Norges fiskerier 1947 - SSB

ssb.no

Norges fiskerier 1947 - SSB

Norges Offisielle Statistikk, rekke X og

(Statistique Officielle de la Norvège, série X et XI.)

Rekke X. Trykt 1949.

Nr.171. Statistisk-økonomisk oversikt over året 1948. (Aperçu de la situation économique.)

- 172. Folkemengdens bevegelse 1942-45. (Mouvement de la population.)

- 173. Meieribruket i Norge 1947. (L'industrie laitière de la Norvège.)

- 174. Forsikringsselskaper 1947. (Sociétés d'assurances.)

- 175. Veterinærvesenet 1947. (Service vétérinaire.)

- 176. Norges bergverksdrift 1947. (Mines et usines.)

- 177. Norges jernbaner 1945-46. (Chemins de fer norvégiens.)

- 178. Statistiske Oversikter 1948. (Résumé rétrospectif.)

- 179. Sunnhetstilstanden og rnedisinalforholdene 1945. (Rapport sur l'état sanitaire et

médical.)

180. Norges industri 1946. (Statistique industrielle.)

- 181. Sinnsykehusenes virksomhet 1943, 1944, 1945. (Statistique des hospices d'aliénés.)

- 182. Fagskolestatistikk 1944/45-1946/47. (Ecoles professionnelles.)

- 183. Bondenes bruttoformue og gjeld 1940, 1944 og 1946. (Fortune et dette des propriétaires.)

- 184. Telegrafverket 1946-47. (Télégraphes et téléphones de l'Etat.)

185. Arbeidslønninger 1947. (Salaires des ouvriers.)

- 186. Norges handel 1947. (Commerce.)

- 187. Industriarbeidertrygden 1946. (Assurances de l'Etat contre les accidents pour les

ouvriers de l'industrie.)

- 188. Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m. v. 1948. (Dette etc. des communes.)

- 189. Skolestatistikk 1945-46. (Instruction publique.)

- 190. Norges postverk 1948. (Statistique postale.)

- 191. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1946. (Rapport sur l'état sanitaire

et médical.)

- 192. Alkoholstatistikk 1947-48. (Statistique de l'alcool.)

---- 193. Norges kommunale finanser 1 41 15. (Finances des communes.)

- 194. Folkemengdens bevegelse 1946. (Mouvement de la population.)

- 195. Jordbruksstatistikk 1948. (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.

- 196. Sinnssykehusenes virksomhet 1946. (Statistique des hospices d'aliénés.)

- 197. Statistisk årbok 1949. (Annuaire statistique de la Norvège.)

- 198. Trafikkulykker 1941-47. (Accidents de circulation.)

- 199. Norges fiskerier 1945. (Grandes pêches maritimes.)

- 200. Norges elektrisitetsverker 1939-41. (Usines d'éléctricité.)

Rekke XI. Trykt 1950.

Nr. 1. Økonomisk utsyn over året 1949. (Aperçu de la situation économique.)

- 2. Folketellingen i Norge 3. desember 1946. I. Folkemengde og areal i de forskjellige

deler av landet. Bebodde øyer. Hussamlinger. (Recensement du 3 décembre 1946.1

Population et superficie des divisions administratives etc. Iles habitées. Agglomérations.)

- 3. Forsikringsselskaper 1948. (Sociétés d'assurances.)

- 4. Telegrafverket 1947-48. (Télégraphes et téléphones de l'Etat.)

- 5. Norges handel 1948. (Commerce.)

- 6. Arbeidslønninger 1918, (Salaires des ouvriers.)

- 7. Kriminalstatistikk 1947 og 1948. (Statistique de la criminalité.)


NORGES OF FISIELLE STATISTIK K. XI. 32

NORGES FISKERIER

1947

LES PÉCHERIES NORVÉGIENNES

UTGITT AV

FISKERIDIREKTØREN

OSLO

KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.

1950


Fo: årgangene 1884-1899 se Norges Offisielle statistikk, rekke III,

—»—

—»—

1900-1904

1905-1912

—»—

—»—

» IV senest nr.

» V, »

123

220

--5-- 1913-1917 -»--

il VI, * I _3 .PS

—»— 1918-1923 —»— » VII, » r75

—»— 1924-1930 —»—

» VIII, » 199

For årgangen 1931 —»—

» IX, » 13

—»— 1932 --»— » IX, » 39

—»-- 1933 —»— » IX, » 68

—n-- 1934 —»---

» IX, » 88

—» 1935 —»— » IX, » 108

--»— 1936 —s--- » IX, » 139

--b-- 1937 —»--

» IX, » 172

-D-- 1938 -»-

» IX, » 197

-»-- 1939 -»-

» X, * 17

-» 1940 -»-

» X, * 43

—»-- 1941 —»— » X, » 59

—5-- 1942 —»— » X, » 85

—»-- 1943 —»— » X, » 125

—»--- 1944 —»— » X, » 15 0

—»-- 1945 —»— » X, » 199

—»— 1946 —»— # XI, » 19

For årene til og med 1899 ble fiskeristatistikken utgitt av Statistisk Sentralbyrå,

fra og med 1900 hvert år av Fiskeridirektøren (1900-1904: »Norges

Fiskeristyrelse«).

Det henvises også til serien »Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier«

utgitt av Fiskeridirektøren. Om de større fiskerier inneholder denne serien en

del supplerende opplysninger. I de siste år er mer av dette stoff tatt med i

*Norges Fiskerier«. For 1942 er all fiskeristatistikk som ikke finnes i »Norges

Fiskerier« samlet i »Lofotfisket 1942« (Årsberetn. 1942 nr. 2) og i »Vintersildfisket

1942« (Årsberetn. 1942 nr. 3).

A s John Griegs Boktrykkeri, Bergen


Forord.

Grunnlaget for innhentingen av fiskeristatistikken har vært

det samme i 1947 som i de siste årene.

Ved vektberegningen av sildefangstene er det i denne årgangen

brukt andre vekttall pr. hl enn tidligere. Det vises her til sidene

14-17.

I ny oversiktstabell er tatt med utførselen av fisk og fiskevarer.

Denne tabellen var sist tatt inn i »Norges Fiskerier» i årgangen

1939.

Bergen i febuar 1950.

Klaus Sunnanå

Håvard Angerman.


FISKERIDIREKTORATET

BERGEN

Fiskeridirektør: Klaus Sunnana.

Underdirektør: Trygve Aas.

Juridisk konsulent og kontorsjef: Olav Lund.

Fiskerikyndige konsulenter: Keire Halme, Magyar O. Kristensen, Georg Rokstad.

Fiskeridirektoratets administrative avdeling.

Administrasjons- og regnskapskontoret.

Kontorsjef: John Haugen Mo.

Regnskapssjef: Nils Johannessen.

Kontoret for statistikk, etterretningsvesen og økonomiske undersøkelser.

Kontorsjef: Hdvard Angerman.

Båtkontoret.

Kontorsjef: Frithjof Amundsen.

Skipskyndig konsulent: Lars Selsvik.

Kontoret for fiskersamvirke, sosiale tiltak og undervisning.

Kontorsjef: Kristian Bratland.

Undervisningskonsulent: Hans Tambs-Lyche.

Kontoret for tilvirkning, omsetning og kvalitetskontroll.

. Kontorsjef og inspektør: Christian Heitmann.

Vrakerinspektører: Pettey Haraldsvik, Sverre Nielsen.

Ferskfiskinspektør: F. J. Grahl.

Fiskeridirektoratets Havforskningsinstituit.

Direktor: Guaner Rollefsen.

Vitensk.konsulenter: Gunnar Dannevig, Finn Devoid, Jens Eggvin,

Birger Rasmussen, Kristian Fr. Wiborg.

Statens Utklekningsanstalt.

Styrer: Alf Dannevig. Flødevigen pr. Arendal.

Fiskeridirektoratels Kjemisk-Tekniske For skningsinstifult.

Direktor: Eivik Keen.

Vitensk.konsulenter: Lars Aure, Kåre Bakken, Olaf Brekkon, Sverre

Hjort- Hansen, Olaf Karlsen, Leif Rein Arid, Einar Sola.

Fiskeridirektoratets Bygnings- og Maskintekniske Avdeling.

Styrer: Overingeniør Olav Eidsvik.

Overingeniører: Gustav A. Lorentzen, Hans Tveitsme.

Fiskeriinspektørene.

Finnmark: Ragnvald Skotnes, Vardø.

Troms: Bjorn Berg (fung.), Tromso.

Nordland: Nils Gjerde, Bodø.

More og Trøndelag: Aksel Noss, Trondheim.

Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane: Ola Haland (fung.), Kopervik.

Skagerakkysten: Ludolf E. Buvik, Kristiansand.


INNHOLD

Side

Liste over nyttefisk, skjell og krepsdyr med zoologiske, engelske, franske

og tyske navn, ved Oscar Sund 14

Fiskere . 15

Fiskefarkoster 15

Anlegg for produktenes tilvirkning

i6

Utbyttet av fisket.

Fiskemengden 1935-47 etter ny vektberegning for sild og brisling 16

Oversikt over fisket i 1947 20

Torskefiskeriene 27

Skreifisket i Finnmark 29

Vårtorskefisket i Finnmark 29

Skreifisket i Troms 32

Skreifisket i Vesterålen og på yttersiden av Lofotøyene 33

Lofotfisket 33

Skreifisket i Helgeland og Salten 39

Skreifisket i Nord-Trondelag 40

Skreifisket i Sør-Trøndelag 41

Skreifisket i More og Romsdal 42

Sildefiskeriene 47

Vintersildfisket 47

Fetsild- og småsildfisket 52

islandssildfisket 59

Trålsildfisket i Nordsjøen 63

Brislingfisket 63

Annet fiske 67

Seifisket 67

Makrellfisket 68

Bankfisket for More og Romsdal 70

Fisket i fjerne farvann 75

Fisket med stortrålere 75

Linefisket 75

Håkjerringfisket 78

Hå.brannfisket 78

Tilvirkning og omsetning 79

Sel- og hvalfangst

8o

Grunntabeller 88

Nyttefisk og viktige skjell- og krepsdyr i norske farvann, tegnet av

Thorolv Rasmussen 16o

Redskapstegninger av Thorolv Rasmussen, arrangert og klassifisert av O. Sund . 162

Fiskeristatistikkdistriktene (kartskisse) 163

Oversiktstabeller.

Tabell

. Mengdeutbyttet av sild og brisling 1935-47, gjennomsnittstall 1930/39 17

2. Samlet fangstmengde 1939-47 fordelt på måneder 18

3. Samlet fangstmengde fylkesvis 1935-47, gjennomsnittstall 1930/39 . 18


Tabell

4. Samlet mengde- og verdiutbytte fordelt på norske og fjerne farvann

1910-47, gjennomsnittstall 1910119, 1920/29 og 1930/39 21

5. Samlet mengde- og verdiutbytte 1920-47 fordelt på sild og brisling,

torsk med biprodukter og annet 22

6. Samlet mengde- og verdiutbytte fylkesvis 1946 47, gjennomsnitt

1930/39 23

7. Mengde og verdi av en del viktige fiskesorter 1938-47 23

8. Fangstmengden i 1947 fordelt på måneder 24

9. Mengde og verdi av ulike fiskesorter 1946-47. Absolutte og relative tall 26

bo. Skrei og loddetorsk 1923-47. Mengde, verdi, bruken, 28

ii. Skrei og loddetorsk 1938-47. Gjennomsnittlig rogn- og leverholdighet

12.

distriktsvis

Vårtorskefisket i Finnmark 1937-47. Mengde, verdi, bruken,

30

deltakelse 31

13. Skreifisket i de enkelte distrikter 1941-47. Mengde, verdi, bruken,

14.

deltakelse 35

Vintersildfisket 1940--47. Mengde, verdi, gjennomsnittspris, fangstmåte.

15. For 1947 fylkesvise oppgaver 48

Vintersildfisket 1944--47. Bruken av fangsten og fangstmåte, særskilt

16.

for storsild og vårsild. Absolutte og relative tall 49

Vintersildfisket 1947. Oppsynssjefens oppgaver over deltakelsen m. v. 5 0

17. Vintersildfisket 1947. Fangstmengden fordelt på de herreder (byer) hvor

fangsten ble brakt i land 52

18a. Fetsild-. og småsildfisket. Mengde- og verdiutbytte fylkesvis 1946-47 54

b. Bruken av fangsten distriktsvis 1947 54

- c. Bruken av fangsten månedlig 1947 55

d. Salgslagenes omsetning. Mengde, verdi og anvendelse månedsvis 1947 56

19. Islandssildfisket 1937-47, gjennomsnitt 1930/39. Antall innklareringer,

mengde, verdi og tilvirkningsmåte, for 1947 fordelt på ilandbringelsessteder

6I

20. Brislingfisket 1945-47. Mengde, verdi og gjennomsnittspris fylkesvis 64

21. Brislingfisket 1947. Ukentlige opptak i en del viktige distrikter 65

22. Seifisket 1 944 47. Mengde og verdi fvlkesvis 67

23. Makrellfisket 1944-47. Mengde og verdi fylkesvis 69

24. Makrellfisket 1936-47. Mengde og verdi. Fangstmengden fordelt på

måneder, absolutte og relative tall 69

25a. Makrellfisket. Oversikt distriktsvis 1947 70

b. Bruken av fangsten 1 945 47 70

.26. Laks- og sjøaurefisket 1938-47. Mengde, verdi og gjennomsnittspris.

Fangstmengden av laks fylkesvis 71

,27. Hummerfisket 1938-47. Mengde distriktsvis, verdi, gjennomsnittspris 72

.28. Krabbefisket 1943-47. Mengde fylkesvis, verdi, gjennomsnittspris ... . 72

29. Bankfisket og heimefisket 1941-47. Mengde, verdi, gjennomsnittspris 73

,30. Norsk fiske i fjerne farvann 1939-40, 1945-47 76

31. Fisket med trålere over 5o bruttoregistertonn (stortrålere«) 1939-40,

• 1946-47. Mengde, verdi, deltakelse 76

32. Stortrålernes fangster 1947 fordelt på ilandbringelsesfylker 77

.33. Linefisket i fjerne farvann 1947. Mengde og verdi fordelt på fangststeder

og ilandbringelsesfvlker 78

•34. Bruken av fangsten, fang-St i alt 1944-47. Absolutte og relative tall 79

35. Bruken av fangsten, skrei og loddetorsk 1944-47. Absolutte og relative

tall

8o

36. Bruken av fangsten, vintersild og sommersild 1944-47. Absolutte og

relative tall

8o

'37- Produksjon av en del fiskeriprodukter 1939, 1943-47 81

Hvalfangst 1938-47 84

39a. Småhvalfangst. Antall hval, vekt og verdi distriktsvis 1947 82

b. Antall hval, vekt og verdi fordelt på måneder 1947 83

c. Antall hval, vekt og verdi 2938-47 83

jo. Selfangst 1939-47. Mengde og verdi, deltakelse

4 2. Utførsel av fisk og fiskeprodukter 1945-47. Mengde og verdi

84

85


Grunntabeller.

Side

I. Antall fiskere, fiskeriarbeidere, fiskefarkoster og anlegg på land i de

enkelte statistikkdistrikter 88

II. Mengde og verdi av ulike fiskesorter på større kyststrøk ....... 90

III. Mengde og verdi av ulike fiskesorter fylkesvis 92

IV. a. Samlet fangstmengde og -verdi i de enkelte byer og herreder — • • 94

b. Mengde og verdi av hver enkelt fiskesort herredsvis 97

V. a. Skreifisket. Mengde, verdi, gjennomsnittspris, fangstmåte og samlet

deltakelse i de enkelte statistikkdistrikter 1947, i alt 1 937-47. 144

b. Skreifisket. Deltakelsen etter båttype og bruksart i de enkelte

c.

statistikkdistrikter 1947, i alt 1 937 -47 146

Skreifisket. Bruken av fangsten i de enkelte statistikkdistrikter

1947, i alt 1944-47 148

d. Skreifisket utenom fisket i Finnmark og lofotfisket. Deltakelsen

herredsvis 149

e. Skreifisket utenom fisket i Finnmark og lofotfisket. Mengde,

verdi, fangstmåte og bruken herredsvis 150

f. Vinterfisket i Finnmark. Mengde av ulike sorter, samlet verdi, bruken

og deltakelse herredsvis 154

VI. a. Vårtorskefisket i Finnmark. Mengde, verdi, gjennomsnittspriser,

fangstmåte, bruken og deltakelse i de enkelte statistikkdistrikter 158

b. Vårtorskefisket i Finnmark. Mengde av ulike sorter, samlet verdi,

bruken og deltakelse herredsvis 156

VII. Fiskerbefolkningens antatte forbruk av egen fangst 159

Alfabetisk liste over sjøproduktene i statistikken.

(Vanlige tall viser til herredstabellen (IV b), kursivtall til oversiktstabellene.)

Agnskjell 142 26 Lever av sei iû6 —

Banktorsk ,o8 73 —» — » annen r o8 —

Blåkveite 134 25 Lodde 143 —

Blålange 121 73 Loddetorsk 104

Breiflabb 138 — Lyr 117 31

Brisling roo 64 Lysing 122 73

Brosme 122 73 Makrell 131 —

Brugdekjøtt 141 — Makrellstørje 132 69

Fetsild 97 54 Mareflyndre (smørflyndre) .. 136 26

Fjordsild roo 26 Matskjell 142 26

Fjordtorsk 109 73 Melke av skrei — —

Forskjellig 143 — Nordsjøsild ror 26

Gullflyndre (rødspette) 134 73 Pigghå (h5.) 140 73

Hoder av loddetorsk 104 — Piggvar 137 —

Hoder av skrei 102 - Pir 132 —

Horngjel 132 26 Reker 129 73

Hummer 128 72 Rogn av skrei 102 —

Hvitting 118 26 —» — » annen torsk 105 —

Hyse (kolje) 114 73 —» — annen 105 —

Hå (pigghå) 14 0 73 Sei. 112 67

Håbrann (lyster) 14o 73 Sjøaure 126 71

Håkjerringkjøtt 141 — Skate 14i 78

Håkjerringtran 141 26 Skjell (agn-, or-, våb) 142

_.

Islandssild 'or 61 Skrei 102 35

Krabbe (høvring).. .. ..... 13o 72 Slettvar 137 —

Kveite (helleflyndre) 133 73 Småsild 99 54

Laks 123 71 Steinbit (flekk- og grå-) .... 139 78

Lange 119 73 Storsild — 49

Lever av loddetorsk 104 — Tang (tørket) 143 —

—»— » skrei 102 Tare 143 -

- »- » annen torsk 105 — Uer (augar, rodfisk) 137 73

—» — » brug de r4r — Vintersild 97 48

—»— » hyse 107 Vårsild 49

—»— » håbrann 107 østers 142 26

—»— » håkjerring 141 Ål 127 73

—» — » pigghå ro8


Avertissement.

Les principes selon lesquels ont été établies les données fournies par

»Norges Fiskerier« 1947 (»Les pêcheries norvégiennes« 1947) sont les

mêmes que les années précédentes.

Dans la présente édition on s'est servi, en ce qui concerne les captures

de harengs, d'autres coefficients que précédemment dans les calculs

de conversion en kilogrammes des quantités indiquées en hectolitres.

Voir pp. 14-17.

Les exportations de poissons et d'autres produits de la mer sont

indiquées dans un tableau général et rétrospectif qui n'a pas été publié

dans »Les pêcheries norvégiennes« depuis 1939.

Bergen, février 1950.

Klaus Sunnana.

Håvard Angerman.


TABLE DES MATIERES

Pages

Nomenclature scientifique des poissons et fruits de mer les plus importants,

avec traductions en quatre langues vivantes par Oscar Sund 14

Pêcheurs 15

Embarcations de pêche 1 5

Etablissements de transformation de la matière première

Résultats de la pêche.

Prises 1935-47, évaluées selon un nouveau mode d'estimation du poids pour

les harengs et les esprots

i6

Aperçu général de la pêche en 1947 20

Morue 27

— en fraie, Finnmark 29

— de printemps, Finnmark 29

en fraie, Troms . 32

— — Vesterålen et côté nord et ouest des îles Lofoten 33

Lofoten 33

Helgeland et Salten 39

Nord-Trøndelag 40

Sør-Trøndelag 41

— — More et Romsdal 42

Hareng 47

— d'hiver 47

— gras et Petit hareng 52

— d'Islande 59

— pris au chalut dans la mer du Nord 63

Esprot 63

Autres pêches 67

Lieu noir 67

Maquereau 68

Poissons pris sur les bancs de Møre et de Romsdal 70

Pêches dans des eaux lointaines 75

au chalut 75

à la ligne de fond 75

à, la laimargue 78

à. la taupe 78

Transformation de la matière première et vente 79

Chasse à. la baleine et au phoque

8o

Tableaux de base 88

Poissons et fruits de mer comestibles des eaux norvégiennes 1.6o

Engins de pêche 162

Plan des districts de pêche (auxquels se réfèrent les données statistiques) . . 163

No du Tableaux généraux et rétrospectifs.

tableau

t. Prise totale de hareng et d'esprot 1935-47, moyenne annuelle '930/39. . 1 7

2. -- par mois 1939-47 r8

3. par préfectures 1935-47, moyenne annuelle 1930/39 i8

4. — et valeur 1910-47, répartition sur eaux norvégiennes et eaux

lointaines; moyennes annuelles pour 1910/19, 1920/29 et 1930/39 21

5- — et valeur 1 920-47, répartition sur hareng, esprot, morue et produits

en dérivés, autres produits 22

6 — — et valeur par préfectures 1946 47, moyenne annuelle 1030/39 23

7. et valeur pour certaines espèces importantes 1938-1-7 23


8. Prise totale par mois en 1947 24

9. - et valeur pour différentes espèces 1946 47. Chiffres absolus et

chiffres relatifs 26

Io. Morue en fraie (skrei) et morue du Finnmark (loddetorsk).

Prise, valeur, utilisation 1923-47 28

1 i. - Contenu moyen de rogue et de foie par districts 1938-47 30

12. Morue de printemps du Finnmark 1937-47. Prise, valeur, utilisation,

participation 31

13. en fraie par districts 1941-47. Prise, valeur, utilisation, participation

35

14. Hareng d'hiver 1940-47. Prise, valeur, prix moyen, engins employés.

15.

Pour 1947 par préfectures 48

- 1 944-47- - Utilisation, engins employés (grand hareng et

hareng de printemps séparément). Chiffres absolus et chiffres

relatifs

i6. - 1947.

49

Participation etc. selon les données fournies par l'inspecteur

17.

général des pêches 50

Prise par lieux de débarquement des captures 52

18. gras et petit hareng.

a. Prise et valeur par préfectures 1946 47 54

h. Utilisation de la capture par districts 1947 54

C. - par mois 1947 55

d. Ventes par l'intermédiaire des coopératives de vente. Quantités,

valeur et utilisation par mois 1947 56

19. d'Islande 1937 47, moyenne annuelle I93 0/39, Nombre d'entrées

en douane, prise, valeur, mode de transformation; pour 1947

répartition par lieux de débarquement 61

20. Esprot 1945-47. Prise, valeur et prix moyen par préfectures 64

21. - 1947. Captures par semaines dans certaines régions importantes 65

22. Lieu noir 1944 4 7. Prise et valeur par préfectures 67

23. Maquereau 1944-47. Prise et valeur par préfectures 69

24. - 1936-47. Prise et valeur, prise par mois. Chiffres absolus et

chifres relatifs 69

25. a. 1947. Données par districts 70

b. 1945-46. Utilisation de la capture 70

26. Saumon et truite saumonnée 1938-47. Prise, valeur et prix moyen

Captures par préfectures 71

27. Homard 1938-47. Prise par districts, valeur, prix moyen 72

28. Crabe 1943-47. Prise par préfectures, valeur, prix moyen 72

29. Pêche sur les bancs et petite pêche 194o 47. Prise, valeur, prix moyen.. 73

30. Pêche norvégienne dans des eaux lointaines 1939-40, 1945-47 76

31. - des grands chalutiers (embarcations d'une jauge brute de plus

de 50 tonneaux) 1939 40, 1946-47. Prise, valeur, participation 7 6

32. - - - 1947. Prise par préfectures de débarquement 77

33. - ii, la ligne de fond dans les eaux lointaines 1947. Prise et valeur

par lieux de capture et par préfectures de débarquement 78

34. Utilisation de la prim

Prise totale 1944-47. Chiffres absolus et chiffres relatifs 79

35- - Morue en fraie et morue du Finnmark 1944-47. Chiffres absolus

et chiffres relatifs

8o

36. Hareng d'hiver et d'été 1 944-47. Chiffres absolus et chiffres relatifs

8o

37. Produits de la pêche. Quantités produites de certains articles 1939,

1943-47 81

38. Baleines. Chasse dans les eaux lointaines 1938-47 84

39. - - côtière aux petites baleines.

a. Capture, poids et valeur 1947 par districts 82

b. - - 1947 par mois 83

C. - - 1938-47 83

40. Phoques. Capture, valeur, participation 1939-47 84

41. Exportations de poissons et de produits de la pêche 1945-47. Quantités

et valeur 85


Tableaux de base.

I. Participation à., la pêche. Pêcheurs, ouvriers engagés dans les industries

de transformation des produits de la pêche, embarcations, établissements

industriels, par districts de statistique 88

II. Principaux produits de la pêche.

Prise et valeur par régions 90

III. — — par préfectures 92

IV. a. — — totales par villes et communes 94

b. — — des divers produits par communes 97

V. Morue en fraie.

a. Prise, valeur, prix moyen, engins employés, participation totale par

b.

districts de statistique 1947, totaux annuels 1937-47

Participation, embarcations, engins employa, par districts de statistique

1 4 4

1947, totaux annuels 1937 47 146

c. Utilisation de la prise, par districts de statistique 1947, totaux annuels

1944-47 148

d. en dehors du Lofoten et du Finnmark.

Participation par communes 149

e. Prise, valeur, engins employés, utilisation, par communes 150

f. Pêche d'hiver au Finnmark. Prise des différentes espèces, valeur

totale, utilisation et participation par communes 154

VT. Morue de printemps au Finnmark.

a. Prise, valeur, prix moyen, engins employés, utilisation et participation

par districts de statistique 153

b. Prise par espèces, valeur totale, utilisation et participation par

communes 156

VII. Consommation par la population pêcheuse de ses propres captures 159


Les produits de la mer traités dans l'Annuaire, rangés par ordre

alphabetique.

(Les chiffres ordinaires se rapportent au tableau des produits par communes

(IV b), les chiffres en italiques aux tableaux généraux et rétrospectifs.)

Aiglefin, voir Églefin . .

Aiguillat

Anguille

Barbue,

Baudroie

Brosme (tusk)

Capelan du nord

Carrelet, voir Plie

Chair, voir Laimargue, Pèlerin

Colin, voir Lieu noir . . . .

Coquillages, v. Moules,

Huîtres

Crabe

Crevettes

Cynoglosse, voir Plie

Divers

Églefin

Esprot

Flétan

— noir

Foie d'aiguillat

d'églefin

de laimargue

de lieu noir .

de morue du Finnmark

de morue en fraie. .

d'autres variétés

de pèlerin

de taupe

— d'autres provenances

Goémon (cf. Varech) . . .

Hareng de la mer du Nord.

— d'Islande

d'hiver

de printemps (pris

après le 15 fevrier,

cf. Grand hareng)

des fjords .

Grand hareng (pris

avant le 15 fevrier,

cf. h. de printemps)

— gras

— Petit hareng

Homard

Huile, voir Laimargue . .

114

140

127

137

133

73

73




Huîtres .

Laimargue. Chair

— Huile de foie

Lamie, voir Taupe

Laite, v. Morue en fraie

142 26

14 1 —

141 26

14 0 73

— 146

122 73 Lieu (merlan jaune) . 117 73

143 — Lieu noir (colin, merlan noir) 112 67

134 73 Lingue ir9 73

— bleue 12I 73

Loup de mer 1 39 —

112 67 Maquereau 132 26

— jeune 132 —

Merlan (cf. Lieu, Lieu noir) 118 26

130 72 Merlus 131 —

129 73 Morue en fraie. Poisson vidé 102 35

142 26 — Foie 102 35

143 — — Rogue 102 35

11 4 73 Têtes 102 —

roo 64 — Laite — 144

133 73 Morue des bancs ro8 73

134 26 Morue des fjords 109 73

108 — — du Finnmark:

107 — Poisson vidé 104 31

141 — Foie 104 37

i o6 — Têtes 104

Moules (commune et mo-

104 — diole) 142 26

102 - Orphie 132 26

105 Pèlerin. Foie 141

141 — Chair 14 1

107 — Petit hareng v. Hareng


— Plie carrelet 134 73

io8 — — cynoglosse 149 26

143 — Raie 141 73

roi 26 Rogue de morue en fraie 102 35

Tor 61 --- autres variétés 105 —

97 48 — d'autres provenances

105 —

Saumon 123 77

97 Sébaste norvégien 137 73

I00 26 Taupe (lamie long-nez) 14 0 73

Thon 136 26

Truite de mer 126 71

— 49 Turbot 132 ___

97 54 Tusk (brosme) 122 73

99 54 Varech séché (cf. Goémon) 143 —

128 72

14f —


Nyttefisk og viktige skjell og krepsdyr i norske farvann. 1

Norsk navn Zoologisk navn Engelsk navn Fransk navn Tysk navn

Agnskjell Mytilus modiola Mussel Moule modiole Muschel

Akkar Ommatostrephes todarus Squid Calmar Kalmar

Berggylt og blåstål Labrus op. Wrasse . Labre . Lippfisch

Blåkveite Rheinhardtius hippoglos- Greenland Flétan noir Schwarzer

soides W. halibut Heilbutt

Blålange Moines byrkelange W. Blue ung. Lingue bleue Blauleng

Blåskjell Mytilies edulis L. Mussel Moule commune. Miesmuschel

Breiflabb Lop/sins piscatoritts Angler, monk Baudroie Seeteufel

Brisling Clupea sprattus L. . Sprat Esprot Sprott

Brosme Brosmius brosme L. Tusk, torsk Brosme, Tusk Brosme

Brugde Cetorhimts ntaxintus G Basking shark Pèlerin Riesenhai

G apeflyndre Drepanopsetta plat essoides Long rough dab Balais Doggerscharbe

Geitskjell, se Blåskjell

Glasshvarr Lepidorhombus whiff W. . Megrim Cardine Scheefsnut

Gullflyndre Pleuronectes platessa L. . Plaice Plie (carrelet) Scholle

Havål Conger vulgaris Cue. Conger eel Congre Meeraal

Hestemakrell Garant trachurus L. Scad Saurel Stöcker

Horngjel Be/sne vulgaris Pl. Hornpike Orphie Hornhecht

Hummer Homarus vulgaris L. Lobster Homard Hummer

Hvitting Gadus merlangus L. Whiting Merlan Witt/ing

Hyse Gadus aglelinus L. Haddock Eglef in Schellfisch

Håbrann Zamia cornubica Gm Porbeagle Taupe Heringshai

Hågylling Chimara mons/rosa L. Rabbitfish Chimère Seeralle

Håkjerring Somniosus microcePhalus Greenland shark Laimargue Eishai

Kolmule Gadus poutassou R. Blue whiting Merland poutass bl. Wittling

Knurr Trigla gurnardus L. Gumard Grondin Knurrhahn

Krabbe Cancer pa gurus L. . Crab Crabe Taschenkrebs

Kråkeskjell, se Blåskjell.

Kveite HipPoglossus vulgaris Fl. ... Halibut Flétan Heilbutt

Laks Sa/mo salar L. Salmon Saumon Lachs

Laksestørje Lam/ais gutta/us L. Kingfish, opah Lampris Gotteslachs

Lange Mo/va mo/va L. Ling Lingue Leng

Lodde Mallotus villosus .1! Caplin Capelan de Terre Lodde

Neuve

Loddetorsk

Godas morel/na L. Finnmark cod Morue du Finnm. Finmarkdorsch

Lomre . Pleuronectes microcephalus Lemon dab Limande sole Limande

Lyr . Gadus ps//ac/sins L. Pollack Lieu Pollack

Lysing Merluccius vulgaris L. Hake Merlus Seehecht

Makrell Scomber scomber L. Mackerel Maquereau Makrele

Makrellstørje . Thunnus thynnus L Tunny, tuna Thon Thunfisch

Mareflyndre Cynoglossus vulgaris Witch Plie cynoglosse Rotzunge

Orskjell, se Agnskjell.

Pigghå Squalus acanthias L. Dogfish Aiguillat Dornhai

Pigghvarr Rhombus maximus L. Turbot Turbot Steinbutt

Pir, årsmakrell Scomber scomber L. Mackerel, jg Maquereau jeune Makrele, jge.

Reke Panda/us borealis Shrimp Crevette Garneele

Rognkjeks . Cyclopterus lure pus L. . Lumpsucker Lompe Seehase

Sandflyndre Pleuronectes limanda L. Dab Limande Kliesche

Sandhummer Nephrops norvegicus Norway-lobster Langoustine Kaisergranat

Sei Gadus virens L. Coalfish saithe Lieu noir, colin .... Köhler

Si! Ammodytes opp Sand-eel Lancon Sandspierling

Sild . Clupea harengus L. Herring Hareng Hering

Sjoa ure Sa/mo truffa L. Sea trout Truite de mer . Meerforelle

Skate Raja batis tullonica etc. Skate, ray Raie Roche

Skjell, se Agnskjell, Blåskjell

Skrei . Gadus morrhua L Cod (spawning) .... Morue de mer ..... Laichdorsch

Skrubb Pleuronectes flesus L. Flounder Flet Flunder

Sletthvar Rhombus lavis L. Brill Barbue Glattbutt

Sprut, se Akkar.

Stavsild Argentina si/us Asc. Gr. silver smelt. Saumon doré Goldlachs

Steinbit Anarrhicas minor, lupus . Catfish Loup de mer Katfisch

Stromsild Argentina sphyrzna L. Less. silv. smelt. Argentin Glasauge

Sypike Gadus mtnutus Mut, Poor cod Capelan Zwergdorsch

Tang (tare) Laminaria opp. Kelp Varech Tang

Tangbrosme Oms tricirratus Bl. Rock/ing Motelle Seequable

Tert (Smålaks) Sa/mo salar L. Grilse Saumoneau Junglachs

Torsk Gadus morrhua L Cod Morue Kabeljau

Tunge So/ca vulgaris Sole Sole Seezunge

Uer Sebastes marinus L. Reddish Sébaste norvégien .. Rotba,sch

Våbskjell, se Agnskjell.

Oyenpåle Gadus esmarki Niiss . Norway pout

østers Ostrea tu/gars L. . Oyster Ho/tre Auster

Al Anguilla vulgaris L. Eel Anguille Aal

1 Her er også tatt med sorter som ikke står oppfort særskilt i statistikken og således heller ikke er med i innholdsfortegnelsen

foran.

Quelques-unes des espèces indiquées dans cette liste ne sont pas mentionnées dans les statistiques, et, par conséquent ne

figurent pas non plus dans la table des matières qui précède.


FISKERIENE 1 1947.

Fiskere.

Det samlete antall fiskere i 1947 var 113.931. Av disse var 37.304

eneervervsfiskere, 41.311 hovedervervsfiskere og 37.316 biervervsfiskere.

Tallet IDA fiskere i alt var gått tilbake med 2.447 siden 1946,

da det samlete antall var 118.378. Tilbakegangen gjorde seg bare

gjeldende for gruppene hoved- og biervervsfiskere. Tallet p å dem med

fiske som eneerverv gikk derimot noe opp. I grunntabell I pa side 88

er gitt en fordeling av antall fiskere på de enkelte fylker og statistikkdistrikter.

Antall fiskere gikk tilbake i samtlige fylker utenom Finnmark.

Tilbakegangen var størst for Troms, men fordelte seg ellers

jevnt på de enkelte fylker. Det største antall fiskere hadde framleis

Nordland med 31.056, deretter Troms med 17.605 og More og Romsdal

med 13.758. En viser til etterretningsbladet »Fiskets Gang« 1949 nr. 32,

hvor det er tatt inn en herredsvis fordeling av antall fiskere i 1947.

Oppgavene over antall fiskere er i likhet med tidligere Ar gitt av

lensmennene. I henhold til tidligere instruks sto lensmennene under

utarbeidelsen av disse oppgavene i kontakt med Manntallstrygdens

forretningsfører.

Fiskefarkoster.

Oppgavene over dekkete motorfarkoster, dampskip og dekkete

seilere utarbeides på grunnlag av Fiskeridirektørens register over merkepliktige

fiskefarkoster. I grunntabell I på side 89 er fort opp tellingsresultatet

pr. 15. juli 1948. Den forrige opptelling av registeret gjaldt

pr. 1. februar 1945. I følge oppgavene til merkeregisteret er siden dette

tidspunkt tallet på dekkete motorfarkoster gått tilbake fra 16.803 til

12.421 farkoster. Også antallet av dekkete seilere og fiskedampskip

viser nedgang.


16

De åpne båter ble talt opp gjennom Fiskeridirektoratets tellingsmenn.

Opptellingen viste at det i løpet av 1947 var kommet til 1.159

åpne båter med motor slik at det samlete antall var økt til 19.870.

Tallet på åpne båter uten motor var steget fra 54.002 i 1946 til 54.868

i 1947. Antall doryer var gått noe tilbake. Tallet for 1947 viste 2.523

mot 2.881 i 1946.

Anlegg for produktenes tilvirkning.

I grunntabell I på side 89 er fort opp antall av forskjellige tilvirkningsanlegg

med fordeling på de enkelte fylker og statistikkdistrikter.

Oppgavene ble innhentet på samme måte som i 1946.

Fiskemengden 1935-47 etter ny vektberegning for

sild og brisling.

En har tidligere i fiskeristatistikken satt en hektoliter fersk sild

til 100 kg og en skjeppe fersk brisling til 20 kg når det gjaldt å beregne

vekten av disse fiskesortene. Nå viser nøyaktigere målinger at vekten

av en hektoliter sild som regel ligger på. 90-95 kg mens vekten av brisling

dreier seg om 16-17 kg pr.skjeppe. For sild vil tallet variere noe idet

det er minst for de feteste sildesortene. En burde derfor egentlig nytte

forskjellige omregningstall for vintersild, fetsild og småsild. Men da

vektavvikelsene ikke er særlig store, har en funnet det tilstrekkelig

med et felles omregningstall for samtlige sildeslag, og har satt en hektoliter

fersk sild til 93 kg. For brisling er det nye omregningstallet satt

til 17 kg. pr. skjeppe, dvs , at en hektoliter brisling blir lik 85 kg. Disse

nye omregningstallene er brukt i denne årgangen av fiskeristatistikken,

og vil også senere bli brukt som faste omregningstall.

De mengdetall for sildefangstene som ble satt inn i tidligere årganger

av fiskeristatistikken er således for store. Forskjellen kan

dreie seg om 40-50.000 tonn ettersom hvor mye sild og brisling som

ble tatt i de enkelte år. Det kan imidlertid sies at det i tiden før begynnelsen

av 1930 årene var mer korrekt 6, foreta omregningen av sild- og

brislingfangstene etter det gamle forholdet. Grunnen til det er at det

tidligere var vanlig å nytte toppet mål ved oppmålingen av fangstene.

Ved oppmålingen gjorde en bruk av stamper på. 50 liter. Disse hadde

en større diameter i åpningen enn i bunnen og det kunne derfor bli

ganske vesentlig overmål. Endringer i dette ble innført da Stor- og

Vårsildlaget trådte i virksomhet i 1929. Fra da av ble »heist mål» vanlig.

Et par år senere ble det videre bestemt at »strøket mål« skulle gjelde


17

Tabell 1. Mengdeutbyttet av sild og brisling. Gf.snitt 1930139, årlig 1935-47.

Ar

Vinter

sild

Fetsild

Småsild Fjordsild N°rdsiElsild

Islandssild

Sild i alt

Br isling

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Gj.snitt

1930/39 369 790 50 844 135 480 — 864 18 477 575 455 7 75 0

1935 401 012 36 478 1 3 8 354 — 439 7 827 584 II() 5 464

1936 483 227 30957 112 866 — 895 26 208 654 153 8 939

1937 318 981 18 533 123 949 — 2 573 2 6 967 49 1 003 7 728

1938 496 428 9 350 121 155 — 2 674 20 247 649 854 12 631

1939 412 426 25 750 122 750 — I 861 16 042 578 829 5 406

1940 409 220 44 283 277 575 — 197 — 731 275 12 486

1941 214 475 71 509 217 039 2 632 — — 505 655 4 102

1 94 2 253 404 51 75 6 1 45 520 3 47 8 — — 454 158 13 227

1943 228 4 1 9 47 767 106 447 5 728 — -- 388 361 IO 552

1944 300 085 13 296 69 365 3 594

_ ___

386 340 7 005

1945 349600 29 321 124 294 5 868

____

4 9 2 7 514010 6 3 24

1946 357 633 28 243 64 636 3 141 681 12 4 1 4 466 748 io 967

1 947 494 270 20 319 47 121 2 870 4 169 21 694 590 443 7 645

for all vintersild, men den gamle oppmålingsmetoden ble i noen tid

bibeholdt for fetsild og småsild. Først etter hvert ble strøket mål

innført også for disse sildesortene.

Det er således vanskelig å finne et nøyaktig tidspunkt fra hvilket

de nye omregningstall skal gjøres gjeldende. En har valgt å trekke

grensen ved 1935 og dette skulle i alle fall være tilnærmet riktig.

Islandssilden, som blir brakt i land i tilvirket stand og omsatt i

tonner, blir ikke berørt av denne omregningen. I forrige utgave av

»Norges Fiskerier« ble det foretatt en endring i vektberegningen av

islandssilden. Mens en tidligere hadde satt en tonne tilvirket sild lik

100 kg fersk vekt, gikk en fra og med 1946 over til å nytte forskjellig

tonnevekt for de ulike tilvirkningsmåter. Deretter ble saltsildvekten

Okt med 25 % for å komme fram til fersk vekt som er den vekt fangststatistikken

skal gi uttrykk for. (Se omregningskoeffisientene i note 2

til tabell 19 side 61). Vektmengden av islandssild ble derved noe stone

enn etter de tidligere beregninger. De nye tallene ble gitt tilbake til

1929, men det ble ikke foretatt noen endring i de tidligere beregnete

totaltall for alt fiske svarende til den nye vektberegningen for islandssilden.

Samtidig som en innførte nye omregningstall for vintersild og

sommersild har en imidlertid funnet det hensiktsmessig å la den gamle

tonnberegningen for islandssildfangsten gå ut av statistikken fra og

med 1935 for i stedet å ta inn de nye tonntall.

I de folgende tabeller er gitt omregnete vektmengder for samtlige

sildeslag fra 1935 til 1947. Videre er gitt de nye tall for totalfangstens

fordeling på måneder, likesom det er gitt nye fylkestall. Tabellen

over den månedsvise fordeling av den totale fangstmengden går bare

tilbake til 1939 siden månedsoppgaver først ble oppgitt for dette året.


18

Tabell 2.

Samlet mendeittbylte av norsk

Måned 1 939 1940 1941 1942

tonn tonn tonn tonn

Januar 127 728 228 463 8o 891 99 202

Februar 209 993 246 684 247 237 209 501

Mars 252 013 132 432 136 720 169 300

April 65 535 39 565 51 767 41 256

Mai 45 405 759 37 922 22 013

Juni 27 259 1 3 939 3 8 48 5 2 3 934

Juli 22 213 26 432 40 799 18 112

August 23 695 18 852 28 788 r4 639

September 28 484 15 751 22 974 1 3 743

Oktober 20 502 54 1 43 21 855 TO 049

November 36 272 106 230 74 049 13 566

Desember 47 934 49 685 47 262 13 780

T alt månedsvis 907 033 940 934 728 749 649 095

Uoppg. månedsvis 94 4 89 82 912 43 362 69 269

Samlet fangst .r 002 522 7' 023 816 772 III 718 364

Tabell 3.

Fylke

Samlet mengdeutby ,te av norsk fiske

,

1930 39

gj.snitt 1 935 1936 1937 1938

tonn tonn tonn tonn tonn

østfold 3 748 2 977 3 231 3 871 3 504

Oslo og Akershus 1 318 1 68o I 437 1 5 2 9 2 965

Buskerud i8o 126 331 242 142

Vestfold 2 436 3 106 2 192 2 460 2 555

Telemark i 371 I 298 I 443 I 284 I 599

Aust-Agder 1- 633 2 181 I 479 I 572 1 773

Vest-Agder II 390 II 151 9 480 6 452 13 592

Rogaland 192 720 217 210 194 178 246 330 285 573

Hordaland m. Bergen 99 969 III 681 133 163 88 271 137 722

Sogn og Fjordane 52 653 68670 119 413 49 031 38 419

Mere og Romsdal 117 878 82 759 246 322 141 172 137 040

Sør-Trøndelag 24 472 16 401 25 358 29 902 12 832

Nord-Trøndelag II 467 6 272 6 292 8 700 4 526

Nordland 197 454 155 029 141 859 208 424 I8I 984

Troms 78 203 92 767 77 655 62 609 69 930

Finnmark 116905 206890 120 596 218 220 122 973

I alt 913 697 880 198 984 429 870 069 1017 234

I alt gammel beregning 934 990 923 848 1030 936 903 646 1064 68o

Differanse 21 293 43 650 46 507 33 577 47 546

1 Herav 2 cxj6 tonn vintersild som ikke kan fordeles på fylker.


19

fiske 1939-47 fordelt pd mdneder.

1 943 1944 1945 1 946 1 947

tonn tonn tonn tonn tonn

85 031 53 500 53 836 23 728 90 405

133 227 211 341 140 384 268 736 420 145

153 303 165 138 243 3 1 9 274 898 192 930

5 2 593 26 66o 51 600 37 494 63 641

29 369 24 171 10 908 23 203 33 023

21 444 16 869 21 588 24 623 26 347

32 198 22 714 35 7 69 28 053 28 859

15 350 21 228 27 348 30 240 42 826

II 107 1 4 643 29 163 II 707 20 813

1 5 459 12 959 26 000 ir 311 14 248

1 4 463 3 260 17 635 13 304 22 625

8 629 4 084 3896 13 623 14 401

572 173 576 567 661 446 760 920 970 353

39 415 4 1 5 20 55 176 5773 1

61168

611 588 618 087 710 622 F18 67T 031 521

fordelt pd fylker. Gf.snitt 1930139, drlig 1935-47.

1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

3 184 3 510 2 575 2 455 3 573 2 145 2 509 2 747 3 133

728 1 433 I 321 2 021 I 128 981 I 448 856 978

135 133 711 183 202 264 261 281 219

1512 2 002 1430 I 66o 4 448 1 980 2 302 2 145 2 632

1638 1277 I III 1326 2223 I 297 1270 1829 /735

2 940 2 574 1952 1 715 3074 2 078 2 278 2 845 3 400

8541 4.58o 3 749 6406 9617 8 196 7 394 9 367 9 732

217 777 195 869 52 523 113 202 130030 135907 211 161 159 873 162 131

126 306 153 188 125 594109 715 75 548 92 665 83 916 92 o86 97 248

36914 42 218 59 17526430 36504 62 587 78 554 82 764 173 021

141235 130603 108382 73639 4 1 453 75375 902 27 111493 177518

21 797 37 989 32 175 13 024 18 495 25 686 34 784 23 016 31 119

4 61 7 8 708 104616 879 7 729 3 873 9 502 9 212 22 189

232 245 224 403 233 583 217 416 1 43 373 141 242 152 796 216 751 222 544

89615 119765 73 244 88 463 56 847 28 662 32 943 68 886 48 680

112 338 95 594 64 125 53 83o 68 344 3 0 149 3 18134520 75 242

1001 522 1023 846 772 III 718 364 611 588 618 087 716 622 1 818 671 1031 521

1043 179 1081 091 810 896 754 883 642 681 648 402 755 7 1 5 854 803 1073 121

4 1 657 57 245 38 785 I 36 519 3 1 093 3 0 3 1 5 39 093 36 132 41 600


20

Oversikt over fisket i 1947.

Det samlete utbytte av saltvannsfiskeriene i 1947 var 1.031.521

tonn til en førstehåndsverdi av 299,5 mill. kroner. Den største fangstmengden

som fiskeristatistikken har oppgaver over for tidligere år ble

tatt i 1933 og utgjorde 1.055.024 tonn. Fangstmengden i 1947 lå således

bare om lag 23.000 tonn under denne rekordfangst. Verdien av fangstmengden

var i 1947 større enn i noe tidligere år.

Fangstmengden har økt hvert år siden krigen sluttet. Fra 1945

til 1946 økte den samlete fangst med 102.049 tonn. Økningen fra 1946

til 1947 var på 212.850 tonn. Når 1947 ble et så godt år, skyldtes det

særlig de vellykte torskefiskerier. Utbyttet av vårtorskefisket i Finnmark

steg fra 12.505 tonn til 23.093 tonn, skreifangsten gikk opp fra

172.190 tonn til 206.024 tonn og utbyttet av banktorskefisket økte

fra 12.286 tonn til 21.203 tonn. Fangstmengden av fjordtorsk var på

19.461 tonn, om lag det samme som i 1946. I alt økte torskefangsten

medregnet biprodukter fra 246.475 tonn til 303.000 tonn.

Det var videre godt utbytte for en rekke andre fiskesorter. Seifangsten

steg fra 28.877 tonn til 41.750 tonn, hyse fra 9.377 tonn til

14.645 tonn og kveite fra 3.889 tonn til 5.172 tonn. Gode værforhold

og store forekomster førte til et usedvanlig godt makrellfiske, og det

ble i alt fanget 12.810 tonn makrell. Det er den største fangstmengde

av denne fiskesort som har forekommet siden 1915. Det var betraktelig

økning i fangstmengdene av pigghå, uer, steinbit og blålange. Av lyr,

lange, hvitting, hummer og reker ble det derimot fanget mindre enn

foregående år.

Det var også økning i de samlete sildefangster. Sild i alt økte fra

466.748 tonn til 590.443 tonn. Vintersildfisket ga et utbytte på 5,3 mill. hl.

Større deltakelse forte til en betraktelig oppgang i fangstmengden av

islandssild og nordsjøsild. Islandssildfangsten økte fra 12.414 tonn til

21.694 tonn og fangstmengden av nordsjøsild fra 681 tonn til 4.169 tonn.

Fetsild- og småsildfisket slo derimot feil, og mengdeutbyttet ble mindre

enn i 1946. Fetsildfangsten gikk ned fra 28.243 tonn til 20.319 tonn

og småsildfangsten fra 64.636 tonn til 47.121 tonn. Av brisling ble det

også tatt mindre enn foregående år. Fangstmengden i 1947 var 7.645 tonn.

For en fordeling av den samlete fangst på de enkelte fylker viser

en til tabell 6. Av fylkene hadde Nordland den største fangstmengde

i 1947 mcd i alt 222.544 tonn. Ilandbrakt fangst for More og Romsdal

var 177.518 tonn og for Sogn og Fjordane 173.021 tonn. Finnmark

hadde den største framgang med hensyn til fangstmengde. Her økte

fangstmengden fra 34.520 tonn til 75.242 tonn. I grunntabell III på

side 92 er det foretatt en fordeling av hver fiskesort på de enkelte fylker.


Tabell 4. Samlet mengde- og verdiutbytte 1910-47.

21

Norske farvann

Fiskeriene' Verdiutbytte Verdiutbytte

av av

Fjerne

I alt hvalfair;■sfangst

sel-

tilsammen

farvann2

Gj.snitt.

t01111 1000 kr. tonn 1000 kr. tonn 1000 kr. 1000 kr. 3 1000 kr. 1000 kr.

1910/19 573 598 95 364 11093E 2 038 584 722 97 402 29 818 3 624 130 844

1920/29 663 796 89301 11 725 3 020 675 521 92306 68518 4 481 165 306

2930/39 886250 75 648 2 7 447 4 189 913 697 79 837 65 732 2 017 147 586

Årlig

191 0 .... 496750 43 577 18 771 2072 515 521 45 749 15 825 2 090 63 664

1911 .... 557 464 50 979 8 641 I 572 566 105 52 551 22 000 I 550 76 IOI

1912 . . .. 618 204 50 536 II 008 1521 629 212 52 057 29 100 2 650 82 807

1913 .... 562 757 50 959 19 472 2 809 582 229 53 768 36000 I 366 91 1 54

1914 .... 577 224 59 272 21 208 2 577 598 538 61 849 34 45 0 1 728 98 027

1915 . . . . 544 720 84 878 12 774 2 416 557 494 8 7 294 28 200 2 669 118 163

1916.... 573 747 185 538 6 466 2 108 580 213 187 646 35 500 — 223 146

1917 ... . 555 o6i 138 375 2 035 523 557 096 238 898 34 200 6 689 179 787

1908.... 601 150 1 34 435 2 8 50 740 604 000 135 175 28 500 11 472 1 75 1 47

1919.... 649 oo3 T55 092 7 706 3 946 656 709 259 038 34 400 7 008 200 456

1920.... 479 838 95 273 3980 1 448 483 818 96 721 59 682 6 940 163 343

1921 ... . 429 057 62 685 8 671 3 036 437 728 65 721 37000 I 303 104 024

1922 .... 548 138 83 769 04 399 2 820 562 537 86 589 44 799 3 192 134 580

1923 .... 561 516 75 r69 9 436 2 338 570 952 77 507 66000 4 377 147 884

1924 .... 607 431 127 481 9 684 4 617 617 115 132 098 65 000 7 IOI 204 1 99

1925 ... 604 971 124 361 17 018 5 162 621 989 129 487 94 000 7 722 231 209

1926.... 789 291 91 272 9308 3 673 798 599 94 945 79 000 3975 177 920

1927 .... 772 948 67 304 18 852 2 214 791 Soo 69 518 6o 700 3 311 133 529

1928.... 879 503 78 932 14 831 2 643 894 334 81 575 70 000 4 578 156 153

1929.... 965 271 86 762 11 070 2 144 976 341 88 906 109 000 2 312 200 218

0930.... 979 484 86 954 15 013 2 961 994 497 89 915 133 000 2 277 225 192

1931 .... 712 506 608,9 27 882 3112 740 388 63 93o 149 600 1 461 214 991

1932 ... . 888 516 59 695 21 898 2 504 910 414 61 199 0 400 2 229 64 828

1933 .... 1 032 846 65 223 22 178 4 310 I 055 024 69 533 53 goo 2 623 126 056

1934 .... 66o 097 62 475 23 196 4 739 683 293 67 214 41 900 2022 III 135

1935.... 864 728 72 197 15 470 4950 88o 198 77 147 52800 0540 131 487

1936.... 951 527 76 968 32 902 4 339 984 4 2 9 81 307 69 400 2 095 152 802

1937 .... 838 318 87 926 31 751 4 346 870 069 92 272 4 72 Son 2 649 167 721

1938 .... 987 742 89 972 29 392 4 979 I 017 134 94 95 1 4 44 635 1 735 1 4 1 3 21

1939.... 946 731 90616 54 79 1 io 286 1 001 522 Ioo 902 37 881 2560 140 343

0940.... 1 022 494 105 85o 2352 231 I 023 846 106 081 95 200 1020 202 301

1941 .... 772 III 171 565 — — 772 III 171 565 31 000 — 202 565

1942.... 718 364 174 554 — — 718 364 1 74 554 2 500 — 177 054

1943.... 611 588 160 836 — — 611 588 060836 I 800 — 16263€

1944 ... - 618 087 168 928 — — 618 087 16891$ 12 000 — 1809,8

1945 .... 710 270 181 242 6 352 7 971 716 622 189 213 25 500 195 224 908

2946 .... 798 744 203 662 19 927 13 913 818 671 217 575 129 200 3 065 349 842

1947 ... . 987 329 268 779 44 192 30 758 1031 521 2 99 537 335 000 9 728 644 265

1 Fiskernes forbruk av egen fangst er ikke tatt med.

2 Fra og med 1939 ny beregningsmåte. Fjerne farvann omfatter etter gammel

beregningsmåte, Island, Nordsjøen, Færøyane og Grønland, etter ny beregningsmåte alt

havfiske utenom kysten og de nærmeste kystbankene. Gammel og ny beregningsmåte

er forklart nærmere i Norges Fiskerier 1939 side 27*, 28* og side 32*-33*. For årene

1941-44 er håbrannfiskernes fangst tatt med under »norske farvann«. 3 Verdien av

springer- og småhvalfangsten er ikke tatt med. 4 Fangsten for de flytende kokerier

som var bortleid til utlandet er ikke tatt med.


Tabell 5. Mengde- og verdiutbytte av alt norsk liske 1920-1947. 1

22

Ar

Sild og brisling

bli'orsk med

produkter

Annet

I alt

Forholdstall

gj.snitt

1930;39

= 100

Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi

tonn ' 1000 kr. tonn 1000 kr. tonn 1000 kr. tonn 1000 kr.

:

1

1

1

1920 .. 309 000, 26 636i 130 297 49 82 3 44 521 20 262 483 818 96 721 53 121

1921.. 256 030 18 250! 141 082 28 222 40 616 19 249 437 728 65 721 48 82

1922 .. 337 70127507: 170 594 39 694 54 242 up 388 562 537 86589' 62 108

1923 .. 314 851 23 512 199 986 32 456 56 115 21 539 570 952 77 507 62 97

1924 .. 288 318 38 757 265 932 63 858 62 865 29 483 617 115 132 098 68 165

1925 .. 343 819 35 243 205 907 66 424 72 263 27 820 621 989 129 487 68 162

1926 .. 396 513 24 688 328 412 50 131 73 674H 20 126 798 599 94 945 87 119

1927 .. 456 851 25 317 2 54 335 23 960 8o 614 20 241 791 800 69 518 87 87

1928 .. 561 644 27 676 238 642 32 78594048 21 114 894 3341 81 575 98 102

1929 .. 592 845 31 441 283 195 35 045 Ioo 301,122 420 976 341 88 906 107 III

1930 .. 644 768 31 460 243 996 34 188 105 733 24 267 994 497 89 915 109 113

1931 .. 462 76319936' 167 721 22 788 109 904d 21 206 740 388 63 930 81 8o

1932 .. 594 087 18 806 213 701 20 309 102 626 22 084 91 0 414 61 199 100 76

1933 .. 754 556 25 972 188 355 20 758 112 1131 22 803 I 055 024 69 533 116 87

1934 .. 377 770 18 794 192 551 25 568 112 972 22 852 683 293 67 2r4 75 84

1935.. 589 574d 27 852 172 469 24 032 118 155 25 263 88o 198 77 147 96 97

1936 .. 663 092 29 231 19 0 794 24 437 130 543 27 639 984 429 81 307 108 102

1937 • • 49 8 73130226 232 864 31 500 138 47430546 870 069 92 272 95 116

1938 .. 662 485f 31 590 2 39 28 5 35 649 11 5 3 64 27 712 I 017 134 94 951 III 119

1939 .. 584 235 31 304 297 73 140 885 119 556 28 713 1 001 522 Ioo 90 2 II() 126

1940 .. 743 761 53 701 199 135 31 929 8o 95 020 449 1 023 846 106 081 112 133

1941 .. 509 757 81 194' 177 026 5 0 469 85 328! 3 9 902 772 III 171 565 85 215

1942 .. 467 385 76 334 153 707 50266 97 272' 47 954 7 18 3 64 1 74 554 79 21 9

1943 .. 398 913 71 120 124 4 8 4 44 3 09 88 190i 45 407 61i 587 160 836 69 201

1944 .. 393 345 74 369, 156 362 56 714 68 38 037 835 618 087 168 918 68 212

1945 . , 52 0 334 94 0631 138 637 53 948 57 651 41 202 716 622 189 213 78 237

1946.. 477 7 1 5 76 173, 2 4 6 475 7 8 03 1 94 4 8163 371 818 671 217 575 9 0 273

1 947 . . 598 0881 113 893 303 000 105 670 130 433 79 974 I 031 521 299 537 11 3 375

1 Fiske i norske og fjerne farvann er her slått sammen. Tabellen omfatter bare sjøfiske.

Hvalfangst og selfangst er ikke med. Verdiutbyttet av fiskernes hvalfangst på. norskekysten

var 4,98 mill, kroner i 1947, se tabell 39.

I tabell 8 er gitt en månedsvis fordeling av fangstmengden. Det

framgår her at det i løpet av månedene februar, mars og april ble tatt

676.716 tonn eller 65,6 °A av årets totalfangst. Utenom vintermånedene

var august den måned da fangstmengden var størst. Den største del

av småsildfangsten ble tatt i denne måned. Fordelingen på måneder

er vesentlig foretatt på. girl:1110g av cppgaver fra cmsetningslagene I

1947 var det 61.168 tonn, eller 5,9 °A av landets samlete fangstmengde

som ikke kunne fordeles rå måneder.

Den gjennomsnittlige tcrinpris Leregnet for all fangst under ett

gikk opp fra 266 kr. i IÇ. 2,6 til 2- ÇO kr. i 1947. Av oppstillingen på

side 27 framgår bevegelan i tcnnpriEen for årene tilbake til 1938.


23

Tabell 6. Samlet mengde- og verdiutbytte av ilandbrakte produkter fylkesvis'.

Fylke

1 946 1947

Mengde (tonn)

Gj.snitt

1930/39 1946 1 947

Verdi (bonn kr.)

Gj.snitt

1930/39

Oslo 375 231 373 2 53 390

Østfold 2 747 3 1 33 3 74 8 2 452 2 681 325

Akershus 4 81 747 I 318 475 725 207

Buskerud 281 219 180 322 280 68

Vestfold 2 145 2 632 2 436 2 049 2 264 736

Telemark 1 829 1 735 1 37 1 I 812 I 677 4 8 3

Aust-Agder

2 84S 3 400 i 633 2 723 2 45 2 630

Vest-Agder

0 267 Q 732 TT 390 -/ -6, i - 8 34 8 2 267

Rogaland 159 873 162 131 192 720 3 2 337 38 658 II 395

Hordaland 90 344 90 800 99 969 18 407 1 9 4 8 7 4 480

Bergen 74 2 6 44 8 I 463 4 609 2 153

Sogn og Fjordane 82 764 173 021 52 653 16 906 33 0184 3 77 2

Møre og Romsdal III 493 1 77 5 18 117 878 29 662 47 65 1 II 311

Sør-Trøndelag 23 016 31 119 24 472 8 663 9 593 3 009

Nord-Trøndelag 9 212 22 189 11 467 2 910 4 59 6 I 398

Nordland 7 16 751 222 544 1 97 454 62 825 76 171 20 699

Troms 68 886 48 68o 78 103 15 019 18 503 5 54 2

Finnmark 34 520 75 242 116 905 I 810 28 504 9 95 2

I alt 818 671 . 1031 521 913 697 217 575 299 536 79 837

Fra o, med 1941 ble gjennomført en gruppering av vintersild etter det distrikt

som silda var btatt i eller utenfor. Dette må tas i betraktning ved sammenlikning av resultatet

i de forskjellige distrikter, se »Norges Fiskerieni 1941, s. 34.

Tabell 7. Utbyttet av en del viktige fiskearter 1938-47.

Mengde:

1

Ar Sild Brisling Torskl Seil Hyse'

Gu

-

Makrell Kveite 1

f1 yridre

tonn tonn tonn , tonn tonn tonn tonn tonn

1938 649 854 12 631 218099] 36 715 18 841 7 335 3 454 2 790

1 939 578 829 5 406 270 744 36 375 i8 624 6 767 3 244 2 826

1940 731 275 12 486 178 326, 39 318 11 327 3 853 I 276 917

1 94 1 505 655 4 102 158 616 1 38 657 12 768 4 129 I 352 88o

1942 454 1 5 8 13 227 137 708i 4 8 440 12 783 5 892 I 015 906

1 943 388 361 JO 552 111 5X0 39 918 9 345 66i6 1126 975

1 944 386 34° 7 005 137 6471 28 493 4 508 3 45 8 723 733

1 945 514 olo, 6 324 119558 1 19006 3 4 84 3 231 I 488 623

1 946 466 748 IO 967 214 237 1 28 877 9 377 7370 3 889 1 1 94

1 947 590 443 7 645 269 7811 41 75 0 14 645 12 810 5 172 I 474

Verdi:

1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. J 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr.

1938 28 128 3 462 35 649 3 592 2 704 I 747 3 415 I 931

1 939 29 828 I 477 40 884 3 937 2 706 I 934 3 130 i 883

1 94 0 49900 3 803 31 930 5 478 2 169 I 252 I 244 656

1 94 1 79 651 1543 50 469 ii 807 4 908 2 730 I 842 963

1 94 2 69 072 7 262 41 295 15 722 5 087 4 697 I 566 I 044

1 943 65 297 5 823 43 7 8 3 12 116 3 845 5 197 i 810 I 188

1 944 705563 813 55 9689 351 2 297 2 765 I 333 892

1 945 90 4 68 13 595 52 996 i 897 2 615 2 923 787

1 946 68 528 , 7 646 76 716 8 944 4 279 5 313 7 023 1 437

1 947 1108 569 5 3 2 4 104 150 127 44 48 52 7 267 7 0 83 9 688 I 778

1) Vekten gjelder sløyd fisk.


24

Tabell 8. Fangstmengden i 1947

Sort Januar Febr. Mars April Mai

tonn tonn tonn tonn tonn

Tintersild= 62 239 347 655 75 851 8 525 —

;MASH& 2 340 228 — 229 I 434

etsild' 829 250 — 8 021 7 119

çordsjosild , 7- .7 - - - —

slandssild -- — — — —

3risling — — — — —

orges Råfisklags totalomsetning 4 22 132 67 663 I 14 893 46 118 17 765

1v dette:

Torsk 16 858 57 139 102 570 38 994 12 829

Hyse 935 1 3øi I 483 1 o8o 619

Sei I 107 193 95 379 463

Lange og brosme 461 325 288 358 I 099

Kveite 1 54 501 8or

Flyndre 38 31 125 42 44

Uer 49 42 105 158 281

Pigghå — — — —

Steinbit 3 18 103 253 673

Blåkveite — — — — 6

Råfisk i alt 19 451 59 050 104 823 41 765 16 815

Rogn 712 3 338 2 515 727 I

Torskelever 1 88o 5 233 7 502 3 591 934

Hyselever. 28 39 ço 23 8

Seilever, 6r 3 3 12 7

Biprodukter i alt 2 681 8 613 10 070 4 353 950

._,evende torsk6 314 236 3 05 134 16

,evende sei6 24 14 — 358

dånedsoppg. for bankfiske m. v. 6 2 438 4 050 I 780 547 935

dakrell og pir' — — — 5 5 3 24

_eker 89 49 'or 62 72

: alt oppgitt månedsvis 90 405 42 0 145 192 930 63 641 33 023

% 9,3 43,2 19,8 6,5 3,4

Fiskerier hvor intet er oppg. mndv. — — — — —

Total 1947 90 405 42 0 145 192 930 63 641 33 023

Total 1946 . 23 728 268 736 274 898 37 494 23 203

1 Tabellen bygger i det vesentligste på oppgaver fra fiskernes organisasjoner og

ningsvesen. Meldingene omfatter dessverre ikke alt fiske. Derfor blir fordelingen ikke

Noregs Sildesalslag og Notfiskarsamskipnadens Sildesalslag. 4 Etter Råfisklagets egne

omsatt gjennom Norges Levendefisklag. 6 Sør for Nordmøre. Gjelder bare en del av

en skriver oppgavene seg fra ukerapporter fra spesielle tellingsmenn.


25

fordelt pd måneder'.

Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des.

Uoppgitt

I alt

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

— — — — — — — — 494 270

I 328 I 828 13 947 568, 4 424 12 328 3 354 — 47 121

I 439 706 I 559 197 122 44 33 — 20 319

-- 194 2 865 i o8i 29 — ----- — 4 169

— 6 274 12 472 2 948 — — — 21 694

4 652 I 741 98 53 21 31 17 1 032 7 645

9 787 12 655 9 501 8 914 6 836 7 957 9770 33404!

4 243 3 322 I 932 I 465 604 2 4 60 4 335 246 751

204 132 603 203 706 i 697 2 524 II 487

2 394 5 716 4 6o3 5 63o 4 536 2 556 I 513 — 29 190

I 389 . 893 539 155 48 169 288 — 6 012

584 461 220 226 122 263 265 — 3 498

95 334 119 128 115 125 61 — I 257

292 311 237 188 98 157 99 — 2 017

369 298 72 46 24 30 12 — I 901

26 551 594 167 — I 46

____ I 391

9 596 12 018 8 924 8 208 6 253 7 458 9 143 — 303 504

3 85 — — — I 28 — 7 410

137 212 68 64 26 117 317 20081

2 2 30 6 28 70 125 — 411

49 338 479 636 579 311 157 — 2 635

191 637 577 706 633 499 627 30 537

__. ___

84 262 338 416 318 — 2 423

428 357 176 5 18 i 18 __

14

1 512

4 895 3 049 I 183 I 005 I 288 I 085 891 — 23 146

3 772 1964 780 551 I 028 571 --- 598 1 4 593

4 691 161 '16 94 75 94 87o 1 920

26 347 28 859 42 82.6 20 813 14 248 22 625 14 491 2 500 972 853

2,7 3,0 4,4 2,1 1,5 2,3 1,5 0,3 100,0

— — — — — — — 53 668 58 668

26 247 23 859 42 826 20 813 14 248 22 625 14 491 61 168 1031 521

24 623 28 053 30 240 II 707 II 311 13 304 13 623 57 751 818 671

dessuten meldinger som gjennom sesongen sendes inn til Fiskeridirektoratets etterrethelt

fullstendig. 2 Etter Noregs Sildesalslags årsmelding. 3 Etter oppgaver fra

oppgaver for strekningen fra og med Finnmark til og med Nordmøre. 5 Det som ble

fangstene. 7 April- september etter oppgaver fra Norges Makrellag. For resten av sesong-


Tabell 9. Mengde og verdi av ulike fiskesorter 1946-47.

Arter

Nr.

1947

26

Mengdeutbytte'

1947 1946

Nr.1

1947

Verdiutbytte

1947 1946

tonn % tonn 10G0 kr. % 1100 kr.

Vintersild I 494 270 47,92 357 633 2 77 635 25,92 45 5 10

Småsild 3 47 121 4,57 64 636 II 6 541 21,18 6i88

Skrei 2 205 024 19,97 172 190 I 78 987 26,37 6o 777

Fetsild 9 20 319 1,97 28 243 15 3 756 1,25 4 881

Sei 4 4 1 75 0 4,05 28 877 4 12 445 4,16 8 944

Lever 5 30420 2,95 26 540 17 3 445 2,25 2 6o6

Fjordtorsk 1 0 19 461 1,39 17 25,6 6 9 345 3,rz 7 840

Brisling 15 7 645 0,74 10 967 Tj 5 324 1,78 7 646

Hyse II 24 645 1,42 9 377 9 7267 2,43 4 2 79

Rogn 24 7 946 0,77 9 4 10 35 173 6,06 225

Loddetorsk 6 23 093 2,24 12 505 8 7 519 2,51 3 569

Banktorsk 8 21 203 2,06 12 286 7 8 299 2,77 4 53 0

Makrell 12 12 810 1,24 7 370 20 7 083 2,37 5 313

Fjordsild 21 2 870 0,28 3 14 1 26 852 0,28 I 260

Islandssild 7 21 694 2,10 12 414 3 17 945 5,99 10 346

Nordsjosild 20 4 196 0,41 68I 20 I 841 0,62 342

Pigghå 17 6 091 0,59 2 868 24 1 539 0,51 687

Lyr 24 2 105 0,20 2 526 25 I 264 0,42 I 396

Brosme 18 5 647 0,55 4 904 22 I 681 0,56 2 687

Krabbe 16 6 867 0,67 3 928 26 3 456 1,15 I 843

Lange 13 9 095 0,88 21 951 14 3 775 1,26 5 750

Kveite 19 5 172 0,50 3.889 5 9 688 3,23 7 024

Uer (rødfisk) 23 2 589 0,25 I 471 23 I 586 0,53 968

Reker 25 I 920 0,19 2 053 12 5 451 2,82 5 316

Gullflyndre2 27 1 474 0,14 I 194 21 I 778 0,59 I 437

Hummer 31 85o o,o8 941 1 4 5264 1,76 6 035

Laks 29 918 0,09 892 15 5 134 1,71 4 868

Blåkveite 28 I 409 0,14 I 337 30 557 0,19 577

Skjell 33 658 o,o6 560 27 850 0,28 836

Hvitting 32 788 o,o8 I 059 31 520 0,17 702

Blålange 34 644 o,o6 280 34 192 0,06 206

Al 36 268 0 , 0 3 167 29 657 0,22 384

Makrellstørje ... 37 209 0,02 227 32 253 0,08 263

Steinbit 26 I 920 0,19 767 28 68o 0,23 215

Skate 35 332 0,03 208 37 112 0,04 30

Håbrann 22 2 824 0,27 I 089 19 2 252 0,75 796

Håkjerringtran 3 0 856 o,o8 176 18 2 626 0,88 359

Mareflvndre3 38 188 0,0, 178 33 236 0,08 229

Brugdelever 39 125 0,01 213 39 50 0,02 85

Sjøaure o 43 x 46 36 145 0,05 154

Horngjel 42 12 X 25 41 9 x 19

østers 43 9 x 6 .,, 28 76 0,03 53

Pigg- og slettvar 41 29 X 57 40 35 0,01 34

Andre sorter 3 039 0,30 2 233 I 215 0,41 T 465

Tilsammen 1031 521 T00,0 818 671 299 537 100,0 217 575

Sammendrag:

Sild, brisling,

makrell 6,0898 59,22 486 734 120 976 40,39 82 637

Torskearter4 344 455 33 , 39 273 211

Andre 76 168 7,39 58 726

131 294 , 43 ,8 3

47 267 15,78

995 So

35 358

1 1 hl. sild = 9? kg, 1 skjeppe brisling _= 17 kg. 2 Rødspette, kongeflyndre.

3 Smørflyndre. 4 Torsk, sei, lange, blålange, brosme, hyse hvitting og lyr.


27

1938 1939 194o1194i 1942 1 943 1 944 1 945 1 946 1 947

Gj.snittspris for all

fangst under ett

Indekstall

,

Kroner

pr. tonn 93 ioi 104 222 1 243 26 3 2 73 264 266 290

100 109 112 239 261 283 294 284 286 312

Gj.snittspris for all

fangst unntatt sild

og brisling

Indekstall

Kroner

pr. tonn 179 167 187 344 391 422 421 485 415 428

100 93 104 192 , 218 1 236 235 I 271 232 239

C,j.snittspris for

sild og brisling

Indektall

Kroner

pr. tonn 48 54

1

72 159 ' 163 178 189 18, 159 190

100 113 1 150 331 1 340 371 394 377 331 396

Når det gjelder de enkelte fiskesorter kan det bemerkes at gjennomsnittsprisen

for skrei pr. tonn var okt fra kr. 272 i 1946 til kr. 309

i 1947 og for loddetorsk fra kr. 248 til kr. 293, mens tonnprisen for sei

gikk ned fra kr. 310 til kr. 298. For vinter- og sommersild var gjennomsnittsprisene

steget. Gjennomsnittsprisen for vintersild gikk opp fra

kr. 11,83 til kr. 14,61 p.r. hl, for fetsild fra kr. 16,07 til kr. 17,19 pr. hl

og for småsild fra kr. 8,90 til kr. 12,91 pr. hl.

Torskefiskeriene.

Torskefiskeriene ga meget godt resultat også i 1947 og den samlete

fangst økte med 53.544 tonn sammenliknet med foregående år. Det ble

i alt tatt 269.781 tonn (1946: 214.237 tonn). Herav var 206.024 tonn

skrei (172.190 tonn), 23.093 tonn loddetorsk (12.505 tonn), 21.203 tonn

banktorsk (12.286 tonn) og 19.461 tonn fjordtorsk (17.256 tonn). Når

biproduktene regnes med, utgjorde den samlete torskefangsten i 1947

303.000 tonn (246.475 tonn). Verdien av fangsten var 105,7 mill. kroner

(78 mill. kroner).

Det var økning i fangstmengdene av samtlige torskearter. Den

største absolutte økning forekom for skrei, mens økningen relativt sett

var størst for loddetorsk og banktorsk. For disse to sistnevnte sortene

ate fangstmengdene til henimot det dobbelte av fjorårets. Den gjennomsnittlige

rogn- og leverholdighet for den oppfiskete mengde skrei

og loddetorsk var henholdsvis 36 liter og 100 liter pr. 1000 kg fisk.

Dette var betydelig lavere enn foregående år. Rognholdigheten var i

1946 51 liter og leverholdigheten 113 liter pr. 1000 kg. fisk.

Klippfiskproduksjonen for 1947 anslås til 51.370 tonn (30.300) og

tørrfiskproduksjonen til 16.281 tonn (14.168).


•••1/41

0

i.,

.0

CO

=

to

0

Z

P

t cl) 01-, 0

•'-• ... 'c•-;' 4-' 4.,

n0

in 4--j H ■••

I. ,M

C) NJ I. •H

rT. cL) di

,--• 0 4

c)

4,

d

00

28

0 N.. N CO CA 1/400'0' 1--..cn 0' . 0 CAs-nOon ccnco cnInN cAd-)r)

".1-


Skreifisket i Finnmark.

29

Skreifisket i Finnmark har ligget nede helt siden 1942, men tok

seg godt opp i 1947. Fangstmengden i 1946 var på 1.531 tonn mens

gjennomsnittsresultatet for 1930-årene var ca. 9.500 tonn. Fangstmengden

i 1947 økte til 11.346 tonn og verdien inklusive biprodukter

var 3,8 mill. kroner. Deltakelsen var også vesentlig større. Det deltok

3.066 mann og 923 farkoster mot 1.132 mann og 439 farkoster i 1946.

I forste halvdel av januar ble driften en del hindret av storm og

kulde. Det var meget fisk til stede under kysten av Ost-Finnmark, og

da værforholdene bedret seg i siste halvdel av måneden, ble det tatt

gode fangster. Det var dårlig vær også i forste halvdel av februar

liksom for hele mars. Redskapsforholdene hadde bedret seg betydelig

siden 1946, men det var likevel framleis mangel på angler, forsyn og blåser.

Kassematerialer var det også for lite av. Vansker med ferskfiskforsendelsen

sørover forte til at hovedparten av fangstene ble saltet. Det

var delvis mangel på agn.

V drtorskefisket i Finnmark.

Til tross for kort fangsttid gikk fangstmengden opp fra 12.505 tonn

til 23.093 tonn. Verdien inklusive biprodukter var i 1947 7,5 mill.

kroner. Det var sterk økning i deltakelsen sammenliknet med 1946.

Det deltok 7.940 mann på 1.858 farkoster (1946: 929 farkoster, 3.320

mann). Tilstrømningen av fremmede fiskere til fylket forte til mangel

på egnebuer, og det var også vansker med h skaffe tilstrekkelig husrom.

Lodden støtte opp under kysten i Varangerfjorden den 20. mars.

På grunn av kulden sto lodden dypt i sjøen. Det egentlige fiske tok til

31. mars. Det var i første del av april overveiende surt og kaldt vær

med liten drift og små fangstef. I resten av måneden bedret værforholdene

seg, og det forekom storfiske for Vest-Finnmark, særlig for

juksafiskerne. For Ost-Finnmark var fisket forholdsvis dårligere.

Juksafisket i dette distrikt tok seg opp i mai. I midten av mai forsvant

lodden og det ble for hele Finnmark omtrent svart for fisk både for

line og juksa. Oppsynet ble hevet den 21. juni.

Tekstlige rapporter fra oppsynsbetjentene i de enkelte fiskevær:

Alta: Det har intet loddefiske vært i Alta. Et par båter har

leilighetsvis fisket litt torsk som har vært mager og nesten uspiselig.

Hasvik, Breivik/jorden: Seg inn på Breivikfjorden for gytning

allerede omkring første dagene i januar som vanlig. Seg ut slutten av

mai måned. Værforholdene i år var ganske bra.

In goy og Rot/soy: Det bar i år for Ingov og Rolfsøy ikke vært

lodde til stede, og det har heller ikke vært noen vesentlig fisketyngde.

Det oppfiskete parti er for det meste fisket utenfor Magerøyværene.

Gjesvær: Oppsynet trådte i kraft den 31. mars. Lodden kom


I

Tabell 11. Torskens gjennomsnittlige rogn- og leverholdighet 1938-47.

30

Ar

More og

Finnmark fylke I alt

Romsdal Lofotfisket Troms fylke

. Lodde Skrei- og Kg

fylke

Skrei

torsk loddetorsk pr.

Antall liter pr. boo kg fisk

roo

liter

Lever Rogn ILever1Rogn ' Leverl Rogn Lever Rogn Lever Lever iRogn 2 lever

1938 89 23 96 53 98 67 86 27 68 90 52 1016

1939 92 28 94 47 97 50 86 26 67 90 44 111 4

1940 98 28 95 41 97 45 91 16 63 95 38 1054

1941 96 32 85 54 77 56 8o 38 58 83 53 1205

1942 88 23 89 6o 72 52 64 17 57 85 55 1182

1943 81 23 74 62 51 63 61 17 47 70 55 1427

1944 78 28 93 62 83 72 52 26 57 89 59 1125

1945 95 33 109 57 69 61 — — roo 107 56 939

1946 93 39 120 50 78 62 53 19 97 113 51 889

1947 88 22 107 47 94 51 60 13 76 ioo 36 1003

I utvalgsformannens beretning er mengde av rogn og fisk på det stadium av

fisket da nyttiggjørelsen av rognen opphører, lagt til grunn for beregningen. For A

kunne sammenlikne distriktene er vi her nødt til A. legge hele skreimengden til grunn

for beregningen. 2 Bare skreimengden er lagt til grunn for beregningen.

under land den 8. april, og det viste seg at der var bra med fisk, men

det var ikke loddetorsk. Det var torsk som seg ut fra fjordene, gvtetorsk.

Den var stor og mager. Fisken sto nær land på 30 favners

dybde og lodden sto under land til den 12. mai. Det var dårlig med

landkjøpere, kun 1. Mesteparten av fisken måtte fraktes til andre

fiskevær og selges der. Driftsmåten var den samme som for. Værforholdene

var bra under fisket, mest sørvestlig og vestlig vind.

Kamøyvær og Skarsvdg: Lodden kom første gang under land her

den 8. april. Det var meget fisk på juksa. Småbåtene hadde opptil

to vendinger med 1.600 kg på en dag og skøytene alminnelig fra 2.000

til 5.000 kg pr. dag. Største fangst her i distriktet var en storsjoldrager

fra Skarsvåg som hadde 11.000 kg den 16. april. Juksafisket varte ut

april måned. Her var ikke loddetorsk, men alminnelig »gottfisk«.

Fisket foregikk på Kamøyfjorden fra Helnes til Nordkapp nær land.

Været var nokså stormende i april, og hindret meget fisket. Det var

vestlig til nordlig vind med snebyger. Lodden forsvant helt de siste

dager av april, og med lodden fulgte også fisken, så det har vært så å

si helt svart siden. Noe linefiske av betydning har det ikke vært etter

30. april. Det ble fanget en merket torsk på line den 30. april. Den

veiet 4,7 kg og var 82 cm lang. Fisken var satt ut ca. 2 n.m. ost til

sør av Ureberget den 20. mars 1947.

Honningsvdg: Fisket var meget hindret på grunn av dårlig vær.

Fisket foregikk på Laksefjord, Porsanger og rundt Magerøya. Der

var ikke loddefisk til stede, kun vinterskrei og fjordfisk.

Lebesby: Fisken sto i fjordene, og den besto bare av »gottfisk«.

Kjøllefjord. Været var meget ugunstig. Av 83 dager var det

23 stormdager. Fisken sto i bakken og inne i fjorden, hovedsakelig

var det bare »gottfisk«.


31

Tabell 12. Vdrcorskelisket i Finnmark 1937-47.

Ar

Sloyd

torsk i alt

saltet

Av dette

hengt

brukt ti Lever

Samlet

verdiutbytte

farkoster

Antall

mann

tonn tonn tonn tonn hl 1000 kr.

:937 • • 35 445 8 685 26 453 3 0 7 24 6o6 4 335 4 0 74 1 5 773

[938 .. 32 382 8 596 23 600 186 21 8 94 4 443 3 12 7 II 730

[939 .. 28 302 4 750 23 323 229 18 960 3 662 2 468 9 290

[940 • • 5 211 824 3 363 968 3 268 634 1 571 4 453

[94 1 • • 9 791 , 1 817 2 5i8 5 456 5 7 24 2 84 6 I 545 4670

[942 . • 1 5 562 883 63 0 4 049 3 187 I 736 i 286 3 ..•24

[ 94 -i • - 6 655 1 365 1 9 1 5 3 .1-75 3 129 2092 1 552 , 4 123

:944 • • 6 250 1 343 763 4 144 3 590 I 998 I 402 1 3 891

[945 • • I 9 2 3 632 1 208 83 1 930 646 335 ' 913

[946 .. 12 505 4 643 6 812 I 050 12 149 3 569 929 3 320

[947 .. 23 093 10692 8 753 3 64 8 1 7 4 8 3 7 5 1 9 1 858 7 940

Finnkongkjeila: Fisken sto fra ca. 120 favner til 30-40 favner. Værforholdene

har vært temmelig dårlige. Lodden kom omkring 20. mars.

Mehamn: Lodden ble formerket i fisken her 25. mars, og støtte

under land for alvor 1. april. Det var store mengder av den. Lodden

forsvant omkring 10. mai, og tok fisken med seg. Det beste fiske var

i den tiden lodden støtte under land. Her var da en niasse båter, men

de turde ikke stoppe her, da avsetningsforholdene var så dårlige.

Gamvik: Værforholdene under fisket var bra. Fisken sto nær land,

men kort tid, ca. 10 dager.

Vardo: Fra oppsynet ble satt 31. mars og til ut april var været

forholdsvis gunstig, men fra de forste dager av mai slo været helt om

og ble stormende. Mesteparten av det oppfiskete kvantum ble fanget

i siste halvdel av april og forste halvdel av mai. Juksafisket må sies

å ha vært det som har brakt mest i land denne sesong, til tross for den

korte tid dette varte. Dette skyldtes at det driftet så mange båter her

i denne sesong. I den korte tid juksafisket varte sto fisken nær land.

Det var lodde til stede, men ingen ekte loddetorsk. Det meste av linefisket

foregikk langt ute, til dels på bankene. I den siste periode av

sesongen ble det tatt en del hyse på floytline nær land. I det store

og hele kan en si at vårsesongen ble mislykket, og dette skyldtes i forste

rekke de ugunstige værforhold, men også at loddetorsken uteble.

Kiberg: Fisket slo fullstendig feil i år. Fiskerne var av den oppfatning

at der overhodet ikke hadde vært innsig av fisk fra havet, men

at den fisk som var her seg ut fra fjorden og stoppet opp i fjordmunningen

for en tid da den traff på lodden. Det er nemlig sikkert at mens

det nær land ble gjort til dels bra fangster (på juksa) var det så å si

svart for line på bankene. Lodden ble forste gang formerket den 19. mars

og forsvant omkring den 22. mai. Fisket ble atskillig hindret av dårlig

vær med landligge.

Syltefjord: Værforholdene var ganske gode. Fisken sto nær land,

men kun 2 ukers godt fiske. Fiskesort: Hovedsakelig kun fjordfisk

med forekomster av skrei og loddefisk i fåtall.


32

Båtsfjord: Lodden ble bemerket første gang omkring 20. mars,

men seg ikke under land for 1. april. Noen fisketyngde ble det ikke

før omkring 20. april, men den ville ikke ta på juksa før omkring 25. april.

Fra da og til 5. mai ble det tatt gode fangster på dette redskap. Linefisket

ble en skuffelse. Delvis dårlig vær og agnmangel hindret også

driften. Resultatet ble at storparten av flåten sluttet og gikk hjem

til påske. Fisket tok seg imidlertid opp på banken med jevnt gode

fangster, men på grunn av liten deltakelse ble det ingen nevneverdig

økning av partiet. Driftsmåten var omtrent den samme som i tidligere

år, mens båter og utstyr gjennomgående sås å være i god stand med delvis

nyanskaffelse. Det forekom ingen ulykker under fisket i oppsynstiden.

Nesseby: Værforholdene under årets fiske var bra. En del av

fiskerne kom imidlertid sent i gang med fisket, og en del av belegget

sluttet for sesongen var ferdig. Dette skyldtes såvidt skjønnes mangel

på bruk, og da først og fremst mangel på garnbruk.

Sor-Varanger: Lite torsk under hele fisket. Derimot bra med

kveite. Værforholdene var forholdsvis gode under hele fisket.

Grense Jakobselv: Stadig vekk nordvestlig, nordlig og nordostlig

vind og kuling. Alle er vindretninger som er pålandsvær for dette sted

og således til stor hinder for fisket. Fisken sto den meste tid på ca.

150 m dyp.

Skreifisket a Troms.

Resultatet av fisket var meget godt. Samlet fangstmengde var

18.131 tonn (12.461). Verdien av fangsten inklusive biprodukter utgjorde

7,4 mill. kroner.

Værforholdene i begynnelsen av januar var gode og fisket tok til

like etter nyttår. I denne tiden var det godt fiske med jevne fangster

for alle bruksarter for Amoy, Toisvåg, Burøysund, Hillesøy, Gryllefjord,

Torsken, Mefjordvær og Tromso. Værforholdene i februar var såpass

gode at det i alle fall for større farkoster ikke ble nødvendig med landligge.

I mars ble fisket delvis hindret av urolig vær med sterk kulde.

Forholdsvis tidlig i sesongen var det en del fiskere som til tross for

godt fiske forlot værene i Troms for å dra til Lofoten, idet de der regnet

med mindre brukstap og mindre slitasje på redskapene.

Agntilførslene var ikke gode for alle distrikter under hele fisket.

På de tider da det var stor ferskfiskomsetning, oppsto mangel på kassematerialer

og spiker. Det var også betydelig fare for drivminer. Fisket

avtok i begynnelsen av april.

Oppsynet for Senjafisket ble satt 20. januar for oppsynsdistriktet

Hillesøy og øyfjord og 13. januar for Berg og Torsken. Oppsynet ble

hevet 19. april for begge distrikter. I Karlsøy og Helgøy herreder varte

skreisesongen fra slutten av januar til slutten av mars.

I Berg og Torsken oppsynsdistrikt ble det oppfisket et kvantum

på 6.786 tonn (4.820). Lensmannen i Berg skriver om fisket:


33

»I slutten av februar og begynnelsen av mars måned var fisket

særs godt. I uken som endte 24. februar var ukefangsten 795.149 kg

og i uken som endte 3. mars var ukepartiet 869.123 kg og i uken til

10. mars 560.304 kg. Under oppsynstiden har det vært 50 sjøværsdager

med hel eller delvis utror. Det ble til å begynne med nyttet

akkar til agn og senere storsild. Det har under fisket ikke vært noen

vansker hverken for agn eller driftsmidler til fiskerne. Omsetningsforholdene

har vært gode og fisket må karakteriseres som særs godt.<

Skreifisket i Vesterålen og pd yttersiden av Lo/ot-øyene.

Skreifisket ga meget godt utbytte i 1947 for denne strekningen.

Det beste fiskedistrikt var liksom i 1946 Oksnes og Langenes. Her ble

i alt tatt 7.748 tonn (6.594). Driften for dette distrikt tok til i begynnelsen

av januar og varte til først i mai med beste fiskeuke i tiden

22. februar til 1. mars. For Andøya tok fisket til 5. januar og sluttet

19. april. Fisket var best i uken til 9. februar. Samlet fangstmengde

var 4.130 tonn (3.747). For Bo var fangstmengden 5.342 tonn (4.205).

Her tok også driften til i de første dager av januar, og varte til 10. mai

med den beste fiskeuke fra 16. februar til 22. februar. I Borge begynte

fisket 19. januar og var slutt 25. april. Det oppfiskete kvantum var

på 5.832 tonn (4.320) og den beste fisketid var fra 8. februar til

29. februar.

Deltakelsen var større enn i foregående år for alle disse distrikter.

På strekningen Andøya—Borge ble i alt brakt i land 25.637 tonn mot

20.421 tonn i 1946.

Lolotfisket.

Utbyttet av skreifisket i Lofoten har i årene etter krigen vært i

sterk vekst. I 1947 ble det tatt på land et rekordmessig kvantum.

Fangstmengden av sløyd skrei i 1947 var på 145.316 tonn. I 1946 var

det tilsvarende tall 128.153 tonn. Det største kvantum som en har

oppgaver over for tidligere år, er 130.256 tonn og ble tatt i 1929. Av

biproduktene utgjorde lever 155.535 hl. og rogn 49.372 hl. Fiskens

leverholdighet var mindre enn i 1946, nemlig 107 liter pr. 1000 kg fisk

mot 120 liter i 1946. Rognholdigheten var 47 liter pr. 1000 kg fisk,

også mindre enn foregående år. Verdien av skreifangsten med biprodukter

utgjorde 54,3 mill. kroner. Verdien i 1946 var 43,8 mill. kroner.

Av det samlete kvantum på 145.316 tonn gikk 86.360 tonn til

salting, 44.637 tonn til henging mens 14.319 tonn ble brukt fersk. Den

relative andel av det totale kvantum som er anvendt fersk har gått

tilbake i de siste årene. I 1947 gikk ferskandelen opp til 10 % mot

8 % i foregående år. I 1945 utgjorde det ferske forbruk om lag 46 'X,

av fangsten i alt.


34

Oppsynet ble satt den 30. januar og var i kraft til 23. april. Værforholdene

var usedvanlig gode. Det forekom under sesongen 2 hele

landliggedager for Vest-Lofoten og 1 hel landliggedag for Ost-Lofoten.

Deltakelsen var mindre enn foregående år. Det deltok i 1947 20.541

mann og 4.304 farkoster mot i 1946 21.517 mann og 4.605 farkoster.

Da oppsyn ble satt, var det allerede kommet en hel del fiskere til

værene og flere steder var regulær drift begynt. Som i tidligere år var

line- og juksafiskerne ankommet først og hadde tatt til med fisket.

Fra flere vær ble meldt om bra fiskeforekomster og oppsig, som f.eks.

for Kabelvåg, Stamsund, Sund og Rost. Det ble imidlertid klaget over

dårlig agn, småsild, og av den grunn vanskelig å bedømme fiskeinnsiget.

Det var ankommet frossen storsild som ville bli nyttet som agn i neste

uke og en håpet da på bedre fangster. Det var i alt innmeldt 4.343

mann på 1.034 båter. Av disse var 48 garnbåter, 725 linebåter og 261

juksabåter. I 1. driftsuke (som endte 1. februar) ble oppfisket 2.220

tonn, derav ble 556 tonn saltet, 410 tonn hengt, 1 214 tonn iset mens

40 tonn gikk til fersk filét.

I 2. driftsuke (8. februar) var været urolig med vekslende vind

fra sydost til nordvest-nord med sludd- og snøbyger. Dette hindret

fisket en del for juksaflåten. Storsilden ga ikke de fangstresultater som

en hadde ventet, fangstene gikk heller ned enn opp. Fra noen vær

ble det meldt om agnmangel, da tilførslene av frossen storsild var for

små i forhold til behovet. Den fetsild en hadde til rådighet, ble av

fiskerne ansett for dårlig agn som de nødig ville bruke. I begynnelsen

av uken så det ut som en stone fiskestim var seget opp på Kanstadfjorden.

Det ble da tatt garnfangster på opp til 5.500 kg. Fisket

dabbet imidlertid av og var helt smått ved ukens slutt. Samtidig med

at fisken seg opp ph Kanstadfjorden, ble fisken også formerket for

Risvær, og en antok det var bra med fisk til stede på strekningen

Svellinghavet—Ingelsoy. For Kabelvåg, Hopen og Henningsvær syntes

det som om en betydelig fiskestim var seget opp og hadde spredt seg

på disse felter. Reine meldte om nytt innsig, og for Sørvågen, Værøy

og Rost ble det antatt å were stor fisketyngde til stede. Den fisk som

hittil hadde seget opp langs Lofoten, sto forholdsvis nær land og høyt

i sjøen så å si overalt. En hadde inntrykk av at betraktelige fiskemengder

var seget opp langs Lofoten og hadde godt håp om storfiske

om ikke noe uforutsett skulle inntreffe. Deltakelsen var okt jevnt og

ved ukens slutt var innmeldt 2.778 båter, derav 280 garnbåter, 1.069

linebåter og 1.429 juksabåter. Besetningen utgjorde 10.170 mann, av

disse 2.565 fra Lofoten. Ukeutbvttet var 5.136 tonn. Fangstmengden

i alt var 7.356 tonn og anvendelsen 3.865 tonn saltet, 1.281 tonn hengt,

2.105 tonn iset, 1 tonn salt filét og 104 tonn fersk filét. På samme

tid i 1946 utgjorde fiskepartiet 3.267 tonn og båtantallet 1.889 båter

med 7.441 mann.

I motsetning til foregående uke var driftsforholdene og været i

3. driftsuke (15. februar) særdeles tilfredsstillende. Det var imidlertid

ennå ikke kommet slik fart i fisket som en hadde ventet. Fiskeinnsiget

for Ost-Lofoten lot til å være mindre enn antatt. Det fiske som i uken

foregikk fra og med Hopen og østover var nærmest et »ranglefiske«.


35

Tabell 13. Skreifiskeriene 1941-47.

År

Sløyd

skrei

i alt

saltet

Av dette

hengt1

brukt

fersk

Lever

Rogn

Samlet

verdiutbytte

farkoster

Ar,all

mann

tonn tonn tonn hl hl 1000 kr.

a. Lofotfisket .2

1941 85 067 32 047 36 229 16 791 72 707 46 245 25 462 3 027 14 984

1 94 2 7 8 949 29 911 20 189 28 849 70 490 47 45 128 351 3 678 16 260

1 943 57 86 3 7 94 66 501 43 4 16 4 2 7 80 3 6 1 53 21 360 3 343 15 788

1 944 84 1 55 24 069 II 694 48 392 78 143 52 071 32 568 4 4 1 5 16 728

1945 67 716 20 419 1 '5 9" 31 386 74 146 38 698 28 326 4 051 16 150

1946 128 153 77 690 397'' 1 0 417 153 613 63 642 43 803 4 605 21 517

1947 1 45 316 86 360 44 637 1 4 3 1 9 1 55 535 49 37 2 54 3 1 3 4 304 20 54 1

b. Skreifisket i Troms fylke.

1941 IO 435 6 164 531 3 74 07 9 89 5 831 3 053 442 2 212

1942 7 199 2 170 134 4 895 15 165 3 763 2 525 317 1404

1 943 5 056 457 21 4 578 2 566 3 183 I 813 286 I 376

1 944 3 324 228 3 0952 74 2 387 I 259 188 698

1 945 3 719 576 23 3 120 2 564 2 269 I 375 222 922

1946 12 461 9 327 5 0 5 2 629 9 746 7 710 4 152 371 632

1 947 18 131 IO 327 1 99 7 605 27060 9 856 7 435 300 I 749

c. Vinterfisket i Finnmark fylke etter nyttår . 3

1 94 1 12 326 6 301 834 5 191 9 832 4 745 3 303 I 632 5 504

1 94 2 5 47 1 I 579 121 3 771 I 3 485 937 I 734 I 213 3 761

1 )43 5 017 275 16 4 726 3 038 871 I 665 88 4 2 778

1944 3 967 474 55 3 43 8 2 049 033 1265 955 2 973

1945 — — —

1946 I 531 859 398 274 823 297 437 439 I 132

1 947 II 346 7 537 I 340 2 469 6 812 499 3 774 923 3 o66

d. Skreifisket Nordland utenom lofotfisket. 4

1 94 1 17 550 5 Ioo 3 051 9 399 15 809 10072 5 595 250 5 285

1942 1 4 9 1 9 3 862 804 9 253 12 765 7 793 5 4 1 4 431 5 804

1 943 II 701 2 596 I 040 8 065 9 160 5 225 4 465 I 454 5 507

1 944 13 406 2 899 I 19_ 9 309 13 154 7 6o8 5 452 009 4 185

1 945 12 933 2 128 840

8 965 14 954 7 803 5 3 85 817 3 884

1946 22 255 10 825 3 719 7 710 24 408 12 563 8 261 753 3 37 8

1 947 I 26 679 1 4 10 7 5 077 7 494 2 7 453 12 688 10945695 3 723

e. Skreifisket i Trøndelag.

1 94 1 544 183 50 1 311 1067 620 594 878 2 467

1942 I 472 7 — 1465 921 591 904 721 2 352

1 943 2 583 125 4 2 454 1335 935 45 6 I 148 3 3 1 9

1 944 2 940 5 — 2 935 2 183 2 117 809 899 2 939

1 945 2 735 2 720 2 102 I 756 686 884 2 997

1946 2 429 114 3 2 312 2 280 I 870 I 278 824 2 594

1947 I 706 78 6 1622 1 596 068 957 590 840

f. Skreifisket i More og Romsdal.

1941 2 587 172 2 415 2 495 822 I 520 638 4 899

1942 3 oo6 2 943 2 636 689 2 217 I 576 4 849

1943 2 54 8 71 2 478 2 075 593 759 566 4 763

1 944 4 6o5 4 6 4 559 3 5 8 7 I 280 3 119 1 715 5 542

1945 7 1 3 8 786 6 352 6 783 2 376 5 031 I 998 6 057

1 94 6 4 658 241 3 4 1 7 4 353 834 2 458 I 241 4 287

1947 2 737 216 521 2 444 596 I 508 749 2 769

' Vesentlig rundfisk men også noe rotskjær. 2 I oppsynstiden og oppsynsdistriktet.

3 Alt som ble fisket i tiden fra 1. januar til oppsyn med vårtorskefisket

ble satt. 4 Omfatter skreifisket i Vesterålen og yttersiden, i Ofoten, Salten og på Helgeland

samt skreifisket i Lofoten utenom Lofotsesongen. Angående de enkelte distrikters

betydning henvises til grunntabellene.


36

Fra og med Henningsvær og vestover tok fisket seg litt opp og må

betegnes som noenlunde bra hva linefangstene angår. For garn var

fangstene særs dårlige så A si overalt med unntak av Hopen, Henningsvær

og Stamsund, hvor det ble tatt en del tilfredsstillende fangster.

I denne uken var det bare Reine som meldte om nytt innsig av fisk.

For Sørvågen, Værøy og på yttersiden av Rost var fisketyngden sannsvnligvis

stor. De øvrige lofotvær fikk neppe noe vesentlig nytt tilsig

og heller ikke var noen vesentlig fisketyngde til stede for disse. Fisken

sto framleis overalt nær land og på en dybde av ea. 50-60 meter.

Tilstrømningen av fiskere fortsatte og ved ukens slutt var innmeldt

3.787 båter. Av disse var 501 garnbåter, 1.200 linebåter og 2.086 juksabåter

med i alt 13.998 mann, herav 3.061 fra Lofoten. Ukefangsten

var 9.637 tonn slik at fangsten i alt steg til 16 993 tonn. Anvendelsen

var 10 117 tonn til salting, 2.616 tonn til henging, 4.023 tonn iset,

8 tonn salt filét og 229 tonn fersk filét. På samme tid i fjor var fiskepartiet

7.831 tonn. Det var da 3.197 båter med 11.709 mann til stede.

Det gode været fortsatte også i 4. driftsuke (22. februar) med

lett skiftende bris av vest dreiende til nord. Sist i uken kom litt snø.

Fisket tok seg en del opp for værene fra og med Skrova og østover til

og med Rinøy uten at en kan si det kom noe fart i fisket for disse vær.

For Svolvær og til dels også for Kabelvåg og Hopen var det framleis

smått med fisk både på garn og liner. Fisket for Henningsvær og

Stamsund tok seg svært godt opp i uken. Fisket var godt for alle bruksarter

og toppfangstene kom opp i 7.000 kg på garn, 2.500 kg på lina

og 3.400 kg på juksa. Storparten av garn- og en betraktelig del av

juksaflåten hadde nå trukket til og forsamlet seg for disse vær. For

Stamsund og vestover ble det fisket riktig godt, men her var det nattline

som dominerte sammen med den del av juksaflaten som ikke var

trukket østover. Samtidig meldtes fra flere Vest-Lofotvær som f.eks.

Reine og Sørvågen om fiskeinnsig og om at en antok det var stor fisketyngde

til stede. Fra Lofotens ytterside kom det inn flere gode garnog

nattlinefangster. I Værøy og Rost fortsatte fisket med store fangster.

For Værøy ble det fisket omtrent likt både på yttersiden og innersiden.

For Rost var det yttersiden som ga de beste fangster. Det var nå

innmeldt i alt 4.453 . båter. Av disse var 651 garnbåter, 1.276 linebåter

og 2.526 juksabåter med en samlet besetning på 16.286 mann, herav

3.355 fra Lofoten. Fiskepartiet var nå 29.321 tonn som var tilvirket

slik: 18.719 tonn saltet, 4.838 tonn hengt, 5.300 tonn iset, 25 tonn

salt filet og 439 tonn fersk filét. Ukefangsten var 12.328 tonn. På

samme tid i fjor var det oppfisket 19.417 tonn. Båtantallet var da

4.236 med 15.382 mann.

5. driftsuke (1. mars) begynte med nordost kuling som gikk over til

ost lett skiftende bris. Det var svært kaldt. Den sterke kulde hindret

juksafisket en del. Fisket på Ost-Lofoten ville ikke ta seg opp, men

avtok snarere. Det ble heller ikke meldt om tilsig av fisk, men at fisken

flyttet seg vestover. For Henningsvær tok fisket sterkt av sist i uken,

mens fangstene for Stamsund og Ballstad tok seg godt opp. For Stamsund

ble det først i uken fisket over hele feltet og det ble antatt å være

betydelig fiskemengder til stede. Sist i uken hadde fisken flyttet seg

og de beste fangster ble da tatt på vestre Stamsund fiskehav. Fisket

var jevnt godt både på garn, line og juksa. Det ble framleis fisket


37

godt i Værøy både på innersiden og yttersiden. For Rost tok fisket

en del av for yttersiden, men godt opp for innersiden. De beste

fangster for innersiden ble tatt i syd av Vedøy og inn mot egga på

bottengarn og floytlina. Det var på dette tidspunkt små sjanser for

et godt fiske i Ost-Lofoten. Båtantallet var steget til 4.819. Av disse

var 725 garnbåter, 1.331 linebåter og 2.763 juksabåter rued i alt 17 614

mann, derav 3.483 fra Lofoten. Ukefangsten var 13.824 tonn slik at

det samlete kvantum steg til 43.145 tonn.

Været i 6. driftsuke (8. mars) var en del urolig og kaldt med sterk,

vestgående strøm. Dette resulterte i en del landligge og brukstap

især for Vest-Lofoten. Fisket for Ost-Lofoten la på samme nivå som

i forrige uke, men ved ukens slutt bedret det seg litt for Rinøy og Kjeøy.

Fra Risvær til og med Hopen var fisket svært dårlig. Det samme kan

til dels også sies om Henningsvær. Fra Stamsund og vestover til

Lofotodden ble det fisket jevnt over godt på lina. De beste garnfangster

ble notert for Stamsund og særlig Ballstad. For Værøy var fisket som

for. Fisket på yttersiden av Rost var så å si slutt. På innersiden hadde

fisken spredt seg over hele feltet, og det ble fisket godt på alle bruksarter

og nær botten. Tyngdepunktet av innsiget syntes likevel framleis

å holde seg 2-4 kvartmil sør av Skomvær. Fiskerne fortsatte å komme

til Lofoten og ved ukens slutt var det innmeldt 4.991 båter. Av disse

var 784 garnbåter, 1.367 linebåter og 2.840 juksabåter rued i alt 18.453

mann. Ph samme tid i fjor var båtantallet 5.481, derav 805 garnbåter,

1.624 linebåter og 3.052 juksabåter med tilsammen 20.128 mann. Fiskepartiet

var nå 54.081 tonn mot i fjor 54.745 tonn. Ukens fiske var

10.936 tonn.

7. driftsuke (15. mars). Mandag satte det inn med frisk sydvest

bris til kuling hvilket gjorde at det så å si ble hel landligge i Vest-Lofoten

både for liner og juksa. De øvrige dager i uken var det pent vær med

lite strøm, ideelle fiskeforhold. Ukepartiet ble også det neststørste

som ble tatt i denne sesong. Det gode fiske i forrige uke for Henningsvær

og vestover Lofoten tok seg ytterligere opp i denne uke. Fra Henningsvær

og Stamsund hie det meldt om »storfangsten på garn med

opp til 12.000 kg. Fra Ballstad med opp til 10.000 kg. Fra og med

mandag 10. mars var det tillatt å bruke skjell som agn. Dette agn

ga ikke det oppsving i fisket som en hadde ventet for midt ut i uken

da det korn melding om natt- og daglinefangster på opp til 5.000 kg.

Liknende fangster ble også tatt på snik og juksa. Det ble fisket godt

for samtlige vær fra og med Henningsvær og vestover til og med Sørvågen.

I Ost-Lofoten meldte Rinøy og Kjeøy om et noenlunde bra.

garnfiske. På liner og juksa var det derimot smått. For de øvrige

Ost-Lofotvær var det omtrent svart for alle slags redskaper. Dermed

var det også så å si forbi med sjansen for et godt fiske i Ost-Lofoten.

For Værøy og Røst var det framleis godt fiske både på garn og liner.

Båtantallet lå under fjorårets og var nå 5.223, hvorav 917 garn-, 1.404

line-, og 2.902 juksabåter med i alt 19.842 mann, herav 3.723 fra Lofoten.

Ukens fiske var 19.695 og i alt oppfisket 73.776 tonn.

Driftsforholdene i 8. driftsuke (22. mars) var særlig begunstiget av

godt vær, svak strøm og rolig sjø. De ideelle driftsforhold ble utnyttet

av alle bruksarter til det ytterste. Ukeutbyttet ble det største i denne

sesong og lå ca. 10.000 tonn over fjorårets beste fiskeuke. Da fisket


38

var på det beste, kom det melding fra så å si samtlige vær fra Stamsund

og vestover langs Lofoten om >kjøpermangel«. Det så derfor en tid

ut som at en skulle komme opp i en liknende omsetningskrise som

forrige år til tross for at det i år var dobbelt så mange kjøpefartøyer

i Lofoten. Det var også flere landkjøpere. Etter konferanse med

Råfisklaget ble de disponible kjøpefartøyer og oppkjøperbåter dirigert

vestover Lofoten hvor situasjonen var mest prekær. Dette avverget

også omsetningsvanskene. Fisket foregikk på de samme felter som i

forrige uke. Det var særlig fløytgarnene og daglina soin brakte de

største fangstene. Juksa- og snikfisket kom også bra med, men ikke

i så stor utstrekning som fløytgarn og daglina. Fisken syntes nå å ha

begynt å sige vestover for etter hvert å forlate Lofoten. Fisketyngden

for Vest-Lofoten og Værøy var likevel antakelig stor. For Rost lot

fisket til å være avtakende samtidig som fisken hadde flyttet seg lenger

fra land --- inn i Vestfjorden og opp i sjøen. Det var framleis kommet

nye fiskere til Lofoten og båtantallet var nå kommet opp i 5.322 med

20.533 mann mot i fjor 5.882 båter og 21.538 mann. Fiskepartiet var

kommet opp i 106.023 tonn og hadde dermed overskredet fjorarets

fiskeparti med 9.171 tonn. Det ble i uken oppfisket 32.247 tonn.

9. driftsuke (29. mars). Det var godt vær og gode driftsforhold

også denne uke med gode om enn mindre fangster både på garn, line

og juksa. Fisket foregikk framleis så å si kun for Midt-Lofoten og

Vest-Lofoten samt for Værøy og Rost. Sist i uken meldte Skrova om

et ganske bra juksafiske. Kabelvåg meldte likeledes om at fisket tok

seg godt opp for distriktet både for garn og liner. Dette var formodentlig

fisk som sto langs landbakken og var ferdig med gytingen og på vei

ut fra Lofoten. De fleste meldinger gikk ut på at fisken befant seg

på vestsig. 384 bater med 1.311 mann meldte seg ut i løpet av uken.

Fiskerne var således sin vane tro så smått begynt å forlate Lofoten

for å komme seg heim til påske. Fiskepartiet var steget til 123.043

tonn og lå nå over fjorårets kvantum på samme tid med 10.352 tonn.

Ukens fiske var 17 020 tonn, det var også mer enn fjorårets fiske i

samme uke.

10. driftsuke (5. april). Været holdt seg pent med lett vekslende

bris, smul sjø og rolige strømforhold. Fisket fikk således foregå uhindret

av værforholdene, men som vanlig ble fisket ikke drevet så intenst i

den stille uke som ellers. En del av fiskerne reiste heim for godt, mens

en del kom tilbake straks over påske og fortsatte driften. Fisket for

Ost-Lofoten som nå ble drevet av et mindre antall båter, ga forholdsvis

bra gjennomsnittsfangster både på garn og liner når unntas fisket for

Kjeøy, Risvær og Brettesnes. For Midt-Lofoten tok fangstene betydelig

av og lå omtrent på samme høyde som for Ost-Lofoten. For Vest-

Lofoten tok fisket også en del av. Til tross for at fisket var avtatt

meldte Reine og Sørvågen at en antok det framleis var stor fisketyngde

til stede for disse vær. På innersiden av Værøy og Røst tok fisket

seg godt opp både på garn og liner. Som nevnt var fiskerne begynt å

forlate Lofoten og en stor del allerede reist heim. Båtantallet i uken

gikk ned til 2.941. Av de gjenværende båter var 364 garn-, 1.273 lineog

1.304 juksabå,ter med tilsammen 11.250 mann. Fiskepartiet steg

til 133.236 tonn og lå således over fjorårets sluttparti med 4.467 tonn.

Ukens fiske var 10.193 tonn.


39

Driftsforholdene i 11. driftsuke (12. april) var forholdsvis bra så

fisket for det meste kunne foregå. uhindret av været. Fisket for Ost-

Lofoten var nå så godt som avsluttet enda om en av og til for enkelte

vær kunne få drivverdige fangster. Fra Stamsund og vestover holdt

fisket seg så noenlunde på samme høyde som i forrige uke. For Værøy

og Røst tok fisket på yttersiden seg litt opp, mens det for innersiden

tok sterkt av. Dagsfangstene lå også for disse værs vedkommende

omtrent på samme høvde som i forrige uke. Alle tegn og meldinger

gikk ut på at det nå ble fisket på restene av den for dette året utsigende

skrei. Båtantallet gikk sterkt ned og ved ukens slutt var det 1.803

båter, hvorav 182 garnbåter, 918 linebåter og 703 juksabåter. Besetningen

var tilsammen 6.849 mann, herav 2.872 fra Lofoten. Det er

sannsynlig at det oppgitte antall båter og mann er i høveste laget, da

en del nok reiste heim uten å levere inn sine båt- eller Værmerker. En

skulle imidlertid anta at tallet er så noenlunde riktig. Ukens fiske var

8.397 tonn og fiskepartiet utgjorde i alt 141.633 tonn.

12. driftsuke (19. april). I begynnelsen av uken satte det inn

med frisk bris til kuling av sørvest, hvilket gjorde at en kun fikk 4 sjøværsdager.

Det dårlige vær brakte ikke så lite avbrekk i fisket som

nå etter hvert hadde ebbet ut. Ved ukens slutt hadde de fleste fiskere

avsluttet fisket og var reist heim. Fisket kunne dermed ansees for

slutt for denne sesongen. Det lå riktignok ennå noen linebåter igjen

i enkelte vær i Vest-Lofoten, Værøy og Røst men disse fortsatte kun

for å nytte opp tidligere innkjøpte agnkvanta. Fiskepartiet var ved

fiskets slutt kommet opp i 145.897 tonn. At en kom opp i et slikt

kjempemessig parti kan en takke det gode vær og de gode driftsforhold

hele vinteren igjennom i forbindelse med masseinnsig av fisk for hele

Midt- og Vest-Lofoten samt for Værøy og Røst. Når en ser hen på

det oppfiskete kvantum og deltakelsen på 20.533 mann, kommer en

uvilkårlig til det resultat at de fleste fiskere reiste heim fra Lofoten

med et godt utbytte av vinterens intense drift og slit. De fleste fiskere

vil formodentlig også huske dette Lofotfiske som et av de beste hva

vær og driftsforhold angår. Fiskepartet ble som nevnt 145.897 1 tonn

der er tilvirket således: 86.314 2 tonn saltet, 44.490 tonn hengt, 12.466 2

tonn iset, 147 tonn rotskjær, 66 tonn saltfilét og 2.414 tonn ferskfilét.

Det høveste belegg i vinter var 5.322 båter, herav 944 garnbåter, 1.500

linebåter og 2.828 juksabåter med tilsammen 20.533 mann. Av fiskepartiet

er 52.581 tonn oppfisket på garn, 65.516 tonn på line og 27.800

tonn på juksa. Ukens fiske var 4.264 tonn.

Skreifisket i Salten og Helgeland.

Skreifisket i dette området har vært avtakende i årene etter krigen

og det var fortsatt nedgang også for 1947. Det ble dette året brakt

på land et kvantum på 829 tonn mot i 1946 1.322 tonn. Deltakelsen var

om lag på samme størrelse som i 1946.

Lensmannen i Lurøy skriver om fisket for Selvær og Træna:

1) Heri inkludert fiskernes eget forbruk 581 tonn.

2) Av dette eget forbruk 20 tonn.

3) Av dette eget forbruk 561 tonn.


40

»Vinterfisket begynte med seifiske på garn for Selvær. Det var

i alt 16 garnskøyter som deltok i fisket. I midten av januar begynte

man å få en del skrei, og ved utgangen av januar var det fisket ca.

89 tonn. I første uken av februar ble det fisket bra med skrei,

8. februar var skreipartiet kommet opp i ca. 178 tonn. Flere båter

sluttet da for å dra til Lofoten . Det forekom nå en periode med dårlig

vær og vanskelige strømtilhøve, slik at fisket ble hemmet. Ved utgangen

av februar var skreipartiet ca. 210 tonn. Den 5. mars var samtlige

båter sluttet for Selvær. En del mindre båter begynte da med line

for Troena, og det ble også driftet en del med garn uten at det ble noe

fart i fisket. Det ble fisket en del skrei for Træna også i april, men det

var for det meste av mindre båter. Det samlete skreiparti for vinteren

ble 3)) tonn. I alt var det 27 farkoster soul deltok i fisket med tilsammm

133 manns besetning.«

Om fisket for Myken og Valvær skriver lensmannen i Rødøy:

»Oppsynet trådte i virksomhet 20. januar, og ble hevet 28. mars.

Det var under fisket meget godt vær, men det var ingen tyngde av

fisk til stede. Det ble oppfisket i alt 127,5 tonn skrei. Det var rikelig

med drivstoffer og agn, men delvis bruksvansker. Utbyttet for fiskerne

ble dårlig.«

Skreifisket i Nord-Trøndelag.

Også for dette distrikt var det nedgang i fangstmengden sammenliknet

med 1946. Det oppfiskete kvantum var på 325 tonn mot i 1946

496 tonn. Værforholdene var forholdsvis gode, men det var liten deltakelse.

Skreifisket i Flatanger var fullstendig mislykket og det ble

ikke iverksatt noen oppsvnsordning der.

I innberetningen for Viknaværene skriver oppsynsbetjent

J. E. Loznno:

»Omkring midten av februar måned ble gjort forsøk med snore

for Nordøya, litt senere med line både for Nordøya og Gjeslingan, og der

ble gjort gode fangster. På line opptil 400 stk. skrei både for Nordøya

og Gjeslingan, på begge steder temmelig langt utpå. Fra 20. februar

inntrådte sterk kulde, men fremdeles var fangstene på line etter forholdene

gode. Det var enda bare noen få båter som drev forsøk. Oppsynet

ble satt 22. februar. For Sargjeslingan ble det snart klart at

fisken ikke var A finne igjen, og for Nordøya og ytre Vikna i det hele

var fangstene minimale. Fra midten av mars gikk det litt skrei opp i

Trugråsa øst for Nærøy. Noen vesentlige fangster ble ikke gjort der

heller, men fisken holdt seg til omkring 8. april, da den seg ut derfra.

Senere ble fisket litt utfor Nordøya og Skjærvær.

Utbyttet av skreifisket må betegnes som under middels, og for

Gjeslingan som totalt mislykket. Hva årsaken kan være, er det ikke

godt å anføre. Det var i alle fall klart at her for Vikna var skrei i februar,

men at den så forsvant. En kan gjette på temperaturen og muligens

storsildens tilstedevæielse og sig, men alt dette er ikke undersøkt, noe

som skulle vært gjort. Av annen fisk er også i denne sesong fanget


41

som vanlig. Et par båter fra Gjeslingan, som bar driftet med kveitegarn

vest på Folla mellom Nylandskjaeret og Villa, har gjort det ganske

bra. Om kveiten skal noteres at den i mars måned og helt fram til

10. april ikke var utgvtt.

Deltakelsen i fisket har vært liten. Mange fra distriktet reiste

til Lofoten, og for øvrig lå folk heime og ventet på tidender. Da der

ingen gode tidender ble, reiste de ikke ut, men driftet heime som det

hovde. Været var i februar—mars alminnelig bra, svær kulde til utover

første halvdel av mars, og dette gjorde det vanskelig, til dels umulig

å drifte. For Sorgjeslingan driftet et par båtlag med kveitegarn og

gjorde det bra. Enda pr. 12. april ble fanget kveite som ikke var utgytt.

I tiden 24. februar til og med 19. april er for Sørgjeslingan notert 29 hele

sjøværsdager, 12 delvise og 6 hele landliggedager. For Nordøya 28 hele,

9 delvise og 6 landliggedager, iberegnet son- og helligdager.

Storsild ble merket i fisken allerede under de forste prover i februar,

men den kom ikke opp under land, og ingen fangster av sild ble gjort

enda pr. 14. april. Her er for Vikna sikkert betingelser for fangst av

storsild, og med kjølelager på Rørvik og en utbygd moderne sildoljefabrikk

i distriktet skulle driftsmulighetene være bra tilrettelagt.«

Skreifisket i Sør-Trøndelag.

Prøvefiske etter skrei tok til i januar og ga fangster på opptil

12.000 kg på garn og 600 kg på snore. Værforholdene i februar og mars

var gode, mens fisket i april ble en del hemmet av dårlig vær. For de

fire oppsynsdistrikter i fylket — Sula, Bogøy og Mausund oppsynsdistrikt,

Kya og Humlingsvær oppsynsdistrikt, Halten oppsynsdistrikt

samt Titran oppsynsdistrikt — var den samlete fangstmengden om

lag 1.200 tonn. De beste fiskedistrikter var Sula, Bogoy og Mausund

og Halten oppsynsdistrikter. Fangstmengden for hele fylket var 1.381

tonn mot 1.934 tonn i 1946.

Oppsynsbetjenten for Sula, Bogøy og Mausund skriver :

»Oppsynstjenesten trådte i virksomhet 1. februar og ble hevet

19. april. Fisket må betegnes som noe under et middels år. Det har

etter fiskernes formening ikke vært noen fisketyngde opp under grunnene

i år, liksom uvær og til dels agnmangel har hindret fisket betydelig.

Fangsten var på 551 tonn.

For det samlete oppsynsdistrikt deltok 444 mann fordelt på 101

motorbåter samt 9 robåter. Det har i oppsynsdistriktet vært stasjonert

6 fiskekjøpere på hamna og 4 på land. Deltakelsen sammenliknet med

foregående år var 148 mann mindre, og sammenliknet med 1945 300 mann

mindre. Nedgangen må etter min formening skyldes at fiskerne søker

seg over til sikrere og bedre fortjenester i andre yrker. Det kan også

være andre ting som spiller inn. Sunnhetstilstanden blant fiskerne hai

vært tilfredsstillende. Noen mulktforelegg ble ikke utferdiget.«

I innberetningen for Titran skriver oppsynsbetjenten:

»Fiskerioppsynet ble satt 10. februar og avsluttet 25. april. Været

var i den første tid godt og det ble gjort forsøk på. fiske på de vanlige


42

fiskegrunner med bra resultat. Det var ennå få fremmede fiskere til

stede. Været ble utover vinteren mindre heldig for fiske med små

båter på grunn av delvis kuling, spaall og sterk kulde. Når unntas

siste halvdel av april måned har det vært bra tilgang på sild til agn,

da det har foregått et bra sildefiske med drivgarn.

Det deltok i fisket — som utelukkende foregikk med håndsnøre

— 53 robåter med 102 mann, 27 dekkete motorbåter med 105 mann

og 20 åpne motorbåter med 65 mann. Noen ulykkelig hendelse på sjøen

forekom ikke. Det ble utferdiget ett forelegg for forseelse mot

fiskeriloven.«

Skreifisket i More og Romsdal.

Fisket så meget lovende ut til å begynne med, men til tross for

stort sett gode værforhold gjennom hele sesongen ble utbyttet mindre

godt. Det samlete skreikvantum var på 2.737 tonn mot i 1946 4.658

tonn. Deltakelsen var mindre enn i 1946.

Oppsynssjef Andr. L. Giske har skrevet folgende oversikt:

»De forste forsok etter torsk ble gjort i midten av januar. For

Ona viste det seg at der i likhet med forrige sesong var bra med fisk

på Landmedbakken, men det så ut for at den søkte opp i sjøen når

silda kom, og fangstene ble derfor den forste tid ujamne.

Sildefiskerne kom i år tidlig i kontakt med torsken og der ble

over hele Mebotn tatt bra fangster med torsk på snøre liksom man

fikk opptil 50/60 stk. fisk i sildegarna. Utsiktene var således oppmuntrende.

Imidlertid viste det seg at fisken ikke kom inn på de indre

banker, og resultatet ble derfor mislig over hele distriktet.

Omkring midten av mars forsøkte noen stone båter med garn på

Mebotn, og der viste seg å være meget fisk til stede — da fangstene til

å begynne med var fra 3.000 til 6.000 kg pr. båt på nattgarn. Grunnet

de go-de fangster ble der straks rustet ut flere stone båter med garn,

men det viste seg snart at fisken var på utsig, så de som begynte sist,

fikk lite utbytte.

Stort sett må utbyttet av årets fiske ansees som mislig over hele

distriktet -- unntatt herfra er dog Ona Bjørnsund hvor fisket til dels

var bra.

Været var i hele sesongen gunstig, så redskapstapene var ubetydelig.

Der ble forvoldt en del skade av sildefiskerne, men de har alle ordnet

seg i minnelighet og med oppsynet som mekler.

Deltakelsen i fisket var 706 båter med en samlet besetning på

2.553 mann mot 1.216 båter med 4.272 mann i 19 ,16.«

Tekstlige rapporter fra oppsynsbetjentene i de enkelte distrikter:

Sande: Torskefisket var det dårligste som har vært på 16 år, siden

jeg begynte som oppsynsbetjent. Grunnen var vel hovedsakelig det

rike sildefiske som slo til her i år, og de ualminnelig gode værforhold,

så alle farkoster som hadde sildegarn drev dette fiske. Det ble også

det største sildefiske som har vært for sildegarnsdriverne siden Sildelagets

stiftelse.


43

I begynnelsen av februar fikk flere sildedrivere 40 til 50 stk, torsk

i garnene, så man forsto jo at torsken var til stede, men det ble ikke

brukt etter torsken for 13. mars. Det viste seg nå at der var lite fisk

å få på torskegarnene, mens derimot snorebåtene fisket godt; således

hadde 6 små snorebåter tilsammen 23 tusen kilo torsk. Garnbåtene

fikk nå godt med sei og der ble oppfisket med garn 58.146 kg sei. Kvantumet

med torsk ble 27.045 kg.

Her var innmeldt 40 motorbåter med 224 mann, her var ingen

mulktforelegg og ordenen på sjø og land var god.

Herøy: Torskefisket har i mange år vært dårlig her i Herøy i

sammenlikning med hva det var for en 20-30 år siden.

I år ble det ingen unntakelse, men visstnok det dårligste år av alle.

I et sildejag i februar var der sammen med silden bra med torsk,

og man tok til å tro at det kanskje kunne bli noe fiske.

Da silda trakk seg fra land reiste dessverre også torsken. Riktig nok

var det ikke ordentlig skrei men av den såkalte sildetorsk, og med

forskjellige farger.

Av riktig skrei kom her i år en ubetydelig mengde, og som resulterte

i svært liten deltakelse i fisket.

Her ble i år oppfisket i alt 37.060 kg slovd torsk, hvorav 24.770 kg

ble anvendt fersk og resten, 2.290 kg, antas forbrukt av fiskerbefolkningen

Som en ovenfor vil se ble torskefisket helt mislykket.

Været var godt og vegntap ble det heldigvis ikke. Ordenen på sjø

og land var god.

Ulstein: Då oppsynet vart sett den 3/2 var det rike sildefiske i

full gang, og få tenkte på torsken.

Ut i februar var det nokre mindre båtar som prøvde med rykk,

men den var ikkje serleg villig å bita på, og ikkje såg det ut for at der

var noko serleg med fisk. Garn var vanskeleg å setja ut med der var

so mykje drivande vegn i sjøen. Sidan vart det prøvt med garn, men

fisk vart det lite av ph dei og, det var vanleg ei 20-60 stk, torsk for

natta. Ut i mars vart det ein del betre, og fleire stone båtar byrja

med torskegarn. Dei store båtane hadde garna for det meste utanfor

Djupet når veret var laglegt, men noko serleg stor fisketyngde var

ikkje der heller. Største fangsten på ein dag var 700 stk. og av det

var det ein god del sei og lyr.

Det vart prøvt på alle vanlege fiskeplasser både innafor Djupet

og utanfor, med same dårlege fangstresultat. Litt betre var det nordanfor

Grasoya i Vallafluda og Storesoyla. I det store og heile vart torskefisket

i Ulstein oppsynsdistrikt svert magert.

Utbyttet vart på 38 båtar med 130 mann berre 51.000 kg.

Færingane som åra for hev gjort det so godt inn under land, vart

det og eit svartår for.

Mest all fisken vart seld fersk i år, og berre 2.300 kg vart salta.

Vegnskade var det lite av, for veret var for det meste rimeleg.

Hjå fiskarane har det vore den beste orden og forståelse i heile

vinter både på land og sjø.

Giske og Vigra: Fra oppsynet var satt den 3. februar var torskefiskarane

opptatt med sild- og seifiske. Dette fiske slo godt til, og

været var trygt men kaldt, så en må mange år tilbake for å finne

liknende her i distriktet.


44

Her var ellers liten fornemmelse av torsk med seifiskarane, så det

ble ikke satt ut torskegarn for 5. mars. Fisket på nattgarn var fra

240/2440 kg. Fisket ble dessuten mindre dagane utover til 13. mars

da fisket tok seg opp på Medbotnen med fangster fra 2700/5440. Det

ble hovedsakelig en båt som fisket på Medbotnen mellom 13. og 20. mars,

da torsken så å si forsvant fra Medbotnen. Så ble det spørsmål mellom

fiskarane hvor fisken ble av. Fisket ble fortsatt med spredte fangster

på noen få hundre kg her, og der på fiskefeltet, men ikke på samme

plass hver dag.

Således fortsatte fisket med garn, line og snore inntil oppsynet

ble hevet. Det ble således et dårlig torskefiske i Giske og Vigra oppsynsdistrikt.

For hele distriktet er ingen fisk saltet, den er tilført Fordelingskontoret

i Ålesund og er medtatt i oppgaven for Alesunds oppsynsdistrikt.

Her var innmeldt 53 dekkete motorbåter med 316 mann. Deltakelsen

i år var litt over fjorårets.

Borgund: Oppsynet i Borgundfjorden ble satt 3. februar i år,

som vanlig ble der fisket en del torsk i indre del av fjorden på denne

tid, men i år ville ikke fisken trekke inn i fjorden. Fisken kom bare

til Kavelen som ligger midt i fjorden, men, heller ikke her ble det noe

storfiske. Gamle folk kunne ikke minnes et sånt skralt fiskeår som i

år. Det mislykte fiske tror mange skyldes den usedvanlig tørre vinter

vi hadde her uten nedbor i 3 måneder.

Totalkvantumet for fjorden ble 206.000 kg og deltakelsen var

også mindre enn normal, her var innmeldt 241 båter med 487 mann,

herav 208 garnbåter og 38 sneirebåter.

Ordenen på sjøen var god.

Ålesund: Vårtorskeoppsynet ble i år satt 3. februar, det foregikk

da et uvanlig rikt sildefiske og seifiske i Fellesdistriktet, men fiskerne

trodde jo også på at skreien ville komme, inn i år da de i enkelte sildegarnsetninger

fikk opptil 40/59 stk. torsk for natten. Det gode sildog

seifiske holdt ved like til mars måned, så det ble først satt ut torskegarn

4.-5. mars og nattfangstene ble fra 250/2500 kg og kulminerte i

midten av mars med nattfangster på 2700/3500 kg. Fra 24. mars ble

fisket helt skralt med spredte småfangster overalt i distriktet, 2-3 linebåter

fikk de første sjøvær gode fangster på opptil 3.000-5.000 kg.

Men fisket tok snart slutt og det ble et skralt fiskeår i år. Fiskerne påsto

at fisken gikk uvanlig høyt i sjøen, og var derfor vanskelig å treffe på.

Det ble i år forvoldt en del skade av sildegarnsdriverne på torskegarnssetningene,

men de fleste ordnet opp seg imellom, så ordenen på

sjøen var god.

Totalkvantumet ble mindre enn i fjor med 750.000 kg mot i fjor

1.066.500 kg.

Her var innmeldt 30 båter med 129 mann, herav 26 garnbåter og

2 linebåter og 2 snorebåter.

Ulla: Foruten noen mindre av distriktets motorbåter som drev

med snurrevad og småtrål da oppsynet for More ble satt, var alle

større og best utrustete fiskefarkoster i full drift etter storsilden, de

fleste med drivgarn. Dette fiske begynte i Svinoyhavet, men de forste

dager i februar tok det seg også opp på Storholmfeltet hvorved alle


45

forsøk med stående redskap ble helt utelukket. De par forsok som ble

gjort med torskegarn ga i forhold til de utsatte bruk bra fangster, men

faren for tap av redskapene var for stor, så videre drift ble innstillet.

I slutten av februar dabbet drivgarnfisket på Storholmfeltet av,

og det ble atter satt ut torskegarn, men som sedvanlig ph denne tid

ble fangstene mest små og ujevne. Alt tydet på at fisken gikk hut i

sjøen, og ikke søkte bunn.

I uken 2.-8. mars ble fisket sterkt hindret av vestavind og et

usedvanlig snøfall, men dette var kun forbigående, og under hele fisket

fortsatte det enestående godvær.

Da anskaffelse og midler til reparasjon av redskapene var noe

lettere i år var de fleste storre motorfarkoster bedre rustet for deltakelse

i lofotfisket ; hvor Haramsbåtene ved deltakelse alltid har hevdet seg

godt. Tilslutningen i år herfra ble storre enn i tidligere år, herved ble

deltakelsen i hjemmefisket mindre, liksom også utrustningen av redskaper

hos disse var minimal. I hele mars måned var detingen fisketyngde

til stede. Det må nærmest betegnes som et rangel, for i slutten av

måneden å dabbe helt av.

De enkelte forsøk som ble gjort med linebruk ga også et mindre

tilfredsstillende resultat.

Omenn årets fiskekvantum ble betydelig mindre enn i foregående

år, må dette dog vesentlig tilskrives den usedvanlig slappe deltakelse,

liksom også en vesentlig del av fangsten i år ble levert i andre distrikter.

Ved avslutning av denne min 25. beretning som oppsynsbetjent i

Ulla distrikt, kan jeg ikke unnlate å gi fiskerne i distriktet min varmeste

anerkjennelse for deres lojalitet mot lov og vedtekter. Siden innvilgelse

av dispensasjon for Ulla fra § 25 i Møreloven har her kun forekommet

ubetydelig påtale av forseelser.

Likeså takker jeg fiskere og foresatte for godt samarbeid, vennskap

og velvilje i disse år.

OnaBiornsund: Forsøksfiske begynte allerede i forste halvdel av

januar. Fangstene varierte fra 2-300 til 1000 kg torsk og sei på båten.

Da oppsynet ble satt den 3. februar hadde fisket slappet noe av.

Utover- i februar ble forsøkt med garn og snore, fangstene var

små og varierte fra 50 til 6-700 kg torsk og sei på båten.

I siste halvdelen av februar ble fangstene på snøre bedre, opptil

1000 kg på båten. Torskefloen, som var på innsig til kysten, gikk oppe

i sjøen, så det ble ikke noen større fangster i februar på garn.

I begynnelsen av mars bedret fisket seg på garn. Den 6. mars

fikk således 3 båter 850-2.100-3.600 kg torsk ved Onaroren. Det

ble da satt fullt bruk av garnbåtene. Sildegarnsdriverne skiftet da

også bruk og satte ut torskegarn.

Fisket var til 10. mars begunstiget med det beste bruksvær, men

da ble det en ukes tid bare delvis bruksvær med sterke stromsetninger,

som satte garnene sammen i vaser. Dette bevirket en del garntap.

9 båter sluttet da fisket her og reiste til Lofoten for å fortsette fisket der.

I den folgende tid bedret været seg, og fisket ga et noenlunde bra

utbytte for de garnbåtene som brukte på vestsiden av Onaroren. For

de som brukte på østsiden av roren var fisket mer ujevnt. Fisken gikk

i år nemlig ikke så langt inn ph fiskebankene som i de to foregående

år. For line var fisket mislykket.


46

I oppsynstiden ble det oppfiskete kvantum 613.000 kg torsk, derav

132.800 kg salta, 336.000 kg eksportert fersk, 135.200 kg anvendt til

hermetikk og 9.000 kg brukt heime.

Kvantumet i fjor var 928.928 kg torsk. Det ble således en tredjedel

mindre i år.

Deltakelsen i fisket var også mindre i år. I 1946 var båtantallet

61 med 391 mann. I år deltok 52 båter med 347 mann.

Ordenen på sjo og land var god. Det er ikke innkommet klager

eller anmeldelser til oppsynet.

Bud —Hu stad : Da oppsynet tok til 3. februar hadde allerede en

del mindre båter på grunn av det gode vær forsøkt både med snore

og line, og fisket var nokså bra. De største båter var i full gang med

storsildfisket, og fortsatte med dette i hele februar måned, enkelte ut

i mars.

I de forste dager av mars ble det satt ut torskegarn. Fangstene

var noe ujevne — enkelte båter fikk riktig bra fangst og andre kunne

være omtrent fri.

Fra 20. mars til påske deltok 57 båter med 262 mann i torskefisket.

Fiskekvantumet ble i alt 226.700 kg. Fisken ble solgt til oppkjøperne

i fersk tilstand. Det største kvantum ble av disse eksportert, nemlig

172.500 kg. 49.200 kg saltet og til hermetikk 3.000 kg. På grunn av

det gode vær var det ikke noe nevneverdig redskapstap i år. Orden

på sjø og land var i år særs god.

Honningsoy—Årsbog: Som vanleg dei siste åra når oppsynet vart

sett, var dei fleste dekksbåtane på pigghå- og storsildfiskje ogso i år.

Nokre båtar frå Sandov dreiv ogso i år seifiskje ute på vanlegt

skreifelt frå midten av desember. Dei heldt dette gåande for fangst

av skrei utover sesongen, men resultatet vart so dårleg at dei slutta

opp drifta lenge for sesongen var slutt.

Linebåtane prova etter skreien heile sesongen, men fiskje var ikkje

noke å rope hurra for. Ikkje kunne en seia det var svart og ikkje var

det noke fiskje av verd. Ujarnt var det og, enkelte dagar fekk dei opptil

1.000 kilo eller so, og neste dagen var det ikkje noko. I det fine veret

som var i vinter, kunne det ha vore fiska mykje meir i fall det hadde

kome ei retteleg skreifær.

Deltakingi i fiskje var noko mindre enn i fjor. Det var innmeldt

til oppsynet 18 dekkete motorbåtar og 3 opne motorbåtar med 74 mann.

5 båtar med garn og 13 med line.

Det oppfiska kvantum var 120.000 kg. All fisken vart brukt fersk,

og verdet på fyrste hand vart kr. 71 050.

Framfæri på sjøen var god. Intet multforelegg.

Kristiansund--Grip: Garnbåtene her fra distriktet begynte også

i år å drive etter seien i midten av desember, og fortsatte sammenhengende

til sesongens slutt. Seifangstene var gjennomgående bra i

januar og i forste halvdelen av februar. Med det gode driftsvær som

var, ble resultatet av seifisket upåklagelig.

Ved oppsynets ikrafttreden den 3. februar var enda ikke nevneverdig

av torsk A merke, men omkring midten av måneden så det

likevel ut som det skulle bli litt bedring. Storsilden kom fram på denne

tiden også her på kysten, og da så tett som neppe noe år for. Det ble

da til at fisken blandet seg med silden så fangstene på vanlige redskap


47

ble betydelig. Da så. silden atter etter en ukes tid trakk seg mer og

mer ut fra kysten, fulgte også fisken med. Folgen ble at der på de

vanlige felt ble helt fritt for fisk etterpå, og noe videre tilsig kom ikke

fram under hele sesongen.

Med unntak av noen dager i midten av mars har været weft særdeles

rolig og godt. Henimot slutten av sesongen slo det om til mer

mildt og urolig vær.

Deltakelsen var av forskjellige grunner nokså liten, og utbyttet av

torskefisket for distriktet her må vel sies å være mislykket.

Fiskekvantumet utgjorde i alt 141.000 kg.

I fisket deltok 27 båter med 107 mann.

Nord- og Vestsmola: I hele januar måned var det et fint vær med

smul sjø og gode forhold for de få båter som drev fiske utenfor Smola.

På det vanlige feltet utenfor Veidholmen var det kun én båt som drev

med torskegarn i januar, og vedkommende båt fisket bra. Da det led

ut i februar var det 2 båter til som begynte med torskegarn på samme

felt. Været begynte da å bli dårligere, og driften ble av den grunn noe

ujevnere, og fisket slo ikke til som i foregående måned med samme

bruk. Snørefisket, særlig for de mindre båter, var noe værhindret i

februar og med liten deltakelse fra de større båter. Dette må vel være

skyld i det knappe kvantum som ble oppfisket i nevnte måned. I

slutten av februar begynte været å bli noe bedre, men vi fikk da en

kulde som satte en stopper for nesten alt som kaltes for snørefiske.

Det var bare noen få båter av de største som var ute noen få timer

midt på dagen, men utbyttet ble negativt så lenge kuiden varte. Og

denne kuldeperioden tok dessverre bort de to første uker av mars

måned også. Etter fiskernes mening var det ikke så lite fisk til stede

like for denne kulden satte inn. Men fisken kom bort, og fiskerne var

enige i at det var denne strenge kulden som må ta skylden for det.

Den siste halvdel av mars var ikke så kald, og fiskerne kom igjen liksom

i aktivitet, men fisket var meget hindret av agnmangel. Linefisket

var lite drevet i vinter, og utøverne av dette bruk var ikke noe særlig

preget av optimisme, hva en heller ikke skal vente seg når utbyttet

av dagens fangst ofte ikke dekket de fornødne utgifter. Det var i år

en god del mindre båter innmeldt til torskefisket enn i det foregående år.

Innmeldt har vært 24 dekkete motorbåter, 104 mann, 42 åpne

motorbåter, 134 mann og 23 robåter, 52 mann, i alt 89 båter, 290 mann.

Vintersildfisket.

Sildefiskeriene.

Samlet fangstmengde var 5.314.735 hl, herav storsild 3.232.936 hl

og vårsild 2.081.799 hl. Beregnet etter 93 kg pr. hl utgjorde vektmengden

494.270 tonn. Fangstmengden i 1946 var 3. 845.518 hl (357.633 tonn).

hvorav storsild 1.379.900 hl og vårsild 2.465.618 hl. I januar ble tatt

669.257 hl i februar 3.738.225 hl, i mars 815.602 hl og i april 91.651 hl.

Snurpenotsilden utgjorde 2.487.622 hl (46,81 °,/0 ), garnsilden 2.762.625 hl

(51,98 %) og landnotsilden 64.488 hl (1,21 %).


48

Tabell 14. Vintersildlisket 1940-47.

Fylkene

særskilt 1947

Mengde

hl

Verdi

kr.

Gj.sn.1

pris

pr. hl

kr.

Fangsten delt etter fangstmåte

Garn

hl

Landnot Snurpenot

hl hl

Rogaland . I 463 174 19 509 409 13,33 087 35 0 4 24 375 400

Hordaland 832 317 12 409 662 14,91 307 650 12 417 512 250

Sogn og Fjord I 719 644 26639 786 15,49 468 375 51 647 I 199 622

More og Romsd. 1 276600 18 714 504 14,66 876 250 400 350

Sør-Trøndelag. 23 000 361 330 I 15,71 23 000

I alt 1947 5 3 1 4 735 77 634 691 14,61 2 762 625 64 488 2 487 622

1946 • • • • • • • • • 3 845 518 45 510 002 11,83 2 373 109 21 705 I 450 704

1 945 3 759 1 44 59 348 368 15,79 1906394 390 386 I 462 364

1 944 3 226 719 51 901 581 16.08 I 828 809 314 362 I 083 548

1 943 2 456 119 38 937 653 15,85 I 526 400 132 969 796 750

1 942 2 724 774 42 641 807 15,65 I 985 451 38 256 701 067

1 94 1 2 306 186 35 679 841 15,47 I 531 969 23 507 750 710

1940 4 400 216 27 423 362 6,23 2 526 354 127 800 I 731 002

Salgs verdien var kr. 64.947.771 (1946: kr. 40.852.750). Nettoutbetaling

til fiskerne utgjorde kr. 77.634.691 (45.510.002). Heri er

inkludert et kvalitetstillegg på landnotsilden på kr. 193.464 mens fraktgodtgjørelsen

på kr. 2.803.339 er fratrukket. Gjennomsnittspris pr. hl

storsild var kr. 15,76, vårsild kr. 12,81 og for vintersild i alt kr. 14,61.

I 1946 var gjennomsnittsprisene henholdsvis kr. 14,04, 10,60 og 11,83.

Av totalfangsten ble 922.752 hl (1946: 556.609 hl) iset for eksport,

97.873 hl (14.766) frosset for eksport, 1.108.150 hl (811.004) saltet,

2.832.338 hl (2.101.450) anvendt til mel og olje, 183.744 hl (186.477)

til hermetikk, 104.111 hl (80.572) til agn og 65.767 hl (94.640) brukt

fersk innenlands.'

I folge oppgaver til oppsynet deltok 12.714 mann på 1.557 båter

(1946: 15.010 mann og 1.852 båter). Den nedgangen som tallene viser

er bare tilsynelatende og skyldes mangelfull innmelding til oppsynet.

Den virkelige deltakelse var omtrent som i foregående sesong. På

grunnlag av Noregs Sildesalslags oppgaver er den faktiske deltakelse

i 1947 beregnet til om lag 18.000 mann.

For beskrivelse av fisket hitsettes av oppsynssjef Vikses beretning

for vintersildfisket i 1947:

»Arets vintersildfiske var begunstiget av gode værforhold. Mange

uttalte at man knapt kunne huske maken. Riktignok var det til dels

kaldt, men ellers hadde man det beste arbeidsvær med smul sjø så å

si gjennom hele sesongen. Under storsildsesongen hadde man kun en

dag da fisket var absolutt værhindret, og under vårsildsesongen var

1) Oppgavene over bruken av fangsten er senere korrigert, se note 2 til tabell 13.


1

Vintersildfisket. Bruken av fangsten og fangstmåte, særskilt for

Tabell 15. storsild og vårsild 1944-47. 1

49

1947 1946 1945 1944 I 1947 1946 1945 1944

Fangstmengde i alt

hl

3 232.936

hl

hl

hi

Storsild.

I 379.900 1 193.527 1.132.252

'4

100

100

'1°

100

• /*

100

Foredlingsmåte:

Iset for eksport 451.866 128 170 1 4 1 7 8 7 238.716 13,98 9,29 11,88 21,08

Frosset for eksport. 53.837 3 722 10 272 8.421 1,67 0,27 o,86 0,74

Saltet 698.230 335 822 33 6 394 340.012 21,60 2 4 , 34 28 , 19 30, 03

Fabrikksild I 829.872 777 438 488 656 280.299 56,60 56,34 40,94 24,7 6

Hermetikk 91.590 43 264 51 832 108.913 2,83 3 ,1 3 4,34 9, 62

Agn 62.736 44 053 27 920 39.339 1 ,94 3,19 2,34 3,4 8

Fersk innenlands 44. 805 47 43 1 136 666 116.552 1,38 3 ,44 11,45 10,29

Fangstmåte:

Snurpenot 2 002.599 811.357 749 217 505.53 8 61,94 58,80 62,77 44,65

Garn I 173.225 559.499 332 064 374-2 22 36.29 40.55 27,82 33.05

Landnot 57.112 9. 044 112 246 252.492 1, 77 0,65 9,41 22,30

Vårsild.

Fangstmengde i alt 2 081.799 2465.618 2 565 6x72 094.467 100 100 100 100

Foredlingsmcite:

Iset for eksport 470.886 428.439 2 88 436 368.512 22,62 17,38 11,24 17,59

Frosset for eksport 44.036 11.044 26 199 36.248 2,11 0,45 1,02 1 ,73

Saltet 409.920 475.182 405 753 534.224 19,69 19,27 15,82 25,51

Fabrikksild 002.466 I 324.012 I 541 463 891.513 4 8 , 1 5 53,70 6o,o8 42,57

Hermetikk 92.154 143.214 116 497 101.192 4,43 5,81 4 , 54 4, 8 3

Agn 4 1 -375 36.519 23 327 41.638 1 ,99 1, 4 8 0,91 1 ,99

Fersk innenlands 20.962 47.208 163 942 121.140 i,oi 1,91 6,39 5 , 78

Fangstmcite:

Snurpenot 485.023 639.347 713 147 578.010 23,30 25,93 27,80 27,60

Garn 1589.400 1813.610 I 574 330 1454.587 76,35 73,56 61,36 69,45

Landnot 7.376 12.661 278 140 61.870 0,35 0,511 10,84 2,95

l

1

Storsild og vårsild tilsammen.

Fangstmengde i alt 5 3 1 4-735 3 845.5 18 3 759 144 3 226.719 TOO Too Ioo Ioo

Foredlingsmdle:

Iset for eksport 922.752 556.609 430 223 607.228 17,36 14,47 11,45 18,82

Frosset for eksport 97.873 14.766 36471 44.669 1,84 0,38 0,97 1,38

Saltet 1 108.150 811.004 742 147 874.236 20,85 21,09 1 9,74 27,09

Fabrikksild 2 832.338 74 2 101.450 2 030 119 1 171.812 53,29 54,65 54,00 36,32

Hermetikk

186.477 168 329 210.105 3 , 46 4, 85 4 , 48 6,51

Agn'

104.111 80.572 51 247 80.977 1,96, 2,10 1,36 2,51

Fersk innenlands 65.767 94.640 300 608 1237.692 1,24 2,46 8,00 7 , 37

Fangstmåte:

Snurpenot 2487.622 I 450 704 I 462 364i I 083.548 46,81 37,72 38,90 33,58

Garn 2762.625 2 373.109 I 906 394 1 828.809 51,98 1 61,71 50,71 56,68

Landnot 64.488 2 1•70.5 390 3861 314.362 1,211 0,57 10.39 9,74

1 Alle tall er meddelt av Noregs Sildesalslag Fangstmengden av henstandssild er

fordelt skjønnsmessig på de ulike anvendelser. 2 Herav er ifølg3 senere oppgaver overført

til frossen eksport 2946 storsild 12 652 111., vårsild 10 415 hl., 1947 storsild 12 822 hl.,

vårsild 2 419 111.


I

Vintersildfisket.

Tabell 16. Oppsynss'efens oppgaver over deltakelsen m. v. 1947.

50

Cd

o

cd

E

F.

CL,

bp 4c1) tid

cd ,w

O;,

.0 41

Antall

notbåter c.a.

fangstbåter

ra/motor u/motor

4 _p,

co .cd

Verdi i 1000 kr.

i.

i Cll

0

0

S-A

■ CD

,94 'L) -'

.;1.),--

t5

Tj ' ta,

4) cd

Settegarn 3 612 685 685 — — 20 10 240 5 3 172

Drivgarn 2 665 335 335 — — 281 II 493 8o 3 204

Kombinert settegarn og

drivgarn i 768 267 267 — — 225 7 341 55 3 035

Snurpenot 4 020 210 210 342 86 2 10 34 43o 3 262 6450

Landnot 259 32 28 25 41 53 360 16o 435

Kombinert snurp- og

landnot 390 32 32 32 46 48 735 291 582

I alt 12 714 I 561 I 557 399 173 837 64 599 3 853 16 878

det kun få dager at så var tilfelle — kanskje mest i mars måned i det

nordre distrikt. Det var også liten nedbør — noe som for øvrig framkalte

vannmangel i enkelte fiskevær.

Sesongen ble kort. Silden korn således ikke før 27. januar, og fisket

var ph det nærmeste slutt i begynnelsen av mars.

I løpet av januar ble det gjort flere forsøk på å konstatere om

silden var i anmarsj, men resultatene var negative og det var heller

ikke sildesyner. Da silden opptrådte på Svinøyhavet natten til den

27. januar, korn den således plutselig og opptrådte snart i store mengder

som hurtig trakk sørover. Det var meget sild til stede så å si gjennom

hele storsildsesongen — særlig da på strekningen Fedje—Romsdalsværene.

Storsilden gikk hardt både natt og dag, og det ble derfor

mange sprengte nøter og mange søkklenker.

Vårsildfisket ble nærmest en skuffelse for de fleste, ikke minst i

det sore distrikt. Til å begynne med mente man at det ikke var så lite

vårsild under kysten, men - den sto djupt. Den trakk heller ikke inn

på de vanlige fiskeplasser som f.eks. Karmsundet, Børnmelfjorden,

Sørøyene og Nordøvene -- ja, ikke en gang til Røvær.

Det samlete kvantum vintersild som ble oppfisket utgjør i følge

Noregs Sildesalslags oppgaver 5.314.735 hl. Den tidligere rekord var

satt sesongen 1938 da det ble fisket 5.337.938 hl. Arets resultat er

dog langt gunstigere enn en sammenlikning mellom disse tall viser når

man tar hensyn til den korte tid årets kvantum er fisket i.

Årsaken til det gode resultat er i første rekke værforholdene i forbindelse

med flåtens økete effektivitet. Særlig spilte ekkoloddet en

stor rolle.

Det store kvantum som ble oppfisket på så kort tid, skapte selvsagt

avtaksvanskeligheter. Særlig snurpeme måtte til dels gå lange strekninger

for å losse — som f.eks. fra Svinøyhavet til Stavanger. Med

bedre avtaksforhold ville utvilsomt resultatet blitt ennå bedre.

Såvel snurperne som driverne hadde en god sesong. For settegarnfiskerne

ble sesongen ujevn og noe dårligere enn vanlig, og for

landnotlagene var det atter et dårlig år.


51

Av det oppfiskete kvantum er 3.232.936 hl storsild og 2.081.799 hl

vårsild.

På de forskjellige redskapsklasser fordeler det oppfiskete kvantum

seg således:

Garnsild 2.762.625 hl hvorav vel 1,7 mill. bl drivgarnsild, 2.487.622 hl

snurpenotsild og 64.488 hl landnotsild.

Drivgarnsfisket var meget rikt, idet det som nevnt ble oppfisket

vel 1,7 mill. hl mot vel 1 mill, foregående år. Fisket var best på strekningen

Runde—Bulandet, men for øvrig ble det på det nærmeste drevet

sammenhengende på strekningen Romsdalsværene--Utsirahavet. Det

ble således ingen klasedannelse. Fra slutten av februar eller begynnelsen

av mars avtok deltakelsen sterkt på de fleste felter.

Årets settegarnsiiske ble ikke så lite av en skuffelse. I alt ble oppf

isket 1000.000 hl s. ettegarnssild mot ca. 1.300.000 foregående sesong.

Så å si hele kvantumet ble fisket ved Urter og Sve, Karmøys vest- og

sørside og ved Egersund. Silden sto som før nevnt djupt, og trakk ikke

inn på de øvrige settegarnsfelter. Sørvest av Geitung konstaterte

fiskerne at silden hadde gytt på 60-70 favners djup.

Selv om været var bra, var det til dels stri strøm som framkalte

klasedannelser og derav følgende ganske store garntap.

Arets snurpenottiske var meget rikt, idet det som nevnt tidligere

på det nærmeste ble oppfisket 2.500.000 hl snurpenotsild. Dette er det

største kvantum snurpenotsild som hittil er fisket i løpet av en sesong.

Ca. 2.000.000 hl var storsild.

Skjønnsmessig kan det sies at 5-600.000 hl ble fisket nord for

Stad, vel 1.000.000 hl i Sogn og Fjordane, ca. 500.000 hl i Hordaland

og ca. 375.000 hl i Rogaland.

Snurpenotfisket begynte ved 4-5 tiden om morgenen den 27. januar

12--15 kv.m NV av Svinøv. Til å begynne med var det bare få snurpere

til stede, men flåten strømmet straks til. Utover dagen utviklet seg

et rikt fiske som også fortsatte den 28. og 29. på strekningen fra Svinøy

til vest av Kråkenes. Det ble tatt mange — helst store fangster på

opptil 3.000 hl. Det var få eller ingen snurpere som ikke fikk fangst

disse dagene. Enkelte fikk fangst 2 ganger. Ut på kvelden den 29. januar

inntrådte delvis værhindring for snurperne. Værhindringen opphørte

allerede den 31. januar, og fra denne dag foregikk snurpenotfisket

under gode værforhold resten av storsildsesongen.

Den 31. januar ble snurpet vest av Kvanhovden, og de etterfølgende

dager ble det meldt om snurping på stadig sørligere felter. I slutten

av storsildperioden ble det så å si snurpet på hele strekningen fra Bulandet

til Utsira. Over alt var fangstene gode. Gjennomsnittsfangstene lå de

fleste dager over 1.000 hl på samtlige felter. Fisket var best på strekningen

Nordøyene i Hjelme til Bulandet, men en enkelt dag — den

13. februar — var også en stor fiskedag på Utsirahavet. Det ble ikke

forsøkt med snurpenot nord for Stad i denne tid, og sør for Stad fikk

man ofte inntrykk av at man valgte fangstfelt like meget av hensyn

til avtaksforholdene som av andre grunner.

Som nevnt tidligere må også dette års landnothske karakteriseres

som mislykket. Fa' lag rustet ut, og de som rustet ut ble for det meste

skuffet, idet silden ikke trakk så langt inn at den kom på kastehold.

Det ble dog tatt enkelte slepesteng. De fleste steng var små. Av større


Tabell 17. Fangstmengden av vintersild 1947 fordelt pci de

herreder (byer) hvor fangstene ble brakt i land.

52

hl hl hl

Vest-A gder fylke 1 700 Haugesund .... 474 5 00 Manger 2 500

Hidra

Skåre

I 700

44 935 Hjelme

1 4 300

Hordabø

3 950

Bergen og Austrheim 3 45 0

Hordaland fylker: 1 529 850 Bergen 135 500

Rogaland fylke 2 132 135

Kvinnherad

8 350

Egersund og Fjelberg 4 Soo Sogn og Fordane

Eigersund I4C 000 Sveio 22 400 fylke 431 000

Stavanger .... 241 000 Bomlo 17 950 Gulen 8 700

Hetland 135 700 Bremnes 3 350 Solund 600

Sandnes 950 Stord 216 600 Ask von 13 600

Strand I 400 Fitjar IS 500 Kinn og Flom . iii 65o

Rennesøy 2 850 Fusa 16 950 Bremanger 24 750

Bokn I 500 Strandvik 53 450 Sør-Vågsøy 272 COO

Kvitsøy 36 500 Os 30 700

Skudeneshavn . 52 050 Austevoll 26 600 More or Romsdal

Skudenes 15 750 Fana 900 fylke 1 219 150

Åkra 156 100 Sund 15 200 Ålesund 426 400

Stangaland 43 600 Fjell 102 000 Sande 119 55 0

Kopervik 22 300 Askew 26 Ioo Heresy 479 75 0

Avaldsnes . 51 650 Laksevåg 725 000 Frxria 46 400

Utsira 100 Al versund II 700 Sandoy 63 600

Torvastad . 710 250 Herdla 5 600 •

Kristiansund .. 83 450

steng ble det egentlig kun satt 2, nemlig den 10. februar i Torskangerpollen

og ved Hendanes på henholdsvis 8.152 og 6.248 hl. Av samtlige

68 låser inneholdt kun 19 mer enn 1.000 hl.

Av totalkvantumet landnotsild på 64.488 hl var 57.112 hl storsild

og 7.376 hl vårsild. 51.647 hl ble tatt opp i Sogn og Fjordane, 12.416,5 hl

i Hordaland og 424 hl i Rogaland.«

Fetsild- og smdsildfisket.

Både fetsild- og småsildfisket falt mindre heldig ut i 1947. Fetsild

ble det tatt meget lite av når en ser bort fra at forfangstsildperioden

var ganske vellykket. Småsildfisket i de nordlige distrikter ble muligens

i årets 3-4 forste måneder mindre enn det kunne ha blitt fordi at

fiskere flest la seg etter torskefisket, som på denne tid var ualminnelig

rikt. Utover høstparten ble både fetsild- og småsildfisket sterkt hemmet

av uvanlige dårlige værforhold.

Om fisket i januar, februar og mars er det ikke noe større å si. Det

kan bemerkes at det i Troms forekom en del småsild 20/34 stk. pr. kg

og storfallen hermetikkvare 13/16 sentimeter i Sørreisa, Kvefjord,

Kalfjord og til dels på Malangen utover i januar og begynnelsen av

februar. Samtidig var det til dels bra med sild til stede i Ofoten (Herj angen

6g Rombakken). I Troms og Ofoten var ukeopptaket pr. 11/1 oppe

9.500 hl, men i alminnelighet i denne periode bare ph rundt om 2.000 hl.


53

I slutten av måneden da det rike torskefisket begynte å gjøre seg gjeldende,

gikk notfolkene fra. Ph Helgeland hadde en i januar litt fiske

på Rana, Halsfjord i Tjøtta, Ursfjord og i Vefsri, men det ble ikke noe

større av det.

I Trøndelag ble det fisket med avbrytelser av uvær og isvansker i

Åsenfjord og Innherad forøvrig. Ukefangstene kunne dreie seg om opptil

2.000 hl agn- og hermetikkvare. I slutten av måneden stilnet fisket

i Trøndelag helt av, og etter 15. februar foregikk det heller ikke fiske i

Nord-Norge. Det ble nå en helt stille periode til vintersildfiskets slutt.

I uken til 5. april var forfangstsildfisket i full gang. Til å begynne

med var det bra i Sund og Austevoll i Hordaland, ved Måloy og på

Sunnmøre. Trøndelag hadde et ubetydelig fiske. I uken til 12. april

var det fremdeles en del sild h få i Måløydistriktet, men her var det

stort sett slutt med forfangstsilddriften i uken til 19/4 da det ble opptatt

ca. 3.000 hl i Selje og Bremanger. Sunnmøre var det beste forfangstsilddistrikt.

Som vanlig tok fisket av etterhvert, og varte til ut i juni.

Det beste fisket foregikk i april måned; således var det pr. 124 stengt

26.000 hl, i uken til 19/4 27.100 Ill, uken til 26/4 18.000, uken til 3/5 12.000,

uken til 10/5 12.750 hl, uken til 17/5 6.500 hl. Det største fiske foregikk

i Vanylven, Herøy, Sande, dessuten en del i Borgund, Ulstein, Orskog,

Skodje med videre. Etter en del uvær og dårlig fiske slo det i Hordaland på

ny til med betydelig forfangstsildfiske i uken til 10. mai. Det ble fisket

på strekningen Børnmelfjorden—Fjell. I uken til 17/5 var ukefangsten

oppe i 25.000 Id. Mot slutten av måneden slaknet dette fiske av. Det

var også forekomster av forfangstsild i Ryfylke, Romsdal, Nordmøre

og i Innheradsfarvann i Trøndelag, men i ubetydelig målestokk i forhold

til Sunnmøre og Hordaland. Silden i Innherad besto formodentlig av

støsild. I alt ble det fisket mellom 170- og 180.000 hl forfangstsild, som

var betydelig mer enn året før. Atskillig av forfangstsilden ble i april

brukt til ising for eksport (48.900 hl), likeledes i mai (ca. 17.700 hl), og

om lag like store kvanta ble levert til sildolje. Meget ble også. brukt

som agn.

Med hensyn til småsild- og mussafisket ble dette ikke særlig omf attende

i vårperioden. I april ble det tatt 3-4.000 hl i Stjørna i Trøndelag,

og det forekom også litt mussa ph Nordmøre, i Romsdal og ved Måløy.

Fangstene gikk til sildolje. I begynnelsen av mai ble mussafisket av

betydelig omfang i Romsdal, først og fremst i Isfjorden, senere også i

Voy og Tresfjord. Ukefangstene kunne nå opp i godt 3.000 hl, som ble

levert hovedsakelig til hermetikk. I Trøndelag ble det fisket litt 12

sentimeters mussa i Stjørna og i Innherad. I juni måned under brislingfisket

ble det kastet en del småsild størrelse 20/34 stk , pr. kg i Osterfjorden

i Hordaland samt i Sogn, antakelig 3-4.000 hl i Osterfj. og 3.000 hl


Tabell 1 8. Fetsild- og smdsildlisket.

a. Mengde- og verdiutbytte, fylkesvis 1946-47.

54

Fyl

hvor oppfiskt

1946 1947

Fetsild' Småsilda Fetsild' Småsilda

Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi

hl 1000 kr. hl 1000 kr. hl 1000 kr. hl 1C00 kr.

Rogaland 3 43 2 66 4 033 46 8i26 120 110 2

Hordaland 19 170 370 27 699 318 43 892 646 4 054 68

Sogn og Fjordane . 581 II 40 953 471 9 845 145 9 676 163

Møre og Romsdal I 387 42 78 131 904 115 556 2 072 22 203 322

Sør-Trøndelag 57 143 I 705 47 589 551 19 550 350 148 760 2 154

Nord-Trøndelag . 17 306 453 52 761 600 5 543 127 208 485 2 750

Nordland 43 135 598 196 439 I 676 8017 150 53 723 596

Troms 161 535 I 636 247 409 I 622 7 959 146 59 667 486

Finnmark

I alt 303 689 4 88i 695 014 6 188 218 488 3 756 506 678 6 541

Inntil zo stykker pr. kg fersk. 2 zo stykker og flere pr. kg fersk.

i. Bruken av fangsten distriktsis 1917.

Distrikt hvor

oppfisket"

Fersk

innenlands

Oppfisket

i alt

Fersk

eksport

Fabrikk- Hermesild

tikk

Saltet

Agn

hl hl hl hl

hl hl

hl

Fetsild

Haugesund distr. 27 007 4 117 16 761 44 3 436 7' 2 57 8

Bergen distrikt 34 85 6 7 179 21 018 I 388 I 726 3 545

Ålesund distrikt 115 556 55 9 29 27 190 116 764 29 930 I 627

Trondheim distr. 21 562 i 618 IO 741 263 5 229 2 379 I 332

N.-Trønde1. 2 3 53 1 561 2 68o 16o 130

Nordland 8 017 203 2 991 7 85 455 3 319 264

Troms 7 959 II 3 9 1 4 43 3 4 1 5 576

Finnmark

I alt fetsild. 218 488 69 057 83 176 I 208 13 995 41 000 10 052

Småsild

Haugesund distr. 554 228 65 107 6 12 136

Bergen distrikt 13 286 I 967 6 926 42 858 3 493

Ålesund distrikt. 22 203 18 3 445 16 420 42 I 964 314

Trondheim distr . 201 671 17 527 91 668 57 253 16 800 13 481 4 94 2

N.-Trønde1. 2 1 55 573 548 82 620 64 468 4 014 3 923

Nordland 53 72 4 I 021 33 096 7 237 831 II 395 1 44

Troms 59 667 169 52 903 2 272 492 3 755 76

Finnmark

I alt småsild 506 678 19 511 265 764 154 683 22 227 35 3 88 9 105

1. I Noregs Sildesalslags distrikt er brukt grensene for lagets distriktskontorer.

Haugesund distrikt omfatter hele Rogaland fylke og den del av Hordaland fylke som

ligger sønnenfor Selbjørnsfjorden. Bergen distrikt omfatter resten av Hordaland fylke

og Sogn og Fjordane fylke. Ålesund distrikt omfatter Møre og Romsdal fylke. Trondheim

distrikt omfatter Sør-Trøndelag fylke og den del av Nord-Trøndelag som ligger

til Trondheimsfjorden. 2 Utenom Trondheimsfjorden.


55

Måned

c. Bruken av fangsten månedlig 1947.

Fersk

Oppfisket

Saltet Agn innen-

Fersk Fabrikk- Hermeeksport

sild tikk

i alt

lands

hl hl hl hl hl hl hl

Fetsild.

Januar

2

S 91 6946

399 3 955 753 294 3 530 385

Februar

637 32 130 841 54

Mars —

April 86 7752 46 48 900 22 161 100 524 11 631 2 930

Mai

1 7 747 4 2 555 54 1 13 034 2 670

Juni 1 5 479 I 490 974 16 4 o68 8 078 853

Juli 7 588 I 232 IOI 3 055 I 631 569

August

16 769 29 10 908 14 4 150 650 I 018

September

2 115 4 8 703 88 74 8 182 34 6

Oktober

I 310 443 15 9 1 268 366 127

November

470

30 9 56 295 8o

Desember 354 6 4 162 161 21

I alt fetsild 218 488 69 056 83 176 I 208 13 996 40 999 JO 053

Småsild.

Januar 25 156 I 734 7 236 9 4 8 9 7 1 4 5 95 6 27

Februar 2 447 875 127 2 4 1 204

Mars — -

April 2 463 — 2 334 - 129

Mai 1 5 4 1 7 i8 I 749 12 490 21 737 402

Juni 14 285 228 6 226 4 265 48 399 2 119

Juli 59 661 4 5 1 3 8 455 95 5 306 I 292

August 149 969 3 734 112 447 22 732 4 112 3 914 3 030

September 61 091 3 4 1 3 39 747 11 966 2 616 2 402 947

Oktober 47 5 69 8 468 6 316 20 656 8 515 3 1 47 46 7

November 132 554 I 917 66 703 51 017 4 936 7 2 74 707

Desember 36 o66 17 618 13 486 928 3 919 115

I alt småsild 506 678 19 512 265 7 64 154 683 22 226 35 3 8 7 9 106

Fetsild og småsild tilsammen.

Januar 34 072 2 133 II 191 IO 242 oo3 9 o86 412

Februar 5 1 4 1 I 512 1 59 37 1 3 045 54

Mars —

April 88 709 48 900 2 4 495 100 524 II 760 2 930

Mai 91 964 17 765 44 304 12 490 562 13 771 3 072

Juni 29 764 I 718 7 200 4 281 4 116 9 477 2 972

Juli 27 249 5 745 8 556 3 150 6 937 2 861

August 166 738 3 763 123 355 22 746 8 262 4 5 64 4 04 8

September 63 206 3 461 40 45 0 12 054 3 364 2 5 84 I 293

Oktober 48 8 79 8 911 6 331 20 747 8 783 3 5 1 3 594

November 133 024 I 917 66 733 51 026 4 992 7 569 787

Desember 36 420 17 624 13 490 I 090 4 08o 136

I alt fetsild og

småsild . 725 166 88 568 348 940 155 891 36 222 76 386 19 159


Tabell 18d.

Salgslagenes omsetning av

ane

Oppfisket i alt Fersk eksport Fabrikksild

Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi

hl kr. hl kr. hl • kr.

Noregs Sildesalslag.

1 Fetsild i alt 198 981 3 473 654 68 842 1 354 55 6 75 710 788 512

2 Januar 863 24 863 196 4 938 — —

3 Februar 54 1 99 8 — — — —

4 Mars — __ _. — — —

5 April 85 994 1 421 305 48 goo 927 267 22 161 210 524

6 Mai 75 807 I 143 350 Ì7747 370 939 42 555 446 825

7 Juni 15 142 354 105 I 490 35 760 713 7 837

8 Juli 7 255 248 119 — — I 225 14 704

9 August 12 022 224 971 29 I 255 8 754 105 045

1 o September 665 17 803 37 I 105 272 3 262

ii Oktober 931 29 885 443 1 3 2 92 — —

12 November 208 6 076 — — 30 315

13 Desember 40 I 179 — —

24 Småsild i alt 237 714 3 582 627 17 774 316 678 97 145 911 358

15 Januar 3 158 50 199 963 15 403 — —

i6 Februar — — — — — —

17 Mars — — — — —

18 April 2 388 14 155 - - 2 334 1 3 399

29 Mai 14 205 296 869 18 265 1 167 6 o68

zo Juni 13 287 182 003 228 3 420 5 44 1 43 94 2

22 Juli 18 725 316 337 — — 4 1 39 4 1 393

22 August 92 648 I 212 821 3 734 66980 58 °8° 579 844

23 September . 15 401 287 840 2 446 43 963 I 612 15 903

24 Oktober 31 573 593 42 1 8 468 152 254 2 407 23 447

25 November 3676e 461 616 1 9 1 7 34 393 21 753 185 987

26 Desember 9 568 167 366 — — 212 I 375

27 Fetsild og småsild i alt . 436 695 7 056 281 866i6 1 671 234 172 855 1 699 87o

Notliskarsamskipnadens

Sildesalslag.

28 Fetsild i alt 19 5 0 7 394 403 214 4 783 7 466 77 823

529 Januar 8 053 132 341 203 4 475 3 955 37 572

5o Februar 2 640 54 582 — — 637 6 052

5i Mars — — — — _. —

1 2 April 252 4 78 0 — — — _.

53 Mai 740 1 5 55 6 — _. ____ —

54 Juni 337 4 68 3 261 2 871

35 Juli 333 II 43 8 — — 7 84

1 6 August 4 747 108 12 5 — ._ 2 134 23 847

;7 September 1 45 0 38 3 02 II 308 431 5 172

1 8 Oktober 379 1 0 774 — — 15 165

;9 November 262 7 o8o — — — —

[o Desember 314 6 742 -- — 6 6o

[1 Småsild i alt 268 964 3 128 549 I 738 26 264 '68 619 1 514 339

[2 Januar 21 998 252 786 771 CO 788 7 236 49 788

[3 Februar 2 447 2 7 944 — -- 875 6 oo6

14 Mars -- — — —

5 April 75 975 — — — —

.6 Mai I 212 12 277 - - 582 3 783

.7 Juni 998 9 212 - _. 785 6 515

.8 Juli 936 II 543 — ._

374 3 1 53

.9 August 57 321 587 201 - - 54 3 67 540 1 74

;o September 45 690 502 769 967 15 476 38 135 378 Sr

,i Oktober I5996 248 994 3 909 37 031

;2 November 95 793 I 211 877 - - 44 950 371 o88

;3 Desember 36 498 262 971 - - 17 406 11 7 95 0

,4. Fetsild og smcisild z. alt . 288 471 3 522 952 I 952 31 047 176 085 I 592 162

Lagene tilsarnmen.

5,5 Fetsild 218 488 3 868 057 69 056 I 359 339 83 176 866 335

5 6 Småsild _ 5o6 678 1 6 711 176 19 512 342 942 265 764 2 425 697

I alt 725 166 10579 233 88 568 1 702 281 348 940 3 292 032


fetsild og småsild månedsvis 1947.

Saltet Hermetikk Agn Fersk innenlands

Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde ' Verdi

hl kr. hl kr. hl kr. hl kr.

10 818 338 653 423 II 77 6 34 105 746 511 9 083 233 646 1

— — — — 342 8 245 325 II 680 2

- - - - - - 54 1 998 3

524 9 790 1 00 I 900 II 379 216 162 2 930 55 662

4

5

33 0 6 930 — — 12 568 263 910 2 607 54 746 6

4 023 96 526 16 384 8 067 193 611 833 19 987 7

3 033 117 611 ioi 3 172 I 385 53096 I 511 50 536 8

2 635 98 609 14 410 187 5 73 8 403 13 914 9

36 I 337 88 2 642 12 441 220 9 016 Jo

192 6 468 96 2 728 98 3 117 107 4 280 ii

39 I 189 9 392 50 I 667 8o 2 513 I,

6 193 4 148 17 524 13 314 13

16 889 301 965 80 706 I 623 031 16 314 279 028 8 886 150567 1 4

— — 393 5 959 I 775 28 410 27 427 15 °

-- -- — — — — — — 16


— — — — 54 756 — — 18

14 214 12 423 281 688 ISI 2 689 402 5 945 19

25 343 4 2 65 84 515 1 209 r8 003 2 119 31 780 20

93 1 652 8 455 164 740 4 760 85 564 I 278 22 988 21

3 33 8 59 404 22 732 421 018 I 813 32 678 2 951 52 897 22

I 670 30 069 8 445 1 75 794 312 5 618 916 16 493 23

7 433 133 792 II 537 252 821 I 261 22 703 467 8404 24

4 182 74 339 5 161 103 444 3 126 53 480 622 9 973 25

134 2 152 7 295 133 052 I 823 29 127 104 1 66o 26

27 707 640 618 81 129 1 634 807 jo 419 I 025 539 17 969 384 213 27

3 178 92 179 785 17 257 6 894 170 362 970 31 999 28

2.94 6 797 753 16 562 2 788 65 615 6o I 320 29

130 3 098 32 695 I 841 44 737 — 3 0

— — — — — — _.

31

— — — — 252 4 780 — — 32

211 4 437 — — 466 9 796 63 1 323 3 .'

45 I 072 — — ii 26o 20 480 34

22 695 - 246 8 577 58 2 082 35

I 515 46 651 — — 463 1 4 35 6 615 21 271 36

712 23 282 - - 170 4 74 8 126 4 79 2 37

76 2 320 - - 268 7 729 20 560 38

17 497 — 245 6 583 — — 39

156 3 330 — — 144 3 181 8 171 40

5 337 81 299 73 977 1 216 537 19 073 286 598 220 3 512 41

714 9 575 9096 125 014 4 181 57 621 — — 42

241 3 376 127 1 842 I 204 16 720 — — 43

— — — — — — — — 44

____ — — — 75 975 — — 45

7 93 67 I 265 556 7 136 — — 46

23 297 — — 190 2 400 - - 47

2 24 - - 546 8 137 14 229 48

774 12 376 — — 2 DDT 33 381 79 I 270 49

946 15 132 3 521 59 363 2 ogo 33 446 31 496 50

1 082 17 320 9 119 164 466 1886 30 177 — -- 51

754 11 989 45 856 763 188 4 148 64 252 85 I 360 52

794 II 117 6 191 ioi 394 2 096 32 353 II 157 53

S 515 173 478 74 762 I 233 794 25 967, 456 960 I 190 35 511 54

13 996 43 0 832 I 208 29 033 40 999 916 873 1 0 053 265 645 55

22 226 383 264 154 683 2 839 568 35 387 565 626 9 106 154 079 56

35 222 814 096 155 891 2 868 601 73386 , 482499 19 159 419 724


58

i Sogn. I slutten av juni ble det fisket mussa i Sandstadsundet og småsild

i Stjørna i Sør-Trøndelag.

I hele denne periode var sildefisket i Nord-Norge rent tilfeldig og

bagatellmessig. Sildesyner på bankene utfor Nordland/Troms førte til

at et forsøksfartøy ble sendt ut. Dette arbeidet seg fra Vestfjorden nordover

utenskjærs til Malangen (banken) uten å finne noe sild.

Fetsildfisket i annet halvår ble fullstendig mislykket. Det eneste

distrikt som hadde litt fetsild i ren tilstand var Sør- og Nord-Trøndelag,

hvor det foregikk en del drivgarnfiske i juli-august. Det meste av distriktets

fetsildfangst ble imidlertid tatt i lag med småsild.

Annet halvår bød i det store hele heller ikke på noe som helst sammenhengende

og mer betydelig fiske utenom Trøndelag. I hele Nord-

Norge var de fiskerier som oppsto kortvarige, og de ble avbrutt av uværsperioder.

Uvær var i det hele til stor hindring for sildefisket i siste

halvår.

Henimot slutten av juli slo det til med betydelig notfiske i Bjugn,

og senere i Stjørna i Trøndelag. Etterhvert ble det også kastet i Valsfjord,

imsterfjorden, ved Hommelvika, Hasselvika og flere steder. I

november måned tok fisket seg opp i de indre farvann av Trondheimsfjorden,

således ved Levanger. Steinkjær og som vanlig i Åsenfjorden.

Sin rikeste periode hadde dette fiske i begynnelsen av august, da det

i uken til 9/8 ble stengt for Uthaugsdistriktet, Valsfjorden og Imsterfjorden

nærmere 100.000 hl. Fisket var for øvrig godt i mesteparten av

august, i september slakkere.

En annen fjord som hadde vedholdende godt fiske i samme tidsrom

var Oppeløyfjorden i Nord-Trøndelag. Etter at det i juli-august hadde

vært en del fiske i Kolvereid og flere steder i Namsen slo det til i Oppel-

Oyfj. i uken til 30/8. Ukefangsten ble 30.000 hl. Fisket varte med slakkere

perioder helt til ut i desember måned. I ukene til 8. og 15. november

hadde dette fiske påny en god periode med ukefangster på 19.000 og

18.500 hl.

Med hensyn til sildkvaliteten kan det bemerkes at fangstene i de

ytre distrikter av Sør-Trøndelag mest besto av storfallen småsild tildels

blandet med fetsild. Oppeløyfjorden ga mest mussa eller mussa og småsild

i blanding. I Sør-Trøndelag foregikk atskillig salting, eksport- og

hermetikk- samt sildoljeleveranse, i Nord-Trøndelag mest hermetikkleveranse.

Også de til dels gode fangster som ble tatt i Indre Trondheimsfjord

mot slutten av året ble overveiende levert til hermetikk.

I Nord-Norge hadde en litt fiske i Ofotendistriktet og forskjellige

steder på Helgeland i juli og begynnelsen av august, men noen større

samling over fisket ble det ikke før i uken til 16/8 da det på Bjerangsfjord

og Tjongsfjord i Meløy ble tatt 12.000 hl småsild størrelse 20/34.


59

I Helgelandsområdet foregikk det for øvrig en del fiske framover høsten,

men værforholdene la store hindringer i veien, slik at notbrukene mest

sate til andre felter. Fisket fikk dermed et tilfeldig preg.

I midten av november begynte en del notbruk å fiske krill i Ytre

Senja i Troms. I uken til 15. november var således fangsten for Sifjord

5.000 hl, Torsken 3.500 hl. Samtidig ble det tatt 1.350 hl agnvare i Malangen

og 600 hl småsild i Ullsfjord. I uken til 22/11 var fangstene for

Ytre Senja 14.070 hl, uken til 29111 13.300. For resten av året lå ukefangstene

for Troms, hvor det nå også var litt fiske på Gratangen samt for

Eidsfjord i Vesterålen, på opptil 5.000 hl, fremdeles hovedsakelig bare

krill til sildolje. I Finnmark fantes det ikke sild av betydning.

På More foregikk det gjennom hele høstparten bare et spredt og mer

tilfeldig fiske, likeledes lenger sør. Fra midten utover mot slutten av

november ble det imidlertid på Vestlandet fisket 3-1.000 hl mussa ved

Hornelen i Nordfjord.

Betegnende for sommer- og høstperioden var dens mangel på fetsild

og mangel på mussa av god hermetikkvalitet (10-13 sentimeter). Det

var mest blandingsvare av småsild og mussa eller småsild industrien fikk.

Når det gjelder fetsild hadde More og Romsdal størst fangst med

115.556 hl, dernæst følger Hordaland med 43.892 hl, Sør-Trøndelag med

19.550 hl, Sogn og Fjordane med 9.845 hl og Rogaland med 8.126 hl.

Alle disse distrikter er typiske forfangstsilddistrikter, og fangsten besto

da også overveiende av denne sildesort. Når det gjelder småsild hadde

Nord-Trøndelag 208.485 hl med godt fiske i Oppeløyfjord og Namdal

for øvrig samt i Indre Trondheimsfjord. Sør-Trøndelag hadde 148.760

hl, Troms 59.667 hl, Nordland 53.723 hl, Møre og Romsdal 22.203 hl.

Det ble i alt fisket 218.488 hl fetsild (og forfangstsild) mot 303.689 hl

året for, samt fisket 506.678 hl småsild (og mussal mot 695.014 hl året

for.

For øvrig viser en det til tabellene 18a, b og c samt til den herredsvise

fordeling over fisket.

Sildefisket ved Island.

Det var i likhet med i 1946 fremdeles meget gode salgsutsikter for

islandssild og prisene var så vidt høye, at de direkte ansporet til deltakelse

i fisket. Et betydelig stone antall fartøyer enn i de to foregående

etterkrigsår var nå klargjort til fiske, og likeledes var det rommeligere

adgang til redskapsanskaffelser. Forsyningene av tomtønner, salt,

krydder og sukker var tilfredsstillende.

I likhet med i 1946 deltok også i 1947 noen svenske og danske

fartøyer med norsk fiskemannskap og norske redskaper, men deres

antall var langt ferre enn i 1946.


60

De første snurpere var utklarert den 24. juni, mens storparten av

snurpeflåten kom avsted i løpet av de forste 10 dager av juli måned.

Driverne var også til dels tidlig ute, men enkelte avgikk først til Island

de siste dager av juli måned.

Det ble meldt underhånden fra feltet at det skulle være bra fiske

ved Grimsoyflaket den 10., 12. og 13. samt 14. juli. Det skulle da være

norske snurpere som hadde fangster på 300 til 600 tørnier. Det het

seg at utsiktene var bra.

I uken som endte 19. juli var fisket også til dels bra, dog var det

uvær i slutten av uken. Fra feltet ble det berettet at 3 4 norske snurpere

hadde last og ville gå hjem. På samme tid forelå melding om at Islands

eget fiske hadde gitt 418.151 hl sild til fabrikkene og 9.587 tnr. hodekappet

saltsild.

Omkring denne tid ankom KNM »Nordkyn« til feltet for å tjenestegjøre

som hjelpeskip for fiskeflåten. Korvetten hadde også som oppgave

å holde Fiskeridirektoratet underrettet om fiskets gang. »Nordkynos

telegrammer fra feltet gir en god beskrivelse av fisket. Telegrammene

gjengis nedenfor:

25/7: De siste dager har det vært meget godt snurpenotfiske syd

for Langanes. For drivgarnfiskerne er fisket mindre bra. Fartøyene

har siste natt fisket fra 1 til 70 tonner.

5/8: Drivgarnfisket framleis dårlig. Litt snurpefiske utfor Thistilfjord

og Melrakkasletta. Godt vær.

7/8: Drivgarnfisket i går og i dag har vært noe bedre. Snurpefisket

var bra i går.

9/8: 7. og 8. august ujevne til dels gode drivgarnfangster 0 til

140 tnr., middelfangst 30 tnr. I dag jevnere fangster Hunafloi, middelfangst

60 tnr. Resten av feltet værhindring. 7. og 8. august en del

snurping sør for Langanes.

11/8: I dag drivere fra 0 til 150 middelfangst ca. 40 tnr. En del

snurping på Månøyfeltet.

12/8: Drivgarnfiske i dag 0 til 100 gjennomsnittlig ca. 30 tur.

Litt snurping ved Grimsey.

14/8: I går middelfangst garnfiske ca. 50 i dag 25 tnr. Snurpefisket

i går få fangster, i dag jevnere bra fangster ved Grimsey, fremdeles

ute på dypet. Været fortsatt godt, blir nå borte fra feltet til 18/8.

20/8: I går og i dag en del snurpefiske. Drivgarn bare delvis drift

på grunn av været 15 til 75 tnr.

25/8: På grunn av bunkring og »Rovena«s forlis i forbindelse med

dårlig radiomottaker har vi dessverre vært forhindret fra å gi fiskemelding.

Snurpefisket na ytterst smått, ingen kjente fangster etter

lørdag. De fleste norske snurpere gått hjem med full fangst. Drivgarn-


Tabell 19. Islandssildfisket 1947. Fangst av norsk fanget islandssild.

Hvor hjemført

15

:-.. bk

7_,'" 1-.

-' c2

,k.,

-, —

Hjemført i alt

Verdi

Mengde

61

Tilvirkningsnate

Skarpsaltet

Hodekappet

Matjesbehandlet

cu

‘c-, 4,

„„ od

''' ›.,

7,-.4--'

.4 71

,r,

a) ,,,

Z 0 a.)

cd

.0„,

pri t ;

kr. tnr. tar, tnr, tur. tnr. tnr. tur.

Kristiansund 8 564 927 5 773 — 3 933 400 — 1 440 —

Molde 1 76 939 803 87 716 — — —

Ålesund 67 5 852 429 6o 096 779 49 66o 1 624 4 534 3 465 34

Måløy 2 89 737 909 — 909 — — — —

Bergen 26 2 156 058 22 717 I 559 10 785 2 715 6 356 I 297 5

Haugesund . 41 3 793 258 41 263 2 337 16 785 1 657 15 607 4 365 512

Karmøy 74 5 1 44 73 2 57 231 4 475 1 7 3 1 9 1 694 28 5 2 3 4 844 376

Stavanger 2 266 6o8 2 545 45 360 I 440 700 — —

I alt 1221 17944 688 191 337 9 282 roo 467 9 530 55 720 15 411 927

kr. kr, kr. kr. kr. kr. kr.

Gj.sn.pris kr.

pr. tn. netto — — — 71,90 93,72 116,50 85,82 90,32 81,16

Beregnet samlet

verdi. — 1 7944 688 — 667 340 0 918 052 I I I0 245 4 781 890 1 391 92275 239

kg. kg. kg kg. kg. kg. kg.

Beregnet ferskfiskvekt

2 . — 21694168 986 159 11051315 1 107 863 6 616 749 1 83o 057102025

kr, tnr. tnr, tar , trn , tur, tur, tur.

I alt 1947 221 17944 688 191 337 9 282 too 467 9 53 0 55 72 0 15 411 927

1946 . .. . 146 10346 556 108 567 12 956 33 919 6 244 37 896 17 149 403

1 945 • • • 66 6315 000 45 859 34 599 6 51 0 — 1 394 — 3 35(

1939 149 4013 418 1 43 853 59 125 22 188 37 037 2 3 294 559 1 65c

1938 176 2936 000 r8I 747 76 633 27 301 55 403 22 005 405 —

1937 227 3506000 242 714 112 209 25 213 84 938 20 082 272 —

Gj.sn. 1930/39 164 2702900 175 305 — — — — _ ____

1 18 fartøyer gjorde 2 turer og i fartøy gjorde 3 turer. 2 I tn skarpsaltet er satt

85 kg, I til hcdekappet = 88 kg, i tri mates -= 93 kg, i In krydret -= 95 kg, r tn

sukkersaltet 95 kg, r In annerledes -= 88 kg. beretter er saltsildvekten økt med 25 °,/o .

fisket siste natt mislig 0 til 60 tnr. En del drivere gått hjem med last,

and re små fangster.

26/8: Drivgarnfisket i dag jevnt bra fra 0 til 150 middelfangst

ca. 45 tnr. I kveld værhindring. Siste døgn litt snurpefiske ved Svineleikartangen

og Ostlandet.

28/8: I går få drivgarnfangster på grunn av uvær. I natt ujevne

fangster fra 0 til 125 middelfangst ca. 12 tnr. Framleis litt snurping

ved Svineleikartangen.

29/8: Drivgarnfisket foregår vestsiden Skagenbanken. I natt fra

0 til 90 middelfangst ca. 30 tnr. Intet snurpefiske siste døgn.

30/8: I dag drivgarnfangster fra 0 til 240 tnr. middelfangst ca. 40.

En del drivere klar for hjemtur.

3/9: Drivgarnfisket i dag svært ujevnt, fangster fra 0 til 150 middel-


62

fangst ca. 15 tnr. Mange fiskere avslutter fisket denne uke. »Nordkyn«

akter å avslutte oppsynstjenesten lørdag 6. september.

5/9: I går ytterst slett fiske fra 0 til 50 middelfangst ca. 5 tnr.

I dag godt fiske på et område n.v. av Grimsey fra 0 til 120 middelfangst

ca. 35 tnr. »Nordkyn« avgår i morgen til Reykjavik, beregnet ankomst

Bergen 11. september.

Det ser ut for at også Island avsluttet sommerdriften på denne

tid. Den 30. august meldte Fiskifjelag Islands om samlet saltsildproduksjon

på 58.146 tnr. hodekappet sild og om leveranse til sildoljeindustrien

på 1.246.910 hl. Av dette parti var 190.126 hl og 32.933 mr.

produsert i august måned.

Atskillige norske snurpere kom hjem i tiden fra 26. juli og utover

til 10. august. En del av dem gikk straks ut på ny tur, mens enkelte

gikk over til annet fiske — tråsildfisket på Fladengrund. De fleste av

driverne kom hjem i september måned — de fleste innen 28. september,

men et par båter var først hjemme den 14. og 17. oktober. Det ser ut

for at snurperne brukte noe mer eller mindre enn en måned pr. tur,

mens driverne jevnt over har brukt ca. 2 måneder på turen.

I fisket deltok det 202 fiskefartøyer, hvorav 47 rene snurpere,

153 rene drivere og 2 fartøyer med begge slag redskaper. Dessuten

ble det utklarert 3 lastebåter for avhentning av sild og leveranse av

utstyr. Det samlete antall utklarerte fartøyer var dermed 205. Ett av

fiskefartøyene, en driver m/k »Sunset«, forliste på hjemturen, og en av

lastebåtene, cl/s »Rovena« av Oslo, sprang lekk under sleping av et

fiskefartøy utfor Langanes og sank. Mannskapene ble i begge tilfelle

reddet.

Når lastebåtene og m/k »Sunset« medregnes ble det utført 221 turer,

idet 14 fartøyer tok 2 turer og 1 fartøy 3 turer til feltet. På annen

fangsttur skiftet 3 av fartøyene over fra snurpenot til garn, mens to

av snurperne også tok med garn på annen tur, slik at det tilsammen

ble utfort 4 kombinerte turer.

Flåten var tilsammen utrustet med bort imot 220.000 tomtonner.

Det ble hjemført 191.337 tnr. fiskepakket sild fra feltet mot 108.567

tnr. året før da turtallet var 146. Av fangsten oppgis 9.282 tnr. å være

skarpsaltet, 100.467 tur. hodekappet, 9.530 tur. matjesbehandlet,

55.720 tnr. krydret, 15.411 tnr. sukkersaltet og 927 tnr. annerledes

behandlet. Det kan opplyses at det norske fiske ved Island i årene

1930/39 gjennomsnittlig ga 175.305 fiskepakkete tønner på gjennomsnittlig

164 turer pr. år. I 1947 benyttet fiskeflåten seg i stor utstrekning

av hå.kj erring- og selfangstfartøyer som passerte Nord-Island på hjemvei

fra Danmarkstredet til å frakte hjem sildepartier. Således ble 11 håkjerring-

og selfangere innklarert med partlast av islandssild.


63

En av de lastebåtene som var utklarert til feltet var utstyrt for

hjemføring av fersksild i kasser. Silden skulle benyttes til sildolje.

Forsøket falt mindre heldig ut, da det etter befrakterens opplysning

ikke samlet noen nevneverdig interesse blant fiskerne. Det hjemførte

fersksildparti var derfor bare på 220 kasser.

Alt i alt må sesongen regnes for en av de bedre. Prisene på silden

var gode og fiskerne antas å ha hatt en god lott. Verdien av fisket

er beregnet å utgjøre 17,9 mill, kroner mot 10,3 mill. kroner i 1946.

Trdlsildlisket i Nordsjøen.

Fisket ble drevet i månedene juli—oktober med august og september

som den beste fangsttid. Utbyttet ble 4.169 tonn mot i 1946 681 tonn.

Verdien av fangsten var 1,8 mill. kroner (1946: 0,3). Over halvparten

av fangsten ble brakt i land i Rogaland fylke mens den øvrige del gikk

til Hordaland, Vest-Agder og More og Romsdal. Sikre tall for deltakelsen

foreligger ikke men er anslått til å være om lag 10 ganger større enn i

1946. Det deltok den gang 7 fartøyer.

Brislingfisket.

På bakgrunn av det ganske gode brislingfiske i 1946 ble det stillet

store forventninger til fisket i 1947. Det var kommet flere bruk til og

redskapsutrustningen var komplettert og forbedret.

For omsetningen av fisken ble de samme prisbestemmelser som ble

fastsatt i 1946 også gjort gjeldende for 1947. Ved førstehåndssalg var

prisen kr. 13 pr. skjeppe for brisling av 9-111/2 sentimeters størrelse og

minst 7 % fettinnhold, for brisling over 11 1/2 cm eller med mindre enn

7% fett kr. 6.50, brisling under 9 cm i for øvrig lovlige steng kr. 1.— pr.

skjeppe, og brisling for salg til fremstilling av ansjos kr. 16.— pr. skjeppe.

Fisket innfridde ikke helt de forventninger som ble stillet, og må sies

å ha vært noe under middels.

Gjennom prøvefiske var det blitt godtgjort og bestemt at kastingen

på Vestlandet kunne ta sin begynnelse den 29. mai kl. 00.00, mens nedleggingen

kunne begynne den 2. juni. For Oslofjordens vedkommende

ble det bestemt at fisket kunne begynne den 6. juni kl. 12 middag.

På Vestlandet ble sesongåpningen fangstmessig sett ganske vellykket.

Den 2. juni regnet en med et grovt anslag å ha i lås 70.000

skjepper i Sogn og Fjordane og Nordhordland, 50.000 skjepper i Sunnhordland,

35.000 skjepper i Ryfylke og 8.000 skjepper i Vest-Agder.

I Sogn og Fjordane ble det stengt både i Sunnfjord og Ytre Sogn, i Nordhordland

hovedsakelig i Masfj ord, i Sunnhordland i ytre Hardanger,

Akre, Matre, Skåneviksområdet etc., og i Ryfylke i Høgsfjord, Gannsfjord

og Hylsfj ord. I Vest-Agder foregikk fisket ved Flekkefjord og


64

Tabell 20.

Brislingfisket 1945-47.

1945 1946

1947

Fylke

7!

'13

: 1) "

Oslo

Østfold

Akershus

Buskerud

Vestfold

Telemark

Aust-Agder .

Vest-Agder

Rogaland

Hordaland

Sogn og Fjordane

More og Romsdal

I alt

skj.

4 642

16 955

7 674

2 300

20 225



I 497

37 ot8

275 819

5 84 1

371 971

kr.

56 740

169 982

76 918

23 000

202 110



12 909

337 630

2 659 200

56 942

kr. skj. kr.

12,22 7 265 102 122

10,03 15 929, 144 796

10,02 17128, 213 863

I0,00 I 291 19 330

9,99 4 976 56 198

564 24 052

- 5 8 1 9 344

8,62 4 924 47 623

9,12 126 514 1 414 002

9,64 348 028 4 1 64 1 57

9,75 116 897 1450635

— —

3 595 43 1 9,67 645 roo 7 646 122

kr. ski.

14,o6 2 379

9,09 29 582

12,49 33 690

1 4 , 97 7 83

11,29 4 1 864

15,38 8 74

16,00 882

9,67 II 208

11,18 52 260

11,97 176 951

12,41 97 603

_ 637

kr. I kr.

460 458 13,67

II 655 14,89

133 651 11,92

I 6931 529 9:3:209 30311

3564689 6 5:888 184391 87 11111111 15232 511 0897552;15

8:

6 441 10,11

11,85 449 7 1 3 5 323 566 11 , 8 4

Farsund. Med enkelte unntak var fangstene i det nordligste området av

god kvalitet både hva fett og størrelse angår. I Sunnhordland besto

fangstene i en blanding av 1- og 2-årsfisk, hvorav meget var småfallent,

en del så småfallent at det måtte slippes uten opptak. I Rogaland og

Vest-Agder var varen god.

I uken til 7. juni foregikk det fortsatt betydelig fiske i Sunnhordland,

hvor det dog framleis var meget utkast. Et lovende fiske på 2-årsfisk

i Ålfjorden, viste seg å gi en vare med under 7% fett. Det var pent med

brisling å få både i Dalsfj ord, Gulen og Sogn — i Sogn, til dels i blanding

med sild. I Rogaland var det nærmest stille med kastingen.

I Oslofjorden hvor fisket begynte 6. juni ble det kastet 6-7.000

skjepper i Holmestrandsfjorden, 2.000 skjepper i Bundefjorden, 6/700

skjepper i 114-ossesundet og 5/600 skjepper i Vestfjorden ved Tønsberg.

I uken som endte 14. juni ble det tatt spredte fangster i Sogn, og i

Sunnhordland var det liten samling over fisket. I Rogaland var det

helt stille.

I Oslofjorden foregikk det fiske ved Holmestrand og Son — ihvert

fall nok til dekning av distriktets eget råstoffbehov. På Vestlandet

regnet en med å ha i lås råstoff til 8 dagers drift ved hermetikkfabrikkene.

uken til 21. juni foregikk det en del fiske i Sogn ved Frønningan,

Lærdal, Kaupanger og Nærøyfjorden. I Sunnhordland ble det tatt en

del småfangster og i Rogaland 1.000 skjepper i Lysefjorden. I Oslofjorden

foregikk det en del kasting ved Holmestrand, Horten, Fredrikstad samt

i indre Oslofjord.

I uken som endte 28. juni var fisket smått. På Vestlandet ble det


65

Tabell 21.

Tilforselsuken

som endte

7. juni

14. -

21. -

28.

5. juli

12. -

19.

26.

2. august

9.

16.

23.

30.

6. sept.

13.

20. -

27.

4. oktober

I I. -

i8.

25.

1. nov.

8.

15.

22. --

29. -

6. desbr.

13.

Uoppgitt

ukentlig

Brislingopptak ukentlig i en del viktige distrikter 7947.

'CI

,-

c

cl)

ZX

0

-,-„-

,S;)'

,Y),.._

,;■

d "*" ctl

P

;,-, ..,)

h2 (10`.',

cnc1,4

"0 Z

41

gc

0

"I '.

C" Tj

.,- o

-.-: cd

(r)

lo

a.)

b.()

ocd

70

1.

o -o

_. -

,d

.V. .c-4

.

z

. Z

c>.

t,.cd

0 8

(f)..7

C C)

CI) P 1.,

,.

o ‚u _f_d,

.r- .- u)

tf) 4, .

a- zs)

0 b„ , .

v, 0

I alt

skj. skj. skj. skj. skj. skj. skj. skj. sk. I skj. skj.

- - 4 256 25 853 13 078 2 019 9 430 752 5 769 - 61 157

1 19 979 8 718 I 1 443 16 162 5230 9 496 3 440 16 916 579 73082

437 1 099 6 863 5 984 20 542 5907 4 684 I I 398 I I 755 - 6866g

3 996 9 482 8 099 I 846 18 683 3 682 5 070 15 912 3 995 - 70 765

5 243 5 917 11 639 I 175 20 824 2 327 2 865 12 702 1098 - 6379G

II 155 4050 4 742 - 7 5 64 946 1 7 1 9 995 446 - 31 617

2 313 148 - - - - - - 510 - 2 971

- - - 675 I 144 - - 47 - 1 86C

- 336 1 840 - 7 - - - 2 183

- - - - - - -_- 167 - - 167

- - - 138 - 3 404 - 99 - - 3 64 1

- - - - 93 212 - 9 1 - - 396

- -- I 297 86 - 178 - - 1 561

- - 722 110 - 33 - - 865

- - 989 - - - - 98g

- - 118 - 260 - -- 37 8

- 870 - - - ____. ___. ___ ____ 87c

- 275 - - - - -- - - - 275

- 480 48c

- '74 - - - - -- - - 174

254 - - - - - - - - 254

- 46- - - - - - 46

- - - - - - - -- IO2- 102

- - - - - - - 80 400 - 48C

172 - - - - 172

179 - - - Too 766 - - I 045

- -- 21 - - - - 236, - - 252

734 1 - 734

6 319 12 295 I I 976 4 810 10461 2 443 3 383 4 822 4 160 581 60 727

19 582 36 069 56 6ii 52 26o 113 659 26 538 36 754 52 405 45 198 637449 713

bare tatt noen småslumper i Sunnhordland, mens det i Oslofjorden ble

satt enkelte større steng i Hvalerområdet. Disse inneholdt tildels noe

storfallen vare. Ved utløpet av denne uke - for industrien fjerde driftsuke

- var opptaket på rundt om 300.000 skjepper.

I uken som endte 5. juli ble det tatt enkelte småfangster i Sogn og

Sunnhordland, og det foregikk ellers litt stengning ved Kirkøy i Hvalerdistriktet.

Fabrikkene vestpå begynte nå å mangle råstoff og noen av

dem gikk i gang med ferier.

I ukene som endte 12., 19., 26. juli og 2. august ble det satt et og

annet steng i de forskjellige distrikter. De ordinære lag var gått hjem,

og fangstene ble gjort av hjemmelag på deres lokale områder.

I uken som endte 9. august var det litt kasting i Eidfjord i Hardanger


66

og ved Ulvik — tilsammen 1.500/2.000 skjepper. I uken som endte 16.

august foregikk det fremdeles litt fiske på disse steder, dessuten i Akreog

Matrefjord. Fangsten kunne dreie seg om 3-4.000 skjepper. En del

av de brukene som hadde rustet seg på ny, gikk hjem igjen. I uken til

23. august forelå det ingen fangstmeldinger, i uken til 30. august melding

om enkelte mindre fangster ved Utåker, Sunnhordland, i Akre- og Matrefjord

samt i indre Hardanger. I ukene til 6., 13., 20. og 27. september

forelå det intet fangstnytt.

I uken som endte 4. oktober meldtes det at fisket etter ansjosvare

var begynt i Oslofjorden. Fisket hadde vært variabelt, og hadde i løpet

av 14 dager gitt 6-8.000 skjepper. I uken til 11. oktober fortsatte dette

fiske med ukefangst på ca. 2.000 skjepper og i uken til 18. oktober med

1.000/1.500 skjepper.

Det meldtes nå også at en del norske sildetrålere deltok i trålingen

etter brisling ved Skagen. Angivelig skulle deltakelsen være på rundt

om 7 fartøyer. Fisket hadde hittil hatt små resultater.

I uken til 25. oktober og 1. november meldtes det om lite eller intet

fiske både for Oslofjorden og Skagen. I uken til 8. november fikk 2

bruk ved Hyen i Nordfjord 1.100 skjepper brisling. I Oslofjorden foregikk

et beskjedent fiske, og fra Skagen meldtes det at enkelte trålere

nå hadde samlet fangst på 100 tonner krydret vare. Trålerne var utstyrt

for krydring av fangsten ombord på selve feltet.

I uken til 15. november hadde trålerne ved Skagen enkelte gode driftsdøgn

med opptil 4-500 skjepper i fangst. I Oslofjorden foregikk kasting

ved Kragero-Lyngør med resultat 7-800 skjepper. På Vestlandet var

en del bruk gått inn i Sognefjorden og andre steder vestpå ble det tatt

en og annen småslump.

I uken til 22. november ble det fisket 3.300 skjepper i Lysterfjord

i Sogn. I Oslofjorden ble det tatt noen hundre skjepper ved Kragerø.

Ved Skagen fortsatte 3 trålere driften, 2 eller 3 hadde sluttet av. Det

ble nå importert svenskfanget brisling til ansjosfabrikkene ved Oslofjorden.

I uken til 29. november var fangsten i Lysterfjorden noe mindre

enn uken for, brislingen sto dypt. I Oslofjorden meldtes det fanget

4-500 skjepper i Vestfjorden. Trålerne ved Skagen sluttet av, og resultatene

meldtes å ha vært bra for de fartøyer som hadde holdt lengst ut.

Det skal ha deltatt 3 trålere fra Egersund 3 fra Karmøy, 1 fra Bergen,

1 østfra og 1 fra Kristiansand S. I uken til 6. desember sto brislingen

i T__,,zsterfjorden i Sogn fortsatt dypt, roen ved å sokke ned snurpenotene

ble det tatt en del fangster — angivelig 2.300 skjepper. I uken til 13.

desember lot det til at fisket hadde stilnet helt av.

Det samlete brislingfiske i 1947 er notert med en fangst på tilsammen

449.713 skjepper mot 645.100 skjepper i 1946. Resultatet ligger som


67

Tabell 22. Seifisket 1944-47.

1944 1945 1946 1947

Mengde Verdi Mengde i' Verdi Mengde l Verdi Mengde l Verdi

tonn kr. tonn kr. tonn kr. tonn kr.

Skagerakkysten 557 429 592 619 456 255 909 523 585 489 324 996

Rogaland 967 562 299 I 756 I 057 305 2 394 1170 694 2 109 I 028 610

Hordaland 972 552 207 I 436 790 128 I 449 705 749 I 247 579 783

Bergen — — — — -- — 68 21 038

Sogn og Fjordane I 143 503 555 I I SO 554 500 I 1 34 45 6 781 9307 495 350

More og Romsdal 4 350 1 522 614 5 607 2 073 414 3 5141 1134 947 7 340 2 213 653

Sør-Trondelag 2 736 966 955 1 991 794 214 2 098 641 191 4 494 930 882

Nord-Trøndelag 321 114 444 308 116 024 269 92 936 186 67 419

Nordland 3 597 1 044 112 2 786 819 425 4 899 1350 935 4 702 1 529 979

Troms 5 335 1 437 641 3 188 770 203 4 o68 1°16 245 4 187 1 240 613

Finnmark 8 515 2217 412 205 50 767 8 142 1 850 849 15 621 4 012 517

I alt 28 493 9 350 831 19 oo6 7 482 235 28 876 8 943 91 2 41 750 12444 840

nevnt en del under middels. Blandt fylkene hadde som vanlig Hordaland

størst fangst med 176.951 skjepper, dernæst Sogn og Fjordane 97.603

skjepper, Rogaland 52.260 skjepper, Vestfold 41.861- skjepper, Akershus

33.690 skjepper og Østfold 29.582 skjepper.

Annet fiske

Seifisket. Fangstutbyttet av sei var i 1947 på 41.750 tonn. Det

var 12.873 tonn mer enn det kvantum som ble brakt på land i foregående

år, og også betydelig mer enn gjennomsnittsutbyttet for 1930-

årene på 33.605 tonn. Verdien av fangsten i 1947 var 12,4 mill. kroner.

Levermengden av sei utgjorde 28.343 hl til en verdi av 1,1 mill. kroner.

Seisnurpefisket i Finnmark tok til i juni, men det ble ikke tatt

fangster av betydning for i august. Det var bra fiske i september,

oktober og november til tross for at værforholdene i denne tiden stort

sett var ugunstige. I Troms ble det i juli tatt gode fangster på opp til

20.000 kg for Torsvåg, men fisket var dårlig til og med september.

I oktober var det store seiforekomster for Kvænangen, Malangen,

Kaldfjord, Ersfjord, Sommarøy, Torsken og Gryllefjord med fangster

på opp til 15.000 kg. For resten av fisketiden var det gode forekomster

og bra fangster i de dager været tillot drift. Seifisket i Nordland ga

mindre utbytte enn i 1946. Værforholdene var dårlige i tiden augustoktober.

For Møre og Romsdal steg seikvantumet til det dobbelte av

det som ble brakt på land i 1946, men fisket i 1946 hadde riktignok

vært særs dårlig. Det ble ikke tatt nevneverdige fangster før i juli.


68

I denne og den følgende måned var værforholdene gode, men ut over

høsten hindret været full drift.

I tabell 22 er det gitt en fordeling av fangstene på de ulike kyststrøk

for årene 1944 47. Det største kvantum ble tatt i Finnmark.

Her økte fangsten fra 8.142 tonn til 13.621 tonn. Seifangsten var for

øvrig steget på hele strekningen fra Finnmark til og med More og

Romsdal, unntatt for Nordland, men var noe mindre på Vestlandet

og på Skagerakkysten. Hovedmengden av seifangsten ble tatt i tiden

juli—oktober og juli var den beste fangstmåneden (se tabell 8). De

oppgaver en har over seifangstens fordeling på måneder er ikke helt

fullstendige.

Makrellfisket ga et meget godt utbytte i 1947. Mengdeutbvttet

av makrell utenom pir ble i alt 12.810 tonn og verdien 7,1 mill. kroner.

I 1946 var fangsten 7.370 tonn til en verdi av 5,3 mill. kroner. For

tidligere år viser en til tabell 24. Vest-Agder og Rogaland hadde de

største ilandbrakte kvanta, og den beste fangstmåned var mai da 41,5 %

av fangstmengden ble tatt. Den gjennomsnittlige tonnprisen for makrellen

gikk ned fra 721 kroner i 1946 til 553 kroner i 1947.

Det foreligger oppgaver over anvendelsen for det kvantum som

ble omsatt gjennom Norges Makrellag, 12.396 tonn. Til det innenlandske

marked ble omsatt fersk 6.120 tonn. Det var sterk stigning

siden 1946, men den relative andel av det totale kvantum som gikk

til fersk bruk innenlands utgjorde i 1947 bare 49,4 % mot i 1946 70,2 %.

Det innenlandske forbruk kunne som naturlig var ikke økes i så sterk

grad som fangstmengden. Det overskytende kvantum måtte anvendes

på annen måte. En stor del av fangsten ble frosset eller saltet, mens

resten hovedsakelig ble anvendt til hermetikk, filét og agn.

På grunn av at det gode fiske også fortsatte utover i ettersesongen,

foresto Norges Makrellag omsetningen helt til 1. oktober. Til beskrivelse

av fisket hitsettes folgende av lagets beretning:

>Første fiskedag var 30. april. I månedene mai— juni var det i

år et enestående godt vær og fisket ble praktisk talt ikke værhindret

en eneste dag i disse to måneder. Fra omkring 10. mai til begynnelsen

av juli var det også usedvanlig store forekomster av makrell. Fiskemengdene

var særlig store i Haugesund-, Egersund- og Kristiansanddistriktene.

I Langesund- og Fredrikstaddistriktene tok fisket seg først

opp senere i sesongen, og store fangstmengder ble ikke tatt før 28. og

29. mai.

Det vedvarende storfiske ble en ytterst stor påkjenning for lagets

administrasjon og tekniske apparat. Styret så det som sin plikt å

disponere etter den hovedlinje at fisket skulle holdes i gang så langt

som det var mulig å skaffe plasering for makrellen til anvendelser soin

kunne tenkes å gi noenlunde lønnsom drift for fiskerne. Etter hvert

som fisket skred fram var det likevel umulig A unngå begrensninger,


69

Tabell 23.

Hvor brakt

i land

Makrellfisket 1944-47.

1947

1946

1945 1 944

Mengde Verdi 1 M?.ngde Verdi 1 Mengde j Verdi Mengde Verdi

tom' kr. tonn kr. tonn kr. tonn kr.

Oslo 23,2 22 97 0 183,4 201 700 50,5 52 67E

Akershus - 67,6 72 302

Østfold I 147,0 647 784 494, 6 362 548 376,5 332 013 232,0 198 284

Buskerud -- 40,6 34 53 1 16,5 16 450 39,4 32 396

Vestfold 894,5 448 260 735, 0 487 118 566, 0 443 653 527,91 430 958

Telemark 763,9 389 203 4 81 ,3 317 85o 185,6 144 373 149,9 117 886

Aust-Agder . 2 103,2 I 163 971 118,4 752 164 668,o 539 809 541,5 428 896

Vest-Agder . 4 354, 0 2 576 727 2 349,6 I 720 260 582,6 455 923 I 296,3 988 745

Rogaland 2 743,1 1406 259 I 704,9 231 443 270,2 210 731 267,2 209 935

Hordaland og

Bergen 239,3 146 203 118,2 106 961 417,7 348 307 234,1 192 764

Sogn og Fjord. 16,4 15 092 10,0 II 000 105,9 89 434 23,9 20 084

Andre fylker 525,3 267 013 134,0 88 162 42,4 33 816 27,8 20403

I alt 1947 12809,9 7 083 482 7 370,0 5 313 737 3 231,4 2 614 509 3 458,112 765 324

Tabell 24.

Makrellfisket 1936-1917. Fangstmengden fordelt pd måneder.

Fangstmåned

177 rd

0 0 ct

ct •-■

Fangstverdi

•-/


70

Tabell 25.

Makrellfisket 1947. Etter Norges Makrellags årsberetninger.

a. Oversikt distriktsvis.

Lagets

distrikter'

Haugesund

Egersund

Kristiansand

Langesund

Fredrikstad

Fangst tatt l

på land- I alt

liggedager

Ant. leverandører 633 562 877 721 582 3 375

Fangstmengde i kg 2 302 590 I 395 726 5 376 459 i 627 922 I 651 264 4 1 794 12 395 755

Fangstverdi i kr. I 323 512 757 2 8 4 3 180 448 863 019 I 056 121 20 749 7 201 133

Fangstmengde pr.

leverandør i kg 3 638 2 483 6 131 2 258 2 837 3 673

Fangstverdi pr.

leverandør i kr. 2 091 347 3 627 I 197 I 815 2 134

Gj.snittspris i øre

pr. kg 57,4 8 1 54,26 59,16 53,01 63,96 49, 65 58,09

Nærværende tabell omfatter det som hvert distrikts hjemmehørende fiskere har

brakt i land, uansett hvor. De øvrige makrelltabeller i dette hefte har for hvert distrikt

oppført hele den i distriktet ilandbrakte fangst, uansett fiskernes hjemsted.

b. Bruken av langsten 1945-47.

1945 1946 1947

kg 0/0 kg o/0 kg 0/0

Brukt fersk innenlands 2329 953 99,4 3817 525 70,2 6120 480 49,4

Eksportert fersk 303 973 5 ,6 575 953 4,7

Saltet 435 171 8,o 1876 712 15,1

Frosset 12 870 0,5 773 8 9 1 1 4, 2 3463 734 2 7,9

Hermetikk 84 071 1,5 172 625 1,4

Filet 49 148 0,4

Agn - - 55011 0,5

Utkast og svinn i 884 0,I 20 070 0,4 29 702 0,2

Røyking, fôr, hummermat, svinn 454 3 907 0,1 52 390 0,4

I alt 2345 161 100,0 5438 6o8 100,0 , 12395 755 roo,o

idet en ellers ville fått ilandbrakt store makrellkvanta som det ikke

hadde wart mulig å finne anvendelse for og følgelig bare hadde påført

fiskerne direkte tap. Landligge måtte beordres for fiskedagene 30/5,

5/6, 14/6, 16/6, 21/6, 23/6 og 24/6. Dessuten ble det fra og med 17. juni

gjenommført en sterk kvantumsbegrensning som ble stående til og

med 2. juli.

Til tross for begrensningene i fisket ble det i mai--juni oppfisket

et rekordkvantum, nemlig ca. 9,1 mill. kg. De største dagskvanta ble

nådd fiskedagene 28., 29. og 31. mai. På nevnte tre fiskedager ble

ilandbrakt tilsammen ca. 1,5 mill. kg.

I juli, august og september foregikk vesentlig snurpenotfiske som

først ble drevet under kysten og senere på Danskerevet. Dessuten ble

det fisket en del dorgemakrell utenfor danskekysten.

Oppsynssjef Andy. L. Giske har etter anmodning skrevet følgende

oversikt over bankfisket fra More og Romsdal i 1947:


71

Tabell 26. Laks- og sjoaurefisket 1938-47.

Laks, mengde i tonn

Fylke

1938 1939 1 940 1 94 1

1942 1 943 1 944 1945 1946


1947

Vest-Agder 23 26 22 17 18 16 12 1 7

Rogaland 26 3 1 23 3 1 23 23 28 20 35

Hordaland 86 103 82 82 8o 83 77 68

Sogn og Fjordane 134 135 ri9 126 125 122 119 121 157

Møre og Romsdal 102 92 67 65 75 63 6o 69 48

Sør-Trøndelag 174 178 136 138 1 40 142 107 132 142

Nord-Trøndelag 155 116 6o 59 62 54 77 77 92

Nordland 98 99 65 78 73 43 59 34 53

Troms 81 113 112 57 21 4 1 64 70

Finnmark r95 1 75 150 94 73 4 6 2 186

Andre fylker 42 46 39 31 20 17 18 24

I alt Irii6 1114 875 77 3 720 610 613 703 892

Verdi 000 kr. 2331 2564 1738 2751 2945 3344 3604 3964 4868

Gj.snittspris pr.

kg. kr. 2.09 2,30 1 ,99 354 4, 09 5,4 8 5,88 5,64 5,46

Sjøaure

Mengde i alt, tonn 82 76 50 45 33 44 4 1 4 2 46

Verdi, i000 kr. 121 119 82 102 9 0 132 130 141 154

Gj.snittspris pr.

kg. kr. 1, 48 1,57 1,64 2,97 2,72 3 ,0 3 3, 1 9 3,33 3,34

34

5 1

72

130

6

135

89

62

77

170

34

918

5134

5,60

43

145

3,33

»Bankfisket kom i år ikke i gang før i slutten av mai måned. Årsaken

hertil var usikkerhet omkring fiskeprisene. Da en nå var kommet

så vidt langt ut i sesongen, begynte fisket på Tampen med en gang,

og første båten kom inn derfra den 27. mai med ca. 20.000 kg rundfisk

og 4.000 kg kveite.

Størstedelen av flåten fisket nå på Tampen og Shetland og det

ble tatt jevnt gode fangster fra 7.000 til 30.000 kg rundfisk (for det

meste lange) og fra 300 til 4.000 kg kveite pr. båt pr. tur. Foruten rike

forekomster av lange så det ut som det også var bra med kveite til

stede, men dette kan i hvert fall delvis ha sin årsak i det gode fiskevær,

som gjorde det mulig å drifte på større dybde. Fisket på Tampen og

Shetland kulminerte i uken som endte 16. juni med en ukefangst på

ca. 1 mill , kg rundfisk, men holdt seg også godt til utgangen av juli

måned.

Da det i år ikke ble fisket på Halten, Skjoldryggen og Røstbanken

i begynnelsen av sesongen, regnet en med at det skulle være regningssvarende

å prove på disse felt, og det viste seg å holde stikk. Noen

båter som driftet på disse felt, hadde jevnt over godt utbytte både

av rundfisk og kveite, idet fangstene gikk fra 8.000 til 20.000 kg rundfisk

og opptil 4.000 kg kveite pr. båt.


72

Tabell 27. Hummerfisket 1938-47.

Kystst rok

Mengde i tonn

£938 1 939 1940 1941 1942 1943 1 944 1 945 1946 1 947

Skagerakkysten . 321 204 279 234 138 103 ro6 269 304 327

Vestlandet 609 595 461 43 8 294 287 23 0 292 5o6 4 1 4

More og Romsdal Tor rot 141 175 164 7 1 47 53 123 103

Nordenfor 15 1 18 ro 9 I 2 2 1 8 6

I alt 046 998, 891 856 597 463 385 615 941 85o

Verdi i 000 kr. 2 203 2 078 I 985 2 624 2 091 I 741 I 454 3 148 6 035 5 264

Gj.snittspris

pr. kg. kr 2,11 2,08 2,23 3,07 3,5o 3,76 3,7 8 5,12 6,41 6,20

Tabell 28. Krabbefisket 1943-47.

Mengde i 1000 stk.

1943 1944 1945 1946 1947

Skagerakkysten 175 963 65 53 72

Rogaland 120 239 184 789 652

Hordaland 940 628 852 I 216 I 364

Sogn og Fjordane 686 547 807 1 859 2 524

More og Romsdal 1 651 935 998 2 371 6 095

Sør-Trøndelag 499 490 453 I 202 2 500

Nord-Trøndelag 8 1 2 - —

Nord-Norge 1 1 1 367 526

I alt 4 o8o 3 8o4 3 362 7 857 13 733

Verdi woo kr. 883 894 834 1 843 3 456

Gjennomsn.pris pr. stk., kr. 0,22 0,24 0.25 0,23 0,25

Fisket på Færoybankene tok seg godt opp i midten av juni måned,

og det ble tatt fangster på opptil 20.000 kg rundfisk og 10.000 kg kveite

og dessuten en del saltfisk.

På Islandsryggen tok fisket seg bra opp i slutten av juli og det

ble tatt flere gode fangster av kveite. Som regel gikk fangstene fra

3.000 til 9.000 kg kveite pr. båt og dessuten en del saltfisk, men nådde

enkeltvis opp til 12.000 kg kveite.

Enkelte båter som driftet på Nord-Island hadde opp til 14.000 kg

kveite og 10.000 kg saltet torsk.

På Storegga var det også bra med fisk til stede — særlig fra juli

måned og utover hosten. Fangstene gikk som regel fra 4.000 til 12.000 kg

rundfisk og fra 400 til 3.000 kg kveite pr. båt.

Omkring 10. september ble det omslag i været, og det var ulaglig

fiskevær til 23. oktober. Dette hemmet i stor grad høstfisket etter kveite.


7 3

rab ell 29. Bank fisket og heimefisket 1941-47.

Banktorsk Fjordtorsk Sei

Ar

llengde

Verdi

Gj.sn.-

pris pr.

Too kg.

Mengde

Verdi

Gj.sn.-

pris pr.

ioo kg.

Mengde

Verdi

Gj.sn.-

pris pr.

Ioo kg.

tonn 1000 kr. kr. tonn 1000 kr. kr. tonn 1000 kr. kr.

1941 4 457 I 366 30,65 14 682 16 657 1 45 , 34 3 8 657 II 807 30,54

1942 2 110 754 35,74 18902 I 6 554 I 34, 68 4 8 440 15 721 32,46

1 943 6 008 2 243 37,33 13 733 1 6 752 49. 02 39 918 12 116 30,35

1 944 3 745 1 47 2 39,29 15 093 6 9 1145,79 28 493 9 351 32,82

1 945 . • . 8 0 43 2 792 34,71 1 4 61 7 7 2 4 1 49,54 19006 7 482 39,37

1946 12 286 4 530 36,87 17 256 7 840 45,43 28 877 8 944 30, 97

1 947 21 203 8 2 99 39, 1 4 19 461 9 345 48,02 41 750 12 445 29,81

Ar Lange Blålange Brosme

1 941 2 764 I 517 54,88 107 42 39,25 4 389 i I 429 32,56

1942 2 271 I 290 56,81 193 86 44,56 3 o6o I 175 38,42

1 943 3 981 2 215 55,63 5 0 27 53,86 3 823 I 635 4 2 ,77

1 944 3 7 1 7 2 098 56,45 178 94 52,64 2 974 1 2 79 43,01

1 945 8 568 4 282 49,97 52 24 46,30 2 47 8 972 39,20

1946 11 951 5750 48,11 280 106 37,90 4 904 1687 34,39

1947 9 095 3 775 4 1, 5 1 644 192 29.90 5 647 I 68o 29,76

Ar Hyse Kveite Gullflyndre

1941 12 768 4 908 38,44 I 352 1 842 136,24 88o 963 109,43

1942 12 783 5 087 39,8 0 I 015 I 566 154,18 906 1 044 115,33

1 943 • • • • • • 9 345 3 845 41,14 I 126 I 810 160,82 975 1 188 121,83

1 944 4 508 2 297 50,96 723 I 333 184,50 733 892 121,73

1 945 5084 1897 37,31 1488 2 923 196,40 623 787 126,27

1946 9 377 4 279 45,63 3 889 7 023 180,60 1 194 I 437 120,31

1 947 14 645 7 267 49.62 5 172 9 688 187,32 I 474 I 778 120,62

Ar

Al

I

Uer

Reker

1941 174 244 140,23 969 384 39,63 948 I 446 152,53

1942 1 3 1 268 205,31 749 332 44,27 1098 2035 185,38

1 943 136 371 2 73, 89 473 220 46,46 I 286 2 316 180,04

1 944 • • • 150 399 265,61 377 222 58,95 I 277 2 300 180,14

1 945 102 260 255,25 558 333 59,66 1 217 2 185 179,60

1946 167 384 229,90 I 471 968 65,81 2 053 5 316 258,90

1947 268 657 245.07 2 589 1586 61.27 i 920 5 451 283,90

Ar Lyr Steinbit Skate

1941 2 619 1415 54,03 1 362 474 34,80 65 19 29,23

1942 2 292 I 371 59,82 I 492 6o8 40,77 147 46 3 1, 3 2

1 943 1 804 I 113 61,70 I 581 703 44,4 8 441 134 30,35

1944 .... .. I 796 I 173 65,29 I 430 649 45 , 3 8 394 123 31,10

1945 I 936 I 282 66,24 467 213 45,61 141 41 28,85

1946 ...... 2 526 I 396 55,29 767 216 28,21 108 3 0 27,60

1 947 2 105 I 264 60,05 I 919 68o 35,45 332 112 33.59

Ar Håbrann Hå (pigghå)

1

Krabbe

1 94 1 283 390 137,81 2 005 404 20,15 T 393 553 39,7 0

1942 288 393 136,21 3 461 901 26,04 I 522 647 4 2,54

1 943 352 467 132,61 3 656 944 25.81 2 040 883 43 ,2 5

1 944 321 439 136,88 4 208 1 008 23,96 I 902 894 47,02

1 945 928 1 120 120,70 2 323 590 25,40 i681 834 49,60

1946 I 089 796 73,08 2 868 687 23,95 3 928 1 843 46,91

1947 2 824 2 252 79,73 6o91 1 539 25,26 6 867 3 45 6 50,34


74

Da været ga seg gikk en hel del av de stone båter ut på kveitefiske,

og de mindre båter gikk til Botnane. Det viste seg at det var

bra med fisk til stede både på kveitefeltet og Botnane, men på grunn

av at kveiten sto nokså knapt, ble fisket ujevnt. Fangstene for kveitefiskerne

varierte fra 400 til 5.000 kg pr. båt. For botnafiskernes vedkommende

gikk fangstene fra 100 til 3.000 kg rundfisk, 500 til 4.000 kg

skate og 1.000 til 6.000 kg pigghå. I uken som endte 3. november ble

der ilandfort 52.000 kg lange, 7.000 kg brosme, 46.000 kg kveite, 72.000 kg

skate og 50.000 kg pigghå.

En stor del av flåten sluttet nå av sesongen for å gjøre klar for

vinterfisket. De båter som fortsatte driften hadde til dels bra fangster,

særlig av skate og pigghå.

Fra 10. desember ble været mer ustabilt med kuling og storm fra

sydvest til nordvest, slik at driften etter den tid ble ubetydelig.

Det oppfiskete kvantum i sesongen utgjør: Lange 6,4 mill. kg,

brosme 1,8 mill. kg og kveite 0,95 mill. kg.

Utbyttet av årets fiske må anses som meget tilfredsstillende selv

om kvantumet av lange er gått betydelig ned i forhold til foregående

sesong.

Det har gjennomgående vært bra vær gjennom hele sesongen, og

agnforsyningen har også vært bra.((

Av pigghd ble det i 1947 fisket 6.091 tonn til en verdi av 1,5 mill.

kroner. Fangstmengden var mer enn dobbelt så stor som i 1946 da

det ble tatt 2.868 tonn til en verdi av 0,7 mill. kroner. Gjennomsnittsfangsten

for 1930-39 var 5.070 tonn. Av brugdekjott ble omsatt 1 tonn

og av hdkjerringkjott 0,3 tonn. Mengdene for 1946 var henholdsvis

97 tonn og 1 tonn.,

_ _—

Nedgangen i fangstmengden av makrellstørje har fortsatt. Det ble

tatt 210 tonn i 1947 mot 227 tonn i 1946.

--

For kveite var det fortsatt økning i fangstmengden, og det ble i

1947 tatt 5.172 tonn mot 3.889 tonn i 1946. Fangstmengden av gullflyndre

viste også Aning, men ikke like sterk som for det foregående

år. Fangstmengden var i 1947 1.474 tonn og i 1946 1.194 tonn. Mengdeutbyttet

av denne fiskesort lå betydelig under gjennomsnittsfangsten for

1930-årene på 3.302 tonn.

Fangstmengden av uer, steinbit og dl var for alle tre sorter økt

fra foregående år. Fangstmengdene var henholdsvis 2.589 tonn (1.471),

1.919 tonn (767) og 268 tonn (167). Utbyttet av rekefangsten gikk ned

fra 2.053 tonn i 1946 til 1.920 tonn i 1947.


75

Fisket i fjerne farvann.

Utbyttet av fisket i fjerne farvann har tatt seg godt opp siden

krigen sluttet. Den oppfiskete mengden inklusive biprodukter var i 1947

på i alt 44.192 tonn og verdien var 30,8 mill. kroner (se tabell 30). I

1946 ble det fra fjerne farvann brakt i land 19.927 tonn. Utbyttet i 1947

lå noe under det som ble tatt i 1939. Fangstmengden var den gang

54.791 tonn. Nedgangen skyldes hovedsakelig at utbyttet av linefisket

i fjerne farvann var meget mindre enn i 1939. Heller ikke trålfisket

ga like store fangstmengder som i 1939. Mengdeutbyttet av

islandssild-, nordsjøsild-, håkjerring- og håbrandfisket var derimot stone

enn i det siste førkrigsåret.

I prosent av den totale fangstmengde utgjorde fangstene fra fjerne

farvann i 1947 4,3 %. I 1946 var den samme andel 2,4 % og i 1939

5,5 %. For tidligere år enn 1939 er det ikke mulig å foreta direkte

sammenlikninger idet definisjonen av begrepet «fjerne farvann« ble

endret fra og med dette året. For 1939 ble under fjerne farvann bare

tatt med fangstene av torsk og kveite utenom biprodukter fra Grønland,

Island og Færøyane og videre islandssild og nordsjøsild. De øvrige

sorter ble tatt med under norske farvann. For 1939 og senere år er

derimot all fangst inklusive biprodukter som ikke er tatt på kysten

eller de nærmeste kystbankene, regnet med under fjerne farvann. Stortrålernes

fangster er i sin helhet fort under fjerne farvann, enda om en del

kan være tatt på kystbankene. Det samme gjelder håbrannfangstene.

Siortrålerne. I 1947 var 9 trålfartøyer kommet i virksomhet, mens

det i 1946 kun var 3 trålere som var i drift. Disse 9 trålere foretok i

alt 39 fangstturer med en samlet varighet av 1.383 døgn. I 1947 ble

det gitt tillatelse for trålerne til å foreta salg til fersk anvendelse. Den

samlete mengde som ble omsatt fersk, utgjorde 210 tonn. Det samlete

fangstutbytte medregnet biprodukter var på 8.799 tonn. Det var noe

mindre enn i 1939 da det samme antall trålere var i virksomhet, men

det ble den gangen foretatt flere turer til fangstfeltene. Verdien av

totalfangsten var 3,8 mill. kroner. Med foredlingskostnadene fratrukket

utgjorde verdien 3,5 mill. kroner. En viser for øvrig til tabell 31.

Linefisket i fjerne farvann. Fangstutbyttet var 5.855 tonn inklusive

biprodukter til en verdi av 2,6 mill. kroner. Fangsten besto hovedsakelig

av torsk, og det meste ble tatt ved Bjørnøya. Det samlete

mengdeutbytte var over dobbelt så stort som i 1946, men utgjorde

bare litt over en tredjedel av den mengde som ble tatt i 1939. Linefiskernes

fangster i 1947 ble noe redusert på grunn av den sterke tråldrift

på de samme felter. Det deltok 63 båter i fisket ved Bjørnøya,

4 ved Vest-Grønland og 1 ved Island.


Tabell 30. Norsk fiske i Herne farvann 1939-40 1945-47.

76

1947 1946 1945 1940 1939

1

Mengde' Verdir

1

Mengde' Verdi" Mengde' Verdi' Mengde' Verdi' Mengde , Verdir

1

.

1

tonn 1000 kr. tonn 1000 kr. tonn 1000 kr. tonn 1000 kr. tonn 1000 hr.

Linefisket i fjerne

farv., lever og rogn

medregnet 5 855 2 641 2 076 950 136 87 — — 21 6763780

Islandssildfisket ... . 21 694 17 945 12 414 ro 347 4 927 6 315 — — 16 042 4 013

Nordsjøsddfisket . . 4 069 I 841 681 342 — — 197 41 I 8611 186

Fisket med trålere

over 50 tonn (»stortrålere«),

lever og

rogn medregnet. . 8 799 3 469 3 534 I 320 — — I 051

,

154 12 200 1 330

Håkjerringfisket i

fjerne larv. (tran

og lever) 851 2 610 133 158 361 449 — — 739 358

Håbrannfisket . . . 2 824 2 252 I 089 796 928 I 120 104 36 2 213 619

I alt 44 192130 758 19 927 13 913 6 352 7 971 1 352 231 54 7911 10 286

Foredlingskostnadene er trukket fra. 2 Saltfisk er omregnet til råfisk ved å øke

saltfiskvekten med 72%.

Tabell 31.

Fisket med trålere over 50 bruttoregistertonn (»stortrålere«)

1939-40 1946-47.'

1939 1940 1946 1947

Antall fartøyer

Antall mann

Antall turer

9

232

55

3; 3

771 84

51 15

9

254

39

Turenes varighet i alt — døgn I 891 1 55 4 1 5 I 383

Antall effektive fiskedøgn I 149 76 255 770

Fangstmengde:

Omsatt fersk tonn — 210

Saltfisk av torsk 6 435 537 I 876

Saltfisk av sei 8o

4 341

170

Annen saltfisk 13 94

Saltfisk i alt 6 515 537 889 4 605

Beregnet råfiskmengde". II 206 924 3 249 8 131

Tran tnr. 3 981 412 I 229 2 8 44

Rogn 814 1 94 49

Samlet fangstmengde' tonn 12 260 I 051 3 534 8 799

Samlet fangstverdi" kr. 149 2 6191 167 655 I 466 462 3 822 796

1 Tabellen bygger på oppgaver som fartøyets fører gir for hver tur. 2 Ved

omregning til råfiskvekt er saltfiskvekten økt med 72%. 3 Beregnet: i tønne

tran --- 116 liter tran =-- 232 kg lever. i tonne rogn -= 16o liter _= 160 kg.

4 Brutto salgsverdi.



77

co

o 0". ,o)

Q s°, 06

Q us, oi oo o

•,:t el 0

H HU) CO

I I

tr) I

C)

ICo

N I

Ci)

aas) n" O. , .

on. co t-co 0 .

C)iQ CO

• Oc O H k.0

.

co Co coc.

01 00 Coco 0

H‘.0 N (0 )0

In CO 0

ON o ,-ro

N N N. (.1 ,f)

o 0c,..0

cr, H

O 0 co .

H141NQO HOC

Q

H 01H

71-

o

CO- 1 ,0 1 0

8• 00

c•.1 H HOC 0

N N ••.0 N CO N.

COOED 0 (3)

‘.0 t--

• N ,r;CJC

H CO ‘.0

O en


I

Tabell 33. Linelisket i ferne farvann 1947. 1)

Fangststed

Ilandbringelsesfylke

Torsk

Kveite

Annen

fisk

Lever

I alt

tonn kr. tonn kr. tonn l' kr. bl I kr. tonn I kr.

Bjørnoya:

Troms 2 888 1 094 43 1 92 166 877 25084 602 I 367 63 973 3 367 1 409 833

More og Romsd. 967 423 315 — — — — 320 22 140 999 445 455

I alt 3 855 1 517 746 92 166 877 25 0 84 602 1 687 86 113 4 366 1 855 338

Grønland:

More og Romsd. 1 314 584 947 16 32099 — — 264 47 312 I 356 664 358

Island:

More og Romsd. 4 1 18 063 13 75350 — — 19 2 330 56 45 743

Færøyane:

Sør-Trøndelag 21 5 254 30 64 500 26 5 891 — —

77 75 645

Total 5 231 2 126 0 10 151 288 826 276 90 493 I 970 135 755 5 855 2 641 084

1 Saltfisk er omgjort til fersk, tran omgjort til lever. I verdien er foredlings.

kostnadene trukket fra.

Hdkjerringfisket i f 'erne farvann ga et utbytte på tilsammen 851 tonn

tran. Verdien var 2,6 mill. kroner. Den overveiende del, 467 tonn,

skrev seg fra selfangernes håkjerringfiske i Grønlandsstredet. Det

mislykte fiske i 1946 hadde bare gitt 133 tonn. Det var i 1947 16 båter

som drev fiske etter håkjerring i kombinasjon med selfangst. Utenom

disse deltok 10 fartøyer i det spesielle håkjerringfiske med fangst i

tiden april—september. Fangststedene var Nordishavet, Svalbardområdet

og Grønlandsstredet. De spesielle hakjerringfiskere brakte i

land 376,5 tonn tran til en verdi av 1,9 mill. kroner og dessuten 7 tonn

lever til en verdi av 8.500 kroner.

Av hdbrann ble tatt 2.824 tonn til en verdi av 2,3 mill. kroner.

I 1946 var utbyttet 1.089 tonn til en verdi av 0,8 mill. kroner. 1947

er det første etterkrigsår for hvilket fangstmengden har vært større

enn gjennomsnittsutbyttet for 1930-39 på 2.393 tonn. Det foreligger

muligheter for en betydelig økning av dette fiske, men på grunn av

vansker med omsetningen måtte en også i 1947 opprettholde den tidligere

ordning med kvantumsbegrensning for hver tur og begrenset

adgang til utseiling.

For en beskrivelse av islandssildfisket og nordsjosildfisket vises til

side 59 cg 63.


79

Tilvirkning og omsetning.

Fiskeristatistikken har bare anvendelsesoppgaver for skrei (3.0-

loddetorsk med biprodukter, for de makrellfangster som blir omsatt

gjennom Norges Makrellag og for samtlige sildesorter utenom nordsjøsilden

og fjordsild. For de øvrige fiskesorter mangler en slike oppgayer.

Den fangstmengde som en kjenner anvendelse for gjennom

direkte oppgaver utgjorde i 1947 855.687 tonn eller 83 % av hele det

ilandbrakte kvantum. For resten av fangsten har en foretatt en skjønnsmessig

beregning over bruken.

I tabell 34 har en foretatt en slik fordeling av den totale fangst

på de forskjellige anvendelsesmater. En ser at av den totale fangst

på 1.031.521 tonn i 1947 ble 277.638 tonn nyttet fersk, 325.998 tonn

anvendt til mel og olje og 291.568 tonn til salting. Den del av den

samlete fangstmengde som er gått til fersk bruk, har sunket fra 46 %

i 1944 til 22 °A,' i 1946, mens det derimot fra 1946 til 1947 er foregått

en oking i bruken av fersk fisk fra 22 % til 27 %. Den forholdsmessige

del som er gått til produksjon av mel og olje steg til et maksimum

(44 %) i 1945, men sank deretter både i 1946 (35) og 1947 (32). Saltekvantumet

er steget fra 21 % i 1944 til 28 % i 1947. En legger her

merke til den utpregete omlegging i årene 1945-46 med 17 % av

totalkvantumet til salting i 1945 og 29 °,/0 i 1946.

Tabell 34. Bruken av den samlete fangst 1944-47.

Tonn

Prosent

1 944 1945 1946 1947 1944 1 945 1946 1 947

Fersk 283 95 0 215 774 179 819 277 638 46 30 22 27

Saltet 129 928 I' 8 920 242 089 291 568 21 17 29 28

Hengt 13 83 0 19 927 54 495 66 184 2 3 7 6

Hermetikk 41 131 37 944 43 892 54 43 1 7 5 5 5

Mel og olje. 137 271 314 928 284036 325 998 22 44 35 32

Agn II 977 9 129 14430 15 702 2 I 2 2

Totalfangst 618 087 716 622 818 671 1031 521 100 100 100 100

En har også beregnet de relative tall for de ulike anvendelsesmåter

for skrei og loddetorsk, — se tabell 35. I 1946 så vel som i 1947 ble

de største mengder av skrei og loddetorsk anvendt til salting. Deretter

kom anvendelsen til henging og til fersk og hermetikk. Den mengde

som blir brukt fersk og til hermetikk har avtatt i de senere årene både

absolutt og relativt. Den relative andel av det samlete kvantum som

ble anvendt fersk og til hermetikk var i 1944 64 % og i 1945 55 %,

men var i 1946 sunket til 15 %. I 1947 var tallet 18 %, noe høyere

enn foregående år.


80

Tabell 35. Bruken av skrei og loddetorsk 1944-47.

Tonn

Prosent

1944 1945 1946 1 947 1 944 1945 1 94 6 1 947

Fersk og herm. 76 032 53 357 28 512 39 7 8 7 64 55 15 18

Saltet 29 o66 24 558 105 035 129 317 24 25 57 56

Hengt 43 711 IS 982 51 148 6o 013 12 20 28 26

I alt. 148 809 96 897 184 695 229 117 100 100 ICO 100

For anvendelsen av vintersild- og sommersildfangstene viser en

til tab ell 36. Her er anvendelsesmåtene fersk, salting, hermetikk,

sildemel og sildolje og agn. Den største mengde gikk i 1947 likesom

i de foregående år til mel og olje. På samme måten som for skrei- og

loddetorskfangstene har den andel som er anvendt fersk, avtatt i de

senere årene for så å stige noe i 1947.

Saltekvantumet for sildens vedkommende har relativt sett vært

noenlunde det samme i de to årene 1946 og 1947, som tilfellet også var

for torsken. Etter det store spranget fra 1944 til 1945 når det gjelder

fabrikksilden med en prosentdel til mel og olje på 3,2 % i 1944 til 60 %

i 1945 er senere den relative andel fabrikksild gått ned til 53 c1/0 i 1947.

Den relative andel av det totale kvantum som er gått til agn, har holdt

seg temmelig fast på omlag 3 %.

Tabell 36. Bruken av vintersild og sommersild 1944-47.

Tonn

Prosent

1 944 1945 1946 1947 1944 1945 1946 1947

Fersk 129 992 84 027 73 827 III 053 34 17 46 20

Saltet 88 148 Si 612 83 075 4o6 427 23 16 18 49

Hermetikk . . . . 29 0[7 26 238 2-0 665 3 1 586 8 5 .5 5

Mel og olje . 123 820 302 456 259 049 295 853 32 6o 58 53

Agn I I 769 8 332 13 896 16 786 3 2 3 13

I alt . 382 746 503 215 450 512 561 71 0 roc) Icio roo too

I tabell 37 er gitt en oversikt over produksjonen av en del viktigere

fiskeriprodukter. Produksjonen har okt for samtlige av de produkter

som tabellen omfatter.

Hvalfangst og selfangst.

I tabell 38 er gjengitt de viktigste tall for hvalfangsten i årene

1938-47. Oversikten er som tidligere hentet fra Statistisk Arbok

for Norge.


81

Tabell 37. Produksjon av en del fiskeriprodukter.

1939 7 1943 1944 1945 1946 1947

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Klippfisk' 62 000 2 500 2 500 3 250 30 300 51 370

Tørrfisks 20 000 2 323 3 too 5 000 14 168 16 281

Fiskemel3 18 16o 5 335 3 854 4 735 8 62 0 16 423

Sildemel' 65 500 32 181 23 773 54 01 5 49 980 55 626

Sildolje' 19 352 7 353 7 o86 16 ow 14 731 22 377

Sildehermetikk4 32 443 20 243 18 699 23 012 24 9 1 4 34 577

Annen fiskehermetikk 4 to 63 0 4 o87 4 894 3 655 7 920 12 968

Saltsild5 37 05 1 43 257 63 188 63 089 70 629 94 645

Medisintran to 800 3 600 4 700 9 240 to TOO II 748

Skarpsaltet rogns i 704 2 838 3 250 8 446 3 400

Sukkersaltet rogns

7 825

ç

663 784 504 905 2 046

1943-44 anslag. 1945-47 oppgitt av De Norske Klippfiskeksportorers Landsforening.

2 Oppgitt av :Norges Torfiskeksportorers Landsforening. 3 Oppgitt av

Sildemelutvalget (Torskemelutvalget). 4 Etter produksjonsstatistikken til Statistiske

Sentralbyrå. 5 Beregnet på grunnlag av salgslagenes oppgaver over hva som ble brukt

til salting. En har gått ut fra at 1.5 hl fersk sild gir too kg saltsild. 6 Oppgitt av

Saltrogneksportorenes Landsforening. .Norges Fiskerier« 1946 gir i noter til den

tilsvarende tabell opplysninger om hvorledes tallene for 1939 er framkommet. Notene

1-6 ovenfor gjelder årene 1 943-47.

Oppgavene over smdhvalfangsten (tabell 39) er innhentet gjennom

Industridepartementets Fangstkontor. Det ble i alt fanget 2.716 hval

i 1947. Den samlete vekt av kjøtt, spekk og bein var 5.363 tonn og

verdien var 5 mill. kroner. I 1946 var vektmengden 3.650 tonn og

verdien 3,4 mill. kroner. Det deltok 1.183 mann på 264 båter. Deltakelsen

i 1946 var 1.261 mann på 268 båter.

I en oversikt over sesongen skriver Fangstkontoret:

»De første fangster ble som vanlig tatt på Vestlandet ved Espevær

i februar. Utbyttet var 4 spekkhoggere. I mars og april foregikk

fangsten i Vestfjorden. Det ble i disse måneder fanget i alt 70 vågehval

med en kjøttvekt på 96 tonn.

På de øvrige felter kom fangsten i gang fra mai måned. Juni ble

en meget god fangstmåned og var den beste for hele året. Det ble da

fanget 940 hval med en kjøttvekt på 1.262 tonn.

På Finnmarken begynte innrykket av båter først i slutningen av

juni måned med juli som den beste fangstmåned. Fangstforholdene

var imidlertid ikke særlig gunstige. Hvalen sto langt til havs og værforholdene

var dårlige. Det deltok mange fangere med små fartøyer

og resultatet for disse ble magert. De større fartøyer som kunne ligge

lenger ute og vente på sjangsen, gjorde det relativt bra.

Til tross for de dårlige fangstforhold var sesongen meget tilfredsstillende.

Det ble fanget over 500 flere hval enn i noe tidligere år.«


8-7

Tabell 39. Smcihvalfangsten 1947.

a) Meng.ie og verdi av hver sort i hvert distrikt.

Fangstområdel

Antall

hval

Kjøtt Spekk Bein I alt

ngde Verdi Mengde Verdi

Meng- de I Verdi I/ Mengde Verdi

kg. kr. kg. kr. kg. kr. kg. kr.

7a gehval

I Skagerak 42 88 119 127 094 34 963 9 803688o 1 I 032 129 962 137 929

II Vestlandet 129 216 597 294 79073 465 29 40359 679 8 86 7 349 741 333060

;hetland/Færøyarie 232 475 891 613 618 162 700 65 08012 368 i 855 650 959 680 553

II More og Trøndel. 201 212 1 00 318 873 77 009 19 093 16o 24 289 269 337990

V Helgeland 162 133 870 148 746 49 917 12 780 - - 183 787 161 526

V Vestfjorden . .. • • 1 100 1 115 278 1 226 8o6 419 817 III 580 - _. 1 535 095 Ï338 386

TI Vesterålen 287 546 018 625 567 184 3 2 7 44 490 — -- 73 0 345 6 70 057

TH Vest-Finmark. 68 I 1 1 856 119 098 39 225 13 729 — — 151 081 132 827

TITI Ost-Finnmark . 211 387 285 406 649 129 854 41 3 22 — — 517 1 39 45 0 97 1

;valbard ....... . .. 140 272600 296 810 92 034 28 485 — 364 634 3 25 295

alt

2 572 3 559 614 4 178 05I I 263 311 378 765 79 087 11 778 4 902 012 4 568 594

q)ekkhogger

II 5 2 690i 3 766 I 995 798 1 685 253 6 370 4 817

;hetland/Færøyane 6 5 5401 7 479 2 950 i i8o — — S 490 8 659

III 3 2 870 1 3 1441 2 979 416 - -- 4 949 3 860

IV I I 000 I 150 780 195 — — I 780 I- 345

V 5 10 754 I I 829 14 805 1 682 — — 15 559 13 511

VI 5 6 452 , 74204 564 I 825 — — II 016 9 245

VII r,

2 ,.., 300 I ,, 9 930 2 150 753 — 8 450 7 683

TITI 1 i 600 i 68o goo 315 — 2 500 I 995

;valbard .. ....... 1 1 178 1 355 840 336 — — 2 018 I 691

alt 29 38 3 84 45 053 21 063 7 500 1 685 253 61 132 52 8o6

3ottlenose

[II 81 182 942 137 207 104 453 75 2o6 — — 287 395 212 413

VI 4 11 845 13 029 5270 3 425 — — 17 115 16 454

;valbard ..... . .. • • 23 55 600 8o 62 0 31 900 47 850 — — 87 500 128 47c

alt 108 250 387 23 0 856 141 623 126 481 — 392 olo 357 337

;rindhval

■hetland/Foeroyane 3 1 725 1 035 1 Ioo 440 — 2 825 I 475

III

4 3 500 2 1 00 I 138 455 — 4 638 2 555

alt

7 5 225 3 135 2 238 895 - - 7 463 4 0 3 0

)isse sorter tilsammen

I 42 88 119 127 094 34 963 9 803 6880 I 032 129 962 137 92S

II 134 219 287 298 556 75460 30 201 61 364 9 120 356 III 337 877

•hetland/Færøyane 241 483 156 622 132 166750 66 700 12 368 i8 662 274 690687

III 289 401 412 461 624 184 679 95 170160 24 586 251 556 81

IV 163 134 870 149 896 50 697 12 975 — — 185 567 162 871

V I 105 I 126 032 I 238 635 424 622 113 262 — — 1 55o 654 1 351 89;

VI 296 564 315 646 016 194 161 49740 — 758 476 69575f

VII 70 118 156 126 028 41 375 14 482 - - 159 531 140 51(

rIII 212 388 885 408 329 130 754 44 637 — 519 639 452 96f

•valbard ... 164 329 378 378 785 12 4 774 76 671 — — 454 152 455 45 (

alt 2 716 3 853 610 4 457 695 I 428 235 513 641 8o 772 12 031 5 362 617 4 982 76';

1 Bare de områder hvor det var fangst av 1, edkommende sort er tatt med.


83

b. Fangstmengden av alle sorter undetgitt konsesjon fordelt pel måneder.

Fangstmåned

An tall

hval

Kjøtt Spekk Bein I alt

Mengde Verdi Mengde Verdi Meng. Verdi Mengde Verdi

1 kg kr. kg kr. kg kr. kg kr.

Februar 4 2 340 3 276 I 995 798 I 485 223 5 8204 297

iiars 13 18 795 20 675 6 930 I 524 — — 25 725 22 199

pril 58 79 020 86 843 28 711 6 385 — — 107 731 93 228

dai 423 754 615 882 329 275 964 122 35722 746 3 412 I 053 325 1 oo8 098

luni. 940 1 262 117 I 455 523 459 846 159 31125 665 3 850 i 747 628 I 619 684

lull 731 961 910 I 077 299 359 095 117 713 9 899 I 501 I 330 904 I 196 513

kuerbust 421 543 023 646 902 206 426 70 901 20 977 3 046 770 426 720 849

>eptember 67 io6 090 133 181 4o 45o 15 293 — — 146 540 148 474

)ktober 18 107 278 128 882 42 198 17 703 — — 149 476 1 46 5 8 5

ovember ii IS 422 21 185 6 62 0 1 655 -- — 25 042 22 840

SUM 2 7 16 3 853 6 -10 1' 4 4,57 095 1 4 28 235 5 1 3 64080 772 12 033 5 362 6T7 4 982 767

Ar

Antall

hval

c. Vekt og verdi 1938-1947.

Kjøtt Spekk Hodeolje Samlet

Mengde Verdi Mengde Verdi Meng. Verdi verdiutbytte

tonn kr. tonn kr. tonn kr. kr.

1 93 8 I 482 2 130 I 065 000 852 60 000 - - I 125 000

1 939 I 012 I 393 422 000 584 37 500 — — 459 500

1940 557 697 488 000 315 110 250 — — 598250

1941 3 2 213 3 885 7 363 978 I 711 793 94 6 6 4 500 8 162 424

1942 3 2 315 3 893 6 600 770 1 472 512 500 4 4 800 7 150 120 1

1 943 3 I 828 3 307 5 10 1 515 1 248 508 000 2 2 337 5 76o 000 1

1944' 1 594 2 773 4 258 906 1 173 477 815 — — 4 900 000 1

1 945 3 I 986 3 473 5 098 469 I 316 341 466 7 8 440 5 547 174 2

1946 1 937 2 591 3 119 623 967 269 757 — — 3 403 3 0 5 2

1947 2 716 3 854 4 457 095 1 428 513640 — — 4 982 7672

1 Medregnet verdien av bein og andre biprodukter. 2 Medregnet verdien av bein.

3 Omfatter også storhval fanget på utvidet konsesjon.

Self angsten viste stor øking i fangstutbyttet. En viser til tabell 40.

Det ble tatt i alt 130.736 dyr og spekkproduksjonen var på 2.810 tonn.

Dette var omtrent samme mengdeutbytte som i 1939, men deltakelsen

var da stone. Det deltok i 1947 679 mann med 49 bater. Disse foretok

i alt 86 turer til feltene. Fangstverdien i 1947 var 9,7 mill. kioner.

For en beskrivelse av fangstforholdene viser en til Arsberettring vedkommende

Norges Fiskerier 1947. Ved siden av selfangsten drev selfangerne

i Grønlandsstredet som vanlig håkjerringfiske, og yerdiutbyttet

av dette fiske var 1,4 mill. kroner.


84

Tabell 38. Hvalfangst 1938-47.

11938 1 1939 1940 1941 1942 1943 1 944 1 945 1 946 1947

Nordfeltene:

Antall selskaper 4 3 3 3

— hvalbåter 12 9 3 9 9

— landstasjoner 4 3 3 3

Mengdeutbytte:

antall hval fanget 395 350 30 44 1 324

— fat olje, tusen 1,4 15,9 70,1

Verdiutbytte:

(verdi av olje etc.) mill. kr. 1,8 1,5 1,0 8,6 6,6

Syd/ellene:

Antall selskaper 12 IO 4 1

3 2 t 2

— hvalbåter 83 90 96 8 8 8 8 49

— landstasjoner . 1

— flytende kokerier II 12 IO 3

6 7

Mengdeutbytte:

antall hval fanget . 12 802 9 863 II 040 24 307 33 346 13 299 837 1 595 7 2 46 12 530

— fat olje, tusen 977 72 4 909 245 65 72 82 1 48 521 981

Verdiutbytte:

(verdi av olje etc.) mill.kr. 42,8 36,4 95,2 31,0 2,5 1,8 12,0 24,5 121,1 330, 6

Nord- og sydfelt. tils.:

Antall hval fanget 13 797 IO 213 II 040 4 301 3 346 3 299 837 I 625 7 687 12 854

Antall fat olje, tusen 988 735 909 245 65 72 82 1 49 537 991

Verdi av olje etc., mill. kr. 44, 6 37,9 95, 2 31,0 2,5 1,8 12,0 25,5 129,7 337, 2

1 Fangsten for de flytende kokerier som var bortleid til utlandet er ikke tatt med.

2 Fangsten er delvis gjort ved Peru. 3 I sesongene 1942 og 1943 gjelder fangsten bare

Peru-kysten. Kokeri og hvalbåter var av Nortraship bortleid til U.S.A., og verditallet

viser nettobeløpet av bare-boat charteret. 4 De norske hvalfangstselskap drev pelagisk

fangst for felles regning.

Tabell 40. Selfangst 1939-47

1 947 1946 1945 19401 1939

Antall innklarerte fartøyer 49 33 1 4 31 55

Disses nettotonnasje I 923 1 082 563 I 316 2 592

Antall mann 679 405 177 447 877

Antall turer 86 56 14 32 81

Fangstmengde:

Grønlandssel i alt stk. 73 067 34 630 — 37 460 88 738

Herav: Unge dyr » 46 685 29 548 — 33 3 00 7 6 2 5 5

Voksne dyr » 26 382 5082 — 4 16o 11 883

Klappmyss i alt 54 8 55 30 295 3 275 72 069 40 485

Herav: Unge dyr » 32 148 15 293 500 1 0 115 18 919

Voksne dyr » 22 707 15 002 2 775 I 954 21 566

Storkobbe » 2 340 2 549 180 604 1 447

Hvalross » 6 90 I 2 234

Snadd » 274 333 51 281 314

Levende isbjørn » 28 55 — — 6

Døde isbjørn » 166 316 195 15 102

Samlet antall av disse dyr » 130 736 68 268 3 702 50 431 130 726

Samlet spekkproduksjon tonn 2 870 I 489 137 683 2 597

Fangstverdi:

Alle fangstprodukter I000 kr. 9 728 3 065 195 I 075 I 560

Selfangernes håkjerringsfiske » i 409 120 449 — 175

Selfangernes samlete bruttoutbytte

i II 137 3 185 644 1 075 I 735

1 Tallene er rettet fra tidligere utgaver.


85

Tabell 41. Utførsel av fisk og liskeprodukter 1).

Mengde

Verdi

1945 1946 1947 1945 1946 1947

Fersk sild : 2

tonn V.nn tonn 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr.

Vårsild 29806 39 192 46 339 10643 112 59 15 682

Storsild 14 480 8 653 32 773 5 849 3 282 12 058

Fetsild 327 3 122 46 228 I 721 22

Småsild 194 4 86o r 68o 105 2 435 819

Brisling 7 — 4 55 1 4 — 2 204

I alt 44 814 55 827 85 389 16 829 18 697 30 785

Fersk fisk : 2

Torsk, filet 10009 5 231 8 663 22 333 7780 14 964

— annen 1 878 5 651 16 934 1 384 5 112 13 782

Lange 1 I 858 768 I I 704 I 040

Sei 191 4608 6 819 231 4 215 7920

Hyse, filet — i8 114 — 22 234

— annen 27 588 3 098 4 0 544 2 7 89

Makrell I 170 3 254 — I 049 2 866

Kveite 46 I 062 2 513 126 2 896 6 787

Flyndre 2 326 868 2 532 1 375

Al — 140 252 — 591 I 083

Hå (pigghå) 519 2 467 — 531 2 779

Håbrann — 2 312 I 703 — I 920 2 470

Laks

.___

42 I 1 5 — 299 896

Skate, rokke — 59 265 — 62 307

Fersk rogn — ioi I 211 — 96 I 131

Annen 17 I 202 I 597 23 I 501 2 375

I alt 13 171 ! 24 937 5 0 641 24 140 28 854 62 8o8

Tørrfisk :

Rotskjær 76 271 340 226 701 803

Rundfisk, finnmarksvare 57 I 438 2 015 154 3 397 4 84 1

— annen og Afrikafisk 2 920 10 449 10 209 7 933 24 202 25 380

Lange 4 1 39 35 13 116 TOI

Sei 23 211 43 0 62 458 903

Hyse 2 47 342 3 112 798

Brosme I 147 149 2 315 305

I alt 3083 12 602 13 52 0 8 393 29 301 33 131

Klip p! isk:

Torsk 50 27006 44 055 116 60228 99 307

Lange — 208 56o — 470 1 3 8 0

Sei — 38 576 — 89 1 339

Hyse 3 2 — 5 4

Brosme — 13 179 — 24 347

I alt 50 27 268 45 372 116 6o 816 102 377

Salt sild:

Vårsild 6 927 54 606 28 317 3 538 28450 16360

Storsild 12 204 35 707 50 918 7 196 20 034 32 455

Fetsild 1 397 5 474 2 395 I 612 5 878 2 333

Skjæresild — 179 17 — 193 19

Nordsjøsild — 10 933 — 17 812

Islandssild 3 649 5 408 10 012 5 349 6 494 13 116

Brisling — — 281 — — 202

Sild, kryddersaltet 20 2 183 2 950 43 2 463 3 549

Brisling kryddersaltet (ansj.) — — I — — 2

I alt 24 197 103 567 95 824 17 738 63 529 68 848

1 Etter «Norges Handel«, utgitt av Statistisk Sentralbyrå. 2 Herunder iset eller

frosset.


86

Mengde

Verdi

1945 1946 1947 1945 1946 1947

tonn tonn tonn 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr.

Fisk, saltet, i kasser og tanner 3 482 32 733 9 981 4 138 37 959 12 131

Fisk, saltet, Las i /aria)/ og

jernbanevogn — 2 400 — — 2 858 —

Sild, røykt 226 2 102 2 338 307 3 396 3 57 8

Hunmicr 132 526 534 964 4 93 2 5 2 T 3

Reker 41 657 I 158 135 2 485 4 644

Hermetikk:

Brisling, røykt og uroykt I 320 5 393 12 741 3 647 1 5 779 44 598

Småsild —o— 908 8 419 7 083 2 176 21 694 23 381

Vårsild og storsild (kippers) 1 698 II 259 8 090 3 074 • 22 486 17 640

Annen 933 966 5 910 1 164 3 808 27 898

I alt 4 859 26 037 33 824 io 061 63 767 513 517

Sildemel, fisher/lei,

fisheguano m.v.

Sildemel I 792 4 433 1000 I 148 2 074 470

Fiskemel I 534 5 039 6 145 718 2 349 3 498

Fiskebeinmel — — 30 — — 9

Levermel 15 782 I 193 II 423 650

Fiskeguano — — 13 — — 13

Hvalguano — — — — — —

Sel- og kobbeskinn 12 161 139 29 658 I 049

Rogn, saltet:

Av torsk 3 095 4 693 5 1 77 3 1 53 5 1 74 5 7 8 7

Annen 18 I 59 io6 0,4. 46

I alt p 3 113 4 696 I 5 236 3 259 I 5174,4 5 833

Tran:

Dampmedisintran I 322 13 235 9 567 3 542 32 404 26 985

Råmedisintran II 192 5 26 470 14

Blank tran 256 I 90 2 9 225 596 4 527 22 492

Brunblank tran 20 2 373 2 128 43 4 451 5 140

Brun tran — 61 27 — 109 48

Av sel — 729 I 568 — 1 418 5 094

Av bottlenose etc. — 39 1 559 — 97 4 335

Håtran 132 385 661 304 969 2 105

Vitaminolje, kveiteolje m.v. I 71 106 76 I 393 2 716

Sildolje 33 I 349 3 (316 52 2 614 5 103

I alt 1 775 20 336 27 862 4 639 48 452 74 034

Hevdet spisefett 78 19 653 32 175 117 36 690 78 89 I

1

Herdet tekvisk fett 91 435' 9 512 228 1 7595 21 902

Total 102 465 1 348 107 421 886 92970 1420 009,4 , 623 331


Grunntabeller.


Fiske 1947

Tabell

88

I a.

Antall fiskere, fiskeriarbeidere,

Statistikkdistrikt

ti

f.4

>

Antall fiskere

78

0.)

,L)

Åpne båter

uten med

motor motor

Fiske-

o

Hele riket 37 304 4

I 311 37 316 115 931 15 056 54 868 19 870 2 523

Østfold 665 485 247 1 397 4 937 631

-

-

2 Akershus 176 74 57 307 163 137

-

3 Oslo 157 157 24 15

-

4 Buskerud 124 15 136 275 144 96

-

5 Vestfold 283 246 496 1 025 10 687 726

-

6 Telemark 393 161 169 723 85 259 412

7 Aust-Agder 599 215 224 1 038 33 146 775

-

8 Mandal 598 329 321 I 248 8o 527 702

-

-

9 Lista 44 1 211 2 32944 996 71 4 2 3 495

-

8-9 Vest-Agder 1 039 540

2 244 151 950 1 197

-

IO Jæren og Dalane 479 285 281 045 — 701 239

Nord-Rogaland 2 302 2 611 7 207 I 274 3 439 2 198 18

I -II Rogaland

2 781 2 896

8 252 1 274 4 140

18

12 Hardanger.

32 82

262 239 2 431 167

13 Sunnhordland I 133 I 762 21 656 143674585 4 5 29 312 2 910 I 259 II

14 Nordhordland 2 523 I 904 I 43 2 5 859 836 4 683 I 033 6

12-14 Hordaland 3 688 3 748 70 650 1 148 2 408 17

Is Bergen 126 126 7 832 10 61

16 Sognefjorden 24 34

305

215 46

17 Sognekysten

519 9 1 7 I 973 90 I 050 663 6

18 Fjordane

94 1 2 176 31-0522543147714

4 1 7 1 461 2 138 831 2

16-18 Sogn og Fjordane. 1 484 3 127 1 838 6 449 551 3 403 9

19 Sunnmøre 2 178 2 195 I 772 6 145 2 247 3 639 05430 5 209

20 Romsdal I 040 754 I 140 2 934 388 I 581 238 158

21 Nordmøre 2 033 460 I 266 4 679 I 637 2 248 845 84

19 -21 More og Romsdal. 5 171 4 409 4 178 13 758 4 272 7 468 2 136 451

22 Frøya Skeia 3 043 I 078 821 4 94 2 I 300 4 9 2 7 496 24

23 Fosen 4 2 3 609 6i 8 2 650 I 314 I 900 291 24

24 Ytre Trondheimsfjord . 53 To 412 575 4 1 5 408 54 4

22-24 Sør-Trøndelag 4 519 1 797 1 851 8 167 3 029 7 235 841 52

25 Indre Trondheimsfj ord 69 152 580 Soi 540

26 Namdal 915 919 I 785 3 619 184 2 120

25-26 Nord-Trøndelag 984 1 077 2 365 4 420 184 2 660

27 Sør-Helgeland 882 1 98 7 1 574 5 443 102 2 211 I 67 1 4599°8 70

28 Nord-Helgeland 949 1 472 1934 4 355 223 4 718 766 211

29 Salten—Folla 898 397 19834 2 78 563 899 732 86

30 Steigen—Ofoten 666 862 1 8144 34 2 176 2 328 511 88

31 Lofoten I 776 2 062 18915 729 666 445 552 5 2

32 Vesterålen I 384 3 249 2 276 6 909 945 I 117 310 229

27-32 Nordland 7 555 12 029,11 472 31 056 2 675 12 718 4 021 510

931

33 Vågsfjord—Senja I 842 2 9551 2 128 6 925 264 2 496 663

34 Kvaløy—Malangen I 043 8oi 19734 817 353 910 4 14 432

35 Lyngen—Kvænangen . 2 016 2 410 1 4375 863 253 433 292 126

33 -35 Troms 4 901 7 166 5 538 17 605 870 4 87 5309

1 29/ 74 1 221

36 Alta—Hasvik 392 734 563 689 115

20

37 Sørøysund—Måsøy 200 I 013 520733 65 71 86

3 8 Porsanger—Laksefjord 907 379 3 1 5 6o1 345 187 95

39 Tana

842 65 165 I 072 75 40 73

40 Vardø

353 170 252 775 i6o 4 8 45

476 Varanger

2 4 8 688 I 412

236-41

Finnmark 291 2 942 3 049

8 282

To 157

770 1 253

8o

473 20


fiskefarkoster og anlegg pa land, distriktsvis.

farkoster

89 Fiske 1947

Anlegg for fiskens tilvirkning

Kjøleanlegg ,2, 6 ,.,

I) O

.2,

'14 4.)

c.cy -1,

C;1 -I-,,...

'^

a)

1') 0 O

E T1 $.., -al >,

gl cq :-4

4) -4

.611a) ,.,.‘

d -4, Z -4' •W bil -6 ,t 1"--',

"

cl

1-4 TJ .- v ) C • .- . co

Cf)

,'" tcC os

-0 --, .—

cp .- 4-2, a) .- -,-'

(11 :-+ co J.... 0 k.. Fii *2 ,41..

E

cl

-cs

o

6t.0 , ,

,.2 ,.,

>-.

6. -cp

cu 03

Z"

48 12 421 151 378 49 I 190 150 603 103 9 32 55 3 1 4

1 251 6 8 1 20

75 1 1 2

1 19 2 16 6 3 3

1 39 4 4

78 1 2 5 4 13 5

83 1 1 6

69' 1 2 1 2 7

124 13 5 17 8

105 6 12 3 9

1 229 19 5 29 1 4 8-9

127 3 3 Io

5 843 36 2 176 1 5 I 3 16 94 II

5 970 36 2 176 15 11 5 3 19 97 ‚0-I I

591 3 12

5 560 6 32 6 2 18 13

3 674i 8 44 9 4 3 5 23 14

8 1 293, 14 76 15 5 4 1 7 44 12-14

72 7 2 1 10 5 3 7 15

39 3 16

178 7 5 13 6 17

2 401 3 9 2 30 3 33 6 2 2 5 x8

3 6181 3 9 2 37 8 47 6 2 2 74 16-18

9581 58 47 28 181 17 12 12 6 7 13 19

28o' 4 4 22 2 7 3 1 2 3 20

45 04 21 9 43 13 17 4 20 21

1 688 66 78 41 246 32 36 19 71 /0 36 19-21

4 376 3 29 6 4 1 14 22

4 274 4 21 36 5 23

5 6o 28 4 4 6 3 bo 24

13 710 8 1 78 10 81 7 3 5 29 22-24

94 2 25

3 280 28 75 3 26

4 374 4 28 77 3 25-26

3 597 4 5 47 2 27

2 45 6 6 79 28

390 2 4 3 3 22 3 3 29

393 8 17 13 2 2 30

I 114 91 247 II 38 13 6 II 31

6

596 3 55 81 3 33 6 6 32

3 546 7 168 4 353 17 232 27 1 9 4 24 27-32

3

597 8 22 39 7 24 3 2 3 3 7 33

466 3 23 47 5 18 4 2 3 3 34

3 8 5 9 20 17 35

1 448 11 54 106 12 59 7 2 5 6 10 33 -35

218 8 18 6 3 6

195 4 13 15 2 37

163 8 6 3 8

9 1 7 8 5 39

102 II 4 0

90 3 2 3

859 4 5 3 61 5 18 3 — 1 2 36-41


Fiske 1947 90

Tabell II. Mengde og verdi av ulike

Nr. Fiskesort

Skagerakkysten Vestlandet More og Romsdal

Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi

tonn kr. tonn kr. tonn kr.

1. Vintersild 373 40 7, 6 5 855 8 857 118 723,8 18714 5 04

2. Fetsild 5 753,0 910 891 IO 746,6 2 071 944

3. Småsild I 286,9 233 367 2064,8 321 508

4. Nordsjøsild 126,0 68 087 3938,4 1708 186 104,8 65 003

5. Fjordsild 2 869,8 851 574

6. Islandssild, fersk - 14 268,3 11450 393 7 4 2 5,8 6 494 295

7. Brisling 2 078,4 I 593 54° - 5555 ,7 3 723 585 1o,8 6 44 1

8. Skrei 110,0 56 000 2 736,9 I 507 543

9. Lever av skrei 5,8 - 244 , 4

1o. Rogn av skrei 4,0 59,6

Rogn, annen 2,0 800 76,5 37 182

12. Loddetorsk

13. Lever av loddetorsk

14. Lever, annen 105 030804,6 347 845 I 342,0 834 339

15. Banktorsk 132,4 74 2 7 1964,7 4 29 2 73 7 845,8 3 210 391

16. Fjordtorsk i 610,8 539 934 I 124,0 682 555 I 346,1 728 95 0

17. Sei 488,8 324 996 4 731,5 2 124 781 7 340,2 2 213 653

18. Hyse 348,1 266 313 238,9 812 343 I 032,6 546 64 2

I9. Lyr I 248,8 831 922 762,8 398 980 27,2 11094

20. Hvitting 614,3 422 130 55,7 33 2 4 8 7,9 3 5 1 5

21. Lange 101,5 71 732 I 496,1 755 6i 3 6339,2 2 485 OI I

22. Blålange 1,2 882 4 ,9 2 3 2° 367,3 106 888

23. Lysing 7,1 3 813 1,51 959 1,0 640

24. Brosme 9,7 13 986 647,0 279 651 I 965,5 560 144

25. Laks 68,2, 435 576 252,9 I 591 393 64,0 389 785

26. Sjøaure

1 7 , 759 078 7,6 25 452

127. Ai 852,041202- 08 90484o 45,3 35 2 1 49 38,2 90970

28. Hummer 327,3 2 010 548 4 1 4, 2 2 748834 102,5 485 529

29. Reker I 370,4 3 933 547 232,4 714,163 106,0 3 08 93 0

30. Krabb° 36,0 18 8o5 2 270,1 I 296 835 3 047,2 I 395 545

31. Makrell 9 285,8 5 248 915 2 998,8 567 554 63,3 47 651

32. Pir 54, 2 47 2° 8666,2 722 515 52,4 26 835

33. Makrellstørje 71,2 88 212 22,0 25 694 15,4 19 007

34. Horngjel 12,1 8 535

35. Kveite 39,7 76 280 195,5 39 1, 46 7 I 022,7 1 974 02 4

36. Blåkveite -

37- Gullflyndre 85,9 120 725 6o,o 86 039 62,1 77 151

38. Mareflyndre

99,5 127 781 59,4 79 988 9,4 9 34 6

39. Pigg- og slettvar

11,6 16 626 8,o 10 365 8,2 7 133

40 . Uer 2,1 465 11 3,4 24 620 12,9 10 228

4 1 . Breiflabb 9,0 4 610 7, 8 3 062 1,3 324

4 2 - Steinbit 0,4 275 3,9 810 5,3 669

43. Pigghå 5, 2 4 8° 4 346,2 I 135 140 I 732,8 400 566

44. Håbrann 94,7 74 69 12 456,7 I 965 231 236,5 188 746

45. Håkjerringtran 6,5 15 003 663,4 2 016 931

46 . I3rugdelever 112,0 44 800

47. Brugdekjøtt 1,0 800

48. Håkjerringkjøtt 0,1 4°

49. Skate 20,9 10 736 9, 8 2 692 296,6 95 75 2

50. Agnskjell 6,3 500 93, 8 277 950

5 r . Matskjell 0,9 538 368,4 36 840

52. østers o,8 7 800 3,2 24 44 1 5,4 43 39 1

53. Tang, tørket 70,0 3 500 25,0 I 500

54. Forskjellig 201,4 58 212 301,8 146 205 131,1 114 612

I alt 1947 21 828,0 18680 2 99 1 43 2 400,5 95 8 37 8 55 1 77 518,1 47650764


91 Fiske 1947

fiskesorter på større kyststrøk.

Trøndelag Nordland Trams Finnmark Riket

Nr.

Mangde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Vei di

tonn kr. tonn kr. tonn kr. tonn kr. tonn kr.

2 139,0 361 330 494 2 70, 4 77 634 69 1

2 333 , 7 477 165 745,5 1502911 740,1 145 671 20 318,9 3 755 9 62 2

33 223,8 4 904 596 4 996,1 595 5 8 4 5 5_4_9, 1 486 073 47 120,7 6 541 128 3

4 169,2 841 276 4

2 869,8 851 574 5

21694,1 I79 688 6

- - 7 644,9 5 323 566 7

I 705,4 956 876 171 994,5 65257 669 18 131,4 7 435 34 8 11 346,3 3 773 780 206 024,5 78987 216 8

159,6 18 298,8 I 706,0 681,2 21 095,8 9

106,8 6 206,0 985,6 149,9 7511,9 IO

67,6 26 103 77,1 30 150 202,7 75 265 8,1 3 232 434,0 172 732

23 092,9 7 5 18 934 23 092,9 7 5 18 934 12

I 748,3 I 748,3 13

267,9 124 240 869,5 399 9401 4 2 5 ,1 665 335 2 566,4 968 402 7575 ,6 3 445 131 14

55 2 ,3 214 18 4 2 100,5 739 04 67 618,2 2 882 719 989,5 749 395 21 203,4 8 299 279 15

2902,4 I 461 795 4 634,6 2 034 589 3 626,9 I 338 182 4 216,3 558 643 19461,1 9 344 648 16

4 679,9 998 301 4 701,9 5 29 979 4 187,3 I 240 613 15 620,7 4 012 517 41 750,3 12 444 84°

167,5 628 827 I 340,7 682 781 I 293,4 577 44 8 8 224,0 3 752 571 14645,2 7 266 925 18

65,8 22 050 0,9 301 - 2I05,5 I 264 347 19

74, 8 29 327 35,0 31 500 - 787,7 519 720 20

482,1 219 264 568,0 209 316 i08,0 34 3 1 9 0,5 131 9 095,4 3 775 386 21

18,9 7 054 224,3 67 288 27,1 8 mo 643 , 7 192 442 22

0,1 39 -- 9,7 545' 23

689,2 2 45 7 1 3 938,6 269 130 886,7 216 941 510,1 105 062 5 646,81680627 24

223,6 40_ r‘ 554 62,1 317 010 76,9 372 524 169,9 621 159 917,6 5 134 001 25

7 , 4 23 526 3,9 13 105 1,0 2 736 0,5 044 43 , 5 145 025 26

1,6 2 975 1,0 2 000 268,1 657 034 27

3. 8 13 230 1,8 6 270 849,6 5 264 411 28

64,5 166 828 31,8 7 1 4 84 115,0 256 250 I 920,1 5 451 202 29

I 250,2 613 798 263,0 131 504 6866,5 3 45 6 4 8 7 3 0

462,0 219 362 12809,9 7 083 482 31

10,3 3 o6o I 783,1 799 618 32

97,0 115 564 3,9 4 320 209,5 2 5 2 797 33

12,1 8 535 34

151,1 296 798 745, 8 4 1 7 84 1893,9 1647921 2 123,2 3 883 647 5 171,9 9687978 35

394,8 55 0 3 69 14,3 6 801 0,2 77 409,3 557 247 36

71,7 88 224 340,6 408 669 138,3 163 963 7 1 5,5 833 225 474 ,1 777 996 37

12,4 II 957 2,4 I 526 5,1 5 44 8

236 046

o,8 765

1828:62 34 889 3 8

39

76,3 55 88 7 1 6 74,9 087 788 457, 8 249 320 251,8 157 077 2 589,2 I 586 385 4°

0,1 25 o,8 275 19,0 8 296 4 1

23,7 9 465 229,5 77 7 18297,8 89 534 I 358,3 499 710 I 918,9 68o 181 4 2

4,4 I 034 2,1 473

6 090,7 I 538 693

2,5 2 013 26,1 16 4982,3 I 159 5,2 3 184

43

2 824,0 2 251 522 44

2,9 I 240 - 182,9 593 000 8 55,7 2 626 174 45

10,0 4 000 3 ,2 I 280 125,2 5o o8o 4 6

1,0 Soo 47

0,2 107 0,3 147 4 8

1,2 34 6 3,7 2 059 332,2 III 585 49

158,4 464 380 20,1 62 420 278,6 805 250 50

10,0 7 000

44 37 8 51

37 9 ;43 75 632 5 2

95,0 5 000 53

26,0 5250 - 7,0 8,500 4 63,7 62 475 I 131,01 395 254 54

53308,1 14189 487 222544,3 76170 938 48 679,9 18503 o8o 75 242,5 28504 265 1031521,4 299536 688


Fiske 1947 9 "

Tabell III. Mengde og verdi

i.;

Z

Hele

riket

Oslo

og

Akershus

Ostfold

Buskerud

Vestfold

Telemark

Aust-

Agder

Vest-

Agder

1 Skrei tonn 206 024,5

i000 kr. 78987,2 -

2 Loddetorsk tonn 23 092,9 - - - - - - -

moo kr. 7518,9

3 Banktorsk tonn 21 203,4 - - - - - - 132,4

boo kr. 8 299,3 - - - - - - 74,3

4 Fjordtorsk tonn 19 461,1 104,7 265,4 75,0 232,4 256,9 192,4 484, 0

Too° kr. 9 344,6 112,6 239,5 82,5 230,3 247,1 184,2 443,8

5 Sei tonn 41 750,3 7,5 98,4 20,0 43,9 17,1 133,7 168,2

moo kr. 12 444,8 6,o 69,1 14,0 30,9 21,4 98,5 95, 0

6 Lange tonn 9 095,4 0,7 24,9 - 7,1 20,9 1,7 46,2

T000 kr. 3 775,4s 0,6 19,8 - 5, 0 16,8 1,0 28,6

7 Blålange tonn 643,7 - - - 1,2 - - -

boo kr. 192,4 - - 0,9 - - -

8 Brosme tonn 5 646,8 - - - - 0,1 0,5 9,1

1000 kr. 1 68o,6 - - - - 0,1 0 ,3 3,7

9 Hyse tonn 14645,2 7,4 21,8 10,0 41,5 34,6 40,6 292,2

moo kr. 7 266,9 5,5 17,1 8,6 32,5 27,8 29,7 145,1

ro Hvitting . . tonn 787,7 25,7 267,8 10,0 91,8 104,7 39,2 75,1

i000 kr. 519,7 21,0 188,1 8,o 63,5 68,o 21,9 51,6

ri Fjordsild . . . tonn 2 869,8 38,4 159,1 46,5 267,9 124,0 495,9 I 738,0

1000 kr. 851,6 21,3 98,6 24,0 146,1 78,9 83,3 399,4

12 Vintersild tonn 494 270,4 - - - - - -

loco kr. 77 634,7 - - - -

13 Fetsil'l . tonn 20 318,9 - - - - - - -

1000 kr. 3 756,0 - - - - - - -

14 Småsild tonn 47 120,7 - - - - -

moo kr. 6541,1 - - - - - - -

Brisling tonn 7 644,9 613,0 502,9 23,4 711,7 31,9 15,0 190,5

moo kr. 5 323,6 491,3 390,5 11,7 523,6 29,1 13,7 133,7

16 Nordsjøsild. tonn 4 169,2 - - - - - - 126,0

moo kr. 1 842,3 !

- - - - 68,1

/7 Islandssild tonn 21 694,11 - - - - -

1000 kr. 17 944,71 - - - - - - -

I8 Laks tonn 917,61 0,3 2,3 5,1 20,0 1,0 5,6 33,9

1 000 kr. 5 134,o1,4 14,3 32,9 133,0 4,7 35,4 213,8

19 Sjøaure tonn

1

43,51 i,o 0,1 - 1,3 o,6 - 2,4

i000 kr. 145,0, 3,8 0,2 - 4,9 2,1 - 9,1

20 Makreii . . . . tonn 1 12 809,9 123,2 1 147,0 - 894,5 763,9 2 103,2 4 354,0

Too() kr. 7 083,5 23,0 647,8 - 389,2 I

448;23 0

164,0 2 57 6,7

21 Kveite . tonn 5 171,9 - o,6 -

0,8 0,3 37,8

I000 kr. 9 687,9 - 1,3 - 0,4 1,3 o,6 72,7

22 Gullflyndre tonn 474,1 2,1 16,9 2,0 20,5 17,2 o,8 26,5

I000 kr. I 778,0 3,2 23,7 3,031,4 22,9 1,2 35,3

23 Al tonn 268,1 7,3 28,4 1,3 8,4 8,4 16,9 11,3

1000 kr. 657,0' 25,2 69,8 3,51 21,5 20,7 41,1 27,1

24 Uer tonn 2 589,2 - I, I - - - - 1,0

I000 kr. 1586,4 - 0,9 - - - - o,6

25 Hummer tonn 849,6 1,4 11,6 0,91 27,3 13,5 62,1 210,5

1000 kr. , 5 264,4 7, 0 64,2 4,6 129,6 66,1 334,4 1404,6

26 Reker tonn I 920,1 56,6 233,7 27,0 143,0 213,4 125,5 571,2

I000 kr. 5 451,2 175,9 62 7, 0 79, 51 367,7 579, 6 320,4 1783,4

Forskjellig tonn 65 038,4 88,3 351,1 7,5! 119,1 125,7 166,2 I 322,3

I 000 kr. 18 826,5 8o,o 209,2 7,5! 94,4 111,4 122,7 781,4

I alt tonn . 1031521,4 977, 6 3 133,1 218,71 2 631,8 I 734,6 3 399,6 9 732,6

romp kr 9 nn


93 Fiske 1947

av ulike fiskesorter fylkesvis.

Rogaland

Hordaland

Bergen

Sogn

og

Fjordane

More

og

Romsdal

Troms

Sot--

Trondelag

Nord-

Trondelag

Nordland

Finnmark

,. .

4

- - - iio,o. 1 2 736,9 I 380,7 324,7 171 994,5 18 131,4 II 346,3 I

- - - 56,01 1 5 07,5 777,2 179,7 65 2 57,7 7 435,3 3 773, 8

- - - - - - - - - 23 092,9 2

- - - - - - - - - 7518,9

173,4 - 689,3 102,0 7 845,8 546,2 6,1 2 100,5 7 618,2 I 989,5 3

93,3 - 284,9 51,0 3 210,4 211,7 2,5 739,1 2 882,7 749,4

455,5 292,1 _

376,4 I 346,1 i 884,6 I 017,8 4 634,6 3 626,9 4 216,3 4

306,9 174,1 - 201,5 728,9 953,7 508,1 2 034,6 I 338,2 I 558,6

2 109,2 I 246,6 68,3 I 307,4 7 340,2 4 494 , 3 185,6 4 701 ,9 4 187,3 15 620,7 5

I 028,6 579,8 21,0 495,4 2 21 3,7 930,9 67,4 I 53 0 , 0 I 240,6 4 012,5

353,9 106,9 - I 035,3 6 339,2 417,3 64,8 568, 0 108,0 0,5 6

196,7 52,2 - 506,7 2 485,0 187,7 31,6 209,3 34,3 0,1

0,2 4,2 - 0,5 367,3 18,9 - 224,3 27,1 - 7

0,1 1,9 - 0,3 106,9 7, 0 - 67,3 8,o -

219,3 138,5 - 289,2 I 965,5 570,2 119,0 938,6 886,7 510,1 8

107,7 61,3 - 110,6 560,1 205,4 40,3 269,1 216,9 105,1

I 031,9 109,5 - 97,5 I 032,6 944,1 223,4 I 340,7 I 293,4 8 224,0 9

694 , 4 66,3 - 51,6 546,6 511,2 117,6 682,8 577,5 3 752,6

39,3 12,2 - 4,2 7,9 68,o 6,8 35,0 - - 10

25,8 5,5 2,0 3,5 26,5 2,8 31,5 -

- - - - - - - - - II

136 075,2 77405,5 - 159 926,9 118 723,8 2139,0 - - - 12

J9509,4 12 409,7 - 26639,8 187x4,5 361,3 - - _ _

755,7 4 081 ,9 - 915,4 10746,6 1 818,2 515,5 745,5 740,1 - 1

119,7

3

646,3 - 145,0 2 071,9 350,5 126,6 150,3 145,7 -

10,2 376,9 - 899,8 2 064,8 13 834,7 19 389,1 4 996,1 5 549,1 - 14

1,8 68,4 - 163,2 321,5 2 154,1 2 750,5 595,5 486,1 -

888,4 3 oo8,1 - 1 659,2 10,8 - - - - - 15

612,5 I 959,7 - I 151,4 6,4 - - - - -

2 279,9 I 002,8 655,7 - 104,8 --- - - - - 16

8o8,r 536, 0 364,1 - 65, 0 - - - - _

II 591,4 - 2 576,9 100,0 7 425,8 - _ _ _ _ 17

9 204,6 - 2 156,1 89,7 6 494,3 - - - - -

50,9 71,7 - 130,3 64,0 134,6 89,062,1 76,9 169,9 18

318,1 466,5 - 8o6,8 389,8 862,3 544,3 317,0 372,5 621,2

4,2 6,6 - 6,9 7,6 4,0 3,4 3,9 1,0 0,5 1 9

1 3,9 21,6 - 23,6 25,5 1 3, 1 10,4 13,1 2,7 1,0

2 743,1 - 239,3 16,4 63,3 459,3 2,7 - - _ 20

I 406,2 - 146,2 15,1 47,6 217,4 2,01 .._ - -

67,4 15,8 - 112,3 1 022,7 102,8 48,3 745,8 893,9 2 123,2 21

136,8 30,7 - 224,0 I 974,0 207,0 89,8 1 417,8 I 647,9 3 883,6

22,7 7,5 - 29,8 62,1 40,0 31,7 340,6 138,3 715,5 22

30,7 11,5 -

77,2 49,2 39,0 408,7 164,0 833,2

30,5 91,0 - 4233:8 38,2 1,6 - 1,0 - - 23

76,0 218,4 - 57,7 91,0 3, 0 - 2,0 - -

0,9 1,8 109,8 0,9 12,9 26,1 50,2 I 674,9 457,8 251,8 24

0, 4 LI 22,5 o,6 10,2 20,0 35,9 I 087,8 249,3 157,1

250,9 104,9 - 58,4 102,5 3,8 - 1,8 - -- 25

I 845,5 599,0 - 304,4 485,5 13,2 - 6,3 - -

206,3 10,3 - 15,8 106,0 58,5 6,o 31,8 115, 0 - 26

634,7 30,9 - 48,6 308,9 154,2 12,7 71,5 256,2 -

2 771,1 2 705,1 2 108,5 5 802,9 7 980,7 2 171,8 105,3 27 402,7 4 828,8 6 981,3

I 485,6 I 546,5 I 613,9 1 895,4 5 204,9 I 376,5 35,2 1 279,5 1 445,2 I 537, 2

162 131,5 90799,9 6 447,8 173 021,3 177 518,1 31 118,7 22 189,4 222 544 , 3 48679,9 75242.5

38 657,5 1 9 487,4 4 608 ,7 33 084,2 47 650,8 9 593,1 4 596,4 76 170,9 18 503.1 28 504.3


Fiske 1947 94

Tabell IV a.

Samlet mengde og verdi

Mengde Verdi

Mengde Verdi

Mengde Verdi

tonn kr.

tonn br.

tonn kr

1,1 Riket i alt 1031521,4 299536180 Sandefjord 139,9 126 776 Lyngdal

7650

Tjølling 45,3 87 294 Feda

55,939 255

Oslo 230,7 252 781 Stavern . 330,4 201 361 Kvinesdal 1,6 T 040

Brunlanes • 298,6 239 961 Hidra 550,1 756 489

Nes

Østfold fylke

778,1 4 81 54 2

3 133,1 2 681 111

Uoppgitt

Idd

0,4 herredsvis

Lista 3 422,3 2638814

2 893

Berg

104,0 100427

Vestfold 65,5 48 189

Skjeberg . 117,6 91 216

Uoppgitt

Hvaler 789,7 526 806 Telemark f. 1 734,6 1 677 207 herredsvis

Vest-Agder

1 7,5 12 294

Torsnes 48,4 37410 Kragerø 525,8 376 018

Borge

1,6 I 742 Brevik

5,01 4 068

Fredrikstad I 505,0 I 351 973 Langesund. 894,9 952 733

Moss

90,7 72 076 Sannidal .. 9,7 8 348

Kråkerøy . 2,5 I 929 Skåtøy 185,7 235 339

Onsøy . . 198,7 232 078 Bamble . . 11,4 13 5o8

Råde 123,8 139 658 Eidanger . . 99,1 84 489

Rygge

104,4 86 959 Uoppgitt

Uoppgitt

herredsvis

herredsvis Telemark 3,0 2 704

Østfold 46,3 35 944 Aztst-Agd. 1. 3 399,6 2 452 360

Akershus f. 746,9 725 040 Grimstad .. 357,7 282 686

Drøbak 68,9 92 185 TN. edestr. . . 17,3 16 338

Vestby 17,0 16 oi8 Arendal . 882,2 665 915

Son 54,0 58 149 Risør 648,0 493 112

Ås

19,6 15 110 Søndeled 367:3 14

13 183

Frogn

5,7 5 392 Lillesand

270 553

Nesodden 137,7 117 517 Flosta 172,5 103 794

Nordstr. 2,4 3 74° Dypvåg • 305,1 252 335

Bærum 78,2 83 914 Holt 16,4 20 859

Asker .. 72,8 103 412 Stokken 37,0 31 250

Aker 232,2 181 827 Tromøy 150,3 136600

Oppegård 5,7 5 408 Hisøy 23,2 21 530

Uoppgitt Øyestad 62,8 55 700

herredsvis Fjære 0,3 2 050

Akershus 52,7 42 368 Eide 5,5 7 930

V. Moland 7,3 II 953

Buskerud f. 218,7 279 790 Høvåg 331,0 65 285

Drammen LO 6 090 Uoppgitt

Lier 3,0 18 985 herredsvis

Røyken 89,4 141 488 Aust-Agder 1,4 I 287

Hurum . 124,1 112 185

Uoppgitt

herredsvis

Buskerud 1,2 I 042

Vestfold f.

Tønsberg'

Horten

Holmestr.

Åsgårdstr

Strømm

Skoger

Sande

2 631,8

144,3

142,4

174,9

21,9

22,3

22,7

170,0

2 264 024

202 185

"9 555

158 676

16 855

23 283

27 478

139 990

Vest-A gd. f.

Kristiansand

Mandal

Tveit

Oddernes

Randesund

Søgne

Halse og

Harkmark

S.-Audnedal

9 732,6

2 105,8

420,1

8 347 986

2 913 535

367 707

2,8 12 686

1 103,6 685 309

835,8 487 326

I 146,6

773 885

7,9 53 766

208,3 136 503

461,9 266 Tol

6 292,8 5 696 878

Spangereid

Botne ... 33,6 25 435 Mandal

Vale 70,4 54 227

Borre ... 83,8 50 676 Flekkefjord 364,5 229 782

Stokke ... 45,8 42 997

Sem

68,9 52 248 Lista

Farsund 374,7 4347 399356

042,9 49

Nøtterøy 189,6 169 095 Herad 50,9 20 147

Tjørne 551,1 457 773 Spind 53,0 40 897

Larvik 10,4 19 970 Austad 149,5 129 681

Rogaland f.

Sokndal by

og herred

Eigersund h,

Egersund by

Ogna

Varhaug

Nærbø

Jæren og

Dalane

Klepp

Sola

Madla

Randaberg

Stavanger

Hetland

Sandnes

Høyland

Høle

Forsand

Strand

Mosterøy

Rennesøy

Finnøy

Nedstrand

Sjernarøy

Fister

Årdal

Hjelmeland

Jelsa

Erfjord

Imsland

Sand

Sauda

Suldal

Vikedal

Sandeid

Vats

Skjold

Tysvær

Bokn

Kvitsøy

Skuderiesh.

Skudenes

Åkra

Stangaland

±Kk ple rsvni eks . .

a d

Utsira

Torvastad

Haugesund

162 131,5 38657 497

34 8,5

8 694,4

4 1 7,0

89,4

18,2

91,7

IO 659,2

13,2

345 ,2

36,8

1,5

5 375 ,1

111,7

71,0

334 1 3 6

I 337 391

893 121

117 86o

37 720

132 417

2 8655 2 70 6452

372 251

24 2 75

goo

3 676 951

73 4 22

4,0

491 8925 14

255,0 177 136

233,1 1 73 90 4001 68

28,3 32 64 61 : 31

108,I

28,5

16,7

140,5 2596 20 8°7°

26,7 54 99 2

46, 3 27 850

61,1 4 1 416

,o,6

35,1

2 7,4

9,0

69,6 6381 3677 2 488397

073696

0,7 1 18

0,1

7,2' 6 574954

22,0

0,9 480

107,8

73 , 7 38

688,o 92 6741 0583 865 656742897°1

192,3 17 36592402

I 231,5

3 1 947,5 4 4 9 2

23 239,2 6478 7

1,7 3 160

I 267,8 I 056 13 1

270,6 50 317

121

34551,4 5 75 6

40 292,4 5 605

6 935,7 5 036

081

489


95 Fiske 1947

i de enkelte byer og herreder.

Mengde Verdi

Verdi

1 Verdi

tonn kr.

tonn kr.

tonn ' kr.

Skåre 2 345,5 596 490 Uoppgitt Ørsta 56,5 1 7 433

N.-Rogaland 1 5 1 33 0,5 357 23 547

herredsvis Volda 57,8 15 725

Hordaland 396,3 341 68o Dalsfjord 35,8 17992

Uoppgitt

Hjorundfj. 110,0 32 19e

herredsvis

Bergen . .. . 6 447,8 4 608 756 Sunnylven 1,7 940

Rogaland 141,8 81 305 Norddal 1,o 5 83 0

Sogn og Stranda . o,6 2 300

Hordaland f. 90 799,9 19487 375 Fjordane f. 173 021,3 33084 227 Stordal 1,3 4 850

Varaldsøy 9,3 7 297 Luster .... 24,3 18 367 Sykkylven 35,3 14 8o4

Strandeb.

1,7 3 121 Hafslo ... . 6,6 5 018 Ørskog 380,1 103 814

Kvinnherad 425,1 266 700 Lærdal .... 56,4 4 1 304 Skodje 110,2 26 907

Kinsarvik 3,1 2 996 Sogndal . .. 191,6 146 050 Borgund 719,8 208 327

Eidfjord . 39,3 41 346 Aurland . . . . 112,8 83 507 Giske . . . . . 2 790,0 446 5 0 4

Ulvik

29,7 26 o8o Leikanger .. 184,8 187 370 Vigra . I 953,0 3 06 420

Granvin

0,5 2 372 Balestrand 51,0 66 308 Vatne 33,3 1962c

Kvam

8,o 6 711 Vik 235,7159023 Haram .... 715,0 376 424

122,2 Jondal

15,7 9 315 Kyrkjebø

86 679 Sunnmøre 139 750,2 35020 950

Hardanger

Lavik

33,5 32,760

532 ' 4 365 938 Brekke 27,7 32 286 Molde iviolue .... 176,8 137 51 9

516, 0 318 093

I 046,6 858 672

18,1 13 959 Sognefjord. Tresfjord .. 36,6 9 179

Vestnes .... 108,9 25 241

521,9 377 696 Gulen 6 882,4 1 327 544 Voll 52,3 19 507

155,2 205 865 Solund 30 195,5 5 356 io8 Eid 21,8 15 75c

284,6 162 641 Hyllestad .. 159,4 mo 031 Grytten 230,8 37 018

195,3 123 450 Askvoll .. 66929,6 11823 667 Hen 257,5 43 'Sc

195,8 132 565 Fjaler .... 92,2 76 361 ve0y 62,7 6099g

276,7 74309 Sognekysten 104 259,1 I8683 711 Eresfjord og

2 579,7 497 240

Vistdal 7,4 5 18c

Skånevik

Etne

Fjelberg .

Ølen

Vikebygd

Sveio

Valestrand

Moster

Bømlo

Bremnes

Stord .

Fitjar

Tysnes . .

Fusa

15 868,7 2 460 532

321,5 215 559

Førde

50,5 o

1 44 162 Nesset .... 36,5 15 974

9 100,4 I 597 172

Naustdal 381 ,

8781 1301-s0Y .... 78,9 3944 1

Vevring . 277, 4 194 76o Fræna .... 544.1 237 1 43

1749 2,3 993 047 1 97

Kinn og

, . I • • Nord-Aukra 531.7 247 217

,_.,

1 0 ,

159,4 116440 .r., riorø 13 120,7, 2 3o3 u 027 a CSør-A kr . 765,6 315 705

Strandvik

74,31

217,7 126 533

ibru

77 04 6 Sandøy .... 6 oox,o i 265 9ic

Os

1,2

Eikefjord .

2 100

IO 135,6 I 754 357

Bremanger

3,31 i 009 Hustad ....

Samnanger

1 935,4 635 09 2

nremanger

- II 255,6 2 182 960 Bild 3 845,6 813 30 7

Austevoll

,.,

Selje 22 451,8 3 753 993 Romsdal 14693,6 3 9 2 3 34 1

Sunnhordl. 40 725, 0 š8o 755 Sør-Vågsøy II 244,7 3 183 432

369,5 126 291 N.-Vågsøy.. 6961,8 i '58 643 r ...

IN.r.sund 8 912,3 4 151 885

6 103,7 i 166 445 Davik .... 2035,8 358 517 Grip I 776,11 401 81c

4 248,6 971 766 Eid 34,7 54 562 Bremsnes .. 3 961,6 ,154 604

573,9 3 1 9 64 Gloppen . . 9,5 18 529 Kornstad .. I 371,71 626 58ç

4,9 A, 3 6 1 Innvik ... . 16,09456

456 Eide /1,51 6 03c

23 450 Stryn ....

15,oI ,., 415

4,4

Frei 1o,8 II 24ç

100,2 249 767 Fjordane 67 562,9' 1 3435 89 2 Gjemnes 10,1 7 7Iç

295,5 76 652 Ore 5,9 7 o6.

3,8 691 1,joppgitt j Straumsnes 25,6 40 655

'10,8 63 687 herredsvis Tingvoll 251,4 72 9 0

0,5 3 000 Sogn og Øksendal 2,8 II 655

10,0 7 325 Fjordane 152,7 105 952 Ålvundeid 1 0,2 625

4, 8 4 1 3 1 Sunndal 3,o 6 2 5c

13 278,1 2 767 748 More og Stangvik . . 107,4 25

72,2 68 322 Romsdal f. 177 518,1 47650 764 Asskard. 17,5 6 52c

5 111,6 I 020 551 Ålesund. . . . 21 153,3 14825 137 Surnadal 9,6. 12 539

48,4 24 682 Vanylven . . 4 024,1 791 398 Aure 367,8 14949c

Fana

Sund

Fjell

Askøy ..

Laksevåg

Haus

Bruvik

Hosanger

Modalen

Hamre

Åsane

Alversund

Meland

Herdla

Manger

Hjelme

Hordabø

Sæbø

Lindås

Austrheim

Fedje

Masfjorden

Nordhordl.

10,0 8 070 Syvde .... 441,7 86 295 Stemshaug .

611,4

45, o 14 8 51'

145 167 Sande .... 4 346, 2 8 75 389 Valsøyfjord 26,0 28 12Ç

1 7 12 4 ,9 2 970 5 8 7 Herøy S .. lOI 392,5 16482 746 Halsa 7,5 13 4 2 €

596,4 298 1 53 Ulstein .... I 335,2 339 981 Tustna 568,3 257 99(

462,6 274 792 Hareid . . . . 52,3 15 429 Edøy 486,81 245 81

49 146,2 10599 002 Vartdal . ... 3,5 4 495 Brattvær 2 234 ,9 6 04 80.":


Fiske 1947' 96

Hopen ....

Uoppgitt

Nordmøre

Uoppgitt

herredsvis

Møre og

Romsdal ..

S.-Trondel. f.

Agdenes .

Sør-Frøya ..

Nord-Frøya

Hitra ....

Kvenvær ..

Fillan

Sandstad

Heim

Hemne

Snillfj ord .

Vinje

Frøya-Skeia

Mengde

tonn

Verdi

kr.

Tabell IV a. Samlet mengde og verdi

Mengde

tonn

Verdi

kr.

Mengde

tonn

Verdi

2 834,6 837 420 Verran .... 21,5 9 923 Beiarn .... 22,2 I 924

24,9 10 684 Inderøy .. 89,5 37 923 Bodin .... 134,2 112 339

23 073,3 8 705 887 Røra 0,4 752 Skjerstad .. 10,9 14 072

Sandvollan 118,5 23 62 0 Fauske .... 19,3 20 015

Sparbu .. • . 143,3 28 618 Saltdal .... 54,2 4 35 6

Steinkjer 12,6 7 255 Sørfold .... 186,3 130 567

Egge 17,4 3 945 Nordfold .. 3 0,1 24 256

1,0 586 Beitstad 91,1 19 143 Kjerringøy 44,6 3 8 20 7

Malm 5,5 3 1 95 Salten-Folla 2 436,2 I 151 202

31 118,7 9 593 082 I. Trondh.fj. 5 398,1 987 455

698,9 296 806 Narvik .... 136,4 62 700

3 365, 0 i 289 741 Namsos 12,6 7 III Leiranger .. 593,3 239 305

3 632,8 1 811 152 Vemundvik 126,0 30 642 Hamarøy .. 161,o 87 532

135,7 67 327 Klinga 14,6 8 757 Tysfjord . .. 305,4 150 525

457,7 248 999 Fosnes 465,5 210 638 Ankenes .. 830,5 144 794

416,8 156 554 Otterøy 453,5 187 536 Evenes .... 23,6 13 717

238,6 8o 709 Flatanger 179,8 225 574 Ballangen .. 44,4

434,1 210 712 Nærøy 238,1 72 569 Lødingen .. 2 901,0

2 3 4 2 5

961 274

356,3 168 003 Vikna i 366,4 744 0 3 0 Tjeldsund .. 17,9 5 43 0

23,8 Io 864 Leka 209,1 138 800 Steigen-

72,3 36 726 Gravvik 59,7 36 oo8 Ofoten 5 013,5 i688 70 2

9 8 3 2,0 4 377 593

Kolvereid 13 621,4 I 927 53 0

Foldereid 13,9 4 684 Svolvær

-voivær . .. 13 214,2 4 412 039

Namdal I6760, 3 593 8 79

Ørland .... 4 260,9 1 337 219

Vågan .... 48 435,9 16281 953

Osen

501,7 198 833

777,6

Uoppgitt

Gimsøy .... 2 478,6 839 172

Roan

251 ()II

herredsvis

Borge sogn . 6 532,8 2 062 909

Stoksund I 204,1 293 272

N.-Trøndel. 30,7 15 071 Valberg sogn 0,2 562

Åfjord 164,7 32 240 Buksnes . .. 28 124,4 9 3 1 3 4 64

Jossund . 2 301,1 /7S /7-7

, I 330,7 -','

269

-'

430

-',' Nordland f. 222 544,3 76170 938 Hol 23198,4 7 467 435

Flakstad. Nes

Bindal 131,9 51 314•

10 576,5 3 383 797

Bjugn 4 968,1

4 230,7

, 797 73 ' Sømna .. * 649,0 245 570 Moskenes 26 699,9 8 916 679

Stjørna

766 450

Brønnøy

.. •

2 i,o 83 412 Værøy . . . DD 406,6 3 331

, ,

521

Fose 19 751,6 4 321 381 Brønnøys. 188,0 111 850 Røst 3 928,5 1 288 3o9

Vega 857,8 438 235 Lofoten

280,3 77 2 6,1 173 596, 0 57297 84o

Rissa

Lensvik

R Velfjord. ord... 18,8 II 760

3'8 2.1 52- Vevelstad . 43,9 43 178 Hadsel i 688,2 728 476

Stadsbygd mo io 921 ,-r., ,,,,

0 0 Holum

399,6 175 477 Bø

6 665,5 2 480 912

Trondheim 986, 0

593 °5° Mosjøen

2,2 I

Øksnes 4057,0 I 551 103

Børsa .

3,1 12 517 994

Vefsn.... 16 614 Langenes 7 775,9 3 015 377

Geitastrand

6', 8

27,0

35, 4630 Dre •a. . . • • o,8 I 200 Sortland . 126,0 58 561

Buvik

0 420

Alstahaug NIstajhaug v

Dverberg 588,6 223 775

Byneset 6,4 42 370

466,2 253 463

Stamnes .. 38,o 27 099 Bjørnskinn 98,5 91 022

Strinda

18,8 14 58/ Leirfjord

ol

Andenes 7 587,0 2 915 789

Malvik

59,7 16 878 Herøy .... 731,1 409 856 Vesterålen 28 586,7 '1065 015

Y.Trondh.fj

Uoppgitt

herredsvis

S.-Trøndela

N.-Trondel./

Levanger ..

Skatval ....

Stjørdal .

Leksvik .

Frosta ...

Åsen

Skogn .

Fred

Verdal ...

Ytterøy . .

Mosvik ...

I 402,5 839 81 3 Nordvik . .. 171,9 46 402 Uoppgitt

Sør-Helgel. 4 062,2 I 950 81 3 herredsvis

Nordland I 115,3 399 241

132,6 54 295 Dønnes .... 484,4 201 943

Nesna .... 250,1 103 328 Troms fylke 48 679,9 18503 080

, 22 189,4 4 596 405 Hemnes ... 476 18 1 44 Harstad 1 147,3 449 659

2 935,5 474 020 Korgen .... 2,0 5 75 8 Kvæfjord 678,8 164 347

6,5 6 291 Sør-Rana .. 25,6 15 344 Trondenes 288,5 115,008

182,9 32 398 Nord-Rana 255,5 35 017 Sandtorg 0,9 290

16,5 12 282 Lurøy .... 652,3 376 491 Sk'anland 24,1 2 031

246,8 55 931 Træna .... I 282, 0 569 361 Bjarkøy. 945,5 531 233

I 129,1 176 510 Rødøy .... I 106,9 333 625 Ibestad 57,2 25 27 0

309,7 57 701 Meløy .... 3 628,o 959 114 Gratangen 415,2 51 888

9,5 5 948 N.Helgel. 7 734,4 2 618 125 Astafjord 21,4 9 445

47,3 24 995 Andørja 26,2 13 3 00

1,4 841 Bodø I 440,6 582 890 Lavangen .. 82,8 II 882

13,1 6 164 Gildeskål 493,8 222 576 Salangen .. 71,8 19 246

kr.


i de enkelte byer og herreder. (Forts.).

Mengde

tonn

Verdi

kr.

97 Fiske 1947

Mengde

tonn

Verdi

kr.

Mengde

tonn

Verdi

kr.

Dyrøy .... 33,9 12 68o Skjervøy .. 5 249,4 i 860 126 Kjelvik II 402,6 3 875 34 8

Sørreisa .. 702,9 86 580 Nordreisa .. 1 47, 1 55 667 Kistrand .. 2 59, 1 167 818

Tranøy .... 27,8 18 249 Kvænangen 363,8 162 643 Lebesby og

Berg 4 126,2 I 589 062 Lyngen- Kjollefj. 6 829,6 2 955 492

Torsken . 10 397,9 3 007 105 Kvænangen 8 187,5 3 043 960 Porsanger-

Vågsfjord-

Senj a 19 048,4 6 107 275 -Coppgitt

Laksefj. 18491,3 6 o98 653

Finnmark f.

Alta

Talvik

Loppa-

Øksfjord

Hillesøy

Lenvik

Målselv

Malangen ..

Balsfjord ..

Tromsøys.

Tromsø ....

Kvaløy-

5 494,71 1934726

37,6 1 36 806

11,0 5 516

74 6 , 1 1103 359

10,4 20 683

5 253,6 . 2 262 043

8 882,2 4 672 702

herredsvis

Troms ....

oo_,4

316 olo

75 242,5 28504 265

6, -). 14330

408,8 259 310

Gamvik .

Berlevåg ..

Tana

Tana

3 197,o I 203 809

4 045,0 1651912

229,5 149 110

7 471,5 3 004 831

Vardø by .. 9 3 87,4 3 95 1 474

Vardø herr. 15 449,9 6 095 119

964,6 460 611 Vardø 24 837,3 1004 6 593

Hasvik 3 526,1 198 293 Nesseby.... 131,1 66 747

Malangen 20 435,6 9 035 835 Alta-Hasvik 4 905,8 1 93 2 544 Vadsø .... 839,7 4 1 4 953

N.-Varanger 427,4 182 437

Lyngen .... 1 44 , 5 39 3

Hammerfest 3 741,8 I 620 441

08

S.-Varanger

Kåfjord . 6,5 2 715 Sørøysund I 978,2 683,625

399,5 3 24 759

Storfj ord . . 7,5 8 115 Kvalsund

Ullsfj ord 321,0 77 300 Måsøy

I 969,9 649,948 Varanger I 797 , 7 988 896

6 144,6 2 195 874 Uoppgitt

Karlsøy . I 053,5 464 679 Sørøysund- herredsvis

Helgøy . 804,2 373 40 7 Måsøy 13 834,5 5149 888 Finnmark 3 q04,4 1282855

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte

byer og herreder.

Vintersild

i alt ....

Alengde

Rogaland 1. 1 463 174 19509 409

Eigersund h 92 500 i 184 925

(Jæren og

Dalane)

Bokn 17 250 220 575

Kvitsøy 350, 4 473

Skudenes 342 050, 4 384 062

Åkra 194 200 2 487 702

Avaldsnes - -

I 274 1 I/ 5/9

hl

Verdi

kr.

5 314 735 77634 691

Vintersild Mengde Verdi

forts, hl kr.

Hjelme .... 51 667 816 518

Lindås .... 5 150 80 907

Austrheim.. 182 741 2 871 532

Nordhordl. 463 3 08 7 138 6C8

Sogn og

Fjordane f. 1 719 644 26639 786

Gulen 70 Soo I 112 268

Solund 317 805 4 994 038

Askvoll 706 669 11122 166

Sognekyst. I 095 274 17228 472

Vintersild Mengde

forts. hl

Grip

Bremsnes

Brattvær

Hopen

Nordmøre

12 000

12 000

17 500

17 500

59 000

Verdi

kr.

Sandoy 58 000 911 180

Hustad .... 12 000 188 520

Bud 35 000 517 8o6

Romsdal 105 000 I 617 506

188 520

188 520

274 925

274 925

926 890

-Utsira 363000 5 372 851

Kinn 136 278 2 113 647

Torvastad 433 1501 S.-Trondel. f. 23 000 361 330

5 548 290

Bremanger 102 778, I 526 666

Skåre 19400 288 952

Sør-Froya 23 000 361 330

Selje 230 889 3 487 617 (Frøya-

N-Rogaland 137067418324484 Sør-Vågsøy 64 500 1016333 Skeia)

N.-Vågsøy 72 150 I 007 163

Hordaland f. 832 317 12409 662 Davik 17 775 259 888

Bømlo .... 24 950 1 328 688 Ej ordane 624 370 i 9 411 314 Fetsild

Bremnes .. 158 559 2 050 631

i alt 218 488 3 755 962

Fitjar 92 200 I 446 280 More og

Austevoll 93 300 I 445 395 Romsdal f. 1 276 600 18714 504 Rogaland 1. 8 126 119 650

25 Sunnhordl. 369 009 5 270 994 Sande 25 050 320 139 Sola

368

273 Herøy I 036 55o 15097 045 Hetland

4 020

Sund

58 95 0 Giske 3 0 000 446 504

903 774

Hole

341 5 021

I Fjell 39 05c, 581 14i Vigra . 21 000 306 420 Forsand

018 14 989

Herdla 125 750 1884796 Sunnmøre I 112 600 16170 108 Strand

141 2 076


Fiske 1947 98

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Fetsild

forts.

Mosterøy

Rennesoy

Nedstrand

Sjernarøy

Fister

Skjold

Tysvær

Bokn

Kvitsøy

Skudenes

Åkra

Mengde

hi

84 3

27

I 287

83

346

160

6o8

562

548

623

15

5

I 208

13

8 126

More og

Kopervik

74 Romsdal f. 115 556 2 071 944 Sandvollan

2Avaldsnes

17 787 Vanylven

Sparbu

3 8 985 699 010

74 4 9 1 3

Torvastad

191 Syvde

Beitstad

936 16 783

4 3 1 3 77 333

2 N.-Rogaland 012 119 650 Sande 16 150 289 573 L-Trondh.fj.

36 076

Herøy S. 32 898 589 868

18

Ulstein ... •

Flatanger

bo 457 187 496

397

Hordaland f. 43 892 646 280 Hareid

Nærøy

195 5 787

450 8 069

Kvinnherad 181 2 665 Orsta .

518 9 288 Vikna

547 4.5 55 2

664 (Hard.)

Volda

Kolvereid

44 789

35 457

Fjelbrg

71 I 045 Hjørundfj.

Foldereid

107 3 360

455 8 158

Vikebygd

97 I 428 Sykkylven 300 5 379 Namdal 3 53 190 553

Sveio

662 9 748 Orskog 3 223 57 789

Valestrand 124 826 Skodje I 074 19 257 Nordland f. 8 017 150 291

Moster 2 710 39 903 Borgund

I 583 23 309

4 563 2 81 798 Sømna

286 6 165

Bømlo

Haram 56 9 611 Brønnøy 420 9 072

Bremnes 9 321 137 245

Tjøtta .... 40 7 8 895

Stord .

Sunnmøre 113 965 2

12

043 4 18

1 77

Vefsn

83 I 191

Fitjar

5 159 75 963

Leirfjord .. 32 765

Tysnes

623 9 173

Tresfjord

50 896

Nordvik

14 46c

Os

37 8 5 566

Bolsøy

15 269

S.-Helgeland I 242 26 548

Austevoll 14 846 218 597 Romsdal 65 I 165

Sunnhordl 35 586 523 980

Fana

Sund

Fjell

Askøy

Bruvik

Hosanger

1-Tamre

Herdla

Hjelme

Hordabø

Lindås

Austrheim

Nordhordl.

Sogn og

Fjordane f.

Lærdal

Sogndal .

Brekke

Sognefjord.

Gulen

Solund

Hyllestad

Askvoll

Sognekyst.

269

4 286

I 802

3 1

3 8

2_5 Pt

117

38

121

37

8 125

9 845

13

31

122

166

Verdi

kr.

12 413

39 8

18 950

I 222

5 095

2 356

8 952

8 275

8 069

9 1 73

221

3 961

63 io8

26 533

589

89 8

45 6

56o

18 920

I 723

560

I 782

545

119 635

144 961

191

456

796

2 443

208 3 063

IO 147

201 2 960

44 648

463 6 818

Fetsild

forts.

Vevring .

Kinn og

Florø .

Bru

Eikefjord

Bremanger

Selje

Davik

Fjordane

Bremsnes

Tingvoll .

Stangvik

Aure

Stemshaug

Tustna

Nordmøre

Sør-Trøndelag

fylke .

Agdenes. .

Sør-Frøya

Nord-Frøya

Hitra .

Kvenvær

Fillan

Sandstad

Heim .

Hemne •

Frøya-Skeia

Orland

Stoksund

Åfjord

Jøssund

Nes

Bjugn . . .

Stjørna

Mengde

hl

3

121

613

23

27

I 110

7 112

210

9 216

330

288

4 797

360

43

991

I 956

5 135

2 764

Fosen 16 046

Verdi

kr.

782

9 026

339

398

16 344

104 7 1 9

3 092

135 700

605 IO 848

37 663

35 627

6861 12 300

16 287

1 47 2 636

I 526 27 361

19 550 350 536

844 15 133

ro 179

867 1 5 546

69 237

289 5 182

717 12 856

75

87

Fetsild Mengde

forts. hl

Rissa 216

(Y. Trondheims

fjord)

1

N.-Trondel./.

Levanger

Stjørdal .

Leksvik .

Frosta

Åsen

Inderøy .

Dønnes

Nesna ....

Nord-Rana

Lurøy ....

Rødøy

Meløy

N.-Helgel.

Gildeskål

Sørfold

Salten-Folla

Leiranger

Tysfjord

Ankenes ..

Steigen-

Ofoten

345

I 560 Troms f. ..

5 9 1 7 Kvæfjord ..

58 955 Trondenes

Sandtorg

86 o o Gratangen..

6 455 Astafjord

771 Lavangen

17 769 Salangen ..

35 072 Sørreisa .

92 072 Torsken .

49 559 Vågsfjord-

287 708 Senja

Verdi

kr.

3 8 73

5 543 126 629

13 233

9 161

16 287

44 789

204 3 658

37 663

479 8 5 8 9

47

4

180

2

862

I 985

3 o8o

165

241

406

28

I 10

3 151

3 289

7 959

4 039

302

bo

257

23

7 8

94,'

I 5571

6

647

IC

67(

12 20(

31 791

46 48' .

3

7

IO 37(

I 03(

2 26,

63 58

66 8&

145 67

68 oc)

10 38(

29(

8 73‘

77:

2 13,

2 87;

'449

6 366 107 75'


99 Fiske 1947

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Fetsild

forts.

Mengde

la

Verdi

kr.

Smasild

forts.

Mengde

IA

Verdi

hr.

Småsild

forts.

Mengde

Verdi

kr.

bl

Hillesøy • .. 144 I 673 Hyllestad .. I 050 17 705 Orland .... 23 819 344 9 98

Malangen 847 20 652 Askvoll .... 583 9 83 0 Roan 598 8 659

Tromsoys. 552 14 221 Sognekysten 3 524 59 420 Stoksund 2 323 33 638

Kvaløy-

Åfjord 939 13 597

Malangen I 543 36 546 Vevring .. 240 4 04 7 Jøssund 4 597 66 566

Kinn 1

471 7 942 -N .„„es

2 o6o 174 634

Lyngen .... 36 I o64 Bru 82 I 383 _Dirign .... 48 089 696 347

147 Li's-fjord ..

3,4 Bremanger

2 479 Stjorna .... 41 964 607 655

Lyngen-

Selje

895 15 091 Fosen 1 34 3 89 1 946 004

Davik 2

Kvænangen

617

-n

44 127

50 I 368

i

./

nvi I . . . . 154 2 597 Rissa 2 658 38 489

Stryn . 138 2 327 Buvik .... 292 4 228

Fjordane 4 744 79 993 Malvik • • ' •

522 7 559

Småsild

i alt .... 506 678 6 541 128

Ytre Trond-

More og

heimsfjord

3 47 2 jo 276

110 1 854 Romsdal f. 22 203 321 508

13 219 Vanylven I 995 28 888

19 32 0 Syvde 324 4 692 N.-Trondel.f. 208 485, 2 750 493

63 1 062 Sande 497 7 197 .. 31 083 450 094

Rogaland f.

Sola

Hole

Ardal .

Jelsa

Skjold

N.-Rogaland

Hordaland f.

Kvinnherad

(Hard.)

Fjelberg .

Olen

Vikebygd

Sveio

Bomlo

Bremnes

Tysnes

Strandvik

Os

Sunnhordl.

Fjell

Bruvik

Hosanger

Modalen

Hamre

Alversund

Meland

Manger

Lindås

Austrheim

Fedje .

.Nordhordl.

Sogn og

Fjordane f.

Lærdal

Sogndal ..

Balestrand

Vik

Kyrkjebø

Sognefjord.

Gulen

Solund

12 202 Herøy 568 8 225 Ska

.Lia..tval .... 10 145

3 51 Ulstein 330 4 778 Stjørdal . . I 913 27 701

110 I 854 -Volda 1

395 5 720 Leksvik . . 72 I 043

Hjorundfj. 515 7 457 Frosta 2 264 32 784

4 054 68 358 Ørskog 385 5 575 Asen I i' 937 172 852

82 1 383 Borgund .. 72610513 Skogn 3 168 45 874

Haram .... 1341 I 940 Inderøy 1 346 5 0 I0

7 ir8 Sunnmøre 5 869

84 985 Sandvollan 720 IO 426

146 2 462 Sparbu 1 241 17 970

66 1 113 Tresfjord .. 264 3 823 Egge

157 2 273

2 34 Vestnes .... 931 13 481 1. Tr.heimsf. 52 911 766 172

3 51 Voll 343 4 967

69 I 163 Grytten 2 472 35 796 Vemundvik I 313 19 175

i8i 3 052 Hen 2 709 39 227 Klinga .... III 2 167

102 I 720 Veøy 536 7 762 Fosnes .... 4 443 5 1 939

61 I 029 Nesset 283 4 098 Otterøy . .. 4 221 53 621

637 1 0 742 Bolsoy

406 5 879 Flatanger .. 28 378

Fræna

314 4.547 Na2r0 Y - • • - 1 459 14 931

523

31

Sor-Aukra . I 321 19 128 Vikna .... 164 2 534

156 2 630 Hustad

510, 7 385 Kolvereid .. 143 812 1 839 272

1 377 23 219 Romsdal Io 089 146 093

Foldereid .. 23 304

4 1 691 Namdal 155 574 1 984 321

r o66 17 975 Bremsnes 27 391

23 388 Ride 115 1 665 Nordland f. 53 723 595 584

41 691 Tingvoll • 2 535 36 708 Bindal .... 694 5 44 1

12 202 Stangvik 979 14 176 Somna .... 2 514 31 28o

445 7 503 Aure I 960 28 382 Brønnøy .. 1 629 22 401

48 809 Stemshaug 276 3 997 Brønnøys. 14 226

95 I 662 Tustna 353 5 III Tjøtta .... 1 195 16 397

3 335 56 233 Nordmøre 6 245 90 43 0 Ve fsn " • • •

1 53 1 547

Leirfjord .. 437 3 62 0

S. -Trondel. I. 148 760 2 154 103 Nordvik . .. 1 289 12 711

9 676 163 155 Agdenes 5 303 76 790 S.-Helgeland 7 925 93 623

97 1 636 Sør-Frøya 4311 6 241

83 1 399 Nord-Frøya 3705 358 Donnes .... 55o 5 669

73 I 231 Hitra . 193 2 795 Nesna .... I 082 II 074

762 12 849 Kvenvær 1702 462 Hemnes .. 264 4 050

393 6 627 Fillan 1 641 23 762 Nord-Rana 2 568 33 341

1 408 23 742 Sandstad I 901 27 527 Lurøy .... 699 7 868

Heim 740 io 716 Rødøy .... 5 894 6o 375

295 4 974 Hemne 150 2 172 MelOy . . . . 22 436 253 096

I 596 26 911 Frøya-Skeia 10 899, 157 823 N-Helgeland 33 493 375 473


Fiske 1947 100

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Småsild

forts.

Mengde

hl

Verdi

br.

Fjordsild

forts.

Mengde

hi

Verdi

kr.

Fjordsild

forts.

Mengde

hl

Verdi

kr.

Gildeskål .. I 530 15 287 Son 40 2 600 Spind 300 6 000

Beiarn .... 237 I 510 Ås 40 2 600 Feda 6o I 260

Saltdal .... 582 3 707 Nesodden .. IO 650 Hidra 45 i 800

Sørfold .... 4 21 4 626 Asker 2 128 Nes I 100 33 000

Salten-Folla 2 770 25 130 Lista II 227 271 887

Buskerud f. 500 24 000

Leiranger

Tysfjord ..

Ankenes .

2 088

255

5 5 11

21 586

2 806

65 916

Røyken .

Hurum ....

100

400

6 000

18 000

Brisling

i alt

skjepper

449 713 5 323 566

Tjeldsund .. 100 980 Oslo 2 379 30 880

Steigen- Vestfold f. 2 881 146 137 Østfold f. . . 29 582 390 487

Ofoten 7 954 91 288 Flinten .... 500 29 000

Asgårdstr... 120 b960 Skjeberg 3 622 47 o86

Hvaler .....vaær

9 100122 152

Hadsel .... I 581 10 070 Sande .... 25 I 250 Torsnes 2 758 35 854

(Vesterålen)

Våle

5 325

Stokke

18 I 170 Fredrikstad 750 8 925

Moss

4 061 50 247

Troms fylke

Sem

450 26 100

59 667 486 073

Kråkerøy .. 148 i 929

Kvæfjord ..

Nøtterøy I 000 50 000

I 450

Onsøy i 354 16 846

1 4 426

Trondenes

Sandefjord I15 4 600

691

Råde

3 54 1 4 8 4 89

Skånland ..

5 379 Tjølling .

8o 4 000 Rygge I 525 23 015

259 2 03I

Bjarkøy....

Stavern . 500 20 000

96 6,1

Uoppgitt

0

Gratangen..

Brunlanes

68 2 732

3 79 8 25 182

herredsvis

Astafjord 7 Østfold 2 723 35 944

Lavangen 782 7 716 Telemark f. i 334 78 865

Salangen .. 573 7 169 Kragerø.... 122 4 877 Akershus f. 33 690 460 458

Dyrøy .... 255 i 625 Brevik .... 5 325 Vestby 842 10 483

Sørreisa . 5 398 45 648 Langesund 343 20 556 Son 2 061 26 800

Berg 5 8 369 Sannidal .. 32 2 080 Ås 850 II 050

Torsken . 35 766 275 476 Skåtøy .... 122 4 8 77 Frogn . 337 5 39 2

Vågsfj ord- Eidanger .. 710 46 150 Nesodden 7510 105 277

Senja 49 1 33 3 85 74 2 Bærum 3 842 53 469

Aust-Agd. f. 5 333 83 335 Asker I 149 18 384

73 86 092 I Tvedestrand 56! 2 815 Aker 13 661 18i 827

Malangen .. 7 134 63 827 I Arendal .. 200 2 000 Oppegård 338 5 408

Tromsøys. I 701 21 483 Risør 447 26 809 Uoppgitt

Kvaløy- Lillesand IO 112 herredsvis

Malangen 9 573 91 402 Flosta 2 93 Akershus .. 3 100 42 368

Dypvåg . 25 I 002

Lyngen .... 11 4 I 711 Holt 83 3 9 84 Buskerud 1. 783 11 655

L'llsfjord

Nordreisa ..

Kvænangen

Lyngen-

Kvænangen

642

20

185

4 996

127

2 095

961 8 929

Stokken

Tromøy

Hisøy

Øyestad

Eide

V. Moland

90 5 400

600 5 400

1002 000

300 3 000

IO 6o

IO 60

Røyken .

Hu-rum

Uoppgitt

herredsvis

Buskerud ..

133

58o

70

2 128

8 485

Høvåg 3 400 30 600 Vestfold f. 41 864 523 608

Fjordsild Tønsberg .. 2 232 30 005

i alt .... 30 861 851 574 V est-Agd. 18 688 399 380 Horten .... 2 996 29 204

Kristiansand 3 283 57 837 Holmestr. 6 244 78 176

Oslo 225 8 989 Mandal .... 265 4 532 Stromm.... I 229 19 646

Østfold fylke 1 7111 98 585 Tveit 2 100 Skoger .... I 226 15 938

Berg 321664 Oddernes .. 500 8 550 Sande . 9023 118 oo6

Skjeberg. 200 10 000 Randesund 250 6 250 Botne .... I 979 25 435

Hvaler 281 825 Søgne 161 3 224 Våle 4 o6o 52 602

Fredrikstad 641 41 656 Spangereid 3 000 47 000 Borre . 4 9 2 4 50 058

Onsøy .... 400 22 040 Mandal 7 461 127 493 Stokke I 724 24 728

Råde 6o 3900 Sem I 499 20 24 6

Rygge .... 350 17 500 Flekkefjord 47 577 Nøtterøy 875 II 375

Farsund .. 750 15 750 Uoppgitt

Akershus f. 189 12 283 Lista 8 500 204 000 herredsvis

971

Drøbak ....

6 305 Herad 4 2 5 8 500 Vestfold . 3 853 4 8 18Ç

1042


101 Fiske 1947

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Brisling Mengde Verdi Brisling Mengde Verdi

Mengde Verdi

torts. skjepper hr. forts. skjepper kr. Islandssild tonn kr.

i alt . .. . 21 694,1 17944 688

Telemark f. 1 874 29 119 Moster 56 72 8

Kragerø.... 384 6 144 Bremnes 211 2 743 Rogaland 1. 11 591,4 9 204 598

Skåtøy .... 698 IO 771 Tysnes 3 421 43 722 Stavanger 294,9 266 6o8

Bamble . .. 618 9 500 Strandvik 8 191 ioi 147 Skudenesh. 945,5 786 699

,

A? kra

LT0ppgitt

4 649,2 3 605

..

Sunnhordl. 503 198 1 147 093 -„,..

653

ixopervik 986,5 752 380

herredsvis

Fjell

425 5 328 Haugesund 4 715,3 3 793 258

Telemark 574 2 704 Bruvik .... I 226 5 N.-RogalandN

II 591,4 9 204 598

Hosanger .. 2 517 27 9o2

Aust-Agd. f. 882 13 682 „, Hamre .... 4 52 Bergen . . . . 2 576,9 2 156 058

Søndeled .. 617 9 4o3 Alversund 438 5 377 Sogn og

Dypvåg . .. 182 2 912 Herdla .... 39 507 Fjordane f. 100,0 89 737

Uoppgitt Lindås .... I 297 15 436 Sør-Vågsøy 100,0 89 737

herredsvis Austrheim.. 505 6 289 (Fjordane)

Aust-Agder 83 1 28 7 Masfjorden 26 gzo 272 542 More og

Vest-Agd. 1. 11 208 133 651 Nordhordl. 33 371 348 710 Romsdal f. 7 425,8 6 494 295

Flekkefjord 4 636 56 453 Uoppgitt Ålesund 6 687,7 5 852 429

Lista 1 221 14 785 herredsvis (Sunnmøre)

Spind ... • 956 8 410 Hordaland 16 287 18o 362 Molde .... 88,o 76 939

Nes 3 3 64 41 709 (Romsdal)

Sogn og

Lista io 177 Kr.sund . .. . 650,1 564 927

121 357 Fjordane f. 97 603 1 151 354

(Nordmøre)

Uoppgitt Luster .... 1 350 17 55o

herredsvis Hafslo .... 386 5 018 Nordsjosild hi

Vest-Agder 1 031 12 294 Lærdal .... 2 618 29 540 i alt .... 44 831 1 841 276

Sogndal . .

.

9 612 I 1 1 835 V.-Agder f. 1 356 68 087

Auriand.... 6 511 8o 889 Oddernes .. 156 6 09 8

Leikanger .'. 1 0 043 125 45 8 Spangereid 481 19 217

Rogaland f .

Sokndal by

og herred

52 260

250

612 533

2 890

(Jæren og

Dalane)

Madla 1 138 6 475

Hetland. .. . 4 889

Sandnes.... 4 179

Hole 12 789

49 9 1 4

Balestrand 2 115 27 354 Mandal 637 25 315

Vik

3898 6240; Flkkefj ord 719 42 772

. Kyrkjebø

38 845660

(Lista)

Lavik

1 871 21 210

62 493 Brekke 761 9 022 Rogaland f. 24 515 808 059

Eigersund h. 18 682

164 245 Sognefjord. 47 5 83 555 7 2 3 Egersund by 5 66o 2 08 056

Forsand 8 021 103 129 Gulen 7 8761 91 965

Jæren og

Strand .... 195 2 535 Solund 3 759 1 44 78 7 Dalane 5 678 2 08 738

Årdal . 2 815 31 256 Hyllestad .. I 450 17 131 Stavanger io 273 333 264

Hjelmeland 4 659 5 0 o66 Askvoll .... 912 II 856 Skudenesh. 798 26 684

Erfjord 1 349 14 521 Fjaler .... 4 836 58 945 Skudenes .. 226 6 795

Sand

3 692 44 457

Skjold ... •

Sognekysten I8833 224 684 Äkra 2 765 87 971

3 474 24 185

Førde

3 193 38 496 Kopervik 634 52 68o

N. -Rogaland 1 47 200 553 2 76 Vevring . .. 13 978 168 034 Avaldsnes 410 13 321

Uoppgitt Kinn-Florø 1 461 18 993 Haugesund 3 731 irS 6o6

herredsvis Bru 2 010 25 914 N.-Rogaland 18 837 599 321

Rogaland .. 4 810 56 367 Eikefjord 47 61i Hordaland 1. 10 783 535 995

Hordaland/ . 176 951 1 959 698 Eid I 014 6 5 84 Kvinnherad 250 8 150

Varaldsøy 417 4 954 Gloppen 400 5 200 (Hardanger)

Kvinnherad

Stryn

102 I 563

18 460 214 121

Bømlo .... 400 19 873

Kinsarvik .. 172 2 236 Fjordane 22 205 264 995 Os 1 622 77 812

Eidfjord . .. 2 042 26 546 Uoppgitt Sunnhordl. 2 022 97 68 5

Ulvik . .... 1 66o 21 58o herredsvis Sund 1 756 ioi 490

Kvam • ... 437 5 681 Sogn og Fjell 513 31 036

Jondal .... 907 7 8 15 Fjordane 8 982 105 952 Askøy • • • . 3 430 153 775

Hardanger 24 095 282 933 More og

Herdla ... . 2 812 143 859

Skånevik .. 29 239 3 02 483 Romsdal f. 637 6 441 Nordhordl. 8 511 43 0 160

Etne 984 II 470 Skodje .... 8^ -

579 5

Bergen . . . . . 7 051 364 132

Fjelbarg 28 928 345 417 (Sunnmøre) More og

Olen 7 876 93 671 Uoppgitt Romsdal f. 1 126 65 003

Vikebygd 14 220 139 725 herredsvis Herøy .... 896 49 462

Sveio 2 847 27 348 Møre og Haram .... 230 15 541

Valestrand 7 225 79 239 Romsdal 58 586 Sunnmøre 1 126 65 00 3


1

Fiske 1947 102

Tabell 1V b. Mengde og verdi ay hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Sløyd fisk Lever Rogn Hoder

Mengde 1 Verdi Mengde

tonn kr. hl

Verdi

kr.

Mengde

bl

Verdi

kr.

Verdi

kr.

Skrei i alt 206 024,563618 601 210 958 11502 538 75 119 2 829 731 1 036 346

Sogn og Fjord. fylke . . . 110,0 51 700 58 2 900 40 1 400

Sør-Vågsøy 9o,o 42 300 40 2 000 301050

Davik 20,0 19 400 18 900 IO 350

Fjordane

51 7 001 5 8 2 900 4 0 I 400

1

More og Romsdal fylke 2 736,9 1 331 040 2 444 133 030 596 23 840 19 633

Ålesund 939,9 469 941 705 3 8 775 131 5 240 7 702

Sande 27,01 13 523 25 I 250 12 480 216

Herøy 34,8 1 17 385 22 Ioo 5 200 278

Ulstein 47,6 : 23 800 5 1 2 805 10 400 380

Borgund 202,61 -101 000 200 II 000 6o 2 400 I 616

Haram 84, 71 40 656 92 4 600 32 I 280 678

Sunnmøre 336,0 666 305 1 095 59 53 0 250 IO 000 IO 870

Vestnes 7,4 2 220 5 225 2 8o

Fræna 115,6 53 522 130 7 150 'I 440 925

Nord-Aukra 316,3 146 695 35 8 19 675 320 2 500

Sandøy 213,6 99 004 240 13 165 38 I 520 1664

Hustad 70,7 32 522 66 3 63o 16 640 566

Bud I 25,0 57 500 119 6 545 30 I 200 I 000

Romsdal 848,6 39 1 463 918 50 390 105 4 200 6 655

Kristiansund 65,7 32 85o 20 I 000 12 48 ° 190

Grip 55, 8 27 875 47 2 350 27 io8o 44 6

Bremsnes 9 8,5 49 265 93 4 960 47 88o 788

Kornstad 56,2 28 Ioo 56 3 o8o 21 8 4045 0

Tustna 29,2 14 605 21 I 050 12 480234

Edøy 3,5 I 750 2 110 2 8o

Brattvær 109,7 53 3 1 4 3 685 54 2 160

Hopen 133,7 65 513 125 7, 6 875 Q75 66 2 640

Nordmøre 552,3 273 272 43 1 23 110 241 9 649 2 108

Sør-Trøndelag fylke 1 380,7 663 452 1 341 70 013 851' 34 024 9 716

Sør-Frøya 260,1 126 639 218 II 990 1611 6 440 2 008

Nord-Frøya 942 ,9 453 366 963 49 973 605 24 200 7 708

Hitra 5,2 2 54 8

Kvenvær 32,1 15 736 15 825 10 404

Frøya-Skeia I 240,3 598 289 I 196 62 788 776 31 044 9 716

Osen 63,4 29 325 65 3250 44 I 740

Roan 63,2 29 085 65 3 225 23 920

Stoksund 13,8 6 753 15 750 8 320

Fosen 140,4 65 163 1 45 7 225 75 2 980

Nord-Trøndelag fylke 324,7 154 874 255 14 025 217 8 181 2 591

Vikna (Namdal) 324,7 1 54 8 74 255 14 025 217 8 181 2 591

Nordland fylke 171 994,5 51901 602 182 988 10059 772 62 060 2 338 979 957 316

Vega 113,4 4 1 95 0 110 6 050 92 3 68o -

Herøy 125,7 42 730 129 7 070 59 2 050 I 500

Sør-Helgeland 239,1 84 68o 239 13 120 151 5 730 I 500

Donnes 38,0 13 642 37 2 0351 14 560

Lurøy 6o,o 27 000 25 37 .5

Træna 300,0 135 000 370 20 3501 140 5 600 2 500

Rødøy 127,5 51 005 16o 8 800r 6o 2 400

Nord-Helgeland 525,5 226 647 592 32 5601 214 8 560 2 500


103 Fiske 1947

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Skrei forts.

Sløyd fisk Lever Rogn Hoder

Mengde

tonn

Verdi

kr.

Mengde

hi

Verdi

kr.

Mengde

hl

Verdi

kr.

Verdi

kr

Gildeskål 37,0 14 784 50 2 750 40 I 400 240

Sørfold 6,2 2 232

Nordfold 12,6 3 906

Hj erringøy 8,3 2 988

Salten-Folla l 64 I 23 910 50 2 750 40 I 400 2 40

Hamarøy 87,0 2 5 5 8 3 71 3 905 55 I 925 150

Ledingen 2 492,0 747 boo 2 922 160 710 950 22 000 15 000

Steigen-Ofoten 2 579,0 773 18 3 2 993 164 615 I 005 23 925 15 150

Svolvær 11556,0 3 468 000 13 227 727 485 2 825 11 3 000 68 000

Vågan 41 900,0 12570000 47 115 2 591 325 3 _71 6 519 498 238 000

Gimsøy 050,0 615 000 2 302 124 308 I 214 4 2 490 12 300

Borge 5 832,0 i 689 72 0 4 2 75 235 125 2 600 94 000 36 450

Buksnes 24 614,0 7 384 000 25 4 1 9 I 398 045 9 622 380 069 146 000

Hol 20 158,0 5 846 000 21 846 I 201 530 8 135 292 86o 107 000

Flakstad 9 225,0 2 629 000 9 259 509 245 3 493 127 495 54 000

Moskenes 2 3 339,4 6 974 4 1 9 24 039 I 321 861 5 801 220 000 140 000

Værøy 8 927,0 2 604 400 8 437 463 88 5 3 435 133 965 5 000

Røst 3230,0 919400 3 35 2 183 145 440 52 000 19 000

Lofoten 150 831,4 44699 939 159 271 8 755 954 52 236 975 377 825 750

Hadsel 536,0 241 200 592 31 968 33 813 520

Bø 5 34 1,9 18047 29 6 395 351 725 2 468 92 183 32 051

Oksnes 2 616,1 897 045 2 907 159 885 I 395 53 630 24 000

Langenes 5 131,4 I 786 009 5 173 284 515 2 463 97 490 36 000

Dverberg 476, 0155 890 47 626 180 200 8 000 I 725

Andenes 3 654,o I 208 370 4 300 , 236 500 I 550 59 1 64 18 400

Q

Vesterålen 17755,4 6 o93 243 19 043 I 090 773 8 4 1 4 323 9 8 7 112 176

Troms fylke 18 131,4 6 104 326 17 060 925 520 9 856 368 006 37 496

Bjarkøy 1 47,2 53 382 178 S 900 113 4 089 882

Berg -

2 451,5 830 799 2 184 120 120 550 57 935

Torsken 4 334, 8 I 406 587 3 794 208 670 2 529 95 345

Vågsfjord-T-Senja 6 933,5 2 290 768 6 156 337 690 4 192 157 369 882

Hillesøy 4 1 47,7 283 908 5 049 269 125 2 366 87 165 18 554

Tromsøysund 2 655,8 1012 643 2 539 139 645 I 320 48 265 7 260

Tromso 2 048,2 697 107 I 677 92 235 779 29 602 6 000

Kvaløy-Malangen 8851,7 2 993 658 9 265 501 005 4 465 1 65 032 31 814

Karlsøy 576,5 231 842 255 12 750 473 18 050

Helgøy 436,9 165 367 409 20 450 9 8 3620 -

Skjervøy I 332,8 422 691 975 53 625 628 23 935 4 Soo

Lyngen-Kvænangen 2 346,2 819 900 639 86 825 I 199 45 605 4 800

Finnmark fylke 11 346,3 3 411 607 6 812 297 278 1 499 55 301 9 594

Alta 1,0 650

Talvik 156,8 44 53 1 61

Loppa-Oksfjord 5 14,0 164 131 213 9 372 66 2 310 461

Hasvik I 871,6 545 682 I 412 61 645 523 IC) 345 3 7 8 7

Alta-Hasvik 2 543,4 754 994 626 71 078 589 21 655 4 248

Hammerfest 242,2 76 488 39 1716 53 1950

Sørøysund 44 6,4 125 759 370 16 280 146 546o

Kvalsund 632,6 199 350 204 8 976

Måsøy I 075,8 304. 626 712 29 396 82 2 870

Sørøysund-Måsøy 2 397,0 706 223 I 325 56 368 281 f0280


Fiske 1947 104

Tabell IV b. Mengd og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Skrei forts.

Sløyd fisk Lever Rogn Hoder

Mengde

tonn

Verdi

kr.

Mengde

hl

Verdi

kr.

Mengde

hl

Verdi

kr.

Verdi

kn

Kjelvik 994,4 33 1 4 18 632 27 8o8 45 1 760 5 346

Kistrand 36,4 9 823 21 924 -

Lebesby og Kjøllefjord I 051,1 304 824 637 28 035 337 12 167 -

Porsanger-Laksefjord 2081,9 646 065 1290 56 767 382 13 927 5 346

Gamvik 124,8 37 4 2 4 94 4 11 4 -

____ __

Berlevåg 551,1 172 559 217 9 548 - ____

Tana 95,0 30 550 1 - - __ ____

Tana 770,9 240533 311 13662 -- --

Vardø by 1 005,0 326 076 600 26 385 2 84 -

Vardø herred 2 107,1 593 896 1507 66307 x31 5 166 -

Vardø 3 112,1 919 972 2 107 92 692 131 5 250 -

Nesseby 66,5 26 714 65 2 860 - __ __

Vadsø

Nord-Varanger

119,4

116,6

37 o88

33 947

33

-

1 44 1

_

48

-

1 873

-

-

__

Sør-Varanger 138,5 46071 55 2410 66 2 316 -

Varanger 441,0 1 43 820 153 6 711 114 4 189 -

Sløyd fisk Lever

Hoder

Mengde Verdi Mengde Verdi Verdi

tonn kr. hl kr. kr.

Loddetorsk i alt 23 092,9 6 767 192 17 483 699 342 52 400

Finnmark fylke

___ _

Alta 2,0 640

r alvik

_

153,2

___ __.

43 737

Loppa Øksfjord 138,1 46 149 32 1280 96

Hasvik 817,5 253 426 425 17 012 4 905

Alta Hasvik 1 110,8 343 952 457 18 292 5 001

Elammerfest 335,9 115 211 174 6960 -

Sørøysund 148,2 43 547 204 8 160

Kvalsund ii8, 1 34 2 43 7 -8 2 320 -

Måsøy I 948, 0 595 861 I 209 48 35 1 I 220

Sørøysund-Måsøy 2 550,2 788 862 I 645 65 791 I 220

Kjelvik 4 169,3 I 279 627 2 54 8 IOI 920 4 011

Kistrand 84,2 24 678 48 i 920 -

Lebesby og Kjøllefjord . 2 002,2 542 392 i o68 42 747 6 203

Porsanger-Laksefjord 6 255,7 1 846 697 3 664 146 587 1 0 214

Gamvik 1783,3 482 361 1293 51 738 8 821

Berlevåg 1752,0 476 43 8 1 435 57 400 11760

Tana 35, 0 1 0 150 - - -

Tana 3 570,3 968 949 2 728 109 138 20 581

Vardø by 3 667, 0 1070 093 5 o6o 202 383 -

Vardø herred 5643,6 1665 718 3 683 147 319 15 384

Vardø 9310,6 2 735 811 8 743 349 702 15 3 8 4

Nesseby 10,0 2 700 8 320 -

Vadsø 154, 0 44 368 210 8 400 -

Nord-Varanger 91,7 25 02.6 - -

Sør-Varanger 39,6 To 827 28 1 112 -

Varanger l 295,3 82921 246 9 832 --


105 Fiske 1947

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Annen

torskerogn

i alt ....

More og

Romsdal t.

Haram ....

(Sunnmøre)

Fræna

Sandøy

Hustad ....

Bud

Romsdal

Kr.sund....

Bremsnes ..

Kornstad

Brattvær

Hopen ....

Nordmøre

S.-Trondel. f.

Kvenvær

Hemne ....

Frøya-Skeia

55 2 086 Karlsøy

67 2 66o Romsdal f. 6 180 441 374

Helgøy .... 107 3 959 Ålesund

697 74 832

78 10 557 Skjervøy .. 547 19 '45 Volda 2 100

Kvænangen 2

1

34 88 Haram 25 I 000

20 400 Lyngen- Sunnmøre 724 75 93 2

113 4 520 Kvænangen 723 25 852

1 47 5 88o Fræna 133 6 65o

349 21 39 1 Finnmark 1. 81 3 232 Nord-Aukra 75 3 75 0

Mengde Verdi Annen

A nr en

Mengde Verdi

Mengde Verdi

hl kr. torskerogn

torse lever

hl kr

hl

kr.

forts.

for ts.

3 218 129 537 Bjarkøy 73 2 920 Sogn og

" • •

Sørreisa . ..

5 200 Fjordane 1. 358, 17 900

Berg 663 26 52 0 Bremanger 38 1 goo

413 23 837 Torsken . . 500 17 500 Selje 6o 3000

9 360 Vågsfjord-

Sør-Vågsøy 198 9 goo

Senja 1 247 47 361 N. N -Vågsøy

46 2 300

15 600 Davik 16 800

20 700 Hillesøy.... 57 2 052 Fjordane 358 17 goo

1, zo (Kvaløy-

19766 Malangen) More og

Hammerfest 66 2 640

Sør-Aukra 28 1 95 0

71 2 840 Måsøy .... IO 400 Sandøy 22 I 100

5 200 Hustad 136 6 Soo

Sørøysund-

I Bud 73 3 65o

40 Måsøy 76 3 040

6 24 0 Lebesby og Romsdal 467 23 90 0

14 56o Kjøllefjord 5 192 Osen

Kr.sund

42 1 68o (Porsanger- 4 326 306 319

Roan

360 Laksefjord) Bremsnes 42 2 003

Stoksund

9

Kornstad 69 3 450

Fosen 65 2 600 Aure 4 200

Annen rogn Tustna 79 6 120

N.-Trondel.f 55 2 213 i alt .... 1 122 43 195 Edøy 5 25 0

Flatanger .. 3 120 Brattvær 200 IO 000

Nærøy

4 172 Rogaland 1. 20 800 Hopen 264 13 200

Vikna ... 48 1 92 1 Stavanger 20 8°° Nordmøre 4 989 341 542

Namda 55 2 213 (N.-Rogal.)

571 22 150 More ou

S. -Trondel. I. 1 203 60 145

Nordland f.

72 2 88o Romsdal t. 3521 13 345 Agdenes 4 200

Vega

Sør-Frøya 18o 9 000

197 Herøy

18 720 Ålesund....

7 88o

Herøy .... 147 5 T45

Nord-Frøya 716 35 800

S. -Helgeland go 3 600

Haram ....

Kvenvær . 14 710

8 32 0 Heim :...

6 300

Dønnes

14 560 Sunnmøre 352 1 3 345 Hemne

2 100

Lurøy

30 I 200

Snillfjord::

1 50

Træna

110 4 400 200

Meløy .... 20 goo S.-Trondel. f . 550 21 050 Vinj e 4

927 46 360

174 6 960 Sør-Frøya

75 3 000 Frøya-Skeia

N.-Helgel.

Nord-Frøya

475 18 050 Orland

40 2 000

Bodo

io8 4 32 0 Frøya-Skeia 55 021 050 Osen

4 2 2 050

(Salten-

Roan 1185900

Folla)

10 400

Nordland f. 200 8 000 Stoksund 66 3 3oo

Leiranger

Langenes .. 200 8 000 Jossund

9 435

(Steigen-.

(Vesterålen) Stjørna 2 100

Ofoten)

2 So Fosen 276 13 785

Svolvær

r

(Lofoten)

Annen

Øksnes

42 I 68o torskelever N .-Trondel.f. 173 8 595

Langenes 138 4830 i alt 25 411 1 389 925 Verran 3 150

Sortland

7 280 (f. Trond-

Rogaland f. 363 17 255

Vesteråle 187 6 790

heimfj.)

Troms fylke

Kvæfjord

Sola

13 455 Flatanger .. 6 300

2 027 75 265 Haugesund 350 16 800 Nærøy .... 5 238

6 221 N.-Rogaland 363 I725 Vikna 157, 7 828


Fiske 1947 106

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Annen

Mengde Verdi

torskelever Mengde

Annen

Verdi

torskelever

hi

kr.

hl

kr.

forts.

forts.

Leka

29 Ullsfjord

100 5 000

Gravvik

50 Karlsøy . 574 28 681

Namdal 170 8 445 Helgøy .... 443 22 150

Skjervøy I 235 61 750

Nordreisa .. 25 I 210

Nordland f. 3 676 204 164

67 Kvænangen 71 3 525

Somna

Brønnøys.

46 2 070 Lyngen-

Vega

To8 5 400 Kvænangen 2 44 8 122 316

Alstahaug

75 3 750

Herøy

42 2 boo Finnmark f. 4 708 193 195

Sør-Helgel. 272 13 387 Loppa-Øksf.

40

Hasvik .

52 2 o8o

Dønnes

50 2 500 Alta-Hasvik 53 2 120

Lurøy

75 3 75 0

Træna

205 IO 250 Hammerfest 828 37 9 85

Meløy

250 12 500 Sørøysund.. 200 8 000

Kvalsund 200 8 000

N.-Helgel 580 29 000 Måsøy

3 1 7 12 68o

Bodo

873

4 344 Sørøysund-

6

I Gildeskål

17 86o Måsøy 545 66 665

289 Salten-Folla 890 65 204 Kjelvik

II 560

21

Leiranger

Kistrand ..

roo 5 000

8 4 0

Lødingen

8

360 Lebesby og

Kjøllefj. 210 8 392

Tjeldsund

2 90

Steigen-

Porsanger-

Laksefj. 520 20 792

Ofoten

110 5 4501

Svolvær .

Borge

Buksnes

Hol

Flakstad

Vardø by .. 8 40 33 600

17

544

Vardø herr. I 306 52 240

Moskenes 9 1 7 45 828 Vardø

85 840 Orland .... 72 2 88o

2 146

Osen

Værøy

25 I 250

56 2 240

280 Røst

30 I 500 Nesseby.

Roan

I 760

7

44

Lofoten 004 50 123 IVadsø ....

I 320 Stoksund

8 960

33 224

S.-Varanger 6 24 0 Stjørna

3 120

70 3 500

Varanger

I 840

35 I 750

46

I Fosen 399 1 5 960

209 IO c150

Hadsel

Bo

Øksnes

Langenes

Sortland

Vesteralen

Troms fylke

Harstad

Kvæfjord

Bjarkøy

Sørreisa .

Berg

Torsken •

Vå.gsfjord-

Senj a

Hillesøy... .

Tromsøys.

Tromso

Kvaløy

Malangen

3

6

5

496

IO

820

8 750i

6851 1

13

121

IO

o6o

2 053

Gamvik .

150 Berlevåg ..

300

Tana

250

62

783

24 800

500

Seilever

i alt

41 000 Rogaland f.

447 297

Utsira ....

Haugesund

49 793

670 N.-Rogaland

6 050

500 Hordaland 1.

53 000 Herdla ....

102 650 (Nordhordl.)

3 942 212 663 Sogn og

Fjordane 1.

206 IO 285 Askvoll ....

520 25 970 (Sognek.)

I 634 76 0 63 Bremanger

Selje

2 360 , 112 3 1 8 Sør-Vågsøy

195 7 818

203 8 120

398 15 938

28 343

483

5 8

4 2 5

48 3

75

75

1 133 585

19 320

2 320

17 000

19 320

3 000

3 000

981 39 240

1506 000

570 22 800

2 600

170 6 Soo

Seilever

forts.

N.-Vågsoy..

Davik .

Fjordane

More og

Romsdal f.

Haram ....

(Sunnmøre)

Nord-Aukra

Sandøy

Bud

Romsdal

Bremsnes

Kornstad

Aure

Valsøyfj ord

Hopen

Nordmøre

S.-Trondel. f.

Agdenes .

Sør-Frøya

N.-Frøya ..

Hitra .

Kvenvær

Fillan

Heim .

Hemne

Snillfjord

Vinje

Frøya-Skeia

N.-Trondel.

fylke .

Verran

(Indre

Trondh.fj.)

Nærøy

Vikna

Gravvik

.Namdal

Nordland 1.

Sømna

Brønnøys.

Alstahaug

Herøy ....

S.-Helgeland

Dønnes

Lurøy ....

Mengde Verdi

hl kr.

18

8

831

720

320

33 240

447 17 840

5 200

5

15

3

23

200

600

120

920

115 4 600

182 7 280

4 140

2 6o

116 4 640

4 1 9 16 720

943 37 655

15 600

repo 4 000

375 15 000

15 551

2 6o

I8 724

12 480

4 i6o

2 8o

40

21 695

33 1 248

2 8o

18 648

2 72

44 8

31 • 168

4 135 165 460

45

40 • 600

40 • 600

2 8o

83 3 325

70 2 800

99 3 96o


Seilever

forts.

Træna

Rødøy

N.-Helgel.

Bodo

Gildeskål

Bodin

Salten-Folla

Narvik

Lødingen

Tjeldsund

Steigen-

Ofoten

Vågan

Hol

Moskenes

Værøy

Røst

Lofoten

Hadsel


Oksnes

Andenes

Vesterålen

Uoppgitt

herredsvis

Nordland

Troms fylke

Kvæfjord

Bjarkøy

Sørreisa

Berg

Torsken .

Vågsfj ord-

Senj a

Hillesøy

Lenvik

Tromsøys.

Tromso

Kvaløy-

Malangen

Mengde

hl

290

4

463

42

6

19

67

13

3

4

20

42

31

16o

8

242

118

257

50

I 581

2 006

I 254

3 722

4

157

5

65

123

354

198

20

292

I 000

I 510

Verdi

kr.

ii 600

i6o

18 520

68o

224

74 2

2 646

5 2 4

120

160

804

I 654

I 225

4 8

6 400

320

9 647

4 720

IO 260

2 000

63 240

8o 220

50 298

148 888

176

6 280

200

2 600

4 920

14 176

7 930

Soo

II 664

40 000

6o 394

107 Fiske 1947

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Seilever

forts.

Mengde

hl

Verdi

kr.

1 -1}selever

forts.

Mengde

hl

Verdi

kr.

Kvalsund 73 8 29 520 Værøy 144 3 314

Måsøy .... 2 205 88 200 (Lofoten) ..

Sørøysund-

Hadsel .... 39 819

Måsøy


27 621

4 695 187 800

Øksnes

88 1936

Kjelvik 5 000 200 000 Langenes 721584

Kistrand .. II 440 Vesterålen 2264960

Lebesby . . 3 002 120 077

Porsanger-

Troms fylke 141 3 212

Laksefjord 8 013 320 517

Berg

3 66

Gamvik . 600 2 3 984 Torsken . 2 42

Berlevåg .. 220 8 800 Vågsfj o rd-

Tana 820 32 784 Senj a 5 1o8

Vardø by .. 14 560 Tromso TOO 2 300

Vardø h. .. 243 9 720 (Kvaløy-

Vardø 257 IO 280 Malangen)

Karlsøy . 12 252

Nesseby.... 7 280 Helgøy 14 322

Vadsø 118 4 720 Skjervøy . . 10 230

S.-Varanger 4 2 I 68o Lyngen-

Varanger 167 6 680 Kvænangen 804

IToppgitt

herredsvis Finnmark f. 3 426 73 673

Finnmark 3 268 130 713 Kjelvik 45 945

(Porsanger-

Laksefj.)

Ilyselever Gamvik 113 2 368

i alt ... . 4 460 97 168 Berlevåg 214 4 628

Rogaland f. 216 4 968 Tana 327 6 996

Sola

6o I 380

Haugesund 156 3 588 Vardø by .. 884 19 164

N.-Rogaland 216 4 968 Vardø herr. I 784 38 281

Vardø 2 668 57 445

Sogn og

Fjordane f. 66 1 518 Nesseby.... 9 185

Askvoll 20 460 Vadsø ... 8 168

(Sognek.)

Selje 2 Varanger 171 353

46

Sør-Vågsøy

N.-Vågsøy

Fjordane

More og

Romsdal f.

40 920

4 92

46 I 058

Uoppgitt

herredsvis

Finnmark 369 7 934

Karlsoy

72 2 878 Bud

4

Helgøy

2 360 (Romsdal)

59

Rogaland f. 88 3 520

Skj ervøy . . I 675 67 000 Kornstad 32 725 Haugesund 88 3 520

Nordreisa 20 800 (Nordmøre)

(N.-Rogal.)

Kvænangen 32 I 280

S.-Trondel.f. 202 4 646

Lyngen-.

Sør-Frøya

12 276 Hordaland/. 2 500 100 000

2 Kvænangen I 858 000 74 3 18 Nord-Frøya 190 4 37 0 Fana

8o 000

36

817

92

Håb rannlever

i alt 2 870 115 040

500 Herdla

20 000

Frøya-Skeia 202

Finnmark 1. 17 524 700 934

4 646

Nordhordl. 2 500100 000

Loppa ....

2 $0

Nordland f. 373 8 334

Hasvik .... 302 12 o8o

Lødingen 2 4 0 Sogn og

Alta-Hasvik 304 12 160 Tjeldsund 20 Fjordane f. 55 2 200

Hammerfest 934 37 360 Steigen- Sør-Vågsøy 55 2 200

Sørøysund.. 8,8 32 720 Ofoten 3 6o (Fjordane)


Fiske 1947 108

Tabell 1V b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Håbrannever

forts.

Mengde

hl

80 3 200

8o 3 200

22

22

1 851

45

45

316

6

100

210

316

790

20

2

Verdi

kr

More og

Romsdal f. 125 5 240

120 Ålesund....

5 040

(Sunnmøre)

5Kornstad

200

(Nordmøre)

S.-Trondel.f.

Nord-Frøya

(Frøya-

Skeia)

Nordland f.

Bodø

(Salten-

Folla)

Pigghålever

i alt .. . .

Rogaland f.

Haugesund

(N.-Rogal.)

Hordaland f

Sund

Herdla

Fedje

Nordhordl

880

88o

73 647

1 575

I 575

10 540

240

4 000

6 300

10 540

2 905

22 500

7 340

40

32 785

Annen lever

i alt ....

Vest-Agd. f.

Flekkefj ord

Nes

Lista

Rogaland 1.

Stavanger

(N.-Rogal.)

Bergen ....

Sogn og

Fjordane f.

Askvoll.

(Sognek.)

Bremanger

Selje

Sør-Vågsøy

N.-Vågsøy

Fjordane

More og

Romsdal f.

Ålesund....

Herøy ....

Haram ....

Sunnmøre

S.-Trondel. f.

Ørland ....

Jossund

Fosen

Mengde

hl

12 821

N.-Trondel.f. 6

Nærøy .... 6

(Namdal)

Nordland f. 484

1 638

2

3

i 6_33

341 Vega ir Sør-Vågsøy 82,041 000

Nordland f.

5 185 Herøy 4 18 4 Fjordane 102,051 000

Træna ....

2 So S.-Helgeland 151 525

(N.-Helgel.)

I More og

Bodø

3

105 Lurøy 20 1 9 20 Romsdal f. 7 845,8 3 210 391

(Salten-

Træna 15 600 ‘-‘,.esund.... i

2 289,4 1 042 5o8

I 520 Folla) Herøy N.-Helgel. 351 .... 44,0 19 200

3 001

3 000

3 001

20

20

605

I 150

5 842

4 776

265

30

5 071

Sogn og

Fræna . . ro 4 400

Fjordane f. 695 27 809 Nord-Aukra 59 2 704

Gulen

6 249 Sør-Aukra 157 7 222

100,5 51 855

Askvoll

240 9 600 Sandøy .... 176 8 096

Sognekyst

Bud

30 I 200

2 46 9 849

Rogaland f. 173,4 93 335

Romsdal 532 23 622 Sokndal by

og

Bremanger

herred 9,6 3 850

15430 17 200 Kr.sund

690

19 N.-Vågsøy..

760 Bremsnes 64 13 93 0

Fjordane 449 17 960 Kornstad 16o' 6400

Nordmøre 239 II 020

More og

Romsdal f.

Sandøy ....

Bud

Romsdal

Kr.sund....

Bremsnes ..

Kornstad

Hopen ....

Nordmøre

22

83

500

18 4

768

33 538

700

53

753

1 180

30

235

5

890

20

1

39 1

9 1

30

39

Verdi Annen lever

kr. forts.

Bo

635 766 Andenes

105 030 Vesterålen

30

105 000 Troms fylke

105 030 Torsken .

(Vågsfj ord-

Senja)

600 Hillesøy

600 Tromsø

Kvaløy-

Malangen

44 300

54 100

I 200

o

230

40 940

920

52 900

335 530

288 908

ro 600

I 380

300 888

8 491

7 120

I 371

8 49 1

260

260

Finnmark 1.

Loppa-

Øksfjord

(Alta-

Hasvik)

Banktorsk

i alt ....

Vest-Agd. f.

Kr.sand .

Oddernes ..

Spangereid

Mandal

Farsund .

Austad ....

Hidra

Nes

Lista

Mengde

15

4 1 9

434

I 636

Verdi

kr.

690

18 182

18 872

65 938

368

250

65 320

(Jæren og

Dalane)

Sola 7,0 3 510

Stavanger 6o,o 30 000

Skudenesh. 6,5 3 5 10

Skudenes 3,5 i 890

Åkra 16,0 8 640

Kopervik 20,0 13 000

Haugesund 5o,8 2 8 935

N.-Rogaland 163,8 89 485

Bergen .... 689,3 284 938

Sogn og

Fjordane f. 102,0 51 000

20 917 Selje 20,0 10 000

6

6

tonn

21 203,4

132,4

4,0

o,6

27,3

3 1 ,9

8,o

11,5

56,0

25,0

65 57o

600

600

8 299 279

74 271

600

600

20 216

22 416

3 68o

5 175

28 000

15 000


109 Fiske 1947

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Banktorsk

forts.

Mengde

tcnn

Verdi

kr.

Banktorsk

forts.

Mengde

tonn

Verdi

kr.

Fjordtorsk

forts.

!engde

tonn

Verdi

kr.

Ulstein .... 219,7 96 142 Flakstad 10,0 4 1 5 1 Akershus 1. 57,0 60 140

Vatne .... 4,0 2 400 Moskenes 4,82 157 Drobak 31,2 31 160

Haram .... 26,2 13 146 Værøy 52,5 10 038 Vestby 0,3 300

Sunnmøre 2 583,3 Rost

70,0 23 323 Son 2,1 2 140

1173 396

Lofoten 149,0 Nesodden 7,0 8 190

44 3 1 3

Fræna

8 7,9 43 961

Nordstrand 0,4 400

Nord-Aukra 67,0 33 5 24 Hadsel .. 21,2 7 614 Bærum 5,0 5 85o

Sør-Aukra 116,5 50 575 Bø 20,9 9 800 Asker 11,0 12 100

Sandøy 12,8 6 392 Øksnes 175,8 64 179

Hustad .... 178,9 7 1 579 Langenes 395, 1 144 228 Buskerud f. 75,0 82 500

Bud 1 54, 8 77 380 Dverberg 9,9 3 560 Røyken . 35,0 38 500

Romsdal 617,9 Andenes 100,0 37 600 Hurum .... 40,0 44 coo

283 411

Vesterålen 722,9 266 981

Kr.sund 4 214,8 1 57o 9o7 Fest/ old /. 232,4 230 262

Grip 15,5 6 200 Troms fylke 7 618,2 2 882 719 Tønsberg 40, 0 40 000

Bremsnes 25,7 II 300 Harstad.... 038,3 376 828 Horten .... 5,9 5 634

Kornstad 158,1 79 063 Bjarkøy.... 151,1 61 523 Holmestr. 8,5 8 000

Tustna 230,5 86 114 Salangen .. 4, 0 I 720 Åsgårdstr. 5,0 4 2 5 0

167,7 Nordmøre 4 644, 6 I 753 5 84 Berg

69 717 Strømm

0, 4 396

I Torsken . 262,7 533 544 Sande

7,0 7 000

S.-Trondel. f. 546,2 211 689 Vå',gsfj ord- Vale 0,5 45 0

Sør-Frøya 43, 6 18 894 Senja 2 623,8 I 043 332 Stokke

11,7 13 630

Nord-Frøya 34 6,7 1 45 943

Sem

0,7 700

Frøya-Skeia

Hillesøy.... 17,3 6 9,8 Nøtterøy 28,0 30 800

390,3 164 837

Tromsøys. 454,3 164 700 Tjørne

40,0 38 000

Osen 20,6 6 174 Tromso .... 3172,1 1 200035 Larvik .... 2,0 2 000

Roan 89, 2 26 760 Kvaløy Sandefjord 30,3 30 345

Stoksund

4,2 I 248 Malangen 3 643,7 I 371 653 Tj oiling . . 18,0 17 100

Jossund . 0,2 56

Stavern . 6,o 4 500

Fosen 114,2 34 238 Helgøy

81,3 29 260 Brunlanes 2 7 457

Skjervøy I 243, 2 4 29 597

Trondheim 4 1, 7 12 614 Kvænangen 26,2 8 877 Telemark f. 256,9 247 078

(Y. Trondh.-

Lyngen-

Kragerø.... 75, 1 75 142

fjord)

Kvænangen 350,7 4 67 734 Brevik .... 1,7 800

Langesund 96,9 85 999

N.- Trondell 6,1 2 495 Finnmark f. 1 989,5 749 395 Sannidal 2,0 2 340

Levanger o,8 375 Hammerfest 375,0 136 322 Skåtøy

75, 1 75 142

(I. Trondheimsfjord)

Sørøysund-

Sørøysund.. 48,6 19 507 Eidanger .. 6,1 6 655

Vikna 5 , 3 2 120 Måsøy 423,6 155 829 Aust-Agd. f. 192,4 184 152

(Namdal)

Grimstad .. 30,5 22 875

Vardø by .. 631,1 244 847 Tvedestrand

Vardø herr.

Nordland f 2 100,5 739 046

934, 8 348 719

7,3 7 300

Arendal

12,0 12 000

Vega

38,6 17 984

Vardø 1565,9 5-5,9 593 566 Risen-

4 8,1 48 057

(S.-Helgel.) Søndeled o,6 54°

Dønnes 35,7 10 367 Lillesand 11,3 II 284

Nesna 105,7 30639 Fjordtorsk Flosta 5,9 5 854

35,4 Meløy . . . 76,4 149 i alt .... 19 461,1 9 344 648 Dypvåg .

35 4204

N.-Helgel. 217,8 76 155

Holt

4,03 co

Oslo

47,7 52 514 Stokken

5,8 5 Soo

Bodo

Gildeskål

Bodin

Salten-Folla

957, 6

12,2

1,3

327 137

5 361

620

Østfold fylke

Berg

Skjeberg .

Hvaler

265,4

69,5

24,0

12,1

239 532

62 591

20 400

1 4 335

Tromøy .

Hisøy

Øyestad

Eide

V. Moland

10,0

4, 8

10,0

L5

2,1

104 000 800

lo 0 .05 0 i 60

971,1 333 118

2 338

Ankenes 1,1 495 Torsnes .... 0,8 936 Høvåg 3,1 3 050

(Steigen - Borge o,6 702

Ofoten) Fredrikstad 103,6 88 063 V est-Agd. f. 484,0 443 756

Svolvær . 6,2 2 779 Moss 10,5 9 975 Kr.sand . 303,7 303 652

Vågan .... 0,5 22i Onsøy 2,3 2 530 Mandal ... . 20,2 19 54 8

Borge 3,0 840 Råde 22,0 22 000 Tveit 0,3 250

Buksnes 2,0 800 Rygge 20,0 18 000 Oddernes 5,0 5 000


Fiske 1947 110

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

FjorOtorsk

forts.

Mengde Verdi

tonn kr.

Fjordtorsk

forts.

Mengde

tona

292,1 Randesund 5,0 5 000 Hordaland f.

174 115 Kinn

0,4 Sogne

17,8 17 773 Varaldsøy

280 Bru

0,31 Spangereid 21,0 ro 923 Strandeb.

240 Bremanger

8,o; Mandal 373, 0 362 146 Kvinnherad

4800 Selje

Flekkefjord 11,2 8 521

Hardanger

- I 5 320 Sør-Vågsøy

N.-Vågsøy..

Farsund . 6,8

5 7 82 Skånevik 0,5 325 Davik ....

Lista

20,0 16 000 Etne

0,4 287 Eid

Herad

4,885o Fjelb2rg .

2 688 Gloppen .

Spind .

760 Ølen

Feda

10,0 6 997

Vikebygd

Kvinesdal I,0

2,2 I 232 Innvik

1,0 65 0 Fjordane

6,o

Hidra

700 Sveio

3

15,0 Io 500 900

5,0 Valestrand 3

Nes

45, 0 31 5 00 250

Moster

2,5 i 625

Lista

-111,0 81 610 Bømlo

5,8 3 248

8 Rogaland f. 455,5 306 890 Bremnes •

,04 4 8°

11,5 Sokndal by

Stord 6 900

4,0 og herred 5,5 3 02 6 Fitjar

2 Soo

7,0 Eigers. herr 24,7 12 573 Tysnes 4 200

Egersund by 71,6 36 511 Fusa

0,2 160

1,4 Ogna

12,9 6 5 89 Strandvik . 910

5,0 Varhaug 1,5 Os 3 250

975

Nærbø

4,0 2 600 Samnanger 1,0 800

10,0 Austevoll ..

6000

Jæren og

76,3 Dalane 120,2 62 274 Sunnhordl.

46 705

Klepp

Sola

2,5

24,0

I 753

12 000

Fana

Sund

6,o 3 600

1,8 990

100,0 Madla ... • 6,o 3 900 Fjell 6o 000

2,0 Stavanger 210,0 168 000 Askøy

I 600

0,3 Høyland 0,7 455 Laksevåg 291

Hole

0,5 35o Bruvik

1,0 650

20,0 Strand

2,7 I 620 Herdla

12 000

Mosterøy 2,6 I 560 Manger

9,0 5 400

Rennesøy 5,6 3 631 Hjelme 25,0 15 000

8,o Finnøy

2,0 I 300 Hordabo

4 800

Nedstrand 0,5 300 Sæbø

1,8 1 050

Sjernarøy

1,2 720 Lindås

8,7 41 97509

Fister

1,0 650 Austrheim 3,5

20,0 Årdal

1,0 800 Fedje 10 000

Hjelmeland 2,5 I 625 Nordhordl 207,1 122 090

Jelsa

3 , 9 2 730

Erfjord

0,5 300

Imsland

Sogn og

0,5 350

Sand

Fjordane f. 376,4 201 550

0,3 210

Sauda

Luster

0,5 325

0,1 4 8

-Vikedal

Sogndal .

1,5 I 050

0,4 280

Sandeid .

Aurland

0,2

I,0 700

98

Balestrand 0,3 195

Vats

0,2 130

Skjold

Vik

1,5 I 050

4 , 9 3 185

Tysvær

Kyrkjebø 1,0 600

2,5 I 225

Bokn .

Sognefjord

4,0 I 960

5,03 318

Kvitsøy 10,8 8 644

Skudenesh.

Gulen

o,6 350

6,5 3 510

Skudenes

Solund

3,5 r 890

10,7 7 48 3

Åkra

Hyllestad 2,0 I 040

16,0 8 640

Stangaland 0,2

Askvoll. 17,510 500

13o

Kopervik

Fjaler 1,0650

I0,0 6 500

Avaldsnes 0,2 130 Sognekysten 31,8 20 023

Utsira

3, 1 i 632 Førde

2,5 2 050

Haugesund 3,9 3 75 8 Naustdal 0,3 150

N.-Rogaland 335,3 244 616 Vevring . 1,5 996

Verdi Fjordt-ifsk Mengde I Verdi

kr forts. tonn kr.

More og

Romsdal f.

Ålesund

Sande

Herøy S

Ulstein

Hareid

Vartdal

Volda

Dalsfj ord

Hjørundfj.

Sunnylven

Sykkylven

Ørskog

Vatne

Haram

Sunnmøre

Molde

Tresfj ord .

Vestnes

Voll

Eid

Grytten

Hen

Veøy

Eresfjord og

Vistdal

Nesset

l3olsoy

Fræna

Sandøy

Hustad

Bud

Romsdal

Kr.sund

Bremsnes

Frei

Gjemnes .

Øre

Straumsnes

Tingvoll

Øksendal

Ålvundeid

Sunndal

Stangvik

Asskard

Surnadal

Aure

30,4

2,9

4 0, 5

42,0

118,4

77,1

18,0

5,0

0,2

0,2

339, 6

21 248

995

20 250

21 300

59 200

38 550

9 000

3 250

115

105

178 209

1 346,1 728 950

92,5 49 95 1

130,0 65 000

72,0 30 240

31,8 12 720

8,o 3 600

0,3 180

5,4 I 836

0,4 240

o,8 480

0,4 280

2,0 I 000

12,0 7 440

1,2 /-

26,1 13 038

382,9 186 725

3,2

2,0

3,5

0,4

1,0

0,3

1,7

0,6

0,8

1 ,5

13,4

5,0

16,0

100,0

22,0

171,4

71,0

17,4

1,2

1,0

1,5

0,5

Lo

0,2

o,

o,6

1,5

2,0

1,2

44,6

I 600

I 200

2 100

240

600

210

I 195

420

48°

900

8 289

2 821

7 980

50 000

8 Soo

86 835

3 1 95 0

10 087

552

620

930

310

620

100

25

300

600

800

744

2 5 491


15,7

8,2

0,5

25,6

1 44,1

276,2

1 77,7

791,8

1 884,6

21,0

158,7

552,2

82,7

149,4

55,5

24,1

50,8

5, 0

3,5

13,0

9 620

4 120

250

1 5 595

88 47 6

166 322

97 878

455 390

953 655

9 240

72 558

3 01 4°9

45 897

88 402

23 401

14 589

27 910

2 500

750

6 500

111 Fiske 1947

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Fjordtorsk Mengde Verdi

forts , tonn kr,

Stemshaug

Valsøyfj ord

Halsa

Tustna

Edøy

Brattvær

Hopen

Nordmøre

S.-Trondel.f.

Agdenes

Sør-Frøya

Nord-Frøya

Hitra .

Kvenvær

Fillan

Sandstad

Heim .

Hemne

Snillfjord

Vinje

Frøya-Skeia

Fjordtorsk

forts.

Beitstad .

Malm .

T. Tron dh. fj

Namsos .

Vemundvik

Klinga

Fosnes

Otteroy .

Flatanger

Nærøy

Vikna.

Leka

Gravvik

Kolvereid

Foldereid

Nordland f.

Bindal ...

Somna

Mengde

tonn

3, 0

4, 0

128,6

4 634,6

28,8

83,5

64,9

83,5

478,1

12,0

22,5

Verdi Fjordtorsk

kr. forts.

Mengde

tonn

Verdi

kr.

16,o 6 400

7,0 3 150

18,o 8 To()

8,o 4 000

1,5 750

I 115,9 594 156 Brønnøy

Brønnøys.

43022 08147 181 2

Ørland 484,0 212 960 Vega

238 062

Osen

40,9 21 681 Velfj ord.

5 760 Troms Iyike 3 626,9 1 338 182

Roan

3 0,4 14 896 Vevelstad

lo 575 Harstad.... 3,5 3 74°

Stoksund 50,3 24 647 Tjøtta

Kvæfj ord . . 90,9

244 , 5 131 4 8°

34 552

Trondenes 8o,o 35 200

Åfjord

1,4 718 Mosjøen

6o5

60,1 33 891

Bjarkøy.... 202,2 6o 719

Jøssund

Vefsn

0,8 44°

15,05 Ibestad .... 10,0

Nes

210 Drevja

0,4 193

3 55 0

12,0 5 88o

Gratangen.. 8,o 2 840

Bjugn

Alstahaug 257,8 127 026

26,014 845

Astafjord 5,0 I

Stj ørna . . .

Stamnes . 12,0 4 Soo

800

Andorja.... 6,o 2 130

Fosen

Leirfjord 2,5 000

720,1 334 7 28

Lavangen

1,7 731

Herøy 300,6 147 512

Salangen .. 2,5 I 075

3,2 Rissa

Nordvik

I 884

40,9 20 875

Dyrøy .... 5, 0

2 150

Stadsbygd

594 Sør-Helgel. I 633,9 817 390

Sørreisa . 45 ,0 1 9 350

Trondheim 39,5 1 9 355

108,2 Tranøy .... 15,0 6 450

0,2 Børsa

89

Dønnes

41 866

17,0 Berg 817,6

Geitastrand 0,1

Nesna

59

7 744

15,0 Torsken . 61,1 3 2476 415 277

3,0 Strinda i 86o

Hemnes .

6 390

0,5

Malvik

93o

Korgen

230 Vågsfjord-

Sør-Rana 15,0

Senj a I 358,5 547 979

Y.Trond'n.fj.

7 75°

48,6 24 771 Lurøy 288,0 139 809

Træna 254,6 96 855 Hillesøy

1 79,3 65 826

7,0 N.-Trondel.f. 1 017,8 508 140 Rødøy ... . 168,6 Lenvik 3 olo

8 1 434

4,0 Levanger by 1 9,4 9 518

715,3 Målselv I 720

Meløy

282 438

Skatval

2,0 i 18o

Tromsøys. 364,5 104 905

N.-Helgel. I85_2,2 664 516

Stjørdal

1,2 708

Tromsø 283,8 105 604

Leksvik

0,8 520 Bodø

190,5 69 68o Kvaløy

Frosta

20,0 800 Gildeskål 100,9 44 3 1 3 Malangen 838,6 281 065

Skogn

7,0 4 1 3 6 Bodin

17,3 7 7 88

Fro'

8,5 5 015

Lyngen 100,0 28 000

Skjerstad 4, 0 I 715

Verdal

19,0 9 310 Fauske

10,1 Kåfjord . 3,0 I 200

3 635

Ytterøy- . 0,7 4 1 4 Sørfold

65,0 Storfj ord . . 2,0 800

30 550

Mosvik

L4 5 89 Nordfold 7,2 3 165 Ullsfj ord . . 200,0 56 000

Verran ... 11,0 5 oIo Kjerringøy 23,0 IO 750 Karlsøy . 92,0 37 253

Inderøy . 21,3 10 413

Helgøy 69,1 29 715

Salten-Folla 418,0 , 171 596

Røra

0,2 118

Skj ervøy . . 709,7 260 159

Sandvollan 3,0 I 770 Narvik ....

703 Nordreisa 90,0 34 95 0

Sparbu

0,5 300 Leiranger 240,0 Kvænangen 164,0 61 061

1 96 000

Steinkjer 3,6 I 764 Hamarøy .. 33,0 11 541 Lyngen-

Egge

2,0 j 180 Tysfjord .. 1 99,5; 59 8 50 Kvænangen 1429,8 509 138

o,61

0,4,

15,0

112,5

30,5

516,9

147,8

24,4

27,6

Namdal 889,2

I 770 Ankenes . • •

2 360 Evenes .. • •

6 5 875 Ballangen • •

.

Lødingen • •

600 Tjeldsund • •

243 Steigen-

232 Ofoten .. 524,5

5 500

7 500 Svolvær . .. 5,8

57 211 Vågan ... 13,8

14 365 Gimsøy .... 42,9

256 494 Borge sogn. 3, 0

74 635 Hol 1,3

II 728 Moskenes 85,9

13 0531 Lofoten 152,7

704

442 265

2 034 589

1 4 03 1

Hadsel .

Øksnes ...

Langenes ..

Sortland.

61,6

114,3

41,6

78,0

Dverberg .. 9,8

I3j ornskinn 18,o

Vesterålen 323,3

190 494

2 600

6 231

18 6o6

840

444

33 677

62 398

26 488

4 2 302

3 8 4

32 58o

3 521

7 920

128 1 95


Fiske 1947 112

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

fjordtorsk

forts.

Finnmark t.

Talvik ....

Loppa-

Oksfjord

Hasvik .

Alta-Hasvi k

Hammerfest

Kvalsund

Måsøy .. • .

Sørøysund

Måsøy

Kjelvik

Kistrand ..

Lebesby og

Kjøllefj .

Porsanger-

Laksefj

Gamvik

Berlevåg

Tana

Tana

Vardø by ..

Vardø herr.

Vardo

Mengde Verdi

tonn kr.

4 216,3 1 558 643

8,1 3 381

50,4

68,9

12 7 , 4

675,6

2 33,9

359,3

268,8

3 2 7,4

36,7

270,2

634,3

Sei forts.

Sande ....

Stokke ....

Sem

19 959 Nøtterøy

25 901 Tjøme

49 241 Larvik

Sandefjord

223 856 Tjølling .

77 772 Stavern .

139 047 Brunlanes

440 675 I Telemark f.

Kragerø....

"9 2 [CI Brevik ....

12 124 Langesund

104 85i Sannidal ..

Skåtøy

Eidanger ..

246 185

169,8

225,9

59 703

87 633

6o,o 18 000

455 , 7 165 336

631,1 244 847

934, 8 1 34 8 7 1 9

565,9 593 566

7,0 Nesseby....

2 870

Vadsø

103,7 39 266

N.-Varanger 18,0 7 019

35,5 S.-Varanger

1 4 4 85

164,2 Varanger

63 640

7,5

7,1

0,1

0,3

Aust-Agd. f.

Grimstad ..

Tvedestrand

Arendal .

Søndeled

Flosta

Holt

Stokken

Tromøy .

Hisøy

Øyestad .

Eide

V. Moland

Høvåg . . . .

Vest -A gd. f

Kr. sand .

Mandal

Tveit

Oddernes

Randesund

Sei

105 Hordaland f. 1 246,6 579 783

0,6 i alt .... 41 750,3 12444 840

6,o 4 200 Varaldsøy 360

Østfold fylke 98,4 69 081

5,0 4 000 Strandeb. 0,3 18o

20,0 Berg

Sogne

3,4 2 364

10,3 7 223 Kvinnherad 10000

Hvaler

Spangereid 6,3 883

7,9, 5 53 0

Hardanger 20,9 IO 540

Borge

0,2 r6o Mandal 4 1 , 2 26 665

Fredrikstad

I 750

7 0, 4 49 2 77

Moss 2,0 600

I 268

Onsøy

2,8 I 960

3 872

Råde

3,2 2 240

21 000

Rygge

8,5

2 700

5 95 0

Akershus f.

Drøbak

Vestby ....

Son

Buskerud f.

Hurum

5 952

5 656

40

256

Flekkefjord

Farsund

Lista

Herad

Spind

Feda

Kvinesdal

Hidra

Nes

Lista

20,0 14 000

20,0 14 000 Rogaland f.

Sokndal by

43,9 30 949 og herred

12,0 8 400 Eigers. herr

1, 51 I 050 Egersund by

Mengde

tonn

2,0

0,3

0,2

7,0

2,0

1,5

o,6

2,0

1,0

6,8

17,1

0,1

0,2

1 4 , 5

1,0

0,1

1,2

133,7

11 ,4

0,7

36,0

2,9

0,5

2,0

7,0

6o,o

1,6

6,5

1,0

0,5

3,6

168,2

11,6

1,8

0,2

2,2

8,6

35,0

4,5

0,7

11,9

0,1

14,0

50,0

Verdi

kr.

600

224

120

4 goo

I 600

I 050

4 20

I 600

600

4 4 85

11 445

6o

140

9 42 5

800

6o

960

98 520

6 840

560

25 200

16o

360

I 200

5 600

48 000

I 120

4 55°

700

35 0

2 88o

95 049

8 155

099

33 8

7 146

6o

7 000

25 000

127,0 68 384

2 109,2 1028610

Vestfold 1.

25,6 12 800

Tønsberg

5,5 2 149

Horten

34,3 1 3 37 2

12,2 Holmestr. 7,0' 4 900 Ogna

4 74 8

Sei forts.

-Varhaug

Nærbø

Jæren og

Dalane

Klepp

Sola

Madla

Stavanger

Høyland.

Hole

Strand ..

Mosterøy

Rennesøy

Finnøy

Fister

Årdal .

Hjelmeland

Jelsa

Erfjord

fmsland

Sand

Vikedal

Sandeid .

Skjold

Tvsvær

Bokn

Kvitsøy .

Skudenesh.

Skudenes

Åkra

Stangaland

Kopervik

Avaldsnes

Utsira

Haugesund

N.-Rogaland

Skånevik

Etne

Fjelberg .

Ølen

Vikebygd

Sveio

Valestrand

Moster

Bomlo

Bremnes

Stord .

Fitjar

Tysnes

Fusa

Strandvik

Os

Austevoll

Sunnhordl

Mengde

tonn

Verdi

kr.

6,o 2 700

36,0 16 200

119,6

o,6

29,0

4, 0

900,0

1,5

0,5

4,5

0,9

51 969

3 65

14 300

2 000

450 000

45 0

250

2 250

360

2 578

2,5' I 000

3,0 I 500

3,0 2 100

12,5 6 250

1 4,0 8 400

1,5 600

1,0 500

o,6 390

1,0 500

4,0 2 000

12,2 6 Ioo

2,0 000

8,o 4 000

50,2 25 112

165,0 79 200

15,0 7 200

73,3 35 18 4

0,3 150

6,o 3 000

0,5 250

350,0 157 55o

316,6 162 102

I 989,6 976 641

3,5

o,

1,5

3,0

9,0

15,0

17,0

3,3

10,5

20,6

17,8

10,0

5,0

0,1

2,0

4, 8

25,0

148,2

50

750

I 500

4 500

6 300

8 500

I 560

5 040

9 888

jo 68o

3 000

2 250

6o

I 000

2 160

10 000

68 988


113 Fiske 1947

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Sei forts.

Fana

Sund

Fjell

Askøy

Laksevåg

Herdla

Manger

Hjelme

Hordabø

Sæbø

Lindås

Austrheim

Fedje

Masfj orden

Nordhordl.

Bergen . .

Sogn og

Fjordane 1.

-Sogndal .

Vik

Kyrkjebø

Sognefjord

;ulen .

Solund

Hyllestad

kskvoll

Fjaler

Sognekysten

Førde

N-austdal

■Tevring .

Kinn og

Florø

3ru

3remanger

-Selj e

Sør-Vågsøy

'L-Vågsøy

Davik

id

;loppen .

Fjordane

Mengde

tonn

Verdi

kr.

Sei forts.

Mengde

tonn

Verdi

kr.

Sei forts.

Mengde

tonn

Verdi

kr.

20,0 4 zoo Sykkylven 3, 0 I 200 Roan 355, 0 60 35 0

7,5 3 825 Ørskog .... 14,0 5 600 Stoksund 751,9 132 009

170,0 85 000 Haram .... 27,0 lo 260 Åfjord 67,5 II 051

8o,o 40 000 Sunnmøre 2 904,3 829 712 JOSSUIld . I 638,1 197 271

3,0 2 160 .. -N---.'s 5, 0 I 95 0

320,0 131 200 Tresfjord .. 0,5 250 Bj ugn 0,5 195

26, 0 lo 9 20 Vestnes .... 2,5 I 25 0 Stjørna 28,0 7 020

135,0 56 700 Voll

8,o 4 000

Fosen 3 547,7 62o 943

18,o 7 560 Eid

3,0 I 500

7,0 ,, 940 Grytten . o,i 50 Rissa 1,2 588

22,0 9 460 Hen 1,0 525 Stadsbygd.. 4, 0 i 600

4, 0 I 840 Veøy 2,2 I Ioo Trondheim 37,6 1 4 4 69

270,0 142 200 Eresfjord og Børsa . .... 0,1 49

5, 0 2 250 Vistdal 3,2 1 53 6 Geitastrand 0,6 294

I 077,5 500 255 Nesset

-,-,

Da. 1

4,0 2 000 Strinda .... 5,0 I 950

søy

5,0 i 9 8° Malvik .... 0,3 117

68,3 21 038 Fræna 123,2 46 982 Y.Trondh.fj, 48,8 19 067

N.-Aukra 4,8 I 923

Sør-Aukra 5 4 i 906

1 307,4 495 350

Sandøy

18,7 7 4 84 N. Tvondel. f. 185,6 67 419

Bud

24,4 9 628 Levanger .. 9,0 3 500

0,2 I20

Skatval .... 0,4 196

0,4 200 Romsdal 206,0 82 114

Stjørdal . .. 0,2 98

5,0 2 500 Kr.sund 772,4 230 121 Leksvik . .. 2,0 980

5,6 2 820 Grip 563,7 165 574 Frosta .... 5, 0 I 95 0

Bremsnes I 615,7 472 510 Skogn .... 1,3 651

1,8 780 Kornstad 447,2 128 410 Verdal .... 6,6 2 555

198,3 85 822 Frei 5,0 I 760 Ytterøy . .. 0,4 210

2,0

760 Gjemnes 8,o 3 200 Mosvik .... 9,4 3 53 2

52,4 21 000 Ore 2,0 Soo Verran .... 8,2 3 198

5, 0 I 800 Straumsnes 8,o 3 200 Inderøy . .. 3,3 I 268

259,5 110 151 Tingvoll 4,0 i 600 Sandvollan Lo 49 0

Øksendal 0,5 180 Sparbu .... 0,1 49

1,1 638 Sunndal 0,5 25 0 Steinkjer .. 0,7 273

1 ,4 77 0 Stangvik 6,o 2 Too Egge 0,2 98

1,0

561 Asskard . .. 8,o 2 800 Malm . 0,5 245

Surnadal .. 4,0 2 000 I. Trondh.fj.

23, 0 9 200 48,3 1 9 293

Aure 38,8 15 335

1,5 75 0 Stemshaug 0,2 26 Namsos . .. 1,7 646

707,0 247 450 Valsøyfjord 9,9 3 960 Vemundvik 0,7 336

75,9 3 0 3 6 0 Halsa . 2,0 400 Klinga .... 0,5 216

178,8 71 520 Tustna 3, 0 960 Fosnes .... 8,o 3 040

39,7 15 88o Edøy 0,5 214 Otteroy . .. 10,0 3 800

10,2 4 o8o Brattvær 121,8 46 134 Flatanger .. 3,0 I 140

2,5 I 050 Hopen • • • • 610,7 220 293 Nærøy .... 19,0 6 517

0,2 120

Nordmøre 4 229,9 I 301 827 Vikna .... 23,4 7 765

1 042,3 382 379 Leka 19,6 7 445

Gravvik.. 22,4 8 525

S. -Trondel. f . 4 494,3 930 882 _ . ,

Vlore og

Kolverem 28,5 8 496

Agdenes .. 48, 0 18 240

?ornsdal /. 7 340,2 2 213 653

Foldereid 0,5 210

Sør-Frøya 56,9 16 191

'Gesund. 2 252,1 624 272 N.-Frøya .. 568,3 173 760 Namdal 137,3 48 126

Tanylven 200,0 54 000 Hitra .... 9,9 3 674

•;yvde .

6,o I 620 Kvenvær •

Nordland f. 4 701,9 1 529 979

82,0 32 400

280,0 84 000 Fillan

35,9 1

;ånde

3 7°9

65,2 24 112

Bindal .... 29, 0 II 037

Terøv

Sandstad

i 573 Somna .... 24,6 5 564

istein 12,7 3810

4,3

.

Heim . 90,3 32 833 Brønnøy .. 8,6 3 3 03

Iareid

1,0 40 0 Hemne 8,o 3 120 Brønnøys. 44,9 1 7 059

fartdal

2,0 I 000 Snillfjord .. 7,0 2 100 Vega 16,6 5 486

4rsta .

5,0 2 500 Vinje 4,o I 56o Velfjord.... 4,0 1520

Tolda

4,7 i 88o

11,3 4 520 Frøya-Skeia Vevelstad ..

.

7,1 2 708

)alsfjord

897,8 290 872

Tjøtta .... 1,9 635

Ij ørundfj

4, 0 2 000 Ørland 442, 0 167 945 Mosjøen.... 0,3 124

unnylven 0,5 250 Osen 269,7 43 152 Vefsn 0,3 125


Fiske 1947 114

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Sei forts.

Drevja ....

Alstahaug

Mengde

tonn

0,1

76,0

Stamnes .. 11,0 3 300 Kvæfjord ..

33,0 Leirfjord . • 0,1 300 Trondenes

II 220

Herøy .... 3 1,4 lo 600 Bjarkøy.... 103,1 34 358

Nordvik . 6,o 2 171 Ibestad .... 40,0 12 400

25,0

S.-Helgeland 251,9 9 1 342 Gratangen..

7900

Astafjord 10,0 3 16o

Dennes .... 8 7 , 4 28 943 Andørja.... 15,04500

5,0

Nesna ....

Sørreisa . 2 000

9,5 3 3 8

6,o

7

Hemnes . 5,0 800 Tranøy ..

2 400

55,4 Korgen .... 0,2 72 Berg

18 278

115,6

Sør-Rana .. 8,o 2 88o Torsken

36501

Lurøy .... 66,o 57 836 Vågsfj -Senja 449, 6 143 761

Træna .... 434 ,8 162 458

Rødøy .... 30,2 Io 727

Hillesøy.... 171,9 54 801

Meløy .... 176,2 51 615

Lenvik .... 15,0 4 840

Nord-Helgel. 817,3 319 718 Målselv .... 3,5 I 155

Tromsøys. 364,1 113 489

Bodø

22 766

Tromsø .... i oo8,1

Gildeskål

337 373

7 109

119,9

25,0

3,9

33,5

2,2

8,o

17,0

4 , 0

5,0

218,5

5 , 7

117,2

3 , 5

1,7

35,3

1,4

3 1 ,9

11 4 ,4

3,1

3 1 4,2

567,3

223,1

134,8

4 , 5

13,0

9,0

I 500,0

2 451,7

493 , 5

Verdi

kr.

50

27 360

76,9

23, 3

Bodin

45 , 4 r6 593 Kvaløy-

Østfold

Skjerstad . I,o

562,6 511 658

350 Malangen

f. .

Fauske

Sørfold

Nordfold

o,8

5,0

2, 4

280

I mo

537

28,5

2,0

Salten-Folla 1 54, 8 48 735

3,5

50,0

Narvik ....

Leiranger

Hamarøy ..

Tysfj ord . .

Ankenes ..

Evenes ....

Ballangen ..

Lødingen .. .

Tjeldsund..

Steigen-

Ofoten

Svolvær .

Vågan ....

Gimsøy .

Borge

Hol

Flakstad

Moskenes

Værøy

Røst

Lofoten

Hadsel ....


Øksnes

Langenes

Sortland

Bjørneskinn

Andenes

Vesterålen

Uoppgitt

herredsvis

Nordland

44 3 63

6 250

I 092

IT 725

770

2 800

5 95 0

i 800

2 250

77 000

I 587

3 8 563

I 169

374

12 370

3 24

IO 378

25 157

682

90 604

198 555

79 072

36 394

I 214

4 060

2 700

420 000

74 1 995

160 585

Sei forts.

Troms fylke

Harstad....

Lyngen ....

Kåfjord .

Storfjord ..

Ullsfjord

Karlsøy .

Helgøy ....

Skjervøy ..

Nordreisa ..

Kvænangen

Lyngen ..

Kvænangen

Uoppgitt

herredsvis

Troms ....

Finnmark f.

Talvik ....

Loppa

Øksfjord

Hasvik ....

Alta-Hasvik

Hammerfest

Sørøysund..

Kvalsund ..

Måsøy ....

Sørøysund-

Måsøy

Kjelvik

Kistrand ..

Lebesby og

Kj ollefj

Porsang.-

Laksefj.

Mengde Verdi

tonn kr.

4 187,3 1240613

20,5 6 094

21,0 4 95°

47,2

52,7

184,4

50,0

95 ,2

6 270

600

050

II 000

II 318

11 604

302 720

15 400

29 213

I 513,5 389 175

661,6 196 019

15 620,7 4 012 517

1,3 404

51,8

337, 0

390,1

I 367,0

i 066,3

830,0

I 894,6

5 157,9 I 478 570

3 679,o

17,0

2 603,8

13 706

82 031

96 141

431 302

311 710

253 604

481 954

934 575

4 16o

564 813

6 299,8 I 503 548

Sei forts.

Gamvik ..

Berlevåg . .

Tana

Vardø by ..

Vardø herr.

Vardø

Nesseby....

Vadsø ....

N.-Varanger

S.-Varanger

Varanger

Uoppgitt

herredsvis

Finnmark ..

Hyse

i alt ....

Berg

Skjeberg .

Hvaler ... •

Fredrikstad

Moss

Onsøy

Råde

Rygge

Akershus 1.

Drøbak ....

Son

Asker .

Buskerud f.

Røyken .

Hurum ....

Vestfold f.

Horten ....

Holmestr.

Asgårdstr...

Strømm

Sande .

Stokke

Nøtterøy ..

Tjøme ....

Larvik ....

Sandefjord

Tj oiling . . .

Stavern .

Brunlanes

Telemark f.

Kragerø....

Brevik ....

Langesund

Sannidal ..

Skåtøy

Eidanger ..

Mengde

tonn

381,3

259,4

640,7

24,9

227,2

252,1

10,0

1 79,5

99,0

45, 6

334, 1

2 546,0

14 645,2

21,8

3 , 4

1,5

2,5

9,4

1,3

I,o

2,5

0,2

7,4

3,8

0,1

3,5

10,0

6,o

4,0

41,5

1,6

16,o

2,0

0,3

0,3

0,3

2,0

I,0

0,5

6,9

3,0

4, 0

3,6

34,6

6,o

21,8

0,1

6,o

o,6

Verdi

kr.

8o 524

63 776

1 44 300

6 819

49 110

55 929

2 500

3 8 943

2 4 953

13 642

8o 038

653 991

7 266 925

17 067

2,700

850

2 036

7 54 6

I 000

800

2 000

135

5 544

3 040

54

2 450

8 600

5 400

3 200

32 507

I 312

12 80e

6oc

225

24c

23ç,

i 6oc

90c

40c

5 281

2 70C

2 40C

2 81c

27 79

4 8°'.2

10.4

17 461

9c

4 802

541


115 Fiske 1947

Fabel! IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Mengde Verdi

Hyse forts.

Hyse forts.

tonn kr.

40,6 4ust-Agd. f.

29 706 Sand

2,1 -,irimstad

1 470 Vikedal

Tvedestrand 0,5 450 Sandeid .

rendal . 15,0 Do 5 00 Skjold

isør

12,3 8 621 Tysvær

-illesand

0,1 74 Bokn

=losta

0,7 519 Kvitsøy .

0,2 Jypvåg .

192 Skudenesh.

-bolt

0,5 400 Skudenes

2,8 ;tokken

2 520 Åkra,

Tromøy

3,0 2 400 Stangaland

1,2 iisøy

840 Kopervik

2,0 )yestad

I 600 Avaldsnes

Gde

0,1 6o Utsira

T. Moland 0, ] 60 Haugesund

N.-Rogaland

192,2 145 091

7est-Agd. f.

çr.sand .

landal

veit

>ddernes

Zandesund

ogne

;pangereid

Mandal

105,9 84 711

7,4 5 950

0,1 56

0,4 320

0,5400

8,9 6 653

7, 25 256

lekkefj ord

rarsund .

,ista

Ierad

pind .

3,5 'eda .

2 429

Cvinesdal 0,1 7°

bidra

15,3 IO 700

es

20,0 12 000

61,8 Lista

41 745

'ogaland f.

okndal by

og herred

:igers. herr

:gersund by

■gna

Jæren og

Dalane

130,4 103 346

6,2 4 453

10,8 7 545

4,0 3 200

0,4 298

1,5 I 050

1 031,9, 694 436

6,3 4 1 95

12,4 6 453

35,6 18 522

5,5, 2 870

59,8 32 040

Hordaland f.

Varaldsøy ..

Strandeb.

Kvinnherad

Hardanger

Skånevik ..

Etne

Fjelberg .

ølen

Sveio

Moster

Bømlo

Bremnes

Stord .

Fitjar

Tysnes

Fusa

Strandvik

Os

Austevoll

Sunnhordl

Fana

Sund

Fjell

Askøy

Herdla

Hjelme

Hordabø

Lindås

Austrheim

Fedje .

Mengde

tonn

0,3

0,2

0,5

3,8

3,0

3,0

2,3

5,0

20,0

121,0

0,2

16,5

0,2

0,2

1 4°,3

972,1

109,5

0,I

0,3

2,0

ola

144,0 68 000

1,0 [adla 65o

300

tavanger 500,0 375 000

56o

[øle

0,5 350

I 120

trand

0,5 300

1 [osterøy

,3 780

Nordhordl 58,2 35 200

ennesøy 0,1 65

innøy

1,0 650 Sogn og

edstrand 0,5300

Fjordane f. 97,5 51 632

ernarøy . 0,8 480 Luster .... 0,6 390

ister

1,5 975

Sogndal . .. 2,5 I 750

0,2 rdal

160 Aurland.... 0,6 390

jelmeland

Balestrand 1,0 650

7 1 5

0,5 .Isa

\Tik

2,5 I 750 350

rfjord

0,5 300 Kyrkjebø i,o 600

0,1 nsland 70 Sognefjord. 6,2 4 130

2,4

0,5

0,I

0,2

0,2

3,0

i 6

6:8

5 , 4

17,0

0,5

5,5

0,2

0,4

2,5

5,0

4 8,9

2,0

1,2

12,0

3,0

4, 0

25,0

6,o

2,0

I,0

2,0

Verdi

kr.

Hyse forts.

210 Gulen

140 Solund

300 Hyllestad

2 470 Askvoll

i 680 Fjaler .

i 68o Sognekyst.

I 361

3 3 00 Naustdal

13 200 Kinn og .

79 86o Florø

130 Bru

9 900 Bremanger

130 Selje

113 Sør-Vågsøy

97 377 N.-Vågsøy

662 396 Gloppen •

Innvik

Fjordane

66 275

9 1

240 More og

I 200 Romsdal f.

531

STaa rlansr irtstdfadei

325 Herøy

7o

9:50:f

I 040 Volda

3 808

H

II 050 Sunnylven

300 Sykkylven

3 300 Ørskog

144 Haram

228 Sunnmøre

i 625

2 500

29 544

I 200

720

7 200

2 100

2 400

15 000

3 600

Molde ....

Tresfjord ..

Vestnes ....

Voll

Eid

Grytten .

Hen

Veøy

Eresfjord og

Vistdal

Nesset

Bolsøy

Fræna

Sør-Aukra

Sandøy

Hustad

Bud

Romsdal

Kr.sund....

Grip

Bremsnes

Kornstad

Frei

Gjemnes .

Mengde

tonn

0,7

3,7

2,0

4 , 9

0,2

11,5

0,2

10,7

0,2

3,2

3,5

53,6

8,1

0,1

0,2

79, 8

1 032,6

48 9, 1

6o,o

20,0

14,0

0,3

0,5

I,0

3,2

0,2

I,0

0,I

0,3

3,0

51,8

644 , 5

6,o

1,5

3,5

2,0

2,0

0,I

0,7

0,8

1,8

1,8

9,2

1 4,2

1,2

22,2

124,3

16,5

207,8

52,5

4, 0

7,8

51,5

0,1

0,5

Verdi

kr.

366

2 012

I 100

2 904

130

6 512

90

6 390

140

i 600

I 750

26 800

4 05 0

30

140

40 990

546 642

268 305

28 800

IO 200

6 720

180

360

720

I 920

75

720

6o

150

i 86o

24 goo

344 970

3 579

I 125

2 625

I 400

I 400

70

518

576

I 296

I 296

5 704

6 834

690

ro 632

59 662

8 240

105 647

28 511

2 400

3 915

24 69 8

62

310


Fiske 1947 116

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Hyse forts.

Mengde Verdi

tonn kr.

Øre

0,1 62 Ytterøy .

Straumsnes 1,5 930 Mosvik

Tingvoll 0,8 500 Verran

Øksendal 0,3 150 Inderøy .

Sunndal

0,3 150 Sandvollan

Stangvik 0,7 280 Sparbu

Asskard

0,5 175 Steinkjer

Surnadal

600 Egge

Aure

15,0 7 496 Beitstad

Stemshaug 1,9 923 Malm

I. Valsøyfjord 3,9 I 970 Trondh.fj

Halsa .

Tustna

Edøy

Brattvær

Hopen

Hyse forts. Mengde

tonn

Sørfold ....

Nordfold ..

Salten-Folla

Narvik ....

Leiranger

Hamarøy

Tysfjord

Ankenes

Evenes ....

Ballangen ..

Lødingen ..

Tjeldsund ..

Steigen-

Ofoten ..

Verdi

kr.

6,o 3 240

0 ,3 180

35,9 17 062

2,3 1 040

25,0 12 500

2,1 888

2,8 I 26c

1,2 54c

Soc

1 ,5 75c

3,0 I 500

1,0 500

39,9 19 47

Fosnes

8,o

Nordmøre 180,3

4 640

96 025

20,1 Otterøy

10,0 5 800 Svolvær . 10 221

Flatanger 10,7 4 922 Vågan .... 28,7 15 38(

S.-Trondel. 1. 944,1 511 234 Nærøy

9,6 4 460 Gimsøy

19,9 10 94'

2,0 Agdenes . 9,4 5 170 Vikna

64 , 5 28 817 Borge

86c

2,0 Sør-Frøya 31,0 17 050 Leka

9,6 4 422 Buksnes

90C

6,9 N.-Frøya 205,0 104 550 Gravvik

2,7 I 225 Flakstad

3 76;

Hitra .

8,7 4 094 Kolvereid 18,6 8 574 Moskenes 67,5 37 oof.

Kvenvær

7,0 3 268 Foldereid 0,I 77 Værøy

32,1 13 68c

3

Fillan

2,2 1 034 Namdal 1 42, 5 68 183 Rost

1 ,0 1 3 57:

Lofoten 210,2 1o634(

Sandstad

Heim .

Hemne

0,5

7,0

18,7

3,5

8,2

0,8

10,0

2,0

310

4 340

II 235

2 100

4 908

376

6 000

I 240

Hyse forts.

Namsos .

Vemundvik

Klinga

Nordland f. 1 340,7 682 781 Hadsel .... 50,2 25 IOC

24,2

Snillfjord 0,7 420 Bindal

1,6 729

Bo

13 78(

Vinje

2,0 I 200 Somna

8,2 4 776 Øksnes 119, 057 8o 1

Frøya-Skeia 278,8 1 44 402 Brønnøy 7,3 3 422

Langenes 3748

:82 190 84(

Brønnøys. 13,6 6 245 Sortland .

Ørland 516,o 283 800

4 48(

Vega

29,6 16 846

Dverberg 6,o 3 24(

Osen

5, 1 2 387 Velfjord r,o 580

Bjørnskinn 17,0 9 18(

Roan

50,0 4 , 7 2 209 Vevelstad 1,5 695 Andenes .

25 001

Stoksund

2,7 I 269

0,1 3o

Åfjord

3,0 I 493

Vesterålen

0,2 83

649 ,4 3 2 9 4 2

Jøssund . 22,7 ro 669

0,2 83 Uoppgitt

Nes

4,0 2 360

37,8 21 168 herredsvis

Bjugn

o,6 234

2,0 88o Nordland 137,7 70 121

Stjørna

6,o 3 000

1,8 792

Fosen 564,8 307 421

1 4 53°

Tjøtta

Mosjøen

Vefsn .

Alstahaug

Stamnes

Leirfjord

Herøy

Nordvik

S.-Helgeland

Mengde

tonn

32,8

1,6

139,3

3 886

272

I 088

847 Troms fylke 1 293,4 577 44:

Rissa

0,8 5 1 7

Stadsbygd

7 1 706 Harstad.... 0,5 27t

0,4 286

Kvæfjord .. 22,0 10 74'

Trondheim 84,0 49 560

Trondenes 2,0 i 081

Børsa .

0,2 138 Dønnes

3,0 3 1 4 Bjarkøy.... 2,1 I 13'

Geitastrand

0,1" 6o Nesna .... 0,7 294 Ibestad .... I,0 37'

Strinda

8,o 4 720 Hemnes . 0,5 280 Gratangen.. 0,8 43

Malvik

7,0 4 130 Korgen .... 0,1 56 Astafjord o,6,

Sør-Rana .. I,0 560

Ytre Trondheimsfj

ord 100,5

Lavangen

' 1

Andørja....

1 0

Lurøy ....

37'

15,0 8 520

0,9,

594"

45

Træna .... 23,0 12 920 Salangen .. z,o i (36 ,

Rødøy .... 16,,o 9 280

N .-Trondel.f. 223,4 117 593

Sørreisa . 0,2 7

Levanger

Meløy .... 69,0 35 411

by

Tranøy .... 0,1

'"4 6 785

3'

Skatval. • 2,0 I 380

128,3 68 635 Berg 33,5 '773

Stjørdal . 2,0 I 380

Torsken . 68,3 33 45

Leksvik . 2,3 I 587 Bodø

9,7 4 864 Vågsfjord-

135,0 Frosta

2 950 Gildeskål

1 3,5 5 964 Senj a . .

67 53

Skogn

5,0 3 440 Bodin

4,4 I 951

26,2 Frol

0,7 4 8 3 Skjerstad o,8 323 Hillesøy

12 57

Verdal

12,0 7 o8o Fauske

1,2 54° Lenvik

53

0,3

2,2

1,5

24,6

2,0

0,4

8,o

0,5

0,5

0,5

80,9

6,7

0,4

1,6

Verdi

kr,

217

I 298

885

14 514

I 380

276

4 720

345

345

345

49 4 10


i

117 fiske 1917

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder,

Hyse forts.

Nlålselv . . . .

Tromsøys.

Tromsø

Kvaloy-

Malangen

Lyngen ....

;torfjord

Karlsøy .

"Jelgøy

Skjervøy

Kvænangen

Lyngen-

Kvænangen

.Toppgitt

ierredsvis

['roms

innmark f

Palvik

.oppa- Oksf.

-lasvik

Uta-Hasvik

iammerfest

;ørøysund..


Fiske 1947 118

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Lyr forts.

173,2 Hordaland t.

77 816

Varaldsøy 0,1 54

0,2 Strandeb.

120

Kvinnherad 2,0 I 000

Hardanger 2,3 I 174

1,5 Skånevik

750

0,3 Etne 180

Fjelberg

o,6 240

Ølen

o,8 320

Vikebygd

500

6,0 Sveio 2 820

Valestrand 2,0 I 000

Moster

1,6 720

3,9 Bømlo I 755

Bremnes . 8,5 3 825

8 Stord .

,9 5 340

10,0 Fitjar 4 500

3,0 Tysnes I 350

Fusa

0,2 90

Strandvik

1,5 725

Os

4,0 I 800

20,0 Austevoll

8 000

73, Sunnhordl. 833 9 1 5

Fana

1,5 63o

Sund

4,5 2 295

8,o Fjell

3 200

Askøy

2,5 I 750

Laksevåg 0,5 360

Bruvik

0,5 200

Herdla . 5,0 2 000

Hjelme 50,021 000

Hordabø

2,6 I 092

Lindås

3,5 I 505

Austrheim 0,5 235

Fedje .

18,0 8 460

Nordhordl. 97,1 42 727

Sogn og

Fjordane t.

Sogndal .

Vik

Kyrkjebø

Sognefjord.

Gulen

Hyllestad

Askvoll

Sognekysten

Naustdal

Vevring .

Kinn og Florø

Bru

N.-Vågsøy

Eid

Fjordane

More og

Romsdal f.

Ålesund....

Mengde Verdi

tonn kr.

12,3 5 142

0,3 18o

0,8 400

500

2,1 I o8o

0,1 32

1,0 380

1,0 400

2,1 812

0,1 50

0,5 200

4,2 I 68o

400

400

1,3 520

8,1 3250

27,2 11 094

6,o 2 400

Lyr forts.

Dalsfjord . •

Hjørundfj.

Sunnylven

Sykkylven

Orsk6g

Sunnmøre

Tresfjord

Vestnes

Voll

Eid

Grytten .

Hen

Veøy

Eresfj. og

Vistdal

Nesset

Bolsøy

Sandøy

Bud

Romsdal

Kr.sund

Grip

Frei

Gjemnes

Ore

Øksendal

Sunndal. .. .

Stangvik

Åsskard

Surnadal

Aure

Valsøyfjord

Halsa:

Hopen

Nordmøre

S.-Trondel. f.

Agdenes . .

Sor-Frøya

Nord-Frøya

Fillan

Heim .

Hemne

Snillfjord •

Vinje

Frøya-Skeia

Orland . •

Stjorna

Fosen

Rissa

Stadsbygd

Trondheim

Strinda

Malvik

Y.Trondh.fj.

N.- Trondel.

Levanger

Leksvik

Mengde

tonn

0,1

0,5

0,3

0,3

2,0

9,2

0,4

o,8

Lo

0,I

0,7

0,3

0,7

0,7

o,6

0,5

0,4

7,2

3,2

L3

0,2

0,1

0,1

0,1

0,4

3,0

0,2

0,5

0,1

0,4

0,2

:1,0

10,8

62,7

0,2

2,0

48,8

3,9

3,0

0,5

0,3

59,7

0,3

I,0

L3

0,1

0,3

0,7

0,5

0,

L7

3,1

0,3

0,5

Verdi

kr.

40

250

150

150

800

3 790

200

400

500

500

25

372

150

336

350

220

I8o

16o

3 393

127

325

8o

40

40

40

200

I 200

8o

250

40

152

8o

257

3 911

20 672

57

780

15 319

I 426

I 170

195

117

390

1 9 454

114

390

5 04

64

135

281

195

39

714

1 378

117

245

Lyr forts.

Skogn

Inderøy .

Sandvollan

Sparbu ....

Egge

I.Trondh.fj.

Flatanger

Nærøy

Leka

Namdal

Nordland t.

Bindal

Vega

Sør-Helgel.

Luray

Træna

N.-Helgel.

Gildeskål

(Salten-

Folla)

Hvitting

i alt ...

Oslo

Ost/ old fylke

Berg

Skjeberg.

Hvaler

Torsnes

Borge

Fredrikstad

Moss

Onsøy

Råde

Rygge ...

Akershus f.

Drøbak

Vestby

Son

As

Nesodden

Nordstrand

Bærum

Asker . . . . .

Buskerud f.

Røyken .

Hurum

lest/old f.

Tønsberg

Horten ....

Holm estr.

Asgårdstr...

Strømm .

Sande ....

Stokke

Nøtterøy

Tjørne

Mengde

tonn

Verd

kr.

o,6 279

0,2 123

0,5 245

0,1 25

0,1 49

2,3 1 083

0,2! 74

0,2 83

0,4 138

o,8 295

0,9 301

0,1 24

0,4 13g

0,5 163

0,1

0,1

0,2

0,2

787,7

4,5

267,8

9,1

6,o

20,8

0,1

0,5

210,1

3,0

12,0

3,0

3,2

21,2

2,8

0,I

2,1

1,2

1,0

1,0

1,0

12,0

10,0

4, 0

6,o

91,8

io,8

14,3

13,0

3,0

0,2

0,4

1 ,4

20,0

4,0

3e

1<

5 1

87

519 72(

4 01(

188 141

6 40]

4 20(

1 4 5 85.

40(

147 05",.,

2 40(

8 40(

2 IOC

2 56(

17 001

2 27

8(

69(

96(

8oc

80(

8ol

9 604

8 00i

3 204

4 So.

63 47,

7 56.

JO OD

9 ro.

2 IC/.

16 ,

32.

oa

14 00

2 8o


119 Fiske 1947

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

!hitting

forts.

Larvik

0,5 300

Sandefj ord 10,0 6 723

0,3 Tj oiling . . . 240

3,0 Stavern . i 800

Brunlanes 10,9 7 276

Telemark f.

Kragerø

Brevik

Langesund

Skåtøy

Eidanger

A 39,2 ust-Agd. f

21 886

Grimstad

0,5, 300

0,4 Tvedestrand

, 320

Arendal . 20,01 10 000

Risør

5,2 3 122

Lillesand 0,3 , 167

0,1! Flosta 36

1,5 Dypvåg .

1726

Holt

0,31 195

Stokken

4,0 3 200

Tromøy . 4,0 2 000

1,51 Hisøy

900

1,0 Øyestad . 600

0,2 Eide

160

V. Moland 0,2 160

Vest-Agd. f.

Kr.sand .

Mandal

Tveit

Oddernes

Randesund

Spangereid

Mandal

0,4 Farsund .

200

Feda

Kvinesdal

Nes

0,4 188

0,2 120

2,0 1000

Lista 3,0 I 508

Rogaland 1.

Egersund by

Ogna

Jæren og

Dalane

Madla

Stavanger

Høyland .

Hole

Mengde Verdi

tonn kr.

104,7

10,4

0,2 1

82,71

10,4 1

I,0

75,1

67,6

0,3

0,1

1,2

2,0

0,9

72,1

39,3

0,1

0,7

o,8

1,5

30,0

0,2

o,8

68 030

6 698

119

53 755

6 698

760

51 574

46 936

183

35

840

600

47 2

50 o66

tivitting

forts.

Strand

Fister

Årdal .

Hjelmeland

Jelsa

Erfjord

imsland

Vikedal

Skjold

Tysvær

Bokn

N.-Rogaland

Hordaland f.

Varaldsøy

Strandeb.

Kvinnherad

Hardanger

Skånevik

Moster

Bomlo

Bremnes .

Tysnes

Fusa

Strandvik

Sunnhordl.

Fjell

Bruvik

Nordhordl.

Sogn og

Fjordane f.

Luster

Sogndal .

Aurland

Balestrand

Vik

Kyrkjebø

Sognefj ord.

Hyllestad

Askvoll

Fjaler .

Sognekyst.

Innvik

(Fjordane)

More og

Romsdal f.

25 766 Orsta .

35 Orskog

208 Sunnmøre

Molde .

243 Voll

Eid

I-f

750 en

21 000 Nesset

120 Bolsoy

400 I Romsdal

Mengde

l01111

Verdi

kr.

Hvitting Mengde Verdi

forts. tonn kr.

0,3 150 Frei 0,4 140

0,6 3 00 Surnadal 0,2 100

0,4 288 Aure o,6 246

1,0 650 Valsøyfjord 0,2 So

0,3 iSo

0,2 roo

Nordmøre 1,4 566

0,5 250 S.-Trondel.f. 68,0 26 529

0,1 50

0 Agdenes . 0,5

o,6 2,05

1 95

Fillan

0,9 301

I,o 500

Heim .

0,2

1,0 500

7 8

Snillfjord 0,2 7 8

38,5 25 523 Vinje 0,1 39

12,2 5 445 Frøya-Skeia 1 ,9 691

0,1 25

Orland

22,0 8 580

0,1 30

Jøssund

2,2

1,0 500

877

1,2 555

Stjørna

4,0 I 560

Fosen 28,2 II 017

0,1 50

0,8 280 Trondheim 35,0 13 650

1,8 720 Børsa . 0,2 98

1,6 640 Geitastrand 0,2 98

3,5 I 750 Strinda

1,0 390

0,5 300 Malvik

1,5 585

0,2 roo Y.Trondh.fj. 37,9 14 821

8,5 3 8 40 N.-Trondel.f. 6,8 2 798

2,0 800 Skatval 0,3 147

0,5 250 Stjørdal . 0,3 150

2,5 I 050 Frol 0,1 50

Verdal 2,0 780

Sparbu 0,1 25

4,2 2 037 Beitstad . 0,5 245

0,2 102 Malm . 0,5 245

0,2 120 I.Trondh.fj. 3,8 i 642

0,5 235

0,1 5o Namsos . 1,1 418

0,4 200 Vemundvik 0,2

2,0 I 000 Klinga 0,2 72

3,4 I 707 Otterøy . 1,5 570

Namdal 3,0 I 156

0,5 225

0,1 4° Nordland f. 35,0 31 500

0,1 4° Andenes . 35,0 31 500

0,7 305 (Vesterålen)

0,1 25

Lange

7,9 3 515 i alt 9 095,4 3 775 386

0,2 100 Ost/old fylke 24,9 19 776

1,0 400 Berg 1,3 I oo6

1,2 500 Hvaler 854

0,9 356 Fredrikstad 22,2 17 722

2,0 I 000 Moss 0,1 50

1,0 500 Rygge 0,2

0,2 113

144

0,2100 Akershus f. 0,7 568

1,0 380 Drøbak 0,4 328

5,3 2 4'49 Son 0,3 240


Fiske 1947 120

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

Lange forts.

Mengde

tonn

Verdi

kr.

Lange forts

Mengde Verdi

tonn kr.

10,0 Vestfold f. 7,1 5 015 Sandeid .

5 000

Tønsberg .. 1,2 840 Skjold .... 0,2 73

Horten .... 0,5 400 Bokn o,8 320

Tjøme .... 1,0 Soo Kvitsøy .

1,8 903

Larvik .... 0,1

70 Skudenesh. 2,5 I 400

Sandefj ord 0,2 106 Åkra 2,0 I 120

0,1 Stavern .

1,5 goo Stangaland 25

Brunlanes .. 2,6 I 899 Kopervik 0,5 250

Utsira

0,9 481

Lange forts. Mengde

tonn

Bremanger

Selje

Sør-Vågsøy

N.-Vågsøy

Innvik

Fjordane

More og

Ronzsdal I.

Ålesund

Sande

Herøy

Volda

Dalsfj ord .

Hjørundfj.

Sunnylven

Sykkylven

Ørskog

Vatne

Haram

Sunnmøre

Kr.sund..

Grip

Bremsnes

Kornstad

Frei

Sunndal

Stangvik

Åsskard

Aure

Edøy

Brattvær

Hopen

Uoppgitt

herredsvis

Nordmøre

S.-Trondel. f.

Agdenes .

Sør-Frøya

Nord-Frøya

Hitra

Kvenvær

129,9

1,5

780,4

8,0

0, 1

012,4

Verdi

kr.

64 950

750

390 200

4 000

35

49 6 963

6 339,2 2 485 011

17°,4 Telemark f. 20,9 16 770 Haugesund

97 131

4 130,7 I 658 152

10,0 Kragerø.... 0,2 173 N.-Rogaland 339,0 190003 4 000

Langesund 20,4 16 340

576,0

106,9

190080

2,0 Skåtøy

Hordaland f.

52 257

.... 0,2 173

I 200

0,2

Eidanger . .

Varaldsøy

90

0,1

0,5 200

0,1 8 4 Strandeb.

6o

2,0 I 000

2,0

0,1 Aust-A gd. 1.

Kvinnherad

I 000

1,7 1 003

50

Grimstad .. 1,2 720 Hardanger 2,3 I 150

0,2 8o

2,0 0,1

Tvedestrand 0,1 90 Skånevik ..

50

I 000

14,0 0,1 Flosta

0,2 IOS Etne

67 7000

27,0 0,2 Holt 0,I 50 Fjelberg .

6o

ii 60o

0,2 V. Moland 0,1 35 Olen

6o

4 764,5 i 874 362

1,0 Vikebygd

600

3,0

Vest-Agd. 46,2 28 600 Sveio

I 500 Molde .... 4,2 2 115

Kr.sand . 11,2 7 8 5 1 Valestrand 2,5 I 250 Tresfjord .. 0,2 110

Mandal .... 2,6 I 552

Vestnes .... 0,2 II0

1 Moster

,4 675

Oddernes 0,6

Voll

2,0 I 200

4 4 20 Bømlo

, 7 2 115

9,0 Sogne

1 ,5 762 Bremnes 4 05° Eid

8,o 4 800

Spangereid 2,4 648 Stord .

1,7 85o Grytten

0,I 30

2,0 Mandal 18,3 12 233 Fitjar 800 Hen

0,2 83

Tysnes

I,o 500 Veøy

1,2 720

0,1 Flekkefjord 3,3 2 322 Fusa 3o Eresfjord og

Farsund . 3,2 2 205 Strandvik 0,1 50 Vistdal 0,2 90

Lista

2,0 I 400 Os

1,2 600 Fræna

59,0 17 700

Feda

1 ,4 840

Nord-Aukra 49,4 14 822

Hidra

Sunnhordl.

12,0 6 000

28,3 13 257

Sør-Aukra 299,4 no 783

1,0 Nes

6,o 3 600 Fana

500 Sandøy . 125,9 41 532

Lista 27,9 16 367 Sund

6,3 3 150 Hustad

6o,2 24 09 2

5, Fjell

0 2 500 Bud

113,1 45 2 54

6,0 Rogaland 1. 353,9 196 699 Askøy 3 000 Romsdal 7 23,3 263 441

20,0 Sokndal bY

Herdla

600

5,0 og herred 1,2 684 Lindås

2 Goo

3,0 Eigersund h 1,8 803 Austrheim

I 500

Egersund by 9,0 Fedje . 30,0 15 000

3 94 1

76,3 Ogna 2,9 I 268 Nordhordl.

37 850

Jæren og

Sogn og

Dalane

1 4 , 9 6 696 Fjordane f. 1 035,3 506 657

0,8 Sola

23,5

Sogndal .

480

12 200

Madla

o,8

Aurland

0, 5 1

400

Stavanger 110,0

Vik

1,5 75o

62 700

Kyrkjebø 0,5 250

Høle

0,2 100

2,9 Strand

0,4 200 Sognefj ord.

I 531

Nedstrand

0,9

0,5 250 Gulen

324

Sjernarøy 0,6 300

4, Solund

8 2 069

I,0 Fister

0,2 8o Hyllestad

Hj 450

13,0

elmeland 3,2 600 Askvoll

5 200

Jelsa

0,3

2,6 I 482 Fjaler

120

Erfjord

0,3 150

Imsland

Sognekysten 20,0 8 163

4, 0 2 000

0,2 Sand

0,8 456 Naustdal

120

Sauda

0,2 130 Kinn og

92,3 Vikedal.

2,5 I 250 Florø

36 908

53 6, 7

2,8

202,8

77,3

0,2

0,2

0,5

2,5

I

o,8

6,9

8,5

851,4

417,3

1,0

4,0

36,0

0,7

5,3

225 414

260

67 454

38 631

75

100

200

I 000

45 8

389

3 4 2 9

4 2 7 1

4 5 2 7

347 208

187 668

39°

I 760

15 120

339

2 620


Mengde

tonn

1,8

0,9

Verdi

kr.

2,0

0;6

5,3 Snillfj ord . 0,2 I00 Salten-Folla

2 217

Frøya-Skeia 51,8

5,0 I 500

121 Fiske 1947

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt prodekt i de enkelte byer og herreder.

Lange forts

Fillan

Sandstad

Heim

Hemne

Ørland

Osen

Roan

Stoksund

J assund . .

Mengde

tonn

3,'

0,2

0,5

0,8

Blålange

forts.

77 1

328 Rogaland f

921 Sand

197 (N.-Rogal.)

I 028

21 048

4 201

Hordaland f.

Varaldsøy

(Hardanger)

Bremnes ..

Stord

Sunnhordl

Mengde

tonn

0,2

0,2

Verdi

kr.

100

100

4,2 1 930

0,1 55

2,5 I 125

I,0 450

3,5 I 575

Stamnes 0,5 r8o

0,5 131

S.-Trondel. Leirfj ord .

Finnmark f.

0,1 36 Loppa-Oksf. 0,5

f. 18,9 7 054

131

Herøy 31,2

/4 374 Stoksund .. 0,3 66

I (Alta-Has-

Iossund S.-Helgeland 5 8 ,7 25 277 . .. 10,9 4 270

vik)

Donnes

24,0 8 639

Fosen 11,2 4 336

Lurøy

10,0 4 09 0 Blålange

Træna

9,5 3 7'75 i alt ... 643,7 192 442 Rissa 0,1 39

Rødøy

12,3 5 39 1 Vestfold 1. 1,2 882 Stadsbygd 0,1 50

Meløy

15 729 Trondheim 7,5 2 629

43.7 Tønsberg . 1,0 800

N.-Helgel. 99,5 37 624 i Sandefjord 0,2 82 Y.Trondh.fj. 7,71 2 718

Stjørna

0,6

7,5 2 950 Sund o,6 300

2 Værøy ....

Fosen

5,5 390 (Nordhordl )

50,9 18 762 Røst

43,0 I 940

Rissa

0,2 108 Lofoten 120,4 43 557 Sogn og

Stadsbygd 0,5 188 Fjordane f. 0,5 290

Hadsel

24,7 8 877

Trondheim 257,5 120 713 Sogndal . .. 0,4 24 0


36,4 13 616

Børsa

0,2 '18 Kyrkjebø •. 0, 1 Øksnes 50

54, 1 15 811

Geitastrand 0,1

30 Lang-enes

Sognefjord. 0,5 290

Strinda

25,6

0,3 147 8 975

Sortland . 0,9 301

Y.Trondh.fj. 258,8 121 3 04 Dverberg .. 0,3 129 More og

Uoppgitt

Bjørnskinn 1,6 640 Romsdal f. 367,3 106 888

herredsvis

Andenes .. 40,0 15 600 Alesund.... ' 18,832 123

S.-Trøndelag

Herøy .... o,8 176

55, 8 25 094 Vesterålen 183,6 63 949 Hareid .... 0,4 200

Uoppgitt

Dalsfjord .. 0,1

N.-Trondel.f. 64,8 31 596 herredsvis 40

2,0 Skatval.

0,2

Hjorundfj.

I 0040

118 Nordland .. 95,5 35 192

Verdal

Sunylven n

0,1 1,0 490

50

Inderøy .

108,0 34 319 Sykkylven 0,2

0,1 25 Troms fylke

8o

0,9 248 Ørskog .... 0,5 200

I. Trondh.fj.

633 Kvæfjord ..

1 ,3

Trondenes 6,o I 500 Vatne .... 10,0 4 000

Namsos .

13,9 5 185 Haram .... 7,2 0,4 192 Bjarkøy....

I 9 4

Flatanger 2,6

1 44 Berg

0,3 97 Sunnmøre 140,1 39 813

Nærøy

3,2 368 Torsken . 26,0 8 775

Vikna

Molde 6,4 2 570

44,3 21 267 Vågsf.-Senja 47, 1 15 8o5

Leka

Voll 1,0

3,0 I 457

500

Eid 1,0500

7,6 Gravvik

1,5 712 Hillesøy

2 130

Veøy 0,5 250

11,1 Kolvereid 0,1 29 Tromsøys. 3 108

Foldereid 0,1 29 Tromsø

15,1 4 378 Eresfjord og

Namdal 55,2 26 198 Kvaløy-

Malangen 33, 8 9 616

Uoppgitt

herredsvis

N.-Trondel.

Nordland f.

Bindal

Brønnøys.

Vega

1,3

0,4

15,0

26,2

7,4

8,3

568,0

0,1

2,0

16,7

Verdi

kr.

I 490 Bodo

72 Gildeskål

225 Bodin

392 Nordfold

22 508 Leiranger

507 j (Steigen-

156 I Ofoten)

5 85 0 Svolvær .

9 956 Vågan

I 999 Flakstad .

294 Moskenes

Skjervøy ..

Lyngen-

22

960 Kvænangen

6 329 -110PPgitt •

36 herredsvis

209 316

Lange forts.

Karlsøy .

4 7 65 Helgøy ....

Vistdal 0,2 roo

Fræna 25,2 5 544

N.-Aukra 19,04 188

Sør-Aukra 68,819 251

Sandøy 19,4 4 850

Hustad ro,o 3 000

Bud 18,77 472

Romsdal 170,2 48 225

Kr.sund 55, 018 150

Vevelstad 0,1

Asskard.... 2,0 700

Nordmøre Alstahaug 8,o 3 349 Troms .... 20,7 6 386

57, 018 85 0

2,6

46,8

15,0

0,6

I,0

4, 8

6,4

168

280

2 064

2 512


Fiske 1947 122

Tabell IV b. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.

13Ialane

forts.

Nordland f.

Somna

(S.-Helgel)

Dønnes

Træna


Sortland.

Andenes

Vesterålen.

Uoppgitt

herredsvis

Nordland

Troms fylke

Trondenes

Torsken .

Vågsfj .Senja

Uoppgitt

herredsvis

Troms

Lysing

i alt

Østfold fylke

Fredrikstad

Rygge

Vestfold f.

Tønsberg

Vest-A gd. f.

Nes

(Lista)

Rogaland f.

Egersund by

(Jæren og

Dalane)

Skudenesh.

(N.-Rogal.)

Sogn og

Fjordane f

Selje

Eid

Fjordane

More og

Romsdal f.

Herøy

(Sunnmøre)

Hen

Bolsøy

Romsdal .

Kr.sund . .

(Nordmøre)

S.-Trondel.

Jøssund .

(Fosen)

Mengde

tonn

Verdi

kr.

Mengde

tonn

Verdi

kr.

Brosme

forts

Mengde

tonn

Verdi

1

224,3 67 288 Brosme Strandvik 0,2 75

1,4 53 0 i alt .... 5 646,8 1 680 627 Os 1,0 500

Austevoll 5, 0 2 000

Telemark f . 0,1 76

24 ' 0 6 7i9

0,3 750 Eidanger .. 0,1 ,6 Sunnhordl 22,3 9 703

/

Fana .

Lo 500

24,3 7 4 69 Aust-Agd. f. 0,5 250 Sund 3, 0 I 350

10,5 3 885 Arendal . 0,5 25 0 Fjell 20,0 8 000

0,4 94 Askøy 4,0 2 400

150,0 44 000 Vest-A gder f . 9,1 3 660 Herdla 15,0 6 75 0

160,9 47 979 Spangereid 0,1 60 Manger 12,0 5 400

(Mandal) Hjelme 15,0 6 75 0

Hidra 5, 0 2 000 Hordabø .. 4,0 1 800

37,7 II 3I 0 Nes 4,0 I 600 Lindås .... 2,5 1 125

27,1 8 010

Lista 9,0 3 600 Austrheim.. 3,6 1 5 8 4

Fedje . .... 35,0 1 5 400

15,0 5 100 Rogaland f.

6,9 1 373 Sokndal by

219,3 107 707 Nordhordl. 115,1 51 059

<