Komposten nr. 1 2008 - Stavanger kommune

stavanger.kommune.no

Komposten nr. 1 2008 - Stavanger kommune

STAVANGER GÅR

INTERNASJONALT

Magasin for ansatte i Stavanger kommune Nr. 1 2008


INNHOLD

3. Rådmannen har ordet

4. Stavanger – utlandet - stavanger

6. Læreplass i solen

8. EURO 2012 på Buøy

10. Ikke for Norge

12. Møt vår nye vertsbykoordinator

14. Stavanger cruiser mot suksessommer

18. Howdy! Stavangerungdommar

2

i Junaiten

20. Underviser i India

22. Brenner for vennskapet

23. Besøk i Nablus

24. Høg standard i Østerrike

26. EUs-program for livslang læring

28. Rekrutteringstiltak

30. Fra Storhaug til Guinea Bissau

33. Barnehagers internasjonale støttearbeid

34. Stavanger kommunes ytterste utpost

INTERNASJONALT ENGASJEMENT

Redaksjonskomiteen i Komposten opplevde tipsrekord da melding ble sendt ut om at

tema for denne utgaven av Komposten skulle være Stavanger kommunes internasjonale

arbeid. Utrolig mange hadde lyst å dele sine internasjonale erfaringer og opplevelser,

og det var inspirerende og gledelig å oppleve et så stort engasjement. Vi håper denne

fyldige utgaven av Komposten vil bidra til ytterligere engasjement og inspirasjon.

Ansvarlig redaktør: Tone Iren Hunsbedt Grønning

Redaktør: Kari Krogh Lande

Kommunens internasjonale arbeid foregår på flere områder. Skolene deltar aktivt i EUs

program om livslang læring, og Buøy skole ønsker å bruke EM i fotball til å øke den

kulturelle og språklige forståelsen. Lærlinger i Stavanger

kan få lærlingeplasser i Spania, og tidligere i vår dro 100

ungdommer fra Stavanger til Texas for å delta på aktiviteter

sammen med ungdommer i våre vennskapsbyer i Houston

og Galveston.

Kari Krogh Lande

Stavanger har totalt elleve vennskapsbyer rundt om i

verden, og besøk til Stavangers vennskapsby Nablus i

Palestina gjør inntrykk på de som har reist dit. Barnehager

driver med internasjonalt støttearbeid, og i Antsirabé på

Madagasker arbeides det for demokratiutvikling, miljø og

bærekraftig utvikling.

Redaksjonskomité:

Svein Håkon Høyvik

Ansatte i Stavanger kommune henter også nyttig lærdom

og inspirasjon gjennom å dra på studieturer. Bymiljø og

utbygging dro til Østerrike som har flere byer med samme

befolkningsmengde som Stavanger, og ble blant annet

imponert over standarden på byenes uterom. Kompostens egen redaksjonskomité har

vært på innholdsrik og nyttig tur til Brüssel.

Mange kunstnere ønsker å besøke Stavanger i kulturhovedstadsåret. Noen vil arbeide

her, mens andre skal oppsøke kunst- og kulturopplevelser. Stavanger er aktiv i etablering

og utvikling av en rekke gjestekunstordninger mellom Stavanger og utlandet. I denne

utgaven av Komposten kan du lese mer om de populære ordningene. Du kan også bli

bedre kjent med vår nye vertsbykoordinator, Rune Thele. Han vil spille en sentral rolle

i vårt videre Stavanger2008-arbeid både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og han

oppfordrer ansatte i Stavanger kommune til å ta kontakt for å kunne lykkes best mulig i

dette arbeidet.

Inger Østbø Aareskjold

Inger S. Bjerga

Birte Lamo Kristensen

Stor økning i antall cruiseanløp til Stavanger gjør at stadig flere turister besøker

Stavanger. Vi håper at alle besøkende tar med seg gode og minnerike Stavanger-historier

i bagasjen når de drar, og at de vil komme tilbake. Stadig flere nordmenn drar på cruise i

feriene sine, og antakelig gjelder dette også noen av Stavanger kommunes egne ansatte.

Hva du enn velger å bruke ferien til - i inn- eller utland: God lesning, god sommer og

måtte det bli en sommer med flere nye internasjonale impulser!

Trond A. Skjæveland

Arne Kristian Espedal

Tone Iren Hunsbedt Grønning

kommunikasjonsdirektør

Kompostens redaktør fratrer

Kompostens redaktør Kari Krogh Lande har valgt å fratre med AFP den 1. juni 2008. Dette

blir dermed hennes siste utgave av Komposten. Kari begynte for første gang i Stavanger

kommune i 1965, og hun har vært Kompostens redaktør siden den ble relansert i 2001.

Komposten uten Kari vil bli som å kjøre båt i ukjent farvann, så vi vet ikke helt hvordan

framtiden vil bli. Men vi vet at Kari som person og hennes kompetanse vil bli savnet av

svært mange. Redaksjonen vil benytte anledningen til å takke Kari for et fantastisk godt

samarbeid og strålende innsats i hennes roller i Stavanger kommune. Vi ønsker henne

lykke til med pensjonisttilværelsen - og velkommen tilbake som freelancer når hun innser

at pensjonstilværelsen blir litt for kjedelig.

redaksjonskomiteen

Trykk: Gunnarshaug

foto: Elisabeth Tønnessen

layout: aka

Foto side 5: Geir Egil Bergjord og

Inger S. Bjerga

side 10, 11: Kari Krogh Lande

side 14, 15, 16, 17: Anders Bang Andersen

side 18, 19: Harald Figved/ Trond Lie

side 22: Jon Ingemundsen

side 24, 25: Torgeir E. Sørensen

Forsidefoto:

Initiativtagerne til nytt hjelpeprosjekt i

Guinea Bissau Espen Kolstø, Ingunn Motland

Evensen og Mamadu Banjai


3

Sammen for en levende by

RÅDMANNENS

Stavanger kommune henter impulser utenfra, vi utveksler erfaringer

med fagmiljøer og virksomheter på tvers av landegrenser og vi driver

støttearbeid i fjerne landestrøk. Dette er viktige og meningsfulle

aktiviteter som bidrar til å gjøre både oss selv og andre bedre.

Stavanger er en internasjonal by, og stadig flere velger å bosette seg

i byen vår. I 2007 økte innvandrerbefolkningen i Stavanger med 2005

personer. Storbritannia er på innvandrertoppen i Stavanger og Polen har

i løpet av et par år steget fra tolvte til andreplass på statistikken. Med

rekordlav arbeidsledighet er det stadig flere bedrifter i Stavanger som

driver aktivt rekrutteringsarbeid i utlandet. Stavanger kommune er intet

unntak.

Vi vil at Stavanger kommune skal være en attraktiv arbeidsplass for

nye arbeidstakere, og et godt sted å være for alle som jobber her. Vi vil

at Stavanger skal være en god by å bo og arbeide i, og vi vil skape en

service- og brukervennlig kommune for alle i byen vår.

I vårt møte med både nye og kjente kulturer, er det viktig å tenke på

hvordan vi opptrer og samhandler med både brukere, publikum og

hverandre.

Hva er det da som er viktigst for oss? Hva er det vi ønsker skal prege

vår identitet og hvilke verdier mener vi skal være sentrale i vårt daglige

virke?

Stavanger kommune har vedtatt visjonen ”sammen for en levende by”.

Til visjonen er det knyttet en rekke kjerneverdier som skal bidra til at vi

lever opp til visjonen.

Vi har sagt at vi i inneværende planperiode vil prioritere arbeidet med

videre utvikling av organisasjonen.

Som et viktig bidrag til denne

organisasjonsutviklingen arbeider vi nå

med kjerneverdiene som skal legges til

grunn for arbeidet med en helhetlig

bedriftskultur. Vi har valgt å beholde

visjonen, men ser nærmere på hvilke

verdier som skal knyttes til denne.

Arbeidet med verdiene våre foregår

med bred deltakelse fra alle deler av

organisasjonen, og det har skapt stort

engasjement. Det har kommet mange innspill, og det er gjennomført

møter med en rekke virksomheter fra ulike områder i kommunen.

Etter sommerferien vil vi presentere resultatene og arbeide videre med

verdigrunnlaget vårt.

Vi vil at Stavanger kommune skal ha et sett felles kjerneverdier som er

en rettesnor for handlingsmønsteret innad og utad, for den enkelte

ansatte og for hele organisasjonen vår. Da er det viktig at verdiene gis

innhold og mening i den enkeltes arbeidshverdag. Vi håper at arbeidet

med de nye verdiene blir opplevd som meningsfullt og inspirerende for

alle ansatte.

Jeg ser fram til fortsatt verdiskapende arbeid sammen med dere – god

sommer!

Inger Østensjø

rådmann

HJØRNE

OPEN PORT

Solen skinner, journalister fra alle verdenshjørner strømmer til

Stavangerregionen, og programmet for Stavanger2008 åpner seg mot

sommeren. På Domkirkeplassen står det fem digre "campingkvinner" og

fanger alles oppmerksomhet; fra nysgjerrige treåringer til eldre turister;

langs den vakre jærkysten summer det av liv i de gamle fyrene der

besøkende utforsker ny, internasjonal kunst; mens det i Stavanger og

Sandnes åpenbarer seg mer magi på uventede steder

– i regi av Nabolagshemmeligheter. MaiJazz er i sving med fantastisk

musikk, Sølvberget er vertskap for den første høringen om europeisk

gjestfrihet, Wagner tar av med symfoniorkesteret, Vitenfabrikken i

Sandnes skal åpnes, det øves i Byterminalen, Nordsjøprosjektet sender

komponister, musikere, billedkunstnere og teaterfolk på kryss og tvers

over Nordsjøen, og Music in Ceramics trollbinder publikum. Inbal Pintos

mirakuløse danseforestillinger kommer om bare noen få uker, Oskaras

Korsunovas er på vei. Listen bare fortsetter og fortsetter, og flere og

flere innbyggere i alle aldre oppdager at Stavanger2008 tilhører dem,

og at programmet kan tilføre dem nye, spennende og engasjerende

opplevelser.

Etter 12. januar – da nesten 60.000 mennesker fylte sentrum, har

begeistringen spredd seg. Gjennom mørketiden i begynnelsen av 2008

hadde vi travle spillesteder, med konserter fra Kyrkjelyd (ensemblet dro

også på turné til fem europeiske byer), med debatter, forelesninger,

teater, dans, boklanseringer, kunstnerutvekslinger og hundrevis av

aktiviteter for barna.

Vårt første internasjonale

gjestekompani

Musiektheater

Transparant fra Belgia,

viste oss sine forbløffende

verk og fantastisk

musikk, skapte et unikt

kor for dem som aldri visste

at de kunne synge, satte opp en

flunkende ny opera med 25 meget

inspirerte tenåringer, opprettet en belgisk kafé på Tou Scene og viste

videoinstallasjoner på Rogaland Kunstmuseum, samarbeidet med

universitetsstudenter og viste oss alle at den menneskelige stemme

bokstavelig talt ikke kjenner noen grenser.

Dette året vårt er verdifullt og enestående. Stavanger2008 kunne

overhodet ikke ha funnet sted noen andre steder enn her, og det

tilhører oss alle. Programmet vårt er ute i naturen og inne i salene,

teatrene og galleriene våre. Vi blander det internasjonale med det

lokale, nasjonale og regionale, vi samler folk til nye opplevelser, og

beviser hver eneste dag at kulturen tar godt i mot alle tilnærminger –

fra den prøvende nysgjerrigheten til spesialistens engasjement. Nå har vi

syv måneder igjen. Gå ikke glipp av en eneste dag!

Mary Miller

Direktør, Stavanger2008


4

Tekst:

Inger S. Bjerga

STAVANGER – UTLANDET - STAVANGER

Eksport: Åpenhet og nysgjerrighet

Import: Nye impulser og gode ideer - og vice versa

Stavanger kommune er aktiv i etablering og utvikling av en rekke gjestekunstnerordninger mellom Stavanger

og utlandet. Vi administrerer noen ordninger selv, mens vi i andre tilfeller har overlatt administrasjonen til

kunstlivet. Noen ordninger får tilskudd fra kulturbudsjettet, men drives av kunstnerne selv. Her er en kort

oversikt over ordningene:

Stavanger kommunes kunstnerleilighet i Berlin

• Kunstnerutveksling Stavanger – Bilbao - Stavanger

• Kunstnerutveksling Frankrike – Stavanger/Flørli

• Taoh – gjestekøy på Tou Scene

• Kunstnerleilighet for gjestende kunstnere i Frida Hansens hus

• Øvre Strandgate 66A – kunstnerleilighet og atelier for gjestende kunstnere

Stavanger i Berlin

Kulturavdelingen har siden 1998/99 leid husvære i Berlin. Vel å merke

ikke til innlosjering av kommunale byråkrater, men som et tilbud til

Stavangers mange og dyktige kunstnere.

De tre første årene leide vi på månedsbasis i Atelierhaus Mengerzeile.

Vi ønsket så å utvide tilbudet, og leide egen leilighet i bydelen

Charlottenburg. Fra høsten 2002 har det ved inngangsdøren til

Nürnberger Strasse 22 stått ”Stavanger” på en av ringeklokkene.

Halvveis til hundre

Ordningen blir bare mer og mer populær. Vi kunne nok ha leid et par

leiligheter til for å dekke pågangen. ”Alle” vil til Berlin, og fra den

forsiktige oppstarten for snart ti år siden og fram til oktober 2008, vil

ganske nøyaktig femti stavangerkunstnere ha bodd og virket i Berlin i

en kortere periode. Fram til 2006 var det bare kunstnere som arbeidet

med visuell kunst som fikk nyte godt av tilbudet, men etter den tid har

alle profesjonelle kunstnere, fortrinnsvis bosatt i Stavanger, kunnet søke

om opphold for inntil tre måneder. Med seg får de et lite stipendbeløp.

Kunstnere fra hele landet har sett med misunnelse på tilbudet som

Stavanger-kunstnerne har. Det førte til at også Trondheim kommune

etablerte et identisk tilbud til sine kunstnere for noen år siden. I fjor

kom Bergen kommune etter med sitt tilbud om kunstnerleilighet i

Berlin.

Stavanger - Bilbao - Stavanger

Studieopphold utenlands er verdifullt for kunstnerne våre. Nye

kontakter blir knyttet, og samarbeid mellom landegrensene etableres.

Gjestfriheten som våre kunstnere opplever når de er ute, bør gå begge

veier. Derfor er vi opptatt av å ha et godt tilbud til utenlandske og

utenbys kunstnere som vil bli kjent med og inspirert av vårt kulturliv og

våre kunstnere.

Stavanger og Bilbao undertegnet i 2002 en kulturavtale. Samarbeidet

byene imellom skulle være mest mulig konkret. Et direkte resultat

av kulturavtalen var at Rogaland kunstsenter, på vegne av Stavanger

kommune, allerede året etter innledet et samarbeid med BilbaoArte om

utveksling av kunstnere mellom de to byene. Etter innledende prøving

og feiling fungerer samarbeidet nå upåklagelig, og tilbakemeldingene

fra de norske kunstnerne som har deltatt i utvekslingen er svært gode.

I løpet av de seks ukene i oktober/november som oppholdet varer,

deltar de på workshops og kurs, og får utforske silketrykkteknikken på

BilbaoArtes silketrykkverksted som sies å være svært bra.

I Stavanger får de spanske kunstnerne bo midt i Gamle Stavanger.

Stavangerkunstnerne tar godt vare på de besøkende. De engasjerer en

egen fadder som hjelper dem med å komme i kontakt med de rette

nettverkene. De spanske kunstnerne får også tilbud om å arbeide med

ulike teknikker ved Grafisk verksted på Nytorget.

Fra Frankrike til Stavanger og Flørli

I september 2006 fikk Flørli for første gang besøk av en gjestekunstner

fra Frankrike. Takket være den norsk-franske kunstneren Agnes Tiffon,

som har bodd og arbeidet i Stavanger i mange år, kunne den franske

kunstneren Frédérike Metzer stige i land i eksotiske Flørli i Lysefjorden.

Agnes Tiffon har siden dette første besøket arbeidet videre med

ordningen, og med praktisk og økonomisk drahjelp fra kulturavdelingen

i Stavanger har hun nå lyktes i å trekke både Forsand kommune og

Rogaland fylkeskommune med i samarbeidet, også finansielt. Agnes

Tiffon ønsker å utvide ordningen til å omfatte to gjestekunstnere. Den

ene kunstneren skal komme fra Frankrike og den andre fra et annet

land. Oppholdet for hver av dem skal være en måned, vekselvis på Flørli

og på Tou Scene i Stavanger.

Bo og arbeide i Stavanger

Kunstnerne strømmer til Stavanger som aldri før. Mange er de som

ønsker å besøke byen vår, ikke minst i kulturhovedstadsåret. De fleste

drar igjen, mens noen blir. Noen skal arbeide her, mens andre skal

oppsøke kunst- og kulturarrangement for å få nye impulser. Noen

kunstnere går i tanker om å flytte hjem til Stavanger, men vil ”snuse”

litt på kunstmiljøet før de bestemmer seg. Andre igjen skal stille ut i ett

av byens mange gallerier, lage film, delta i ulike kunstprosjekter eller gi

konserter. Stavangers dører står på vidt gap, men hotellene er stappfulle

– og så altfor dyre for slunkne kunstnerlommebøker.


5

Fotografen Geir Egil Bergjord er en av

kunstnerne som har bodd i Stavanger kommunes

kunstnerleilighet i Berlin. Under oppholdet i februar,

mars og april 2003 laget han en fotodagbok på nettet,

som bildet over er hentet fra. Hvis du vil se mer, kan du

klikke deg inn på hjemmesiden hans, www.bergjord.com.

Han har også samlet fotoene fra Berlin-oppholdet i en egen

bok, utgitt på Det Norske Samlaget.

Kunstner Yngve Zakarias,

kulturavdelingens kontaktperson i Berlin.

Da kan Stavanger kommune trå til med sitt tilbud. I forrige nummer av

Komposten presenterte vi kunstnerleiligheten vår i Frida Hansens hus.

I tillegg kan vi tilby gjestebolig og atelier i Gamle Stavanger, der blant

andre bilbaokunstnerne skal bo i sommer. Der er leien bare en brøkdel

av hotellprisene, og så vel norske som internasjonale kunstnere kan bo

og arbeide i Stavangers mest sentrumsnære og pittoreske bydel.

Det mest spesielle overnattingstilbudet vi har i Stavanger må være Taoh

Residency. Taoh er en forkortelse for The Art of Hospitality. Taoh har

tilholdssted på Tou Scene, og består rett og slett av en turkis køyseng

som står plassert i et prosjektrom på 25m2, med garasjeport mot, og

tilgang til et større uteområde. Den besøkende kunstneren har tilgang

til et lite kjøkken og dusj i nabobygget. Køysengen som er et symbol

på gjestfrihet, ble donert av gruppen GUN til kunstnerdrevne gallerier

i Riga, Valencia, Rotterdam, Åbo og New York. I 2005 ble også en seng

donert til Tou Scene i Stavanger.

Hovedmålsetningen for residensen er å tilrettelegge for kunstnere

som jobber med uetablerte kunstuttrykk som live art, new media og

performance. I dette miljøet møter de besøkende kunstnerne kolleger

fra hele stavangerregionen som har sitt faste atelier i den samme

fløyen. Oppholdet kan vare i inntil to uker, og i løpet av den tiden

kunstnerne bor på Tou Scene, oppfordres de til en selv-presentasjon for

nettverket der. Tilbudet er utrolig populært, og tilfører masse positivt til

kunstmiljøet i Stavanger.


6

Læreplass i solen

Å ta deler av fagopplæringen i utlandet gjør Stavanger kommune til en spennende arbeidsplass og er med

på å utvide kommunens opplæringstilbud. Målet er å utdanne mange flinke fagarbeidere som ønsker å jobbe

videre hos oss etter endt utdanning. Erfaringer viser at deltakelse i internasjonalt samarbeid er motiverende og

stimulerende, og kan føre til at Stavanger kan rekruttere flere lærlinger til framtidige fagarbeidere.

- Har dokker lærlingeplasser i Spania? Kommentaren kom fra to elever

på Jåtten videregående skole våren 2005. - Det var en god ide, så det

bør vi forsøke å få til, svarte leder for Opplæringskontoret, Wenche

Sunde Gilje.

- Det å ta deler av læretiden i et annet europeisk land gir mange

opplevelser. Lærlingene får anledning til å oppleve hvordan det er

å være ansatt og hvordan arbeidsoppgavene gjøres i et annet land i

tillegg til å forholde seg til et annet språk. Men selv under spanske

forhold er våre lærlinger ved en norsk skole eller sykehjem, under

norske forhold og den norske opplæringsloven gjelder like mye der som

her, forklarer Sunde Gilje. Lærlingene skal også ha arbeidsbetingelser i

henhold til norske avtaler.

Samarbeidsprosjekt med Kristiansand

Det har vært både spennende og utfordrende å etablere læreplasser i

Spania. For å få dette til tok Gilje kontakt med Kristiansand kommune

som allerede hadde gjort en del av nybrottsarbeidet og fått erfaring

med det å ha lærlinger utenlands. Kristiansand kommune hadde

en kortsiktig avtale om læreplasser ved det norskeide sykehjemmet

Fundacion Betanien og ved Den norske skolen i Costa Blanca. Høsten

2005 ble samarbeidet mer formalisert og Stavanger kommune, sammen

med Kristiansand, inngikk avtaler om læreplasser for fire barne- og

ungdomsarbeidere på skolen og to på sykehjemmet. Disse plassene blir

fordelt mellom kommunene.

Mer enn faglig opplæring

- Vi fikk også til et samarbeid om boplass til lærlingene som skulle være

på skolen og lærlingene ved sykehjemmet har fått hybel knyttet til

sykehjemmet, forteller Gilje. - Målene med oppholdet var selvsagt faglig

knyttet til den enkelte læreplan, men like mye har det vært viktig å

fokusere på den generelle delen av læreplanen. Det å bo sammen, lage

felles regler, takle konflikter og ta vare på hverandre er knyttet til mål i

den generelle læreplanene. Vi mener lærlingene får god trening i dette

i løpet av fire måneder i Spania, sier Gilje.

Høsten 2006 reiste de to første lærlingene i barne- og ungdomsarbeiderfaget

fra Stavanger kommune. Siden høsten 2006 har ni av våre

lærlinger hatt deler av sin opplæring i Spania.

- Opplæringskontoret i Stavanger kommune dekker reise og forsikring

for lærlingene. De har tatt ansvar for boplass, men lærlingene må selv

dekke husleie. Fundacion Betaninen og Den norske skolen står klar til å

ta imot lærlingene med veiledere, akkurat som ved våre virksomheter,

forklarer rådgiver Torbjørg Skaustein ved Opplæringskontoret.

- Læreplassene er for våre andreårs lærlinger i helsefaget/

omsorgsarbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget. Det er

lærlinger som vi mener er modne, som kan ta ansvar for seg selv

og andre. Lærlingene må selv søke om å få delta i prosjektet, og de

må begrunne hvorfor de er aktuelle kandidater. De må også ha en

anbefaling fra sin leder og ut fra dette blir de tatt inn til intervju med

Opplæringskontoret, forklarer Skaustein.

– Lærlingene har et fire måneders langt opphold. I den perioden skjer

kontakten stort sett via e-post eller telefon. Lærlingene rapporterer

hjem hver uke. Vi reiser ned en gang hvert halvår, men fordeler

reisingen med Kristiansand. Da besøker vi lærlingene, lærestedene og

sjekker boforholdene, forteller Skaustein.

Til jul kom 19 år gamle helsefaglærling Kristin Tandrevoll hjem etter

fire måneders vellykket læretid ved Fundacion Betanien i Spania.

Tandrevoll gikk på Gand videregående skole i Sandnes, men valgte

allikevel Stavanger kommune som lærebedrift fordi hun hadde hørt

at opplæringen her skulle være svært bra. - Og Stavanger har virkelig

levd opp etter sitt rykte, understreker Tandrevoll. Redaksjonen lurer på

hvordan hun gikk frem for å få et slikt utenlandsopphold:

- Jeg skrev en begrunnelse for hvorfor nettopp jeg skulle dra dit ned,

søkte og stilte på intervju. Jeg ble også anbefalt av instruktør Laila Elin

Eriksen ved Domkirken sykehjem.

Få språkproblemene og høy trivselfaktor

- Som mange andre hadde ikke jeg noen bakgrunn i språket.

Sykehjemmet er norsk med norske brukere og nordisk talende ansatte.

Noen er spanske, men de har bodd i Norge og kan derfor språket. Selv

lærte jeg meg fort de viktigste spanske frasene, ellers fungerer engelsk

veldig bra. I begynnelsen var det litt vanskelig å finne seg til rette for det

var mye jeg måtte finne ut av selv. Men etter hvert forsto jeg opplegget

og da ble det mye lettere og trivselen økte. Jeg må si at jeg er svært

fornøyd med å ha fått tatt denne delen av fagopplæringen i Spania.

- Dette var et fire måneders langt opplæringsopphold som dekket

sykehjem, men også litt av hjemmesykepleien. De fleste av brukerne ved

Fundacion Betanien har korttidsopphold på tre til seks måneder, men

noen har også søkt om langtidsopphold.

Opplevde du ulikheter mellom arbeidsoppgavene i Spania versus de som

dere har her i Stavanger?

- I Spania må alle forholde seg til spanske lover og regler, så hygienen

var faktisk bedre ivaretatt der enn her på grunn av MRSA smitten

(resistente bakterier - gule stafylokokker). Arbeidsdagen var lengre, men

vi som lærlinger jobbet vanlig norsk arbeidstid. Jeg opplevde at jeg nok

fikk langt mer ansvar i Spania enn her hjemme. Men så viste jeg at jeg

var lærevillig, nysgjerrig og trygg i faget. I perioder fikk jeg til og med

ansvar for sykepleiestudenter. Å kunne vise til slikt ansvar tror jeg kan

ha mye å si når læreforholdet er over, mener Tandrevoll.

Opplæring for livet

- Jeg har alltid vært motivert for å utdanne meg i faget, også hvis

det ikke ble dette utenlandsoppholdet. Men jeg har fått veldig mye

erfaring som jeg nok ikke hadde fått her hjemme. Jeg vil si at det er en

opplæring for livet; Du lærer faget samtidig som du lærer å ta vare på

deg selv. Og for de som er heldige og får en bit av opplæringen i Spania:

Ta vare på mulighetene som byr seg og nyt et fantastisk opphold i Alfaz

del Pi, sier Tandrevoll til slutt.


7

Tekst:

Inger Ø. Aareskjold


8

Internasjonalt i skolen

EURO 2012 på Buøy

Tekst:

Arne K. Espedal

Tverrkulturell forståelse, erfaringsutveksling og læring er hovedmålsettingen med å delta i europeiske

samarbeidsprosjekter i skolen. Mange skoler i Stavanger drar nytte av EU-midler til å øke den kulturelle

og språklige forståelsen. Nå vil Buøy skole bruke fotball EM i 2012.

- Forebygge fordommer og rive ned forestillinger. Til tross for ulikheter,

til tross for store forskjeller er vi nå tross alt svært så like.

Dette svarer Marit Wyller, lærer på Buøy skole, på spørsmålet hvorfor

skolen ønsker å delta i et Comenius-prosjekt som starter opp til høsten.

Prosjektet er knyttet opp mot fotball EM i Polen og Hviterussland i 2012.

- Men utveksling av erfaringer og metoder både i fag og organisering

av undervisningen er også viktig. Vi har mye å lære av skoler i andre

land, og andre kan lære av oss, fortsetter Wyller. Hun legger vekt

på dette delte perspektivet. Tverrkulturell forståelse hos elevene,

erfaringsutveksling og læring i det voksne miljøet på skolen.

Marit Wyller var tidligere i vinter i Polen for å planlegge prosjektet som

har deltakere fra Polen, Tyskland, Østerrike, Italia, Hellas, Portugal og

Tyrkia.

- Utgangspunktet er at vi skal bruke en stor fellesopplevelse, fotball

EM i Polen og Hviterussland, og pirre nysgjerrigheten på likheter

og forskjeller. Selv om prosjektet tar utgangspunkt i fotball EM vil

prosjektet være tverrkulturelt. Fotball og sport er bare en del av

prosjektet. Kunnskap og informasjon om europeiske kulturelt mangfold

er hovedmålsettingen. Samtidig er det viktig at vi og våre elever blir

kjent med egen nasjonal identitet.

- Elevene våre kjenner mange land som feriemål. Det blir ofte et

overflatisk møte med andre kulturer og språk. Jeg er overbevist om at vi

har mye å lære ved å samarbeide på tvers av kulturer og språk.

- Prosjektet vil også ha en klar profil ved at elever som sliter og har

spesielle vansker vil få en spesiell plass, sier Marit Wyller.

Mye på nett

Aktivitetene i prosjektet vil være knyttet til ordinær undervisning på

skolene som deltar. Arbeidsspråket vil være engelsk, men også andre

språk vil bli tatt i bruk. Kommunikasjonen mellom skolene og elevene

vil i høy grad foregå over nett. Det skal opprettes en hjemmeside for

prosjektet hvor alle skolene som deltar får anledning til å presentere seg.

- Og vi vil ikke bare presentere oss selv, men også byen og regionen,

sier Marit Wyller. I tillegg har skolen forpliktet seg til å produsere et av

sluttproduktene, en DVD med innslag fra alle deltakerland og skoler.

Skolen vil få økonomisk støtte til deltakelse gjennom Senter

for internasjonalisering, SIU. Senteret formidler EU midler til

felleseuropeiske prosjekter.

- Det blir studieturer til andre deltakerskoler og det er aktuelt at Buøy

tar imot delegasjoner fra andre land. I første rekke blir det nok lærere

som reiser, men det kan også bli aktuelt at enkelte elever deltar på slike

turer. Kommunikasjonen mellom elevene i prosjektet vil imidlertid først

og fremst foregå over nettet, sier Wyller.

Det er ikke endelig bestemt hvordan den enkelte skole skal arbeide og

hvilke aktiviteter som blir aktuelt. Listen over forslag er imidlertid lang:

• Organisere "Europeisk klubb" på den enkelte skole

• Bruke IKT for å presentere de ulike lokalmiljøene for hverandre

• Lage leksjoner med verktøyet WebQuest

• Kartlegge elevers kunnskap om kulturelle og sportslige hendelser i

de deltakende land

• Involvere lokale organisasjoner og sportsklubber i prosjektet

• Organisere skolebesøk til steder med kulturell og/eller sportslig

betydning i regionen for å bli kjent med egen kulturarv og for å

presentere det for de andre deltakerskolene

• Presentere fotballspillere som forbilder

• Lage felles kalender med tittel "Euro 2012" bestående av

kunstneriske arbeider av elever fra alle deltakerskoler

• Organisere ’Grand Prix’ med egenproduserte sportssanger

• Lage utstilling på hver enkelt skole med tittel "Fotballens magi"

• Felles arbeid med å lage plakater til "Euro 2012"

• Lage "Internasjonalt sportsmoteshow" på skolene

• Arbeide med å presentere fotball-lag fra hvert av landene

med fokus på livsstil, vaner og positive forbilder og organisere

fotballkamper som imiterer lag som skal delta i "Euro 2012"


10

Pål Jacob Jacobsen, leder av Stavanger-regionens Europakontor.

Europakontoret er regionens kompetansesenter om EU og Europa. Europakontoret skal bidra til at regionens bedrifter, kunnskapsinstitusjoner, myndigheter og organisasjoner kan

utvikle forretnings- og samarbeidsmuligheter i Europa. Kontoret skal gjennom kurs, foredrag, prosjekt- og strategiarbeid bidra til en solid forståelse av det europeiske perspektivet

og hvordan regionen best kan dra nytte av europeisk samarbeid.

Stavanger-regionens Europakontor er et samarbeid mellom offentlig sektor, kunnskapsmiljøer og næringslivet i Rogaland. Kontoret ble opprettet høsten 1993 av Stavanger

kommune, Sandnes kommune, Rogaland fylkeskommune, Rogalandsforskning/IRIS, Forus Næringspark og Lyse Energi. Senere har Haugesund kommune, Karmøy kommune,

Universitetet i Stavanger og Høgskolen Stord Haugesund sluttet seg til kontoret.

Stavangerkontoret i Brussel:

Ikke for Norge

Tekst:

Arne K. Espedal

Kari Krogh Lande

Noen steinkast fra Europaparlamentet i Brussel, i Rue du Luxembourg, jobbes det for Stavangerregionen.

Med et gigantisk EU-byråkrati som nærmeste nabo jobbes det unorsk for å fremme regionens

interesser. Og de lykkes.


11

Norge og EU

- EØS-avtalen mellom Norge, Island, Liechtenstein og EU trådte i kraft 1. januar

1994. Avtalen gir Norge full adgang til EUs indre marked med unntak av landbruk

og fisk. Norge er heller ikke med i euro-samarbeidet.

- Høsten 1994 sa Norge nei til EU-medlemskap.

- Siden 1994 har Norge annektert om lag 5000 direktiver og forordninger.

- Åtte av ti av Norges nye miljøregler skyldes EØS-avtalen.

- Norge bidrar med mer enn 1,3 milliarder euro til EØS-utvidelsen

i perioden 2004- 2009.

- Norge er med på 30 EU-programmer, bl.a. om forskning, utdanning og helse

- Norge betaler vel ti milliarder til sosial og økonomisk utjevning til de nye

medlemslandene.

- Deltakelsen i det regionale samarbeidet koster om lag 1, 4 milliarder kroner

i perioden 2007-2013.

Kilde: Europabevegelsens hefte Underveis

Redaksjonskomiteen i Komposten på besøk i EU-hovedstaden.

- Vi jobber ikke for Norge. Ikke i det hele tatt. Vi jobber kun for

Stavanger-regionen.

Omgitt av plakater av Magritte, Tin Tin og Jacques Brel svarer Pål Jacob

Jacobsen, daglig leder av Stavanger-regionens Europakontor i Brussel,

på spørsmålet om kontoret hans samarbeider med de andre norske

regionskontorene og interesseorganisasjonene i Brussel.

- Vi er venner. Vi møtes. Men vi samarbeider ikke. Det hjelper ikke

vindmølleprosjektet på Karmøy, Stavanger 2008 eller planene om å gjøre

Stavanger-regionen til Europeisk energihovedstad om vi samarbeidet

med de andre regionskontorene.

I Rue du Luxembourg 23, et par steinkast fra EU parlamentet, sitter

Pål Jacob Jacobsen sammen med sine to medarbeidere, Ines Apraricio

Grønningsæter og Lillian Dale og skal fronte Stavanger-regionen mot

byråkratjungelen i EU-hovedstaden.

- Hele beslutningsprosessen i EU er annerledes enn hjemme. Derfor

må vi ikke tenke for norsk. I Brussel er dialog viktig, ekstremt viktig.

Vi må treffe mennesker. Møter og lunsjer blir arbeidsredskap. Her

blandes venner og jobb, sier Pål Jacob Jacobsen. Etter 15 år som leder av

Europakontoret har han bygd seg opp et stort nettverk i Brussel.

Og resultatene har ikke uteblitt. Nylig har Stavangerbedriften Media

Farm halt i land en prestisjefylt kontrakt med Europaparlamentet

om å utvikle et multimediebasert rollespill. Stavanger 2008 kunne

vært nevnt. Bølgekraftverk på Kvitsøy og vindmøllepark på Karmøy.

For ikke å snakke om arbeid med Stavanger-regionen som Europeisk

energihovedstad.

Europakontoret tar ikke æren for resultatene som er oppnådd, men

legger heller ikke skjul på sin medvirkning. Vi kan bidra med kunnskap

om EU og kunnskap om beslutningsprosessene i EU. Kunnskap utgjør

bunnplanken i Europakontoret sitt arbeid. Men kontoret har en

strategisk tenkning der konkrete prosjekter og strategi er plassert over

hverandre i en hierarkisk pyramide, med strategi på toppen.

Energi neste

- Vi søker alltid oppover i pyramiden. Først når kontoret er solid plantet

med leveranser også på toppen av pyramiden vil regionen ha fullt

utbytte av kontoret i Brussel, sier Pål Jacob Jacobsen. - Vi er på god vei,

legger han til.

- Seminarer i Brussel inneholder interaktive elementer og overraskelser.

Kontoret tar i mot en rekke delegasjoner fra Stavanger-regionen. Både

politikere, offentlig administrasjon, forskere og næringsliv legger møter

og studieturer til EU-hovedstaden.

Og det er nettopp disse gruppene; kunnskapsinstitusjoner, offentlige

myndigheter og næringsliv i Stavanger-regionen som er oppdragsgivere

og finansierer kontoret i Rue du Luxembourg.

Dialog og personlige kontakter med miljøet i Brussel og seminarer med

delegasjoner fra Stavanger-regionen utgjør nok det meste av arbeidet

for kontoret. Men kontoret har også hyppige foredrag og møter i

Stavanger og Rogaland. Videre kommer det jevnlig nyhetsbrev, Nytt

fra Brussel, og artikler i Rosenkilden, magasinet til Næringsforeningen i

Stavanger-regionen. Siste satsing er flunkende ny hjemmesider,

www.stavangerregion.eu

Europeisk energihovedstad, svarer Pål Jacob Jacobsen på spørsmålet hva

kontoret hans ser som den viktigste oppgaven framover

EU

- Ikke noe land utnytter det indre market mer enn Norge. Dette kan vi

gjøre som et resultat av EØS-avtalen. Norge eksporterer og importerer

varer, tjenester og kapital mer enn noe annet EU-land. Vi bygger hotell i

Tallin, kjøper og selger feriehus i varmere land, 80 000 polakker jobber i

Norge og vi reiser til EU land for å slippe sykehuskøen i eget land.

- Det er vanskelig å få fram stoff fra EU i norske medier. Selv om det er

tett mellom norske journalister i Brussel, sliter journalistene med å få

gjennomslag for EU stoff i hjemmeredaksjonene, forteller Jacobsen. Han

gir ingen forklaring på hvorfor, men konstaterer at EU stoff ofte blir til

kuriositeter eller ender opp med et spørsmål om ja eller nei til EU.

- Som journalist i Brussel gjelder det å skille seg ut. EU er et åpent

system. Det er aldri vanskelig å få informasjon, masse informasjon. Det

er daglige pressekonferanser. Men du må skille deg ut. Det gjelder å

få kontakter. Kunnskapen sitter hos menneskene, presiserer Pål Jacob

Jacobsen.

Europakontoret i Rue du Luxembourg er opptatt av at EU er i endring.

EU utvides og åpnes mer og mer. Gårsdagens observatører av et lite og

lukket EU system stilte andre krav. Dagens aktører er stilt ovenfor et

stort og ekstremt åpnet system. Derfor må vi, og Stavanger-regionen,

legge vekt på kunnskap om prosesser og dialog med spesialister.

Samtidig må vi ikke glemme motoren, selve grunnlaget for hele EU.

Fredsaspektet er og var utgangspunktet for EU. Landene stolte ikke

på hverandre. Grunnlaget var mistro. Samtidig vokste det fram en vilje

om at det var bedre å sitte rundt det samme bordet enn å fortsette

krigene. Kull- og stålunionen var resultatet og grunnlaget for EU. Til

tross for store motsetninger internt i EU, motsetninger som gir kultur for

konstellasjoner og kompromisser, er den grunnleggende viljen til å løse

konflikter hovedmotoren i samarbeidet.


"- De ansatte må være med

på laget, med andre ord.

Derfor er jeg så ivrig etter å

få fortalt om det fantastiske

kulturtilbudet som

rådmannen inviterer til nå i

mai og juni i Konserthuset"

12


13

Tekst:

Inger S. Bjerga

Rune Thele kommer direkte fra stillingen som seniorrådgiver i Nordisk råd, med

spesielt ansvar for kultur- og utdanningsutvalget. Et bredt ansvarsområde gjør at

han kan skilte med erfaring som spenner fra informasjonsarbeid, saksforberedelse

og prosjektledelse, til å arrangere møter, høringer, seminarer konferanser og

delegasjonsreiser. Han har også vært ansatt ved Universitetet i Oslo der han primært

arbeidet med endringsprosesser gjennom utvikling av systemer for kvalitetssikring og

omorganiserings- og informasjonsprosjekter.

Møt vår nye

vertsbykoordinator

Tekst:

Inger S. Bjerga

- Jeg ble veldig fascinert av Stavangers vilje til å satse på kulturen

som strategi for fremtidig vekst og utvikling, og byens vilje til å ta

globaliseringens utfordringer på alvor, svarer Rune Thele på vårt

innledende spørsmål om hvorfor han så gjerne ønsker å ta utfordringen

som Stavangers vertsbykoordinator i kulturhovedstadsåret.

Rune Thele er enda blodfersk i stillingen. På mange måter er det

en fordelaktig posisjon både for ham selv og for alle oss ansatte i

kommunen. For ikke bare gir det ham en mulighet for å være med å

forme sin egen rolle. Han er også svært villig til å la seg forme og lede

av de mange tipsene og innspillene han venter på å få fra oss i løpet av

dette spennende året vi er midt inni.

De ansatte er viktig for å lykkes

- Kulturhovedstadsåret er en unik sjanse såvel for Stavanger som for hele

nasjonen. Denne sjansen kommer aldri, aldri igjen, verken for oss eller

Norge. Denne sjansen må vi bruke. Min jobb er å få en større bevissthet

rundt dette arbeidet. I den sammenhengen er jeg helt avhengig av de

ansatte i kommunen, presiserer han. - Alle ansatte i Stavanger kommune

vil for meg være en uvurderlig kilde til inspirasjon og informasjon,

fortsetter han med overbevisning i blikket. Jeg vil gjerne vite mer om

kontaktnett og samarbeid som dere har etablert og utviklet slik at vi kan

sikre at det tas vare på og videreutvikles fremover.

- Ta kontakt med meg hvis dere har noe på hjertet, skriv det. Ta kontakt,

mitt mobiltelefonnummer er +47 482 06 224. Og kontornummeret ditt?

- Vent litt. Han løper ut og returnerer igjen med nummeret. Dette fikk

jeg i går, og det er (5150) 7960. Det virker nå, sier han etter å ha prøvd.

- De ansatte må være med på laget, med andre ord. Derfor er jeg så

ivrig etter å få fortalt om det fantastiske kulturtilbudet som rådmannen

inviterer til nå i mai og juni i Konserthuset.

Vi lover deg en velfortjent opplevelse i en travel hverdag. Hele seks

samlinger med en unik mulighet til opplevelser og informasjon. Midt i

arbeidstiden, frister han.

Startpunktet for noe stort

- 2008 er bare begynnelsen, det er startpunktet for noe stort, sier han.

Kulturhovedstadsåret har et enormt potensiale, men det kan også bli et

blaff, advarer Rune Thele, og fortsetter: Vi må sørge for at det ikke bare

blir en rekke events. Vi vil noe mer, vi må innarbeide denne satsingen i

vår ordinære tenkning, sier han.

Akkurat der er han ved kjernen til noe av det som blir arbeidet hans

fremover, og som i korte trekk kan deles i tre punkter:

- Han skal ivareta kommunikasjon og informasjon mellom Stavanger

kommune og Stavanger2008-organisasjonen.

- Han skal sørge for at vi får mest mulig ut av internasjonale kontakter

og møter, det være seg delegasjonsbesøk, fagkonferanser, seminarer

eller andre ting.

- Han skal bidra til å legge kortsiktige og langsiktige strategier for

etterbruk, slik at nettverk, kompetanse og så videre sikres og utnyttes.

Rune Thele er ansatt og har kontorarbeidsplass i kulturavdelingen, men

han skal en gang i uken være stasjonert i kultuhovedstadsorganisasjonen.

Han vil også arbeide tett med andre avdelinger i kommunen, så som

kommunikasjonsavdelingen. Nettopp fordi han skal bidra til å sikre

Stavanger2008s forankring i organisasjonen.

- Så langt har Stavanger vist at de kan sette ord bak handling, sier Rune

Thele. Det er søknaden om, og tildelingen av kulturhovedstatusen et

klart eksempel på. Når Stavanger går inn i 2009 skal vi sitte igjen med

en større bevissthet om kulturens egenbetydning og betydning som

drivkraft for næringsliv og videre utvikling av Stavanger som ikke bare

en olje- og energiby, men også kulturby.

Og til det trenger han din hjelp.


15

Stavanger

Tekst:

Kari Krogh Lande

cruiser mot

suksessommer

- Det er til tider vanskelig å holde armene nede!

Anders Bang-Andersen kikker på listen som

viser årets cruiseanløp i Stavanger. Antall skip

opp fra 56 i 2007 til over 90 i år. 140.000 mulige

cruisegjester, er mer enn en dobling! Stavanger

får en historisk økning som få andre byer vil

kunne overgå. Hver av gjestene vil bruke opp mot

tusenlappen om de går i land her.

Fornøyd cruiseutvikler, Anders Bang Andersen

Cruise som ferieform øker jevnt og trutt på verdensbasis, og er det

raskest voksende segmentet i reiselivet. Stadig flere og større skip

kommer også til nord Europa. Baltikum og Nordsjølandene nyter godt

av dette. Norge er svært populær, og kan i 2008 oppleve en svak økning

i antall skip i forhold til i fjor. Men ingen norske havner vil oppleve så

stor økning i antall skip som Stavanger. På en prognose for 36 norske

havner, kommer Stavanger i 2008 på en sjetteplass i antall anløp, bak

Bergen, Geiranger, Oslo, Aurland/Flåm og Nordkapp.

- De over oss på listen vil vi neppe noensinne passere. De har en rekke

forutsetninger for å bli liggende i det øverste sjiktet, mener Anders

Bang-Andersen. Han understreker likevel at ingen av disse havnene kan

vise tilsvarende økning og Stavanger vil passere for eksempel Nordkapp

med god margin i antall passasjerer.

Gjestene skaper ringvirkninger

Her penser Bang-Andersen over på noe av det første han registrerte

da han for et drøyt år siden ble bedt om å bruke tid på Stavangers

cruisesatsing; - Å telle skip og skorsteiner er gammeldags og gir bare

begrenset nytte. Det gleder havnevesenet, men det er gjestene ombord

som gir ringvirkninger i regionen. Mer enn dobbelt så mange mulige

gjester enn i fjor. Undersøkelser fra andre steder har skapt enighet i

bransjen om at cruisegjestene i Nord-Europa bruker mellom 900 og

1.000 kroner i forbindelse med at de går i land. Ikke alt legges igjen

i lokale firma og institusjoner, men uansett betyr dette en betydelig

verdiskapning i både Stavanger og i regionen rundt.

Bang-Andersen er likevel forsiktig med å enkelt gange 1.000 kroner opp

med 140.000 gjester, - for så å telle millioner. Han ser selv fra egne


16

vinduer at en rekke gjester velger å nyte synet

av Stavanger fra skipet, selv om de fleste bruker

landgangen.

- Her har næringsliv og kulturinstanser

glimrende muligheter for å øke kvalitet og

tilbud på det som bys i land, og så må vi alle bli

enda flinkere til å fortelle om det, sier han.

Stavangers cruisesatsing begynte for drøyt seks

år siden. I snaut fem av disse har Stavanger

kommunes Judy Asheim hatt en styrende hånd

med to cruiseprosjekter. I mars i fjor ble Bang-

Andersen i tillegg bedt om å bruke halvdelen

av sin arbeidstid på cruise. Samtidig har

Havnevesenet stilt ekstra penger til rådighet for

satsingen. Hovedvekt i den økte innsatsen er

lagt i nettverksbygging og relasjonspleie vis à

vis beslutningstakere i bransjen internasjonalt.

Cruiseprosjektene de siste årene har vært helt vesentlige både når det gjelder å gjøre

cruisebyen Stavanger kjent, men også for at tilbudet for gjestene blir stadig bedre.

Arbeider for rederienes velvilje

- Nå må vi ikke hvile på de gode utsiktene, det er nå jobben begynner for alvor, sier

Bang-Andersen. Han konstaterer med glede at guidene i regionen nå ser muligheter.

I vinter er det sørget for meget god tilvekst som vil bedre guidekapasiteten betydelig

når cruiseskipene begynner å komme.

Tilbakemeldinger fra gjester og skip vil påvirke rederienes velvilje og beslutninger

i årene fremover. Derfor vil også tettere kontakt med rederiene bli stadig

viktigere.

Det siste året har Stavanger styrket nettverksarbeidet overfor

cruisebransjen, og deltar aktivt i i ulike bransjefora nasjonalt og

internasjonalt. Cruise Norway og Cruise Europe er to viktige cruise

organisasjoner Stavanger er medlem av og deltar aktivt i.

Cruiseanløp og gjestetall 1997-2008

Årstall 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Anløp 37 34 30 50 45 30 42 50 47 68 56 94

Gjester 17.841 19.905 19.334 22.500 21.000 16.000 23.900 32.000 40.966 62.128 67.635 145.000


17

- Det er blant annet i slike nettverk vi oppnår å bedre relasjonene til bransjen, og det har påvirkning når det

gjelder rederienes beslutninger om hvilke havner som skipene velger å anløpe, sier Anders Bang-Andersen.

Samarbeid for opplevelser

- Stavanger er solgt inn uten at en eneste annonsekrone er brukt. Vi har prioritert direkte kontakt på de

arenaer cruisebransjen samles, sier han.

Han viser også til et meget konstruktivt samarbeide mellom kommune, havn og Region Stavanger,

- destinasjonsselskapet for Stavanger, Sandnes og Jæren. Det tas nå initiativer lokalt for å sikre et

konstruktivt samarbeide for at cruisegjestene får best mulig opplevelser når de går i land. Om kort vil det

også bli avklart hvilken form videreføringen av cruiseprosjektene vil få.

- Nå må vi felles ta rev i seilene og sikre oss at årets sesong ikke bare blir et blaff, avslutter han. Han vil ennå

ikke røpe om hva han ser i glasskulen for årene som kommer, men kontakten med rederiene er meget god.

Det er vanskelig å bevare pessimismen.

Kort om Cruise

• Det blir stadig flere cruiseskip i verden. Over 40 nye leveres de nærmeste årene.

• Cruiseskip blir stadig større. Om få år kan det første med 5.500 passasjerer bli å se på

Stavanger havn.

• Ventura blir skipet i Stavanger i sommer, som kan ha flest passasjerer ombord: 3600.

• Det gamle hurtigruteskipet ”Nordstjernen” blir det minste, med sine 90.

• Flere gamle ”Oceanere” blir å se i Stavanger i sommer. Eldre skip som hadde sine første liv i

passasjertrafikk mellom Norden og USA.

• Ett av verdens mest kjente cruiseskip får Stavanger som en av sine siste havner før det begynner sitt

neste liv som permanent hotellskip i Dubai. ”Queen Elisabeth II” har vært en meget trofast gjest her.

• Det første cruiseskipet kom til Norge allerede på 1800-tallet, og gikk fra England til Nordkapp

• Europeere utgjør de fleste cruisegjester på skip som kommer til Norge.

• Stadig flere nordmenn reiser også på cruise.

• Cruise er ikke lenger bare for de aller rikeste. Mange hevder cruise ikke trenger koste mer enn mange

betaler for en sydentur.

Anløpsoversikt med passasjertall

12. mai Nordstjernen (90)

13. mai Mona Lisa (780)

16. mai 2008 Aida Aura (1680)

20. mai Nordstjernen (90)

20. mai Lirica (2200)

20. mai Oceana (2250)

22. mai Amadea (600)

25. mai Queen Victoria (2000)

26. mai Aida Aura (1680)

26. mai Boudicca (1000)

28. mai Minerva (430)

29. mai Opera (2200)

30. mai Costa Victoria (2370)

2. juni Grand Voyager (900)

3. juni Mona Lisa (780)

3. juni Lirica (2200)

4. juni Artemis (1320)

5. juni Aida Aura (1680)

6. juni Costa Mediterranea (2680)

8. juni Artemis (1320)

10. juni Opera (2200)

13. juni Queen Elizabeth 2 (1750)

13. juni Gann (305)

13. juni Oceana (2250)

13. juni Seaborn Pride (204)

15. juni Oriana (1800)

17. juni Lirica (2200)

18. juni Ventura (2400)

20. juni Queen Victoria (2000)

20. juni Costa Mediterranea (2680)

21. juni Grand Princess (3100)

22. juni Rotterdam (1590)

22. juni Black Watch (800)

23. juni Grand Voyager (900)

23. juni Arcadia (2550)

24. juni Opera (2200)

25. juni Gann (305)

27. juni Saga Rose (610)

27. juni Ocean Majesty (610)

27. juni Costa Victoria (2370)

30. juni Queen Elizabeth 2 (1750)

1. juli Mona Lisa (780)

1. juli Lirica (2200)

1. juli Van Gogh (640)

3. juli Oceana (2250)

4. juli Prrincess Danae (650)

4. juli Costa Mediterranea (2680)

6. juli Seven Sea Voyager (720)

7. juli Gann (305)

8. juli Queen Victoria (2000)

9. juli Norwegian Jade (2800)

10. juli Eurodam (2040)

10. juli Seabourn Pride (204)

10. juli Opera (2200)

14. juli Grand Voyager (900)

15. juli Lirica (2200)

15. juli Spirit of Adventure (420)

15. juli Grand Princess (3100)

16. juli Aurora (1870)

17. juli Mona Lisa (780)

18. juli Costa Mediterranea (2680)

19. juli Maasdam (1200)

22. juli Opera (2200)

24. juli Minerva (430)

29. juli Lirica (2200)

29. juli Azamara Journey (770)

30. juli Seabourn Pride (204)

30. juli Eurodam (2040)

1. aug Costa Mediterranea (2680)

1. aug Arcadia (2550)

4. aug Grand Voyager (900)

5. aug Artemis (1320)

5. aug Spirit of Adventure (420)

7. aug Opera (2200)

8. aug Arcadia (2550)

9. aug Queen Elizabeth 2 (1750)

11. aug Mona Lisa (780)

12. aug Lirica (2200)

12. aug Costa Victoria (2370)

15. aug Costa Mediterranea (2680)

19. aug Artemis (1320)

20. aug Seabourn Pride (204)

21. aug Opera (2200)

22. aug Thomson Celebration (1370)

25. aug Grand Voyager (900)

25. aug Oceana (2250)

26. aug Saga Ruby (670)

26. aug Lirica (2200)

26. aug Mona Lisa (780)

27. aug Saga Rose (618)

29. aug Costa Mediterranea (2680)

30. aug Van Gogh (640)

7. sept Saga Rose (618)

18. sept Thomson Celebration (1370)


18

Vennskapsbysamarbeidet med Houston og Galveston

Etablert på 1980-talet som ”Houston/Galveston-Stavanger Sister City Society”. Bakgrunn: Auka kontakt og forretningsmessig samarbeid mellom oljehovudstadene Houston og

Stavanger. Formål: Ungdomsutveksling med sikte på etablering av vennskapsrelasjonar og auka innsikt i amerikansk/norsk kultur og samfunn. Om lag 100 ungdommar frå idretten

og kulturlivet i Stavanger reiser kvart fjerde år til Houston og Galveston, der dei bur hos vertsfamiliar, trenar/øver, opptrer og deltar i fellesaktivitetar for norske og amerikanske

ungdommar. To år etterpå kjem om lag hundre ungdommar frå Houston og Galveston på visitt til Stavanger – neste gong i 2010. Samarbeidet har så langt omfatta om lag 1400

norske og amerikanske ungdommar. Vennskapsbysamarbeidet er for Stavanger sin del i hovudsak finansiert med kommunale midlar og betydelege sponsorbidrag.

Stavanger Days in Texas 2008

Howdy! Stavangerungdommar i Junaiten

Frå kyrkjekonsertar til rodeo-show, frå trafikkaos til cowboyhattar og real big burgers – vellykka og

minnerik ungdomsutveksling med Houston og Galveston i mars.

Tekst:

Trond Lie

Frå 7.-15. mars var ein delegasjon med om lag 100 ungdommar og

25 leiarar, føresette og representantar for Stavanger kommune, med

ordførar Leif Johan Sevland og leiar for vennskapsbysamarbeidet med

Houston og Galveston, Per Olav Hanssen i spissen, i Texas for å delta

under Stavanger Days in Texas 2008. Ungdommane var denne gongen

valt ut frå fire speidargrupper, Domkirkens Ungdomskantori, symjarar

frå Team Stavanger og SSC (Stavanger Svømme Club), Stavanger Dance

Center sitt show team og fotballspelarar frå åtte jentelag i Stavanger.

I tillegg var det med to kokkar frå Gastronomisk Institutt og to frå

Radisson SAS Atlantic Hotel. Desse arbeidde saman med kollegaer

på hotell i Houston og Galveston, og diska opp med fantastisk god

mat, blant annet basert på norske råvarer, både under opninga og på

ordførar Sevland sin ”farewell dinner”.

Ungdommane trena og spelte kampar, deltok i konkurransar, øvde og

heldt konsertar og danseshow samt deltok i speidaraktivitetar saman

med amerikanske ungdommar. I tillegg var det lagt opp fellesaktivitetar

som besøk til Houston Livestock and Rodeo, besøk til NASA og utflukt

til speidarcamp med aktivitetar. Det mest minnerike for den enkelte var

nok likevel opphaldet hos vertsfamilien – å få eit innblikk i amerikanske

skikkar, levesett og tenkjemåtar.

Kommunens representantar, representanten for hovudsponsoren

ConocoPhillips med flere var til stades på flest mogleg av arrangementa

der ungdommane deltok. I tillegg blei det halde ei rekkje møte med

representantar for lokale styresmakter og Det norske generalkonsulatet

i Houston samt med andre samarbeidspartnarar. Eit høgdepunkt i så

måte var ordførar Sevland sin middag mot slutten av opphaldet, der om

lag 350 gjester deltok, inkludert alle ungdommane med vertsfamiliar.

"– å få eit innblikk

i amerikanske skikkar,

levesett og tenkjemåtar"

Stavanger kommune si styringsgruppe er i gang med evalueringa av

årets tur og program – og har starta førebuingsarbeidet til dei komande

Texas-dagar i Stavanger 2010.

Team Stavanger


19

Stavanger har elleve vennskapsbyar i fire verdsdelar

Vennskapsbyane er: Aberdeen i Skotland, Antsirabé på

Madagaskar, Esbjerg i Danmark, Eskilstuna i Sverige, Esteli

i Nicaragua, Fjardabyggd på Island, Houston og Galveston

i USA, Jyväskyla i Finland, Nablus i Palestina og Netanya i

Israel. Vennskapsbyarbeidet skal i hovudsak vera kunst- og

kulturrelatert, og kommunens oppgåve er å leggja til rette

for kontakt og utveksling mellom organisasjonar, grupper

og enkeltpersonar. Stavanger-regionen Næringsutvikling

AS koordinerer det næringsretta samarbeidet.

Kontaktinformasjon om vennskapsbyane og informasjon

om støtteordningar: www.stavanger.kommune.no

Domkirkens Ungdomskantori i The Norwegian Seamen’s Church, Houston

Det står kvinner bak – som vanleg

Speidarane

Stavangerdelegasjonen

på om lag 125

personar rett

før påske var

vel tilbake frå

Stavanger Days

in Texas 2008,

var det særleg

to personar som

hadde grunn til å

kvila på laurbæra:

Inger Tone Ødegård og Liv Haugbråten

Liv Haugbråten

frå kommunens politiske sekretariat og Inger Tone

Ødegård frå Næringsforeningen i Stavanger-regionen.

Dei heldt i alle trådane i planleggingsfasen og var høgt

og lågt seint og tidleg i Houston og Galveston. Ødegård

blei trekt meir aktivt med i arbeidet etter at Sissel

Stenberg gjekk av som leiar for Politisk sekretariat og

sekretær for styringsgruppa i haust. Ødegård har budd

fire år i Houston, noko som sjølvsagt kom svært godt

med både i planleggingsfasen og ”over there”.

Per Olav Hanssen – ny president,

men ikkje ny i Houston

Stavanger Dance Center

Etter kommunevalet i haust

overtok Per Olav Hanssen (H)

som president/leiar av Stavanger

kommune si styringsgruppe for

vennskapsbysamarbeidet med Houston

og Galveston. Han overtok etter Jostein

Zazzera (Frp), som har leia dette

arbeidet dei siste atten åra.

Per Olav Hanssen har lang fartstid i det lokale

næringslivet og er i dag seniorrådgivar i Stavangerregionen

Næringsutvikling AS, der han arbeider med

internasjonalisering. Han har organisert ei rekkje

delegasjonsreiser til Houston, og reiser på ny til den

amerikanske oljehovudstaden i mai, då med ein

delegasjon på om lag 140 personar frå næringslivet i

regionen, som skal delta på den årlege oljemessa OTC.

Som politikar er Hanssen medlem av kommunalstyret for

kultur i tillegg til bystyret.

Fotballjentene


20

Underviser i India

Hvor langt må en gå for å rekruttere sykepleiekompetanse til Norge? Johannes læringssenter jobber

sammen med Manpower for å rekruttere indiske sykepleiere. Prosjektet kom i stand fordi det indiske miljøet

ønsket hjelp til å formidle jobber her i landet for indiske sykepleiere bosatt i Punjab, India. Det legges opp

til at sykepleierne skal returnere til India etter ett til to år her, og dermed bidra til økt kompetanse innen

eldreomsorg i det indiske helsevesenet.

Berit Grov fra Johannes læringssenter undervisninger indiske sykepleiere

Intensiv kursing i norsk språk, kultur og samfunn

I forkant ble Johannes læringssenter kontaktet for å skaffe til veie

lærere. Intensjonen var at skolen skulle stille med lærekrefter som

kunne undervise sykepleierne i norsk i tre måneder i India, og deretter

tre måneder norskundervisning her i landet. I desember 2007 startet

Berit Grov fra Johannes læringssenter undervisningen i Moga, en by,

ikke langt fra grensen til Pakistan. –Sykepleierne som nå blir formidlet

fra India har gjennomgått en intensiv kursing i norsk språk, kultur og

samfunn. De skal fylle de utdanningsmessige og faglige krav som stilles

til offentlig godkjenning, og skal lønnes etter norsk tariff, sier Emilie

Bredal Gjester, prosjektleder i Manpower.

Utmerket innsats under vanskelige forhold

Som en del av prosjektoppfølging var rektor, Knut Tveit og prosjektleder

Øyvind Linnsund ved Johannes læringssenter på besøk i Moga i midten

av januar. –Grov har hatt eneansvar for undervisningen av 14 indiske

sykepleiere. Hun har undervist 20 timer per uke i en barneskole.

Undervisningen var krevende både med hensyn til undervisningsutstyr,

varme og strøm, sier prosjektleder Øivind Linnsund. –Men Grov har gjort

en utmerket innsats under de vanskelige arbeidsforholdene, noe som

gjør oss svært stolte over vårt bidrag, understreker Linnsund.

Høyt nivå

- Sykepleierne gjennomgår kvalitetssikrede språktester før de kommer

til Norge. Dette gjøres for å sikre at de oppfyller kravene for å arbeide

som sykepleier i Norge. De har tatt sin utdannelse på engelsk, og

gjennom denne basiskunnskapen i engelsk vil det være lettere å lære

norsk. Sykepleiernes utdannelse er på nivå med norske kollegers og

godkjennes av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, forklarer

Gjester.

Global tankegang

- Vi har lagt stor vekt på at prosjektet skal gjennomføres på

sykepleiernes premisser og har en tett dialog med sykepleierne,

indiske myndigheter og aktuelle organisasjoner. For at slike prosjekter

skal kunne gjennomføres i framtiden bør undervisningsfasilitetene,


21

Tekst:

Inger Ø. Aareskjold

forpleiningen og boforholdene endres vesentlig, forteller

Linnsund. - Vi mener at ideen bak prosjektet er god.

Det er et stort behov for arbeidsinnvandring, blant

annet fra India, for å dekke kommunenes behov for

sykepleiere i sykehjem, fortsetter Linnsund. - Johannes

læringssenter har allerede gjennomført et tilsvarende

rekrutteringsprosjekt overfor tyske sykepleiere.

- Vi vil følge og tilrettelegge for sykepleierne i hele

perioden. Vi er i dialog med flere kommuner og

ideelle institusjoner for å formidle jobber til de indiske

sykepleierne. Det er viktig for oss å sikre at krav til

arbeidsmiljø, lønn og øvrige arbeidsbetingelser er

ivaretatt, understreker Gjester. - Vi hadde ikke gjort

dette uten at vi visste at sykepleierne er meget godt

kvalifiserte og motiverte. Intensjonen er at sykepleierne

skal reise tilbake til India med ny kunnskap og erfaring

etter ett til to år i Norge.


22

Brenner for vennskapet

Tekst:

Trond A. Skjæveland

Neste år er det 25 år siden vennskapssamarbeidet mellom Stavanger og Nablus begynte. Leder av

Nablusforeningen i Stavanger, tidligere rektor ved Madlavoll skole Anndi Lomeland Jacobsen, har vært

aktiv i foreningen i fem år og forteller at planleggingen av markeringen så vidt er i gang. Det er også

forslag om en felles konferanse mellom de to vennskapsbyene i jubileumsåret.

Ordfører Leif Johan Sevland dro i spissen for en delegasjon på

vennskapsbesøk i Nablus i februar i år. - Dette var et veldig viktig besøk,

sier Anndi Lomeland Jacobsen. Det markerte et samarbeid på veldig

mange nivå. Det viste både et selvstendig arbeid mellom institusjoner,

og et sterkt engasjement fra Stavanger kommune sin side. Og det

stadfestet at dette er et vennskapssamarbeid Stavanger tar alvorlig.

Innbyggertallet i Nablus er beregnet til 200.000, og befolkningen er

sammensatt av samaritaner, kristne og muslimer.

Lomeland Jacobsen ser mange muligheter for hvordan Stavanger kan

bidra mer overfor Nablus. – Nå må vi prøve å koble næringslivsfolk i

Nablus og i Stavanger. Det hadde vært veldig spennende å få til, sier

Anndi Lomeland Jacobsen.


23

Besøk i Nablus

- vår vennskapsby i Palestina

Tekst:

Knut Kommedal

undervisningsinsp.

Gautesete skole

I siste halvdel av april reiste 16 politikere og skolefolk til vennskapsbyen Nablus på Vestbredden.

Nablusforeningen i Stavanger sto som arrangør. Miljøtiltak og kildesortering var hovedtema for

politikerne. Skolene konsentrerte seg om samarbeid og vennskap skoler imellom. Komposten har bedt

undervisningsinspektør Knut Kommedal, Gautesete skole om et reisebrev.

Vertene våre gjorde sitt for at vi skulle føle oss trygge. De av oss som

reiste for første gang var særlig opptatt av væpna vaktposter, strenge

sikkerhetsforhold og tryggheten. Israel og Palestina er jo et spent

område.

Torsdag

Vi ble mottatt med sterk kaffe og søte kaker da vi torsdag morgen

møtte på skolesjefens kontor. Det var gjensidig glede og utveksling av

gaver før vi drog av gårde til skolene.

På vår vennskapsskole, Omar Ben Al-Khattab, ble vi møtt av rektor,

lærere og pent oppstilte barn. Skolen satte pris på samarbeidet med

oss og både det norske flagget og kartet var tegnet på veggene i

skolegården. Inne på rektors kontor fikk vi en oppdatering av skolens

læreplan, utviklingen på den pedagogiske fronten og skolefakta. Vi fikk

et svært godt inntrykk av den nye rektoren. Videre fikk vi omvisning på

skolen med innlagt fysikkeksperiment i en naturfagsklasse.

Fredag

Dagen etter dro vi til brønnen hvor den barmhjertige samaritan gav

Jesus vann. Her var det bygget opp en gresk-ortodoks kirke. Vi kjørte

videre til Sabastiya, en by fra før år null. Vi fikk se ruiner av kirker, teater

og gater. Mange bibelske hendelser utspant seg her.

En av FNs flyktningeleirer i Nablus var på programmet fredag kveld. Vi

fikk presentert kulturelle innslag av barna.

Innimellom det offisielle programmet ble det litt tid til shopping og

vandring i gamlebyen i Nablus. Her var det yrende handel og mange

ting å oppleve. Hele tiden ble vi fulgt av våre verter. De hjalp oss både

med tolking og pruting.

Lørdag og søndag

Videre samarbeid var tema da alle skolefolk samlet seg på en av

skolene lørdag formiddag. En database for brevvenner, utarbeidelse

av presentasjoner av skoler, byer og land og kulturell utveksling ble

konkrete resultater på slutten av dagen. Etter planen skal Gosen

ungdomsskole ha en kulturell workshop i høst. Det er et håp at

elevrepresentanter fra Nablus kan komme til Stavanger for å presentere

sine arbeider. Påskefeiring i samaritanernes landsby var programmet

lørdag kveld. Rituell slakting av sauer, 47 i tallet, en for hver av familiene

var en opplevelse.

Søndag var vi igjen ute på skolene våre. Vi viste en del bilder fra Norge

og fortalte om forholdene her hjemme. Forelesningene gikk på engelsk,

men en lærer oversatte til arabisk. Det ble en god økt og vi fikk mange

spørsmål fra elevene.

Mandag

Mandag dro hele delegasjonen til Betlehem og Jerusalem. Vi var turister

og fikk se fødselskirken, gravkirken, klagemuren, den gamle bymuren

og Damaskusporten – en av inngangene til gamlebyen i Jerusalem. Vi

var også innom en av SOS barnelandsbyer. Her fikk vi omvisning og traff

mange av barna.

Turen gjorde et sterkt inntrykk. Vi fikk kjenne litt på hvordan israelerne

behandler palestinerne og våre øyne for palestinakonflikten ble åpnet.

Vi fikk også oppleve en spennende kultur og se mange steder vi kjenner

fra bibelhistorien.

Nå gleder vi oss til det videre samarbeidet og håper å få sendt en ny

delegasjon neste år.


24

Bymiljø og utbygging (BMU) har ansvar for alle tekniske tjenester som vann, avløp og renovasjon, alle kommunale gater og uterom, parker, idretts- og naturområder, forvaltning og

utvikling av alle kommunale bygg- og eiendommer samt juridiske tjenester. Bymiljø og utbygging har også ansvar for utforming og gjennomføring av kommunens utbyggingspolitikk

og for gjennomføringen av kommunale investeringsprosjekt. I tillegg er avdelingen tillagt ansvaret for utforming og koordinering av kommunens miljøengasjement. Bymiljø og

utbygging (BMU) ble opprettet 1. januar 2007.

Høg standard i Østerrike

Tekst:

Svein Håkon Høyvik

Torgeir E. Sørensen

Komposten gjør i dette nummer en rekke bestrebelser for å rette søkelyset på ”Stavanger går

internasjonalt”. Bymiljø og utbygging, eller BMU som de kalles til daglig, var kun ni måneder

gammel da den ferske ledergruppen besluttet å dra ut i Europa for å lære og få inspirasjon til å

utvikle tjenestene til det beste for brukerne i Stavanger.

Miljøvennlig distribusjon i Salzburg

Det er forbausende å se hvordan landbrukslandskapene holdes i hevd. En studie av

økonomiske insitamenter for ivaretakelse av jordbrukslandskapene hadde vært

interessant en annen gang med tanke på gjengroingsproblemer vi ser i Norge.

Valget falt på Østerrike og reisen gikk via München i Tyskland.

- Reiseruten ga oss muligheten til å oppleve litt av Oktoberfestivalen,

et enormt arrangement med over en million besøkende hver helg.

Selve festivalområdet ligger i gangavstand fra sentrum og var for

anledningen utstyrt med enorme tretelt. Festivalen førte med seg et

yrende folkeliv i byens sentrum. Vi fikk dessverre ikke sett nærmere på

hvordan sikkerhet, renhold og trafikkavvikling ble ordnet ved et slikt

gigantarrangement, men byen var ren og stemningen avslappet, sier

direktør Leidulf Skjørestad.

- Målet for studieturen var Salzburg og Innsbruck i Østerrike. Spennende

byer med noenlunde samme befolkningsmengde som Stavanger. Vi

hadde på forhånd utarbeidet et faglig variert og spennende program

som på en god måte reflekterte bredden i våre oppgaver. I begge byene

ble vi tatt godt imot, i flotte rådhus som viser at byene har en lang og

stolt historie.

Gode miljøeffekter

- Salzburg har en organisering hvor vi kjenner oss igjen, mens Innsbruck

nok har gått enda lenger enn oss i å selskapsorganisere store deler av

tjenesteproduksjonen. Både Salzburg og Innsbruck er flotte byer som

har satset på høy standard på uteområdene – enten dette er parker, torg

eller gågater. Ellers fikk vi en god gjennomgang av Salzburgs styring av

egen energibruk; her er det opprettet en egen driftssentral som styrer

all bruk av energi fra gatelys til oppvarming av skoler og sykehjem.

Med en slik sentralisert styring og oppfølging av energibruken

oppnår en gode miljøeffekter og sparer penger i tillegg. Vi har både

organisatoriske, tekniske og kapasitetsmessige utfordringer som skal

løses for å oppnå tilsvarende, men Stavanger bystyre har gitt oss klar

beskjed om å arbeide i samme retning. Samtidig kan vi registrere at vi

har kommet langt i vår tilrettelegging for friluftsliv og rekreasjon blant

annet gjennom vår satsing på turveier i Stavanger, forklarer Skjørestad.


25

Vi fikk også informasjon om fabrikken og om selskapet Buderus som eier fabrikken i Hall. Stavanger bruker også rør fra Buderus. Som en avslutning av besøket fikk vi demonstrert

rørenes styrke og fleksibilitet: Her kjører en hjullaster over seks meter lange rør på en røff måte.

- Innsbruck har etablert selskaper for mange av de tekniske tjenestene;

blant annet et stort selskap som har ansvar for renovasjon, vann- og

avløp, energi og kollektivtransport. Direktøren kjente godt Stavanger,

da representanter fra selskapet hadde vært på besøk for å se vårt

forbrenningsanlegg på Forus. Selskapet leverer gode økonomiske

resultater, og etter modell fra dette selskapet er det nå blitt etablert

et nytt selskap som har ansvar for all eiendomsutvikling, det være

seg erverv av grunn og utvikling av områder, bygging og utleie

av kommunale boliger eller bygging av funksjonsbygg som skoler

og sykehjem. Det er ennå ikke trukket noen erfaringer knyttet

til etableringen av dette selskapet. Med både representanter for

kommunens politiske ledelse, og ledelsen av de respektive selskapene

som vårt gode vertskap ble det fremhevet at selskapene utførte sin

oppgave på en god måte – og var åpne og lydhøre for politiske signaler.

Profesjonalitet og økonomisk effektivitet er sentrale mål, og manglende

politisk styring og demokratisk underskudd ble i liten grad sett på som

problematisk – i vår dialog med Innsbruck.

Rør og metall i Hall

Hall er en liten by som ligger like utenfor Innsbruck. Byen var tidligere

en viktig saltleverandør. Vår interesse for byen var imidlertid at ”Tiroler

Rohr – und Metallfabrikk” har fabrikken sin her. Fabrikken lager

blant annet vannledningsrør av støpejern, det vil si den type rør som

Stavanger kommune bruker. - Vi fikk følge hele produksjonsprosessen

fra smelting av råstoffet til ferdige rør med inn – og utvendig

korrosjonsbeskyttelse. Gjennomgående en varm arbeidsplass, slår

Skjørestad fast.

- Alle byene vi besøkte har gjennomgående høy standard på

uteområdene, både når det gjelder materialbruk og vedlikehold. I de

områdene vi besøkte er de tre hovednæringsveiene turisme, turisme og

turisme. Strategien er å være mest mulig attraktive som turistmål. Bruk av

blomster, naturstein, belegg i gatene, vern av bygninger og stor vekt på

daglig vedlikehold og renhold er en del av denne strategien. Vi har mye å

lære om standard fra disse europeiske områdene, konstaterer Skjørestad.


26

HEI Verden

Stavangerskoler som har samlet inn penger til HEI verden i 2007.

Solidaritetsarbeid: I tillegg samlet følgende skoler inn til sammen 1,5 millioner kroner til solidaritetsaksjonen

HEI-verden i 2007 Auglend, Eiganes, Gausel, Gautesete, Hafrsfjord, Hundvåg, Kannik, Kristianslyst, Kvalaberg,

Madlavoll, Revheim, Tastarustå, Tastaveden, Tjensvoll, Ullandhaug, Vassøy og Vaulen skole.

EUs-program for livslang læring

Tekst:

Arne Kr. Espedal

Gjennom EØS-avtalen deltar skoler i Stavanger i flere samarbeids- og utvekslingsprogrammer innen EUområdet.

Programmene varierer i omfang og utforming. Skoler har i flere år deltatt aktivt i det tidligere

Sokrates-programmet. Fra 2007 er navnet endret til EUs program for livslang læring – LLP.

EUs program for livslang læring er det største europeiske

programmet hvor Norge deltar. En viktig dimensjon ved

programmet er at det muliggjør europeisk samarbeid på alle nivå

fra barnehage til voksenopplæring, og at organisasjoner som ikke er

utdanningsinstitusjoner også kan delta.

Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU)

er et kompetanse- og informasjonssenter som fremmer

internasjonalt samarbeid. SIU er et statlig forvaltingsorgan under

Kunnskapsdepartementet og koordinerer skolenes deltakelse i EUprogrammene.

Skolene som deltar i prosjekter og programmer får økonomisk støtte

fra EU.

Comenius

Comenius-programmet er rettet mot barnehager, skoler og

høyskoleverket og er ett av fire sektorprogram innenfor EUs program

for livslang læring (LLP)

De tre andre sektorprogrammene er Erasmus, Leonardo da Vinci og

Grundtvig. Disse sektorprogrammene retter seg mot høyere utdanning,

forskning, voksenopplæring og yrkesopplæring.

De overordnede målene i Comenius er å

• utvikle elevers og læreres kjennskap til og forståelse for kultur

og språklig mangfold i Europa.

• legge til rette for tilegnelse av grunnleggende ferdigheter som er

nødvendige for personlig utvikling, arbeidsliv og medborgerskap.

Disse målene skal nås ved å

• forbedre kvaliteten på og øke omfanget av mobilitet for elever og

undervisningspersonale

• forbedre kvaliteten på og øke omfanget av partnerskap mellom

skoler i deltakerlandene

Partnerskap

Comenius skolepartnerskap har som mål å styrke den europeiske

dimensjonen i opplæringen ved å legge til rette for prosjektsamarbeid

på tvers av landegrenser. Skolepartnerskap omfatter også barnehager.

Prosjektet gir barn, elever og lærere i forskjellige land anledning til

å arbeide sammen om ett eller flere emner av felles interesse. Noen

prosjekt retter seg inn på aktiv elevdeltagelse, mens andre konsentrerer

seg om pedagogikk eller ledelse og involverer hovedsakelig lærere og

administrativt personale. Comenius skolepartnerskap kan også dreie seg

spesifikt om språklæring.

Ved deltakelse i et skolepartnerskap får elever og lærere mulighet til

å styrke og å tilegne seg nye ferdigheter ikke bare innenfor emnet

som prosjektet handler om, men også når det gjelder aktiv bruk av

fremmedspråk i autentiske sammenhenger, samarbeid, planlegging og

gjennomføring av aktiviteter og bruk av IKT.

Aktiviteter

Eksempler på aktiviteter som kan gjennomføres i et skolepartnerskap:

• Partnermøter og seminarer

• Utveksling av undervisningspersonale og elever

• Utveksling av erfaring og god praksis

• Feltarbeid, undersøkelser og studier

• Skrive, utgi og spre dokumentasjon som er resultat av samarbeidet

• Fremstilling av produkt, tegninger, kunstgjenstander, osv

• Forestillinger, oppførelser

• Utstillinger av produkt og spredning av egenprodusert materiell

• Språklige forberedelser

• Samarbeide med andre prosjekt med samme eller lignende

• Selvevalueringsaktiviteter

• Spredning av resultat og erfaringen fra prosjektsamarbeidet

Kunnskapsløftet

"Den teknologiske og vitenskapelige utviklingen går meget raskt,

samtidig med at graden av globalisering og internasjonalisering øker.

Dette medfører et generelt stort behov i befolkningen både for å

vedlikeholde kompetanse......."

Læreplanverket for kunnskapsløftet, om livslang læring.


27

Skole Prosjekt Kort beskrivelse

Buøy skole

Comenius: Cultural and

social integration in the

context of EURO 2012

Fagstab skole

Gautesete skole

Gautesete skole

Comenius/Socrates:

Nattergalprosjektet

Comenius/Socrates:

Nattergalprosjektet

Vennskapsbykontakt,

Nablus

Kulturelt skolesamarbeid mellom flere europeiske land knyttet til fotball EM i Polen og

Hviterussland i 2012. EU-midler. Utveksling. Egen hjemmeside.

Learning Migration, nettverket. Deltakere fra Norge, Sverige, Sveits, Østerrike, Tyskland.

Innhold: Ved hjelp av studenter fra Universitetet i Stavanger skal en drive mentorarbeid

blant barn mellom 8 og 12 år. Spredning: 8 byer i Norge starter opp tilsvarende i løpet av

året.

Learning Migration, nettverket. Deltakere fra Norge, Sverige, Sveits, Østerrike, Tyskland.

Innhold: Ved hjelp av studenter fra Universitetet i Stavanger skal en drive mentorarbeid

blant barn mellom 8 og 12 år. Spredning: 8 byer i Norge starter opp tilsvarende i løpet av

året.

Samarbeid med Omer al Hatab skolen i Nablus på Vestbredden. Årlig utveksling av lærere

samt elevbesøk fra Palestina.

Gosen skole Tunza 2008 FN's barnemiljøkonferanse. Elev- og lærerdeltakelse på konferansen. Vertsskole. Stand med

presentasjon av Gosen skoles miljøsatsing. En videreføring av deltakelse på Ung Agenda.

Gosen skole

Gosen skole

Gosen skole

Gosen skole

Gosen skole

Gosen skole

Comparative

Educational Studies

Utveksling med skoler i

Frankrike og England

Vennskapsbykontakt,

Nablus

Vertsskole for

språkassistent i spansk

og fransk. Verstsskole

for franske skoleledere

Comenius: Baltic Sea

Conference

International Cultural

Workshops

Inclusive Education. Lærerstudenter fra ulike europeiske land. Hospitering. Årlig tiltak.

Elev- og lærerutveksling. Flerårig samarbeid med skole i Saumur og Plabennec, Frankrike og

Liverpool, England.

Elev- og lærerutveksling. Elevbedrift med salg av økologisk produserte såper fra Nablus.

Samarbeid med videregående skoler og den franske ambassaden. Språkassistentene bidrar i

undervisningen gjennom et helt skoleår.

Språklig og kulturelt samarbeid mellom Gosen skole og partnerskoler fra Danmark,

Tyskland, Estland, Polen og Finland. EU-midler. Elev- og lærerutveksling. Deltakelse på

årlige Baltic Sea Conference.

Stavanger2008 pilotprosjekt. Kulturverksted for elever fra ulike europeiske, arabiske,

afrikanske og amerikanske skoler.

Gosen skole Utvekslingslærer, USA Aktiv bruk av Roving Scholar-ordningen i regi av Fullbright.

Gosen skole ENIS European Network of Innovative Schools.

Johannes

læringssenter

Comaparative

Educational Studies

Johannes

Indiaprosjekt

Språkopplæring for sykepleiere fra India

læringssenter

Kannik skole Comenius: Sustainability

around the North Sea

Et samarbeidsprosjekt mellom Tyskland, England, Skotland, Kannik og Teinå skoler.

Prosjektet dreier seg om miljøspørsmål og energispørsmål for de land som ligger rundt

Nordsjøbassenget. Prosjektet innebærer to samlinger med elever og to samlinger uten

elever.

Kristianslyst skole Vennskapsbykontakt, Samarbeid med skoler i Nablus på Vestbredden. Utveksling.

Nablus

Kvalaberg skole Vennskapsbykontakt, Samarbeid med skoler i Nablus på Vestbredden. Utveksling.

Nablus

Kvaleberg skole Comeinusprosjekt: Mat

Lendens skole og

ressurssenter

Madlamark skole

Nylund skole

Nylund skole

Sunde skole

Tastaveden skole

Teinå skole

Comenius: Painting a

Picture of Europe

Internasjonalt

samarbeid med skoler i

Australia

Comenius: Vennskapsby,

Esbjerg

Vennskapsbykontakt,

Antisrabe

Vennskapsbykontakt,

Antisrabe

Comenius: Sustainability

around the North Sea

Ressursbank for lærere og andre ansatte i skolen. Samarbeid og utveksling over

landegrensene.

Pedagogisk metode (EYLP/EYNP), skoleledelse og elevkorrespondanse.

Elevutveksling/skolebesøk. Prosjekt: Økt språkforståelse muntlig og skriftlig.

Vennskapsskole, La Joie, begge "grønne skoler". Øke kulturell forståelse. Utveksling. En

gruppe fra Madagaskar kommer til Stavanger juni 2008, "Tunza". Skolen prøver å støtte

med innkjøp av barnebøker på gassisk.

Vennskapsskole, Farimbona. Målet er å skape forståelse og økt kunnskap. Engelskspråklig

og peronlig kontakt.

Et samarbeidsprosjekt mellom Tyskland, England, Skottland, Kannik og Teinå skoler.

Prosjektet dreier seg om miljøspørsmål og energispørsmål for de land som ligger rundt

Nordsjøbassenget. Prosjektet innebærer to samlinger med elever og to samlinger uten

elever.

Teinå skole Arion: Rektorutveksling Arion er et utvekslingsprogram for alle skoleledere. Har deltatt på et seminar i Østerrike om

samarbeid yrkesliv og skole.


28

Tekst:

Birte Lamo Kristensen

Stavanger kommune har en utfordring når det gjelder å rekruttere medarbeidere, også innen helsesektoren. Det stramme arbeidsmarkedet fører til at kommunen må gjøre sitt for

å fremstå som en attraktiv arbeidsplass. Flere tiltak er igangsatt for å få til dette, blant annet økt annonsering i lokal presse. Utbedring av kommunens internettsider og et bredere

samarbeid med universiter og høgskoler er også tiltak for å sikre rekruttering av nyutdannede med relevante kvalifikasjoner. Videre er det opprettet kontakt med elever i tiende

klasse og videregående skoler for å medvirke til at disse blir motivert til å velge yrker innen kommunal sektor. Opplæringskontoret ivaretar dette arbeidet, da spesielt med å tilby

lærlingeplasser innen helsesektoren. Det er også et betydelig press for å øke lønningene for spesielle stillinger og grupper av ansatte. Denne lønnspolitikken skal medvirke til at

ungdommer tar utdanning innen omsorgsfag, særlig det nye helsefaget. Når det gjelder rekruttering av tyske sykepleiere, er det opprettet et samarbeid om barnehageplasser, noe

som etter hvert vil falle bort med full barnehagedekning. Personal og organisasjon har flere medlemsskap i boligbyggelag som kan overføres til såkalte ”mangelpersonell”. For å få

til intern rekruttering er ordningen med 1/3 lønn under sykepleierutdannelsen videreført. Ordningen betinger også at det arbeides i feriene. Videreutdanning gjøres mulig ved hjelp

av stipendordninger.

Rekrutteringstiltak

i Stavanger kommune


29

Kerstin og Uwe Löbel flyttet til Stavanger fra Halle i

Tyskland i juli 2007. Da hadde Kerstin søkt på nettet etter

ledige stillinger og funnet frem til Bergåstjern sykehjem og

omsorgsboliger via Stavanger kommunes nettsider.

Hva var det som fikk deg til å søke stilling i

Stavanger?

- Min mann arbeidet som vaktmester i Halle

kommune, og hadde ansvar for barnehagene

der. Denne tjenesten skulle privatiseres med

det resultat at antallet ansatte skulle reduseres.

Dermed fikk vi vite at han ville bli uten arbeid fra

og med 2008. Vi ville ikke vente på at dette skulle

skje og begynte derfor jobbsøkingen.

- Jeg hadde da arbeidet som boseksjonsleder

i syv år ved et sykehjem. Jeg var utilfreds med

helsesektoren i Tyskland, og for å illustrere dette

kan jeg fortelle at på dagvakt hadde jeg ansvar for

34 beboere sammen med to andre. På kveldstid

var vi bare to på vakt. Det var umulig å kunne tilby

tilfredstillende tjenester under slike forhold. Ingen

av oss hadde fast turnus, noe som resulterte i at vi

måtte arbeide nesten hver eneste helg.

- Grunnen til at vi valgte Stavanger som vårt nye

hjemsted, var at vi hadde feriert flere ganger

på Vestlandet og trives godt her. Som så mange

andre tyskere, tilbrakte vi tiden her med å fiske.

Vi hadde vel kanskje trodd vi skulle fått brukt mye

mer tid på denne hobbyen etter at vi flyttet hit,

men tiden strekker ikke alltid til.

- Jeg fant en ledig stilling her ved sykehjemmet,

og sendte dermed en søknad. Ikke lenge etter ble

jeg oppringt av sykehjemmet. Etter noen samtaler

fikk jeg tilbud om fast stilling her. I forkant hadde

min mann og jeg deltatt på norskkurs, men det

var bare såkalt ”turistnorsk” vi lærte der. Det

var en stor utfordring å skulle snakke språket

i arbeidssituasjonen. Den store skrekken var å

snakke i telefonen, og jeg kjenner at det er en

utfordring for meg også i dag.

Hvordan gikk det med jobbsøkingen til din

mann da?

- I mitt første møte med virksomhetsleder Kari

Lindø Åmodt, fortalte jeg at min mann var på

jakt etter arbeid som vaktmester. Hun hjalp

oss dermed med å se etter ledige stillinger i

Stavanger kommune, og ikke lenge etter fikk

han ansettelse som vaktmester i Stavanger

byggdrift.

Hvilken opplevelse sitter dere igjen med etter å

ha vært her i litt over et halvt år?

- Ikke mer enn tre uker før vi flyttet til

Stavanger fikk vi tak i en leilighet via nettet.

Kommunen hadde ikke anledning til å hjelpe

oss med dette, så jeg kjente jo at det stresset

meg litt. Vi hadde to uker på å komme i orden

før jeg begynte å arbeide.

- Jeg følte meg temmelig hjelpeløs i

begynnelsen, skulle ønske jeg hadde lært

språket enda fortere. Men, jeg fikk gå

sammen med en annen sykepleier de to første

månedene, så det var betryggende.

- Min mann jobber en del alene, så han får ikke

praktisert norsken i samme grad som meg. Til

gjengjeld foregår mye av kommunikasjonen per

telefon for ham, noe jeg fremdeles synes er litt

vanskelig.

- Vi trives godt her i Stavanger, men savnet

etter familien er jo tilstede. Til min store glede

flyttet min eldste datter hit 1. mars i år. Hun så i

utgangspunktet etter en jobb som butikkansatt,

men et norskkurs i Tyskland var ikke nok med

tanke på å beherske språket godt nok. Jeg tok

da kontakt med Oddbjørg Starrfelt, og hun

skaffet min datter praksisplass i Bekketunet

barnehage. Datteren min trives veldig godt,

og har samtidig fått oppfylt en drøm – nemlig

å få jobbe med barn. Hun ønsket å få seg en

utdannelse og jobb innen dette feltet, men

klarte ikke å få dette til i Halle.

- Den yngste datteren min bor ennå i Halle. Hun

fullfører nå sine sykepleierstudier til sommeren.

Det er ikke vanskelig å få jobb som sykepleier

i Tyskland, men lønnen og arbeidsforholdene

er svært dårlige sammenlignet med her. I følge

henne selv skal hun aldri flytte til Norge, så

jeg kan jo bare håpe at hun ikke finner jobb i

Tyskland – da kommer hun kanskje hit?

Verdensmester

i

skreifiske

Torbjørn med seiersfisken.

Torbjørn Grindheim ansatt som

produksjonsleder i Vann- og

avløpsverket ble verdensmester i

skreifiske 2008.

Mesterskapet ble arrangert 28. - og

29. mars i Lofoten og omkring 500

deltakere slåss om VM-tittelen.

Torbjørn kapret seieren med en torsk

på 17 kilo.

Gratulerer

Torbjørn.


30

Fra Storhaug til Guinea Bissau

Tekst:

Birte Lamo Kristensen

Kompostens utsendte er i dag på vei til Storhaug. Her bor Espen Kolstø, en av initiativtagerne til et nytt

hjelpeprosjekt i Guinea Bissau. Espen Kolstø, Ingunn Motland Evensen og Mamadu Banjai er tre kolleger

som jobber innen dagsenter og avlastning for psykisk utviklingshemmede i Stavanger kommune.

Mamadu Banjai kommer fra Guinea Bissau, og det var han som

fremmet idéen for halvannet år siden om å gjøre noe for psykisk

utviklingshemmede i sitt hjemland. Psykisk utviklingshemming er

imidlertid ikke et begrep i Guinea Bissau slik det er her. Psykisk syke,

funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede kalles alle for

funksjonshemmede, og det er i forhold til barn og unge med en eller

annen form for funksjonshemming Kolstø, Motland Evensen og Banjai

har valgt å jobbe for.

Planleggingsmøter er blitt holdt hjemme hos de tre initiativtagerne, og

det er et slikt møte Komposten er invitert til i dag.

Sterke opplevelser og stor motivasjon

Etter halvannet års planlegging reiste de tre til Guinea Bissau i januar

for å se hvordan de kunne klare å etablere prosjektet i hovedstaden

Bissau. De sitter alle igjen med sterke opplevelser og en enda større

motivasjon til å bidra med noe positivt for de vanskeligstilte i landet.


31

- Mamadu hadde en plan, og vi ble veldig interessert i å være med,

forteller Evensen.

- Mamadu kommer fra en familie som har hatt anledning til å få seg

en utdannelse, noe som ikke er vanlig i Guinea Bissau. Da vi var der

nede fikk vi via hans familie kontakt med personer i nøkkelstillinger i

landet, som helsedirektøren, lederen for jodprosjektet og landets eneste

psykiater, fortsetter Kolstø.

- Landet er svært fattig. På grunn av borgerkrigen for ti år siden er

landet satt langt tilbake. Det ligger i et tropisk strøk, så det er ikke

mangel på vann. Men, de får allikevel ikke mer enn et måltid ris om

dagen. Mangelen på mat, og variasjon i kostholdet fører til at barnas

utvikling bremses, og konsentrasjonen blir derfor dårlig. Landet har en

høy forekomst av psykisk utviklingshemmede på grunn av jodmangel.

Unicef subsidierte et prosjekt der man tilsatte jod i saltet, men rykter

om at jod kan føre til impotens, satte en rask stopper for dette tiltaket.

”Heksedoktorer” har en sterk posisjon i landet, og de frykter at det

er disse som har startet ryktene. Mange psykisk utviklingshemmede

er blitt drept gjennom årenes løp, blant annet fordi heksedoktorer

har sagt at de er besatt. Også per i dag foregår det drap på psykisk

utviklingshemmede, forteller Banjai.

"Vårt mål er altså

å hjelpe både de

funksjonshemmede

og deres familier"

Ingen behandling

- Det finnes en psykiater i landet. Han tjener omkring 1250 kroner

i året. Hadde han reist til et annet land ville han kunne tjent det

mangedobbelte, men han er en ildsjel som virkelig brenner for Guinea

Bissaus vanskeligstilte. Han har en poliklinikk der han tar imot pasienter,

men han driver også oppsøkende tjeneste til landsbyer rundt om i

landet. Det koster 20 kroner for en familie å få stilt en diagnose på

barnet sitt. Svært få har råd til dette, og mange ser heller ikke hensikten

med å betale disse kronene – uavhengig av hvilken diagnose som blir

stilt finnes det ikke noe tilbud til funksjonshemmede, forteller Evensen.

Dagtilbud og nettverksetablering

- Vårt mål er altså å hjelpe både de funksjonshemmede og deres

familier. Vi vil konsentrere oss om barn, ungdom og foreldrene deres.

Til å begynne med vil vi starte opp et dagtilbud for barna og etablere

et nettverk for foreldrene. Gjennom å etablere et dagtilbud vil vi kunne

tilby aktivisering og undervisning for barna. I tillegg vil disse få et

allsidig kosthold som vi mener vil ha en positiv innvirkning for både barn

og foreldre. De psykisk utviklingshemmede blir i dag gjemt bort, så ved

å få komme på et dagsenter vil de få en helt annen stimuli, noe som vi

tror vil kunne føre til at de kan bidra på et helt annet nivå i samfunnet,

fortsetter Kolstø.

Finansieres gjennom fadderordning

- Turen i januar har allerede hatt en positiv effekt. Vi har via

helsedirektøren fått lovnad om å få overta bygningen som ligger vegg i

vegg med psykiaterens klinikk. Arbeidet som nå ligger foran oss er først

og fremst å etablere et styre, registrere oss i Brønnøysund, engasjere

regnskapsfører – og så starte arbeidet med å samle inn penger. Vi ser

for oss en form for fadderordning til selve driften, og håper på tilskudd

fra organisasjoner til oppstarten av prosjektet. Vi vil også samle inn

nødvendig utstyr og oppussing til bygget. Dette skal sendes ned i en

container, og i januar 2009 reiser vi ned igjen og starter arbeidet med å

klargjøre bygget og etablere dagsenteret. Vi satser på å være der en del

selv, men er selvsagt avhengige av lokale krefter. En sykepleier i Guinea

Bissau tjener 5-600 kroner i måneden, men det er ikke uvanlig at de må

gå flere måneder uten å få lønn, sier Evensen.

Velvilje blant lokalbefolkningen

- Vi møtte velvilje hvor vi enn gikk, og en sykehusansatt sa: ”Endelig er

det noen som griper fatt i dette!”. Per dags dato er det ingen nordmenn

som er engasjert i hjelpeprosjekter i Guinea Bissau. Unicef satser mest

på HIV/AIDS – problematikken, barnedødelighet og ernæring. Ingen

jobber i forhold til funksjonshemmede. Det er et ikke-tema. De lokale

politikerne var veldig glad for initiativet, og vil gjerne være med å bidra

– men har ingen muligheter til å bidra økonomisk. Men de klarte altså å

skaffe oss lokaler til vårt kommende dagsenter, forteller Kolstø.

Daglig kamp for føden

- Vi fikk omvisning på både sykehus og skoler. Skolen er i

utgangspunktet åpen for alle, men bygninger og utstyr er i dårlig

forfatning og dette fører til at mange barn ikke får mulighet til å gå

på skole. På den ene skolen vi fikk omvisning manglet man spiker til å

reparere pulter. 70 barn mistet anledningen til å gå på denne skolen

på grunn av dette. En amerikansk hjelpeorganisasjon har et prosjekt

hvor de serverer frokost på tre av hovedstadens skoler. De merker stor

forskjell på konsentrasjonen etter at dette prosjektet startet. Det er

naturlig nok stor pågang for å få barn inn på disse skolene. Problemet i

Guinea Bissau er også at det er veldig få jobber. Mange tenker som så at

det ikke er hensiktsmessig å sende barna sine på skole da. Den daglige

kamp for føden blir viktigere, og her må også barna bidra. Er man så

heldig å få seg en jobb, er det jammen ikke sikkert at man får lønn,

fortsetter Banjai.

Nødvendig med holdningsendring

- Dette prosjektet vil være en langsiktig prosess, og med tiden håper

vi at lokale krefter skal videreføre jobben. Hvis vi kan klare å få til en

holdningsendring blant befolkningen i Guinea Bissau har vi kommet

langt. I dag ses de psykisk utviklingshemmede, funksjonshemmede og

psykisk syke på som uviktige for samfunnet. En konsentrerer seg heller

om de det er ”håp” for. Dermed blir denne gruppen gjemt bort, drept

eller som voksne, hjemløse. Vi så aldri en mor eller far som var ute med

disse barna, men vi så enkelte voksne funksjonshemmede drive rundt

i gatene, fillete og alene. Ved å la barnet gå på vårt dagsenter vil det

med tid kanskje kunne bidra i hjemmet. Vi vil legge stor vekt på at de

blir stimulert, får undervisning og får oppleve mestring, forteller Kolstø.

Fredelig land preget av korrupsjon

- Befolkningen lever i en ubeskrivelig fattigdom, men verdenssamfunnet

får ikke høre om dette, mye fordi Guinea Bissau nå er et fredelig land og

derfor uinteressant for mediene. Da vi kom ned var vi redde for å møte

apatiske og triste barn, men barna var i aktiv lek akkurat som i Norge.

Men det er klart de får kjenne sulten på kroppen. Et rismåltid til dagen

er ikke mye å skryte av. Vi opplevde også at de var svært gjestfrie. Det

var smil og velvillighet hvor vi enn gikk.


32

Guinea Bissau ble brukt som stasjon for slavehandel på 1600- og 1700-tallet av franskmenn og briter. I 1879 gjorde Portugal krav på området som portugisisk koloni. I 1974

fikk landet selvstyre, og i årene som fulgte var landet preget av geriljakrig. I tiden frem til 1990 var ettpartistyre, kupp og attentater regjerende. I 1994 ble det innført et demokratisk

styresett etter forholdsvis frie valg. I 1998 brøt det ut borgerkrig, og presidenten ble tvunget til å flykte. En overgangsregjering innførte demokrati gjennom valg i 1999/2000. Men

det nye regimet har ikke klart å håndtere landets problemer så langt. Økonomien er stagnert, den har til og med gått tilbake, og levestandarden er forverret. Det har vært stadige

regjeringsskifter, opposisjonen er splittet og i militæret er det stor misnøye, blant annet fordi de ofte ikke får utbetalt lønn. Jordbruk er den dominerende næringen, ris og mais er de

viktigste næringskildene. Cashewnøtter, jordnøtter og palmeolje er de viktigste eksportkildene. Ifølge FNs Human Development Report 1999 var 49,7 prosent av bruttonasjonalproduktet

bistandsmidler. Sverige har i flere år vært en av landets viktigste bistandsytere, men på grunn av landets sviktende troverdighet som bistandsmottager har bistanden blitt kraftig redusert.

I år 2000 hadde bistandsandelen sunket til 37 prosent. Levestandarden er lav, landet regnes som et av verdens fattigste. Det bor omkring 1,5 millioner mennesker i landet, og spedbarnog

barnedødeligheten er høy. Gjennomsnittlig levealder er 45 år og 61 prosent av den voksne befolkningen er analfabeter. Fremtiden for landet er usikker.

”African time” fikk vi også oppleve. Jeg var så bekymret en dag vi var

invitert til middag til Mamadus fetter at vi måtte ringe flere ganger for

å fortelle at vi ble forsinket. Da vi endelig var på vei ringte han oss og

spurte om ikke vi kunne starte på middagsforberedelsene, fordi han ble

forsinket!, forteller Evensen.

-”African time”

fikk vi også oppleve

- Under denne middagen fortalte fetteren min at det på folkemunne

heter at statsbudsjettet blir fordelt på følgende måte: 60 prosent går til

presidenten og hans stab, 39 prosent går til militæret, og den resterende

prosenten går til skole og helse. Landet er preget av korrupsjon, derfor

kan man ikke bare sende penger, men må være tilstede for å sikre at

pengene går til det de er ment til, forklarer Banjai.

Behov for økonomisk støtte

- Da vi reiste ned i januar hadde vi overført ferie og jobbet inn vakter

slik at vi kunne være der i en to-ukers periode. Det kostet ikke mye å

være der nede, men selve turen var kostbar, og i tillegg hadde vi store

utlegg til malariatabletter og diverse vaksiner. Vi ønsker å kunne tilby

praksisplasser for blant annet vernepleierstudenter, og med tiden kan

kanskje folk fra Guinea Bissau få ta utdanning i Norge?, avslutter Kolstø.

Det er spennende å få ta del i et så sterkt engasjement som disse tre

viser. De har brukt mye tid og penger for å hjelpe andre som har det

vanskelig. I Norge har vi kommet langt når det gjelder tilbudet til

psykisk utviklingshemmede, og det er jo flott at noen er villige til å gi så

mye av seg selv for å tilføre denne kunnskapen til et land hvor dette er

nærmest fraværende. Komposten ønsker dem lykke til med prosjektet,

og håper at det vil bære frukter.


33

Barnehagers internasjonale støttearbeid

Buøy barnehage selger lapskaus til foreldrene på FN dagen 24.

oktober. Noen av grønnsakene til lapskausen dyrker de selv i eget bed

i barnehagen. Her er barna med på hele prosessen, fra klargjøring av

jorden, så/sette/plante ut, luke , passe på så ingen trør i bedet, vanne,

høste og smake, samt renske og kutte opp til lapskausen. De lager

økologisk eplesaft og av epler fra egen hage og ansattes kolonihage.

Pengene de får inn går uavkortet til barnehagens fadderbarn Josè fra

Peru (Plan Norge).

Dusavik barnehage inviterer foreldrene på middag hvor de må betale

for maten. Noen ganger har barna laget f.eks bilder som de selger.

Ansiktsmaling har vært en annen inntektskilde. Alle pengene de får inn

denne dagen sender de til Leger uten grenser.

Ytre Tasta barnehage er hver oktober med på et opplegg fra FORUT,

Solidaritetsaksjon for utvikling. Forut er en norsk bistandsorganisasjon

med prosjekter i Sri Lanka, India, Nepal, Senegal og Sierra Leone. De blir

kjent med barn i andre land, hvordan de lever og har det.

Gausel bydelshus, avdeling av Bamsefaret barnehage. Fellesprosjekt fra

vår 2008. Fadderbarn i India og støtter barnehjem i Kerala; India.

Solborg barnehage er medlem av Forut (Solidaritetsaksjon for utvikling)

og deltar årlig med innsamling til Sri Lanka.

Det hele ender opp i en innsamlingsaksjon /basar der de selger

produkter fra den tredje verden samt ting som barn har laget.

120° 60° 0°

60°

120°

180°

60°

60°

30°

30°



30°

30°

60°

60°

120° 60° 0°

60°

120°

180°

Djupamyrå barnehage har to fadderbarn gjennom SOS-barnebyer i

Bolivia og Kenya. På FN-dagen arrangerer de foreldrekafe og utlodning.

Inntektene går uavkortet til de to SOS-barna.

Rognebærhagen barnehage og Vågen barnehage og ti barnehager på

Hundvåg bygger barnehage i Kubease i Ghana.

Vågen barnehage har vært engasjert i et prosjekt som en tidligere

ansatt har satt i gang i hjemlandet sitt Ghana. Mer om dette kan leses

på hjemmesiden deres http://gh08.com .

Husebøstykket barnehage har hatt et engasjement via SOS i mange år.

Husabøstykkets barn bor i Litauen i en SOS barneby i Vilnius. Sommeren

2007 var alle de 29 ansatte i Husebøstykket barnehage på studietur til

Vilnius og der besøkte de SOS barnebyer.

Gauselbakken barnehage har et fadderbarn. Han heter Shaheen, er to

år gammel og kommer fra Bangladseh.

Gosen barnehage er knyttet til et barnehjem i India (Beracah i Kerala) ,

hvor de har et fadderbarn.

Vågedalen barnehage har vi siden 2000 vært fadder for en SOS barneby

i Baku i Aserbadsjan

Scalabarnehagene er i et prosjekt der det er tanken at vi skal ha et samarbeid

med en nyetablert (2007) barnehage og skole i Swaziland.

Tekst:

Trond A. Skjæveland


34

Stavanger kommunes ytterste utpost

– Antsirabé på Madagaskar

Tekst:

Olav Stav

Flyet går frå Stavanger kl. 17.30,

mellomlander i Amsterdam på

vegen til Paris der vi overnatter.

Så er det ein dagstur med fly til

hovedstaden Antanarivo eller Tana.

Vi er på Madagaskar og det er seint

på kvelden. Vi overnattar i Tana før

vi tek ein 3 – 4 timars biltur over

høglandet og sørover til Antsirabé,

vennskapsbyen til Stavanger. Arbeidet

kan ta til. Demokratiutvikling, miljø og

bærekraftig utvikling er tema.

Bjørg Tysdal Moe står saman med ordfører i Antsirabé Olga Ramalason

Klimaplanen

Denne reisa er gjennomført av varaordfører Bjørg Tysdal Moe og

underteikna mange ganger sidan oppstarten av prosjektet i 2003.

Stavanger har vore vennskapsby med Antsirabé frå 1989. Antsirabé fekk

då bilar, verktøy og maskinar frå Stavanger, men utvekslinga i etterkant

var på eit lågt nivå inntil 2003. Det heile starta med Klimaplanen til

Stavanger kommune, vedteken juni 2002. Der står det at Stavanger

kommune ikkje kan nå sine mål om nullutslepp av CO 2

med kun lokale

tiltak. Gjennom internasjonale samarbeidsavtaler i direkte samarbeid

med vennskapsbyer kan Stavanger gjere ein ytterligare innsats for

klima. Antsirabé på Madagaskar vart valgt. Antsirabé er ein by med ca

200.000 innbyggjarar, ligg ca 1500 meter over havet og har eit godt

innlandsklima. Byen ligg i ein ekspansiv region med aktivt landbruk og

industri, men der også turismen er viktig.

KS program

Samarbeid med Antsirabé inngår i KS sitt internasjonale program

for utveksling mellom kommunar, MIC (Municipal International

Cooperation). Etter ein oppstart med brevutveksling mellom

ordførarane om samarbeidet, starta forprosjektet i 2003 og utkast til

hovudprogram same haust. Fyrste programperiode var 2004-2006. Vi

er no inne i den andre perioden 2007-2009 og satser på ytterligere tre

år, 2010-2012. Målet er at Antsirabé kommune gjennom prosjektet

greier å byggje opp kompetanse, plan og styringsverktøy til å drive

arbeidet vidare sjølv. Hovedfokus i MIC programmet er 1) utvikling av

service- og tjenesteproduksjon, 2) tilrettelegge for miljø og bærekraftig

utvikling, 3) utvikle godt demokratistyre/-medvirkning/partnerskap

og 4) gjennomføre tiltak og styring som førebyggjer korrupsjon. Då

samarbeidet starta var det sju norske kommunar som deltok saman

med sju frå U-land. I dag deltek 17 norske kommunar. Programmet er

finansiert gjennom Norad og Stavanger får årleg 400.000 kroner til drift

av prosjektet.

Medvirkning og levekår

Sjølv om Stavanger kommune sitt utgangspunkt var klimautfordringane,

så har fokus i arbeidet frå starten av vore retta mot dei heilt

grunnleggjande forhold for menneska; arbeid, helse og miljø. I

forprosjektet vart ein fort einige om at det ville være klokt å jobbe med

utfordringar i ein bydel og ikkje heile kommunen. Vi var og einige om

at innbyggjarar, lag, organisasjonar og næringsliv skulle trekkjast aktivt

med frå starten. Det enda opp med tiltak knytta til reint drikkevatn,

bortføring av overflatevatn i regntida, framkommelege vegar, samt

kildesortering og kompostering. Opplegget er gjennomføring av plan

og utbyggingstiltak kombinert med kursing og opplæring. I starten vart

mykje av ressursane brukt til fysiske tiltak, no vert stadig meir brukt til

opplæring, oppbygging av systemer og planverktøy.


35

Miljøleiing og godt styresett

Gjennom dei fire fyrste år 2004-2007 har det vorte investert i

vegutbetring (ca 8 km), bygging og utbedring av vannposter (19 nye),

bygging av kanalar for å leie bort overflatevatn (ca 7 km) og bygging

av miljøstasjonar (9 stykker). For resten av byen er det i tillegg bygd 74

nye miljøstasjonar etter same prototyp men finansiert av andre donorar.

I tillegg er det bygd marknadsplassar. Det har vore gjennomført kursing

og opplæring av politikarane, administrasjonen og bydelsansvarlege i

generell miljøkompetanse. Utfordringane frå verdens miljøkonferanse

i Rio 1992 og Agenda 21 arbeidet har vore basis for opplæringa. Det

har i tillegg vore opplæring for styrking av fagkompetanse innan

har miljøvernrådgivar Torunn Møllerhaug Tysvær ansvar for. May

Endresen, nytilsett leiar i politisk sekretariat, har gjennom sitt tidlegare

engasjement i KS fulgt arbeidet frå starten og vil være ein støtte i det

vidare arbeid, spesielt knytta til utvikling av godt styresett.

Ringverknader

MIC-prosjektet har ført til utvekslingar og samarbeid på andre områder.

Stavanger kommune har inngått samarbeid med Fair Norway og samla

inn 400 avskrevne datamaskiner frå Stavanger som er reprogrammert

og installert på 28 skular i Antsirabé. Arbeidet vert vidareført. Det

er gjennomført eit forprosjekt for demokratiutvikling mellom dei

Personane med miljøstasjonen er prosjektleiar David Rakotomalala (til venstre) og administrasjonssjef Henri Randriantiana.

avfall, vegbygging og reinsing av vatn. Husholdningar og skular har

fått opplæring i helse, hygiene, kildesortering og kompostering.

Kommunen er no i ferd med å spreie lærdommen frå denne eine

bydelen, Ambohimena, til heile byen. I 2008 har vi starta førebuingane

for utarbeiding av ein overordna plan for heile kommunen (kommuneog

miljøplan). Tanken er å utarbeide klare mål for samfunnsutvikling og

forvaltning og utvikle gode indikatorer for å fylgje utviklinga over tid.

Kommunane på Madagaskar er ikkje pålagt dette arbeid gjennom lov

slik som i Norge, og der har ikkje vorte lage overordna byplanar etter

at landet vart sjølvstendig frå Frankrike i 1960. Det er stor mangel på

plankompetanse og planverktøy. På sikt kan det óg være aktuelt med

miljøsertifiseringsordningar for verksemder slik Stavanger har. Vi har alt

starta noko arbeid med Grønt Flagg i skular.

Fredskorpsutveksling

Det daglege arbeid skjer i hovudsak i Antsirabé by. Dei har to fast

tilsette, prosjektleiar og sekretær som driv arbeidet i nært samarbeid

med administrasjonssjef og ordførar i kommunen. I Stavanger er det

varaordførar Bjørg Tysdal Moe og underteikna som har fulgt arbeidet

frå starten. Men som ledd i prosjektet har vi fått til eit samarbeid med

Fredskorpset med to utsendingar fra Stavanger som er 10 månader i

Antsirabé og tilsvarande to frå Antsirabé som er 10 månader i Stavanger.

Cinthia arbeider i NIS med drift og stell av planter og grøntområda og

Mamy i IVAR med opplegg for avfall og kildesortering. Dette arbeidet

politiske parti i Stavanger og i Antisrabé. Dette er no integrert i det

MIC-programmet. Det er starta opp eit klimakvoteprosjekt der innsats er

retta mot fjerning av kull frå regnskogen, skogplanting og utvikling av

solenergihus for den vanlege mann og kvinne.

I tillegg er det etablert kontakt og nye utvekslingar mellom skular,

kyrkjelydar, organisasjonar og privatpersonar i Stavanger og på

Antsirabé. Stadig nye personar blir dregne inn i desse prosessane. Og

til slutt, ein avskreva renovasjonsbil på Forus står no til disposisjon for

Antsirabé by.

Pilotby

Utvekslinga og samarbeidsprosjektet har sett i gang mange prosessar

i Antsirabé og skapt optimisme. Det er bygd opp auka tillit mellom

folket og politisk leiing. Synlege standardhevande tiltak gir resultat i

form av bedre helse og bedre levekår. Kommuneøkonomien har blitt

vesentleg bedra med sterk auke i inntekter. Kompetansen vert bygd opp

og engasjementet er stort. Ordføraren er stolt. Madagaskars president

Marc Ravalomanana har sagt at Antsirabé er ein pilotby for bærekraftig

utvikling. Ordføraren ser ut til å kunne lykkast i eit slikt perspektiv.

Utveksling mellom kommunar og byar fører til spreiing av kunnskapar.

Sandnes har starta tilsvarande samarbeid med Tuelar på vestkysten. Nye

nettverk mellom kommunar vert bygd og Madagaskar er under endring

til å bli eit miljø- og bærekraftig samfunn.


STAVANGER KOMMUNE

Rådmannen

Haakon VIIs gate 11, 4005 Stavanger. Telefon 51 50 70 90. Telefaks 51 50 70 20

E-post postmottak@stavanger.kommune.no - www.stavanger.kommune.no

Utgitt juni 2008

More magazines by this user
Similar magazines