Digitalisert utgave - Statistisk sentralbyrÃ¥

More documents

Recommendations

Info

Økonomiske analyser 4/97 Økonomisk støtte til barn og barnefamilier aspekter og inntektsbegreper, men viser til utvalgets innstilling for en videre utdypning utover den korte presentasjonen som er mulig i denne artikkelen. Vi skal likevel i det følgende belyse noen metodiske momenter, eksemplisert gjennom en sammenligning av barnefamilier og familier uten barn. Forholdet mellom barnefamilier og familier uten barn I utvalgets mandat er det henvist til inntektsfordelingen mellom familier med og uten barn. Det er flere argumenter for å problematisere dette aspektet i vurderingene av overføringsordningene til barn og barnefamilier. Siden de fleste personer forsørger barn i perioder av livet, vil fokus på fordelingen mellom barnefamilier og andre familier i hovedsak berøre fordelingen over livsløpet. Det er imidlertid ikke uinteressant å vurdere hvordan den offentlige støtten eller skattebelastningen fordeler seg over livet, for eksempel i forskjellige alderskohorter. Når vi framhever hvor problematisk det er å sammenlikne den økonomiske levestandarden mellom individer, så skyldes dette ikke minst at individene inngår i husholdninger eller familier hvor konsummulighetene er påvirket av hvor mange som skal dele de samlede inntektene. Med utgangspunkt i forholdet mellom barnefamilier og familier uten barn skal vi se nærmere på hvordan individer i ulike familiesituasjoner kan sammenliknes og vise hvordan denne vurderingen avhenger av sentrale forutsetninger om kostnadene i små og store enheter. Konsummulighetene for en gitt inntekt vil, som nevnt ovenfor, være sterkt påvirket av hvor mange som skal dele denne inntekten. En måte å ta hensyn til dette på er å fordele inntekten i husholdningen likt på antall husholdningsmedlemmer. Det er imidlertid stordriftsfordeler i konsumet. En stor husholdning behøver kanskje bare én bil og ett kjøleskap for å ha tilgang til de samme kjøle- og transporttjenestene som en liten husholdning. En ekvivalensskala gir uttrykk hvor mye inntekt en husholdning med for eksempel to voksne og to barn må ha, for at deres levestandard skal være like høy som levestandarden til en enslig person, med en gitt inntekt. Det er utledet en rekke typer av ekvivalensskalaer, basert på forskjellige tilnærminger. I våre beregninger inngår en parameter 0, som gir uttrykk for antakelsen om graden av stordriftsfordeler i husholdningene. Praktisk talt samtlige ekvivalensskalaer som benyttes kan beskrives ved denne parameteren (Buhmann et al. 1988), som varierer mellom 0 og 1. Jo større 13 er, desto mindre er stordriftsfordelene. = 0 tilsvarer husholdningsinntekt pr husholdning, mens = i tilsvarer husholdningsinntekt pr person i husholdningene. Den såkalte «OECD-skalaen» har vært mye brukt innenfor analyser av inntektsulikhet i Norge. Den tilordner den første voksne person i husholdningen vekten 1,0, de neste personene i husholdningen som er 14 år og eldre har vekten 0,7, mens barn yngre enn 14 år har vekten 0,5. OECD-skalaen anvendt på norske data vil gi en O på mellom 0,75 og 0,8 og stordriftsfordelene er følgelig relativt Tabell 1. Ekvivalensskalaer ved ulike forutsetninger om stordriftsfordeler Antall personer i husholdningene 0=0,2 0=0,5 0=0,8 1 1 2 1,15 1,41 1,74 3 1,25 1,73 2,41 4 1,32 2 3,03 5 1,38 2,23 3,62 små ved denne skalaen. Andre tilnærminger til konstruksjon av ekvivalensskalaer indikerer større grad av stordriftsfordeler i husholdningene, se Thoresen (1996a) eller Buhmann et al. (1988). De subjektive skalaene, som er bygd på direkte velferdsmålinger gjennom et sett av spørsmål for å måle husholdningenes velferdsnivå, antyder en størrelse på0 mellom 0,15 og 0,30. Det vil si at i henhold til denne tilnærmingen til utledning av ekvivalensskalaer, er stordriftsfordelene i husholdningene langt større enn det som OECD-skalaen foreskriver. Tabell 1 viser at resultatet av inntektssammenlikninger av husholdninger av ulik størrelse vil være sterkt påvirket av hvilke antakelser om stordriftsfordeler som legges til grunn. Dersom vi antar at den enslige har 100 000 kroner i inntekt, så vil tilsvarende ekvivalente inntekt for en familie på fem være 138 000 kroner ved e = 0,2 og 362 000 kroner ved e = 0,8. Ikke overraskende vil en sammenlikning av inntektene for husholdninger med barn og husholdninger uten barn være sterkt påvirket av hvilken ekvivalensskala som benyttes, siden det er systematiske forskjeller i husholdningsstørrelse mellom de to gruppene. I tabell 2 vises fordelingene av ekvivalente inntekter for henholdsvis e = 0,2 og e = 0,8 i form av en desiltabell. I første desil finner vi de 10 prosent av befolkningen med lavest ekvivalent inntekt etter skatt, i andre desil finner vi personene som har høyere inn- Tabell 2. Gjennomsnittlige ekvivalent inntekt etter skatt (kr) for personer i husholdninger med barn og for personer i husholdninger uten barn ved to ulike valg av ekvivalensskala. 1996 0=0,2 0=0,8 Hushold- Hushold- Hushold- Hushold- Inntekts- n'inger ninger ninger ninger desiler med barn uten barn med barn uten barn 11i5540 55 344 58 699 51 671 2 i65368 90 923 78 446 76 297 3 194 707 117 701 89 966 90 629 4 214 344 144 331 98 711 105 870 5 233 293 171 538 106 396 121 655 6 252 435 201 748 115 365 135 157 7 272 827 237 926 125 928 150 804 8 298 951 275 560 136 794 168 049 9 336 843 323 585 152 220 191 014 10 494 770 486 092 227 013 284 170 Totalt gj.snitt 257 508 210 475 118 954 137 532 5
Økonomisk støtte til barn og barnefamilier økonomiske analyser 4/97 Tabell 3. Gjennomsnittlig ekvivalent inntekt etter skatt (kr) i desiler for personer i husholdninger med barn for ulike grupper av barnefamilier. O = 0,5. 1996 Par med barn Enslige 0-1 yrkes- 2 eller flere Yngste barn Yngste barn lnntektsdesiler forsørgere tilknyttede tilknyttede 0-6år 7-17 år 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Totalt gjennomsnitt 89 507 122 991 139 357 150 678 162 268 174 521 189 074 205 538 228 246 344 192 180 637 75 838 88 721 98 110 108 616 120 759 135 845 149 883 168 599 189 433 241 434 137 724 64 368 90 792 103 758 113 442 122 085 131 930 141 547 152 391 173 514 280 116 137 394 127 566 147 758 157 587 168 184 178 768 190 270 202 810 216 837 239 017 347 424 197 622 78 018 89 134 110 266 123 123 125 150 141 507 139 385 152 304 150 927 164 019 164 384 175 986 179 109 189 990 195 688 208 211 216 760 231 875 288 181 379 367 164 787 185 552 tekt en personene i desil 1, men lavere inntekt enn personene i tredje desil. I desil 10 finner vi de 10 prosent rikeste i befolkningen. For O = 0,2 er det husholdningene med barn som har de høyeste inntektene, mens det for O = 0,8 er husholdninger uten barn som har de høyeste inntektene, med unntak av desil 1 og desil 2. Barnefamilienes økonomiske stilling, relativ til den økonomiske situasjonen for husholdninger uten barn, forverres ettersom stordriftsfordelene avtar (0 øker). Den betydelige usikkerheten som hersker om den «sanne» verdien på O, gjør at det er stor usikkerhet forbundet med sammenlikninger av inntekt mellom husholdninger med barn og husholdninger uten barn. Når en studerer mer homogene grupper vil valg av e generelt ha mindre betydning for resultatene. I det følgende skal vi først og fremst sammenligne grupper av barnefamilier og studere hvordan ulike overføringsordninger virker fordelingsmessig mellom disse. I disse analysene er derfor betydningen av valg av O mindre enn ved sammenligninger mellom husholdninger med barn og husholdninger uten barn. Barnefamilienes økonomiske situasjon Dersom vi måler nivået på barnefamiliens inntekt eller økonomiske ressurser etter det opplegget som er omtalt foran, kommer par med barn i skolealderen best ut, par med små barn noe dårligere ut, mens enslige forsørgere ligger godt under dette. Målt på samme måte, kommer toinntektsfamilier en god del bedre ut enn éninntektsfamilier. Dette er vist i tabell 3. Enslige forsørgere er blant gruppene med lavest inntekt og dårligst materielle levekår. Men enslige forsørgere er en svært sammensatt gruppe og forskjellene i inntekt og materielle levekår mellom ulike grupper av enslige forsørgere er store. Enslige forsørgere med overgangsstønad ligger svært lavt, mens yrkesaktive enslige forsørgere ligger godt over gjennomsnittet for alle husholdninger. Andre grupper av barnefamilier som har spesielt lav inntekt, er innvandrerfamilier og studenter. Barnefamilier med funksjonshemmede barn har ikke lavere inntekter enn andre barnefamilier, men funksjonshemmede barn trenger mer omsorg og tilsyn enn funksjonsfriske barn, og i likhet med yrkesaktive enslige forsørgere vil mange foreldre med funksjonshemmede barn oppleve at det er vanskelig å få tiden til å strekke til. Sammenliknet med husholdninger i senere livsfaser, har barnefamiliene stor gjeld og store renteutgifter. Tar vi hensyn til dette og dessuten til at mange familier, både med og uten barn, eier den boligen de bor i, kommer fortsatt husholdninger med og uten barn ut med omtrent samme inntektsnivå eller nivå på økonomiske ressurser. Inntektsforskjellen mellom familier med små barn og familier med store barn (se tabell 3 over) blir større når man trekker fra gjeldsrentene og legger til avkastningen av egen bolig. Arsaken er ikke først og fremst at småbarnsfamiliene har større gjeld og høyere gjeldsrenter enn familier med store barn, men at de har lavere boligformue og dermed lavere beregnet avkastning av boliger. Verdien av det ubetalte arbeidet i hjemmet I utvalgets rapport er det også poengtert at en viktig innvendig mot et ensidig fokus på registrerte inntekter fra selvangivelsene, er at det foregår mye egenproduksjon i hjemmene som ikke reflekteres i inntektsdataene (Aslaksen et al. 1996). 3 For eksempel vil en kunne undervurdere forbruksmulighetene til en familie med en yrkesaktiv og en hjemmeværende, sammenliknet med forbruksmulighetene til en familie med to yrkesaktive. Hovedargumentet er at det foregår aktiviteter i hjemmene, som for eksempel omsorg for barn, som familien med to yrkesaktive må kjøpe i markedet. I denne type analyser står en overfor et omfattende verdsettingsproblem av dette ubetalte arbeidet, men det viser seg at fordelingen av «utvidet inntekt» (inntekt etter skatt tillagt verdier for egenproduksjon i hjemmene) er jevnere enn fordelingen av inntekt etter skatt. Det er vanskelig å si i hvilken grad verdien av det ubetalte arbeidet i hjemmet bidrar til å utjevne forskjellene i økono- 3 Se også Bojer (1996) og Lommerud (1996), henholdsvis vedlegg 9 og 12 til utvalgets rapport, for en mer prinsipiell dr0fting. 6
Page 2 and 3: Økonomiske analyser 4/97 16. årga
Page 4 and 5: Økonomiske analyser 4/97 Økonomis
Page 16 and 17: Økonomiske analyser 4/97 Miljøvir
Page 18 and 19: Økonomiske analyser 4/97 Miljovirk
Page 28 and 29: Økonomiske analyser 4/97 Nasjonalr
Page 30 and 31: Økonomiske analyser 4/97 Nasjonalr
Page 32 and 33: Økonomiske analyser 4/97 Offentlig
Page 34 and 35: Økonomiske analyser 4/97 Offentlig
Page 36 and 37: Økonomiske analyser 4/97 Forskning
Page 38 and 39: Økonomiske analyser 4/97 Kanne Nyb
Page 40: Økonomiske analyse 4/97 Innholdsfo
Page 43 and 44: Økonomiske analyser 4/97 Diagramme
Page 45 and 46: 2* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabel
Page 53 and 54: 10* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabe
Page 55 and 56: 1 2* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tab
Page 57 and 58:
14* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabe
Page 59 and 60:
Tabell A10. Bruttoinvesteringer i f
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Tabell A19. Kapitalslit etter næri
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Tabell A21. Fast realkapital etter
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Tabell A24. Driftsresultat etter n
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
60* KONJUNKTURINDIKATORER FOR NORGE
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
s 66* KONJUNKTURINDIKATORER FOR NOR
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
70* NASJONALREGNSKAPSTALL FOR UTLAN
Page 115 and 116:
72* NASJONALREGNSKAPSTALL FOR UTLAN
Page 117:
-blad Returadresse: Statistisk sent
show all

Digitalisert utgave - Statistisk sentralbyrÃ¥

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?