Spasertur langs bysnittet - Stavanger kommune
Spasertur langs bysnittet - Stavanger kommune
Spasertur langs bysnittet - Stavanger kommune
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Bysnittet<br />
250 års byutvikling og trehusbygging<br />
1 Blå Promenade, 4 km lang tilrettelagt promenade <strong>langs</strong> byens<br />
havn, fra Bjergsted til Badedammen, se egen trykksak<br />
2 Øvre Strandgate 79, 1914, ark. Gustav Helland, bakeri og<br />
bolig, jugendstil, se egen trykksak om Gamle <strong>Stavanger</strong><br />
3 Øvre Strandgate 88, 1841, garveri og hermetikkfabrikk,<br />
nå hermetikkmuseum<br />
4 Øvre Strandgate 80 A, 1828, empirestil, kontor og informasjonssenter<br />
for Foreningen Gamle <strong>Stavanger</strong><br />
5 Øvre Strandgate 60, 1869, empirestil/tidlig sveitserstil<br />
6 Løkkeveien 72, 1856, ombygd før 1900, sveitserstil, bolig/butikk<br />
7 Steingata 8, 1877, sveitserstil<br />
8 Steingata 7, 1860, empire-/sveitserstil, tilbygg fra 1986<br />
9 Kapell, Eiganes gravlund, 1920, ark. J. Thorvaldsen Westbye,<br />
klassisisme<br />
10 Krematorium, Eiganes gravlund, 1940, ark. Bjarne Tøien<br />
11 Steingata 70, 1868, empirestil med jugendvinduer, “B. Hansens<br />
løkke”, tidligere våningshus på gård<br />
12 Steingata/Holbergs gate, fredet furutre<br />
13 Steingata 93 og 95, 2008, Brandsberg-Dahls arkitekter<br />
14 “Eiganes Park”, 2007, Link-Signatur arkitekter<br />
15 Steingata 109, 1954, ark. Thorvald Solheim, senmodernisme<br />
16 Øvre Stokkavei 69, 1935, funksjonalisme, ark. Gustav Helland<br />
17 Øvre Stokkavei 73, 1918, klassisisme<br />
18 Vivendelstien 10, 2005, nyfunkis, ark. Tommie Wilhelmsen<br />
19 Øvre Stokkavei 68, ca 1850, tilbygg i 1995 v/ark. Arne Hoffmann<br />
20 Område Blomsterveien, 1969, ark. Ingeborg og Knut Hoem<br />
21 ca 1850, tidlig sveitserstil, Nessal/Duegården; Pastor Dues hjem,<br />
møtesested for Brødremenigheten<br />
22 Vestre Stokkavei 22, 1850-1900, tidl. gårdsbruk, nå gartneri<br />
23 Område Stokkabrautene, 1967, ark. Retzius og Bjoland, rekkehus,<br />
tilbygg v/Sivert Christian Haaland, 1981<br />
24 Gangveien gjennom grøntdraget gir et inntrykk av det gamle<br />
kulturlandskapet som preget Øvre Stokkavei fram til 1960-tallet<br />
25 Område Gullregnstien, 2003-2005, område med “nyfunkis”-hus,<br />
arkitekter: Ramp, KAP, Edvard F. Andersen og Tommie Wilhelmsen<br />
26 Område Edvard Griegs vei, 1963, ark. Ingeborg og Knut Hoem<br />
27 Omr. Øvre Stokkavei, ca 1920, fire trehus i jugendstil/klassisisme<br />
28 Misjonsmarka, <strong>Stavanger</strong> Boligbyggelags første byggeprosjekt,<br />
1948, ark. W. Hansteen, T. Sørensen og Thv. Solheim<br />
29 Område Solbakkveien,fire murhus i jugendstil/klassisisme, ca 1920<br />
30 Brønngata 63, ca 1860, tidlig sveitserstil, “Solbakken”, landsted,<br />
senere barnehjem m.m.<br />
31 Brønngata 50-52, 1916, sveitserstil<br />
32 Løkkeveien 99, 1950, lagerhall/bilforretning, ark. Gustav Helland<br />
Dyrsnes<br />
Store Stokkavatn<br />
Stoltenbergs<br />
vei<br />
22<br />
Stokkaeidet<br />
H<br />
23<br />
Konvallstien<br />
Anne Grimdalens<br />
vei<br />
S A N D A L<br />
G<br />
F<br />
I<br />
Stokkahagen<br />
Øvre Stokkavei<br />
Stokkabrautene<br />
Stokkatunet<br />
Botaniker Resvolls gate<br />
Blåklokkestien<br />
Rektor Oldens<br />
Litle Stokkavatn<br />
gate<br />
Christian Skredsvigs vei<br />
Vølstadveien<br />
Gerhard Munthes vei<br />
21<br />
L A S S A<br />
Gustav Vigelands vei<br />
S TO K K A<br />
ssaveien<br />
Nedre Stokkavei<br />
Adolph Tiedemands vei<br />
Hans Gudes vei<br />
Syrinveien<br />
Øvre Stokkavei<br />
25<br />
J<br />
24 15<br />
20<br />
Blomsterveien<br />
Byhaugen<br />
Kaprifolveien<br />
18<br />
17<br />
19<br />
Vølstadveien<br />
Olderveien<br />
16<br />
Liljeveien<br />
Dr. Eyes gate<br />
Lindeveien<br />
Fjellfaret<br />
E 39 Ytre Ringvei vest<br />
26<br />
Stemholen<br />
Carl Sundt Hansens gate<br />
Egenes kolonihager<br />
Hjaltlandsgata<br />
Edvard Griegs vei<br />
E<br />
27<br />
Osmund Finnsons v.<br />
Lyngveien<br />
Dues vei<br />
TA S TA<br />
Bjørkeveien<br />
Mester Gottfrieds vei<br />
Halfdan Kjerulfs vei<br />
Øvre Stokkavei<br />
S<br />
Madlaveien<br />
14<br />
Almeveien<br />
13<br />
Randabergveien<br />
Solandsbakken<br />
gate<br />
Andrew Smiths<br />
Nedre Stokkavei<br />
Mosvatnet<br />
12<br />
Lars Dahles vei<br />
K<br />
D<br />
<strong>Stavanger</strong><br />
stadion<br />
Bretlandsgata<br />
Bjørnøygata<br />
Chr. Bjellands g.<br />
Holbergs gate<br />
Vistegata<br />
S<br />
Misjonsveien<br />
Obstfelders vei<br />
K A M P E N<br />
Seehusens<br />
Misjonsmarka<br />
28<br />
11<br />
Tordenskiolds gate<br />
Eiganesveien<br />
gate<br />
Stokkaveien<br />
10<br />
29<br />
Tanke Svilands gate<br />
Olaf Paulus gate<br />
Kampens plass<br />
Steingata<br />
Torfæus gate<br />
Dronningens gate<br />
Christian IVs gate<br />
S<br />
30<br />
Rosenberggata<br />
Sverdrups gate<br />
9<br />
Eiganes gravlund<br />
Olav Nilssons g.<br />
Kampensgata<br />
Brønngata<br />
Alexander Kiellands<br />
Færøygata<br />
Madlaveien<br />
31<br />
Christen Tranes gate<br />
Bjergsted<br />
Borgermester Middelthons gate<br />
gate<br />
Rudlå<br />
L<br />
Schiøtz gate<br />
B<br />
C<br />
E I G A N E S<br />
Hannasdalsgata<br />
Per Sivles vei<br />
Munkehagen<br />
Orknøygata<br />
Løvdahls gate<br />
Erling Skjalgssons g.<br />
E 39 Motorveien<br />
Oscars gate<br />
Niels Juels gate<br />
S<br />
Wessels gate<br />
8<br />
32<br />
7<br />
Møllegata<br />
Vålandskogen<br />
Øvre Strandgate<br />
6<br />
H.Steffens g.<br />
Kannikgata<br />
Tjodolvs gate<br />
Løwolds gate<br />
Nedre Strandgate<br />
Vågen<br />
2<br />
3<br />
4 A 1<br />
5<br />
Løkkeveien<br />
Klinkenberggata<br />
S<br />
Olav Kyrres gate<br />
Jens Zetlitz gate<br />
Prinsens gate<br />
Lars Hertervigs<br />
Engelsminnegata<br />
St.Svithuns gate<br />
Magnus<br />
Torbjørn Hornkloves gate<br />
P<br />
Furras gate<br />
V Å L A N D<br />
Kiellandsmyra<br />
Vålandstårnet<br />
Løkkeveien<br />
TEGNFORKLARING<br />
S E N T R U M<br />
gate<br />
Bernh. Hanssons<br />
Eilert Sundts<br />
Agent Kiellands gate<br />
Lagabøters gate<br />
gate<br />
Cort Adelers gate<br />
Byfogd Finnes gate<br />
Jørgen Moes gate<br />
St. Olavs gate<br />
Opplevelsesrute<br />
Knud Holms gate<br />
gate<br />
Erlands gate<br />
Bygg som er avbildet<br />
Bygg i liste<br />
Område av stor interesse<br />
NORD<br />
0 100 250 m<br />
A Ca 1800 K Ca 1850 I 1967 H<br />
2003<br />
B<br />
27<br />
Byhistorisk snitt<br />
Kaptein Langes<br />
Storgata<br />
gate<br />
Odins gate<br />
S<br />
R<br />
Byfogd<br />
T<br />
B<br />
Symreveien<br />
Dr. Græslies vei<br />
Søren Årstads<br />
vei<br />
Overlege Cappelens gate<br />
F<br />
Andasmauet 5 er av ukjent alder, men er bygd etter 1768 og før<br />
1846. Stilpreget er empire. I 1875 var dette bolig for 3 husstander.<br />
Huset er karakteristisk for den tette bebyggelsen i det vernede området<br />
”Gamle <strong>Stavanger</strong>”. Verneplanen fra 1956 er en av landets eldste.<br />
I starten omfattet den bare 33 hus, men etter flere utvidelser er nå<br />
hele den gamle bebyggelsen på ”Straen” inkludert. (Tils. 209 hus.)<br />
Stokkaveien 73, Bækkelund, er et fredet lyststed fra 1850-tallet. Huset<br />
er bygget i empirestil og er preget av symmetri og klassiske idealer.<br />
På byggetidspunktet lå anlegget for seg selv ute på landet. Nå er det<br />
helårsbolig og ligger i en sentral bydel. Bybebyggelsen begynte så<br />
smått å nå hit ut først rundt 1920. På baksiden ligger også en tjener-/<br />
forpakterbolig og en låve som er ombygd til bolig.<br />
Solborgveien<br />
Tjensvollveien<br />
Henrik Ibsens gate<br />
Fra 1950-tallet ble det bygget mange rekke- og kjedehus i <strong>Stavanger</strong>.<br />
Arkitektene Retzius & Bjoland tegnet i en årrekke slike hus i mange<br />
ulike utforminger. Stokkabrautene (1967) er ett av de mest særpregede<br />
og best bevarte feltene. Noen få av husene har fått mindre<br />
tilbygg, som ikke virker forstyrrende på den karakteristiske helheten.<br />
Kjedehusene har relativt store private hager mot vest.<br />
Mosvangen<br />
Ullandhaugveien<br />
Stokkahagen 1 (arkitekt: Hoem og Folstad, 2003) er en representant<br />
for den nye funkis-bølgen som oppstod på 1990-tallet – men også<br />
for et gammelt håndverk: spontekking. Kledningen er av samme type<br />
som finnes på stavkirketakene. Den er laget av kjerneved og tåler å stå<br />
ubehandlet i mange år. Etter hvert som den blir utsatt for sol og regn,<br />
gråner den. Vindusdetaljer i mørkere treverk gir en vakker kontrast.<br />
Fylkeslege Ebbels gate<br />
Armauer Hanse<br />
S
BYSNITTET - 250 ÅRS BYUTVIKLING<br />
OG TREHUSBYGGING<br />
B<br />
F<br />
På strekningen fra Vågen til Store Stokkavatn (ca 3 km i luftlinje)<br />
kan man studere byens utvikling gjennom hele 250 år. For å få<br />
med flere interessante boligprosjekter anbefales det å bevege<br />
seg litt på tvers av den strake linjen vestover.<br />
Turen starter i Gamle <strong>Stavanger</strong>, selve hjertet i Trehusbyen. Her<br />
finnes enkelte hus fra ca 1750, men de fleste er bygget på<br />
1800-tallet. Boligene ble opprinnelig satt opp av håndverkere<br />
og sjøfolk. I 1865 bodde det i gjennomsnitt 10 personer i hvert<br />
av de små trehusene. Husene lå tilfeldig ordnet <strong>langs</strong> bratte<br />
smug ned til sjøen, på terrasser opp fra Vågen.<br />
Fra Løkkeveien fortsetter utbyggingen av noe større eneboliger<br />
og horisontaldelte tomannsboliger i tre (ca 1900-1960), nå i<br />
regulerte kvartaler og med rettlinjede, brede gater (Stokkaveien,<br />
Brønngata og Steingata), helt fram til Holbergs gate.<br />
I dette området innpasses, mellom 1918 og 1950, områder<br />
med sosial boligbebyggelse (arbeiderboligene i Løvdals gate,<br />
Sjømannshjemmet og Misjonsmarka-blokken.<br />
Sveitserstilen avløste empirestilen i de siste tiårene av 1800-tallet.<br />
Karakteristisk er synlige, utskårne bjelkeender under takutstikket og<br />
krysspostvinduer. Steingata 29 fra 1910 er et godt bevart eksempel.<br />
C<br />
Vestre Stokkavei 4 (Trelastkompaniet i 1989) er en typisk eksponent<br />
for sin tid. Helt ned i detaljene er dette huset gjennomført i 1980-tallets<br />
postmoderne boligstil, som hentet inspirasjon fra både herskapsvillaer<br />
og idylliske sørlandshus – samt amerikanske forbilder.<br />
G<br />
Vest for Holbergs gate bygges, fra ca.1960, eneboliger, rekkehus<br />
og kjedehus i skjønn forening (i området mellom<br />
Steingata og Edvard Griegs vei).<br />
Etter Ytre Ringveg (E39) som skar seg gjennom terrenget rundt<br />
1980, er områdene vestover mot Christian Skredsvig vei bygget<br />
ut med eneboliger <strong>langs</strong> Øvre Stokkavei, med gradvis utfylling<br />
av mindre, tettere byggmesterfelt, etter som eldre gårdsbruk og<br />
senere gartnerier har måttet gi tapt mot det store behovet for<br />
boligtomter (1960-2000).<br />
Fra Christian Skredsvigs vei gjør <strong>Stavanger</strong> Boligbyggelag sin<br />
entre i området. Nå skulle dyrebar tomtegrunn utnyttes bedre<br />
og vi fikk den store Stokkabrautene-utbyggingen med rekkeog<br />
kjedebebyggelse fra 1967. Boligbyggelsen var nå nådd helt<br />
fram til de grønne, vernede områdene rundt Store Stokkavatn.<br />
Etter 1980, da presset på oljebyen økte, ble det behov for å<br />
utnytte boligarealene enda bedre og fortettingsreguleringene<br />
satte inn. Typiske fortettingsprosjekter er gruppen med moderne<br />
eneboliger (fra etter 2000) på små tomter mellom Øvre<br />
Stokkavei og fotgjengerbroen over E 39 (Edvard Griegs vei). Mer<br />
dramatiske eksempler på fortetting finner vi i blokkbebyggelsen<br />
<strong>langs</strong> Øvre Stokkavei - Dues vei og <strong>langs</strong> vestre del av Steingata,<br />
inne på det tidligere stadionområdet.<br />
Denne husgruppen i klassisisme/jugendstil (stadsarkitekt Joh. Thorvaldsen<br />
Westbye, 1920) er ett av flere prosjekter som skulle avhjelpe<br />
bolignøden i byen. Idealet på denne tiden var hagebyen; arbeiderklassen<br />
skulle få tilgang på grønne utearealer.<br />
D<br />
I Vestre Stokkavei 54 (Arkitektkontoret Vest,1993) er det brukt mange<br />
elementer fra tradisjonell byggeskikk. Sammen med trærne ved innkjørselen,<br />
som står igjen etter gårdstunet som en gang lå her, gir dette<br />
et tidløst preg.<br />
J<br />
Bysnittet -<br />
250 års byutvikling<br />
og trehusbygging<br />
Foldere i denne serien<br />
• Blå Promenade - opplevelser <strong>langs</strong> byens havn, 2008<br />
• Gamle <strong>Stavanger</strong> - hjertet i Trehusbyen, 2008<br />
• Eiganes, vestkantens vakre villastrøk, 2008<br />
• Storhaug - mangfold i østre bydel, 2008<br />
I krysset Holbergs gate og Steingata ligger tre vakre villaer fra ca 1930<br />
bygget i jugend-/nyklassisistisk stil. Jugendstilen, med sine smårutede<br />
vinduer og rike ornamenter holdt lenge stand i <strong>Stavanger</strong>.<br />
E<br />
Gullregnstien 8 (arkitekt Tommie Wilhelmsen 2005), er ett av flere nye<br />
hus bygget på et tidligere gårdsbruk. Husene har ulik utforming og<br />
materialbruk, men mange er i ”nyfunkisstil”. Nr 8 er spektakulær i sin<br />
enkelhet og påkostede materialbruk.<br />
L<br />
Andre trykksaker om samme tema<br />
• Trehusbyen <strong>Stavanger</strong>, 1995<br />
• Trehusbyen <strong>Stavanger</strong> og nyere årringer 1952-2008, 2008<br />
• Kulturminneplan for <strong>Stavanger</strong>, 2008<br />
Nettsider<br />
www.stavanger <strong>kommune</strong>.no<br />
(se under plan og utbygging, kilder for bruk i planlegging)<br />
www.arkitektur.no (se under Norwegian Wood)<br />
Tekst: Turid Haaland, og Hanne Windsholt<br />
Foto: Hanne Windsholt<br />
Kart og utforming: Jorunn Imsland<br />
<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>, KBU, 2008<br />
Trykk: Centrum trykkeri, opplag 5000<br />
Langs ”<strong>bysnittet</strong>” kan man avlese en kronologisk utbyggingshistorie,<br />
men bildet blir variert av at eldre gårdsbebyggelse ligger igjen i nyere<br />
bydeler, og at nyere ”infillprosjekter” legges inn i etablerte områder.<br />
Her et leilighetskompleks fra år 2000 ved Aros arkitekter.<br />
Sjømannshjemmet (ark. Waldemar S. Hansteen, 1932) tilhører den<br />
opprinnelige funkis-perioden som har inspirert dagens arkitekter. Det<br />
erstattet et eldre sjømannshjem i Gamle <strong>Stavanger</strong>. Det blir nå bygget<br />
om til små leiligheter med felles takterrasse.<br />
<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong><br />
Kultur og byutvikling