Spasertur langs bysnittet - Stavanger kommune

stavanger.kommune.no

Spasertur langs bysnittet - Stavanger kommune

Bysnittet

250 års byutvikling og trehusbygging

1 Blå Promenade, 4 km lang tilrettelagt promenade langs byens

havn, fra Bjergsted til Badedammen, se egen trykksak

2 Øvre Strandgate 79, 1914, ark. Gustav Helland, bakeri og

bolig, jugendstil, se egen trykksak om Gamle Stavanger

3 Øvre Strandgate 88, 1841, garveri og hermetikkfabrikk,

nå hermetikkmuseum

4 Øvre Strandgate 80 A, 1828, empirestil, kontor og informasjonssenter

for Foreningen Gamle Stavanger

5 Øvre Strandgate 60, 1869, empirestil/tidlig sveitserstil

6 Løkkeveien 72, 1856, ombygd før 1900, sveitserstil, bolig/butikk

7 Steingata 8, 1877, sveitserstil

8 Steingata 7, 1860, empire-/sveitserstil, tilbygg fra 1986

9 Kapell, Eiganes gravlund, 1920, ark. J. Thorvaldsen Westbye,

klassisisme

10 Krematorium, Eiganes gravlund, 1940, ark. Bjarne Tøien

11 Steingata 70, 1868, empirestil med jugendvinduer, “B. Hansens

løkke”, tidligere våningshus på gård

12 Steingata/Holbergs gate, fredet furutre

13 Steingata 93 og 95, 2008, Brandsberg-Dahls arkitekter

14 “Eiganes Park”, 2007, Link-Signatur arkitekter

15 Steingata 109, 1954, ark. Thorvald Solheim, senmodernisme

16 Øvre Stokkavei 69, 1935, funksjonalisme, ark. Gustav Helland

17 Øvre Stokkavei 73, 1918, klassisisme

18 Vivendelstien 10, 2005, nyfunkis, ark. Tommie Wilhelmsen

19 Øvre Stokkavei 68, ca 1850, tilbygg i 1995 v/ark. Arne Hoffmann

20 Område Blomsterveien, 1969, ark. Ingeborg og Knut Hoem

21 ca 1850, tidlig sveitserstil, Nessal/Duegården; Pastor Dues hjem,

møtesested for Brødremenigheten

22 Vestre Stokkavei 22, 1850-1900, tidl. gårdsbruk, nå gartneri

23 Område Stokkabrautene, 1967, ark. Retzius og Bjoland, rekkehus,

tilbygg v/Sivert Christian Haaland, 1981

24 Gangveien gjennom grøntdraget gir et inntrykk av det gamle

kulturlandskapet som preget Øvre Stokkavei fram til 1960-tallet

25 Område Gullregnstien, 2003-2005, område med “nyfunkis”-hus,

arkitekter: Ramp, KAP, Edvard F. Andersen og Tommie Wilhelmsen

26 Område Edvard Griegs vei, 1963, ark. Ingeborg og Knut Hoem

27 Omr. Øvre Stokkavei, ca 1920, fire trehus i jugendstil/klassisisme

28 Misjonsmarka, Stavanger Boligbyggelags første byggeprosjekt,

1948, ark. W. Hansteen, T. Sørensen og Thv. Solheim

29 Område Solbakkveien,fire murhus i jugendstil/klassisisme, ca 1920

30 Brønngata 63, ca 1860, tidlig sveitserstil, “Solbakken”, landsted,

senere barnehjem m.m.

31 Brønngata 50-52, 1916, sveitserstil

32 Løkkeveien 99, 1950, lagerhall/bilforretning, ark. Gustav Helland

Dyrsnes

Store Stokkavatn

Stoltenbergs

vei

22

Stokkaeidet

H

23

Konvallstien

Anne Grimdalens

vei

S A N D A L

G

F

I

Stokkahagen

Øvre Stokkavei

Stokkabrautene

Stokkatunet

Botaniker Resvolls gate

Blåklokkestien

Rektor Oldens

Litle Stokkavatn

gate

Christian Skredsvigs vei

Vølstadveien

Gerhard Munthes vei

21

L A S S A

Gustav Vigelands vei

S TO K K A

ssaveien

Nedre Stokkavei

Adolph Tiedemands vei

Hans Gudes vei

Syrinveien

Øvre Stokkavei

25

J

24 15

20

Blomsterveien

Byhaugen

Kaprifolveien

18

17

19

Vølstadveien

Olderveien

16

Liljeveien

Dr. Eyes gate

Lindeveien

Fjellfaret

E 39 Ytre Ringvei vest

26

Stemholen

Carl Sundt Hansens gate

Egenes kolonihager

Hjaltlandsgata

Edvard Griegs vei

E

27

Osmund Finnsons v.

Lyngveien

Dues vei

TA S TA

Bjørkeveien

Mester Gottfrieds vei

Halfdan Kjerulfs vei

Øvre Stokkavei

S

Madlaveien

14

Almeveien

13

Randabergveien

Solandsbakken

gate

Andrew Smiths

Nedre Stokkavei

Mosvatnet

12

Lars Dahles vei

K

D

Stavanger

stadion

Bretlandsgata

Bjørnøygata

Chr. Bjellands g.

Holbergs gate

Vistegata

S

Misjonsveien

Obstfelders vei

K A M P E N

Seehusens

Misjonsmarka

28

11

Tordenskiolds gate

Eiganesveien

gate

Stokkaveien

10

29

Tanke Svilands gate

Olaf Paulus gate

Kampens plass

Steingata

Torfæus gate

Dronningens gate

Christian IVs gate

S

30

Rosenberggata

Sverdrups gate

9

Eiganes gravlund

Olav Nilssons g.

Kampensgata

Brønngata

Alexander Kiellands

Færøygata

Madlaveien

31

Christen Tranes gate

Bjergsted

Borgermester Middelthons gate

gate

Rudlå

L

Schiøtz gate

B

C

E I G A N E S

Hannasdalsgata

Per Sivles vei

Munkehagen

Orknøygata

Løvdahls gate

Erling Skjalgssons g.

E 39 Motorveien

Oscars gate

Niels Juels gate

S

Wessels gate

8

32

7

Møllegata

Vålandskogen

Øvre Strandgate

6

H.Steffens g.

Kannikgata

Tjodolvs gate

Løwolds gate

Nedre Strandgate

Vågen

2

3

4 A 1

5

Løkkeveien

Klinkenberggata

S

Olav Kyrres gate

Jens Zetlitz gate

Prinsens gate

Lars Hertervigs

Engelsminnegata

St.Svithuns gate

Magnus

Torbjørn Hornkloves gate

P

Furras gate

V Å L A N D

Kiellandsmyra

Vålandstårnet

Løkkeveien

TEGNFORKLARING

S E N T R U M

gate

Bernh. Hanssons

Eilert Sundts

Agent Kiellands gate

Lagabøters gate

gate

Cort Adelers gate

Byfogd Finnes gate

Jørgen Moes gate

St. Olavs gate

Opplevelsesrute

Knud Holms gate

gate

Erlands gate

Bygg som er avbildet

Bygg i liste

Område av stor interesse

NORD

0 100 250 m

A Ca 1800 K Ca 1850 I 1967 H

2003

B

27

Byhistorisk snitt

Kaptein Langes

Storgata

gate

Odins gate

S

R

Byfogd

T

B

Symreveien

Dr. Græslies vei

Søren Årstads

vei

Overlege Cappelens gate

F

Andasmauet 5 er av ukjent alder, men er bygd etter 1768 og før

1846. Stilpreget er empire. I 1875 var dette bolig for 3 husstander.

Huset er karakteristisk for den tette bebyggelsen i det vernede området

”Gamle Stavanger”. Verneplanen fra 1956 er en av landets eldste.

I starten omfattet den bare 33 hus, men etter flere utvidelser er nå

hele den gamle bebyggelsen på ”Straen” inkludert. (Tils. 209 hus.)

Stokkaveien 73, Bækkelund, er et fredet lyststed fra 1850-tallet. Huset

er bygget i empirestil og er preget av symmetri og klassiske idealer.

På byggetidspunktet lå anlegget for seg selv ute på landet. Nå er det

helårsbolig og ligger i en sentral bydel. Bybebyggelsen begynte så

smått å nå hit ut først rundt 1920. På baksiden ligger også en tjener-/

forpakterbolig og en låve som er ombygd til bolig.

Solborgveien

Tjensvollveien

Henrik Ibsens gate

Fra 1950-tallet ble det bygget mange rekke- og kjedehus i Stavanger.

Arkitektene Retzius & Bjoland tegnet i en årrekke slike hus i mange

ulike utforminger. Stokkabrautene (1967) er ett av de mest særpregede

og best bevarte feltene. Noen få av husene har fått mindre

tilbygg, som ikke virker forstyrrende på den karakteristiske helheten.

Kjedehusene har relativt store private hager mot vest.

Mosvangen

Ullandhaugveien

Stokkahagen 1 (arkitekt: Hoem og Folstad, 2003) er en representant

for den nye funkis-bølgen som oppstod på 1990-tallet – men også

for et gammelt håndverk: spontekking. Kledningen er av samme type

som finnes på stavkirketakene. Den er laget av kjerneved og tåler å stå

ubehandlet i mange år. Etter hvert som den blir utsatt for sol og regn,

gråner den. Vindusdetaljer i mørkere treverk gir en vakker kontrast.

Fylkeslege Ebbels gate

Armauer Hanse

S


BYSNITTET - 250 ÅRS BYUTVIKLING

OG TREHUSBYGGING

B

F

På strekningen fra Vågen til Store Stokkavatn (ca 3 km i luftlinje)

kan man studere byens utvikling gjennom hele 250 år. For å få

med flere interessante boligprosjekter anbefales det å bevege

seg litt på tvers av den strake linjen vestover.

Turen starter i Gamle Stavanger, selve hjertet i Trehusbyen. Her

finnes enkelte hus fra ca 1750, men de fleste er bygget på

1800-tallet. Boligene ble opprinnelig satt opp av håndverkere

og sjøfolk. I 1865 bodde det i gjennomsnitt 10 personer i hvert

av de små trehusene. Husene lå tilfeldig ordnet langs bratte

smug ned til sjøen, på terrasser opp fra Vågen.

Fra Løkkeveien fortsetter utbyggingen av noe større eneboliger

og horisontaldelte tomannsboliger i tre (ca 1900-1960), nå i

regulerte kvartaler og med rettlinjede, brede gater (Stokkaveien,

Brønngata og Steingata), helt fram til Holbergs gate.

I dette området innpasses, mellom 1918 og 1950, områder

med sosial boligbebyggelse (arbeiderboligene i Løvdals gate,

Sjømannshjemmet og Misjonsmarka-blokken.

Sveitserstilen avløste empirestilen i de siste tiårene av 1800-tallet.

Karakteristisk er synlige, utskårne bjelkeender under takutstikket og

krysspostvinduer. Steingata 29 fra 1910 er et godt bevart eksempel.

C

Vestre Stokkavei 4 (Trelastkompaniet i 1989) er en typisk eksponent

for sin tid. Helt ned i detaljene er dette huset gjennomført i 1980-tallets

postmoderne boligstil, som hentet inspirasjon fra både herskapsvillaer

og idylliske sørlandshus – samt amerikanske forbilder.

G

Vest for Holbergs gate bygges, fra ca.1960, eneboliger, rekkehus

og kjedehus i skjønn forening (i området mellom

Steingata og Edvard Griegs vei).

Etter Ytre Ringveg (E39) som skar seg gjennom terrenget rundt

1980, er områdene vestover mot Christian Skredsvig vei bygget

ut med eneboliger langs Øvre Stokkavei, med gradvis utfylling

av mindre, tettere byggmesterfelt, etter som eldre gårdsbruk og

senere gartnerier har måttet gi tapt mot det store behovet for

boligtomter (1960-2000).

Fra Christian Skredsvigs vei gjør Stavanger Boligbyggelag sin

entre i området. Nå skulle dyrebar tomtegrunn utnyttes bedre

og vi fikk den store Stokkabrautene-utbyggingen med rekkeog

kjedebebyggelse fra 1967. Boligbyggelsen var nå nådd helt

fram til de grønne, vernede områdene rundt Store Stokkavatn.

Etter 1980, da presset på oljebyen økte, ble det behov for å

utnytte boligarealene enda bedre og fortettingsreguleringene

satte inn. Typiske fortettingsprosjekter er gruppen med moderne

eneboliger (fra etter 2000) på små tomter mellom Øvre

Stokkavei og fotgjengerbroen over E 39 (Edvard Griegs vei). Mer

dramatiske eksempler på fortetting finner vi i blokkbebyggelsen

langs Øvre Stokkavei - Dues vei og langs vestre del av Steingata,

inne på det tidligere stadionområdet.

Denne husgruppen i klassisisme/jugendstil (stadsarkitekt Joh. Thorvaldsen

Westbye, 1920) er ett av flere prosjekter som skulle avhjelpe

bolignøden i byen. Idealet på denne tiden var hagebyen; arbeiderklassen

skulle få tilgang på grønne utearealer.

D

I Vestre Stokkavei 54 (Arkitektkontoret Vest,1993) er det brukt mange

elementer fra tradisjonell byggeskikk. Sammen med trærne ved innkjørselen,

som står igjen etter gårdstunet som en gang lå her, gir dette

et tidløst preg.

J

Bysnittet -

250 års byutvikling

og trehusbygging

Foldere i denne serien

• Blå Promenade - opplevelser langs byens havn, 2008

• Gamle Stavanger - hjertet i Trehusbyen, 2008

• Eiganes, vestkantens vakre villastrøk, 2008

• Storhaug - mangfold i østre bydel, 2008

I krysset Holbergs gate og Steingata ligger tre vakre villaer fra ca 1930

bygget i jugend-/nyklassisistisk stil. Jugendstilen, med sine smårutede

vinduer og rike ornamenter holdt lenge stand i Stavanger.

E

Gullregnstien 8 (arkitekt Tommie Wilhelmsen 2005), er ett av flere nye

hus bygget på et tidligere gårdsbruk. Husene har ulik utforming og

materialbruk, men mange er i ”nyfunkisstil”. Nr 8 er spektakulær i sin

enkelhet og påkostede materialbruk.

L

Andre trykksaker om samme tema

• Trehusbyen Stavanger, 1995

• Trehusbyen Stavanger og nyere årringer 1952-2008, 2008

• Kulturminneplan for Stavanger, 2008

Nettsider

www.stavanger kommune.no

(se under plan og utbygging, kilder for bruk i planlegging)

www.arkitektur.no (se under Norwegian Wood)

Tekst: Turid Haaland, og Hanne Windsholt

Foto: Hanne Windsholt

Kart og utforming: Jorunn Imsland

Stavanger kommune, KBU, 2008

Trykk: Centrum trykkeri, opplag 5000

Langs ”bysnittet” kan man avlese en kronologisk utbyggingshistorie,

men bildet blir variert av at eldre gårdsbebyggelse ligger igjen i nyere

bydeler, og at nyere ”infillprosjekter” legges inn i etablerte områder.

Her et leilighetskompleks fra år 2000 ved Aros arkitekter.

Sjømannshjemmet (ark. Waldemar S. Hansteen, 1932) tilhører den

opprinnelige funkis-perioden som har inspirert dagens arkitekter. Det

erstattet et eldre sjømannshjem i Gamle Stavanger. Det blir nå bygget

om til små leiligheter med felles takterrasse.

Stavanger kommune

Kultur og byutvikling

More magazines by this user
Similar magazines