Mortepumpen nr. 4 2007 - Stavanger kommune

«Erytmi» 1990 Sandnes kulturhus.
hogger i stein og skjærer i tre, former i
leire og gips, støper i bronse, har lært seg
å sveise i jern og stål og er ikke fremmed
for messing og kobber. (Bedre enn dette
kan det egentlig ikke sies!)
Et av de mest særegne arbeidene hans
i disse årene er kanskje den skulpturen som
han først viste på en separatutstilling i
Sandnes Kunstforening sommeren 1993 og
som nå er å se i Skeieparken i Sandnes og
også i Skien sentrum! Kvadratiske kjeder,
er tittelen på dette arbeidet, som består
av 4 store, grovt tilskårne, ulike kvadrater
eller rammer, utført hver for seg, men satt
sammen til en helhet –. Hugos intensjon
med dette kunstverket var «å gi uttrykk for
en sum av opplevelser på godt og vondt
gjennom et langt liv som billedkunstner».
Men det er det nok ikke mange – tror jeg –
som klarer å tolke uten hjelp fra forståsegpåere.
Og det er vel ikke fritt for at det er
overfor slike kunstverk den alminnelige
kvinne og mann stiller det til alle tider provoserende
spørsmål:
Er dette kunst?
I et intervju med Stavanger Aftenblad i
1993 svarer han slik på dette spørsmålet:
«Slik jeg ser det er det kunst hvis jeg har
klart å skape et verk som rører ved noe i
mennesket. Da har jeg kunnet jobben
min. Da har jeg løst den oppgaven som
jeg har sett som min egentlige og eneste
bestemmelse her i livet siden jeg begynte
på Kunst- og håndverkskolen 17 år gammel.
– Som kunstner kan jeg ikke ta hensyn
til hva folk synes om arbeidene mine, men
jeg blir svært glad hvis jeg møter noen
som reagerer positivt, hvis mitt uttrykk
har fått noen strenger til å dirre. Jeg har
heller ikke noe i mot å møte de som reagerer
negativt, særlig hvis jeg i så fall kan
oppnå en dialog. Det verste er likegyldigheten.»
*****
Å nevne alt Hugo Wathne har laget, vært
med på og stått for gjennom sitt lange liv er
umulig i en artikkel som denne. Men for at
man ikke skal sveve i den tro at Hugo
Wathne først og fremst er en lokal størrelse,
må det nevnes at han i løpet av disse
årene også har deltatt på mange og betydningsfulle
kollektive utstillinger i inn- og
utland.
Allerede i 1966 deltok han for eksempel
på den Internasjonale Skulpturutstilling i
Torino i Italia, i 1972 det samme i Gavnø
6