01.08.2014 Views

Komposten nr. 1 2009 - Stavanger kommune

Komposten nr. 1 2009 - Stavanger kommune

Komposten nr. 1 2009 - Stavanger kommune

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Gjentar jeg meg selv?<br />

Spørsmålet dukket opp da jeg startet å skrive på denne lederen. For to år siden<br />

skrev jeg min første leder i <strong>Komposten</strong> – der skrev jeg så optimistisk om <strong>kommune</strong>ns<br />

satsing på kommunikasjon og hvor viktig det er med vel fungerende kommunikasjonskanaler.<br />

I fjor ble det bare utgitt en utgave av <strong>Komposten</strong>, og dette er første i år.<br />

Utskifting av medarbeidere og andre oppgaver har gått på bekostning av <strong>Komposten</strong>.<br />

Siden sist er både redaktør og redaksjonsmedlemmer byttet ut. Vi starter derfor litt<br />

på ny, og kan endelig markere at vi er i gang med videreutvikling av vårt nye magasin.<br />

Vedlikehold og utvikling av våre kommunikasjonskanaler er en kontinuerlig prosess,<br />

og vi kan alltid bli bedre. Nettutviklingsprosjektet er godt i gang, og nye nettsider<br />

skal være på plass innen utgangen av året. De ulike kanal ene skal supplere hverandre,<br />

og vi kan stadig bli mer bevisste på hvordan de brukes og hvilket innhold de fylles med.<br />

Ny kommunikasjonsstrategi er klar til politisk behandling, og etter sommeren starter<br />

arbeidet med å ta strategien aktivt i bruk i <strong>kommune</strong>ns virksomheter og avdelinger.<br />

Kommunikasjonsavdelingen får tre nye medarbeidere etter ferien, og vi vil aktivt<br />

bidra i dette arbeidet.<br />

Før sommeren rekker dere å lese denne underveis-utgaven av magasinet vårt.<br />

Her handler mye om magasinet i seg selv, men du kan også få gode grilltips av<br />

en kommunal kollega, lese om rådhusets historie, finanskrisens betydning og tips<br />

til ulike sommeraktiviteter: Ta turen til byparken, eller besøk Lysefjorden - alle er<br />

kanskje ikke klar over at <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> eier 23 kvadratkilometer utmark der?<br />

Når bladet er ferdiglest håper vi du kommer med dine tilbakemeldinger slik at<br />

vi sammen kan gjøre magasinet vårt stadig bedre.<br />

God lesning og god sommer!<br />

Tone Iren Hunsbedt Grønning, ansvarlig redaktør<br />

Redaksjonen<br />

Karen Hirth Thorsen<br />

John Ingvar Skåtøy<br />

Christian Buch Hansen<br />

redaktør<br />

Hanne Windsholt<br />

Svein Håkon Høyvik<br />

2


Innhold<br />

<strong>Komposten</strong> 1/<strong>2009</strong><br />

4 Småplukk 5 <strong>Komposten</strong>s<br />

framtid<br />

8 UniverS –<br />

internmagasinet<br />

til Universitetet<br />

9 we –<br />

internmagasinet<br />

til StatoilHydro<br />

10 Dagens hus:<br />

Rådhuset<br />

12 Sommer i byen 14 Eldorado<br />

Lysefjorden<br />

16 Finanskrisen<br />

– betyr den<br />

noe for oss?<br />

18 Portrett:<br />

Geir Bloch<br />

Johansen<br />

20 Ittepå nå –<br />

kulturbyfondet<br />

21 Rådmannens<br />

side<br />

22 Stafetten<br />

Grafisk idé og design: FASETT<br />

Trykk: Gunnarshaug<br />

Foto: Elisabeth Tønnesen<br />

3


Småplukk Valg <strong>2009</strong><br />

13. og 14. September avholdes stortingsvalg.<br />

Dette administreres av <strong>kommune</strong>n, og forberedelsene<br />

er allerede godt i gang. Som før<br />

er det 22 stemmekretser. Tre i valggruppen er<br />

nye; Jarl Harry Gjedrem, Lars Sigve Bjelland og<br />

Bjørn Barkved Jørgensen. De ”gamle” i gruppen<br />

er Gunnar Haavik Lie og Elisabeth Eie.<br />

Lønns- og personalsystem<br />

Kommunen skal gå til anskaffelse av et nytt<br />

lønns- og personalsystem, og det er etablert<br />

et forprosjekt som skal danne grunnlag for<br />

valg av leverandør. Det nye systemet skal blant<br />

annet gi følgende gevinster: økt effektivitet,<br />

forbedret datakvalitet, tilgjengelig statistikk<br />

og rapporter på ulike nivå og forenkling gjennom<br />

standardiserte prosesser. Planen er å inngå<br />

avtale med leverandør til våren. Implementeringen<br />

starter snarest mulig etter dette.<br />

Kommunekoret Kom & Kor<br />

inviterer dere til øvelse<br />

Koret er 11 år gammelt og er et blanda kor.<br />

Vi øver på Johannes Læringssenter annenhver<br />

tirsdag (partallsuke). Vi opptrer gjerne på<br />

<strong>kommune</strong>ns arrangementer (sykehjem,<br />

barnehage etc) og hvert år på rådmannens<br />

julebord for virksomhetsledere.Denne høsten<br />

skal vi ha et stort arrangement på De Røde<br />

Sjøhus - oktoberfest - 31. oktober. Dette er et<br />

arrangement åpent for alle. Vi skal da ha<br />

opptreden av forskjellige kor,og vi håper på<br />

opptreden av noen lokale ansatte.<br />

For mer informasjon ta kontakt med:<br />

Marit Thime Wietfeldt,<br />

mwietfel@stavanger.<strong>kommune</strong>.no<br />

Nettsted for bedre<br />

offentlig språk<br />

Språkrådets nye nettsted Klarspråk, klarsprak.no,<br />

er fullt av nyttige sjekklister og gode skriveråd<br />

for oss som jobber i det offentlige. Her får du<br />

hjelp til å skrive bedre med enkle grep. Ta gjerne<br />

en utskrift av Vær klar-plakaten, og heng den<br />

opp der skribentene ferdes.<br />

Språkrådet har fått med seg <strong>Stavanger</strong>-skuespiller<br />

Andreas Cappelen til å sette det hele litt på<br />

spissen i filmsnutten Sånn gjør vi det hos oss,<br />

som er vel verdt å bruke 1 minutt og 15<br />

sekunder på. Nettstedet tilbyr også nyttige<br />

sjekklister og elektroniske ordlister på bokmål<br />

og nynorsk. Klikk og lær!<br />

Skriv deg inn i leksikon<br />

Nå kan du bidra med egne artikler på Store norske<br />

leksikons nye gratistjeneste på nett: snl.no.<br />

Kunnskapsforlaget er spesielt interessert i<br />

artikler med lokalt innhold:<br />

- Vi vet at det finnes mange mennesker utover<br />

landet med dype kunnskaper om spesialemner.<br />

Det er typisk norsk å være kunnskapsorientert,<br />

og snl.no skal bli en viktig plattform for å<br />

nedtegne vår nasjonale hukommelse, utfordrer<br />

Petter He<strong>nr</strong>iksen, leksikonets hovedredaktør.<br />

Smykk veggene med<br />

<strong>kommune</strong>ns kunstsamling<br />

Innkjøpskomiteen for <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>s<br />

kunstsamling inviterer de av <strong>kommune</strong>ns<br />

avdelinger som savner kunstnerisk utsmykking<br />

og inspirasjon, til å søke om tildeling fra<br />

<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> sin kunstsamling.<br />

Ordningen gjelder <strong>kommune</strong>ns administ rasjonsbygg,<br />

offentlige bygninger som kulturbygg,<br />

skoler, kirker, bydelshus og sosiale institusjoner.<br />

For mer informasjon send en epost til Anne<br />

Grete Gitlesen, kulturavdelingen:<br />

agtilese@stavanger.<strong>kommune</strong>.no<br />

4


Jobber du i barnehage?<br />

Vet du noe vi burde skrevet om?<br />

Nye <strong>Komposten</strong> ønsker alle<br />

bidragsytere velkommen.<br />

Hva og hvorfor skal vi<br />

fortsette å kompostere?<br />

Når <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>s internmagasin igjen vekkes<br />

til live skyldes dette et ønske om å ha flere kom munik a-<br />

sjonskanaler å benytte seg av. Men hvordan ønsker vi<br />

egentlig at bladet skal fremstå, og hvilken funksjon vil<br />

vi det skal ha? Hvordan løser andre bedrifter og organisasjoner<br />

internmagasinformen, og har vi i <strong>Stavanger</strong><br />

<strong>kommune</strong> noe å lære av dem?<br />

Vårt internmagasin skal ta mål av seg å være en arena<br />

for møter mellom ansatte i <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>.<br />

Vi ønsker å løfte bladet opp fra å være en ”intern<br />

blekke” til å bli en viktig kommunikasjonskanal som<br />

kan bidra til å fronte viktige og uviktige saker som<br />

passer best i dette formatet. Et magasin kan bidra til å<br />

skape en god og målrettet kommunikasjon, men da<br />

er vi avhengige av lesernes og prod usentenes innsatsvilje,<br />

kreativitet, personlige og faglig kvaliteter. Da kan<br />

vi klare å nå ut med budskapet vårt, samtidig som vi<br />

skaper forståelse og aksept internt i organisasjonen.<br />

<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> er en organisasjon som i aller<br />

høy este grad er fragmentert organisert. Vi jobber<br />

ikke under samme tak, og mange av de ansatte har<br />

ikke daglig tilgang på datamaskiner med nett ilgang.<br />

Den sammensatte organiseringen til <strong>Stavanger</strong><br />

<strong>kommune</strong> bidrar i enda sterkere grad til et behov<br />

for å samle alle ansatte gjennom en felles kommunikasjonskanal,<br />

som ikke krever andre tekniske<br />

oppgraderinger enn det vi selv er utstyrt med<br />

fra naturens side.<br />

Tekst: christian buch hansen<br />

og hanne windsholt<br />

foto: elisabeth tønnessenn<br />

5


Magasinets innhold skal ta mål av seg å være lærerikt<br />

og engasjerende, samtidig som det bidrar til<br />

å øke kunnskapen om ens egen arbeidsplass og<br />

andre ansatte i <strong>kommune</strong>n. I tillegg er det en god<br />

kanal for å bygge opp rundt <strong>kommune</strong>ns verdier,<br />

mål og strategier som noe bestandig. Et magasin<br />

har lengre lesetid enn elektronisk publiserte tekster.<br />

Tekster som publiseres på nett, forsvinner naturligvis<br />

ikke, men de blir veldig raskt skjøvet lenger<br />

ned i et hierarki og vil veldig raskt bli borte fra vår<br />

bevissthet. Et papirmagasin lever mye lengre i den<br />

forstand at ting rett og slett går saktere. Det blir<br />

ikke revet ut av bevisstheten din med en gang en<br />

ny sak dukker opp. Bladet vil fortsatt ligge på<br />

lærerværelser, pauserom eller hvor man måtte<br />

finne på å lese om <strong>kommune</strong>n, i lang tid.<br />

Et internmagasin kan, dersom det blir brukt på<br />

den rette måten i stor grad være med på å styrke<br />

vår organisasjonskultur og skape tilhørighet og<br />

stolthet over den arbeidsplassen vi har. Derfor er det,<br />

i tillegg til å fokusere på magasinet internt, også<br />

viktig å være klar over den funksjonen et magasin<br />

har utad overfor samarbeidspartnere. <strong>Komposten</strong> er<br />

i all hovedsak et internt magasin. Men magasinet<br />

kan også være en god kanal å profilere <strong>Stavanger</strong><br />

<strong>kommune</strong> utad. Vi vil da ha en mulighet til å presentere<br />

strategiske saker som også bidrar til å øke<br />

bevisstheten internt i <strong>kommune</strong>n om hvordan<br />

omverdenen ser på oss, og hvordan vi ønsker<br />

6<br />

å se på omverdenen. Viktigheten av kvali teten på<br />

magasinet blir derfor enda mer framtredende<br />

enn om det kun skulle være forbeholdt en intern<br />

lesergruppe. Bladet må ikke bare ha et innhold<br />

som er bra, det må også være leservennlig og ha<br />

en tiltalende og moderne utforming.<br />

For å få til et godt blad, med gode historier er vi<br />

alltid avhengig av gode tips og engasjerte lesere.<br />

Dette har vi denne gangen prøvd å gjøre noe med.<br />

Det er også et mål å få forankret bladet i organisasjonen,<br />

og leserne skal ha interesse og nytte av det<br />

som står her. Det er gjennom medarbeiderne og<br />

den daglige tjenesteproduksjonen vi kan skape<br />

troverdighet og godt omdømme. Det nye <strong>Komposten</strong><br />

tar seg mål av å sette fokus på <strong>kommune</strong>ns mange<br />

ansatte, men da er vi avhengig av at ansatte skal<br />

komme med innspill og tips til oss.<br />

<strong>Komposten</strong>, <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>s stolte og tradisjonsrike<br />

magasin har siden slutten 1960- tallet<br />

opplevd både død og gjenoppliving. Etter ett år<br />

som Tornerose gjenoppstår nå bladet med ny<br />

redaksjon, nytt design og til slutt… et nytt navn.<br />

Kompost er næringsrikt og etter denne omleggelsen<br />

håper vi å få et vitalt og sterkt magasin<br />

som peker fremover med tanke på å skape gode<br />

historier om og av oss som jobber i <strong>Stavanger</strong><br />

<strong>kommune</strong>. Heldigvis slapp vi å sove i 100 år.<br />

Det nye<br />

<strong>Komposten</strong><br />

tar seg mål av<br />

å sette fokus<br />

på <strong>kommune</strong>ns<br />

mange ansatte


<strong>Komposten</strong><br />

gjennom 40 år<br />

Når den kommunale internavisen starter opp igjen<br />

i år etter en liten pause, har den 40-årsjubileum.<br />

Nådde langt gjennom <strong>Komposten</strong><br />

Wenche Edland ved<br />

Stokka sykehjem ble<br />

presentert i <strong>Komposten</strong><br />

<strong>nr</strong>. 2 i 2007. Hun ar beid er<br />

ved velvære- og baderommet<br />

på Stokka<br />

sykehjem. Et populært<br />

og nyskapende tilbud<br />

som den gangen ble viet mye oppmerksomhet.<br />

- Jeg opplevde en enorm respons etter omtalen<br />

i <strong>Komposten</strong> og det var åpenbart en riktig<br />

kanal å presentere denne saken i, sier Edland.<br />

Bladet når veldig bredt ut til et mang fold av<br />

yrkesgrupper. Alt fra ingen iører til barnehageassistenter.<br />

Dette bidrar til å spre gode historier<br />

fra forskjellige deler av <strong>kommune</strong>n som<br />

ellers bare ville blitt værende innenfor<br />

sitt eget fagområde.<br />

- Det var jo nesten påfallende, fortsetter<br />

Edland. – Jeg fikk langt mer respons etter<br />

å ha frontet prosjektet i <strong>Komposten</strong> enn vi<br />

fikk etter en tilsvarende artikkel i fag bladet.<br />

Det var veldig kjekt å oppleve at folk som<br />

ikke jobbet innen mitt fagfelt plutselig la<br />

merke til og syntes det vi drev med virket<br />

nyskapende og flott!<br />

Mange som arbeider inne oppvekst- og<br />

levekårsfeltet har ikke daglig tilgang til<br />

internett, og da blir internmagasinet en<br />

viktig arena for dem, både med tanke på<br />

egenprofilering og for å lese mer om<br />

andre områder i <strong>kommune</strong>n.<br />

Den aller første utgaven kom ut under navnet<br />

Kom-Posten i september 1969. Første utgave av bladet<br />

presenterte redaksjonsmedlemmene, som var blitt<br />

”utpekt av hovedutvalget”. Det var fem staute karer<br />

fra vidt forksjellige kommunale virksomheter:<br />

Kjell Bloch Johnsen -brannkonstabel,<br />

Magne Langeland -pantefullmektig ved<br />

kemnerkontoret, Alf Brueland -modellør og foto graf<br />

ved byplankontoret, Arne Holter -bibliotekar og<br />

Odd Lie -renovatør.<br />

I anledning 5-årsjubileet i 1974 fortelles det i septemberutgaven<br />

at det var Alf Brueland som hadde<br />

kommet på navnet Kom-Posten, og at dette hadde<br />

blitt valgt enstemmig blant innkomne forslag.<br />

Allerede den gang var det åpenbart delte meninger<br />

om hvor vellykket navnet var, men redaksjonen<br />

for sikret at ”selv er vi ulidelig ”krye” av navnevalget”.<br />

Jubileumsartikkelen forteller også om det første<br />

redaksjonsmøtet i Kom-Posten:<br />

- Møtet ble holdt på Brannvakta 24/3, 1969 og en<br />

eller annen hadde bestilt kaffe og rundtykker fra<br />

Matslaget. Regnin-gen på kr. 31.25 er en historie<br />

for seg selv og ble først betalt 6/9, 1969 etter en<br />

vandring i kom munen og dertil ”skrape” fra finansrådmannens<br />

kontor.<br />

Kom-Posten skulle komme ut med fire utgaver i året,<br />

men noen ganger ble det bare to eller tre. I 1980<br />

og 1981 kom det ikke ut noen, men bladet ble<br />

startet opp igjen i 1982. I 1990 kom et nytt avbrekk,<br />

og først i 2001 startet KomPosten opp igjen i den<br />

formen den hadde frem til 2008, da det bare kom<br />

ut ett nummer.<br />

Før som nå dekket internavisen små og store saker<br />

med bakgrunn i <strong>kommune</strong>ns virksomhet. Men denne<br />

oppgaven har nok blitt større og mer utfordrende<br />

med årene. Ordfører Leif Larsen fikk ordet i den<br />

første utgaven av avisen i 1969, og skrev:<br />

- Vi har i dag 2130 ansatte i vår <strong>kommune</strong>. Det er<br />

med andre ord en stor bedrift det dreier seg om.<br />

40 år senere har <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> nesten<br />

9000 ansatte.<br />

Selv er vi<br />

ulidelig<br />

”krye” av<br />

navne valget<br />

7


Et Univers på<br />

Universitetet<br />

Strategi- og kommunikasjonsdirektør<br />

Anne Selnes<br />

ved Universitetet i <strong>Stavanger</strong><br />

har siden 2004 gitt ut<br />

magasinet Univers som både<br />

fungerer som et eksternt<br />

og internt blad.<br />

Tekst: Christian buch hansen<br />

foto: Elisabeth tønnessen<br />

- Univers er i utgangspunktet et magasin beregnet<br />

på eksterne mottakere. Det brukes naturligvis<br />

også internt og distribueres til alle ansatte på<br />

universitetet. Men hovedmålgruppen er beslutningstakere:<br />

dvs. politikere lokalt, fylkesnivå<br />

og nasjonalt, sier Selnes.<br />

Ifølge Selnes har bladet et klart strategisk innhold.<br />

Spesielt er lederen viktig.<br />

- Her har vi en mulighet til å sette fokus på saker<br />

for å nå målene til UiS. Vi kan fronte saker som<br />

er veldig viktige for oss, finansiering er et typisk<br />

eksempel, men også forskning og presentasjon av<br />

forskningsresultater er ting vi ønsker å formidle<br />

gjennom denne kanalen, fortsetter Selnes.<br />

Selnes reiser seg og henter stolt ned to sølv K’er<br />

og en gull K fra bokhyllen.<br />

- Priser fra Kommunikasjonsforeningen til Univers,<br />

sier en tydelig stolt Selnes. - Vi har fått god res pons<br />

på bladet helt fra starten av. Tre ganger har vi<br />

vunnet pris på kommunikasjonsdagene i Oslo.<br />

Ett gull og to sølv. Det er viktig å ha en flott og<br />

tiltalende layout på bladet slik at folk føler de<br />

leser et attrak tivt magasin, og noe som du ikke<br />

8<br />

kaster før du i hvert fall har bladd gjennom noen<br />

ganger, og kanskje tar du vare på bladene også.<br />

Papirformatet er jo på mange måter et format<br />

mange ønsker og tror vil forsvinne, mye på grunn<br />

av kost nadene knyttet til trykk og distribusjon.<br />

Nå har vi kommet dit hen at nettpublisering er<br />

et mye mer fleksibelt og ikke minst raskere medium<br />

å forholde seg til og da vil papirmagasinene<br />

måtte spisses og endre seg for å overleve.<br />

- Det er viktig å skille på at Univers ikke skal være<br />

et nyhetsblad, men et magasin med fokus på<br />

strateg iske saker for å nå viktige mål. Nettet<br />

brukes for daglig nyhetsforing, og jeg synes det<br />

er nødvendig med begge deler. Det er ofte<br />

lettere å nå gjennom med ett magasin på papir,<br />

fordi nett innholder så enormt mye informasjon,<br />

og man blir lett og fort distrahert bort fra<br />

innholdet, poengterer Selnes.<br />

- Magasinet er imidlertid også tilgjengelig på nett,<br />

men Univers skal fortsatt videreutvikles på papir<br />

og hele tiden forbedres, avslutter Selnes.<br />

Tre ganger har vi<br />

vunnet pris på<br />

kommunikasjonsdagene<br />

i Oslo


StatoilHydro<br />

samlet i ”WE”<br />

Den 1. oktober i fjor ble Statoil<br />

og Hydro slått sammen til et<br />

selskap. Samtidig ble det også<br />

lansert et nytt felles internmagasin<br />

som fikk navnet<br />

”WE”.<br />

Tekst: Christian buch hansen<br />

foto: Øyvind Hagen/StatoilHydro<br />

- Det var viktig for selskapet å ha et felles internmagasin,<br />

sier bladets sjefredaktør Kjell Hugvik.<br />

- Organisasjonen har mange forskjellige magasiner,<br />

men det var viktig å ha fokus på et felles<br />

magasin for i så måte bygge opp under en<br />

samlende tankegang, felles plattform og ikke<br />

minst stolthet over å arbeide i StatoilHydro.<br />

Statoil hadde i alle år hatt sitt magasin Status<br />

som gikk gjennom mange forskjellige faser,<br />

fra rent nyhetsbrev til mer featurepreget journal ­<br />

istikk. WE skal være et rendyrket featuremagasin<br />

der gode historier fra organisasjonen skal fortelles.<br />

- Det er et bevisst valg fra vår side at bladet skal<br />

være et rent featuremagasin. Vi har skrellet bort<br />

alt som handler om kunngjøringer og erkjentlighetsgaver<br />

og liknende, påpeker Hugvik.<br />

- Vi har en stor redaksjon som gjør alt selv.<br />

Journalistene reiser mye og dekker ting som<br />

skjer på et globalt nivå for slik å kunne nå ut<br />

med historier fra hele organisasjonen. Derfor gis<br />

også bladet ut i to versjoner, en norsk<br />

og en engelsk.<br />

Internmagasiner vil alltid havne ut eksternt,<br />

noe som ofte blir sett på som en mulighet til<br />

å markedsføre seg overfor samarbeidspartnere<br />

på en god måte.<br />

- Vi er veldig bevisste på at bladet også leses<br />

eksternt. Likevel vil jeg påpeke at bladet i utgangspunktet<br />

er et rent internmagasin, og at hovedmålgruppen<br />

er våre egne ansatte, men i og med<br />

at bladet også leses eksternt blir det viktig å<br />

holde språkbruken på nivå som er for ståelig.<br />

Det er veldig lett å henfalle til bruk av såkalt<br />

stammespråk, og det er vi nødt til å unngå når<br />

vi vet at bladet leses eksternt, fortsetter Hugvik.<br />

WE hadde i utgangspunktet seks utgivelser<br />

i året. Nå blir det redusert til fire.<br />

- Vi vurderer fortløpende hva vi skal gjøre med<br />

bladet, sier Hugvik. – Det er ingen lett avgjørelse<br />

å skulle legge ned et magasin som er så innarbeidet<br />

til fordel for digital publisering. Nå satses<br />

det stort på et digitalt intranett i StatoilHydro,<br />

og 98 prosent av våre ansatte har tilgang på en<br />

datamaskin på arbeidsplassen, derfor vil det på<br />

sikt bli et spørsmål om hvorvidt vi kan tillate oss<br />

å stå bak en så omfattende papirpublikasjon<br />

når nært sagt alle ansatte har datatilgang,<br />

avslutter Hugvik.<br />

StatoilHydros internmagasin<br />

utgave 2, <strong>2009</strong>. Foto: Helge Hansen/<br />

StatoilHydro.<br />

Vi har skrellet<br />

bort alt som<br />

handler om<br />

kunngjøringer og<br />

erkjentlighetsgaver<br />

og liknende<br />

9


Tekst: Hanne windsholt<br />

foto: Elisabeth tønnessen<br />

Rådhuset<br />

Slik kunne det ha sett ut. arkitekt<br />

Reidar M. Skordals skisse fra 1956.<br />

10<br />

DAGENS HUS<br />

Ikke før har jubelen lagt seg etter kulturbyåret 2008,<br />

så er vi i gang med et nytt merkeår, nemlig kulturminneåret<br />

<strong>2009</strong>. I den forbindelse starter vi nå opp<br />

en ny fast spalte om en gruppe kulturminner mange<br />

av oss omgir oss med hver dag, nemlig <strong>Stavanger</strong><br />

<strong>kommune</strong>s bygninger.<br />

<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> eier nærmere 900 eiendommer<br />

med til sammen rundt 1300 bygninger. Det er skoler,<br />

barnehager, sykehjem, helsesentre, administrasjonsbygninger,<br />

kirker, kapeller, boliger, idretts- og<br />

kulturbygg og annet. <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>s eldste<br />

og mest ærverdige bygning er uten tvil <strong>Stavanger</strong><br />

domkirke. Fremover vil vi presentere et utvalg av<br />

disse bygningene, både kjente og ukjente.<br />

Vi åpner med Rådhuset, Haakon VIIs gate 11.<br />

Rådhuset er jo selve hjertet, eller i det minste<br />

hjernen, i <strong>kommune</strong>ns virke. Her finner vi blant<br />

annet bystyre- og formannskapssalen, ordførerens-<br />

og rådmannens kontor samt byarkivet.<br />

<strong>Stavanger</strong> har faktisk aldri hatt noe rådhus bygd<br />

for denne funksjonen. Den bygningen som lengst<br />

fungerte som rådhus, er Mariakirken. Det var en<br />

liten middelalderkirke ved siden av Domkirken.<br />

Fundament etter den er i dag markert på Domkirkeplassen<br />

med lave murer. Etter reformasjonen gikk<br />

den ut av bruk, men mot slutten av 1500-tallet ble<br />

den reparert og tatt i bruk som byens rådstue.<br />

Samtidig fungerte den som fengsel, en vanlig<br />

kombinasjon på denne tiden – og etter hvert også<br />

som oppholdssted for byens vektere. Mariakirken<br />

var <strong>Stavanger</strong>s rådhus til 1865, da rådhusfunksjonene<br />

flyttet til det nye fengselet ved Torget.<br />

Kirken ble for øvrig revet i 1883 fordi Stadsingeniøren<br />

antok at den ”bare” var fra 1600-tallet<br />

og dermed uten interesse ”som antikvitet”.<br />

Dagens rådhus er bygd som bibliotek og ble tatt<br />

i bruk i 1963. Planleggingen av et nytt bibliotek<br />

startet alt i 1952, og da med en annen plassering,<br />

nemlig på tomten til den kommunale husmorskolen


i Kongsgaten 68. Ferdige tegninger ved arkitekt<br />

Reidar M. Skordal forelå i 1956. Men ”reguleringsvesenet”,<br />

som man sa på den tiden, foreslo ganske<br />

tidlig i prosessen at biblioteket kanskje heller burde<br />

bygges i Olavskleiva, og i 1958 ble dette vedtatt.<br />

I Olavskleiva var det planer for nytt posthus, E-verk-­<br />

bygg og svømmehall, og det var også løsere planer<br />

for andre funksjoner, bl.a. et helt nytt rådhus, som<br />

skulle ligge litt sør-vest for E-verksbygget, omtrent<br />

i den sørlige delen av Olav Kyrres gate.<br />

Byarkitekten ved Jan Jæger tegnet et nytt forslag<br />

til bibliotek i den bratte bakken ved siden av det<br />

planlagte E-verkbygget i Olavskleiva, og et område<br />

med gammel trehusbebyggelse ble sanert for å få<br />

plass til nybygget.<br />

Ved innvielsen 8. mai 1963, skrev <strong>Stavanger</strong> Aftenblad:<br />

- Han [formannen i bibliotekets styre, G.S. Hidle,]<br />

understreket at det i framtida er meningen at<br />

biblio teket skal overta hele bygningen, når <strong>Stavanger</strong><br />

får sitt rådhus i Kleivå skal både kemnerkontor<br />

og sentraladministrasjon ut.<br />

Slik ble det som kjent ikke. Det planlagte nye råd ­<br />

huset ble aldri bygd, og det ble administrasjonen<br />

som til slutt overtok hele huset etter at biblioteket<br />

flyttet til det nye kulturhuset på Sølvberget i 1986.<br />

Bystyret hadde i alle år hadde fristet en omflakkende<br />

tilværelse med møter bl.a. i Atlantic Hall,<br />

”Misjonssalen”, Tinghuset og Folkets hus, ofte et<br />

nytt sted fra møte til møte. De siste årene før de<br />

kunne flytte inn i sitt eget ”hjem” i Rådhuset,<br />

hadde Bystyret møtene sine på <strong>Stavanger</strong> Forum.<br />

I 1989 ble det første bystyremøtet hold i Bystyresalen.<br />

Det er likevel ikke sikkert historien slutter her.<br />

Nå er det igjen startet opp diskusjoner om hvor<br />

<strong>Stavanger</strong>s rådhus bør være. Hermetikklaboratoriet<br />

og Hermetikkfagskolen på Ledaal har blant annet<br />

kommet opp som alternativer. Flyttes rådhuset<br />

igjen, skjer det i alle fall i god tradisjon!<br />

Dekorasjonen på øst siden av<br />

bygget kalles for kunnskapens tre.<br />

De som har besøkt ordføreren<br />

kjenner nok igjen dette inngangspartiet.<br />

11


Tekst: John ingvar skåtøy<br />

foto: Elisabeth Tønnessen,<br />

Helle aasand (Svein Tang Wa)<br />

Sommer i hele juli blir det underholdning,<br />

Sommer<br />

i byen<br />

i byen<br />

Ta med familien til Byparken i sommer<br />

og opplev noe spennende. Hver dag<br />

aktivi teter, workshops, utleie av gratis<br />

leker for barn og kafé. Musikkpaviljon<br />

gen i Byparken er sentrum<br />

for det hele, med underholdning<br />

hver dag fra klokken 13.00.<br />

12


Sommer i byen startet som et samarbeidsprosjekt<br />

mellom <strong>Stavanger</strong>2008 og <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong><br />

i 2008 og var en gave til byens befolkning i kulturhovedstadsåret.<br />

Prosjektet ble en udiskutabel<br />

suksess, noe kulturstyret ga sin tilslutning til<br />

og vedtok videreføring av prosjektet i <strong>2009</strong>.<br />

Intensjonen bak Sommer i Byen er å la turistene<br />

og byens befolkning møte en levende og blomstrende<br />

by hvor de får oppleve innslag fra byens<br />

rikholdige kunst og kulturliv. Hovedarenaen vil<br />

være Byparken. Parken vil være ”åpen” fra 11.00<br />

til 15.00 hver dag, med underholdning fra<br />

musikkpaviljongen kl.13.00. Enkelte av underholdningsinnslagene<br />

vil også forflytte seg til<br />

andre arenaer i byen, så som Torget/Domkirkeplassen<br />

og Arnageren. Det er utlån av gratis<br />

aktivitetsleker for barn og voksne i ”åpningstiden”.<br />

Søndagene er satt av til barna hvor det vil<br />

være eventyrstund og opptredener. Torsdagskveldene<br />

er satt av til Magisk Aften. Her vil<br />

profilerte lokale artister gi en times konsert<br />

tidlig på kvelden i en ”low key setting”. Dette<br />

var et av de mest populære tilbudene i fjor med<br />

et snittbesøk på over 200 tilskuere per kveld.<br />

Sommer i byen åpner onsdag 1. juli og i løpet<br />

av den påfølgende måneden kan du blant<br />

annet oppleve The Follies, Jernangerbandet,<br />

Svein Tang Wa, Tønes, Poor Edward, Flaks og<br />

Ensemble Fanfaronner. Dessuten blir det hiphop,<br />

jazz og klassisk musikk, sjonglering,<br />

workshops og eventyrstund for barn.<br />

Sommer i Byen er et tilbud<br />

i juli måned hvor det ellers<br />

er lite aktivitet i <strong>Stavanger</strong><br />

sentrum. Med utspring fra<br />

musikk paviljongen i <strong>Stavanger</strong><br />

sin perle av en bypark vil det<br />

bli underholdning og aktiv ­<br />

iteter flere steder i byen.<br />

13


www.visitlysefjorden.no<br />

Her finner du oversikt over aktiviteter og rutetider<br />

og viktige lenker til <strong>Stavanger</strong> Turistforening,<br />

aktuelle overnattingsteder m.m.<br />

Lysefjorden<br />

– et eldorado for alle<br />

Tekst: Per A. Thorbjørnsen<br />

foto: Lysefjorden utvikling<br />

Har du lagt søndagsturen fra Hunnedalen via Blåfjellenden<br />

og endelig står der og skuer ut over<br />

fjorden får du øye på dem, Flørlitrappene. En flott<br />

tur i Frafjord heiene er snart over, og nå står bare<br />

nedstigingen til fjorden igjen.<br />

4444 trinn fører deg helt ned til vannkanten, og den<br />

vakre, gamle, lille kraftstasjonsbygda kommer<br />

gradvis til syne. For noen år siden var planen var<br />

å rive både kraftstasjonen, rørgaten, trappene og<br />

kabelbanen, men Lyse fjorden utvikling sysler nå<br />

med planer om å få kabelbanen i drift igjen.<br />

Det ville blitt en stor attraksjon.<br />

bakgrunn<br />

Lysefjorden Utvikling<br />

<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> eier ca 10 prosent i<br />

Lysefjorden Utvikling A/S som ble stiftet<br />

i april 2005, og har som formål å få en koordinert<br />

reiselivssatsing i Lysefjorden. Alle<br />

midler som blir lagt inn i eller blir inntjent<br />

av selskapet skal gå til videreutvikling av<br />

fjorden. <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> er representert<br />

i styret med Per. A. Thorbjørnsen. <strong>Stavanger</strong><br />

<strong>kommune</strong> eier 25 km 2 utmark i Lysefjorden.<br />

14


Prekestolen og Kjeragbolten<br />

Prekestolturen kan mer eller mindre tas på sparket,<br />

mens turen til Kjeragbolten krever noe mer planlegging,<br />

og stadig flere velger å gjøre nettop det.<br />

I sommersesongen er det lagt til rette for å reise<br />

tur/retur kollektivt.<br />

Det er et spektakulært syn som møter deg når<br />

Lysefjorden etter hvert kommer til syne på stien<br />

mot bolten! Du skal ha høydeskrekken noenlunde<br />

i sjakk før du beveger deg forsiktig, det vil si hopper<br />

varsomt, ut på steinen som har satt seg fast mellom<br />

de stupbratte veggene i Kjeragmassivet.<br />

Fra hytte til hytte Lysefjorden rundt<br />

<strong>Stavanger</strong> Turistforening har lagt til rette for fjell tur<br />

fra Landa, mot Flørli, videre over Kjerag til Lysefjorden<br />

og så ut fjorden nordside til Oanes via Songedalen,<br />

Heimikstølen, Sognesand, Bakken og Prekestolen.<br />

Det skal sies at ikke alle hyttene har like høy standard,<br />

men her kan en dele opp rutene og kombinere det<br />

med fjordhopping. Både ferger og hurtigbåt går<br />

innom de fleste stedene i fjorden.<br />

Sykkelturer<br />

Sykkelturene i tilknytning til fjorden er mange.<br />

Korte turer inn til Vinddalen for nybegynnere,<br />

eller en 23 kilometer sykkeltur fra Songesanden til<br />

Årdal i Hjelmeland for de som krever og kan litt mer.<br />

4444 er ingen<br />

spøk...<br />

Godt over halvveis i trappa<br />

Nå er det kun 944 trinn igjen.<br />

Flørli<br />

Heldigvis finnes det enklere ankomster til Flørli<br />

enn fra Hunnedalen. I sommersesongen <strong>2009</strong><br />

betjener både hurtigbåt og turistferger fjorden.<br />

Det er fullt mulig å ta turistfergen innover fra<br />

<strong>Stavanger</strong> om morgenen og velge hurtigbåten<br />

på returen seint om ettermiddagen. Da rekker du<br />

fint å gå trappene opp, ta turstien tilbake til Flørli<br />

og spise et måltid i kafeen og fortsatt ha tid til å<br />

ta bygda nærmere i øyesyn. Og bare så det er sagt:<br />

du er ikke nødt til å gå trappene til topps!<br />

Landa<br />

Fortidslandsbyen Landa i Forsand tar deg med på en<br />

historisk reise langt tilbake i tiden. Utgravingene<br />

og funnene er unike i Nord- Europa. Her kan du oppleve<br />

aktiviteter fra bronsealderen for over 3000 år<br />

siden, til vikingtida for 1000 år siden. Forhistorisk<br />

buffet med spennende, nye historiske smaker blir<br />

servert på søndagene. Landabesøket kan eventuelt<br />

kombineres med besøk på Fossanmoen islandshestog<br />

klatresenter.<br />

Enda mer<br />

Mulighetene står i kø. Du kan velge søndagsturen<br />

til Prestolhytten. Turistforeningen har bygget nye<br />

moderne hytte som er verdt et besøk. Det er golfmuligheter<br />

ikke langt fra Prekestolhytten eller du<br />

kan kontakte Lysefjorden opplevelser og leie kajakk<br />

eller bestille pakketurer i tilknytning fjorden.<br />

Fjorden åpner fantastiske muligheter, enten du har<br />

tenkt deg en tur for deg selv eller ta med hele eller<br />

deler av familien. Men kommer du likevel en regnfull<br />

søndag over fjellet og treffer trappene, bør du ta<br />

stien rundt. Trappene blir fort svært glatte.<br />

4444 er ingen spøk…<br />

15


Tekst: Karen hirth thorsen<br />

foto: Elisabeth tønnessen<br />

Finanskrisen – betyr<br />

den noe for oss?<br />

Uroen i finansmarkedet, populært kalt finanskrisen,<br />

har skapt ringvirkninger i hele verden. Høsten<br />

2008 brøt deler av finansmarkedet fullstendig<br />

sammen.<br />

Verdensøkonomien gikk for alvor inn i en generell<br />

nedgangskonjunktur, muligens den største siden<br />

den store depresjonen på 1930-tallet. Noen land<br />

er hardere rammet enn andre, men heller ikke<br />

Norge er uberørt.<br />

Redningspakker<br />

For å stabilisere situasjonen har de fleste land<br />

foretatt offentlige inngrep i økonomien. Også<br />

i Norge er det lansert flere ”redningspakker”<br />

for å dempe på virkningene av finanskrisen.<br />

Regjeringen la i januar fram en tiltakspakke til<br />

<strong>kommune</strong>sektoren for å motvirke finanskrisen.<br />

Totalt sett ble <strong>kommune</strong>sektoren styrket med<br />

6,4 milliarder kroner, blant annet i form av<br />

vedlikeholdstilskudd og økte rammeoverføringer.<br />

<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> fikk tildelt 81 millioner som<br />

ekstra tilskudd til vedlikehold. Bystyret har vedtatt<br />

at dette skal brukes til tiltak som raskt kan settes i<br />

gang innen ulike fagfelt. De vedlikeholdstiltakene<br />

som blir iverksatt er: oppgradering av kommunale<br />

boliger, rehabilitering på skoler, barnehager,<br />

sykehjem og andre bygg (eks rehabilitering av<br />

Kvernevikhallen).<br />

I tillegg er det satt av midler til park og idrett<br />

(eks uteområde v/St.Petri kirke, rehabilitering<br />

av lekeplasser, utbedring av turveier, bane for<br />

internasjonale idretter på Lassa).<br />

Selv om det ikke<br />

var bakgrunnen<br />

for at jeg søkte<br />

stillingen, syns jeg<br />

det er positivt å<br />

arbeide for en<br />

arbeidsgiver som<br />

er en så viktig<br />

samfunnsaktør<br />

Oddgeir stølen er nyansatt i SK- regnskap.<br />

16


<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> har også merket finanskrisen<br />

siden vi har vært eksponert i aksjemarkedet.<br />

Vi har også merket krisen positivt ved at det nå<br />

er lettere å rekruttere til stillinger i <strong>kommune</strong>n.<br />

Arbeidsledighet<br />

Arbeidsledigheten i Norge har vært på et veldig<br />

lavt nivå i lang tid. Finanskrisen har også gitt økt<br />

arbeidsledighet, både i landet og regionen.<br />

Det antas at ledigheten kan øke til tre prosent som<br />

gjennomsnitt for inneværende år, og opp mot<br />

fire prosent for neste år.<br />

- Økt arbeidsledighet i vår region den senere tid har<br />

ført til en relativt betydelig økning i utgiftene til sosialhjelp,<br />

men skatteveksten til <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> er<br />

fremdeles høyere enn gjennomsnittlig vekst på<br />

landsbasis. Det er imidlertid fare for at skatteveksten<br />

vil avta dersom arbeidsledigheten i regionen<br />

øker i tiden fremover, sier budsjettsjef Sigve Melin.<br />

Rekruttering<br />

For de som blir berørt av arbeidsledighet er dette<br />

selvsagt negativt. Men for <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> som<br />

arbeidsgiver gir dette seg i utslag i at det har blitt<br />

lettere å rekruttere ansatte til jobber i <strong>kommune</strong>n.<br />

Tidligere var det en ekstrem situasjon med lav arbeidsledighet<br />

og kamp om arbeidskraften. Offentlig sektor<br />

slet da med å konkurrere. Dette har nå snudd.<br />

- Der vi konkurrerer om arbeidskraften mot privat<br />

sektor får vi nå klart flere søkere enn tidligere.<br />

Dette gjelder både innen teknisk sektor, regnskap/<br />

økonomi og innen yrker som ikke krever fagutdanning,<br />

eks assistenter, renholdere og utearbeidere,<br />

sier rekrutteringsansvarlig Oddbjørg Starrfelt.<br />

- Det kan være at økt arbeidsledighet på litt sikt<br />

kan gi oss noe bedre tilgang på grupper der vi<br />

sliter med rekruttering ved at ledighet i familien<br />

påvirker ektefeller/samboere til å komme ut<br />

i arbeid eller øke stillingsstørrelsen. Dette kan<br />

eksempelvis være aktuelt for sykepleiere og<br />

førskolelærere, sier Starrfelt.<br />

Oddgeir Støle, 25 år, begynte som konsulent i SKregnskap,<br />

lønnsavdelingen, i februar i år. Han har<br />

en bachelor-grad i økonomi/administrasjon ved<br />

Universitetet i <strong>Stavanger</strong>, og har etter endt utdanning<br />

jobbet med salg/markedsføring i bank.<br />

Bakgrunnen for at han søkte på stilling i <strong>kommune</strong>n<br />

var at hans bedrift, som følge av finanskrisen, skulle<br />

flytte sin virksomhet til Oslo. En motivasjon for å søke<br />

på jobben var at <strong>kommune</strong>n var en trygg arbeidsplass.<br />

- Jeg har et positivt inntrykk av <strong>kommune</strong>n.<br />

Det er en kjekk arbeidsplass med mange utfordrende<br />

arbeidsoppgaver. Jeg føler også at jeg<br />

får brukt min utdanning i jobben, sier han.<br />

- Selv om det ikke var bakgrunnen for at jeg søkte<br />

stillingen, syns jeg det er positivt å arbeide for en<br />

arbeidsgiver som er en så viktig samfunnsaktør,<br />

avslutter Støle.<br />

Generelt blir jobbene i <strong>kommune</strong>n oppfattet som<br />

trygge. Sett sammen med spennende og varierte<br />

oppgaver, er jobbtrygghet noe <strong>kommune</strong>n kan og<br />

bør bruke i rekrutteringssammenheng.<br />

Finanskrisen har skapt<br />

ringvirkninger også for<br />

<strong>kommune</strong>n<br />

Vi har fått 81 mill som<br />

ekstra tilskudd til vedlikehold<br />

Bystyret har vedtatt at disse<br />

skal brukes til tiltak som raskt<br />

kan settes i gang.<br />

Det er klart lettere å<br />

rekruttere til stillinger<br />

i <strong>kommune</strong>n nå enn før<br />

finanskrisen<br />

Dette gjelder både innen<br />

teknisk sektor, regnskap/<br />

økonomi og innen yrker som<br />

ikke krever fagutdanning.<br />

Kvernevikhallen har forfalt de<br />

siste årene og er et av byggene<br />

som skal rehabiliteres.<br />

17


Kommunemenn og <strong>kommune</strong>damer<br />

gjør ukommunale ting<br />

Tekst: Christian buch hansen<br />

foto: Espen lynghaug<br />

Geir griller<br />

godt<br />

Nyhjemkommet fra et mer eller mindre offisielt<br />

verdensmesterskap i barbecue i Tennessee har ikke<br />

Geir landet helt enda. To andreplasser i en konkurranse<br />

der i alt 238 lag deltok, skal vi ikke le av,<br />

selv om pokalene var usannsynlig store.<br />

- Takk, det er faktisk kult. Veldig kult. Men for all<br />

del det ligger mye trening bak, og ikke så rent få<br />

svidde koteletter.<br />

Geir begynte ikke å grille seriøst for mer enn ca.<br />

fire år siden etter å ha vært på ferie sammen med<br />

grillkongen selv Craig Whitson.<br />

18<br />

Geirs grilltips<br />

God tid. Dette gjelder både før og<br />

under selve grillingen. Kjøtt skal helst<br />

være temperert før man legger det på<br />

grillen. Dette hindrer at du får ett svidd<br />

ytre, mens kjernen er altfor rå.<br />

Bruk lokk. Alle burde ha lært at et lokk<br />

er essensielt for å få dreis på godsakene<br />

på grillen. Da kan man grille direkte og<br />

indirekte.<br />

Steketermometer. Så finner man raskt<br />

og sikkert ut av hvor langt stekeprosessen<br />

har kommet.<br />

Ha to soner på grillen. En der det ikke er<br />

kull, og en der du kan grille direkte på<br />

kullet. Da har du mulighet til å flytte på<br />

kjøttstykkene dersom det brenner!<br />

Du trenger ikke ha spesialved fra<br />

Tennessee for å grille. Kull, briketter, ved<br />

alt går bare det har fått god varme først.<br />

Å grille greit er veldig lett! Lykke til.<br />

- Jeg ble helt bitt av basillen. Grilling er jo<br />

fantastisk praktisk, ikke bare slipper man unna all<br />

stekelukt inne, men du får jo også være utendørs.<br />

Jeg griller hele året jeg, kaster ut bilen fra garasjen<br />

og dermed får jeg byens fineste grillstue,<br />

med kobbertak!<br />

Deltakelse i verdensmesterskapet i barbecue,<br />

som det egentlig heter, er seriøse greier i USA.<br />

Det norske landslaget bestod hovedsaklig av folk<br />

fra kjøttbransjens elitelag som gjør dette som en<br />

del av sin utadrettede virksomhet. De har fått med<br />

seg vår nesten siddis og grillkonge Craig Whitson<br />

med som lagleder. Geir er med fordi han er flink.<br />

Representerer ingen andre enn seg selv, og dersom<br />

Craig er grillkongen så må Geir være grillknekten.<br />

I hvert fall i <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>.<br />

- Konkurransen gikk over tre dager, og bestod av å<br />

komponere åtte retter og tre sauser. Med 238 lag<br />

sier det seg selv at dette er store greier ”Over there”,<br />

fortsetter Geir. – Vi skulle eksempelvis ut å handle<br />

ved til grillingen. Da holder det ikke med en pose<br />

kull fra Rema. Vi dro til en barbecuespesialist der<br />

fire mann kun jobbet med kun å selge ved til<br />

grilling. Du kan velge ved ut fra smak og hvor mye<br />

det røyker. Røyk er en helt essensiell ingrediens i<br />

barbecue. For å få rett smak falt valget på hard<br />

tresort, og aldri bartre. Det er løvtre som gjelder.<br />

Det høres jo ut som en uoverkommelig oppgave<br />

for meningmann bare å skulle få fyr på grillen?<br />

- Nei, nei. Grilling er et lavterskeltilbud.<br />

Alle får til å lage gode burgere og pølser på<br />

grillen. Du skal bare ha godt tilbehør: Bønner,<br />

poteter, grøntfor og masse kjøtt!<br />

Portrettet<br />

Navn: Geir Bloch Johansen<br />

Årgang: 1962 (en dårlig<br />

vin årgang i følge Geir)<br />

stilling: Sosiolog, rådgiver<br />

fagstab levekår<br />

ansatt siden: 2008<br />

For mer informasjon om<br />

uoffisielle verdensmesterskap<br />

i barbecue sjekk ut:<br />

www.memphisinmay.org/bbq


To andreplasser i verdensmesterskapet<br />

i barbecue feires av landslaget. Geir er<br />

nummer to fra høyre.<br />

Geirs vinneroppskrift<br />

på bønner!<br />

Disse bønnene ble tilberedt<br />

ved Mississippis bredder etter<br />

at Graceland var besøkt.<br />

Det norske lagets hyller<br />

historiens største revolusjonære<br />

kunstner - hans ord,<br />

tanker og gjerninger gjennom<br />

denne enkle, men<br />

ekspressive sideretten som<br />

kan betraktes som en<br />

gastronomisk bemerkning til<br />

det kjente stykket.<br />

Suspicious Beans<br />

100 g bacon i små biter (alternativ ”pulled pork”)<br />

1/2 middels løk, finhakket<br />

2 hvitløkfedd, presset (fjern ev. grønn stilk i feddene)<br />

3 bokser tomatbønner (Heinz)<br />

2 ss Worcestershiresaus<br />

2 ss French´s nord-amerikansk sennep<br />

1 ss + 1 ts chipotle-chili en adobo<br />

(bruk kun sausen fra boksen!)<br />

1/2 ts malt spiskummen<br />

2 ss brunt sukker<br />

2 ss melasse<br />

2 ss baconfett<br />

1/2 ts kosher salt<br />

1/2 ts kvernet sort pepper<br />

Stek bacon til sprøtt i en panne. Bruk 2 ss av fettet til å steke<br />

løk og hvitløk myk (blankes, ikke brunes).<br />

Ha alle ingredienser sammen i en form som blandes med<br />

nennsom hånd – brutalitet på dette stadiet vil straffe seg i<br />

form av at bønnene får et mindre tiltalende visuelt uttrykk.<br />

Det er det siste de trenger. Kjør på ≈160 °C lufttemperatur<br />

i en time, fortrinnsvis på en grill (indirekte) med røk i begynnelsen<br />

og slutten av prosessen, men hvis du må går det også<br />

greitt å benytte en elektrisk komfyr.<br />

Pointet er å finne balansen mellom et essensielt smaksuttrykk<br />

og faste & fine bønner. Sørg for at tilstrekkelig av væsken<br />

fordamper, ellers risikerer du å servere søl, noe du selvsagt<br />

ikke ønsker. Når du har laget denne retten tilstrekkelig<br />

mange ganger har du blitt til en ”Beano” og da kan du<br />

variere med mengdene sukker, chipotle-chili og melasse.<br />

Suspicious Beans passer til en rekke storfe- og svineretter<br />

og er feiende flott som siderett til burgere og grovere pølser.<br />

19


Tekst: john ingvar skåtøy<br />

Martin Revheim<br />

Musikk (Nasjonal)<br />

Shanti Brahmachari<br />

– Scenekunst (Nasjonal)<br />

Torun Lian – Litteratur/<br />

Film (Nasjonal)<br />

Ittepå, nå!<br />

– kulturbyfondet<br />

Gro Persson – Kulturarv/<br />

Arkitektur/Byutvikling/<br />

Barn-Unge (Lokal)<br />

Trond Hugo Haugen<br />

Visuell kunst (Lokal)<br />

Etterbruk, Ka då ittepå, Ittepå, Nå!<br />

– kjært barn har mange navn. Til slutt ble det altså<br />

Kulturbyfondet. Kanskje ikke et så spenstig navn som<br />

Ittepåfondet, men til gjengjeld har Ka då ittepå<br />

gründer Trond Hugo Haugen fått en plass blant<br />

fondets kulturfaglige rådsmedlemmer.<br />

Tanken om et etterbruksfond så dagens lys<br />

i bystyret sitt møte om Handlings og økonomiplanen<br />

<strong>2009</strong> – 2011, i desember 2008. Her ble det vedtatt en<br />

anmodning til rådmannen om å avsette 18 mil lioner<br />

kroner til et slikt fond. I prinsippene som ble nedfelt<br />

for Kulturbyfondet heter det ”at prosjekter som<br />

gis støtte skal ha et høyt faglig kvalitetsnivå.<br />

Prosjekter som bidrar til nyskaping, utvikling,<br />

kompetansebygging og bevaring av kulturarv<br />

skal prioriteres”. Vi ønsker å bruke kompetansen,<br />

engasjementet og kraften fra kulturhovedstadsåret<br />

til å løfte frem nye store prosjekter.<br />

En viktig forutsetning for å lykkes på lang<br />

sikt er å holde et sterkt trykk på kort sikt. Nettopp<br />

denne tidsfasen vi befinner oss i nå, like etter at<br />

kulturhovedstadsåret er avsluttet, er på mange<br />

måter en viktig fase.<br />

Noe av det viktigste, utover fondets finansielle<br />

størrelse og kriteriene for tildeling av støtte, har<br />

vært bemanningen av det kulturfaglige rådet.<br />

Rådet har den særdeles viktige oppgaven med å<br />

vurdere samt anbefale disponering av midlene fra<br />

Kulturbyfondet. Det ble tidlig klart at man ønsket<br />

en gruppe med medlemmer utover bare lokale<br />

kandidater. Dette for å sikre en uavhengig<br />

behandling og gjerne også et nytt perspektiv på<br />

hvilke områder og søknader som er interessante.<br />

Rådet ble vedtatt i bystyret sitt møte i april i <strong>2009</strong><br />

og består av de fem personene til venstre.<br />

Fondets første utlysning var 1. juni.<br />

20


Underveis med<br />

nytt magasin<br />

Endelig foreligger en ny utgave av vårt magasin. Tilbakemeldinger<br />

tyder på at vi fortsatt har behov for en publikasjon i tillegg til våre andre<br />

kommunikasjonskanaler. Her har vi mulighet til å fordype oss i tema<br />

og vi når ut til flere av våre ansatte.<br />

Hver mandag morgen besøker jeg ulike virksomheter og avdelinger<br />

i <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>. Der hører jeg ofte at dere refererer til saker<br />

i <strong>Komposten</strong> eller nevner aktuelle saker for nye utgaver av magasinet<br />

vårt. Flere har etterspurt når neste <strong>Komposten</strong> vil komme, og denne<br />

utgaven viser at arbeidet med et internmagasin er gjenopptatt.<br />

Befolkningen i <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> har gjennom innbyggerundersøkelsen<br />

sagt at de ønsker å hente informasjon fra <strong>kommune</strong>n<br />

via internett eller lokale medier. Det er nyttige tilbakemeldinger for vårt<br />

eksterne kommunikasjonsarbeid. Men når det gjelder den interne<br />

kommunikasjonen, har vi ca. 9000 ansatte som ønsker å fortelle sine<br />

historier og vil informere hverandre. I tillegg til intranett, tror jeg et<br />

internmagasin har en viktig rolle å fylle her.<br />

Når dere kommer til denne siden, er dere nesten ferdige med denne<br />

underveis-utgaven av vårt magasin. Utgivelsen bærer preg av at vi er<br />

i ferd med å finne fram til form og innhold i ny drakt. Vi ønsker å fordype<br />

oss i tema og ta opp saker som engasjerer og angår våre oppgaver<br />

i <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>. Vi ønsker å prøve ut noe nytt, men vi vil også<br />

beholde det som har fungert bra. Hvordan synes du magasinet skal være?<br />

Hva skal det hete og har du noe som du ønsker å fortelle? Rådmannens<br />

side har også blitt flyttet til sist i bladet – fungerer det?<br />

Benytt anledningen til å komme med dine innspill!<br />

Jeg håper denne utgivelsen vil inspirere og engasjere mange,<br />

slik at vi så snart sommeren er over kan fortsette arbeidet med et<br />

stadig bedre magasin til glede for alle ansatte.<br />

Til den tid vil jeg ønske dere alle en strålende sommer!<br />

Inger Østensjø, rådmann<br />

21


stafetten<br />

I Stafetten skal vi skrive om det vi er opptatt av akkurat nå!<br />

Det kan være en bok en plate en film, eller kanskje dype spørsmål om livet,<br />

døden og kjærligheten. Hver gang får den som skriver muligheten<br />

til utfordre en kollega til neste nummer av magasinet.<br />

Mose og ballspill<br />

Tekst og foto denne utgaven:<br />

Christian buch hansen<br />

Ah! Endelig er det vår, plenen må klippes tre<br />

ganger i uken for å holde ugresset og mosen på<br />

avstand, og blomster drives opp av varmende<br />

stråler og fuktige kvelder.<br />

Samtidig skjer det også noe med alle små<br />

og stor gutter, samt noen jenter, som har funnet<br />

ut at det å springe etter en ball for å prøve å dytte<br />

den inn i et nett er det som hører våren til.<br />

Kamper skal spilles, seire feires og tap svelges<br />

på vei hjem fra en eller annen fotballøkke vi måtte<br />

kjøre i timevis for å finne, bortgjemt som den lå,<br />

i en bydel vi aldri hadde hørt om.<br />

Ungene skal ut å slåss for sin bydels ære og<br />

egen berømmelse, dersom de skulle være så<br />

heldige å få ballen i mål. Jeg står på sidelinjen,<br />

som forelder og trener, kauker som om det var<br />

seriegull det handlet om. Fotballunger har en<br />

tendens til å fremkalle de underligste reaksjoner<br />

hos oss foreldre, spesielt når åtte småunger<br />

klumper seg sammen rundt ballen som om den<br />

skulle vært en magnet, mens vi står og prøver å få<br />

dem til å forstå at én ball er syv for få når åtte<br />

unger skal sparke den samtidig.<br />

Etter to omganger, litt grining og brente<br />

sjanser, heldige mål og knallblå himmel, kan vi<br />

sette oss i bilen og senke skuldrene over nok et<br />

vellykket våreventyr. Når vi endelig har kommet<br />

hjem skal ungene ut på den nyslåtte plenen å<br />

spille enda mer fotball, jeg lurer på hvor all<br />

energien kommer fra mens plentips fra dagens<br />

avis leses med stor interesse: - For å hindre og<br />

hemme mosevekst er det viktig at plenen brukes.<br />

Mose liker ikke å bli tråkket på.<br />

- Hei unger! Får jeg være med å stå i mål?<br />

Christian utfordrer Åse-Lill Sande<br />

i Bokkaskogen barnehage til å si hva<br />

hun er opptatt av akkurat nå.<br />

22

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!