Tekstiler, skinn og lær - Svanen

De to hovedbelegningsproduktene på markedet er vinylprodukter og polyuretan. Det er
ikke ønskelig å merke tekstilprodukter som består av PVC (polyvinylklorid). PVC brukes
blant annet til regntøy. PVC kan inneholde ftalater som er helseskadelige, og da de ikke
er kjemisk bundet til plasten kan de lekke ut av produktene 141 .
Fluorerte polymere er mye brukt som belegning, laminat og i membraner for å oppnå et
produkt med pustende egenskaper samtidig som det er vannavstøtende. Dette kan være i
form av en belegning, som i regntøy, impregnering, som i skalljakker, eller som laminat
eller membran i for eksempel allværsjakker. De forbindelsene innen denne gruppen som
er undersøkt har miljøskadelige egenskaper, og tilfredsstiller ikke EU Ecolabels krav fra
2009. Vi foreslår imidlertid å tydeliggjøre dette ytterligere ved å innføre et nytt krav mot
fluorpolymerer i belegninger, laminater og membraner i K51.
For å gjøre det tydelig hva som er belegning, laminat og membran er det innført følgende
definisjoner:
Belegning: et tekstil er dekket av en resin som omgjøres til en belegningsfilm.
Laminat: en film eller skum som er assosiert med tekstilet ved bruk av lim (kan være flere
lag).
Membran: et eksempel av laminat med en pustende syntetisk film, kan også være i form
av et sjikt som legges mellom ytterstoff og fór, for eksempel i allværsjakker.
6.10.1 Klassifisering av stoffer til etterbehandling
Kravet er ikke endret, men det er lagt til en definisjon av hva som menes med etterbehandling
og overskriften er endret. Kravet er harmonisert med EU Ecolabels kriterier
fra 2009. Med etterbehandling menes enhver fysisk eller kjemisk behandling som gir tekstilstoffet,
skinnet eller læret bestemte egenskaper, så det for eksempel blir mykt, vanntett
eller strykefritt. Generelt gjøres denne etterbehandlingen etter fargingen, selv om enkelte
kjemikalier kan tilsettes i fargebadet, som midler mot møll i ull. Andre etterbehandlinger
kan være ”easy care” for cellulosefiber og antistatisk behandling for syntetiske fiber. I
kravet er det forbudt å bruke kjemikalier som er klassifisert miljøskadelig, kreftfremkallende,
reproduksjonsskadelig og mutagene.
K48
Klassifisering av kjemikalier ved etterbehandling
Etterbehandlingsmidler eller preparater som inneholder mer enn 0,1 vektprosent
stoffer, som har fått eller kan få tildelt en eller flere av risikosetningene i tabell 3 er
forbudt.
Tabell 3. Klassifisering av etterbehandlingskjemikalier
Fareklasse
Faresymboler og R-setninger i
henhold til direktiv 67/548/EEC*
Miljøfarlig N med R50, R50/53, R51/53, 52/53
og R53
Kreftfremkallende
T med R45 eller R49
Eller Xn med R40
CLP-forordning 1272/2008*
Farlig for vannmiljø. Kategori
akutt 1 H400, kategori kronisk
1 H410, kategori kronisk 2
H411, kategori kronisk 3 H412
og/eller kategori kronisk 4
H413
Kars 1A/1B/2 med H350,
H350i og/eller H351
141 Miljøstatus i Norge: http://www.miljostatus.no/no/Tema/Kjemikalier/Noen-farlige-
kjemikalier/Ftalater/ (tilgjengelig 4. Des 2011)