Eriksdal/Lånefjord kraftverk

Eiriksdal/Lånefjord 

kraftverk 

Konsesjonssøknad og 

konsekvensutredning 

November 2005

2 

INNHOLDSFORTEGNELSE 

1 SAMMENDRAG ............................................................................................................................. 6 

2 INNLEDNING OG BEGRUNNELSE FOR TILTAKET ................................................................. 14 

2.1 KORT OM UTBYGGER................................................................................................................... 14 

2.2 BEGRUNNELSE FOR TILTAKET .................................................................................................. 14 

3 EKSISTERENDE KRAFTVERK OG REGULERINGER.............................................................. 16 

3.1 KRAFTVERK K2.............................................................................................................................. 16 

3.2 KRAFTVERK K3.............................................................................................................................. 17 

3.3 KRAFTVERK K4.............................................................................................................................. 17 

3.4 KRAFTVERK K5.............................................................................................................................. 18 

3.5 OVERFØRINGER TIL ULDALSVATNET/BERGSVATNET........................................................ 18 

3.6 SIPLO PUMPE .................................................................................................................................. 18 

3.7 KRAFTLINJER ................................................................................................................................. 18 

3.8 HYDROLOGI.................................................................................................................................... 18 

3.8.1 Vannmerker og delfelt................................................................................................................ 18 

3.8.2 Nedbørfelt og tilsig ..................................................................................................................... 19 

3.8.3 Nedbørfelt og magasiner........................................................................................................... 19 

3.9 EKSISTERENDE KONSESJONER.................................................................................................. 20 

3.9.1 Reguleringer................................................................................................................................20 

3.9.2 Overføringer ................................................................................................................................20 

4 UTBYGGINGSPLANENE ............................................................................................................ 22 

4.1 ALTERNATIVE UTBYGGINGSLØSNINGER............................................................................... 22 

4.2 ALTERNATIV 2 - EIRIKSDAL KRAFTVERK............................................................................... 23 

4.2.1 Tilsig og magasiner .................................................................................................................... 23 

4.2.2 Overføring av Isvotni.................................................................................................................. 23 

4.2.3 Arbeidssteder og riggområder .................................................................................................. 24 

4.2.4 Adkomstveier............................................................................................................................... 26 

4.2.5 Vurdering av vegtunnel fra Ekrene til Botnen......................................................................... 26 

4.2.6 Produksjon ved Eiriksdal kraftverk........................................................................................... 27 

4.2.7 Byggetid ....................................................................................................................................... 27 

4.2.8 Kostnadsoverslag for Eiriksdal kraftverk................................................................................. 27 

4.3 ALTERNATIV 3 - LÅNEFJORD KRAFTVERK ............................................................................. 28 

4.3.1 Tilsig og magasiner med Lånefjord kraftverk ......................................................................... 29 

4.3.2 Overføring av Isvotni.................................................................................................................. 29 

4.3.3 Arbeidssteder og riggområder .................................................................................................. 30 

4.3.4 Tipper ........................................................................................................................................... 30 

4.3.5 Adkomstveier............................................................................................................................... 31 

4.3.6 Produksjon med Lånefjord kraftverk........................................................................................ 31 

4.3.7 Byggetid ....................................................................................................................................... 31 

4.3.8 Kostnadsoverslag for Lånefjord kraftverk ............................................................................... 32 

4.4 0- ALTERNATIVET ......................................................................................................................... 32 

4.5 ALTERNATIV 1 - REHABILITERING ........................................................................................... 32 

4.5.1 Rehabilitering av K4 eller bygging av nytt K4......................................................................... 33 

4.5.2 Produksjon ved alternativ 1....................................................................................................... 33 

4.6 FORSLAG TIL NYTT MANØVRERINGSREGLEMENT .............................................................. 33 

4.6 MAGASIN OG MAGASINFYLLING.............................................................................................. 34 

5 ELEKTRISKE ANLEGG............................................................................................................... 36 

5.1 EIRIKSDAL KRAFTVERK ...................................................................................................................... 36 

5.1.2 Permanente nettilknytningsanlegg........................................................................................... 36 

5.1.3 Anleggskraftlinjer ........................................................................................................................ 38 

5.2 ELEKTRISKE ANLEGG FOR LÅNEFJORD KRAFTVERK.......................................................... 38 

5.2.1 Lånefjord kraftverk...................................................................................................................... 38 

5.2.2 Permanente nettilknytningsanlegg........................................................................................... 38 

5.2.3 Anleggskraftlinjer ........................................................................................................................ 40 

Statkraft Energi AS - Konsesjonssøknad Høyangeranleggene O&U 14.11.2005

3 

5.3 SYSTEMMESSIG BEGRUNNELSE................................................................................................ 40 

6 FORHOLDET TIL OFFENTLIGE MYNDIGHETER ..................................................................... 42 

6.1 NØDVENDIGE OFFENTLIGE OG PRIVATE TILTAK FOR PROSJEKTET................................ 42 

6.2 FORHOLDET TIL KOMMUNALE OG FYLKESKOMMUNALE PLANER................................. 42 

6.2.1 Kommunale planer ..................................................................................................................... 42 

6.2.2 Fylkeskommunale planer .......................................................................................................... 42 

6.2.3 Verneplaner................................................................................................................................. 42 

6.2.4 Forholdet til Samla plan............................................................................................................. 43 

6.2.5 Navnebruk ................................................................................................................................... 43 

6.3 NØDVENDIGE TILLATELSER FRA MYNDIGHETER................................................................ 43 

7 NATURMILJØ, RESSURSER OG SAMFUNNSINTERESSER .................................................. 44 

7.1 INNLEDNING................................................................................................................................... 44 

7.1.1 Influensområdet .......................................................................................................................... 44 

7.1.2 Viktige spørsmål som er utredet............................................................................................... 44 

7.2 DAGENS SITUASJON ..................................................................................................................... 46 

7.2.1 Omkringinformasjon ................................................................................................................... 46 

7.2.2 Hydrologi...................................................................................................................................... 47 

7.2.3 Vanntemperatur og isforhold .................................................................................................... 49 

7.2.4 Erosjon og sedimentasjon......................................................................................................... 50 

7.2.5 Fauna og flora - biologisk mangfold......................................................................................... 50 

7.2.6 Fisk og fiskeinteresser ............................................................................................................... 54 

7.2.7 Marinbiologi og hydrografi......................................................................................................... 55 

7.2.8 Landskap og friluftsliv ................................................................................................................ 56 

7.2.9 Kulturminner og kulturmiljø ....................................................................................................... 57 

7.2.10 Vannkvalitet, forurensning og støy...................................................................................... 59 

7.2.11 Naturressurser........................................................................................................................ 61 

7.2.12 Reiselivsaktiviteter og reiselivsplaner i området ............................................................... 63 

7.3 VIRKNINGER AV UTBYGGINGSPLANENE ............................................................................... 64 

7.3.2 Anleggsfasen............................................................................................................................... 64 

7.3.1 Driftsfasen.................................................................................................................................... 66 

7.4 FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK .......................................................................................... 76 

8 EN SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSENE – KONKLUSJONER ..................................... 80 

9 FORSLAG TIL ETTERUNDERSØKELSER, OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER OG 

OVERVÅKNING ........................................................................................................................... 82 

10 STATKRAFT`S KOMMENTARER TIL KU .................................................................................. 84 

11 EIENDOMSFORHOLD, AREALBRUK OG FALLRETTIGHETER ............................................. 86 

11.1 EIRIKSDALSVASSDRAGET OG DALEELVA, HØYANGER KOMMUNE................................ 86 

11.2 LANGEDALEN, BALESTRAND KOMMUNE............................................................................... 86 

11.3 KRÅKEELVI OG ISVOTNI, BALESTRAND KOMMUNE............................................................ 86 

11.4 KRAFTLINJER EIRIKSDAL KRAFTVERK................................................................................... 87 

11.5 KRAFTLINJER LÅNEFJORD KRAFTVERK................................................................................. 87 

VEDLEGG 

1 Liste over fagrapporter og fagnotat 

2 Liste over grunn- og rettighetshavere 

3 Kart over eksisterende kraftverk og reguleringer 

4 Oversiktskart – dagens situasjon 

5a Korrelasjon mellom felt og vannmerker 

5b Eksisterende utbygging - feltstørrelser, tilsig og magasindata 


4 

5c Eiriksdal - feltstørrelser, tilsig, magasindata, produksjonspotensialer og 

installasjon 

5d Lånefjord - feltstørrelser, tilsig, magasindata, produksjonspotensialer og 

installasjon 

6 Kart over utbyggingsområdet 

7 Eiriksdal kraftverk - plan kraftstasjon 

8 Eiriksdal kraftverk - snitt vannveg, snitt kraftstasjon 

9 Arealdisponeringsplan Eiriksdalen 

10 Arealdisponeringsplan Høgsvatn-området 

11 Arealdisponeringsplan Isvotni-området 

12 Arealdisponeringsplan for Lånefjorden 

13 Lånefjord kraftverk - plan kraftstasjon 

14 Lånefjord kraftverk - snitt vannveg, snitt kraftstasjon 

15 En-linjeskjemaer 

16 Magasinkart for Høgsvatnet 

17 Mulig kabeltrase for 132 kV linje for Eiriksdal kraftverk 

18 Eiendomskart 

19 Daleelva – fotomontasje av vannføringer 

20 Tipper og terskel – fotomontasjer 

21 Plan for bruk av tunnelmasser i Lånefjorden 

22 Notat om vegtunnel fra Ekrene til Botnen ved Roesvatnet 

23 Magasinkurver 

REFERANSER 

OU Høyanger. Linjetilknytning. Vurderinger, medio 2004 (BKK Nett AS) 

Nettanalyse i forbindelse med produksjonsutvidelse i Høyangerområdet, 

31.03.05 (Troll Power Consulting AS) 

OU Høyanger Ingeniørgeologisk rapport, 01.07.04 (Sweco Grøner AS) 

Refraksjonsseismiske grunnundersøkelser og ekkolodding, 22.11.04 

(Geomap AS) 

Refraksjonsseismiske grunnundersøkelser, 09.05 

(Geomap AS) 


Statkraft Energi AS - Konsesjonssøknad Høyangeranleggene O&U 14.11.2005 

5

6 

1 SAMMENDRAG 

Statkraft ønsker å utnytte en større del av det energipotensialet som finnes i allerede 

regulerte og overførte vassdrag som i dag nyttes i Høyangeranleggene. De nye 

utbyggingsplanene vil medføre bedre utnyttelse av vannet og gi mulighet for mer 

aktiv manøvrering av magasinene for å unngå flomtap. Dette vil bidra noe til å 

redusere flomproblemene i Høyanger sentrum. 

Planene omfatter ingen nye magasiner eller endring av reguleringsgrenser. Et nytt 

felt, Isvotni (1,9 km 2 ) som drenerer til Kråkeelvi, søkes imidlertid overført til 

Stølsvatnet/Eiriksdalen. Nedbørfeltet som inngår i Høyangeranleggene, blir da totalt 

230,4 km 2 . 

Basert på de teknisk/økonomiske forutsetningene og konsekvensene for 

naturmiljøet, naturressursene og samfunnsinteressene søker 

Statkraft Energi AS primært om konsesjon for bygging av Eiriksdal kraftverk og 

sekundært om konsesjon for bygging av Lånefjord kraftverk. Begge 

alternativene inkluderer overføring av Isvotni. 

Nettilknytningsløsningene foreligger i to alternativ for begge kraftverk med én 

prioritert løsning. 

UTBYGGINGSPLANENE 

Tre aktuelle og alternative utbyggingsplaner er beskrevet i søknaden: 

 

 

 

Alternativ 1: Rehabilitering av eksisterende K2 og K3 kraftverk. 

Alternativ 2: Bygging av nytt Eiriksdal kraftverk med inntak i Høgsvatnet og 

utløp i Daleelva ca. kote 122,5, med eller uten overføring av Isvotni. 

Nedlegging av eksisterende K2 og K3 kraftverk. Bygging av nettilknytning for 

Eiriksdal kraftverk. 

Alternativ 3: Bygging av nytt Lånefjord kraftverk med inntak i Høgsvatnet og 

utløp i Lånefjorden med eller uten overføring av Isvotni. Rehabilitering av 

eksisterende K2 og K3 kraftverk. Bygging av nettilknytning for Lånefjord 

kraftverk. 

Det er kun de to siste som er konsesjonsbelagt. Søknaden omfatter ikke 

rehabilitering/nybygging av kraftverket K4, da dette er fritatt for vassdragskonsesjon i 

vedtak av 18.08.05. Bygging av et nytt K4 vil bli fremmet i separat søknad om 

elektrisk konsesjon. 

0-alternativet, ingen tiltak, er uaktuelt, da kraftverkene K2 og K3 krever omfattende 

rehabiliteringstiltak ved fortsatt drift og NVE har stilt krav om at det smisveiste røret til 

K2 skiftes ut. 

Beregnet totalproduksjon for Høyangeranleggene og produksjonsøkningen ved 

alternativene, relatert til perioden 1971-2000, er vist i tabellen på neste side. 


7 

Produksjonen i tabellene nedenfor er eksklusive økningen i K4. Produksjonsstallene i 

parentes er uten overføring av Isvotni: 

Tabell 1.1 

Beregnet totalproduksjon for Høyangeranleggene 

Installasjon nytt 

kraftverk MW 

Produksjon 

GWh/år 

Økning ref. dagens kr. 

verk GWh/år 

Dagens kraftverk 945,7 0 

Alternativ 1 rehabilitering 

K2 og K3 

948,1 2,4 

Alternativ 2 Eiriksdal 64,5 1045,4 (1041,9) 99,7 (92,2) 

Alternativ 3 Lånefjord 60,5 1089,7 (1080,5) 144,0 (134,8) 

En marginalbetraktning i forhold til alternativ 1 gir følgende utbyggingskostnader målt 

i kr/kWh: 

Tabell 1.2 

Utbyggingskostnader og produksjon for de ulike utbyggingsløsningene 

Alternativ 1 

Rehab. K2 og K3 

Alternativ 2 

Eiriksdal 

Alternativ 3 

Lånefjord 

Estimert 

kostnad 

nybygging 

mill. kr. 

Rehabiliterings/ 

nedlegg. kost. 

eksisterende 


mill. kr. 

Tilleggsinvest. i 

forhold til 

alternativ 1 

mill. kr. 

Beregnet 

prod. 

økning 

GWh 

167 

(neddiskontert) 2,4 

334 15 182 (175) 97,3 (89,8) 

335 

167 

(neddiskontert) 

335 (328) 

141,6 

(132,4) 

Kostnad i 

kr/ kWh 

1,87 / 

(1,95) 

2,37 / 

(2,48) 

I produksjonssimuleringen er det forutsatt en dobling av installasjonen i K4. Dette gir 

en produksjonsøkning på ca. 4 GWh/år i stasjonen ved alternativ 1 og 2 og 

3,6 GWh/år ved alternativ 3. 

VURDERING AV VEGTUNNEL TIL FJELLET 

Statkrafts konklusjon er at det ikke er økonomisk forsvarlig å bygge en tunnel for å 

oppnå vegforbindelse til fjells. Trallebanen, som nå nylig er rustet opp, vil bli beholdt i 

overskuelig fremtid. 

FORHOLDET TIL OFFENTLIGE PLANER 

Prosjektet kommer ikke i konflikt med kommunale eller fylkeskommunale planer 

og den berører ikke vassdrag som er vernet mot kraftutbygging. 

Utbyggingsplanene er ikke behandlet i samla plan. Det ble søkt om unntak fra dette, 

noe som ble innvilget i brev fra NVE av 05.05.2004 (Lånefjord kraftverk) og 

7.01.2005 (Eiriksdal kraftverk). 


8 

NATURMILJØ, RESSURSER OG SAMFUNNSINTERESSER 

De undersøkelser og utredninger som inngår i konsekvensutredningen bygger på det 

utredningsprogram som er fastsatt i brev fra NVE av 20. april 2005. Beskrivelsene og 

konsekvensvurderingene er i all hovedsak hentet fra fagrapporter utarbeidet av 

uavhengige fagkonsulenter. 

Vannføring og grunnvann 

Daleelva 

Vannføringen i Daleelva varierer nå mye, men er i stor grad dimensjonert av dagens 

reguleringsregime. Årlig er det lange perioder med minstevannføringen om vinter og 

mellom 5 - 6,2 m 3 /s om sommeren. I tillegg kommer restfeltenes bidrag. Det er 

årvisst flom i forbindelse med snøsmeltningen. 

I våte år er det antatt at det kan forekomme flomtopper på over 150 m 3 /s. 

Realisering av Eiriksdal kraftverk vil generelt øke vannføringen i Daleelva i forhold til 

dagens situasjon i alle år, men redusere variasjonen i vannføringen. Økningen vil bli 

størst om vinteren. I normalår vil gjennomsnittsvannføringen være nær 9 -10 m 3 /s 

ved utløpet til sjøen og variere lite mellom sommer og vinter. 

Ved bygging av Lånefjord kraftverk vil vannføringen i Daleelva i hovedsak være 

bestemt av minstevannføringskravet og restfeltet nedstrøms utløpet av K2. 

Vannføringen i tørre og normale år er beregnet til å bli relativt lik dagens situasjon. 

Skadeflommer vil bli redusert både med hensyn på hyppighet og omfang. 

Vannføringen ut av Stølsvatnet vil øke moderat (8%) etter overføring av Isvotni og 

endringen er lik for begge utbyggingsalternativene. 

Dalelvi/Kråkeelvi i Lånedalen 

Virkningen av overføringen av Isvotni til Stølsvatnet blir lik for begge alternativene. 

Isvotnifeltet utgjør 13 % av totalfeltet til Dalelvi. For Kråkeelvi utgjør den fraførte 

delen 28 % av feltet og 32 % av vannføringen ved samløpet med Dalelvi. 

Vannføringsforholdene i elva nede i Lånedalen er svært spesielle. Hele dalbunnen 

består av svært permeable masser, og under et visst tilsigsnivå drenerer hele 

vannmengden fra elva ned i grunnen og følger grunnvannet ut dalen. Slike perioder 

kan være langvarige. Fraføring av Isvotni vil medføre at både Kråkeelvi og Dalelvi 

mellom samløpet og utløpet i fjorden vil gå oftere tørr enn i dagens situasjon. 

Grunnvannsforhold 

Ved bygging av Eiriksdal kraftverk kan en forvente at grunnvannstanden i Dalsdalen 

stiger i forhold til dagens situasjon, fordi vannføringen i Daleelva generelt vil øke og 

at økningen blir størst om vinteren. Ved bygging av Lånefjord kraftverk antyder 

vannføringssimuleringene at en kan vente små endringer i grunnvannstanden i 

Dalsdalen. Fraføringen av Isvotni vil i liten grad påvirke grunnvannstanden i 

Lånedalen. 

Vanntemperatur 

Det finnes ikke gode målinger av vanntemperaturen i de berørte vassdragene, men 

det pågår målinger som vil bli rapportert i løpet av 2005. 


9 

Vanntemperaturen i Daleelva varierer nå en del fra år til år. I noen år må elva klart 

betegnes som sommerkald, med temperaturer som når opp i maksimum 10 -11 ºC. 

I andre år er det målt maksimumstemperaturer på mellom 15 og 17 ºC. Elva er også 

relativt kald om våren. Om vinteren går vanntemperaturen ned mot null i perioder 

med kaldt vær, og elva islegges i perioder når K2 kjøres på minstevannføring. 

Ved bygging av Eiriksdal kraftverk vil temperaturen i vannet fra stasjonen i større 

grad enn nå styre temperaturen i Daleelva. Det vil bety at temperaturen i elva 

nedenfor kraftverket vil bli mer lik den som blir målt i K2 i dag. 

Ved bygging av Lånefjord kraftverk er det sannsynlig at det blir små endringer i 

vanntemperaturen i Daleelva. Unntaket kan være at det kan bli marginalt varmere 

vann midt på sommeren. Temperaturen i Daleelva vil i større grad enn i dag bli styrt 

av lokalklimaet i Dalsdalen og vannet fra restfeltet. 

Begge utbyggingsalternativene vil påvirke vanntemperaturen i Kråkeelvi/Dalelvi i 

Lånefjorden likt. Fraføringen av Isvotni kan føre til økt temperatur i øvre del av 

Kråkeelvi i perioden under og etter snøsmeltingen. I resten av året kan en forvente 

mindre endringer. Overføringen av Isvotni vil bare marginalt påvirke 

vanntemperaturen i Stølsvatnet og videre nedover vassdraget. 

Isforhold 

Ved bygging av Eiriksdal kraftverk vil det bli redusert islegging i Daleelva. Høyere 

vannføring og sannsynlig økning i vanntemperaturen tidlig på vinteren vil minske 

sannsynligheten for at elva fryser til. Dette vil også redusere eventuelle problemer 

med isgang. Ved bygging av Lånefjord kraftverk kan det bli marginalt hyppigere og 

noe lengre perioder med islegging. 

Frostrøyk 

Ved begge utbyggingsalternativene forventes at problemene med frostrøyk blir like 

marginale som ved dagens situasjon. 

Erosjon og sedimentasjon 

Både hyppigheten av og størrelsen på flommene blir mindre etter en eventuell 

utbygging, og dette vil redusere problemene med masseforflytting og erosjon i 

Daleelva. Ved svært mye nedbør vil det likevel kunne oppstå store flommer, og det 

vil også etter en utbygging kunne foregå masseforflyttinger i Daleelva. 

Det kan bli noe reduserte erosjonsproblemer nederst i Kråkeelvi, men ellers må en 

forvente små endringer i erosjons- og sedimentasjonsforholdene i Dalelvivassdraget i 

Lånedalen. Overføringen av Isvotni vil føre til en viss erosjon i det nye elveleiet som 

etableres og i bekken som vannet blir ført til. 

Vannkvalitet, forurensning og støy 

Bygging av Eiriksdal kraftverk vil føre til økt vannføring i Daleelva og dermed gi økt 

resipientkapasitet i vassdraget. Selve tiltaket vil ikke medføre økt belastning av 

næringssalter til vassdraget, og det forventes ingen andre tiltak som vil øke 

utslippene til vassdraget. 

Bygging av Lånefjord kraftverk vil føre til noe redusert sommervannføring i Daleelva i 

forhold til dagens situasjon, men dette vil kun gi små endringer i forventet 

vannkvalitet. 


10 

Det antas at vannkvaliteten i Isvotni er lik vannkvaliteten i resten av nedbørfeltet til 

Kråkeelvi, og vannføringsreduksjonen vil dermed ikke ha noen effekt på 

vannkvaliteten. 

De største støykildene er transport og tipping av tunnelmasser fra hovedarbeidsstedene 

som etableres ved de alternative kraftverksutløpene. Tidsbegrensede 

støyproblem kan oppstå ved helikoptertransport til arbeidssteder på fjellet, og ved 

eventuell bygging av nye luftlinjer i fjellområdene. 

K2 og K3 er i dag støykilder som vil forsvinne ved byggingen av Eiriksdal kraftverk. 

Fauna og flora 

I influensområdet for utbyggingen av Eiriksdal kraftverk er det registrert få viktige 

lokaliteter for biologisk mangfold. Utbyggingsplanene vil ha marginal innvirkning på 

det biologiske mangfoldet, bortsett fra at ordinære forekomster blir berørt. 

En realisering av Lånefjord kraftverk vil ha meget begrensede virkninger for det 

biologiske mangfoldet, dersom det ikke anlegges luftlinje. 

Overføringen av Isvotni vil berøre stort sett vanlige vegetasjonstyper og flora, og 

ingen viktige viltforekomster er kjent å bli berørt av tiltaket. En regionalt sjelden 

moseart, som er knyttet til bekken nedstrøms Isvotni, vil imidlertid kunne bli negativt 

berørt av planene. 

Fisk 

Eiriksdal kraftverk 

Alternativet vil føre til økt vannføring i Daleelva og en utjevning av vannføringen og 

omfordeling av vann fra sommer til vinter på grunn av lagring i magasinene. 

Laksefisket vil få økt utbytte på grunn av økt smoltproduksjon. Laksen vil fordele seg 

bedre på elva på grunn av bedre oppvandringsforhold og dermed vil også fangsten 

bli jevnere fordelt i vassdragets lengderetning. Vurderingene bygger på at 

vanntemperaturen ikke blir vesentlig endret i forhold til dagens situasjon. 

Fiskebestandene i Stølsvatnet, Kaldosvatnet og Høgsvatnet vil ikke bli vesentlig 

berørt sammenlignet med dagens situasjon. I Roesvatnet vil høyere vanntemperatur 

og redusert rekruttering bidra til at vatnet blir et bedre fiskevatn. I Frambotnvatnet og 

Midtbotnvatnet vil reduserte gytemuligheter kunne føre til bestandsreduksjoner og i 

verste fall utdøing av bestandene. 

Eiriksdal kraftverk antas å ikke ha noen signifikant effekt på det marine miljøet i 

verken Lånefjorden eller Høyangerfjorden. 

Den fiskefaglige rapporten konkluderer med at alternativ Eiriksdal kraftverk klart er å 

foretrekke. Dersom de riktige tiltak gjennomføres, vil dette alternativet gi mer laks i 

forhold til dagens situasjon. 

Lånefjord kraftverk: 

I store trekk får Daleelva ved dette alternativet redusert vannføring. Laksefisket vil få 

redusert utbytte på grunn av redusert smoltproduksjon og som følge av at en større 

andel av laksen blir fanget ved utløpet fra K5. Vanskeligere oppvandringsforhold vil 


11 

føre til at færre fisk når vassdragets øvre deler og dette vil føre til at færre laks blir 

fisket i de øvre delene. 

Landskap og friluftsliv 

Utbyggingsplanene vil hovedsaklig berøre områder som i dag er påvirket av inngrep. 

Dette gjelder spesielt Eiriksdalalternativet, der tiltaksområdene fra før er preget av 

vassdragsutbygging og tilhørende inngrep. 

Utbygging av Eiriksdal kraftverk vil samlet sett gi små virkninger på landskap og 

friluftsliv. Planene vil ha begrenset virkning på bruk og opplevelseskvalitet for 

friluftslivet i influensområdet. Bygging av Eiriksdal kraftverk vil ikke få virkninger for 

utbredelsen av inngrepsfrie områder. 

Utbygging av Lånefjord kraftverk vil med kabelalternativet få ingen til små negative 

virkninger for friluftsliv, landskap og inngrepsfrie områder. En utbygging som 

inkluderer luftledningsalternativet vil imidlertid få langt større virkninger, da dette 

innebærer bygging av en 132 kV luftledning fra Lånefjorden til Høgsvatnet. 

Overføringen av Isvotni til nabovassdraget vil ha små og lokale virkninger for 

landskap og friluftsliv. Tiltaket vil føre til en ytterligere oppsplitting av det i dag 

sammenhengende store inngrepsfrie området, da sone 2 områder blir redusert med 

10 km 2 . 

Kulturminner 

Det foreligger relativt få funn av kulturminner i tiltaksområdene og ingen automatisk 

fredede kulturminner er registrert her. Flere av de lavereliggende tiltaksområdene 

ved eksisterende bebyggelse har imidlertid potensial for funn av automatiske fredete 

kulturminner. Dette gjelder også området ved det høyereliggende Isvotni, som er 

vurdert som interessant. 

Det er marginale forskjeller på utbyggingsalternativene i forhold til virkninger for 

kulturminner. Konsekvensene for kjente kulturminner og kulturmiljø er stort sett 

ubetydelige, uavhengig av utbyggingsalternativ. Før planene realiseres, vil det likevel 

være behov for en gjennomgang av noen av områdene for å sikre at hittil ukjente 

kulturminner ikke blir berørt av planene. 

Landbruk 

En utbygging av Eiriksdal kraftverk vil stort sett berøre lokale landbruksinteresser. 

Fire bruk på Dale i Høyanger blir berørt av planene i Dalsdalen, mens 

tiltaksområdene i fjellet inngår i beiteområder for minst tre ulike besetninger av sau. 

Anleggsaktivitet kan gi midlertidige forstyrrelser for husdyr. Utbyggingen forventes 

ikke å få negative virkninger for framtidige inntekter fra jakt og fiske. 

En utbygging av Lånefjord kraftverk vil også ha meget begrensede virkninger for 

landbruket. Planene tilsier at to bruk på Bolstad blir berørt. 

En realisering av linja over fjellet vil kunne medføre at mindre arealer med drivverdig 

skog blir båndlagt. Luftledningen vil berøre beiteområder for sau, men linja i seg selv 

forventes ikke å ha negative virkninger for beitedyrene 

En overføring av Isvotni vil ha meget begrensede virkninger for landbruket. Tiltaket 

forventes ikke å få negative virkninger for beitedyr i fjellet. For et av brukene i 

Lånedalen benyttes Kråkeelvi som vannkilde for en kraftstasjon og til jordvanning. Da 


12 

vannføringen blir redusert med ca. 30 % ved inntakspunktet, som en følge av 

overføringen, kan det ikke utelukkes driftsproblemer i perioder med liten avrenning. 

Dette vil kunne få negative konsekvenser for bruket. 

Næringsliv og sysselsetting 

Opprustning og utvidelse av Høyangeranleggene er et stort investerings -prosjekt 

som vil gi verdifulle vare- og tjenesteleveranser både til norsk næringsliv som helhet, 

til næringslivet regionalt i Sogn og Fjordane og lokalt i Høyanger og Balestrand. 

Dette vil i sin tur gi sysselsettingsvirkninger på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. 

Sysselsettingsmessige virkninger 

Beregningene viser nasjonale sysselsettingseffekter på rundt 500 - 700 årsverk, 

fordelt over fire år i perioden 2006 – 2009. Rundt to tredjedeler av dette er økt 

sysselsetting i leverandør- og underleverandørbedrifter til anlegget, med hovedvekt 

innenfor bygg og anlegg og industri. Resten er virkninger av de ansattes forbruk. 

På regionalt nivå i Sogn og Fjordane gir beregningene rundt 160 til 170 årsverk, 

fordelt over fire år i perioden 2006 – 2009. Vel 100 årsverk er her direkte og indirekte 

sysselsettingseffekter i leverandør og underleverandørbedrifter, særlig innen bygg og 

anlegg, mens resten er konsumvirkninger. I driftsfasen ventes bare marginale 

virkninger av det nye kraftverket. Opprustningsprosjektet trygger imidlertid de 16 

årsverkene som i dag brukes til å drive Høyangeranleggene og kan videre gi 

kommunene noe økte skatteinntekter. 

Reiseliv og turisme 

Da det verken er reiselivsaktiviteter eller planer om slike i Eiriksdalen, i Lånefjorden 

eller oppe på fjellet, finner en heller ikke negative konsekvenser av betydning for 

turisme og reiseliv i noen av utbyggingsalternativene. Kraftutbyggingen i seg selv 

åpner imidlertid for enkelte interessante muligheter. 

FORESLÅTTE AVBØTENDE TILTAK 

Forurensning fra anleggsaktiviteter kan forebygges gjennom god planlegging samt 

oppfølging av driften. 

Avbøtende tiltak i forhold til støyforurensning bør innarbeides i miljøoppfølgings - 

programmet (MOP). Aktuelle tiltak vil bl.a. være styring av anleggsaktiviteten og 

lokale støyskjermingstiltak. 

Fra fiskebiologisk hold fremheves at en langsom nedkjøring av vannføringen 

gjennom kraftverket, og fastsettelse av en høyere minstevannføring fra gytetiden til 

klekking av eggene om våren, vil være det mest virkningsfulle tiltaket for fisken. I 

tillegg foreslås det etablert en forbislippingsmulighet som aktiviseres ved driftsstans 

og som gir en vannføring som er tilstrekkelig til å unngå stranding. 

Ved deponeringer av masser ved Bolstad vil det være nødvendig å tilpasse planene i 

forhold til gamle naust. Tilsvarende foreslås det at forøvrig deponiet ved K2 gis en 

tilpasning som ivaretar hensynet til kulturlandskapet på Rindeholmen. 



13

14 

2 INNLEDNING OG BEGRUNNELSE FOR TILTAKET 

2.1 KORT OM UTBYGGER 

Statkraft Energi AS står som søker av konsesjon for Eiriksdal/Lånefjord kraftverk. 

Selskapet er 100 % eid av Statkraft AS. 

Statkraft er Norges største produsent av elektrisk kraft og konsernet disponerer kraft 

fra 139 kraftverk i Norge. Konsernet har en samlet årlig kraftproduksjon på 

42 TWh og er den nest største produsent av fornybar energi i Europa. Det har ca 

2000 ansatte, inklusive de 100% eide selskapene Skagerak Energi og Trondheim 

Energiverk. Statkraft har også eierandeler i de norske kraftselskapene Agder Energi, 

BKK og Fjordkraft. Konsernet hadde i 2004 en omsetning på NOK 11,3 milliarder og 

er Norges største landbaserte skatteyter. Hovedkontoret ligger på Lilleaker i Oslo. 

Statkraft legger et langsiktig perspektiv til grunn for all virksomhet for å sikre gode 

økonomiske resultater, bevare miljøet og gi energi til kommende generasjoner. For 

Statkraft er det viktig til en hver tid å søke å utnytte de ressursene som disponeres 

på en optimal måte, både med hensyn til økonomi og miljø. 

2.2 BEGRUNNELSE FOR TILTAKET 

Statkraft har utarbeidet planer med sikte på å utnytte en større del av det 

energipotensialet som finnes i allerede regulerte og overførte vassdrag i Høyanger 

og Balestrand kommuner (inkludert nedbørfelt overført fra Gaular kommune). 

Høyangeranleggene omfatter i dag fire kraftverk. To av kraftverkene, K5A og K5B, er 

ferdig rehabilitert, mens de øvrige verkene K2, K3 og K4 må gjennom tilsvarende 

prosess i løpet av de kommende år. 

Det foreligger videre et pålegg fra NVE om utskifting av et smisveist rør ved K2 innen 

2009. 

Flere steder i reguleringsområdet er det observert til dels store flomtap. Dette skyldes 

en rekke flaskehalser i overføringssystemene, trange installasjoner i kraftstasjonene 

(høy brukstid), kombinert med økende avrenning fra nedbørfeltet de senere årene. 

En utbyggingsløsning med et nytt Eiriksdal eller Lånefjord kraftverk vil gi nødvendig 

avlastning for eksisterende anlegg og føre til økt kraftproduksjon. 

Statkraft ser på prosjektet som et typisk opprustnings- og utvidelsesprosjekt (O&U). I 

dette tilfellet synes et nytt kraftverk, basert på eksisterende reguleringsmagasiner, å 

gi den mest optimale løsningen. Realisering av denne typen prosjekter er i 

overensstemmelse med Statkraft sin visjon om å være ledende i Europa innen 

miljøvennlig energi. 



15

16 

3 EKSISTERENDE KRAFTVERK OG REGULERINGER 

Se vedlegg 3. 

Vassdragene som er berørt av Høyangeranleggene, ligger i kommunene Gaular, 

Høyanger og Balestrand i Sogn og Fjordane fylke. Siden det første kraftverket ble 

bygget i 1918, er reguleringsområdet blitt trinnvis utvidet til dagens fire kraftverk. 

Totalproduksjonen i et middelår er på ca. 945 GWh (hydrologisk periode 1971-2000). 

Tabell 3.1 Hoveddata for eksisterende kraftverk, hydrologisk periode 1971-2000 

Kraftverk Enhet K2 K3 K4 K5A K5B Sum 

Nedbørfelt km 2 73,7 72,4 24,2 208,4 20,1 228,5 

Midl. spesifikk avrenning l/s/km 2 99,5 99,7 108,2 102,6 106,1 102,9 

Midlere tilsig * m 3 /s 7,33 7,22 2,62 19,42 2,13 23,52 

Midlere tilsig * Mm 3 /år 231,2 227,7 82,6 612,5 67,3 741,7 

Magasin Volum Mm 3 62,9 62,3 24,8 228,4 25,7 253,5 

Prosent % 27,2 27,4 30,0 37,2 38,2 34,2 

Maksimal driftsvannf. ved 

midlere netto fallhøyde 

m 3 /s 6,3 6,6 2,8 19,4 2,9 

Fallhøyde, midlere netto m 472 63 82 573 710 

Energiekvivalent, midlere kWh/m 3 1,100 0,154 0,200 1,396 1,686 

Produksjonspotensialet i 

kraftverkene (teoretisk) 

GWh/år 95 25 13 710 111 1088,1 

Produksjon, vinter GWh/år 25,4 13,1 6,6 411,6 61,5 518,2 

middel, sommer GWh/år 70,2 12,6 6,4 291,2 47,1 427,5 

1971-2000 sum GWh/år 95,6 25,7 13,0 702,8 108,6 945,5 

Brukstid middelår h 3720 7139 6500 7516 6314 6660 

Nominell effekt MW 25,7 3,6 2,0 93,5 17,2 142 

* Bare en del av tilsiget til K2 benyttes i K2. En stor andel overføres til K5. 

3.1 KRAFTVERK K2 

K2 ble satt i drift i 1938. K2 utnytter fallet fra inntaksmagasinet i Roesvatnet til utløp i 

Gautingsdalen ved Ekrene. Fra inntaket i Roesvatnet er det en ca. 2060 m lang 

tilløpstunnel. Videre ned til kraftverket ligger to tilløpsrør i stål i dagen, hvorav det ene 

er smisveist fra 1938 og det andre fra 1958. Rørgaten er ca. 1150 m lang. K2 har en 

maksimal turbinytelse på 25,7 MW ved en vannføring på 6,3 m 3 /s. Det er krav om 

utskifting av det smisveiste røret. 

Det er i dag krav til miljøbasert vannføring i Daleelva nedstrøms K2. I manøvreringsreglementet 

står det i §2: 

”Det skal ved manøvreringen has for øye at vassdragenes naturlige flomvassføringer 

ikke forøkes. I kraftverk K2 skal vassføringen ikke være under 5 m 3 /s i tiden 1. juni – 

15. september. I tiden 16. september – 31. mai skal vassføringen på samme sted 

ikke være under 0,7 m 3 /s. For øvrig kan vannslippingen foregå etter kraftverkenes 

behov.” 


17 

Dagens minstevannføringskrav i Daleelva medfører altså at følgende vannføring, 

tilsvarende en årlig produksjon på 68 GWh, må gå gjennom kraftverket: 

Perioden 1. juni – 15. september: 

Perioden 16. september – 31. mai: 

5,0 m 3 /s som utgjør 46,2 mill m 3 /år 

0,7 m 3 /s som utgjør 15,6 mill m 3 /år 

Resten av tilsiget til Roesvatnet kan i prinsippet overføres til Bergsvatnet gjennom 

Gautingsdalstunnelen og nyttes i K5A. På grunn av kapasitetsbegrensning i tunnelen 

og K5A må imidlertid mye av tilsiget benyttes i K2, slik at den virkelige produksjonen 

her er vesentlig høyere, i størrelsesorden 110-120 GWh/år. 

Fig 3.1 

K2 med rørgate. Det smisveiste røret til venstre er pålagt skiftet ut av 

NVE. 


K3 utnytter fallet fra Høgsvatnet til Roesvatnet og ble satt i drift i 1956. Kraftverket 

har turbinytelse på 3,6 MW ved en vannføring på 6,6 m 3 /s. I dag går alt vann fra 

feltene i Eiriksdalen/Langedalen enten gjennom K3 eller som overløp fra Høgsvatnet 

ned til Roesvatnet. 


K4 utnytter fallet fra Norddalsvatnet til Makkoren og ble satt i drift i 1958. Kraftverket 

har turbinytelse på 2,0 MW ved en vannføring på 2,8 m 3 /s. Kraftverket planlegges 

rehabilitert eller erstattet med et nytt. 


18 


K5 omfatter i samme stasjonshall de to kraftverkene K5A som utnytter fallet fra 

Bergsvatnet, og K5B som utnytter fallet fra Nedre Breiddalsvatnet. K5A ble satt i drift 

i 1965 med en turbinytelse på 32 MW. K5A ble utvidet i 1979 med et nytt aggregat 

med en turbinytelse på 62 MW. Samlet slukevne er 19,4 m 3 /s. 

K5B ble satt i drift i 1977 med en turbinytelse på 17,2 MW ved en vannføring på 

2,9 m 3 /s. 

K5 er nå ferdig opprustet/rehabilitert med utskifting av kontrollanlegg, løpehjul og 

deler av tilløpsrørene. 

3.5 OVERFØRINGER TIL ULDALSVATNET/BERGSVATNET 

Uldalsvatnet/Bergsvatnet, som er inntaksmagasin for K5A, får tilført vann fra to 

overføringstunneler. Begge overføringene, fra Fossvatnet/Monsdalsvatnet og 

Gautingsdalstunnelen, har relativt liten kapasitet. Tidvis er det store overløp i 

Avlangevatnet, Roesvatnet og i Bergsvatnet/Uldalsvatnet. Dette betyr tapt 

produksjon både pga. flomtapet og pga. at fallhøyden i K2 er lavere enn fallhøyden i 

K5A. 

Vann fra Uldalsvatnet overføres til Bergsvatnet via en tunnel og en kanal. Den 

samlede overføringskapasiteten er imidlertid også her for liten, slik at det ofte er 

6 - 7 m høydeforskjell mellom de to vatna. 

3.6 SIPLO PUMPE 

I tillegg til kraftverkene finnes pumpestasjonen Siplo-P. Etter at Gautingsdalstunnelen 

ble etablert, er driftstiden for pumpene sterkt redusert, og de siste årene har 

pumpene ikke vært i drift. 

3.7 KRAFTLINJER 

Det går i dag en 132 kV kraftlinje gjennom Stølsdalen og Langedalen. Fra K4 er det 

bygget en 12 kV linje som går via K3 til K2 og videre ned til K5. I koblingsstasjonen 

ved K5 er Høyangeranleggene tilknyttet sentralnettet. 

3.8 HYDROLOGI 

3.8.1 Vannmerker og delfelt 

Det finnes ingen observasjoner av uregulert vannføring innen utbyggingsområdet. 

Tilsigsseriene fra de hydrologiske målestasjonene 83.6 Byttevatn og 80.4 Ullebøelv 

er benyttet som beste tilnærming. Byttevatn ligger nordøst for feltene som drenerer til 

Eiriksdalen, og Ullebøelv er et lite felt som ligger vest for Høyanger. Delfeltene er vist 

i vedlegg 4; Oversiktskart – dagens situasjon. De er korrelert til de to vannmerkene i 

henhold til tabell i vedlegg 5a. En måledam nedstrøms K2 er under planlegging og 

plasseringen av denne er under drøfting med NVE. 


19 

Tabell 3.2 

Data for vannmerkene 

Vannmerke Periode Areal 

(km 2 ) 

Sp. avløp 

(l/s/km 2 ) 

Årsmiddel 

(m 3 /s) 

Årsavløp 

(mill m 3 ) 

83.6 Byttevatn 1931-2003 104 95,8 9,96 314,1 

80.4 Ullebøelv 1930-2003 8,57 91,6 0,785 24,8 

3.8.2 Nedbørfelt og tilsig 

Feltstørrelsene er beregnet elektronisk, og midlere tilsig er beregnet med basis i 

NVEs isohydatkart for perioden 1961-1990 med en gridcelle på 100 m. 

Beregnet tilsig er sammenlignet med registrert produksjon og vanntap i perioden 

1989-2003. Sammenligningen gir en relativt god korrelasjon mellom beregnet og 

observert tilsig. 

Det observerte tilsiget er imidlertid ca. 5 % større enn det beregnede for perioden. I 

henhold til informasjon fra driftspersonell i Høyanger er det observerte flomtapet 

undervurdert, da en del flomtap ikke er med i registreringen. 

Basert på produksjonstallene for perioden 1988 - 2000 og observasjoner av flomtap 

er tilsiget oppjustert med 2 % for feltene 1-11, 8 % for feltene 12-35 og 5 % for 

feltene 37-39 i forhold til de verdier isohydatkartet gir. I middel utgjør dette en økning 

på 5,6 %. 

3.8.3 Nedbørfelt og magasiner 

I tabellen i vedlegg 5b vises feltareal, spesifikt avløp og midlere avløp for delfeltene 

basert på NVEs isohydatkart, men oppjustert som beskrevet i foregående avsnitt, og 

videre justert til perioden 1971-2000 i henhold til avrenningen for de respektive 

vannmerkene. Tilsiget for hvert kraftverk er vist. Likeledes er angitt magasinene i 

reguleringsområdet og data for disse. Magasiner og felt er vist i vedlegg 4. 

Fig. 3.2 Høgsvatnet. Fremtidig inntaksmagasin for Eiriksdal eller Lånefjord kraftverk 


20 

3.9 EKSISTERENDE KONSESJONER 

Statkraft har stetsevarende konsesjon for regulering av Høyangervassdragene, gitt 

ved kongelig resolusjon 9. november 2001. Konsesjonen omfatter følgende: 

3.9.1 Reguleringer 

Reguleringsgrenser 

Øvre kote Nedre kote Oppdemning Senkning Reguleringshøyde 

Magasin 

moh moh m m 

m 

Uldalsvatnet 597,60 575,60 5,00 17,0 22,00 

Bergsvatnet 597,35 568,74 29,69 - 28,61 

Vassdalsvatnet 683,30 673,70 6,00 3,60 9,60 

Siploelv 524,00 520,00 6,00 - 4,00 

Ø. Breiddalsvatnet 799,30 771,50 5,59 22,21 27,80 

N. Breiddalsvatnet 735,50 721,55 3,13 10,81 13,95 

Roesvatnet 627,20 623,50 0 3,70 3,70 

Høgsvatnet 694,00 687,00 6,10 0,90 7,00 

Norddalsvatnet 804,00 777,00 11,45 15,55 27,00 

N.Gruvlebotnvatnet 811,00 796,50 2,50 12,00 14,50 

Ø.Gruvlebotnvatnet 872,00 834,00 7,60 30,40 38,00 

Kaldosvatnet 714,00 703,30 3,80 6,90 10,70 

Stølsvatnet 771,00 739,00 5,80 26,20 32,00 

Hardbakkevatnet 830,60 785,25 14,0 31,35 45,35 

Langevatnet 611,50 607,00 3,00 1,50 4,50 

3.9.2 Overføringer 

Avløpene fra følgende nedbørfelt overføres via tunneler til Bergsvatnet 

(se vedlegg 4): 

Sæbotn 3,4 km 2 

Roesvatnet 74,4 km 2 

Gautingsdalen (med Kringletevatn, Langevatn og Holmevasselv) 29,7 km 2 

Tverrelvane: Vassoelv, Botnelv, Ekreelv, Vårstølelv og Grøvla 13,8 km 2 

Siplo (Vassdalen/Smådalen) 3,8 km 2 

Avløpet fra Siplos restfelt (1,5 km 2 ) ved kote 518,0 føres inn i driftstunnelen for K5. 

Krekjavatnet og Langevatn i Kråkevassdraget (2,5 km 2 ) føres til 

Uldalsvatnet/Bergsvatnet. 

Det bemerkes at arealene, som er oppgitt i konsesjonen, avviker noe fra tallene som 

presenteres for øvrig i søknaden. Dette kommer av at arealene oppgitt i søknaden er 

basert på nye kart og beregnet elektronisk. 



21

22 

4 UTBYGGINGSPLANENE 

Et oversiktskart over utbyggingsområde er vist i vedlegg 6. 

Kraftverkene i Høyanger har høye brukstider og det er en rekke flaskehalser i 

overføringssystemene. Kombinert med økende tilsig de senere 10-årene gir dette 

betydelige vanntap, i perioden 1971-2000 beregnet til 13,5%. 

Produksjonssimuleringer viser at ved å nytte vann som drenerer til Eiriksdalen i et 

nytt kraftverk, slik at dette vannet ikke er avhengig av å bli overført til Bergsvatnet via 

Gautingsdalstunnelen, reduseres flomtapet i alle deler av reguleringsområdet. 

Kraftverkene K2, K3 og K4 er nedslitt og står overfor store rehabiliteringsarbeider 

med tilsvarende store kostnader. 

4.1 ALTERNATIVE UTBYGGINGSLØSNINGER 

Følgende alternativ er vurdert: 

1. Rehabilitering av K2 og K3 . 

2. Bygging av nytt Eiriksdal kraftverk med inntak i Høgsvatnet og utløp i Daleelva 

på ca. kote 122,5 med og uten overføring av Isvotni. Nedlegging av K2 og K3. 

Bygging av nettilknytning for Eiriksdal kraftverk. 

3. Bygging av nytt Lånefjord kraftverk med inntak i Høgsvatnet og utløp i 

Lånefjorden med og uten overføring av Isvotni. Rehabilitering av eksisterende 

K2 og K3. Bygging av nettilknytning for Lånefjord kraftverk. 

4. Bygging av nytt Randen kraftverk med inntak i Høgsvatnet og utløp i Daleelva 

på ca. kote 122,5. Nedlegging av K2 og K3. Bygging av nettilknytning for 

Randen kraftverk. 

5. Bygging av nytt Lånefjord kraftverk med inntak i Høgsvatnet og utløp i 

Lånefjorden. Bygging av nytt Ekrene kraftverk med inntak i 

Gautingsdalstunnelen. Nedlegging av K2 og K3. Bygging av nettilknytning for 

Lånefjord kraftverk. 

6. Bygging av nytt Eiriksdal 1+2 kraftverk med felles stasjonshall og tilløp, og 

inntak i Høgsvatnet. Utløp både ved K2 (på ca. kote 130) og i 

Høyangerfjorden. Nedlegging av K2 og K3. Bygging av nettilknytning for 

Eiriksdal 1+2 kraftverk. 

Alternativ 4, 5 og 6 er ikke aktuelle pga. tekniske og økonomiske forhold. Denne 

søknaden omhandler derfor alternativ 1, 2 og 3. For de to siste alternativene er det 

gitt unntak for behandling i Samlet Plan og kan konsesjonssøkes, mens alternativ 1 

ikke krever noen søknad. 

Det såkalte 0- alternativet er også omtalt. Dette innebærer at dagens situasjon 

opprettholdes. 


23 

4.2 ALTERNATIV 2 - EIRIKSDAL KRAFTVERK 

Se vedleggene 6, 7 og 8. 

Hoveddata for Høyangeranleggene med Eiriksdal kraftverk er vist i tabell 4.1 på 

neste side. 

Eiriksdal kraftverk er tenkt plassert inne i fjellet på sørsiden av Eiriksdalen. 

Kraftverket får adkomst via en ca. 1800 m lang tunnel som får påhugg like ved 

fiskeoppdrettsanlegget. Det blir et enkelt portalbygg ved tunnelåpningen. 

Ett eller to aggregat med maksimal total turbinytelse i området 60 – 80 MW 

installeres. Maksimal vannføring gjennom kraftverket blir i området 12 – 16 m 3 /s. 

Et separat tappearrangement bygges for å sikre minstevannføring i Daleelva ved 

stans i kraftverket. 

Inntaksmagasinet blir Høgsvatnet (se vedlegg 16) og kraftverket vil ha utløp til 

Daleelva like nedstrøms K2. Høgsvatnet har reguleringsgrensene HRV 694 og LRV 

687 m.o.h. Isvotni forutsettes overført til Stølsvatnet. Isvotni har et nedbørfelt på 1,91 

km 2 og et midlere årlig tilsig på 5,6 mill m 3 . 

Vannveien for Eiriksdal kraftverk vil bestå av inntaket i Høgsvatnet, et ca. 2230 m 

langt tunnelsystem fram til kraftverket, og en ca. 1800 m lang utløpstunnel. Denne 

avsluttes i en ca. 80 m lang kanal fram til Daleelva. 

Ved Høgsvatnet bygges et lukehus, og en traktorveg bygges fram til dette. Det blir 

også et tverrslag like ovenfor vegkrysset ned til K3. 

Bygging av Eiriksdal kraftverk vil medføre nedleggelse av K2 og K3. Dagens 

minstevannføringskrav i Daleelva forutsettes opprettholdt. 

I produksjonsberegningene er det forutsatt et nytt K4 med doblet slukeevne i forhold 

til dagens kraftverk. Tilsiget til Roesvatnet (3,6 mill m 3 /år) tas inn på 

Gautingsdalstunnelen. Flomtap fra Høgsvatnet drenerer til Roesvatnet og vil fortsatt 

kunne overføres til Bergsvatnet. 

4.2.1 Tilsig og magasiner 

Se vedlegg 4; Oversiktskart – dagens situasjon (nedbørfeltene). 

I tabellen i vedlegg 5c vises feltareal, spesifikt avløp og midlere avløp for delfeltene 

basert på NVEs isohydatkart, men oppjustert som beskrevet i kap. 3.8 og med 

referanse til de forskjellige kraftverk. Likeledes er angitt magasinene i 

reguleringsområdet og data for disse. 

4.2.2 Overføring av Isvotni 

Se vedlegg 6. 

Isvotni er planlagt overført til Stølsvatnet via en ca. 300 m lang mikrotunnel. Det 

bygges en liten terskel ved utløpet av vatnet og et inntaksarrangement med terskel 

på østsiden foran tunnelåpningen. Det foreslås at utløpsterskelen legges kun 20 cm 

over normalvannstand og at inntaksterskelen legges ca. 20 cm under 

normalvannstand. Normalvannstanden og vannstandsvariasjonene vil da bli 

tilnærmet likt dagens forhold. 


24 

Isvotni representerer en produksjon på ca. 7,5 GWh/år i Eiriksdal kraftverk, og 

kostnaden ved tiltaket er beregnet til 6,7 mill. kr. 

Tabell 4.1 

Hoveddata for Høyangeranleggene med Eiriksdal kraftverk 

Enhet K4 Eiriksdal K5A K5B Sum 

1.0 Tillsigsdata 

Nedbørfelt km 2 24,2 74,3 136,0 20,1 230,4 

Midlere tilsig (1971-2000) m 3 /s 2,62 7,40 14,20 2,10 23,70 

Midlere tilsig (1971-2000) mill. m 3 /år 82,6 233,2 447,1 67,3 747,7 

Sum magasin mill. m 3 24,8 62,3 165,5 25,7 253,5 

Magasinprosent 

1) 

% 30,0 26,7 37,0 38,4 33,9 

2.0 Stasjonsdata 

Midlere netto fallhøyde m 563,4 

Midlere energiekvivalent kWh/m 3 0,211 1,385 1,407 1,686 

Maks ytelse ved midlere netto 

fallhøyde 3) MW 4,2 64,5 95,8 17,2 181,7 

Antall aggregat stk. 2 1 3 1 

Maks. slukeevne ved midlere 

netto fallhøyde 

m 3 /s 5,6 13,0 19,4 2,9 

Brukstid 2) timer 3953 4707 6523 6314 5775 

3.0 Produksjon (1971-2000) 

Potensial GWh/år 17,4 323,0 629,1 113,5 1083,1 

Beregnet GWh/år 17,0 304,8 619,0 108,6 1049,4 

4.0 Utbyggingskostnad 

Utbyggingskostnad 

(inkl. 6 % p.a. rente) 

mill. kr. 334 

Byggetid år 3 

1. Magasinprosent er magasinvolum dividert med midlere årlig tilsig x 100. 

2. Brukstid er årsproduksjon dividert med installert turbineffekt. 

3. I simuleringene er det forutsatt at installert turbineffekt i Eiriksdal kraftverk er 64,5 MW og 

4,2 MW i K4. 

4.2.3 Arbeidssteder og riggområder 

Det skilles mellom hovedarbeidssteder og mindre arbeidssteder. Det er kun 

kraftverksområdet (Ekrene) som betraktes som hovedarbeidssted, men det må 

etableres et mindre arbeidssted ved Roesvatnet/Høgsvatnet for driving av øvre del 

av tilløpssystemet og ved Isvotni for boring av mikrotunnelen og arbeidet med 

inntaket og utløpsterskelen. 

Kraftverksområdet 

(Se vedlegg 9). 

Det vil bli etablert et riggområde på Ekrene og ved K2 med nødvendige funksjoner 

for driften av anleggsarbeidene. Riggen vil i mange henseende også betjene 

aktiviteten ved Høgsvatnet og Isvotni. 

Riggområdene er planlagt ut fra at arbeidsstedene i stor grad skal være selvstendige 

med hensyn til administrasjon, drift, vedlikehold, innkvartering, osv. Det vil også være 

aktuelt å leie hus og hotellværelser i Høyanger for innkvartering. Riggområder og 

fasiliteter må etableres og vedlikeholdes i samsvar med de lov- og avtalemessige 

krav som myndigheter og arbeidstakerorganisasjoner stiller. Nedrigging og 


25 

landskapspleie ved avslutning av arbeidene utføres i henhold til krav fra myndigheter 

og utbygger. 

Typiske funksjoner innen et hovedarbeidssted er: 

Verksted 

Lager 

Betongblanderi 

Ventilasjonsanlegg 

Anleggskontor 

Hvilebuer 

Slam- og oljeavskilleranlegg 

Drikkevannsforsyning 

Rense- og avløpsanlegg 

Parkeringsplass 

Landingsplass for helikopter 

Brakkerigg for innkvartering 

Det blir også bygging av korte adkomstveier innen riggområdene. Tilriggingen 

forutsettes holdt innenfor de områder som er vist på arealdisponeringsplanen. 

Riggene vil kreve i størrelsesorden 10-15 daa. Områdene som er avmerket på 

arealdisponeringsplanene er vesentlig større for å oppnå en viss frihetsgrad for den 

endelige anleggsplanleggingen. 

Høgsvatnet og Isvotni (Se vedlegg 10 og 11) 

Arbeidsstedet ved Høgsvatnet/Roesvatnet vil bli etablert for tunnel- og sjaktdriving 

samt bygging av lukehus. Adkomst blir med trallebanen og videre biltransport mellom 

topp trallebane og Høgsvatnet. I tillegg vil det bli utstrakt bruk av helikopter. 

Arbeidsstedet ved Isvotni er nødvendig for boring av ca. 300 m mikrotunnel og for 

bygging av tunnelinntaket og en terskel ved utløpet. Adkomst til arbeidsstedet blir 

med helikopter. 

Tipper og kanalisering 

Fra kraftverksområdet drives adkomsttunnel, kraftstasjonshall, utløpstunnel, 

hjelpetunneler, samt nedre del av tilløpssystemet etc. 

Fra Høgsvatnet drives tverrslag, del av tilløpstunnel og lukesjakt. 

Utlagt i tipp blir volumet på massene: 

Tabell 4.2 

Tippmasser 

Drivemetode Sprengmasser m 3 TBM -masser m 3 

Sprengstein ved K2 254000 - 

Boret masse ved K2 - 5300 

Sprengstein ved Høgsvatnet 24000 - 

(Botnen/Roesvatnet) 

Boret masse ved Isvotni 700 

For å kunne plassere masser på tippområdet ved K2, som er planlagt mellom 

Eiriksdalselva og Daleelva der skytebanene ligger, må Eiriksdalselva ledes i en kanal 

over til Daleelva. Tippen tilpasses terrenget og vil bli tilsådd. Fotomontasjen i 

vedlegg 20 viser arealet før og etter at tippmassene er plassert. 


26 

Endelig utforming forutsettes gjort i samarbeid med NVEs forbygningsavdeling og 

landskapsarkitekt. Det er forutsatt reetablering av skytebanene i samarbeid med det 

lokale skytterlaget. Det vil også bli vurdert alternativ bruk og plassering av massene i 

samråd med kommunen og grunneiere. Kanalen plastres med stor stein slik at den 

tåler dimensjonerende flommer. Elvestrekningen mellom kanalen og eksisterende 

samløp mellom de to elvene sikres mot erosjon, og om nødvendig vil elveløpet bli 

noe utvidet. 

Massene som tas ut gjennom tverrslaget ved Høgsvatnet, er tenkt plassert ved 

Botnen og/eller ved Roesvatnet nær K3 samt brukt til vegformål på fjellet. 

Massene som tas ut i forbindelse med mikrotunnelen nedenfor Isvotni, plasseres like 

ved påhugget der. 

4.2.4 Adkomstveier 

Adkomst til påhugget for utløpstunnelen, adkomsttunnelen og tippområdet 

Påhuggene for adkomsttunnelen og utløpstunnelen er tenkt like sør for 

fiskeoppdrettsanlegget. Adkomst dit forutsettes etablert over eksisterende bro ved 

K2. Broen må gjøres bredere og forsterkes. Adkomsten til deler av tippområdet må 

krysse kanalen for omlegging av Eiriksdalselva. I anleggsperioden er denne tenkt 

utført som en såkalt ”Irish crossing”. Avhengig av kanalplassering og tipputforming 

kan det bli nødvendig å bygge en bro, som dimensjoneres til å tåle en liten lastebil, 

over kanalen for permanent adkomst. 

Adkomst til tverrslaget og lukehuset ved Høgsvatnet 

Fra eksisterende vei mellom Roesvatnet og Høgsvatnet etableres påhugg for 

tverrslaget til tilløpstunnelen. En traktorvei bygges fram til lukehuset ved Høgsvatnet. 

4.2.5 Vurdering av vegtunnel fra Ekrene til Botnen 

Se vedlegg 22; Notat om vegtunnel fra Ekrene til Botnen ved Roesvatnet. 

I uttalelser til meldingen er det fra en rekke hold vært ytret ønske om vegforbindelse 

fra Ekrene og opp på fjellet. 

I vedlagte notat er vegtunnelen forutsatt å ha påhogg (inngang) nær K2 og ende ved 

Botnen (”Tippmyra”). Med en jevn stigning på 1:8,5 blir tunnellengden ca. 4000 m 

lang. Med et tunneltverrsnitt på 30 m 2 og med møtenisjer for hver 250 m må 

anslagsvis 210000 m 3 masse tas ut og plasseres i tipp. Det er imidlertid ikke funnet 

noen løsning for lokalisering av tippmassene. 

Prosjektet er kostnadsregnet til minst 50 mill kr. I tillegg kommer kostnader ved 

eventuell asfaltering av vegbane, belysning og sikkerhetstiltak. 

Byggetiden på tunnelen blir så lang at Statkraft i praksis vil ha begrenset nytte av den 

i forbindelse med bygging av Eiriksdal kraftverk. Med opprustede eller nye anlegg 

oppe på fjellet vil nytteverdien av vegtunnelen med tanke på sparte driftskostnader 

for kraftverkene være beskjeden. 

Statkrafts konklusjon er at det ikke er økonomisk forsvarlig å bygge en vegtunnel til 

fjells. Trallebanen, som nå nylig er rustet opp, vil bli beholdt i overskuelig fremtid. 


27 

4.2.6 Produksjon ved Eiriksdal kraftverk 

Simuleringsprogrammet VANSIMTAP er benyttet til produksjonsberegningene som 

er utført ved bruk av tilsigsserie for perioden 1971-2000 og 7-døgnsmidler. 

Tilsigsseriene er beregnet som beskrevet i kap. 3.8. Overføringen av Isvotni gir ca. 

7,5 GWh/år. 

Tabell 4.3 

Produksjonen i Høyangeranleggene etter utbygging av Eiriksdal 

kraftverk [ GWh/år 1971-2000] 

Totalt K5A K5B Eiriksdal K4 

Årsproduksjon 1049,4 619 108,6 304,8 17,0 

Sommer 489,3 280 47,1 154 8,2 

Vinter 561,1 340 61,5 150,8 8,8 

(Produksjonstallene inkluderer 4 GWh/år produksjonsøkning i K4 pga. forutsetningen om at K4 skal 

erstattes av et nytt kraftverk). 

4.2.7 Byggetid 

Forslaget til framdriftsplan gir en byggetid for Eiriksdal kraftverk på ca. 3 år. På grunn 

av den lange adkomsttunnelen kommer sannsynligvis byggingen av selve 

kraftstasjonshallen på ”kritisk linje” i prosjektet. 

Aktivitet 2005 2006 2007 2008 2009 2008 

Høringsrunde 

Behandling av 

søknad hos NVE 

Behandling i OED 

Detaljplaner 

Anleggsarbeid 

4.2.8 Kostnadsoverslag for Eiriksdal kraftverk 

Samlet utbyggingskostnad er kalkulert til ca. 334 mill. kr. inklusive 6% renter i 

byggetiden. Med to aggregat er kostnadene kalkulert til ca. 353 mill. kr. inklusive 

renter i byggetiden. Overføringen av Isvotni utgjør 6,7 mill. kr. av byggekostnadene. 

I tabell 4.4 på neste side er dette spesifisert. 


28 

Tabell 4.4 

Spesifisert kostnadsoverslag 

Eiriksdal, 1 aggregat År 1 År 2 År 3 

Bygg 159 011 050 63 604 420 63 604 420 31 802 210 

Maskin 37 720 000 11 316 000 15 088 000 11 316 000 

Elektro 73 250 000 14 650 000 36 625 000 21 975 000 

Byggherrekostnader 34 059 688 11 920 891 11 920 891 10 217 906 

Avrunding -40 738 -12 221 -16 295 -12 221 

Sum ekskl. renter 304 000 000 101 479 089 127 222 016 75 298 895 

Renter (6%) 29 901 420 3 044 373 10 088 068 16 768 980 

Sum inkl. renter 333 901 420 104 523 462 137 310 084 92 067 875 

4.3 ALTERNATIV 3 - LÅNEFJORD KRAFTVERK 

Se vedleggene 6, 13 og 14. 

Alternativet innbefatter opprusting av K2 og K3. Hoveddata for Høyangeranleggene 

med Lånefjord kraftverk er vist i tabell 4.5 under. 

Tabell 4.5 

Hoveddata for Høyangeranleggene med Lånefjord kraftverk 

Enhet K4 5) Lånefjord K3 K2 K5A K5B Sum 

1.0 Tilsigsdata 

Nedbørfelt km 2 24,2 74,3 74,3 75,6 101,2 20,1 230,4 

Midlere tilsig (1971-2000) m 3 /s 2,62 7,40 7,52 7,52 14,06 2,13 23,71 

Midlere tilsig (1971-2000) 1) mill 

m 3 /år 

75,5 233,2 233,2 236,8 443,5 67,3 747,7 

2) 3) mill 

Nyttbart tilsig (1971-2000) 

m 3 /år 

82,6 175,1 58,2 61,8 443,5 67,3 

Sum magasin mill m 3 24,8 62,3 62,3 62,9 164,9 25,7 253,5 

Magasinprosent 

4) 

% 30,0 26,7 26,7 26,8 37,2 38,2 33,9 

2.0 Stasjonsdata 

Midlere netto fallhøyde m 686,2 

Midlere energiekvivalent kWh/m 3 0,205 1,682 0,150 1,133 1,406 1,686 

Maks ytelse ved midlere netto 

fallhøyde 6) MW 4,2 60,5 3,6 25,7 95,8 17,2 207 

Antall aggregat stk 2 1 1 2 3 1 

Maks. slukeevne ved midlere 

netto fallhøyde 

m 3 /s 5,6 10 6,7 6,3 19,4 2,9 

Brukstid 5) timer 3860 4544 2750 3031 6391 6314 5282 

3.0 Produksjon (1971-2000) 

Potensialet GWh/år 16,9 294,4 8,7 70,0 623,6 113,5 1127,2 

Beregnet GWh/år 16,6 274,9 9,9 77,9 605,4 108,6 1093,3 

4.0 Utbyggingskostnad 

Utbyggingskostnad (inkl. 6 % 

p.a. rente i byggetiden) 

mill kr 339,5 

Byggetid år 3 

1. Tilsig skrevet i kursiv fordeles mellom Lånefjord kraftverk og K2/K3. 


29 

2. Tilsig skrevet i kursiv er teoretisk fordeling mellom Lånefjord kraftverk og K2/K3 basert på 

dagens krav til minstevannføring i Daleelva. 

3. Nyttbart tilsig er tilsig som forutsettes å kunne gå gjennom turbinene. 

4. Magasinprosent er magasinvolum dividert med midlere årlig tilløp x 100. 

5. Brukstid er årsproduksjon dividert med installert turbineffekt. 

6. I simuleringene er det forutsatt at installert turbineffekt i Lånefjord kraftverk er 60,5 MW og 

4,2 MW i K4. 

Lånefjord kraftverk plasseres i fjell på nordsiden av Lånefjorden innunder Blånipi med 

permanent adkomst via vegtunnelen. Adkomsttunnelen på ca 250 m avgreines fra 

veitunnelen. På avgreiningsstedet, som plasseres ca. 900 m inne i veitunnelen 

regnet fra Lånefjordsiden, blir det et enkelt portalbygg. 

Ett aggregat med maksimal turbinytelse i området 55 – 75 MW installeres. Maksimal 

vannføring gjennom kraftverket blir i området 9 – 12,5 m 3 /s. 

Kraftverket vil ha inntak i Høgsvatnet og utløp i Lånefjorden ved gården Bolstad. Det 

blir et tverrslag og et lukehus ved Høgsvatnet. 

Også for Lånefjord kraftverk er forutsatt overføring av Isvotni til Stølsvatnet. Tilsiget til 

Høgsvatnet deles mellom Lånefjord og K3/K2 for å tilfredsstille dagens 

minstevannføringskrav i Daleelva, som forutsettes opprettholdt. 

Lokalt tilsig til Roesvatnet er på 3,6 mill m 3 / år, slik at 58,2 mill m 3 /år må tas fra 

tilsiget til Høgsvatnet for å tilfredsstille kravet til minstevannføring. Dette gir 

175,1 mill m 3 /år disponibelt for Lånefjord kraftverk. Flomtap overføres til Bergsvatnet, 

forutsatt ledig kapasitet i Gautingsdalstunnelen. 

Tilløpet til Lånefjord kraftverk vil bestå av et inntak i Høgsvatnet på ca. kote 685 og et 

ca. 4700 m langt tunnelarrangement fram til kraftverket. Utløpstunnelen blir 

ca 1300 m lang og drives fra et tverrslag ved Bolstad. Dypvannsutslipp er vurdert, 

men ytterligere undersøkelser må gjøres i fjorden for eventuelt å vurdere om dette er 

mulig. Med dypvannsutslipp vil kostnadene øke med 3-6 mill. kr. 

Når utløpstunnelen er etablert, forutsettes utkjøring av masser fra stasjonshallen og 

tilløpstunnelen gjennom denne. Fram til dette tidspunkt vil utkjøring av masse skje 

gjennom vegtunnelen. 

4.3.1 Tilsig og magasiner med Lånefjord kraftverk 

I vedlegg 5d er vist feltareal, spesifikt avløp og midlere avløp for delfeltene basert på 

NVEs isohydatkart, men oppjustert som beskrevet i kap. 3.8 og referert til de ulike 

kraftverk. Likeledes er angitt magasinene i reguleringsområdet og data for disse. Se 

også vedlegg 4; Kart over nedbørfelt. 

4.3.2 Overføring av Isvotni 

Isvotni er planlagt overført til Stølsvatnet som beskrevet for Eiriksdal kraftverk, se 

kap. 4.2.2. Isvotni gir en produksjon på ca. 9,2 GWh/år i Lånefjord kraftverk, og 

kostnaden er beregnet til 6,7 mill. kr. (se vedlegg 6). 


30 

4.3.3 Arbeidssteder og riggområder 

Kraftverksområdet blir hovedarbeidssted og mindre arbeidssted etableres ved 

Høgsvatnet og ved Isvotni. 

Kraftverksområdet 

Den klart største riggen etableres i Lånefjorden ved vegtunnelen, og omfatter 

mannskapsbrakker, kontor, verksted og lager. Arbeidsstedet etableres for driving av 

adkomsttunnelen til kraftverket med stasjonshall, utløpstunnelen, tilløpssystemet etc. 

I tillegg kommer montasjearbeide i forbindelse med elektrotekniske og 

maskintekniske installasjoner. For flere detaljer om hva en slik rigg vil omfatte vises 

til kap. 4.2.3. 

Høgsvatnet/Roesvatnet og Isvotni (Se vedlegg 10 og 11) 

Arrangementet for arbeidsstedene ved Høgsvatnet/Roesvatnet og Isvotni blir som for 

Eiriksdalalternativet, se kap. 4.2.3. 

Fra arbeidssted ved Høgsvatnet drives tverrslag, øvre tilløpstunnel, sjakt og 

lukesjakt. Massene blir utlagt i tipper. 

4.3.4 Tipper 

Fig. 4.2 

Illustrasjon av tippen ved Botnen (”Tippmyra”). 


31 

Tabell 4.6 

Tippmasser 

Drivemetode Sprengmasser m 3 TBM - masser m 3 

Sprengstein ved Lånefjord 257000 - 

Boret masse ved Lånefjord 200-1000 

Sprengstein ved 

24000-29000 - 

Botnen/Roesvatnet 

Boret masse ved Isvotni 700 

I samarbeid med Balestrand kommune er det laget en plan for utnyttelse av massene 

som tas ut i Lånefjordområdet. Planen er utarbeidet av landskapsarkitekt Valborg 

Leivestad (se vedlegg 21). Alternativt kan massene deponeres i Lånefjorden på dypt 

vann. Grunnforholdene ved Bolstad, som er et aktuelt deponiområde, er imidlertid 

ikke nærmere undersøkt med hensyn på stabilitet m.v. 

Massene som tas ut ved Høgsvatnet foreslås plassert ved Botnen (24000 m 3 ) 

og/eller på sørsida av Roesvatnet like vest for K3 samt benyttet til vegutbedring. 

Massene som tas ut for mikrotunnelen nedenfor Isvotni, plasseres like ved påhugget. 

4.3.5 Adkomstveier 

Adkomst til påhugget for utløpstunnelen 

En avgrening fra eksisterende vei ved Bolstad bygges fram til påhugg for tverrslaget 

for utløpstunnelen. 

Adkomst til tverrslaget og lukehuset ved Høgsvatnet 

Arrangementet blir tilsvarende som for Eiriksdalalternativet, se kap. 4.2.4. 

4.3.6 Produksjon med Lånefjord kraftverk 


er utført ved bruk av tilsigsserie for perioden 1971-2000 og 7-døgnsmidler. 

Tilsigsseriene er beregnet som beskrevet i kap. 3.8. Beregningene gir følgende 

produksjon for Høyangeranleggene med Lånefjord kraftverk: 

Tabell 4.7 Produksjon med Lånefjord kraftverk i GWh/år (1971-2000) 

Totalt K5A K5B K2 K3 Lånefjord K4 

Årsproduksjon 1093,3 605,4 108,6 77,9 9,9 274,9 16,6 

Sommer 520 257,8 47,1 59,1 7,5 140,5 8 

Vinter 573,3 347,6 61,5 18,8 2,4 134,4 8,6 

(Produksjonstallene inkluderer 3,6 GWh/år i produksjonsøkning i K4 pga. forutsetning om at det skal 

erstattes av et nytt kraftverk). 

Overføringen av Isvotni utgjør ca. 9,2 GWh/år av produksjonen. 

4.3.7 Byggetid 

Forslaget til framdriftsplan gir en byggetid for Lånefjord kraftverk på ca. 3 år. 

Tilløpstunnelen antas å komme på kritisk linje. 


32 

4.3.8 Kostnadsoverslag for Lånefjord kraftverk 

Samlet utbyggingskostnad er kalkulert til ca. 335 mill. kr. inklusive 6% renter i 

byggetiden. Overføringen av Isvotni utgjør 6,7 mill. kr. 

Tabell 4.11 

Kostnadsoverslag 

Lånefjord, ett aggregat Sum År 1 År 2 År 3 

Bygg 162 003 140 64 801 256 64 801 256 32 400 628 

Maskin 32 690 000 9 807 000 13 076 000 9 807 000 

Elektro 76 000 000 15 200 000 38 000 000 22 800 000 

Byggherrekostnader 34 146 563 11 951 297 11 951 297 10 243 969 

Avrunding 160 297 48 089 64 119 48 089 

Sum ekskl. renter 305 000 000 101 807 642 127 892 672 75 299 686 

Renter (6%) 30 014 694 3 054 229 10 128 492 16 831 973 

Sum inkl. renter 335 014 694 104 861 871 138 021 164 92 131 659 

4.4 0- ALTERNATIVET 

Alternativet forutsetter at det ikke gjøres noen tiltak og at anleggene drives som i 

dag. En slik situasjon er imidlertid helt uaktuell, da flere av de gamle kraftverkene 

krever opprustning og modernisering for å kunne drives videre. Ved dagens situasjon 

opplever en dessuten av og til driftsavbrudd ved K2 med påfølgende uheldige 

miljømessige konsekvenser. 

Videre har NVE krevd at det smisveiste røret til K2 settes ut av drift, og gitt en frist til 

2009, da et nytt Eiriksdal eller Lånefjord kraftverk ble antatt å stå ferdig. 

I praksis betyr 0-alternativet nedleggelse av K2, K3 og K4 innen relativt kort tid. 

4.5 ALTERNATIV 1 - REHABILITERING 

Alternativ 1 innebærer videre drift av K2 og K3 fram til 2040. Deretter vil kraftverkene 

bli erstattet av et nytt kraftverk. I tillegg forutsettes rehabilitering av K4 eller bygging 

av nytt K4 med doblet slukeevne i forhold til eksisterende. 

For å kunne holde K2 og K3 i drift kreves en opprusting av de fleste mekaniske og 

elektrotekniske komponenter. Dette omfatter også utskifting av det ene trykkrøret til 

K2 som er smisveist. 

Rehabiliteringsarbeidene ved K2 og K3 vil medføre flere perioder med redusert 

produksjon. I produksjonsberegningene er det lagt til grunn at en oppgradering av K2 

vil gi en midlere økning av totalvirkningsgraden på 2,5%. 

Kraften fra K2, K3 og K4 forutsettes overført som i dag til Høyanger med spenning 12 

kV. Dette innebærer opprusting av den eldste kraftlinjen fra 1938 som antas å ville 

sikre driften fram til 2020. Deretter regner en med at begge masterekkene inklusive 

liner må skiftes ut, sannsynligvis med kabler i grøft. K2 og K3 forutsettes erstattet 

med et nytt kraftverk i 2040. 


33 

De neddiskonterte investeringskostnadene ved fortsatt drift av K2 og K3 beregnet til 

167 mill. kr. 

4.5.1 Rehabilitering av K4 eller bygging av nytt K4 

K4 er nedslitt og modent for rehabilitering. I praksis betraktes kraftverket som 

kondemnabelt. Det er derfor ønskelig å erstatte det med et nytt anlegg og da med 

doblet kapasitet. Produksjonen vil da øke fra ca. 13 GWh/år til ca. 17 GWh/år. K4 

fremmes som egen sak og er derfor ikke en del av denne rapporten/søknaden. 

Løsningen for K4 er forøvrig uavhengig av valgt alternativ. Det er imidlertid forutsatt 

et nytt K4 i produksjonsberegningene, da dette har en viss betydning for 

produksjonen i nedenforliggende verk. 

Fordi sammenligningen av alternativene er marginalbetraktninger, påvirkes resultatet 

i liten grad av produksjon og kostnader forbundet med K4. 

4.5.2 Produksjon ved alternativ 1 


er utført med bruk av tilsigsserie for perioden 1971-2000 og 7-døgnsmidler. 

Tilsigsseriene er beregnet som beskrevet i kap. 3.8. 

Tabell 4.1 Produksjon ved alternativ 1 i GWh/år (1971-2000) 

Totalt K5A K5B K2 K3 K4 

Årsproduksjon 952,1 702,8 108,6 98 25,7 17 

Sommer 431,1 291,2 47,1 72 12,6 8,2 

Vinter 521,0 411,6 61,5 26 13,1 8,8 

4.6 FORSLAG TIL NYTT MANØVRERINGSREGLEMENT 

I manøvreringsreglementet for Høyangervassdraget står det (pkt. 2): 

”Det skal ved manøvreringen has for øye at vassdragenes naturlige flomvassføringer 

ikke forøkes. 

I kraftverket K2 skal vassføringen ikke være under 5 m 3 /s i tiden 

1. juni – 15. september. 

I tiden 16. september – 31. mai skal vassføringen på samme sted ikke være under 

0,7 m 3 /s. For øvrig kan vannslippingen foregå etter kraftverkenes behov.” 

For begge utbyggingsalternativene foreslås dette endret til: 

Det skal ved manøvreringen has for øye at vassdragenes naturlige 

flomvassføringer ikke forøkes. 

I Daleelva, like nedstrøms samløpet mellom elvene fra Eiriksdalen og 

Gautingsdalen, skal vassføringen ikke være under 5,3 m 3 /s i tiden 


34 

1. juni – 15. september. I tiden 16. september – 31. mai skal vassføringen på 

samme sted ikke være under 1,0 m 3 /s. Nedkjøringen fra sommer- til 

vinterminstevannføring skal skje gradvis over 2 døgn. For øvrig kan 

vannslippingen foregå etter kraftverkenes behov. 

Ved plutselig stans i kraftverket skal tilstrekkelig vann for å opprettholde 

minstevannføringen automatisk kunne tappes gjennom et 

forbislippingssystem. 

Dersom kraftverket må stanses, skal ovennevnte minstevannføring tappes via 

forbislippingssystemet i kraftverket og/eller ved tapping fra Avlangevatnet 

og/eller Høgsvatnet/Roesvatnet. Dette for å sikre at vassføringen i målepunktet 

er minst 5,3 m 3 /s i perioden 1. juni – 15. september og minst 1,0 m 3 /s i perioden 

16. september – 31.mai. 

Det bemerkes at minste lavvannsføring for restfeltet like nedstrøms samløpet er 

ca. 0,3 m 3 /s. 

4.6 MAGASIN OG MAGASINFYLLING 

Se vedlegg 23; Magasinkurver 

Samtlige magasin vil bli manøvrert innenfor de reguleringsgrenser som dagens 

konsesjon tillater. 

Tapperegimet for magasinene oppstrøms Eiriksdal eller Lånefjord kraftverk må 

tilpasses kravene til minstevannføring i Daleelva og ønsket om høy vannstand i 

Høgsvatnet. Høgsvatnet som magasin har klare begrensninger på grunn av inntaks-, 

dybde- og landskapsmessige forhold. Det vises til vedlagte dybdekart og volumkurve 

for inntaksmagasinet. Manøvreringen av magasinet vil bli tilnærmet lik den en har i 

dag. 

For de øvrige magasiner vil manøvreringen bli mer ”aktiv” i sommerhalvåret og med 

relativt jevn nedtapping i vinterhalvåret. Reguleringsprosenten er imidlertid under 30 

og kraftverket vil derfor i stor grad måtte kjøre i henhold til tilsiget, spesielt sommer 

og høst. 



35

36 

5 ELEKTRISKE ANLEGG 

Se vedlegg 15a og b; Enlinjeskjema og vedlegg 17; Mulig trasé for 132 kV linje for 

Eiriksdal kraftverk. 

5.1 Eiriksdal kraftverk 

I kraftverket blir det installert en (ev. to) synkrongenerator(er) med totalytelse i 

området 70 – 95 MVA og med generatorspenning i området 10 – 16 kV. Generatoren 

koples til en transformator som hever spenningen til 132 kV. Kraftverket utrustes med 

nødvendige koplingsanlegg hvorav mesteparten plasseres i fjell. Men det kan også 

være aktuelt å plassere noe av koplingsanlegget ute i dagen ved portalbygget. 

Kraftverket knyttes til eksisterende 12 kV nett ved K2 for uttak av hjelpekraft. 

5.1.2 Permanente nettilknytningsanlegg 

Eiriksdal kraftverk knyttes til eksisterende 132 kV nett, enten via 132 kV kabler i grøft 

fram til koblingsanlegget i Høyanger eller via kraftlinje opp Eiriksdalen fram til 

sammenkopling med Fardalslinja ved Styggefossen. 

I dag går det 12 kV luftlinjer mellom Dale og K2 og videre fram til K3 og K4. Ifm. 

byggingen av Eiriksdal kraftverk foreslås at de to luftlinjene mellom Dale og K2 

erstattes av nye 12 kV kabler i grøft som knyttes til eksisterende kabler ved Dale. Da 

kan de to eksisterende 12 kV linjene fjernes. 

Fig. 5.1 

Disse kraftlinjene ved Dale kan fjernes ved bygging av Eiriksdal kraftverk 


37 

132 kV kabel fra Ekrene til Høyanger (vedlegg 17) 

En ny 132 kV kabel legges i grøft fra Eiriksdal kraftverk ned Sæbødalen til nytt felt i 

132 kV koblingsanlegget i Høyanger. Hele strekningen mot Ekrene er relativt flat og 

med enkel adkomst. Kabeltraséens lengde fra Ekrene til Høyanger er ca. 5,4 km. 

Nye12 kV kabler legges i samme grøft som 132 kV kablene fra Ekrene til Dale. Dette 

overflødiggjør de to eksisterende masterekkene for 12 kV som derfor kan rives når 

de nye kablene er idriftsatt. Fra Dale går det i dag fire 12 kV kabler fram til 

koblingsanlegget i Høyanger. To av disse koples sammen med den nye 12 kV 

kabelen fra Ekrene. 

Kabelløsningen, inkludert tiltak som må gjøres med 12 kV og 132 kV herunder riving 

av eksisterende 12 kV linjer, er kostnadsberegnet til ca. 15 mill. kr. 

132 kV linje fra Ekrene tilknyttet eksisterende 132 kV linje til Fardal 

En 132 kV linje fra Ekrene kan følge Eiriksdalselva til den møter Fardalslinja. 

Trasélengden er ca. 1,9 km og går i svært ulendt og vanskelig terreng med bratt fjell 

på begge sider. Sammenkoplingspunktet nær ”Styggefossen” ligger på kote ca. 590. 

Mastene kan være av tre med unntak av endemasten som må være av stål. 

Sammenkoplingen utføres som enkel T-avgrening med skillebrytere. Den krever en 

vernløsning basert på differensialvern / distansevern og forutsetter et godt 

sambandssystem mellom Eiriksdal, Høyanger og Fardal. 

Linjeløsningen, inkludert tiltak som må gjøres med 12 kV og 132 kV herunder riving 

av den eldste 12 kV linjen, er kostnadsberegnet til ca. 7 mill. kr. 

Statnett sin vurdering 

Statnett har vurdert nettilknytningen og skriver i sin oppsummering / konklusjon 

følgende: 

”Tilkopling av nytt kraftverk som T-avgrening medfører problemer på forskjellige 

områder både når det gjelder drift, revisjoner, vedlikehold og vernløsning. Disse 

problemene er hver for seg ikke så store, men samlet sett vil de utgjøre en 

ulempe. Dette gjelder både rent praktisk for drift og vedlikehold, samt økte 

driftsmessige kostnader med hensyn på spesialregulering. En T- avgrening vil gi 

redusert fleksibilitet ved evt. framtidig spenningsoppgradering av ledningen. 

Dette måtte i tilfelle reguleres i egen avtale. Generelt bør nye T- avgreninger i 

sentralnettet unngås.” 

”Et nytt kraftverk bør tilkoples via radial mot eksisterende 132 kV samleskinne i 

Høyanger.” 

Valg av nettilknytning 

Driftsmessig har tilknytning til Fardalslinja flere ulemper: 

Kraftverket må stoppes ved vedlikehold eller utfall av Fardalslinja. 

Sammenkoplingspunktet (T-avgrening) har dårlig tilgjengelighet, spesielt om 

vinteren når det er størst sannsynlighet for feil. 


38 

 

 

 

 

 

 

Linjetraséen vil gå i vanskelig tilgjengelig område og problemer med ising kan 

forventes. 

Det er vanskelig å finne en rassikker trasé. 

T-avgrening er av vernmessige årsaker lite ønskelig. 

Det kan bli aktuelt å spenningsoppgradere Fardalslinja til 300 kV (som den 

også er bygget for). Dette vil medføre betydelige kostnader for kraftverket. 

Bygging og vedlikehold av linja vurderes som risikofylt på grunn av 

beliggenheten. 

Kraftlinjen representerer et godt synlig miljøinngrep. 

Kabler i grøft til Høyanger er klart å foretrekke av sikkerhetsmessige og driftsmessige 

årsaker. Løsningen gir høyere driftssikkerhet og hele anlegget blir lett tilgjengelig. 

Miljømessig er også denne løsningen best, da den ikke introduserer nye inngrep og 

den kan kombineres med sanering av dagens 12 kV linjer langs Daleelva. 

Kostnadsforskjellen mellom de to løsningene er ca. 8 mill kr. I praksis betyr det at 

kabelløsning til Høyanger er vel dobbelt så kostbar som linjeløsning opp på fjellet. 

Til tross for økte kostnader ser Statkraft likevel så mange fordeler med 

kabelløsningen at vi ønsker å velge denne. 

5.1.3 Anleggskraftlinjer 

Det går i dag 12 kV kraftlinjer forbi de aktuelle arbeidsstedene. Det er kraftlinje også i 

området hvor lukehuset er planlagt. Kun korte avgreninger er nødvendig for å få fram 

anleggskraften. 

5.2 ELEKTRISKE ANLEGG FOR LÅNEFJORD KRAFTVERK 

5.2.1 Lånefjord kraftverk 

I kraftverket blir det installert en synkrongenerator med ytelse i området 65 – 90 MVA 

og med generatorspenning i området 10 – 16 kV. Generatoren koples til en 

transformator som hever spenningen til 132 kV. Kraftverket utrustes med nødvendige 

koplingsanlegg som plasseres i fjell. Kraftverket knyttes til eksisterende 22 kV nett i 

Lånefjorden for uttak av hjelpekraft. 

5.2.2 Permanente nettilknytningsanlegg 

Lånefjord kraftverk knyttes til eksisterende 132 kV nett, enten via kraftlinje over fjellet 

fra Lånefjorden fram til Fardalslinja ved Høgsvatnet eller via nedgravd kabel i 

vegtunnelen fram til koblingsanlegget i Høyanger. Begge løsninger forutsetter at det 

gis tillatelse til å legge 132 kV kabler i veitunnelen. 

Hjelpekraft inkludert anleggskraft under byggingen hentes fra det lokale 22 kV nettet. 

K2 og K3 skal fortsatt være i drift og vil forbli tilknyttet koblingsanlegget i Høyanger 

via eksisterende 12 kV nett. Det er forutsatt noe rehabilitering av den eldste 12 kV 


39 

linjen slik at linjene kan være i drift fram til 2025. Deretter må det bygges nye linjer / 

legges kabler i grøft fram til Høyanger. 

Ny 132 kV kabel fra Lånefjord kraftverk til koblingsanlegget i Høyanger 

Lånefjord kraftverk kan knyttes til koblingsanlegget i Høyanger via kabler gjennom 

Høyangertunnelen. Ved utløpet av tunnelen mot Høyanger foreslås å fortsette 

traséen ”rett fram” ned skråningen, krysse elva og komme inn på gangvegen ca. 400 

m ovenfor bedriften Fundo AS. 

Elvekryssingen utføres med trekkrør som forankres og graves ned. Traséen fortsetter 

nedover gangvegen forbi Fundo, følger stort sett hovedvegen og eksisterende trasé 

for el-kabler, før den svinger inn på utendørsanlegget ved Hydro. Traséen må krysse 

et elveleie nede i sentrum. Denne kryssingen gjøres ved å montere kablene under 

vegbroen. Kabeltraséens totale lengde fra Lånefjord kraftverk er ca. 9,1 km. 

Kostnadene med bygging av ny 132 kV kabel i vegtunnelen til utendørsanlegget i 

Høyanger er estimert til 21,5 mill. kr. Kostnaden inkluderer nytt felt i 132 kV anlegget 

i Høyanger. I tillegg kommer opprusting av eksisterende 12 kV linjer mellom Dale og 

K2 (1,5 mill. kr.) samt utskifting av disse med kabel i grøft i år 2025 (12 mill. kr). Disse 

kostnadene er uavhengig av nettilknytningsvalget. 

Ny 132 kV linje fra Lånefjorden over fjellet til 132 kV linjen mot Fardal 

132 kV kabel legges fra apparatanlegget i Lånefjord kraftverk og ut adkomsttunnelen, 

videre ut vegtunnelen på Lånefjordsiden fram til terminering i endemast som 

plasseres i skråningen nær tunnelåpningen. 

Fra endemasten går kraftlinjen nord - nordvestover opp Breidåsen like vest for 

Tussinipi, videre forbi Blånopi hvor linjen kommer opp på kote 1260 m, deretter mot 

Trollebotnen hvor den dreier nordøstover forbi Tjørnane og Eitreskardvatnet og fram 

til vestsiden av Høgsvatnet. Total trasèlengde er ca. 7,0 km. Traséen går i et 

værhardt fjellområde og linjen bør bygges med stålmaster. 

Sammenkoplingen mot Fardalslinja forutsettes utført med nedlooping via 

skillebrytere. Kostnadene ved linjetilknytningen er beregnet til 13-14 mill. kr. 

Valg av nettilknytning 

Driftsmessig har tilknytning til Fardalslinja ulemper som beskrevet for Eiriksdal 

kraftverk. Kabler i grøft til Høyanger er klart å foretrekke, og denne løsningen har 

høyere driftsikkerhet og bedre tilgjengelighet. 

Statnett er imot T-avgrening mot Fardalslinja av driftsmessige og praktiske grunner 

og anbefaler kabler til Høyanger. 

Kabling mot Høyanger er 7,5 – 8,5 mill. kr. dyrere enn tilkopling mot Fardalslinja. 

Statkraft ser likevel så mange fordeler med kabelløsningen at vi ønsker å velge 

denne. 


40 

5.2.3 Anleggskraftlinjer 

Det går i dag 12 kV eller 22 kV kraftlinjer forbi de aktuelle arbeidsstedene, også i 

vegtunnelen. Det er kraftlinje også i området hvor lukehuset er planlagt. Kun korte 

avgreninger er nødvendig for å få fram anleggskraften. 

5.3 SYSTEMMESSIG BEGRUNNELSE 

Eiriksdal kraftverk vil bidra med en netto effektøkning i området 30 – 50 MW, mens 

tilsvarende for Lånefjord kraftverk er 55 – 75 MW. I begge alternativ blir kraftverkene 

knyttet til 132 kV nettet, enten ved T-avgrening mot Fardalslinja eller via nytt felt i 

koblingsanlegget i Høyanger. 

Begge løsninger gir økte nettap i forhold til dagens situasjon fordi produksjonen 

overstiger det lokale uttaket slik at overskuddet må overføres via sentralnettet. 

Eiriksdal kraftverk med T-avgrening mot eksisterende linje gir minst tap. 

Utbyggingen vil ikke forårsake kapasitetsproblemer i regional- eller sentralnettet. 



41

42 

6 FORHOLDET TIL OFFENTLIGE MYNDIGHETER 

6.1 NØDVENDIGE OFFENTLIGE OG PRIVATE TILTAK FOR PROSJEKTET 

Høyanger og Balestrand kommuner har et godt utbygd lokalsamfunn der 

vannkraftutnyttelsen er velkjent og viktig for den offentlige økonomien. I 

driftsperioden vil det nye kraftverket ikke gi økt sysselsetting. Det er derfor ikke 

behov for ny infrastruktur knyttet til veg, skole, barnehage, kollektivtransport mv. 

Tiltaket krever heller ikke utbygging av permanent avløpsanlegg eller 

elektrisitetsforsyning. Det vil bli etablert nødvendige anlegg for behandling av 

drensvann fra tunneler og sanitæravløpsvann fra brakkerigger mv. i anleggsperioden. 

De av anleggsstedene som ikke i dag ligger nær offentlig vei, vil bli betjent med 

helikopter. I forbindelse med utbyggingen vil det heller ikke bli etablert nye, 

provisoriske eller permanente anleggsveier med unntak av svært korte avgreninger 

fra eksisterende veier. 

6.2 FORHOLDET TIL KOMMUNALE OG FYLKESKOMMUNALE PLANER 

6.2.1 Kommunale planer 

Høyanger kommune har kommuneplanen til hovedrevisjon. I dag er fjellområdet 

definert som LNF - område. Området rundt kraftverket i Dalsdalen er definert som 

ras/fare-område. Administrasjonen legger opp til en gradering av LNF - områdene i 

fjellet for å imøtekomme sammenfallende interesser til beste for alle; energiutnyttelse 

og friluftsliv. Hyttebygging vil ikke bli tillatt i området nær regulering (båndlegge 

frisone langs alle elver og regulerte vassdrag). Dette er utført i vedtatt 

kommunedelplan for Stordalen. 

Også for Balestrand kommune er områdene i fjellet definert som et LNF - område i 

kommuneplanen. I Balestrand er det forbud mot hyttebygging i området. I 

kommunedelplan for idrett og friluftsliv er områdene rundt Lånefjorden avmerket som 

”Friluftsområde av lokal betydning” (båtturer). 

6.2.2 Fylkeskommunale planer 

Prosjektet kommer ikke i konflikt med fylkeskommunale planer. 

6.2.3 Verneplaner 

Utbyggingen berører ikke vassdrag som er vernet mot kraftutbygging. 

Like nedstrøms det påtenkte tippområdet for Eiriksdal kraftverk ligger Rindeholmen 

kulturmarksområde. Her har Høyanger kommune gjennomført registreringer (jfr. 

"Miljøfaglig Utredning AS" biologisk mangfold, utredning rapport 2003:22.). 

Konklusjonen er: Ingen vernestatus - trusler: forurensning. Rik edellauvskog. Det er 

totalt 6 karplanteregistreringer på lokaliteten. Dette området vil ikke bli berørt. 


43 

6.2.4 Forholdet til Samla plan 

Utbyggingsplanene er ikke behandlet i Samla Plan, men det er søkt om unntak fra 

planen for Lånefjord kraftverk og dette er innvilget i brev av 05.05.04 fra NVE. 

Også Eiriksdal kraftverk ble det søkt om unntak for og dette ble gitt i brev av 7.01.05 

fra NVE. 

6.2.5 Navnebruk 

Som et utgangspunkt er nyttet navn på 1:50.000 kartene i 711 serien. Det har 

imidlertid vært nødvendig å tilpasse noen til lokal bruk. Eksempelvis nyttes navnet 

Eiriksdalen og Langedalen om mye av det samme området. 

6.3 NØDVENDIGE TILLATELSER FRA MYNDIGHETER 

I forbindelse med utbyggingsplanene for Eiriksdal/Lånefjord kraftverk, vil det bli søkt 

om tillatelse og godkjenning etter følgende lovverk: 

Vannressursloven 

Konsesjon for bygging og drift av Eiriksdal kraftverk gjennom utnyttelse av fallet 

mellom eksisterende magasin Høgsvatnet og Daleelva. 

Sekundært søkes det om bygging og drift av Lånefjord kraftverk gjennom utnyttelse 

av fallet mellom eksisterende magasin Høgsvatnet og Lånefjorden. 

Energiloven 

Konsesjon for bygging og drift av elektriske anlegg som beskrevet under kap. 5. 

Forurensningsloven 

Konsesjon for nødvendige tillatelser ved bygging og drift av anleggene. 

Vassdragsreguleringsloven 

Gjelder regulering og overføringen av Isvotni til Stølsvatnet. 

Oreigningsloven 

Dersom det blir nødvendig å ekspropriere rettigheter til fall og areal. Det vises til 

nærmere beskrivelse i kap. 11. 

Kommuneplan/reguleringsplan 

Dersom det blir nødvendig, vil det bli søkt om dispensasjon fra krav til 

reguleringsplan for tipper, kraftlinjer, kraftverk, dammer med videre. For tiltakene i 

Dalsdalen er det imidlertid igangsatt en privat reguleringsplan etter ønske fra 

Høyanger kommune. 

Statkraft er selv en stor grunneier i området og vil søke å inngå minnelige avtaler 

med øvrige rettighetshavere til grunn og fall. Under utarbeidelsen av melding og 

søknad har Statkraft hatt møter med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), 

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og med Høyanger og Balestrand kommuner. 


44 

7 NATURMILJØ, RESSURSER OG SAMFUNNSINTERESSER 

7.1 INNLEDNING 

7.1.1 Influensområdet 

Utbyggingsplanene berører Daleelva i Høyanger kommune og Kråkeelvi/Dalelvi i 

Balestrand kommune samt Lånefjorden i Balestrand kommune. I tillegg vil 

adkomstveier, tipper og midlertidige riggområder kreve noe areal. Det vil ikke bli 

foreslått endringer i reguleringsgrenser på eksisterende magasin innenfor 

prosjektområdet. Det kan bli noe forandring i hvordan disse nyttes i forhold til dagens 

praksis, men bare innenfor gjeldende manøvreringsreglement. 

Daleelva 

For Daleelva vil det være stor forskjell på utbyggingsalternativene. Alternativ 

Lånefjord kraftverk vil resultere i mindre vann i elva, spesielt vinterstid og i 

flomsituasjoner og generelt perioder med mye nedbør/snøsmelting. Ved alternativ 

Eiriksdal kraftverk vil Daleelva bli tilført mer vann både sommer og vinter ved at 

Eiriksdalselva ”føres tilbake” til Daleelva. 

Kråkeelvi/Dalelvi 

Kråkeelvi, med utløp fra Isvotni, får sterkt redusert vannføring, men hovedvassdraget 

Dalelvi i Lånefjorden bli mindre berørt med en gjennomsnittlig restvannføring på 

ca. 70 % av middelvannføringen ved utløpet i fjorden. 

Isvotni 

Isvotni vil få en vannstand nær det normale, men det naturlige utløpet vil bli sperret 

med en terskel. 

Lånefjorden 

Ved en utbygging av Lånefjord kraftverk vil fjorden motta betydelig mer ferskvann 

enn i dag, gjennomsnittlig 5 m 3 /s eller ca. 155 mill. m 3 /år. Utløpet fra kraftverket vil 

komme i overflaten eller på dypere vann. 

De permanente arealinngrepene som skal vurderes, vil i hovedsak bestå i: 

Etablering av en mindre tipp nær Isvotni (ca. 700 m 3 ). 

Anleggsområde ved Høgsvatnet. 

Tipp i Botnen oppå nåværende tipp eller ny tipp ved Roesvatnet/K3. 

Anleggsområde med lokale veier, tverrslag, tipp og kraftverksutløp med kanal 

ved K2. 

Anleggsområde med lokale veier, tverrslag og tipp som legges ut mot 

Lånefjorden samt kraftverksutløp ved Bolstad. Etablering av en liten 

midlertidig tipp til vei og utfyllingsformål. 

7.1.2 Viktige spørsmål som er utredet 

 

 

Hva vil utbyggingsplanene ha å si for fisk og fiskeinteresser i Daleelva? 

I hvor stor grad vil overført ferskvann påvirke marinbiologiske forhold, 

temperaturforhold og lokalt klima i Lånefjorden? 


45 

De undersøkelser og utredninger som inngår i konsekvensutredningen bygger på det 

utredningsprogram som er fastsatt i brev fra NVE av 20. april 2005 og er utført av de 

uavhengige konsulentene Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for 

vannforskning (NIVA) og Ambio Miljørådgiving as. De faglige utredningene er basert 

på bestemmelsene om konsekvensutredning i Plan- og bygningsloven og NVE sin 

”Veileder for konsesjonsbehandling av vannkraftsaker, 1/98”. Det er lagt vekt på de 

interessene som utbyggingsplanene får mest å si for, og som er identifiserte gjennom 

kontakter og møter. 

Omfanget av de enkelte utredningene er utført i forhold til de virkningene en venter at 

inngrepene vil medføre, og den kjensgjerningen at vassdragsområdet allerede er 

utbygd, med unntak for Isvotni. Det er tatt utgangspunkt i rapporter og ellers relevant 

grunnlagsmateriale/informasjon som ble fremskaffet av bl.a. miljøvernavdelingen hos 

Fylkesmannen i Sogn & Fjordane og Høyanger og Balestrand kommuner, og lokale 

instanser med interesser i eller kunnskap om fagfelt/næring. 

Statkraft har ansvaret for de utdrag som her er foretatt, men alle beskrivelser og 

vurderinger er hentet fra fagrapportene. Det fokuseres på de viktigste faglige, 

ressursmessige og samfunnsmessige verdier i tiltaksområdet og de antatt 

vesentligste virkninger av utbyggingsplanene. 

Flere fagmiljøer har bidratt til utredningsarbeidet. En liste over disse følger nedenfor. 

Det er gjennomført et relativt omfattende arbeid med egne registreringer og målinger. 

Feltarbeidet ble i hovedsak utført i perioden juli – oktober 2004. Noe tilleggsarbeid er 

gjort i 2005. 

Følgende personer har stått ansvarlig for de ulike fagområdene: 

Tema 

Prosjektledelse 

Naturmiljøet: 

Hydrologi, temperatur og isforhold 

Fisk og fiskeinteresser 

Fauna, flora og biologisk mangfold 

Marinbiologi/hydrografi 

Forurensning og vannkvalitet 

Naturressurser: 

Jord- og skogbruk 

Samfunn: 


Visualiseringer 



Kulturminner og kulturmiljø 

Kraftlinjer 

Veger 

Ansvarlig fagperson 

Jan Riise, REC Riise Environmental Consultants 

Harald Lura, Ambio Miljørådgiving as 

Bjørn Ove Johnsen/Roar Lund, NINA 

Toralf Tysse, Ambio Miljørådgiving as 

Trine Bekkby, NIVA 

Ulla P. Ledje, Ambio Miljørådgiving as 



Sigbjørn Wik, Asplan Viak, Stavanger 

Erik Holmelin, Agenda 

Erik Holmelin, Agenda 

Per Hernæs, Hernæs Arkintel 

Jon Hauge, BKK Nett AS og Ståle Daae og Yngve 

Aabø Troll Power Consulting AS 

Bård Aspen, SWECO Grøner 


46 

Arealinngrep og reguleringsplan 

Arealinngrepene vil i hovedsak bestå i etablering av tipper og kraftlinjer. De øvrige 

inngrepene som terskeldammer, kraftverk i fjell og boligrigger, medfører små fysiske 

inngrep. 

Det er utarbeidet arealdisponeringsplaner for alle inngrepsområdene (vedlegg 9, 10, 

11 og 12) og for Daleområdet er det igangsatt en privat reguleringsplan. 

Forholdet til Samla plan for vassdrag og verneplaner 

Utbyggingsplanene er ikke behandlet i Samla Plan, men det er søkt om og gitt 

unntak fra planen for Lånefjord kraftverk og Eiriksdal kraftverk i brev fra NVE av 

henholdsvis 05.05.04 og 17.01.05. Planene berører ikke verna vassdrag. 

7.2 DAGENS SITUASJON 

7.2.1 Omkringinformasjon 

Dalsdalen, Gautingsdalen og Eiriksdalen 

Tiltaksområdet ligger innenfor landskapsregion nr. 15 og 22 i NIJOS sitt system 

(Elgersma 1998a). Nærheten til Sognefjorden preger i relativt stor grad 

landskapsbildet i tiltaksområdet. 

Dalsdalen er en U-formet dal som er en naturlig forlengelse av Høyangerfjorden i 

nordøstlig retning. Dalens flate dalbunn er innrammet av bratte skogkledde dalsider 

som til dels går over i stupbratte bergvegger. Daleelva er et dominerende 

landskapselement i dalbunnen. I nedre del av Dalsdalen ligger kommunesenteret 

Høyanger, og tettstedets bebyggelse brer seg noe oppover dalen. Bebyggelsen 

ligger relativt avgrenset på vestsida av Daleelva. Mindre arealer i utkanten av 

tettbebyggelsen og videre oppover dalen er delvis kultivert og benyttet til 

fórproduksjon og beite. Dalsdalen er i relativt stor grad preget av inngrep. 

Dalsdalen splittes opp i to daler ved Ekrene, ca 5 km fra fjorden. Hovedgreina går 

mot nordøst inn i den trange Gautingsdalskloven. Dette er en V-formet elvedal som 

har en naturlig forlengelsen innover i fjellområder med den åpnere Gautingsdalen. En 

mindre sidegrein av Dalsdalen føres østover inn i Eiriksdalskloven. Dette er en trang 

V-formet dal som er preget av bratte og stort sett utilgjengelige lisider. Eiriksdalselva 

var tidligere et markert landskapselement i Eiriksdalskloven, men 

vassdragsutbyggingen har ført til meget redusert vannføring her. Dalen er for øvrig 

inngrepsfri. 

Østover fra Eiriksdalskloven utvider denne vassdragsgreina seg inn i mer 

høyereliggende og tilnærmet skogfritt landskap, med Eiriksdalen og den videre 

forlengelsen Langedalen. Disse høyereliggende fjelldalene er sterkt preget av 

inngrep som vassdragsreguleringer, anleggsveier og kraftledninger. 

Lånefjorden og Lånedalen 

Prosjektområdet består av nærområdene til Lånefjorden og Lånedalen med 

tilhørende fjellområder i nordøst. Området omfattes av landskapsregion 22 (Midtre 

bygder på Vestlandet) (Elgersma 1996). 


47 

Berggrunnsgeologisk består området av migmatittisk gneis av granittisk og 

grandiorittisk sammensetning. Arealene fremstår for det meste som bart fjell med tynt 

eller usammenhengende løsmassedekke. I Lånefjord er det noe skredmateriale på 

øst- og vestsiden og innerst i dalen. I Lånedalen er det også noe elveavsetninger. 

Lånedalen er naturlig forlengelse av den smale fjordarmen Lånefjorden. Lånedalen 

er en lukket dalgryte med flat dalbunn og markert innramming av bratte fjellvegger. 

Flere elver og bekker renner ned dalsidene og samles delvis i hovedelva Dalselvi, 

som renner gjennom dalen. Relativt store mengder glacifluviale avsetninger preger 

dalbunnen og elvekantene. Dalbunnen i Lånedalen er delvis kultivert med dyrka mark 

og kulturbeite. Noen få gårdsbruk og boliger ligger i dalen og langs vestre fjordside. 

Bortsett fra riksveien, infrastruktur knyttet til bebyggelse og noen mindre fyllinger er 

indre deler av Lånefjorden og Lånedalen relativt lite preget av inngrep. Ingen 

kraftledninger er ført opp av dalen og over fjellet, og de få mindre linjene som i dag 

går her har kun helt lokal landskapspåvirkning. 

Isvotni ligger øverst i daldraget mellom Norddalsnipi og Dyreskardeggi. Vannet omgis 

av nakent berg. Stordalsbotnen nord for vannet, domineres av skrinn vegetasjon. 

Fig 7.1 


7.2.2 Hydrologi 

For Daleelva er vannføringen beregnet ut fra simuleringer av kraftproduksjon og 

overløp til Gautingsdalen og Eiriksdalen, samt beregninger av restfeltenes bidrag 

basert på et nærliggende vannmerke (Ullabøelv). Dette vannmerket er også benyttet 

som grunnlag for beregninger av dagens situasjon og forventede endringer i 

Dalelvivassdraget i Lånefjorden. 

Vurderingene er hentet fra fagrapport om; Hydrologi, is, temperatur, erosjon og 

vannkvalitet/forurensning. 


48 

Daleelva 

Vannføringen i Daleelva varierer mye, men er i stor grad dimensjonert av dagens 

reguleringsregime. Det er årvisst lange perioder da elva går med minstevannføring 

om vinteren og nær driftsvannføringen mellom 5 – 6,2 m 3 /s om sommeren. I tillegg 

kommer restfeltenes bidrag. I tørre år og i et normalår er det ikke regnet med 

overløp. Simuleringer antyder at det er vanlig med flommer, som i nedre del av elva 

blir 15 til 20 m 3 /s i normale til tørre år. Økningen i vannføring fra samløpet til utløpet i 

fjorden utgjøres da av restfeltbidraget til Dalsdalen, som er på rundt 6 m 3 /s ved flom. 

Ved overløp, som forekommer hyppig i våte år, blir det større flommer. Simulerte 

verdier for de største flommene er antagelig noe underestimert, fordi en må forvente 

et ekstra bidrag fra overløp ved inntakene langs Gautingsdalstunnelen. I våte år er 

det antatt at det kan forekomme flomtopper på over 150 m 3 /s. I september 2004 ble 

vannføringen f. eks. anslått til 135 m 3 /s i Høyanger sentrum. Også i våte år er 

minstevannføringspålegget dimensjonerende for lavvannføringsperiodene som 

forekommer med relativ lang varighet både sommer og vinter. 

Fig. 7.2 

Daleelva med terskler 

Kråkeelvi og Dalelvi 

Beregnet vannføring i Dalelvi ved utløpet til sjøen i dagens situasjon er i gjennomsnitt 

noe under 1 m 3 /s, med en variasjon i de presenterte årene fra 25 l/s i tørre perioder til 

rundt 12 m 3 /s ved store flommer. Vanlig flomvannføring ligger rundt 6 til 8 m 3 /s 

(se fotovedlegg til fagrapporten). Største beregnede flom i perioden 1931 - 2000 er 

på 32 m 3 /s. I beregningene er lagt innen skjønnsmessig vurdering av at 

vinternedbøren blir holdt tilbake i Isvotnifeltet som snø for så å renne av i 

snøsmeltingen. 


49 

Vannføringsforholdene i elva nede i Lånedalen er svært spesielle. Hele dalbunnen 

består av svært permeable masser. Ved avrenning under et visst tilsigsnivå drenerer 

hele vannmengden fra elva ned i grunnen og følger grunnvannet ut dalen (se foto 

under). Det blir opplyst av lokalkjente at slike perioder kan være langvarige. Dalelvi 

er da tørr både ved utløpet til fjorden og ved samløpet med Kråkeelvi. Simuleringen 

antyder at lengden på slike tørre perioder er opp mot en og en halv måned i tørre år, 

og fra en måned til 14 dager i normale og våte år. Også den nederste delen av 

Kråkeelvi går tørr i perioder. Samtidig kan det observeres at det kommer vann ned 

fra fjellet både innerst i Lånedalen og fra Kråkeskaret. Under en befaring den 

03.05.04 var det ikke vann i Kråkeelvi, og Dalelvi var tørr helt ned til sjøen, selv om 

det kom vann ned fra fjellet. 

Fig 7.3 

Dalelvi ved utløpet i Lånefjorden. 

7.2.3 Vanntemperatur og isforhold 


Det finnes ikke gode målinger av vanntemperaturen i de berørte vassdragene. Det er 

ingen temperaturmålinger fra Dalelvi i Lånedalen, men i Daleelva i Høyanger er det 

gjort målinger på utvalgte punkter i forbindelse med vannprøvetakingen som utføres i 

regi av Direktoratet for naturforvaltning. Det pågår imidlertid en omfattende måling av 

temperaturer i Høgsvatnet, Roesvatnet og Daleelva som vil foreligge høsten 2005. 

De endelige konklusjonene på temperaturvirkningene vil bli presentert da. 


50 

Vanntemperaturen i Daleelva varierer nå en del fra år til år. I noen år må elva klart 

betegnes som sommerkald, med temperaturer som maksimalt når opp i 10 -11 ºC. 

I andre år er det målt maksimumstemperaturer på mellom 15 og 17 ºC. Elva er også 

relativt kald om våren. Om vinteren går vanntemperaturen ned mot null i perioder 

med kaldt vær, og elva islegges i perioder når K2 kjøres på minstevannføring. 

7.2.4 Erosjon og sedimentasjon 

De store variasjonene i vannføringen i Daleelva, gjør at det kan oppstå store 

masseforflytninger i elva. Dette skjer ved vannføringer over 60 m 3 /s. 

Erosjonsproblemer som krever forbygginger av elvebredden oppstår først ved enda 

høyere vannføringer. Når elva flytter masse, vil deler av materialet sedimenteres i 

terskelbassengene. Det har blitt fjernet masse i flere terskelhøler etter store flommer. 

Storflommen i slutten av september 2004 førte til at 4 - 5 høler ble tilført masse og i 

august 2005 fyltes enda flere høler og terskler. 

7.2.5 Fauna og flora - biologisk mangfold 

Beskrivelsene og konsekvensvurderingene i det følgende er hentet fra fagrapporten; 

Biologisk mangfold (vedlegg1). 

Influensområdet for biologisk mangfold omfatter i utgangspunkt alle de områder som 

vil bli direkte og indirekte berørt av tiltakene. Dette omfatter følgende områder: 

 

 

 

Aktuelle tiltaksområder (jmfr. melding) 

Vassdrag som vil få vesentlige endringer i vannføring. Dette gjelder i første rekke 

vannstrengen fra Isvotni til Lånefjorden, men også Isvotnis overføringsområde 

Storebotnen. Det vil også bli endringer av vannføring i Daleelva, men endringene 

blir her relativt små. 

Områder i og ved kraftledningstraséer. 

Alle lokalitetene er målt mot kriterier for utvalgte naturtyper i DN-håndbok nr. 13 - 

1999 og vegetasjonstypene i Fremstad & Moen (2001). 

”Tippmyra” ved Botnen 

Den aktuelle myra for deponering av tunnelmasser ligger i en svakt skrånende 

nordvendt liside like ovenfor utløpselva fra Roesvatnet. Myra grenser i øvre kant til 

eksisterende deponiområde, som dekker deler av den opprinnelige myra. 

Myra er en minerotrof bakkemyr som får næringstilsig fra omgivelsene gjennom sig 

og bekker. Vegetasjonen på myra er stort sett fattig til intermediær rik, men det finnes 

også rikere partier knyttet til bekk, fuktsig og kildeutspring i myrområdet. 

Områdets verdi 

Myra utmerker seg ikke som et myrområde med spesielt stor verdi, men innslag av 

noe rikere vegetasjon gjør den interessant. Myra oppfyller imidlertid ikke kriteriene for 

utvalgte naturtyper. Området har liten verdi som viltområde. 


51 

Tunnelpåhugget ved Roesvatnet 

Den andre aktuelle lokaliteten for tunnelpåhugget ligger like ovenfor veiskillet ved K3. 

Her er det en blank bergvegg uten vegetasjon og mellom denne og vegskulderen et 

smalt område med mose og grasmark. 

Deponiområdet ved Roesvatnet 

Denne lokaliteten er meget aktuell som deponiområde. Den rommer en vanlig 

naturtype for området med bjørk og vierkratt og med rik fuktighetstilgang. Arealet blir 

i bakkant begrenset av en høy vegfylling. I forkant ut mot vatnet går det en 20 kV 

kraftlinje. 

Området er ennå ikke konsekvensutredet, men vil bli befart og utredet i løpet av 

oktober 2005. 

Ekrene – deponiområde 

Tiltaksområdet ved Ekrene ligger i Dalsdalen. Det omfatter arealer innenfor en radius 

av ca 450 meter fra K2. Også lavereliggende lisider der elvene kommer sammen er 

inkludert i tiltaksområdet. Tiltaksområdet er i dag delvis preget av inngrep og 

arealutnyttelse. 

Naturtypene i tiltaksområdet er uensartet og vekslende på grunn av inngrep, beite og 

varierende fuktighetsforhold. Gråorskog dekker relativt store arealer som kantskog til 

elvene og i lavereliggende deler av liene. Generelt sett er området preget/dominert 

av vanlige plantearter som har brede økologiske nisjer, dvs. at de er vanlige i mange 

naturtyper. I liene nord for Ekrene finnes det innslag av noe rikere vegetasjon, med 

større og mindre innslag av edelløvtrær. I almeskogen her finnes det krevende 

gresset myskegress. 

Fuglelivet i tiltaksområdet er preget av vanlig forekommende arter. Spurvefugl 

dominerer helt. I elva Gautingsdalskloven ble det sett fossekall og strandsnipe. Det 

ble registrert spor av rev, mår og hjort. Det foreligger ikke opplysninger om at 

tiltaksområdet har noen spesielt viktig betydning for hjortevilt eller andre viltarter. 


Det er ikke registrert spesielt viktige naturtyper og vegetasjonstyper i de deler av 

tiltaksområdet som er aktuelt for utnyttelse og inngrep. Området fremheves ikke som 

viktig for naturtyper, vegetasjon og flora i en kommunal sammenheng. Når det gjelder 

enkeltarter, framheves kun mosearten trådskruevrangmose (Bryum flaccidum) som 

ble funnet på gammel mur ved Ekrene. Arten har relativt begrenset forekomst i fylket 

og vurderes som kommunalt viktig. 

Tiltaksområdet vurderes å ha meget begrenset verdi som viltområde. Det er ikke 

registrert funksjonsområder for vilt som fremheves i en kommunal sammenheng. En 

rødlisteart (kongeørn) har kjent hekkeplass perifert i influensområdet. 

Deponiområde ved Lånefjorden 

Tunnelmasse for alternativet Lånefjorden vil trolig bli deponert i og/eller ved 

Lånefjorden. Området er preget av kultivering og inngrep. Den opprinnelige 

strandsonen er i stor grad utfylt med stein, noe som har fjernet mye av grunnlaget for 

en naturlig strandvegetasjon. Små rester med naturlig strandvegetasjon finnes 


52 

imidlertid ennå, spesielt rundt naustene. Innenfor strandsonen er nesten hele 

området kultivert og benyttet til beite. 

Vegetasjonen i området er preget av kulturpåvirkning, med innslag av mange nitrofile 

arter. Mindre partier av strandsonen har opprinnelig strandvegetasjon. 

I deponiområdet finnes det få viltarter ( fiskemåke, tjeld og gråhegre). Det ble funnet 

spor av mink. 


Strandsonen ved Bolstad er preget av utfyllinger og kulturpåvirkning, og den 

opprinnelige strandsonen er stort sett ødelagt. Området framstår som ordinært og er 

preget av vanlige naturtyper. I en helt lokal sammenheng er det andre lokaliteter ved 

Lånefjorden som er viktigere for det biologiske mangfoldet enn deponiområdet. Dette 

gjelder spesielt de floristiske verdier, som er langt større innerst i fjorden. 

Isvotniområdet 

Figur 7.4 

Aktuell del av Storebotnen som vil få tilført vann fra Isvotni 

Området i forgrunnen er en bekke/snøleiesone som vannet fra Isvotni 

trolig vil bli overført til. Området drenerer ned til flaten i bildet, og så til 

venstre mot Stølsvatnet, som ses i bakgrunnen 

Vegetasjonen i Storebotnen bærer preg av langvarig snødekke, og det har utviklet 

seg typisk kortvokst snøleievegetasjon i hele lisida. Den kan etter Fremstad & Elven 

(1991) beskrives som våtsnøleie. På store arealer utenfor bekkesonene er det ujevn 

fastmarkvegetasjon som er påvirket av hyppig overrisling og høy fuktighet. Området 

er noe preget av solifluksjon, dvs. substrat i bevegelse som følge av frost eller 

vannmetting. 

En tredje vegetasjonssone i Storebotnen omfatter mindre partier med forhøyede 

grusavsetninger, der det har etablert seg mer permanent vegetasjon. Her har det 


53 

utviklet seg noe mer artsrik vegetasjon som til dels er preget av arter som også 

finnes i lavlandet. 

Områdets type og beliggenhet tilsier lite potensial som viltområde, og det foreligger 

heller ingen opplysninger om at området har noen spesiell betydning for viltet. Viltet i 

nærliggende områder vil ikke bli påvirket av tiltaket. 


Området huser ingen av de 56 utvalgte naturtypene. Både vegetasjonssamfunn og 

flora vurderes å være ordinær fuktig snøleievegetasjon, som har vid utbredelse i 

alpine områder. Det ble ikke registrert vegetasjonstypen rikt våtsnøleie, som er 

fremhevet som bevaringsverdig. Området har ingen spesiell verdi utover som 

representativ naturtype med karakteristisk snøleievegetasjon. Viltforekomstene 

framheves ikke. 


Fra og med det øverste vannet; Frambotnvatnet og fram til stupkanten ved 

Lånedalen renner bekken gjennom en liten fjelldal i et terreng som er terrassepreget, 

med skiftninger mellom mindre fossestryk og rolige partier. Substratet i bekken er 

stort sett blankskurt fjell, samt små og mellomstore steiner, men i den flatere nedre 

del av fjellbekken er det finere substrat i bunn. Vegetasjon i bekkesonen fra Isvotni 

og fram til stupkanten og Kaldagilet er helt dominert av moser. Langs 

strandbreddene til Frambotnvatnet og Midtbotnvatnet er det større innslag av høyere 

planter, og her finnes en relativt variert flora. 

I Kråkefossen er det innslag av fossesprøytpreget vegetasjon, med matter av moser 

på fjellveggene. Også denne lokaliteten er til dels dominert av de vanlige moseartene 

i vannstrengen, men her inngår et større artsspekter enn ellers i vannstrengen. Her 

finnes også en del fuktighetstolerante/krevende høyere planter som blant annet 

stjernesildre. 

Elva renner på den siste strekningen mot fjorden gjennom store områder med grov 

morenemark, der gråor danner glissen skog på begge sider. Vegetasjonen i 

gråorskogen er preget av det grove substratet, og området er også flompåvirket. 

Den høyereliggende del av bekke-/elvesonen synes å ha marginal verdi for viltet. 

Utover fossekall (årsunge) og fjellrype ved Frambotnvatnet, var det kun vanlige 

småfuglarter som ble registrert. 

Lånedalen har fast bestand av hjort, og dyrene benytter også skogliene som grenser 

til den aktuelle vannstrengen. Skogområdene i Lånedalen huser de fleste 

småfuglarter som finnes i denne type landskap i Sogn og Fjordane. 


På bekke- og elvestrekningen fra Isvotni til Lånefjorden er det ikke registrert noen 

naturtyper som fullt ut oppfyller kriteriene for utvalgte 56 naturtyper i DNs håndbok. 

Kråkefossen utmerker seg imidlertid med noe fossesprøytvegetasjon, men den 

vurderes ikke som spesiell i en lokal sammenheng. Vegetasjon og flora i og langs 

vannstrengen vurderes som ordinær og preget av vanlige forekommende arter. To 

mosearter fremheves imidlertid som kommunalt / regionalt viktige; Døkkhutremose 

og tannånemose er registrert med høydegrense i vassdraget. 

Viltforekomstene framheves ikke. 


54 

Kraftledningstraséene 

Eiriksdalskloven 

For Eiriksdal kraftverk er det kun traséen gjennom Eiriksdalskloven som berører urørt 

område. Dette er en trang V-formet elvedal som er preget av bratte løvskoglier. 

I rikere partier finnes hegg og alm. Skogen er av middels lang kontinuitet, men 

innslag av gamle trær finnes. Vegetasjonen i dalen er frodig, spesielt på sørsiden og i 

dalbunnen. Høystaudevegetasjon preger store arealer i lisidene og 

mosevegetasjonen er velutviklet flere steder. Her finnes også skogmiljø med relativt 

lang kontinuitet og preg av urskog. I tilknytning til bekkesig og bekker er det 

vegetasjon som er frodig og relativt rik, og med et større artsmangfold enn ellers i 

dalen. I den sørvendte raslia innerst i dalen vokser mer krevende arter som lundrapp, 

hundekveke og stornesle. 

Viltbestanden i Eiriksdalskloven er dominert av viltarter som er vanlige/og eller tallrike 

over store områder i Norge. Det ble ikke gjort funn av spetter, rovfugler eller andefugl 

i området. De sørvendte fjellveggene i indre delen har potensial som reirområder for 

hekkende kongeørn og småfalker, men ingen reir ble lokalisert. 

Området synes å være lokalt viktig for den lokale hjortestammen. Under feltarbeidet 

ble det også registrert spor etter rev og mår i området. 


Begrensede områder av Eiriksdalskloven framheves som lokalt viktig for det 

biologiske mangfoldet. Dette gjelder to helt lokalt viktige naturtyper. Et mindre 

område (< 10 dekar) med løvskog ved elva i nedre del av dalen har frodig og til dels 

rik vegetasjon, med flere krevende plantearter. I indre del av dalen er det et område 

med sørvendt rasmark med større innslag av alm og næringskrevende planter. Ingen 

av lokalitetene oppfyller helt kriteriene for utvalgte naturtyper etter DN –håndbok 

nr. 13 -1999, men fremheves som lokalt viktig. Ingen truede eller sjeldne 

vegetasjonstyper eller plantearter ble registrert. 

Trasé for 132 kV luftledning (alt 2) 

For Lånefjord kraftverk er det bare dette linjealternativet som krysser urørte områder. 

Da disse er dårlig undersøkt er det svært begrenset datamateriale som foreligger. 

Basert på tilfeldige helikopterstopp langs kraftledningstraseen, synes området å være 

preget av ordinære naturtyper og vegetasjon. Kun arter som er vanlige i 

fjellområdene ble registrert. 

Ifølge opplysninger fra lokalbefolkningen, huser traseområdet en relativt bra, men 

varierende bestand av fjellrype (høyereliggende områder) og lirype. Hare finnes det 

lite av, mens hjort bruker området om sommeren. Under befaring ble det registrert 

vanlige fjellfugler som heipiplerke, ringtrost og steinskvett. 

Helt perifert i influensområdet for denne er det kjent en hekkeplass for kongeørn 

(kilde: Magne Sleire). Basert på artens arealkrav, er det sannsynlig at dette paret har 

jaktområder der ledningstraséen er lagt. 

7.2.6 Fisk og fiskeinteresser 

Daleelva er i dag en svært viktig lakseelv, ikke minst som følge av et meget aktivt 

arbeid med oppdrett og utsetting. Siden begynnelsen av 1990-årene har 

sportsfiskefangstene av laks økt betydelig. De høyest registrerte fangstene 


55 

noensinne er gjort i senere år (2000: 821 kg, 2002: 987 kg, 2004: 1141 kg). Dette 

kan skyldes flere faktorer, mellom annet økt sjøoverlevelse som følge av varmere 

havklima, økning i fangst av utsatt laks og av rømt oppdrettslaks (Fiskebiologiske 

undersøkelser i Daleelva i Høyanger 2003 – 2005, NINA Rapport 75). 

For laks viser gjennomsnittsstørrelsen en økende tendens fra 1970 og fram til i dag 

noe som sannsynligvis skyldes en redusert andel smålaks i fangstene. 

Utsatt laks utgjorde 50 - 60 % av laksefangsten i Daleelva i 2003 og 30 - 40 % av 

laksefangsten i 2004. Utsatt laks er dermed en betydelig del av laksebestanden i 

elva. Rømt oppdrettslaks utgjorde også betydelige andeler av laksefangsten i de 

samme årene, anslagsvis 15 - 20 % i 2003 og 20 - 30 % i 2004. 

Fangsten av sjøaure har avtatt siden første del av 1970 - tallet og var svært lav i 

2003 (37 kg) og i 2004 (33 kg). Dette kan skyldes forsinket oppgang i elva. Det 

betydelige antallet sjøørret registrert i gytefisktellinger om høsten i 2003 og 2004, gir 

også en indikasjon på dette. 

Boniteringsundersøkelser viste at Daleelva har gode skjul- og oppvekstplasser for 

laksunger i alle deler av elva nedenfor kraftverket, men at vassdraget i øvre deler 

nær kraftverksutløpet har små arealer med egnet gytesubstrat 

Undersøkelsene i sidebekkene tyder på at de er viktige oppvekstområder for aure. 

Selv om arealet av sidebekkene er beskjedent sammenlignet med hovedelva, vil 

sidebekkene allikevel bidra med en betydelig del av smoltproduksjonen av aure. 

Funn av eldre laksunger i noen av sidebekkene tyder på at også laksunger kan 

benytte sidebekkene som oppvekstområder. 

Det ble ved kjemisk analyse påvist høye konsentrasjoner av giftig aluminium i vann 

og høye konsentrasjoner av metall i gjellene hos laksunger fanget i Daleelva både 

våren 2004 og våren 2005. Ved histologisk undersøkelse av gjellene fra de samme 

fiskene ble det påvist uttalt metallakkumulering i prøvene fra begge år. 

Eksponeringen for metallene og akkumuleringen på overflaten og i gjellevevet har 

sannsynligvis negative effekter på fisken, men det er vanskelig å kvantifisere disse 

effektene. 

I samarbeid med Høyanger Jakt- og Fiskelag har NINA i 2004 gjennomført 

prøvefiske med garn i Isvotni, Frambotnvatnet og Midtbotnvatnet ved hjelp av 

standard metodikk. Videre er det gjennomført ungfisk - undersøkelser på berørte 

elvestrekninger i Langedalen (oppstrøms Roesvatnet) og på lakseførende del av 

Eiriksdalselva ved hjelp av standard el-fiskemetodikk. Det er gjennomført befaring av 

Dalelvi/Kråkeelvi i Lånedalen. I tillegg har en benyttet data fra ovennevnte prosjekt; 

”Fiskebiologiske undersøkelser i Daleelva i Høyanger kommune i 2003 – 2005” som 

NINA leder etter oppdrag fra Statkraft. 

Det vises for øvrig til fagrapporten for nærmere beskrivelse av dagen fiskeforhold. 

7.2.7 Marinbiologi og hydrografi 

De marinbiologiske feltundersøkelsene ble gjennomført i september 2004 (fagrapport 

om; Fiskebiologi og marinbiologi & hydrografi). Feltundersøkelsene besto av å 

identifisere og geo-referere marine naturtyper langs strandlinja og på bunnen i 


56 

utvalgte områder i Lånefjorden ved hjelp av videoutstyr for undervannsbruk. Forhold 

knyttet til marin fauna (inkludert fisk), fastsittende alger og planktonlignende alger er 

vurdert knyttet til de dominerende substrat- og habitatforhold og deres rolle som 

leveområder for andre arter. 


Lånefjorden er i det aktuelle utbyggingsområdet bratt og har god sirkulasjon. Med 

tanke på substrat, dominerte stein og blokk innerst ved land. Lenger ut finnes fin 

sandbunn og tidvis mer finpartikulært sediment. På bløtbunn midtfjords ble 

observerte ofte tette forekomster av huler, antakeligvis krepsehuler. Av 

biotopbyggende arter/habitater, dominerte grisetang i de grunne områdene inne ved 

land, men ble også registrert noe blæretang og sagtang. Enkelte steder fantes også 

spredte forekomster av sukkertare. Det var lite makrofauna (f.eks. rur og strandsnegl) 

og artsmangfoldet basert på den visuelle analysen var relativt lavt. Hele strandlinja 

var påvirket av tilrennende elver og bekker. I særlig nedre del av tang- og tarebeltet 

ble observerte mye fisk. Her var det også tidvis mye fintrådige alger i forbindelse med 

tang og tare. 

I noen områder inne ved land så det ut til at stein og blokk var plassert/organisert. 

Alderen på denne organisasjonen er ukjent, så i noen områder kan liten 

tilstedeværelse av arter skyldes at samfunn ennå ikke har etablert seg. En del 

blokker ble funnet på hardbunn, antageligvis som resultat av at de har rast ned fra 

land. Strandlinjen kan ha endret seg i etterkant av raset i høst. Effekten av dette på 

strandsonen og marint liv er ukjent, da feltarbeidet foregikk i etterkant av raset. 

I Lånefjorden foregår mye av fisket med stang fra land, særlig helt innerst i fjorden. 

Det foregår også noe fiske fra båt, inkludert noe breiflabbfiske. Det er i hovedsak 

torsk, lyr, sei og makrell som fiskes. 

Høyangerfjorden 

Feltarbeid fant kun sted i Lånefjorden, så kun fiskerelaterte opplysninger finnes for 

Høyangerfjorden. Høyangerfjorden har gode fiskeforhold. Kun en yrkesfisker er 

registrert i Høyanger kommune, men fjorden har en del sportsfiske, stort sett på sei 

(mye om høsten), hyse, torsk og lange. Om somrene fiskes det også etter breiflabb. 

Fisket i Høyanger (også sportsfisket) foregår stort sett fra båt, da det er dårlig 

adkomst til fjorden fra land (pga bratt terreng). Det dorges også etter laks og sjøaure. 

7.2.8 Landskap og friluftsliv 

Følgende beskrivelser og vurderinger er hentet fra fagrapporten; Friluftsliv & 

Landskap (vedlegg 1). 

Basert på de vurderingskriterier som er benyttet av Elgersma (1998b), vil ingen av 

tiltaksområdene ha opplevelsesverdi som er høyere enn lokalt viktig. Området 

Lånedalen og indre deler Lånefjorden framheves likevel som et landskap med 

opplevelsesverdier utover det typiske landskapet ved Sognefjorden. Området 

vurderes å ha høy inntrykksstyrke, og spesielt framheves fjellveggenes markerte 

innramming av fjorden og den flate dalbunnen i Lånedalen. Områdets dramatiske 

preg forsterkes av flere mindre fossefall og elver som styrter utfor fjellveggene. 


57 

Samlet sett vurderes landskapet i tilknytning til Lånedalen å ha minst lokal/regional 

verdi. 

Fig. 7.5 

Lånedalen 

Friluftsinteresserte i Høyanger og Balestrand kommuner har nærhet til en rekke 

potensielle utfartsområder både til lands og i sjø. Mange av områdene er preget av 

lite inngrep og lav grad av forstyrrelse. Innbyggerne i de to kommunene har kort 

avstand til potensielle rekreasjonsområder fra boligene sine. 

Generelt sett er friluftslivet i tiltaksområdene helt dominert av lokale brukere. Ingen 

av friluftsområdene i grenseområdet mellom Høyanger og Balestrand kommuner har 

spesielle verdier som gjør dem til attraksjonsområder for turister. Friluftslivet i 

tiltaksområdet er imidlertid mangfoldig og utøves av store deler av befolkningen. Helt 

lokale rekreasjonsturer som jogging og fotturer i tilknytning til bebyggelsen er den 

vanligste form for friluftsliv. Denne aktiviteten utøves daglig av flere brukere. 

I fiskesesongen for Daleelva (i Høyanger) er det flere som benytter elva flere ganger i 

uka. 

7.2.9 Kulturminner og kulturmiljø 

Følgende materiale er hentet fra fagrapporten; Kulturminner og kulturlandskap og 

fagnotatet om kulturhistorisk bruk av fjellområdene (vedlegg 1). 


58 

Bosetninger ved Sognefjorden kan spores tilbake til eldre steinalder (Sogn og 

Fjordane fylkeskommune 2000), men det foreligger lite dokumentasjon på 

bosetningsmønsteret opp gjennom århundrene. 

Det som er kjent om den kulturhistoriske bruken av fjellområdene, er i hovedsak 

knyttet til stølsdrift med tilhørende beitebruk og gjeting rundt stølene. I tillegg kommer 

ferdsel mellom stølene i området. Det betyr at området har vært kontaktpunkt mellom 

Høyanger, Balestrand og Låne. En må anta at stølsdriften i området har lange 

tradisjoner. 

Automatisk freda kulturminner 

Det er ikke kjent noen automatisk freda kulturminner innenfor de områdene som blir 

berørt av tiltaksplanene. Det automatiske freda kulturminnet som ligger nærmest 

tiltaksområdene, er en gravrøys på Kollangsneset, ytterst i Lånefjorden. 

Potensialet for funn av automatisk freda kulturminner er tilstede i områder som 

Bolstad, Ekrene, Låne og tiltaksområdene ved Høgsvatnet og Roesvatnet. Basert på 

opplysninger fra fylkeskommunens kulturavdeling er det sannsynlig at det er mangel 

på feltundersøkelser som best forklarer at det ikke er kjente fornminnefunn i 

tiltaksområdene. Gravrøysen på Kollangsneset vitner om at områdets potensial er 

tilstede. 

Isvotni er ca. 1,5 km langt, og her er det enkelte steder med løsmasser, både ned 

mot vannkanten og på litt høyereliggende platåer. Flere av disse stedene kan ha 

potensial for boplasser fra steinbrukende tid. Det mest lovende synes å være en 

tange som går ut fra sørbredden omtrent midt på vannet. 

For dette området er det viktig at det avklares om det finnes steinalderlokaliteter her. 

Det vil være nødvendig med spesiell befaring med prøvestikking. Deretter vil det 

kunne avgjøres om vannet kan reguleres (NB! Er ikke planlagt regulert), og i tilfelle 

om det vil være nødvendig med ytterligere arkeologiske undersøkelser. 

Nyere tids kulturminner 

Ved Bolstad er det registrert gårdstun med 7 bygninger som er inkludert i SEFRAKregisteret. 

Tilsvarende bygninger finnes også i Lånedalen. Ved Lånefjorden finnes 

det registrert flere relativt gamle naust som ligger innenfor tiltaksområdet. 

I Dalsdalen er det registrert et kulturlandskap som er definert som bevaringsverdig. 

Dette området ved Rindeholmen (g.nr./br.nr. 62/4) er registrert som et typeområde 

for kulturlandskap i Høyanger kommune. Området er beskrevet som en gråorhage og 

er vurdert som et viktig innslag i mangfoldet til området rundt Høyanger. 

Rindeholmen blir også benyttet som rekreasjonsområde. 

Ved Roesvatnet er det registrert et steinnaust. I området ved Høgsvatnet ligger et 

stølsanlegg for Dalegardane, samt flere tufter etter stølsanlegg. Det er også registrert 

tufter etter stølsanlegg ved Sæbotten. Stølene blir nå benyttet til hytter, og i 

forbindelse med tilsyn av beitedyr i området. Landskapet med stølsbygningene og 

gamle tufter er vurdert til å ha lokal verdi for brukerne av stølene/hyttene og andre 

som benytter området i friluftslivssammenheng, selv om det er inngrep i området. 

Stølen ved Kråkeskaret har også lokal verdi for brukerne av bygningene. For andre 


59 

som ferdes i området vil bygningene trolig fremstå som eldre hytter, og ha relativt 

begrenset verdi i forhold til det kulturhistoriske innhold i landskapet. 

7.2.10 Vannkvalitet, forurensning og støy 

Vannkvalitet og forurensning 

(Kfr. fagrapporten) 

Gautingsdalselva 

Vannkvaliteten i Gautingsdalselva er god med tanke på forsuring. I perioden oktober 

2003 til oktober 2004 ble det registrert pH under 6 ved et tilfelle (pH 5,96). Vann fra 

feltene som går gjennom K2, har noe lavere pH-verdier. Lenger nedstrøms i Daleelva 

påvirkes vannkvaliteten i tillegg også av avrenning fra Eiriksdalselva og restfelter på 

begge sider av Dalsdalen. pH-verdiene varier noe gjennom året og laveste verdi i 

Daleelva og Gautingsdalselva ble målt under storflommen 27. september 2004 er 

gjengitt i tabell 7.1 nedenfor. I tabell 7.2 på neste side er resultatene fra 

vannprøvetakingene vist og målt mot SFTs kriterier for klassifisering av vannkvalitet 

(SFT 1997) i figur 7.3. 

Tabell 7.1. 

pH, konduktivitet og kalsiumkonsentrasjon i vannprøver tatt i regi av DN i 

perioden 27.10.03 til 25.10.04. 

Prøvetakingsstasjon pH Konduktivitet 

(mS/m) 

Gautingsdalselva - hele året 6,18 

- 16.09-31.05 6,14 

- 01.06-15.09 6,35 

Utløp K2 

15.09 

Daleelva v/Dale 

- hele året 

- 16.09-31.05 

- 01.06- 

- hele året 

- 16.09-31.05 

- 01.06-15.09 

5,91 

5,87 

6,09 

5,96 

5,92 

6,10 

Kalsium 

(mg/l) 

2,00 1,32 

0,95 0,34 

1,21 0,57 

Daleelva 

Oppstrøms tettstedet Høyanger er det få forurensningskilder av betydning. Elva går 

gjennom skog, og det er lite jordbruksarealer langs denne strekningen. Bebyggelsen 

i Høyanger er tilknyttet kommunalt avløpsnett, som for tiden er under oppgradering, 

og renset avløpsvann ledes ut i fjorden. 

Vannkvaliteten, med tanke på næringssalter og organisk materiale i Daleelva, må 

klassifiseres som meget god eller god. Unntaket er under storflommen den 

27. september, da det ble registrert temporært høye konsentrasjoner av fosfor og 

organisk karbon. Når det gjelder termotolerante koliforme bakterier, er 

konsentrasjonene høye ved samtlige prøvetakinger, og ligger gjennomgående på ett 

nivå som må klassifiseres som mindre egnet til ikke egnet for bading. Unntaket er en 

dato i august da vannkvaliteten kan klassifiseres egnet for bading. 


60 

Tabell 7.2 Resultater fra vannprøvetaking i Daleelva, 09.08.04-11.10.04. 

Dato 

Vannføring 

m 3 /s 

Tot.-P 

g P/l 

Tot-N 

g N/l 

TOC 

mg C/l 

TKB 

ant./100 

ml 

09.08.04 ~6 4 217 0,69 520 

16.08.04 ~6 4 148 0,55 25 

23.08.04 4 184 0,52 1100 

30.08.04 middels flom 6 243 0,91 400 

06.09.04 4 178 0,75 109 

13.09.04 liten flom 8 252 1,7 140 

20.09.04 7 213 1,2 1400 

27.09.04 storflom (90- 

50 213 26 400 

100) 

04.10.04 5 207 0,56 500 

Tabell 7.3. Klassifisering av tilstand (SFT 1997) 

PARAMETER 

I 

”Meget 

god” 

TILSTANDSKLASSER 

III 

”Mindre 

god” 

II 

”God” 

IV 

”Dårlig” 

V 

”Meget 

dårlig” 

Total fosfor (g P/l) 50 

Total nitrogen (g N/l) 1200 

Totalt organisk karbon – TOC 

15 

(mg C/l) 

Farge (mg Pt/l) 80 

Turbiditet (FTU) 5 

Termotolerante koliforme 

bakterier – TKB (antall/100 ml) 

1000 


Det finnes ingen forurensningskilder langs Kråkeelvi. Elva, som kommer fra Isvotni 

og renner sammen med Dalelvi ca 220 m før utløpet i Lånefjorden, går gjennom et 

område som er upåvirket av bebyggelse og landbruk. Det kan forventes at 

vannkvaliteten i dette vassdraget vil være rimelig lik vannkvaliteten i 

Eiriksdalsvassdraget med tanke på forsuring og innhold av næringssalter. 

Støy 

Utbyggingsprosjektene krever omfattende anleggsarbeid, og har en antatt byggetid 

på rundt 3 år. De vesentligste kildene til støy i anleggsperioden er: 

 

 

 

 

 

Anleggsmaskiner og byggeprosesser ved etablering av arbeidssteder og 

riggområder 

Transport av utstyr og varer i byggetiden 

Helikoptertransport til arbeidssteder i fjellet 

Transport og tipping av tunnelmasser 

Helikoptertransport ved bygging av linjer 


61 

Det vil bli høyest nivå og lengst varighet av støy knyttet til transport og tipping av 

tunnelmasser. Etableringen av arbeidsstedene vil foregå i en begrenset del av 

byggeperioden. Det samme vil gjelde for etablering av eventuelle nye linjer. 

7.2.11 Naturressurser 


Opplysningene er hentet fra fagrapport; Jord- og skogbruk. 


Tiltaksområdene i fjellet er knyttet til området ved Høgsvatnet og Roesvatnet. I 

tradisjonell landbrukssammenheng har området ingen verdi utover som beiteområde 

for sau. Fjellområdene her benyttes som felles beite for fire bruk i Høyanger, men det 

er også bruk utenfor Høyanger som leier beite her. 

Innenfor området ligger det noen hytter som er knyttet til aktuelle 

landbrukseiendommer. Utover den betydningen hyttene har for fritidsaktiviteten i 

området, har hyttene også en funksjon i forbindelse med tilsyn av dyr. 

Innenfor tiltaksområdet i Eiriksdalen og tilgrensende områder er jakten ikke utleid. 

Grunneierne jakter selv småvilt her, mens hjortejakt utøves primært nord for 

Eiriksdalen, inn mot Gryvlebotnen. I Langedalen, like øst for tiltaksområdet, leies 

jakten ut til Høyanger jakt og fiskelag (HJFL). Her jaktes det primært rype, men også 

noe hare. Utleiejakten innbringer grunneierne begrensede inntekter årlig. 

Det er ikke etablert kortordning for fiske i fjellområdene, og i praksis oppfattes det 

som at fisket er fritt her. 

Det er teigblanding i hele Dalsdalen, men med felles beiterett for de fire brukene på 

Dale. I dag er to av de fire brukene i drift. Området rundt Ekrene er i følge 

oversiktsplanen for skogbruket i Høyanger registrert som drivverdig blandingsskog. 

Den trange Eiriksdalskloven vurderes som lite egnet som beiteområde for sau, og det 

er også sjelden dyrene beveger seg inn i dalen. På grunn av bratte fjellsider, har 

dyrene ingen atkomstmuligheter inn til fjellområdene via denne dalen. Det meste av 

det skogkledde arealet ligger meget brattlendt til, og skogen her vurderes på grunn 

av dette som ikke drivverdig. 

Det utøves i dag hjortejakt i liene og på fjellet på hele strekningen Høyanger - 

Gautingsdalen/Eiriksdalen. Området ved Ekrene inngår i et større hjortevald på 

7000 dekar som dekker hele dalen. Bortsett fra et område ved Hjellene, som er utleid 

til Høyanger jakt og fiskelag (HJFL), står grunneierne ansvarlig for jakten i valdet. 

Grunneierne i Dalsdalen har også leid ut fiskerettighetene til HJFL for hele den 

lakseførende delen av Daleelva. Inntektene baserer seg på antall kort som blir solgt, 

men inntektene til brukene er relativt begrensede. 

Lånefjord kraftverk 

Tiltaksområdet ved Lånefjorden omfatter hovedsakelig gårdbrukene g.nr./br.nr. 78/1 

og 78/2, 3 på Bolstad. Basert på den aktuelle avgrensing av tiltaksområdet, vil hele 

innmarka samt gårdstunene til disse brukene omfattes av tiltaksområdet. 


62 

Det er noen drivverdige forekomster av skog. Disse arealer gjelder primært de øvre 

deler av lisidene, der skogen er utbredt. Løvskog er dominerende, men noen 

granplantefelt ligger helt sør i området. 

De aktuelle arealer for tiltaksområdet inngår i et større hjortevald som strekker seg 

fra Bolstad til Mårene. Jaktvaldet har en størrelse på 11000 dekar og valdet hadde i 

2004 en tildelt fellingskvote på 15 dyr. Jaktrettighetene på hjort er ikke utleid. 

Langs ledningstraséen over fjellet er det ingen arealer som er kultivert for oppdyrking 

eller beite. Fjellområdet fra Høgsvatnet til kanten av Lånedalen benyttes til beite for 

sau som hører til gårdene på Bolstad og Kollangsneset, men også dyr 

hjemmehørende andre steder kan benytte området. Traséen blir stort sett ført 

gjennom arealer over tregrensen, og vil derfor knapt berøre skog. Unntaket er en kort 

strekning i den nederste delen av fjellskaret, før linja koples til transformatorstasjonen 

ved Bolstad. Disse arealer er stort sett utilgjengelige for skogsdrift, men ved 

transformatorstasjonen er det plantefelt av gran som vil kunne bli berørt. 

Det utøves noe jakt på rype i fjellet der kraftledningstraséen er lagt, og området er 

vurdert som normalt bra rypeterreng. Det jaktes også noe på hare. Småviltjakta 

forvaltes av grunneiere, og det er ikke kortordninger eller utleie av jaktterreng i 

området. 

Overføringen av Isvotni 

Fjellområdene ved Isvotni blir benyttet til sauebeite i perioden juli-september. Viktige 

beiteområder er her selve dalen som Kråkeelvi drenerer gjennom. Området ved 

Isvotni og Storebotnen har liten bruksfrekvens av dyrene, da det her er lite 

vegetasjon og snøen ligger lenge. 

På Låne i Lånedalen er det i dag tre gårdsbruk, med to opprinnelige 

husmannsplasser nede i dalen. Gårdsbrukene har både fulldyrka mark og gjødsla 

beite nede i Lånedalen. Et av brukene har storfe, mens det andre bruket har sau. 

Storfeflokken på ca. 30 dyr beiter fritt i skogområdene ved elvene Kråkeelvi og 

Dalelvi. 

Et av brukene på Låne tar inn vann fra Kråkeelvi for bruk til et lokalt kraftverk og 

vanning. Vanninntaket ligger like oppstrøms Kråkefossen. Den vesentligste delen av 

strømforsyningen til gården kommer via dette kraftverket. 

Skog dekker arealer opp til 6-700 moh i denne delen av landet. Skogen som er 

knyttet til brukene i Lånedalen har generelt sett liten verdi til tømmerproduksjon, og 

skogen utnyttes stort sett til ved. 

Småviltjakt utøves i liten grad på fjellet og i skogsområdene, mens hjort jaktes 

primært i liene ved Lånedalen. Det er ett jaktvald for hjort som dekker areal under 

skoggrensen i området Lånedalen – Kongsneset. Tettheten av dyr i området er høy, 

men ligger på samme nivå som ellers i kommunen. 

Fritidsfisket i vassdraget er meget begrenset. Isvotni er fisketomt, men vannene 

nedstrøms dette har ørret. 


63 

Mineralforekomster 

Ingen kjente mineralforekomster er registrert innenfor utbyggingsområdet. 

7.2.12 Reiselivsaktiviteter og reiselivsplaner i området 

I kartleggingen av reiselivsaktiviteter og eventuelle konflikter med reiselivet i området 

har fagutreder hatt kontakt med Høyanger og Balestrand kommuner og de regionale 

reiselivs -organisasjoner i området; Stiftinga Jensbua for Ytre Sogn og Sognefjord 

Reiseliv for midtre Sogn, og fått deres vurderinger av saken. 

Når det gjelder reiselivsaktiviteter og reiselivsplaner i det aktuelle området, så er 

disse i dag ifølge disse informanter, av svært begrenset karakter. 

Områdene rundt reguleringsmagasinene oppe på fjellet er vanskelig tilgjengelig fordi 

en mangler en egnet veiframføring, og det er ikke registrert verken turistanlegg eller 

reiselivsaktiviteter i området, og heller ingen planer om slike. Det er imidlertid en del 

private hytter og støler oppe på fjellet, og området er mye brukt til turgåing både 

sommer og vinter. Hytteeierne har i forbindelse med opprustning av kraftanleggene 

ønsket seg en ny vegforbindelse opp på fjellet, men disse planene er ifølge 

Høyanger kommune skrinlagt på grunn av høye kostnader. I stedet ventes 

trallebanen fra Eiriksdalen opp på fjellet å bli opprustet i forbindelse med 

kraftutbyggingen (NB! Er allerede rustet opp for passasjertrafikk). 

I Lånefjorden er det heller ingen turistanlegg eller reiselivsaktiviteter som vil bli berørt 

av utbygging og drift av Lånefjord kraftverk. Det er heller ingen planer om slike 

aktiviteter som Balestrand kommune eller Sognefjord Reiseliv kjenner til. Lånefjorden 

har i dag ingen anløp av cruiseskip, og ansees heller ikke framover som interessant i 

den sammenheng. 

Det vises for øvrig til fagrapporten; Reiseliv og turisme. 


64 

7.3 VIRKNINGER AV UTBYGGINGSPLANENE 

Alle virkninger av utbyggingsplanene for naturmiljøet og berørte interesser som er 

gjengitt i dette kapittelet, er hentet fra de ulike fagrapportene. Det vises til oversikten i 

vedlegg 1. 

7.3.2 Anleggsfasen 

Støy 


Det vil bli størst støyproblemer knyttet til dette utbyggingsalternativet. Her må det 

etableres et stort arbeidssted ved Bolstad. Både etablering av tippområde i fjorden 

og alternativ uttransport av tunnelmasser vil gi opphav til støy lokalt i Lånefjorden. 

Det må forutsettes at all bebyggelse i indre del av Lånefjorden vil bli noe berørt av 

anleggsarbeidet. Fra Bolstad må det også påregnes noe helikopteraktivitet i en 

avgrenset periode, dersom linjealternativet over fjellet velges. 


Ved en utbygging vil det her måtte etableres et stort arbeidssted og tippområde ved 

Ekrene øverst i Dalsdalen. Området ligger imidlertid vel 2 km fra nærmeste 

bebyggelse ved Dale. Støy fra dumpere og tippaktivitet vil være den største 

støykilden. 

I forbindelse med tippen i Botnen må det påregnes at støy fra anlegget vil merkes 

ved de nærmeste hyttene ved Høgsvatnet. Utbyggingsperioden for denne delen av 

prosjektet er kortere enn for tilsvarende aktiviteter ved hovedarbeidsstedene. I tillegg 

er bruken av hyttene oftest konsentrert til visse tider, slik at det vil være enklere å 

tilpasse støyende aktiviteten til tider når hyttene ikke brukes. 

Helikopterstøy knyttet til transport av driftsmidler og eventuell bygging av linjer kan i 

liten grad avbøtes, med unntak av en tidmessig styring av aktiviteten. Det antas 

likevel at støy fra helikoptertransport vil bli tidsbegrenset. 

Vannforurensning 

Forurensning fra anleggsaktiviteter kan forebygges gjennom god planlegging samt 

oppfølging av driften. Det forutsettes at nødvendige renseanlegg etableres for 

oppsamling/behandling av forurenset avrenningsvann, som for eksempel 

oljeavskillere ved verksted og riggplasser, septiktanker ved brakkeleirer og 

sedimenteringsbassenger/slamlaguner for drensvann fra tunneldriving. 

Avrenning av steinpartikler fra tippområdet ved Botnen/Roesvatnet forutsettes 

forebygget gjennom god landskapstilpassing og tildekking. Så lenge det er aktivitet i 

tippområdene, bør drensvann ledes til en slamlagune for kontroll og sedimentering. 

Etter at tippen er tildekket og beplantet forventes avrenning av steinpartikler ikke å 

utgjøre et vesentlig problem. 

Overføringen av Isvotni mot Stølsvatnet vil medføre at det dannes et nytt bekkeleie 

på anslagsvis 400 m mellom tunnelutløpet og den eksisterende bekken lenger ned i 

dalsiden. Her vil en grave ut et elveleie øverst i dalsiden for å unngå unødvendig 

erosjon. Det kan likevel bli en viss erosjon fra avløpet og ned til det eksisterende 


65 

bekkeleiet. Det kan også bli erosjon i den eksisterende bekken, siden vannføring her 

vil øke mye. Erosjonen vil bli størst rett etter overføringen starter og vil tilføre bekken 

organisk og uorganisk partikulært materiale av stedegen karakter. 

Jord og skogbruk 

Isvotniområdet 

I anleggsperioden vil det kunne være forstyrrelser knyttet til for eksempel bruk av 

helikopter og annet utstyr. Dette kan medføre kortvarige situasjoner med stress for 

beitedyr i området. 


Tiltaksområdene ved K2 vil få en del aktivitet i anleggsperioden som kan gi 

forstyrrelser for de få beitedyrene som benytter området. Dyrene er imidlertid trolig 

tilpasset det betydelige forstyrrelsesregimet her, og forstyrrelsene forventes å få små 

negative virkninger for dyrene. 


Et arealbeslag av dyrka mark i forbindelse med brakkerigg, lager og lignende vil 

kunne få konsekvenser for tilskuddet til brukene. 

Deponering av masse i fjorden eller på land i Lånefjordområdet vil kunne medføre 

forstyrrelser i anleggsperioden gjennom tungtransport og andre aktiviteter. Dette kan 

også gi ulemper for gårdsdrift og forstyrrelser av beitedyr. De samme forhold gjelder 

anleggsarbeid knyttet til utløpstunnelen, som trolig vil ende utenfor Bolstad. 

En etablering av luftledningen vil kunne gi midlertidig reduksjon av beite nær 

ledningen, men det forventes at dyrene snart vil tilpasse seg denne nye situasjonen. I 

anleggsfasen vil dyrene kunne bli forstyrret i kortere perioder. Disse forhold forventes 

ikke å få noen negative virkninger for dyrenes matinntak. 


Samlet viser beregningene ved Eiriksdalalternativet forventede norske vare- og 

tjenesteleveranser på 253 millioner 2004-kr eller 78% av totalinvesteringen. 

Hovedtyngden av de norske leveransene kommer innenfor bygg og anlegg med vel 

150 millioner kr, industrivirksomhet vil få leveranser på rundt 55 millioner kr, mens 

resten fordeler seg på forretningsmessig tjenesteyting, transport og varehandel. 

Ved Lånefjordalternativet ventes norske vare- og tjenesteleveranser for rundt 325 

millioner 2004-kr, som også her gir en norsk andel på 78 % av totalinvesteringen. 

Næringsfordelingen av de norske leveransene blir omtrent som ovenfor, med 

hovedvekt på bygg og anleggsleveranser for nær 190 millioner kr, men også med 

betydelige leveranser fra industri på vel 80 millioner kr. 

Regionalt i Sogn og Fjordane ventes ved Eiriksdalalternativet leveranser for rundt 95 

millioner 2004-kr, hvorav to tredjedeler er bygg og anleggsleveranser og resten i stor 

grad innenfor transport. Ved Lånefjordalternativet ventes regionale leveranser for 

nær 100 millioner kr, med omtrent samme næringsfordeling. En stor del av disse 

leveransene vil være lokale vare og tjenesteleveranser fra næringslivet i Høyanger 

og Balestrand. 


66 

Sysselsetting i anleggsperioden 

Ved Eiriksdalalternativet viser beregningene nasjonale sysselsettingseffekter på 

rundt 535 årsverk, fordelt over fire år i perioden 2006 – 2009. Rundt to tredjedeler av 

dette er økt sysselsetting i leverandør- og underleverandørbedrifter til anlegget, med 

hovedvekt innenfor bygg og anlegg og industri. Resten er konsumvirkninger av de 

ansattes forbruk. Ved Lånefjordalternativet blir de nasjonale sysselsettingsvirkningene 

rundt 685 årsverk med omtrent samme fordeling. 

På regionalt nivå i Sogn og fjordane viser beregningene regionale 

sysselsettingseffekter ved Eiriksdalalternativet på rundt 160 årsverk fordelt over fire 

år i perioden 2006 – 2009. Vel 100 årsverk er her direkte og indirekte 

sysselsettingseffekter i leverandør og underleverandørbedrifter, særlig innen bygg og 

anlegg, mens resten er konsumvirkninger. Ved Lånefjordalternativet ventes regionale 

sysselsettingseffekter på vel 170 årsverk med omtrent samme fordeling. 

Friluftslivet 

Da anleggsarbeidet vil være knyttet til en begrenset tidsperiode, forventes ikke dette 

å føre til redusert bruksfrekvens eller opplevelseskvalitet i berørte områder. Et unntak 

kan være Høgsvatnet og Roesvatnet, der anleggsarbeidet vil kunne ha forstyrrende 

virkninger for de som benytter hytter i området. Blakking av vannet i Høgvannet, 

Roesvatnet og i Daleelva kan også være en problemstilling i anleggsperioden. 

7.3.1 Driftsfasen 

Vannføring og grunnvannsforhold 

I vedlegg 18 er aktuelle vannføringer vist for Daleelva og Dalelvi på ulike 

vassdragsavsnitt. 

Daleelva 

Realisering av Eiriksdal kraftverk vil generelt øke vannføringen i Daleelva i forhold til 

dagens situasjon i alle år, men redusere variasjonen i vannføringen. Økningen vil bli 

størst om vinteren. Unntaket er sommersituasjonen i tørre år, da vannføringen kan bli 

litt lavere enn i dagens situasjon. I tørre år kan en vente en vintervannføring som i 

gjennomsnitt vil ligge i underkant av 5 m 3 /s, og at vannføringer ned mot dagens 

minstevannføring bare kan forventes i noen få og kortere perioder. Størrelsen på 

flommene vil være relativ lik dagens situasjon. I normalår vil 

gjennomsnittsvannføringen være nær 9-10 m 3 /s ved utløpet til sjøen og variere lite 

mellom sommer og vinter. Bare i kortere perioder om høsten kan en forvente 

vannføringer under 5 m 3 /s og vannføring nær dagens minstevannføring vil opptre 

sjelden. Forskjellene i vannføring i forhold til dagens situasjon vil derfor være størst 

om vinteren. Det vises til figur 7.4 på neste side. 

Ved bygging av Lånefjorden kraftverk vil inntil 10 m 3 /s av vannet overføres til 

Lånefjorden. Vannføringen i Daleelva vil da i de aller fleste år være dimensjonert av 

minstevannføringskravet og restfeltet. I sommersituasjonen vil vannføringen gå ned 

fra 6 til 5 m 3 /s. I våte år vil økningen i vannføringen være størst om sommeren, når 

kraftverket vil gå nær maksimal slukeevne i lange perioder. Da kan en også forvente 

at både hyppighet av og nivået på eventuelle skadeflommer vil bli redusert. Dette 

gjelder begge utbyggingsalternativene, men vannføringen vil i slike 

ekstremsituasjoner bare bli redusert tilsvarende maksimal slukeevne i kraftverket. 


67 

30 

25 

Vannføring Daleelva ved utløpet til sjøen 

Normalt år (1998) 

Eriksdal kraftverk 

Dagens sommer 

Dagens regulering 

Vannføring (m 3 /s) 

20 

15 

10 

5 

0 

1.1. 1.2. 1.3. 1.4. 1.5. 1.6. 1.7. 1.8. 1.9. 1.10. 1.11. 1.12. 

30 

25 


Tørt år (1960) 


Dagens sommer 



20 

15 

10 

5 

0 

1.1. 1.2. 1.3. 1.4. 1.5. 1.6. 1.7. 1.8. 1.9. 1.10. 1.11. 1.12. 


100 

90 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 


Vått år (1989) 


Dagens sommer 


1.1. 1.2. 1.3. 1.4. 1.5. 1.6. 1.7. 1.8. 1.9. 1.10. 1.11. 1.12. 

Fig 7.4 

Vannføringen I Daleelva i et normalår, tørt år og vått år før og etter en 

utbygging av Eiriksdal kraftverk 


68 

Dalelvi, Lånedalen 

Beregnet vannføring i Dalelvi ved utløpet til sjøen i dagens situasjon er i gjennomsnitt 

noe under 1 m 3 /s, og varierer mellom 25 l/s til rundt 12 m 3 /s ved store flommer. 

Vanlig flomvannføring ligger rundt 6 - 8 m 3 /s. Etter fraføring av Isvotni reduseres 

gjennomsnittsvannføringen med 170 l/s. Lavvannføringen reduseres med ca. 5 l/s og 

vanlig flomvannføring reduseres med i størrelsesorden 1 - 2 m 3 /s. Effekt av 

fraføringen på vannføringen i Kråkeelvi ved samløpet er omtrent dobbelt så stor som 

effekten i Dalelvi ved utløpet, gitt som andeler av vannføringen i dagens situasjon. 

Effekten av fraføringen vil øke oppover Kråkeelvi og være størst øverst oppe ved 

utløpet av Isvotni der elva tørrlegges. Ved innløpet til Frambotnvatnet kan en legge til 

grunn at ca 2/3 av dagens vannføring blir fraført, og at vannføringen i tørre perioder 

vil bli svært lav. Ved innløpet til Midtbotnvatnet vil rundt halvparten av vannføringen 

bli fraført. Det er en viss unøyaktighet i beregningene i vinter- og vår-situasjonen. 

Fraføring av Isvotni vil medføre at både Kråkeelvi og Dalelvi mellom samløpet og 

utløpet vil gå oftere tørr enn i dagens situasjon. 

Overføringen av Isvotni 

Vannføring ut av Stølsvatnet vil øke moderat (8,5%) etter overføring av Isvotni og 

endringen er lik for begge utbyggingsalternativene. 

Virkningen av overføringen av Isvotni til Stølsvatnet blir lik for begge de alternativene. 

Isvotnifeltet utgjør 13 % av totalfeltet til Dalelvi. På grunn av høyere avrenning fra 

feltet sammenlignet med lenger nede i dalen, utgjør imidlertid andelen av 

vannføringen som fraføres 18 % av dagens gjennomsnittsvannføring. For Kråkeelvi 

utgjør den fraførte delen 28 % av feltet og 32 % av vannføringen ved samløpet med 

Dalelvi. Kråkeelvi renner sammen med Dalelvi omtrent 220 m fra utløpet til sjøen. 

Ovenfor dette punktet vil vannføring i Dalelvi ikke påvirkes av fraføringen. 

Grunnvann 

Ved bygging av Eiriksdal kraftverk kan en forvente at grunnvannstanden i Dalsdalen 

kan øke i forhold til dagens situasjon fordi vannføringen i Daleelva generelt vil øke og 

at økningen blir størst om vinteren. 

Ved bygging av Lånefjord kraftverk antyder vannføringssimuleringene at en kan 

vente små endringer i grunnvannstanden i Dalsdalen. Grunnvannstanden måles nå i 

2005 for å bedre grunnlaget for disse vurderingene. 

Dalbunnen i Lånedalen er preget av svært permeable masser. Grunnvannstanden 

ligger derfor på et konstant lavt nivå i store deler av året og er styrt av tilsiget til 

hovedelva. Laveste grunnvannstand vil oppstå når vannet forsvinner ned i grunnen i 

vassdragets nedre del. 

Kråkeelvi renner inn i Dalelvi i en bratt dalside vel 220 m fra sjøen. Hovedelva renner 

også nær den dalsida som Kråkeelvi kommer fra. Fraføringen av Isvotni vil derfor i 

liten grad påvirke grunnvannstanden i Lånedalen. Eventuelle endring vil oppstå i 

dalens sørvestre ende, i tilknytting til samløpet mellom Kråkeelvi og Dalelvi, og 

nedstrøms dette punktet. Her vil eventuelle endringer trolig være marginale både i 

nivå og utstrekning. 


69 

Vanntemperatur, is og frostrøyk 


Ved bygging av Eiriksdal kraftverk vil temperaturen i vannet fra kraftverket i større 

grad enn nå styre temperaturen i Daleelva. Det vil bety at temperaturen i elva 

nedenfor kraftverket bli mer lik den som måles i K2 i dag. I Daleelva vil den synke 

raskere om høsten og holde seg lav i en lengre periode om våren, vurdert i forhold til 

dagens situasjon. Tidlig på vinteren kan en forvente små endringer i noen år, men 

også at temperaturen blir høyere enn nå i en del år. På seinvinteren kan den bli noe 

redusert i forhold til dagens situasjon. Om sommeren vil det bli små endringer. I noen 

år kan lengden på perioden med vanntemperatur over 7- 8 ºC ved utløpet bli lik 

dagens situasjon, men i noen år kan en forvente at denne perioden kan bli forkortet 

med 3 uker til en måned om våren. 

Ved bygging av Lånefjord kraftverk er det sannsynlig at det blir små endringer i 

vanntemperaturen i Daleelva. Unntaket kan være at det kan bli marginalt varmere 

vann midt på sommeren. Temperaturen i Daleelva blir i større grad enn i dag styrt av 

lokalklimaet i Dalsdalen og vannet fra restfeltet. 

Begge utbyggingsalternativene vil påvirke vanntemperaturen i Kråkeelvi likt. 

Fraføringen av Isvotni kan føre til økt temperatur i øvre del av elva i perioden under 

og etter snøsmeltingen. I resten av året kan en forvente mindre endringer. Helt 

nederst i vassdraget vil endringene bli små ettersom vanntemperturen her i stor grad 

trolig er styrt av lokalklimaet. 

Overføringen av Isvotni vil påvirke vanntemperaturen i Stølsvatnet og videre nedover 

vassdraget marginalt. 

Isforhold 

Ved bygging av Eiriksdal kraftverk vil det bli redusert islegging i Daleelva. Høyere 

vannføring og sannsynlig økning i vanntemperaturen tidlig på vinteren vil minske 

sannsynligheten for at elva fryser til. Dette vil også redusere eventuelle problemer 

med isgang. 

Ved bygging av Lånefjord kraftverk kan en generelt vente små endringer i frekvens 

og varighet av islegging i Daleelva, men det kan bli marginalt hyppigere og noe 

lengre perioder med islegging. 

Isforholdene i Kråkeelvi/Dalelvi vil påvirkes likt av begge utbyggingsalternativene. Det 

vil bli minimale endringer i isforholdene nede i Kråkeelvi og Dalelvi. Forholdene for 

islegging oppstår ved lavvannføring, når vannet i vassdragets nedre del renner 

gjennom grunnen. I øvre del av vassdraget kan en vente en tidligere økning av 

vanntemperaturen om våren. 

Frostrøyk 

Utbyggingene vil ikke gi merkbare endringer i dannelse av frostrøyk i forhold til 

dagens situasjon. Det betyr også at det er lite sannsynlig at det vil oppstå særlige 

problemer med frostrøyk i Høyanger. 


70 


Både frekvensen og størrelsen på flommene blir lavere etter en eventuell utbygging, 

og dette vil redusere problemene med masseforflytting og erosjon i Daleelva. Ved 

svært mye nedbør vil det likevel oppstå store flommer, og det vil også etter en ny 

utbygging kunne oppstå masseforflyttinger i Daleelva. Størrelsen på de største 

flommene vil bli noe redusert ved Lånefjordalternativet, tilsvarende slukeevnen i 

kraftverket. Dette vil likevel trolig bare gi moderate reduksjoner i erosjonsproblemene 

ved de aller største flommene. 

Redusert hyppighet og nivå på større flommer kan føre til økt sedimentasjon av 

finmateriale i Daleelva. Det vil også etter en ny utbygging oppstå flommer som spyler 

ut sedimentert materiale, men det er uklart om disse vil være hyppige nok til å hindre 

en akkumulasjon av finmateriale i elvestrengen. 

Det kan bli noe reduserte erosjonsproblemer nederst i Kråkeelvi, men ellers må en 

forvente små endringer i erosjons- og sedimentasjonsforholdene i Dalelvi. 

Overføringen av Isvotni vil føre til en viss erosjon i det nye elveleiet som etableres og 

i den eksisterende bekken. 

Fauna, flora og biologisk mangfold 

Begge utbyggingsalternativene vurderes å ha små negative virkninger for det 

biologisk mangfoldet, og stort sett vil kun trivielle/vanlige forekomster bli berørt. 

Samlet sett vil alternativet med Eiriksdal kraftverk kunne ha noe større negative 

konsekvenser enn Lånefjord kraftverk, men forskjellene vil være små. En realisering 

av kraftlinje over fjellet for Lånefjord kraftverk vurderes å ha generelt negative 

virkninger for fugl. 

Fisk og fiskeinteresser 

I vurderingene av konsekvensene for Daleelva brukes begrepene laks og laksefiske. 

De fleste vurderinger som er gjort vil imidlertid gjelde både laks og sjøaure uten at 

sjøauren er nevnt spesifikt. 

Laks og laksefiske ved alternativ Eiriksdal 

Økt vannføring i Daleelva vil gjøre det lettere for laksen å finne elvemunningen. Selve 

oppvandringen i elva vil sannsynligvis også gå lettere på grunn av økt vannføring. 

Laksefisket vil få økt utbytte på grunn av økt smoltproduksjon og laksen vil fordele 

seg bedre på elva på grunn av bedre oppvandringsforhold. Dermed vil også fangsten 

bli jevnere fordelt i vassdragets lengderetning. Dette forutsetter imidlertid at man 

unngår perioder med svært lav vannføring og at vanntemperaturen ikke blir vesentlig 

endret i forhold til dagens situasjon. 

Laks og laksefiske ved alternativ Lånefjorden 

I store trekk får Daleelva ved alternativ Lånefjord kraftverk redusert vannføring 

sammenlignet med dagens situasjon. I tillegg kommer redusert flomtap. 

Vanntemperaturen blir høyere i sommerhalvåret. Redusert vannføring i Daleelva vil 

gjøre det vanskeligere for laksen å finne elvemunningen og vil sannsynligvis føre til 

at laksen kommer senere på elva og bruker lengre tid på å vandre oppover i 


71 

vassdraget. Strekninger som i dag ikke hindrer laksens vandringer, kan framstå som 

hindringer. 

Laksefisket vil få redusert utbytte på grunn av redusert smoltproduksjon og som følge 

av at en større andel av laksen blir fanget ved utløpet fra K5. Vanskeligere 

oppvandringsforhold vil føre til at færre fisk når vassdragets øvre deler og dette vil 

føre til at færre laks blir fisket i de øvre delene. 

Innlandsfisk og innlandsfiske ved begge alternativ 

Fiskebestandene i Stølsvatnet, Kaldosvatnet og Høgsvatnet vil ikke bli vesentlig 

berørt sammenlignet med dagens situasjon. I Roesvatnet vil høyere vanntemperatur 

og redusert rekruttering bidra til at vatnet blir et bedre fiskevatn sammenlignet med 

dagens situasjon. I Frambotnvatnet og Midtbotnvatnet vil reduserte gytemuligheter 

kunne føre til bestandsreduksjoner og i verste fall utdøing av bestandene. 

Marinbiologi og hydrografi 

Et nytt Eiriksdal kraftverk antas å ikke ha noen signifikant effekt på det marine miljøet 

i verken Lånefjorden eller Høyangerfjorden. 

Et nytt Lånefjord kraftverk vil føre til økt ferskvannstilrenning til Lånefjorden på et nivå 

som vil kunne gi økt isdannelse og effekt på marint miljø, særlig i strandsonen og i de 

grunne områdene inne ved land. Endrede salinitets- og temperaturforhold vil nok ikke 

ha effekt på det marine miljøet utover isdannelsesproblematikken, da fjorden allerede 

er sterkt ferskvannspåvirket og har arter som håndterer dette. 


En utbygging av Eiriksdal kraftverk vil ha ubetydelige negative konsekvenser for 

landskap, bortsett fra deponiområdet ved Ekrene og luftledningen gjennom 

Eiriksdalskloven. Friluftslivet vurderes å bli lite berørt ved utbyggingen av Eiriksdal 

kraftverk, og inngrepsfrie områder vil ikke bli berørt. Alternativet muliggjør også 

opprydning og forenkling av linjenettet. 

Konsekvensene ved en utbygging av Lånefjord kraftverk vil i stor grad være relatert 

til valgt linjealternativ. Dersom linjen legges som kabel gjennom riksveitunnelen, vil 

det ikke bli negative konsekvenser for landskap, friluftsliv og inngrepsfrie områder. 

Luftledningsalternativet medfører imidlertid relativt store konsekvenser. 

En overføring av Isvotni vil ha små negative konsekvenser for landskap og friluftsliv, 

men vil ha relativt store konsekvenser for utbredelsen av inngrepsfrie områder. 

Forskjellene på hovedalternativene vil i stor grad være avhengig av valgt 

løsning/alternativ. En utbygging av Lånefjord kraftverk framstår imidlertid som 

konfliktfullt i forhold til både landskap, friluftsliv og inngrepsfrie områder, dersom 

luftledningen velges. 

Inngrepsfrie områder 

Tabell 7.5 på neste side oppsummerer virkningene for inngrepsfrie områder ved de 

ulike utbyggingsalternativene. Som det framgår av tabellen, er det ingen negative 

virkninger ved Eiriksdalalternativet. Dersom Lånefjord kraftverk bygges med 

kraftlinje over fjellet, vil dette føre til reduksjon av både sone 1 og sone 2 områder. 


72 

Alternativet med kabel til Høyanger vil derimot ikke ha virkninger utbredelsen av 

inngrepsfrie områder. Også overføringen av Isvotni til nabovassdraget vil medføre 

reduksjon av inngrepsfrie områder. 

Tabell 7.5 

Oppsummerte virkninger for inngrepsfrie områder (INON). Ved vurdering 

av konsekvenser er det lagt til grunn at sone 2 områder er lokalt viktige, 

mens sone 1 områder har regionalt verdi. 

Utbygging 

Isvotni, 

overføring 

Eiriksdal 


Reduksjon av inngrepsfrie områder 

Sone 1 områder vil ikke bli redusert, 

mens sone 2 reduseres med ca 10 

km 2 (9 %). 

VIRKNINGER 

Omfang Konsekvenser 

Sone Sone Sone 1 Sone 2 

1 2 

0 - 0 - 

Linjealternativ 1 


Lånefjord 



Ingen inngrepsfrie områder blir 

påvirket. 0 0 0 0 

Ingen inngrepsfrie områder blir 


Ingen inngrepsfrie området blir 


Linjealternativ 2 Sone 1 områder blir redusert med 2 

km 2 (13 %), mens sone 2 reduseres - - -- - 

med 7 km 2 (6 %). 

Tippområde Ingen inngrepsfrie områder blir 


Kulturminner og kulturmiljø 

Planene for opprusting og utvidelse av Høyangeranleggene vil ikke komme i berøring 

med kjente verneverdige og fredede kulturminner. Det vil i så måte ikke være forskjell 

på utbyggingsalternativene. Det tas et forbehold for Isvotni, der det ikke er avklart 

hvorvidt inngrepene vil berøre automatisk fredede steinalderlokaliteter. 

Kulturlandskapet ved Rindeholmen vil dessuten kunne bli tangert av deponiet som 

planlegges ved K2, men ellers vil ikke kjente kulturminner bli berørt av tiltak her. 

Utbyggingsplanene (begge alternativene) vil imidlertid kunne berøre områder som 

har et visst potensial for funn av automatisk fredete kulturminner. 

I forhold til tiden med aktivt stølsdrift, er kulturlandskapet rundt stølene ved 

Høgsvatnet i dag preget av inngrep. Dette preger også det kulturhistoriske innholdet i 

landskapet slik det fremstår i dag. Det går både vei og kraftlinje nær Eiriksdalsstølen 

og stølstuftene. Samtidig preges stølsområdet noe av dammen og reguleringssonen i 

Høgsvatnet. 


73 

De planlagte inngrepene er vurdert å gi ”liten/ingen” til ”middels negativ” effekt i 

forhold til det kulturhistoriske innholdet i landskapet ved Roesvatnet og Høgsvatnet. 

De nye inngrepene som er planlagt i området er små i forhold til inngrep som alt er 

gjort her. Effekten vil variere noe i forhold til spesifikke valg av inntaksløsning i 

Høgsvatnet og tippområder for tunnelmasser. Konsekvensene av tiltakene er vurdert 

til ”ingen/ubetydelig” (0) – ”liten negativ” (-) for dette området. 

Tiltakene bør likevel i størst mulig grad tilpasses landskapet slik at konsekvensen 

reduseres til et minimum etter at anleggsarbeidet er sluttført. 

Tabell 7.6 

Oppsummerte virkninger for kulturminner og kulturmiljø ved å 

gjennomføre tiltaksplanene. Kolonne 2 indikerer områdets verdi for 

kulturminner og kulturmiljø, basert på foreliggende kunnskap. 

Tegnet ”?” står for områder med funnpotensiell (Isvotni) 

Tiltaks- og influensområder 

Isvotni 

Overføringsområdet 

(Storebotnen) 

Isvotni m/naturlig 

dreneringsområde 


Kraftledning Ekrene - 

Eiriksdalen (alt. 1) 

Kraftledning Ekrene - 

Høyanger (alt. 2) 

Deponi/tiltaksområde ved K 2 

Deponi/tiltaksområde ved 

Roesvatnet og Høgsvatnet 


Kabel Lånefjord-Høyanger 

(alt.1) 

Luftledning Høgsvatnet - 

Lånefjorden (alt 2) 

Tippområde i/ved Lånefjorden 

Verdi 

1 

Problemstillinger 

Tiltakets virkninger 

Omfang Konsekvenser 

0 0 0 

0 (?) 

Økt vanndekket areal på 

landtunge ved Isvotni 

0 (?) 0 (?) 

0 0 0 

0 0 0 

L 

0 

Deponiet er planlagt tett 

ved kulturlandskapet 

Rindeholmen 

Gamle stølsbygninger 

ved Høgsvatnet 

0/- 0/- 

0 0 0 

0 0 0 

L 

0 

0 

0 2 0 2 

1) Kulturminner og kulturmiljø i influensområdet 

2) Forutsettes at det ikke deponeres masse i strandsonen ved Bolstad 

Vannkvalitet og forurensning 


Eiriksdal kraftverk vil medføre større vannføring i Daleelva i forhold til dagens 

situasjon. Dette vil bidra til økt resipientkapasitet i Daleelva med tanke på 

næringssalter og organisk belastning. Vannet som drenerer til kraftverket, har noe 

lavere pH-verdier sammenlignet med vannet som kommer fra Gautingsdalselva. 

Nedstrøms samløpet mellom Gautingsdalselva og utløpet fra kraftverket kan dette 


74 

medføre en liten senking av pH - verdien i vinterperioden, men denne blir maksimalt 

på 0,1 pH - enhet i et vått år. I sommerperioden vil pH-verdien i Daleelva ligge 

over 6. 


Lånefjord kraftverk vil ikke gi noen signifikant endring i resipient -kapasiteten i 

Daleelva, og vil ikke ha noen betydning for forsuringsforholdene. 

Begge utbyggingsalternativene vil føre til redusert vannføring i Kråkeelvi og Dalelvi, 

men dette ventes ikke å ha noen betydning for vannkvaliteten. 


Som det framgår av oversikten nedenfor, vil det være små negative virkninger for 

landbruket ved oppgradering og utvidelse av Høyangeranleggene. De negative 

konsekvensene vil være ubetydelige til små for begge hovedalternativ. For jordbruket 

vil konsekvensene være relatert til om dyrka mark eller beitemark blir berørt. For 

skogbruket vil det være noen konsekvenser der skogsmark beslaglegges av 

kraftledninger. 

Brukenes inntektsmuligheter via jakt og fiske forventes ikke å bli berørt av planene, 

bortsett fra dersom Lånefjordalternativet blir realisert. Da vil brukene på Dale i 

Høyanger kunne få reduserte inntekter av laksefisket, da dette alternativet vil få 

konsekvenser for anadrom fiske. 

Tabell 7.7 

Sammenstilte konsekvenser for berørte gårdsbruk/landbruket 

TILTAK 

LANDBRUK 

Utbyggingsområde Problemstillinger Jordbruk Skogbruk Utleie - 

inntekter 

ISVOTNI 

Overføring til 

nabovassdrag 

- 0 0 

Anleggsarbeid 0 0 0 

EIRIKSDAL 

Tiltaksområdene i fjellet 0 0 0 

KRAFTVERK Tiltaksområdet Ekrene 0/- eller - 1 0/- 0 

Ledningstrase 1 0/+ 0/- 0 

Ledningstrase 2 0 0 0 

Endringer for fisket 0 0 0 

LÅNEFJORD 

KRAFTVERK 

Anleggsarbeid 0/- 0 0 

Tiltaksområde Lånefjord 

(deponi) 

0/- (-?) 0 0 

Ledningstrase 1 0 0 0 

Ledningstrase 2 0 0/- 0 

Endringer for fisket 0 0 - 

Anleggsarbeid 0/- 0 0 

1) Avhengig av om Ekrene blir berørt 

Som det framgår av tabellen, vil utbyggingsplanene ha små eller ingen virkninger for 

landbruket i de berørte områdene. Problemstillingene er først og fremst knyttet til 

negative virkninger av deponiene og annet arealbeslag med kraftledninger eller i 

tiltaksområdene. 


75 

De to utbyggingsalternativene er marginalt forskjellige når det gjelder konsekvenser 

for landbruket. 


I driftsfasen ventes bare marginale sysselsettingsvirkninger av det nye kraftverket. 

Opprustningsprosjektet trygger imidlertid de 16 årsverkene som i dag brukes for å 

drifte Høyangeranleggene og kan videre gi kommunene noe økte skatteinntekter. 

Skatter og avgifter 

Vertskommunene til kraftanlegg har krav på skattinntekter fra anleggene i form av 

naturressursskatt, konsesjonsavgift og eiendomsskatt dersom kommunal 

eiendomsskatt er innført. Både Høyanger og Balestrand har innført slik skatt. For å 

vise virkningene av opprustning av Høyangeranleggene har Statkraft foretatt en noe 

forenklet beregning av kommunale og fylkeskommunale skatter ved henholdsvis 

Eiriksdal og Lånefjordalternativene, og sammenliknet disse med betalt skatt i 2002. 

Resultatet er vist i tabell 7.8. 

Tabell 7.8 

Skattemessige virkninger av kraftverkutbyggingen 

Totalt 2002 Eiriksdal Lånefjorden 

Nat.res.skatt kommune 9,68 10,8 11,3 

Nat.res.skatt fylke 1,76 2,0 2,1 

Eiendomsskatt 6,99 6,4 6,8 

Konsesjonsavgifter 3,52 3,5 4,3 

Sum 22,0 22,7 24,4 

Høyanger 





Sum 21,1 21,9 17,7 

Balestrand 





Sum 0,9 0,8 6,8 

I tillegg til naturressursskatt, eiendomsskatt og konsesjonsavgift kan også kommunen 

eller fylkeskommunen bli tildelt konsesjonskraft. Inntil 10 % av henholdsvis 

gjennomsnittlig kraftmengde eller kraftøkning avstås til de kommuner, eller 

fylkeskommuner, som kraftanleggene ligger i. I tillegg kan det bestemmes at det skal 

avstås inntil 5 % av henholdsvis gjennomsnittlig kraftmengde eller kraftøkning til 

staten. 


76 

På bakgrunn av at kraftutbygginger tar i bruk verdifulle naturressurser i kommunene, 

er det ofte vanlig at utbygger i konsesjonen blir pålagt å opprette et næringsfond for 

kommunen. Fondet er ment delvis som en kompensasjon for påførte ulemper, og 

dels for å gi kommunen en andel av verdiskapingen. Næringsfondet skal være med 

på å styrke livs - og næringsgrunnlaget til kommunene og inngår vanligvis i ett felles 

fond sammen med konsesjonsavgiften. Avkastningen fra fondet skal etter vedtak av 

kommunestyret brukes til å fremme næringslivet i kommunen. Vedtekter for 

næringsfond skal godkjennes av fylkesmannen. 

Den senere tid har det i flere utbyggingssaker blitt inngått en utbyggingsavtale 

mellom utbygger og berørt(e) kommune(r). En slik utbyggingsavtale kan for 

eksempel inneholde punkt om et næringsfond og vilkår om å legge forholdene i 

prosjektet til rette for lokale vareleverandører og tjenesteytere. Til gjengjeld skal 

kommunen gi sitt samtykke til utbyggingen og ikke kreve ekstra tildeling i form av 

ordinært næringsfond eller tilsvarende gjennom konsesjonsmyndighetene. 


Da det verken er reiselivsaktiviteter eller planer om slike i Eiriksdalen, i Lånefjorden 

eller oppe på fjellet, finner en heller ikke negative konsekvenser av betydning for 

turisme og reiseliv i noen av utbyggingsalternativene. Kraftutbyggingen i seg selv 

åpner imidlertid for enkelte interessante muligheter i for turisme og reiseliv. 

7.4 FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK 

I det følgende er gjengitt punktvis ulike forslag til avbøtende tiltak som angitt i 

fagrapportene. Statkraft vil på sin side utarbeide et miljøoppfølgingsprogram (MOP) 

som skal brukes under anleggsperioden og også definere miljøoppfølgende tiltak i 

driftsperioden. 


Ved overføringen av Isvotni vil en grave ut et elveleie øverst i dalsiden for å unngå 

unødvendig erosjon. Dette kan være et tilstrekkelig avbøtende tiltak, men det er 

vanskelig å forutsi om erosjonen vil opphøre etter en tid og det blir etablert et nytt 

stabilt bekkeleie, eller om det vil oppstå permanente erosjonsproblemer som vil kreve 

tiltak. 

Fauna og flora 

Det er få avbøtende tiltak som er aktuelle for det biologiske mangfoldet, men 

følgende tiltak/avveininger bør gjøres i følge fagrapportene: 

 

 

 

De gamle tuftene ved Ekrene anbefales bevart av hensyn til den aktuelle mosen, 

og som et kulturhistorisk minne. 

For å unngå forstyrrende virkninger for hekkende kongeørn, bør 

helikoptertrafikken kanaliseres utenom reirområdene og utenom sensitive 

perioder. Det anbefales at fagkyndige blir konsultert om dette. 

Masteplasseringen i Eiriksdalskloven vil kunne ha betydning for lokalt viktige 

forekomster av hjort og naturtyper/vegetasjon her. Mastene bør primært legges 

utenom områder som er fremhevet i fagrapporten. 


77 

Fisk 

I fagrapporten pekes det på at det er en betydelig forskjell mellom Eiriksdal kraftverks 

planlagte slukeevne og foreslått mistevannføring. Forskjellen er så stor at store og 

raske endringer i vannføring kan føre til stranding og tap av fisk. Det er derfor et 

vesentlig poeng, i følge rapporten, at de potensielle gevinster dette 

reguleringsalternativet har for lakseproduksjonen i vassdraget, sikres ved langsom 

nedkjøring av vannføringen gjennom kraftverket. Fastsettelse av en høyere 

minstevannføring fra gytetiden til klekking av eggene om våren, antas å være det 

mest virkningsfulle tiltaket. I tillegg foreslås det etablert en forbislippingsventil som 

åpnes ved driftsstans og har en vannføring som er tilstrekkelig til å unngå betydelig 

grad av stranding. 


I forhold til landskap, vil tilpasninger av inngrepene ha en viss betydning for 

inngrepets virkning. Generelt sett er det viktig å tilpasse tippområder til 

terrengforholdene, samt eventuelt å fordele tippene i forsenkninger i terrenget. Dette 

gjelder spesielt ved Lånefjorden, der et stort deponi vil kunne bryte med naturlige 

strandlinjer og terrenghelning mot fjorden. Dersom tunnelmassen kan deponeres på 

dypt vann eller benyttes til andre formål, vil dette være den beste løsningen for 

landskap og friluftsliv. 

Da anleggsarbeidet vil kunne ha forstyrrende virkninger for friluftslivet over en 

forholdsvis lang tidsperiode, er det viktig at spesielt helger, helgedager og fellesferie 

spares for forstyrrelser. 

Ledningstraséene er stort sett lagt med god landskapstilpasning, men det vil alltid 

være estetiske virkninger av store luftledninger i et eksponert landskap. Det vil derfor 

være viktig å dempe inngrepene ved riktig fargevalg. 

Kulturminner og kulturlandskap 

Ved planlegging av eventuelle massedeponi ved Lånefjorden bør en ta hensyn til 

verneverdig bebyggelse. 

Vannkvalitet, forurensning og støy 

I fagrapporten vurderes det ikke å være behov for avbøtende tiltak med tanke på 

resipientkapasitet og forsuringsforhold i de berørte vassdragene. Det forutsettes at 

utslipp fra anleggsvirksomheten forebygges og/eller behandles slik at uønske effekter 

unngås. 

Det er planlagt utarbeidelse av et miljøoppfølgingsprogram (MOP) for utbyggingen. 

Tiltak for å redusere støyproblemer i anleggsperioden må innarbeides i dette 

programmet. Det forutsettes at myndighetskrav til støynivå i forhold til bebyggelse 

overholdes. Elementer som vil være aktuelle for å redusere støyplager til naboer er: 

 

 

Driftstider 

Støyskjerming ved transport og tipping av masser nær bebyggelse 

Tiltak i forhold til driftstider kan være å styre aktiviteten til spesielle tider på året, eller 

gjennom uka og tid på døgnet. Eventuell støyforurensning ved uttransport av 

tunnelmasser forventes også å bli vurdert i forhold til trafikale løsninger som må 

gjennomføres for å sikre optimale løsninger ved økt tung anleggstrafikk. 


78 


Avbøtende tiltak i forhold til landbruket vil kunne være plantilpasninger som har til 

hensikt å redusere konfliktene i forhold til næringen. Følgende tiltak/tilpasninger bør 

vurderes: 

 

 

 

Tilpasse deponier og andre inngrep slik at det tas størst mulig hensyn til 

landbruksområder. 

Unngå permanente og midlertidige arealbeslag på områder som benyttes til dyrka 

mark eller beite 

Unngå i størst mulig grad å forstyrre beitedyr med anleggsmaskiner og helikoptertrafikk. 



79

80 

8 EN SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSENE – 

KONKLUSJONER 

Begge utbyggingsalternativene har relativt sett små, negative virkninger for 

naturmiljøet, kulturlandskapet og andre brukerinteresser langs vassdraget og i 

nedbørfeltet. Den største forskjellen ligger i tilbakeføringen av vann til Daleelva ved 

Eiriksdal kraftverk sammen med potensialet for fjerning av kraftlinjer i Dalsdalen. For 

Lånefjordløsningen vil en eventuell kraftlinje over fjellet slå sterkt negativt ut for 

landskap og friluftsliv. 

Sammenligner en de to utbyggingsalternativene blir konklusjonen klar: 

Eiriksdal kraftverk vil gi minst negative virkninger og har et potensial for klare 

miljøforbedringer. 

I tabellen nedenfor er forsøkt å gi en oversiktlig fremstilling av konsekvensene for de 

ulike fagtema ved en vekting av negative og positive virkninger. Dette er gjort i en 

enkel skala fra 0 til -3 eller +3. Det er ikke tatt hensyn til mulige avbøtende tiltak. 

Virkningene av disse vil naturlig nok dempe de negative virkningene en del. 

Tema Eiriksdal kraftverk Lånefjord kraftverk 

Erosjon 0 0 

Is og vanntemperatur -1 0 

Vannkvalitet og forurensning +1/-1 0 

Fisk +1 -2 

Biologisk 

-1 -1 

mangfold/naturmiljøet 

Marinbiologi 0 -1 

Landskap og friluftsliv -1/+2* -1/-2** 

Kulturminner 0 0 

Landbruk -1 -1 

Næringsliv +2 +2 

Turisme 0 0 

SUM komparativ 

(ikke virkningsskala) 

+2 -4 

*Dersom kraftlinjene i Dalsdalen fjernes (ved kabling) ** Dersom kraftlinje over fjellet velges. 

Virkning Ingen Liten Middels Stor 

Negativ 0 -1 -2 -3 

Positiv 0 +1 +2 +3 



81

82 

9 FORSLAG TIL ETTERUNDERSØKELSER, OPPFØLGENDE 

UNDERSØKELSER OG OVERVÅKNING 

MOP (Miljøoppfølgingsprogram) 

Statkraft vil utarbeide et miljøoppfølgingsprogram som skal være førende for alle 

entreprenører, leverandører o.a. som blir engasjert i anleggsfasen. MOPen skal også 

være forpliktende for Statkraft som byggherre og skal også omfatte driftsfasen for 

kraftverket. 

Kulturminner 

Oppfølgende undersøkelser vurderes som nødvendig ved Isvotni. Det vil være 

nødvendig med prøvestikk i området. For dette området må bredden befares med 

henblikk på steinalderlokaliteter før det kan tas stilling til eventuelle avbøtende 

tiltak her. 

 

Det må avklares om massedeponi ved Ekrene kan komme i konflikt med 

verneverdig kulturlandskap ved Rindeholmen, når nærmere planer for deponiet er 

klar. 



83

84 

10 STATKRAFT`S KOMMENTARER TIL KU 

Konsekvensutredningsarbeidet etter plan- og bygningslovens bestemmelser har etter 

Statkrafts vurdering vært omfattende og grundig. 

Utredningsarbeidet viser at det i hovedsak er små konflikter med naturmiljøet og 

andre brukerinteresser i vassdragene. 

Eiriksdal kraftverk fremstår hos de fleste utrederne som det foretrukne alternativet. 

Dette er da også en viktig grunn for Statkraft til å velge dette som det en primært 

søker om. 

De foreslåtte avbøtende tiltak i fagrapportene vil i hovedsak bli fulgt opp og 

gjennomført innenfor en akseptabel teknisk/økonomisk ramme. Der tiltakene kan føre 

til vesentlige ulemper for bygging og driften av anleggene, vil Statkraft reservere seg. 

Når det gjelder spørsmålet om minstevannføring, vil Statkraft foreslå et slipp 

tilsvarende alminnelig lavvannføring fra Isvotni, så lenge det naturlige tilsiget 

muliggjør dette. 

For Daleelva vil en foreslå at dagens krav til minstevannføring opprettholdes, men at 

målingen av denne skjer i en måledam nedstrøms dagens K2. Plasseringen av 

denne er under drøfting med NVE. 



85

86 

11 EIENDOMSFORHOLD, AREALBRUK OG FALLRETTIGHETER 

Oversikt over berørte eiendommer finnes i vedlegg 2. 

Størrelsen på arealene og antall fallmeter som må erverves på de ulike 

eiendommene framgår av kartvedleggene. For kraftledninger og kabler vil 

klausuleringsbeltet være henholdsvis 30 m og 3 m bredt, og omfatte forbud mot 

bygging og rett for Statkraft til rydding av busker og trær m.v. Beltets lengde på de 

enkelte eiendommene framgår av grunneierlisten i Vedlegg 2. 

Utover de arealer Statkraft selv eier er bruken i dag i all hovedsak nyttet til beite. 

Tippområdet ved Eiriksdal kraftverk er nyttet til skytterlagets aktiviteter, og en del av 

det tiltenkte riggområdet her nyttes til grasproduksjon. Alle berørte områder som ikke 

er bebygd er i kommuneplanene definert som LNF- områder. 

Statkraft vil søke å få til nødvendige avtaler med alle berørte eiere og 

rettighetshavere. Men i tilfelle det ikke skulle lykkes å få til avtaler med alle, er det 

søkt om tillatelse til ekspropriasjon og forhåndstiltredelse. 

11.1 EIRIKSDALSVASSDRAGET OG DALEELVA, HØYANGER KOMMUNE 

I Høyanger kommune renner de berørte delene av Eiriksdalselva øverst over 

sameiene 62/1,4 og 62/1,2,3,4,5. Lenger nede, der Eiriksdalselva renner sammen 

med Gautingsdalselva og danner Daleelva, renner Daleelva over bruk på gårdene 

59, 60, 62 og 63 ned Dalsdalen og ut i fjorden midt i Høyanger sentrum. En oversikt 

over grunneiendommer som grenser mot Daleelva er gitt i vedlegg 18. 

Statkraft har i forbindelse med tidligere utbygginger ervervet nødvendige 

fallrettigheter i Dalsdalen og den delen av Eiriksdalselva som ligger i Høyanger 

kommune. 

11.2 LANGEDALEN, BALESTRAND KOMMUNE 

Den sørlige hovedgreinen av Eiriksdalsvassdraget renner gjennom Langedalen i 

Balestrand kommune. Den berørte delen av vassdraget renner her over 11/1 og 

sameiet 79 til kommunegrensa. Det er uklart om også gnr 78 har eiendom/rettigheter 

i området. En oversikt over grunneiendommer som grenser mot vassdraget er gitt i 

vedlegg 18. 

Statkraft har tidligere ervervet nødvendige fallrettigheter for den delen av 

Eiriksdalsvassdraget som ligger i Balestrand kommune. 

11.3 KRÅKEELVI OG ISVOTNI, BALESTRAND KOMMUNE 

Kråkeelvi renner fra Isvotni ned Kråkeskardet til Låne og videre ut i Lånefjorden. 

Både grunn og fall eies av private grunneiere. En liste over eierforhold ved Isvotni og 

ned langs Kråkeelvi er gitt i vedlegg 2. En oversikt over grunneiendommer som 

grenser mot vassdraget er gitt i vedlegg 18. Det er noe uklarhet rundt eierforholdene i 

vassdraget. 


87 

11.4 KRAFTLINJER EIRIKSDAL KRAFTVERK 

Alternativ 132 kV kabel Ekrene (Eiriksdal kraftverk) – Høyanger sentrum 

Fra koblingsanlegget for Eiriksdal kraftverk ved Ekrene går kabeltraseen langs 

Statkrafts vei til Dale. Ved Dale går kabeltraséen mellom bebyggelsen på Dale og 

elva over teiger tilhørende brukene 62/1, 62/2, 62/3 og 62/4 i Høyanger kommune. 

Traséen går videre langs kommunal veg ned til Høyanger sentrum der den følger 

rv. 55 gjennom sentrum til nytt felt i koblingsanlegget i Høyanger. 

Alternativ 132 kV linje Ekrene (Eiriksdal kraftverk) – Fardalslinja 

Fra koblingsanlegget for Eiriksdal kraftverk ved Ekrene og opp til tilkobling til 

Fardalslinja går linjetraséen over teiger tilhørende bruk under gnr. 62 i Høyanger 

kommune. 

11.5 KRAFTLINJER LÅNEFJORD KRAFTVERK 

Alternativ 132 kV kabel Lånefjord kraftverk – Høyanger sentrum 

Planlagt kabeltrasé går langs rv. 55 gjennom tunnel til Høyanger. Fra tunnelmunning 

krysser traséen over 63/2 og over Daleelva, og følger kommunal gangveg videre 

nedover. Siste stykke til nytt felt i koblingsanlegget i Høyanger går langs rv. 55. 

Alternativ 132 kV linje Lånefjord kraftverk – Fardalslinja 

Planlagt trasé går fra Lånefjord kraftverk som jordkabel langs rv. 55 til tunnelmunning 

i Lånefjorden. Traséen går videre som luftlinje over fjellet til tilkobling til Fardalslinja 

vest for Høgsvatnet. Linjen går her over eiendommene 78/2 i Balestrand kommune 

og 62/1,4 i Høyanger kommune. 


88 

VEDLEGG 

1 Liste over fagrapporter og fagnotat 

2 Liste over grunn- og rettighetshavere 

3 Kart over eksisterende kraftverk og reguleringer 

4 Oversiktskart – dagens situasjon (nedbørfeltene) 

5a Korrelasjon mellom felt og vannmerker 

5b Eksisterende utbygging - feltstørrelser, tilsig og magasindata 

5c Eiriksdal - feltstørrelser, tilsig, magasindata, produksjonspotensialer og 

5d 

installasjon 

Lånefjord - feltstørrelser, tilsig, magasindata, produksjonspotensialer og 

installasjon 

6 Kart over utbyggingsområdet 

7 Eiriksdal kraftverk - plan kraftstasjon 

8 Eiriksdal kraftverk - snitt vannveg, snitt kraftstasjon 

9 Arealdisponeringsplan Eiriksdalen 

10 Arealdisponeringsplan Høgsvatn-området 

11 Arealdisponeringsplan Isvotni-området 

12 Arealdisponeringsplan for Lånefjorden 

13 Lånefjord kraftverk - plan kraftstasjon 

14 Lånefjord kraftverk - snitt vannveg, snitt kraftstasjon 

15 En-linjeskjemaer 

16 Magasinkart for Høgsvatnet 

17 Mulig kabeltrase for 132 kV linje for Eiriksdal kraftverk 

18 Eiendomskart 

19 Daleelva – fotomontasje av vannføringer 

20 Tipper og terskel – fotomontasjer 

21 Plan for bruk av tunnelmasser i Lånefjorden 

22 Notat om vegtunnel fra Ekrene til Botnen ved Roesvatnet 

23 Magasinkurver 



89

90 

Vedlegg 1 

Oversikt over fagrapporter og fagnotat 

Følgende fagrapporter og fagnotat er utarbeidet: 

Tema Fagpersonell Rapport 

Hydrologi, is, temperatur, erosjon Harald Lura og 

og vannkvalitet/forurensning Ulla P. Ledje Ambio Miljørådgiving as 

( fotobilag vanndekket areal) 

Støy i anleggsperioden Harald Lura Ambio Miljørådgiving as 

Frostrøyk (notat) Harald Lura Ambio Miljørådgiving as 

Biologisk mangfold Toralf Tysse Ambio Miljørådgiving as 

Fiskebiologi og marinbiologi & Bjørn Ove Johnsen og 

hydrografi Roar Lund NINA 

Trine Bekkby NIVA 

Friluftsliv & Landskap 

(vedlegg visualiseringer) Toralf Tysse Ambio Miljørådgiving as/Asplan Viak 

Jord- og skogbruk Toralf Tysse Ambio Miljørådgiving as 

Kulturminner og kulturlandskap 

+ fagnotat om kulturhistorisk bruk 

av fjellområdene Per Hernæs Hernæs Arkintel 

Samfunn Erik Holmlin Agenda AS 

Reiseliv og turisme Erik Holmlin Agenda AS 

Veg til Eiriksdalen/Langedalen (notat) Bård Aspen SWECO Grøner AS 

Plassering av masser i Lånefjorden Valborg Leivestad Landskapsarkitekt Valborg Leivestad 

Interne dokumenter: 

Teknisk/økonomisk plan Bård Aspen SWECO Grøner AS 

(internt dokument) Knut Tjugen SWECO Grøner AS 

Kraftlinjer Jon Hauge BKK Nett AS 

(internt dokument) 

Kraftlinjer II 

Ståle Daae og 

(internt dokument) Yngve Aabø Troll Power Consulting AS 



91

92 

Vedlegg 2 

Høyangeranleggene OU 

Berørte grunn- og rettighetshavere 

Oppdatert 01.06.2005 

Gnr. Bnr. Grunneier Adresse Postnr. Poststed 

Høyanger kommune 

Arbeidssted Eiriksdal kraftverk 

62 1 Gunn Marit og Stig Bjaadal Sneltvedtstien 8 3719 SKIEN 

62 2 Randi T. Dale 6993 HØYANGER 

62 3 Sigbjørn Dale P.b. 34 6991 HØYANGER 

62 4 Herdis Dale Øvre Dale 6993 HØYANGER 

62 24 Statkraft energi AS P.b. 34 8161 GLOMFJORD 

Arbeidssted Høgsvatnet/Roesvatnet 



Strekningen Eiriksdalen og Dalsdalen 

59 1, 6 Hydro Aluminium AS Drammensveien 264 Vækerø 0240 OSLO 

60 1 Anne Hjetland Høgebakkane 27 6993 HØYANGER 

60 2 Reidar Hjetland Slåttbøen 10 6800 FØRDE 

60 330 Hydro Aluminium AS Drammensveien 264 Vækerø 0240 OSLO 

60 341 Arne A. Hjetland Sæbøgata 18 6993 HØYANGER 

60 374 Fundo Wheels AS Postboks 34 6991 HØYANGER 

60 387 Høyanger kommune Postboks 159 6991 HØYANGER 






63 1 Asbjørg Sæbøe Øren Fleslandv. 30 4250 KOPERVIK 

63 1 Margunn Kamfjord Haugliveien 16 C 4020 STAVANGER 

63 1 Erik Sæbøe Sæbøg. 1 6993 HØYANGER 

63 1 Bjørn Sæbøe Hafstadvegen 29 6800 FØRDE 

63 1 Oddvar Sæbøe Sotes gate 5 4041 HAFRSFJORD 

63 1 Ragnhild Sæbøe Bøvn. 1 A 6993 HØYANGER 

63 1 Sverre Sæbøe Sæbøg. 4 6993 HØYANGER 

63 2 Erling Sæbø Storev. 53 B 6884 ØVRE ÅRDAL 

63 2 Idar Sæbø Elvegt. 7 6993 HØYANGER 

63 2 Jane Sæbø Hestetun Håvards v. 15 6884 ØVRE ÅRDAL 

63 2 Elisabeth Sæbø Per Sivles g. 1 6993 HØYANGER 

63 4 Sergio Carlos Puig Elvegt. 15 6993 HØYANGER 

63 91, 365 Ytredal Holding AS 6996 VADHEIM 

63 

337, 338, 339, 369, 

383, 394 

Høyanger kommune Postboks 159 6991 HØYANGER 


93 

63 366, 367 Fundo Wheels AS Postboks 34 6991 HØYANGER 

63 381 

Statens Vegvesen, Region Vest- 

Norge 

Regionvegkont, Askedalen 4 6863 LEIKANGER 

Statkraft har i forbindelse med tidligere utbygginger ervervet nødvendige fallrettigheter i Dalsdalen og den 

delen av Eiriksdalsvassdraget som ligger i Høyanger kommune. 

Alt kraftlinje Ekrene (Eiriksdal krv.) - Høyanger sentrum 

Gnr Bnr Grunneier Adresse Postnr. Poststed 

Lengde (m) på 

klausuleringsbelte 

62 1 Gunn Marit og Stig Bjaadal Sneltvedtstien 8 3719 SKIEN 160 

62 2 Randi T. Dale 6993 HØYANGER 420 

62 3 Sigbjørn Dale P.b. 34 6991 HØYANGER 110 

62 4 Herdis Dale Øvre Dale 6993 HØYANGER 210 

Statkraft energi AS P.b. 34 8161 GLOMFJORD 2100 

Høyanger kommune Postboks 159 6991 HØYANGER 1640 

Statens Vegvesen, Region 

Vest-Norge 

Regionvegkont, Askedalen 4 6863 LEIKANGER 760 

Alt kraftlinje Ekrene (Eiriksdal krv.) - tilkobling Fardalslinja 




62 2 Randi T. Dale 6993 HØYANGER 270 

62 3 Sigbjørn Dale P.b. 34 6991 HØYANGER 140 

62 24 Statkraft energi AS P.b. 34 8161 GLOMFJORD 100 

62 3,4 220 



64 1,2,3,4,5 370 






62 1,4 800 



Balestrand kommune 

Arbeidssted Lånefjord kraftverk 

78 1 Leif Jarle Bolstad 6899 BALESTRAND 

78 2,3 Else U. og Harald Bjordal 6899 BALESTRAND 

79 1 Randi Lønne Senneseth 6899 BALESTRAND 

Statens Vegvesen, Region Vest- 

Norge 

Regionvegkont, Askedalen 4 6863 LEIKANGER 

Arbeidssted Isvotni 

11 1 Langedalen fellesskap v/ formann Jens Sjøthun 6899 BALESTRAND 


79 2,4 Bjarne Senneseth 6899 BALESTRAND 

79 5 Jørgen Jetvald Måren 6899 BALESTRAND 

79 6,7 Johan Måren 6899 BALESTRAND 

81 1 Jon Nesse 6899 BALESTRAND 

81 2 Oddbjørg Sande 6893 VIK I SOGN 

81 3 Botolv Nesse 6899 BALESTRAND 


94 

Det er noe uklarhet rundt eierforholdene i området. 

Strekningen Langedalen (overføring Isvotni - kommunegrense) 

11 1 Langedalen fellesskap v/ formann Jens Sjøthun 6899 BALESTRAND 

78 1 Leif Jarle Bolstad 6899 BALESTRAND 

78 2,3 Else U. og Harald Bjordal 6899 BALESTRAND 



79 3 Peder Bjarne Brekke 6899 BALESTRAND 

Statkraft har tidligere ervervet nødvendige fallrettigheter for den delen av Eiriksdalsvassdraget som ligger i 

Balestrand kommune. 

Fall Kråkelvi (Isvotni - Lånefjorden) 



79 5 Jørgen Jetvald Måren 6899 BALESTRAND 

79 6,7 Johan Måren 6899 BALESTRAND 

81 1 Jon Nesse 6899 BALESTRAND 

81 2 Oddbjørg Sande 6893 VIK I SOGN 

81 3 Botolv Nesse 6899 BALESTRAND 

Det er noe uklarhet rundt eierforholdene i vassdraget. 

Alt kraftlinje Lånefjord kraftverk - Høyanger sentrum 




63 2 Erling Sæbø Storev. 53 B 6884 ØVRE ÅRDAL 300 

63 2 Idar Sæbø Elvegt. 7 6993 HØYANGER 

63 2 Jane Sæbø Hestetun Håvards v. 15 6884 ØVRE ÅRDAL 

63 2 Elisabeth Sæbø Per Sivles g. 1 6993 HØYANGER 

Høyanger kommune Postboks 159 6991 HØYANGER 700 

Statens Vegvesen, 

Region Vest-Norge 


Alt kraftlinje Lånefjord kraftverk - tilkobling Fardalslinja 




78 2,3 Else U. og Harald Bjordal 6899 BALESTRAND 2500 

62 1,4 3300 

62 1 

Gunn Marit og Stig 

Bjaadal 

Sneltvedtstien 8 3719 SKIEN 


Statens Vegvesen, 

Region Vest-Norge 



Kart over eksisterende kraftverk og reguleringer 

Vedlegg 3

Vedlegg 4 

10000 

15000 

20000 

25000 

30000 

35000 

40000 

RIMA- 

Hestad- 

352 

525 466 

550 

286 

1008 

197 

Eikeland 

NOVA 

170 

780 

663 

1277 

992 

1068 

fjorden 

SLETTHEIA 765 FJELL 

224 

182 

685 

Roska 

768 

HØYANGER OU 

470 

765 

Vågen 

Nes 

664 

537 

215 

585 

687 

990 

Eldalen 

Oversiktskart dagens situasjon 

175 

390 STORFJELLET 745 

210 

Mjell 

902 1182 Høyanger og Balestrand 499 kommuner 

695 

463 

575 

Indrebø 

Horsevikstølen 938 

723 

Fyling 

663 

256 

700 

680 

1064 

Dato: 2005-05-26 552 

698 

Gaular 

794 

Hev 

228 

165 

841 

486 

Sandane 436 

Lyngstad 

Koordsys/datum: UTM sone 33 (EUREF89) 

699 

546 

255 

917 

Rørstad 

735 

942 

Ekvidistanse: 552 20m 

276 

Kartgrunnlag: Myravatnet Statens Kartverk 

968 

1035 

750 

1139 

447 

Hov 

Tillatelsesnummer: 2001/553 943 

Langestølen 

955 

998 

981 

631 640 

Senneset 

SNØHEIA 

928 

734 

390 

360 

937 

736 

0 1 000 758 2 000 3 000 

668 

11411139 

215 

990 

605 Oppedal 

798 

938 

20 19 

m 

864 

1130 

852 - 826 

1013 

1157 

25 

1142 

494 

STOREFJELL 

1201 

851 

815 - 791 

767 

GEITA- 

1072 

1074 

1215 

972 

1073 

1083 

944 

1185 

1000 

922 

1122 

JEMDALSvatnet 

1040 

Store- 

1032 

1041 

975 

966 

959 - 936 

934 

Ykslands- 

809 

NOVA 1084 

1008 

1025 

867 

1005 

Risbots- 1170 

978 

22 

1096 

1072 

vatnet NOVA 

998 

GEITEBOTS- 

990 

1152 1200 

21 

1175 

996 1015 

874 

vatnet 

643 

1102 

23 

1075 

942 

1142 

1354 

1057 

656 - 642 

1088 

1010 

HØGEGGA 

1121 

765 

1313 

1255 

1130 

1160 

910 

29 

28 30 

1134 

1328 1295 

1282 1264 

891 

876 - 850 

BLÅTOPPEN 

495 

815 

900 

37 

1144 

SKARD- 

908 

1354 

FJELLET 

27 

994 

1210 

Fossvatnet 

977 

1104 

439 

Lonestølen 

993 

853 

1089 

1135 

1210 

1084 

26 

610 - 602 

1185 

FJELL 

1021 

1095 

1077 1066 

1269 

939 

1134 

799 - 772 

1182 

1266 

645 591 

12 

1160 

687 742 

24 

1150 

1269 1333 

1299 

392 527 551 

1045 

1036 

11 

796 

STOLEN 

804 

1223 

504 

635 - 599 

1000 

1004 

1018 

1016 

1234 

1260 

811 Monsdals- 

1026 

638 

38 1074 Breiddalsvatnet 

13 

642 - 638 

1018 

1037 

1263 

1062 

998 

1070 1133 

1046 

1170 1433 

583 

vatnet 

930 31 

670 

1407 

39 

1056 

736 - 722 

705 

Trolabotsvotni 

1422 

912 

1302 

1039 

1146 

14 

964 

913 

1209 

689 

HEIBOTTFJELLET 

1203 1358 

18 

15 

1310 

831 914 

961 

1306 

981 

1174 

SVARTHAMRANE 

1412 

919 934 

1381 

17 

10 

1373 

1002 

683 - 674 

16 

FAGERSLETT- 

904 

936 

1153 

Ekrene 

HAVREN 1106 

1184 

1388 

1294 

864 

1353 

874 

821 

1140 1230 

3 

1249 

895 

1293 

NIPA 

1 

1043 

93 

BJØRNE- 

781 

971 

K2 

804 - 777 1139 vatnet 

917 

1351 

872 - 834 

32 

1076 

RYGGEN 

1361 

Håland 

863 

Dale 

8 

Eiriksdalsstølen 

1406 

732 

813 

35 

246 

836 

627 - 624 

2 811 - 796 

1280 

1464 1417 

Høyanger 473 

1094 

1306 

783 

1425 

33 

34 

972 

597 - 569 

K3 K4 

871 

1229 

1249 1185 

694 - 687 

1360 

864 

1137 

716 

1456 

1429 

1251 

9 

1112 

818 

1225 1276 

BREEN 

541 

671 

803 Bergsvatnet 

K5 

994 

7 1082 Høgsvatnet 

5 

597 - 576 

HØYANGER 

HØYANGER- 

838 

1224 

LANGEDALSFJELLET 1368 

878 

1204 

1372 

1096 

6 

1262 

806 

LANGE- 

13 

TUNNELEN Balestrandstølen 

Storevatnet 

714 - 703 

816 844 

666 

747 

1244 

877 

FJELLET 

768 

1272 

771 - 739 

1051 

1325 

1273 

599 

1300 

Kaldosvatnet 

831 - 785 

1121 

734 

953 

1292 

684 

1298 1126 

FJELLET 

732 

4 

Langedalen 1216 

570 

TUVA DRAGET 

614 

1236 

1228 

1284 

1344 

BERGE 

642 

1157 

5A 

Isvotni 

1129 

662 

1121 

534 

511 

1313 Balestrand 

1094 

OMNANE 

KYRKJEBØ 

Austreim 

633 

688 

70 28 

988 

817 

1134 

1239 

1240 

49 

Låne 

NORDDALSNIPI 

1227 

14 46 

Bolstad 

1129 

793 

1353 

683 

1084 

722 

1330 

1317 

792 

982 

MUNKEGGI 

728 

1120 

728 

839 378 

1270 1136 

Fureneset 

BUGEHEII 

889 

1194 

958 

1109 

12 

Flatebø 

FJELLET 

377 

927 

745 

568 

SKORFJELLET 

1226 

28 

Dalheim 921 

304 

LJOS- 

451 

315 

836 

Måren 

603 

936 SALEN 

11 

Kollangsneset 

20 Kvist 

Breidstølen 

600 

786 

739 

294 601 

636 

1072 

1071 

Fuglen 

704 

Brennsete 

983 

Viksdalen 

Viksdalsvatnet 

Gaula 

BLÅFJELL 

TROLLABOTSEGGI 

Gautingsdalen 

Øvre 

B 

Nedre 

Indredalen 

Norddals- 

Dalsdalen 

LANGEDALS- 

Høyangsfjorden 

Måredalen 

6815000 

6815000 

6820000 

6820000 

6825000 

6825000 

6830000 

6830000 


HØGE- 

MULLURD- 

NEDST- 

10000 

15000 

20000 

25000 

30000 

35000 

40000

Vedlegg 5a 

Korrelasjon mellom felt og vannmerke 

Felt 

nr. Navn Vannmerke 

Felt 

nr. Navn Vannmerke 

1 

Øvre 

Gruvlebotnvatnet Byttevatn 21 Åsvatn Ullebøelv 

2 

Nedre 

Gruvlebotnvatnet Byttevatn 22 Østre Storevatnet Byttevatn 

3 Norddalsvatn Byttevatn 23 Blankedalsvatnet Byttevatn 

4 Hardbakkevatn Byttevatn 24 Monsdalsvatnet Byttevatn 

5 Stølsvatn Byttevatn 25 Seltuftvatnet Ullebøelv 

6 Kaldosvatnet Byttevatn 26 Bekk 1 Ullebøelv 

7 Høgsvatnet Byttevatn 27 Bekk 2 Ullebøelv 

8 Roesvatnet Byttevatn 28 Bekk 3 Ullebøelv 

9 Sæbotnvatnet Ullebøelv 29 Bekk 4 Ullebøelv 

10 Kringletevatn Ullebøelv 30 Fossvatn Ullebøelv 

11 Avlangevatnet Byttevatn 31 Blåvatnet Ullebøelv 

12 Vassoelv Ullebøelv 32 Krekjavatna Ullebøelv 

13 Botnen Ullebøelv 33 Langevatnet Ullebøelv 

14 Ekraelv Ullebøelv 34 Ulldalsvatnet Byttevatn 

15 Vårstølelv Ullebøelv 35 Bergsvatn Byttevatn 

16 Grøvla Ullebøelv 36 Sipli Ullebøelv 

17 Smådalane Ullebøelv 37 Øvre Breiddalsvatnet Byttevatn 

18 Vassdalsvatnet Ullebøelv 38 Nedre Breiddalsvatnet Ullebøelv 

19 V Storvatnet Ullebøelv 39 Skråbakkevatnet Ullebøelv 

20 Dalavatnet Ullebøelv

Vedlegg 5b 

Eksisterende utbygging – feltstørrelser, tilsig og magasiner 

Areal Middeltilsig 1971-2000 

Magasin 

Delfelt km 2 l/skm 2 m 3 /s Mm 3 Mm 3 LRV HRV % 

1 Ø. Gruvlebotnvatnet 15.47 115.28 1.78 56.2 10.0 834.0 872.0 

2 N. Gruvlebotnvatnet 3.25 95.27 0.31 9.8 3.2 796.5 811.0 

3 Norddalsvatnet 5.48 95.85 0.53 16.6 11.6 777.0 804.0 

K4 (1-3) 24.20 108.19 2.62 82.6 24.8 30.0 % 

4 Hardbakkavatnet 16.68 91.33 1.52 48.0 14.1 785.3 830.6 

5 Stølsvatnet 7.66 98.40 0.75 23.8 10.8 739.0 771.0 

6 Kaldosvatnet 11.05 93.12 1.03 32.5 8.1 703.3 714.0 

7 Høgsvatnet 12.81 101.08 1.29 40.8 4.5 687.0 694.0 

Sum (4-7) 48.20 95.46 4.60 145.1 37.5 25.8 % 

K3 (1-7) 72.40 99.71 7.22 227.7 62.3 27.4 % 

8 Roesvatnet 1.28 87.86 0.11 3.5 0.6 623.5 627.2 

Sum (1-8) 73.68 7.33 231.21 62.90 27.2 % 

K2 (1-8) 19.69 99.51 1.96 61.8 

9 Sæbotnvatnet 3.68 110.13 0.41 12.8 

10 Kringletevatnet 2.19 103.04 0.23 7.1 

11 Langevatnet 26.64 106.28 2.83 89.3 0.8 607.0 611.5 

12 Vassoselv 8.81 109.83 0.97 30.5 

13 Botneelv 1.82 110.32 0.20 6.3 

14 Ekraelv 1.49 116.10 0.17 5.5 

15 Vårstølelven 0.94 112.17 0.11 3.3 

16 Grøvla 0.56 108.88 0.06 1.9 

17 Smådalane 0.82 101.40 0.08 2.6 

18 Vassdalsvatnet 3.19 105.24 0.34 10.6 

Gautingsdalsoverf. (9-18) 50.14 107.48 5.39 169.9 0.8 0.5 % 

19 Vestre Storevatnet 1.22 105.94 0.13 4.1 6.1 828.0 852.0 

20 Dalavatnet 2.28 100.10 0.23 7.2 

21 Åsvatnet 3.03 102.80 0.31 9.8 1.3 644.1 655.5 

22 Østre Storevatnet 0.97 112.89 0.11 3.5 5.2 938.5 959.0 

23 Blankedalsvatnet 3.91 109.99 0.43 13.6 12.5 850.0 876.0 

24 Monsdalsvatnet 20.91 104.02 2.18 68.6 24.6 598.6 634.6 

25 Seltuftvatn 2.70 111.64 0.30 9.5 7.4 791.0 815.0 

26 1. Bekk 0.11 86.37 0.01 0.3 

27 2. Bekk 0.16 86.37 0.01 0.4 

28 3. Bekk 1.20 100.43 0.12 3.8 

29 4. Bekk 0.40 99.56 0.04 1.3 

30 Fossvatnet 11.42 99.74 1.14 35.9 4.8 601.8 610.5 

31 Blåvatnet 2.79 105.13 0.29 9.2 1.5 637.4 640.8 

Indredalsoverf. (19-31) 51.10 103.74 5.30 167.2 63.4 37.9 % 

32 Krekjavatna 1.34 117.95 0.16 5.0 

33 Langevatnet 1.20 109.33 0.13 4.1 

34 Ulldalsvatnet 18.35 100.31 1.84 58.0 42.5 575.6 597.6 

35 Bergsvatnet 12.57 97.97 1.23 38.8 58.2 568.8 597.3 

Sum (32-35) 33.46 100.46 3.36 106.00 100.70 

K5A (1-35) 208.38 93.21 19.42 612.5 227.8 37.2 % 

37 Ø. Breidalsvatnet 15.12 107.48 1.63 51.2 17.3 771.5 799.3 

38 N. Breidalsvatnet 3.60 100.52 0.36 11.4 8.4 721.5 735.5 

39 Skråbakkevatnet 1.39 106.13 0.15 4.7 

K5B (37-39) 20.11 106.14 2.13 67.3 25.7 38.2 % 

Sum 228.49 102.93 23.52 741.65 253.5 34.2 %

Vedlegg 5c 

Feltstørrelser, tilsig, magasindata, produksjonspotensialer og installasjon 

Areal 

Middeltilsig 1971-2000 

Magasin 

Energi 

ekv. 

Prod. pot. 

Slukeevne 

Installasjon 

Delfelt km 2 l/skm 2 m 3 /s Mm 3 Mm 3 LRV HRV % kWh/m 3 GWh m 3 /s MW 

1 Ø. Gruvlebotnvatnet 15,47 115,28 1,78 56,2 10,0 834,0 872,0 

2 N. Gruvlebotnvatnet 3,25 95,27 0,31 9,8 3,2 796,5 811,0 

3 Norddalsvatnet 5,48 95,85 0,53 16,6 11,6 777,0 804,0 

K4 (1-3) 24,20 108,19 2,62 82,6 24,8 30,0 % 0,205 16,9 5,6 4,2 

4 Hardbakkavatnet 16,68 91,33 1,52 48,0 14,1 785,3 830,6 

5 Stølsvatnet 7,66 98,40 0,75 23,8 10,8 739,0 771,0 

6 Kaldosvatnet 11,05 93,12 1,03 32,5 8,1 703,3 714,0 

7 Høgsvatnet 12,81 101,08 1,29 40,8 4,5 687,0 694,0 

5A Isvotni 1,91 92,52 0,18 5,6 

Sum (4-7) 50,11 95,35 4,78 150,7 37,5 24,9 % 

Sum Lånefjord og K3 74,31 99,53 7,40 233,2 62,3 26,7 % 

Lånefjord kr.verk 7,40 175,1 62,3 1,682 294,4 10,1 60,5 

K3 1,84 58,2 62,3 0,150 8,7 6,7 3,6 

8 Roesvatnet 1,28 89,61 0,11 3,6 0,6 623,5 627,2 

Sum (1-8) 75,59 99,36 7,51 236,9 62,9 

K2 1,96 61,8 62,9 26,8 % 1,133 70,0 6,3 25,7 

9 Sæbotnvatnet 3,68 112,33 0,41 13,0 

10 Kringletevatnet 2,19 105,11 0,23 7,3 

11 Langevatnet 26,64 106,28 2,83 89,3 0,8 607,0 611,5 

12 Vassoselv 8,81 109,83 0,97 30,5 

13 Botneelv 1,82 110,32 0,20 6,3 

14 Ekraelv 1,49 116,10 0,17 5,5 

15 Vårstølelven 0,94 112,17 0,11 3,3 

16 Grøvla 0,56 108,88 0,06 1,9 

17 Smådalane 0,82 101,40 0,08 2,6 

18 Vassdalsvatnet 3,19 105,24 0,34 10,6 

Gautingsdalsoverf. 50,14 107,73 5,40 170,3 0,8 0,5 % 

19 Vestre Storevatnet 1,22 105,94 0,13 4,1 6,1 828,0 852,0 

20 Dalavatnet 2,28 100,10 0,23 7,2 

21 Åsvatnet 3,03 102,80 0,31 9,8 1,3 644,1 655,5 

22 Østre Storevatnet 0,97 112,89 0,11 3,5 5,2 938,5 959,0 

23 Blankedalsvatnet 3,91 109,99 0,43 13,6 12,5 850,0 876,0 

24 Monsdalsvatnet 20,91 104,02 2,18 68,6 24,6 598,6 634,6 

25 Seltuftvatn 2,70 111,64 0,30 9,5 7,4 791,0 815,0 

26 1. Bekk 0,11 86,37 0,01 0,3 

27 2. Bekk 0,16 86,37 0,01 0,4 

28 3. Bekk 1,20 100,43 0,12 3,8 

29 4. Bekk 0,40 99,56 0,04 1,3 

30 Fossvatnet 11,42 99,74 1,14 35,9 4,8 601,8 610,5 

31 Blåvatnet 2,79 105,13 0,29 9,2 1,5 637,4 640,8 

Indredalsoverf. 51,10 103,74 5,30 167,2 63,4 37,9 % 

32 Krekjavatna 1,34 117,95 0,16 5,0 

33 Langevatnet 1,20 109,33 0,13 4,1 

34 Ulldalsvatnet 18,35 100,31 1,84 58,0 42,5 575,6 597,6 

35 Bergsvatnet 12,57 97,97 1,23 38,8 58,2 568,8 597,3 

33,46 100,46 3,36 106,0 100,7 

K5A 134,70 104,41 14,06 443,5 164,9 37,2 % 1,406 623,6 18,9 95,8 

37 Ø. Breidalsvatnet 15,12 107,48 1,63 51,2 17,3 771,5 799,3 

38 N. Breidalsvatnet 3,60 100,52 0,36 11,4 8,4 721,5 735,5 

39 Skråbakkevatnet 1,39 106,13 0,15 4,7 

K5B (37-39) 20,11 106,14 2,13 67,3 25,7 38,2 % 1,686 113,5 2,8 17,2 

Sum 230,40 102,90 23,71 747,7 190,6 25,5 % 1,508 1127,2 207,0

Vedlegg 5d 

Feltstørrelser, tilsig, magasindata, produksjonspotensialer og installasjon 

Areal 

Middeltilsig 1971-2000 

Magasin 

Energi 

ekv. 

Prod. pot. 

Slukeevne 

Installasjon 

Delfelt km 2 l/skm 2 m 3 /s Mm 3 Mm 3 LRV HRV % kWh/m 3 GWh m 3 /s MW 

1 Ø. Gruvlebotnvatnet 15,47 115,28 1,78 56,2 10,0 834,0 872,0 

2 N. Gruvlebotnvatnet 3,25 95,27 0,31 9,8 3,2 796,5 811,0 

3 Norddalsvatnet 5,48 95,85 0,53 16,6 11,6 777,0 804,0 

K4 (1-3) 24,20 108,19 2,62 82,6 24,8 30,0 % 0,205 16,9 5,6 4,2 

4 Hardbakkavatnet 16,68 91,33 1,52 48,0 14,1 785,3 830,6 

5 Stølsvatnet 7,66 98,40 0,75 23,8 10,8 739,0 771,0 

6 Kaldosvatnet 11,05 93,12 1,03 32,5 8,1 703,3 714,0 

7 Høgsvatnet 12,81 101,08 1,29 40,8 4,5 687,0 694,0 

5A Isvotni 1,91 92,52 0,18 5,6 

Sum (4-7) 50,11 95,35 4,78 150,7 37,5 24,9 % 

Sum Lånefjord og K3 74,31 99,53 7,40 233,2 62,3 26,7 % 

Lånefjord kr.verk 7,40 175,1 62,3 1,682 294,4 10,1 60,5 

K3 1,84 58,2 62,3 0,150 8,7 6,7 3,6 

8 Roesvatnet 1,28 89,61 0,11 3,6 0,6 623,5 627,2 

Sum (1-8) 75,59 99,36 7,51 236,9 62,9 

K2 1,96 61,8 62,9 26,8 % 1,133 70,0 6,3 25,7 

9 Sæbotnvatnet 3,68 112,33 0,41 13,0 

10 Kringletevatnet 2,19 105,11 0,23 7,3 

11 Langevatnet 26,64 106,28 2,83 89,3 0,8 607,0 611,5 

12 Vassoselv 8,81 109,83 0,97 30,5 

13 Botneelv 1,82 110,32 0,20 6,3 

14 Ekraelv 1,49 116,10 0,17 5,5 

15 Vårstølelven 0,94 112,17 0,11 3,3 

16 Grøvla 0,56 108,88 0,06 1,9 

17 Smådalane 0,82 101,40 0,08 2,6 

18 Vassdalsvatnet 3,19 105,24 0,34 10,6 

Gautingsdalsoverf. 50,14 107,73 5,40 170,3 0,8 0,5 % 

19 Vestre Storevatnet 1,22 105,94 0,13 4,1 6,1 828,0 852,0 

20 Dalavatnet 2,28 100,10 0,23 7,2 

21 Åsvatnet 3,03 102,80 0,31 9,8 1,3 644,1 655,5 

22 Østre Storevatnet 0,97 112,89 0,11 3,5 5,2 938,5 959,0 

23 Blankedalsvatnet 3,91 109,99 0,43 13,6 12,5 850,0 876,0 

24 Monsdalsvatnet 20,91 104,02 2,18 68,6 24,6 598,6 634,6 

25 Seltuftvatn 2,70 111,64 0,30 9,5 7,4 791,0 815,0 

26 1. Bekk 0,11 86,37 0,01 0,3 

27 2. Bekk 0,16 86,37 0,01 0,4 

28 3. Bekk 1,20 100,43 0,12 3,8 

29 4. Bekk 0,40 99,56 0,04 1,3 

30 Fossvatnet 11,42 99,74 1,14 35,9 4,8 601,8 610,5 

31 Blåvatnet 2,79 105,13 0,29 9,2 1,5 637,4 640,8 

Indredalsoverf. 51,10 103,74 5,30 167,2 63,4 37,9 % 

32 Krekjavatna 1,34 117,95 0,16 5,0 

33 Langevatnet 1,20 109,33 0,13 4,1 

34 Ulldalsvatnet 18,35 100,31 1,84 58,0 42,5 575,6 597,6 

35 Bergsvatnet 12,57 97,97 1,23 38,8 58,2 568,8 597,3 

33,46 100,46 3,36 106,0 100,7 

K5A 134,70 104,41 14,06 443,5 164,9 37,2 % 1,406 623,6 18,9 95,8 

37 Ø. Breidalsvatnet 15,12 107,48 1,63 51,2 17,3 771,5 799,3 

38 N. Breidalsvatnet 3,60 100,52 0,36 11,4 8,4 721,5 735,5 

39 Skråbakkevatnet 1,39 106,13 0,15 4,7 

K5B (37-39) 20,11 106,14 2,13 67,3 25,7 38,2 % 1,686 113,5 2,8 17,2 

Sum 230,40 102,90 23,71 747,7 190,6 25,5 % 1,508 1127,2 207,0

K5 

Eiriksdal krv. 

alt. kabel 


alt. linje 

K2 

K3 K4 


Lånefjord krv. 

alt. kabel Lånefjord krv. 

alt. linje 


HØYANGER OU 

Alternative utbyggingsløsninger 

Høyanger og Balestrand kommuner 

m 

Vedlegg 6 

Dato: 2005-09-15 


Ekvidistanse: 20m 

Kartgrunnlag: Statens Kartverk 

Tillatelsesnummer: 2001/553 

0 500 1 000 1 500 2 000 

Eksisterende inntak / tunnel / krv 

Planlagt inntak / tunnel / krv 

Planlagt alt. inntak / tunnel / krv 

Planlagt overføringslinje / -kabel 

Planlagt adkomsttunnel / tverrslag 

Planlagt mikrotunnel 

Planlagt terskel 

Planlagt overført nedbørsfelt 

Kartgrunnlag: Statens kartverk /tillatelsesnr. 2001/553

Vedlegg 8

4900 

62/1 

62/1 

62/4 

4900 

5000 

62/1 

5000 

62/2 

62/2 

62/3,4 

5100 

5100 

5200 

62/4 

62/3 

62/4 

62/2 

62/3 

62/2 

5200 

5300 

5400 

62/3 

62/4 

62/24 

62/4 

62/2 

62/2 

5300 

5400 

5500 

5500 

5600 

5700 

5800 

62/1 

62/2 

62/3 

62/4 

62/3 

62/2 

62/1 

62/3,4 

5600 

5700 

5800 

360900 

361000 

361100 

361200 

361300 

361400 

361500 

360900 

361000 

361100 

361200 

361300 

361400 

361500 

Riggområde; 

brakke/kontorrigg etc. 

Planlagt 

utløpskanal 

Planlagt forbygning 

og utretting 

Planlagt 

kanal 

Riggområde; 

lager, verksted etc. 

Planlagt tipp 

Riggområde; 


Påhugg 

Koblingsanlegg 

Planlagt 

vei/bro 

Vedlegg 9a 

OU HØYANGER 

Arealdisponeringsplan K2 


Koordinatsystem: NGO akse I (NGO1948) 

Ekvidistanse: 1m/5m 

Dato: 2005-06-23 



0 25 50 75 100 

m 

Midlertidig arealbruk 

Permanent arealbruk 

Adkomsttunnel 

Utløpstunnel 

GNR / BNR AREALBESLAG AREAL (DAA) 

62/1 Permanent 5 


62/3,4 Permanent 14 


62/3 Midlertidig 8 

62/4 Midlertidig 18

4900 

62/1 

62/1 

62/4 

4900 

5000 

62/1 

5000 

62/2 

5100 

62/2 

62/3,4 

5100 

62/3 

5200 

62/4 

62/4 

62/2 

62/3 

62/2 

5200 

5300 

62/3 

62/2 

5300 

5400 

62/4 

62/24 

62/4 

62/2 

5400 

5500 

5500 

5600 

5700 

5800 

62/1 

62/2 

62/3 

62/4 

62/3 

62/2 

62/1 

62/3,4 

5600 

5700 

5800 

360900 

361000 

361100 

361200 

361300 

361400 

361500 

360900 

361000 

361100 

361200 

361300 

361400 

361500 

Riggområde; 


Planlagt 

utløpskanal 

Planlagt 

kanal 

Planlagt forbygning 

og utretting 

Planlagt tipp 

Riggområde; 


Planlagt tipp 

Koblingsanlegg 

Riggområde; 


Påhugg 

Vedlegg 9b 

OU HØYANGER 

Arealdisponeringsplan K2 




Dato: 2005-06-23 



0 25 50 75 100 

m 



Adkomsttunnel 

Utløpstunnel 







62/4 Midlertidig 18

7500 

Styggefossen 

Rigg- og 

brakkeområde 

62/1,4 

Planlagt ny tipp 

på eksisterende 

62/1,4 

Inntakstunnel alt. 


7500 

8000 

8000 

Bjørkehaugen 

Roesvatnet 

627 - 624 

Planlagt tipp 

Adkomstvei 

62/1,4 

Tverrslag 

Inntakstunnel alt. 


8500 

8500 

K3 

Påhugg 

Lukehus 

9000 

Eiriksdalsstølen 

Riggområde 

132 kV linje 

9000 

12 kV linje 

Høgsvatnet 

694 - 687 

9500 

9500 

10000 

10000 

359500 

360000 

360500 

361000 

359500 

360000 

360500 

361000 



62/1,4 Midlertidig 78 

Vedlegg 10 

OU HØYANGER 

Arealdisponeringsplan 

Høgsvatnet, Høyanger kommune 



Dato: 2005-06-23 



0 50 100 150 200 250 

m 


Permanent arealbruk

33000 

34000 

714 - 703 

Langav¾± 

727 

Vedlegg 11 

35000 

6818000 

0 

771 - 739 

Stølsvatnet 

6818000 

965 

Dyreskardeggi 

1216 

11/1 

Usikker 

eiendomsgrense 

6817000 

Geitabotnen 

Kanal 

Storebotnen 

6817000 

Tipp 

Mikrotunnel 

Isvotni 

1027 

Riggområde 

1031 

6816000 

Midlertidig arbeids-/ 

sovebrakke 

Terskel 

Usikre eiendomsforhold 

Gnr 79 og/eller 81 

1313 

Norddalsnipi 

6816000 

Frambotnv¾± 

851 

1134 

6815000 


6815000 


HØYANGER OU 

Arealdisponeringsplan Isvotni 


574 

Nord 


Usikre grenser og 

eiendomsforhold 

Usikre grenser og 

eiendomsforhold 

790 

Fagerdalsvatnet 

Permanent 98 

Midlertidig 15 

Dato: øvre2005-06-23 


Norddalen 




0 250 500 750 

m 

33000 

34000 

35000

8000 

8000 

78/3 

78/1 

8500 

78/2 

8500 

9000 

9000 

79/1 

9500 

9500 

10000 

10000 

354500 

355000 

355500 

354500 

355000 

355500 

Adkomsttunnel 

Lånefjord kraftstasjon 

Utløpstunnel 

Påhugg 

Mulig tipp 

under vann 

Riggområde; 


Riggområde; 


Vedlegg 12 

OU HØYANGER 

Arealdisponeringsplan Lånefjorden 




Dato: 2005-06-23 

0 50 100 150 200 

m 





Balestrand kommune har i samarbeid 

med grunneiere i området utredet 

mulig bruk av overskuddsmasser fra 

en evt. bygging av Lånefjord kraftverk. 

Se vedlegg 21 for utfyllende beskrivelse. 



78/3 Permanent 4,5 


79/1 Midlertidig 2

Vedlegg 15A

Vedlegg 15B

K5 

Vedlegg 18a 

Vedlegg 18b 

K2 

Vedlegg 18c 

Vedlegg 18c 

Eiriksdal krv 

K3 K4 

Vedlegg 18d 

Lånefjord krv 

Vedlegg 18e 

HØYANGER OU 

Eiendomsforhold oversiktskart 

Høyanger og Balestrand kommuner 

m 

Vedlegg 18 

Dato: 2005-09-15 





0 500 1 000 1 500 2 000 

Vedlegg 18d 

Vedlegg 18e

6821000 

63/339 63/366 63/367 

63/381 

63/394 

63/1 

63/374 

63/1 

63/367 63/387 

63/2 

63/330 

63/337 

22000 

63/387 

63/1 

23000 

Vedlegg 18a 

23000 

HØYANGER OU 

Eiendomsforhold Høyanger sentrum 


Dato: 2005-05-31 





0 50 100 150 

m 

63/387 

62/195 

63/2 

62/1 

63/1 

22000 

63/338 63/339 

60/1 

63/2 

63/383

62/4 

62/1 

62/3 

62/2 

63/1 

62/1 

62/4 

62/2 

62/2 

62/2 

62/1 

62/1 

62/4 

62/3 

62/1 

62/4 

62/3 

62/3 

62/2 

62/2 

62/2 

62/4 

25000 

62/4 

62/3 

62/4 

62/3 

62/3 

62/1 

62/2 

62/1 

62/2 

62/2 

62/4 

62/2 

62/4 

62/223 

62/226 

62/228 

62/222 

62/221 

62/218 

62/212 62/213 

62/3 

62/232 

62/234 

62/230 

62/200 

62/227 

62/229 

62/205 

62/206 

62/166 

62/181 

24000 

62/4 

62/235 

62/4 

62/236 

62/233 62/237 

62/236 

62/200 

24000 

Vedlegg 18b 

HØYANGER OU 

Eiendomsforhold ved Dale 


Dato: 2005-05-31 





0 50 100 150 

m 

62/164 

62/165 

62/163 

62/161 

62/162 

62/160 

62/180 

6821000

62/4 

62/1 

62/3 

62/2 

62/4 

62/3 

62/2 

62/3,4 

62/1,2,3,4,5 

27000 

62/1,2,3,4,5 

27000 

62/1,4 

6822000 

6822000 

62/1 

62/3 

62/2 

62/4 

62/3 

62/4 

62/4 

62/1 

62/1 

62/2 

62/2 

62/2 

62/3,4 

62/3 

62/2 

26000 

Vedlegg 18c 

HØYANGER OU 

Eiendomsforhold Eiriksdalen 


Dato: 2005-05-31 





0 50 100 150 

m 

HØYANGER OU 

Eiendomsforhold Ekrene 


Dato: 2005-05-31 





0 50 100 150 

m 

62/4 

62/3 

62/4 

62/3 

62/4 

62/24 

62/3

6817000 

Balestrandstølen 

11/1 

Storebotnen 

Usikker grense 



Norddalsnipi 

Dyreskardeggi 

11/1 

Usikker grense 

Omtvistet grunn mellom gnr 78 og 79 

32000 

965 

Langedalsfjellet 

1137 

62/1,4 

838 

1228 

1216 

Lånestølen 

30000 31000 

28000 

836 

27000 

33000 

32000 

29000 

28000 

34000 

33000 

29000 

35000 36000 

34000 

30000 31000 

0 

6822000 

6819000 6820000 

6820000 

Høgsvatnet 

Blankavatnet 

HØYANGER OU 

Eiendomsforhold Langedalen og Isvotni 


Kaldosvatnet 

Dato: 2005-05-31 





0 100 200 300 400 500 600 700 

m 

Rokkleiva 

62/1,4 

Styggefossen 

62/1,2,3,4,5 

HØYANGER OU 

Eiendomsforhold Eiriksdalen 


Dato: 2005-05-31 





Sæbotnsnuten 

0 100 200 300 400 500 600 700 

m 

Isvotni 

Bjørkehaugen 

Roesvatnet 

Langavatnet 

Vedlegg 18d 

Stølsvatnet 

Høgsvatnet 

62/1,4

30000 

31000 

32000 

33000 

0 100 200 300 400 

m 

1 



Midtbotnvatnet 

Frambotnvatnet 

851 

1 

0 

79/1 

702 

2 

2 

79/2 

Kråkeskardet 

1134 

30000 

31000 

32000 

33000 34000 

10000 

11000 

HØYANGER OU 

1 2 

Eiendomsforhold Lånefjorden 


Dato: 2005-05-31 

1031 

1027 

28 

6815000 

354000 

6816000 

Vedlegg 18e 

HØYANGER OU 

Kvannfjellet 

Eiendomsforhold Kråkelvi og Isvotni 


Dato: 2005-05-31 





79/2 

5 

79/2 

6 

79/1 

3 

4 



Isvotni 







0 100 200 300 400 500 

m 

Norddalsnipi 

79/1 

79/1 

79/1 

7 

79/1 

10 

79/6 

8 

79/2 

Nordsiden: 

Teignr. 

Gnr/bnr langs 

elvebredden 

Grunneier langs 

elvebredden 

Fall (m) 

1 Gnr79og/eller81 Usikre eiendomsforhold 600-1027 

3 79/1 Randi Lønne Senneseth 100-600 

5 79/2 Bjarne Senneseth 10-100 


Sørsiden: 

Teignr. 

Gnr/bnr langs 

elvebredden 

Grunneier langs 

elvebredden 

Fall (m) 

2 Gnr79og/eller81 Usikre eiendomsforhold 600-1027 


6 79/2 Bjarne Senneseth 17-350 

8 79/6 Johan Måren 3-17 


Fallrett utskilt 

som 

Fallrett utskilt 

som 

Eier av fall 

Eier av fall 

10000 

11000 

355000

Vedlegg 19 

Vanndekning i Daleelva og Dalelvi ved ulike 

vannføringer 

- fotovedlegg hydrologi 

Stavanger, 2. mai 2005 

1

Ambio Miljørådgivning AS 

Godesetdalen 10 

4033 STAVANGER 

Tel.: 51 95 88 00 

Fax.: 51 95 88 01 

E-post: post@ambio.no 

Vanndekning i Daleelva og Dalelvi ved ulike vannføringer 

- fotovedlegg hydrologi 

Oppdragsgiver: Statkraft Energi AS 

Forfatter: Harald Lura 

Prosjekt nr.: 25602, Høyanger Rapport nummer: 25602-8 

Antall sider: 17 

Distribusjon: Statkraft Energi AS 

Dato: 2. mai 2005 

Prosjektleder: Ulla P. Ledje 

Arbeid utført av: Harald Lura og Svein Arne Forfod 

Stikkord: Vanndekning, strømningsbilde, vannføringsvariasjon, storflom. 

Sammendrag: 

Bilder fra Daleelva, og Dalelvi og Kråkeelvi er tatt på flere punkt i vassdragene ved ulike 

vannføringer for illustrere den store vannføringsvariasjonen, og vise vanndekning og strømbildet i 

elvene ved gitte vannføringer. 

Vannføringen i Daleleva er vist fra minimum vintervannføring til en meget stor flom. 

Bildeserien fra Lånedalen illustrerer den naturlige tørrleggingen av vassdraget ved lavvannføring 

og erosjonen som kan oppstå ved storflom. 

Forsidefoto : Daleelva i Høyanger fra sentrum mot sjøen ved en vannføring på ca. 9 m 3 /s. 

2

Bilder vannføring og vanndekning 

AMBIO Miljørådgivning AS 

INNHOLD 

1 VANNDEKNING I DALELVA VED ULIKE VANNFØRINGER 4 

2 BILDER VANNDEKNING DALEELVA 5 

3 VANNDEKNING I DALELVI VED ULIKE VANNFØRINGER 15 

4 BILDER VANNDEKNING DALELVI 15 

3



1 VANNDEKNING I DALELVA VED ULIKE VANNFØRINGER 

Vanndekningen i Daleelva er illustrert ved å fotografere elva på utvalget punkter ved fem 

vannføringer. Fotoene dekker relativt høye vannføringer, men minimum vintervannføring og 

vannføring tilsvarende normalt slipp om sommeren er også vist. Bildene er tatt av Harald 

Lura (02-09-04) og Svein Arne Forfod (resten). Vannføringen ved de ulike datoene er anslått 

av Svein Arne Forfod på noen hovedpunkter og delvis justert i etterkant i henhold til 

feltstørrelser (tabell 1). De høye vannføringene må anses som relativt grove anslag. 

På de flate delen av elva opprettholdes en relativt høy vanndekning helt ned mot 

minstevannføring, men strømbildet og opplevelsen av elva varier mye med vannføringen. 

Den 27. september 2004 var det storflom som ble anslått til 135 m 3 /s, og det var overløp fra 

begge de regulerte sidegreinene oppe i dalen, samt høyt tilsig fra restfeltet. Seks dager før 

kom det mest overløp til Eiriksdalselva. 

Ved fotograferingen 2. september 2004 gikk K2 nær full produksjon og tilsiget fra restfeltet 

ble anslått til noe over middelvannføring. Det gir en estimert vannføring på rundt 9 m 3 /s. 

Vanndekningen avtar relativt lite i forhold til dette når elva går ned mot dagens normale 

minstevannføring om sommeren. Da kjøres K2 mellom 5 og 6,4 m 3 /s. En ser imidlertid at 

strømbildet i elva endrer seg noe når vannføringen går ned fra ca. 9 til ca. 7 m 3 /s. 

Det blir sagt fra lokalkjente at flommen på ca 50 m 3 /s ikke førte til masseforflyttinger i elva, 

mens flommen på 135 m 3 /s førte til at en del terskelhøler ble fylt opp med masse (Svein Arne 

Forfod, Høyanger, pers. komm.). 

Tabell 1. Anslått vannføring (m 3 /s) på ulike punkter i Daleelva ved fotograferingene. 

Anslagene er skjønnsmessige og må betegnes relativt omtrentlige. 

Dato 02-09-04 21-09-04 27-09-04 08-10-04 01-04-05 

Vannførings punkt 

Fra Gautingsdal 0,6 9 30 0,03 0,3 

Kjøring K2 6,2 6 6 0,70 6,2 

Fra Eriksdal 0,5 30 54 0,02 0,1 

Etter samløp (T26) 7,3 46 90 0,75 6,6 

Restfelt samløp til sjø 1,7 5 45 0,13 0,4 

Ved utløp 9,0 50 135 0,90 7,0 

4



2 BILDER VANNDEKNING DALEELVA 

Vannføring ca 0,9 m 3 /s (08.10.04) (0,7 m 3 /s fra K2) Vannføring 50 m 3 /s (21-09-04) 

Vannføring 7 m 3 /s (01-04-05) (6,2 m 3 /s fra K2) Vannføring 135 m 3 /s (27-09-04) 

Vannføring 9 m 3 /s (02-09-04) 

Figur 1. Vanndekning og strømforhold i Daleelva sett nedover fra brua i sentrum ved vannføringer fra 

ca 0,9 m 3 /s til ca. 135 m 3 /s. 

5





Vannføring 9 m 3 /s (02-09-04) 

Figur 2. Vanndekning og strømforhold i Daleelva sett oppover fra brua i sentrum ved vannføringer 

fra ca 0,9 m 3 /s til 135 m 3 /s. 

6





Vannføring 9 m 3 /s (02-09-04) 

Figur 3. Vanndekning og strømforhold i Daleelva sett nedover fra riksvegbrua ved vannføringer fra 

ca. 0,9 m 3 /s til ca. 135 m 3 /s. 

7





Vannføring 9 m 3 /s (02-09-04) 

Figur 4. Vanndekning og strømforhold i Daleelva sett oppover fra riksvegbrua ved vannføringer fra 

ca. 0,9 m 3 /s til ca. 135 m 3 /s. 

8




Vannføring 6,6 m 3 /s (01-04-05) (6,2 m 3 /s fra K2) Vannføring 100 m 3 /s (27-09-04) 

Vannføring 7,3 m 3 /s (02-09-04) 

Figur 5. Vanndekning og strømforhold i Daleelva sett nedover fra terskel 23 ved vannføringer fra ca. 

0,8 m 3 /s ca. til 135 m 3 /s. 

9



Vannføring ca 1 m 3 /s (08.10.04) (0,7 m 3 /s gjennom K2) Vannføring 47 m 3 /s (21-09-04) 


Vannføring 7,5 m 3 /s (02-09-04) 

Figur 6. Vanndekning og strømforhold i Daleelva sett oppover fra terskel 23 ved vannføringer fra ca. 

0,8 m 3 /s til ca. 135 m 3 /s. 

10




Vannføring 7,3 m 3 /s (02-09-04) Vannføring 90 m 3 /s (27-09-04) 

Figur 7. Vanndekning og strømforhold i Daleelva ved Junktion pool sett oppover mot samløpet 

mellom elvene fra Gautingsdal og Eiriksdal ved vannføringer fra ca. 0,7 m 3 /s til ca. 90 m 3 /s. 

11





Vannføring 6,8 m 3 /s (02-09-04) 

Figur 8. Vanndekning og strømforhold i Daleelva sett nedover fra brua ved K2 ved vannføringer fra 

ca. 0,7 til ca. 36 m 3 /s. 

12





Vannføring 0,6 m 3 /s (02-09-04) 

Figur 9. Vanndekning og strømforhold i Daleelva sett oppover fra brua ved K2 ved vannføringer fra 

ca. 0,03 m 3 /s til ca. 30 m 3 /s. 

13




Figur 10. Vanndekning og strømforhold i Eriksdalselva sett nedover fra brua ved K2 ved vannføringer 

på ca. 0,5 m 3 /s og ca. 30 m 3 /s. 

14



3 VANNDEKNING I DALELVI VED ULIKE VANNFØRINGER 

Det er tatt bilder i elva ved to vannføringer på de fleste punkter, og ved tre vannføringer ved 

samløpet mellom Kråkeelvi og Dalelvi. Vanndekningen i Dalelvi og Kråkeelvi varierer 

betydelig nedover elva den enkelte dag (figur 11 til 13). 

Ved høy avrenning den 21-09-04 ble det anslått at vannføringen var ca 5-6 m 3 /s ved uløpet 

(figur 11). Det kom da anslagsvis 2-3 m 3 /s ovenfra i hver av de to delene av vassdraget. 

Billedserien for Dalelvi viser da at vannføringen i elva synes å avta fra gården og nedover til 

samløpet, for så å øke etter dette (figur 11 til 13). Dette skjer uavhengig av vannføringen som 

kommer fra Kråkeelvi og viser at en del av vannet forsvinner ned i grunnen oppe i dalen og 

kommer ut igjen som grunnvannstilsig nederst. 

Ved de to andre datoene er Dalelvi tørr fra ovenfor gården og ned til samløpet (figur 12). 

Kråkeelevi er tørr på siste dato, men ikke 02-09-04. Det kom vann ned Kråkefossen ved 

begge anledninger (figur 12). Vannføringen den 02-09-04 øker noe fra samløpet og ned til 

sjøen som følge av grunnvannstilsig. 

Bildene fra samløpet viser også hvordan elveleiet forandres av storflom i elva (figur 12). 

Bildet fra 08-10-04 er tatt etter storflommen den 27-09-04 og viser at hele elveleiet ved 

samløpspunktet er betydelig forandret. Det viser også hvor fort elva går ned etter en flom, 

siden hele elveleiet er tørt ved samløpspunktet 11 dager etter en skikkelig storflom. 

4 BILDER VANNDEKNING DALELVI 


Figur 11. Vanndekning i Dalelvi sett oppover fra riksveg brua ved vannføringer fra 0,3 m 3 /s og opp 

mot 6 m 3 /s. 

15



Vannføring 0 m 3 /s (08-10-04) Kråkefossen samme dag (08-10-04) 

Vannføring 0,2 m 3 /s (02-09-04) Kråkefossen samme dag (02-09-04) 

Vannføring 2-3 m 3 /s (21-09-04) 

Figur 12. Vanndekning i Dalelvi ved samløpet mellom Kråkeelvi og Dalelvi ved vannføringer fra 0 

m 3 /s og opp mot 2-3 m 3 /s fra hver elv. 

16



Vannføring 0 m 3 /s (02-09-04) Vannføring 2 m 3 /s (21-09-04) 

Figur 13. Vanndekning i Dalelvi nedover fra nederste bro ved gården ved vannføringer på 0 m 3 /s og 

ca 2 m 3 /s. Det var ikke vann i elveleiet på bildet til venstre. Det ble gravd i elveleiet og det var heller 

ikke vann å finne på 0,5 m dyp. 


Figur 14. Vanndekning i Dalelvi oppover fra øverste bro ved gården ved vannføringer fra nær 0 m 3 /s 

og ca 5 m 3 /s. På bildet til venstre er det et lite vannspeil i elva øverst i bildet, men vannet forsvant i 

grunnen før det nådde broen. 

17

Vedlegg 20 

Opprustning og utvidelse av 

Høyangerverkene 

Tilleggsvisualiseringer 

Stavanger, 16. juni 2005 

1

1 INNLEDNING 

Statkraft SF planlegger opprustning og utvidelse av Høyangerverkene. Tiltaksplanene er av et slikt 

omfang at de utløser konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Dette notatet 

omhandler tilleggsvisualiseringer av planlagte deponiområder ved K 2 og Roesvatnet, samt en terskel 

ved Isvotni. Visualiseringene må ses i sammenheng og som et supplement til fagrapport for landskap 

(Ambio Miljørådgivning 2004). Fotomontasjene er utarbeidet av Sonja Sjølie, Asplan Viak Stavanger. 

Notatet er skrevet av Toralf Tysse, Ambio Miljørådgivning. 

2 VISUALISERINGER 

Det er utarbeidet fotomontasjer for å belyse de landskapsmessige virkningene av planlagte 

deponiområder ved utløpet av Eiriksdalskloven (figur 2.3) og ved Roesvatnet (figur 2.4). I tillegg er 

den planlagte terskelen ved utløpet av Isvotni vist med fotomontasje (figur 2.5). Beliggenheten av 

fotopunktene er vist av figur 2.1 nedenfor. For deponiområdet ved Eiriksdalskloven er det også 

utarbeidet synlighetskart (se figur 2.2). 

Figur 2.1. Lokalisering av fotopunktene. 

Figurforklaring: Fotopunktene på kartet viser fra venstre mot høyre; deponiet ved Eiriksdalskloven, deponiet 

ved Roesvatnet og terskelen ved Isvotni 

2

Deponiområdet ved Eiriksdalskloven 

Figur 2.2 illustrerer synligheten av det planlagte deponiet på totalt ca 265 000 m 3 ved Eiriksdalskloven. 

Kartet viser at deponiet vil ha stor lokal synlighet i den øvre delen av Dalsdalen. I den nedre delen av 

Dalsdalen, i retning av tettstedet Høyanger, vil deponiet kun være synlig fra enkelte steder høyt oppe i 

liene. 

Figur 2.2. Synlighetskart for det planlagte deponiet ved Eiriksdalskloven. 

Figurforklaring: Deponiet er merket med rødt og synlighetsområder med grønt 

Figur 2.3 illustrerer deponiområdet ved Eiriksdalskloven før (nåsituasjon) og etter at deponiet er 

anlagt. Som det framgår av figuren er bildet tatt i retning av Høyanger (nedover dalen). Bildet er tatt 

fra turstien som går fra K 2 (kraftstasjonen) og opp til fjellet ved rørgaten/trallebanen. 

Deponiområdet ved Roesvatnet 

Figur 2.4 viser før og etter anlegging av deponiet ved Roesvatnet. Det ligger i dag et deponi som det 

nye deponiet skal legges i tilknytning til. Visualiseringen viser et deponi på totalt ca 25 000 m 3 . Bildet 

er tatt fra anleggsveien som passerer området. 

Terskel Isvotni 

Isvotni vil etter de gjeldende planer bli overført til nabovassdraget. Det planlegges bygget en lav 

terskel i utløpsområdet ved vannet. Visualisering på figur 2.5 viser utløpsområdet før og etter 

etableringen av denne terskelen. Bildet er tatt NV for utløpet. 

3

Figur 2.3 Deponiområdet ved Eiriksdalskloven, før og etter at deponiet er blitt anlagt 

4

Figur 2.4. Deponiområdet ved Roesvatnet, før og etter at deponiet er blitt anlagt 

5

Figur 2.5. Utløpsområdet ved Isvotni,, før og etter (nederste bilde) etablering av terskel 

6

Vedlegg 21

Vedlegg 21

Vedlegg 21

Vedlegg 21

Vedlegg 21

Vedlegg 21

Vedlegg 21

Vedlegg 22 

SWECO GRØNER 

NOTAT 

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 

10.11.2005 

Til: 

Statkraft Development 

Kopi til: 

Fra: 

Bård Aspen 

HØYANGER. ADKOMST TIL FJELLET (EIRIKSDALEN). VURDERING AV MULIG 

VEGTUNNEL FRA EKRENE FRAM TIL BOTNEN VED ROESVATNET 

Kabelbanen – status og bruk 

I 2001 ble det besluttet å nedklassifisere banen fra 6 tonn til 2 tonn med bakgrunn i 

omfattende rehabiliteringskostnader for permanent drift på 6 tonn. Overslag for drift for 6 

tonn var beregnet til anslagsvis 15 - 20 MNOK. 

Etter at nødvendige rehabiliteringstiltak er gjennomført i 2006 vil banen kunne være drift i 

mange år. Hvor lenge er usikkert, men trolig snakker vi her om en 15-20 års periode. 

Årlige driftskostnader som er knyttet til driften av banen er: 160 kkr 

I anleggsfasen vil en ikke kunne basere seg på at store maskiner kan fraktes på 

kabelbanen, heller ikke på veien fra Nova som ikke er bygget etter dagens krav til 

anleggsvei. 

Total bruk av kabelbanen de siste årene: 

1999: 323 turer og 2070 personer. 

2000: 788 turer og 2384 personer. 

2001: 447 turer og 1772 personer 

2002: 282 turer og 1117 personer 

2003: 416 turer og 1720 personer (tom. oktober) 

Det er også avtale om at hytte/grunneiere har rettigheter til å benytte banen så lenge 

Statkraft har anlegg i området. I dag er 18 hytteeiere og 10 grunneierer i Høyanger og 

Balestrand godkjente private kjørere på kabelbanen: 

SWECO GRØNER 

Postboks 400 

1327 LYSAKER 

Telefon: 67 12 80 00 

Telefaks: 67 12 58 40 

Bård Aspen 

Telefon direkte: 67128087 

Telefaks direkte: 67128240 

h:\u\vannkraft norge\høyangeranleggene ou\konsesjonssøknad\vedlegg til ks\vedlegg ks 10112005\vedlegg 22 

vegtunnel eiriksdalen.doc 

SWECO Grøner AS 

Org. nr.: NO-967 032 271 MVA 

et selskap i SWECO konsernet 

www.sweco.no 

e-post: post@sweco.no

For vegstrekningen fra Nova forbi Juvet er det i dag et behov for utbedringer og rassikring. 

Omfanget av dette er noe usikkert, men dette vil kunne være kostnader som kan spares 

dersom det blir bygget ny veg. 

Vegtunnel 

Å få en permanent veg til Eiriksdalen ville naturligvis gjøre adkomsten til 

reguleringsområdet mye lettere. Ressursmessig vil det også være betydelig innsparing i 

form av spart arbeidstid til å komme seg opp og ned fra fjellet. 

Regner vi en innsparing på 1,5 timer hver veg, snitt 2 passasjerer og 200 turer pr. år 

(øvrige turer på grunneiere) blir det en total innsparing på ca 500 kkr pr. år. 

Statkraft har gjort en vurdering av kostnadene ved en vegtunnel. Vegtunnelen er forutsatt 

å ha påhogg på ca. kote 140 og ende ved Botnen ved kote 610. Med en jevn stigning på 

1:8,5 blir tunnelen da ca. 4000 m lang. Tunnelen blir så lang at den må gå i en spiral inne i 

Randen. 

Det er forutsatt et tunneltverrsnitt på 30 m 2 og møtenisjer hver 250 m. Anslagsvis 210 000 

m 3 masse må tas ut og plasseres i tipp. 

Tunnelen er kostnadsregnet til minst 50 mill. kr som vist i tabellen nedenfor. I tillegg 

kommer kostnader ved eventuell asfaltering av vegbane, belysning og sikkerhetstiltak. 

Byggetiden til en vegtunnel blir anslagsvis 2 år. Byggingen av tunnelen må begynne minst 

6 mnd før byggingen av Lånefjord/Eiriksdal kraftverk, dersom Statkraft skal ha full nytte av 

den i anleggsperioden. 

Starthøyde Avslutning Høydeforskjell (m) Stigning Lengde (m) Volum i tipp (m 3 ) 

140 610 470 8,5 3 995 213 938 

Vegtunnel til fjells Dimensjon Enhet Mengde Enhetskostnad Kostnad 

Forskjæring/portaler RS 2 150 000 300 000 

Sprengning A = 30 m2 lm 3 995 9 000 35 955 000 

Sikring % 30 35 955 000 10 786 500 

Ekstra sikring ved svakhetssoner stk 2 150 000 300 000 

Strossing for møteplasser m3 2 400 250 600 000 

Frostsikring 200 m i hver ende m 400 7 000 2 800 000 

Vegbane m2 13 983 600 8 389 500 

Drensgrøft m 3 995 300 1 198 500 

Kabler og lys m 3 995 350 1 398 250 

Diverse, uforutsett og avrunding % 10,3 47 941 500 4 935 333 

Andel rigg og drift % 15 66 663 083 7 499 597 

Renter i byggetiden % 6 74 162 679 3 337 321 

Sum 77 500 000 

Vurderinger 

En modernisering/nybygging av K4 ville ha stor nytte av en vegtunnel da tunge kolli 

alternativt må fraktes inn med helikopter som kan frakte 8-10 tonn. Med 

helikoptertransport må det installeres to aggregater pga vektproblematikken, mens med 

vegutløsning kan det benyttes ett. 

Etter modernisering/nybygging av K4 og eventuelt utfaset K3 samt automatiserte 

lukestyringer vil Statkraft sitt behov for adkomst være vesentlig mindre enn den er i dag. 

H:\U\Vannkraft Norge\Høyangeranleggene OU\Konsesjonssøknad\Vedlegg til KS\Vedlegg KS 10112005\Vedlegg 22 Vegtunnel 

Eiriksdalen.doc Side 2/3

Med veg vil også bruken av området kunne bli betydelig større enn den er i dag, noe som 

igjen vil føre til en større slitasje på Statkraft sine øvrige veganlegg i Eriksdalen. Vi ser 

også at det kan bli krav om en høyere standard enn det som er her i dag. 

Transport i forbindelse med tunnel, sjakt og inntaksarbeider for Lånefjord/Eiriksdal 

kraftverk og modernisering/nybygging av K4 kan utføres med bruk av trallebanen og 

helikopter. De tyngste løftene må utføres med bruk av spesialhelikopter med 8-10 tonns 

løfteevne. 

Kostnader og besparelser i forbindelse med bygging ser da samlet anslagsvis slik ut; 

Byggekostnad for vegtunnelen 

77,5 mill kr 

Sparte kostnader ved Eiriksdal/Lånefjord 

5 mill kr 

Sparte kostnader ved K4 

10 mill kr 

Konklusjon 

De totale byggekostnadene vil øke med anslagsvis 19 % for Lånefjord/Eiriksdal kraftverk. 

De driftsmessige besparelsene blir relativt beskjedne ved vegutløsningen. Statkrafts 

konklusjon er derfor at det ikke er økonomisk forsvarlig å bygge en tunnel for å oppnå 

vegforbindelse til fjells. Dette gjelder selv om vegvedlikeholdet skulle bli tatt over av 

kommunen, eventuelt et vegselskap der både grunneiere og Statkraft er med. 

H:\U\Vannkraft Norge\Høyangeranleggene OU\Konsesjonssøknad\Vedlegg til KS\Vedlegg KS 10112005\Vedlegg 22 Vegtunnel 

Eiriksdalen.doc Side 3/3

Vedlegg 23 

Sum magasin Eiriksdalen 1971-2000 

Alt. Dagens, med 1982 som midlere år 

Mill.m 3 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

1982 

90 % 

75 % 

50 % 

25 % 

10 % 

0 

Jan 

Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 

Nordalsvatn 1971-2000 


810 

805 

Kote 

800 

795 

790 

785 

780 

1982 

90 % 

75 % 

50 % 

25 % 

10 % 

775 

Jan 


Kaldosvatn 1971-2000 


Mill.m 3 

9 

8 

7 

6 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

Jan 


1982 

90 % 

75 % 

50 % 

25 % 

10 %


Alt. Eiriksdal, med 1982 som midlere år 

Mill.m 3 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

1982 

90 % 

75 % 

50 % 

25 % 

10 % 

0 

Jan 




810 

805 

Kote 

800 

795 

790 

785 

780 

1982 

90 % 

75 % 

50 % 

25 % 

10 % 

775 

Jan 




Mill.m 3 

9 

8 

7 

6 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

Jan 


1982 

90 % 

75 % 

50 % 

25 % 

10 %


Alt. Lånefjord, med 1982 som midlere år 

Mill.m 3 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

1982 

90 % 

75 % 

50 % 

25 % 

10 % 

0 

Jan 




810 

805 

Kote 

800 

795 

790 

785 

780 

1982 

90 % 

75 % 

50 % 

25 % 

10 % 

775 

Jan 




Mill.m 3 

9 

8 

7 

6 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

Jan 


1982 

90 % 

75 % 

50 % 

25 % 

10 %

Eriksdal/Lånefjord kraftverk - Statkraft

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Eriksdal/Lånefjord kraftverk - Statkraft

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?