01.08.2014 Views

Mortepumpen nr 4, 2010 - Stavanger kommune

Mortepumpen nr 4, 2010 - Stavanger kommune

Mortepumpen nr 4, 2010 - Stavanger kommune

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGER<br />

NR. 4/<strong>2010</strong><br />

33. ÅRGANG


På redaktørkrakken:<br />

Informasjonsblad for eldre i <strong>Stavanger</strong><br />

Utgitt av:<br />

<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong><br />

Oppvekst og levekår<br />

Redaktør:<br />

Stein Hugo Kjelby<br />

sthugokj@online.no<br />

Redaksjonskomité:<br />

Anne Grethe Thesen Godal<br />

anne-grete.thesen.godal@stavanger.<br />

<strong>kommune</strong>.no<br />

Helga Laake<br />

hlaake@online.no<br />

Halvor Ingebrethsen<br />

halvor.ingebrethsen@lyse.net<br />

Gerd Borgenvik<br />

gebo80@msn.com<br />

Mette Bagge<br />

mette_bagge@yahoo.no<br />

Stein Hugo Kjelby<br />

sthugokj@online.no<br />

Redaksjonens adresse:<br />

«<strong>Mortepumpen</strong>»<br />

Olav Kyrresgt. 23<br />

4068 <strong>Stavanger</strong><br />

Postboks 8001<br />

Tlf. 51 91 26 68<br />

Bladet kommer ut 4 ganger pr. år<br />

og sendes fritt til alle over 67 år i<br />

<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong><br />

Neste nummer kommer ut<br />

4. mars 2011<br />

Stoff må være i redaksjonen<br />

19. januar 2011<br />

Forsidebilde: Ørnestein Gårdsbarnehage<br />

inviterte beboere på Slåtthaug sykehjem<br />

på helikoptertur. Her er Else Margrethe<br />

Øyri klar for take off.<br />

Foto: Torbjørn Håland<br />

Opplag: 12.000 eksemplarer<br />

Layout:<br />

Grafica Hundsnes<br />

Trykk:<br />

Gunnarshaug AS<br />

Fornuften seiret<br />

I det <strong>Mortepumpen</strong> går i trykken melder<br />

media at eldreomsorgen vant tilbake det<br />

tapte i rådmannens budsjettforslag for 2011.<br />

Forslaget til rådmannen falt i dårlig jord hos dem<br />

som ivrer for en bedre eldreomsorg. Protestene<br />

mot forslaget var derfor ikke uventet og de var<br />

berettiget. Både politikere og «protestantene» vil<br />

ha æren for den gode løsningen. La oss heller<br />

kalle det samarbeid for en god sak. Takk til alle<br />

som har stått på. Det er godt for oss andre å<br />

oppleve at fornuften fremdeles kan seire.<br />

I forrige nummer av <strong>Mortepumpen</strong> i denne spalte,<br />

kom redaktøren med kritiske kommentarer til innholdet<br />

i en av Seniorforbundets artikler. Mange<br />

lesere har reagert på samme måte og spør i den<br />

forbindelse hva er Seniorforbundet og hva står de<br />

for? Redaksjonen har bedt Seniorforbundet om<br />

noen fakta om seg selv og på s. 57 får du et lite<br />

innblikk hva de steller med. For å unngå at misforståelser<br />

skal få stå uoppklart, har de en liten<br />

forklaring på hva de egentlig mente i sin artikkel<br />

på s 60.<br />

Gjensidig glede må stå som overskrift for årets<br />

store opplevelse for en del av beboere på Slåtthaug<br />

sykehjem. Ung og gammel hånd i hånd!!<br />

Ørnestein Gårdsbarnehage spanderte helikoptertur<br />

på sykehjemmet. Et slikt tiltak står det respekt av.<br />

En flott og spennende opplevelse og for begge<br />

parter sikkert et minne for livet.<br />

Redaksjonen vil ønske<br />

leserne en riktig god jul,<br />

takke for samarbeidet i<br />

året som er gått og ønske<br />

et riktig godt nytt år!<br />

Internett:<br />

www.stavanger.<strong>kommune</strong>.no/<br />

mortepumpen


BYPROFILEN<br />

Chester Danielsen<br />

var vegsjef i Rogaland fylke i årene 1971 – 1996<br />

Av Helga H. Laake<br />

I disse årene skjedde det en voldsom utbygging av hovedveinettet<br />

og av fylkesveiene i Rogaland. Motorvegen og den<br />

flotte forbindelsen mellom sør- og nord-fylket, er bare noen<br />

eksempler. At dette er noe av grunnen til at Chester fikk<br />

Kongens fortjenestemedalje i gull (2005) er nok sikkert.<br />

Men det skal jeg prøve å skrive mer om i neste utgave av<br />

<strong>Mortepumpen</strong>. I denne artikkelen vil jeg konsentrere meg<br />

om mennesket bak sjefstittelen, det vil si om Chesters liv;<br />

hans familiebakgrunn og oppvekst, både i Amerika og på<br />

Alne i Vikebygd, der hans mor kom fra, om ungdomstiden<br />

og selvsagt om kjærlighet, ekteskap og karriere. Det er blitt<br />

en lang fortelling, men den kunne vært lengre!<br />

Chester Danielsen.<br />

ut å fatte den tragedie som rammet familien. Men<br />

han forsto godt at den snille gode, faren hans var<br />

død, og aldri ville komme tilbake. Han glemte<br />

faren aldri.<br />

Arbeidet med denne boken, eller minneskriftet<br />

som han selv kaller det, gav han imidlertid ideen<br />

om å lage et minneskrift også om sin mor, Bertha.<br />

«Bertha overlevde Daniel med nesten 50<br />

år. Ho fekk eit langt og på mange måtar eit spanande,<br />

rikt og turbulent liv med både medgang<br />

og motgang», skriver han i forordet til det ferdige<br />

produktet, Eit minneskrift om mor og far. I tillegg<br />

til hyggelige samtaler med Chester og kona<br />

Ingrid, er det dette jeg har brukt som kilde til det<br />

jeg her har skrevet.<br />

Ingrid og Chester.<br />

Da Chester ble pensjonist, gjorde han noe han<br />

lenge hadde tenkt på; å skrive en minnebok om<br />

sin far Daniel Danielsen, som omkom da Chester<br />

bare var 8 år. Han var den gang for liten til fullt<br />

Først litt om Chesters foreldre:<br />

Far til Chester, Daniel Danielsen Løvås (1898-<br />

1937) kom fra gården Løvås i Sveio. I mai 1924<br />

giftet han seg med Bertha, som var fra Alne i<br />

Vikebygd. De snakket mye om å emigrere til<br />

Amerika. Så da Daniel klarte å få en billett med<br />

<strong>Stavanger</strong>fjord som skulle gå fra Bergen 20. mars<br />

3


ankomsten, den 2. Januar 1929, fødte Bertha en<br />

velskapt gutt, som fikk navnet Chester.<br />

Og selv om de nå hadde fått sitt store ønske<br />

oppfylt; å få en sønn, ble gleden ikke mindre da<br />

Bertha bare noen måneder senere, ble gravid igjen<br />

og året etter, den 25. Februar 1930, satte nok en<br />

velskapt gutt til verden. Han fikk navnet David.<br />

Men gleden ble brått vendt til den dypeste sorg,<br />

da 5 år gamle Dagny, to dager etter at David ble<br />

født, døde av smittsom hjernehinnebetennelse.<br />

Det finnes ikke ord som kan beskrive foreldrenes<br />

fortvilelse. Bertha var i lang tid utrøstelig.<br />

Livet måtte gå videre<br />

Bertha og Daniel hadde for lengst blitt enige om at<br />

de for all fremtid vil bli i Amerika. Derfor hadde<br />

de gitt Chester og broren David, amerikanske<br />

navn, og det fikk den lille datteren også, som kom<br />

4 år senere (1934). Hun fikk navnet Gloria.<br />

Selv om Bertha stadig snakket om lille Dagny –<br />

hun glemte henne aldri – var livsgleden tilbake i<br />

den lille familien.<br />

Familiebilde på trappen i Milwauke.<br />

1925, pakket han reisesekken og dro, selv om det<br />

bare var en liten uke før Bertha skulle føde. Da barnet<br />

kom – hun fikk navnet Dagny – det var den 25.<br />

mars 1925 var Daniel for lengst dratt av gårde. Men<br />

Bertha var fullt ut innforstått med det som skjedde,<br />

og lovet å komme etter så snart Daniel hadde fått<br />

arbeid og et sted å bo. De regnet med god hjelp fra<br />

nære slektninger som hadde dratt tidligere.<br />

Det skulle gå hele tre år før Daniel kunne skrive<br />

til Bertha at nå kunne hun og Dagny komme. Det<br />

hadde tatt lengre tid enn han trodde, å skaffe seg<br />

fast arbeid og en plass å bo.<br />

Bertha dro av gårde så fort hun kunne. I minneskriftet<br />

sitt skriver Chester: Den 9. Mars 1928<br />

sigla mor og Dagny med <strong>Stavanger</strong>fjord frå Bergen<br />

for å møta Daniel på jernbane-stasjonen i<br />

Milwaukee. Det gjensynet skulle me gjerne ha sett!<br />

Bertha fant seg fort til rette i de nye omgivelsene,<br />

og – ikke uventet – nøyaktig 9 måneder etter<br />

+ + +<br />

Men det går ikke alltid slik vi mennesker<br />

håper og planlegger<br />

Den 14. juli 1937 skjer det som på et øyeblikk får<br />

alt rundt en til å virke meningsløst og uvirkelig.<br />

Daniel omkommer i en arbeidsulykke på fabrikken<br />

der han var ansatt. «Da Bertha får vite det»,<br />

skriver Chester i minneskriftet sitt, «skreik ho<br />

opp, ho var heilt frå seg. Dei køyrde oss heim<br />

til huset vårt og fekk lagt mor til sengs. Eg trur<br />

ho låg nærmast i koma i fleire dagar. Huset var<br />

fullt av folk, men ingen – heller ikkje mor la<br />

merke til oss barna. Me såg på alt saman med<br />

store augo, me gret ikkje, me sa ikkje eit ord».<br />

Og han tilføyer: «Frå den dagen far døyde,<br />

endra livet til vår vesle familie seg dramatisk».<br />

Med hjelp fra slektninger, nære venner og naboer,<br />

klarte omsider Bertha å komme til krefter igjen.<br />

Hun innså imidlertid at hun på ingen måte var i<br />

stand til å fortsette livet i Amerika uten Daniel.<br />

Kort tid etter begravelsen blir derfor hun og guttene<br />

enige om å dra hjem til Norge. Hun hadde<br />

4


fortsatt sine foreldre i live hjemme i folgehuset på<br />

Alne, så da våren kom (1938), gikk hun og ungene<br />

ombord i <strong>Stavanger</strong>fjord, for aldri mer å vende<br />

tilbake til Milwaukee.<br />

Flyttingen ble en stor utford ring<br />

Flyttingen fra storbyen Milwaukee til gården Alne<br />

i Vikebygd, ble en stor utfordring for alle fire.<br />

Årene i USA (10) hadde satt sine spor, og skapt<br />

nye behov. Språket var for eksempel et ikke lite<br />

problem for ungene. For selv om de to eldste,<br />

Chester og David, kunne forstå hva de voksne sa<br />

når de snakket norsk, var både tale- og skrivespråket<br />

deres amerikansk. Selv lille Gloria som bare<br />

var 3 år, plapret i veg på amerikansk vis. De måtte<br />

med andre ord lære både å skrive, lese og snakke<br />

norsk! Og de savnet Daniel alle sammen.<br />

Men som det ansvarsbevisste menneske Berha<br />

var, ble hun likevel etter som ukene og månedene<br />

gikk, mer og mer opptatt av å skape en trygg og<br />

god tilværelse for barna sine. Å klare det, var det<br />

viktigste av alt. Heldigvis var hun enda ung og<br />

sterk – bare 37 år gammel.<br />

+ + + + +<br />

En dag, nesten et år etter at Bertha og ungene<br />

kom tilbake fra Amerika, får hennes gamle ungdomsvenn<br />

Bernt Øren fra Snilstveitøy i Kvinnherad<br />

– via Berthas bror, Knut, – høre at Bertha er<br />

blitt enke, og at hun og de tre barna var kommet<br />

tilbake til Vikebygd og Norge for godt. Bernt<br />

kjente Bertha fra den tiden hun og søsteren drev<br />

et strykeri sammen i Haugesund. De var faktisk<br />

svært gode venner den gang. Men da Daniel kom<br />

på arenaen, og begynte å gjøre iherdig kur til<br />

henne, ble det likevel han hun sa ja til.<br />

Men tiden læger alle sår – og gammel kjærlighet<br />

ruster ikke. Så da Bernt, som fremdeles er ungkar<br />

- fikk høre at Berta var kommet hjem igjen, var<br />

han ikke sein om å pakke ryggsekken og sette<br />

kursen mot Alne der Bertha nå bodde.<br />

På Snilstveitøy visste alle alt om alle, og ingen<br />

var i tvil om at nå dro Bernt på frierferd. Og han<br />

hadde gode kort på hånden. Han var enda en mann<br />

i sin beste alder, og han hadde både god helse<br />

og inntektsbringende arbeid. Han var faktisk en<br />

Bertha og ungene. Nå er de aleine.<br />

meget etterspurt bøkker, og hjemme på gården<br />

hadde han sitt eget verksted.<br />

Hjemme på Alne fikk Bertha vite at Bernt var på<br />

veg til henne. Hun vet også hva han kommer for,<br />

og hun er ikke i tvil om hva hun vil svare! Men<br />

hun må snakke med Chester og David først, og<br />

høre hva de mener. Gloria var enda for liten til å<br />

forstå hva som skjedde.<br />

Chester og David brukte imidlertid ikke lang tid<br />

på å gi moren sin aksept. Bernt var kjent både som<br />

en ærlig, snill og arbeidsom kar, og det visste de<br />

to guttene å sette pris på.<br />

En septemberdag i 1939 giftet Bertha og Bernt seg<br />

hos byfogden i Haugesund. Alle var glade for det<br />

som nå var skjedd! Chester skriver i minneboken<br />

sin: «det var det beste som kunne skje for oss alle<br />

sammen. Og det var innleiinga til eit ekteskap og<br />

samliv som varte stort sett i berre gode dagar i<br />

nesten 50 år».<br />

5


Han ville mer enn gjerne overlate ansvaret for<br />

gården og alt hva det innebar til broren. Han selv<br />

ville flytte til Vikebygd sammen med Bertha og<br />

ungene! Chester skriver i minneboken sin: (…) Så<br />

hausten 1940 bar det med innleigd skøyte attende<br />

til Vikebygd. Me hadde då bodd ca. eit år på<br />

«Øynå», og eg vil seia at det var eit lærerikt, innhaldsrikt,<br />

spennande og minnerikt år, – og heilt<br />

ulikt noko me elles hadde opplevd. (…) Ein av<br />

grunnane til at me trivdes på Øynå var nok at me<br />

merka det gode forholdet det var mellom mor og<br />

far (mor ba oss kalla Bernt for far…) og det beste<br />

minnet me har frå Snilstveitøy er sjølvsagt at mor<br />

og far Bernt fekk ein son og at me fekk ein bror.»<br />

Bertha og Daniel. Ny-kjærester og nye hatter.<br />

De flytter igjen<br />

Det var bestemt, før de giftet seg, at Bertha og<br />

ungene skulle flytte til Snilstveitøy og bo på Bernt<br />

sin heimegård, sammen med moren hans og et par<br />

av hans ugifte søsken. De hadde et stort hus, og det<br />

var ikke uvanlig i den tiden, at sønnene – ikke så<br />

ofte døtrene – ble boende heime på gården, dersom<br />

de forble ugifte, eller ikke tok arbeid annet sted.<br />

Det var imidlertid ikke Berthas ønske å bo på<br />

Snilstveitøy. Hun likte seg bedre på fastlandet!<br />

Men akkurat der og da, hadde hun ikke noe valg.<br />

Det var Bernts plikt å ta seg av gården og familien.<br />

Men som det gode menneske han var, forsto<br />

han at Bertha lengtet hjem til Vikebygd, og derfor<br />

trøstet han henne så godt han kunne.<br />

Men så skjedde det, at en dag (det må ha vært på<br />

forsommeren i 1940) kom plutselig Bernt sin to<br />

år eldre bror, Martin, hjem på besøk. Han hadde<br />

bodd og arbeidet i <strong>Stavanger</strong> noen år, men nå<br />

ville han hjem igjen. Da han sa at han ønsket å<br />

overta gården, var det ikke nei i Bernt sin munn.<br />

Men året er 1940, og det er krig i verden<br />

Chester skriver i sin minnebok en hel del om<br />

hvordan de hadde klart seg under krigen: «I 1940<br />

var me fire borna frå eit til elleve år gamle, og då<br />

krigen slutta våren 1945 var me blitt frå fem til 16<br />

år gamle. I dei 5 krigsåra hadde me alle fire vakse<br />

monaleg og me trong mykje mat og større klær.<br />

På den tida målte dei kvart år vekta og høgda på<br />

alle skuleelevane. Mine målingar viste at eg i dei<br />

tre første åra voks med over 12 cm. for kvart år,<br />

og var utvaksen til 193 cm høgd og vog 70 kg før<br />

eg var konfirmert i 1943. (…) og det var litt av<br />

eit under korleis mor greidde å skaffa meg konfirmasjonsklede.<br />

Eg trur helst det var eit prosjekt<br />

som gjekk over fleire år og som kravde stor evne<br />

til langtidsplanlegging og organisering – og den<br />

evna hadde tydeligvis mor. I alle fall så stilte eg<br />

opp på kyrkjegolvet i Vikebygd med dress sydd av<br />

ein bygdeskreddar frå Førde, nye sko <strong>nr</strong>. 45 og ny<br />

kvit skjorte. Den dressen hadde eg i fleire år, heilt<br />

til eg skifta han ut med russedressen 1949.»<br />

Han begynner på Bryne Landsgymnas<br />

Høsten 1945 begynte Chester på Rogaland offentlege<br />

Landsgymnas på Bryne. Det var bare de riktig<br />

flinke ungdommene som fikk studieplass der i de<br />

åra. Dessuten kostet det penger. Men det sørgde<br />

Bernt for!<br />

Før han reiste til Bryne, hadde han blitt «småkjæreste»<br />

med Ingrid Dommersnes, som også var<br />

Vikebygding. Faren hennes var ikke bonde, men<br />

arbeidsbestyrer (for telegrafen) for Rogaland og<br />

deler av Sunhordland og Vest-Agder). Som Chester<br />

var hun humørfylt og glad i å lese og flink til<br />

6


å ordlegge seg. De hadde det alltid hyggelig når<br />

de var sammen. Når han nå reiste til Bryne, og<br />

hun til Flekkejord for å arbeide på telefonsentralen,<br />

ble det mye brevskriving i årene som fulgte.<br />

Men i sommerferiene klarte Chester alltid å få<br />

seg sommerjobb der Ingrid var, så på den måten<br />

klarte de å holde i hop. Så da Chester hadde tatt<br />

sin eksamen på landsgymnaset og sine 9 måneder<br />

i militæret, ble de enige om å gifte seg, før Chester<br />

dro til Trondheim og Norges tekniske Høyskole<br />

(NTH). Ingrid var imidlertid nå ferdig med sin<br />

opplæringstid som telefonoperatør og i fullt arbeid<br />

på telegrafen i Haugesund. Hun valgte derfor å<br />

vente litt med å dra opp til Trondheim, i håp om<br />

at det etter hvert vil ordne seg både med arbeid<br />

og husrom, slik at de kunne bo sammen der oppe.<br />

Det ordnet seg det og<br />

De ble i Trondheim i 3 år. Chester besto eksamen<br />

med glans. Hans tittel var nå sivilingeniør med<br />

bygningsfag som spesialitet. Hans første jobb ble i<br />

Bergen på Vegkontoret i Hordaland. Og her i Bergen<br />

kom også deres førstefødte, Bjørg til verden<br />

den 5. Juni 1956. At alle hjerter gledet seg, er sikkert,<br />

og da den første av deres to sønner, Tor Dagfinn<br />

kom to år etter (i 1958), var det jubel i familien<br />

igjen! Men da var de på flyttefot igjen, for nå ventet<br />

en ny oppgave på han på Hermannsverk i Sogn og<br />

Fjordane. Også her ble han i 2 år, for da fristet nye<br />

oppgaver på Fylkets veikontor i Bergelandsgata.<br />

Som alle vet endte han til slutt som Rogaland fylkes<br />

vegsjef med kontor i Tinghuset i <strong>Stavanger</strong>.<br />

Men før han kom så langt hadde han også prøvd<br />

hvordan det var å arbeide i hovedstaden noen år. I<br />

6 år var han nemlig overingeniør i Vegdirektorat<br />

(i Oslo), før han satte seg i sjefsstolen på Fylkets<br />

Vegkontor på Tinghuset i <strong>Stavanger</strong>.<br />

Året var 1971 og han var enda bare 42 år<br />

Men fra det tidspunktet ble han og Ingrid enige<br />

om å slå seg til ro. Det tredje barnet, sønnen Ivar<br />

Chester (f.1968) var nå 2 år, Tor Dagfinn allerede<br />

10 og eldstebarnet Bjørg stor jente på 12. Nå<br />

gjaldt det å prioritere familiens behov. Det var<br />

for det første et hus de kunne bo i for mange år<br />

fremover, slik at ungene kunne få slå seg til ro på<br />

den skole de skulle gå på. Det neste var barnehageplass<br />

for Ivar Chester, slik at Ingrid kunne få en<br />

mulighet til å slå ut håret i yrkeslivet.<br />

Denne gang gikk alt stort sett som de planla, i<br />

hvert fall mht hus, og skole. Det ble verre med<br />

barnehage. Ingrid måtte derfor bli hjemme et par<br />

år inntil Ivar Chester begynte på skolen og etter<br />

hvert ble mer i stand til å klare seg selv. Det ble<br />

derfor mye halvdags-jobbing og små vakter før<br />

hun kunne gå i fullt arbeid igjen.<br />

Og fra nå og i årene fremover, lever denne familien<br />

mer eller mindre som alle andre familier i<br />

<strong>Stavanger</strong>, som har god økonomi, godt arbeid, hus<br />

og hage og hytte på landet! De skiller seg ikke ut<br />

på noe vis – de er som folk flest, bortsett fra det<br />

faktum at vegsjefen selv er en hyppig gjest i media,<br />

både med og uten bilde. Chester var selvsagt en<br />

særs travel person i disse årene. Alltid et nytt prosjekt<br />

på bordet. Men han trivdes med å ha det sånn!<br />

Det er ikke tvil om at årene som vegsjef i Rogaland<br />

Fylke var gode år for Chester Danielsen,<br />

Oktober <strong>2010</strong><br />

Ingrid, Chester og jeg har oss en kopp kaffe<br />

sammen på kafeen på Eldres Hus. Nå har både<br />

Chester og Ingrid passert 80 for lengst. De bor<br />

ikke lenger i Krokusvegen. For noen få år siden<br />

kjøpte de en stor, lettstelt leilighet i Ytre Eiganesveien<br />

15. De bor i 1.etasje og det er lettvint<br />

å komme seg til og fra den store Kiwibutikken<br />

som ligger like ved. Her handler de stort sett<br />

alt de trenger, i hvert fall når det gjelder mat.<br />

«Hvordan var det for deg Chester, som alltid var<br />

i offentlighetens søkelys – der hvor det skjedde<br />

noe bestandig, og der du i så mange år var sjefen,<br />

– å gå over i pensjonistenes rekker», spør jeg<br />

etter at vi har satt oss godt til rette rundt bordet i<br />

den innerste stuen. Det er Ingrid som svarer. «Jeg<br />

var egentlig redd for at han skulle bli nedfor og<br />

lei seg, når han ikke lenger hadde kontoret å gå<br />

til. Han var jo vant til alltid å ha et prosjekt på<br />

gang. Det hadde han nok gått og tenkt på sjøl,<br />

for før jeg visste ordet av det var han i gang med<br />

å skrive en bok! En minnebok om sin far Daniel,<br />

som han var så glad i, men som døde så brått.<br />

Og så begynte han å male. Med årene har mange<br />

bilder funnet sin plass på veggene, både hjemme<br />

og hos barn og barnebarn. Men nå tar han det<br />

mer med ro. Det er ikke bare, bare når en har<br />

passert 80 og vel så det», avslutter Ingrid. Jeg lar<br />

henne få siste ordet.<br />

7


Skuespiller Erik Svendsen var kjent i <strong>Stavanger</strong> for sitt engasjement for eldre. Han gledet <strong>Mortepumpen</strong>s<br />

lesere med artikler omkring våre juletradisjoner. Erik Svendsen var i mange år ansatt på Rogaland teater.<br />

Før det virket han i Bergen og var den første i Norge som startet med kirkespill. Han utgav også sangboken<br />

«Kan du minnes», viser og sanger for eldre.<br />

Følgende juleparafrase sto i <strong>Mortepumpen</strong> <strong>nr</strong>. 4 1980.<br />

Den gjengis nå til glede for nye lesere.<br />

Vise menn fra Østerland<br />

En juleparafrase av skuespiller Erik Svendsen<br />

Illustrasjoner: Eva Rønnestad<br />

I alle år som er gått siden Jesu fødsel –1980 år<br />

– er det mange, mange mennesker som i ånden<br />

har vandret mot Betlehem ved juletider for å<br />

være med å tilbe Jesusbarnet. Vi har likesom<br />

et eget bilde av stallen i Betlehem, et bilde vi<br />

som barn har dannet oss og som står uendret<br />

for vårt indre blikk den dag i dag. Vi vandret ut<br />

fra vår barndoms stue, der syntes vi at verdens<br />

vakreste juletre sto. Herfra vandret vi ut, hit<br />

vender vi tilbake, mens det synger inni oss:<br />

Deilig er den himmel blå.<br />

lyst det er å se derpå<br />

hvor de gyldne stjerner blinker<br />

hvor de smiler, hvor de vinker<br />

oss fra jorden opp til seg.<br />

Det ble mange julefeiringer etter disse vår<br />

barndoms forjettede julaftener. Og nå synger<br />

en annen sang i vårt bryst. Det er likesom noe<br />

som knyter der inne når vi nynner:<br />

Om Jesusbarnet fortalte mor<br />

så mang en aften vi satt der hjemme.<br />

vi kan hans bud og hans milde ord,<br />

Og vet at aldri vi dem må glemme.<br />

Når stjernen skinner, om han oss minner<br />

vårt juletre.<br />

Jo, visst har vi vandret i ånden mot Betlehem.<br />

Hver av oss kan – hvis vi vil – fortelle noe ganske<br />

spesielt om det. For vi opplever det ikke<br />

alle på samme måte. Men en gang var det noen<br />

som ikke vandret i ånden, men virkelig vandret<br />

på sine ben, eller red på kameler – i tretti dager<br />

og netter: De tre vise menn. Vi vet at de ofret<br />

gull, røkelse og myrra til Jesusbarnet. Etter å ha<br />

lest Matteus 2. 1-12, vet vi at de kom fra Østerland.<br />

Vi hører ingen ting om de var konger. Ser<br />

vi derimot på Grundtvigs salme, leser vi der:<br />

«Av Saba kom de konger tre.» Beretningen om<br />

dronningen av Saba kjenner vi fra 1. Kongebok.<br />

Men hvor har Grundtvig det fra at det var tre<br />

konger som kom fra Saba. Saba var et oltidsrike<br />

i Syd-Arabia som var befolket av sabæere og<br />

med en forholdsvis høytstående kultur.<br />

8


Beretningen i Matteusevangeliet, som antakelig<br />

er blitt utformet omkring 100 e.K. skal i følger<br />

kildene bygge på en reise som parterkongen<br />

Tiridates foretok år 66 e.K. til Rom. Han skulle<br />

der hylde Nero. I evangeliets greske tekst er<br />

vismennene omtalt som babylonske astrologer.<br />

Gavene var de vanlige offergavene til solguden<br />

Mitra: Gull, røkelse og myrra. Allerede i Det<br />

gamle Testamentet fortelles det om det lys som<br />

kongene skulle vandre i: «….. folkeslag skal<br />

søke til ditt lys og konger til den glans som er<br />

gått opp over deg.»<br />

Den mest kjente legenden er den som er oppstått<br />

omkring Bileams spådom i 4. Mosebok<br />

24, 17. På denne tid var India delt i tre riker.<br />

Nubien, Godelia og Tarsis. Melkior var konge i<br />

Nubien. Han hadde struts i hagen sin. Den natten<br />

da stjernen viste seg la den to egg og dette<br />

var helt uaminnelig. Ut av det ene egget kom<br />

der et lam og av det andre en løve. Dette var<br />

et varsel om at Frelseren var født. Baltazar var<br />

konge i Godelia. Her skjede det at natten stjernen<br />

lyste første gang, fødte en kvinne en sønn<br />

som straks etter fødselen begynte å snakke. Han<br />

fortalte at Frelseren var født.<br />

Kaspar regjerte i Tarsis. I hans slottshage vokste<br />

det et flere hundre år gammelt tre, som var<br />

nesten helt uttørret. Sammen natt som stjernen<br />

ble tent ble det friskt og grønt igjen. Fuglene<br />

sang i treets grener og sangen formet seg som<br />

en lovsang til Kristusbarnets ære.<br />

Etter å ha sett disse undre dro så kongene ut for<br />

å lete etter den kongesønnen som skulle frelse<br />

verden. Vi vet fra Matteus at de kom til Betlehem<br />

og der bar de frem sine gaver.<br />

Dette er i korthet legenden om de hellige tre<br />

konger og deres reise til den nyfødte jødenes<br />

konge. Men i evangeliet fortelles der altså ikke<br />

om konger eller om det skulle være tre stykker<br />

av dem. «Det kom noen vismenn fra Østerland<br />

til Jerusalem.» At det skulle være tre konger<br />

kan vi lese om i en del apokryfiske skrifter.<br />

Dette var i korthet noen opplysninger om en<br />

av de mange legendene. Gruntvig har kalt sin<br />

julesalme «De hellige tre konger». Jeg vil ønske<br />

leserne en gledelig jul med å sitere et par av versene<br />

fra denne skjønne poetiske julefortelling:<br />

Vise menn fra Østerland<br />

dro i verden ut på stand,<br />

for den konge å opplete,<br />

for den konge å tilbede<br />

som var født i samme stund.<br />

Stjernen ledet vise menn<br />

til den Herre Kristus hen;<br />

vi har og en ledestjerne<br />

og når vi den følger gjerne<br />

kommer vi til Jesus Krist.<br />

9


Se, der svever bestemor!<br />

Tekst: Bente Amundsen. Foto: Torbjørn Håland<br />

Søndag 26. september var beboerne ved Slåtthaug sykehjem invitert til åpen gård<br />

ved Ørnestein Gårdsbarnehage. Der skulle det være ridning på barnehagens hest<br />

Stjerna. De har to hester og ett esel. Grilling av pølser, salg av egenprodusert fiskesuppe<br />

av ørret de hadde fisket i Stokkavannet, og selvsagt brus, kaffe og kaker. Styreren<br />

i barnehagen, Karen Egebakken, ringte Slåtthaug fjorten dager før og fortalte at<br />

eierne av Ørnestein gårdsbarnehage, Margrethe og Kristian Vika, ville spandere<br />

tolv gratisturer med helikopter for beboerne på Slåtthaug sykehejm. Dette for<br />

å glede de eldre på sykehjemmet, som ligger i nabolaget til barnehagen.<br />

Da vi kom ble det servert kaffe og lapper. Fra venstre: Else Margrethe Øyri, Lilly Lerang og Inger Johanne<br />

Seabourn.<br />

10


Tradisjonene i barnehagen er at 6-åringene som<br />

nå har begynt på skolen, men som har gått i<br />

barnehagen, blir invitert på helikoptertur.<br />

Vi fra Slåtthaug ankom klokken 14 i egen<br />

minibuss. Været var strålende og stemningen<br />

upåklagelig. Det hele hadde pågått fra klokken<br />

tolv og cirka 600 personer hadde vært innom<br />

arrangementet.<br />

Da vi kom ble vi servert gratis kaffe og lapper<br />

med syltetøy mens vi ventet på tur. Helikopteret<br />

tok foruten pilot, tre passasjerer på hver tur. En<br />

stor mark ved barnehagen, ned mot Stokkavannet,<br />

var landingsplass. Beboere med og uten rullator,<br />

ja til og med rullestol, tok seg ut på marken<br />

og ble behørlig hjulpet inn i helikopteret. Da er<br />

det godt med store sterke mannfolk fra sykehjemmets<br />

personale som kan dette med å løfte.<br />

Inn kom de, noen med store smil, noen litt<br />

bekymrede. Alle spente på hvordan dette ville<br />

gå. De ble vinket av gårde og etter ti minutter<br />

kom de med store smil ned på landingsjorda<br />

igjen. Og som de sa; Dette var et eventyr og til<br />

og med gratis!<br />

For en opplevelse. Bilder ble tatt både fra land<br />

og luft. Disse ble hengt opp på sykehjemmet.<br />

Og som en av personalet sa; Det var jo kjekt når<br />

pårørende kom for å besøke sine at de kunne si,<br />

nei de er ikke hjemme, de er på helikoptertur!<br />

Så tusen hjertelig takk til eierne av Ørnestein<br />

Gårdsbarnehage for en fantastisk opplevelse og<br />

vågelig initiativ.<br />

Rullator er ingen hindring for en helikoptertur!<br />

På vegne av alle på Slåtthaug sykehjem<br />

Bente Amundsen<br />

ativitør<br />

Godt å ha en arm å holde i!<br />

Fra venstre: Inger Johanne<br />

Seabourn, hjelper Kurt<br />

Martin Lilleby og Lilly<br />

Levang.<br />

11


Flittige hender i 25 år<br />

Sonja Kristine Tønnessen brenner fortsatt for å hjelpe til der det trenges<br />

Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen<br />

Det finnes mennesker som etter å ha engasjert<br />

seg i noe, etter hvert får engasjementet<br />

sitt til å bli til en livsstil. Det må jo komme<br />

av at man etter hvert ser at dette er en oppgave<br />

det ikke er så lett å avslutte. Både ved<br />

at man er blitt en del av den og at denne gir<br />

resul tater. Og at man ønsker å fortsette til<br />

beste for de formål som etter hvert dukker<br />

opp og som det ikke er like lett å få andre<br />

til å overta. Slik skapes et livsverk.<br />

Et slikt livsverk har nå Sonja Kristine Tønnessen<br />

skapt ved å være leder for julemessen i<br />

Sunde/Kvernevik i over 25 år. Det startet med<br />

et engasjement i regi av Skipper Worse- stiftelsen.<br />

Men da denne ikke så det mulig å opprettholde<br />

dette arbeidet, syntes den da aktive<br />

lederen at det var for ille å nedlegge virksomheten.<br />

Hun meldte derfor sin egen frivillighet<br />

til disposisjon for en fortsettelse. Og dette var<br />

årsaken til at det også i år ble arrangert julemesse<br />

i Sunde bydel.<br />

Gode medarbeidere<br />

Men hun har ikke vært alene om arbeidet. Hver<br />

tirsdag samles 13 damer i sin beste alder, ivrige<br />

til å ta fatt på nye oppgaver, og/eller fullføre<br />

allerede påbegynte. På denne tiden er det den<br />

årlige julemessen som krever tid og innsats.<br />

Når dette kommer på trykk, er den forhåpentlig<br />

avviklet med suksess også denne gangen. <strong>Mortepumpen</strong>s<br />

utsendte møtte opp på arbeidsmøtet<br />

deres tirsdag 19. oktober og fikk se og høre de<br />

aktive damenes mening og se deres innsats for<br />

å støtte ulike prosjekter til beste for dem som<br />

trenger det. Navnet på arbeidsgruppen forteller<br />

nettopp det vi fikk se denne dagen, nemlig<br />

«Flittige hender», som den heter. Nå vil<br />

kanskje noen i Madlamark stusse, for også der<br />

finnes det en slik gruppe, som også arbeider<br />

under samme navn. Da det ikke var aktuelt å slå<br />

12


seg sammen til en, ble man enig om å beholde<br />

navnet på begge gruppene. Og det var sikkert<br />

lurt, for da kan man vel forvente at arbeidet<br />

deres når lenger ut med to grupper enn med<br />

en, – antar vi.<br />

Et Skipper Worse-tiltak til å begynne med<br />

Men hvordan startet så dette arbeidet i Sunde<br />

bydel, må vi få vite. Og intet er vel mer naturlig<br />

enn å rette spørsmålet til Sonja Kristine Tønnessen,<br />

som har stått i bresjen for dette i nå 25<br />

år. Og som bedyrer at det ikke hadde vært noen<br />

slik arbeidsgruppe, hvis det ikke var samarbeidet<br />

og holdningen til oppgavene fra de 12 andre<br />

i gruppen.<br />

– Vi arbeider i et fellesskap og det har vi gjort<br />

helt fra starten av, forteller hun og fortsetter<br />

med å gi litt bakgrunn for det som opprinnelig<br />

startet som et «Skipper Worse» foretak, men<br />

som nå fungerer uten annen binding enn medlemmene<br />

som sammen brenner for å hjelpe til<br />

der hvor det trenges. Hun forteller imidlertid<br />

at arbeidet egentlig begynte ved at barna deres<br />

spilte i skolekorps. Og for at korpset skulle<br />

kunne skaffe seg instrumenter, ble det holdt<br />

julemesse hvert år. –Vi startet vel det vi kan<br />

kalle en «foreldreforening», som da arbeidet<br />

for dette formålet. Senere fikk jeg en forespørsel<br />

da det i Sunde bydel skulle startes opp et<br />

senter i regi av Skipper Worse i Kvernevik<br />

bydelshus. Og da dette ikke «krevde» mer<br />

arbeid enn en dag i uken, passet det meg godt.<br />

Og jeg syntes det hørtes interessant ut. Derfor<br />

sa jeg ja. Dette var da i 1994, forteller hun.<br />

Videre sier hun at da Skipper Worse-stiftelsen<br />

trakk seg ut, ble hun spurt om å fortsette med<br />

kursvirksomhet gjennom AUF, i tillegg til en<br />

gruppe for eldre som hun «kurset» i såkalt «fri<br />

forming». I den nåværende gruppen er det stor<br />

spredning i alderen, forstår vi, idet den eldste<br />

er 80 og den yngste er i førtiårene. Dette må jo<br />

også bety at aldersforskjell ikke er til hinder for<br />

at man sammen kan gjøre gode gjerninger til<br />

beste for våre medmennesker.<br />

Sonja Kristine<br />

Tønnessen.<br />

Arbeider kun for julemessen<br />

– Er dette en innsats som bare gjøres med<br />

henblikk på den kommende julemessen? spør<br />

vi selv om vi innledningsvis har fortalt at de<br />

møtes hver tirsdag gjennom hele året fra klokka<br />

10 til 13. (Dette bare for å gjenta den glød og<br />

samhold som finnes i denne arbeidsgruppen.)<br />

På spørsmålet om hva inntektene til messen går<br />

til, svarer hun kort og kontant: – Til et godt formål!!<br />

Vi får henne imidlertid til å konkretisere<br />

hva hun legger i uttrykket «et godt formål», og<br />

da sier hun i uprioritert rekkefølge; – vi har<br />

støttet kreftsaken, gitt penger til Bolivia og nå<br />

de siste årene har vi arbeidet for sykehjemmene<br />

her i vårt område.<br />

13


En matøkt må til i løpet av de to timene hver tirsdag.<br />

Litt av produktene som var klar til messesalg.<br />

Arbeider sammen hele året<br />

Arbeidsgruppen holder sammen hele året. Men<br />

det er julemessen som er hovedprosjektet. Hun<br />

sier videre at litt sosialt samvær praktiserer de<br />

enkelte ganger ved å være sammen som en<br />

venninneflokk, gjerne med et felles hyttebesøk<br />

før sommeren. Ellers ikke noe mer, før de<br />

igjen samles til felles dyst når høsten stunder<br />

til og julemessen «vinker» i det fjerne. Det<br />

er altså denne som det hele i grunnen dreier<br />

seg om, lørdag 13. november forstår vi. Hun<br />

nevner beskjeden i en bisetning at det må bli<br />

den dagen, da hun ellers også er engasjert i<br />

tilsvarende arbeid den 20. november for «Redd<br />

barna». (Tenkte vi det ikke?)<br />

Stor interesse for messen<br />

– Hvordan er tilslutningen til messen, synes du?<br />

– Den må jeg si er meget god. Men den dreier<br />

seg jo om kun en lørdag hvor alt skjer. Og det<br />

vet vårt område om. Så derfor er det folksomt<br />

når messen går av stabelen, sier hun med et<br />

smil og håper at tilslutningen i år blir like stor<br />

som tidligere år. Og når dette leses har hun nok<br />

fått utløst spenningen angående oppslutningen<br />

også dette året, får vi tro. Men stedet, hvor messen<br />

holdes, har vi ikke nevnt. Tønnessen forteller<br />

at det er i Sunde- og Kvernevik bydelshus<br />

de holder til. Dette får de låne av <strong>Stavanger</strong><br />

<strong>kommune</strong> og betaler derved ikke noe leie for<br />

de to dagene som må til for opprigging, nedrigging<br />

og selve gjennomføringen. Samtidig står<br />

hun for et juleverksted for barn som <strong>Stavanger</strong><br />

<strong>kommune</strong> arrangerer. Kommunen sørger da for<br />

innkjøp av materialer som trengs til dette.<br />

– Har dere planer om å fortsette med dette tiltaket,<br />

slik at det også kan forventes julemesse<br />

neste år?<br />

– Det kan jeg faktisk ikke si noe om på dette<br />

tidspunkt. Vi har fått beskjed om at store deler<br />

av dette området skal rives til neste år. Så<br />

hvordan det da blir med denne tradisjonen, vet<br />

vi ingenting om enda. Men vi fortsetter selvsagt<br />

arbeidet inntil vi får nærmere beskjed om hvordan<br />

dette blir i 2011. Det betyr også at det er<br />

ikke bare når vi er her på den ukentlige dagen<br />

at det arbeides. Vi holder på med dette også når<br />

vi er hjemme og så kommer vi hit med det vi<br />

har laget når vi møtes på tirsdagssamlingen. Så<br />

dette er ikke bare et foretak på en bestemt dag.<br />

Vi driver også en slags «hjemmeproduksjon»<br />

gjennom hele uken.<br />

Et fantastisk team<br />

Helt til slutt i samtalen med Sonja Kristine<br />

Tønnessen ber hun igjen om å få understreke<br />

den flotte arbeidsgjengen som utgjør gruppen<br />

«Flittige hender». Og da må vi selvsagt ta med<br />

navnene også på de andre 12, nemlig: Marie<br />

Fjellstad, Dagny Haraldseide, Gudrun Haaverstein,<br />

Berit Kalvik, Mia Larsen, Anna Pettersen<br />

Aalie, Ingelin Sundstrøm, Borghild Thorsen,<br />

Anne Lise Berven Hansen, Hildur Eikje, Gudny<br />

Helle Torsteinbø, Berit O. Lund, – og altså da<br />

den trettende, Sonja Kristine Tønnessen.<br />

14


På streiftog i Østen – 3<br />

THAILAND – smilets land<br />

<br />

Tekst og foto: Gerd Borgenvik<br />

<br />

<br />

Beliggenhet: Sørøst-Asia<br />

Hovedstad: Bangkok<br />

Innbyggere: ca. 66 millioner<br />

For alle som har besøkt dette vakre landet, har det vært<br />

vondt å lese om urolighetene der. Kong Rama IX Bhuminol<br />

har styrt landet siden 1946 og er den som har regjert lengst<br />

av alle verdens monarker. Han er høyt respektert og elsket<br />

av befolkningen, men i senere tid har det ulmet under<br />

overflaten, og det er ikke godt å spå om framtiden til<br />

«smilets land».<br />

Smilet møtte oss allerede på flyplassen og<br />

fulgte oss til hotellet, hvor vi ble tatt imot av<br />

en thaiskjønnhet i fotsid silkedrakt. Deretter ble<br />

vi fulgt til rommet i 7. etasje av en smilende<br />

heisfører, og slik fortsatte det. Vi kjente faktisk<br />

at det gjorde noe med oss.<br />

Det var kvelende hett, men stor var både forbauselsen<br />

og gleden da vi fant et innbydende<br />

svømmebasseng like utenfor døra, på taket av<br />

nabobygget.<br />

Etter en forfriskende dukkert og en lengre middagslur<br />

dro vi av sted i drosje til den lutherske<br />

kirken for bl.a. å hilse på prestestudentene, som<br />

min mann skulle forelese for de neste to ukene.<br />

I Bangkok er det varmt året rundt, og kirken<br />

består av et tak som blir holdt oppe av stolper<br />

i hjørnene. Den var ellers utstyrt som kirker<br />

flest, bortsett fra fuglene som kretset kvitrende<br />

rundt lampene og blandet sine stemmer med<br />

Kong Bhuminol er en avholdt monark.<br />

koret som sang. Det var strengemusikk og dans<br />

foran alterringen, og i et hjørne lekte barna av<br />

hjertens lyst så lenge gudstjenesten varte.<br />

EN DAG I BANGKOK. På forhånd hadde jeg<br />

hørt rykter om det store tempelområdet. En dag<br />

tok jeg mot til meg og la i vei på egen hånd,<br />

men hadde jeg visst hva som ventet meg, ville<br />

jeg nok ha betenkt meg.<br />

15


Et lite sjarmtroll fra Thailand.<br />

Dagen startet med at jeg ble vinket inn i en<br />

piratdrosje. Jeg oppdaget snart at vi kjørte i<br />

gal retning, men mine protester hadde ingen<br />

innvirkning på sjåføren. Han stanset til slutt i et<br />

trangt smug bak et stort hotell, der ikke en sjel<br />

var å se. Jeg tok sjansen og smatt ut av bilen.<br />

I det samme kom en ansatt i uniform ut av en<br />

dør, og det var nok til å få sjåføren til å tråkke<br />

på gassen og forsvinne.<br />

Vakten forklarte meg veien til utgangspunktet<br />

for sightseeingen, og lettelsen var stor da jeg<br />

endelig satt i minibussen sammen med guide og<br />

sjåfør. Så var det å stange seg gjennom den tette<br />

trafikken. Det gikk sakte, men til gjengjeld fikk<br />

jeg sett en stor del av Bangkok by.<br />

Da vi langt om lenge nådde fram til tempelområdet,<br />

var mesteparten av dagen gått. Guiden<br />

hadde det travelt, og jeg hadde min fulle hyre<br />

med å henge på.<br />

Det var gullforgylte pagoder, gullbuddhaer og<br />

en liggende, gullforgylt gudinne – «The sleeping<br />

beauty», som målte 48 meter og måtte<br />

ha et helt tempel for seg selv! I Marmortemplet<br />

var alteret av det pureste gull, og portretter av<br />

kongen prydet veggene. Mellom templer og<br />

pagoder var det kunstige innsjøer med karpefisk<br />

i mange farger. «Not allowed to eat,»<br />

forklarte guiden, og jeg kan heller ikke si at jeg<br />

var særlig fristet.<br />

Tilbaketuren ble en prøvelse. Vi stod stille mer<br />

enn vi kjørte, innhyllet i eksos. Da vi kom til<br />

hovedgata i Bankok, Sukhumvit, orket jeg ikke<br />

Templene i Thailand imponerer.<br />

mer. Jeg husket at hotellet lå i samme gate, og<br />

med et vått lommetørkle foran munnen la jeg<br />

ut på den lange marsjen. Mine medvandrere på<br />

fortauet var noen av Bangkoks utallige skabbete<br />

løshunder som dukker fram etter mørkets<br />

frambrudd, men heldigvis var de mer interessert<br />

i matrestene fra gatekjøkkenene enn i meg.<br />

På hotellrommet fant jeg en engstelig ektemann<br />

(dette var før mobiltelefonens tid), og en<br />

ting var jeg sikker på. Aldri mer på tur alene i<br />

Bangkoks jungel!<br />

NÅDEHJEMMET. En dag var jeg så heldig<br />

å få besøke Nådehjemmet der de tar imot unge<br />

jenter som blir gravide i storbyen. Det er foreldrene<br />

som sender dem av sted så de kan få seg<br />

jobb og tjene penger til familien. Men jobber er<br />

vanskelig å oppdrive, og så ender det ofte opp<br />

i prostitusjon, noe som igjen fører til at de blir<br />

utstøtt av familien.<br />

På Nådehjemmet får de være til de kan klare<br />

seg selv, eller i beste fall bli forsonet med<br />

familien. Det skjer oftest når besteforeldrene<br />

16


Arkiteturen er unik.<br />

blir konfrontert med den nyfødte. Å avvise et<br />

barnebarn er ikke lett!<br />

Blant jentene var det også en som var sterkt<br />

handikappet. Barnet døde ved fødselen, men<br />

moren ble tatt godt vare på av de ansatte ved<br />

hjemmet, og hun strålte av glede over å få være<br />

et sted der hun ble behandlet med respekt og<br />

kjærlighet.<br />

TIL UBON. Etter to uker i Bangkok tok vi<br />

toget til Ubon i nordøst, en reise på ti timer,<br />

men det var nok av underholdning om bord. På<br />

begge sider var vi omgitt av endeløse rismarker,<br />

og bøfler med spisse horn veltet seg i gjørmevann<br />

mens de ventet på å bli spent for plogen.<br />

Ved endestasjonen ble vi møtt av misjonær<br />

Morten Sandland, som nettopp hadde flyttet<br />

inn i nytt hus med kone og to barn i et område<br />

okkupert av villhunder. De hadde klart å temme<br />

lederen, og denne var nå satt til å vokte de<br />

nyinnflyttede, en oppgave den skjøttet med stor<br />

nidkjærhet!<br />

Neste morgen ble vi plukket opp på hotellet, og<br />

sammen kjørte vi ut til en liten landsby, der det<br />

skulle være gudstjeneste.<br />

«Kirken» bestod av et langbord der menigheten<br />

satt med beina i kryss. Stekende varmt var det<br />

også under blikktaket, så gudstjenesten ble en<br />

sann prøvelse. Da hadde barna det langt bedre,<br />

for de holdt til i hengekøyer under noen skyggefulle<br />

trær like i nærheten.<br />

MEKONGELVA. Fra landsbyen gikk veien<br />

videre til den mektige Mekongelva som danner<br />

grensen mot Laos.<br />

På fjellveggen ved elvebredden var det klippemalerier<br />

som sies å være over 3000 år gamle,<br />

bl.a. bilde av en stor fisk. Vår venn misjonæren<br />

forklarte at det var en kjempefisk som kunne bli<br />

tre – fire meter lang og veie opptil 1000 kilo.<br />

«Kattefisken» – som den kalles, er fredet, men<br />

det hender at den fortsatt blir fanget og servert<br />

på restaurantene som ligger langsmed elva.<br />

17


Bungalowen ved Siambukta.<br />

Vi var litt spent da vi skulle innta middagen<br />

på et av disse stedene, men måltidet bestod av<br />

vanlig thaimat.<br />

På hjemveien var vi innom et internat for<br />

skolebarn. Det var barn av fattige bønder, og<br />

betalingen bestod av en sekk ris om året. Det<br />

var mange som ikke klarte å skaffe til veie det<br />

engang, men ingen ble utvist av den grunn.<br />

Barna hjalp også til så godt de kunne. De dyrket<br />

grønnsaker og holdt høns.<br />

«Bøndene har forresten fått det mye bedre<br />

etter at vi startet bøffelbanken,» forklarte<br />

Espen.»Bøndene får låne en bøffel, men de må<br />

forplikte seg til å levere en kalv til banken, slik<br />

at antallet blir opprettholdt.»<br />

KONGEJUBILEUM. Om kvelden smalt det<br />

plutselig i parken utenfor hotellet. Vi løp til<br />

vinduet, og et praktfullt fyrverkeri viste seg på<br />

himmelen. Verten forklarte at det var til ære for<br />

kong Bhuminol, som hadde styrt landet i 50 år.<br />

Resten av kvelden satt vi foran tv- apparatet og<br />

fulgte med på festlighetene i Bangkok. Opplyste<br />

djunker kjørte rundt på kanalen, fyrverkeriet<br />

overgikk alt vi tidligere hadde sett, og representanter<br />

for folket bar fram pagodeliknende gaver<br />

til kongen. Disse skulle siden plasseres rundt<br />

om i templene. Ingen tvil om at kongen var en<br />

elsket og respektert monark.<br />

EN FERIE MED BRÅ SLUTT. Nå gjenstod<br />

to uker av oppholdet vårt i Thailand, og disse<br />

skulle tilbringes på et nyåpnet feriested ved<br />

Siambukta.<br />

En skranglebuss med griser og høns på taket<br />

fraktet oss langs kysten til badebyen Hua Hin.<br />

Der stod bestyrerparet Mike og Susie med sine<br />

to barn og tok imot oss. Turen gikk videre i lastebil<br />

langs et smalt kjerrespor gjennom et stadig<br />

ødere område.<br />

Vi var de første gjestene på stedet, og Mike<br />

beklaget at ikke alt var helt ferdig. Kjøkken og<br />

spisesal befant seg fortsatt på papiret, men mid-<br />

18


En koselig gjest.<br />

dagen ville bli brakt oss daglig med moped fra<br />

et gatekjøkken i nærheten.<br />

Vel, ettersom vi var vant med langt mer primitive<br />

forhold enn dette, var det ingen grunn til<br />

å klage, og bungalowen lå idyllisk til like ved<br />

stranda. Kakerlakker var vi vant med fra våre år<br />

på Madagaskar, men for sikkerhets skyld fikk<br />

vi Mike til å gå en runde med insektsprøyta.<br />

Dagen etter ikledde vi oss badeklær og vasset<br />

utover. Vi gikk og vi gikk inntil vannet rakk<br />

oss til midjen. Da gav vi opp. Det var bra, for<br />

siden fikk vi vite at havet utenfor ikke var helt<br />

fritt for hai.<br />

Mike forsikret oss om at det skulle komme<br />

badeanlegg på land, men det ville neppe vi få<br />

noen glede av. Vi fikk heller prøve å fokusere<br />

på det positive og glede oss over de svale kveldene<br />

med måneskinn som glitret i bølgene.<br />

Dessuten var sandstranda fin til lange spaserturer,<br />

men da hadde vi ikke regnet med en flokk<br />

villhunder som holdt til i en palmelund like ved,<br />

og disse var langt fra så fredelige som de skabbete<br />

beistene i Bangkok.<br />

En ettermiddag jeg var på vei til gatekjøkkenet<br />

for å proviantere leskedrikk, kom flokken mot<br />

meg med en knurrende leder i spissen.<br />

Jeg snudde meg forsiktig og tok fatt på retretten<br />

med flokken i hælene. Da lederen ble for nærgående,<br />

gjorde jeg noe jeg ikke skulle ha gjort.<br />

Jeg bøyde meg og tok opp en stein. Dermed tok<br />

lederen sats og beit meg i leggen.<br />

Mike tok hendelsen svært alvorlig, ettersom<br />

det var mye hundegalskap i området, og dermed<br />

bar det i vei til nærmeste hospital for<br />

å få rabiessprøyte. Sykepleieren snakket bra<br />

engelsk, og vi ble gode venner. Etter tredje og<br />

siste besøk, smilte hun og sa: «Hope to see you<br />

again!» Jeg kan ikke medgi at jeg delte dette<br />

håpet med henne, men det kunne jeg jo ikke si.<br />

Oppholdet nærmet seg slutten, og en dag fikk<br />

vi et uventet og uønsket besøk. Jeg stod utenfor<br />

bungalowen da en lang, grønn slange rundet<br />

hushjørnet på vei mot inngangsdøra. Siden<br />

jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre med den<br />

uventede gjesten, tilkalte jeg vaktmesteren. Han<br />

fanget den med en kjepp og fikk den opp i ei<br />

bøtte, hvorpå han snudde seg mot meg og sa:<br />

«Very dangerous.»<br />

Dette var dråpen som fikk begeret til å flyte<br />

over. Vi pakket sakene våre i en fart og gav<br />

Mike beskjed om at vi aktet å dra tilbake til<br />

hotellet i Bangkok. Heldigvis var han forståelsesfull,<br />

og vi skiltes som venner.<br />

De siste dagene tilbrakte vi i trygge omgivelser,<br />

og som et punktum for oppholdet i Thailand<br />

fikk vi med oss en festlig sankthans-samling<br />

hos Eivind Hauglid med familie. Han var på<br />

den tiden leder av misjonsarbeidet i Thailand<br />

og hadde vært med på å legge alt til rette for<br />

oss under et opphold med mange og spennende<br />

opplevelser.<br />

19


• Brent barn søker ilden. (Cordella Edvardson-1929<br />

– Svensk forfatter.<br />

• Jo mer omfattende vår erfaring er, desto<br />

dypere er vår toleranse. (J. M. Gibson)<br />

IV<br />

Vi er kommet fram til siste nummer av årets<br />

enquete og ser litt tilbake på det vi har lansert som<br />

visdomsord og vers i de tre foregående nummer,<br />

fra de to flippoverkalenderne fra Hermon forlag,<br />

og fra andre kilder om emnene «Alder, aldring<br />

og alderdom» og om «Ekteskap».<br />

Da gjenstår det vel bare å hente noen godord<br />

om «Erfaringer» som vi har gjort gjennom<br />

livet så langt. Våre erfaringer kan være av<br />

mange: Noen gode, andre dårlige, noen dyrekjøpte,<br />

andre kanskje «lettkjøpte». Og noen<br />

som kan komme vel med senere i livet.<br />

Men før vi tar en titt på disse, så la oss gi litt<br />

trøst til dem som måtte oppleve at det du selv<br />

står for, og gir dine meninger tilkjenne overfor<br />

andre, kanskje ikke er like populært hos dine<br />

nærmeste, venner, kolleger –, så la oss ta med<br />

innledingsvis et råd fra Karsten Isachsen igjen,<br />

nemlig: – Hvis du våger å være litt synlig, så<br />

vil kanskje noen forlate deg. Men de som blir<br />

igjen, er verdt alle som gikk!!<br />

Så over til våre erfaringer gjennom et langt liv,<br />

både med alvor og munterhet, uttalt av personer<br />

som på en eller annen måte har satt spor<br />

etter seg i livet.:<br />

• Erfaring er en god lærer, men den sender<br />

noen fryktelige regninger. (Minna<br />

Antrim-1861-1901 amerikansk forfatter.)<br />

• Så synd at erfaringen kommer først når man<br />

er så gammel at kreftene svikter.<br />

• De fleste mennesker er rekonvalesenter etter<br />

sine dårlige erfaringer. (Ernst R. Hauscka-1926-<br />

tysk bibliotekar og afroistiker.<br />

• Erfaring er ikke hva som hender oss, men<br />

hva vi gjør med det som hender oss. (Aldous<br />

Huxley-1804-1963-engelsk forfatter)<br />

• Erfaring er alle vitenskapers mor. (Muhammed-580-632-arabisk<br />

profet og religionsstifter.)<br />

• Det er ikke tornene som stikker deg. Det er<br />

du som stikker deg på tornene.(Afrikansk<br />

ordspråk.)<br />

• Erfaringen er det man har igjen når man har<br />

mistet alt annet.(Alois Schønhuber)<br />

• Erfarenhet er å gjenkjenne en feil når du gjør<br />

den på nytt.(Ukjent)<br />

• Erfaring er bare det navnet alle mennesker<br />

gir sine feiltrinn.(Oscar Wilde-1854-1900-<br />

irsk-engelsk forfatter.)<br />

• Jeg gir ikke mye for en mann som ikke er<br />

klokere i dag enn han var i går.(Abraham<br />

Lincoln-1809-1865-amerikansk president.)<br />

• Hver dag som går gjør oss rikere på erfarenhet<br />

og fattigere på tid til å bruke den til noe<br />

godt.(Veiko Koskenniemi-1885-1962-finsk<br />

forfatter.)<br />

Dermed takker redaksjonen for seg når det<br />

gjelder formidling av noen visdomsord og vers,<br />

som ved gjentakelse etter hvert vil gjøre at de<br />

fleste av oss in<strong>nr</strong>ømmer å ha kjent seg igjen på<br />

et eller annet utsagn i de presentasjoner vi har<br />

gitt gjennom denne enqueten i <strong>2010</strong>.<br />

20


Barndomsminnene fra <strong>Stavanger</strong>,<br />

nå i bokform<br />

Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen<br />

Vi har nevnt det tidligere, at Hans-Jakob<br />

Andreassens barndomsminner fra <strong>Stavanger</strong><br />

på slutten av 1930 tallet, med tiden ville foreligge<br />

i bokform. I alle fire nummer av <strong>Mortepumpen</strong><br />

i 2009, gjenga vi noen av hans minner.<br />

Og vi har lovet våre lesere å underrette<br />

om hvis, eventuelt når, boken ville foreligge.<br />

Nå gjør den det. Lørdag 30. oktober var forfatteren<br />

på plass i Notabene-butikken i Søregaten,<br />

og lanserte boken, som han har kalt «Mitt<br />

kjære <strong>Stavanger</strong>».<br />

For å gjenta hans egen informasjon om hva<br />

boken handler om, forteller han at han har jobbet<br />

med denne ut fra fortellinger om tilværelsen<br />

i byen på slutten av 30- og begynnelsen av<br />

40-tallet. Nå er den altså en realitet. Men hvis<br />

noen oppfatter dette som «snikreklame», – ja<br />

så er det kanskje det. Men vi lovet våre lesere<br />

i første nummer av MP i 2009, at vi skulle<br />

holde dere underrettet om når/hvis boken<br />

kom. Det er altså det vi gjør.<br />

For å være litt «tilbakeholdne», nevner vi<br />

ikke prisen. Men i vår første presentasjon av<br />

Andreassen antydet han selv at den kom til å<br />

ligge på rundt kr. 300 ????? Så pass synes vi å<br />

skylde våre lesere å nevne. Ikke sant?<br />

Vi var tilstede ved lanseringen den 30. oktober.<br />

Der fikk vi både se og hilse på forfatteren,<br />

som altså ble født i Porsgrunn i 1928, men<br />

flyttet til <strong>Stavanger</strong> og gikk på Våland skole,<br />

senere også St. Svithun skole i 1947, da han<br />

tok artiumeksamen der. Han har magistergrad<br />

i pedagogikk, vært universitetslektor og har<br />

vært pensjonist siden 1994. Og så har han<br />

altså tidligere skrevet bok fra sin tid i Porsgrunn.<br />

Og den boken har han kalt: «Mitt<br />

kjære Porsgrunn». Den kom ut i 1999.<br />

Vi har spurt ham om han var tilfreds med<br />

artiklene i <strong>Mortepumpen</strong> og hva det betød for<br />

ham å minnes og fortelle om det som har fått<br />

bokens tittel, «Mitt kjære <strong>Stavanger</strong>». Og da<br />

svarer han slik:<br />

– Jeg ble jo veldig glad for at redaksjonen i<br />

<strong>Mortepumpen</strong> var interessert i å bringe mine<br />

minner fra byen via det utmerkede bladet det<br />

er. Jeg forstår at dette er et kommunalt tiltak<br />

og jeg er imponert over kvaliteten som «trykksak»<br />

og den bredde i innhold som finnes der.<br />

Jeg er altså en utflyttet <strong>Stavanger</strong>borger, (vet<br />

jo at jeg ikke kan kalles «siddis»), men føler<br />

meg likevel som en. Jeg har også inntrykk av<br />

at leserne har satt pris på de glimtene som ble<br />

valgt og håper at de «ekte» siddisene kjente<br />

seg igjen i de avsnitt redaksjonen hadde valgt.<br />

Så vil jeg takke for at jeg på denne måten fikk<br />

«komme til orde» og samtidig minne meg<br />

selv om den rike og også lærerike tiden jeg<br />

fikk gjennom årene i <strong>Stavanger</strong>. Jeg hilser<br />

også alle dere som leser bladet og håper at<br />

dere setter like stor pris på byen sin slik jeg<br />

opplevde den.<br />

Med hilsen fra Tønsberg, der jeg nå bor<br />

Hans-Jakob Andreassen<br />

21


TRO OG TANKE<br />

JUL I MONG YAN CHURCH<br />

Av: Gerd Borgenvik<br />

Den som snakker om aktivitetsnivået<br />

i Norge før jul, har nok<br />

aldri satt sine ben i en kinesisk<br />

barnehage. Der er det et tempo<br />

som kan ta pusten fra noen hver.<br />

Her eksisterer det ikke noen åtte<br />

timers dag for lærerne, eller krav<br />

om færre barn i gruppen. Åtte<br />

lærere og en styrer har daglig<br />

ansvar for 160 barn fra tre til<br />

seks år.<br />

Selv fikk jeg æren av å være<br />

bestemor i barnehagen og kunne<br />

komme og gå som jeg ville, noe<br />

jeg satte stor pris på.<br />

Det nærmer seg jul i Hong Kong<br />

Nede i sentrum er trær og busker<br />

pyntet med tusener av lys.<br />

I varehusene er Santa Claus<br />

på plass, og tonene fra White<br />

Christ mas strømmer ut fra utallige<br />

høytalere.<br />

I etasjen under vår leilighet er<br />

det full aktivitet fra tidlig morgen<br />

til sent på ettermiddagen. Det er<br />

barnehagebarna som øver på programmet<br />

de skal framføre på den<br />

store juleforestillingen i kirken.<br />

På førjulsinspeksjonen ble jeg<br />

som alltid imponert over den<br />

effektiviteten, disiplin og orden<br />

som hersket over alt. På lekerommet<br />

stod 160 plastikkbager<br />

ferdigpakket med julegodt til<br />

barna, og draktene som de skulle<br />

bruke i julespillet, hang ferdig<br />

på hengere.<br />

Styreren hadde brodert store<br />

silkekrager dekorert med bitte<br />

små perler og paljetter i mange<br />

farger, og da jeg spurte når hun<br />

hadde fått tid til det, svarte hun<br />

som den selvfølgeligste ting av<br />

verden: «In the night.» Hun visste<br />

ikke hvor mange timer hun<br />

hadde brukt på arbeidet, for her<br />

var det ingen som tenkte på<br />

overtid og ekstrabetaling.<br />

22


Programmet for barna er beinhardt.<br />

Vanlig barnehage til klokka<br />

14, deretter øving til skuespillet,<br />

og til slutt generalprøve med<br />

videoopptak.<br />

Slik går det i ett helt fram til<br />

klokka 18, og enda er det ikke<br />

en sur mine å se!<br />

«Men de må da bli trette, de er<br />

jo så små,» bemerker jeg. «Oh<br />

no, they had a little nap in the<br />

afternoon,» er svaret jeg får.<br />

Endelig er den store dagen der!<br />

Kirken med sidesal er smekkfull<br />

av spente familiemedlemmer.<br />

Det hele begynner på kinesisk<br />

vis med tale av presten, før styreren<br />

i barnehagen ønsker velkommen.<br />

Samtidig stiger summingen<br />

i forsamlingen. Forventningen<br />

er til å ta og føle på.<br />

Og så er det hele i gang: Stallen<br />

med store pappfigurer av Maria,<br />

Josef og barnet, og på alteret står<br />

husene i Betlehem på rekke og<br />

rad. Til høyre for alteret finner<br />

vi englekoret i hvite silkekjoler,<br />

gullbelter og glitter i håret.<br />

Fire av englene med stjerner i<br />

hendene og som framfører en<br />

grasiøs engledans, før hyrdene<br />

entrer scenen med saueflokken<br />

sin: gule silkelam med hvite krager,<br />

hengeører og små halestumper<br />

som de vifter ivrig med. De<br />

blir klappet kjærlig på ryggen av<br />

hyrdene som går rundt i flokken<br />

med alvorlige ansikter og med<br />

lange staver i hendene.<br />

En av englene forkynner budskapet<br />

om frelseren som er født i<br />

Davids by, noe som blir akkompagnert<br />

av fløyter og trommer,<br />

alt med militær presisjon.<br />

Forestillingen avsluttes med et<br />

danseopptrinn, guttene i blått og<br />

jentene i rosa tyll og de før nevnte<br />

kragene, samt en hodepynt så<br />

flott at den ikke kan beskrives.<br />

Til slutt kommer alle de små<br />

skuespillerne sammen med<br />

lærerne fram på scenen og får sin<br />

velfortjente applaus, og vi norske<br />

er en stor opplevelse rikere.<br />

Flertallet av barna kommer fra<br />

buddhistiske hjem, men foreldrene<br />

har ingen betenkeligheter med<br />

å sende dem til den lutherske barnehagen,<br />

ettersom den har svært<br />

godt ry på seg i Hong Kong.<br />

Og her sitter foreldre, besteforeldre<br />

og søsken og lytter andektig<br />

til englebudskapet, de fleste for<br />

aller første gang: «Frykt ikke!<br />

Jeg kommer til dere med bud<br />

om en stor glede, en glede for<br />

hele folket. I dag er det født dere<br />

en frelser i Davids by. Han er<br />

Kristus, Herren» – mens resten<br />

av englekoret stemmer i: «Ære<br />

være Gud i det høyeste og fred<br />

på jorden blant mennesker som<br />

har Guds velbehag.»<br />

Med disse ordene kan også vi<br />

gå julen i møte med håp, takk<br />

og glede i hjertet. Velsignet jul!<br />

23


KAPITTEL 10<br />

Tekst og foto: Gerd Borgenvik<br />

Årets bokfestival Kapittel 10,<br />

den sekstende i rekken av liknende<br />

festivaler, startet onsdag<br />

22. september med visning<br />

av Vibeke Løkkebergs dokumentar<br />

«GAZAS TÅRER» –<br />

fra Israels bombing av Gaza<br />

i desember 2008 og januar<br />

2009. Det ble en sterk opplevelse,<br />

ikke minst å høre historiene<br />

gjenfortalt av tre barn som<br />

var gjennomgangsskikkelser i<br />

filmen. Hvilke minner vil de<br />

bære med seg gjennom livet?<br />

Det var rystende! Publikum<br />

satt i ro helt til lyset kom på, og<br />

forlot salen i stillhet. Samme<br />

hvilken side en inntar i striden<br />

mellom Palestina og Israel,<br />

er dette en skildring som må<br />

gjøre inntrykk på absolutt alle.<br />

Tema for årets bokfestival var<br />

HUKOMMELSE, og ettersom<br />

jeg ville vite litt mer om hva<br />

det hele gikk ut på, hadde jeg<br />

tatt sikte på neste programpost:<br />

«Hva er hukommelse»,<br />

ved forfatter og forsker Pål<br />

Johan Karlsen.<br />

Slik gikk det dessverre ikke,<br />

for da «GAZAS TÅRER» sluttet,<br />

var det for sent. Det viste<br />

seg at programmene overlappet<br />

hverandre.<br />

Vel, tenkte jeg. Så får jeg gå og<br />

høre de tre forfatterne Klausgård,<br />

Solstad og Langeland<br />

samtale om PÅ SPORET AV<br />

HUKOMMELSEN, basert på<br />

den franske filosofen Prousts<br />

livsverk – «På sporet av den<br />

tapte tid». Det kunne umulig<br />

være stor interesse for en så<br />

vanskelig tilgjengelig forfatter.<br />

Men der tok jeg feil.<br />

Da jeg henvendte meg til informasjonen,<br />

fikk jeg vite at samtlige<br />

400 billetter var som blåst<br />

bort!<br />

Det samme var tilfelle dagen<br />

etter da historien om Olav<br />

H. Hauge ble vist på lerretet,<br />

poeten som levde et ensomt<br />

og isolert liv, og med store<br />

psykiske problemer. Kinosalen<br />

var fylt til siste plass!<br />

Fredag var det Tove Nilsens tur<br />

til å snakke om og lese fra sin<br />

selvbiografiske roman «Nede<br />

i himmelen», og da var det at<br />

aha-opplevelsen kom. Det er<br />

tydelig en trend i tiden å skrive<br />

tilbakeskuende romaner med<br />

minner fra eget liv. Karl Ove<br />

Knausgård er ikke alene om<br />

det. Hoem skrev sin mors og<br />

fars historie, og forfattere som<br />

24


Lars Saabye Christensen, Per<br />

Petterson, Roy Jacobsen, He<strong>nr</strong>ik<br />

Langeland og andre med<br />

dem, er inne på det samme. De<br />

er alle opptatt av å minnes.<br />

Tove Nilsen fører oss tilbake<br />

til Bøler på 1950 og 1960<br />

tallet, en oppvekst som ble<br />

beskrevet i «Skyskraperengler»,<br />

«Skyskrapersommer»<br />

og «G for Goggen», bøker som<br />

jeg kjente meg igjen i siden jeg<br />

har samme oppvekstbakgrunn<br />

som forfatteren.<br />

Ellers var det litt for enhver<br />

smak. Det var ikke lett å<br />

velge. Forfattere og forskere<br />

var kommet fra inn- og utland<br />

for å samtale og lese fra sine<br />

bøker. Russisk litteratur var<br />

godt representert, flere av<br />

våre lokale forfattere var med<br />

samt <strong>Stavanger</strong>s fribyforfatter<br />

Manal Al Sheikh, og selv<br />

Aslak Sira Myhre hadde klart å<br />

rive seg løs fra Litteraturhuset i<br />

Oslo og gjeste hjemlige trakter<br />

med sin essaysamling «Herskap<br />

og tjenere».<br />

Det er klart at på en slik bokfestival<br />

er det ikke mulig å<br />

få med seg alt. En må nøye<br />

seg med smakebiter. Aldri har<br />

«Tove Nilsen (til v.) presenterer sin nye bok, NEDE I HIMMELEN.»<br />

tilbudet vært så rikholdig, og<br />

aldri har det vært så mange<br />

mennesker med på en bokfestival<br />

i <strong>Stavanger</strong>.<br />

Positivt var det også at så<br />

mange skoleklasser var invitert<br />

til å delta.<br />

Noen innvendinger må jeg<br />

likevel få lov til å komme med.<br />

For det første at programpostene<br />

overlappet hverandre, slik<br />

at en opplevde å gå glipp av<br />

ting som en gjerne ville være<br />

med på.<br />

På meg virket det hele litt hesblesende,<br />

men så er vel heller<br />

ikke festivalen lagt opp med<br />

tanke på dem som har nådd<br />

støvets alder, selv om det kanskje<br />

er først nå vi har tid og<br />

anledning til å fordype oss i<br />

litteraturen!<br />

Men alt i alt var bokfestvalen<br />

en stor suksess. Festivalsjef<br />

Eirik Bøe med hjelpere fortjener<br />

en stor takk for arrangementet,<br />

og det er mange som<br />

allerede ser i spenning fram<br />

mot Kapittel 2011!<br />

25


Et minne om Domkirkens guttekor,<br />

– 42 år tilbake i tid<br />

Rolf Østbø, 54 år, ser tilbake på et av sitt livs store opplevelser<br />

Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen. Illustrasjon: Art Collection<br />

Rolf Østbø minnes sin<br />

første utenlandstur i<br />

1968, i forbindelse med<br />

<strong>Stavanger</strong> Domkors<br />

40-års jubileumstur til<br />

Nederland.<br />

Det var til dels stor<br />

ståhei i oktober<br />

omkring faren ved at<br />

Domkirkens guttekor<br />

sto i fare for å bli<br />

nedlagt. Som vel noen<br />

husker hadde det sin<br />

grunn i instruksen til<br />

den nye domkantoren<br />

hvor det heter at han<br />

skal ha ansvaret for<br />

to av kirkens kor. Et<br />

av dem var altså guttekoret<br />

hvor kantoren<br />

ikke fant kvaliteten<br />

på det daværende koret, høy nok. De<br />

forrige dirigentene hadde også skaffet kirken<br />

andre kor, slik at dette da «kolliderte»<br />

med paragrafen om kun to kor.<br />

Vel, saken er nå forhåpentlig bragt til en løsning.<br />

Men dette forspillet ble notert hos mange<br />

tidligere guttesangere. Og en av disse, som<br />

guttekoret har betydd uendelig mye for, gikk<br />

tilbake i minneboken og sendte oss en del inntrykk<br />

som fremdeles levde i hans nå 54 årige<br />

sinn. Det som gjorde mest inntrykk var hans<br />

opplevelse 42 år tilbake, da koret markerte sitt<br />

40 års jubileum med konserter i henholdsvis<br />

Amsterdam og Rotterdam.<br />

Vi har tatt kontakt med ham og fått ham til å<br />

fortelle litt om hva som gjorde slikt inntrykk på<br />

den unge sangeren. Et inntrykk som ble forsterket<br />

i forbindelse med fjorårets situasjon som da<br />

truet korets fortsatte eksistens.<br />

Til Nederland med 40 års jubileum<br />

Han forteller at hjemme hos sine foreldre fikk<br />

han i et fotoalbum se et bilde av en forventningsfull<br />

12-åring som da sto foran sin jubileumsreise<br />

med <strong>Stavanger</strong> Domkor (som det het<br />

den gangen) til Nederland som et ledd i korets<br />

jubileum. Det skulle holdes fire konserter<br />

der, i henholdsvis Westerkerk i Amsterdam,<br />

Breedpleinkerk i Rotterdam, i Den norske<br />

sjømannskirken der samt et konsertopptak for<br />

Hilversum Radio. Han ser seg selv i dette<br />

albumet, forventningsfull før avreisen med<br />

det store skipet Black Prince, med avgang fra<br />

Kristiansand som da gikk i fergetrafikk til og<br />

fra Amsterdam. Betenkt over hva de nærmeste<br />

dagene ville bringe. – Korets ledelse hadde på<br />

forhånd delt oss inn i grupper på fem med en<br />

voksen leder for hver gruppe. Den gruppen jeg<br />

ble med i fikk «tante Gudrun» som var mor til<br />

en av guttene i koret. Hun skulle ha ansvaret<br />

for at vi både kom til måltider og konserter, i<br />

rett tid og med korkappene klare for konsert,<br />

forteller han og fortsetter: – Men for et fantastisk<br />

menneske hun var. Jeg følte jeg trengte<br />

hjelp til alt. Og i tillegg så lengtet jeg hjem.<br />

Men hun trøstet og ble en slags reservemor for<br />

oss alle i den gruppen. Blant annet lå det rene<br />

strømper og rent undertøy ved siden av hver<br />

seng, hver morgen. Leser hun dette, så takk<br />

ennå en gang, tante Gudrun.<br />

Møte med en ny kultur<br />

Videre forteller han om sitt første møte med<br />

«hippiene» den gangen,<br />

– Denne «kulturen» gjorde et sterkt inntrykk på<br />

meg, sier han videre, og legger til at – hippiebevegelsen<br />

hadde et ordspråk som oversatt lyder<br />

slik: «Døm ikke en bok ut fra forsiden». Den må<br />

først leses.» Med dette vil han si at inntrykket<br />

av de nevnte fremtoningene var meget positivt<br />

for småsangerne fra <strong>Stavanger</strong>.<br />

26


Og han forteller videre:<br />

– Vi ble innkvartert på et «hotell» ved navn<br />

«Studenten hotell Cok», en gammel trebygning<br />

som nok hadde sett sine beste dager med<br />

trange trapper i det uendelige mellom etasjene.<br />

Måltidene ble inntatt i hotellets «bar» hvor vi<br />

ble servert maten vår og ble trollbundet av bartenderen<br />

ved disken som verdensvant behandlet<br />

sine tappekraner for alskens drikkevarer,<br />

inkludert Coca-cola og 7 Up i literflasker av<br />

glass. De var tunge, men jeg kjøpte med meg<br />

en av hver som jeg tok med meg hjem til Buøy,<br />

sier han med et smil.Videre minnes han at<br />

koret også hadde med seg domprost Christian<br />

Svanholm og komponisten Egil Hovland, sangerinnen<br />

Marit Storækre og reiseleder, sammen<br />

med korets formann, var lektor Kjølv Egeland,<br />

som da hadde sin sønn Jan i koret blant sopransangerne.<br />

Sistnevnte har i sammenhenger med<br />

guttekoret omtalt seg selv som «Jan Sopran».<br />

– Jeg husker også konsertopptaket for Hilversum<br />

radio, med Marit Storækre som solist og<br />

komponisten Egil Hovland på orgel. Også det<br />

var en stor opplevelse, forteller Østbø.<br />

Applaus i kirkene<br />

Andre opplevelser som sitter fast i Rolf Østbøs<br />

minne er forbauselsen over at publikum klappet<br />

i kirkene der. Under en øvelse kom kirketjeneren<br />

inn i kirken med sykkel og plasserte den bak<br />

alteret. Noe uvant for en «pietistisk» ung kirkesanger.<br />

Men det mest oppsiktsvekkende var at<br />

da vi startet konserten i Westerkerk, begynte<br />

samtidig kirkeklokkene å kime. Det var nemlig<br />

en daglig foreteelse at kl. 19 hver kveld kimet<br />

Westerkerk-klokken fram til kl. 20. Kimingen<br />

kunne ikke avbrytes da den var automatisert<br />

fra en sentral i Amsterdam. Vi kom oss vel<br />

gjennom konserten da vi etter hvert ble fortrolig<br />

med «akkompagnementet». Symbolsk nok<br />

stanset kimingen like før vi skulle avslutte med<br />

vårt siste nummer, en flott komposisjon av Knut<br />

Nystedt, som hadde som tittel: «Peace, I leave<br />

with you» (Fred etterlater jeg dere)<br />

Også besøket i Rijksmuseet i Amsterdam har<br />

festet seg i minnet til Østbø. Der ble han konfrontert<br />

med Rembrandts 300 gamle maleri<br />

«Nattevakten». Egentlig hadde kunstneren gitt<br />

Jubileumskonserten i <strong>Stavanger</strong> Domkirke før avreisen<br />

til Nederland. Dirigent er domorganist Lars Mæland.<br />

maleriet navnet «Kaptein Frans Banning Cocq<br />

og løytnant Willem van Ruytenburgs kompani<br />

gjør seg klare til å marsjere». Men dette ble vel<br />

en for lang tittel, slik at det korte navnet «Nattevakten»<br />

er vel det de fleste kjenner som et av<br />

Rembrants kunstverk. Østbø har en historie som<br />

hefter med maleriet, som omtales i samme kategori<br />

som «Mona Lisa»: Opprinnelig var maleriet<br />

500 x 387 cm stort. Men da det ble flyttet til Rådhuset<br />

i Amsterdam i 1715, ble lerret beskåret for<br />

å få plass mellom to dører. – Det er vel unødvendig<br />

å nevne at dette ble beklaget i alle år siden.<br />

«Klompen»<br />

– Har du ennå et minne som sitter igjen, som<br />

ikke er nevnt? Spør vi.<br />

– Vi brukte også en dag i fiskerlandsbyen<br />

Volendam. Der fikk jeg for første gang se landets<br />

tradisjonelle skotøy, kalt for «klompen»,<br />

eller tresko, som vi sier her hjemme. Det er<br />

forståelig at de nesten ikke bruker dette lenger<br />

i praksis. For noe så upraktisk og knallhardt<br />

skotøy skal du lete lenge etter. Riktignok er<br />

vindmøllene så vakre når de er malt på disse<br />

«klompene». Men siden de er like typiske i Nederland,<br />

som bunad, elg og Telemarkski er for<br />

nordmenn, kjøpte jeg et par ørsmå «klompen»<br />

med sikkerhetsnål bak. Disse hang mor opp på<br />

kjøkkenveggen hjemme, avslutter Rolf Østbø et<br />

av sine kjæreste minner, når han nå ser 42 år<br />

bakover, da han selv var 12 år ung.<br />

27


Motstandsmann Ernst Askildsen<br />

fra Tjensvoll hedret<br />

Avduking av minnestein 8. mai <strong>2010</strong><br />

Tekst: Oddvar Høiland Foto: Oddvar Høiland og arkivfoto<br />

Etter at både Rogalands Avis og <strong>Stavanger</strong> Aftenblad hadde gjort kjent<br />

at avduking av minnesteinen ville finne sted 8. mai kl. 1700, møtte nærmere<br />

100 interesserte opp i Ernst Askildsensgate i Madlamarka i det fine været.<br />

Minnesteinen ble avduket 8. mai. Artikkelforfatteren var en av initiativtakerne.<br />

Ernst Askildsen.<br />

Initiativtakerne var meget<br />

glade for at Madla Historielag<br />

engasjerte seg så sterkt i denne<br />

saken, og det var særdeles gledelig<br />

at så mange fra laget<br />

var tilstede under avdukingen.<br />

Disse planer har eksistert en<br />

tid og for å finansiere deler<br />

av anlegget, ble det utarbeidet<br />

et andelsbrev med foto av<br />

fe<strong>nr</strong>ik Ernst Askildsen tatt i<br />

London. I andelsbrevet, ble det<br />

innlagt et H7 sølvmerke, og<br />

andelsbrevet ble nærmest revet<br />

bort. Det var også møtt frem<br />

mange fra nærmiljøet på denne<br />

28<br />

store dagen, blant disse, Olav<br />

Tjeldflaat, svoger til Ernst,<br />

dessuten Fredrik Hagemann,<br />

begge mangeårige medlemmer<br />

i Madla Historielag. Det viste<br />

seg at Olav og Fredrik gikk<br />

sammen på Kongsgård skole<br />

for 65 år siden og det ble<br />

selvfølgelig en del mimring<br />

om gamle dager, noe de også<br />

gjorde kjent blant andre.<br />

Vi må også tilføye at Thore<br />

Jørpeland (som var med å starte<br />

Madla Historielag i 1992)<br />

og Jon Arne Sægrov (fra Ernst<br />

Askildsensgate og i familie<br />

med motstandsmannen Anfinn<br />

Sægrov) viste sin interesse.<br />

Oddvar Høiland orienterte om<br />

bakgrunnen for oppsetting av<br />

minnesteinen og senere kom<br />

også Grete Kverneland inn<br />

med sine tankevekkende opplysninger<br />

om sin onkel Ernst<br />

Askildsen.<br />

Oddvar Høiland fra Madla Historielag<br />

innledet med å fortelle<br />

litt om bakgrunnen for<br />

at dette arrangementet kom i<br />

stand. Man hadde lenge hatt


ønske om at motstandsmannen<br />

Ernst Askildsen fra Tjensvoll<br />

skulle minnes for det illegale<br />

arbeidet han utførte under krigen<br />

1940-1945. For å løse en<br />

trafikkfelle i samme gate ble<br />

Parketaten koblet inn. Etaten<br />

viste meget stor forståelse og<br />

tilbød seg assistanse til en del<br />

av anleggsarbeidet. Steinen fra<br />

Askildsens-gården ble plukket<br />

ut av to nieser av Ernst Askildsen,<br />

Barbro Tjeldflaat og Anne<br />

Grete Kverneland, sammen<br />

med undertegnede. Disse tre<br />

har arbeidet tett sammen. For<br />

å finansiere «minneskiltet», ble<br />

Madla Historielag kontaktet.<br />

Laget viste enestående velvilje<br />

ved å garantere for hele beløpet.<br />

Med den støtte man har møtt<br />

overalt, ønsket arbeidsgruppen<br />

selv å bidra med noe, og i den<br />

anledning ble det utarbeidet et<br />

begrenset antall «andelsbrev»<br />

til kr. 250.- som fort ble utsolgt,<br />

men det ble reservert 2-3 stykker<br />

til spesielt interesserte.<br />

Anne Grete Kverneland<br />

avduker minnesteinen<br />

«Som eldste niese av Ernst,<br />

har jeg fått den ære, å avduke<br />

denne minnesteinen over han<br />

som ga sitt unge liv, noe jeg<br />

gjør i all ærbødighet».<br />

Deretter satte Anne Grete<br />

Kverneland og Oddvar Høiland<br />

ned hver sin bukett med 7<br />

røde roser og Anne Grete takket<br />

Madla Historielag, Parketaten<br />

og Oddvar for usedvanlig<br />

støtte i denne saken. Og helt<br />

til slutt takket hun varmt alle<br />

som hadde vist sin interesse<br />

ved å møte frem på denne store<br />

dagen. Men Anne Grete og<br />

Ørnulf Kverneland skal også<br />

ha takk for at de åpnet sitt hjem<br />

for et 20-talls personer til en<br />

festlig markering på en strålende<br />

minnedag og blant disse<br />

gjester var også sønn til Magne<br />

Bakka, Ingvar Bakka.<br />

Oddvar Høiland fortalte deretter<br />

historien om motstandsmannen<br />

og konsentrerte seg<br />

om den tragiske hendelsen på<br />

Lutsi, den 4. april 1945, bare<br />

5 uker før freden kom den 8.<br />

mai 1945.<br />

Kampene ved Lutsivannet<br />

Våren 1945 sendte London<br />

stadig særmeldinger til «Reidar»<br />

og «Arthur», (dekknavn<br />

til Ernst Askildsen og Magne<br />

Bakka), som hadde en sen-<br />

Fra høyre: Stellter, Wilkens og Høllscher planlegger angrep på holmen 4. april 1945.<br />

29


Kløgetvedt-familien. Fra venstre: Rolf f. 1924, Borghild f. 1896, Kurt f. 1920, Alf Kristian f. 1896 og<br />

Egil f. 1930 (15 år).<br />

der i en hytte i «Jerusalem»<br />

på Risholmen i Lutsivannet,<br />

og stasjonen hadde dekknavn<br />

«Sabor». Senderen ble peilet<br />

inn av tyskerne som omringet<br />

holmen, men Ernst og Magne<br />

tok opp kampen og skjøt til<br />

de ikke hadde mer ammunisjon<br />

igjen og de drepte flere<br />

tyskere, blant disse gestaposjef<br />

Wilkens. Ernst og Magne<br />

signaliserte overgivelse, men<br />

tyskerne fortsatte å skyte og<br />

Ernst ble truffet i låret. De<br />

fikk ordre om å ro til land<br />

og ble der mishandlet, og da<br />

Ernst ubevisst tok seg til såret,<br />

ble han øyeblikkelig skutt og<br />

drept. Magne fikk håndjern på,<br />

avhørt og torturert av tyskerne<br />

som slo og sparket ham. En<br />

Stapo-mann som var med, sa til<br />

Magne at «det var det samme<br />

om alle tyskerne ble skutt,<br />

bare ikke Wilkens». Høiland<br />

påpekte at det var flere motstandsfolk<br />

som samarbeidet<br />

med Ernst og Magne på Lutsi<br />

og fremhevet her Sverre Haga<br />

og kona Bergine som risikert<br />

livet ved å bidra med proviant<br />

og formidle meldinger til og<br />

fra «Sabor» på «Jerusalem».<br />

Han fremhevet også Anfinn<br />

Sægrov som hadde fått installert<br />

en amerikansk felttelefon,<br />

en walkie-talkie i sjøhuset sitt<br />

i Lutsivannet, han sendte meldinger<br />

om fly og annet som<br />

rørte seg videre til «Jerusalem»<br />

gjennom sin kontakt på Sola,<br />

Thorvald Frafjord fra Skadberg.<br />

Høiland avsluttet med å<br />

opplyse at far til Magne, lærer<br />

Lars Bakka og moren Karen<br />

ble arrestert og sendt til Grini<br />

sammen med broren Kåre på<br />

18 år, mens den 12-årige Liv<br />

Kari ble spart. Han ga så ordet<br />

til eldste niese til Ernst Askildsen,<br />

Anne Grete Kverneland,<br />

som ønsket å supplere ham,<br />

før hun avduket minnesteinen,<br />

(dessverre var Barbro Tjeldflaat<br />

med familie bortreist på<br />

dagen).<br />

For konge og fedreland<br />

Anne Grete Kverneland, fortalte<br />

at Ernst og Magne hadde<br />

arbeidet illegalt siden 1942 og<br />

ble etterlyst, da Gestapo kom<br />

på sport av dem i juni 1944.<br />

30


De flyktet med en M.T.B. fra<br />

Bømlo til England der de gikk<br />

på telegrafistskole og tok fallskjermkurs,<br />

og mens de var i<br />

London, raknet organisasjonen<br />

her hjemme. Selveste Kong<br />

Haakon 7. spurte om de to<br />

kunne reise tilbake og gjenoppta<br />

det illegale arbeidet og<br />

det blir «med livet som innsats»,<br />

og han gjentok, «med<br />

livet som innsats». De to unge<br />

guttene kunne ikke si nei til<br />

kongen og påtok seg dette. De<br />

ble sluppet ned i Nevlandsheia<br />

28. desember 1944, sammen<br />

med 3 containere proviant og<br />

utstyr. Ernst og Magne tok seg<br />

inn på Nevlandsgården hvor de<br />

fikk husly om natten og neste<br />

dag fikk de låne sykler og kom<br />

seg til Lutsi hvor de etablerte<br />

seg. De hadde to sendere som<br />

sendte på forskjellige tider til<br />

London på 6 ulike frekvenser,<br />

om fly, skip og etterrettningsmeldinger.<br />

Tyske konvoier ble<br />

bombet uten at tyskerne forsto<br />

at England visste om de tyske<br />

konvoiene. Mens Ernst og<br />

Magne var i England, ble familien<br />

til Ernst arrestert, tyske<br />

soldater sprang over markene,<br />

hoppet over steingjerder og<br />

omringet gården. Tre tyske<br />

biler kjørte inn på gårdsplassen<br />

og arresterte min mor Ninni på<br />

18 år, mormor Anne og morfar<br />

Sigurd Askildsen og sendte<br />

dem til Grini. Min tante, Aud<br />

på 14 år sto ene og alene igjen.<br />

På Grini visste de ikke at freden<br />

nærmet seg, men de forsto<br />

at noe var på «gang», da de<br />

tyske kvinnelige vaktene som<br />

var de verste, hadde forandret<br />

seg. De var snillere, hyggeligere<br />

og maten var blitt bedre.<br />

Så kom de hvite bussene kjørende<br />

inn på den store åpne<br />

gårdsplassen på Grini og ut av<br />

bussen kom en mann og sa:<br />

«Jag er doktor Søderman från<br />

Sverige, ni er alla fria manniskor»!<br />

Det norske flagget ble<br />

heist ut fra mannsavdelingen<br />

og det ble en gledesjubel! Men<br />

for min familie varte ikke gleden<br />

lenge, sorgen tok over da<br />

de kom hjem og fikk høre at<br />

Ernst var blitt skutt. Han ble<br />

senere funnet i Lutsivannet,<br />

surret inn i piggtråd og steiner.<br />

Redaksjonen har fått tilsendt denne koselige<br />

hilsenen fra en abonnent som mottok bladet<br />

vårt for første gang:<br />

Apropos «<strong>Mortepumpen</strong>»<br />

Mange hadde hørt at i <strong>Stavanger</strong> i nærheten av kaien hadde de en pumpe som de kalte<br />

<strong>Mortepumpen</strong> og at denne pumpen pumpet mort rett fra sjøen. Det var enda i den tiden<br />

at pumpen var i bruk at en bergenser kommer forbi og spør:<br />

Få’kje dåkker nåkke mort i den pompen?<br />

Nei i’kje nå lenger, svarte stavangeren, der står en bergenser i hålet.<br />

31


Tilbakeblikk<br />

Tekst: Oddvar Høiland Foto: Arkivfoto<br />

Motstandshytta på Vaule. Alfhild på trappa.<br />

Noen dager etter avdukingen<br />

fikk jeg brev fra Jostein Berglyd,<br />

forfatter av boken: «De<br />

gjorde et valg». Berglyd skrev<br />

også at han var på befaring på<br />

Risholmen i Lutsivannet for<br />

noen år siden sammen med<br />

Alfhild Vaule, forloveden til<br />

Ernst Askildsen og at Alfhild<br />

kom fra den patriotiske Vaulefamilien<br />

i Bjerkreim. Da hun<br />

fylte 80 år i 1997, tilbrakte<br />

hun dagen og natten sammen<br />

med et vennepar i Mysinghålå<br />

som hadde vært tilholdssted<br />

da hun var på flukt. Alfhild<br />

introduserte ham for Magne<br />

Bakka, og for Jostein, var dette<br />

en spesiell opplevelse. Alfhild<br />

måtte flykte til Sverige hvor<br />

hun fikk lotteutdannelse, men<br />

ble sendt hjem den 6. juni<br />

1945, før eksamen. I Oslo fikk<br />

hun høre at Ernst var blitt skutt<br />

av Gestapo og mange lange<br />

triste år begynte nå for Alfhild.<br />

I boken har Berglyd beskrevet<br />

Alfhild i over 30 avsnitt,<br />

hun ble senere gift med Harald<br />

Hansen fra Hinna. Alfhild ble<br />

født 3/7 1917 og døde 83 år,<br />

den 1/11 2000 og ble begravd<br />

på Hetland gravlund.<br />

Represalier<br />

I august, tok jeg kontakt med<br />

Kurt Kløgetvedt (90 år) fra<br />

Tjensvoll, som jeg har vært<br />

«nesten-nabo» med i 20 år,<br />

Kurt flyttet senere til Kristiansand.<br />

Han hadde kjent Ernst<br />

Askildsen i mange år, og fortalte<br />

om sitt første møte med<br />

Ernst under krigen: Kurt holdt<br />

på med et gravearbeid ved<br />

familiens hytte på Vaule som<br />

de har hatt siden 1941. Plutselig<br />

kom en person frem bak<br />

hjørnet og sa: «Du har ikke<br />

sett meg» og Kurt repliserte<br />

med at: «Du har heller ikke<br />

sett meg», personen var Ernst.<br />

Hele familien Kløgetvedt var<br />

motstandsfolk og 4 av 5 satt<br />

på Grini og i Møllergata 19.<br />

Han forteller at Ernst Askildsen<br />

og Magne Bakka var på<br />

besøk i hytta på Vaule i 1943<br />

og skrev seg inn i hytteboka<br />

under dekknavn «Reidar» og<br />

«Arthur. Under en rassia, kom<br />

Gestapo over boka og rev ut<br />

siden med disse navn. Også<br />

Kurt ble arrestert av Gestapo<br />

og mishandlet på samme sted<br />

som Magne Bakka, Gestapofengslet<br />

i <strong>Stavanger</strong> og senere<br />

overført til Møllergata 19. i<br />

Oslo. I frigjøringsdagene, kom<br />

fangene over det tyske kartoteket<br />

og fikk bekreftet at<br />

omkring 15 fanger skulle he<strong>nr</strong>ettes<br />

i midten av mai og at<br />

Kurt sto oppført på denne liste.<br />

Familien til motstandsfolk,<br />

hadde store psykiske lidelser<br />

som kanskje varte hele livet,<br />

da de aldri visste om deres<br />

egne levde eller var drept. På<br />

Patronhylser funnet i hytta. Trolig gjemt av Ernst Askild-<br />

Kløgetvedtsen<br />

som lånte hytta da det stormet<br />

som verst.<br />

32


Motstandshytta på Vaula. Ernst med Savagepistol. Ved rekkverket står<br />

Tommygun og Stengun.<br />

spørsmål fra meg om forholdet<br />

mellom Alfhild og Ernst,<br />

svarte Kurt: «De var nok mer<br />

enn bare gode venner», men<br />

han tilføyde at Alfhild var<br />

usedvanlig tøff. I september<br />

var jeg i Kløgetvedt-hytta på<br />

Vaule som datteren Gro nå har<br />

overtatt og hun viste ham en<br />

stor svartsotet kaffekjel som<br />

Ernst og Magne kokte engelsk<br />

kaffe i. Kaffen kom fra engelske<br />

fallskjermslipp.<br />

Brudekjole av fallskjerm<br />

Hun fortalte også at faren,<br />

Kurt, trodde at Ernst og Magne<br />

«var blitt galne», da han en<br />

dag besøkte hytta og så at<br />

fallskjermer hang til tørk i<br />

trærne like utenfor. Hun opplyste<br />

også at Gunvor, søster<br />

til Alfhild, fikk sydd brudekjole<br />

av en fallskjerm. Under<br />

ombygging av hytta, fant man<br />

en eske engelske patronhylser<br />

som var gjemt på en drager,<br />

Ernst og Magne drev øvelser<br />

og var nøye med å samle opp<br />

hylsene. Oddvar besøkte også<br />

en annen motstandshytte, ca.<br />

20 minutters gange fra gården<br />

til Kåre Vaule som også<br />

eier hytten, også denne ble<br />

benyttet til oppholdsted for å<br />

sende meldinger til England.<br />

Kåre opplyser at den siste<br />

meldingen ble sendt fra en<br />

stor stein oppe i heia. Han<br />

hadde bilder som viser hytta<br />

fra krigens dager, hvor Ernst<br />

og Alfhild oppholder seg på<br />

trappen sommeren 1944 med<br />

våpen: Savage-pistol, Tommygun<br />

og Stengun. Alfhild skal<br />

ha uttalt at hennes beste tid,<br />

var sammen med Ernst i krigsårene<br />

på Vaule. Jeg fikk også<br />

låne bilder av Ernst Magne<br />

Haga, sønn til Sverre Haga,<br />

som ble oppkalt etter Ernst<br />

Askildsen og Magne Bakka.<br />

Bildene som kommer fra tyske<br />

kartotek, viser Gestapo både<br />

på Lutsi og andre steder i<br />

området. Han har besøkt Vaule<br />

fire ganger på ettersommeren<br />

og det er planlagt en i oktober,<br />

i vakre høstfarger. I september<br />

tok jeg en tur til Vikeså hvor<br />

jeg besøkte 87-årige Dagmar<br />

Vaule som var gift med Loyd<br />

Vaule fra de kjente motstandsfamiliene<br />

på Vaule. Hun kom<br />

med både bekreftelser og tilføyelser<br />

av det andre har sagt<br />

og opplyste at hun i en årrekke<br />

har formidlet historier om bl.a.<br />

krigen til skoler og elever,<br />

men har sluttet med dette nå.<br />

Hun opplyste at en finger til<br />

gestapisten Høllscher var oppbevart<br />

på sprit hos politiet i<br />

<strong>Stavanger</strong>, noe andre også kan<br />

bekrefte. Dagmar hadde også<br />

samtaler med Svein Tang-Wa<br />

om Myge-folkene i Hillevåg,<br />

også denne familien var sterkt<br />

involvert i motstandsbevegelsen<br />

under krigen, med mange<br />

arrestasjoner og noen kom heller<br />

ikke tilbake. Men det kan<br />

være vanskelig å minnes slike<br />

tragiske hendelser som Dagmar<br />

har gjennomgått. Samme<br />

dag fikk hun besøk av sin<br />

sønn, svigerdatter og to barnebarn<br />

og det var tydelig at også<br />

disse er godt orienterte om<br />

livet under krigen. Men et godt<br />

minne har hun: I februar 1944<br />

kom et engelsk krigsfly i lav<br />

høyde over Bjerkreim og lite<br />

ante den unge jenta på bakken<br />

at fallskjermen som ble sluppet<br />

skulle bli brudekjolen hennes<br />

noen år senere. Den ble sydd<br />

todelt med stofftrekte knapper<br />

og broderier ved skuldrene og<br />

den eksisterer fremdeles.<br />

33


Ukjente, lite leste AJAX-historier<br />

Kommentarer:<br />

Halvor Ingebrethsen<br />

Den siste historien vi skal presentere i denne serien gjengir en<br />

samtale mellom trærne i skogen. De ser på hverandre, skryter av<br />

hverandre. Noen vet de er staselige. Det vet de fordi de er plantet i<br />

nærheten av skogens store «speil»: Tjernet. Et av trærne ser fram<br />

til å bli så høyt at det skal vokse helt inn i himmelen, slik at toppen<br />

kan «kitla englane onna beinå». Men en dag kommer det en mann<br />

inn i skogen. Han bærer med seg en øks. Trærne skjelver, for nå<br />

vet de at «nå må någen dø».<br />

Treet som måtte dø<br />

Det sto et grantre langt inne<br />

i skogen. Det va sånn et pent<br />

tre, med slanke, rette stamme<br />

og fine tette greiner. Barnålene<br />

sjein av sundhed, og der sto ein<br />

friske angje av det, så fortellde<br />

om goe marg og sterke rydder.<br />

– Den der granå har framtiå<br />

for seg, sa di gamle trenå i skogen.<br />

– Se på den holdningen og<br />

se på den reisningen i toppen. –<br />

Der har du ei gran så vil nå langt,<br />

hvis u’ får leva.<br />

– Akkorat så eg ikkje vett<br />

det, tenkte den pena granå, når<br />

di gamle trenå roste na så best.<br />

– Eg har tjerne å speila meg i.<br />

Eg veid på ein prikk kor sjønne<br />

eg e. Antageligt, nei ganske sikkert,<br />

e eg den sjønnaste granå<br />

så någen gång har eksistert. Og<br />

sjønnare ska eg ble, sjønnare<br />

og større. Ein dag bler eg så<br />

store, at eg vokse heilt opp te<br />

himmelen, og toppen min ska<br />

kjitla englane onna beinå. Med<br />

ryddene godt festa i jorå, ska eg<br />

kjitla englane onna beinå med<br />

toppen min. Hvis der eksistere<br />

englar då?<br />

– Kan sjynna der eksister’ikje<br />

englar, sa ekorne ein dag, då det<br />

for og vimste mydlå greinene te<br />

den pena granå. – Når der ikje<br />

e någen himmel, kan der ikje<br />

vera englar. Det einaste så eksitere<br />

e jord og trer og kongler.<br />

Det e så å sei videnskabeligt<br />

bevist. Det har haren fortellt.<br />

Han hoppe jo adle star.<br />

– Då jelle det å nytta det eina<br />

live en har, sa den pena granå.<br />

– Nytta det liksom, sa ekorne.<br />

– Du ska udnytta det. Sug kraft<br />

frå jorå. Grafs te deg solstrålene<br />

og pin regne ud av skyene.<br />

Je blaffen i blomstene så visna<br />

i mosen onna greinene dine, og<br />

ikje ble sentimentale for det om<br />

ein busk dør for det ryddene<br />

dine tar føå fra ’an. Det e du så<br />

ska leva. Store bler bare den så<br />

ikje tar hensyn te andre.<br />

Sån snakkte ekorne, og den<br />

pena granå trudde det. Og hu<br />

blei hovmodige, forfengelige<br />

og egoistiske av det. Hu onnte<br />

snaut nokk soppen ein husmannsplass<br />

atteme’ stammen<br />

sin, og rista uvenligt med greinene,<br />

når ein liden foggel slo ser<br />

ner på ein av kvistane for å hålla<br />

andakt i skomringå.<br />

Ein dag kom der ein mann med<br />

ei yks inn i skogen, og trenå<br />

skalv, for di visste at nå måtte<br />

någen dø.<br />

– Det e di gamle han tar,<br />

tenkte den pena granå, – di med<br />

knuddritte stamme og avpillde<br />

greiner, di så står i veien for oss<br />

onge og sterke, me så ska fram.<br />

Maen med ykså såg på den<br />

pena granå. – Godag, sa ’an og<br />

letta på hatten.<br />

– Godag du grønne glitrene<br />

tre. Velkommen du som vi ser<br />

34


så gjerne, og dermed så satt’an<br />

ykså i stammen.<br />

– Nå dør du, skreig ekorne<br />

oppe fra et av di gamle trenå.<br />

– Nå får du for det du sto og<br />

blørte deg. Nå kan du ha det så<br />

godt. Bæh deg. Det slengte ei<br />

kongla, så det egentligt hadde<br />

tenkt å ha te frokost på fyste<br />

juledag ner mydlå greinene på<br />

den pena granå.<br />

Den pena granå merke det<br />

ikje, for ykså hadde slått na<br />

aldeles i svimå, kan du veda.<br />

Hu merkte ikje at maen la na<br />

på ein sle’s samen med andre<br />

onge, pene trer. Hu hadde heller<br />

ingen anelse om, at ’an kjørte<br />

na te kaien og at ’u blei lempte<br />

ombord i ein fjorabåd, og at ’u<br />

blei heven på land på ein kai i<br />

<strong>Stavanger</strong>. Hu følte ingen ting av<br />

trengselen på torjå, og såg ikje di<br />

røe kjinnå og di sjinanes auene<br />

te den litle gutten, så bar na inn<br />

i et hus i Pedersgadå. Fyst då<br />

’u blei satte ner i ein julatrefod<br />

med vannbehållar på, begynte<br />

bevisthedå å venna tebage.<br />

– For et nydeligt tre, hørt’u<br />

ein stemme så sa. Det va ikje<br />

ekorne sin stemme, og ikje<br />

stemmen te någen av di gamle<br />

trenå heller.<br />

– Det va det penaste tree på<br />

heila tårjå, sa ein aen stemme.<br />

– Se den fine toppen. Han rykke<br />

heilt opp te tage mesten.<br />

Den pena granå tog ein goe<br />

slort vatten fra behållaren på<br />

julatrefoden.<br />

– Ka e dette for någe, tenkt’u.<br />

– Alt mitt e vekke. Jorå, loftå,<br />

vatne og tjerne det speila seg<br />

i. Og ennå synes någen at eg e<br />

nydelige, at eg e det penaste<br />

tree på torjå. E dette å dø?<br />

Granå merkte at någe blei<br />

lagt forsiktigt på greinene<br />

hennes. Det va ikje snø og<br />

det va ikje reggen. Heller ikje<br />

konne det vera ekorne, så for<br />

og smøyg med den myge pelsen<br />

sin. Någen foggel va det<br />

nå langt ifra ikje, for greinene<br />

bevegte seg meste ikje sjøl om<br />

di bødde ser mær og mær nerøve,<br />

akkorat så någe tyngde di.<br />

– Så, nå e det ferigt, sa ein<br />

stemme.<br />

– Ferie, tenkte den pena<br />

granå. – Det e altså nå eg dør.<br />

Og med ett sto det klart for na<br />

kor lide et tre i skogen e vert,<br />

når maen med ykså komme.<br />

Der jekk ei sjelving jønå nå.<br />

– Se tree leve, sa ein klare<br />

barnastemme.<br />

– Det leve for oss, svarte ein<br />

aen.<br />

To klare barnaøyer såg opp<br />

mod granå, kor lyså brente og<br />

sjernå i toppen sjein. Og granå<br />

såg ner i disse auene. Det va<br />

så å speila seg i tjerne i skogen,<br />

men uden stolthed og forfengelighed,<br />

ja uden å kjenna<br />

seg sjøl igjen. For den granå<br />

det lyse av, vett ikje lenger sjøl<br />

kem ’u e.<br />

Denne historien finner du<br />

i boken «Sokkaseg og hjertelag»,<br />

side 230 og i den<br />

siste boken, AJAX DEN<br />

STORE på side 110.<br />

Presisering<br />

Redaksjonen har mottatt<br />

reaksjoner fra <strong>Stavanger</strong><br />

Turistforening i forbindelse<br />

med <strong>Mortepumpen</strong>s oppslag<br />

om tildeling av H. M.<br />

Kongens fortjenestemedalje<br />

til to veteraner i foreningen.<br />

Turistforeningen har ikke for<br />

vane å gi offentlig erkjennelse<br />

av personers innsats, selv<br />

om de selvsagt verdsetter<br />

spesielle tiltak innenfor sin<br />

medlemsmasse. <strong>Mortepumpen</strong><br />

vil derfor presisere at<br />

denne tildeling ble iverksatt i<br />

privat regi og ikke av foreningen<br />

sentralt. Det er nemlig<br />

ikke vanlig at personer som<br />

har tatt initiativ, blir nevnt i<br />

en slik sammenheng.<br />

Når det gjelder teksten under<br />

bildet av jubileumskaken,<br />

hvor det sto at «medaljen<br />

fikk de av Kongen, men<br />

måtte skaffe kaken selv», så<br />

er det vel få som trodde at<br />

det var medaljørene selv som<br />

hadde trådt til med sukker,<br />

marsipan og ellers tilhørende<br />

ingredienser. Men skulle det<br />

være noen, kan også dette<br />

avkreftes.<br />

For <strong>Mortepumpen</strong>s redaksjon<br />

Halvor Ingebrethsen<br />

35


Gi fortellingen din videre<br />

Din livshistorie er familiens arvesølv<br />

Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby<br />

Del dine fortellinger før det er for seint. Fortell dem til barn og barnebarn.<br />

Det er viktig å videreformidle den muntlige tradisjonen, slik det en gang var før<br />

vi fikk de skriftlige tradisjonene. Den gang gikk fortellingene muntlig fra generasjon<br />

til generasjon og for at ikke kraften i historiene skulle miste sin effekt, ble de gjerne<br />

pyntet på underveis. Slik ble en fortelling gjerne gjengitt i flere varianter.<br />

Asbjørg Skretting Vaaland.<br />

36<br />

Asbjørg Skretting Vaaland er<br />

lærer, har videreutdannelse i<br />

muntlig fortellerkunst og arbeider<br />

nå på <strong>Stavanger</strong> Bibliotek<br />

nettopp med videreformidling<br />

av fortellinger for barn og unge.<br />

I tillegg er hun kontaktperson<br />

for Fortellerforum i Rogaland.<br />

Hun er på Formiddagstreff i<br />

Madlamark kirke for å bevisstgjøre<br />

forsamlingen om hvor<br />

viktig det er å ta vare på din<br />

egen historie.<br />

Selv illustrere hun sin fortelleropplevelse<br />

fra da hun var<br />

barn og satt og hørte på farmor<br />

fortelle. Farmor hadde et «fortellerrom».<br />

Der satt hun i stolen<br />

sin og gjorde håndarbeid.<br />

Foran stolen sto en skinnpuff<br />

med frynser. Asbjørg satt på<br />

puffen og farmor fortalte. Særlig<br />

godt husker hun fortellingen<br />

fra Bibelen om Jonas<br />

i hvalen. Fortellingene til farmor<br />

ble alltid så levende.


Svanhild Bergem Hagen gav flere<br />

eksempler på hvor viktig det er å<br />

skrive ned historien, blant annet<br />

fra sin mann Ottar Hagen. Etter<br />

sterkt påtrykk fra familien har<br />

han skrevet ned minner fra sin<br />

barndom på Ombo. «Alvedans og<br />

havremelsgraut» er et eksempel på<br />

hvilken rolle våre nærmeste har og<br />

har hatt for oss. «Minna er med<br />

oss kor vi går».<br />

Her ligger mye av årsaken til<br />

at fortellingene huskes så godt.<br />

For det første at vi har fått det<br />

fortalt og for det andre at vi har<br />

sett handlingen i fortellingen<br />

for oss.<br />

Liv Bodil Kallelid presenterte en bok, Bestemors minnebok, der en<br />

i et enkelt oppsett selv kan skrive inn sine memoarer til glede for neste<br />

generasjon. Så enkelt kan en gjøre det. Boken fås kjøpt i bokhandelen.<br />

For å ha kontakt med barn må<br />

en ha kontakt med sin egen<br />

barndom. På biblioteket på<br />

Madla har de et fortellertelt. Her<br />

samles barn til fortellerstund.<br />

Asbjørg Skretting Vaaland har<br />

et vell av fortellinger. Blant<br />

annet da hun som barn skjøt<br />

med sprettert på et vepsebol og<br />

fikk smake vepsenes vrede. Når<br />

hun forteller dette til barna kan<br />

hun formelig se at de kjenner<br />

vepsestikkene de også.<br />

Det er lytterevnen som lager<br />

historie ut fra de erfaringer<br />

lytteren har. Det er assosiasjonene<br />

til den enkelte som gjør<br />

at historien huskes. «Billedserien»<br />

i vårt indre øye hjelper<br />

oss å huske. Det er bildene vi<br />

kler i ord og språk og det er<br />

de fortellingene som er viktige<br />

for oss vi skal fortelle videre,<br />

sa Asbjørg Skretting Vaaland<br />

til et meget lydhørt publikum.<br />

Sanseopplevelsene er også<br />

en viktig faktor for at vi skal<br />

huske. Asbjørg Skretting Vaaland<br />

forteller videre at hun hos<br />

farmor også hadde et annet<br />

«fortellerrom» – kjøkkenet.<br />

Farmor laget deilige potetkaker<br />

og mens hun bakte fortalte hun<br />

gjerne om sin barndom på gård<br />

med sauer og mange andre dyr.<br />

Lille Asbjørg levde seg inn i<br />

fortellingen og på potetkaken<br />

ble de mørke flekkene både til<br />

sauer og kyr. I voksen alder,<br />

når hun kjenner duften av<br />

potetkaker, er hun igjen tilbake<br />

til farmors kjøkken.<br />

Der er mulighet til å få profesjonell<br />

hjelp til å skrive sin historie.<br />

Olav Aardalsbakke har benyttet<br />

Vita Veritas. Hans livshistorie er<br />

nå i trykken. www.vitaveritas.no<br />

Tlf.: 944 89 668<br />

FAKTABOKS:<br />

Fortellerforum i Rogaland er<br />

det faglig forum for muntlig<br />

fortelling i Rogaland. Det er<br />

et åpent fortellerforum for<br />

alle som arbeider med muntlig<br />

fortelling, eller som ønsker å<br />

begynne med dette.<br />

www.wix.com/forteller/forum<br />

Tou Scene. <strong>Stavanger</strong> fortellerkafe:<br />

www.touscene.com<br />

Fortellersenteret i Sandnes:<br />

www.fortellersenteret.no<br />

37


En telefonhistorie<br />

– et tilbakeblikk<br />

«Feilen funnet og rettet».<br />

Tidspunktet for denne historien<br />

daterer seg til en gang i<br />

30-årene. Samfunnet og menneskene<br />

var roligere den gang.<br />

Horisontene både i næringslivet<br />

og vi mennesker i mellom,<br />

var nærmere.<br />

Derfor kunne vi klare oss<br />

med 2 rikstelefon-forbindelser<br />

mell om <strong>Stavanger</strong> og Bergen.<br />

De «gikk» på deling, dvs. de<br />

hadde hver sin tid for oppsetning<br />

av samtaler. Kobbertråd<br />

som var festet på isolator, og<br />

stolperekke, var det fysiske<br />

grunnlaget for forbindelsen.<br />

Så en dag ble det feil på den<br />

ene, en såkalt «klink». Den ene<br />

tråden hadde antakelig mistet<br />

sitt feste på isolatoren og<br />

laget mer eller mindre en kortslutning<br />

på linjen. Det var til<br />

stor sjenanse for de «telefonerende»,<br />

og forbindelsen kunne<br />

ikke brukes. Årsaken til feilen<br />

kunne være en av to muligheter.<br />

Trådfestet – benslingen<br />

kunne på grunn av mekaniske<br />

årsaker være løsnet, eller indusert<br />

strøm fra tordenvær hadde<br />

varmet opp isolatortoppen så<br />

den revnet og hadde gjort seg<br />

fri fra isolatoren.<br />

Hva gjør man så? Det er ikke<br />

annet å gjære enn å ta bena<br />

fatt og begynne å befare linjen,<br />

men det er ingen søndagsformiddagspromenade.<br />

En feilretter som er utstyrt<br />

med stolpesko, verktøy, materiell<br />

og noe niste, ser for seg<br />

en lang og strabasiøs tur.<br />

Tracéen starter ved Skjæringen<br />

i Hillevåg og går gjennom<br />

hele Ryfylke og Sunnhordland.<br />

I værste tilfelle måtte<br />

feilretteren regne med å gå<br />

like til Herøysundet i Kvinnherad<br />

hvor Bergen ville overta<br />

den videre feilretting.<br />

Etter 4–5 dagers vandring i til<br />

dels ulendt terreng og blikket<br />

stadig rettet opp mot linjekursen,<br />

kom han til nedgangen<br />

fra Marviksheia mot Ropeid.<br />

Ingen feil funnet, sliten og<br />

mismotet begynte å gjøre seg<br />

gjeldende. Enda er det ca. 1/3<br />

igjen av tracéen. Han legger<br />

seg ned på bakken og synes<br />

han fortjener en god hvil.<br />

SÅ – mens han ligger der og<br />

hviler, ser han at det er noe<br />

unormalt i trådprofilen. Ganske<br />

riktig, her har en isolatortopp<br />

mistet sitt feste og lager<br />

en klink til «naboen». Feilretteren<br />

var ikke sen å få på seg<br />

stolpeskoene og finne fram det<br />

nødvendige materiell for feilretting.<br />

Det var en glad mann<br />

som etterpå gikk til nærmeste<br />

telefonstasjon og fikk meddelt<br />

at feilen var rettet, og fikk<br />

sin velfortjente takk for godt<br />

arbeid. Det var merkelig at<br />

han fant sin hvileplass akkurat<br />

der feilen var. Det skulle ikke<br />

være nødvendig å skrive det,<br />

men jeg tar det med likevel.<br />

Det ble hans livs historie.<br />

Denne artikkelen kunne vært<br />

avsluttet nå, men jeg faller for<br />

fristelsen til å vende tilbake<br />

til våre dager. TCU – den<br />

internasjonale organisasjon<br />

for telekommunikasjon, har<br />

hatt en ambisiøs målsetting –<br />

at alle mennesker, hvor som<br />

helst og når som helst skulle<br />

kunne komme i telefonisk kontakt<br />

med hverandre…<br />

I dag kan vi med rette si at<br />

denne målsettingen er oppfylt.<br />

Vi kommer i kontakt med<br />

hverandre gjennom fastnettet,<br />

glassfiber med lysenergi,<br />

mobil og satelitt. Hver dag<br />

leser vi i avisen hvordan vær<br />

og temperatur er på Nord- og<br />

Sydpolen. Forbindelsen er i<br />

orden.<br />

Det ringer – det ringer, hvem<br />

kan det vel være?<br />

Kristian Grønn<br />

38


Aftensang<br />

Se, tusen små lys<br />

er stjerner som blinker,<br />

og bakom står ventende<br />

engler og vinker.<br />

De vokter deg trygt<br />

gjennom nattens ro,<br />

mens drømmene vandrer<br />

på stjernestrødd bro.<br />

Så vekkes du varsomt<br />

til dagen på ny,<br />

som venter bak<br />

solens rødmende gry.<br />

Ditt hjerte, det slår,<br />

ditt hjerte kan beve.<br />

En ny dag du får,<br />

en ny dag å leve.<br />

Gå trygt, du mitt barn,<br />

gå trygt på din vei<br />

og vit at Guds engler<br />

passer på deg.<br />

Reidun<br />

Norlemann Endresen<br />

39


Mannen og Trollskogen<br />

Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen<br />

Et unikt tilbud finner du på nordvestsiden av Hundvåg. Et areal som tidligere tilhørte<br />

Ulsnes militære område, men som i sin tid ble lagt ut til friområde som kunne benyttes i<br />

ulike sammenhenger. En mann så en helt unik mulighet i dette, nemlig Johan Kulleseid.<br />

På frivillig basis skapte han det som har fått navnet «Trollskogen». Et attraktivt tilbud<br />

både for barn og voksne. Kulleseid har nemlig bygget dette opp alene, på eget initiativ uten<br />

noen oppfordring, men hvor han så en mulighet til positiv utnyttelse som, hvis ikke, kunne<br />

lidd samme skjebne som andre friluftsområder som blir liggende «brakk» uten noen plan<br />

og mening . Kulleseid utfører daglig vedlikehold. Med nye tilbud uten noen form for<br />

godtgjørelse. Han får imidlertid dekket direkte utgifter av <strong>kommune</strong>n. Men ellers er<br />

«lønnen» hans den gleden han ser av å glede andre, barn, ungdommer og voksne<br />

som i stadig større grad nytter dette friområdet til turer og rekreasjon.<br />

Vi møter ham en fin dag i<br />

oktober, i en kort samtale, nettopp<br />

i Trollskogen hvor han var<br />

i ferd med å legge forholdene<br />

til rette for en barnehage og<br />

elever fra 3. trinn på Hundvåg<br />

skole, som hadde meldt sin<br />

ankomst. Når disse kommer er<br />

alt gjort klart, med bål, lavoer,<br />

hytter, og gangstier med severdigheter<br />

og tilbud til ulike aktiviteter.<br />

Johan Kulleseid med unge besøkende.<br />

Johan Kulleseid kommer opprinnelig<br />

fra Bømlo. Egentlig<br />

skulle denne samtalen vært gjengitt<br />

på den sjarmerende Bømlodialekten.<br />

Men han aksepterer<br />

at vi bruker bokmålet når han<br />

forteller sin historie. Han er nå<br />

pensjonist etter å ha hatt sitt<br />

40


Gapahuk.<br />

Blekkulf.<br />

daglige virke ved Rosenberg<br />

Mekaniske Verksted.<br />

Skogen ble en utfordring<br />

Han forteller villig om hva<br />

som fikk ham til å utforske<br />

og utnytte friområdet som tidligere<br />

hadde tjent som militært<br />

øvelsesområde. – Jeg så det<br />

nok så klart og snart at her<br />

kunne det virkelig skapes noe,<br />

både ved hjelp av skogen slik<br />

den var og ved selv å utvikle<br />

ideer som kunne skapes av<br />

naturen. Jeg fikk kommunal tillatelse,<br />

men ikke noe løfte om<br />

godtgjørelse, hvilket jeg heller<br />

ikke hadde spurt om og tenkt<br />

på. At jeg får dekning for det<br />

som er reelle utgifter, var nok<br />

for meg, sier han med et smil.<br />

– Hvordan ble dette lagt til<br />

rette? spør vi. Han svarer at<br />

det var helt opp til ham selv<br />

og uten annen utrustning enn<br />

praktisk sans og egenskaper<br />

og øye for hva skogen utfordret<br />

ham til. – Og utfordringene<br />

var mange, forteller han.<br />

– Mangt måtte ryddes etter<br />

hvert som jeg så områder som<br />

jeg med mine ideer kunne få<br />

gjort noe med. Jeg bygget små<br />

hytter, med bord og sitteplasser.<br />

Lavoer og grillplasser,<br />

forsvarlig bygget av steiner jeg<br />

fant i området. Gangstier måtte<br />

planeres og skogens naturlige<br />

vekst måtte utnyttes, forteller<br />

han og viser oss et eksempel på<br />

en spesiell «installasjon», som<br />

en kunstner vel ville kalt det:<br />

Et tre som hadde fått «velt»<br />

og røttene revet opp av jorden.<br />

– Jeg så for meg at dette<br />

kunne jeg utnytte. Maskinhjelp<br />

fikk jeg fra <strong>kommune</strong>n og fikk<br />

treet snudd opp/ned, slik at<br />

roten raget høyt med de massive<br />

greinene som «støttebein».<br />

Så gikk jeg i gang med å kviste<br />

treet som var en stor furu, og<br />

fikk flenget av barken slik at<br />

bare det edle treet var igjen. Så<br />

på disse hviler «skulpturen» på<br />

greinene mens roten peker mot<br />

himmelen, forteller han og vi<br />

forstår umiddelbart at det stemmer<br />

når han har kalt kunstverket<br />

sitt for «Blekkulf». Husker<br />

vi ikke feil var dette også noe<br />

av teknikken som maleren Lars<br />

Hertervik brukte når han skulle<br />

male skogens mangfoldighet.<br />

Det berømte maleriet «Furuskog»<br />

er jo også malt med<br />

røttene som trekroner.(Her får<br />

kunstskjønnere vise litt overbærenhet<br />

hvis akkurat dette er<br />

noe enkelt forklart.)<br />

Arbeidsoppgaver i over 13 år<br />

Kulleseid har nok å gjøre i<br />

skogen sin. Og han arbeider<br />

helst alene. Da vi traff ham var<br />

han i ferd med å kjøre ut bark<br />

som påfyll til de mange turstiene.<br />

Han hadde også nettopp<br />

tent bål for barna fra skole og<br />

barnehager, som hadde meldt<br />

sin ankomst den dagen. Besøkende<br />

kan utnytte alt dette uten<br />

noen form for avgift. Også<br />

brannfaren på et slikt sted er<br />

hensyntatt og ildstedene er<br />

bygget som steingruer med<br />

kontinuerlig tilsyn av de voksne<br />

besøkende.<br />

Dette og langt flere aktiviteter<br />

har Johan Kulleseid arbeidet<br />

med på frivillig basis gjennom<br />

41


Dette må vi ha retningslinjer<br />

for. Ellers er det bare å komme<br />

innom og ta seg til rette ut fra<br />

de tilbud som foreligger, sier<br />

en generøs skogvokter.<br />

– Har du et spesielt ønske for<br />

fremtidens bruk av skogen?<br />

spør vi avslutningsvis.<br />

Lavo og bålplass.<br />

13 år. Og han er ikke gått lei.<br />

Tvert i mot forteller han om<br />

stadig økende bruk av skogen<br />

hans, som vi tillater oss å<br />

kalle det. Og det er langt fra<br />

bare barnhager og skoler som<br />

benytter den. Fine turstier for<br />

familier har han også lagt til<br />

rette for. En «installasjon» han<br />

har kalt for «Familietur», viser<br />

fire hellesteiner i ulik form<br />

og størrelse som illuderer en<br />

familie med far, mor og to barn<br />

på vei inn i skogen.<br />

Hvordan bestille besøk?<br />

– Her trenger ingen bestille<br />

noe som helst. Det ligger ferdig<br />

til bruk. Men, hvis det skal<br />

tennes bål og grilles, må man<br />

avtale både besøket og omfanget.<br />

Uten tilsyn kan mye skje.<br />

– Jeg håper at besøkene fortsetter<br />

og at de som kommer har<br />

glede av området, det de ser<br />

og opplever. Og at de kan lære<br />

å sette pris på det privilegiet<br />

vi har av fri natur og lov til å<br />

utnytte denne til beste for oss<br />

selv og senere generasjoner.<br />

Og her sier vi takk for oss<br />

idet vi registrerer at en ny<br />

barnehage med barn fra «våre<br />

nye landsmenn», er klar for et<br />

besøk i Trollskogen til Johan<br />

Kulleseid. Mens han selv går<br />

tilbake til trillebåren for å<br />

hente mer bark og grus for å<br />

jevne ut de mange turstiene,<br />

slik at de ligger ferdige og fristende<br />

for nye besøk.<br />

Takk for hyggelig reisefølge – og God Jul<br />

Med mitt barnebarns og mitt<br />

voksne «Julehjerte», ønsker<br />

jeg alle mine medreisende<br />

gjester en velsignet julehelg<br />

og takker for alle lykkelige<br />

stunder på våre reiser.<br />

Takker også for alle gode<br />

bidrag i <strong>Mortepumpen</strong>.<br />

Julehjertet<br />

Min barndoms julehjerte<br />

var av det klareste krystall<br />

innpakket i rød cellofan.<br />

Det knitret i papiret mens jeg<br />

pakket det ut,<br />

og da jeg holdt det opp<br />

lå alt omkring meg<br />

badet i lys.<br />

Mitt voksne julehjerte<br />

ble fylt av sanger.<br />

Nye toner strømmer stadig<br />

fra dets rot,<br />

akkompagnert av barndommens<br />

tilgivende lys.<br />

Hilsen Marit Prøis<br />

42


Flott maleriutstilling i Eldres Hus<br />

«To modige eldre damer»<br />

Tekst: Oddvar Høiland Foto: Stein Hugo Kjelby<br />

Man behøver da ikke være<br />

modig for å stille ut maleriproduksjonen,<br />

«To modige eldre<br />

damer» i Eldres hus, når både<br />

fantasi og kvalitet ligger på et<br />

slikt plan. Helga Laake har med<br />

sin utstilling sammen med Inger<br />

Margrethe Moe, vist at hun<br />

behersker begge deler. Spesielt<br />

falt flere besøkende for et utdrag<br />

av motivet av den stavangerske<br />

Skagenmaler Peder Severin Krøyer<br />

sitt maleri av «Sommerdag ved<br />

Skagen strand» fra 1884. Maleriet<br />

viser badende nakne smågutter<br />

og en tilknappet pike som stirrer<br />

lengselfullt på dem. Hun forstår<br />

ikke riktig hvorfor hun blir nektet<br />

å leke med disse. Det er denne<br />

piken, «En lille pige stående på<br />

Skagen strand» som Krøyer malte<br />

samme år, 1884, og som Helga<br />

falt for, da hun etterlignet (noe<br />

som slett ikke er uvanlig) portrettet<br />

som ble hengt opp i utstillingen<br />

i Eldres hus. Peder Severin har<br />

nok blitt så fasinert av sin egen<br />

genialitet, at han etterpå malte<br />

denne «lille pige» separat.<br />

«Jonas» signert Helga.<br />

Lokale talenter<br />

Det var også Helga Laake som<br />

for en tid tilbake tok initiativet for<br />

å gi en mulighet av utstilling til<br />

lokale malere og dessuten også til<br />

studenter fra Musikkonservatoriet<br />

som kan presentere seg offentlig<br />

med sine instrumenter eller sang<br />

i Eldres hus, et meget populært<br />

innslag. Populært er det også at<br />

daglig leder, Brit Bjørkli under<br />

hver åpning, spanderer Mozell og<br />

frukt. Dessuten signerer hun boken<br />

En lille pige stående på Skagen<br />

strand. Helga Laakes kopi av<br />

kjent maleri.<br />

Stilleben av Inger Margrethe Moe.<br />

«Folk og forhold i gamle <strong>Stavanger</strong>»<br />

av Gottfred Borghammer,<br />

med en liten hilsen som et minne<br />

om dagen til alle deltakere. Helga<br />

Laake har alltid vært glad i å tegne<br />

og male, og da hennes mann, Olav<br />

ble syk, fikk hun mange ledige<br />

stunder til å dyrke sin hobby. Men<br />

Olav har også uttalt at det er Helgas<br />

oppmuntring og hjelp i opptreningen<br />

som gjorde at han kom så<br />

kvikt tilbake i arbeid. Hun er blant<br />

de frivillige på Rådgivningskontoret<br />

i kjelleren, hvor hun ordner<br />

opp for andre med råd og veiledning.<br />

Helga Laake er medarbeider<br />

i <strong>Mortepumpen</strong> hvor hun til vår<br />

store glede intervjuer kjente og<br />

ukjente fra byen vår. Vi skulle så<br />

gjerne hatt flere som henne blant<br />

oss. Hun sitter i styret for Pensjonistuniversitetet<br />

og det er ikke rart<br />

at hun også har fått kongens fortjenstmedalje<br />

for sitt mangesidige<br />

og frivillige arbeid. Før den første<br />

utstillingen 28/11 2007, fikk hun<br />

hjelp av andre frivillige, da hun<br />

har et utsedvanlig godt nettverk<br />

omkring seg som kan være nyttig,<br />

men nettverk kommer ikke av<br />

seg selv, det er noe man utvikler.<br />

Alle, eller i hvert fall de fleste av<br />

utstillingene, blir åpnet av leder i<br />

Eldrerådet, Hilmar Egeli, og med<br />

seg har han ofte Gunnar Barstad<br />

som underholder på piano for de<br />

besøkende som har funnet veien til<br />

Eldres hus i Kongsgaten 43.<br />

43


Eldredagen 1. oktober i Atlantic Hall,<br />

Hilmar Egeli tildelt prisen «Årets pensjonist – 2009»<br />

Den internasjonale Eldredagen 1. oktober<br />

ble feiret i en fullsatt Atlantic-Hall med 330<br />

pensjonister. Feiringen av dagen hadde et<br />

rikholdig og underholdende program som<br />

skapte en god stemning i salen. Eldrerådet i<br />

<strong>Stavanger</strong> stod som vanlig som arrangør for<br />

denne feiringen.<br />

Sangkoret AmaZing med sin dirigent Inger<br />

Dalene Synnevaag gav oss en flott konsert hvor<br />

det var lagt spesielt vekt på gamle og kjære stavangersanger.<br />

Terje Rønnevik, Anja Rønnevik<br />

og Dagfinn Fuglestad stod for den musikkalske<br />

underholdningen med sang og allsang som<br />

skapte en god stemning.<br />

Astrid Tønnessen (94 år) leste med innlevelse<br />

diktet «En av oss to» av Arne Pasche Aasen.<br />

Kveldens foredragsholder var biskop Erling J.<br />

Pettersen. Hans emne var «Fra Brasil til <strong>Stavanger</strong>.<br />

Tanker om åpne fellesskap» hvor han gav oss<br />

sine opplevelser fra sin tid om misjonær i Brasil<br />

Han fremførte også vakre sanger med sin gitar.<br />

Eldrerådets leder Hilmar Egeli ble tildelt prisen<br />

«Årets pensjonist for 2009!» ved varaordfører<br />

Bjørg Tysdal Moe. Egeli fikk velfortjent prisen<br />

for sin mangeårige innsats som eldrerådsleder<br />

og sitt virke for eldreomsorgen i <strong>Stavanger</strong>.<br />

Etter servering av smørbrød, kaffe og kaker ble<br />

det vist bilder fra arrangementet rundt Mosvatnet<br />

søndag den 26. september med emne «På<br />

tvers av generasjoner» ved Njål Vadla. Dette<br />

arrangementet har vi hatt i flere år søndagen<br />

forut for Eldredagen 1.oktober og skjer i samarbeid<br />

med flere organisasjoner.<br />

Arrangementet i Atlantic Hall var en flott og<br />

verdig markering av Eldredagen som deltakerne<br />

satte stor pris på.<br />

Magne Sagvaag<br />

Astrid Tønnessen mottok 26. mai i år Kongens<br />

fortjenstemedalje. <strong>Mortepumpen</strong> gratulerer<br />

post festum. Du kan lese mer om Astrid<br />

Tønnessen i Mortenpumpen <strong>nr</strong> 2-2009 side 12.<br />

44


Inge Bø:<br />

Fuglene flyver i flokk når de er mange nok… 1<br />

To ganger årlig – vår og høst – svever plogformede<br />

flokker under himmelen. Det er villgjess. År etter<br />

år kommer de sørfra til det kalde nord. År etter år<br />

drar de tilbake til varme strøk når høsten kommer.<br />

De flyr i plogform. Hver gang vi betrakter fuglene<br />

i deres presise V-formasjon, blir vi fascinert –<br />

først av fuglenes evne til å vite rett tid og dernest<br />

av deres evne til å navigere. Mest av alt undres<br />

vi over de kreftene de har til å fly så langt uten<br />

mellomlanding, og vi imponeres av det samholdet<br />

fuglene viser seg i mellom under veis.<br />

Forskerne har funnet ut at når gjess flyr i V-formasjon,<br />

skaper vingeslagene oppdrift for den<br />

fuglen som ligger bak. Til sammen får hele flokken<br />

over 70 % større kapasitet enn om den enkelte<br />

fugl hadde fløyet hver for seg.<br />

Når ei gås føler seg sliten, flyr den ut av flokken.<br />

Men da kommer det to fugler til, slik at de danner<br />

en ny V-formasjon – en fugl foran og en på siden<br />

av den slitne fuglen. Farten settes ned, slik at kreftene<br />

kan komme tilbake. Om en stund kommer<br />

den på plass i flokken igjen. Slik tar fuglene vare<br />

på hverandre; slik danner de et fellesskap der de<br />

bryr seg om hverandre.<br />

Det er en enkel sannhet i livet at vi er skapt til å<br />

leve i fellesskap. Vi trenger hverandre – i familie,<br />

i vennelag, arbeidslag, lokalsamfunn og i storsamfunnet.<br />

Overalt er det slik. Og når fellesskapet<br />

fungerer, kjenner vi oppdriften fra de andre. Våre<br />

nettverk gjør det lettere å leve. Men når vi ikke<br />

har nettverk, eller når det ikke fungerer, kjenner<br />

vi hvor tungt det er å holde seg oppe og å komme<br />

seg fram på egen hånd.<br />

«Trenger du noen å snakke med? Oppsøk da<br />

legevakten og be om livskrisehjelpen» står det på<br />

plakater spredt rundt omkring på legekontorer og<br />

andre steder.<br />

Vi hører noen ganger om tragedier i lokalmiljøer.<br />

I høst leste vi om en far som utryddet seg og hele<br />

sin familie. Hadde han ingen å snakke med? Var<br />

det ingen som kunne ta ham til side og hjelpe<br />

ham. Var det ingen som kunne følge ham til livskrisehjelpen?<br />

Torsdag 4. november fortalte NRKnyhetene<br />

at politiet i en osloleilighet hadde funnet<br />

en eldre mann i senga. Han hadde vært død i 2 år.<br />

Hvor er vi i forhold til naboer som sliter i sin<br />

ensomhet? Hvor er vi i forhold til venner og kolleger?<br />

Hvor er vi i forhold til fellesskapet? Hvor<br />

er vi i forhold til barn og ungdom? Registrerer vi<br />

faresignalene?<br />

De fleste av oss har en naturlig sjenanse for å gå<br />

inn i andres liv. Det er denne sjenansen vi må<br />

våge å utfordre, slik at vi kan være til hjelp for<br />

dem som trenger hjelp. Kanskje noen i vår nærhet<br />

ikke behøvde oppsøke livskrisehjelpen om vi var<br />

der i stedet? Det at livskrisehjelpen fins – og at<br />

den skal brukes –, må likevel ikke bli et alibi for<br />

den enkelte av oss til ikke å gi hjelp og støtte. La<br />

oss lære av gjessene å «fly» sammen, så lager vi<br />

«oppdrift» for hverandre.<br />

1<br />

Artikkelen er skrevet på basis av en beretning, skrevet av ukjent forfatter, om hva som skjer når grågjess flyr i plogformasjon.<br />

45


Anne-Grethe Thesen Godal<br />

ny redaksjonssekretær<br />

Inger Lied slutter som<br />

redaksjonssekretær<br />

Anne-Grethe ble ansatt i <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong><br />

i 1975 og arbeidet da som sosialkurator<br />

på sosialkontoret. På grunn av<br />

mannens arbeid hadde hun et års utenlandsopphold<br />

i India. Kom tilbake der<br />

fra og begynte som innvandrerkonsulent<br />

og leder for <strong>kommune</strong>ns innvandrerkontor<br />

og flyktningemottak. Fra 1982 fikk<br />

hun igjen et utenlandsopphold. Denne<br />

gang i London for så å vende tilbake<br />

til <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> som konsulent i<br />

plan- og utredningsseksjonen. Seinere var<br />

hun helse- og sosialsjef i flere bydeler i<br />

<strong>Stavanger</strong>.<br />

Nå er hun rådgiver i kommunalavdeling<br />

oppvekst og levekår.<br />

Vi gleder oss til samarbeidet og ønsker<br />

henne hjertelig velkommen som medarbeider<br />

i <strong>Mortepumpen</strong>.<br />

Inger Lied blir fra nyttår pensjonist og<br />

takker i den forbindelse av som redaksjonssekretær<br />

i <strong>Mortepumpen</strong>. Hun kom<br />

med i redaksjonen fra desembernummeret<br />

1990 og i 20 år har vi hatt gleden av å ha<br />

henne som medarbeider. Hennes arbeid<br />

har betydd mye for oss i redaksjonen, for<br />

hun har holdt orden på mangt og mye.<br />

For de som har henvendt seg pr. telefon,<br />

er det Inger som har vært <strong>Mortepumpen</strong>s<br />

«stemme» utad, foruten å holde styr<br />

på adresselister, ekspedering, økonomi,<br />

annonser osv.<br />

Inger Lied kom fra Bergen og ble ansatt<br />

i <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> i 1980. Hun har<br />

arbeidet på den merkantile sektor, for<br />

det meste innen helse- og sosialtjenesten.<br />

Etter at sosialkontorene og Arbeidskontoret<br />

ble slått sammen, har hun arbeidet som<br />

konsulent innen NAV systemet.<br />

<strong>Mortepumpen</strong>s redaksjon ønsker henne<br />

lykke til som pensjonist, en tid som blant<br />

annet skal brukes til barnebarn og hytte<br />

på Sørlandet.<br />

46


Pensjonistforeningen Skipper Worse Ledaals tur<br />

til Sirdal for å se på sauesanking<br />

Fredag 3. september skulle bli en opplevelsesrik<br />

tur til Sirdal med sauesanking som hovedattraksjon.<br />

Buss-selskap var Sverre Haga as.<br />

Dagen ble en drømmedag med vær som<br />

minnet om en sommerdag. Avreise for de 49<br />

deltakerne gikk etter planen.<br />

For at alle skulle få trimme stemmen, sang vi<br />

allsanger i bussen. Det ble meget bra, Ernst<br />

spilte trekkspill og Paul fikk orden på sangen,<br />

slik han pleier når vi har ukentlig sang. Slik<br />

gikk turen raskt oppover dalen, og vi kom<br />

til vår første stopp. Det var Tonstad bakeri<br />

som ventet oss med sine berømte eplekaker<br />

med krem og kaffe. Turen gikk så videre til<br />

Lilandsdalen hvor vi fikk se nye hytteområder,<br />

velkjente steder for noen, en ny opplevelse for<br />

andre.<br />

Det nærmet seg middagstid. Middagen ble<br />

inntatt på «Lindeland Kafé og Brukskunst».<br />

Det ble servert sauekjøtt med iskrem som<br />

dessert, laget i Sirdal. Dette smakte meget bra.<br />

Så var vi klare for dagens høydepunkt «sauesankingen».<br />

Videre oppover dalen fortalte Jorid om sin<br />

oppvekst i Sirdalen og Astrid Fidjeland var<br />

guide. Vi var spente på hvordan vi skulle<br />

komme inn i selve området hvor sauene har<br />

trekket sitt. Det klarte vår sjåfør Svein bra. Han<br />

loset oss fram til et sted hvor sauene kom ned<br />

fra Suleskaret. Det var et flott skue. Sauene –<br />

ca 5000 – vandret videre nedover dalen til sitt<br />

første hvile- og spisested. Der forlot vi dem.<br />

Deretter gikk turen til Astrid Fidjelands bolig,<br />

hvor vi fikk servert hennes hjemmebakte<br />

«Sofie kake» med smør og syltetøy. Det smakte<br />

riktig godt.<br />

Siste stopp var «Sirdal Fjellmuseum» på Kvæven<br />

hvor vi fikk se filmen om Sirdal.<br />

Det var blitt sen ettermiddag og vi tok fatt på<br />

hjemturen som gikk med sang og vitser. Alle<br />

var enige om at dette hadde vært en opplevelsesrik<br />

og hyggelig tur med Svein som behagelig<br />

og dyktig sjåfør.Til sist en takk til Hilmar for<br />

hans idé til turen og for gjennomføring av den.<br />

Astrid Baardsen<br />

47


BERGELAND BYDELSSENTER<br />

Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00<br />

Jelsagt. 2, 4012 <strong>Stavanger</strong><br />

Tlf: 51 53 52 67 – Faks: 51 53 98 80<br />

E-mail: bergeland.bydelssenter@stavanger.<strong>kommune</strong>.no<br />

1234<br />

Aktiviteter våren 2011:<br />

Mandag<br />

Snekkerverksted<br />

Trim<br />

Litteraturgruppe<br />

Tirsdag<br />

Treskjæringsgruppe<br />

Bingo (hver 14. dag – partallsuke)<br />

Onsdag<br />

Boccia<br />

Torsdag<br />

Snekkerverksted<br />

Håndarbeidsgruppe<br />

Porselensmalingsgruppe<br />

Bridge<br />

Kafeteria 10–13<br />

Bli med på veldig hyggelige<br />

grupper!<br />

KURS:<br />

Svømming mandag<br />

(på St. Svithun skole)<br />

Rank og glad tirsdag<br />

God styrketrening med elementer<br />

fra Yoga og Pilates fra 50 år+<br />

Bør prøves!<br />

Treskjæringskurs (ta kontakt)<br />

Oljemalingskurs (ta kontakt)<br />

Glasskunst<br />

(Kurs settes opp fortløpende.<br />

Nytt arbeids rom og egen ovn.<br />

Kontakt senteret for påmelding)<br />

Teater-, revy- og konsertbesøk,<br />

kulturkveld, turer o.l.<br />

VERKSTED<br />

Etterlysning:<br />

Verkstedet vårt søker menn (50+)<br />

som ønsker å møtes til hyggelig<br />

sosialt fellesskap. Verkstedet er godt<br />

utstyrt og det er mulighet for veiledning<br />

fra snekker hver mandag og<br />

torsdag.<br />

Åpent mandag til torsdag fra kl 9–13.<br />

Kontakt<br />

Bergeland Bydelssenter<br />

Tlf: 51 53 52 67<br />

48


Madlaleiren nedlegges ikke!<br />

Idet <strong>Mortepumpen</strong> <strong>nr</strong>. 3/10 gikk i trykken, kom<br />

meldingen om at Regjeringen hadde omgjort<br />

vedtaket om nedleggelse av Madlaleiren.<br />

Dette resultatet var så gledelig at vi gjerne nå<br />

vil dele denne avgjørelsen med <strong>Mortepumpen</strong>s<br />

lesere, noe som vi er frimodige nok til å tro at<br />

også vi har bidratt med i denne anledning.<br />

I MP <strong>nr</strong>.2-<strong>2010</strong> hadde vi en lengre artikkel<br />

og intervju med kontreadmiral Bjørn Bruland<br />

bl.a.hva han syntes om den påtenkte nedleggelsen<br />

av Madlaleiren, hvor han selv hadde<br />

vært sjef i mangfoldige år. Han haddet meget<br />

sterke synspunkter til galskapen i å nedlegge et<br />

så viktig, og historisk vern av landet vårt, som<br />

leiren hadde vært og fortsatt burde være.<br />

Etter samtale med Bruland, sendte <strong>Mortepumpen</strong>s<br />

redaksjon, et eksemplar av <strong>nr</strong>. 2/<strong>2010</strong> til<br />

forsvarsminister Grete Faremo og henviste til<br />

artikkelen om Bruland og hans tydelige budskap<br />

hva han mente om Regjeringens forslag.<br />

Redaksjonen er så pass frimodige, at vi tror<br />

kanskje dette signalet fra Madlaleirens «hjem<strong>kommune</strong>»,<br />

har hatt betydning for den snuoperasjon<br />

som ble gjort om leirens skjebne.<br />

Til informasjon gjengir vi også det brev som ble<br />

sendt fra <strong>Mortepumpen</strong> til forsvarsministeren.<br />

Redaksjonen<br />

Forsvarsminister Grete Faremo <strong>Stavanger</strong> 07.06.<strong>2010</strong><br />

Forsvarsdepartementet<br />

Oslo<br />

Et eksemplar av <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>s informasjonsblad for eldre, som gis pensjonister fylt 67<br />

år, får dette tilsendt med ett nummer i kvartalet. Totalopplaget er på 12.000 eksemplarer.<br />

Redaksjonen er oppnevnt av <strong>kommune</strong>n og medlemmene har ingen godtgjørelse for arbeidet.<br />

Vi vedlegger et eksemplar av dette idet vi tror at i alle fall ett av oppslagene kunne ha Deres<br />

interesse. Det gjelder intervjuet med tidligere kontreadmiral Bjørn Bruland, som av oss her<br />

vest, best huskes fra sin sjefstid i Madlaleiren. Hans synspunkter på våre spørsmål, er å finne<br />

på sidene 14-19, samt i lederartikkelen ”På redaktørkrakken på side 2”.<br />

Vi ønsker Dem fortsatt lykke til i Deres arbeid for landet vårt.<br />

Vennlig hilsen<br />

redaksjonen<br />

49


i<br />

Informasjonssider<br />

Innenfor de neste 22 sidene har<br />

vi samlet det meste av nyttig<br />

informasjon og annonser.<br />

50


<strong>Stavanger</strong>uttrykk med «forklaring»<br />

Uttrykket:<br />

Tåda<br />

Forklaring:<br />

Ei «tåda» var en av de første utgavene av det<br />

som endret seg til «smokk» eller «tutt».<br />

Ei «tåda» var en liten, sammenbundet pose som<br />

ble fylt med strøkavring, tilsatt sukker og melk.<br />

Posen var jo temmelig «porøs», og innholdet<br />

passerte uten problemer når barnet suget det i<br />

seg. Blandingen med ingredienser lyder jo også<br />

temmelig forståelig at småbarn syntes dette var<br />

godt, og roet seg slik vi i våre dager registrerer<br />

virkningen av vår smokk, eller tutt. Det falt<br />

stillhet og ro over familien når minstebarnets<br />

skrik, stilnet som følge av «tåda-en».<br />

Det fortelles om en far som nattes tid ble sendt<br />

på apoteket for å få kjøpt «tutt», for å døyve<br />

minstebarnets skrik. Han fikk som svar at det<br />

bare var åpent for akutt hjelp på denne tiden av<br />

døgnet. Faren argumenterte med at dette måtte<br />

betegnes som «akutt hjelp.» Apotekpersonalet<br />

godtok dette og fant fram den beroligende<br />

varen. Mannen strålte, takket og så for seg<br />

en rolig gjenværende del av natten. I døren<br />

snudde han seg mot personalet og utbrøt: – Det<br />

var den som fant opp tutten som skulle hatt<br />

Fredsprisen.<br />

halling<br />

«<strong>Mortepumpen</strong>»<br />

Utgivelsesdatoer og innleveringsfrister 2011<br />

<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> Oppvekst og levekår vil også i 2011 utgi 4 nummer av<br />

«<strong>Mortepumpen</strong>», informasjonsblad for eldre. Utgivelsesplan 2011:<br />

«<strong>Mortepumpen</strong>» Nr. 1 Nr. 2 Nr. 3 Nr. 4<br />

Innleveringsfrist 19.01. 26.04. 18.08. 01.11.<br />

Utgivelsesdato 04.03. 06.06. 22.09. 02.12.<br />

Informasjonsbladet sendes til alle over 67 år i <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>. Neste nummer av<br />

bladet kommer ut 4. mars 2011. Spørsmål som ønskes belyst i senere nummer av<br />

«<strong>Mortepumpen</strong>», sendes til redaksjonen. Redaksjonens adresse finnes på side 2.<br />

51


ELDRERÅDET<br />

Handlings- og økonomiplan 2011-2014<br />

– Årsbudsjett 2011<br />

Eldrerådet behandlet saken i møte 26.10.10 og<br />

har følgende kommentarer til Handlings-og økonomiplanen<br />

og årsbudsjettet:<br />

INNLEDNING<br />

Eldrerådet har fått dokumentene til uttalelse og<br />

oversender i første omgang uttalelsen til bystyregruppenes<br />

budsjettbehandling.<br />

Uttalelsen sendes senere formannskap og bystyret.<br />

Eldrerådets uttalelse gjelder deler av Rådmannens<br />

forslag som omhandler eldresektoren.<br />

GENERELT<br />

Eldrerådet har mottatt budsjettet med et sjokk.<br />

Det er eldreomsorgen i <strong>kommune</strong>n som er den<br />

store taperen i Handlings-og økonomiplanen og<br />

årsbudsjettet for 2011. Det gjelder både investeringer<br />

og drift. Eldrerådet vil karakterisere plan<br />

og budsjett for eldresektoren for UFORSVAR-<br />

LIG.<br />

Her legges det ned sykehjemsplasser og avvikles<br />

tosengsrom uten at hjemmesykepleien blir tilsvarende<br />

styrket. Det blir tvert om en kapasitetsbegrensning<br />

i og med at sykehjem og hjemmetjenestene<br />

ikke skal kunne beregne overtid.<br />

Alle som får vedtak om sykehjemsplass er mennesker<br />

med sterke pleie – og medisinske behov.<br />

Det blir derfor de svakeste av de svake som blir<br />

mest skadelidende av budsjettkuttene<br />

<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>s økonomi er god sammenlignet<br />

med andre <strong>kommune</strong>r i dette landet.<br />

Rett nok får <strong>kommune</strong>n noe reduserte inntekter<br />

som følge av endringer i inntektsystemet, men<br />

investeringsnivået er høyt og gjeldsgraden overstiger<br />

60 %. Det overføres også 146 mill kr fra<br />

drift til investeringer.<br />

SYKEHJEM/OMSORGSBOLIGER MED<br />

HELDØGNS PLEIE OG OMSORG<br />

I henhold til rettningslinjer skal <strong>kommune</strong>ne ha<br />

en dekningsgrad på 25 % med sykehjemsplasser<br />

til alle over 80 år. Informasjon fra Levekårs<br />

administrasjonen i september d.å viser at <strong>kommune</strong>n<br />

i <strong>2010</strong> har en dekningsgrad på 23.6 %, som<br />

inkluderer aldershjem, sykehjem og bofellesskap<br />

for eldre. I <strong>2010</strong> har <strong>kommune</strong>n 1097 plasser<br />

. Det er en UNDERDEKNING på 66 plasser i<br />

forhold til en dekningsgrad på 25 %. Med den<br />

reduksjon som er foreslått i 2011 med avvikling<br />

av 20 plasser ved Mosheim sykehjem, omgjøring<br />

av tosengsrom til ensengsrom 30 plasser og<br />

avvikling av Trygghetsavdelingens 10 plasser vil<br />

<strong>kommune</strong>n i 2011 ha en dekningsgrad på<br />

22.2 %, hvilket vil si en UNDERDEKNING PÅ<br />

126 PLASSER i forhold til behov og en dekningsgrad<br />

på 25 %.<br />

Dette er uforsvarlig med ventelister på 80 personer<br />

til langtidsplass i sykehjem. Her må en også<br />

ta i betraktning at terskelen for å få sykehjemsplass<br />

i <strong>Stavanger</strong> er meget høy.<br />

Hvis det er slik at Mosheim sykehjem må avvikles<br />

av bygningsmessige årsaker, så må ikke<br />

dette starte opp før det er skaffet alternative løsninger.<br />

ELDRERÅDETS FORESLÅR UT FRA DETTE<br />

AT AVVIKLING AV MOSHEIM SYKEHJEM<br />

UTSETTES TIL BERGÅSTJERN OG LERVIK<br />

SYKEHJEM ER FERDIGSTILT. DET VIL<br />

OGSÅ SI AT LERVIK SYKEHJEM FREM-<br />

SKYNDES I TID SLIK AT FERIGSTILELSE<br />

52


BLIR I 2013 I TRÅD MED INNEVÆRENDE<br />

HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN.<br />

AVVIKLING AV ANTALL<br />

TO-SENGSROM<br />

Eldrerådet her hele tiden ment at ordningen med<br />

to-sengsrom burde avvikles. I den nåværende<br />

vanskelige situasjon innenfor eldreomsorgen vil<br />

ELDRERÅDET FORESLÅ AT AVVIKLING<br />

AV TOSENGSROM UTSETTES ELLER DEL-<br />

VIS GJENNOMFØREES INNTIL FORHOLDE-<br />

NE INNEN ELDREOMSORGEN I STAVAN-<br />

GER ER NORMALISERT.<br />

TRYGGHETSAVDELINGEN<br />

Det er ca 10 måneder siden Bystyret vedtok å<br />

opprettholde Trygghetsavdelingen med 10 plasser.<br />

Dette etter sterk henstilling fra Eldrerådet.<br />

Avdelingen er også flyttet fra <strong>Stavanger</strong> sykehus<br />

til Vålandstunet.<br />

Når Rådmannen nå igjen foreslår Tryghetsavdelingen<br />

nedlagt synes Eldrerådet at det begynner<br />

å lukte prestisje. Eldreomsorgen i <strong>Stavanger</strong> er<br />

fortiden i en vanskelig situasjon, og det vil derfor<br />

være meningsløst å avvikle et sånt godt tilbud til<br />

hjemmeboende eldre menesker. Fra Vålandstunet<br />

sykehjem opplyses at belegget ved Trygghetsavdelingn<br />

er meget bra. og at det ofte er ventelister.<br />

Dette er et tilbud som minsker presset på hjemmetjenesten<br />

og sykehjemmene.<br />

I mange tilfeller er det pårørende som er<br />

omsorgspersoner hjemme som får avlastning<br />

når en person er på Trygghetavdelingen. Plass<br />

på avdelingen får en også uten å gå veien om de<br />

vanlige bestiller og tildelingsprosedyrer.<br />

ELDRERÅDET FORESLÅR UT RA DETTE<br />

AT TRYGGHETSAVDELINGEN OPPRETT-<br />

HOLDES MED 10 PLASSER PÅ VÅLANDS-<br />

TUNET SYKEHJEM<br />

DAGSENTERPLASSER.<br />

Rådmannen foreslår at det opprettes 25 nye<br />

dagsenterplasser. Det er bra, men ikke nok. I<br />

henhold til Omsorg 2025 har <strong>Stavanger</strong> per i dag<br />

214 dagsenterplasser, ca 100 personer var per<br />

april måned <strong>2010</strong> på venteliste til dagsenterplass.<br />

Dagsenteret ved Slåtthaug sykehjem har per i dag<br />

50 personer på venteliste.Dagsentertilbud er ikke<br />

lovpålagt oppgave for <strong>kommune</strong>ne, men det er et<br />

tjenestetilbud som virker forebyggende og bidrar<br />

til at eldre mennesker kan bli boende lenger<br />

hjemme.Fra Omsorg 2025 hitsettes: «Dagsenter<br />

er en billig løsning , i den forstand at tjenesten<br />

kan kan hjelpe hjemmeboende til å mestre hverdagen<br />

bedre, og utsette et eventuelt behov for<br />

sykehjemsplass.<br />

ELDRERÅDET VISER TIL VENTELISTENE<br />

OG FORESLÅR AT DET UTARBEIDES EN<br />

PLAN FOR ETABLERING AV FLERE DAG-<br />

SENTERPALSSER.<br />

HJEMMEBASERTE TJENESTER<br />

Mange eldre foretrekker å bo lengst mulig i egne<br />

hjem. Dette samsvarer også med <strong>kommune</strong>ns<br />

eldrepolitikk. Som tidligere nevnt er dagsentertilbud<br />

og Trygghetsavdelingen viktige tiltak for å få<br />

dette til. Viktig er også tiltakene innenfor hjemmetjenestene.<br />

Eldrerådet sitter inne med den erfaring at hjemmesykepleien<br />

er tilfredsstillende. Hvis det ikke<br />

gjøres endringer i Rådmannens budsjettforslag vil<br />

det bli et enormt press på hjemmesykepleien.<br />

Fra 01.01.10 er hjemmehjelptjenesten organisert<br />

som egen virksomhet med virksomhetsleder.<br />

Virksomheten kalles nå <strong>Stavanger</strong> hjemmehjelp.<br />

Når det gjelder denne tjenesten sitter Eldrerådet<br />

med det inntrykk at tjenesten ikke er så bra og<br />

ikke dekker behovene. Det går på bemanning,<br />

tjenestenes innhold , tid på tilbudet, hvor ofte<br />

tjenestene tilbys og at den enkelte bruker betjenes<br />

av for mange tjensteutøvere.<br />

ERLDRERÅDET FORESLÅR AT DET FORE-<br />

TAS EN EVALUERING AV HJEMMEHJELP-<br />

TJENESTEN.<br />

BEVILGNING TIL ELDREÅDET<br />

Stortinget bevilger hvert år 26 mill kr til de kommunale<br />

eldreråd. Beløpene overføres <strong>kommune</strong>ne<br />

etter befolkningensstørelse.<br />

Ca 75-80 % av Eldrerådets budsjettmidler tildeles<br />

foreninger ,lag og menigheter som driver sosialt<br />

forebyggende arbeid for eldre. Pengene tildeles<br />

etter søknad og strenge kriterier som sikrer en<br />

rettferdig fordeling. Tilskuddene er for foreninger,<br />

lag og menigheter av stor betydning for det<br />

helseforebyggende arbeid som drives til beste for<br />

de eldre i byen vår.<br />

Med hilsen<br />

Hilmar Egeli<br />

leder<br />

Jorunn Lura Jåsund<br />

sekretær<br />

53


Eldres Hus, Kongsgt. 43<br />

Kaféen er åpen<br />

Mandag til lørdag: kl. 10.00–14.00<br />

Kafé hvor byens pensjonister kan møtes.<br />

Kaféen har byens flotteste utsikt over<br />

Breiavatnet.<br />

Meny: Smørbrød, kaker og kaffe.<br />

Varmretter: vi serverer karbonader, suppe og<br />

grøt. Frokostservering hver første tirsdag i<br />

måneden.<br />

Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag og<br />

onsdag m/middagsservering. Mandag er det salt<br />

torsk og onsdag er det kjøttkaker.<br />

Internettkafé: Hele uken fra kl. 10.00–14.00 er<br />

det PC’er tilgjengelig for bruk i 2. etasje.<br />

Internetthjelp: Vi har rådgivning og innføring i<br />

bruk av PC onsdager kl. 11.00– 12.00, fredager<br />

gir vi råd og innføring, etter avtale.<br />

Rådgivningskontor: Åpningstider:<br />

Mandag–fredag: kl. 10.00–13.00.<br />

Tlf. 51 50 78 90, mailadr:<br />

radgivningskontoret@svg.stavanger.<strong>kommune</strong>.no<br />

Rådgivningskontoret driver gratis rådgivning<br />

for pensjonister og hjelper til med utfylling av<br />

skjemaer, søknader, testamenter, osv.<br />

Rådgivningskontoret for hørselshemmede:<br />

Åpningstider: Torsdag 10.00 – 12.00. De gir råd<br />

og veiledning om tilbud og rettigheter for personer<br />

med nedsatt hørsel. (Rådgivningskontorene<br />

følger skolens ferie)<br />

Se vår maleriutstilling! Eldres Hus har alltid<br />

maleriutstilling av lokale kunstnere.<br />

Strikkekafe: Torsdag 9. desember blir det<br />

strikke kafe. I 2011 er det strikkekafe 13. januar,<br />

10. februar og 10.mars . Ta med deg strikketøyet<br />

og kom! Åpen kafe!<br />

54


Julesang og grøt! Torsdag 16. desember<br />

kl. 12.00 blir det julesang og underholdning av<br />

Reidar Jonassen, salg av grøt og julekaker!<br />

Slektsgranskingskurs: Vi går i gang med<br />

nye kurs i slektsgransking i januar 2011 for<br />

ny begynnere og øvede. Det vil bli gitt informasjon<br />

om hvordan en finner frem i arkivmateriale<br />

ved Statsarkivet, bygdebøker ved Biblioteket og<br />

informasjon i kirkebøker via internett. Kurset<br />

ledes av frivillige med gode datakunnskaper som<br />

kan gi støtte i forskjellige slekts programmer .<br />

Spanskkurs: Vi starter med kurs i spansk i<br />

januar. Kurset er beregnet for nybegynnere som<br />

ønsker å lære praktiske og nyttige fraser fra dagliglivet.<br />

Kurset går over 10 ganger á 2 timer.<br />

Velkommen til vårt matkurs! På Eldres Hus vil<br />

vi på nyåret starte opp med kurs i hvordan vi, på<br />

en enkel og grei måte kan forberede og tilrettelegge<br />

velsma kende matretter for oss selv og for<br />

gode venner. Kurset vil gå over to kvelder. Hver<br />

kveld vil vi i felles skap presentere, og nyte en<br />

5-retters middag. Vi starter med kanapeer, går<br />

så over til salater, for retter, hovedrett og dessert.<br />

Et eget kurshefte er utarbeidet. Oppsatte menyer<br />

for hver kveld blir presentert. Ta kontakt med<br />

oss for nærmere opplysninger om oppstart og<br />

påmelding.<br />

Ta kontakt for nærmere opplysninger og<br />

på melding til kursene.<br />

Frivillig arbeid Kunne du tenke deg å være med<br />

å hjelpe oss litt? Vi ønsker kontakt med spreke<br />

pensjonister som kan tenke seg å hjelpe til med<br />

småjobber fra tid til annen.<br />

Selskapslokale m/byens fineste utsikt over Breiavatnet!<br />

Selskapslokale til leie i anledning fødselsdager, barnedåp, konfirmasjon og bryllup.<br />

Lokalet har teleslynge.<br />

Ta kontakt m/daglig leder Brit Bjørkli<br />

tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71 eller<br />

eldres.hus@stavanger.<strong>kommune</strong>.no<br />

for nærmere opplysninger<br />

55


Rådgivningskontoret<br />

for pensjonister<br />

Eldres Hus, Kongsgt. 43, <strong>Stavanger</strong>, tlf.: 51 50 78 90<br />

Vi kan gi deg råd og hjelp med mange<br />

problemer. For eksempel:<br />

– Arvespørsmål eller skrive testamente<br />

– Overføring av hus og hytte til arvinger<br />

– Andre problemer knyttet til hus og eiendom<br />

– Finne fram til rett person eller kontor<br />

som kan hjelpe deg med din sak,<br />

– Sørge for at du får timeavtale hos rette<br />

vedkommende<br />

– Spørsmål vedr. din pensjonen. Hvor du<br />

skal henvende deg?<br />

– Problemer knyttet til selvangivelsen,<br />

skattekortet, økonomien generelt.<br />

– Problemer når pårørende trenger sykehjemsplass,<br />

eller liknende tiltak.<br />

– Utfylling av skjemaer og søknader eller<br />

råd om utfylling av selvangivelse<br />

– Også når du har behov for bare å snakke<br />

om noe som plager deg.<br />

– Vi tar oss av det meste, og hvis en av oss<br />

ikke kan hjelpe deg, hjelper vi deg til å<br />

finne en som kan det!<br />

Våre medarbeidere har lang livserfaring<br />

og solid utdannelse og yrkesbakgrunn.<br />

Vi har en sosionom, en ingeniør, to jurister,<br />

en revisor, en forsikringsmann og en<br />

bankmann samt en økonom i reserve.<br />

Alle våre rådgivere har taushetsplikt.<br />

Rådgivningen er gratis og er et tilbud til<br />

alle pensjonister. Ring og bestill time på<br />

tlf. 51 50 78 90. Du kan også legge inn tlf.<br />

beskjed på vår telefonsvarer, eller du kan<br />

sende oss en mail: radgivningskontoret@<br />

svg.stavanger.<strong>kommune</strong>.no<br />

Kontoret er åpent fra mandag–fredag.<br />

Fra 1. november er åpningstiden 11.00–<br />

13.00.<br />

Rådgivningskontoret drives av Felles utvalget<br />

for pensjonister med støtte fra <strong>Stavanger</strong><br />

<strong>kommune</strong>.<br />

Gratis Julekonsert<br />

For pensjonister og andre i Domkirken onsdag 15. desember kl. 12.00<br />

Medvirkende: Sangbrødrene<br />

Dirigent Rannveig Westvik Skiri<br />

Trompet Linda Mattson<br />

Solist Ragnhild Hadland<br />

Domorganist Ivan Sarajishvili<br />

Domprost Berit Andersen<br />

Varaordfører Bjørg Tysdal Moe<br />

Eldrerådets leder Hilmar Egeli<br />

Pensjonister og andre hjertelig velkommen<br />

Arrangør: Domkirken og Eldrerådet<br />

56


SeniorForbundet<br />

Hvem er de?<br />

Seniorforbundet har vært meget aktiv i<br />

<strong>Mortepumpen</strong> med artikler, kurs og annen<br />

nyttig informasjon for leserne.<br />

Redaksjonen har fått flere henvendelser fra<br />

lesere som lurer på hva dette forbundet står<br />

for. Vi har via Internett fått vite at Seniorforbundet<br />

er en utbryter fra Seniorsaken.<br />

Som i mange andre organisasjoner ble det<br />

uenighet blant medlemmer i Seniorsaken.<br />

Dette førte til at i Rogaland dannet de sin<br />

egen konkurrerende organisasjon som nå<br />

heter Seniorforbundet.<br />

Helge Carlsen og Alf Sivertsen som fronter<br />

organisasjonen her i Rogaland, forteller at<br />

Seniorforbundet samarbeider med Norsk<br />

Pensjonistforbund og Fagforbundet. De<br />

ønsker helt klart å være en konkurrent og<br />

et alternativ til Seniorsaken. Det viktigste<br />

for oss er å jobbe med en verdig behandling<br />

og pleie av syke og eldre. Deretter er det<br />

viktig å hindre at det oppstår et klasseskille<br />

mell om unge og eldre. Konkret er opplæring<br />

av eldre på Internett noe vi satser ressurser<br />

på, sier Carlsen. Det nye Seniorforbundet er<br />

registrert i Brønnøysund-registeret og har<br />

allerede i overkant av 5000 medlemmer.<br />

Helge Carlsen og Alf Sivertsen skisserer<br />

videre Seniorforbundets satsningsområder:<br />

I vår brosjyre vil du finne vår kjernesak:<br />

Verdig behandling og omsorg for de<br />

svakeste eldre.<br />

Seniorforbundet sine kampsaker:<br />

1. Krever nasjonal minstestandard på<br />

kvalitet og kapasitet i alle ledd av pleieog<br />

omsorgstjenestene.<br />

2. Lovfestet rett til sykehjemsplass når<br />

du trenger det.<br />

Helge Carlsen.<br />

3. Sikre rettferdige pensjonsordning<br />

for alle, spesielt for kvinner.<br />

For tiden arbeider vi med:<br />

Gamle <strong>Stavanger</strong> sykehus – Tilbake til<br />

folket<br />

Bygging av nytt sentralsykehus for<br />

Rogaland<br />

Etablere et utdannings- og forskningsfond<br />

for eldres helseproblemer<br />

Egne helsetjenester for eldre<br />

Arbeide for å føre seniorene inn i dataog<br />

internettverden.<br />

Belyse kvinners arbeidsforhold innen helseog<br />

omsorg og den store bruken av deltidsansatte<br />

som også forvirrer brukerne.<br />

Få flere kvinner med i styrer og utvalg som<br />

behandler eldres rettigheter fordi det finnes<br />

mer kvinner i den eldste aldersgruppen.<br />

Fordelspakker med bedre forsikringer og<br />

bedre vilkår på banktjenester.<br />

Pensjonsrådgivning fra 50+ fra våre erfarne<br />

ressurspersoner som har lang erfaring fra<br />

forsikring.<br />

Vår bakgrunn:<br />

15 års erfaring fra ledelse av Huseiernes<br />

Landsforbund.<br />

Erfaring fra annet organisasjonsarbeid<br />

innenfor idrett.<br />

Erfaring fra begravelsesbyrå.<br />

Erfaring fra forsikrings- og pensjonsrådgivning.<br />

Vi bygger vår grunnverdier på avdøde<br />

fylkeslege Egil Willumsen sine visjoner og<br />

erfaringer fra et langt liv i lege- og helsetjenesten.<br />

Vi støtter:<br />

Kirkens Bymisjon sin virksomhet.<br />

57


BRUK AV DATAMASKIN<br />

KURS I REGI AV SENIORFORBUNDET VINTEREN <strong>2010</strong>/2011, PÅ ELDRES HUS.<br />

VI LÆRER DEG DATA PÅ NOEN FÅ TIMER!<br />

Seniorforbundet arrangerer datakurs for<br />

personer over 50 år. Se vår hjemmeside:<br />

www.seniorforbundet.no<br />

Seniorforbundet har i en årrekke hatt mange<br />

godt voksne på datakurs. Våre kurs starter helt<br />

fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er<br />

ingen dumme eller sene. Vårt opplegg er at alle<br />

skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen.<br />

Vi har tid og har som regel mer tålmodighet<br />

enn både dine barn eller barnebarn. De<br />

mest elementære ting blir gjennomgått. Det<br />

finnes ingen unnskyldning for at de aller<br />

voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør<br />

det hele enkelt og lærer deg de viktigste<br />

tingene slik at du fort er i gang på internett.<br />

Det skal være gøy å gå på våre datakurs og<br />

vi hjelper hverandre.<br />

Etter en kort stund kan den enkelte lese aviser<br />

på nettet, bestille reiser, bestille hotell. Vi gjennomgår<br />

de forskjellige søkemotorene og viser<br />

hvordan man finner opplysningene på nettet.<br />

Vi legger opp reiseruter for bil via Internett. Vi<br />

drar på byvandring med 3dimensjonale bilder.<br />

Vi lærer også å sende og skrive E-post/E-mail.<br />

Vi lærer å bruke å bruke web-camera og mikrofon<br />

i sammen med MSN. Prat med dine nærmeste<br />

og venner via internett med bilde og lyd.<br />

Vi vil også arrangere nettbankkurs. Ved<br />

gjennomgått kurs kan du selv betale regninger<br />

og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen<br />

du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre<br />

jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har<br />

kunnskap om nettbanken til Sparebank1,<br />

Fokus Bank, DNB Nor og Terra-bankene.<br />

Vi vil også arrangere bildebehandlingskurs.<br />

Vi kan se tilbake på en interessant høst/vinter<br />

med kurs i datainnføring på Eldres Hus. Det<br />

som har gledet oss mest har vært den interessen<br />

og entusiasmen de eldre har vist for å lære nytt.<br />

Det er tydelig at eldre vil og kan! Vår undervisningsmodell<br />

har kanskje også truffet bra.<br />

Vi er svært glade for den tilstrømningen vi har<br />

hatt hittil i <strong>2010</strong> og vil forsette etter samme<br />

modell for kursene våren 2011. Skulle du ellers<br />

ha behov for en privat time for innføring i din<br />

datamaskin, enten hjemme eller du tar den med<br />

deg til senteret om du bruker en lap-top, kan<br />

dette arrangeres på forespørsel, mot en godtgjørelse.<br />

Vel møtt!<br />

Ved gjennomført kurs får du Seniorforbundets<br />

kursbevis som et synlig bevis på at du har<br />

gjenn omgått et av våre kurs.<br />

Kurs 1<br />

Begynnerkurs<br />

Vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt om<br />

hvordan datamaskinen er oppbygget og fungerer<br />

og hvilken nytte du kan ha av den. Du lærer om<br />

de bruksområdene maskinen kan anvendes på.<br />

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for<br />

nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet<br />

eller oppslag i Eldres Hus.<br />

Kurs 2<br />

For deg som har brukt datamaskinen litt<br />

(forsettelse av kurs 1)<br />

Du vil lære hvordan man åpner opp og bruker<br />

Internett. Du kan blant annet lese aviser fra alle<br />

steder i landet – og utlandet. Finne informasjon<br />

om reisemål i inn- og utland. Vi lærer å sende<br />

og motta mail. Hos oss får du prøve å sende og<br />

motta mail. Vi sender mail til hverandre mens<br />

vi er på kurs. Du får din egen mailadresse hos<br />

oss og vi vil kunne svare deg på problemer du<br />

måtte ha. Vi viser deg hvordan du finner bakgrunnsmateriale<br />

til slektsgransking eller andre<br />

58


hobbyer du måtte være engasjert i. Vi vil fortelle<br />

deg hvordan du med litt trening vil bestille<br />

reise, samtale med banken, betale regninger via<br />

din nettbank osv. Du vil også lære om filbehandling<br />

og hvordan du organiserer din datamaskin.<br />

Vi vil også se på facebook og Skype.<br />

Kurs 3<br />

Nettbankkurs<br />

Ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger<br />

og overføre penger fra dine kontoer.<br />

50 lappen du sparer, ved at du ikke lar bankansatte<br />

gjøre jobben, kan du da stappe i egen<br />

lomme. Vi har kunnskap om nettbanken<br />

til Sparebank1, Fokus Bank, DNB Nor og<br />

Terra-bankene. Vi starter kurs så ofte som det<br />

er nok deltakere. Startdato og tidspunkt fåes<br />

ved henvendelse til Seniorforbundet eller oppslag<br />

i Eldres Hus.<br />

Kurs 4<br />

Tekstbehandling (skriveprogram)<br />

Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin.<br />

Skrive brev og notater. Du lærer hvordan du<br />

skal arkivere det du skriver eller utreder på en<br />

grei måte. Du lære å sende brev og hilsener til<br />

venner og kjente hvor de måtte befinne seg på<br />

kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i<br />

filer. Hvordan du kan samle det du har samlet<br />

i hendige mapper, og arkivere mappene med<br />

navn for senere opphenting og bruk.<br />

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for<br />

nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet<br />

eller oppslag i Eldres Hus.<br />

Kurs 5<br />

Innføring i bildebehandling Nedlasting av<br />

data/musikk/filmer<br />

Her får alle deltakerne på en enkel måte en god<br />

innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt<br />

bildebehandlingsprogram som hentes ned fra<br />

Internett gratis. Du lærer overføring av bilder<br />

fra ditt digitale kamera. Vi går gjennom teknikken<br />

for nedlasting og brenning av data, musikk,<br />

bilder. Du gjør bruk av egne nedlastede bilder<br />

og går gjennom hvordan du skal kunne lage et<br />

flott program med både tekst og musikk som du<br />

kan brenne på en CD eller DVS<br />

Kurs: etter avtale pr telefon til Seniorforbundet.<br />

Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å lære<br />

eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør<br />

den nye data/netteknologien for deg?<br />

Nettsamfunn gjør deg mer sosial.<br />

De som sender E-post til en stor del av nettverket<br />

sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettverket<br />

ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker<br />

e-post. Nettbruk erstatter altså ikke telefon eller<br />

personlig kontakt, men kommer i tillegg.<br />

Våre kursledere har lang erfaring med dataopplæring<br />

og bruk av datamaskinen i jobbsammenheng<br />

gjennom mange år.<br />

Pris for alle kurs kr. 600,- Kursavgift må være<br />

innbetalt ved kursstart. Kursene avholdes i<br />

Eldres hus.<br />

For påmelding eller mer informasjon<br />

kontakt Seniorforbundet ved Helge Carlsen<br />

Eldres Hus – Kongsgaten 43 – PB 592<br />

4003 <strong>Stavanger</strong>. Telefon mobil 902 62 691<br />

og 950 58 935<br />

eller e-post datakurs@seniorforbundet.no<br />

Kunnskap og venner:<br />

I sine undersøkelse har forskeren funnet ut at<br />

de fleste som besøket et nettsamfunn gjør det<br />

av sosiale årsaker: For å sjekke om noen har<br />

tatt kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt<br />

med andre, for å skrive eller lese meldinger.<br />

Vi har også inngått avtale med databutikk i<br />

området med gunstige priser på datamaskiner<br />

og program for våre medlemmer. Vi har<br />

også inngått avtale om hjelp til våre medlemmer<br />

ved kjøp via Seniorforbundet. Henvend<br />

deg til Seniorforbundet for å få utlevert<br />

rabattkupong til vår medlemspris.<br />

TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gavekort<br />

som gir deg rett til å gå på datakurs.<br />

Gavekortene utstedes av Seniorforbundet i<br />

Eldres Hus. En glimrende gave.<br />

567<br />

59


SeniorForbundet<br />

Svar på redaktørens<br />

reaksjon i MP <strong>nr</strong>. 3<br />

Viser til redaktørens svar på vårt innlegg<br />

om Skråblikk på helsevesenet<br />

Vårt poeng med å advare de unge var<br />

likeså mye myntet på <strong>kommune</strong>ne som<br />

arbeidsgiver og fagforeningen som fortsatt<br />

aksepterer denne misbruken av kvinnelig<br />

arbeidskraft. Vi mente med dette<br />

at dette måtte være en advarsel til disse<br />

slik at arbeidsforholdene blir forbedret i<br />

fremtiden og at det dermed blir attraktiv<br />

å jobbe i helsevesenet. Da vil også menn<br />

søke seg i mye større grad til dette yrket.<br />

SeniorForbundet<br />

I neste nummer<br />

av <strong>Mortepumpen</strong>:<br />

Dårlig matlyst hos eldre<br />

Så mange sitter hjemme alene<br />

Samtale med Per Sverre Fugeli<br />

død over døden<br />

Dans for eldre<br />

Dataverksted for seniorer<br />

Tannleger<br />

SeniorForbundet<br />

Seniorforbundets dataskole utvider<br />

Vi har vært så heldige å få engasjert en til<br />

person med bred erfaring i fra opplæring av<br />

pc bruk. Han er også ekspert på dataprogrammer<br />

og pc. Vi vil også tilby hjemmetjenester<br />

mot en godtgjørelse ved problemer<br />

med pc og internett.<br />

Det vil være anledning nå til å melde seg på<br />

kurs også på dagtid. Vi vurderer også å ha<br />

dataskole om lørdagene.<br />

Rettelser:<br />

<strong>Mortepumpen</strong> <strong>nr</strong> 3-<strong>2010</strong><br />

Riktig billedtekst på bildet på side 39 er:<br />

Kampen skole 9. april 1940 med tyske<br />

soldater i skolegården.<br />

Senior-Ynglingen har fått ny leder:<br />

Thor Eriksen, Dronning Maudsgt. 7, 4044 Hafrsfjord<br />

60


SeniorForbundet<br />

Aktiv dødshjelp – et vanskelig spørsmål<br />

– en krenkelse?<br />

Det er flere ord som brukes om aktiv dødshjelp<br />

som legeassistert selvmord og smertelindring.<br />

Stein Husebø ved Røde Kors<br />

sykehjem og professor ved universitetet i<br />

Wien uttrykker at han forstår ønsket. Han<br />

ble landskjent i 1992 da han fortalte at han<br />

hadde avsluttet livet til en dødssyk pasient<br />

som ba om det.<br />

Klare og entydige kriterier finnes ikke. Derfor<br />

kan det være fortsatt aktuelt å opprettholde<br />

totalforbud mot aktiv dødshjelp.<br />

Grensene mellom aktiv dødshjelp, smertelindring<br />

og passiv dødshjelp kan synes vage.<br />

Det er likevel intensjonen med den ene eller<br />

andre handlingen som er avgjørende. Hvis<br />

man aktiv går inn for at en skal avslutte et<br />

liv, så er det drap.<br />

Følgende spørsmål man sitter igjen med er da:<br />

Hvilke behandlingstilbud må vi ha overfor<br />

pasientene som tross optimal lindrende<br />

behandling opplever uutholdelige smerte og<br />

lidelse?<br />

En krenkelse av verdighet, uutholdelig<br />

smerte og lidelse kriterier som lovgiver kan<br />

forholde seg til for å legalisere barmhjertighetsdrap?<br />

Dersom en døende pasient opplever at alt er<br />

forferdelig: Smertene, lidelsen, og krenkelsene,<br />

og ber om å få fred – er det da akseptabelt<br />

at samfunnet og legene setter seg på sin<br />

høye hest, lukker øynene, og sier at det ikke<br />

interesserer dem?<br />

Det siste punktet er hovednøkkelen for å forstå<br />

hvorfor Nederland, Belgia og Sveits har<br />

legalisert aktiv dødshjelp. I disse landene<br />

er selvbestemmelse og autonomi mer enn<br />

selvfølgelig.<br />

Vi frykter at løsningen kan bli dødshjelp der<br />

det heller burde være eldreomsorg, bedre<br />

lindrende behandling eller bedre sykehjemog<br />

spesialtilbud.<br />

Det rødgrønne tannbehandlingssviket<br />

I Soria Moria-erklæringen peker de rødgrønne på at pasienter med dårlig økonomi også<br />

har dårlig tannhelse, med store utgifter til behandling. De foreslo derfor å gå gjennom<br />

regelverket knyttet til offentlig finansiering av tannhelse. De burde heller gjøre den grunnleggende<br />

behandlingen gratis. For det er pasienter som kommer regelmessig som har færrest<br />

problemer. Dette ser nå ut som om det bare var valgflesk. Ingenting har skjedd. Rundt<br />

ni prosent av Norges befolkning oppgir at de ikke har råd til tannlegetime. Det er påvist at<br />

det blant annet er sammenheng mellom hjerte- og karsykdommer og tannkjøttinfeksjoner.<br />

Problemer med tannkjøttet forverrer diabetes type 2. Det er derfor rart at våre myndigheter<br />

ikke ser disse sammenhengene.<br />

61


SeniorForbundet<br />

På tide med nytenkning innenfor eldreomsorgen?<br />

Av: Helge Carlsen og Alf Sivertsen<br />

I den senere tid har det pågått en diskusjon<br />

om sykehjemsplasser og om hvilken kapasitet<br />

som finnes og hvilket behov der er.<br />

Svarene er sprikende. Fra den forskjellige<br />

<strong>kommune</strong> uttales det at det er tilstrekkelig<br />

med sykehjemsplasser. Fra aviser og tv får<br />

vi et helt annet bilde og ikke minst fra pårørende<br />

til pleietrengende eldre. Hvorfor er det<br />

så stort sprik mellom det som hevdes fra de<br />

forskjellige partene?<br />

I fra kommunalt hold påstås det at ved<br />

bruk av hjemmehjelp og pleie i hjemmet<br />

er det tilstrekkelig kapasitet. Mange eldre<br />

bor alene og har kun kontakt med de kommunale<br />

hjelperne i korte øyeblikk gjennom<br />

døgnet. Disse jobber etter rundetider og skal<br />

nå så mange i løpet av ei vakt. Når man ikke<br />

klarer seg i eget hjem selv med hjemmesykepleier<br />

og hjemmehjelp på grunn av større<br />

behov for omsorg vil man normalt etter en<br />

viss ventetid komme inn i institusjon. Det<br />

er da vanlig at dårlig fungerende eldre får<br />

langtidsplasser på sykehjem gjerne etter en<br />

periode med korttidsopphold.<br />

Fra sykehushold blir det ropt høyt om at<br />

en del ferdigbehandlete pasienter ikke er i<br />

stand til å klare seg på egenhånd, selv ikke<br />

med hjemmesykepleier og hjemmehjelp. Fra<br />

kommunalt hold blir det uttalt at det er bare<br />

å sende dem hjem.<br />

Dette må jo bety at hvis sykehuset har rett<br />

må det utbygges mere rehabiliteringplasser.<br />

Med en stadig større andel av eldre i befolkningen<br />

bør dette arbeidet intensiveres for å<br />

få ned unødige opptak av sykesenger i sykehusene.<br />

Det vil kreves en holdningsendring<br />

i det norske samfunnet, hvor vi aksepterer at<br />

aldring og sårbarhet, sykdom og avhengighet<br />

av andre er en del av livet.<br />

Det snakkes nå om økt sykehjemsutbygging.<br />

Det skal gis lån og støtte til <strong>kommune</strong>ne<br />

fra staten slik at disse kan realisere dette.<br />

Kommunene må allikevel bære en stor del<br />

av utgiftene med dette. Problemet er bare at<br />

<strong>kommune</strong>ne har påtatt seg store oppgaver<br />

på andre samfunnsområdet med langsiktige<br />

forpliktelser og som vanlig blir de eldre nedprioritert<br />

når pengemangelen er der.<br />

Dette vil tvinge frem andre løsninger fordi<br />

det offentlige ikke makter å drive en verdig<br />

eldreomsorg. Vi i Seniorforbundet ser for<br />

oss mange nye løsninger på dette problemet<br />

innen eldreområdet.<br />

Månedens tips fra seniorforbundet:<br />

Små grå: Redd for å bli glemsk? Ta deg en liten spasertur hver dag. Det er rådet amerikanske<br />

nevrologer kommer med etter å ha overvåket 300 frivillige forsøkspersoner over<br />

13 år, skriver the Guardian. Gåturer reduserer risikoen for hukommelsestap og Alzheimer<br />

til dels betydelig og anbefalt dagsdoser er to kilometer, eller til sammen 14,5 kilometer<br />

pr uke. – Lengre turer enn dette ga ikke utslag i undersøkelsen.<br />

62


SeniorForbundet<br />

Private alternativ til kommunale omsorgstjenester<br />

Av: Alf Sivertsen<br />

Debatten rundt eldreomsorg er i full sving.<br />

Ikke så rart, regjeringen har lovet gull og<br />

grønne skoger men <strong>kommune</strong>kassene er<br />

tomme. Eldrebølgen har for alvor rammet<br />

landet vårt; i tillegg blir vi eldre, friskere og<br />

mer kapitalsterke. I 2020 blir vi i snitt 13 år<br />

eldre enn våre besteforeldre (ref. Institutt for<br />

fremtidsforskning). Hvordan blir eldreomsorgen<br />

når vi trenger den selv om noen år?<br />

Kommer <strong>kommune</strong>n til å ha et tilbud til oss,<br />

eller må vi belage oss på å passe på oss selv?<br />

Spørsmålet vi bør stille oss er: Hvordan<br />

ønsker jeg å ha det når jeg trenger hjelp?<br />

Dette dreier seg rett og slett om livskvalitet.<br />

Vi har kontaktet et privat firma for å høre<br />

hvordan de ser på dette.<br />

Livskvalitet er et nøkkelbegrep og kjernen<br />

i virksomheten. Der den kommunale helseog<br />

omsorgstjenesten ikke strekker til, er<br />

vårt tilbud et supplement og alternativ der<br />

hjelpen blir utført på brukernes premisser og<br />

etter deres behov. Stadig flere eldre velger å<br />

kjøpe seg ekstratjenester for dermed å forbedre<br />

sin livssituasjon.<br />

Dette firmaet ble stiftet i 2005 har i dag ca<br />

40 medarbeidere og kontorer i 9 regioner.<br />

På få år har markedet for private helse- og<br />

omsorgstjenester fullstendig skiftet karakter.<br />

Så sent som i 2005 var det få eldre som fant<br />

det naturlig å kjøpe private omsorgstjenester.<br />

Nå er etterspørselen meget stor og økende.<br />

Eldre mennesker er nå innstilt på å bruke<br />

penger på seg selv for å sikre seg et bedre<br />

liv og for å kunne bo lenger hjemme. Svært<br />

ofte er det de pårørende som tar kontakt og<br />

ber om et tilbud. Ifølge forskningsstiftelsen<br />

FAFO sliter yrkesaktive voksne med å kombinere<br />

jobb og omsorg for gamle og syke<br />

foreldre. Dette er karrierehemmende, forårsaker<br />

stress og skaper sykefravær.<br />

Firmaet sørger for avlastning til de pårørende.<br />

Effekten er at både de pårørende og<br />

deres foreldre øker livskvaliteten.<br />

Tjenester omfatter sykepleie, personlig<br />

hjelp, følgetjenester, personlig assistanse,<br />

sosialt samvær, stell av føtter, hjemmehjelp,<br />

matlaging og flere andre tjenester. Det er<br />

kunden som definerer hva hun eller han har<br />

behov for. Trenger du privat omsorgstjeneste<br />

ber du firmaet om å komme med et<br />

tilbud. Du får da et hjemmebesøk hvor dere<br />

blir enige om hva som skal gjøres.<br />

Den store fordelen med private omsorgstjenester<br />

er at kunden bestemmer. En fordel<br />

som fremheves er at de har bedre kontinuitet.<br />

Hver kunde har sin faste omsorgsperson<br />

som kommer til avtalt tid og så lenge kunden<br />

ønsker det.<br />

Neste skritt er å se også på muligheten for å<br />

tilby boliger med en meget høy servicegrad<br />

tilrettelagt for seniorer, hvor man kan bo så<br />

lenge man vil. Her vil personell fra oss være<br />

tilstede og tilgjengelig for beboerne.<br />

Det fokuserer hele tiden på kvalitet. Det<br />

gjelder selvsagt for alle tjenestene som tilbys,<br />

de fremhever sine internsystemer. De<br />

har god erfaring i å håndtere de fleste typer<br />

situasjoner, og deres ansatte er meget godt<br />

opplært i forhold til dette.<br />

De konkurrerer ikke først og fremst på pris,<br />

men på kvalitet. Med kunden i fokus skal<br />

de alltid være best på utførelsen av våre<br />

tjenester.<br />

63


HVA SKJER<br />

W<br />

skipper worse<br />

Ågesentunet: Tlf 51 58 14 57<br />

DESEMBER<br />

Mandag 06. Kl. 12.00 Underholdning ved Arne Bjelland og Ivar Thorsheim<br />

Mandag 13. Kl. 12.00 Luciaopptog – arkeolog Helge Sørheim forteller noen historier<br />

om vikingenes jul<br />

Torsdag 16. Kl. 12.00 Julemiddag – underholdning og trekning av julelotteriet.<br />

Påmelding.<br />

Mandag 20. Kl 10.30 Julebingo<br />

Tasta: Tlf 51 54 13 47<br />

DESEMBER<br />

Fredag 03. Kl. 10.30 Vikingenes jul ved Helge Sørheim fra Arkeologisk museum<br />

Mandag 06. Kl. 12.00 Luciaopptreden med barn fra Tastavarden barnehage, allsang,<br />

servering av riskrem, kaffe og julekaker<br />

Tirsdag 07. Kl. 13.00 Juleavslutning for turgruppen<br />

Mandag 13. Kl. 13.45 Julemiddag med underholdning. Sang av Aina Økland Schøld og<br />

musikk ved Aril Shcøld, servering av gløgg, surstek, dessert,<br />

kaffe og julekaker. Påmelding.<br />

Tirsdag 14. Kl. 13.00 Juleavslutning for treskjærergruppen<br />

Madla: Tlf 51 59 18 13<br />

DESEMBER:<br />

Tirsdag 07. Kl. 12.30 Konsert med Lucia og hennes terner fra Lions Sunniva. Fri entré.<br />

Onsdag 08. Kl. 12.30 Trekning av julelotteriet – servering av gløgg og pepperkaker<br />

Tirsdag 14. Kl. 13.00 Julemiddag med underholdning. Påmelding.<br />

Ledaal: Tlf 51 56 43 30<br />

Gjenbruksbutikk og Gavebod, man. – fre. kl. 08.00-14.00.<br />

Mini-bibliotek, man. – fre. kl. 08.00 – 15.00<br />

DESEMBER<br />

Torsdag 09. Kl. 12.00<br />

Julekonsert ved Skipper Worse Ensemblet.<br />

Grethe Mo leser «Piken med svovelstikkene».<br />

Onsdag 15. Kl. 12.30 Julemiddag, underholdning ved Hannes Lekestue, sang av Aina<br />

Økland Schøld og musikk ved Aril Schøld. Påmelding.<br />

Søndag 19. Kl. 16.00 Sanger i juletid v/Harald Johnsen. Enkel servering – entré.<br />

Fullstendig program fås ved henvendelse til S.W. sentrene<br />

www.skipper-worse.no<br />

64


W<br />

skipper worse<br />

W<br />

skipper worse<br />

STENGTE SENTRE<br />

JUL/NYTTÅR<br />

SKIPPER WORSE LEDAAL<br />

Fredag 24. desember<br />

Fredag 31. desember<br />

SKIPPER WORSE MADLA<br />

Fredag 24. desember<br />

Torsdag 30. desember<br />

Fredag 31. desember<br />

SKIPPER WORSE TASTA<br />

F.o.m. fredag 24. desember<br />

t.o.m. fredag 31. desember<br />

SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET<br />

Fredag 24. desember<br />

Torsdag 30. desember<br />

Fredag 31. desember<br />

SENIORREISER<br />

REISEMØTE<br />

på Skipper Worse Ledaal<br />

torsdag 27. januar 2011 kl. 13.00<br />

PRESENTASJON AV TURER 2011<br />

Donaucruise 21.05 – 31.05 2011<br />

Lindesnes – Spangereid 15.06 – 17.06 2011<br />

Peer Gynt spelet 04.08 – 09.08 2011<br />

Danmarkstur – Vestkysten med Ringkøbing<br />

12.09 – 23.09 2011<br />

Julemarked i Kiel 04.12 – 08.12 2011<br />

For informasjon/påmelding ta kontakt<br />

på tlf. 51 56 43 30<br />

www.skipper-worse.no<br />

W<br />

skipper worse<br />

KURS<br />

VÅREN 2001<br />

Kursfolder vil foreligge<br />

på Skipper Worse sentrene<br />

fra medio desember.<br />

Ring 51 56 43 30 og få katalogen<br />

tilsendt, eller kom innom.<br />

Du kan også gå inn på vår hjemmeside<br />

www.skipper-worse.no for informasjon<br />

om kursene.<br />

W<br />

skipper worse<br />

Skipper Worse Tasta<br />

søker kreative<br />

FRIVILLIGE<br />

til fri formingsgruppen på mandager<br />

og strikkekafé på tirsdager<br />

Ta kontakt med Gro Sørli Sikveland<br />

på tlf. 51 54 13 47 for mer informasjon.<br />

65


W<br />

skipper worse<br />

W<br />

skipper worse<br />

Skipper Worse Ågesentunet<br />

søker en<br />

FRIVILLIG<br />

som vil være leder for turgjengen<br />

tirsdager kl. 11.00 – 13.00<br />

Ta kontakt med Rita Schrøder<br />

på tlf. 51 58 14 57 for mer informasjon.<br />

Snekkerboden på Skipper Worse<br />

Ledaal<br />

søker<br />

FRIVILLIG<br />

til å være med å starte opp<br />

en ny gruppe og lede den.<br />

Ta kontakt med Ingebjørg Riskjell<br />

eller Gro Sørli Sikveland<br />

på tlf. 51 56 43 30 for mer informasjon.<br />

W<br />

skipper worse<br />

W<br />

skipper worse<br />

SKIPPER WORSE<br />

MIDDAGSDISTRIBUERING<br />

Skipper Worse AS bringer middag<br />

hjem på døren til de som ønsker<br />

eller trenger det.<br />

Det er næringsrik og variert kost<br />

ut fra valgfri, ny og spennende meny.<br />

Du finner den på vår hjemmeside<br />

www.skipper-worse.no<br />

Ring 51 56 43 30<br />

for spørsmål eller bestilling,<br />

eller e-post til:<br />

nina.innvaer@skipper-worse.no<br />

HYGGELIGE LOKALER PÅ<br />

SKIPPER WORSE LEDAAL<br />

– 51 56 43 30<br />

og<br />

SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET<br />

– 51 58 14 57<br />

Bryllup, konfirmasjon, fødselsdager<br />

og minnestund.<br />

Vi bistår med råd<br />

www.skipper-worse.no<br />

66


W<br />

skipper worse<br />

W<br />

skipper worse<br />

SERVICETILBUD<br />

på sentrene<br />

SKIPPER WORSE LEDAAL<br />

51 56 43 30<br />

Frisør:<br />

Mandag – tirsdag – torsdag – fredag<br />

Hud- og fotterapi<br />

Mandag – fredag<br />

SKIPPER WORSE MADLA<br />

51 59 18 13<br />

Frisør:<br />

Mandag – tirsdag – fredag kl 09.00–15.30<br />

Fotpleie:<br />

Onsdag og torsdag kl. 08.00–14.30<br />

SKIPPER WORSE TASTA<br />

51 54 13 47<br />

Frisør:<br />

Tirsdag, torsdag og fredag<br />

Fotpleie:<br />

En dag i uken – ring for avtale<br />

DANS PÅ LEDAAL<br />

kl. 18.00<br />

Søndag 5. desember<br />

Søndag 6. februar 2011<br />

Søndag 6. mars 2011<br />

på Skipper Worse Ledaal<br />

Enkel servering, inngang kr 130,-<br />

www.skipper-worse.no<br />

GATEMAGASINET<br />

Gir mening og arbeid<br />

I salg i <strong>Stavanger</strong> og Sandnes : Kr 50,- (Halvparten går til selger)<br />

SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET<br />

51 58 14 57<br />

Frisør:<br />

Alle dager kl 09.30–14.00<br />

Fotpleie:<br />

Mandag kl 09.00–14.00<br />

www.skipper-worse.no<br />

67


Spaopphold i Dundice<br />

i Slovakia<br />

Skrevet av Alf Sivertsen – Seniorforbundet<br />

En vakker høstdag ankom vi Dundice til det<br />

Slovakiske paradiset, Diamant spa hotell. Vi ble<br />

tatt i mot av hyggelig betjening og ble vist rundt<br />

på Spahotellet. Først var vi å så på alle de flotte<br />

rommene som var velutstyrte med det meste en<br />

må trenge. Store rommelige rom var det. Fra<br />

enkeltrom til presidentsuiten. Alle rommene<br />

hadde balkong. Vi ble invitert til en deilig lunsj<br />

i restauranten hvor det var det meste av hva en<br />

måtte ønske seg. For den som lever på vegetarianermat<br />

var det rikholdig tilbud. For oss som<br />

liker kjøtt og pålegg var det et stort utvalg. Det<br />

var både varm og kald mat. Etter en liten pause<br />

fikk vi oppleve en del forskjellige behandlinger.<br />

Det var kjempedeilig å få prøve det naturlige<br />

kildevannet som holdt over 28 grader og som<br />

inneholder masse forskjellige mineraler og er<br />

spesielt for det er det eneste i Europa som inneholder<br />

karbondioksid og hydrogensulfid. Etter<br />

20 minutters opphold i vannet gikk vi videre<br />

til helbody massasje som varte i 40 minutter.<br />

Vi følte oss som nye mennesker etter disse to<br />

behandlingene. Det var mange andre behandlinger<br />

på spahotellet som hjelper mot de fleste<br />

lidelser i sirkulasjonssystemet som består av<br />

hjerte og blodårer som frakter næringsstoffer<br />

og oksygen til vevene i kroppen og ikke minst<br />

hjertet og nervesystemet. Også livstidslidelser<br />

som stress og anspenthet gis det god behandling<br />

for. Alt dette blir gjort etter nøye vurdering av<br />

den enkelte som blir foretatt av lege og spesialister<br />

som foreskriver behandlingsmetoder for<br />

å få den best mulige effekten. Samtidig får en<br />

et avslappende opphold på en flott helseferie..<br />

I gamle dager var spaopphold i Dundice en av<br />

favorittstedene for kong Matthias av Ungarn og<br />

Elisabeth, konen til Franz Josef I. Navnet på<br />

kildene er allerede nevnt i skrifter fra ca 1550.<br />

Stedet har vært bebodd siden steinalderen. Vår<br />

guide i Slovakia, Alena viste oss rundt på flere<br />

steder og opplevelser. Vi forteller ikke om dem<br />

nå for det blir en av overraskelsene dere vil få<br />

ved å dra på på spaopphold i Dundice. Det er<br />

mye å glede seg til. Mer kan du lese på hjemmesiden<br />

til Seniorforbundet:<br />

www.seniorforbundet.no<br />

God reise!<br />

68


Syng julen inn<br />

på Clairon Hotel, søndag 12.12. <strong>2010</strong> kl. 13.00<br />

Program for dagen<br />

Årets Luciaterner ved Lions Club Sunniva ved Torunn Harr.<br />

Juletanker ved Kjell Inge og Marthemo Olsen fra Frelsesarmeen. Allsang<br />

og underholdning ved Terje Rønnevik og Jan Knutsen. Middag og kaffe.<br />

Taler ved ordfører Leiv Johan Sevland og leder av Eldrerådet Hilmar Egeli.<br />

Blomstertrekning på inngangsbillettene.<br />

Billetter selges og bestilles i Eldres Hus, Kongsgt. 43, tlf.: 51 50 72 71.<br />

Billettpris kr 350,-<br />

Lassaveien 10<br />

69


Ønsker du et hjelpe-og omsorgstilbud<br />

til deg selv eller dine nærmeste?<br />

Hjemmeomsorg er et privat selskap som<br />

tilbyr helse- og omsorgstjenester av høy<br />

kvalitet.<br />

Vi er et alternativ eller supplement til<br />

dagens offentlige hjemmebaserte<br />

tjenester.<br />

Vi kan tilby ulike tjenester som:<br />

• Sykepleiefaglig ekspertise<br />

• personlig stell og pleie,<br />

• sosial omsorg, tilsyn og avlasting<br />

for pårørende,<br />

• støttekontakt, personlig assistent<br />

• hjelp til husarbeid, følge til lege,<br />

sykehus osv.<br />

Sjekk vår hjemmeside:<br />

www.hjemmeomsorg.no<br />

eller ta kontakt med daglig leder Rita Ims<br />

på telefon 51 82 82 65 / 924 06 146<br />

for mer informasjon.<br />

70


Har du nedsatt syn eller hørsel?<br />

Ta kontakt med Ressurssenter for Sansetap<br />

Ressurssenter for Sansetap er en tjeneste i<br />

<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>. Her er det ansatt fagkonsulent<br />

syn og fagkonsulent hørsel som<br />

arbeider med tilrettelegging og formidling<br />

av syns- og hørselshjelpemidler i forhold til<br />

personer som har så nedsatt syn og/eller hørsel<br />

at de regnes som svaksynte og/eller hørselhemmede.<br />

Formidling av hjelpemidler er i<br />

samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen.<br />

For å få hjelp fra Ressurssenter for Sansetap<br />

må man:<br />

• være over 18 år.<br />

• bosatt i <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>.<br />

• ha fått diagnostisert nedsatt syn eller<br />

nedsatt hørsel hos en spesialist.<br />

Ressurssenter Sansetap holder til på<br />

Jo han nes Læringssenter, Haugesundsgata 27.<br />

Tjenesten er gratis.<br />

Ta kontakt på tlf.: Hørsel: 51 50 67 95 • Syn: 51 50 67 94<br />

Mail: sansetap@johannesls.no<br />

Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste<br />

for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk<br />

Er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat<br />

eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon.<br />

Torsdager mellom kl. 10.00 og 12.00 er vi tilstede på Eldres Hus i 3. etasje,<br />

Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes.<br />

Vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har.<br />

Vi kan kontaktes tirsdager og torsdager kl. 10.00 – 15.00 på telefon<br />

47 80 35 41 (også SMS), teksttelefon 51 50 66 59 eller på e-post<br />

horsel@johannesls.no<br />

Rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til<br />

på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27.<br />

Tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>.<br />

Bekymringstelefonen<br />

Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få<br />

hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04.<br />

Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre<br />

pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arvespørsmål<br />

og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt.<br />

Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00.<br />

71


P O<br />

E<br />

P<br />

.<br />

P.<br />

T A L T<br />

P O R<br />

T O<br />

B<br />

P OS T E N NOR G E<br />

E<br />

Returadresse:<br />

«<strong>Mortepumpen</strong>»<br />

Servicetorget<br />

Olav Kyrresgt. 23,<br />

Postboks 8001<br />

4068 STAVANGER<br />

P OS T E N NOR G E<br />

P<br />

.<br />

P.<br />

P O R<br />

T O<br />

B<br />

E<br />

T A L T<br />

P OS T E N NOR G E<br />

P<br />

.<br />

P.<br />

T A L T<br />

P<br />

.<br />

P.<br />

P O R<br />

T O<br />

B<br />

E<br />

T A L T<br />

Trenger du ekstra omsorg?<br />

De fleste mennesker, unge som eldre, ønsker å være hjemme til tross for<br />

sykdom. Prima Omsorg tilbyr helse og omsorgstjenester med et fleksibelt<br />

tilbud hvor livskvalitet og trygghet til hver enkelt bruker står i fokus. Vi<br />

inngår faste avtaler eller gir deg hjelp ved behov. Du får faste personer å<br />

forholde deg til.<br />

PERSONLIG HJELP<br />

Vi tilbyr hjelp til dusj, stell og personlig<br />

pleie. Du bestemmer når vi skal komme og<br />

hvor ofte. Ønsker du fotstell kan du få det<br />

hjemme i stua!<br />

FØLGETJENSTER<br />

Transport til lege/sykehus og annet. Vi kan<br />

stille personell om du trenger følge på<br />

helsereise eller lignende.<br />

SYKEPLEIETJENESTER<br />

Vårt helsepersonell kan gi stell og pleie ved<br />

sykdom, og ta seg av medikamenthåndtering.<br />

Prima Omsorg kan også bidra med omsorg<br />

og pleie ved livets slutt.<br />

ANDRE TJENESTER<br />

Har du som pårørende behov for avlastning<br />

for ektefelle eller kanskje gamle foreldre, kan<br />

vi stille opp. Vi har blant annet god erfaring<br />

fra avlastning og bistand for demente som<br />

ennå bor hjemme. Vi følger opp med besøk<br />

og hjelp, og telefonisk kontakt om det er<br />

ønskelig.<br />

Har du behov for hjelp til matlaging, innkjøp<br />

og stell i hjemmet kan vi bidra. Ønsker du<br />

også sosialt samvær er vi gode samtalepartnere<br />

som har tid og ro til en hyggestund.<br />

P O R<br />

T O<br />

B<br />

E<br />

Tre om Prima Omsorg<br />

Gudrun Haug<br />

- Mariero, <strong>Stavanger</strong><br />

Jeg bruker Prima<br />

Omsorg til alt mulig.<br />

Vi går på kino, teater,<br />

kunstutstillinger, følge<br />

til lege og frisør, gå turer, shopping og<br />

kafébesøk. Hun fra Prima Omsorg er<br />

en god venninne. Hun får meg i godt<br />

humør og øker min livskvalitet. Det er<br />

veldig bra å ha én person å forholde<br />

seg til.<br />

Hartvig Stangeland<br />

- Ramsvik, <strong>Stavanger</strong><br />

Jeg bruker Prima<br />

Omsorg som min<br />

støttekontakt.<br />

Vi går på kino,<br />

fotballkamper, museum, kafébesøk og<br />

kjører turer. Jeg kan alltid ta kontakt<br />

med Prima Omsorg. Min kontaktperson<br />

er alltid blid og får meg til å tenke<br />

positivt.<br />

Kåre Møller Eliassen<br />

- Moss<br />

Jeg ble bruker<br />

av Prima Omsorg da<br />

jeg trengte hjelp pga<br />

sykdom og alderdom.<br />

Jeg har siden første møte følt meg<br />

trygg og fått en bedre livskvalitet.<br />

Jeg får hjelp og oppfølging til alt jeg<br />

trenger, f.eks. følge for å besøke min<br />

kone på pleiehjem, matlaging og<br />

husstell. Jeg er veldig fornøyd og kunne<br />

ikke klart meg uten hjelpen jeg får.<br />

Ta kontakt med vår avdeling i Rogaland på tlf 51 31 85 55<br />

Oslo (hovedkontor) tlf 23 05 97 70<br />

Asker og Bærum tlf 67 58 93 00<br />

Follo tlf 64 93 22 60<br />

Grenland tlf 35 57 09 00<br />

www.primaomsorg.no<br />

Lillehammer tlf 47 81 48 00<br />

Romerike 67 41 16 36<br />

Vestfold tlf 33 45 93 33<br />

Østfold tlf 69 27 00 00<br />

LAYOUT: GRAFICA HUNDSNES. TRYKK: GUNNARSHAUG AS

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!