Politisk sak - Stavanger kommune

More documents

Recommendations

Info

gammel og fordi bestemmelsene den angir ikke samsvarer med de overordnede mål som gjelder i dagens situasjon. 3 Gjeldende planer • Kommuneplanens arealdel 2006-2021 med bestemmelser, vedtatt av bystyret 27.03.06. • Kulturminneplan for Stavanger 1994-2005 med bestemmelser, vedtatt 29.05.95. • Reguleringsplan 955 Øvre Blåsenborg med bestemmelser, vedtatt 02.04.82. • Gatebruksplan for del av Øvre Blåsenborg, 1983 • Plan 955, gatebruksplan for del av Nedre Dalgate med del av Store Skippergate og del av St. Hans gate, 1997 Planområdet ligger innenfor området definert som ”Trehusbyen”. Storparten av planområdet kommer inn under kulturområde/husgruppe nr. 28 i kulturminneplanen, hvor bygningene skal reguleres til spesialområde bevaring. For hele området skal eksisterende gatestruktur, eiendomsstruktur, bebyggelsesmønster og høyder/dimensjoner opprettholdes. Bygninger som er med i kulturminneplanen skal gis vernebestemmelser. Det samme gjelder den øvrige bebyggelsen, som med noen få unntak er SEFRAK-registert*. SEFRAK er et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner. Det rare navnet er opphavelig en forkortelse for SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminner i Norge, som var det organet som startet prosjektet. Ansvaret for registeret er senere overtatt av Riksantikvaren. 4 Forhåndskunngjøring Planoppstart ble varslet i Stavanger Aftenblad og Rogalands Avis 16.05.08. Berørte parter og offentlige etater ble tilskrevet med brev 16.05.08. Frist for merknader var satt til 06.06.08. Det kom inn 7 uttalelser fra offentlige etater og 3 merknader fra private. Merknadene er referert og kommentert i vedlegg 4. Merknadene omhandlet i hovedsak: • Ønske om å sikre oppgradering av et areal tilknyttet gnr/bnr 55/1296 innenfor kvartalet Hetlandsgata/Langgata/Kirkebakken/Store Skippergate som grøntområde med offentlig lekeplass. • Tilrettelegging for byggeprosjekt på eiendommen gnr/bnr 52/307 Pedersgata 27, med ønske fra utbygger om bedre utnyttelse av eiendommen og heving av bygningsstandarden. • Storhaug bydelsutvalg og Eldrerådet tar saken til orientering. • Vann- og avløpsverket kommer med en generell uttalelse. • Ønske om at noen bygninger bør unntas fra formål spesialområde bevaring. Beskrivelse av planområdet Beliggenhet og topografi Planområdet ligger i Storhaug bydel og er rammet inn av Pedersgata 7-65 i nord, Normanns gate 21-43 i øst, en kurve som snor seg langs grensen av Hetland Kirkegård i sør, og Langgata 26-34 i vest. 2
Samlet areal for området er like i underkant av 58 dekar. Området har 23 kvartaler, hvor av samtlige er dominert av boligbebyggelse. i I tillegg finner man et parkområde med idrettsanlegg (fotball- og basketballbane), nærmiljø- og friområde. Området ligger i et ganske bratt terreng, med grøntområdet like vest for fotballbanen som høyeste punkt, 32,8 m.o.h. Fra dette punktet faller terrenget ned mot Pedersgata, der laveste punkt er ved Pedersgata 7, som ligger på 11 m.o.h. Terrenget heller også svakt nedover fra øst mot vest. Den øvre delen av området, Kyviksmarka, har et tilnærmet flatt terreng. Fra Kyviksmarka er det flott utsikt mot sjøen vest for Bybroen og videre mot Grasholmen. Mesteparten av boligbebyggelsen ligger i det skrånende terrenget, noe som gir brukbar utsikt i samme retning. Bebyggelsen Øvre Blåsenborg er i all hovedsak et boligområde, med næringsvirksomheten i Pedersgata, forsamlingslokalet og næringslokalet i Kirkebakken som unntak. I tillegg er det en midlertidig barnehage i Kyviks vei 6. Området har antikvarisk verdi og verdi som et levende boligområde i dag. Storparten av bebyggelsen er oppført i perioden 1850-1900. Flere av bygningene innenfor området har opprinnelige vinduer og andre stiltypiske detaljer intakte, men mange av dem har vært gjenstand for større eller mindre modifiseringer. Bebyggelsen består i all hovedsak av trehus som ligger i tette kvartalsstrukturer. Én sone i planområdet skiller seg ut fra denne formen, nærmere bestemt strekningen Kirkebakken 34 til Store Skippergata 33. Her er tre av bygningene oppført på 1930- tallet, og en av dem, leilighetsgården i Skippergata 35, i 1949. For en fyldigere redegjørelse av bebyggelsen, se vedlegg 6. Strukturene og gateløpene ellers i planområdet er preget av perioden det vokste frem i. Fremveksten representerte en overgang fra selvgrodde kvartalsstrukturer (før 1850) til opparbeidete reguleringsplaner og gateløp organisert i rutenett (1850-tallet og fremover). Selv om all bebyggelse på Øvre Blåsenborg kom etter 1850, med unntak av Øvre Blåsenborg nr. 11 fra 1849, er ikke området organisert i én sammenfattende plan; de mange snirklete gateløpene, de irregulære kvartalomrissene, de ujevne tomtestørrelsene og forskjellene i gatebredder vitner om at området har vokst frem gradvis og stykkevis. Dynamikken mellom smale smug, middels brede smågater og store gjennomfartsårer i standard gatebredde gir området særegenhet. Sammen med de arkitektoniske kjennemerkene bidrar den særegne gatestrukturen til at Øvre Blåsenborg i dag fremstår med en helhetlig profil, til tross for den selvgrodde fremveksten og stykkevise reguleringen. I tillegg til de arkitektoniske og bygningshistoriske verdiene har bebyggelsen på Øvre Blåsenborg kulturhistorisk betydning, fordi området ble etablert i sammenheng med industrialiseringen av Østre Bydel i andre halvdel av 1800-tallet. Slik sett er Øvre Blåsenborg et interessant dokument over et tidstypisk motiv i 1800-tallets byplanhistorie: kombinasjonen av fremvoksende industri og nye boliger i byene. Et annet kulturaspekt i området gjelder Hetlandsgata 53, der 1/23-del av skulpturverket Broken Column av den britiske kunstneren Antony Gormley er plassert. Skulpturen, som er nr. 13 i den brutte søylen, står inne i privathuset fra 1864. Det finnes også noen avvik fra områdets bebyggelsesprofil: i kvartalet Pedersgata 7-9, Langgata 20-22, Nedre Dalgate 12-16 og Tårngata 9-11 står eiendommene 55/1027 og 55/1029 i Unntak: i husrekkene ut mot Pedersgata er 1. etasje satt av til næring, og man finner et forsamlingslokale og en butikk som selger gravsteiner og gravmonumenter i Kirkebakken. 3
Page 1: Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFE
Page 5 and 6: Tyngdepunktet i områdets vegetasjo
Page 7 and 8: Til førstegangs behandling var fot
Page 9 and 10: spesielt på å gjøre friområdet
Page 11 and 12: • Parkeringsplass, felt PA1 - end
Page 13 and 14: 9 Forslag til vedtak Forslag til re
Page 15 and 16: Storhaug. Kommentar: Dette er ønsk
Page 17 and 18: oppsett for parkering ved Saudagata
Page 19 and 20: tilgrensende bygninger: - Store Ski
Page 21 and 22: Før 2. gangs behandling er felt L2
Page 23: foreslått for Nytorget, dvs. en ut

Politisk sak - Stavanger kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?