Digitalisert utgave - Statistisk sentralbyrå
Digitalisert utgave - Statistisk sentralbyrå
Digitalisert utgave - Statistisk sentralbyrå
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Økonomiske analyser 4/97<br />
Miljøvirkninger av norsk gassalg<br />
Miljøvirkninger av norsk gassalg*<br />
Elin Berg, Pål Boug og Snorre Kvemdokk<br />
Denne studien ser på mulige virkninger på CO2-utslippene i Vest-Europa av en reduksjon i norsk gassalg. Utslippene<br />
vil kunne endres som folge av endringer i energietterspørselen og tilbudet av energi, men også politiske eller miljømessige<br />
rammebetingelser har betydning for utfallet. For å studere denne problemstillingen har vi benyttet en tilbudsmodell<br />
for gass og en energiettersporselsmodell hvor flere energibærere står i et substitusjonsforhold til gass. Hvis<br />
landene makter å oppfylle sine utslippsmålsettinger uavhengig av kostnadene ved det, vil et endret norsk gassalg<br />
ikke påvirke utslippene. Konsumet av olje og kull vil øke svakt, mens samlet energikonsum går ned. Redusert norsk<br />
gassalg ser også ut til å ha liten innvirkning på CO2-utslippene fra Vest-Europa i en situasjon hvor landene ikke har utslippsforpliktelser.<br />
Innledning<br />
Drivhuseffekten er en av de største miljøtruslene verden<br />
står overfor i dag. CO2 er den viktigste drivhusgassen, og<br />
forbrenning av fossile brensler gass, olje og kull, står for<br />
omtrent tre fjerdedeler av de menneskeskapte CO2-utslippene.<br />
Karboninnholdet i de fossile brenslene varierer imidlertid,<br />
med gass som det reneste brenselet og kull som det<br />
mest forurensende. Dette betyr at ikke bare størrelsen på<br />
energiforbruket, men også sammensetningen av forbruket<br />
har betydning for utslippsnivået. Forbruket av fossile<br />
brensler medfører også andre forurensende utslipp, men<br />
disse ser vi bort fra i denne analysen.<br />
Norge har etablert seg som en stor produsent og eksportør<br />
av naturgass til Europa, og forsyner for tiden Vest-Europa<br />
med nesten 10 prosent av regionens gassforbruk. En energipolitikk<br />
som endrer gassalget fra Norge vil derfor påvirke<br />
Vest-Europas CO2-utslipp. I denne artikkelen analyseres<br />
effektene av redusert norsk gassalg på det vesteuropeiske<br />
energiforbruket og CO2-utslippene.<br />
Virkningene av redusert gassalg kan deles inn i tre kategorier:<br />
Etterspørselsvirkninger, tilbudsvirkninger og virkninger<br />
gjennom institusjonelle rammer. EtterspOrselsvirkningene<br />
består av to effekter. Den første skyldes substitusjon<br />
mellom energibærere. Dersom redusert norsk gassalg<br />
gir en høyere pris på gass, vil vi få en substitusjon mot<br />
andre energikilder. Da olje og kull er mer forurensende, vil<br />
dette isolert sett føre til økte utslipp av CO2. Den andre etterspørselseffekten<br />
består av en vridning mot lavere energiforbruk.<br />
Siden prisen på gass øker som følge av redusert<br />
* Vi er takknemlige for diskusjoner med Kjell Arne Brekke, for<br />
Mohamed Hazzas forskningsassistanse, og for kommentarer fra<br />
Torstein Bye, Øystein Olsen og Knut Einar Rosendahl. Prosjektet<br />
har blitt finansiert av Miljøverndepartemenet.<br />
Elin Berg, førstekonsulent ved Seksjon for ressurs- og miljøøkonomi.<br />
E-post: eli@ssb.no<br />
Pål Boug, førstekonsulent ved Seksjon for makroøkonomi. E-post:<br />
bou@ssb.no<br />
Snorre Kvemdokk, forsker ved Seksjon for ressurs- og miljøøkonomi.<br />
E-post: snk@ssb.no<br />
norsk gassalg, fører dette til at energi blir en dyrere innsatsfaktor<br />
relativt til andre faktorer i produksjonen som arbeidskraft,<br />
kapital og vareinnsats. Dette kan gi et lavere<br />
forbruk av energi, og virkningen på miljøet av denne effekten<br />
er derfor positiv. Effekten på miljøet gjennom de totale<br />
etterspørselseffektene av en reduksjon i norsk gassalg<br />
er imidlertid usikker.<br />
Endringer i norsk gasstilbud kan videre gi tilbudseffekter<br />
gjennom endringer i tilbudet fra andre gassprodusenter, og<br />
i tilbudet fra produsenter av alternative energibærere, først<br />
og fremst olje, kull og atomkraft. Som nevnt ovenfor vil en<br />
høyere gasspris gi en økt etterspørsel etter olje og kull.<br />
Effektene av denne etterspørselsøkningen avhenger helt av<br />
hvor priselastisk tilbudet av olje og kull er. Hvis tilbudskurvene<br />
er flate (uendelig elastisk tilbud), vil økningene i<br />
CO2-utslippene være større enn om tilbudet av olje og kull<br />
racer med økt pris. Det vil nok være mest realistisk for en<br />
aggregert oljeetterspørsel at den står overfor en stigende tilbudskurve.<br />
Hvordan tilbudskurven for gass ser ut bestemmer<br />
først og fremst styrken på effekten og ikke fortegnet.<br />
Med en vertikal tilbudskurve vil ikke norsk gass erstattes<br />
av annen gass. Hvis derimot tilbudskurven er horisontal,<br />
erstattes hele bortfallet av norsk gass med gass fra andre<br />
land. Det kan imidlertid ha betydning hvor gassen kommer<br />
fra. Selv om redusert norsk gass i markedet nøyaktig oppveies<br />
av økt tilbud fra andre produsenter, vil ikke nødvendigvis<br />
miljøeffekten være som før. Miljøvirkningene avhenger<br />
nemlig også av utslipp gjennom forsyningskjedene<br />
og transportsystemet. Avstanden til markedene og kvaliteten<br />
på rørledningene har betydning. Hvis f.eks. norsk gass<br />
erstattes av økt russisk gasseksport, vil antagelig miljøeffekten<br />
bli negativ på grunn av større lekkasjer i russiske<br />
rørledninger.<br />
Institusjonelle rammer har også betydning for miljøvirkningene<br />
av norsk gassalg. Om f.eks. et land har et absolutt<br />
bindende politisk vedtak om å stabilisere CO 2-utslippene,<br />
vil dette gjennomføres uavhengig av hva norske gassprodusenter<br />
gjør. Prisene på fossile brensler kan imidlertid endres<br />
som følge av det reduserte gassalget, noe som gjør at<br />
sammensetningen av landets energikonsum og kostnadene<br />
ved å redusere utslippene endres. Mange land revurderer<br />
15