Mortepumpen nr. 4 2007 - Stavanger kommune

Mortepumpen Mortepumpen 30 30 år år 

NR. 4 

2007 

30. ÅRGANG 

INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGER

Informasjonsblad for eldre 

i Stavanger 

Utgitt av: 

Stavanger kommune 

Oppvekst og levekår 

Redaktør: 

Stein Hugo Kjelby 

Redaksjonskomité: 

Inger Lied 

inger.lied@stavanger.kommune.no 

Helga Laake 

hlaake@online.no 

Halvor Ingebrethsen 

halvor.ingebrethsen@getmail.no 

Gerd Borgenvik 

gebo80@msn.com 

Stein Hugo Kjelby 

skjelby@stavanger.kommune.no 

Redaksjonens adresse: 

«Mortepumpen» 

Eiganes og Tasta 

helse- og sosialdistrikt 

Løkkeveien 99 

Postboks 55, 4001 Stavanger 

Tlf. 51 50 82 96 

Bladet kommer ut 4 ganger pr. 

år og sendes fritt til alle over 

67 år i Stavanger kommune 

Neste nummer kommer ut 

5. mars 2008 

Stoff må være i redaksjonen 

22. januar 2008 

Forsidebilde: 

Vinter i Sirdal 

Foto: 

Ukjent 

Opplag: 

12.000 eksemplarer 

Trykk og layout: 

Allservice AS 

4017 Stavanger 

Internett: 

www.stavanger.kommune.no 

Publikasjoner 

På redaktørkrakken: 

Er du på nett – eller? 

Du har kanskje som mange andre brukt uttrykket «han 

var ikke helt på nett». Betydningen er at han er litt utenfor, 

fulgte ikke helt med. 

I dag får uttykket en annen betydning. Data alderen 

har inntatt oss og griper mer og mer inn i våre daglige 

gjøremål. Vi blir, enten vi vil eller ei, mer og mer 

avhengig av data. Nå, ja, blir gjort avhengig av, vil nok 

mange si fordi mange tjenester etter hvert kun kan utføres 

via en datamaskin. 

Det er skremmende å oppleve at mange viktige ansikt 

til ansikt kundeforhold bevist erstattes med og overføres 

til kundenes egne PC’er. Hvordan skal det gå med dem 

som verken har eller kan data og som fremdeles ønsker å 

gjøre sine betalinger over skranken? Håper det fremdeles 

blir muligheter til å oppleve «din kundebehandler»! 

På den annen side gir utviklingen en utfordring. Vi ser 

på en måte med skrekk på den gamle og nye tid. Den 

gamle forsvinner hurtig bak oss. Den nye kommer mot 

oss som en skremmende bølge. 

Trenger den i grunnen å være skremmende?? 

Dersom du vil være på nett, tilbys du i dag utallige 

kurs som lærer deg å ri på databølgen. Gjennom de ulike 

kurstilbud vil du grundig bli guidet gjennom de grunnleggende 

kunnskaper. 

Da er du også på nett og uante og spennende muligheter 

ligger foran deg. Du er med! 

Lykke til! 

Redaksjonen vil ønske 

leserne en riktig god jul, 

takke for samarbeidet i 

året som er gått og ønske 

et riktig godt nytt år! 

2

BYPROFILEN 

Hugo Frank Wathne 

Tekst og foto: Helga Laake 

Det sies at faren til Hugo aldri prøvde å påvirke sønnen til å gå kunstnervegen. 

Likevel lot han den unge Hugo gå til sin venn, billedhoggeren Magnus 

Vigrestad (mesteren bak Kiellandstatuen), for å få brakt på det rene om det 

kunne bo noe i gutten. Da faren etter hvert fikk se resultatene av sønnens 

arbeid, erklærte han at det er kunstner Hugo er, og det er kunstner han må 

være. (Fredrik Koch art. Om H. W. 2006 (1). 

At billedhoggeren Hugo Frank Wathne 

(1932) er sønn til den kjente kunstmaleren 

Frank Wathne (1902–1991), er nok de fleste 

Stavangere klar over. Men det finnes nok 

de som tror at Hugo Frank Wathne og 

Frank Wathne er en og samme person. Og 

det er kanskje ikke så rart, all den tid de 

begge er billedkunstnere, og siden 30 tallet 

og frem til i dag – i tur og orden riktignok 

– har satt sitt umiskjennelige preg på byens 

og distriktets kunstneriske utsmykning. 

Frank Wathne var i sannhet en stor kunstner 

og hadde fortjent en langt bredere 

omtale enn dette, men for den interesserte 

leser kan jeg fortelle at i forbindelse med 

Stavanger Kunstforenings markering av 

Frank Wathnes 100 års jubileum – ble det 

laget en nydelig bok om denne kunstneren. 

(Forfatter Fredrik Koch. Dreyer Forlag 

2002). Jeg tror det er mulig å fortsatt skaffe 

seg et eksemplar av den boken, men da 

må man henvende seg direkte til Berit og 

Hugo Wathne. 

Sin utdannelse fikk Hugo både i Norge 

og i utlandet. 

Bare 17 år gammel ble han i 1950 tatt 

opp som elev ved Statens Håndverk- og 

Kunstindustriskole (i dag Kunst- og Håndverkskolen), 

der han i løpet av 4 år fikk sin 

grunnleggende undervisning i det som den 

gang ble kalt keramikk- og pottemakerkunst. 

Det var i disse årene han ble sikker 

på at det var billedhogger han ville bli. 

Deretter fulgte 3 år (1954–1957) på Statens 

Kunstakademi under professor Per 

Palle Storm, og ca. 6 mndr. ved Kunstakademiet 

i København (1957–1958) 

I 1957 debuterte han for øvrig både på 

Høstutstillingen og Vestlandsutstillingen. 

Mens han holdt på med sin utdannelse, 

bodde han i hovedsak i Oslo og København. 

Men i 1959 vendte Hugo nesa hjem- 

3

«Postduen» 

over til Stavanger igjen. Her slo han seg 

sammen med kunstnervennen Kjell Pahr 

Iversen – også han en nykomling på den tid 

– og sammen etablerte de et felles atelier 

på Skagen i Stavanger. 

Selv om de begge fra første dag hadde 

mye å henge fingrene i – Hugo for eksempel 

ferdigstilte i 1960 «Folungene», som 

den dag i dag er å finne i Johannesparken 

på Storhaug (det var Stavanger bys kulturfond 

som bekostet denne) – påtok de seg 

forskjellige arbeidsoppdrag for å spe på 

inntektene. Hugo for sin del brukte mye av 

sin tid på undervisning både i Stavanger 

og Bergen. Han begynte som tegne- og 

aktivitetslærer på Attføringsskolen i 

Ramsvik og på St. Svithun Realskole og 

Gymnas. Men etter noen år – og et Parisopphold 

(1965–1966) – ble han i 1969 

headhuntet av Studieatelieret i Bergen, 

som trengte hjelp til å bygge opp en skulpturlinje 

ved skolen, og det samme av 

Kunst- og Håndverkskolen (i Bergen), 

som trengte en vikar på keramikerlinjen. 

Dette drev han faktisk på med helt frem til 

1973. Men da ble han tilbudt stillingen 

som hovedlærer i skulptur ved den nye 

Kunstskolen i Stavanger, en stilling han 

hadde frem til 1985. 

At både Kjell Pahr lversen og Hugo 

Wathne var særdeles arbeidsomme og 

ambisiøse, ble bekreftet da de allerede i 

1960 holdt en stor salgsutstilling i deres 

nye felles atelier på Skagen i Stavanger. 

Utstillingen fikk kanskje større oppmerksomhet 

enn de hadde ventet, for selv om 

begge for lengst var utpekt som lovende 

kunstnere, var de likevel enda unge og i sin 

absolutte vorden som selvstendige, utøvende 

kunstnere. 

Konservator Lexow, som dagen etter 

omtalte utstillingen i Stavanger Aftenblad, 

var imidlertid full av lovord om det han 

fikk se: «Hugo Frank Wathne viser 16 

skulpturer og 12 tegninger. Man merker 

at han har gått en god skole hos Per Palle 

Storm på Kunstakademiet. Skulpturene 

utmerker seg ved sober, gjennomarbeidet 

form ved avbalanserte akser, ved statuarisk 

ro og undertiden, som i «Pike» og 

«Folungen», ved en sjarmerende ynde. 

Wathne er tydeligvis en billedhugger med 

intellektuell legning. Det han viser frem 

er gjennomtenkt og avklaret, kort sagt 

klassiserende. «Men, skriver Lexow 

videre» ... man skulle ønske litt mer temperament, 

at han våget å slippe seg mer 

fri. Med den strenge selvtukt står han i 

fare for å bli spenningsløs». 

Hvor meget Hugo skrev seg dette bak 

øret, vet jeg ikke, men allerede på slutten 

av 60-tallet – han hadde da for lengst av- 

4

«Garborg» monumentet, 

sluttet et spennende år på Academie de la 

Grande Chaumiere i Paris –, kommer de 

første klare tegn på at han nå «våger å slippe 

seg mer fri». Både «Postduen» som ble 

avduket ved Sandnes Posthus i 1970 (men 

noen år senere flyttet til det nye postbygget 

på Forus), og i skulpturen «Akrobatfamilie», 

som ble avduket utenfor Kristianlyst 

skole i 1971, er begge tydelige eksempler 

på dette. Og det skulle komme flere spennende 

– abstrakte og figurative arbeider fra 

denne mannen i årene som nå fulgte. Han 

velger selv å nevne Erytmie som ble reist 

utenfor Kulturhuset på Sandnes i 1990 og 

den 5 etasjers høye skulpturen som bærer 

tittelen Streker i rom i inngangshallen i det 

nye politihuset i Stavanger. Og for å ta med 

noe av den senere tids arbeider: Oljearbeidermonumentet 

– en hyllest til veteranene i 

oljeindustrien – som ble reist utenfor Oljemuseet 

i 2002, og sist, men ikke minst, 

Hermetikk-kvinnen som ble reist på Lervigtunet 

i 2006, og som er en hyllest til de 

mange hermetikkarbeiderne – ikke minst 

til de mange kvinnene som arbeidet i 

denne industrien. 

Men han legger også selv vekt på de 

mange portretter, byster og skulpturer som 

er plassert både innendørs og utendørs, 

ikke bare i Stavanger, men også i Egersund, 

Sandnes, Sokndal, Bergen, Bardufoss, 

Førde, Stord, Skien og Haugesund, 

og bevares – også i Tyskland og USA. 

«Gjennom hele livet har spenningen 

mellom det klassisk figurative og det 

abstrakte i billedhoggerkunsten vært en 

spore i arbeidet mitt», sier han i et intervju 

med Fredrik Koch i Stavanger Aftenblad i 

1993. (2) Og han tilføyer: «I musikken 

godtar vi gjerne det ukjente, uten at vi 

nødvendigvis må forstå det. Men straks 

det er tale om et visuelt uttrykk som ikke 

bærer i seg gjenkjennelse eller en form 

for referanse, møter kunstneren motstand. 

Ikke minst for å møte dette er 

kunstnerens oppgave å sprenge grenser, 

undersøke virkemidler, bestrebe seg på å 

skape uttrykk som virker i kraft av seg 

selv, uavhengig av ytre omgivelser og 

gjenkjennelighet». 

***** 

Men ikke bare har Hugo Wathne nærmest 

ubesværet vekslet mellom det figurative og 

det abstrakte. I løpet av disse årene – og 

frem til i dag – har han også vist en enestående 

evne til å gjøre bruk av så vel ulike 

materialer som ulike redskap og teknikker 

i sitt arbeide. Wathne har derfor vanskelig 

kunnet binde seg til en bestemt teknikk og 

uttrykksform, sier Fredrik Koch (l). Han 

5

«Erytmi» 1990 Sandnes kulturhus. 

hogger i stein og skjærer i tre, former i 

leire og gips, støper i bronse, har lært seg 

å sveise i jern og stål og er ikke fremmed 

for messing og kobber. (Bedre enn dette 

kan det egentlig ikke sies!) 

Et av de mest særegne arbeidene hans 

i disse årene er kanskje den skulpturen som 

han først viste på en separatutstilling i 

Sandnes Kunstforening sommeren 1993 og 

som nå er å se i Skeieparken i Sandnes og 

også i Skien sentrum! Kvadratiske kjeder, 

er tittelen på dette arbeidet, som består 

av 4 store, grovt tilskårne, ulike kvadrater 

eller rammer, utført hver for seg, men satt 

sammen til en helhet –. Hugos intensjon 

med dette kunstverket var «å gi uttrykk for 

en sum av opplevelser på godt og vondt 

gjennom et langt liv som billedkunstner». 

Men det er det nok ikke mange – tror jeg – 

som klarer å tolke uten hjelp fra forståsegpåere. 

Og det er vel ikke fritt for at det er 

overfor slike kunstverk den alminnelige 

kvinne og mann stiller det til alle tider provoserende 

spørsmål: 

Er dette kunst? 

I et intervju med Stavanger Aftenblad i 

1993 svarer han slik på dette spørsmålet: 

«Slik jeg ser det er det kunst hvis jeg har 

klart å skape et verk som rører ved noe i 

mennesket. Da har jeg kunnet jobben 

min. Da har jeg løst den oppgaven som 

jeg har sett som min egentlige og eneste 

bestemmelse her i livet siden jeg begynte 

på Kunst- og håndverkskolen 17 år gammel. 

– Som kunstner kan jeg ikke ta hensyn 

til hva folk synes om arbeidene mine, men 

jeg blir svært glad hvis jeg møter noen 

som reagerer positivt, hvis mitt uttrykk 

har fått noen strenger til å dirre. Jeg har 

heller ikke noe i mot å møte de som reagerer 

negativt, særlig hvis jeg i så fall kan 

oppnå en dialog. Det verste er likegyldigheten.» 

***** 

Å nevne alt Hugo Wathne har laget, vært 

med på og stått for gjennom sitt lange liv er 

umulig i en artikkel som denne. Men for at 

man ikke skal sveve i den tro at Hugo 

Wathne først og fremst er en lokal størrelse, 

må det nevnes at han i løpet av disse 

årene også har deltatt på mange og betydningsfulle 

kollektive utstillinger i inn- og 

utland. 

Allerede i 1966 deltok han for eksempel 

på den Internasjonale Skulpturutstilling i 

Torino i Italia, i 1972 det samme i Gavnø 

6

Slottspark i Danmark, i 1979 i Nordisk 

Skulpturbiennale i Antwerpen, i 1982 i 

Nordisk Konstbiennal i Karlsborg i Sverige, 

i 1983 i Østersjøbiennalen i Rostock, i 

1996 i det Internasjonale Skulptur-Symposium 

i Aswan i Egypt, og samme år i det 

Internasjonale Skulpturforum i Rachana i 

Libanon. Og er man interessert i å vite mer 

om denne mannen og kunstverkene hans, 

finnes det masse informasjon på hans 

hjemmeside på internett. En del får du også 

vite ved å skaffe deg den lille pamfletten 

som Stavanger kommune gir ut og som 

heter Skulptur i Stavanger. 

Den som imidlertid mer enn noen kjenner 

Hugo Wathne og det han har gjort og 

stått for i sitt lange liv, er journalisten og 

forfatteren Fredrik Koch. I ovennevnte 

artikkel (l) skriver han blant annet følgende: 

Hugo Wathne ruver i landskapet. 

Dette er store ord og når jeg ber han 

begrunne dette, sier han: Med dette mener 

jeg at han ruver i landskapet både i det 

antall arbeider han har utført i det offentlige 

rom og på grunn av den kunstneriske 

standard disse holder, sammen med den 

betydning han har hatt så vel i Bergen 

som Stavanger, både som lærer og som 

kunst- og kulturformidler. Og sist, men 

ikke minst, på grunn av det store og engasjerte 

arbeidet han har lagt ned som formann 

i Bildende Kunstneres Forening i 

Rogaland. 

Her kan undertegnede tilføye at han i 

den forbindelse ble tildelt Ulrik Henriksens 

stipend i 1992. 

Kilder: 

I tillegg til samtaler med Hugo Wathne: 

(1) Arbeidernes Historielags skrift nr. 11, 

om Hermetikk-kvinnen: Artikkel av 

Fredrik Koch om Hugo Wathne 

(2) Stavanger Aftenblad: Tidligere intervjuer 

med Hugo Wathne av Fredrik Koch. 

«Rettelse i artikkelen om Reidar Gardum i forrige nummer av Mortepumpen: 

Side 3. Boktrykker Rasmus Michaelsen var ikke med på å starte Stavanger 

Aftenblad, men STAVANGER AVIS. Det var i 1889, med Alexander 

Kielland som redaktør. Kiellands redaktørtid var kortvarig. Deretter 

overtok Ommund Vik.» 

7

Fjellmannen og historien 

om en fjellstav 

Jeg savner de interessante leserbrev fra 

Aftenbladets “meldar” i Jøsenfjorden, 

Jakob Krumshagen i Ulladalen. 

Han døde for noen år siden, så denne 

historien er et tilbakeblikk på ca. 35 år. 

Fjellmannen og naturelskeren klarte 

på en så fin måte å kunne skildre hvordan 

årstidenes veksling satte sitt preg på 

natur, folk og fe. Med litt fantasi kunne 

vi se for oss Ulladalsbakkenes blånende 

blåbærlyng, de mørkerøde tyttebærene 

og muligheten for en multedessert til 

julebordet. 

Rypejægernes utsikter for høstjakten 

ble heller ikke glemt i brevene. Kvaliteten 

på sau og lam etter et godt sommerbeite, 

var kanskje den mest verdifulle 

meldingen. 

Så til historien om fjellstaven som har 

sin tilknytning til Ulladalen. For ca. 35 

år siden søkte Jakob Krumshagen om å 

få telefon hjemme i Ulladalen. De som 

ennu bodde igjen i dalen følte trygghet 

med å få en telefonisk kontakt med uteverdenen. 

Det var ikke så enkelt å få det 

til innen rimelige økonomiske rammer 

og tekniske krav. Stedet lå langt fra sentralen 

nede i Vadla. Det var usikkert om 

forbinnelsen ble operativ. Med dyktig 

mannskap og nøye planlegging, fikk vi 

det til. 

Arbeidet ble utført en vakker vårdag. 

Løvsprett og en gjøk som hadde markert 

sin plass, medvirket til at “operasjonen” 

ble en fornøyelse. Røyken fra pipene 

viste at det var nødvendig med noen 

pinner i ovnen. Fjellskyggen kunne være 

kald i den trange dalen. På solsiden var 

det varmt nok til at Kari Holmen hadde 

funnet sin faste plass på trappen og strikket 

sokker. Telefonapparatet kom på 

plass og summetonen stadfestet at arbeidet 

var vel utført. 

Det var ikke til å unngå at det i løpet 

av dagen ble utvekslet erfaringer og opplevelser 

på vandring i fjellet når en 

hadde kontakt med J.K. Da tiden for 

hjemreise nærmet seg, gikk han Jakob ut 

i vedskulet og kom ut med en stav. Den 

kan du få, sa han. Det var ingen knortekjepp 

som var hogd i en fart. Nei, det var 

et profesjonelt utført håndverk av en 

som kunne sitt fag. Staven var forarbeidet 

av en sterk og seig einer og med et 

velformet håndtak så hardt at det kunne 

slå skallen inn på en bjørn (!) om nødvendig. 

Staven ble en verdifull gave. 

Den har vært en nyttig følgesvenn på 

mange fjellturer i Etne-fjellene. Nå når 

stødigheten ikke er den samme som før, 

er den blitt meg mer verdifull. 

Når dagen kommer og staven har blitt 

brukt for siste gang, er det positivt å tenke 

på at en yngre generasjon med interesse 

for fjell og natur, ser frem til å overta staven, 

og som kjenner dens historie. 

År har satt sin grense for brev fra 

Ulladalen, men hjertelig takk for dem vi 

fikk. 

Kristian Grønn 

8

Eventyret som ble til virkelighet… 

Tekst: Halvor Ingebrethsen 

Foto: Per Inge Veggeland og Halvor Ingebrethsen 

Hurtigruteskipet NARVIK ble til skoleskipet GANN for 62 millioner kroner! 

– An e vår, – men banken eig an…., poengterer rektor, Tor Egil Fjelde. 

Båten «eies» av Unge Sjømenns Kristelige Forening, som igjen driver 

Rogaland Videregående Sjøaspirantskole med M/S GANN som skoleskip. 

Mortepumpen har tatt seg en tur om bord, mens det ligger til kai ved det 

gamle ferjeleiet på Rosenbergs område for fortsatt oppussing og klargjøring 

for overgang mellom turistskip til skoleskip. 

Interessen omkring den nye M/S GANN 

og Sjøaspirantskolen, har vært stor, spesielt 

siden det tidligere hurtigruteskipet 

NARVIK tok over etter det tidligere skipet, 

som også hadde trafikkert som hurtigrute. 

Skipet het den gang Ragnvald Jarl og ble 

overtatt i 1995. Nå var det igjen påkrevet 

med et nytt skip. Og overtakelsen av NAR- 

VIK har vekket oppmerksomhet over hele 

landet. Stavanger Aftenblad har hatt en stor 

omtale. Og til og med fjernsynets morgensending, 

«Frokost-TV» har hatt reportasje 

om skipet og dets funksjon. Og ikke nok 

med det: Fredag 26. oktober var livet om 

bord på «Gann» gjennomgangs-reportasje 

i NRKs «Norge rundt». Vi skal nå møte 

noen av dem vi så i programmet den gang. 

Vi går om bord 

Mortepumpen har likevel funnet det riktig 

9

å presentere sjøaspirantskolen og dets nye 

skip ved selv å «gå om bord» og forsøke å 

dekke sider ved skolen noe mer inngående 

og, om vi kan si «personlig» ved å slå av en 

prat både med kaptein, rektor og elever. Og 

vi får straks inntrykk av skipets størrelse 

og at her blir det vanskelig å synge «min 

båt er så liten» selv om vi vet at «havet er 

stort». Vi noterer oss snart at elevene har 

egne lugarer og at det ikke lenger er aktuelt 

å ha hengekøy på «banjeren» som overnattingssted, 

selv om dette nok er å hente 

fram levninger fra den første sjømannstiden. 

I det hele tatt er det imponerende det 

som møter oss av komfort, både når det 

gjelder undervisningsrom, utstyr, kantine 

kjøkkendrift og fritidsmuligheter. 

Litt om skolen og hensikten 

Som nevnt i ingressen, er det Unge Sjømenns 

Kristelige Forening som driver skolen 

som ble startet i 1949. Den nåværende 

GANN er skolens 6. skip som benyttes 

både til internat og undervisning og med 

praksis til sjøs ved cruise gjennom hele 

året. I sommermånedene fungerer det også 

som turistskip, med spesiell vektlegging på 

turer til Nord-Norge,særlig med Nordkapp 

som mål. Det siste året har man også hatt 

tilbud om besøk på Svalbard. Inntil nå har 

over 10.000 unge fått den grunnleggende 

opplæring ved skolens landbase som nå i 

mange år har vært ved Tømmerodden på 

Hundvåg. Før den tid hadde de tidligere 

Gann-skipene landligge i Pyntesundet 

mellom Engøy og Buøy, der hvor Pyntesundsbrua 

nå binder de to øyene sammen. 

Elevtallet øker stadig 

Skolens og skipets popularitet er stadig stigende, 

virker det som. Den har nå 75 elever, 

men det var over 200 som søkte siste 

året, kan rektor Tor Egil Fjelde fortelle. 

Elevene fordeler seg på klasser som dekker 

Teknikk og industriell Produksjon – Sjøfartsfag 

og Skipsteknisk drift. 

Skolen er en kristen, privat videregående 

skole som får støtte av staten. Men skolen 

selv finaniserer en egenandel som bringes 

tilveie ved ulike aktiviteter, for eksempel 

med overskudd av de turene som arrangeres 

i sommerhalvåret. 

Eventyret som ble til virkelighet 

Skoleskipet trengte 

å fornyes. At det 

ble hurtigruteskipet 

NARVIK som 

ble løsningen, er et 

eventyr som ble til 

virkelighet. Vi ber 

Tor Egil Fjelde 

rektor Tor Egil 

Fjelde fortelle: 

– Ja, vi trengte nå 

etter hvert en ny 

båt. Og vi hadde 

faktisk planene klare for en slik, tilpasset 

våre behov. Men, det var et prosjekt som 

var priset til omtrent 360 millioner kroner. 

Vi hadde inntil da, i flere år hatt et stort 

søkertall og behovet for lærlinger innen 

maritim næring, var stort. Da fikk vi en 

henvendelse fra Rogaland fylke som ba oss 

øke elevtallet. Vi tok da umiddelbart kontakt 

med Hurtigruten med forespørsel om 

de kunne leie oss et skip? Det var da de tilbød 

oss å kjøpe M/S Narvik. Og prisen var 

62 millioner kroner. Vi hadde ikke penger. 

Ikke 360 millioner. Men heller ikke 62, 

fortsetter Fjelde å fortelle med det lune 

glimtet i øyet som han etter hvert er blitt så 

kjent for. Med hjelp fra SR bank og lånegarantier 

fra 13 norske rederier, gikk likevel 

handelen i orden. Og Narvik ble skoleskipet 

«Gann», den 21. februar 2007. Og det 

er nok denne «transaksjonen» som Fjelde 

10

mener da han sier, som det står i ingressen 

her, at – båten è vår, – men det e banken så 

eig an. 

Søkerantallet øker 

Fjelde forteller videre at etter dette var 

klart, så økte søkertallet til skolen fra 210 

til hele 330 elever, som da skulle kjempe 

om de 105 studieplassene. –Og nå er vi i 

gang med søknader til Sjøfartsdirektoratet 

for å kunne bygge båten slik at den blir 

mest mulig tjenlig for vår skoledrift. Og i 

tillegg til dette arbeider vi også nå med en 

utvidelse av kaianlegget her på Tømmerodden 

på Hundvåg, legger han til med et 

uttrykk av dårlig skjult stolthet. 

Studenter fra hele landet 

– Skoleskipet kan levere 60 lærlinger til 

yrket hvert år. Og vi har studenter fra hele 

landet og er dermed blant de største skolene 

med dette tilbudet. Rederinæringen 

setter stor pris på våre studenter. De har 

bodd på båten i to år og kjenner derved 

bedre enn noen de rutinene som møter dem 

i sjømannsyrket. Jeg tror også rederiene 

som har vært med på å finansiere oss, har 

innsett betydningen av det arbeidet som 

her drives ved at rederiene selv kan nyttiggjøre 

seg de studenter som utdannes hos 

oss. Det er vel et tegn på det at søkermassen 

nå er øket og at søkere fra hele landet 

melder seg på, sier Fjelde med et tilfreds 

smil. 

Forskjell på skoleskip mellom seil 

og maskin 

–Hva er spesielt med Gann sammenlignet 

med våre tre andre skoleskip? spør vi. 

–I Norge har vi bare to tilbud om videreutdanning 

på skip. Det er Sjøkurs i Kristiansand 

og Skoleskipet Gann. Forskjellen 

på disse er at Gann bygger på et kristent 

verdigrunnlag. Seilskutene er ikke skoleskip, 

men driver med kortere kurs som ikke 

gir formell kompetanse, svarer Fjelde. 

Også kapteinen, Svein Ivar Olaussen 

understreker dette, at skipene «Christian 

Radic», «Sørlandet» og «Stadsraad 

Lehmkuhl» ikke lenger opererer som skoleskip. 

–Forskjellen består i, sier han, 

–skipstype, framdrift og utrustning på nær 

sagt alle avdelinger, lastegear og arbeidsoperasjoner. 

Per Inge Veggeland, ass. rektor 

Svein Ivar Olaussen 

11

Solid fartstid 

Kapteinen på skuta, Svein Ivar Olaussen har 

lang og solid fartstid bak seg. Han har ført 

ferjer, bulkskip og endog misjonsskip. Om 

han ikke sto bak rattet når misjonsskipet 

«Elieser» bragte de første misjonærene til 

Madagaskar, har han likevel bidratt med sin 

erfaring på de misjonsskip som gjennom 

årene har fartet langs Norges lange, værhårde 

kyst.. Han forteller oss at elevene fra 

«Gann», etter ferdig utdannelse kan gå 

direkte ut i arbeid og om bord i lærlingestillinger 

både i nasjonal- og internasjonal 

skipsfart. – Men, sier han. – De kan ikke gå 

direkte inn som eksempelvis kapteiner. Og 

en av grunnene til dette er at vi på«Gann» 

ikke gir utdannelse i navigasjon. Den utdannelsen 

må de skaffe seg etter å ha vært 

matroslærlinger i 2 år. 

Møte med to av elevene 

Det ville være en dårlig presentasjon av 

«Gann» dersom vi ikke også fikk møte 

noen av elevene og høre hva de sier om 

skolen og det som gjorde at de nettopp 

søkte opptak der. Vi har spurt to av dem, 

Byssa er stor og rommelig. Her forberedes dagens middag: 

Steinbitkaker med brun saus – Gulrotstuing – Fiskesuppe. 

Fra venstre: Lene Kleven og Helga Heggestad. 

Line Holmstrøm fra Trondheim og Konrad 

M. Knutsen Lilleeidet og bedt dem svare 

på de nedenfor nevnte tre spørsmål: 

1: Hva var det som gjorde at du valgte 

«GANN» framfor andre skoleskip? 

2: Hva ser du for deg som fremtidig 

arbeid ut fra din utdannelse ved skolen? 

3: Når det gjelder trivsel, skolens opplegg, 

lærere og medelever, hvor stort 

terningkast fra 1 til 6, vil du gi? 

Line Holmstrøm hadde klare formuleringer 

om valget av «Gann». Det første hun 

synes er positivt er at elevene også bor i 

båten. Ikke noen skolebygning man går til 

hver dag. Dermed blir også fellesskapet 

med de andre elevene tettere. Dette er ikke 

bare angående den faglige utdannelse, men 

samværet med øvrige elever gjennom de to 

årene hun skal bo i båten. 

Når det gjelder fagvalget har hun valgt 

arbeidet i maskinen. Hun er nok en av dem 

som ikke velger bort det som før var 

mannsdominerte yrker og finne seg vel til 

rette med maskinlarm, hørselsklokker og 

utstyr som for en legmann fortoner 

seg som avansert og komplisert. 

Hun kunne i allefall ikke 

tenke seg en mer interessant studieplass, 

enn– maskinen. 

Line Holmstrøm er også 

begeistret for fasilitetene elevene 

bor under, med egne lugarer, trivelige 

undervisningsrom og fritidstilbud. 

Imidlertid savner 

begge elevene litt tettere kommunikasjon, 

ikke minst i forhold til 

lærerne. Men de sier videre at 

dette har bedret seg og det er vel 

naturlig at det vil fortsette, når 

«storfamilien» på skipet etter 

hvert «går seg til», som det heter. 

12

Elevene Line Holmstrøm og Konrad M. Knutsen Lilleeidet i 

sitt rette element: Maskinrommet på «Gann». 

Ut fra dette vil Line gi terningkast 5, – 

foreløpig, – om det spørsmålet. 

Konrad M. Knutsen Lilleeidet, bekrefter 

på Mortepumpens gjenkjennelse av 

det første etternavnet, at det hører til i den 

tidligere fylkesmannen i Rogalands familie 

i det gjensidige forhold som onkel og 

nevø. Konrad M. er av samme 

oppfatning som sin kvinnelige 

kollega og har valgt maskinen 

som objekt for sin sjøutdannelse. 

Han har tidligere gått på kurs 

ved «Sjøkurs» i Kristiansand. På 

spørsmål om det ikke var nærliggende 

å da gå videre på Ss «Sørlandet», 

svarer han at den ikke 

lenger har status som skoleskip. 

Derfor «Sjøkurs». Vi forstår det 

også på ham at det er det brede 

tilbudet «Gann» har som gjør 

skolen attraktiv. Han mener at 

valget står på 50–50 av elevene 

som velger henholdsvis dekk 

eller maskin. I likhet med Line 

gir også han 5 på terningen fra 1 til 6. 

Og dermed tar Mortepumpen landlov, 

entrer gangveien og takker for seg! 

Skip o’hoi! 

Julekonsert for pensjonister 

Domkirken og Eldrerådet arrangerer 

FREDAG 21. DESEMBER kl. 13.30 

julekonsert i Stavanger Domkirke 

Medvirkende: 

Domkirkens pikekor med flere 

Se annonse i byens aviser 

FRI ADGANG 

Pensjonister og andre hjertelig velkommen 

13

Et møte med eventyrprinsessen 

Tekst og foto: Gerd Borgenvik 

Ærverdige Oslo Lærerskole ble oppført i 1932, med Ole Hallesby som en ivrig pådriver. 

I dag er bygget omskapt til Norges første litteraturhus. Trappa er ny, men ellers er bygningen 

som jeg husker den fra min ungdomstid i Oslo. Huset ble åpnet 8. oktober, og 

Stavangermannen Aslak Sira Myhre er den som skal stå for den daglige driften. 

I første etasje er det blitt en stor bokhandel 

med bokkafé, mens resten av etasjene 

vil bli brukt til mange forskjellige aktiviteter. 

Denne gangen var det Märtha Louises 

eventyrsamling som skulle lanseres. Sammen 

med sine to medredaktører, Kristin 

Lyhmann og Kirsti Birkeland, har prinsessen 

samlet inn eventyr fra så mange land 

og kulturer som mulig. 

Det første bindet inneholder 67 illustrerte 

eventyr fra 52 land, og neste år kommer 

de to neste bindene. Det er et arbeid som 

har gått over mer enn tre år, og det er lett å 

forstå når en ser resultatet. Boka har blitt et 

praktverk! 

De tre redaktørene: Fra v.: Kristin Lyhmann, 

Märtha Louise og Kirsti Birkeland. 

Noen eventyr er kjente og kjære, andre 

er nye historier som aldri har vært å finne i 

norsk språkdrakt. 

Eventyr fra Madagaskar. For en som 

har tilbrakt 15 år av sitt liv på denne spennende 

øya, er det gledelig at også et gassisk 

eventyr har fått sin plass i boka. Madagaskar 

har en rik eventyrskatt, fortellinger 

formidlet fra munn til øre gjennom generasjoner, 

inntil noen kom på å nedtegne dem 

for etterslekten. En av disse var nordmannen 

Lars Dahle, misjonær på Madagaskar 

fra 1870 til 1887. Han var en meget begavet 

mann, og forstod snart hvor viktige 

disse folkeeventyrene var. 

Han begynte å samle, og resultatet av 

dette arbeidet var ANGANON’ NY NTAO- 

LO, (Forfedrenes fortellinger). Boka har 

vært brukt som lærebok i videregående 

skole til denne dag. Eventyrene forteller 

mye om gassisk kultur og samfunnsliv fra 

gammelt av, og kunne med fordel vært 

oversatt til andre språk. Eventyret om 

HANEN OG VILLKATTEN fant jeg i en 

gammel gassisk lesebok, og som de fleste 

gassiske eventyr, ender det med en 

«moral» eller et ordtak: «Det er farlig å bli 

for overmodig. Hvis en ikke passer seg, vil 

det onde slå til når en minst venter det.» 

Eventyrene var altså noe en skulle lære av. 

14

Lanseringen på Litteraturhuset ble en 

stor opplevelse. 

Det begynte med utstilling av illustrasjonene 

i boka og fortsatte med eventyrforestilling 

med Märtha Louise som dyktig 

konferansier. Sammen med sine to eventyrfortellende 

medredaktører holdt hun salen i 

ånde. Ikke minst for barna som hadde fått 

plass foran scenen, måtte det være ganske 

spesielt å oppleve prinsessen som heks! 

Programmet fortsatte med en pressekonferanse, 

der barnejournalistene fikk stille 

sine spørsmål til prinsessen. Om hun hadde 

krone, hvilken barbiedokke hun likte best 

osv. 

På spørsmål om hun hadde et eventyr 

hun foretrakk framfor andre, svarte hun at 

hun hadde mange favoritteventyr, men det 

var likevel ett hun husket spesielt godt fra 

barndommen. Det var «Prinsessen på 

erten». 

Da hun hadde hørt dette eventyret, gikk 

hun ut på kjøkkenet og ba kokken om å få 

en ert. Denne plasserte hun under madrassen, 

men hun ble verken gul eller blå. Da 

hun våknet neste morgen etter en lang natts 

søvn, begynte hun å lure på om hun kunne 

være en virkelig prinsesse, eller om hun 

hadde blitt forbyttet på sykehuset! 

Under arbeidet med boka har hun lest 

tusenvis av eventyr, og hun sier at hun stadig 

oppdager nye dimensjoner ved eventyrene. 

Noen eventyr kan være ganske skumle, 

og da er det godt å ha et fang å krype opp 

på. 

Lanseringen av boka kom til slutt, og 

folk stod i lange køer for å få en personlig 

hilsen fra prinsessen. Hun måtte være trett, 

men det var det ingen som merket. Den 

vevre skikkelsen i en enkel lilla kjole, med 

de blå øynene og det vakre smilet hadde en 

Hanen og villkatten, et gassisk eventyr. 

15

Norsk Barnemuseum 

trenger din hjelp 

Märtha Louise i aksjon på scenen. 

helt spesiell utstråling. Ja, det var nesten 

som jeg så engler sveve under taket! 

Noe å gå inn for? Like før jeg dro til 

Oslo hadde jeg lest i Stavanger Aftenblad 

at Sandnes skal få sitt Kunstens hus der det 

gamle biblioteket var. 

Så hvorfor ikke satse på et litteraturens 

hus i Stavanger? Det har lenge vært ivret 

for å reise et hus for Alexander Kielland, 

men hvorfor ikke la det gå inn i et større 

prosjekt der Rogalands mange forfattere 

kan få sin plass? 

Stor var derfor min glede da jeg kom tilbake 

fra mitt Oslobesøk og så at Jarle 

Braut hadde tatt opp den samme tanken 

over et to siders oppslag i Stavanger Aftenblad! 

Nå er det å håpe at flere vil tenne på 

idéen! 

Besøket på Litteraturhuset i Oslo ble en 

stor opplevelse. Det ble mange sanseinntrykk 

som skulle fraktes tilbake til Stavanger. 

Men størst av alt var likevel møtet 

med Norges unike eventyrprinsesse. Det 

blir et minne for resten av livet! 

Det ene er til en utstilling om det å 

vokse opp under krigen. Vi ønsker å 

samle inn minner fra barndom under 2. 

verdenskrig i Rogaland til bruk i utstilling. 

Hvis det også finnes gjenstander, 

bilder etc knyttet til historiene er det 

bra, men vi er også interessert i historiene 

i seg selv. Utstillingen skal vises fra 

høsten 2008. Kontaktperson ved Barnemuseet: 

Hege Stormark 51 91 23 91, 

hege.stormark@stavanger.museum.no 

Det andre er bursdagsminner – om mat, 

lek og tradisjoner fra bursdagsfeiring – 

til bruk i en mindre utstilling i museet. 

Også her er det kjekt hvis det finnes bilder 

vi kan låne. Kontaktperson ved Barnemuseet: 

Janette Holmen, 51 91 23 92, 

janette.holmen@stavanger.museum.no 

Bursdagsfeiring i 1960-årene på Storhaug. 

16

Muntre 

øyeblikk i 

kirkebenken 

Av Halvor Ingebrethsen 

Menigheten som forsvant 

Gudstjenesten var kommet fram til da 

menigheten skulle gi sitt kirkeoffer. Og 

organisten spilte som vanlig mens menigheten, 

ja faktisk hele den tilstedeværende forsamling 

toget opp mot alteret for å legge sin 

gave i offerkurven, som presten var vendt 

mot. Følgelig hadde han menigheten «i ryggen» 

og så ikke hvem som kom fram, inntil 

de passerte offerstedet. Derimot kunne han 

høre at mange kom for å gi sin gave. 

Det første paret som hadde passert alteret, 

var enten ikke kjent med kirkens 

mange utganger, eller kanskje de hadde 

noe fore som hastet. For da de forlot alteret, 

gikk de ut en av dørene, en dør som da 

førte ut av kirken. De neste som kom var 

visstnok heller ikke lokalkjent i kirken, slik 

at de fulgte etter dem som gikk foran, – 

altså forlot også disse kirken av en eller 

annen grunn. Og slik fortsatte det faktisk. 

Den ene etter den andre forlot kirken, ut 

samme dør som dem som hadde gått foran. 

Presten var ikke oppmerksom på dette. 

Han registrerte kun at nå var det ingen som 

passerte alteret, og snur seg for å invitere 

menigheten til den sedvanlige takkekollekt, 

med bl.a. at «av det vi har fått av deg, 

gir vi nå tilbake»–. 

Men da presten vender seg mot kirkerommet, 

registrerer han at – kirken er tom. 

Menigheten, alle som en forlot kirken etter 

ofringen, gjennom den før omtalte døren 

som visstnok ingen viste hvor førte hen. 

Noe betuttet vender presten seg mot organisten 

og spør, – Hva gjør vi nå? Hvorpå 

organisten svarer: – Nå går vi hjem. Og så 

lukket han orgelet og la lokket på. 

Ikke lett å kunne alt utenat 

Det fortelles om en prest ved navn Myklebust 

som betjente embetet i Hetlandskirken 

i Stavanger, eller Vår Frue Kirke, som den 

egentlig heter. 

Under en gudstjeneste skulle presten 

lede menigheten i den bønn Jesus lærte 

sine disipler, nemlig Fader Vår –. De første 

linjene er jo kun en innledning til den første 

bønnen. Innledningen fra prestens side 

gikk greit: – Fader Vår – du som er i Himmelen 

–. Men da stoppet det for presten. 

Han forsøkte seg igjen med – Fader vår – 

du som er i Himmelen – ??? Den første 

bønn sto helt still for ham. – Fader vår – du 

– som er i – Himmelen –? Da pep det fra en 

menighetstrofast gammel dame på første 

17

enk: – Helliget vorde ditt navn, Myklabust 

– hvoretter bønnen ble fullført med fortsatt 

hjelp fra menigheten. 

Orgel med svekket pust 

I en liten kirke hadde de en organist som 

ikke alltid var helt godvenn med orgelet. 

Kort sagt var det ikke alltid riktig det han 

spilte. Og iblant gikk det også helt «i totlevase» 

for ham. Noe som gjorde det vanskelig 

for menigheten til å fullføre salmene. 

En søndag fòr det imidlertid så ubegripelig 

galt av sted, at selv organisten måtte 

gi opp. Etter første verset før prekenen 

sluttet han av, gikk bort til kanten av 

orgelgalleriet og forkynte med høy stemme 

ut i kirkerommet: – Den del av gudstjenesten 

som heretter hører inn under 

organisten, vil fra nå av ivaretas av klokkeren. 

Fordi at orgelet ikke kan puste i 

denne urene luft. 

Ny organist ønskes velkommen 

Bygda hadde ved siden av vanlig norsk 

høymesse, også en engelsktalende menighet 

som fikk benytte kirken og dens fasiliteter, 

i dette tilfellet orgelet. Men det var 

vanligvis en representant fra den norsktalende 

menighet som ønsket velkommen 

når noe spesielt skulle markeres. Dette var 

også tilfellet da kirken hadde fått ny organist. 

Men den velmenende representanten 

fra menigheten var ikke særlig stiv i engelsk. 

Han våget seg likevel frampå med en 

velkomsthilsen til den nye organisten: – 

And we are to day very happy and we will 

with these words wish welcome to our new 

Playboy. 

Gudstjeneste og Kina-sjakk 

Presten og klokkeren var begge entusiastiske 

Kina-sjakk-spillere. Spillet som går ut 

på å flytte sine fargede kuler fra den ene 

siden av brettet og over til dets motsatte 

side ved å hoppe over kuler som ligger 

med ett «kulehull» i mellom. Det må altså 

være et ledig felt som man «er innom» før 

man fortsetter. Presten og klokkeren, i en 

ikke nevnt menighet, var altså lidenskapelig 

opptatt av dette spillet, og hadde seg 

gjerne et parti før klokkene ringte til gudstjeneste. 

Det hendte da også at ett og annet 

parti ikke ble spilt ferdig før messen skulle 

starte. Da fortsatte de med avslutningen 

etter kirketid. 

En søndag hvor de ikke hadde fått 

avsluttet spillet i tide, fortalte presten følgende 

til klokkeren, da de igjen etter gudstjenesten 

satte seg til brettet i sakrestiet: – 

Vet du hva, klokker? Mens jeg i dag holdt 

min preken, skuet jeg ut over menigheten 

og gledet meg over at så mange lyttet til det 

jeg hadde å si. Og plutselig legger jeg 

merke til en kvinne på første benk. Og tenk, 

klokker. Jeg kunne ha hoppet med henne 

ned gjennom alle benkeradene, – like til 

utgangsdøren. 

***** 

Selv om følgende ikke riktig skjedde i kirkebenken, 

relaterer den likevel dit fordi 

morfaren det fortelles om er sokneprest og 

vil vel en gang bruke fortellingen fra prekestolen, 

altså: 

Ulriks morfar var blitt syk og hadde store 

smerter over hele kroppen. Han gikk til 

legen og fikk konstatert hva det var. Datteren 

kommer hjem til seg selv etter sykebesøk 

hos sin far, og forteller sønnen Ulrik at 

– morfar er blitt så syk. – Han har fått en 

sykdom som heter helvetesild, forklarer 

hun. 

Ulrik ser forferdet på moren og utbryter: 

Har morfar fått det??? Og han som er slik 

en god kristen. 

18

En julehilsen til en som tviler og 

lengter, fra en medvandrer 

KOM HAN EGENTLIG? 

Vi feirer jul så det suser. Og vi har råd 

til det, iallefall økonomisk. Følelsesmessig 

er det nok verre. Inntakte 

familier samles og hygger seg, men 

der relasjoner er brutt, blir julen tung 

å komme igjennom. Greit nok for de 

fleste med litt lys og kos i desember. 

Men kom det noen for 2000 år siden? 

Var det ikke bare en romersk fest de 

kristne overtok? Kanskje Jesu fødsel 

er dårlig forankret i historien, bare en 

søt, liten julefortelling? 

Juleevangeliet er skrevet av Lukas, 

legen som har satt seg fore å gi Teofilius 

en grundig innføring. (Ap.gj.1,1) 

Matteus har sin versjon og kobler barnet 

opp mot Davids slektslinje, hans 

leserkrets er jødekristne. Markus er 

den eldste evangelier, skrevet ned ca 

år 60. Et kortfattet evangelium med 

vekt på den voksne Jesus. Johannes 

evangelier mer filosofisk fra ca år 90, 

kanskje noe tidligere etter siste funn. 

Fire evangelier, bare to av dem har 

juleberetningen. Sammenlikner vi 

evangeliene så vrimler det av uoverensstemmelser 

med hensyn til steds 

og tidsangivelse. Kan vi stole på evangeliene? 

En rekke bøker og TV program i 

den senere tid stiller spørsmålet: Er 

fortellingene om Jesus til å stole på? 

Og enda mer nærgående: Har Kirken 

skapt Jesus i sitt bilde? Hvis kritikerne 

har rett må vi gjerne fortsette å 

feire jul, men hovedpersonen forsvinner 

i tvilens og skepsens tåkehav. 

To viktige kilder utenfor Det nye 

testamente: Den romerske historieskriver 

Tacitus omtaler Kristus som 

ble henrettet av Pontius Pilatus. I det 

romerske teater nær Tel Aviv fant man 

en stein med innskriften: Pontius Pilatus 

gjorde dette hus. Konsul Plinius 

skriver til keiser Trajan år 110 og 

omtaler de kristne og hvorledes han 

går fram mot dem. 

Jesus dør ca år 33, 17 år senere 

finner vi kristne like til Roma. Bevegelsen 

spredte seg raskt. Tross forfølgelser 

i perioder, holdt de fast på sin 

tro: Jesus fra Nasaret er Guds sønn, 

ble henrettet og stod opp 3.dje dag, og 

vi tror på Ham som vår Frelser. 

19

Historieforskere og skrifttolkere 

hevder skriftmaterialet er overbevisende: 

Jesus har levd, og det oppstod 

en bevegelse som raskt spredte seg 

med hans navn: de kristne. Mer kan 

ikke forskningen si. Om han var Guds 

sønn og gjorde det som fortelles om 

han, der må troen komme. 

Men tilbake til juleevangeliet: 

Og det skjedde i de dager at det gikk 

ut befaling fra keiser Augustus. 

Keiseren befaler, brev ble skrevet, 

ryttere hastet ut fra Forum Romanum, 

seil ble heist. I rikets ytterkant skumrir 

en hest inn i den lille byen Nasaret. 

Keiseren befaler at hele verden skal 

innskrives i mantall, Kvirinius er 

landshøvding i Syria og ansvarlig for 

dette. 

Neste scene er Betlehem, noen 

dagsreiser sydover fra Nasaret. Overfylt 

by, mange var av Davids ætt og 

søkte sine røtter. En mann og en gravid 

kvinne, fødselen nærmer seg. 

Lukas konstaterer nøkternt: Maria 

fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte 

og la ham i en krybbe, det var ikke 

plass for dem i herberget. En sterk 

beretning om Gud som lister seg inn i 

vår verden, og blir født i bakgården. 

Hvorfor ikke englesang og rød løper? 

Er det fordi Gud ikke vil skremme 

noen når han lar sin sønn bli født? 

Gjetere på marken, engel med godt 

budskap, englesang og fullt oppstyr. 

Pussig å la de første vitner være hyrder, 

upålitelige som de er. De hadde 

ikke engang vitnestatus i en rettssal. 

Igjen paradokset: Gud sønns ankomst 

skal bevitnes av de lavest på rangstigen. 

Er det poenget: å liste seg inn. 

Gud dunker ingen i hodet med sin 

ankomst. Jesu død på et kors var på 

den tid den mest nedverdigende henrettelse 

i det romerske rike. Det tok 

400 år før et kors ble kristent symbol. 

Er Han den han gav seg ut for å være? 

Har han noe mer å bringe enn en hvilken 

som helst filosof og religionsstifter? 

Vitenskapen og populærlitteraturen 

kan aldri gi svar. Og vi lar oss ikke 

overbevise av logiske argumenter. 

Hvis du en dag møter Han, da kan det 

hende han setter spor du ikke glemmer. 

At Han brenner seg slik inn i ditt 

liv at du for alltid er merket av Hans 

uendelige kjærlighet. 

Så feirer vi jul så det suser. Midt i 

kav, glede og smerte skal jeg tenne et 

lys. Et lys for den kjærlighet som kan 

forvandle mørket. Så mørket ikke er 

mørkt for deg, og lyset er som dagen. 

Kanskje Han denne julen blir din nye 

morgendag? God Jul. 

Beste hilsner Trond Hardeng 

20

GJENSYN MED ET FRANSK 

KVISTVÆRELSE 

Av Randi Folkestad 

Ikke til å tro. Jeg må nesten knipe meg 

i armen for å skjønne hva jeg opplever. 

Vi er i Paris, gubben og jeg. En liten 

høstlig utflukt for å fornye kunnskaper 

i fransk og parisisk væremåte og esprit. 

Vi har innlosjert oss via Internett. Det 

er slikt man gjør i våre dager. Vi hadde 

utallige hoteller å velge mellom og 

valgte et slikt, midt-i-mellom hotell 

fordi vi regnet med å være ute det 

meste av dagen og kvelden for å snuse 

på byen, gå den framlengs og baklengs 

og ta inn alle dens kvaliteter. 

Og så havnet vi på kvisten, i et rom 

som lignet de forskjellige innkvarteringer 

jeg hadde den gang da jeg var 

student i byen. Nå er slike rom blitt 

oppgradert til hotellrom i middels prisklasse. 

Siden rommet er plassert i 

syvende etasje, har det også fått heis. 

Riktignok er det såvidt to mennesker 

av middels format kan klemme seg inn 

i den sammen med et par bager, men 

dog en heis. 

Vi to klemmer oss inn i heisen og 

drar opp til den syvende himmel, jeg 

mente etasje. Her åpenbarer seg et 

rom, møblert med et kvistvindu. Det er 

jo skråtak på toppen av bygninger fra 

attenhundretallet. Kvistvinduet har 

ingen gardin, men det er ikke så farlig 

siden det ikke finnes gjenboere, bare 

utsikt over parisiske hustak og det er jo 

litt av en utsikt. 

Rommet er bemøblet med en seng, 

en såkalt Grand Lit på fransk. En seng, 

beregnet på to som vil ligge tett om 

natten, der de kan synke ned mot midten 

fordi sengen er godt brukt gjennom 

årtiene. 

Der er niks mer i rommet enn et par 

kleshengere og en rød krakk og et 

miniteve høyt oppe på veggen. Meget 

oppløftende. Men her er bad må vite. 

En kvadratmeter eller så viser seg å 

romme en dusj, en minivask og et speil 

pluss et toalett, kjekt plassert på skrå. 

Jeg prøvekjørte det. Skulle du ha enden 

på det, måtte du ha beina utenfor døra. 

Det hele interiør er som skapt for et 

aldrende ektepar fra Norge som elsker 

Paris og som ser det romantiske i et lite 

kvistværelse ved Place de la Republique. 

Vi ble der ikke lenge. Kanskje er vi 

for kravstore. Men i en natt lå vi tett og 

snodde oss mellom gamle fjær som 

stakk opp og så på månen utenfor 

kvistvinduet. Neste dag trosset vi oss 

til et bedre rom. 

Moralen er: Stol ikke på fancy bilder 

på Internett når du skal bestille hotellrom 

i store byer. 

21

MIN KANSKJE SISTE ITALIENER 


Jeg har alltid kastet mine blikk etter italienere. 

Den gang jeg var ung og fortsatt 

student, hendte det at jeg fikk hete blikk 

tilbake. Men så ble det nå en gang slik at 

jeg satte bo i Norge og italienerne kom 

på lenger og lenger avstand den gang på 

femtitallet. Degos ble de kalt i Norge på 

den tiden, italienerne. For dem som aldri 

hadde møtt dem, ble de gjerne sett på 

som noen svartsmuskete luringer. En ting 

kunne de, ble det sagt: De 

kunne lage god iskrem. De 

oppfant til og med iskremen. 

Men dette skjedde før nordmenn 

flest oppdaget 

Italia. 

Så kom det 

seg slik at en 

gang på syttitallet 

var familien 

vår kommet til en viss velstand. 

Vi kunne reise med våre 

barn. Det første landet vi besøkte var 

selvfølgelig Italia. Vi mente ungene 

trengte litt påfyll av kultur og tok de med 

til Firenze og Venezia. Etter det kom liksom 

Italia litt nærmere og enda nærmere 

kom landet da jeg tok en italiener inn i 

familien. En fra Milano traktene. En 

Auto Bianci. Han tok varmt i mot meg i 

setet, spurtet av gårde med meg og var 

litt av en kar. Jeg hadde ham med på 

veiene i mange år. Jeg nesten gråt da jeg 

solgte ham til ei jente fordi jeg ikke følte 

jeg hadde bruk for ham lenger. Han gråt, 

han og. Små, fete oljedråper lakk fra 

bunnpanna, men jenta jeg solgte ham til 

tok ham likevel. Hun så hans sjarm, hans 

sydlandske trang til å vise seg på motorveien. 

Han steg opphisset i turtallet i 

løpet av sekunder og spurtet forbi alt han 

kunne se. Heldigvis, hun som kjøpte 

ham hadde samme sans for italienere 

som jeg har. 

Nå sitter jeg ikke i en italiener 

lenger. Men nå, i 

støvets år, har jeg 

ikke mistet smaken 

for den italienske 

sjarmen. 

Jeg spaserer 

rundt med en Gucci. 

Han dufter av lær og omgir 

seg med en maskulin aroma. 

Også han er stor og mørk med et sydlandsk 

preg. Også han kommer fra Milano 

og spradet for ikke mange måneder 

siden på catwalken. Jeg får nøye meg 

med han og en og annen tripp til landet 

som fostrer så mye skjønnhet. Slik er det 

å bli gammel og gå fra spretten bil over 

til håndveske. 

22

Peer, - - - du lyver 

Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen 

Slik er som kjent åpningsreplikken fra mor Åse, i Henrik Ibsens berømte 

skuespill. Men lyve, – det gjorde i allefall ikke de som anbefalte oss å dra 

til Gudbrandsdalen for å oppleve Peer Gynt i naturen, på friluftsscenen 

ved Gålåvatnet i Vinstra. Det ble nemlig den opplevelsen vi ble lovet. 

Peer og Per 

– Hvis det kan interessere Dem at vide, saa 

er Peer Gynt en virkelig Person der har 

levet i Gudbrandsdalen, rimeligvis i Slutningen 

af forrige eller i Begyndelsen af 

dette Aarhundre. Hans Navn (Per) er 

endnu godt kjendt blant Almuen der oppe, 

men om hans Bedrifter ved man nok ikke 

synderlig mer, end hva der findes i 

Asbjørnsens «Norske Huldreeventyr». Det 

er saaledes ikke meget jeg har havet at 

bygge Digtet paa, men desto større Frihed 

har det da altsaa ogsaa været levnet mig… 

Ifølge programheftet skrev Henrik Ibsen 

dette til sin forlegger i Kjøbenhavn, Frederik 

Hegel, datert 8. august 1867. Sammen 

med denne uttalelse, sendte han også de tre 

første aktene av Peer Gynt og knyttet derved 

båndene mellom den lokale personen, 

Per fra Frogn i Gudbrandsdalen, til dette 

sitt berømte verk. Navnet er knyttet, ut fra 

fortellertradisjonen til gården Hågå på Vinstra. 

Det årlige Per Gynt stevnet er et møte 

mellom de to, den ene med en, den andre 

med to e-er i navnet. Det første stevnet ble 

arrangert i 1928 til markering av Ibsens 

100 årsdags-feiring. Årets stevne, var det 

43. totalt. Siden 1967 har spelet vært framført 

hvert eneste år. I år omfattet stevnet 

over 40 ulike arrangementer på 15 ulike 

arenaer. Hvert år utnevnes en såkalt «Årets 

Peer Gynt». I år tilfalt denne æresbetegnelsen 

verdenspianisten Leif Ove Andsnes 

(f.1970) fra Karmøy. Flere andre Rogalendinger 

deltok også i årets Per Gynt-stevne, 

bl.a. operasangerinnen Eir Inderhaug, som 

Solveig. 

Scenen ved Gålåvatnet 

Spelet om Peer Gynt har vært spilt på friluftsscenen 

ved Gålåvatnet siden 1989. 

Over 160.000 mennesker har sett det som i 

dag betegnes som Norges mest etterspurte 

teaterframføring. Det var stappfullt også i 

Kulturminister Trond Gidske åpner den nyrestaurerte 

kulturscenen. 

23

«Peer – du lyver … Kari Simonsen som mor Åse 

og Svein Sturla Hungnes som Peer. 

år. I tillegg til selve forestillingen var det 

noe helt spesielt. En nyrestaurert friluftsscene 

ble innviet av kulturminister Trond 

Gidske. Scenen ligger altså ved Gålåvatnet 

og gir et helt fantastisk inntrykk av stykket 

og hva Ibsen har ment med sine, til tider 

vanskelige ord og virkemidler. Omgivelsene, 

dekorasjoner av naturen selv gir 

delvise svar på mange ubesvarte spørsmål. 

Lange vers med mange fyndord som ved 

en slik fremføring fikk mening og mante til 

selvransakelse i ens eget sinn. –Troll, vær 

deg selv nok. – Gå utenom, sa Bøygen når 

vanskelighetene kom –, bare for å nevne 

noen av kjernereplikkene som satte tankene 

i sving omkring Ibsens mening med 

stykket. Og hva det var han ville ruske opp 

i. Ikke minst ble møtet med Kandestøperen, 

i siste akt sterkt og spennende. 

Nytt «konserthus» 

Det som også var nytt av året, var at det nå 

er kommet eget bygg for orkesteret. 

Edvard Griegs musikk spilles «live». Det 

er verken bånd eller plater som brukes, 

men et fysisk sett fullt orkester, med 

levende musikere som binder det hele sammen. 

Ved en slik fremføring i den norske 

naturen, får vi på en helt annen måte enn i 

en teatersal føle hvor mesterlig Grieg har 

Den grønnkledde, i Mari Maurstads skikkelse vil ingen kunne glemme. 

24

vært med og gjort dette stykket udødelig. 

Musikerne sitter altså i eget hus, med vegger 

av glass ut mot skuespillerne. På den 

måten får også vi øyekontakt med dem, og 

de med publikum og skuespillerne. En fantastisk 

kontaktflate både for utøvere og 

oss. 

Marokkoscenen 

De som kjenner skuespillet vet at Peer 

Gynt etter hvert tar seg ut i verden og kommer 

til Marokko hvor han skal la seg utrope 

til keiser. Og det blir han gjort – i et 

«galehus». 

Effektene som brukes ved å vise overgangen 

fra bondegutt til verdensborger, og geografisk 

fra Gudbrandsdalen til Marokko, er 

vel noe av det mest spektakulære under 

hele forestillingen. For når pausen mellom 

første og andre del er ferdig, og idet folk 

igjen finner sine plasser, hører vi plutselig 

et brak fra luften. Og i samme øyeblikk 

suser tre fly i lav høyde over scenen og forsvinner 

i vifteform ut over Gålåvatnet, stiger 

og ut i det grå. (En kort regnbøye passerte 

nemlig i samme øyeblikk) Så snart 

flymotorenes larm er forsvunnet, høres latter, 

rop og spetakkel fra skogholtet, og et 

stort, fargerikt «dollarglis» kjører inn på 

området, fullsatt av støyende unge mennesker 

i festklær, deriblant Peer som nå er 

kommet ut i verden og med sine høye tanker 

om seg selv, vil erobre den. En effekt 

som sitter igjen som et høydepunkt i den 

ellers strålende regisserte forestillingen. 

Skuespillerne 

Skuespilleren Svein Sturla Hugnes har 

iscenesatt forestillingen i hele 18 år og har 

Eir Inderhaug sang Griegs herlige «Vuggesang». 

selv spilt rollen som Peer siden 1995. Som 

tidligere nevnt spilte vår egen Eir Inderhaug 

rollen som Solveig og hennes sang 

var praktfull. Kari Simonsens tolkning av 

Mor Åse var også en sterk prestasjon. Og 

ingen av oss kan vel glemme Mari Maurstad 

som Den grønnkledde. En fabelaktig 

tolkning av dette underlige vesenet som i 

de grader forvirrer stakkars Peer. Og så det 

vakre Gålåvatnet som spiller innledningsrollen 

når brudefolket kommer roende innover 

mot land i fem båter og legger til og 

følger opp med folkedans og profesjonelle 

dansere i vakre bunader. Ekte «Hallingkast» 

så hatten fòr bortetter naturens egen 

scene, fikk vi også. Hele spillet: En uforglemmelig 

opplevelse. 

Neste år i august 

Hvis noe av dette skulle friste til selvopplevelse, 

så planlegg en tur til Gudbrandsdalen 

i august 2008 og få med deg Per Gyntstemnet 

i Vinstra og Ibsens Peer Gynt på 

friluftsscenen ved Gålåvatnet. Du vil få en 

opplevelse heller ikke du vil glemme. 

25

Ramsvigtunet sykehjem med pilotprosjekt: 

Åpner bydelskafé 

Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen 

De som leste Stavanger Aftenblad mandag 1. oktober, fikk nok med seg at Ramsvigtunet 

sykehjem er blitt med i et pilotprosjekt som skal gå over to år, og som 

omhandler forsøk med bydelskafé knyttet til sykehjemmets virksomhet. Mortepumpen 

var til stede ved åpningen. Her er noen inntrykk fra den. 

Og det var jo en fin dag å foreta en slik 

åpning, på 1. oktober,– selveste Eldredagen. 

Dette poenget ble da også understreket 

i virksomhetsleder Synnøve Jensen sin 

velkomsthilsen til beboerne og til de spesielt 

inviterte. Hun redegjorde kort for tanken 

bak dette og ønsket velkommen til kafeen 

som foruten hjemmets beboere også i stor 

grad er et forsøk på å trekke andre dit. 

Eksempelvis enslige som gjerne kunne 

ønske, og trenge et sted å hvor de også 

kunne treffe andre. 

Målgruppen er de eldre i bydelen 

Storhaug 

Spisesalen på sykehjemmet var vakkert pyntet 

og det rådet feststemning blant beboerne 

som også skapte forventning i forkant av det 

allsidige og fine programmet som var lagt 

opp for markeringen. Prosjektleder Signe 

Andressen kunne fortelle at Ramsvigtunet 

riktignok ikke er det eneste sykehjem i Stavanger 

som har kafé. Men dette er et utvidet 

og mer omfattende opplegg som skal vise om 

det er et realistisk behov å fortsette med og 

utvide dette tilbudet i bydelene. Hun forteller 

videre at Stavanger kommune støtter forsøket 

økonomisk, men det betyr selvsagt en stor 

utfordring for sykehjemmet selv og deres 

ansatte, selv om man også har fått utvidet staben 

ved hjemmet med 2 stillinger. – Ramsvigtunet 

er valgt fordi vi allerede har en kafé 

med et utviklingspotensiale. Og vi ønsker velkommen 

alle i målgruppen som primært er 

de eldre i bydelen Storhaug, sier hun. 

Virksomhetsleder Synnøve Jensen (t.v.) og prosjektleder 

Signe Andressen. 

Fullsatt kafé med forventningsfulle beboere. 

26

Bløtkaker var det nok av. 

Matservering og åpningstider 

Ved å benytte bydelskafeen kan de få middag 

servert i et hyggelig miljø og sammen 

med andre enslige som sikkert vil sette pris 

på å innta måltider sammen med flere, 

framfor alene i egen leilighet. Dette tror 

hun kan ha stor, mental betydning. Dernest 

understreker hun at det ikke bare er matserveringen 

som er viktig, men også andre 

aktiviteter som brukerne av kafeen vil få 

tilbud om. I tillegg til middag vil en også 

kunne få seg servert kaffe og kaker. 

Åpningstiden vil bli justert etter hvert 

som man får erfaring med hvor stort 

behovet er. Men ønsket er å kunne holde 

åpent til kl. 21.00, understreker prosjektlederen. 

Fjernsyn og film på storskjerm 

– Andre tilbud? spør vi. 

– Ja, svarer Signe Andressen. – Vi har 

også fått oss storskjerm for film og TV. Vi 

har allerede, før innvielsen, prøvekjørt 

dette opplegget. Og det var hyggelig å se 

hvor mange som på denne måten fikk tilfredsstilt 

behovet for både nyheter og 

andre programmer. Ikke minst fotballkamper, 

legger hun til med et smil dagen etter 

at Viking slo Strømsgodset 3–0 og dermed 

klatret opp til sølvplass på tabellen. 

Innholdsrikt program 

Kommunen var representert og lokale innslag 

understreket dagens betydning. 

Politikere var også invitert til åpningen 

og Trond Birkedal hilste fra kommunen og 

overrakte blomster. En av de mest aktive, 

frivillige arbeiderne, Eldbjørg Løvås hilste 

tilbudet velkommen og minnet om viktige 

sider ved Eldredagen, ikke minst de punktene 

hun hentet ut fra formuleringen om 

«Eldres rettigheter». 

Etter kaffe og bløtkaker, bidro forfatteren 

Gunnar Roalkvam og artisten Svein 

Tang Wa, med både tekster og toner. 

Det nye tilbudet ble behørig åpnet ved at 

medlem av beboerrådet, Beate Edvardsen 

klippet over det røde åpningsbåndet. Hun 

klippet imidlertid så fort at kamerablitzen 

ikke var hurtig nok til å fange opp båndet 

når det falt. Men bildet viser forhåpentlig 

saksen som klippet og dermed beviser 

hvem som åpnet kafeen. 

Beate Edvardsen åpnet kafeen og klippet den 

røde snoren som forsvant. 

27

KLENODIET I MØLLEGT. 37 

Vi viser til artikkelen i «Mortepumpen» 

nr. 2 – 2007 om flygelet som 

står i Godtemplarnes Hus og vil 

gjerne knytte noen kommentarer til 

artikkelen. 

For det første: 

Godtemplarordenen i Stavanger og 

deres medlemmer er fullt klar over 

flygelets spesielle verdi og er stolte og 

glade over å ha det i vår eie. Vi tenker 

også med stolthet og respekt tilbake 

på våre forfedre som hadde fremsyn, 

mot og ressurser til å kjøpe flygelet 

som det første og eneste skikkelige 

konsertflygel i Stavanger. 

Vi vet ikke nøyaktig når IOGTlosjene 

kjøpte flygelet, men det er vel 

sannsynlig at det skjedde i forbindelse 

med byggingen av det flotte IOGThuset 

i Klubbgaten. Dette ble innviet i 

1918. 

Flygelet «overlevde» utrolig nok 

brannen i 1929 i det tidligere IOGThuset 

i Klubbgaten. Siden har flygelet 

hatt sin plass i det nåværende Godtemplarnes 

Hus. Her står det trygt og 

godt og er blitt tatt vare på. Det har 

blitt brukt i alle år på våre møter, fester 

og andre anledninger til stor glede 

for utøverne og tilhørere. 

Vi stiller også gjerne våre lokaler 

og flygelet til disposisjon for åpne 

konserter. Nylig holdt studenter ved 

musikklinjen på Universitetet en kammermusikk-konsert 

i lokalene. Hvis 

det skulle være andre som er interessert 

i å bruke lokalene til seriøse konserter, 

– men uten vinservering i pausen 

– er det bare å ta kontakt. 

Bruk av flygelet i forbindelse med 

Kulturåret 2008 er fra vår side interessant, 

men også det måtte av praktiske 

grunner skje i våre lokaler. Flygelet er 

stort og tungt. En flytting til konserthuset 

vil bli en stor operasjon. Hvis 

det dessuten kreves restaurering av 

flygelet i Tyskland, vil dette være 

langt utover våre ressurser. 

Til slutt: 

For å sikre at dette kulturhistorisk verdifulle 

instrument skal bli tatt vare på 

i all fremtid, er det gjort bindende 

vedtak om at hvis/når flygelet ikke 

lenger blir brukt i Godtemplarordenen, 

skal det gis gratis til musikklinjen 

ved Universitetet i Stavanger. 

Med hilsen 

Promenaden As 

Jakob Wiig Hanssen 

Styreformann 

28

Stavanger Antikvariat 

– lykkelige er de mennesker som bor i en by som har et antikvariat! 

Det høres nesten litt pompøst ut å si det 

på den måten, men jeg mener det faktisk! 

Og grunnen til at jeg mener det, er ganske 

enkelt denne: Jeg er glad i å lese. Og 

når jeg leser, hender det ofte at forfatteren 

av boken henviser til en annen forfatter 

og en annen bok som sier mer om 

akkurat det tema jeg nå leser om. Den 

boken skulle jeg gjeme ha tak i, tenker 

jeg. Men den boken er faktisk gammel – 

den kom ut for 10–20–30, ja, enda flere 

år siden. Hva gjør man da? Jo da går man 

som oftest til biblioteket, som graver den 

ut av magasinet og vips så har du skatten 

i hende! Men husk; bare for 4 uker. 

Men så hender det da – og dette har 

hendt meg flere ganger – at akkurat den 

boken har du lyst til å ha lenger! For det 

som der er skrevet, er så bra!, eller berører 

noe så vesentlig i livet ditt, at den 

boken vil du ikke bare låne. Den vil du 

eie! Du vil simpelthen ha den liggende 

på nattbordet ditt, slik at du kan slå opp 

på den siden, eller det kapitelet – akkurat 

når du har lyst til å lese det om igjen, 

eller for eksempel sitere det i et eller 

annet du skriver på; en tale til konfirmasjonen 

for eksempel, eller i en artikkel, 

eller i et brev du skal skrive til avisen, 

eller for så vidt skriver til en venn! 

Men du kan også få lyst til å beholde 

boken fordi du samler på gamle bøker 

som omhandler et bestemt tema eller 

av Helga Laake 

Kjell Gilje 

sjanger. Akk ja, hva gjør man da? Jo, da 

tar man seg en tur på Antikvariatet i 

Tidegeilen. Og her blir man tatt vennlig 

imot enten av eierne selv Anne Lise 

Køber og Kjell Gilje, eller deres datter 

Tanja, som fort finner ut om de har, eller 

ikke har den boken du spør etter. Ofte har 

de den – de har nemlig en utrolig mengde 

29

Anne Lise Køber Gilje 

bøker – men dersom de ikke har den, kan 

de søke etter den på nettet, og bestille 

den for deg. Og må de det, ja, da går det 

bare noen få dager, så får du beskjed om 

at nå er den kommet! Og vips, så er du 

den lykkelige eier av en bok – som du 

verken må levere tilbake, eller må vrenge 

lommene dine for å betale! Det er nemlig 

ikke dyrt å handle på antikvariatet (det 

skal i hvert fall ikke være det!), men prisene 

kan variere alt etter hva slags bok 

det er. (For egen del legger jeg ikke skjul 

på at prisen er ganske avgjørende for om 

jeg kjøper eller lar være!) 

Det var Odd Noreger som i sin tid 

startet Stavanger Antikvariat. (Merk! 

Antikvariatet må ikke forveksles med de 

vanlige brukt-butikkene i byen!) 

Odd Noreger hadde stor kjærlighet til 

bøker, og han delte derfor sine skatter 

sjenerøst med andre! Men dessverre så 

døde han, og selv om datteren hans forsøkte 

å drive butikken som før, i hans ånd 

og på hans måte, maktet hun det ikke i 

lengden. 

Til alt hell ble ikke butikken lagt ned, 

for på dette tidspunkt trådte psykologen 

Kjell Gilje inn i bildet. I mange år hadde 

han vært en nær venn av Odd Noreger; 

hjulpet han i butikken og vært med han 

på reiser og handlet bøker både innenlands 

og utenlands. Gilje hadde nettopp 

gått av med pensjon etter mange år som 

amanuensis ved Media-, kultur- og samfunnsfaglinjen 

ved universitetet i Stavanger, 

og han kunne mer enn gjerne 

tenke seg å overta butikken! Og det 

kunne kona hans, Anne Lise Køber Gilje 

også. Med 20 års erfaring fra Forskningsbiblioteket 

på universitetet, var 

kanskje hun den som var mest faglig 

skikket til å gå inn i en slik bransje! 

Kjell Gilje gikk med andre ord nærmest 

på dagen over fra å være nyslått 

pensjonist til å være nyslått bokhandler 

og eier av Stavanger Antikvariat. Og 

kona Anne Lise, som faktisk ble like 

engasjert i dette, valgte derfor å førtidspensjonere 

seg, for helt og fullt å kunne 

delta i dette nye kapitelet av deres liv. 

Dette kapitelet innebar nemlig ikke bare 

en ny utfordring. Det innebar også en 

helt ny måte å bo på og leve på. For da 

det viste seg at leiligheten i 2. etasje over 

30

Antikvariatet skulle leies ut på ny, 

bestemte de seg resolutt for også å leie 

denne, og å selge huset sitt i Kannikgaten. 

For første gang i deres samliv, kunne 

de nå hengi seg til en felles arbeidsoppgave! 

Og de har ikke angret et sekund på 

det de gjorde. 

Det er bare gått et år siden dette skiftet 

av eier fant sted. Men butikken bærer 

likevel tydelig preg av at nye eiere har 

overtatt, og at dette er folk med sans for 

orden! De legger heller ikke skjul på at 

de har brukt mye tid og krefter på å få 

orden og oversikt – noe de også har klart 

– til tross for at bokmengden i dag er nesten 

det dobbelte av hva den var da de 

overtok. 

Odd Noreger hadde imidlertid et 

meget godt rykte både som menneske og 

fagmann i denne svært så spesielle bransjen. 

Han var for eksempel den eneste 

antikvariateier i Norge som ble invitert til 

den store bokmessen som dansk provinsantikvarbokhandlerforening 

arrangerer 

hvert år i Århus. Nå er det ekteparet Gilje 

som får denne invitasjonen, og det ser de 

på som en stor ære. 

Det er en stor lykke for Stavanger by 

og dens leseglade befolkning å ha et antikvariat 

av så høy kvalitet som det vi har 

i Stavanger i dag. Det er selvsagt også til 

stor glede for folk som bor i distriktet. 

Både for de som vil kjøpe og de som vil 

selge sine gamle bøker. 

Kjell Gilje kan fortelle at tilbudet av 

bøker i dag er stort. For i tillegg til dødsbo, 

som alltid har vært en sikker kilde, er 

det i dag mange som flytter fra sine store 

hus til mindre leiligheter. Og da har de 

ikke plass til bøkene sine lenger. I slike 

tilfeller reiser Gilje iblant hjem til dem 

og ser på hva de har, eller de kommer 

selv til butikken og leverer bøkene i kasser. 

Det Gilje ikke vil ha, går for øvrig 

ofte til Fretex. Kjell Gilje vil gjerne at 

Stavanger antikvariat skal være kjent for 

sitt brede tilbud, men kravet til kvalitet 

må alltid gå foran. 

Det er kanskje litt dumt at mange tror 

at antikvariatet bare er for de som er spesielt 

interesserte; forskere og samlere for 

eksempel. For selv om disse kanskje er i 

flertall og er blant de faste kundene, kan 

hver og en av oss ha noe å hente i en slik 

bokhandel. For her finner man egentlig 

litteratur om det meste, fra sjøfartens historie 

og lokal historie, filosofi og kunsthistorie, 

til bøker om urter og hvitløk! 

Og her finner man selvsagt også skjønnlitteratur 

som ikke lenger er å få i butikkene. 

Disse bøkene er ikke så gamle heller, 

for med den nye bokhandleravtalen 

finner du ikke skjønnlitteratur som er 

eldre enn 4–5 år hos de vanlige bokhandlerne 

lenger. Og bokhandler Bang i Olavskleiva 

– og alt hva han sto for – er i dag 

en saga blott. 

Jeg skulle gjerne ha informert mer om 

antikvariatet i Tidegeilen. Men til 

syvende og sist er det å se stedet med 

egne øyne, kjenne lukten og oppleve 

atmosfæren, det mest berikende. 

Helt til slutt: Det er fullt mulig å kjøpe 

en bok på antikvariatet, som du vil gi 

bort i presang! Julepresang for eksempel. 

Jeg har gjort det selv ved et par anledninger, 

og begge gangene ble mottakeren 

veldig glad for bøkene han fikk! 

31

Eldredagen 1. oktober 

Eldrerådet markerte også i år FN’s internasjonale 

eldredag, med et stort arrangement 

i Atlantic Hall mandag l. oktober. 

Bordene i Atlantic Hall var nydelig dekket 

for 330 feststemte pensjonister. 

Eldrerådets leder Hilmar Egeli ønsket 

velkommen og ledet programmet. 

Ass.helsedir. Geir Sverre Braut holdt 

tale med tema «Økende levealder, krav 

til samfunnet». Han pekte bl.a. på at den 

enkelte eldre også må stille krav til seg 

selv når det gjelder forebyggende helsearbeid, 

f.eks. ved mosjon og turgåing. 

Njål Vadla viste bilder fra det store 

arrangementet «Aktivitetsdag for barn 

og eldre rundt Mosvannet, søndag 30. 

september». 

Varaordfører Bjørg Tysdal Moe stod 

for tildelingen av «Pensjonistprisen 

2006», som gikk til Olav Bjørgaas. 

Jærbelgen Trekkspillklubb spilte og 

ledet allsangen. 

Arne Nordbø – bror til «Han innante», 

underholdt med historier og sang mens 

latteren runget gjennom Atlantic Hall. 

Eldrerådets leder takket tilslutt alle 

som hadde bidratt til et hyggelig pensjonisttreff 

på den internasjonale eldredagen. 

Rolf M. Amundsen 

32

Den va’ go’ den 

Sølvberg-gjengen 

En dame skulle få en penicillin-sprøyte 

hos doktoren. «Ja, De får ta ned benklærne 

da», sa legen «så setter vi den i 

bakenden». «På høyre eller venstre 

side,» sa damen. «Det kommer an på 

Deres politiske overbevisning» sa legen. 

«Ja da blir det ikke lett, for jeg stemmer 

på Senterpartiet, jeg» sa damen. 

Det va gullbryllup på Syllberge’, og 

ma’en sjøl så ikkje var så vande med å 

holda tale, sko sei någen få men velvalgde 

ord. Han slo på glasset og begynte 

sånn: «Ja, idag e det femti år siden eg 

hadde ein gla’ e dag!» 

Det var kristendomsundervisning i første 

klasse. Frøken ser ut over klassen og 

spør: «Hva tror dere Kristus sa da han 

ble fristet av Djevelen?» Etter en tids 

taushet kom det fra Ole: «Vik fra meg, 

Tarzan!» 

«Du Aimer, hvilke er de fire elementene?» 

spurte frk. Pedersen . – «Det e 

ild, luft, vann og dram» sa Aimer. 

«Dram?» spurte frøknå øvejidde. «Hvor 

i allverden har du det fra?» – «Jo, hu 

mor seie at når far min tar seg ein dram, 

så e han i sitt rette element.» 

To venninner satt og småprata. «Kossen 

e forloveden te dotterå di?» spurte den 

ene. «Å jo, det e’ ein kjekke kar, men 

dessverre så e’ han diabetiker.» – «Nei, 

seie du det. Det va’ synd. Eg lige det og 

møje bere når di står i statskjerkå!» 

Då far sette seg i godstolen for å kvila 

itte middagen, kom minstegutten bort te 

han og seie: «Far, huske’ du den fine 

kinesiske vasen så har gått i arv fra slekt 

te slekt?» – «Ja, ka med den?» – «Hu 

mor sa at idag har den vasen slutta å gå i 

arv!» 

Ein Stavanger-mann hadde kånå me’ seg 

te Paris. Han hadde vore der på russatur, 

men hu va’ me’ for fysste gong. Han fortelde 

me’ store fagkunnskab om alt di 

såg. Då di kom te Eiffeltårnet sa han: 

«Det der boretårne’ sto’ her for 20 år 

siden og, men ennå har di ikkje fått opp 

ein dråbe olja.» 

Ein kar fra Trøndelag så ikkje var blant 

di skarpaste, fekk seg ein jobb i Sverige. 

Ein gong han va hjemma blei han spurde 

om kor i Sverige han arbedde. «Nei, 

det vett eg ikkje, men det må vera rett på 

grenså te Afrika.» – «Å, kossen det?» – 

«Jo, du sjynna det at eg arbeie samen 

med ein neger, og han sykle på arbei 

kver dag!» 

33

Reidun Norlemann Endresen: 

Natt over 

byen 

Det er mørkt og nattestille 

i den kjære, gamle by. 

Stjerner blinker, klare, milde, 

månen leker seg bak sky. 

Ut i havet ligger tåken 

som en grå og ullen vegg, 

uforstyrret blunder måken, 

rolig dupper and og stegg. 

Langsmed byens blanke øye 

speiler parken sine trær. 

Hva de vet om tiders møye 

hvisker de til vannet her. 

Høye tårn og kirkespir 

kaster lange, slanke skygger 

over tak og smug og pir, 

over byens gamle brygger. 

Dagens travelhet har stilnet, 

slutt er folkets kav og bal. 

Lette tåkeslør har mildnet 

både torg og katedral. 

Det er fred her i min gate, 

lyset blinker i en pytt 

med en liten gjenglemt spade 

og en båt med rød kahytt. 

Det er stille bak min rute. 

Barnet sover trygt og godt. 

Svette lokker mot en pute, – 

takk for alt hva jeg har fått. 

«Mortepumpen» – Utgivelsesdatoer 

og innleveringsfrister 2008 

Stavanger kommune Oppvekst og levekår vil også i 2008 utgi 4 nummer av 

«Mortepumpen», informasjonsblad for eldre. Utgivelsesplan 2008: 

«Mortepumpen» nr. 1 nr. 2 nr. 3 nr. 4 

Innleveringsfrist 22.01. 23.04. 20.08. 03.11. 

Utgivelsesdato 05.03. 06.06. 24.09. 05.12. 

Informasjonsbladet sendes til alle over 67 år i Stavanger kommune. Neste nummer av 

bladet kommer ut 5. mars 2008. Spørsmål som ønskes belyst i senere nummer av 

«Mortepumpen», sendes til redaksjonen. Redaksjonens adresse finnes på side 2. 

34

Nytt Eldreråd for perioden 2007–2011 

Bystyret godkjente i sitt møte 15. oktober 

valget av nytt Eldreråd for perioden 

2007–2011. 

Det nye Eldrerådet konstituerte seg i 

møte 23. oktober, med Hilmar Egeli som 

leder og Rolf M. Amundsen som nestleder. 

Disse to utgjør også sammen med Inger Jo 

Bergslien Eldrerådets arbeidsutvalg. 

Navnene på rådsmedlemmene er som følger: 

Foran fra venstre: Liv Bodil Kallelid, Hilmar 

Egeli (leder), Margot Pedersen, Inger Jo 

Bergslien. Bak fra venstre: Kåre Walvik, Jakob 

Havnen, Magne Sagvaag, Bjørn Solbjørg og 

Rolf M. Amundsen (nestleder). 

Kiwaniskonserten 

Den tradisjonelle Julekonserten, som Stavanger 

Symfoniorkester gir til Stavanger og distriktets 

honørbefolkning i samarbeide med Kiwanis Club 

Stavanger, avholdes fredag 21. desember kl. 13.00 i 

Stavanger Konserthus, Bjergsted. 

Konserten er gratis og er primært beregnet på pensjonister, 

daghjem/sykehjem med pårørende, hjemmesykepleien, 

og pleie- og omsorgssjefer i de respektive kommuner. 

Som vanlig vil det bli lett og hyggelig musikk med julesalmer, 

som publikum vil få anledning til å synge med på. 

Det er meget begrenset plass for rullestolbrukere. 

Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til 

Leif Hess 51 58 58 53 og Rolf Hult 51 57 02 67. 

35

BERGELAND 

BYDELSSENTER 

Åpent mandag t.o.m. torsdag 

kl. 09.00 – 14.00 

Jelsagt. 2, 


Tlf. 51 53 52 67 

Faks 51 53 98 80 

E-mail: 

astrid.gjuvsland@stavanger.kommune.no 

Aktiviteter vår -08 

Mandager 

Snekkerverksted – Trim 

Malergruppe 

Tirsdager 

Treskjæringsgruppe 

Bingo/Bridge 

Turgruppe 

Onsdager 

Boccia 

Torsdager 

Snekkerverksted – Handarbeidsgruppe 

Porselensmalingsgruppe – Bridge 

Kafeteria kl. 10–13 

BERGELAND 

BYDELSSENTER 

Åpent mandag t.o.m. torsdag 

kl. 09.00 – 14.00 

Jelsagt. 2, 


Tlf. 51 53 52 67 

Faks 51 53 98 80 

E-mail: 

astrid.gjuvsland@stavanger.kommune.no 

KURS 

Treskjæring 

start: Onsdag 16. januar kl. 10.00–13.00. 

Spansk nybegynner 

start: Mandag 28. januar kl. 15.00–17.00 

Oljemaling 

start: Tirsdag 29. januar kl. 10.00–13.00 

Glassfusing 

start: Mandag 21. januar kl. 11.30–14.30 

Onsdag 30. januar kl. 10.00–13.00 

Svømming 

start: Mandag 07. januar kl. 15.45 – 16.45 

Vårens aktiviteter: Teaterbesøk,kulturkveld, 

syng med oss, konsertbesøk o.l. 

Kontakt oss for informasjon. 

Tung tids tale 

Det heiter ikkje: eg – no lenger. 

Heretter heiter det: vi. 

Eig du lykka så er ho ikkje lenger 

berre di. 

Alt det som bror din kan ta imot 

av lykka di, må du gi. 

Haldis Moren Vesaas 

Alt du kan løfte av børa til bor din, 

må du ta på deg. 

Det er mange kring deg som frys, 

ver du eit bål, strål varme ifrå deg! 

Hender finn hender, herd stør herd, 

barm slår varmt imot barm. 

Det hjelper da litt, nokre få forfrosne, 

at du er varm! 

36

Eldres Hus 

Kongsgt. 43 – tlf. 51 50 72 71 

E-mail: eldres.hus@stavanger.kommune.no 

KAFÉ: 

Mandag–lørdag kl. 10.00–14.00 

Torsdag: Suppe 

Lørdag: Grøt 

Frokost: 1. tirsdag hver måned 

Mandag og onsdag: 

Drives kafeen av Norsk Folkehjelp. 

Middagsservering, bestilling før kl. 11.30 

Internettkafé: 

Mandag–lørdag kl. 10.00–14.00 

Rådgivningskontor: 

Mandag–fredag kl. 10.00–12.00 

Alle er velkommen til Eldres Hus! 

Datakurs 

i slektsgransking 

er nå kommet godt i gang i Eldres 

Hus med 8–10 deltakere. 

Først holdt Stein Inge Haaland et 

introduksjonskurs om slektsprogrammet 

EMBLA. Kurset fortsetter nå 

med øvinger i slektsprogrammet og 

ledes av en frivillig med god datakjennskap. 

Meningen er å utvikle kurset/kursene 

videre med informasjon om 

hvordan en finner fram i arkivmateriale 

ved Statsarkivet og bygdebøker 

ved Biblioteket. 

Alle henvendelser om kursene og 

påmeldinger til nye kurs skjer på: 

tlf. 908 56 468. 

W 

skipper worse 

SENIOR REISER 

Inviterer til reisemøte 22. januar 2008 

kl. 14.00 på Skipper Worse Ledaal. 

Planlagte turer i 2008: 

Mai – Bornholm 

Slutten av juli 

– Flott norgestur med Stiklestadspelet 

som høydepunkt 

September – Østerrike 

37

TRO OG TANKE 

Deilig er jorden 

Salmen som nesten alle nordmenn 

kan, og som nesten ingen er flaue 

over å synge, uansett forhold 

til salmens og julens hovedperson, 

og uansett hvordan 

vi velger å feire jul. Vi vil 

jo så gjerne at den skal 

være deilig … 

Ja, jorden var virkelig deilig 

for de fleste av oss i barndommens 

jul. Vi sang av full hals: 

«Halle-jula! Halle-jula!» og lurte på 

om de pakkene mor og far hadde 

gjemt, og som vi hadde funnet og 

klemt på, inneholdt det vi trodde … 

Også som voksne har vi rett til å 

glemme verdens elendighet en stund 

og synge: «Så glad er vi! Så glad er 

vi!» Men blir det bare «halve jula?» 

Det lille Jesusbarnet er så søtt og 

får gjerne være med. Men uten et 

forhold til den voksne Jesus blir det 

helst halvhjertet ... 

Den gamle juletrefoten var korsformet. 

Ser du korset? 

«Julen varer helt til påske,» synger 

vi i en annen sang. Det er det 

juletrefoten skal minne oss 

om. «Fra krybben til korset 

gikk veien for deg. 

Slik åpnet du porten til 

himlen for meg.» 

I takknemlighet over 

Guds store julegave, blir 

vi også glade givere: 

Gi din Gud ditt hjerte hen, 

Gi din ringe neste! 

Gi din uvenn og din venn. 

Gi dem av ditt beste! 

Gi til du blir tom og arm, 

intet skal du miste! 

Gi til du blir rik og varm, 

Rikest på det siste! 

Kanskje jorden kan bli deilig likevel? 

Og kanskje får du oppleve en 

ekte, rik juleglede som ikke visner, 

og med en åpnet port foran deg … 

Carl Bjarne Johnson 

38

Helse/ferietur til Romania 

juni 2008 

Et kvart århundre har gått siden jeg 

startet som autorisert reiseleder. Det 

har vært et trivelig yrke i møte med 

mennesker fra mange land. 

Et av disse landene er Romania. 

Favorittstedet er Neptun ved Svartehavet. 

Her er sol, strand, sand og sist 

men ikke minst, helseklinikker der 

mennesker blir hjulpet av dyktige 

leger og terapeuter. 

År etter år reiser de samme menneskene 

hit i 14 dager til 3 uker, slik at 

de har noe å tære på når vinteren kommer 

så en kan leve et helsemessig 

bedre liv til neste sommer. Da tar en 

gjerne turen om igjen, for de som har 

vært her, lengter tilbake til Neptun og 

eventyret der. 

Alle kan ha godt av en helsekur. Du 

trenger ikke være reumatiker eller lide 

av andre sykdommer. Alle kropper – 

uansett alder – har godt av en «vitamindose». 

På behandlingssenteret 

som ikke er et sykehus, må man kunne 

klare seg selv, men personalet er 

behjelpelig med spørsmål som angår 

helsen, og der er leger som anbefaler 

hvilken behandling som passer den 

enkelte. 

Kurene skal hjelpe til med å styrke 

kroppen og gi den en sjanse til å hvile 

ut fra stress og hverdagsslit, og få tilbake 

energi og arbeidslyst. 

Hotellet ligger i en vakker hage, har 

svømmebasseng, solstoler med parasoller, 

og det er bare 100 meter til 

havet. Her er fritidsaktiviteter, utflukter, 

vakker natur og vennlige mennesker. 

Maten er god og oppholdet rimelig. 

Turen vil gå første uke i juni 2008 

med fly fra SAS. 

Vil du vite mer om disse helsereisene, 

kan du ringe til: Marith Prøis 

tlf. (47) 51 53 50 53 Neptun/Olimp. 

En liten julehilsen til lesere av Mortepumpen 

med ønske om en gledens 

jul: 

En gang for lenge siden, 

midt i den mørke vinternatt, 

fikk mennesket en julegjest. 

Det skjedde i et fremmed land. 

Vi vet jo hva som hendte der, 

da barnet Jesus kom til jord. 

Vi minnes stallen, krybben, Jesu mor, 

og gjeterne på markene der ute, 

som først av alle hørte budet. 

En fredens fyrste er oss født, 

en himmelkonge stor, 

som verner alle små på jord. 

Marith Prøis 

39

Når nettene blir lange 

og kulda setter inn … 


Akkurat nå når dette skrives, befinner 

jeg meg i vårt feriehus på Sørlandet. 

Høsten har for lengst inntatt naturen og 

om morgenen er hele landskapet pakket 

inn i tåke. Det ser kaldt ut. Det er 

kaldt med nattefrost og annen styggedom. 

Inne i huset putrer det i ovnen 

både dag og natt. Men det er nok ikke 

bare jeg og gubben som opplever at 

vinteren stadig lister seg nærmere. I 

går kveld hadde jeg en sterk opplevelse 

sammen med en annen som sannsynligvis 

også frøs og derfor ville sikre 

seg husrom før kulden for alvor slår til. 

Men stakkaren hadde ikke regnet med 

mannen min, den fryktelige musedreper. 

Denne musen syntes nemlig å 

komme fryktløs inn i huset og kalte på 

mine følelser for de som er svake og 

alene. Derfor, da jeg så dette yndige 

lille vesen pile over gulvet, retning kattematen, 

lot jeg være å gi lyd fra meg. 

Hyle gjorde jeg slettes ikke ettersom 

jeg ikke er redd for mus. I stedet lot jeg 

gemalen fortsatt være opptatt av Kristin 

Halvorsens nye støvletter som skinte 

mot oss fra TV nedenfor hennes 

knekorte skjørt. Og godt var det at han 

var opptatt for ellers ville han sannsynligvis 

ha gått til aksjon på null komma 

null og latt det høye, brune pene fottøyet 

til finansministeren være der det 

var mens denne lille musefaren, eller 

moren, ville gått en rask død i møte. 

Heldigvis, katten leet heller ikke på 

poten. Han lå doven på toppen av en 

stol og drømte om for litt siden da han 

nøt et riktig herremåltid takket være 

fiskemannen i Grimstad. 

Musen spankulerte flere ganger 

fram og tilbake over gulvet. Bare jeg 

så den. Til slutt forsvant den bak vedkassen. 

Og da det var på tide å innta 

annenetasje for natten, syntes jeg at 

jeg for skam skyld kanskje burde gi et 

lite vink om musebesøket. For nå regnet 

jeg med at dyret hadde karet seg 

hjem til sine egne og var godt forskanset 

i musehullet, god og mett etter 

restene på kattefatet. Mine kunnskaper 

om mus har jeg stort sett fra Walt 

Disneys framstillinger om livet til 

Tom og Jerry der musen, takket være 

sin kløkt, aldri er taperen. 

Jeg burde ikke ha sagt noe. Jeg 

måtte ta i mot en lengere utredning om 

hvilke skadedyr musene er og hvordan 

de ødelegger for kolossale summer 

når de kommer seg inn i hus. Gubben 

truer med musegift ved alle musehull. 

Og hører noen om min plutselige død, 

ja, så vet man jo aldri. 

40

OLAV BJØRGAAS FIKK TILDELT PRISEN 

«ÅRETS PENSJONIST FOR 2006» 

Olav Bjørgaas ble tildelt prisen «Årets penjonist 

for 2006» på Eldredagen l. oktober i 

Atlantic hall av varaordfører Bjørg Tysdal 

Moe i nærvær av 330 festkledde pensjonister. 

Olav Bjørgaas har vært medlem av 

Eldrerådet i åtte år. I denne perioden har 

han vært en meget aktiv ressursperson, 

ikke minst med sin bakgrunn som lege med 

tidligere praksis ved sykehjem. Med sin 

faglige tyngde har han vært svært mye nyttet 

i utredninger og uttalelser vedrørende 

eldreomorgen. Når det har vært spørsmål 

om å melde seg frivillig til et oppdrag er 

ofte Olav den første som melder seg. 

Med sine mange år som almenpraktiserende 

lege i Stavanger og senere sykehjemslege 

er han meget godt kjent blant 

byens eldre mennesker og har alltid en 

hjelpende hånd til de som trenger det. Som 

pensjonist har han vært aktiv som frivillig 

ved sykehjem, og har over lang tid hatt 

samtale og bibeltimer for en rekke sykehjemsbeboere 

ved flere sykehjem. Med sitt 

varme og vinnende vesen får han god kontakt 

med de eldre. Han er derfor en verdig 

mottaker av Pensjonistprisen. 

Magne Sagvaag 

41

Konsertkalender 

Institutt for musikk 

og dans 

januar og februar 

2008 

Lille konsertsal, Bjergsted 

kl. 19.30 

29. januar Masterkonsert 

tirsdag gratis adgang 

08. februar Symfonikonsert 

fredag med Instituttets 

eget orkester 

Verk av Beethoven 

og Sibelius 

12. februar Konsert med 

tirsdag instrumentalister 

og sangere 

– variert program 

– gratis adgang 

19. februar Masterkonsert 

tirsdag gratis adgang 

Programforslag ut fra heftet 

Pensjonister som vil kultur 

Stavanger 2008 Eldrerådet 

Sangkveld i Atlantic Hall 

7. januar, kl. 18.30 

Korkonsert 11. mars 

– Tou Scene, kl. 18:30 

4 kor holder konsert for pensjonister 

Fredsmarsj rundt Mosvannet 

8. mai kl. 12:00 – 14:00 

Alle pensjonister inviteres til marsj rundt 

Mosvannet. Det vil være stasjoner rundt 

vannet som tar opp tema Fred. 

Krigen, motstandsbevegelsen 

Våren 2008 

Kulturmarsj i Strømvik 

1. oktober kl. 12:00 – 14:00 

Alle pensjonister inviteres til marsj på 

stien langs sjøen fra Godalen. Ungdom 

synger, danser og opptrer langs løypa. 

Temakvelder på Eldres hus 

Februar, April og November 

Tre temakvelder i løpet av 2008: 

1. Betaniamimring 

2. Opplesning «Alfred Hauges memoarer» 

3. Misjonen på Madagaskar 

Byvandringer i Stavanger 

Juni eller September 

Skip, sjø, samferdsel – August 

Konsert med Barn og unge 8. desemb. 

Arkeologisk museum kl. 11.30 

42

Forebyggende hjemmebesøk 

for eldre over 75 år 

På eldrerådenes storbykonferanse i Drammen 

i juni måned d.å. var dette ett av temaene 

på konferansen. 

I nær tilknytning til hjemmesykepleien 

ble det i 1999 etablert et forebyggende helseteam 

for eldre i Omsorgstjenesten i bydelen 

Danvik og Fjell. Fra 2004 ble dette utvidet 

til å gjelde hele Drammen kommune. 

Teamet består av 10 sykepleiere med 

lang erfaring. 

Målsettingen er at innbyggerne skal få et 

tilbud om besøk fra en sykepleier, innen et 

år etter fylte 75 år. Under besøket får de 

eldre anledning til å snakke om det som 

måtte oppta dem i det daglige, for eksempel 

hva angår helse, trygghet, trivsel, bolig 

og tiden framover. 

De eldre blir informert om relevante helsetjenester 

i kommunen. Hvis ønskelig vil 

det i årene framover bli tatt jevnlig kontakt 

med den enkelte. Omsorgstjenesten vil 

også være tilgjengelig for spørsmål underveis. 

Selv om de enkelte eldre i dag skulle 

føle seg friske og uavhengig får den eldre 

gjennom et besøk informasjon som kan 

være til nytte i framtiden. 

Omsorgstjenesten får ved disse besøk 

god kontakt samt god oversikt når det gjelder 

helsesituasjonen for alle eldre over 75 

år i kommunen. 

Eldrerådet ber om at en lignende 

besøkstjeneste for eldre over 75 år blir 

utredet i Stavanger kommune. 

Vedtak: 

Eldrerådet anmoder om at det utredes et 

opplegg for besøkstjeneste for eldre over 

75 år i Stavanger kommune med iverksettelse 

av et prøveprosjekt i en bydel. 

Hilmar Egeli 

Kulturtilbud 

Tilbud til organisasjoner og lag, 

sykehjem og aldershjem. 

Axel H. Leversen kåserer og viser 

gamle Stavangerbilder fra tiden 

1860 til 1960. 

Henvendelse til Hinna Frivillighetssentral 

v/Øystein Dahle, 

tlf. 51 88 40 00 mobil 913 22 443. 

Eller: axel@leversen.no 

Telefon 942 92 772. 

Eldrerådet i Stavanger 

ønsker alle 

en God Jul 

og et Godt Nytt År! 

Hilmar Egeli 

Leder 

43

Rapport, på tvers av generasjoner 

ved Mosvatnet 30/9-2007 

Bilde fra åpningen med tale av Liv Fredriksen. 

Mange av deltakerne var da allerede i gang 

med å besøke de ulike postene rundt vannet. 

Arrangørene var spesielt fornøyd med at mange 

besteforeldre faktisk hadde lyttet til oppfordringen 

om å ta med seg barnebarna på denne 

turen. 

Søndag 30. september var det mange blide 

og fornøyde folk rundt Mosvatnet. Nærmere 

2000 deltok i arrangementet på tvers 

av generasjoner, og det var virkelig stor 

aktivitet rundt hele vannet i noen timer. 

Det var ungene som var de mest aktive 

både når det gjaldt å skyte med pil og bue, 

hoppe tau, fiske eller spikke barkebåter. I 

de tre timene arrangementet varte var det 

meget folksomt og livlig rundt vannet. I 

overskyet men fint vær troppet deltakeren 

opp fra alle kanter rundt vannet og gikk en 

runde og deltok på leker fra gamle dager. 

Totalt ble det levert inn 800 svarskjema på 

naturstien. 

Det ble en kjekk dag – også for oss som 

var arrangører takket være den gode 

responsen fra de som var med. 

Ellers var det mange barnefamilier som 

kom alene og en del eldre som tok turen 

rundt i små grupper. 

Etter åpningstalen spilte Torgeir Sikveland 

på lur. Han tok deretter turen rundt 

vannet og hadde en liten fanfare / marsj på 

hver av postene. 

44

Fiskeposten var en av stedene med stor aktivitetet hele dagen. 

Mens de større barna og de voksne foretrakk 

fiskestang og fiskebolleboks, var 

hovene de yngstes favoritt – og det var 

disse som fikk fangst. 

Spikking av barkebåter var overraskende 

populært. Utover dagen var det mange som 

kom gående med sine ferdige produkter i 

hånden. 

Kiling av stein visste vi var populært. 

Det ble prøvd for første gang i 2006. Til 

tider kunne det minne svært om Nisser og 

dverger… 

Fuglekikking er et fast innslag på dagen. 

Spennende å få se fuglene på nært hold. 

45

Datatoget går – henger du med? 

Av: Adm. leder Helge Carlsen, Seniorforbundet 

Er eldre redd for data? 

Seniorforbundet er en aktiv pådriver til å 

få etablert møteplasser for seniorer i 

lokalmiljøet der de kan lære seg den nye 

teknologien og dele kunnskaper med 

andre, teknologien er nyttig, interessant, 

morsomt og blir også etter hvert nødvendig. 

Data har ingenting med alder å gjøre. 

Gjennom Internett åpner det seg en helt 

ny verden, som også eldre mennesker har 

nytte av. Ta en enkelt ting som å betale 

regninger via Internett. Via Internett er 

det nesten gratis. På de offentlige kontorene 

og banker forsvinner skrankene. 

Behersker du ikke Internett står du utenfor 

gjerdet. Dessuten er Internett en fin 

kontaktarena mellom eldre og barnebarn 

som ofte er racere på nettet. 

Seniorforbundet mener: 

Unge og eldre hånd i hånd inn i Teknoverden. 

Mobil – Chatting – prat, skaper 

teknokløft mellom generasjoner. Eldre 

er blitt hektet av. 

En bedre hverdag 

Dette vil gi den enkelte trygghet, trivsel 

og selvtillit. Vi ønsker ikke et nytt klassesamfunn. 

Seniorene må kunne være med 

på å få innflytelse og delta i samfunnsdebatten. 

Vi må redusere kløften mellom 

alle som i dag er brukere av data og som 

bare ser på utviklingen. Eldre har andre 

måter å lære på enn yngre. Seniorforbundet 

vil kjempe for at eldre, arbeidsledige 

og sosialklienter får nyte godt av billig 

pc og Internett oppkobling. Dette vil 

kunne bidra til å få folk ut av den fellen 

de blir sittende i . Mangel på datakunnskap 

er i ferd med å skape en ny type 

analfabetisme. Ny data teknologi er for 

lite brukervennlig for eldre mennesker. 

Interessen er der, men mange av programmene 

og opplæringen er ikke tilpasset 

dem. 

Ensomhet 

Datakunnskap blir en hjelpende hånd. 

Mange eldre mennesker føler seg isolert 

fra omverdenen. Her vil internettkafeen 

åpne en ny og stor verden for eldre mennesker. 

Via en datamaskin kan du nå over 

hele verden og møte både gamle og nye 

venner. På sekunder kan du sende 

beskjeder til slekt og kjente rundt hele 

kloden og i samme by. 

Seniorforbundet oppfordrer: Gi din far 

eller mor et datakurs som julegave for en 

bedre hverdag. 

46

Hva gjør den nye data/nett/teknologien 

for deg? 

Nettsamfunn gjør deg mer sosial 

Forskerers fakta om nettsamfunn: 

En undersøkelse gjennomført av amerikanske 

Pew Internet Project i 2006 viser 

at Internett hjelper deg å bygge sosial 

kapital: Folk som er på nett har større 

sosiale nettverk enn de som ikke er det, 

mennesker som har mye kontakt ansikt 

til ansikt og på telefon. 

De som sender E-post til en stor del av 

nettverket sitt ukentlig, ser 50 % flere av 

nettverket ansikt til ansikt enn dem som 

ikke bruker e-post. 

Nettbruk erstatter altså ikke telefon – 

eller personlig kontakt, men kommer i 

tillegg. 

Kunnskap og venner: 

I sin undersøkelse har forskeren funnet ut 

at de fleste som besøker et nettsamfunn 

gjør det av sosiale årsaker: For å sjekke 

om noen har tatt kontakt med dem siden 

sist, for å ta kontakt med andre, for å 

skrive eller å lese meldinger. 

Seniorforbundet ser fordelene for/ til 

seniorene! 

Den store arbeidskraftutfordringen framover 

vil kreve nytenking, ny kunnskap og 

utradisjonelle virkemidler. I fremtiden vil 

vi muligens måtte møte mangel på 

arbeidskraft ved å bruke ny teknologi. 

Mangel på personellressurser og framtidige 

økende behov for tjenester bør føre 

til økt fokus på hva teknologiutviklingen 

kan tilby for blant annet å: 

– Lette administrering av tjenesten, styring 

av ressurser, dokumentasjon av 

kvalitet i tjenesten. 

– Bidra til effektiv og sikrere informasjonsflyt 

mellom alle nivå i helsetjenesten. 

– Lette kommunikasjon mellom tjenesten 

og mottakere samt tjenesten og 

pårørende. 

– Bli et redskap som gir økt trygghet og 

innsikt hos pårørende i forhold til de 

daglige utfordringer de har ved å utføre 

tjenesteoppgaver. 

– Øke mestringsevnen hos den enkelte. 

– Redusere sosial isolasjon for brukere 

og pårørende. 

Det gjennomføres forsøk med å ta i bruk 

ny teknologi, både som støtte for hjemmetjenestene 

og som støtte for de pårørende 

i eldres rolle som omsorgsytere for 

sine nærmeste. Slik kan de pårørende få 

tilgang til informasjon, knytte kontakt 

med tjenesten og bygge nettverk seg 

imellom. Dette gir spennende perspektiver 

i forhold til trygghet for pårørende og 

kvalitet i tjenesten. 

De endringene som man tidligere ikke 

trodde var mulig, er tankevekkende. 

I fremtiden vil ikke maskinene erstatte 

det menneskelige ved mennesker, men 

gjøre det mulig å hjelpe på måter som vi 

i dag bare tror at mennesker kan. 

Utviklingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologien 

gir økt valgfrihet, 

men også frihet til å velge bort. 

47

Handlings- og økonomiplan 2008–2011 

– Årsbudsjett 2008 

Innledning 

Eldrerådet har fått dokumentene til uttalelse 

og oversender med dette uttalelsen til bystyregruppenes 

budsjettbehandling. Uttalelsen 

sendes også formannskapet og bystyret. 

Eldrerådets uttalelse gjelder de deler av Rådmannens 

forslag som omhandler eldresektoren. 

Uttalelsen ble vedtatt i møte 23.10.07. 

Generelt 

Sammenlignet med andre kommuner i dette 

landet viser budsjettforslaget at økonomien i 

Stavanger kommune er god. Dette til tross 

for at overføringene fra Staten er noe mindre 

p.g.a. endret beregning av selskapsskatten. 

Det er rom for store investeringer ikke minst 

i kultursektoren. 

Rådmannen vil i planperioden ha fokus på 

omstillings-/effektiviseringstiltak av tjenesteproduksjonen 

for å kunne skape plass for 

investeringsformål. Rådmannen har ut fra 

dette lagt inn i budsjettet for 2008 i Kommunalavdeling 

Oppvekst og Levekår, en budsjettreduksjon 

på 26 mill kr.- 13 mill. kr i 

Levekår. Dette er Eldrerådet helt uenig i. Det 

er ikke mange år siden det ble foretatt store 

reduksjoner i budsjettmidlene til Levekår. I 

eldresektoren er det etter Eldrerådets mening 

fortsatt anstrengt når det gjelder bemanningen 

på sykehjem og i hjemmebaserte tjenester. 

I budsjettet for 2008 skal 170 mill kr overføres 

fra drift til investeringsformål. Eldrerådet 

er selvsagt ikke imot at det avsettes midler 

til investeringsformål, men, det må gjøres 

på en slik måte at tjenestetilbudet til svake 

grupper ( eldre mennesker) hele tiden kan 

forbedres og ikke svekkes. 

Det må ikke være slik at de ansatte ikke 

har tid til å gi brukerne et tilstrekkelig 

omsorg-/tjenestetilbud. 

Sykehjemmene 

Befolkningsprognosene viser at det vil være 

behov for ca 300 nye sykehjemsplasser fram 

til år 2025. Ombygging/rehabilitering av 

dagens sykehjem vil ikke dekke framtidige 

behov for sykehjemsplasser. Arealsituasjonen 

i Stavanger er vanskelig og det er derfor 

viktig at det sikres tomter for bygging av nye 

sykehjem og omsorgsboliger med heldøgns 

pleie og omsorg. 

ELDRERÅDET HAR VED FLERE AN- 

LEDNINGER ETTERLYST EN SAMLET 

PLAN FOR REHABILITERING/BYG- 

GING AV NYE SYKEHJEM. 

Høy terskel for inntak i sykehjem fører 

ofte til mindre god helsetilstand blant beboerne, 

noe som igjen kan føre til passivitet i 

det daglige. Det er derfor viktig at det legges 

tilrette for sosiale aktiviteter i sykehjemmene. 

Samspill mellom kultursektoren og 

sykehjemmene er kommet godt i gang bl.a. 

gjennom samarbeidsprosjektet Kulturell nettverk 

syke - / aldershjem – Stavanger 2008. 

Eldrerådet ser det også som svært viktig at 

det er personale ( aktivitører ) i sykehjemmene 

og aldershjemmene til å organisere og 

lede de sosiale og kulturelle aktiviteter. 

ELDRERÅDET FORESLÅR DERFOR AT 

DET UTARBEIDES EN OPPTRAPPINGS- 

PLAN FOR ANSETTELSE AV AKTIVITØ- 

RER VED SYKEHJEMMENE OG AL- 

DERSHJEMMENE. 

48

Av dokumentene framgår det at ventetidsgarantien 

på tre ukers ventetid på langtidsplass 

i sykehjem ikke kan overholdes i inneværende 

år, ikke i 2008 kanskje i 2009. Dette 

synes Eldrerådet er beklagelig. Eldrerådet vil 

i denne forbindelse uttrykke bekymring for 

utsettelsen av rehabiliteringen av Bergåstjern 

sykehjem i så lang tid. Høy terskel for langtidsplass 

i sykehjem må ikke i noe tilfelle 

nyttes som regulator av ventetiden. 

Eldrerådet har registrert at det byr på vansker 

å få ansatt tilstrekkelig antall leger i helog 

deltidsstillinger ved sykehjemmene og 

reiser spørsmål om dette har noe med lønn å 

gjøre. 

Hjemmebaserte tjenester 

Mange eldre foretrekker å bo lengst mulig i 

egne hjem. Hjemmebaserte tjenester er en 

viktig del av eldreomsorgen i Stavanger 

kommune. Tjenesten må derfor til en hver tid 

ha tilstrekkelig bemanning med rett kompetanse 

og tilbudet må være slik tilrettelagt at 

det dekker den enkelte brukers behov for 

hjelp. Det har vært mye klager og avisskriving 

om hjemmetjenestene. Spesielt gjelder 

det hjemmehjelpen. 

Hjemmetjenestene var også et sentralt 

tema på et stort valgmøte i august måned 

d.å., arrangert av Eldrerådet med 132 pensjonister 

tilstede. Her ble det fra samtlige av 

byens politiske partier lovet å se nærmere på 

hjemmebaserte tjenester med sikte på å forbedre 

tilbudet. Eldrerådet mener dette gjelder 

både bemanning, tilbudets innhold og at brukerne 

må betjenes av færre tjenesteutøvere. 

ELDRERÅDET FORESLÅR UT FRA 

DETTE AT HJEMMEBASERTE TJENESTER 

TILLEGGSBEVILGES KR 15 MILL. 

BEVILGNINGEN DEKKES INN VED TIL- 

SVARENDE REDUKSJON I OVERFØRING- 

EN FRA DRIFT TIL INVESTERINGER. 

Fysio- og ergoterapitjenesten 

Denne tjenesten har stor betydning for 

mange eldre mennesker. Fysio- og ergoterapitjenesten 

i Stavanger kommune har i samarbeid 

med Eldrerådet utviklet et prosjekt. 

«Eldre i bevegelse». Ett av tiltakene er beregnet 

på eldre med nedsatt balanse og omhandler 

forebygging og behandling. Gjennom 

dette prosjektarbeidet har Eldrerådet erfart at 

det er for få fysioterapi-stillinger i kommunen. 

Av en sak som var til behandling i Eldrerådet 

og i kommunalstyret for Levekår 18. september 

d.å. framgår det at Stavanger ligger 

lavt når det gjelder årsverk innen fysioterapitjenesten 

sammenlignet med landsgjennomsnittet, 

og at det vil ta noe tid før det er mulig 

å legge fram en samlet forbedringsplan. 

ELDRERÅDET FORESLÅR AT DET SET- 

TES EN TIDSFRIST FOR EN FORPLIK- 

TENDE OPPTRAPPINGSPLAN 

Bevilgning til Eldrerådet 

Stortinget bevilger hvert år 26 mill kr. til de 

kommunale eldreråd. Beløpene overføres 

kommunene etter befolkningsstørrelse.75 – 

80 % av Eldrerådets budsjettmidler tildeles 

hvert år som TILSKUDD TIL SPESIELT 

ARBEID FOR ELDRE. Pengene blir tildelt 

etter søknad og etter strenge kriterier som 

sikrer en rettferdig fordeling. Tilskuddet er 

for de mange foreninger, lag, organisasjoner 

og menigheter av stor betydning for den virksomhet 

som drives til beste for, og som et 

sosialt og helseforebyggende arbeid for eldre 

i byen vår. 

Hilmar Egeli 

leder 

Med hilsen 

Jorunn Lura Jåsund 

sekretær 

49

Bruk av datamaskin, kurs i regi av 

SeniorForbundet våren 2008, på Eldres hus 

De eldre vil – og kan ! 

SeniorForbundet kan se tilbake på en 

interessant høst med kurs i datainnføring 

på Eldres Hus. Da kursene ble planlagt på 

ettersommeren ble det satt opp 4 kurs, og 

vi håpet på at nok ville melde seg til at vi 

kunne utnytte de 7 datamaskinene som 

Eldres Hus stiller til disposisjon. Interessen 

for å delta ble stor. Vi måtte utvide tilbudet, 

og endte til slutt opp med 10 fulle 

kurs! 

Det som har gledet oss mest har vært 

den interessen og entusiasmen de eldre har 

vist for å lære nytt. Det er tydelig at eldre 

vil og eldre kan! Vår undervisningsmodell 

har kanskje også truffet bra. 

Vi er svært glad for den tilstrømmingen 

vi hadde i høst og vil fortsette etter samme 

modell for kursene i 2008. 

Det vil fremgå nedenfor at i tillegg til 

kursene vi kjørte i høst, har vi også utvidet 

tilbudet våres med en del kurs innenfor 

bildebehandling og brenning/nedlasting 

av data, musikk etc.. 

Ellers vil vi nevne at på forespørsel vil 

det være instruktør til stede hver tirsdag så 

lenge kursene går om det skulle være noe 

spesiellt du ønsker å få avklart. Dette er en 

gratis service til våre kursdeltakerne. 

Skulle du ellers ha behov for en privat 

time for innføring i din datamaskin, enten 

hjemme eller du tar den med til senteret 

om du bruker en lap-top, kan dette arrangeres 

på forespørsel, mot en godtgjørelse. 

Vel møtt! 

Kurs 1 

Begynnerkurs 

Vi går igjennom ord å utrykk, lærer litt om 

hvordan datamaskinen er oppbygget og 

fungerer og hvilken nytte du kan ha av den. 

Du lærer om de bruksområdene maskinen 

kan anvendes på. 

kurs: Onsdag/torsdag 16/17. januar 

kl. 1000–1200. 

Kurs 2 

Bruk av Internet 

Du vil lære hvordan man åpner opp og bruker 

Internet. Du kan blant annet lese aviser 

fra alle steder i landet – og utlandet. Finne 

informasjon om reisemål i inn og utland. 

Finne bakgrunnsmateriale til slektsgransking 

eller andre hobbyer du måtte være 

engasjert i. Vi vil fortelle deg hvordan du 

med litt trening vil kunne bestille reiser, 

samtale med banken, betale regninger via 

din nettbank osv. 

kurs: Onsdag/torsdag 23/24. januar 

kl. 1000–1200. 

Kurs 3 

Tekstbehandling (Skriveprogram) 

Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin. 

Skrive brev og notater. Du lærer hvordan 

du skal arkivere det du skriver eller 

utreder på en grei måte. Du lærer å sende 

brev og hilsener til venner og kjente, hvor 

de måtte befinne seg på kloden. Hvordan 

du lagrer det du har skrevet i filer. Hvordan 

du kan samle det du har skrevet i hendige 

50

mapper, og arkivere mappene 

med navn for senere opphenting 

og bruk. 

Kurs: Onsdag/torsdag 30/31. 

januar 

kl. 1000–1200. 

Kurs 4 

Sende og motta e-post 

Vi går inn i dette med å sende og 

motta elektronisk post (e-mail) 

og legge med vedlegg av forskjellig 

art. 

Kurs: Onsdag/torsdag 06/07. 

februar 

kl. 1000–1200. 

Kurs 5 

Innføring i bildebehandling 

Her får alle deltagerne på en enkel måte en 

god innføring i hvordan de får tilgang til et 

enkelt bildebehandlingsprogram som kan 

hentes ned fra Internett gratis. Du lærer om 

bruk av skannere og overføring av bilder 

fra ditt digitale kamera. 

Kurs: Onsdag/torsdag 13/14. februar 

kl. 1000–1200. 

Kurs 6 

Kompletteringskurs bildebehandling 

Vi går videre i vår bildebehandling og følger 

opp ovenstående kurs med: Beskjæring, 

retusjering og utskriving. Vi ser på 

størrelse, oppbygging og farger. Vurderer 

forskjellige programmer. 

Onsdag/torsdag 20/21. februar 

kl. 1000–1200. 

Kurs 7 

Nedlasting av data/musikk/ filmer 

Vi går igjennom teknikken for nedlasting 

og brenning av data, musikk, bilder. Du 

gjør bruk av egne nedlastede bilder og vi 

går igjennom hvordan du skal kunne lage 

Ivrige deltakere på datakurs. 

et flott program med både tekst og musikk 

som du kan brenne på en CD eller DVD 

Onsdag/torsdag 27/28. februar 

kl. 1000–1200. 

Kompletteringskurs i nedlasting/brenning 

Kurset vil i stor grad være en videreføring av 

det som er gjennomgått på kurs 7. En vil her 

gå mer utfyllende inn på dette med å lage 

programmer med tekst, musikk og bilder. 

Kurs: Onsdag/torsdag 05/06. mars 

kl. 1000–1200. 

Antall timer pr. kurs 4 

Pris for alle kurs: Kr. 400,– 

For påmelding eller mer informasjon kontakt 

Seniorforbundet. 

Ved Helge Carlsen – Eldres Hus – Kongsgaten 

43 – PB 592 – 4003 Stavanger. 

Telefon 51 50 73 17 eller mobil 902 62 691 

51

Spør legen på nett 

Av: Adm leder Helge Carlsen, seniorforbundet 

Online finnes det et mylder av helsetjenester. 

Både kommersielle og offentlige aktører 

bereder grunnen for at den alminnelige 

mann selv kan leke lege. 

– Pasienter er blitt mer aktive i forhold til 

sin egen helse og ønsker selv å ta stilling til 

diagnoser. 

– Men Internett kan aldri erstatte møtet 

mellom lege og pasient. For å stille diagnose 

og finne ut hvilken behandling som må 

til, må legen møte pasienten. 

Pasienten i fokus 

Forskerne mener å finne at det er økende 

vilje i begge leire til å legge mindre vekt på 

egne organisatoriske interesser og ha stadig 

større oppmerksomhet på hva som er best 

for pasientene. Pasientene er ikke nevneverdig 

opptatt av de organisatoriske skillene i 

helsevesenet. De er opptatt av å bli skikkelig 

utredet, av å få riktig behandling og god 

omsorg. Et slikt perspektiv bidrar til å fokusere 

på pasientbehov og pasientløp, og ikke 

på kommunenes, eller sykehusene behov og 

interesser. 

Det er spesielt viktig å få fastlegene integrert 

i en del av samarbeidet, men det er 

også behov for å koordinere og samkjøre 

andre tjenester. 

Køene hos fastlegene – og på de kommunale 

legevaktene kan reduseres om de teknologiske 

mulighetene utnyttes bedre. 

En undersøkelse i fjor viste at en av tre 

telefoner til et fastlegekontor ikke når 

fram. 

Seniorforbundet vil henvise til et eksempel: 

«Til Risvollan legesenter i Trondheim kan 

du sende en melding på mobiltelefonen – 

og du får time samme dag.» 

– Flere burde gjøre som oss og innføre 

mer pasientvennlige ordninger. Folk bør 

få slippe å ty til legevakta fordi de ikke 

får kontakt med fastlegene sin, eller må 

vente i ukevis på time. 

Time samme dag 

I dag er det ingen ventetid hos Trondheimlegene. 

Pasienter får time hos sine fastleger 

samme dag de sender melding, eller senest 

neste morgen dersom sms’en sendes om 

ettermiddagen. Er det stor pågang en dag, 

jobber legene utover ettermiddagen for å 

bli ferdige med pasientene. 

Storparten av pasientene bestiller ved 

hjelp av en melding på mobilen. De som 

ikke har eller ikke mestrer teknologien får 

hjelp av pårørende. 

Selvdiagnose på nettet 

En BI-professor, Tor W. Andreassen, har 

tatt til orde for økt bruk av selvdiagnose for 

å unngå køer på legevaktene. Han mener 

det offentlige helsevesenet bør innføre en 

brukervennlig nettjeneste der folk kan få 

hjelp til å vurdere sykdomssymptomer. 

Det finnes ulike teknologiløsninger for 

bruk i helsevesenet som skal bidra til lettere 

tilgjengelighet. 

Seniorer: Se viktigheten av å lære data og 

gjerne med kurs og trening ved Seniorforbundets 

internettkaffe med sitt motto: 

De enkle løsninger er de beste! 

Seniorforbundet er alltid på din side. 

52

Skipper Worse 

på rundtur i Hjelmeland 

Torsdag 27. september arrangerte Skipper 

Worse rundtur til Hjelmeland. 

Vi var 47 stk, i fra Ledaal, Ågesentunet, 

og Madla. Værgudene var på vår 

side, og vi hadde strålende sol fra skyfri 

himmel. Først tok vi båten over til Jørpeland, 

for så å kjøre et stykke, til vi kom 

frem til Mosnes fruktgård. 

På fruktgården fikk vi smake både 

epler og vin, og flere kjøpte saftige flotte 

epler med hjem. 

Vi hadde med oss Njål Vadla som 

guide på turen, en fantastisk guide, som 

var som et levende leksikon. 

Etter besøket på 

fruktgården gikk turen 

videre til Høyland gård, 

hvor vi hadde nydelig 

sursteik, og karamellpudding 

til dessert. 

Videre gikk turen til 

gamle Årdal Kirke, som 

er en av de mest særpregede 

kirkene på vestlandet. 

Kirken ble bygd 

i 1620, og bak disse 

gamle kirkeveggene lå 

det mye historie. 

Turen gikk videre, og 

nå var vi på vei til glasskjelleren 

i Bjørheimsbygd. 

Vi ble møtt av 

Astrid, som tok imot 

oss, og hadde en demonstrasjon 

på hvordan hun laget glasskunsten. 

Etterpå var vi i butikken, og tok glasskunsten 

i nærmere øyesyn. Så vanket det 

hjemmelagede pannekaker, og kaffe i fra 

kjelen. 

Vi var også en tur innom Ryfylkebutikken, 

hvor de fleste fikk handlet 

med seg alt i fra lefser til kjøttvarer. 

Så var det på tide å vende nesen hjemover, 

etter en lang og innholdsrik dag. 

Alle var vi enige om at vi hadde hatt en 

drømmedag. 

Cindy Skaaren 

53

Seniorforbundet 

i samarbeid med 

Ingvars Reiser AS 

Vårturer til Balkan 2008 

1. 28. april til 12. mai 

2. 19. mai til 3. juni 

Få program hos 


i Eldres Hus 

For ytterligere 

informasjon : 


V/ Helge Carlsen 

Tlf. 51 50 73 17 / 

902 62 691 

E-post: info@seniorforbundet.no 

www.seniorforbundet.no 

Vi vil samtidig informere om våre 

tannhelseturer som starter i 2008. 

Her vil vi gi deg sjansen til rimelig 

førsteklasses tannlegebehandling 

til 1/3 pris sammenlignet med 

norske priser. 

Her vil det også bli anledning til 

besøk hos optiker til kjøp av briller 

til priser som ligger langt under 

norske optikere. 

Seniorforbundet inviterer til temakveld 

om reiser og tannlegeturer i Eldres hus 

mandag 28. januar 2008 kl 18.00 

JUL 

I en stall på øde enger, 

langt fra byens ståk og larm, 

lå et lite barn og smilte 

på sin mor Marias arm. 

Utenfor var englekor. 

Stjernen lyste, klar og stor. 

Fra sin høye himmelbolig 

kom han som en gjest her ned. 

Barn som du, men enda Frelser, 

full av kjærlighet og fred. 

Hyrdene sin hjord forlot, 

knelte ned ved barnets fot. 

Helt til Østerland kom budet: 

«Født er himlens kongesønn. 

Dra til Betlehem i Juda. 

Pris ham, knel for ham i bønn!» 

Vismenn snart på veien var, 

rike gaver med de bar. 

Fortsatt lyder englesangen, 

kaller oss til krybben hen. 

Ta imot ham, verdens Frelser. 

Kall på ham, han er din venn. 

La ham bli ditt hjertes gjest, 

hold med ham din julefest. 

Fritt oversatt fra gassisk av Gerd Borgenvik 

54

60+ en ny vidunderpille, gratis for alle! 

– Tenk om det fantes en tablett som gav følgende 

virkning: 

• Sterkere hjerte. 

• Sterkt immunforsvar. 

• Reduserte din fettprosent. 

• Økt balanse og bevegelighet. 

• Økt overskudd og mer energi. 

• Positiv innvirkning på humøret. 

• Glimrende effekt på muskler og skjelett. 

• Økt lungekapasitet og dermed bedre form. 

• Den reduserte risikoen for å utvikle hjerte- og 

karsykdommer, slag og diabetes type 2. 

Det er nok noen produsenter av kosttilskudd eller 

medisiner, som vil påstå at nettopp deres piller gir 

deg akkurat dette. Men for de av dere som ikke liker 

å svelge tabletter, så finnes et annet alternativ som 

faktisk gir deg nettopp dette og mye mer. 

Forskning viser at menneskekroppen uansett 

alder reagerer veldig bra på trening. Dette betyr at 

en kvinne på 80 år kan få tilnærmet like god effekt 

som en jente på 20 år. Det finnes to hovedtyper av 

trening, dette er styrketrening og kondisjonstrening. 

Den ubestridte vinneren av disse to er kondisjonstrening. 

Det er av kondisjonstrening vi får de virkelig 

store helsegevinstene som nevnt ovenfor. Men 

en kombinasjon av litt variert trening blir jo virkelig 

bra. Det er dette som faktisk er vidunderpillen, 

og den kan tas av alle! 

Kondisjonstrening er veldig tilgjengelig og gir 

raskt resultater. Det eneste man behøver er å knytte 

på seg joggeskoene og legge i vei. Begynn gjerne 

med en kort rusletur, for senere å øke lengden på 

turen. For de som er enda sprekere så kan en jo løpe, 

danse, svømme eller sykle. Her finnes få begrensninger. 

Hvis en vil gjøre dette i noe mer faste former, 

få hjelp til å komme i gang, lære mer om kosthold 

og trening. Treffe nye mennesker. Endre sin 

livsstil til en litt mer aktiv eller særdeles aktiv så har 

vi tilbudet til deg. Det er viktig å presisere at vi skal 

ha et tilbud til dere som er ute av form, samtidig 

som vi skal dekke behovet til de litt mer aktive. 

60+ er et varmt prosjekt som i tiden fremover vil 

tilby alle som ønsker ulike former for trening og 

aktivitet.Tilbudet vårt vil ekspandere etter hvert 

som folk strømmer til . Vi vil med tiden kunne tilby 

alt fra dans til fjellturer. Ulike former for trening 

både inne og ute. Alt fra Østens Tai Chi til gymnastikk 

timer. Treningen skal være tilpasset nettopp 

deg uansett form og alder. Vi skal ha turgrupper, alt 

fra kortere rusleturer til lengre gåturer. Disse vil i 

starten ta utgangspunkt i Skipper Worse sine sentre. 

De ulike aktivitetene vil være omkranset av sosialt 

samvær og happenings. 

Her er alle velkomne og det er gratis for brukerne. 

60+ sitt mål er å gi sin vidunderpille til alle som 

ønsker. Enten om du er i dårlig form eller god form, 

vi skal ha et tilbud nettopp for deg! Du vil bli møtt 

med forståelse for dine begrensninger, eller utfordringer 

for å sprenge grenser, og høy faglig dyktighet. 

60+ har sitt hovedkontor ved Skipper Worse 

Ledaal. Følg med i tiden fremover og benytt deg av 

våre tilbud. 

Kurt Michael Veland 

Prosjektleder 60+ 

55

Prosjektet «utflukten» 

Seniorforbundet ønsker aktive eldre. En gladere 

hverdag med nye reiseopplevelser. Her 

får du nye venner og det knyttes nye sosiale 

nettverk. Her er det virkelig tiltak og omtanke 

mot ensomheten i hverdagen. 

Ut fra levekårsstatistikk og forskning kan 

man slå fast at de eldre er friskere enn noen 

gang, og lever lenger. 

Seniorforbundet har gjennom sitt arbeid 

med å føre seniorene inn i data og internettverdenen 

innsett at det å fylle 80 år er ingen 

aldersgrense lenger for nye opplevelser. Særlig 

gjelder dette for kvinner. Kvinner står for 

omsorg og nestekjærlighet og er kanskje 

mindre selvopptatte enn menn. 

Seniorforbundet synes at eldre mennesker 

blir brukt alt for lite i forhold til hva de sitter 

inne med av kunnskaper og erfaringer. Ved å 

ikke la folk over 80 år ta del i viktige verv lar 

vi sterke kunnskapsressurser gå til spille 

mener seniorforbundet. Seniorforbundet henviser 

til vedtatte menneskerettigheter mot 

diskriminering på grunn av alder. Derfor gi 

de eldre mer livsglede i hverdagen. 

Vi håper at kommunen vil være med på 

dette eldreprøveprosjektet i 4 måneder. – For 

en bedre psykisk og sosial helse for mange 

eldre. Her må vi sammen vise fleksibilitet. 

Samspillet med de pårørende er viktig i 

denne sammenheng. 

Tenk at dette kan gjelde din mor/far eller 

besteforeldre. 

Med vennlig hilsen, Seniorforbundet 

Egil Willumsen, styreleder 

Prosjektet Utflukten 

Aktivitetstilbud for 60+ 

med opplevelser/aktiviteter 

Hva er målet? 

– Aktivisere hjemmesitterne. 

– Skape trivsel/kontakter. 

– Turer fra bydelene. 

– Fast månedlig tilbud i 

bydelene. 

– Dagsturer fra hjemmedøren. 

Hvem er målgruppen? 

– Hjemme boende som ikke kommer ut. 

– For friske til offentlig hjelp/pleie. 

– Enslige. 

– Dagsentere 

Vi kan tilby for eksempel 

– Dagsturer med opplevelse i nærområdet 

– Ut i naturen, turer med picknick 

– Turer langs strendene 

– Tema turer/kvelder 

– Trim i samarbeid med lag og foreninger 

– Sosiale sammenkomster 

Hvem er vi 

– Personell med lang erfaring innen turer for 

pensjonister 

– Sykepleier/Aktivitør 

Busstype som når frem til brukerens dør 

NB: sett inn brosjyre fra 


Seniorforbundet i samarbeid med Ingvars 

Reiser AS 

Ny buss fra 15.1.2008 

For påmelding /informasjon 

Kontakt: Seniorforbundet 

v/Helge Carlsen, 

Eldres Hus, Kongsgaten 43 

Tlf 51 50 73 17 eller 902 626 91 

info@seniorforbundet.no 

www.seniorforbundet.no 

56

SVARET 

Jeg sa: min lykke er så stor, 

Jeg er den lykkeligste på jord, 

Du spurte hva min lykke var, 

Jeg kunne gi deg tusen svar. 

Det var den omsorg som min mor, 

Ga uttrykk for i gjerning og i ord. 

Å føle barna vokse i min kropp, 

Å ha dem om meg, se dem vokse opp. 

Opplevelser i fjerne land, 

Å rusle langs en palmestrand. 

Se ville dyr i fri natur 

Og ikke sperret inn i bur. 

Det var den varme sommervind, 

Som strøk seg langs med kroppen min. 

Det var å dvele blikket ved 

Et vinterlandskaps første sne. 

Å nyte lyd av skjønn musikk. 

En vennlig gest og varme blikk. 

De enkle ting som har verdi, 

Og mer behøves ei å si. 

Unni Rødland 

CARPE DIEM 

Se meg, 

hør meg, 

rør meg! 

La meg føle varmen din, 

la meg kjenne armen din 

om min kropp. 

La meg mykt berøre deg, 

la mitt øre høre deg 

hviske ømme ord. 

Trenger til din kjærlighet. 

Si til meg med ærlighet, 

har du lengsler slik som jeg? 

Tiden svinner, dager går, 

måneder og år. 

Carpe Diem 

før vi vet 

er våre liv forgangenhet. 

Unni Rødland 

Redaksjonen melder: 

Av og til kommer det kommentarer på artikler i Mortepunpen der lesere 

mener at årstall, navn eller steder ikke er riktig gjengitt. 

Redaksjonen forventer at innsendt stoff er korrekt med hensyn til tidsangivelser 

og navn. 

Redaksjonen har dessverre ikke kapasitet til å kildeundersøke om steder, 

datoer og navn i artikler er faktisk korrekt gjengitt. 

57

En juleklassiker av Ajax 

HÅLER I HIMMELEN 

– Ke sjerner for någe? spørt’an broremann 

ein kveld då han og ‘u Johanna va 

på vei hjem fra ein barnaforening. 

Sjerner? Hu Johanna kjikte opp i den 

klara vinterloftå. – Sjerner e’ håler i himmelen, 

sa ‘u. 

– Det e’ englane så har lagt di for te 

fylla med i ka så fåregår på jorå. 

– At di tåre. Han broremann kjikte forskrekka 

opp på ei store sjerna. – Det der 

e’ et ekstra voldigt hål, sa han. 

– Ja, sa ‘u Johanna beleranes, – der e’ 

forskjell på størrelsen. Någen e’ små, 

omtrent så tykkelsen på litlefingeren 

min, andre e’ større, så toøringar elle 

femøringar. Det komme an på kem så 

lage di, om de e’ barnaenglar med små, 

svage negler, elle om det e’ di voksne så 

har mær kraft i fingrane. 

‘An broremann såg mistenksomt på 

na. – E’ detne sant, Johanna? spørt’an. – 

Du går kje og skrøne vel? 

– Eg? skrøne? Hu Johanna blåste. – 

Det e’ så sant så eg går her på Lagårsveien 

og fryse i beinå. 

– Ligge di og kjikke i adle hålene då? 

spørte ‘an broremann. 

– Nei, kan skjynna di gjør kje det, sa 

‘u Johanna. – Di bruge bare någen få om 

gongen. Hvis de brukte adle på ein gong, 

så ville loftå ble ganske svarte, for de’ 

lyse innanfra ikkje konne sleppa ud 

någen plass. 

– Men kaffor kjikke di ner på jorå? 

Han broremann såg ud så han ikkje rektigt 

forsto ka intresse de konne ha av det. 

– For te rappetera te bestyraren. 

– Kaffor ein bestyrar? 

– Bestyraren av himmelen vel. 

– Å. ‘an broremann såg betenkte ud. – 

Di bisla. 

– Nei, det gjør di slettes ikkje. Hu 

Johanna hørtes sinte ud. – Di bare fylle 

med. Koss trur du det sko gått, broremann, 

eg bare spør deg, koss trur du det 

sko gått, hvis ikkje di der oppe fylde med 

og ga beskjed te bestyraren? 

– Dårligt. ‘An broremann va blitt 

spage av den sinte tonen i stemmen te ‘u 

Johanna. – Gjer di beskjed om alt? 

– Alt muligt. Hu Johanna slo ud med 

den eina hånnå, den venstra. – Kver 

minste prikken gjer di beskjed om … 

Ein kveld e’ der ein så har vakt i det 

håle nærmast Mosvatne, ein så har vært 

flinke te gå på sjeiser foresempel, elle 

ein så har hatt sportsforretning. Han 

ligge og kjikke ei stonn, så går ‘an inn 

te bestyraren og seie: – I kvell sjeise di 

på Mosvatne. 

– Hm, seie bestyraren. – Mosvatne. 

Det e’ det så ligge i Stavanger, der så di 

har sånn ei fine domkjerka. 

– Akkorat, seie han så har kjikt. – 

Domkjerka og hermetikklabratorium. 

Bestyraren smile. – Ja, di stavangerane. 

E’ isen sikker? 

– Di seie så i insjenørvesene der nere. 

– Ja, di veid det nok, seie bestyraren, – 

men hold et øia med Mosvatne aligavel du. 

– Ållereit, seie han så har kjikt, og går 

tebakers te håle … 

58

‘An broremann kjikte opp på ‘u Johanna. 

– E det ganske sikkert at du ikkje 

skrøne? 

– Hvis du ikkje vil tru meg, kan eg la’- 

ver å fortella, sa ‘u Johanna, og stappte 

den venstra hånnå ner i kåbelommen. 

– Kan sjynna eg trur, sa ‘an broremann. 

– Fortel mær. 

– Ein aen kvell e’ der ein så har vakt i 

håle nærmast kammerse te frøken Sørensen, 

fortsatt’u Johanna, – ei sydama 

gjedna, elle ei så har vært svert ensomme 

på jorå. Hu fylle godt med ei stonn, så 

gjer ‘u beskjed te bestyraren: 

– I kvell sidde frøken Sørensen og syr 

igjen, sei’u. – Hu har det møje for travelt. 

Hu slide seg ud. 

Bestyraren bler alvårlige. – Det e’ 

vondt med henne, sei’an. – Me må se å 

gjørra någe for na. Har du någe å fåreslå? 

– Kan me ikkje la na vinna i pengelotterie. 

– Pengar. Bestyraren smile og rista på 

håve. – Hu e’ ‘kje av den sorten. Det e’ 

småting så glede henne. Eg kjenne na. 

– Ja, då veid ‘kje eg, seie hu så har 

kjikt. 

– Men eg veid, seie bestyraren. – 

Anders, rob’an … 

– E’an Anders og deroppe, avbrøid ‘an 

broremann. – Han så frøken Sørensen va 

forlofte med. Han så drokna? 

– Kan sjynna det, sa ‘u Johanna, og 

fortsatte. – Med det sama bestyraren 

robe, komme ‘an Anders løibanes. – 

Ropte du? sei’an. 

Bestyraren nikke med håve. – Ta og 

heng ud månen, Anders, sånn at ‘an 

sjine inn øve bore te frøken Sørensen, 

vil du? 

– Månen ud, ska ble, sei’an Anders, 

og henge ud ein sjinanes blanke måne. 

Han gjer ‘an et lide ekstra puss med 

trøiearmen før ‘an fir’an ner i passelige 

hødde … 

Hu Johanna tidde. Di va’ komne hjem 

nå, og sto udføre gadedørå. 

– E’ der någen så kjikke på oss, spørt’an 

broremann. 

– Om der e’! Ser du det håle der oppe? 

sa ‘u Johanna, og pekte opp på ei sjerna 

så sto litt for seg sjøl. – Det e’ våres hål. 

– Tru om der e’ någen så kjikke på oss 

nå? 

– Ikkje akkorat nå. Hu Johanna såg 

smilanes på ‘an broremann, – men om ei 

stonn, når me har lagt oss, og såve. Då 

komme der ein liden barnaengel og kjikke 

ner på oss ei stonn, så spring’an inn te 

bestyraren og seie: – Bestyrar, bestyrar, 

nå sov’u Johanna og ‘an broremann. Di 

har våre på barnaforening, og e’ trøtte. 

Ka ska me la di drømma om? 

Bestyraren tenke seg om ei stonn, så 

sei’an med et lunt smil: – Hu Johanna e’ 

rektigt nok fele te skrøna. Hu e’ det. Men 

‘u skrøne for te gleda andre, og så e’ 

møje tilgitt. La di drømma om sommar, 

at solå sjine … 

Så går bestyraren bårt te et stort hål, så 

‘an har for seg sjøl, et så ‘an kan se heila 

jorå gjønå. Han kjikke lenge og alvårligt 

på det så fåregår der nere. Så rist’an på 

håve og seie te seg sjøl: 

– Så goe plass, men du å du så di 

sjobbes … 

– Du skrøne, sa ‘an broremann. 

– Eg gjør så, sa ‘u Johanna. 

Så gjekk di inn, men udanfor va der håler 

i himmelen. 

59

W 

skipper worse 

FØRJULSAKTIVITETER 

PÅ SKIPPER WORSE SENTRENE 

Skipper Worse Ledaal tlf. 51 56 43 30 

Tirsdag 4., 11. og 18. desember fra kl. 11.00 – «Syng med oss» med Ledaalgruppen 

Tirsdag 11. desember kl. 12.30 – Juletallerken med dessert og kaffe 

Påmelding innen 6. desember 

Torsdag 13. desember kl. 12.00 – Julekonsert med Skipper Worse Ensemblet 

Søndag 16. desember kl. 16.00 – Vi synger førjulssanger til kaffen 

Tirsdag 18. desember kl. 12.30 – Julekos med trekning av julelotteriet, underholdning 

av «Sangbrødrene», gløgg og pepperkaker 

Skipper Worse Ågesentunet tlf. 51 58 14 57 

Torsdag 13. desember kl. 12.00 – Julemiddag med underholdning og utlodning 

Pris kr. 180,– pr. person, Påmelding innen 

7. desember 

Skipper Worse Tasta tlf. 51 54 13 47 

Mandag 10. desember kl. 12.00 – Julekos med Lucia, «Syngende Telegrammer» 

Teinå skole, servering av riskrem, kaffe og 

julekaker. Entre kr. 30,– pr. person 

Mandag 17. desember kl. 15.00 – Julemiddag: surstek, dessert og kaffe, 

«Sangbrødrene» synger, andakt, allsang, 

opplesning. Påmelding innen 11. desember. 

Kr. 175. pr. person 

Skipper Worse Madla tlf. 51 59 18 13 

Onsdag 12. desember kl. 12.00 – Julemiddag: ribbe med tilbehør, riskrem, kaffe 

og kaker, Underholdning ved Hans Petter 

Hansen. Pris kr. 200,– pr. person. Påmelding 

innen 5. desember 

Torsdag 13. desember kl. 10.00 – Årets siste BLÅTUR. Møt utenfor bydelshuset 

på Madla. Egil Dahl og Kjell Asgautsen leder 

turen 

60

W 

skipper worse 

DATAKURS PÅ SKIPPER WORSE AS VÅREN 2008 

Skipper Worse har siden slutten av 90-tallet arrangert 

data-kurs for voksne. Vi startet forsiktig med 2-3 kurs 

i året og har opplevd en fantastisk økning siden vi 

startet opp tilbudet. Etterspørselen har medført at vi 

har vært oppi 35 kurs pr. år. 

Nyhet - frivillige hjelpelærere 

Våre kursdeltakere vil få god hjelp på våre kurs fremover. 

Denne høsten har vi knyttet til oss frivillige og 

meget kompetente hjelpelærere som bistår kurslærer 

med hjelp til den enkelte. Vi kan derfor tilby 2 lærere 

fordelt på 9 kursdeltakere. 

Nyhet - Skipper Worse dataklubb 

I samarbeid med Seniornett Norge starter vi opp med 

en dataklubb på Skipper Worse Ledaal 1. februar 

2008. Vi stiller våre kurslokaler med 10 datamaskiner 

til fri disposisjon 1-2 ettermiddager i uken. Klubben 

er åpen for alle som har lyst til å lære eller utvide sine 

kunnskaper om bruk av data og internett. Frivillige 

datakyndige hjelper til med veiledning, og fra tid til 

annen arrangerer vi kurs med profesjonelle instruktører. 

Medlemskontingent kr. 200. For nærmere informasjon 

og påmelding, se våre hjemmesider: 

www.skipper-worse.no 

eller ring tlf.nr. 51 56 43 30. 

Tone Sletten Ånestad, Kursansvarlig 

DATAKURS (15 – 20 TIMER) 

Windows XP/Internett/E-post for nybegynnere 

Kort innføring i Windows XP, bruk av internett, e-post program, bestilling av billetter, nettbank og 

andre tjenester. 

Antall timer: 20/Antall ganger: 5 – Pris: kr 1550,– 

Kurs 101: Mandag 28. januar kl 10.00 – 14.00 Kurslærer: Torbjørn Hogstad 

Kurs 102: Tirsdag 12. februar kl. 09.00 – 12.00 Kurslærer Anton Ersdal 

Kurs 103: Torsdag 14. februar kl. 14.30 – 18.30 Kurslærer Trygve Rødland 

Kurs 104: Fredag 15. februar kl. 09.00 – 13.00 Kurslærer Anton Ersdal 

Kurs 105: Tirsdag 25. mars kl. 10.00 – 14.00 Kurslærer Trygve Rødland (intensivt) 

Sommerkurs (intensiv over 1 uke): 

Kurs 106: Uke nr 23 man. t.o.m. fre. kl 10.00 – 14.00 Kurslærer Torbjørn Hogstad 

Kurs 107: Uke nr 24 man. t.o.m. fre. kl 10.00 – 14.00 Kurslærer Torbjørn Hogstad 

Digitalkamera/Bildebehandling – nybegynnere 

Velg riktig digitalkamera og tilbehør. Lær om overføring til datamaskin og visning av bilder på papir, 

dataskjerm, e-post, TV. Bildebehandling (program, korrigeringer, spesielle effekter). Må ha kjennskap 

til Windows. 

Antall timer: 15/Antall ganger: 5 – Pris: kr. 1550,– 

Kurs 108: Tirsdag 12. februar kl. 17.00 – 20.00 Kurslærer: Trygve Rødland 

Kurs 109: Tirsdag 25. mars kl. 17.00 – 20.00 Kurslærer: Trygve Rødland 

61

W 

skipper worse 

KORTE DATAKURS (6–9 TIMER) 

For deg som vil bygge opp dine datakunnskaper basert på moduler hvor du kan plukke 

ut de kurs som dekker akkurat dine behov. En anbefaler likevel at nybegynnere 

starter med grunnleggende kurs «Lær deg å bruke datamaskinen». 

Lær deg å bruke datamaskinen 

Vi starter med en innføring i Windows XP. Du lærer å bruke tastatur, mus og noen enkle 

prinsipper for å starte opp og komme i gang med å bruke datamaskinen. 

Antall timer: 6/ Antall ganger: 2 – Pris: kr 515,– 

Kurs 110: Tirsdag 29. januar kl. 14.30 – 17.30 Kurslærer: Trygve Rødland 

Kurs 111: Onsdag 30. januar kl. 10.00 – 13.00 Kurslærer: Torbjørn Hogstad 

Kurs 112: Mandag 7. april kl. 10.00 – 13.00 Kurslærer: Torbjørn Hogstad 

Tekstbehandling (Word) 

Du lærer å bruke datamaskinen til å skrive brever, innbydelser, sette inn bilder i brev samt 

å lage oppstillinger (kolonner) med tabulatorer. Du lærer også å lage mapper, lagre og finne 

igjen (åpne) det du har lagret, slette mv. 


Kurs 113: Onsdag 6. februar kl. 10.00 – 13.00 Kurslærer: Torbjørn Hogstad 

Kurs 114: Torsdag 10. april kl. 10.00 – 13.00 Kurslærer: Torbjørn Hogstad 

Internett 

Du lærer å bruke nettbank, bestille flybilletter, kinobilletter, reiser, lese aviser mv. Du lærer 

også å surfe og søke på nettet. Bør ha kjennskap til Windows. 


Kurs 115: Torsdag 14. februar kl. 10.00 – 13.00 Kurslærer: Torbjørn Hogstad 


E-post 

Du lærer å bruke datamaskinen til å sende og motta meldinger med tekst og bilder samt 

holde orden på meldingene dine. Bør ha kjennskap til Windows 


Kurs 117: Onsdag 27. februar kl. 10.00 – 13.00 Kurslærer: Torbjørn Hogstad 


Windows Vista oppdatering – ta med egen bærbar PC 

Har du anskaffet deg bærbar PC med det nye operativsystemet Windows Vista? Vi går 

gjennom nyhetene i Vista og gir en oppdatering i Internett og e-post 


Kurs 119: Onsdag 5. mars kl. 10.00 – 13.00 Kurslærer: Torbjørn Hogstad 

Kurs 120: Mandag 31. mars kl. 10.00 – 13.00 Kurslærer: Torbjørn Hogstad 

Påmelding til kursene: Telefon: 51 56 43 30 – Internett:www.skipper-worse.no 

62

W 

skipper worse 

KURS VÅR 2008 

Smaksprøver fra kurskatalogen 

Spansk nybegynnere Ledaal Onsdag 13 feb. kl. 12.30 Eldar Haram 

Spansk videregående Ledaal Onsdag 13 feb. kl. 10.00 Eldar Haram 

Spansk lettere konversasjon Ledaal Fredag 15 feb. kl. 10.00 Eldar Haram 

Engelsk videreg./ 

oppfriskning Madla Onsdag 13 feb. kl. 10.00 Gabrielle Dreyer 

Linedance nybegynnere Ledaal Mandag 18 feb. kl. 13.15 Martha Monsen 

Qigong – øvelser for 

livsenergien Madla Mandag 4 feb. kl. 13.00 Susanne Falch 

Blomsterkurs/dekorasjoner Madla Onsdag 27 feb. kl. 11.00 Marianne Lande 

Blomsterkurs/dekorasjoner 

(kveld) 

Ågesentunet Torsdag 12 mars kl. 18.30 Marianne Lande 

Trafikkurs – bilfører 65+ Ledaal Onsdag 20 feb. kl. 10.00 

Trafikkurs – bilfører 65+ Ledaal Onsdag 12 mars kl. 10.00 

Kurskatalogen foreligger i sin helhet på alle Skipper Worse sine sentere fra midten 

av desember, eller gå inn på våre hjemmesider www.skipper-worse.no 

W 

skipper worse 

SKIPPER WORSE MIDDAGSDISTRIBUERING 

Skipper Worse AS bringer middag hjem på døren til de som ønsker eller trenger det. 

Det er næringsrik og variert kost ut fra valgfri, ny og spennende meny. 

Den finnes på våre internettsider. Ring Nina Jæger Innvær for spørsmål eller 

bestilling: tlf. 51 56 43 44 eller nina.innvaer@skipper-worse.no 

Menyen er å finne på: www.skipper-worse.no 

63

Returadresse: 

«Mortepumpen» 

Eiganes og Tasta helse- og sosialdistrikt 

Løkkeveien 99, postboks 55 – 4001 STAVANGER 

Vi satser på god 

kvalitet og service 

Stavanger Helsehus 

• Sykeartikler 

• Hjelpemidler for 

funksjonshemmede 

• Førstehjelpsutstyr 

• Stomiutstyr 

• Inkontinensutstyr 

Lars Hertervigsgt. 3 – 4001 Stavanger 

Rett over Straen Senteret. Telefon: 51 52 35 31 

Allservice

Mortepumpen nr. 4 2007 - Stavanger kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?