Mortepumpen nr 1 2013 - Stavanger kommune

stavanger.kommune.no

Mortepumpen nr 1 2013 - Stavanger kommune

Informasjonsblad for eldre i Stavanger

NR. 1/2013

37. ÅRGANG


Informasjonsblad for eldre i Stavanger

Utgitt av:

Stavanger kommune

Oppvekst og levekår

Redaktør:

Stein Hugo Kjelby

sthugokj@online.no

Redaksjonskomité:

Lone Koldby

lone.koldby@stavanger.kommune.no

Halvor Ingebrethsen

halvor.ingebrethsen@lyse.net

Mette Bagge

mette.bagge57@gmail.com

Stein Hugo Kjelby

sthugokj@online.no

Redaksjonens adresse:

«Mortepumpen»

Olav Kyrresgt. 23

Servicetorget

Postboks 8001

4068 Stavanger

Harald Sæther Paulsen

harald.paulsen@stavanger.kommune.no

Tlf. 51 50 72 44/988 57 133

Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes

fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune

Neste nummer kommer ut 12. juni 2013

Stoff må være i redaksjonen

29. april 2013

Forsidebilde: Skoleskipet «Statsraad

Lehmkuhl» på vei ut Byfjorden i forbindelse

med Tall Ships Race sommeren 2011.

På s. 34 kan du lese om et seilskutedrama

som hendte i 1917 der en stavangermann

var involvert. Foto: Stein Hugo Kjelby

Opplag: 11.000 eksemplarer

Layout:

Grafica Hundsnes

Trykk:

Gunnarshaug AS

Internett:

www.stavanger.kommune.no/mortepumpen

På redaktørkrakken:

Innvandring løser utfordringer

Overskriften er hentet fra en artikkel i Mortepumpen

(s. 10) der dialogprest Kian Reme skriver om betydningen

og viktigheten av å integrere våre nye landsmenn. De er

kommet for å bli og landet trenger dem.

Det har lenge vært en påstand om at eldre har en mer

skeptisk holdning til innvandrere enn yngre. Hvorfor har

vi vel aldri helt fått forklaringen på. Kanskje er det så

enkelt forklart at på «den tid» var fremmede sjeldne å se.

Når de så dukker opp i vårt nærmiljø kan det virke

truende og skremmende?

Integrering er en utfordring for Norges fremtid. Det er

urovekkende for oss nordmenn å lese at om ganske få år

trengs tusenvis av nye helsearbeidere for å opprettholde

tilfredsstillende helsetjenester til befolkningen. Disse

helsearbeiderne er det ikke mulig å rekruttere fra vårt

eget land. De må rekrutteres fra andre land, med de

utfordringer det fører med seg, både med kulturkollisjoner

og språkproblemer.

Vi bør nok allerede nå se realiteten i øynene og være glade

for at der er noen som vil påta seg dette arbeidet, slik at

vi også i fremtiden kan få den omsorg og pleie som der er

behov for. Det er derfor samfunnets oppgave nå å legge

forholdene til rette for at våre fremtidige helsear beidere

får den utdanning som trengs for å gjøre dem kvalifisert til

oppgaven. Så kan hver enkelt av oss begynne med å venne

oss til den tanken at slik vil fremtiden bli.

Dialogsenteret skal bidra til å utvikle et omfattende og

bredt nettverk der det skal være plass til alle. Sammen skal

vi bidra til å skape et godt og mer og mangfoldig samfunn.

Vi bygger velferdsamfunnet videre – sammen.

Noen av leserne vil nok oppdage at vignetten «Byprofilen»

er erstattet med «Profilen». Etter mange år med «Byprofilen»

har redaksjonen kommet til at begrepet «Profilen»

vil favne flere kandidater. «Profilen» kan derfor være

«hvem som helst» og ikke bare personer knyttet direkte til

Stavanger. Vi mener også at det vil være lettere for dere

lesere å komme med forslag til kandidater.

Så herved er utfordringen gitt. Vi mottar gjerne ditt forslag

om hvem du vil skal bli neste «Profil» i Mortepumpen.


PROFILEN

Gerd Borgenvik slutter i Mortepumpen

Tekst: Stein Hugo Kjelby

Etter tolv år i redaksjonskomiteen sier Gerd

Borgenvik takk for følget. I disse årene har Gerd

beriket oss med interessante reisebeskrivelser,

egenopplevde fortellinger og tema som berører

tro og tanke. Ikke minst er hun samfunnsengasjert.

Gerd er et overskuddsmenneske som har

hatt en inspirerende påvirkning på resten av

redaksjonsmedlemmene. Hun er et levende bevis

på at alder er ingen hindring. I år fyller hun 90 år.

Vi vet at mange av Mortepumpens lesere har satt

stor pris på hennes skriverier. Men hvem er hun

egentlig?

Gerd Borgenvik er vår PROFIL.

Født med skrivekløe

Gerd er gift med Johannes Borgenvik. De har

seks barn, 23 barnebarn og nå seks oldebarn. Nå

er det ikke lenger barnebarna som står i sentrum,

nå er det oldebarna.

Bakgrunnen hennes er svært ulitterær. Hun kommer

fra et arbeiderhjem på Østkanten av Oslo, der

hun vokste opp i «de harde tredveåra.» Hvor skrivekløen

kom fra vet hun ikke, men hun begynte

svært tidlig å skrive. Hennes første litterære

produkt, ble etter lærerens oppfordning, sendt

til Morgenposten og het GJØKUNGEN. Da var

hun ni år og den unge skribenten var meget stolt

over et honorar på ti kroner. Hun elsket å skrive

stil og var en ivrig låntaker på biblioteket. Særlig

fremhever hun spesielt en av lærerne på gymnaset.

Han oppmuntret henne, noe som klart har vist

hvilken innvirkning engasjerte lærere har på de

valgene en tar seinere i livet.

Gerd tok lærerskolen, tok forberedende studier

ved Universitetet og franskstudier. Hennes valg

Gerd Borgenvik. Foto: Stein Hugo Kjelby

av utdannelse skulle vise seg å være svært nyttig

for hennes fremtidige tilværelse.

Femten år på Madagaskar

Gerd og Johannes Borgenvik meldte seg til tjeneste

for misjonen og i første periode ble Vangaindrano

plassen, på østkysten av Madagaskar.

Han ble ansatt av Det norske Misjonsselskap

som styrer på bibelskole. Hun «haleheng». Det

var slik den gang at misjonærenes koner «fulgte

med». Men Gerd satt ikke med hendene i fanget,

det hadde vært ulikt henne. De som kom til

bibelskolen var gutter med minimal skolegang.

Det var slik at studenter som hadde familie, tok

familien med til skolen og bodde der. Noen av

3


Undervisning i friluft, med koneklassen på bibelskolen i Vangaindrano på øst-Madagaskar. Foto: Privat

konene deres var analfabeter. Gerd ble deres

lærer. Undervisningen gikk mest på det praktiske,

som søm og hygiene. På grunn av varmen

foregikk undervisningen utendørs på verandaen

og mens undervisningen foregikk, ble alle ungene

godt plassert i en ekte norsk lekegrind. De

brune sammen med våre to hvite, forteller hun.

I løpet av disse 15 årene var de hjemme i Norge

en gang. Oppholdet på Madagaskar var spennende.

Hun beundret dette folket som var intelligente

og hadde sterke familietradisjoner og

mye omsorg for de gamle. Aldri har jeg møtt så

mye glede som den jeg møtte på landsbygda på

Madagaskar, sier hun med stjerner i øynene. De

knyttet seg ikke til ting og var fornøyd med lite.

For de hadde et verdisystem som vi er i ferd med

å miste. Det var en spennende tid.

I andre periode ble Johannes kalt til presteskolen

i Fiaranatsoa (som for øvrig betyr «den gode

undervisning») i innlandet. Her begynte Gerd

som engelsklærer på realskolen.

Å være misjonær har andre verdier enn rede

penger. Det var en tøff tid på den måten. Gerd

var flink med symaskinen og sydde nye klær

til ungene og sydde om det som kunne brukes

videre. Trass i sparsommelighet kom de likevel

ikke hjem gjeldfri.

Vel hjemme fra Madagaskar i 1971 hadde Gerd

et par års «pustepause» før hun begynte som

lærer på Kampen skole, hvor hun var til hun ble

pensjonist.

Fortsatt eventyrlysten

Johannes Borgenvik fikk av NMS et kall til

oppdrag i Hong Kong. Han skulle forelese på

det Lutherske Presteseminaret. Det ble utgangspunktet

for et opphold på to år i Hong Kong.

Gerd ville fra sin side få mest mulig ut av

oppholdet. Hun tok med seg tursekken og kart

og trasket gatelangs i et halvt år for å lære

byen å kjenne. Hennes kunnskap om byen og

samfunnslivet ble snart kjent blant nordmenn

på besøk, noe som gjorde henne til en populær

guide. Flere ganger var hun også i Kina og i

mange omkringliggende land. Seinere ble hun

engasjert i informasjonsarbeid om misjonen og

var korrespondent for Misjonstidende. Lokalt

4


Plassen er liten, men kunnskapstørsten er stor. Foto: Privat

tok hun initiativ til å starte Hong Kong Tidende,

et informasjonsskriv til nordmenn i Hong Kong.

Idé med samme intensjon som Mortepumpen,

sier hun med et lunt smil. Erfaringene forteller

hun om i boken «Eventyr i Hong Kong» (Luther

Forlag 1997). Under oppholdet i Hong Kong

fikk hun også fullført siste boken i Gro-serien.

De første årene som pensjonister brukte vi til å

bli bedre kjent i Europa. Det var også spennende.

Nå er vi mer eller mindre fastboende, men

det er godt det også etter år med mye flytting og

reising. Vi sitter igjen med minnene om et langt

og innholdsrikt liv og har mye å takke for.

Skriving – en livsholdning

For Gerd har skriving vært en livsholdning. Jeg

kan ikke leve uten å skrive, slik har det alltid

vært enten det er privat eller for det offentlige

rom, har hun sagt mange ganger. Kanskje er det

derfor hun har holdt seg så godt!

Egentlig begynte skrivingen for alvor på båtturen

hjem fra Madagaskar. Den varte i seks uker og

hun fikk lyst til å skildre den turen og om hvordan

barna deres hadde hatt det på Madagaskar.

Her er det barnebokforfatteren Gerd Borgenvik

som forteller. Siden da er det kommet 19 bøker

fra hennes penn. Barnebarna synes det er stas å

han en bestemor som barnebokforfatter.

Hun forteller at hennes største skriveopplevelse

var nok i forbindelse med serien om

misjonærdatteren Katrine. (5 utgivelser i tiden

1975 til 1983) I den forbindelse var det mange

«annerledesbarn» (misjonærbarn) som betrodde

henne at de hadde strevet med sin bakgrunn,

men Katrinebøkene bidro til å gi dem identitet.

Gjennom disse bøkene gikk det opp for dem at

de hadde fått med seg verdier og livsholdninger,

ikke minst i forhold til den tredje verden, som

de ikke ville ha fått om de hadde vokst opp som

«normale» barn i Norge.

Jeg skriver for barn og ungdom, siden det er

disse aldersgruppene jeg har hatt mest med å

gjøre gjennom livet, forteller Gerd. Når jeg skriver

for barn må jeg se på livet fra knehøyde, slik

barn gjør. Jeg vil at barn skal lære noe og ha noe

å hygge seg med.

5


Det ble mange turer til små landsbyer, og det manglet aldri på kontakt. Foto: Privat

Mortepumpen et hjertebarn

Selv om Gerd Borgenvik nå forlater Mortepumpen

vil hun fortsatt «mortepumpe». Hun binder

seg ikke opp til noe ansvar, men kommer det en

god tanke, kan vi ikke se bort fra at den formidles

i bladet. Tiden i redaksjonen har vært en rik tid,

hun har fått benyttet sine interesser og det har gitt

livet innhold.

I Hong Kong fikk vi mange gode venner. Foto: Privat

Som avslutning av samtalen kommer hun med en

oppfordring til leserne. Der er mange som sitter

inne med mye kunnskap, erfaring og gode historier

på ulike felter. Skriv dem ned og del dem

med Mortepumpens lesere!

Vi avslutter den hyggelige praten med å sitere

Gerds motto gjennom mange år: «Hver dag er

en sjelden gave, en skinnende mulighet.» Carpe

diem!

To av studentene tok den lange veien fra Hong Kong

for å la seg vie i Kampen kirke. Ackie og Solomon.

Foto: Privat

Redaksjonen takker for mange hyggelige år og

håper skrivekløen vil holde seg stabil. Takk for

godt samarbeid.

6


Likeverd og gjensidig forståelse

Tekst: Anne-Grethe Thesen Godal

Foto: Stein Hugo Kjelby

Anne-Grethe Thesen Godal

– sosionom og master i helseøkonomi

og planlegging

For oss som er mer enn 67 år,

er det kommet en viktig bok om

at vi har en stor oppgave foran

oss. Boka «Brukermedvirkning

– likeverd og anerkjennelse» er

gitt ut av Universitetsforlaget.

Redaktørene er førsteamanuensis

Anne Grete Jenssen, universitetet

i Stavanger og førsteamanuensis

Inger Marii Tronvoll, NTNU i

Trondheim.

Oppgaven vår er å ta vare på

egen helse og å ta regien når

vi har med velferdstjenestene å

gjøre.

I et 150 års perspektiv har helseog

sosialtjenesten endret seg

radikalt. I Stavanger bys historie,

bind 3 kan vi lese om Stavanger

Arbeids- og Aldershjem som

kom i drift i 1905. Målgruppen

var «fattige gamle og andre

voksne tapergrupper» (s. 180).

Hensikten var muligens god,

men forskjellen mellom verdige

og uverdige trengende ble

synliggjort av makteliten og de

besluttende myndigheter. Etter

hvert har humanismen vokst

fram – og med den etterkrigstidens

velferdsstat der vi som

samfunnsaktører blir oppfordret

til å tjene hverandre etter beste

evne. Meningen var ikke at vi

skulle tjene på hverandre, enten

i form av å være offentlig ansatt

og utøve maktarroganse og/eller

drive foretak/egen næringsvirksomhet

med fortjeneste som om

velferdsstaten er en handelsvirksomhet.

Vi må kunne forvente at

de som skal gi oss helse- og sosiale

tjenester oppfatter oss som

medspillere og ikke som kunder

eller konsumenter i et marked.

Boka «Brukermedvirkning – likeverd

og anerkjennelse» drøfter

alles rolle som «medspillere»

i møte med velferdstjenestene.

Gruppen 67+ er ikke særlig

nevnt. Det handler om alle som

trenger støtte, uavhengig av alder.

Boka utdyper hva vi skal forstå

med brukermedvirkning. Anne

Grete Jenssen viser bl.a. til forvaltningens

endring av språk på

1960 og 1970 tallet der «omsorg»

skiftes til «deltakelse». Likevel

har praksis vært annerledes.

Som da Stavanger Arbeids- og

Aldershjem eksisterte, opplever

mange den dag i dag både krenkelse

og ydmykelse under hatten

«omsorg» i stedet for brukermedvirkning.

Dette til tross for at

dagens lovverk innen helse- og

sosialtjenesten har lagt tydelige

føringer for ansatte om krav til

brukermedvirkning. Siden brukermedvirkning

ikke synes å fungere,

foreslås ofte «partnerskap»

i stedet for brukermedvirkning.

Brukerundersøkelser er kun forvaltningens

behov og ikke behovet

for å utforske hva som har

betydning for oss som trenger

assistanse. Ved å ta i bruk «partnerskap»,

kan vi nærme oss en

form for likeverd og bedre maktbalanse

når det skal diskuteres

om hvem som skal gjøre hva.

Bokas siste kapittel omtaler konsekvensene

av at kravet til forvaltningen

om brukermedvirkning

ikke blir fulgt opp. Førsteamanuensis

Solveig Botnen

Eide, universitetet i Agder spør

seg om det kan hjelpe at vi heller

snakker om medvirkning fra

helse- og sosialarbeiderens side.

Vi over 67 år må tydeliggjøre

hva vi kan klare selv for å holde

oss i vigør og hjelpe helse- og

sosialarbeiderne til å forstå når

det er absolutt påkrevet at de må

medvirke og gi oss tjenester. Det

er det som betyr at vi over 67 år

tar regien i eget liv.

Kanskje boka dersom det kommer

i nytt opplag, bør endre

tittelen til «Forvaltningens medvirkning

– likeverd og gjensidig

forståelse»?

7


Vinylplatene lever!

Tekst og foto: Geir Johansen (mv)

De gamle Long Playing platene er i vinden

som aldri før. Mens salget av Compact Discs

stuper og CD platene er på vei til historiens

søppelplass, så øker salget av LP plater jevnt

og trutt for hvert år. Både ny musikk og gamle

klassikere kommer på vinyl, og kvaliteten har

aldri vært høyere med The Beatles «Stereo

Vinyl Box Set» som et foreløpig klimaks. Den

orienterte leser har selvsagt fått med seg at

Beatles’ samlede verker nylig ble utgitt i en

praktutgave på 16 plater, remastret og presset

på 180 g. vinyl.

Nå er det sikker mange av Mortepumpens

lesere som har digre diskoteker i kjeller og på

loft og som gjerne vil ta del i vinylrenessansen.

Men hvordan komme i gang? Det enkleste

er selvsagt dersom man er så heldig å ha en

grammofon av tilstrekkelig kvalitet stående og

restaurere denne. Følgende tre-punkts service er

ofte tilstrekkelig:

1. Ny pick-up. Det finnes i dag et stort utvalg

av gode og rimelige pick-ups fra kr. 1000 og

oppover. Husk å følge fabrikantens anbefaling

for nåletrykk

2. Ny drivrem. Dette er helt avgjørende for å

få korrekt hastighet og selv om den gamle er

like hel skal den skiftes. Dersom grammofonen

er direktedrevet slipper du selvsagt dette

(står som regel angitt på chassiset)

3. Smøring av midtlageret. Løft opp tallerkenen,

rens aksling og lager med blåsprit og

fyll på noen dråper symaskinolje (Ikke overdriv

dette punktet – akslingen skal smøres og

ikke druknes)

Pick-up kjøper du nederst i Kirkegaten hos en

av de tre spesialforretningene Hi-Fi Klubben,

Resonans og Maxwell. Drivrem kan være litt

mer besværlig å finne, men dersom du ikke får

tak i den er dette er god adresse:

http://www.lpgear.com

Hvis grammofonen var noe skrot da du kjøpte

den er den i dag blitt til gammelt skrot, og da er

det ingen vei utenom å kjøpe en ny. Utvalget er

Garrad 401 med SME V-12 arm.

8


Garrad 401 med SAEC 407/23 arm Decca Gold

pick-up.

Transcriptors Saturn med Fluid arm og Shure V-15

Mk 111 pick-up. Førerkort: Elvis Presley.

stort og foruten de nevnte tre spesialbutikkene

så har også Soundgarden ved Kvadrat Kjøpesenter

et utvalg. Brukbare grammofoner starter

på kr. 3-4000 fra velrenommerte produsenter

som Rega, Thorens, Clearaudio og Project.

Ellers anbefales det å holde seg unna de landsdekkende

kjedene som reklamerer på fjernsyn.

Disse har spisskompetanse på krølltenger og

vaffeljern men mangler den nødvendige innsikt

i musikkgjengivelse og lydutstyr. De såkalte

«USB-platespillerne» er populære og praktiske

for å konvertere LP til MP3. Ulempen er at

lydkvaliteten ikke er på samme nivå som på en

vanlig grammofon.

Men det er platene som er det viktigste, og store

deler av samtidsmusikken kommer i dag ut i

forseggjorte utgaver med utbrettomslag, farvet

vinyl, trykte innerposer, nedlastingkoder og i

noen tilfeller endog med en CD kopi. To høydepunkt

fra 2012 som anbefales på det varmeste

er Donald Fagen’s «Sunken Condos» og Bob

Dylan’s «Tempest». Begge er svært vellydene

og preges av sterke komposisjoner og produksjoner

som understøtter disse. I tillegg kommer

gjenopptrykk av klassikere, og disse er i mange

tilfeller faktisk bedre enn originalene. Standardverk

fra Miles Davis, Elvis Presley, John Coltrane,

Led Zeppelin o.l. er i dag tilgjengelige

i vinylutgaver basert på originale masterbånd.

Se etter Mobile Fidelity, Friday Music, Classic,

Acoustic Sounds og Rhino for førsteklasses

pressinger. Det finnes flere gode butikker på

verdensveven, og de beste er i USA. Ulempen

med å handle derfra er uforholdsmessig høye

fraktutgifter og postverkets avgifter som kommer

i tillegg. I Norge er The Garden og Big

Dipper to pålitelige leverandører med store

utvalg. Men du trenger ikke handle på nettet for

å kjøpe LP plater og hva er vel triveligere enn

å stå bøyd over kasser med LP’er? Platekompaniet

på Arnageren begynte i fjor å ta inn vinyl

på permanent basis og har et godt utvalg av

gjenopptrykk og ny musikk. I Sandnes har Ivar

Skei et omfattende utvalg av ny musikk og er

særlig gode på moderne jazz. Er du på let etter

de siste utgivelsene fra Rune Grammofon så er

dette stedet for deg.

I en tid hvor Wimp og Spotify har overtatt for

CD er det nesten noe ironisk over at LP formatet

fremdeles lever. Men det er gode grunner til

å hente frem de gamle platene og fylle på med

nye eksemplarer. For det første tilbyr plater en

materialitet som er fullstendig fraværende i filer

og strømming. Omslaget er i seg selv et verk

som skal studeres på egne premisser og platen

krever respekt og innsiktsfull behandling for å

yte sitt maksimale. For det andre er lyden bedre.

Musikken presenteres som et organisk hele og

de temporale og dynamiske aspekter blir bedre

formidlet analogt. Å spille plater stiller krav,

men den som investerer de nødvendige ressurser

blir rikelig belønnet!

9


Mangfold og dialog

– utfordring for Norges framtid –

Av dialogprest Kian Reme

Hva er Norges største utfordringer? Hvis vi

prøver å se inn i glasskulen og spå om framtiden

er det mye vi ikke finner ut av. Men noen av

samfunnets største utfordringer framtrer tydelig,

hvis vi prøver å se ti, tyve eller tredve år fram i

tid. Jeg mener det er to store utfordringer som

blinker seg ut. For det første Eldreomsorgen. Og

for det andre Mangfoldssamfunnet.

Eldreomsorgen

Vi er vitne til en svært gledelig utvikling: Det

blir stadig flere eldre – vi blir stadig eldre! På de

siste hundre år har gjennomsnittlig levealder økt

med hele 25 år. Dette skyldes mange ting, men

den viktigste årsaken er at massefattigdommen i

Norge er avskaffet. Vi sliter fortsatt med fattigdom

i verdens rikeste land – men vi har avskaffet

massefattigdommen og dermed en altfor tidlig

død for de mange. Når etterkrigsgenerasjonen

i tillegg får flere år på nakken blir resultatet en

sterk vekst i antall eldre.

Dette er ikke en «bølge», men en god nyhet!

Men det følger selvsagt utfordringer med. Vi må

planlegge bedre, slik at et færre antall arbeidstakere

er i stand til å skape nok verdier til å sikre

velferdssamfunnet, herunder eldreomsorgen. Og

vi må stadig sikre at kvaliteten i eldreomsorgen

er god for alle.

Mangfoldssamfunnet

Stadig høyere andel av Norges befolkning har

sin bakgrunn fra andre land. Dette er også

en gledelig utvikling! Etter 60- og 70-tallets

arbeidsinnvandring har Norge hatt flere perioder

med et relativt høyt antall asylsøkere og flyktninger.

Regjeringen har strammet ganske hardt

inn på dette, men vi opplever nå en ny vekst i

arbeidsinnvandringen, særlig fra øst-Europa og

de mange nye medlemslandene i EU.

Det er ikke et problem at vi blir flere eldre – selv

om det følger utfordringer med. På samme måte

er det heller ikke et problem at vår felles etniske

bakgrunn blir mer sammensatt og mangfoldig –

selv om det følger utfordringer med.

Faktisk innebærer innvandringen at vi lettere kan

løse utfordringene i eldreomsorgen. Allerede i

dag er det et betydelig antall av våre helsearbeidere,

sykepleiere og leger, hjelpepleiere og

portører som ikke er født i Norge. Helse Vest

påpeker at vi om noen år vil ha behov for 40 000

flere ansatte i helsesektoren, bare i Helse Vest

10


– området, de fleste av dem må vi klare å rekruttere

fra andre land. Noen språkproblemer og

noen kulturkollisjoner får vi med oss på veien.

Men det viktigste er at uten et sterkt utenlandsk

innslag av helsearbeidere, vil vi få store problemer

med å løse velferdsutfordringene.

Kirkelig Dialogsenter

Det norske folkets reaksjon etter terroren som

rammet oss 22 juli i fjor var at vi skulle arbeide

for mer mangfold, mer toleranse, mer dialog

– altså det motsatte av det gjerningsmannen forsøkte

å oppnå med sine grufulle drap. Ett av de

konkrete virkemidlene som Stavangers biskop

Erling Pettersen tok initiativet til, var å opprette

Kirkelig Dialogsenter, der jeg er daglig leder

og dialogprest. Dialogsenteret arbeider først og

fremst med religionsdialog.

Religionens plass i det norske samfunn har

endret seg. Dels er dette en følge av en lang

bevegelse de siste 150 år, der samfunnet har

endret seg fra å være et udemokratisk, monolittisk

og entydig evangelisk-luthersk samfunn, til

et demokratisk samfunn der det skal være plass

til andre livssyn. Endringen skjedde først gjennom

et stadig større innslag av andre kristne

trossamfunn (’dissentere’), og deretter gjennom

framveksten av den ikke-religiøse humanismen.

De siste 40-50 årene har dette blitt utvidet gjennom

et stadig større innslag av andre – tidligere

«fremmede» – religioner.

Dialogsenteret utvikler et omfattende og bredt

nettverk der det skal være plass til alle. De tre

største livssynsamfunnene deltar: Den norske

kirke, muslimene og humanetikerne. I tillegg er

det organiserte religiøse samfunn fra hele verden:

hinduer og buddhister, teosofer og holister,

baha’i og mormonere. De og ennå flere bidrar til

å skape et mer mangfoldig samfunn. Vi bygger

velferdssamfunnet videre – sammen!

Dialogsenteret er opptatt av å utvikle samspill

og deltakelse. Vi vil lytte til hverandre, lære av

hverandre, og endre oss slik at vi bygger ned barrierer

mellom oss, – samtidig som vi ivaretar og

respekterer forskjellene. Det er nok av historiske

eksempler som viser hvor galt det går der religiøse

av ulik tro velger konfrontasjon framfor dialog.

Kian Reme.

Konkret arrangerer vi rådsmøter hvert kvartal,

åpne dialogkvelder hver måned og kveldsgudstjenester

hver måned. Vi bygger opp et skoleprogram

for å engasjere lærere og elever i dialog på

tvers av kulturer og livssyn. Vi samarbeider med

andre som er opptatt av integrering og dialog –

Internasjonalt Hus og andre.

Prinsipper og utfordringer

Mangfoldssamfunnet kommer ikke av seg selv.

Når folk fra ulike kulturer møtes er det et potensial

for samhandling og respekt – men også et

potensial for konflikt. Vi må lære oss å leve

med konflikter og spenninger. Europa besto

ikke prøven i forhold til jødene. Nazismen var

kulminasjonen av en antisemittisme som hadde

eksistert i hundrevis av år. Heller ikke Norge

besto prøven. Nazistene bærer hovedansvaret

for den jødiske tragedien i Norge. Men også det

norske storsamfunnet sviktet.

Består vi prøven i møte med den muslimske

minoriteten? Det er dessverre en utbredt skepsis

mot muslimer i Norge i dag. Mediene bidrar

gjennom stadig å framvise ekstreme grupper og

enkeltpersoner, i stedet for den jevne muslim

som tar sin tro på alvor og gjør sitt beste for

familie og samfunn.

Kulturspenninger er ikke noe nytt, heller ikke

innad i det etnisk norske storsamfunnet. Vi

11


vestlendinger har opplevd nok av spenninger

i forhold til østlendinger. Nordlendinger opplevde

før svært ofte mobbing og trakassering fra

‘søringer’. Byfolk og bygdefolk tenker slett ikke

alltid likt. Og kulturspenningene mellom eldre

og unge er også et kjent og vanlig fenomen.

Vi må møte kulturspenninger offensivt, basert på

noen grunnleggende prinsipper:

• Statsråd Jonas Gahr Støre har i tale og skrift

snakket mye om ‘Det nye norske VI’. Vi kan

ikke velge vekk mangfoldssamfunnet. Det har

kommet for å bli. Spørsmålet og utfordringen

er om vi klarer å utvikle samarbeid og samhandling,

i stedet for spenninger og konflikter.

Vi må klare å danne et nytt norsk VI, der vi

ikke lenger skiller mellom ’oss’ og ’de andre’.

• Arbeid for alle må være et bærende prinsipp.

Det er fortsatt slik at mennesker med unorske

navn møter fordommer og hindringer når de

søker arbeid. Arbeidsledigheten er dobbelt så

stor blant innvandrerbefolkningen i forhold

til etniske nordmenn. Mens ledigheten blant

etnisk norske nå er i underkant av 3%, er den

nesten 6% i innvandrerbefolkningen. Men snur

vi på dette er det heldigvis slik at langt over

90% av arbeidsføre innvandrere er i arbeid –

igjen en god nyhet som for ofte framstilles som

noe negativt.

• Ytringsfriheten må forsvares og bevares –

samtidig som vi gjør det vi kan for å unngå å

krenke annerledes troende og tenkende. Frihet

under ansvar betyr at vi må forsvare og slå ring

rundt dem som opplever at noen krenker deres

hellige verdier.

• Religion og livssyn skal og må være reelt

likestilte.

Det viktigste prinsippet i møte med samfunnets

største utfordringer, enten vi snakker om

eldresomsorgen eller om mangfoldssamfunnet,

må være den gode, gamle parolen som kanskje

var den viktigste i Norge etter krigen: Gjør din

plikt – krev din rett!

Kirkelig Dialogsenter Stavanger

12


Tro og tanke

«ENSOM, MEN IKKE ALENE»

Om jeg ikke husker feil, så skrev dronning

Juliana av Nederland en bok med denne tittelen

mot slutten av sitt liv. Hun hadde hatt

mye å slite med og tunge byrder å bære,

men kjærligheten til land og folk drev

henne videre. Hun var også et sterkt troende

menneske, og det var i troen hun fant sin

styrke. Ved korsets fot kunne hun legge fra

seg byrdene og gå frimodig videre. Dronningen

la ikke skjul på at hun ofte følte seg

ensom i oppgaven som regent, men det som

holdt henne oppe, var vissheten om at det

gikk en ved hennes side som aldri sviktet,

og som ga henne den kraften hun trengte.

I fjor høst ble ensomhet satt i fokus på en

helt spesiell måte. Først ute var han som

gikk til avisene og fortalte åpent om sin

ensomhet. Det resulterte i en venneklubb

som etter hvert fikk flere hundre tilhengere,

noe som igjen førte til en bedre tilværelse

for mange som ikke hadde hatt noen de

kunne dele sine tanker med. For kong

Harald, som er en talsmann for et rausere

og mer inkluderende samfunn, var denne

hendelsen så viktig at han tok det med som

et ledd i sin nyttårstale til det norske folk.

Mange vil også huske enslige Gudrun på 88

år, som averterte i avisen etter noen å være

sammen med på julaften. Annonsen vakte

oppmerksomhet, og responsen var så stor

at mange som ellers ville ha tilbrakt julen i

ensomhet, fikk noen å dele høytiden med.

Dronning Juliana hadde familie og sikkert

mange venner hun kunne snakke med, men

når det virkelig røynet på, og hun kjente at

hun stod alene med ansvaret, gikk hun bønnens

vei for å få den kraften hun trengte.

Hos Jesus kunne hun komme fram med

det som var vanskelig, og vite at hun ble

tatt på alvor. Det var dette apostelen Peter

også hadde opplevd, og derfor kommer

han med denne oppfordringen: «Kast alle

bekymringer på ham, for han har omsorg

for dere.» Og Jesus selv sier det slik: «Kom

til meg alle dere som strever og bærer tunge

byrder, så vil jeg gi dere hvile.» Det er en

oppfordring og et løfte som står åpent for

alle, også i 2013.

Gerd Borgenvik

13


Bjarne Restan fra Stavanger;

tegneren i MAGASINET FOR ALLE

Av Reidar Frafjord

Magasinet ble lest på omgang blant folk; opplaget

steg fra 20.000 eksemplarer til 70.000 i 1932

og 100.000 før krigen. Man satset på litteratur

som skildret vanlige folks liv, men også historiske

artikler og aktuelle, internasjonale temaer.

Ellers var det naturskildringer, populærvitenskapelig

stoff, reiseberetninger, spørrespalter og

ikke minst romanføljetonger.

Mange kjente norske forfattere fikk sin debut

i Magasinet. Her kan nevnes navn som Tor

Jonsson, Arthur Omre, Alf Prøysen og Inger

Hagerup. Etablerte forfattere som jevnlig bidro

med artikler i bladet, var bl.a. redaktøren utpå

1930-tallet, Nils Johan Rud, videre Aksel Sandemose,

Arnulf Øverland, Rudolf Nilsen, Sigurd

Hoel og Helge Krog for å nevne noen.

Tegnet av PEDRO i VG,

på 60 års dagen, 27. okt. 1958.

Magasinet for Alle var et norsk ukeblad som

utkom mellom 1927 og 1970. Det opprinnelige

navnet var Arbeidermagasinet, senere ble det til

Arbeidermagasinet for Alle, før navnet under

den 2. verdenskrigen ble endret til Magasinet

for Alle. Selv om magasinet fra starten av hadde

en klar sosialistisk profil, rekrutterte det først og

fremst partipolitisk uavhengige medarbeidere.

Bladet var et særegent fenomen i norsk presse.

Med sin profil ønsket det å underholde, fremme

folkeopplysning og være et norsk alternativ til

utenlandsk triviallitteratur. Første året utkom

det tre numre, deretter hver fjortende dag, og fra

1929 ble det et ukeblad.

Like etter frigjøringen hadde Magasinet sin

opplagstopp på 140.000 eksemplarer. Etter hvert

minket opplaget; konkurransen fra en rekke

andre blader og etter hvert andre medier, et

sviktende distribusjonsnett og innføringen av

bladmomsen, bidro til at Magasinet ble nedlagt i

desember 1970.

I Mortepumpen nr. 3/2012, i min artikkel «Fra

Fagerhøi til Furu gård», finner vi en tegning som

Bjarne Restan laget av Torger Kommedal, som

var bror til Restans mormor. Sistnevnte Berta

Marie Kommedal var blitt enke 21 år gammel

og hadde giftet seg på ny med Peder Pedersen

FrafjordØyren. På Øyren ble så Bjarnes mor,

Anna, født i 1871. Da hun var tre år gammel,

flyttet familien til et gårdsbruk på Nedre Tasta,

gård nr. 29, bruk nr. 4, et stykke opp av Lille

Stokkavann. Her var de til ca. 1880. De flyttet så

til Østre bydel og tok etternavnet Øren (senere

Ørn). Ifølge 1885-tellingen for Stavanger bodde

foreldrene med fem barn i «Pedersgaden 109».

Anna må ha vært ei lydhør og begavet jente.

Da hun ble konfirmert i St. Johannes menighet

høsten 1886, anmerket presten: «Særdeles god

kundskap». Åtte år senere, i 1894, giftet hun seg

14


l.a. i et brev til en onkel, datert Oslo, 2. juledag

1930:

«Ja, og så sitter jeg her og minnes – minnes mine

barndoms juler – minnes min salig bestemor

– det kjære, kjære gamle skinn, som gjorde alt

hun kunne evne og mer til. Og jeg minnes henne

julaften, når hun kom hjem – trett var hun – hun

hadde vel klippet en tretti – firti sauer – det var

jo i slagtesesongen. Å, ja, og så hadde hun kurven

sin med, kurven med hennes verktøi, de store

sauesaksene og båndet hun knyttet sauene med

og der var gjerne rester fra hennes fattige frokostmat

– å du kjære, kjære gamle skinn, og midt

oppi det hele var det epler hun hadde kjøpt til

oss – for det var jo jul – og eplene smakte vel litt

av saueull og kanskje det også var en sauelort i

kurven – akk, men du min kjære bestemor om jeg

ennu engang kunne få smake dine epler – aldri

har noen epler smakt slik som dine.

Bjarne 2 år gml. (Fra bladet NUMER 49 Nr. 3/2001).

med Oluf Restan, en matros fra Trondheim som

var fem år eldre. Det påfølgende året, i desember

1895, døde faren til Anna, arbeider Peder Ørn.

Tre år senere, 27. oktober 1898, kom Bjarne

til verden. Han fikk ei søster som ble født 27.

september 1900 og oppkalt etter moren, Anna

(Olufine).

Så er det at sorgen rammer den lille familien.

Mens faren er til sjøs, blir moren syk og må

legges inn på sykehuset. Den 2. november 1903

døde Anna Restan av «aktinomykose», en sykdom

fremkalt av strålesopp som medfører en

bakterieinfeksjon som angriper de indre organer.

Den kommunale folketellingen dette året nevner

lakonisk at mannen Oluf er i utlandet, «var hjemme

i juni, har intet sendt hjem til Underhold».

Slik ble det til at mormoren, Berta Marie, i årene

fremover måtte ta seg av de to ungene som var

fem og tre år da moren døde.

Da Berta Marie gikk bort 86 år gammel i 1929,

fikk hun nydelig omtale. Bjarne Restan skriver

Og hennes juletre, det var i høiden en bitteliten

furubusk, som hun bandt fast i sengestolpen,

og julepynten, det var de selvsamme epler, som

hang i snelletråd. Å,ja, det hendte også at det

ikke var juletre, men så hang hun en hyssingsnor

opp i en krok og på snoren hang hun fire , fem

epler og appelsiner, det var juletreet vårt. Men

nå er hun død og borte…hun vår kjære snille far

og mor…og aldri får vi lønne henne igjen. Aldri

får vi anledning til å tenne gledens julelys for

henne. Men hun lever enda, i minnernes glans, i

den rene kjærlighets glorie…»

Bjarne Restan hadde i Magasinet nr. 21/1941 en

håndtegnet «selvbiografi», gjengitt i tidsskriftet

«Numer 49», og skriver her bl.a. om barneårene:

«Mor døde tidlig og far var til-sjøss. Derfor

var min søster og jeg hos mormor. Hun klippet

smale på slakthuset og vi hadde ingen barnepike

til å passe på oss. Vi gikk på sjølstyr under hele

oppveksten. Vår snille og tapre mormor arbeidet

sent og tidlig til hun var over 80.»

Oluf Restan kom ikke tilbake til barna sine. Barnebarnet,

Per, opplyser at faren, Bjarne, aldri så

faren sin igjen. Oluf Restan ble senere gift i Storbritannia

og fikk 10 barn med sin britiske hustru.

Når det gjelder søsteren, Anna, skal hun ha bodd

15


hos faren i England en periode. Dette forteller

hennes datter, Christine Brynie Sørensen. (Anna

bodde hele livet i Stavanger, ble gift med Olaf

Brynie, fikk tre barn og døde 94 år gammel).

I 1906 startet Bjarne sin 5 – årige folkeskoletid

på Petri skole. Protokollene fra denne tiden

viser at Bjarne var en meget flink elev, blant de

aller beste i sin klasse. På den tiden fikk man

tallkarakterer helt fra 1. klasse. Høsten 1911

gikk han over på Storms middelskole, men

skolegangen her ble dessverre kortvarig. Han

forteller selv:

«Historielæreren hadde det med å sparke elevene

med eller uten grunn. En dag han ga et riktig

stygt eselspark til en elev, laget jeg en privat

sit-down streik da jeg ble spurt i leksen. Jeg ble

dradd ut til vår uformelig tjukke rektor. Der fikk

jeg en kraftig ørefik.» Dermed forlot Bjarne kontoret

og kom aldri mer tilbake til skolen.

I tiden på Petri skole bodde han og søsteren

sammen med mormoren til leie i Kirkebakken

18 på Bergeland. I folketellingen 1910 hadde 35

personer tilhold i denne bygningen fra ca. 1875.

I mai 1914, 15 ½ år gammel, stod han til konfirmasjon

i Johannes-kirken. Den lille familien var

da flyttet til «Mellemgt. 16», og det var nok her

han i 1915 laget en tegning som ble offentliggjort

i avisen 1ste Mai.

I de nærmeste årene, under den 1. verdenskrigen,

hadde han flere forskjellige jobber. I Mortepompen,

et vittighetsblad i Stavanger, var han kombinert

tegner, redaksjonssekretær og «brennevinreseptavhenter»

for redaktøren. Men da freden

kom i 1918, gikk bladet inn. Han dro nå til sjøs

som messegutt, turer på Holland, og vel hjemme

igjen fikk han arbeid på en hermetikkfabrikk. Så

fulgte nødsarbeid ute ved Ullandhaug og deretter

arbeid på en blikkemballasjefabrikk. Han uttalte

en gang at han hadde hatt befatning med alle

slags bokser, unntatt bankbokser!

Familien samlet: Bjørg, Bjarne, Astri og Per Arnulf. (Bilde fra Tove Lassen Johansen, Stavanger).

16


På denne tiden fikk han også antatt en del tegninger

i Stavanger Aftenblad og Stavangeren.

Men 25 år gammel, etter år med strøjobber, følte

han at fødebyen ble for trang for ham. Han dro

til Kristiania i 1923 med et fargeskrin, med 2 kr

og 50 øre i lommen og politisk radikal. «I byen

uten spor av hjerte svalt jeg og hadde det j…… i

et par år», fortalte han i 1933.

Han leverte tegninger til flere for lengst glemte

publikasjoner: Alarm, Tusen hjem, Vor Tid, For

Alle o.a.. Deretter kom han til Drammen og oppsøkte

Fremtiden hvor han holdt til i 3 måneder.

Avisen hadde imidlertid ikke råd til å ha egen

tegner; derfor dro han tilbake til hovedstaden

hvor han giftet seg med Astri Fosstvedt (1904-

1995). Paret fikk to barn; Bjørg f. 1925, gift

Braanen, mor til bl.a. redaktøren i Klassekampen,

Bjørgulv Braanen, og Per Arnulf, f. 1927,

professor i russisk.

I hans første tid i Arbeidermagasinet kom hans

venstreradikale samfunnssyn til uttrykk gjennom

en tegneserie, Sjur Sjursen vil bli kapitalist, der

han etter hvert sørget for både tekst og tegninger.

Mye her kan minne om tankegangen i Falkbergets

Bør Børson. Serien som gikk fra 1928 til

1933, slo veldig godt an blant et lesehungrig

publikum. Sjur ble kapitalist, men det ble ikke

Restan som var trofast mot livssynet sitt.

Magasinets tegnere hadde gjerne sin bakgrunn

fra Tegneskolen og Kunstakademiet. Unntaket

var Bjarne Restan som helt og holdent var selvlært.

Restan var i det hele tatt Magasinets faste tegner

fra begynnelsen til slutten. Han tegnet ca. 10

forsider årlig gjennom 1930-, 40-, og 50-tallet og

ellers mellom 5 – 15 illustrasjoner i hvert nummer

alle disse årene. «Med sine hundretusener

tusjpennestreker var han i årene 1927 – 1963

Magasinets medarbeider nr. 1», skrev Nils Johan

Rud.

Restan var en dyktig og original tegner, men

vi finner ham ikke blant de kunstnerne som

er nevnt i Norsk Kunstnerleksikon eller andre

oppslagsverk. Det kan skyldes at han fullt og

helt ofret seg for magasinillustrasjoner. Kunstutstillinger

var han ikke interessert i. Likevel, i

over 30 år var han blant våre fremste illustratører,

og i tillegg til sin formelle dyktighet hadde

han en humor og fantasi som få andre. «Han

satt der i miljøet i Magasinet, Bjarne Restan,

med sin etter hvert blanke, leninistiske skalle,

det lett asiatiske smilet – men ansiktet var nok

mest vårt eget vestlandske keltiske – og med sitt

blidt sarkastisk rogalandske tungemål», uttalte

Nils Johan Rud.

I mai 1942 tegnet Bjarne Restan en forside som

fikk konsekvenser: En linerle med amerikanske

flyverdistinksjoner tripper over vårlig jord som

skjuler to marker som hvis man snur bladet på

hodet, danner initialene V Q for Vidkun Quisling,

og de er begge «stripete!». I bakgrunnen

står vårens bjørk nyutsprunget. Med litt fantasi

kan man se et «Leve H7» varsomt risset inn.

Umiddelbart etterpå ble både Restan og den

ansvarlige bladeier hentet av Statspolitiet og fikk

et kort fengselsopphold. Det lå i hele Restans

natur å «finte» etter nazistene.

Det var antakelig denne «motstanden» som førte

til at han etter krigen fikk foretrede for Kongen;

men han så noe mislykket ut da han kom fra

slottet.. På spørsmål om hva kongen hadde sagt,

nevnte Bjarne Restan: «Han radla jo litt om

Stavanger.» Og da Restan hadde uttalt han var

republikaner, hadde kongen sagt: «Udmerket».

«Kan du begribe hva han mente med det?»

For en rekke tegnere har det vært slik at deres

produkter er blitt resirkulert som tidstypiske

kulturbilder. Slik har det ikke blitt for Bjarne

Restan. Magasinet for Alle gikk inn ikke lenge

etter at han selv var borte; han kunne derfor

ikke bli relansert eller framhevet der i ettertid,

noe som ville vært naturlig. Mens han levde, var

han en selvsagt personlighet; i årene som fulgte

har han blitt glømt og gjømt. Glømt fordi de

som kjente ham, døde, og gjømt fordi produktene

hans ikke lenger var fysisk tilgjengelige for

publikum.

17


(Tegnerne i Arbeidermagasinet/Magasinet for alle-Avistegnernes hus, mai 2011).

De siste årene av sitt liv var Bjarne Restan preget

av sykdom. Sønnen, Per, kunne fortelle at faren

hadde fått «røykeben». Dette førte til at han

måtte amputere den ene foten. Den 25. august

1969, knapt 71 år gammel, la gjøgleren og satirikeren

fra Stavanger ned blyant, penn og tusjpensel

for godt. Han er gravlagt på Vestre Gravlund

i Oslo, hvor også han hustru, Astri (1904-1995)

ble stedt til hvile.

Kilder:

Tove Lassen Johansen, Stavanger.

Per Restan, Oslo.

Bjørgulv Braanen, Oslo.

Kjell Bols, Stavanger.

Christine Brynie Sørensen, Stavanger.

«Udmerket»!: Artikkel av Einar Økland

I NUMER 49, nr 3/2001.

Eivind Berggrav: Magasinet, bladet som skapte

kulturhistorie.Tiden Norsk Forlag.

Nils Johan Rud: Av et halvt hundre år.

Gyldendal Forlag.

Stavanger Byarkiv: Skoleprotokoller for Petri

folkeskole og Storms middelskole.

Digitalarkivet: Kirkebøker og folketellinger.

18


Gunnar A. Skadberg:

VANNBØTTA FRA BLIDENSOL:

Vannbøtta fra Blidensolstredet

13 påmalt

brannummer «628. B»

og initialene «S.E.S.»

Bøtta rommer 6 liter

vann.

INNLEDNING

I september 2011 fikk jeg kjøpe et gammelt lærspann som hadde tilhørt

brannummer 628 b som tilsvarer Blidensolstredet 13 i Stavanger.

Spannet var tatt vare på av Ove Hovda, en tidligere eier av dette huset.

Og huset eksisterer fortsatt som en del av «Gamle Stavanger».

La oss se hvilken stavangerhistorie vi kan få ut av dette klenodiet av et

brannspann fra Stra’en. I en tid før byen fikk vannverk og vannledninger,

måtte folk ty til slike spann i forsøk på stagge aggressive husbranner fra

å spre seg, og ilden hadde gode vilkår i dager da trehusene i Stavanger

var tjærebredde og hadde tak belagt med never og torv.

Disse spannene, laget av lær eller lerret, skulle henge under takskjegget

på husene, alltid i beredskap i tilfelle ildsvånde, og stakkars den som

fjernet et slikt spann fra det huset det tilhørte! Begynte det å brenne,

skulle alle som var i stand til det, møte opp ved brannstedet og forsyne seg av spannene. Det

ble deretter dannet en lang rekke til nærmeste vannkilde, for Strandens vedkommende var det

enten Vågen eller nærliggende vannrike brønner. Spannene ble fylt med vann og sendt fra mann

til mann opp til brannstedet mens de tomme spannene ble fraktet i retur på raske barneføtter.

OLENE OG ERIK SVENDSEN

Det var enke Olene Svendsen som i 1830

fikk kjøpe en tomt av gården Blidensols eier,

skreddermester og haugianer Michael Svendsen

(Eeg). Fru Olene Svendsen var enke etter

Erik Svendsen Rise fra Hå som hadde flyttet til

Stavanger der han i 1790-årene fikk arbeid som

kramboddreng for handelshuset Kielland.

I 1797 fikk Svendsen Rise borgerskap i byen

med rett til å drive selvstendig handelsvirksomhet.

Året etter ble han gift med Olene Larsdatter

Aarsvold (1774-1848). I årene som fulgte bygde

ekteparet Svendsen opp den velrenommerte

assorterte detaljhandelen «Svendsabuå» eller

«Svandsakramboden» som hadde tilhold i Nedre

Strandgate 9, et hus Svendsen Risa fikk kjøpe for

900 riksdaler av sin arbeidsgiver, Gabriel Schanche

Kielland. Fru Olene Svendsen var en solid

støtte for mannen i arbeidet med å bygge opp en

selvstendig næringsvirksomhet. Hun drog f.eks.

ofte til Bergen for å supplere «Svendsabuå» med

kvalitetsvarer. Ekteparet Svendsen bygde etter

hvert opp en solid forretning tuftet på kolonialvarer,

sildehandel og skipsrederi.

Erik Svendsen døde 66 år gammel i 1829, og

han ble gravlagt under golvet i Domkirken. Han

19


lærspannene med initialene «S.E.S» ble tatt vare

på i dette huset like fram til et nytt årtusen.

Før Olene Svendsen døde i 1848 skrev hun sitt

testamente der hun bl.a. uttrykte som sin siste

vilje at store deler av hennes formue skulle fordeles

til «gamle, forsvarsløse, verdige Fruentimmer,

Missionen, Asylet m.m. da Gud saa rigeligen

har Velsigned mine Børn i det timelige.»

Maleri av Olene Larsdatter Aarsvold (1774-1840).

Dette må være et av de første kvinneportrettene vi

har fra Stavanger på 1800-tallet. Trolig er det malt

av Norges første afrikamisjonær, bergenseren Hans

Christian Knudsen. Olene har på seg herrnhuterkvinnenes

karakteristiske blondekyse og et vakkert sjal.

Bildet er lånt av Trond Sverre Heskestad på Bryne.

etterlot seg da en solid forretning som Olene i

første omgang drev videre før hennes to sønner,

Lars og Svend, utviklet den videre under

firmanavnet «L & S Svendsen». De to brødrene

overtok skjøtet på Nedre Strandgate 9 i 1841.

Lars hadde da livnært seg som skipper i byens

handelsflåte noen år. Han var også en dyktig

skipskonstruktør.

På lærspannet fra Blidensolstredet er initialene

«S.E.S.» påmalt. Bokstavene forteller at det var

Svend Erichsen Svendsen som ordnet det slik

at moren i enkestand fikk kjøpe tomt nord på

Stra´en der hun fikk sette seg opp sitt hus i Blidensolstredet

13 i 1837. Og det var sønnen som

ustyrte huset med de pålagte brannspannene.

Etter fru Olene Svendsens død i 1848, ble huset

hennes solgt til Rasmus Johnsen Engøen, men

FAMILIEN SVENDSEN SOM MODEL­

LER FOR ALEXANDER L. KIELLANDS

ROMAN «JACOB»?

Den siste romanen Alexander L. Kielland skrev,

«Jacob» fra 1891, fikk navn etter hans tippoldefar,

grunnleggeren av handelshuset Kielland,

Jacob Kielland d.e. Eller kanskje var det Jacob

med «Himmelstigen» fra Det gamle testamentet

han tenkte på. I romanen hører vi alle fall om

en husmannsgutt som slår seg opp til å bli en av

byens fremste forretningsmenn, slik også Erik

Svendsen gjorde det. Forfatter Kielland gir et

levende og fargerikt bilde av liv og røre, mennesker

og arbeidsforhold i Cornelius Knudsens

forretning «på Torvet». Også i romanen får

oppkomlingen fra landsbygda kjøpe forretningsgården

av sin arbeidsgiver, før han tar trinn for

trinn oppover den sosiale rangstigen i kystbyen.

Lokalhistoriker Sverre Heskestad fant mange

likheter mellom kjøpmannen i «Svendsbuå» og

romanfiguren.

Erik Svendsen senior kom aldri på Stortinget

slik det lyktes for Alexander L. Kiellands oppkomling

Tørres Snørtevold i romanen «Jacob»,

men Erik Svendsens eldste sønn, Lars Svendsen

(1802-1859) satt på Stortinget i årene mellom

1842 og 1858. Lars Svendsen var gift med Sara

Mouritzen fra Tjensvoll ved Stavanger, og dette

ekteparet bodde i Nedre Holmegate 8. Sara ble

siden kjøpmann Peder Ramslands tredje kone,

og hun ble dermed ste-svigermor til Alexander

L. Kielland.

Ingen av representantene for Svendsen-familien

hadde de negative egenskapene Kielland tillegger

sin overflatiske, vulgære og begjærlige Tørres

Snørtevold som stjal fra kassen fra første dag

han fikk arbeid hos Cornelius Knudsen. Tørres

Wold som han etter hvert kalte seg, tjente en for­

20


Blidensolstredet 13 som Olene Svendsen bygde som sitt «enkesete» i 1837.

mue i «lutter Uret og Uhumskhed» i et samfunn

der veien «fra neden og tiltops var lagt til rette

for den Vindsyge, der aldrig skammede sig, det

Hykleri, som aldrig blinkede.»

Far og sønner Svendsen var i motsetning til Tørres

Snørtevold en «pryd for vor by», skrev Christian

Henriksen i sin erindringsbok «Stavanger i

svundne dage», og han slår samtidig fast at disse

personer var milelangt fra å inneha de personlige

egenskapene Kielland har tillagt sin hovedperson

i «Jacob». Men det forhindrer ikke at forfatteren

har nyttet rammene fra Svendsen-familiens

liv som kulisser for sin roman. Ja, faktisk er

det meget sannsynlig at det var nettopp det han

gjorde, for denne formen for «modellering» var

typisk for Kielland.

FIRMAET «L. & S. SVENDSEN»

Firmaet «L. & S. Svendsen» drev bl.a. sildeeksport,

og firmaet investerte penger i et trankokeri

i Finnmark, og forretningen var den første som

solgte tran i Stavanger. Etter hvert fikk bedriften

en skipsflåte på 16 skip. Kramboden ble drevet

videre som en av de beste i byen, og firmaet

satset også på emigrantfart. I 1848 satte firmaet

inn følgende annonse i Stavanger Amtstidende:

«Skibsleilighed til Amerika. Dersom en passelig

antal Passagerer til 15. Februar tegner sig, lade vi

vort Barkskib Marie afgaae til New York.

2de Personer som før have været i Amerika

agte at afgaae did igjen med denne Leilighed.

Reflekterende behage at henvende sig til L. &

S. Svendsen.»

Det var Lars Svendsen som var daglig leder av

firmaet. Han satt i byens første formannskap fra

1837 til 1844 og fra 1855 til 1859, og han var,

som nevnt, stortingsrepresentant fra 1842 til

1858. Han satt da i Odelstinget og var medlem

av nærings- og tollkomiteen.

SVEND ERICHSEN SVENDSEN

Svend Erichsen Svendsen som har fått malt sine

initialer på lærspannet, var en av lederne i byens

brødremenighet. Han var født i Stavanger i 1805.

I sin ungdom, på begynnelsen av 1820-tallet, studerte

Svend handelsvirksomhet i byen Harwich

ved Themsen, etter råd fra farens gamle arbeidsgiver,

Gabriel Schanche Kielland. Svend tok sin

handelseksamen i England i 1827. Men allerede

21


giftet seg med. Svendsen var en hyppig gjest hos

Gabriel og Gustava Kielland i prestegården på

Skutegjerd i Finnøy på tross av den lange roturen

nordover. Men han hadde stor interesse av å diskutere

ulike saker med soknepresten som også

sympatiserte med brødrevennenes trosoppfatninger.

Men i prestegården virket også en kjekk

stavangerjente som husjomfru, og hun ble siden

Svend E. Svendsens kone.

«Svendsabuå», Nedre Strandgate 9 og 7, der far og

sønner Svendsen drev sin velrenommerte handelsbod.

Huset nærmest (nr. 9) var også bolig for familien

Svendsen. Det var her Jacob Kielland d.e. startet sin

virksomhet som handelsmann i Stavanger i 1750.

Disse husene lå like ved trappene ved Rosenkildehuset

i Nedre Strandgate 11. Tegning: Gunnar Wareberg.

Statsarkivet i Stavanger.

5. desember i 1826 var han med på å stifte landets

første misjonsforening i Jonas Olsen Aarres

hus i Nedre Strandgate 29.

I England var Svend kommet i kontakt med frie

evangeliske forsamlinger, og i Stavanger knyttet

han seg til brødremenighetens forsamling under

ledelse av jærfogd Søren Daniel Schiøtz. Send

E. Svendsen var også deltaker ved dannelsen

av Det norske misjonsselskap i Kongsgaten 48

i 1842, og han ble da bedt om å ta på seg vervet

som selskapets første kasserer. Han satt også i

styret for Josefinestiftelsen i mange år, og han

var med på å starte Stavanger og landets første

søndagsskole i Asylgaten 6 i 1844. Samme år var

han med å opprette Barneasylet på St. Pedersgjerde

(Asylgaten 8). Han stod i spissen også

for dannelsen av en avdeling under Den norske

Sjømannsmisjon i Stavanger i Nygatens forsamlingshus

i Nygaten 11 i 1864.

Svend Erichsen Svendsen og sokneprest i Finnøy,

Gabriel Kirsebom Kielland, var venner fra ungdommen,

og de holdt kontakt gjennom alle årene

familien Kielland hadde opphold på Finnøy.

Kielland var stavangergutt og hadde vokst opp

i Urgaten 2-4, og i Nedre Strandgate 16 møtte

han sin slektning, Gustava Blom, som han siden

BERGITTE HOGSTAD SVENDSEN

Husjomfru Bergitte Hogstad på Skutegjerd var

født i Stavanger 21. mars 1813. Hun var datter

av John Jensen Jørstad og Guri Pedersdatter

Hogstad fra Sola.

Bergitte Hogstad ble gift med Svend Erichsen

Svendsen i 1835, og paret ble viet av Kielland

i kirken på Hesby den 2. september dette året.

Før denne tid hadde Svendsen vært på besøk

på Finnøy hver lørdag for å treffe sin forlovede.

Ekteparet Svendsen bosatte i Svendsen-eiendommen

i Nedre Strandgate 9. Der døde Bergitte

Hogstad Svendsen i 1864.

Svend Erichsen

Svendsen (1805-1881)

som har fått malt sine

initialer på vannbøtta

fra Blidensolstredet 13.

Foto: Misjonshøyskolens

arkiv i Stavanger.

Svend E. Svendsen

og fru Bergitte Hogstad

Svendsen fikk

bl.a. datteren Gabrielle

Gustava, oppkalt etter

Bergittes arbeidsgivere

på Finnøy. Gabrielle

Gustava Svendsen

(1848-1911) ble i 1871

gift med misjonshøvdingen

og generalsekretæren

i Det norske

Misjonsselskap, Lars

Nilsen Dahle (1843-

1925). Dette er altså

noen av de interessante

trådene vi kan følge fra

vannbøtta som hang under takskjegget i Blidensolstredet

13 i 170 år før det havnet i mine

gjemmer på Sunde.

I dag står det Elisabeth Renberg på postkassen

ved Blidensolstredet 13, noe som vel borger for

at kulturelle interesser fortsatt er til stede i dette

gamle huset i byens mest verneverdige bydel.

22


Alma Ata – stort eple i Kazakhstan

Tekst og foto Kristian Grønn og Wikipedia

Alma Ata.

Alma Ata betyr stort eple og

store var de også de jeg så

på markedet. Eplene var på

størrelse med en honningmelon,

røde og velsmakende. Det

fantes også et rikholdig utvalg

av andre sorter, og meloner i

haugevis (bokstavelig talt). Det

er ikke epler og meloner vi

noe eldre forbinner med byen

Alma Ata. Noen tiår tilbake var

det skøyter og nye rekorder på

banen vi husker. Var de russiske

skøyteløperne blitt så hurtige

eller var det isen? Sannheten er

begge deler.

La oss ta en tur til A.A. der øst

i Sovjet Samveldet i republikken

Kazakhstan på grensen til

Kina. Vi må starte i den rette

enden først.

Vi er tilbake i 70-årene. En

svensk turoperatør arrangerte

en fellestur til de østligste republikkene

Kazakhstan, Uzbekistan

og Armenia. Det var før

Garbartsjov og Jeltzin’ sin tid

og visum måtte ordnes. Det ble

to og en halv dag i Moskva og

siden byen er blitt mer kjent

siden den gang, så skal jeg ikke

plage leserne med å skrive om

alle de muligheter som tilbys

for en interessert turist. Men

noe spesielt må få lov å få ta

med og som har gjort inntrykk.

Jeg nevner kunstskattene i

Kreml med Fabergè-eggene.

Lenin i mousoleet, menneske

eller dukke? (Det diskuteres).

De praktfulle ikonene i Vassiljekatedralen

og på sirkuset

den slanke bjørnen på to bein

som sprang inn og ut mellom

nummerne og ga en «håndsrekning».

Bjørn eller menneske,

det var en bjørn.

Fabergè egg i Kreml.

23


Jeg hadde i noen år hatt korrespondanse

med en frimerkevenn

i Moskva. Forbindelsen

var kommet i stand ved at jeg

skrev til den Sovjetiske ambassade

i Oslo og spurte om de

kunne formidle en forespørsel

til en forening/organisasjon

hvis medlemmer var interessert

i frimerker, og et medlem

som ville bytte frimerker med

meg. Som grunn pekte jeg på

min interesse for russisk kunst,

kultur og historie. Noe Sovjet

gjennom dyktig grafisk arbeid

har formidlet gjennom sine frimerker.

Etter en måned fikk jeg et positivt

svar og en formalisert korrespondanse

var i orden. Korte

kommentarer på tysk eller

engelsk og sammen med frimerker,

var innholdet i brevene

våre. Skulle jeg til Moskva så

måtte jeg gjøre et forsøk på å

treffe min venn. Avtalen var

å møtes utenfor hotellet der

jeg bodde. Det var en merkelig

følelse jeg hadde da jeg sto

der på fortauet og ventet på

en person jeg hadde «sett» så

mange ganger gjennom brevene.

Vi «gjenkjente» hverandre

på lang avstand. Oss to måtte

det være. Han var 5 år eldre enn

meg. Han ønsket vi skulle være

sammen på mitt hotellrom. En

viss usikkerhet var nok tilstede

fra hans side. Jeg hadde tatt

med meg brevet fra ambassaden.

Det kunne tenkes at jeg på

turen kom i en situasjon hvor et

offisielt brev kunne bli nyttig,

mao «ro seg i land». Jeg viste

min venn brevet og da fikk vi

en god stund sammen i hotellets

kaffebar. Det ble første og siste

gang vi hadde personlig kontakt.

Tre år seinere døde han.

Vi skal videre til Alma Ata. En

seks timers flyreise ligger foran

oss. I flyet fikk vi en enkel servering

med limonade og tørre

brødskiver, blandet med lukten

av salmiakk fra gulvet. Var ikke

støvsuger tatt i bruk av Aeroflot?

Stor var forundringen ved innflyvningen.

Brune nakne fjell

og brun ørkensand var det vi

så. De kan vel ikke gå på skøyter

her. Hadde jeg satt på den

andre siden i flyet så hadde jeg

Medeo skøytebanen.

24


Familieidyll i Kazakhstan.

sett en spennende byprofil med

snedekte fjelltopper i bakgrunnen.

A-ha, her ligger svaret. En

times bilkjøring oppover i fjellet

ligger skøytearenaen, kalt

Medeobanen. Den ligger i et

trangt dalføre på 1700 moh.

Det første vi legger merke til er

den hvite isen. Vannet er meget

kalkholdig. Det forekommer

ofte fallvinder fra fjellene og

denne fordeler seg nokså jevnt

over hele skøytebanen og gir

god en medvind. Sammen med

den lette luften, så var det rimelig

at rekordene sto for fall.

Det er totalt satt 120 verdensrekorder,

51 for menn og 69

for kvinner. Norske løpere har

også plass på adelskalenderen.

Sten Stensens rekord på 10.000

m på 14.38.08 i 1976 og Kay

Arne Stenshjemmet på 5000 m

6.56.9 i 1977 er verd å ta med.

Innendørs skøytebaner ble

introdusert i 1980 årene og dermed

mistet Medeo litt av sitt

hegemoni når det gjaldt verdensrekorder.

Etter Sovjetunionens

fall har banen forfalt på

grunn av pengemangel.

Vi skal ikke glemme Alma Ata,

den største byen i Kazakhstan,

i dag vel en million innbyggere.

Det har vært bosetning

her siden bronsealderen, og

et kjent sted på Silkeveien til

Kina. Frem til juni 1998 var

byen hovedstad og fikk igjen

det gamle navnet Almaty som

betyr «far til epler». Landbruksproduksjon

og mekanisk

industri utgjør hovednæringen

for byen. Moskeer og russiskortodokse

kirker forteller at

Islam og kristendom utgjør den

religiøse virksomheten. Reisen

gikk videre til Uzbekistan og

Armenia.

Epilog.

Det er meget å oppleve av natur,

spennende byggverk, kunst m.f.

når vi er ute og reiser. Personlig

finner jeg iakttakelse av mennesker

i sin hverdag, mest interessant.

Vi kan være forskjellige

av hudfarge, størrelse og religiøs

oppfatning m.v. Kommer

du i nærmere kontakt med dem,

er vi forbausende like. Glede,

smil, tristhet, tårer og omsorg

finner du over alt, også vi på

denne reisen. Til og med bikkjene

oppførte seg slik som

hjemme. De klødde seg bak

høyre øre, og hadde alltid på

lager noen dråper når høyre ben

skulle løftes.

Verden er en. Takk for følget.

Rettelse!

I forrige nummer av Mortepumpen er det en

beklagelig feil. I «Sommerminne» på s 41 står det

at Rolf Jacobsen var med på «bokbad» i Mosjøen.

Det skal være *Roy Jacobsen.*

Vi beklager.

FEIL I WESSELARTIKKEL

I Mortepumpen nr. 4/2012 har jeg skrevet en artikkel

om oberstløytnant Wessel. Artikkelen er blant

annet illustrert med et foto av fire barn sittende på

en fortauskant utenfor Kampensgate 4. To av barna

var barnebarn av oberstløynanten. Representanter

for Wessels familie har gjort meg oppmerksom på

at dødsårsaken til sjømannen Andrew Wessel er feil

beskrevet. Korrekt dødsårsak er at styrmann Wessel

falt i sjøen ved en ulykke. Jeg beklager feilen.

Gunnar A. Skadberg

25


HJEMLENGSEL

Av Reidun Nydal

Jule- og nyttårsfeiring ble på sjukehus i år. Alt

var tilrettelagt på beste måte. Vennlig betjening,

juletre og fint pyntede bord. Nattedrømmene

ble også livfulle og fargerike, slike som

jeg kunne huske igjen etter at jeg hadde våknet.

Det hadde jeg ikke opplevd på mange år.

Ei natt, for eksempel var jeg i Paris og ei annen

natt sådde jeg hvete i en åker hjemme. Så opptatt

var jeg med det at da en pleier kom for å

vekke meg sa jeg i drømmen at jeg ikke måtte

forstyrres for jeg var ikke ferdig med såinga.

Men i romjula begynte jeg å lengte hjem til

Fjellsted til mitt gamle, gulmalte hus med

blå gatedør. Der var hjertet mitt. Så var det

pusekatten Leonardo da Vinci. Han savnet jeg

også. Han hospiterte for tida hos sine tidligere

eiere. Der bodde fortsatt broren Villiam. Etter

det jeg ble fortalt var ingen av de to puseguttene

begeistet for hverandre. Villiam var rett

og lett pottesur i møte med rivalen. Han var

mer enn ei gang blitt jagd fra min eiendom

av Leonardo som ikke tålte noen form for

konkurranse om sitt territorie. Han ville simpelthen

ikke se snurten av Villiam her. Men i

sitt tidligere hjem mente han vel at han ennå

hadde rettigheter som å sove og spise og få litt

klapp og klem. Med andre ord, han ville ha alt

han kunne få begge steder.

Tass, Buster, Trulte og Majung, fire generasjoner

katter av beste kvalitet. De levde ikke på

tørrfor og boksemat, men av mat som ble til

overs fra middagsmaten vår. Dessuten gjorde

de sine plikter ved å holde hus og hage fri for

rotter og mus. Det var noe annet enn å sove på

en sofa i time etter time bare avbrudt av turer

over til matskåla. Men tidene har forandret seg

for både mennesker og deres kjeledyr.

Men rett skal være rett. Leonardo har ikke helt

mistet sitt jaktinnstinkt. Fremdeles sitter det i

han og for ei tid siden hadde pusen plassert ei

død rotte ved senga mi. Jeg følte at det svimlet

for meg.

Men jeg burde ikke klage. Pusen ville vel bare

vise at han ikke hadde glemt sine oppgaver.

Både Tass og Buster kunne komme meg i

møte på skoleveien hjem. Og når jeg kunne

rope på kattene mine kom de alltid løpende.

Men når andre ropte på dem kom det ikke en

katt.

Så var jeg hjemme igjen. Fra Leonardos tidligere

hjem kom det en telefon. Jeg kunne ta

det helt med ro. Så snart pusen været at jeg var

hjemme igjen ville den komme løpende. Tidlig

morgenen etter sto den på dørtrammen. Og

så var det ikke måte på kjelingen den krevde,

sitte på fanget, bli klødd bak øret, strøket over

hodet og ryggen. Det var ei slik stund jeg

måtte tenke på kattene mine fra bandommen:

26


Verdifull dagbok

fra krigens dager…

Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen

Det ser ut til å ha vekket interesse for hva som

skjedde i krigsårene 1940-45, ved at Mortepumpen

får henvendelser fra sine lesere om

egne erfaringer fra denne tiden. Fra hendelsene

omkring senkingen av « Ægir» og «Roda», har

flere av våre lesere gitt til kjenne å ha spesielle

minner fra den tiden. Og at disse er «frisket opp»

ved artikler som i de siste numrene har vært

presentert.

Redaksjonen mottok like før jul et manus som

i sin tid også ble presentert i avisen NORGE I

DAG og som handlet om en families noteringer

om det som skjedde fra dag til dag de historiske

dagene fra 9. april. Stavangermannen Elmer M.

Carlsen har sendt oss et manus og notater om

dette som nevnte avis den gang presenterte. Her

får vi følge krigens øyeblikk og drama dag for

dag de første dagene, samt noen av Carlsens

egne opplevelser fra krigen. Dette har han sammenfattet

i det som danner overskriften på denne

korte versjonen med klipp fra en «verdifull dagbok

fra krigens dager».

Han sier selv innledningsvis at dette stoffet passer

godt både for unge og eldre som opplevde

denne tiden, som sammen med sin far, Johan M.

Carlsen skrev en dagbok om «April- og maidagene

i 1940.» Elmer selv var 8 år da krigen startet,

og altså 13 år når den sluttet. Det går fram av

dagboken at han i disse 5 årene fulgte godt med

i krigens utvikling.

Vokste opp med tyske soldater som

nærmeste nabo

Carlsen vokste opp i murhuset på hjørnet av

Kong Karlsgate og Schivesgate, og ble altså da

nærmeste nabo til Våland skole. Denne skolen

Elmer M. Carlsen.

ble jo umiddelbart besatt av tyskerne og nabolaget

ble selvsagt preget av «beboerne» der.

Undertegnede bodde heller ikke så langt borte

fra denne skolen og vi fikk oppleve litt av hvert

som knyttet seg til dette uønskede «bofellesskapet».

Traumatiske opplevelser for oss, fra 5 til

10 åringer og sterke hendelser gjorde inntrykk

på oss ettersom «herrefolket» tok seg til rette på

både den ene og den andre måten.

En måned i frykt

Vi har selvsagt ikke plass til å ta med alt som ble

nedtegnet gjennom 5 år, men gi noen eksempler

på hva som skjedde, gitt nærmest i stikkords

form. Det kan være nyttig i kortform å minnes

dager som vel ingen av oss som opplevde dem,

vil glemme.

Han gjengir derfor, utfra sin fars dagbok hva

som skjedde den første måneden, altså april

1940, slik:

27


APRIL 1940:

• 8: Engelske soldater minelegger den norske

kysten

• 9: Tyskerne inntar Stavanger, og Ægir/Roda

senkes

• 10: Byen evakueres og tyskerne befester seg.

• 11: Engelsk fly styrter på Storhaug (omtalt

tidligere i MP)

• 12: Vidkun Quisling danner ny regjering

• 14: Tyske krysserer blir meldt senket. Kongen

drar til Hamar

• 15: Flyalarmer og skyting og bombing på Sola

• 16: Stort jernbanetog med 2 lokomotiver og

40 vogner med krigsmateriell ankommer

byen

• 17: Stor skyteaktivitet registreres

• 18: Strøm, gass og vanntilførsel svikter

• 19: Kamper ved Sviland og Flørli. Dale

sykehus inntas

• 20: Hitlers fødselsdag. 100 tyske soldater

marsjerte med musikkorps i gatene. Ingen

fikk forlate byen

• 21: Kamper omkring Sviland/Ålgård/Bråstein

Den norske sendemannen i Berlin hjemsendes

p.gr.av den norske kongens

holdning

Fyrverkeri i byen av lys-bomber

– luftskyts – flydur

Quisling blir avsatt – Josef Terboven overtar.

Tyskerne har definitivt invadert landet.

• 23: Harde kamper i Dirdal

• 24: 700 norske soldater overgir seg

Stikkord

Dette er altså som tidligere nevnt bare en stikkords-oversikt

over april måned 1940, hentet fra

en dagbok med notater. Sammen med en annen

utfordring fra vår redaktør, annet sted i denne

utgaven av MP, inviteres fortsatt våre leser til å

sende oss bidrag både fra nær- og fjern tid. Det

er alltid noe som nettopp DU har opplevet, som

vi andre ikke har.

La oss få høre om det.

28


En formiddag i et klasseværelse

på Kampen skole 1960-61

Tekst: Bernt Christian Dybdahl

Det kom en dag seilende en båt i sagte fart, med

kobralast inn fjorden til Lilleborg fabrikker en høstdag.

Det tok ikke lang tid før innbyggerne merket

at en slik last var losset i Bjergsted. Stille, og langt

fra umerkelig sèg kobralukten inn over byen. Elevene

ved Kampen skole sto samlet på Rudlå for å

bivåne en stabelavløping på Rosenberg. Norges,

inntil da, største tankskip ble døpt «Bergebonde».

Ingen av elevene ved Kampen skole brydde seg om

at det «ringte inn» til en ny skoletime denne viktige

dagen for byen.

Så var det riktig at det «va an far og di» som hadde

bygget det store skipet med Bergesens penger.

Elevene i avgangsklassen hadde gått fra vinduene i

skoleværelset vidt åpne. Dette for at de i neste time

kunne få undervisning i «frisk luft».

Langt om lenge kom avgangselevene tilbake og

stormet opp trappegangen som en saueflokk.

Kobralukten hadde funnet veien opp bakken fra

Kalhammeren og vi kunne stadfeste at nå var det

lite som minnet om frisk lukt i klasserommet, som

vendte mot øst og hadde en fantastisk utsikt over

havnen.

Det ble ikke lett å undervise den formiddagen da

elevene også oppdaget brann i Chr. Bjellands store

fabrikk. Derved fikk vi utenom stabelavløpingen

også bivåne brannbåten «Nøkk» i funksjon. Stakkars

lærer «Gundersen». Det riktige navnet hans

er kamuflert av hensyn til eventuelt gjenlevende

slektninger, idet han var liten av vekst og ble mobbet

av sine elever der de fór forbi ham opp trappene

og spurte ham «hva skal du bli, lærer---når du blir

stor??

Til tross for dette, og som takk for ellers god oppførsel,

fikk vi med ujevne mellomrom høre ham

lese eventyr for oss ved ukeslutt. Bare det er en

historie å fortelle videre om en jovial lærer.

Denne historien kunne vel kanskje vært tatt ut fra en

skoletime ved Langåsen Pensjonatskole med lektor

Tørrdal bak kateteret. Eleven Karl Johan i vår klasse

hadde tatt med seg et vekkerur i timen, for ved

denne å få forlenget friminuttene. Han hadde stilt

klokken inn på en 40 minutters skoletime i stedet

for på 45. Hvilket resulterte i fem minutters lengre

friminutt. Læreren vår satt da ganske lenge alene på

lærerværelset før kollegene ankom.

Skolestyreren hadde imidlertid merket seg noe

ureglementert og han bestemte seg derfor å besøke

klassen. Klokka var igjen innstilt på nytt frikvarter

med 5 minutters forlengelse. Nå kunne ikke klokka

stoppes. Stille ble alle elevenes gensere fraktet ned

i hjørnet til Karl Johan og lagt over klokka for å

dempe den kommende ringingen. Skolestyreren

fant ikke noe unormalt i klassen og både lærer og

elever pustet lettet ut da han til slutt forlot klasserommet.

Da ringte klokka igjen. Læreren var så

oppskaket at han heller ikke nå registrerte klokka

som var innpakket i en haug gensere og derved

berget situasjonen.

Fasit ble derved kun ett forlenget friminutt på

avgangsklassen denne formiddag i skoleåret 1960-

61.

Både skoleåret og 17. mai nærmet seg og i nattens

mørke hadde noen fra avgangsklassen møtt opp

ved boligblokken til klasseforstander Gundersen.

Det ble et kraftig smell da kinaputten ble lagt i

blokkens luftekanal, ble påtent og eksploderte.

PS:

Den gang kunne vi gå på kino og se filmene om

«Rakkerungene». Denne avgangsklassen var sannelig

av samme kaliber. Klasseforstander Gundersen

fikk aldri vite hvem som sto bak smellet i

luftekanalen i blokken hans, 17. mai 1961.

Hvem kunne vel det være ??????????

29


Funksjonshemmedes

plass i samfunnet?????

Et møte med en som vet hva han snakker om.

Tekst: Halvor Ingebrethsen. Foto: Privat

Rolf Østbø er en aktiv medarbeider i bladet SØRVESTEN SOM ER

ET MEDLEMSBLAD FOR Norges Handikapforbund-Rogaland/Hordaland.

Han har ved flere anledninger publisert artikler, ikke bare i medlemsbladet,

men også i pressen for øvrig, med synspunkter og reelle opplevelser når

mennesker har et eller annet «handikapp» og hvordan deres situasjon

oppleveles av dem som sliter med en livssituasjon som gjør at disse blir

omtalt som en egen «gruppe» i forhold til såkalte «funksjonsfriske».

Østbø hører selv til i det samfunn som beskrives her.

Rammet av funksjonsfrihet

Østbø har ikke hele livet inntil nå hørt til den

gruppen mennesker han nå er opptatt av, ved

selv å være blitt rammet av funksjonsfrihet. I

yngre år var han en aktiv ungdom med tilknytning

til idrettsmiljøet på Buøy. Han er selv en

av dem som for noen år siden tok initiativet til

å få utgitt boken omkring idrettsmiljøet på øya,

en bok som fikk navnet «Me è Buøy. Og det

var sønnen, Andrè som foreslo navnet. Så anene

følger tydeligvis «slekters gang».

Bokens verden

Østbø har alltid vært opptatt av bøker og bokens

verden. Han startet også bokhandel i Stavanger,

en forretning som fortsatt eksisterer, men med

andre eiere. Vi kunne nok brukt mange avsnitt

her på bragder han har deltatt i, både i fellesskap

med idrettskamerater og senere gjennom de prøvelser

han fikk da helsen etter hvert fikk påkjenninger

som førte ham gjennom tøffe tider for en

ungdom med vilje og visjoner. En ungdom som

visste hva han ville og som allerede den gang

tenkte først og fremst på andres vè og vel. Nå er

ikke Østbø den som like å bli «hyllet», men vi vil

likevel fokusere på dette at når livsvegen plutselig

begynner å ta en annen retning enn tenkt og

ønsket, så finnes det noen av oss som er sterke

nok til å akseptere sin «skjebne» og leter etter

nye utfordringer i livet. Dette har Rolf Østbø

vært et eksempel på og har funnet sin plass i livet

hvor han kan gjøre noe ut av sin egen situasjon

ved å hjelpe andre og engasjere seg i og for de

menneskene han selv er blitt en del av.

Aktiv skribent

I medlemsbladet «Sørvesten» er han en aktiv

skribent som vet å sette navn og uttrykk i daglig

tale på dem som mange ynder å kalle funksjonsfriske

og/eller funksjonshemmede.

30


Han tar i en artikkel i bladet fatt i betegnelser som

både er uriktige og sårende og som tilkjennegir

liten eller ingen forståelse for følelser, og respekt

for mennesker som så gjerne skulle ønsket seg

friske i alle ledd. Men som av ulike grunner må

ha hjelp og spesialordninger for å kunne fungere.

Om dette skriver Østbø bl.a. at det faktisk er over

70.000 funksjonshemmede i Norge som ønsker

seg arbeid, men som blir utestengt på grunn av

at forhold til slikt, ikke er tilrettelagt. – Derfor er

det viktig, sier han, at politikere og ansatte i det

offentlige, er seg selv bevisst på at funksjonshemmede

ikke blir oppfattet som passive mottakere

av velferdsgoder. Men han er videre klar over at

holdningsskapende arbeid på denne sektor, har

ført til at saklighet i daglig tale og i debatter, har

steget de siste årene. Ikke minst bør man være

varsom med betegnelser i offentlig tale og viser

da til at NAVs betegnelse nå er en «bruker», men

som ikke sier noe om hva en er bruker av. På den

andre siden, sier han at det kanskje ikke er så rart

at «bruker-gruppene» blir stigmatisert. Men ut

fra den oppfatning at en funksjonshemmet betyr

ekstrakostnader og som derved har spesielle

behov og krav. Særtiltak er viktige, sier Østbø,

men bare som et middel til å nå målet om full

deltakelse og likestilling. Betegnelsen «diskriminering»,

er et ord som faller i munnen på Østbø

når dette nevnes. Hvis det er slik at mennesker

utestenges og, altså diskrimineres på grunn av

dette, da kan man gjøre noe med det. Her som

ellers er det snakk om politisk vilje.

Inngangsporten til norsk velstand

Rolf Østbø går videre ved å se tilbake i tid og

mener at 1950 årene knyttes til inngangsporten

for den velstanden vi har i Norge i dag. Men han

sier at unge, funksjonshemmede den gang, ikke

fikk del i den fremgangen landet hadde på like

vilkår. Det var nemlig få som var klar over denne

utfordringen. Og det virker heller ikke som om

samfunnet verken så eller var oppmerksomme

og heller ikke hadde bruk for de ressursene også

disse satt inne med.

Bakgrunnen for dette lå nok i etablerte holdninger

og at mennesker med fysiske handikap,

hadde vanskelig for å tilegne seg teoretisk opplæring.

Han sier videre at det først er de siste 50

årene vi har sett en endring fra ekskludering til

deltakelse i samfunnet. Og der hvor begreper

som «krøpling» og «vanfør» er blitt erstattet med

«bevegelseshemmet» og «funksjonshemmet».

Østbø nevner til slutt at i Kunnskapsforlagets

«blå ordbøker» er ordet «invalid» oversatt fra

engelsk til norsk, med ordet «ugyldig». Det kan

ikke være tvil om at ord som dette, er negative

og kaller på «medlidenhet»!! – At en person

ikke kan gå, se eller høre, er det faktisk ikke så

mye å gjøre med, sier han. Men hvis det er slik

at mennesker utestenges og diskrimineres på

grunn av sitt handikap, DA kan man gjøre noe

med det, sier Rolf Østbø til slutt.

En bergpreken

Kom og hør! På fjellet står en mann

og taler, som ingen andre kan,

med ord så full av omsorg, så milde, –

ord, som kommer fra kjærlighets kilde.

Han taler med ydmyk, men mektig røst:

alle som sørger, skal få trøst.

De som tålmodig gransker Guds ord

skal glade få arve den nye jord.

Alle som tror og holder Hans bud,

skal en gang få møte sin kjærlige Gud.

De som elsker sin neste, Guds barn skal være,

en evighet lang skal de kronene bære.

De som har lidt både spott og skam,

skal prise det evige offerlam.

For rettferds skyld på vår syndige jord

de talte Hans budskap, Guds evige ord.

I lyset av korset og Jesu seier

de vandret villig på rettferds veier.

De priser Hans kjærlighet, offer og savn.

I himmelen toger de inn i Hans havn.

Av Reidun Norlemann Endresen

31


Bybaner og kollektivfelt

Tekst: Halvor Ingebrethsen

Arne Østbø er 84 år. Han har hele sitt liv vært

tilknyttet NSB, og jernbanen har han trofast

tjent gjennom hele sitt aktive yrkesliv. Han er

fortsatt særdeles «oppegående» og engasjert og

interessert i det som skjer i byen vår. Derfor er

det ikke vanskelig å registrere at han er opptatt

av kommende endringer både i bykjernen og i

områdene utenfor denne. Derfor er det heller

ikke unaturlig at han har fulgt planene om en

eventuell bybane i langt tid og nedskrevet tanker

han har hatt om dette. Også med relasjoner

til hvordan andre bydeler eventuelt betraktes

som mulige, naturlige områder innenfor en slik

omfattende endring av kommunikasjonsspørsmålet,

også for sitt eget vedkommende, altså

– Buøy/Hundvåg.

Mortepumpen har tatt kontakt med denne

«baneinteresserte» pensjonisten for å høre hans

vurdering av slik saken nå står. Han velger å

gå så pass langt tilbake som til året 1995 hvor

tankene om eventuelle bybaner begynte å få

en reel oppmerksomhet blant byens politiske

styreorganer. Østbø nevner innledningsvis at

det var mange krefter den gang, som forsøkte å

«tie i hjel» tanken om bybane i Stavanger. Han

syntes imidlertid selv den gang at tanken var

reel og interessant.

Arne Østbø i full virksomhet som avdelingsleder ved

togekspedisjonen i 1970-årene.

til Hundvåg via Bybrua måtte inneholde solide,

sikkerhetsmessige forskrifter, faktisk beregnet

som jernbanetransport, fortsetter han og forteller

videre at man også da tumlet med planer

om en togtrasé til Hundvåg, med utspring i de

mulighetene som den gang lå i området Paradis.

Nye boligområder på Hundvåg

Som i 1995 vil en slik løsning også nå føre

med seg en større utbygning på Hundvåg,

mener Østbø. Politikerne og planleggerne sier

– En velvillig innstilling og tro på ideen kunne

i første omgang gjøre underverker og ingen

burde den gang være i tvil om at kollektivtrafikken

og miljøvernet måtte styrkes, sier han.

Stavanger Aftenblad skrev den gang at bybanespørsmålet

også burde involvere Hundvåg,

som et bybaneområde. Men da måtte man også

vurdere hvordan en bane skulle bli mulig over

Bybrua, som ville være aktuelt å inkludere i planene

den gang. – En ordning med bybane også

32


Illustrasjonsfoto: Bybanen i Bergen.

JA, mens kommunens miljøutvalg og Øyane

bydelsutvalg vender tommelen ned, forstår vi

av hans kommentarer til konsekvensene dette

vil føre med seg. Bydelsavisen Hundvågposten

er heller ikke nådig i sin kritikk og spør

hvorfor politikerne er de eneste i hele verden i

slike saker som foretrekker problemer framfor

problemløsninger, spør Østbø og synes videre

at han i alle fall i denne saken at SV på dette

området ser ut til å føre en mer velvillig og forstandig

politikk.

Alvorlig krise uten kollektivfelter

Dette minnet Arne Rettedal om den gang i

1995. Han tenkte da i første omgang på Hundvåg

og Bybruas kapasitet, fordi det virket som

om politikerne kun hadde prestert et «halvgjort

arbeid».

En bybane må man kunne stole på

– En eventuell bybane må være punktlig og

kostnadseffektiv, understreker Østbø og legger

til som den jernbanerntusiasten han er, at en

bybane må bli et fremkomstmiddel folk kan

stole på. Den må være kostnadseffektiv og

punktlig og det må satses på nytt, topp moderne

togmateriell med den beste komfort og sikkerhet.

– Den pågående utredning er og vil bli

en kjempeutfordring og selvsagt en interessant

oppgave for de rette folk.

33


Artikkel hentet fra «Stavangeren» onsdag 30. mai 1917.

Bark ”Ilala”s forlis

Alle mand saa døden i øinene

Styrmand Waldemar Nilsen av Stavanger var med

Waldemar Nilsen her av byen, som var 1ste

styrmand om bord i kristianiabarken «Ilala» som

forliste i Nordsjøen paa reise fra River Plata til

Vaksdal mølle med maislast, er kommet hjem.

«Stavangeren» har faat styrmandens tilladelse til at

offentliggjøre hans beretning om forliset.

Den lyder :

«Ilala», som var paa 1248 tons rg. Og bygget av

jern i 1882, avgikk 27-12 fra River Plata til Vaksdal

mølle med maislast for den norske regjering.

Skipet var utmerket utstyrt i en hver henseende,

og lasten var fuldt betryggende stuvet sammen og

forsynt med korntette langskibsskot etter lovforordnede

regler. Dekket ble drevet og reparert før

avreisen.

Skibet ankret ved English Bank den 29de december

for motvind. Den 2den januar fortsattes reisen.

Denne forløp uten uheld til 31te. Paa høide av

Azorene fik skibet en sterk storm fra syd med voldsomt

høit hav. Vi holdt det gaande under vinden i

3 døgn og skibet viste seg å være utmerket i sjøen

og klarte seg godt. Efter dette fikk vi s.v.lig bris

indtil vi morgenen kl. 8 lørdag den 3dje fik en ganske

løi bris av O.S.O. Men luften hadde et truende

utseende og barometeret faldt sterkt. Vi gjorde fast

seilene med undtagelse av fore og store stump samt

store merseil. Kl. 5 om ettermiddagen samme dag

gjordes ogsaa store merseil fast. Samtidig sprang

vinden over på n.v. og det blæste frisk stormkuling

med snetykke. Kl. 8 om kvelden gjordes

fast fore stump. Kl. 10 frisknet vinden plutselig

paa til orkan, så der ikke kunne gjøres noget ved

store stump, som for øvrig sprang kort tid efter. Vi

forsøkte at sette stormesan, men intet seil kunne

holde i den voldsomme vind. Skibet laa for snaue

rigen, sjøgangen vokset efterhvert til en uvanlig

stor høide og brøt innover læ rekke.

«Ilala» omtales i teksten som en bark. Bildet skal

angivelig være av «Ilala», men dette er bildet av en

fullrigger, noe som kan stemme med beskrivelsen fra

verftet som bygget skipet. (Se faktaboks).

Dækket var stadig fuldt av vand, ruffen vaskedes

rent for alt inventar og hele akterskibebygningen

fyldtes med vand. Alle mand arbeidet med aa øse

vandet ut, men dette bare øket og skipet fyldtes

med vand og skotter og dører reves med av sjøen.

Skibet tok et voldsom braat ind på læ side. Seilene

begyndte efterhvert å slite sig løs og blæste vek. Den

24de om morgene blæste det fuld orkan, havet gikk

voldsom høit og sne og haggelbyger fulgte efter

hverandre. Skibet fik braat etter braat over sig og

roret maatte surres, da det var ugjørlig aa staa ved

rattet uten at bli slaat overbord. Ut paa formiddagen

blæste det slik at skipet var nær ved at kantre.

Det la sig over saa vandet stod forbi midtskibet. For

at skibet ikke skulde gaa helt rundt kappedes broen

og en bardun paa læ side. Stænger og rær gikk over

bord, men ble hængende i læ efter riggen, der hvor

det ikke lot seg gjøre å kappe. Slik blev skibet liggende.

Orkanen økte stadig i styrke.

Hele mandskapet arbeidet med at surre de løse

delene, som rett som det var slængtes over bord av

34


sjøene. Fore merseraa slog hul i dækket, men det

blev straks tættet med seilduk. Skibet hadde faat

en voldsom slagside. Utpaa eftermiddagen blev læ

række slått ut, saa sjøen brøt ind endda verre.

Da mørkret faldt paa samledes alle mand paa

agterdekket

At gjøre noget var umulig. Det eneste som kunde

gjøres var at fylde paa bølgedæmperne efterhvert

som det var nødvendig. Man hadde holdt det

gaande med bølgedæmperne siden lørdag aften og

virkningen herav var god.

Situationen var haabløs

Og ingen av os haabet paa at være i live den paafølgende

dag. Stormen raste med samme styrke

hele natten, men frem på morgenen bedaget veiret

seg en smule, saa det lot sig gjøre at komme forut

og surre fokkeraaen, som hang løs og ødela rækken

og dækket. Agterut holdt en raa til paa samme

vis. Den knuste kappen hvor signalflaggene laa.

Kompassene var revet over bord av braatsjøene og

skylightet var istykkerslaat. Sjøen brøt nu overalt

med untagelse av bakken. Skibet hadde meget vand

i rummet og agterskibet seg adskillig under.

Alle forstod, at skibet ville synke

At pumpe var umulig, da pumperne stadig var

under vand. Naar nøden er størst er hjelpen nærmest,

heter det, saa og her.

Vi opdaget nemlig en større damper i nærheten, og

denne styrte mot os. Det var dampskipet «Albanian»

av Liverpool. I det voldsomme hav kunne

den ikke gjøren noe for å redde os, saa den hold seg

paa avstand av vraket for at vente, til veiret bedret

sig. Kl. 10 om formiddagen fandt vi at maatte gjøre

et forsøk med baatene da skipet stadig sank dypere.

Styrbords baat blev satt på vandet og 9 mand med

1. styrmand gikk i den og rodde ned til damperen

som tok dem op.

Livbaaten blev ødelagt mens den hang efter damperens

side, herunder taptes skibets journaler. De

øvrige papirer reddedes. Om bord i «Ilala» forsøkte

de gjenværende at sette den andre livbaat ut. Ved et

energisk arbeid lykkedes det ogsaa at få livbåten fra

daviderne, men den blev knus av en braatsjø. Damperen

satte da baat paa vandet og hentet de øvrige.

Kl. 3 var alle kommet om bord i «Albanian». Kapteinen

var den siste som forlot skibet. Redningsarbeidet

var meget farefult. Ved dette tidspunkt var

surringen og presenningen paa storluken vasket

væk og skipet begynte at gaa under.

«Albanine» sendte et kanonskudd mot skroget

for at paaskynde sænkingen, hvorefter damperen

fortsatt sin reise med os om bord til Kingstown,

Jamaica. Om bord hadde vi det godt og fik tørre

klær paa. Ingen av os hadde faat berget noget av

tøi. I skibet blev vi 24 dage.

Faktaboks:

Jernfullrigger ILALA (I artikkelen benevnt som Bark. Etter gammelt bilde kan det tyde på at Ilala var en

fullrigger.) Kilde: Sjøhistorie.no

Bygget av Whitehaven SB Co 1375 brt. 1249 nt.

1882: September: Levert som ILALA for Lowdwn, Edgar & Co. Liverpool Uk.

1892: Overført til W. Lowden & Co, Liverpool.

1903: September, solgt til A/S Ilala (Hansen og Andersen) Larvik.

1916: Mars, solgt til Skibs-A/S Fremad (J.M.Jacobsen & Co) Sandefjord.

1916: Oktober, solgt til Bulls Seilskipsrederi A/S (Gustav Bull) Sandefjord.

1916: Rederiet flytter til Kristiania.

1917: 05.03: Forlatt i posisjon 50.30 N. 25.30 V, på reise Buenos Aires – Vakstal mølle med 2021 tonn

mais. Fartøyet var slått lekk da riggen gikk over bord i voldsomt uvær. Engelsk D/S ALBANIAN som

reddet besetningen, var bevepnet og skjøt fartøyet i senk, da det ble ansett å være en fare for

skipstrafikken.

35


Mette Bagge:

En tur til Kreta. 2

Tre forventningsfulle pensjonister klare til avgang. Foto: Marit Kartveit.

På fjelltur – mot havet

En uvanlig fjelltur

Fjelltur i Norge betyr vanligvis å gå oppover i

fjellet og så ned igjen en annen eller samme vei.

Det kan en også gjøre på Kreta, som har høye,

staselige fjell. Men den mest kjente og omtalte

turen går ikke oppover, men nedover! Og det er

en temmelig lang nedstigning.

Samariaravinen

er viden kjent og et viktig reisemål for Kretafarere

med sans for å gå utenom gater og torg.

En ravine er jo en fjellkløft, og denne skjærer

seg noen steder så mye som 500 meter loddrett

ned gjennom steinmassivet. Det skal være den

lengste fjellkløften i Europa, 16 km lang. Det

blir en tur på to ganger rundt Store Stokkavann.

I tillegg kommer et par kilometer fra porten av

nasjonalparken til havnen.

Siden det kan blir svært varmt nede i en slik kløft,

måtte vi starte tidlig. Allerede kl. 04.30, et nokså

naturstridig tidspunkt for mitt vedkommende,

sto vi opp for å rekke bussen fra byen kl. 05.15.

Det ble en fredelig busstur ettersom de fleste satt

og halvsov eller «helsov». Litt før kl. 7.30 var vi

framme ved et utkikspunkt og en liten kafe 1250

m o h. Det var det tid for litt kaffe og mat og

orientering ved guiden vår, Tom. Og så var det

å vandre nedover. Flokken delte seg raskt i smågrupper.

I løpet av de tre-fire første kilometerne

gikk vi 600 m nedover! Slikt kjennes i knærne.

Veien slynget seg nedover de bratte kneikene,

ganske bred og god, delvis med trappetrinn, men

nokså steinete en del steder. Jammen var jeg glad

både for stav og gode fjellstøvler.

Et skiftende terreng

Den øverste delen var skogkledd. Vi gikk mellom

høye pinjer og utsikten var begrenset. Men

fugler sang i de høye trærne og luften var frisk

og kjølig. Det var for øvrig godt at utsikten ikke

fristet så mye, for her var det best å konsentrere

seg om hvor en satte beina. Etter hvert åpnet det

seg en stor ur med nokså lyse steinblokker ikke

langt fra veien. Jeg ventet nesten å se en elv, men

36


er innrammet av steinmurer i så fine mønstre at

de går selv steingardene på Jæren en høy gang.

Husene i Samaria er ikke de eneste i dalen. Fotturistene

er godt sørget for, det er til sammen fem

stasjoner på ferden. Alle har toalett, vannledning

med rent drikkevann hvor en kan fylle vannflaskene

sine og et lite kapell! Det tre største stasjonene

er plassert i åpne, fine omgivelser med

skyggefulle trær og benker. Det var godt å vaske

bena under springen, hvile kroppen og få seg en

bit av medbrakt niste.

Nedover og nedover. Foto: Lise Jorunn Malde (LJM)

nei, det var bare grå stein. Vi labbet og gikk.

Men – var det ikke en liten susing? Den svake

susingen ble litt sterkere. Spenningen økte. Det

måtte da være vann et sted. Susing ble til brusing.

Men hvor var vannet?

Først da vi var nesten nede på bunnen av de

600 meterne, så vi det: en elv, med krystallklart

vann, flommet ut av den golde steinuren. Vannet

i Samariaravinen er helt rent, så rent at det ikke

er lov å bade i det, ikke en gang drikke av det.

Nå ble landskapet åpnere og det var mer løvtrær

å se. Nedstigningen var ikke så merkbar lenger,

det gikk smått og pent. Men steinete var det

fortsatt. Omtrent midtveis måtte vi til og med

oppover et stykke. Nede i dalen var fjellveggene

for bratte til at det kunne gå sti. Da vi kom

ned igjen på bunnen av dalen, smalnet den etter

hvert ganske mye. Det var som om stupbratte

fjellsider trengte seg mer og mer sammen om

oss, inntil dalen igjen videt seg ut og vi smått om

senn nærmet oss porten og de siste kilometerne

ut til havet. Lykkelige vandrere satte til livs store

mengder appelsinjuice på den enkle kafeen ved

utgangen.

Natur og kultur

I dag går turen gjennom offentlig nasjonalpark,

bortsett fra de siste 3 kilometerne. Men dette har

vært ferdselsvei også for fastboende. Midtveis

ligger restene av landsbyen Samaria der folk har

bodd helt til 1960årene da nasjonalparken ble

anlagt. Under store, vakre trær ligger små steinhus

og lenger borte er finner vi jordlapper som

Til tross for de bratte bare fjellsidene har Samariaravinen

en rik vegetasjon. Fjellsidene er forresten

selv en severdighet, ikke bare fordi de er

høye og bratte, men også på grunn av fargespill

og merkelige mønster i bergarten. Omkring

Samaria vokste det her og der oleander. Noen

steder var det markblomster som på en norsk

blomstereng. Krydderplanter som timian og rosmarin

vokste vilt. Men mest så vi den forunderlige

sverdkalaen, en stor, merkelig plante, spredt

over de fleste delene av ruten.

En viktig turistattraksjon

Samariaravinen er som Prekestolen i Rogaland.

Den er et «must» for turister. Og derfor kommer

folk med forskjellig kondisjon og med all slags

Sverdkalaen trives i det steinete landskapet.

Foto: Liv Eriksen.

37


Godt å slukke tørsten på rasteplassene. Foto: LJM

fottøy. Vi fikk streng beskjed om at var vi begynt

på turen, var det bare å krabbe videre. Eseltransport

kunne brukes bare i absolutte nødstilfeller.

Men det var førstehjelpsstasjon i Samaria, med

rikelige mengder plaster og annet til hjelp for

sårbente og slitne fotturister.

Denne turistattraksjonen har gitt arbeid til ca

30 mann som holder ruten i orden og kan redde

turister om det kniper. I fjor var det bare 17 arbeidere,

ifølge en reportasje på VGnett. For noen år

siden var det vanlig med opp til 3000 turister på

en dag i sesongen. Men turiststrømmen har avtatt

Fra et av kapellene undervis. Foto Johannes Leidland

(JL)

med de dårlige tidene i Europa. I sommer har det

bare vært gjennomsnittlig 600 per dag. Det var jo

deilig for oss nordmenn som ikke liker å gå i kø,

men synd for Kretas økonomi.

Noe stive og støle kom vi fram til havet og gledet

oss til et etterlengtet sjøbad. Dessverre ble det

bare med et raskt dypp. Det blåste kuling der sør,

og den kysten er ikke til å spøke med.

Men turen var en av sommerens store opplevelser

og gjorde meg enda mer takknemmelig for

fortsatt å ha to friske ben.

38

På vei inn til den fraflyttede landsbyen Samaria. Foto: LJM


Det er ikke bare på Jæren en kan lage steingjerder! Foto LJM

En turgåer blir liten mellom slike fjellsider. Foto: JL

39


i

Informasjonssider

Innenfor de neste sidene har

vi samlet det meste av nyttig

informasjon og annonser.

40


SYKEPLEIETJENESTER • PERSONLIG HJELP • FØLGETJENESTER • AVLASTNING • HELSE- OG OMSORGSTJENESTER HJEM TIL DEG

FOR OSS ER SERVICE Å

YTE MER ENN FORVENTET

12PUNKT

De fleste mennesker, unge som eldre, ønsker å være hjemme når

sykdom eller alderdom rammer. Våre medarbeidere gir deg omsorg

og pleie i ditt eget hjem, slik at du kan opprettholde god livskvalitet.

Du får en fast kontaktperson i en solid organisasjon, som tilrettelegger

et opplegg tilpasset ditt behov.

Prima Omsorg er et privat firma som tilbyr helse- og omsorgstjenester

til alle som har behov for pleie og personlig assistanse.

Vi ønsker å være et supplement til den kommunale helsetjenesten,

og bistå der det offentlige ikke strekker til.

Ring oss i dag - vi kan gi deg og dine en lysere hverdag!

TRE OM PRIMA OMSORG

Stein Knutsen, Stavanger

Jeg bruker Prima Omsorg som min

private støttekontakt. Vi kjører turer,

går på kino, fotballkamper og andre

begivenheter. De får meg i godt humør

og får meg til å tenke positivt.

Bjørn Eirik Westby, Follo

Det har vært en sann glede å oppleve

Prima Omsorg som en trygg, nøye

og god personlig assistent. Jeg fikk

en veldig god behandling, og vet at

dette er en erfaring som deles av

mange brukere.

Olav E. Hermansen, Oslo

Etter dårlig erfaring med det kommunale

ville jeg skrifte over til privat

hjelp. Jeg fikk utdelt brosjyrer og valgte

Prima Omsorg.

Jeg er veldig fornøyd med min faste

pleier. Og jeg sier til de jeg kjenner:

Ring Prima Omsorg!

Avd. Rogaland tlf.: 934 47 537

rogaland@primaomsorg.no

KONTAKT OSS ALLE DAGER KL. 08-20

Hovedkontor tlf.: 02548

www.primaomsorg.no

ASKER & BÆRUM • BUSKERUD • FOLLO • GRENLAND • LILLEHAMMER • OSLO • ROGALAND • ROMERIKE • VESTFOLD • ØSTFOLD

41


60+ Vår 2013!

Hillevåg kirke!

Onsdager fra kl. 11.00 – 13.00

6. mars: Sokneprest Bjørn Brakestad. Tema: «Humor i trua!»

20. mars: Leder for Kirkens bymisjon i Stavanger Arnfinn Fiskå.

Tema: «Kirkens bymisjon – en kirke på gata!»

3. april: Pastor i den Internasjonale kirke Vidar Bakke.

Tema: «Trengs det egne menigheter for utlendinger»

17. april: Diakon Jorunn Eiane Brunstad. Tema: «Drømmen min!»

7. mai: VÅRFEST for alle over 70 år!

22. mai: Sokneprest Arne Berge. Tema: Reiser i Bibelens landskap.

5. juni: DAGSTUR!

Velkommen til hyggelig samvær med foredrag, allsang,

matservering og andakt!

42


SeniorForbundet

Josephine kafé

Prøv komlene på Josephine kafe. Kvalitetskjøtt fra A. Idsøe til byens beste

komler. Har byens rimeligste middag med koselig betjening mandag,

tirsdag og onsdag fra kl 09.30 til 16.00. Torsdag 09.30 – 18 og fredag

09.30 – 14. Tirsdag er det fisk på menyen. Du kan også ta med deg middag

hjem i praktiske isoporbeger. Varm mat; kjøkkenet stenger 45 min før

ord. stengetid.

Kaffe kr. 10,-, kakestykke kr 15,-. Middag kr. 50,-

bortsett fra torsdag hvor det er komler med saltkjøtt

og pølse til kr. 85,-. Torsdag er langdag til kl 18.

Nyhet: Mange forskjellige kaffe- og sjokoladedrikker

fra den nye multi maskinen. Pris pr. kopp kr. 20,-.

Møtestedet for alle generasjoner i trivelige

omgivelser.

Redaksjonen minner om at alle frivillige lag

og organisasjoner, foreninger og menig heter

får annonsere gratis i Mortepumpen.

43


BERGELAND BYDELSSENTER

Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00

Jelsagt. 2, 4012 Stavanger

Tlf: 51 91 43 40 – Mob: 948 22 653

E-mail: bergeland.bydelssenter@stavanger.kommune.no

1234

Aktiviteter våren 2013:

Mandager

Snekkerverksted

Trim

Litteraturgruppe (partallsuke)

«Å, var jeg en sangfugl – timen som

flyr» – første mandag i måneden.

Tirsdager

Treskjæringsgruppe

Bingo (partallsuke)

Onsdager

Treskjæringsgruppe

Boccia

Torsdager

Snekkerverksted

Håndarbeidsgruppe

Bridge

Kafeteria med smørbrød og kaffimat.

kurs til våren:

• Karveskurdkurs mandager

kl. 10.00 – 13.00 á 3 g.

Instruktør: Tor Anda

Kurs igangsettes ved stor nok

interesse.

Svømming mandag kl. 15.45 – 16.45

(på St. Svithun skole)

Et godt tilbud med helse i hvert

svømmetak.

Bjørn Hareim er vår dyktige instruktør og

sikkerhetsansvarlig.

Rank og glad tirsdag og torsdag

kl. 09.30 – 10.30.

Instruktør: Ida Robberstad

God gammeldags styrketrening med

elementer fra yoga, pilates og dans.

Bedrer balanse og styrker kjernemuskulatur.

Fra 50 år+.

Bør absolutt prøves!

Glasskunst tirsdager

kl.10.30 – 13.30 á 5 g.

Intruktør: Irene Aa. Ølberg

Vi lager gjenstander av både float(vindu)

og kunstglass. Ledige plasser. Ta kontakt!

Spikkekurs tirsdager kl. 10.00 – 13.00

Instruktør: Ingve Holm.

«Gjengen» går Emil i Lønneberget en høy

gang, både hva innfall og humør angår,

i tillegg til å lage minst like fine figurer.

(Mulighet for flere kurs ved stor pågang).

Treskjæringskurs onsdager

kl. 10.00 – 13.00 á 10 g.

Instuktør: Tor Anda.

Oljemalingskurs torsdager

kl. 10.00 – 13.00 á 10 g.

Instruktør: Ragnhild Idland Sele.

Kaffipose-sykurs: Vi skal sy tøffe bagger/

vesker av kaffiposer. De blir knalltøffe!

44


Tove-/filte kurs: Vi lager silke- og ullskjerf

ved bruk av ulike teknikker.

Instruktør: Gunn Johannessen.

Kurs i pilfletting: med innleid

instruktør.

Ta kontakt ved interesse!

Teater-, revy- og konsertbesøk, kulturkveld,

turer o.l.

Å var jeg en sangfugl – timen som flyr…

kl. 11.30 til 12.30.

Frøydis Lehman akkompagnerer på piano,

mens vi stemmer i med den stemmen

vi har.

Vårens oppsatte datoer: 4. mars, 8.

april, 6. mai og 3 juni.

Drollekoret kommer torsdag 7. mars

kl. 19.00 med Evert Taube-aften.

De underholder med sang og selger

gode bakervarer – alltid en veldig hyggelig

stund!

Den årlige hage- og hattefesten er

onsdag 5. juni kl. 11.00.

Grillmat og underholdning. Velkommen!

Kontakt oss på Bergeland Bydels senter

for informasjon/brosjyre.

NYHET!

Ny utendørs bocciabane

Vi har gått til anskaffelse av utendørs bocciabane

og dette er årets store nyhet her

på Bergeland Bydelssenter. I den anledning

ønsker vi å få en god gjeng som

kunne tenke seg å komme hit for å spille.

Menn oppfordres spesielt til å bli med på

dette, men vi ønsker selvsagt damene

også hjertelig velkomne. Vi trenger også

en «ildsjel» som kan Boccia eller Pètanque

og kunne tenke seg å være med på å dra

i gang gruppen. Det er et veldig kjekt spill

som gir litt bevegelse, samt mye godt

sosialt samvær. Den «høytidelige» åpningen

av banen, kommer vi tilbake til!

I 2013 starter lokallaget Livsglede for

Eldre Stavanger egen avdeling

For opplysninger og informasjon

Kontakttelefon 990 95 288

http://www.livsgledeforeldre.no/

stavanger

Stiftelsen Livsglede for Eldre ble opprettet

i 2006. En frivillig og landsomfattende

stiftelse som er trosmessig og

partipolitisk nøytral. Stiftelsen Livsglede

for Eldre fungerer som en paraplyorganisasjon

for våre lokalforeninger,

skoler og barnehager.

Vårt hovedmål er å gjøre mer mulig

innenfor eldreomsorgen. Vi ønsker å være

et supplement til det offentlige tilbudet

eldre i Norge får i dag. I 2012 utgjorde

den frivillige innsatsen i Stiftelsen over

400 000 dugnadstimer og mer enn 640

arrangementer.

45


Seniorforbundet har vært på en demonstrasjon av LifeWave-plastre. Disse

plastrene virker på en måte som akupunktur. I steden for å bruke nåler bruker

man et plaster.

Lysbehandling er en vitenskapelig bevist lysterapi som har vært brukt i flere tiår for

ytelser som smerte lindring og redusere rynker. Det er også blitt brukt til å hjelpe

ved søvnløshet . Det refererer til stimulering av punkter på huden gjennom bruk av

lys. LifeWave utviklet en helt ny plaster teknologi rundt denne metode som er billig

og enkel å bruke. Plasteret er sammensatt av ikke-toksiske organiske krystaller som

aktiveres av kroppsvarme og reflektere spesifikke bølgelengder av lys som påvirker

punkter på kroppen når plasteret påføres huden. Aldri før har lysbehandling vært så

kostnadseffektiv og enkel å bruke. Gjennom hele livet mitt, har jeg funnet ut at vi er

bare begrenset av de grenser vi legger oss selv på det vi mener er mulig, LifeWave er

et eksempel på dette. Plasteret ble laget for å forbedre ytelsen og helse ved hjelp

av kroppens eget kommunikasjonssystem. Mange mente denne typen teknologi

slett ikke var mulig.

Nå vi hører at med mer enn 40 kliniske studier og hundretusener av fornøyde kunder

i 90 land er overbeviste, vet vi at det er mulig. Produktene har hjulpet mennesker

over hele verden i å oppnå ofte bemerkelsesverdige resultater.

Vi har invitert representanter for LifeWave til å demonstrere produktene i mars

i våre lokaler. Ta kontakt med oss på telefon 950 58 935 eller på

mail: info@seniorforbundet.no for å melde deg på et demonstrasjonsmøte.

Det er ingen kjøpetvang og det hele er ment som et informasjonsmøte.

46


Tante Emmas Hus – for seniorer

Kongsgt. 43

Kafe Breiavatnet er åpen

Mandag til lørdag: kl. 11.00 – 15.00.

Kafe hvor byens pensjonister kan møtes.

Kafeen har byens flotteste utsikt over

Breiavatnet.

Ny Meny: Tirsdag, Torsdag, Fredag og

Lørdag:

Bagetter, salat og kaffe, mocca, cappuccino

og sjokolade.

Hver torsdag har vi nybakt Emmakringle.

Smørbrød og kaker som før.

Varmretter: vi serverer suppe og grøt.

Frokostservering hver første tirsdag i

måneden.

Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag og

onsdag m/middagsservering. Mandag er det

salt torsk og onsdag er det kjøttkaker.

Rådgivningskontor:

Åpningstider: Mandag – fredag:

kl. 11.00 – 13.00. Tlf. 51 50 78 90,

mailadr:

radgivningskontoret@stavanger.kommune.no

Rådgivningskontoret driver gratis rådgivning

for pensjonister og hjelper til med utfylling

av skjemaer, søknader, testa menter, osv.

Rådgivningskontoret for hørselshemmede:

Åpningstider: Torsdag: 1. og 3. torsdag i

mnd., kl. 11.00 – 13.00.

De gir råd og veiledning om tilbud og rettigheter

for personer med nedsatt hørsel.

(Rådgivningskontorene følger skolens

ferie)

47


Aktiviteter i Tante Emmas Hus!

Reisemøte 7.mars kl. 13.00 Carica Cruiseeksperten

A/S

Velkommen til reisemøte på Kafe Breiavatnet.

Reisemøte med Carica Cruiseeksperten A/S

som forteller om sine reiser.

Konsert 12. mars kl. 14.00 med Leif Blix

og Lars Nygaard.

Alf Prøysen – Et stykke norgeshistorie

Leif Blix og Lars Nygaard presenterer dikteren

og mennesket Alf Prøysen med sanger

som «Sjarmør-Even», «Slipsteins-væillsen»

og «Tango for to».

Kanskje også noen sanger som får Prøysen

til å virke ny og frisk, selv for dem som

kjenner ham fra før?

Strikkekafe 14. mars kl. 14.00

Velkommen til strikkekafe: 2. torsdag i

mnd., kl. 14.00 – 16.00. Ta med deg

strikketøyet og kom. Åpen kafe !

Veiledning innen makeup 19.mars kl. 14.00

Veiledning innen makeup av Wenche

Edland og Inger Olsen som har demonstrasjon/salg

av velværeproduktene til Oriflame.

Rimelige pensjonistpriser

«Ditt liv – familiens arvesølv» Torsdag 11.

april kl. 12.00

Oddrun Dehli fra Vita Veritas forteller

om det å få hjelp til å formidle sin egen livshistorie.

Kunstutstilling

Kom inn og se vår kunstutstilling

Diskusjonsgruppe:

Torsdager kl.11.00, ta kontakt for nærmere

opplysninger om datoer. Vi diskuterer aktuelle

temaer: Ledes av Hilmar Egeli

Dataklubb/Seniornett:

Velkommen til dataklubb på Tante Emmas

Hus. Vi har rådgivning og innføring i bruk

av PC onsdager kl.11.00 – 12.30. Vi viser

litt om emner som bildebehandling, tekstbehandling,

internett, facebook, youtube. Dataopplæring/kurs

etter avtale. Se vår hjemmeside

for program.

Slektsgranskingskurs:

Vi har Kurs i slektsgransking for nybe gynnere

og øvede.

Det vil bli gitt informasjon om hvordan en

finner frem i arkivmateriale ved Statsarkivet,

bygdebøker ved Biblioteket og informasjon i

kirkebøker via internett. Kurset ledes av frivillige

med gode datakunnskaper som kan gi

støtte i forskjellige slektsprogrammer .

Velkommen til vårt matkurs

Du vil få en innføring i hvordan skape

hygge rundt et måltid, hvordan vi lager noe

smågodt som oppstart, og tilrettelegger og

nyter i fellesskap, supper og forretter, og

setter sammen noen enkle men velsmakende

hovedretter for – fest og hverdag.

Det vil bli presentert 4-5 forskjellige retter

hver kveld og du vil ta aktiv del i hele tilretteleggings-prosessen.

Du vil få tildelt kurshefte

og en oppsatt meny for hver kursdag.

Frivillig arbeid

Vi ønsker kontakt med frivillige som har

interesse for data kan tenke seg å være med

som hjelpere på Dataklubben. Frivillige som

kan tenke seg å være med å ha en aktivitet i

Tante Emmas Hus – for seniorer, som quis,

spill, allsang og litteraturgruppe er hjertelig

velkommen.

Kafe Breiavatnet i Tante Emmas Hus

trenger hjelp i kafeen! Vi trenger kjøkkenhjelp

og hjelp til servering og lignende.

Kafeen har åpent fra kl.11.00-15.00 på hverdager.

48


For info og påmelding til kurs, ta kontakt

med Brit Bjørkli 51 50 72 14 eller mail:

tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no

Ledig kontorlokale i Tante Emmas Hus

– for seniorer Kongsgt. 43.

Tante Emmas Hus –for seniorer er et eldresenter

og treffsted for pensjonister/seniorer

i Stavanger sentrum.I underetasjen med inngang

fra parksiden er det etablert et rådgivningskontor.

Kontoret gir råd og vei ledning

i saker som gjelder eldre. I første etasje er

det kafe som er åpent alle hverdager

kl. 11.00 – 15.00

Kafeen har godkjent kjøkken som leverer

smørbrød og kaker til møter om ettermiddag

og kveld. I andre etasje er det kontorer for

pensjonistforeninger, med møterom plass til

10-12 personer . I denne etasje er det ledig

et kontorlokale størrelse 6,2 m 2 . Kontoret

har opplegg for digitale systemer.

Det er heis fra underetasjen til første og

andre etasje.

Bruk av kafelokale etter kl. 15.00,

mandag – torsdag inngår i leien.

Interesserte kan ta kontakt med daglig leder

Brit Bjørkli tlf. 51 50 72 14/72 14

epost brit.bjorkli@stavanger.kommune.no

Selskapslokale m/byens fineste utsikt over Breiavatnet!

Selskapslokale til leie i anledning fødselsdager, barnedåp, konfirmasjon og bryllup.

Lokalet har teleslynge.

Gratis internett:

Ta kontakt med betjeningen på kafeen for å få koden til internett.

Ta kontakt m/daglig leder Brit Bjørkli tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71

eller tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no for nærmere opplysninger.

Se vår hjemmeside: www.stavanger.kommune.no

Alle er velkommen til Tante Emmas Hus – for seniorer

49


W

skipper worse

HVA SKJER – SMAKSBITER

Ågesentunet: Tlf 51 58 14 57

MARS

Månedens kunstner Wenche Jæger-Folkestad

Mandag 4. kl. 12.30 Åpning av kunstutstilling ved Wenche Jæger-Folkestad

Mandag 18. kl. 13.00 Mannekengoppvisning – vårens moter ved PM mote

Torsdag 21. kl. 12.00 Påskemiddag med underholdning. Servering av lammestek dessert og kaffe.

sang ved Svein Tang Wa. Trekning av vårens lotteri.

APRIL

Månedens kunstner Anne Karin Selvik Kristensen

Fredag 4. kl. 12.00 Åpning av kunstutstilling ved Anne Karin Selvik Kristensen

Mandag 8. kl. 12.00 Den verste skipskatastrofen utfor Norskekysten i fredstid.

forliset med linjeskipet «Ingermanland» i 1842 ved Asgeir Lode.

Torsdag 25. kl. 11.00 Allsang med Ingebrigt Bjelland på piano og trekkspill

MAI

Månedens kunstner Evelyn Jørgensen

Torsdag 2. kl. 12.00 Åpning av kunstutstilling ved Evelyn Jørgensen

JUNI

Månedens kunstner Tordis Halvorsen

Torsdag 6. kl. 12.00 Åpning av kunstutstilling ved Tordis Halvorsen

Tasta: Tlf 51 54 13 47

«Syng med oss» fredager kl. 10.30 i oddetallsuker.

«Hverdagsprat om tro». Prest eller diakon innleder til samtale i gruppe onsdager kl. 12.00 i partallsuker.

MARS

Onsdag 13. kl. 18.00 Hyggekveld med dans, musikk ved Belg, Blås & Komp.

servering. Entré kr. 150,-

Tirsdag 19. kl. 12.30 Mannekengoppvisning ved PM mote

Onsdag 20. kl. 12.00 Påskemiddag med andakt ved Svein Magne Lura, underholdning,

servering av lammestek med dessert og kaffe. Entré kr. 150. Påmelding.

APRIL

Fredag 5. kl. 10.30 Kampen skole 1953 – 1960 – kåseri ved Gunnar Skadberg

Fredag 19. kl. 10.30 Den verste skipskatastrofen utfor Norskekysten i fredstid.

forliset med linjeskipet «Ingermanland» i 1842 ved Asgeir Lode.

Fredag 26. kl. 10.30 «Syng med oss» med Einar og Jan

MAI

Fredag 3. kl. 10.30 Magasinet Plot – journalist og daglig leder Erlend Frafjord forteller om

magasinet Plot som driver med spennende historiefortelling og dokumentarer

Fredag 10. kl. 10.30 «Syng med oss» med Kjell Harlow

Fredag 24. kl. 10.30 «Syng med oss» med Ledaal gruppen

JUNI

Fredag 7. kl. 10.30 «Syng med oss» med Ingebrigt Bjelland

50


W

skipper worse

Madla: Tlf 51 59 18 13

MARS

Torsdag 12. kl. 12.30 «Et liv som pensjonist» ved Bjørn Bruland

Onsdag 13. kl. 12.30 «Syng med oss» med Kjell Harlow på trekkspill. Vi synger kjente og kjære sanger.

Tirsdag 19. kl. 11.30 Påskebrunsj med underholdning. Couvertpris kr. 150,-. Påmelding.

APRIL

Onsdag 3. kl. 12.30 Fartein Valen – hvem var han, bakgrunn og oppvekst ved Fartein Valen-Senstad

Onsdag 17. kl. 12.30 Den samfunnsengasjerte gründeren Tore Christiansen forteller om sitt

engasjement for bl.a. SFF-gruppen, alternativ rekruttering, Oilers og DNB Arena

Onsdag 24. kl. 12.30 Muntre historier fra Sandnes på 60 tallet ved Jack Rostøl

MAI

Onsdag 8. kl. 12.30 «Festung Stavanger» – tysk forsvar av Jæren- og Stavangerhalvøya 1940 – 1945

ved generalløytnant Hjalmar Inge Sunde

Onsdag 15. kl. 12.30 «Veien fra Landsted til Hotell» – om det historiske hotellet Kronen Gaard på

vatne i Sandnes ved Stein Waage

Onsdag 29. kl. 12.30 Hva vil Stavanger kommune med Mosvannet og hva vil de gjøre for å ta vare på

vannets rike dyre- og planteliv? Ved park- og vegsjef Torgeir Esig Sørensen

Ledaal: Tlf 51 56 43 30

Gjenbruksbutikk og Gavebod, man. – fre. kl. 08.00-14.00

MARS

Fredag 8. kl. 12.15 «Husker du». Hyggelig gjenhør med musikken fra den gang da, ved entusiastisk

samler av lokal musikk, Tor Ragnar Roaldsen.

Tirsdag 12. kl. 13.00 Fra verket om Stavanger: Industribyen Stavanger 1890 – 1965

ved Anders Håland.

Fredag 15. kl. 13.00 Dansegruppen «Swing Cats» danser Lindy Hop og Boogie Woogie for oss og

avslutter med et lite minikurs for dem som vil.

Torsdag 21. fra kl. 10.00 Påskemoro. Vi begynner dagen med felles påskefrokost kl. 10.00.

morsomme aktiviteter og besøk av krimforfatter Lars Helle.

obs: Påmelding til påskefrokost – kontakt resepsjonen på Ledaal, tlf. 51564330.

APRIL

Tirsdag 9. kl. 13.00 Engwall Pahr Iversen forteller om Stavangers snodige skruer og finurlige figurer.

Fredag 12. kl. 12.00 Stavanger Søemandsforenings Shantykor

MAI

Tirsdag 7. kl. 13.00 Frigjøringsdagen 8. mai 1945 i Stavanger. Hobbyhistoriker Ove Østberg forteller

og viser unike bilder.

Onsdag 15. kl. 11.00 Drøs i TV-stuen: Vi deler minner fra 17. mai før i tida.

Onsdag 22. kl. 12.00 Oljebyen Stavanger. Kristin Øie Gjerde fra Norsk Oljemuseum forteller fra bind 4

i verket om Stavanger.

JUNI

Torsdag 6. kl. 13.00 Grillfest med nogo attåt! Påmelding/Entré.

Kom innom, eller gå inn på www.skipper-worse.no for fullstendig program

Forbehold om endringer

51


W

skipper worse

60+

min helse – mitt ansvar

VELKOMMEN TIL 60+

Vi har gruppetimer med kondisjon,

styrke, pilates, yoga og dans på Ledaal

og i bydelene. Treningsstudio på Ledaal

er åpent på dagtid og 2 ettermiddager

i uken. De som deltar på treningene

er i alderen 60 – 100 år.

For mer informasjon ta kontakt med oss

på telefon 51 56 43 30.

GAVETIPS

Kjøp 60+ treningskort til noen du er glad i.

Kjøpes på Skipper Worse sentrene.

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

DAGSTURER/BUSSTURER

LYNGDAL – fra «vann» til vin

Torsdag 25. april

MIDDELALDERKIRKENE

– på de grønne øyene

Torsdag 30. mai

LYSEFJORDCRUISE

– med en smak av Ryfylke

Torsdag 27. juni

Detaljert program, ta kontakt med

Skipper Worse sentrene.

Billettsalg på sentrene.

Bussavgang fra alle sentrene.

Ledaal 51 56 43 30, Madla 51 59 18 13

Tasta 51 54 13 47, Ågesentunet 51 58 14 57

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

SKIPPER WORSE

MIDDAGSDISTRIBUERING

Skipper Worse AS bringer middag hjem

på døren til de som ønsker eller trenger det.

Det er næringsrik og variert kost

ut fra valgfri meny.

Du finner den på vår hjemmeside

www.skipper-worse.no

Ring 51 56 43 30 for spørsmål

eller bestilling, eller e-post til:

nina.innvaer@skipper-worse.no

W

skipper worse

SENIORREISER

GEILO – HØSTFJELLET!

07.08 – 11.08 2013

TYSKLANDS ØSTERSJØKYST

Rügen & Rostock

16.09 – 23.09 2013

Informasjon/påmelding tlf. 51 56 43 30

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

søndagsdans

med Belg, Blås & Komp.

Kl 18.00 på Skipper Worse Ledaal

3. mars – 7. april – 5. mai

Enkel servering, entré kr. 140,-

www.skipper-worse.no

52


W

skipper worse

SERVICETILBUD

på sentrene

SKIPPER WORSE LEDAAL

51 56 43 30

Frisør: Mandag – tirsdag – torsdag – fredag

Hud- og fotterapi: Mandag til fredag

SKIPPER WORSE MADLA

51 59 18 13

Frisør: Mandag – tirsdag – fredag

kl 09.00 – 15.30

Fotpleie: Onsdag og torsdag

kl. 08.00 – 14.30

NYHET: Enkel neglebehandling innbefatter

klipp, stell av neglebånd og massasje

SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET

51 58 14 57

Frisør: Mandag til fredag kl 09.30 – 14.00.

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

kurs våren 2013

Gå inn på www.skipper-worse.no

for informasjon om vårt

spennende kurstilbud,

eller ta kontakt på tlf. 51 56 43 30

og få folder tilsendt.

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

systue

Systua har følgende åpningstid for kunder:

Mandag og tirsdag kl. 10.00 – 14.00.

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

SAMTALE MED

SYKEPLEIER

Kontakt resepsjonen på

tlf. 51 56 43 30

for bestilling av time.

Kr. 100,- pr. time.

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

hyggelige lokaler

til leie

Skipper Worse Ledaal 51 56 43 30 og

Skipper Worse Ågesentunet 51 58 14 57

Bryllup, konfirmasjon, fødselsdager og

minnestund. Vi bistår med råd.

www.skipper-worse.no

53


HaaTo privat hjemmehjelp

Vi tilbyr:

Brukerstyrte hjemmehjelpstjenester

Frisørtjenester

Tid til din disposisjon

Allsidighet og fleksibilitet

Punktlighet og nøyaktighet

En person å forholde seg til

Vi etablerte hjemmehjelpstjenesten HaaTo i september 2005

som et supplement til den offentlige hjemmehjelpen.

Kontakt oss:

Mette Thomassen – Tlf.: 959 66 117 • Sissel E. Haarr – Tlf.: 975 64 523

E-post: mette@haato.no – www.haato.no

Hinna Sanitetsforening

Leder Grete Fanuelsen

Gro Lofthus – utleie av Idun

Tlf 911 41 719

Postboks 6092, Hinna

4088 Stavanger

Velkommen til:

Foreningsmøte 1. tirsdag i hver måned

kl 19.00

Hyggestund hver 2. tirsdag hver måned

kl 11.00

Seniordans hver onsdag kl 17.00

Torsdagskafe hver torsdag kl 11.00

Turgruppa hver torsdag

kl 11.00-12.00

Dataklubb hver torsdag kl 10.00

Fredagstrim hver fredag kl 10.00

skipper worse sport

Skipper Worse Sport har vært aktiv

i 25 år. Vi er en uavhengig forening

av voksne, glade kvinner og menn fra

60 til 80 år som liker å trimme. Hver

tirsdag og torsdag trimmer vi i Stavanger

Idrettshall SAL A. Fra kl. 09.00 til

kl. 11.00 kan du spille badminton eller

bord tennis. Fra kl. 11.00 til kl. 12.00 er

det musikk og gymnastikk.

Vi har god plass og greie garderober

med dusj. Vi er nå 80 medlemmer og

betaler kr. 300.- i årskontigent.

Vi har plass til flere og ønsker nye

medlemmer hjertelig velkommen.

For opplysninger,

ring Torunn 906 68 898 eller

Gerd 980 29 210.

54


Rådgivningskontoret

for pensjonister

Tante Emmas Hus – for seniorer

Kongsgt. 43, Stavanger, tlf.: 51 50 78 90

Vi kan gi deg råd og hjelp med mange

problemer. For eksempel:

– Arvespørsmål eller skrive testamente

– Overføring av hus og hytte til arvinger

– Andre problemer knyttet til hus og eiendom

– Finne fram til rett person eller kontor

som kan hjelpe deg med din sak,

– Sørge for at du får timeavtale hos rette

vedkommende

– Spørsmål vedr. din pensjonen. Hvor du

skal henvende deg?

– Problemer knyttet til selvangivelsen,

skattekortet, økonomien generelt.

– Problemer når pårørende trenger sykehjemsplass,

eller liknende tiltak.

– Utfylling av skjemaer og søknader eller

råd om utfylling av selvangivelse

– Også når du har behov for bare å snakke

om noe som plager deg.

– Vi tar oss av det meste, og hvis en av

oss ikke kan hjelpe deg, hjelper vi deg til

å finne en som kan det!

Våre medarbeidere har lang livserfaring

og solid utdannelse og yrkesbakgrunn.

Vi har en sosionom, en ingeniør, to jurister,

en revisor, en forsikringsmann og en

bankmann samt en økonom i reserve.

Alle våre rådgivere har taushetsplikt.

Rådgivningen er gratis og er et tilbud til

alle pensjonister. Ring og bestill time på

tlf. 51 50 78 90. Du kan også legge inn tlf.

beskjed på vår telefonsvarer, eller du kan

sende oss en mail: radgivningskontoret@

svg.stavanger.kommune.no

Kontoret er åpent fra mandag–fredag,

11.00–13.00.

Rådgivningskontoret drives av Felles utvalget

for pensjonister med støtte fra Stavanger

kommune.


GATEMAGASINET

Gir mening og arbeid






I salg i Stavanger og Sandnes : Kr 50,- (Halvparten går til selger)

ET MENNESKE Å SNAKKE MED

NÅR LIVET ER SOM VERST

55


BRUK AV PC OG NETTBRETT

KURS I REGI AV SENIORFORBUNDET VINTEREN OG VÅREN 2013,

VI LÆRER DEG DATA PÅ NOEN FÅ TIMER!

Vi har flyttet til Hillevåg til nye moderne

lokaler. Vår adresse er Sjøhagen 2, rett ned

av Patrioten i Hillevågsveien 100. God bussforbindelse

og god parkering. Heis.

Seniorforbundet arrangerer datakurs for

personer over 50 år. Se vår hjemmeside:

www.seniorforbundet.no

Seniorforbundet har i en årrekke hatt mange

godt voksne på datakurs. Våre kurs starter helt

fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er

ingen dumme eller sene. Vårt opplegg er at alle

skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen.

Vi har tid og har som regel mer tålmodighet

enn både dine barn eller barnebarn. De

mest elementære ting blir gjennomgått. Det

finnes ingen unnskyldning for at de aller

voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør

det hele enkelt og lærer deg de viktigste

tingene slik at du fort er i gang på internett.

Det skal være gøy å gå på våre datakurs og

vi hjelper hverandre.

Etter en kort stund kan den enkelte lese aviser

på nettet, bestille reiser, bestille hotell. Vi gjennomgår

de forskjellige søkemotorene og viser

hvordan man finner opplysningene på nettet.

Vi legger opp reiseruter for bil via Internett. Vi

drar på byvandring med 3dimensjonale bilder.

Vi lærer også å sende og skrive E-post/E-mail.

Vi lærer å bruke å bruke web-camera og mikrofon

i sammen med MSN. Prat med dine nærmeste

og venner via internett med bilde og lyd.

Vi vil også arrangere nettbankkurs. Ved

gjennomgått kurs kan du selv betale regninger

og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen

du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre

jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har

kunnskap om nettbanken til Sparebank1,

Fokus Bank, DNB Nor og Terra-bankene.

Vi vil også arrangere bildebehandlingskurs.

Vi kan se tilbake på en interessant vinter med

kurs i datainnføring på i våre nye lokaler i

Sjøhagen 2 i Hillevåg. Det som har gledet oss

mest har vært den interessen og entusiasmen de

eldre har vist for å lære nytt. Det er tydelig at

eldre vil og kan! Vår undervisningsmodell har

kanskje også truffet bra.

Vi er svært glade for den tilstrømningen vi

har hatt i 2012 og vil ha forsette etter samme

modell for kursene vinteren og våren 2013.

Skulle du ellers ha behov for en privat time for

innføring i din datamaskin, enten hjemme eller

du tar den med deg til senteret om du bruker en

lap-top eller nettbrett, kan dette arrangeres på

forespørsel, mot en godtgjørelse.

Vel møtt!

Ved gjennomført kurs får du Seniorforbundets

kursbevis som et synlig bevis på at du har gjennomgått

et av våre kurs.

Kurs 1

Begynnerkurs

Vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt om

hvordan datamaskinen er oppbygget og fungerer

og hvilken nytte du kan ha av den.

Du lærer om de bruksområdene maskinen kan

anvendes på.

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for

nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet.

Kurs 2

For deg som har brukt datamaskinen litt

(forsettelse av kurs 1)

Du vil lære hvordan man åpner opp og bruker

Internett. Du kan blant annet lese aviser fra alle

steder i landet – og utlandet. Finne informasjon

om reisemål i inn- og utland. Vi lærer å sende

56


og motta mail. Hos oss får du prøve å sende og

motta mail. Vi sender mail til hverandre mens

vi er på kurs. Du får din egen mailadresse hos

oss og vi vil kunne svare deg på problemer du

måtte ha. Vi viser deg hvordan du finner bakgrunnsmateriale

til slektsgransking eller andre

hobbyer du måtte være engasjert i. Vi vil fortelle

deg hvordan du med litt trening vil bestille

reise, samtale med banken, betale regninger via

din nettbank osv. Du vil også lære om filbehandling

og hvordan du organiserer din datamaskin.

Vi vil også se på facebook og Skype.

Kurs 3

Nettbankkurs. Ved gjennomgått kurs kan du

selv betale regninger og overføre penger fra

dine kontoer. 50 lappen du sparer, ved at du

ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da

stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om

nettbanken til Sparebank1, Fokus Bank,

DNB Nor og Terra-bankene.

Vi starter kurs så ofte som det er nok deltakere.

Startdato og tidspunkt fåes ved henvendelse til

Seniorforbundet.

Kurs 4

Tekstbehandling (skriveprogram)

Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin.

Skrive brev og notater. Du lærer hvordan du

skal arkivere det du skriver eller utreder på en

grei måte. Du lære å sende brev og hilsener til

venner og kjente hvor de måtte befinne seg på

kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i

filer. Hvordan du kan samle det du har samlet

i hendige mapper, og arkivere mappene med

navn for senere opphenting og bruk.

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for

nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet.

Kurs 5

Innføring i bildebehandling Nedlasting av

data/musikk/filmer

Her får alle deltakerne på en enkel måte en god

innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt

bildebehandlingsprogram som hentes ned fra

Internett gratis. Du lærer overføring av bilder

fra ditt digitale kamera.

Vi går gjennom teknikken for nedlasting og

brenning av data, musikk, bilder. Du gjør bruk

av egne nedlastede bilder og går gjennom hvordan

du skal kunne lage et flott program med

både tekste og musikk som du kan brenne på

en CD eller DVS

Kurs: etter avtale pr telefon til Seniorforbundet.

Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å lære

eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør

den nye data/netteknologien for deg?

Nettsamfunn gjør deg mer sosial.

De som sender E-post til en stor del av nettverket

sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettverket

ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker

e-post. Nettbruk erstatter altså ikke telefon eller

personlig kontakt, men kommer i tillegg.

Våre kursledere har lang erfaring med dataopplæring

og bruk av datamaskinen i jobbsammenheng

gjennom mange år.

Pris for alle kurs kr. 800,- Kursavgift må være

innbetalt ved kursstart. For påmelding eller

mer informasjon kontakt Seniorforbundet

ved Helge Carlsen –Sjøhagen 2, 4016 Stavanger

PB 592 – 4003 Stavanger.

Telefon mobil 950 58 935 eller 902 62 691 eller

e-post; datakurs@seniorforbundet.no

Kunnskap og venner:

I sine undersøkelse har forskeren funnet ut at

de fleste som besøket et nettsamfunn gjør det

av sosiale årsaker: For å sjekke om moen har

tatt kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt

med andre, for å skrive eller lese meldinger.

Vi har også inngått avtale med databutikk i

området med gunstige priser på datamaskiner

og program for våre medlemmer. Vi har

også inngått avtale om hjelp til våre medlemmer

ved kjøp via Seniorforbundet. Henvend

deg til Seniorforbundet for å få utlevert

rabattkupong til vår medlemspris.

TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gavekort

som gir deg rett til å gå på datakurs.

Gavekortene utstedes av Seniorforbundet. En

glimrende gave.

57


Har du nedsatt syn eller hørsel?

Ta kontakt med Ressurssenter for Sansetap

Ressurssenter for Sansetap er en tjeneste i

Stavanger kommune. Her er det ansatt fagkonsulent

syn og fagkonsulent hørsel som

arbeider med tilrettelegging og formidling

av syns- og hørselshjelpemidler i forhold til

personer som har så nedsatt syn og/eller hørsel

at de regnes som svaksynte og/eller hørselhemmede.

Formidling av hjelpemidler er i

samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen.

For å få hjelp fra Ressurssenter for Sansetap

må man:

• være over 18 år.

• bosatt i Stavanger kommune.

• ha fått diagnostisert nedsatt syn eller

nedsatt hørsel hos en spesialist.

Ressurssenter Sansetap holder til på

Jo han nes Læringssenter, Haugesundsgata 27.

Tjenesten er gratis.

Ta kontakt på tlf.: Hørsel: 51 50 67 95 • Syn: 51 50 67 94

Mail: sansetap@johannesls.no

Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste

for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk

Er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat

eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon.

Vi er tilstede på Tante Emmas Hus – for seniorer i 3. etasje kl. 11.00–13.00

den første og tredje torsdag i hver måned, med unntak av skolens ferier.

Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes.

Vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har.

Vi kan kontaktes tirsdager og torsdager kl. 10.00 – 15.00 på telefon

47 80 35 41 (også SMS), teksttelefon 51 50 66 59 eller på e-post

horsel@johannesls.no

Rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til

på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27.

Tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i Stavanger kommune.

Bekymringstelefonen

Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få

hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04.

Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre

pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arvespørsmål

og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt.

Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00.

58


Sverige tur 18. – 21. Mars 2013

Bli med Ingvars Reiser til vakre Lysekil!

1 overnatting i Stavern - 2 overnattinger i Nordby i Sverige

2 minutter fra Nordby handlesenter - Guidet tur i Lysekil

Pris per. person i dobbeltrom, halv pensjon Kr. 3.700.-

Tillegg for enkeltrom Kr.700.-

-------------------------------------------------------------------------------------

Tur til Ungarn og Romania med buss!

Møt et folk, opplev en kultur, bli med

Ingvars Reiser

31.05.13-15.06.13

Fantastisk ny rute gjennom Europa krydret med spaopplevelse i

Ungarn, og kulturopplevelse i Romania! En tur du vil sent

glemme!!!

For mer info og påmelding til Ingvars Reiser Tlf. 915 70 336

www.ingvarsreiser.no

59


P

.

P.

T A L T

P O R

T O

B

P OS T E N NOR G E

E

Returadresse:

«Mortepumpen»

Servicetorget

Olav Kyrresgt. 23,

Postboks 8001

4068 STAVANGER

P OS T E N NOR G E

P

.

P.

P O R

T O

B

E

T A L T

P OS T E N NOR G E

P

.

P.

T A L T

P

.

P.

P O R

T O

B

E

T A L T

P O R

T O

Vi satser på god kvalitet og service

B

E

Stavanger Helsehus

• Sykeartikler

• Hjelpemidler for

funksjonshemmede

• Førstehjelpsutstyr

• Stomiutstyr

• Inkontinensutstyr

Lars Hertervigsgt. 3 – 4001 Stavanger

Rett over Straen Senteret. Telefon: 51 52 35 31

Layout: Grafica hundsnes. trykk: gunnarshaug as

More magazines by this user
Similar magazines