XI 86 1950

ssb.no

XI 86 1950

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. XI. 86

NORGES FISKERIER

1950

LES PÊCHERIES DE NORVÈGE

UTGITT AV

FISKERIDIREKTØREN

OSLO

I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.

1952


For årgangene 1884-1899 se Norges Offisielle statistikk, rekke III,

—o— 1900-1904 —»— » IV, senest nr. 123

—»— 1905-1912 ___.»____ » V, » 220

-»- 1913-1917 -»- >> VI, » 183

__._»___ 1918-1923 -4---- » VII, » 1 75

____»_____ 1924-1930 —»— » VIII, — » 199

For årgangen 1931 —»— » IX, » 13

—»---. —»— » IX, » 39

____»___ 1933 ____#___ » IX, » 68

—4— 1934 —»— » IX, » 88

—»— 1935 —»— » IX, » 108

____»____ 1936 —»— » IX, » 139

—»— 1937 —»— » IX, » 172

—4— 1938 —»— » IX, » 197

—»— 1939 —»— » X, » 17

—*— 1940 —»— » X, * 43

....._».,_ 1941 —»— » X, » 59

____»...._ 1942 —»— » X, » 85

—»— 1943 _____*___ » X, » 125

—»— 1944 —»— » X, » 150

___.».___ 1945 —»— » X, » 199

—»— 1946 —»— * XI, » i9

—»— 1947 —»— » XI, » 32

- » - 1948 ___.»____ )) XI, )) 58

_._»_ 1949 _____»____ » XI, » 81

For årene til og med 1899 ble fiskeristatistikken utgitt av Statistisk Sentralbyrå,

fra og med 1900 hvert år av Fiskeridirektøren (1900-1904: »Norges

Fiskeristyrelse«).

Det henvises også til serien »Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier«

utgitt av Fiskeridirektøren. Om de større fiskerier inneholder denne serien en

del supplerende opplysninger. I de siste år er mer av dette stoff tatt med i

»Norges Fiskerier«. For 1942 er all fiskeristatistikk som ikke finnes i »Norges

Fiskerier« samlet i »Lofotfisket 1942« (Årsberetn. 1942 nr. 2) og i »Vintersildfisket

1942« (Årsberetn. 1942 nr. 3).

Ks John Griegs Boktrykkeri, Bergen


Forord.

»Norges Fiskerier« 1950 er utarbeidet etter samme

plan som årgangen 1949. To nye tabeller vedrørende linefisket

ved Vest-Grønland er kommet med i denne utgave.

Bergen i november 1951.

Klaus Sunnanå

Håvard 4_Axgerman.


FISKERIDIREKTORATET

BERGEN

Fiskeridirektør: Klaus Sunnanå.

Underdirektør: Trygve Aas.

Juridisk konsulent og kontorsjef: Olav Lund.

Fiskerikyndige konsulenter: Kåre Halme, Magnar O. Kristensen, Georg Rokstad.

Fiskeridirektoratets administrative avdeling.

Administrasjons- og regnskapskontoret.

Kontorsjef: John Haugen Mo.

Regnskapssjef: Nils Johannessen.

Kontoret for statistikk, etterretningsvesen og økonomiske undersøkelser.

Kontorsjef: Håvard Angerman.

Båtkontoret.

Kontorsjef. Frithjof Amundsen.

Skipskyndig konsulent: Lars Selsvik.

Kontoret for fiskersamvirke, sosiale tiltak og undervisning.

Kontorsjef: Kristian Bratland.

Undervisningskonsulent: - - -

Kontoret for tilvirkning, omsetning og kvalitetskontroll.

Kontorets leder: Inspektør Christian Heitmann.

Vrakerinspektører: Pettey Haraldsvik, Sverre Nielsen.

Ferskfiskinspektør: F. J. Grahl.

Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt.

Direktør: Gunnar Rolle/sen.

Vitensk.konsulenter: Gunnar Dannevig, Finn Devold, Jens Eggvin,

Birger Rasmussen, Kristian Fr. Wiborg.

Statens Utklekningsanstalt.

Styrer: Alf Dannevig. Flødevigen pr. Arendal.

Fiskeridirektoratets Kjemisk-Tekniske Forskningsinstitutt.

Direktor: Eirik Heen.

Vitensk.konsulenter: Lars Aure, Kåre Bakken, Olaf Breekkan, Sverre

Hjort- Hansen, Jens Jebsen, Olaf Karlsen, Leif Rein Njå, Einar Sola.

Fiskeridirektoratets Bygnings- og Maskintekniske Avdeling.

Styrer: Overingeniør Olav Eidsvik.

Overingeniør: Hans Tveitsme.

Fiskeriinspektørene.

Finnmark: Ragnvald Skotnes, Vardø.

Troms: Bjorn Ben,' (fung.), Tromso.

Nordland: Nils Gjerde, Bodo.

More og Trøndelag: Aksel Neess, Trondheim.

Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane: Ola Håland (fung.), Kopervik.

Skagerakkysten: Ludolf E. Buvik, Kristiansand.


INNHOLD

Oversikt.

Side

Liste over nyttefisk, skjell og krepsdyr med zoologiske, engelske, franske

og tyske navn, ved Oscar Sund 14

Fiskeriene i 1950:

Fiskefarkoster 15

Fiskeredskaper 15

Tilvirkningsanlegg 15

Oversikt over fiskeriene i 1950

i6

Torskefiskeriene 19

Skreifisket i Finnmark 21

Vårtorskefisket i Finnmark 21

Skreifisket i Troms 25

Skreifisket i Vesterålen og på yttersiden av Lofotøyene 25

Lofotfisket 29

Skreifisket i Salten og Helgeland 30

Skreifisket i Nord-Trøndelag 30

Skreifisket i Sør-Trøndelag 31

Skreifisket i More og Romsdal 33

Sildefiskeriene 37

Vintersildfisket 37

Fetsild- og småsildfisket 39

Islandssildfisket 5 0

Trålsildfisket i Nordsjøen

Brislingfisket

55

56

Annet fiske

6o

Seifisket

6o

Makrellfisket 60

Bankfisket fra Møre og Romsdal 64

Fisket i fjerne farvann 65

Fisket med stortrålere 65

Linefisket 65

Håkjerringfisket 67

Håbrannfisket 69

Tilvirkning og omsetning 69

Småhvalfangst og selfangst 70

Oversiktstabeller.

I . Mengde- og verdiutbytte av alt norsk fiske 1910-5 0 fordelt på sild og

brisling, torsk med biprodukter og annet. Gjennomsnitt 1920/29, 1930/

39, 1940/49. For samlet mengde og verdi også relative tall, 1940/49 Ioo 17

2. Mengde og verdi av de enkelte fiskesorter 1949-50, gjennomsnitt 1940/49 18

3. Gjennomsnittspriser pr. tonn for de enkelte fiskesorter 1945-50 20

4. Gjennomsnittspriser pr. tonn for all fangst under ett, for all fangst unntatt

sild og brisling, og for sild og brisling 1938, 1941-50. Også relative tall,

1938 = - 100 21

5. De fastsatte priser til fisker for sløyd torsk uten hode ilandbrakt på strekningen

Finnmark—Møre og Romsdal 1949-50 22

6. Mengde og verdi av samlet fangst fordelt på fylker 1941-50, gjennomsnitt

1940/49 24

7. Fangstmengden fordelt på måneder 1946-50. For 1950 spesifisert

på sorter 26

8. Skrei og loddetorsk. a. Mengde av fisk, lever, rogn, samlet verdi, bruken

1926-50 28

b. Gjennomsnittlig rogn- og leverholdighet distriktsvis 1941-50 29

9. Vårtorskelisket i Finnmark 1940-50. Mengde av fisk, lever, samlet

verdi, bruken, deltakelsen 30


lo. Skreifisket i de enkelte distrikter 1944-50. Mengde av fisk, lever, rogn,

samlet verdi, bruken, deltakelsen 32

II. Vintersildfisket. a. Mengde, verdi, gjennomsnittspriser, fangstmåte 1941-

50. For 1950 fylkesvise oppgaver 38

b. Bruken av fangsten og fangstmåte, storsild, vårsild og vintersild i alt,

absolutte og relative tall, 1947-50 40

C. Oppsynssjefens oppgaver over deltakelsen m.v. 1947-5 0

d. Fangstmengden fordelt på de herreder (byer) hvor fangsten ble brakt

i land 195° 4'

12. Fetsild- og smdsildfisket. a. Mengde og verdi fylkesvis 1949-50 44

b. Bruken av fangsten distriktsvis 195o 44

C. Bruken av fangsten månedsvis 1950 45

d. Salgslagenes omsetning. Mengde, verdi, bruken månedsvis 1950 . . . 46

13. Islandssild/is/?et. a. Antall innklareringer, mengde, verdi, tilvirkningsmåte,

gjennomsratspriser, bruken 1945-50, gjennomsnitt 1945-49. For

1950 oppgaver for hvert ilandbringelsessted 5 I

b. Deltakelsen m.m. 1949-50. For 1950 fylkesvise oppgaver 52

14. Nordsiosildfisket. Mengde, verdi, gjennomsnittspriser, bruken 1948-50. 55

15. Brislingfisket 1948-50. Mengde og verdi fylkesvis, gjennomsnittspriser 56

16, Seifisket 1947-50. Mengde og verdi fylkesvis 6o

17. Makrellfisket. a. Mengde og verdi fylkesvis 1947-50 . 6i

b. Mengde og verdi, fangstmengden fordelt på måneder 1939-50.

Absolutte og relative tall

6i

C. Bruken av fangsten, absolutte og relative tall, 1948-50. Etter Norges

Makrellags årsberetninger 62

d. Deltakelsen 1949-50. For 1950 fylkesvis 63

18. Norsk fiske i fjerne farvann. a. Mengde og verdi 1939, 1946-50 65

b. Fisket med trålere over 5o br. reg. tonn ())stortrålere«) 1939, 1948-50.

Mengde, verdi, deltakelse 66

C. Storstrålernes fangster fordelt på ilandbringelsesfylker 195o 68

d. Stortrålernes fangster fordelt på måneder 1950 69

e. Linefisket i fjerne farvann 1950. Mengde og verdi fordelt på fangststeder

og ilandbringelsesfylker 71

f. Linefisket ved Vest-Grønland 1939, 1948-50 . 71

g. Linefisket ved Vest-Grønland 195 0 71

19. Bruken av fangsten for sild og brisling, annen fisk og i alt, absolutte

og relative tall, 1947-50 72

20. Produksjon av en del fiskeriprodukter 1939, 1946-50 73

21. Smdhvalfangsten. a. Antall hval, vekt og verdi distriktsvis 1950. • • • 74

b. Antall hval, vekt og verdi fordelt på måneder 1950 75

C. Antall hval, vekt og verdi 1941-50 75

22. Selfangst 1939, 1947-5 0. Mengde, verdi, deltakelsen 76

23. Utforsel av fisk og fiskeprodukter. Mengde og verdi 1948-50 77

4'

Tabellverk.

I. Antall fiskeriarbeidere, fiskefarkoster og anlegg på land i de

enkelte statistikkdistrikter 82

II. Mengde og verdi av ulike fiskesorter på stone kyststrok 84

III. Mengde og verdi av ulike fiskesorter fylkesvis 86

IV. a. Samlet mengde og verdi i de enkelte byer og herreder 88

b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt herredsvis 91

V. Skreifisket. a. Mengde, verdi, gjennomsnittspriser, fangstmåte og

samlet deltakelse i de enkelte statistikkdistrikter 195o, i alt

1940-50 136

b. Deltakelsen etter båttype og bruksart i de enkelte statistikkdistrikter

1950, i alt 1940-50 138

C. Bruken av fangsten i de enkelte statistikkdistrikter 195o, i alt 1947---50 140

d. Skreifisket utenom fisket i Finnmark og lofotfisket. Deltakelsen

herredsvis 141


Tabell

Side

VI. Vårtorskefisket i Finnmark. a. Mengde, verdi, gjennomsnittspriser,

fangstmåte, bruken og deltakelsen i de enkelte statistikk.

distrikter '44

b. Mengde av ulike sorter, samlet verdi, bruken og deltakelsen herredsvis,

195o, i alt 1946-50 142

VII. Fiskerbefolkningens antatte forbruk av egen fangst 145

Tegninger.

Nyttefisk og viktige skjell- og krepsdyr i norske farvann, tegnet av

Thorolv Rasmussen 146

Redskapstegninger av Thorolv Rasmussen, arrangert og klassifisert av O. Sund 148

Fiskeristatistikkdistriktene (kartskisse) 149

Alfabetisk liste over sjøproduktene i statistikken.

(Vanlige tall viser til herredstabellen (IV b), kursivtall til oversiktstabellene.)

Agnskjell 134 18 Lever av pigghå 131

Banktorsk 99 18 —» —


Omregningsfaktorer.

1 hl fersk sild = 93 kg (For 1935 1 hl 100 kg.)

1 tonne skarpsaltet islandssild (med hode) = 85 kg salt vekt

1 (hodekappet) = 88 —»-

I » matjesbehandlet » (med hode) = 93

1 (hodekappet) = 93

1 krydret = 95

sukkersaltet » = 95

1 tonne annerledes behandlet islandssild = 88 » —»—

Fersk vekt beregnes ved å legge til 25 % for islandssild med hode og

30 % for hodekappet islandssild.

(For 1935 1 tonne islandssild -- 100 kg fersk vekt.)

1 skjeppe brisling (1/5 hl) 17 kg. (For 1935 1 skjeppe brisling = 20 kg).

1 hl brisling 85 kg. (For 1935 1 hl brisling 100 kg.)

1 hl sildolje -- 92,5 kg.

100 kg saltet fisk 172 kg fersk fisk.

1 skjeppe makrellgyt 16 kg.

1 hl lodde - 100 kg

1 tonne tran 116 liter.

1 fat tran - 180 kg.

1 hl tran 92,5 kg = 2 hl lever.

100 kg tran 2,16 hl lever.

1 hl lever 100 kg.

1 hl rogn = 100 kg.

1 tonne rogn -- 160 kg.

1 hl melke --= 100 kg.

1 hummer = 0,5 kg (Vestlandet), 0,4 kg (Sørlandet og Østlandet).

1 krabbe = 0,5 kg.

1 tonne agnskjell -- 100 kg.

J. liter østers = 15,5 stkr. = 1 kg.


Avertissement.

»Norges Fiskerier« (»Les Pêcheries de Norvège«) 1950

'est préparé sur le modèle du plan de l'année 1949. On a

fait entrer dans cette édition deux nouveaux tableaux concernant

la pêche à. la ligne de fond à l'ouest du Groenland.

Bergen, novembre 1951.

Klaus Sunnanå.

Håvard Angerman


TABLE DES MATIbZES

Texte.

Pages

Nomenclature scientifique des principaux poissons et fruits de mer avec traduction

en quatre langues vivantes par Oscar Sund 14

Les pêcheries en 195 0 :

Bateaux de pêche 15

Engins de pêche 15

Etablissements de transformation des produits de la pêche 15

Aperçu général des pêcheries en 1950 r6

Morue 19

Morue en fraie, Finnmark 21

de printemps, Finnmark 21

en fraie, Troms 25

— — Vesterålen et côté nord et ouest des îles Lofoten . 25

Lofoten 29

— - Salten et Helgeland 3o

— — Nord-Trøndelag

— Sør-Trøndelag

30

31

33

37

Hareng d'hiver 37

— gras et petit hareng 39

— d'Islande 5o

_. pris au chalut dans la mer du Nord 55

Esprot 56

Autres pêches

6o

Lieu noir

6o

Maquereau

6o

Pêche des bancs faite par des pêcheurs de More et de Romsdal . ▪ 64

Pêches dans les eaux lointaines 65

Pêche des grand chalutiers 65

Pêche A, la ligne de fond 65

Pêche de la laimargue 67

Pêche de la taupe 69

Transformation de la matière première et vente 69


Hareng

More et Romsdal

Chasse à la petite baleine et au phoque 70

No. du

tableau.

Tableaux généraux et rétrospectifs.

1. Prise et valeur totales 1910-50, répartition sur hareng et esprot, morue

et produits dérivés, autres produits. La moyenne de 1920/29, 1930/39,

1940/49. Pour prise et valeur totales aussi des chiffres relatifs, 1940/49

=100 17

2. Prise et valeur pour les différentes espèces de poissons 1949-50, la

moyenne de 1940/49 18

3. Prix moyens par tonne pour les différentes espèces de poissons 1945-50 20

4. Prix moyens par tonne pour la totalité de la pêche, pour l'ensemble

de la pêche non compris le hareng et l'esprot, pour le hareng et l'esprot

seuls 1938, 1941-50. Aussi des chiffres relatifs, 1938 100 21


No.du

tableau.

Pages

5. Les prix que reçoivent les pêcheurs, fixés pour la morue flaquée sans tête

débarquée sur la côte s'étendant du Finnmark au More et au Romsdal

1949-50 22

6. Prise et valeur totales par préfectures 1941-50, moyenne annuelle

1940/49 24

7. Prise totale par mois 1946-50. Pour 1950 répartition par espèces . 26

8. Morue en traie (skrei) et morue du Finnmark (loddetorsk). a. Quantité

de poisson capturé, de foie, de rogue, valeur totale, utilisation 1926-50 28

b. Contenu moyen de rogue et de foie, répartition par districts 1941-50 29

9. Morue de printemps du Finnmark 1940-50. Quantité de poisson capturé,

de foie, valeur totale, utilisation, participation 30

10. Morue en fraie par districts 1944--50. Quantité de poisson capturé, de foie,

de rogue, valeur totale, utilisation 32

11. Hareng d'hiver. a. Prise, valeur, prix moyens, engins employés 1941

-50. -Pour 1950 par préfectures 38

b. Utilisation de la capture, engins employés (grand hareng, hareng de

printemps, séparément et globalement). Chiffres absolus et chiffres

relatifs 1947-50 40

c. Participation etc. selon les données fournies par l'inspecteur général

des pêches 1947-50 41

d. Prise par communes (villes) de débarquement des captures 1950 . 41

12. Hareng gras et petit hareng. a. Prise et valeur par préfectures 1949-50 44

b. Utilisation de la capture par districts 1950 44

c. Utilisation de la capture par mois 1950 45

d. Ventes par l'intermédiaire des coopératives de vente. Quantités,

valeur et utilisation par mois 1950 46

13. Hareng d'Islande. a. Nombre d'entrées en douanes, prise, valeur, mode

de trans formation, prix moyens, l'utilisation 1 945 -5 0 , la moyenne de

1945/49. Pour 1950 données par lieux de débarquement 51

b. Participation etc. 1949-50. Pour 1950 par préfectures 52

14. Hareng tris au chalut dans la nier du Nord. Quantité, valeur, prix moyens,

utilisation 1948--50 55

15. Esprot 1948-50. Prise et valeur par préfectures, prix moyen 56

16. Lieu noir 1947-50. Prise et valeur par préfectures 1947- 50 6o

17. Maquereau. a. Prise et valeur par préfectures 1947-50 61

b. Prise et valeur. Prise par mois 1939-50. Chiffres absolus et chiffres

relatifs 61

c. Utilisation de la capture, chiffres absolus et chiffres relatifs 1948-50 62

d. Participation 1949-50. Pour 1950 par préfectures 63

18. Pêche norvégienne dans les eaux lointaines. a. Prise et valeur 1939, 46-50 65

b. Pêche des grands chalutiers (bateaux d'une jauge brute de plus de

50 tonneaux) 1939, 1948-50. Prise, valeur, participation 66

c. Pêche des grands chalutiers 1950. Prise par préfectures de débarquement

68

d. Pêche des grands chalutiers par mois 1950 69

e. Pêche à, la ligne de fond dans les eaux lointaines 1950. Prise et valeur

par lieux de capture et par préfectures de débarquement 71

f. Pêche à, la ligne de fond à l'ouest du Groenland 1939, 1948-50 . • • 71

g. Pêche à, la ligne de fond à l'ouest du Groenland 1950 71

19. Utilisation de la prise. Hareng et esprot, autres espèces et prise totale.

Chiffres absolus et chiffres relatifs, 1947-59 • • 72

20. Produits de la pêche. Quantités produites de certains articles 1939,

1946-5 0 73

21. Chasse côtière aux petites baleines. a. Quantité capturée, poids et valeur

par districts 1950 74

b. Quantité capturée, poids et valeur par mois 1950 75

c. Quantité capturée, poids et valeur 1941-50 75

22. Phoques. Quantité capturée, valeur et participation 1939, 1947-50 . 76

23. Exportation des produits de la pêche. Quantités et valeur 1948-50 . . . 77


No. du

tableau.

Tableaux de base.

Pages

I. Participation à, la pêche. Ouvriers engagés dans les industries de transformation

des produits de la pêche, bateaux de pêche et établissements

industriels par districts de statistique 82

II. Principaux produits de la pêche Prise et valeur par régions 84

III. Prise et valeur par préfectures 86

IV. a. Prise et valeur totales par villes et communes 88

b. Prise et valeur des divers produits par communes 91

V. Morue en fraie. a. Prise, valeur, prix moyens, engins employés et participation

par districts de statistique 1950, totaux annuels 1940-50 . . 136

b. Participation selon les bateaux et engins employés, par districts

de statistique 1950, totaux annuels 1940-50 138

c. Utilisation de la prise, par districts de statistique 1950, totaux

annuels 1947-50 140

d. en dehors du Finnmark et du Lofoten. Participation par communes 141

VI. Morue de printemps au Finnmark. a. Prise, valeur, prix moyen,

engins employés, utilisation et participation, par districts de statistique 144

b. Prise par espèces, valeur totale, utilisation, participation, par communes

1950, totaux annuels 1946-50 142

VII. Consommation par la population pêcheuse de ses propres captures

(évaluations) 145

Gravures et carte.

Poissons comestibles et principaux fruits de mer des eaux norvégiennes.

Dessins de Thorolv Rasmussen 146

Engins de pêche. Dessins de Thorolv Rasmussen, arrangement et classification

d'Oscar Sund 148

Plan des districts de pêche (auxquels se réfèrent les données statistiques) . 149


Les produits de la mer traités dans l'Annuaire, rangés par ordre

alphabetique.

(Les chiffres ordinaires se rapportent au tableau des produits par communes

(IV b), les chiffres en italiques aux tableaux généraux et rétrospectifs.)

Aiglefin, voir Églefin • • • • 107 21 Homard 120 21

Aiguillat 131 21 Huile, voir Laimargue . . . 132 21

Anguille 119 21 Huîtres 134 21

Barbue, 128 — Laimargue Chair 132 —

Baudroie 130 21 — Huile de foie 132 21

Brosme (tusk) 114 21 Lamie, voir Taupe 13 I 21

Capelan du nord 135 — Lieu (merlan jaune) III 21

Carrelet, voir Plie 126 21 Lieu noir (colin, merlan noir) 104 60

Chair, voir Laimargue, Pè- Lingue 112 21

lerin — bleue 114 21

Colin, voir Lieu noir • • . . 104 60 Loup de mer 130 21

Coquillages, v. Moules, Maquereau 122 61

Huîtres — jeune 123 21

Crabe 121 21 Merlan (cf. Lieu, Lieu noir) 1 i i 21

Crevettes 121 21 Merlus 114 21

Cynoglosse, voir Plie 127 21 Morue en fraie. Poisson vidé 96 35

Divers 135 21 — Foie 96 21

Églefin 107 21 Rogue 96 21

Esprot 95 56 — Têtes 96 —

Flétan 124 21 Morue des bancs 99 21

— noir 125 21 Morue des fjords roo 21

Foie d'aiguillat 131 — — du Finnmark:

d'églefin 109 — Poisson vidé 99 34

— de laimargue 132 21 Foie 99 21

de lieu noir 1 o6 — Têtes 99 —

de morue du Finnmark

99 21

de morue en fraie . 96 21

d'autres variétés . 102

- de pèlerin 132 21

de taupe 132

- d'autres provenances

132 —

Goémon (cf. Varech) 134 21

Hareng de la mer du Nord . 95 55

— d'Islande 95 56

— d'hiver 43

— de printemps (pris

après le 12 fevrier,

cf. Grand hareng) — 45

des fjords 95 21

Grand hareng (pris

avant le 12 fevrier,

cf. h. de printemps) 45

— gras 92 48

— Petit hareng 93 48

Moules (commune et modiole)

134 —

Orphie 124 21

Pèlerin. Foie 132 21

— Chair —

Petit hareng v. Hareng

Plie carrelet 126 21

— cynoglosse 127 21

Raie 133 21

Rogue de morue en fraie. 96 D

—»— autres variétés 103 —

— d'autres provenances

133 —

Saumon 116 21

Sébaste norvégien 128 21

Taupe (lamie long-nez) . • 131 21

Thon 123 21

Truite de mer 118 21

Turbot 128 —

Tusk (brosme) 114 21

Varech séché (cf. Goémon) . ▪ 134 21


Nyttefisk og viktige skjell og krepsdyr i norske farvann.'

Norsk navn Zoologisk navn Engelsk navn Fransk navn Tysk navn

Agnskjell Mytilus modiola Mussel Moule modiole Muschel

Akkar Ommatostrephes todarus Squid Calmar Kalmar

Berggylt og blåstål . Labrus sPP . Wrasse . Labre . Lippfisch

Blåkveite Rheinhardtius hipPoglos- Greenland Flétan noir Schwarzer

soides W. halibut Heilbutt

Blålange Molva byrkelange W Blue ling . Lingue bleue Blauleng

Blåskjell Mytilus edulis L Mussel Moule commune . .. . Miesmuschel

Breiflabb Lophius piscatorius Angler, monk Baudroie Seeteufel

Brisling CluPea sPrattus L. . Sprat Esprot Sprott

Brosme Brosmius brosme L. Tusk, torsk Brosme, Tusk Brosme

Brugde Cetorhinus maximus G Basking shark Pèlerin Rieenhai

Gapeflyndre Drepanopsetta platessoides . Long rough dab Balais Dogg e rschai be

Geitskjell, se Blåskjell

Glasshvarr . Lepidorhombus whiff W. Megrim Cardine Scheefsnut

Gullflyndre Pleuronectes platessa L. . . Plaice Plie (carrelet) Scholle

Havål . Conger vulgaris Cum . Conger eel Congre Meeraal

Hestemakrell Caranx trachurus L. Scad Saurel Stöcker

Horngjel Belone vulgaris Fl. Hornpike Orphie Hornhecht

Hummer Homarus vulgaris L. . Lobster Homard Hummer

Hvitting Gadus merlangus L. Whiting . Merlan Wittling

Hyse Gadus æglefinus L Haddock Eglefin Schellfisch

Håbrann Lamna cornubica Gm Porbeagle Taupe Heringshai

Hågylling Chimæra monstrosa L Rabbitfish Chimère Seeratte

Håkjerring Somniosus microcePhalus Greenland shark Laimargue Fishai

Kolmule Gadus poutassou R. Blue whiting Merland poutass . . . bl. Wittling

Knurr Trigla gurnardus L. Gurnard Grondin Knurrhahn

Krabbe Cancer agurus L. Crab Crabe Taschenkrebs

Kråkeskjell, se Blåskjell.

Kveite Hippoglossus vulgaris Fl. . Halibut Flétan Heilbott

Laks Salmo salar L Salmon Saumon La, hs

Laksestørje Lampris guttatus L Kingfish, opals Lampris ( otteL-lachs

Lange . Molva molva L Ling Lingue

Lodde . Mallotus villosus M Caplin Capelan de Terre LodC,e

Neuve

Loddetorsk Gadus morrhua L. Finnmark cod Morue du Finnm. Finmarkdorsch

Lomre . Pleuronectes microcephalus Lemon dab Limande sole Lim ande

Lyr Gadus pollachius L Pollack Lieu Pollack

Lysing Merluccius vulgaris L. Hake Merlus Seehecht

Makrell Scomber scomber L Mackerel Maquereau Makrele

Makrellstørje Thunnus thynnus L Tunny, tuna Thon Thunfisch

Mareflyndre Cynoglossus vulgaris Witch Plie cynoglosse . Rotzunge

Orskjell, se Agnskjell.

Pigghå Squalus acanthias L Dogfish Aiguillat Dornhai

Pigvarr Rhombus maximus L Turbot Turbot Steinbutt

Pir, årsmakrell Scomber scomber L Mackerel, jg Maquereau jeune . Makrele, jge .

Reke Pandalus borealis Shrimp Crevette Garneele

Rognkjeks . CycloPterus lumpus L . Lumpsucker Lompe Seehase

Sandflyndre Pleuronectes limanda L. Dab Limande Kliesche

Sei Gadus virens L Coalfish saithe Lieu noir, colin . . . Köhler

Sil Ammodytes spp Sand-eel Lancon Sandspierling

Sild Clupea harengus L Herring Hareng Hering

Sjoa ure Salmo trutta L Sea trout Truite de mer . Meerforelle

Sjøkreps Nephrops norvegicus Norway-lobster Langoustine Kaisergranat

Skate Raja batis fullonica etc. Skate, ray Raie Roche

Skjell, se Agnskjell, Blåskjell

Skrei Gadus morrhua L Cod (spawning) Morue de mer Laichdorsch

Skrubb Pleuronectes flesus L. Flounder Flet Flunder

Slettvar Rhombus lavis L Brill Barbue Glattbutt

Sprut, se Akkar.

Stavsild Argentina silus Asc. Gr. silver smelt. Saumon doré Goldlachs

Steinbit Anarrhicas minor, lupus Catfish Loup de mer Katfisch

Strømsild Argentina sphyrana L. Less. silv. smelt Argentin Glasauge

Sypike Gadus minutus Poor cod Capelan Zwergdorsch

Tang (tare) Laminaria sp. Kelp Varech Tang

Tangbrosme Onos tricirratus Bl. Rockling Motelle Seequable

Tert (Smålaks) Salmo salar L Grilse Saumoneau Junglachs

Torsk Gadus morrhua L Cod Morue Kabeljau

Tunge Solea vulgaris Sole Sole Seezunge

Uer. Sehastes marinus L. Redfish Sébaste norvégien . . Rotbarsch

Våbskjell, se Agnskjell.

Oyenpåle Gadus esmarki Niliss. Norway pout — —

østers Ostrea vulgaris L Oyster Huitre Auster

Al Anguilla vulgaris L. Eel Anguille Aal

i Her er også tatt med sorter som ikke står oppført særskilt i statistikken og således heller ikke er med i innholdsfortegnelsen

foran.

Quelques-unes des espèces indiquées dans cette liste ne sont pas mentionnées dans les statistiques, et, par conséquent ne

figurent pas non plus dans la table des matières qui précède.


FISKERIENE 11950.

Fiskefarkoster.

Oppgavene i fiskeristatistikken over dekte motorfarkoster, dampskip

og dekte seilfarkoster utarbeides på grunnlag av FiskeridirektOrens

register over merkepliktige norske fiskefarkoster (»Merkeregisteret«).

fOlge den siste opptelling pr. 15. august 1950 omfattet registeret 127

dampskip, 12.581 dekte motorfarkoster og 20 dekte seilfarkoster.

De åpne farkoster er talt opp gjennom Fiskeridirektoratets tellingsmenn.

Ved utgangen av 1950 utgjorde tallet på åpne motorfarkoster

26.792. Av åpne farkoster uten motor var det 51.996 og av doryer 2.471.

Fiskeredskaper.

Fullstendige oppgaver over redskapsmengde og -verdi foreligger ikke.

Det var under vintersildfisket i 1950 i bruk 52.631 drivgarn til en

verdi av 14.395.000 kr., 61.163 settegarn til en verdi av 10.189.000 kr.,

946 snurpenOter til en verdi av 17.288.000 kr., 428 landnOter til en verdi

av 2.336.500 kr. og 11 tråler til en verdi av 51.000 kr. Den samlede

redskapsverdi utgjorde 44,3 mill. kr. i 1950 mot 28,5 mill. kr. i 1949.

Den norske islandssildflåte var i 1950 utstyrt med 13.296 drivgarn

til en verdi av 2.980.000 kr. og 41 snurpenOter til en verdi av 768.000

kr. I 1949 utgjorde redskapsverdien for islandssildflåten 4,5 mill. kr.

Tilvirkningsanlegg.

I grunntabell I ph side 82 er fOrt opp antall av forskjellige tilvirkningsanlegg

med fordeling på fylker og statistikkdistrikter. Oppgavene

er innhentet på samme måte som i 1949.


16

Oversikt over fiskeriene i 1950.

Sett under ett ga de norske fiskerier et tilfredsstillende resultat i

1950. Den totale fangstmengde og -verdi står bare tilbake for rekordfiret

1948. Sammenliknet med 1949 var det en Økning i fangstmengden

på 194.310 tonn og i fangstverdien på 33.525.231 kr. Det samlede

mengdeutbytte av saltvannsfiskeriene i 1950 var 1.278.668 tonn (1949:

1.084.358 tonn). Verdien av totalfangsten utgjorde 346.039.103 kr.

1950 (1949: 312.513.872 kr.).

Den Økning som fant sted i mengdeutbyttet skyldtes hovedsakelig

det rike vintersildfisket. Særlig ga storsildfisket godt utbytte. Av fetsild

ble det tatt en noe stOrre fangstmengde enn i de senere år. Småsildfisket

gikk sterkt tilbake på grunn av ugunstige værforhold i tiden januar—

mars og på hOstparten som fØlge av at silden sto dypt. Fangstmengden

av fjordsild var omtrent på samme stOrrelse som i 1949. Det samme

var tilfelle for nordsjOsildens vedkommende. Sildefisket ved Island samlet

en mindre deltakelse enn i de nærmest foregående år, og fisket slo

fell. Brislingfisket ga likeledes et dårlig utbytte. Den samlede sild- og

brislingfangst kom imidlertid opp i 895.719 tonn (1949 : 730.980 tonn),

det vil si ca. 25.000 tonn mer enn det gjennomsnittlige mengdeutbytte

av fisket i alt i 10-års perioden 1940/49.

Den samlete fangst av torsk var noe stOrre enn i 1949. I alt ble

det tatt 221.862 tonn, biprodukter medregnet (1949 : 196.746 tonn).

Skreifisket var bedre enn i foregående år i alle distrikter, unntatt i

MOre og Romsdal. PrOvedriften med snurpenot under lofotfisket falt

heldig ut. Vårtorskefisket i Finnmark ga et like dårlig utbytte som i

foregående sesong.

Den samlede fangst av sei gikk ytterligere noe opp. Seifangsten i

Finnmark ble ikke ,så Jstor som i 1949 til tross for Økt deltakelse i

seisnurpenotfisket. For Andenes, MOre og Sogn og Fjordane foregikk

et godt vinterseifiske.

Makrellfisket slo godt til. Likesom i forrige sesong måtte det innfOres

fangstbegrensning og stopp i fisket. Med uhindret drift var det

muligheter for at fangstkvantumet kunne ha kommet opp i det dobbelte

av hva som faktisk ble oppfisket.

Hummerfisket ga et noe bedre resultat enn i foregående år, mens

fangsten av reker var på omlag samme stOrrelse som i 1949. Krabbefisket

avtok sterkt på grunn av vansker med omsetningen.

På grunn av det mislykte islandssildfiske var det samlede fangstutbytte

i fjerne farvann noe lavere enn i 1949. Fangstmengden utgjorde

i alt 50.249 tonn, biprodukter medregnet, mot 55.503 tonn i 1949. I


Rettelse.

Folgende tall i tabell 1, side 17, må rettes :

Verdi av annet 1942 . . . . fra kr. 47 954 000 til kr. 4781.

Verdi av torsk med biprodukter

1950 fra kr. 106 023 000 ti/ kr. 106 37.

Verdi av annet 1950 . . . fra kr. 93 800 000 tit kr. 93 081


Tabell 1. Mengde- og verdiutbytte av alt norsk fiske 1910-1950. 1

17

År

Sild og brisling 2

Torsk med

biprodukter

Annet

I alt

I alt

1940/49

=. 100

Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi

1920/29

1930/39

1 940/49

1910 • •

1911 • •

1912 • •

1913 • •

1914 • •

1915 • •

1916 • •

1917 • •

1918 • •

1919.

1920

1921 .

1922 .

1923 .

1924

1925 .

1926

1927 .

1928

1929 .

1930 •

1931

1932 .

1933 .

1 934

1935

1936.

1937 .

1938 .

1939 .

140.

1941 .

1942 ..

1943

1 944

1 945

1946 •

1 947 0

1948.

'949.

1950 .

tonn

3 85 757

583 206

580414

2 77 397

304 37 1

279 740

297 969

3 11 845

298 202

345 019

393 140

440 321

488 662

309 000

256 op

337 701

314 851

288 318

343 819

396 513

456 851

561 644

592 845

644 768

462 763

594 087

754 556

377 770

589 574

663 092

498 731

662 485

5 84 235

743 761

509 757

467 3 8 5

398 913

393 345

520 334

477 7 1 5

598 o88

963 865

730 980

895 719

1000 kr.

27 903

26 517

94 397

13 323

13 241

13 095

14 812

17 224

35 447

88 524

69 286

69 146

8o oo5

26 636

18 250

27 507

23 512

3 8 757

35 243

24 688

25 317

27 676

3 1 44 1

31 460

19 936

18 8o6

25 972

18 794

27 852

29 231

30 226

31 590

31 304

53 703

81 194

76 334

71 120

74 369

94 063

76 173

"3 893

168 885

134 232

146 216

tonn

221 838

213 947

3 189 746

183 900

219 391

321 845

242 854

255 633

212 737

176 939

113 615

98 44 8

"3 148

130 297

141 082

170 594

199 986

265 932

205 907

328 4121

254 335

238 642

283 195

243 996

167 721

213 701

188 355

192 551

172 469

190 794

232 864

239 285

297 731

199 135

177 026

31 54 44 8

124 484

3 158 358

138 637

246 475

303 000

199 147

196 746

221 862

1000 kr.

42 240

28 011

3 62 866

21 582

29 360

29 965

28 175

33 901

35 878

76 753

45 712

36 148

52 581

49 823

28 222

39 694

32 456

63 858

66 424

50 131

23 960

32 785

35 045

34 188

22 788

20 309

20 758

25 568

24 032

24 437

31 500

35 649

40 885

31 929

50 469

3 50 405

44 309

56 714

53 948

78 031

105 670

73 779

83 412

106 023

tonn

67 926

116 544

3 101 138

54 224

4 2 343

27 627

41 406

31 o6o

46 555

58 255

50 341

65 231

54 899

44 521

40 616

54 242

56 115

62 865

72 263

73 674

8o 614

94 048

Ioo 301

105 733

109 904

102 626

112 113

112 972

118 155

130 543

138 474

"5 364

119 556

8o 950

85 328

3 96 531

88 190

3 66 384

57 651

94 4 81

130 4331

1 54 799

156 632

161 087

1000 kr.

22 164

25 309

3 56 443

10844

9 950

8 997

bo 781

bo 724

15 969

22 369

23 900

29 881

26 452

20 262

19 249

19 388'

21 539

29 483

27 820

20 126

20 241

21 114

22 420

24 267

21 206

22 084

22 803

22 852

25 263

27 639

30 546

27 712

28 713

20 449

39 902

47 954

45 407

37 835

41 202

63 371

79 974

93 6o6

94 8 70

93 800

tonn

675 521

913 697

3 871 298

515 521

566 105

629 212

582 229

598 538

557 494

580 213

557096

604 000

656 709

483 818

437 728

562 537

570 952

617 115

621 989

79 8 599

791 800

894 334

976 341

994 497

740 388

910 414

I 055 024

683 293

88o 198

9 84 4 29

870 069

I 017 134

I COI 522

I 023 846

772 III

718 364

611 587

618 087

716 622

818 671

031 521

I 317 811

I 084 358

I 278 668

1000 kr.

92 307

79 837

3 213 706

45 749

52 551

52 057

53 768

61 849

87 294

187 646

138 898

135 175

159 038

96 721

65 721

86 589

77 507

132 098

129 487

94 945

69 518

81 575

88 906

89 915

63 930

61 199

69 533

67 214

77 1 47

81 307

92 272

94 95 1

100 902

106 o8i

171 565

1 74 554

160 836

168 918

189 213

217 575

299 537

336 270

312 514

346 039

78

105

I00

59

65

72

67

69

64

67

64

69

75

56

5o

65

66

71

71

92

91

103

112

"4

85

104

121

78

ioi

113

boo

117

115

118

89

82

7o

71

82

94

118

151

124

147

43

37

I00

21

25

24

25

29

4 1

88

65

63

74

45

3 1

4 1

36

62

61

44

33

38

42

42

30

29

33

3 1

36

3 8

43

44

47

5o

8o

82

75

79

89

102

140

157

146

162

Tabellen omfatter bare sjøfiske. Hvalfangst og selfangst er ikke med og heller ikke

fiskernes forbruk av egen fangst. 2 Fra og med 1935 hl sild = 93 kg, i skjeppe brisling

= 17 kg. For 1935 1 hl sild 100 kg, 1 skjeppe brisling 20 kg. 3 Korrigert.


18

Tabell 2 . Mengde og verdi av de enkelte fiskesorter 1949-50, gi.snitt 1940149. 1

Nr. 1 Sort Gjennomsn. 1940/49 1949

1950 1Nr.

tonn kr.

kr.

kr.

I Vintersild 399 416 59 313 158 567 467 88 165 576 771 3 06 113 460 558

2 Fetsild 34 621 7 720 939 21 766 4 658 254 29 662 7 279 468

3 Småsild 124 092 12 916 715 101 o86 13 144 018 72 947 II 561 742

4 Nordsjøsild 2 ( 1 3 8 5) (710 877) 3 204 I 369 957 3 589 1 110898

5 Islandssild 23(8 884) (7 1 35 975) 25 897 18 564 005 II 214 8 041 401

6 Fjordsild 2 (3 117) (1 412 143) 2 107 791 792 3 89 553 953

7 Brisling 8 90 1 5 186 879 9 453 7 53 8 485 5 613 4 207 523

8 Skrei 126570 36 'To 197 90947 34 468 716 108 612 47 985 108

9 Lever av skrei . 12 302 6 632 800 Io 146 7 548 762 '344' 9 7 89 696

10 Rogn av skrei . . 6 153 2 130 802 4 65o I 601 88o 5 993 2 433 3 65

22 II Loddetorsk 1 I 866 3 358 780 431 7 773 981 22 553 8 883 582

212 Lever av 242 loddet. 968 437 o85

I 345 331 2 633 I 383 964

13 Banktorsk 12 079 4 63 6 45 8 34 669 14 757 44o

292 93 6206 5 31 97

14 Fjordtorsk 17 704 7 754 824 28 018 12 927 386 4204 219452

15 Sei 40 463 II 738 286 61 412 17 312 114 67 682 17 245 869

16 Hyse 12 447 5 434 496 21 020 IO 379 004 18 285 9 259 519

17 Lyr 2 106 I 186 224 I 843 I 083 254 I 868 I 095 845

18 Hvitting 684 495 533 296 182 721 251 164 293

19 Lange 5 166 2 490 085 3 234 I 456 698 6 351 3 537 826

20 Blålange 265 89 392 274 90 172 44

21 Lysing 0 192 1509756

13 IO 663

287

2

422 Brosme 1313 806 I 298 273

I 366 IQ' 4 864 I 736 685

909 23 Laks 789 3 888 867

5 686 022 702 4 988 360

35 24 Sjøaure 44 129 831

133 829 24 ioi 157

25 Al 178 399 167 214 537 4 65 282 636 439

26 Hummer 718 3 455 1 56 862 5 68o 438 969 6 625 432

27 Reker 1 474 3 379 223 092 6 109 973 2 312 6 554 379

28 Krabbe 3 707 I 922 242 8 738 5 477 216 2 744 I 4 89 3 84

29 Makrell 6 992 4 37 1 55 0 12 570 6 155 324 10206 4 490 045

30 Pir. 1223 723 296 I 280

3' Makrellstørje . . . 662 059 157 63 307

540 781 460 2 563 3 707 28 0 I 712 I 429 971

32 Horngjel 36 25 993

258

56o

33 Kveite 2 695 5 018 638 5 705 11 867 451 6 089 13 452 676

34 Blåkveite I 093 403 4 1 4 197 90 993 I 853 889 047

35 Gullflyndre 1 037 I 199 959 I 402 I 734 778 I 663 2 137 375

36 Mareflyndre 158 182 141 267 287 198 135 147 151

37 Annen flyndre . . 2 (2) (I 589) II 8 135 72 26 687

38 Pigg- og slettvar 24 26 537 29 37 75 8 34 46 902

239 Uer 461 1 419 847 098

I 88571 43 7475 3 159 I 399 602

40 Breiflabb 41 19 242 7o 28 192 65 31 185

41 Steinbit I 322 9490 39551

576 2 777

5 424 I 891 953

42 Pigghå 3 796

6 350 ‚777030 7 500 2 046 518

43 Håbrann 936

44 Håkjerringtran . 2 i k400,

\ 946 912 I 251 I 554 847 I 358 I 969 Ioo

75013 476)

2 121 391 586 716 670 3

45 Håkjerringlever . 2 (139) (196 983) 274

i N

46 Brugdelever 2

452 450 591 I 18o 791

‘213) (936 0726) 391 238 835 882 494 oo

10 11 647 Annen lever . . 622 . . 6 156 2 94

00 6 654 415 126 75 7 2707 438 34

i 1

48 Annen rogn 2 476) (158 430) 745 276 123

49 Skate 261 81 229 513 169 144 532 191 190

50 Agnskjell

206 601 763

390 568 10.4

148 461 928

5' Matskjell }

5 754o 16630

52 østers 17 ioo 795 9 77 953 24 134 3 25

22

53 Tang, tørket • • . 543 21 644

602 158 9 109

3

54 Forskjellig I 471 I 181 779 4 743 I 118 35 4 346 238 397

I alt 87 1 298 213 706 217 1084 358 312 513 872 I 278 668 346 039 103

—49.

I hl sild 93 kg, i skjeppe brisling =- 17 kg. 2 Ikke oppgaver for samtlige år 1940

Se ta b. 3 »Norges Fiskerier


19

relasjon til landets samlede fangstmengde iutgjorde mengdeutbyttet fra

fjerne farvann 4,3 %.

1 tiden januar—mars ble det tatt i alt ca. 71 c/o av (ten samlede

mengde mot ca. 66 % i samme tidsrom i 1949.

Av de enkelte fylker var det Sogn og Fjordane som hadde den

stOrste fangstmengde. Fangstmengden i dette fylke utgjorde 436.744

tonn. Fangstmengden i de tre nordligste fylker utgjorde tilsammen

346.592 tonn.

Gjennomsnittsprisen for den samlede !fangstmengde gikk ned fra

288 kr. pr. tonn i 1949 til 271 kr. pr. tonn i 1950. For all fangst

unntatt sild og brisling gikk gjennomsnittsprisen opp fra 504 kr. pr.

tonn til 522 kr. pr. tonn, mens det fant sted en nedgang i gjennomsnittsprisen

for tsild ,og brisling fra 184 kr. pr tonn til 163 kr. pr. tonn.

Gjennomsnittsprisen for skrei steg fra 379 kr. pr. tonn til 442 kr.

pr. tonn og for loddetorsk fra 347 kr. pr. tonn til 394 kr. pr. tonn.

For sei var det en nedgang i gjennomsnittsprisen fra 282 kr. pr. tonn

til 255 kr. pr. tonn. Gjennomsnittsprisen pr. 111 vintersild var kr. 13,68

mot kr. 14,45 i 1949 og gjennomsnittsprisen for fetsild var kr. 22,82

pr. hl (1949 : kr. 19,90) og for småsild kr. 14,74 pr. hl (1949 : kr. 12,09).

Maksimalprisbestemmelsene for fOrstehåndsomsetningen av fisk ble

opphevet fra 1. januar 1950 for strekningen Finnmark til og med Fjordane.

I stedet fastsatte prismyndighetene grenser for hvor hOyt fiskesalgslagene

kunne gå ved sine bestemmelser tom minstepriser ved salg fra

lagenes medlemmer. De fastsatte Øverstegrenser for salgslagenes minstepriser

ble lagt til grunn ved fastsettelsen av maksimalpriser og regulerende

bestemmelser for den videre omsetning.

I fØlge de tidligere maksimalprisbestemmelser hadde prisene for fisk

levert til fersk bruk vært hOyere enn for fisk til annen anvendelse. Dc

nye Øverstegrenser for fiskesalgslagenes minstepriser var for strekningen

nordover fra og med Salten sorenskriveri de samme for levering til ising

og lettsalting- som for levering til henging og fullsalting.

Torskefiskeriene.

Årsaken til Økningen i det samlede kvantum torsk skyldtes et stOrre

utbytte av skrei- og banktorskefisket. Fangsten av fjordtorsk gikk noe

ned. Den gjennomsnittlige leverholdighet av skrei og loddetorsk var

123 liter pr. 1.000 kg fisk. Skreiens rognholdighet var 55 liter pr.

1.000 kg fisk.


Tabell 3. Gjennomsnittspriser pr. tonn for de enkelte fiskesorter 1945-50.

20

Nr. Sort 1945 1946 1947 1948 1949 1950 Nr.

2

3

4

5

6

7

8

9

Io

II

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

3 1

32

33

34

35

36

37

38

39

40

4 1

42

43

44

45

46

47

48

49

5o

5 1

52

53

Vintersild

Fetsild

Småsild

Nordsjøsild

Islandssild

Fjordsild

Brisling

Skrei

Lever av skrei

Rogn av skrei

Loddetorsk

Lever av loddetorsk .

Banktorsk

Fjordtorsk

Sei

Hyse

Lyr

Hvitting

Lange

Blålange

Lysing

Brosme

Laks

Sjoaure

Al

Hummer

Reker

Krabbe

Makrell

Pir.

Makrellstørje

Horngjel

Kveite

Blåkveite

Gullflyndre

Mareflyndre

Annen flyndre

Pigg- og slettvar

Uer

Breiflabb

Steinbit

Pigghå

Håbrann

Hå,kjerringtran

Håkjerringlever

Brugdelever.

Annen lever

Annen rogn

Skate

Agnskjell

Matskjell

østers

Tang, tørket

kr. pr. tonn

169,76

265,90

111,63

-

I 281,71

56384:5146

347, 1 9

599, 65

390,25

290,05

439,94

347, 1 5

495,36

393,68

544,5 0

662,41

790,90

499,73

459,40

803,71

392,06

5 638,65

3 351,83

2 544,95

5 118,45

795,38

495,98

809,19

748,88

I 721,61

868,13

I 964,50

410,53

I 262,45

I 280,48

-

I 516,95

596,10

630,38

455,70

254, 03

I 206,60

I 290,36

400,47

515,30

3 84,59

287,49

2 182,77

191,23

6 911,81

59,14

kr. pr. lonn kr. pr. tonn

127.25

172,82

95,73

502,47

833,46

401,28

697,19

271,70

499 , 44

363.54

248,40

359,95

368,72

454,35

309,72

456, 3°

552,82

662,69

481,14

378, 49

571,00

343 , 92

5 457,4 6

3 35 1 ,39

2 301,78

6413,41

2 589,28

469,10

720,86

697,91

I 157,24

777 , 76

I 805,99

431,63

I 20144

I 287,30

589,23

658,15

607,15

282,05

239,47

730,62

2 042,07

399,02

452,81

379,07

274,69

2 720,20

158,20

8 818,67

90,00

157,07

184,85

138,82

441,66

827,17

296,72

696,35

308,79

545, 2 5

376,69

293,04

400,08

391,42

480,17

298,08

496,21

600,64

659,54

415,11

298,82

545,10

297,61

5 59 2,59

3 296,02

2 451,62

6 193,42

2 839,17

503,42

55 2 ,97

448,47

I 209,56

711,25

I 873,16

395,49

I 206,24

I 255,56

-

I 203,07

612,74

436,63

354,45

252,62

797,28

3 067,96

I 778,47

400,64

454,74

398,00

36,10

2 886,20

117,09

8 403,56

52,63

kr. pr. tonn

153,60

179,52

1 34,73

627,81

760,72

409,40

761,97

337, 65

590,61

335,5 2

275,62

453, 8 7

399, 21

473,55

284,67

484,61

581,20

629,23

45 2 ,3 8

305,12

473,33

313,14

5 591,87

3 103,08

2 505,81

6 282,16

3 060,58

581,66

591,14

581,93

I 203,99

459,88

2 080,92

410,40

I 201,60

I 059,35

705,27

256,13

672,56

386,51

358,13

266,94

I 056,27

2 570,09

I 339,91

518,84

494,61

366,70

345,92

2 793,32

118,53

8 739,44

65,67

kr. pr. tonn

1 55,37

214,02

130,03

427,62

716,84

375,81

797,50

379,00

743,9 8

344 , 49

346, 5 8

600,03

425,66

461,39

281,90

493,77

587,89

617,93

45° ,46

329,22

410,00

330,71

6 258,00

3 780,48

2 5o8,00

6 592,89

2 921,34

626,84

489,68

517,31

446,57

258,00

2 080,29

460,72

I 236,92

I 073,64

726,34

I 297,53

754, 80

402,74

3 1 7,43

279,83

I 242,78

2 827,06

I 650,07

610,36

626,48

370,78

329,84

2 921,18

150,00

8 473, 1 5

74, 1 7

kr. pr. tonn

147,10

245 , 4 1

158,49

309,55

717,10

398.84

749,55

441,80

728,37

406,06

393, 89

525,54

504,61

493 , 3°

254,81

506,41

5 86,55

655,34

557, 03

437,82

671,88

357,02

7 100,87

4 214,88

2 257,68

6 836,69

2 835,31

542,70

439,95

404, 0°

835,12

560,00

2 209,34

479 , 76

I 285,41

I 086,79

371,17

I 387,63

443 ,0 /

476,83

348,83

272,86

I 449, 89

2 928,47

I 997,96

560,32

692,75

413,12

359,5 8

3 119,03

40,13

5 573, 65

57,62

2

3

4

5

6

7

8

9

II

12

13

14

15

16

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39


42

43

44

45

4 6

47

4 8

49 50

51

52

53


Tabell 4. Gjennomsnittspriser pr. tonn 1938, 1941-50.

21

1938 1941 1942 1 943 1944 ' 945 1946 1947 1948 1949 1950

Gj.snittspris for all Kroner

fangst under ett pr. tonn

Indekstall

93 222 243 263 273 264 266 290 255 288 271

100 239 261 283 294 284 286 312 274 310 291

Gj.snittspris for Kroner

all fangst unntatt pr. tonn

sild og brisling

179 344 391 422 421 485 4 1 5

428 472 504 522

Indekstall 100 192 218 236 235 271 I 232 239 264 282 308

Gj.snittspris for Kroner

sild og brisling pr. tonn

Indekstall

48 159

100 331

163

178 181

189 159

340 371 394 377 331

190

396

175

365

184

163

383 340

Skreifisket i Finnmark.

Værforholdene var usedvanlig gode under fisket bortsett fra noen

dager i slutten av januar da fisket var stormhindret. Fisketyngden var

forholdsvis stor, særlig på Skolpen og Nordbanken og utenfor Gjesvær.

Lodden korn svært tidlig, og ble merket av linefiskerne allerede i januar.

Det var i denne sesong færre meldinger om brukstap på grunn av

tråldriften.

I fisket deltok 4.022 mann på 965 farkoster mot 3.550 mann og

818 farkoster i 1949.

Vårtorskefisket i Finnmark.

Oppsynet med vårtorskefisket trådte i kraft 27. mars og ble hevet

4. juni. Værforholdene var stort sett ugunstige. Liksom i de nærmest

foregående år var der heller ikke denne sesong noe stOrre innsig av

loddetorsk. Fangstene besto for det nieste av skrei. Det dårlige fangstresultat

skyldtes for en del agnmangel.

Det deltok 10.237 mann på 2.149 farkoster mot 9.607 mann og

2.068 farkoster i 1949.

Tekstlige rapporter fra oppsynsbetjentene i de enkelte fiskevær :

Havøysund: Værforholdene var ikke de beste da det til stadighet var kuling

fra nord eller nordvest. Den eneste fisketyngde av betydning sto utenfor Hjelms0y.

Denne fisketyngde forsvant snart og fisket ebbet ganske fort ut.

Gjesvcer og Hjelmsøy: Da oppsynet trådte i kraft var det noen små garnfangster

som varte bare en kort tid. Omkring den 25. april var det noen juksafangster

som også varte bare noen dager. Fangstene var små. Fra den 26. april


22

Tabell 5. De fastsatte priser til fisker for sloyd torsk uten hode

ilandbrakt på strekningen Finnmark—More og Romsdal.

Prissoneri

Levert

direkte

ved

fryseri 2

19494 19505

Til henging,

fullsalting

og

sukkersalting

Til all annen

anven

delse

Levert

direkte

ved

fryseri 3

Til henging,

fullsalting

og nen an-

Til all an-

sukkersaltingvendelse3

Prissone I A

- I B ... . • •

- IC

II A

- JIB

A

IV A

IV B

ore pr. kg. ore pr. kg.

49 32

49 32

50 33

50 33

49 33

49 34

48 35

49 50

35

35

ore pr. kg.

4 1

4 1

42

43

43

44

46

47

5'

ore pr. kg. ore pr. kg.

49 39

49 39

49 40

49 40

49 40

49 4 1

49 4 2

49 4 51 2

44

ore pr. kg.

39

39

40

40

40

43

46

47 51

Prissone I A omfatter Varanger, Vardø og Tana sorenskriverier av Finnmark

fylke. Prissone I B omfatter Hammerfest og Alta sorenskriverier av Finnmark

fylke. Prissone I C omfatter av Troms fylke Lyngen, Malangen og Senja sorenskriverier

og den del av Trondenes sorenskriveri som ligger i Senja. Prissone II A omfatter

resten av Troms fylke og Vesterålen sorenskriveri av Nordland fylke

med unntak av den del av Hadsel herred som ligger på Aust-Vågøy. Prissone II B

omfatter den del av Hadsel herred som ligger på Aust-Vågøy, Lofoten, Steigen

og Salten sorenskriverier av Nordland fylke. Prissone III omfatter Rana og

Alstahaug sorenskriverier av Nordland fylke. Prissone IV A omfatter Brønnøy

sorenskriveri av Nordland fylke og Namdal sorenskriveri av Nord-Trøndelag

fylke. Prissone IV B omfatter resten av Nord-Trøndelag fylke og hele Sør-Trøndelag.

Prissone V A omfatter Møre og Romsdal fylke. 2 Prisene inkluderer tilskudd

fra Prisutjevningsfondet for fisk. Tilskuddet utgjorde 3 øre pr. kg i prissone

I A, B og C og II A, 2 ore pr. kg i prissone II B og i ore pr. kg i prissone III.

3 Prisene inkluderer tilskudd fra Prisutjevningsfondet med i ore pr. kg i sonene

I A, B og C. 4 Maksimalpriser gjeldende fra og med 1. januar 1949. 5 Øverste

grenser for fiskerlagenes minstepriser gjeldende fra og med 1. januar 1950.

begynte linefisket, som varte til den 3. juni. Fangstene med line var små hele

tiden. Fisken var stor og fet. Den sto hele tiden på dypt vann, ca. 50-80 favners

dybde. Lodden kom den 15. mars under land, men med lodden var det ikke noe

fisk å merke. Været var bra hele tiden, mest vestlig vind. Det ble ikke tatt noen

fangster pa not her utfor Giesvær i år. Driftsmåten er den samme som før,

ingen forandringer.

Ingøy og Rolfsøy: ingen fisketyngde. Lodden kom 15. mars og forsvant 1. mai.

Honningsvåg : Værforholdene var stormfulle. Lodden kom første gang under

land den 21. mars og forsvant 21. mai, men det var ikke fisk som fulgte. Det var

27 sjøværsdager.

Kamøyvær og Skarsvåg : For Kamøyvær og Skarsvåg må en betegne vårfisket

som meget dårlig. Lodden kom under land til dette distrikt omkring den 25. mars,

men her fulgte ikke noen særlig fisketyngde med lodden. Garnfisken var full av

lodde og fiskerne fikk garnene fulle av lodde i Åpnanbakken. Fisken var fet og

fin. Den veiet gjennomsnittlig 3,5 kg. Lodden forsvant omkring 25. mai. Bankfiskerne

berettet at der ute hadde springeren lodde soin forlot kysten, og jaget den


23

i nordost, muligens under isen. Juksafisket slo helt feil. På sildeegnet line var

det meget fisk. Det varte til omkring midten av mai, men agnmangelen forårsaket

liten drift. Værforholdene var meget gode i år.

Kistrand: Belegget var jevnt fordelt over tiden. Ingen større fisketyngde

noe bestemt sted.

Gamvik: Dårlig fiske gjennom hele vårsesongen. Værforholdene var gode.

Tvilord: Gode værforhold. Fisken sto fra ca. 90 favner til 130 favner.

Mehamn: Største fisketyngde var i tiden 15. mars-20. april. Værforholdene

har stort sett vært ganske bra. Fisken sto i »bakken


24

0 N N H 0 0 0) I, en I, 00 N tr) N in d- Q if,CX) 00 g.) N 0 t, H 0 in N. cl)

00 1,-)00 in00 N in00 `71" 0 N. qD 1-4 1/40 00 in •71- ,e) Cr) N 00 N H oo in (4 in \,p

1/40 .4 in N N 0 . N H 0 d- N t,c0 Cl 0 t■oo in .1- on o N CT

in E1 (.1 H H (4 if),D cn 00 0 d-00 d- a H en 0 en 0) C) N d- N 1, ( r)

Cf) co o rn H H t• N N N Z)

H H H

d- MN ent,k000g)00 N co N C N N H H en cn cr) 0

H .4 oo oo in C) oo cn -ct- tr

co 00 (.4 c, 0, 0, (4 co c,„ 3 2 0, 0 , co ko in 0, er) N d- ef)00 01

C:1 1

in H Ce) H Cr) 01 L C) 1‘1

c•) H H N en t N. CT N.00 N N 1/40 er) en H H N N C er) in In H 00 00 cn C0 11")

00 N. d- Cl LO er) ° ,1- H C) el- H

1-4 H N H H H

H

in if) en CT N. 0, N-00 (•*1 k.0 d- 0 t, ..:1- N t--00 N. ir) t, N N t, 1-i 0 C4 H 1/40 H 1/40 N. 0 en 1 / 40 H en

H 01 In H CO ',1- ef) 00 N CO 0) ill d- t, N• d- CT t, . 0 ,.0 )--4 N 00 H g) CT d- ri) c) CT) d- N. cn CY■ 0 0)

co cA ..1-. co in 01 H (;) in cn in in 1,00 k0 (Tk.0 ',1-00 4. t, in ,t, In N co cn ..;1-k0 k.0 N. C,1 ,t- H 'I ,--. cn N

.1- 0 en N N er)L,N No0 N..0)00 Nk000 r.,1 cn (.4 H (,1 in •,k- ..1-ko N. ..1-co N H

c:n

ON 0

..`:s ,.0 t-.- 01 H N d- in 0 o 1.n H C,n In H •71"

ri c, N ef) N H H 0 rd

re) H 1, CT N in 0 N H 0 cX) .1 00 C \ 01 d- C) N H en in 0 d- t, N co t, t, ON ,1- .4 OP; l0 .-4 re) d-

en en 'd- H cy-) cY1 0 er) cn 0 d- N H H CO d-00 d- . CO in N CO k0 t, i/- d- in oo 0 co in 0) 0) t... cp (;)

N. 0 H N N. (4 kO N. d- N. H 00 d- 0 in H H ,e) 1/4.0 N .-1 g) N t,. C\I N 1/40 d- ef) g) ' - .c 0 g)

,4

in in Hin in

d- N H enC1N Ok0 rn t, . cl N 00 ,n N N H N 00 00 01 ',1- en N• 01 ''Zi- 1/40 00 00

01 g cn

LC. c:5 N . t■ co N N .1-

t-- en H en `,1- t,. ,4

ri

N

H HH N o H

J:Q 0 H in 0, ir) t, er) d- N d- en Z) N H qD (;) N (r) in N CT C 00 N ts, I, en Z) N en C. in (:, CD

d- N•CX) 00 d- N d- g) N. d- d- g) 0, H H if)00 N • in I, t,. N d- H N g) er) C) ,C) 0 Z) g) H N H H

t,.. en .1.. (4 H 00 00

■0

co co cr) N. t, d- 0 N N.00 in 1-. d- en d- er) 0 CO t, er) en -1- d- CT g-.) k.0 0)00 0 00

d- 0 N N 1--, N CT 0, 0 H N H ee) 0) \O CX) d- .- N N P-1 N N. N 00 ).., k0 0,00 N N in .4

c:31 o

4-, in CI 00 H C\I H Z) en °40

cf ) H H N g) H H

1-4 H H N o ri

0 ,ninH N 000 'I' H cn d- N. d-NZ)

H N. en 0 00 H ,i- q:) H if)00 N 00 d- .--, N en N

0 if) ■0 0 N. N. 0) g) Q H if) el CO 0 CT 'd.00 . er) 0 0)00 H N 4r)00 d- N ,..0 00 Z) d- H N. H H

If) t--‹) Ner)NN cn N.

i-i VD k0 N N in 0 00 er) .1- en 0 H I, I', N CT d-

, X H

N H N t■ H N Hoe 0 d- 0, N CI en

8

N N H N d- 0) 0) H 00 t, C0 N CC P-,

N

H op N. 0) 01 in cr)

cz,

ce) hi .4 CI 'It

N H 0 H

•■zt•

It_) N... '1- d- 0 t, 00 k.0 t, '71- .4 t■ ir) CO N N 0, en00 N.H efll0 N.N 010 H (n0 NO0 010 en

" ON 00 C:). CO 01 N. 01 0 1/40 CO N. CO N. ,j- k0 .,1- . 0 Ovx) c.-) . .4. .1.. i--, .1- 0 00 co cr) kr) N. in co

H H t■ N (> N 0 H O"O In re")qp 00 (1 ,4:) H '. CO H in cv 0) co oo (V) t, k0 0\ 0 0 0 Le) 0 in

M (4 H 1-4 N 00 ,n N C\I in if) 00 H 00 0 H H H .1 d" Cn 0 tr) N 0\ c**0 4.00

2 cn 0) ko N. N d- N c'r) 0° N N H N d-

. . o ,--1

--

N 00 rn Cr) tr - cn tt Q Cf t--

N eI N H (r) H 0 tr)Q N d-

H H N N Q çO 0 in in .1- N. on 00 ro

cn d- oo N 00 0 CO N 00 N N CX)

en 08 en cn N. 0) q) H N H H 1/40 N H in in t,

H N H 00 N.N 0 NCO CTCTenCTN 00 0)

(4 onC C5) ln . 00 N (,1 in in t, 0) in N. N c:5“D

H

en 1, en Z)

N H HH F4

H H

H

in N 01 en 0 Q 1 r)%.0 N d- H 0 0, d- C.50 en 0 cn cn kO re) C, . ,r) t, CA d- 0 Lc) tr) 0 d- .") .

U) MOO CO N . 0 0 . 0 c'el en N N. . Qcn . N. 1,00 in .4. c) kr) 0 CT 0 ro ,i- N. I-- in .1 in 0

0 • ,t* . 4 00 ( 4 q) c'n N. "I- C4 Cl tn -4-kt) 0 CO d- d-00 . CD H ONritt) cn xn tn N.. 01001.4H1f)HOON.H

•X

g c`i H HHHZli(n00HqDenMCN.00 en N H H H '4' H ,t- 00 01 Vi N H ',..

0

en

... HQ N N. I-I .1 00 le) o cc H 11) H H

HH N (=>

,..

in CT NHOHN re)H cnix)N

H rn N N N.00 N.qp 00 N

L1) en 01 N. `tt- H 01 N. LO CT 1 / 40 H `1" in (4 1-4

(4N

op Q¼.0 cl) H HQ en en L, V:) t.0 00

• H t", .4 0 00 0 CT CT CO 0) 00 0 00 oo H oo

t-4 inkSD N 0 kO d-CO 0 0 1-0 0 0 Q .

N e H N N

N H N d-

tf') hi H

0)00 N 0 cn H H H r)

c tr cD H 0,-) N. 1/40 CD

H

H

k.0 co 0 H 01 .(:) Ce) H N H Q en N CTCTCTCTHCTer)00d-HHNOOM0e1 CTN

c'OCTMCT•d- trIN H N H N. 01 if) t,N C c N. , 0000g)gD H "1-00 N ,r) 0 N. 7t- re)

0 0100 N erND g:) d- CT d- d- er) CT 0 g) 0 1-1 en C) 1flC4OOtflQ 0 1,AO er) k.0 0) 0 d- 0 0,

. $11

H N N. H d- er) i-r) Q d- (1 k0 C‘I H H C4 ir) 0 00 N Cr) cT op N H en op

qD0N 0NHNHOOOk.0

cf)

H N N in h4

H HH H

r-I

• • ci)

: d

• . . cd nz:1 cd • •

7:1 • •

• .

0 o 71 ) 4

cl) '7J • o :

v3 • • cn rc:J rc, 0 • ;S? rci

0 0 rd ta0 tak) g cd • bD ts1 g

rti 4 cd ct (;) 0 u) E

75 r:.)1 .4!) ncl 1Tjb cl) rd

0 ci) 0

cd cr) cr) a)c)0000000ts1003-...

0 -11 PC4 E-4 .11 r> g PC1 cf) cr) E-q 44

• o • • •

. : 0 cl • be, • •

"Ci

• •

cd •

• ci) bA,-.■ • • •

• E cd a) • • •

• • • 0

0.)

o

Pri

rci ,_, • • •


• • 7.73 • H., " P '0 7,

rCi

rd

be tO


Cd • te bi)

c d c t 73 o cn E

7E5 .. E 4 ...!) od -0 ,12,, 0 0 EV E

(1) y)


25

Det var ikke særlige forandringer å se i driftsmåten og båtenes utstyr fra i fjor.

Når man tar i betraktning de hindringer som stØtte til innen fisket, må en betegne

årets utbytte som noe bedre enn i foregående år.

Nesseby: Vårfisket 1950 for Nesseby herreds vedkommende slo totalt feil,

idet der ikke var noen fisketyngde i indre Varangerfjord i oppsynstiden. Det

vesentligste av fisken ble tatt med garn. Lodden kom inn i fjorden tidlig på våren,

og en antar at fisken fulgte lodden da denne gikk ut av fjorden igjen.

Grense Jaleobselz"): I den vesentligste tid av fiskesesongen var det stadig pålandsvær

med urolig hav som var til hinder for utror for små åpne robåter.

Større fiskefarkoster kan ikke drive fiske fra dette sted, da det ikke eksisterer

havn. Lodden var så vidt merket under land en kort tid, fra sist i mars til ut i april.

Skreifisket i Troms.

Skreifisket var relativt bra. Deltakelsen var av samme stOrrelse

som i foregående sesong, mens fangstmengden var nesten dobbel

stor. Dette skyldtes antakelig at værforholdene denne gang stilte seg

gunstigere. Bortsett fra at fisket var stormhindret noen dager i slutten

av januar var fisket ellers ikke hindret av uvær. Linedriften på Malangsgrunnen

og FuglOybanken måtte innstilles på samme mate som i foregående

hr på grunn av redskapstap som fOlge av tråldriften. Fisket på

Nygrunnen ga mindre utbytte enn fOr, og de fleste fartOyer ble nØdt

til å trekke lenger nordover. Bankfisket for Senja ga derimot gode

fangster. AgntilfOrslene var gode.

Oppsynet for Berg og Torsken ble satt 20. januar og hevet 16.

april. For HillesOy—Øyfjord trådte oppsynet i kraft 16. januar

varte til 1. april. Den samlede deltakelse var 1.745 mann og 247 farkoster

(1949 : 1.740 mann og 248 farkoster).

,Skreifisket i Vesterålen og på yttersiden av Lofotoyene.

Det ble på strekningen AndOya,—Borge brakt i land 11.699 tonn

mot 7.880 tonn i 1949. Deltakelsen var omtrent på samme stOrrelse

som i 1949. Værforholdene var gunstige, og gjorde at fangstmengden

ble noe stOrre enn i foregående sesong.

Fisket tok til i begynnelsen av januar, og det ble i den fOrste tiden

tatt bra fangster på hele strekningen. Det gode fiske tok etter hvert

av unntatt for distriktet Øksnes—Langenes, hvor det gjennom hele

sesongen ble tatt gode fangster. For AndOya var fisket svært dårlig

i stOrste delen av skreifisketiden.


26

Tabell 7. Fangstmengden 1946-50

Sort Januar Febr. Mars April Mai

tonn

Vintersild 151 457

Fetsild 347

Småsild 4 445

Nordsjøsild

Islandssild

Fjordsild

Brisling

79

Skrei 6 512

Loddetorsk —

Annen torsk 2 272

Sei 2 784

Hyse I 774

Lange og brosme 300

Kveite 129

Blåkveite

Flyndre 67

Uer 70

Steinbit 5

Pigghå I 628

Håbrann 70

Makrell —

Pir

Makrellstørje —

Hummer 37

Reker 94

Krabbe 75

Diverse sorter I 538

I alt 1950 173 684

13,6

I alt 1949 138 884

1948 262 689

1 947 90 405

1946 23 728

tonn

401 888

116

774

59

25 136

980

I 579

2 697

562

192

2

III

1 94

35

I 696

14

22

1 34

4 861

441 063

34,5

340 793

4 2 4 597

420 145

268 736

tonn

200 350

26

251

63 856

2 290

3 187

4 102

I 063

264

383

2

272

II0

453

2 160

23

17

142


Jo 129

289 o8o

22,6

231 473

178 292

192 930

274 898

tonn

17 611

786

i6o

306

bo 358

9 325

6 532

I 908

515

420

267

IO

102

112

304

556

88

400

16

IOI

4 534

55 4 11

4,3

3 6 579

129 903

63 641

37 494

tonn

I 323

5 88o

334

407

8 116

2 III

3 174

896

I 220

426

36

96

114

I 744

113

151

4 145

156

1 47

533

32 122

2,5

35 121

5494'

33 023

23 203

Fordelingen på måneder bygger på månedsoppgaver fra fiskesalgslagene og

retningsvesen.


27

fordelt måneder'.

Juni

Juli

Aug.

Sept.

Okt.

Nov.

Des.

Korreksjon

I alt

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

tonn

tonn

- - -

701 2 781 II 231 5 296 4 010 2 067

4 406 5 171 3 406 2 630 14 628 25 842

- - 2 000 1465 96 28

625 9 889 700 — —

52 28 23 93 113 109

3 233 425 425 595 425 510

2 822

2 645 3 457 4 721 6 607 I 790 8 586

9 581 12 370 12 241 9 818 5 242 3 533

736 906 894 68o 704 2 745

3 116 2 410 1 804 586 207 532

622 586 886 508 379 746

57 i6o 475 637 108 iio

81 227 149 141 185 227

III 92 151 124 94 124

959 515 115 35 29 94

141 17 13 315 311 I 314

142 372 255 115 49 49

2 721 I 719 875 311 3

1 0 19 20 - -

I 24 1261 241 92 2

91 24 - 54 138 188

232 148 178 79 73 134

— — bo 540 968 589

I 214 I 337 I 781 1 752 I 557 I 976

33 674 33 413 52 803 333 322 31 201 49 505

2,6 2,6 4,1 2,6 2,5 3,9

34 286 46 921 49 990 28 648 27 197 52 824

39 450 37 857 39 958 26 527 26 072 26 253

26 347 28 859 42 826 20 813 14 248 22 625

24 623 28 053 30 240 II 707 I I 311 13 304

I 004

5 579

37

15 620

2 652

3 981

326

523

136

135

126

32

577

81

21

106

107

25

541

32 609

2,6

33 190

20 162

14 49 1

13 623

±95

2 343

5 929

I 302

694

92

442

119

77

I 737

104

I 341

±- 51

32

1o8

70

120

743

526

bo 618

20 781

1,6

771 306

29 662

72 947

3 589

II 214

I 389

5 613

io8 612

22 553

64 437

67 682

18 285

I 655

6 089

I 853

I 870

3 159

5 424

7 500

I 358

10 206

157

I 712

969

2 312

2 744

44 37 1

I 278 668

Ioo

28 452 I 084 358

51 110 I 317 811

61 168 I 031 521

57 75 1 818 671

dessuten på meldinger som gjennom sesongen sendes inn til Fiskeridirektoratets etter-


00 01 01 01 N. en C7, . 0 CY, ,r) 0 00 in co en tn N 0, ,i- in N. N

cl

o 0. cn (4 rn . I-4 t,- .00 ,-1 () (X) C) cC1) *00 *1/40 ill *00 N 0 1/40 1/40

)

d- . 1/40 1/40 0 CX) 0 d- ON 1/40 t, *1/40 N g) inco en N. in 1/40 1/40 N 00

7i 00

cn

44 H .1 OD 0\ ‘r)CX) `I' CO en ,C, 01 H N N . -,t. tn en o . ko 00

..

N I, tr) 00 1.--.. Lc) CT N.00 1/4.0 ■.0 NA° CA t,- In in (4 •,:f- ,1- (;) H tn in N.

1.1

. 1.-I H ...4

-4-,

4-)

N cn N N N•co (no o ,-.1 enenino 0■0Nok0 . 0 N.Noo tf)0 "CI

U ) o, in N CI in . co o N. u-)qp . .1- in 01 cv 0\ en .41- . N . 0 (-) 0

c N. 0 t-...cio ko ON CV 00 00 d• ON M1/40 d- ON N.1/40 M 0 ON 1- ce) . in a)

.734

k0 in N. N CO CT 0 ON ON en -1- en 0 -I- .1-, . -1- c:N co cv -4- 1-r) 00 '0

. 1-1 i-.1 . 1.-4 t4 H (n cr) N M N N ,r7t- er) N N 0

cd

. . CT N 00 in 0 d- d- d- . N . Lr) ,r) 0 in d- 0 r-1 in in in 0

, r) I • - I en ,t- 1,1 d" I.-1 d- M00 N CT N. 0 *00 d- N. M1/40 In 1/40 d- CT en

(1)

0

(:) . en moo en 0', g) N cn in ,,i- "elk° c) en in en c•I en N t-- 0 M M 4,

:a (4 In .4 01 •1•• N. 01 00 N. 01 CT CO 01 01 en en 0“,1 1,.. if) 1r) 0) tr) 00 cr)

cd , 0 C:) ,.0 1-r)q) d• ul d- d- N N d- tr) in -1- en c,i N N N qp N . . cr.) tr)

28

If) cv te-)00 1-1 I-4 00 •it• 1/40 1. inC) q) N c7, H

ko en cn cc N. 4-r) irW) cY OO ON en N 0, 'n CZ, 1,-00 in Ln 4 _(1),

1-1 0 O co in00 1--4 00 0 N cgl *00 0 N. N ì CT 1/ 40 in C . 0 co ko

.4 In If) in in incp •t- N cn00 1-1 H H N H E

H

0

0 en 01 -O 0C, 1/40 01 1/40 H 1/40 01 00 0 'I' O r) 1-4 t-

N 0 -1- 0 0\ 0 N H H (:)) N (:) 00 00 d- o0 -4-,

—4 41.

en if) 1/40 1/40 If) H t- -Œ ,f• N O co co o 01 00 1/40 ')O `4" 00 en 1/40 N.

tr) E t■ N C4 0 0“4 d- d- 1 /4r) H V:) H 01 0 0 rn d- N.00 1/40

k0 ed

in en 0 N.. oo 1r) cn cr, d- oo o 0 IN H H Lt

H H c'1 H 4 H

c4 N.H.

cn

4.1

C1

(1)

,24 .

cn --, to "r".

a) ,.... e.) ..,,

4.1 pz

r.


4-,

4-,

0JD

CL)

(1)

cd

cn

0

cn

4-4

N. N CT d- d- d- 01 N. 1/40 00 VC) N. N N. 1-.. o en00 t4 N. N N. (:) N. . .-+

--;: d- d-qp e. in d- . N 0 H d- ,t•CD H N. Nc d- cT r) in . 0 00 .4 N (1)

. cO k.0 P.. -- cn N. N 00 CT cr; 1r)00 1-r) N M1/40 d- en re) 0 en in N.kc . 0

T

.

c) ...4 H N 2 in in ko k0 k0 N.k0 N.co N. cv '.:1-. in cr, c;, en00 0, 0 k0 N. 2 E'D

c,

'-4( , d- in 1/40 1-, if) N cf) d-

4.i es ocon ,9, j8 ..,4 q.. s. -,4- sp, 8\ 0

ct

s,,, ,,,, ,,1 In )(-3-1, ‘c()) ,H0 •4: g.. rn 0 (4 ,t- -

eel C.") C"' en

cn CO t, en g (,1 CT d" If) CT d" d- d" d• N N 0 in . d- . N d- in cn ,-,

4..

7.4)

o N.NN NNMNN (4 r-,

H ,

H 0

be 0

o cy

N d- d- 00 en c:3 co co en v") CT In N- .-1 N 00 (-. 0 0 00 Lr) en 0 . d- 4

,..i 0 0) u-) ,.4 en H co N. N N. CA H ,--$ 0 CT N. N 00 01 in 0 00 00 H N 0 cd (1

N 00 ul bal 1/40 1/40 N '71- 1/40 N inco CT ON 1/40 1/40 1/40 0 1/40 00 CO 1r) CT in u") M

o N N. N. 2 N.oc) ko ,::;) -1- en cn ,t- c::3 in en in c,i cv c:N en co o cs cn c,i N.

0 ,0 cL)

c, .1- cv cv 00 ,:t- in N. tn1/40 d-


29

Tabell 8b. Gjennomsnittlig rogn- og leverholdighet av skrei og loddetorsk 1941-50.

Ar

Møre og

Romsdal

fylke

Lofotfisket

Troms fylke

Finnmark fylke

Skrei

Lodde

torsk

I alt

Skrei- og

loddetorsk

Antall liter pr. i000 kg fisk

Leverl Rogn Lever Rogn Leverl Rogn Lever Rogn 1 Lever I Lever 'Rog&

Kg

pr.

Ioo

liter

lever

1 94 1

1 942

1 943

1 944

1 945

1946

1947

1 948

1949

1950

96

88

81

78

95

93

88

51

63

74

32

23

23

28

33

39

22

16

20

37

85

89

74

93

109

120

107

98

117

131

54

6o

62

62

57

50

47

48

52

57

77

72

51

83

69

78

94

99

IOI

I 10

56

52

63

72

6i

62

54

56

68

56

8o

64

61

52

53

6o

86

82

95

38 58

17 57

17 47

26 57

— Ioo

'9 97

13 76

i8 106

26 Ioo

30 117

83

85

89

107

113

Ioo

95

95

123

53

55

55

59

56

51

36

46

51

55

1205

1182

1427

1125

939

889

1003

1047

915

816

I utvalgsformannens beretning er mengde av rogn og fisk på det stadium av

fisket da nyttiggjørelsen av rognen opphører, lagt til grunn for beregningen. For å

kunne sammenlikne distriktene er vi her nødt til å legge hele skreimengden til grunn

for beregningen. 2 Bare skreimengden er lagt til grunn for beregningen.

Lof o tfisket.

Oppsynet for lofotfisket ble satt 23. januar og hevet 22. april.

Værforholdene var gode. Antall hele landliggedager var i Vest-Lofoten

5 dager og i Ost-Lofoten 4 dager. At fangstmengden lå noe over fjoriirets

må tilskrives de gunstigere værforhold. PrOyefisket med not bidro

også til bedringen av fangstresultatet.

Den ,samlede fangstmengde var 71.839 tonn mot 66.669 tonn i 1949

og 70.961 tonn i 1948. Det 'samlede leverkvantum utgjorde 93.857 hl

og rognkvantumet 41.012 hl. Fiskens leverholdighet var 131 liter pr.

1.000 kg fisk og rognholdigheten 57 liter pr. 1.000 kg fisk.

Verdien av den samlede fangtmengde .inkludert biprodukter var

41,3 mill. kr. (1949 : 32,0 mill. kr.). Gjennomsnittsprisen steg fra

369 kr. pr. tonn sluivd fisk i 1949 til 450 kr. pr. tonn i 1950.

Deltakelsen i fisket var mindre enn i foregående år. Det deltok

16.514 mann og 3.373 farkoster mot 18.552 mann og 3.792 farkoster

i 1949. For å vinne erfaring for hvorledes et eventuelt notfiske ville

arte seg på lofothavet ble i denne sesong i alt 100 snurpenotbruk og 10

synkenotbruk forsOksvis gitt adgang til å delta i fisket. Av snurpenotbruk

deltok i alt 97 med 194 farkoster (2 farkoster pr. not). Av disse

var 1 bruk bare i drift et enkelt dOgn, slik at den effektive deltakelse

var 192 farkoster. Driften foregikk uten å genere de andre bruksarter

og falt meget heldig ut. Den ble også begunstiget av de gode værforhold.

Synkenotbrukene kunne derimot ikke oppvise så gode fangst-


Tabell 9. Vcirtorskefisket i Finnmark 1940-501 .

30

År

Sløyd

torsk i alt

saltet

Av dette

hengt

brukt

fersk

Lever

Samlet

verdiutbytte

2

Antall

farkoster mann

1 940

194 1

1942

1943

'944

'945

1946

1 947

1948

1949

1950

• •

• •

• •

• •

• •

• •

• •

• •

tonn

5 211

9 791

5 562

6 655

6 250

923

12 505

23 093

25 239

22 431

22 553

tonn

824

I 817

883

I 365

I 343

632

4 643

bo 692

12 745

9 960

6 191

tonn

3 363

2 518

630

I 915

763

I 208

6 812

8 753

II 374

9 675

16 ooi

tonn

968

5 45 6

4 049

3 375

4 144

83

I 050

3 648

I 120

2 796

361

hl

3 268

5 724

3 187

3 129

3 590

I 930

12 149

17 483

23 889

22 421

26 334

1000 kr.

634

2 846

I 736

2 092

I 998

646

3 569

7 519

8 132

9 181

10 376

I 571

I 545

I 286

I 552

I 402

335

929

I 858

I 88o

2 o68

2 149

4 453

4 670

3 624

4 123

3 891

9 1 3

3 320

7 940

8 701

9 607

10 237

Se også grunntabell VI. 2 Verdien av hoder medregnet.

resultater. Notfisket foregikk i tiden fra 13. mars til 20. april. Det

samlede kvantum sum var fisket med not utgjorde 10.954 tonn. På

garn ble tatt 23.930 tonn, på line 24.311 tonn og på snOre 12.644 tonn.

For Øvrig viser en til Lofotfisket 1950 (Årsberetning vedkommende

Norges Fiskerier 1950 — Nr. 1), hvor det er gitt en nærmere beskrivelse

av forholdene under fisket.

Skreifisket i Salten og Helgeland.

Skreifisket i dette distrikt var omtrent like dårlig som i foregående

år. Den samlede fangstmengde var 369 tonn mot 296 tonn i 1949. Det

deltok 321 mann på 101 farkoster mot 317 mann og 90 farkoster i 1949.

Skreifisket i Nord-Trøndelag.

Fisket var betydelig bedre enn i foregående sesong. Den samlede

fangstmengde ble 256 tonn mot 81 tonn i 1949. Deltakelsen var 189

mann på 86 farkoster mot 210 mann og 86 farkoster i 1949.

Det ble heller ikke i denne sesong nødvendig med oppsyn for Flatanger

da fisket slo helt feil i dette distrikt. Fangstmengden utgjorde

her 1,2 tonn. Det faste oppsyn for Viknaværene ble inndradd i denne

sesong. Fisket var betydelig bedre enn i de nærmest foregående år,

men deltakelsen var mindre.

I en beretning avgitt av den tidligere oppsynsbetjent, J. E. Lovmo,

heter det :


31

»Fisket var i denne sesong betydelig bedre enn i de senere år, men deltakelsen

ar enda mindre enn tidligere. Det var for Vestre-, Nordre- og Ostre-Vikna at

fisket foregikk. Best var fisket for Nordøya, Skjærvær og VansOya. Fisken gikk

opp i Traugråsa, og været var da ikke til noen vesentlig hindring. Det var også

bra med fisk til stede utfor NordOya og Skjærvær, men været i februar—mars

var dårlig for drift så langt ut. Da der var fisk i Traugråsa ble den vesentlige

drift der. Det var mest garn som det ble driftet med. For line var agnets store

pris en vesentlig hindring. Bruksmengden av garn var liten og nedslitt. På snOre

var fangstene små, og der ble driftet lite med snOre. Deltakerne i fisket var i alt

vesentlig bare fra Vikna, og det var mest åpne små motorbåter og robåter som

driftet. For Nordre Vikna—Flerengstrand og Lysøvika var det også et bra fiske.

Det deltok i alt 82 båter med 177 mann. Stort sett gikk fisket bra uten oppsyn.

Det var jo bare naboer med mindre bater som deltok og bruksmengden var liten.

Med større deltakelse ville det neppe ha gått så bra. Uten oppsyn er alt som heter

vedtekter for fisket satt ut av kraft.«

Skreifisket i Sør-Tronclelag.

Fisket ga et noe bedre fangstresultat enn i foregående sesong. Værforholdene

var forholdsvis bra, men det var lite innsig av iisk. Fangstmengden

for de 4 oppsynsdistrikter i fylket var : Halten 13,7 tonn,

Sula, Bogoy og Mausund 213,3 tonn, Kya og Huntlingsvccr 136,3 tonn

og Titran 116,4 tonn. Fangstmengden for hele fylket utgjorde 620

tonn mot 485 tonn i 1949. Deltakelsen var 1.009 mann på 393 farkoster

mot 1.258 mann og 495 farkoster i 1949.

I innberetningen for Titrait skriver oppsynsbetjenten :

»Reiste til Titran den 8. februar for å begynne oppsynstjenesten. Tidligere

hadde vært gjort en del forsøk på fiske, men med dårlig resultat. Fiskeforsøk S.

februar motorbåter 300-400 kg. Det ble fisket sild på settegarn og drivgarn på

det vanlige fiskefelt, så her var tilstrekkelig med agn. Det var ennå ikke kommet

utenbygds fiskere til været, hverken for skrei- eller sildefiske. Det var godt sjøvær

fremover til 20. februar med forholdsvis bra fiske. Siden ble det dårlig vær med

også dårligere fiske utover i mars måned og i 1. halvdel av april. Etter påske ble

det bra skreifiske og enkelte dager godt seifiske. På grunn av værforholdene reiste

en del utenbygds fiskere hjem først i mars og kom ikke igjen. Etter påske

kom en del nye fiskerlag til stede. Fisken var noe blandet. Således var vekten

av 10 fisk i februar—mars 33-35,2 kg og i april opptil 42 kg. I tiden 8. februar

til 28. april er notert 36 hele og 15 delvise sjøværsdager.

Som deltakende i fisket meldte det seg: 31 robåter med 50 mann, 21 åpne

motorbåter med 57 mann, 12 dekte motorbåter med 41 mann, i alt 64 farkoster

med 148 mann. På land 3 fiskekjøpere, den ene også trandamper.

Prisen har vært for sløyd fisk kr. 0,55-0,60 pr. kg, for rogn kr. 40 og for

lever kr. 60-75 pr. bl. Det oppfiskede kvantum for vinteren er beregnet til 116.415

kg skrei, 57 hl rogn, 115 hl lever og 30.332 stk. hoder. Verdi kr. 77.310, gjennomsnittlig

mannslott kr. 568,55.

Fiskerioppsynet ble avsluttet den 27. april.


32

Tabell 10.

Skreifiskeriene 1944-50 1 .

År

Sløyd

skrei

i alt

saltet

Av dette

hengt

brukt

fersk

Lever

Rogn

Samlet

verdiutbytte2

farkoster

mann

tonn I

tonn hl

1 944

1 945

1946

1 947

1948

1949

1950

84 155

67 716

128 153 4

145 316

70 961

66 669

71 839

24 069

20 419

77 690

86 360

43 339

29 830

36 646

a. Lofotfisket. 3

II 694 48 392 78 143

'59" 31 386 74 146

397" 10 417 153 613

44 637 14 319 155 535

10499 17 123 69820

10 827 26 012 78 000

28 160 7 033 93 857

hl 1000 kr.

52 071 32 568

38 698 28 326

63 642 43 803

49 37 2 54 3 1 3

34006 28 475

34 6o6 32 014

41 012 41 300

b. Skreifisket i Troms fylke.

1 944 3 324 228 I 3O952 774 2 387

23 1 945

719 576 3 120 2 564 2 269

1 946 12 461 9 327 505 2 629 9 746 7 710

1947 18 131 bo 327 199 7 6o5 17 o6o 9 856

1948 9 912 4 706 164 5 042 9 854 5 513

11949

4 760 528 44 4 088 4 795 3 224

223 1950 8 038 6 484 1 331 88404 539

1 944

1945

1946

1 947

1948

1949

1950

1944

1 945

1946

1947

1948

1 949

1950

3 967


I 531

II 346

II 042

1 72 497 1

o 9

13 406

12 933

22 255

26 679

13 6.49

8 427

12 717

C. Vinterfisket Finnmark fylke etter nyttår.

474 55 3 43 8 2 049 I 033 I 265

859

7 537

4 888

I 679

9 270

398

I 340

815

681

I 246

d. Skreifiske

2 899 I 198

2 128 I 840

0 825 3 719

14 107 5 077

4 780 I 614

2 082 I 586

6 375 2 962

274

2 469

5 339

5 131

I 563

823

6 812

9 536

6 116

II 479

297 437

I 499 3 774

I 966 4 312

I 926 3 335

3 615 5 649

i Nordland utenom lo otfisket 6

9 309 13 154 7 6o8 5 452

8 965 1 4 954 7 803 5 385

7 710 24 408 12 563 8 261

7 494 27 453 12 688 10 945

7 255 13 615 7 661 6 oo5

4 759 10 172 5 838 4 297

3 380 17 119 9 201 7110

4 415 16 728

4 051 16 i5o

4 605 21 517

4 304 20 541

3 985 19 247

3 792 18 552

3 373 16 514

I 259 188 698

I 375 222 922

4 152 371 I 632

7 435 300 I 749

4 3 1 7 274 I 933

2 431 248 I 740

4 4062471745

955 2 973

49 23933 1 01 6362

887 3 612

818 3 550

965 4 02 2

009 4 185

817 3 884

753 3 37 8

695 3 723

684 3 775

637 3 49 1

695 3 804

e. Skreifisket i Trøndelag.

I 1 944 2 940 5 - 2 935 2 183 2 117 809 899 2 939

I 1 945 2 735 15 - 2 720 2 1021 756 686 884 2 997

I 1946 2 429 114 3 2 312 2 2801 870 278 824 2 594

1 947 I 7C6 78 616221 596 o68 957 590 I 840

1948 I 012 91 6 915 910 572 561 591 I 615

21949

566 61

503 456 285 309 581 I 468

47 1950 877 113

717 834 425 505 479 I 1 98

f. Skreifisket i More og Romsdal.

1 1 944 4 6o5 46 - 4 559 3 5 8 7 I 280 3 "9 7 1 5 5 54 2

1945 7 138 786 - 6 352 6 783 2 376 5 031 998 6 057

1946 4 658 I 241 - 3 4 1 7 4 353

I 834 2 458 241 4 287

1 947 2 737 216

521 2 444 596 I 508 749 2 769

1948 3 976 8o - 3 896 2 016 645 2 122 870 2 629

917 '949 3 034 206 - 2 828 1925 621 I 722

2 715

1950 3 062 42 7 - 2 635 2 277 I 134 I 841 946 2 905

' Se også grunntabell V. 2 Omfatter også verdien av melke og hoder. 3 I oppsynstiden

og oppsynsdistriktet. 4 Herav 335 tonn til guano. 5 Til oppsyn med vårtorskefisket

ble satt. 6 Omfatter også skrei tatt i Lofoten utenom oppsynstiden.


Skreifisket i More og Romsdal.

33

Fisket var stort sett dårlig på grunn av ugunstige vær- og temperaturforhold.

Dentsamlede fangstmengde var 3.062 tonn mot 3.034 tonn

i 1949. Det deltok 2.905 mann på 946 farkoster mot 2.715 mann og

917 farkoster i 1949. En viser til nedenstående beretning om fisket fra

oppsynssjefen i MOre og Romsdal og til rapportene fra oppsynsbetjentene

i de enkelte fiskevær.

Beretning fra oppsynssjef Andr. L. Giske:

»Fra oppsynet var satt den 1. februar og ut over var været godt,

og der var både for SunnmOre og fellesdistriktet bra med fisk til stede.

Sildefiskerne dro til dels bra med skrei og snOrebåtene, som nå i stor

utstrekning begynte med den såkalte »svenskepilk«, fikk gode fangster.

I den fOrste tid mens silden sto under land var det umulig å sette ut

torskegarn, men etter hvert som silden trakk seg tilbake, satte garnbåtene

ut sine redskaper, og fikk helt fra begynnelsen bra fangster. For

Romsdalsværene var det også til dels bra med fisk til stede, men været

hindret fisket den beste tid. For NordmOrsværene derimot så det ut som

der under hele sesongen var heller små forekomster av skrei. I Borgundfjorden

var der ikke så lite fisk til stede, men antakelig på grunn av

ulaglig temperatur var den meget urolig, og fisket ble derfor ujevnt.

Siste uken i februar ble det kuling med stor sjO og landligge. Fra

1. mars bedret været seg igjen, og der kom nå et godt sig med skrei

på fellesdistriktet. Garnbåtene hadde til dels gode fangster, men da

fisken ikke botnet som vanlig ble fisket noe ujevnt. SnOrebåtene derimot

gjorde det ganske godt. Det var en stor overraskelse å se hvilket effektivt

redskap »svenskepilken« er, og det ser ut for at den har framtida

for seg. Det var ikke noen sjelden hendelse at en mann alene kunne dra

fra 100 til 150 stykker skrei på en dag.

For hele fylket må sesongen anses som dårlig, unntatt herfra er fellesdistriktet

og Borgundfjorclen. hvor fisket må betegnes som ganske bra.

Deltakelsen i fisket var 891 båter med 2.748 mann, mot 888 båter

og 2.616 mann i 1949. Fiskekvantumet utgjorde 2.427.058 kg mot

2.728.463 kg i 1949.«

Tekstlige rapporter fra oppsynsbetjentene i de enkelte distrikter :

Herøy: Da vintersilden sto under land først i februar var her bra av både

torsk og sei sammen med den, og da fisket man på snOre nokså bra av begge fiskesorter.

Men da silden forsvant reiste fisken også. Torsken var stor og pen,

såkalt sildetorsk som den blir kalt her. Det var på den tid få bâter som deltok

i fisket. Sildefisket tar alltid stOrste interessen blant fiskerne pa den tid. Da det

led ut i midten av februar ble deltakelsen i torskefisket etterhvert stOrre, og det


34

ble fisket helt ut i mars maned. Da tok det slutt, det lille som var. Fisken tok

også i år kloss under land. Fisket foregikk mellom Runde og Kvalsvik. Lenger

ute på sjØen fikk man så å si ikke kokfisk. Det var ute på skallene og på Mebotn

fisken sto den tid her var torskefiske av betydning i HerOy. Det må være temperaturforholdene

som gjør at skreien ikke trekker sørover kysten de senere at-, og

den fisk som kommer holder seg tett under land, antakelig for å oppholde seg i

kalderen vann. Her ble i alt oppfisket 133.345 kg, hvorav saltet 56.479 kg, til

filet 27.266 kg, ferskfisk 36.500 kg, hermetikk 8.600 kg og resten gikk til hjemmeforbruk.

Fisken var stor og fet, leverholdighet 900 kg pr. hl, lever og fettprosent

50-55. Været var noe rusket. Men det ble ingen tapt vegn. Ellers gikk alt

knirkefritt både på land og sjO.

Ulstein: Noko stort torskekvantum vart ikkje oppfiska i Ulstein oppsynsdistrikt

i år. Det kan ha fleire grunnar. Då oppsynet vart sett den 1. februar

var dei fleste fiskarane opptekne med det veldige rike sildefiske som gjekk for

seg her. Frå Goksøyrvika og nord um Grasøyane, der torskefiskarane frå Ulstein

serleg held seg, var ein av dei beste sildeplassane. Det vart snurpa nær sagt heilt

til fjøresteinane. Det var ingen som kunne tenkja seg å setja faste garn med dette

sto pa. I slutten av februar minka sildefisket, og mange av dei store båtane skifte

vegn, og gjekk til Haugesund med botnagarn etter silda. Dei mindre motorbåtane

og færingane dreiv med torskegarn, men måtte halde seg langt inne av

fåren for drivarane. Der var ein del torsk, men ikkje noko stor tyngde. Veret var

og noko ulagleg beste fiskevikene, so det var ikkje råd 5. driva som dei vilde.

Dei små motorbåtane og færingane har eit ganske godt år. Der var bra tilsig av

fisk, og det heldt seg ut heile mars. Med dei små utgiftene småbåtane har, og

med dei høge prisane på fisk, vart det en god lut på kvar mann. Kring 15. mars

byrja mange av dei store batane og med torskegarn og nokre med seigarn. Dei

heldt seg for det meste utanfor Djupet og på Lestabukta. Pa Lestabukta var bra

med torsk, men på dei andre stadene var det helst sei, opptil fleire tusen i draget.

Mesteparten av fisken vart ogso i år seld fersk. Det samla kvantum på 39 båt

med 123 mann vart berre 545.000 kg. Vegnskaden var mest ingen til A nemna.

fiskarane har det vore for det meste bra orden i heile vinter.

Giske og Vigra: Første uke i februar var det pent vær. Det var mange

robåter og små motorbåter ute på havet med pilk og snOre. Fangstene var fra

250 til 700 kg torsk og sei. Så ble den såkaldte svenskepilk tatt i bruk, og den

viste et forbausende resultat. Små motorbåter med 1-3 mann kunne dra fra

700 til 2.500 kg torsk og sei tilsammen om dagen. Andre uken i februar var det

også pent vær, og fisket fortsatte med gode fangster på pilk. Torskegarn ble også

satt ut med dagsfangster opptil 1.600 kg torsk, 2.000-2.500 kg pigghå og 300-400

kg sei. Tredje og fjerde uke ble det dårlige værforhold med storm og stor sjO,

så fisket ble hindret. Fra 6. mars ble det litt bedring i været. Onsdag 8. mars

tok seifisket til. 1 båt hadde 1.500 stk., og seifisket tok seg riktig godt opp. Lørdag

garn fra 700-1.500 kg torsk, snOre opptil 1.800 kg på båten. Beste fiskeuke

fra 13.-20. mars med nattfangster opptil 3.500 kg. På pilk 1.800 kg torsk. Fisket

fortsatte fra 20. mars de tre fOrste dagene som nevnt. Men så kom værprofetene

og tok del i fisket. Fra 3. april ble deltakelsen mindre med garn og pilk, fangstene

ble og mindre. Tirsdag 4. april fangster garn : fra 100-500, pilk 70-150 kg. Det

var således meget torsk og sei til stede på bankene ved Stattsgrunnen, Lembotnen

og Mane. I Giske og Vigra var innmeldt 36 dekkete båter, 217 mann, 35 robåter

med 70 mann. Deltakelsen var således over fjorårets.


35

Borgund: Fisket i fjorden var fra 30 til 50 stk. på båten. Men fisken var

svært urolig i år i fjorden, og fisket var på grunn herav ujevnt, formodentlig kommer

det av at temperaturen ikke passet. Fisket holdt seg likevel noenlunde bra,

og i uken som endte 11. februar var fangstene opptil 100 stk. på båten. Til midten

av mars var der i Borgundfjorden innmeldt 200 båter med 400 mann og fisket

holdt seg med fra 20-30 til ca. 100 stk. torsk på båten helt ut i mars måned. Fisket

var i iår best ved Tørleskjæret, ved Kavleocklen og på slutten av sesongen ute i

Hessafjorden. Der var i år innmeldt 37 åpne motorbåter med 74 mann, og 257

robåter med 593 mann, tilsammen 294 båter og 667 mann. Det oppfiskede kvantum

var 738.624 kg. Ordenen på sjøen var god, bortsett fra noen forseelser mot helligdagsfredningen.

Ålesund: Første uken av februar var det bra vær, og der var også bra med

torsk til stede på bankene. SnOrebåtene hadde fra 100 til 250 stk., enkelte opptil

400 torsk og sei tilsammen. Fra 13. februar var det framleis godt vær, og de fleste

hater drev ennå med snOre, sen og svenskepilk, som viste seg A were et godt redskap.

Fangstene var denne uke fra 150 til 300 stk. på båten. I uken som endte

25. februar var det storm og landligge. Første uken av mars var det bra fiske

utenfor på bankene. Fangstene var opptil 1.000 stk. torsk. Likeledes var det godt

seifiske pa garn ute på Tangane. Fangstene var helt opptil 3.000 stk. på båten,

og avsetningen var bra. Siste uken av mars var det også bra med fisk til stede

på bankene, men været var dårlig. Det var i år atskillig flere båter som drev

seifiske med garn, og dette fiske ser ut til å ta seg opp bare været er brukbart,

da dette fiske foregår lang ute. I Ålesund oppsynsdistrikt var der innmeldt 51

dekkete båter med 221 mann og 3 åpne båter med 7 mann, tilsammen 54 båter,

228 mann. Det oppfiskede kvantum var 795.520 kg. I 1949 var det 757.540 kg.

Ordenen på sjøen var god.

Ulla: Heller ikke i år ble det nevneverdig deltakelse i torskefisket for Ulla

oppsynsdistrikt i februar måned. Den vesentligste grunn til dette var den gamle

frykt for at sildedriverne ville gj Ore skade pa de faststående redskaper om

drivgarnfisket tok seg opp på Storholmfeltet, hvorved det som sedvanlig ville gå

ut over de faststående redskaper i Ullahavet. Bortsett fra enkelte forsøk som ga

ubetydelig fangst, ble det dog i de første dager i mars satt ut en del torskegarn,

fangstene ga da god von om at der var bra med fisk til stede, men værlaget ble

følgende dager ustadig og omløpende med sterk kuling til storm og snOtykke.

Dette virket slik at de fleste båter reiste til Borgundfjorden, Breisundet og Lestabukta

i fellesdistriktet med sine redskaper. Der foregikk da et bra torske- og

seifiske, liksom man der var mindre utsatt for uværet. Her ble også det meste av

fangsten solgt og levert. Dette bevirket særlig at det oppfiskede kvantum i Ulla

distrikt i år ble minimalt i forhold til det innmeldte båttall. Også i år reiste alle

større motorfarkoster herfra til Lofoten med sine garnbruk. Derved ble også i år

brukene her redusert til de minste båter og de som var dårligst utrustet med redskaper.

1 forhold til drift og bruk ble dog ikke utbyttet til deltakerne dårligere enn

de nærmest foregående Ar. Garnfisken var i år tykkfallen og lubben med fiskevekt

av ca. 400 kg pr. 100 stk. Leverholdigheten 8-850 kg pr. hl. En stor del av

fisken liknet i år mer på bankfisk enn på vanlig skrei. Forholdet blant fiskerne

lL sjO og land var meget godt også i år.

Ona—Bjornsund. Til midten av februar måned var det bra bruksvær på havet.

Det var de mindre båter som brukte etter skreien på Landmedbakken med garn og

snOre. Det var nærmest prOvefiske og båtene brukte lite garn. Det viste seg også


36

at skreien sto i brattingen, og det var bra fiske på de garn som kom best til i

røren. SnOrebåtene dro en del på svenskepilk også. Fisket på garn gikk på 300--

Ç00 kg skrei. På snOre fra 100-800 kg. I siste halvdel av februar ble det dArligere

bruksvær som hindret fisket. Mars måned er den beste fiskemåned her,

eg en satte forhåpninger tit at det skulle bli bedre innsig av skrei på fiskebankene

ved Ona—Bjørnsund enn forrige år. Men en ble nærmest skuffet. Det led til

midten av mars måned, og det ble ikke noen fart i fisket. Uken som endte

25. mars ble dog den beste fiskeuke med 36.895 kg skrei. En håpet at neste uke

skulle bli en bra fiskeuke, men det satte da inn med ruskevær, som mest hindret

driften helt. Det ble bare en dag hel trekning og en dag delvis trekning. Garnene

ble dratt på land, og fisket kom ikke særlig i sving igjen, og i den påfølgende

uke kom påskehelgen. Fem-seks bater reiste også til Ålesunds-distriktet, da en

kunne nytte været bedre der og da det også foregikk et bra fiske der. Her deltok

i fisket 25 dekkede motorbåter med 139 mann, 20 robåter med 40 mann, tilsammen

45 båter med 179 mann. Der var 32 dager hel trekning og 10 dager delvis

trekning'. Det oppfiskede totalkvantum skrei da oppsynet ble hevet den 5. april

ble 127.730 kg. Av dette kvantum er ca. 5.000 kg oppfisket på Sporsemosen-

LOvikbukt oppsynsfelt. Totalkvantum rogn ble 63 hl, lever 154 hl.

Honningsøy—Årsb,og : Då oppsynet vart ,sett i kraft 1. februar var det berre

4 garnbåter som tok del i fisket. Dei stOrre båtene dreiv sildefiske og linebåtane

1..ar opptekne med pigghåfisket. Likevel vart det gjordt forsøk no og då etter

skreien både med garn og line, men nemnanda fisk var det ikkje å få, og noko

særleg fisk var her ikkje i dette distriktet før i slutten av sesongen. Været i vinter

var særs lagleg med heile 32 sjøvaersdager. Det var innmeldt til oppsynet berre

11 båtar, 6 båtar med 34 mann fiska med garn og 5 båtar med 12 mann fiska med

line. Det oppfiska kvantum var 67,05 tonn, 66 tonn vart omsat fersk og 1.050 kg

gjekk til heimebruk. Framfæra på sjøen var god.

Kristians-und—Grip : Ved oppsynets ikrafttreden var garnbåtene i drift etter

seien på det vanlige felt. Været var den første del av sesongen særdeles rolig og

godt, og med unntakelse av noen dager i slutten av februar og mars var driftsforholdene

upåklagelige. Den første del av januar var seifisket bra med fangster

opptil 1.200 stk., men tok så mer og mer av til midten av februar og ebbet da

ut. Torskefisket for distriktet her slo i iår totalt feil, og forekomstene var så små

på alle slags redskaper som neppe noen kan minnes. Deltakelsen ble også av den

grunn svært liten. Man hadde håpet på at det kunne følge en del fisk med silden

da den kom frem også utenfor her i første dager av februar, men det slo ikke

til for strekningen her. Mot slutten av sesongen tok seifisket seg litt opp igjen,

likeså ble det dratt en del torsk med snOre i dagene fOr og etter påske. Resultatet

av sesongen for distriktet her må vel betegnes som mislykket, særlig for torskens

vedkommende. Totalkvantumet til 15. april utgj Or 88.050 kg. Innmeldte båter

var 19 med 70 mann. Noen anmeldelse er ikke innkommet.

Nord- og Vestsmola: Allerede i midten av januar måned gjorde et par båter

seg i stand for å gjØre forsOk med torskegarn. Været var da fint, men det var

lite eller rettere sagt ingen fisk å få. For snOrefiskerne var situasjonen ikke noe

bedre. Deltakelsen var heller liten til å begynne med. Det var riktignok en del

båter som meldte sin deltakelse til oppsynet, men noen fart i driften ble det imidlertid

ikke på grunn av det ulønnsomme ved driften. Været holdt seg med smul

sjø og gode forhold for fiskerne til ut i februar, men da ble det forandring med

lå sjøværsdager i ukene fremover. De få brukere av torskegarn ble svært hemmet


37

i sin drift i likhet med snørefiskerne. Det var bare få dager at nattstatt garn ble

trukket, som. oftest 3 til 4 netters garn, og da som regel i en klump. Så resultatet

for garnfiskerne ga bare et meget beskjedent resultat. Og det meste av skylden

får vel en muligens legge på det urolige været som satte inn akkurat til den tiden

da de stOrste forhåpninger ble gjort til dette fiske. Fiskerne mente imidlertid at

det var tegn som tydet på at det muligens skulle bli bedre omkring midten av

februar og utover, men dessverre ebbet forhåpningene ut. Bruket fikk en drOy

påkjenning i den forferdelige sjO som det for det meste var under trekking.

Som en fOlge herav ble lenkene satt ut i betydelig redusert stand ved flere settinger.

Alt i alt ble utbyttet for denne driftsgruppen magert. Garnfisket sluttet

belt i uken som endte den 11. mars. SnOrefisket ga imidlertid håp i uken som endte

den 11. februar. Deltakelsen var da liten hva angikk snOrefiskere og da det

dertil bare var 4 hele sjøværsdager var resultatet ikke så aller verst, deltakelsen

for denne uken tatt i betraktning. Innsiget for fisket i denne uken var imidlertid

den beste med et totalkvantum for uken på 16.000 kg. Ellers kan nevnes noe som

eg ikke kan finne i noen rapport tidligere, og det er at det gikk en hel uke uten

at det var bat på sjøen, nemlig i uken som endte 1. april. Like før påske ble det

fOrste forsøk med line gjort på havet vest for SmOla, og resultatet ga nytt håp

for fiskerne som drev fra Hallarøy i VestsmOla oppsynsdistrikt. Et forsøk med

noen få angler ga da et forholdsvis godt resultat. Etter fiskernes egne uttalelser

var det ikke tvil om annet enn at det var bra med fisk til stede, men en faktor

som alltid har spilt en avgjørende rolle for fiskerne på HallarØy i denne siste tid

av sesongen sviktet heller ikke denne gangen, og det var agnmangelen. Fisket

tok seg litt opp i uken mellom den 9. og 15. april, altså i uken etter påske. Fisket

viste da omtrent det samme for Veidholmen i NordsmOla som Hallarøy og Rings0y

Vestsmøla. Også i siste uken, som endte 22. april, var resultatet ikke så aller

verst, men fisket var svært hemmet av agnmangelen, med bare i hel sjOvaorsdag,

resten var bare delvise. Deltakelsen for denne uken var anslagsvis bare det halve

av det antall båter som ellers ville ha vært ute. Ellers er intet å berette. Tvister

har ikke forekommet under hele perioden. For hele vinteren fra oppsynet ble satt

og til den 22. april er notert 26 hele ,sjøvaorsdager og 18 delvise sjøværsdager. En

skal i denne forbindelse få nevne at selv om dagene er oppført som hele sj øværsdager,

må en muligens dra i tvil om disse er utnyttet som hele dager i den forstand

som det menes med hele sjØværsdager.

T/intersiidfisket.

Sildefiskeriene.

De fOrste fangster ble tatt 21. januar, men det egentlige fiske kom

ikke i gang fOr 26. januar. Sildetyngden ble etter hvert meget stor, og

da silden korn tett inn under land ble fisket stort sett ikke hindret av

de ugunstige værforhold. I lOpet av kort tid ble det oppfisket så meget

at det oppsto leveringsvansker, og avtakskapasiteten ble til slutt for

liten. I en melding av 9. februar gjorde Noregs Sildesalslag kjent

fisket måtte innstilles i uken fra 12. til 19. februar. Under vårsildfisket


38

Tabell 11 a. Vintersildfisket 1941-50.

Fylke hvor

oppfisket

Mengde

hl

Verdi

kr.

Gj.sn.

pris

pr. hl

kr.

Fangsten delt etter fangstmåte

Garn

hl

Landnot

hl

Snurpenot

hl

Rogaland

Hordaland ..

Sogn og Fjord.

Møre og Romsd.

Sør-Trøndelag

728 755

I 050 427

4 548 076

I 965 149

I 200

9 334 368

13 565 493

63 296 317

27 249 olo

15 37o

12,81

12,91

13,92

13,87

12,81

724 605

441 867

I 121 150

803 050

I 200

4 1 50

65 087 543 473

891 000 2 535 926

17 524 I 144 575

973 I alt 19508 293 607 "3611 460 558 13,68 3 091 872

4 228 124

400 1949 6 ioi 799 88072 165 576 1 4,45 2 522 723

3 179 004

1948 8 812 720 125 888 700 14,28 4 525 816 761 265 3 525 639

6'947 . . 5 3 14 735 77 634 691 14,61 2 762 625 4 4882 487 622

1946 3 845 518 45 510 002 11,83 2 373 109 21 705 I 450 704

1945 3 759 144 59 348 368 15,79 I 906 394 390 386 I 462 364

1944 3 226 719 51 9o1 581 16,08 I 828 809 314 362 I 083 548

1943 2 456 119 38 937 653 15,85 I 526400 132 969 796 750

1942 2 724 774 42 641 807 15,65 I 985 451 38 256 701 067

1941 2 306 186 35 679 841 1 5,47 r 531 969 23 507 750 7 10

som tok til etter stoppuken, var værforholdene ugunstige og sildetyngden

også betydelig mindre.

Det samlede fangstkvantum utgjorde 8.293.607 hl. Av dette var

6.147.444 hl storsild .og 2.146.163 hl vårsild. Til mel ,og olje ble levert

6.820.214 hl, 82 /o ,av den samlede fangstmengde mot 3.168.440 hl

(52 %) i 1949. Til alle de Øvrige anvendelser gikk i denne sesong en

mindre mengde enn i foregående år.

Salgsverdien av vintersildkvantumet var 113.628.779 kr. (1949:

92.366.459 kr.). Fraregnet fraktgodtgjØrelsen til fisker på 4.450.628

kr. og avgifter til laget fikk fiskerne utbetalt et nettobelOp på 113.460.558

kr. Her er inkludert et tillegg på landnotsilden på 2.073.402 kr. og

regulering fra Prisutjevningsfondet for fisk på 7.040.669 kr. for A opprettholde

de fastsatte avregningspriser til fisker. Gjennomsnittsprisen

til fisker var kr. 13,98 pr. hl storsild, kr. 12,81 pr. hl vårsild og kr. 13,68

pr. hl vintersild i alt. I 1949 var gjennomsnittsprisene henholdsvis

kr. 15,63, kr. 12,91 og kr. 14,45.

Deltakelsen Økte med om lag 1.000 mann. I fOlge innmeldingene

til oppsynet deltok 20.670 mann på 2.302 farkoster (1949 : 17.427 mann.

og 2.018 farkoster). Oppsynets oppgaver har tidligere vært svært ufullstendige

som fØlge av mangelfull innmelding, men da innmeldingsplikten

nå er blitt lovfestet, stemmer oppgavene i denne sesong meget bedre

med de faktiske forhold. Deltakelsen i 1950 anslås til omkring 22.000

mann mot i 1949 ca. 21_000 mann. Omkring 95 % av det samlede antall


39

fiskere kan i 1950 regnes å ha anmeldt sin deltakelse til oppsynet. I

oppsynets oppgaver var tidligere inkludert hjelpere. De rene hjelperlagene

er nå skilt ut. Innmeldingene omfattet i alt 114 slike lag med

943 mann.

Oppsynet for strekningen Vest-Agder—Sogn og Fjordane ble satt

9. januar og hevet 5. april. Nord for Stad var det særskilt oppsyn

under vintersildfisket i tiden 9. januar-2. april. For Øvrig viser en

til Vintersildfisket 1950 (Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier

1950 -- Nr. 2), hvor det er gitt en utfOrlig beskrivelse av forholdene

under fisket.

Fetsild- og småsildfisket.

Det må antas at utrustningen til dette fiske var den vanlige. Når

fangstutbyttet ble litle —om lag 200.000 hl mindre ,enn i 1949 — skyldtes

dette at naturforholdene ikke var gunstige.

Det kan nevnes at forfang-stsildfisket ble omtrent fullstendig mislykket.

På den annen side var forekomstene av fetsild, da især i Nordland

og Finnmark, stOrre enn året fOr. Fetsilden opptrådte oftest i

blanding med småsild, og var helst av den mer småfalne typen 13 til

19 stk. pr. kg. Småsildfisket på sin side ble aldri i sesongen virkelig

sammenhengende stort i noen distrikter. Under vinter- og vårsesongen

og ph hOstparten var det meget av dårlig vær, og dertil kom at silden

på hOstparten sto dypt.

Fetsild- og småsildfisket i fOrste kvartal av 1950 må karakteriseres

som ubetydelig. Det foregikk en del fiske i januar og i begynnelsen av

februar hovedsakelig i Troms, på Helgeland og i indre Trondheimsfjord

samt på Nordn-i0re. I Finnmark var det tillOp til fiske i begynnelsen

av januar, men sterk kulde og frostrOyk skapte et avbrudd. I Troms

ble det i januar tatt opp rundt om 13-14.000 hl i fjorder i den nordre

del av fylket således i Nord- og SOrreisa, Lyngen-distriktet, Kalfjord

TromsØysund med flere. En god del av silden var av passende kvalitet

til agn (13--19 stk. pr. kg) og ble levert til frysing. I uken til 4.

februar sluttet notbrukene i Troms fisket. I Nordland ble det fra I.

januar til 18. februar fisket ca. 16.000 hl, som ble tatt på Helgeland.

Sjona var den mest fangstgivende sildefjord, men det ble også tatt en

del fangster på Vefsnfjord, Rana, Holandsfjord, Bjerangsfjord og Halsfjord.

Det meste av silden ble levert til sildoljefabrikker. En del av

fangstene besto av .såkalt »stor ihermetikk


Vintersildfisket. Bruken av fangsten og fangstmåte, særskilt for

Tabell 11 b. storsild og vårsild 1947-50.'

40

1947

1948 1949

1950 I 1947

1948 1949 1950

Fangstmengde i alt

Foredlingsmcite:

Iset for eksport

Frosset for eksport.

Saltet

Fabrikksild

Hermetikk

Agn

Fersk innenlands . • •

Fangstmå te :

Snurpenot

Garn

Landnot

hl

hl hl

Storsild.

3 232 936 4 065 684 345' 1 55

451 866

66 659

698 230

I 829 872

91 590

49 9 1 4

44 805

2 002 599

I 173 225

57 112

470 886

46 455

409 920

I 002 466

92 154

38 956

20 962

485 023

I 589 400

7 376

hl

0/0

Ioo' Ioo

61,94

36.29

1,77

I00

22,62

2,23

19,69

48,15

4,43

1,87

1,o.r

831 9231

23,30

I 248 905 76,35

65 335 0,35

Storsild og mu rsild tilsammen.

5 314 735 8 812 72o 6 IoI 799 8 293 607

V. V.

Foredlingsmåte:

Iset for eksport 922 752 I 128 018 I 012 492 518 477 17,36 12,80 16,59

Frosset for eksport 113 114 222 853 285 058 89 570 2,13 2,06 4,67

Saltet

I 108 150 I 270 925 I 352 934 643 688 20,85 14,42 22,17

Fabrikksild 2 832 338 5 802 234 3 168 440 6 820 214 53, 2 9 65,84 5 1,93

Hermetikk

183 744 192 114 145 279 107 994 3 , 46 2,18 2,38

1,78 Agn

88 870 115 623 85 044 74 048 1,67 1,40

Fersk innenlands 65 767 8o 953 52 552 39 616 1,24 0,92 o,86

2487 622 3 525 639

2 762 625 4 525 816

64 4 88 761 265

586 482 540 823

87 257 131 658

678 480 703 837

2 455 574 I 896 193

125 153 95 519

84 6o1 43 215

48 137 39 910

2 262 726 2 093 355

I 704 457 1 070 376

98 505 287 424

54 1 53 6

94 426

59 2 445

3 346 66o

66 961

72 192

32 816

I 262 913

2 821 359

662 764

471 669

153 400

649 097

272 247

49 760

41 829

12 642

o85 649

45 2 347

112 648

3 179 004

2 522 723

400 072

6 1 47 444

341 615

75 3 29

505 269

5 057 708

75 95 8

63 055

28 510

3 396 201

I 842 967

908 276

V å'rsild.

Fangstmengde i alt 2 081 799 4 747 03 6 2 650 644 2 146 163

Foredlingsmeite:

Iset for eksport .

Frosset for eksport

Saltet

Fabrikksild

Hermetikk

Agn

Fersk innenlands • •

Fangstmåte:

Snurpenot

Garn

Landnot

Fangstmengde i alt

Fangstmåte:

Snurpenot

Garn

Landnot

Alle tall er meddelt av Noregs Sildesalslag.

176 862

14 241

138 419

I 762 5o6

32 036

10993

II 106

4 228 124

3 091 872

973 611

I3,9F 1 4 , 42

2,06 2,79

21,60 16,69

56,60 60,40

2,83 3,08

1,55 1 ,44

1,38 1,18

I00

46,81

51,98

1,21

55,66

4 1, 9 2

2 .42

I00

11,41

2,31

12,48

70,50

1,41

1,20

0,69

26,61

59,43

13,96

I00

40,01

51,35

8,64

100

15,67

3,82

20,39

54,94

2,77

1,25

1,16

6o,66

31,01

8,33

I00

1 7,79

5,79

24,49

48,00

1,88

1,58

0,47

40,96

54,79

4, 25

I00

52,10

4 1 ,34

6,56

I00

5,56

1,22

8,22

82,27

1,24

1,03

0,46

55,25

29,98

1 4 , 77

I00

8,24

0,67

6,45

82,12

1,49

0,51

0,52

38,76

58,19

3,05

I00

6,25

1,08

7,76

82,24

1,30

0,89

0,48

50,98

37,28

11,74


41

Vintersildlisket.

Tabell 11c. Oppsynssjefens oppgaver over deltakelsen m. v. 1947-50. 1

Settegarn

Drivgarn

Kombinert settegar

drivgarn

Snurpenot

Landnot

Diverse kombinasjo

I alt 1950

— 1949

— 1 948

— 1 947

i og

0

o

c'd

bio

"- `1

Antall

, 0 1-.

G) .4

'd -ci') 4-) cn s'

0 0 °cd cri t2:),S

ô t- -.2dge-3,

,4 ,..c1 8 --

I 61

,-; .4S

uo.,


Verdi i 1000 kr.

i cu

"d t'n

c) o

,,,

z,c4

i 0

& ti;

–.. o

.ci- ,2,-.,

z,Ld

I t5

rtl cz

3 788 683 683 68 81 15 313, 309 4 673

3 820 438 438 7 3 0 8 31 448 123 8 925

4 4 1 3 651 651 — 583 30503 181 lo 72o

7382

7 2 36 373 373

400 104065 8 665 16 747

867 1 04 97 1393 153 i 422 635 I 859

ler. . 546 59 6o 904 70 2 665 423 I 336

20 670 2 308 2 302 I 042 I 595 185416 I° 336 44 260

17 427 2 0'8 2 018 852 I o68 3-40479 8 142 28 538

14 o65 I 666 i 653 714 896 88 138 5 421 21 415

12 714 1 561 I 557 572 837 64 599 3 853 16 878

i Fra Vintersildberetningene. 2 Av disse 727 m. motor. 3 Av disse 58 m. motor.

4 Av disse 67 m. motor.

Tabell 11 d. Fangstmengden av vintersild 1950 fordelt på de

herreder (byer) hvor /angstene ble brakt i land. 1

Vest-Agder fylke:

Søgne

S.-Audnedal

Feda

Hidra

Rogaland fylke:

Egersund og

Eigersund .

Stavanger

Hetland

Sandnes

Strand

Rennesøy

Bokn

Kvitsøy.

Skudeneshavn .

Skudenes

Åkra

Stangaland

Kopervik

Avaldsnes

Torvastad

Haugesund

hl

5 200

I 750

I 900

200

I 350

3 386 100

620 600

336 500

207 800

85o

750

I 000

I 400

66 5oo

23 750

6 550

io6 000

75 45 0

12 000

52 250

1622 600

238 700

Skåre

Hordaland fylke:

Kvinnherad

Skånevik

Fjelberg

Sveio

Moster

Bømlo

Bremnes

Stord

Fitjar.

Tysnes

Fusa

Strandvik

Os

Austevoll

Fana

Sund

Fjell

Askøy

Laksevåg

Hosanger

Alversund

Herdla

hl

13 400

1833 700

3 650

I 600

2 900

35 800

goo

2 000

I 350

342 300

8 900

I 200

13 700

75 350

20 400

14 050

IO 200

3 850

164 750

1035 mo

17 300

600

9 Ioo

42 300

Manger

Hjelme

Hordabø

Austrheim

Fedje

Bergen

Sogn og Fjordane

fylke

Gulen

Askvoll

Kinn

Florø

Bremanger

Sør-Vågsøy

N -Vågsøy

More og Romsdal

fylke

Ålesund

Sande

Herøy

Fræna

Sandøy

Kristiansund • •

hl

-.4

I 450

12 400

3 400

5 050

2 100

79 300

971 770

6 vo

7 350

I 350

352 900

148 200

452 700

2 870

2017 537

775 250

125 300

762 300

62 150

85 850

206 687

i Fra Vintersildberetningen 195 0. I distriktene sør for Stad er produksjonsstedet

i tabellen behandlet som ilandbringelsessted. Dette gjelder også for sild

som er tilført fra distriktene nord for Stad. Sild som er fort fra distriktene sør

for Stad og nordover er i tabellen behandlet som ilandbrakt i den kommune hvor

silden er innlastet for videre transport. For Møre og Romsdals vedkommende

er som ilandbringelsessted oppført den kommune hvor silden er omsatt. Herfra

gjelder dog det unntak som er nevnt ovenfor.


42

16.000 hl som hovedsakelig ble levert til hermetikk. Fisket sluttet samtidig

med at hermetikkfabrikkene innstillet pakningen den 31. januar.

I resten av kvartalet forekom det ikke noe fetsild- eller småsildfiske

noen steder.

Heller ikke i annet kvartal av 1950 ble det noe stort sildefiske, seiv

om det i enkelte distrikter ble tatt til dels bra fangster. I Nord-Norge

var fisket i denne periode helt uvesentlig. I midten av april ble det tatt

litt sild på Helgeland og omkring midten av mai en del fangster både i

Troms og Nordland. Alt i alt dreiet fangsten i begge fylker seg bare om

noen få tusen hektoliter. Det var hovedsakelig agnvare som ble fisket.

I april foregikk det som vanlig en del fiske med garn og not i ytre

distrikter av SOr-TrOndelag, og fra slutten av april ble det også tatt en

del mussa (hermetikkvare) i MOre og Romsdal, samt i Sogn og Fjordane

og i Hordaland. Forfangstsildfisket fikk aldri noe stOrre omfang. Det

ble tatt en del spredte fangster i kystdistriktene både nord og sOr for

Stad. På strekningen Rogaland—Sogn og Fjordane var fangstmengden

av forfangstsild i kvartalet bare på ca. 10.000 hl, og i samtlige nordenfor

liggende distrikter bare 19 A. 20.000 hl. Især var det knapt om sild i

MOre og Romsdal og i Vestlandsdistriktene, og stor agnmangel ved

bankfiskets begynnelse.

Mussafisket slo til i uken til 29. april på SunnmOre, hvor det i

Geiranger ble stengt 13.000 skj. På NordmOre ble det samtidig stengt

1.000 og i Romsdal 2-3.000 skj. SO for Stad slo det til med mussafiske

i Sogn, hvor det nevnte uke ble stengt 10.000 skj. Dette ble opptakten

til et mer varig mussa- og småsildfiske, som på Vestlandet ,etterhvert

også utvidet seg til !storparten av kysten i Sogn og Fjordane, og etterhvert

også til Hordaland, hvor det bl. a. ble fisket ved Sundvord og i BærØyfjorden.

Pa strekningen Rogaland—Sogn og Fjordane ble det i denne

periode tatt opp ca. 33.000 hl småsild og mussa — det meste til hermetikk.

Nordenfor Stad ebbet det etter hvert ut med fisket på SunnmOre,

men fortsatte med bra fiske for NordmOre og Romsdal, samt til dels

også for SOr-TrOndelag, hvor imidlertid fisket i hele kvartalet var spredt.

Av småsild ble det i dette kvartal fisket tilsammen ca. 79.000 hl i samtlige

distrikter nordenfor Stad.

I fOrste halvår utgjorde landets samlede fangst 35.197 hl fet- og

forfangstsild samt 168.730 hl småsild — et meget dårlig resultat.

Karakteristisk for tredje kvartal ble en ganske stor spredning av

fisket langs hele kysten. Av stOrst betydning i perioden var et til dels

fodt fetsildfiske i Nordland.

I dette kvartal hadde en også en del fiske i Finnmark, hvor det i

uken som endte 22. juli begynte å vise seg fetsild både i Varanger og

Laksefjord. I nevnte distrikter ble det i denne uke tatt opp henholdsvis


43

800 og 1.600 hl av sildestOrrelsen 13/19. I uken til 29. juli sto det også

til med fetsildfiske på Mehamnfjord med ukefangst på 2.600 hl. Senere

bite det også fisket på Oster-Tana. Det var ren fetsild !som ble tatt,

og i enkelte fangster kunne stOrrelsen 10/12 stk. pr. kg være dominerende.

Mot slutten av august ebbet fisket i Finnmark ut og hadde da gitt om

lag 11.000 hl. I slutten av september ble det imidlertid på Laksefjord

tatt noen mindre småsildfangster.

I Troms hadde en fra slutten av juli litt fiske, som varte til over

midten av august. Det ble tatt noen få tusen hektoliter småsild på

Kvenangen. Ramfjord i TromsOysund og Malangen. i september bte

det i Troms tatt en del mindre garnfangster og noen små notfangster,

hvorav en del fetsild.

I Nordland fikk en i uken til 15. juli iet innsig på (strekningen

Helgeland--Nordfold, hvor det til slutten av måneden ble fisket ca.

18.000 hl hovedsakelig av stOrrelsen 20-34, men også noe av stOrrelsene

ned til 12 stk. pr. kg. I uken til 5. august meldtes det om nye innsig,

og rike forekomster på strekningen Selvær---Træna med godt snurpeog

garnfiske. Ukefangsten på feltet ble 21.500 hl blandingsvare. I uken

til 12. august meldtes det om innsig av fetsild til Vestfjorden og Helgelandskysten

— ukefangsten i Vestfjorden ble 3.800 hl. Dette fiske fortsatte

i uken som endte 19. august med garnfangst i Vestfjorden på

12.000 hl og garnfangster på Helgeland de to siste uker på 8.400 hl

(best svær—Tommafeltet og Sjona). Med not ble det på • Rana tatt

11.180 hl, Sjona 1.500 hl, Hopen 1.500 hl, Ofoten 900 hl. I uken til

26. august fortsatte fisket og det slo også til med garnfiske i BO, Vesterilen.

Med garn ble det i BO tatt 1.000 hl, på Vestfjorden R390 hl og

på Helgeland 3.600 hl. Samtidig foregikk det godt notfiske på Helgeland

med ukefangst 16.230 hl, derav på Rana 9.600 hl. I uken til 2.

september ble det med garn tatt 3.465 hl i Vesterålen, 9.400 i Vestfjorden

og 1.300 hl på Helgeland. Silden hadde nå også seget inn til

Herjangen, hvor det med not ble fisket 5.900 hl. For Øvrig ble det tatt

notfangster i en rekke fjorder på Helgeland. Silden som hittil hadde

vært temmelig åtefull og derfor var blitt levert til sildolje, var nå blitt

noe renere og en del ble saltet. Ut over i september måned ble garnfangstene

mindre, men notfisket holdt seg til dels stort. I uken til 23.

september ble det således tatt 15.740 hl notsild, hvorav på Rana 4.900,

Skillebotn i BrØnnøy 3.150, Nordfold 2.300, Glomfjord 240, Sjona 220,

LurØy 150 og Herjangen 4.790 hl. Det meste av fangstene besto i

blandet fet- og småsild, men nå også i blanding med mussa, med brisling

eller med pir. I uken til 30. september ble det meldt om bra forekomster

på' de vanlige felt i Nordland, men at silden sto dypere.

I distriktet Buholmsråsa—Stad hadde en i begynnelsen av juli en


44

Tabell

Fylke

hvor oppfisk et

Fetsild- og smdsildfisket.

a. Mengde- og verdiutbytte, fylkesvis 1949-50.

1949

1950

Fetsild' Småsild 2 Fetsild' Småsild2

Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi

Rogaland

Hordaland

Sogn og Fjordane

More og Romsdal

Sør-Trøndelag . . . .

Nord-Trøndelag

Nordland

Troms

Finnmark

hl

6 93

37 459

33 479

25 063

24 040

8 910

66 788

18 133

13 977

1000 kr.

117

710

635

573

556

191

I 282

388

206

hl

5 830

8 254

22 856

182 933

102 583

68 440

250 521

194 721

250 586

1000 kr.

130

184

509

3 562

I 996

I 186

2 326

I 562

I 684

hl

5 062

2 291

7 075

3o 198

12 629

8 193

230 229

14 672

1000 kr.

113

5

158

670

280

199

5 263

315

230

hl 1C00 kr.

3 1 43 77

37 167 909

28 8o1 7°4

63 021 I 521

55 519 I 340

73 786 764

170 569 2 222

172 038 I 442

i8o 334 I 583

8 595

I alt 234 042 4 658 1086 948 3 13 144 3 18 944 7 279 784 378 II 562

Inntil 20 stykker pr. kg. fersk. 2 20 stykker og flere pr. kg fersk. 3 Herav Vest-

Agder 224 hl, verdi 5000 kroner.

Bruken av fangs/eu distriktsis 1950.

Distrikt hvor

oppfisket"

Fersk

innenlands

Oppfisket

i alt

Fersk

eksport

Fabrikksild

Hermetikk

Saltet

Agn

Haugesund distr.

Bergen distrikt . .

Ålesund distrikt 1

Trondheim distr. j

N.-Trønde1. 2 . . .

hl

5 999

8 429

43 032

7 987

Nordland 230 229

Troms 14 673

Finnmark I 8 595

I alt fetsild . . . . 318 944

62

I 208

461

995

2 726

Fetsild

18

23 387

I 869

1 53 745

7 383

4 222

190 624

Småsild

12 Haugesund distr. 24 970 4 487 5 630 1 94 423 114

34 Bergen distrikt . . 44 1 1 5 688 53 696255 I 241

Ålesund distrikt

hl

in 168 598 5 079 34 117 599

Trondheim distr.

444 16 644 715

15 N.-Trønde1. 2 . . 23 728

4 883 653 771 2 431

Nordland 170 569 I 424 107 772 32 990 14 094 13 803 486

666 Troms

172 038

165 595

149 5 609 19

Finnmark 180 334

180 174

118 42

I alt småsild . . I 784 37 8 16 678 498 224 207 788 16 254 39 884 5 550

Haugesund distrikt omfatter hele Rogaland fylke og den del av Hordaland fylke som

ligger sønnenfor Selbjørnsfjorden. Bergen distrikt omfatter resten av Hordaland fylke

og Sogn og Fjordane fylke. Ålesund distrikt omfatter More og Romsdal fylke. Trondheim

distrikt omfatter Sør-Trøndelag fylke og den del av Nord-Trøndelag som ligger

til Trondheimsfjorden. 2 Utenom Trondheimsfjorden.

hl

hl

hi

61 I 180

300 162

I 549 I 594

258 3 172

577 61 943

793

4 084

2 745 72 928

hl

965

5 435

14 1 75

2 486

I I 520

5 968

168

40 717

hl

3 713

I 324

I 866

202

I 449

529

121

9 204

2 122

2 208


45

C. Bruken av fangsten månedsvis 1950.

Måned

Oppfisket

i alt

Fersk

eksport

Fabrikksild

Hermetikk

hl hl hl hl

Saltet

hl

Agn

hl

Fersk

innenlands

hl

Januar

Februar

Mars

April

Mai

Juni

Juli

August

September

Oktober

November

Desember

I alt fetsild . . . .

3 73 2

I 252


` 8 449

14 228

7 536

29 909

120 763

56 944

43 114

22 224

10 793

318 944

26

I 393

62

238

7

5

283

712

2 726

Fetsild.

2 129

I o6o


I 124

I 094

I 274

23 360

93 398

29 885

19 691

II 026

6 583

190 624

70

75

15

374

807

733

594

77

2 745

140

124

90

211

232

2 014

23 051

24 345

18 789

3 224

708

72 928

I 367

68

5 000

II 022

4 303

2 872

2 208

539

3 4 84

7 188

2 666

40 7 1 7

84 2

I 764

712

I 051

I 292

I 44 2

55 1

426

124

9 204

Januar

Februar

Mars

April

Mai

Juni

Juli

August

September

Oktober

November

Desember

I alt småsild . .

47 Soo

8 327

277

718

63 229

47 379

55 6o1

36 621

28 275

157 293

277 874

59 9 8 4

784 37 8

258

911

2 523

IO 219

624

232

479

I 432

16 678

Småsild.

26 671

7 917

277

226

19 994

17 716

24 755

25 994

8 932

120 761

211 091

33 890

498 224

18 355

537

37 050

22 594

1 3 443

3 704

15 269

24 377

51 509

20 950

207 788

93

104

204

123

2 263

2 975

6 672

3 218

591

16 254

2 4 2 3

306

665

4 43 8

3 549

5 380

3 193

359

4 894

I 556

3 121

39 884

86

825

997

I 681

843

740

357

21

5 550

Januar

Februar

Mars

April

Mai

Juni

Juli

August

September

Oktober

November

Desember

51 532

9 579

277

10 167

77 457

54 915

85 510

157 384

85 219

200 407

300 098

70 777

Fetsild og småsild tilsammen.

2 84

I 393

973

2 523

10 457

631

237

762

2 144

28 800

8 977

277

I 350

21 o88

18 990

48 115

119 392

38 817

140 452

222 117

40 473

18 425

537

37 125

22 609

13 817

4 511

16 002

24 971

51 586

20 950

233

228

294

222

232

2 137

25 314

27 320

25 461

6 442

I 299

3 790

374

5 665

15 460

7 852

8 252

5 401

898

8 378

18 744

5 787

928

2 589

2 709

2 732

2 135

2 182

908

447

124

I alt fetsild. og

småsild . . . . . I 103 322 19 404 688 848 210 533 89 182 8o 6or 14 754


Tabell 12 d.

Måned

Oppfisket i alt

Mengde Verdi

Salgslagenes omsetning av

Fersk eksport Fabrikksild

Mengde Verdi Mengde Verdi

Sild- og Brislingsalslaget.

Fetsild i alt

14 428 328 573

2 Januar

3 Februar

4 Mars

5 April

6 Mai

7 Juni

8 Juli

3 529 60 278

3 443 65 4 18

3 222 70 695

2 393 75 78 0

2 9 August

1 0 September

44 7 5 26

221 6 978

I II Oktober

041 31 789

33510 109

I2 November

13 Desember

14 Småsild i alt

15 Januar

16 Februar

hl

69 III

kr.

I 724 913

17 Mars

69 18 April

1292

19 Mai

19 916 593 585

20 Juni

13 163 341 269

21 juli

22 685 442 571

4 22 129 August

64 507

23 September

24 Oktober

25 November

26 Desember

27 Fetsild og småsild i alt . .

2 390 73 429

4 621 140 645

2 138 67 615

hl

I 270

I 173

62

35

IO 175

911

9 264

II 445

kr.

22 253

19 94 1

I 178


I 134

180 044

13 297

166 747

hi

i8

18

5 683

33

59

2 954

2 637

kr.

•••11.■

202

202

76 486

179

533

40 834

34 940

Feitsild/iskernes

Salgslag.

28 Fetsild i alt

304 516 7 I00 046 I 456 33 962 190 606 3 922 559

3640 29 Januar 73 255 797 26

2 129 18 092

30 Februar

I 252 13 334

o6o 9010

31 Mars

332 April 746 920 75 217 220 I 124 ro 678

33 Mai

IO 785 196 161

094 12 034

I 34 juni

4 3 14 81 720

256 14 442

35 Juli

27 516 642 832 203

36 August

37 September

120 519 2 897 850

56 723 I 468 843

38 Oktober

42 073 I 039 701

5

39 November

21 889 448 667 283

40 Desember

Småsild i alt

10793 179 924

715 267 JO 072777

712

6 503

II 49 August

32 492 45 6 376 624 230 23 357 293 760

50 September

25 885 529 872

8 932 113 684

51 Oktober

152 672 1 995 122 232 4 165 120 761 I 210 939

52 November

275 736 3 46o 661 479 8230 211 091 1785288

53 Desember

59 984 931560 I 432 20 009 33 890 249 370

54 Fetsild og småsild i alt. . I 019 783 17 172823 7 959 '35475 683 147 8 319 581

Lagene tilsammen.

55 Fetsild

56 Småsild

I alt

83 539 2 052 900

318 944 7 428 031

784 378 II 797692

I 103 322 19 225723

202 297 5 701

6 095 23360 513 907

213 93 398 2 057 218

29 885 658 237

138 19 691 395 493

6 761 11 026 1 54 453

16 369 6 583 78 995

101 513 492 541 4 397 022

442 Januar 126 47 800 783 663 258

26 671 154 284

43 Februar

8 327 56 284

7 91750491

44 Mars

277 I 939

277 I 939

45 April

I 649 3 0 301

193 I 345

46 Mai

433x3 800 300

19 994 136 852

47 Juni

34 216 54 8 937 2 523 36 755 17 657 148 780

48 Juli

32 916 477 762 955 16 998 21 801 250 290

2 726

16 678

19 404

I verdien er inkludert avgift til salgslagene.

76 690

56 215 190 624 3 922 761

281 557 498 224 4 473 510

337 772 688 848 8 396 271


fetsild og småsild månedsvis 1950. 1

Saltet Hermetikk

Agn Fersk innenlands

f-agde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi

hi

kr.

hl

kr.

hl

kr.

hl

kr.

I 342



27 I 631 724 725

659

I 113

118

15 318

5 113

107

984

74

6 196

78 2 398 294 8 827

35 40 I 188

I 065

678

40 926 361

2 363

31 522

2 342

12 201

IO 637

46 890 I 360 583

6 400 136 815

I 994

I 623

834

57

1 44

117

I 355

5 037

37 890 I 322

35 710 I 459

26 251 535

702 113

215

4 4 25 525

3 113 143

. —

23 083 4 330


36 I 113

I 2 24 18 077 566 512

551 815

2 — 650 II 943 323 519 188

973

13 76 I 375 8877 013 190 933 778

t 600

695 351 6 320 702 15 350 94

345

2 162 69 328

228

2190

3 4 1 3914 3 912 127 898 162

357

2396 59045 I 069

65 930 22

12

159 2 020 53 127 47 251 I 898 371 220 7 755

9 367

117 740

12 613

25 119

32 102

16 466

3 776

6 782

16 139

4 743

72 516

12 201

I4567

28 8o5

6 202

4 ioi

6 420

220

189 668

2

3

4

5

6

7

8

9

Io

I'

12

13

1 4

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

271 586

131 953 3 84 68 949

70 1 40 3 142

I 672

124 2 830

-

90 I 530


69 152 2 886

I 311

125

I 030

2 750

32 570 369 II o6o

22 977 713 480 807 24 34 8

24 345 735 627 727 20 943

300 18 711 532 925 8 602

3 184 87 892 42 I 013

708 16 321

34 317

I 367

68

824 077 4 167

32 251

494

3 369 57 2 79 117

9 028 171 528 44 2

2 68o 5 8 977 253

2 038 61 708 516

2 151 65 049 179

539 16 803 I 227

3 340 To' 776 26

191 995 7 071

283

65 217 2 666

124

600 15 576 248 004 16o 898 4900 704 801 38 529

I 220

93 I 431 18 355 589 624 2 423 34 1 98

104 I 452

306 4 34 1

204 3 o6o 501 1 5 737 665 8 866 86

9 109 18 973 604 760 4 3 2 7 5 8 452 Io

bo 651 314 617 3 361 4 8 434 24

47 750 5 430 125 857 4 602 82 427 81

I 912 30 759 3 002 56 596 3 099 55 104 498

2 975 48 085 13 107 353 664 359 6 169 512

6 482 103 666 20 465 597 557 4 73 2 78 795

3 159 50 419 49 464 436 264 II 534 18o 331 9

591 8 273 20 950 610 125 3 121 43 7 8 3

424 87 162 2 379 957 163 282 4977 773 750 72 846

5 3 87

118 546


I 984

8 402

5 55 1

17 492

37 542

37 233

767

6 553

3 022

20 537

I 293

127

351

I 440

8 927

8 270

129

139 083

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

2960 72 928

172 879 745 79 586 40 7 1 7 892 9 204

16 254 260 205 207 788 6 065 384 39 884 623 983 5 550

589 182 2 433 084 210 533 6 144 970 8o 6o1 84 8 75 1 4 754

235 698

93 053

328 751

55

56


48

fortsettelse av juni måneds småsildfiske på NordmOre og i SOr-TrOndelag.

I uken som endte 22. juli slo det til med fiske på TalgsjØen ved

Kristiansund N., hvor det i uken som endte 29. juli var samlet 50 notbruk

og ble fisket en blanding av fet- og småsild. Samtidig ble det tatt

noen mindre fangster i StiOrna. Ukefangsten i distriktet var på 3.600

hl småsild og 3.000 hl fetsild. Fisket på TalgsjOen trakk etter hvert

nordover mot VinjeOra. I uken som endte 5. august ble det opptatt

18.000 hl fetsild og 7.000 hl småsild. Fetsilden, som holdt ca. 18 stk.

pr. kg, var for liten til salting og ble hovedsakelig levert til sildolje.

IA over i august avtok fisket på disse felt og ble mot slutten av måneden

smått. I uken til 16. september meldtes det om mussafiske i Bjugn

(15.000 skj.) og StjOrna (1.000 skj.). Utkastprosenten var meget høy

det nevntes 40 % — men varen ble på grunn av stor råstoffmangel

levert til hermetikk. I uken til 23. september ble det fisket mussa også

På SkjØra og ved Stoksund. Kvaliteten var bedre med 5 à 10 % utkast.

Det ble tatt opp 5.650 hl til hermetikk. Også uken til 30. september var

det noe rnussafiske, hovedsakelig på SkjØra, men det var tegn på at

fisket ebbet ut.

I fOrste halvpart av juli foregikk det bra småsildfiske på Vestlandet

blant annet i Sogn og ved Sundvord i Hordaland. Månedsfangsten for

juli sOr for Stad var på 22.685 hl, mens det i august og september bare

ble fisket henholdsvis 4.129 og 2.390 hl (vesentlig hermetikkvare).

I kvartalet ble det i distriktene sOr for Stad fisket 2.858 hl fetsild

og 29.204 hl småsild, og i distriktene nordenfor Stad 204.758 hl fetsild

og 91.293 hl småsild.

Fjerde kvartal var som vanlig preget av et ganske betydelig småsildfiske

i de tre nordligste fylker. November var den beste fangstmåned,

mens fisket i desember måned var atskillig værhindret.

Finnmark hadde ikke noe fiske fOr i slutten av oktober, da det

uken til 28. oktober slo til med livlig fiske fOrst og fremst på Repparfjord.

Nevnte uke ble det opptatt 60.020 hl, hvorav på Laksefjord 7.500,

Repparfjord 51.500. I uken til 4. november var fangstmengden i Finnmark

37.640 hl, hvorav på Laksefjord 14.450, Repparfjord 16.100,

Gyfjord i SOrØysund 5.100, Snefjord 800 og Altafjordene 900 hl. Alt

ble levert til siidoljeindustrien. I uken til 11. november var fisket i

Finnmark en del værhindret, men det ble framholdt at utsiktene var bra.

Ukefangsten ble på 8.760 hl delt på Laksefjord, Kobbefjord (MåsOy),

Repparfiord samt Alta. Uken til 18. november ga fangstmengde på

6.830 hl i Finnmark og uken til 25. november 18.390 hl. Altafjordene

hadde mest fiske. Uken til 2. desember ga 8.230 hl, men senere var

fisket for det meste uværshindret, og brukene sØkte til Troms.

Troms hadde Okende småsildfiske fram gjennom oktober. Det var


49

spesielt i fjordene i fylkets nordligste del det ble fisket, dessuten i Senja.

I uken til 4. november var fangstmengden 19.090 hl, i uken til 11.

november 14.530 hl, i uken til 18. november (uvær) 6.800 hl og i uken

til 25. november 32.720 hl. I denne uke ble det blant annet på

Kvenangen tatt 9.950 hl, Lyngen 9.710 hl, Uisfjord 8.280 hl og

Malangen 1.900 hl. I uken til 2. desember, da fangsten var 15.630 hl,

foregikk det også kasting på DyrOysundet og Toppsundet (4.310 og

560 hl). I uken til 9. desember ble det fisket 11.800 hi og i uken til

16. desember 780 hl. Fiskerne avsluttet driften på denne tid.

Nordland hadde bra fiske også i fjerde kvartal. I oktober sto silden

noe dypt, men det foregikk både en del not- og garnfiske så vel på

Helgelandsfjordene som på Herjangen. I slutten av måneden foregikk

det også en del fiske med not i Vesterålen, således på Gavlfjord. På

Helgeland ble det på denne tid blant annet fisket bra på Tomniafeltet

og på Sjona. I oktober og november dreiet ukefangstene seg om

3.000/13.000 hl. I uken til 2. desember ble det fisket 23.010 hl, derav

21.650 hl på Helgeland, hvor Ulsfj ord. på denne tid ga gode fangster

av mussa — hermetikkvare. I uken til 9. desember var ukefangsten

18.725 hi., derav 10.950 hl på Eidsfjord i Vesterålen, hvor det var godt

og intenst fiske et par dager inntil silden på ny ble borte. Det var sild

av passende stOrrelse til agn, som ble tatt på Eidsfjord. I Nordland ble

det i uken til 16. desember fisket 8.780 hl med Rana og Vefsn ROM

beste sildefjorder med fangster av hermetikk- og agnvare. I uken til

23. desember ebbet fisket ut med en del fangster på Rana.

I Nord-TrOndelag foregikk det i slutten av oktober en del fiske

på OppelOyfjord i nærheten av ROrvik, hvor det i uken til 28. oktober

ble fisket 3.390 hl mest hermetikkmussa. Det fortsatte med en del fiske på,

denne fjord ut over i november måned med ukefangster på 1.000/1.300

hl hovedsakelig mussa.

I distriktet Buholmsråsa—Stad foregikk det i oktober måned en

del fiske ved Levanger. Ukefangstene dreiet seg om 4.000 tit 6.000 hl,

som hovedsakelig ble levert til hermetikk. Det ble også tatt noen småfangster

på NordmOre. I begynnelsen av november fortsatte fisket om

lag på samme måte også med noen fangster ved Hommelvik og på

SkjØra. I uken til 18. november var det Økning i fisket og uketangsten

ble 16.620 hl, hvorav 900 hl ble fisket ved Aure pa NordmOre og 15.520

hl for Levanger—Steinkjer. I uken til 25. november ble det på samme

felt tatt bare 5.275 hl. I uken til 2. desember og senere foregikk fisket

på ny ved Hommelvik og ga 3.815 hl, i uken til 9. desember også ved

Hommelvik med ukefangst 6,050 hl, hvor det i uken til 16. desember

ble fisket 3.280 hl og i uken til 23. desember vel 900 hl. Det var noe

knapt om hermetikkråstoff på denne tid.


50

SØr for Stad var det aldri noen stØrre samling over fisket i fjerde

kvartal. Det ble tatt en del mussafangster i Solund, Gulen, Manger,

SæbØ og andre steder. Den samlede fangst i distriktet i kvartalet hie

på 1.376 hI fetsild og 6.759 hl småsild. Det foregíkk ikke noe fi3ke

i desember.

I distriktene nordenfor Stad ble fangsten i kvartalet 74.756 hi fetsild

og 488.392 hi småsild.

Det samlede utbytte av fetsild- (forf.ang'stsild-) og s'måsildfisket i

1950 utgjorde 1.103.322 hi, hvorav 31.8.944 hi fetsild og 784.378 hI

småsild. Fetsildfisket var relativt best med en fangstmengde som lå

84.902 hI hØyere enn i 1949. Nordland fylkes andel i fetsildfangsten

var på 230.229 hI, Troms hadde 14.673 hi og distriktet Buhoimsràsa-

Stad tilsammen 43.032 hi. Av småsild ble det fisket 302.570 hi mindre

enn i 1949. Finnmark hadde stØrst fangstmengde, nemlig 180.334 hi,

dernest Troms 172038 hi og Nordland 170.569 hi. I TrØndelags

distriktene var dette fiske direkte skuffende, likeledes fetsildfisket.

Så vidt vites gikk det gjennom hele fisket glatt med avsetningen

av silden.

Sildefisket ved Island.

Saigsutsiktene for saitsild fØr islandssildsesongens begynnelse i 1950

var ikke så gode som tilfellet var de nærmest foregående sesonger.

Erfaringene fra foregående års sildefiske ved Island var heller ikke de

aller beste. Dette resulterte i en i forhold til 1948 og 1949 noe mindre

og annerledes tilrettelagt utrustning. FartØystailet, mengden av tØnner

og mengden av salt var vesentlig mindre enn i 1949, mens mengden av

krydder og av krydder-sukkersatser noenlunde var som året fØr. Mengden

av sukker var derimot betydelig stØrre enn i 1949.

Til fisket ved Island i 1950 ble det utrustet 214 forskjellige norske

fartØyer. Tre av disse trådte imidlertid inn istedenfor tre stykker som

led havarier under overfarten og derfor ikke kunne delta. Den virkelige

deltakelse ble derfor 2 1 1 fartØyer. Samtlige fartØyer foretok hver en

enkelt fangsttur. I 1949 var det utrustet 255 forskjellige fartØyer, hvorav

254 fisikeekspedisj o'ner. Disse foretok 260 fangstturer. I 1948 deltok det

255 fiskeekspedisjoner og 3 fraktfartØyer med et samlet turtall på 276.

Flåten hadde i 1950 en samlet utrustning på 223.00C tØnner mot

280.000 tnr. året fØr. Ved avgangen fra Norge var 62.554 tur. ifylt salt

(1949: 77.600), 1.615 tur. ifylt krydder (1949: 1.670), 1.084 tnr.

ifylt kryddersukker (1949 : 1.110), 3.123 tnr. ifylt sukker (1949 : 2.680).

Avseilingen fra Norge begynte i tiden mellom 5. og 10. juli og


Tabell 13 a. Islandssildfisket 1945-50. Fangst av norskfanget islandssild.

51

Hvor hjemført

Gj.sn.pris kr.

pr. tn. netto

Hjemført i alt

Verdi

kr. tnr. I

Kristiansund . 7 225 555 2 709

Molde

16 288 199

Ålesund

32 978 132 12 219

Herøy

II 367 318 4 4 10

Måløy

20 240 250

Florø

35 47 1 410

Bergen 55 2 368 520 28 296

Bømlo 5 176 68o 2111

Haugesund . • • 32 I 314 657 15 901

Karmøy 50 2 041 463 24 026

5 Stavanger . i6 497 077 874

I alt 19501

1211 8 041 401 96 405

kr.

83,4 1

tnr.

I 075

40

459

3


I 577

kr.

55,67

tnr.

I 629

167

8 250

2 558

250

15 603

I 141

8 865

7 201

2 000

47 664

kr.

80,96

Tilvirkningsmåte

Mengde Skarpsaltet

Hodekappet

Matj es-

behandlet

tnr.

I 754

95

271

543

42 675

kr.

12

104,25

a)

rd

tnr.

4 1 5

2 330

I 670

410

6 366

750

5 750

10 604

3 199

31 494

kr.

86,52

(1)

r-c-4

tnr.

653

32

564

182

3 74 8

85

477

5 408

675

II 824

kr.

86,52

re cp

0 0 c.)

03 0 rcj

crj C.)

tl)

tnr.

8 2 5

79

267

I 171

kr.

5 8,30

Beregnet verdi

Beregnet ferskfiskvekt2

. . .

I alt 1949 • •

1948 ....

1947 • -

1946 ..

1945 • • • •

Gi.sn. 1945/49

8 041 401

kr.

261 18564 005

276 18189 498

221 17944 688

146 10346 556

66 6315 000

194 14271 949

kg.

II 213641

tnr.

223 700

206 810

191 337

108 5671

45 8591

1 55 2 551

87 800

kg.

167 556

tnr.

I 076

10 059

9 282

12 956

34 599

13 594

3 858 804

278 871 2 724 703 I 022 953 68 270

kg. kg.

320 418 3 739 995 1404100

tnr.

13 115

17 164

15 4"

17 149

12 568

Hvert fartøy foretok bare en tur. 2 1 tn. skarpsaltet er satt 85 kg, 1 tn. hodekappet

88 kg, 1 tn. matjes = 93 kg, 1 tn. krydret = 95 kg, 1 tn. sukkersaltet = 95 kg,

1 tn. annerledes 88 kg. Deretter er saltsildvekten økt med 30 cy. for hodekappet og

25 0/, for annen sild. 3 Herav 5 080 tnr. m/hode og resten hodekappet. 4 Herav 643 tnr.

m/hode, resten hodekappet.

kg.

5 452 762

tnr.

144 612

110 352

I00 467

33 9 1 9

6 510

79 172

kg.

tnr. tnr.

39 150 53 353

9 979 57 295

9 53 0 55 720

6 244 37 896

I 394

6 981 41 132

kg.

128 810

tnr.

2 394

I 961

927

403

3 35 6

I 8o8

foregikk helt til månedens siste dager. Hovedtyngden av flåten gikk

til feltet omkring 12.-15. juli.

Vaktskipet KNM »Andenes


Tabell 13 b. Islandssildfisket. Deltakelsen m. m. 1949-50.

52

Farkostenes

hjemstedsfylke

Antall

mann

lengde

fot

tonnasj e

br. t.

Farkostenes gjennomsnittlige

lasteevne

tnr.

Antall

fiskefarkoster

snurpenot

Farkoster med

garn

både

garn og

snurp

Vest-Agder

Rogaland ..

Hordaland.

Bergen .

Sogn og Fj.

More og

Romsdal.

5.-Trondel..

,Nordland ..

Andre fylker

5 40 8o 96 75 0

68 777 107 176 1 230

59 592 98 141 993

15 216 114 239 I 548

3 27 102 117 863

45 596 114 157 976

3 3o 99 1451033

6 65 1 95 144 950

7 65 96 154 97o

I alt 1950 211 2 408 105 162 I 090

- 1949 254 3 136 105 164 I o6o

8

4

7

1 16

5

1 40

175

5

57

54

7

3

28

3

7

165

170

1 En av disse drev samfiske med en snurper og hadde ikke egne redskaper.

3

6

9

sikter på Strandagrunnen, men dårlig vær. Ved utgangen av juli måned

så det svært smått ut med samlet garnfangst på 5.321 tnr. Den 7. august

hadde 80 garnbåter tilsammen 11.723 tnr. og 23 snurpere bare 3.420

tnr. Det var stadig dårlig vær.

På denne tid forelå det meldinger om sildeobservasjoner på felt

utfor Ost-Island fra forskningsfartOyet »G. O. Sars«. Dette fOrte til at

en del drivere og snurpere etter hvert tok opp fiske på feltene utfor

Glettingenes og Digrenes nordOst av Seydisfjord. Det ble, når værforholdene

tillot drift, tatt en del fangster på disse felt til henimot slutten

av måneden, da hovedtyngden av flåten på ny overveiende samlet seg

på GrimsOyfeltet.

ForskningsfartOyet »G. O. Sars« befant seg i slutten av august for

annen gang på feltene ved Jan Mayen, hvor det på ny ble påvist gode

sildeforekomster. Melding ble sendt fiskeflåten så godt som mulig via

KNM »Andenes«. Denne gang forla fem drivgarnfartØyer driften til

Jan Mayen-feltet og kom i god fangst. Ved Island var og ble værforholdene

og fisket dårlig, og det var innlysende for alle at sesongen

ville gi et samlet mislig resultat. Især hadde snurpefisket vært sterkt

hindret av uvær og tåke, slik at det ofte ble ukelangt landligge.

Noen snurpere forlot feltene i slutten av august og driverne begynte

å gå hjem omkring 8. september. Den 16. september hadde Jan Mayendriverne

avsluttet — to var ankommet til Seydisfjord og tre var på

hjemvei. Noen få drivere var igjen på Digrenesfeltet, mens hovedtyngden

av flåten og vaktskipet »Andenes« var underveis hjem.


53

H jemreisen var preget av stormfullt vær, men forlOp uten uhell av

mer alvorlig art. Heller ikke forliste noen norske fartØyer under fisket

eller framturen. Som fOr nevnt hadde 3 fartOyer havari under framturen,

derav 2 maskinhavarier og 1 havari ved lekkasje.

Av de 211 fartØyer som ideltok i fisket var 165 utstyrt med garn (i

1949 170 med garn), 39 med snurpenot (79 snurpeturer i 1949) og

6 med .både garn og snurpenot (10 kombinerte turer i 1949). Ett fartØy

avs:eilte uten redskaper for isamfiske med en snurper (ett også i 1949).

Den samlede hjemfOrte fangstmengde utgjorde 96.405 tOnner fiskepakket

sild, som er 127.295 tnr. mindre enn i 1949 og 110.405 tnr.

mindre enn i 1948. Arets resultat er antakelig det dårligste en noen

gang har hatt sett i forhold til utrustningens stOrrelse. Gjennomsnittsfangsten

pr. tur ble i år 457 tnr. mot året fOr 857 tnr. Det lyktes A

fylle 43,2 pst. av de medbrakte tOnner mot 79.8 pst. i 1949. Det kan

neppe være tvil om at gode og lOnnsomme resultater av driften i 1950

bare hOrte til unntakelsene, og mange ekspedisjoner må ha weft direkte

tapbringende. Snurpefisket falt avgjort uheldigst .ut.

Vaktskipet .KNM »Andenes


54

4/8 : Snurpefisket tirsdag enkelte fangster Langanes—Grimsøy opptil 300

tOnner, onsdag opptil 200 tønner, ujevnt. Torsdag intet snurpefiske. Onsdag

garnfangster fra 15 til 30 opptil 200 tønner på lenken. Torsdag lignende garnfiske,

tett tåke.

7/8 : Lørdag praiet 23 snurpere med tilsammen 3.420 tønner. Lørdag

søndag praiet 80 garnbiter med fangster fra 17 til 450 tønner, tilsammen 11.723.

Mandag garnfisket smått fra 2 til 40 tønner, fortsatt dårlig vær og få drivere ute.

9/8 : Mandag 3 fangster fra 30 til 70 tønner, i dag flere gode snurpefangster

fra 40 til 250 tønner, fiskefelt Digrenes—Glettingenes. Driverne små fangster

begge dager, fangstfelt nordkysten. Været tåket, så tett at det hemmer snurpefisket

betraktelig.

11/8 : Til lørdag- 10/8 praiet 40 snurpere med fangster fra 0 til 800 tønner,

tilsammen 10.000 tønner. Snurpeflåten fisker på østkysten. Garnfisket Grimsøy

og Skagen smått. En enkel driver på østkysten utenfor Glettingenestangen 200

tønner. Været hindret fisket torsdag, bedre vær i dag fredag.

12/8 : Garnfiske Skagen fredag og lørdag fangster fra 20 til 30 tønner,

Grimsøy 20 til 30-80 tønner, en enkelt båt 100 tønner, Langenes-feltet fra 30 til

40 tønner. Intet snurpefiske til kl. 13 i dag. Tåke, ellers bra vær.

15/8 : Søndag praiet 62 drivere med fangster på 15-500 tønner — tilsammen

11.133 tOnner. Drivgarnfisket sOndag, mandag Tistelbukta og Digrenesflaket

20-150 tønner. Snurpefisket søndag- 0-250 tønner på Digrenesfeltet. Pent vær.

17/8 : Snurpefisket tirsdag 8 A, 10 fangster fra 20 til 60 tønner på Digrenesfeltet.

Onsdag og torsdag værhindret. Garnfisket tirsdag ubetydelige fangster,

onsdag fangster fra 10 til 80 tønner på Månøyflaket og Digrencsflaket. Torsdag

værhindret.

18/8 : Torsdag og fredag praiet 32 snurpere med fangster fra 100 til 830

tOnner — tilsammen 13.255 tOnner. Samtidig 28 drivere praiet med 75 til 400

tønner — tilsammen 7.435 tønner. Fortsatt dårlig vær.

22/8 : Lørdag, søndag og mandag intet fiske grunnet dårlig vær.

24/8 : Onsdag og torsdag dårlig ujevnt garnfiske fra svarte garn til 30-40

tønner, noen enkelte båter oppe i 80-100 tOnner. Snurpefisket fremdeles værhindret.

26/8 : Fredag og lørdag intet fiske grunnet dårlig vær.

29/8 : SySndag intet fiske grunnet dårlig vær. Mandag ubetydelig fiske for

driverne, tirsdag n.n.o. av Grimsøy og østover drivere fangster på 30 til 60 à 70

tOnner, enkelte opp til 100 tOnner, en enkelt bat 150 tønner. Intet snurpefiske

mandag, grunnet dårlig vær. Tirsdag bra vær men intet snurpefiske.

31/8 : Natt til onsdag mange drivere med 50-60 tønner, enkelte opptil 120

tønner. Natt til torsdag fisket bare noen få drivere grunnet dårlige værforhold.

Små fangster. I dag pent vær. Snurperne ingen fangster nevnte tidrom, en del

snurpere på vei hjemover.

1/9 Garnfisket i dag helst smått fra et par tønner til 20-30-40, en 3-4

båter 60-70 tønner. En driver ved Jan Mayen fisker godt. En del av de større

drivere på vei dit. Størsteparten av snurperne på vei hjem, fint vær.

5/9 : Søndag praiet 32 garnbåter med tilsammen 13.000 tønner. Garnfisket

lørdag, sOndag og mandag til dels godt med fangster fra 30 til 100 tønner. Snurpefisket

lørdag og sOndag til dels gode fangster. Beste snurper hittil 1.200 og beste

garnbåt 800 tønner. I dag kuling.

7/9 : Det er vanskelig for »Andenes« å få forbindelse med Jan Mayenfiskerne.

Gjennom tilfeldige fiskeskippere her på Nord-Islandsfeltet har en fått


Tabell 14. Nordsjøsild. Bruken av fangsten 1948-50.

55

1948 1949 1950

hl

hl hl

Agn

344

49

Fersk innenlands

10 ‚0

Fersk eksport

122

63 12 356

Saltet

52 397 28 403 18 991

Mel og olje

95 5 933 5 279

Hermetikk

7 221

I 952

I alti 60 189 34 448 38 588

Verdi i alt kr. I 3 5 14 474 369 957 I Iro 898

Gjennomsnittspris pr. hl, kr I 58,39 39,76 28,79

opplysning om at det sannsynligvis er fire, muligens fern, drivere ved Jan Mayen.

Fisket oppgis å være godt med ca. 100 tønner pr. båt pr. natt, god kvalitet. På

Nord-Island intet fiske tirsdag, onsdag og torsdag grunnet dårlig vær.

8/9: Fått bekreftet at de fem båter nevnt i telegram i går er på Jan Mayen.

En av disse har en totalfangst på 950 tOnner. De fire andre båter har på Jan

Mayen fisket mellom 200 og 300 tønner hver. På Nord-Islandsfeltet er fredag tatt

to snurpefangster på 40 og 80 tønner på Digrenesflaket, en del drivgarnfangster

på 40 til 100 tønner tatt samme sted. I kveld fredag dårlig vær, noen drivere

på vei hjem.

9/9 : Lørdag- intet fiske grunnet dårlig vær. Snurpernes totalfangst 7/9

23.225 tønner fordelt på 42 fartøyer. Fa snurpere igjen på feltet.

12/9 : Søndag„ mandag og tirsdag smått fiske grunnet dårlig vær. Størsteparten

av flåten på vei hjem. Drivernes totalfangst 10/9 60.000 tønner.

16/9 : De fern Jan Mayen-drivere har ifølge meldinger avsluttet fisket. To er

ankommet til Seydisfjord for bunkring, 3 er underveis til Norge. Noen få drivere

igjen på Digrenesfeltet. Intet fiske de siste dager grunnet det dårlige vær. Resten

av fiskeflåten samt »Andenes« på vei hjem.

Treilsildfisket i Nordsjøen.

De norske trålere tok til med fisket i midten av juli men fikk ikke

nevneverdige fangster fOr i slutten av måneden. Fisket var smått i

august, unntatt i de siste uker da fangstene ble noe bedre. Fisket var

framleis ujevnt. I begynnelsen av september var det en del landligge,

og det dårlige vær hindret fisket i hele måneden. Det var betydelig

med sild til stede på feltet, og fisket kunne under gunstigere driftsforhold

gitt betraktelig bedre resultater. Det deltok 61 farkoster mot

60 farkoster i 1949.

Den samlede fangstmengde var 38.588 hl til en verdi av 1.110.898

kr. (1949 : 34.448 hl, 1.369.957 kr.). Gjennomsnittsprisen var 28,79

kr. pr. hl mot 39,76 kr. pr. hl i 1949. Det var en betydelig Økning

i det kvantum som ble eksportert fersk.


56

Tabell 15. Brislingfisket 1948-50.

Fylke e

1

Mengde Verdi

Mengde Verdi

Mengde

Verdi

1948

1949

1950

Oslo

Østfold

Akershus

Buskerud

Vestfold

Telemark

Aust-Agder

Vest-Agder

Rogaland

Hordaland

Sogn og Fjordane

Nord-Trøndelag

I alt

skj.

2 902

112 571

II 196

4 63 2

6o 737

13 766

6 554

605

133 895

74 937

4 455

kr.

33096

I 592 909

159 884

61 789

566 163

190 515

113 870

5 3 8 5

793 757

943 533

6o 360

skj.

27 419

104 099

6 800

4 4 18

13 050

4 252

399

8 75

74410

154086

165 234

kr.

371 730

1 411 311

92 191

59 897

176 924

57 646

18 967

II 863

I oo8 8o6

2 089 006

2 240 144

skj.

24 421

38 032

3 1 339

3 748

14 116

6 000

2 091

918

9 33 8

172 160

27 303

730

kr.

311 239

484 708

399 406

47 767

'79 905

76 468

26 649

II 700

119 oIo

2 194 132

347 969

8 570

426 250

5 521 261

556 042

7 538 485

330 196

4 207 523 •

Gj.sn.pris pr. skj. kr...

12,95

13,56

12,74

Brislingfisket i 1950.

Fisket begynte den 30. mai kl. 24.

Østpå ble det fra åpningsdagen tatt en del fangster flere steder langs

Oslofjordens Østside, enn videre ved Hurumlandet samt på Vestfjorden

ved TOnsberg. PA Vestlandet var fisket mest omfattende i Sunnhordland

og Sogn, mens fangstene i Nordfjord og Rogaland (Ryfylke) var

bagatellmessige. Både i Sogn og i Sunnhordland opptrådte brislingen

imidlertid .ofte i blanding med mussa eller sild. Allerede i uken som

endte 3. juni var fisket i Sunnhordland i gang helt inn til VaraldsOy.

I uken som endte 10. juni begynte fiskerne å bli klar over at årets

brislingfiske tegnet mindre bra. I Oslofjorden, hvor det hovedsakelig

i denne uke ble fisket i indre fjordområder, viste en del av brislingen

seg å være over 11,5 cm, altså for stor. Pr. 10. juni var det i Oslofjorden

låssatt ca. 58.000 iskj. I Rogaland var fisket fremdeles bagatellmessig

og der var ikke stengt mer enn tilsammen 4.000 skj. I Sunnhordland—Hardanger

foregikk fisket i denne uke for det meste i Akreog

Matrefjord, samt mellom Jondal og Skutvik (Hardanger). Utkastprosenten

i fangstene var til dels temmelig hØy, likesom det både i Akreog

Matrefjord samt Hardanger forekom flere steng som inneholdt brisling

med for lavt fettinnhold (under 7 % ). En regnet med at det pr.

10. juni var stengt 65 à 66.000 skjepper i Hordaland. I Sogn og

Fjordane, hovedsakelig i Sogn, var det samtidig stengt 12.000 skjepper,

derav også en del blanding.

Heller ikke i uken til 17. juni ble det noen vending til det bedre

i fisket. På Vestlandet foregikk det kasting ved Kaupanger og Bale-


57

strand i Sogn, enn videre mellom Ålvik og Granvin i Hardanger samt

ved Skånevik. Ryfylkefjordene hadde lite fiske, og felles for samtlige

vestlandsdistrikter var den ujevne kvalitet. Pr. 17. juni var det til

hermetikk opptatt 103.257 skjepper brisling av alle kvaliteter, hvorav

opptatt i Bergensdistriktet 41.000, Stavangerdistriktet 15.000 og Fredrikstaddistriktet

47.000 skjepper. I uken som endte 24. juni var det

smått med nystengning i Oslofjorden. På Vestlandet var det noe kasting

i BjØrnefjorden (Hordaland) hvor fisken var av god kvalitet, dessuten

noen fangster av blanding i Langenuen (Hordaland). Også andre steder

i Hordaland og i Sogn ble det satt spredte steng. Værforholdene

vestpå var og hadde weft lite gunstige for brislingfiske.

I uken til 1. juli ble det kastet ca. 4.000 skjepper ved Asgårdsstrand,

Hvaler og i indre Oslofjord. Vestpå var fisket svært smått. Pr. 1.

juli meldte hermetikkfabrikkene å ha mottatt 128.803 skjepper prima

brisling (minimum 7 % fett og stOrrelse 9/11 cm), 5.547 skjepper V-

vare og 25.662 skjepper blanding av sild og prima brisling — tilsammen

160.012 skjepper mot 223.000 skjepper på samme tid året fOr.

Uken som endte 8. juli ga noen ,få fangster i Oslofjord for Hvaler,

Soon, Bundefjorden, JelOy og TOnsberg. Vestpå ble det satt noen få

steng ved Etne og i Osterfjord i Hordaland samt stengt 7--800 skjepper

ved Olden og Loen i Nordfjord. Det meldtes dessuten om fangst

av 300 skjepper brisling av fin kvalitet på Isfjord, Romsdal.

Uken pr. 15. juli kunne ikke oppvise nevneverdige fangster. Det

meldtes om et samlet opptak til denne dato på 200.141 skjepper brisling

av alle kvaliteter mot 439.248 skjepper samtidig i 1949.

Uken pr. 22. juli ble også en liten fangstuke. Det ble stengt 1.500

skjepper brisling i Tafjord på Sunnmøre, 12/1300 iskjeper ved Årdalstangen,

Sogn, og 2-3.000 skjepper blanding ved Sævareid i Hordaland.

Denne blanding omfattet steng inneholdende fra 12 til 88 % brisling.

I uken til 29. juli meldtes det ikke om noe fiske.

I uken til 5. august utviklet det seg til et forholdsvis bra fiske på

felt i Indre Hardanger samt i Matrefjord, hvor brislingen var blitt fredet

kort etter fiskets begynnelse. Det ble stengt ca. 15.000 skjepper i Hardanger

på strekningen Kinsarvik—RingOy og ca. 5.000 skjepper i Matrefjord.

Fiskens kvalitet og stOrrelse var god.

I uken som endte 12. august fortsatte fisket på disse felt i mindre

målestokk. Det meldtes om (samlede brislingopptak for hele kysten på

224.681 skjepper mot 456.663 skjepper i 1949 samtidig.

I ukene som endte 19. og 26. august var fisket bagatellmessig over

alt. Uken som endte 2. september hadde fangster av 800 skjepper brisling

på Isfjord, Romsdal, 2.200 skjepper i Hardanger og 900 skjepper


58

i Sunnhordland. Også i uken til 9. september ble det tatt noen mindre

fangster i Sunnhordland, nemlig i Akre- og Matrefjord. Fisket hadde

i alt gitt 244.865 skjepper mot 461.139 skjepper samtidig i 1949.

Ved siden av et mindre fiske i Hardanger—Sunnhordland

4.000 skjepper) i uken som endte 16. september begynte nå også trålfisket

etter brisling ved Skagen med en deltakelse på 30 norske trålere.

Det hadde vært en del værhindring på Skagenfeltet, og mest små fangster

av delvis småfallen vare. Trålfangsten fra Skagen sammen med

enkelte fangster som ble tatt på Oslofjord omkring dette tidspunkt ble

levert til ansjos.

Av notfangster hadde en i uken som endte 23. september noen ved

Loen i Nordfjord og noen i Indre Hardanger på tilsammen 2.400 skjepper,

dessuten ble det fisket 970 skjepper blanding ved Strandebarm.

Fisket i Indre Hardanger viste seg å bli av mer varig karakter, men

var hØyst ujevnt fra uke til annen. I uken som endte 30. september ble

det her hovedsakelig på Osa- og Eidfjord tatt 15.000 skjepper. I samme

uke ble det fisket 5/600 skjepper ved Skjolden og 1VlarifjOra, Sogn.

På denne tid var det i alt opptatt 269.551 skjepper brisling til hermetikk

og 10.026 skjepper til ansjos. I uken som endte 7. oktober var det

vanskelige fiskeforhold i Indre Hardanger, men både der samt ved MarifjOra

og Ardalstangen foregikk det en del kasting — tilsammen i uken

5.500 skjepper. Uken som endte 14. oktober ga ukefangst på ca. 3.000

skjepper på disse felt, samt også på Oslofjord. I uken til 21. oktober

var fiskeforholdene fortsatt dårlige. Det ble fisket 2.300 skjepper i Indre

Hardanger og 800 skjepper i Oslofjorden. Uken som endte 28. oktober

ble en etter måten bra uke. Det ble tatt 250 Akjepper brisling ved

Hommelvik i TrOndelag, 250 skjepper ved Sandane, Nordfjord, 7.000

skjepper i Indre Hardanger og 2.500 skjepper i Oslofjord for Vestfjorden,

TOnsberg samt Risair og Krager0. I november måned gikk det

fort tilbake med fisket på Vestlandet, hvor det ikke ble tatt noen fangster

etter midten av måneden. Det foregikk stadig litt notfiske i Oslofjorden,

mest ved RisOr og Krager0. I uken til 2. desember var dette fiske delvis

bra med ukefangst 3.200 skjepper. I ukene til 9. og 16. desember ble

det fisket ved Skjeberg og Torsneslandet -- tilsammen ca. 1.000 skjep-

I er. På denne tid var det tilsammen opptatt 287.827 skjepper brisling

til hermetikk.

Trålfisket ved Skagen tok som nevnt sin begynnelse i uken som

endte 16. september. Det samlet hurtig stor deltakelse. Således deltok

det i uken som endte 23. september nær ved SO trålere og i begynnelsen

av oktober opptil 85 båtlag. I fOrstnevnte uke ble det tatt 3.000 skjepper.

Det var opptil 60 % utkast av småbrisling og sild etc. I uken til 30.

september hadde trålerne enkelthal på opptil 100 skjepper og fangsten


59

ble så vidt stor, at en av omsetningsmessige årsaker gikk til begrensning

av fisket. Dette ble satt til maksimum 10 skjepper pr. mann pr. bruk

pr. dag. I uken til 7. oktober var det meget uvær, men godt fiske enkelte

dager og en leveranse av 2.500 skjepper. I uken til 14. oktober ble det

klaget over stadig dårlig vær med grå himmel, som bevirket at brislingen

gikk hOyt i sjOen. Det ble likevel levert 3.600 skjepper samfengt vare.

Utkastprosenten varierte mellom 10 og 40 %. I uken til 21. oktober

var fiskeforholdene uværspregete og det ble fisket bare 1.400 skjepper

beregnet ren vare. I uken til 28. oktober var fisket fremdeles smått og

deltakelsen gikk ned til 40 trålere. Det ble levert 2.600 skjepper ren

ansjosvare. I uken som endte 4. november gikk mange bruk hjem på

grunn av bededagshelgen. Det ble levert 900 skjepper ansjosvare. Uken

som endte 11. november hadde bra fiske, nemlig 2.800 skjepper ren vare

delt på 20 trålere. I uken isom endte 18. november var fisket fremdeles

godt, men det var avsetningsvansker, idet ansjosindustrien var travelt

beskjeftiget med tilvirkning av gaffelbiter og annen delikatessesild, som

skulle klargjØres til Amerika-skipning fOr jul. Det ble hjemsendt 1.200

skjepper ren ansjosvare. I uken som endte 25. november var bare noen

få båter tilbake på Skagenfeltet. Værforholdene var stormfulle og fisket

så usikkert, at de gjenværende norske trålere etter hvert gikk hjem.

Trålfisket ved Skagen ga i 1950 et samlet kvantum av rensortert

brisling på 20.144 skjepper mot 9.500 skjepper året fØr. Notfisket langs

den norske kyst ga et samlet kvantum på 310.052 skjepper mot året fOr

546.542 skjepper. Totalkvantumet av brisling i 1950 ble 330.196 skjepper

mot 556.042 skjepper i 1949. Av kvantumet i 1950 ble 32.546

skjepper levert til ansjos og 297.650 skjepper til hermetikk.

Grunnprisen på prima brisling 9/11% centimeter med minimum

7 % fettinnhold til hermetisk nedlegning ble fastsatt til kr. 15 pr. skjeppe

og prisen for underordnet vare (over 11% cm eller med mindre enn

7 % fettinnhold) til kr. 7,50. Ved leveranse til ansjostilvirkning ble

prisen for brisling til og med 14 cm satt til kr. 18 og for brisling over

14 cm til kr. 9 pr. skjeppe. Prisene var de samme som i 1949. Gjennomsnittsprisen

for den ,samlede brislingfangst i 1950 er beregnet til kr. 12,74

pr. skjeppe mot kr. 13,56 i 1949. Herav framgår det at kvaliteten

lot atskillig tilbake å Ønske. Den samlede verdi av fisket utgjorde

kr. 4.207.523.

Hordaland ble det stOrste fangstfylke i 1950 med 172.160 skjepper

(i 1949 154.086 skjepper), dernest fulgte Østfold med 38.032 skjepper,

Akershus med 31.339 skjepper og Sogn og Fjordane med 27.303 skjepper

(i 1949 165.234 (skjepper). At Hordaland fikk et så vidt ,stort fiske

i 1950 må antas mest å kunne tilskrives at det vesentlige av hOstfisiket

på Vestlandet foregikk der. Den samlede fangst i 1950 i Rogaland,


Tabell 16. Seifisket 1947-50.

1

1947 1948

1949

Mengde l Verdi l Verdi

Verdi Mengde l Verdi

11950

tonn kr. tonn kr.

kr. tonn

Skagerakkysteu

Rogaland

Hordaland

Bergen

Sogn og Fjordane

Møre og Romsdal

Sør-Trøndelag

Nord-Trøndelag

Nordland

Troms

Finnmark

I alt

489

2 109

I 247

68

I 307

7 340

4 494

186

4 702

4 18 7

15 621

324 996

028 610

579 783

21 038

495 35°

2 213 653

930 882

67 419

529 979

I 240613

4 012 517

4 1 750 12444 84°

60

255

I 982

819

3 057

5 707

3 015

363

8 306

5 500

29 753

5 8 757

158 319

I 019 953

420652


I 153 490

I 997 040

905 418

131 849

2 575 688

I 749 805

6 614 202

16726 416

172

2 161

478

2 311

4 905

3 243

273

10 637

5 621

31 611

61 412

113 840

I 154 1 74

232 463

926 000

I 688 386

I 003 312

96 325

3 161 409

I 713 603

7 222 602

17312 114

274

I 288

482

14

I 077

IO 022

6 445

382

16 371

4 475

26 879

67 682

kr.

128 076

685 629

302 645

7 goo

45o 372

3 058 112

I 556 893

141 170

3 8o8 258

230 979

5 8 75 835

17245 869

Hordaland og Sogn og Fjordane ble 208.801 skjepper, mens det i fylkene

som styiter til Oslofjorden ble fisket 117.656 iskjepper (inklusive trålbrisling).

Alt i alt ble 1950 et dårlig air for brislingfisket.

Seifisket.

Annet fiske.

-Under seisnurpenotfisket i Finnmark var værforholdene om sommeren

og ut over høsten gunstige. I alt regner en med at ca. 300 nøter

var i bruk ,denne sesong. Fangstene var svært ujevne, 'og det samlede

fangstutbytte var lavere enn i foregående år til tross for stOrre deltakelse.

Arsaken var antakelig mest de ugunstige åteforhold. Den samlede fangst

i Finnmark utgjorde 26.879 tonn mot 31.611 tonn i 1949. Av fangsten

i 1950 ble 3.030 tonn levert idirekte ved fryseri, 2.937 tonn iset, 16.085

tonn levert til salting og henging og 4.827 tonn til mel.

I de Øvrige fylker 'ble tatt i alt 40.803 tonn, hvorav det meste i

Nordland og Myiire og Romsdal, slik at ,den ,samlede fangst kom opp i

67.682 tonn mot 61.412 tonn i 1949.

Makrellfisket slo godt til. Norges Makrellag foresto omsetningen

fra fisket tok til den 14. april og ut oktober måned, og omsatte i alt

10.175 tonn makrell, 49 tonn pir og 84 tonn gyt til en fOrstelaandsverdi

av 4.521.955 kr. Det hie gitt stoppordre for en rekke fiskedager

også gjennomfOrt annen fangstbegrensning. Lagets omsetning i 1949

var 12.505 tonn makrell, 276 tonn pir og 657 tonn gyt til en samlet

verdi av 6.426.534 kr. Det var fortsatt nedgang i det kvantum som ble

omsatt fersk på del innenlandske marked og likeledes i den ferske eksport.


▪ i

Tabell 17 a. Makrellfisket 1947-50.

61

Hvor brakt

i land

Oslo

Akershus • •

Østfold

Buskerud • •

Vestfold • • •

Telemark • • •

Aust-Agder

Vest-Agder • •

Rogaland . . . .

Hordaland og

Bergen . . . .

Sogn og Fjord.

Andre f vlker

I alt . .

Mengde Verdi Mengde 1 1 Verdi Mengde 1 Verdi 1 Mengde

tonn

23,2

1147,0

894,5

763,9

2 103,2

4 354,0

2 743 ,1

239,3

16,4

525,3

1947 1948 1949

kr.

22 970

647 784

448 260

389 203

I 163 971

2 576 727

I 406 259

146 203

15 092

267 013

tonn

889,6

862,2

836,3

2 073,4

2 753,0

2 138,5

184, 7

0,2

256,5

kr.

571 259

476 955

482 857

205 788

I 655 267

I 293 444

112 020

242

I 1 0 060

tonn

897,4

7 ,9

976,7

I 051,2

2414,5

4 838,5

2 104,4

212,0

3 ,8

63,8

kr.

43 8 963

4 521

457 939

500 270

I 133 262

2 420 639

I 049 263

108 046

I 722

40 699

tonn

802,2

650,0

643,0

I 449,0

3 355, 6

3 111,4

163,4

-

31,1

1950

Verdi

kr.

348 146

262 440

.277 350

603 460

I 526 464

I 377 786

72 069

22 330

12809,9! 7 083 482 9 994,4 5 907 892 12570,2 6 155 324 10205,7 4 490 045

Tabell 17 b.

Makrelltisket. Fangstmengden fordelt pd måneder 1939-1950.

Fangstmåned

Fangstverdi

••-•4

• •••4

ça

•Ft43

••-■

a

b•o

tonn

I alt 1950 10 206

» 1949 12 570

1948 9 994

1947 12 810

)) 1946 7 370

» 1945 3 231

» 1 944 3 458

1943 66i6

» 1942 5 892

» 1941 4 129

* 1940 3 853

» 1939 6 767

kr.

4 490 045

6 155 324

5 907 892

7 083 482

5 3 1 3 737

2 614 509

2 765 324

5 197 431

4 697 454

2 729 632

I 251 733

933 674

tonn

400

24

159

5

19

13

18

6

122

tonn

4 1 45

49 24

3582

5313

4221

947

1613

2882

1164

1293

453

2963

tonn tonn tonn tonn

2721 I 719 875 311

3965 2 170 914 499

4398 903 430 1 93

3691 I 911 778 542

1099 I 089 580 342

1398 492 163 14

1156 274 132 14

2886 328 183 56

3669 608113 266

1870 354 163 58

2020 416 192 166

1383 I 001 755 217

Prosenttall :

I 3,9 alt 1950 100,0

40,6 26,7 16,9 8,6 3,0

» 1949100,0

0,2 39,2 31,5 17,2 7,3 4,0

» 1948 100,0

1,6 35,9 44, 09, 04,3 1 ,9

» 1947 100,9 - 41,5 28,8 14,9 6,1 4,2

» 1946 ioo,o

0,3 57,2 14,9 14,8 7,9 4,6

» 1945 100,0 - 29,3 43,4 15,2 5,0 0,4

» 1944 I 00,0

4 6,7 33 ,5 7,9 3 ,8 0,4

* 1943 100,0

0,2 43,6 43,6 4,9 2,8 o,8

0 1942 100,0

» 1941 1 100,0

,3 19,8 62,3 10,3 1,9 4,5

o,I 31,3 45,3 8,6 4,0 1,4

0 1940 100,0

» 1939 100,0

1

- 11,8 52,4 10,8 5,0 4,3

1,8 43,8 20,4 14,8 11,2 3,2

tonn

3

9

72

37

20

5

12

12

74

-

0 , I

0,7

0,3

0,3

0,1

0,3

0,3

tonn

32

257

533

217

267

263

54

373

594

222

0,3

0,5

2,6

4,2

6,7

7,7

4,0

0,9

9,0

15,4

3,7


Tabell 17c. Makrelliisket. Bruken av fangsten 1948-50. 1

62

1948 1949 1950

kg kg kg

6 815 Brukt fersk innenl.. 648 58,2 5 622 024 41,9 4 976 512 48,3

I Eksportert fersk . . . 787 401 15,3 2 383 346 17,7 I 185 022 11,5

Frysing

2 072 929 17,7 3 452 615 25,7 I 749 807 17,0

201 Salting 090 1,7 743 597 5,5 861 031 8,3

2 Hermetikk

652 630 5,6 3 966 554 7,2 4 784 099 7,6

32 Filetering 530 0,3

Agn

86 338 0,7 71 462 0,5 396 414 3,8

Fèrmel

27 93 0 0,3 72 293 o,6 193 751 1,9

Røyking

48 801 0,4 70 362 0,5 37 310 0,4

Diverse

14 267 0,1 55 463 0,4 91 289 0,9

I alt II 707 034 100,0 13 437 716 100,0 IO 307 765 100,0

1 Etter Norges Makrellags årsberetninger. Oppgavene omfatter også pir

og gyt. 2 Av dette 142 602 kg gyt. Av dette 656 690 kg gyt. 4 Av dette 83 664 kg gyt.

Til salting og til fèrmel ble levert et noe stOrre kvantum enn i foregående

sesong.

Utenom Norges Makrellag ble omsatt 31 tonn makrell og 24 tonn

pir, slik at den samlede fangstmiengde korn opp i 10.206 tonn makrell,

og 157 tonn pir. I pirkvantumet er inkludert fangsten av gyt.

I fØlge opptelling foretatt av Norges Makrellag var det i tidsrommet

mai-juni en deltakelse på i alt 4.714 mann mot 6.576 mann i 1949.

I august deltok 2.130 fiskere mot 3.205 mann i samme tidsrom i 1949.

Til beskrivelse av fisket gjengis fOlgende avsnitt av lagets Arsberetning

:

»Første fiskedag var 14. april. Drivgarnsfisket i Haugesund-, Egersund- og

Kristiansands-distriktene ga allerede i slutten av april gode fangster, og til utgangen

av måneden var det oppfisket ca. 400.000 kg. Drivgarnsfisket i nevnte

distrikter fortsatte å, gi store kvanta også senere utover i sesongen. Da drivgarnsfisket

begynte i de Østlige distrikter var det også der meget store forekomster av

makrell, men på dette tidspunkt var allerede omsetningsforholdene blitt meget

vanskelige, og fisket måtte begrenses sterkt. Det samme gjaldt dorgefisket. Snurpog

landnotfisket ga ikke særlige fangster før i siste halvdel av juni. Inntil 30. juni

ble det til tross for den sterke begrensning av fisket oppfiska ca. 7,3 mill. kg.

Også i år hadde vi det ekstraordinære forhold med store forekomster av

makrell i juli måned. Snurpe- og landnotfiskerne på SOrlandet og i Rogaland

kunne ta store fangster. I de østlige distrikter var det atskillig mindre forekomster

av makrell. Det ble likevel tatt en del notfisk og dorgefisk i Langesundsdistriktet

og en del dorgefisk i Fredrikstad-distriktet. Med de spesielt darlige

avsettiingsforhold på innenlandsmarkedet i ferietiden samtidig som eksporten av

fersk makrell stort sett stopper opp i juli måned, måtte fisket sterkt begrenses.

Det ble i juli oppfisket ca. 1,6 mill. kg og fra 1. august til sesongens slutt

1.342.200 kg. I hele sesongen fra 14. april til 31. oktober ble det levert til laget


Cfl

ttIO

63

tri t'■ 71- ‹)

I c4 d- in I

N I H H N H

1r) 0, 0 0 0 cy-),,c,

o I I I d- M00 ‹) 00

cr) H N N 71- d- H

be oo NHO-Orn N

t-. 1 1 1N(,-)NO

o

I

N 1 N N

b•D

O (a,

;•••

cd

o

-


I I

I

71- N H H

H H

co N co (*.n N 7F- H

H H .16 1

I 1

I

N qD

o

H H

N in

cf) 0

H1

N

Cr)

on

cf) ,0 cr)

c\I

(,) •

• d-

on

• i

0

;••4


CI)

• CL)

vti


CI)

bk)

cd

4-)

C.)

CL)

$-,

cd

OC

0

0 g

cn

0

cd g

I I

71- ‹) 00 N H N

H 71- I

Li) d- 71- N H H

I H cr) I

• It)

c.,-) 00

N CY)

H

OC

-4-)

(f)

bo

be

rCi

N 7F- 0)00 H N N

c-r) 1 1 L0 bc) ,r)00

cni 1 NN,r) in N

cr) t`, d- 0 N c•f*) cl

N 0, cr) H N 0

71- 1 1 N co N H

N N

cr)

N cr)

't

• Cr)

N Cr)

cd

bio (1.>

C

• r, c

.775

•-,

I -lc!"

E

(1)

7:5

-4-)

CL)

r•W C/)

• ,••4

,44

b,0

O

ça,

x

cd

'CI ten

g

C/)

0

rcli o 0

cd

MMM O C3 71-

• I I I `Y"' 1 I

• I I

H

ci tCY') Cr) H (s( )

ir) ci") 71- ("Y-)00 e'r) I

I I N Cn

cr)

1 ,S3,) L,F., 71- 1 1

U)1-1 l0 N (\T 1",

I H "4- CC) 71- CO I

H N H

OC

If) If)

• en

H H

c• r)

• cr)

P• cu

a) 4-)

Cf)

0

bio

ça,

Ti)

OC

rd

CL) CI)

I-4 .4_,

-4-)

Cd

-I-)

cd

CO 4.-)

be Cll

OC OC

CX) c •0 c incr)(Y)0 c•I

N• 1 I OI1f)O HH

o 1 d-cx) (,)

cd

. •

• 0 0

CL) "CS •,7-, ry,

• up • 'CI • 73 i-`-1

0 • 0 "ci to be P cd be be

.7Fn - 4 • ct r 7Id 0 C)

• o

0 I a) 4' ta0

(1),—, cn Zak) i-4

cr) a) a.) 0 a) 0 C 0

H

CZ3 (1)

• be

1-4

C.) •

7:1 4)

Cd

t:1A

0

P4 4-I

OC q)

;-4

CD ".-1

-I-) CI) ,

,24- ;

4-4

C.)

;:4


64

i alt 10.224.101 kg, hvilket er ca. 2,5 mill. kg mindre enn i fjor. Fisket etter

makrellgyt til hermetikk slo feil, og det ble bare oppfisket i alt 5.229 skjepper.

Det ble gitt stoppordre for fiskedagene 3. juni, 8. juni, 15. juni, 21. juni,

30. juni, 5. juli, 8. juli, 10. juli, 11 juli og 15. juli. For lås ble det gitt stoppordre

den 11. juli. Helt fra 19. mai til 1. juli var det foruten nevnte stoppordre

fastsatt sterk kvantumsbegrensning også for de Øvrige fiskedager.

I september var det en kort tid et godt fiske på Danskerevet, og det kunne

omsettes beydelige kvanta hermetikk samtidig som en del av kvantumet kunne

omsettes på innenlandsmarkedet. Dessverre ble fisket hindret på grunn av en

lengere periode med meget dårlig vær, og kom .senere ikke i gang igjen.«

Oppsynssjef Amin L. Giske har etter anmodning skrevet fØlgende

oversikt over bankfisket fra More og Romsdal:

»De fOrste bankbåtene gikk ut i siste del av april måned, og den

4. mai kom den fOrste båten hertil fra Skjoldryggen og Haltenbanken

med 21.000 kg rundfisk og 1.200 kg kveite. Flere båter kom etter hvert

fra disse felt med gjennomgående bra fangster.

Fisket på Botnane tok seg også på samme tid bra opp.

På Tampen og Shetland tok fisket til forholdsvis tidlig, og de 3

fOrste båter kom inn 22. mai med fangster fra 10.000 til 18.000 kg

rundfisk og fra 2.000 til 3.500 kg kveite. Også fra Færdyane kom

fisket tidlig i gang — og de to fOrste båter derfra korn samtidig med

7.000 og 10.000 kg kveite og 2.000 og 18.000 kg saltfisk.

Det gode fisket fortsatte både på Tampen—Shetland og Færøyane

til ut juli måned, da det særlig avtok på Tampen og Shetland. En del

av de stOrre båter driftet nå på bankene ved Island hvor de tok fangster

fra 6.000 til 14.000 kg kveite og fra 3.000 til 18.000 kg saltfisk.

Fra fOrste del av august måned begynte hOstkveitefisket ved Aktivnesset

og Sykkylvsdypet (som ligger litt lenger nord på Storegga), og

der ble tatt fangster fra 2.000 til 10.000 kg kveite etter kort brukstid.

Som vanlig var det i september måned urolig vær som i stor utstrekning

,hemmet bankfisket. I oktober bedret været ,seg en del, og fisket

tok seg opp igjen både for Storegga og FærØyane. Særlig ved FærØyane

ble der tatt gode fangster — fra 4.000 til 22.000 kg kveite.

Fra Færøyane kom siste båt 28. november med 14.000 kg kveite

og 6.000 kg saltfisk. Fiskerne berettet at der fortsatt var godt med fisk

til stede, men at været var vanskelig.

Fisket på Storegga ble avsluttet samtidig, og siste båt derfra hadde

5.500 kg kveite.

I sesongen er der ilandbrakt ca. 4,8 mill. kg lange, 1,8 mill. kg

brosme og 2,3 mill. kg kveite.

Kvantumet ligger betydelig over forrige sesongs kvantum.

Stort sett må en kunne si at utbyttet av sesongen var bra — og


Tabell 18 a. Norsk fiske i fjerne farvann 1939, 1948-50. 1

65

Linefisket i fjerne farvann,

biprodukter medregnet

Islandssildfisket

Nordsjosildfisket

Fisket med trålere over

50 brt., bipr. medregnet

Håkjerringfisket, tran . . . .

lever . . . .

Håbrannfisket

I alt fjerne farvann

Norske farvann .

Total

tonn

1939 1949

1948

21 676

16 042

1 861

1000 kr. I tonn

3 780

4 013

186

3 232

23 911

5 598

1000 k-.

1 427

18 189

3 514

tonn

11 978

25 897

3 204

1000 kr.

6 075

18 564

1 370

tonn

1950

20 292

11 214

3 589

1000 kr.

12 389

8 041

1 111

12 260 1 33 0 12 888 5 681 12 406 5 683 13 343 7 102

739 358 1 424 3 731 741 1 565 386 1 250

694 863 26 18 67 134

2 213 619 1 915 2 023 1 251 1 555 1 358 1 969

54 791 10 286 49 662 35 428 55 503 34 830 50 249 31 996

946 731 90 616 1 268 149 30C 842 1 028 855 277 684 1228 419 314 043

1 001 522 100 902 1 317 811 336 270 1 084 358 312 514 1278 668 346 039

i Saltfisk er omgjort til fersk, tran er omgjort til lever, håkjerringtran unntatt.

I verdien er gjort et anslagsvis fradrag for foredlingskostnader.

i grunnen bedre enn ventet. Dette har for en del årsak i det forholdsvis

gunstige bruksvær i sesongen og at de større båter søkte lenger ut

etter fisken.

Fisket i fjerne farvann.

Under »fjerne farvann« regnes all fangst, inklusive biprodukter,

som ikke er tatt på kysten eller de nærmeste kystbanker. Stortrålernes

fangster og utbyttet av håbrannfisket er i sin helhet regnet med under

fjerne farvann, enda om en del kan være tatt på kysthankene.

Det samlede utbytte av fisket i fjerne farvann var 50.249 tonn til

en verdi ,av 32,0 miii. kr. (1949 : 55.503 tonn, 34,8 mill. kr.). Av den totale

fangstmengde utgjorde fangsten fra fjerne farvann 4,3 % (1949 : 5,1 %).

Det var 11 stortrålere (sildetrålere ikke medregnet) som drev fiske

i denne sesong mot 12 trålere i 1949. I alt ble det foretatt 47 fangstturer

med en samlet varighet på 2.153 clOgn. 3 trålere som hver foretok

en tur til Vest-Grønland hvor de drev fiske i september og oktober,

hadde et fangstutbytte på i alt 682 tonn salttorsk og 276 fat tran. Det

samlede resultat av trålfisket var 13.343 tonn, biprodukter medregnet,

til en verdi av 7,1 mill. kr.

Linefisket i fjerne farvann ble drevet av 35 farkoster ved B jOrnØya,

37 farkoster ved Vest-Grønland og 12 farkoster ved Island. Det ble på

samtlige felter fisket bedre enn foregående sesong. Det samlede utbytte

av linefisket var 20.292 tonn, inklusive biprodukter, til en verdi av 12,4

mill. kr. (1949 : 11.978 tonn, 6,1 mill. kr.).


Tabell 18b.

66

Fisket med trålere over 50 bruttoregistertonn (»stortrålere«)

1939, 1948-50. 1

1939 1948 1949 195o

Antall fartøyer

9 II 12

Antall mann

232 301 312 268

68 Antall turer

55 76

47

2 Turenes 092 varighet i alt — døgn

I 891 I 997

2 153

1126 Antall effektive fiskedøgn

I 149 094

1 547

Fangstmengde:

Omsatt fersk

tonn

3 009

6 435 4 955

8o 279

Saltfisk av torsk

Saltfisk av sei

Annen saltfisk

Saltfisk i alt

Beregnet råfiskmengde2

Tran

Rogn

tnr.

Samlet fangstmengde 3 tonn

Samlet fangstverdi4

kr.

6 515

11 206

3 981

814

12 260

5 235

12 015

3 765

12 888

2 298

5 272

45 14

5 33 1

II 467

3 960

121

12 4065

I 492 619 6 045 215 6 058 056

I 821

5 659

297

37

5 993

12 127

5 178

63

61 3 343

7 466 057

Tabellen bygger på oppgaver som fartøyets fører gir for hver tur. 2 Ved

omregning til råfiskvekt er saltfiskvekten økt med 72 %. 3 Beregnet: I tønne

tran ---- 116 liter tran = 232 kg lever. I tønne rogn 160 liter = i6o kg.

4 Brutto salgsverdi. 5 Omfatter også 13 hl lever. 6 Omfatter også 41 hl lever.

Deltakelsen i fisket ved BjØrnØya var i 1949 mindre enn i foregående

år på grunn av at en del fartØyer i stedet deltok i fisket ved

Vest-GrOnland. I 1950 var det færre fartOyer fra Nord-Norge som gikk

til Vest- GrOnland. Deltakelsen i fisket ved B jOrnØya tok seg derfor opp

igjen. De fleste fartOyer avsluttet driften på dette felt i september til

tross for at fisket framleis var godt. Bare 2 båter kom inn etter 1. oktober.

Av de 37 linefarkoster som drev fiske ved V est-Gronland var hovedmassen

hjemmehOrende i MOre og Romsdal. Fra dette fylke ble det

utrustet 18 båter. Nord-Norge sendte 8 båter og fra andre fylker kom

i alt 11 båter. Avreisen fra Norge foregikk i slutten av mai og begynnelsen

av juni. 6. juni var 16 båter kommet i fangst. Om forholdene

under fisket viser en til fØlgende beretning skrevet av den offentlige

vraker som var stasjonert i Færingerhavn :

»Fiskeskipperne mener at fisket i år kunne tatt til 14 dager tidligere.

Båtene kom fra fOrste stund i godt fiske og da særlig på Bananbanken.

Fisken var av god kvalitet og meget leverholdig. Beste fiske varte fra

6. juni til 20. juni

Etter hvert som temperaturen steg flyttet fiskerne nordover. Fisket


67

ved Store Hellefiskebank varte fra 20. juni til 6. juli. Senere gikk båtene

nord til Disko helt til 72° nord. Beste fiske d'er varte fra 7. juli til

26. juli. Etter denne tid fordelte båtene seg over hele feltet fra 61 til

72° nord. Fisken på de sOrlige felter var av gamme kvalitet som på

de nordlige, men litt mindre. Dog var det en hel del storfisk i blant.

Holstenborg ga gjennom hele sesongen den beste fisk. Her er hardfOrt

a drifte, da det er hard bunn og stri strOm og det forekom atskillig

vegntap. SOrfeltet var mindre stormhindret, men til gjengjeld mer ishindret.

Fisken fra Isblinken sto i en klasse for seg. Den var gjennom

hele sesongen mindre og atskillig tynnere.

August og september måned gir vanligvis ujevnt og mindre fiske.

Fisken vil da gjerne gå hOyere i sjOen og trekker inn til kysten og inn

i fjordene. Det så ut som om fisket skulle ta seg en del opp fOrst i

september. Flere båter fikk gode fangster særlig på Bananbanken og

Fyllasbanken. Fangster fra 800 til 1.000 fisk på stubben (ca. 2.500

angler) var ikke uvanlig, men det varte bare 8 til 10 dager. Det var

stor og fet fisk med bra leverholdighet. Den ga 60 prosent tran og det

gikk med ca. 3.5 tonn saltfisk på 180 liter tran. Fisken sto sannsynligvis

ikke ved bunnen da trälerne hadde mindre bra fangster på de samme felt.

Trålerne driftet mest på Bananbanken og Fyllasbanken og fisken var av

samme kvalitet, mien betydelig •mindre. Det ier hard bunn for tråling og

det går mest ut over tråldØrene.

Værforholdene i år har etter hva fiskerne uttaler wort mindre

storrnhindret enn ellers og det har vært mindre med tåke.

Den vanskelige innseilingen til Asgrikohavn har gitt fiskebåtene

mange tapte fiskedager. Her er på forsommeren 'n_esten alltid tåke og

det er sjelden en båt kommer inn uten A ha ventet et No. Skipperne

mener at 4 til 5 lydbOyer utover fra l. Svarteskjær vil gi god innseiling.

Selve havnen i Asgriko er utmerket.' Den er stor \og dyp og har god

ankerbunn, dessuten er det gode vannforsyninger.«

Det samlede utbytte av linefisket ved V est-GrOnland var 9.703 tonn

salttorsk. Herav ble 5.379 tonn brakt i land i Ålesund og 4.324 tonn

i Kristiansund. Dessuten hadde linefarkostene et trankvantum på 674.

fat. Av kveite ble det tatt 178 tonn. Kveiten ble fOrt ombord på fryseriskip

i Faeringerhavn og for det meste eksportert direkte fra feltet. Til

Norge ble det brakt 16 tonn kveite fra GrOnland.

Hajerringfisket i fjerne farvann ga et utbytte på 386 tonn tran.

og 67 tonn lever.' dette er medregnet utbyttet av selfang-ernes håkjerringfiske

i (rOnlandsstredet. Det var bare 10 farkoster som drev

håkjerringfiske i kombinasjon med selfangst i 1950 mot 20 farkoster

i) Dessuten ga håkjerringfisket på norskekysten 200 tonn tran og 524 tonn

lever.


68

71- H 0.)

▪ ON 0

CX) C;

Tt"' -

.1 CT Le-,

(T 1-, ktp

• 0.‘ cY2)

t-o 0

cs,

0 00 00 I.

ir) d- 0 ( r)

$.; 0)'t- CT VD

CO 00 0 00 en

H CI) l,C) O

H

1-4 H

0 ko co

z

8 k.0

CS

LC)

00 N. (;) (:)•

cr) oc t.... )

▪ • CO 0 1-1

• 0 0 C•I Lr) C\

CrfC N

ott

cnkc qt. 00

iLe)

N.

00

Pitt

t%)

tZt

%.)

00 VD 0," 012 c.n r;i

0) 00 CO H

t, (Y)

1-1 Cf.) 00

71-00 0 1--1

• M'C)

ke I

.4

• qprg

00 N. (;)

N 71-

71-

oo

oo

0')

CO

0

CI")

o tzt

Cf.)

if) N.00

(no° 0

0 N. N..

cn

•1- N

71- 71- N-

I) N- oon

(1 )-4

I-, 0

(T 0

N (T

c;) cY2)

N

ll)

1-4

N

N

CI")

CC Cr)

N-

1-4

U')

C) if)

00 0

00 If)

re)

00 N. N. co t,

g Ci 6 OS

CT re) 1r) riI

0

CC

CA 4-4 00

r?')

CC

71-

0

0


Tabell 18 d. Stortrålernes fangster fordelt pci måneder 1950. 1

69

Torsk

Sei

Hyse

Uer

Annen

fisk

Lever

og rogn

I alt

tonn

tonn

tonn

tonn

tonn

tonn

tonn

Januar . . • •

Februar .

Mars

April

Mai

Juni

Juli

August .

September .

Oktober... .

November .

Desember

I alt

393

538

68o

707

I 53 8

I 090

I 603

698

850

776

926

408

Jo 207

75

210

132

86

55

22

12

62

20

739

27

59

123

43

43

8

19

15

I

5

2

5

4

7

2

5

4 1

460

3

292

3

306 858 17

72

63

72

70

130

90

131

64

129

169

151

75

I 216

576

890

I 024

901

8o6

I 235

I 756

783

I 020

I 472

I 394

486

1 3 343

4

7

8

7

13

9

13

6

8

4

Ioo

i Saltfisk er omgjort til fersk, tran omgjort til lever.

i 1949. Deltakelsen i det spesielle håkjerringfiske, som foruten i Grønlandsstredet

også ble drevet i Nordisen, har likeledes avtatt. I det spesielle

håkjerringfiske deltok 7 farkoster i 1950 mot 15 farkoster i 1949

og 70 farkoster i 1948.

Utbyttet av hetbrannfisket var noe større enn i foregående år. Det

ble i alt tatt 1.358 tonn (1949 : 1.252 tonn). Deltakelsen var noe større

enn i 1949. Da fisket på Fladengrunn slo helt feil, ble det i stedet driftet

langs norskekysten nordover til Lofoten. På disse felter har tidligere

ikke vært drevet harannfiske av betydning. Særskilt prøvedrift på nye

felter ble ikke iverksatt.

For en beskrivelse av islandssildfisket og tralsildfisket i Nordsjøen

viser en til sidene 50 og 55.

Tilvirkning og omsetning.

Det foregikk i 1950 en tydelig omlegging i bruken av fangsten av fisk

utenom sild og brisling. De mengder som ble brukt fersk gikk sterkt

ned og i stedet ble det levert tsityirre kvanta til salting og henging. Av

Norges Råfisklags ,samlede omsetning .som i 1950 utgjorde 261.045 tonn

råfisk ble 54.476 tonn (21 %) iset og 183.274 tonn (71 %) saltet

eller hengt. I 1949 var Norges Råfisklags samlede iomsetning 237.769

tonn råfisk hvorav 96.307 tonn (41 % ) ble iset og 130.513 tonn (55 %)

saltet eller hengt. Omleggingen i bruken av fangsten førte til at klippfiskproduksj

onen gikk ,opp fra 32.478 tonn til 41.785 tonn og tørrfiskproduksjonen

fra 9.000 tonn til 20.000 tonn.


70

Den store fangstmengde av vintersild fOrte til en Økning i leveransen

til mel og olie. Til samtlige av de Øvrige anvendelser ble det

levert en mindre mengde enn i 1949. Produksjonen av sildemel gikk

opp fra 71.994 tonn til 129.086 tonn og sildoljeproduksjionen fra 26.642

tonn til 53.29 7 tonn. Saltsildproduksjonen gikk ned fra 115.104 tonn

til 58.919 tonn.

Småhvalfangst og selfangst.

Oppgavene over småhvalfangsten er • innhentet gjennom Industridepartementets

Fangstkontor. Dot deltok i småhvalfangsten 198 fartOyer

mot 350 'fartØyer i 1949. Mannskapsstyrken anslås til 900 mann i 1950

og 1.660 mann i foregående sesong. Det ble i alt fanget 2.055 hval til

samlet verdi av 2,5 mill. kr. I .en ,oversikt over sesongen skriver Fangstkontoret

:

»Fangst av småhval ble i tidligere år hovedsakelig drevet på feltene langs

kysten. I de senere år er det tatt i bruk nye felter i Barentshavet, ved Svalbard,

Island og Shetland. Utnyttelsen av disse nye felter i forbindelse med bruk av

stOrre ,og sjOgående fartøyer samt en mer intens drift, Øket fangstutbyttet i årene

1948 og 1949 så meget at det var fare for at vågehvalen skulle bli for hardt

beskattet. For å hindre en slik overbeskatning ble det derfor bestemt at antallet

konsesjoner skulle reduseres og at småhvalen skulle fredes i 3 uker i juli måned.

Mens det i 1949 ble utstedt 378 konsesjoner ble antallet i 1950 begrenset

til 301.

På grunn av liten etterspOrsel etter hvalkjOtt gikk omsetningen tregt. Mange

fant det derfor ikke regningssvarende å ruste ut og bare 198 fartØyer deltok i

årets fangst. Av disse oppnådde 195 fartOyer fangst.

I ált gikk fangsten tilbake med 50 pst. fra foregående år, idet det bare ble

fanget 2.055 småhval mot 4.178 i 1949. Når det gjelder kjøttproduksjon gikk

den ned fra 6,2 mill. kg i 1949 til 2,3 mill. kg. Førstehåndsverdien av de to års

fangst var henholdsvis kr. 8.044.000 og kr. 2.462.000.

Det gjennomsnittlige kjØttutbytte pr. hval som i fjor lå på 1.448 kg, ble i år

bare 1.119 kg kjOtt. Årsakene til nedgangen i kjØttutbyttet er flere. Hovedfangsten

foregikk i år ved Norges kyst, hvor hvalen gjennomgående er mindre. Værforholdene

ved Bjørnøya og Spitsbergen var ugunstige for fangst av hval . Det

var liten ,etterspØrsel etter dyrefôr og derfor ble bare det beste kjøttet benyttet

og det gikk som vanlig til folkemat.

Med hensyn til fangsten i de forskjellige distrikter kan nevnes :

På de sydlige feltene — Skagerak, Shetland og Vestlandet — var det gjennomsnittlige

kjøttutbyttet pr. hval omtrent som normalt, nemlig henholdsvis 1.900

kg, 1.500 og 1.600 kg. Antallet av fangete hval gikk derimot sterkt tilbake,

særlig for Shetlandsfeltets vedkommende. Her ble det i år fanget bare 15 vågehval

mot hele 192 i foregående år. Hovedfangsten foregikk i månedene mai—

august. FOr den tid — i februar og mars — ble det fanget noen få spekkhoggere.

På Møre---TrØndelagfeltet ble det fanget flere hval enn i noe år siden 1943.

Deltakelsen i fangsten her var stOrre enn på mange år fordi de fleste av de fangere


Tabell 18 e. Linefisket i fjerne farvann 1950. 1

71

Fangststed

og ilandbringelsessted

Torsk

Kveite

Annen

fisk

Lever

I alt

tonn kr.

kr.

Bjørnøya:

1Troms .. I 624 814 258 9 24 957

Grønland:

Møre og

16 Romsdal

688 9 312 365 27 351

Island:

Møre og

Romsdal

Færøyane:

Møre og

Romsdal

Total

637

22

397 574

II 256

18 971 10535 453

346

8o

461

737 200

184 000

973 5o8

tonn

1 9 7

236

433

kr.

65 944

1 1 6 719

182 663

hl

I 172

2 620

479

4 2 7 1

kr.

6o 040

52 668

tonn

h 957

I 031

338

kr.

965 199

5 84 908 16 966 9 924 624

I 187 442

31 i 975

697 616 20 292 12389 240

i Saltfisk er omgjort til fersk, tran omgjort til lever. I verdien er gjort et anslagsvis fradrag

for foredlingskostnader.

Tabell 18 f. Linefisket ved Vest-Gronland 1939, 1948-50. 1

1939 1948 1949 1950

Antall farkoster

Antall mann

24 2 34

447 36 459

Fangstutbytte:

tonn I 000 tonn 1000 tonn i 000

kr. kr. kr.

tonn I000

kr.

8.254 Torsk 1.254 563 265 To 686 5 050 16 688 9 312

Kveite

ro8 113 14 31 26 53 216 27

2Torskelever

412 206 I° 24 4 43 262 585

37

677

i Saltfisk er omgjort til fersk, tran omgjort til lever. I verdien er gjort et

anslagsvis fradrag for foredlingskostnader. 2 Herav 1,8 tonn kveitelever, verdi

5.000 kr. 3 Dessuten 162 tonn eksportert direkte fra feltet.

Tabell 18 g. Linefisket ved Vest-Grønland. Deltakelsen 1950.

Farkostenes

hjem,stedsfylke

Hordaland og Bergen

Møre og Romsdal

Sør-Trøndelag

Troms

Andre fylker

I alt

Antall Antall

farkoster mann

3 59

18 345

4 64

6 96

6 113

37 677

Fark. gj.snittlige

lengde

fot

121

116

90

I 0

105

tonnasje

br. reg. t.

223

191

95

123

216

170


Tabell 19. Bruken av langsten 1947-50.

72

Tonn

Prosent

Sild og b visling

Fersk

Frysin ; • • Salting • • • •

Herme tikk

olje

Mel og

Agn

Annen fi

Fersk

Frysin

I a .t . .

Salting

Hengi

Herme

Mel o

Agn

I a t

1 11°1"O

129 510

39231

295 858

15 369

120 960

22 797

149 428

42 993

611 122

16 565

106 837

28 863

158 587

40 403

381 932

14 358

56 123 1

9826f

81 757

34 797

698 834

14 382

598 088 963 865 730 980 895 719 100 100 100

20

22

7

49

2

13

2

16

4

63

2

15 6

4 1

22 9

5 4

52 78

2 2

sk

1 159 518

135 321 149 686 103 986 }

; • • •

32 759 2o350 16 727

37

39 42 27

9 6 4

• • • • 162 058 99 438 92 764 112 111 37 28 26 29

Lg . .. . 66 184 42 700 40 500 90 000 15 12 12 24

tikk 15 200 14 040 17 600 11 769 4 4 5 3

olje 30 140 29 205 31 968 47 722 7 8 9 13

333 483 510 634 — — — —

433 433 353 946 353 378 382 949 100 100 100 100

Totalfang st .

Fersk

1 277 638

5 2 6

;. • • • -

55 281 256 523 160 109

556 49 213 26 553

27

20 24 13

Frysin

4 4 2

Salting • • • • 291 568 248 866 251 351 193 868 28 19 23 15

Henging. . . . 66 184 42 700 40 500 90 000 6 3 4 7

Herme

Mel og

Agn

1947 1948 1949 1950 1947 1948 1949 1950

Akk. . 54 431 57 033 58 003 46 566 5 4 5 4

olje 325 998 640 327 413 900 746 556 32 49 38 58

15 702 17 048 14 868 15 016 2 1 2 1

I a Lt . . 1 031 521 1 317 811 1 084 358 1 278 668 100 100 100 100

100

som ellers drar til fjernere farvann, i år holdt seg til hjemlige felter p. g. a. usikre

omsetningsforhold. Det gjennomsnittlige kjOttutbyttet pr. hval var 1.000 kg.

liovedfangsten foregikk i tiden mai—august. I alt ble det på dette felt fanget

269 hval mot 82 i foregående år.

På Helgeland og Vestfjorden gikk fangsten noe tilbake. De fleste hval ble

fanget i indre del av Vestfjorden hvor det også var gode sildeforekomster.

Hovedfangsten foregikk i månedene mai—august. Gjennomsnittlig kjØttvekt pr.

hval var 800 kg. I alt ble det fanget 738 hval mot 876 i foregående år.

I Vesterålen og Troms foregikk fangsten fra mai til november. Gjennomsnittlig

kjOttvekt pr. hval var 1.100 kg. I alt ble det fanget 146 hval mot 211 i fjor.

I Vest-Finnmark foregikk fangsten fra mai til oktober. Det ble fanget noe

mer enn i fjor. Særlig var august måned bra. Fangsten ble 156 hval mot 139

i fjor.

På feltet utenfor Ost-Finnmark var fangstvirksomheten liten. Det ble i alt

fanget 64 hval mot 339 i fjor. Hovedfangsten foregikk i juni måned. GjennomsnittskjØttvekt

pr. hval var 1.100 kg.

Fangstvirksomheten ved Svalbard og i Barentshavet var også liten. I disse

farvann hvor det i fjor ble fanget 2.140 hval med samlet kjØttvekt av 3.566.000 kg


Tabell 20. Produksjon av en del liskeriprodukter 1939, 1946-50.

73

1939 1946 1947

1948 1949 1950

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

33 Klippfisk' 195 62 000 30 300 51 37o

32 478 41 785

10 Torrfisk2

20 000 14 168 16 281 000 900020 000

1Fiskemel3

18 160 8 620 16 423 3 474 12 700 15 571

Sildemel3

65 500 49

Sildolj 980 55 626 110 996 71 994 129 o86

42 e3 211 19 352 14 731 22 377

26 642 53 297

Sildehermetikk"

3 2 443 24 914 34 577 39 161 37 083 31 773

Annen fiskehermetikk' . bo 630 7 920 12 968 18 562 18 279 12 330

Saltsild5

37 051 70 629 94 645 109 716 115 104 58 919

Medisintran

10 800 IO 100 II 748 7 20078009 400

2 Skarpsaltet rogn6 184

Sukkersaltet

7 825 8 446 3 400 2 8084 479

rogn6

905 2 046 720 I 002 864

I- 1939 beregnet, 1946-5 0 oppgitt av De Norske Klippfiskeksportørers Landsforening.

1939 beregnet, 1946-5 0 oppgitt av Norges Torfiskeksportørers Landsforening. 3 1939

etter produksjonsstatistikken til Statistisk Sentralbyrå, 1946 —5o fra Sildemelutvalget

(Torskemelutvalget). 4 Etter produksjonsstatistikken til Statistisk Sentralbyrå. 5 Beregnet

på grunnlag av salgslagenes oppgaver over hva som er brukt til salting. En har

gått ut fra at 1,5 hl fersk sild gir ioo kg saltsild. 6 1939 etter utforselsstatistikken,

1946-50 oppgitt av Saltrogneksportorenes Landsforening.

ble det i år bare fanget 558 hval med samlet kjOttvekt av 704.600 kg. I fjor deltok

det i denne fangst 143 fartOyer mot bare 43 fartOyer i år. Fangsten foregikk i

månedene mai—august.«

Selfangsten ga et meget godt utbytte. Det ble i alt fanget 255.056

dyr (1949 : 185.632). Spekkproduksj mein var 5.293 tonn. Den samlede

verdi av fangstproduktene utgjorde 11,5 mill. kr. i 1950 mot 9,5 mill.

kr. i 1949. I tillegg kommer utbyttet av selfangernes håkjerringfiske

som var på 181 tonn tran og 67 tonn lever til en samlet verdi av 0,7

mill. kr. Fangsten i 1950 var den stOrste siden 1928, da det ble fanget

i alt 288.000 dyr. (Om selfangsten se for Øvrig Årsberetning vedkommende

Norges Fiskerier 1950, nr. 9).


Tabell 21. Småhvalfangsten 1950.

a) Mengde og verdi av hver sort i hvert distrikt.

Fangstområdel

Vcigehval

Shetland

II

III

IV

V

VI

VII

VIII

Østfeltet

Bjørnøya

Spitsbergen

Nord-Østfeltet

Spekkhogger

Shetland

II

III

V

Bottlenose

Shetland

III

VI

Spitsbergen • •

Grindhval

III

VI

I alt

I alt

I alt

I alt

Disse sorter tilsammen

Shetland

II

III

IV

V

VI

VII

VIII

Østfeltet

Bjørnøya

Spitsbergen

Nord-Østfeltet

Antall

hval

Kjøtt

74

Mengde Verdi Mengde Verdi

kg.

kr.

10 17 724 20 850

15 22 281 22 201

91 142 712 163 996

236 238 734 223 322

45 37 007 27 458

691 548 285 412 356

135 146 910 133 568

156 175 071 148 183

64 68 849 54 768

161 228 506 182 667

169 255 697 232 709

105 160 624 152 935

107 158 364 124 929

985 2 200 764 I 899 942

kg.

7 815

9 659

66 744

ioo 359

17 119

255 418

73 816

8i oo5

28 785

99 653

102 027

68 030

73 649

984 079

2 1047 1361 950

I 800 88o 737

4 1 630 2 015 I 815

3 '459 1 532 I 270

2 1190 595 3 070

12 6 126 6 383

29 59 997 27 391

2 3 900 1560

16 I 500 600

48 65 397 29 551

7 842

I 507

38 514

2 728

24 88o

67 629

I 315 283 270

9 54171 3 792 4 490

10 5 73 2 4 075 4760

12 18 771 22 211 8 765

17 23 081 23 081 II 903

95 1 144 342 166 o II 68 559

269 300 505 252 529 140 413

45 37 007 27 458 17 119

693 549 475 412 95 1 258 488

146 156 227 138 920 81 034

156 175 071 148 183 81 005

64 68 849 54 768 28 785

161 228 506 182 667 99 653

169 255 697 232 709 102 027

121 162 124 153 535 92 910

107 158 364 124 929 73 649

Spekk Bein I alt

Mengde

kr. kg.

Verdi Mengde

kr. kg.

3 126 5 070 781 30 609

3 558 3 526 529 35 466

26 69853 248 7 987 262 704

42 251 339 093

6 61354 126

90513 803 703

33 301

229 52067 06 732746

46 891

15 921

55 694 328 159

55 156 357 7 24

37 416 228 654

42 474232 013

459 61261 844 9 297 3 246 687

380

295

726

191

I 074

2 666

I 130

26 026

2 046 1 I 000

18 660 1 -

47 862

41

2 793

2 834

3 5o6 5 480

4 983 3 526

27 424 54 027

68 509

6 613

91 587

38 140 I 000

46 891

15 921

55 694

55 156

56 076

42 474

Verdi

kr.

24 757

26 288

198 681

265 573

34 07 1

502 869

166 869

195 073

70 689

238 361

287 865

190 352

167 403

2 368 851

410 41 2 407 I 782

- - '537 ' '75

779 78 4 224 2 819

- 2 729 1722

___ 4260 1670

I 189 119 15 157 9 168

I 000

507

98 511

7 628

- 26 380

822

529

8 o65

50 134 026

585

9 907

- 10492

50

33 016

38 510

266 928

440 918

54 126

807 963

238 261

256 076

97 634

328 159

357 724

255 034

232 013

I 130

53 4 1 7

3 656

19 260

77 463

324

6 585

6 909

26 539

28 593

32021 1 05007 3

34 071

504 539

177 II()

195 073

7o 689

238 361

2089 7 6861 .

167 403

I alt 2 0551 2 278 019 I 939 9521 I 064 310 512 974 64 033 9 466 3 406 362 2 462 392

Bare de områder hvor det var fangst av vedkommende sort er tatt med.


Fangstmåned

75

b. Fangstmengden av alle sorter undergitt konsesjon fordelt pd. mäneder 1950.

Antall

hval

Kjøtt Spekk Bein I alt

Mengde Verdi Mengde Verdi Meng. Verdi Mengde Verdi

kg kr. lic, kr. kg kr. kg kr.

:7ebruar 2 I 330 I 469 650 212 70 7 2 050 I 688

dars 14 14 913 12 568 8 812 2 536 709 70 24 434 15 174

kpril 49 7 1 673 60 398 26 160 12 294- 97 833 72 693

Otai 338 445 33 8 390 615 191 920 91 372 17 421 2 613 654 679 484 599

[uni 811 868 397 746 478 401 918 189 432 25 708 3 857 1 296 o23 939 766

[LIU 266 254 043 198 887 124 868 56 o8o II 135 I 571 390 046 256 538

kuo-ust 476 476 339 399 289 236 494 119 397 8 990 I 348 721 823 520 034

;eptember b

44 5 2 5 29 45 764 28 533 16 153 — — 81 062 61 917

)ktober 41 70 481 61 225 34 5 2 7 19 634 — — 105 oo8 8o 8 9

çovember 14 22 976 23 259 IO 428 5 864 — — 33 404 29 124

SUM 2 055 2 278 019 1 939 952 1 064 310 512 974 64 o33 946 3 406 362 2 462 392

C. Vekt og verdi 1941-1950.

Antall

hval

Mengde

Kjøtt

Verdi

Mengde

Spekk

Verdi

Hodeolje

Meng. Verdi

Samlet

verdiutbytte

1941 3

1942 3

1 943:

1 944:

1945-

1 946

1 947

1948

1949

1950

2 213

2 315

I 828

594

I 986

937

2 716

3 606

4 178

2 055

tonn

3 885

3 893

3 307

2 773

3 473

2 591

3 854

4 952

6 217

2 278

kr.

7 363 97 8

6 600 770

5 ioi 515

4 258906

5 098 469

3 119 623

4 457 0951

5 9 25 5951

7 188 587

I 939 952

tonn

I 711

I 472

1 248

I 173

I 316

967

I 428

843

2 422

I 064

kr.

793 946

512 500

508 000

477 815

341 466

269 757

513 640

707 862

843 326

512 974

tonn kr.

6 4 500

4 4800

2 2 337

— —

1...■■■•

7 8 440

kr.

8 162 424

7 150 120 1

5 760 000 1

4 900 000 1

5 547 1 74 2

3 403 305 2

4 982 767 2

6 645 031 2

8 043 732 2

2 462 392 2

1 Medregnet verdien av bein og andre biprodukter. 2 Medregnet verdien av bein.

3 Omfatter også storhval fanget på utvidet konsesjon.


76

Tabell 22. Selfangst 1939, 1947-49.

1 939

1947

1948 1949 1950

70 Antall innklarerte fartøyer

55 49 61

70

Disses nettotonnasje

2 592 I 923 2 361 2 778 3 676

1Antall mann

877 679 892 038 1127

Antall turer

81 86 I o8

113

Fangstmengde:

Grønlandssel i alt

stk. 88 138 73 067 118 479 122 058 161 602

68 Herav: Unge dyr 616 » 76 255 46 685

74 927 106 395

Voksne dyr » II 883 26 382 49 863 47 131 55 207

Klappmyss i alt » 40 485 54 855 49 936 59 618 88 418

28 Herav: Unge dyr 605 » 18 919 32 148

52 047 53 830

Voksne dyr » 21 566 22 707 21 331757' 34 588

Storkobbe » I 447 2 340 2 643 2 607 4 141

Hvalross » 234 6 7630154

Snadd » 314 2 74 564 501 242

21 Levende isbjørn »

6 28

24 6o

Døde isbjørn » 102 166 176 194 439

Samlet antall av disse dyr . » 130 726 130 736 171 826 185 632 255 056

Samlet spekkproduksjon . . . tonn 2 591 2 810 3 4483 371 5 293

Fangstverdi:

11 Alle fangstprodukter i000 kr. I 56o 9 728 2869 461 11 536

I Selfangernes lakjerringsfiske »

175 I 409

Selfangernes samlede bruttoutbytte

179 I 196 691

465 » I 735 II 137 10 6'57 12

12 227


Tabell 23. Utførsel av fisk og fiskeprodukter 1948-501.

1

Mengde

Verdi

1948 1949 1950 1948 1949 1950

Fersk og iset sild:

54 '9x70 Storsild

653 49 143 31 392 17 824 12 235

50508 Vårsild

43 419 16 615 17 636 15 332 5 841

3 I Forfangstsild 115 224 3 1 47 360

I 318 174

II Fet- og nordsjøsild 13

4 5

Brisling og småsild 253 623 I 498 128 293 625

77

tonn tonn tonn

1000 kr. 1000 kr. 1000 kr.

I alt 108 529 96 343 49 878 38 158 34 771 18 88o

Frossen sild:

12 Storsild 322 TO 304

8 624 5 349 6 788 4 4793 29

Vårsild

IO 140 14 948 511 4 851 7 235

I Forfangstsild 94864

1117 I 052 964 67

Fet- og nordsjøsild 62

836 32 474

Brisling og småsild 146 300543 . 96 150 272

I alt

22 516

29 512 II 631 II 380 15 137 6 035

Fersk og iset fisk:

154938 Torsk

12 120 1 4 2 66o 9 862 12 190 2 300

I Sei

051

653 847 I 180 I 420

7 Hyse

8 833 830 4 299 8 421 7 655 4 181

Lange

887 402 — 768 339 -

Kveite

i 664 2 926 2 765 5 o6o 9 3908 681

Flyndre

539 966 I 368 952 I 714 2 529

Makrell

I 778 2 727 I 144 I 212 I 667 468

Laks

79 287 366 653 2 304 3 796

Ål

278 259 321 I 075 760932

Skate

236 375 392 312 483 481

Pigghå

I 976 2 928 2 939 2 656 3 355 3 535

Håbrann

745 686 644 I 172 I 136 i 253

Rogn

401 385 553 352 395 539

Annen

I 247 I 188 614 I 029 I 185 743

I alt 31 834 37 95019 718 34 371 I 43 753 3o 858

Fiskefilet frossen:

7 Torsk

6 980 316 4 354 '397314 611 8 799

Sei

4 1 76 2 248 2 490 6 617 3 744 3 687

Hyse

136 189 306 327 428 690

Lange

332 4834 543110 70

8o Annen

616

I 6o6 972 I 698 3 261

I alt 12 240 lo 6o6 8 790 22 432 20 591 16 507

Fisk, rundfrossen:

2 Torsk 205 I 661

441 I 562 2 192 418

Sei

I 717 1 130 I 207 I 551 963 913

I Hyse

36

25 32 1 28

Lange

86 2 - 77 2 --

Kveite

182 22 352 308 61 I 171

Flyndre

8 — 8 14 — 14

Makrell

3 044 I 891 2 007 2 323 1 435 I 279

Forts.

i Etter »Norges Handel«, utgitt av Statistisk Sentralbyrå. 1950 etter »Vareomsetningen

med utlandet«.


78

Mengde

1948 1949

1950

Verdi

1948 1950

1949

Forts.

Laks

Al

Pigghå

Håbrann

Rogn

Annen

I alt

tonn tonn

14 55

6

691 576

145 16

122 I 466

7 712 7 364

tonn

243

26

740

189

I 290

6 528

1000 kr.

116

8

131

132

224

7 479

1000 kr.

45 1

-

I 020

18

3 44°

9 583

1000 kr.

2 641

26

I 430

228

I 671

9 819

Tørrfisk:

772 Rotskjær

838

Rundfisk, finnmarksvare

2 8522 066

Rundfisk, annen og

5 944 afrikafisk

2 619

Lange

66 24

Sei

3641783

Hyse

6o5 322

Brosme

367 193

I alt

II 970 7 845

I 740

4 1 97

6 732

62

3 212

302

295

16 540

I 978

7 722

15 255

186

3 285

I 370

842

30 638

2 073

6 153

7 852

70

4 185

77o

472

21 575

5 122

1 4 4 1 9

24 786

241

8 156

744

85o

54 3 18

Kzippfisk :

33 Torsk 076 26 326

Lange

442607

2 171 Sei

4 731

Hyse

92 36

Brosme

837 711

28 015

694

8 161

7o

668

I alt I 37 618 32 411 37608

79 595

3 733

3 871

130

I 481

88 8io

7o 561

I 774

9 140

79

I 564

83 118

94 359

2 466

17 1,54

190

I933

116 102

Saltet sild:

Vårsild

Storsild

Fetsild

Skjæresild

Nordsjøsild

112 88

529 2 234

10 Islandssild 433 13 252

Brisling

Sild, kryddersaltet 3 527 2 683

Brisling kryddersaltet

(ansjos) . .

2

I alt

43 705 44 397

51 856 44 377

308 1683

110 471 108 716

II 174

41 898

2 675

230

717

5 86o

2 836

7

65 397

25 317

32 666

345

112

44 1

13 714

4 11 3

2

76 710

26 788

28 973

I 607

105

I 802

16 630

3 056

3

78 964

6 409

25 911

2 911

253

536

7 593

3 739

'I

47 3 63

Saltet fisk

6 932 I 2 650

5 082

6 531

2 709

6 615

Røykt fisk 13 13

2 694

124

38

3 939

Røykt sild 2 167 2 462

2 692

3 079

3 484

3 921

429 Hummer

461

648

4 272

4 667

7 274

Reker 1 o86 1 422

6o1

4 34 2

5 857

6 868


79

1948

Mengde

1949

Verdi

1950 1948 1 1949 1950

Bermetikk:

Brisling

Småsild

Vårsild og storsild

(kippers)

Annen

I alt

tonn

6 370

12 316

8 232

6 937

33 855

tonn

5 875

14 162

5 207

4 112

29 356

tonn 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr.

6 723 28 729 26 069 33 035

18 161 45 953 50 288 63 339

5 577 19 209 II 963 13 164

5 073 26 228 15 816 20 139

35 534 120 119 104 136 129 677

Sildemel, fiskemel,

fiskeguano m. v.:

55 Sildemel 943 6 899 2 150

4 544 I 623 5 1 475

12 Fiskemel

6 730 9 069 603 3 794 5 878 Io 562

Fiskebeinmel


I Levermel

966 I 061 460661 743 I 387

Fiskeguano

99 - 22 - -

83 I oo6 alt 14 694 12 280

9 021 8 244 63 424

Sel- og kobbeskinn 220 261

540 654 I 779 2 912

Rogn, saltet:

Av torsk

Annen

I alt

5 013 3 596

12 430 61

32 137 3 657

4 618 4 600 3 682 5 043

511 10490 59 526

5 129 24 III 3 741 5 5 69

Tran:

6 Dampmedisintran 381 164 .

4 839

20 801 12 958 15 973

Råmedisintran

68

117 236 27 284

12 2 Blank tran

619 7 671 4 437 3 8 _36

16 589 8 857

Brunblank tran • • • 335 2 293 5 748 3 556 4 6oi 9 905

Brun tran

16 185 241 34 5o6 324

' Håtran

453434

304 5 3263 463 934

3Avfallstran

x79 2 820 939 4 897 4 987 2 447

78 Annen 914 tran

18 445 743 24 429 62 642 25 002

I alt 32 965 37 698 27 693 92 115 86 783 63 726

Total 467 388 421 007

380 709 574 346 528 930 593 807


Tabellverk.


Fiske 1950 82

Tabell I. Antall fiskeriarbeidere , fiske-

Statistikkdistrikt

;••1

C.)

• ,••••

11)

• 4-4

4.4

Åpne båter

uten

motor

med

motor

2

Fiske-

o

Hele riket

15 543

51 996

26 792

9 471

2

3

4

5

6

7

8

9

8-9

10

IO-II

12

13

1 4

12-14

15

16

17

18

16-18

19

20

21

19-21

22

23

24

22-24

25

26

25-26

27

28

29

30

31

32

27-32

33

34

35

33 -35

36

37

38

39

40

41

36-41

Østfold

Akershus

Oslo

Buskerud

Vestfold

Telemark

Aust-Agder

Mandal

Lista

Vest-Agder

Jæren og Dalanr.

Nord-Rogaland

Rogaland

Hardanger

Sunnhordland

Nordhordland

Hordaland

Bergen

Sognefjorden

Sognekysten

Fjordane

Sogn og Fjordane

Sunnmøre

Romsdal

Nordmøre

Møre og Romsdal

Frøya—Skeia

Fosen

Ytre Trondheim,sfj ord

Sør-Trøndelag

Indre Trondheimsfjord

Namdal

Nord-Trondelag

Sør-Helgeland

Nord-Helgeland

Salten—Folla

Steigen—Ofoten

Lofoten

Vesterålen

Nordland

Vågsfj ord—Senj a

Kvaløy—Malangen

Lyngen—Kvænangen

Troms

Alta—Hasvik

Sørøysund—Måsøy

Porsanger—Laksefj ord

Tana

Vardo

Varanger

Finnmark

3

2

26

261

157

418


I 425

1 425

294

399

693

120

494

614

2 459

389

I 513

4 361

I 976

I 074

196

3 216

145

145

121

108

609

136

579

750

2 303

249

43 6

259

944

186

260

325

92

3 85

115

1 363

312

106

46

106

376

234

299

747

531

1 278

440

3 75 8

4 198

225

2 816

4 459

7 500

241

I 004

I 957

3 902

3 748

I 402

2 ozto

7 190

5 o8o

I 68o

300

7 060

510

2 262

2 772

I 928

2 447

I 852

2 293

49 2

943

9 955

2 626

I 031

I 397

5 054

872

832

167

15

6o

362

2 308

608

700

36

33

683

356

811

712

596

1 308

282

2 306

2 588

123

I 411

I 200

2 734

20

5o

705

885

1 6

I 193

267

873

2 333

716

323

53

1 092

10.1

734

835

I 268

94 2

927

566

643

342

4 688

558

463

376

1 397

131

119

75

69

82

77

5 530

35

35

4

8

16

28

4

5

375

128

47

550

4 1

24

65

7

9

16

34

173

79

5 1

21

205

563

702

369

138

1 209

Herav 823 snurpenotbåter og 1382 gavlbåter. 2 Herav 1095 snurpenotbåter og io14 gavlbåter.


farkoster og anlegg på land, distriktsvis.

83 Fiske 1950

farkoster 3

E

44,4,2

5 -at

P C4

I Q.)

a) 72:

cf)

ts

;••■

al

Anlegg for fiskens tilvirkning

1-4

CD


(1)

t:S1

(24

c▪ n

Kjøleanlegg

phti

:45,m

cr3

20 12 58/

1

1

2

2

2 ,17

70

23

43

77

87

78

139

113

252

130

86o

990

57

574

666

297

67

127 443 65 1 183 81 547 116 13 30 67

2

9

2

66

12

78 2

2 3

5

28 3

166 9 8 5 4 15

29 3 166 9 8 5 4

20

29 4

2

2

6

54 8 3

5

3

14

83 12 3 4 1 1 7

3 1 /2 4

3

1

35

4183

2 12 2

35 426 2 IO 3 2 20 5 2

39 1 641 2 10 3 4 33 7

3 2

121 9 8 3 44 57 33

16 8 16

4 9

293 6 I0 2 22 - Io 4

2

39 444 5 23 19

6 7 21

4 2

1821 720 55 90 54

22 95 Ii

9 13

2

4

37 5 21

3

4

13 20

2

2 4 5 4 2

2

5

9

52 9 46 5 2 2 4

2

2

4 20

53 2

3

4 20 1 55 2

1

4 8

45 2

2

8 36 2

2

3 3

17 3

9 3

2

3 36 13

6 4

3

3 51 5

2

2

6

5

7 191 28

7 9

7

2 23 3

3 3

4

2 31 5

2 3

19

2

374

263

50

687

42

273

365

576

463

382

372

I 018

585

3 396

599

466

4 1 9

1 484

272

215

232

107

I18

110

1 054

11

4

8

97

59

180

21

24

14

59

12

24

18

15

13

7

2

18

192

86

313

36

39

23

98

22

28

29

19

4 73

10

8

5 7

4

9 2

24

15

37 2 2 3

4

3

85 2

3

738 2

5

65 7 1 3 2

3

22

16

38

2

2

1

1

.1•■•••■■•■

194

13

1

3

5

4

3

2

2

4

2

72

74

3

9

16

98

1

2

3

4

9

7

6

14

7

2

7

16

2

2

3

3

8

4

3

7

2

2

3

4

5

6

7

8

9

8-9

IO

'o-II

12

13

14

12-14

15

16

17

18

16-18

19

20

21

19-21

22

23

24

22-24

25

26

25-26

27

28

29

30

32

27-32

33

34

35

33 -35

36

37

38

39

40

4 1

36-41

3 Tallene på dekte farkoster er fra Merkeregistret 195 0. 4 Meddelt av Statistisk Sentralbyrå.


Fiske 1950 84

Tabell II. Mengde og verdi av ulike

Nr.

Fiskesort

Skagerakkysten

Vestlandet

More og Romsdal

Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi

tonn

kr. I tonn

kr.

tonn

kr.

1. Vintersild

588 435,0 86 196178 182 758,9 27 249010

2. Fetsild

I 341,9 321 425 2 808,4 670 547

3. Småsild

6 427,4 I 690 417 5 860,9 I 520 589

4. Nordsjøsild

3 588,7 I 110 898 -

5. Fjordsild

I 388,9 553 953

-

6. Islandssild

8 962,1 1 6 454 108 2 251,7 I 587 293

7. Brisling

2 051,4 537 842 3 549,6'2 661 III

8. Skrei, sløyd

3 062,4 1578 513

9. Lever av skrei

227,7 169 685

10. Rogn av skrei

113,4 45 86o

11. Loddetorsk, sløyd

12. Lever av loddetorsk

-

13. Banktorsk

42 ,7 30 013 I 058,6 605 244 25 323,1 14 042964

14. Fjordtorsk

I 023,3 973 887 I 667,5 I 118 737 I 612,7 857 214

15. Sei

247,1 128 076 2 860,7 I 446 546 10 022,1 3 058 112

16. Hyse

142,6 103 156 731,7 495 780 I 083,0 545 018

17. Lyr

813,9 520041 I oo,9 s.,

1 553 811 32,5 15 206

18. Hvitting

173,4 118 425

21 716 13,7 6 662

19. Lange

62,6 36 969 632745:049 3 27 914 4 895,4 2 836 698

20. Blålange

4 53 8 235,9 118 232

21. Lysing

0,7 320 0,1 50 o,8 705

22. Brosme

8,2 2 952 400,2 177 727 2 111,2 858 682

23. Laks

20,0 166 891 192,9 1658 572 44,6 328 844

24. Sjøaure

0,1 749 12,3 51 660 4,1 J 884o

25. Al

203,2 478 600 56,5 117 476 1 9,4 34 81 3

26. Hummer

287,1 2 078 558 464003 :4331 7205 56 30265 178,1 I 000 528

27. Reker

I 130,0 3 488 145

73,6 230616

28. Krabbe

706,3 452 445 552,2 296 185

29. Makrell

6 899,8 3 017 86o 3 274,8 I 449 855 16,014360

30. Pir .

o,6 186 132,4 54 053 17,5 8 328

31. Makrellstørje

27,3 34 104 242,6 229 485 821,1 659 182

32. Horngjel

I,0 56o

33. Kveite

10,0 21 490 144,2

34. Blåkveite

297068 2 575,5 5 590 81I

-

35. Gullflyndre

69,4 95 421 77,8 107 778 60,9 84 308

36. Mareflyndre

43,5 52 845 16,7 16 758 25,7 26 553

37. Annen flyndre

69,8 25 338

o,6 220

38. Pigg- og slettvar

9,4 13 095 23,8 33 205 0,4 430

39. Uer

8,2 5 163 112,0 35 037

40. Breiflabb

35,8 18 774 26,2 II 061 3,3 I 310

41. Steinbit

0,338

11,2 4 445

42. Pigghå

5 9640,93 I 6052 2 51 93 I 531,8 43 8 455

43. Håbrann

858,0 I 244 455

625 397

44. Hå,kjerringtran

5438 1 ,2 1706 670

45. Håkjerringlever

0,4 340 590,0 I 180 000

46. Brugdelever .

566,1 306810 258,0 158 200

47. Annen lever

3,8 I 207 980,0 731 861 2 439,2 2 547 118

48. Annen rogn

0,5 221 28,8 14 077 101,2 47 546

49. Skate

22,9 IO 177 44,2 15 093 447,9 1 59 339

50. Agnskjell

25,2 73 550

15,7 51. Matskjell

630

52. østers

1,2 IO 275 3,5 24 050 19,4 Ioo 000

53,0 53. Tang, tørket

2 800 70,1 4 206

104,6 54. Forskjellig

67 834 140,8 207 745 2,4 47 622

I alt 14 910,8 13 588632 635 329,3 116 860 663 253 402,4 70 510353


85 Fiske 1950

fiskesorter på større kyststrøk.

Trøndelag Nordland Troms Finnmark Riket

Nr.

Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi

tonn

kr.

111,6 15 370

I 936,5 479 8 3 8

12 025,3 3 103 657

12,4

876,6

83,4

4 2 ,5

8 570

422 236

58 589

17 222

140,0 67 495

2 550,2 401 501

6 827,2 I 698 063

404,9 289 043

13,1 6 121

29,6 17 490

307,4 142 230

7,8 3 240

320,6 112 863

200,1 I 491 323

2,5 10 029

2,8 5 550

58,0 278 572

146,7 403 780

I 213,7 546 242

15,1 7 970

6,2 740

53,4 48 626

170,1

84,4

7 , 5

72,9

0,I

16,6

27,7

56,4

297,4

34, 2

3 , 5

93 , 7

35,0

1 54 , 4

28 441,5

407 320

124 047

10 609

5o 208

40

9 909

40 061

28 200

177 ()II

13 634

890

289 398

tonn

kr.

21 411,3 5 263 257

15 862,9 2 222 196

84 555 ,6 37 651882

II 097,6 8 217 915

5 021,3 2 043 200

2 103

46 045 5,5 497 646

174 114,7 72 026859

II 835835

4 372, 5

4 939,5

16 371,5

I 654,1

1,9

400,1

165,o

868,9

61,3

4,7

2,6

87,9

272,2

567,9

I 005,4

I 559,2

519,1

16,0

0,2

I 032,7

536,6

7,6

34, 0

1,2

345 , 5

293,8

9,9

29,2

I 810 551

2 245 723

3 808 258

866 700

666

170 439

58 069

263 828

369 229

19 179

- I II 449

236 943

194 512

45 8 574

2 265 436

752 596

666 155

18 298

I 72

641 514

202 645

2 804

48 885

820

797 876

116 191

4 2 7 1

98 980

tonn

-

I 364,5 314 727

1 5 999,5 I 442 1 39

8 038,4

884,0

453,9

6 936,7

2 656,2

4 474 , 9

2 515,9

59,8

23,8

674,8

37,2

0,1

273,1

-

668,6 I 465 300

4 ,9 I 976

195,5 245 584

26,0 22 088

1,5 I 129

891,9

707,8

7,

5,0

o,6

-

I 306,7

192,2

3,3

11,3

48 415,2

kr. I tonn

3 527 885

662 978

181 568

3 256 635

087 355

I 230 979

227 2 941

-

23 576

8 517

-

'91 390

239 oSo

300

489 5 89

399 43 2

252 023

To 265

10 000

45 1

842 238

77 3 8 7

I 420

40 374

172 53679

799,3

16 771,1

12 079,4

I 147,9

361,5

22 553,4

2 633,4

6 371,1

5 74 2,1

26 873,9

II 752,4

480,5

1 46, 4

0,2

I 515,2

289,0

655,7

I 041,6

4 146,9

0,I

4 753,3

15,8

3 927,0

kr.

229 674

582 744

4 804 592

68o 529

1 45 5 1 5

8 883 582

I 383 964

2 513 615

2 276 122

5 875 835

5 732 528

129 243

734 421

400

- I

3 405 251

1 34 475

814 082

268 248

-

I 420 68o

37

2 610 127

6 287

331 131

124 062,2 43963082

77 1

29

72

3

tonn

661,9

947, 1

5

108 362358 1818 33285,::9 ,4875

13 440, 6

5 992,6

22 553,4

2 633,4

4647 6248,4 42 ,7

20 191,5

18 284,6

868,3

250,7

6 351,2

439,9

1,6

4 864,4

702,5

24,0

281,9

969,1

2 311,7

ro2 270454 ; 47

156,7

I 712,3

6 089,0

I 853,1

662,8

1 35,4

71,9

33,8

3 159,3

65,4

5 4 23,7

7 500,3

I 358,1

586,2

591,0

881,7

II 125,9

666,5

531,7

148,1

15,7

24,1

158,i

4 346, 0

1 278 668,1

kr.

113 460558 1

7 279 468 2

11 561742 3

I II0 898 4

553 953 5

8 041 401 6

4 207 523 7

4779885190S 8

9 9 6 6 9

2 433 365 10

8 883 582 11

383 964 12

22 326517 13

9 960 539 14

17 245869 15

9 259 519 16

I 095 845 17

164 293 18

3 537 826 19

192 596 20

I 075 21

I 736 685 22

4 918081 315607 243

636 439 25

6 625 432 26

6 554 379 27

41 4898 909 384 28

429 693 93071 7 301

32

21314357 23676 5 33

00475 3249

35

14715f 36

26 68 27 387

46 90

I 399 602 39

31 185 40

I 891 953 41

2 046 518 42

I 969 Ioo 43

I 47 9164 0630 70 44

I 180 791 45

46

7 707 438 47

275 343 48

191 190 49

461 928 50

630 51

134 325 52

9 091 53

I 238 397 54

346 039 103


Fiske 1950 86

Tabell III. Mengde og verdi

.

'i

Hele

riket

Oslo

og

Akershus

Østfold

Buskerud

Vestfold

Telemark

Aust-

Agder

Vest-

Agder

I Skrei tonn To8 612,4 -

moo kr. 1)47 985,I - -

2 Loddetorsk tonn 22 553,4

-

-

I000 kr. 1) S 883,6 -- - _____ - - -

3 Banktorsk tonn 44 244 , 7 - --- -- - - - 42,7

moo kr. 22 326,5 - - - - - - 30,0

4 Fjordtorsk . . tonn 20 191,5 11,9 178,8 1,6 161,4 231,0 198,9 239,7

moo kr. 9 960,5 13,4 183,4 2,2 164,8 220,9 196,9 192,2

5 Sei tonn 67 682,4 0,4 7,1 0,1 19,3 12,0 3,3 204,9

i000 kr. 17 245,9 0,2 5,1 - 13,7 7,1 2,1 99,8

6 Lange tonn 6 351,2 -- 4,1 0,3 4,0 13,7 6,5 34,0

moo kr. 3 537,8 -- 2,0 0,2 2,4 8,9 3,8 19,7

7 Blålange . . tonn 439,9 - -

I000 kr. 192,6 - - _____ - -- - -

8 Brosme . . . . tonn 4 864 , 4 - - - - 0,3 4,I 3,8

moo kr. 1 736,7 - - - - 0,1 1,4 1,5

9 Hyse tonn 18 284,6 0,1 17,4 0,4 24,6 29,8 20,9 49,4

moo kr. 9 259,5 - 13,1 0,4 18,7 21,7 15,2 34,1

:o Hvitting . .tonn 250,7 25,3 71,8 15,7 21,9 26,6 11,7 0,4

I000 kr. 164,3 20,2 50,3 8,8 15,1 16,9 6,9 0,2

:I Fjordsild . . .tonn 1 388,9 197,2 247,4 22,1 256,7 194,4 97,8 373 , 3

r000 kr. 553,9 143,6 98,9 15,2 101,3 67,9 37,8 89,2

:2 Vintersild . .tonn 771 3 05,5 -

moo kr. 113 460,6 -

:3 Fetsild tonn 29 661,9 -

I000 kr. 7 279,4 - _____ -- _____ - ______ -

[4 Småsild tonn 72 947,1 -

_____

moo kr. 11 561,7 -

:5 Nordsjøsild. tonn 3 588,7 - -

woo kr. 1110,9 -

:6 Islandssild . .tonn II 213,8 -

r000 kr. 8 0+1,4 -

:7 Brisling . . . .tonn 5 613,4 948,0 646,5 63,7 240,0 102,0 35,6 15,6

moo kr. 4 207,5 7 10 , 6 484 , 7 47,8 179,9 76,5 26,6 11,7

:8 Laks tonn 702,5 - 0,7 1,9 3,2 1,3 2,1 10,8

moo kr. 4 988,4 -- 5,5 16,6 26,1 9,0 14,8 94,9

[9 Sjøaure . . . .tonn 24,0 - - 0,1

moo kr. 101,2 - 0,7

!O Makrell . . . . tonn IO 205,7 - 802,2 - 650,0 643,0 I 449,0 3 355 ,6

moo kr. 4 49o,o -. 348,1 - 262,4 277,3 603,4 I 526,5

II Kveite tonn 6 089,0 - - - - o,6 2,2 7,2

moo kr. 13 452,7 - - - - 1,3 5,0 15,2

t 2 Gullflyndre. . tonn I 662,8 - 7,5 - 16,3 43,7 1,9 -

I000 kr. 2 137,4 - 11,3 - 25,2 56,2 2,8 -

t3 Al tonn 281,9 7,3 82, 0 0,5 16,0 34,4 28,2 34,8

i000 kr. 636,4 35,1 192,7 2,2 35,5 75,5 61,4 76,2

!4 Uer . tonn 3159,3 -

moo kr. 1399,6 - -

.t5 Hummer. . . . tonn 969,1 1 ,0 29,4 0,2 22,2 26,9 53,5 153,9

i000 kr. 6 625,4 9.8 206,0 0,9 148,5 182,7 376,2 I 154,5

a6 Reker tonn 2 311,7 13,3 275,4 37,3 89,1 269,4 79,9 365,6

moo kr. 6 554,4 54,2 825,8 149,4 300,4 737,6 258,0 1 162,7

Forskjellig . . tonn 64 067,6 29,4 209,3 6,8 55,8 91,1 163,4 595,2

moo kr. 38 145,7 9,6 157,9 5,9 41,2 48,8 115,4 377,o

I alt tonn . 1278668,1 1 233,9 2 579,6 150,6 I 580,5 I 720,2 2 1 59, 0 5 487,0

moo kr. 346 039,1 996,7 2584,8 249,6 1 335,2 1808,4 1 727,7 4886,1

Eksklusive biprodukter.


87 Fiske 1950

av ulike fiskesorter fylkesvis.

Bergen

Sogn

og

Fjordane

More

og

Romsdal

Troms

Rogaland

Hordaland

Sm.-

Trondelag

Nord-

Trondelag

Nordland

Finnmark

- _____ ____ 3 062,4 620,2 256,4 84 555,6 8 038,4 12 079,4

- - - - I 578,5 306,5 115,7 37 651,9 3 527,9 4 804,6

-

_____ -- ____ - - - - - 22 553,4 2

-- - - - - - - - - 8883,6

1 4 8, 9 - 891,7 18,0 25 323,1 137,8 2,2 4 372,5 6 936,7 6 371,1 3

83,7 - 510,6 11 ,0 14 043,0 66,6 0,9 I 810,5 3 256,6 2 513,6

811,0 357,2 -- 499,3 I 612,7 I 539,8 1 010,4 4 939,5 2 656,2 5 742,1 4

584,9 273,3 -- 260,6 857,2 873,3 528,2 2 245,7 I 087,4 2 276,1

I 288,6 481,6 13,6 1 076,9 10 022,1 6 445,5 381,7 16 37 1 ,5 4 474,9 26 878,9 5

685,6 302,7 7,9 450,4 3 058,1 I 556,9 141,2 3 808,3 I 231,0 5 875,8

124,0 63,0 - 438,9 4 895,4 204,3 103,1 400,1 59,8 - 6

74 , 3 34,2 - 219,4 2 836,7 97, 0 45,2 170,4 23,6 -

1,3 5,7 - 0,4 235,9 7,8 -- 165,0 23,8 - 7

I,I 3,1 - 0,3 118,2 3,3 - 58,1 8,5 -

85,2 71,1 - 243,9 2 111,2 229,0 91,6 868,9 674,8 480,5

41» 38,7 -- 98, 0 858,7 80,3 32,6 263,8 191,4 129,2

514,9 62,4 - 154,4 I 083,0 227,6 177,3 1 654,1 2 515,9 II 752,4 9

373,5 41,7 - 80,6 545,0 173,1 115,9 866,7 I 227,3 5 732,5

22,9 8,6 - 2,5 13,7 24,5 5,1 - - - I O

15,9 4,2 1,6 6,7 14,2 3,3 - - -

67 774,2 97 689,7 - 422 971,1 1 82 758,9 iir,6 - - - - 12

9 334,4 13 565,5 - 63 296,3 27 249,0 15,4 - -- -- -

470,8 213,1 - 658,0 2 808,4 I 174,5 762,0 21 411,3 I 364,5 799,3 13

112,8 51,0 - 157,6 670,5 280,4 199,4 5 263,3 314,71 229,7

292,3 3 456,6 .- 2 678,5 5 860,9 5 163,2 6 862,1 15 862,9 15 999,5 16 771,1 14

76,9 909,1 - 704,4 1 520,6 1 339,6 1 764,1 2 222,2 I 442,1 I 582,7

3 463, 1 - 125,6 - - -- - - - - 15

I 072,0 - 38,9 - - -- - - - -

5 351,4 245,5 3 287,9 77,3 2 251,7 - - - - - 16

3 853,2 176,7 2 368,5 55,7 1 5 87,3 - - -

158,8 2 926,7 -- 464,1 - - . 12,4 -

17

119,0 2 194, 1 ---- 348,0 - - 8,6 - - -

24,4 65,2 - 103,3 44,6 98,2 101,9 61,3 37,2 146,4 18

208,8 547,1 - 902,7 328,8 730,2 761,2 369,2 239,1 734,4

1,4 7,6 - 3,3 4,1 1,5 1,0 4,7 0,1 0,2 1 9

5, 8 31,8 - 14,1 18,8 6,4 3,7 19,2 0,3 0,4

3 111,4 - 163,4 - 16,0 14,7 0,4 - - - 20

I 377,8 - 72,1 - 14,4 7,8 0,2 - - -

21,2 15,2 - 107,8 2 575,5 87,2 82,9 I 005,4 668,6 1 515,2 21

45,7 32,7 - 218,7 5 590,8 208,9 198,4 2 265,4 I 465,3 3 405,3

51,0 6,9 - 19,9 60,9 40,0 44,4 519, 1 195,5 655,7 22

70,4 8,9 - 28,5 84,3 63, 0 61,0 666,1 245,6 814,1

26,5 21,7 - 8,3 19,4 2 ,8 - -- - -- 23

53,1 48,3 - 16,1 34,8 5,5 - - - -

6,9 0,7 - 0,6 112,0 30,2 42,7 I 032,7 891,9 I 641,6 24

4,3 o,6 - 0,3 35, 0 21,8 28,5 641,5 399,4 268,2

298,9 88,5 - 55,9 178,1 52,1 5,9 2,6 - -- 25

2 341,5 568, 0 - 346,8 1 000,5 251,0 27,6 11,4 - -

577, 0 0,6 - 22,8 73,6 83,6 63,1 87,9 273,1 - 26

I 633,9 1,8 - 69,6 230,6 215,5 188,3 237,0 489,6 -

I 637,1 I 469,0 575,6 7 138,5 8 278,8 1 879,2 259,6 20 799,6 3 604,3 17 274,9

I 063,0 I 186,i 759,2 2 570,6 8 242,9 I 168,o 127,1 13 456,2 2 103,9 6 712,9

86 263,2 107 256,6 5 057,8 436 743,7 253 402,4 18 175,3 1 0 266,2 174 114,7 48 415,2 124 062,2

23 232,6 20 019,6 3 757,2 69 851,3 70 510,4 7 484,7 4 351,1 72 026,9 17 253,7 43 963,1


Fiske 1950 88

Riket i alt .

Oslo

Østfold fylke

Idd

Berg

Skjeberg

Hvaler . . .

Torsnes . . .

Borge

Fr.stad . . .

Moss

Kråkerøy

Lillesand. Onsøy .

89,5 40 659

.

Råde

4 1 ,7 31 288 Flosta . . . .

Rygge

46, 5 36 948 Dypvåg

Uoppgitt

Holt

Akershus f.

Drøbak • • • •

Vestby . . .

Son

Ås

Frogn

Nesodden

Nordstr. .

Bærum • • •

Asker

Aker

Buskerud f.

Drammen . .

Lier.

Røyken .

Hurum . . . .

Vestfold f. .

Tønsberg

Horten . . .

Holmestr. .

Åsgårdstr..

Strømm . .

Mengde

tonn

1278 668,1

552,3

2 579,6

0,2

12,5

40,1

535,3

38,5

334, 2

98,5

130,4

9,0

3 23,4

80,5 6o 346

109,0 81 681

Oddernes .

150,6

o,6

0,7

121,1

28,2

1 580,5

350,1

136,6

38,7

Verdi

kr.

346 039 103

452 877

2 584 809

2 078

9 406

30 027

229 774

28 828

844 470

73 868

127 277

6 780

242 43 0

249 615

5 Ioo

6 150

179 627

58 738

1 335 210

363 317

125 646

51 027

Telemark f.

Kragerø. . . .

Brevik . . . .

Langesund.

Sannidal . ..

Skåtøy . . . .

Bamble . . . .

Eidanger .

Aust-Agd. f.

Grimstad ..

Tvedestr. . .

Arendal . ..

Risør

Søndeled

Stokken. herredsvis

. .

Østfold . . . . 342,6 257 463 Tromøy . .

Hisøy

Øyestad .

681,6 543 810 Fjære

29,3 25 296 Eide

V. Moland

Høvåg . . .

Vest-Agd. f.

Kr.sand . ..

Mandal . . .

Tveit

Randesund

Søgne

Halse og

Harkmark. .

S.-Audnedal

Spangereid.

Mandal

Flekkefjord

Farsund . • •

Lista

Herad . .. .

Spind .

Austad 0,I . 720 . .

Lyngdal Skoger . . 0,4 3 510 . .

Sande 43,5 35 799 Feda

Botne . . • •

Kvinesdal

Våle

Hidra

Borre . . • • 49, 1 3 8 757 Nes

Stokke . • •

1 3,7 bo 234 Lista

Sem

24,1 20 342

Nøtterøy 31,8 25 497

Tjøme 326,5 141 757 Rogaland f.

Larvik . . . 27,3 28 807 Sokndal by

Sandefjord 114,8 mc 212 og herred

Tjølling . o,8 5 489 Eigersund h

Stavern . . 214,0 144 25 2 Egersund by

Brunlanes 209,0 238 844 Ogna

Tabell IV a. Samlet mengde og verdi

Mengde

tonn

1 720,2

5 84,0

I 123,1

0,9

12,1

0,1.

2 159,0

278,9

6,6

626,3

552,1

0,4

292,5

158,0

230,8

1,2

0,5

0,3

0,2

1,5

5 487,0

668,6

564,7

0,4

574, 0

598,7

762,9

2,5

94,6

272,7

3 539, 1

792,3

598,8

1,9

12,5

3,4

76,6

0,1

462,3

I 947,9

86 263,2 23 232625

334, 1

bo 283,9

948, 8

2 712,2

Verdi

kr.

1 808 449

534 955

256 859

6 850

9 408

377

1 727 728

240 568

3242 37 951 51 8

5 4

9 6o

65o

193 047

95 35 8

237 079

bo 275

3 700

2 100

I 500

4 820

IO 999

4 886 134

044 602

461 376

3 762

240 173

264 279

678 754

21 561

49 709

3 25 733

3 089 949

554 1 55

696 824

16 666

bo 176

4 5 29

34 861

I 270

477 7°4

I 796 185

457 35 8

I 757 638

946 854

772 16o

Varhaug . . .

Nærbø . . . .

Jæren og

Dalane.

Klepp . .. .

Sola

Madla

Randaberg

Stavanger

Hetland. . .

Sandnes. . .

Høyland .

Høle

Forsand. . .

Strand . . .

Mosterøy .

Rennesøy .

Finnøy . . .

Nedstrand.

Sjernaroy .

Fister

Årdal . . . .

Hjelmeland

Jelsa

Erfjord • • •

Imsland • • •

Sand

Sauda

Suldal

Vikedal • • •

Sandeid .

Vats

Skjold

Tysvær . • • •

Bokn

Kvitsøy .

Skudenesh.

Skudenes

Åkra

Stangaland

Kopervik

Avaldsnes

Utsira

Torvastad

Haugesund

Skåre .

N.-Rogaland

Uoppgitt

herredsvis

Rogaland

Hordaland f.

Varaldsøy .

Strandeb. ..

Kvinnherad

Ullensvang

Kinsarvik . .

Eidfjord . . .

Ulvik . . . . .

Granvin . . . .

Mengde

tonn

20,5

80,3

14 379, 8

14,3

2 62615987:0488

5,1

9,5

116,4

312,5

200,9

42, 3

20,4

23,2

43,5

12,0

4,8

69,8

36,4

25,3

17,1

7,4

2,3

4,9

13,4

2,2

89,2

60,2

34,7

112,7

277,7

lo 699,3

12 023,0

1,9

284,0

52,3

I 114,8

zo 858,8

6 727,2

15 569,2

Verdi

kr.

37 500

140 691

4 112 201

55 347

355 03 8

8 652

4 277

2 935 144

6 164

8 1 43

30 376

III 288

92 766

96 025

54 780

58 900

56 351

62 005

13 oo8

33 310

43 308

24 976

8 868

5 644

6 570

3 890

7 540

I 220

38 701

33 232

39 655

212 325

231 572

I 833 062

3 261 460

3 6oi

328 016

17 129

527 426

2 952 073

3 166 875

2 352 126

7 1 799,7 19 080843

83,7

107 256,6

98,1

67,2

261,6

118,2

261,8

450,3

211,0

24,6

39 581

20 019562

73 865

4 8 559

197 304

89 097

203 540

341 042

157 783

25 716


89 Fiske 1950

i de enkelte byer og herreder.

Kvam

Jondal . . .

Hardanger

Skånevik

Etne

Fjelberg .

Ølen

Vikebygd

Sveio

Valestrand

Moster ..

Bømlo

Bremnes

Stord . • •

Fitjar

Tysnes

Fusa

Strandvik .

Os

Samnanger

Austevoll

Sunnhordl

Fana

Sund

Fjell

Askøy .

Laksevåg .

Haus

Bruvik . . .

Hosanger .

Modalen

Hamre . . .

Åsane . . . .

Alversund .

Meland . . . .

Herdla . . . .

Manger . . . .

Hjelme . . .

Hordabø .

Sæbø

Lindås . . .

Austrheim

Fedje

Masfjorden

Nordhordl

Uoppgitt

herredsvis

Hordaland

Bergen .

Sogn og

Fjordane f.

Luster . .

Hafslo

Årdal

Lærdal . .

Sogndal

Aurland . . .

Leikanger.

Mengde

tonn

171,3

44 1 ,5

2 105,6

290,5

31,8

4 845,7

271,7

527,9

4 076,9

9 871,0

8 959,2

39 279,9

2 233,1

3 918,4

5 074,1

392,3

3,1

684,1

91,5

4,4

640,0

81 195,6

59,4

260,5

I 102,0

"3,9

4,9

8,7

62,6

101,6

-

11,2

0,9

24,2

31,8

5 509,6

179,1

2 004,9

36,6

79,6

71,6

22,5

14 233,5

3,2

23 922,3

33, 1

5 057,8

436 743,7

25,2

29,2

22,7

191,5

8,9

52,9

Verdi

kr.

130 695 Balestrand

335 825 Vik

I 603 426 Kyrkjebø

Lavik

214 302 Brekke . . .

26 419 I Sognefjord.

764 623

48 703

167 267

616 505

I 412 591

I 305 984

5 776 217

559 799

595 4 1 4

794 632

241 366

3 4 25

239 823

69 676

5 75 0

164 404

13 006900

33 237

170 053

538 967

ral 220

4 701

33 722

190 129

48 157

30 o66

7 500

7 74 1

9 93 1

I 468 841

64 710

398 631

26 257

24 821

45 901

22 392

2 155 060

2 360

5 3 84 397

24 839

3 757 177

69 851299

18 396

21 035

27 217

142 675

9 485

109 216

Gulen

Solund . . .

Hyllestad . •

Askvoll . . . -

Fjaler

Gaular . . . •

Sognekyst.

Førde

Naustdal . •

Vevring .

Kinn og

Florø . . .

Bru

Eikefjord

Bremanger

Selje

S.Vågsoy

N.-Vågsøy

Davik

Eid

Gloppen .

Innvik .. .

Stryn

Fjordane

More og

Romsdal f.

Ålesund. . .

Vanylven

Syvde

Sande .. .

Herøy S .

Ulstein . .

Hareid . .

Vartdal . .

Ørsta

Volda

Dalsfjord

Hjørundfj.

Sunnylven

Norddal..

Stranda .

Stordal ..

Sykkylven

Ørskog . .

Skodje ..

Borgund

Giske

Vigra

Vatne

Haram • •

Sunnmøre

Mengde

topn

372,0

311,4

83,4

18,4

95,7

I 211,3

488,6

bo 366,0

3 14, 1

38 508,7

37,7

0,1

49 7 1 5, 2

16,9

2,4

56,6

253 402,4

27 055,4

20,1

44 311,2

131 791,2

55 6,4

187,8

46,1

97,5

77,9

20,3

72,9

1 33,4

127,9

0,3

0,9

106,2

33,0

209,3

I 622,2

192,3

104,2

105,6

479, 8

207 351,9

Verdi

kr.

139 911

170 948

52 161

21 630

56 954

769 628

249 395

I 836 879

177 264

6 163 531

30 762

I 300

8 459 131

12 014

8 220

40 70 7

190 626,728 692661

143,8 70 166

39,1 bo 273

64 511,3 bo 034385

50 833,0 7 773 061

29 037,8 6 o68 045

26 4 14,0 4 070 152

23 894,1 3 639 368

13,5 II 292

27,3 33 403

114,1 90 289

86,6 68 504

385 817,2 6o 622540

70 510353

20 941193

8 416

6 843 278

21 973215

129 430

32 236

77 981

28 134

26 787

7 836

38 825

37 366

38 529

2 480

6 435

36 116

26 868

118 34°

723 936

72 145

22 888

4' 795

276 632

51 510861

Molde

Tresfjord

Vestnes . • •

Voll

Eid

Grytten

Hen

Veøy

Eresfjord og

Vistdal . •

Nesset

Bolsøy .

Fræna

N.-Aukra

S.-Aukra

Sandøy . . • •

Hustad .. • •

Bud

Romsdal

Kr.sund . .

Kvernes.

Grip

Bremsnes • •

Kornstad • •

Eide

Frei

Gjemnes .

Øre

Straumsnes

Tingvoll . . .

Øksendal

Ålvundeid

Sunndal...

Stangvik

Åsskard

Surnadal

Aure

Stemshaug .

Valsøyfjord

Halsa

Tustna .. .

Edøy

Brattvær

Hopen . .

Uoppgitt

Nordmøre

S.-Trondel.

Agdenes . .

S.-Frøya . .

N.-Frøya .

Hitra

Kvenvær .

Fillan

Sandstad .

Heim . . . .

Hemne . . .

Snillfjord .

Vinje

Frøya-Skeia

Mengde

tonn

99,3

25,5

372,9

52,6

170,2

26,1

195,2

387

5,1

87,6

597, 0

199,5

293,7

3 946,6

502,4

6 017,9

12 631,4

17 369,2

25,0

237,6

2 040,9

I 014,5

155,1

243585,23

91 60:82

251,0

3,1

0,I

2,0

926,2

393, 1

354, 6

I 2_2,1 6

17,7

31 4334 ; 65

901,4

256,7

I 060,1

I 959,4

I lg 6

33 4 1 9,1

18 175,3

131,5

I 268,4

5 095,0

391,1

723,8

548,7

119,4

236,7

68,9

160,4

I 156,2

9 900,1

Verdi

kr.

69 955

II 184

102 451

14 931

I 131

45 7°9

7 393

166 408

12 724

IO 349

38 609

256 406

122 500

203 085

I io6 6o6

383 242

I 233 385

3 786 068

10 043217

6 345

254 856

675 248

44 1 33 8

42 286

128 257

68 964

48 663

29 1 547

96 719

18 68o

640

2 210

255 322

103 980

103 34 2

390 162

IO 598

46 719

93 427

278 059

141 248

473 961

677 073

520 563

15 2 1 3424

7 484 723

1 59 443

535 512

2 340 013

143 369

311 263

198 569

82 131

103 021

22 703

45 064

293 760

4 2 34 848


Fiske 1950 90

Orland . . .

Osen

Roan

Stoksund

Åfjord . . .

Jossund .

Nes

Bjugn

Stjorna . . .

Fosên

Rissa

Lensvik .

Stadsbygd

Trondheim.

Børsa . . . .

Orkanger .

Geitastrand

Buvik . . . .

Byneset . .

Strinda . . .

Malvik . . .

Y.Trondh.fj.

Uoppgitt

herredsvis

S.-Trondel..

N.-Trondel.f.

Levanger ..

Skatval . . . .

Stjørdal .

Leksvik .

Frosta

Asen

Skogn . • • •

Frol

Verdal . . .

Mengde

tonn

Verdi

kr.

Tabell IV a. Samlet mengde og verdi

Mengde

tonn

Verdi

kr.

Mengde

tonn

Verdi

kr.

43 6,4 2 70 393 Kolvereid . . 1 454,9 388 960 Ballangen . . 96,8 52 869

837,8 274 939 Foldereid . . 445,3 116 087 Lødingen . . 1 190,6 390 050

I 460,8 485 426 Namdalseid 12,5 9 200 Tjeldsund . . ii, 6 740

1 284,2 385 293 Namdal 5 237,8 2 856 621 Steigen-

284,7 76 7 24 Ofoten 7 979,0 2 544 070

340,0 155 565 Uoppgitt

148,2 117 760

613,7 166 504 herredsvis

Svolvær . . 7 945,5 3 989 222

N.-Trondel. 65,3 26 797

I 188,6 401 176

Vågan 34 126,3 16 017828

Gimsøy . . . . 1 048,8 513 912

6 594,4 2 333 780

Borge

Nordland t.

sogn 3 330,7 I 588 849

174 114,7 72 026859

13,5 29 130

Valberg sogn 168,8 81 00 3

Bindal . . . . 184,3 92 730 0 Buksnes . 12 335,7 5 8oi 84

2,8

1

20 845 SOMIla . .. . I 240,1 481 3Io „ Hol 18 664,8 8 984 044

1,7 7 078 Brønnøy . . . I 371,0 355 700 Flakstad . . . 6 146,7 2 9 84 4 84

498,8 41 6 647 Brønnøys. . 310,9 226 998 Moskenes inosKenes . 6 810,4 3 33o 726

44,6 19 849 Vega 705,0 402 515 Værøy 3 703,9 1 770 711

53,2

4,7

1,4

13 777

27 441

2 640

Velfjord. . . .

Vevelstad .

Tjøtta

210,5

144,6

686,o

45 019

103 171

300 259

Røst

Lofoten

1 049,5 542 943

95 331,1 45 605563

5,8 44 659 Mosjøen. . . 28,3 22 431

14,2 18 432 Vefsn

475:7 0 3 109891 1 7 91

Hadsel Bo . . . 5 646,0 1 566 i3o

889,9 248 975 Drevja . . .

4 975,5 2 206 231

530,6 849 473 Alstahaug . 691,6 281 552 øk Sandnessj.. . 179,1 209,748 x"...snes . . . . 4 219,3 I 853 488

Langenes . . 5 834, 0 2 663 617

Leirfjord . • 410,4 123 916

Herøy

767,5 379 826 sort land . .. 793,3 116 401

Dverberg . . 3 06,8 157 800

150,2 66 622 Nordvik . . . 108,6 69 0 35 Bjørnskinn . 207,6 86 124

Sør-Helgel. 7 513,9 3 205 goo Andenes . . . 6 748,7 2 786 974

Vesterålen 28 731,2 II 436765

10 266,2 4 351 112 Donnes . . . 2 713,1 684 887

2 463,6 666 089 Nesna 4 043 , 4 767 967 Uoppgitt

3 , 7 5 47 0 Hemnes . . . 17,2 1 0 656 herredsvis

169,1 48 240 Elsfjord . . . ii,o 2 646 Nordland . . 5 955,1 I 728 410

9,8 13 165 Korgen . . . . o,i 480

205,7 85 416 Sør-Rana . . 1 888,3 433 716

411,0 107 555

178,1

Nord-Rana 2 588,4 528 479 TrOMS fylke 48 415,2 17 253679

53 083 Lurøy 1 939,3 609 822 Harstad. . . . I 145,6 609 635

3,6 3 6I0 Træna 2 523,5 712 876 Kvæfjord . . 417,9 144 o61

258,7 93 753 Rødøy . . . . 2 585,0 632 282 'I'

Lron,enes

.1

. 534,3 186 541

Ytterøy . .

Sandtorg

1,I 1 499 Meløy 4 365,0 I 035 412

Mosvik

. .

N.-Helgel

.

1,3

4,2 I 558,

779

22 674,3 5 419 223 Skånland . . 1,5

Verran . 14,1 8 205

470

Bjarkøy. . . . 388,5 361 317

Inderøy . 66,2 47 543

0,4 666 Bodø

Ibestad . . . . I 074,3 53 0 952

Røra

2 006,3 764 945

I 055,0 276480 Gildeskål

Gratangen.. 25,2 5 819

Sandvollan.

654,6 330930

8,I 8 915 Beiarn . . .

_ft -

Sparbu . . • •

195,7 25 476

19,4 1 7 540

Bodin.

. . . 32,4 3 782

Steinkjer

495,6 273 148

Skjerstad 0,7 700

. 9,6 14 870 Lavangen . . 16,1 2 452

Egge

Fauske Salangen

88,9 25 336 . . . 8,6 9 478 .. 109,5 17 291

Beitstad . • •

4, 6 3 650 Saltdal . . • • 50,6 5 924 Dyrøy I 127,6 120 611

Malm

Sørfold 468,2 218 742 Sørreisa . . 631,0 64 759

4 963,1 -. ,

. . .

I. Trondh.fj

1 467 094 _L,, -N-T- on ri tī C o. 1 ,1 . . . 2 010,2 4or 977 Tranøy . . . . 33,3 19 400

0, Kjerringøy. 30,7 41 43 8 Berg 2 301,1 I 076 639

Torsken Namsos . .. 9,8 7 500

0 . . 3 606,5 I 754 590

320,4

Salten-Folla 5 930,1 2 o86 920

94 404

Vågsfjord-

25,2 12603

Senja II 449, 0 4 899 885

62,3 206 262 Narvik . . . . 77,1 62 105

Vemundvik

Klinga . . . .

Fosnes . . .

Otterøy . ..

Flatanger ..

Nærøy . . .

Vikna

Leka

Gravvik. . .

317,0 291 551 Leiranger . . 740,6 418 952

264,3 356 193 Steigen . . . . 226,9 ioi 067 Hillesøy. . . . 3 812,5 I 952 1 49

262,1 • 101 440 Hamarøy . . 170,4 175 627 Lenvik . .. . 29,5 42 188

I 613,2 I 000 853 Tysfjord . . . 135,3 58 232 Målselv . . . . 11,4 4 838

284,8 184 453 Ankenes . . . 5 149,6 1 224 097 Malangen . . 977,2 160 056

166,o 87 107 Evenes . . . . 180,o 54 331 Balsfjord . . 319,9 52 394


i de enkelte byer og herreder. (Forts.).

91 Fiske 1950

7•••••

Tromsøys. .

Tromso . . . .

Kvaloy-

Malangen

Lyngen . . . .

Kåfjord .

Storfjord • •

Ullsfjord .

Karlsøy .

Helgøy . . . .

Skjervøy ..

Nordreisa . .

Kvænangen

Lyngen

Kvænangen

Uoppgitt

herredsvis

Troms

Mengde

tonn

6 269,5

4 834,7

16 254,7

347, 1

508,3

2 486,2

3 172,6

I 126,6

818,8

4 64 1, 3

2 919,7

3 917,6

19 938,2

773,3

Verdi

kr.

2 669 702

2 732 160

7 613 487

128 019

48 662

216 040

3 29 755

527 olo

378 072

2 005 980

298 300

59 2 737

4 5 24 575

215 7321

F 1111M a vie f.

Alta

Talvik

Loppa-

Øksfjord •

Hasvik . . . .

Alta-Hasvik

Rammen. .

Soroysund .

Kvaisund, ..

Måsoy .

Søroysund-

MA,soy

Nordkapp .

Kistrand

Lebesby og

Kjøllefj. .

Porsanger-

Laksefi .

Mengde

tonn

124 062,2

I 122,3

I 693,8

5 288,6

4 1 97 , 5

12 302,2

3 479,4

3 269,7

8 003,9

10 461,1

25 214,1

15 877,4

7 1 4,0

12 343,1

Verdi

kr.

43 963082

152 296

6o6 989

I 628 437

I 657 246

4 044 268

I 565 574

I 115 499

I 065 727

3 37 2 4 1 7

7 119 217

4 722 942

290 896

3 136 620

28 934 , 51 8 150 458

Gamvik . . .

Berlevåg . ..

Tana

Mengde

tonn

7 744,9

5 461,6

834,9

Tana 14 041,4

Vardø by . . 13

Vardo 1-irr. 20

Vardø

Nesseby

Vadso • • • • •

N.Varanger

S.-Varanger

Varanger

Uoppgitt

herredsvis

Finnmark . .

655,6

505,5

161,1 34

91,3

453 , 7

628,5

733,5

2 907,0

6 501,9

Verdi

kr.

3 o6o 748

2 418 357

308 321

5 787 426

6 241 881

8 494 912

14 736793

68 819

702 650

309 719

409 489

I 490 677

2 634 243

Tabell IV b Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte

byer og herreder.

Vintersild

Mengde

hl

Verdi Vintersild

kr. forts,

i alt . . . . 8 293 607 113 460 558 Stord . . . .

Fitjar

Austevoll

Rogaland /. 728 755 9 334 368

Eigersund h

Ogna

108 800

25 850

I 393 581

331 104

Sunnhordl

I Nærbø . . . I oo 281 Sund

Fjell

Jæren og

Dalane 134 750 I 725 966 Herdla . . • •

Hjelme . . .

Fedje

Nordhordl.

Fjelberg . .. 50 100 641 713

Olen

2 750 35 224 Kinn

Vikebygd 2 200 28 179 Bremanger

Sveio

549 49

Selje

42 goo 0

Valestrand 104 888

S.-Vågsøy

I 343 474

Moster . . . 92 700 I 187 362 N. -Vågsøy

Davik Bømlo . . . 407 400 5 218 244 . . . .

Bremnes • . 17 823 228 289 Fjordane

Mengde

hl

40 900

52 550

6 017

820 228

I 900

7 200

51 800

20 149

149 1 5 0

230 199

Verdi

kr.

523 874

673 095

78 618

io 507562

24 924

97 280

706 831

281 721

I 947 1 75

3 057 93 1

Vintersild

forts.

More og

Romsdal

Sande

Herøy

Ulstein

Hareid

Giske

Vigra

Skudenes . 109 205 I 398 769

Sandøy .

Åkra

99 300 I 271 898

Bud

Utsira . . . . 200 2 562

Torvastad

2 869 778

Romsdal

224 050

Skåre 161 250 2 065 395 Sogn og

7 6o8 402

Fjordane f. 4 548 076 63 296317

N.-Rogaland 594 005

Grip

Bremsnes

Solund . . . . 106 501 I 486 087

.

Askvoll . . . . 401 000 5 601 277.

Brattvær .

Hopen Hordaland f. 1 050 427 13 565493 Sognekyst. 507 501 7 087 364 . . .

Nordmøre

2 046 900

672 700

543 725

241 900

282 700

252 650

4 040 575

28 526670

9 296 832

7 585 490

3 35 2 47 2

3 953 5 1 7

3 493 97 2

56 208953

Mengde

hl

1 965 149 27 249010

469 649 6 546 801

374 700 19 039086

4 550 63 378

I 900 24 33 6

950 13 286

950 13 286

Sunnmøre I 852 699 25 700173

S.-Trondel.

fylke • • • •

S.-Frøya .

(Frøya-

Skeia)

36 250

58 300

94 550

Verdi

kr.

502 364

805 201

I 307 565

6550 89 072

6 55o 89 072

2 400 31 5 64

2 400 3 1 564

17 goo 241 272

1 200 15 370

I 200 15 370


Fiske 1950 92

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Fetsild

i alt . . . .

Verdi

kr.

7 279 468

Hordaland f. 2 291 51 038

Kvinnherad 21 46 7

(Hardanger)

Moster . . . .

1 37 3 052 Kvernes .

Bremsnes Bømlo . . . . 362 8 065

.

Bremnes . . 342 2 619

Fitjar 113 2 517

Sunnhordl 954 21 253

Fana

Fjell

Laksevåg .

Hosanger .

Alversund .

Meland .

Manger . • •

Sæbø

Lindås . . .

Austrheim

Nordhordl

Sogn og

Fjordane f.

Lærdal

Balestrand.

Brekke . . . .

Sognefjord.

Mengde

hl

318 944

30 198 670 547

Rogaland f. 5 062 112 771

69 I 532

Madla

44 980

7 155

Randaberg 192 4 2 77

168 3 73 0

Hetland. . . 35 780

188 4 1 75 Malvik . . . .

Høle I 040 23 169

28 622 Orkanger ..

Forsand . . . 370 30 521

30 666

Strand

Y. Trondhfj.

. . . 932 20 763

36 799

Nedstrand 249 5 547

53 I 177

Årdal

294 6 550

207 4 597 N.-Trondel.

Erfjord . • • • 70 I 559

129 2 865 fylke

Skjold . .

375 8 354

269 5 973 Levanger by

Tysvær . • • 201 4 478

156 3 464 Stjørdal .

Bokn

17 379 Sunnmøre 340 29 755

Inderøy . .

Beitstad Avaldsnes . 243 5 4 1 4

. .

Vestnes N.-Rogaland 5 062 112 771 . . .

I. Trondh.fj

49

79

9

12

124

188

335

407

. 70

43

I 316

7 075

16

5

3

24

I 092

I 760

201

267

2 763

4 188

7 463

9 067

559

95 8

29 318

157 616

356

Fetsild

forts.

More og

Romsdal I.

Vanylven

Sande

Ulstein . • •

Ørsta . . • •

Volda

Hjorundfj

Sunnylven

Norddal. . .

Sykkylven

Skodje . . . •

Borgund . .

Vatne

Fræna

S.-Aukra

Romsdal

Kornstad

Eide

Frei

Gjemnes . .

Øre

Straumsnes

Tingvoll. .

Stangvik

Åsskard. .

Surnadal

Aure

Stemshaug .

Valsøyfjord

Halsa

Tustna .. .

Brattvær

Hopen .. .

Nordmøre

Mengde

hl

67 Sør- Trondel

fylke 12 629 280 427 Dønnes .. . 19 182 411 658

534 Agdenes . 436 9 681 Nesna . . . . 1 7 943 419 804

Gulen

315

S.-Frøya. . 243 5

Elsfjord

396

. . 112 2

7 018

568

Solund . . . 18 N.-Frøya I 118 24 825 S.-Rana .. 15 890

401

356 43 2

Hyllestad . 14 Hitra

953 21 162 N.-Rana .. .

312

1 7 599 394 961

Askvoll . . . 404 9 000 Kvenvær . 31 688 Lurøy . 7 274 i8o 503

Sognekyst 751

Fillan

16 731

439

Træna.

9

14 045

748

302 834

Sandstad • • 4 89 Rødøy 9 329 209 775

Førde

83 I 849 Heim

357 7 927 Meløy . 10 356 208 053

N.-Helgel

Vevring 94 2 094 Hemne

513 II 391

III 730 2 486 588

Kinn-Florø 392 8 733 Snillfjord 204 4 530

Bru

50 I 114 Vinje

4 985 1 10 692

652 Bremanger 3 679 81 961 Frøya-Skeia 9 283 206 129 Gildeskål ..

17 567

Selje

88 I 961

Beiarn . . . 756 II 476

Orland S.-Vågsøy . 224 4 990 . . . 61 1 354

Bodin . . 2 290 52 884

Davik . . . . I 667 37 1 37 Roan

4 1 3 9 170 Sørfold . I 181 26 131

Eid

23 512 Stoksund

38 844

Nordfold .. 8 434 1 94 55 8

Åfjord Fjordane 6 300 140 351 . . . 210 4 663 Salten-Folla 13 313 302 616

60

8o

123

263

63

oIo

282

330

813

180

616

3 598

248

208

2 375

I 117

7 220

4 8

849

661

6 659

86

I 232

28 595

Verdi

kr.

I 332

I 777

2 731

5 84°

I 399

22 427

6 262

7 328

18 053

3 997

13 678

79 5 8093 57

4 619

5 2 737

24 803

16o 320

o66

18 852

36 882

147 863

I 910

27 356

634 952

Fetsild

forts.

Nes

Bjugn • • • •

Stjørna . . .

Fosen

Vemundvik

Fosnes . . . .

Otterøy . . .

Flatanger ..

Nærøy .

Vikila

Foldereid

Namdal

Nordland f.

Sømna . . . .

Brønnøy . ..

Vega

Velfjord. . .

Vevelstad

Tjøtta

Vefsn

Alstahaug

Sandnessj 0.

Leirfjord .

Herøy . .. .

Nordvik .

S.-Helgeland

Mengde

hl

57o

164

I 867

3 323

IO

13

23

8 193

131

15

9

5o

205

I 197

4

97

1 33

152

617

4 788

7 988

230 229

235

476

171

534

42

856

870

I 224

29

723

457

28

7 645

Verdi

kr.

12 657

3 642

4 1 457

73 7 8 7

222

289

511

199 411

2 909

333

200

II0

4 55 2

33 426

117

2 080

2 859

4 444

35 846

116 087

1 94 859

5 263 257

4 954

30 013

3 828

II 404

817

18 902

22 820

26 978

617

16 035

10 146

816

147 330


93 Fiske 1950

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Fetsild

forts.

Verdi Fetsild

kr. forts.

steigen 391 . • .

13 392 Gamvik . . . 567 50 782 Sæbø

9 564

5 302 Berlevåg . .. 112 3 55 6 Lindås . . . 293 7 167

6 123 Tana

4 401 118 528 Austrheim 481174

I 107 012 Tana 6 o8o 172 866 Nordhordl 4 739 115 915

Hamarøy .

Tysfjord . .

Ankenes . .

Evenes . . .

Ballangen.

Lødingen .

Fana

333 8 145

,innmark 1. 8 595 229 674 Sund

344 8 414

Kvalsund . . 12 235 Fjell

107 2 617

Sørøysund

Bruvik . . 343 8 390

Måsøy)

Hosanger 985 24 093

Kistrand . . 220 3 999 Hamre . .

62 I 516

ebesby og

Alversu nd 134 3 278

Kjøllefj. . 405 12 084 Meland . . . 151 3 693 Tresfjord ..

Porsanger- Vestnes Manger . . . I 376 33 657 . . .

Laksefj. . 625 '6 083 Hordabø . . 172 4 2°7 Voll

1 3 744

5 509 S.-Varanger I 878 40 490 Sogn og

183 105 (Varanger)

Fjordane f. 28 801 704 466

fjeldsund .

I 535

4 57

Luster.

61125

steigen-

Årdal

19 465

Ofoten . 57 599 I 322 722 Småsild

Sogndal 88921 745

i alt . . . . 784 378 11 561742 Aurland • • 26 636

Vågan 34 35 6 857 743

Leikanger . . 382 9 344

imsoy • • •

Rogaland

347

/, 3 143 76 877 Balestrand 3 759 91 945

Hol 2 Hetland. . . .

45 I 841 410

7 171 Vik

69 491

Høyland . ..

794 Lofoten

Kyrkjebø

34 4 12 859 500

48 I 174

19 421

Høle 167 4 o85 Lavik

175 4

Hadsel

Forsand.

. • •

. • •

2 012

I 319 32 262 Brekke 280

32 772

. 986 24 117


Strand

3 518

. . . . 58o 14 187

III 729

Sognefjord

Nedstrand

9 917 242 569

56 I 370

Vesterålen 5 530 1 44 5 01 Årdal

175 4 280 Gulen

3 892 95 198

Erfjord . . .

8 196 Solund . . . I 308 31 994

Skjold 156 3 816

Froms fylke

Hyllestad

14 672

. 3 106

314 727

75 973

Tysvær . . 283 6 922

Kvæfjord 399' . . 2 143

Askvoll . . . 97 614

4 8 49 2 Bokn

69 I 688

Frondenes .

Fjaler

193

315 7 705

5 9 84 Avaldsnes 275 6 726

-iandtorg Sognekyst

. . 34 925

12 612 308 484

-ikånland . . i6

N.-Rogaland 3 143 76 877

47 8

319 ratangen. . 6o I 764

Førde

465

ialangen . . 84

Hordaland f. 37 167 909 074

I 571

Vevring . 272 6 653

pyroy . . . . .

Strandeb. 135 3 302

424 5 817

Kinn-Florø I 172 28 667

orreisa . .

Kvinnherad 308

584 5 963

7 534 Bru I 386 33 902

franøy . .. 16

Ulvik

520

9 220 Eikefjord 420 lo 273

Berg 327

Kvam

123 3 009

8 622

Bremanger i oo6 24 607

forsken . . 196

Jondal . . .

4 9 8

4 379

Selje

254 6 213

■Tågsfjord-

Hardanger 579 14 163 5.-Vågsøy . 170 4 158

Senja . . . 4 077

Davik

459 35 687

Gloppen . .

I 269

661614

84 515

Skånevik . 179 4 378

I

Etne

I 004

59

477

I 443 Innvik . . .

VIalangen 3757 178

Fjelberg . . 765

. . 2 431

18 712 Stryn

905

Balsfjord . . 284 3 702

Ølen

Fjordane 6 272 153 413

Cromsøys. . 4 035

Vikebygd .

98 433 Sveio

(valøy-

Valestrand

Malangen 7 227 170 317 Moster .

Bømlo

-yngen . . .

Kåfjord ..

3torfjord .

Jllsfjord . .

Mengde

hl

216

284

47 744

788

252

8 245

84

42

36

785

340

2 081

2 182 Bremnes . .

645 Fitjar

300 Tysnes .

13 345 Strandvik .

6 072 os

37 35 1 Austevoll .

Sunnhordl.

Mengde

hl

IO

2 260

301

43 1

3 141

'I 326

3 646

I 119

682

6 091

647

192

3' 849

Verdi

kr.

245

55 280

7 362

lo 542

76 829

277 003

89 181

27 371

41 142

148 986

15 826

4 696

778 996

Småsild

forts.

More og

Romsdal f. .

Vanylven .

Herøy S

Ulstein . . .

Ørsta

Volda

Dalsfjord .

Hjørundfj. .

Sunnylven .

Norddal. . . .

Sykkylven .

Ørskog ..

Skodje . . • •

Borgund

Vigra

Vatne

Sunnmøre

■Tordreisa .

Kvænangen

.. yngen-

Kvænangen 3 368 59 895

Mengde Verdi

hl kr.

63 021

7

59

66

833

689

159

402

I 361

I 315

770

90

964

2 492

9

709

9 925

187

3 725

555

1 520 589

169

I 423

I 592

20 099

16 624

3 836

9 699

32 839

31 729

18 579

2 172

23 260

6o 128

217

17 107

239 473

4 512

89 878

13 391


Fiske 1950 94

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder,

Småsild

forts.

Grytten .

Hen

Veøy

Eresfjord og

Vistdal

Bolsøy .

Fræna

Mengde

hl

I 810

272

683

350

692

I 892

106

152

II 424

205

030

734

I 333

3 7 84

2 240

992

6 523

2 338

9 4 84

I 672

2 528

4 555

43 2

I 985

I 837

41 672

55 519

390

100

455

493

3 126

168

6

I 339

7 195

13 272

Verdi I Småsild

kr. forts.

43 672 N .-Tr4indel.

6 563 fylke

40 608 Levanger by

Stjørdal .

8 445 Frosta

i6 697 Åsen

45 65i Skogn

2 558 Verdal . . .

3 667 Inderøy .

275 642 Sandvollan

Beitstad . .

I. Trondhfj.

4 946

24 852

17 710

32 163

91 301

54 047

2 3 935

157 389

56 412

228 833

40 343

6o 996

109 904

I0 424

47 895

44 3 24

005 474

1 339 579

9 410

2 413

IO 978

II 895

75 4 2 5

4 054

145

32 308

173 603

320 231

Vemundvik

Klinga . . . .

Fosnes . . .

Otterøy .

Flatanger

Næiøy . . .

Vikna

Gravvik . . .

Kolvereid

Namdal

Nordland f.

Bindal . . . .

Sømna . . . .

Brønnøy . . .

Velfjord. . . .

Vevelstad

Tjøtta

Vefsn

Alstahaug

Sandnessjø.

Leirfjord . .

Herøy.

Nordvik . .

S.-Helgeland

Dønnes . . .

Nesna

Elsfjord . .

S.-Rana ..

N.-Rana . .

868 20 943 Lurøy . • • •

9 o68 218 796 Træna

511 36 458 Rødøy • • •

895 45 723 Meløy

17 410 N.-Helgel.

316 7 625

6 112 147 47 2 Gildeskål .

9 839 237 39 8 Beiarn . . .

29 626 714 825 Bodin .

Saltdal . . .

Sørfold . .

2 210 53 323 Nordfold

449 I0 834 Salten-Folla

9 403 226 878

559 13 488 Hamarøy

12 621 304 523 Tysfjord . • •

Mengde

hl

73 786

25 901

I 753

706

4 405

I 819

2 314

N.-Aukra

I S.-Aukra

47

1 34 Hadsel . . .

Romsdal

II 283 272 240 Bo

20 026830

Øksnes . . .

5o 058

Kvernes .

Bremsnes .

Kornstad

Eide

Frei

Gjemnes . .

Øre

Straumsnes

Tingvoll . • •

Stangvik • •

Åsskard . .

Surnadal • •

Aure

Valsøyfjord

Halsa

Tustna . . .

Nordmøre

S.-Trondel.

fylke

Agdenes ..

S.-Frøya . .

N.-Frøya .

Hitra

Fillan

Heim . .. .

Hemne . . . .

Snillfjord .

Vinje

Frøya-Skeia

Ørland . . •

Roan

Stoksund

Åfjord . . .

Jøssund . .

Nes

Bjugn

Stjørna . . .

Fosen

Trondheim

Børsa

Malvik . . .

Orkanger .

Y. Trondhfj

2 204

264

56

2 670

837

2 092

I 182

34

14 389

23 728

170 569

736

IO 077

I' 054

I 566

443

3 57 8

3 192

2 239

163

3 535

I 017

20

37 620

6 397

24 679

6

4 205

Ici 223

6 647

3 720

13 029

16 II()

85 016

682

I 343

866

542

2 018

12 565

18 016

316

460

Verdi Småsild

kr. forts.

Ankenes . .

1 764 078 Evenes . . . .

624 947 Lødingen .

42 297 Steigen-

4 1 163 Ofoten .

106 285

43 889 Vågan . . . . .

55 833 (Lofoten)

I 207 814 Langenes

Sortland .

Vesterålen

46 630

294

I 507

78 095

15 359

55 685

21 519

776

3 28 399

556 264

2 222 196

18 050

222 595

207 599

24 900

8 642

75 490

62 005

24 323

2 108

63 228

15 864

247

725 051

85 151

269 912

78

6o 276

133 018

107 697

4 8 3 10

1 37 755

133 562

975 759

7 514

13 875

9 93 2

4 624

24 1 97

156 654

216 796

2 958

5 973

Troms fylke

Kvæfjord .

Trondenes .

Sandtorg .

Bjarkøy. . .

Gratangen.

Andørja • • •

Lavangen .

Salangen .

Dyrøy . . . .

Sørreisa .

Berg

Torsken . .

Vågsfj ord-

Senja ..

Hillesøy. . .

Malangen . •

Balsfjord .

Tromsøys.

Kvaloy-

Malangen

Lyngen . .

Kåfjord .

Storfjord

Ullsfjord . .

Helgøy . .

Skjervøy

Nordreisa

Kvænangen

Lyngen-

Kvænangen

Finnmark f.

Alta

Talvik

Loppa-

Øksfjord.

Alta-Hasvik

Sørøysund

Kvalsund

Måsøy.

Sørøysund-

Måsøy . .

Mengde

hl

7 5 24

529

162

8 99 1

91

II 493

207

643

752

7 740

20 835

172 038

580

921

IO

526

209

345

147

I 033

II 099

5 792

43 2

2 065

23 159

828

8 033

3 022

6 213

18 096

I 241

5 4 1 4

26 691

32 100

15

556

30 163

34 603

130 783

180 334

IO 831

II 269

4 521

74 397

21 711

100 629

Verdi

kr.

106 89c

6 367

2 299

124 4 8 7

I 186

89 795

2 840

5 630

6 365

74 287

178 917

1 442 139

7 47 1

13 152

163

6 341

3 1 55

2 282

972

7 360

85 112

34 681

5 334

21 042

187 065

bo 332

74 848

24 261

76 939

186 380

Io 516

43 663

212 775

275 520

99

4 204 1

246 402

275 515

I 068 694

1 582 744

87 863

92 282

I 957 15 980

24 0571 196-125

34 982

675 309

177 892

888 183


Småsild

forts.

More og

Romsdal f. .

Ålesund. . . .

Herøy S . . .

Sunnmøre

Molde

(Romsdal)

Kr.sund . . . .

(Nordmøre)

Mengde

hl

2 251,7

I 401,7

512,5

I 914,2

22,9

3 1 4,6

95 Fiske 1950

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Verdi

kr. •

Verdi Brisling

kr. forts.

Kistrand .. I 124 lo 166 i alt . . 14 935 553 953 Råde

2 455 31 288

Lebesby og

Rygge 2 720 34 666

Kjøllefj. . 49 470 426 515 Oslo

686 46 045 Uoppgitt

herredsvis

Porsanger-

Laksefjord 50 594 436 68i

Østfold . . . . 120 144 256 730

Østfold fylke 2 660 98 944

Fr.stad . . . . 2 66o

Gamvik . . . 61

9 8 944 Akershus f.

753

31 339 399 406

645 Berlevåg . . 33 488

Son

8 169

Tana 2 200 27 289 Akershus f. 1 435 97 525 Ås

532 6 780

Drøbak Tana 2 294

1 4 490

Nesodden 19 022 242 430

4 Bærum

28 530 . . . 270

S.-Varanger 2 760

83 035 . . .

33 225 Son I 165

735 60 346

Asker 6 409 Sr 681

(Varanger)

3 748 Buskerud f. 238 15 231 Buskerud f.

47 767

Røyken . . .

10 221

3 Nordsjøsild 74

152 Røyken . . .

847 767

Hurum . .

86 5 olo

i alt . . . . 38 588 1 110 898

Vestfold f. . 14 116 179 905

Rogaland /. 37 238 1 072 033 Vestfold f. . 2 760 101 284 Tønsberg .. I 550 19 754

Egersund . . 2 996 86 251 Tønsberg ..

56 155 Horten . •

I 510

945 24 788

(Jæren og

Horten . . . . 616 22 939 Sande 2 536 32 321

Dalane)

Holmestr. . .

Borre 2 869

3 465

36 565

93

Haugesund 34 2 4 2 985 782 Larvik . . . . 25 708 Stokke • • • 803 TO 234

1407

(N.-Rogal.)

Sandefjord . 311 13 042 Sens 17 932

Stavern . . . 140 Nøtterøy I 857 23 667

3 376

Tjøme

Bergen . 1 350 38 865 Brunlanes . 65 I 599 . . . . I 149 14 644

6 000 Telemark f. 2 090 67 935 Telemark f.

76 468

5 Islandssild tonn 35 Kragerø . . . .

Kragerø. . . .

268 210

348 12 964

i alt . . . . 11 213,8 8 041 401 Langesund .

Bamble I 742

. . . . 648 8 258

54 97 1

2 Rogaland f. 5 351,4 3 853 091 197 Aust-Agd. f. 1 052 37 813 Aust-Agd. I.

26 649

239 Stavanger . 688,9 497 0 77 Grimstad .. 16 Grimstad ..

3 046

335

Skudenesh. 161,4 115 251 Arendal . . 176 7 317 Tvedestr. . 389 4 958

1463 Skudenes . 354,7 253 513 Risør

850 29 996 Risør

18 645

Åkra 2 119,0 I 532 o65 Lillesand

22

918 Kopervik 183,5 140 634 Dypvåg .

Vest-Agd. f.

11 700

9 143

728 Haugesund I 843,9 I 314 657

Herad

9 278

N.-Rogaland

Spind

190 2 422

5 35 1 ,4 3 853 197 Vest-Agd. f. 4 014 89 176

918 Kr.sand . 266 7 88o Lista

II 700

Hordaland Mandal f 245,5 176 680 . . . 327 6 852

Bømlo 245 , 5 176 68o Søgne

331 7 185 Rogaland f. 9 338 119 010

602 (Sunnhordl)

Spangereid

73 I 315 Madla

7 672

Mandal

23 232 Hetland. . • • 16 204

Bergen . . . 3 287,9

997

2 368 520

Høle . . . • • • 245 3 122

Flekkefjord I 911 Forsand. • • • 3 652

42 ; 84

46 544

2 Sogn og 875 Farsund . .. I o66 22 346 Strand . . . .

36 641

Fjordane f. 77,3 55 711 Hidra 4° 814

Kinn-Florø 48, 7 35 47 1

S.-Vågsøy . . 28,6

Lista

20 240

3 017 65 944

Fjordane 77,3 55 pi

1 587 293

978 132

367 318

345 450

16 288

225 555

Fjordsild

Brisling

i alt . . . .

Oslo .

Østfold fylke

Berg

Skjeberg .

Hvaler . . .

Torsnes .. .

Moss

Mengde

hl

skjepper

330 196

24 421

38 032

738

2 356

I 561

2 262

5 796

4 207 523

311 239

484 708

9 406

30 027

19 895

28 828

73 868

Nedstrand . .

Årdal .

Erfjord . . .

Skjold

Tysvær . • • •

Avaldsnes .

N.-Rogaland

Hordaland f.

Varaldsøy .

Strandeb.

Kvinnherad

Ullensvang.

Kinsarvik . .

Mengde

skjepper

Trålbrisling.

Verdi

kr.

25 319

I 148 14 631

12 153

605 7 711

92 1172

66 841

9 338 119 010

172 160 2 194 132

5 654 72 059

3 08 7 39 343

12 629 160 953

6 834 87 097

15 197 193 682


Fiske 1950 96

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Brisling

forts.

Eidfjord .

Ulvik

Granvin. . .

Kvam

Jondal .

Hardanger

Skånevik

Etne

Fjelberg .

Ølen

Vikebygd

Sveio

Valestrand

Moster .

Bomlo . • •

Fitjar

Tysnes .

Strandvik . .

Sunnhordl.

Mengde

skjepper

26 425

12 363

I 373

9 298

25 903

118 763

15 655

354

5 350

231

5 887

777

2 399

751

82

812

IO 928

6 552

50 778

Verdi

kr.

336 780

157 563

17 499

118 500

330 127

I 513 603

199 519

17 256

68 184

2 944

75 028

9 903

30 575

9 57 1

I 045

bo 349

139 274

83 503

647 151

Brisling

forts.

Haus

Hosanger

Nordhordl.

Uoppgitt

herredsvis

Hordaland .

Sogn og

Fjordane f.

Luster.

Årdal

Lærdal .

Sogndal ..

Aurland.

Leikanger . .

Balestrand

Vik

Sognefjord

Mengde

skjepper

314

356

670

I 949

27 303

I io6

I 614

I 170

5 443

302

303

989

2 061

12 988

Verdi

kr.

4 002

4 537

8 539

24 839

347 969

14 096

20 570

14 911

69 370

3 849

3 862

12 605

26 267

165 530

Brisling

• forts.

Gulen

Solund .

Sognekyst

Vevring

Bru

Selje

Davik

Gloppen..

Innvik .

Stryn

Fjordane

N.-Trondel.

fylke

Namdalseid

(Namdal)

Mengde

skjepper

474

158

632

42

206

817

112

I 352

6 294

4 86o

13 683

730

730

Verdi

kr.

6 041

2 014

8 o55

535

2 625

IO 412

I 427

17 231

8o 215

61 939

174 384

8 570

8 570

Skrei i alt

More og Romsdal

Ålesund

Vanylven

Sande

Herøy .

Ulstein

Ørskog

Giske

Haram

Vestnes

Fræna

Nord-Aukra

Sandoy

Hustad

Bud

Kristiansund N

Grip

Bremsnes

Kornstad

Tustna

Edøy

Brattvær

Hopen

Sloyd fisk Lever Rogn Hoder

Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Verdi

tonn kr. hl kr. hl kr. kr.

108 612 ,4 47 985108 134 406 9 789 696 59 926 2 433 365 602 635

f. 3 062,4 1 578 513 2 277 169 685 1 124 45 860 46 859

I 914,6 I 090 102 I 332 103 220 785 31 400 33 75 0

11,8 5 875 12 840 — — —

22,4 12 980 18 I 260 II 44 0 500

128,8 65 711 133 9 975 12 720 I 320

51,9 31 140 55 3 300 6, 18o 495

8,4 4 304 —

____ ____ — —

90,9 46 379 85 6 375 41 1 640 1300

42,1 21 050 49 2 940 29 I 595 400

3unnmøre 2 470,9 I 277 541 I 684 127 910 884 35 975 37 765

10,9 3 815 8 400 I 25 -

46,2 23 093 57 4 185 18 72 0 477

18,7 9 332 20 1 500 5 200 187

92,1 47 160 98 7350 53 2 020 890

30,4 15 504 30 I 800 16 640 350

34,5 1 7 595 34 2 040 19 760 425

Romsdal 232,8 116 499 247 17 275 112 4 365 2 329

14,2 7 248 9 675 8 320 360

33,9 17 602 36 2 700 23 920 I 68o

57,6 29 746 61 4 575 34 I 360 2 375

46,0 23 460 44 3 300 16 640 I 200

. 7,6 3 952 9 675 7 280 300

21,1 IO 677 20 I 303 2 8o 15 0

84,4 43 464 73 4 81 o 16 640 350

93,9 48 324 94 6 462 32 I 280 350

Nordmøre 184 471 146, 24 g.63 118 g Ç 20 6 76


97 Fiske 1950

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Skrei forts.

Sløyd fisk Lever Rogn Hoder

Mengde

tonn

Verdi

kr.

Mengde

bl

Verdi

kr.

Mengde

hl

Verdi

kr.

Verdi

kr.

Sr-Trøndelag fylke 620,2 306 469 634 43 552 330 13 422 4 425

Sør-Frøya 116,4 66 134 124 8 700 57 2 280 909

Nord-Frøya 363,3 175 820 402 26 752 199 8 162 3 516

Filtra. 5,7 2 675 - - _____ - -

Kvenvær 13,6 6 415 12 900 4 180 -

Frøya-Skeia 499,0 25 1 044 538 36 352 260 1 0 622 4 42 5

Dsen 53,4 24 030 44 3 300 31 I 240 -

Roan 47,1 21 666 41 3 075 29 I 160

Stoksund 20,7 9 729 II 825 1 0 400 -

Fosen 121,2 55 425 96 7 200 70 2 800 -

Nord-Trøndelag fylke 256,4 115 767 200 15 037 95 3 800 2 043

Flatanger * 1,2 552 - - - - -

Vikna 255,2 115 215 200 15 037 95 3 800 2 043

.Namdal 256,4 115 767 200 15 037 95 3 800 2 043

1V ordland fylke 84 555,6 37 651882 110 976 8 217 915 50 213 2 043 200 496 768

Vega 38, 0 17480 12 840 - - 299

Herøy 25,5 1 0 982 3 0 I 800 15 600 -

Sør-Helgeland 63,5 28 462 42 2 640 15 600 299

Dønnes 15,o 6 260 18 1 350 8 300 -

Lurøy . 125,0 56250 3 0 2 250 20 8 00 -

Træna 89,9 38 677 II() 8250 6o 24001 539

Rødøy 61,3 26 358 85 6 375 34 I 360 -

Nord-Helgeland 291,2 127 545 243 18 225 122 4 86o 539

, Gildeskål 14,0 5 609 19 I 425 8 360 -

(Salten-Folla)

Leiranger 275, 0 119 000 205 15 375 72 3 240' -

Steigen 200,0 84 000 130 9 750 Ioo 4 000 Ioo

Hamarøy 14,3 5 291 14 I 050 II 420 -

Lødingen 328,0 147 000 409 31 000 217 8 000 456

Steigen-Ofoten 817,3 355 291 758 57 175 400 15 66o 556

Svolvær 6 636, 0 3 094 000 8 826 659 000 3 686 159 000 40 000

Vågan 25 598, 0 II 551000 34 449 2 56o 000 14 658 576 000 150 000

Gimsøy 782,8 352 260 1 084 81 300 741 29 640 720

Borge 2 601,0 I 118 430 4 712 353 400 2 200 94 600 -

Valberg 138,5 62 325 145 1 0 875 8o 3 200 588

Buksnes 1 0 480, 0 4 526 000 13 197 979 000 5 293 229 000 62 000

Hol 15 o88,0 6 82 0 000 20 278 I 519 000 10 167 406 000 79 000

Flakstad 5 084,0 2 270 000 6 438 457 000 2 519 112 000 30 000

Moskenes 5 467, 0 2 462 000 6 906 484 000 2 836 114 000 33 000

Værøy 2 777,1 1 249 353 2 905 212 800 I 440 58 000 9 000

Røst 402,0 179 720 469 34 200 196 8 000 2 000

Lofoten 75 054,4 33 685088 99 409 7 350 575 43 816 1 789 440 406 308

Hadsel 342, 0 i6o 740 295 22 125 213 8 520 -

Bø 3 330,3 I 432 029 3 972 297 900 2 431 97 240 19 982

Øksnes I 414,1 565 638 I 993 149 475 I 095 43 800 25 000

Langenes 2 021,3 8o8 5oo 2 709 203 175 I 513 60 520 35 000

Dverberg 100,2 40 080 114 8 55 0 64 2 368 780

Andenes I 107,3 442 900 I 422 Io6 65o 536 19 832 8 304

Vesterålen 8 315,2 3 449 887 io 505 787 875 5 852 232 280 89 o66

Troms fylke 8 038,4 3 527 885 8 840 662 978 4 539 181 568 33 831

Berg 903,7 415 702 I (no 75 75 0 526 21 040 6 ooc

Torsken I 274,1 586086 1280 96000 71 0 28 400 6 000

Vågsfjord-Senja 2 177,8 I 00I 788 2 290 171 750 I 236 49 440 12 000


Fiske 1950 98

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Skrei forts.

Hillesøy

Trom.søysund

Tromso

Karlsøy

Helgøy

Skjervøy

Gamvik

Berlevåg

Tana

Lyngen-K

Finnmark fylke

Alta

Talvik

Loppa-Øksfjord

Hasvik

Alt

Sløyd fisk Lever Rogn Hoder

Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Verdi

tonn kr. hl kr. hl kr. kr.

2 171,3 977 097 2 885 216 375 I 488 59 52 0 13 028

1 661,9 700 090 1 914 143 528 927 37 088 2 400

400,5 168 214 331 24 825 122 4 880 2 403

Malangen 4 233,7 I 845 401 5 130 384 728 2 537 ioi 488 17 831

237,4 94 949 - ___ 118 4 720 -

190,5 76 1 94 - - 82 3 280 -

I 199, 0 509 553 1 420 106 500 566 22 640 4 000

vænangen I 626,9 68o 696 1 42 0 io6 500 766 30 640 4 000

12 079,4 4 804 592 11 479 680 529 3 615 145 515 18 709

42,5 17 009 20 I 300 3 Ioo -

223,0 89 212 188 12 239 37 I 496 -

639,7 287 884 600 39 000 280 II 18o I 126

I 319,6 549 182 I 246 82 851 562 23 430 5 900

,-Hasvik 2 224,8 943 287 2 054 135 390 882 36 206 7 026

Kvaløy-

Hammerfest

504,9 206 476 475 30 875 126 5 040 -

Sørøysund

615,7 240 136 715 46 475 177 7060 -

Kvalsund

128,0 49920 94 6 1 io 40 1 600 -

Måsøy

I 938,0 755 828 I 968 127 949 595 23 8o8

Sørøysun

3 186,6 1 252 360 3 252 211 409 938 37 508 --1-Måsøy

Nordkapp

I 326,9 517 489 1 304 78 240 376 15 040 -

Kistrand

90,5 35 295 8i 4 050 - - 320

Lebesby og Kjøllefjord . . . I 137,8 443 734 I 097 71 329 602 24 065 II 363

Porsanger- aksefjord 2 555,2 996 518 2 482 153 619 978 39 105 II 683

Vardø by

Vardø herred

Nesseby .

Vadsø

Nord-Varanger

Sør-Varanger

462,3 180 293 430 27 918 II 426 -

357,8 139 526 275 17 843 - ____ ___.

30 ,0 12 300 - ____ - - -

Tana 850,1 332 119 705 45 761 II 426 -

829,9 328 427 558 36 278 638 25 520 -

2 301,8 897 686 2 341 93 626 89 3 57 8 -

Vardø 3 131,71 226 113 2 899 129 904 727 29 098 -

40, 4 18 862 15 863 20 800 -

67,6 26 361 ' 39 I 935 50 1 995 -

22,5 8 792 33 I 648 9 377 -

0,5 18o - - - - -

Varanger 131, 0 54 195 87 1 4 446 1 79 3 172 -


99 Fiske 1950

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Sløyd fisk

Lever, Hoder

Loddetorsk i alt

Finnmark fylke

Alta

Talvik

Loppa-Oksfjord

Hasvik

Alta-Hasvik

Hammerfest

Sørøysund

Kvalsund

Måsøy

Sørøysund-Måsøy

Nordkapp

Kistrand

Lebesby og Kjøllefjord

Porsanger-Laksefj ord

Gamvik

Berlevåg

Tana

Tana

Vardø by

Vardø herred

Vardø

Nesseby

Vadsø

Nord-Varanger

Sør-Varanger

Varanger

Mengde

tonn

Verdi

kr.

Mengde

hl

Verdi

kr.

Verdi

kr.

22 553,4 8 883 582 26 334 1 383 964 108 557

22 553,4 8 883 582 26 334 1 383 964 108 557

61,2 24 462 35 2 275 -

105,6 54 045 50 2 991 -

'94,9 77 820 123 7 995 -

710,6 283 012 637 39 993 3 515

1072,3 439 339 845 53 254 3 515

177,2 73 162 189 9 450 -

286,8 III 852 260 13 000 -

96,2 37 508 89 4 4 25 -

I 273,5 496 690 I 293 79 428 3 259

1 833,7 719 212 1 831 106 303 3 259

994,2 387 72 0 39 64 66o 4 767

285, 0 III 154 633 • 9 000 -

I 011,7 394 573 I 653 48 706 6 070

2 290,9 893 447 2 325 122 366 IO 837

3 107,1 I 211 780 3 582 183 985 13 980

I 484,5 578 945 I 736 86 800 8 784

25, 0 10250 -

4 616,6 I Soo 975 5 318 270 785 22 764

5 735,3 2 294 128 7 85 0 397 375 34 35 8

6 563,0 2 563 632 7 470 399 092 33 824

12 298,3 4 857 760 15 320 796 467 68 182

9,5 4 119 9 489 -

182,1 71 037 590 29 500 -

169,2 66 183 - - -

8o,8 31 510 96 4 800 -

441,6 172 849 695 34 780 -

Banktorsk

i alt ... .

Vest-Agd. f

Hidra

(Lista)

Rogaland f.

Sokndal by

og herred

Egersund by

Jæren

og Dalane

Skudenesh.

Skudenes

Åkra

Utsira

N.-Rogaland

Bergen . • •

Mengde

tonn

Verdi

kr.

Banktorsk

forts.

Mengde

tonn

Verdi

kr.

Banktorsk

forts

Mengde

tonn

Verdi

kr.

44 244,7 22 326517 Sogn og Sandøy . 8,i 4 506

Fjordane f. 18,0 11 000 Bud ..... . . 42,1 21 476

42.7 30 013 Førde 4,0 4000 Romsdal 245,3 126 666

42,7 3 0 013 S.-Vå,gsøy . . 14, 0 7 000

Fjordane 18,0 ii 000 Kr.sund.... 13 509,1 7 474 828

Grip 25,1 8 711

148,9 83 664 More og Kornstad . . 94,0 47 000

Romsdal I. . 25 323,1 14 042964 Frei io,o 6 000

5, 1 1 874 Ålesund. . . . IO 155,4 5 702 683 Nordmøre 13 638,2 7 536 536

1,5 555 Herøy S . . . 141,0 71 910

Hareid ... . 5,0 2 000 S.-Trondel.

6,6 2 429 Vartdal . .. . 8,6 4 696 fylke 137,8 66 611

Borgund . I 057,8 56o 133 N.-Frøya . . 86,7 4 1 634

ILI 6 327 Vatne 3,5 2 800 Sandstad . . 40,0 20 000

32,1 18 304 Haram . . . . 68,3 35 537 Frøya-Skeia 126,7 61 634

95, 2 54 264 Sunnmøre II 439,6 6 379 759

3,9 2 340 Osen 4,1 1 937

142,3 81 235 Fræna 147,7 74 969 Roan 3,0 1359

N.-Aukra . . 27,4 13 715 Stoksund . . 4,0 I 681

891,7 510 580 S.-Aukra . . 20,0 12 000 Fosen II,' 4 977


Fiske 1950 100

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Banktorsk Mengde Verdi Banktorsk Mengde Verdi Fjordtorsk Mengde Verdi

forts. tonn kr forts. tonn kr. forts. tonn

kr.

N.-Trondel.

Nordkapp . 973, 1 373 66o Rogaland f. 811,0 584 843

fylke

2,2 884 Lebesby og

Sokndal by

Flatanger 4216,9 . 2,2 884 Kjøllefj. .

93 708 og herred

, 4 2 332

(Namdal)

Porsanger-

Eigersund h. 25,0 13 723

82,5 Laksefjord I 190,0 467 368 Egersund by

45 435

32,1 Nordland /. 4 372,5 1 810 551

.Ogna 17 655

Varhaug Herøy Berlevåg . . . 62,5 23 247

.

3,5 I 514

. . 2,5 I 500

Nærbø 4 (S.-Helgel.)

(Tana)

. . . ,0 2 400

Træna

Vardø by . . 675,5 667 890

70,0 30 100

(N.-Helgel.)

Vardø herr. 2 600,6 014 528 Jæren

150,5 og Dalane

83 045

Bodø 870,5 416 756 Vardø 4 276,1 I 682 418

(Salten-

Vadsø. 2,2 870 Klepp

0,7560

24,0 Folla)

(Varanger)

Sola

12 480

Ankenes . 0,7 350

Stavanger 350,6 2938 40207407

(Steigen-

Fjordtorsk

Høyland . .

Strand Ofoten)

i alt . . . . 20 191,5 9 960 539 . . .

Borge sogn 5,0 2 150

Mosterøy

5,5 4950

Moskenes 20,7 9 509 Oslo

10,0 11 315 Rennesøy

1,2 I 0480

Finnøy 0:3 Værøy .

4 1 ,9 18 261

. . . 20 2 0

Røst

93,5 37 794 Østfold fylke 178,8 183 431 Nedstrand .

180

Lofoten 161,1 67 714 Fr.stad . . . . 178,8 183 431 Sjernarøy

600

0,3 Fister 240

1,9 Hadsel

80,2 39 316 Akershus f.

2 033 Årdal

1,5 I 500

40,5 Bø

25,2 Drøbak .

Hjelmeland

, 03 200

bo 088

45 8

3,7 Øksnes . 759, 0 Son .

Jelsa

2 960

283 624

1,4 I 575

Langenes I 022,0 408 835

3,5 2 8110820

1,6 Dverberg 59,1 23 780 Buskerud f.

2 221

0,2

0,4 Andenes . • • I 321,2 Røyken

0,2

5 28 474

388

1,2 Vesterålen 3 266,7 I 294 117 Hurum . .

I 833

Vestfold I. . 161,4 164 779

77,1

Troms fylke 6 936,7 3 256 635

Tønsberg ..

3,5 I 7 1 5

Harstad . . . . 288,7 161 954

79 37 2

2 156

Ibestad

Horten . . . .

. . . 798,8

7,4 7 608

4,4

393 764 Holmestr. . . 16,4 16 917

14,5 12 3 2 5

Berg

332,9

0,1

141 085

Larvik

Torsken .

. . . .

104

11,2 6 375

860,9

31,2

399 oi

Sandefjord.

32 010

32,1 18 3 04

10.0 Vågsfj ord-

Stavern . ..

9 "5 Åkra

95,3 54 345

0,3 19,2 Senja 2 281,3 I 095 814 Brunlanes .

19 653 Stangaland 291

2,0 Kopervik

I 940

Hillesøy . . . . 88,4 38 875 Telemark f. 231,0 220 937 Avaldsnes 0,4 388

Tromsøys. • I 152,4 495 539 Kragerø . . . . 108,3 III 923 Utsira

3,6 2 16o

Tromsø . . . . 2 509,3 247680 Langesund • 121,6 107 864 Haugesund 80,9 60 885

Kvaløy-

Bamble . . • I, I 150 N.-Rogaland 660,5 50 1 798

Malangen 3 750,1

I 782 094

Aust-Agd. f. 198,9 196 935 Hordaland f. 357,2 273 265

0,5 29,2 Karlsøy . 84,0 33 598 Grimstad

28 114 Varaldsøy .

350

0,2 67,4 Skjervøy 805,6 338 365 Arendal

67 034 Strandeb.

200

Kvænangen 15,7 6 764 Risør

43,9 44 47°

Lyngen-

Lillesand 15,2 15 403

Kvænangen 905,3 378 727 Dypvåg . 43,24 1 9 1 4

Erfjord . . • •

Sand

Vikedal . • •

Sandeid . .

Vats

Skjold

Tysvær . .

Bokn

Kvitsøy . .

Skudenesh.

Skudenes

Kvinnherad

Ullensvang.

Kinsarvik .

Kvam

Hardanger

Finnmark f. 6 371,1 2 513 615 Vest-Agd. f. 239,7 192 236

51,8 Kr.sand • • •

Loppa-

49 624

Mandal Øksfj ord "4,3 51 024 . . . 19,1 18 354

Søgne

20,3 19 698

Spangereid 18,1 13 411

Mandal 109,3 101 087

Skånevik ..

(Alta-Hasvik)

Fjelberg .

Etne

Hammerf. . 180,5 83 016

Ølen

Sørøysund 55,4 24 922

Vikebygd

Kvalsund . 52,1 20 324 Flekkefjord 6o,8 42 007 Sveio

Måsøy . 438,0 160 426 Farsund . . 62,2 46 083 Valestrand

Moster 7,4 Sørøysund-

Hidra 3 059 . . .

Måsøy 726,0 288 688 Lista 130,4 91 149 Bømlo

1,0 600

o,8 48°

8,1 4 860

3,0 2 400

2,0 2 000

2,5 2 500

0,3 300

8,5 7 750

0,9 630

0,3 224

7,1 4 282

6,o 3 600

3,0 2 Ioo

8,o 5 600

5,0 3 000

2,0 I 100

5,5 3 025


101 Fiske 1950

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Fjordtorsk Mengde Verdi Fjordtorsk

forts. tonn kr. forts.

Bremnes . . 9,0 4 950 More og

4 Stord 55o 6,5 Romsdal f.

Fitjar

4,0 2 800 Ålesund

8 Tysnes 000 10,0 Sande

Fusa

0,3 186 Herøy S

Strandvik .

620 Ulstein . . .

Os

6,7 6 700 Hareid . . .

Samnanger o,8 56o Vartdal . . .

Austevoll 10,0 5 000 Volda

Sunnhordl 86,1 56 927 Dalsfjord .

Verdi Fjordtorsk Mengde

kr. forts. tonn

857 214

18 MO

85 I00

III 195

17 750

800

250

I 500

420

2 800

I 020

2 400

3 o8o

3 640

I 120

249 425 I Nes

Hitra

Kvenvær

Fillan

Sandstad

Heim

Hemne . . .

Snillfjord .

Vinje

Frøya-Skeia

Ørland .

Osen

Roan

Stoksund .

Åfjord . . .

jossund . .

Fana

6,o 3 300

• 4,0

Sund

1,4 770

4 , 4

Vigra

Fjell

200,0 i 6o 000

7,0