24 timer - Securitas

24 timer 

ET MAGASIN FRA SECURITAS NORGE 

Nr. 2/2006 Årgang 11 

Inkluderende og utfordrende s. 3 

Ny konsernsjef s. 6 

Med mennesker i fokus s. 12

Leder 

God jul 

Utgiver: 

Securitas 

24 timer sendes 

alle ansatte i Securitas Norge, 

samt kunder og kontakter. 

Hovedkontor: 

Urtegata 9 

Postboks 35 Grønland, 0133 Oslo 

Tlf. sentralbord: 23 03 88 00 

Telefaks: 23 03 88 01 

www.securitas.no 

Adm.dir./ansv.red.: 

Roar Lund 

Redaktør: 

Laila Windju 

Tlf. 23 03 81 44 

Redaksjon: 

Laila Windju 

Astrid Nøss Olsen 

Produksjon: 

Merkur-Trykk AS 

Opplag: 13.000 

Avskrift og kopiering fra 24 timer kan 

skje ved oppgivelse av kilde. 

Intervjuer og kommentarer gitt av 

eksterne aktører samsvarer ikke 

nødvendigvis med 

Securitas’ syn. 

Julen nærmer seg med stormskritt. For oss i 

Securitas er dette en meget hektisk periode. 

Da er også tiden inne for et tilbakeblikk og 

en oppsummering av året som har gått. 

2006 har stått i forandringens tegn. Forandring er en viktig del av kulturen i 

Securitas, men dette året har vært ekstra spesielt. Gjennom prosjekt Sunflower 

har våre nære slektninger i Securitas Systems AS og i Securitas Direct AS nå lagt ut 

på egne reiser mot nære og fjerne mål. Som selvstendige, internasjonale, børsnoterte 

konsern, er de fulle av selvtillit og har satt stø kurs framover. Vi gleder oss 

på deres vegne og ønsker dem lykke til på ferden. Vårt gode samarbeide skal 

fortsette til beste for våre kunder. 

I Securitas har vi igjennom de senere år, i stadig større grad rendyrket tjenestespekteret 

gjennom økt spesialisering og organisatorisk utvikling i bredde. 

I løpet av 2007 er planen at også Securitas Cash Handling Services AS skal følge i 

Securitas Systems AS og Securitas Direct AS sine fotspor, som et eget børsnotert 

konsern, og under egen logo. 

Da blir Securitas AS igjen et rendyrket vaktselskap, og Securitas Transport & 

Aviation Security AS (STAS) et rendyrket selskap innen sikkerhetskontroller og 

vakthold på flyplasser og havner. 

Etter at vi tok dette grepet har sikkerhetskontrollene på våre flyplasser blitt 

merkbart bedre og med en jevnere kvalitet over hele landet. Tilsvarende effekter 

ser vi på de andre spesialiserte områdene vi har etablert. Vi ser resultatene innen 

områder som sikring av private hjem, tellesentraler og verditransport, oil&gas, 

helikoptertjenester, kjøpesentra, sykehus, universiteter og svinnkontroll. Rart hva 

som skjer når fokuset blir skarpere og målene nærmere. Da treffer vi oftere blink. 

Forutsetningen for å lykkes er et tett samarbeide med våre oppdragsgivere, riktig 

rekruttering og kompetanse. Vår konkurransekraft skal økes gjennom å gi våre 

medarbeidere muligheter til personlig utvikling. Det er få ting som gleder mer 

enn å se et talent slå ut i full blomst, og å få ta del i utviklingen. 

Våre myndigheter gir oss utfordringer i form av Obligatorisk Tjeneste Pensjon 

(OTP) og avtaler om Inkluderende Arbeidsliv (IA). Dette er vesentlig mer utfordrende 

for landsdekkende bedrifter med folk i arbeid, på skift til alle døgnets tider 

alle årets dager og med varierende stillingsbrøker. Jeg er glad for å kunne si at vi 

er godt rustet til å møte disse utfordringene i 2007. 

Når julekvelden senker seg og vi samles med våre kjære, må vi ikke glemme våre 

ansatte som er ute hos våre oppdragsgivere og sørger for sikkerheten der. 

De beste ønsker om en trygg og sikker jul, og et spennende nytt år til dere alle. 

Forsidebilder: 

Terje Heiestad/Millimeterpress 

Roar Lund 

adm. direktør 


2 – et magasin fra Securitas Norge

Inkluderende og utfordrende 

Avtalen om inkluderende 

arbeidsliv er tilbake på plass 

etter mange og harde tautrekkingskamper 

mellom 

regjeringen, LO og NHO. 24 

timer gratulerer NHO-sjef 

Finn Bergesen jr. med utfallet 

som bl.a. medfører at 

Securitas nå blir IA-bedrift. 

Tekst: Pål Mugaas 

Foto: Terje Heierstad 

At regjeringen brøt avtaleverket midt i 

en periode førte til store protester fra 

både LO og NHO. Den ekstra prislappen 

på 2,5 milliarder som ble lagt 

på arbeidsgivernes skuldre skulle vekk. 

Der var det ikke rom for noe kompromiss. 

Ikke en gang om en tikroning, 

slik NHO-sjefen formulerte det i møte 

med 24 timer. Resultatet av forhandlingen 

førte isteden til en omdisponering 

av midler innenfor avtalen, 

fra redusert arbeidsgiveravgift 

for eldre arbeidstakere til satsing på 

frikjøp fra helsekøer, og bedre tilrettelegging 

for arbeidstakere som har 

spesielle behov. Finn Bergesen jr. er 

meget fornøyd med resultatet. 

– Vi så at den reduserte arbeidsgiveravgiften 

for seniorer, som var en 

av virkemidlene vi hadde, ikke fungerte 

etter hensikten. At vi nå har fått til en 

– et magasin fra Securitas Norge 


3

omdisponering ser vi veldig positivt 

på, understreker han. 

Men, sykefraværet i Norge gir 

grunn til bekymring. Alle parter i 

arbeidsliv og politikken er enige i det. 

Norske tiltak for å få syke og uføre i 

jobb har ikke virket godt nok. Det slår 

OECD fast i en ny rapport som ble 

lansert i november. Vi topper sykefraværsstatistikken, 

uten at vi føler oss 

sykere enn andre. Norge er også ett av 

de landene i OECD-området som har 

flest utenfor arbeidslivet på grunn av 

sykdom eller uførhet. Finn Bergesen jr. 

mener at dette er en sammensatt 

problemstilling som må løses med, 

nettopp, inkluderende arbeidsliv. 

– Hvis vi sammenligner oss med 

andre land, ser vi at Norge ligger litt 

høyere på sykefraværsstatistikken, men 

ikke så veldig mye høyere. Det er flere 

grunner til dette. Vi har tilnærmet full 

sysselsetting og det er en stor del av 

arbeidsstokken som deltar i arbeidslivet, 

så da må vi regne med at det er 

en del som faller utenfor. Når dette 

parres med gode velferdsordninger vil 

vi kunne få et slikt resultat, påpeker 

Finn Bergesen jr. 

Lederansvar 

NHO-direktøren mener at OECDs oppskrift 

ikke er den riktige for Norge. Det 

er det bred politisk enighet om. 

– OECD sier at Norge må angripe 

sykefraværet med økonomiske incitamenter. 

Med karensdager og kutt i 

sykelønnen, samtidig som arbeidsgiverne 

må belastes mer. Det er det 

ikke politisk grunnlag for i Norge. 

Ingen politiske partier vil kreve en slik 

løsning, og den ble da også lagt død 

av Sandemann-utvalget i 2000. I 

Norge har vi valgt sporet med inkluderende 

arbeidsliv, understreker han. 

Inkluderende arbeidsliv forplikter 

til en innsats fra alle parter. NHO påpeker 

at det er et klart lederansvar å ta 

grep om bedriftens IA-politikk. Det 

holder ikke bare å undertegne avtalen 

og så glemme oppfølgingen. De IAbedriftene 

som gjør jobben sin skikkelig, 

får også ned fraværet, påpeker Finn 

Bergesen jr. og trekker fram Statoil 

som et vellykket eksempel. 

– Mange ledere har fokus på det 

som er primæroppgaven i bedriften, 

nemlig drift. HMS blir derfor delegert 

nedover i systemet. Vi mener at 

ansvarsområdet må bringes opp, og 

det må være en klar fokus på det i 

ledergruppen. I mange store konsern 

ser vi en slik holdning, f.eks i Statoil. 

Når det gjøres på denne måten, ser vi 

også at det gir resultater, framhever 

NHO-direktøren. 

Nye utfordringer 

Servicebedriftenes Landsforening 

(SBL), hvor Securitas er organisert, er 

en ny, stor og annerledes gruppe i 

NHO-systemet og er nå den tredje 

største landsforening på arbeidsgiversiden. 

Hvordan vil dette påvirke NHO, 

og hvilke nye utfordringer bringer 

dette inn i organisasjonen? 

– Det er viktig å huske på at den 

organiseringen av arbeidstakerne og 

arbeidsgiverne vi har i Norge er et 

barn av den industrielle revolusjonen. 

De nye serviceyrkene har arvet modellene, 

selv om dagens arbeidsplasser har 

4 

24 timer – et magasin fra Securitas Norge

andre utfordringer og andre måter å 

tilpasse seg på i forhold til ønsker om 

arbeidstid og fleksibilitet. Det er derfor 

viktig at NHO evner å løfte seg over 

industrisamfunnets perspektiv og 

finner løsninger som passer bedre for 

de nye næringene som har vokst fram. 

Dette er imidlertid krevende, både 

fordi modellene er adopterte og fordi 

den tradisjonelle tanken er 

enklere å tenke enn den 

nye! Det blir derfor en klar 

utfordring både for SBL og 

NHO å være seg bevisst 

problemstillingen, understreker 


Globale ufordringer 

Det er en stor grad av import av 

arbeidskraft til det norske markedet. 

«Norske» arbeidstagere og bedrifter 

prises ut av markedet og hele tjenestegrener 

overtas av utenlandsk arbeidskraft. 

Det er ingen garanti for at denne 

arbeidskraften forblir i landet i framtiden. 

Hvordan stiller så NHO seg til 

denne problemstillingen? 

– Vi både har og vil få en mye 

større arbeidsinnvandring over landegrensene. 

Forskjellen er jo at produksjonsprosesser 

kan flyttes ut, mens service 

må produseres direkte i markedet. 

Og, hvis man ikke klarer å få tak i 

arbeidskraften i Norge, må man søke 

” 

–Jeg tror det viktigste Securitas skal huske 

på, er at ledelse har med mennesker og 

mellommenneskelige forhold å gjøre. Arminister 

Dagfinn Høybråten 

andre steder. Vi kan dele denne arbeidskraften 

inn i to segmenter. Den ene er 

de midlertidige, som er unge mennesker 

som er i Norge i ett til tre år. Det 

andre segmentet er arbeidstakere som 

flytter med familien for å bosette seg i 

Norge. Det er disse som er viktige i 

denne sammenhengen. Om de siste 

finner ut at de vil reise tilbake, blir de en 

kostnad for arbeidsgiverne. Derfor må 

det å hente inn arbeidskraft temporært 

aldri bli hovedbasis i en servicebedrift. 

Da får man en flyktig arbeidskraftbase, 

noe som er lite gunstig. Norsk arbeidskraft 

bør være det dominerende, påpeker 


Og for servicebedriftene ligger en 

del av utfordringen innen inkluderende 

arbeidsliv i forlengelsen av 

denne globale endringen. 

– I denne sammenhengen 

er det viktig å se på 

den mengden av arbeidstakerer 

som er i Norge, 

men som av en eller annen 

grunn ikke er i arbeidslivet. Selv om vi 

har stor grad av sysselsetting, snakker 

vi likevel om godt og vel 600 000 

mennesker i arbeidsfør alder som står 

utenfor arbeidslivet. Det er her utfordringen 

ligger, påpeker han. 

Import og konkurranse 

Industrispionasje, det å kunne stole på 

en arbeidstaker, skaffe informasjon og 

vite hvem man har med å gjøre, er 

problemstillinger som NHO har høyt 

på agendaen i et overordnet makroperspektiv. 

– Et firma som Securitas, hvis 

forretningside er å selge sikkerhet, kan 

selvsagt ikke ha usikkerhet rundt medarbeidere. 

Medarbeiderne må leve opp 

til firmaet, og det er selvsagt enklere å 

sjekke en nordmann enn en innflytter. 

NHO står sammen med flere organisasjoner 

bak Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon. 

Her jobbes det på makronivå 

med spørsmål om sikkerheten i 

arbeidslivet. Arbeidstakervurdering er 

en del av dette, men NHO har ikke gått 

inn på dette på bransjenivå. Det blir 

mer en sak for medlemsorganisasjonene 

våre, som f.eks SBL, forteller Finn 

Bergesen jr. 

Avslutningsvis ber 24 timer NHOsjefen 

om noen gode råd på veien nå 

som Securitas blir en IA-bedrift. 

– Jeg tror det viktigste Securitas 

skal huske på, er at ledelse har med 

mennesker og mellommenneskelige 

forhold å gjøre. Avtalen om inkluderende 

arbeidsliv kan løse mange spørsmål 

gjennom å utvikle en god dialog. 

Man må komme sammen, snakke om 

problemene og løse dem. Jeg vet jo at 

Securitas, selv om dere hittill ikke har 

vært IA-bedrift, har hatt et lavt sykefravær 

og har tatt tak i dette på en god 

måte og det blir sikkert bra framover 

også, avslutter en smilende Finn 

Bergesen jr. 

– et magasin fra Securitas Norge 24 timer 

5

Securitas 

nye konsernsjef, 

Alf Göransson 

Jeg har vært så heldig å bli utnevnt til 

ny konsernsjef i Securitas og jeg akter å 

gjøre mitt beste for at selskapet forblir 

noe vi alle kan være stolte av. 

Securitas er et anerkjent selskap med 

et spennende potensial. Jeg planlegger 

å fortsette denne kursen, og ikke endre 

på noe som har bidratt til å bringe 

selskapet dit det er i dag. Mitt fokus vil 

være å fortsette utviklingen. 

Selv om jeg ikke begynner i Securitas 

før neste år så har jeg allerede møtt 

noen nye kolleger, og lest en del om 

selskapet for å bli bedre kjent med det. 

Menneskene jeg arbeider med beskriver 

meg som en ærlig og direkte 

samtalepartner, rettskaffen og real. 

Jeg liker det enkle og er økonomisk 

orientert. Jeg liker å engasjere meg i 

hvordan man kan utvikle og øke 

merverdien, og å føle pulsen av 

forretningsvirksomheten. 

I dag er jeg ansvarlig for å drive et 

internasjonalt bygg- og anleggsselskap 

som heter NCC. Da jeg begynte i NCC 

var selskapet i en dårlig forfatning, og 

med stor gjeld. Selskapet gikk med 

tap. I dag er det annerledes. NCC 

har ca 20.000 ansatte og har en 

omsetning på 50 milliarder SEK. 

Gjennom mine 5 år i NCC har jeg hver 

uke besøkt minst en arbeidsplass. Jeg 

var faktisk nylig på min aller første 

mobilvaktrunde i Securitas, og det var 

en veldig spennende opplevelse. Dette 

er noe jeg håper å kunne gjøre mer 

når jeg tiltrer. 

Akkurat som med vakt- og sikkerhetsbransjen 

så er bygg- og anleggssektoren 

en ”kunnskap og erfaringsvirksomhet”, 

uten noen produkter eller 

reservedeler. Anerkjennelse er basert 

på hva du gjør, ikke hva du sier. 

Lederskap og suksess er basert på 

prestasjoner gjennom grunnverdiene i 

selskapet, samt fokus på forretning og 

fortjeneste. 

En av årsakene til at jeg ønsket jobben i 

Securitas, er at med børsnotering av de 

nye konsernene vil Securitas nå fokusere 

på rene vektertjenester. Jeg tror at 

med fokus kommer lønnsomhet. 

Jeg tror at de jeg treffer og blir kjent 

med vil lære meg å kjenne som en 

ærlig og oppriktig konsernsjef, da jeg 

liker direkte og åpen kommunikasjon i 

tillegg til å ha fokus på virksomheten – 

dens vekst og lønnsomhet. 

Jeg gleder meg til å bli en del av 

Securitas! 

Alf Göransson 

Avskjeder og nye begynnelser 

I mars 2007 forlater nåværende president og konsernsjef, 

Thomas Berglund Securitas etter 22 år. De siste 14 årene 

har han hatt denne rollen. 

”En ny spennende reise starter for de forskjellige 

segmentene i Securitas, og det er en passende anledning 

til å trekke seg tilbake som konsernsjef og gi rom til en ny 

generasjon konsernledelse som kan lede Securitas in i 

framtiden”, sier Thomas Berglund. 

”Selv om det er for tidlig å si farvel,” bemerker Melker 

Schörling, styreleder for Styret i Securitas AB, ” vil jeg på 

vegne av meg selv og Styret få takke Tomas Berglund for 

hva han har prestert i Securitas. Selskapet har vokst til å bli 

en verdensleder under hans lederskap, og det er vi veldig 

takknemlige for.” 

Alf Göransson vil starte i selskapet i mars 2007. 

Thomas Berglund vil bli styreleder for Styret i Securitas 

Direct AB. 

6 


Finn kunden og 

avdekk behovet 

Når den nye salgsorganisasjonen i Securitas Mobile 

skal bygges opp og utvikles, er det én mann de 

ansvarlige ønsker å lytte nøye til. Kjell Olsen 

har vært i Securitas siden 1979, og har 

jobbet med salg nesten hele tiden. 

Tekst: Pål Mugaas 

Foto: Terje Heierstad 

– Salg handler om trygghet. Vi selger 

sikkerhet i denne bransjen, og vi kan 

definere sikkerhet som «uønskede 

hendelser som ikke finner sted». Når 

kunden kommer etter 20 år og forteller 

meg at, du Kjell, jeg tror vi sier 

opp avtalen nå, det har jo aldri skjedd 

noe. Da er det bare å se ham i øya og 

si – akkurat, da virker det jo! Så er det 

bare å signere en ny kontrakt for de 

neste ti åra også, smiler Kjell Olsen. 

Men, fra spøk til alvor. 

Olsen er en mann med lang 

erfaring i salg og kundepleie. Nå er 

han salgssjef i Securitas Mobile, og har 

tro på at Securitas kan få til et enda 

bedre salg. Det gjelder bare å finne de 

rette menneskene til jobben. 

– En god selger må ha empati og 

evne til å sette seg i kundens sted. Det 

handler om å avdekke kundens behov 

og finne løsninger som tilfredsstiller 

disse, påpeker Kjell Olsen. 

I tillegg trekker han fram evnen til 

å lande et salg. Det hjelper ikke å være 

god til å prate om du ikke har den 

freidigheten og selvsikkerheten som 

skal til for å få en underskrift på 

kontrakten. 

– Du vet, teknikk kan læres, men 

det er ikke alle som kan bli en god 

snekker, påpeker han. – Det er noen 

som har en del naturlige fortrinn, og 

når disse får riktig opplæring blir det 

fantastisk gode selgere av dem. 

Kunden har rett 

En av de erfaringene alle som har vært 

i arbeidslivet en stund har gjort seg, er 


7

at feil skjer. Da er det viktig å ta situasjonen 

og kundens opplevelser på 

alvor. 

– Kunden må få tømt seg skikkelig. 

Og så må du ikke prøve å prakke på 

ham den samme løsningen en gang 

til, hvis det er tydelig at den ikke 

fungerer optimalt, understreker Kjell 

Olsen. 

Det gjelder med andre ord å være 

lydhør. Olsen har opplevd mye opp 

igjennom årene, og av og til har det 

skåret seg. Blant annet da han sammen 

med kunden prøvde å vekke en 

sovende vakt. Ettersom det var en 

ganske lydtett glassvegg mellom dem 

og vakta, var det ikke så lett. Det endte 

med en telefon til vaktsentralen som 

sørget for at vakta våknet. Ingen 

drømmesituasjon, og kunden kunne 

lett forsvunnet. 

– I slike situasjoner er det viktig å 

beklage det som er feil, og så komme 

opp med en løsning som virker. Husk 

også på at kunden kan oppfatte ting 

som feil, selv om de egentlig ikke er 

det, da er det ekstra viktig å være 

fleksibel og se på løsningene en gang 

til. Det er tross alt fornøyde kunder vi 

lever av, understreker Olsen. 

Akkurat denne kunden fikk et «tilbud 

han ikke kunne si nei til», smiler 

Olsen. 

Original vs kopi 

Det er stor vekst i sikkerhetsmarkedet. 

Kjell Olsen mener at kampen nok vil 

tilskjerpes etter hvert, og det er her det 

er viktig for Securitas å være mer 

proaktive. 

– Når du representerer original 

produktet/tjenesten, kan du konkurrere 

på kvalitet. Er du en kopist, slik mange 

av våre konkurrenter er, har de kun pris 

å konkurrere med, understreker han. 

Det er heller ingen ting som kommer 

gratis. Salg er hardt arbeid. 

– En god selger må ha selvdisiplin 

og jobbe hardt, påpeker Olsen. 

Det gjelder å finne kundene, 

avdekke behovet, og tilfredsstille 

behovene deres for så å lande kontrakten. 

Det er i den rekkefølgen det 

skjer, avslutter Olsen, før han forteller 

om hvordan de selger områdevakt på 

Gråkammen. 

24 timer er nær ved å kjøpe 

tjenesten, selv om vi ikke bor i området. 

Så effektiv kan en ekte selger 

være. 

Securitas Cash Handling Services AS 

Divisjonen Securitas Cash Handling 

Services AS omprofilerer og bytter 

navn til ”LOOMIS” for all sin virksomhet 

i samtlige land hvor selskapet 

opererer. For Norges del gjelder 

endringen for Securitas Cash Handling 

Services AS. 

I dag drives virksomheten under 

henholdvis Securitas, Dansikring og 

Protectas i Europa, og Loomis, Fargo & 

Co. i USA. Den tidligere meddelte 

børsintroduksjonen og avknopping fra 

Securitas AB, vil skje i løpet av 2007. 

Selskapet vil ha sitt hovedkontor i 

Stockholm, og introduseres på 

Stockholmsbørsen. 

Navnet Loomis har en lang og fargerik 

historie i USA med røtter tilbake til 

gullrusjens Alaska, i 1852. Selskapet 

har siden etableringen spesialisert seg 

på håndtering av kontanter, og tilbyr i 

dag et vel utbygd nettverk av verditransport, 

automatbanktjenester og 

kontanthåndteringstjenester. Loomis er 

i dag verdensledende innenfor ovennevnte 

forretningsområde. 

Gjennom å velge navnet Loomis 

viderefører divisjonen sine røtter i 

historien, og sitt engasjement i 

fremtidens kontanthåndteringsindustri. 

“Vi er veldig stolte – både over vår arv 

fra Loomis og Securitas og vil kombinere 

det beste fra begge selskaper i vår nye 

identitet. Så vel utforming, fargevalg og 

format i vår nye logo – reflekterer vår arv 

fra Securitas”, sier adm. direktør i 

Loomis Norge AS, Steve Gilberg. 

Omprofilering vil skje gradvis og forutsettes 

være gjennomført i løpet av 

1. kvartal 2007. 

LOOMIS 

Selskapet tilbyr sikre og effektive 

løsninger innenfor distribusjon, 

håndtering og resirkulering av 

kontanter – for banker, handelskunder 

og andre kommersielle 

selskaper som har kontantomsetning. 

LOOMIS har sin forankring i 440 

operative avdelingskontorer og 

har ca 20.000 ansatte. 

8 


Bygger ny salgsorganisasjon 

Tekst: Pål Mugaas - Foto: Terje Heierstad 

I disse dager legges strategien for den 

nye salgsorganisasjonen i Securitas 

Mobile. Målet er å bli best på salg 

innen mobile sikkerhetstjenester i hele 

Skandinavia. Teamet er ikke i tvil om at 

de vil lykkes. 

Tidligere økonomisjef, Lars Trælvik, 

har fått oppgaven med å bygge opp en 

slagkraftig salgsorganisasjon i hele 

Norden, og med seg på oppgaven har 

han fått Reinert Refsdal. 

Deler av den øvrige ledelsen er 

allerede på plass. Tom Pettersen er 

hentet inn som salgsdirektør for Norge 

og Pål Eirik Johansen er ansatt 

som salgssjef for Øst- og 

Sørlandet. Sammen skal teamet 

skape den mest effektive og 

suksessfylte salgsorganisasjonen 

innenfor Mobile i Skandinavia. 

Ingen liten utfordring, for der ute i 

markedet finnes det mange andre 

selskaper som lever godt av leveranser 

til næringslivet og private husstander. 

– Vi vet at vi har det beste 

produktet på markedet. Alle som 

bærer Securitas logo‘n på uniformen 

sin, er overbeviste om at vi er en del av 

det beste sikkerhetsselskapet i Norge. 

Da må vi også kunne selge, fastslår 

Tom Pettersen. 

Med sin bakgrunn fra Securitas 

Direct/Aroundio og Securitas Verdi, 

gleder han seg til å ta fatt på oppgaven 

rett over nyttår. 

Pål Erik Johansen tiltrådte i sin 

stilling 1. november. Han har de siste 

årene vært regionssjef for Mobile sør, 

og kjenner markedet ut og inn. 

– Lederteamet holder i disse dager 

på å sette sammen organisasjonen og 

definere innen hvilke områder de første 

satsningene skal gjennomføres, kan 

Johansen fortelle til 24 timer. 

– I dag er det mange av de driftsansvarlige 

som er flinke til å drive salg 

og mersalg, men nå blir det hele 

systematisert gjennom klarere arbeidsinndelinger 

og egen salgsavdeling, 

understreker Trælvik. 

Mer synlige 

Produktene Securitas leverer, enten det 

er mobilt vakthold, stasjonært vakthold, 

sikkerhetskontroll på flyplasser, 

havnevakthold, verdihåndtering, leveranse 

av alarmsystemer til næringslivet 

så vel som til de private husstandene, 

” 

At det skal satses er det ingen tvil om. 

Målsettingen er allerede satt: Vi skal ha den 

mest effektive og suksessfylte salgsorganisasjonen 

innenfor Mobile i Skandinavia. 

er til enhver tid det beste på markedet, 

men aktiv markedsføring må til. 

– Kundene ser oss på veien, i 

resepsjonene, på flyplasser og havner, 

og når vi tømmer minibanker, men vi 

har ikke vært tydelige nok på nysalg og 

markedsaktiviteter. Dagens salgsapparat 

er ikke stort nok til at vi kommer 

over alle våre potensielle kunder. Dette 

er ingen kritikk av eksisterende salgsorganisasjon, 

men heller en erkjennelse 

av at vi har mye å hente på å få bygget 

opp en slagkraftig salgsorganisasjon fra 

bunnen av, understreker Trælvik. 

Målet er å bygge en salgsavdeling 

med omlag tjue selgere i løpet av første 

halvår. Noen skal hentes internt, men 

brorparten regner lederteamet med å 

finne utenfor Securitas. Den interne 

prosessen er allerede godt i gang, og 

mange har meldt sin interesse. 

– Hovedkonkurransen kommer fra 

lokale selskaper rundt om i Norge. Det 

er den vi må konsentrere oss om å slå. 

Vi frykter ikke så mye den internasjonale 

konkurransen, påpeker Tom 

Pettersen. 

Systematisering 

Det er mange gode selgere og eksempler 

på vellykket organisering rundt om 

i organisasjonen. En del av jobben blir 

å analysere hva som har fungert og 

sette dette i system, samt engasjere 

menneskene rundt oppgavene. 

– Det er viktig å innse at det er 

slutt på tiden da Securitas solgte seg 

selv. Vi kan ikke lenger leve på enkeltstående 

suksesshistorier, men må 

sørge for at vi har en systematisk 

organisasjon over hele landet, 

påpeker Pål Erik Johansen. 

Den nye salgsorganisasjonen 

skal være synlig i hele det norske 

markedet. 

Selgerne skal hovedsakelig jobbe 

med oppsøkende salgsvirksomhet mot 

potensielle kunder. De skal bygge 

gode relasjoner og være en naturlig 

samarbeidspartner for å skape trygghet 

der det er behov. At de har hatt på 

seg uniform og vært med i felten for å 

lære oppgavene å kjenne, er en selvfølge. 

– Vi skal i god Securitastradisjon 

bygge stein på stein, men byggetiden 

skal være kort. Målsettingen er at vi 

skal ha salgspersonell på de plasser i 

Norge det måtte være et næringsgrunnlag. 

I første omgang vil det innebære 

dedikerte salgsressurser i alle 

byer av en viss størrelse, påpeker Tom 

Pettersen. 

– Og så lar vi alle få et kurs med 

Kjell Olsen. Da er vi i gang, smiler Lars 

Trælvik avslutningsvis. 


9

Sur sild og 

blide passasjerer 

Folk tar med seg de merkeligste 

ting når de skal fly. 

Sikkerhetskontrollørene må 

for eksempel kunne ta stilling 

til om levende fiskeegg er 

væske. 

Tekst og bilder: Marit Bendz 

Securitaspersonellet på flyplassene i 

Norge har vært gjennom det mest 

hektiske året noensinne. Ny regler, nye 

kollegaer, inspeksjoner og tester har 

blitt nesten dagligdags. 

24 timer har derfor tatt turen til 

fire flyplasser for å sjekke forholdene 

hos sikkerhetskontrollørene. Over alt 

møter vi engasjerte, vennlige og profesjonelle 

vektere som synes at jobben er 

spennende og at stikkontroller på 

hvordan de utfører jobben gir inspirasjon. 

Køer og kaos som var ventet i 

november uteble takket være massiv 

Else-Marie Halvorsen, sikkerhetskontrollør og 

vaktleder ved Florø Lufthamn i Sunnfjord med 

noe av dagens fangst. 

informasjon gjennom media og ikke 

minst; en fantastisk stå-på-vilje hos 

vekterne. 

Passasjerene tar stort sett de nye 

sikkerhetsforskriftene med godt 

humør, selv om mange lurer på hvorfor 

de må drikke opp konjakkskvetten 

før de går gjennom portalen og ikke 

forstår at tannkrem er væske. 

Florø: 20 ansatte 

- Kan jeg ta med ei flaske Olden-vann? 

spør en nordsjøarbeider i forbifarten. I 

tillegg til den ordinære kortbaneflyplassen 

har vekterne på Florø 

Lufthamn også ansvaret for Heliporten, 

helikopterterminalen til Nordsjøen. Her 

gjelder et eget reglement, så det går 

greit, smiler vekter og vaktleder Else- 

Marie Halvorsen. 

Det er sjelden lang kø foran slusa i 

Florø. Ei ung jente under opplæring 

går nennsomt igjennom sekken min - 

med plasthansker og silkehansker. Jeg 

har glemt å ta ut kameraet. 

Sikkerhetssjekken er en intim 

handling i det offentlige rom, som 

krever både diskresjon, høflighet og en 

god porsjon psykologi. Et særtrekk ved 

småbyer som Florø er at alle kjenner 

alle, og en vekter risikerer å måtte 

kontrollere både venner, datteren til 

naboen og ekskjæresten. 

- Vi bytter om det føles ubehagelig, 

forteller Halvorsen. Men å rote 

igjennom sure truser og andre personlige 

ting blir rutine, det er som å pakke 

fisk, man tenker ikke over det. 

Diskresjon er nøkkelen, de drar ikke 

innholdet ut på benken. 

Passasjerer skal etter reglene 

kroppsvisiteres av en vekter av samme 

kjønn, men ved flyplassen i Florø er det 

nesten bare kvinnelige vektere. Det er 

egentlig ingen ulempe, for de fleste 

menn foretrekker å bli undersøkt av 

kvinner. Det er munter uenighet om 

dette gjelder motsatt vei. Det er også 

en fordel at de har en tamil i staben. 

Det bor mange tamiler i Florø. 

Sursild fra mor 

Sikkerhetskontrollørene har veldig 

korte frister på å oppdatere seg på nye 

regler. 

- Det kommer stadig nye tilleggsendringer. 

Informasjonen og definisjonene 

du fikk i går blir gjerne justert i 

dag. For eksempel var linsevæske et 

problem fordi flaskene ofte er 230 ml. 

Nå regnes det som medisin, sier 

Halvorsen. Hun er spent på juletrafikken, 

og hva som skjer med alle 

som har vært hjemme hos mor og fått 

sursild. Flyselskapet DAT, som flyr til 

Florø, vil ikke ha sursild i innsjekket 

bagasje på grunn av laken den ligger i. 

- Et annet problem er kransekakene 

som folk er så redde for. Dersom 

de er for høye, går de ikke igjennom 

på båndet, og de blir ødelagt om de 

legges ned. Men det er jo bare å åpne 

pakken og undersøke den fysisk, sier 

Halvorsen som er dreven etter mange 

år i bransjen. Hun kan se hvem som 

kan lage trøbbel. 

- Det er damer på min alder, 

mellom 35 og 45, og menn i 50-årene. 

Både Securitas, Avinor og ESA tar 

jevnlige kontroller av sikkerhetspersonalet, 

noe mange vil tro er en 

belastning. Det er unison enighet om 

det motsatte. 

- Testene motiverer oss! Ikke minst 

når vi får pepper av enkelte passasjerer 

for at vi er for grundige, er det fint å få 

ros fra for eksempel Avinor etter en 

stor kontroll, smiler Halvorsen. 

Bergen: 190 ansatte 

Vi tasser på sokkelesten gjennom slusa 

på Flesland. Her er køene litt lengre og 

pulsen høyere. Etter å ha fått fotoapparatet 

på plass i sekken blir jeg stående 

et øyeblikk å betrakte medpassasjerer 

med og uten belte og sko, med 

og uten små plastposer med rare små 

ting i. 

- Kan jeg hjelpe deg med noe? 

- Nei, jeg bare kikker litt. 

- Vi har taushetsplikt, det har ikke 

du, sier en vennlig vekter og ber meg 

høflig, men bestemt om å gå videre 

inn i hallen. Jeg forstår godt at sikkerhetskontrollørene 

her får gode tilbakemeldinger, 

slik Espen Saltvig forteller. 

10 


Han er vekter og instruktør ved Bergen 

Lufthavn, og forteller at de forventet 

lange køer og fullt kaos da de nye 

reglene ble innført. 

- Men det har vært overraskende 

fin flyt, også fordi folk fra Avinor har 

stått utenfor slusa og veiledet de 

reisende. Vi er litt redde for at passasjerene 

blir bortskjemte, smiler han. 

Vekterne i sikkerhetskontrollen i 

Bergen har fått skryt for at de er så 

blide og greie. De har også ansvaret 

for innsjekket bagasje, og merker at 

mengden har økt. Arbeidet har flyttet 

seg. 

Ålesund: 28 ansatte 

På Vigra har innsjekket bagasje økt 

med 60-70 prosent, likevel piper det 

jevnt og trutt i kontrollen. Alle som 

skal sjekkes med hånddetektor blir tatt 

med inn i et avlukke, men gardinen 

blir ikke trukket for uten at passasjeren 

ber om det. 

På vaktrommet diskuterer vekterne 

problemer med kjendiser, og vaktleder 

Janita Blomvik forteller at noen passasjerer 

tar ut irritasjonen sin på vekterne. 

- Vi snakker ut med hverandre 

etter slike episoder. Taushetsplikten 

gjør jo at vi ikke kan ta det ut hjemme. 

Men stort sett er folk veldig greie og 

forstår at vi bare gjør jobben vår. 

En del synes røntgenavlesningen 

er den største utfordringen nå når så 

mange nye ting er blitt ulovlig å ha 

med. 

- Vi må lære oss en helt ny måte å 

lese bildene på. 

Heller ikke her reagerer noen 

negativt på de hyppige intern- og 

eksternkontrollene. 

- Testene gjør oss tryggere, sier 

Blomvik. Så blir det liv og røre på vaktrommet, 

et russisk fly kommer øyeblikkelig 

inn for landing, skal de innom 

Taxfree-butikken? En del utenlandske 

passasjerer, særlig kvinner, må man 

behandle forsiktig så de ikke skal føle 

seg krenket. Men russerne blir trolig 

ikke noe problem, for enhver som har 

vært ute for russiske sikkerhetsvakter er 

det bare kos å lande på en norsk flyplass. 

Trondheim: 150 ansatte 

Det er tirsdag og mange forretningsfolk 

på Værnes. De kan å reise, de 

omstiller seg fort og ønsker å komme 

raskt fram. De har heller ikke med seg 

unødvendige dublidutter, laptopen har 

de forlengst lært seg å ta ut av veska. 

Køene pleier å bli litt lengre i helgene. 

- Det blir spennende å se framover 

mot jul, når charterturistene kommer 

for fullt. Det er gjerne folk som ikke 

reiser så mye, sier sikkerhetskontrollør 

Per Gunnar Fordal, som er enig i at forandringene 

har gått over all forventning, 

og folk tar dem med godt humør 

- stort sett.. Det var faktisk vanskeligere 

å forklare meningen med de forrige 

reglene som bli innført; at reisende 

måtte ta PC-er ut av veskene. I det 

hele tatt synes han det var flere problemer 

før, da folk kom med både 

hammer, drill og boremaskin i håndbagasjen 

og påsto at de trengte verktøyet 

på flyturen. 

Janita Blomvik, sikkerhetskontrollør og vaktleder 

ved Ålesund Lufthavn, Vigra finner av og 

til en godt gjemt kniv, men det har til nå bare 

vært tester. 

- Man kan jo undre seg over hva 

de hadde tenkt å gjøre med det, ler 

han. Det var nok rett og slett en unnskylding 

for å slippe å sjekke inn 

bagasjen. Men fremdeles har folk med 

seg mye rart gjennom portalen. En 

Bergensforsker hadde for eksempel 

med seg flere beholdere med levende 

fiskeegg, men det var før væskeregelen 

kom. I dag hadde han neppe sluppet 

igjennom med dem. Men det er jo 

ikke slikt man kaster i søpla eller drikker 

opp før man skrider gjennom portalen 

heller. Sikkerhetskontrollørene får nok 

nye ting å bryne seg på framover. 

Nye krav og stor økning av tjenesten har gitt oss 400 nye kolleger. Vi er nå 

nesten 1300 medarbeidere, som sammen har ridd av stormen og mestret 

utfordringene. Stort press på våre ansatte med økning i leverte timer, nye krav, 

utstrakt testing og stor oppmerksomhet har preget året. 

Jeg retter en stor takk til dere alle for den betydelige innsats og stå på vilje som 

gjennom året har gjort det mulig for oss å levere et godt produkt. De ansatte har 

stått fram og vist stort ansvar for jobbene sine, og jeg er dypt imponert over de 

mange personlige løft jeg har vært vitne til. Folk har rett og slett taklet vårt 

travleste år på en fantastisk måte. 

Økningen i tjenesten fortsetter inn i det nye året, og det er åpenbart at vi 

stadig må jakte videre på gode medarbeidere. 

Vi har også etablert den nye organisasjonen Securitas Transport Aviation 

Security AS i Norge. Med dette har vi startet arbeidet med å videreutvikle 

havnetjeneste som det andre hovedproduktet vårt. 

Jeg vil igjen takke alle for det gode samarbeidet og for innsatsen i 2006. 

Espen Saltvig, sikkerhetskontrollør og 

instruktør ved Bergen Lufthavn, Flesland, går 

igjennom en ryggsekk med veltrenet blikk og 

følsomme fingre. 


11

Med mennesker i fokus 

En mann som glir like godt inn i et vestnorsk pinnekjøttlag 

som en indisk fest, må ha noen spesielle egenskaper. 

Omgjengelighet og evnen til å ikke ta seg selv alt for høytidelig 

er stikkordene når ”24 timer” møter Philip Benz. 

Tekst Pål Mugaas 

Foto Terje Heiestad 

– Sitt ned, sa Roar Lund. Jeg har lagt 

ferdige planene for Oslo, og du inngår 

ikke i dem. Så tok han en liten kunstpause, 

før han sa, Stavanger, derimot 

... Jeg svarte ja allerede i løpet av 

møtet, selv om Roar mente at jeg 

kanskje burde ta en liten prat med 

kona mi først, forteller en smilende 

Philip Benz. 

Kona hadde ingen innsigelser, og 

dermed bar det over fjellet, fra Oslo for 

å overta som regionssjef i Agder og 

Rogaland. Et foreløpig høydepunkt i 

en lynkarriere som startet med en 

sommerjobb i bomringen i 1997. 

– Jeg har alltid ønsket å jobbe med 

mennesker. Det begynte med et forsøk 

på mediastudiene i Volda og fortsatte 

på Lærerhøyskolen i Oslo, sier Philip. 

Skjønt fortsatte og fortsatte. Han 

hoppet av lærerstudiene før han fikk 

begynt. Grunnen var enkel. Han hadde 

fått seg sommerjobb i Securitas, og 

der trivdes han så godt at han 

bestemte seg for å bli i selskapet. 

Deretter har det bare balet på seg. 

Ambisjoner 

I disse tider da språkrådet prøver å 

definere hva en «nordmann» egentlig 

betyr, kan Philip Benz kanskje trekkes 

fram som et godt eksempel. Med 

foreldre fra India, som reiste til Norge 

da han var fire, en oppvekst i Selje i 

Nordfjord, en indisk kone, en seksårig 

sønn med østlandsdialekt og en toårig 

datter som snart skal lære seg rogalandsk, 

samt en slekt spredd over hele 

verden, ikke minst i USA og Storbritannia, 

burde han ha alle forutsetninger 

for å gli inn i det internasjonale 

miljøet i Stavanger. At han allerede har 

landet sin første storkontrakt med 

Phillips Conoco, tyder på at han har 

funnet seg godt til rette. 

– Det var en hard konkurranse, 

men vi vant over G4S (Falck) denne 

gangen, smiler han fornøyd. 

Dermed burde de omlag 400 

ansatte i regionen ha fått enda et bevis 

på at de har fått en sjef som har høye 

ambisjoner og som jobber målbevisst 

og hardt. Om de i det hele tatt lurte 

på det. 

– Når det gjelder janteloven er den 

selvsagt en del av det som følger i kjølvannet 

av gode prestasjoner. Man må 

nesten bruke janteloven for det den er 

verdt, men da på sin måte. Jeg pleier å 

si til mine medarbeidere at man skal 

ikke tro at man er noe. Du skal vite at 

du er noe! Det er det som er viktig. 

Alle mennesker er unike, og hver 

enkelt er noe. De har med seg noe 

helt særegent, hver eneste en! 

– Selvfølgelig er det alltid 

fristende å si at det er tilfeldigheter 

som har gjort at jeg har havnet der jeg 

har gjort, men jeg vil heller være ærlig 

og si at jeg har jobbet hardt og målbevisst 

for å skaffe meg en karriere i 

Securitas, forteller Philip. Det viktigste 

er at jeg har vært priviligert og hele 

tiden hatt flinke mennesker rundt 

meg. På alle ledd i karrieren hittil. 

Og en karriere har han hatt. Philip 

har fulgt stigen gjennom utviklings- og 

lederkurs, og det tok ikke mer enn tre 

år før han hadde en lederstilling i bomringen. 

To år senere var han blitt avdelingssjef, 

med ansvaret for Fjellinjen i 

Oslo. Deretter fulgte ansvaret for 

Securitas sitt engasjement med 

Sporveien. I januar begynner han på 

internasjonal lederutviklingskurs i regi 

av Securitas Services Europa. 

Det eneste området hvor Philip 

tydeligvis ikke har hatt ambisjoner er 

musikk. Trass i farens ivrige påprakking 

av diverse instrumenter i barndommen, 

endte det hele med at han og 

broren hogg opp orgelet som stod i 

kjelleren og brant deler av det i hagen. 

– Far har ennå ikke nevnt 

episoden med ett ord, men han sluttet 

å håpe at jeg skulle bli musiker, ler 

Philip. 

Mennesker 

Men, karriere til side. Philip Benz fremhever 

at det å jobbe med mennesker, 

er det absolutt viktigste for ham. Det 

er det som er drivkraften. Kontakten 

med de ansatte kommer først, og i 

motsetning til Statsministeren er han 

ikke redd for å dele ut klemmer. 

– Ha, ha. Det var jo virkelig en 

case å se ham og Trond Giske, ler han 

så kakaoen spruter. – Det er jo trist når 

12 


Fakta: Philip Benz 

Regionsjef Divisjon Vakt 

Startet i Securitas 16. juni 1997 

Gift, to barn. 

Glad i: Mennesker og utfordringer 

Ble aldri: Musiker, trass farens ivrige forsøk 

man er så stiv, spesielt når mye av 

jobben er å omgås mennesker. 

– Mennesker er viktig! Jeg har alltid 

vært glad i å jobbe sammen med 

folk som utfyller meg og som er gode 

på ting jeg ikke er god på. Det er en 

perfekt kombinasjon, understreker 

han. 

Mange mennesker og en del forskjellig 

erfaring har det blitt. Trass i en 

forholdsvis ung alder, har han prøvd 

seg i mange forskjellige yrker. I barnehage, 

som lærer, og ikke minst som 

lofotfisker. 

– Jeg er kanskje den eneste med 

indiske aner som har vært på lofotfiske. 

Og selv om jeg var skårunge, slapp jeg 

unna å bli hivd i slogstampen, ler han. 

Det var helt tilfeldig at jeg havnet der, 

men du verden så mye jeg lærte! 

Lofotfisket ga Philip Benz også 

mye respekt for fiskerne og deres yrke. 

– Det er ganske tøft på sjøen, med 

opptil 18-timers skift og all slags vær. 

Det krever litt ekstra å jobbe under 

slike forhold, understreker han. 

Tøffe tak kan det jo også være for 

vektere, og jobbforhold er viktig. Det 

er stor spredning både geografisk og 

oppgavemessig i en region som strekker 

seg fra Kristiansand til Haugesund. 

For en leder blir det viktig å være 

liksom krumtappen i systemet, understreker 

Philip. Det betyr å være tilgjengelig 

for alle. Det skal ikke være 

stor avstand til en leder, er en av hans 

klare postulater. 

Internasjonalt 

Stavanger er en internasjonal by og 

Philip Benz trives som fisken i vannet. 

Og han har mange ganger blitt 

minnet om byens tradisjoner med å 

fostre Securitasfolk med internasjonale 

karrierer. 

– Det er noen velvoksne sko å fylle 

etter Morten Rønning og Tore K. 

Nilsen, understreker han. 

De to har begge tatt spranget ut i 

den internasjonale sikkerhetsverdenen, 

etter å ha startet i oljebyen vest i 

Norge. Philip Benz sier han må velge 

hvilke sko han ønsker å fylle, og hvorfor 

ikke like godt sette lista høyt? 

- Det er bare å trene til man klarer 

å hoppe uten å rive. Å senke lista er 

liksom ikke helt min stil da! Man får ha 

en positiv innstilling til fremtidige 

muligheter, både i og utenfor Norge. 

Så får man se hva livet bringer. 

– En «inder» med pinnekjøtt, 

klubb og lapper som favorittretter, 

må jo ha naturgitte fordeler i et internasjonalt 

miljø, ler han. 


13

Jubilanter 

Vi gratulerer Jan R. Hilton og 

Trygve Aksel Schirmer med 

Norges Vels medalje for lang 

og tro tjeneste. De har vært 

ansatt i Securitas i 30 år, noe 

som ble markert sammen 

med deres koner og ledere 

den 2. november. 

Vi gratulerer og takker 

for flott innsats! 

Den 2. november feiret vi også 

Lasse Sydengen med 40 år og 

Per Einar Enersen med 35 år i 

Securitas. Vi gratulerer! 

Jubileum fra 01.01.2007 – 30.06.2007 

Firma Navn Ant. år Jubileumsdato 

Securitas Services AS Tore Andreassen 25 år 15-01-07 

Securitas Services AS Kari Koren Røvig 25 år 19-01-07 

Securitas Services AS Kari Stenseth 25 år 01-02-07 

Securitas Services AS Kristine Sørmo Ragna 25 år 22-03-07 

Securitas Services AS Eskil Birkeland 25 år 01-05-07 

Securitas Cash Handling Services AS Kåre Holberg Aass 25 år 01-06-07 

Securitas Services AS Solveig Lurås 25 år 11-06-07 

Securitas Cash Handling Services AS Geir Merkesdal 30 år 21-01-77 

Securitas Services AS Trygve Iversen 30 år 08-03-07 

Securitas AS Roar A. Lund 30 år 01-04-07 

Securitas Services AS Arve Voll 30 år 26-04-07 

Securitas Services AS Otto Geir Madsen 30 år 04-05-07 

Securitas Services AS Anders Klevan 30 år 01-06-07 

Securitas AS Jonas Sætra 30 år 17-06-07 

Securitas Cash Handling Services AS Reidar Ø. Blomberg 35 år 01-01-07 

Securitas Services AS Tor Nylænder 35 år 01-06-07 

Securitas Services AS Laila Nykmark 40 år 23-02-07 

14 


– et magasin fra Securitas Norge

Securitas AS, 10 år i Lofoten 

1. november 1996, kl. 18.00, gikk første vekter i beredskap og senere på kvelden på 

nattevakt i Leknes. Etableringen av Securitas i Lofoten var et faktum. 

I den forbindelse feirer vi 10 års jubiléum i Lofoten og ønsker å synliggjøre hva vi har vært 

med på å forebygge i disse årene. 

Statistikk over hendelser, vakttjenester 

01.01.2006 – 31.10.2006 

Vindu funnet åpnet, ble lukket 439 

Ytterdør funnet ulåst, ble låst 117 

Dør funnet ulåst, ble låst 142 

Port funnet ulåst, ble låst 98 

Hengelås ulåst, ble låst 7 

Alarm ikke aktivert, ble slått på 36 

Uvedkommende bortvist 14 

Beruset person bortvist 8 

Bil funnet åpen, ble låst 52 

Vannlekkasje oppdaget, skadebegrensning 2 

Ulmebrann slukket 1 

Brann under utvikling, slukket / avverget 1 

Utrykning på reel brann – brannalarm 2 

Kontrolltjenester 

01.11.1996 – 31.10.2006 

Stoppede butikktyver som har ført til anmeldelse 119 

Utro tjenere, internt tyveri i bedrifter 

som har medført oppsigelse eller avskjed. 16 

Bolig- og hyttealarmer 01.11.1996 – 31.10.2006 

Antall kunder pr. dags dato. 237 

Antall kunder som har hatt innbrudd 

eller hærverk siden de installerte alarm 

fra Securitas AS i Lofoten. 0 

Nøkkeltall Lofoten 

Antall ansatte 32 

Stipulert omsetning 01.012006 – 31.12.2006 ca. 10. mill. 

Antall bedriftskunder ca. 160 – 170 

for Securitas AS, Arthur J Johnsen, avdelingssjef Lo/Ve 


15

Tran eller trivsel? 

Når man aldri har hatt en 

eneste sykefraværsdag i løpet 

av tretti år, skulle man nesten 

tro at det var noe galt, men 

Trygve Aksel Schirmer synes 

ikke det er så spesielt. 

Tekst Pål Mugaas 

Foto Terje Heiestad 

Trygve Aksel Schirmer fikk Norges Vels 

fortjenestemedalje for 30 år i Securitas 

tjeneste den 2. november i år. Han har 

heller aldri vært sykemeldt i løpet av 

alle disse årene. Er han Securitas friskeste 

mann? 

– Det er litt rart det der med at jeg 

aldri har vært borte fra jobben, spesielt 

siden kona jo jobber i barnehage. Det 

er jo ikke fritt for at hun trekker med 

seg ymse basiller hjem, men det har 

liksom aldri slått ut, smiler Trygve. 

Det er ikke noen stor hemmelighet 

bak Trygves uslåelige rekord, mener 

han selv. Ikke trimmer han så mye, og 

det blir jo noen røyk i løpet av en 

arbeidsdag. En last han startet med 

etter militærtjenesten. Kanskje er det 

tranen? I vinterhalvåret går det noen 

flasker av den «naturelle» typen. 

Sitronvarianten får han ikke helt fot for. 

– Det er vel en kombinasjon av det 

meste. Trivsel på jobben er nok like 

viktig som gode gener og tran, forteller 

Trygve, som heller ikke kan huske å ha 

hatt noen sykefraværsdager på sine 

tidligere arbeidsplasser, Tom’s sjokolade 

og Nora. 

– Jeg har vel hatt vondt i ryggen 

noen ganger, men det har liksom ikke 

vært nok til å hindre meg i å gå på 

jobb. Og den beste kuren har faktisk 

vært å jobbe, forteller han. 

Generasjon 

Trygve Aksel Schirmer tror nok kanskje 

at det også er litt av en «generasjonsgreie». 

Det er nok litt annen arbeidsmoral 

blant «gamlegutta» enn de 

yngre. 

– Du vet jo at om du blir borte, 

setter du noen andre i knipe. Dermed 

strekker du deg nok litt lenger, understreker 

Trygve. 

Med så lang fartstid har Trygve 

vært borti det meste i Oslo-området. 

Kontroll på kai og hos speditører, i 

butikker og på lagre. Ansvaret for NAFhuset 

i tjue år. Lista er lang. Heldigvis 

har det blitt få dramatiske episoder. 

– Det er mest tragisk. Når du 

stopper folk som du vet mister jobben 

fordi de har underslått ting til en verdi 

av ti kroner, er det jo ikke så moro, 

framhever han. 

– Det som er bra, er jo at mange 

av kundene har opplevde en drastisk 

nedgang i svinn etter at vi kom inn 

som kontrollører. En av dem sparte et 

syvsifret beløp i året på å hente inn 

Securitas, smiler han. 

– Men, det var en som klarte å 

16 


Fakta: Trygve Aksel Schirmer 

Ansatt i Securitas siden 1/7-1976, jobber nå med 

butikk-kontroll. 

Gift med Tove. To barn, Hege og Grethe på 

henholdsvis 35 og 30 år. Fire barnebarn. 

Hobby: Oljemaling og tegning. Landskapsmotiver. 

Antall vekkerklokker: 2! 

Tran: Ja takk, men ikke med sitron! 

løpe fra meg. Han løp alt for fort, 

husker Trygve. 

Heldigvis måtte han kaste fra seg 

tyvgodset. 

Oslogutten 

Verken mora eller faren til Trygve var 

mye syke, så han har nok fått en solid 

dose gener med hjemmefra Nordstrand, 

men det holdt likevel på å gå 

galt i barndommen. Han pådro seg 

dobbeltsidig lungebetennelse og blodforgifting 

før fylte ti år, noe som var 

ganske alvorlig i de dager. Og, som om 

ikke det var nok, hadde han noen år 

tidligere blitt overkjørt av en bil på 

Mosseveien. Heldigvis kom det en legebil 

rett etterpå. Noe som trolig reddet 

ham. 

– Men, etter det har jeg vært frisk, 

understreker Trygve. 

Han trekker fram arbeidsmiljøet 

som en viktig faktor. For en som jobber 

mye alene, er det likevel viktig å møte 

gode kollegaer både i jobbsammenheng 

og sosiale lag. 

– På festmiddagen var vi to som 

hadde vært her i tretti år og to som 

hadde holdt koken i førti! Det er 

imponerende. Dit kommer ikke jeg. 

Må nok gå for aldersgrensen før det, 

smiler han, før han rusler ut for å ta 

tran sammen med fotografen. 


17

Ny kameradetektor ser 

hva som skjer i butikken 

Securitas Direct introduserer PIRCam, en ny unik, intelligent 

kombinasjonsdetektor som ved hjelp av bilder avslører hva som 

har utløst alarmen. Er inntrengeren en innbruddstyv eller bare 

en gardin som har beveget seg i vinden? Trues kassabetjeningen 

eller brenner det? Med PIRCam øker mulighetene for at 

alarmoperatørene raskt og sikkert kan verifisere hva og hvem 

som har forårsaket alarmen. På denne måten kan de iverksette 

de rette tiltakene med det samme og sende ut vektere og varsle politiet eller redningstjenesten. 

Det øker sjansen for å pågripe gjerningsmannen eller forhindre brann og ødeleggelse. 

- PIRCam består av en bevegelsesdetektor 

(IR) med innebygd kamera. 

Det som er unikt er at kameraets 

innebygde intelligens klarer å skille 

menneskelige bevegelser fra andre, for 

eksempel en gardin som beveger seg 

eller et faks papir på avveie, sier Eva 

Lundemo, avdelingssjef Securitas 

Direct Norge. 

Når en alarm utløses, sendes en 

videosekvens til alarmsentralen med en 

markering rundt objektet som detektoren 

har registrert som en bevegelse. 

Markeringens farge endres etter prioriteringsgrad, 

hvor menneskelige bevegelser 

har høyest prioritet og markeres 

med en rød ramme. - Hvis det er noe 

annet som har aktivert detektoren, 

markeres objektet med en gul ramme. 

Videosekvensen gir alarmoperatørene 

mulighet til å kunne avgjøre raskt hva 

som skjer og hvilke tiltak som skal 

iverksettes. 

- Med PIRCam kan vi sende videoklipp 

i stedet for bare stillbilder, og det 

utgjør stor forskjell for den som skal 

bedømme hva som foregår, sier 

Lundemo. 

PIRCam egner seg meget godt for 

butikker på gateplan eller forretningssentrum 

som har behov for sikker overvåking 

mot innbrudd og brann. 

PIRCam gir en ekstra trygghetsfølelse 

for betjening i servicebutikker med 

sene åpningstider – man vet at ved 

hjelp av et enkelt trykk på alarmknappen, 

kan operatøren på alarmsentralen 

se hva som skjer i sanntid og kan 

mobilisere riktig antall vektere til plassen. 

Vekterne får i tillegg mulighet til å 

forberede seg på det som venter dem 

når de kommer frem. 

- PIRCam gir stor trygghetsfølelse 

og raske tiltak til en lav pris. Det er 

også positivt for kunden at prisforskjellen 

sammenlignet med et vanlig 

videoovervåkningskamera, er stor. Den 

viktigste fordelen er kanskje at man 

gjennom sikker verifisering gir alarmoperatøren 

mulighet til å iverksette 

riktige tiltak, som kan forkorte utrykningstiden. 

Dette kan resultere i at 

gjerningsmannen pågripes og brann 

og ødeleggelse kan unngås. 

En av alarmbransjens store utfordringer 

i fremtiden blir å redusere 

antallet unødvendige utrykninger pga. 

falsk alarm. I dag brukes det store 

menneskelige ressurser og kostnader 

på å verifisere årsaker til alarmer. Dette 

er noe som i siste rekke alltid rammer 

kunden gjennom dårligere service og 

høyere kostnader. 

- Slik det er i dag er falske alarmer 

et stort problem og utrykningstidene 

kan bli for lange, sier Eva Lundemo. 

Med PIRCam vil antallet unødvendige 

utrykninger kunne reduseres drastisk, 

noe som øker muligheten til å prioritere 

vekterne til virkelige hendelser og 

dermed levere en bedre alarmtjeneste 

til kunden. 

PIRCam er et resultat av et mangeårig 

utviklingssamarbeid mellom 

Securitas Direct og General Electric for 

å finne en løsning på problemet med 

vanskelig identifiserbare årsaker til at 

alarmer utløses. PIRCam ble introdusert 

på det nordiske markedet ved årsskiftet 

05/06. Vi regner med at bildeverifiseringsteknikken 

kommer til å 

danne en ny standard i alarmmarkedet, 

sier Eva Lundemo. 

Securitas Direct er et eget konsern med utspring fra Securitas, 

og er Norges ledende leverandør av alarmtjenester til bedrifter. 

Via lokale områdepartnere og installatører tilbys det 

alarmløsninger som er koblet til Securitas Directs 

døgnbemannede alarmsentraler. 

For mer informasjon ta kontakt med avdelingssjef Eva Lundemo, 

tlf. 2303 8522, e-post: eva.lundemo@securitas-direct.no 

For produktinformasjon ta kontakt med teknisk sjef Annbjørn Skårn, 

tlf. 2303 8539, e-post: annbjorn.skarn@securitas-direct.no 

Besøk gjerne vår hjemmeside www.securitasdirect.no 

18 


Kjøpensenterkonferanse 

Fra 18. til 20. oktober ble årets kjøpesenterkonferanse 

avholdt i Trondheim. 

Konferansen arrangeres av Handelshøyskolen 

BI, i samarbeid med Norsk 

Kjøpesenterforening og NCSC. Formålet 

med konferansen er å ha en møteplass 

for kjøpesenterbransjen hvor det skapes 

faglige og menneskelige relasjoner. Dette 

enten som senterleder, sentereier, leietaker 

eller som i Securitas sitt tilfelle, 

tjenestetilbyder. 

Konferansen har foredrag som tar opp problemstillinger 

av relevans for alle som har tilknytting, eller 

er opptatt av utviklingen i kjøpesenterbransjen. Dette 

være seg temaer som for eksempel sikring av verdier, 

serviceytelse og markedsføring. 

Fra Securitas AS stilte avdelingssjef Espen Brodahl, 

Senter Oslo og Akershus og avdelingssjef Marius 

Lunder, Senter Sandvika og Buskerud. 

Konferansen har et eget messeområde i lokaler 

med tilknytting til selve møtearealet. I år bestod messen 

av 26 stands med presentasjon av ulike produkter og 

tjenester til kjøpesenterbransjen. Securitas stilte, som vi 

har gjort de siste årene, med egen stand under konferansen. 

Standen var mye besøkt og et av trekkplastrene 

var utdeling av diverse nytteobjekter med Securitas 

logo. Reflekser, refleksvester, is-skraper, med mer, ble 

delt ut til alle deltakerne. Alle ting som sikrer trygg 

ferdsel nå i vintermørket. 

En spesielt hyggelig del av konferansen var all den 

positive tilbakemeldingen vi fikk på tjenestene vi 

utfører på kjøpesentre landet rundt. Dette sikrer oss et 

godt utgangspunkt for videre drift også i 2007. Vi 

sponset konferansen med id-kort og Securitas id-kort 

snorer. Det var et flott syn å se alle 300 deltakere med 

vår firmalogo rundt halsen. 

Vi retter en stor takk til Bjørn Egeland fra Securitas 

Response, som holdt et informativt innlegg rundt 

temaer som sikring av kjøpesenter, utdannelse av 

vektere og ”sett krav til din sikkerhetsleverandør”. 

Flere priser ble delt ut under galla middagene. 

Blant disse kan man nevne: 

Årets kjøpesenter 2005, som ble tildelt Sartor 

Storsenter i Bergen, årets butikk kjede 2005 ble tildelt 

Bianco Footwear og Kalle Evenrude fra Storbyen 

Sarpsborg ble kåret som årets driftsleder 2005. 

Mange nye relasjoner ble bygget som vi skal 

videreutvikle inn i det nye året. Vi gleder oss allerede 

til neste kjøpesenterkonferanse, som avholdes på Olav 

Thon sitt konferansesenter på Gardermoen i oktober 

2007. 

Avd.sjef Espen Brodahl, Serviceleder Eirik Håkonsen & Avd.Sjef Marius Lunder 

Avd.sjef Espen Brodahl & Hans Georg Helberg fra Alna Senteret 

Avd.sjef Espen Brodahl & Hans Georg Helberg fra Alna Senteret 


19

- Han har jeg reddet livet på 

tre ganger, men jeg har aldri 

fått et takk tilbake, sier vekter 

Anders (25) og peker på 

en narkoman som sjangler 

forbi. Å redde narkomane 

som har satt en overdose er 

en del av hverdagen for 

Anders. Vi har fulgt med 

Anders på jobb gjennom en 

lørdag i Sommer-Oslo. 

Tekst og foto: Bjørn Ove Fjellandsbø 

Å redde liv på Karl Johan 

Likrøvere 

– Det er en myte at narkomane tar 

godt vare på hverandre, sier Anders. 

– Narkomane stjeler gjerne penger 

av kompisen om han får en overdose, 

og så lar han vedkommende ligge igjen 

for å dø. Likrøving kalles det, sier 

Anders. Regelmessig redder han livet til 

narkomane ved å tilkalle ambulanse og 

overdoseteam. 

– Det pussige er at de narkomane 

aldri takker for hjelpen. I steden kan de 

bli sinte, fordi du ødela rusen deres. Og 

ikke husker de oss som redder livet 

deres. Neste dag er det hele glemt. 

Første alarm 

Anders har fire års erfaring som vekter. 

Han har jobbet som billettkontrollør på 

bussen, resepsjonsvakt og vekter på 

kjøpesenter. Nå leder han teamet av 

vektere som driver såkalt områdekontroll 

i Oslo sentrum – hovedsakelig 

langs Karl Johan. 

– Er du klar for å henge med, spør 

Anders. Jeg nikker samtykkende, har 

kamera på skulderen, og skal følge 

Anders i 6 timer en lørdag formiddag. 

Det går ikke mer enn 15 minutter før 

Anders får alarm inn på sin personsøker. 

Den forteller ham navnet på butikken 

som har utløst alarmen. 

– Jeg må løpe. Du får henge på 

som best du kan, sier Anders. 

Utenfor en klesbutikk i krysset 

Kirkegata og Karl Johan ligger en narkoman 

flat på bakken. Folk står i sirkel 

rundt. Anders snakker rolig med mannen, 

som reiser seg etter noen minutter 

og tusler forsiktig bortover gata. 

– Heldigvis var det ikke alvorlig. 

Han har nok ruset seg, og følte for å 

legge seg ned. Dette er egentlig ikke en 

del av jobben vår, men folk forventer at 

vi vektere griper inn, sier Anders. 

Utsatt jobb 

Ran, overdose, rusede personer, folk 

med psykiske problemer og gatebråk er 

vanlige utfordringer på jobben. Vi står i 

krysset Akersgata og Grensen. 

– Her ble to av mine kolleger truet 

med pistol av narkomane butikktyver 

for et år siden. Det tok 20 minutter før 

politiet kom til unnsetning. Da var 

tyvene flyktet. 

– Å bli truet med skytevåpen er 

heldigvis sjelden at vi opplever. Men 

verbale trusler får vi flere ganger om 

dagen. Vanligst er trusler fra de vi tar 

for butikktyveri. Mest alvorlig er de som 

ikke er rusa og som helt rolige fremsetter 

trusler, sier Anders. Vekterne følger 

samme rutine som politiet og oppgir 

aldri fullt navn, men kun tjenestenummer 

på jobb. 

Ettervern 

– Vi opplever å bli truet med kniv, saks, 

pistol og sprøyter. Vi har også fått slag 

og spark. Når sånt skjer får vi ikke gå 

hjem alene. Og vi får tilbud om psykologhjelp, 

om det trengs, forteller 

Anders. Han understreker at hans 

vekteravdeling har et godt sosialt miljø 

som støtter hverandre. 

– Vi er kompiser etter jobb. Det er 

verdifullt å kjenne hverandre godt. 

Sammensatte team er også viktig. 

Kvinner kan for eksempel ofte gå inn i 

en situasjon på en annen måte enn 

menn, sier Anders. 

Service 

– Som vektere prøver vi å yte en god 

service til de butikkene vi har som 

kunder. Vi blir ofte godt kjent med 

betjening og ledelse. Personlig har jeg 

hjulpet med alt fra å bytte lysstoffrør og 

annet praktisk arbeid. Så sant vi har tid, 

hjelper vi som best vi kan. Vi hjelper 

også turister og foreldre som har mistet 

barna av syne, sier Anders, idet mobilen 

hans ringer. 

Butikktyv 

Det er vektere fra et annet firma som 

ringer. De ber Anders komme opp på 

Glassmagasinet, hvor de har pågrepet 

en butikktyv som de holder på et bakrom. 

De vil at Anders skal assistere dem 

til politiet kommer. 

Mens vi går til Glassmagasinet som 

ligger et steinkast fra Karl Johan, forteller 

Anders meg om hvordan 

butikkene kan varsle vekterne. 

– Butikkene har en alarm i kassen. 

De bare trykker på en knapp, så 

20 


kommer vi løpende. Vi har garanti på at vi skal være der 

innen 90 sekunder. Vi arrangerer jevnlig kurs for de 

ansatte for å lære dem å identifisere butikktyver. Om en 

attraktiv butikk ikke har hatt en alarm på en god stund 

vet vi at vi må inn med tiltak, for det skjer garantert 

butikktyveri der. 

Vi entrer bakrommet på Glassmagasinet. To vektere, 

en gutt og en jente, gir Anders en kort redegjørelse hva 

som skjedde. De hadde kommet over personen på 

toalettet hvor vedkommende akkurat hadde satt seg et 

skudd. De eskorterte personen ut av kjøpesenteret. 

– Da han går ut av hovedinngangen går tyverialarmen, 

og vi skjønner at han har tyvegods på seg. 

Vi løper etter og får anholdt ham og tatt ham med oss 

tilbake her, forklarer den mannlige vekteren. 

Han fortsetter med å forklare Anders at han mistenker 

at tyvegodset er fra butikker fra Karl Johan. Anders ser 

gjennom klærne og merkene, og kan bekrefte mistanken. 

Stemningen i rommet er fortettet. 

– Det er ingen grunn til å gjøre situasjonen mer 

alvorlig for deg selv enn den allerede er, sier Anders til 

tyven. Kort tid etter ankommer politiet som får en redegjørelse, 

og tar mannen med seg i håndjern. 

Organisert krim 

– Noen av tyvene vi tar er godt organiserte. De kommer 

ofte fra Øst-Europa og bruker folierte poser når de stjeler 

dyre merkeklær. De virker veldig profesjonelle og har 

gjerne en ventende bil stående utenfor butikken, sier 

Anders. Slike personer har gjerne også spesialsydde jakker 

med store lommer til å legge tyvegods i. 

Han stoppet nylig en butikk tyv fra Litauen som 

hadde tyvegods til 6-7.000 kroner på seg. En annen 

butikk tyv som Anders oppdaget tygget i stykker simkortet 

til mobiltelefonen før politiet kom. 

Skippergata 

Etter at narkomane ble fordrevet fra Plata utenfor Oslo S 

er Skippergata det mest belastede området i byen. 

Butikkene i strøket har betydelig redusert omsetning 

på grunn av narko- og horetrafikken. Som vekter er det 

lite vi kan gjøre med dette. Det kan være frustrerende. Vi 

har jo ikke lov til å vise bort narkomane, bare høflig be 

dem om å flytte seg bort fra inngangen til en butikk. 

- Vi ser for lite til politiet i Skippergata. Narkomane 

preger bybildet på dagtid. Om kvelden kommer de 

prostituerte i rekordhøyt antall, forteller Anders. 

Politiet 

– Jeg må få legge til at vi stort sett har et bra forhold til 

politiet. Trenger vi hjelp fort, så kommer de fort. Politiet 

har mye å gjøre, og et butikktyveri er ikke alltid topp 

prioritert. I slike situasjoner trenger vi hjelp til ID-sjekk og 

det kan ta over en time til de kommer. Det kan være 

frustrerende, men det er bare slik ressurssituasjonen er. 

Ellers er det jo slik at vi vektere faktisk er mer i byen enn 

politiet og ser mye. Vi kan derfor noen ganger også 

assistere politiet i gitte situasjoner, fordi vi kan gjenkjenne 

signalement. 

– Når vi anholder butikktyver, er vi veldig forsiktige 

med å bruke håndjern, men her nede i det utsatte 

sentrumsområdet skjer det likevel relativt ofte. Vi bruker 

håndjern kun i nødverge og tar dem ikke av før politiet 

kommer, slutter Anders. 


21

Vekteropplæring 

fra Opplæringsavdelingen 

Fra 1. januar 2007 trer det i kraft endringer i vekteropplæringen. 

Bakgrunnen for dette er de siste retningslinjene 

fra Politidirektoratet (POD) vedrørende forståelsen av Lov 

om vaktvirksomhet. 

1. Kursene vil endre navn 

Introkurset vil endre navn til “Vekteropplæring trinn 1” 

30 timer praksis vil få navn “Vekteropplæring trinn 2” 

50 timers vekterkurs vil få navn “Vekteropplæring trinn 3” 

2. Timetallet på vekteropplæringen vil øke. 

Vi har pr. dags dato definert en undervisningstime som 45 

minutter med påfølgende 10 minutters pause. Det vil si at 

Introkurset har bestått av femten 45 minutters timer. 

Politidirektoratet har i denne sammenheng bestemt at en 

time skal være 60 minutter ren undervisningstid. Når vi gjør 

om 60 minutters timer til 45 minutters undervisningstimer 

får vi følgende timetall. 

Vekteropplæring trinn 1 

15 timer = 20 undervisningstimer + 1 time prøve (21 timer) 


30 timer = 30 klokke timer. 


50 timer = 67 undervisningstimer 

3. Rekkefølgen for kursgjennomføringene vil slik 

det ser ut i skrivende stund bli låst 

Vekteropplæring trinn 1 må være gjennomført før trinn 2 

kan påbegynnes. Vekteropplæring trinn 3 kan således ikke 

gjennomføres før det er gjennomført 30 timers praksis. Det 

vil i praksis si at vaktselskapet må bekoste og sørge for all 

opplæring av sine vektere etter Vekteropplæring trinn 1. 

Bakgrunnen for dette er at POD anser det som viktig at man 

får litt erfaring etter trinn 1, slik at den teoretiske tilnærmingen 

lettes før man skal gjennomgå hovedbolken 

(trinn 3). 

Kursdager 


Kurset vil være av tre dagers varighet. Normalt vil det gå fra 

tirsdag til torsdag. 


Kurset vil i vesentlig grad bli utført på objektene. 


Kurset vil normalt bli gjennomført fra mandag – fredag + 

mandag – onsdag. 

Kursinnhold grunnopplæring 

Innholdet på Vekteropplæring trinn 1 og trinn 3 vil i hovedsak 

være tilnærmet likt det som gjennomføres i dag. Det 

økte timetallet vil bli brukt til å gå mer i dybden på noen av 

temaene, samt mer ferdighetstrening i form av caser og 

rollespill. 

Vekteropplæring trinn 2 er i skrivende stund under 

utarbeidelse. 

Vi kan gratulere Morten Lærum, født 10.11.86 og Monica 

Therese Eide, født 17.08.86 med bestått fagbrev. De gikk i lære 

fra 01.09.2004 til 01.09.2006 og fagansvarlig for lærlinger i 

Bergen er Rune Nilsson, mens faglig leder har vært Edward 

Førsvoll. Monica og Morten er nå ansatt i heltidsstilling hos 

Bergen Offentlige, tjenestested 5204. 

Securitas Bergen har startet med 2 nye lærlinger fra 

01.09.2006, hvorav den ene gjennomfører læretiden i Florø og 

den andre i Bergen. Vi ønsker de lykke til, sammen med de 

øvrige lærlingene som er i gang rundt i organisasjonen. 

22 


Bedrifts- og kontorsikkerhetskurs 

Mange virksomheter har i dag en 

stor utfordring når det gjelder å 

ivareta sikkerheten til sine 

ansatte og verne om sine verdier 

på en god måte. 

Nærmest daglig hører man om personer som trues på jobb eller om uvedkommende 

som urettmessig tar seg inn i lokaler de ikke skulle ha tilgang 

til. 

Tester utført for bedrifter og etater viser at det til tider er relativt enkelt for 

utenforstående å komme inn i de fleste virksomheter. 

Årsaken er ofte svikt i menneskelig kommunikasjon, dårlige rutiner eller 

begge deler. 

For å møte de utfordringene som ligger foran oss har Securitas opplæringsavdeling, 

i samarbeid med politiet, helsetjenesten og sikkerhetsansvarlige 

i private bedrifter og offentlige etater, utviklet et kurs hvor 

målsettingen er å skape sikkerhetsholdninger hos de ansatte, slik at de blir 

bevisst denne type problematikk. 

Kurset vektlegger viktigheten av å ha en klar holdning til sikkerhet blant 

virksomhetens medarbeidere. Videre hvilke rettigheter man har til å 

beskytte egen eiendom, samt hvordan man kan dempe en konfliktsituasjon 

ved god kommunikasjon. I tillegg fokuseres det på hvilke 

menneskelige reaksjoner som kan forventes etter at man har opplevd en 

konflikt - eller stressituasjon. Brannvern og førstehjelp er andre viktige 

emner som blir ivaretatt. 

Kurset er spesielt tilrettelagt for personer som har sitt arbeid ved 

publikumsnære funksjoner. I tillegg vil også personer som har oppgaver 

som etasjeansvarlig dra nytte av en slik opplæring. 

Innhold 

• Bedrifts- og kontorsikkerhet 

• Holdninger 

• Den enkeltes ansvar for virksomhetens sikkerhet 

• Privat rettsbeskyttelse 

• Konfliktdemping/stressmestring 

• Håndtering av trusler 

• Livreddende førstehjelp 

• Brannvern 

Kurset ivaretar deler av de krav som arbeidsmiljøloven, samt forskrifter om 

intern-kontroll pålegger en arbeidsgiver for å fremme helse, miljø og sikkerhet 

(HMS) på en arbeidsplass. 

For mer informasjon om kurset, kontakt 

roger.nilsen@securitas.no eller ring 23 03 85 97. 

Securitas har inngått 

avtale om obligatorisk 

tjenestepensjon - OTP 

I henhold til Lov om Obligatorisk 

Tjenestepensjon er Securitas pålagt å 

etablere en pensjonsordning for sine 

ansatte med virkning fra 01.07.2006. 

Denne avtalen er etablert i Gjensidige og 

omfatter følgende selskaper: 

• Securitas AS 

• Securitas Transport Aviation Security AS 

• Securitas Cash Handling Services AS 

Ansatte i Securitas Services AS fortsetter i 

ordningen som allerede er etablert i 

dette selskapet. 

Generelt om ordningen 

Pensjonsordningen er innskuddsbasert. 

Dette innebærer at Securitas innbetaler 

et gitt beløp til den enkelte ansattes 

pensjonskonto. Pengene blir plassert i en 

balansert spareportefølje som består av 

50 % aksjefond og 50 % obligasjons- og 

pengemarkedsfond. Denne sammensetningen 

kan du endre når du selv måtte 

ønske via Gjensidiges sider på Internett. 

De øvrige investeringsprofiler er Trygg 

og Offensiv. Du vil motta mer detaljert 

informasjon om dette etter første innskudd 

er foretatt. 

Pengene på pensjonskontoen er en 

sum innskudd og avkastningen disse gir. 

Pengene blir først tilgjengelig for utbetaling 

når du går av med pensjon ved 

fylte 67 år. Dersom du er kvalifisert til 

pensjonsordningen og har vært medlem i 

mer enn 12 måneder og deretter velger å 

slutte, får du med deg et kapitalbevis 

som sier hvor mye penger som står på 

din pensjonskonto når du sluttet. Disse 

pengene kan du overføre til pensjonskontoen 

hos din nye arbeidsgiver dersom 

du ønsker det. 

OTP-ordningen omfatter også et innskuddsfritak. 

Dette innebærer at hvis du 

skulle bli ufør i løpet av din ansettelsestid 

så vil det fortsatt bli innbetalt til din 

pensjonskonto. I slike tilfeller dekkes innskuddet 

av forsikringen tilknyttet ordningen. 

På vår ansattweb vil du finne svar på 

spørsmål som er vanlige å stille i forhold 

til denne pensjonsordningen. 

personalsjef 


23

KUNDEPOST 

B 

Returadresse: 

Securitas AS 

Postboks 35 Grønland 

0133 Oslo 

Security Solutions Trough People 

Tore Andreassen 

Quality Assessment & Risk Management 

Som overskriften sier; Gjennom spesialisering av selskapsstrukturen med fokus 

på de enkelte segmenter, samt videreutvikling og trening av våre ansatte, vil dette gi 

den enkelte kunde den optimale sikkerhetsløsning. Jeg vil i det etterfølgende fokusere 

på noen av elementene som må være på plass i denne prosessen. 

Kvalitetssikring 

For å sikre at våre kunder får den kvalitetstjeneste 

vi har 

lovet, vil vi 

fortsatt 

søke godkjenning 

i 

samsvar 

med ISO 

9001-standarden. 

Dette 

for å kunne 

benytte 

ekstern ekspertise for å kontrollere at 

det vi lover kunder i form av våre 

egne standarder, så som håndbøker, 

kundekontrakter, instrukser o.a., virkelig 

blir fulgt opp i praksis. 

Det blir foretatt oppfølgingsrevisjoner 

minimum 2 ganger pr. år av 

Nemko Certification, i tillegg til 

gjennomføring av interne revisjoner. 

Securitas er i tillegg godkjent av 

”Sikker Vakt”, samt at vi gjennom 

”Achilles”, ”transQ” og ”StartBank” 

er prekvalifisert som leverandør innen 

Olje og Gass, Transportsektoren og 

Bygg- og anleggsindustrien. 

Risk Management 

På lik linje med å ha et kvalitetsstyringssystem, 

er det særdeles viktig 

at vi er klar over de risiki vi påtar oss 

som leverandør, og tar de nødvendige 

forhåndsregler opp mot dette. 

Skulle skaden allikevel være ute, 

har vi de nødvendige forsikringer for 

å dekke opp omkring dette. 

Risk Mangement følger oss fra ”vuggen 

til graven” ved at alt vi foretar 

oss skal kvalitetssikres; 

Alt fra 

ansettelsesprosedyrer 

til leveransesystemet, 

via de 

administrative 

rutiner 

og den 

personlige 

fremferd 

for den 

enkelte ansatte. 

Skulle uhellet allikevel være ute, 

er det viktig at vi har foretatt de nødvendige 

sårbarhets- og risikoanalyser, 

samt har planer som skal iverksettes 

for å begrense skadevirkningen. 

Det er også særdeles viktig at vi er 

klar over de økonomiske forpliktelsene 

som ligger i de kontraktuelle 

forhold med kundene. Det søkes i 

rimelig grad å oppnå en balansert 

fordeling av ansvar mellom kunde og 

leverandør, samt at det bør være et 

visst forhold mellom de forpliktelser vi 

påtar oss som leverandør (Risiki) og 

kontraktsverdien (Fortjeneste). 

Brand Profil 

Securitas er ett av de mest kjente 

merkenavn i Norge. 

Gjennom vår logo står vi for: 

Ærlighet, Vaktsomhet og Hjelpsomhet 

Denne logoen vil vi beskytte bruken 

av. 

Med ca. 200.000 medarbeidere 

på verdensbasis, er det viktig at vi 

arbeider ut fra en felles plattform, og 

at det er en felles profil på det som 

presenteres av materiell. 

Derfor er det nå etablert en ny 

”Brand Profile” som ivaretar dette. 

Det er den enkelte leders ansvar 

å sørge for at det ikke utformes materiell 

eller produkter som avviker fra 

denne standarden. 

Dersom vi har forretningspartnere 

som ønsker å benytte vår logo, må 

det inngås en avtale for dette 

(Trademark Licence Agreement).

24 timer - Securitas

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?