God Jul! - Sandvikens Bataljon

Nr. 2. Desember 2008
Organ for Sandvikens Bataljon – Stiftet 17. mai 1857 38. årg.
Kystkultursenteret i Sandviken
Foto: Svein Tangseth
God Jul!

Terminliste våren 2009, Gamlekarene
Dato Tema Ansvarlig
Fredag 16. januar Åpent hus Einar Berge Hansen
Fredag 30. januar Åpent hus Kjell Lervik
Fredag 13. februar Åpent hus Rolf Rasmussen
Fredag 27. februar Åpent hus Reidar Skare
Fredag 13. mars Årsmøte, starter kl. 19.00 Egil Olsen
Fredag 27. mars Åpent hus Einar Walle
Fredag 17. april Åpent hus, gaterydding Gunnar Spjeld
Mandag 4. mai Bedugging Einar Berge Hansen
Fredag 8. mai Åpent hus Kjell Lervik
Fredag 22. mai Åpent hus, gaterydding Rolf Rasmussen
Onsdag 3. juni Fisketur Reidar Skare
Fredag 12. juni Åpent hus, gaterydding Einar Walle
Fredag 24. juni Åpent hus Edmund Tangseth
Gaterydding (betalt dugnad for kommunen forutsatt at vi blir tildelt oppdraget) oppmøte kl. 18.00 i Huset. Åpent hus fra kl. 19.30.
Det vil også bli gaterydding torsdag før fredagen kl. 19.00 slik at de som dette passer bedre for kan stille da. Vi vil også i år prøve
å få i stand en byvandring. Dette vil bli opplyst senere på våre nettsider: www.sandvikensbataljon.no og i pressen.
Damegardens høstutlodning
Årets utlodning ble av de vellykkede. På tross av det dårlige været denne kvelden var oppslutningen god. Det ryktes
at Franne ble den store vinneren denne kvelden. Dollaen antydet noe om at «no va’ de’ nok – viss han vant mer
no måtte han levere de’ te’bake»… Her er i hvert fall en liste over de heldige vinnerne i loddbok-trekningen:
Hanne Bakke – Juleduk
Brit Sirevåg – Kaffeduk
Kirsten Øyen – Voksen-genser
Jan Ellingsen – Oppheng kvilt
Inger Stene – Grønn genser
Gerd Paulsen – Malt brikke
Kjell Åge Sulebakk – Blå genser
Edmund Tangseth – Vognteppe kvilt
Jan Chr. Lervik – Rød og hvit genser
Berit Flygansvær – Malt skål
Espen Skare – Liten duk
Willi Einar Johansen – Grå genser
Inger Steine – Blå barnegenser
Bente Ellingsen – Rød barnegenser m/lue
Signi Roalkvam – Rød barnegenser
Gro Vinje – Oppheng nisse
Sandviken Brenner
Denne høsten har det brent tre
ganger i Sandviken.
Disse bildene er fra 1935 og viser
brannen i Sandviksboder 65b hvor
nå Gjensidige-gården holder til.
2
Sandviksgutten nr. 2 2008

Sandviksgutten
I redaksjonen:
Edmund Tangseth
Tlf.: 55 24 37 76
Mob.: 906 51 889
Kjell Lervik
Tlf.: 55 25 82 32
Mob.: 900 32 287
E-post:
lervikkj@online.no
Formann
Sandviksguttenes
Forening
Kjell Lervik
Sandviksveien 87b
5036 Bergen
Tlf.: 55 25 82 32
Mob.: 900 32 287
E-post: lervikkj@online.no
Leder Damegarden
Berit Flygansvær
Mob.: 913 13 073
Kontaktperson
Sandviken kulturhistoriske
forening
Eyvind Hartvedt
Tlf.: 90 55 87 90
E-post: eyvind@hjemme.no
Bladets adresse:
Grensegrenden 1
5036 Bergen
Tlf. 55 32 90 42 (Huset)
Hjemmeside internett:
www.sandvikensbataljon.no
Bankkontonr.:
3624.51.25040
Sats og trykk:
Bodoni
www.bodoni.no
Redaksjonelt
Takk for dette året, folkens! Vi står foran enda en jul, og 2008 i ferd
med å bli historie. Et lite «antiklimaksår» sett i forhold til fjorårets
jubileums-sesong. Men det har likevel vært begivenheter nok til å
hente frem både medaljer og skalk… Det er viktig å holde «trøkket» oppe
i mellomsesonger – det gjelder både for oss i Foreningen og alle som har
ansvaret for Korpset. Jeg har møtt de fleste av offiserene for sesongen 2009,
og jeg er sikker på at Stian og resten av offiserene vil gjøre en god jobb.
Ikke minst må verving av soldater være en prioritert oppgave. Lykke til
gutter! Vi i Foreningen har også nok å henge fingrene i. En viktig oppgave
er arbeidet med å gjøre Sandvikstorget til god møteplass både for korpset
og oss andre. Vi er i forhandlinger med kommunen både i forhold til bilkaoset
på torget og en mer estetisk utforming.
Foreningen har også jobbet med restaurering av Bataljonens faner. Vi
må bare se i øynene at noen av fanene ikke er i en slik forfatning at de
kan brukes mer utendørs. Derfor er en del av fanefondet brukt til å få laget
kopier av disse. Bl.a har vi fått laget kopier av Ørnefanen og noen av de
andre eldste fanene. Viktige personer i dette arbeidet har vært formannen
Kjell Lervik, men ikke minst må vi få takket Berit Flygansvær og Rolf
«Dolla» Rasmussen. Uten deres hjelp hadde ikke dette blitt mulig.
En viktig målsetting for Sandviksguttenes forening er å hegne om
bydelen og våre tradisjoner. Foreningen har i alle sine virkeår stått sentralt
kampen i vern av viktige kulturhistoriske bygninger og miljøer. Uten
Sandviksguttenes forenings innsats hadde ikke det praktfulle boligmiljøet
i Elvegaten vært den perlen den er i dag. Bare for å nevne et eksempel…
En god samarbeidspartner i dette arbeidet er Sandviken Kulturhistoriske
Forening (SKF). Jeg håper at våre kultuhistoriske forkjempere kan koordinere
og formalisere sitt samarbeid i enda sterkere grad.
I løpet av noen måneder har bydelen vår vært hjemsøkt av tre store
branner. To av dem med tap av store kulturhistoriske verdier. Også brannen
på Kristiansholm («Flygaren») var skremmende selv om de kulturhistoriske
tapene ikke var like store som brannene i Skuteviksbodene og
Lehmkulboden. Et viktig arbeid fremover blir å påvirke politiske aktører
om bedre sikring og vedlikehold av gjenværende boder. Vi har mistet nok
her i bydelen vår p.g.a. av unnfallenhet fra politiske myndigheter og ikke
minst av eierne selv.
Du kan bl.a. i dette nr av Sandviksgutten få med deg stoff om Sandvikens
Bataljon. Anders Haaland følger opp artiklene sine fra Sandviksbukten.
Formannen har vært i Fjellveien på leting etter arnestedet for Korpset
slik Julius Olsen har beskrevet stedet.
Vi i redaksjonen ønsker dere alle
EN RIKTIG GOD JUL
OG ET GODT NYTT ÅR
Sandviksgutten Nr. 2 2008
3

Sjefens
hjørne
Hei alle sammen!
Da var vi i gang med en ny høst og vinter sesong.
Møter, åpne hus og slagertreninger er allerede i full
gang. I begynnelsen av mars er det også tid for å
ta på seg uniformen igjen, og i år gleder jeg meg
ekstra til å ta fatt på sesongen. Dette er min fjerde
sesong som sjef, og føler jeg begynner å få taket på
det. Vi har også et råd som jeg er veldig fornøyd
med. Bestående av offiserer som har gått en stund,
som også har blitt litt mer voksen. I år har vi også
fått nye og unge offiserer som jeg har stor tro på.
Korpsets gamlekarer engasjerer seg også i driften
av korpset. Vi har i år fått med oss to tidligere sjefer
i rådet som kommer med gode råd og innspill. Det
er også ukentlig slagertrening hvor slagerne finpusser
på slåingen sin og vi har hatt noen åpne hus.
Etter jul skal vi selvfølgelig ha en del verving.
Vi har ikke alltid vært like flink på vervefronten,
men vi har ligget på et jevnt nivå på antall gutter
i korpset de siste årene, og så lenge jeg har vært
sjef har vi økt i antall gutter hvert år. med solid
verving i år, ser jeg for meg at vi kan øke enda mer
i år. Jeg har et realistisk mål om at vi skal stille
oppunder femti gutter på 17. mai til neste år. Men
jeg håper også at de som allerede går i korpset vil
fortsette og at alle koser seg. Jeg håper at alle trives.
Er det noe dere ikke trives med, må dere si i
fra. Jeg er veldig opptatt av at alle skal ha det greit
i miljøet.
Ellers så er målet at marsjeringen skal bli bedre,
uniformene skal bli finere og ikke minst at disiplinen
blir bedre. Så jeg kan love dere at det blir mye
trening til våren. Vi er veldig flinke, men det går
alltid an å bli enda litt bedre. Vi skal være de beste
og fineste i byen.
Etter jul skal den årlige juletrefesten finne sted.
Mer informasjon ang. den kommer. Hvis det ellers
er noe dere lurer på, så ikke nøl med å ringe.
Listen over offiserer 2009
slik den ser ut 26/11-08
Sjef Stian Waage
1. Komp – Kent Marius Thomassen (bilde mangler).
Fanebærer – Jørgen Ruus
2. Løyt – Fredrik Elholm
4. Løyt – Thomas Kyrkjebø
Tambur Major – Sindre Henriksen
1. Fane off – Robin Storevik
1. Slager – Martin Nielsen
Jørgen Ruus
Thomas Kyrkjebø
Fredrik Elholm
SIndre Henriksen
God jul og godt nytt år ønskes dere alle fra
Sjef: Stian Waage
Sandviksveien 30 – N-5035 Bergen
Tlf. 55 36 58 55 – Fax. 55 21 51 60
Robin Storevik
Martin Nielsen
4
Sandviksgutten nr. 2 2008

Referat fra Høst møtet
i Sandviksguttenes
Forening
Høstmøtet ble holdt 24. oktober
2008 kl. 19.00 i Huset
14 medlemmer til stede.
Møtet avsluttet kl. 20:30. Referent Edmund Tangseth.
1. Referat fra høstmøtet 2007
Godkjent
2. Orientering fra styret ved formann Kjell Lervik
Se vedlegg.
3. Regnskap 2007
På grunn av ekstreme værforhold rett før årsmøtet
7. mars 2008 rakk man ikke å få ferdig revisjonsrapporten.
Denne ble derfor fremlagt nå. Det var ingen
merknader til regnskapet som dermed ble godkjent.
4. Orientering fra Husstyret
Skiftet lås i gatedøren.
Nye vinduer til 1. etasje er ennå ikke kommet.
Det er utført rydding og forefallende vedlikehold i og
omkring Huset.
5. Orientering fra Hyttestyret
Materialer til påbygg er på plass.
Det er anskaffet aggregat, vedkapper og vedkløyver.
Vi er nå selvforsynt med ved.
Driften av Hytten går nå bra.
7. Eventuelt
Det ble besluttet å gjøre en henvendelse til Sandvikens
Kulturhistoriske Forening om et mer formelt samarbeide
til felles beste.
Det ble besluttet at romjulstreffet skal ha bindende
påmelding og forhåndsbetaling.
Det ble overbrakt en hilsen fra tidligere formann Willy
Hovland som ikke kunne møte grunnet sykdom.
Vedlegg: Rapport fra styret høst 2008
Det har siden årsmøtet 7/3-08 vært avholdt følgende møter
og arrange menter i foreningens regi:
5 styremøter
12 Åpne hus
Dessuten:
• Alliansefest i Huset 26. april etter middag på Ricks.
• Bedugging av Treet 4. mai.
• Byvandring 6. mai med Jo Gjerstad og Christopher Harris
– Madam Felle og Sandviken. 70–80 mennesker deltok.
• Flaggheising på Sandviksfløyen 17. mai – Markering av
75-års tradisjon (1928–2008 minus 5 krigsår).
56 mennesker deltok. Utenfor Sandvikskirken ble Egil
(Gille) Olsen dekorert med Ørneorden.
• Dugnad på Sandvikshytten 28. mai i forbindelse med
helikopterløft.
• Fisketur 6. juni – 50-årsjubileum, 15 deltakere.
• Deltakelse på Sandviksdagene 7–9 september. Foreningen
stilte med åpent buekorpshus hvor damegarden serverte
kaffe og vafler. Formannen presenterte Munkebotn Sti og
Renneprosjekt for skoleelever og veteranbusspassasjerer
ved Meyervannet. Korpsguttene hadde stand ved
Kystkultursenteret.
• Befaring med Samferdselsetaten og Parkeringsselskapet
på Sandvikstorget.
• Befaring på kommunens tredepot på Nordnes i
forbindelse med at Treet på Sandvikstorget er dødt.
• To dugnader på Julius Olsens grav i august og september.
Siste strøk med sort lakk og noe påfyll av grus utstår
til våren.
• Vi har hatt færre telledugnader enn vanlig. 6
gateryddinger har imidlertid innbrakt kr 25.000 fra
Bergen kommune.
• Malt ferdig gjerdet på Sandviksfløyen.
• Formannen deltok i dugnaden til Dræggeguttene i
forbindelse med skifting av tretrappen på stien til Hytten.
• Digitalisering av foreningens arkiv er startet. Med
velvillig assistanse fra Byarkivet har vi fått prøvekjøre
deres nye bokscanner. Alle foreningens møteprotokoller
fra 1931 frem til 1991 er scannet.
Kjell Lervik
Formann
Etter møtet underholdt Bryggesjauerne fra Dokkeskjærskaien.
Dette er i hovedsak Sydnesgutter som til stor
jubel bidro med bergensk visesang.
Kjell Lervik
Sign.
Edmund Tangseth
Sign.
Bryggesjauerne fra Dokkeskjærskaien underholdt etter høstmøtet.
Sandviksgutten Nr. 2 2008
5

Sandviken kulturhistoriske forening
Skuteviken–Sandviken
Artikkelen er forfattet av Anders
Haaland og trykket i Fiskeri historisk
årbok 2003. Artikkelen i Årboken
er rikt illustrert og kan kjøpes
på Fiskerimuseet. Vårt utdrag
startet i nr. 2-2006 og er en del av
samarbeidet mellom SKF og Sgf.
Reperbanen og fiskeredskaps
fabrikken til O. Nilssen & Søn
A/S hører med i dette marinemaritime
næringsbildet. Derfra er veien
kort til Trygve Roll & Co. A/S som lagret
drev, stry og shoddy i sin Sandviksbod.
Vestlandske Salgslag drev med beredning
og lagring av huder og skinn i fire Skuteviksboder
og Ole Lude ditto i nabo boden
nr. 24. Det kommunale slaktehuset som
holdt til i moderne murbygninger i
Småmøllen, men lå like nord for de fem
«skinnbodene», passer for øvrig inn i
dette hovedmønsteret: Bearbeiding av
animalske næringsmidler med avledete
virksomheter.
Det ble også lagret mye av vegetabilske
næringsmidler for både folk og fe
i bodene. Vi har nevnt pakkhuskompleksene
for mel- og forvarer til Vaksdal
Mølle, Heggernæs Valsemølle og Storemøllen
Bruk. Samvirke Engroslager og
B. Brynjulfsen drev med kraftfôr, såvarer
o.l. i Skuteviken. Et par kolonialgrossister
hadde også sine lagre i Sandviken, hvorav
den mest kjente var Oluf Bjørneseth.
I 1939 var det bare ett firma som
arbeidet med tønner og utstyr til disse,
Leif Solberg, men tidligere hadde det
vært flere store bedrifter.
Endelig finner vi på listen over
bodeiere fra 1939 også noen bedrifter
knyttet til bygningsartikler og bygningshåndverk
og et par skraphandlere.
Praktisk talt alle de nevnte firmaene
hadde sine hovedkontorer inne i byen;
på Bryggen/i Slottsgaten, i Vågsbunnen
eller på Strandsiden. Viktigste unntaket
var Herman von Tangens Sønner, som
karakteristisk nok holdt til i murbygget
lengst sør i Skuteviken. Avdelingene ved
Sandviksbukten ble i næringsleksika
gjerne referert til som «bodene»,
«pakkboder» o.1.. Skuteviken og
Sandviken var så avgjort et sted for
lager- og filialdrift.
Heggernæs Dampmølle i 1920-årene, uten skorstein: Siloen ble reist mellom 1896 og 1900–09, og
mølledriften ble elektrifisert i 1918. Pakkhusene til venstre er eldre enn 1825 og møllebygningen i mur
ble bygd bak dette i 1868. Det største pakkhuset må ha blitt oppført etter 1868.
Alt dette var virksomheter av heller
tradisjonell teknisk karakter som kunne
nyttiggjøre seg lokaler av denne spesielle
type. En skulle kanskje tro at bygninger
reist på bolverk med saltvann under
golvet ville være lite egnet som lagre
for korn, mel og kraftfôr og lignende
mat varer. Men det gikk åpenbart bra, og
hadde faktisk gjort det siden middelalderen,
siden bygningstypen i prin sippet
var den samme på både Bryggen og
Strandsiden. Allerede under napoleonskrigene
ble byens ekstra kornforsyning
lagret i pakkboder ved Sandviksbukten,
inntil den ble overført til skip som ble
ført over til det beskyttede Store Lungegårdsvann.
Og da staten under første
verdenskrig i 1915 igjen sikret seg ekstra
kornforsyninger, ble disse lagret i Skuteviks-
og Sandviksboder.
Moderniseringsprosessen hadde per
1900 ikke rukket å endre sjøhusbebyggelsens
hovedkarakter. De ytre bygningsformer
var stort sett bevart, enkelte
ekstra store formater med moderniserte
innvendige konstruksjoner var synlige
(Storemøllen og Vaksdal Mølle), men
den lange og til dels dype sjøhusrekken
var stort sett inntakt.
Mange av sjøbodene hadde nok fått
mer av vinduer enn de hadde hatt i
utgangspunktet, både større åpninger og
flere av dem. Rent bortsett fra at glass var
dyrt på 1600- og 1700-tallet, var det vel
en fordel for oppbevaringen av mange av
de aktuelle vareslagene at de fikk ligge i
mørke. Siden husene var bygd med full
lafteverkskjerne hvor det bare var små
døråpninger ut til svalen, må det ha fremstått
som unaturlig å skjære hull i veggene,
og for mange av dem kunne det vel også
svekke byggenes evne til å holde sammen
rundt svære og tunge varepartier: Det er
kjent tilfeller hvor vegger med oppbrutte
lafteverk har forskjøvet seg betraktelig
som følge av overbelastning. Selv om det
ut på 1800-tallet kom i bruk temmelig
effektive håndlykter og etter 1912 elektrisitet,
ser det ut til at innslaget av vinduer
var økende utover 1900-tallet. Det kunne
synes naturlig med mer dagslys etter at
innvendige skillevegger i lafteverk var
erstattet med stolper og dragere.
Bebyggelsesmønsteret i Sandviksbuktens
strandsone rundt 1900
La oss først se på systemets størrelse. Et
grovt anslag viser at strandlinjen fra
Skuteviksboder nr l nærmest Bontelabo
gjennom hele Sandviksbukten til innerst
i Nyhavn måler ikke langt fra 2,5 km.
Tar vi med Heggernæs’ leside får vi nye
400 meter fra Nyhavn og ut til pynten.
Definert slik måler Sandviksbuktens
strandlinje et sted mellom 2,8 og 3 km.
Kristiansholm, Måseskjæret og Svineryggen
gir i utbygget stand nye 4–500 meter.
Nå var ikke hele denne lange fastlandsstranden
utbygd i 1900. Nord for
knausen foran Elsesro var det tynt. Her
finner vi bare to–tre boder innerst i
Nyhavn og pakkbodene til Valsemøllen
ytterst på Heggernæs. Det er kanskje
rett å si at vanskelige terrengforhold
kombinert med en viss behovsmetning
fikk bodrekken til å stanse der den
gjorde, ved Storemøllen – Elsesro. Nord
for Elsesro stupte landet forholdsvis bratt
6
Sandviksgutten nr. 2 2008

ned i sjøen og det var også brattere skråninger
på Heggernæssiden enn lenger sør
i Sandviksbukten.
Fra Bontelabo til Elsesro var bodrekken
i prinsippet sammenhengende. De
få åpningene skyldtes innslag av bratt
strandskråning; ved Rothaugen og mellom
Svineryggen og Strandens grend.
Men selv på sistnevnte parti fantes der
boder klemt inn i gunstigere terrengformasjoner.
Nr 76a lå således tett inntil
et bratt fremspringende nes fremfor
Skansehaugen, og de to bodene 76 cl
og c 2 lå i et lite søkk i samme bergformasjon.
På den annen side kunne det
kanskje ha vært plass til en større bod
77c enn den som lå i bukten umiddelbart
nord for dette berget.
Sjøhusrekken ved Sandviksbukten var
en god del lengre enn rekken på Vågens
vestside slik denne sto i sin fulle utstrekning
ved forrige århundreskifte. Men
antallet sjøhus var omtrent det samme,
siden rekkens «dybde»gjennomgående
var mindre i Skuteviken – Sandviken enn
på Stranden – Nordnes, enn si på Bryggen
hvor den var størst. Ved å kombinere to
kilder som et kommunalt kart fra 1910
(Reguleringsplan for Sandviken) og andre
hjelpekart for Skuteviken/Nyhavn/Heggernæs
får vi følgende antall sjørettede bygninger
på strekningen Bontelabo – Heggernæs.
(Tallene angis som presise, men må
tas som omtrentlige, se tabell.)
Medregnet Kristiansholm, Måseskjæret
og Svineryggen får vi hele 152sjøboder
langs Sandviksbukten med eget nummer
eller nummer + bokstav. (Numrene
refererer her til situasjonen i 1910/40,
som på en del punkter avviker fra
situasjonen f.eks. i 1880 og tidligere.) For
Småmøllen, Storemøllen og Måseskjæret
foreligger det ikke nummerering, selv om
bygningene var store nok her, og en del
av dem var tradisjonelle sjøhus. Også en
rekke andre steder fantes det tilbygg eller
sekundære bygg av betydelig størrelse
(grunnflate), ikke sjelden hadde disse
unummererte byggene større grunnflate
enn det nærmeste nummererte bygg.
Skillet mellom store og små bygg uten
nummer er gjort skjønnsmessig. Noen av
dem er så smale og/eller korte at det blir
unaturlig å snakke om sjøhus. Men selv
om vi begrenser gruppen til de nummererte
og de store unummererte bygningene,
får vi et så vidt høyt antall enheter
som 237. Det er omtrent det samme som
antall bygninger, sjøboder og uthus/naust,
på hele Vågens vestside rundt 1880–1900.
Tranproduksjon, trolig i en Sandviksbod. Halvfabrikata ble levert fra en rekke trandamperier nær fiskefeltene
til et fåtall større anlegg i Bergen, Ålesund og Oslo,som foretok koldklaring og raffinering. Viktige
deler av prosessen skjedde ennå rundt 1900 med heller enkle tekniske metoder.
Bygn. med
nr/bokstav
Skuteviken – Rothaugen 20
Bygn.
uten nr/stor
Bygn.
uten nr/liten
Småmøllen 5 2
Rothaugen – før Storemøllen 115 58 5
Storemøllen 5 3
Øyene 17 6 4
Nyhavn – Heggernæs 11 3
Sum: 152 85 17
Når det så gjelder bebyggelsesmønsteret
– sjøhusenes innbyrdes beliggenhet
– så ser vi at det var annerledes i
Skuteviken – Sandviken enn ved Vågen.
Den meget lange strandlinjen, den
flere steder langgrunne stranden og
det i utgangspunktet åpenbart svakere
press på byggegrunnen, tillot et «friere»
mønster for sjøhusenes innbyrdes plassering
i Sandviken. Mens de ved Vågen
innenfor Nordnespynten utelukkende lå
med gavlen mot sjøen, og gjerne i parallelle
rekker på fra et par til fem–seks
bygninger i hver, kunne de i Sand viken
være orientert dels med langsiden og dels
med kortsiden mot strandlinjen, se1v om
langgrunne fjærer og flatt bakland flere
steder kunne ha tillatt en slik gårdstruktur
også her.
Både på Bryggen, opprinnelig i
Vågsbunnen, og på Stranden – Nordnes
var «gården» et helt sentralt begrep når
det gjaldt bebyg gelsens struktur. Her var
lagerfunksjonen kombinert med forretningslokaler
som kram boder/utsalg og
kontorer, og ikke minst med boenheter
innenfor den enkelte gård. På Bryggen
var systemet primært orientert mot sjøen,
og bofunksjonen var spredt ut i rekkene
ved klever i de enkelte stuene, og de alltid
bakerst-liggende schøtstuene. På Strandsiden
kan man si at gårdene var orientert
begge veier, med lagerlokalene ved sjøen
og nærmest denne, mens bo enhetene
(fra 1700-tallet) var samlet i egne hus
opp mot Strandgaten. Her lå også de
fleste butikklokalene, mer så jo lenger
opp vi kommer i tid, mens krambodene
tidligere også kunne ligge nede i gårdene,
i over gangen mellom lager- og boligseksjonene.
Det samme gjaldt bondestuene.
Bortsett fra de tidligere nevnte
lystværel sene, som bare sporadisk ble
brukt av kjøp mannens familie (søndag,
Sandviksgutten Nr. 2 2008
7

Interiør fra tørrfiskbod, trolig i Sandviken, 1912. Fisken ankom samfengt fra Nord-Norge, ble lagret i sjøhusene
og ble i den forbindelse sortert etter kvaliteter, veiet, presset og ofte også pakket i sekkestrie. Gesellen
var den fagkyndige som ledet driften i sjøhuset. Utstyret var enkelt. (A.B. Wilse, Norsk Folkemuseum.)
sommerhalvåret), er det få, om noen
kjente eksempler på at det har bodd folk
i Skuteviks- og Sandviks boder før 1900.
Arbeidsformannen – gesellen – hadde
sitt kontor i et hjørne av sjøboden, og
ofte hadde også kjøpmannen et kontor
i boden. Sistnevnte bodde inne i byen,
hvor han hadde sin hovedbase og gjerne
også ytterligere pakkhusrom.
Derimot skulle en tro at arbeiderne
grun net den tungvinte adkomsten og
lange veien til byen av praktiske grunner
bodde i en av strøkets boliggrender. Det
er imidlertid uklart hvor kontinuerlig det
ble arbeidet i pakkhusene: Det er ikke
vanskelig å fore stille seg at arbeidet gikk
i rykk og napp, i forbindelse med mottak
og levering av vare partier, og at det i den
forbindelse ble brukt løsarbeidere eller
arbeidere fra firmaets eventuelle pakkhus
ved Vågen. Dermed kan den faste staben
ute i Skuteviken – Sandviken ha vært
beskjeden. For vareslag som tørr fisk,
tran og saltsild har det nok vært behov
for en viss arbeidsinnsats over tid, til sor
tering/bunting, raffinering, salting og om
laking. Men selv for disse produktene må
det ha vært markante sesongsvingninger.
For vareslag som korn, salt og en rekke
andre tør behovet for løpende bearbeiding
ha vært vesentlig mindre, det vil si
at bodene i slike tilfeller i all hovedsak
fungerte som rene lagerlokaler.
Denne problemstillingen får næring
gjen nom en interessant observasjon: En
regis trering fra 1761 viser at bare få – om
noen – av de da 32 huseierne i det klart
største bomiljøet, Fjæregrenden, var
knyttet til pakkhusene: De 32 fordelte seg
som følger: 6 loser, 3 matroser, 3 fiskere
og fløttmenn, 3 reperbanearbeidere,
1 banemedeier, 1 spinner, 4 snekkere og
bordarbeidsmenn, 2 arbeids menn (uspesifisert),
2 vertshusholdere, 1 baker, 1
skomaker, 2 enker (som vasket) og 3 uten
oppgitt yrke. Selv om vi antar at begge
de to arbeidsmenn og de tre uten oppgitt
yrke alle var knyttet til pakkhusene, blir
andelen forbausende liten, antallet pakkhus
i grendens umiddelbare nærhet tatt
i betraktning! Men det kan også tenkes
at andre familiemedlemmer som sønner
og eventuelle leietakere har hatt arbeid i
pakk husene. Det nevnes i denne forbindelse
at svært mye av norsk arbeidsliv var
preget av sesongdrift og dermed løsarbeid
like til ut på 1900-tallet. Sesongmønsteret
var mer utpreget i virksomheter knyttet
til fiskeri- og andre animalske produkter
enn i f eks. detalj varehandel, håndverk og
mange industribransjer.
Gaterydding i Sandviken
Sandviksguttenes forening har i vår
og høst hatt en dugnadsjobb for
kommunen. Vi har ryddet gatene i
Sandviken for pølse papir, drikkebegre
og annet boss en gang i måneden
fra april til oktober. Vårt område
strekker seg fra Repslagergaten i sør
til Glassknag i nord, alle gater øst
for Sjøgaten/Sandviksveien. Vi synes
dette er en meningsfull oppgave for
en forening som vår. I tillegg til å
holde orden i den bydelen vi er glad
i har vi fått kr 25 000 av kommunen
for jobben. Dette er penger som går
til drift av buekorpshuset og foreningen.
Vi akter å søke om tildeling av
dette oppdraget også til neste år.
Noen av deltakerne i august bakerst fra venstre: Einar Berge Hansen, John A. Lervik,
Reidar Skare; Åse B. Lervik. Foran fra venstre: Sture og Styrk Skare.
Foto: Kjell Lervik
8
Sandviksgutten nr. 2 2008

Treet 1910 Treet 2008
Treet på Sandvikstorget er visnet
I juni i år var det klart for alle at Lahnetreet eller Kvammetreet som det er blitt
hetende siden 4. mai 1980 er visnet. Sandviksguttenes forening og Sandvikens
Bataljon markerer hvert år på denne dagen gjenfødelsen av Treet ved med en
beduggingsseremoni.
Driftige sjeler i Sandviksguttenes
forening syntes Sandvikstorgets
omgivelser som
med sin larm og eksos fra trafikken
samt sitt nakne asfaltdekke burde og
måtte få en ansiktsløftning. Anders
Kvam fra fritidsseksjonen ble invitert
ut i buekorpshuset høsten 1979. På
dette møtet ble det lagt fram utkast
til forskjønning av området med tre,
grøntanlegg og benker. Anders Kvam
tente på ideen, og alt våren etter ble
Alf Hansen og Anders Kvam.
et lindetre plantet på samme sted der
det gamle kjente kastanjetreet før
hadde stått. De som har vokst opp
her etter krigen, husker ikke dette
treet, og det kan derfor være på sin
plass å fortelle dets historie.
I begynnelsen av 1880-årene sto
treet inne i en hage. Dersom man
sikter langs trerekken langs veien opp
til Barnehjemstomten ser det ut som
at treet har hørt til denne.
Der vokste det og trivdes helt til
de regulerende makter brøt seg inn i
hagen og la nødvendige framkomstveier
på dens grunn. Treets siste time
hadde vel kommet allerede den gang
dersom ikke en mann med den rette
sandviksånd hadde stått fram. «Dette
gamle tre, o, la det stå.» sa lærer Lahn,
og myndighetene viste forståelse og
lot treet stå. Christian Lahn var en
av stifterne av Sandvikens Buekorps.
Han kjøpte simpelthen treet og overlot
det i sandviksfolkenes varetekt.
Seinere ble det vernet og hegnet om
Sandvikens tuntre, og det vokste seg
stort og rikt. Hver vår blomstret det
og på varme sommerdager skygget
greinene for dem som hadde minner
å prate om på benken rundt treets fot.
I 1936 ble benken fjernet på
grunn av trafikkforholdene, noe som
Sandviksguttenes forening ikke lot gå
upåaktet hen.
Så en dag i oktober 1941 skjedde
det noe enda verre som fikk selv den
mest uvørne sandviksgutt til å felle
tårer. De hadde jo sett at treet ikke
hadde vært så friskt siste våren, det
hadde liksom skrantet, og sorgen
var stor da folk kom med sag og øks
for i gjøre ende på treets dager. Det
fremgår ikke av dokumentene, men
våre eldste medlemmer mener at
treet også hadde et ublidt møte med
en tysk militær lastebil. Uansett, det
hadde stått under Sandviksguttenes
forenings særlige beskyttelse, og de
gikk straks i gang med å skaffe et
nytt. Knut Fægri, formann i Sandviksguttenes
forening (og senere
biologiprofessor) sørget gjennom
brevveksling med Bygartneren for at
det ble tatt affære. Trafikken hadde
imidlertid øket sterkt, og da kommunen
plantet et nytt tre 8. mai 1943,
fikk det en mindre dominerende
plass, inne på selve Sandvikstorget.
Våre eldste medlemmer kalte dette
for «Erstatningstreet». Det nye linde-
Sandviksgutten Nr. 2 2008
9

treet ble imidlertid aldri en fullgod
erstatning for det gamle ærverdige
tuntreet. Erstatningstreet sto til det
ble tatt ned under asfalteringen i
2007, før jubileet, og erstattet med et
nytt, mindre tre.
Gleden over kommunens handlekraft
førte høsten 1979 til at styret
i foreningen engasjerte 76 år gamle
Rangvald Bessesen; som pensjonert
tømmermann var han den rette til
å bygge en pratebenk lik den gamle.
Og så skulle det bli fest. En herlig 4.
maidag i 1980 ble det stelt i stand fest
på Sandvikstorget. Fra hele Sandviken
og halve byen strømmet ung og
gammel til for å se «Kvamme-treet»
og pratebenken bli innviet. Mange
hadde benyttet anledningen til å kle
seg ut i gamle kostymer. Det var flagg
og ballonger, musikkorps og munnspillorkester,
småtøser og kjuagutter
i alle aldre, og sist men ikke minst
bataljonen i nye vindjakker. Riktig
17-mai stemning var det, og det på
en vanlig mandag. Fra scenen talte
og underholdt noen av initiativtakerne
til denne bydelsfesten: Gunnar
Forthun, Alf Hansen og Egil Larsen.
De to sistnevnte debuterte til og med
i radioen med sangen «Kjenner dokkar
madam Felle?».
I sin tale beklaget Anders Kvam
at de ikke hadde klart å finne en
hestekastanje som tidligere stod på
Sandvikstorget. Derimot hadde de
skaffet et 50 års gammelt lindetre fra
Smålongeren som han håpet kunne
gjøre samme nytte. Han fortalte
videre at tollinspektør Wilhelm Frimann
Koren Christie (1778–1849)
plantet to bjørketrær i Fridalen og
«bedugget» dem hver 17. mai med
hjemmelaget stikkelsbærvin. Dette
syntes Kvam var en så hyggelig skikk
at den passende kunne overføres til
avdukingen på Sandvikstorget. Men
som han sa, i madam Felles rike er
det naturlig å velge det fludium hun
solgte. Dermed ble treet og benken
avduket, innviet og bedugget med
en halv pott øl fra et krus gitt av et
herværende bryggeri. Kruset ble etter
seremonien overrakt til Sandviksguttenes
forening. Kvam antydet at verken
han eller treet ville ha noe imot
om denne «beduggelse» ble tradisjon
hver 4. mai.
Sandviksguttenes forening har
da også gjort 4. mai til sin årlige
beduggingsdag og benyttet det
selvsamme krus til formålet. I 1990
ble Sandvikstorget beriket med
statuen av madam Felle. Fra samme
år fikk beduggingsseremonien følge
av at en blomsterbudkett ble lagt i
armkroken til madammen. To år
etter ble seremonien utvidet i det
korpset og foreningen fikk Sandviksgutten,
en statue av en buekorpsgutt
med signalhorn. Denne fikk en noe
anonym plassering oppe i parken
ved Sandvikskirken. Denne får også
blomster 4. mai.
Sommeren 2008 ble det klart at
treet igjen hadde problemer. Muligens
var det asfalteringsarbeidene i
forbindelse med jubileet i 2007 som
Treet 1980. Kvammetreet foran og
erstatningstreet i bakgrunnen.
hadde blitt en for stor belastning.
Sandviksguttenes forening har igjen
(juli 2008) tatt kontakt med Bergens
kommune for, å om mulig, få på
plass et nytt tre.
Det andre treet (Erstatningstreet
fra 1943 inne på selve torget), ble
som nevnt skiftet ut i forbindelse
med asfaltarbeidene i 2007. Også
dette treet skranter. Etter korrespondanse
med Bergen kommune ser det
ut til at begge trærne blir erstattet
i løpet av våren 2008, eventuelt at
man erstatter det store og finner en
annen løsning for Erstatningstreet.
I november 2008 tok foreningen
kontakt med pensjonert direktør
Anders Kvam for å hjelpe oss med
å utforme et forslag til planløsning
for Sandvikstorget. I vår hadde vi
befaring på Sandvikstorget med
representanter fra Samferdselsetaten
i kommunen og Parkeringsselskapet
for å se på trafikk- og parkeringsforholdene.
Det ble på grunnlag av
befaringen utarbeidet en planskisse.
Foreningen holder alle parter i denne
saken løpende orientert. Rolf (Dolla)
Rasmussen og formannen har vært i
kommunens tredepot i Nordnesparken
og funnet et passende emne. Slik
saken ser ut i skrivende stund har vi
et berettiget håp om at det skal bli en
ordning både med trær og parkering
før 4. mai i 2009.
Rolf (Dolla) Rasmussen inspiserer nytt tre i
tredepoet i Nordnesparken.
For de som vil lese mer om denne saken henviser vi til hjemmesidene:
www.sandvikensbataljon.no > Gamlekarene > Bedugging av treet og > Bladet >
1980–89 årgangene >1980_2.
10
Sandviksgutten nr. 2 2008

Formannen i svingen på Fjellveien før Christinegård. Her oppe ligger noen ruiner som kan være Ørnereiret.
På sporet etter Sandvikens Bataljons arnested;
Ørnereiret
Julius Olsen skriver i sin beretning fra 1927 om fritidssyslene
til gutte gjengen som stiftet Sandvikens Bataljon
eller Buekorps som det het i 1857:
Og saa var det «Ørnereiret». Det var i utmarken under Sandviksfjeldet,
2 ruiner efter «Skindflorer». Taket var raatnet bort, men murene stod
igjen. Den ene laa i «Hoffmannsgaardens» utmark, den anden i «Christinagaardens».
Denne siste var den største. Jeg erindrer at der ble sendt
en deputation til gaardens eierinde Fru Prahl for at be om tilladelse til at
drive leken deroppe, hvilket blev tilladt. Her foregik da formelig beleiringer
med stormangrep, og mangen en fik en bule i hodet, naar han under
angrepet blev kastet ned fra de flere alen høie mure. Jeg har i de senere aar
fra Fjeldveien ofte speidet efter disse «Ørnereir» oppe i fjeldskraaningen,
men ikke opdaget dem, de er formentlig nu faldt sammen.
4
3
På letingen etter disse stedene har vi trålet området ovenfor
Fjellveien mellom Transformatorstasjonen og svingen
ved Christinegård. Steingarder som fortsatt er tydelige i
terrenget stemmer godt overens med grenselinjene som
man kan finne på www.bergenskart.no. Kartet som er vist
er det fra 1913 med nye bygninger, høydekurver og eiendomsgrenser
for utmarken tegnet inn. Ca. 90 m ovenfor
Fjellveien ved svingen nord-øst for Christinegård ligger da
også rester etter noen hustufter. På den sydligste merket
«1» på kartet er det åpenbert at det har stått en eller annen
form for menneskeskapt struktur. Det er to tydelige platåer
Mulige arnesteder.
i skråningen med utrast stein på nedsiden. Ca. 25 m. lenger
nede i retning nord-vest, merket «2» på kartet, ligger det
enda et sted med tydelige spor etter mennesklig byggeaktivitet.
På begge steder er det gjort så mye murearbeid
at det må ha vært utført av voksne. Begge hustuftene ligger
2
1
Sandviksgutten Nr. 2 2008
11

på Christinegårdens utmark. Når det gjelder den skindfloren
som skal befinne seg på Hoffmannsgårdens utmark er
det vanskelig å finne noen opplagt kandidat. Et sted merket
med «3» på kartet bærer riktig nok preg av menneskeskapt
virksomhet men dette kan ha vært utført av barn.
Sandviksgutter som vokste opp på 1940 og 50 tallet
forteller også om at de lekte i Ørnereiret. Etter beskrivelsen
gikk de opp fra Fjellveien gjennom portalen ved Hoffmannsvei
i retning Paddedammen. Derfra dreide de 170
grader høyre nedenfor denne, fortsatte ca. 100 m. rett frem
og dreiet 170 grader venstre. De beskriver det som et «håll»
i enden av en steinrøys. Dette kan stemme med sted «4» på
kartet. Hulen under den store steinen bærer tydelig preg av
å ha blitt benyttet som oppholdssted. Den er tilstrekkelig
stor til at 5–7 gutter kan ha fått plass samtidig. Med Bergens
klima i mente er det ikke usannsynlig at dette kan ha vært
et yndet krypinn for gutter når det høljer ned. Her er det
imidlertid ingen tegn til at det har vært lagt stein på stein.
Vi konkluderer med at stedet merket med «1» på kartet
kan være det ene Ørnereiret som Julius Olsen beskriver.
Sted merket «4» kan godt være identisk med det som ble
brukt av guttene på 1940- og 50-tallet. Dersom noen av
våre lesere sitter inne med andre opplysninger er vi takknemlige
for å høre fra dere.
Sted 2 sett fra nord. Sted 1 i bakgrunnen.
Bildenes nummerering refererer til nummer på kartet.
Fotograf alle bilder sted 1, 2 og 3: Kjell Lervik
Fotograf sted 4: Arne Jacobsen.
Sted 3 på Hoffmannsgårdens utmark.
Sted 1 sett fra sør.
Sted 4. Hollet i enden av steinrøysen.
Sted 1 sett fra nord.
Sted 4. Hollet sett nedenfra.
12
Sandviksgutten nr. 2 2008

Dugnad på graven til Julius Olsen
Reidar Skare gir støtten en omgang med soppvask.
Fra venstre Reidar Skare, Dag Nilsen, bak buskene: Frantz (Franne) Dueland, foran Rolf
(Dolla) Rasmussen og Egil (Gille) Olsen.
30. august 2008 stilte 6 gamlekarer på
Møllendal gravlund for å gjøre dugnad
på familiegraven til Julius Olsen.
Julius Olsen er kanskje den som er
best kjent av stifterne av Sandvikens
Bataljon fordi han har skrevet en
ypperlig beretning fra korpsets første
tid. Han ble født på «Grunnen» i
Sandviken i det som kalles Mansardhuset
19. november 1848. Huset har
i dag adressen Sandviksvei 36c. En
liten gjeng hadde riktignok gjort
nødtørftig vedlikehold før jul i 2007,
men stedet var nå overgrodd og i
godt dagslys kunne vi se den bedrøvelige
tilstanden til stakittgjerdet.
Først måtte vi fjerne en overdådig
kombinasjon av langstilket ugress og
utovervoksende rododendron. Deretter
gikk vi løs med stålbørster på
sprikende malingflak og smuldrende
gravrust på stakittgjerdet.
Vi hadde med oss et strømaggregat
for å kunne benytte mekanisk
verktøy. Til tross for påfylling av bensin
og iherdig drahjelp forble utstyret
i samme tilstand som de med navnet
sitt på gravstøtten.
Fordi erfaring med denne type
arbeid varierte noe blandt deltakerne
var meningene delte om hvor
grundig man skulle gå til verks.
Noen brakte raskt sin del klar for
påføring av et illeluktende superstoff.
Formannen fikk påtale for å være
alt for pirkete. Verre ble det da han
Foto Kjell Lervik
i mangel av vernebriller tok på lesebrillene.
Det kunne selvsagt skyldes
den stramme malinglukten eller det
faktum at det hadde vært festligheter
kvelden før. I alle fall hevdet han
bestemt å kjenne rotasjonsbevegelser
nede i undergrunnen når malingen
ble påført flekker som han mente var
i bruneste laget.
Støtten fikk noen omganger med
soppvask og viste seg etter hvert å
være i marmor.
Etter en økt tilsvarende tre fulle
arbeidsdager for en mann, pakket
dugnadsgjengen utstyret sammen,
tok med rusk og rask og dro ut igjen
til Sandviken.
I september stilte gjengen igjen.
Denne gangen ble det lagt duk som
ble dekket med grus. Stakittet ble
påført nok et lag med grunning. Det
gjenstår et strøk med sort lakk. På
grunn av at vi ikke har hatt værgudene
med oss ser det ut til at dette
må vente til våren.
Deltakere: Egil (Gille) Olsen,
Reidar Skare, Rolf (Dolla) Rasmussen,
Frantz (Franne) Dueland, Dag
Nilsen og Kjell Lervik.
Sandviksgutten Nr. 2 2008
13

La det ikke være tvil
Sandviksguttene handler hos
HELLEVEIEN
v/ Terje Sivertsen
Søre Øyjorden 75 – 5035 Bergen– Sandviken
Tlf. 55 33 01 44
14
Sandviksgutten nr. 2 2008

Jan O. Larsen A/S
Malermester
Ved Fløibanen, i Åsane Senter og i Exhibition
CaJa Dame
Din dame- og herrefrisør – Sandviken
55 25 85 85
Sandviksgutten Nr. 2 2008
15

Herved ønsker jeg et
årsabonnement
på bladet Sandviksgutten
Navn ........................................................................................................................................................................................
Adresse ..................................................................................................................................................................................
Poststed .................................................................................................................................................................................
Adr.: Grensegrenden 1, 5036 BERGEN
Send ingen penger – vi sender giro: kr 40,– pr. nr. + porto