Politisk sak - Stavanger kommune

(Pedersgata 11 og 13) uten bebyggelse. Trehusene som tidligere stod på disse eiendommene ble
revet midt på 1970-tallet, som følge av et rivningspålegg fremmet i 1974 i etterkant av en brann.
Arealet benyttes for tiden til privat parkering. Huset i Pedersgata 9 har for tiden ingen
næringsdrift i første etasje, og andre og tredje etasje later til å være ubebodd. Selve bygningen er
dårlig vedlikeholdt.
Fjellsmauet 10 fikk godkjent et anneks i 2007. Dette stod ferdig i 2008 og er oppført i betong,
glass og stål. Nybyggets geometrisk strenge kasseform og flate tak bryter til dels med den
omliggende bebyggelsen, selv om deler av fasaden er kledd med trepanel.
Foruten annekset fra 2008 finnes det fire andre bygninger som er oppført etter 2. verdenskrig:
Tårngata 21 (1989) og Tårngata 23 (1990), begge gjenoppbygget etter brann. Til forskjell fra
tilbygget i Fjellsmauet 10 er disse bygget i tråd med den omliggende bebyggelsens
arkitektoniske uttrykk. Derfor anbefales det at disse inkluderes i bestemmelsene om bevaring.
Trafikksituasjon
Pedersgata har en bredde på ca. 12,5 meter og er den mest trafikkerte blant planens gater. Selve
gateløpet omfattes ikke av reguleringsplanen, ettersom trafikkarealet ligger like utenfor planens
avgrensing, men flere av bygningene i planen vender ut mot den. Pedersgata er en viktig
gjennomfartsåre i dette området, som bindeledd mellom Stavanger sentrum og Østre Bydel.
Gaten er busstrasé (det er busstopp ved Pedersgata 45) og dessuten en del av hovedsykkelruten
mellom sentrum og Østre Bydel. I tillegg til Pedersgata forekommer det større biltrafikk i to av
planens omsluttende veier, Normanns gate i øst og Langgata i vest. Sistnevnte er en viktig
tverrforbindelse mellom Havneringen og Storhaug. Normanns gate har fartsdumper som
reduserer hastighet og støynivå i gateløpet. Nedre Dalgate fungerer som en mindre
gjennomfartsåre gjennom planområdet, med enveis kjøreretning fra øst (innkjørsel fra Normanns
gate) mot vest (utkjørsel i Langgata).
Ellers veksler de interne gatene mellom små atkomster til eiendommer og smug som er for smale
for ordinær trafikk. Flesteparten av gatene er asfaltert, men det finnes også tre brosteinlagte løp:
Risasmauet, Høkkergata og Skreddersmauet. Mange av områdets fortauer er lagt med
betongbrostein.
Den viktigste parkeringssonen i kvartalet er Nedre Dalgate, der man finner en rekke oppmerkede
parkeringsplasser gjennom hele gateløpet. Disse inngår i kvartalets soneparkeringssystem, som
hører inn under sone 9. I Store Skippergata ligger det en parkeringssone på motsatt side av hus
nummer 35A/B og 33. På denne plassen er det parkometersystem. Ellers finner man ulike
parkeringslommer fordelt i kvartalets gatenett, som også inngår i parkeringssone 9. Det finnes
også steder på planområdet der man parkerer rett ved fortauet, eksempelvis i Normanns gate. Få
eiendommer har mulighet for parkering på egen grunn. De to parkeringsplassene på
eiendommene 55/1027 (Pedersgata 11) og 55/1029 (Pedersgata 13) er unntaket fra regelen om at
privat parkering er en sjeldenhet i planområdet.
Det er foreløpig relativt få parkeringsmuligheter i de tilstøtende områdene, men et fremtidig
parkeringsanlegg ved Nytorget kan komme til å bøte på dette.
Grønnstruktur – forhold for barn og unge
Kyviksmarka er et flott aktivitetsområde, med tilrettelagte fasiliteter for fotball og basketball.
Det er en lekeplass i tilknytning til den midlertidige barnehagen. I grøntområdet mellom
Hetlandsgata og Store Skippergate var det tidligere en lekeplass, men denne har forfalt og
forsvunnet. Forholdene ligger til rette for å opparbeide en ny lekeplass på arealet der den gamle
var plassert.
4