Mortepumpen nr 4, 2010 - Stavanger kommune

stavanger.kommune.no

Mortepumpen nr 4, 2010 - Stavanger kommune

En koselig gjest.

dagen ville bli brakt oss daglig med moped fra

et gatekjøkken i nærheten.

Vel, ettersom vi var vant med langt mer primitive

forhold enn dette, var det ingen grunn til

å klage, og bungalowen lå idyllisk til like ved

stranda. Kakerlakker var vi vant med fra våre år

på Madagaskar, men for sikkerhets skyld fikk

vi Mike til å gå en runde med insektsprøyta.

Dagen etter ikledde vi oss badeklær og vasset

utover. Vi gikk og vi gikk inntil vannet rakk

oss til midjen. Da gav vi opp. Det var bra, for

siden fikk vi vite at havet utenfor ikke var helt

fritt for hai.

Mike forsikret oss om at det skulle komme

badeanlegg på land, men det ville neppe vi få

noen glede av. Vi fikk heller prøve å fokusere

på det positive og glede oss over de svale kveldene

med måneskinn som glitret i bølgene.

Dessuten var sandstranda fin til lange spaserturer,

men da hadde vi ikke regnet med en flokk

villhunder som holdt til i en palmelund like ved,

og disse var langt fra så fredelige som de skabbete

beistene i Bangkok.

En ettermiddag jeg var på vei til gatekjøkkenet

for å proviantere leskedrikk, kom flokken mot

meg med en knurrende leder i spissen.

Jeg snudde meg forsiktig og tok fatt på retretten

med flokken i hælene. Da lederen ble for nærgående,

gjorde jeg noe jeg ikke skulle ha gjort.

Jeg bøyde meg og tok opp en stein. Dermed tok

lederen sats og beit meg i leggen.

Mike tok hendelsen svært alvorlig, ettersom

det var mye hundegalskap i området, og dermed

bar det i vei til nærmeste hospital for

å få rabiessprøyte. Sykepleieren snakket bra

engelsk, og vi ble gode venner. Etter tredje og

siste besøk, smilte hun og sa: «Hope to see you

again!» Jeg kan ikke medgi at jeg delte dette

håpet med henne, men det kunne jeg jo ikke si.

Oppholdet nærmet seg slutten, og en dag fikk

vi et uventet og uønsket besøk. Jeg stod utenfor

bungalowen da en lang, grønn slange rundet

hushjørnet på vei mot inngangsdøra. Siden

jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre med den

uventede gjesten, tilkalte jeg vaktmesteren. Han

fanget den med en kjepp og fikk den opp i ei

bøtte, hvorpå han snudde seg mot meg og sa:

«Very dangerous.»

Dette var dråpen som fikk begeret til å flyte

over. Vi pakket sakene våre i en fart og gav

Mike beskjed om at vi aktet å dra tilbake til

hotellet i Bangkok. Heldigvis var han forståelsesfull,

og vi skiltes som venner.

De siste dagene tilbrakte vi i trygge omgivelser,

og som et punktum for oppholdet i Thailand

fikk vi med oss en festlig sankthans-samling

hos Eivind Hauglid med familie. Han var på

den tiden leder av misjonsarbeidet i Thailand

og hadde vært med på å legge alt til rette for

oss under et opphold med mange og spennende

opplevelser.

19

More magazines by this user
Similar magazines