XI 19 1946 - SSB

ssb.no

XI 19 1946 - SSB

Norges Offisielle Statistikk, rekke X.

(Statistique Officielle de la Norvège, série X.)

Rekke X. Trykt 1948.

Nr.143. Statistisk-økonomisk oversikt over året 1947. (Aperçu de la situation économique.)

144. Norges Brannkasse 1 11 '16. (Statistique de l' office national d'assurance contre

- 145. Alkoholstatistikk 1946. (Statistique de l'alcool.)

- 146. Forsikringsselskaper 1946. (Sociétés d'assurances.)

- 147. Norges bergverksdrift 1946. (Mines et usines.)

- 148. Jordbruksstatistikk 1946. (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.

- 149. Norges handel 1946. (Commerce.)

- 150. Norges fiskerier 1944. (Grandes pêches maritimes.)

- 151. PeIsdyrtellingen i Norge 1946. (Elevage d'animaux fourrure.)

- 152. Veterinærvesenet 1946. (Service vétérinaire.)

- 153. Meieribruket i Norge 1946. (L'industrie laitière de la Norvège.)

- 154. Norges industri 1945. (Statistique industrielle.)

- 155. Syketrygden 1944. (Assurance-maladie nationale.)

- 156. Norges private aksjebanker og sparebanker 1946. (Statistique des banques privées

par actions et des caisses d'épargne.)

- 157. Norges postverk 1947. (Statistique postale.)

158. Skolestatistikk 1944-45. (Instruction publique.)

- 159. Arbeidslønninger 1946. (Salaires des ouvriers.)

- 160. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1942-44. (Rapport sur l'état sanitaire

et médical.)

- 161. Jordbruksstatistikk 1947. (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.

- 162. Statistisk årbok 1946-48. (Annuaire statistique de la Norvège.)

- 163. Syketrygden 1945. (Assurance-maladie nationale.)

- 164. Industriarbeidertrygden 1943-45. (Assurances de l'Etat contre les accidents pour

les travailleurs de l'industrie.)

- 165. Kommunevalgene 1947. (Elections pour les conseils communaux et municipaux.

- 166. Kriminalstatistikk 1945 og 1946. (Statistique de la criminalité.)

- 167. Norges kommunale finanser 1943-44. (Finances des communes.)

- 168. Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m.v. 1947. (Dette etc. des communes.)

- 169. Syketrygden 1946. (Assurance-maladie nationale.)

- 170. Skattestatistikken 1946-47. (Répartition dim pits.)

Rekke X. Trykt 1949.

Nr.171. Statistisk-økonomisk oversikt over året 1948. (A perçu de la situation économique.

- 172. Folkemengdens bevegelse 1942-45. (Mouvement de la population.)

- 173. Meieribruket i Norge 1947, (L'industrie laitière de la Norvège.)

- 174. Foisikringsselskaper 1947. (Sociétés d'assurances.)

- 175. Veterinærvesenet 1947. (Service vétérinaire.)

- 176. Norges bergverksdrift 1947. (Mines et usines.)

- 177. Norges jernbaner 1945-46. (Chemins de fer norvégiens.)

- 178. Statistiske Oversikter 1948. (Résumé rétrospectif.)

- 179. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1945. (Rapport sur l'état sanitaire et

médical.)

- 180. Norges industri 1946. (Statistique industrielle.)

181. Sinnsykehusenes virksomhet 1943, 1944, 1945. (Statistique des hospices d'aliénés.)


NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. XI. 19

NORGES FISKERIER

1946

LES PÊCHERIES NORVÉGIENNES

UTGITT AV

FISKERIDIREKTØREN

OSLO

I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.

1950


For årgangene 1884-1899 se Norges Offisielle statistikk, rekke III,

— 5 __ 1900-1904 ____»__ » IV, senest nr. 123

— 5— 1905-1912 .__»— » V — » 220

..-)>___ 1913-1917 _3_ VI, - 5 183

-3._ 1918-1923 ___,)_._

» VII ___. 5 175

—5.__. —5

» VIII; — » 199

For årgangen 1931 —»—,_ IX, » 1 3

..__»_. _.

IX, » 39

—»— » IX, » 68

;199992333443:1930

___.»._. IX, » 88

___»____ 1935 —5— » IX, » ro8

...._»__. 1936 —,),_.

IX, » 139

— 4,_ 1937 .__,>_. » IX, » 172

__»____ 1938 .._»__. » IX, » 197

..._,)_._ 1939 ..__,)___

» X, » 1 7

—5— 1940 .„)._.

» X, » 43

—»,— 1941 _3_

X, » 59

— 5— 1942

—»—

X,

-5- 1943

_3,-

5 X, »'> 128 5

-3._ 1944 —,)— » X, * 150

—»— 1945 --»—

» X, » 199

For årene til og med 1899 ble fiskeristatistikken utgitt av Statistisk Sentralbyrå,

fra og med 1900 hvert år av Fiskeridirektøren (190 0-1904: »Norges

Fiskeristyrelse«).

Det henvises også til serien »Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier«

utgitt av Fiskeridirektøren. Om de større fiskerier inneholder denne serien en

del supplerende opplysninger. I de siste år er mer av dette stoff tatt med i

»Norges Fiskerier«. For 1942 er all fiskeristatistikk som ikke finnes i »Norges

Fiskerier« samlet i »Lofotfisket 1942« (Årsberetn. 1942 nr. 2) og i »Vintersildfisket

1942« (Årsberetn. 1942 nr. 3).

A s John Griegs Boktrykkeri, Bergen


INNHOLD

Tekst.

Side

Liste over nyttefisk, skjell og krepsdyr med zoologiske, engelske, franske,

og tyske navn, ved O. Sund. 1 0

Forord

Fiskeriene i 1946:

Fiskere 1 3

Fiskefarkoster 13

Fiskeredskaper 14

Anlegg for produktenes tilvirkning 14

Hva havet ga 14

Torskefiske 22

Sildefiske .

Annet fiske

48

70

Oversiktstabeller.

Tabell

i. Samlet mengde- og verdiutbytte 1910-1946 15

2. Mengde- og verdiutbytte av norsk fiske 1920-46 16

3. Mengde- og verdiutbytte av ilandbrakte produkter fylkesvis 17

4. Utbyttet av en del viktige fiskearter 1938-46 17

5. Fangstmengden i 1946 fordelt på måneder i8

6. Sjoproduktenes betydning for det samlete mengde- og verdiutbytte 20

7. De store torskefiskeriene (skrei og loddetorsk) 1920-46. Mengde- og

verdiutbytte, anvendelse 23

8. Vårtorskefisket i Finnmark 25

9. Torskens gjennomsnittlige rogn- og leverholdighet 1936-46 30

io. Skreifiskeriene i hvert distrikt 1940-46. Mengde, verdi, anvendelse, deltakelse

31

i i. Norsk fiske i fjerne farvann 47

12. Vintersildfisket 1937-46. Samlet mengde og verdi fylkesvis 1946... • 49

13. Vintersildfisket. Oppsynssjefens oppgaver over deltakelsen m. v. 1946 49

14. Fangstmengden av vintersild 1946 fordelt på de herreder (byer) hvor

fangstene ble brakt i land 5 0

15. Vintersildfisket. Bruken av fangsten og fangstmåte, særskilt for storsild

og vårsild 1943-46 51

16. Fetsild- og småsildfisket 54

17. Brislingfisket. Samlet mengde og verdi fylkesvis 1944-46 64

18. Brislingopptak ukentlig i en del viktige distrikter 1946 65

19. Islandssildfisket 69

20. Seifisket 1943-46 71

21. Makrellfisket 1943-1946. Fangstmengde og fangstverdi 72

22. Makrellfisket. 1937-46 Fangstmengden fordelt på måneder 72

23. Makrellfisket 1946. Deltakelse fylkesvis 73

24. Makrellfisket. Drivgarnsesongen 1946 distriktsvis 73

25. Laks- og sjoaurefisket 1 937-46 75

26. Hummerfisket 1 937 - 46 77

27. Krabbefisket 194 2-46 77

28. Bankfisket og heimefisket 1940-46 78

29. Produksjon av en del fiskeriprodukter 8i

30. Småhvalfangst på norskekysten 1 946 84

31. Hvalfangst 1937-46 86

32. Selfangst 1938-46 86

I I


Geografiske spesifikasjoner.

Side

I. Antall fiskere, fiskeriarbeidere, fiskefarkoster og anlegg på land distriktsvis

88

II. Mengde og verdi av ulike fiskesorter på større kyststrøk 90

III. Mengde og verdi av ulike fiskesorter, fylkesvis 92

IV. a. Samlet mengde og verdi i de enkelte byer og herreder 94

b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt herredsvis 97

V, Skreifiskeriene : fiskeritekniske og handelsmessige oppgaver etter

statistikkdistrikter 146

VI. Vårtorskefisket i Finnmark (loddefisket) 1945 158

VII. Fiskerbefolkningens forbruk av egen fangst, fylkesvis 161

Spesifisert innholdsliste for tabell IV b.

Side Side Side

Vintersild 97 Hyse 114 Mare flyndre 137

Fetsild 97 Lyr 117 Piggvar 138

Småsild 99 Hvitting 119 Slettvar 138

Fjordsild Too Lange 120 Uer 138

Brisling WO Blålange 121 Breiflabb 139

Islandssild WI Lysing 122 Steinbit 140

Nordsjøsild roi Brosme 122 Pigghå 141

Skrei 102 Laks 124 Håbrann 141

Lever av skrei 102 Sjøaure 126 Håkjerringtran 142

Rogn av skrei 102 Ål 127 Brugdelever . . . ..... 142

Melke av skrei 102 Hummer 128 Brugdekjøtt 142

Hoder av skrei 102 Reker 129 Håkjerringkjøtt 142

Loddetorsk 104 Krabbe 130 Skate 143

Lever av loddetorsk 104 Makrell 131 Matskjell 143

Hoder av loddetorsk 104 Pir 132 Agnskjell 143

Rogn, annen 105 Makrellstørje 132 østers 143

Lever, annen 1(35 Horngjel 133 Tang. tørket 144

Banktorsk io8 Kveite 133 Lodde 144

Fjordtorsk 209 Blåkveite 135 Forskjellig 144

Sei 112 Gullflyndre 135

Alfabetisk liste over sjøproduktene i statistikken.

(Vanlige tall viser til herredstabellen (IV b), kursivtall til oversiktstabellene.)

Agnskjell 143 20 Hummer 128 77

Banktorsk i o8 78 Hvitting 119 20

Blåkveite 135 20 Hyse (kolje) 114 78

Blålange 121 78 Hå (pigghå) 141 78

Breiflabb 139 — Håbrann (lyster) 141 78

Brisling roo 64 Håkjerringkjøtt 142 —

Brosme 122 78 Håkjerringtran 142 20

Brugdekjøtt 142 — Islandssild io r 59

Brugdelever 142 20 Krabbe (høvring) 230 77

Fetsild 97 54 Kveite (helleflyndre) 133 78

Fjordsild TOO 20 Laks 124 75

Fjordtorsk 209 78 Lange 120 78

Forskjellig 144 — Lever av loddetorsk 104 —

Gullflyndre (rødspette) 135 78 Lever av skrei 102

Hoder av loddetorsk 104 — Lever, annen 105

Hoder av skrei 102 — Lodde 144

Horngjel 133 20 Loddetorsk 104 25


Lyr 117 78 Sjøaure 126 75

Lysing 122 — Skate 143 78

Makrell 131 72 Skjell (agn-, or-, vå.b) 143 —

Makrellstørje 132 20 Skrei 102 31

Mareflyndre (smørflyndre) 137 20 Slettvar 138 —

Melke av skrei 102 — SmAsild 99 54

Nordsjøsild loi — Steinbit (flekk- og grå-) .... 1 4 9 78

Pigghå (hå) 141 78 Tang (tørket) 144 —

Piggvar 138 — Uer (augar, rødfisk) 138 78

Pir 132 — Vintersild 97 49

Reker 129 78 østers 1 43 20

Rogn, annen 105 — Al 127 78

Sei 112 71


TABLE DES MATIÈRES

Introduction. Pages

Nomenclature scientifique des poissons et fruits de mer les plus importants,

avec traductions en quatre langues vivantes par O. Sund Io

Avertissement 12

Les pêches maritimes en 1946

Pêcheurs . 13

Embarcations 13

Engins de pêche 14

Etablissements industriels pour la préparation des produits de la pêche 14

Résultats des pêches en 1946 14

Pêches à. la morue 22

Pêches au hareng 48

Autres pêches 70

No du Tableaux généraux et rétrospectifs.

tableau

I. Pêche norvégienne, Prise totale et valeur 1910-46. Dans les eaux proches

et lointaines. 15

2. Prise totale et valeur 192o-46. i6

3. Produits débarqués par préfectures. Prise totale et valeur 17

4. Certaines espèces importantes 1938-46. Prise totale et valeur 17

5. Prise totale par mois en 1946 i8

6. Importance relative des divers produits de la mer, Prise et valeur 20

7. Les grandes pêches à la morue en fraie(skrei) et à, la morue du Finnmark

(loddetorsk). Prise et valeur, utilisation de la matière première 1920-46 23

8. Pêche printanière au Finnmark 25

9. Contenu moyen de rogue et de foie de la morue 1936-46 30

to. Pêche de morue en fraie (skrei) par régions. Prise, valeur, destination,

participation 1940-46. 3'

1 r. Pêche norvégienne dans les aux lointaines 47

12. Pêche hivernale au hareng 1937-46. Prise totale et valeur par préfectures

1946. 49

13. Pêche hivernale au hareng. Participations en 1946 selon les données

fournies par l'inspecteur général des pêches 49

14. Captures débarquées dans les différentes communes (villes) en 1946 50

15. Pêche hivernale au hareng: Utilisation de la matière première, engins

de pêche employés (grand hareng et hareng de printemps séparément)

1943-46 51

16. Hareng gras et petit hareng 54

17. Esprot. Prise totale et valeur par préfectures 1934-46 64

18. Captures par semaines en 1946 dans certains régions importantes 65

19. Pêche en Islande 69

20. Lieu noir (colin). Pêche 1943-46 71

21 Maquereau. Prise totale et valeur 1943-46 72

22. Prises par mois 1937-46 72

23. Participation, par préfectures 1946 73

24. Pêche au filet dérivant, par districts, 1946 73

25. Saumon et truite de mer. Pêche 1937-46 75

26. Homard. Pêche 1937-46 77

27. Crabe. Pêche 1942-46 77

28. Pêche sur les bancs et petite pêche 1940-46 78

29. Production d'un certain nombre de produits de pêche 81

3o. Chasse côtière aux petites baleines 1946 84

31. Chasse aux baleines dans des parages lointains 1937-46 86

32. Phoques 1938-46. 86


No. du Tableaux des répartitions géographiques. Pages

tableau

I. Pêcheurs ouvriers des industries affiliées a la pêche, embarcations,

établissements industriels, par districts de pêche 88

II. Principaux produits de la mer. Prise et valeur par régions 90

III. —s---- Prise et valeur par préfectures 92

IV.

a. Prise et valeur totale par villes et communes

b. Prise et valeur des divers produits séparément, par villes et communes

97

V. La pêche à. la morue en fraie (skrei). Données techniques et commerciales

par districts de pêche 146

VI. La pêche printanière à. la morue du Finnmark (loddetorsk) 1945 158

VII. Consommation par la population pêcheuse de ses propres captures, par

préfectures 161

94

Table des matières spécifiée du tableau IV b.

Pages

Pages

Hareng d'hiver 97 Morue des bancs .... 108

Hareng gras 97 Morue des fjords . .. 109

Petit hareng 99 Lieu noir (colin, mer-

Hareng des fjords ioo lan noir) 112

Esprot Eglefin 114

Hareng d'Islande Lieu (merlan jaune) 117

Hareng de la mer du Merlan 119

Nord 101 Lingue 120

Morue en fraie (skrei) Lingue bleue 121

Poisson vidé 102 Merlus 122

Foie 102 Brosme (tusk) 122

Rogue 102 Saumon 124

Laite 102 Truite de mer 126

Têtes 102 Anguille 127

Morue du Finnmark Homard 128

(loddetorsk). : Crevettes 129

Poisson vidé 104 Crabe 130

Foie 104 Maquereau 131

Têtes 104 Maquereau jeune 132

Rogue d'autres Thon 132

provenances 105 Orphie 133

Foie d'autres prove- Flétan 133

nances 105 Flétan noir 135

Pages

Plie (carrelet) 135

Plie cynoglosse 137

Turbot 138

Barbue 138

Sébaste norvégien 138

Baudroie 139

Loup de mer 140

Aiguillat 141

Taupe (lamie long-nez) 141

Laimargue. Chair

Huile de foie 142

Pèlerin

Foie 142

Chair 142

Raie 1 43

Moule commune 143

— modiole 143

Huîtres 143

Varech séché (fucus) 1 44

Capelan du nord. 1 44

Divers 1 44

Les produits de la mer traités dans l'Annuaire, rangés par ordre

alphabetique.

(Les chiffres ordinaires se rapportent au tableau des produits par communes

(IV b), les chiffres en italiques aux tableaux généraux et rétrospectifs.)

Aiglefin, voir Eglefin

Aiguillat

Anguille

Barbue,

Baudroie

Brosme (tusk)

Capelan du nord

Carrelet, voir Plie

Chair, voir Laimargue, Pèlerin

Varech

Colin, voir Lieu noir

Coquillages, v. Moules,

Huîtres

Crabe

114 78 Crevettes 129 78

141 78 Cynoglosse, voir Plie 137 20

127 78 Divers 144 —

138 — Eglefin 114 78

139 — Esprot 100 64

122 78 Flétan 133 78

144 — — noir 135 20

135

78

Foie, voir Morue en fraie,

Morue du Finnmark,

Pèlerin, Laimargue 142 20

142 —

144 Foie d'autres provenances. 105 —

112 71 Hareng de la mer du Nord ioi —

— d'hiver 97 49

143 90 — d'Islande loi 69

130 77 — des fjords ro° 20


Hareng gras 97 54 Morue des fjords 109 78

— Petit hareng . . 99 54 — du Finnmark:

Homard 128 77 Poisson vidé 104 25

Huile, voir Laimargue 142 20 Foie 104 25

Huîtres 143 20 Têtes 104 25

Laimargue. Chair 142 — Moules (commune et mo-

— Huile de foie 142 20 diole) 143 —

Lamie, voir Taupe 141 20 Orphie 133 20

Laite, v. Morue de mer 102 — Pèlerin. Foie 142 20

Lieu (merlan jaune) 117 78 — Chair 142 —

Lieu noir (colin, merlan noir) 112 71 Petit hareng v. Hareng 99 54

Lingue 120 78 Plie carrelet 135 78

— bleue 121 78 — cynoglosse 137 20

Loup de mer 140 78 Raie 143 78

Maquereau 131 72 Rogue, voir Morue en fraie 102 -

— jeune 132 — - d'aut. provenances 105 —

Merlan (cf. Lieu, Lieu noir) 1 19 20 Saumon 124 75

Merlus 122 — Sébaste norvégien 138 78

Morue en fraie. Poisson vidé io2 31 Taupe (lamie long-nez) 141 78

— Foie 102 31 Thon 132 20

— Rogue 102 31 Truite de mer 126 75

— Têtes 102 31 Turbot 138 —

— Laite 102 — Tusk (brosme) 122 78

Morue des bancs io8 78 Varech séché 144 —


Nyttefisk og viktige skjell og krepsdyr i norske larvann. 1

Norsk navn Zoologisk navn Engelsk navn Fransk navn Tysk navn

Agnskjell Mytilus modiola Mussel Moule modiole Muschel

Akkar Ommatostrephes todarus Squid Calmar Kalmar

Berggylt og blåstAl Labrus opp. Wrasse Labre Lippfisch

Blåkveite Rheinhardtius hippoglos- Greenland Flétan noir Schwarzer

soides W. halibut Heilbutt

Blålange Molva byrkelange W. Blue ung. Lingue bleue Blauleng

Blåskjell Mytilus edulis L. Mussel Moule commune. Miesmuschel

Breiflabb Lophius piscatorius Angler, monk Baudroie Seeteufel

Brisling Clupea sprattus L. Sprat Esprot Sprott

Brosme Broom las brosme L. Tusk, torsk Brosme, Tusk Brosme

Brugde Cetorhinus maximus G Basking shark Pèlerin Riesenhai

G apeflyndre Drepanopsetta platessoides . . Long rough dab Balais Doggerscharbe

Geitskjell, se Blåskjell

Glasshvarr Lepidorhombus whiff W. Megrim Cardine Scheel snut

Gullflyndre Pleuronectes platessa L. . Plaice Plie (carrelet) Scholle

Havât . Conger vulgaris Guy. Conger eel Congre Meeraal

Hestemakrell Caranx trachurus L. Scad Saurel Stöcker

Horngjel Betone vulgaris Fl. Hornpike Orphie Hornhecht

Hummer Homarus vulgaris L. Lobster Homard Hummer

Hvitting Gadus merlangus L. Whiting Merlan Wittling

Hyse Godas aglefinus L. Haddock Eglefin Schellfisch

Håbrann Lamna cornubica Gm Porbeagle Taupe Heringshai

Hågylling Chimara monslrosa L. Rabbitfish Chimère Seeratte

Håkjerring Somniosus microcephalus . Greenland shark Laimargue Eishai

Kolmule Godas poutassou R. Blue whiting Merland poutass bl. Wittling

Knurr . Trigla gurnardus L. Gurnard Grondin Knurrhahn

Krabbe Cancer pagurus L. Crab Crabe Taschenkrebs

Kråkeskjell, se Blåskjell.

Kveite Hip poglossus vulgaris Fl. . Halibut Flétan Heilbutt

Laks Salmo salar L. Salmon Saumon Lachs

Laksestørje Lampris guttatus L. Kingfish, opah Lampris Gotteslachs

Lange Moins moka L Ling Lingue Leng

Lodde Mallotus villosus M Caplin Capelan de Terre Lodde

Neuve

Loddetorsk Gadus morrhua L. Finnmark cod Morue du Finnm. . Finmarkdorsch

Lomre . Pleuronectes microcePhalus Lemon dab Limande sole Limande

Lyr Gadus pollachius L. Pollack Lieu Pollack

Lysing Merluccius vulgaris L. Hake Merlus Seehecht

Makrell Scomber scomber L. Mackerel Maquereau Makrele

Makrellstørje . Thunnus thynnus L Tunny, tuna Thon Thunfisch

Mareflyndre Cynoglossus vulgaris Witch Plie cynoglosse ... Rotzunge

Orskjell, se Agnskjell.

Pigghå Squalus acanthias L. Dogfish Aiguillat Dornhai

Pigghvarr Rhombus maximus L. Turbot Turbot Steinbutt

Pir, årsmakrell . Scomber scomber L. Mackerel, jg Maquereau jeune . Makrele, jge.

Reke Pandalus borealis Shrimp Crevette Garneele

Rognkjeks . Cyclopterus lumpus L. Lumpsucker Lompe Seehase

Sandflyndre Pleuronectes limanda L. Dab Limande Kliesche

Sandhummer Nephrops norvegicus Norway-lobster Langoustine Kaisergranat

Sei Gadus virens L Coalfish saithe Lieu noir, colin Köhler

Sil Ammodytes sPP Sand-eel Lancon Sandspierling

Sild Clupea harengus L. Herring . Hareng Hering

Sjøa ure Salins trietta L. Sea trout Truite de mer Meerforelle

Skate Raja balis fullonica etc. Skate, ray Raie Roche

Skjell, se Agnskjell, Blåskjell

Skrei Godas morrhua L Cod (spawning) Morue de mer Laichdorsch

Skrubb Pleuronectes flesus L. Flounder Flet Flunder

Sletthvar Rhombus lavis L. Brill Barbue Glattbutt

Sprut, se Akkar.

Stavsild Argentina silus Asc. Gr. silver smelt. Saumon doré Goldlachs

Steinbit Anarrhicas minor, lupus Catfish Loup de mer Katt isch

Strømsild Argentina sphyrana L. Less. silv. smelt . . Argentin Glasauge

Sypike Godas minutas Müll. Poor cod Capelan Zwergdorsch

Tang (tare) Laminaria spp. Kelp Varech Tang

Tangbrosme Onos tricirratus Bl. Rockling Motelle Seequable

Tert (Smålaks) Salmo salar L. Grilse Saumoneau Junglachs

Torsk Godas morrhua L Cod Morue

Kabeljau

Tunge Solea vulgaris Sole Sole Seezunge

Uer Sehastes marinas L. Redfish Sébaste norvégien .. Rotbarsch

Våbskjell, se Agnskjell.

Oyenpåle Grata esmarki Norway pout —

østers Ostrea vulgaris L. Oyster Huitre Auster

Al Anguilla vulgaris L. Eel Anguille Aal

' Her er også tatt med sorter som ikke står oppført særskilt i statistikken og således heller ikke er med i innholdsfortegnelsen

foran.

Quelques-unes des espèces indiquées dans cette liste ne sont pas mentionnées dans les statistiques, et, par conséquent ne

figurent pas non plus dans la table des matières qui précède.


Forord.

»Norges Fiskerier« 1946 er utarbeidet på samme grunnlag

som i tidligere år.

For første gang etter krigen er islandssildfisket og fisket med

trålere over 50 tonn brutto kommet med i statistikken. Enn videre

er som helt nytt fiske kommet med trålsildfisket i Nordsjøen.

Det er i denne årgangen brukt nye vektkoeffisienter ved omregning

av islandssild fra mengde angitt i tønner til mengde i kg.

Utarbeidelsen av tabellene har vært forestått av sekretær

Per L. Mietle, som også har skrevet det meste av den tekstlige

framstilling.

Bergen i august 1949.

Klaus Sunnanå

Håvard Angerman.


Avertissement.

Les matériaux constituant la base des données fournies par »Norges

Fiskerier« 1946 (Les pêcheries norvégiennes« 1946) sont les mêmes que

les années précédentes.

Pour la première fois depuis la guerre la publication comprend

des aperçus statistiques relatifs à. la pêche en Islande et à, celle qui

se pratique au moyen de chalutiers jaugeant plus de 50 tonneaux bruts.

C'est la première fois que figurent dans l'annuaire des statistiques

concernant la pêche au chalut dans la mer du Nord.

Dans la présente édition on s'est servi, en ce qui concerne les

harengs d'Islande, d'autres coefficients que précédemment dans les

calculs de conversion en kilogrammes des quantités indiquées en barils.

Les travaux d'établissement des aperçus ont été dirigés Dar M.

Per L. Mietle, qui a également rédigé la majeure partie des textes.

Bergen, août 1949.


FISKERIENE 1 1946.

Fiskere.

Ved utgangen av 1946 var det etter oppgavene til fiskeristatistikken

118.378 ervervsmessige fiskere i Norge. Dette er 5.974 mer enn ved

utgangen av 1945. 36.786 hadde fiske som eneste erverv, 42.390 som

hovederverv og 39.202 som bierverv. I etterretningsbladet »Fiskets

Gang« 1948 nr. 50, side 576, er disse tallene fordelt på de enkelte

herreder og byer.

Oppgavene er som tidligere gitt av lensmennene som er pålagt å

konferere med Mantallstrygdens forretningsfører. Oppgavene skal omfatte

de personer som står i Manntallstrygden og som driver fiske.

Fiskefarkoster.

Oppgavene i fiskeristatistikken over dekkede motorfarkoster, dampskip

og dekkede seilere utarbeides på grunnlag av Fiskeridirektørens

register over merkepliktige fiskefarkoster. Det ble ikke foretatt noen

opptelling av registeret i 1946. I grunntabell I, s. 88 er derfor oppført

tellingsresultatet fra 1945. Det er de samme tallene som ble brukt i

årgangen 1945 av »Norges Fiskerier«.

For de åpne båtenes vedkommende foregår opptellingen gjennom

Fiskeridirektoratets tellingsmenn. Opptellingen viser at det i slutten av

1946 var 18.711 åpne båter med motor mot 18.477 i slutten av 1945.

Også for åpne båter uten motor er det stigning, idet det var 54.002

båter ved utgangen av 1946 mot 52.741 året før. Antall doryer gikk

tilbake fra 3.008 i 1945 til 2.881 i 1946. Tellingsmennenes oppgaver

ved utgangen av 1939 viste 15.035 åpne båter med motor, 56.314 åpne

båter uten motor og 4.221 doryer.


14

Fiskeredskaper.

Heller ikke for året 1946 er det innhentet oppgaver over fiskeredskaper.

Anlegg for produktenes tilvirkning.

Oppgavene over antall trandamperier er kommet med igjen i denne

utgaven av »Norges Fiskerier«. Disse tallene er hentet fra Fiskeridirektoratets

register over trandamperier, og gjelder pr. 31. des. 1946.

For Øvrig er oppgavene over tilvirkningsanlegg samlet inn og bearbeidet

på samme måte som før.

Hva havet ga.

Driftsvanskene fra krigsårene, som også hadde innvirket sterkt på

driften i 1945, gjorde seg ikke gjeldende i fullt så stor utstrekning i

1946. Det var slutt med minefelter, avsperrede områder og knappe

oljetildelinger, men krigens Ødeleggelse og slitasje på båter, redskaper

og foredlingsanlegg var ennå ikke erstattet gjennom fornyelser. Særlig

redskapsmangelen virket hemmende på driften i 1946. Dertil kom at

fisket på Finnmarkskysten ble sterkt hindret av de vanskelige forholdene

i fylket.

Sett på bakgrunn av dette, må resultatet av fisket i 1946 betegnes

som meget tilfredsstillende. Det ble i alt ilandbrakt 854.803 tonn til

en samlet førstehåndsverdi på 218 mill. kroner. Fangstmengden er ca.

100.000 tonn større enn i 1945, og for førstehåndsverdien er det en

stigning på over 25 mill. kroner. Som sammenlikning kan anføres at

det gjennomsnittlige fangstutbytte i årene 1930-39 var 934.991 tonn

til en førstehåndsverdi på 80 mill. kroner.

Okingen i fangstmengden i 1946 skyldtes særlig det gode skreifisket

i Nord-Norge. Av skrei ble det således i alt brakt i land over 172.000

tonn i 1946 mot omkring 95.000 tonn året før. Lofotfisket alene ga

128.000 tonn eller 60.000 tonn mer enn i 1945. En ma tilbake til rekordåret

1929 for å finne et større fangstkvantum i Lofoten. Arets gode

fangstresultat ble oppnådd trass i at dårlig vær førte til forholdsvis

tidlig stans i fisket. Også vårtorskefisket i Finnmark ga et bedre resultat

i 1946 enn 1 1945, slik at (le store torskefiskeriene tilsammen uthrakte

bortimot 90.000 tonn nier enn året fdr.

Vintersildsesongen ble avsluttet med en samlet fangstmengde på


Tabell 1. Samlet mengde- og verdiutbytte 1910-45.

15

Norske farvann'

Fiskeriene' Verdiutbytte Verdiutbytte

av av

Fj erne

I alt hvalfangsfangst

sel-

tilsammen

farvann

tonn 1000 kr. tonn 1000 kr. tonn 1000 kr. 1000 kr. 3 1000 hr. 1000 kr.

191 0/19 S73598 95 364 11093 2 038 584 712 97 402 29 818 3 624 130 844

1920/29 663 796 89 301 11 725 3010 675 521 92 306 68i8 4 481 165306

1930/39 910 722 75 648 24 268 4 189 934 990 79 837 65 732 2 017 147 586

1910.... 496750 43 577 18 771 2 172 515 521 45 749 15 825 2 090 63 664

1911 .... 557 464 50979 8 641 1 572 566 105 52 552 22 000 1550 76 101

1912 .... 618 204 50 536 II 008 1521 629 212 52 057 29100 1 650 82 807

1913 .... 562 757 50 959 19 472 2 809 582 229 53 768 36000 I 386 91 1 54

1914 .... 577 124 59 272 21 208 2 577 598 538 61 849 34 450 I 718 98 017

1915 .. . . 544 720 84 878 12 774 2 416 557 494 87 294 28 200 2 669 118 163

1916 .. . . 573 747 185 53 8 6 466 2 108 580 213 187 646 35 500 — 223 146

1917 .... 555 o6i 138 375 2 035 523 557 096 138 898 34 200 6 689 179 787

1918 .... 6o1 250 1 34 435 2 8 50 740 604 000 135 175 28 500 11 472 1 75 1 47

1919.... 649 oo3 155 092 7 706 3 946 656 709 159 038 34 400 7 018 200 456

2920.... 479 8 3 8 95 2 73 3 980 2 448 483 818 96 721 59 682 6 940

1921 .... 429 057 62 685 8 671 3036 437 728 65 721 37000 1303

163 343

104 024

1922 .... 548 138 83 769 1 4 399 2 820 562 537 86 589 44 799 3 192 134 58o

1923 .... 561 516 75 169 9 436 2 338 570 95 2 77 507 66 000 4 377 1 47 884

1924 .... 607 431 127 481 9 684 4 617 617 115 132 098 65000 7 Ica 204 199

1925 .... 604 971 224 361 27 oi8 5 162 621 989 129 487 94000 7 722 231 209

2926.... 789 291 91 272 9308 3 673 798 599 94 945 79 000 3 975 177 920

2 9 27.... 772 948 67 304 18 852 2 214 791 800 69 518 6o 700 3 311 133 529

2928 .... 879 503 78 932 14 831 2 643 894 334 81 575 70000 4 578 156 153

2929.... 965 271 86 762 11 070 2 2 44 976 341 88 906 209 000 2 312 200 218

1930.... 979 484 86 954 15 013 296, 994 497 89 915 133 000 2 277 225 192

1931 .... 712 506 608,9 27 882 3111 740 388 63 930 149 600 1 461 214 991

1932.... 888i6 59 695 21 898 1504 910 414 61 199 1 400 2 229 64 828

1933.... 2 032 846 65 223 22 178 4 310 I 055 024 69 533 53900 2 623 126 056

1934.... 660097 62 475 23 196 4 739 683 293 67 214 41 900 2022 III 135

1935 .... 909 036 72 197 14 81 2 4 950 9 23 8 4 8 77 147 52 800 1540 131 487

2936.... I 000 301 76 968 30 635 4 339 1 o3o 936 81 307 69 400 2 095 152 802

1 937 . . . . 874 415 87 926 29 231 4 346 903646 92 272 72 800 2 649 167 721

2938.... I 037 159 89 972 27 521 4 979 1 064 680 94 95 1 44 635 1 735 141 321

2939.... 990402 906,6 52 777 10286 1 o43 179 ioo 9o2 37 881 156o 140 343

1940.... 1 079 776 105 85o 1 315 231 1 081 091 106 081 95 200 2020 202 301

1941 .... 810 896 171 565 — — 810 896 171 565 31 000 — 202 565

1942 .... 754 883 1 74 554 --- 754 88 3 1 74 554 2 500 —

2943 .. .. 642 681 i6o 836 — — 642 681 160 836 1 800 —

177 0 54

162 636

1944.... 648 402 168 918 — — 648 402 268 928 12 000 — ‚80 9,8

1945.... 749 704 181242 6 oir 7 971 755 715 189 213 25 500 1 95 214 908

1946 . ... 834 846 203 662 19 957 1 3 9 1 3 854 8o3 217 575 129 200 3 065 349 840

Streken etter 1938 betegner overgang fra gammel til ny beregningsmåte. Fjerne

farvann omfatter etter gammel beregningsmåte, Island, Nordsjøen, Færøyane og Grønland,

etter ny beregningsmåte alt havfiske utenom kysten og de nærmeste kystbankene.

Gammel og ny beregningsmåte er forklart nærmere i Norges Fiskerier 1939 side 27*,

28* og side 32*-33*.

1 Fiskernes forbruk av egen fangst er ikke tatt med. Se tabell VIT, side 161.

Skagerakkysten, Nordsjøkysten, Norskehavkysten og Tshavskysten (Finnmark).

Damptrålernes fangst er etter gammel beregningsmåte med under »norske farvann«.

Håbrannfiskernes fangst er for årene 1941 44 tatt med under »norske farvann«. 3 Verdien

av springer- og småhvalfangsten er ikke tatt med. 4 Fangsten for de flytende

kokerier som var bortleid til utlandet er ikke tatt med.


Tabell 2. Mengde- og verdiutbytte av norsk fiske 1920-1946. 1

16

Ar

Sild og brisling

Torsk med

.

biprodukter

Annet

I alt

Forholdstall

gj.snitt

1930-39

...—, 100

Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi

tonn 1000 kr. tonn 1000 kr. tonn 1000 kr. tonn 1000 kr. tonn 1000 kr.

1920 . . 309 000 26 636 130 297 49 82 3 44 521 20 262 483 818 96 721 52 121

1921 .. 256 030 18 250 141 082 28 222 40 616 19 249 437 728 65 721 47 82

1922 .. 337 701 27 507 170 594 39 694 54 242 19 388 562 537 86 589 6o 1,2.8

1923 .. 314 851 23 512 199 986 32 456 56 115 21 539 570952 77 507 61 97

1924 .. 288 318 38 757 265 932 63 858 62 865 30 483 617 115 132 098 66 165

1925 .. 343 819 35 243 205 907 66 424 72 263 27 82 0 621 989 129 487 67 162

1926 , . 396 513 24 688 328 412 50 131 73 674 20 126 798 599 94 945 85 119

1927 .. 456 851 25 317 254 335 23960 8o 614 20 241 791 800 69 518 85 87

1928 .. 561 644 27 676 238 642 32 785 94 048 21 114 894 334 81 575 96 102

1929 .. 592 845 31 441 283 195 35 045 Ioo 301 22 420 976 341 88 906 104 III

1930 .. 644 768 3 1 460 243 996 34 188 105 733 24 267 994 497 89 915 106 113

1931 .. 462 763 19 936 167 721 22 788 f09904 21 206 740 388 63 930 79 8o

1932 .. 594 087 18 8o6 213 701 20 309 102 626 22 084 91 0 414 61 199 97 76

1933 .. 754 556 25 972 188 355 20 758 112 113 22 803 I 055 024 69 533 118 87

1934 .. 377 770 18 794 192 551 25 568 112 972 22 852 683 293 67 214 73 84

1935 .. 633 224 27 852 172 469 24032 118 155 25 263 923 848 77 147 99 97

1936 .. 709 599 29 231 190 794 24 437 130 543 27 639 I 0 30 936 81 307 II() 102

1937 .. 532 308 30 226 232 864 31 500 138 474 30 546 903 646 92 272 97 116

1938 .. 710 031 31 590 239 285 35 649 115 354 27 712 1 064 670 94 951 114 119

1939 .. 625 892 31 304 297 731 40885 119 556 28 713 I 043 179 Ioo 902 112 126

1940 .. 8oi oo6 53 703 199 135 31 929 8o 950 20 449 1 081 091 io6 081 116 133

1941 .. 548 542 81 194 177 026 50469 85 328 39 902 810 896 171 565 87 215

f942.. 503 904 76 334 153 707 50266 97 272 47 954 754 88 3 1 74 554 81 219

1943 .. 430 007 71 120 124, 484 44 3 09 88 190 45 407 642 681 16o 836 69 201

1944 .. 423 66o 74 369 150 362 56 714 68 38 0 37 835 648 402 168 918 69 212

1945 .. 559 427 94 0 63 138 637 53 948 57 651 41 202 755 7 1 5 189 213 81 2 37

1946 , . 513 847 76 173 246 475 78 031 94 481 63 371 854 803 217 575 91 273

Fiske i norske og fjerne farvann er her slått sammen. Tabellen omfatter bare sjøfiske.

Hvalfangst og selfangst er ikke med. Verdiutbyttet av fiskernes hvalfangst på norskekysten

var 3,4 mill, kroner i 1946, se tabell 30.

3.845.518 hi. Dette var et større mengdeutbytte enn i noen av krigsårene

1941-45 og 86.000 hl mer enn i 1945 som var det beste fangståret

under krigen. Fangstmengden kom likevel ikke opp mot gjennomsnittsfangsten

for de siste 5 år før krigen på om lag 4,4 mill. hl.

Hverken fetsildfisket eller småsildfisket ga noe godt utbytte i 1946.

Av fetsild ble det tatt 303.689 hl eller omtrent 11.500 hl mindre enn

i det ikke særlig gode år 1945. Førstehåndsverdien var noe under 4,9

mill. kroner. Fangstmengden av småsild ble bare halvparten av mengden i

1945. I alt ble det fisket 695.014 hl småsild til en verdi på 6,2 mill. kroner.

Med unntak av fetsild- og småsildfisket kunne så å si alle fiskeriene

oppvise vesentlig større fangstmengder i 1946 enn i 1945. Både makrell-


17

Tabell 3. Samlet mengde- og verdiutbytte av ilandbrakte produkter fylkesvis'.

Fylke

Gj.snitt

1 945 1946 193039 — 1945

Mengde (tonn)

,

1940

Verdi (woo kr.)

Gj.snitt

193o-39

Oslo Soo 399 788 607 373 390

Østfold 2 638 2 802 3 871 2 131 2 452 I 325

Akershus 720 534 632 693 475 207

Buskerud 268 288 191 28o 322 68

Vestfold 2 381 2 185 2 472 2 218 2 049 736

Telemark 1 284 1 855 I 378 I 521 1 812 483

Aust-Agder 2 331 2 878 I 663 2 054 2 728 630

Vest-Agder 7 725 9 617 II 566 4 886 7 362 2 267

Rogaland 226 287 170 884 199 685 39 341 32 337 II 395

Hordaland 89 087 97 359 68 945 19 425 18 4 07 4 480

Bergen 1 151 I 746 35119 I 368 I 463 2 153

Sogn og Fjordane 83 968 88 648 54 741 18 082 16 906 3 772

Møre og Romsdal 94 769 117 247 120 692 27 168 29 662 II 311

Sør-Trøndelag 36 822 23 962 24 986 8 744 8 663 3 009

Nord-Trøndelag 10003 9 702 11 602 2 711 2 910 1398

Nordland 155 518 218 428 199 590 49 272 62 825 20 699

Troms 34 5 16 7 1 749 79 763 6 913 15 019 5 542

Finnmark 3 193 34 520 iii 449 I 412 II 810 9 952

Korreksjon 2 254 — — 387 — —

I alt 755 715 854 803 934 990 189 213 217 575 79 837

1 Fra og med 1941 ble gjennomført en gruppering av vintersild etter det distrikt

som silda var tatt i eller utenfor. Dette må tas i betraktning ved sammenlikning av resultatet

i de forskjellige distrikter, se »Norges Fiskerier« 1941, S. 34-

Tabell 4. Utbyttet av en del viktige fiskearter 1938-46.

Mengde:

Ar

Sild Brisling Torsk' Seil Hysel Makrell Kveite' .c, ..,

nynure

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

1 938 695 171 14 86o 218 099 36 715 18 841 7 335 3 454 2 790

1 939 619 532 6 360 270 744 36 375 18 624 6 767 3 244 2 826

1940 786 317 14 689 178 326 39 318 II 327 3 853 I 276 917

194 1 543 715 4 826 158 616 38 657 12 768 4 129 I 352 88o

1942 488 343 1 5 5 61 137 708 48440 12 783 5 892 I 015 906

1943 417 593 12 414 I 1 I 510 39 918 9 345 66x6 1 126 975

1 944 415 419 8 2 4 1 1 37 647 28 493 4 508 3 45 8 723 733

1 945 551 987 7440 119 558 19006 3 484 3 231 1 488 623

1946 500 945 12 90 2 214 237 28 8 77 9 377 7 370 3 889 1 1 94

Verdi:

1000 kr. 100') kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr.

1 938 28 128 3 462 35 649 3 592 2 704 I 747 3 415 I 931

1939 29 828 1 477 40 884 3 937 2 706 1 934 3 130 1 883

1 940 49 900 3 803 31 930 5 478 2i69 1 252 1244 656

1 94 1 79 651 1543 50469 11 807 4908 2 730 I 842 963

1 942 69 072 7 262 41 295 15 722 5 087 4 697 I 566 I 044

1943 65 297 5 823 43 783 12 116 3 845 5 197 1 8io 1 188

1944 7 0 556 3 813 55 968 9 351 2 297 2 765 I 333 892

1 945 90468 3 595 52 996 7 482 1897 2 615 2 923 787

1 946 68 528 7 646 76 716 8 944 4 2 79 5 3 1 3 7 023 1 437

1) Vekten gjelder sløyd fisk.


18

Tabell 5. Fangstmengden i 1946

Sort Januar Febr. Mars April Mai

tonn tonn tonn tonn tonn

Vintersild2 52 223 252 155 296 5 952 —

Småsild3 13 997 6 928 7 940 2 099 6 346

Fetsild' I 366 4 535 6 154 I 960 2 764

Nordsjøsild — — — —

Islandssild — — — —

Brisling — — — — —

Norges Råfisklags totalomsetning 4 8 7 2 5 49 548 115 792 27 523 13 312

Av dette:

Torsk 6 248 41 674 Ioo 66o 23 712 8 761

Hyse 291 259 698 214 1900

Sei . 827 133 30 92 306

Lange og brosme 152 149 263 176 I 141

Flyndre 35 32 98 12 21

Uer 15 20 94 15 i66

Pigghå — — — — —

Steinbit i 4 16 26 198

Blåkveite — — — I 2

Råfisk i alt 7 569 42 271 IOI 859 24 248 12 495

Rogn 330 2 745 4 93 2 397 2

Torskelever 753 4 528 8 979 2 870 732

Hyselever 4 2 22 7 8o

Seilever. 69 2 I 3

Biprodukter i alt I 156 7 277 13 933 3 275 817

Levende torsk5 204 161 246 104

Levende sei5 —

___

— __.

41

Månedsoppg. for bankfiske m. v. 6 397 679 I 257 370 I 249

Makrell og pir7 — — — 19 4 230

Reker 67 63 70 187 109

I alt oppgitt månedsvis 24 8o8 285 166 286 755 38 2 14 28 051

% 3,1 35,8 35,9 4,8 3,5

Fiskerier hvor intet er oppg. mndv. — — — — —

Total 1946 . 24 8o8 285 166 286 755 38 214 28 051

Total 1 945 - 57 532 149 175 257 202 53 512 II 420

1 Tabellene bygger i det vesentligste på oppgaver fra fiskernes organisasjoner og

ningsvesen. Meldingene omfatter dessverre ikke alt fiske. Derfor blir fordelingen ikke

Noregs Sildesalslag og Notfiskarsamskipnadens Sildesalslag. 4 Etter Råfisklagets egne

omsatt gjennom Norges Levendefisklag. 6 Sør for Nordmøre. Gjelder bare en del av

en skriver oppgavene seg fra ukerapporter fra spesielle tellingsmenn.


19

fordelt på måneden.

Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des.

Uoppgitt

I alt

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

— — — — — — 384 55 2

5 317 5 700 5.690 824 2 198 6920 5 542 — 69 501

581 2 075 5 274 865 I 724 I 567 I 504 — 30 369

___ I 440 278 5 — 8 — 732

— 2 630 9 377 407

__. _ — — 12 414

3 775 6 18o 1 104 623 8o1 346 68 — 12 90 2

7 325 7 320 5 394 6 162 4 430 3 526 5 695 — 254 752

2 965 798 I 423 I 138 614 930 2 527 — 191 450

437 133 259 320 278 781 I 244 — 6 814

2 213 4 164 1 844 3 761 2 978 I 346 I 251 — 18 945

795 631 655 218 92 1o8 270 = 4 65 0

30 217 121 136 105 73 32 — 912

266 265 171 75 17 46 35 — I 185

— — — 3 3 io — 16

167 212 6o 23 9 4 2 — 722

69 532 628 75 — 2 — — I 309

6 942 6 952 5 T61 5 746 4 096 3 293 5 371 — 226 003

— — — — — 2 6 — 8 414

212 45 13 17 3 1 36 307 — 18303

115 2 9 13 14 36 57 — 361

56 321 211 386 3 09 159 154

___. I 671

383 368 233 416 334 233 324 — 28 749

8o 250 380 371 301 — 2 097

378 363 35 — — 21 IO ____

848

3 917 3 982 2 611 791 I 251 985 950 — 18 439

I 190 I 090 1 558 767 159 5 — — 9 018

79 84 104 I8o 3 5 0 55 44 861 2 053

22 562 29 425 31 672 II 147 II 098 13 796 14 122 861 797 677

2,8 3,7 4,0 1,4 1,4 1,7 1,8 o,i 100,0

— — — — — — 57 126 57 126

22 562 29 425 31 672 II 147 II 098 13 796 14 122 57 987 854 8 03

22 771 38 084 29 097 31 ro8 27 644 18 712 4 092 55 366 755 715

dessuten meldinger som gjennom sesongen sendes inn til Fiskeridirektoratets etterrethelt

fullstendig. 2 Etter Noregs Sildesalslags årsmelding. 3 Vesentlig etter oppgaver fra

oppgaver for strekningen fra og med Finnmark til og med Nordmøre. 5 Det som ble

fangstene. 7 April, mai og juni etter oppgaver fra Norges Makrellag. For resten av sesong-


20

Tabell 6. Sjøproduktenes betydning for det samlete mengde- og verdiutbytte.

Arter

Nr.

1946

Mengdeutbytte I,

1946 1945

Nr.

1946

Verdiutbytte

1946 1945

tonn % tonn 1000 kr. % 1000 kr.

Vintersild 1 384 552 74,99 375 9 1 4 2 45 510 20,93 59 348

Småsild 3 69 501 8,17 133 649 8 6188 2,84 13 875

Skrei 2 172 190 20,14 94 974 1 60 777 27.93 42 317

'.'etsild 4 30369 3,55 33 528 13 4 881 2,24 7 796

Sei 5 28 877 3,38 19 006 4 8 944 4,11 7 482

-ever 6 26 540 3,10 13 585 18 2 6o6 1,20 I 681

Fjordtorsk 7 17 256 2,02 14 617 5 7840 3,60 7 241

Brisling 8 12 902 1,51 7 440 6 7 646 3,52 3 595

lyse 14 9 377 1 , 1 0 3 484 16 4 279 3,97 I 897

Rogn 13 9 410 1,10 6 077 35 225 0,10 283

.-oddetorsk 9 12 505 1,46 1923 17 3 569 1,64 646

3anktorsk II 12 286 1,44 8 043 15 4 530 2,08 2 792

Vlakrell 15 7370 0,86 3 233 12 5 333 2,44 2 615

Fjordsild 19 3 377 0,39 6 3o9 23 1 260 0,58 3 1 34

islandssild. IO 12 414 3,45 4 586 3 10 346 4,76 6 315

■Tordsjosild 31 732 0,09 - 32 342 0,16 -

?igghå 20 2 868 0,33 2 323 28 687 0,32 590

-yr 21 2 526 0,29 I 936 22 I 396 0,64 I 282

Brosme 16 4 904 0,57 2 478 20 1687 0,78 972

Krabbe 17 3 928 0,46 1 681 19 1 843 0,85 834

-..ange 12 II 951 1,40 8 568 1 0 5 750 2,64 4 282

Kveite 18 3 889 0,45 I 488 7 7 024 3,23 2 923

"Jer (rødfisk) 23 I 471 0,37 558 24 968 0,44 333

Reker 22 2 053 0,24 I 217 II 5 3 16 2,44

2 185

3ullflyndre2 25 I 394 0,14 623 21 I 437 o,66 787

lummer 28 941 0,11 615 9 6 035 2,77 3 1 48

-aks 29 892 0,10 703 14 4 868 2,23 3 964

Blåkveite 24 I 337 0,16 I 148 29 577 0,27 471

Skjell 32 560 0,07 458 25 836 0,38 671

Hvitting 27 I 059 0,12 936 27 702 0,32 740

Blålange 33 280 0 ,03 52 38 106 0,05 24

kl 38 167 0,02 102 30 384 o,18 260

Vlakrellstørje 34 227 0 ,03 722 33 263 0,12 I 243

Steinbit 30 767 0,09 467 3 6 216 0,10 213

Skate 39 108 0,03 141 42 30 0,01 41

Elåbrann 26 1 089 0,33 928 26 796 0,37 I 1 20

Håkjerringtran 37 176 0,02 384 31 359 0,16 496

Vlaref1vndre 3 36 178 0,02 125 34 229 0,11 160

Brugdëlever 35 213 0,02 172 39 85 0,07 69

Sjøaure 41 46 < 42 37 154 0,07 141

Horngjel 42 25 < 40 43 19 0,03 35

Osters 43 6 < 27 40 53 0,02 187

Pigg- og slettvar 40 57 0,o' 20 41 34 0,02 3o

Andre sorter 2 233 0,26 3 395 / 465 0,67 995

filsammen 854 803 300,0 755 7T5 217 575 100,0 189 213

Sammendrag:

Sild, brisling,

makrell 522 866 61,17 562 657 82 637 37,98 96 678

Torskearter4 273 211 31,96 156 017 99580 45,77 69 675

Andre 58 726 6,87 37 041 35 358 16,25 22 86o

1 Vekten av de sorter som oppgis i hl er angitt som om 1 hl = 1 tønne = 100 kg.

2 Rødspette, kongeflyndre. 3 Smørflyndre. 4 Torsk. sei, lange, blålange, brosme, hyse,

hvitting og lyr.


21

fisket (7.370 tonn) og brislingfisket (12.902 tonn) oppnådde omtrent

dobbelt så store fangstmengder som året før. Av islandssild ble det

hjembrakt 12.414 tonn, 2Y, gang så meget som i 1945, men vel 5.000

tonn mindre enn gjennomsnittet for 1930-årene. De samlede seifangster

lå 52 % over fangstene i 1945 og de samlede hysefangster var nesten

3 ganger så store som året før. Sei- og hysefangstene var imidlertid

særlig små i 1945. Norges Levendefisklag omsatte 2,95 mill. kg torsk

og sei mot 2,93 mill. kg i 1945.

Ser en på de store grupper går det fram at summen av sild- og

brislingfisket er gått tilbake med om lag 45.000 tonn fangstmengde og

18 mill, kroner i førstehåndsverdi i forhold til 1945. Det er nedgangen

i fetsild- og småsildfisket som slår ut her. Fangsten av torskeartet fisk

Økte med rundt regnet 110.000 tonn og 24 mill. kroner, mens fangsten

av andre fiskesorter Økte med bortimot 40.000 tonn og 22 mill. kroner.

Norges Råfisklag omsatte i 1946 254.752 tonn fisk, dobbelt så

meget som i 1945.

På grunn av at skreifisket slo så godt til, og fordi fisket i Finnmark

var begynt å komme i gang igjen, kunne særlig de 3 nordligste fylker

oppvise sterk Økning i fangstmengden i forhold til 1945. I disse 3 fylker

sammenlagt steg fangstmengden med i alt 131.470 tonn. I TrOndelagsfylkene

lå fangstmengden en del lavere enn i året før, mens det i Vestlandsfylkene

til og med Hordaland ble oppfisket litt mer enn i 1945.

Fangstmengden i Rogaland var 25 % mindre enn i året fOr, mens

resten av fylkene ikke viste vesentlige endringer fra det foregående år.

I tabell 5 er fangstmengden fordelt på måneder. Fordelingen er

fOrst og fremst basert på fiskesalgslagenes oppgaver over omsatte

mengder. Det er bare 57.126 tonn, eller 6,7 % av landets samlede

fangstmengde, som i 1946 ikke kan fordeles på måneder.

Gjennomsnittsprisen for alle sjOprodukter under ett steg fra kr. 25,04

pr. 100 kg i 1945 til kr. 25,45 i 1946. Stigningen fant sted trass i at

gjennomsnittsprisene på de enkelte fiskesorter stort sett lå betraktelig

lavere enn året fØr. Stigningen i gjennomsnittsprisen for alle produkter

under ett kan bare forklares ved den sterke forskyvning i fangstenes

sammensetning av de ulike fiskesorter. Mens vintersildens og sommersildens

andel av den totale fangstmengde gikk ned fra tilsammen 72 %

til 57 %, kunne de torskeartede fiskesorter oppvise sterk Øking i fangstmengde,

både absolutt og relativt. Da disse siste fiskearter representerer

høyere førstehåndsverdi i forhold til kvantum enn sildeartene, førte forskyvningen

til en stigning i gjennomsnittsprisen for alle arter under ett.

Nedenfor er den totale gjennomsnittspris i 1946 sammenliknet med

gjennomsnittsprisen i en rekke tidligere år :


22

1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946

Kr. pr. 100 kg 8,92 9,67 9,81 21,16 23,12 25,03 26,03 25,04 25,45

Indekstall 100 108 110 237 259 281 292 281 285

Gjennomsnittsprisen på vintersild falt fra kr. 13,79 pr. hl i 1945

til kr. 11,83 i 1946. For fetsild og småsilds vedkommende falt gjennomsnittsprisen

pr. hl fra henholdsvis kr. 24,73 og kr. 10,38 pr. hl i 1945

til kr. 16,07 og kr. 8,90 i 1946.

Torskefiske.

Av torsk ble i 1946 i alt fisket og solgt 214.237 tonn mot 119.558

tonn i 1945. Av dette var 172.190 tonn oppgitt å være skrei, 12.505

tonn loddetorsk, 12.286 tonn banktorsk og 17.256 tonn fjordtorsk.

I følge tabell 7 var det samlete resultat av fisket etter skrei og

loddetorsk 1.84.695 tonn sløyd fisk (1945: 96.897), 207.854 1 -11 lever

(1945: 103.230) og 88.169 hl rogn (1945: 53.407) til en samlet førstehåndsverdi

på 64.3 mill. kroner (1945 : 43,0). Fangstmengden var

nesten dobbel så stor som i 1945. I 1939 nådde en opp i 211.247 tonn,

men ellers må en tilbake til 1930 for å finne et stOrre kvantum. Det

gode fangstresultat skyldtes først og fremst de rike skreiforekomstene

i Lofoten. Også i resten av Nordland og i Troms slo skreifisket godt

til. Vinterfisket i Finnmark og vårtorskefisket kom derimot ikke på

langt nær opp mot hva det var før krigen. Det vises for Øvrig til

beskrivelsene av de enkelte fiskerier som går inn under betegnelsen »de

store torskefiskerier«.

Leverholdigheten var usedvanlig høy i 1946. Den oppfiskete skrei

og loddetorsk hadde en leverholdighet på 113 liter pr. 1.000 kg fisk mot

107 i 1945. Rogninnholdet var 51 liter pr. 1.000 kg fisk mot 56 året fOr.

De Norske Klippfiskeksportørers Landsforening har beregnet klippfiskproduksjonen

i 1946 til 30.300 tonn. Produksjonen av tørrfisk er

av Norges Tørrfiskeksportørers Landsforening oppgitt til 14.168 tonn.

Vinterfisket i Finnmark:

Mange vansker gjorde seg gjeldende i Finnmark denne vinteren.

Fiskeværene var bare delvis gjenoppbygget etter krigens Ødeleggelser,

og det hersket mangel på redskaper og utstyr. Avsetningsforholdene

var også svært vanskelige. Dertil kom at vinteren var usedvanlig stormfull.

På grunn av de begrensete mulighetene ble deltakelsen i fisket

liten, noe som da også ga seg utslag i et beskjedent fangstkvantum.

I alt ble det under vinterfisket etter 1. januar brakt i land 1.531 tonn

torsk mot 3.967 tonn i 1944. I 1945 ble det ikke drevet vinterfiske i


i Q) 0

,-- E cd

H $.4 I..,

•.. cd 4-.>

"C

42

cn

0

si)

0

01)

0

P4

-"-4 -

23

co.0 .00 N-N CO CP7.0 CSC:AN-MC:S. 0 0).0 0c0 .000 rn.r)N CS, d-

Hr H l.0 71- HI- OH ,C) 0, rn N 'n H H N.CC Hi o co c rn d-co d- ,0 v.) .,,t.

mop cis ,nco 0 GC 71 - ,-4 s..0 s.0 0 00 0 71- 0% LO s. 71,0 CI .0 .0 CC cr) N. .0

N .0 .0 ,n d- N d' 1-1 ,-, CT 00 CT ,r. CO "71-00 cc LC, 0) H N N H d- .0 cc 0

In ,r) N.c0 .. CS N N. In 00 N. .(1 0) N.c0 ,C .0 N-.0 CS N. .r) .0 Al d- '71- C

H H

H

cL,

N MN C.4 c--cc cc MOO M A-).n 0 CACS 0 .0 1-• 0 Nb.

, ,... 74 •+-:: ,..„

r)CS ,n NcT.n..000N-.0.0.-4 d-,r)CSNC, Aldr.

0 .4 0 ,_

0) N. 0 N...cc .0 CS Al 00 00 •71- CS rn).0 dd Cs N-..0 M 0 CS

.4

"2111111 I

;(4 Q.' t* ;1

.0 .0 N. N CO CA N. 0 CS CS Al di- On 0 dt- d- H d- CS CO N

..g

1.4 1-1 HHHNHAIMNMNN

4-,

0

4-,

cd

Cf.)

1-1 HI C31 Nod 'no ..1- 71- .71-1-4 NHbr).00.r)-71-0N.N

.n .. rn 471- .0 d- H d- 7,0 00 N CS t--. 0 d1- 00 d- Nb. A1.0 .0

CsH m on co cc c' N 01.0 •71- .').0 0) ,-).()MN MN

,'Z'IIIIII

N .r) dl Cs •71. N- C5, 00 N- CS CS CC en C, rn 00 07 N N. 7r) .0

.0 .0 .0 .0.0 d- ,n dl- d- N N •71- .0 .r) dd Al N N N C4 .0

ç.S


co

(1)

,. c ,...

6,

u)

z

cn

bp 0

,._

0

•,-,

,4-4

0 H

cb,),"2,

.

It 0.) ;,.,

70

dc

o

t,0

z

7X

O) 1 1-4

•71- .0 .000 H On cc N un H 14000 N- 1-I .. d1-.0 1-, 'n 'C ,..0 Al N- N t.....4

.74., lo ,,L)

N 7I- 71- C", Cr) 71- LO cr) r, m c■cc t, ,n .-,, ,,c) moo c, rn ,t- N -,1- cr, ■.() c, r,

E c_, 7i cd b.., - N CC '0 'n N-.0 00 00 .nC0 . CO 0 N An d-00 0 r•-• •71- N AI CS .0 bn ON ,

,0 0 IH c:s .4

Incr)0.0•71-.0 . .0.) ,n.1.0.0 d- .1-)NNNA-7 .71- 00000CH FA H H"

Ct 4-' V) H H H H H

cis

0

1.)

s.

,.,

0 N 0 71- 71- 71- 0 rn Qs 71,0 GA P-. s. sr.A0 0. . u:s Os op 0 .44.. 0 In .

0

-4 ,-1 0

.C: .d- 0 rn ..4 r, CA Al 0 71- 0 Os 0 ds s.0 ,-. - i.,-- .d- ,--, c:r. en N C,G0 CO 71-

00 CO sr) 0 cr) 0% inst) sr) sO s.0 ,n .-4 P--oo .71- A' .0 CO 00 0 CS 00 ,.0 un ,0 71-

a)

1-a

,-

1H

40

cn

0

0

,-

.4cn

• -4

••-•1

to

0

4.)

,..,, d-1

...., 1-1

4 ...,

'C

t•-■

I 0

0 ' ,.1 '-'

b..,

ci)

..4, ,..

O cn ....

E

7-)

....

)4

N-CSHNN..rbInN-N N00,Nd-und-u-bd-H -71-.0.0, 00m.

0 0 ..0 00 di-00 '0 .0 cn 0 N- _cc 00 un Ls-) cn ci-, ,rs .71- 3o 71- .--■ 00 .0 0 CS 0

HI H H. b-4 Ai 1-1 N H H A4 H H H H H H H H H H H H H N

...!

mrn-l-mc,.-■ 1,--.N CS N- dd d- CS, N..0 00.0 N.N N.N.0 A0011) N N.N

N.. N dd cp. 0. H d- dd.° ,... .0 N- H N 0 H "71- H N N- -1-.0 N- '1- 0', 00 1-r, H

„, "' CO br) cc Al .0 d- CO .0 H '' rn t', N 00 0", nn u-)00 .0 N An .0 dl- c70 tr/ 0 cc ,r)

o

..4

bo 1-4 H.. N ..... Ab 9, u0.0.0.0.0 N...0 N-00 N-N.Al •71- LnCs.0 MCC

MI dt ,n, ,,c) r,. ,r) (,4

CAN 71- N71- 0 enc0 0 NNGSN-d-CAO0CSMHN.0.7n1-4 ddrn

V Al .0 CS CS .0 co kc cn N .0 di d1-00 .r) H 0)00 CA .0 CS N 00 CT 0 .0 N-.0

c,

o

,-.

HAI•71- d- N- MCON-rnoCSd- N u-)CSd- dtd- •71- NNO.r).1- H

,.., .. .4 N )-I C4 N NNA-)NNNH

N

N- H CC CS ,•-■ N. N .71- d- 00 cc c' CO cc un 0) cc N. .. N CO N- 0 0 00 .0

,.. 71- 00 CSMCSCSO CS.0 , v, MHOO N-N N.C)). . o a., N.No0 CS.00 or

1,-, c, t- . (V ,1- 0 N CID ,r) N •71,0 N .000 .0 CS CS .0 .0 .0 0 .0 CO X

o N O0 •,71- N Id MN N.N.9,N.CO ) CS d- Adrn•71- 0).0"Orn N N C, M 00 0

ọ .. H N N MN d- N N CO •71- .0 N. .0.0 71,0 st-.) ..0 GO d- '71- N H H In

.4

.00

• 7.4

2.. 0

4.Od

cr)

.4)

c.")

‘::2)

C

-4-b

a)

cd

cn

1..) --'

-- -C

E ti

cd >

Cf)

4.-b

0

..1,

42 0

-1-, n=1

bZ 0

a)

0

,..ti

V

o

c, o

...

6-

_is

o

c'

o

-,

0 "7-1

6,

G)


0

)4

.1E1

cc r) r... ac-cc■-■ N An .0 N. CT 'n .0 0 CA 00.0 cc 0') CO .0 dd si-s‹), ■12) 00 0

.0•HC) MCSCS1TN 1-■ H 0.vap . t... d- cc p... 7s- ors . cc Cs d-- rn■C .n 0

ON un N Cs Cs CS .0 .. 1--. -. 0 r. N .r).0 C, .0 CA .0 A-7 .0 N- l"-.. d-00 0 "n N.

N CO N .0 d- An rn.0 un 9, .r) N- Al 00 CC c0 r. u-) CS.) N. N H 00 N CS d" .71-

NHNNCndld-Mcn Ancn.ON, t-,,c kc t,cOHN-u-',M),HNNO

H b-,

.4 H

t•

'n '.0 00 0 N. C17 In N .0 CO CS CO .0 0 N N N. br) CI N. Al .0 c0 00 In M.0

0 q-) 0 7r 0, N..0N H d-N.0 .00 N.‘r)d- 7,0CS ,71- .0 -71- ,nco co 'Cdr,qc

'C0 Al 7. cON.A1 CO C7,00 cr).0 t-d- d• 0 N '71- 0 d- Cs N....00)m

.0 N .000 CO Hi ,C) 0 0, 0 /7)00 N...0 0 N-00 '71,0 H N. N N •71- N- N 't

d- N inN uns.0 .71- N N Al N 1-4 1-, 0-4 AI 1-. di Al N on C4 d- dl- Al •71- '710 ,

00 0 tO %0 - C, cn dd .4 dl- .0 Alm ,1- .1- un ..1-unk0 un 0 0, un 0 . r, 0,

N N N. rn N-..0 CC CS .0 "r. 0 N N rn br) 1--. trICO dl- An l"---.0 C...0 0 .0

m00 000 00 d- CSCSAn 0 NHOCC CSO N 0)d-00 N d- AIN 0 uld- r-,

'71- 0 N MunC, C)000 N r-) P-. is--..00 d... 0 ., N (+1,0 0 ciD GO . t----s0 i.,-)7)

cc 71. Cr cc In U.) ,0 t-. 0 t, t, .0k0 In u-) cc .1,0 'o 00 .n ,,0 ,..0 ,1-qD ,n CO

,d- t--- di- N .. on an u.) 71- AI r-1.0 H00.0 (7, 010 N.C) db.s.c...0 os O d-

c0007r,r).4‘.0,nsno0 cTO.S.---dor-..N.t...t.-.N,n0.%00s-n,r)

0 so Go so ..0 p-4 cc 71- ccN ,s-sc9 0) 1, H 00 t, ‘n 0% 't..) ,..0 t, N.N.ON CC

rn rn on 1"..H Al .0 MOO c0 .0 dl- CO CO Hi .0 N. N. d- CS Cs .000 d- rn cn t---

. N N. CS .0 CS (....0 cc 0 N. N 00 .0 .0 cc cm in ri-cc dl- 7. CS .0 0 0 0

HHHIHNHICIIHH NHHHHHH H HHH Hi H H H t‘s

0 ,00Orns-n71- Nro ..00 N.C) CTN..° H d-1-1 N•rnr...0 0)CTIN..-b


24

Finnmark. Til sammenlikning kan nevnes at gjennomsnittsfangsten

1930-39 var 9.525 tonn. Det deltok 439 farkoster med 1.132 mann

i 1946 (1944: 955 farkoster, 2.973 mann).

Det opp fiskede kvantum i Finnmark i 1946 antas dog å ligge en del

høyere enn det ilandbrakte. Noen fiskefarkoster hjemmehørende i Troms

drev nemlig fiske i Vest-Finnmark, men måtte levere fangstene i Tromsø

på grunn av de vanskelige avsetningsforhold i Finnmark.

Fiskeriinspektør Skotnes skriver bl. a. følgende i sin kvartalsrapport

for tiden 1. januar-31. mars :

»I slutten av februar og i begynnelsen av mars ble det under kysten

ved Bugøynes observert store loddestimer som strømmet inn gjennom

Varang-erfjorden. Senere ble også store mengder observert utenfor

kysten og på bankene hele strekningen vestover. I den siste tid er det

blitt betraktelig mindre med lodde i Varangerfjorden. Inne på havnen

i Vadsø var den bare en kort visitt. På grunn av et usedvanlig og ofte

langvarig uvær, har driften ikke vært særlig stor. Etter fiskernes utsagn

har det vært stor fisketyngde så vel ved kysten som på bankene utenfor

Vardø og vestover. De siste 14 dager av kvartalet har det dog vært

betraktelig mindre med fisk. Årsaken mener fiskerne ligger i at fisken

går oppe i sjøen i loddestimene som til dels har vært så stor at lodden har

krøket seg fast på lineanglene. Lodde som ag-ti har også vært benyttet,

idet denne stilles likt med storsild og små fetsild. Etter hva det opplyses

er en del lodde tilfOrt Lofoten. Fiskerne har også under driften vært

utsatt for håkjerring, noe som har medført tap av liner.

Det største fiske har foregått på Breivikfjorden, Hasvik herred.

Vårtorskefisket i Finmnark:

Vårtorskefisket var til dels begunstiget av godt vær, og fiskeforekomstene

så ut til å være rike. Fisket ga derfor et tilfredsstillende

resultat når det tas hensyn til liten deltakelse og til alle de spesielle

driftsvanskene i fylket. Det ble i alt brakt i land 12.505 tonn torsk mot

1.923 tonn i 1945. I 1945 lå fisket helt nede i størsteparten av Finnmark.

Den største deltakelse i 1946 var 929 farkoster med 3.320 mann

(1945: 335 farkoster, 913 mann). Deltakelsen var bare ca. 20 cA av

den gjennomsnittlige deltakelse i 1930-årene, mens fangstmengden nesten

nådde opp i 40 % av gjennomsnittsfangsten for de samme år.

Det ble ellers tatt 2.146 tonn hyse mot 138 tonn i 1945, 392 tonn

kveite (16), 119 tonn sei (2), 65 tonn bromse (0,2), 10 tonn flyndre

(0), 157 tonn steinbit (15), 0,4 tonn uer (0) og 37 tonn lodde (0).

Oppsynet ble satt den 8. april og hevet den 22. juni.

I sin kvartalsrapport for tiden 1. april-30. juni skriver fiskeriinspektør

Skotnes bl. a. følgende om vårtorskefisket :

»Allerede i midten av april begynte et ganske godt juksafiske. Fisket

kunne imidlertid ikke drives rasjonelt på grunn av dårlige avsetningsforhold.

Enkelte steder var der mangel på trandamperier så leveren


25

V cirtorskelisket i Finnmark.

Tabell 8. Oversikt for årene 1937-1946.

Ar

Sløyd

torsk i alt

saltet

Av dette

hengt

brur skkt

Lever

Samlet

verdiutbytte

farkoster

Antall

mann

tonn tonn tonn tonn ni 1000 kr.

1937 • • 35 445 8 685 26 453 307 24 606 4 335 4 074 1 5 773

1938 .. 32 382 8 596 23600 186 21 894 4 443 3 127 1 1 736

1939 .. 28 302 4 750 23 323 229 18 960 3 662 2 468 9 290

1940 .. 5 211 824 3 363 968 3 268 634 1 57 1 4 453

1941 .. 9 791 i 817 2 518 5 456 5 724 2 846 I 545 4 670

1942 • • 5 562 883 63 0 4 049 3 187 I 736 I 286 3 624

1943 .. 6 655 I 365 I 915 3 375 3 129 2 092 I 552 4 123

1944 .. 6 25 0 I 343 763 4 144 3 590 I 998 I 402 3 891

1 945 • • I 923 632 I 208 83 I 930 646 335 913

1946 .. 12 503 4 643 6 812 I 050 12 149 3 569 929 3 320

måtte settes i kar eller fraktes til Troms0 for damping. Senere er dette

forhold bedret. Fisket foregikk overveiende fra Kjøllefjord til og med

Kiberg. På Vestfinnmark og inn gjennom Varangerfjorden var fisket

ubetydelig, enn skjønt lodden, særlig på den østre del av Vestfinnmark,

var til stede i større mengder.

Deltakelsen i fisket var mindre tilfredsstillende. Mangelen på is

gjorde seg sterkt gjeldende og hindret ferskfiskforsendelsen sørover, et

forhold som fremdeles gjør seg gjeldende.

Allerede primo mai måned var juksafisket sterkt avtakende. I stedet

begynte et ganske godt linefiske, men agnmangelen hindret delvis fisket.

Fiskerne på sin side Ønsket ikke tegne seg for mer agnsild enn til 2,

høyst 3 sjøvær, og agnagentene ville i sin alminnelighet ikke ta noeii

risiko med å ta oppover mer agnsild enn det som var bestilt. Årsaken

er overveiende mangel på fryse- og kjøleanlegg, og at der til dels har

vært mangel på sild i Troms fylke. Lodden trakk seg tidlig ut fra

kysten og allerede i slutten av mai var den helt borte.

Værforholdene var i første halvdel av mai meget urolig med snøsludd

og kaldt. I slutten av samme måned begynte linefisket allerede

A ebbe ut, og de tilreisende fiskere begynte da å reise hjem. Kveitefisket

ble da satt i gang med forholdsvis gode fangster.

I statistikken rangerer Båtsfjord som det største vær med hensyn

til oppfisket kvantum, og dernest Vard0.«

Tekstlige rapporter fra oppsynsbetjentene i en del fiskevær :

Talvik: Været var godt under hele fisket. Foruten torsk ble det

opptatt en del sei i Langfjord. Befolkningen drev for det meste fiske

til eget bruk. Mangelen på småbåter og redskap gjorde seg sterkt

gjeldende under hele sesongen.

Loppa: Notfisket foregikk ved Alta, line- og juksafisket på Breivikfjorden.

Av garnfisken ble en stor del fisket i begynnelsen av oppsynstiden

på Stjernsund og på Breivikfjorden. Værforholdene var gode,

men fisket var fremdeles hindret av redskapsmangel.


26

Hasvik: I de deler av Hasvik herred hvor det ikke var ansatt

spesielt oppsyn, var det intet fiske i oppsynstiden. Dette skyldtes først

og fremst at det ikke var kjøpere, dernest at deler av distriktet f. eks.

området HasvikOyfjord, fremdeles var helt ubefolket. I området

Sørvær—Galten var det tilflyttet en del av den gamle befolkning. Disse

var dog i overveiende grad opptatt med gjenreisningsarbeidet, og sammen

med avsetningsvanskene forhindret det ethvert fiske.

Breivik fjorden: Allerede i begynnelsen av januar var fisketyngden

stor, idet både juksafisket og garnfisket ga storslagne resultater. Dette

varte januar, februar og mars, men belegget var lite på grunn av mangel

på båter. Fisket fortsatte hele sesongen, men måtte til slutt opphøre på

grunn av manglende linebruk og vanskelige avsetningsforhold.

Honningsvåg: Oppsynet trådte i virksomhet den 8. april. Første

halvdel av april var det storm og snOvær. Det ble ikke gjort noe forS5zik

på sjøen før den 21. april, da det kom noen båter inn med gode fangster

på juksa. Juksafisket fortsatte til den 3. mai. Fisken sto på 50 favners

dybde Iraq- land i Kamøyfjord. Lodda kom under land omkring den 1.

mars og forsvant den 14. mai. Den største fisketyngde var mellom den

26. april og 16. mai. Deltakelsen i fisket var liten. Det var kun 4 landkjøpere

og 1 damperi, og smått om fiskearbeidere. Agntilførselen

var dårlig.

Kjøllefjord: Lodden støtte første gang under land her den 29. mars

og forsvant helt den 20. april. Det var ingen tyngde av lodde, og dertil

sto den meget dypt. Det opplyses at det beste fiske egentli g da

lodden kom, men befolkningen var særlig dårlig utrustet med'bruk

båter, og kunne derfor bare se på herligheten. Mesteparten ble oppfisket

av fremmede fiskere fra Troms og Nordland. Siste halvdel av april var

det overveiende dårlig vær, likeså først i mai med delvis storm og

ligge. Fisken sto i bakken og var fisk som hadde vært under kysten

here året. Intet havinnsig.

Mehamn: Etter et forholdsvis godt juksafiske kom et bra linefiske.

Bruksmangel gjorde seg sterkt gjeldende, agntilførselen var tilfredsstillende,

og kjøperne (avtakerne) greide å ta unna det som ble brakt

i land. Det var litt vanskelig med å skaffe arbeidsfolk.

Berlevåg: Det oppsto under vårtorskefisket 1946 en del hindringer

for fisket. Vanskene skyldtes vesentlig omsetning - og agnmangel. 6Msetningen

var særlig vanskelig i begynnelsen av sesongen, men bedret

seg noe senere. Agnspørsmålet var også nokså vanskelig. Dersom det

hadde vært agn nok, er det ikke tvil om at resultatet av sesongen hadde

sett meget bedre ut, trass i omsetningsvanskene. Været var stort sett

bra. Noen dager var det landligge, vesentlig på grunn av omsetningsvansker

og mangel på agn. Fisken har for det meste stått på strek

ninen o- Tana—Kongsfjord. -

hKongsfjord: Det var under vårsesongen 1946 en del hindringer for

fisket. Først og fremst må nevnes omsetningen, som var vanskelig på

grunn av få og dårlige kaier og mangel på arbeidsfolk. Men dette ble

bedre etter hvert. Agnmangelen har gjort seg gjeldende under nesten

hele sesongen, så fiskerne har ikke fått drevet rasjonelt. Været var

bra. De dager det var landligge var årsaken for det meste agnmangel.

Fisken har for det meste stått på Tana og østover mot Kongsfjord.

Båtsfjord: En merket lodden forholdsvis tidlig i år, men ikke av


27

noen betydning før omkring 1. april. Samtidig merket en fisk på innsig.

Omkring 15. april var juksafisket i full gang, men noen større tilslutping

av fiskere var det ennå ikke. Det var hovedsakelig stedets fiskere

som driftet. Over påske begynte fremmede fiskere å søke til stedet, og

nå var bade fisken og lodden helt under land. Fangstene øket derfor

etter hvert. Det var stadig svært få kjøpere, og de som var i drift

manglet arbeidsfolk og hester for transport. Men trass i alle vansker

var det ingen som ble nødt å forlate stedet på grunn av kjøpermangel.

Omkring 1. mai var det storfiske på juksa, men det varte ikke lenge,

idet lodden forsvant omkring 10. mai. Linefisket var da delvis begynt,

men det ble vanskelig med agn da lodden forsvant. Men det ordnet

seg etter hvert med frossen sild, hvoretter fisket tiltok med gode fangster.

Været var gjennomgående godt under hele sesongen. Det var så

å• si ikke landligge.

Hanniegberg og SvItefjord: Loddefisket var meget rikt nær land

fra 12. april og ut måneden. Værforholdene var gode.

Vardø: I den første halvdel av april maned var det ennå ikke kommet

noen større fisketyngder opp under kysten. Dessuten var værforholdene

så dårlige at det bare var ubetydelige fangster som ble brakt i

land. Men fra påsketider tok juksafisket seg godt opp og været var da

glimrende. Store fangster fra bakken ble brakt i land og en del fremmede

fiskere var kommet. Nå var det omsetningen av fisken som stilte

seg hindrende i veien på grunn av mangel på arbeidskraft, og mange

fiskere måtte innstille driften. Etter meldingene om de gode fangster

begynte kjøpefartøyene å komme, men før de fleste av disse nådde fram

var juksafisket slutt. Primo mai begynte linefisket i bakken. AgntilfØrselen

var dårlig helt til først i juni, men da gjorde minesveipingen

slutt på fisket i bakken. Storsjøldrag-ere som fisket på nordOstbanken

(utfor det sperrete område) hadde store fangster inntil medio juni.

Kiberg: Lodden ble merket første gang 13. april for Kiberg, den

største fisketyngde var fra Molvik—Kibergneset—Kramvik. Fisken sto

nær land, den ble dradd fra 30-5 favner under båten. Det var svære

fiskestimer til stede. juksafisket sto på ca. 3 uker, lodden forsvant ca.

30. april. Værforholdene var så dårlige i begynnelsen at de mindre

båter måtte innstille driften. Linefisket ble mislykket på grunn av agnmangel.

Leveringen av fisk gikk noenlunde bra, men i enkelte tilfellet

var det mangel på arbeidsfolk.

Nesseb•v: Vårfisket begynte bra hva torsk angår, men dårlige båter,

utilstrekkelig bruk og delvis stormhindring gjorde at utbyttet ble

magert. Sammenliknet med tidligere år må en si at utbyttet av fisket

var meget lite.

Bugovnes: Torskefisket foregikk ved Kiberg og Vard0. Nær sagt

alt som er ilandbrakt her er oppfisket ute i fjorden. Værforholdene var

alminnelig gode.

Skreifisket i Troms:

Allerede i begynnelsen av januar ble de første skreifangster tatt på

Fugløybanken, hvor det ble rapportert bra forekomster. Men da det på

dette tidspunkt satte inn med uvær, kom ikke fisket skikkelig i gang


28

før været bedret seg i slutten av måneden. Fisket utviklet seg snart til

et storfiske, idet skreiinnsigene var sjelden rike både for Senja og Nord-

Troms med Fugløyhavet. Gjennom februar og mars holdt været seg så

bra at det hele tiden kunne drives for fullt. Fangstmengdene var derfor

store for alle redskapsklasser, i blant ble det således brakt i land fangster

på 18-20.000 kg. I fylket ble det tilsammen ilandbrakt 12.461 tonn

torsk mot 3.719 tonn i 1945. I betraktning av at Nord-Troms var krigsherjet

område og at forskjellige vansker ofte gjorde seg gjeldende, må

resultatet av fisket sies å være meget godt, selv om fangstmengden ikke

var på høyde med de beste årene før krigen.

Oppsynet med Senjafisket ble satt den 4. februar for Hillesøy og

Øyfjord, og 11. februar for Berg og Torsken. Den 13. april ble oppsynet

hevet for Hillesøy og Øyfjord, mens oppsynet for Berg og Torsken

var i virksomhet til 27. april. For fylket som helhet var beste fiskeuke

uken som endte den 2. mars da det ble ilandbrakt over 2.000 tonn. Fisket

var slutt i uken som endte den 27. april.

Fisket i Berg og Torsken ga tilsammen 4.820 tonn (1945: 1.282).

Om dette fiske skriver lensmannen i Berg bl. a.

»I januar måned var værforholdene særlig ugunstige. I uken som

endte 19. januar var det således ingen utrorsdag som følge av uvær.

En kan således si at fisket tok til først omkring den 25. januar. Denne

dag kom båter til land fra Svensgrund med linefangster på opptil 3.000

kg torsk, og enkelte storskøyter med 10.000 kg. Beste fiskeuke var

uken som endte den 2. mars med et samlet ukekvantum på 706 tonn

torsk. Under sesongen var det 39 hele sjøværsdager. Som agn ble til

å begynne med nyttet akkar, og senere storsild. Det var under fisket

hverken vansker med agn eller driftsmidler for fiskerne. Omsetningsforholdene

var gode og fisket kunne karakteriseres som middels godt.«

I Hillesøy og Øyfjord ble det i alt oppfisket 2.839 tonn (1945:

1.436). Lensmannen i Hillesøy skriver om fisket :

»Fisket kom sent i gang, dels på grunn av at det de foregående

år ikke hadde vært nevneverdige fangster før omkring månedsskifte

januar—februar, dels fordi de fleste ville spare de små beholdninger av

bruk lengst mulig. I slutten av januar viste det seg imidlertid å stå jevnt

bra fiskeforekomster på de vanlige felter. Det ble således tatt garnfangster

på opptil 12.000 kg ved Auvær og ellers jevnt over fra 3.000

til 7.000 kg. Uken 9. til 16. februar nådde fisket sitt høydepunkt med

en ukefangst på nærmere 689 tonn, for så plutselig i følgende uke å

dabbe av til 237 tonn. Fisket ble deretter svært ujevnt og en stor del

av deltakerne søkte Lofoten. Værforholdene var stort sett bra.«

I Karlsøy og Helgøy ga fisket 755 tonn (1945: 237), Skjervøy

225 tonn (0), Trot-11s¢ by 1.636 tonn (501), Tromsøysund 1.638 tonn

(255), Bjarkøy 504 tonn (9) og Nordreisa 45 tonn (0). Noe av

kvantumet for Tromsø var tilført fra Vest-Finnmark.


29

Skreifisket i Vesterålen og på yttersiden av Lofotoyene.

Fisket i disse distrikter ble det rikeste som noensinne tidligere er

registrert, trass i at bruksmangelen var svært merkbar. I forhold til

året fOr var fangstmengden i 1946 over dobbelt så stor.

Driften tok til i begynnelsen av januar da det ble meldt om linefangster

på opptil 3-4.000 kg skrei. Forekomstene ble betegnet som

usedvanlig rike og alt tydet på et bra fiske. Været var imidlertid urolig,

og da fiskerne ville spare redskapene i lengste laget kom ikke fisket i

gang for fullt før omkring 20. januar.

Fra slutten av januar bedret værforholdene seg og holdt seg noenlunde

stabile gjennom hele februar og første halvdel av mars. Det ble

hele tiden tatt store fangster med uken 10.--16. februar som den beste

fangstuke. I denne uken ble det i alt oppfisket 3.493 tonn i distriktet.

I BO var det denne uken garnfangster på opptil 10.000 kg, mens Andøya

kunne oppvise linefangster på 6.500 kg. Den påfølgende uke ble det tatt

linefangster på opptil 7.000 kg i Oksnes—Langenes og garnfangster

opptil 7.000 kg i BO. Uken som endte 2. mars foregikk det et utmerket

fiske i Øksnes—Langenes hvor ukefangsten kom opp i 1.137 tonn.

Fra midten av mars avtok fisket. En del fiskere dro til Lofoten og

fortsatte fisket der. Dessuten satte det inn med uvær i slutten av måneden.

Deltakelsen og fangsten var derfor ubetydelig utover i april, og

fisket var helt avsluttet ved utgangen av måneden.

Qksnes og Langenes var som i 1945 det beste fiskedistrikt. Fangstutbyttet

i de 4 oppsynsdistrikter framgår av følgende oppstilling :

Oksnes og Langenes 6.594 tonn (1945: 4.081 tonn).

Andøya oppsynsdistrikt 3.747 tonn (1.515).

Borge 4.320 tonn (2.609) og

BO 4.205 tonn (1.605).

I sesongen regner en at det tilsammen på hele strekningen Andøya—

Borge ble brakt i land 20.421 tonn mot 10.281 tonn i 1945.

I slutten av februar ble det meldt om en del brukstap, men ellers

må (let sies at brukstapene stort sett var små.

Tilførslene av agn og ol je var tilfredsstillende gjennom hele sesongen.

Lofotfisket 1946.

Lofotsesongen ble i 1946 avsluttet med en fangstmengde på 128.153

tonn sløyd skrei. Av dette ble 77.690 tonn saltet, 39.711 tonn hengt,

10.417 tonn anvendt fersk og 335 tonn brukt til guano. Den ferske

bruken av fangsten minket vesentlig fra 1945, mens det var en sterk

stigning for saltet anvendelse. Av biprodukter ble omsatt 153.613 hl

lever, 63.642 hl rogn og 92 hl iselje (melke). Verdien av skreifangsten


Tabell 9. Torskens gjennomsnittlige rogn- og leverholdighet 1936-46.

30

År

Møre og

Romsdal

fylke

Lofotfisket

Troms fylke

Finnmark fylke

.

Skrei

Antall liter pr. r000 kg fisk

Lodde

torsk

I alt

Skrei- og

loddetorsk

Lever Rogn Lever Rogn 11Lever Rogn Lever i Rogn Lever I Lever Rog&

Kg

pr.

Too

liter

lever

1936 103 29 118 58 97 51 'or 18 87 104 53 959

1937 96 32 1 09 53 94 49 93 27 69 98 51 1017

1938 89 23 96 53 98 67 86 27 68 90 52 1016

1939 92 28 94 47 97 50 86 26 67 90 44 111 4

1940 98 28 95 41 97 45 91 16 63 95 38 1054

1941 96 32 85 54 72 56 8o 38 58 83 53 1205

1942 88 23 89 6o 72 52 64 17 57 85 55 1182

1943 81 23 74 62 51 63 61 17 47 70 55 1427

1944 78 28 93 62 83 72 52 26 57 89 59 1125

1945 95 33 109 57 69 Si — — roo 107 56 939

1946 93 39 120 50 78 62 53 19 97 113 51 889

1 I utvalgsformannens beretning er mengde av rogn og fisk på det stadium av

fisket da nyttiggjørelsen av rognen opphører, lagt til grunn for beregningen. For A

kunne sammenlikne distriktene er vi her nødt til å. legge hele skreimengden til grunn

for beregningen. 2 Bare skreimengden er lagt til grunn for beregningen.

med biprodukter (herunder også tatt med verdien av solgte torskehoder)

utgjorde 43,8 mill. kroner.

Med unntakelse av rekordåret 1929 var fangstresultatet av årets

Lofotfiske det beste som noensinne har vært. Fangstmengden var nesten

dobbel så stor som i 1945 da det ble brakt i land 67.716 tonn. I 1944

var totalfangsten 84.155 tonn.

Været holdt seg noenlunde rolig og pent hele vinteren igjennom nar

en utintar første uke i februar og første uke i april. Det var i alt

4 hele og 10 delvise landliggedager (1945 : 9 og 13).

Deltakelsen var større enn i 1945, nemlig 21.517 mann på 4.605

farkoster mot 16.150 mann på 4.051 farkoster i 1945.

Oppsynet ble satt den 28. januar, men flere av stasjonene kom sent

gang, dels på grunn av mangel på. brukbart lokale til kontor og beboelsesrom,

og dels på grunn av at nødvendig- innbo til stasjonene

manglet. Personalet var også blitt innkalt i siste liten, så noen fullstendig

oppgave over fisket og de til været ankomne fiskere forelå ikke

for flere værs vedkommende. Hadde været ikke hindret fiskernes avreise

hjemmefra, ville fisket formentlig ha vært i full gang ved oppsvnets ankomst

til værene. I følg-,e de innkomne rapporter var der pr. 2. februar innmeldt

i alt 409 båter med tilsammen 1.596 mann, derav 511 fra Lofoten.

I første uke utgjorde det oppfiskede kvantum 806 tonn. Regulær

drift syntes i denne uke kun å være kommet i stand for Henningsvær,

Ballstad og Værøy. Ved ukens slutt var det for disse vær oppfisket


31

Tabell 10. Skreiliskeriene 1940-46.

Ar

Sløyd

skrei

i alt

saltet

Av dette

hengt'

brukt

fersk

Lever

Rogn

Samlet

verdiutbytte

farkoster

Antall

mann

tonn tonn tonn tonn hl hl 1000 kr.

a. Lofotfisket. 2

1940 94 293 42 690 36 778 1 0 486 89 801 38 273 17 021 4 930 23 515

1941 85 067 32 047 36 229 16 791 72 707 46 245 25 462 3 027 14 984

1942 7 8 949 29 911 20 189 28 849 70 490 47 45 1 28 351 3 678 16 260

1943 57 863 7 94 6 6 501 43 4 16 42 78 0 36 153 21 360 3 343 15 788

1 944 84 1 55 24 069 ii 694 48 392 78 143 52 071 32 568 4 4 1 5 16 728

1945 67 716 20 419 15 911 31 386 74 146 38 698 28 326 4 051 1615o

1946 128 153 5 77 690 39 711 10 417 153 613 63 642 43 803 4 605 21 517

b. Skreifisket i Troms fylke

1 940 '7444 9 422 1 582 6 816 16 919 7 848 2 771 43 8 2 854

1 94 1 10 435 6 164 1 531 3 740 7 989 5 831 3 053 442 2 212

1942 7 199 2 170 134 4 895 5 165 3 763 2 525 317 I 404

1943 5 056 457 21 4 578 2 566 3 183 I 813 286 I 376

1 944 3 3 24 228 I 3 095 2 774 2 387 I 259 188 698

1945 3 719 576 23 3 120 2 564 2 269 I 375 222 922

1946 12 461 9 327 505 2 629 9 746 7 71 0 4 1 5 2 371 I 632

c. Vinterfisket i Finnmark fylke etter nyttår. 3

1940 23 615 13 848 2 270 6 963 21 588 3 777 3 323 2 037 7 186

1941 12 326 6 301 834 5 191 9 832 4 745 3 303 1 63 2 5 5 04

1942 5 47 1 I 579 121 3 771 3 485 937 I 734 I 213 3 761

1 943 5 017 275 16 4 726 3 038 871 1 665 884 2 77 8

1 944 3 967 474 55 3 438 2 649 I 0 33 I 265 955 2 973

1 945

1 946 53 1 859 1 398 274 823 297 437 439 I 132

d. Skreifisket i Nordland utenom lofotfisket . 4

1940 12 848 5 435 3 651 3 659 14 071 7 019 2 333 7 1 3 3 747

1941 17 550 5 wo 3 051 9 399 15 8o9 1 0 072 5 595 1 250 5 285

1942 14 919 3 862 804 9 253 12 765 7 793 5 4 1 4 1 431 5 804

1 943 II 701 2 596 1 040 8 065 9 16o 5 225 4 465 1 454 5 507

1 944 13 406 2 809 I 198 9 3 09 13 154 7 6o8 5 452 1 009 4 185

1945 12 933 2 128 I 840 8 965 14 954 7 8o3 5 3 85 817 3 884

194 6 22 255 1 0 825 3 719 I 7 710 24 408 12 563 8 261 753 3 37 8

e. Skreifisket i Trøndelag.

1940 972 46 50 876 780 553 215 711 2 210

1941 1 544 183 50 I 311 I 067 620 594 878 2 467

1 94 2 1 472 7 — I 465 921 591 904 721 2 352

1 943 2 583 125 4 2 454 1 335 935 I 456 1 148 3 319

1 944 2 940 5 — 2 935 2 183 2 117 8o9 899 2 939

1 945 2 735 15 2 720 2 102 1 756 686 884 2 997

1 946 2 429 114 3 2 312 2 280 1 870 I 278 824 2 594

f. Skreifisket i More og Romsdal.

1940 3 113 462 2 651 3 053 859 698 1 405 4 37 6

1941 2 587 172 2 4 1 5 2 495 822 I 520 638 4 899

1 94 2 3006 63 2 943 2 636 689 2 217 576 4 849

1 943 2 548 71 2 478 2 075 593 I 759 566 4 763

1 944 4 605 46 4 559 3 5 8 7 28o 3 119 1 7 1 5 5 54 2

1 945 7 138 786 6 352 6 783 2 376 5 031 1 998 6 057

1 94 6 4 658 1 241 3 4 1 7 4 353 834 2 458 1 241 4 287

Vesentlig rundfisk men også noe rotskjær. 2 I oppsynstiden og oppsynsdistriktet.

3 Alt som ble fisket i tiden fra 1. januar 1946 til oppsyn med vårtorskefisket

ble satt. 4 Omfatter skreifisket i Vesterålen og Yttersiden, i Ofoten Salten og på Helgeland

samt skreifisket i Lofoten utenom Lofotsesongen. Angående de enkelte distrikters

betydning henvises til grunntabellene. 5 Herav 335 tonn anvendt til guano.


32

henholdsvis 106, 198 og 381 tonn. For de øvrige Lofotvær antas fisket

nærmest å ha artet seg som prøvefiske.

Ved slutten av 2. fiskeuke (9. februar) var belegget Oket til 1.066

båter med i alt 7.041 mann. Derav 1.820 mann fra Lofoten. Det oppfiskede

kvantum var nå kommet opp i 3.267 tonn. Det ble formerket

fisk langs hele Lofoten uten at noen særlig fisketyngde kunne sies å

være merket når en unntar Sørvågen, Værøy og Røst. Fra Sørvågen

meldtes det at det så ut til å være ganske stor fisketyngde til stede.

Været i uken var frisk østlig bris o kaldt, med sterk vestgående strøm

som forårsaket en del brukstap for linefiskerne. Garnbåtene syntes ennå

ikke å were kommet i ordentlig drift. I midten av uken ankom de første

agnbåter sør-fra med frossen agnsild av årets storsildfangst. Ukens

fiske ble 2.461 tonn.

Fisket var i 3. driftsuke (16. februar) en del hindret av uvær.

Dette bevirket at fiskerne ikke fikk følge med de fiskeforekomster som

viste seg på de forskjellige felt. For Stamsund merket juksafiskerne

bra med fisk og fra Sørvågen meldtes det fortsatt om større fisketyngde.

Det samme meldtes det også om fra yttersiden av Røst. For de øvrige

Lofotvær synes det ikke å være merket noe særlig tilsig av fisk i uken.

Fiskepartiet økte med 4.564 tonn til 7.831 tonn. Ved ukens slutt var

det innmeldt 3.197 båter med i alt 11.709 mann, hvorav 3.121 mann

fra Lofoten.

4. driftsuke (23. februar), som var begunstiget av forholdsvis godt

vær, brakte stort oppsving i fisket, og det meldtes fra de fleste vær om

at det så ut til å være stor fisketyngde til stede. Det beste fiske foregikk

for Midt- og Vestlofoten, men også østover ble det tatt jevnt gode

fangster, især for Kanstadfjorden hvor det meldtes om garnfangster på

opptil 5.000 kg for Rinøy. De beste juksefangster ble tatt fra og med

Henningsvær og vestover. Tilflyttingen av fiskere var jevn i hele uken

og belegget var betydelig større enn på samme tid året før. Det oppfiskede

kvantum økte med 11.586 tonn til 19.417 tonn, og båtantallet

Økte til 4.218 båter med tilsammen 15.382 mann.

Været var mindre bra i 5. driftsuke (2. mars) og hindret driften i

betraktelig grad, i særdeleshet hva juksefisket angår. Med unntak av

Risvær meldtes det om fortsatt godt fiske over hele Lofoten. For Svolvær

og Kabelvåg var dog linefisket mindre bra i forhold til fangstene

i de øvrige vær. Det beste garnfiske foregikk for Rinøy, Kjeøy, Skrova,

Svolvær, Kabelvåg, Henningsvær og Stamsund, med fangster på opptil

8.800 kg. Linefisket var best fra og med Henningsvær og vestover til og

med Værøy og Røst, med fangster på opptil 4.000 kg. Fisket for Rinøy

og Kjeøy- foregikk innover hele Kanstadfjorden, fra 1 til 3 nautiske mil

av land, i en dybde av 40 til 55 favner. Stor fisketvngde antokes å være

til stede. For Hopen så det ut til å være en stor fisketyngde til stede

fra landbakken og til egga i en dybde av ca. 35 til 80 favner. For

Henningsvær foregikk fisket over hele feltet, 4 til 5 kvartmil av land

i en dybde av ca. 35 favner. Fra Stamsund ble det meldt at atskillig

fisketyngde var til stede over hele fiskefeltet. Fra Ure ble det meldt

om en stor fisketyngde som beveget seg langsomt østover ca. 4 kvartmil

av land i ca. 70 meters dybde. For Ballstad sto fisken over hele fiskehavet

i en dybde av 50 til 80 meter ca. 3 kvartmil av land. Fra flere

vær meldtes det om tilløp til avsetningsvansker. Fiskepartiet økte i uken


33

med 13.282 tonn fra 19.417 til 32.699 tonn. Det var innmeldt 4.981

båter med 17.825 mann.

Fisket var i 6. driftsuke (9. mars), begunstiget av godt vær, og

fangstresultatet må sies å ha vært særdeles bra for alle bruksarter, men

især for garnbrukets vedkommende. Fra de fleste vær meldtes det at

der framleis var stor fisketyngde til stede. For Stamsund ble det i uken

tatt garnfangster på 16-18.000 kg. Fra og med Svolvær og vestover

til og med Reine syntes fisken å ha flyttet seg mer innover mot egga

enn skjønt det framleis sto en del fisk opp mot land og på mebotten.

For Kanstadfjorden og Risvær foregikk fisket som før, uten at fisketyngden

forskjøv seg noe nevneverdig fra foregående uke. Det samme

kunne en si om fisket for Værøy Røst. Ukens fiske ble 22.046 tonn,

fiskepartiet Økte dermed til 54.745 '' tonn. Båtantallet var 5.481.

Også i 7. driftsuke (16. mars) holdt været seg godt så fisket foregikk

uhindret av værforholdene, og så å si på de samme fetter og for

de samme vær som uken før. Garnfisket tok seg godt opp og det ble

tatt jevnt store fangster for de fleste vær fra og med Riny til og med

Stamsund. For Henningsvær og Stamsund ble det notert toppfangster

på inntil 14.000 kg. Juksefisket holdt seg omtrent på samme nivå som

foregående uke, eller muligens litt bedre. Nattlinefisket syntes å ha avtatt

en del, både for Ost- og Vestlofoten. I uken ble det ikke meldt om

noe nytt tilsig av fisk på n' oen av fiskefeltene i Ost- eller Vestlofoten.

Ved ukens slutt var det til stede 5.751 båter. Ukens fiske ble 19.814 tonn.

8. driftsuke (23. mars) var fisket også begunstiget av godt vær,

men avsetningsvanskene tok slike dimensjoner, at jukse- og linefiskerne

i flere vær måtte ligge på land på grunn av at de ikke fikk salg på fisken.

Dette forhold hemmet selvsagt fisket i høy grad, og det oppfiskede parti

kom på langt nær opp i hva det ellers ville ha gjort hvis avsetningsforholdene

hadde vært tilfredsstillende. Fisket i seg selv utartet til det

rene storfiske på garn. De 2 største fangster i uken notertes for Svolvær

og Henningsvær med henholdsvis 27.000 kg og 24.000 kg. Natt- og

dagline, samt jukse- og snikfisket tok seg godt opp for Ost- og Midtlofoten.

Derimot avtok fisket en del for Vestlofoten. Fisket for Værøy

og Røst avtok også en del. Garnfisket foregikk i det store og hele fra

og med Rinøy til og med Stamsund. Fisket for Risvær tok seg opp i

uken og det notertes fangster på opptil 6.000 kg på garn mens linefisket

lå på samme nivå som tidligere. Hadde avsetningsforholdene vært noenlunde

bra ville ukekvantumet ha blitt eksepsjonelt høyt. Ukens fiske ble

22.293 tonn.

Fisket fortsatte også i 9. driftsuke (30. mars) med storfangster både

på garn og liner samt juksa og snik. Det beste fiske foregikk for Ostog

Midtlofoten, hvorimot fisket for Vestlofoten syntes å stå i stampe.

Fisket for Kanstadfjorden holdt seg uforandret. De største fangster på

garn ble også denne uke brakt i land for Svolvær og Henningsvær, med

henholdsvis 24.000 og 11.000 kg tatt på Hopsteigen og Henningsværhavet.

Det beste dag- og nattlinefiske foregikk likeledes på Hopsteigen

og Henningsværhavet, med fangster på opptil 6.300 ko -. Jukse- og snikfiskerne

brakte også sine beste fangster fra de nevnte felter. Været sist

i uken hindret fisket en del. Deltakelse : 5.893 båter med 21.753 mann.

Ukens fiske ble 15.841 tonn og fiskepartiet kom derved opp i 112.691 tonn.

Det som særlig preget 10. driftsuke (6. april) var dårlig vær i for-


34

bindelse med sterkt avtagende fiske for de fleste vær i Ostlofoten. Stamsund

viste litt oppsving i fangstene og for Vestlofoten tok fisket seg godt

opp. Været som vekslet fra sørvest til nordvest kuling forårsaket ikke

så lite delvis trekning både av garn og liner samt landligge for juksefiskerne.

Dette i forbindelse med det sterkt avtagende fiske brakte stor

nedgang i ukekvantumet. En del av garnfiskerne reiste allerede nå hjem

på grunn av det avtagende fiske. Andre flyttet vestover etter hvert som

fangstene bedret seg for Vestlofoten. En del juksefiskere reiste også

Vestover. Båtantallet gikk i uken ned til 5.125. Ukens fiske ble 8.167 tonn.

I 11. driftsuke (13. april) holdt været seg rolig og pent, og driftsforholdene

var derfor særdeles gode for alle bruksarter og båtsstørrelser.

Fisket for Østlofoten tok ytterligere av og alle fremmede garnfiskere

reiste hjem, mens en del line- og juksefiskere framleis drev fiske. For

Henningsvær og Stamsund tok fisket seg en del opp og sist i uken

notertes der natt- og daglinefangster på opptil 3.000 kg. Også i Vestlofoten

tok fisket seg opp med natt- og dag-linefangster for Sund og

Sørvågen på opptil 2.500 kg. Juksefangstene for sistnevnte vær kom

opp i 3.500 kg. For Værøy tok fisket en del av, mens det for Røst tok

seg godt opp med garnfangster på opptil 5.600 kg. Båtantallet gikk

sterkt ned og var ved ukens slutt 2.498 båter. Fiskernes antall var 9.433

mann. Ukens fiske ble 5.853 tonn og fiskepartiet er dermed kommet

opp i 126.720 tonn.

Med 12. driftsukes (20. april) slutt sluttet også Lofotfisket. Det ble

i uken fisket en del for Stamsund og Vestlofoten, men været hindret

driften i vesentlig grad. De fremmede fiskere som da var igjen avsluttet

fisket og reiste hjem til påske. Som følge av det urolige vær, lite belegg

og få trekningsdager, ble ukens fiske bare 2.049 tonn. Fiskepartiet utgjorde

dermed i alt 128.769 tonn. Derav utgjorde hjemmeforbruket 616

tonn. Av partiet ble 50.211 tonn oppfisket med garn, 52.084 med line

og 26.474 med juksa.

Lofotoppsynet ble hevet torsdag den 25. april.

Skreifisket for Helgeland og Salten:

Utbyttet av fisket for Helgeland og Salten ble ikke så godt som

året før. I alt ble det brakt i land 1.332 tonn mot 1.822 tonn i 1945.

Det beste fiske foregikk for Træna og dernest for Valvær og Myken.

Uken 10.-16. februar ga best fangstresultat, i hele distriktet ble det

denne uken brakt i land 133 tonn skrei.

Lensmann Riise skriver bl. a. følgende om fisket for Selvær og Træna:

Skreien lot vente på seg i 1946, men sist i januar begynte det å minke

med sei og bli mer skrei, slik at det til 9. februar var oppfisket tilsammen

ca. 90.000 kg skrei. I februar var det enkelte gode fangster, slik at skreipartiet

ved utgangen av måneden kom opp i tilsammen ca. 265.000 kg.

Skreifisket begynte å ta av i Selvær første dager av mars, men det var

bra utsikter for Træna og det ble tatt til dels bra fangster, særlig på line.

De fleste garnskøytene i Selvær sluttet fisket der sist i februar og først

i mars og gikk til Lofoten. Siste halvdel av mars ble fisket for Træna


35

nokså meget hemmet av uvær. I april ble det tatt en del skrei på line

og snOre for Træna, slik at det samlede skreifiske ble 420.000 kg. Det

deltok i alt 30 farkoster med 119 manns besetning i fisket for Selvær

og Træna denne vinteren.

Av lensmann Losviks beretning gjengis følgende utdrag vedkommende

fisket for Myken og Valvær (Rødøy):

»Helt fra fiskets begynnelse var det meget fisk til stede, men mangel

på bruk gjorde at folkene måtte drive fisket meget forsiktig for noenlunde

A kunne holde fisket ved like. Det var vanskelig for fiskerne med

agn, og likeså å få fangsten avsatt — idet fiskerne måtte gå dels til

Nordnesøy, dels Kvarøy og ROdøy med fisk. Det forekom ikke ulykker,

og sunnhetstilstanden var likeledes god. Uorden forekom hverken på sjø

eller land, så forholdene må karakteriseres som meget gode.

Utbyttet av fisket må sies å være meget godt når en tar hensyn til

den korte fisketid, utilstrekkelig mengde av garn, og dels agnmangel.

Beste fiskeuke var for Myken 4.-9. februar med 30.916 kg, for

Valvær 11.-16. februar med 25.660 kg.

Fangstmengden utgjorde i alt for Myken 136 tonn, for Valvær

134 tonn.

Skreifisket i Nord-Trøndelag:

Mengdeutbyttet i Vikna oppsynsdistrikt ble 340 tonn mot 585 tonn

i 1945 og 576 tonn i 1944. I Nord-Trøndelag fylke ble det i alt brakt i

land 496 tonn skrei mot 849 tonn i 1945.

De elendige værforhold i februar får til dels ta skylden for det forholdsvis

dårlige resultat. Dessuten var det ikke samme skreityngde som

de nærmest foregående år, og da inn siget ikke sto på lang tid ble fisket

svært kortvarig.

Oppsynsbetjent J. E. Løvmoe har i sin beretning om fisket i Vikna

bl. a. skrevet :

»Oppsynet ble i år satt fra 23. februar. Det var ennå liten tilflytting

til værene. Det er blitt vanlig at den almue som søker Viknaværene,

for det meste ligger heime og avventer tidender. Når så de gode tidender

uteblir, forblir også fiskerne heime. De drifter med heimefiske, og arbeider

på sine småbruk. Det er jo forklarlig; det koster å reise ut, og

heimefisket gir som regel noe utbytte, og samtidig kan annet arbeid

skjøttes. Men skal man kunne konstatere fiskeoppsig og i det hele kunne

følge fiskens sig, er det ikke bra at det er få eller ingen som forsøker

seg. De mest iniativrike fiskere fra distriktet var denne sesong innstilt

for Lofottur og reiste dit, hvilket jo var rett nok denne sesong. Men

de få forsøk som ble gjort i februar, konstaterte at der var fiskeoppsig

for Viknaværene. For Nordøya ble det gjort linefangster på opptil 400

stk., og for SOrgjeslingan opptil 250 stk. Men for Sørgjeslingan tok

fisket fort av. Fisken kom bort, og hvor den gjorde av seg er ikke godt

A si. Men jeg tror at de få båter med til dels lite bruk, har vanskelig

for å følge fiskens sig.


36

Denne sesong holdt fisken seg langt utpå. For Nordøya og Skjærvær

således hele tiden på ytterste rOra og uten oppsig til råsene. Noen

stor tyngde av fisk var det sikkert ikke for Viknaværene, og derfor var

det nesten ikke garnfiske og juksafiske. Det var lina som gjorde utslaget.

Da storsilden kom sent denne vinter, var det liten tilgang på frosset

agn i begynnelsen av sesongen. Dessuten var den dyr, så det fristet

ikke til ødselt bruk. Så var det også hensynet til redskapene som var

få og nedslitte.

Været var fint i mars måned. Kaldt var det, men det var sjøvær

nesten hver dag. Men i april ble været elendig, med vestavinds kuling,

sludd og regn nesten hver dag. I tiden 23. februar til og med 27. april

er for Indre Vikna notert 34 hele sjøværsdager, 17 delvise og 11 hele

landliggedager, iberegnet helligdager. For Ytre Vikna, Nordøya, 28 hele

sjøværsdager, 14 delvise og 20 hele landliggedager, iberegnet helligdager.

Også for NordOa og Skjærvær tok fisket av siste dager av mars,

og da april kom med styggevær, ble resultatet dårlig også for disse vær.

De få båtlag som var i drift tidlig i sesongen, hadde dog en lott, om

enn liten. For nordre del av Vikna, Frelsøy og KvalOy var også resultatet

meget dårlig.

For de i. værene deltakende fiskere utgjør gjennomsnitts bruttolott

for fanget skrei kr. 405,63.

Redskapssituasjonen var alt annet enn lys. For Nordøya var det

dessuten atskillig redskapstap grunnet styggevær. Drivstoffer var det

nok av, og for disse var prisen overkommelig.. Agntilførselen var tilstrekkelig,

men da frosset sild måtte hentes fra Alesund og Trondheim

ble det dyrt agn.«

Lensmannen i Flatanger skriver følgende om fisket i sitt distrikt

»Skreifisket for Flatanger kunne i 1946 karakteriseres som helt

feilslått. En ville derfor også se tiden an før en anordnet sedvanlig

oppsynsordning.

Fiskerne So ut på fiskefeltet for å prøve skreien i begynnelsen av

februar. I første halvdel av februar ble det oppfisket ca. 9.500 kg skrei.

Været hindret fisket, det var landligge i mange døgn, og garnene ble

derfor stående i sjøen. I siste halvdel av februar bedret fisket seg en

del, idet det da ble oppfisket det dobbelte av kvantumet i månedens -

første halvdel. Det var fint fiskevær i siste halvdel av februar.

I mars måned ble det oppfisket ca. 26.000 kg skrei. Det var også

mindre bra fiskevær i mars. Med utgangen av mars var skreifisket så

godt som slutt. En del av fiskerne begynte da med kveitefisket, men

dette fisket ble det heller ikke nevneverdig av.

Skreifisket for Flatanger ga i 1946 en samlet fangstmengde på 45.500

kg sløyd torsk, fordelt på distriktets samtlige fiskevær.«

Skreifisket i Sør-Trøndelag:

I de fire oppsynsdistrikter i Sør-Trøndelag — Sula, Bogøy og Mausund

oppsynsdistrikt, Kva og Humlingsvær oppsynsdistrikt, Halten

oppsynsdistrikt samt Titran oppsynsdistrikt — var fangstmengden i

oppsynstiden i alt 1.600 tonn sløyd skrei. Tillagt de distrikter hvor


37

særskilt oppsyn ikke ble satt var fangstmengden i fylket 1,934 tonn

mot 1.887 tonn i 1945. Alt i alt må resultatet betegnes som ganske

bra. Fisket var imidlertid svært ujevnt.

Også i 1946 foregikk det største fiske for Sula, Bog-øy og Mausund

samt for Kya og Iiumlingsvær. Den beste fiskeuke var uken som

endte 16. mars da det i fylket ble brakt i land i alt 330 tonn. Uken

som endte 23. februar ga godt og vel 300 tonn.

Fisket tok til i begynnelsen av februar og varte til ca. 25. april.

Værforholdene var til dels dårlige og det hersket i blant agnmangel. •

Deltakelsen i fisket var atskillig mindre enn i 1945.

Oppsynsbetjenten i Sula, Bogøy og Mausund skriver blant annet

i sin beretning :

»Oppsynstjenesten trådte i virksomhet den 7. februar kl. 7 morgen,

og ble opphevet fra og med 13. april.

Det ble oppfisket 282.826 stk. torsk til en samlet vekt av 865.712

kg. Den samlete verdi av fisk, rogn og lever utgjorde kr. 474.700.

I det samlete oppsynsdistrikt deltok 592 mann fordelt på 126 motor- -

båter og 8 robåter.

Deltakelsen i fisket var 152 mann mindre enn i 1945. Dette skyldtes

for en del at noen båter reiste til Lofoten, og enkelte til andre fiskevær.

Men hovedårsaken var at rorbodene i Sula var i så slett forfatning at

fiskerne ikke kunne bo i disse, selv om de stilte de mest fordringsløse krav.

Det var ikke noen fisketyngde oppunder fiskegrunnene. Dessuten

hindret agnmangel og stormende vær fisket i stor utstrekning.

Fisket var ujevnt ; enkelte båter gjorde det bra, mens andre båtlag

neppe fisket nok til å få dekket utgiftene. Stort sett kunne vårfisket

betraktes som et middelsår. Det oppfiskede kvantum lå litt over kvantumet

det foregående år, tross i at belegget var noe mindre enn året før.


38

linefangster på opptil 1.200 kg. På Nordmøre ble det i denne uken tatt

linefangster på opptil 1.770 kg og på Sunnmøre opptil 1.500 kg.

Fisket kulminerte i uken 10.-16 , mars med en samlet ukefangst

for hele fylket på 1.361 tonn. Garnfangstene denne uken var på opptil

7.000 kg, linefangstene opptil 3.200 kg og snOrefangstene opptil 900 kg.

Sunnmøre og Romsdal viste de største fangster.

Også den påfølgende uke ble det tatt bra fangster, men fisket viste

tegn til å være på retur. Værforholdene var heller ikke så bra lenger,

og det var derfor vesentlig de større båter som fikk bra fangster, selv

om fisket også for disse vekslet sterkt fra dag til dag.

I slutten av mars og i begynnelsen av april var fisket sterkt stormhindret.

Oppsynet ble hevet den 8. april.

• Fangstkvantumet i sesongen utgjorde -4.659 tonn sløyd skrei mot

7.138 tonn i 1945 og 4.605 tonn i 1944. Gjennomsnittlig fangstmengde

1930-39 var 5.335 tonn. Av årets totalfangst ble 2.432 tonn eller

52 % tatt i de to ukene i tiden 10.-23. mars.

Største deltakelse var det i uken til 23. mars med 4.029 mann på

1.183 båter. I 1945 var deltakelsen størst i uken til 7. april med

5.722 mann.

Redskapssituasjonen var svært vanskelig også i 1946.

Oversikt av oppsynssjef Andr. L. Giske :

»Som vanlig de siste år ble de første forsøk etter torsk gjort i

midten av januar. For Ona viste det seg at der var bra med fisk til

stede på Landmedbakken.

Da oppsynet ble satt den 31. januar var fisket også begynt i Borgundfjorden,

men fangstene var ujevne og små. De første dager i mars kom

der imidlertid et godt innsig med torsk som gikk inn i innerste del av

fjorden og fangstene tok seg nå meget godt opp. Det gode fiske holdt

seg i ca. 3 uker, men da der ikke kom nye innsig dabbet fisket av etter

hvert, og sesongen ble derfor kortvarig.

Sildedriverne hadde tidlig føling med torsken over hele Mebotnen,

og en hadde det beste håp om et godt fiske.

De mindre båter forsøkte med garn på de indre torskebanker, men

fangstene var små. En del båter som drev med snøre lenger til havs

fikk imidlertid gode fangster — opptil 1.500 kg pr. båt — og de berettet

at fisken sto fra 15 favner og ned til bunnen.

Omkring midten av mars forsøkte noen større båter med garn på

Mebotnen. Det viste seg å være meget fisk til stede, idet fangstene til

å begynne med var fra 3.000-7.000 kg pr. båt på nattgarn. Dette

fisket varte til ut mars måned, da det ble omslag i været til kuling og

sterk strøm som holdt fram til sesongens slutt.


39

Fisken var noe småfallen og fet, og dette var vel årsaken til det

mislykte linefisket.

På Mebotnen var stor fisketyngde, og dersom båtene hadde vært

utrustet med passende redskaper, ville det oppfiskede kvantum blitt

vesentlig større.

Det bemerkelsesverdige var at fisken ikke søkte inn til de indre

banker. Utbyttet ble av denne grunn magert for de mindre båter som

vanligvis driver der.

Når unntas Ona—Bjørnsund må utbyttet av torskefisket anses som

mindre godt.

Redskapstapene var ubetydelige, men da redskapene var temmelig

nedslitt, måtte flere båter avslutte fisket i beste sesongen.

For Øvrig henvises til oppsynsbetjentenes beretninger :«

Sande: »Likesom de foregående år drev de største båter etter sild

helt til den 18. og 19. mars. Sildefisket foregikk så nær rundt Svinøya

at de som skulle bruke torskegarn ikke våget å sette dem. Dog var det

en båt som brukte nordenfor noen dager, og den fisket fra 100 stk. til

500 stk. på 20 garn. Men så seg fisken Østenfor Svinøya og der holdt

den seg oppe i sjøen og ikke ved bunnen. SnOrebåtene kunne dra fra

300 til 1.000 kg rund fisk for dagen, og for garn var det fra 100 tit

200 stykker på 2 settinger lik 60 stykker garn pr. båt.

Garnene var dårlige over alt, for fiskerne fikk ikke noe nevneverdig

til å holde dem vedlike med. De som fisket best var snørebåtene.«

Hero,: »For Herøy- ble det ikke nevneverdig torskefiske før i

begynnelsen av mars, og da var også deltakelsen liten. Hovedmassen

av fiskerne drev på denne tid etter vintersilden. Mange av sildedriverne

deltok ikke i torskefisket i det hele tatt, grunnet mangel på torskegarn,

iler m. m.

Allerede i februar viste det seg at det var skrei til stede på sildefeltet,

idet det ble fisket ikke så få på sndre.

Fisken ville ikke søke inn under land slik som foregående år. 2-3

dager i midten av mars ble det riktignok gjort bra dagsfangster i Godøydypet.

Disse fangster var på oppunder 3.000 kg fisk på ikke så store

båter. Fisket tok imidlertid snart av og minket raskt sørfra, noe som

skulle tyde på at fisken trakk nordover.

Hvor lang tid fisken sto på banken utenfor dypet er ikke godt å si.

Under drivgarnfisket er det nemlig uråd å sette torskegarn der ute på

grunn av at sildedriverne oftest driver med strømmen nordover torskefeltet.

Sildedriverne ville da selvsagt rive med seg faststående vegn.

Det viste seg at så snart snOrebåtene tok til å prøve der ute drog de opptil

100 torsk pr. snOre. Fisken sto fra 15-20 favner og ned til bunnen.

Slik var det over hele feltet, noe som skulle tyde på at der var bra

tyngde til stede.

Det ble i år oppfisket 325.278 kg, hvorav saltet 82.582 kg, solgt

fersk 219.860 kg og til hermetikk 16.096 kg. Hjenimeforbruk 6.740 kg.

Fisken var helst småfallen, men fet på lever med en tranprosent

på opptil 55.


40

Været ble rusket på slutten av.fisket. Heldigvis ble det ikke nevneverdig

redskapstap.«

Ulstein: »Som i dei tidlegare åra hadde det vanlege torskefisket i

distriktet lita interesse for fiskarane i februar månad.

Alle større båtar dreiv etter silda heile februar og dei fyrste dagane

i mars. Dei batane som var for små til sildedriving, vågde ikkje å setja

ut torskegarn av di (let var so mykje drivande vegn i sjøen. Sist i

februar kunne drivarane melda at det var stor fisketyngde på drivarfelta,

dei drog fleire bundre torsk på snOre for natta. Fleire bvrja no

med torskegarn innanfor djupet på dei vanlege fiskeplassane, frå vest

av Runde og nord til Vallafluda. Men det vart eit heller magert resultat

dei fyrste vekone. Fyrst midt i mars kom det fart i fisket ; då var sildefisket

slutt, og dei fleste båtane gjekk over til torskefiske. Kring 14

dagar var det ganske bra fiske, opptil 8-900 stk. på draget, men so

vart det heilt slutt, og det oppfiska kvantum ligg langt under 1945.

Vegnskade forekom ikkje i år, for heile tida medan fisket stod på

var det bra ver. Utbyttet vart 197 tonn på 62 båtar med 234 mann.

Mesteparten av fisken vart selt fersk, berre 12.500 kg vart salta. Hjå

fiskarane har det vore den beste orden og forståelse i heile vinter både

på sjø og land.«

Borgund: Oppsynet ble satt 31. januar. I Borgundfjorden var da

flere begynt å bruke garn, men fangstene var små og ubetydelige, og

fiskerne ventet på innsig av torsk.

Først i mars kom det innsig av torsk, og det så riktig lovende ut.

Flere båter klarte ikke å dra hele garnsetningen på grunn av fisketyngde,

men måtte gjøre to reiser for dagen med 700-800 kg for hver

tur. Fisket foregikk i innerste delen av fjorden fra Bjørnholmen til

Blindemsbreivika, så feltet var lite. TilstrOmmingen av båter var stor,

men fiskerne holdt seg nøye etter vedtektene. Ordenen på sjøen var

tilfredsstillende unntatt et par tilfeller. Den gode disiplin under lukesettingen

skyldtes naturligvis vanskeligheten med å skaffe seg garn.

Fiskerne så det derfor som en stor fordel å følge oppsynets anvisning

nøye, slik at de kunne få sine garn uskadd igjen trass i stor tilstrømming

på feltet.

Da det ikke kom nye innsig av torsk, ble det etter en tre ukers tid

slutt på fisket også innerst i fjorden. Det ble da bare fisket litt for

Salsneset i første uke av april.

Kvantumet ble 475 tonn.

Det var innmeldt 398 båter med 802 mann.

Ålesund: Oppsynet ble satt 31. januar. Allerede fra midten av

januar hadde sildefiskerne og seifiskerne hatt gode fornemmelser av

torsk på snøre. 'På grunn av vanskelige driftstilhøve ble det ikke satt ut

torskegarn før i slutten av februar og begynnelsen av mars. Det viste

seg da at det var kommet lite torsk inn under landbakken. Fiskerne

forsto imidlertid at det var fisk til stede på Mebotnen, men da de færreste

hadde bruk som passet, holdt de seg avventende i håp om at fiskestimen

skulle komme inn under land. At det var meget fisk på Mebotnen

fikk en sikre beviser for i midten av mars da noen få motorbåter satte

garn der og fikk opptil 2.000 stk. torsk eller 7.000 kg sløyd fisk på en

natts garn. Men dessverre holdt ikke dette fisket seg lenge, idet det


41

ble mindre og mindre fangster for hver natt. Det er sikkert at store fangster

ble forspilt som følge av fiskernes manglende utrustning av havgarn.

Fra 22. mars begynte det ene lavtrykk å avløse det annet. Det satte

inn med kuling fra vest til nordvest og med sn0 og haglbyger. Dette

uværet umuliggjorde all drift.

Ordenen på sjøen var god, og redskapsskaden var liten.

Det var innmeldt 73 båter med 295 mann.

Gislec og Vigra: Fra den 31. januar, da oppsynet ble satt, hadde

sild- og seifiskerne gode fornemmelser på snOre. Det ble ikke satt ut

torskegarn før i slutten av februar på grunn av dårlige driftstilhøve.

Det viste seg at det var kommet lite torsk inn under landbakken. Garnfangstene

var fra 240-860 kg, snOrefangstene fra 200-500 kg. Fra

6. mars kan noteres garnfangster fra 180— 1.500 kg, linefangster fra

300-650 kg og snOrefangster fra 300-1.200 kg. Fiskerne hadde således

det beste håp om at fisket ville slå til. Uken 14.-21. mars var

den beste fiskeuke, idet det var fangster ute på Mebotten på opptil 7.000

kg på nattgarn. Fra 22. mars avtok fisket. Dessuten kom et lavtrykksområde

fra nord til nordvest med kuling- og stormbyger, og med snø

og sludd. Driftstilhøva ble da så dårlige at driften til dels måtte innstilles.

Samtidig trodde fiskerne at fiskestimen som var på Mebotten

ville komme inn under land på de vanlige felter — Lembotten, Baane,

til Storholmen — men det slo dessverre feil.

For hele distriktet ble saltet 20.000 kg. Resten av den oppfiskede

torsk ble av båter hjemmehørende i Giske og Vigra oppsynsdistrikt tilført

Fordelingskontoret i Ålesund.

Det var innmeldt 52 dekkede motorbåter med 286 mann. Deltakelsen

var om lag den samme som i 1945.

Oppsynet ble hevet den 8. april kl. 12 middag.

Ulla: Da oppsynet for Møre fylke ble satt den 3. januar, var alle

distriktets større fiskefartøyer klar til deltakelse i det forestående silde--

fiske. De mindre farkosters besetning-er som har hatt sin vesentligste

drift ved torskefisket, var mest beskjeftiget med istandsetting av restene

av de tidligere utbrukte redskaper.

Den fremdeles herskende mangel på så vel nyanskaffelser sorn

bOtingstråd til garnbruket virket meget nedstemmende. En del var så

blottet for redskaper at deltakelse var utelukket. Resonnementet ble således

å se tiden an for best mulig utnyttelse av vær og fisketid. Hertil

kom at det i februar måned ble et særlig rikt sildefiske med stor deltakelse

på Holmfeltet og på Ulla-havet, hvilket ikke oppmuntret til utsetting

av stående redskap. Torskefisket gikk således helt tapt i februar.

Den første uke av mars er alltid den slappeste fisketid, men ved den

forsøksvise deltakelse som da tok til, viste det seg å være bra med fisk

til stede, om enn fangstene ble ujevne. Det ble konstatert at fisken ikke

søkte til bunnen.

Virkelig fart i driften ble det først henimot midten av mars. Da

dabbet sildefisket av, og en del større motorbåter søkte til Mebotnen

hvor det ble tatt gode fangster ph garn. De få forsøk med linebruk

mislyktes. De ga så dårlige resultater, at videre drift ble innstillet.

Fisken var mest småfallen og lubben med lite blanding med den mer

0-rå vinterskrei.

Ved meddelelser om gode utsikter, og da tildelingen av brenselsolje


42

var rikelig, reiste ca. 20 av distriktets største og best utrustede garnbåter

til Lofoten etter endt sildefiske.

I slutten av mars ble været mer omskiftende med kuling og sterk

strøm. Dertil var flere båter helt fri for brukbart garnbruk, så de måtte

avslutte fisket.

I betraktning av den mangelfulle utrustning og den innskrenkede

deltakelse, må torskefisket betegnes som upåklagelig.

Også denne sesong ble en vesentlig del av fangstene levert i omliggende

distrikter.

Fra 1. april ble fisket helt hindret av uvær, og måtte derfor sluttes av.

Solidariteten blant fiskerne var fremdeles mangelfull, men ble ikke

gjenstand for påtale.

Ona—B jornsund : Omkring midten av januar begynte torskefisket

på Landmedbakken for Ona. Der deltok til å begynne med 8 mindre

motorbåter med 35 mann som ikke drev sildefiske. De første garntrekkinger

ga et tilfredsstillende resultat. Det ble oppfisket ca. 15.000

kg torsk før oppsynet ble satt den 31. januar.

I første delen av februar slappet fisket av og ga et lite regningssvarende

resultat. Til dels hindret været driften.

Siste uken av februar og tre første ukene av mars var det pent bruksvær,

og etter hvert viste det seg at en betydelig fiskestim var på innsig

til kysten. De beste fiskeukene ble de som endte den 16., 23. og 30. mars.

I slutten av mars satte det inn med sydvestkulinger og til dels sterk

strøm så garnene gikk sammen i vaser og forringet fisket. Det var

ennå bra med fisk, især på nordre felt av distriktet.

Det ble også en del redskapstap. Det oppfiskede kvantum i oppsynstiden

ble 928.928 kg torsk. I fisket deltok 55 båter med garn, 4 båter

med line og snOre og 2 robåter med snOre, i alt 61 båter med 391 mann.

Ordenen var god. Det kom ingen anmeldelser til oppsynet.

Bud—Hustad: Ved oppsynets ikrafttreden 31. januar var også

denne sesong de fleste båter gått sørover på storsildfiske.

En del av de mindre båter som var hjemme gjorde forsøk både

med line, snOre og garn. Været var noenlunde bra, men fangstene var

små og ujevne.

I midten av februar ble det dårlig vær med helt landligge enkelte

dager. I slutten av måneden og utover ble det bedre, ou mange båter

gjorde forsøk med garn og line ute på det vanlige fiskefelt. Fangstene

var bra, enkelte dager svært gode for noen båters vedkommende. Den

11. mars gjorde således garnbåtene fangster på opptil 3.200 kg.

De fleste av storsilddriverne gikk nå over til torskefiske, ou fangstene

var fortsatt gode, skjønt noe ujevne. Fisket var hele tiden best

på garn, med dagsfangster fra 600-4.000 kg. Fisken var stor og fet,

og dette var nok grunnen til at den ikke tok line.

Det var innmeldt 72 båter med 342 mann. Fiskekvantumet ble

275.000 kg levert innen Bud—Hustad oppsynsdistrikt, men flere av de

her innmeldte båter leverte hele sin fangst i andre oppsynsdistrikt.

Hvis været hadde holdt seg bra siste halvdel av mars ville det ha blitt

et meget stOrre utbytte med den fisketyngde som viste seg å være til stede.

Dessverre ble en masse redskaper stående altfor lenge i sjøen på

grunn av uvær. Fisken ble da helt ødelagt, og delvis også redskapene.

Ordenen på sjø og land har vært god.


43

Honningsoy—Arsbog: Då oppsynet vart sett den 31. januar hadde

2 o- drevet etter seien heilt frå nyåret, men veret var delvis ruskut

med få sjOversdao -ar i januar, so noko sers fiske sameleis som åra fOr

vart det ikkje. Koko nemnande skreiforekomst var det heller ikkje.

Veret held seg svært ruskut heilt til 20. februar, og då var fisken

komen for alvor. Det vart no fiska jamnt utover på både garn og line

heilt til 28. mars. Då bytta veret om att, og etter den tida vart det

ikkje noko skikk på drifta.

Det var innmelde til oppsynet til saman 39 båtar med 168 mann.

14 av desse batane dreiv med garn og 25 med line. Fiskekvantumet

utgjorde 255.000 kg til eit verde av kr. 127.500. Heile kvantumet vart

omsett i fersk tilstand.

Framferda på sjOen var god, og det var ingen forelegg.

Nord- og Vestsnola: I januar måned var det smul sj0 og godt

driftsvær for fiskerne. Men torskefisket ble meget skralt i nevnte måned.

FOrst i siste uke av måneden begynte en så smått å merke vintertorsken.

Torskefisket i februar tegnet ikke bra, enda det var rikelio- tilgang

på fersk agn. Allerede i midten av februar begynte været å bli '' dårligere

med mye landligge. Robåter og mindre motorbåter hadde ikke mange

sjOværsdager i siste halvdel av februar måned.

I midten av februar sattes torskegarn, men fangstene var svært små

og dels ujevne. Den beste uke for garnfiskerne var uken fra den 25.

februar til 2. mars. Etter den tid ble fangstene små, men driften ble

likevel fortsatt til omkring den 20. mars.

I mars måned ble været bedre og humOret steg en del blant fiskerne.

De satte store håp til fisket i denne måned, både med snOre og andre

redskaper. SnOre så til å begynne med bra ut, idet fangstene Økte noen

dager. Men skuffelsene uteble ikke, for det gikk ikke lenge fOr bade

agnmangel og mindre forekomster av fisk gjorde seg gjeldende. Linefisket

som i mars tegnet bedre enn tidligere, ble hindret av dårlig vær

' Økende agnmangel i den tid fiskerne anså for den beste driftstid.

Det dårlige vatret og agnmangelen i mars må delvis få skylden for det

beskjedne kvantum torsk som ble oppfisket i oppsynsdistriktene.

Ordenen på sjOen må sies å ha vært god. Deltakelsen i fisket var

noe mindre enn det foregående år.

Det var innmeldt 54 dekkede motorbåter, 77 åpne motorbåter og

41 robåter. I alt 172 båter med 473 mann.

Kristiansund—Grip: Ved oppsynets ikrafttreden den 28. januar

hadde noen mindre båter fra Grip forsOkt med o på medene

tett under land. Enkelte dager var fangstene opptil 80kg, så utsiktene

var til å begynne med ikke så verst. Bet viste seg imidlertid også i år

at fisken var svært ustadig, så det ble gjennomgående små og ujevne

fangster fra dag til dag gjennom hele sesongen. Man ventet stadig at

fisket skulle ta seg opp, men det gikk heller andre veien.

Resultatet av fisket her for distriktet var dårlig både for garn- og

linedriverne. Været var stort sett bra, når unntas en uke i februar,

slutten av mars og slutten av april, da noe av beste fisketiden gikk tapt

for line- og snOrefiskerne.

Deltakelsen var 18 garnbåter, 24 linebåter og 6 snvirebåter. I alt 48

båter med 187 mann. Den alminnelige orden var god både på sjO og land.


44

Av fjordtorsk ble det i 1946 fisket 17.256 tonn. Det er det beste

fangstresultat siden denne del av statistikken ble forbedret i 1943. I

1945 ble det brakt i land 14.617 tonn.

Fisket etter banktorsk var også i 1946 til dels hemmet av dårlig

utstyr, agnmangel osv., men forholdene lå atskillig bedre til rette enn

året før. Fangstmengden kunne derfor vise stigning fra 8.043 tonn i

1945 til 12.286 tonn i 1946, men kom likevel ikke på langt nær opp

mot gjennomsnittsfangsten for årene 1930-39 på 23.955 tonn. Den

absolutt sett sterkeste øking i avkastning finner en i Møre og Romsdal

og i Troms — våre viktigste fylker når det gjelder fisket etter banktorsk,

— mens Nordland fylke viser en sterk nedgang i fangstmengde

i forhold til 1945.

Følgende oppstilling viser hvorledes fangstmengden av banktorsk

fordeler seg på de forskjellige kyststrøk de siste årene :

Gj.snitt

193o/39 1941 1942 1943 1944 1945 194 6

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Skagerakkysten 235 14 2 II 16 326 616

Rogaland og Hordaland

337 210 6 15 {

Sogn og Fjordane

ro8 — —

4

5 546

390

i 216

Møre og Romsdal 9 859 143 152 85 0 727 625 4 204

Trøndelag 38 53 5 81 273 2.18 743

Nordland i 931 I 788 I 265 3 315 I 885 5 071 i 059

Troms 7 284 i 254 610 I 238 840 I 797 4 742

Finnmark 3 525 995 70 ro8 — — 16o

Tilsammen 23 955 4 457 2 I10 6 oo8 3 745 8 043 12 286

Fisket i fjerne farvann:

Fisket i fjerne farvann omfatter alt fiske utenom kysten og de nærmeste

kystbankene. En viser for øvrig til »Norges Fiskerier« 1939,

s. 24*-28*, hvor det er gjort nærmere rede for hvilke fiskerier som

regnes til »fisket i fjerne farvann«.

I 1946 ble fisket i fjerne farvann atskillig mer omfattende enn året

før, selv om det ennå ikke nådde samme omfang som før krigen. Av

stor betydning var det at fisket med stortrålerne kom i gang igjen i

1946, og at de første norske fartøyene begynte trålsildfiske i Nordsjøen.

Deltakelsen i islandssildfisket var mer enn dobbelt så stor som året før,

og lå ikke så svært mye under førkrigsdeltakelsen. I alt ble det fra

fjerne farvann brakt i land 19.957 tonn sild og fisk til en samlet førstehåndsverdi

på kr. 13.913.000 mot 6.011 tonn til en verdi på kr. 7.971.000

i 1945. Av landets samlete fangstmengde ble i 1946 2,3 % brakt i land


45

fra fjerne farvann mot 0,8 c/o i 1945. 11939 utgjorde fangsten i fjerne

farvann 52.777 tonn eller 5,1 % av landets samlete fangstkvantum.

1 946 1945 Gj.snitt 1937/39

Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi

tonn r000 kr. tonn i000 kr. tonn i000 kr.

Utbytte i alt 854 80 3 217 575 755 715 189 213 1003 835 96 042

Prosent 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

Herav:

Norske farvann 834 846 203 662 749 704 181 242 950 221 86 599

Prosent 97,7 93,6 99,2 95,8 94,7 90,2

Fremmede (fjerne)

farvann 19 957 13 913 6 orr 7 971 53 614 9 443

Prosent 2,3 6,4 o,8 4,2 5,3 9,8

Som i 1945 utgjør islandssilden den vesentligste del av det oppfiskete

kvantum i fjerne farvann. Fra islandssildfisket ble det hjemført i alt

108.567 tønner sild mot 45.859 tønner i 1945. Verdien i 1946 var

kr. 10.346.556. Mens en tidligere i den offisielle statistikken uten videre

regnet 1 tønne hjemført islandssild = 100 kg fersk vare har en fra og

med året 1946 gått over til å regne hver kategori hjemført saltevare

(skarpsaltet, matjesbeharidlet osv.) først om til saltet vekt etter omregningskoeffisientene

: 1 tønne skarpsaltet sild = 85 kg, 1 tønne matjesbehandlet

sild = 93 kg, 1 tønne skarpsaltet hodekappet sild = 88 kg,

1 tønne krydret sild .= 95 kg, 1 tønne sukkersaltet = 95 kg og annerledes

behandlet sild = 88 kg. For å komme fram til fersk vekt av

islandssilden er der til disse vekter av saltet vare lagt 25 %.

For året 1929 ble der for første gang i årsberetningene fra Islandssildfisket

tatt med fordelingen på de forskjellige behandlingsmåter.

Denne fordelingen ble gjort på grunnlag av oppgaver fra vrakerne.

Vraking i årene 1929-33 var frivillig, og tvungen vraking av islandssild

ble innført i 1935. I de nærmeste årene før 1935 ble også fordelingen

i statistikken på anvendelsesmåtene mer spesifisert, idet det

ble tatt i bruk nye behandlingsmåter for islandssilden, som hodekappet

skarpsaltet sild, matjesbehandlet og sukkersaltet. Fra og med året 1946

samles statistikken for islandssildfisket inn på helt ny måte, idet tallene

fra og med dette året utarbeides på grunnlag av ut- og innklareringsoppgaver

fra de enkelte deltakende fartøyer. Fiskeridirektoratet mottar

disse oppgavene fra tollstedene.

I etterfølgende tabell er hjemført mengde islandssild fra og med

året 1929 omregnet til fersk vekt. For årene før 1939 er omregningen

skjedd på grunnlag av oppgavene i årsberetningene. Fra og med året

1939 er fordelingen av anvendelsen spesifisert i den offisielle fiskeristatistikk.

Tabellen viser fangstmengdene etter ny og gammel vektangivelse.


46

Hjemført mengde islandssild i årene 1929-46.

Fersk vekt i tonn.

_kr

Mengdetall Mengdetall Mengdetall Mengdetall

etter tidligere

ometter

113',

etter tidligere

om-

omregningsetter

ny

_kr

omregningsregn.metode

metode regn.metode metode

1929 To 135 II 161 1936 23 873 26 208

1930 13 784 14 923 1937 24 253 26 967

1931 23 776 25 624 1938 18 175 20 247

1 932 19 412 20 919 1939 14 385 16 042

1933 14 546 15 653 1945 4 586 4 9 2 7

1934 15 964 17 323 1946 12 414 12 414

1935 7 136 7 827

Gangen i islandssildfisket 1946 er for øvrig omtalt særskilt på side 67.

Av heibrann ble det i 1946 fisket 1.089 tonn til en verdi på

kr. 795.644. Fisket er kort omtalt på side 79.

Linefisket i fjerne farvann samlet liten, men dog litt større deltakelse

enn året før. I alt ble det brakt i land 2.076 tonn inklusive biprodukter

mot 136 tonn den foregående sesong. Den alt overveiende del av fangsten

i 1946 var torsk fra Bjørnøya og Spitsbergen (1.711 tonn). Det

var rike forekomster på Bjørnøyfeltet hele sesongen og de få båtene

som deltok i fisket tok meget gode fangster. Ved GrOnland deltok 2

norske fartøyer i linefiske i 1946. men de leverte det meste av fangsten

på Færøyane. Ett norsk fartøy drev linefiske ved Island. Den samlete

førstehåndsverdi av linefisket i fjerne farvann var kr. 950.000 mot

kr. 87.000 i 1945.

Det norske traisildfiske i Nordsjøen er omtalt på side 52.

I 1946 begynte fisket med trålere over 50 tonn (»stortrålere«) å

komme i gang igjen etter krigen. Det var dog ikke mer enn 3 trålere

som var i virksomhet. De brakte i land i alt 1.889 tonn saltfisk og

1.229 tønner tran til en samlet ilandbringelsesverdi på kr. 1.466.462.

Samlet beregnet fangstmengde råfiskvekt var 3.513 tonn, og fangstverdi

etter fradrag av foredlingsomkostninger kr. 1.320.000.


47

Fisket med trålere over 50 bruttoregistertonn (»stortrålere«).'

1946 1940 1 939 1938

Antall fartøyer 3 3 9 9

Antall mann 84 77 232 232

Antall turer 15 5 55 76

Turenes varighet i alt3 — døgn 4 1 5 1 55 893 2 567

Antall effektive fiskedøgn 255 76 149 I 376

Fangstmengde:

Saltfisk av torsk tonn 876 537 6 435 8 840

Saltfisk av sei 8o 205

Annen saltfisk 13

Saltfisk i alt 889 537 6 515 9 045

Beregnet råfiskmengde . 3 249 924 II 206 1 5 557

Tran Tnr. I 229 412 3 9 81 5 390

Rogn 1 94 81 4 I 122

I alt2 tonn 3 513 999 II 763 16 415

Samlet fangstverdi kr. I 466 462 167 655 492 619 2 556 283

1 Tabellen bygger på oppgaver for hver tur som fartøyets fører avgir like

etter utlossing. Oppgavene gis på et spesielt skjema. 2 Beregnet: i tønne tran

= 307,3 kg, i tønne rogn -= 16o liter = 160 kg. I 1946 er dessuten tranen her

regnet om til lever. 3 Regnet fra utklarering til innklarering.

Håkjerringfisket i Grønlandsstredet ble nærmest mislykket i 1946.

Fisket ble drevet av selfangere og dessuten av ett fartøy som drev utelukkende

håkjerringfiske. I alt brakte 7 fartøyer i land 133,4 tonn

tran, innklareringsverdien var kr. 158.000. I 1945 tok 8 fartøyer tilsammen

361 tonn tran. Den største fangsten som ble innklarert i 1946

var på 30 tonn.

Tabell 11.

Norsk fiske i Herne farvann.

1946 1945 1940 1939

Mengde' Verdi' Mengde, Verdi‘ Mengde' Verdi' Mengde' Verdi'

Linefisket i fjerne farv.'

tonn 1000 kr. tonn 1000 kr. tonn 1000 kr. tonn 1000 kr.

lever, tran og rogn

medregnet 2 076 950 136 87 — — 21 676 3 780

f slandssildfisket 12 414 10 347 4 586 6 315 — — 14 385 4 013

Nordsjosildfisket 732 342 — — 212 41 2 001 186

Fisket med trålere over 50

tonn (»stortrålere0 3 513 I 320 — — 999 154 II 763 I 330

Elåkjerringfisket i Grønlandsstredet

(tran) 133 158 361 449 — 739 35 8

Håbrannfisket 1 089 796 928 I 120 104 36 2 213 6IÇ

I alt 19 957 13 913 6 oii 7 971 I 315 231 52 777 IO 286

1 I verditallene her er foredlingsomkos tningene trukket fra. 2 Saltfisk er her

omregnet til råfisk ved å øke saltfiskvekten med 72 prosent. En slik omregning

vil ikke svare helt til de faktiske forhold, da all den hjemførte saltfisk ikke er like

saltmoden. 3 Vesentlig torsk.


48

Vintersildfisket.

Sildefiske.

Vintersildfisket ga en samlet fangstmengde på 3.845.518 hl (1945:

3.759.144 hi), omsetningsverdien (salgsverdien) utgjorde kr. 40.852.750

(54..814.804). Som fangstmengde i fiskeristatistikken er brukt det som

utmålingen til fiskerne viser.

I alt fikk fiskerne utbetalt kr. 45.510.002 (1945: 59.348.368). Dette

beløp inkluderer det tillegg på kr. 40.804 som fiskerne fikk utbetalt for

ordinær landnotsild (13.601 hp. I beløpet er derimot ikke regnet med

utbetalt fraktgodtgjørelse, i alt kr. 1.549.936. Det ble i 1946 ikke betalt

noe »stimuleringstillegg« for snurpenotsild og garnsild.

Eksklusive fraktgodtgjørelse fikk fiskerne utbetalt en gjennomsnittspris

på kr. 11,83 for all vintersild under ett. For storsild var gjennomnittsprisen

kr. 14,04, for vårsild kr. 10,60. I 1945 var gjennomsnittsprisene

henholdsvis kr. 15,79, 19,38 og 14,12.

Av totalfangsten ble 556.609 111 (1945 : 430.223 hl) iset for eksport,

14.766 hl (36.471 hl) frosset for eksport, 811.004 hl (742.147) saltet,

2.101.450 hl (2.030.119) anvendt som fabrikksild, 186.477 hl (168.329)

anvendt til hermetikk, 80.572 hl (51.247) til agn og 94.640 hl (300.608)

brukt fersk innenlands.

Fangstenes fordeling på herreder er foretatt nøyaktig som før.

Fra oppsynssjef Vikse's beretning hitsettes følgende:

Sesongen 1946 — den første etter frigjøring-en — artet seg selvfølgelig

på mange måter forskjellig fra de foregående »krigssesonger«.

Proviantsituasjonen var tilfredsstillende, fyrbelysningen var tent, de

sperrete områder var rensket og frigitt, mine- og værmeldingene ble

atter kringkastet, og våre militære myndigheter viste stort initiativ for

å redusere minefaren som fremdeles var til stede.

Alt bedret seg dog ikke i og med frigjøringen. Redskapssituasjonen

var fortsatt vanskelig, og det var likeles vanskelig å få utført de nødvendige

reparasjoner etc. Silden korn dog så sent at det neppe var noen

som ikke kom seg ut i tide.

Nytt av året var forsøket på å lete etter sild ved hjelp av asdic.

Forsøket ga positive resultater og vil bli gjentatt.

Sesongen ble kort, idet fisket begynte sent og sluttet tidlig.

Vinteren var mild, men rusket -- særlig under storsildsesongen.

Under vårsildfisket var det dog en lengre periode med bra vær.

Silden tok ikke land, og fisket ble nærmest et havfiske. Selv under

vårsildfisket holdt den seg til de ytterste oddene. Det ble derfor ofte

trangt om plassen i vårsildperioden.

Et lyspunkt var det dog at silden atter opptrådte på det nordre felt

— helt opp til Titran.

Alle forhold tatt i betraktning må sluttresultatet av sesongen be-


49

tegnes som godt. Det ble i alt oppfisket ca. 3.845.500 hl, av dette var

1.379.900 hl storsild og 2.465.600 hl vårsild.

Landnotfisket slo så å si helt feil, og innen de øvrige redskapsklasser

var resultatene svært ujevne. Mange — både snurpenot og garnlag —

gjorde det godt, men det var også de som gjorde nærmest bomtur.

Det ble i alt oppfisket vel 1 million 111 drivqarnssild mot 441.200 hl

foregående sesong. Det gode resultat skyldes. blant annet større deltakelse

og at fisket slo så godt til nord for Stad.

Tabell 12. Vintersildfisket 1937-46.

Fylke hvor

,pplisket 1946

Mengde

hl

.

Verdi

kr.

Gj.sn.

pris

pr. hl

kr.

Fangsten delt etter fangstmåte

Garn

hl

Landnot

hl

Snurpenot

hl

'est-Agder 12 315 132 109 10,73 II 250 I 065 —

Zogaland . I 506 466 16 083 884 io,68 1 131 359 II 096 364 on

Iordaland . 805 107 9 433 227 11,72 350 250 3 671 451 186

,ogn og Fjord. ' 748 830 Jo 129 464 13,53 200 350 5 873 542 607

lore og Romsd. 742 450 9 402 172 12,66 649 55 0 — 92 goo

or-Trøndelag . 30 350 329 146 10,85 30 350 — —

I alt 1946 3 845 518 45 51 0 002 11,83 2 373 109 21 705 I 450 704

945 3 759 1 44 59 34 8 368 15,79 I 906 394 390 386 I 462 364

944 3 226 719 51 901 581 16.08 1 828 809 314 362 I 083 548

943 2 456 119 38 937 653 15,85 1 526 400 132 969 796750

942 2 724 774 4 2 641 807 15,65 1 985 451 38 256 701 067

941 2 306 186 35 679 841 15,47 1 531 969 23 507 750710

940 4 400 216 27 423 362 6,23 2 526 354 127800 r 731 002

939 4 434 687 16 492 400 3,72 2 390 313 223000 1 755 128

938 5 337 938 20 064 919 3,76 2 756 743 369000 2 172 118

937 . .... .. 3 429 9o3 17 8o3 701 5,19 1 918 938 200 000 I 268 542

Vintersildfisket.

Tabell 13. Oppsynss'efens oppgaver over deltakelsen m. v. 1946.

Antall

Verdi i MOO kr.

0 d

b.0

cd

I.,

I 0.)

.-c, 4'

O.)

,w

8

rg

° i-,

cd t■-,

notbåter o.a.

fangstbåter

m/motor u/motor

j.4

.4S ,,,, A.., o

a) oca

"CI

I.

'• -4,

o 0

0 ,-,X4

41

I.

‘1.) -1,-,,

•-■

.a.),,-;

41

, 1.

la,

'1214' ca

-x

CO

Settegarn . 3 93 0 775 775 — — 51 9 222 31 2 807

Drivgarn 3 220 416 419 — — 359 11 621 96 3 189

Kombinert settegarn og

drivgarn I 563 241 241 — — 224 6 050 56 2 517

Snurpenot 4 723 262 262 318 188 290 33 338 2 542 5 828

Landnot 928 107 107 59 121 172 I 1 99 442 1 397

Kombinert snurp- og

landnot 637 48 48 54 92 88 980 513 843

I alt 15 001 I 849 I 852 431 401 I 184 62 410 3 68o 16 581


Tabell 14. Fangstmengden av vintersild 1946 fordelt pd de

herreder (byer) hvor fangstene ble brakt i land.

50

hl hl hl

Vest-Agder fylke: 13 750 Torvastad . 386 300 Manger 700

Sør-Audnedal .. 200 Haugesund .... 425 000 Hjelme 8 050

Flekkefjord .... 3 950 Skåre 28 400 Hordabø 9 550

Lista 100 Sæbø I 950

Hidra 9.500 Hordaland fylke: 835 550 Austrheim . 10 200

Rogaland fylke 1 911 400

Kvinnherad

Skånevik

3 550

3 500 Bergen 104 550

Sokndal by og Fjelberg 5 300

herred 77 400 Sveio 19 950 Sogn og Fjordane

Egersund og Moster 450 fylke 201 400

Eigersund . 455 300 Bømlo 6 550 Gulen 150

Stavanger 186 400 Bremnes 600 Solund 850

Hetland 72 900 Stord 179 55o Askvoll 14 100

Sandnes 900 Fitjar 12 950 Kinn og Florø. 61 350

Strand I 050 Fusa 10 600 Bremanger .... 20 600

Rennesøy I 500 Strandvik 18 450 Sør-Vågsøy .... 104 350

Bokn i 650 Os 21 650

Kvitsøy. 27 900 Austevoll 800 More og Romsdal

Skudeneshavn. 35 600 Fana JO 050 fylke 778 850

Skudenes II roo Sund 12 100 Ålesund 218 950

Åkra III 350 Fjell 61 750 Sande 6o 050

Stangaland 33 300 Askøy 357 4 00 Herøy 290 950

Kopervik ro 350 Laksevåg 18 150 Fræna 39 600

Avaldsnes 44 800 Alversund 2 200 Sandøy

Utsira 200 Herdla 4 2 550 Kristiansund

49 95 0

119 350

Av settegarnssild ble det i alt oppfisket ca. 1.295.400 hl mot ca.

1.465.200 hl foregående sesong. Hele kvantumet ble fisket sør for Stad.

Silden sto dypt og forholdsvis kort tid på de forskjellige felter.

Værforholdene var gode, men strømmen var delvis stri.

Fisket må karakteriseres som ganske godt ved Egersund, Vest-

Karmøy, Urter, Røvær og i Sørøyane.

Det oppfiskede kvantum snurpenotsild var omtrent som foregående

sesong, nemlig 1.450.700 mot 1.462.300 hl året før. Deltakelsen var

dog langt større enn foregående sesong.

Av totalkvantumet ble ca. 93.000 hl fisket nord for Stad, ca. 542.000

hl i Sogn og Fjordane, ca. 430.000 hl i Hordaland og ca. 360.000 hl

i Rogaland fylke.

Det var få og spredte rike fiskedager. Under vårsildfisket gikk

silden hverken inn i Karmsundet eller i BOmmelfjorden. Konkurransen

om lyseplassene ble derfor stor under vårsildfisket, og resultatene ujevne

for de enkelte lag.

Man hadde ventet silden ved fullmåne den 17. januar, og flåten var

klar til denne tid. Den kom dog først ved nymåne natt til 2. februar,

da det ble tatt en rekke større og mindre fangster på strekningen Stad—

Runde, opptil 1.500 hl, tilsammen ca. 20.000 hl. Så å si hele flåten

gikk nå nordover, og utover kvelden den 2. februar slo fisket godt til

på Rundefeltet.

Årets landnotfiske ble helt mislykket. Det var endog mislig-ere enn

i 1941, som hittil har vært det svarteste landnotår i dette århundre.


Vintersildfisket. Bruken av fangsten og fangstmåte, særskilt for

Tabell 15. storsild og vårsild 1943-46.'

Fangstmengde i alt

51

1946 1945 1944 1943 1946 1945 1944 1943

hl

1 379.9001

hl

Storsild.

193.527 1.132.252

Foredlingsmåte:

Iset for eksport 128 170 141 787 238.716 123.996 9,29 11,88 21,08 23,45

Frosset for eksport. 3 722 10 272 8.421 5.863 0,27 o,86 0, 74

Saltet 335 822 336 394 340.012 99.109 24 , 34 28,19 30,03 18,74

Fabrikksild 777 43 8 488 656 280.299 212.894 56,34 40,94 24,76 4°,2 3

Hermetikk 43 264 51 832 108.913 27.079 3,13 4,34 9,62 5,12

Agn 44 053 27 920 39.339 3.339 3,19 2 ,34 3 , 48 0,63

Fersk innenlands 4743' 136 666 116.552 56.578 3,44 11 ,45 10,29 10,70

hl

hl I

528.8581

01.

100

°h.

100

0/0

100 100

Fangstmåte:

Snurpenot 811.357 749 217 505.538 280.700 58,80 62,77 44, 65 53,08

Garn 559-499 332 064 374.222 237.800 40.55 2 7, 82 33.05 44.96

Landnot 9.044 112 246 252.492 10.358 0,65 9,41 22,30 1,96

Vårsild.

Fangstmengde i alt 2465.618 2 565 617 2 094.467 1927.261 100 1 00 1 00 100

Foredlingsmåte:

Iset for eksport 428 .439 28 8 436 368.512 372.685 17,38 11,24 17,59 19 , 34

Frosset for eksport 11.044 26 199 36.248 22.645 0,45 1,02 1,73 1,18

Saltet 475. 182 405 753 534.224 439. 2 79 19,27 15,82 25,51 22,79

Fabrikksild I 324.012 I 541 463 891.513 820.395 53,70 60,08 42,57 42,57

Hermetikk 143.214 116 497 101.192 127.180 5,81 4,54 4, 8 3 6,60

Agn 36.519 23 327 41.638 37.462 1,48 0,91 1,99 1 ,94

Fersk innenlands 47.208 163 942 121.140 107.615 1,91 6,39 5,78 5,58

Fangstmåte:

Snurpenot 639.347 713 147 578.010 516.050 25,93 27,80 27,60 26,78

Garn 813.610 I 574 330 1 454.587 1288.600 73,56 61,36 69,45 66,86

Landnot 12.661 278 140 61.870 122.611 0,5 1 10,84 2,95 6,36

Storsild og vårsild tilsammen.

Fangstmengde i alt 3 845.518 3 759 144 3226.719 2456.119 100 i ool Ioo Foo

Foredlingsmåte:

Iset for eksport 556.609 430 223 607.228 496.681 14,47 11,45 18,82 20,22

Frosset for eksport 14.766 36 471 44.669 28.508 0,38 0,97 1,38 1,16

Saltet 811.004 742 147 874.236 538.388 21,09 19,74 27,09 21,92

Fabrikksild 2 101.440 2 030 119 I 171.812 I 033.289 54,65 54,00 36,32 42,07

Hermetikk 186.477 168 329 210.105 154.259 4,85 4,48 6,51 6,28

Agn' 80.572 51 247 80.977 40.801 2,10 1,36 2,51 1,66

Fersk innenlands 94.640 300 608 237.692 164.193 2,46 8,00 7,37 6,69

Fangstmcite:

Snurpenot I 450,704 I 462 364 1083.548 796.75 0 37,72 38,90 33,58 32,44

Garn 2 373.109 I 906 394 i 828.809 I 526.400 61,71 50,71 56,68 62,15

Landnot 21.705 390 386 314.362 132.969 0,57 10.39 9,74 5,41

1 Alle tall er meddelt av Noregs Sildesalslag. Fangstmengden av henstandssild er

fordelt skjønnsmessig på de ulike anvendelser. 2 Av kvantum for 1946 er ifølg3 senere

oppgaver overført til frosset for eksport, storsild 12 652 hl, vårsild 10 415 hl.


52

Stengene som ble satt var gjennomgående små og for en stor del

slepesteng.

Det ble i alt tatt opp 21.705 111 landnotsild av 25 låser. Herav var

9.044 hl storsild og 12.661 hl vårsild. Av totalkvantumet ble 5.873 111

tatt opp i Sogn og Fjordane, 3.671 hl i Hordaland, 11.096 hl i Rogaland

og 1.065 hl i Vest-Agder.

Det var kun for snurpenotlagene at det forelå en Øking i deltakelsen

i forhold til deltakelsen under okkupasjonen. Men det forelå ingen Øking i

forhold til deltakelsen før okkupasjonen. Den alminnelige påstand herom

er således uriktig. Noe annet er at flåtens effektivitet må sies å være Øket.

Alle fiskeredskaper — så vel nOter som garn — var betydelig nedslitt

som følge av at det i løpet av okkupasjonen ikke hadde vært adgang

til å foreta de fornødne nyinnkjøp. Kvantitativt sett var dog situasjonen

bedre enn man kunne vente.

Norsk trålsildfiske i Nordsjøen ble påbegynt i 1946. De første fartøyene

begynte fisket i juli—august og tok meget bra fangster på Fladengrunn.

Fisket ga best resultat i august og i første halvdel av september.

I annen halvdel av måneden vanskeliggjorde værforholdene driften. Da

uværsperioden var over i begynnelsen av oktober var det smått med sild

både på Fladengrunn og andre fiskeplasser hvor fartØyene forsøkte seg.

I midten av oktober kunne fisket betraktes som slutt. Den største enkeltfangsten

som ble brakt i land i sesongen var på 536 hl og ble tatt på

Fladengrunn 15.-17. august. I fisket deltok 7 fartOyer i 1946, de fisket

tilsammen 732 tonn, førstehåndsverdien var kr. 342.180. Fangsten ble

dels saltet, dels frosset.

Sonmersild- (og forfangstsild-) fisket i 1946.

Ved en gjennomgåelse og vurdering av disse fiskerier i 1946 må en

ha for øye den etterkrigssituasjon som hersket på en flerhet av områder

både beskjeftigelsesmessig, forsyningsmessig og ellers. Deltakelsen i

driften må blant annet ses i forbindelse med utviklingen på kystfraktmarkedet.

Blant annet til gjenreisingen i Nord-Troms og Finnmark

var det store behov for småskipstonnasje til frakting av materialer etc.,

og en hel rekke fiskefartøyer fant denne »trade like lønnsom som fiske.

Likeledes krevde gjenreisingen et stort oppbud av arbeidskraft. Lønningene

var gode og ikke fa fiskere både av de som var hjemmehørende

i de skadelidte strøk tillikemed andre søkte seg slikt arbeid.

Selve fisket ble mindre enn i 1945 og falt især utover høstparten

mindre bra ut. T sine forskjellige perioder falt fisket således :

Vintertiden januar—april: Det kan med en gang slås fast at Finnmark

ikke hadde noen betydning som fiskefelt for sildefiske hverken i

vintertiden 1946 eller senere på året. Det tidlige stadium av gjenoppbyggingen

og leveringsforholdene i fylket lå ikke til rette for sildefisket.


53

De små bidrag til årets sildemengde som skrev seg fra Finnmark ble

tatt i slutten av juli og begynnelsen av august. Statistikken viser imidlertid

ingen fangst for Finnmark i 1946, hvorfor det må antas at fangstene

er blitt avhendet i småsalg i fylket uavhengig av salgsorganene.

Ved årsskiftet 1945/46 sto en overfor 3 mer betydningsfulle grupper

av fangstmuligheter, nemlig i Trøndelag, Eidsfjord i Vesterålen (Nordland)

og i Kalfjord i Troms.

I Trøndelag delte fisket seg om to hovedfelt, nemlig området ved

Levanger og Stjørnafeltet. I farvann ved Levanger foregikk det snurpefiske

og fangsten besto i småsild ca. 40 stk. pr. kg og i mussa. Fram

til 26. januar ble det på dette felt fisket om lag 8.000 hl. På Stjørnafeltet

foregikk det landnotfiske hovedsakelig med deltakelse av hjemmelag.

Her ble det i tiden framover til 2. februar opptatt 6-7.000 hl, helst

småsild 20/34 stk. pr. kg. Fra nå av var det helt stille med fisket til i

begynnelsen av april eller til etter vintersildfiskets slutt.

I Nordland var det kort tid etter årsskiftet samlet 30-40 snurpere

på Eidsfjord i Vesterålen. Her var det gode sildeforekomster av en vare

som holdt ca. 35 stk , pr. kilo ned til 17 stk., men mest av den minste

silden. Det ble tatt til dels meget gode fangster under et fiske som med

enkelte uværsavbrudd varte til omkring 10. februar. For Hadsel herred

er det anmeldt oppfisket i 1946 ca. 87.000 hl småsild og 2.600 hl fetsild.

Antakelig ble det vesentlige herav fisket i ovennevnte tidsrom. Samtidig

pågikk det en del fiske i Tysfjord-området, hvor både snurpere og landnotbruk

hadde til dels bra fangster av småsild, 35/40 stk. pr. kg. I begynnelsen

av februar opphørte sildefisket i Nordland og nye fangster

av betydning ble ikke tatt før ut i april.

Som nevnt foran sto en i Troms overfor forekomster i Kalfjord.

Men dessuten viste det seg etter hvert å være betydelige sildemengder

samt innsig også i andre fjorder. Gjennom storparten av januar foregikk

det således kasting på Kalfjord, noe på Ersfjord (Hillesøy) og

på Kastfjord ved Harstad. Silden var av småsildstørrelse fra ca. 20

stk , pr. kg og noe mindre. Omkring månedsskiftet januar/februar slo

det også inn med fiske på Kjosen, Ullsfjord, samt på Sifjord, Senja og

likeledes skjedde det et nytt innsig på Andfjorden (i Bjarkøy). I uken

til 2. februar hadde snurperne fangster på 600 til 1.300 hl på Ersfjord

(30 stk. pr. kg). Det var på denne tiden et meget stort agnbehov til

skreifiskeriene. I uken til 9. februar utvidet fisket i Nordfylket seg også

til Sørfjord i Ullsfjord samt til Sørfjord og Storfjord i Lyngen. Det'

var enn videre bra fiske for Sifjord og for Kvernsund ved Harstad.

I uken til 16. februar konsentrerte fisket seg om GrOtavær i Trondenes,

hvor 12 snurpere hadde gode fangster. Dertil ble det fisket på Kaldfjord

og Ullsfjord, men i det store hele var denne uke en uværsuke. Uken til


54

Tabell 1 6. Fetsild- og smdsildfisket.

a. Mengde- og verdiutbytte, fylkesvis 1946.

Fylke

hvor oppfisket

1945 1946

Fetsild' Smås 1d2 Fetsild' Småsild2

Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi

hl 1000 kr. hl 1C00 kr» hl 1000 kr. hl 1000 kr ,

Rogaland 22 600 465 6 274 73 3 43 2 66 4 033 4€

Hordaland 8 817 182 88 864 I 038 19 170 370 27 699 318

Sogn og Fjordane . 20 923 431 161 818 1 888 581 II 40 953 471

Møre og Romsdal 16 255 376 348 322 3 941 I 387 42 78 131 904

Sør-Trøndelag 17 939 415 273 141 3 091 57 143 I 705 47 5 89 551

Nord-Trøndelag . 6 784 171 64 740 562 17 3 06 453 52 761 6oc

Nordland 209 163 5 419 179 698 I 499 43 1 35 598 196 439 i 67€

Troms 12 619 327 212 127 I 770 161 535 I 636 247 409 I 62.2

Finnmark 183 1 0 1 506 13 — — — —

I alt 315 283 7 796 1336 490 13 875 3 03 689 4 881 695 014 6 18

1 Inntil zo stykker pr. kg fersk. 2 20 stykker og flere pr. kg fersk.

b. Bruken av fangsten lylkesvis 1945.

Distrikt hvor

oppfisket1

Fersk

innenlands

Oppfisket

i alt

Fersk

eksport

Fabrikksild

Hermetikk

Saltet

Agn

hl hl

hl

hl

hl hl

Fetsild

Haugesund distr. 6 928 2 965 308 198 841 2 616

Bergen distrikt . . 16 256 IO 203 3 8 I 740 169 4 io6

Ålesund distrikt I 388 8o 17 956 335

Trondheim distr. 6o 912 10 447 5 78 5 235 33 102 6 518 482 5

N.-Tronde1. 2 1 3 535 564 074 17 4 989 5 776 I 115

Nordland 43 1 35 4 367 3 2 446 152 4 949 888 333

Troms 161 535 937 1 44 755 6 35 1 8 690 8o2

Finnmark

I alt fetsild 303 689 29 563 184 115 712 51 329 23 838 14 1 32

Småsild

Haugesund distr. IO 072 8 113 815 121 24 520 479

Bergen distrikt 62 613 7 192 34 01 3 5 777 6 948 3 027 5 656

Ålesund distrikt 78 186 5 033 52 284 8 821 34 II 514 500

Trondheim distr . 85 706 30 748 30 43 2 7 334 5210 II 114 868

N.-Trønde1. 2 14 589 I 116 8 496 2 265 I 145 I 336 231

Nordland 196 439 16 429 155 193 3 53 1 14 695 6 036 555

Troms 247 409 7 212 218 673 7 172 2 886 11 466

Finnmark

I alt småsild 695 01 4 75 843 499 906 35 021 30 942 45 01 3 8 289

1 I Noregs Sildesalslags distrikt er brukt grensene for lagets distriktskontorer.

Haugesund distrikt omfatter hele Rogaland fylke og den del av Hordaland fylke som

ligger sønnenfor Selbjørnsfjorden. Bergen distrikt omfatter resten av Hordaland fylke

og Sogn og Fjordane fylke. Ålesund distrikt omfatter More og Romsdal fylke. Trondheim

distrikt omfatter Sør-Trøndelag fylke og den del av Nord-Trøndelag som ligger

til Trondheimsfjorden. 2 Utenom Trondheimsfjorden.


Måned

55

16. c. Bruken av fangsten månedlig 1946.

fisket

i alt

hl

Fersk Fabrikkeksport

sild

hl

hl

Hermetikk

Saltet

Agn

hl hl I hl

Fersk

innenlands

hl

Januar

Februar

Mars

13 657

45 347

61 539

Fetsild.

II 000

43 283

6o 449

72 1 9620722

4

I 087

April 19 600 228 14 865 308 2 637 3 560

Mai 27 638 12 242 59" 158 2 053

Juni 5 8o6 966 17 524 3 152 I 147

Juli 20 755 845 2 160 - 14 219 I 292 2 239

August 5 2 743 4 737 27 178 '45 16 492 2 276 I 915

September 8 65o 805 I 057 34 4 129 I 091 I 534

Oktober 17 243 4 98 4 2 213 4 2 8 258 838 908

November 15 675 3 446 6 466 133 4 609 6o8 4 1 3

Desember 15 036 I 310 9 516 50 2 938 057 165

I alt fetsild 303 689 29 563 184 115 712 51 329 23 838 14 132

Småsild.

Januar 139 969 132 600 2 905 4 1 55 309

Februar 69 276 65 828 3 283 165

Mars 79 400 76 552 2 848

April 20 994 1 9 557 I 333 104

Mai 63 462 32 53 1 73 4 730 56 5 015 456

Juni 53 1 75 6 856 32 332 4 578 I 742 6 552 I 115

Juli 57 002 12 751 25 851 3 196 5 409 7 263 2 532

August 56 896 9 323 3 8 975 2 493 86o 3 876 I 369

September 8 238 636 I 786 803 I 121 8o6 086

Oktober 21 980 8 754 3 641 2 728 4 866 I 567 4 24

November 69 202 27 159 21 44 2 4 886 II 262 3 817 636

Desember 55 420 9 33 2 28 169 8 702 5 626 3 498 93

I alt småsild 695 014 75 843 499 906 35 021 30 942 I 45 013 8 289

Fetsild og småsild tilsammen.

Januar 153 626 143 600 2 905 6 777 344

Februar 114 623 109 III 5 187 325

Mars 114 939 137 001 3 935 3

April 40 594 228 34 422 308 2 970 3 664

Mai 91 Ioo 12 274 59 o84 4 730 214 12 289 2 509

Juni 58 981 7 822 3 2 349 4 57 8 2 266 9 704 2 262

Juli 77 757 13 596 28 oil 3 196 19 628 8 555 4 77 1

August 109 639 14 060 66 153 2 638 17 352 6 152 3 284

September 16 888 2 44 1 2 843 837 5 250 2 897 2 620

Oktober 39 223 13 738 5 854 2 770 13 124 2 405 I 332

November 84 8 77 30 605 27 908 5 019 15 871 4 42 5 1049

Desember 70 45 6 IO 642 37 685 8 752 8 564 4 555 258

Ialt fetsild og

småsild . 998 703 105 406 684 021 35 733 82 271 68 851 22 421

35

160

3


Tabell 16 d.

Måned

Salgslagenes omsetning av

Oppfisket i alt Fersk eksport Fabrikksild

Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi

hl kr. hl kr. hi kr.

Noregs Sildesalslag.

Fetsild i alt 85 4 84 2 394 747 23 695 568 739 5 840 63 158

2 Januar 40 I 458

3 Februar 160 5 597

4 Mars

5 April 4 253 78 768 228 3 700 124 991

6 Mai 1 5 540 268 138 12 242 202 967 8 72

7 Juni 5 605 133 792 966 22 94 1 17 1 53

8 Juli 17 070 550 117 845 26 849 689 17 371

9 August 25 576 792 032 4 737 157 826 3 634 40 850

io September 4 894 164 030 556 19 375 156 I 743

Oktober 7 555 251 438 2 841 95 963 70 698

12 November 3 865 124 451 I 178 36 690 142 I 280

13 Desember 926 24 926 102 2 428

1 4 Smcisild i alt 236 577 2 852 784 51 o86 844 334 117 544 8 77 743

15 Januar 14 6o6 136 525 I 775 81 222

16 Februar I 315 9 48 7 I 150 6 177

17 Mars —

58 April 2 397 18 857 I 722 9 052

19 Mai 51 496 393 859 32 448 44 01 5 275 328

20 Juni 52 027 564 241 6 856 102 795 3 1 47 1 250 327

21 J1.111 4 8 7 8 7 687 696 12 751 216 774 18 284 170 607

22 August 22 828 334 905 8 989 152 576 7 on 66 489

23 September 4 265 69 360 187 3 180 482 4 5 63

24 Oktober II 246 1 94 5 8 4 4 969 84 469 271 2 4 1 5

25 November 23 254 375 211 15 418 255 829 I 363 II 563

26 Desember 4 356 68 059 1 884 28 263

27 Fetsild og smcisild i alt . 322 061 5 247 521 74 781 I 413 073 123 384 940 901

Notfiskarsamskipnadens

Sildesalslag.

28 Fetsild i alt 218 205 2 653 498 5 868 151 III 178 275 I 557 095

29 Januar 13 617 181 706 II 000 II() 294

30 Februar 45 187 399 893 43 283 352 085

31 Mars 61 539 510 586 6o 449 487 512

32 April 1 5 347 129 465 1 4 74 1 117 932

33 Mai 12 098 183 099 5 903 53 127

34 Juni 201 4 819

35 Juli 3 685 no 787 47 1 4 707

36 August 27 167 370 327 23 544 260 479

37 September 3 756 503 566 249 6 723 901 9 9 11

38 Oktober 9 688 269 396 2 143 58 428 2 143 21 499

39 November II 810 206 240 2 268 59 246 6 324

40 Desember 14 no 183 614 I 208 26 7 1 4 9 516

57 420

82 129

Småsild i alt 458 437 3 585 143 24 757 344 706 382 362 2 510 983

42 Januar 125 363 864 1 53 120 825 781 562

43 Februar 67 961 417 156 64 678 368 865

44 Mars 79 400 465 014 76 552 428 141

45 April 18 597 106 162 17 835 96 255

46 Mai 11 966 96 113 9 158 6o 172

47 Juni I 148 10 456 861 6 719

4 8 Juli 8 215 79 77 6 7 567 70 064

49 August 34 o68 333 512 334 5 olo 31 964 302 332

50 September 3 973 52 683 449 21 376 304 12 354

51 Oktober 10 734 141 344 3 7 8 5 56 293 3 370 31 897

52 November 45 94 8 533 1 74 II 741 167 143 20 079 163 216

53 Desember 51 064 481 600 7 448 94 884 28 169 189 406

54 Fetsild og småsild z alt . 676 642 6 234 641 30 625 495 817 560 637 4 o68 078

Lagene tilsammen.

55 Fetsild 303 689 5 048 245 29 563 719 850 184 115 620 253

56 Småsild 695 014 6 433 927 75 843 I 189 040 499 906 3 388 726

I alt 998 703 11482 172 105 406 1 908 890 684 021 5 oo8 979


etsild og småsild månedsvis 1946.

Saltet Hermetikk Agn Fersk innenlands

Mengde Verdi Mengde 1 Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi

hl kr. hl kr. hl kr. hl kr.

35 040 1 215 353 543 12 589 8 484 229 529 II 882 305 379 I

— — — — 5 205 35 1 253 2

- - - - - - 16o 5 597 3

— — — — — — — — 4

2 35 3 08 5 852 31 589 3 560 67 6o1 5

158 3 308 — — i 089 18 898 2 043 42 893 6

524 12 358 - - 2 951 70 819 1147 27 521 7

12 533 445 494 — — 900 26 334 1 103 34068 8

1 3 5 1 3 469 843 145 4 213 I 778 59 109 I 769 6o 191 9

2 320 83 048 34 996 537 17 559 I 291 41 3 09 10

3 423 116 348 42 I 220 732 23 198 447 14 011 II

2060 70515 14 308 250 7 446 221 8 212 12

507 14 403 - - 211 5 372 106 2 723 13

12 216 202 6o8 22 053 382 672 26 175 419 883 7 503 12 5 544 14

— — 2 422 47 272 ioo 1 851 309 6 18o 15

— — — — — — 165 3310 16

— — — — — — — — 17

— — — — 571 8 272 104 I 533 18

— — 4 73 0 78 460 2 407 35 022 312 4 6o1 19

I 742 26 096 4 578 75 502 6 265 92 929 I 115 16 592 20

5 269 89 569 3 196 52 899 6 868 116 729 2 419 41 118 21

148 2 514 2 128 36 091 3 211 54530 1 341 22 705 22

245 4 161 782 13 807 I 483 25 205 1 o86 18 444 23

2 435 4 1 404 1 956 3 8 8 75 1 344 22 819 271 4 602 24

I 826 3 0 603 I 493 25 536 2 776 45 275 378 6 405 25

551 8 261 768 14 230 I 150 17 251 3 54 26

47 256 1 417 961 22 596 39526, 34 659 649 412 19 385 430 923 27

16 289 505 987 169 3 871 15 354 361 521 2 250 73 913 28

— — — — 2 617 71 412 - - 29

- - - - I 904 47 8o8 — — 30

— — — — 1 087 22 984 3 90 31

— — — — 6o6 II 533 — — 32

— — — — 6 185 129 762 1 0 210 33

— — — — 201 4 819 — —

i 686 56 403 — — 392 12 785 I 136 36 892

34

35

2 979 91 269 — — 498 14 386 146 4 193 36

1 809 62 212 - 554 16 242 243 8 47 8 37

4 835 169 537 — 106 3 315 461 16 617 38

2 549 72 517 119 282, 358 8 528 192 5 708 39

2 43 1 54 049 5 0 I 050 846 17 947 59 I 725 40

18 726 267 191 12 968 172 715 18 838 274 386 786 ii 162 41

- - 483 9 1 54 4 055 73 437 — — 42

— — — — 3 283 48 291 - - 43

— — — — 2 848 36 873 - - 44

— — — — 762 9907 — — 45

56 728 - - 2 6o8 33 4 85 144 1 728 46

— — — — 287 3 737 — — 47

140 2 107 - - 395 5 9 1 7 113 1 688 48

712 10 678 365 5 104 665 9 968 28 42 0 49

876 13 134 21 I 050 323 4 769 — — 50

2 431 36 466 772 11 057 223 3 345 153 2 286 51

9 436 138 328 3 393 46 07 1 1 04 1 1 4 546 258 3 870 52

5 075 65 75 0 7 934 Ioo 279 2 348 30 III 90 I 170 53

35 015 773 178 13 137 176 586 34 192 635 907 3 036 85 075 54

51 329 1 721 34 0 712 16 460 23 838 591 050 14 132 379 292 55

30 942 469 799 35 021 555 387 45 013 694 269 8 289 136 706 56

82 271 2 191 139 35 733 57 1 847 68 851 I 285 319 22 421 515 998


58

23. februar ga rikt fiske både for Grøtaværfeltet i Andfjorden og for

Kaldfjord. Snurpefangstene lå på 600 til 1.500 hl og sprenging av nOter

forekom i flere tilfelle. Silden i Andfjorden holdt om lag 20 stk. pr. kg,

og silden i Kaldfjord 20/34. Ukefangsten dreiet seg om 30-40.000 hl.

Notfiskarsamskipnaden uttalte i forbindelse med fisket at deltakelsen var

liten. Prisene på silden, som ble levert som sildoljeråstoff, var lite fristende

for fiskerne, som dessuten på denne tid var opptatt av Lofotfisket

eller utrustning til dette. Det var derfor til dels vanskelig å få mannskaper

til snurpebrukene. Uken til 2. mars ga 60.000 hl i fangst hovedsakelig

fra Andfjorden (i Bjark0y), Kvernsund samt Kaldfjord og i

Nordfylket fra Lyngen (sildestørrelse 25/34). Uken til 9. mars ga på

ny 60.000 hl med best fiske og snurpefangster på opptil 1.800 hl for

Kalfjord, dertil bra fiske for Bjarkøy, Kvernsund og Lyngen. Sildestørrelsen

var over alt 20/34 med delvis iblanding av mindre merker,

og silden gikk til sildoljefabrikkene. I uken til 16. mars fortsatte fisket

med størst tyngde for Sifjord i Senja, Kvernsund, Dvpingen i Bjarkøy

samt i Lyngen. I Sifj ord lastet snurperne seg så å si daglig. Her ble

det tatt en blanding av fetsild og småsild halvt om halvt. I det sørlige

område deltok 15/16 og i det nordlige 8/9 snurpere. Ukefangsten var

46.500 hl. Det ble opplyst at enkelte snurpere på kort tid hadde fisket

for 100.000 kroner. I uken til 23. mars hadde en omtrent på de samme

områder 27.000 hl i ukefangst, i uken til 30. mars med delvis værhindring

24.200 hl (derav 19.100 hl i Nordtroms). Uken til 6. april

med meget uvær ga 7.670 hl, uken til 13. april 14-15.000 hl (Lyngendistriktet),

uken til 20. april 2.400 hl på ukens to første dager, hvoretter

brukene gikk hjem til påske. Etter påske var det bare et fåtall bruk som

gikk ut igjen, men både i slutten av april og fram gjennom mai ble det

stadig tatt spredte fangster i de samme distrikter som før med ukefangster

som kunne dreie seg om 2-3.000 hl.

I denne periode, fra begynnelsen av februar til midten av april, sto

en overfor gode sildeforekomster samlet om Andfjorden, Senjafjordene

—Ersfjord og Kalfjord, samt Ullsfjord- og Lyngen-områdene i Nordfylket.

I dette tidsrom ble det fisket over 300.000 hl småsild med iblanding

av fetsild. Deltakelsen var neppe over 35 snurpebruk ± en del

landnotlag. Fisket i Troms ebbet helt ut i slutten av mai, og nye fangster

av betydning fikk en ikke før langt ut på høstparten.

Vår- og sommertiden: Med de strekninger det her er tale om fra

Rogaland til Finnmark er det vanskelig å sette noe fast skille mellom

vinter og vår. SOrpå kan en si at vårfisket tar til når vintersildfisket

avsluttes, mens fisket i april—mai nordpå nærmest danner en fortsettelse

av vinterdriften. En unntakelse danner det tradisjonelle nordlandsstorsildfiske

i tiden april—mai. Dette fiske fikk i 1946 overhode ingen be-


59

tydning for Nordland, men i Vikna i Nord-Trøndelag- var det tilløp til

storsildfiske fra ca. 25. april utover til 18. mai, da det ble uttalt at silden

kom bort. Fangsten for Vikna i denne periode dreiet seg om noen få

tusen hektoliter, vesentlig tatt med landnot.

Forfangstsildfisket, som det kalles i de sørlige distrikter, som foregår

fra april og utover til juli ble nærmest skralt i 1946. Vårmånedene var

kjølige, og værlaget hemmet fisket. Det meste av den forfangstsild som

ble tatt stammet fra distriktet på strekningen B2erøyfjorden i Sunnhordland

til Fjell, og dertil noe fra Ryfylke. Også ytre Trøndelag med Hitra

og Frøya-distriktene hadde en del tilskudd av forfangstsild — et fiske

hvis samlede resultat på strekningen Rogaland—S0r-Trøndelag, bare

dreiet seg om 25-26.000 hl.

I april måned hadde en for øvrig spredte småsildfangster på Vestlandet,

hvor dette fiske etter hvert samlet seg mest om Aksvoll, Solund

og Gulen i Sogn og Fjordane. Utover i midten av juni og en tid i juli

hadde en også en del småsildfiske i Hjeltefjorden, i indre Oygardsdistrikter

og i Bjørnefjorden (Tysnes). Fisket tok sterkt av fra slutten

av juli og var etter denne tid bare rent tilfeldig.

I slutten av april slo det til med fangst av storfallen mussa i Romsdal

(Fræna, Molde, Isfjorden) og likeledes på Sunnmøre (Sjøholt, Borgund,

Skodje, Ulstein, Volda). Ukefangstene kunne i mai dreie seg om 5—

7.000 hl, hovedsakelig av sild i størrelse 35/79 pr. kg. I slutten av mai

bedret fisket seg og Nordmøre hadde bra småsildfiske, således i uken

til 25. mai. 4.250 hl ble tatt blant annet i Frei, Tustna og Battenfjorden.

Utover i juni nådde ukefangstene opp i 8-11.000 hl med om lag halvparten

på Nordmøre, og resten delt på Romsdal og Sunnmøre med sistnevnte

distrikt som det minst ytende. Silden ble også mer storfallen og

var på Nordmøre helst i størrelsen 20/34. Fisket fortsatte med avtakende

fangster i juli og med ytterligere avtakende fangster i august.

Utover høstparten var fisket på Møre helt •ubetydelig.

I Trøndelag foregikk det et mindre forfang-stsildfiske i Frøya-

Hitra-distriktene i mai og juni. I Stjørna hadde en i begynnelsen av

mai fangster av mussa, 10/13 cm. Enn videre fikk en etter hvert en

del småsildfangster, blant annet i LysySysund, Åsenfjord, Vallersund og

mot slutten av juni også i Hemne. Samtidig var det også noe sild på

Namsen. Leveranse foregikk til agn, sildolje etc.

Ved den egentlige fetsildsesongs begynnelse 1. juli fortsatte kastingen

etter sild i de ytre distrikter Frøya og Hitra, hvor sildstørrelsen helst

var 13/19 stk , pr. kg. Ellers ble det fortsatt fisket småsild både i

Namsen, Nærøy-, Kolvereid, Stjørna og Hemne. I uken til 6. juli ble

de første par drivgarnfangster tatt for Knarlagsund. De var på 15 og

20 hl. I uken til 13. juli meldtes det opptatt for Namsen—Nærøy 2.000


60

hl småsild til sildolje, i Sør-Trøndelag 2.200 hl fetsild og 740 hl småsild.

Den 20. juli meldtes det om ukefangst for Namsen-distriktet på

1.300 hl fetsild, 13116, for Sør-Trøndelag om ukefangst på 2.000 hl

fetsild, 1.100 hl småsild. I uken til 27. juli hadde Nord-TrOndelagsdistriktene

1.060 hl notsild, 12/16 stk. pr. kg. I Sør-Trøndelag foregikk

det godt garnfiske for Sistranda—Knarlagsund innover mot Uthaug.

Ukefangsten ble oppgitt til 5.000 hl garnsild (saltet 4.400). I StjOrna

hadde en notfangster av sild, 20134. Uken til 3. august ga samlet garnfangst

for noenlunde samme strekning på 7.000 hl (saltet 6.000). Samtidig

foregikk betydelig landnotfiske for Stjørna, Bjugn, Hasselvika og

dessuten i Valsfjord. Det ble oppgitt å stå 15.000 hl i steng. I Namsen

—Kolvereid var ukefangsten 1.200 hl delvis saltevare. I uken til 10.

august foregikk det godt notfiske for omtrent samme område i SO-

Trøndelag som uken før, men garnfisket var blitt mindre. Samlet ukeopptak

var 13.500 hl, hvorav 8.000 hl fetsild. Uken til 17. august ga

på ny liknende fiske med notfangster også i de mer ytre distrikter.

Garnfangstene lå mellom 0 og 15 hl. Ukeopptaket var 14.200 hl, hvorav

7.400 hl fetsild. Uken til 24. august ga som nytt felt Åsenfjord, mens

fisket for feltene omkring Uthaug fortsatte. Ukeopptaket var på 13.105

hl, hvorav 6.055 hl fetsild. Småsilden ble anvendt til frysing for eksport

og hermetikk. Uken til 31. august innledet en avslapning i fisket. Ukefangsten

var 2.000 hl fetsild og 2.200 hl småsild i Sør-Trøndelag og

600 hl småsild, 15/18 cm, ved Fosbakken i Nord-Trøndelag. Fra nå

av og utover var fisket alminnelig middels eller smått med vekslende

kasting i distriktene. Rene fetsildsteng forekom blant annet ved Hestnes

i Hitra, likesom fisket fortsatte i Uthaugsdistriktet samt i Valsfj ord etc.

Ukefangstene framover til slutten av august og i begynnelsen av september

kunne dreie seg om 3-4.000 hl med om lag halvparten fetsild.

I Nordland hadde en fra begynnelsen av april til omkring midten av

mai en del landnot og litt snurpefiske på forskjellige fjorder i Tysfjordområdet.

Det var småsild, som ble levert til sildolje, som ble tatt. Fra

slutten av juli og utover i august slo det til med en del fiske på Sjona,

hvor kvaliteten var blanding av fetsild og småsild. I uken til 3. august

ble således fangsten for SO- og Nordsjona oppgitt til 10.000 hl landnotsild,

og dertil hadde en del snurpere fangster på 2-300 hl. Samtidig

foregikk det litt garnfiske. Dette fiske sluttet omkring midten av august.

I uken til 17. august meldtes det om en lovende garnfangst på 50 hl for

Skrova (Vestfjorden). Det ble satt store forhåpninger til drivgarnfisket,

som samlet 100 drivgarnfartøyer, men det ble omtrent ikke noe

av det. Ved slutten av uken til 24. august resulterte således drivingen

bare i rent ubetydelige fangster og svarte garn. På denne tid foregikk

det også en del fiske med landnot og snurp i indre område av Vest-


61

fjorden, således på Rombaksbotn, Skjomen og Bjerkvik. Den 7. september

sto det 2.000 hl fin agnvare i lås på Skjomen. Den hadde stått

i 2 uker i påvente av opptak. Det var på denne tid ikke noe behov for

agn i Nord-Norge. Ellers hadde en på denne tid også noen snurpefangster

på Rana.

Hosten: På Vestlandet og på Møre var sildefisket utover høsten

temmelig ubetydelig. Det ble tatt en og annen spredt fangst. Blant

annet kan nevnes at det i de siste 3 uker av november ble tatt noe

mussa på Osterfjorden i Hordaland. I Trøndelag foregikk det en del

fiske hele høstparten framover, men uten større tyngde. Det ble stadig

tatt noen mindre småsildfangster, og ved et par anledninger også noe

mussa for Namsen og Nærøy. Ellers holdt det seg med en del notfiske

for Uthaug (Stjørna og Bjugn) samt Valsfjord. Silden var av småsildstørrelse

med en viss blanding av fetsild (en tid om lag en fjerdepart).

Fra november spilte de indre feltene i Trondheimsfj ord stigende rolle

med feltet ved Levanger, Åsenfjord og Stjørdal som de fremste. Kvaliteten

var også her hovedsakelig småsild og ukefangstene kunne i hele

denne periode dreie seg om 2.000-7.000 hl. Fisket ble avsluttet omkring

midten av desember. Under hele høstperioden var det stor mangel

på hermetikkråstoff. Det var en del tilgang på storfallen hermetikkvare,

13/17 cm, men mussa på 10 til 13 cm manglet fullstendig i fangstbildet.

Med en del unntak var det samme tilfellet så å si over alt på hele kysten.

I september hadde en i Nordland fortsatt en del notfiske i Ofotenområdet,

hvor det stadig var noe sild å få helt til i begynnelsen av

november. Det var pen småsild med litt fetsildblanding som ble tatt.

Utover i oktober måned foregikk det en del snurpefiske i forskjellige

fjorder på Helgeland. Det ble fisket en blanding av fetsild og småsild,

til dels ren småsild. Fisket begynte på Visten og bredte seg etter hvert

til flere fjorder, således Rana, Halsfjord, Melfjord, Utskappen, Vefsen,

S jona og Aldersundet. Det ble tatt ukefangster på 1.000 oppover til

6.000 hl. I uken til 2. november med en fangst på 5.000 hl besto

stengene i mellom 30 og 50 Jo av størrelsen 13/19. Senere ble størrelsen

20/34 den mest framherskende. Men det forekom fremdeles opptil

40 jc fetsild. Silden ble hovedsakelig benyttet til frysing for eksport,

noe til salting. I midten av desember var fisket ganske betydelig og ga

10.000 hl i ukefangst pr. 14. desember, hvoretter brukene begynte å gå

hjem til jul. Noe fiske av hermetikkmussa forekom omtrent ikke og

heller ikke noen fangst av ren fetsild.

Troms hadde som tidligere nevnt ikke noe sommerfiske og høstfisket

var lenge meget tregt. Fra slutten av august slo det til med litt

garnfiske, blant annet på Vengsøyfjord, senere også på Kvefjord og

Kasfjord. Dette fiske fikk ikke noen større betydning. Værforholdene


62

slo seg temmelig vrange i oktober. Garnsilden var til dels av fin kvalitet,

men forekomstene syntes ikke store. Notfisket lot vente på seg. Det

ble framholdt at sjøtemperaturen lå for høyt og at silden der den ble

påvist sto for dypt. Noen snurping av betydning kom ikke i gang fOr

i slutten av oktober. Det ble da tatt fangster av småsild, 25/30 stk.

pr. kg, i ytre distrikter i Senja (Sifjord, Mefjord). Omkring midten

av november tok fisket en ny retning, idet det viste seg å være gode

forekomster i Sør-Troms indre distrikter, således på Salangen. hvor

ukefangsten pr. 16. november var 8.000 hl småsild, 20/34. Samtidig

ble det på Kalfjord tatt 1.100 hl sild, 40/50 stk. pr. kg. På Ersfjord

og Faksfjord foregikk settegarnfiske og fangsten besto i størrelsen 9—

10 stk. pr. kg. I uken til 23. november var fylkets ukefangst 10.000 hl,

hovedsakelig tatt på Lavangen, Salangen og Dyrøysund. Det deltok

20 bruk i fisket på disse felt og det ble levert til fry-sing for eksport og

agn. Samtidig meldtes det om fangst av ca. 900 bl angivelig hermetikkvare

på Kjosen, Ultsfj ord. I uken til 30. november var fangsten 17.000

hl. Halvparten ble anvendt til frysing for eksport og 1.500 hl til hermetikk.

Det deltok 30 notbruk og ble oppgitt at silden i Kvefjord holdt

23 stk. pr. kg, i Dyrøysund 25/30 stk., i Lavangen 14/17 cm (hermetikk)

mens det på Sifjord, Senja ble tatt krilblandet bladsild. I uken

til 7. desember ble det i Sør-Troms fisket 20.000 hl, hvorav halvparten

på Dyrøysund, resten for Lavangen, Salangen, Malangen, Sifjord, Kalfjord.

Det ble levert betydelige mengder småsild, 13/17 cm, til hermetikk

til fabrikkene på strekningen Trøndelag—Stavanger. Fabrikkene

manglet råstoff på grunn av det feilslåtte mussafiske. I uken til 14.

desember ble ukefangsten oppgitt til 12.000 hl fra de samme felt inklusive

Kvefjord og Katfjord. Brukene gikk deretter hjem til jul, og den

resterende del av året var fisket ubetydelig.

Det samlede fangstresultat i 1946 oppgis til 303.689 hl fetsild eller

sild færre enn 20 stk , pr. kg og 695.014 hl småsild eller sild med 20 stk.

eller flere pr. kg. Resultatet av fetsildfisket lå således ca. 12.000 hl

under fangstutbyttet i 1945, og resultatet av småsildfisket hele 641.000

hl lavere. Troms ble det mest fangstgivende fylke med 161.535 hl fetsild

og 247.409 hl småsild. Dernest følger Nordland med 43.135 hl

fetsild og 196.439 hl småsild, Trondheimsdistriktet med 60.912 hl fetsild

og 85.706 hl småsild. Det samlede fangtsresultat på noe under 1 mill.

hektoliter hører til de mer beskjedne i rekken. Typisk for høstpartens

fiske var den store mangel på sild av de mest småfalne merker, således

på mussa til hermetikk (10-13 cm) og passende småsildhermetikk

(13-17 cm) tillike med knapphet på de aller minste sildestOrrelser som

er alminnelig brukt i sildoljeindustrien, og som ofte ligger under hermetikkmussa

i størrelse.


63

Av mer sammenhengende og betydelige fetsild-småsildfiskerier i 1946

hadde en altså fisket i Eidsfjord i januar, fisket i forskjellige områder

av Troms i februar til midten av april (med relativt liten deltakelse),

fisket i Trøndelag i juli—august og høstfisket i Troms sørlige del i

november—desember, samt dertil en del fiske på Helgeland i sommerog

høstmånedene.

Brislingfisket.

Mange av de forsȳningsmessige vansker som hersket under brislingfisket

i 1945 var blitt lempet noe på før sesongen begynte i 1946. Riktignok

rådet det fremdeles en del mangler ved fiskernes utstyr av nOter og

trengder, men også på dette område var det betydelige framsteg. Mengden

av helt nye redskaper var ikke særlig stor, men det hadde vært

foretatt ganske omfattende reparasjoner.

Industrien hadde bra forsyninger av innenlands produsert hermetikkolje

til nedleggingen, og emballasjesituasjonen var forholdsvis gunstig.

Markedsutsiktene var gode og det var blitt fastsatt høyere førstehåndspriser

enn de nærmest foregående år. Prisen for brisling av størrelse

9-11Y2 cm, men minimum 7 °A fettgehalt, var blitt fastsatt til

kr. 13 pr. skjeppe og prisen for brisling over 11,5 cm's lengde eller

under 7 % fettgehalt til kr. 6,50 pr. skjeppe. Prisene var således henholdsvis

kr. 3 og kr. 1,50 høyere pr. skjeppe enn i 1945.

Før fiskets begynnelse ble det foretatt prøvefiske for å få en bedzimmelse

av kvaliteten. Denne viste seg å være ugunstig for pakningsformål,

og den 23. mai ble det på grunnlag av enighet mellom fabrikantenes

og fiskernes organisasjoner bestemt : »Fredningstiden for

" brisling forlenges således at fisket ikke kan begynne før torsdag 6. juni

kl. 12 middag og opptak ikke skje før mandag 10. juni kl. 17.«

På fiskets åpningsdag var værforholdene mindre gode, men fisket

tok likevel en heldig vending. Det største fiske foregikk på Vestlandet

på strekningen Lokksund—Sævareid i Bjørnefjordsområdet. I dette

område ble det satt tallrike steng — de største på opptil 2.000 skjepper.

Det ble også tatt en del mer spredte snurpefangster i Langenuen, mens

et annet stort fangsttyngdepunkt fantes i Fjelberg (Halsnøy) innover

mot Skånevik og munningene av Åkra- og Matrefjorden. På første

tillatte opptaksdag, 11. juni, antokes det at 70.000 skjepper sto i lås i

disse områder. For øvrig hadde det foregått atskillig kasting i Masfjordområdet,

således ved Myking i Austfjorden og ute ved Fonnes, — hvor

låskvantumet ble anslått til 20.000 skjepper.

I Sogn hadde en hatt 12-14 fangster på 50 til 1.000 skjepper på

strekningen Arnafjord—Vik samt litt ved Vangsnes. Ved Buskøy i


64

Tabell 17. Brislingfisket 1944-46.

Fylke

I)

vo

g

4.'

1944 1945 1946

vo 1•••

''')

i-, •-

co

{E .

.

0, .^ a

•.,

,„,

E

.....

TI

...1 .

v)

cn •

.--. . ta

a,

bo

gcu

..

rz$

r.... •

...,

a,


....q*

.

skj. kr. kr. skj. kr. kr. skj. kr. kr.

Oslo - - - 4 642 56 740 12,22 7 265 102 122 24,06

Østfold 24 615 225950 9,18 16 955 169 982 10,03 15 929 144 796 9,09

Akershus 17 252 158 315 9,18 7 674 76 918 10,02 17x28 213 863 12,49

Buskerud i 700 15 300 9,00 2 300 23 000 10,00 I 291 19 330 14,97

Vestfold .... 3 943 35 931 9,22 20 225 202 11 e. 9,99 4 976 56 198 11,29

Telemark - - - - - - 1 564 24 052 15,38

Aust-Agder . - - - - - - 584 9 344 16,00

Vest-Agder - - - I 497 12 909 8,62 4 924 47 623 9,67

Rogaland 76 128 628 499 8,26 37 018 337 630 9,12 126 514 1 414 002 11,18

Hordaland 175 284 2 705 401 9,73 275 819 2 659 200 9,64 348 028 4 164 157 12,97

Sogn og Fjordane 95 357 924 803 9,59 584! 56 942 9,75 116 897 2 45o 635 12,41

More og Romsdal 17 785 128 746 7,24 - - - - - --

1 alt 412 064 3 812 945 9,25 371 971 3 595 43 1 9,67645 100 7 646 122 11,85


Solund ble det også merket brisling og i Nordfjord ble det stengt ca.

1.400 skjepper.

Fisket i Rogaland begynte i Sandsfjord og dernest ble det kastet

i Vindafjord og Høgsfjord. Tilsammen var det i Rogaland stengt ca.

40.000 skjepper på første opptaksdag.

Ved Flekkefjord og Mandal meldtes det stengt 2-3.000 skjepper.

Østpå foregikk det fiske ved Kirkøy og Singeløy i Hvaler, hvor

det ble stengt 5.000 skjepper.

Fettprosenten i ytre distrikter på Vestlandet var gjennomgående høy

med opptil 17 % (Solund) og ned til 8 à 9 % inne i fjordene. Fisken

var imidlertid til dels småfallen med en utkastprosent på 10 til 20 for

indre Masfjord-områder, Bjørnefjorden og Sunnhordland inntil Halsnøy.

I andre fjorder i Sunnhordland ble det antatt at en del steng måtte

slippes. I Rogaland var fettprosenten 9 à 10 7c med opp til 20 %

utkast. I Hvaler-distriktet var kvaliteten mindre fordelaktig med størrelse

på 9 å. 9,5 cm og fettgehalt nede i 2 1 2 til 3Y2

Bortsett fra at fiskens størrelse ventelig ville forsinke pakningsarbeidet

i hermetikkindustrien var det alminnelig tilfredshet med fiskets åpning.

I uken som endte 15. juni var det fortsatt godt fiske på Vestlandet.

Blant annet slo det til med til dels betydelig kasting i Krakhellesund og

Dombefjord i Solund samt ved Vilnes (Vilnesfjord) i Askvoll. Dessuten

ble det fisket i Manger og Sæbø i Hordaland, i Hardangerfjorden

innover mot Mauranger samt på flere av de samme felt som ved fiskets

begynnelse. I Rogaland foregikk nystengning i Hylsfjord, Sandsfjord

og Høgsfjord. På Østlandet ble fiske i ytre deler av Oslofjorden, hvor


65

Tabell 18.

Brislingopptak ukentlig i en del viktige distrikter 1946.

Tilforselsuken

som endte

70

,.., ".8.

4,

C4

G

ri)

0

'5/ ,..,

a.)

,_

....." '

CI .-- 0

,9 ":5' ,1) ti

4-■ CI) ,.,., t10

..• ,..

'f:'4 EA

4 4

C

I-1

1 •zö -do

to o I) '—' ct3

s.

U)

.b.0

'':1

Z

4J I.

.=(:' ". 03

Z

teL49

o t;

(f) .,—,

4-■

0"

a.) 0

•P cij

.W3'

c) . --.

0 4.1

!al)

012

in 0

skj. skj. skj. skj. skj. skj. skj. skj. skj. skj.

15. juni I 343 171 318 18 394 16 620 127 2 376 191 2 645 42 185

22. juni 4 344 1 106 331 17 863 30010 I 047 8 172 I 256 6 313 70 442

29. juni 3 945 4 002 4350 15 911 28 911 2 052 9 645 1054 6260 76 126

6. juli I 422 2 241 2 096 14 579 29 o82 4 454 8 662 I 137 6 884 70 557

13. juli. — 631 I 449 17 751 23 416 6 360 12 260 I 591 8 493 71 951

20 . juli. — 133 I 705 14 383 15 822 7 621 8 531 2 590 6 543 57 318

27. juli. — 40 — ‚2988 12 902 8 799 17 025 3 303 2 350 57 407

3. august — — — 9 842 8 542 7 347 15 318 8 089 2 649 51 787

jo. august — — — 4 803 604 I 131 6093 10 937 79 23 647

17. august — — — — — 246 16 039 382 — 16 667

24. august — — — — 171 — 6 665 251 — 7 087

31. august — — — — 2 883 — 871 4 264 — 8 018

7. september. — — — — — — — 1 875 — 1 875

14. september. 647 1 070 1 366 — — 250 363 2 020 — 5 716

21. september. 647 972 I 366 — I 141 250 3 164 8 888 — 16 428

28. september. 647 1 415 1 366 — — 113 123 3 483 — 7 147

5. oktober . 243 665 512 — — 3 048 — 6 005 — IO 473

12. oktober . 243 872 512 — 455 7 064 — 4 819 — 13 965

19. oktober . 243 699 512 — — 5 281 — 2 513 155 9 403

26. oktober. 242 346 545 — — I 386 — 1 311 — 3830

2. november . 242 346 520 — — 336 — 933 — 2 377

9. november . 242 345 534 — I 703 — 5 035 327 8 186

16. november . 271 345 550 — — 2 68o — 1 673 — 5 519

23. november . 242 346 523 — — 720 57 473 — 2 361

30. november. 242 346 513 — — — — 126 — 1 227

Desember 728 I 037 I 536 — — — Ioo — — 3 401

I alt .

I alt

15 929 17 128 20 604 126 524 270 559 62 015 115 454174 199 42 6981645 Ioo

fisken var mager, innstillet. Det ble imidlertid fisket i indre fjorddeler

ved MalmOya og i Bundefjorden, hvor fangstmengden utgjorde om lag

4.000 skjepper.

Ved utgangen av uken som endte 15. juni anslo Hermetikkfabrikkenes

Noteringsutvalg at det da var stengt et kvantum på 370.000

skjepper. Den fisk som ble stengt nordenfor Bergen, med unntak av

indre Masfjord og indre Sogn, var et på alle måter ypperlig råstoff.

Utkastprosenten i Sunnhordland og Rogaland var sjenerende i fabrikkene,

som klaget over mangel på arbeidshjelp.

I uken som endte 22. juni var fisket delvis hindret av ruskevær.

Imidlertid ble det pa ny satt flere steng av ypperlig kvalitet i Ytre

Sunnfjord ved Vilnes, Tviberg og Alden. Det foregikk fortsatt noe

kasting i Sogn og Masfjorden. Likeledes ble det fisket i Hardanger


66

inntil Herand samt i Nyleden. Fisket i Rogaland var lite og i Oslofjorden

ubetydelig.

I uken til 29. juni var det fortsatt mindre bra værforhold, men en

del nystengning i ytre Sunnfjord. I Sogn slo det til med fiske i Fresvik.

I Nordhordland og Hardanger foregikk spredt kasting og i Rogaland

litt kasting i Sandsfjord.

I uken til 6. juli foregikk det spredt fiske på Vestlandet og i Oslofjorden,

og litt kasting ved Holmestrand.

uken som endte 13. juli ble det fisket ved Aurland i Sogn. Samtidig

slo det inn med bra fiske i Masfjord, hvor det blant annet ble satt

30 steng ved Mongstad på 10011.000 skjepper. Ellers ble det fisket ved

Ringøy og Grimo, Hardanger, i Akre- og Matrefjord samt ved Etne i

Sunnhordland. Det ble også tatt noen få fangster i Indre Oslofjord.

Det ble mer stille i uken til 20. juli, men likevel noe kasting på flere

av de vanlige steder. En del av fabrikkene hadde lite råstoff.

Uken til 27. juli brakte litt fiske (3.000 skjepper) ved Sogndal i

Sogn samt litt kasting ved Herand i Hardanger og i Akrefjord.

I uken til 3. august meldtes det om kasting i Seim og Lindås i

Nordhordland — tilsammen 6-7.000 skjepper.

Uken til 10. august gikk med en del spredt og tilfeldig fiske, mens

det i uken til 17. august på ny ble kastet i Masfjord, denne gang i Austfjorden

(4.000 skjepper). Det ble også tatt noen småslumper i Osterfjord

samt i Akre- og Matrefjord i Sunnhordland.

I uken til 24. august regnet en med fangst av 2-3.000 skjepper ved

Fjærland i Sogn, dessuten ble det litt kasting i Masfjord og en økning

i fisket i Akre- og Matrefjord, hvor fangsten var 3.000 skjepper.

I uken til 31. august ble det stengt 2.000 skjepper ved Aurland i Sogn.

Uken til 7. september ga 15-1.600 skjepper ved Aurland og Sogndal.

I Oslofjorden hvor fredningen var blitt opphevet 2. september ble

det tatt litt brisling ved Larkollen, i Holmsbu og i Hvaler.

Uken til 14. september ga et oppsving i fisket i Sogn med stengning

av 6-7.000 skjepper, 9/11 cm's vare, ved Årdalstangen. Fra nå av og

utover hele høsten inntil ca. 14. desember da alt fiske opphørte, ble det

stadig stengt en del brisling i indre Sogn, således ved Årdalstangen,

Luster, Marifjøra og andre steder. Omkring 27. september var det tilløp

til godt fiske ved Jondal i Hardanger. Utover høsten ble det for

Øvrig stadig tatt en del fangster forskjellige steder i Hardanger som

Eidfjord, Granvin, Matre i Sunnhordland. Fisket i disse områder var

avsluttet den 23. november. I Oslofjorden ble det aldri noen fart over

fisket. Det ble tatt en rekke småfangster, blant annet ved Nærsnes,

DrObak, Vrengen, Val10, Larkollen og TOnsberg. Fangstene østpå ble

levert til ansjosframstilling.


67

Ved fiskets slutt i desember måned var den samlede fangstmengde

645.100 skjepper eller 273.129 skjepper mer enn i 1945 og 233.036

skjepper mer enn i 1944. Årsresultatet ligger en del over middelfangsten

og det må sies at sesongen var fangstmessig god. Fiskerne klaget imidlertid

sterkt over opptaket, som det gikk langsomt med på grunn av

manglende og til dels uOvet arbeidshjelp i hermetikkfabrikkene. De 4

ukene fra 17. juni til og med 13. juli hadde samtlige opptak på over

70.000 skjepper, mens de etterf(31gende 3 uker hadde opptak over 50.000

skjepper. Fisket i juni og til dels i juli var imidlertid drygt, og det er

formodentlig korrekt at fiskerne led stort tap av fisk som døde ned i

låsene eller forsvant på annen mate, og at nOtenes lange henståen i

sjøen forringet redskapsverdien i unormal målestokk.

Gjennomsnittsprisen for all brisling i 1946 er beregnet til kr. 11,85

pr. skjeppe. I Hordaland som hadde over halvparten av fangstmengden,

nemlig 348.028 skjepper, var prisen kr. 11,97, i Rogaland med 126.514

skjepper kr. 11,18 og i Sogn og Fjordane med 116.897 skjepper

kr. 12,41. Fangstens samlede verdi var kr. 7.646.122 mot kr. 3.595.431

i 1945. På Ostlandet lå gjennomsnittsprisen til dels noe høyere, hvilket

imidlertid skyldtes at den vare som om høsten ble solgt til ansjos ble

betalt med kr. 16 pr. skjeppe. I alt regnes det med at 19.280 skjepper

brisling ble levert til ansjosframstilling. Hele partiet ble fisket østpå.

Dertil ble det i følge innkomne rapporter anvendt 2.727 skjepper brisling

til mat i fersk stand. Det kvantum som ble brukt til brislingsardiner

skulle således bli 623.093 skjepper.

Det norske sildefiske ved Island 1946.

Det var stor etterspørsel etter saltet sild og gode priser på denne.

Utrustningen til sildefisket ved Island fra norsk side ble likevel meget

mindre enn i nærmeste fOrkrigsårene. Årsaken til dette lå delvis i at

fiskeflåten ennå ikke var fullstendig istandsatt og gjenoppbygget etter

krigsårene og også i sterk grad som følge av det store behov for mindre

fartøyer i fraktfart på kysten. Nyproduksjonen av fiskeredskaper —

garn og nøter — for bruk ved Island var dessuten fremdeles utilstrekkelig

og har formodentlig også virket reduserende. Til fisket i 1946 ble

(let skaffet til veie forholdsvis betydelig mer av sukker og kryddersatser

enn i 1945, slik at en større del av fangsten kunne spesialtilvirkes.

For å oppnå størst mulig produksjon av islandssild i 1946 ble det

truffet en avtale med Sverige og Danmark angående utrustningen til

fisket. En del svenske og danske fartøyer ble satt inn i fisket med norsk

fiskebas og fiskemannskap samt i de fleste tilfeller norske redskaper,

men med svensk/dansk skipper og maskinbetjening. Disse fartøyer ble


68

utrustet og utklarert i Norge, men deres fangster ble betraktet som

svenske eller danske og kom ikke norsk omsetning til gode annet enn

i form av lott til norske mannskaper og fangsthandel for norske redskaper.

På denne måten ble det utrustet 20 svenske og 3 danske fartøyer.

Den rene norske flåte besto av 145 fartøyer, hvorav 1 fraktefartøy.

Av de norske fartøyer var 47 utrustet med snurpenot, 3 både

med garn og snurpenot og 94 bare med garn.

Flåten avseilte til feltet i løpet av første halvpart av juli måned. De

første meldinger om Islands eget fiske var datert 13. juli. De to første

fangster på tilsammen 570 mål var blitt ilandbrakt på den tid. Det ble

framholdt at silden sto spredt utfor Nordlandet, at utsiktene syntes

love forholdsvis bra, men at sjøtemperaturen var lav og at fly som

hadde speidet etter sild ikke hadde fått øye på noe.

Til hjelp for den norske fiskeflåte ved Island ble Den Kongelige

Marines korvett »Acanthus« utsendt.

Den 25. juli ble det fra Island meldt om en samlet leveranse til sildoljefabrikkene

på 450.000 hl — 200.000 hl mer enn året før.

Saltingen som for islendernes del begynte 20. juli hadde pr. 25. juli

utbrakt 8.200 tønner. Det beste fiske foregikk ved Langanes. I denne

leveranse deltok også norske fartøy-er, og det opplystes underhånden at

enkelte av dem var oppe i en leveranse av opptil 12-1500 hl.

I uken som endte 3. august syntes det fremdeles å gå bra med fisket.

Et enkelt norsk fartøy hadde allerede wort hjemme og levert sin fangst

på ca. 900 tønner.

Den 12. august forelå følgende telegram fra korvetten »Acanthus« :

»Praiet 53 fartøyer med totalfangst 9.705 tønner. Siste uke kuling.

Fisket gjenopptas i dag.« Som det ses var gjennomsnittet for omtalte 53

fartøyer på 183 tønner, eller ca. femteparten av vanlig last. På denne

tid hadde Island et fabrikksildkvantum på 1.042.727 hl og et saltsildparti

på 70.746 tønner. Omkring midten av august lå flåten spredt på

strekningen Kap Nord—Røde Huk. Innen dette område befant hovedtyngden

av driverne seg på feltet nord av Grimsøy — inntil 20 mil av.

Det var smått med fisket og stille råkoldt vær. Den 16. august hadde

»Acanthus praiet 119 norske fartøyer med samlet fangst 40.950 tønner,

hvorav 10.555 hodekappet, 13.725 saltet, 15.510 krydret og 1.160 matjes.

I uken som endte 24. august var det en del ekspedisjoner som meldte

at de hadde last. Ellers var fisket fremdeles noe tregt og været fortsatt

kjølig. En del fartøyer gikk for øvrig hjem på denne tid, da det begynte

å bli smått med proviant og annen utrustning. På denne tid hadde Island

produsert 126.492 tønner saltsild og 1.143.014 hl fabrikkvare.

Den 31. august telegraferte »Acanthus« at drivgarnfisket hadde vært

godt de siste 8 dager, men snurpefisket var fremdeles dårlig. Korvetten


69

Tabell 19. Islandssild/is/et 1946.

Hvor hjemført Antall

turer

Hjemført i alt

Verdi

Mengde

Skarp -

saltet

Hodekappet

Behandlingsmåte

-p

Matjesben'

and-

!,

p

cd

let

-....

, .

cu

,,, ,-,:,• 1, 5 .

cd '.--1 0

,- -4-' al z -cl

-- = 7,c1 ,,,, '.4 0) ,.._, ca ad

v) all -t,

kr. tnr. tnr. tar. tar. tar. tnr. tar.

Kristiansund 5 358 912 3 642 500 I 705 737 — 700 —

Ålesund 43 2 5 1 5 79 1 26 486 2 689 15 574 547 5 408 2 259 9

Måløy I 28 266 292 — 292 — — — —

Bergen 22 1378 228 14 195 986 6 536 I 231 5 267 161 14

Haugesund . 28 2496 471 26 343 5 084 6 437 2 565 6 549 5 328 380

Karmøy 37 2667 866 28 366 3 108 3 151 119 14702 7 286 —

Stavanger 8 774 261 7 917 564 224 I 045 4 669 1 415 —

Fredrikstad . 2 126 761 I 326 25 — — 1 302 — —

I alt . . . . 3 146 10346 556 108 567 1 2 956 33 919 6 244 37 896 17 1 49 403

kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr.

Gj.sn.pris kr.

pr. tn. netto 95,30 — 76,50 96,80 120,00 96,00 96,00 96,00

Beregnet samlet

verdi. 10346 556 — 991 097 3283 311 749 092 3638 064 1646 30438 688

kg. kg. hg. kg. kg. hg. kg.

Beregnet ferskfiskvekt

2 . — 12414 406 1376 522 3731 035 725 865 4500 210 2036 44444 33 0

trur. tnr. tar. tar. tnr. tnr. tar.

I alt 1946 146 10346 556 108 567 12 956 33 919 6 244 37 896 17 149 403

1945 66 6315 000 45 859 34 599 6 510 — I 394 — 3 356

1939 • • • • 1 49 401 3 4 18 1 43 8 53 59 125 22 188 37 037 2 3 294 559 1 65o

1938' 176 2936 000 181 747 76 633 27 301 55 403 22 005 405 —

1937 . • 227 3506000 242 714 112 209 25 213 84 938 20 082 272 —

Gj.sn. 1930/39 164 2702 900 175 305 — — — —

Her er ikke tatt med 3 0 000 mål fersk sild som ble levert til sildoljefabrikkene på

Island til en pris av islandske kr. 6,70 pr. mål. 2 I tn skarpsaltet er satt = 85 kg, r tn. hodekappet

88 kg, i tn. matjes -= 93 kg, r tn. krydret 95 kg, i tn. sukkersaltet = 95 kg,

tn. annerledes .= 88 kg. Deretter er saltfiskvekten øket med 25 %. 3 Ett fartøy gjorde

to turer.

hadde for Øvrig praiet 41 fartøyer som siden 22. august hadde forøket

sine fangster med tilsammen 16.040 tønner. PA denne tid så det ut til

at drivgarnflåten gjennomgående skulle få full last eller noel- dette, mens

atskillige snurpere ville matte nøye seg med betydelig mindre.

I uken som endte 7. september tok fisket til å ebbe ut. En storpart

av snurperne var hjemkomne eller underveis hjem og driverne gjorde

seg i stor utstrekning klar for hjemreisen.

Ved utgangen av uken til 14. september regnet en med at samtlige

norske fartøyer hadde forlatt feltet. Flåten møtte uvær på hjemturen

og måtte bakke på utfor norskekysten. En del dekkslast gikk tapt.

Pa denne tid hadde Island pakket 153.591 tønner saltsild. Islendingene

drev fremdeles noe drivgarnfiske utfor nordkysten, men hoved-


70

tyngden ay flåten fisket nå i Faksabukta på sørkysten. Det var islenlingenes

mening å salte Faksasilden, men dette ble delvis hindret av

tønnemangel.

Den 7. oktober kom den siste av de fra Norge utrustede ekspedisjoner

hjem fra islandsfeltet. Det var et svensk fartøy med mannskap

fra Karmøy.

De rene norske ekspedisjoner foretok tilsammen 146 fangstturer —

et enkelt fartøy tok to turer — og hadde et totalutbytte på 108.567

tønner fiskepakket sild. Aret før ble det utført 66 turer til feltet med

et utbytte på 45.859 tønner, mens gjennomsnittsutbyttet 1930/39 ligger

på 164 turer og 175.305 tønner. Verdien av fangsten i 1946 er beregnet

å utgjøre kr. 10,3 mill, som ph sin side er nesten fire ganger

mer enn gjennomsnittsverdien 1930/39. En viser for øvrig til tabell 19,

som blant annet viser hvordan silden ble tilvirket.

Sett som et hele hadde driverne gode fangster ved Island i 1946,

mens snurperne i en del tilfeller måtte nøye seg med relativt små fangster.

De høye priser på silden antas imidlertid å ha bevirket god lønnsomhet

for de fleste ekspedisjoners vedkommende, dersom da ikke fangsten

var alt for liten. Mannskapene var vel tilfredse med utbyttet, og

det var gjennomgående ganske stor etterspørsel etter plasser som lottaker

på islandsekspedisjoner.

De i fisket deltakende svenske og danske ekspedisjoner med norsk

fiskemannskap hadde et samlet fangstutbytte på 15.804 tønner.

Annet fiske.

Seifisket.

Resultatet av seifisket i 1946 var en fangstmengde på i alt 28.876

tonn til en samlet førstehandsverdi på kr. 8.943.912. 11945' — da fisket

i Finnmark så å si lå helt nede — var fangstmengden bare 19.006 tonn.

Selv om totalfangsten viser sterk Øking fra 1945 til 1946 kommer fangstutbyttet

ikke opp mot gjennomsnittsutbyttet i 1930-årene og ikke på

langt nær opp mot utbyttet i de beste fangstår før krigen.

Av tabell 20 framgår at det i forhold til 1945 er Øking i fangstkvantum

langs hele kysten med unntak av Møre og Romsdal og Nord-

Trøndelag. Størst er Økingen rimeligvis i Finnmark hvor fangstutbyttet

ble ganske tilfredsstillende i betraktning av de spesielle vansker i fylket.

Værforholdene var noenlunde bra i Finnmark og seiforekomstene rikelige.

I Varangerfjorden ble det således i august tatt snurpenotfangster

på opptil 33.000 kg og i Kjøllefjord opptil 20.000 kg. Avsetningsforholdene

var imidlertid ikke alltid de beste, noe som til dels hindret


71

Tabell 20. Seifisket 1943-46.

1943 1944 1945 1946

Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi

tonn kr. to nn kr. tonn kr. tonn kr.

Skagerakkysten 568 401 645 557 429 592 619 456 255 909 523 585

Rogaland 1 158 527 091 967 562 299 1 756 1 057 305 2 394 1170 694

Hordaland 863 408 902 972 552 207 I 436 790 128 I 449 705 749

Bergen — — — — — — —

Sogn og Fjordane 794 338 067 1 143 503 555 I II.° 554 500 I 134 456 781

More og Romsdal 4 819 1 938 994 4 350 1 522 614 5 607 2 073 4 1 4 3 5 14 11 34 947

Sør-Trøndelag 3 794 1 159 435 2 736 966 955 1 991 794 214 2 098 641 191

Nord-Trøndelag 413 150 803 321 114444 308 116 024 269 92 936

Nordland

6 344 I 742 469 3 597 1 044 112 2 786 819 425 4 899 1 350 935

Troms 6 814 I 797 548 5 335 1 437 641 3 188 770203 4068 1016 245

Finnmark 14 351 3 651 535 85,5 2 217 412 205 50 767 8 142 1 85o 849

I alt 39 918 12116489 28 493 935 0 831 19 oo6 7 482 235 28 876 8 943 912

kontinuerlig drift. Seien var åtefylt og den overveiende del ble derfor

saltet. Deltakelsen i fisket var alt i alt ganske stor.

Også i Troms og i Nordland ga fisket atskillig bedre resultat enn

året før. Utenfor Torsvåg i Troms ble det tatt bra fangster i juli måned,

og likeledes i Vesterålen og på Salten- og Helgelandskysten.

Møre og Romsdal ble fangstmengden vesentlig mindre enn i 1945.

Det var bra forekomster utenfor Sunnmøre i februar, og fisket ga forholdsvis

bra resultat, om enn noe under middels. Snurpenotfisket utenfor

Nordmøre i mai—juli ga derimot dårlig utbytte, idet urolig vær,

strid om bløggingen og prisstreik gjorde at en del av den beste fisketiden

gikk tapt.

Lenger sør foregikk det et meget godt seifiske ved Espevær— Bremnes

i Sunnhordland fra februar til ut i begynnelsen av april.

Også seifisket led i 1946 sterkt under mangelen på redskaper og

reparas jonsmateriell.

Omsetningen av levende sei gjennom Norges Levendefisklag er tatt

med i tallene for seistatistikken.

Av seilever er det i alt oppgitt 21.179 hl til en samlet verdi av

kr. 847.637 (1945: 9.451 hl, verdi kr. 434.924).

Makrellfiske t.

Makrellfisket ga det beste fangstresultatet siden 1937. 1 alt ble oppfisket

7.370 tonn til en samlet førstehåndsverdi på kr. 5.313.737. Fangstkvantumet

utgjorde i 1945 3.231 tonn, og verdien kr. 2.614.509. Det

gjennomsnittlige fangstkvantum for årene 1930-39 ligger bare ubetydelig

over kvantumet i 1946 og årets makrellfiske må derfor betegnes

som godt. Det store og egentlige fiske falt over et meget kort tidsrom


72

Tabell 21. Makrellfisket 1943-46.

Hvor brakt

i land

1946 1945 1944 1943

Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde I Verdi

tonn kr. tonn kr. tonn kr. tonn kr.

Oslo 183,4 201 700 - - 50,5 52 671 1,9 I 887

Akershus . -- -- -- -- 67,6 7.2302 26,3 27 388

Østfold 494,6 362 548 376,5 332 013 232,0 198 284 544 , 3 441 127

Buskerud 40,6 34 53 1 16,5 16 450 39,4 32 396 41,1 35 757

Vestfold 735,0 487 118 566,o 443 653 5 27,9 430 958 I 001,3 789 894

Telemark 481,3 317 850 185,6 144 373 149,9 117 886 579,1 461 354

Aust-Agder . 1 118,4 752 164 668,o 539 809 541,5 428 896 I 306,1 1 oo9 668

Vest-Agder . 2 349,6 I 720 260 582,6 455 923 I 296,3 988 745 2 234,8 I 732 552

Rogaland I 704,9 I 231 443 270,2 210 731 267,2 209 935 747,3 583 216

Hordaland og

Bergen 118,2 106 961 417,7 348 307 234,1 192 764 95,8 81 73 0

Sogn og Fjord. Io,o ii 000 105,9 89 434 23,9 20 084 34,8 30 548

Andre fylker 134,0 88 162 42,4 33 816 27,8 20 403 2,8 2 310

I alt . . 7370,0 5 3 1 3 737 3 231,4 2 614 5 09 3458,1 2 765 324 6615,6 5 1 97 431

Tabell 22.

Makrellfisket 1937-1946. Fangstmengden fordelt pd måneder.

1 0

734,

ICe OID-'

0 0 ct

cd 0

E

Fangstverdi

-

• -•

4 Cd

O

Fangstmåned

Cil 0

41,

0 ••-.

tonn kr. tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

I alt 1946 7 370 5 3 1 3 737 I9 4221 1099 1089 580 34 2 20

1 945 3 231 2 614 509 947 1 398 49 2 163 14 217

1 944 3 45 8 2 765 324 1613 1156 274 132 267

1 943 6 616 5 1 97 431 13 2882 2886 328 183 56 5 263

» 1942 5 892 4 697 454 18 1164 3669 6o8 113 266 54

» 1941 4 129 2 729 632 6 1293 1870 354 163 58 12 373

» 1940 3 853 I 251 733 453 2020 416 192 166 12 594

n 1939 6 767 I 933 674 122 2963 1383 I 001 755 217 74 222

1938 7 33 0 746 412 45 8 2309 2325 814 625 534 55 210

1 937 9 73 6 2 056 566 37 2113 359 1 I 254 898 774 3 8 I 031

Prosenttall

I alt 1946 1000 0,3 57,2 14,8 7 , 91 4, 6 0,31

n 1 945 100,0 29,3 43,4 15,2 5,0 , 0,4 6,7

» 1 944 100,0 46, 7 33 ,5 7,9 3,8 7 , 7

n 1 943 100,0 0,2 1493; 86 43,6 4.9 2,81 o,8 0,I 4 ,0

» 1942 100,0 0,3 62,3 10,3 1,9 ' 4 , 5 0,9

» 1941 100,0 0,1 3 1, 3 45,3 8,6 1,4 0,3 9,0

» 1 940 100,0 11,8 52,4 10,8 5,0 14,3 0,3 15,4

n 1939 100,0 1,8 43,8 20,4 14,8 3,2 3,7

o 1938 100,0 6,2 31,5 31,7 11,1 o b 7 , 3 o,8 2,9

o 1937 100,0 0,4 21,7 36,9 12,9 9,2 7,9 0,4 ro,6


Tabell 23.

73

Makrellfisket 1946. Deltakelse fylkesvis ved opptelling 1818 1946.

74

.4-

° .)

CS t,

Q) COrn

E .41-1

(1)

-;- -4-

Q) 0

,l55

4..

4 '0

0

...1

ct

6.

0 0

-4-0

0 =

,M a)

;-.

;.q fai

I-.

ct c6

1.

0 .7)

p.1 `1)

-4.>

0 --,

.. c'd

. cn 11) 3, L')

474

› :FS

ct

i- 0 ..c)

Q.,

ZE

73 V 1"

E tsi

,, Z

■-■

Z.-: F:

ce

> to ,3 Z

' 4(5

blD

ce

-,

^1

-.`'

d

ca

_

--, 17' )

ci) /

,r,

cl) +,

E 0

> 7:9

5d 0

r) ,L1

..T:

0 tj

E

> ca. (1)

cd E.

'8 ''

Zr1)

i:j

t) 0

E ,-.

›. c'l r

il . 1.-4

.,,,,

a)

,.ci E

CI) °

E C°

> F.:

,.1 cd

Q

r

lE:,'

.a

2-nen

opptelling

1945

--. a)

7,..8

+OA

', 4-1

--■

Ti tx

0,-.

',1

OSIO

Østfold 409 — 8 — 40 1 278 — I — 277 316 199

Akershus

Buskerud 37 8 — — 29 24 2 — — 22 16 4

Vestfold 143 17 — — 126 69 5 — — 64 18o 92

Telemark 185 — — — 185 114 — — — 114 298 134

Aust-Agder 292 90 55 — 147 142 36 12 — 94 285 133

NTest-Agder 452 99 219 — 134 156 29 57 — 70 445 1 57

Rogaland 1290 812 130 — 348 359 162 22 — 175 337 129

Hordaland 381 151

Sogn og Fjordane —————————- 234 85

I alt 2946 2808 1026 412 — 1370 1142 234 92 — 816 — —

» 1 945 2492 663 339 49 1441 ro84 197 76 15 796 2492 1084

» 1 944 4508 1682 738 87 2001 1741 537 156 24 1024 — —

Tabell 24.

1 Makrellfisket. Drivgarnsesongen 2 1946. Etter Norges Makrellags

drsberetninger.

a. Oversikt distriktsvis.

Lagets

distrikter3

Haugesund

Egersund

Kristiansand

Langesund

Fredrikstad

Fangst tatt

på landliggedager

I alt

Ant. leverandører 366 581 845 581 499 — 1 2 872

Fangstmengde i kg 1104 108 696 353 1911 745 899 740 771 936 54 726 5438 6o8

Fangstverdi i kr. 786 090 444 654 1261 798 595 373 517 297 39 602 3644 814

Fangstmengde pr.

leverandør i kg 3 017 I 199 2 262 I 549 I 547 — I 894

Fangstverdi pr.

leverandør i kr. 2 148 765 I 493 I 025 I 037 I 269

Gj .snittspris i øre

pr. kg 71,19 1 63,85 66,00 66,17 67,01 72,36 67,02

Omfatter også pir. 2 Med drivgarnsesongen mener en her tiden fra fisket begynte

og til utgangen av juni, altså den tiden da Norges Makrellag forestod omsetningen.

3 Nærværende tabell omfatter det som hvert distrikts hjemmehørende fiskere har

brakt i land, uansett hvor. De øvrige makrelltabeller i dette hefte har for hvert distrikt

oppført hele den i distriktet ilandbrakte fangst, uansett fiskernes hjemsted.


74

b. Bruken av fangsten.

1944 1945 19461

kg 0/0 kg 0/0 kg 0/0

Brukt fersk innenlands 2769 063 100,0 2329 953 99,4 3817 525 70,2

Eksportert fersk — — — 303 973 5.6

Saltet — — — — 435 171 8,o

Frosset — — 12 870 0,5 773 891 14,2

Hermetikk — — — — 84 071 1,5

Guano — — — — — —

Agn _ — ____ ____ — —

Utkast og svinn — — i 884 0,1 20 070 0,4

Røyking, fôr, hummermat, svinn 836 — 454 — 3 907 0,1

I alt 2769 899 100,0 2345 161 roo,o 5438 6o8 100,0

1 Omfatter også ioo tonn pir.

— nemlig i løpet av 14 dager omkring månedsskiftet mai—juni. Av

den samlede fangstmengde ble 5.338 tonn fisket i Norges Makrellags

virketid. Fra lagets årsmelding hitsettes følgende :

»I motsetning til de ekstraordinære forhold som rådet under krigen

og okkupasjonstiden og som også i stor utstrekning var til stede foran

og under forrige makrellsesong, hadde det for årets sesong endret seg

meget vesentlig i retning av mer normale forhold.

De fleste restriksjoner fra krigstiden var opphevet. Brenselolje til

fiske kunne skaffes i fullt tilstrekkelige mengder. Det var dog fremdeles

liten eller praktisk talt ingen anledning for fiskerne til fornyelse av sine

nedslitte redskaper. Av andre hindringer for fisket kan nevnes minefeltet

utenfor Kristiansandsavsnittet som ennå ikke var renset, og deri

stadige fare for drivminer.

I mai måned ble oppfisket et rekordmessig stort kvantum, nemlig

ca. 4,2 mill. kilo. På en rekke fiskedager i denne måned ble alle tidligere

kvantumsrekorder tangert eller slått, og det store fisket kulminerte fiskedagene

28. og 29. mai, da det ble ilandbrakt henholdsvis 565.000 kg og

384.000 kg, eller tilsammen for disse to fiskedager ca. 950.000 kilo.

I tillegg til dette ble det samtidig satt låssteng på ca. 200,000 kg. Alle

redskapsklasser: garn, snurpenot, landnot og dorg var da i virksomhet,

og alle fikk gjennomgående store fangster. Gjennom hele måneden ble

fisket ikke værhindret en eneste dag.

I juli måned minket fisket av. I alt ble oppfisket ca. 5,4 mill. kilo

under hele sesongen.«

Om fisket på Skagerakkysten skriver fiskeriinspektør Buyik i sin

situasjonsrapport, datert 29. juni, bl. a.

»Makrellfisket, distriktets hovedfiske, begynte i de første dager av

mai noe ekstraordinært, idet en da fikk en del notfangster forholdsvis

nær land på strekningen Mandal—Kristiansand. Samtidig begynte det

egentlige drivgarnsfiske, dog med små og ujevne fangster så vel på

Sørlandet som på Østlandet. Drivgarnsfisket holdt seg vedvarende smått


75

Tabell 25. Laks- og sjoaurefisket 1937-46.

Fylke

Laks, mengde i tonn

1937 1 93 8 1 939 1 940 1941 1942 1 943 1 944 1945 1946

Vest-Agder 29 23 26 22 17 18 16 19 12 17

Rogaland 28 26 31 23 31 23 23 28 20 35

Hordaland 98 86 103 82 82 8o 63 83 77 68

Sogn og Fjordane 132 134 135 126 125 122 119 121 157

Møre og Romsdal 85 102 92 67 75 63 6o 69 48

Sør-Trøndelag 185 174 178 136 138 140 142 107 132 142

Nord-Trøndelag 173 155 116 6o 59 62 54 77 77 92

Nordland 131 98 99 78 73 43 59 34 53

Troms 93 81 113 112 57 21 41 64 70

Finnmark 168 195 175 150 94 73 46 2 81 x86

Andre fylker 36 42 46 39 20 17 18 16 24

I alt 1158 ir16 1114 875 778 720 610 613 703 892

Verdi i 000 kr. 2293 2331 2564 1738 2751 2945 3344 3604 3964 4868

Gj.snittspris pr.

kg. kr. 1,98 2.09 2,30 1,99 3,54 4, 09 5,4 8 5,88 5,64 5,46

Sjøaure

Mengde i alt, tonn 95 82 76 50 45 33 44 4 1 42 46

Verdi, boo kr. 137 121 119 82 102 90 132 130 141 154

Gj.snittspris pr.

kg. kr. 1 ,44 1 ,48 1,57 1,64 2,97 2,72 3,03 3,19 3,33 3,34

og ujevnt utover i mai. Omkring midten av måneden begynte også

dorgefisket. I siste uke av mai tok fisket til for alvor med alle slags

redskaper, og i de siste dager av mai og den første uke av juni fikk

man rekordartede fangster både med drivgarn, dorg og not. Garnfisket

viste dog allerede i disse dager nedadgående tendens, og flere garnlag

gikk over til notfiske. Ved månedskifte mai—juni ble plutselig fangstene

så store at alle omsetningsmuligheter for makrellen praktisk talt ble uttømt,

og Makrellaget måtte da iverksette først en stoppordre og deretter

en begrensningsbestemmelse for fangstvirksomheten. Litt ut i første

halvpart av juni ble fisket imidlertid delvis værhindret. Garnfisket ga

etter hånden lite utbytte, mens dorg- og notfisket fortsatte, dog med

avtagende fangster ; og utover i siste halvpart av juni holdt fangstene

seg små og minkende, slik at både drivgarns- og dorgefisket nå må anses

slutt, mens notfisket delvis fortsetter.«

Om fisket i juli skriver fiskeriinspektør Buvik bl. a.

»Snurpenotfiske: etter makrell i Skagerak oppunder danskekysten,

som en hadde stilltt store forventninger til i denne måned, har vært

skuffende. Enkelte fangster ble nok tatt i månedens første halvpart, men

for ck: flestes vedkommende er det blitt bomturer. Fiskerne mener at

makrellen i år står på de gamle fangstfelter omkring Holmengrunden,

men her er det uråd h komme på grunn av minefaren.

Snurpenotfisket etter makrell oppunder kysten på Sørlandet, og landnotfisket

etter makrell på Østlandet og i Oslofjorden, har derimot gitt


76

meget gode resultater i månedens løp. Det syntes å stå store mengder

av makrell under kysten både i Kristiansand-distriktet og i Oslofjorden.

Bare til Kristiansand er det i månedens løp innkommet henimot 300.000

kg makrell, og Oslo er tilført så pass meget at markedet vanskelig har

kunnet ta unna alt i fersk tilstand. Ved månedens slutt er dog makrellfangstene

over alt tilsynelatende i avtagende.«

I august ble fisket i begynnelsen hemmet av været, men omkring den

10. august begynte utenfor Sørlandet et ganske bra snurpenotfiske som

varte ut måneden. Dårlig vær gjorde imidlertid at fisket sluttet tidligere

enn vanlig. Det ble derfor ikke det gode høstfiske som en hadde ventet.

I Oslofjorden ble det dog tatt gode fangster også i september.

Også i Rogaland ga makrellfisket i 1946 et meget bedre utbytte enn

året før. Forekomstene var gode, og da notmakrellfisket begynte var

fangstene enkelte dager rekordartet. Ved utgangen av juni var det største

fisket i fylket slutt, men det ble også i juli og august tatt gode, men

mer spredte fangster på not og dorg i Nord-Rogaland og Sunnhordland.

Etter Norges Makrellags virketid (etter 30. juni) ble det i alt meldt

om 2.031 tonn makrell.

Av pir ble det tilsammen fisket 1.649 tonn mot 1.073 tonn i 1945.

Bankfiske og heimefiske.

Oppsynssjef Andr. L. Giske har etter anmodning skrevet følgende

oversikt over bankfisket fra Møre og Romsdal fylke i 1946:

»I begynnelsen av april måned gjorde de første båter seg klar for

bankfisket, og gikk nordover til Halten og Røst. Det var til å begynne

med ulagelig vær med kuling og snObyger, så fisket ble hemmet i høy

grad. Første båten kom hertil fra Røstbanken den 23. april. Den hadde

6.000 kg rundfisk, 4.500 kg saltet torsk og 200 kg kveite.

På grunn av usikkerheten med fiskeprisene ble største delen av flåten

liggende uvirksom til forholdet kom i orden omkring midten av mai.

20. mai kom to båter fra Haltenbanken med 13.000 og 18.000 kg

rundfisk, 500 og 1.000 kg saltet torsk og 500 og 800 kg kveite. Fisket

tok seg nå godt opp på Tampen, og 29. mai kom 4 båter fra dette feltet

med fra 11.000 til 20.000 kg rundfisk og opptil 1.000 kg kveite pr. båt.

På Shetlandsbankene var der nå Meget fisk til stede. Den 1. juni kom

m/k »Orbit« inn derfra med 40.000 kg rundfisk og 300 kg kveite.

Det gode fiske på Tampen og Shetland fortsatte med fangster fra

6.000 til 35.000 kg rundfisk og opptil 2.000 kg kveite pr. båt. Enkelte

båter som driftet på Skjoldryggen hadde også bra fangster på opptil

18.000 kg rundfisk og 2.000 kg kveite.

Fisket kulminerte i uken som endte 24. juni da det ble ilandført ca.

1,4 mill. kg lange, men der ble tatt gode fangster av lange både på Tampen

og Shetland til midten av august maned da fisken ble mer utreffeligr.

Fisket tok seg nå bra opp på Storegga og vest av Aktivnesset hvor

det var bra med rundfisk og kveite til stede. Fangstene gikk fra 3.000


77

Tabell 26. Hummerfisket 1937-46.

Kyststrøk

Mengde i tonn

1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1 946

Skagerakkysten 378 221 284 279 234 138 103 ro6 269 304

Vestlandet 639 809 595 461 438 294 287 230 292 5o6

More og Romsdal 71 roi pat iv 175 164 71 47 53 123

Nordenfor 1 0 15 18 IO 9 I 2 2 I 8

I alt 1098 1 046 998 891 856 597 463 385 615 941

Verdi '000 kr. 2 577 2 203 2 078 I 985 2 624 2 091 1741 1 454 3 148 6 035

Gj.snittspris

pr. kg. kr. 2,35 2,11 2,08 2,23 3,07 3,50 3,76 3,781 5,12 6,41

Tabell 27. Krabbefisket 1942-45.

Mengde i 1000 stk.

1942 1943 1944 1945 1946

Skagera kkysten 28 1 75 963 65 53

Rogaland 77 120 239 184 789

Hordaland 34 1 940 628 852 I 216

Sogn og Fjordane 870 686 547 807 I 859

More og Romsdal I 359 651 935 998 2 371

Sør-Trøndelag 369 499 49° 453 I 202

Nord-Trøndelag 8 2

Nord-Norge 367

I alt 3 044 4 o8o 3 804 3 362 7 857

Verdi r000 kr. 647 883 894 834 I 843

Gjennomsn.pris pr. stk., kr. 0,21 0,22 0,24 0,25 0,23

til 12.000 kg rundfisk og fra 600 til 4.000 kg kveite. Omkring 20.

september ble det omslag i været med kuling og sterk strøm, så driften

ble sterkt hemmet. Det var imidlertid bra forekomster av kveite både

vest av Aktivnesset og i Sykkylvsdjupet. De større båter holdt derfor

fram med fisket til desember måned. Fangstene lå som regel mellom

2.000 og 5.000 kg kveite pr. båt pr. tur — men nådde enkeltvis opptil

9.000 kg. Av rundfisk var det nå ubetydelige forekomster ved Aktivnesset,

og fangstene ble ikke større enn at mesteparten gikk til agn. I

Sykkylvsdjupet var forekomstene derimot bedre, og der ble tatt fangster

på opptil 7.00018.000 kg rundfisk pr. båt.

En del av de større båter som driftet ved Færøyane hadde også

gjennomgående godt utbytte, idet det var gode forekomster både av

kveite og rundfisk på de vanlige banker.

Med hensyn til fisket nærmere land (Botnafisket) så kan en si at

det har gitt bra utbytte, da der stort sett har vært bra med fisk til stede

gjennom hele sesongen.


78

Tabell 28. Banklisket og heimefisket 1940-46.

Banktorsk Fjordtorsk Sei

År

Mengde

Verdi

Gj .sn.-

pris pr.

100 kg.

Gj.sn.-

Mengde Verdi pris pr.

Too kg.

Mengde

Verdi

Gj.sn.-

pris pr.

Ioo kg.

tonn 1000 kr. kr. tonn 1000 kr. kr. tonn 1000 kr. i kr.

1940 4 889 817 16,71 15 664 4 051 25,86 39 318 5 478 1 3 ,93

1941 4 457 I 366 30,65 14 682 6 657 45,34 38 657 II 807 30,54

1942 2 11 0 754 35,74 18 902 6 554 34, 68 48 440 15 721 32,46

1943 6 oo8 2 243 37,33 1 3 733 6 Th 49,02 39 918 12 116 30,35

1944.. 3 745 1 472 39,29 15093 6 911 45,79 28 493 9 351 32,82

1945 8043 2792 34,71 14617 7241 49,54 19006 7482 39,37

1946 12286 4530 36,87 17 256 7840 45,43 28 877 8 944 30,97

Ar Lange Blålange Brosme

1940 1 402 402 28,67 271 49 18,08 1 967 293 14,90

1941 2 764 I 517 54,88 107 42 393 2 5 4 389 I 429 32,56

1942 2 271 I 290 56,81 193 86 44,56 3 o6o I 175 38,42

1 943 3 981 2 215 55,63 50 27 53,86 3 823 1 635 42,77

1944 3 7 1 7 2 098 56,45 178 94 5 2 ,64 2 974 I 279 43,01

1945 8 568 4 282 49,97 52 24 46,30 2 478 972 39,20

1 946 II 951 5 750 48,11 280 106 37,90 4 904 I 687 34,39

År Hyse Kveite Gullflyndre

1 940 II 327 2 169 19,15 I 276 I 294 101,41 917 656 7 1 ,54

1941 12 768 4908 38,44 I 352 1 842 136,24 88o 963 109,43

1942 .... • • 12 783 5 08 7 39, 80 I 015 I 566 154,18 906 I 044 11 5,33

1943 9 345 3 845 41,14 I 126 I 810 160,82 975 1 188 121,83

1944 4 508 2 297 50,96 723 / 333 184,50 733 892 12 1 ,73

1 945 5 084 1 897 37,31 I 488 2 923 196,40 623 787 126,27

1 946 9 377 4 2 79 45,63 3 889 7 023 180,60 I 194 1 437 120,31

Ar Al Uer Reker

1 940 143 136 95,10 1 069 234 21.89 996 956 95,98

1 94 1 174 244 140,23 969 384 39,63 948 I 446 152,53

1942 131 268 205,31 749 332 44,27 I 098 2 035 185,38

1943 .. 136 371 273, 89 473 220 46,46 I 286 , 2 316 180,04

1944 150 399 265,61 377 222 58,95 I 277 2 300 180,14

1945 102 260 255,25 558 333 59,66 1 217 2 185 179,60

1 946 167 384 229,90 I 471 968 65,81 2 053 5 316 258.90

År Lyr Steinbit Skate

1940 2 252 665 29,53 121 13 10,74 III 18 16,22

194 1 2 619 1 415 54,03 1 362 474 34, 80 65 19 29,23

1942 2 292 1 37 1 59,82 1 492 6o8 40,77 147 46 31,32

1943 .... i 804 I 113 61,70 I 581 703 44,4 8 441 134 30,35

1944 I 796 I 173 65,29 I 430 649 45,3 8 394 123 31,1 0

1945 1 936 I 282 66,24 467 213 45,61 141 41 28,85

1946 2 526 1 396 55,29 767 216 28,21 108 30 27,60

Ar Håbrann Hå (pigghå) Krabbe

1940 104 36 34,62 2 340 302 12,91 1509 279 18,49

1941 283 390 137,81 2 005 404 20,15 1 393 553 39,70

1942 288 393 136,21 346! 901 26,04 1 522 647 42 ,54

1 943 352 467 132,61 3 656 944 25,81 2 040 883 43,25

1 944 321 439 136,88 4 208 1 oo8 23,96 1 90 2 894 47,02

1945 928 I 120 120,70 2 323 590 25,40 I 681 834 49,60

1 946 I 089 796 1 73,08 2 868 687 23,95 3 928 i 843 46,91


79

Det oppfiskede kvantum i sesongen utgjorde : Lange 8,6 mill. kg,

brosme 1,7 mill. kg og kveite 0,82 mill. kg.

Resultatet av bankfiske fra Møre og Romsdal må anses som meget tilfredsstillende,

og er vel det største kvantum som er ilandført på en sesong.

Med hensyn til driftsmidler så har det vært en viss knapphet på fiskeredskaper,

men mangelen antas ikke å ha innvirket noe nevneverdig på

fangstmengden.

Agnforsyningen var stort sett bra gjennom hele sesongen.«

Hiibramifiskct ga en større fangstmengde enn foregående Ai-, idet

det ble meldt fisket i alt 1.089 tonn til en verdi på kr. 795.644 mot

928 tonn til en verdi på kr. 1.120.000 i 1945. Det var rikelig med fisk

ved Shetland og fra Tampen til Jærenrevet i april og mai, men på grunn

av treg omsetning måtte tørn-systemet og kvantumsbegrensningen opprettholdes

utover i 1946. I alt deltok ca. 50 fartøyer i fisket i mai

måned, men senere avtok deltakelsen. Etter hvert ble det vanskeligere

å finne fisken slik at fisket ble mer ujevnt og spredt. I annen halvdel

av august og i begynnelsen av september var fisket rikt på Fladengrunn

og Doggerbank. Utbyttet ble mindre bra i årets siste måneder.

Av pigghd ble det i 1946 fisket 2.868 tonn eller 545 tonn mer enn

i det dårlige året 1945.

Av brugdekjøtt ble det omsatt 97 tonn og av hdkjerringkjøtt 1 tonn.

I 1945 var tallene henholdsvis 29 og 8 tonn. Fangstmengden av makrellstørje

gikk ned fra 722 tonn i 1945 til bare 227 tonn i 1946.

Fisket etter bankfiskesortene lange og brosme utbrakte langt mer

enn året før. Av lange ble det tatt 11.951 tonn og av brosme 4.904

tonn. De tilsvarende mengdetall for 1945 var 8.043 og 2.478 tonn.

Til sammenlikning kan nevnes at gjennomsnittstallene for 1930-39 var

henholdsvis 4.857 og 4.593 tonn. For lange er fangstmengden i 1946

den største siden den offisielle statistikk i 1908 begynte å registrere

fanobstmeno-den

særskilt for denne fiskesort.

Fangstmengden av kveite ble mer enn fordoblet fra 1945 til 1946.

I alt ble det ilandbrakt 3.889 tonn mot 1.488 tonn i 1945. Av gullflyndre

ble det tatt nesten dobbelt så mye som i 1945, nemlig 1.194 tonn

mot 623 tonn det foregående år. Aret 1945 var imidlertid usedvanlig

dårlig når det gjaldt fisket etter gullflyndre.

Også for reker, ål, steinbit og tier var det Øking i fangstmengde i

forhold til 1945. Fangstmengdene i 1946 ble : reker 2.053 tonn (1945:

1.217 tonn), ål 167 tonn (102), steinbit 767 tonn (467) og uer 1.471

tonn (558).


80

Tilvirkning og omsetning.

I tabell 29 gjengis en oversikt over produksjonen av en del fiskeriprodukter

i årene 1939-46. Tabellen viser at det i 1946 var en til

dels ganske sterk Øking i mengden av en rekke tilvirkete produkter i

forhold til 1945. kingen er særlig sterk for produsert klippfisk, tørrfisk

og andre produkter av fisk, mens det for produkter av sild er Øking for

saltsild og sildehermetikk og nedgang for produsert sildemel og sildolje.

Den omstendighet at mengden av produkter av fisk viser til dels

meget sterk Oking fra 1945, mens mengden av produkter av sild er omtrent

uforandret fra 1945, henger sammen med landets totalfangst i

1945 og 1946 og med dennes sammensetning av fisk og sild. Den totale

fangstmengde av torsk og torskeartet fisk gikk således opp fra 156.017

tonn i 1945 til 273.211 tonn i 1946, mens mengdeutbyttet av sild og

brisling samtidig gikk ned fra 559.427 tonn til 513.847 tonn. Det var

derfor naturlig at produksjonen av fiskeriprodukter med torskeartet fisk

som råstoff kom til å ligge vesentlig høyere i 1946 enn året før, og

videre at en ikke kunne vente noen stigning i produksjonen av sildolje,

sildemel osv.

For skrei og loddetorsk alene Økte fangstmengden fra 96.897 tonn

i 1945 til 184.695 tonn i 1946. Tabell, s. 23, gir en oversikt over hva

disse fangstene ble brukt til. Nedenfor har en satt opp en oversikt over

disse anvendelsestallene for årene 1939-46.

boo tonn

Prosentvis

Saltet Hengt Fersk I alt Saltet Hengt Fersk I alt

1 939 117,6 86,2 7,4 211,2 56 41 3 roo

1940 72,8 52,3 32,7 157,8 46 33 21 100

1 94 1 51,8 43,2 44,5 139,5 37 31 32 Ioo

1942 38,5 22,9 55,3 116,7 33 20 47 roo

12,8 9,5 69,4 91,7 14 1 0 76 roo

11944439

29,1 13,7 76,o 118,8 24 12 64 100

1945

24,6 19,0 53,3 96,9 25 20 55 roo

1 946 105,01 51,2 28,5 184,7 57 28 15 too

1 Herav 335 tonn til guano.

Av tabellen framgår ikke bare at det var en sterk Øking i mengden

av fisk som gikk til salting og henging, men det ses også at den ferske

bruk av skrei og loddetorsk sank betraktelig, både absolutt og relativt.

11946 utgjorde fersk bruk bare 15 % mot 55 % i 1945. Denne nedgang

i fersk bruk har foregått uavbrutt fra 1943 da hele 76 % av

fangsten ble brukt fersk. I alt ble 28.512 tonn skrei og loddetorsk

brukt fersk i 1946 mot 53.357 tonn i 1945 og 76.032 tonn i 1944.


1/40 0

it 0

Ch ,-4 o

4,

8 1

0 00 0 0 . *0 0, 000 u")

000 (4 00 CO F-I N N 0 *0

01 . ,0 CO t--- CO 0000 . *0'

0 'it CO a, .1- -.1-, t--.. o o co

on ,., -I- i-iN I---. .

0 0 in MONM CA 00 d-

u"') 0 00 .-I . . moo


82

Den del av fangsten som gikk til henging Økte fra 20 % i 1945 til

28 % i 1946, og saltekvantumet steg fra 25 % helt til 57 %. Omleggingen

i bruken fra fersk til henging og salting som ble påvist i

1945 fortsatte altså med Øket styrke i 1946.

Ser en på anvendelsen for alt fiske under ett finner en at omleggingen

i bruken fra fersk til salting som gjorde seg gjeldende for skrei og

loddetorsk, er ganske utpreget også for totalfangstens anvendelse. I

1943 ble 235.110 tonn brukt fersk (31 % av totalfangsten) og 124.816

tonn saltet (17 %). 11946 var den ferske bruken sunket til 213.091 tonn

(25 %) og saltekvantumet steget til 246.858 tonn (29 %). Den hengte

del av fangsten steg fra 19.927 tonn (3 %) i 1945 til 54.495 tonn

(6 %) i 1946.

Fra 1944 til 1945 ble det påvist Øking fra 21 % til 43 % for den

del av det totale mengdeutbytte som ble anvendt som råstoff i silde- og

fiskemelindustrien. I 1946 var prosentandelen sunket igjen og lå på 33.

Også absolutt sett var det her nedgang, idet 278.888 tonn ble brukt

som råstoff i 1946 mot 325.609 tonn året før. Denne nedgang henger

sammen med den tidligere nevnte omstendighet at mengdeutbyttet av

sildefiskeriene ikke ble så godt i 1946 som i 1945.

Beregningene over bruken av fangsten vil for Øvrig framgå av følgende

oppstilling :

Tonn

Prosentvis

1943 1944 1945 1946 1943 1944 1945 1946

Fersk 307 296 307 915 235 mo 213 091 48 47 31 25

Saltet 79 408 136 641 124 816 246 858 12 21 17 29

Hengt 12 358 13 830 19 9 2 7 54 494 2 2 3 6

Hermetikk 35 311 43 7 14 40 456 45 937 5 7 5 5

Mel og olje . 199 Ioo 133 494 325 609 278 888 31 21 43 33

Agn 11 927 12 808 9 797 '5534 2 2 I 2

Totalfangst. . . . 642 681 648 402 755 715 854 803 Ioo Ioo Ioo Ioo

For å få belyst nærmere omleggingen i bruken av totalfangsten for

alt fiske, har en nedenfor satt opp en tabell som viser bruken av vintersild-

og sommersildfangstene i årene 1943-1946.

Anvendelsen av fersk vintersild gikk ned fra 76.730 tonn i 1945 til

66.602 tonn i 1946 eller fra 20,4 % av all vintersild til 17,3 %. Til

gjengjeld steg både de absolutte og de forholdsmessige andeler av de

vintersildfangster som gikk til salting, hermetikk, agn samt til sildemel

og sildolje. Nedgangen i ferskanvendelsen har foregått absolutt siden

1944 og relativt siden 1943.

Den ferske bruken av sommersild gikk ned fra 13.600 tonn i 1945


83

i000 tonn

Prosentvis

1 943 , 1 944 1945 1946 1943 1 944 1945 1946

Vintersild.

Fersk 69,0 89,o 76,7 66,6 28,1 27,6 20,4 17,3

Saltet 53,9 8 7,4 74, 2 81,1 21,9 27,1 19,7 21,1

Hermetikk 15,4 21,0 16,9 18,6 6,3 6,5 4,5 4,8

Fabrikksild 103,3 117,2 203,0 210,2 42,1 36,3 54,0 54,7

Agn 4,0 8,1 5,1 8,1 1,6 2,5 1,4 2,1

Totalfangst 245,6 322,7 375,9 384,6 ioo,o 100,0 100,0 100,0

Fetsild og srndsild.

Fersk . 55,8 5o,8 13,6 12,8 33,7 57,2 8,2 12,8

Saltet 11,5 7,4 13,6 8,2 6,9 8,3 8,2 8,2

Hermetikk 8,3 10,2 11,4 3,6 5,0 11,5 6,9 3,6

Fabrikksild 82,4 16,o 122,2 68,4 49,7 17,9 74, 0 68,5

Agn 7,8 4.5 4,4 6,9 4,7 5,1 2,7 6,9

Totalfangst 165,8 88,9 165,2 99,9 100,0 1 100,0 100,0 100,0

til 12.783 tonn i 1946. På grunn av det lille fangstkvantum i 1946

steg imidlertid ferskanvendelsen relativt, nemlig fra 8,2 % i 1943 til

12,8 % i 1946. Sildemel- og sildoljefabrikkene fikk bare 68.402 tonn

sommersild i 1946 mot 122.200 tonn i 1945 eller 68,5 % mot 74,0 %.

Bruken av sommersild som agn Økte i 1946, mens anvendelsen til hermetikk

og salting ble mindre enn året fOr.

Hvalfangsten og selfangsten i 1946.

I oversiktstabellen på side 86 meddeles de viktigste tall for hvalfangsten

i arene 1937-46. Oversikten er som i 1945 hentet fra Statistisk

Arbok for Norge.

Også i 1946 er oppgavene over småhvalfangsten på norske-kysten

(tabell 30) innhentet gjennom Industridepartementets Fangstkontor.

Oppgavene viser at det i 1946 ble tatt i alt 1.937 småhval mot 1.824

i 1945. I sesongen 1945 tok småhvalfangerne dessuten 162 storhval

på utvidet konsesjon. Den utvidete konsesjon ble under krigen gitt

som ren kriseforanstaltning, og det ble derfor ikke gitt tillatelse for

småhvalfangerne til å fange storhval i 1946. Samlet verdi av småhvalfangsten

i 1946 ble kr. 3.403.305. I en oversikt over fangsten skriver

Fangstkontoret bl. a. :

»Det har stort sett vært bra værforhold gjennom hele sesongen.

Oljerasjoneringen ble opphevet og minesperringene ble fjernet, slik at

man kunne fange langs hele kysten. Det var meget hval og åte oppunder

land og det tegnet til å bli en god sesong. Imidlertid hadde man

visse vanskeligheter med omsetningen av kjeittet i juli og august - to


Tabell 30. Småhvalfangsten på norskekysten 1946.

84

a) Mengde og verdi av hver sort i hvert distrikt.

Fangstområdet

A nta ll

hval

Kjøtt Spekk Bein I alt

Mengde Verdi Mengde Verdi

Mengde

Verdi Mengde Verdi

kg. kr. kg. kr. kg. kr. ‘ kg. kr.

Vågehval

I Skagerak 35 78 iii 116 358 2 7 448 7 2 77 11 475 I 811 117 034 125 47 ,

II Vestlandet 116 593 866 252 026 69 686 23 55459 049 8 858 322 605 284 43

Shetland/Færøyane . . 157 343 335 435 784 114 288 45 00419 740 2 96 1 477 363 479 74(

III More og Trøndel. 149 153 991 191 566 52 930 13 5351000 225 207 921 205 32(

IV Helgeland 74 67 700 78 845 26 652 4 85 0 — — 94 352 83 649

V Vestfjorden . ... • 845 757 65o 914 632 3 06 857 6o 191 — — 1064 507 974 82:

VI Vesterålen 232 418 298 481 639 14o 881 34 459 — — 559 179 516 049

VII Vest-Finmark. 43 49 332 56 732 23 179 7 833 — — 72 511 64 56

VIII Ost-Finnmark . 88 156 806 570 815 53 615 16 956 — — 210 421 187 77

Svalbard/Bjørnøya 146 297 37 2 344 038 io8 260 35 328 — — 405 632 379 364

I alt 1 885 2516 461 3038 462 923 796 248 98791 264 13 855 3531 521 3301 30,

Spekkhogger

I I I 320 I 650 610 183 470 71 2 400 I 90.

Shetland/Færøyane 5 6 300 7 875 4 000 I 400 — — 1 0 300 9 27 .

III 6 4 930 6 162 2 849 855 - - 7 779 7 or

IV I 1 062 I 221 750 113 — — I 812 I 33,

V 9 7 964 9 059 5 123 768 — — 13 087 9 82'

VI 3 2 617 3 020 I 890 283 - - 4 507 3 30 .

VIII 2 2 235 2 235 2 475 I 361 — — 4 7 10 3 59f

Svalbard/Bjørnøya 4 4 300 5 375 3 000 I 200 - - 7 300 6 57,

I alt 31 30 728 36 597 20 697 6 163 470 71 51 895 42 83

Bottlenose

III II 22 850 22 850 14 305 9 014 — — 37 155 31 86.

IV I 2 200 2 20* I 400 980 - - 3.600 3 18 4

VI I 2 100 2 415 I 065 532 - - 3 165 2 94

Svalbard/Bjørnøya 7 16 600 16 600 5.700 3990 — — 22 300 20 591

I alt 20 43750 44 065 22 470 14 516 — — 66 220 58 58

Grindhval

VI I 500 500 300 go — — 800 59,

Disse sorter tilsammen

I 36 79 431 218 035 28 o58 7 46111 945 1 882 1 1 9 434 12 7 37

II 116 193 866 252 026 69 686 23 55459 049 8 857 322 601 284 43

-Shetland/Færøyane 162 349 635 439 659 118 288 46 40419 740 2 961 487 663 489 02.

III 166 181 771 220 578 70 084 23 403 I 000 225 252 855 244 201

IV 76 70 962 82 266 28 802 5 943 — — 99 764 88 20 ,

V 854 27656,4 923 691 311 980 60959 — — 1077 594 984 651

VI 237 423 515 487 574 144 136 35 365 — — 567 651 522 934

VII 43 49 332 56 732 23 179 7 832 — — 72 511 64 56.

VIII 90 559 041 173 049 56090 18 318 — — 215 131 191 36

Svalbard/Bjørnøya 157 318 272 3660,3 1X6960 40518 — — 435 232 406 53

[ alt 1 937 259 1 439 3119 623 967 263 269 7579 1 734 13 925 3650 436 3403 30.

1 Bare de områder hvor det var fangst av vedkommende sort er tatt med. 2 Her er medregne

knol som er fanget ulovlig (1 623 kg kjøtt).


Fangstmåned

85

b. Fangstmengden av alle sorter undergitt konsesjon fordelt pa nuineder.

Antall

hval

Kjøtt Spekk Bein I alt

Mengde Verdi Mengde Verdi Meng. Verdi Mengde Verdi

kg kr. kg kr. kg kr. kg kr.

Mars 2 3 too 5 005 820 205 - - 3 920 5 210

April 35 55 721 82 928 18 678 3 342 3 537 53 0 77 936 86 800

Mai 290 384 599 493 287 143 616 33 64723 758 3 564 551 973 530498

Juni. 633 820 143 963 929 299 776 80 933 25 474 4 086 11 45 393 1048 948

Juli 673 1899 654 1054 180 340 505 103 03217 077 2 562 1257 236 1159 774

August 271 367 933 448 078 142 383 41 78718 618 2 793 528 934 492 658

September 21 34 958 43 765 12 o88 3 683 2 270 340 49 316 47 788

Oktober II 22 131 24 451 8 253 2 727 - - 30 384 27 178

November 1 3 200 4 000 I 144 401 I 000 50 5 344 4 451

Sum 1 937 2591 439 3119 623 967 263 269 75791 734 13 925 3650 436 3403 305

1 Her er medregnet s knøl som er fanget ulovlig (1 623 kg kjøtt).

Ar

Antall

hval

c. Vekt og verdi 1938-1946.

Kjøtt Spekk Hodeolje Samlet

verdiutbytte

Mengde Verdi Mengde Verdi Meng. Verdi

tonn kr. tonn kr. tonn kr. kr.

1938 1 482 2 130 i06 000 852 60 000 - - I 125 000

1 939 I 012 I 393 422 000 584 37 500 — — 459 500

1940 557 697 488000 315 110 250 - - 598 250

1941 3 2 213 3 885 7 363 978 1 711 793 94 6 6 4 500 8 162 4 2 4

1 94 23 2 315 3 893 6 600 770 1472 512 500 4 4 800 7 15o 120 1

1 943 3 I 828 3 307 5 IOI 515 I 248 508 000 2 2 337 5 760000'

1 9443 1 594 2 773 4 258 906 1 173 477 81 5 — — 4 900 000 1

1 945 3 1 986 3 473 5 098 469 I 316 341 466 7 8 440 5 547 1 74 2

1946 '937 2 591 3 119 623 967 269 757 — 3 403 305 2

1 Medregnet verdien av bein og andre biprodukter. 2 Medregnet verdien av bein.

3 Omfatter også storhval fanget på utvidet konsesjon.

av de beste fangstmåneder — fangsten ble innskrenket og delvis stoppet

og fangstresultatet ble derfor mindre enn antatt i disse måneder.«

Selfangsten tok seg godt opp igjen i 1946. I 1945 hadde bare 14

norske fartøyer vært i fangst, men dette tallet Økte til 33 i 1946. Disse

33 fartøyene utfOrte i alt 56 turer, 21 til Nordisen, 17 til Vesterisen,

13 til Grønlandsstredet, 4 til Osterisen og 1 til New-Foundlandsfeltet.

Sesongens samlete fangstresultat ble 68.268 dyr som fordeler seg med

5.590 på Nordisen, 29.265 på Vesterisen, 18.366 på GrOnlandsstredet,

7.352 på Osterisen og 7.695 på New-Foundlandsfeltet. Forholdene var

dårlige i Nordisen, på de andre felter noenlunde tilfredsstillende. Fangstproduktenes

verdi ble kr. 3.065.000 mot kr. 195.000 i 1945. Hertil

kommer verdien av selfangernes håkjerringfiske som i 1946 beløp seg

til kr. 120.000 og i 1945 til kr. 449.000. Det vises for Øvrig til tabell 32.


86

Tabell 31. Hvalfangst 1937-46.

"1937 '1938 '1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946

Nordfeltene:

Antall selskaper 5 4 3 __ ___ __ ____ ___ I 3

— hvalbåter i6 12 9 ...__ __ ___ ___ ___ 3 9

— landstasjoner 4 4 3 ____ _. __ __ ___ I 3

— flytende kokerier I _ __ ___ ___ __ ___. —

Mengdeutbytte:

antall hval fanget 6o6 395 350 30 44 1

— fat olje, tusen 19 II II — — — 1,4 15.9

Verdiutbytte:

(verdi av olje etc.) mill. kr. 2,2 1,8 1,5 — — — — — i,o 38,1

Syd teltene:

Antall selskaper 15 II 12 IO 3 I I I 1 412

— hvalbåter 86 83 90 96 21 8 8 8 8 9

— landstasjoner . — — — — — — — — i

— flytende kokerier 15 II 12 IO 3 I I I I 6

Mengdeutbytte:

antall hval fanget . 13 581 12 802 9 863 II 040 24 301 33 346 33 299 837 I 595 7 246

— fat olje, tusen i 038 977 724 909 245 65 72 82 148 521

Verdiutbytte:

(verdi av olje etc.) mill.kr. 70,4 42,8 36,4 95,2 31,0 2,5 1,8 12,0 24,5 121,1

Nord- og syd! ett. tils.:

Antall hval fanget 14 187 13 197 10 213 II 04 0 4 301 3 346 3 299 837 I 625 7 687

Antall fat olje, tusen I 057 988 735 909 245 65 72 82 149 537

Verdi av olje etc., mill. kr. 7 2,8 44, 6 37,9 95, 2 31,0 2,5 1,8 12,0 25,5 129,2

1 Fangsten for de flytende kokerier som var bortleid til utlandet er ikke tatt med.

2 Fangsten er delvis gjort ved Peru. 3 I sesongene 1942 og 1943 gjelder fangsten bare

Peru-kysten. Kokeri og hvalbåter var av Nortraship bortleid til U.S.A., og verditallet

viser nettobeløpet av bare-boat charteret. 4 De norske hvalfangstselskap drev pelagisk

fangst for felles regning. 5 Delvis beregnet.

Tabell 32. Selfangst 1938-46

1946 1945

_

1940 1939 1938

Antall innklarerte fartøyer 33 14 30 55 76

Disses nettotonnasje I 082 563 I 227 2 592 3 200

Antall mann 405 177 429 877 I 130

Antall turer 56 14 31 81 115

Fangstmengde:

Grønlandssel i alt stk. 34 63o — 35 771 88 138 Ioo 831

Herav: Unge dyr » 29 548 — 32 324 76 255 91 382

Voksne dyr » 5 o82 — 3 647 ii 883 9 449

Klappmyss i alt » 3 0 295 3 275 II 475 40 485 28 227

Herav: Unge dyr » 15 293 500 9 682 18 919 18 887

Voksne dyr » 15 002 2 775 I 789 21 566 9 340

Storkobbe » 2 549 i8o 604 1 447 3 956

Hvalross » 90 I 2 \ 234 16

Snadd » 333 51 281 314 604

Levende isbjørn » 55 — — 6 19

Døde isbjørn » 316 195 15 102 119

Samlet antall av disse dyr » 68 268 3 702 48 144 13 0 726 133 772

Samlet spekkproduksjon tonn 1 489 137 638 2 591 2 539

Fangstverdi:

Alle fangstprodukter boo kr. 3 o65 195 I 020 I 560 I 735

Selfangernes hå'ljerringsfiske » 120 449 — 175 76

Selfangernes samlete brutto-

_ utbytte 3 185 644 I 020 I 735 I 811


Grunntabeller.


Fiske 1946 88

Tabell I a. Antall fiskere, fiskeriarbeidere,

Statistikkdistrikt

49'

ȧ) 4)

0 ;_, >

41 a)

Antall fiskere

t a)

0 5., >

Z a)

>

t> >;-■

cl)

ii:i.

ct

...

as 0

-b4-cs 1....

4.'

4) da)

.4„ ..

Åpne båter

luten 'riled

motor motor

Fiske-

,■-■

4

Hele riket 36 786 42 390 39 202 118 378 13 454 54 002 18 711 2 881

1 Østfold 676 532 277 1 485 5 903 636 —

2 Akershus 182 72 58 312 — 190 157 —

3 Oslo -- 108 — 108 — 23 34 —

4 Buskerud 28 157 86 271 — 90 80 —

5 Vestfold 420 281 313 1 014 20 473 568 —

6 Telemark 402 188 200 790 111 259 438 —

7 Aust-Agder 626 230 237 I 093 25 157 788 —

8 Mandal 573 371 333 1 277 Ilia 706 702 —

9 Lista 406 249 353 I 008 71

8-9 Vest-Agder . 979 620 686 2 285 181

374

1 080

455

1 157 —

lo Jæren og Dalane 494 298 282 I 074 — 587 213 —

II Nord-Rogaland 2 513 2 467 2 210 7 190 I 260 3 885 2 246 26

o-i i Rogaland 3 007 2 765 2 492 8 264 1 260 4 472 2 459 26

12 Hardanger. 29 93 169 291 — 239 pao —

13 Sunnhordland I 355 I 723 I 627 4 705 218 2 850 I 218 I4

14 Nordhordland 2 316 2 076 I 781 6 173 773 4 758 959 6

2-24 Hordaland 3 700 3 892 3 577 11 169 991 7 847 2 277 26

15 Bergen — 163 — 163 — 47 20 16

16 Sognefjorden 17 31 223 271 — 231 48 —

17 Sognekysten 536 946 548 2 030 90 I 047 630 I;

I8 Fjordane 939 2 244 993 4 176 457 2 142 787 —

6-18 Sogn og Fjordane. I 492 3 221 1 764 6 477 547 3 420 I 465 1ì

19 Sunnmøre 2 122 I 978 2 042 6 142 I 834 3 170 I o8o 254

20 Romsdal 1 053 755 I 140 2 948 332 1 694 223 182

21 Nordmøre 2 062 I 470 I 302 4 834 I 525 2 298 799 7ç

9-21 More og Romsdal . 5 237 4 203 4 484 13 924 3 691 7 162 2 102 51 1

22 Frøya—Skeia 2 945 I 054 824 4 823 995 4 926 457 2 1

23 Fosen I 155 870 729 2 754 I 305 I 910 298 3C

24 Ytre Trondheimsfjord . 68 1 33 394 595 4 1 5 42 3 50 2

!2-24 Sør-Trøndelag 4 768 2 057 1 947 8 172 2 715 7 259 805 54

25 Indre Trondheimsfjord 148 208 432 788 — 501 94 —

26 Namdal 916 924 I 816 3 656 166 2 I26 6I8 ]

15-26 Nord-Trøndelag 1 064 1 132 2 248 4 444 166 2 627 712 ï

27 Sør-Helgeland I 894 I 470 I 630 4 994 3 0 2 040 1 o66 7‘E

28 Nord-Helgeland 919 I 699 I 83 0 4 448 1 73 4 478 721 20

29 Salten—Folla 793 1 405 2 112 4 310 499 I 904 699 91

30 Steigen—Ofoten 689 I 994 1 765 4 448 200 2 400 475 91:

31 Lofoten I 910 2 151 2 015 6 076 711 531 513 6

32 Vesterålen 1 246 3 441 2 312 6 999 904 1 104 281 22

7-32 Nordland 7 451 12 160 11 664 31 275 251712457 3 755 75;

33 Vågsfjord—Senja I 740 3 231 2 367 7 33 8

34 Kvaløy—Malangen 1 159 I 651 2 300 5 11 0

274 2 479

334 I 248

480

407

73z

58_:

35 Lyngen—Kvænangen . 2 781 2 895 2 236 7 912 132 I 025 227 I 4 .E

3-35 Troms. 5 680 7 777 6 903 20 360 740 4752 1114 1 46(

36 Alta—Hasvik 200 666 585 I 451 56 472 42

37 Sørøysund—Måsøy 120 620 470 I 210 91 26 10 —

38 Porsanger—Laksefjord ... • 28 3 435 335 I 053 548 79 37 —

39 Tana 636 6o 175 871 6o 49 II —

40 Vardø . 200 319 263 782 120 28 8 —

4 1 Varanger 235 732 438 I 405 Io 130 36 —

;6-4I Finnmark 1 674 2 832 2 266 6 772 485 784 144 1 1

1 Herav i 054 snurpenotbater og j 681 gavlbåter. 2 Herav 606 snurpenotbåter og 958

gavlbåter. 3 Tallene gjelder antall registrerte trandamperier pr. 31 1 12 1946.


fiskefarkoster og anlegg pa land, distriktsvis.

89 Fiske 1946

farkoster

--' ') *(13

.x '-' 5 '0

4,73

0-) t.'

.2

'-.

.9

(/)

Anlegg for fiskens tilvirkning

a)

— i.

i') n

g

`;)

-z

)4

Kjøleanlegg .2. 6 ,,,

0 g 0)

,'6 ;42, i. c':!-:, ,-. E 1 c 0 : :4

E ,0:01-.'.

-5. tz . -,;,'

4.) -x 44

Fi cn 0

E

0.- (n

a> ,.x -4-'

-4 cn

al tic4:4 0 ,3

tix, , ,..,

, 7, a)

0 0 1

'-' -'0)

7.., . (7, 4c)

cn

4

,W cu

* 4 " -1 7.-4

ci) cd

Z '.."

63 12 021 168 373 50 I 249 131 590 95 1 0 41 66 300

10 271 — — — 9 9 2 8 1 — — 19 1

2 83 1 2

19 6 3 3

1 39— ____ __ _ _ _ ____ _ ____ _ 3 4

1 76— — 1 5 4 1— — 12 5

___ 89— _ _. ____ __ 1— — — 1 6

— 69— — — — 2 1 1— — — 2 7

I 110 — — — 14 I 20 I 1 — — 1 8

— ioi — — — 6— 17— _ _. _. 3 9

1 211 — 20 1 37 1 1 — — 4 8-9

— 128 4 310

6 86o 43 2 — 189 I6 13 5 2 — 18 93 II

6 988 43 2 — 189 16 13 5 2 — 22 96 io-ii

— 56 312

8 553 5 I — 33 6 3 1 — 1 18 13

2 620 6 — 1 45 8 5 3 — 2 5 22 14

10 1 229 11 1 1 78 14 8 4 — 2 6 43 12-1.1

— 60 7 2 1 10 5— 3— / / 715

— 34— — — 1— _ _ _ 3 26

2 163— — — 7 4 18 — — 517

2 380 2 9 2 33 5 35 5 I 3 2 5 18

4 577 2 9 2 40 9 54 5 1 3 2 13 1 6-1

— 945 68 49 28 I80 17 22 12 — 7 8 13 19

— 300 3 DJ 4 22 2 7 4 — I 2 3 20

— 449 4 21 9 42 13 17 4 5 2 16 21

— 1 69475 80 41 244 32 36 20 — 13 12 32 19-2]

4 386 — 3 — 29 4 39 I — I I 12 22

5 265 — 4 1 24 — 3 _ ____ I 4 5 23

5 6o I I — 32 5 6— I 2 10 24

14 711 1 8 1 85 9 81 7 — 3 7 27 22-2,

I 95 _. .._ _ _ _ 2— — — — — 25

3 259 — 5 — 29 — 76 I — — I 2 26

4 354 — 5 — 29 — 78 1 — — 1 2 25-2(

2 517— 4— 4 4 512— I — 127

2 446 — 4 — I 61 I — I — I 28

I 381 2 4 3 41 — 22 3 — I I 3 29

I 372 1 8 — 19 I 15 2 — — — I 30

I I 022 I 92 — 248 Io 37 13 I 5 3 II 31

— 612 5 54 1 8i 3 37 6 — 2 4 6 32

7 3 350 9 166 4 393 19 223 27 1 10 8 23 27-3

— 579 8 21— 40 7 19 3 3 3 3 733

1 449 3 24 — 47 2 18 4 — 2 2 3 34

— 339— 7— 10 — 7— _. ____ 1 — 35

1 1367 11 5 — 97 9 44 7 3 5 6 10 33-3.

— 211 — 5 11 — I — — I I I 36

2 173 3 II — 72— — — 1 — 137

— 147— 10— 9— 1 — — I — — 38

— 76— 7— 5— 3— — — — — 39

— 113 — 13 — 20 — I I — I — — 40

— 114 — 2— 33 2 41

2 834 3 48 — 555 8 1 -- 4 1 2 36-4


Fiske 1946 90

Tabell II. Mengde og verdi av ulik

Nr. Fiskesort

Mengdeenhet

Skagerakkysten Vestlandet More og Romsda

Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi

kr. kr. kr.

1. Vintersild hl 12 315 132 109 3 060 403 3564 6 575 74 2 450 9 402 17:

2. Fetsild » — — 23 183 447 507 I 387 41 38:

3. Småsild » — 72 685 835 402 78 131 903 97

4. Nordsjøsild n 736 30526 6 582 311 654 —

5. Fjordsild 5 33 771 1 260 406 — — — —

6. Islandssild, fersk tonn 157,1 126 761 8 873,9 7 345 092 3383,4 2 874 70 .

7. Brisling hl 10732 617 328 118 288 7 028 794 — —

8. Skrei tonn _ 701,6 387 348 4 658,5 2 458 03

9. Lever av skrei hl _ — 482 — 4 353 —

10. Rogn av skrei » _ — 253 — I 834

ii. Rogn, annen

» _ — 5o8 21 320 I o6o 40 — 78:

12. Loddetorsk

tonn _ _ _ _ _

13. Lever av loddetorsk hl _ _. _ — —

14. Lever, annen » 36 i 17: 4 600 190 791 12 867 708 48(

15. Banktorsk tonn 615,8 327 311 762,0 435 844 4 203 , 9 1 5 85 3 1 :

i6. Fjordtorsk » I 410,9 I 174 873 I 194,6 702 906 I 193,9 654 27(

17. Sei

909,4 5 2 3 5 8 " 4977,0 2 333 22 4 3513,7 I 1 34 94;

18. Hyse » 321,1 240 249 876,1 572 278 704,9 371 5 0x

19. Lyr » I 313,0 815 704 I 172,3 564 oog 20,7 8 95.

zo. Hvitting 939,3 648 065 37,2 19 782 11,3 5 65(

21. Lange 5 98,5 67 808 1806,3 935 947 8 799,4 4 321 OI

22. Blålange 5 — — 6,5 3 214 183,6 74 54z

23. Lysing » 4,9 2 797 1,3 820 0,4 30(

24. Brosme » 15,4 1 0 929 767,1 329 954 1 800,6 713 45 (

25. Laks * 40,7 265 243 260,7 1 683 939 48,4 29 1 90

26. Sjoaure » 5,5 20 253 21,8 72 366 6,9 22 81 1

27. Ai )1 58,6 137 352 66,7 157 815 40,5 86 69 .

28. Hummer 5 303,9 1 99 1 445 506,3 3 457 685 123,2 56o 07:7

29. Reker » I 474,7 3 882 132 361,5 959 882 86,3 208 62(

30. Krabbe 26,3 13 656 I 931,8 979 439 1 185,4 514 39]

31. Makrell » 5402,7 3 876 171 1833,1 1 348 382 57,5 42 03;

32. Pir » I 026,7 775 538 621,9 375 323 — —

33. Makrellstørje s 80,7 91 3 02 8,8 1 0 087 35,4 46 02 1

34. Horngjel 5 25,4 1 9444 --

— — —

35. Kveite 5 35,4 73 237 169,6 310 126 907,0 1 573 46(

36. Blåkveite 5 _ — — — 0,3 12‘

37. Gullflyndre 5 34,4 53 002 79,9 IT() 448 86,9 115 41.1

38. Mareflyndre » 124,1 168 283 10,6 II 429 19,5 21 54;

39. Pigg- og slettvar » 15,6 18 859 7,0 6 906 32,7 6 54c

40. Tier » 3,1 2 278 5,2 3 732 30,1 18 io4

41. Breiflabb 5 34,1 22 141 11,9 5 938 0,5 134

42. Steinbit » 1,9 893 12,3 6 225 5,1 I 95(

43. Pigghå. » 7,7 1 83 0 I 376,5 335 924 I 478,6 348 04E

44. Håbrann » 208,4 142 659 759,8 56o 707 94,4 75 491

45. Håkjerringtran » — — 5,5 2 700 133,4 342 6oc

46. Brugdelever hl — — I 774 70 960 276 II 040

47. Brugdekjøtt tonn — — 96,5 119 500 — —

48. Håkj erringkj øi t » — — 0,7 625 — —

49. Skate 5 12,4 5 oi8 10,2 2 923 82,8 20 885

50. Agnskjell tnr. 67 544 I 021 295 485 — —

51. Matskjell tonn o,6 2 000 247,2 26 398 — —

52. Oster's hl I 900 32 27 612 29 24 400

53. Tang, tørket tonn — 15,0 2 100 26,5 I 590

54. Forskjellig n 84,3 29°58 59,8 55 300 52,2 28 691

I alt 1946 tonn 20558,4 17572 864 358 637,3!69I12417 117 246,6 29662 083


91 Fiske 1946

kesorter på større kyststrøk.

Trøndelag Nordland Troms Finnmark Riket

Nr.

zngde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Veidi

kr. kr. kr. kr. kr.

3 0 350 329 146 - - - - - - 3 845 518 45 510 002 I

74 449 2 1 5 8 07 8 43 135 598 IoS 161 535 I 635 931 - - 303 689 4 881 006 2

00 350 I 150 301 196 439 I 676 325 247 409 I 621 696 - - 695 014 6 187 699 3

- - - - - - - - 7 318 342 18o 4

- - - - - - - 33 771 I 260 406 5

- - - - - - - 12 414,4 Io 346 556 6

- - - - - - - 129 020 7 646 122 7

2429,4 I 278 074 150 407,8 52064 661 12 461,4 4 152 089 1531,4 436 561 172 190,1 60 776 765 8

2 280 - 178 021 - 9 746 - 823 - 195 705

1 870 - 76 205 - 7 710 - 297 - 88 169

- 9

- 10

399 16 490 2 293 85 988 1 638 59 151 32 I 056 5 930 224 788 II

_. - - - - - 12 505,3 3 569 102 12 505,3 3 569 102 12

- - - - - 12 149 12 149 - 13

I 210 55 743 10529 457 078 16 392 757 55 0 II 907 434 667 57 541 2 605 490 14

742,8 331 661 I 059,3 342 760 4741,8 1 455 941 160,1 51 231 12285,7 4 530 063 15

3 170,5 i8 886 4 798,8 1 948 955 2 340,0 709 382 3 147,3 1 ogo 975 17256,0 7 840 253 16

2 366,7 734 127 4899,4 I 35 0 935 4 o68,o 1 oi6 245 8 142,4 1 850 849 28876,6 8 943 912 17

1 188,5 669 980 I 123,3 526 181 739,1 315 081 4424,0 I 583 481 9377,0 4 278 759 18

18,8 7 442 0,9 304 - - - - 2 525,7 I 396 411 19

71,5 28 292 - - - - - I 059,3 701 789 20

361,2 167 561 776,2 225 655 109,2 32 1 00 - - 11 950,8 5 750 o88 21

55 ,4 18 549 32,1 9 171 2,0 500 - - 279,6 105 978 22

0,2 80 - - - - - - 6,8 3 997 2 3

551,8 204 854 722,3 198 535 868,8 193 817 178,0 35 051 4904,0 1 686 590 24

233,9 I 391 426 52,9 252 477 69,8 313 329 185,7 669 736 892,1 4 868 058 25

7,1 22 513 4,8 15 920 0, 1 300 - - 46,2 154 164 26

1,4 2 53 8 - - - - - - 167,2 384 398 27

3,6 12 572 3,9 13 242 - - - 940,9 6 035 01 7 28

88,2 Igo 965 18,8 33 86o 23,7 40 332 - - 2053,2 5 315 791 29

601,3 272 363 183,5 62 78 0 - - - - 3928,3 I 842 629 30

74,0 45 052 2,5 I 073 - - - 7369,8 5 312 715 31

- - - - - - - - 1 648,6 1 150 861 32

67, 1 78 370 32,9 34 288 2,4 2 625 - - 227,3 262 694 33

- - - - - - - 25,4 19 444 34

114,3 218 612 529,4 997 847 I 287,9 2 401 649 845,4 1 44 8 557 3889,0 7 023 494 35

_. - 1321,0 570 274 15,6 6 695 -- - I 336,9 577 094 36

83,1 104 714 326,7 3 83 439 115,3 133 517 468, 0 536 375 I 194,3 1 436 909 37

14,2 17 046 8,1 9 155 1,9 1.680 - - 178,4 229 140 38

0,1 63 1,2 I 218 - - - - 56,6 33 586 39

75,9 54 321 I 232,7 803 150 121,0 84 756 3,0 I 796 1471,0 968 137 40

0,5 110 0,4 213 - - - -

30,1 12 452 106,1 32 262 239,5 63 882 372,0 98 663

47,4

767,0

28 53 6 4 1

216 333 42

3,4 729 1,4 280 - - - - 2 867,6 686 81i 43

1,1 686 22,7 14 809 2,4 I 289 - 1088,8 795 644 44

- - 37,1 14 104 - - - 176,0 359 404 45

- - 76 2 991 - - - - 2 126 84 991 46

- - - - - - - - 96,5 I19 500 47

- - - - - - - 0,7 625 48

0,5 115 1,6 725 - - - - 107,5 29 666 49

I 527 405 040 310 93 23 0 - - - 2 925 794 299 50

20,0 14 000 - - - - - 267,8 42 398 51

- - - - - - - 62 52 912 52

- - - - __., - _. - 41,5 3 690 53

43,3 20 629 19,8 2 650 96,0 19 700 36,9 I 624 392,3 157 652 54

33 663,4 11573 58o 218 428,4 62824 643 71 748,9 15019 237 34520,3 11809 724 854 803,3 217574548


Fiske 1946 92

Tabell III. Mengde og verdi

14

4

Hele

riket

øfold

Oslo

og

Akershus

Buskerud

Vestfold

Telemark

Aust-

Agder

Vest-

Agder

1 Skrei tonn 172190,1

i000 kr. 6o 776,8

2 Loddetorsk tonn 12 505,3

i000 kr. 3 569,1

3 Banktorsk tonn 12285,7 - 2,0 - - - 3,1 610,",

1 000 kr. 4530,1 - 1,2 - - - 2,3 323,

4 Fjordtorsk . . tonn 17 256, 0 44,6 362,6 59,1 255,3 242,6 200,8 245,c

i000 kr. 7840,3 44,8 310,4 52,5 242,0 184,2 160,2 18o,';

5 Sei tonn 28 876,6 4, 0 90,2 3, 0 26,5 15,2 256,8 5I3, ,;

1000 kr. 8943,9 3,3 59,4 2,1 20,0 9,7 1 53,7 2 75,f

6 Lange tonn II 950,8 1,5 19,2 5,0 8,o 21,6 2,3 40,ç

i000 kr. 5 750,1 1,2 15,3 3,5 5,7 15,1 1,5 25,f

7 Blålange tonn 279,6

I000 kr. 106,0

8 Brosme tonn 4904,0 - - - - 0,1 0,3 15,c

I000 kr. 1 686,6 - - - - 0,1 0,2 IO,';

9 Hyse tonn 9 377, 0 2,4 47,6 22,0 44,8 44,1 46,3 113,Ç

boo kr. 4278,8 2,0 38,0 17,9 36,6 31,1 33,8 8o,

io Hvitting . . tonn I 059,3 78,1 473,3 33,0 126,7 157,2 56,4 14,E

II

boo kr. 701,8 61,9 331,2 23,9 93,4 94,4 34,3 9,c

Fjordsild . . . tonn 3 377,1 53,5 97,3 46, 0 374,9 307,1 438,8 2059,

1000 kr. 1 260,4 37,2 48,8 28,8 178,3 170,5 153,1 643,';

iz Vintersild . .tonn 384551,8 - - - - - - 1 231,5

i000 kr. 45510,0 - - - - - 132,1

13 Fetsild . tonn 30 368,9 - - - - - - -

i000 kr. 4 881,0 - - - - - - -

14 Småsild tonn 69 501,4

i000 kr. 6 187,7

15 Nordsjøsild . tonn 731,8 73,C

i000 kr. 342,2 - - 30,5

16 Islandssild tonn 12 414,4 - 157,1 -

i000 kr. 10346,6 - 126,8

17 Brisling tonn 12902,0 487,9 318,6 25,8 99,5 31,3 11,7 98,4

moo kr. 7 646,1 316,0 144,8 19,3 56,2 24,1 9,3 47,E

18 Laks tonn 892,1 2,3 1,6 2,7 12,1 o,6 4,5 16,s

i000 kr. 4868,0 11,9 9,5 20,4 86,9 3,9 30,4 102,2

19 Sjøaure ... . tonn 46,2 1,1 0,4 1,4 1,0 0,5 - 1,1

moo kr. 154,2 3,9 1,5 5,6 3,7 1,7 - 3,9

zo Makrell tonn 7 3 69, 8 183,4 494,6 40,6 735,0 481,1 I 118,4 2 349, 6

i000 kr. 5 312,7 201,7 362,6 34,5 487,1 317,9 752,2 I 720,3

21 Kveite . tonn 3 889, 0 - 0,8 - 2,4 0,2 - 32,c

i000 kr. 7 023,5 - 1,9 - 5,0 0,4 - 66,c

22 Gullflyndre tonn 1 194,3 0,4 8,o 4,0 14,9 4,2 0,1 2,8

boo kr. I 436,9 o,6 12,3 6,4 23,4 6,2 0,2 3,9

23 Al tonn 167,2 3,5 18,0 2,0 12,0 6,8 10,8 5,5

i000 kr. 384,4 13,6 43,1 5, 0 27,2 15,8 22,1 10,5

24 Uer tonn 1 471, 0 - 1,1 - - - - 2,C

I000 kr. 968,1 - 0,7 - - - - 1,5

25 Hummer.. . . tonn 940,9 1,5 11,3 0,4 41,3 26,3 74,6 148,5

I000 kr. 6 035,0 7,8 71,2 2,0 243,1 189,6 496,6 981,1

26 Reker tona 2 053,2 49,2 138,7 30,8 123,5 242,2 266,7 623,6

I000 kr. 5 315,8 125,5 382,9 88, 0 306,8 526,1 614,2 1838,8

Forskjellig tonn 52 247,8 20,0 560,0 12,4 306,9 273,8 386,4 I 417,0

1000 kr. II 718,5 16,2 490,5 12,0 233,8 221,2 264,4 873,4

1

I alt tonn . 854803,3 933,4 2 802,4 288,2 2 184,8 I 854,9 2 878,0 9 616,7

1000 kr. 217574,6 847,6 2452,1 321,9 2049,2 I 812,0 2728,5 7361,5


93 Fiske 1946

iv ulike fiskesorter fylkesvis.

Bergen

Sogn

og

Fjordane

More

og

Romsdal

Troms

Rogaland

Hordaland

Sol.-

Trondelag

Nord-

Trondelag

Nordland

Finnmark

,..;

Z

- __. - 701,6 4658,5 1933,5 495,9 150 407,8 12461,4 I 531,4

__ - 387,3 2458,0 1033,8 244,3 52064,7 4 152,1 436,6

I

- - - - - - - - - 12505,3 2

- - - - - - - - - 3569,1

543,3 2,5 - 216,2 4203,9 565,3 177,5 I 059,3 4741,8 160,1 3

326,3 1,5 - 108,1 1585,3 256,8 74,9 342,8 1455,9 51,2

472,6 343,0 - 379,0 I 193,9 2 258,7 911,8 4 798,8 2340,0 3 147,3 4

288,1 212,1 - 202,7 654,3 I 114,8 444,1 1949,0 709,4 1091,0

2 394,3 I 448,8 - I 133,9 3 513,7 2098,0 268,7 4 899,4 4 o68,o 8 142,4 5

I 170,7 705,8 - 456,8 I 134,9 641,2 92,9 I 350,9 1016,2 I 850,8

348,7 93,8 - 1363,8 8 799,4 280,4 8o,8 776,2 109,2 - 6

203,9 50,3 - 681,7 4321,0 133,9 33,7 225,7 32,1 -

o,6 3,7 - 2,2 183,6 52,8 2,6 32,1 2,0 - 7

0,4 1,0 74,6 17,5 1,0 9,2 0,5 -

142,4 157,1 - 467,6 1 800,6 408,5 143,3 722,3 868,8 178,0 8

72,2 72,0 - 185,7 713,4 154,3 50,6 198,5 193,8 35,1

658,7 115,6 - ioi,8 704,9 934,2 254,3 1123,3 739,1 4 424,0 9

445,9 70,7 - 55,7 371,5 531,9 138,1 526,2 315,1 I 583,5

22,9 9,8 - 4,5 11,3 67,0 4,5 - - - bo

13,1 4,6 - 2,0 5,7 26,4 1,9 - - -

- - - - - - - - - - I I

- - - - - - - - -

150646,6 8o 510,7 - 74883,0 74245,0 3035,0 - - - - 12

16 083,9 9433,2 - 10 129,5 9402,2 329,1 - - - -

343, 2 1917,0 ____ 58,1 138,7 5 714,3 I 730,6 4 313,5 16 153,5 - 13

66,3 370,0 - 11,2 41,4 1705,0 453,1 598,1 1635,9 -

403,3 2 769,9 - 4095,3 7813,1 4 758,9 5 276,1 19643,9 24 740,9 - 1 4

470,7 904,0 550,6 599,7 1 676,3 1621,7 -

15

46 ,4

498,6

318,3

99,0

-

6o,6 - - - - - - -

208,2 63,8 39,7 - - - - - - -

7 228,9 - I 612,9 32,1 3 383,4 - - - - - 16

6 960,6 - 2 337,9 - - -

1414,0 4 164,2 - 1450,6 - - - - - -

5938,6

2 530,3

- I 378,2 28,3 2874,7 - -

-

-

-

- 17

35,5 68,0 - 157,2 48,4 141,9 92,0 52,9 69,8 185,7 18

215,2 435,2 - 1033,6 291,9 812,5 578,9 252,5 313,3 669,7

4,8 7,8 - 9,2 6,9 3,4 3,7 4,8 0,1 - 19

15,6 25,5 - 31,3 22,8 11,8 10,7 15,9 0,3 -

I 704,9 84,1 34,1 10,0 57,5 72,0 2,0 2,5 - - 20

I 231,4 84,1 21,8 11,0 42,0 43,8 1,2 1, 1 - -

57,7 19,6 - 92,3 907,0 79,3 35,0 529,4 1287,9 845,4 21

108,8 38,8 - 162,5 I 573,5 157,2 61,4 997,8 2401,6 1448,6

38,1 7,8 - 34,0 86,9 49,5 33,6 326,7 115,3 468,0 22

52,2 10,5 - 47,8 115,4 62,6 42,1 383,4 133,5 536,4

24,6 34,6 - 7,5 40,5 1,3 0,1 - - - 23

59,3 8o,8 - 17,8 86,7 2,4 0,1 - - -

2,7 0,9 - 1,6 30,1 24,2 51,7 I 232,7 121,0 3,0 24

2,0 o,6 - i,i 18, i 17,7 36,6 803,2 84,8 1,8

292,4 124,2 - 89,7 123,2 3,6 - 3,9 - - 25

2 342,5 650,8 - 464,4 560,1 12,6 - 13,2 - -

323,6 9,2 - 28,7 86,3 81,3 6,9 18,8

23'7 - 26

863,1 19,4 --- 77,3 208,6 176,8 14,1 .___

33,9 40,3

2 165.2 2 571,5 38,7 2 440,7 5 209,8 I 398,4 130,8 28480,1 3 906,4 2929,7

I 168,9 I 592,5 22,9 888,3 2 202,0 870,5 31,0 I 382,3 912,7 535,9

170883,9 97359,2 I 746,3 88647,9 11 7 246 ,6 23961,5 9701,9 218428,4 71 748,9 34520,3

32337,0 18 406,5 I 462,6 16 906,4 29662,1 8 663,2 2 910,4 62824,7 15019,2 ii 809,7


Fiske 1946 94

Riket i alt..

Oslo

Østfold fylke

Halden ....

Berg

Skjeberg.

Hvaler

Torsnes .

Borge .

Fredrikstad

Moss

Onsøy . •

Råde

Rygge .

Akershus f.

Drøbak ....

Vestby ....

Son

Ås

Frogn .

Nesodden

Nordstr. .

Aker

Oppegård

Bærum

Asker

Buskerud f.

Drammen

Lier

Røyken •

Hurum

Tabell IV a. Samlet mengde og verd

Mengde

tonn

Veidi

kr.

Mengde

tonn

Verdi

kr.

Mengde

tonn

Verdi

kr

854803,3 217 574 548 Sannidal. ..

8,8 6 975 Klepp • • • • • 23,3 72 46;

Skåtøy .... 252,6 237 2_5 6 Sola o_a II 127,5 i 629 04ç

399 , 3 372 857 Bamble . .. 56,6 52 166 Madla . 30,4 16 16,':,

Eidanger .. 83,3 68 635 Randaberg. 80,4 57 604

Stavanger . 4 506,6 3 466 764

2 802,4

o,8

262,9

21,3

632,5

3,4

1,6

I 420,7

22,3

196,4

76,3

164,2

2 452 114

636

227 408

21 310

439 761

2 71 2

I 62o

I 336 875

-, o 655

237 81i

68 302

95 024

Aust-Agd. f.

Grimstad ..

Tvedestr. ..

Arendal . ..

Risør . ....

Søndeled ..

Lillesand ..

Flosta

DYPvåg - • •

Holt

2 878,0 2 728 534 Hetland .

260,3

Sandnes . .

1..„4 k 23k7 i, 375 592 Høyland. , "•

729,2 605 971 Høle .,_,

756,4 868 411 Forsand .

Strand

15,9 1 4 194

238,6

Mosterøy . .

96,7 Rennesøy ..

Finnøy ...

178 776

95 447

231 325

9 934

36 53o

83,1

3,9

9,3

io8,8

643,4

213,3

61,7

36,7

16,2

1,3

29,5

17,5

20,7

35,3

51 582

2 sis

6 38c

38 75s

231 922

133 137

79 389

53 955

33 500

216,6

13,4 Nedstrand .rand :

4 2 35 8

Stokken . .. 48,o

Si ., ernarøv., • •

43 696

Tromøy . ..

Fister . ....

28 050

534,1 474 686

Hisøy . ... -

IA64,5 13 A1 950

,-,4,1 5...900 Årdal

15 4 84

_Øyestad . ..

45, 8 63 623

44,6 50 900 Hjelmeland

31 609

Fjære ære 6,o 6 977 Jelsa 289,9 166950

13,9 23 570 Landvik . . o,3 225 Erfjord 20,1 13 253

29,9 38 493 Eide • 152,o 79 390 Imsland . .. 871,4 473 495

5,7 4 32 3 V. Moland

37, 1

64 3 6 0 Sand 688,3 406 635

0,3 i voo Hovå_ ....

g

17,9 43 277 Sauda . 23,2 12 995

4 6,3 44 652

Suldal .

8,5 4 292

4' 7 9 355 Vest-Agd. f. 9 616,7 7 361 473 Vikedal . 126,7 74 777

215,5 122 947 -,-,,-

xx. r.sand.... 1 555,7 i 662 642 Sandeid . 15,5 9 312

4' 5 / 963 Mandal .. .. 34 -8 , 8 321 207 Vats 1,8 2 146

45,3 43 586 Tveit.. . .. 1,8 3 5 10 Skjold . 58,5 23 6o8

122,2 120 572 Oddernes .. 421,9 468 267 Tysvær 125,8 41 95o

Randesund 442,2 3 1 4 577 Bokn . 57,7 49 976

288,2 321 936 Søgne . .... 831,3 838 183 Kvitsøy 230,9 288 635

0,6 4 500 Halse og

Skudenesh. 862,1 70 1 374

2.0 15 150 Harkmark 69,1 104 545 Skudenes 23 593,3 2 590 978

128,9 167 057 s.-Audnedal 129,1 94 889 Åkra 20559,8 3 985 358

156,7 135 229 Spangereid . 550,3 398 029 Stangaland 24,7 26865

Kopervik 644,3 6o5 o8i

Mandal 4 350,2 4 205 749

2 184,8 2 049 237

Avaldsnes . 135,7 39 8 53

269,5 297 609

853 744 Utsira . .... 13 261,4 1 859 957

Flekkefjord I 101 ,5

156,3 140 415

, Torvastad . 6 984,1

Farsund . . 545,7 470 74v

849 795

49,9 58 079

d Haugesun 002,1 3 638 294

, Lista

• I

10,0 II 305

137,5 459933 -,......re . .... 25 631,0 2 957 587

Herad.

59,7 16 709

7,7 7 i8o

Spind

27,0 33 268 N.-Rogaland '16 315,7 24857 553

34,2 26663

Austad

17,6 16 704

o,9 7 500

Hordaland f. 97 359,2 18406 474

Lyngdal. 99,0 65 253

65,5 46 121 ,,, Feda

65,7 33 911

2,2 I 580

Varaldsøy . 8,6 6 121

Kvinesdal 2,4 1010

1,6 I 440

Strandeb. .. 5,2

Hidra. . i 431,1 966, 423

4 74 2

33, 6 29 373

Kvinnherad 298,4 183 320

Nes • • • 779,3 238, 023

6,3 II 703

Odda . .... 10,5 6 363

Vestfold 1.

Tønsberg ..

Horten ....

Holmestr. .

Svelvik ....

Asgårdstr. .

Strømm....

Skoger ....

Sande .

Våle

Borre .

Stokke

Sem

Nøtterøy 148,1 115 562 Lista 5 266,5 3 155 724 Ullensvang 75,7 44 470

Tjøme .

603,8 527 925 Kinsarvik . 377,8 232 498

Larvik

12,5 26 700 Rogaland f. 170 883,9 323369,31 Eidfjord . .. 73,6 55 126

Sandefjord 76,7 8o 32 0 Ulvik . .... 132,1 8o 288

Sandar

2 0,5 1 4 527 Sokndal by Granvin . .. 64,5 40 16i

Tjølling . 40,2 51 765 og herred II 268,5 i 614 322 Kvam . .... 120,0 75 343

Stavern . 278,1 232 119 Eigersund h. 42 258,4 4 575 736 Jondal .... 161,g 102 31 ,2

460,0 Brunlanes . 377,2 361 291 Egersund by

632 466

Hardanger rivanger i 328,3 830 749

Ogna

470,8 472 092

Telemark f. 1 854,9 1 812 027 Varhaug. 18,2 39 820 C1,.% ,..,,,,nev,..s. ;1.- .. I 225,8 675 75c

Kragerø . 5 03,4 453 541

Nærbø 92,3 144 94 2 Etne 92,6 56 355

Brevik .... 5,1 4 739 Jæren og Fjelberg . 391,9 274 766

Langesund. 945,1 988 706 Dalane 54 568,2 7 479 37 8 ølen 34,3 22 76f

1 Regnet etter det sted hvor fangstene ble brakt i land.


95 Fiske 1946

de enkelte byer og herreder.'

Mengde

tonn

Verdi

kr

Mengde

tonn

Verdi

kr.

Mengde

tonn

Verdi

kr.

.Tikebygd 320,6 59 188 Førde . .... 9,5 8 159 Hustad I 627,5 448 912

;veio . 127,6 100 147 Naustdal .. 3,2 7 83o Bud 2 302,0 ' 614 896

,Talestrand . 229,0 82 059 Vevring . .. 118,6 55 770 Romsdal 16 583,5 4 141 759

doster 235,6 129 o56 Kinn/Florø 2 969,3 623 083

3eimlo 45 354,9 4 999 263 Bru 161,1 76 021 I.,:msund . .. 5 296,8 2 515 836

3remnes . 6 573,9 966 553 Eikefjord 31,5 3 620 Grip

2355,4 388 147

;tord . 320,7 188 865 Bremanger . 6090,6 1 317 647 Bremsnes 4 243,7 92 0 675

7itjar . 677,8 260599 Selje 5 577, 0 931 II° Tr ...,orns,a,... 4_ ,.I .. 2 833,1 769 520

Cysnes I 290,3 706 973 Sør-Vågsøy 6 658,6 2 275 372 Eide 239,9 29 073

-usa

6,6 3 255 N.-Vågsøy . 401,5 205 537 Frei. 258,2 38 472

;trandvik 847,1 307 172 Davik . 1502,5 185 449 Gjemnes . .. 11,2 6 2 90

)s

96,2 38 488 Eid 34,2 43 2 7 1 Ore . 184,4 28 617

;amnanger 18,9 9 719 Gloppen . .. 23,7 24 434

2 863,9 507 562 Innvik .... 4,9 8 200 -1--: Straumsnes 398,8 94 49 1

ustevoll

,..ngvo,, u . 298, 0 6o 117

;unnhordl. 60 707,7 9 3 88 535 Stryn . 0,4 2 460 Øksendal .. 4,3 1 9 77 8

Fjordane 23 586,6 5 767 863 Alvundeid . 0,2 I 155

'ana

160,3 43 271 Sunndal . .. 101,3 19 360

;und 2835,8 409 315 Møre Stauvik Stangvik .. 372,0 54 7 63

i7J ell

3 o66, 2 848 040

Romsdal f. 117246,

236,1

6

207 029

29662 083 Asslard . .. 140,2 21 644

skøy .

Ålesund . 14 528 , 0 9 272 148 Surnadal .. 40,1 16 195

,aksevåg

1 5,9 4 496 , x ,rany,ven 1 .. 132,4 24 553 A ure 708,3 182 261

-laus

3,8 24 o7o Syvde svvue . .. 280,7 35 582 Stemshaug . 20,9 II 252

3ruvik

93,

312,,,

-2 , 2.34y 84 Sande.

12,, 03o

•• 2_ 8 459,3 3 617 535 Valsøyfjord 104,1 27 613

-losanger

Rovde

44,0

5 091 Halsa

14,0 19 320

dodalen

23,1 3 957 Herøy S . .. 28351,9 Tustna 351,3 171 81 4

iamre

72,1

4 430 924

49 889 Ulstein .... 444,4 131 578 Edøy . 258,6 163 778

sarie

9,5 3 25 0 Hareid .... 57,3 27 929 Brattvær 2 226,2 544 045

lversund 172,5 89 792

Vartdal . 2,1 3 85o Hopen 2479,8 624 031

deland

22,0 4 0 72 ,-,,

8 996,8 1 894 372

5orsta . . • •

.„

314,8 42 505 Uoppgitt 10,7 14 140

ierdla

Volda olua . . • • • 621,4 8o 634 Nordmøre 22 951,5 6 742 387

danger 453, 1 126 669

0 Dalsfjord •

djelme

•..

2 127,1 439 Io 0

14,0 4 615

-,--,-

dordabø 161,2 6

riørundfj j . 394,8 57 870

5 394


29,1 , Su ylven . 49,5

IO 36 2

6 821 SOY'

;æbø

Trondelag

fylke 23 961,5 8 663 237

95 8 ,5 504792 Norddal n . . 46,5 13 648

0

ustrheim

. . • 1,9 4 150 Agdenes . 163,3 195,721

14811,6 2 617 9Io Stranda • 3,7 7780 Sør-Frøya . 4020,3 980082

dasfj orden 771,2 475 732 Stordal .. • Sykkylven ..

49,2 11 711 Nord-Frøya 4 619,8 2 o6o 26o

çordhordl. 35323,2 8 187 190 cx .,..,rs...og 1, .... 215,4 41 853 Hitra . 373,7 142 olo

1 746,3 1 462 613

Skodje . ... 163,6 20 254 Kvenvær 301,4 166 282

3ergen . . . .

Borgund. .. 754,7 277 921 Fillan . I 726,6 532 668

>ogn og

Giske . .... 622,2 90 607 Sandstad 524,1 18o 535

Fjordane f. 88 647,9

137 , 3 16906399 Vigra . .... 600,o 75 982 Heim .

Hemne 8 7 720 Vatne . 84,5 . 28 . 053 • 442,3 312 010

_.uster

127,6 55 570

lafslo

78,9 46 III Haram .... 1 475,3 464 341 Snillfjord 15,3 8 853

krdal

409,4 262 978 Sunnmøre 77 711,6 18777 937 Vinje . 26,2 17 267

ærdal

4,0 22 300 Frøya-Skeia 12 340,6 4 651 258

;ogndal . 245,2 169 074 Molde . 49,5 39 123

Vurland . 2 49,5 156 4 1 3 Tresfjord 296,2 38 510 Orland .... 2 645,1 I 164 994

,eikanger . 217,1 186579 Vestnes . .. 2 8 7

74,4 25 Osen 344,9 201 287

3alestrand . 2 74,4 '34355 Voll . 8/,1 19 525 Roan . .... 405,8 228 772

7ik

54,1 8o 145 Eid 42,6 18 333 Stoksund .. 365,9 199 435

3.Trkjebø 204,8 72 904 Grytten

. 59,7 9 8 3 8 Åfjord .... 128,3 27 391

-avik .

2,1 15 35o Hen 560,3 85 '74 Jøssund .... 725,5 184 53 0

3rekke 169,0 38 564 Veøv 226,6 54 002 Nes 451,5 145 083

Sognefj. 2 045,8 I 272 493 Eresfjord og Bjugn . 813,4 176 136

-;ulen

;olund

dyllestad

'jaler .

;ognekyste

Vistdal .. 51,7 10982 Stjørna 4274,0 852 512

I 171,0 390 764 Nesset • • • •

149,7 29 554 Fosen io 154,4 3 18o 14 0

II 114,6 1 875 837 Bolsøy .... 381,6 69 371

475,8 129 850 Fræna . 912,7 363 Ioo Rissa .... 393,3 135 563

50 244,2 7 453 254 Nord-Aukra 2 320,2 595 990 Lensvik . .. 5,3 16 738

9,9 16 338 „_,ør-,-,u...ra c A 1,- 3 593,3 804 193 Stadsbygd . 15,8 13 gzo

63 015,5 9 866 043 Sandøy • • • • 3 8 54,4 911 531 Trondheim . 679,8 465 233


Fiske 1946 96

Børsa

Geitastrand

Buvik .

Byneset

Strinda

Malvik

Ytre Trond

ord .-heimsfj

Uoppgitt

herredsvis

Sør-Trøndelag

N.-Trøndelag

fylke .

Levanger b

Skatval .

Stjørdal

Leksvik .

Frosta

Åsen

Skogn .

Frol

Verdal

Ytterøy .

Mosvik

Verran

Inderøy .

Røra

Sandvollan

Sparbu

Steinkjer

Egge

Beistad

Malm .

I. Trondh.fj

Namsos . .

Vemundvik

Klinga ...

Fosnes ...

Otterøy . .

Flatanger .

Nærøy

Vikna .

Leka

Gravvik . .

Kolvereid .

Namdalseidet

Namda

Uoppgitt

herredsvis

N.-Trøndel.

Nordland f.

Bindal . . .

Samna

Brønnøy

Vega

Mengde

tonn

Verdi

kr.

Tabell IV a. Samlet mengde og verdi

Mengde

tonn

Verdi

kr.

Mengde

tonn

Verdi

kr.

32,1 13 305 Velfjord . .. 118,5 31,68 Hadsel 9822,8 955 26

5,8 32 144 Vevelstad .. 480,9 114 220 Bø 5634,6 1 746 055

129,8 15 973 Tjøtta . .... 969, 0 252 089 Øksnes 4069,3 I 381 157

6,9 43 392 Mosjøen . .. 2,8 2 650 Langenes 6 004,7 2 097 91 7

11,8 IO 960 Vefsn . .... 205,5 40 384 Sortland. 109,9 48 675

11,4 II 626 Drevja .... 0,7 i 205 Dverberg 422,5 144 745

Alstahaug . 672,9 323 604 Bjørnskinn 84,7 79 242

1 292, 0 758 854 Stamnes . .. 228,6 6o 631 Andenes . 8 511,6 3 202 43c

Leirfjord .. 297, 0 61 398 vesterålen 34 66o, i 9 655 48s

Herøy . .... 946,8 410 607

Nordvik . .. 185,9 37 028 Uoppgitt

Sør-Helgel. 6 718,2 2 282 892 herredsvis

174,5 72 985 Nordland 329,2 124 418

Dønnes .. .. 978,7 309 612

Nesna . .... 2 174,2 312 215 Troms fylke 71 748,9 15019237

9701,9 2 910 343 Hemnes.... 66,4 15 591 Harstad . 201,3 79 49c

Korgen .... 0,2 310 Kvæfjord 850,8 243 59s

216,9 42 864 Elsfjord.... o,6 920 Trondenes 505,2 10981C

4,5 5 775 Sør-Rana .. 369,9 59 484 Sandtorg 1,0 37

176,8 26 219 Nord-Rana 1 174,0 137 588 Bjarkøy . .. 12 217,6 I 514 57E

43,8 15 427 Lurøy . 1581,8 391 6 75 Ibestad .... 33,5 15 65c

517,7 92 945 Træna . 1 452,4 556 854 Gratangen . 77,7 18 02;

968,9 136 853 Rødøy 2 378,2 470 230 Astafjord .. 15,6 6 85c

I 496,2 195 469 Meløy . 1768,7 460 604 Andørja . .. 24,8 14 IOC

1 3,0 7 393 N.-Helgel. II 945,1 2 715 083 Lavangen .. 60,5 7 042

722,8 97 839 Salangen .. 783,6 73 765

3,9 2 455 Bodø 858,1 355 505 Dyrøy. 2 757,5 273 6os,

3,9 3 912 Gildeskål .. 909,5 3 08 731 Sørreisa . 576,6 62 78c

35,4 18 560 Beiarn .... 63,1 7 790 Tranøy

34,0 1 7 2 3

50,8 39 390 Bodin . .... 793,2 117 840 Berg 2 565,9 8o8 39c

0,3 155 Skjerstad. .. 53,1 18 879 Torsken 11674,4 2 254 1 4 1

113,8 32 457 Fauske .... 29,0 28 181

Vågsfjord-

14,3 11 413 Saltdal .... 5,8 4 240

Senja 32380,0 5 483 93 1

15,7 9 824 Sørfold .... 123,3 127 519

6,3 4 207 Nordfold .. 62,6 33 213

Hillesøy . 188,1 I 695 978

96,7 23 423 Kjerringøy . 1 3'7 /8 556 Lenvik .. : •. 6o,o 37 99

1 4,4 6 486 Salten-Folla 2911,4 1 020 454 Målselv 13,6 5 8Ic

4516,1 773066 Narvik .... 67,3 41 275 Malangen 838,5 88 72q

-,-.

, Iromsøys 13 761,9 2 395 69 :

11, 7 615 Leiranger .. 405,2 211 702 Tromsø 7314,6 3 477 9o=

395,1 69 782 Steigen .... 0,1 455

4,3 6 163 Hamarøy 690,2 240 612 Kvaløy-

217,4 166 732 Tysfjord. .. 2 590,2 209 903 Malangen 28 176,7 7 702 I0f

756,2 224 62 0 Ankenes . .. 528,7 81 813

419,9 320 120 Evenes .... 29,2 12 534 Lyngen 2018,3 112 03'

302,6 109 153 Ballangen . 34,4 16 390 Kåfjord . 308,4 36 53ç

2067,5 849 499 Lødingen .. 6962,4 I 957 824 Storfjord 2 964,3 155 62c

459,4 208 838 Tjeldsund . 8,8 3 711 lillsfjord I 547,6 183 08-,

46,5 27 889 Karlsøy . 901,1 275 55(

Steigen-

428,3 122 367 H, nlgøy 1 128,7 389 32';

Ofoten II 316,5 2 776 279

m, ijervoy i8,6 377 29 ,

Svolvær. . . . 27069,9 8 242 036 Nordreisa 220,5 57 4 2

Vågan. 55372,2 16283 596 Kvænangen 355,2 100 63(

20,4 3 265

5 129,3 2 116 043 Gimsøy 1 802,4 518 297 Lyngen-

Borge sogn. 5 0 89,0 1460 7 8 7 Kvænangen 1 0 672,7 1 687 50

Valberg sogn o,i 477

56,5 21 234 Buksnes . 10897,1 3 205 613 uoppgitt

Hol . 19 479,4 5 556 090 herredsvis

218 428,4 62824 643 Flakstad 6395,1 1 829 049 TIOIIIS. 519,5 145 69

• 105,6 49 354 Moskenes .. 13 572,6 3 986 768

. 742,2 216 278 Værøy .... 8 353 , 7 2 39 2 4 1 4 Finnmark f. 34520,3 1180972 ,

. 862,8 248 473 Røst 2 516,4 774 9o1 Alta LI 4 08(

• 899, 0 433 803 Lofoten 15o 547,9 44250 028 Talvik 64,2 72 58(


de enkelte byer og herreder. (Forts.).

Mengde

tonn

Verdi

kr.

97 Fiske 1946

Mengde

tonn

Verdi

kr.

Mengde

tonn

Verdi

kr.

.,oppa- Kjelvik .... 2 494,3 878 740 Vardø by .. 5 523, 0 2 140 338

Oksfjord 532,4 257 374 Kistrand .. 80,7 35 323 Vardø herr. 8 818,5 2 667 895

-lasvik .... 560,6 192 893 Lebesby og Vardø 14 341,5 4 8o8 233

Ota- Kjøllefj. . I 773,5 517 823

Hasvik 1 158,3

Nesseby . ..

526 933 Porsanger-

40,4 29 933

Vadsø . .... 441,1 200 401

Laksefj... 4348,5 I 431 886 Nord-

Varanger 532,4 185 895

Jammerfest

.

Søriørøysund

726,7 240 682

Varanger 295,8 294 002

. I 751,5 451 503

-(valsund 885,2 249 24 0 Gamvik . .. 1 429,2 519 281 Varanger I 309,7 71 0 231

dåS037 . I 878,1 537 905 Berlevåg .. 2 291,0 95 8 043 UOppgitt

;ørøysund- Tana 170,8 72 08o herredsvis

Måsøy. .. 5 241,5 1 479 33o Tana 3 891,0 1 549 404 Finnmark . 4229,8 I 303 707

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte

byer og herreder.

Vintersild

i alt ....

Vest-Agd. f

1,ista

Elidra

es

Lista

Qogaland f.

Sokndal by

og herred

Eigersund

herred .

Dgna

Jæren og

Dalane . .

Sola

Bokn .

Skudenes

zkkra

Avaldsnes

Utsira .

Torvastad

Skåre .

N.-Rogal.

Hordaland

fylke

Bømlo

Bremnes .

Fitjar .

Austevoll

Sunnh.lan

Mengde

hl

Verdi

kr.

Vintersild

forts,

Mengde

hl

Verdi

kr.

Vintersild

forts.

Mengde

hl

Verdi

kr.

3 845 514 45510 002 Sund 26 45 0 324 799 Hustad .... 12 000 151 372

Fjell. 15 500 203 188 Bud 14 776 200 139

12 315 132 109 Herdla .... 76 35 0 1014 303 Romsdal 96 55 0 I 301 890

450 4 752 Hjelme .... 17 134 235 980

,

7 400 78 144 Austrheim „Ausaneim . 134 787 I 875 466 G rip 19 500 216 432

4 465 49 213 N.hOrdlaIld 270 221 3 653 736 Bremsnes 19 500 216 432

12 315 132 109 Kornstad 12 000 151 372

Brattvær. 15 500 170 033

Sogn og

1 506 466 16 083884

Hopen

5 500 17o 011

Fjordane f. 748 830 10 129464 -, • • • • I`. - --

Gulen . .... 4 3oo 6o 368 Nordmøre 82 000 924 302

109 750 1 158 960 Solund. .... 98 733 r 379 175

422 159 4 458 000

Askvoll ... • 4 84 547 6 7 2 7 537 Sor-Tronde-

Sognekysten 587 580 8 167 o8o lag fylke 30 350 329 146

2 214 23 513 Sør-Frøya . 30350 329 146

Kinn-Florø 22 350 249 299 (Frøya

534 123 5 640 473 Bremanger 44 600 507 531 Skeia)

Selje 53 Ioo

'08 8or 1 16o 907 Sør-Vågsøy 31 3 00

744 18 3

347 201

1 00 1 067 N.-Vågsøy . 1 500 20 155 Fetsild i alt 303 689 4 881 006

235 256 2 492 868 Davik . 8 400 94 015

D

18o 662 1 915 656

Rogaland f . 3 432 66 247

Fjordane 161 250 1962 3104

Sola

807 8 610

13 251

Madla

125 052 I 440 og8

. .... 196 3 783

68 681 726 595

More og Randaberg 166 3 204

252 984 2 697 610

Romsdal 1. . 742 450 9 402 172 Hetland . .. 9 174

Sande . 281 000 3 446 241 Forsand . .. 866 16 716

972 343 10443411 Herøy . 262 goo 3 471 016 Strand .... 58 r 129

Giske . 6 000 75 982 Mosterøy .. 363 7 007

Vigra . 6 000 75 982 Nedstrand 44 849

805 107 9 433 227 Haram 8 000 106 759 Skjold 79 I 525

451 160 4 8o8 123 Sunnmøre 563 goo 7 175 98o Tysvær 701 13 531

59 376 651 982 Bokn . 161 3 108

3 000 41 637 Nord-Aukra 14 774 200 I I 5 Kvitsøy 483 9 3 2 3

21 350 277 749 c A 1,-

-,ør-,-,ukra.. 27 500 375 132 Avaldsnes . 293 5 656

534 886 5 779 491 Sandøy ... • 27 500 375 132 N.-Rogal. 3 432 66 247


Fiske 1946 98

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder

Fetsild

forts.

Hordaland f.

Kvinnherad

(Hardanger)

Skånevik

Valestrand

Moster

Bømlo

Bremnes.

Fitjar .

Tysnes

Os

Austevoll

Sunnhordl

Sund

Fjell

Bruvik

Hamre

Alversund

Herdla

Manger

Hjelme

Hordabø

Lindås

Austrheim

Nordhordl.

Sogn og

Fjordane f.

Solund

Hyllestad

Askvoll

Sognekysten

Kinn-Florø

Bremanger

Selje

Sør-Vågsøy

Davik .

Fjordane

More og

Romsdal f.

Syvde .

Herøy .

Ulstein ....

Hj ørundfj .

Borgund.

Sunnmøre

Mengde

hl

Verdi

kr.

Fetsild

forts ,

Mengde

hl

Verdi

kr.

Fetsild

forts ,

Mengde

hl

Verdi

19 170 370 045 Sør-Tronde- Alstahaug . 607 6 48

57 i ioo lag fylke . .. 57 143 1 704 988 Stamnes . .. 513 13 32.

Agdenes . .. 300 8 951 Leirfjord .. 737 12 94

43 83 0 Sør-Frøya . 264 7 877 Herøy . .... 549 6 61(

25 482 Nord-Frøya 5 198 155 093 Nordvik . .. 548 5 90'

52 I 004 Hitra . .... 2 166 64 627 , c -.,(3r-.L.,.e.ge.,. -r_i 1 1 g 727 186 64 .

43 83 0 Kvenvær .. 93 2 775

3 089 59 627 Fillan . 12 842 383 167

I 877 36 232 Sandstad 2 454 73 220 Dønnes .... 666 12 78.

14 270 Heim . 231 6 892 Nesna . .... 7 481 mo II:

302 5 83 0 Hemne 24 716 Hemnes.... 97 2 53.

5 734 11 0 690 Frøya-Skeia 23 572 703 318

Sør-Rana .. 1 049 13 50:

Nord-Rana 4 029 52 91(

II 179 215 795

Ørland 6 863 204 771

Lurøy . .. . . 3 384 41 26:

0,0 _tal øy .... 4 692 51 32.

I 542 29 765 Osen

13 30°

2 785 53 759 Stoksund

87 2 590 , ivieiøy Meløy . .... 2 533 28 17(

126 2 432 Åfjord

207 6 176 N.-Helgel. 23 931 302 59(

21 405 Jøssund I 278 38 132

33 637 Nes 2 108 62 896 .•-•:1,1 1,A1

Vx1Illes.H.al. . . I 332 14 38

475 9 169 Bjugn . 4 III 122 66o Beiarn .... 271 2 892

6 116 Stjørna 15 890 474 122 .-1:

..,own Bodin . .... 2 613 28 63'

909 17 54 6 Fosen 3 0 557 911 741 Skjerstad . , 34 36,

379 7 316

Salten-Folla 4 250 46 27

I 500 28 955 Rissa . 2 953 88 109

158 3 050 Stadsbygd 57 I 701

7 934 153 150 Børsa 4 119 Tysfjord . .. i 573 17 65

Ytre Trond-

Ankenes . .. 977 1 9 43(

heimsfjord . 3 014 89 929

kr.

Evenes . • .. II 27 z

Lødingen .. 59 59(

581 11 215 Steigen-

35 676 N Ord-TY012- Ofoten 2 620 37 96:

102 I 969 delag fylke 17 306 453 090

226 4 362 Leksvik . 13 388

363 7 007 Frosta 441 1 3 158 Hadsel .... 2 607 24 63

5 97 Asen i 35 5 40 429 (Vesterålen)

23 444 Skogn . 277 8 265

4 77 Sandvollan 995 29 688

162 3 127 Steinkjer 44 1 3 1 3

2 4 463 Beitstad . 593 17 693 Troms fylke 161 535 1 635 93]

218 4 208 Malm . 53 I 581 Kvæfjord .. 5 706 174 8i.

Indre

Trondenes.. 2 984 69 36(

Trondh.fj. . 3 771 112 515 Sandtorg .. Jo 37

Bjarkøy . .. 81 275 674 24.--:

1 387 41 382 Vemundvik 636 15 353 Salangen .. I 144 lo 25C

170 5 072 Klinga I 38 Dyrøy . .... 6 867 62 82c

22 656 Fosnes 423 8 649 Sørreisa . .. 1 43 8 16 34f

i8 537 Otterøy . .. 657 12 522 Berg 39 1 37 1

1 5 8 4 7 1 4 Flatanger .. 48914703 Torsken 20 731 175 942

140 4 177 Nærøy .... 2 104 6i 199 Vågsfjord-

508 15 156 Vikna . 6 626 169 014 Senja 120 194 I 185 522

Leka 995 20 2 74

Vestnes . 174 5 192 Kolvereid i 604 38 823

Eresfjord og

Hillesøy . .. 6 020 64 66c

Namdal 1 3 535 340 575

Vistdal .. Io 298

Malangen .. 2 133 23 374

Bolsøy

127 3 789

Tromsøys... 33 156 362 032

43 135 Nordland f.

598 108

N.-Aukra

86 2 566 Kvaløy-

Bindal

30 ;

Romsdal

,

Sømna

33 040,0,

up 4°30 Malangen 41 3o9 45o o66

397 II 845

Brønnøy. I 52029 047

107 3 1 93 Velfjord .

28 788 Karlsøy . .. 30 291

Straumsnes

Aure

Tustna

Nordmør

59 1 760 Vevelstad I 529 33 633 Helgøy .... 2 52

316 9 428 Tjøtta . 2 631 57 241 Lyngen-

482 14 381 Vefsn . 705 13 85i Kvænangen 32 343


99 Fiske 1946

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

imåsild i alt

Rogaland f.

Høle

Forsand .

Strand

1.1osterøy

Nedstrand

Skjold

Tysvær

kvaldsnes .

Srord-

Rogaland

Vordaland f.

Kvinnherad

(Hardanger)

Skånevik

Etne

alen

Vikebygd

■Talestrand .

goster

Bømlo

Bremnes .

tysnes

Fusa

Strandvik

Ds

Samnanger

kustevoll

Sunnhordl.

Fana

Sund

Fjell

-aksevåg

Bruvik

Hosanger

VIodalen

Tamre

klversund

VIeland

Herdla

langer

lordabø

Sæbø

kustrheim

Nordhordl.

>opt og

Fjordane I.

Sogndal .

Balestrand .

Kyrkjebø

Brekke ....

Sognefj

Mengde

111

Verdi

kr.

Småsild

forts ,

Mengde

hl

Verdi

kr.

Småsild

forts.

Mengde

hi

Verdi

kr.

695 014 6 187 699 Gulen . 3 849 44 238 Tingvoll . .. 2 877 33 287

Solund 7 632 87 724 Sunndal . .. 979 II 327

Hyllestad 4 267 49 043 Stangvik .. 3 518 40 703

4 033 46 353 A skvoll ... . 8 202 94 269 Asskard . .. I 197 13 849

659 7 574

Sognekyst. 23 950 275 274 Surnadal .. 286 3 309

2 607 29 963 A ure 5 549 64 202

62 713

Stemshaug . 32

12 138 Førde . 64 736 370

227 2 609 Vevring . 754 8 666 Valsøyfjord 956 II o6r

go Kinn-Florø 2 305 26 492 Tustna .... 694 8 0 30

7

29 781

39 1 4 494

Bru 1 348 15 493 Nordmøre

344 5 66

68 782 Eikefjord 315 3620

Bremanger. 358 4 11 4 Sar-Tronde-

Selje 181 2 080 lag fylke 47 589 550 603

4 °33 46 353 S.-Vågsøy . 564 6 482 Agdenes . .. lox 1169

N.-Vågsøy . 134 '54° S.-Frøya. .. 50 579

27 699 318 353 Davik . 6 201 71 271 N.-Frøya .. 688 7 960

Fjordane 12 224 140 494 Hitra . .... 285 3 297

174 2 000

Kvenvær .. 24 278

More og Fillan . ... • 2 444 28 275

Romsdal f. 78 131 903 975 Sandstad .. I 399 16 186

26

6299R Vanylven I 073 12 415 Heim . .... I 336 15 458

59

88 1 0 71.1 Syvde . 2 637 30 510 Hemne .... 470 5 43 8

, Sande .

985 II 396 Vinje . ....

2 776 31 900

46 532

Rovde

I 418 16 298

995 11436 , Herøy

c. 440 5 09 1 Frøya-Skeia 6 843 79 172

S. 0 1030 II 917

-,-„ ,_

visiein 2 041 23 614 Orland .... 3 046 35 242

47

259

54 0 Hareid

2 977

359 4 1 54 Stoksund .. 63 0 7 289

Ørsta .

2 063 23 710

3 074 35 566 Åfjord .... 598 6 919

„„ Volda . .

19 210 5 990 69 304 Jossund.... I 704 19 715

Dalsfjord

4 467 51 341

48 555 Nes

2 183 25 257

Hiørundfj

434 4 988

• .

Sunn ylven

., 3 66o 42 346 Bjugn . 3 904 45 169

y .

130 I 494

475 5 496 Stjørna 26 207 303 215

Norddal .

376 4 321

432 4 998 Fosen 38 272 442 8o6

Sykkylven . 459 5 3 11

13 157 151 217 orskog , , .. I 904 22 029

Rissa . .. . .

Skodje .... i 632 18 882

843 9 754

24

Lensvi '

26 301

276 Borgund. .. 2 056 23 788

24 276

467 5 403 Stadsbygd : 17 197

Vatne . ....

6 201 71 271 Børsa 292 3 378

, Sunnmøre

28 762 332 775

118 135o

Buvik

, • • • 1 296 14 995

32 368

o Ytre Trond-

,,, , Tresfj ord.. 2 878 33 290 , : .c , A

I 205 13 050

neimsijoru . 2 474 28 625

Vestnes . ..

202 2 322

149 1 7 2 4

0o

599 6 oo4 Voll.

659 7 625

Eid

192 2 221 Nord- Tron-

182 2 092

168 1 931 Grytten me-0 . . 56o 6 479 delag fylke . 52 761 599 698

'

5 289 61 194 Levanger by I 777 20 560

1301 14 952 ve0y

2 173 25 142 Stjørdal.... 1 722 19 924

3 mo

34 595 Eresfjord og Leksvik . .. 225 2 603

1965 2 ., 241 Vistdal 431 4 987 Frosta .... 4 305 49 809

686

14' ". 712

7 884

Nesset . 1 368 15 828 Åsen *


8 334 96 4 2 4

,

272 3

Bolsøy ... 3 371 39 002 Skogn .

126

14 409 166 712

Fræna . I 722 19 924 Verdal 6 923 8o 099

14 368 165 136 N.-Aukra .. 479 5 542 Sandvollan 133 1 539

S.-Aukra .. 317 3 668 Beistad. 344 3 980

Romsdal 19 588 226 634 Indre

Trondh.fj. . 38 172 441 650

40 953 470 696 — remsnes .. 3 382 39 13 0

II I I 276 Kornstad .. 123 1 423 Vemundvik 3 2 77 45 979

I 368 15 723 Eide 2 397 27 733 Klinga .... 13 189

1 637 18 81 5 Frei. 2 431 28 127 Fosnes .... I 309 12 528

I 663 19 II4 Ore . I 772 20 502 OtterØy . .. 6 292 56 831

4 779 54 928 Straumsnes 3 588 41 513 Flatanger .. 214 2 134


Fiske 1946 100

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder

Småsild

forts.

Mengde

hl

Verdi

hr.

Småsild

forts.

Mengde

Verdi

kr.

Fjordsild

forts.

Mengde

hl

Verdi

kr.

Nærøy 193 2 738 Tranøy 340 I 723 Telemark f. 3 071 170 47::

Vikna.

445 16 293 Torsken.... 43 502 283 214 Kragerø . 627 31 371

Leka

16o I 467 Vågsfj ord-

Brevik .... 7

44."E

Kolvereid I 483 17 059 Senja

Langesund. gzo 55 20C

105 653 81 4 48 7

Namdals-

Sannidal.

28 I 65(

eidet 2 03 2 830 Hillesøy . 5 315 37 404 Skåtøy .... 744 37 20 .'.

Namdal Malangen .. 6 zog 46 3 80 Bamble . 255 12 75C

14 589 158 048

Tromsøys... 65 253 392 960 Eidanger .. 490 31 85e

Kvaløy-

Nordland f. 196 439 1 676 325 Malangen 76 777 476 744 Aust-Agd. f. 4 388 153 111

Bindal

4 2 3 5 646

Grimstad .. 110 4 40C

Sømna 3 46 7 4 2 953 Lyngen . . . . 19 513 94 53 2 Tvedestr. 46 228

Brønnøy. 3 775 46 964 Kåfjord . 784 9 039 Risør . I 576 78 77-,

Velfjord . 732 J O 600 Storfjord .. 29 564 1 49 95 1 Lillesand .. 144 2 94:'

Vevelstad 2 619 35 005 Ullsfjord 10 156 57 087 Flosta . 50 250C

Tjøtta . 5 007 62 082 Karlsøy . 548 7 625 Dypvåg . 70 3 501

Vefsn . I 305 1 5 75 8 Nordreisa .. 496 2 513 Holt 70 3 501

Alstahaug . 581 5 321 Kvænangen 1 918 9 718 Stokken . i8o 9001

Stamnes . I 391 19 900 Lyngen- Tromøy . 500 9 5CK

Leirfjord 2 116 21 767 Kvænangen 64 979 3 30 465 Hisøy . 20 8oc

Herøy . 1044 9 64o Oyestad . Ioo 2 00C

Nordvik. 881 8 120 Fide I 400 28 00 1

Sør-Helgel. 23 34 1 283 756 Fjordsild

V. Moland . 6o 3001

i alt 33 771 1 260 406 Høvåg

62 290.

Dønnes 468 5 281

Nesna 13 331 148 975 Oslo 255 19 150 Vest-Agd. f. 20 595 643 65f.

Hemnes.... 43 0 6 155

Kr.sand.... I 241 74 7o ‘

Sør-Rana .. 2 279 25 goo Østfold fylke 973 48 799

Mandal ....

Nord-Rana 7 6o6 Halden

36

33 8 8 44 1

79 373

Tveit .

Lurøy . 6 195 62 676 Berg

126 6

3 151

552

Oddernes 300 9 00c

Træna .

IO 6o Hvaler

95 4 940 Randesund 250 15 ooc

Rødøy .... 12 353 112 124 Fredrikstad 126 8 171

Søgne . 3 257 130 261

Meløy . 6 483 57 290 Moss

5 300

Spangereid 080 21 6oc

Onsøy.

300 15 600

N.-Helgel. 49 1 55 497 834 Råde

20 I 200 Mandal 6 469 259 161

Gildeskål .. 3 159 31 523 Rygge. 300 12 000 Flekkefjord I 785 44 46:.

Beiarn .... 281 2 576

A kershus f. 280 18 095 Farsund . I 218 24 36c

Bodin

4 935 53 052

Drøbak

123 Lista

8 500 204 ooc

Skjerstad 357 3 273

7 995

As

Sørfold

197 2 097

4° 2 600 Herad .

500 7 50c

Nesodden

2 130 Spind

40 8oc

Nordfold

33 303

Bærum • I0 65o Feda

73 2 2 2::

Salten-Folla 8 962 92 829 Asker

105 6 720 Kvinesdal Io 'Sc

Nes . 2 000 100 00C

Tysfjord . 23 894 1 53 395 Buskerud 1. 460 28 800 Lista 14 126 3 84 49

Ankenes . 4 114 52 124 Røyken . 300 19 200

skjepper

Evenes

3 1 455 Hurum .... 160 9 600

Steigen- Brisling ialt 645 100 7 646 121

Ofoten 28 039 205 974 Vestfold f... 3 749 178 319

Tønsberg I 020 66 300 Oslo 7 265 102 121

Hadsel .... 86 942 595 93 2 Horten .... 160 8 000

(Vesterålen)

Holmestr. 120 7 200 Østfold fylke 15 929 144 79i

.ksgårdstr. . 30 I 500 Berg 84 54 1

Sande . 15 720 Hvaler 8 500 72 8ic

Troms fylke 247 409 1 621 696 Våle 10 500 Torsnes . 97

Kvæfjord I 376 14 229 Stokke 39 2 503 Onsøy . I 435 9 211

Trondenes.. I 721 17 365 Nøtterøy 800 40 000 Råde 2 135 25 75';

Bjarkøy . 26 351 188 947 Tjøme . 500 10 000 Rygge . 3 678 35 8 9 1

Gratangen . 418 3 277 Sandefjord. 57 2 565

Lavangen 579 5 223 Sandar

20 300 Akershus f. 17 128 213 86::

Salangen .. 6 598 56 145 Tjølling .

8o 4800 Son

288 I

Dyrøy. 20 702 208 469 Stavern 500 20 000 Aker 10 633 122 46''

Sørreisa . 4 o66 35 895 Brunlanes . 398 1 3 93 1 Nesodden I 869 26 72E


101 Fiske 1946

Fabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Brisling

forts.

3aTum

sker

)ppegård

?uskerud f.

Zøyken .

iurum

7estfold f..

'ønsbero• -

Iolmestr. .

;tromm

,ande .

;tokke

;em

■otterøy

-jorne .

'elemark f.

iragerø .

;kåtøy

3amble .

lust-A gder

ylke

;øndeled

Jest-A gder

ylke

ialse og

-larkmark .

;pangereid

Manda

-71ekkefjord

s■arsund .

;pind

-lidra

■Tes .

List

Mengde

skjepper

Verdi

kr.

Brisling

forts.

Mengde

skjepper

Verdi

kr.

Brisling

forts.

Mengde

skjepper

Verdi

kr.

I 753 25 342 Kvinnherad II 036 126 155 Vevring . .. I 616 21 008

2 358 35 495 Odda 525 6 363 N.-Vågsøy 6o8 7 904

227 1 963 Ullensvang 3 7 8 3 44 470 Eid 986 6 976

Kinsarvik , 18 876 230 890 Gloppen . I 061 7 904

1 291 19 330 Eidfjord . .. 3 486 39 781 Innvik 180 I 170

657 8 907 Ulvik . 6 540 76 788 Fjordane 4 451 44 962

634 10 423 Granvin Kvam . 3 206 37 871

. 5 987 73 543

4 976 56 198 Jondal 8 062 ioi 004 Islandssild tonn

918 2660 Hardanger 62 015 743 35o i alt .... 12 414,4 10346556

129 839 Østfold fylke 157,1 126 761

1 696 24 163 Skånevik 6o 479 663 568 Fr.stad .... 157,1 126 761

2 096 16 685 Etne 4 057 51 351

746 1 0 659 Fjelberg . 17 750 22 2 946 Rogaland f. 7 228,9 5 938 598

21 96 Olen 538 5 851 Stavanger . 928,5 774 261

4 8 752 Vikebygd 835 9 522 Skudeneshv. 690,9 570 467

22 344 Sveio I 847 20 682 Åkra 2 156,8 I 733 66o

Valestrand . 739 8 279 Kopervik 454,0 3 63 739

1 564 24 052 Moster .... 3 328 41 036 Haugesund 2 998,7 2 496 471

398 5 396 FB7mnes . .. 26 051 1 6 26 16 5132

N.-Rogal. 7 228,9 5 938 598

583 9 328 .1,1,sinaer s• * ' ' •

52 )_42

6

646

78

788

Bergen 1 612,9 1 378 228

583 9 328 F3Usa .

179 2 327

Strandvik . 19 696 242 746 Sogn og

Austevoll .. 352 4 312

584 9 344 ,_ , „

Fjordane f. 32,1 28 266

nunnnorutu. 170 559 2 024 083

S. -Vågsøy gy . 32,1 28 266

5 8 41 9 344

(Fjordane)

Fjell 2 505 26 917 More og

Bruvik 1 055 9 7 82 Romsdal f. . 3 383,4 2 874 703

4 924 47 623 Hosanger 8 094 97 2 46 Ålesund . .. 2 973,9 2 515 791

Modalen . 145 1 635 (Sunnmøre)

61 397 Alversund. 7 55 1 87 063 Kr.sund . .. 409,5 35 8 9 12

356 2 136 Meland 132 I 568 (Nordmøre)

L 417 2 533 Herdla 3 174 31 813

Manger 4 II() 45 49 8 hl

3 18 1 654 Hjelme 696 8 02 4 Nordsjøsild

3 142 33 77 8 Hordabø 3 115 36 649 i alt .... 7 318 342 18(

7 19 7 893 Sæbø 288 3 608

236 I 305 Lindås 34 341 424 75 1 Vest-Agder

92 460 Austrheim. II 886 148 838 fylke 736 30 52(

L 4 507 45 090 Masfjorden 38 362 473 33 2 Spangereid. 736 30 52(

N.hordland 115 454 1 396 724 (Mandal)

Togaland f. 126 514 1 414 002

-Iøle I 939 24 385 Rogaland f. 4 986 208 1 8í

7orsand . . 14 700 172 293 Sogn og Egersund 50 2 05(

;trand 9 390 103 039 Fjordane f. 116 897 1 450 635 (Jæren og

j ernarøy . 376 4 346 Luster .... 6 815 87 02 5 Dalane) .

krdal

65o 8 450 Hafslo . . . . 3 943 46 III Stavanger . 3 7 1 7 1 50 54:

-Ij elm eland 369 4 354

Årdal 20 443 262 763 Kopervik .. 52 0 2

r.

3 94 (

_, ,

relsa

1 3 447 1 43 597

Sog ndal .

1 0 607 132 788 Haugesund 699 31 64(

=_Crfjord

919 11 318 Aurland . 12 366 '54079 N.-Rogal. 4 936 206 I 3

:msland . . 43 185

Leikanger . 10 388 130 229

468 147

and 33 984 390 515 Balestrand. 6 349 81 496

.0 Hordaland

;auda

. I 128 12 477 Vik •

1 685 17 0, 21

, 404 3 9 D - I Kyrkjebø 1 6o3 i6 581

fylke

990 63 781

3uldal .

Bømlo

218 8 9I

Vikedal . . 6 023 67 13 0 Sognefj. 74 199 928 893 (Sunnhord-

N.-Rogal . 126 514 1 414 002 land)

Gulen . .... 13 951 173 378 Askøy . 772 54 86ç

Solund .... 12 919 160 923 (Nordhord-

Vordaland

'ylke

Varaldsøy

Strandeb. .

348 028 4 164 157 Hyllestad .. I 013 12 638 land)

326 4 238 Askvoll .... 1 0 364 129 841

188 2 247 Sognekyst. 38 247 476 780 Bergen .. . . 606 39 68!


Fiske 1946 102

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Sløyd fisk Lever Rogn Melke Hoder

Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Verdi

tonn kr. hl kr. hl kr. hl kn kr.

Skrei i alt 172 190,1 46784 722 195 705 9774619 88 169 3205318 92 200 1011906

Sogn og Fjord. f 701,6 350 778 482 23 900 253 9 130 - - 3 540

B emanger 330,2 165 078 164 8 200 48 I 680 - - 2 640

Selje 121,4 6o 700 77 3 650 35 1 350 - - 400

Sør-Vågsøy 16o,o 8o 000 165 8 250 120 4 200 - - -

u-d-Vågsøy 55,0 27 500 46 2 300 30 I 200 - - 500

Wik 35,0 17 500 30 I 500 20 700 - - _.

Fjordane 701,6 350 778 482 23 goo 253 9 130 - - 3 540

N

D

Al

øre og Romsdal t. 4 658,5 2 095 389 4 353 216 175 1 834 74 648 - - 71 820

esund 1 148,9 500 507 1004 50 200 338 13 520 - - 19 1 00

Sande 83,0 35 710 87 4 350 46 1 840 - - 1 1 49

H i-o),- 318,5 136 971 348 17 400 148 5 920 - - 5000

Ulstein 196,9 84 667 175 8 750 46 I 840 - - 1 905

.skog 9,5 4 7 69 4 175 r 52 - -

B a-gund 475, 0 204 25 0 485 24 250 Doi 4 040 - -

244

8 000

Giske 20,0 10000 II 550 6 240 - - 625

H tram 135,5 58265 140 7 000 83 3 320 -- - I 600

Sunnmøre 2 387,3 1 035 139 2 254 112 675 769 30 772 - - 37 623

V ,stnes 29,9 7 570 10 300 2 4 0 -

- -

Fræna 246,3 105 897 275 13 54 0 93 3 720 - - 2 921

N u-d-Aukra 309,1 132907 350 17500 II() 4400 - - 2922

Sandøy 406,4 174 740 461 23 050 144 5 760 - - 3 846

H istad 125,0 53 750 II() 4950 46 I 840 - - 2 917

B Id 102,0 43 86o 98 4 41 0 40 1600 - - 2 380

Romsdal 1208,7 518 724 1 304 63 75 0 435 17 360 - - 14 986

G

B

K

Ti

E

B

H

-istiansund. 81,3 40 655 78 3 goo 42 I 840 - - I 000

ip 120,4 6o 185 ioi 5 050 88 3 52 0 - - 3 goo

emsnes 201,8 108 635 184 9 200 98 3 92 0 - - 6 500

)rnstad 148,5 74 870 143 7 150 40 1 600 - - 5 000

tstna 64,8 32 395 57 2 850 46 I 840 - - 2 100

løy 22,3 II oo8 23 1 150 17 612 - -- 21

attvær 228,o 115 500 76 3 Soo 167 7 354 - - 300

)pen 195,4 98 278 133 665o 132 5 83 0 - - 390

Nordmøre 1062,5 541 526 795 39 75 0 630 26 516 - - 19 21 I

SI r-Trøndelag 1. 1 933,5 865 256 1 875 93 750 1 542 60 839 - - 13 967

Sc r-Frøya 265,4 122 084 281 14 050 198 7 82 0 - - 2 520

N )Id-FIOya . I 338,7 6o1 036 1 268 63 400 I 123 44 528 - - 8 222

K envær 29,8 13 713 15 750 Do 361 - - 229

Frøya-Skeia 1633,9 736 833 1 564 78 200 I 331 52 709 - - IO 971

0 .en 131,9 56505 138 6900 92 3 505 - - 1320

R )an 128,2 54 009 132 6 600 89 3 4 2 5 - - I 280

Stoksund 39,5 17 909 41 2 050 30 I 200 - - 396

Fosen 299,6 128 423 311 15550 211 8 130 - - 2 996

N ?rd-Trøndelag f. 495,9 209 059 405 20 235 328 12 190 - - 2 778

V ,rran 21,0 10 500 7 350

(Indre Tr.h.fj.)

Flatanger 45,5 18 885 20 I 000 14 540 - - 6o

Vikna 339,8 142 191 348 17385 313 II 610 - - 2 718

LeIca

89,6 37 483 3 0 1 500 I .__. _.

40 -

Namdal 474,9 1 9 8 559 398 19 885 328 12 190 - - 2 778


103 Fiske 1946

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Skrei forts.

Sløyd fisk Lever Rogn Melke Hoder

Mengde

tonn

Verdi

kr.

Mengde

hl

Verdi

kr.

Mengde

hl

Verdi

kr.

Mengde

hl

Verdi

kr ,

Verdi

kr.

rordland fylke 150 407,8 39494 055 178 021 8900907 76 205 2763295 92 200 906 204

"ega 202,3 74 954 102 5 107 78 2 838 - - 520

Leroy 196,0 65 550 195 9 750 95 3 550 - - I 200

Sør-Helgeland 398,3 14o 504 297 14 857 173 6 388 - - I 720

)(mines 54,6 20 3 8 7 32 1 600 13 505 - ___. -

■esna 54,6 20 387 33 I 65o 13 505 - - -

,urøy 60,0 22 800 IO 500 - - - - -

'ræna 420,0 159 600 430 21 500 211 8 255 - - I 800

Lødøy 270,4 89 079 425 21 250 141 5 255 - - 900

Nord-Helgeland 859,6 312 253 930 46 500 378 14 52 0 - - 2 700

ildeskål 48,3 16 158 30 I 500 20 740 - - 100

kxlin 6,5 i 625 9 450 5 166 - - 81

ørfold io,6 4 028 - - - _...._ .__. - -

Fordfold 8,2 3 116 - - - ._... .__. .._ .__.

:jerringøy 0,9 222

Salten-Folla 74,5 25 1 49 39 i 95o 25 906 - - 181

Iamarøy 461,0 116 050 153 7650 106 3840 - - -

,odingen 6050,0 1 523 000 6 406 320 300 2 356 82 000 - - 14 000

Steigen-Ofoten 6511,0 1 639 050 6 559 327 950 2 462 85 840 - - 14 000

volvær. 21 853,0 5 600 000 44 518 2225800 7 275 263000 - - 132 000

rågan 47458,0 12410000 53 914 2695700 24 347 869 386 - - 239000

iimsøy 1555,0 395 150 I 524 76 200 863 30 205 - - 12 000

3orge . 4 3 20 , 0 1 089 900 4 570 228 500 2 310 82 350 -

34 56o

3uksnes 9 307,0 2 436 000 8 605 430 200 7 109 265 000 - - 64 000

101 17 388,0 4 484 000 14 689 734450 6 056 222000 - - 106 000

lakstad 5519,0 I 388 600 4 288 214 400 3 455 123 000 - - 35000

loskenes 11441,0 2 954 I00 13 808 690400 6 976 255000 - - 64000

TærØy 7 146,0 1 826 400 5 231 261550 4 997 183 000 - - 38 000

Z.øst 2031,5 507 875 2 174 108 700 I 071 38 000 92 200 13 000

Lofoten 128 018,5 33092 025 153 321 7665900 64 459 2330941 92 200 737560

30 4205,2 1144838 5 351 267 550 2 002 72 620 - - 35 043

)ksnes 2 610,2 730 040 3 270 163 500 I 764 67 865 - - 40000

,angenes 3983,5 1 142 126 4 014 200 700 2 566 98 355 - - 75000

)verberg 350,0 102 500 240 12 000 160 6 300 - ___. _...

ndenes 3 397,0 1 165 570 4 000 200 000 2 216 79 560 - - -

Vesterålen 14 545,9 4 285 074 16 875 843 750 8 708 324 700 - - 150 043

Troms fylke . .. . 12 461,4 3 377 478 9 746 487 248 7 710 274 528 - - 12 835

3jarkoy. 504,2 135 032 357 17 779 168 5 882 - -- 3 025

3erg 1864,2 524 902 1 630 81 500 1 160 42 160 - - _.

:orsken 2956,0 788 322 2 556 127 800 1929 69 040 - - ___.

Vågsfjord-Senja 5 324,4 1 448 256 4 543 227 079 3 257 117 082 - - 3 025

-Iillesoy.. 2 838,6 771 524 I 534 76 700 1 807 63 915 - -

____

Fromsøysund 1 638,0 430 853 I 4 8 7 74 35° 1 197 42 000 - ____ ___

[romsø 1 635,6 449 995 I 327 66 350 938 33 125 - - 9 8ro

Kvaløy-Malang. 6 112,2 I 652 372 4 348 217 400 3 942 139 040 - - 9 810

{arlsøy 366,9 pm 273 338 16 899 254 8 974 - - -

-Ielgøy 387,9 105 577 375 18 770 257 9 43 2 - - -

3kjerv0y 225, 0 58 75 0 120 6 000 - - - - -

çordreisa . 45,0 II 25 0 22 I TOO - - - - _...

,yngen-Kvænang. I 024,8 276 850 855 42 769 511 18 406 - - -

innmark fylke 1 531,4 392 707 823 32 404 297 10 688 - - 762

..oppa-Oksfjord 54,5 1 3 239 2

85 ._ -

Jasvik 280,6 68 285 280 I I 200 180 6 300 - - __...

Alta-Hasvik 335,1 81 524 282 ii 285 180 6 300 - __ -


Fiske 1946 104

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Skr

Sløyd fisk Lever Rogn Melke Hoder

Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Verdi

i forts. tonn kr. hl kr. hl kr. hl kr. kr.

Hamme rfest . 13,0 4 42 0 12 480 3 120 - -

Sørøysu rid. 55,0 13 700 50 2 000 8 32 0 - - -

Kvalsu d 40,0 IO 200 35 I 400 6 240 - - -

Måsøy

361,0 86 640 51 1 827 24 828 - - -

Sørøysu

Kjelvik

Lebesby

Porsang

Gamvik

Berlevå

Tana

Vardø

Vardø

Nesseby

Vadsø

Nord-V

Sør-Var

ad-Måsøy 469,0 114 96o 148 5 707 41 1 508 - ._ -

56,5 16 961 30 1 o8o 25 900 - - -

og Kjølle. 66,6 15 984 278

.-Laksef. 123,1 32 945 30 1 o8o 25 900 - - 278

116,3 31 297 71 2 826 4 135 - - 484

> 9,1 3 087 6 248 - - - - -

40,0 II 600 - - - - - ____ -

Tana 165,4 45 984 77 3 074 4 135 -

____

484

•37 157,4 39 34 2 102 4 o62 7 245 - - -

[erred 163,7 39 284 124 4 976 40 1 600 - - -

Vardø 321,1 78 626 226 9 038 47 1 845 - - -

• 15,0 4 400

31,2 1 0 158 45 1 620 - - - - -

Lranger . 51,5 17 310 - - - _. - _

inger 20,0 6 800 15 600 - - ..._ -

Varanger 117,7 38 668 60 2.220 - - ___. -

Sløyd fisk Lever Hoder

Mengde Verdi

tonn kr.

Mengde

hl

Verdi

kr.

Verdi

kn

Loddetorsk i alt 12505,3 3 106 261 12 149 437 334 25 507

Finnmark fylke

Talvik 30,0 7 200 30 r o8o

Loppa-Øksfjord 113,3 28 287 47 I 692

Hasvik io6,6 25 575 19 684

Alta-Hasvik 249,9 61 062 3 45 6

Hammerfest 20,0 6 800 1 5 540

Sørøysund 184,0 44 16o 90 3 240

Kvalsund 62,0 14 88o 35 I 260

Måsøy 346,8 87 66o 312 I 215

Sørøysund-Måsøy 612,8 153 500 452 16 255

Kjelvik 48 5, 8 131 750 391 14 058 516

Lebesby og Kjøllefjord 4 29,9 104 561 4 1 3 14 868 2 909

Porsanger-Laksefj ord 915,7 236 311 804 28 926 3 42 5

Gamvik 740,0 178 867 630 22 685 3 56o

Berlevåg I 048,8 263 43° I 170 42 120 4 950

Tana 54,0 15 160 5 i8o

Tana I 842,8 457 457

1 805 64 985 8 510

Vardø by 2 484,4 622 731 2 405 86 580

Vardø herred 5 851,2 44 1 957 5 993 21 5 748 13 572

Vardø 8 335,6 2 064 688 8 39 8 302 328 13 572

Nesseby I,o 240

Vadsø 47,7 12 048 520 18 720

Nord-Varanger 392,8 94 885

Sør-Varanger 107,0 26 070 74 2 664

Varanger 54 8 ,5 133 243 594 21 384


105 Fiske 1946

abell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

orskerogn

i alt ....

ogaland f.

tavanger

NT.-Rogal.)

ogn og

'jordane f.

remanger.

.-Vågsøy .

- .-Vågsøy .

Fjordane

lore og

'omsdal f. .

lerøy .

3unnmøre)

r2ena .

[.-Aukra

,-Aukra

andøy

lustad

ud

Romsdal

Mengde

hl

Verdi

kr.

Torskerogn Mengde Verdi

forts. hl kr.

Hadsel .... 153 5 355 Torskelever

Meng de

hl

Verdi

kr.

:ornstad

.døy .

ftattvær

'open ....

Nordmøre

.-Trøndelag

vike

ør-Frøya

Iemne

røya-Skeia

loan .

toksund

Fosen

3 734 142 000 Langenes .. 74 2 821 ialt 22 531 1 173 260

100 5 000

Vesterålen 227 8 176

Rogaland f. 34 1 550

100 5 000

Sola 1 0 35 0

Troms f. . . 1 638 59 151 Åkra 24 I 200

188 7 520 Kvæfjord . • 9 , 30 3 N.-Rogal.

Bjarkøy . .. 135 o 40,7

34 1 55 0

60 2 40 0 Berg

120 4 800

4 0 I 48 0 Sogn og

Torsken

8 320 vå-sf,

754 27 898 Fjordane

g i ord-

f.. 453 22 650

Bremanger . 150 7 500

188 7 520 Senja . 988 36 168 Selje 45 2 250

Hillesøy . .. 603 21 098 Sør-Vågsøy 23 0 I I 500

762 30 081

Lenvik .... 6 240 N.-Vågsøy

28 I 400

Kvaløy-

110 2 750

Fjordane 453 22 650

Malangen 609 21 338

45 1 800 Helgøy • • • . 22 753 More og

30 I 035 Kvænangen 19 892 Romsdal f. 4 889 297 391

26 1 040 Lyngen- Ålesund . 336 19 629

17o 8 16o Kvænangen 41 1 645 Sande . 45 2 250

20 800 Herøy . 567 28 35 0

3 6 1 440 Volda . 2 100

327 Finnmark f. 32 1 056

14 275 Sunnmøre 95o 5o 329

Måsøv . .... 2 66

7.-Trondezg

fylke .

latanger

Tikna .

Namdal

Jordland f.

Tega

revelstad

ferøy .

ordvik.

S. -Helge!.

)ønnes

N.-Heigel.)

3odø

;ildeskål

;alten-Folla

.eiranger

Iamarøy

;teigen-

Ofoten

7

18

336

720

16o 6 400

140 5 600

325 13 056

(Sørøysund- Fræna . 254 12 700

Må-Sø y) .. N.-Aukra 130 6 500

Uoppgitt

S.-Aukra

139 8 64 0

herredsvis

Sandøy

365 18 250

Finnmark . 30 990 Hustad

124 5 58o

Bud 33 I 485

Romsdal I 045 53 155

269 11 461

Annen rogn

60 2 400

. „ . .

Kr.sund . 2 356 169 256

40 z alt .. 2 196 82 788

I

Bremsnes 50 2 500

Kornstad 8o 4 000

61 2 440 Sogn og Aure 5 250

66 2 640 Fjordane f. 220 8 800 Edøy • 22

142 6 381 977

Bremanger. 18o 7 200 Brattvær 241 ro 705

208 9 021 Sør-Vågsøy 40 I 600 Hopen 140 6 219

Fjordane 220 8 Soo Nordmøre 2 894 1 93 907

130 5 029

13

S.-Trandel.

320 More og

117 4 509 fylke 598 29 806

Romsdal f. 298 10 702

Agdenes . 6 270

130 5 029 .klesund . ..

147 5 88°, S. -Frøya. i8o 9 000

Sande . ....

2

615 22 702

9- Kvenvær

25 I 260

Sunnmøre 149 5 97 6 Heim .

2 8o

44 1 740

2 8o N.-Aukra .. 40 800 Hemne

2 100

Snillfjord

2 100

15

556 S.-Aukra .. 82 2 981

4 16o Vinje .

3 150

Sandøy .... 27

945 Frøya-Skeia 220 10

65

960

2 536

Romsdal 149 4 726

Orland 6o 3 000

28 I 120

Osen 116 5 800

Nordland 1. 1 678 63 286 Roan . ....

ro8 4

146

320

7 3 0

Træna.

8o 3 0

200 Stoksund .. 50 2 485

13 460 (Nord-Hel- Jøssund.... 5 211

121 4 780 geland)

Fosen 377 18 796

1 4 490 Bø 4 172

16o 5 600 Langenes 94 2 9 1 4 Stadsbygd . i 5o

Andenes . I 500 57 000 (ytre

174 6 090 Vesterålen I 598 6o o86 Trondh.fj. .


Fiske 1946 106

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder

Torskelever

forts.

N.-Trondel.

fylke

Verran

(Indre

Trondh.fj.)

Flatanger

Vikna . .

Gravvik .

Namdal

Nordland f.

Vega

Vevelstad

Alstahaug .

Herøy .

Nordvik .

S.-Helgel.

Dønnes

Nesna .

Lurøy . . .

Træna .

N.-Helgel

Bodo

Gildeskål

Salten-Folla

Hamarøy

Lødingen

Tjeldsund .

Steigen-

Ofoten

Borge .

Buksnes .

Værøy

Røst

Lofoten

Hadsel


Oksnes

Langenes

Sortland.

Andenes.

Vesterålen

Troms f. .

Harstad .

Kvæfjord

Bjarkøy .

Berg

Torsken

Vågsfjord-

Senj a

Hillesøy .

Lenvik

Tr.sund .

Tromso

Kvaløy-

Malangen

Mengde

hl

Verdi

kr.

Torskelever

forts ,

Mengde

hl

Verdi

kr.

Seilever

forts.

Mengde

hl

Verdi

Ullsfjord .. 120 6 000 Fræna . 30 90(

182 8 931 Karlsøy . .. 70 3 374 S.-Aukra 14 56(

2 100 Helgøy .... 83 4 134 Sandøy 27 1 06(

Skjervøy .. 90 4 500 Bud 5 20(

Nordreisa .. 25 I 115 Romsdal 76 2 72(

19 95 0 Kvænangen 45 2 025

1 59 7 798 Lyngen-- Kr.sund . 50 2 00(

2 83 Kvænangen 21 148 Bremsnes 400 16 ocx

433

18o 8 831

Aure IO 40(

Finnmark f. 916 36 673 Valsøyfjord I 4(

A Edøy .

2 8(

4 852 249 836 Hammerf. . 16

56 2 815 Sørøysund . ro

2 Too Kvalsund . • 10

70 3 500 Måsøy . .... 25

-4° Brattvær

Hopen

vo

400

1 020

Nordmøre

kr.

30 I 20(

250 10 ooc

743 29 72f

Kjelvik

94 3 76 0 Agdenes . .. 14 56c

88 3 960 Lebesby og

S.-Frøya. .. 130 5 20C

2 1 00 Kjøllefjord. 25 I 000 Kvenvær .. 3 13(

60 3 000 Porsanger- Heim . .... 35 I 40c

50 2 500 Laksefjord . 119 4 760 Hemne .... 4 16c

200 9 560 Gamvik . 39 1 560 Snillfjord .. 2 Sc

Berlevåg 70 2 800 Vinje . 2 8c

394 28 166 Tana 109 4 360 25

Frøya-Skeia 190 7 61(

1250

419 29 416 Vardø by .. 241 9 640 Orland 70 2 8oc

Vardø Osen 46 1 832

125 6 250 herred . .. 348 '3933 Roan . 6o 240C

IO 450 Vardø 589 23 573 Stoksund 2 6c

1 45 Jøssund 6 24';

Nesseby . .. 2 8o

Fosen 184 7 33e.

136 6 745 Vadsø . .... 23 92o

S.-Varanger 13 520 Stadsbygd . I

8

4c

400 Varanger 38 1 52 0 (Ytre

10 500

Trondh.fj.) .

30 1 500

15

75 0 Sellever

63 3 150 i alt .... 21 179 847 637 N.-Trondel.

fylke

28 1 07E

Verran

2 6c

30 I 500 Sørøysund-

6 285 Måsøy . 61 2 460 S.-Tronde-

I64 8 200 lag fylke. .. 375 14 99!

480 23 520

II 550 Rogaland/. 25 I 000

120 6 000 Stavanger .

304 15 220 (Nord-

55 2 475 Rogaland)

2 900 145 000

3 870 192 765

10 607

Sogn og

Fjordane f.

Askvoll ....

25 I 000 (Indre

Trondh.fj.)

Flatanger

Nærøy

8

2

32C

68

Vikna I 40

Gravvik .

9 350

Kolvereid

6 240

907 36 280

526 423

200 8 000

166 II 625 (Sognekyst.) Namdal 26 i 018

20 I 000 Bremanger 58o 23 200

377 18 837 Selje 8

141 7 050

32 0 Nordland f. 4 228 169 992

I 811 90 55o S.-Vågsøy N.-Vågsøy

. II() 4 400 Brønnøy . .. 50 2 000

9 360

Vevelstad .. 3 120

Fjordane 707 28 28 0 Alstahaug . 55 2 200

2 515 129 062

Herøy . .... 6 240

I 354 67 243 More og S.-Helgel. 114 4 560

30 I 500 Romsdal f. 1 257 49 966

554 27 700 AleSUIld . . . 400 16 000 Dønnes .... 285 II 400

5 721 279 770 Sande 20 800 Lurøy 65 2 600

Herøy . .... 18 72 0 Træna . 500 20 000

7 659 376 213 Sunnmøre 438 17 520 N.-Helgel. 85 0 34 000


107 Fiske 1946

Fabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Seilever

forts.

Bodo

;ildeskål

3odin .

Salten-Folla

-ødingen

rjeldsund .

Steigen-

Ofoten

TAgan ,

3orge .

/ærøy . .

3.øst

Lofoten

-ladsel

30

ksries

angenes

;ortland

denes .

Vesteråle

Froms fylke

Kvæfjord .

Bjarkøy . .

Berg

forsken...

Vågsfj ord

Senj

Jillesøy . .

envik

fromsøys. .

f romsø . . .

Kvaløy-

Malange

Karlsøy .

Helgøy ...

Skjervøy .

Niordreisa .

Kvænangen

Lyngen-

Kvænange

Finnmark f

falvik

(Alta-

Hasvik)

Flammen.

Sørøysund

Kvalsund .

Nlåsoy.

Sørøysund

Måsø

Kjelvik

Lebesby og

Kj ollefj ord

(Porsanger-

Laksefj ord)

Mengde

hl

Verdi

kr.

Seilever

forts,

Mengde

hl

Verdi

kr.

Hyselever

forts.

Mengde

hi

Verdi

kr.

42 I 68o Gamvik 71 2 840 Borge 3 69

8 300 Berlevåg .. 175 7 000 (Lofoten)

4 16o Tana 246 9 8, 0 Hadsel 20 460

-r Bø

19

54

437

2 14° Vardø . .... 227 9 082 Oksnes

42 966

5 200 Vardø Langenes 262 6 026

4 16o herred. .. 147 5 899 Andenes . Soo 18 400

Vardø 374 14 981 Vesterålen 1 143 26 289

9 360 Nesseby . .. 3 120 Troms f. 97 2 220

I 40 Vadsø .

1720

43 Berg 15 345

16 652 Varanger 46 1 840 Torsken I 23

13 520

160 6 400 Uoppgitt Vågsfjord-

5 zoo herredsvis Senja 16 368

195 7 812 Finnmark . 2 077 83 o8o Tromso 25 575

185 7 400 (Kvaløyi6i

6 440 , Hyselever

Malangen)

67 3 2Iu

i alt .. .. 3 677 80 242 Karlsøy .

43 2 064

Helgøy

5 0 2 000 Rogaland 1. 16 336

Lyngen-

2 500 100 000 Åkra 16 336 Kvænangen 56 I 277

3006 121 120 (Nord -

Rogaland)

5 567 222 646 Finnmark f. 2 199 46 314

30 I 200 Sogn og Kjelvik .... 15 315

32 I 263 Fjordane 1. 20 460 Lebesby og

25 I 000 Askvoll 15

345 Kjøllefjord 5 103

94 3760 (Sognek.) Porsanger-

N,-Vågsøy 5 115 Laksefjord 20 418

L 18i 7 223 (Fjordane) . Gamvik . .. 38 798

20 800 More og Berlevåg .. 296 6 229

15 600 Romsdal f. . 178 4 082 Tana 334 7 027

727 29 o8o Ålesund . 44 I 012

3 675 147 000 Sande . 16 368 Vardø by .. 812 17 116

Herøy .

80 Vardø

4

L 4 437 177 48 0 herred . .... 8or 16 857

Sunnmore 64 1 460

Vardø 1 613 33 973

50 2 000 Fræna. ro 23 0

89 3 543 Sanoløv ...

Nesseby ... 2 42

752 30 00 0 13 299

0

Hustad

r.-,

. 20 4v0 Vadsø . 5 115

25 I 000

331320 Bud 40 920 Varanger 7 157

Romsdal 83 1 909 Uoppgitt

i herredsvis

949 37 943 Kornstad

30

u9° Finnmark . 225 4 739

Aure

I 23

. 8 792 351 680

Nordmøre 31 713

3 120

Habrann-

Sor-Tronde- lever i alt 1 086 42 870

lag fylke . 11 242

468 18 720

Sør-Frøya- 10 230 Hordaland f. 720 28 800

I 3 64 54 560 Hei -' i 12

. 735 29 400

Askøy . . - . - 20 Soc

. 851 34 029 Frøya-Skeia ii 242 Herdla .... 700 28 ooc

_ Nordhordl. 720 28 8oc

Nordland f. 1 156 26 588

3 418 136 709

Herøy .

6 138 Sogn og

1 550 62 000 (S.-Helgel.) Fjordane 1. 45 1 80C

Lodingen 3 69 Askvoll .... Jo 4 0c

1 078 43 110 Tjeldsund . I 23 (Sognek.) ..

Steigen- S.-Vågsøy . 35 I 40c

2 628 105 1 i o Ofoten 41 92 (Fjordane)

13

43

299

978


Fiske 1946

10s

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder

Håbrannlever

forts.

More og

Romsdal 1.

Ålesund .

(Sunnmøre)

Kornstad

(Nordmøre)

Nordl. f.

Træna.

(N.-Helgel.)

Bodo

(Salten-

Folla)

Troms f.

Bjarkøy .

(Vågsfjord-

Senja)

Pigghalever

i alt ....

Hordaland f.

Herdla ....

Austrheim .

Nordhordl.

Sogn og

Fjordane f.

Askvoll.

(Sognek.)

Bremanger.

S.-Vågsøy .

N.-Vågsøy .

Fjordane

More og

Romsdal f.

Ålesund

Herøy

Sunnmøre

Kr.sund .

Kornstad

Brattvær

Hopen ....

Nordmøre

Nordland f

Bodø

(Salten-

Folla)

Troms fylke

Bjarkøy .

(Vågsfj.-

Senja)

Mengde

hl

Verdi

kr.

Mengde

121

Verdi

kr.

Annen lever

forts.

Mengde

hl.

Verdi

kr.

'7

7

260

26o

Sogn o,

b

Fjordane f.

Askvoll ....

(Sognek.) ..

1 345

Too

61 590

4 500

96

4 4 16

Annen lever Leiranger .. 140 5 20C

290 11 600 i alt') .... 7 791 415 958 (Steigen-

70 2 800 Ofoten)

Vest-Agd. f.

36 1 175 Flakstad .. 33 1 45 2

220 8 800 Spangereid. 12 240 Moskenes .. 40 I 20;

(Mandal) .. Lofoten 73 2 65Ç

Flekkefjord 24 935

24 410 (Lista) .... Bø 23 I 0 :5

2 8o

(Vesterålen)

Rogaland f. 20 800

22 33o Utsira . .... 20 800 Troms fylke 106 4 876

(Nord-

Bjarkøy . 39 I 794

Rogaland) Torsken 57 2 622

Vågsfjord-

Senja

- rrOMSOyS.

(Kvaløy-

Bremanger . 395 18 170 Malangen)

S.-Vågsøy . 82o 37 720

IO 460

N.-Vågsøy . 30 1200

1 277 45 523 Fjordane 1 245 57 090 Banktorsk tonn

i alt 12 285,7 4 530 063

275 9 625 Møre og

175 6 125 Romsdal I. . 6 002 336 679 Ost/old fylke 2,0 1 200

ioo 3 500 Alesund . .. 4 740 281 550 Fr.stad 2,0 I 200

275 9 625

Herøy . .... 196 8 993

Sunnmøre 4 936 290 543

Aust-Agd. f. 3,1 2 325

N.-Aukra .. 265 ro 600 Lillesand 1,6 I 200

740 25 900

S.-Aukra .. 301 13 846 Hisøy .

1,5 I 125

30 1 050

Sandøy .... 225 8 980

Hustad ... . 15 75 0 Vest-Agd. f. 610,7 323 786

25 Romsdal 8o6 34 176 Kr.sand 18,6 11 354

875

66o 23 loo

Oddernes 0,5 425

Kr.sund. .. 220 10 120

25 875 Bremsnes ..

0

40 1 040

Søgne .

2,0 goo

S.-Audnedal 18,9 8 509

71 0 24 85 0 Nordmøre 260 II 960 Spangereid.. 208,1 93 658

S.-Tronde-

Mandal 248,1 ii4 846

251 8 768 lag fylke . . . 10 430 Flekkefjord 63,4 44 359

91 3 185 Jøssund. • . . Jo 430 Farsund . 7,0 3 220

22 ,-.- i J o (Fosen) Feda 4,5 3 1 5 0

113 3 955 Hidra . 287,7 158 21 I

N.-Tronde- Lista 362,6 208 940

75 2 625 lag fylke . . . 6 261

6o 2 100 Nærøy .... 1

4' Rogaland f. 543,3 326 254

I 18 Vikna . .... 5 220 Sokndal by

2 70 NaMdal 6 261 og herred 2,7 I 496

, 138 4 813 ( Jæren og

Nordland f. 266 10 147 Dalane)

105

3

Lurøy . .... 15 600 Randaberg. 2,0 I 400

Træna ....

ro 400 Stavanger . 500,0 300 000

3 105 Rødøy .... 5 230 Hetland . 5,0 3 000

Skudenesh. 10,5 6 498

N.-Helge1.1 30 I 230 Å kra 23,1 13 86o

N.-Rogal. 540,6 324 758

8 1 125 1 Inkluderer uspesifisert lever

8 i 125 og kan derfor også inneholde Hordaland f. 2,5 1 500

en del av de sorter som er spe- Herdla 2,5 I 500

sifisert foran.

(Nordhordl.


109 Fiske 1946

'abell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Banktorsk

forts.

;ogn og

jordane

(inn-Florø

3remanger

■elj e

;.-Vågsøy

Fjordane

Jove og

?omsdal f. .

k.lesund

Iareid

Tartdal .

Tatne .

-Iaram

Sunnmøre

\T.-Aukra

3.-Aukra

andely

lustad

3ud

Romsdal

Kr.sund .

3remsnes

Nordmøre

3.-Trondel.

5/Ike

S. -Frøya.

N".-Frøya

Kvenvær

Frøya-Skeia

Dsen

Roan .

Stoksund

Fosen

fylke

Vikna .

(Namdal)

Nordland f.

Vega

(Sør-Helgel )

Bodø

(Salten-

Folla)

Mengde

tonn

Verdi

kr.

Bankttorsk

forts ,

Mengde

tonn

Verdi

kr.

Fjordtorsk

forts.

Ankenes . .. o,8 360 Onsøy

216,2 108 090 (Steigen- Råde

3,2 1 590 Ofoten) Rygge.

8o,o 40 000 Borge sogn 4,5 1 35 0

23,0 II 500 Værøy .... 39,2 14 22 4 Akershus f.

110,0 55 000 Røst 52,1 18 83 0 Drobak ....

216,2 108 090 Lofoten 95,8 34 404

Vestby ....

Son

Hadsel .... 2,0 285 Nesodden

4 203,9 1 585 315 Bø 11,8 5 295 Norstrand

1409,4 180 498 Øksnes 260,0 49 600 sogn ....

2,0 800 Langenes 129,5 40 157 Bærum ....

0,5 35 0 Andenes . 120,0 39 600 Asker

4, 0 2 400

Vesterålen 422,3 1

23,9

34 937

12 400 Buskerud f.

439,8

196 448

Røyken . . .

Hurum

Troms fylke 4 741,8 1 455 941

169,9 67 960 Harstad . .. 168,4 57 899

113,7 34 112 Bjarkøy . .. 192,6 58 213

2 264,3 66 996 Salangen .. 4,o 1600 Vestfold f

268,6 99 390 Berg 77,4 24 777 Tønsberg ..

66,o 33 000 Torsken 1036,3 331 623 Horten ....

124,2 62 mo Holmestr. ..

Vågsfjord-

Svelvik ....

906,7 363558 Senja 1478,7 474 112 A Asgårdsr. st

22 838,4 1015 809 -,--,-•,,

, Sande .....

Hillesøy . I 134,1 299 9oo

19,0 9 500

Våle

Lenvik

10,0 3 000

2857,4 1 Stokke

02 5 309 Tromsøys 443,0 132 888

Sem

Tromsø .... 4 1 491,3 492 568 Nøtterøy

Kvaløy-

565,3 256 762

Malangen 3 078,4

50,0 22 500

923 362 Tjøme .

Larvik

Sandefjord

43 2, 7 1 94 693 Karlsøy. .. 87,o 26 205 sandal-

11, 3 5 67° Helgøy .. .. 97,7 27 362 Tjølling .

494,0 222 863 Lyngen Stavern .

20,6 To 285 Kvænangen 184,7 53 467 Brunlanes .

42,2 19 395

8,5 4 219 Finnmark f. 160,1 51 231 Telemark f.

71,3 33 899 Kjelvik .... 260,2 51 231 Kragerø .

(Porsanger-

Brevik

Laksefjord)

Langesund.

177,5 74 899 Sannidal.

Skåtøv

1 77,5 74 899

Fjordtorsk Bamble .

i alt .... 17256,0 7 840 253 Eidanger

1 059,3

37,1

342 760

15582

Oslo . 13,1 13 065 Aust-Agder

fylke

Østfold f.. .. 362,6 310 424 Grimstad

5 0 3 ' 3 157477 Halden .... 0,2 192 Tvedestr.

Berg 255,1 131 862 Arendal . ..

Skjeberg. io,o 8 5oo Risør .....

1 Herav 244,5 tonn fersk Bjørnøytorsk,

o igjort fra 84 tonn

Hvaler

Torsnes .

22,6

o,8

20 058

840

Søndeled ..

Lillesand ..

saltet, 134,2 tonn Islandstorsk Borge . o,6 630 Flosta .....

omgjort fra 78 tonn saltet.

2 Herav 1 6.4 tonn fersk Bjørnøytorsk,

o ngjort fra 95 tonn

Fr.stad

Moss

109,8

10,5

93 318

9 975

Dypvåg . ..

Holt

Stokken .

saltet.

3 Herav 275,1 tonn fersk

4 Herav 1128 tonn fersk Bjørnøytorsk

(2 0 tonn fersk og 644

Tromøy .

Hisøy

bjørnøytors : omgjort fra 160 tonn saltet omregnet til 2108 Øyestad .

tonn saltet

tonn fersk.)

Eide

Mengde

tonn

25,0

11,0

17,0

31,5

14, 8

LO

2,3

2,0

0,4

4,0

7,0

59,1

35,0

24, 1

255,3

61,6

8,2

3,0

6,o

Verdi

kr.

21 250

9 35 0

1 4 45 0

31 700

5 4 75 0

I 000

2 300

I 700

400

4 200

7 350

52 550

33 250

19 300

242 011

5 8 473

6 979

3 000

5 64o

0,9 810

9,0 8 mo

0,2 28o

12,5 13 125

0,9 82o

23,0 21 850

40,0 3 8 000

3,0 3 000

16,6 16 550

3, 2

28,0 1 27 81080o

6,o 4 500

43, 2 4 1 01 4

242,6 184 225

83,5 62 633

2,1 2 205

90,0 67 500

1,5 575

47, 2 35 408

12,2 9 133

6,1 5 77 1

200,8 160 212

3 0,5 22 875

6,4 6 400

7,5 5 60 -.,

34,0 28 862

0,7 -oo

7,4 5 505

20,0 16 000

45,0 36 000

3,0 2 250

6,2 5 890

15,0 I 250

1,5 2 125

20,0 7 500

0,7 560


Fiske 1946 110

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder

Fjo rd torsk

forts.

Vestre

Moland

Høvåg ....

Vest-Agder

fylke

Kr. sand . . .

Mandal

Tveit .

Oddernes

Randesund

Søgne .

Spangereid

Mandal

Mengde

tonn

Verdi

kr,

Fjordtorsk

forts ,

Mengde

tonn

Verdi

kr

Fjordtorsk

forts,

Mengde

tonn

Verdi

kr.

Vats 0,4 320 Aurland . .. o,t E.

9, 0 6 750 Skjold . 3, 0 2 360 Balestrand. 2,0 I '0(

3,9 2 940 Tysvær 3, 0 1 500 Vik 1,8 I 17(

Bokn . .... 4,0 2 400 Kyrkjebø 1,0 65(

Kvitsøy.... 15,3 9 912 Sognefjord. 8,4 5 44(

Skudenesh, 12,9 6837

245,9 180 686 o Skudenes .. 13,8 7 866

44,5 34 404 Åkra 40,9 zo 45o Gulen 5,5 3 30(

19,8 13 925 Solund 21,0 13 65(

Stangaland 6,o 3 goo

0,3 2 Hyllestad ..

55 Kopervik .. 14,0 9

4,0 2 40(

100

4,5 3 8 25 A Askvoll . . . . 33,3 19 96f

valdsnes . 1,5

5,0 4 250

, 975 Fjaler .

0,5 3.2!

Utsira . 10,3 o 390

64,3 39 64.

25,8 19 350 Torvastad . 14,0 8 68o Sognekyst.

8,1 583o Haugesund 6o,o 36 000

108,o 81 919 Skåre . .... 1,9 1.178 Førde . 1,9 I 21=

71,6 48 676 N.-Rogal. 370,7 225 5,_,2 92 Naustdal • • 0,2

Flekkefjord

()

Vevring . 1,5

Farsund .

1 r, 1 8 3oo

97.!

Kinn-Florø 22,3 14 51C

Lista

20,0 16 000 Hordaland f. 343,0 212 069 Bru LI

0,7 595 Varaldsøy . 0,4

73f.

Bremanger

Herad •

24 0

Spind

0,9 720 Strandeb. .. 0,i

, 8o

81,1 40 5 5 C

Selje

26,0 13 ooc

Feda

5,8 4 166 Kvinnherad 7,0 5 000 S.-Vågsøy . 128,2 64 roc

Kvinesdal 0,8 560 Jondal .... 0,2

130 N -Vågsøy 41,0 20 50C

Hidra .

17,0 12 75o Hardanger 7,7 6 050 Eid 3,0 I 950

Nes

10,0 7000

306,3 157 653

137,9 98 767 Skånevik .. 0,4 260 Fjordane

Lista

Etne

0,9 63 0

472,6 288 101 Fjelberg . 3,4 2 210

More og

Rogaland f.

Olen

Romsdal f. . 1 193,9 654 276

5,3 3 1 80 2

Sokndal by

, Vikebygd 1,2 900 Ålesund . .. 51,0 27 540

og herred .. 9,5 6 o5o Sveio

- • ver o . Sande . 12,0 6 000

Eigersund

5,3 3 445

Valestrand . 4, 0 2 600 Herøy S. 43,0 21 500

herred.

5 ' 4 3 09 0„ 1 Moster .... 3,o I 95 0 Ulstein 4,0 2 000

Egersund by 54,5 31 ocu , Bomlo .. 5,o 2 750

Hareid

0,5 200

Ogna 27,0 17 507

e Br mnes. *. * 10,5 6 825 Volda .

5,0 I 700

Varhaug.

1,5 I 125

Stord . ... •. ro,r 6 565 Dalsfjord .. 0,4 240

Nærbø

4,0 3 000

Fitjar .

2,0 I 200 Hjørundfj. 1,0 600

Jæren og

Tysnes 2,5 I 625 Sunnylven . 0,3 195

Dalane 101,9 62 519 Fusa 0,2 120 Sykkylven . LI 550

Strandvik . 0,5 325 Orskog .... 9,5 4 769

Klepp .

6,o 4 500 os

49 , 3 185 Vatne .

1,2 720

Sola

35,0 19 95 0

Samnanger 1,0 750 Haram

23,9 12 400

Madla .

1,5 1 o8o Austevoll .. 20,0 13 000 Sunnmøre 152,9 78 414

Randaberg. 10,0 7000

Stavanger . 8o,o 49 600 Sunnhordl. 80,2 51 520

10,0 6 Molde . .... 2,3

000 I Hetland .

150

Fana 8,o 5 600 Tresfjord .. 3, 0 I Sandnes .

800

0,4

259 Sund

2,0 I 300

1,5

Vestnes . .. 5,0

Høyland.

3 000

975 Fjell

110,0 66000

Høle

0,5

Voll.

0,5 400

35 0 Askøy

2,5 1 800

. .... 6,o 4 200 Eid

0,5 400

Strand

Laksevåg .. 0,4 280

Mosterøy

Grytten . 0,7 700

3,0 2 400 Herdla .... 45,0 29 250 Hen 4, 0

Rennesøy

4 000

55 3 85 0 Manger .. 10,0 5 200

Finnøy

1,0 650

Veøy

0,5 350

Hjelme ... : 24,0 12480

Nedstrand o,6

Eresfjord og

42°

1,0

70 0 Hordabø .. 6,o 3 120 Vistdal 1,0

Sjernarøy

600

Sæbø

1,6

Fister .

832 Nesset

1,8 1 o8o

1,0 800

1,0

70 0 Lindås .... 14,1 8 037 Bolsøy

8,o 5 600

Årdal

Austrheim . 28,0 18 200

4,6 3 68o

Fræna .

2,0

Hj elmeland

800

2,2 I 540 N.-hordl. 255,1 154 499 Nord-Aukra • 5,0 2 500

Jelsa

0,5 350 Sør-Aukra 66,i 1983g

Imsland .

0,5 350 Sogn og Fj. 379,0 202 736 Sandøy 4,2 2 313

Sand

o,i 5o Luster ....

240

0,4

Hustad .. , . 57,0 28 5 00

Sauda.

Vikedal .

0,3 2I 0 Årdal 0,1 65 Bud 8,o 4 000

Sandeid . 1,0 500 Sogndal . .. 3, 0 1 950 Romsdal 169,6 77 032


Fjordtorsk

forts.

r.sund .

;rip

3remsnes

-(ornstad

rei

;jemnes .

)re .

;traumsnes

Cingvoll .

)ksendal

;unndal .

;tangvik

ksskard .

;urnadal

itemshaug

/alsøyfj ord

lalsa

Custna

- døy .

3rattvær

lopen

Nordmøre

or-Trondeag

fylke. . .

\gdenes .

.-Frøya.

NT.-Frøya

litra .

Kvenvær

illan .

;andstad

leim

-terrine

;nillfj ord .

Jinje .

Frøya-Skeia

Velfjord . .

rland 549,4 264 039 Vevelstad

)sen

118,9 57 172 Tjøtta .

3,oan . 52,4 22 500 Mosjøen .

Stoksund

Vefsn

100,5 49 250

kfjord

1,6 906 Drevja

Føssund 32,9 1 0 393 Alstahaug

■Tes .

8,o 4 800 Stamnes .

3jugn .

8 , , 5 1 00 Leirfjord

25,

;tjørna

-1 Herøy .

Fosen 897,6 428 475

3issa .

;tadsbygd .

Trondheim

3ørsa

;trinda

vlalvik

are Trond

ord .-ieimsfj

V. -Trondel.

.ylke

-evanger by

-Skatval .

111 Fiske 1946

Pabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Mengde

tonn

66,7

26,6

19,7

112,0

1,7

1,4

1,8

0,5

1,0

0,2

0,7

2,0

2,0

1,2

51,9

16,5

r,o

0,5

22,0

1 55,4

239,2

147,4

871,4

2258,7

22,1

160,9

672,0

91,3

119,8

72,4

72,9

67,4

6,o

4,0

12,o

1 3oo,8

3,5

1,0

52,5

0,1

1,2

2,0

60,3

,

911,8

26,5

2,0

Verdi

kr.

36 674

12 215

II 009

56000

850

700

goo

375

700

113

325

Soo

800

960

3 0 253

IO 204

500

250

13 211

94 8 40

142 238

84 9 1 3

49830 0

1 114 791

8 855

8o 042

315 050

53 123 ,

72 164

36 46r

37 969

38 214

3 240

2 000

6 000

Fjordtorsk

forts.

Stjørdal

Leksvik .

Frosta

Skogn .

Frol

Verdal

Ytterøy .

Mosvik

Verran

Inderøy .

Røra

Sandvollan

Sparbu

Steinkjær

Egge

Beitstad .

Malm

Indre

Tr.heinisfj.

Namsos .

Vernundvik

Klinga

Fosnes

Otterøy .

Flataner

- g • •

Nærøy

Vikna

Leka

Gravvik.


Kolvereid

Namdal

Mengde

tonn

1,3

3,6

25,0

11,4

8,0

10,5

1,2

0,9

8,2

21,3

0,1

0,3

5,0

3,3

4,0

2,o

8,5

143,1

2,0

0,3

0,2

10,0

17,0

152,1

32,9

391,6

112,7

16,3

33,6

768,7

Verdi

kr.

585

I 785

II 75 0

6 267

3 760

4 830

747

599

4 92 0

13 632

35

192

3 000

2 100

2 56o

I 2oo

4 590

76 8o2

I 240

198

149

5 000

8 500

71 668

15 48 3

188585

52 163

8 478

15 829

367 293

Fjordtorsk

forts.

Bodø

Gildeskål

Bodin .

Skjerstad

Fauske

Saltdal

Sørfold

Nordfold

Kjerringøy

Salten-Folla

Narvik

Leiranger

Hamarøy

Tysfjord .

Ankenes .

Evenes

Ballangen

Lødingen

Tjeldsund

Steigen-

Ofoten

Svolvær

Vågan .

Gimsøy

Borge sogn

Buksnes .

Hol

Flakstad

Moskenes

Lofoten

Mengde

tonn

i9o,5

154,3

184

4,5

11,0

4,3

31,1

41,0

3, 0

457,8

22,0

250,0

130,5

20,7

14,0

9, 0

13,0

10,0

1,0

470,2

21,1

17,1

5,5

4,5

10,0

10,0

17,5

17,2

102,9

Verdi

kr.

Si 894

5 6 349

8 336

1 800

3 88o

I 935

13 973

io 671

I 140

179 978

8 807

91 295

48 294

6 210

5 600

3 68o

5 980

3 300

33o

173 496

II 284

7 274

2 325

I 35 0

3 500

3 500

6 214

5 167

40 614

Nordland f. 4 798,8 1 948 955

Bindal

19,2 8 850 Hadsel 409,0 131 150

Sømna 104,2 49553 Oksnes 8o,o 24 8o0

Brønnøy. 151,4 74 66o Langenes 276,6 81 276

0 Vega

468,0 224 381 Sortland . 3 0 , 0 1 0 500

653 II°

12,o 5390

Dverberg 5,o I 650

28,3 12 685 Bjørnskinn 20,0 9 000

193,8

1,2

103 819

588

Vesterålen 820,6 258 376

1,2

0,3

245,2

588

165

125 293

Coppgitt

herredsvis

Nordland 191,0 77 546

10,9 4 344

1,7 680

, 4 3 261,6

Troms fylke

1 5 124 121

2 340,0 709 382

Q

Nordvik . 35,7 15 4,,5 Harstad •

7,1 3 266

, Kvæfjord 69,8 21 628

Sør-Helgel I5347 750 002 -

2 240

1 rondenes . . 6,o 2 760

5 -/

o Dønnes . 137,7 52 225 Bjarkøy . 354,3 92 839

28 342 Nesna . i6,1 7 775 Ibestad . 8,o 2 800

60 Hemnes

12,0 4 800 Gratangen 7, 0 2 450

786 Sør-Rana 25,0 ;TO 000 Astafjord 3, 0 I 050

I 200 Korgen

0,1 4 0 Andørja . 4, 0 I 400

Elsfjord

0,2 800 Lavangen 1,5 600

0 Nord-Rana 7, 0 3 43 0 Salangen 2,4 960

33 198

Lurøy . 261,7 113 316 Sørreisa . 25,0 IO 000

Træna . 201,4 76 769 Berg

181,2 57 988

444 095 Rødøy 159,4 67206 Torsken 25,4 8 134

13 250 Meløy . 401,0 131 982 Vb.gsfjord-

1 000 Nord-Helgel. i221,6 468 343 Senja 694,7 205 875


Fiske 1946 112

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder

Fjordtorsk

forts.

Hillesøy .

Lenvik

Målselv ....

Tromsøys...

Tromso ....

Kvaløy-

Malangen

Lyngen ....

K'åfjord .

Storfjord ..

Ullsfj ord . .

Karlsøy .

Helgøy

Skjervøy

Nordreisa ..

Kvænangen

Lyngen

Kvænangen

Finnmark f

Loppa-Øksfjord

Hasvik

Alta

Hasvilt

Hammerf.

Sørøysund .

Kvalsund ..

Måsøy .

Sørøysund-

Måsø

Kistrand ..

Lebesby og

Kj.fjord .

Porsanger-

Laksefjor

Gamvik .

Berlevåg ..

Tana

Tan

Vardø by ..

Vardø

herred .

Vardø

Vadsø .

N.-Varanger

S.-Varanger

Varange

tionpgitt

herredsvis

Finnmark .

Mengde

tonn

Verdi

kr.

90,9

ioo,8

24 096

26 702

70,0 20 300

261,7 71 098

Mengde

tonn

Verdi

kr.

Sei forts.

Mengde

tonn

Verdi

2 79, 6 95 759 Sei Vest-Agder

15,0 4 500 i alt .... 28 876,6 8 943 912 fylke 513,7 275 461

5,5 2 40 0 Nr.sand 99,5 59 84,

94,1 28 220 østfold f. .. 90,2 59 365 Mandal 5,8 3 084

363,2 io8 234 Berg 5,3 3 739 Tveit 0,2 14'

Skjeberg. .. 2,o I 2 00 Oddernes 5, 0 3 5o(

757,4 239 113 Hvaler .... 22,5 15 747 Randesund 5, 0 3 50 1

Borge .

0,2 180 Søgne . .... 2,4 1 45

Fr.stad 36,1 25 249 Spangereid. 30,8 20 OI.

10,0 2 500

30,0 7 500 MOSS

2,0 1 600 Mandal 148,7 91 52■

Onsøy .

3,0 2 TOO

2,1

0 915

320,0 oo 000

Råde

2,1 I 050 Flekkefjord 198,3 96 74'

Rygge.

7, 8 500 Farsund . .. 9,8 5 90(

60,3 21 103 ygge '

Lista 30,0 18 oo(

6o,8 21 290

Herad . 5,0 3 001

240,0 74 65 0 Akershus f.. 4,0 3 330 Spind 0,5 25 1

6o,o 19 800 Drøbak .... 2,7 2 160 Feda

39,2 16 731

104,7 36 636 Vestby .... 0,5 450 Kvinesdal . 0,2 I0(

Son 0,8 720 Hidra .. .... 22,0 13 20(

887,9 264 394 Nes 6o,o . 30 00 1

Buskerud f. 3,0 2 100 Lista 365, 0 183 93

3 147,3 1 090 975 Hurum ... 3,0 2 100

Rogaland f. 2 394,3 1 170 69 ,

29,2 8 833 Vestfold f.. . 26,5 19 949 Sokndal by

25,8 6 4 1 7 Tønsberg .. 3,0 2 Ioo og herred 13,1 7 31;

Holmestr. . 2,5 2 000 Egersund by 13,0 5 86.

55, 0 15 250 Sande . .... 3, 0 2 250 Ogna 3,4 1 55'

Stokke .... 0,5 405 Varhaug. 6,o 3 6o(

31,3 /3 353 Nøtterøy .. 5,0 4 000 Nærbø 36,0 21 60 1

28,7 9 408 Tjørne . .... 2,0 i 600 Jæren og

34,9 1 5 342 Larvik .... 2,0 I 400 Dalane 71,5 39 921

103,0 32 200 Sandefjord . 2,0 1 194

Sandar .... 0,5 400 Klepp . 3,0 I 86(

Tjølling . .. 2,o I 600 Sola 26, 0 13 001

197,9 70 3 03

Stavern . .. r,o 600 Madla . 3,5 1 75'

Brunlanes . 3,0 2 400 Randaberg . 15,0 7 50(

71,7 17 197 Stavanger . 900,0 450 001

Hetland . 20,0 1 0 ool

23 , 3 8 755 Telemark f. 15,2 9 722 Hovland. 3,0 I 50 ,

Kragerø . .. 0,9

52 0 Høle 0,5 251

Brevik

95,o

.... o,3

25 952

252 Strand

4,8 3 26.

Langesund . 2,0 I 200

Rennesøy 9, 0 4 501

Sannidal. .. 0,9 8, 1° Finnøy

3,0 1 501

Skåtøy .... 9,7 5 020

Nedstrand 2,0 8o,

Eidanger .. 1,4 I 120

Sjernarøy

Fister .

Årdal

3,0

5,0

3,3

kr.

I 20 ,

3 oo■

I 951

Aust-Agder

fylke 256,8 153 653 Hjelmeland 7,8 3 90,

498,3 1 95 9 24 Grimstad 11,4 6 840 Jelsa 7,4 4 44'

• Tvedestr. .. 0,7 553 Erfjord o,8 48'

511,6 176 911

Arendal . .. 99,7 59 820 Imsland . 0,5 25,

1 009,9 372 835 Søndeled .. 3,0 I 200 Sand o,8 48'

Lillesand .. 3,o I 490 Suldal . o I 6

'

49,6 19 490 Flosta . .... 4,5 2 700 Vikedal . 1,0 50,

13,2 5 676 DYPvåg • • • io,o 6 000 Sandeid . 3, 0 I 5 0'

30,0 12 goo Holt

1,5 900 Skjold . .... 2,4 1 4 1

Stokken . 8,o 6 400 Tysvær .... 2,0 90,

92,8 38 066

Tromøy . 75,0 45 000 Bokn . .... 9,0 4 oo

Hisøy . 25, 0 13 750 Kvitsøy ..... 52,0 23 40

Oyestad . 6,5 3 900 Skudenesh. 112,7 4844'

Eide 0,5 300 Skudenes .. 2,4 1 16

I 435,0 497 471 V. Moland . 8.o 4 800 Akra 49,8 22 38


113 Fiske 1946

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Sei forts.

Stangaland

Kopervik

Avaldsnes

Utsira

Torvastad

Haugesund

Skåre .

N.-Rogal.

Hordaland f.

Varaldsøy .

Strandeb.

Kvinnherad

Jondal ....

Hardange

Mengde

tonn

Verdi

kr.

Sei forts.

Mengde

tonn

Verdi

kr.

Sei forts.

Mengde

tonn

Verdi

kr.

5,0 2 250 Askvoll .... 95,9 39 164 Ore 3,0 I 200

25,0 II 250 Fjaler . 5,0 2 350 Straumsnes 8» 5 000

6,o 2 700 Sognek. Tingvoll . .. 4,0 2

194,9 80 814

400

237,5 104 013 Øksendal .. 0,5 250

28,2 13 536 Førde 0,3 141 Sunndal . .. o,6 300

.

762,0 378 600 Naustdal 1,7 Stan,vik .. 12,0 4 200

799

6,3 3 024 Vevring . 2,3 9oo Asskard b . .. 10,0 3 500

2 322,8 I 130 765 Kinn-Florø 40,0 i6 000 Surnadal .. 4,5 2 250

Bru . 5,5 2 200 Aure 49,4 1 9 779

1 448,8 705 749 Bremanger 703,0 281 200 Valsøyfjord 3,8 I 531

o,6 300 Selje

9,0 3 600 Halsa

4,0 1 600

0,3 18o S.-Vågsøy 161,8 64 720 Tustna

5, 0 2 500

27,0 18 900 N.-Vågsøy 11,3 4 .120 - Edøy .

6,7 2 230

Brattvær ..

21 406

0,2 13 0 Eid 2,0 900 60,4

Hopen .... 420,0 147 091

28,1 19 510 Fjordane 936,9 374980 00

Nordmøre 2 368,1 683 121

Skånevik ..

Etne

Fjelberg .

Olen

Vikebygd

Sveio .

Valestrand .

Moster

Bømlo

Bremnes.

Stord .

Fitjar .

Tysnes

Fusa

Strandvik

Os

Samnanger

Austevoll

Sunnhordl

Fana

Sund

Fjell

Askøy .

Laksevåg

Herdla

Manger

Hjelme

Hordabø

Sæbø

Lindås

Austrheim

Masfj orden

Nordhordl

Sogn og

Fjordane f.

Sogndal . .

Vik

Kyrkjebø .

2,5 I 250

2,5

13,5 of 750

0,8 400

7,0 4 200

12,0 4 Soo o00

15,0 7 500

3,5

140,0

30,5

15,2

20,0

8,o

0,2

0,4

3,8

1,5

40,0

5 More og Sør-Trondel.

rI 5°° Romsdal 1. 3 513,7 1 134 947 fylke 2 098,0 641 191

Å lesund . . . 690,1 276 049 Agdenes . 46, 0 14 720

Vanylven .. 10,0 4000 S.-Frøya. 75,6 23 114

. .... 35,0 12 95 0 N.-Frøya 814,5 246 692

Herøy S. .. 196,5 70 726 Hitra .

13,9 5 oro

Ulstein .... 2,2 66o Kvenvær 67,8 25 834

i 575

64 400

14 030

6 740

7 000

4 oo

160

200

1710

I 125

16000

Hareid ....

Vartdal . ..

Ørsta . ....

Volda . .. • •

Dalsfjord ..

D. . .,.

.. jørunottj. .

Sunnylven .

Sykkylven .

Ørskog ....

Haram ....

Sunnmøre

0,5 150

1.0 500

6,o 3 000

4,7 i 88o

1,2 480

4,0 2 000

o,6 300

I» 300

3,2 960

27,4 Do 970

983,4 384 925

Fillan .

Sandstad

Heim .

Hemne

Snillfjord

Vinje .

Frøya-Skeia

Orland

Osen

Roan .

Stoksund

40,7

20,0

8o,8

10,0

6,o

5,0

1 180,3

430,0

3,4

30,7

22,7

41,1

321,3

3,o

16 265

8 000

2 8 754

3 900

2 400

2 000

376 689

172 000

1 290

II 052

5 238

6 791

40 235

I 500

316,4 1 43 340

Molde

10,0 5 000

. .... 10,2 4 076 7k Afjord

Tresfjord. .. 0,5 250 Jøssund

5,0 3 25 0

Vestnes . .. 4, 0 2 000 Nes

300,0 150 000 Voll 1,5 870 Bjugn • • • • •

0,7 322

90,0 54 000 Eid .

0,8 464 Stjørna .... 15,0 5 400

2,0 I 200

Grytten . o,8

125,0 56 500

375 Fosen 867,9 243 828

0 Hen

12,0 6 000

24,0 JO 000

125,0 52 500

Veøy

1,5 75o Rissa . .... 3,2 I 600

Eresfjord og

Stadsbygd . 3,8 1 900

20,0 8 400

Vistdal .. 3,o 1 500 Trondheim 38,1 14 859

6,0 2 520

Nesset .. • . 3,5 I 750 Børsa

0,1 50

133 7°49 Bolsøy .... 6, 3 250 Geitastrand o,6 30c

380,0 190 000 Fræna . . 52,5 20 400 Strinda 3,5 I 715

4,0 2 400 N. -Aukra • • 0,5 200 Malvik 0,5 25 0

. I 104,3 542 899 S.-Aukra .. 10,3 3 589 Ytre

Sandøy .... 27,2 1 0 6 i o Tr.heimsfj. 49,8 20 6 74

Hustad .... 7,9 3 160

1 133,9 456 781 Bud 19,5 7 657 N_Tronde/. f. 268,7 92 93E

o,8 376 Romsdal 162,2 66 90or Levanger by 1,8 73e

0,3 141 Skatval . .. 0,3 105

r,o 470 Kr.sund . 313,4 109 676 Leksvik . .. 9,8 3 43c

Sognefjord . 2,! 987 Grip

221,0 70 375 Frosta .... 4,5 I 575

Bremsnes I 121,9 240 472 Skogn . .... 1,2 4°3

Gulen

7,0 2 800 Kornstad 104,7 41 371 Frol 0,8 28c

Solund ... 85,0 35 700 Frei. 6,5 2 600 Verdal .... 5,o 1 85c

Hyllestad . 2,0 800 Gjemnes . 8,7 3 390 Ytterøy . .. 1,4 671


Fiske 1946 114

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Sei forts.

Mengde Verdi

tonn kr.

Mosvik 525

Verran 4,3 2 150

Inderøy. 0,1 49

Sandvollan 0,2

Sparbu 2,0 I 000

Steinkjær 0,5 245

Egge 0,2 98

Beitstad . 0,5 250

Malm . 0,2 75

Indre

Tr.heimsfj. 33,9 1 3 540

Namsos . 1,5 600

Vemundvik 0,6 224

Klinga 40

Fosnes 6,o 2 100

Otterøy . 10,0 3 500

Flatanger 52,0 17 16o

Nærøy 6,5 2 148

Vikna . 33,5 II 721

Leka 71,4 23 568

Gravvik . 22,4 8 29E

Kolvereid 30,8 10044

Namdal 234,8 79 396

Nordland f. 4 899,4 1 350 935

Bindal 27,3 8 730

Sømna 29,2 9 639

Brønnøy. 86,1 28 404

Vega 10,7 3 524

Velfjord . 25,0 8 050

Vevelstad 21,8 6630

Tjøtta. o,6 210

Mosjøen . 0,5 184

Vefsn . 0,5 158

Drevja 0,1 45

Alstahaug 128,8 38 640

Stamnes. 13,1 3 939

Leirfj ord . . 1,3 390

Herøy . 23,7 7 273

Nordvik . 3 , 3 975

Sør-Helgel. 372,0 116 791

Dønnes 496,5 117 696

Nesna . 8,9 2 819

Hemnes o,8 240

Elsfjord

Sør-Rana

0,4 120

10,03 000

Sei forts.

Narvik ....

Leiranger

Hamarøy ..

Tysfjord .

Ankenes .

Evenes ....

Ballangen .

Lødingen ..

Tjeldsund .

Steigen-

Ofoten

Svolvær....

Vågan .

Borge sogn

Buksnes .

Hol

Flakstad

Moskenes

Værøy

Røst

Lofoten

I Iadsel . . .


Øksnes

Langenes

Sortland.

Dverberg

Bj ørnskinn

Andenes .

Vesterålen

Troms fylke

Harstad .

Kvæfjord .

Trondenes..

Bjarkøy .

Ibestad ....

Gratangen .

Astafjord

Andørj a . . .

Sørreisa .

Berg

Torsken

Vågsfjord-

Nord-Rana 2,0 I 140

292,6 Senja .

Lurøy . 163,8 50 143

77 472

Hillesøy . 92,1 24 039

Træna . 530,3 159 99 0

Lenvik 20,0 5 400

Rødøy 68,4 21 158

Målselv.

3,0

Meløy 237,3 70 848

846

Tromsøys 754 ,3 165 941

N.-Helgel 1 5 18,4 42 7 1 54 Tromsø. I 297,5 352 920

Bodø 32,4 II 326 Kvaløy-

Gildeskål 27,1 7 986 Malangen 2 166,9 549 140

Bodin . 5,4 I 737

Skjerstad 2,5750

Fauske 5,5 i 65o

Saltdal 0,390

Sørfold 6,41920

Nordfold 1,4 286

Salten-Folla 81 ,0 2 5 745

Lyngen

Kåfjord .

Storfjord

Ullsfjord

Karlsøy .

Helgøy

Mengde

tonn

34,7

33,2

4,2

9,5

1,6

10,0

14,0

6,o

4 , 5

117,7

5 ,1

1 3 , 9

50,0

2,0

2,0

7,3

14,7

8 4 , 5

3 , 5

183,0

209,5

465 , 4

180,2

40,2

29,0

2,0

I,0

700,0

2 627,3

4 068,0

6,o

43, 1

6,8

27,9

20,0

25,0

10,0

15,0

62,6

75,2

50,0

100,0

3,8

200,0

16,9

249,6

Verdi

kr.

13 872

8 350

055

2 85o

512

3 200

4 4 80

I 920

440

37 679

I 518

4 168

12 500

640

640

I 900

3 231

21 315

867

46 779

58 66o

109 987

48 644

io 866

8 700

620

310

459 000

696 787

1 016 245

I 920

II 636

2 040

8 205

5 400

6 750

2 700

4 050

320

15 648

18 803

IO 000

20 000

734

40 000

3 54 1

54 9 1 4

Sei forts.

Skjervøy ..

Nordreisa ..

Kvænangen

Lyngen-

Kvænangen

Uoppgitt

herredsvis

Troms.

Finnmark f.

Talvik ....

Loppa-Oksfjord

Hasvik

Alta-

Hasvik

Ham.fest

Sørøysund .

Kvalsund

Måsøy .

Sørøysund-

Måsøy

Kjelvik

Kistrand

Lebesby og

Kjøllefjord.

Porsanger-

Laksefj ord

Gamvik .

Berlevåg

Tana

Vardø by

Vardø

herred .

Vardø

Nesseby .

Vadsø.

Nord-Varanger

.

Sør-Varanger

.

Varanger

Uoppgitt

herredsvis

Finnmark .

Hyse

i alt ....

Østfold fylke

Berg

Hvaler

Fr.stad

Moss

Onsøy.

Råde

Rygge.

Mengde

tonn

640, 4

56,0

3 1 ,9

2 294,1

111,7

139,3

251,0

198,2

328,0

13,0

138,4

16,9

11,3

179,6

444 ,0

9 377,0

47,6

1,8

2,9

38,7

1,3

2,0

o,6

0,3

Verdi

kr.

172 897

14 000

8 604.

I 348,6 324 710

259,9

8 142,4

5,0

248,0

56,o

309,0

533,4

1293,4

666,2

843 , 7

3336,7

1270,9

4, 6

i 018,6

129,8

64 923

1 850 849

950

6o 621

IO 631

72 202

119 416

321 156

176 118

176 909

793 599

281 798

874

214 293

496 965

21 264

3 1 489

5 2 753

42 34 1

24 654

66 995

2 53

30 305

4 821

2 429

40 085

328 250

4 278 759

37 961

I 47 2

2 317

30 942

I 000

600

420

210


115 Fiske 1946

Tabell IV b. Mendge og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Hyse forts.

4kershus 1.

Drøbak

Yrestby

Son

Nordstr. .

Asker

uskerud f.

Røyken .

Hurum

Vestfold f

Tønsberg.

Horten

Holmestr. .

Svelvik

Sande .

Stokke

Nøtterøy

rime .

-arvik . .

Sandefjord.

Sandar

ri oiling .

Stavern

Brunlanes .

Telemark 1.

Kragerø .

Brevik

-angesund

Skåtøy

Bamble . . .

Zidanger

4ust-Agd. f.

3rimstad

Tvedestr.

Arendal .

Risør .

Flosta .

Dypvåg .

Holt

Stokken .

Fromøy . .

Hisøy .

yestad .

gide

Moland

Vest-Agd. 1.

Kr.sand

Viandai . . .

Tveit

Dddernes

Randesund

Søgne .

Spangereid.

Mandal

Mengde

tonn

Verdi

kr

Hyse forts .

Mengde

tonn

Verdi

kr

Hyse forts.

Mengde

tonn

Verdi

2,4 2 025 Flekkefjord 45,1 31 492 Fjelberg . 0,9 63 0

1,3 1 125 Farsund . .. 9,1 6 336 Olen 0,7 490

0,3 270 Lista ,,o I 600 Sveio . .... 4,0 2 400

0,2 180 Herad . 0,3 180 Moster .... 1,8 1 i7o

0,1 50 Spind Lo 700 Bomlo .... 5, 0 3 250

0,5 400 lieda 1,9 I 520 Bremnes. .. 2,5 I 625

Kvinesdal . 0,2 ioo Stord . .... 15,7 To 205

Hidra . 8,o 5 600 Tysnes .... 4,0 2 600

22,0 17 950 Nes 4,0 2 800 Fusa 0,1 80

7,0 5 95o

Lista 71,6 50 328 Strandvik 0,3 195

15,0 12 000 Os 2,8 1 820

Samnanger 0,1 70

Rogaland f. 658,7 445 868 A ustevoll 5, 0 3 250

44,8 36 598 Sokndal by

4, 0 3 400 Og herred .. 6,8 4 760 Sunnhordl. 43,3 28 050

3,6 3 213 Eigersund . 7,8 5 097

3,5 2 975 Egersund 40 , 2 26 161 Sund Lo 65o

2,5 2 500 Ogna 9,6 6 268 Fjell

15,0 9 000

0,4 320

Askøy .

7, 0 4 900

Jæren og

0,2 215

0 Herdla

6, 0 3 600

Dalane 64,4 42 206

1,5 I 200

Hjelme ... 3o,o 16 500

1,0 56 0

900 Sola 8o,o 0

0 Hordabø .. 5,0 2 750

0,5 400 Madla . 1,0 700 Lindås .... 2,6 1 690

4,3 3 038 Randaberg . 6,o 4 200 Austrheim . 2,5 I 625

o,8 640 Stavanger . 560,0 113 600 Nordhordl. 69,1 40 715

3,0 2 250 Hetland . 8,o 5 200

4,0 2 400 Hole 0,5 350 Sogn og

15,5 13 147 Strand 0,5 405 Fjordane f. 101,8 55 667

Rennesøy 1,5 I 050 Luster .... 0,4 240

Finnøy 1,0 65o Ardal 0,1 65

44,1 31 081 Nedstrand . 1,0 700 Sogndal . 4,0 2 600

2,9 2 053 Sjernarøy .. 1,0 700 Aurland . 0,5 325

0,5 455 Fister 1,8 I 440 Balestrand . L5 975

28,5 19 95o Årdal 0,2 160 Vik Lo 65o

11,3 7 873 Hjelmeland 1,0 800 Sognefj.

0,3 201

7,5 4 855

Jelsa 1,3 910

o,6 549 Erfjord 0,2 505 Gulen . .... 1,0 600

Sand 0,3 210 Solund .... 7,5 4 525

46,3 33 809 Vikedal . 0,2 140 Hyllestad .. 1,5 goo

Sandeid . 0,5

2,1

250 Askvoll .... 12,9 7 758

I 47° Vats

0,5

0,5

315 Fjaler . .... 0,1 65

45 0 Skjold.

2,3

21,5 15 050

50,75 Sognekyst. 23, 0 13 448

c Tysvær

3, 0 1 000

9,5 7 014

Bokn

0,7

3,0 1 800 Naustdal .. 0,1 81

4,9° Skudenesh. 10,3 6 970

0,9

Vevring . .. 0,5 3 00

'-'3° Skudenes 27,4 18 632

0,9

Kinn-Florø 7,0 4 200

2,8

675 Åkra

152,0 103 360

2 520

Bru .

0,9 553

3,0

1,5

2,0

0,1

0,8

2 100

I 050

I 200

8o

Stangaland

Kopervik ..

.. Ȧvaldsnes .

Torvastad .

Haugesund

Skåre . . ...

2, 0

5 ,o

0,5

27, 0

90,0

5,3

I 32 0

3 3oo

330

18 900

54 000

3 710

Bremanger .

S .-Vågsøy .

N.-Vågsøy .

Eid

Fjordane

5,4

43,2

13,0

kr.

2 700

21 600

7 150

1,2 780

71,3 37 364

4-0

N.-Rogal. 594,3 403 582 More og

113,9 80 825 Romsdal f. 704,9 371 509

22,9 16 459 Hordaland f. 115,6 70 743 Ålesund 129,5 67340

8,5 5 8 70 Varaldsøy . o,i 98 Sande . 74,4 40 920

0,1 64 Strandeb. .. o,I 8o Herøy. 25,2 II 340

0,2 160 Kvinnherad 3,0 1 Soo Ulstein 12,7 6 985

0,5 400

Hardanger 3,2 1 978 Hareid

o,6 360

3,9 3 1 3 8

Ørsta .

0,4 280

6 , 2 4 406 Skånevik .. 0,3 195 Volda . 3, 0 1 Soo

42,31 3 0 497 Etne 0,1 70 Dalsfjord .. 0,2 75


Fiske 1946 116

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Hyse forts.

Hjørundfj. .

Sykkylven.

Ørskog

Haram

Sunnmøre

Molde .

Tresfjord

Vestnes .

Voll.

Eid

Grytten .

Hen

Veøy

Eresfjord og

Vistdal

Nesset

Bolsøy

Fræna.

N.-Aukra

S.-Aukra

Sandøy.

Hustad

Bud

Romsdal

Kr.sund .

Grip

Bremsnes

Kornstad

Frei.

Gjemnes .

Øre

Straumsnes

Tingvoll .

Øksendal

Sunndal

Stangvik

Asskard

Surnadal

Aure

Stemshaug

Halsa

Tustna

Edøy .

Brattvær

Hopen

Nordmøre

S.-Trendel.

fylke

Agdenes .

Sør-Frøya .

N.-Frøya

Hitra .

Kvenvær

Fillan .

Sandstad

Heim .

Hemne

Snillfjord

Vinje . •

Frøya-Skei

Mengde Verdi

Hyse forts. Hyse forts.

tonn kr. Mengde tonn Verdi kr.

Mengde tonn Verdi

kr.

0,4 280 Ørland 532,0 308 560 Tjøtta . .... 1,7 799

0,1 6o Osen 10,2 4 692 Mosjøen . .. 0,2 118

0,2 120 Roan . 2,5 I 136 Vefsn . .... 0,2 I 16

47,9 23 238 Stoksund 8,8 4 405 Alstahaug . 36,2 16995

294,6 152 798 Åfjord 4,3 2 56o Stamnes . .. 1,5 600

Jossund 12,1 6 86o Leirfjord .. 1,5 600

3,2 I 890 Nes 3,0 2 250 Herøy . .... 30,5 13 526

1,8 I 260 Bjugn . o,8 480 Nordvik . .. 1,4

5,0 3 5oo

558

Stjørna 5,0 3 000

2,0 I 400

S.-Helgel. 186,9 89 o8o

3,0 2 I00

Fosen 578,7 333 943

Dønnes .... 9,4 3 736

0,4 339 Rissa . 0,4 3oo Nesna . .... o,6

3,0

294

2 300

Stadsbygd. 0,4 300 Nord-Rana 1,5

1,5 1 200

735

Trondheim. 86,1 55 965 Lurøy . .... 10,0 4 700

Strinda .... 5, , 3 75, Træna .

10,0 4 000

3,0

i'6

2

1232

300

Malvik .. .. 6,o 4 50, Rødøy 17,0 7 175

Meløy 93,o 48 125

7,0 5 300 Ytre Trond-

10,4 5 200 heimsfjord 97,9 64 815 N.-Helgel 141,5 68 765

0,3 150 Bodø 9,7 5 312

3,1 I 570 N.-Trondel. Gildeskål 26,3 II 128

29,4 16 152 fylke 254,3 138 120 Bodin . .... 3,2 I 421

35,9 17 950 Levanger by 8,4 4 637 Skjerstad .. 1,0 390

135,7 67 850 Skatval . 1,4 770 Fauske .... 1,7 663

246,3 131 693 Stjørdal 2,0 i mo Saltdal .... 0,2 100

30,2 16 LII0

, Leksvik . 3,6 i 980 Sørfold .... 6,1 2 423

4,0 2 000 Frosta ro,o 5 800 Salten-Folla 48,2 21 437

14,0 7 700

Skogn. 9,6 5 596

Frol 3,0 , 74, Narvik .... 0,2

34,0 17 000

93

Verdal 7,5 4 725

Leiranger .. 39,7 18 380

0,5

335 Ytterøy. Lo 728 Hamarøy .. 2,5 I 115

0,5

300 Mosvik 1,6 93o Ankenes. .. 0,8 288

0,1 60

1,5 Verran 0,8 480 Evenes .... 2,0 I 000

900 Inderøy. 25,0 i8 962 Ballangen . 2,0 I 000

o,8

50° Røra 0,2 120 Lødingen .. 5,0 2 000

0,2 100

0,4 200 Sandvollan 0,1 90 Tjeldsund . 2,0 Soo

Lo Sparbu 4,0 2 800 Steigen-

0,5 400

I75 Egge

Steinkjer 7,0 5 276 Ofoten 54,2 24 676

1,2

2,0 I 500

96° Beitstad . 0,5

Svolvær.... 7,2 3 254

17,3 0 651 malm • • • 30° Gimsøy .... 2,1 I 152

1,2 678 0,4 240 Borge 'Lo 3 96o

1,0 700 Indre Buksnes . Lo 450

][0,0 7 000 Tr.heimsfj. 88,1 57 774 Hol . 2,0 900

25,3 13 002 Flakstad 10,8 5 363

8,o 4 127 Namsos . .. 6,3 4 563 Moskenes 13,6 6 795

12,3 6 320 Vedmundvik Lo 730 Værøy 12,5 4 326

164,0 87 oio 0 Klinga

Fosnes •

....

• 1,5 I 095 Røst 22,3 9 235

.. 6,o 3 600

Otterøy . .. 8,0 4 800

Lofoten 82,5 35 435

934,2 531 860

Flatanger

10,6 4770

N-

.. 16,o 7 200 Hadsel 48,0 24 960

ærøy .... 11,4 5 458 Bø 20,2 II 032

6o,o 33 000

Vikna . .... 67,6 31 127 Øksnes 111,2 50026

146,7 73 350

Leka 14,8 6 203 Langenes .. 251,4 113 130

15,2 8 040

Kolvereid 33,6 15 570 Sortland. .. 4,2 ,890

2,3 Namdal 166,2 8o 346 Dverberg .. 10,0 5 500

1 142

3,0 I 500

Bjørnskinn 15,0 8 25o

.2,0 I 000 Nordland f.

Andenes . .. 150,0 72 000

1 123,3 526 181

11,0 6 050 Somna 12,5 6 373

Vesterålen 610,0 286 788

5,0 3 250 Brønnøy. 47,4 22 734 Troms fylke 739,1 315 081

o,8 400 Vega 47,0 23 040 Harstad . .. 0,2 I00

1,0 600 Velfjord . 2,0 I 180 Kvæfjord .. 9,4 3 757

257,6 133 102 Vevelstad 4,8 2 441 Trondenes.. Lo 440


117 Fiske 19-16

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

flyse forts.

Bjarkøy .

Ibestad

Gratangen

Astafj ord .

Andørja .

Lavangen

Salangen

Berg

Torsken

Vågsfj ord-

Senj a

Hillesøy .

Lenvik

Målselv

Tromsøys

Tromso

Kvaløy-

Malangen

Lyngen

Karlsøy .

Helgøy

Skjervøy

Kvænangen

Lyngen-

Kvænangen

Uoppgitt

herredsvis

Troms

Finnmark

Loppa-

Øksfjord

Hasvik ....

Alta-

Hasvi

Rainiest ..

Måsøy .

Sørøysund -

Måsøy

Kjelvik

Lebesby og

Kjøllefjord.

Mengde

tonn

Verdi

kr.

Hyse forts.

Mengde

tonn

Verdi

kr.

Lyr forts.

Mengde

tona

Verdi

kr.

2,4 I II6 Vadsø . .... 55,5 25 987 Aust-Agder

1,0 400 N.-Var- fylke 262,3 160 660

o,8 32 0 anger . .... 43,8 13 804 Grimstad 50,6 3 0 360

0,5 200 S.-Varan- Tvedestr. 1,6 I 360

Lo 400 anger . .... 15,1 6 484 Arendal . 100,0 6o 000

o,8 32o Varanger 114,4 46 275 Risør " • . - 33, 0 23 095

1,8 720 Lillesand 18,4 II 056

49,0 20 570 Coppgitt Flosta . 4,5 2 700

3 1 , 1 1 3 07 1 herredsvis Dypvåg . 10,0 6 000

Finnmark 987,1 353 283

99,0 41 414 Hisøy .

Øyestad .

Stokken . 4,0 3 200

25,0 13 750

6,5 3 900

43,9 20 366 Eide 3,0 1 800

I,0 400 Lyr Vestre Mo-

5,0 2 500 i alt .... 2 525,7 1 396 411 land 5,0 3 000

99,6 36 834 Høvåg 0,7 439

1 188,6 84 895 Østfold fylke 205,9 140 074

338,1

5,o

53,8

165,0

9 ' 7

1,8

144 995

Halden .... 0, 1

Berg

Skjeberg.

Hvaler

Fr.stad

Moss

I 000 ,

21 500

,

72 003

Onsøy y .

4 365 Råde • • • •

710 Rygge .

51,7

o,8

8,7

117,8

o,6

6,o

2,2

18,o

36 1 97

56 0

6 078

82 429

48 0

4 200

I 100

9 000

3 0 Vest-Agder

fylke

Kr.sand

Mandal ..

Tveit .


Oddernes

Randesund

some .

Søgne

698,8

78,7

55,8

0,2

5, 0

5,0

416 793

48 571

31 225

105

3 500

3 500

44 257

25 720

73,8

39,6

235,3 roo 184 A kershus f. 4,4 3 705

Mandal 258,1 156 878

Drøbak .... 1,7 1 445 Flekkefjord 168,5 97 057

Vestby .... Lo 900 Farsund . 58,6 35 170

66,7 2 8 488 Son Lo 900 Lista 150,0 90 000

Nesodden .. 0,5 300 Herad . 3,0 I 800

Asker 0,2 160 Spind 1,5 900

4424,0 1 583 481

Buskerud f. 8,

5 900 Feda

5,1 2 588

Hidra . 24,0 14 400

1,1 354 Røyken . .. 3, 0 2 400 Nes 30,0 18 000

1,6 470 Hurum . .. 5,0 3 500 Lista 440,7 259 9 1 5

Porsanger-

Laksefjord [ 86,6 29 012

Gamvik . .

Berlevåg .

Tan

Vardø by.

Vardø herr.

Vard

Herav

fra Bjørnø

tonn saltet.

2,7 824 Vestfold f... 53,4 39 049 Rogaland f. 931,0 456 017

16,9 8 8 15 Tønsberg .. 11,5 8 050 Sokndal by

- Horten .... 7,0 4 900 og herred 63,7 34 477

9 ' 7 3 50' Holmestr. . 1,8 I 440 Eigersund

, Sande . ....

26,6 12 305 4,0 3 200

Stokke .... 0,1 117 herred .

0,5 210

Egersund by 15,5 7 15o

61,9 22 334 Nøtterøy .. 3, 0 2 400 Ogna 8,5 3 9 1 0

Tjørne . .... 2,0 I 600 Varhaug. 7,0 4 200

24,7 6 678 Larvik .... 3, 0 2 100 Nærbø 39,0 23 40c

Sandefjord.

4'9 2 931 Jæren og

Sandar .... 0,1 8o

Dalane .

Tjølling . .. 4,0 3

134,2 73 347

200

129,3 40 664 Stavern . .. 3,0 1 800 Klepp

.

5,0 3 roc

515,7 162 695 Brunlanes . 9,0 7 231 Sola 35,0 17 50c

645,0 203 359 Madla . 1,5 75c

Telemark f. 80,2 49 523 Randaberg . 15,0 7 50C

1401,9 611 928 Kragerø . .. 35,3 21 177 Stavanger . 8o,o 4o ooc

I 159,7 3 26 435 Brevik .... 1,5 1 384 Hetland . 15,0 7 50c

i 2 561,6 938 363 Langesund . 28,o 16 800 Sandnes . 2,4 145f

Sannidal. .. 1,9 1 674 Høyland. 4,0 2 00C

.,1 tonn fersk hyse Skåtøy .... 9,7 5 820 Høle o,8 40c

a omgjort fra 2,4 Bamble . .. 1,7 992 Strand 1,5 I 02C

Eidanger .. 2,1 I 676 Mosterøy 2,8 1 68c


Fiske 1946 118

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Lyr forts.

Rennesøy

Finnøy

Nedstrand

Sjernarøy

Fister .

Årdal

Hj elmeland

Jelsa

Erfjord

Imsland .

Sand

Sauda .

Suldal.

Vikedal .

Sandeid .

Vats

Skjold .

Tysvær

Bokn .

Kvitsøy

Skudenesh.

Skudenes

Åkra

Stangaland

Kopervik

Avaldsnes

Utsira .

Torvastad

Haugesund

Skåre .

N.-Rogal

Hordaland f

Varaldsøy .

Strandeb.

Kvinnherad

Hardange

Skånevik .

Etne

Fjelberg . .

Ølen

Vikebygd .

Sveio .

Valestrand .

Moster ...

Bomlo

Bremnes

Stord .

Fitjar .

Tysnes ...

Fusa

Strandvik

Os

Samnanger

Austevoll .

Mengde

tonn

Verdi

kr.

Lyr forts.

Mengde

tonn

Verdi

kr.

Lyr forts.

Mengde

tonn

Verdi

9,5 4 750 Laksevåg .. o,6 360 Øksendal 0,2 75

5,0 2 500 Bruvik .... 0,5 300 Sunndal . 0,3 150

1,2 480 Herdla .... 25, 0 7 500 Stangvik . . 2,0 800

2,0 800 Hjelme .... 70,0 29 400 Asskard . 0,2 8o

3, 0 1 Soo Hordabø .. 2,4 1 oo8 Surnadal o,6 285

2,5 1 500 Lindås .... 5,9 3 127 Aure 0,1 50

7,0 3 500 Austrheim . 10,0 5 500 Halsa 0,2 8o

6,2 3 720 Nordhordl. 129,4 57 495 Nordmøre 6,1 2 300

0,5 300

2,0 I 000

3,0 I 800 Sogn og S.-Trøndelag

0,4 268 Fjordane f. 30,2 12 767 fylke 15,2 6 015

o, I 64 Sogndal . .. 0,6 282 Agdenes

1,0 50 0 . 0,I 32

Aurland . .. 0,1 2, 4 Fillan

2,0 800

5,0 2 500 Vik

o,6

o,8 48 0

261.2

Sandstad .. 3,o I 200

Kyrkjebø 0,5

4,3 2 580

235 Heim . .... 4,0 I 560

Sognefj. 1,8

4,0 1 800

823 Hemne .... 1,5 585

Snillfjord .. 0,4 256

7,0 3 000 Gulen . 4,0 2 000 Vinje . 1,0 400

4,9 2 2 0 5 Solund .... 6,o 2 400

12,0 4 733

6,2 2 666 Hyllestad .. 1,0 400 Frøya-Skeia

0,1 44 Askvoll .... 1,0 400

22,1 10 617 Fjaler . 1,0 470 Orland .... 0,2 8o

4,0 I 720

nek

20,o 8 600

Sog. 1 3, o 5 67o Osen

0,3 98

Stjørna

2,0 360

5,0 2 150 Førde . 0,1 47 Fosen 1,5 538

237,4 104 013 Naustdal o, 1 47

15,3 7 344 Vevring . 1,9 76 0 Rissa . .... 0,1 6o

250,0 125 000 Kinn-Florø 9,3 3 72 0 Stadsbygd. 0,2 200

4,3 2 064 Bru . 1,3 52,0 Trondheim. 2,0 386

796,8 382 670 N.-Vågsøy . 0,7 200

Strinda .... 0,2 98

Eid .

2,0

90° Malvik .... 0,2 100

211,1 95 225 Fjordane 25,4 6 274 Ytre

0,1 50

Tr.heimsfj. 1,7

0,2 120

744

5,0 3 000 Møre og

5,3 3 170 Romsdal f. . 20,7 8 952

Ålesund . 5, 0 2 000 N.-Trondel f. 3,6 1 427

1,5 750 Herøy . 0,3 81 Leksvik . .. 0,7 245

1,2 720 Dalsfjord 0,2 40 Skogn . .... 0,4 150

5, 4 2 700 Hjørundfj. . 0,5 250 Frol 0,3 205

. 8,o

, 2,0

• 10,0

• 3,5

• 0,1

o,6

0,9

450 Sunnylven . 0,4 zoo Ytterøy . 0,1 49

1,0 boo Ørskog .... 0,3 125 Inderøy . 0,1 34

5,8 2 320 Sunnmøre 6,6 2 696 Sparbu 2,0 500

Egge

0,1

2,0 I 000

49

Tresfjord .. o,3 150

1,5 67-

Indre

• -) Vestnes . . 1,6 Soo

8,o 3 600

Tr.heimsfj. 2,7 I 132

Voll .

• 1,0 580

3 600 Rid

o,6

960

348

Grytten . .. 0,2 100 Fosnes .... 0,I 35

5000

ID:. Otterøy . .. 0,5

Veøy

0,2

175

1 400

Eresfjord og

Nærøy .... 0,3 85

8o

Vistdal

400 Namdal 0,9 295

0,8

3,0° Nesset

1,0 500

4, 1 1 045 , , Boisøy

0,7

0,8

350 Nordland f. 0,9 309

0 5'-'

20,0 a.

0 Sandø 1,1 428 Sømna .... 0,1

000

33

Bud y • • • • 0,5 200 Vega 0,7 23E

Sunnhordl . 76,4 34 560 Romsdal 8,o 3 956 S.-Helgel. o,8 26s

Fana

2,0 I 000 Grip 2,0 600

Sund

5,0 2 250 Frei. 0,2 8o Lurøy . .... 0,1 3 3

Fjell

15,0 5 25o Gjemnes. 0,2 6o (Nord-

Askøy • • 3,0 2 800 Øre 0,1 40 Helgeland)

kr.


119 Fiske 1946

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Hvitting

i alt ....

Oslo .

Mengde

tonn

Verdi

kr.

Hvitting

forts.

Mengde

tonn

Verdi

kr.

Hvitting

forts ,

Mengde

tonn

Verdi

kr.

Holt 0,5 300 Tysnes .... 1,0 500

1 059,3 701 789 Stokken . 3,5 2 800 Fusa 0,3 150

Tromøy . .. 4,o 2 800 Strandvik . o,i 5 0

23,3 19 820 Hisøy . .... Lo 600 Samnanger 0,2 70

Østfold fylke

Halden

Berg

Ski eberg . .

Hvaler

Nordhordl

Torsnes .

Borge .

Fr. stad

Moss

Onsøy.

Råde

Rygge.

Akershus f.

Drøbak

Vestby

Son

As

Nesodden

Nordstrand

Bærum

Asker

Buskerud f.

Røyken .

Hurum ....

Vestfold f...

Tønsberg

Horten ....

Holmestr. .

Åsgårdsstr.

Sande .

Stokke

Sem

Nøtterøy

Tjøme .

Larvik

Sandefjord

Sandar

Tj oiling . . .

Stavern .

Brunlanes .

Telemark f.

Langesund.

Skåtøy

Bamble .

Eidanger

Aust-Agder

fylke

Grimstad .

Tvedestr. .

Arendal . .

Risør .

Lillesand .

Flosta .

Dypvåg . .

473,3 331 213 Øyestad . .. Lo 600 Sunnhordl. 6,o 2 845

Eide 0,3 200

0,2 Io8 V. Moland . 0,5 35o Fjell 2,0 800

25,9 18 099

Bruvik 0,5 300

4, 0 2 800

Lindås

0,1 29

48,1 33 679

0,1 90 Vest-Agder 2,6 I 129

fylke 14,6 8 985

0,5

0 45Q0

369,0 25o 2.7 Kr.sand

3,7 2 664

Mandal ... 2,6 i 504 Sogn og

3,0 2 400 Tveit . '

0,1 35 Fjordane f. 4,5 2 040

15,0 10 500 Oddernes Lo 700 Luster .... 0,1 40

45

70 0

3,0 2 Randesund 2,0 I 400 Årdal

o,r

100 35

Spangereid. Lo 495 Sogndal . 0,7 329

54,8 42 070 Mandal 10,4 6 798 Aurland . Lo 47 0

Balestrand 0,3 125

5 , 34 7 7° 2 , 0 1

0 8 0 Flekkefjord 2,3 1 ri8 Vik o,8 376

6,o 5 400 Farsund . .. 0,7 469 Kyrkjebø 0,5 325

1,5 i 35o Kvinesdal . 0,2 roo Sognefj. 3,5 I 700

1,0 65o Nes Lo 500

2,0 i 800 Lista 4,2 2 187 Gulen . .... 0,2 75

2,0 i Soo Askvoll .... 0,1 50

35, 0 24 500 Sognek. 0,3 125

Rogaland f. 22,9 13 093

33,0 23 900 Egersund by 1,3 538 N.-Vågsøy . o,6 180

8,o 6 400 Ogna o,6 300 Innvik .... 0,1 35

25,0 17 500 Jæren og Fjordane 0,7 215

126,7 93 385

Dalane 1,9 838

22,1 15 470 Madla . 1,2 600 More og

30,9 21 631 Stavanger . 10,0 6 000 Romsdal f. . 11,3 5 650

7,0 5 95° Sandnes . 0,8 525 Hjørundfj. . 0,2 100

1,6 I 120 Høyland. 0,4 240 (Sunnmøre-)

0,9 720 Høle Lo 500 Molde . .... Lo 394

0,8 761 Strand 0,2 144 Voll 2,0 I 200

1,2 840 Fister . .... 0,7 420 Eid . Lo 600

15,0 12 000 Årdal 0,2 144 Grytten . 0,4 200

4,0 2 800 Hjelmeland 2, 0 I zoo Hen 2,0 I 000

0,5 300 Jelsa 0,2 120 Veøy 0,2 75

8,6 5 160 Imsland . .. 0,5 250 Nesset 0,4 200

1,3 I 040 Sand 0, 1 30 Bolsøy .... 0,6 360

0,3 225 Skjold . 1,9 I 152 Romsdal 7,6 4 029

3,0 I 800 Tysvær 1,0 500

29,5 23 568 Bokn . 0,5 25 0 Surnadal .. 0,2 TOO

157,2 94 354 Stangaland 0,3 180 Aure 2,0 805

137,0 82 200 N ' *-Rogal.

21,0 12 255 Valsøyfjord Lo 500

18,4 II 020 Hopen 0 ,3 116

Lo

Nordmøre 3,5 I 521

571 Hordaland f.

o,8

9,8 4 649

5'3 Varaldsøy . 04 25

Strandeb. .. 0,1 50 S.-Trondel.

56,4 34 338 Kvinnherad Lo 600 fylke 67,0 26 424

0,5 300 Hardanger 1,2 675 Agdenes . 0,4 148

0,4 360 Kvenvær 2,7 I 053

26,0 13 000 Etne o,6 3 00 Fillan . .... 0,5 200

14,8 IO 329 Fjelberg . LI 55 0 Heim . .... r,o 390

0,3 179 Olen 0,2 Ioo Hemne .... 0,5 195

1,1 770 Moster 1,0 450 Snillfjord .. 0,2 75

2,5 i 75 0 Bømlo 1,5 675 Frøya-Skeia 5,3 2 061


Fiske 1946 120

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Hvitting Mengde Verdi

Mengde Verdi

Mengde Verdi

Lange forts

Lange forts.

forts. tonn kr.

. tonn kr.

tonn kr.

nand

30 , 0 II 400 Aust-Agder

Hordaland t. 93,8 50 341

O 3en

LI 429 fylke

2,3 1 461 Varaldsøy . 0,2 75

B jugn . .... 0,5 245 Grimstad 1,2 720 Strandeb. .. 0,1 35

SI jørna .... 4,0 2 000 Tvedestr. 0,2 150 Kvinnherad 2,0 I 200

Fosen 35,6 14 074 Risør . 0,1 36 Hardanger 2,3 I 31 0

Flosta . 0,2 150

-ondheim . 25,0 9 750 DYPvåg • • • 0,3 225 Skånevik .. 0,1 51

Strinda .... 0,6 294 V. Moland. 0,3 r8o Etne 0,1 31

alvik .... 0,5 245

Fjelberg . o,6 300

Vest-Agder

180

tre

, fylke 40,9 25 461 Olen

0,3

Y

Vikebygd 1,6 960

:..heinisfj.. 26,1 I() 289 Kr.sand.... 7,3 4 57 1 Sveio . 3,0 I 500

Mandal .... 2,5 I 549 Valestrand . 2,0 I 000

N.-Trondel. Oddernes .. 0,5 400 Moster 1,6 8o0

tylke 4,5 1 868 Spangereid . 0,9 567 Bømlo 3,0 1350

ratval .. 0,2 70

Mandal 11,2 7 087 Bremnes. 9,5 4 750

St:jørdal.... 0,4 140 Stord . 4,5 2 565

F rol

0,2 72 Flekkefjord 7,7 4 647,

erdal

1,0 380 Farsund . ..

Fitjar .

1,0 400

V

1,2 700

Tysnes

1,5 750

SI)arbu .... 0,2 75 Lista 2,0 I 200 Fusa o,r 8o

Jrkdre Feda 1,3 725 Strandvik . 0,2 102

Tir.heimsfj.. 2,0 737 Hidra . 11,5

7 496 Os 1,I 561

Nes 6,o 3 600 Samnanger 0,5 275

Namsos . .. 1,3 624 Lista 29,7 18 374 Sunnhordl. 30,7 15 655

Vemundvik 0,6 269

Klinga .... 0,1 48 Rogaland f . 348,7 203 889

Fana

1,0 550

Otterøy . .. 0,5 190 Sokndal by

, Fjell

5,0 2 500

Namdal 2,5 1 131 og herred .. 0,7 203 A skøy . 5,0 3 000

Eigersund 0,2 74 Herdla ro,o 6 000

Egersund by 1,3 625 Lindås 5,8 3 3 06

Lange Ogna 5,1 2 475 Austrheim . 34,0 18 020

i alt .... 11950,8 5 750 088 Jæren og Nordhordl. 6o,8 33 376

Dalane 7,3 3 457

0 st/old fylke 19,2 15 255

, Sola

ri,o 6 270 sogn og

B erg

0,5

3' 0 Madla .

0,7

Hvaler

0,9

350 Fjordane

75Q9 Randaberg 6,o 3 3 00 f. 1363,8 681 717

F r.stad

Årdal

0,1 26

175 13 9u 1

OSS

0,1

5 0 Stavanger 180,0 ro8 000

Sogndal . . 1,5 765

Hetland . 10,0 5 7 00

Rygge .

0,2 105

, Aurland . 0,1 26

Strand

0,5 3vo vik

2,0 1 020

kershus f . 1,5 1 243 Nedstrand . 0,4 200

350 Kyrkjebø . . 0,5 255

A Sjernarøy .. 0,7

D

4,2 røbak .... 1,1

2 092

893 Fister . .... o,r 7o Sognefjord.

Vestby .... 0,2 150 Hjelmeland 2,6 I 785

ni

Gulen . .... 3,0 I 5 00

St

0,2 200 Jelsa

0,4 210

.,„ Solund .... 4,0 1 800

Imsland .

3 ,o 1 80o

, Askvoll .... 16,2 8 roo

Buskerud f . 5,0 3 500 Sand

o,6

3'0

urum .... 5,0 3 500 Sauda .

Fjaler . .... 0,5 255

0,2 200

23,7 II 655

Suldal . 0,1 32 Sognek.

estf old f . . .

8,0 5 737 Vikedal . 2,0 I 200 Kinn-Florø 170,3 85 170

ansberg .. 1,5 I 050 Sandeid . 4,0 2 40 0 Bru . 1,7 85 0

orten .... 1,0 800 Skjold . .... 0,5 35 0 Bremanger 111,2 55 600

inde . .... 0,2 1 60 Bokn . .... 0,7 3 00 Selje 0,5 250

j ørne . .... r,o 800 Kvitsøy.... ro,r 5 050 ,„

S. ågsø 0 -Vya

gsøy . I 034,7 517 350

indefjord . I,1 663 Skudenesh. 9,7 4 857 N.-Vågsøy . 17,5 8 750

indar .... 0,1 72 Åkra 8,6 3 698 970

:avern . .. 1,5 900 Stangaland 0,7 385 Fjordane I 335,9 667

runlanes . 1,6 I 292 Kopervik 4,0 2 200

Utsira . 1,4 697 More og

elemark f . 21,6 15 151 Torvastad . ro, 6 zoo

angesund . 21,2 14 840 Haugesund 70,0 42 000 Romsdal f . 8 799,4 4 321 017

Ålesund . .. 6473,6 3 236 806

cåtøy .... 0,3 206 Skåre . 3,4 2 108 Sande . 17,0 8 500

Eidanger

.. 0,1 105 N.-Rogal. 1 341,4 200 432 Herøy . 691,0 269 503


121 Fiske 1946

rabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

.ange forts

ilstein

ToIda .

)alsfjord . .

Ijørundfj. .

;unnylven .

;ykkylven .

3rskog •

Tatne .

iaram

Sunnmøre

.

Eresfjord . .

Testnes .

Toll.

id

;rytten .

len

Teøy

:.resfjord og

Vistdal

ræna .

g.-Aukra

;.-Aukra

;andøy.

Iustad

3ud

Romsdal

r.sund .

;rip

3remsnes

ornstad

.

;unndal .

;tangvik

sskard .

'ure

Ialsa

døy .

3rattvær.

Iopen

Nordmøre

;.-Trondel.

ylke

igdenes .

;.-Frøya.

4-.-Frøya

litra .

çvenvær

zillan . •

leim .

Iemne

;nillfj ord . .

Frøya-Skei

3rland

)sen

2.0an .

;toksund

;tjørna

Fose

Mengde I

tonn

Verdi

kr.

Lange forts

Mengde

tonn

Verdi

kr.

Lange forts.

Mengde

tonn

Verdi

kr.

936,2

467 589

Uoppgitt

herredsvis .

N.-Trøndel. 20,2 8 424

Uoppgitt

herredsvis

326,5 163 25o

o

2,9 I 045 Troms .... 18,o 5 290

177,6 88 II()

6o,o 3 0 000 Nordland 1. 776,2 225 655

0,2 75 Bindal 2,7 I I8I

Blålange

i alt .. • . 279,6 105 978

0,2 88 &mina o,6

247

1,0 400 Brønnøy. 5,2 2 295

3,0 I 200 Vega

4,9 2 162 - , . ,

,„,, Icogacana j. 0,6 355

04 59 Vevelstad 0,5

-" Sand

0,5 300

0,1 50 Alstahaug . 18,1 7 044

1,4 542 Stamnes . .. 0,3 90 Stangaland 0,1 55

o,6

5,6 2 240 Herøy . .... 29,8 JO 819 N.-Rogal.

355

ro,8 4 320 S.-Helgel. 62,1 24 046 Hordaland f. 3,7 1 840

589,4 292 179 Dønnes .... Varaldsøy . o,r 50

15,9 4 410

Lurøy . 9, 0 3 1 50 (Hardanger)

280,4 133 865 Træna . 12,0 4 800 Bremnes. .. 3,5 I 75 0

1,0 4 00 Rødøy 12,0 3 186 Strandvik . 0,1 40

3,6 I 790

2,0 980 Meløy 29,5 ro 253 Sunnhordl.

0,2 roo Rissa . .... 0,2 120 Hadsel 6,2 2 170

2,0 I zoo Stadsbygd . 0,3 165 Bø 33,3 12 693

0,5 zoo Trondheim. 144,4 69 960 Øksnes 67,3 17 900

i,o 600 Børsa 0,3 i8o Langenes .. 57,9 1 7 343

0,3 180 Strinda 0,5 245 Sortland. .. 1,5 600

0,4 240 Ytre Dverberg .. 1,0 400

0,3 r8o 'T .r.o.e,ms.9 1, : t; . 145,7 70 670 Bjørnskinn 1,5 600

15,0 7 500 Andenes. .. 390,0 Too 800

72,5 36 240 Uoppgitt Vesterålen 558,7 152 506

7 273,8 3 561 249 herredsvis

Sør-Trøn-

Uoppgitt

2,2 I 075 delag 71,0 33 895 herredsvis

0,4 220 Nordland .. 43,0 12 513

0,5 275 N.-Trondel.

4,0 2 400 fylke 80,8 33 696 Troms fylke 109,2 32 100

12,0 7 200 Verdal 1,0 470 Kvæfjord .. 0,9 303

0,5 3oo (Indre Trondenes.. 1,5 375

0,4 240 Tr.heimsfj.) Bjarkøy . .. 9,1 2 906

I,' 66o Namsos . 0,4 200 Torsken.... 63,0 18 887

Otterøy . 0,5 235 Vågsfjord-

0,2 I20 Flatanger 22,0 8 800 Senja 74,5 22 471

96,2 48 100 Nærøy 4,4 2 067

135,0 67 492 Vikna 27,2 II 359 Hillesøy . .. 1,8 612

329,0 164 484 Leka 4,8 2 oo8 Tromsøys... 4,4 I 102

Ii6,6 55 973 Gravvik . 0,3 133 Tromso .... 10,5 2 625

16,8 8 400

Namdal 59,6 24 8o2 Kvaløy-

221,3 1 ro 65o Malangen 16,7 4 339

34,3 15 424 N.-Helgel. 78,4 25 799

1,8

Sogn og

849

3,0 I 132 Bodø

1,5 570 Fjordane f. 2,2 1 019

1,0 500 Gildeskål 6,6 2 612 Sogndal . .. 0,4 204

r,o 450 Salten-Folla 8,1 3 '82 (S°.gnefl-)

0,3 147

Kinn-Florø I,o 500

0,2 100 Leiranger o,8 312 Bru

0,2 75

(Steigen-

S.-Vågsøy o,6 240

44,6 19 982 Ofoten) Fjordane 1,8 815

1,2 552 Vågan . .... 6,5 2 070

1,8 828 Borge . .... 1,0 300 More og

o,6 294 Flakstad .. 16,8 4 692 Romsdal f 183,6 74 544

15,0 7 344 Moskenes .. 0,3 100 Ålesund . 12,0 6 000

0,5 3 00 Røst 0,5 135 Herøy . 5,8 2 033

19,1 9 318 Lofoten 25,1 7 297 Hareid 0,3 150


Fiske 1946 122

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder

Brosme Blålange Mengde Verdi

Mengde Verdi

Mengde

forts. tonn kr.

tonn kr.

tonn

Dalsfj ord . . 0,1 40 Lysing Flekkefjord r,o 5(3

Hjørundfj. . 2,0 600 i alt .... 6,8 3 997 Feda 0,2 10(

Sunnylven . 0,2 100 Hidra . 0,2 10 (

Vatne .

12,0 4 800 Østfold f. .. 2,2 1 106 Nes . 2,0 I 20(

Sunnmøre 32,4 13 723 Fr.stad .... 1,7 850 Lista 3,4 1 9.0

Moss 0,4 200

Rygge . 0,1 56

Molde .

5,6 2 250

Voll

1,0 500 Rogaland f. 142,4 72 21:

Eid

2,5 I 250 Vestfold f.. 2,4 1 508 Sokndal by

Veøy

0,6 300 Sem 0,2 roo og herred .. o,6 25(

Eresfjord og

Tjøme. 1,0 700 Egersund .. 1,2 52,

Vistdal 0,3 150 Sandefjord . 1,2 708 Ogna 0,5 25(

Fræna .

41,0 16 400 Jæren og

N.-Aukra 43,4 1 7 37 1 Dalane 2,3 1 03.

S.-Aukra 39,6 15 820 Vest-Agder

Sandøy

12,2 4 880 fylke 0,3 183 Klepp . .... Lo 58(

Bud

3,0 1 200 Flekkefjord o,r 5,7 Sola

Hidra .

5,5 2 75(

0,2

Romsdal 149,2 6o 121

12u Randaberg 6,o 3 30(

Lista 0,3 183 Stavanger . 5,0 2 00(

Hetland . 10,0 5 00(

Åsskard . 2,0 700

,,, Strand ... 0,4 27 .

(Nordmøre)

Rogaland f. 0,1

'" Nedstrand : o,3 15(

Sandnes . .. 0,1

5 0 Sjernarøy 0,4 20(

(N.-Rogal.) Fister . 0,1

Sogn og

7(

S.-Trondel.

Hjelmeland Lo 70(

52,8 17 514

Fjordane f. 1,2

fylke

770 Jelsa

0,7 42(

o,I , Selje

o,8

Roan .

3u

5600 Imsland . Lo 6o<

S .

12,6

-Vågsøy

4 912

s.-Vagsøy . 0,2

Stoksund

Eid

°C) o,8 48(

0,2 I3o

Jossund 27,6 7 581

Vikedal . r,o 6oc

Stjørna

0,1 25 Fjordane 1,2 770 Sandeid . 1,5 90(

12 554 Skjold.

0,4 28(

Fosen 40,4

Bokn .

o,6 30(

More og Kvitsøy 9,9 4 94.

Rissa • .... 0,4

175 Romsdal f. 0,4 300 Åkra 8,o 3 6oc

Stadsbvgd . 0,2 75 Nesset .... 0,2 2 00 Stangaland 0,2 II(

Trondheim. 11,8 4 710 Bolsøy .... 0,2 Ioo Torvastad . 4, 0 I 92(

Ytre

Romsdal 0,4 300 Haugesund 8o,o 40 00(

Tr.heimsfj.. 12,4 4 960 Skåre . 2,3 I roz

5.-Trondel.

N.-Rogal. 140,1 71 i8i

fylke 0,2 80

N.-Trondel.

Heim . 0,2 8o

fylke

2,6 1 035 (Frøya- Hordaland f. 157,1 72 OE

Flatanger

1,0 370 Skeia) Varaldsøy . o,r

Vikna .

1,6 665 Kvinnherad 1,0

4!

6oc

Namda 2,6 1035 Hardanger r, 1 64!

Brosme

i alt ... 4 904,0 1 686 590 Skånevik .. 0, 1

Olen 0,1 2::

Nordland f. 32,1 9 171

0,1 53 Valestrand . 2,0 I 00(

Dønnes

14,8 4 126 Telemark f •

Eidanger .. 0,1 53 Moster

1,8 8ic

(N.-Helgel.)

. Bømlo

4,0 1 8oc

Hadsel .... 0,2 74 Bremnes .


14,1 4 371 Aust-Agder

3,5 1 57.!

Stord . .

3,0 600 fylke

0,3 168

' • •

4,0 2 12(

Andenes .

, Fitjar . .... I,0

Arendal .

35(

Vesteråle 17,3 5 04 5

0,2

13- Tysnes .... r,o 6oc

Flosta . 0,I

3 0 Fusa 0,1 4(

Strandvik . o, 1 5(

Troms fylke 2,0 500 Vest-Agd. f. 15,0 10 708 Os 0,9 45ç

Kr - Torsken.

2,0 500 sand..

• • 11,5 8 729 Samnanger 0,1 5

(Vågsfjord-

Mandal .... 0,1 71 Austevoll 10,0 4 ooc

Senj a)

Mandal ii,6 8 800 Sunnhordl. 28,7 12 90

Verdi

kr.


123 Fiske 1946

Fabel! IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Brosme

forts.

rana

;und

ell

skøy.

ierdia

danger

-Ijelme

-lordabø

_indås

Nordhordl.

5ogn og

7jordane f.

krdal

-Sogndal .

kurland .

3alestrand

vrik

Sognefj

;ulen .

-Solund

Hyllestad

kskvoll

Fjaler .

Sognekyst.

Vevring .

Kinn og

Florø .

Bru

Bremanger

Selje

S.-Vågsøy

.-Vågsøy

Innvik

Fjordane

14.0Ye og

Romsdal f.

Ålesund .

Sande .

Elerøy.

Hareid

Volda .

Hjørundfj.

Sunnylven

Haram

Sunnmøre

Molde .

Eid

Veøy-

Eresfjord o

Vistdal

Nesset

Fræna .

N.-Aukra

S.-Aukra

Mengde

tonn

Verdi

kr.

Brosme

forts.

Mengde

tonn

Verdi

kt.

Brosme

forts ,

Mengde

tonn

Verdi

kr.

1,0 500 Sandø,}T 53,7 21 500 Nordland f. 722,3 198 535

3,0 I 53 0 Hustad 18,1 7 240 Sømna .... 1,5 517

35,0 14 000 Bud 135,7 54 280 Brønnøy. .. 7,6 2 449

56,6 16 983

15 600

3,0

3 0 , 0

I 800

15 000

Romsdal 408,8 163 587 Vega

Alstahaug . 45, 0

10,0

10,0

3 700

3 700

Kr.sund

Grip

376,3

5,5

150 520

2 200

. .. Stamnes . . . 0,3

Herøy . 43,7

84

14 88o

3, 0 I 110 Bremsnes .. 168,5 69 588

2,3 I 219 Kornstad .. 65, 0 26 000

S.-Helgel. 154,7 5o 513

30, 0 15 900 Frei. o, i 4o Dønnes .... 16,8 4 646

127,3 58 459 2,5 750 Lurøy . .... 18,0 4 900

Aure 0,3 112 Træna . .... 20,0 6000

Edøy . 0,3 Iro Rødøy .... 26,8 7 560

Asskard .

Brattvær. 11,7 4 66o Meløy . .... 13,9 4 373

467,6 185 729 Hopen 15,5 6 200 N.-Helgel 95,5 27 479

0,1 24 Nordmøre 645,7 260 r8o

1,5 705

Bodø 3,2 I 234

0,1 Gildeskål 5,9 I 763

24 S.-Trondel.

0,3 Skjerstad . . o,I 30

150 fylke 408,5 154 282

2,5 I 175 Agdenes . o,8 264 Salten-Folla 9,2 3 027

4 , 5 2 078 S.-Frøya. 4, 0 I 200 0 Leiranger .. 5,2 I 551

N.-Frøya 68,6 23 990 , HamarøY • • o,8 226

5,0 2 000 Hitra . 1,5 55 6

11,0 4 950 Kvenvær 5,5 i 696 Steigen-

Lo 450 Heim . 1,0 360 Ofoten 6,o i 777

65,5 22 915 Hemne .. • . o,6

234 Svolvær.... 0,2 56

0,3 153 Snillfjord 0,3 "7 Borge . .... 5,0 I 500

82,8 30 468 Frøya-Skeia 82,3 28 4 2 5 Flakstad .. 16,8 4 718

Værøy.

2,6 764

0,9 360 Ørland 0,9

333 Røst

o,6 163

Osen 5,3 I 923

25,2 7 201

45,9 i8 280 Roan . Lofoten

4,3 I 574

2,0 780 Stoksund 31,8 12 402 Hadsel ....

AfjOrd

6,3 I 764

37,6 15 040 0,1

30/ Bø 46,9 13 691

2,2 880 Jøssund.... 3,2 I 140 Øksnes.. 71,9 15 200

268,1 107 240 Stjørna .... 04 25 Langenes . 59,6 14 903

23,5 10 575 Fosen 45,7 1 7 43 6 Sortland . 0,5 r6o

0I 28 Dverberg .. 1,5

0 Rissa .

0,4 190

375

380,3 153 183

Bjørnskinn 2,0 620

Trondheim 176,6 69 141

Andenes . .. 200,0 50 000

Ytre

Vesterålen 388,7 96 713

Tr.heimsfj 177,0 69 331

1 800,6 713 450 Uoppgitt

576,4 230 563 Uoppgitt

herredsvis.

3,3 I 3zo herredsvis

Nordland .. 43, 0 11 825

145,9 49 6o6 Sør-Trøndel. 103,5 39 ogo

1,0 400

0,5 zoo N.-Trondel. Troms fylke 868,8 193 817

2,5 I 000 fylke ' 143,3 50 572 Harstad . .. o,6 120

0,1 50 Fosnes 0,5 135 Kvæfjord .. 2,0 548

16, 4 6 544 Otterøy . 0,5 185 Trondenes.. 8,2 i 640

746,1 289 683 Flatanger 9,4 3 478 Bjarkøy . .. 94,0 23 4 1 4

Nærøy 9,0 3 320 Berg 12,7 3 176

6,7 2 686 Vikna . .... 64,2 22 793 Torsken 163,1 40 769

0,1 5 0 Leka I9,9 6 525 Vågsfjord-

0,2 roo Gravvik . 1,9 700 Senja 280,6 69 667

Kolvereid r,6 576

0,2 37 762 ,Hillesøy . .. 35,5 8 270

75 Namdal 107,0

0,4 200 rrOMS03TS... 102,8 21 595

37,0 14 800 Uoppgitt Tromsø .... 215,5 43 roo

59,5 23 788 herredsvis Kvaløy-

97,2 38 868 N.-Trøndel. 36,3 12 8ro Malangen 353,8 72 965


Fiske 1946 124

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder

Brosme

fox ts.

Karlsøy .

Helgøy

Skjervøy

Kvænangen

Lyngen-

Kvænangen

Uoppgitt

herredsvis

Troms .

Finnmark

fylke

Loppa-Øksfjord

Hasvik

Alta-

Hasvik

Hammerf. .

Sørøysund .

Måsøy.

Sørøysund-

Måsøy

Kjelvik

Lebesby og

Kjøllefj. .

Porsanger-

Laksefj.

Gamvik .

Berlevåg ..

Tana

Vardø by ..

Vardø herr.

Vardø

Uoppgitt

herredsvis

Finnmark .

Laks

i alt ....

Østfold fylke

Fr. stad

Onsøy .

Rygge .

Akershus f.

Drøbak ....

Vestby ....

Frogn

Nesodden

Nordstrand

sogn

Aker

Bærum

Asker

Mengde

tonn

Verdi

kr.

Laks forts.

Mengde Verdi

tonn kr.

Laks forts.

Mengde

tonn

Verdi r

kr.

40,3 8 066 Buskerud f. 2,7 20 400 Spind 0,2 I 05 .

41,4 8 690 Drammen . o,6 4 500 Austad 0,5 2 49(

9,0 2 340 Lier. 2,o 15 150 Lyngdal . .. 0,3 2 05:

1,1 275 Røyken . 0,1 750 Hidra . .... 2,6 15 5o(

Lista 6,o 35 24

91,8 19 371

Vestfold f 12,1 86 923

Tønsberg 0,5 3 125 Rogaland f. 35,5 215 17:

Horten 0,3 2 055 Sokndal by

0

142,6 31 o 14 Holmestr. . 0,5 2 925 og herred 3,6 18 19 <

Strømm

o,3 2 500 Eigersund h 6,9 44 74(

Skoger 0,9 7 5oo Ogna 1,8 ii 90(

Sande . .... 1,5 IO 936 Nærbø

5,1 28 47',

178,0 35 051 sem

3,5

3,6

815

Nøtterøy ..

Tjøme.

Larvik

0,9

o,6

1,9

1, 0

6 717

4 410

14 250

6 000

Jæren og

Dalane

17,4

103 31;

753

Klepp . .... 2,4 12 90 )

Sandefjord. 0,i 0 Sola 3,5 2031]

77

7,1 I 568 Sandar .... 0,2 900 Randaberg. 0,1 70(

Tjølling . .. 0,2 I 505 Stavanger . 112,0 72 cioc

0,4 74 Stavern . .. 2,0 15 000 Hetland . 0,2 I65

0, 4 85 Brunlanes. 1,2 8 33 0 Høle 0,3 2 30C

22,2 4 336 Forsand . 1,4 I0 00C

Strand 0,5 3 15c

23,0 4 495 Telemark f. 0,6 3 925 Mosterøy 0,3 i 68i

Skåtøy .... 0,2 I 430 Rennesøy 0,4 2 870

34,9 6 800 Bamble . .. 0,3 2 079 Finnøy

0,1 65C

Eidanger .. o,i 416 Nedstrand 1,4 9 IOC

3,0 614 Fister .

0,9 5 40C

Hjelmeland Lo 6 175

Aust-Agder Jelsa Lo 6 86c

37,9 7 4 1 4 fylke 4,5 30 432 Imsland . .. 0,2 I 098

Grimstad 0,2 I 33 0 Sand 2,0 12 IIC

2,5 48 0 Risør . .... 0,4 3 302 Vikedal . 0,4 2 697

8,5 1 6o8 Søndeled .. 0,5 2 950 Sandeid . 0,2 I 112

11,0 2 o88 Flosta . .... 0,1 650 Skjold . 0,1 65 0

Tromøy . .. Lo 7 500 Tysvær 0,2 I 300

8,1 I 707 Hisøy . .... 0,1 700 Bokn . 0,3 2 251

31,4 6 063 Øyestad . .. 1,1 7 700 Skudenes 0,3 1 651

39,5 7 770 Fjære

0,3 I 500 Stangaland 0,1 560

Eide

0,4 2 400 Kopervik .. 0,1 420

V. Moland . 0,4 2 400 Torvastad . 0,5 3 170

Skåre . .... 0,2 I 080

59,5 11 7 16 Vest-Agder N.-Rogal. 18,i III 855

fylke 16,9 102 219

Kr.sand 12,5 i8 420 Hordaland f. 68,0 435 138

892,1 4 868 058 Mandal 14,1 23 740 Strandeb. .. 0,2 975

Tveit . 0,4 2 431 Kvinnherad o,8 4 995

1,6 9 500 Randesund 0,7 4 020 Kinsarvik . 0,3 I 6o8

0,2 I 200 Søgne . 1,9 II 172 Eidfjord. .. 0,9 6 945

0,6 2 700 Halse og Granvin . .. 0,2 I 538

0,8 5 600 Harkmark . 4,5 26 757 Kvam . .... 0,3 1 800

S.-Audnedal 1,8 II 565 Jondal .... 0,1 813

2,3 11 844 Spangereid . 1,6 II 032 Hardanger 2,8 18 674

0,1 250 Mandal 10,9 66 977

0,4 2 100 Skånevik .. 0,7 5 093

0,3 1 600 Flekkefjord 11,3 8 464 Etne 0,2 I 075

0,7 3 325 Farsund . .. 1i, 1 7 361 Fjelberg . 0,2 I 050

Lista 2,3 1 3 805 Ølen 0,4 2 800

0,3 I 575 Herad . .... 0,1 334 Sveio . 0,5 3 500

0,1 485 Bømlo 0,3 1 800

0,2 I 184 1 Mengde og verdi er ikke Bremnes. 2,5 15 450

0,2 I 325 tatt med i fylkessummene. Fitjar . 2,2 15 218


Laks forts.

Cysnes

>trandvik

)s

iamnanger

\.ustevoll

Sunnhordl.

;und

ell

kskøy .

laus

3ruyik

Josanger

Aamre

ksane .

Meland

Herdla

Manger

Hjelme

Hordabø

Sæbø

Austrheim

Nordhordl.

Sogn og

Fjordane f.

Lærdal

Sogndal .

Aurland .

Leikanger

Balestrand,

Vik

Kyrkjebø

Lavik .

Brekke

Sognefj

Gulen

Solund

Hyllestad .

Askvoll ...

Fjaler .

125 Fiske 1946

Fabel' IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Mengde

tonn

Verdi

kr.

Laks forts.

Mengde

tonn

Verdi

kr

Laks forts.

Mengde

tonn

Verdi

kr.

o,8 6 000 Møre og Tustna .... 2,8 15 660

0,3 2 100 Romsdal f. 48,4 291 908 Edøy . .... 0,3 I 550

1,1 8 15 0 Ålesund . 114,0 98 000 Brattvær .. o,8 5 103

0,1 65 0 Vanylven o,r 390 Hopen .... 2,1 15 790

3,4 20 ggo Sande . 1,2 5 990 Nordmøre 26,9 162 667

12,7 8 3 8 7 6 Herøy . 5,5 29 036

Hareid 0,5 2 960 S.-Trondel.

Vartdal . 0,3 2 012 ty/he

1,5 ro 500

141,9 812 521

0,4 2 459 Agdenes . .. 22,6 135 600

1,6 II Ørs