Debattskissa til tariffoppgjøret 2014 - Fellesforbundet

fellesforbundet.no

Debattskissa til tariffoppgjøret 2014 - Fellesforbundet

Tariffoppgjøret 2014

Tariffpolitiske utfordringer til

fordyping og debatt


Innledning

11. oktober 2013 er fristen avdelingene har for å sende inn forslag til

tariffoppgjøret i 2014. Fellesforbundet er opptatt av at kravene som

reises har en bred forankring i organisasjonen. Dette heftet er laget

etter innspill fra tariff- og bransjerådene. Hensikten er at det skal

kunne brukes som en bakgrunn for debatter i klubber og avdelinger

om hvilke mål vi skal stille oss før forhandlingene i 2014.

Det er mange hensyn som skal tas. Derfor blir dette heftet

omfattende, men dere må selv vurdere hvordan det best kan brukes.

Tarifforhandlinger dreier seg selvsagt om lønn og fordeling, men

det dreier seg også om hvordan arbeidsvilkårene våre og hele

arbeidslivet skal utvikle seg. Det norske arbeidslivet er i rask endring.

Det skyldes mange forhold; internasjonal konkurranse, teknologiske

skifter, endringer i bedriftsstruktur og åpne arbeidsmarkeder for å

nevne noe. Alle påvirkes, men konsekvensene er forskjellige i de

bransjene Fellesforbundet organiserer.

Sammen med lovverket og Hovedavtalen utgjør overenskomstene

de viktigste verktøyene for at arbeidstakernes interessers skal bli

ivaretatt. Til sammen må de kunne svare på de utfordringene vi står

overfor.

Organisering er nøkkelen til et seriøst arbeidsliv. Uten sterk

oppslutning kan vi ikke forvente å bli hørt, hverken i krav overfor

arbeidsgiverne eller politiske myndigheter. Forberedelser til et

tariffoppgjør dreier seg også om rekruttering og organisering.

Alle uorganiserte må få tilbud om å organisere seg i god

tid før tariffoppgjøret starter! Klubbenes evne og styrke til

gjennomføring av oppgjøret og en eventuell konflikt er av

avgjørende betydning i tariffoppgjøret.

Bruk tariffoppgjøret til å organisere

Under tariffoppgjør er vi ekstra synlige, både fordi media er

mer oppmerksomme på oss enn vanlig, og på grunn av den økte

aktiviteten. Denne synligheten før, under og etter et tariffoppgjør

gir effekt og bør brukes aktivt for å organisere flere og øke

engasjementet blant medlemmene. Medlemmenes deltagelse i

forslagsprosessen skaper engasjement og et godt demokratisk

grunnlag for oppgjøret. Klarer vi å skape engasjementet tidlig er

3


sannsynligheten også stor for at flere vil organisere seg og bidra til

å øke vår forhandlingsstyrke slik at vi får igjennom kravene som

fremmes.

Gjennomslagskraften vil også styrkes i de lokale forhandlingene

gjennom økt organisering. Dette er et godt verveargument overfor

uorganiserte arbeidstakere.

Mange klubber har gode rutiner og gjør grundige forberedelser for

gjennomføring av oppgjøret og håndtering av eventuell konflikt.

Det viktigste er at det er nok medlemmer på bedriften til at streiken

blir effektiv. Ved å forberede oss godt til å gjennomføre en streik

sender vi ut et viktig signal om at vi er klare for å stå på for å få

gjennom kravene våre, også overfor egne medlemmer.

Om lag to av tre medlemmer deltok i forrige uravstemning.

Deltakelsen ved noen av våre overenskomster kunne vært bedre.

Hovedavtalen sier at vi kan avholde medlemsmøter for å informere

om resultatet vi skal stemme over. Det står også at medlemmer

har både rett og plikt til å stemme i uravstemningen. Denne retten

har ikke de uorganiserte, det betyr at de ikke har innflytelse over

sine lønns- og arbeidsvilkår som vi medlemmer har. Det er enda et

argument uorganiserte bør få høre.

Høy deltakelse i uravstemningen gir oppgjøret en nødvendig

demokratisk forankring. Det vitner om brei interesse for oppgjøret,

og jo flere av medlemmene som deltar, jo sterkere står forbundet.

“Organiserte arbeidstakere er forutsetningen for tariffavtaler.

Tariffavtaler, og organiserte arbeidstakere og arbeidsgivere, utgjør

det organiserte arbeidslivet. I Norge er dette bygd opp gjennom mer

enn hundre år, og er den viktigste årsaken til det velferdssamfunnet

vi har i dag. Det har bidratt til et arbeidsliv som er blant verdens

mest velorganiserte og produktive, og med små inntektsforskjeller

sammenliknet med andre land. Gjennom fagbevegelsens kraft er

mange av våre velferdsordninger blitt til. Vår norske trepartsmodell,

med alle de fordeler det gir for alle parter, betinger et organisert

arbeidsliv.”

Tariffpolitisk uttalelse - Landsmøtet 2011

4


Den norske modellen

– vårt fremste konkurransefortrinn

Den norske modellen er etter Fellesforbundets

oppfatning et premiss for å lykkes også i

næringspolitikken. Det er en sammenheng

mellom produksjon, arbeid, samfunnsorganisering

og velferd. Høy levestandard og gode velferdsordninger

forutsetter at alle er med og bidrar etter

evne, og at den samlede produksjon er godt og

effektivt organisert. Norge kan de siste tiårene

vise til god økonomisk vekst og høy plassering på

en rekke internasjonale konkurranseevneindekser.

Dette har gitt en økende erkjennelse av at det er

en kobling mellom økonomisk vekst, systemer

for lønnsdannelse, gode velferdsordninger og

partenes medbestemmelse på både bedrifts- og

samfunnsnivå.

Høy sysselsetting og jevn fordeling er det

viktigste målet på om et samfunn fungerer

godt. Høy produktivitet gjør at vi kan ha et

høyere lønnsnivå og bedre velferdsordninger

enn vi ellers kunne hatt. Høye lønninger

og gode velferdsordninger er dessuten

viktige forutsetninger for at næringslivet

velger strategier basert på innovasjon og

produktivitet. Et nøkkelord i den forbindelse

er omstillingsevne. Mulighetene for omstilling

må være gode slik at vi mest mulig smertefritt

og effektivt kan overføre kompetanse og

arbeidskraft til næringer som tåler det norske

kostnadsnivået. Gode trygdeordninger er en

forutsetning for omstilling, ikke et hinder.

Høy organisasjonsgrad fremmer produktivitet

Det er et viktig konkurransefortrinn at vi har

en høy andel organiserte både på arbeidstakerog

arbeidsgiversiden. Det gir forutsigbarhet og

gjør at arbeidsgivere og arbeidstakere kan dra

i samme retning. Samarbeid internt i bedrifter

og gjennom verdikjeden er svært viktig for

produkt- og prosessutvikling. De ansattes

aktive medvirkning og involvering er gunstig

for innovasjonsevnen.

Selvstendige og selvdrevne fagarbeidere som

raskt kan omstille seg, og som kan samarbeide

med de som planlegger og prosjekterer arbeidet,

er ikke en egenskap som har oppstått eller som

vil opprettholdes av seg selv. Det er et resultat av

arbeiderbevegelsens bevisste bestrebelser etter

Foto: Erlend Angelo

5


deltakelse og demokratisering i arbeidslivet og

arbeid for en god fagopplæring.

En høy organisasjonsgrad er en hovedutfordring

i årene som kommer dersom vi skal evne å

videreføre og videreutvikle denne kulturen.

Framveksten av innleie og andre midlertidig

tilknytningsformer, eller at bedrifter splittes

i flere små og mellomstore bedrifter, kan

undergrave denne kulturen. Det kan gi oss et

gammeldags arbeidsliv, basert på løsarbeid

og lave lønnskostnader, men med tilsvarende

høye kontrollkostnader og ikke minst tap av

produktivitet.

Innleie svekker produktiviteten

Det er neppe

noen tilfeldighet

at omfanget av

innleie og lange

entreprisekjeder

Mange innleide i Egersund

Men det er ikke bare problemer

knyttet til underleverandører.

Aker Solutions i Egerdund

har over en lengre periode

hatt sprengt kapasitet. Over

2000 arbeider for tiden på flere

prosjekter i tillegg til de vel 500

som er fast ansatt. I perioder i

vinter skal det ha vært over 2000

innleide. Rundt halvparten av de

innleide kommer fra Polen. Den

store mengden innleide skal også

ha gått ut over effektiviteten på

verftet.

har sammenfalt

med de siste

årenes fall i

produktiviteten i for

eksempel bygg- og

anleggsbransjen.

Derfor er det

bekymringsfullt

at også bransjer

som er utsatt for

internasjonal

konkurranse velger

strategier basert

på innleie og

Dagens Næringsliv 30.04.2013 billig arbeidskraft.

I Norsk Industris

konjunkturrapport

2013 heter det at flere bedrifter har ”mange

hundre innleide arbeidere fra EØS-land” og at

”minst én bedrift har over 1000 innleide”.

Å integrere den utenlandske arbeidskraften

i den norske modellen og den norske

innovasjonskulturen vil være avgjørende for

den norske arbeidslivsmodellen. Derfor må det

investeres i medarbeidere med faste og ordnede

arbeidsforhold. Det vil gjøre at den utenlandske

arbeidskraften blir værende i Norge, og vil gjøre

det mulig for arbeidsinnvandrerne å formalisere

sin kompetanse, lære seg språk og arbeidskultur,

og derigjennom bli en del av det inkluderende

arbeidslivet vi arbeider for.

Er kritikken mot byggebransjen om for lav

produktivitet og alt for mange byggefeil

berettiget?

Enveis informasjonsflyt gir liten evne til læring.

Mange underleverandører innen prosjektering og

produksjon, samt bemanningsforetakene, tjener

stort på nettopp denne kaotiske organiseringen.

Kundene og de seriøse bedriftene ender

opp med unødvendig store kostnader både i

byggefasen og som etterarbeider.

For bygningsarbeiderne er kaoset et

irritasjonsmoment og et arbeidsmiljøproblem,

samt at sløseriet av tid og ressurser hindrer

bedre lønns- og arbeidsvilkår. Hovedårsaken

ligger i ansvarsfraskrivingen som følger av den

oppdelte strukturen.

opp under den norske modellen. Spesielt gjelder

dette Del B i Hovedavtalen, der det oppfordres

til at partene lokalt avtaler hvordan samarbeidet

best kan organiseres. Det er også viktig for

mange av overenskomstenes bestemmelser om

lønnssystemer.

I tillegg til det næringspolitiske arbeidet

forbundet sentralt driver overfor myndigheter

og næringsorganisasjoner, har også klubbene

en jobb å gjøre. Hovedavtalen kapittel 9, og

eventuell representasjon i bedriftsstyrer, gir

muligheter til å argumentere for at bedriften

velger forretningsstrategi, organisasjonsstruktur

og investeringer som trekker utviklingen rett

vei. Det er også en oppgave å passe på ”hva som

puttes inn i datamaskinene”. Rammeavtalen om

teknologisk utvikling og datamaskinbaserte

systemer i Hovedavtalen gir tillitsvalgte rett til

informasjon og innflytelse.

For å få god produktivitet er organiseringen

av arbeidet og byggeprosessen med fokus på

logistikk og tilrettelegging for en rasjonell

produksjon viktig. Andelen fast ansatte har

også betydning, det samme har bruken av faste

leverandører, underentreprenører osv. Slik kan

en trene opp samhandlingen og satse på læring

og kvalitet. Særlig de som arbeider akkord vil

ha stor glede av fokuset på bedre tilrettelegging

og logistikk.

Kan hovedavtalen bidra til økt produktivitet?

Hovedavtalen og overenskomstene skal bygge

6


Foto: Erlend Angelo

Økonomi – rammer og muligheter

Situasjonen i norsk økonomi skiller

seg fra situasjonen hos mange av våre

handelspartnere. BNP for Fastlands-Norge tok

seg raskt opp igjen etter finanskrisen i 2008 og

2009, og i 2012 var veksten i fastlandsøkonomien

klart høyere enn gjennomsnittet for de siste

40 årene. Sysselsettingen er høyere enn før

finanskrisen, og arbeidsledigheten er lav.

Lave renter og god inntektsvekst har bidratt til

oppgang i husholdningenes etterspørsel.

Videre trekker høy etterspørsel fra petroleumsvirksomheten

opp aktiviteten i leverandørnæringene

i fastlandsøkonomien. Samtidig har

etterspørselen fra eksportmarkedene vært svak

siden finanskrisen, og siden sommeren 2011 har

prisene på deler av den tradisjonelle vareeksporten

gått ned. Sammen med et høyt kostnadsnivå og en

sterk krone gjør det at mange bedrifter innenfor

tradisjonelt konkurranseutsatte næringer sliter.

Verdiskapingen i tradisjonelle eksportbedrifter

i industrien har gått markert ned siden 2008,

og tendensen til todeling mellom oljerelaterte

og andre næringer har tiltatt.

Aktivitetsnivået på norsk sokkel er høyt. I følge

Norsk Industris konjunkturrapport 2013 har de

oljerelaterte bedriftene vekstplaner for i år på

hele 17% på hjemmemarkedet, mens bedriftene

utenfor oljeklyngen har 3% vekstforventning

både ute og hjemme. I konjunkturrapporten

heter det videre:

”På denne måten kan man si at todelingen av

industrien forsterker seg. Likevel advarer vi mot

en polarisert debatt rundt slikt, ettersom vi ser

at mange bedrifter opererer i flere markeder.

Det er liten tvil om at mange bedrifter som av

kommersielle årsaker delvis har vridd seg mot

olje- og gassindustrien, har kunnet vokse alene

av den grunn. Disse bedriftene betjener samtidig

mye annen norsk industri som leverandører.

Alternativet ville vært sterkt redusert aktivitet. I seg

selv bidrar dermed olje- og gassaktiviteten delvis

til at mangfoldet innen industrien opprettholdes.”

Framtidsutsikter

Veksten i norsk økonomi er forventet å holde

seg rundt eller i overkant av sitt historiske

gjennomsnitt, men det er betydelig usikkerhet

om den økonomiske utviklingen. Norsk

økonomi er særlig sårbar for et markert fall i

prisen på olje, og spesielt om det skulle skje

7


Økt kvinnelig yrkesdeltaking og arbeidsinnvandring, særlig etter 2004, har motvirket effekten av lavere gjennomsnittlig arbeidstid.

som følge av en svakere utvikling i internasjonal

økonomi. Industriens konkurranseevne er blitt

svekket over mange år. Det har gjort bedriftene

mindre robuste. Høye boligpriser, samtidig som

husholdningene har stor gjeld, øker risikoen for

fallende boligpriser.

Det kan utløse et tilbakeslag i norsk økonomi.

Dersom uroen i finansmarkedene skulle blusse

opp igjen, kan det føre til at husholdninger

og bedrifter utsetter forbruk og investeringer.

På den annen side kan det ikke utelukkes at

veksten internasjonalt tar seg raskere opp eller

at veksten i bedriftsinvesteringene, som nå

ligger på et lavt nivå, blir sterkere enn forutsatt.

Teknisk beregningsutvalg (TBU) presenterer

flere måltall for å beskrive norsk næringslivs

konkurransesituasjon internasjonalt. Flere av

disse målene, og særlig kostnadsindikatorene,

peker i retning av en svekket situasjon for

norske bedrifter de siste årene. Dette bildet

8


Konkurranseevnen

Timelønnskostnadene for norske industriarbeidere

er høyere enn for industriarbeidere hos

våre handelspartnere. Dette reflekterer norsk

økonomis høye produktivitet og inntektsnivå,

og en sterkere lønnsvekst de siste årene. Den

kostnadsmessige konkurranseevnen målt

ved relative timelønnskostnader i industrien

felles valuta anslås å ha svekket seg med i

gjennomsnitt 1,6 % per år de siste ti årene.

Av dette kan 1,1 prosentpoeng tilskrives

høyere lønnskostnadsvekst i Norge enn hos

handelspartnerne, mens 0,5 prosentpoeng

skyldes en styrking av kronen. Utviklingen

i valutakursen har variert mye fra år til år, og

bidratt til at det har vært større svingninger i

den relative veksten i timelønnskostnader målt i

felles valuta enn i nasjonal valuta. Valutakursens

betydning for de relative timelønnskostnader

variere fra over 60% til 30% i siste tiårsperiode.

I 2012 økte de relative timelønnskostnadene

målt i felles valuta med 3,2 % hvorav 1,6

prosentpoeng skyldes en styrking av kronen.

Gjennomsnittlige timelønnskostnader i norsk

industri, både samlet og for industriarbeidere

alene, var i 2012 anslagsvis 69 % høyere

enn et handelsvektet gjennomsnitt av våre

handelspartnere i EU, målt i felles valuta.

Produktiviteten i norsk industri

De siste ti årene har produktiviteten i norsk

industri, målt ved bruttoprodukt per timeverk i

faste priser, økt med i gjennomsnitt 2,5 % per år.

Dette er noe mindre enn hos våre handelspartnere.

Dersom en ser på produktivitetsutviklingen målt

ved bruttoprodukt i løpende priser per timeverk,

er imidlertid bildet for norsk industri langt mer

positivt. Dette gjenspeiler at norsk industri har

hatt sterkere prisvekst på sine produkter enn

industrien hos våre handelspartnere.

Foto: Erlend Angelo

står noe i motsetning til resultatene når det

gjelder faktisk utvikling i sysselsetting og

produksjonsutvikling i Norge sammenliknet

med i andre land. Mens Norge på en rekke

økonomiske indikatorer fremstår som bedre

enn mange andre land, innebærer det høye

kostnadsnivået at bedriftenes konkurranseevne

framover kan være usikker i deler av økonomien.

Langsiktig økonomisk vekst skapes gjennom

en økning – både i mengde og kvalitet – av

de to innsatsfaktorene arbeidskraft og kapital,

samt produktivitetsvekst. Produktivitetsvekst

følger av teknisk framgang og organisatoriske

forbedringer som gjør at vi får flere varer og

tjenester fra samme mengde innsatsfaktorer.

Teknisk fremgang drives blant annet av forskning

og utvikling, gjennom utvikling og forbedring

av både produkter og produksjonsprosesser.

Veksten i total faktorproduktivitet (TFP)

defineres som den delen av bruttoproduktveksten

som ikke kan tilskrives

9


endring i målte innsatsfaktorer som arbeid,

kapital, osv.

Fastlands-Norges bruttoprodukt er nær tredoblet

siden 1971. Av denne veksten har tre fjerdedeler

kommet etter 1990. Total antall arbeidstimer i

Fastlands-Norge har økt med 13 % i løpet av

de siste 41 årene. Økt kvinnelig yrkesdeltaking

og arbeidsinnvandring, særlig etter 2004, har

motvirket effekten av lavere gjennomsnittlig

arbeidstid.

Økt kapitalintensitet har bidradd med 32 % av

veksten hvis en ser de siste 41 år under ett, men

bare 11 % av veksten fra 1991 til 2012. Spesielt

har bidraget fra kapitalintensitet bare vært 2,7

% i perioden 2005- 2012. Vekst i den totale

faktorproduktivitet (TFP) blir dermed stående

igjen som hovedårsaken til produksjons- og

inntektsveksten når man ser perioden 1971-

2012 under ett. Den akkumulerte TFP-veksten

var 95 % i denne perioden.

BNP per innbygger

En annen metode for å sammenlikne

produktiviteten i Norge med utviklingen i andre

land er å se på tall for bruttonasjonalproduktet

(BNP) per innbygger. Før oljealderen tok

til var Norges BNP per innbygger regnet i

kjøpekraftsjusterte priser og i felles valuta,

litt lavere enn OECD-snittet. Beregningene

til OECD viser at Norges inntektsnivå per

innbygger – eller produktivitet - var 74 prosent

høyere enn OECD-snittet i 2011. De norske

BNP-tallene er imidlertid sterkt påvirket av

petroleumsinntektene.

I 2009 og 2010 var Norges BNP eksklusive

petroleumsrenten og regnet per innbygger

likevel nesten 40 prosent høyere enn OECDsnittet.

Forskjellen mellom Norge og OECDsnittet

falt noe tilbake i 2011, til 33 prosent.

Samlet sett har altså produktivitetsveksten

regnet som inntekt per innbygger vært meget

sterk i Norge sammenliknet med andre land selv

når vi holder petroleumsinntektene utenom.

10


Foto: Håvard Sæbø

Europeisk arbeidsliv etter finanskrisen

Verdensøkonomien er fortsatt sterkt preget av

finanskrisen høsten 2008 og det etterfølgende

økonomiske tilbakeslaget. Etter at man øynet

håp om en gradvis normalisering da aktiviteten

tok seg opp igjen gjennom 2009 og 2010, falt

veksten i industrilandene tilbake igjen i 2011.

Statsgjeldskrise og stor uro om situasjonen i

euroområdet medvirket til dette. I 2012 falt

veksten ytterligere, til under null i euroområdet

samlet og nær nullvekst i Storbritannia.

Høye statsrenter, innstramminger i offentlige

budsjetter, stram kredittgivning fra bankene og

stor usikkerhet blant husholdninger og bedrifter

bidro til å dempe aktiviteten ytterligere.

Nedskjæringer og lønnskutt

Etter at partene i flere land for to år siden var

opptatt av å finne fram til kompromisser med

myndighetene for å hindre fall i sysselsettingen

har gjeldskrisen de siste par årene resultert i

kraftige nedskjæringer i offentlige tjenester,

sterkt økt arbeidsledighet og reduserte

lønninger i mange sektorer. Særlig har ansatte i

offentlig sektor i flere land måttet tåle reduserte

reallønninger.

Arbeidsledigheten i Spania og Hellas er nå

godt over 25% og ungdomsledigheten er på

over 50%. I disse landene snakkes det nå

om en tapt generasjon, en generasjon som

kanskje aldri kommer seg inn på det ordinære

arbeidsmarkedet. Norge er det store unntaket,

mens også Tyskland, Østerrike og Island med

en ledighet på rundt 5%. gjør det vesentlig

bedre enn EU-gjennomsnittet på over 11%

Mens reallønningene i privat sektor i Norge

har økt med 40% siden 1995 har den falt

med nesten 10% i Tyskland. Dette forklarer

litt av det tyske underet, og økonomer ser nå

et sterkt behov for økte lønninger i Tyskland

for å øke kjøpekraften og minske presset på

lønnsoppgjørene i andre land.

For Norge er det mest bekymringsfullt at

arbeidskraftkostnaden har økt betydelig mer enn

alle nærliggende land. Fra 2005 har den økt med

45% i Norge, mens Finland og Danmark følger

nærmest med under 25%. Enhetskostnaden i

Tyskland har til sammenlikning økt med kun

10%.

11


Industriproduksjonen har falt i de fleste EUland

de siste to årene, mens den har økt i

Norge og enkelte øst-europeiske land. Ser man

utviklingen fra 2005 har industriproduksjonen

for eksempel i Sverige og Danmark falt med et

par prosent, mens den i Norge har økt med 18%.

I Spania og Hellas har fallet vært på over 20%.

Det er få tegn til umiddelbar bedring, men et par

nylig avsluttede tariffoppgjør er positive i en

ellers mørk hverdag. I den tyske stålindustrien

avtalte partene en lønnsøkning på 3%, mens

IF Metall i Sverige har gjort opp en tre-års

avtale med et lønnstillegg på 6,8%. Fortsatt er

lønnsutviklingen i Norge langt sterkere enn alle

land vi kan sammenlikne oss med.

Det som imidlertid ofte fremheves, også fra

Det internasjonale pengefondet (IMF), er at den

norske modellen med sentrale lønnsoppgjør

kombinert med lokale tilpasninger er en

oppskrift på suksess. Den evner i følge IMF å

ta nasjonaløkonomiske hensyn samtidig som

den legger til rette for at arbeidstakere får sin

del av bedriftenes verdiskaping i form av lokale

lønnstillegg.

12


Lavlønn, minstelønn og lønnsgarantibestemmelser

Det er store lønnsforskjeller mellom

Fellesforbundets medlemmer. Noen

forskjeller skyldes lønnsomheten i bedriftene

eller bransjen, men ofte dreier det seg om

tradisjoner og organisatorisk styrke.

De fleste overenskomstene bygger på et

system der minstelønninger utgjør et gulv. Så

forhandles det et sentralt generelt tillegg, som

man bygger videre på i lokale forhandlinger.

Lokal forhandlingsrett er viktig. De tar

utgangspunkt i egen bedrift og er viktig for

den lokale organiseringen. Mange opplever at

de lokale forhandlingene ikke fungerer fordi

bedriftene ikke tar dem på alvor. Spesielt gjelder

dette i det flertallet av bedrifter der det ikke får

konsekvenser for bedriften om man ikke kommer

til enighet. Likevel er det slik at en vesentlig del

av lønnsveksten fortsatt fastsettes lokalt.

garantilønnsbestemmelsene viktige.

På mange overenskomster har man satset på

å få opp minstelønnssatsene. Det kan være et

effektivt tiltak for å sikre de lavest lønnede og

bidra til å minske lønnsforskjellene innenfor en

overenskomst. Innenfor allmenngjorte områder

har minstelønnssatsene en enda viktigere

funksjon.

Spesielle lavlønnstillegg er viktige for å

minske forskjellene mellom bransjer og

overenskomster. I praksis bidrar de først og

fremst til at forskjellene ikke øker. Vi ser at

forholdet for lavlønnsgruppene er ganske

stabile over tid (Figur 2).

Figur 2: Lønnsutvikling - utvalgte

overenskomster

95

Fig 2: Lønnsutvikling - utvalgte overenskomster

Figur 1: Lønnsglidning som andel av

lønnsvekst

90

85

80

75

Lønnsglidningen som andel av total lønnsvekst fra

1. oktober til 1 oktober for industriarbeidere i NHObedrifter

Kilde: NHO

Hvis lokale forhandlinger ikke fungerer faller

en viktig del av lønnssystemet bort og man blir

mer avhengig av de sentrale forhandlingene.

Da er ikke bare det generelle tillegget, men

også utviklingen av minstelønnssatsene og

70

65

Teko Byggeindustrien Bokbinderier Riksavtalen

2002

2012

Figuren viser gjennomsnittlig lønnsnivå i 2002 og 2012.

Kilde: NHO

Flere lavlønnsoverenskomster har hatt en svak

forbedring i disse ti årene. Ett betydelig unntak

er Riksavtalen som har hatt en utvikling som går

i motsatt retning. Samtidig ligger Riksavtalen

godt an hvis man bare sammenlikner

overenskomstenes minstelønnssatser. Det er

et uttrykk for at dette er et område der lokale

forhandlinger har gitt små resultater.

I tillegg har de fleste overenskomster i privat

sektor en lavlønnsgaranti. Disse ordningene

kan være ulikt utformet, men skal utløse tillegg

for de lavest lønnede gruppene. De kan utløse

en automatisk regulering av minstesatser

i overenskomstene, men kan også utløse

13


Kr/t Minstelønnssats faglærte 2012

170

165

fly

lokale 160 lønnstillegg bil avhengig riks av hvordan

garantiordningen 155 er innrettet.

150

vo

Organisasjonsgrad

145

og avtaledekning er av

avgjørende betydning for våre muligheter til

å 140 lykkes. teko Dette gir forhandlingsstyrke i både

sentrale 135 og lokale forhandlinger. Vi møter

vel alle argumentet fra uorganiserte om at det

avis

fob

ikke tr/b spiller noen rolle ’for vi får jo det samme

uansett’. Få utsagn er mer feil enn dette. Rett

nok får alle like kart stort kakestykke, men dersom

flere hadde vært organisert ville vi sannsynligvis

fått større kakestykker.

Kr/t

165

160

155

150

145

140

135

130

Minstelønnssats ikke faglærte 2012 (høyeste sats)

avis

riks

fly

vo

td

tr/b

bil

teko

fob

kart

byin

hav

natur

% Nivå overenskomst 2012 prosent av industrigjennomsnitt -­‐ NHO-­‐bedrifter

130

avis

125

fly

120

115

110

105

fob

vo

100

bil

td

trykk

95

kart

90

byin

bokb

85 teko

80

riks

75

hav

natur

Figur vo 3 Industrioverenskomsten/VO avis Avisoverenskomsten

Den td øverste Industrioverenskomsten/Teknologi figuren viser høyeste minstelønnssats og data for ikke-faglærte tr/b Trykkeri i 2012. og Den bokbinderoverenskomstene

nederste figuren viser gjennomsnittlig

lønnsnivå teko i Industrioverenskomsten/Teko NHO bedrifter for de samme overenskomstene, trykk der 100 Trykkerioverenskomsten

% gjennomsnittlig lønn for arbeidere i industrien

fob Fellesoverenskomsten for byggfag bokb Bokbinderoverenskomsten

byin Byggeindustri kart Kartonasjeoverenskomsten

fly Flyoverenskomsten hav Havbruksoverenskomsten

bil Biloverenskomsten natur Naturbruksoverenskomsten

riks Riksavtalen

14


Faste ansettelser og innleie av arbeidskraft

Foto: Håvard Sæbø

En hovedsak i tariffrevisjonen i 2012 var å

sikre at innleide skulle likebehandles med

fast ansatte – at bedriftens tariffavtale også

skulle gjelde de innleide og at de tillitsvalgte

i innleiebedriften skulle kunne representere

de innleide. Det kom på plass, sammen med

bestemmelser om at innleide skal følge avtalene

som gjelder i innleiebedriften, presenteres for

de tillitsvalgte og at de tillitsvalgte skal ha

tilstrekkelig tid til å ivareta de oppgavene som

innleie fører med seg. Resultatet fra frontfaget

ble tatt inn i de aller fleste overenskomster i

privat sektor. Likebehandlingsreglene ble også

inntatt i overenskomstene i offentlig sektor.

Den viktigste målsettingen er å øke andelen

fast ansatte i bedriftene. Bestemmelsene har

vært gjeldende fra 1. januar 2013, og vi har

svært ulike erfaringer så langt. Noen få steder

erstattes innleie med fast ansatte, andre steder

har reglene betydd vesentlig bedre vilkår for de

innleide - mens andre opplever arbeidsgivere

som gjør alt de kan for å omgå regelverket.

Veldig mye legges på de lokale tillitsvalgte,

som skal ivareta både fast ansatte og innleide

- med rettigheter etter overenskomst og lover.

Da er det viktig at overenskomstene kan gi de

tillitsvalgte en best mulig støtte.

Mange tillitsvalgte opplever et sterkt press fra

sine arbeidsgivere om å erstatte egne ansatte

med innleide, og/eller sette bort arbeidet.

Vi har forsøkt å bekjempe utviklingen på

flere måter. Blant annet har vi forsøkt å

organisere de innleide og opprette tariffavtaler

i utleieselskapene. Dette har vi bare lykkes

delvis med. Mange innleide er engstelige for å

organisere seg, og det er vanskelig å etablere

et fungerende tillitsvalgtapparat der vi har fått

medlemmer. En årsak er ansettelseskontraktene

utleieselskapene opererer med.

Mellom 80 og 90 prosent går på ulike former

for midlertidige arbeidskontrakter, ofte som

«fast ansatt uten garantilønn». Slike avtaler

gir ikke den ansatte større trygghet enn hva

en prosjektansettelse ville gjort. Selv om

utleieselskapet må ha en saklig begrunnelse for

å si opp arbeidstakeren er det en smal sak å omgå

dette ved å la være å leie ut arbeidstakeren. De

midlertidige ansettelsene er ikke bare et hinder

for organisering, men har også en smitteeffekt

over til ordinære produksjonsbedrifter. Hvorfor

15


skal ikke de kunne ansette på prosjekt når

bemanningsselskapene kan?

I NOU 1998:15 uttalte Arbeidsleieutvalget

at de hadde ”problemer med å se at

vikarbyråbransjen er i en særstilling når

det gjelder kravene til fast ansettelse. Også

innen annen næringsvirksomhet baserer

bedrifter sin aktivitet etter oppdrag og

svingninger i markedet.” Videre sa de

at ”vikaren har krav på fast ansettelse

dersom vikarbyrået har et fast, løpende

behov for arbeidskraften, noe som er

normalsituasjonen i mange vikarbyrå.”

Kollektiv søksmålsrett

Like fullt har det vist seg vanskelig å angripe

utleieselskapenes praksis ad lovveien – også

fordi det er vanskelig for en innleid å gå til sak

mot egen arbeidsgiver. Gjennom regjeringens

handlingsplan 3 mot sosial dumping får

fagforeningene nå muligheten til å gå til kollektivt

søksmål. Det kan bedre på den situasjonen.

Dessverre er det så langt mye som tyder på at

mange bedrifter bruker mer krefter på å omgå

de nye bestemmelsene enn å følge dem. Dette

skjer både ved bruk av fiktive underentrepriser,

og gjennom krav om “tilpasning” av de lokale

avtalene. En gjenganger i disse tilpasningsforsøkene

av lokalavtalene er å skille mellom

skandinavisk bransjeerfaring og erfaring fra

andre land eller å operere med nye svært lave

satser for nyansatte.

Flere av forsøkene tenderer til brudd både på

arbeidsmiljølovens diskrimineringsforbud og

likebehandlingskravet i lov og tariffavtale.

Dersom denne praksisen brer om seg, vil flere

satse på ”billig innleie” i stedet for fast ansatte, der

utenlandske arbeidskamerater låses i en posisjon

der de verken lærer seg språk eller arbeidskultur.

Allmenngjøring

Sosial dumping bekjempes best sammen med

dem som er utsatt for det. Fellesforbundets

hovedstrategi er å organisere de utenlandske

arbeiderne og opprette tariffavtaler. Det første

har vist seg enklere enn det siste, noe som blant

annet henger sammen med at svært mange

arbeidsinnvandrere fremdeles ser seg nødt til å

jobbe for useriøse arbeidsgivere. Derfor må vi

kombinere organiseringsarbeidet med politiske

krav og tiltak.

Vårt viktigste virkemiddel har vært

allmenngjøring av tariffavtalenes minstebestemmelser.

Det har sikret de utenlandske

arbeiderne rettigheter de ellers ikke ville hatt, og

skapt en felles plattform og forståelse mellom

“oss” og “dem”. Det har også vært avgjørende

for den offentlige debatten om sosial dumping.

Allmenngjøringsordningen har siden 2005

blitt styrket på flere områder med forsterket

tilsynsansvar for Arbeidstilsynet og

Petroleumstilsynet, innsynsrett for tillitsvalgte

og solidaransvar. Det har bidratt til bedre

etterlevelse av regelverket. Likevel er det store

utfordringer knyttet til ordningen.

Flere områder med utstrakt sosial dumping er

ikke dekket av allmenngjøringsvedtak. Vi har

fått en todeling: sosial dumping er fullt lovlig

i noen deler av arbeidslivet, mens det i andre

bransjer er ulovlig. En grunn til at fagbevegelsen

ikke har fremmet krav om allmenngjøring

i bransjer som har et behov for det, er at

Tariffnemnda gjennom sin praksis har innført

et dokumentasjonskrav som er vanskelig å

oppfylle. Lovens formål om å sikre utenlandske

arbeidere likeverdige vilkår kan også gjøre det

vanskelig å fremme krav om allmenngjøring

for eksempel i hotellbransjen.

Arbeidsgiverforeningene har vært skeptiske

til allmenngjøring helt siden loven ble vedtatt

i 1993. NHO og Norsk Industri gikk så langt

som å gå til sak mot staten. I mars i år fikk

vi en endelig avklaring fra Høyesterett i den

såkalte verftssaken: NHOs og Norsk Industris

påstander var feil, og allmenngjøring er et

viktig lovlig virkemiddel for å kunne sikre den

norske arbeidslivsmodellen.

Ved tariffoppgjøret i 2012 ble det tatt inn

i protokollen at Fellesforbundet og Norsk

Industri er enige om at det:

”er behov for en nærmere analyse og diskusjon

med utgangspunkt i erfaringene rundt dagens

allmenngjøringslov. (…) Vi mener det bør

utredes både endringer og supplement til

dagens ordning, herunder en modell for

partsstyrte tariffestede minstelønnsordninger.

Norsk Industri og Fellesforbundet vil hver for

seg og sammen arbeide for at det kan skje en

revisjon av allmenngjøringsordningen i samsvar

med forutsetningene ovenfor”.

16


Foto: Erlend Angelo

Fagutdanning

Helt fra 70-tallet har antallet lærlinger steget

jevnt og trutt, men med konjunkturmessige

svingninger. Fagutdanning ble formelt en del

av den videregående utdanningen i Reform

94. Samtidig ble ordningen med lærlinger og

fagbrev utvidet til å omfatte mange nye bransjer

og yrker. Om lag halvparten av ungdommene

velger i dag å begynne på yrkesfaglige linjer på

videregående skole, men bare hver tredje blir

lærling.

For å få flere til å gjennomføre en fagutdanning

foreslår regjeringen muligheter for mer fleksible

utdanningsløp. Dagens lønnsbestemmelser for

lærlinger etter Kunnskapsløftet er basert på

eksisterende ordning med først ett eller to år i

skole og så lærling resten av utdanningsløpet.

Ny organisering av fagopplæringen vil føre

bli behov for endringer og kanskje fag- /

bransjevise tilpasninger.

Bedriftene rekrutterer mange ufaglærte til

arbeid innen forbundets organisasjonsområder.

Opplæringen de tilbys er som oftest begrenset

til et minimum for å kunne utføre de tildelte

arbeidsoppgavene. Fylkeskommunene, som lokalt

har ansvaret for fagutdanning, har sjelden noe

tilbud til voksne ufaglærte. Private kurstilbydere

som AOF og Friundervisningen tilbyr teorikurs i

noen fag som grunnlag for å kunne avlegge fagbrev

som praksiskandidat. Mange overenskomster har

bestemmelser om rett til utgiftsdekning og lønn

for praksiskandidater.

17


Fagutdanning for voksne

Det siste tiåret har mange titusen utenlandske

arbeidstakere blitt rekruttert til våre

arbeidsplasser. De kan få sin utenlandske

utdanning og praksis vurdert opp mot

norsk fagutdanning, men det finnes ingen

utdanningstilbud hvor de kan få nødvendig

påfyll for å oppnå norsk fagarbeiderstatus.

Dessuten er språket ofte et hinder som først må

passeres.

Landsmøtet krevde at voksne arbeidstakere må

sikres rett og mulighet for relevant fagutdanning,

samt at arbeidsinnvandrere må gis rett til

opplæring i norsk og samfunnsfag. Kravet retter

seg i all hovedsak mot myndighetene med den

begrunnelsen at også fagutdanning må være en

del av det offentlige utdanningstilbudet.

Etter og videreutdanning

Teknologien og organiseringen av produksjonen

endrer seg hele tiden. Også fagarbeideren

trenger jevnlig påfyll for å henge med.

Hovedavtalen Kap. 16 har bestemmelser om

I forbundets prinsipprogram er målet

formulert slik: “En reell mulighet til å ta

etter- og videreutdanning må bety at det

åpnes for fleksible ordninger og færrest

mulig restriksjoner fra bedriftens side…“

kartlegging av behov og at “Kostnadene til etterog

videreutdanning i samsvar med bedriftens

behov er bedriftens ansvar.” Bransjene er

forskjellige og noen overenskomstområder har

funnet det hensiktsmessig med supplerende

bestemmelser.

Fagarbeidere som etter noen år tar

videreutdanning innen arbeidsledelse eller

teknisk, er etterspurt arbeidskraft. Den

enkeltes ønsker og ambisjoner samsvarer

imidlertid ikke alltid med bedriftens planer og

rekrutteringsbehov.

18


Tariffesting av tjenestepensjon

Hva vi får i pensjon avhenger av folketrygden

og hvilke rettigheter vi har i opptjente

tjenestepensjonsordninger og om vi har krav

på AFP. Alle deler av pensjonssystemet er under

omlegging. Reglene for folketrygden er endret,

og alle andre ordninger skal tilpasses disse

endringene. Det påvirker både uførepensjonen

og de ulike tjenestepensjonsordningene.

Reglene for Ny AFP kom som et resultat av

tariffrevisjonen i 2008. Det er avtalt at denne

ordningen skal evalueres i 2017.

I tråd med prinsippene for ny folketrygd

er det innført en rett til fleksibelt uttak av

opptjent tjenestepensjon. Videre foreslår

Banklovkommisjonen at den gamle ordningen

med ytelsespensjon (pensjonsrettigheter

basert på sluttlønn og tjenestetid) erstattes

av to alternative ordninger der den vesentlige

forskjellen er i hvilken grad bedriftene skal

bære ansvaret for arbeidstakernes utbetalte

pensjon.

Danmark har en omfattende regulering av

tjenestepensjoner overenskomstene. I 1991 fikk

man på plass de første bestemmelsene og det

ble etablert egne pensjonsforsikringsselskaper

kontrollert av partene i fellesskap.

Gjennom innbetalinger fra arbeidsgivere

og arbeidstakere (70/30) bygger man opp

pensjonsrettigheter. Nivået på innbetalingene

har blitt hevet gjennom forhandlinger. I 1991

var de på 0,9% i dag er det 12%. Hele tiden

har arbeidstakerens egenandel vært 30%.

Økte innbetalinger brukes til å bedre størrelsen

på pensjonen og sikre pensjonsopptjening i

perioder under permisjoner og lignende.

Siden ordningen er regulert i overenskomstene

kan det være store forskjeller mellom

arbeidstakerne i den enkelte bedrift, for

eksempel mellom arbeidere og funksjonærer.

Foto: Håvard Sæbø

19


Medbestemmelse over pensjon

Innenfor de rammene loven setter har private

arbeidsgivere full styring over tjenestepensjonen.

Det gjelder både hvor mye som skal innbetales

og hvilken ordning man skal ha. Det eneste

kravet er at man oppfyller minstekravene i

Obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Unntaket

er Avis- og pakkerioverenskomstene (se

ramme).

OTP kom som et resultat av tariffoppgjøret

i 2004. Det ble fastsatt i lov at fra 2006 skal

alle arbeidstakere som minst har en 20%

stilling ha en opptjening av tjenestepensjon der

arbeidsgiver minst skal innbetale 2% av inntekt

mellom 1 og 12G til den enkeltes arbeidstakers

pensjonsordning.

Selv om de aller fleste nå har en

tjenestepensjonsordning, er det store forskjeller

på hvor gode de er. Med endringene av

folketrygden kan betydningen av disse

forskjellene bli enda større, siden mer knyttes

til den enkelte arbeidstakers opparbeidede

rettigheter. Forslagene til nytt regelverk vil blant

annet gi den enkelte bedrift mulighet til å betale

vesentlig mer til den enkeltes pensjonsordning.

Det er en av bakgrunnene for at debatten

om tjenestepensjon igjen kommer opp som

tariffkrav. En annen grunn er at de private

pensjonsordningene er dyre å administrere.

Sammenlignet med folketrygden bruker private

tjenestepensjonsordninger en mye større andel

Avisoverenskomsten og Pakkerioverenskomsten

har tariffbestemmelser som fastsetter at

bedriftene skal ha en tjenestepensjon som

minst tilsvarer en innskuddsbasert ordning

med innbetaling av 4 % av pensjonsgrunnlaget

mellom 1G og 6G, og 7 % av pensjonsgrunnlaget

mellom 6 G og 12 G. Dessuten er det krav om

forhandlinger ved endring av pensjonsordningen.

av innbetalingene til administrasjon og utbytte.

Ved å etablere brede ordninger på tvers av

bedrifter ser mange for seg at kostnadene kan

kuttes vesentlig.

Norsk lovverk om tjenestepensjon bygger

på at alle ansatte i en bedrift skal være

omfattet av de samme pensjonsordningene.

Det er et krav for at ordningen skal kunne gi

skattefradrag. Dette prinsippet gjelder fortsatt,

selv om det kan ha oppstått forskjeller når en

bedrift har foretatt endringer og lukket gamle

ordninger.

Det vil ta lang tid før forbedringer i dag vil vise

seg i den enkeltes pensjon. De fleste ordninger

bygger på modeller som krever opptjening over

en årrekke (typisk 30 år) for å gi full uttelling.

Pensjon er et teknisk komplisert spørsmål,

blant annet i forhold til lovverket. Derfor vil det

kreves grundige utredninger før en eventuelt

setter saken på spissen ved et tariffoppgjør.

20


Vertikale avtaler og forskjellsbehandling mellom

arbeidere og funksjonærer

Foto: Håvard Sæbø

Landsmøtet ville arbeide for felles

overenskomster for arbeidere og funksjonærer.

På LO-kongressen i 2013 ble det vedtatt i

avsnitt om “Tariffpolitisk styrke”:

“5. Vertikale tariffavtaler –

prøveordninger

LO tar opp med NHO om å etablere

noen prøveordninger knyttet til enkelt

bedrifter der man etablerer en felles

forhandlingsorganisasjon som forhandler

lønn, arbeidstid og andre forhold av felles

interesse.

6. Flere forbund som part i tariffavtalene

Tariffavtaler med flere forbund som part

på LO-siden forutsetter enighet mellom

berørte forbund, og at forbundene kommer

fram til prosedyrer som gjør det mulig å

forvalte avtaleverket i fellesskap.”

Uavhengig av om man får til felles overenskomster

er det viktig å unngå at overenskomsten blir et

hinder for kompetanseutvikling og økt ansvar

for dem som er omfattet våre overenskomster. I

2012 ble følgende krav reist i frontfaget:

“Det tas inn presiseringer i alle

overenskomster/Industrioverenskomstens

del II B for å sikre fortsatt overenskomsttilhørighet

for de som utfører arbeidsoppgaver

dekket av overenskomsten,

uavhengig av eventuell høyere kompetanse

og stillingsbenevnelse.”

Det var et av kravene som ikke ble innfridd.

Forskjellsbehandling

En annen side av dette er forskjeller i vilkår

for arbeidere og funksjonærer. Forskjellene

har blitt mindre. En viktig milepæl var

arbeidstidsforkortelsen i 1986, som ga

lik arbeidstid. Avtalefestet rett til betalt

pappapermisjon som vi fikk på plass i frontfaget

i 2012 fjernet en annen forskjellsbehandling.

21


Det er fortsatt forskjeller. Dette kommer

blant annet frem i de såkalte tapsreglene i

forbindelse med bestemmelsene om godtgjøring

for helligdager og 1. og 17. mai. Ingen

funksjonæroverenskomster har slike regler. Flere

funksjonæroverenskomster har dessuten regulert

forhold som rett til full lønn under sykdom og

militærtjeneste og ytelser til etterlatte.

“Tariffavtalene ble bygd rundt prinsippet

om at alle som deltar i verdiskaping

innen en bransje, skal være omfattet

av samme avtale. Dette var viktig

både for ha forhandlingsstyrke og for

å unngå at arbeidsgivere skulle kunne

spille ansatte ut mot hverandre. Dagens

organisasjons- og avtalestruktur er

ofte et hinder i arbeidet med å sikre et

effektivt organisasjonsarbeid og dermed

kunne ivareta medlemmenes lønns- og

arbeidsvilkår. Vi må derfor arbeide for

endringer slik at overenskomstene omfatter

alle arbeidstakere, og spesielt de som

arbeider i, og tett opp mot produksjonen,

altså det vi kaller vertikale tariffavtaler.

Det er LOs oppgave å fastsette avtaleog

organisasjonsrett, og endringer

forutsetter tilstrekkelig støtte hos andre

forbund. “

Tariffpolitisk uttalelse - Landsmøtet 2011

22


LO MEDIA/AIT OTTA

241

MILJØMERKET

Trykksak

617

Bransjebeskrivelser og utfordringer

Industrioverenskomsten 2012-2014

Industrioverenskomsten

Industrioverenskomsten

2012-2014

Industrioverenskomsten

ble etablert ved oppgjøret

i 2012. Den består av

en fellesdel og øvrige

bestemmelser fra de tidligere

overenskomstene VO,

Teknologi og Data, Nexans

og Teko som spesielle

bestemmelser.

Den videre utviklingen av overenskomsten

vil måtte gjøres i kommende tariffoppgjør.

Det er et uttalt mål fra partene å utvikle

overenskomsten videre slik at det over tid vil

bli flere fellesbestemmelser og færre spesielle

bestemmelser. Dette kan gjøres ved at det

utformes nye fellesbestemmelser basert på de

spesielle bestemmelsene som i dag står i de fire

delene.

I hovedsak er de gjenstående spesielle

bestemmelsene vilkår som arbeidstids- og

betalingsbestemmelser der det er større eller

mindre ulikheter i dagens bestemmelser. Det er

også en rekke unntak fra fellesbestemmelsene

for enkelte overenskomstdeler.

Det er i tariffperioden ikke avtalt noe felles

arbeid mellom partene når det gjelder videre

utvikling av overenskomsten.

I arbeidet med forslag til tariffrevisjonen 2014 er

det ønskelig at det kommer inn konkrete forslag

til hvordan fellesdelen skal kunne utvikles.

Teknologi- og verkstedindustrien

Innenfor teknologi- og verkstedindustrien

er situasjonen gjennomgående god. Flere

bransjer har hatt betydelig vekst gjennom 2012.

Dette dreier seg først og fremst om verftene,

produsenter av apparater, instrumenter,

metallvare- og maskiner. Norge er i en særstilling

i Europa i så henseende. Blant unntakene

er bedrifter med stor eksport til Europa, for

eksempel jernstøperiene. De sliter på grunn av

eurokrisen og den sterke kronekursen. Det er

en grunn til at en del bedrifter flytter deler av

produksjonen til lavkostland.

Forventningene i industrien totalt for 2013 er

en vekst på 6% , de oljerelaterte bedriftene har

vekstplaner på 17% og eksportveksten anslås

til 3%. I 2012 gikk for første gang mindre

enn 70% av industriens eksport til Europa og

ambisjonene framover er å eksportere mer til

andre steder i verden.

Sysselsettingen ventes å øke med 4%,

hovedsakelig relatert til bedrifter innenfor olje/

gass-sektoren herunder offshoreleverandørindustrien.

Mange av disse bedriftene har store

ambisjoner om å ansette flere folk, både ingeniører

og operatører. Bedriftene har store problemer

med å få tak i kvalifisert norsk arbeidskraft. Det

bidrar ytterligere til økt innleie av utenlandsk

arbeidskraft og bruk av underleverandører.

Skips- og offshoreleverandørindustrien er en

viktig og betydelig del av norsk industri og

frontfaget. Disse bransjene kom seg rimelig bra

gjennom finanskrisen blant annet fordi forbundet

har jobbet aktivt opp mot myndighetene, både

alene og i samarbeid med LO og Norsk Industri.

Vi fikk verftspakken som gjorde at veftene kom

seg videre uten at store skader var skjedd.

Ordreinngangen i 2012 var meget god, 67 skip til

24,3 milliarder kroner. Denne ordrereserven er

nå økt til over 100 skip og 39 milliarder kroner.

Norske skipsverft er i en særstilling ved at de

har to ganger årsomsetningen i ordrereserve. I

2012 ble det levert 55 skip til en verdi av 17,6

milliarder kroner. Av disse ble 7 skip til en verdi

av 3,5 milliarder kroner levert til utenlandske

rederier. Dette er det laveste antallet levert til

utlandet og viser hvor viktig de norske rederiene

er for norske skipsverft.

23


LO MEDIA/AIT OTTA

241

MILJØMERKET

Trykksak

617

c94

m23,5

y0

k76

c18,5

m0

y8,5

k38

De aller fleste skipsskrog blir bygget i utlandet

og utfordringen framover er å få kjøpt skrog til

lave nok priser. Noen norske verft har planer

om egenproduksjon av skrog framover.

Offshoreleverandørindustrien har god utnyttelse

av kapasiteten, men vi ser at flere av de

store feltutbyggingene på norsk sokkel går til

bedrifter i andre land og da spesielt Asia. Dette

betyr en ny usikkerhet for framtida. Forbundet

har arbeidet aktivt i forbindelse med tildelinger

og investeringer på norsk sokkel og ser med

stor uro på at vi oppdrag til bedrifter i Asia. Det

blir også hevdet at de seriøse norske bedriftene

med en stor andel fast ansatte og som følger

norske lønns- og arbeidsvilkår ikke når opp i

konkurranse med de useriøse. Dette viser klart

at vi må fortsette kampen mot sosial dumping.

Forbundet er av den oppfatning at gode vilkår

for forskning og utvikling er svært viktig for

framtida til industrien. Vi er derfor pådrivere

mot myndighetene for at midler til forskning

og utvikling må intensiveres og gjøres mer

tilgjengelige. Et eksempel på dette er økte

rammer for FOU-kontrakter og miljøteknologi.

Tekobransjen

Tekobransjen har endret seg kraftig i løpet av

de siste 10-15 årene. Fra å være en bransje

med mange konkurranseutsatte bedrifter, har

bransjen utviklet seg til stadig større enheter,

og gjerne mer spesialiserte enheter hvor

konkurranse- og lønnsevnen er bedre enn hva

som var kjennetegnet for bransjen tidligere.

Teko er tradisjonelt en lavlønnsbransje, men det

er også innslag av høyere lønninger. I sentrale

forhandlinger vil ofte de lavest lønte legge

sterke føringer for hva det er mulig å komme til

enighet med arbeidsgiversiden om.

Teko er en del av Industrioverenskomsten, men

fellesdelen inneholder en rekke unntak for Teko

som dermed har egne bestemmelser på mange

punkter.

Tekodelen er en normaloverenskomst

med mulighet for lokale lønnsfastsettelse.

Dette er noe som praktiseres av stadig flere

bedrifter. Det er en diskusjonen om det er

formålstjenlig at Tekodelen fortsetter å være en

normaloverenskomst eller om den bør endres til

en minstelønnsoverenskomst, og dermed mer lik

de øvrige bransjene i Industrioverenskomsten.

Tekodelen er en av de lavest lønte

overenskomstene. I 2008 lå den på 82,8% av

industrigjennomsnittet, i 2012 lå den på 84,8%.

Magenta 20%

Yellow 100%

Byggfagene

100 prosent

Fellesoverenskomsten for byggfag 2012-2014

Fellesoverenskomsten

for byggfag

2012-2014

Det har vært jevn høy

og økende aktivitet i

byggebransjen de siste

årene, men med lokale

variasjoner. Mange bedrifter

sliter med lønnsomheten.

Ofte skyldes det valg av

strategi, ikke prispress

i markedet. Eierne og

ledelsen har overvurdert

lønnsomheten i bortsetting og innleie.

Det har skapt uverdige forhold nedover i

kontraktsrekken når synkende produktivitet

forlanges kompensert med sosial dumping,

brudd på arbeidstidsbestemmelsene, svartarbeid

og/eller annen arbeidslivskriminalitet.

Likebehandlingen av innleide førte til mange

kreative forslag om differensiert lønn for å kunne

fortsette å lønne de utenlandske arbeiderne ned

mot minstelønnene. Statistikken viser da også

en lønnsvekst i byggfagene som er lavere enn i

industrien for øvrig.

Bedriftsutvikling

Heldigvis er det også noen som prøver å utvikle

bedriften langs seriøse veier. Datateknologi tas

i bruk og utvikles for å bedre prosjektering og

logistikk. De innovative miljøene anbefaler

bygging av kompetanse og utvikling av

beste praksis med egne ansatte i samarbeid

med faste underleverandører. I alle fag og på

tvers av fag utvikles konserndannelser og

kjedesamarbeid. Dessverre klarer vi ikke å

utvikle tillitsvalgtapparatet i samme tempo.

Det fører ofte til at ”hovedkontoret” fastsetter

rammer som søsterbedriftene eller de lokale

avdelingene må følge uten at de tillitsvalgte har

fått være med i beslutningsprosessen.

Den store omleggingen av lønnssystemene ved

siste tariffoppgjør har ikke skapt noen krise

for akkordlønnssystemet, men det er heller

ikke blitt noen ”ny giv”. Det partssammensatte

utvalget som skulle se på akkordbestemmelsene

i overenskomsten “for om mulig å modernisere

kapitlet,” er i arbeid. Forhåpentligvis har utvalget

noen konklusjoner klare til tariffoppgjøret i 2014.

Mange bedrifter har aktivitet både innenfor

bygg og anlegg uten at det er klare skiller for

hvor de ansatte jobber. Anlegg hører inn under

Arbeidsmannsforbundet og Overenskomsten

for Private Anlegg. Det er upraktisk med to

klubber og to overenskomster når hele eller

deler av arbeidsstokken pendler mellom

sektorene. Overenskomstene er ganske like

24


LO MEDIA/AIT OTTA

241

MILJØMERKET

Trykksak

617

c94

m23,5

y0

k76

c18,5

m0

y8,5

k38

LO MEDIA/AIT OTTA

241

LO MEDIA/AIT OTTA

MILJØMERKET

Trykksak

241

617

MILJØMERKET

Trykksak

617

og det er godt samarbeid mellom miljøene

både på forbundsnivå og i bedriftene, men

kanskje trenger vi en avklaring med vår felles

arbeidsgivermotpart om hvordan utfordringene

best skal håndteres?

Magenta 20%

Yellow 100%

Byggeindustrien

100 prosent

Overenskomsten for byggeindustrien 2012-2014

Overenskomsten

for byggeindustrien

2012-2014

Bransjene er fortsatt preget

av den globale finanskrisen.

Mange bedrifter har et lavt

fortjenestenivå. Bedriftene er

delt i de som produserer varer

for det innenlandske markedet,

og de som produserer for

eksport. Eksportbedriftene

sliter med et ”blodfattig”

marked i Europa, økende

forskjeller i kostnadsnivå og en sterk krone.

Byggeaktiviteten i Sverige er lav og svenske

aktører retter seg mot sitt nærmeste eksportmarked

- Norge. Byggeaktiviteten i Norge er god, men våre

bedrifter merker den økte svenske konkurransen.

Nå gjennomføres kostnadsbesparende tiltak i form

av effektivisering, nedbemanning og nedleggelser

av avdelinger/fabrikker. Strukturrasjonaliseringen

fortsetter, og trenden med at store aktører kjøper

opp de små fortsetter.

Overenskomsten for byggeindustrien bygger

på ni tidligere overenskomster hvor de ulike

bransjenes lønnsnivå er meget spredt. På grunn

av at overenskomsten favner såpass vidt, er det

spesielt krevende å utvikle den slik at den blir et

like godt redskap for alle arbeidstagergruppene.

Minstesatsene har ved de siste tariffoppgjør

blitt prioritert og har også blitt hevet betydelig.

På grunn av de store lønnsforskjellene innen

overenskomstens område, er det viktig å

hindre at noen grupper blir hengende etter.

Overenskomstens gjennomsnittlige lønnsnivå

har stort sett ligget i overkant av 90% av

gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

Biloverenskomsten 2012-2014

Bilbransjen

Biloverenskomsten

2012-2014

Bilbransjen opplever sterk

økning av nybilsalg. Det er i

dag god tilgang på arbeid, og

dette ser ut til å fortsette. Flere

verkstedtimer skaper behov

for en aktiv rekruttering

av lærlinger og fagfolk til

bransjen.

Bilbransjen opplever også

uorganiserte virksomheter som tar inn utenlandske

arbeidstakere på dårligere lønns- og arbeidsvilkår.

Det bør settes fokus på innleid arbeidskraft så slike

avtaler ikke får fotfeste. Vi opplever at verksteder

setter ut mer arbeid til useriøse bilpleieselskaper.

Teknologisk utvikling skaper behov for økt

opplæring. Det trengs en heving av ansattes

kompetansenivå utover fagbrev, uten at det

av den grunn endrer arbeidets art og den

organisatoriske tilknytning de tradisjonelt har.

Denne utviklingen bør også i dette oppgjøret

være viktig for biloverenskomsten.

Flyoverenskomsten 2012-2014

Flybransjen

Flyoverenskomsten

2012-2014

Det foregår store og

raske endringer innenfor

flybransjen.

Omstrukturering, outsourcing

innen sivilfly er fortsatt et

gjennomgangstema. Flymiljøet

er endret ettersom

færre og mindre oppdrag

utføres, da spesielt innen

teknisk. Med disse endringene

medfører dette nedbeman-ninger. Samtidig

etableres nye selskaper som konkurrerer på

dårligere avtaler for ansatte enn det som følger

av flyoverenskomsten, med vesentlig dårligere

lønns- og arbeidsvilkår. Organisering og

opprettelse av tariffavtale er derfor viktig.

Garantiordninger og lokale sanksjonsmidler har

vært lansert og krevd inntatt i overenskomsten

ved flere tariffoppgjør, men vi har ikke fått

gjennomslag.

Forskjøvet arbeidstid er en aktuell problemstilling

for en del klubber. Bestemmelsen, slik

den står i dagens overenskomst, inneholder kun

en definisjon og utløser ingen rettigheter til

kompensasjon for ubekvem arbeidstid. Andre

overenskomster har en regulert kompensasjon

for dette, men på denne overenskomsten

må det forhandles lokalt for å oppnå en slik

kompensasjon.

Sentrale spørsmål er bransjens arbeidsvilkår,

belastning, overtidsbruk, ansettelsesforhold

og innleie, samt utfordringer vedrørende

lønnsdannelse og (lønns)utvikling. Lønnsutviklingen

er preget av at store deler av

bransjen bare får de sentrale tilleggene og at

man ikke får tillegg i lokale forhandlinger.

25


LO MEDIA

241

MILJØMERKET

Trykkeri

683

LO MEDIA/AIT OTTA

241

MILJØMERKET

Trykksak

617

Hotell, restaurant og reiseliv

Reiselivet har i en lengre

Landsoverenskomst for

Hotell- og

Restaurantvirksomheter

2012-2014

periode vært en av

satsingsnæringene i Norge,

og har fått betydelig oppmerksomhet

gjennom planlegging

og iverksettelse av

tiltak for å sikre en mer

lønnsom og helårsbasert

næring. Samtidig har

politikerne vært tydelige på at

næringen må vise seg satsingen verdig gjennom

å levere kvalitet i reiselivet, og sikre en bedre

samordning og samhandling. Satsingen og

kravene til næringen bidrar til å bedre forholdene i

næringen, men det er fremdeles store utfordringer

knyttet til useriøsitet i deler av næringen.

Lønnsomheten i byene er bedret etter flere gode

økonomiske år for hele samfunnet. Hotellene har

opplevd en betydelig lønnsomhetsforbedring,

mens restaurantbransjen fremdeles har mange

bedrifter med lav lønnsomhet og dårlig egenkapital.

For hotellbedriftene er det et tydelig skille

mellom by og distrikter. Mange nyetableringer

i byene skaper en enda tøffere situasjon for

distriktshotellene. Rekruttering av arbeidskraft

har blitt en stor utfordring. Søkertallene til

Restaurant- og matfagene har gått ned i flere år,

og antall avlagte fagprøver står ikke i samsvar

med bransjens etterspørsel etter faglærte

arbeidstakere. Bedriftene må ta et større ansvar

for rekrutteringen til bransjen hvis denne

trenden skal snu. Bedriftene må være aktive i

eget lokalmiljø for å rekruttere ungdom inn på

ønskede programfag, og de samme bedriftene

må kunne tilby ungdommene arbeidsplasser

med forutsigbare vilkår dersom vi skal lykkes

med å øke interessen for å jobbe bransjen.

Riksavtalen

Riksavtalen

2012-2014

Riksavtalen er en minstelønnsavtale

med to

avlønnings-former; fastlønn

og prosentlønn med

garantilønn. Avtalen har

lokal drøftingsrett om lønn

ut over minstelønnssatsene,

men har ikke noen avtalebestemmelse

som sikrer klubbene

reell forhandlingsrett eller

sanksjonsmidler ved lokale lønnsforhandlinger.

Landforpleiningsavtalen fikk inn en bestemmelse

om reell forhandlingsrett i 2012. Riksavtalen har

i tillegg en garantibestemmelse/lavlønnsgaranti

med arbeidere og funksjonærer i egen bransje som

grunnlag for beregning av garantitillegg.

I mange oppgjør har gruppene med lengst

ansiennitet blitt prioritert lønnsmessig. Dette

ble resultatet også i oppgjøret for 2012, men

denne gangen ikke som følge av krav fra

arbeidstakersiden.

Prioriteringene av grupper med lang ansiennitet

har medført at lønnsutviklingen har vært ulik for

ansatte med kort og lang ansiennitet, og viser

at prioriteringene har virket etter hensikten.

Ulempen med denne typen prioritering er at

avtaleområdet som helhet kommer dårlig ut

når den prosentvise lønnsutviklingen for hele

området skal måles.

Avlønning ut over minstelønnssatser

I Riksavtalen sikrer man lønn ut over

minstelønnsatsene gjennom fastsettelser av

prinsipper som skal gi økonomisk uttelling på;

dyktighet, praksis og utdanning. De bedriftene

som ikke har fastsatt prinsipper avlønner ofte

feilaktig etter minstelønnsatsene som om det var

en normallønnsavtale. Ansatte som har lønn over

minstelønn har ofte fått dette gjennom individuelle

avtaler som ikke er forankret i klubben.

Minstelønnsavtalene gir muligheter for lokale

lønnsystemer. Denne muligheten for å vurdere

den enkelte bedriftens lønnsevne vil forsvinne

hvis man hadde endret avtalene til å være

normallønnsavtaler, der overenskomstens

satser skal gjelde i alle bedrifter.

Når forskjellene i bedriftenes økonomiske

forutsetninger er så store, kan det være vanskelig

å drive opp det generelle lønnsnivået under et

normallønnsregime.

Hovedutfordringen fremover er å heve det

generelle lønnsnivået i bransjen. Det lave

lønnsnivået i hotell- og restaurantbransjen

bidrar negativt i rekrutteringen av både faglært

og ufaglært arbeidskraft - det samme gjelder

lave tillegg for ubekvem arbeidstid.

Verkstedoverenskomsten for Forsvaret 2012-2014

Verkstedoverenskomsten for Forsvaret

Omstillingene i Forsvaret

Verkstedoverenskomsten

for Forsvaret

2012-2014

pågår med full styrke.

Den nye langtidsplanen

som ble vedtatt i Stortinget

betyr store utfordringer for

personellet, spesielt innenfor

Luftforsvaret hvor det er

besluttet nedleggelse av

en hel base og flytting av

26


LO MEDIA

241

MILJØMERKET

Trykksak

683

LO MEDIA/AIT OTTA

241

MILJØMERKET

Trykksak

617

store deler materiell fra en base til en annen.

Harde årsverkskrav og økt bruk av innleide

arbeidstakere og større andeler bortsatt arbeid

er vedvarende utfordringer som både lokale

tillitsvalgte og forbundet sentralt må bruke mye

tid på selv om “verktøykassa” i overenskomstene

ble betydelig styrket ved tariffoppgjøret i 2012.

Vi ser også at inntak av sivile lærlinger ved

grenverkstedene er tilnærmet fraværende, og de

få som er tatt inn gis ikke tilsetting etter avlagt

fagprøve. I tillegg øker presset for å benytte

militære teknikere innenfor vedlikeholdet.

Det unike med Verkstedoverenskomsten

for Forsvaret, nemlig at den er en minstelønnsoverenskomst

med muligheter for lokal

lønnsdannelse, utfordres i sterkere grad av

sentral arbeidsgiver. Arbeidsretten ga i dom om

overenskomstens pkt. 7.4 de sentrale parter rett

til “omkamp” også på bedrifter man har blitt

enige om lokalt som sammenligningsgrunnlag

for de sentrale forhandlingene om eventuelle

lokale lønnstillegg. Dette betyr at dersom sentral

arbeidsgiver ikke liker hvilke bedrifter man

lokalt har blitt enige om å sammenligne seg med,

kan de kreve at andre bedrifters lønnsnivå skal

brukes. Vi ser nå at arbeidsgiver aktivt benytter

denne muligheten, og bestemmelsen står i fare

for å miste sin verdi slik den er i dag.

Utviklingen av til dels store lønnsforskjeller

mellom overenskomstlønnede fag- og

spesialarbeidere og tilsvarende arbeidstakere

lønnet etter statens lønnsregulativ, har skapt

et økt press – både fra arbeidsgiver og andre

arbeidstakerorganisasjoner – for å redusere

Verkstedoverenskomstens for Forsvarets virkeområde

og omfang.

Cyan (100 cyan)

AMB/VTA

60 prosent

AMB-overenskomsten 2012-2014

AMB-overenskomsten

2012-2014

Nivået på arbeidsmarkedstiltak

har vært holdt på

omtrent samme nivå de siste

årene. I statsbudsjettet for

2013 ble det gitt midler til 54

700 tiltaksplasser for personer

med nedsatt arbeidsevne.

I revidert budsjett foreslo

regjeringen å styrke tilbudet,

og økte tiltaksnivået med 600

plasser. Det er lagt opp til at tiltaksplasser som

fremmer integrering i ordinært arbeidsliv skal

prioriteres i denne økningen.

Selv om nivået på tiltaksplasser kan sies å være

høyt er det forsatt ventelister for å komme inn

tiltak. Fellesforbundet mener tiltaksnivået

for personer med nedsatt arbeidsevne fortsatt

må økes.

Utvalget for arbeidsrettede tiltak overleverte

sin innstilling NOU 2012:6 Arbeidsrettede

tiltak i februar 2012. Utvalget delte seg i tre.

Fellesforbundet støttet, sammen med LO, de i

utvalget som vil videreutvikle og effektivisere

dagens system. Vi mener systemet for

arbeidsrettede tiltak fortsatt må være en sentral

del av arbeidsmarkedspolitikken, men det bør

samtidig forenkles og effektiviseres.

I det tariffpolitiske arbeidet er det viktig å

opprettholde garantibestemmelsen for ansatte

i tilrettelagt arbeid i AMB-overenskomsten.

Videre er det nødvendig å fremforhandle

en bedre bestemmelse for de ordinært

ansatte som er medlemmer av forbundet i

Attføringsbedriftene. For VTA-arbeidstakere

i Vekstbedriftene er det viktig at man får

inn bestemmelse i VTA-overenskomsten at

VTA-arbeidstakere får minst like mye som de

fremforhandlede generelle sentrale tilleggene på

hver overenskomst, fordelt på trygdeoppgjøret

og tillegg på bonuslønnen.

Det er viktig å få innført bestemmelse om

sykelønn av bonuslønnen for VTA-arbeidstakere

siden det trekkes skatt og trygdeavgift av

bonuslønnen.

Treforedling

Gul (magenta 20, yellow 100)

100 prosent

Treforedlingsindustrien i

Norge har hatt en negativ

Fellesoverenskomsten tendens gjennom hele det

for treforedlingsindustrien

siste tiåret, og har blitt

2012-2014 kraftig redusert de siste

årene. Medlemstallet på

Fellesoverenskomsten for

treforedling har de siste to

årene gått tilbake med over

25 %, og er nå nede i drøyt

2 000 yrkesaktive. Bransjen er eksportrettet og

preges av svakere etterspørsel og overkapasitet

blant annet pga økonomisk tilbakegang i

Europa og lavere priser på produktene. Sterk

kronekurs, økte energipriser og ulikheter i

rammebetingelser, blant annet på transportsiden,

gir en enda vanskeligere konkurransesituasjon i

forhold til våre naboland.

Fellesoverenskomsten for treforedlingsindustrien 2012 – 2014

Det har knapt nok vært investert i

treforedlingsindustrien at de siste årene. Det

ligger store muligheter i nyinvesteringer i

treforedling. Det finnes aktører som ønsker å

satse på norsk skog i en fremtidsrettet industri

og som gjennom nyskaping og innovasjon

27


LO MEDIA

241

MILJØMERKET

Trykkeri

683

LO MEDIA/AIT OTTA

241

MILJØMERKET

Trykksak

617

har beveget seg helt bort fra papirproduksjon.

De bedriftene som har kommet lengst med

videreutvikling av sine produkter, eller har

funnet ”nisjeområder”, har bedre økonomiske

resultater og klarer seg bedre i konkurransen.

Videreutvikling og omstilling i næringen er

avhengig av investeringer.

Forbundet spilte, sammen med de andre aktørene

i bransjen, inn forslag til en tiltakspakke for

industrien for å bedre rammevilkårene. Deler av

disse innspillene ble fulgt opp gjennom revidert

statsbudsjett 2012 og regjeringas tiltakspakke i

april 2013. Det vil fortsatt være behov for å styrke

de statlige virkemidlene og rammevilkårene.

Skogbruk og treforedlingsindustri representerer

en bærekraftig og fremtidsrettet næring

basert på fornybare ressurser med gunstige

klimavirkninger. Det må arbeides videre

med å vektlegge avhengigheten og samvirket

mellom ulike bedrifter for å få en vellykket

næringspolitikk for norsk treforedlingsindustri.

Fellesoverenskomsten for treforedling er en

garantilønnsoverenskomst, ikke minstelønnsoverenskomst,

med lokal forhandlingsrett.

Den vanskelige situasjonen i bransjen over

lengre tid har ført til at det ikke har vært lett

å føre lokale lønnsforhandlinger, noe som

har medført at bransjen har sakket akterut

lønnsmessig i forhold til industrien generelt.

Det finnes fortsatt klare forskjeller mellom

funksjonærer og arbeidere i lønns- og

arbeidsvilkår ute på bedriftene, blant annet

i de lokale tjenestepensjonsordninger og i

muligheten for tilrettelegging ved uttak av

delvis AFP.

Etter tariffoppgjøret i 2012 ble det bestemt

at et utvalg igjen skulle se på om Fellesoverenskomsten

for treforedling skal bli en

del av Industrioverenskomsten og frontfaget.

Konklusjonen er foreløpig ikke klar, men for

bransjen er det viktig at frontfagsmodellen

videreføres og styrkes.

Avisene

100 prosent

Overenskomst Avis og avistrykkerier 2012-2014

rød (magenta 100, gul 70, svart 15)

Overenskomst

Avis og avistrykkerier

2012-2014

Det siste året har vært

preget av nye store kutt i

avisene. Bare i 2012 mistet

vi 8% av medlemmene - uten

at organisasjonsgraden ble

lavere.

Konsernene spiller en stadig

større rolle. A-pressens

oppkjøp av Edda satte i gang

en ny runde med sentralisering og fokus på

felles produksjon. Schibsted har gjennomført

både kutt og sentralisering av viktige tjenester.

Manglende satsing på utvikling av papiravisene

i konkurranse med de andre medieplattformene

kan raskt true arbeidsplasser – og samtidig

mediekonsernenes største inntektskilde for

redaksjonelle produkter. Spesielt Schibsted

bygger seg istedet opp på andre områder, som

nettbasert annonsetjenester.

Alt tyder på at sentraliseringen bare vil fortsette.

Det blir lett en situasjon der lokale avtaler

utfordres av hensyn til konkurransen. Da vil

tariffbestemmelsene være enda viktigere.

Sentraliseringen har betydd at mange lokale

arbeidsplasser har blitt flyttet til større sentrale

enheter med helt nye klubber.

Etter tariffrevisjonen 2012 har det vært et

felles utvalgsarbeid for å se på grunnlaget

for å slå sammen avisoverenskomsten og

pakkerioverenskomsten. Overenskomstene

er veldig like. Vår målsetning er å etablere en

felles overenskomst, samtidig som vi ivaretar

viktige særbestemmelser.

Overenskomst Trykkerier og grafiske bedrifter 2012-2014

Overenskomst

Trykkerier og grafiske

bedrifter

2012-2014

Grafisk sivilområde

Det er en strukturell overkapasitet

i Europa. Sammen

med teknologiutvikling, et

økende press fra elektroniske

medier mot papiret som

informasjonsbærer og bransjeglidning

har dette gitt skjerpet

konkurransesituasjon for

grafisk industri med økt prispress

både fra utenlandske og

innenlandske aktører.

Det har foregått en betydelig nedbygging av

antall bedrifter i bransjen gjennom mange år,

og i 2012 ble flere av de gjenværende større

bedriftene lagt ned. Bransjen får mer preg av

mindre enheter og et betydelig innslag av svært

små bedrifter.

Det har vokst frem en helt ny gren i bransjen

basert på digital produksjon, både i form av

digitaltrykk, digital fremstilling av trykkformer

og digitalt innhold og presentasjon. Dette er et

stadig større virkefelt for grafiske fagarbeidere.

Mye av denne utviklingen har foregått på

utsiden av den tradisjonelle grafiske bransjen.

Fra 2013 er Norsk Industri arbeidsgiverpart i

28


LO MEDIA/AIT OTTA

241

MILJØMERKET

Trykksak

617

LO MEDIA/ARNESEN

MILJØMERKET

241491

overenskomstene, ettersom NHO Grafisk har

gått inn i Norsk Industri.

Det er nå fire overenskomster innen det grafiske

området. Overenskomstene har mange likheter,

både i oppbygging og innhold, men det er

også en rekke bestemmelser og vilkår som

er til dels svært ulike. En utvikling mot færre

overenskomster kan styrke det grafiske området

som helhet. Det er fra noen avdelinger kommet

innspill om å søke å slå alle fire overenskomster

sammen til en felles grafisk overenskomst for

sivil- og emballasjeområdet.

Havbruksoverenskomsten 2012-2014

Havbruk

Havbruksoverenskomsten

2012-2014

Havbruksnæringen

preges av faste ansettelser.

Innen settefisk og

matfiskproduksjon er innleie

en lite aktuell problemstilling.

En har derfor så langt ikke

høstet erfaringer med de

nye bestemmelsene om

innleie/likebehandling.

Totalt sysselsetter næringen

ca 2300 ansatte med en organisasjonsgrad på

rundt 55%. Medlemstallet er økende. Bransjen

preges av fortsatt omstrukturering hvor store

selskaper kjøper opp de små. Mindre bedrifter

med uorganiserte forhold kommer dermed inn i

selskaper med høy organisasjonsgrad og godt

utbygd tillitsvalgtappparat. Dette har sammen

med aktiv verveinnsats fra avdelinger og klubber,

gitt god effekt i tilgang av nye medlemmer.

Denne innsatsen må fortsette. Forbundet

har brukt mye ressurser på skolering av de

tillitsvalgte. Lønnsnivået ligger nå i overkant

av industrigjennomsnittet, men fortsatt får de

ansatte for liten andel av verdiskapingen. Få

bransjer har større økonomisk verdiskaping bak

hver ansatt enn i havbruksnæringen.

De to største utfordringene i havbruksnæringen

er innen HMS og bruk av ulike arbeidstidsordninger.

Havbruksbedriftene etablerer

seg lenger ut i fjordene og ut mot havet.

Konsekvensen er at flere ansatte må overnatte

på flytende anlegg. Det psykososiale

arbeidsmiljøet, alenearbeid og arbeid på

flytende anlegg er viktige områder. De fleste

oppdrettsbedriftene har arbeidstidsordninger

basert på gjennomsnittsberegning av arbeidstid.

Det skal gjøres risikovurdering ved bruk av

slike ordninger, men det er tvilsomt om dette

blir gjort i mange oppdrettsbedrifter.

Planlegging og gjennomføring av uravstemning

representerer en logistikkutfordring. Selv

om selskapene har blitt større, er de enkelte

oppdrettsenhetene de samme. Hovedtillitsvalgte

har høstet god erfaring med i forkant av

tariffoppgjøret å planlegge gjennomføringen

av uravstemningen i fellessamlinger sammen

med region- og plasstillitsvalgte. Dette har

gitt høy deltakelse i disse selskapene. Strategi

for medlemsverving har vært et naturlig tema

på disse fellessamlingene. Det bør brukes mer

ressurser på å formidle de gode erfaringene

med økt deltakelse ut i hele næringen.

Skogbruk

Krisen i treforedlingsindustrien, der flere

av de store norske treforedlingsbedrifter er

nedlagt, har ført til stor usikkerhet innen skogsog

naturbruksområdet om muligheten for

fremtidige forutsigbare leveranser av trevirke,

fremtidig leveransemuligheter og tømmerpriser.

Forverres denne situasjonen vil det få store

konsekvenser for sysselsetningen i skogbruket.

Til tross for behovet for økt avvirkning og

behovet for skogkulturarbeid, blir det stadig

færre norske helårsansatte skogsarbeidere

som utfører manuelle arbeidsoppgaver i

skogbruket. Disse arbeidsoppgavene blir i

økende grad erstattet av innleid østeuropeisk

arbeidskraft. Skogsmaskinførerne har

helårsarbeid, men er i hovedsak ansatt i mindre

skogsentreprenørfirmaer og er vanskelige å

organisere. Hovedutfordringen i naturbruk

er fortsatt økt bruk av midlertidig ansatte og

innleid arbeidskraft.

Overenskomsten for jordbruks- og gartnerinæringene 2012-2014

Jordbruks- og gartnerinæringene

Innen jordbruks- og

Overenskomsten

for jordbruksog

gartnerinæringene

2012-2014

gartnerinæringene foregår

det fortsatt en omfattende

strukturrasjonalisering.

Antall virksomheter blir

færre, mens de gjenværende

blir større og stadig ny

teknologi blir tatt i bruk.

Næringen mener dette er

nødvendig for å møte den

økende internasjonale konkurransen på jord- og

landbruksbruksprodukter og hvor det norske

fortrinnet i tillegg vil være miljøaspektet og

kortreist mat basert på kvalitetsprodukter.

Ved at næringen i tillegg benytter seg av stadig

mer “billig” utenlandsk sesongarbeidskraft

og midlertidig ansatte, forsvinner den norske

kompetansen blant de ansatte i næringen.

Dette går ut over behovet for rekruttering av

kompetanse til næringen. Flere av dagens

29


LO MEDIA/AIT OTTA

utdanningstilbud innen for jordbruk og gartneri

står derfor i fare for å bli nedlagt.

Antall medlemmer innenfor overenskomsten

går sakte nedover, til tross for et relativt stort

potensial blant utenlandske arbeidstakere. Den

store bruken av sesongansatte og midlertidig

ansatte har vært en utfordring. Mye tyder på at

den utenlandske arbeidskraften blir i Norge i

stadig lengre perioder og dermed blir mer stabil

og organisasjonsmulig. For å få organisert de

utenlandske arbeidstakerne er det viktig at

avdelingene utarbeider rekrutteringsstrategier.

Flere medlemmer er nødvendig for å kunne

videreutvikle overenskomsten, heve lønnsnivået,

legge tyngde bak krav i tariffrevisjoner og bygge

opp et tillitsvalgtapparat lokalt for å kunne bistå

medlemmer og føre reelle lokale forhandlinger.

I tillegg til at overenskomsten er allmenngjort

vil rekruttering av nye medlemmer være

med på å forebygge sosial dumping innenfor

overenskomstens dekningsområde.

Overenskomst for bølgepappfabrikker, kartonasjefabrikker, konvolutt-, pose-, papp- og papirvarefabrikker 2012-2014

Emballasje-/kartonasjeområdet

Overenskomst for

Bølgepappfabrikker

Kartonasjefabrikker

Konvolutt-, pose-, pappog

papirvarefabrikker

Plast- og foliefabrikker

2012-2014

Emballasje er et vekstområde

globalt, men det

vesentlige av veksten

kommer der det er

stor produksjon av

varer. Bransjen preges

av sterk konkurranse og

effektivisering med færre

bedrifter og færre ansatte

som følge.

Utviklingen med endrede emballasjeløsninger

forventes å fortsette og stiller krav til bedriftenes

utviklingsarbeid og kompetansetiltak.

Det er all grunn til å forvente sterkere konkurranse,

strengere miljøkrav, mer automasjon og krav

om mer effektiv produksjon og utnyttelse av

maskiner og utstyr. Det er et stort innslag av

utenlandske konserner på eiersiden.

Lønnsmessig ligger overenskomsten under

industrigjennomsnittet. En utfordring for bransjen

er å styrke utvikling av minstelønningene,

grunnlønnens betydning og å sikre at kompetanse

gir bedre økonomisk uttelling.

30


Foto: Erlend Angelo

Forberedelse og gjennomføring av et tariffoppgjør

Kravene til tariffrevisjonen skal fremmes

av det enkelte medlem gjennom klubb

og avdeling. For avdelingene fastsetter

forbundsstyret en frist for innsendelse av

forslag, avdelingen fastsetter fristen for de

klubbene som tilhører den enkelte avdelingen.

Forbundsstyret utarbeider de endelige kravene i

samsvar med vedtektenes bestemmelser.

Gjennomføringen skjer ved at tariffavtalen sies

opp skriftlig to måneder før utløp, etter fullmakt

gitt av forbundsstyret. Hvis ingen av partene

sier opp tariffavtalen, blir den automatisk

fornyet for ett år, og da uten endringer.

I henhold til LOs vedtekter, er det LO som

utformer målene og kravene for tariffrevisjonen,

og som endelig fatter beslutning om

oppgjørsformen. Dette skjer i forkant av

tariffoppgjøret, vanligvis i januar/februar. Det

betyr at forbundsstyret må ha sine krav klare i

god tid før den tid.

Partene, med sine forhandlingsutvalg, starter

gjerne forhandlingene før tariffavtalens utløp

(for de fleste vil dette si før 1. april) fordi

de ønsker å iverksette de nye tariffavtalene

umiddelbart etter utløpet av den tidligere. Hvis

det oppnås enighet ved forhandlinger, sendes

resultatet ut i skriftlig form til uravstemning.

Det blir også avtalt en frist for å gi hverandre

svar på resultatet av behandlingen i de to

organisasjonene.

Oppnås det ikke enighet ved forhandlingene,

eller at det fremlagte forslaget blir forkastet

ved avstemning, går oppgjøret til mekling.

Som regel skjer det ved at det samtidig blir

meddelt skriftlig at plassene er oppsagt, slik at

mekleren innen to dager legger ned forbud om

arbeidsstans inntil mekling har vært forsøkt.

Etter ti dagers mekling kan meklingen kreves

avsluttet. Når meklingen er krevd avsluttet,

har Riksmekleren fire dager på seg til å finne

en løsning. Det betyr at senest ved utløpet av

de fire dagene skal meklingen avsluttes, enten

ved at det har lyktes meklingsmannen å legge

fram et forslag som partene kan anbefale, eller

at Riksmekleren må konstatere at det ikke er

grunnlag for å legge fram et forslag til løsning.

Hvis meklingen ikke gir resultat, vil konflikt

være et faktum. Konflikt vil også inntreffe

hvis et meklingsforslag som er fremlagt til

31


uravstemning, blir forkastet. (jf. tariffoppgjøret

1996 for Verkstedsoverenskomsten). Hvis ikke

partene, med Riksmeklerens bistand, finner en

løsning på tvisten, kan en slik lovlig konflikt

bare stoppes av Regjeringen og Stortinget

gjennom at det vedtas en lov om tvungen

lønnsnemnd.

Vilkåret for en slik politisk beslutning, er at

viktige samfunnsinteresser krever det. Når

en slik særlov er vedtatt av Stortinget, trer

Rikslønnsnemnda i funksjon. Denne består

av syv representanter, fem utpekt av staten

og en utpekt av hver av de to berørte partene.

Partene fremlegger og prosederer sitt syn

på interessetvisten for rikslønnsnemnda.

Avgjørelsen der skjer i form av en kjennelse

som er bindende for partene.

Uravstemning

LOs vedtekter og forbundets vedtekter har

bestemmelser om avstemning over tarifforslag

med krav om hvor stor deltakelse som må til for

at avstemningsresultatet skal være bindende.

En uravstemning er bindende dersom minst

50 % av de stemmeberettigede har stemt enten

ja eller nei til et forslag, eller dersom minst 2/3

av de stemmeberettigede har avgitt stemme og

minst 50 % av disse har stemt enten ja eller nei til

et forslag. Dersom ingen av disse betingelsene

er oppfylt, sender forbundsstyret melding om

avstemningen til LO med innstilling på om

forslaget bør vedtas eller forkastes.

Innenfor de ulike bransjer/overenskomstområder

i Fellesforbundet, konstaterer vi svært ulik

deltakelse. Hvis prinsippet om uravstemning skal

forsvares, må vi ved hvert tariffoppgjør legge

til rette for avstemninger på arbeidsplassene, og

i dialog med medlemmene gi informasjon om

tarifforslaget og den plikt medlemmer har til å

delta i uravstemningen.

32


Utvalgt statistikk - tabeller

Internasjonale hovedtall. Prosentvis endring fra året før

Bruttonasjonalprodukt

Konsumprisindeks

Arbeidsledighet (nivå)

2011 2012 2013 2011 2012 2013 2011 2012 2013

OECD 1 IMF 2 CF 3 OECD 1 IMF 2 CF 3 OECD 1 IMF 2 CF 3

r

per år

2010

roner)

Euroområdet 1,5 -0,5 -0,1 -0,2 -0,3 2,7 2,5 1,6 - 1,7 10,2 11,4 11,9 - 12,1

Tyskland 3,1 0,7 0,6 0,6 0,7 2,5 2,1 1,9 - 1,8 5,9 5,5 5,2 - -

Frankrike 1,7 0,0 0,3 0,3 0,0 2,3 2,2 1,3 - 1,3 9,6 10,3 10,0 - 10,6

Industriarbeid

ere

Industrifunksj

onærer

Prisvekst -

KPI

5,5 5,7 2,8

5,7 6,3 2,1

3,9 4,5 2,0

3,6 4,3 2,8

Norges 4,4 4,7 0,2

handelspartn. 4,1 4,1 1,4

1 51,9 61,9

OECD Economic Outlook 92, 27. november 2012

2 4,3 IMF World Economic 4,9Outlook Update, 23. januar 2013

3

379 Consensus Forecasts, 58014. mars 2013

Kilde: IMF, OECD og Consensus Forecasts. (Tabell 4.1 TBU 2013)

Spania 0,4 -1,4 -1,4 -1,5 -1,6 3,1 2,4 1,2 - 2,0 21,7 25,1 25,3 - -

Italia 0,4 -2,4 -1,0 -1,0 -1,2 2,9 3,3 1,9 - 1,9 8,4 10,6 9,9 - 11,7

Sverige 3,8 0,9 1,9 - 1,3 3,0 1,0 0,9 - 0,5 7,5 7,7 7,6 - -

UK 0,9 0,1 0,9 1,0 0,9 4,5 2,8 1,9 - 2,8 8,0 - 9,0 - -

USA 1,8 2,2 2,0 2,0 1,8 3,1 2,1 1,8 - 1,8 8,9 8,1 7,6 - 7,7

Japan -0,5 2,0 0,7 1,2 1,2 -0,3 0,0 -0,5 - 0,0 4,6 4,3 4,4 - 4,1

Kina 9,3 7,8 8,5 8,2 8,2 5,5 2,7 1,5 - 3,2 - - - - -

India 7,8 5,3 6,5 5,9 6,3 8,9 9,7 8,3 - 7,8 - - - - -

2,7 1,0 1,6 - 1,3 3,1 2,2 1,7 - 1,8 7,6 7,8 7,8 - -

7

Beregnet lønns- og prisvekst 2001-2012

3,5

0

2001 2003 2005 2007 2009 2011

Industriarbeidere

Prisvekst - KPI

Industrifunksjonærer

Kilde: SSB

33


Årslønnsvekst fra året før -­‐ prosent -­‐ utvalgte områder

Arbeidere i NHO-­‐bedrifter Funksjonærer i NHO-­‐bedrifter Offentlig sektor

Verksted-­‐ og

Forretnings

Industri-­‐

Bygge

Hotell og

Industri-­‐

Helse-­‐

År i alt

Treindustri metall-­‐

Transport

I alt

Banker Varehandel tjenesteytin Stat Kommune

arbeidere

virksomhet

rest

funksjonærer

foretakene

industri

g

2003 4 3,5 3 2,5 3,9 5,2 3,1 5,1 4,6 4,5 4,6 4,8 4,3 4,4 7

2004 3,6 3,6 3,1 4 3,6 4 1,5 4,1 3,8 4 3,9 3,5 3,7 3,8 3

2005 3,2 3,4 3,1 3,6 2,9 3,8 2,5 4,1 4,3 7,7 3,7 2,4 3,4 3,4 3,3

2006 4,2 3,6 3,9 3,8 4,1 3,9 3,3 5,1 4,6 5,6 3,4 3,2 4,5 3,9 3,7

2007 5,4 5,5 5,8 6,4 5,5 4,4 4,2 6,3 5,7 5,2 5,9 5 5,1 4,8 4,9

2008 5,7 5,7 5,8 5,9 5,5 6,6 4,6 5,8 6,3 9,2 4,3 4,8 6,7 6,8 6,5

2009 4,3 3,9 3 4,41 3,9 4,5 3,1 4,7 4,59 0,4 3 2,7 4,4 4,6 5,1

2010 3,7 3,6 4,2 3,6 4 3,4 3,1 4,4 4,3 5,9 2,9 3,3 4,5 3,7 3,5

2011 4,1 4,4 4,3 4,6 4,3 3,4 3,4 4,9 4,7 4,9 3,6 4,8 4,2 4,3 4,0

2012 4,1 4,1 3,6 4,5 2,9 4,2 3 4,2 4,1 3 3,2 3 4,1 4,1 3,7

2002-­‐12 51,3 49,8 42,5 46,1 44,6 46,7 36,7 60,8 58 63,1 45,9 44,4 55,1 53,3 54,7

Gj. sn. per år 4,2 4,1 3,6 3,9 3,8 3,9 3,2 4,9 4,7 5 3,8 3,7 4,5 4,4 4,5

Årslønn 2012 kr 411 700 kr 406 300 kr 373 000 kr 421 200 kr 426 900 kr 392 200 kr 316 900 kr 623 600 kr 624 500 kr 600 300 kr 419 400 kr 395 200 kr 489 900 kr 432 900 kr 488 100

Kilder: Statistisk sentralbyrå (Tabell 4.10 TBU 2013)

34


Ord og begrep

Akkordlønn Lønnsform som gjør den ansattes

lønn avhengig av produksjonsresultatet. Ved

kroneakkord får arbeidstakerne en bestemt

sum per stk, eller produksjonsenhet, uavhengig

av hvilken tid som brukes på arbeidet. Ved

tidsakkord får arbeidstakeren “godskrevet” et

bestemt antall minutter eller timer pr. stk eller

produksjonsenhet, uavhengig av hvor lang

tid som brukes på arbeidet. Det foretas ofte

arbeidstidsstudier for å fastsette akkorden.

Allmenngjøring (av tariffavtaler), ref. Lov om

allmenngjøring av tariffavtaler m.v. Betyr at

deler av overenskomstens bestemmelser som går

på lønns- og arbeidsvilkår blir fastsatt gjennom

forskrift, slik at ingen arbeidstakere som arbeider

under det området som er allmenngjort skal ha

dårligere vilkår enn det forskriften fastsetter.

Det gjelder alle arbeidstakere, uavhengig av

nasjonalitet og type arbeidsgiver, organisert

eller uorganisert. Selvstendig næringsdrivende

er ikke omfattet av et allmenngjøringsvedtak.

Det er LO som på vegne av forbundene kan

fremme krav om allmenngjøring til en offentlig

nemnd (Tariffnemnda). Det er så Tariffnemnda

som eventuelt vedtar en forskrift om en

allmenngjøring.

Bevegelige helligdager Helligdager

som faller på en hverdag - 1. nyttårsdag,

skjærtorsdag, langfredag, 2. påske-dag, Kristi

Himmelfartsdag, 2. pinsedag, 1. og 2. juledag.

LO og NHO har en særskilt avtale om betaling

for disse dagene. For 1. og 17. mai gjelder en

egen lov.

Dagtidsaksjon (“dagsing”) Arbeidstempoet

settes ned, og lønnen reduseres tilsvarende.

Slike aksjoner er lovlige, hvis de er hjemlet i

overenskomsten.

Disponibel realinntekt Den inntekt man har

igjen når skatt og prisstigning er trukket fra.

Kalles også for kjøpekraft.

Fellesoppgjør Tarifforhandlinger som foregår

ved at flere forbund forhandler i fellesskap.

Avstemningene over resultatet skjer samlet. Se

også samordnet oppgjør.

Forbundsvise oppgjør Det enkelte forbund

forhandler med sine tariffpartnere om revisjon av

de enkelte overenskomster ut fra fullmakter og

retningslinjer fastsatt av LOs representantskap.

Fredsplikt Hovedavtalen mellom LO og NHO

og arbeidstvistloven slår fast at det ikke er

tillatt å streike i den perioden en tariffavtale

gjelder (tariffperioden) for å oppnå endringer

i tariffavtalen, eller fremme krav som har

tilknytning til tariffavtalen. Det betyr at en

streik med krav om endringer i tariffavtalen

ikke er lovlig. Heller ikke en streik for å tvinge

fram en bestemt løsning i tvister om rettigheter

eller plikter regulert i tariffavtalen er tillatt.

Kombinerte oppgjør Tariffoppgjør hvor

myndighetene går inn som en tredje part. En del

av de tradisjonelle lønnstilleggene blir erstattet

med tiltak fra myndighetenes side som f.eks.

skattelettelser, subsidier, prisreguleringer. I slike

oppgjør er det gjerne et krav at organisasjonene

samordner sine krav og forhandlinger, ettersom

myndighetenes tiltak vil gjelde alle grupper.

Som regel holdes det også felles avstemming

over resultatet. Kombinerte oppgjør kan også

skje i forbindelse med forbundsvise oppgjør.

Kompensasjon Erstatning; i forbindelse med

tariffoppgjør og indeksoppgjør snakkes det

gjerne om kompensasjon for prisstigningen.

Konkurranseutsatt næring Næring der det

meste av produksjonen antas solgt til utlandet

(utekonkurrerende næring) eller på det

innenlandske marked (hjemmekonkurrerende

næring) i konkurranse med utenlandske

produsenter. Næringer som ikke er

konkurranseutsatte, betegnes som skjermede

næringer.

35


Konsumprisindeks Det mest kjente offisielle

mål på prisutviklingen i Norge. Den beregnes av

Statistisk sentralbyrå for hver måned. Indeksen

beregner den gjennomsnittlige prisstigning

på forbruksgoder som et veid gjennomsnitt

av prisendringene på 700 representantvarer.

Prisutviklingen måles i forhold til et basisår.

Lavlønn Lønn som er spesielt lav i forhold

til gjennomsnittslønnen i en næring eller for

alle arbeidstakere. Gjennomsnittlønnen for

industriarbeidere brukes ofte som utgangspunkt.

Lavlønnsgrensen settes ofte som en % av

industriarbeidergjennomsnittet. De fleste

lavlønnsyrker er typiske kvinneyrker.

Likelønn Likelønn brukes om flere prinsipper

for lønnsfastsettelse. Vanligvis betyr likelønn

enten lik lønn for alle lønnstakere, uansett hva

slags arbeid de utfører, eller lik lønn for likt

arbeid, eller lik lønn for arbeid av lik verdi.

Lockout Utestegning. Å stenge de ansatte ute fra

bedriften. Et kampmiddel som arbeidsgiverne

kan bruke i forbindelse med tariffoppgjør.

Lokal avtale (særavtale) En avtale mellom

bedriftsklubb og bedrift som kommer i tillegg

til en landsomfattende tariffavtale.

Lokale forhandlinger Forhandlinger mellom

den enkelte bedrift og bedriftsklubben om saker

som Hovedavtalen gir adgang til å regulere ved

stedlige avtaler. De fleste tariffavtaler gir den

enkelte bedriftsklubb rett til å forhandle om

lønnstillegg utover det som bestemmes i den

sentrale tariffavtalen.

Lønnsglidning Lønnsutvikling i en tariffperiode

som skyldes andre tillegg enn de som

blir gitt ved de sentrale tariffoppgjørene, f.eks.

lønnsutvikling etter lokale forhandlinger og

personlige tillegg. For grupper som har rett til

lokale forhandlinger, er det en forutsetning at en

del av lønnsutviklingen skal skje som resultat

av slike forhandlinger.

Lønnsnemnd En nemnd oppnevnt av

myndighetene - Rikslønnsnemnda - avgjør

resultatet av tariffoppgjøret. Rikslønnsnemnda

har syv medlemmer. Fem av dem er oppnevnt

av regjeringen. De to øvrige utpekes av partene

i oppgjøret. Rikslønnsnemndas avgjørelse er

bindende og sendes ikke ut til avstemming.

En lønnsnemnd kan være både frivillig og

tvungen. Frivillig lønnsnemnd betyr at partene

i oppgjøret ber Rikslønnsnemnda løse tvisten

den forhandles om, altså å fastsette resultatet.

Tvungen lønnsnemnd betyr at myndighetene

griper inn for å hindre en streik og bestemmer

at Rikslønnsnemnda skal avgjøre tvisten. I

Arbeidstvistloven kreves det at konflikten skal

ha vesentlige samfunnsmessige konsekvenser

for at myndighetene skal gå til et slikt skritt.

Forslag om tvungen lønnsnemnd skal vedtas

(av Stortinget) som egen lov før det er gyldig.

(se også Mekling).

Lønnsoverheng Se “Overheng”

Mekling Tariffoppgjør der partene ikke

makter å komme til enighet - eller tvister

oppstår om lønns- og arbeidsforhold der

tariffavtaler ikke er opprettet - er gjenstand

for tvungen mekling, jf. Arbeidstvistlovens

§ 19 og Tjenestetvistlovens § 14. Tvungen

mekling skjer ved offentlige meklingsmenn

(Riksmekleren eller de åtte kretsmeklerne).

Loven angir hvor lenge tvungen mekling skal

vare (“avkjølingsperiode”). I denne perioden

kan arbeidskamp ikke anvendes. Hensikten er

å unngå arbeidskamp så lenge mulighetene til

å nå fram til en tariffavtale kan være til stede.

Etter Arbeidstvistloven er det forbud mot

arbeidskamp i fire dager fra Riksmekleren får

underretning om at forhandlingene mellom

partene er brutt. Mekleren har begrenset tid

på seg. Etter ti dager kan partene begjære

meklingen avsluttet, det er det vi vanligvis

kaller brudd i meklingen. Når partene har

begjært brudd i meklingen, har Riksmekleren

fire dager på seg til å fremme et anbefalt forslag,

altså et forslag til tariffavtale som begge parter

ber medlemmene vedta. For tariffoppgjørene

for statsansatte gjelder egne regler. I disse

oppgjørene skal meklingen ha pågått i fjorten

dager før meklingen kan begjæres avsluttet (jf.

Tjenestetvistloven § 17). Deretter har mekleren

en uke på seg til å framsette forslag.

Mellomoppgjør Normalt varer en tariffavtale i

to år og har en bestemmelse om regulering av

lønnsatser etter et år. Forhandlingene i et slikt

mellomoppgjør skjer ut fra rammene fastsatt i

hovedoppgjøret.

Minstelønn En nedre lønnsgrense som

garanteres i tariffavtalen mellom arbeidstaker

og arbeidsgiver. Ingen som omfattes av

tariffavtalen, skal kunne lønnes lavere enn

minstelønn.

Nominelt tillegg Det lønnstillegg som gis,

f.eks. ved tariffoppgjør. Dette lønnstillegget

sier egentlig ikke noe om hvilke endringer i

kjøpekraften som skjer som følge av tillegget.

36


Kjøpekraften avhenger også av prisstigningen

og av hvordan skatter og avgifter virker inn.

Normallønn De som har normallønnsavtaler,

har normalt ikke krav på tillegg utover den

lønnen avtalen sier skal gis. Et unntak er når

avtalen bygger på en produktivitetsavtale som

gir de ansatte som gruppe belønning - eller

bonus - for ekstra innsats. Normallønnen er

bindende for begge parter. Ingen kan lønnes

høyere eller lavere.

Overenskomst Skriftlig avtale mellom

arbeidstakerorganisasjon og arbeidsgiverorganisasjon

eller en enkeltarbeidsgiver om

lønns- og arbeidsvilkår. Overenskomster gjelder

vanligvis for 2 år.

Overheng Betegnelse på en beregning av

forskjellen mellom gjennomsnittsinntekten

i et kalenderår og lønnsnivået i siste kvartal

samme år. Overhenget brukes til å beskrive

lønnsutvikling i % fra kalenderår til neste.

Interessen for overhenget skyldes at

lønnsstatistikken, og dermed beregning av

rammene for tariffoppgjørene, opererer med

kalenderår, mens tariffperioden går fra april/

mai det ene året til samme tidspunkt året etter.

Pott Ved tariffoppgjør avtales ofte å sette av

et bestemt beløp, en pott, til bestemte formål.

Potten framkommer ved å multiplisere det

beløpet en har avtalt, med antall arbeidede timer

i året på ulike tariffområder. Beløpet - potten -

fordeles etter nærmere forhandlinger. Man kan

f.eks. tilgodese grupper som ligger dårlig an

lønnsmessig i forhold til andre grupper.

Reallønn Verdien av lønnen korrigert for

prisutviklingen.

Tariffestet lønnstillegg Tariffestet lønnstillegg

gis som resultat av tarifforhandlinger mellom

arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner.

Overenskomstene revideres vanligvis i

april/mai hvert annet år, med mulighet for

tilpasningsforhandlinger eller et såkalt

mellomoppgjør midt i perioden. Det

generelle tillegget er gjerne utformet som

et kronetillegg per time eller per måned for

ansatte i industri, transport, varehandel og

hotell- og restaurantnæringen, mens tilsatte

i tjenesteytende næringer for øvrig og i

den offentlige forvaltning, gis et prosentvis

tillegg i lønn. Det kan også avtales et spesielt

lavlønnstillegg gradert etter hvor stor avstand

det er fra den relevante lavlønnsgruppen opp til

gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

Tariffoppgjør/-revisjon Forhandlinger

om endringer i bestemmelser i tariffavtale/

overenskomst.

Teknisk oppgjør Forhandlinger om endringer i

bestemmelser i tariffavtalen som ikke dreier seg

om lønnsspørsmål eller økonomi.

Tidlønn Lønnsform som gir den ansatte

betaling for den avtalte arbeidstiden.

Uravstemning Avstemning alle medlemmene

skal delta i. Brukes vanligvis i forbindelse med

tariffoppgjør. Forslagene til ny avtale sendes ut

til uravstemning.

Økonomisk ramme Brukes vanligvis i

forbindelse med tariffoppgjør, og betegner

det endringene i tariffavtalen totalt koster

arbeidsgiverne. Må ikke forveksles med

lønnstillegg.

Samordnet oppgjør Tarifforhandlinger som

foregår dels ved at LO forhandler samlet for

alle tilsluttede forbund om generelle krav, dels

ved at forbundene forhandler om spesielle saker

i sine avtaler. Avstemning over resultatet er som

regel felles, men kan skje forbundsvis.

Streik Aksjonsform rettet mot arbeidsgiveren

som innebærer at arbeidstakerne nekter å

arbeide før en er kommet fram til en løsning

på det tvisten dreier seg om. Brukes vanligvis i

forbindelse med tariffoppgjør.

Sympatistreik Arbeidstakere ansatt ved andre

bedrifter eller i andre bransjer enn dem som

konflikten gjelder, streiker eller setter i verk

andre tiltak til støtte for selve hovedkonflikten.

37


Fellesforbundet

Besøksadresse: Lilletorget 1, 0184 Oslo

Postadresse: Postboks 9199, Grønland

0134 Oslo

Telefon: 02306

Telefax: 23 06 31 01

www.fellesforbundet.no

post@fellesforbundet.no

www.lomedia.no

More magazines by this user
Similar magazines