Mortepumpen nr 4, 2010 - Stavanger kommune
Mortepumpen nr 4, 2010 - Stavanger kommune
Mortepumpen nr 4, 2010 - Stavanger kommune
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGER<br />
NR. 4/<strong>2010</strong><br />
33. ÅRGANG
På redaktørkrakken:<br />
Informasjonsblad for eldre i <strong>Stavanger</strong><br />
Utgitt av:<br />
<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong><br />
Oppvekst og levekår<br />
Redaktør:<br />
Stein Hugo Kjelby<br />
sthugokj@online.no<br />
Redaksjonskomité:<br />
Anne Grethe Thesen Godal<br />
anne-grete.thesen.godal@stavanger.<br />
<strong>kommune</strong>.no<br />
Helga Laake<br />
hlaake@online.no<br />
Halvor Ingebrethsen<br />
halvor.ingebrethsen@lyse.net<br />
Gerd Borgenvik<br />
gebo80@msn.com<br />
Mette Bagge<br />
mette_bagge@yahoo.no<br />
Stein Hugo Kjelby<br />
sthugokj@online.no<br />
Redaksjonens adresse:<br />
«<strong>Mortepumpen</strong>»<br />
Olav Kyrresgt. 23<br />
4068 <strong>Stavanger</strong><br />
Postboks 8001<br />
Tlf. 51 91 26 68<br />
Bladet kommer ut 4 ganger pr. år<br />
og sendes fritt til alle over 67 år i<br />
<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong><br />
Neste nummer kommer ut<br />
4. mars 2011<br />
Stoff må være i redaksjonen<br />
19. januar 2011<br />
Forsidebilde: Ørnestein Gårdsbarnehage<br />
inviterte beboere på Slåtthaug sykehjem<br />
på helikoptertur. Her er Else Margrethe<br />
Øyri klar for take off.<br />
Foto: Torbjørn Håland<br />
Opplag: 12.000 eksemplarer<br />
Layout:<br />
Grafica Hundsnes<br />
Trykk:<br />
Gunnarshaug AS<br />
Fornuften seiret<br />
I det <strong>Mortepumpen</strong> går i trykken melder<br />
media at eldreomsorgen vant tilbake det<br />
tapte i rådmannens budsjettforslag for 2011.<br />
Forslaget til rådmannen falt i dårlig jord hos dem<br />
som ivrer for en bedre eldreomsorg. Protestene<br />
mot forslaget var derfor ikke uventet og de var<br />
berettiget. Både politikere og «protestantene» vil<br />
ha æren for den gode løsningen. La oss heller<br />
kalle det samarbeid for en god sak. Takk til alle<br />
som har stått på. Det er godt for oss andre å<br />
oppleve at fornuften fremdeles kan seire.<br />
I forrige nummer av <strong>Mortepumpen</strong> i denne spalte,<br />
kom redaktøren med kritiske kommentarer til innholdet<br />
i en av Seniorforbundets artikler. Mange<br />
lesere har reagert på samme måte og spør i den<br />
forbindelse hva er Seniorforbundet og hva står de<br />
for? Redaksjonen har bedt Seniorforbundet om<br />
noen fakta om seg selv og på s. 57 får du et lite<br />
innblikk hva de steller med. For å unngå at misforståelser<br />
skal få stå uoppklart, har de en liten<br />
forklaring på hva de egentlig mente i sin artikkel<br />
på s 60.<br />
Gjensidig glede må stå som overskrift for årets<br />
store opplevelse for en del av beboere på Slåtthaug<br />
sykehjem. Ung og gammel hånd i hånd!!<br />
Ørnestein Gårdsbarnehage spanderte helikoptertur<br />
på sykehjemmet. Et slikt tiltak står det respekt av.<br />
En flott og spennende opplevelse og for begge<br />
parter sikkert et minne for livet.<br />
Redaksjonen vil ønske<br />
leserne en riktig god jul,<br />
takke for samarbeidet i<br />
året som er gått og ønske<br />
et riktig godt nytt år!<br />
Internett:<br />
www.stavanger.<strong>kommune</strong>.no/<br />
mortepumpen
BYPROFILEN<br />
Chester Danielsen<br />
var vegsjef i Rogaland fylke i årene 1971 – 1996<br />
Av Helga H. Laake<br />
I disse årene skjedde det en voldsom utbygging av hovedveinettet<br />
og av fylkesveiene i Rogaland. Motorvegen og den<br />
flotte forbindelsen mellom sør- og nord-fylket, er bare noen<br />
eksempler. At dette er noe av grunnen til at Chester fikk<br />
Kongens fortjenestemedalje i gull (2005) er nok sikkert.<br />
Men det skal jeg prøve å skrive mer om i neste utgave av<br />
<strong>Mortepumpen</strong>. I denne artikkelen vil jeg konsentrere meg<br />
om mennesket bak sjefstittelen, det vil si om Chesters liv;<br />
hans familiebakgrunn og oppvekst, både i Amerika og på<br />
Alne i Vikebygd, der hans mor kom fra, om ungdomstiden<br />
og selvsagt om kjærlighet, ekteskap og karriere. Det er blitt<br />
en lang fortelling, men den kunne vært lengre!<br />
Chester Danielsen.<br />
ut å fatte den tragedie som rammet familien. Men<br />
han forsto godt at den snille gode, faren hans var<br />
død, og aldri ville komme tilbake. Han glemte<br />
faren aldri.<br />
Arbeidet med denne boken, eller minneskriftet<br />
som han selv kaller det, gav han imidlertid ideen<br />
om å lage et minneskrift også om sin mor, Bertha.<br />
«Bertha overlevde Daniel med nesten 50<br />
år. Ho fekk eit langt og på mange måtar eit spanande,<br />
rikt og turbulent liv med både medgang<br />
og motgang», skriver han i forordet til det ferdige<br />
produktet, Eit minneskrift om mor og far. I tillegg<br />
til hyggelige samtaler med Chester og kona<br />
Ingrid, er det dette jeg har brukt som kilde til det<br />
jeg her har skrevet.<br />
Ingrid og Chester.<br />
Da Chester ble pensjonist, gjorde han noe han<br />
lenge hadde tenkt på; å skrive en minnebok om<br />
sin far Daniel Danielsen, som omkom da Chester<br />
bare var 8 år. Han var den gang for liten til fullt<br />
Først litt om Chesters foreldre:<br />
Far til Chester, Daniel Danielsen Løvås (1898-<br />
1937) kom fra gården Løvås i Sveio. I mai 1924<br />
giftet han seg med Bertha, som var fra Alne i<br />
Vikebygd. De snakket mye om å emigrere til<br />
Amerika. Så da Daniel klarte å få en billett med<br />
<strong>Stavanger</strong>fjord som skulle gå fra Bergen 20. mars<br />
3
ankomsten, den 2. Januar 1929, fødte Bertha en<br />
velskapt gutt, som fikk navnet Chester.<br />
Og selv om de nå hadde fått sitt store ønske<br />
oppfylt; å få en sønn, ble gleden ikke mindre da<br />
Bertha bare noen måneder senere, ble gravid igjen<br />
og året etter, den 25. Februar 1930, satte nok en<br />
velskapt gutt til verden. Han fikk navnet David.<br />
Men gleden ble brått vendt til den dypeste sorg,<br />
da 5 år gamle Dagny, to dager etter at David ble<br />
født, døde av smittsom hjernehinnebetennelse.<br />
Det finnes ikke ord som kan beskrive foreldrenes<br />
fortvilelse. Bertha var i lang tid utrøstelig.<br />
Livet måtte gå videre<br />
Bertha og Daniel hadde for lengst blitt enige om at<br />
de for all fremtid vil bli i Amerika. Derfor hadde<br />
de gitt Chester og broren David, amerikanske<br />
navn, og det fikk den lille datteren også, som kom<br />
4 år senere (1934). Hun fikk navnet Gloria.<br />
Selv om Bertha stadig snakket om lille Dagny –<br />
hun glemte henne aldri – var livsgleden tilbake i<br />
den lille familien.<br />
Familiebilde på trappen i Milwauke.<br />
1925, pakket han reisesekken og dro, selv om det<br />
bare var en liten uke før Bertha skulle føde. Da barnet<br />
kom – hun fikk navnet Dagny – det var den 25.<br />
mars 1925 var Daniel for lengst dratt av gårde. Men<br />
Bertha var fullt ut innforstått med det som skjedde,<br />
og lovet å komme etter så snart Daniel hadde fått<br />
arbeid og et sted å bo. De regnet med god hjelp fra<br />
nære slektninger som hadde dratt tidligere.<br />
Det skulle gå hele tre år før Daniel kunne skrive<br />
til Bertha at nå kunne hun og Dagny komme. Det<br />
hadde tatt lengre tid enn han trodde, å skaffe seg<br />
fast arbeid og en plass å bo.<br />
Bertha dro av gårde så fort hun kunne. I minneskriftet<br />
sitt skriver Chester: Den 9. Mars 1928<br />
sigla mor og Dagny med <strong>Stavanger</strong>fjord frå Bergen<br />
for å møta Daniel på jernbane-stasjonen i<br />
Milwaukee. Det gjensynet skulle me gjerne ha sett!<br />
Bertha fant seg fort til rette i de nye omgivelsene,<br />
og – ikke uventet – nøyaktig 9 måneder etter<br />
+ + +<br />
Men det går ikke alltid slik vi mennesker<br />
håper og planlegger<br />
Den 14. juli 1937 skjer det som på et øyeblikk får<br />
alt rundt en til å virke meningsløst og uvirkelig.<br />
Daniel omkommer i en arbeidsulykke på fabrikken<br />
der han var ansatt. «Da Bertha får vite det»,<br />
skriver Chester i minneskriftet sitt, «skreik ho<br />
opp, ho var heilt frå seg. Dei køyrde oss heim<br />
til huset vårt og fekk lagt mor til sengs. Eg trur<br />
ho låg nærmast i koma i fleire dagar. Huset var<br />
fullt av folk, men ingen – heller ikkje mor la<br />
merke til oss barna. Me såg på alt saman med<br />
store augo, me gret ikkje, me sa ikkje eit ord».<br />
Og han tilføyer: «Frå den dagen far døyde,<br />
endra livet til vår vesle familie seg dramatisk».<br />
Med hjelp fra slektninger, nære venner og naboer,<br />
klarte omsider Bertha å komme til krefter igjen.<br />
Hun innså imidlertid at hun på ingen måte var i<br />
stand til å fortsette livet i Amerika uten Daniel.<br />
Kort tid etter begravelsen blir derfor hun og guttene<br />
enige om å dra hjem til Norge. Hun hadde<br />
4
fortsatt sine foreldre i live hjemme i folgehuset på<br />
Alne, så da våren kom (1938), gikk hun og ungene<br />
ombord i <strong>Stavanger</strong>fjord, for aldri mer å vende<br />
tilbake til Milwaukee.<br />
Flyttingen ble en stor utford ring<br />
Flyttingen fra storbyen Milwaukee til gården Alne<br />
i Vikebygd, ble en stor utfordring for alle fire.<br />
Årene i USA (10) hadde satt sine spor, og skapt<br />
nye behov. Språket var for eksempel et ikke lite<br />
problem for ungene. For selv om de to eldste,<br />
Chester og David, kunne forstå hva de voksne sa<br />
når de snakket norsk, var både tale- og skrivespråket<br />
deres amerikansk. Selv lille Gloria som bare<br />
var 3 år, plapret i veg på amerikansk vis. De måtte<br />
med andre ord lære både å skrive, lese og snakke<br />
norsk! Og de savnet Daniel alle sammen.<br />
Men som det ansvarsbevisste menneske Berha<br />
var, ble hun likevel etter som ukene og månedene<br />
gikk, mer og mer opptatt av å skape en trygg og<br />
god tilværelse for barna sine. Å klare det, var det<br />
viktigste av alt. Heldigvis var hun enda ung og<br />
sterk – bare 37 år gammel.<br />
+ + + + +<br />
En dag, nesten et år etter at Bertha og ungene<br />
kom tilbake fra Amerika, får hennes gamle ungdomsvenn<br />
Bernt Øren fra Snilstveitøy i Kvinnherad<br />
– via Berthas bror, Knut, – høre at Bertha er<br />
blitt enke, og at hun og de tre barna var kommet<br />
tilbake til Vikebygd og Norge for godt. Bernt<br />
kjente Bertha fra den tiden hun og søsteren drev<br />
et strykeri sammen i Haugesund. De var faktisk<br />
svært gode venner den gang. Men da Daniel kom<br />
på arenaen, og begynte å gjøre iherdig kur til<br />
henne, ble det likevel han hun sa ja til.<br />
Men tiden læger alle sår – og gammel kjærlighet<br />
ruster ikke. Så da Bernt, som fremdeles er ungkar<br />
- fikk høre at Berta var kommet hjem igjen, var<br />
han ikke sein om å pakke ryggsekken og sette<br />
kursen mot Alne der Bertha nå bodde.<br />
På Snilstveitøy visste alle alt om alle, og ingen<br />
var i tvil om at nå dro Bernt på frierferd. Og han<br />
hadde gode kort på hånden. Han var enda en mann<br />
i sin beste alder, og han hadde både god helse<br />
og inntektsbringende arbeid. Han var faktisk en<br />
Bertha og ungene. Nå er de aleine.<br />
meget etterspurt bøkker, og hjemme på gården<br />
hadde han sitt eget verksted.<br />
Hjemme på Alne fikk Bertha vite at Bernt var på<br />
veg til henne. Hun vet også hva han kommer for,<br />
og hun er ikke i tvil om hva hun vil svare! Men<br />
hun må snakke med Chester og David først, og<br />
høre hva de mener. Gloria var enda for liten til å<br />
forstå hva som skjedde.<br />
Chester og David brukte imidlertid ikke lang tid<br />
på å gi moren sin aksept. Bernt var kjent både som<br />
en ærlig, snill og arbeidsom kar, og det visste de<br />
to guttene å sette pris på.<br />
En septemberdag i 1939 giftet Bertha og Bernt seg<br />
hos byfogden i Haugesund. Alle var glade for det<br />
som nå var skjedd! Chester skriver i minneboken<br />
sin: «det var det beste som kunne skje for oss alle<br />
sammen. Og det var innleiinga til eit ekteskap og<br />
samliv som varte stort sett i berre gode dagar i<br />
nesten 50 år».<br />
5
Han ville mer enn gjerne overlate ansvaret for<br />
gården og alt hva det innebar til broren. Han selv<br />
ville flytte til Vikebygd sammen med Bertha og<br />
ungene! Chester skriver i minneboken sin: (…) Så<br />
hausten 1940 bar det med innleigd skøyte attende<br />
til Vikebygd. Me hadde då bodd ca. eit år på<br />
«Øynå», og eg vil seia at det var eit lærerikt, innhaldsrikt,<br />
spennande og minnerikt år, – og heilt<br />
ulikt noko me elles hadde opplevd. (…) Ein av<br />
grunnane til at me trivdes på Øynå var nok at me<br />
merka det gode forholdet det var mellom mor og<br />
far (mor ba oss kalla Bernt for far…) og det beste<br />
minnet me har frå Snilstveitøy er sjølvsagt at mor<br />
og far Bernt fekk ein son og at me fekk ein bror.»<br />
Bertha og Daniel. Ny-kjærester og nye hatter.<br />
De flytter igjen<br />
Det var bestemt, før de giftet seg, at Bertha og<br />
ungene skulle flytte til Snilstveitøy og bo på Bernt<br />
sin heimegård, sammen med moren hans og et par<br />
av hans ugifte søsken. De hadde et stort hus, og det<br />
var ikke uvanlig i den tiden, at sønnene – ikke så<br />
ofte døtrene – ble boende heime på gården, dersom<br />
de forble ugifte, eller ikke tok arbeid annet sted.<br />
Det var imidlertid ikke Berthas ønske å bo på<br />
Snilstveitøy. Hun likte seg bedre på fastlandet!<br />
Men akkurat der og da, hadde hun ikke noe valg.<br />
Det var Bernts plikt å ta seg av gården og familien.<br />
Men som det gode menneske han var, forsto<br />
han at Bertha lengtet hjem til Vikebygd, og derfor<br />
trøstet han henne så godt han kunne.<br />
Men så skjedde det, at en dag (det må ha vært på<br />
forsommeren i 1940) kom plutselig Bernt sin to<br />
år eldre bror, Martin, hjem på besøk. Han hadde<br />
bodd og arbeidet i <strong>Stavanger</strong> noen år, men nå<br />
ville han hjem igjen. Da han sa at han ønsket å<br />
overta gården, var det ikke nei i Bernt sin munn.<br />
Men året er 1940, og det er krig i verden<br />
Chester skriver i sin minnebok en hel del om<br />
hvordan de hadde klart seg under krigen: «I 1940<br />
var me fire borna frå eit til elleve år gamle, og då<br />
krigen slutta våren 1945 var me blitt frå fem til 16<br />
år gamle. I dei 5 krigsåra hadde me alle fire vakse<br />
monaleg og me trong mykje mat og større klær.<br />
På den tida målte dei kvart år vekta og høgda på<br />
alle skuleelevane. Mine målingar viste at eg i dei<br />
tre første åra voks med over 12 cm. for kvart år,<br />
og var utvaksen til 193 cm høgd og vog 70 kg før<br />
eg var konfirmert i 1943. (…) og det var litt av<br />
eit under korleis mor greidde å skaffa meg konfirmasjonsklede.<br />
Eg trur helst det var eit prosjekt<br />
som gjekk over fleire år og som kravde stor evne<br />
til langtidsplanlegging og organisering – og den<br />
evna hadde tydeligvis mor. I alle fall så stilte eg<br />
opp på kyrkjegolvet i Vikebygd med dress sydd av<br />
ein bygdeskreddar frå Førde, nye sko <strong>nr</strong>. 45 og ny<br />
kvit skjorte. Den dressen hadde eg i fleire år, heilt<br />
til eg skifta han ut med russedressen 1949.»<br />
Han begynner på Bryne Landsgymnas<br />
Høsten 1945 begynte Chester på Rogaland offentlege<br />
Landsgymnas på Bryne. Det var bare de riktig<br />
flinke ungdommene som fikk studieplass der i de<br />
åra. Dessuten kostet det penger. Men det sørgde<br />
Bernt for!<br />
Før han reiste til Bryne, hadde han blitt «småkjæreste»<br />
med Ingrid Dommersnes, som også var<br />
Vikebygding. Faren hennes var ikke bonde, men<br />
arbeidsbestyrer (for telegrafen) for Rogaland og<br />
deler av Sunhordland og Vest-Agder). Som Chester<br />
var hun humørfylt og glad i å lese og flink til<br />
6
å ordlegge seg. De hadde det alltid hyggelig når<br />
de var sammen. Når han nå reiste til Bryne, og<br />
hun til Flekkejord for å arbeide på telefonsentralen,<br />
ble det mye brevskriving i årene som fulgte.<br />
Men i sommerferiene klarte Chester alltid å få<br />
seg sommerjobb der Ingrid var, så på den måten<br />
klarte de å holde i hop. Så da Chester hadde tatt<br />
sin eksamen på landsgymnaset og sine 9 måneder<br />
i militæret, ble de enige om å gifte seg, før Chester<br />
dro til Trondheim og Norges tekniske Høyskole<br />
(NTH). Ingrid var imidlertid nå ferdig med sin<br />
opplæringstid som telefonoperatør og i fullt arbeid<br />
på telegrafen i Haugesund. Hun valgte derfor å<br />
vente litt med å dra opp til Trondheim, i håp om<br />
at det etter hvert vil ordne seg både med arbeid<br />
og husrom, slik at de kunne bo sammen der oppe.<br />
Det ordnet seg det og<br />
De ble i Trondheim i 3 år. Chester besto eksamen<br />
med glans. Hans tittel var nå sivilingeniør med<br />
bygningsfag som spesialitet. Hans første jobb ble i<br />
Bergen på Vegkontoret i Hordaland. Og her i Bergen<br />
kom også deres førstefødte, Bjørg til verden<br />
den 5. Juni 1956. At alle hjerter gledet seg, er sikkert,<br />
og da den første av deres to sønner, Tor Dagfinn<br />
kom to år etter (i 1958), var det jubel i familien<br />
igjen! Men da var de på flyttefot igjen, for nå ventet<br />
en ny oppgave på han på Hermannsverk i Sogn og<br />
Fjordane. Også her ble han i 2 år, for da fristet nye<br />
oppgaver på Fylkets veikontor i Bergelandsgata.<br />
Som alle vet endte han til slutt som Rogaland fylkes<br />
vegsjef med kontor i Tinghuset i <strong>Stavanger</strong>.<br />
Men før han kom så langt hadde han også prøvd<br />
hvordan det var å arbeide i hovedstaden noen år. I<br />
6 år var han nemlig overingeniør i Vegdirektorat<br />
(i Oslo), før han satte seg i sjefsstolen på Fylkets<br />
Vegkontor på Tinghuset i <strong>Stavanger</strong>.<br />
Året var 1971 og han var enda bare 42 år<br />
Men fra det tidspunktet ble han og Ingrid enige<br />
om å slå seg til ro. Det tredje barnet, sønnen Ivar<br />
Chester (f.1968) var nå 2 år, Tor Dagfinn allerede<br />
10 og eldstebarnet Bjørg stor jente på 12. Nå<br />
gjaldt det å prioritere familiens behov. Det var<br />
for det første et hus de kunne bo i for mange år<br />
fremover, slik at ungene kunne få slå seg til ro på<br />
den skole de skulle gå på. Det neste var barnehageplass<br />
for Ivar Chester, slik at Ingrid kunne få en<br />
mulighet til å slå ut håret i yrkeslivet.<br />
Denne gang gikk alt stort sett som de planla, i<br />
hvert fall mht hus, og skole. Det ble verre med<br />
barnehage. Ingrid måtte derfor bli hjemme et par<br />
år inntil Ivar Chester begynte på skolen og etter<br />
hvert ble mer i stand til å klare seg selv. Det ble<br />
derfor mye halvdags-jobbing og små vakter før<br />
hun kunne gå i fullt arbeid igjen.<br />
Og fra nå og i årene fremover, lever denne familien<br />
mer eller mindre som alle andre familier i<br />
<strong>Stavanger</strong>, som har god økonomi, godt arbeid, hus<br />
og hage og hytte på landet! De skiller seg ikke ut<br />
på noe vis – de er som folk flest, bortsett fra det<br />
faktum at vegsjefen selv er en hyppig gjest i media,<br />
både med og uten bilde. Chester var selvsagt en<br />
særs travel person i disse årene. Alltid et nytt prosjekt<br />
på bordet. Men han trivdes med å ha det sånn!<br />
Det er ikke tvil om at årene som vegsjef i Rogaland<br />
Fylke var gode år for Chester Danielsen,<br />
Oktober <strong>2010</strong><br />
Ingrid, Chester og jeg har oss en kopp kaffe<br />
sammen på kafeen på Eldres Hus. Nå har både<br />
Chester og Ingrid passert 80 for lengst. De bor<br />
ikke lenger i Krokusvegen. For noen få år siden<br />
kjøpte de en stor, lettstelt leilighet i Ytre Eiganesveien<br />
15. De bor i 1.etasje og det er lettvint<br />
å komme seg til og fra den store Kiwibutikken<br />
som ligger like ved. Her handler de stort sett<br />
alt de trenger, i hvert fall når det gjelder mat.<br />
«Hvordan var det for deg Chester, som alltid var<br />
i offentlighetens søkelys – der hvor det skjedde<br />
noe bestandig, og der du i så mange år var sjefen,<br />
– å gå over i pensjonistenes rekker», spør jeg<br />
etter at vi har satt oss godt til rette rundt bordet i<br />
den innerste stuen. Det er Ingrid som svarer. «Jeg<br />
var egentlig redd for at han skulle bli nedfor og<br />
lei seg, når han ikke lenger hadde kontoret å gå<br />
til. Han var jo vant til alltid å ha et prosjekt på<br />
gang. Det hadde han nok gått og tenkt på sjøl,<br />
for før jeg visste ordet av det var han i gang med<br />
å skrive en bok! En minnebok om sin far Daniel,<br />
som han var så glad i, men som døde så brått.<br />
Og så begynte han å male. Med årene har mange<br />
bilder funnet sin plass på veggene, både hjemme<br />
og hos barn og barnebarn. Men nå tar han det<br />
mer med ro. Det er ikke bare, bare når en har<br />
passert 80 og vel så det», avslutter Ingrid. Jeg lar<br />
henne få siste ordet.<br />
7
Skuespiller Erik Svendsen var kjent i <strong>Stavanger</strong> for sitt engasjement for eldre. Han gledet <strong>Mortepumpen</strong>s<br />
lesere med artikler omkring våre juletradisjoner. Erik Svendsen var i mange år ansatt på Rogaland teater.<br />
Før det virket han i Bergen og var den første i Norge som startet med kirkespill. Han utgav også sangboken<br />
«Kan du minnes», viser og sanger for eldre.<br />
Følgende juleparafrase sto i <strong>Mortepumpen</strong> <strong>nr</strong>. 4 1980.<br />
Den gjengis nå til glede for nye lesere.<br />
Vise menn fra Østerland<br />
En juleparafrase av skuespiller Erik Svendsen<br />
Illustrasjoner: Eva Rønnestad<br />
I alle år som er gått siden Jesu fødsel –1980 år<br />
– er det mange, mange mennesker som i ånden<br />
har vandret mot Betlehem ved juletider for å<br />
være med å tilbe Jesusbarnet. Vi har likesom<br />
et eget bilde av stallen i Betlehem, et bilde vi<br />
som barn har dannet oss og som står uendret<br />
for vårt indre blikk den dag i dag. Vi vandret ut<br />
fra vår barndoms stue, der syntes vi at verdens<br />
vakreste juletre sto. Herfra vandret vi ut, hit<br />
vender vi tilbake, mens det synger inni oss:<br />
Deilig er den himmel blå.<br />
lyst det er å se derpå<br />
hvor de gyldne stjerner blinker<br />
hvor de smiler, hvor de vinker<br />
oss fra jorden opp til seg.<br />
Det ble mange julefeiringer etter disse vår<br />
barndoms forjettede julaftener. Og nå synger<br />
en annen sang i vårt bryst. Det er likesom noe<br />
som knyter der inne når vi nynner:<br />
Om Jesusbarnet fortalte mor<br />
så mang en aften vi satt der hjemme.<br />
vi kan hans bud og hans milde ord,<br />
Og vet at aldri vi dem må glemme.<br />
Når stjernen skinner, om han oss minner<br />
vårt juletre.<br />
Jo, visst har vi vandret i ånden mot Betlehem.<br />
Hver av oss kan – hvis vi vil – fortelle noe ganske<br />
spesielt om det. For vi opplever det ikke<br />
alle på samme måte. Men en gang var det noen<br />
som ikke vandret i ånden, men virkelig vandret<br />
på sine ben, eller red på kameler – i tretti dager<br />
og netter: De tre vise menn. Vi vet at de ofret<br />
gull, røkelse og myrra til Jesusbarnet. Etter å ha<br />
lest Matteus 2. 1-12, vet vi at de kom fra Østerland.<br />
Vi hører ingen ting om de var konger. Ser<br />
vi derimot på Grundtvigs salme, leser vi der:<br />
«Av Saba kom de konger tre.» Beretningen om<br />
dronningen av Saba kjenner vi fra 1. Kongebok.<br />
Men hvor har Grundtvig det fra at det var tre<br />
konger som kom fra Saba. Saba var et oltidsrike<br />
i Syd-Arabia som var befolket av sabæere og<br />
med en forholdsvis høytstående kultur.<br />
8
Beretningen i Matteusevangeliet, som antakelig<br />
er blitt utformet omkring 100 e.K. skal i følger<br />
kildene bygge på en reise som parterkongen<br />
Tiridates foretok år 66 e.K. til Rom. Han skulle<br />
der hylde Nero. I evangeliets greske tekst er<br />
vismennene omtalt som babylonske astrologer.<br />
Gavene var de vanlige offergavene til solguden<br />
Mitra: Gull, røkelse og myrra. Allerede i Det<br />
gamle Testamentet fortelles det om det lys som<br />
kongene skulle vandre i: «….. folkeslag skal<br />
søke til ditt lys og konger til den glans som er<br />
gått opp over deg.»<br />
Den mest kjente legenden er den som er oppstått<br />
omkring Bileams spådom i 4. Mosebok<br />
24, 17. På denne tid var India delt i tre riker.<br />
Nubien, Godelia og Tarsis. Melkior var konge i<br />
Nubien. Han hadde struts i hagen sin. Den natten<br />
da stjernen viste seg la den to egg og dette<br />
var helt uaminnelig. Ut av det ene egget kom<br />
der et lam og av det andre en løve. Dette var<br />
et varsel om at Frelseren var født. Baltazar var<br />
konge i Godelia. Her skjede det at natten stjernen<br />
lyste første gang, fødte en kvinne en sønn<br />
som straks etter fødselen begynte å snakke. Han<br />
fortalte at Frelseren var født.<br />
Kaspar regjerte i Tarsis. I hans slottshage vokste<br />
det et flere hundre år gammelt tre, som var<br />
nesten helt uttørret. Sammen natt som stjernen<br />
ble tent ble det friskt og grønt igjen. Fuglene<br />
sang i treets grener og sangen formet seg som<br />
en lovsang til Kristusbarnets ære.<br />
Etter å ha sett disse undre dro så kongene ut for<br />
å lete etter den kongesønnen som skulle frelse<br />
verden. Vi vet fra Matteus at de kom til Betlehem<br />
og der bar de frem sine gaver.<br />
Dette er i korthet legenden om de hellige tre<br />
konger og deres reise til den nyfødte jødenes<br />
konge. Men i evangeliet fortelles der altså ikke<br />
om konger eller om det skulle være tre stykker<br />
av dem. «Det kom noen vismenn fra Østerland<br />
til Jerusalem.» At det skulle være tre konger<br />
kan vi lese om i en del apokryfiske skrifter.<br />
Dette var i korthet noen opplysninger om en<br />
av de mange legendene. Gruntvig har kalt sin<br />
julesalme «De hellige tre konger». Jeg vil ønske<br />
leserne en gledelig jul med å sitere et par av versene<br />
fra denne skjønne poetiske julefortelling:<br />
Vise menn fra Østerland<br />
dro i verden ut på stand,<br />
for den konge å opplete,<br />
for den konge å tilbede<br />
som var født i samme stund.<br />
Stjernen ledet vise menn<br />
til den Herre Kristus hen;<br />
vi har og en ledestjerne<br />
og når vi den følger gjerne<br />
kommer vi til Jesus Krist.<br />
9
Se, der svever bestemor!<br />
Tekst: Bente Amundsen. Foto: Torbjørn Håland<br />
Søndag 26. september var beboerne ved Slåtthaug sykehjem invitert til åpen gård<br />
ved Ørnestein Gårdsbarnehage. Der skulle det være ridning på barnehagens hest<br />
Stjerna. De har to hester og ett esel. Grilling av pølser, salg av egenprodusert fiskesuppe<br />
av ørret de hadde fisket i Stokkavannet, og selvsagt brus, kaffe og kaker. Styreren<br />
i barnehagen, Karen Egebakken, ringte Slåtthaug fjorten dager før og fortalte at<br />
eierne av Ørnestein gårdsbarnehage, Margrethe og Kristian Vika, ville spandere<br />
tolv gratisturer med helikopter for beboerne på Slåtthaug sykehejm. Dette for<br />
å glede de eldre på sykehjemmet, som ligger i nabolaget til barnehagen.<br />
Da vi kom ble det servert kaffe og lapper. Fra venstre: Else Margrethe Øyri, Lilly Lerang og Inger Johanne<br />
Seabourn.<br />
10
Tradisjonene i barnehagen er at 6-åringene som<br />
nå har begynt på skolen, men som har gått i<br />
barnehagen, blir invitert på helikoptertur.<br />
Vi fra Slåtthaug ankom klokken 14 i egen<br />
minibuss. Været var strålende og stemningen<br />
upåklagelig. Det hele hadde pågått fra klokken<br />
tolv og cirka 600 personer hadde vært innom<br />
arrangementet.<br />
Da vi kom ble vi servert gratis kaffe og lapper<br />
med syltetøy mens vi ventet på tur. Helikopteret<br />
tok foruten pilot, tre passasjerer på hver tur. En<br />
stor mark ved barnehagen, ned mot Stokkavannet,<br />
var landingsplass. Beboere med og uten rullator,<br />
ja til og med rullestol, tok seg ut på marken<br />
og ble behørlig hjulpet inn i helikopteret. Da er<br />
det godt med store sterke mannfolk fra sykehjemmets<br />
personale som kan dette med å løfte.<br />
Inn kom de, noen med store smil, noen litt<br />
bekymrede. Alle spente på hvordan dette ville<br />
gå. De ble vinket av gårde og etter ti minutter<br />
kom de med store smil ned på landingsjorda<br />
igjen. Og som de sa; Dette var et eventyr og til<br />
og med gratis!<br />
For en opplevelse. Bilder ble tatt både fra land<br />
og luft. Disse ble hengt opp på sykehjemmet.<br />
Og som en av personalet sa; Det var jo kjekt når<br />
pårørende kom for å besøke sine at de kunne si,<br />
nei de er ikke hjemme, de er på helikoptertur!<br />
Så tusen hjertelig takk til eierne av Ørnestein<br />
Gårdsbarnehage for en fantastisk opplevelse og<br />
vågelig initiativ.<br />
Rullator er ingen hindring for en helikoptertur!<br />
På vegne av alle på Slåtthaug sykehjem<br />
Bente Amundsen<br />
ativitør<br />
Godt å ha en arm å holde i!<br />
Fra venstre: Inger Johanne<br />
Seabourn, hjelper Kurt<br />
Martin Lilleby og Lilly<br />
Levang.<br />
11
Flittige hender i 25 år<br />
Sonja Kristine Tønnessen brenner fortsatt for å hjelpe til der det trenges<br />
Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen<br />
Det finnes mennesker som etter å ha engasjert<br />
seg i noe, etter hvert får engasjementet<br />
sitt til å bli til en livsstil. Det må jo komme<br />
av at man etter hvert ser at dette er en oppgave<br />
det ikke er så lett å avslutte. Både ved<br />
at man er blitt en del av den og at denne gir<br />
resul tater. Og at man ønsker å fortsette til<br />
beste for de formål som etter hvert dukker<br />
opp og som det ikke er like lett å få andre<br />
til å overta. Slik skapes et livsverk.<br />
Et slikt livsverk har nå Sonja Kristine Tønnessen<br />
skapt ved å være leder for julemessen i<br />
Sunde/Kvernevik i over 25 år. Det startet med<br />
et engasjement i regi av Skipper Worse- stiftelsen.<br />
Men da denne ikke så det mulig å opprettholde<br />
dette arbeidet, syntes den da aktive<br />
lederen at det var for ille å nedlegge virksomheten.<br />
Hun meldte derfor sin egen frivillighet<br />
til disposisjon for en fortsettelse. Og dette var<br />
årsaken til at det også i år ble arrangert julemesse<br />
i Sunde bydel.<br />
Gode medarbeidere<br />
Men hun har ikke vært alene om arbeidet. Hver<br />
tirsdag samles 13 damer i sin beste alder, ivrige<br />
til å ta fatt på nye oppgaver, og/eller fullføre<br />
allerede påbegynte. På denne tiden er det den<br />
årlige julemessen som krever tid og innsats.<br />
Når dette kommer på trykk, er den forhåpentlig<br />
avviklet med suksess også denne gangen. <strong>Mortepumpen</strong>s<br />
utsendte møtte opp på arbeidsmøtet<br />
deres tirsdag 19. oktober og fikk se og høre de<br />
aktive damenes mening og se deres innsats for<br />
å støtte ulike prosjekter til beste for dem som<br />
trenger det. Navnet på arbeidsgruppen forteller<br />
nettopp det vi fikk se denne dagen, nemlig<br />
«Flittige hender», som den heter. Nå vil<br />
kanskje noen i Madlamark stusse, for også der<br />
finnes det en slik gruppe, som også arbeider<br />
under samme navn. Da det ikke var aktuelt å slå<br />
12
seg sammen til en, ble man enig om å beholde<br />
navnet på begge gruppene. Og det var sikkert<br />
lurt, for da kan man vel forvente at arbeidet<br />
deres når lenger ut med to grupper enn med<br />
en, – antar vi.<br />
Et Skipper Worse-tiltak til å begynne med<br />
Men hvordan startet så dette arbeidet i Sunde<br />
bydel, må vi få vite. Og intet er vel mer naturlig<br />
enn å rette spørsmålet til Sonja Kristine Tønnessen,<br />
som har stått i bresjen for dette i nå 25<br />
år. Og som bedyrer at det ikke hadde vært noen<br />
slik arbeidsgruppe, hvis det ikke var samarbeidet<br />
og holdningen til oppgavene fra de 12 andre<br />
i gruppen.<br />
– Vi arbeider i et fellesskap og det har vi gjort<br />
helt fra starten av, forteller hun og fortsetter<br />
med å gi litt bakgrunn for det som opprinnelig<br />
startet som et «Skipper Worse» foretak, men<br />
som nå fungerer uten annen binding enn medlemmene<br />
som sammen brenner for å hjelpe til<br />
der hvor det trenges. Hun forteller imidlertid<br />
at arbeidet egentlig begynte ved at barna deres<br />
spilte i skolekorps. Og for at korpset skulle<br />
kunne skaffe seg instrumenter, ble det holdt<br />
julemesse hvert år. –Vi startet vel det vi kan<br />
kalle en «foreldreforening», som da arbeidet<br />
for dette formålet. Senere fikk jeg en forespørsel<br />
da det i Sunde bydel skulle startes opp et<br />
senter i regi av Skipper Worse i Kvernevik<br />
bydelshus. Og da dette ikke «krevde» mer<br />
arbeid enn en dag i uken, passet det meg godt.<br />
Og jeg syntes det hørtes interessant ut. Derfor<br />
sa jeg ja. Dette var da i 1994, forteller hun.<br />
Videre sier hun at da Skipper Worse-stiftelsen<br />
trakk seg ut, ble hun spurt om å fortsette med<br />
kursvirksomhet gjennom AUF, i tillegg til en<br />
gruppe for eldre som hun «kurset» i såkalt «fri<br />
forming». I den nåværende gruppen er det stor<br />
spredning i alderen, forstår vi, idet den eldste<br />
er 80 og den yngste er i førtiårene. Dette må jo<br />
også bety at aldersforskjell ikke er til hinder for<br />
at man sammen kan gjøre gode gjerninger til<br />
beste for våre medmennesker.<br />
Sonja Kristine<br />
Tønnessen.<br />
Arbeider kun for julemessen<br />
– Er dette en innsats som bare gjøres med<br />
henblikk på den kommende julemessen? spør<br />
vi selv om vi innledningsvis har fortalt at de<br />
møtes hver tirsdag gjennom hele året fra klokka<br />
10 til 13. (Dette bare for å gjenta den glød og<br />
samhold som finnes i denne arbeidsgruppen.)<br />
På spørsmålet om hva inntektene til messen går<br />
til, svarer hun kort og kontant: – Til et godt formål!!<br />
Vi får henne imidlertid til å konkretisere<br />
hva hun legger i uttrykket «et godt formål», og<br />
da sier hun i uprioritert rekkefølge; – vi har<br />
støttet kreftsaken, gitt penger til Bolivia og nå<br />
de siste årene har vi arbeidet for sykehjemmene<br />
her i vårt område.<br />
13
En matøkt må til i løpet av de to timene hver tirsdag.<br />
Litt av produktene som var klar til messesalg.<br />
Arbeider sammen hele året<br />
Arbeidsgruppen holder sammen hele året. Men<br />
det er julemessen som er hovedprosjektet. Hun<br />
sier videre at litt sosialt samvær praktiserer de<br />
enkelte ganger ved å være sammen som en<br />
venninneflokk, gjerne med et felles hyttebesøk<br />
før sommeren. Ellers ikke noe mer, før de<br />
igjen samles til felles dyst når høsten stunder<br />
til og julemessen «vinker» i det fjerne. Det<br />
er altså denne som det hele i grunnen dreier<br />
seg om, lørdag 13. november forstår vi. Hun<br />
nevner beskjeden i en bisetning at det må bli<br />
den dagen, da hun ellers også er engasjert i<br />
tilsvarende arbeid den 20. november for «Redd<br />
barna». (Tenkte vi det ikke?)<br />
Stor interesse for messen<br />
– Hvordan er tilslutningen til messen, synes du?<br />
– Den må jeg si er meget god. Men den dreier<br />
seg jo om kun en lørdag hvor alt skjer. Og det<br />
vet vårt område om. Så derfor er det folksomt<br />
når messen går av stabelen, sier hun med et<br />
smil og håper at tilslutningen i år blir like stor<br />
som tidligere år. Og når dette leses har hun nok<br />
fått utløst spenningen angående oppslutningen<br />
også dette året, får vi tro. Men stedet, hvor messen<br />
holdes, har vi ikke nevnt. Tønnessen forteller<br />
at det er i Sunde- og Kvernevik bydelshus<br />
de holder til. Dette får de låne av <strong>Stavanger</strong><br />
<strong>kommune</strong> og betaler derved ikke noe leie for<br />
de to dagene som må til for opprigging, nedrigging<br />
og selve gjennomføringen. Samtidig står<br />
hun for et juleverksted for barn som <strong>Stavanger</strong><br />
<strong>kommune</strong> arrangerer. Kommunen sørger da for<br />
innkjøp av materialer som trengs til dette.<br />
– Har dere planer om å fortsette med dette tiltaket,<br />
slik at det også kan forventes julemesse<br />
neste år?<br />
– Det kan jeg faktisk ikke si noe om på dette<br />
tidspunkt. Vi har fått beskjed om at store deler<br />
av dette området skal rives til neste år. Så<br />
hvordan det da blir med denne tradisjonen, vet<br />
vi ingenting om enda. Men vi fortsetter selvsagt<br />
arbeidet inntil vi får nærmere beskjed om hvordan<br />
dette blir i 2011. Det betyr også at det er<br />
ikke bare når vi er her på den ukentlige dagen<br />
at det arbeides. Vi holder på med dette også når<br />
vi er hjemme og så kommer vi hit med det vi<br />
har laget når vi møtes på tirsdagssamlingen. Så<br />
dette er ikke bare et foretak på en bestemt dag.<br />
Vi driver også en slags «hjemmeproduksjon»<br />
gjennom hele uken.<br />
Et fantastisk team<br />
Helt til slutt i samtalen med Sonja Kristine<br />
Tønnessen ber hun igjen om å få understreke<br />
den flotte arbeidsgjengen som utgjør gruppen<br />
«Flittige hender». Og da må vi selvsagt ta med<br />
navnene også på de andre 12, nemlig: Marie<br />
Fjellstad, Dagny Haraldseide, Gudrun Haaverstein,<br />
Berit Kalvik, Mia Larsen, Anna Pettersen<br />
Aalie, Ingelin Sundstrøm, Borghild Thorsen,<br />
Anne Lise Berven Hansen, Hildur Eikje, Gudny<br />
Helle Torsteinbø, Berit O. Lund, – og altså da<br />
den trettende, Sonja Kristine Tønnessen.<br />
14
På streiftog i Østen – 3<br />
THAILAND – smilets land<br />
<br />
Tekst og foto: Gerd Borgenvik<br />
<br />
<br />
Beliggenhet: Sørøst-Asia<br />
Hovedstad: Bangkok<br />
Innbyggere: ca. 66 millioner<br />
For alle som har besøkt dette vakre landet, har det vært<br />
vondt å lese om urolighetene der. Kong Rama IX Bhuminol<br />
har styrt landet siden 1946 og er den som har regjert lengst<br />
av alle verdens monarker. Han er høyt respektert og elsket<br />
av befolkningen, men i senere tid har det ulmet under<br />
overflaten, og det er ikke godt å spå om framtiden til<br />
«smilets land».<br />
Smilet møtte oss allerede på flyplassen og<br />
fulgte oss til hotellet, hvor vi ble tatt imot av<br />
en thaiskjønnhet i fotsid silkedrakt. Deretter ble<br />
vi fulgt til rommet i 7. etasje av en smilende<br />
heisfører, og slik fortsatte det. Vi kjente faktisk<br />
at det gjorde noe med oss.<br />
Det var kvelende hett, men stor var både forbauselsen<br />
og gleden da vi fant et innbydende<br />
svømmebasseng like utenfor døra, på taket av<br />
nabobygget.<br />
Etter en forfriskende dukkert og en lengre middagslur<br />
dro vi av sted i drosje til den lutherske<br />
kirken for bl.a. å hilse på prestestudentene, som<br />
min mann skulle forelese for de neste to ukene.<br />
I Bangkok er det varmt året rundt, og kirken<br />
består av et tak som blir holdt oppe av stolper<br />
i hjørnene. Den var ellers utstyrt som kirker<br />
flest, bortsett fra fuglene som kretset kvitrende<br />
rundt lampene og blandet sine stemmer med<br />
Kong Bhuminol er en avholdt monark.<br />
koret som sang. Det var strengemusikk og dans<br />
foran alterringen, og i et hjørne lekte barna av<br />
hjertens lyst så lenge gudstjenesten varte.<br />
EN DAG I BANGKOK. På forhånd hadde jeg<br />
hørt rykter om det store tempelområdet. En dag<br />
tok jeg mot til meg og la i vei på egen hånd,<br />
men hadde jeg visst hva som ventet meg, ville<br />
jeg nok ha betenkt meg.<br />
15
Et lite sjarmtroll fra Thailand.<br />
Dagen startet med at jeg ble vinket inn i en<br />
piratdrosje. Jeg oppdaget snart at vi kjørte i<br />
gal retning, men mine protester hadde ingen<br />
innvirkning på sjåføren. Han stanset til slutt i et<br />
trangt smug bak et stort hotell, der ikke en sjel<br />
var å se. Jeg tok sjansen og smatt ut av bilen.<br />
I det samme kom en ansatt i uniform ut av en<br />
dør, og det var nok til å få sjåføren til å tråkke<br />
på gassen og forsvinne.<br />
Vakten forklarte meg veien til utgangspunktet<br />
for sightseeingen, og lettelsen var stor da jeg<br />
endelig satt i minibussen sammen med guide og<br />
sjåfør. Så var det å stange seg gjennom den tette<br />
trafikken. Det gikk sakte, men til gjengjeld fikk<br />
jeg sett en stor del av Bangkok by.<br />
Da vi langt om lenge nådde fram til tempelområdet,<br />
var mesteparten av dagen gått. Guiden<br />
hadde det travelt, og jeg hadde min fulle hyre<br />
med å henge på.<br />
Det var gullforgylte pagoder, gullbuddhaer og<br />
en liggende, gullforgylt gudinne – «The sleeping<br />
beauty», som målte 48 meter og måtte<br />
ha et helt tempel for seg selv! I Marmortemplet<br />
var alteret av det pureste gull, og portretter av<br />
kongen prydet veggene. Mellom templer og<br />
pagoder var det kunstige innsjøer med karpefisk<br />
i mange farger. «Not allowed to eat,»<br />
forklarte guiden, og jeg kan heller ikke si at jeg<br />
var særlig fristet.<br />
Tilbaketuren ble en prøvelse. Vi stod stille mer<br />
enn vi kjørte, innhyllet i eksos. Da vi kom til<br />
hovedgata i Bankok, Sukhumvit, orket jeg ikke<br />
Templene i Thailand imponerer.<br />
mer. Jeg husket at hotellet lå i samme gate, og<br />
med et vått lommetørkle foran munnen la jeg<br />
ut på den lange marsjen. Mine medvandrere på<br />
fortauet var noen av Bangkoks utallige skabbete<br />
løshunder som dukker fram etter mørkets<br />
frambrudd, men heldigvis var de mer interessert<br />
i matrestene fra gatekjøkkenene enn i meg.<br />
På hotellrommet fant jeg en engstelig ektemann<br />
(dette var før mobiltelefonens tid), og en<br />
ting var jeg sikker på. Aldri mer på tur alene i<br />
Bangkoks jungel!<br />
NÅDEHJEMMET. En dag var jeg så heldig<br />
å få besøke Nådehjemmet der de tar imot unge<br />
jenter som blir gravide i storbyen. Det er foreldrene<br />
som sender dem av sted så de kan få seg<br />
jobb og tjene penger til familien. Men jobber er<br />
vanskelig å oppdrive, og så ender det ofte opp<br />
i prostitusjon, noe som igjen fører til at de blir<br />
utstøtt av familien.<br />
På Nådehjemmet får de være til de kan klare<br />
seg selv, eller i beste fall bli forsonet med<br />
familien. Det skjer oftest når besteforeldrene<br />
16
Arkiteturen er unik.<br />
blir konfrontert med den nyfødte. Å avvise et<br />
barnebarn er ikke lett!<br />
Blant jentene var det også en som var sterkt<br />
handikappet. Barnet døde ved fødselen, men<br />
moren ble tatt godt vare på av de ansatte ved<br />
hjemmet, og hun strålte av glede over å få være<br />
et sted der hun ble behandlet med respekt og<br />
kjærlighet.<br />
TIL UBON. Etter to uker i Bangkok tok vi<br />
toget til Ubon i nordøst, en reise på ti timer,<br />
men det var nok av underholdning om bord. På<br />
begge sider var vi omgitt av endeløse rismarker,<br />
og bøfler med spisse horn veltet seg i gjørmevann<br />
mens de ventet på å bli spent for plogen.<br />
Ved endestasjonen ble vi møtt av misjonær<br />
Morten Sandland, som nettopp hadde flyttet<br />
inn i nytt hus med kone og to barn i et område<br />
okkupert av villhunder. De hadde klart å temme<br />
lederen, og denne var nå satt til å vokte de<br />
nyinnflyttede, en oppgave den skjøttet med stor<br />
nidkjærhet!<br />
Neste morgen ble vi plukket opp på hotellet, og<br />
sammen kjørte vi ut til en liten landsby, der det<br />
skulle være gudstjeneste.<br />
«Kirken» bestod av et langbord der menigheten<br />
satt med beina i kryss. Stekende varmt var det<br />
også under blikktaket, så gudstjenesten ble en<br />
sann prøvelse. Da hadde barna det langt bedre,<br />
for de holdt til i hengekøyer under noen skyggefulle<br />
trær like i nærheten.<br />
MEKONGELVA. Fra landsbyen gikk veien<br />
videre til den mektige Mekongelva som danner<br />
grensen mot Laos.<br />
På fjellveggen ved elvebredden var det klippemalerier<br />
som sies å være over 3000 år gamle,<br />
bl.a. bilde av en stor fisk. Vår venn misjonæren<br />
forklarte at det var en kjempefisk som kunne bli<br />
tre – fire meter lang og veie opptil 1000 kilo.<br />
«Kattefisken» – som den kalles, er fredet, men<br />
det hender at den fortsatt blir fanget og servert<br />
på restaurantene som ligger langsmed elva.<br />
17
Bungalowen ved Siambukta.<br />
Vi var litt spent da vi skulle innta middagen<br />
på et av disse stedene, men måltidet bestod av<br />
vanlig thaimat.<br />
På hjemveien var vi innom et internat for<br />
skolebarn. Det var barn av fattige bønder, og<br />
betalingen bestod av en sekk ris om året. Det<br />
var mange som ikke klarte å skaffe til veie det<br />
engang, men ingen ble utvist av den grunn.<br />
Barna hjalp også til så godt de kunne. De dyrket<br />
grønnsaker og holdt høns.<br />
«Bøndene har forresten fått det mye bedre<br />
etter at vi startet bøffelbanken,» forklarte<br />
Espen.»Bøndene får låne en bøffel, men de må<br />
forplikte seg til å levere en kalv til banken, slik<br />
at antallet blir opprettholdt.»<br />
KONGEJUBILEUM. Om kvelden smalt det<br />
plutselig i parken utenfor hotellet. Vi løp til<br />
vinduet, og et praktfullt fyrverkeri viste seg på<br />
himmelen. Verten forklarte at det var til ære for<br />
kong Bhuminol, som hadde styrt landet i 50 år.<br />
Resten av kvelden satt vi foran tv- apparatet og<br />
fulgte med på festlighetene i Bangkok. Opplyste<br />
djunker kjørte rundt på kanalen, fyrverkeriet<br />
overgikk alt vi tidligere hadde sett, og representanter<br />
for folket bar fram pagodeliknende gaver<br />
til kongen. Disse skulle siden plasseres rundt<br />
om i templene. Ingen tvil om at kongen var en<br />
elsket og respektert monark.<br />
EN FERIE MED BRÅ SLUTT. Nå gjenstod<br />
to uker av oppholdet vårt i Thailand, og disse<br />
skulle tilbringes på et nyåpnet feriested ved<br />
Siambukta.<br />
En skranglebuss med griser og høns på taket<br />
fraktet oss langs kysten til badebyen Hua Hin.<br />
Der stod bestyrerparet Mike og Susie med sine<br />
to barn og tok imot oss. Turen gikk videre i lastebil<br />
langs et smalt kjerrespor gjennom et stadig<br />
ødere område.<br />
Vi var de første gjestene på stedet, og Mike<br />
beklaget at ikke alt var helt ferdig. Kjøkken og<br />
spisesal befant seg fortsatt på papiret, men mid-<br />
18
En koselig gjest.<br />
dagen ville bli brakt oss daglig med moped fra<br />
et gatekjøkken i nærheten.<br />
Vel, ettersom vi var vant med langt mer primitive<br />
forhold enn dette, var det ingen grunn til<br />
å klage, og bungalowen lå idyllisk til like ved<br />
stranda. Kakerlakker var vi vant med fra våre år<br />
på Madagaskar, men for sikkerhets skyld fikk<br />
vi Mike til å gå en runde med insektsprøyta.<br />
Dagen etter ikledde vi oss badeklær og vasset<br />
utover. Vi gikk og vi gikk inntil vannet rakk<br />
oss til midjen. Da gav vi opp. Det var bra, for<br />
siden fikk vi vite at havet utenfor ikke var helt<br />
fritt for hai.<br />
Mike forsikret oss om at det skulle komme<br />
badeanlegg på land, men det ville neppe vi få<br />
noen glede av. Vi fikk heller prøve å fokusere<br />
på det positive og glede oss over de svale kveldene<br />
med måneskinn som glitret i bølgene.<br />
Dessuten var sandstranda fin til lange spaserturer,<br />
men da hadde vi ikke regnet med en flokk<br />
villhunder som holdt til i en palmelund like ved,<br />
og disse var langt fra så fredelige som de skabbete<br />
beistene i Bangkok.<br />
En ettermiddag jeg var på vei til gatekjøkkenet<br />
for å proviantere leskedrikk, kom flokken mot<br />
meg med en knurrende leder i spissen.<br />
Jeg snudde meg forsiktig og tok fatt på retretten<br />
med flokken i hælene. Da lederen ble for nærgående,<br />
gjorde jeg noe jeg ikke skulle ha gjort.<br />
Jeg bøyde meg og tok opp en stein. Dermed tok<br />
lederen sats og beit meg i leggen.<br />
Mike tok hendelsen svært alvorlig, ettersom<br />
det var mye hundegalskap i området, og dermed<br />
bar det i vei til nærmeste hospital for<br />
å få rabiessprøyte. Sykepleieren snakket bra<br />
engelsk, og vi ble gode venner. Etter tredje og<br />
siste besøk, smilte hun og sa: «Hope to see you<br />
again!» Jeg kan ikke medgi at jeg delte dette<br />
håpet med henne, men det kunne jeg jo ikke si.<br />
Oppholdet nærmet seg slutten, og en dag fikk<br />
vi et uventet og uønsket besøk. Jeg stod utenfor<br />
bungalowen da en lang, grønn slange rundet<br />
hushjørnet på vei mot inngangsdøra. Siden<br />
jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre med den<br />
uventede gjesten, tilkalte jeg vaktmesteren. Han<br />
fanget den med en kjepp og fikk den opp i ei<br />
bøtte, hvorpå han snudde seg mot meg og sa:<br />
«Very dangerous.»<br />
Dette var dråpen som fikk begeret til å flyte<br />
over. Vi pakket sakene våre i en fart og gav<br />
Mike beskjed om at vi aktet å dra tilbake til<br />
hotellet i Bangkok. Heldigvis var han forståelsesfull,<br />
og vi skiltes som venner.<br />
De siste dagene tilbrakte vi i trygge omgivelser,<br />
og som et punktum for oppholdet i Thailand<br />
fikk vi med oss en festlig sankthans-samling<br />
hos Eivind Hauglid med familie. Han var på<br />
den tiden leder av misjonsarbeidet i Thailand<br />
og hadde vært med på å legge alt til rette for<br />
oss under et opphold med mange og spennende<br />
opplevelser.<br />
19
• Brent barn søker ilden. (Cordella Edvardson-1929<br />
– Svensk forfatter.<br />
• Jo mer omfattende vår erfaring er, desto<br />
dypere er vår toleranse. (J. M. Gibson)<br />
IV<br />
Vi er kommet fram til siste nummer av årets<br />
enquete og ser litt tilbake på det vi har lansert som<br />
visdomsord og vers i de tre foregående nummer,<br />
fra de to flippoverkalenderne fra Hermon forlag,<br />
og fra andre kilder om emnene «Alder, aldring<br />
og alderdom» og om «Ekteskap».<br />
Da gjenstår det vel bare å hente noen godord<br />
om «Erfaringer» som vi har gjort gjennom<br />
livet så langt. Våre erfaringer kan være av<br />
mange: Noen gode, andre dårlige, noen dyrekjøpte,<br />
andre kanskje «lettkjøpte». Og noen<br />
som kan komme vel med senere i livet.<br />
Men før vi tar en titt på disse, så la oss gi litt<br />
trøst til dem som måtte oppleve at det du selv<br />
står for, og gir dine meninger tilkjenne overfor<br />
andre, kanskje ikke er like populært hos dine<br />
nærmeste, venner, kolleger –, så la oss ta med<br />
innledingsvis et råd fra Karsten Isachsen igjen,<br />
nemlig: – Hvis du våger å være litt synlig, så<br />
vil kanskje noen forlate deg. Men de som blir<br />
igjen, er verdt alle som gikk!!<br />
Så over til våre erfaringer gjennom et langt liv,<br />
både med alvor og munterhet, uttalt av personer<br />
som på en eller annen måte har satt spor<br />
etter seg i livet.:<br />
• Erfaring er en god lærer, men den sender<br />
noen fryktelige regninger. (Minna<br />
Antrim-1861-1901 amerikansk forfatter.)<br />
• Så synd at erfaringen kommer først når man<br />
er så gammel at kreftene svikter.<br />
• De fleste mennesker er rekonvalesenter etter<br />
sine dårlige erfaringer. (Ernst R. Hauscka-1926-<br />
tysk bibliotekar og afroistiker.<br />
• Erfaring er ikke hva som hender oss, men<br />
hva vi gjør med det som hender oss. (Aldous<br />
Huxley-1804-1963-engelsk forfatter)<br />
• Erfaring er alle vitenskapers mor. (Muhammed-580-632-arabisk<br />
profet og religionsstifter.)<br />
• Det er ikke tornene som stikker deg. Det er<br />
du som stikker deg på tornene.(Afrikansk<br />
ordspråk.)<br />
• Erfaringen er det man har igjen når man har<br />
mistet alt annet.(Alois Schønhuber)<br />
• Erfarenhet er å gjenkjenne en feil når du gjør<br />
den på nytt.(Ukjent)<br />
• Erfaring er bare det navnet alle mennesker<br />
gir sine feiltrinn.(Oscar Wilde-1854-1900-<br />
irsk-engelsk forfatter.)<br />
• Jeg gir ikke mye for en mann som ikke er<br />
klokere i dag enn han var i går.(Abraham<br />
Lincoln-1809-1865-amerikansk president.)<br />
• Hver dag som går gjør oss rikere på erfarenhet<br />
og fattigere på tid til å bruke den til noe<br />
godt.(Veiko Koskenniemi-1885-1962-finsk<br />
forfatter.)<br />
Dermed takker redaksjonen for seg når det<br />
gjelder formidling av noen visdomsord og vers,<br />
som ved gjentakelse etter hvert vil gjøre at de<br />
fleste av oss in<strong>nr</strong>ømmer å ha kjent seg igjen på<br />
et eller annet utsagn i de presentasjoner vi har<br />
gitt gjennom denne enqueten i <strong>2010</strong>.<br />
20
Barndomsminnene fra <strong>Stavanger</strong>,<br />
nå i bokform<br />
Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen<br />
Vi har nevnt det tidligere, at Hans-Jakob<br />
Andreassens barndomsminner fra <strong>Stavanger</strong><br />
på slutten av 1930 tallet, med tiden ville foreligge<br />
i bokform. I alle fire nummer av <strong>Mortepumpen</strong><br />
i 2009, gjenga vi noen av hans minner.<br />
Og vi har lovet våre lesere å underrette<br />
om hvis, eventuelt når, boken ville foreligge.<br />
Nå gjør den det. Lørdag 30. oktober var forfatteren<br />
på plass i Notabene-butikken i Søregaten,<br />
og lanserte boken, som han har kalt «Mitt<br />
kjære <strong>Stavanger</strong>».<br />
For å gjenta hans egen informasjon om hva<br />
boken handler om, forteller han at han har jobbet<br />
med denne ut fra fortellinger om tilværelsen<br />
i byen på slutten av 30- og begynnelsen av<br />
40-tallet. Nå er den altså en realitet. Men hvis<br />
noen oppfatter dette som «snikreklame», – ja<br />
så er det kanskje det. Men vi lovet våre lesere<br />
i første nummer av MP i 2009, at vi skulle<br />
holde dere underrettet om når/hvis boken<br />
kom. Det er altså det vi gjør.<br />
For å være litt «tilbakeholdne», nevner vi<br />
ikke prisen. Men i vår første presentasjon av<br />
Andreassen antydet han selv at den kom til å<br />
ligge på rundt kr. 300 ????? Så pass synes vi å<br />
skylde våre lesere å nevne. Ikke sant?<br />
Vi var tilstede ved lanseringen den 30. oktober.<br />
Der fikk vi både se og hilse på forfatteren,<br />
som altså ble født i Porsgrunn i 1928, men<br />
flyttet til <strong>Stavanger</strong> og gikk på Våland skole,<br />
senere også St. Svithun skole i 1947, da han<br />
tok artiumeksamen der. Han har magistergrad<br />
i pedagogikk, vært universitetslektor og har<br />
vært pensjonist siden 1994. Og så har han<br />
altså tidligere skrevet bok fra sin tid i Porsgrunn.<br />
Og den boken har han kalt: «Mitt<br />
kjære Porsgrunn». Den kom ut i 1999.<br />
Vi har spurt ham om han var tilfreds med<br />
artiklene i <strong>Mortepumpen</strong> og hva det betød for<br />
ham å minnes og fortelle om det som har fått<br />
bokens tittel, «Mitt kjære <strong>Stavanger</strong>». Og da<br />
svarer han slik:<br />
– Jeg ble jo veldig glad for at redaksjonen i<br />
<strong>Mortepumpen</strong> var interessert i å bringe mine<br />
minner fra byen via det utmerkede bladet det<br />
er. Jeg forstår at dette er et kommunalt tiltak<br />
og jeg er imponert over kvaliteten som «trykksak»<br />
og den bredde i innhold som finnes der.<br />
Jeg er altså en utflyttet <strong>Stavanger</strong>borger, (vet<br />
jo at jeg ikke kan kalles «siddis»), men føler<br />
meg likevel som en. Jeg har også inntrykk av<br />
at leserne har satt pris på de glimtene som ble<br />
valgt og håper at de «ekte» siddisene kjente<br />
seg igjen i de avsnitt redaksjonen hadde valgt.<br />
Så vil jeg takke for at jeg på denne måten fikk<br />
«komme til orde» og samtidig minne meg<br />
selv om den rike og også lærerike tiden jeg<br />
fikk gjennom årene i <strong>Stavanger</strong>. Jeg hilser<br />
også alle dere som leser bladet og håper at<br />
dere setter like stor pris på byen sin slik jeg<br />
opplevde den.<br />
Med hilsen fra Tønsberg, der jeg nå bor<br />
Hans-Jakob Andreassen<br />
21
TRO OG TANKE<br />
JUL I MONG YAN CHURCH<br />
Av: Gerd Borgenvik<br />
Den som snakker om aktivitetsnivået<br />
i Norge før jul, har nok<br />
aldri satt sine ben i en kinesisk<br />
barnehage. Der er det et tempo<br />
som kan ta pusten fra noen hver.<br />
Her eksisterer det ikke noen åtte<br />
timers dag for lærerne, eller krav<br />
om færre barn i gruppen. Åtte<br />
lærere og en styrer har daglig<br />
ansvar for 160 barn fra tre til<br />
seks år.<br />
Selv fikk jeg æren av å være<br />
bestemor i barnehagen og kunne<br />
komme og gå som jeg ville, noe<br />
jeg satte stor pris på.<br />
Det nærmer seg jul i Hong Kong<br />
Nede i sentrum er trær og busker<br />
pyntet med tusener av lys.<br />
I varehusene er Santa Claus<br />
på plass, og tonene fra White<br />
Christ mas strømmer ut fra utallige<br />
høytalere.<br />
I etasjen under vår leilighet er<br />
det full aktivitet fra tidlig morgen<br />
til sent på ettermiddagen. Det er<br />
barnehagebarna som øver på programmet<br />
de skal framføre på den<br />
store juleforestillingen i kirken.<br />
På førjulsinspeksjonen ble jeg<br />
som alltid imponert over den<br />
effektiviteten, disiplin og orden<br />
som hersket over alt. På lekerommet<br />
stod 160 plastikkbager<br />
ferdigpakket med julegodt til<br />
barna, og draktene som de skulle<br />
bruke i julespillet, hang ferdig<br />
på hengere.<br />
Styreren hadde brodert store<br />
silkekrager dekorert med bitte<br />
små perler og paljetter i mange<br />
farger, og da jeg spurte når hun<br />
hadde fått tid til det, svarte hun<br />
som den selvfølgeligste ting av<br />
verden: «In the night.» Hun visste<br />
ikke hvor mange timer hun<br />
hadde brukt på arbeidet, for her<br />
var det ingen som tenkte på<br />
overtid og ekstrabetaling.<br />
22
Programmet for barna er beinhardt.<br />
Vanlig barnehage til klokka<br />
14, deretter øving til skuespillet,<br />
og til slutt generalprøve med<br />
videoopptak.<br />
Slik går det i ett helt fram til<br />
klokka 18, og enda er det ikke<br />
en sur mine å se!<br />
«Men de må da bli trette, de er<br />
jo så små,» bemerker jeg. «Oh<br />
no, they had a little nap in the<br />
afternoon,» er svaret jeg får.<br />
Endelig er den store dagen der!<br />
Kirken med sidesal er smekkfull<br />
av spente familiemedlemmer.<br />
Det hele begynner på kinesisk<br />
vis med tale av presten, før styreren<br />
i barnehagen ønsker velkommen.<br />
Samtidig stiger summingen<br />
i forsamlingen. Forventningen<br />
er til å ta og føle på.<br />
Og så er det hele i gang: Stallen<br />
med store pappfigurer av Maria,<br />
Josef og barnet, og på alteret står<br />
husene i Betlehem på rekke og<br />
rad. Til høyre for alteret finner<br />
vi englekoret i hvite silkekjoler,<br />
gullbelter og glitter i håret.<br />
Fire av englene med stjerner i<br />
hendene og som framfører en<br />
grasiøs engledans, før hyrdene<br />
entrer scenen med saueflokken<br />
sin: gule silkelam med hvite krager,<br />
hengeører og små halestumper<br />
som de vifter ivrig med. De<br />
blir klappet kjærlig på ryggen av<br />
hyrdene som går rundt i flokken<br />
med alvorlige ansikter og med<br />
lange staver i hendene.<br />
En av englene forkynner budskapet<br />
om frelseren som er født i<br />
Davids by, noe som blir akkompagnert<br />
av fløyter og trommer,<br />
alt med militær presisjon.<br />
Forestillingen avsluttes med et<br />
danseopptrinn, guttene i blått og<br />
jentene i rosa tyll og de før nevnte<br />
kragene, samt en hodepynt så<br />
flott at den ikke kan beskrives.<br />
Til slutt kommer alle de små<br />
skuespillerne sammen med<br />
lærerne fram på scenen og får sin<br />
velfortjente applaus, og vi norske<br />
er en stor opplevelse rikere.<br />
Flertallet av barna kommer fra<br />
buddhistiske hjem, men foreldrene<br />
har ingen betenkeligheter med<br />
å sende dem til den lutherske barnehagen,<br />
ettersom den har svært<br />
godt ry på seg i Hong Kong.<br />
Og her sitter foreldre, besteforeldre<br />
og søsken og lytter andektig<br />
til englebudskapet, de fleste for<br />
aller første gang: «Frykt ikke!<br />
Jeg kommer til dere med bud<br />
om en stor glede, en glede for<br />
hele folket. I dag er det født dere<br />
en frelser i Davids by. Han er<br />
Kristus, Herren» – mens resten<br />
av englekoret stemmer i: «Ære<br />
være Gud i det høyeste og fred<br />
på jorden blant mennesker som<br />
har Guds velbehag.»<br />
Med disse ordene kan også vi<br />
gå julen i møte med håp, takk<br />
og glede i hjertet. Velsignet jul!<br />
23
KAPITTEL 10<br />
Tekst og foto: Gerd Borgenvik<br />
Årets bokfestival Kapittel 10,<br />
den sekstende i rekken av liknende<br />
festivaler, startet onsdag<br />
22. september med visning<br />
av Vibeke Løkkebergs dokumentar<br />
«GAZAS TÅRER» –<br />
fra Israels bombing av Gaza<br />
i desember 2008 og januar<br />
2009. Det ble en sterk opplevelse,<br />
ikke minst å høre historiene<br />
gjenfortalt av tre barn som<br />
var gjennomgangsskikkelser i<br />
filmen. Hvilke minner vil de<br />
bære med seg gjennom livet?<br />
Det var rystende! Publikum<br />
satt i ro helt til lyset kom på, og<br />
forlot salen i stillhet. Samme<br />
hvilken side en inntar i striden<br />
mellom Palestina og Israel,<br />
er dette en skildring som må<br />
gjøre inntrykk på absolutt alle.<br />
Tema for årets bokfestival var<br />
HUKOMMELSE, og ettersom<br />
jeg ville vite litt mer om hva<br />
det hele gikk ut på, hadde jeg<br />
tatt sikte på neste programpost:<br />
«Hva er hukommelse»,<br />
ved forfatter og forsker Pål<br />
Johan Karlsen.<br />
Slik gikk det dessverre ikke,<br />
for da «GAZAS TÅRER» sluttet,<br />
var det for sent. Det viste<br />
seg at programmene overlappet<br />
hverandre.<br />
Vel, tenkte jeg. Så får jeg gå og<br />
høre de tre forfatterne Klausgård,<br />
Solstad og Langeland<br />
samtale om PÅ SPORET AV<br />
HUKOMMELSEN, basert på<br />
den franske filosofen Prousts<br />
livsverk – «På sporet av den<br />
tapte tid». Det kunne umulig<br />
være stor interesse for en så<br />
vanskelig tilgjengelig forfatter.<br />
Men der tok jeg feil.<br />
Da jeg henvendte meg til informasjonen,<br />
fikk jeg vite at samtlige<br />
400 billetter var som blåst<br />
bort!<br />
Det samme var tilfelle dagen<br />
etter da historien om Olav<br />
H. Hauge ble vist på lerretet,<br />
poeten som levde et ensomt<br />
og isolert liv, og med store<br />
psykiske problemer. Kinosalen<br />
var fylt til siste plass!<br />
Fredag var det Tove Nilsens tur<br />
til å snakke om og lese fra sin<br />
selvbiografiske roman «Nede<br />
i himmelen», og da var det at<br />
aha-opplevelsen kom. Det er<br />
tydelig en trend i tiden å skrive<br />
tilbakeskuende romaner med<br />
minner fra eget liv. Karl Ove<br />
Knausgård er ikke alene om<br />
det. Hoem skrev sin mors og<br />
fars historie, og forfattere som<br />
24
Lars Saabye Christensen, Per<br />
Petterson, Roy Jacobsen, He<strong>nr</strong>ik<br />
Langeland og andre med<br />
dem, er inne på det samme. De<br />
er alle opptatt av å minnes.<br />
Tove Nilsen fører oss tilbake<br />
til Bøler på 1950 og 1960<br />
tallet, en oppvekst som ble<br />
beskrevet i «Skyskraperengler»,<br />
«Skyskrapersommer»<br />
og «G for Goggen», bøker som<br />
jeg kjente meg igjen i siden jeg<br />
har samme oppvekstbakgrunn<br />
som forfatteren.<br />
Ellers var det litt for enhver<br />
smak. Det var ikke lett å<br />
velge. Forfattere og forskere<br />
var kommet fra inn- og utland<br />
for å samtale og lese fra sine<br />
bøker. Russisk litteratur var<br />
godt representert, flere av<br />
våre lokale forfattere var med<br />
samt <strong>Stavanger</strong>s fribyforfatter<br />
Manal Al Sheikh, og selv<br />
Aslak Sira Myhre hadde klart å<br />
rive seg løs fra Litteraturhuset i<br />
Oslo og gjeste hjemlige trakter<br />
med sin essaysamling «Herskap<br />
og tjenere».<br />
Det er klart at på en slik bokfestival<br />
er det ikke mulig å<br />
få med seg alt. En må nøye<br />
seg med smakebiter. Aldri har<br />
«Tove Nilsen (til v.) presenterer sin nye bok, NEDE I HIMMELEN.»<br />
tilbudet vært så rikholdig, og<br />
aldri har det vært så mange<br />
mennesker med på en bokfestival<br />
i <strong>Stavanger</strong>.<br />
Positivt var det også at så<br />
mange skoleklasser var invitert<br />
til å delta.<br />
Noen innvendinger må jeg<br />
likevel få lov til å komme med.<br />
For det første at programpostene<br />
overlappet hverandre, slik<br />
at en opplevde å gå glipp av<br />
ting som en gjerne ville være<br />
med på.<br />
På meg virket det hele litt hesblesende,<br />
men så er vel heller<br />
ikke festivalen lagt opp med<br />
tanke på dem som har nådd<br />
støvets alder, selv om det kanskje<br />
er først nå vi har tid og<br />
anledning til å fordype oss i<br />
litteraturen!<br />
Men alt i alt var bokfestvalen<br />
en stor suksess. Festivalsjef<br />
Eirik Bøe med hjelpere fortjener<br />
en stor takk for arrangementet,<br />
og det er mange som<br />
allerede ser i spenning fram<br />
mot Kapittel 2011!<br />
25
Et minne om Domkirkens guttekor,<br />
– 42 år tilbake i tid<br />
Rolf Østbø, 54 år, ser tilbake på et av sitt livs store opplevelser<br />
Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen. Illustrasjon: Art Collection<br />
Rolf Østbø minnes sin<br />
første utenlandstur i<br />
1968, i forbindelse med<br />
<strong>Stavanger</strong> Domkors<br />
40-års jubileumstur til<br />
Nederland.<br />
Det var til dels stor<br />
ståhei i oktober<br />
omkring faren ved at<br />
Domkirkens guttekor<br />
sto i fare for å bli<br />
nedlagt. Som vel noen<br />
husker hadde det sin<br />
grunn i instruksen til<br />
den nye domkantoren<br />
hvor det heter at han<br />
skal ha ansvaret for<br />
to av kirkens kor. Et<br />
av dem var altså guttekoret<br />
hvor kantoren<br />
ikke fant kvaliteten<br />
på det daværende koret, høy nok. De<br />
forrige dirigentene hadde også skaffet kirken<br />
andre kor, slik at dette da «kolliderte»<br />
med paragrafen om kun to kor.<br />
Vel, saken er nå forhåpentlig bragt til en løsning.<br />
Men dette forspillet ble notert hos mange<br />
tidligere guttesangere. Og en av disse, som<br />
guttekoret har betydd uendelig mye for, gikk<br />
tilbake i minneboken og sendte oss en del inntrykk<br />
som fremdeles levde i hans nå 54 årige<br />
sinn. Det som gjorde mest inntrykk var hans<br />
opplevelse 42 år tilbake, da koret markerte sitt<br />
40 års jubileum med konserter i henholdsvis<br />
Amsterdam og Rotterdam.<br />
Vi har tatt kontakt med ham og fått ham til å<br />
fortelle litt om hva som gjorde slikt inntrykk på<br />
den unge sangeren. Et inntrykk som ble forsterket<br />
i forbindelse med fjorårets situasjon som da<br />
truet korets fortsatte eksistens.<br />
Til Nederland med 40 års jubileum<br />
Han forteller at hjemme hos sine foreldre fikk<br />
han i et fotoalbum se et bilde av en forventningsfull<br />
12-åring som da sto foran sin jubileumsreise<br />
med <strong>Stavanger</strong> Domkor (som det het<br />
den gangen) til Nederland som et ledd i korets<br />
jubileum. Det skulle holdes fire konserter<br />
der, i henholdsvis Westerkerk i Amsterdam,<br />
Breedpleinkerk i Rotterdam, i Den norske<br />
sjømannskirken der samt et konsertopptak for<br />
Hilversum Radio. Han ser seg selv i dette<br />
albumet, forventningsfull før avreisen med<br />
det store skipet Black Prince, med avgang fra<br />
Kristiansand som da gikk i fergetrafikk til og<br />
fra Amsterdam. Betenkt over hva de nærmeste<br />
dagene ville bringe. – Korets ledelse hadde på<br />
forhånd delt oss inn i grupper på fem med en<br />
voksen leder for hver gruppe. Den gruppen jeg<br />
ble med i fikk «tante Gudrun» som var mor til<br />
en av guttene i koret. Hun skulle ha ansvaret<br />
for at vi både kom til måltider og konserter, i<br />
rett tid og med korkappene klare for konsert,<br />
forteller han og fortsetter: – Men for et fantastisk<br />
menneske hun var. Jeg følte jeg trengte<br />
hjelp til alt. Og i tillegg så lengtet jeg hjem.<br />
Men hun trøstet og ble en slags reservemor for<br />
oss alle i den gruppen. Blant annet lå det rene<br />
strømper og rent undertøy ved siden av hver<br />
seng, hver morgen. Leser hun dette, så takk<br />
ennå en gang, tante Gudrun.<br />
Møte med en ny kultur<br />
Videre forteller han om sitt første møte med<br />
«hippiene» den gangen,<br />
– Denne «kulturen» gjorde et sterkt inntrykk på<br />
meg, sier han videre, og legger til at – hippiebevegelsen<br />
hadde et ordspråk som oversatt lyder<br />
slik: «Døm ikke en bok ut fra forsiden». Den må<br />
først leses.» Med dette vil han si at inntrykket<br />
av de nevnte fremtoningene var meget positivt<br />
for småsangerne fra <strong>Stavanger</strong>.<br />
26
Og han forteller videre:<br />
– Vi ble innkvartert på et «hotell» ved navn<br />
«Studenten hotell Cok», en gammel trebygning<br />
som nok hadde sett sine beste dager med<br />
trange trapper i det uendelige mellom etasjene.<br />
Måltidene ble inntatt i hotellets «bar» hvor vi<br />
ble servert maten vår og ble trollbundet av bartenderen<br />
ved disken som verdensvant behandlet<br />
sine tappekraner for alskens drikkevarer,<br />
inkludert Coca-cola og 7 Up i literflasker av<br />
glass. De var tunge, men jeg kjøpte med meg<br />
en av hver som jeg tok med meg hjem til Buøy,<br />
sier han med et smil.Videre minnes han at<br />
koret også hadde med seg domprost Christian<br />
Svanholm og komponisten Egil Hovland, sangerinnen<br />
Marit Storækre og reiseleder, sammen<br />
med korets formann, var lektor Kjølv Egeland,<br />
som da hadde sin sønn Jan i koret blant sopransangerne.<br />
Sistnevnte har i sammenhenger med<br />
guttekoret omtalt seg selv som «Jan Sopran».<br />
– Jeg husker også konsertopptaket for Hilversum<br />
radio, med Marit Storækre som solist og<br />
komponisten Egil Hovland på orgel. Også det<br />
var en stor opplevelse, forteller Østbø.<br />
Applaus i kirkene<br />
Andre opplevelser som sitter fast i Rolf Østbøs<br />
minne er forbauselsen over at publikum klappet<br />
i kirkene der. Under en øvelse kom kirketjeneren<br />
inn i kirken med sykkel og plasserte den bak<br />
alteret. Noe uvant for en «pietistisk» ung kirkesanger.<br />
Men det mest oppsiktsvekkende var at<br />
da vi startet konserten i Westerkerk, begynte<br />
samtidig kirkeklokkene å kime. Det var nemlig<br />
en daglig foreteelse at kl. 19 hver kveld kimet<br />
Westerkerk-klokken fram til kl. 20. Kimingen<br />
kunne ikke avbrytes da den var automatisert<br />
fra en sentral i Amsterdam. Vi kom oss vel<br />
gjennom konserten da vi etter hvert ble fortrolig<br />
med «akkompagnementet». Symbolsk nok<br />
stanset kimingen like før vi skulle avslutte med<br />
vårt siste nummer, en flott komposisjon av Knut<br />
Nystedt, som hadde som tittel: «Peace, I leave<br />
with you» (Fred etterlater jeg dere)<br />
Også besøket i Rijksmuseet i Amsterdam har<br />
festet seg i minnet til Østbø. Der ble han konfrontert<br />
med Rembrandts 300 gamle maleri<br />
«Nattevakten». Egentlig hadde kunstneren gitt<br />
Jubileumskonserten i <strong>Stavanger</strong> Domkirke før avreisen<br />
til Nederland. Dirigent er domorganist Lars Mæland.<br />
maleriet navnet «Kaptein Frans Banning Cocq<br />
og løytnant Willem van Ruytenburgs kompani<br />
gjør seg klare til å marsjere». Men dette ble vel<br />
en for lang tittel, slik at det korte navnet «Nattevakten»<br />
er vel det de fleste kjenner som et av<br />
Rembrants kunstverk. Østbø har en historie som<br />
hefter med maleriet, som omtales i samme kategori<br />
som «Mona Lisa»: Opprinnelig var maleriet<br />
500 x 387 cm stort. Men da det ble flyttet til Rådhuset<br />
i Amsterdam i 1715, ble lerret beskåret for<br />
å få plass mellom to dører. – Det er vel unødvendig<br />
å nevne at dette ble beklaget i alle år siden.<br />
«Klompen»<br />
– Har du ennå et minne som sitter igjen, som<br />
ikke er nevnt? Spør vi.<br />
– Vi brukte også en dag i fiskerlandsbyen<br />
Volendam. Der fikk jeg for første gang se landets<br />
tradisjonelle skotøy, kalt for «klompen»,<br />
eller tresko, som vi sier her hjemme. Det er<br />
forståelig at de nesten ikke bruker dette lenger<br />
i praksis. For noe så upraktisk og knallhardt<br />
skotøy skal du lete lenge etter. Riktignok er<br />
vindmøllene så vakre når de er malt på disse<br />
«klompene». Men siden de er like typiske i Nederland,<br />
som bunad, elg og Telemarkski er for<br />
nordmenn, kjøpte jeg et par ørsmå «klompen»<br />
med sikkerhetsnål bak. Disse hang mor opp på<br />
kjøkkenveggen hjemme, avslutter Rolf Østbø et<br />
av sine kjæreste minner, når han nå ser 42 år<br />
bakover, da han selv var 12 år ung.<br />
27
Motstandsmann Ernst Askildsen<br />
fra Tjensvoll hedret<br />
Avduking av minnestein 8. mai <strong>2010</strong><br />
Tekst: Oddvar Høiland Foto: Oddvar Høiland og arkivfoto<br />
Etter at både Rogalands Avis og <strong>Stavanger</strong> Aftenblad hadde gjort kjent<br />
at avduking av minnesteinen ville finne sted 8. mai kl. 1700, møtte nærmere<br />
100 interesserte opp i Ernst Askildsensgate i Madlamarka i det fine været.<br />
Minnesteinen ble avduket 8. mai. Artikkelforfatteren var en av initiativtakerne.<br />
Ernst Askildsen.<br />
Initiativtakerne var meget<br />
glade for at Madla Historielag<br />
engasjerte seg så sterkt i denne<br />
saken, og det var særdeles gledelig<br />
at så mange fra laget<br />
var tilstede under avdukingen.<br />
Disse planer har eksistert en<br />
tid og for å finansiere deler<br />
av anlegget, ble det utarbeidet<br />
et andelsbrev med foto av<br />
fe<strong>nr</strong>ik Ernst Askildsen tatt i<br />
London. I andelsbrevet, ble det<br />
innlagt et H7 sølvmerke, og<br />
andelsbrevet ble nærmest revet<br />
bort. Det var også møtt frem<br />
mange fra nærmiljøet på denne<br />
28<br />
store dagen, blant disse, Olav<br />
Tjeldflaat, svoger til Ernst,<br />
dessuten Fredrik Hagemann,<br />
begge mangeårige medlemmer<br />
i Madla Historielag. Det viste<br />
seg at Olav og Fredrik gikk<br />
sammen på Kongsgård skole<br />
for 65 år siden og det ble<br />
selvfølgelig en del mimring<br />
om gamle dager, noe de også<br />
gjorde kjent blant andre.<br />
Vi må også tilføye at Thore<br />
Jørpeland (som var med å starte<br />
Madla Historielag i 1992)<br />
og Jon Arne Sægrov (fra Ernst<br />
Askildsensgate og i familie<br />
med motstandsmannen Anfinn<br />
Sægrov) viste sin interesse.<br />
Oddvar Høiland orienterte om<br />
bakgrunnen for oppsetting av<br />
minnesteinen og senere kom<br />
også Grete Kverneland inn<br />
med sine tankevekkende opplysninger<br />
om sin onkel Ernst<br />
Askildsen.<br />
Oddvar Høiland fra Madla Historielag<br />
innledet med å fortelle<br />
litt om bakgrunnen for<br />
at dette arrangementet kom i<br />
stand. Man hadde lenge hatt
ønske om at motstandsmannen<br />
Ernst Askildsen fra Tjensvoll<br />
skulle minnes for det illegale<br />
arbeidet han utførte under krigen<br />
1940-1945. For å løse en<br />
trafikkfelle i samme gate ble<br />
Parketaten koblet inn. Etaten<br />
viste meget stor forståelse og<br />
tilbød seg assistanse til en del<br />
av anleggsarbeidet. Steinen fra<br />
Askildsens-gården ble plukket<br />
ut av to nieser av Ernst Askildsen,<br />
Barbro Tjeldflaat og Anne<br />
Grete Kverneland, sammen<br />
med undertegnede. Disse tre<br />
har arbeidet tett sammen. For<br />
å finansiere «minneskiltet», ble<br />
Madla Historielag kontaktet.<br />
Laget viste enestående velvilje<br />
ved å garantere for hele beløpet.<br />
Med den støtte man har møtt<br />
overalt, ønsket arbeidsgruppen<br />
selv å bidra med noe, og i den<br />
anledning ble det utarbeidet et<br />
begrenset antall «andelsbrev»<br />
til kr. 250.- som fort ble utsolgt,<br />
men det ble reservert 2-3 stykker<br />
til spesielt interesserte.<br />
Anne Grete Kverneland<br />
avduker minnesteinen<br />
«Som eldste niese av Ernst,<br />
har jeg fått den ære, å avduke<br />
denne minnesteinen over han<br />
som ga sitt unge liv, noe jeg<br />
gjør i all ærbødighet».<br />
Deretter satte Anne Grete<br />
Kverneland og Oddvar Høiland<br />
ned hver sin bukett med 7<br />
røde roser og Anne Grete takket<br />
Madla Historielag, Parketaten<br />
og Oddvar for usedvanlig<br />
støtte i denne saken. Og helt<br />
til slutt takket hun varmt alle<br />
som hadde vist sin interesse<br />
ved å møte frem på denne store<br />
dagen. Men Anne Grete og<br />
Ørnulf Kverneland skal også<br />
ha takk for at de åpnet sitt hjem<br />
for et 20-talls personer til en<br />
festlig markering på en strålende<br />
minnedag og blant disse<br />
gjester var også sønn til Magne<br />
Bakka, Ingvar Bakka.<br />
Oddvar Høiland fortalte deretter<br />
historien om motstandsmannen<br />
og konsentrerte seg<br />
om den tragiske hendelsen på<br />
Lutsi, den 4. april 1945, bare<br />
5 uker før freden kom den 8.<br />
mai 1945.<br />
Kampene ved Lutsivannet<br />
Våren 1945 sendte London<br />
stadig særmeldinger til «Reidar»<br />
og «Arthur», (dekknavn<br />
til Ernst Askildsen og Magne<br />
Bakka), som hadde en sen-<br />
Fra høyre: Stellter, Wilkens og Høllscher planlegger angrep på holmen 4. april 1945.<br />
29
Kløgetvedt-familien. Fra venstre: Rolf f. 1924, Borghild f. 1896, Kurt f. 1920, Alf Kristian f. 1896 og<br />
Egil f. 1930 (15 år).<br />
der i en hytte i «Jerusalem»<br />
på Risholmen i Lutsivannet,<br />
og stasjonen hadde dekknavn<br />
«Sabor». Senderen ble peilet<br />
inn av tyskerne som omringet<br />
holmen, men Ernst og Magne<br />
tok opp kampen og skjøt til<br />
de ikke hadde mer ammunisjon<br />
igjen og de drepte flere<br />
tyskere, blant disse gestaposjef<br />
Wilkens. Ernst og Magne<br />
signaliserte overgivelse, men<br />
tyskerne fortsatte å skyte og<br />
Ernst ble truffet i låret. De<br />
fikk ordre om å ro til land<br />
og ble der mishandlet, og da<br />
Ernst ubevisst tok seg til såret,<br />
ble han øyeblikkelig skutt og<br />
drept. Magne fikk håndjern på,<br />
avhørt og torturert av tyskerne<br />
som slo og sparket ham. En<br />
Stapo-mann som var med, sa til<br />
Magne at «det var det samme<br />
om alle tyskerne ble skutt,<br />
bare ikke Wilkens». Høiland<br />
påpekte at det var flere motstandsfolk<br />
som samarbeidet<br />
med Ernst og Magne på Lutsi<br />
og fremhevet her Sverre Haga<br />
og kona Bergine som risikert<br />
livet ved å bidra med proviant<br />
og formidle meldinger til og<br />
fra «Sabor» på «Jerusalem».<br />
Han fremhevet også Anfinn<br />
Sægrov som hadde fått installert<br />
en amerikansk felttelefon,<br />
en walkie-talkie i sjøhuset sitt<br />
i Lutsivannet, han sendte meldinger<br />
om fly og annet som<br />
rørte seg videre til «Jerusalem»<br />
gjennom sin kontakt på Sola,<br />
Thorvald Frafjord fra Skadberg.<br />
Høiland avsluttet med å<br />
opplyse at far til Magne, lærer<br />
Lars Bakka og moren Karen<br />
ble arrestert og sendt til Grini<br />
sammen med broren Kåre på<br />
18 år, mens den 12-årige Liv<br />
Kari ble spart. Han ga så ordet<br />
til eldste niese til Ernst Askildsen,<br />
Anne Grete Kverneland,<br />
som ønsket å supplere ham,<br />
før hun avduket minnesteinen,<br />
(dessverre var Barbro Tjeldflaat<br />
med familie bortreist på<br />
dagen).<br />
For konge og fedreland<br />
Anne Grete Kverneland, fortalte<br />
at Ernst og Magne hadde<br />
arbeidet illegalt siden 1942 og<br />
ble etterlyst, da Gestapo kom<br />
på sport av dem i juni 1944.<br />
30
De flyktet med en M.T.B. fra<br />
Bømlo til England der de gikk<br />
på telegrafistskole og tok fallskjermkurs,<br />
og mens de var i<br />
London, raknet organisasjonen<br />
her hjemme. Selveste Kong<br />
Haakon 7. spurte om de to<br />
kunne reise tilbake og gjenoppta<br />
det illegale arbeidet og<br />
det blir «med livet som innsats»,<br />
og han gjentok, «med<br />
livet som innsats». De to unge<br />
guttene kunne ikke si nei til<br />
kongen og påtok seg dette. De<br />
ble sluppet ned i Nevlandsheia<br />
28. desember 1944, sammen<br />
med 3 containere proviant og<br />
utstyr. Ernst og Magne tok seg<br />
inn på Nevlandsgården hvor de<br />
fikk husly om natten og neste<br />
dag fikk de låne sykler og kom<br />
seg til Lutsi hvor de etablerte<br />
seg. De hadde to sendere som<br />
sendte på forskjellige tider til<br />
London på 6 ulike frekvenser,<br />
om fly, skip og etterrettningsmeldinger.<br />
Tyske konvoier ble<br />
bombet uten at tyskerne forsto<br />
at England visste om de tyske<br />
konvoiene. Mens Ernst og<br />
Magne var i England, ble familien<br />
til Ernst arrestert, tyske<br />
soldater sprang over markene,<br />
hoppet over steingjerder og<br />
omringet gården. Tre tyske<br />
biler kjørte inn på gårdsplassen<br />
og arresterte min mor Ninni på<br />
18 år, mormor Anne og morfar<br />
Sigurd Askildsen og sendte<br />
dem til Grini. Min tante, Aud<br />
på 14 år sto ene og alene igjen.<br />
På Grini visste de ikke at freden<br />
nærmet seg, men de forsto<br />
at noe var på «gang», da de<br />
tyske kvinnelige vaktene som<br />
var de verste, hadde forandret<br />
seg. De var snillere, hyggeligere<br />
og maten var blitt bedre.<br />
Så kom de hvite bussene kjørende<br />
inn på den store åpne<br />
gårdsplassen på Grini og ut av<br />
bussen kom en mann og sa:<br />
«Jag er doktor Søderman från<br />
Sverige, ni er alla fria manniskor»!<br />
Det norske flagget ble<br />
heist ut fra mannsavdelingen<br />
og det ble en gledesjubel! Men<br />
for min familie varte ikke gleden<br />
lenge, sorgen tok over da<br />
de kom hjem og fikk høre at<br />
Ernst var blitt skutt. Han ble<br />
senere funnet i Lutsivannet,<br />
surret inn i piggtråd og steiner.<br />
Redaksjonen har fått tilsendt denne koselige<br />
hilsenen fra en abonnent som mottok bladet<br />
vårt for første gang:<br />
Apropos «<strong>Mortepumpen</strong>»<br />
Mange hadde hørt at i <strong>Stavanger</strong> i nærheten av kaien hadde de en pumpe som de kalte<br />
<strong>Mortepumpen</strong> og at denne pumpen pumpet mort rett fra sjøen. Det var enda i den tiden<br />
at pumpen var i bruk at en bergenser kommer forbi og spør:<br />
Få’kje dåkker nåkke mort i den pompen?<br />
Nei i’kje nå lenger, svarte stavangeren, der står en bergenser i hålet.<br />
31
Tilbakeblikk<br />
Tekst: Oddvar Høiland Foto: Arkivfoto<br />
Motstandshytta på Vaule. Alfhild på trappa.<br />
Noen dager etter avdukingen<br />
fikk jeg brev fra Jostein Berglyd,<br />
forfatter av boken: «De<br />
gjorde et valg». Berglyd skrev<br />
også at han var på befaring på<br />
Risholmen i Lutsivannet for<br />
noen år siden sammen med<br />
Alfhild Vaule, forloveden til<br />
Ernst Askildsen og at Alfhild<br />
kom fra den patriotiske Vaulefamilien<br />
i Bjerkreim. Da hun<br />
fylte 80 år i 1997, tilbrakte<br />
hun dagen og natten sammen<br />
med et vennepar i Mysinghålå<br />
som hadde vært tilholdssted<br />
da hun var på flukt. Alfhild<br />
introduserte ham for Magne<br />
Bakka, og for Jostein, var dette<br />
en spesiell opplevelse. Alfhild<br />
måtte flykte til Sverige hvor<br />
hun fikk lotteutdannelse, men<br />
ble sendt hjem den 6. juni<br />
1945, før eksamen. I Oslo fikk<br />
hun høre at Ernst var blitt skutt<br />
av Gestapo og mange lange<br />
triste år begynte nå for Alfhild.<br />
I boken har Berglyd beskrevet<br />
Alfhild i over 30 avsnitt,<br />
hun ble senere gift med Harald<br />
Hansen fra Hinna. Alfhild ble<br />
født 3/7 1917 og døde 83 år,<br />
den 1/11 2000 og ble begravd<br />
på Hetland gravlund.<br />
Represalier<br />
I august, tok jeg kontakt med<br />
Kurt Kløgetvedt (90 år) fra<br />
Tjensvoll, som jeg har vært<br />
«nesten-nabo» med i 20 år,<br />
Kurt flyttet senere til Kristiansand.<br />
Han hadde kjent Ernst<br />
Askildsen i mange år, og fortalte<br />
om sitt første møte med<br />
Ernst under krigen: Kurt holdt<br />
på med et gravearbeid ved<br />
familiens hytte på Vaule som<br />
de har hatt siden 1941. Plutselig<br />
kom en person frem bak<br />
hjørnet og sa: «Du har ikke<br />
sett meg» og Kurt repliserte<br />
med at: «Du har heller ikke<br />
sett meg», personen var Ernst.<br />
Hele familien Kløgetvedt var<br />
motstandsfolk og 4 av 5 satt<br />
på Grini og i Møllergata 19.<br />
Han forteller at Ernst Askildsen<br />
og Magne Bakka var på<br />
besøk i hytta på Vaule i 1943<br />
og skrev seg inn i hytteboka<br />
under dekknavn «Reidar» og<br />
«Arthur. Under en rassia, kom<br />
Gestapo over boka og rev ut<br />
siden med disse navn. Også<br />
Kurt ble arrestert av Gestapo<br />
og mishandlet på samme sted<br />
som Magne Bakka, Gestapofengslet<br />
i <strong>Stavanger</strong> og senere<br />
overført til Møllergata 19. i<br />
Oslo. I frigjøringsdagene, kom<br />
fangene over det tyske kartoteket<br />
og fikk bekreftet at<br />
omkring 15 fanger skulle he<strong>nr</strong>ettes<br />
i midten av mai og at<br />
Kurt sto oppført på denne liste.<br />
Familien til motstandsfolk,<br />
hadde store psykiske lidelser<br />
som kanskje varte hele livet,<br />
da de aldri visste om deres<br />
egne levde eller var drept. På<br />
Patronhylser funnet i hytta. Trolig gjemt av Ernst Askild-<br />
Kløgetvedtsen<br />
som lånte hytta da det stormet<br />
som verst.<br />
32
Motstandshytta på Vaula. Ernst med Savagepistol. Ved rekkverket står<br />
Tommygun og Stengun.<br />
spørsmål fra meg om forholdet<br />
mellom Alfhild og Ernst,<br />
svarte Kurt: «De var nok mer<br />
enn bare gode venner», men<br />
han tilføyde at Alfhild var<br />
usedvanlig tøff. I september<br />
var jeg i Kløgetvedt-hytta på<br />
Vaule som datteren Gro nå har<br />
overtatt og hun viste ham en<br />
stor svartsotet kaffekjel som<br />
Ernst og Magne kokte engelsk<br />
kaffe i. Kaffen kom fra engelske<br />
fallskjermslipp.<br />
Brudekjole av fallskjerm<br />
Hun fortalte også at faren,<br />
Kurt, trodde at Ernst og Magne<br />
«var blitt galne», da han en<br />
dag besøkte hytta og så at<br />
fallskjermer hang til tørk i<br />
trærne like utenfor. Hun opplyste<br />
også at Gunvor, søster<br />
til Alfhild, fikk sydd brudekjole<br />
av en fallskjerm. Under<br />
ombygging av hytta, fant man<br />
en eske engelske patronhylser<br />
som var gjemt på en drager,<br />
Ernst og Magne drev øvelser<br />
og var nøye med å samle opp<br />
hylsene. Oddvar besøkte også<br />
en annen motstandshytte, ca.<br />
20 minutters gange fra gården<br />
til Kåre Vaule som også<br />
eier hytten, også denne ble<br />
benyttet til oppholdsted for å<br />
sende meldinger til England.<br />
Kåre opplyser at den siste<br />
meldingen ble sendt fra en<br />
stor stein oppe i heia. Han<br />
hadde bilder som viser hytta<br />
fra krigens dager, hvor Ernst<br />
og Alfhild oppholder seg på<br />
trappen sommeren 1944 med<br />
våpen: Savage-pistol, Tommygun<br />
og Stengun. Alfhild skal<br />
ha uttalt at hennes beste tid,<br />
var sammen med Ernst i krigsårene<br />
på Vaule. Jeg fikk også<br />
låne bilder av Ernst Magne<br />
Haga, sønn til Sverre Haga,<br />
som ble oppkalt etter Ernst<br />
Askildsen og Magne Bakka.<br />
Bildene som kommer fra tyske<br />
kartotek, viser Gestapo både<br />
på Lutsi og andre steder i<br />
området. Han har besøkt Vaule<br />
fire ganger på ettersommeren<br />
og det er planlagt en i oktober,<br />
i vakre høstfarger. I september<br />
tok jeg en tur til Vikeså hvor<br />
jeg besøkte 87-årige Dagmar<br />
Vaule som var gift med Loyd<br />
Vaule fra de kjente motstandsfamiliene<br />
på Vaule. Hun kom<br />
med både bekreftelser og tilføyelser<br />
av det andre har sagt<br />
og opplyste at hun i en årrekke<br />
har formidlet historier om bl.a.<br />
krigen til skoler og elever,<br />
men har sluttet med dette nå.<br />
Hun opplyste at en finger til<br />
gestapisten Høllscher var oppbevart<br />
på sprit hos politiet i<br />
<strong>Stavanger</strong>, noe andre også kan<br />
bekrefte. Dagmar hadde også<br />
samtaler med Svein Tang-Wa<br />
om Myge-folkene i Hillevåg,<br />
også denne familien var sterkt<br />
involvert i motstandsbevegelsen<br />
under krigen, med mange<br />
arrestasjoner og noen kom heller<br />
ikke tilbake. Men det kan<br />
være vanskelig å minnes slike<br />
tragiske hendelser som Dagmar<br />
har gjennomgått. Samme<br />
dag fikk hun besøk av sin<br />
sønn, svigerdatter og to barnebarn<br />
og det var tydelig at også<br />
disse er godt orienterte om<br />
livet under krigen. Men et godt<br />
minne har hun: I februar 1944<br />
kom et engelsk krigsfly i lav<br />
høyde over Bjerkreim og lite<br />
ante den unge jenta på bakken<br />
at fallskjermen som ble sluppet<br />
skulle bli brudekjolen hennes<br />
noen år senere. Den ble sydd<br />
todelt med stofftrekte knapper<br />
og broderier ved skuldrene og<br />
den eksisterer fremdeles.<br />
33
Ukjente, lite leste AJAX-historier<br />
Kommentarer:<br />
Halvor Ingebrethsen<br />
Den siste historien vi skal presentere i denne serien gjengir en<br />
samtale mellom trærne i skogen. De ser på hverandre, skryter av<br />
hverandre. Noen vet de er staselige. Det vet de fordi de er plantet i<br />
nærheten av skogens store «speil»: Tjernet. Et av trærne ser fram<br />
til å bli så høyt at det skal vokse helt inn i himmelen, slik at toppen<br />
kan «kitla englane onna beinå». Men en dag kommer det en mann<br />
inn i skogen. Han bærer med seg en øks. Trærne skjelver, for nå<br />
vet de at «nå må någen dø».<br />
Treet som måtte dø<br />
Det sto et grantre langt inne<br />
i skogen. Det va sånn et pent<br />
tre, med slanke, rette stamme<br />
og fine tette greiner. Barnålene<br />
sjein av sundhed, og der sto ein<br />
friske angje av det, så fortellde<br />
om goe marg og sterke rydder.<br />
– Den der granå har framtiå<br />
for seg, sa di gamle trenå i skogen.<br />
– Se på den holdningen og<br />
se på den reisningen i toppen. –<br />
Der har du ei gran så vil nå langt,<br />
hvis u’ får leva.<br />
– Akkorat så eg ikkje vett<br />
det, tenkte den pena granå, når<br />
di gamle trenå roste na så best.<br />
– Eg har tjerne å speila meg i.<br />
Eg veid på ein prikk kor sjønne<br />
eg e. Antageligt, nei ganske sikkert,<br />
e eg den sjønnaste granå<br />
så någen gång har eksistert. Og<br />
sjønnare ska eg ble, sjønnare<br />
og større. Ein dag bler eg så<br />
store, at eg vokse heilt opp te<br />
himmelen, og toppen min ska<br />
kjitla englane onna beinå. Med<br />
ryddene godt festa i jorå, ska eg<br />
kjitla englane onna beinå med<br />
toppen min. Hvis der eksistere<br />
englar då?<br />
– Kan sjynna der eksister’ikje<br />
englar, sa ekorne ein dag, då det<br />
for og vimste mydlå greinene te<br />
den pena granå. – Når der ikje<br />
e någen himmel, kan der ikje<br />
vera englar. Det einaste så eksitere<br />
e jord og trer og kongler.<br />
Det e så å sei videnskabeligt<br />
bevist. Det har haren fortellt.<br />
Han hoppe jo adle star.<br />
– Då jelle det å nytta det eina<br />
live en har, sa den pena granå.<br />
– Nytta det liksom, sa ekorne.<br />
– Du ska udnytta det. Sug kraft<br />
frå jorå. Grafs te deg solstrålene<br />
og pin regne ud av skyene.<br />
Je blaffen i blomstene så visna<br />
i mosen onna greinene dine, og<br />
ikje ble sentimentale for det om<br />
ein busk dør for det ryddene<br />
dine tar føå fra ’an. Det e du så<br />
ska leva. Store bler bare den så<br />
ikje tar hensyn te andre.<br />
Sån snakkte ekorne, og den<br />
pena granå trudde det. Og hu<br />
blei hovmodige, forfengelige<br />
og egoistiske av det. Hu onnte<br />
snaut nokk soppen ein husmannsplass<br />
atteme’ stammen<br />
sin, og rista uvenligt med greinene,<br />
når ein liden foggel slo ser<br />
ner på ein av kvistane for å hålla<br />
andakt i skomringå.<br />
Ein dag kom der ein mann med<br />
ei yks inn i skogen, og trenå<br />
skalv, for di visste at nå måtte<br />
någen dø.<br />
– Det e di gamle han tar,<br />
tenkte den pena granå, – di med<br />
knuddritte stamme og avpillde<br />
greiner, di så står i veien for oss<br />
onge og sterke, me så ska fram.<br />
Maen med ykså såg på den<br />
pena granå. – Godag, sa ’an og<br />
letta på hatten.<br />
– Godag du grønne glitrene<br />
tre. Velkommen du som vi ser<br />
34
så gjerne, og dermed så satt’an<br />
ykså i stammen.<br />
– Nå dør du, skreig ekorne<br />
oppe fra et av di gamle trenå.<br />
– Nå får du for det du sto og<br />
blørte deg. Nå kan du ha det så<br />
godt. Bæh deg. Det slengte ei<br />
kongla, så det egentligt hadde<br />
tenkt å ha te frokost på fyste<br />
juledag ner mydlå greinene på<br />
den pena granå.<br />
Den pena granå merke det<br />
ikje, for ykså hadde slått na<br />
aldeles i svimå, kan du veda.<br />
Hu merkte ikje at maen la na<br />
på ein sle’s samen med andre<br />
onge, pene trer. Hu hadde heller<br />
ingen anelse om, at ’an kjørte<br />
na te kaien og at ’u blei lempte<br />
ombord i ein fjorabåd, og at ’u<br />
blei heven på land på ein kai i<br />
<strong>Stavanger</strong>. Hu følte ingen ting av<br />
trengselen på torjå, og såg ikje di<br />
røe kjinnå og di sjinanes auene<br />
te den litle gutten, så bar na inn<br />
i et hus i Pedersgadå. Fyst då<br />
’u blei satte ner i ein julatrefod<br />
med vannbehållar på, begynte<br />
bevisthedå å venna tebage.<br />
– For et nydeligt tre, hørt’u<br />
ein stemme så sa. Det va ikje<br />
ekorne sin stemme, og ikje<br />
stemmen te någen av di gamle<br />
trenå heller.<br />
– Det va det penaste tree på<br />
heila tårjå, sa ein aen stemme.<br />
– Se den fine toppen. Han rykke<br />
heilt opp te tage mesten.<br />
Den pena granå tog ein goe<br />
slort vatten fra behållaren på<br />
julatrefoden.<br />
– Ka e dette for någe, tenkt’u.<br />
– Alt mitt e vekke. Jorå, loftå,<br />
vatne og tjerne det speila seg<br />
i. Og ennå synes någen at eg e<br />
nydelige, at eg e det penaste<br />
tree på torjå. E dette å dø?<br />
Granå merkte at någe blei<br />
lagt forsiktigt på greinene<br />
hennes. Det va ikje snø og<br />
det va ikje reggen. Heller ikje<br />
konne det vera ekorne, så for<br />
og smøyg med den myge pelsen<br />
sin. Någen foggel va det<br />
nå langt ifra ikje, for greinene<br />
bevegte seg meste ikje sjøl om<br />
di bødde ser mær og mær nerøve,<br />
akkorat så någe tyngde di.<br />
– Så, nå e det ferigt, sa ein<br />
stemme.<br />
– Ferie, tenkte den pena<br />
granå. – Det e altså nå eg dør.<br />
Og med ett sto det klart for na<br />
kor lide et tre i skogen e vert,<br />
når maen med ykså komme.<br />
Der jekk ei sjelving jønå nå.<br />
– Se tree leve, sa ein klare<br />
barnastemme.<br />
– Det leve for oss, svarte ein<br />
aen.<br />
To klare barnaøyer såg opp<br />
mod granå, kor lyså brente og<br />
sjernå i toppen sjein. Og granå<br />
såg ner i disse auene. Det va<br />
så å speila seg i tjerne i skogen,<br />
men uden stolthed og forfengelighed,<br />
ja uden å kjenna<br />
seg sjøl igjen. For den granå<br />
det lyse av, vett ikje lenger sjøl<br />
kem ’u e.<br />
Denne historien finner du<br />
i boken «Sokkaseg og hjertelag»,<br />
side 230 og i den<br />
siste boken, AJAX DEN<br />
STORE på side 110.<br />
Presisering<br />
Redaksjonen har mottatt<br />
reaksjoner fra <strong>Stavanger</strong><br />
Turistforening i forbindelse<br />
med <strong>Mortepumpen</strong>s oppslag<br />
om tildeling av H. M.<br />
Kongens fortjenestemedalje<br />
til to veteraner i foreningen.<br />
Turistforeningen har ikke for<br />
vane å gi offentlig erkjennelse<br />
av personers innsats, selv<br />
om de selvsagt verdsetter<br />
spesielle tiltak innenfor sin<br />
medlemsmasse. <strong>Mortepumpen</strong><br />
vil derfor presisere at<br />
denne tildeling ble iverksatt i<br />
privat regi og ikke av foreningen<br />
sentralt. Det er nemlig<br />
ikke vanlig at personer som<br />
har tatt initiativ, blir nevnt i<br />
en slik sammenheng.<br />
Når det gjelder teksten under<br />
bildet av jubileumskaken,<br />
hvor det sto at «medaljen<br />
fikk de av Kongen, men<br />
måtte skaffe kaken selv», så<br />
er det vel få som trodde at<br />
det var medaljørene selv som<br />
hadde trådt til med sukker,<br />
marsipan og ellers tilhørende<br />
ingredienser. Men skulle det<br />
være noen, kan også dette<br />
avkreftes.<br />
For <strong>Mortepumpen</strong>s redaksjon<br />
Halvor Ingebrethsen<br />
35
Gi fortellingen din videre<br />
Din livshistorie er familiens arvesølv<br />
Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby<br />
Del dine fortellinger før det er for seint. Fortell dem til barn og barnebarn.<br />
Det er viktig å videreformidle den muntlige tradisjonen, slik det en gang var før<br />
vi fikk de skriftlige tradisjonene. Den gang gikk fortellingene muntlig fra generasjon<br />
til generasjon og for at ikke kraften i historiene skulle miste sin effekt, ble de gjerne<br />
pyntet på underveis. Slik ble en fortelling gjerne gjengitt i flere varianter.<br />
Asbjørg Skretting Vaaland.<br />
36<br />
Asbjørg Skretting Vaaland er<br />
lærer, har videreutdannelse i<br />
muntlig fortellerkunst og arbeider<br />
nå på <strong>Stavanger</strong> Bibliotek<br />
nettopp med videreformidling<br />
av fortellinger for barn og unge.<br />
I tillegg er hun kontaktperson<br />
for Fortellerforum i Rogaland.<br />
Hun er på Formiddagstreff i<br />
Madlamark kirke for å bevisstgjøre<br />
forsamlingen om hvor<br />
viktig det er å ta vare på din<br />
egen historie.<br />
Selv illustrere hun sin fortelleropplevelse<br />
fra da hun var<br />
barn og satt og hørte på farmor<br />
fortelle. Farmor hadde et «fortellerrom».<br />
Der satt hun i stolen<br />
sin og gjorde håndarbeid.<br />
Foran stolen sto en skinnpuff<br />
med frynser. Asbjørg satt på<br />
puffen og farmor fortalte. Særlig<br />
godt husker hun fortellingen<br />
fra Bibelen om Jonas<br />
i hvalen. Fortellingene til farmor<br />
ble alltid så levende.
Svanhild Bergem Hagen gav flere<br />
eksempler på hvor viktig det er å<br />
skrive ned historien, blant annet<br />
fra sin mann Ottar Hagen. Etter<br />
sterkt påtrykk fra familien har<br />
han skrevet ned minner fra sin<br />
barndom på Ombo. «Alvedans og<br />
havremelsgraut» er et eksempel på<br />
hvilken rolle våre nærmeste har og<br />
har hatt for oss. «Minna er med<br />
oss kor vi går».<br />
Her ligger mye av årsaken til<br />
at fortellingene huskes så godt.<br />
For det første at vi har fått det<br />
fortalt og for det andre at vi har<br />
sett handlingen i fortellingen<br />
for oss.<br />
Liv Bodil Kallelid presenterte en bok, Bestemors minnebok, der en<br />
i et enkelt oppsett selv kan skrive inn sine memoarer til glede for neste<br />
generasjon. Så enkelt kan en gjøre det. Boken fås kjøpt i bokhandelen.<br />
For å ha kontakt med barn må<br />
en ha kontakt med sin egen<br />
barndom. På biblioteket på<br />
Madla har de et fortellertelt. Her<br />
samles barn til fortellerstund.<br />
Asbjørg Skretting Vaaland har<br />
et vell av fortellinger. Blant<br />
annet da hun som barn skjøt<br />
med sprettert på et vepsebol og<br />
fikk smake vepsenes vrede. Når<br />
hun forteller dette til barna kan<br />
hun formelig se at de kjenner<br />
vepsestikkene de også.<br />
Det er lytterevnen som lager<br />
historie ut fra de erfaringer<br />
lytteren har. Det er assosiasjonene<br />
til den enkelte som gjør<br />
at historien huskes. «Billedserien»<br />
i vårt indre øye hjelper<br />
oss å huske. Det er bildene vi<br />
kler i ord og språk og det er<br />
de fortellingene som er viktige<br />
for oss vi skal fortelle videre,<br />
sa Asbjørg Skretting Vaaland<br />
til et meget lydhørt publikum.<br />
Sanseopplevelsene er også<br />
en viktig faktor for at vi skal<br />
huske. Asbjørg Skretting Vaaland<br />
forteller videre at hun hos<br />
farmor også hadde et annet<br />
«fortellerrom» – kjøkkenet.<br />
Farmor laget deilige potetkaker<br />
og mens hun bakte fortalte hun<br />
gjerne om sin barndom på gård<br />
med sauer og mange andre dyr.<br />
Lille Asbjørg levde seg inn i<br />
fortellingen og på potetkaken<br />
ble de mørke flekkene både til<br />
sauer og kyr. I voksen alder,<br />
når hun kjenner duften av<br />
potetkaker, er hun igjen tilbake<br />
til farmors kjøkken.<br />
Der er mulighet til å få profesjonell<br />
hjelp til å skrive sin historie.<br />
Olav Aardalsbakke har benyttet<br />
Vita Veritas. Hans livshistorie er<br />
nå i trykken. www.vitaveritas.no<br />
Tlf.: 944 89 668<br />
FAKTABOKS:<br />
Fortellerforum i Rogaland er<br />
det faglig forum for muntlig<br />
fortelling i Rogaland. Det er<br />
et åpent fortellerforum for<br />
alle som arbeider med muntlig<br />
fortelling, eller som ønsker å<br />
begynne med dette.<br />
www.wix.com/forteller/forum<br />
Tou Scene. <strong>Stavanger</strong> fortellerkafe:<br />
www.touscene.com<br />
Fortellersenteret i Sandnes:<br />
www.fortellersenteret.no<br />
37
En telefonhistorie<br />
– et tilbakeblikk<br />
«Feilen funnet og rettet».<br />
Tidspunktet for denne historien<br />
daterer seg til en gang i<br />
30-årene. Samfunnet og menneskene<br />
var roligere den gang.<br />
Horisontene både i næringslivet<br />
og vi mennesker i mellom,<br />
var nærmere.<br />
Derfor kunne vi klare oss<br />
med 2 rikstelefon-forbindelser<br />
mell om <strong>Stavanger</strong> og Bergen.<br />
De «gikk» på deling, dvs. de<br />
hadde hver sin tid for oppsetning<br />
av samtaler. Kobbertråd<br />
som var festet på isolator, og<br />
stolperekke, var det fysiske<br />
grunnlaget for forbindelsen.<br />
Så en dag ble det feil på den<br />
ene, en såkalt «klink». Den ene<br />
tråden hadde antakelig mistet<br />
sitt feste på isolatoren og<br />
laget mer eller mindre en kortslutning<br />
på linjen. Det var til<br />
stor sjenanse for de «telefonerende»,<br />
og forbindelsen kunne<br />
ikke brukes. Årsaken til feilen<br />
kunne være en av to muligheter.<br />
Trådfestet – benslingen<br />
kunne på grunn av mekaniske<br />
årsaker være løsnet, eller indusert<br />
strøm fra tordenvær hadde<br />
varmet opp isolatortoppen så<br />
den revnet og hadde gjort seg<br />
fri fra isolatoren.<br />
Hva gjør man så? Det er ikke<br />
annet å gjære enn å ta bena<br />
fatt og begynne å befare linjen,<br />
men det er ingen søndagsformiddagspromenade.<br />
En feilretter som er utstyrt<br />
med stolpesko, verktøy, materiell<br />
og noe niste, ser for seg<br />
en lang og strabasiøs tur.<br />
Tracéen starter ved Skjæringen<br />
i Hillevåg og går gjennom<br />
hele Ryfylke og Sunnhordland.<br />
I værste tilfelle måtte<br />
feilretteren regne med å gå<br />
like til Herøysundet i Kvinnherad<br />
hvor Bergen ville overta<br />
den videre feilretting.<br />
Etter 4–5 dagers vandring i til<br />
dels ulendt terreng og blikket<br />
stadig rettet opp mot linjekursen,<br />
kom han til nedgangen<br />
fra Marviksheia mot Ropeid.<br />
Ingen feil funnet, sliten og<br />
mismotet begynte å gjøre seg<br />
gjeldende. Enda er det ca. 1/3<br />
igjen av tracéen. Han legger<br />
seg ned på bakken og synes<br />
han fortjener en god hvil.<br />
SÅ – mens han ligger der og<br />
hviler, ser han at det er noe<br />
unormalt i trådprofilen. Ganske<br />
riktig, her har en isolatortopp<br />
mistet sitt feste og lager<br />
en klink til «naboen». Feilretteren<br />
var ikke sen å få på seg<br />
stolpeskoene og finne fram det<br />
nødvendige materiell for feilretting.<br />
Det var en glad mann<br />
som etterpå gikk til nærmeste<br />
telefonstasjon og fikk meddelt<br />
at feilen var rettet, og fikk<br />
sin velfortjente takk for godt<br />
arbeid. Det var merkelig at<br />
han fant sin hvileplass akkurat<br />
der feilen var. Det skulle ikke<br />
være nødvendig å skrive det,<br />
men jeg tar det med likevel.<br />
Det ble hans livs historie.<br />
Denne artikkelen kunne vært<br />
avsluttet nå, men jeg faller for<br />
fristelsen til å vende tilbake<br />
til våre dager. TCU – den<br />
internasjonale organisasjon<br />
for telekommunikasjon, har<br />
hatt en ambisiøs målsetting –<br />
at alle mennesker, hvor som<br />
helst og når som helst skulle<br />
kunne komme i telefonisk kontakt<br />
med hverandre…<br />
I dag kan vi med rette si at<br />
denne målsettingen er oppfylt.<br />
Vi kommer i kontakt med<br />
hverandre gjennom fastnettet,<br />
glassfiber med lysenergi,<br />
mobil og satelitt. Hver dag<br />
leser vi i avisen hvordan vær<br />
og temperatur er på Nord- og<br />
Sydpolen. Forbindelsen er i<br />
orden.<br />
Det ringer – det ringer, hvem<br />
kan det vel være?<br />
Kristian Grønn<br />
38
Aftensang<br />
Se, tusen små lys<br />
er stjerner som blinker,<br />
og bakom står ventende<br />
engler og vinker.<br />
De vokter deg trygt<br />
gjennom nattens ro,<br />
mens drømmene vandrer<br />
på stjernestrødd bro.<br />
Så vekkes du varsomt<br />
til dagen på ny,<br />
som venter bak<br />
solens rødmende gry.<br />
Ditt hjerte, det slår,<br />
ditt hjerte kan beve.<br />
En ny dag du får,<br />
en ny dag å leve.<br />
Gå trygt, du mitt barn,<br />
gå trygt på din vei<br />
og vit at Guds engler<br />
passer på deg.<br />
Reidun<br />
Norlemann Endresen<br />
39
Mannen og Trollskogen<br />
Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen<br />
Et unikt tilbud finner du på nordvestsiden av Hundvåg. Et areal som tidligere tilhørte<br />
Ulsnes militære område, men som i sin tid ble lagt ut til friområde som kunne benyttes i<br />
ulike sammenhenger. En mann så en helt unik mulighet i dette, nemlig Johan Kulleseid.<br />
På frivillig basis skapte han det som har fått navnet «Trollskogen». Et attraktivt tilbud<br />
både for barn og voksne. Kulleseid har nemlig bygget dette opp alene, på eget initiativ uten<br />
noen oppfordring, men hvor han så en mulighet til positiv utnyttelse som, hvis ikke, kunne<br />
lidd samme skjebne som andre friluftsområder som blir liggende «brakk» uten noen plan<br />
og mening . Kulleseid utfører daglig vedlikehold. Med nye tilbud uten noen form for<br />
godtgjørelse. Han får imidlertid dekket direkte utgifter av <strong>kommune</strong>n. Men ellers er<br />
«lønnen» hans den gleden han ser av å glede andre, barn, ungdommer og voksne<br />
som i stadig større grad nytter dette friområdet til turer og rekreasjon.<br />
Vi møter ham en fin dag i<br />
oktober, i en kort samtale, nettopp<br />
i Trollskogen hvor han var<br />
i ferd med å legge forholdene<br />
til rette for en barnehage og<br />
elever fra 3. trinn på Hundvåg<br />
skole, som hadde meldt sin<br />
ankomst. Når disse kommer er<br />
alt gjort klart, med bål, lavoer,<br />
hytter, og gangstier med severdigheter<br />
og tilbud til ulike aktiviteter.<br />
Johan Kulleseid med unge besøkende.<br />
Johan Kulleseid kommer opprinnelig<br />
fra Bømlo. Egentlig<br />
skulle denne samtalen vært gjengitt<br />
på den sjarmerende Bømlodialekten.<br />
Men han aksepterer<br />
at vi bruker bokmålet når han<br />
forteller sin historie. Han er nå<br />
pensjonist etter å ha hatt sitt<br />
40
Gapahuk.<br />
Blekkulf.<br />
daglige virke ved Rosenberg<br />
Mekaniske Verksted.<br />
Skogen ble en utfordring<br />
Han forteller villig om hva<br />
som fikk ham til å utforske<br />
og utnytte friområdet som tidligere<br />
hadde tjent som militært<br />
øvelsesområde. – Jeg så det<br />
nok så klart og snart at her<br />
kunne det virkelig skapes noe,<br />
både ved hjelp av skogen slik<br />
den var og ved selv å utvikle<br />
ideer som kunne skapes av<br />
naturen. Jeg fikk kommunal tillatelse,<br />
men ikke noe løfte om<br />
godtgjørelse, hvilket jeg heller<br />
ikke hadde spurt om og tenkt<br />
på. At jeg får dekning for det<br />
som er reelle utgifter, var nok<br />
for meg, sier han med et smil.<br />
– Hvordan ble dette lagt til<br />
rette? spør vi. Han svarer at<br />
det var helt opp til ham selv<br />
og uten annen utrustning enn<br />
praktisk sans og egenskaper<br />
og øye for hva skogen utfordret<br />
ham til. – Og utfordringene<br />
var mange, forteller han.<br />
– Mangt måtte ryddes etter<br />
hvert som jeg så områder som<br />
jeg med mine ideer kunne få<br />
gjort noe med. Jeg bygget små<br />
hytter, med bord og sitteplasser.<br />
Lavoer og grillplasser,<br />
forsvarlig bygget av steiner jeg<br />
fant i området. Gangstier måtte<br />
planeres og skogens naturlige<br />
vekst måtte utnyttes, forteller<br />
han og viser oss et eksempel på<br />
en spesiell «installasjon», som<br />
en kunstner vel ville kalt det:<br />
Et tre som hadde fått «velt»<br />
og røttene revet opp av jorden.<br />
– Jeg så for meg at dette<br />
kunne jeg utnytte. Maskinhjelp<br />
fikk jeg fra <strong>kommune</strong>n og fikk<br />
treet snudd opp/ned, slik at<br />
roten raget høyt med de massive<br />
greinene som «støttebein».<br />
Så gikk jeg i gang med å kviste<br />
treet som var en stor furu, og<br />
fikk flenget av barken slik at<br />
bare det edle treet var igjen. Så<br />
på disse hviler «skulpturen» på<br />
greinene mens roten peker mot<br />
himmelen, forteller han og vi<br />
forstår umiddelbart at det stemmer<br />
når han har kalt kunstverket<br />
sitt for «Blekkulf». Husker<br />
vi ikke feil var dette også noe<br />
av teknikken som maleren Lars<br />
Hertervik brukte når han skulle<br />
male skogens mangfoldighet.<br />
Det berømte maleriet «Furuskog»<br />
er jo også malt med<br />
røttene som trekroner.(Her får<br />
kunstskjønnere vise litt overbærenhet<br />
hvis akkurat dette er<br />
noe enkelt forklart.)<br />
Arbeidsoppgaver i over 13 år<br />
Kulleseid har nok å gjøre i<br />
skogen sin. Og han arbeider<br />
helst alene. Da vi traff ham var<br />
han i ferd med å kjøre ut bark<br />
som påfyll til de mange turstiene.<br />
Han hadde også nettopp<br />
tent bål for barna fra skole og<br />
barnehager, som hadde meldt<br />
sin ankomst den dagen. Besøkende<br />
kan utnytte alt dette uten<br />
noen form for avgift. Også<br />
brannfaren på et slikt sted er<br />
hensyntatt og ildstedene er<br />
bygget som steingruer med<br />
kontinuerlig tilsyn av de voksne<br />
besøkende.<br />
Dette og langt flere aktiviteter<br />
har Johan Kulleseid arbeidet<br />
med på frivillig basis gjennom<br />
41
Dette må vi ha retningslinjer<br />
for. Ellers er det bare å komme<br />
innom og ta seg til rette ut fra<br />
de tilbud som foreligger, sier<br />
en generøs skogvokter.<br />
– Har du et spesielt ønske for<br />
fremtidens bruk av skogen?<br />
spør vi avslutningsvis.<br />
Lavo og bålplass.<br />
13 år. Og han er ikke gått lei.<br />
Tvert i mot forteller han om<br />
stadig økende bruk av skogen<br />
hans, som vi tillater oss å<br />
kalle det. Og det er langt fra<br />
bare barnhager og skoler som<br />
benytter den. Fine turstier for<br />
familier har han også lagt til<br />
rette for. En «installasjon» han<br />
har kalt for «Familietur», viser<br />
fire hellesteiner i ulik form<br />
og størrelse som illuderer en<br />
familie med far, mor og to barn<br />
på vei inn i skogen.<br />
Hvordan bestille besøk?<br />
– Her trenger ingen bestille<br />
noe som helst. Det ligger ferdig<br />
til bruk. Men, hvis det skal<br />
tennes bål og grilles, må man<br />
avtale både besøket og omfanget.<br />
Uten tilsyn kan mye skje.<br />
– Jeg håper at besøkene fortsetter<br />
og at de som kommer har<br />
glede av området, det de ser<br />
og opplever. Og at de kan lære<br />
å sette pris på det privilegiet<br />
vi har av fri natur og lov til å<br />
utnytte denne til beste for oss<br />
selv og senere generasjoner.<br />
Og her sier vi takk for oss<br />
idet vi registrerer at en ny<br />
barnehage med barn fra «våre<br />
nye landsmenn», er klar for et<br />
besøk i Trollskogen til Johan<br />
Kulleseid. Mens han selv går<br />
tilbake til trillebåren for å<br />
hente mer bark og grus for å<br />
jevne ut de mange turstiene,<br />
slik at de ligger ferdige og fristende<br />
for nye besøk.<br />
Takk for hyggelig reisefølge – og God Jul<br />
Med mitt barnebarns og mitt<br />
voksne «Julehjerte», ønsker<br />
jeg alle mine medreisende<br />
gjester en velsignet julehelg<br />
og takker for alle lykkelige<br />
stunder på våre reiser.<br />
Takker også for alle gode<br />
bidrag i <strong>Mortepumpen</strong>.<br />
Julehjertet<br />
Min barndoms julehjerte<br />
var av det klareste krystall<br />
innpakket i rød cellofan.<br />
Det knitret i papiret mens jeg<br />
pakket det ut,<br />
og da jeg holdt det opp<br />
lå alt omkring meg<br />
badet i lys.<br />
Mitt voksne julehjerte<br />
ble fylt av sanger.<br />
Nye toner strømmer stadig<br />
fra dets rot,<br />
akkompagnert av barndommens<br />
tilgivende lys.<br />
Hilsen Marit Prøis<br />
42
Flott maleriutstilling i Eldres Hus<br />
«To modige eldre damer»<br />
Tekst: Oddvar Høiland Foto: Stein Hugo Kjelby<br />
Man behøver da ikke være<br />
modig for å stille ut maleriproduksjonen,<br />
«To modige eldre<br />
damer» i Eldres hus, når både<br />
fantasi og kvalitet ligger på et<br />
slikt plan. Helga Laake har med<br />
sin utstilling sammen med Inger<br />
Margrethe Moe, vist at hun<br />
behersker begge deler. Spesielt<br />
falt flere besøkende for et utdrag<br />
av motivet av den stavangerske<br />
Skagenmaler Peder Severin Krøyer<br />
sitt maleri av «Sommerdag ved<br />
Skagen strand» fra 1884. Maleriet<br />
viser badende nakne smågutter<br />
og en tilknappet pike som stirrer<br />
lengselfullt på dem. Hun forstår<br />
ikke riktig hvorfor hun blir nektet<br />
å leke med disse. Det er denne<br />
piken, «En lille pige stående på<br />
Skagen strand» som Krøyer malte<br />
samme år, 1884, og som Helga<br />
falt for, da hun etterlignet (noe<br />
som slett ikke er uvanlig) portrettet<br />
som ble hengt opp i utstillingen<br />
i Eldres hus. Peder Severin har<br />
nok blitt så fasinert av sin egen<br />
genialitet, at han etterpå malte<br />
denne «lille pige» separat.<br />
«Jonas» signert Helga.<br />
Lokale talenter<br />
Det var også Helga Laake som<br />
for en tid tilbake tok initiativet for<br />
å gi en mulighet av utstilling til<br />
lokale malere og dessuten også til<br />
studenter fra Musikkonservatoriet<br />
som kan presentere seg offentlig<br />
med sine instrumenter eller sang<br />
i Eldres hus, et meget populært<br />
innslag. Populært er det også at<br />
daglig leder, Brit Bjørkli under<br />
hver åpning, spanderer Mozell og<br />
frukt. Dessuten signerer hun boken<br />
En lille pige stående på Skagen<br />
strand. Helga Laakes kopi av<br />
kjent maleri.<br />
Stilleben av Inger Margrethe Moe.<br />
«Folk og forhold i gamle <strong>Stavanger</strong>»<br />
av Gottfred Borghammer,<br />
med en liten hilsen som et minne<br />
om dagen til alle deltakere. Helga<br />
Laake har alltid vært glad i å tegne<br />
og male, og da hennes mann, Olav<br />
ble syk, fikk hun mange ledige<br />
stunder til å dyrke sin hobby. Men<br />
Olav har også uttalt at det er Helgas<br />
oppmuntring og hjelp i opptreningen<br />
som gjorde at han kom så<br />
kvikt tilbake i arbeid. Hun er blant<br />
de frivillige på Rådgivningskontoret<br />
i kjelleren, hvor hun ordner<br />
opp for andre med råd og veiledning.<br />
Helga Laake er medarbeider<br />
i <strong>Mortepumpen</strong> hvor hun til vår<br />
store glede intervjuer kjente og<br />
ukjente fra byen vår. Vi skulle så<br />
gjerne hatt flere som henne blant<br />
oss. Hun sitter i styret for Pensjonistuniversitetet<br />
og det er ikke rart<br />
at hun også har fått kongens fortjenstmedalje<br />
for sitt mangesidige<br />
og frivillige arbeid. Før den første<br />
utstillingen 28/11 2007, fikk hun<br />
hjelp av andre frivillige, da hun<br />
har et utsedvanlig godt nettverk<br />
omkring seg som kan være nyttig,<br />
men nettverk kommer ikke av<br />
seg selv, det er noe man utvikler.<br />
Alle, eller i hvert fall de fleste av<br />
utstillingene, blir åpnet av leder i<br />
Eldrerådet, Hilmar Egeli, og med<br />
seg har han ofte Gunnar Barstad<br />
som underholder på piano for de<br />
besøkende som har funnet veien til<br />
Eldres hus i Kongsgaten 43.<br />
43
Eldredagen 1. oktober i Atlantic Hall,<br />
Hilmar Egeli tildelt prisen «Årets pensjonist – 2009»<br />
Den internasjonale Eldredagen 1. oktober<br />
ble feiret i en fullsatt Atlantic-Hall med 330<br />
pensjonister. Feiringen av dagen hadde et<br />
rikholdig og underholdende program som<br />
skapte en god stemning i salen. Eldrerådet i<br />
<strong>Stavanger</strong> stod som vanlig som arrangør for<br />
denne feiringen.<br />
Sangkoret AmaZing med sin dirigent Inger<br />
Dalene Synnevaag gav oss en flott konsert hvor<br />
det var lagt spesielt vekt på gamle og kjære stavangersanger.<br />
Terje Rønnevik, Anja Rønnevik<br />
og Dagfinn Fuglestad stod for den musikkalske<br />
underholdningen med sang og allsang som<br />
skapte en god stemning.<br />
Astrid Tønnessen (94 år) leste med innlevelse<br />
diktet «En av oss to» av Arne Pasche Aasen.<br />
Kveldens foredragsholder var biskop Erling J.<br />
Pettersen. Hans emne var «Fra Brasil til <strong>Stavanger</strong>.<br />
Tanker om åpne fellesskap» hvor han gav oss<br />
sine opplevelser fra sin tid om misjonær i Brasil<br />
Han fremførte også vakre sanger med sin gitar.<br />
Eldrerådets leder Hilmar Egeli ble tildelt prisen<br />
«Årets pensjonist for 2009!» ved varaordfører<br />
Bjørg Tysdal Moe. Egeli fikk velfortjent prisen<br />
for sin mangeårige innsats som eldrerådsleder<br />
og sitt virke for eldreomsorgen i <strong>Stavanger</strong>.<br />
Etter servering av smørbrød, kaffe og kaker ble<br />
det vist bilder fra arrangementet rundt Mosvatnet<br />
søndag den 26. september med emne «På<br />
tvers av generasjoner» ved Njål Vadla. Dette<br />
arrangementet har vi hatt i flere år søndagen<br />
forut for Eldredagen 1.oktober og skjer i samarbeid<br />
med flere organisasjoner.<br />
Arrangementet i Atlantic Hall var en flott og<br />
verdig markering av Eldredagen som deltakerne<br />
satte stor pris på.<br />
Magne Sagvaag<br />
Astrid Tønnessen mottok 26. mai i år Kongens<br />
fortjenstemedalje. <strong>Mortepumpen</strong> gratulerer<br />
post festum. Du kan lese mer om Astrid<br />
Tønnessen i Mortenpumpen <strong>nr</strong> 2-2009 side 12.<br />
44
Inge Bø:<br />
Fuglene flyver i flokk når de er mange nok… 1<br />
To ganger årlig – vår og høst – svever plogformede<br />
flokker under himmelen. Det er villgjess. År etter<br />
år kommer de sørfra til det kalde nord. År etter år<br />
drar de tilbake til varme strøk når høsten kommer.<br />
De flyr i plogform. Hver gang vi betrakter fuglene<br />
i deres presise V-formasjon, blir vi fascinert –<br />
først av fuglenes evne til å vite rett tid og dernest<br />
av deres evne til å navigere. Mest av alt undres<br />
vi over de kreftene de har til å fly så langt uten<br />
mellomlanding, og vi imponeres av det samholdet<br />
fuglene viser seg i mellom under veis.<br />
Forskerne har funnet ut at når gjess flyr i V-formasjon,<br />
skaper vingeslagene oppdrift for den<br />
fuglen som ligger bak. Til sammen får hele flokken<br />
over 70 % større kapasitet enn om den enkelte<br />
fugl hadde fløyet hver for seg.<br />
Når ei gås føler seg sliten, flyr den ut av flokken.<br />
Men da kommer det to fugler til, slik at de danner<br />
en ny V-formasjon – en fugl foran og en på siden<br />
av den slitne fuglen. Farten settes ned, slik at kreftene<br />
kan komme tilbake. Om en stund kommer<br />
den på plass i flokken igjen. Slik tar fuglene vare<br />
på hverandre; slik danner de et fellesskap der de<br />
bryr seg om hverandre.<br />
Det er en enkel sannhet i livet at vi er skapt til å<br />
leve i fellesskap. Vi trenger hverandre – i familie,<br />
i vennelag, arbeidslag, lokalsamfunn og i storsamfunnet.<br />
Overalt er det slik. Og når fellesskapet<br />
fungerer, kjenner vi oppdriften fra de andre. Våre<br />
nettverk gjør det lettere å leve. Men når vi ikke<br />
har nettverk, eller når det ikke fungerer, kjenner<br />
vi hvor tungt det er å holde seg oppe og å komme<br />
seg fram på egen hånd.<br />
«Trenger du noen å snakke med? Oppsøk da<br />
legevakten og be om livskrisehjelpen» står det på<br />
plakater spredt rundt omkring på legekontorer og<br />
andre steder.<br />
Vi hører noen ganger om tragedier i lokalmiljøer.<br />
I høst leste vi om en far som utryddet seg og hele<br />
sin familie. Hadde han ingen å snakke med? Var<br />
det ingen som kunne ta ham til side og hjelpe<br />
ham. Var det ingen som kunne følge ham til livskrisehjelpen?<br />
Torsdag 4. november fortalte NRKnyhetene<br />
at politiet i en osloleilighet hadde funnet<br />
en eldre mann i senga. Han hadde vært død i 2 år.<br />
Hvor er vi i forhold til naboer som sliter i sin<br />
ensomhet? Hvor er vi i forhold til venner og kolleger?<br />
Hvor er vi i forhold til fellesskapet? Hvor<br />
er vi i forhold til barn og ungdom? Registrerer vi<br />
faresignalene?<br />
De fleste av oss har en naturlig sjenanse for å gå<br />
inn i andres liv. Det er denne sjenansen vi må<br />
våge å utfordre, slik at vi kan være til hjelp for<br />
dem som trenger hjelp. Kanskje noen i vår nærhet<br />
ikke behøvde oppsøke livskrisehjelpen om vi var<br />
der i stedet? Det at livskrisehjelpen fins – og at<br />
den skal brukes –, må likevel ikke bli et alibi for<br />
den enkelte av oss til ikke å gi hjelp og støtte. La<br />
oss lære av gjessene å «fly» sammen, så lager vi<br />
«oppdrift» for hverandre.<br />
1<br />
Artikkelen er skrevet på basis av en beretning, skrevet av ukjent forfatter, om hva som skjer når grågjess flyr i plogformasjon.<br />
45
Anne-Grethe Thesen Godal<br />
ny redaksjonssekretær<br />
Inger Lied slutter som<br />
redaksjonssekretær<br />
Anne-Grethe ble ansatt i <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong><br />
i 1975 og arbeidet da som sosialkurator<br />
på sosialkontoret. På grunn av<br />
mannens arbeid hadde hun et års utenlandsopphold<br />
i India. Kom tilbake der<br />
fra og begynte som innvandrerkonsulent<br />
og leder for <strong>kommune</strong>ns innvandrerkontor<br />
og flyktningemottak. Fra 1982 fikk<br />
hun igjen et utenlandsopphold. Denne<br />
gang i London for så å vende tilbake<br />
til <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> som konsulent i<br />
plan- og utredningsseksjonen. Seinere var<br />
hun helse- og sosialsjef i flere bydeler i<br />
<strong>Stavanger</strong>.<br />
Nå er hun rådgiver i kommunalavdeling<br />
oppvekst og levekår.<br />
Vi gleder oss til samarbeidet og ønsker<br />
henne hjertelig velkommen som medarbeider<br />
i <strong>Mortepumpen</strong>.<br />
Inger Lied blir fra nyttår pensjonist og<br />
takker i den forbindelse av som redaksjonssekretær<br />
i <strong>Mortepumpen</strong>. Hun kom<br />
med i redaksjonen fra desembernummeret<br />
1990 og i 20 år har vi hatt gleden av å ha<br />
henne som medarbeider. Hennes arbeid<br />
har betydd mye for oss i redaksjonen, for<br />
hun har holdt orden på mangt og mye.<br />
For de som har henvendt seg pr. telefon,<br />
er det Inger som har vært <strong>Mortepumpen</strong>s<br />
«stemme» utad, foruten å holde styr<br />
på adresselister, ekspedering, økonomi,<br />
annonser osv.<br />
Inger Lied kom fra Bergen og ble ansatt<br />
i <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> i 1980. Hun har<br />
arbeidet på den merkantile sektor, for<br />
det meste innen helse- og sosialtjenesten.<br />
Etter at sosialkontorene og Arbeidskontoret<br />
ble slått sammen, har hun arbeidet som<br />
konsulent innen NAV systemet.<br />
<strong>Mortepumpen</strong>s redaksjon ønsker henne<br />
lykke til som pensjonist, en tid som blant<br />
annet skal brukes til barnebarn og hytte<br />
på Sørlandet.<br />
46
Pensjonistforeningen Skipper Worse Ledaals tur<br />
til Sirdal for å se på sauesanking<br />
Fredag 3. september skulle bli en opplevelsesrik<br />
tur til Sirdal med sauesanking som hovedattraksjon.<br />
Buss-selskap var Sverre Haga as.<br />
Dagen ble en drømmedag med vær som<br />
minnet om en sommerdag. Avreise for de 49<br />
deltakerne gikk etter planen.<br />
For at alle skulle få trimme stemmen, sang vi<br />
allsanger i bussen. Det ble meget bra, Ernst<br />
spilte trekkspill og Paul fikk orden på sangen,<br />
slik han pleier når vi har ukentlig sang. Slik<br />
gikk turen raskt oppover dalen, og vi kom<br />
til vår første stopp. Det var Tonstad bakeri<br />
som ventet oss med sine berømte eplekaker<br />
med krem og kaffe. Turen gikk så videre til<br />
Lilandsdalen hvor vi fikk se nye hytteområder,<br />
velkjente steder for noen, en ny opplevelse for<br />
andre.<br />
Det nærmet seg middagstid. Middagen ble<br />
inntatt på «Lindeland Kafé og Brukskunst».<br />
Det ble servert sauekjøtt med iskrem som<br />
dessert, laget i Sirdal. Dette smakte meget bra.<br />
Så var vi klare for dagens høydepunkt «sauesankingen».<br />
Videre oppover dalen fortalte Jorid om sin<br />
oppvekst i Sirdalen og Astrid Fidjeland var<br />
guide. Vi var spente på hvordan vi skulle<br />
komme inn i selve området hvor sauene har<br />
trekket sitt. Det klarte vår sjåfør Svein bra. Han<br />
loset oss fram til et sted hvor sauene kom ned<br />
fra Suleskaret. Det var et flott skue. Sauene –<br />
ca 5000 – vandret videre nedover dalen til sitt<br />
første hvile- og spisested. Der forlot vi dem.<br />
Deretter gikk turen til Astrid Fidjelands bolig,<br />
hvor vi fikk servert hennes hjemmebakte<br />
«Sofie kake» med smør og syltetøy. Det smakte<br />
riktig godt.<br />
Siste stopp var «Sirdal Fjellmuseum» på Kvæven<br />
hvor vi fikk se filmen om Sirdal.<br />
Det var blitt sen ettermiddag og vi tok fatt på<br />
hjemturen som gikk med sang og vitser. Alle<br />
var enige om at dette hadde vært en opplevelsesrik<br />
og hyggelig tur med Svein som behagelig<br />
og dyktig sjåfør.Til sist en takk til Hilmar for<br />
hans idé til turen og for gjennomføring av den.<br />
Astrid Baardsen<br />
47
BERGELAND BYDELSSENTER<br />
Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00<br />
Jelsagt. 2, 4012 <strong>Stavanger</strong><br />
Tlf: 51 53 52 67 – Faks: 51 53 98 80<br />
E-mail: bergeland.bydelssenter@stavanger.<strong>kommune</strong>.no<br />
1234<br />
Aktiviteter våren 2011:<br />
Mandag<br />
Snekkerverksted<br />
Trim<br />
Litteraturgruppe<br />
Tirsdag<br />
Treskjæringsgruppe<br />
Bingo (hver 14. dag – partallsuke)<br />
Onsdag<br />
Boccia<br />
Torsdag<br />
Snekkerverksted<br />
Håndarbeidsgruppe<br />
Porselensmalingsgruppe<br />
Bridge<br />
Kafeteria 10–13<br />
Bli med på veldig hyggelige<br />
grupper!<br />
KURS:<br />
Svømming mandag<br />
(på St. Svithun skole)<br />
Rank og glad tirsdag<br />
God styrketrening med elementer<br />
fra Yoga og Pilates fra 50 år+<br />
Bør prøves!<br />
Treskjæringskurs (ta kontakt)<br />
Oljemalingskurs (ta kontakt)<br />
Glasskunst<br />
(Kurs settes opp fortløpende.<br />
Nytt arbeids rom og egen ovn.<br />
Kontakt senteret for påmelding)<br />
Teater-, revy- og konsertbesøk,<br />
kulturkveld, turer o.l.<br />
VERKSTED<br />
Etterlysning:<br />
Verkstedet vårt søker menn (50+)<br />
som ønsker å møtes til hyggelig<br />
sosialt fellesskap. Verkstedet er godt<br />
utstyrt og det er mulighet for veiledning<br />
fra snekker hver mandag og<br />
torsdag.<br />
Åpent mandag til torsdag fra kl 9–13.<br />
Kontakt<br />
Bergeland Bydelssenter<br />
Tlf: 51 53 52 67<br />
48
Madlaleiren nedlegges ikke!<br />
Idet <strong>Mortepumpen</strong> <strong>nr</strong>. 3/10 gikk i trykken, kom<br />
meldingen om at Regjeringen hadde omgjort<br />
vedtaket om nedleggelse av Madlaleiren.<br />
Dette resultatet var så gledelig at vi gjerne nå<br />
vil dele denne avgjørelsen med <strong>Mortepumpen</strong>s<br />
lesere, noe som vi er frimodige nok til å tro at<br />
også vi har bidratt med i denne anledning.<br />
I MP <strong>nr</strong>.2-<strong>2010</strong> hadde vi en lengre artikkel<br />
og intervju med kontreadmiral Bjørn Bruland<br />
bl.a.hva han syntes om den påtenkte nedleggelsen<br />
av Madlaleiren, hvor han selv hadde<br />
vært sjef i mangfoldige år. Han haddet meget<br />
sterke synspunkter til galskapen i å nedlegge et<br />
så viktig, og historisk vern av landet vårt, som<br />
leiren hadde vært og fortsatt burde være.<br />
Etter samtale med Bruland, sendte <strong>Mortepumpen</strong>s<br />
redaksjon, et eksemplar av <strong>nr</strong>. 2/<strong>2010</strong> til<br />
forsvarsminister Grete Faremo og henviste til<br />
artikkelen om Bruland og hans tydelige budskap<br />
hva han mente om Regjeringens forslag.<br />
Redaksjonen er så pass frimodige, at vi tror<br />
kanskje dette signalet fra Madlaleirens «hjem<strong>kommune</strong>»,<br />
har hatt betydning for den snuoperasjon<br />
som ble gjort om leirens skjebne.<br />
Til informasjon gjengir vi også det brev som ble<br />
sendt fra <strong>Mortepumpen</strong> til forsvarsministeren.<br />
Redaksjonen<br />
Forsvarsminister Grete Faremo <strong>Stavanger</strong> 07.06.<strong>2010</strong><br />
Forsvarsdepartementet<br />
Oslo<br />
Et eksemplar av <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>s informasjonsblad for eldre, som gis pensjonister fylt 67<br />
år, får dette tilsendt med ett nummer i kvartalet. Totalopplaget er på 12.000 eksemplarer.<br />
Redaksjonen er oppnevnt av <strong>kommune</strong>n og medlemmene har ingen godtgjørelse for arbeidet.<br />
Vi vedlegger et eksemplar av dette idet vi tror at i alle fall ett av oppslagene kunne ha Deres<br />
interesse. Det gjelder intervjuet med tidligere kontreadmiral Bjørn Bruland, som av oss her<br />
vest, best huskes fra sin sjefstid i Madlaleiren. Hans synspunkter på våre spørsmål, er å finne<br />
på sidene 14-19, samt i lederartikkelen ”På redaktørkrakken på side 2”.<br />
Vi ønsker Dem fortsatt lykke til i Deres arbeid for landet vårt.<br />
Vennlig hilsen<br />
redaksjonen<br />
49
i<br />
Informasjonssider<br />
Innenfor de neste 22 sidene har<br />
vi samlet det meste av nyttig<br />
informasjon og annonser.<br />
50
<strong>Stavanger</strong>uttrykk med «forklaring»<br />
Uttrykket:<br />
Tåda<br />
Forklaring:<br />
Ei «tåda» var en av de første utgavene av det<br />
som endret seg til «smokk» eller «tutt».<br />
Ei «tåda» var en liten, sammenbundet pose som<br />
ble fylt med strøkavring, tilsatt sukker og melk.<br />
Posen var jo temmelig «porøs», og innholdet<br />
passerte uten problemer når barnet suget det i<br />
seg. Blandingen med ingredienser lyder jo også<br />
temmelig forståelig at småbarn syntes dette var<br />
godt, og roet seg slik vi i våre dager registrerer<br />
virkningen av vår smokk, eller tutt. Det falt<br />
stillhet og ro over familien når minstebarnets<br />
skrik, stilnet som følge av «tåda-en».<br />
Det fortelles om en far som nattes tid ble sendt<br />
på apoteket for å få kjøpt «tutt», for å døyve<br />
minstebarnets skrik. Han fikk som svar at det<br />
bare var åpent for akutt hjelp på denne tiden av<br />
døgnet. Faren argumenterte med at dette måtte<br />
betegnes som «akutt hjelp.» Apotekpersonalet<br />
godtok dette og fant fram den beroligende<br />
varen. Mannen strålte, takket og så for seg<br />
en rolig gjenværende del av natten. I døren<br />
snudde han seg mot personalet og utbrøt: – Det<br />
var den som fant opp tutten som skulle hatt<br />
Fredsprisen.<br />
halling<br />
«<strong>Mortepumpen</strong>»<br />
Utgivelsesdatoer og innleveringsfrister 2011<br />
<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> Oppvekst og levekår vil også i 2011 utgi 4 nummer av<br />
«<strong>Mortepumpen</strong>», informasjonsblad for eldre. Utgivelsesplan 2011:<br />
«<strong>Mortepumpen</strong>» Nr. 1 Nr. 2 Nr. 3 Nr. 4<br />
Innleveringsfrist 19.01. 26.04. 18.08. 01.11.<br />
Utgivelsesdato 04.03. 06.06. 22.09. 02.12.<br />
Informasjonsbladet sendes til alle over 67 år i <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>. Neste nummer av<br />
bladet kommer ut 4. mars 2011. Spørsmål som ønskes belyst i senere nummer av<br />
«<strong>Mortepumpen</strong>», sendes til redaksjonen. Redaksjonens adresse finnes på side 2.<br />
51
ELDRERÅDET<br />
Handlings- og økonomiplan 2011-2014<br />
– Årsbudsjett 2011<br />
Eldrerådet behandlet saken i møte 26.10.10 og<br />
har følgende kommentarer til Handlings-og økonomiplanen<br />
og årsbudsjettet:<br />
INNLEDNING<br />
Eldrerådet har fått dokumentene til uttalelse og<br />
oversender i første omgang uttalelsen til bystyregruppenes<br />
budsjettbehandling.<br />
Uttalelsen sendes senere formannskap og bystyret.<br />
Eldrerådets uttalelse gjelder deler av Rådmannens<br />
forslag som omhandler eldresektoren.<br />
GENERELT<br />
Eldrerådet har mottatt budsjettet med et sjokk.<br />
Det er eldreomsorgen i <strong>kommune</strong>n som er den<br />
store taperen i Handlings-og økonomiplanen og<br />
årsbudsjettet for 2011. Det gjelder både investeringer<br />
og drift. Eldrerådet vil karakterisere plan<br />
og budsjett for eldresektoren for UFORSVAR-<br />
LIG.<br />
Her legges det ned sykehjemsplasser og avvikles<br />
tosengsrom uten at hjemmesykepleien blir tilsvarende<br />
styrket. Det blir tvert om en kapasitetsbegrensning<br />
i og med at sykehjem og hjemmetjenestene<br />
ikke skal kunne beregne overtid.<br />
Alle som får vedtak om sykehjemsplass er mennesker<br />
med sterke pleie – og medisinske behov.<br />
Det blir derfor de svakeste av de svake som blir<br />
mest skadelidende av budsjettkuttene<br />
<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>s økonomi er god sammenlignet<br />
med andre <strong>kommune</strong>r i dette landet.<br />
Rett nok får <strong>kommune</strong>n noe reduserte inntekter<br />
som følge av endringer i inntektsystemet, men<br />
investeringsnivået er høyt og gjeldsgraden overstiger<br />
60 %. Det overføres også 146 mill kr fra<br />
drift til investeringer.<br />
SYKEHJEM/OMSORGSBOLIGER MED<br />
HELDØGNS PLEIE OG OMSORG<br />
I henhold til rettningslinjer skal <strong>kommune</strong>ne ha<br />
en dekningsgrad på 25 % med sykehjemsplasser<br />
til alle over 80 år. Informasjon fra Levekårs<br />
administrasjonen i september d.å viser at <strong>kommune</strong>n<br />
i <strong>2010</strong> har en dekningsgrad på 23.6 %, som<br />
inkluderer aldershjem, sykehjem og bofellesskap<br />
for eldre. I <strong>2010</strong> har <strong>kommune</strong>n 1097 plasser<br />
. Det er en UNDERDEKNING på 66 plasser i<br />
forhold til en dekningsgrad på 25 %. Med den<br />
reduksjon som er foreslått i 2011 med avvikling<br />
av 20 plasser ved Mosheim sykehjem, omgjøring<br />
av tosengsrom til ensengsrom 30 plasser og<br />
avvikling av Trygghetsavdelingens 10 plasser vil<br />
<strong>kommune</strong>n i 2011 ha en dekningsgrad på<br />
22.2 %, hvilket vil si en UNDERDEKNING PÅ<br />
126 PLASSER i forhold til behov og en dekningsgrad<br />
på 25 %.<br />
Dette er uforsvarlig med ventelister på 80 personer<br />
til langtidsplass i sykehjem. Her må en også<br />
ta i betraktning at terskelen for å få sykehjemsplass<br />
i <strong>Stavanger</strong> er meget høy.<br />
Hvis det er slik at Mosheim sykehjem må avvikles<br />
av bygningsmessige årsaker, så må ikke<br />
dette starte opp før det er skaffet alternative løsninger.<br />
ELDRERÅDETS FORESLÅR UT FRA DETTE<br />
AT AVVIKLING AV MOSHEIM SYKEHJEM<br />
UTSETTES TIL BERGÅSTJERN OG LERVIK<br />
SYKEHJEM ER FERDIGSTILT. DET VIL<br />
OGSÅ SI AT LERVIK SYKEHJEM FREM-<br />
SKYNDES I TID SLIK AT FERIGSTILELSE<br />
52
BLIR I 2013 I TRÅD MED INNEVÆRENDE<br />
HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN.<br />
AVVIKLING AV ANTALL<br />
TO-SENGSROM<br />
Eldrerådet her hele tiden ment at ordningen med<br />
to-sengsrom burde avvikles. I den nåværende<br />
vanskelige situasjon innenfor eldreomsorgen vil<br />
ELDRERÅDET FORESLÅ AT AVVIKLING<br />
AV TOSENGSROM UTSETTES ELLER DEL-<br />
VIS GJENNOMFØREES INNTIL FORHOLDE-<br />
NE INNEN ELDREOMSORGEN I STAVAN-<br />
GER ER NORMALISERT.<br />
TRYGGHETSAVDELINGEN<br />
Det er ca 10 måneder siden Bystyret vedtok å<br />
opprettholde Trygghetsavdelingen med 10 plasser.<br />
Dette etter sterk henstilling fra Eldrerådet.<br />
Avdelingen er også flyttet fra <strong>Stavanger</strong> sykehus<br />
til Vålandstunet.<br />
Når Rådmannen nå igjen foreslår Tryghetsavdelingen<br />
nedlagt synes Eldrerådet at det begynner<br />
å lukte prestisje. Eldreomsorgen i <strong>Stavanger</strong> er<br />
fortiden i en vanskelig situasjon, og det vil derfor<br />
være meningsløst å avvikle et sånt godt tilbud til<br />
hjemmeboende eldre menesker. Fra Vålandstunet<br />
sykehjem opplyses at belegget ved Trygghetsavdelingn<br />
er meget bra. og at det ofte er ventelister.<br />
Dette er et tilbud som minsker presset på hjemmetjenesten<br />
og sykehjemmene.<br />
I mange tilfeller er det pårørende som er<br />
omsorgspersoner hjemme som får avlastning<br />
når en person er på Trygghetavdelingen. Plass<br />
på avdelingen får en også uten å gå veien om de<br />
vanlige bestiller og tildelingsprosedyrer.<br />
ELDRERÅDET FORESLÅR UT RA DETTE<br />
AT TRYGGHETSAVDELINGEN OPPRETT-<br />
HOLDES MED 10 PLASSER PÅ VÅLANDS-<br />
TUNET SYKEHJEM<br />
DAGSENTERPLASSER.<br />
Rådmannen foreslår at det opprettes 25 nye<br />
dagsenterplasser. Det er bra, men ikke nok. I<br />
henhold til Omsorg 2025 har <strong>Stavanger</strong> per i dag<br />
214 dagsenterplasser, ca 100 personer var per<br />
april måned <strong>2010</strong> på venteliste til dagsenterplass.<br />
Dagsenteret ved Slåtthaug sykehjem har per i dag<br />
50 personer på venteliste.Dagsentertilbud er ikke<br />
lovpålagt oppgave for <strong>kommune</strong>ne, men det er et<br />
tjenestetilbud som virker forebyggende og bidrar<br />
til at eldre mennesker kan bli boende lenger<br />
hjemme.Fra Omsorg 2025 hitsettes: «Dagsenter<br />
er en billig løsning , i den forstand at tjenesten<br />
kan kan hjelpe hjemmeboende til å mestre hverdagen<br />
bedre, og utsette et eventuelt behov for<br />
sykehjemsplass.<br />
ELDRERÅDET VISER TIL VENTELISTENE<br />
OG FORESLÅR AT DET UTARBEIDES EN<br />
PLAN FOR ETABLERING AV FLERE DAG-<br />
SENTERPALSSER.<br />
HJEMMEBASERTE TJENESTER<br />
Mange eldre foretrekker å bo lengst mulig i egne<br />
hjem. Dette samsvarer også med <strong>kommune</strong>ns<br />
eldrepolitikk. Som tidligere nevnt er dagsentertilbud<br />
og Trygghetsavdelingen viktige tiltak for å få<br />
dette til. Viktig er også tiltakene innenfor hjemmetjenestene.<br />
Eldrerådet sitter inne med den erfaring at hjemmesykepleien<br />
er tilfredsstillende. Hvis det ikke<br />
gjøres endringer i Rådmannens budsjettforslag vil<br />
det bli et enormt press på hjemmesykepleien.<br />
Fra 01.01.10 er hjemmehjelptjenesten organisert<br />
som egen virksomhet med virksomhetsleder.<br />
Virksomheten kalles nå <strong>Stavanger</strong> hjemmehjelp.<br />
Når det gjelder denne tjenesten sitter Eldrerådet<br />
med det inntrykk at tjenesten ikke er så bra og<br />
ikke dekker behovene. Det går på bemanning,<br />
tjenestenes innhold , tid på tilbudet, hvor ofte<br />
tjenestene tilbys og at den enkelte bruker betjenes<br />
av for mange tjensteutøvere.<br />
ERLDRERÅDET FORESLÅR AT DET FORE-<br />
TAS EN EVALUERING AV HJEMMEHJELP-<br />
TJENESTEN.<br />
BEVILGNING TIL ELDREÅDET<br />
Stortinget bevilger hvert år 26 mill kr til de kommunale<br />
eldreråd. Beløpene overføres <strong>kommune</strong>ne<br />
etter befolkningensstørelse.<br />
Ca 75-80 % av Eldrerådets budsjettmidler tildeles<br />
foreninger ,lag og menigheter som driver sosialt<br />
forebyggende arbeid for eldre. Pengene tildeles<br />
etter søknad og strenge kriterier som sikrer en<br />
rettferdig fordeling. Tilskuddene er for foreninger,<br />
lag og menigheter av stor betydning for det<br />
helseforebyggende arbeid som drives til beste for<br />
de eldre i byen vår.<br />
Med hilsen<br />
Hilmar Egeli<br />
leder<br />
Jorunn Lura Jåsund<br />
sekretær<br />
53
Eldres Hus, Kongsgt. 43<br />
Kaféen er åpen<br />
Mandag til lørdag: kl. 10.00–14.00<br />
Kafé hvor byens pensjonister kan møtes.<br />
Kaféen har byens flotteste utsikt over<br />
Breiavatnet.<br />
Meny: Smørbrød, kaker og kaffe.<br />
Varmretter: vi serverer karbonader, suppe og<br />
grøt. Frokostservering hver første tirsdag i<br />
måneden.<br />
Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag og<br />
onsdag m/middagsservering. Mandag er det salt<br />
torsk og onsdag er det kjøttkaker.<br />
Internettkafé: Hele uken fra kl. 10.00–14.00 er<br />
det PC’er tilgjengelig for bruk i 2. etasje.<br />
Internetthjelp: Vi har rådgivning og innføring i<br />
bruk av PC onsdager kl. 11.00– 12.00, fredager<br />
gir vi råd og innføring, etter avtale.<br />
Rådgivningskontor: Åpningstider:<br />
Mandag–fredag: kl. 10.00–13.00.<br />
Tlf. 51 50 78 90, mailadr:<br />
radgivningskontoret@svg.stavanger.<strong>kommune</strong>.no<br />
Rådgivningskontoret driver gratis rådgivning<br />
for pensjonister og hjelper til med utfylling av<br />
skjemaer, søknader, testamenter, osv.<br />
Rådgivningskontoret for hørselshemmede:<br />
Åpningstider: Torsdag 10.00 – 12.00. De gir råd<br />
og veiledning om tilbud og rettigheter for personer<br />
med nedsatt hørsel. (Rådgivningskontorene<br />
følger skolens ferie)<br />
Se vår maleriutstilling! Eldres Hus har alltid<br />
maleriutstilling av lokale kunstnere.<br />
Strikkekafe: Torsdag 9. desember blir det<br />
strikke kafe. I 2011 er det strikkekafe 13. januar,<br />
10. februar og 10.mars . Ta med deg strikketøyet<br />
og kom! Åpen kafe!<br />
54
Julesang og grøt! Torsdag 16. desember<br />
kl. 12.00 blir det julesang og underholdning av<br />
Reidar Jonassen, salg av grøt og julekaker!<br />
Slektsgranskingskurs: Vi går i gang med<br />
nye kurs i slektsgransking i januar 2011 for<br />
ny begynnere og øvede. Det vil bli gitt informasjon<br />
om hvordan en finner frem i arkivmateriale<br />
ved Statsarkivet, bygdebøker ved Biblioteket og<br />
informasjon i kirkebøker via internett. Kurset<br />
ledes av frivillige med gode datakunnskaper som<br />
kan gi støtte i forskjellige slekts programmer .<br />
Spanskkurs: Vi starter med kurs i spansk i<br />
januar. Kurset er beregnet for nybegynnere som<br />
ønsker å lære praktiske og nyttige fraser fra dagliglivet.<br />
Kurset går over 10 ganger á 2 timer.<br />
Velkommen til vårt matkurs! På Eldres Hus vil<br />
vi på nyåret starte opp med kurs i hvordan vi, på<br />
en enkel og grei måte kan forberede og tilrettelegge<br />
velsma kende matretter for oss selv og for<br />
gode venner. Kurset vil gå over to kvelder. Hver<br />
kveld vil vi i felles skap presentere, og nyte en<br />
5-retters middag. Vi starter med kanapeer, går<br />
så over til salater, for retter, hovedrett og dessert.<br />
Et eget kurshefte er utarbeidet. Oppsatte menyer<br />
for hver kveld blir presentert. Ta kontakt med<br />
oss for nærmere opplysninger om oppstart og<br />
påmelding.<br />
Ta kontakt for nærmere opplysninger og<br />
på melding til kursene.<br />
Frivillig arbeid Kunne du tenke deg å være med<br />
å hjelpe oss litt? Vi ønsker kontakt med spreke<br />
pensjonister som kan tenke seg å hjelpe til med<br />
småjobber fra tid til annen.<br />
Selskapslokale m/byens fineste utsikt over Breiavatnet!<br />
Selskapslokale til leie i anledning fødselsdager, barnedåp, konfirmasjon og bryllup.<br />
Lokalet har teleslynge.<br />
Ta kontakt m/daglig leder Brit Bjørkli<br />
tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71 eller<br />
eldres.hus@stavanger.<strong>kommune</strong>.no<br />
for nærmere opplysninger<br />
55
Rådgivningskontoret<br />
for pensjonister<br />
Eldres Hus, Kongsgt. 43, <strong>Stavanger</strong>, tlf.: 51 50 78 90<br />
Vi kan gi deg råd og hjelp med mange<br />
problemer. For eksempel:<br />
– Arvespørsmål eller skrive testamente<br />
– Overføring av hus og hytte til arvinger<br />
– Andre problemer knyttet til hus og eiendom<br />
– Finne fram til rett person eller kontor<br />
som kan hjelpe deg med din sak,<br />
– Sørge for at du får timeavtale hos rette<br />
vedkommende<br />
– Spørsmål vedr. din pensjonen. Hvor du<br />
skal henvende deg?<br />
– Problemer knyttet til selvangivelsen,<br />
skattekortet, økonomien generelt.<br />
– Problemer når pårørende trenger sykehjemsplass,<br />
eller liknende tiltak.<br />
– Utfylling av skjemaer og søknader eller<br />
råd om utfylling av selvangivelse<br />
– Også når du har behov for bare å snakke<br />
om noe som plager deg.<br />
– Vi tar oss av det meste, og hvis en av oss<br />
ikke kan hjelpe deg, hjelper vi deg til å<br />
finne en som kan det!<br />
Våre medarbeidere har lang livserfaring<br />
og solid utdannelse og yrkesbakgrunn.<br />
Vi har en sosionom, en ingeniør, to jurister,<br />
en revisor, en forsikringsmann og en<br />
bankmann samt en økonom i reserve.<br />
Alle våre rådgivere har taushetsplikt.<br />
Rådgivningen er gratis og er et tilbud til<br />
alle pensjonister. Ring og bestill time på<br />
tlf. 51 50 78 90. Du kan også legge inn tlf.<br />
beskjed på vår telefonsvarer, eller du kan<br />
sende oss en mail: radgivningskontoret@<br />
svg.stavanger.<strong>kommune</strong>.no<br />
Kontoret er åpent fra mandag–fredag.<br />
Fra 1. november er åpningstiden 11.00–<br />
13.00.<br />
Rådgivningskontoret drives av Felles utvalget<br />
for pensjonister med støtte fra <strong>Stavanger</strong><br />
<strong>kommune</strong>.<br />
Gratis Julekonsert<br />
For pensjonister og andre i Domkirken onsdag 15. desember kl. 12.00<br />
Medvirkende: Sangbrødrene<br />
Dirigent Rannveig Westvik Skiri<br />
Trompet Linda Mattson<br />
Solist Ragnhild Hadland<br />
Domorganist Ivan Sarajishvili<br />
Domprost Berit Andersen<br />
Varaordfører Bjørg Tysdal Moe<br />
Eldrerådets leder Hilmar Egeli<br />
Pensjonister og andre hjertelig velkommen<br />
Arrangør: Domkirken og Eldrerådet<br />
56
SeniorForbundet<br />
Hvem er de?<br />
Seniorforbundet har vært meget aktiv i<br />
<strong>Mortepumpen</strong> med artikler, kurs og annen<br />
nyttig informasjon for leserne.<br />
Redaksjonen har fått flere henvendelser fra<br />
lesere som lurer på hva dette forbundet står<br />
for. Vi har via Internett fått vite at Seniorforbundet<br />
er en utbryter fra Seniorsaken.<br />
Som i mange andre organisasjoner ble det<br />
uenighet blant medlemmer i Seniorsaken.<br />
Dette førte til at i Rogaland dannet de sin<br />
egen konkurrerende organisasjon som nå<br />
heter Seniorforbundet.<br />
Helge Carlsen og Alf Sivertsen som fronter<br />
organisasjonen her i Rogaland, forteller at<br />
Seniorforbundet samarbeider med Norsk<br />
Pensjonistforbund og Fagforbundet. De<br />
ønsker helt klart å være en konkurrent og<br />
et alternativ til Seniorsaken. Det viktigste<br />
for oss er å jobbe med en verdig behandling<br />
og pleie av syke og eldre. Deretter er det<br />
viktig å hindre at det oppstår et klasseskille<br />
mell om unge og eldre. Konkret er opplæring<br />
av eldre på Internett noe vi satser ressurser<br />
på, sier Carlsen. Det nye Seniorforbundet er<br />
registrert i Brønnøysund-registeret og har<br />
allerede i overkant av 5000 medlemmer.<br />
Helge Carlsen og Alf Sivertsen skisserer<br />
videre Seniorforbundets satsningsområder:<br />
I vår brosjyre vil du finne vår kjernesak:<br />
Verdig behandling og omsorg for de<br />
svakeste eldre.<br />
Seniorforbundet sine kampsaker:<br />
1. Krever nasjonal minstestandard på<br />
kvalitet og kapasitet i alle ledd av pleieog<br />
omsorgstjenestene.<br />
2. Lovfestet rett til sykehjemsplass når<br />
du trenger det.<br />
Helge Carlsen.<br />
3. Sikre rettferdige pensjonsordning<br />
for alle, spesielt for kvinner.<br />
For tiden arbeider vi med:<br />
Gamle <strong>Stavanger</strong> sykehus – Tilbake til<br />
folket<br />
Bygging av nytt sentralsykehus for<br />
Rogaland<br />
Etablere et utdannings- og forskningsfond<br />
for eldres helseproblemer<br />
Egne helsetjenester for eldre<br />
Arbeide for å føre seniorene inn i dataog<br />
internettverden.<br />
Belyse kvinners arbeidsforhold innen helseog<br />
omsorg og den store bruken av deltidsansatte<br />
som også forvirrer brukerne.<br />
Få flere kvinner med i styrer og utvalg som<br />
behandler eldres rettigheter fordi det finnes<br />
mer kvinner i den eldste aldersgruppen.<br />
Fordelspakker med bedre forsikringer og<br />
bedre vilkår på banktjenester.<br />
Pensjonsrådgivning fra 50+ fra våre erfarne<br />
ressurspersoner som har lang erfaring fra<br />
forsikring.<br />
Vår bakgrunn:<br />
15 års erfaring fra ledelse av Huseiernes<br />
Landsforbund.<br />
Erfaring fra annet organisasjonsarbeid<br />
innenfor idrett.<br />
Erfaring fra begravelsesbyrå.<br />
Erfaring fra forsikrings- og pensjonsrådgivning.<br />
Vi bygger vår grunnverdier på avdøde<br />
fylkeslege Egil Willumsen sine visjoner og<br />
erfaringer fra et langt liv i lege- og helsetjenesten.<br />
Vi støtter:<br />
Kirkens Bymisjon sin virksomhet.<br />
57
BRUK AV DATAMASKIN<br />
KURS I REGI AV SENIORFORBUNDET VINTEREN <strong>2010</strong>/2011, PÅ ELDRES HUS.<br />
VI LÆRER DEG DATA PÅ NOEN FÅ TIMER!<br />
Seniorforbundet arrangerer datakurs for<br />
personer over 50 år. Se vår hjemmeside:<br />
www.seniorforbundet.no<br />
Seniorforbundet har i en årrekke hatt mange<br />
godt voksne på datakurs. Våre kurs starter helt<br />
fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er<br />
ingen dumme eller sene. Vårt opplegg er at alle<br />
skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen.<br />
Vi har tid og har som regel mer tålmodighet<br />
enn både dine barn eller barnebarn. De<br />
mest elementære ting blir gjennomgått. Det<br />
finnes ingen unnskyldning for at de aller<br />
voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør<br />
det hele enkelt og lærer deg de viktigste<br />
tingene slik at du fort er i gang på internett.<br />
Det skal være gøy å gå på våre datakurs og<br />
vi hjelper hverandre.<br />
Etter en kort stund kan den enkelte lese aviser<br />
på nettet, bestille reiser, bestille hotell. Vi gjennomgår<br />
de forskjellige søkemotorene og viser<br />
hvordan man finner opplysningene på nettet.<br />
Vi legger opp reiseruter for bil via Internett. Vi<br />
drar på byvandring med 3dimensjonale bilder.<br />
Vi lærer også å sende og skrive E-post/E-mail.<br />
Vi lærer å bruke å bruke web-camera og mikrofon<br />
i sammen med MSN. Prat med dine nærmeste<br />
og venner via internett med bilde og lyd.<br />
Vi vil også arrangere nettbankkurs. Ved<br />
gjennomgått kurs kan du selv betale regninger<br />
og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen<br />
du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre<br />
jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har<br />
kunnskap om nettbanken til Sparebank1,<br />
Fokus Bank, DNB Nor og Terra-bankene.<br />
Vi vil også arrangere bildebehandlingskurs.<br />
Vi kan se tilbake på en interessant høst/vinter<br />
med kurs i datainnføring på Eldres Hus. Det<br />
som har gledet oss mest har vært den interessen<br />
og entusiasmen de eldre har vist for å lære nytt.<br />
Det er tydelig at eldre vil og kan! Vår undervisningsmodell<br />
har kanskje også truffet bra.<br />
Vi er svært glade for den tilstrømningen vi har<br />
hatt hittil i <strong>2010</strong> og vil forsette etter samme<br />
modell for kursene våren 2011. Skulle du ellers<br />
ha behov for en privat time for innføring i din<br />
datamaskin, enten hjemme eller du tar den med<br />
deg til senteret om du bruker en lap-top, kan<br />
dette arrangeres på forespørsel, mot en godtgjørelse.<br />
Vel møtt!<br />
Ved gjennomført kurs får du Seniorforbundets<br />
kursbevis som et synlig bevis på at du har<br />
gjenn omgått et av våre kurs.<br />
Kurs 1<br />
Begynnerkurs<br />
Vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt om<br />
hvordan datamaskinen er oppbygget og fungerer<br />
og hvilken nytte du kan ha av den. Du lærer om<br />
de bruksområdene maskinen kan anvendes på.<br />
Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for<br />
nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet<br />
eller oppslag i Eldres Hus.<br />
Kurs 2<br />
For deg som har brukt datamaskinen litt<br />
(forsettelse av kurs 1)<br />
Du vil lære hvordan man åpner opp og bruker<br />
Internett. Du kan blant annet lese aviser fra alle<br />
steder i landet – og utlandet. Finne informasjon<br />
om reisemål i inn- og utland. Vi lærer å sende<br />
og motta mail. Hos oss får du prøve å sende og<br />
motta mail. Vi sender mail til hverandre mens<br />
vi er på kurs. Du får din egen mailadresse hos<br />
oss og vi vil kunne svare deg på problemer du<br />
måtte ha. Vi viser deg hvordan du finner bakgrunnsmateriale<br />
til slektsgransking eller andre<br />
58
hobbyer du måtte være engasjert i. Vi vil fortelle<br />
deg hvordan du med litt trening vil bestille<br />
reise, samtale med banken, betale regninger via<br />
din nettbank osv. Du vil også lære om filbehandling<br />
og hvordan du organiserer din datamaskin.<br />
Vi vil også se på facebook og Skype.<br />
Kurs 3<br />
Nettbankkurs<br />
Ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger<br />
og overføre penger fra dine kontoer.<br />
50 lappen du sparer, ved at du ikke lar bankansatte<br />
gjøre jobben, kan du da stappe i egen<br />
lomme. Vi har kunnskap om nettbanken<br />
til Sparebank1, Fokus Bank, DNB Nor og<br />
Terra-bankene. Vi starter kurs så ofte som det<br />
er nok deltakere. Startdato og tidspunkt fåes<br />
ved henvendelse til Seniorforbundet eller oppslag<br />
i Eldres Hus.<br />
Kurs 4<br />
Tekstbehandling (skriveprogram)<br />
Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin.<br />
Skrive brev og notater. Du lærer hvordan du<br />
skal arkivere det du skriver eller utreder på en<br />
grei måte. Du lære å sende brev og hilsener til<br />
venner og kjente hvor de måtte befinne seg på<br />
kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i<br />
filer. Hvordan du kan samle det du har samlet<br />
i hendige mapper, og arkivere mappene med<br />
navn for senere opphenting og bruk.<br />
Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for<br />
nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet<br />
eller oppslag i Eldres Hus.<br />
Kurs 5<br />
Innføring i bildebehandling Nedlasting av<br />
data/musikk/filmer<br />
Her får alle deltakerne på en enkel måte en god<br />
innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt<br />
bildebehandlingsprogram som hentes ned fra<br />
Internett gratis. Du lærer overføring av bilder<br />
fra ditt digitale kamera. Vi går gjennom teknikken<br />
for nedlasting og brenning av data, musikk,<br />
bilder. Du gjør bruk av egne nedlastede bilder<br />
og går gjennom hvordan du skal kunne lage et<br />
flott program med både tekst og musikk som du<br />
kan brenne på en CD eller DVS<br />
Kurs: etter avtale pr telefon til Seniorforbundet.<br />
Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å lære<br />
eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør<br />
den nye data/netteknologien for deg?<br />
Nettsamfunn gjør deg mer sosial.<br />
De som sender E-post til en stor del av nettverket<br />
sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettverket<br />
ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker<br />
e-post. Nettbruk erstatter altså ikke telefon eller<br />
personlig kontakt, men kommer i tillegg.<br />
Våre kursledere har lang erfaring med dataopplæring<br />
og bruk av datamaskinen i jobbsammenheng<br />
gjennom mange år.<br />
Pris for alle kurs kr. 600,- Kursavgift må være<br />
innbetalt ved kursstart. Kursene avholdes i<br />
Eldres hus.<br />
For påmelding eller mer informasjon<br />
kontakt Seniorforbundet ved Helge Carlsen<br />
Eldres Hus – Kongsgaten 43 – PB 592<br />
4003 <strong>Stavanger</strong>. Telefon mobil 902 62 691<br />
og 950 58 935<br />
eller e-post datakurs@seniorforbundet.no<br />
Kunnskap og venner:<br />
I sine undersøkelse har forskeren funnet ut at<br />
de fleste som besøket et nettsamfunn gjør det<br />
av sosiale årsaker: For å sjekke om noen har<br />
tatt kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt<br />
med andre, for å skrive eller lese meldinger.<br />
Vi har også inngått avtale med databutikk i<br />
området med gunstige priser på datamaskiner<br />
og program for våre medlemmer. Vi har<br />
også inngått avtale om hjelp til våre medlemmer<br />
ved kjøp via Seniorforbundet. Henvend<br />
deg til Seniorforbundet for å få utlevert<br />
rabattkupong til vår medlemspris.<br />
TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gavekort<br />
som gir deg rett til å gå på datakurs.<br />
Gavekortene utstedes av Seniorforbundet i<br />
Eldres Hus. En glimrende gave.<br />
567<br />
59
SeniorForbundet<br />
Svar på redaktørens<br />
reaksjon i MP <strong>nr</strong>. 3<br />
Viser til redaktørens svar på vårt innlegg<br />
om Skråblikk på helsevesenet<br />
Vårt poeng med å advare de unge var<br />
likeså mye myntet på <strong>kommune</strong>ne som<br />
arbeidsgiver og fagforeningen som fortsatt<br />
aksepterer denne misbruken av kvinnelig<br />
arbeidskraft. Vi mente med dette<br />
at dette måtte være en advarsel til disse<br />
slik at arbeidsforholdene blir forbedret i<br />
fremtiden og at det dermed blir attraktiv<br />
å jobbe i helsevesenet. Da vil også menn<br />
søke seg i mye større grad til dette yrket.<br />
SeniorForbundet<br />
I neste nummer<br />
av <strong>Mortepumpen</strong>:<br />
Dårlig matlyst hos eldre<br />
Så mange sitter hjemme alene<br />
Samtale med Per Sverre Fugeli<br />
død over døden<br />
Dans for eldre<br />
Dataverksted for seniorer<br />
Tannleger<br />
SeniorForbundet<br />
Seniorforbundets dataskole utvider<br />
Vi har vært så heldige å få engasjert en til<br />
person med bred erfaring i fra opplæring av<br />
pc bruk. Han er også ekspert på dataprogrammer<br />
og pc. Vi vil også tilby hjemmetjenester<br />
mot en godtgjørelse ved problemer<br />
med pc og internett.<br />
Det vil være anledning nå til å melde seg på<br />
kurs også på dagtid. Vi vurderer også å ha<br />
dataskole om lørdagene.<br />
Rettelser:<br />
<strong>Mortepumpen</strong> <strong>nr</strong> 3-<strong>2010</strong><br />
Riktig billedtekst på bildet på side 39 er:<br />
Kampen skole 9. april 1940 med tyske<br />
soldater i skolegården.<br />
Senior-Ynglingen har fått ny leder:<br />
Thor Eriksen, Dronning Maudsgt. 7, 4044 Hafrsfjord<br />
60
SeniorForbundet<br />
Aktiv dødshjelp – et vanskelig spørsmål<br />
– en krenkelse?<br />
Det er flere ord som brukes om aktiv dødshjelp<br />
som legeassistert selvmord og smertelindring.<br />
Stein Husebø ved Røde Kors<br />
sykehjem og professor ved universitetet i<br />
Wien uttrykker at han forstår ønsket. Han<br />
ble landskjent i 1992 da han fortalte at han<br />
hadde avsluttet livet til en dødssyk pasient<br />
som ba om det.<br />
Klare og entydige kriterier finnes ikke. Derfor<br />
kan det være fortsatt aktuelt å opprettholde<br />
totalforbud mot aktiv dødshjelp.<br />
Grensene mellom aktiv dødshjelp, smertelindring<br />
og passiv dødshjelp kan synes vage.<br />
Det er likevel intensjonen med den ene eller<br />
andre handlingen som er avgjørende. Hvis<br />
man aktiv går inn for at en skal avslutte et<br />
liv, så er det drap.<br />
Følgende spørsmål man sitter igjen med er da:<br />
Hvilke behandlingstilbud må vi ha overfor<br />
pasientene som tross optimal lindrende<br />
behandling opplever uutholdelige smerte og<br />
lidelse?<br />
En krenkelse av verdighet, uutholdelig<br />
smerte og lidelse kriterier som lovgiver kan<br />
forholde seg til for å legalisere barmhjertighetsdrap?<br />
Dersom en døende pasient opplever at alt er<br />
forferdelig: Smertene, lidelsen, og krenkelsene,<br />
og ber om å få fred – er det da akseptabelt<br />
at samfunnet og legene setter seg på sin<br />
høye hest, lukker øynene, og sier at det ikke<br />
interesserer dem?<br />
Det siste punktet er hovednøkkelen for å forstå<br />
hvorfor Nederland, Belgia og Sveits har<br />
legalisert aktiv dødshjelp. I disse landene<br />
er selvbestemmelse og autonomi mer enn<br />
selvfølgelig.<br />
Vi frykter at løsningen kan bli dødshjelp der<br />
det heller burde være eldreomsorg, bedre<br />
lindrende behandling eller bedre sykehjemog<br />
spesialtilbud.<br />
Det rødgrønne tannbehandlingssviket<br />
I Soria Moria-erklæringen peker de rødgrønne på at pasienter med dårlig økonomi også<br />
har dårlig tannhelse, med store utgifter til behandling. De foreslo derfor å gå gjennom<br />
regelverket knyttet til offentlig finansiering av tannhelse. De burde heller gjøre den grunnleggende<br />
behandlingen gratis. For det er pasienter som kommer regelmessig som har færrest<br />
problemer. Dette ser nå ut som om det bare var valgflesk. Ingenting har skjedd. Rundt<br />
ni prosent av Norges befolkning oppgir at de ikke har råd til tannlegetime. Det er påvist at<br />
det blant annet er sammenheng mellom hjerte- og karsykdommer og tannkjøttinfeksjoner.<br />
Problemer med tannkjøttet forverrer diabetes type 2. Det er derfor rart at våre myndigheter<br />
ikke ser disse sammenhengene.<br />
61
SeniorForbundet<br />
På tide med nytenkning innenfor eldreomsorgen?<br />
Av: Helge Carlsen og Alf Sivertsen<br />
I den senere tid har det pågått en diskusjon<br />
om sykehjemsplasser og om hvilken kapasitet<br />
som finnes og hvilket behov der er.<br />
Svarene er sprikende. Fra den forskjellige<br />
<strong>kommune</strong> uttales det at det er tilstrekkelig<br />
med sykehjemsplasser. Fra aviser og tv får<br />
vi et helt annet bilde og ikke minst fra pårørende<br />
til pleietrengende eldre. Hvorfor er det<br />
så stort sprik mellom det som hevdes fra de<br />
forskjellige partene?<br />
I fra kommunalt hold påstås det at ved<br />
bruk av hjemmehjelp og pleie i hjemmet<br />
er det tilstrekkelig kapasitet. Mange eldre<br />
bor alene og har kun kontakt med de kommunale<br />
hjelperne i korte øyeblikk gjennom<br />
døgnet. Disse jobber etter rundetider og skal<br />
nå så mange i løpet av ei vakt. Når man ikke<br />
klarer seg i eget hjem selv med hjemmesykepleier<br />
og hjemmehjelp på grunn av større<br />
behov for omsorg vil man normalt etter en<br />
viss ventetid komme inn i institusjon. Det<br />
er da vanlig at dårlig fungerende eldre får<br />
langtidsplasser på sykehjem gjerne etter en<br />
periode med korttidsopphold.<br />
Fra sykehushold blir det ropt høyt om at<br />
en del ferdigbehandlete pasienter ikke er i<br />
stand til å klare seg på egenhånd, selv ikke<br />
med hjemmesykepleier og hjemmehjelp. Fra<br />
kommunalt hold blir det uttalt at det er bare<br />
å sende dem hjem.<br />
Dette må jo bety at hvis sykehuset har rett<br />
må det utbygges mere rehabiliteringplasser.<br />
Med en stadig større andel av eldre i befolkningen<br />
bør dette arbeidet intensiveres for å<br />
få ned unødige opptak av sykesenger i sykehusene.<br />
Det vil kreves en holdningsendring<br />
i det norske samfunnet, hvor vi aksepterer at<br />
aldring og sårbarhet, sykdom og avhengighet<br />
av andre er en del av livet.<br />
Det snakkes nå om økt sykehjemsutbygging.<br />
Det skal gis lån og støtte til <strong>kommune</strong>ne<br />
fra staten slik at disse kan realisere dette.<br />
Kommunene må allikevel bære en stor del<br />
av utgiftene med dette. Problemet er bare at<br />
<strong>kommune</strong>ne har påtatt seg store oppgaver<br />
på andre samfunnsområdet med langsiktige<br />
forpliktelser og som vanlig blir de eldre nedprioritert<br />
når pengemangelen er der.<br />
Dette vil tvinge frem andre løsninger fordi<br />
det offentlige ikke makter å drive en verdig<br />
eldreomsorg. Vi i Seniorforbundet ser for<br />
oss mange nye løsninger på dette problemet<br />
innen eldreområdet.<br />
Månedens tips fra seniorforbundet:<br />
Små grå: Redd for å bli glemsk? Ta deg en liten spasertur hver dag. Det er rådet amerikanske<br />
nevrologer kommer med etter å ha overvåket 300 frivillige forsøkspersoner over<br />
13 år, skriver the Guardian. Gåturer reduserer risikoen for hukommelsestap og Alzheimer<br />
til dels betydelig og anbefalt dagsdoser er to kilometer, eller til sammen 14,5 kilometer<br />
pr uke. – Lengre turer enn dette ga ikke utslag i undersøkelsen.<br />
62
SeniorForbundet<br />
Private alternativ til kommunale omsorgstjenester<br />
Av: Alf Sivertsen<br />
Debatten rundt eldreomsorg er i full sving.<br />
Ikke så rart, regjeringen har lovet gull og<br />
grønne skoger men <strong>kommune</strong>kassene er<br />
tomme. Eldrebølgen har for alvor rammet<br />
landet vårt; i tillegg blir vi eldre, friskere og<br />
mer kapitalsterke. I 2020 blir vi i snitt 13 år<br />
eldre enn våre besteforeldre (ref. Institutt for<br />
fremtidsforskning). Hvordan blir eldreomsorgen<br />
når vi trenger den selv om noen år?<br />
Kommer <strong>kommune</strong>n til å ha et tilbud til oss,<br />
eller må vi belage oss på å passe på oss selv?<br />
Spørsmålet vi bør stille oss er: Hvordan<br />
ønsker jeg å ha det når jeg trenger hjelp?<br />
Dette dreier seg rett og slett om livskvalitet.<br />
Vi har kontaktet et privat firma for å høre<br />
hvordan de ser på dette.<br />
Livskvalitet er et nøkkelbegrep og kjernen<br />
i virksomheten. Der den kommunale helseog<br />
omsorgstjenesten ikke strekker til, er<br />
vårt tilbud et supplement og alternativ der<br />
hjelpen blir utført på brukernes premisser og<br />
etter deres behov. Stadig flere eldre velger å<br />
kjøpe seg ekstratjenester for dermed å forbedre<br />
sin livssituasjon.<br />
Dette firmaet ble stiftet i 2005 har i dag ca<br />
40 medarbeidere og kontorer i 9 regioner.<br />
På få år har markedet for private helse- og<br />
omsorgstjenester fullstendig skiftet karakter.<br />
Så sent som i 2005 var det få eldre som fant<br />
det naturlig å kjøpe private omsorgstjenester.<br />
Nå er etterspørselen meget stor og økende.<br />
Eldre mennesker er nå innstilt på å bruke<br />
penger på seg selv for å sikre seg et bedre<br />
liv og for å kunne bo lenger hjemme. Svært<br />
ofte er det de pårørende som tar kontakt og<br />
ber om et tilbud. Ifølge forskningsstiftelsen<br />
FAFO sliter yrkesaktive voksne med å kombinere<br />
jobb og omsorg for gamle og syke<br />
foreldre. Dette er karrierehemmende, forårsaker<br />
stress og skaper sykefravær.<br />
Firmaet sørger for avlastning til de pårørende.<br />
Effekten er at både de pårørende og<br />
deres foreldre øker livskvaliteten.<br />
Tjenester omfatter sykepleie, personlig<br />
hjelp, følgetjenester, personlig assistanse,<br />
sosialt samvær, stell av føtter, hjemmehjelp,<br />
matlaging og flere andre tjenester. Det er<br />
kunden som definerer hva hun eller han har<br />
behov for. Trenger du privat omsorgstjeneste<br />
ber du firmaet om å komme med et<br />
tilbud. Du får da et hjemmebesøk hvor dere<br />
blir enige om hva som skal gjøres.<br />
Den store fordelen med private omsorgstjenester<br />
er at kunden bestemmer. En fordel<br />
som fremheves er at de har bedre kontinuitet.<br />
Hver kunde har sin faste omsorgsperson<br />
som kommer til avtalt tid og så lenge kunden<br />
ønsker det.<br />
Neste skritt er å se også på muligheten for å<br />
tilby boliger med en meget høy servicegrad<br />
tilrettelagt for seniorer, hvor man kan bo så<br />
lenge man vil. Her vil personell fra oss være<br />
tilstede og tilgjengelig for beboerne.<br />
Det fokuserer hele tiden på kvalitet. Det<br />
gjelder selvsagt for alle tjenestene som tilbys,<br />
de fremhever sine internsystemer. De<br />
har god erfaring i å håndtere de fleste typer<br />
situasjoner, og deres ansatte er meget godt<br />
opplært i forhold til dette.<br />
De konkurrerer ikke først og fremst på pris,<br />
men på kvalitet. Med kunden i fokus skal<br />
de alltid være best på utførelsen av våre<br />
tjenester.<br />
63
HVA SKJER<br />
W<br />
skipper worse<br />
Ågesentunet: Tlf 51 58 14 57<br />
DESEMBER<br />
Mandag 06. Kl. 12.00 Underholdning ved Arne Bjelland og Ivar Thorsheim<br />
Mandag 13. Kl. 12.00 Luciaopptog – arkeolog Helge Sørheim forteller noen historier<br />
om vikingenes jul<br />
Torsdag 16. Kl. 12.00 Julemiddag – underholdning og trekning av julelotteriet.<br />
Påmelding.<br />
Mandag 20. Kl 10.30 Julebingo<br />
Tasta: Tlf 51 54 13 47<br />
DESEMBER<br />
Fredag 03. Kl. 10.30 Vikingenes jul ved Helge Sørheim fra Arkeologisk museum<br />
Mandag 06. Kl. 12.00 Luciaopptreden med barn fra Tastavarden barnehage, allsang,<br />
servering av riskrem, kaffe og julekaker<br />
Tirsdag 07. Kl. 13.00 Juleavslutning for turgruppen<br />
Mandag 13. Kl. 13.45 Julemiddag med underholdning. Sang av Aina Økland Schøld og<br />
musikk ved Aril Shcøld, servering av gløgg, surstek, dessert,<br />
kaffe og julekaker. Påmelding.<br />
Tirsdag 14. Kl. 13.00 Juleavslutning for treskjærergruppen<br />
Madla: Tlf 51 59 18 13<br />
DESEMBER:<br />
Tirsdag 07. Kl. 12.30 Konsert med Lucia og hennes terner fra Lions Sunniva. Fri entré.<br />
Onsdag 08. Kl. 12.30 Trekning av julelotteriet – servering av gløgg og pepperkaker<br />
Tirsdag 14. Kl. 13.00 Julemiddag med underholdning. Påmelding.<br />
Ledaal: Tlf 51 56 43 30<br />
Gjenbruksbutikk og Gavebod, man. – fre. kl. 08.00-14.00.<br />
Mini-bibliotek, man. – fre. kl. 08.00 – 15.00<br />
DESEMBER<br />
Torsdag 09. Kl. 12.00<br />
Julekonsert ved Skipper Worse Ensemblet.<br />
Grethe Mo leser «Piken med svovelstikkene».<br />
Onsdag 15. Kl. 12.30 Julemiddag, underholdning ved Hannes Lekestue, sang av Aina<br />
Økland Schøld og musikk ved Aril Schøld. Påmelding.<br />
Søndag 19. Kl. 16.00 Sanger i juletid v/Harald Johnsen. Enkel servering – entré.<br />
Fullstendig program fås ved henvendelse til S.W. sentrene<br />
www.skipper-worse.no<br />
64
W<br />
skipper worse<br />
W<br />
skipper worse<br />
STENGTE SENTRE<br />
JUL/NYTTÅR<br />
SKIPPER WORSE LEDAAL<br />
Fredag 24. desember<br />
Fredag 31. desember<br />
SKIPPER WORSE MADLA<br />
Fredag 24. desember<br />
Torsdag 30. desember<br />
Fredag 31. desember<br />
SKIPPER WORSE TASTA<br />
F.o.m. fredag 24. desember<br />
t.o.m. fredag 31. desember<br />
SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET<br />
Fredag 24. desember<br />
Torsdag 30. desember<br />
Fredag 31. desember<br />
SENIORREISER<br />
REISEMØTE<br />
på Skipper Worse Ledaal<br />
torsdag 27. januar 2011 kl. 13.00<br />
PRESENTASJON AV TURER 2011<br />
Donaucruise 21.05 – 31.05 2011<br />
Lindesnes – Spangereid 15.06 – 17.06 2011<br />
Peer Gynt spelet 04.08 – 09.08 2011<br />
Danmarkstur – Vestkysten med Ringkøbing<br />
12.09 – 23.09 2011<br />
Julemarked i Kiel 04.12 – 08.12 2011<br />
For informasjon/påmelding ta kontakt<br />
på tlf. 51 56 43 30<br />
www.skipper-worse.no<br />
W<br />
skipper worse<br />
KURS<br />
VÅREN 2001<br />
Kursfolder vil foreligge<br />
på Skipper Worse sentrene<br />
fra medio desember.<br />
Ring 51 56 43 30 og få katalogen<br />
tilsendt, eller kom innom.<br />
Du kan også gå inn på vår hjemmeside<br />
www.skipper-worse.no for informasjon<br />
om kursene.<br />
W<br />
skipper worse<br />
Skipper Worse Tasta<br />
søker kreative<br />
FRIVILLIGE<br />
til fri formingsgruppen på mandager<br />
og strikkekafé på tirsdager<br />
Ta kontakt med Gro Sørli Sikveland<br />
på tlf. 51 54 13 47 for mer informasjon.<br />
65
W<br />
skipper worse<br />
W<br />
skipper worse<br />
Skipper Worse Ågesentunet<br />
søker en<br />
FRIVILLIG<br />
som vil være leder for turgjengen<br />
tirsdager kl. 11.00 – 13.00<br />
Ta kontakt med Rita Schrøder<br />
på tlf. 51 58 14 57 for mer informasjon.<br />
Snekkerboden på Skipper Worse<br />
Ledaal<br />
søker<br />
FRIVILLIG<br />
til å være med å starte opp<br />
en ny gruppe og lede den.<br />
Ta kontakt med Ingebjørg Riskjell<br />
eller Gro Sørli Sikveland<br />
på tlf. 51 56 43 30 for mer informasjon.<br />
W<br />
skipper worse<br />
W<br />
skipper worse<br />
SKIPPER WORSE<br />
MIDDAGSDISTRIBUERING<br />
Skipper Worse AS bringer middag<br />
hjem på døren til de som ønsker<br />
eller trenger det.<br />
Det er næringsrik og variert kost<br />
ut fra valgfri, ny og spennende meny.<br />
Du finner den på vår hjemmeside<br />
www.skipper-worse.no<br />
Ring 51 56 43 30<br />
for spørsmål eller bestilling,<br />
eller e-post til:<br />
nina.innvaer@skipper-worse.no<br />
HYGGELIGE LOKALER PÅ<br />
SKIPPER WORSE LEDAAL<br />
– 51 56 43 30<br />
og<br />
SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET<br />
– 51 58 14 57<br />
Bryllup, konfirmasjon, fødselsdager<br />
og minnestund.<br />
Vi bistår med råd<br />
www.skipper-worse.no<br />
66
W<br />
skipper worse<br />
W<br />
skipper worse<br />
SERVICETILBUD<br />
på sentrene<br />
SKIPPER WORSE LEDAAL<br />
51 56 43 30<br />
Frisør:<br />
Mandag – tirsdag – torsdag – fredag<br />
Hud- og fotterapi<br />
Mandag – fredag<br />
SKIPPER WORSE MADLA<br />
51 59 18 13<br />
Frisør:<br />
Mandag – tirsdag – fredag kl 09.00–15.30<br />
Fotpleie:<br />
Onsdag og torsdag kl. 08.00–14.30<br />
SKIPPER WORSE TASTA<br />
51 54 13 47<br />
Frisør:<br />
Tirsdag, torsdag og fredag<br />
Fotpleie:<br />
En dag i uken – ring for avtale<br />
DANS PÅ LEDAAL<br />
kl. 18.00<br />
Søndag 5. desember<br />
Søndag 6. februar 2011<br />
Søndag 6. mars 2011<br />
på Skipper Worse Ledaal<br />
Enkel servering, inngang kr 130,-<br />
www.skipper-worse.no<br />
GATEMAGASINET<br />
Gir mening og arbeid<br />
I salg i <strong>Stavanger</strong> og Sandnes : Kr 50,- (Halvparten går til selger)<br />
SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET<br />
51 58 14 57<br />
Frisør:<br />
Alle dager kl 09.30–14.00<br />
Fotpleie:<br />
Mandag kl 09.00–14.00<br />
www.skipper-worse.no<br />
67
Spaopphold i Dundice<br />
i Slovakia<br />
Skrevet av Alf Sivertsen – Seniorforbundet<br />
En vakker høstdag ankom vi Dundice til det<br />
Slovakiske paradiset, Diamant spa hotell. Vi ble<br />
tatt i mot av hyggelig betjening og ble vist rundt<br />
på Spahotellet. Først var vi å så på alle de flotte<br />
rommene som var velutstyrte med det meste en<br />
må trenge. Store rommelige rom var det. Fra<br />
enkeltrom til presidentsuiten. Alle rommene<br />
hadde balkong. Vi ble invitert til en deilig lunsj<br />
i restauranten hvor det var det meste av hva en<br />
måtte ønske seg. For den som lever på vegetarianermat<br />
var det rikholdig tilbud. For oss som<br />
liker kjøtt og pålegg var det et stort utvalg. Det<br />
var både varm og kald mat. Etter en liten pause<br />
fikk vi oppleve en del forskjellige behandlinger.<br />
Det var kjempedeilig å få prøve det naturlige<br />
kildevannet som holdt over 28 grader og som<br />
inneholder masse forskjellige mineraler og er<br />
spesielt for det er det eneste i Europa som inneholder<br />
karbondioksid og hydrogensulfid. Etter<br />
20 minutters opphold i vannet gikk vi videre<br />
til helbody massasje som varte i 40 minutter.<br />
Vi følte oss som nye mennesker etter disse to<br />
behandlingene. Det var mange andre behandlinger<br />
på spahotellet som hjelper mot de fleste<br />
lidelser i sirkulasjonssystemet som består av<br />
hjerte og blodårer som frakter næringsstoffer<br />
og oksygen til vevene i kroppen og ikke minst<br />
hjertet og nervesystemet. Også livstidslidelser<br />
som stress og anspenthet gis det god behandling<br />
for. Alt dette blir gjort etter nøye vurdering av<br />
den enkelte som blir foretatt av lege og spesialister<br />
som foreskriver behandlingsmetoder for<br />
å få den best mulige effekten. Samtidig får en<br />
et avslappende opphold på en flott helseferie..<br />
I gamle dager var spaopphold i Dundice en av<br />
favorittstedene for kong Matthias av Ungarn og<br />
Elisabeth, konen til Franz Josef I. Navnet på<br />
kildene er allerede nevnt i skrifter fra ca 1550.<br />
Stedet har vært bebodd siden steinalderen. Vår<br />
guide i Slovakia, Alena viste oss rundt på flere<br />
steder og opplevelser. Vi forteller ikke om dem<br />
nå for det blir en av overraskelsene dere vil få<br />
ved å dra på på spaopphold i Dundice. Det er<br />
mye å glede seg til. Mer kan du lese på hjemmesiden<br />
til Seniorforbundet:<br />
www.seniorforbundet.no<br />
God reise!<br />
68
Syng julen inn<br />
på Clairon Hotel, søndag 12.12. <strong>2010</strong> kl. 13.00<br />
Program for dagen<br />
Årets Luciaterner ved Lions Club Sunniva ved Torunn Harr.<br />
Juletanker ved Kjell Inge og Marthemo Olsen fra Frelsesarmeen. Allsang<br />
og underholdning ved Terje Rønnevik og Jan Knutsen. Middag og kaffe.<br />
Taler ved ordfører Leiv Johan Sevland og leder av Eldrerådet Hilmar Egeli.<br />
Blomstertrekning på inngangsbillettene.<br />
Billetter selges og bestilles i Eldres Hus, Kongsgt. 43, tlf.: 51 50 72 71.<br />
Billettpris kr 350,-<br />
Lassaveien 10<br />
69
Ønsker du et hjelpe-og omsorgstilbud<br />
til deg selv eller dine nærmeste?<br />
Hjemmeomsorg er et privat selskap som<br />
tilbyr helse- og omsorgstjenester av høy<br />
kvalitet.<br />
Vi er et alternativ eller supplement til<br />
dagens offentlige hjemmebaserte<br />
tjenester.<br />
Vi kan tilby ulike tjenester som:<br />
• Sykepleiefaglig ekspertise<br />
• personlig stell og pleie,<br />
• sosial omsorg, tilsyn og avlasting<br />
for pårørende,<br />
• støttekontakt, personlig assistent<br />
• hjelp til husarbeid, følge til lege,<br />
sykehus osv.<br />
Sjekk vår hjemmeside:<br />
www.hjemmeomsorg.no<br />
eller ta kontakt med daglig leder Rita Ims<br />
på telefon 51 82 82 65 / 924 06 146<br />
for mer informasjon.<br />
70
Har du nedsatt syn eller hørsel?<br />
Ta kontakt med Ressurssenter for Sansetap<br />
Ressurssenter for Sansetap er en tjeneste i<br />
<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>. Her er det ansatt fagkonsulent<br />
syn og fagkonsulent hørsel som<br />
arbeider med tilrettelegging og formidling<br />
av syns- og hørselshjelpemidler i forhold til<br />
personer som har så nedsatt syn og/eller hørsel<br />
at de regnes som svaksynte og/eller hørselhemmede.<br />
Formidling av hjelpemidler er i<br />
samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen.<br />
For å få hjelp fra Ressurssenter for Sansetap<br />
må man:<br />
• være over 18 år.<br />
• bosatt i <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>.<br />
• ha fått diagnostisert nedsatt syn eller<br />
nedsatt hørsel hos en spesialist.<br />
Ressurssenter Sansetap holder til på<br />
Jo han nes Læringssenter, Haugesundsgata 27.<br />
Tjenesten er gratis.<br />
Ta kontakt på tlf.: Hørsel: 51 50 67 95 • Syn: 51 50 67 94<br />
Mail: sansetap@johannesls.no<br />
Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste<br />
for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk<br />
Er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat<br />
eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon.<br />
Torsdager mellom kl. 10.00 og 12.00 er vi tilstede på Eldres Hus i 3. etasje,<br />
Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes.<br />
Vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har.<br />
Vi kan kontaktes tirsdager og torsdager kl. 10.00 – 15.00 på telefon<br />
47 80 35 41 (også SMS), teksttelefon 51 50 66 59 eller på e-post<br />
horsel@johannesls.no<br />
Rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til<br />
på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27.<br />
Tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>.<br />
Bekymringstelefonen<br />
Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få<br />
hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04.<br />
Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre<br />
pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arvespørsmål<br />
og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt.<br />
Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00.<br />
71
P O<br />
E<br />
P<br />
.<br />
P.<br />
T A L T<br />
P O R<br />
T O<br />
B<br />
P OS T E N NOR G E<br />
E<br />
Returadresse:<br />
«<strong>Mortepumpen</strong>»<br />
Servicetorget<br />
Olav Kyrresgt. 23,<br />
Postboks 8001<br />
4068 STAVANGER<br />
P OS T E N NOR G E<br />
P<br />
.<br />
P.<br />
P O R<br />
T O<br />
B<br />
E<br />
T A L T<br />
P OS T E N NOR G E<br />
P<br />
.<br />
P.<br />
T A L T<br />
P<br />
.<br />
P.<br />
P O R<br />
T O<br />
B<br />
E<br />
T A L T<br />
Trenger du ekstra omsorg?<br />
De fleste mennesker, unge som eldre, ønsker å være hjemme til tross for<br />
sykdom. Prima Omsorg tilbyr helse og omsorgstjenester med et fleksibelt<br />
tilbud hvor livskvalitet og trygghet til hver enkelt bruker står i fokus. Vi<br />
inngår faste avtaler eller gir deg hjelp ved behov. Du får faste personer å<br />
forholde deg til.<br />
PERSONLIG HJELP<br />
Vi tilbyr hjelp til dusj, stell og personlig<br />
pleie. Du bestemmer når vi skal komme og<br />
hvor ofte. Ønsker du fotstell kan du få det<br />
hjemme i stua!<br />
FØLGETJENSTER<br />
Transport til lege/sykehus og annet. Vi kan<br />
stille personell om du trenger følge på<br />
helsereise eller lignende.<br />
SYKEPLEIETJENESTER<br />
Vårt helsepersonell kan gi stell og pleie ved<br />
sykdom, og ta seg av medikamenthåndtering.<br />
Prima Omsorg kan også bidra med omsorg<br />
og pleie ved livets slutt.<br />
ANDRE TJENESTER<br />
Har du som pårørende behov for avlastning<br />
for ektefelle eller kanskje gamle foreldre, kan<br />
vi stille opp. Vi har blant annet god erfaring<br />
fra avlastning og bistand for demente som<br />
ennå bor hjemme. Vi følger opp med besøk<br />
og hjelp, og telefonisk kontakt om det er<br />
ønskelig.<br />
Har du behov for hjelp til matlaging, innkjøp<br />
og stell i hjemmet kan vi bidra. Ønsker du<br />
også sosialt samvær er vi gode samtalepartnere<br />
som har tid og ro til en hyggestund.<br />
P O R<br />
T O<br />
B<br />
E<br />
Tre om Prima Omsorg<br />
Gudrun Haug<br />
- Mariero, <strong>Stavanger</strong><br />
Jeg bruker Prima<br />
Omsorg til alt mulig.<br />
Vi går på kino, teater,<br />
kunstutstillinger, følge<br />
til lege og frisør, gå turer, shopping og<br />
kafébesøk. Hun fra Prima Omsorg er<br />
en god venninne. Hun får meg i godt<br />
humør og øker min livskvalitet. Det er<br />
veldig bra å ha én person å forholde<br />
seg til.<br />
Hartvig Stangeland<br />
- Ramsvik, <strong>Stavanger</strong><br />
Jeg bruker Prima<br />
Omsorg som min<br />
støttekontakt.<br />
Vi går på kino,<br />
fotballkamper, museum, kafébesøk og<br />
kjører turer. Jeg kan alltid ta kontakt<br />
med Prima Omsorg. Min kontaktperson<br />
er alltid blid og får meg til å tenke<br />
positivt.<br />
Kåre Møller Eliassen<br />
- Moss<br />
Jeg ble bruker<br />
av Prima Omsorg da<br />
jeg trengte hjelp pga<br />
sykdom og alderdom.<br />
Jeg har siden første møte følt meg<br />
trygg og fått en bedre livskvalitet.<br />
Jeg får hjelp og oppfølging til alt jeg<br />
trenger, f.eks. følge for å besøke min<br />
kone på pleiehjem, matlaging og<br />
husstell. Jeg er veldig fornøyd og kunne<br />
ikke klart meg uten hjelpen jeg får.<br />
Ta kontakt med vår avdeling i Rogaland på tlf 51 31 85 55<br />
Oslo (hovedkontor) tlf 23 05 97 70<br />
Asker og Bærum tlf 67 58 93 00<br />
Follo tlf 64 93 22 60<br />
Grenland tlf 35 57 09 00<br />
www.primaomsorg.no<br />
Lillehammer tlf 47 81 48 00<br />
Romerike 67 41 16 36<br />
Vestfold tlf 33 45 93 33<br />
Østfold tlf 69 27 00 00<br />
LAYOUT: GRAFICA HUNDSNES. TRYKK: GUNNARSHAUG AS