Komposten nr. 1 2009 - Stavanger kommune
Komposten nr. 1 2009 - Stavanger kommune
Komposten nr. 1 2009 - Stavanger kommune
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Gjentar jeg meg selv?<br />
Spørsmålet dukket opp da jeg startet å skrive på denne lederen. For to år siden<br />
skrev jeg min første leder i <strong>Komposten</strong> – der skrev jeg så optimistisk om <strong>kommune</strong>ns<br />
satsing på kommunikasjon og hvor viktig det er med vel fungerende kommunikasjonskanaler.<br />
I fjor ble det bare utgitt en utgave av <strong>Komposten</strong>, og dette er første i år.<br />
Utskifting av medarbeidere og andre oppgaver har gått på bekostning av <strong>Komposten</strong>.<br />
Siden sist er både redaktør og redaksjonsmedlemmer byttet ut. Vi starter derfor litt<br />
på ny, og kan endelig markere at vi er i gang med videreutvikling av vårt nye magasin.<br />
Vedlikehold og utvikling av våre kommunikasjonskanaler er en kontinuerlig prosess,<br />
og vi kan alltid bli bedre. Nettutviklingsprosjektet er godt i gang, og nye nettsider<br />
skal være på plass innen utgangen av året. De ulike kanal ene skal supplere hverandre,<br />
og vi kan stadig bli mer bevisste på hvordan de brukes og hvilket innhold de fylles med.<br />
Ny kommunikasjonsstrategi er klar til politisk behandling, og etter sommeren starter<br />
arbeidet med å ta strategien aktivt i bruk i <strong>kommune</strong>ns virksomheter og avdelinger.<br />
Kommunikasjonsavdelingen får tre nye medarbeidere etter ferien, og vi vil aktivt<br />
bidra i dette arbeidet.<br />
Før sommeren rekker dere å lese denne underveis-utgaven av magasinet vårt.<br />
Her handler mye om magasinet i seg selv, men du kan også få gode grilltips av<br />
en kommunal kollega, lese om rådhusets historie, finanskrisens betydning og tips<br />
til ulike sommeraktiviteter: Ta turen til byparken, eller besøk Lysefjorden - alle er<br />
kanskje ikke klar over at <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> eier 23 kvadratkilometer utmark der?<br />
Når bladet er ferdiglest håper vi du kommer med dine tilbakemeldinger slik at<br />
vi sammen kan gjøre magasinet vårt stadig bedre.<br />
God lesning og god sommer!<br />
Tone Iren Hunsbedt Grønning, ansvarlig redaktør<br />
Redaksjonen<br />
Karen Hirth Thorsen<br />
John Ingvar Skåtøy<br />
Christian Buch Hansen<br />
redaktør<br />
Hanne Windsholt<br />
Svein Håkon Høyvik<br />
2
Innhold<br />
<strong>Komposten</strong> 1/<strong>2009</strong><br />
4 Småplukk 5 <strong>Komposten</strong>s<br />
framtid<br />
8 UniverS –<br />
internmagasinet<br />
til Universitetet<br />
9 we –<br />
internmagasinet<br />
til StatoilHydro<br />
10 Dagens hus:<br />
Rådhuset<br />
12 Sommer i byen 14 Eldorado<br />
Lysefjorden<br />
16 Finanskrisen<br />
– betyr den<br />
noe for oss?<br />
18 Portrett:<br />
Geir Bloch<br />
Johansen<br />
20 Ittepå nå –<br />
kulturbyfondet<br />
21 Rådmannens<br />
side<br />
22 Stafetten<br />
Grafisk idé og design: FASETT<br />
Trykk: Gunnarshaug<br />
Foto: Elisabeth Tønnesen<br />
3
Småplukk Valg <strong>2009</strong><br />
13. og 14. September avholdes stortingsvalg.<br />
Dette administreres av <strong>kommune</strong>n, og forberedelsene<br />
er allerede godt i gang. Som før<br />
er det 22 stemmekretser. Tre i valggruppen er<br />
nye; Jarl Harry Gjedrem, Lars Sigve Bjelland og<br />
Bjørn Barkved Jørgensen. De ”gamle” i gruppen<br />
er Gunnar Haavik Lie og Elisabeth Eie.<br />
Lønns- og personalsystem<br />
Kommunen skal gå til anskaffelse av et nytt<br />
lønns- og personalsystem, og det er etablert<br />
et forprosjekt som skal danne grunnlag for<br />
valg av leverandør. Det nye systemet skal blant<br />
annet gi følgende gevinster: økt effektivitet,<br />
forbedret datakvalitet, tilgjengelig statistikk<br />
og rapporter på ulike nivå og forenkling gjennom<br />
standardiserte prosesser. Planen er å inngå<br />
avtale med leverandør til våren. Implementeringen<br />
starter snarest mulig etter dette.<br />
Kommunekoret Kom & Kor<br />
inviterer dere til øvelse<br />
Koret er 11 år gammelt og er et blanda kor.<br />
Vi øver på Johannes Læringssenter annenhver<br />
tirsdag (partallsuke). Vi opptrer gjerne på<br />
<strong>kommune</strong>ns arrangementer (sykehjem,<br />
barnehage etc) og hvert år på rådmannens<br />
julebord for virksomhetsledere.Denne høsten<br />
skal vi ha et stort arrangement på De Røde<br />
Sjøhus - oktoberfest - 31. oktober. Dette er et<br />
arrangement åpent for alle. Vi skal da ha<br />
opptreden av forskjellige kor,og vi håper på<br />
opptreden av noen lokale ansatte.<br />
For mer informasjon ta kontakt med:<br />
Marit Thime Wietfeldt,<br />
mwietfel@stavanger.<strong>kommune</strong>.no<br />
Nettsted for bedre<br />
offentlig språk<br />
Språkrådets nye nettsted Klarspråk, klarsprak.no,<br />
er fullt av nyttige sjekklister og gode skriveråd<br />
for oss som jobber i det offentlige. Her får du<br />
hjelp til å skrive bedre med enkle grep. Ta gjerne<br />
en utskrift av Vær klar-plakaten, og heng den<br />
opp der skribentene ferdes.<br />
Språkrådet har fått med seg <strong>Stavanger</strong>-skuespiller<br />
Andreas Cappelen til å sette det hele litt på<br />
spissen i filmsnutten Sånn gjør vi det hos oss,<br />
som er vel verdt å bruke 1 minutt og 15<br />
sekunder på. Nettstedet tilbyr også nyttige<br />
sjekklister og elektroniske ordlister på bokmål<br />
og nynorsk. Klikk og lær!<br />
Skriv deg inn i leksikon<br />
Nå kan du bidra med egne artikler på Store norske<br />
leksikons nye gratistjeneste på nett: snl.no.<br />
Kunnskapsforlaget er spesielt interessert i<br />
artikler med lokalt innhold:<br />
- Vi vet at det finnes mange mennesker utover<br />
landet med dype kunnskaper om spesialemner.<br />
Det er typisk norsk å være kunnskapsorientert,<br />
og snl.no skal bli en viktig plattform for å<br />
nedtegne vår nasjonale hukommelse, utfordrer<br />
Petter He<strong>nr</strong>iksen, leksikonets hovedredaktør.<br />
Smykk veggene med<br />
<strong>kommune</strong>ns kunstsamling<br />
Innkjøpskomiteen for <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>s<br />
kunstsamling inviterer de av <strong>kommune</strong>ns<br />
avdelinger som savner kunstnerisk utsmykking<br />
og inspirasjon, til å søke om tildeling fra<br />
<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> sin kunstsamling.<br />
Ordningen gjelder <strong>kommune</strong>ns administ rasjonsbygg,<br />
offentlige bygninger som kulturbygg,<br />
skoler, kirker, bydelshus og sosiale institusjoner.<br />
For mer informasjon send en epost til Anne<br />
Grete Gitlesen, kulturavdelingen:<br />
agtilese@stavanger.<strong>kommune</strong>.no<br />
4
Jobber du i barnehage?<br />
Vet du noe vi burde skrevet om?<br />
Nye <strong>Komposten</strong> ønsker alle<br />
bidragsytere velkommen.<br />
Hva og hvorfor skal vi<br />
fortsette å kompostere?<br />
Når <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>s internmagasin igjen vekkes<br />
til live skyldes dette et ønske om å ha flere kom munik a-<br />
sjonskanaler å benytte seg av. Men hvordan ønsker vi<br />
egentlig at bladet skal fremstå, og hvilken funksjon vil<br />
vi det skal ha? Hvordan løser andre bedrifter og organisasjoner<br />
internmagasinformen, og har vi i <strong>Stavanger</strong><br />
<strong>kommune</strong> noe å lære av dem?<br />
Vårt internmagasin skal ta mål av seg å være en arena<br />
for møter mellom ansatte i <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>.<br />
Vi ønsker å løfte bladet opp fra å være en ”intern<br />
blekke” til å bli en viktig kommunikasjonskanal som<br />
kan bidra til å fronte viktige og uviktige saker som<br />
passer best i dette formatet. Et magasin kan bidra til å<br />
skape en god og målrettet kommunikasjon, men da<br />
er vi avhengige av lesernes og prod usentenes innsatsvilje,<br />
kreativitet, personlige og faglig kvaliteter. Da kan<br />
vi klare å nå ut med budskapet vårt, samtidig som vi<br />
skaper forståelse og aksept internt i organisasjonen.<br />
<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> er en organisasjon som i aller<br />
høy este grad er fragmentert organisert. Vi jobber<br />
ikke under samme tak, og mange av de ansatte har<br />
ikke daglig tilgang på datamaskiner med nett ilgang.<br />
Den sammensatte organiseringen til <strong>Stavanger</strong><br />
<strong>kommune</strong> bidrar i enda sterkere grad til et behov<br />
for å samle alle ansatte gjennom en felles kommunikasjonskanal,<br />
som ikke krever andre tekniske<br />
oppgraderinger enn det vi selv er utstyrt med<br />
fra naturens side.<br />
Tekst: christian buch hansen<br />
og hanne windsholt<br />
foto: elisabeth tønnessenn<br />
5
Magasinets innhold skal ta mål av seg å være lærerikt<br />
og engasjerende, samtidig som det bidrar til<br />
å øke kunnskapen om ens egen arbeidsplass og<br />
andre ansatte i <strong>kommune</strong>n. I tillegg er det en god<br />
kanal for å bygge opp rundt <strong>kommune</strong>ns verdier,<br />
mål og strategier som noe bestandig. Et magasin<br />
har lengre lesetid enn elektronisk publiserte tekster.<br />
Tekster som publiseres på nett, forsvinner naturligvis<br />
ikke, men de blir veldig raskt skjøvet lenger<br />
ned i et hierarki og vil veldig raskt bli borte fra vår<br />
bevissthet. Et papirmagasin lever mye lengre i den<br />
forstand at ting rett og slett går saktere. Det blir<br />
ikke revet ut av bevisstheten din med en gang en<br />
ny sak dukker opp. Bladet vil fortsatt ligge på<br />
lærerværelser, pauserom eller hvor man måtte<br />
finne på å lese om <strong>kommune</strong>n, i lang tid.<br />
Et internmagasin kan, dersom det blir brukt på<br />
den rette måten i stor grad være med på å styrke<br />
vår organisasjonskultur og skape tilhørighet og<br />
stolthet over den arbeidsplassen vi har. Derfor er det,<br />
i tillegg til å fokusere på magasinet internt, også<br />
viktig å være klar over den funksjonen et magasin<br />
har utad overfor samarbeidspartnere. <strong>Komposten</strong> er<br />
i all hovedsak et internt magasin. Men magasinet<br />
kan også være en god kanal å profilere <strong>Stavanger</strong><br />
<strong>kommune</strong> utad. Vi vil da ha en mulighet til å presentere<br />
strategiske saker som også bidrar til å øke<br />
bevisstheten internt i <strong>kommune</strong>n om hvordan<br />
omverdenen ser på oss, og hvordan vi ønsker<br />
6<br />
å se på omverdenen. Viktigheten av kvali teten på<br />
magasinet blir derfor enda mer framtredende<br />
enn om det kun skulle være forbeholdt en intern<br />
lesergruppe. Bladet må ikke bare ha et innhold<br />
som er bra, det må også være leservennlig og ha<br />
en tiltalende og moderne utforming.<br />
For å få til et godt blad, med gode historier er vi<br />
alltid avhengig av gode tips og engasjerte lesere.<br />
Dette har vi denne gangen prøvd å gjøre noe med.<br />
Det er også et mål å få forankret bladet i organisasjonen,<br />
og leserne skal ha interesse og nytte av det<br />
som står her. Det er gjennom medarbeiderne og<br />
den daglige tjenesteproduksjonen vi kan skape<br />
troverdighet og godt omdømme. Det nye <strong>Komposten</strong><br />
tar seg mål av å sette fokus på <strong>kommune</strong>ns mange<br />
ansatte, men da er vi avhengig av at ansatte skal<br />
komme med innspill og tips til oss.<br />
<strong>Komposten</strong>, <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>s stolte og tradisjonsrike<br />
magasin har siden slutten 1960- tallet<br />
opplevd både død og gjenoppliving. Etter ett år<br />
som Tornerose gjenoppstår nå bladet med ny<br />
redaksjon, nytt design og til slutt… et nytt navn.<br />
Kompost er næringsrikt og etter denne omleggelsen<br />
håper vi å få et vitalt og sterkt magasin<br />
som peker fremover med tanke på å skape gode<br />
historier om og av oss som jobber i <strong>Stavanger</strong><br />
<strong>kommune</strong>. Heldigvis slapp vi å sove i 100 år.<br />
Det nye<br />
<strong>Komposten</strong><br />
tar seg mål av<br />
å sette fokus<br />
på <strong>kommune</strong>ns<br />
mange ansatte
<strong>Komposten</strong><br />
gjennom 40 år<br />
Når den kommunale internavisen starter opp igjen<br />
i år etter en liten pause, har den 40-årsjubileum.<br />
Nådde langt gjennom <strong>Komposten</strong><br />
Wenche Edland ved<br />
Stokka sykehjem ble<br />
presentert i <strong>Komposten</strong><br />
<strong>nr</strong>. 2 i 2007. Hun ar beid er<br />
ved velvære- og baderommet<br />
på Stokka<br />
sykehjem. Et populært<br />
og nyskapende tilbud<br />
som den gangen ble viet mye oppmerksomhet.<br />
- Jeg opplevde en enorm respons etter omtalen<br />
i <strong>Komposten</strong> og det var åpenbart en riktig<br />
kanal å presentere denne saken i, sier Edland.<br />
Bladet når veldig bredt ut til et mang fold av<br />
yrkesgrupper. Alt fra ingen iører til barnehageassistenter.<br />
Dette bidrar til å spre gode historier<br />
fra forskjellige deler av <strong>kommune</strong>n som<br />
ellers bare ville blitt værende innenfor<br />
sitt eget fagområde.<br />
- Det var jo nesten påfallende, fortsetter<br />
Edland. – Jeg fikk langt mer respons etter<br />
å ha frontet prosjektet i <strong>Komposten</strong> enn vi<br />
fikk etter en tilsvarende artikkel i fag bladet.<br />
Det var veldig kjekt å oppleve at folk som<br />
ikke jobbet innen mitt fagfelt plutselig la<br />
merke til og syntes det vi drev med virket<br />
nyskapende og flott!<br />
Mange som arbeider inne oppvekst- og<br />
levekårsfeltet har ikke daglig tilgang til<br />
internett, og da blir internmagasinet en<br />
viktig arena for dem, både med tanke på<br />
egenprofilering og for å lese mer om<br />
andre områder i <strong>kommune</strong>n.<br />
Den aller første utgaven kom ut under navnet<br />
Kom-Posten i september 1969. Første utgave av bladet<br />
presenterte redaksjonsmedlemmene, som var blitt<br />
”utpekt av hovedutvalget”. Det var fem staute karer<br />
fra vidt forksjellige kommunale virksomheter:<br />
Kjell Bloch Johnsen -brannkonstabel,<br />
Magne Langeland -pantefullmektig ved<br />
kemnerkontoret, Alf Brueland -modellør og foto graf<br />
ved byplankontoret, Arne Holter -bibliotekar og<br />
Odd Lie -renovatør.<br />
I anledning 5-årsjubileet i 1974 fortelles det i septemberutgaven<br />
at det var Alf Brueland som hadde<br />
kommet på navnet Kom-Posten, og at dette hadde<br />
blitt valgt enstemmig blant innkomne forslag.<br />
Allerede den gang var det åpenbart delte meninger<br />
om hvor vellykket navnet var, men redaksjonen<br />
for sikret at ”selv er vi ulidelig ”krye” av navnevalget”.<br />
Jubileumsartikkelen forteller også om det første<br />
redaksjonsmøtet i Kom-Posten:<br />
- Møtet ble holdt på Brannvakta 24/3, 1969 og en<br />
eller annen hadde bestilt kaffe og rundtykker fra<br />
Matslaget. Regnin-gen på kr. 31.25 er en historie<br />
for seg selv og ble først betalt 6/9, 1969 etter en<br />
vandring i kom munen og dertil ”skrape” fra finansrådmannens<br />
kontor.<br />
Kom-Posten skulle komme ut med fire utgaver i året,<br />
men noen ganger ble det bare to eller tre. I 1980<br />
og 1981 kom det ikke ut noen, men bladet ble<br />
startet opp igjen i 1982. I 1990 kom et nytt avbrekk,<br />
og først i 2001 startet KomPosten opp igjen i den<br />
formen den hadde frem til 2008, da det bare kom<br />
ut ett nummer.<br />
Før som nå dekket internavisen små og store saker<br />
med bakgrunn i <strong>kommune</strong>ns virksomhet. Men denne<br />
oppgaven har nok blitt større og mer utfordrende<br />
med årene. Ordfører Leif Larsen fikk ordet i den<br />
første utgaven av avisen i 1969, og skrev:<br />
- Vi har i dag 2130 ansatte i vår <strong>kommune</strong>. Det er<br />
med andre ord en stor bedrift det dreier seg om.<br />
40 år senere har <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> nesten<br />
9000 ansatte.<br />
Selv er vi<br />
ulidelig<br />
”krye” av<br />
navne valget<br />
7
Et Univers på<br />
Universitetet<br />
Strategi- og kommunikasjonsdirektør<br />
Anne Selnes<br />
ved Universitetet i <strong>Stavanger</strong><br />
har siden 2004 gitt ut<br />
magasinet Univers som både<br />
fungerer som et eksternt<br />
og internt blad.<br />
Tekst: Christian buch hansen<br />
foto: Elisabeth tønnessen<br />
- Univers er i utgangspunktet et magasin beregnet<br />
på eksterne mottakere. Det brukes naturligvis<br />
også internt og distribueres til alle ansatte på<br />
universitetet. Men hovedmålgruppen er beslutningstakere:<br />
dvs. politikere lokalt, fylkesnivå<br />
og nasjonalt, sier Selnes.<br />
Ifølge Selnes har bladet et klart strategisk innhold.<br />
Spesielt er lederen viktig.<br />
- Her har vi en mulighet til å sette fokus på saker<br />
for å nå målene til UiS. Vi kan fronte saker som<br />
er veldig viktige for oss, finansiering er et typisk<br />
eksempel, men også forskning og presentasjon av<br />
forskningsresultater er ting vi ønsker å formidle<br />
gjennom denne kanalen, fortsetter Selnes.<br />
Selnes reiser seg og henter stolt ned to sølv K’er<br />
og en gull K fra bokhyllen.<br />
- Priser fra Kommunikasjonsforeningen til Univers,<br />
sier en tydelig stolt Selnes. - Vi har fått god res pons<br />
på bladet helt fra starten av. Tre ganger har vi<br />
vunnet pris på kommunikasjonsdagene i Oslo.<br />
Ett gull og to sølv. Det er viktig å ha en flott og<br />
tiltalende layout på bladet slik at folk føler de<br />
leser et attrak tivt magasin, og noe som du ikke<br />
8<br />
kaster før du i hvert fall har bladd gjennom noen<br />
ganger, og kanskje tar du vare på bladene også.<br />
Papirformatet er jo på mange måter et format<br />
mange ønsker og tror vil forsvinne, mye på grunn<br />
av kost nadene knyttet til trykk og distribusjon.<br />
Nå har vi kommet dit hen at nettpublisering er<br />
et mye mer fleksibelt og ikke minst raskere medium<br />
å forholde seg til og da vil papirmagasinene<br />
måtte spisses og endre seg for å overleve.<br />
- Det er viktig å skille på at Univers ikke skal være<br />
et nyhetsblad, men et magasin med fokus på<br />
strateg iske saker for å nå viktige mål. Nettet<br />
brukes for daglig nyhetsforing, og jeg synes det<br />
er nødvendig med begge deler. Det er ofte<br />
lettere å nå gjennom med ett magasin på papir,<br />
fordi nett innholder så enormt mye informasjon,<br />
og man blir lett og fort distrahert bort fra<br />
innholdet, poengterer Selnes.<br />
- Magasinet er imidlertid også tilgjengelig på nett,<br />
men Univers skal fortsatt videreutvikles på papir<br />
og hele tiden forbedres, avslutter Selnes.<br />
Tre ganger har vi<br />
vunnet pris på<br />
kommunikasjonsdagene<br />
i Oslo
StatoilHydro<br />
samlet i ”WE”<br />
Den 1. oktober i fjor ble Statoil<br />
og Hydro slått sammen til et<br />
selskap. Samtidig ble det også<br />
lansert et nytt felles internmagasin<br />
som fikk navnet<br />
”WE”.<br />
Tekst: Christian buch hansen<br />
foto: Øyvind Hagen/StatoilHydro<br />
- Det var viktig for selskapet å ha et felles internmagasin,<br />
sier bladets sjefredaktør Kjell Hugvik.<br />
- Organisasjonen har mange forskjellige magasiner,<br />
men det var viktig å ha fokus på et felles<br />
magasin for i så måte bygge opp under en<br />
samlende tankegang, felles plattform og ikke<br />
minst stolthet over å arbeide i StatoilHydro.<br />
Statoil hadde i alle år hatt sitt magasin Status<br />
som gikk gjennom mange forskjellige faser,<br />
fra rent nyhetsbrev til mer featurepreget journal <br />
istikk. WE skal være et rendyrket featuremagasin<br />
der gode historier fra organisasjonen skal fortelles.<br />
- Det er et bevisst valg fra vår side at bladet skal<br />
være et rent featuremagasin. Vi har skrellet bort<br />
alt som handler om kunngjøringer og erkjentlighetsgaver<br />
og liknende, påpeker Hugvik.<br />
- Vi har en stor redaksjon som gjør alt selv.<br />
Journalistene reiser mye og dekker ting som<br />
skjer på et globalt nivå for slik å kunne nå ut<br />
med historier fra hele organisasjonen. Derfor gis<br />
også bladet ut i to versjoner, en norsk<br />
og en engelsk.<br />
Internmagasiner vil alltid havne ut eksternt,<br />
noe som ofte blir sett på som en mulighet til<br />
å markedsføre seg overfor samarbeidspartnere<br />
på en god måte.<br />
- Vi er veldig bevisste på at bladet også leses<br />
eksternt. Likevel vil jeg påpeke at bladet i utgangspunktet<br />
er et rent internmagasin, og at hovedmålgruppen<br />
er våre egne ansatte, men i og med<br />
at bladet også leses eksternt blir det viktig å<br />
holde språkbruken på nivå som er for ståelig.<br />
Det er veldig lett å henfalle til bruk av såkalt<br />
stammespråk, og det er vi nødt til å unngå når<br />
vi vet at bladet leses eksternt, fortsetter Hugvik.<br />
WE hadde i utgangspunktet seks utgivelser<br />
i året. Nå blir det redusert til fire.<br />
- Vi vurderer fortløpende hva vi skal gjøre med<br />
bladet, sier Hugvik. – Det er ingen lett avgjørelse<br />
å skulle legge ned et magasin som er så innarbeidet<br />
til fordel for digital publisering. Nå satses<br />
det stort på et digitalt intranett i StatoilHydro,<br />
og 98 prosent av våre ansatte har tilgang på en<br />
datamaskin på arbeidsplassen, derfor vil det på<br />
sikt bli et spørsmål om hvorvidt vi kan tillate oss<br />
å stå bak en så omfattende papirpublikasjon<br />
når nært sagt alle ansatte har datatilgang,<br />
avslutter Hugvik.<br />
StatoilHydros internmagasin<br />
utgave 2, <strong>2009</strong>. Foto: Helge Hansen/<br />
StatoilHydro.<br />
Vi har skrellet<br />
bort alt som<br />
handler om<br />
kunngjøringer og<br />
erkjentlighetsgaver<br />
og liknende<br />
9
Tekst: Hanne windsholt<br />
foto: Elisabeth tønnessen<br />
Rådhuset<br />
Slik kunne det ha sett ut. arkitekt<br />
Reidar M. Skordals skisse fra 1956.<br />
10<br />
DAGENS HUS<br />
Ikke før har jubelen lagt seg etter kulturbyåret 2008,<br />
så er vi i gang med et nytt merkeår, nemlig kulturminneåret<br />
<strong>2009</strong>. I den forbindelse starter vi nå opp<br />
en ny fast spalte om en gruppe kulturminner mange<br />
av oss omgir oss med hver dag, nemlig <strong>Stavanger</strong><br />
<strong>kommune</strong>s bygninger.<br />
<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> eier nærmere 900 eiendommer<br />
med til sammen rundt 1300 bygninger. Det er skoler,<br />
barnehager, sykehjem, helsesentre, administrasjonsbygninger,<br />
kirker, kapeller, boliger, idretts- og<br />
kulturbygg og annet. <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>s eldste<br />
og mest ærverdige bygning er uten tvil <strong>Stavanger</strong><br />
domkirke. Fremover vil vi presentere et utvalg av<br />
disse bygningene, både kjente og ukjente.<br />
Vi åpner med Rådhuset, Haakon VIIs gate 11.<br />
Rådhuset er jo selve hjertet, eller i det minste<br />
hjernen, i <strong>kommune</strong>ns virke. Her finner vi blant<br />
annet bystyre- og formannskapssalen, ordførerens-<br />
og rådmannens kontor samt byarkivet.<br />
<strong>Stavanger</strong> har faktisk aldri hatt noe rådhus bygd<br />
for denne funksjonen. Den bygningen som lengst<br />
fungerte som rådhus, er Mariakirken. Det var en<br />
liten middelalderkirke ved siden av Domkirken.<br />
Fundament etter den er i dag markert på Domkirkeplassen<br />
med lave murer. Etter reformasjonen gikk<br />
den ut av bruk, men mot slutten av 1500-tallet ble<br />
den reparert og tatt i bruk som byens rådstue.<br />
Samtidig fungerte den som fengsel, en vanlig<br />
kombinasjon på denne tiden – og etter hvert også<br />
som oppholdssted for byens vektere. Mariakirken<br />
var <strong>Stavanger</strong>s rådhus til 1865, da rådhusfunksjonene<br />
flyttet til det nye fengselet ved Torget.<br />
Kirken ble for øvrig revet i 1883 fordi Stadsingeniøren<br />
antok at den ”bare” var fra 1600-tallet<br />
og dermed uten interesse ”som antikvitet”.<br />
Dagens rådhus er bygd som bibliotek og ble tatt<br />
i bruk i 1963. Planleggingen av et nytt bibliotek<br />
startet alt i 1952, og da med en annen plassering,<br />
nemlig på tomten til den kommunale husmorskolen
i Kongsgaten 68. Ferdige tegninger ved arkitekt<br />
Reidar M. Skordal forelå i 1956. Men ”reguleringsvesenet”,<br />
som man sa på den tiden, foreslo ganske<br />
tidlig i prosessen at biblioteket kanskje heller burde<br />
bygges i Olavskleiva, og i 1958 ble dette vedtatt.<br />
I Olavskleiva var det planer for nytt posthus, E-verk-<br />
bygg og svømmehall, og det var også løsere planer<br />
for andre funksjoner, bl.a. et helt nytt rådhus, som<br />
skulle ligge litt sør-vest for E-verksbygget, omtrent<br />
i den sørlige delen av Olav Kyrres gate.<br />
Byarkitekten ved Jan Jæger tegnet et nytt forslag<br />
til bibliotek i den bratte bakken ved siden av det<br />
planlagte E-verkbygget i Olavskleiva, og et område<br />
med gammel trehusbebyggelse ble sanert for å få<br />
plass til nybygget.<br />
Ved innvielsen 8. mai 1963, skrev <strong>Stavanger</strong> Aftenblad:<br />
- Han [formannen i bibliotekets styre, G.S. Hidle,]<br />
understreket at det i framtida er meningen at<br />
biblio teket skal overta hele bygningen, når <strong>Stavanger</strong><br />
får sitt rådhus i Kleivå skal både kemnerkontor<br />
og sentraladministrasjon ut.<br />
Slik ble det som kjent ikke. Det planlagte nye råd <br />
huset ble aldri bygd, og det ble administrasjonen<br />
som til slutt overtok hele huset etter at biblioteket<br />
flyttet til det nye kulturhuset på Sølvberget i 1986.<br />
Bystyret hadde i alle år hadde fristet en omflakkende<br />
tilværelse med møter bl.a. i Atlantic Hall,<br />
”Misjonssalen”, Tinghuset og Folkets hus, ofte et<br />
nytt sted fra møte til møte. De siste årene før de<br />
kunne flytte inn i sitt eget ”hjem” i Rådhuset,<br />
hadde Bystyret møtene sine på <strong>Stavanger</strong> Forum.<br />
I 1989 ble det første bystyremøtet hold i Bystyresalen.<br />
Det er likevel ikke sikkert historien slutter her.<br />
Nå er det igjen startet opp diskusjoner om hvor<br />
<strong>Stavanger</strong>s rådhus bør være. Hermetikklaboratoriet<br />
og Hermetikkfagskolen på Ledaal har blant annet<br />
kommet opp som alternativer. Flyttes rådhuset<br />
igjen, skjer det i alle fall i god tradisjon!<br />
Dekorasjonen på øst siden av<br />
bygget kalles for kunnskapens tre.<br />
De som har besøkt ordføreren<br />
kjenner nok igjen dette inngangspartiet.<br />
11
Tekst: John ingvar skåtøy<br />
foto: Elisabeth Tønnessen,<br />
Helle aasand (Svein Tang Wa)<br />
Sommer i hele juli blir det underholdning,<br />
Sommer<br />
i byen<br />
i byen<br />
Ta med familien til Byparken i sommer<br />
og opplev noe spennende. Hver dag<br />
aktivi teter, workshops, utleie av gratis<br />
leker for barn og kafé. Musikkpaviljon<br />
gen i Byparken er sentrum<br />
for det hele, med underholdning<br />
hver dag fra klokken 13.00.<br />
12
Sommer i byen startet som et samarbeidsprosjekt<br />
mellom <strong>Stavanger</strong>2008 og <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong><br />
i 2008 og var en gave til byens befolkning i kulturhovedstadsåret.<br />
Prosjektet ble en udiskutabel<br />
suksess, noe kulturstyret ga sin tilslutning til<br />
og vedtok videreføring av prosjektet i <strong>2009</strong>.<br />
Intensjonen bak Sommer i Byen er å la turistene<br />
og byens befolkning møte en levende og blomstrende<br />
by hvor de får oppleve innslag fra byens<br />
rikholdige kunst og kulturliv. Hovedarenaen vil<br />
være Byparken. Parken vil være ”åpen” fra 11.00<br />
til 15.00 hver dag, med underholdning fra<br />
musikkpaviljongen kl.13.00. Enkelte av underholdningsinnslagene<br />
vil også forflytte seg til<br />
andre arenaer i byen, så som Torget/Domkirkeplassen<br />
og Arnageren. Det er utlån av gratis<br />
aktivitetsleker for barn og voksne i ”åpningstiden”.<br />
Søndagene er satt av til barna hvor det vil<br />
være eventyrstund og opptredener. Torsdagskveldene<br />
er satt av til Magisk Aften. Her vil<br />
profilerte lokale artister gi en times konsert<br />
tidlig på kvelden i en ”low key setting”. Dette<br />
var et av de mest populære tilbudene i fjor med<br />
et snittbesøk på over 200 tilskuere per kveld.<br />
Sommer i byen åpner onsdag 1. juli og i løpet<br />
av den påfølgende måneden kan du blant<br />
annet oppleve The Follies, Jernangerbandet,<br />
Svein Tang Wa, Tønes, Poor Edward, Flaks og<br />
Ensemble Fanfaronner. Dessuten blir det hiphop,<br />
jazz og klassisk musikk, sjonglering,<br />
workshops og eventyrstund for barn.<br />
Sommer i Byen er et tilbud<br />
i juli måned hvor det ellers<br />
er lite aktivitet i <strong>Stavanger</strong><br />
sentrum. Med utspring fra<br />
musikk paviljongen i <strong>Stavanger</strong><br />
sin perle av en bypark vil det<br />
bli underholdning og aktiv <br />
iteter flere steder i byen.<br />
13
www.visitlysefjorden.no<br />
Her finner du oversikt over aktiviteter og rutetider<br />
og viktige lenker til <strong>Stavanger</strong> Turistforening,<br />
aktuelle overnattingsteder m.m.<br />
Lysefjorden<br />
– et eldorado for alle<br />
Tekst: Per A. Thorbjørnsen<br />
foto: Lysefjorden utvikling<br />
Har du lagt søndagsturen fra Hunnedalen via Blåfjellenden<br />
og endelig står der og skuer ut over<br />
fjorden får du øye på dem, Flørlitrappene. En flott<br />
tur i Frafjord heiene er snart over, og nå står bare<br />
nedstigingen til fjorden igjen.<br />
4444 trinn fører deg helt ned til vannkanten, og den<br />
vakre, gamle, lille kraftstasjonsbygda kommer<br />
gradvis til syne. For noen år siden var planen var<br />
å rive både kraftstasjonen, rørgaten, trappene og<br />
kabelbanen, men Lyse fjorden utvikling sysler nå<br />
med planer om å få kabelbanen i drift igjen.<br />
Det ville blitt en stor attraksjon.<br />
bakgrunn<br />
Lysefjorden Utvikling<br />
<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> eier ca 10 prosent i<br />
Lysefjorden Utvikling A/S som ble stiftet<br />
i april 2005, og har som formål å få en koordinert<br />
reiselivssatsing i Lysefjorden. Alle<br />
midler som blir lagt inn i eller blir inntjent<br />
av selskapet skal gå til videreutvikling av<br />
fjorden. <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> er representert<br />
i styret med Per. A. Thorbjørnsen. <strong>Stavanger</strong><br />
<strong>kommune</strong> eier 25 km 2 utmark i Lysefjorden.<br />
14
Prekestolen og Kjeragbolten<br />
Prekestolturen kan mer eller mindre tas på sparket,<br />
mens turen til Kjeragbolten krever noe mer planlegging,<br />
og stadig flere velger å gjøre nettop det.<br />
I sommersesongen er det lagt til rette for å reise<br />
tur/retur kollektivt.<br />
Det er et spektakulært syn som møter deg når<br />
Lysefjorden etter hvert kommer til syne på stien<br />
mot bolten! Du skal ha høydeskrekken noenlunde<br />
i sjakk før du beveger deg forsiktig, det vil si hopper<br />
varsomt, ut på steinen som har satt seg fast mellom<br />
de stupbratte veggene i Kjeragmassivet.<br />
Fra hytte til hytte Lysefjorden rundt<br />
<strong>Stavanger</strong> Turistforening har lagt til rette for fjell tur<br />
fra Landa, mot Flørli, videre over Kjerag til Lysefjorden<br />
og så ut fjorden nordside til Oanes via Songedalen,<br />
Heimikstølen, Sognesand, Bakken og Prekestolen.<br />
Det skal sies at ikke alle hyttene har like høy standard,<br />
men her kan en dele opp rutene og kombinere det<br />
med fjordhopping. Både ferger og hurtigbåt går<br />
innom de fleste stedene i fjorden.<br />
Sykkelturer<br />
Sykkelturene i tilknytning til fjorden er mange.<br />
Korte turer inn til Vinddalen for nybegynnere,<br />
eller en 23 kilometer sykkeltur fra Songesanden til<br />
Årdal i Hjelmeland for de som krever og kan litt mer.<br />
4444 er ingen<br />
spøk...<br />
Godt over halvveis i trappa<br />
Nå er det kun 944 trinn igjen.<br />
Flørli<br />
Heldigvis finnes det enklere ankomster til Flørli<br />
enn fra Hunnedalen. I sommersesongen <strong>2009</strong><br />
betjener både hurtigbåt og turistferger fjorden.<br />
Det er fullt mulig å ta turistfergen innover fra<br />
<strong>Stavanger</strong> om morgenen og velge hurtigbåten<br />
på returen seint om ettermiddagen. Da rekker du<br />
fint å gå trappene opp, ta turstien tilbake til Flørli<br />
og spise et måltid i kafeen og fortsatt ha tid til å<br />
ta bygda nærmere i øyesyn. Og bare så det er sagt:<br />
du er ikke nødt til å gå trappene til topps!<br />
Landa<br />
Fortidslandsbyen Landa i Forsand tar deg med på en<br />
historisk reise langt tilbake i tiden. Utgravingene<br />
og funnene er unike i Nord- Europa. Her kan du oppleve<br />
aktiviteter fra bronsealderen for over 3000 år<br />
siden, til vikingtida for 1000 år siden. Forhistorisk<br />
buffet med spennende, nye historiske smaker blir<br />
servert på søndagene. Landabesøket kan eventuelt<br />
kombineres med besøk på Fossanmoen islandshestog<br />
klatresenter.<br />
Enda mer<br />
Mulighetene står i kø. Du kan velge søndagsturen<br />
til Prestolhytten. Turistforeningen har bygget nye<br />
moderne hytte som er verdt et besøk. Det er golfmuligheter<br />
ikke langt fra Prekestolhytten eller du<br />
kan kontakte Lysefjorden opplevelser og leie kajakk<br />
eller bestille pakketurer i tilknytning fjorden.<br />
Fjorden åpner fantastiske muligheter, enten du har<br />
tenkt deg en tur for deg selv eller ta med hele eller<br />
deler av familien. Men kommer du likevel en regnfull<br />
søndag over fjellet og treffer trappene, bør du ta<br />
stien rundt. Trappene blir fort svært glatte.<br />
4444 er ingen spøk…<br />
15
Tekst: Karen hirth thorsen<br />
foto: Elisabeth tønnessen<br />
Finanskrisen – betyr<br />
den noe for oss?<br />
Uroen i finansmarkedet, populært kalt finanskrisen,<br />
har skapt ringvirkninger i hele verden. Høsten<br />
2008 brøt deler av finansmarkedet fullstendig<br />
sammen.<br />
Verdensøkonomien gikk for alvor inn i en generell<br />
nedgangskonjunktur, muligens den største siden<br />
den store depresjonen på 1930-tallet. Noen land<br />
er hardere rammet enn andre, men heller ikke<br />
Norge er uberørt.<br />
Redningspakker<br />
For å stabilisere situasjonen har de fleste land<br />
foretatt offentlige inngrep i økonomien. Også<br />
i Norge er det lansert flere ”redningspakker”<br />
for å dempe på virkningene av finanskrisen.<br />
Regjeringen la i januar fram en tiltakspakke til<br />
<strong>kommune</strong>sektoren for å motvirke finanskrisen.<br />
Totalt sett ble <strong>kommune</strong>sektoren styrket med<br />
6,4 milliarder kroner, blant annet i form av<br />
vedlikeholdstilskudd og økte rammeoverføringer.<br />
<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> fikk tildelt 81 millioner som<br />
ekstra tilskudd til vedlikehold. Bystyret har vedtatt<br />
at dette skal brukes til tiltak som raskt kan settes i<br />
gang innen ulike fagfelt. De vedlikeholdstiltakene<br />
som blir iverksatt er: oppgradering av kommunale<br />
boliger, rehabilitering på skoler, barnehager,<br />
sykehjem og andre bygg (eks rehabilitering av<br />
Kvernevikhallen).<br />
I tillegg er det satt av midler til park og idrett<br />
(eks uteområde v/St.Petri kirke, rehabilitering<br />
av lekeplasser, utbedring av turveier, bane for<br />
internasjonale idretter på Lassa).<br />
Selv om det ikke<br />
var bakgrunnen<br />
for at jeg søkte<br />
stillingen, syns jeg<br />
det er positivt å<br />
arbeide for en<br />
arbeidsgiver som<br />
er en så viktig<br />
samfunnsaktør<br />
Oddgeir stølen er nyansatt i SK- regnskap.<br />
16
<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> har også merket finanskrisen<br />
siden vi har vært eksponert i aksjemarkedet.<br />
Vi har også merket krisen positivt ved at det nå<br />
er lettere å rekruttere til stillinger i <strong>kommune</strong>n.<br />
Arbeidsledighet<br />
Arbeidsledigheten i Norge har vært på et veldig<br />
lavt nivå i lang tid. Finanskrisen har også gitt økt<br />
arbeidsledighet, både i landet og regionen.<br />
Det antas at ledigheten kan øke til tre prosent som<br />
gjennomsnitt for inneværende år, og opp mot<br />
fire prosent for neste år.<br />
- Økt arbeidsledighet i vår region den senere tid har<br />
ført til en relativt betydelig økning i utgiftene til sosialhjelp,<br />
men skatteveksten til <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> er<br />
fremdeles høyere enn gjennomsnittlig vekst på<br />
landsbasis. Det er imidlertid fare for at skatteveksten<br />
vil avta dersom arbeidsledigheten i regionen<br />
øker i tiden fremover, sier budsjettsjef Sigve Melin.<br />
Rekruttering<br />
For de som blir berørt av arbeidsledighet er dette<br />
selvsagt negativt. Men for <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> som<br />
arbeidsgiver gir dette seg i utslag i at det har blitt<br />
lettere å rekruttere ansatte til jobber i <strong>kommune</strong>n.<br />
Tidligere var det en ekstrem situasjon med lav arbeidsledighet<br />
og kamp om arbeidskraften. Offentlig sektor<br />
slet da med å konkurrere. Dette har nå snudd.<br />
- Der vi konkurrerer om arbeidskraften mot privat<br />
sektor får vi nå klart flere søkere enn tidligere.<br />
Dette gjelder både innen teknisk sektor, regnskap/<br />
økonomi og innen yrker som ikke krever fagutdanning,<br />
eks assistenter, renholdere og utearbeidere,<br />
sier rekrutteringsansvarlig Oddbjørg Starrfelt.<br />
- Det kan være at økt arbeidsledighet på litt sikt<br />
kan gi oss noe bedre tilgang på grupper der vi<br />
sliter med rekruttering ved at ledighet i familien<br />
påvirker ektefeller/samboere til å komme ut<br />
i arbeid eller øke stillingsstørrelsen. Dette kan<br />
eksempelvis være aktuelt for sykepleiere og<br />
førskolelærere, sier Starrfelt.<br />
Oddgeir Støle, 25 år, begynte som konsulent i SKregnskap,<br />
lønnsavdelingen, i februar i år. Han har<br />
en bachelor-grad i økonomi/administrasjon ved<br />
Universitetet i <strong>Stavanger</strong>, og har etter endt utdanning<br />
jobbet med salg/markedsføring i bank.<br />
Bakgrunnen for at han søkte på stilling i <strong>kommune</strong>n<br />
var at hans bedrift, som følge av finanskrisen, skulle<br />
flytte sin virksomhet til Oslo. En motivasjon for å søke<br />
på jobben var at <strong>kommune</strong>n var en trygg arbeidsplass.<br />
- Jeg har et positivt inntrykk av <strong>kommune</strong>n.<br />
Det er en kjekk arbeidsplass med mange utfordrende<br />
arbeidsoppgaver. Jeg føler også at jeg<br />
får brukt min utdanning i jobben, sier han.<br />
- Selv om det ikke var bakgrunnen for at jeg søkte<br />
stillingen, syns jeg det er positivt å arbeide for en<br />
arbeidsgiver som er en så viktig samfunnsaktør,<br />
avslutter Støle.<br />
Generelt blir jobbene i <strong>kommune</strong>n oppfattet som<br />
trygge. Sett sammen med spennende og varierte<br />
oppgaver, er jobbtrygghet noe <strong>kommune</strong>n kan og<br />
bør bruke i rekrutteringssammenheng.<br />
Finanskrisen har skapt<br />
ringvirkninger også for<br />
<strong>kommune</strong>n<br />
Vi har fått 81 mill som<br />
ekstra tilskudd til vedlikehold<br />
Bystyret har vedtatt at disse<br />
skal brukes til tiltak som raskt<br />
kan settes i gang.<br />
Det er klart lettere å<br />
rekruttere til stillinger<br />
i <strong>kommune</strong>n nå enn før<br />
finanskrisen<br />
Dette gjelder både innen<br />
teknisk sektor, regnskap/<br />
økonomi og innen yrker som<br />
ikke krever fagutdanning.<br />
Kvernevikhallen har forfalt de<br />
siste årene og er et av byggene<br />
som skal rehabiliteres.<br />
17
Kommunemenn og <strong>kommune</strong>damer<br />
gjør ukommunale ting<br />
Tekst: Christian buch hansen<br />
foto: Espen lynghaug<br />
Geir griller<br />
godt<br />
Nyhjemkommet fra et mer eller mindre offisielt<br />
verdensmesterskap i barbecue i Tennessee har ikke<br />
Geir landet helt enda. To andreplasser i en konkurranse<br />
der i alt 238 lag deltok, skal vi ikke le av,<br />
selv om pokalene var usannsynlig store.<br />
- Takk, det er faktisk kult. Veldig kult. Men for all<br />
del det ligger mye trening bak, og ikke så rent få<br />
svidde koteletter.<br />
Geir begynte ikke å grille seriøst for mer enn ca.<br />
fire år siden etter å ha vært på ferie sammen med<br />
grillkongen selv Craig Whitson.<br />
18<br />
Geirs grilltips<br />
God tid. Dette gjelder både før og<br />
under selve grillingen. Kjøtt skal helst<br />
være temperert før man legger det på<br />
grillen. Dette hindrer at du får ett svidd<br />
ytre, mens kjernen er altfor rå.<br />
Bruk lokk. Alle burde ha lært at et lokk<br />
er essensielt for å få dreis på godsakene<br />
på grillen. Da kan man grille direkte og<br />
indirekte.<br />
Steketermometer. Så finner man raskt<br />
og sikkert ut av hvor langt stekeprosessen<br />
har kommet.<br />
Ha to soner på grillen. En der det ikke er<br />
kull, og en der du kan grille direkte på<br />
kullet. Da har du mulighet til å flytte på<br />
kjøttstykkene dersom det brenner!<br />
Du trenger ikke ha spesialved fra<br />
Tennessee for å grille. Kull, briketter, ved<br />
alt går bare det har fått god varme først.<br />
Å grille greit er veldig lett! Lykke til.<br />
- Jeg ble helt bitt av basillen. Grilling er jo<br />
fantastisk praktisk, ikke bare slipper man unna all<br />
stekelukt inne, men du får jo også være utendørs.<br />
Jeg griller hele året jeg, kaster ut bilen fra garasjen<br />
og dermed får jeg byens fineste grillstue,<br />
med kobbertak!<br />
Deltakelse i verdensmesterskapet i barbecue,<br />
som det egentlig heter, er seriøse greier i USA.<br />
Det norske landslaget bestod hovedsaklig av folk<br />
fra kjøttbransjens elitelag som gjør dette som en<br />
del av sin utadrettede virksomhet. De har fått med<br />
seg vår nesten siddis og grillkonge Craig Whitson<br />
med som lagleder. Geir er med fordi han er flink.<br />
Representerer ingen andre enn seg selv, og dersom<br />
Craig er grillkongen så må Geir være grillknekten.<br />
I hvert fall i <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>.<br />
- Konkurransen gikk over tre dager, og bestod av å<br />
komponere åtte retter og tre sauser. Med 238 lag<br />
sier det seg selv at dette er store greier ”Over there”,<br />
fortsetter Geir. – Vi skulle eksempelvis ut å handle<br />
ved til grillingen. Da holder det ikke med en pose<br />
kull fra Rema. Vi dro til en barbecuespesialist der<br />
fire mann kun jobbet med kun å selge ved til<br />
grilling. Du kan velge ved ut fra smak og hvor mye<br />
det røyker. Røyk er en helt essensiell ingrediens i<br />
barbecue. For å få rett smak falt valget på hard<br />
tresort, og aldri bartre. Det er løvtre som gjelder.<br />
Det høres jo ut som en uoverkommelig oppgave<br />
for meningmann bare å skulle få fyr på grillen?<br />
- Nei, nei. Grilling er et lavterskeltilbud.<br />
Alle får til å lage gode burgere og pølser på<br />
grillen. Du skal bare ha godt tilbehør: Bønner,<br />
poteter, grøntfor og masse kjøtt!<br />
Portrettet<br />
Navn: Geir Bloch Johansen<br />
Årgang: 1962 (en dårlig<br />
vin årgang i følge Geir)<br />
stilling: Sosiolog, rådgiver<br />
fagstab levekår<br />
ansatt siden: 2008<br />
For mer informasjon om<br />
uoffisielle verdensmesterskap<br />
i barbecue sjekk ut:<br />
www.memphisinmay.org/bbq
To andreplasser i verdensmesterskapet<br />
i barbecue feires av landslaget. Geir er<br />
nummer to fra høyre.<br />
Geirs vinneroppskrift<br />
på bønner!<br />
Disse bønnene ble tilberedt<br />
ved Mississippis bredder etter<br />
at Graceland var besøkt.<br />
Det norske lagets hyller<br />
historiens største revolusjonære<br />
kunstner - hans ord,<br />
tanker og gjerninger gjennom<br />
denne enkle, men<br />
ekspressive sideretten som<br />
kan betraktes som en<br />
gastronomisk bemerkning til<br />
det kjente stykket.<br />
Suspicious Beans<br />
100 g bacon i små biter (alternativ ”pulled pork”)<br />
1/2 middels løk, finhakket<br />
2 hvitløkfedd, presset (fjern ev. grønn stilk i feddene)<br />
3 bokser tomatbønner (Heinz)<br />
2 ss Worcestershiresaus<br />
2 ss French´s nord-amerikansk sennep<br />
1 ss + 1 ts chipotle-chili en adobo<br />
(bruk kun sausen fra boksen!)<br />
1/2 ts malt spiskummen<br />
2 ss brunt sukker<br />
2 ss melasse<br />
2 ss baconfett<br />
1/2 ts kosher salt<br />
1/2 ts kvernet sort pepper<br />
Stek bacon til sprøtt i en panne. Bruk 2 ss av fettet til å steke<br />
løk og hvitløk myk (blankes, ikke brunes).<br />
Ha alle ingredienser sammen i en form som blandes med<br />
nennsom hånd – brutalitet på dette stadiet vil straffe seg i<br />
form av at bønnene får et mindre tiltalende visuelt uttrykk.<br />
Det er det siste de trenger. Kjør på ≈160 °C lufttemperatur<br />
i en time, fortrinnsvis på en grill (indirekte) med røk i begynnelsen<br />
og slutten av prosessen, men hvis du må går det også<br />
greitt å benytte en elektrisk komfyr.<br />
Pointet er å finne balansen mellom et essensielt smaksuttrykk<br />
og faste & fine bønner. Sørg for at tilstrekkelig av væsken<br />
fordamper, ellers risikerer du å servere søl, noe du selvsagt<br />
ikke ønsker. Når du har laget denne retten tilstrekkelig<br />
mange ganger har du blitt til en ”Beano” og da kan du<br />
variere med mengdene sukker, chipotle-chili og melasse.<br />
Suspicious Beans passer til en rekke storfe- og svineretter<br />
og er feiende flott som siderett til burgere og grovere pølser.<br />
19
Tekst: john ingvar skåtøy<br />
Martin Revheim<br />
Musikk (Nasjonal)<br />
Shanti Brahmachari<br />
– Scenekunst (Nasjonal)<br />
Torun Lian – Litteratur/<br />
Film (Nasjonal)<br />
Ittepå, nå!<br />
– kulturbyfondet<br />
Gro Persson – Kulturarv/<br />
Arkitektur/Byutvikling/<br />
Barn-Unge (Lokal)<br />
Trond Hugo Haugen<br />
Visuell kunst (Lokal)<br />
Etterbruk, Ka då ittepå, Ittepå, Nå!<br />
– kjært barn har mange navn. Til slutt ble det altså<br />
Kulturbyfondet. Kanskje ikke et så spenstig navn som<br />
Ittepåfondet, men til gjengjeld har Ka då ittepå<br />
gründer Trond Hugo Haugen fått en plass blant<br />
fondets kulturfaglige rådsmedlemmer.<br />
Tanken om et etterbruksfond så dagens lys<br />
i bystyret sitt møte om Handlings og økonomiplanen<br />
<strong>2009</strong> – 2011, i desember 2008. Her ble det vedtatt en<br />
anmodning til rådmannen om å avsette 18 mil lioner<br />
kroner til et slikt fond. I prinsippene som ble nedfelt<br />
for Kulturbyfondet heter det ”at prosjekter som<br />
gis støtte skal ha et høyt faglig kvalitetsnivå.<br />
Prosjekter som bidrar til nyskaping, utvikling,<br />
kompetansebygging og bevaring av kulturarv<br />
skal prioriteres”. Vi ønsker å bruke kompetansen,<br />
engasjementet og kraften fra kulturhovedstadsåret<br />
til å løfte frem nye store prosjekter.<br />
En viktig forutsetning for å lykkes på lang<br />
sikt er å holde et sterkt trykk på kort sikt. Nettopp<br />
denne tidsfasen vi befinner oss i nå, like etter at<br />
kulturhovedstadsåret er avsluttet, er på mange<br />
måter en viktig fase.<br />
Noe av det viktigste, utover fondets finansielle<br />
størrelse og kriteriene for tildeling av støtte, har<br />
vært bemanningen av det kulturfaglige rådet.<br />
Rådet har den særdeles viktige oppgaven med å<br />
vurdere samt anbefale disponering av midlene fra<br />
Kulturbyfondet. Det ble tidlig klart at man ønsket<br />
en gruppe med medlemmer utover bare lokale<br />
kandidater. Dette for å sikre en uavhengig<br />
behandling og gjerne også et nytt perspektiv på<br />
hvilke områder og søknader som er interessante.<br />
Rådet ble vedtatt i bystyret sitt møte i april i <strong>2009</strong><br />
og består av de fem personene til venstre.<br />
Fondets første utlysning var 1. juni.<br />
20
Underveis med<br />
nytt magasin<br />
Endelig foreligger en ny utgave av vårt magasin. Tilbakemeldinger<br />
tyder på at vi fortsatt har behov for en publikasjon i tillegg til våre andre<br />
kommunikasjonskanaler. Her har vi mulighet til å fordype oss i tema<br />
og vi når ut til flere av våre ansatte.<br />
Hver mandag morgen besøker jeg ulike virksomheter og avdelinger<br />
i <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>. Der hører jeg ofte at dere refererer til saker<br />
i <strong>Komposten</strong> eller nevner aktuelle saker for nye utgaver av magasinet<br />
vårt. Flere har etterspurt når neste <strong>Komposten</strong> vil komme, og denne<br />
utgaven viser at arbeidet med et internmagasin er gjenopptatt.<br />
Befolkningen i <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> har gjennom innbyggerundersøkelsen<br />
sagt at de ønsker å hente informasjon fra <strong>kommune</strong>n<br />
via internett eller lokale medier. Det er nyttige tilbakemeldinger for vårt<br />
eksterne kommunikasjonsarbeid. Men når det gjelder den interne<br />
kommunikasjonen, har vi ca. 9000 ansatte som ønsker å fortelle sine<br />
historier og vil informere hverandre. I tillegg til intranett, tror jeg et<br />
internmagasin har en viktig rolle å fylle her.<br />
Når dere kommer til denne siden, er dere nesten ferdige med denne<br />
underveis-utgaven av vårt magasin. Utgivelsen bærer preg av at vi er<br />
i ferd med å finne fram til form og innhold i ny drakt. Vi ønsker å fordype<br />
oss i tema og ta opp saker som engasjerer og angår våre oppgaver<br />
i <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>. Vi ønsker å prøve ut noe nytt, men vi vil også<br />
beholde det som har fungert bra. Hvordan synes du magasinet skal være?<br />
Hva skal det hete og har du noe som du ønsker å fortelle? Rådmannens<br />
side har også blitt flyttet til sist i bladet – fungerer det?<br />
Benytt anledningen til å komme med dine innspill!<br />
Jeg håper denne utgivelsen vil inspirere og engasjere mange,<br />
slik at vi så snart sommeren er over kan fortsette arbeidet med et<br />
stadig bedre magasin til glede for alle ansatte.<br />
Til den tid vil jeg ønske dere alle en strålende sommer!<br />
Inger Østensjø, rådmann<br />
21
stafetten<br />
I Stafetten skal vi skrive om det vi er opptatt av akkurat nå!<br />
Det kan være en bok en plate en film, eller kanskje dype spørsmål om livet,<br />
døden og kjærligheten. Hver gang får den som skriver muligheten<br />
til utfordre en kollega til neste nummer av magasinet.<br />
Mose og ballspill<br />
Tekst og foto denne utgaven:<br />
Christian buch hansen<br />
Ah! Endelig er det vår, plenen må klippes tre<br />
ganger i uken for å holde ugresset og mosen på<br />
avstand, og blomster drives opp av varmende<br />
stråler og fuktige kvelder.<br />
Samtidig skjer det også noe med alle små<br />
og stor gutter, samt noen jenter, som har funnet<br />
ut at det å springe etter en ball for å prøve å dytte<br />
den inn i et nett er det som hører våren til.<br />
Kamper skal spilles, seire feires og tap svelges<br />
på vei hjem fra en eller annen fotballøkke vi måtte<br />
kjøre i timevis for å finne, bortgjemt som den lå,<br />
i en bydel vi aldri hadde hørt om.<br />
Ungene skal ut å slåss for sin bydels ære og<br />
egen berømmelse, dersom de skulle være så<br />
heldige å få ballen i mål. Jeg står på sidelinjen,<br />
som forelder og trener, kauker som om det var<br />
seriegull det handlet om. Fotballunger har en<br />
tendens til å fremkalle de underligste reaksjoner<br />
hos oss foreldre, spesielt når åtte småunger<br />
klumper seg sammen rundt ballen som om den<br />
skulle vært en magnet, mens vi står og prøver å få<br />
dem til å forstå at én ball er syv for få når åtte<br />
unger skal sparke den samtidig.<br />
Etter to omganger, litt grining og brente<br />
sjanser, heldige mål og knallblå himmel, kan vi<br />
sette oss i bilen og senke skuldrene over nok et<br />
vellykket våreventyr. Når vi endelig har kommet<br />
hjem skal ungene ut på den nyslåtte plenen å<br />
spille enda mer fotball, jeg lurer på hvor all<br />
energien kommer fra mens plentips fra dagens<br />
avis leses med stor interesse: - For å hindre og<br />
hemme mosevekst er det viktig at plenen brukes.<br />
Mose liker ikke å bli tråkket på.<br />
- Hei unger! Får jeg være med å stå i mål?<br />
Christian utfordrer Åse-Lill Sande<br />
i Bokkaskogen barnehage til å si hva<br />
hun er opptatt av akkurat nå.<br />
22