Trær kan avverge barkbille angrep ved å lage m - Skog og landskap
Trær kan avverge barkbille angrep ved å lage m - Skog og landskap
Trær kan avverge barkbille angrep ved å lage m - Skog og landskap
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Et overlevende tre med mislykkede <strong>barkbille</strong><strong>angrep</strong>.<br />
Foto: Paal Krokene.<br />
Grantrær <strong>og</strong> bark biller<br />
har sl<strong>å</strong>ss i million er<br />
av <strong>å</strong>r. Kunnskap<br />
om granas forsvar<br />
<strong>kan</strong> gjøre det mulig<br />
<strong>å</strong> redusere <strong>barkbille</strong>skader<br />
gjennom<br />
planteforedling <strong>og</strong><br />
sk<strong>og</strong>skjøtsel. Ny<br />
forsk ning viser at<br />
grantrær <strong>kan</strong> unng<strong>å</strong> <strong>å</strong><br />
bli drept av <strong>barkbille</strong>r<br />
hvis de er raske til <strong>å</strong><br />
produsere mye kvae.<br />
<strong>Trær</strong> <strong>kan</strong> <strong>avverge</strong> <strong>barkbille</strong> <strong>angrep</strong><br />
<strong>Trær</strong> med svak kvaerespons kunne ikke st<strong>å</strong> i mot <strong>angrep</strong> <strong>og</strong> mange<br />
ble drept av billene. Foto: Paal Krokene.<br />
Av Paal Krokene, Erik Christiansen<br />
<strong>og</strong> Halvor Solheim,<br />
Norsk institutt for sk<strong>og</strong> <strong>og</strong><br />
<strong>landskap</strong><br />
V<strong>å</strong>ren 2008 ble grantrær i<br />
Tönnersjöhedens Försökspark<br />
i Sverige smittet med en liten<br />
dose bl<strong>å</strong><strong>ved</strong>sopp innenfor et 3<br />
meter høyt belte p<strong>å</strong> nedre del av<br />
stammen. Tidligere forskning i<br />
Norge har vist at dette tjener som<br />
en «vaksine» som gjør trærne<br />
mindre egnet som billemat. Vi<br />
tok prøver fra forsøkstrærne to<br />
<strong>og</strong> fem uker etter vaksineringen,<br />
b<strong>å</strong>de innenfor <strong>og</strong> utenfor det<br />
vaksinerte beltet. Prøvene ble<br />
analysert kjemisk for <strong>å</strong> se hvor<br />
raskt trærne kunne mobilisere<br />
sitt kvaeforsvar. Umiddelbart<br />
etter siste prøvetaking plasserte vi<br />
ut feromondispensere for f<strong>å</strong> biller<br />
i omegnen til <strong>å</strong> angripe trærne.<br />
Kjapp respons<br />
Resultatene viste at trær med en<br />
kraftig økning av kvaemengden<br />
i barken fem uker etter vaksinering<br />
var mye mer motstandsdyktige<br />
enn trær med svak kvaeproduksjon.<br />
Sistnevnte hadde i snitt<br />
20 ganger s<strong>å</strong> mange bille<strong>angrep</strong><br />
p<strong>å</strong> stammen <strong>og</strong> nesten 40 ganger<br />
s<strong>å</strong> mye billegnag i barken som<br />
de trærne som reagerte raskt<br />
<strong>og</strong> sterkt. Noen av de motstandsdyktige<br />
trærne hadde økt<br />
kvaeinnholdet hele 240 ganger.<br />
Kvaemengden i ikke-vaksinert<br />
bark hadde ingen betydning for<br />
trærnes motstandsevne. Forsøk<br />
har tidligere vist at noen trær<br />
reagerer p<strong>å</strong> bille<strong>angrep</strong> med stor<br />
kvaeproduksjon. N<strong>å</strong> er det alts<strong>å</strong><br />
entydig vist at effektiviteten til<br />
trærnes forsvarsreaksjon <strong>kan</strong><br />
avgjøre om de skal leve eller dø.<br />
Gamle fiender<br />
Bartrær har overlevd p<strong>å</strong> jorda i<br />
flere hundre millioner <strong>å</strong>r, tross<br />
stadige <strong>angrep</strong> fra <strong>barkbille</strong>r <strong>og</strong><br />
sykdommer. Det har de klart<br />
takket være sitt effektive forsvar.<br />
Mye av kunnskapen vi har i<br />
dag om granas forsvar bygger<br />
p<strong>å</strong> grunnleggende arbeid <strong>ved</strong><br />
Norsk institutt for sk<strong>og</strong> <strong>og</strong> <strong>landskap</strong><br />
(<strong>og</strong> tidligere <strong>Sk<strong>og</strong></strong>forsk), i<br />
samarbeid med forskere i USA,<br />
Tyskland, Sverige <strong>og</strong> andre land.<br />
34 2 - 2012
Infisering med bl<strong>å</strong><strong>ved</strong>sopp p<strong>å</strong> Tönnersjöheden i Sverige. Foto: Paal<br />
Krokene.<br />
<strong>ved</strong> <strong>å</strong> <strong>lage</strong> mye kvae<br />
Utgangspunktet var gran<strong>barkbille</strong>ns<br />
herjinger i Norge <strong>og</strong><br />
Sverige omkring 1980, da flere<br />
titalls millioner trær ble drept.<br />
Norge hadde da vært spart for<br />
voldsomme billeherjinger helt<br />
siden 1800-tallet, mens mange<br />
steder ellers i Europa hadde hatt<br />
store skader. Billeherjingene fikk<br />
forskerne til <strong>å</strong> undres p<strong>å</strong> hvordan<br />
grana forsvarer seg. Et forsvar<br />
m<strong>å</strong>tte jo trærne ha, ellers kunne<br />
noen f<strong>å</strong> bille<strong>angrep</strong> bli fatale.<br />
Sm<strong>å</strong>, men mange<br />
Gran<strong>barkbille</strong>ne er sm<strong>å</strong> (ca 6<br />
mm lange), men de er mange <strong>og</strong><br />
de har evnen til <strong>å</strong> g<strong>å</strong> til masse<strong>angrep</strong>.<br />
Biller som prøver <strong>å</strong> bore<br />
seg inn i et tre tilkaller artsfrender<br />
<strong>ved</strong> <strong>å</strong> sende ut lokkestoffer,<br />
s<strong>å</strong>kalte aggregasjonsferomoner.<br />
Feromonsystemet til gran<strong>barkbille</strong>n<br />
ble klarlagt p<strong>å</strong> 1970-tallet i<br />
et samarbeid mellom forskere p<strong>å</strong><br />
Ås <strong>og</strong> Universitetet i Oslo. Hvis<br />
den lokale billebestanden er høy,<br />
<strong>kan</strong> tusener av biller lokkes til et<br />
tre som er under <strong>angrep</strong>, <strong>og</strong> da<br />
m<strong>å</strong> selv de største trærne gi tapt.<br />
Er bestanden lav <strong>og</strong> angriperne<br />
2 - 2012<br />
for f<strong>å</strong>tallige er det treets forsvar<br />
som vinner.<br />
N<strong>å</strong>r billene har erobret et tre<br />
legger de egg i innerbarken, som<br />
er den mest næringsrike delen av<br />
treet. Barken blir n<strong>å</strong> til føde for<br />
billelarvene. Forskning har vist at<br />
billene fører med seg bl<strong>å</strong><strong>ved</strong>sopper,<br />
b<strong>å</strong>de inni <strong>og</strong> utenp<strong>å</strong> kroppen,<br />
<strong>og</strong> noen av disse soppene<br />
spiller en viktig rolle i <strong>å</strong> drepe<br />
trærne. Bl<strong>å</strong><strong>ved</strong>soppene ernærer<br />
seg av innholdet i levende celler<br />
i bark <strong>og</strong> <strong>ved</strong>, <strong>og</strong> dette stanser<br />
etter hvert vanntransporten i<br />
<strong>ved</strong>en slik at treet visner <strong>og</strong> dør.<br />
Granas kjemiske forsvar<br />
Grana har to slags forsvar mot<br />
insekter <strong>og</strong> sykdommer; et st<strong>å</strong>ende<br />
forsvar <strong>og</strong> et mobiliseringsforsvar.<br />
Det st<strong>å</strong>ende forsvaret er<br />
basert p<strong>å</strong> kvae lagret i <strong>kan</strong>aler i<br />
barken <strong>og</strong> <strong>ved</strong>en. Kvaen best<strong>å</strong>r<br />
for det meste av terpener, som<br />
er giftige kjemiske forbindelser<br />
bygd opp av 10, 15 eller 20<br />
karbonatomer. Den seige kvaen<br />
pipler ut n<strong>å</strong>r det oppst<strong>å</strong>r s<strong>å</strong>r i<br />
barken, <strong>og</strong> en liten <strong>barkbille</strong> som<br />
prøver <strong>å</strong> bore seg inn <strong>kan</strong> fort<br />
Grantrær som <strong>lage</strong>r mye kvae f<strong>å</strong>r mindre <strong>barkbille</strong><strong>angrep</strong>.<br />
bli sittende i klistret. Men <strong>ved</strong> et<br />
masse<strong>angrep</strong> med hundrevis av<br />
biller strekker ikke det st<strong>å</strong>ende<br />
forsvaret til. Det blir ikke nok<br />
kvae til <strong>å</strong> stoppe alle billene, <strong>og</strong><br />
de lykkes derfor med <strong>å</strong> bore seg<br />
inn <strong>og</strong> spre bl<strong>å</strong><strong>ved</strong>soppens sporer.<br />
Mobiliseringsforsvaret aktiveres<br />
i det billene <strong>og</strong> soppen<br />
trenger inn i barken. Etter hvert<br />
dannes blant annet et stort antall<br />
kvae<strong>kan</strong>aler i <strong>ved</strong>en. Denne<br />
kvaen ser ut til <strong>å</strong> være giftigere<br />
enn den som inng<strong>å</strong>r i det st<strong>å</strong>ende<br />
forsvaret. Mobiliseringen<br />
tar noe tid, <strong>og</strong> <strong>ved</strong> et raskt masse<strong>angrep</strong><br />
vil responsen komme<br />
for sent til <strong>å</strong> stoppe billene. Men<br />
under v<strong>å</strong>re klimaforhold stopper<br />
bille<strong>angrep</strong>ene ofte opp etter<br />
kortere eller lengre tid, <strong>og</strong> da <strong>kan</strong><br />
mobiliseringsforsvaret f<strong>å</strong> tid til <strong>å</strong><br />
lykkes. Begge typer forsvar <strong>kan</strong><br />
dessuten bidra til <strong>å</strong> forhindre at<br />
masse<strong>angrep</strong> oppst<strong>å</strong>r, <strong>ved</strong> <strong>å</strong> f<strong>å</strong> de<br />
første angriperne til <strong>å</strong> gi opp <strong>og</strong><br />
forlate treet.<br />
Naturlig «vaksinering»<br />
av trær?<br />
Ettersom vi <strong>kan</strong> øke trærnes<br />
resistens <strong>ved</strong> <strong>å</strong> smitte dem med<br />
sopp er det nærliggende <strong>å</strong> tro at<br />
det samme skjer n<strong>å</strong>r et tre smittes<br />
naturlig av angripende biller.<br />
Derfor er det rimelig <strong>å</strong> tro at<br />
mislykkede bille<strong>angrep</strong> vil øke<br />
trærnes resistens mot <strong>angrep</strong> p<strong>å</strong><br />
et senere tidspunkt. Vi er i ferd<br />
med <strong>å</strong> teste denne hypotesen.<br />
Resultatene fra Tönnersjöheden<br />
er publisert i oktober-nummeret<br />
av PloS ONE, et nettbasert<br />
vitenskapelig tidsskrift som er<br />
fritt tilgjengelig for alle. Arbeidet<br />
er utført i nært samarbeid med<br />
kjemikere fra Kungliga Tekniska<br />
högskolan (KTH) i Stockholm<br />
<strong>og</strong> sk<strong>og</strong>entomol<strong>og</strong>er <strong>ved</strong> Sveriges<br />
lantbruksuniversitet (SLU) i<br />
Uppsala.<br />
35
Change language