01.08.2014 Views

Spasertur langs bysnittet - Stavanger kommune

Spasertur langs bysnittet - Stavanger kommune

Spasertur langs bysnittet - Stavanger kommune

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Bysnittet<br />

250 års byutvikling og trehusbygging<br />

1 Blå Promenade, 4 km lang tilrettelagt promenade <strong>langs</strong> byens<br />

havn, fra Bjergsted til Badedammen, se egen trykksak<br />

2 Øvre Strandgate 79, 1914, ark. Gustav Helland, bakeri og<br />

bolig, jugendstil, se egen trykksak om Gamle <strong>Stavanger</strong><br />

3 Øvre Strandgate 88, 1841, garveri og hermetikkfabrikk,<br />

nå hermetikkmuseum<br />

4 Øvre Strandgate 80 A, 1828, empirestil, kontor og informasjonssenter<br />

for Foreningen Gamle <strong>Stavanger</strong><br />

5 Øvre Strandgate 60, 1869, empirestil/tidlig sveitserstil<br />

6 Løkkeveien 72, 1856, ombygd før 1900, sveitserstil, bolig/butikk<br />

7 Steingata 8, 1877, sveitserstil<br />

8 Steingata 7, 1860, empire-/sveitserstil, tilbygg fra 1986<br />

9 Kapell, Eiganes gravlund, 1920, ark. J. Thorvaldsen Westbye,<br />

klassisisme<br />

10 Krematorium, Eiganes gravlund, 1940, ark. Bjarne Tøien<br />

11 Steingata 70, 1868, empirestil med jugendvinduer, “B. Hansens<br />

løkke”, tidligere våningshus på gård<br />

12 Steingata/Holbergs gate, fredet furutre<br />

13 Steingata 93 og 95, 2008, Brandsberg-Dahls arkitekter<br />

14 “Eiganes Park”, 2007, Link-Signatur arkitekter<br />

15 Steingata 109, 1954, ark. Thorvald Solheim, senmodernisme<br />

16 Øvre Stokkavei 69, 1935, funksjonalisme, ark. Gustav Helland<br />

17 Øvre Stokkavei 73, 1918, klassisisme<br />

18 Vivendelstien 10, 2005, nyfunkis, ark. Tommie Wilhelmsen<br />

19 Øvre Stokkavei 68, ca 1850, tilbygg i 1995 v/ark. Arne Hoffmann<br />

20 Område Blomsterveien, 1969, ark. Ingeborg og Knut Hoem<br />

21 ca 1850, tidlig sveitserstil, Nessal/Duegården; Pastor Dues hjem,<br />

møtesested for Brødremenigheten<br />

22 Vestre Stokkavei 22, 1850-1900, tidl. gårdsbruk, nå gartneri<br />

23 Område Stokkabrautene, 1967, ark. Retzius og Bjoland, rekkehus,<br />

tilbygg v/Sivert Christian Haaland, 1981<br />

24 Gangveien gjennom grøntdraget gir et inntrykk av det gamle<br />

kulturlandskapet som preget Øvre Stokkavei fram til 1960-tallet<br />

25 Område Gullregnstien, 2003-2005, område med “nyfunkis”-hus,<br />

arkitekter: Ramp, KAP, Edvard F. Andersen og Tommie Wilhelmsen<br />

26 Område Edvard Griegs vei, 1963, ark. Ingeborg og Knut Hoem<br />

27 Omr. Øvre Stokkavei, ca 1920, fire trehus i jugendstil/klassisisme<br />

28 Misjonsmarka, <strong>Stavanger</strong> Boligbyggelags første byggeprosjekt,<br />

1948, ark. W. Hansteen, T. Sørensen og Thv. Solheim<br />

29 Område Solbakkveien,fire murhus i jugendstil/klassisisme, ca 1920<br />

30 Brønngata 63, ca 1860, tidlig sveitserstil, “Solbakken”, landsted,<br />

senere barnehjem m.m.<br />

31 Brønngata 50-52, 1916, sveitserstil<br />

32 Løkkeveien 99, 1950, lagerhall/bilforretning, ark. Gustav Helland<br />

Dyrsnes<br />

Store Stokkavatn<br />

Stoltenbergs<br />

vei<br />

22<br />

Stokkaeidet<br />

H<br />

23<br />

Konvallstien<br />

Anne Grimdalens<br />

vei<br />

S A N D A L<br />

G<br />

F<br />

I<br />

Stokkahagen<br />

Øvre Stokkavei<br />

Stokkabrautene<br />

Stokkatunet<br />

Botaniker Resvolls gate<br />

Blåklokkestien<br />

Rektor Oldens<br />

Litle Stokkavatn<br />

gate<br />

Christian Skredsvigs vei<br />

Vølstadveien<br />

Gerhard Munthes vei<br />

21<br />

L A S S A<br />

Gustav Vigelands vei<br />

S TO K K A<br />

ssaveien<br />

Nedre Stokkavei<br />

Adolph Tiedemands vei<br />

Hans Gudes vei<br />

Syrinveien<br />

Øvre Stokkavei<br />

25<br />

J<br />

24 15<br />

20<br />

Blomsterveien<br />

Byhaugen<br />

Kaprifolveien<br />

18<br />

17<br />

19<br />

Vølstadveien<br />

Olderveien<br />

16<br />

Liljeveien<br />

Dr. Eyes gate<br />

Lindeveien<br />

Fjellfaret<br />

E 39 Ytre Ringvei vest<br />

26<br />

Stemholen<br />

Carl Sundt Hansens gate<br />

Egenes kolonihager<br />

Hjaltlandsgata<br />

Edvard Griegs vei<br />

E<br />

27<br />

Osmund Finnsons v.<br />

Lyngveien<br />

Dues vei<br />

TA S TA<br />

Bjørkeveien<br />

Mester Gottfrieds vei<br />

Halfdan Kjerulfs vei<br />

Øvre Stokkavei<br />

S<br />

Madlaveien<br />

14<br />

Almeveien<br />

13<br />

Randabergveien<br />

Solandsbakken<br />

gate<br />

Andrew Smiths<br />

Nedre Stokkavei<br />

Mosvatnet<br />

12<br />

Lars Dahles vei<br />

K<br />

D<br />

<strong>Stavanger</strong><br />

stadion<br />

Bretlandsgata<br />

Bjørnøygata<br />

Chr. Bjellands g.<br />

Holbergs gate<br />

Vistegata<br />

S<br />

Misjonsveien<br />

Obstfelders vei<br />

K A M P E N<br />

Seehusens<br />

Misjonsmarka<br />

28<br />

11<br />

Tordenskiolds gate<br />

Eiganesveien<br />

gate<br />

Stokkaveien<br />

10<br />

29<br />

Tanke Svilands gate<br />

Olaf Paulus gate<br />

Kampens plass<br />

Steingata<br />

Torfæus gate<br />

Dronningens gate<br />

Christian IVs gate<br />

S<br />

30<br />

Rosenberggata<br />

Sverdrups gate<br />

9<br />

Eiganes gravlund<br />

Olav Nilssons g.<br />

Kampensgata<br />

Brønngata<br />

Alexander Kiellands<br />

Færøygata<br />

Madlaveien<br />

31<br />

Christen Tranes gate<br />

Bjergsted<br />

Borgermester Middelthons gate<br />

gate<br />

Rudlå<br />

L<br />

Schiøtz gate<br />

B<br />

C<br />

E I G A N E S<br />

Hannasdalsgata<br />

Per Sivles vei<br />

Munkehagen<br />

Orknøygata<br />

Løvdahls gate<br />

Erling Skjalgssons g.<br />

E 39 Motorveien<br />

Oscars gate<br />

Niels Juels gate<br />

S<br />

Wessels gate<br />

8<br />

32<br />

7<br />

Møllegata<br />

Vålandskogen<br />

Øvre Strandgate<br />

6<br />

H.Steffens g.<br />

Kannikgata<br />

Tjodolvs gate<br />

Løwolds gate<br />

Nedre Strandgate<br />

Vågen<br />

2<br />

3<br />

4 A 1<br />

5<br />

Løkkeveien<br />

Klinkenberggata<br />

S<br />

Olav Kyrres gate<br />

Jens Zetlitz gate<br />

Prinsens gate<br />

Lars Hertervigs<br />

Engelsminnegata<br />

St.Svithuns gate<br />

Magnus<br />

Torbjørn Hornkloves gate<br />

P<br />

Furras gate<br />

V Å L A N D<br />

Kiellandsmyra<br />

Vålandstårnet<br />

Løkkeveien<br />

TEGNFORKLARING<br />

S E N T R U M<br />

gate<br />

Bernh. Hanssons<br />

Eilert Sundts<br />

Agent Kiellands gate<br />

Lagabøters gate<br />

gate<br />

Cort Adelers gate<br />

Byfogd Finnes gate<br />

Jørgen Moes gate<br />

St. Olavs gate<br />

Opplevelsesrute<br />

Knud Holms gate<br />

gate<br />

Erlands gate<br />

Bygg som er avbildet<br />

Bygg i liste<br />

Område av stor interesse<br />

NORD<br />

0 100 250 m<br />

A Ca 1800 K Ca 1850 I 1967 H<br />

2003<br />

B<br />

27<br />

Byhistorisk snitt<br />

Kaptein Langes<br />

Storgata<br />

gate<br />

Odins gate<br />

S<br />

R<br />

Byfogd<br />

T<br />

B<br />

Symreveien<br />

Dr. Græslies vei<br />

Søren Årstads<br />

vei<br />

Overlege Cappelens gate<br />

F<br />

Andasmauet 5 er av ukjent alder, men er bygd etter 1768 og før<br />

1846. Stilpreget er empire. I 1875 var dette bolig for 3 husstander.<br />

Huset er karakteristisk for den tette bebyggelsen i det vernede området<br />

”Gamle <strong>Stavanger</strong>”. Verneplanen fra 1956 er en av landets eldste.<br />

I starten omfattet den bare 33 hus, men etter flere utvidelser er nå<br />

hele den gamle bebyggelsen på ”Straen” inkludert. (Tils. 209 hus.)<br />

Stokkaveien 73, Bækkelund, er et fredet lyststed fra 1850-tallet. Huset<br />

er bygget i empirestil og er preget av symmetri og klassiske idealer.<br />

På byggetidspunktet lå anlegget for seg selv ute på landet. Nå er det<br />

helårsbolig og ligger i en sentral bydel. Bybebyggelsen begynte så<br />

smått å nå hit ut først rundt 1920. På baksiden ligger også en tjener-/<br />

forpakterbolig og en låve som er ombygd til bolig.<br />

Solborgveien<br />

Tjensvollveien<br />

Henrik Ibsens gate<br />

Fra 1950-tallet ble det bygget mange rekke- og kjedehus i <strong>Stavanger</strong>.<br />

Arkitektene Retzius & Bjoland tegnet i en årrekke slike hus i mange<br />

ulike utforminger. Stokkabrautene (1967) er ett av de mest særpregede<br />

og best bevarte feltene. Noen få av husene har fått mindre<br />

tilbygg, som ikke virker forstyrrende på den karakteristiske helheten.<br />

Kjedehusene har relativt store private hager mot vest.<br />

Mosvangen<br />

Ullandhaugveien<br />

Stokkahagen 1 (arkitekt: Hoem og Folstad, 2003) er en representant<br />

for den nye funkis-bølgen som oppstod på 1990-tallet – men også<br />

for et gammelt håndverk: spontekking. Kledningen er av samme type<br />

som finnes på stavkirketakene. Den er laget av kjerneved og tåler å stå<br />

ubehandlet i mange år. Etter hvert som den blir utsatt for sol og regn,<br />

gråner den. Vindusdetaljer i mørkere treverk gir en vakker kontrast.<br />

Fylkeslege Ebbels gate<br />

Armauer Hanse<br />

S


BYSNITTET - 250 ÅRS BYUTVIKLING<br />

OG TREHUSBYGGING<br />

B<br />

F<br />

På strekningen fra Vågen til Store Stokkavatn (ca 3 km i luftlinje)<br />

kan man studere byens utvikling gjennom hele 250 år. For å få<br />

med flere interessante boligprosjekter anbefales det å bevege<br />

seg litt på tvers av den strake linjen vestover.<br />

Turen starter i Gamle <strong>Stavanger</strong>, selve hjertet i Trehusbyen. Her<br />

finnes enkelte hus fra ca 1750, men de fleste er bygget på<br />

1800-tallet. Boligene ble opprinnelig satt opp av håndverkere<br />

og sjøfolk. I 1865 bodde det i gjennomsnitt 10 personer i hvert<br />

av de små trehusene. Husene lå tilfeldig ordnet <strong>langs</strong> bratte<br />

smug ned til sjøen, på terrasser opp fra Vågen.<br />

Fra Løkkeveien fortsetter utbyggingen av noe større eneboliger<br />

og horisontaldelte tomannsboliger i tre (ca 1900-1960), nå i<br />

regulerte kvartaler og med rettlinjede, brede gater (Stokkaveien,<br />

Brønngata og Steingata), helt fram til Holbergs gate.<br />

I dette området innpasses, mellom 1918 og 1950, områder<br />

med sosial boligbebyggelse (arbeiderboligene i Løvdals gate,<br />

Sjømannshjemmet og Misjonsmarka-blokken.<br />

Sveitserstilen avløste empirestilen i de siste tiårene av 1800-tallet.<br />

Karakteristisk er synlige, utskårne bjelkeender under takutstikket og<br />

krysspostvinduer. Steingata 29 fra 1910 er et godt bevart eksempel.<br />

C<br />

Vestre Stokkavei 4 (Trelastkompaniet i 1989) er en typisk eksponent<br />

for sin tid. Helt ned i detaljene er dette huset gjennomført i 1980-tallets<br />

postmoderne boligstil, som hentet inspirasjon fra både herskapsvillaer<br />

og idylliske sørlandshus – samt amerikanske forbilder.<br />

G<br />

Vest for Holbergs gate bygges, fra ca.1960, eneboliger, rekkehus<br />

og kjedehus i skjønn forening (i området mellom<br />

Steingata og Edvard Griegs vei).<br />

Etter Ytre Ringveg (E39) som skar seg gjennom terrenget rundt<br />

1980, er områdene vestover mot Christian Skredsvig vei bygget<br />

ut med eneboliger <strong>langs</strong> Øvre Stokkavei, med gradvis utfylling<br />

av mindre, tettere byggmesterfelt, etter som eldre gårdsbruk og<br />

senere gartnerier har måttet gi tapt mot det store behovet for<br />

boligtomter (1960-2000).<br />

Fra Christian Skredsvigs vei gjør <strong>Stavanger</strong> Boligbyggelag sin<br />

entre i området. Nå skulle dyrebar tomtegrunn utnyttes bedre<br />

og vi fikk den store Stokkabrautene-utbyggingen med rekkeog<br />

kjedebebyggelse fra 1967. Boligbyggelsen var nå nådd helt<br />

fram til de grønne, vernede områdene rundt Store Stokkavatn.<br />

Etter 1980, da presset på oljebyen økte, ble det behov for å<br />

utnytte boligarealene enda bedre og fortettingsreguleringene<br />

satte inn. Typiske fortettingsprosjekter er gruppen med moderne<br />

eneboliger (fra etter 2000) på små tomter mellom Øvre<br />

Stokkavei og fotgjengerbroen over E 39 (Edvard Griegs vei). Mer<br />

dramatiske eksempler på fortetting finner vi i blokkbebyggelsen<br />

<strong>langs</strong> Øvre Stokkavei - Dues vei og <strong>langs</strong> vestre del av Steingata,<br />

inne på det tidligere stadionområdet.<br />

Denne husgruppen i klassisisme/jugendstil (stadsarkitekt Joh. Thorvaldsen<br />

Westbye, 1920) er ett av flere prosjekter som skulle avhjelpe<br />

bolignøden i byen. Idealet på denne tiden var hagebyen; arbeiderklassen<br />

skulle få tilgang på grønne utearealer.<br />

D<br />

I Vestre Stokkavei 54 (Arkitektkontoret Vest,1993) er det brukt mange<br />

elementer fra tradisjonell byggeskikk. Sammen med trærne ved innkjørselen,<br />

som står igjen etter gårdstunet som en gang lå her, gir dette<br />

et tidløst preg.<br />

J<br />

Bysnittet -<br />

250 års byutvikling<br />

og trehusbygging<br />

Foldere i denne serien<br />

• Blå Promenade - opplevelser <strong>langs</strong> byens havn, 2008<br />

• Gamle <strong>Stavanger</strong> - hjertet i Trehusbyen, 2008<br />

• Eiganes, vestkantens vakre villastrøk, 2008<br />

• Storhaug - mangfold i østre bydel, 2008<br />

I krysset Holbergs gate og Steingata ligger tre vakre villaer fra ca 1930<br />

bygget i jugend-/nyklassisistisk stil. Jugendstilen, med sine smårutede<br />

vinduer og rike ornamenter holdt lenge stand i <strong>Stavanger</strong>.<br />

E<br />

Gullregnstien 8 (arkitekt Tommie Wilhelmsen 2005), er ett av flere nye<br />

hus bygget på et tidligere gårdsbruk. Husene har ulik utforming og<br />

materialbruk, men mange er i ”nyfunkisstil”. Nr 8 er spektakulær i sin<br />

enkelhet og påkostede materialbruk.<br />

L<br />

Andre trykksaker om samme tema<br />

• Trehusbyen <strong>Stavanger</strong>, 1995<br />

• Trehusbyen <strong>Stavanger</strong> og nyere årringer 1952-2008, 2008<br />

• Kulturminneplan for <strong>Stavanger</strong>, 2008<br />

Nettsider<br />

www.stavanger <strong>kommune</strong>.no<br />

(se under plan og utbygging, kilder for bruk i planlegging)<br />

www.arkitektur.no (se under Norwegian Wood)<br />

Tekst: Turid Haaland, og Hanne Windsholt<br />

Foto: Hanne Windsholt<br />

Kart og utforming: Jorunn Imsland<br />

<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>, KBU, 2008<br />

Trykk: Centrum trykkeri, opplag 5000<br />

Langs ”<strong>bysnittet</strong>” kan man avlese en kronologisk utbyggingshistorie,<br />

men bildet blir variert av at eldre gårdsbebyggelse ligger igjen i nyere<br />

bydeler, og at nyere ”infillprosjekter” legges inn i etablerte områder.<br />

Her et leilighetskompleks fra år 2000 ved Aros arkitekter.<br />

Sjømannshjemmet (ark. Waldemar S. Hansteen, 1932) tilhører den<br />

opprinnelige funkis-perioden som har inspirert dagens arkitekter. Det<br />

erstattet et eldre sjømannshjem i Gamle <strong>Stavanger</strong>. Det blir nå bygget<br />

om til små leiligheter med felles takterrasse.<br />

<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong><br />

Kultur og byutvikling

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!