Mortepumpen nr. 2 2007 - Stavanger kommune

stavanger.kommune.no

Mortepumpen nr. 2 2007 - Stavanger kommune

Mortepumpen Mortepumpen 30 30 år år

NR. 2

2007

30. ÅRGANG

INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGER


Informasjonsblad for eldre

i Stavanger

Utgitt av:

Stavanger kommune

Oppvekst og levekår

Redaktør:

Stein Hugo Kjelby

Redaksjonskomité:

Inger Lied

inger.lied@stavanger.kommune.no

Helga Laake

hlaake@online.no

Halvor Ingebrethsen

halvor.ingebrethsen@chello.no

Gerd Borgenvik

gebo80@msn.com

Stein Hugo Kjelby

skjelby@stavanger.kommune.no

Redaksjonens adresse:

«Mortepumpen»

Eiganes og Tasta

helse- og sosialdistrikt

Løkkeveien 99

Postboks 55, 4001 Stavanger

Tlf. 51 50 82 96

Bladet kommer ut 4 ganger pr.

år og sendes fritt til alle over

67 år i Stavanger kommune

Neste nummer kommer ut

24. september 2007

Stoff må være i redaksjonen

20. august 2007

Forsidebilde:

Margot Pedersen fikk kongens

fortjenestemedalje i gull. Her

fra overrekkelsen på Ledaal,

sammen med fylkesmann

Tora Aasland.

Foto:

Helga Laake

Opplag:

12.000 eksemplarer

Trykk og layout:

Allservice AS

4017 Stavanger

Internett:

www.stavanger.kommune.no

Publikasjoner

På redaktørkrakken:

Hjerte av gull

Gjennom alle tider har menneskene målt sine

varer, tjenester og eiendom i datidens og samfunnets

valutabegrep. Fra glassperler til gull. Rart å

tenke på for oss, at faktisk var glassperler, i noen

samfunn, mer verdsatt enn gull. Vi måler heller ikke

lengre våre verdier i gull, men i kroner. En mer praktisk

og håndterlig betalingsform enn gull.

Vi kjenner alle uttrykket «å ha et hjerte av gull».

Dette uttrykket handler ikke om hard valuta.

Heller ikke om jordisk rikdom. Det beskriver godhet.

Der er mange gode mennesker, men ikke alle

har «hjerte av gull». Der ligger forskjellen. Og forskjellen

er nok den at de med «hjerte av gull» kanskje

gir det lille ekstra og som blir lagt merke til,

både av dem som mottar og dem som observerer.

Nå skal vi være varsomme og ikke gå i grøften og

glorifisere. Vi vet at det er svært mange gode

mennesker som aldri, og heller ikke vil, komme i

rampelyset for det de gjør. Vi fornemmer likevel

dybden og forstår verdien i uttrykket «et hjerte av

gull».

Stavanger har opp igjennom tidene hatt mange

personer som har fått kongens fortjenestemedalje.

Personene er blitt lagt merke til fordi de har gjort

en særlig innsats. Så opplever vi at i Norge er det

kun kongen som verdsetter i edelt metall. I dette

nummer presenterer vi Margot Pedersen som nylig

mottok kongens fortjenestemedalje i gull for sitt frivillige

arbeid. Hun vil nok være i kategorien blant

dem som har «et hjerte av gull».

Æres den som æres bør. Mortepumpen gratulerer.

2


BYPROFILEN

Irma Bruun Hodne

Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen

Byprofilen med sine kjære små – og store.

Det vi ikke umiddelbart kjenner til og vet

om enkelte mennesker, er i denne nye

«datatid» tilgjengelig på andre områder.

Nå er imidlertid mange sikkert godt kjent

med hva byprofilen denne gang representerer,

men vi har en mulighet til å finne

fram til sider som kanskje ikke er så

kjent, ved å gå inn på internett å søke der.

Et av stedene hvor opplysninger florerer

om de fleste av oss, er programmet som

har betegnelsen «Google». Ved første forsøk

på navnet Irma Bruun Hodne, fikk vi

ti treff, bare innenfor en kategori. Og det

er mange å velge mellom. Innledningsvis

tar vi med noen «treff» som vi «frykter»

byprofilen vår ikke vil si så mye om. Vi

opplever henne nemlig som en beskjeden

profil i egne øyne. Her er noe av det vi

fant: Forfatteren Arvid Møller har skrevet

bok om Irma Bruun Hodne og hennes

mann, maleren Erling Hodne. Boken kom

ut i år 2000. – I et oppslag Jærbladet

hadde 16. september 2005,

er hun en av mange, som

sammen med sin mann blir

omtalt i et stort oppslag med

tittelen «Gjensyn med

rogalandskunstens veteraner».

Og sammen med disse

to nevnes flere kjente kunstnere

fra fylket vårt, så som

Frank Frantzen, Oskar Sørreime,

Annalise Convad og

hennes avdøde ektemann,

Harald Stokkeland. Når det

gjelder ekteparet Hodne

bemerkes det at atelieret er

fylt av hans bilder og hennes

skulpturer og at de har et

3


Karakteristisk Bruun Hodne skulptur. Det store maleriet bak heter «Gartneren» som ses til høyre

under blomsterranken. Malt av ekteparet Hodnes datter, Siri. Slekt skal følge slekters gang.

livsverk bak seg, innenfor fire vegger, i et

atelier med utsikt over Hafrsfjord, som

nok har gitt verdifull inspirasjon både til

bilder og skulpturer. Slik ble vel også

Arne Garborg inspirert til å skrive diktet

«Det stig av hav eit alveland …», når han

fra Knudaheio så Nordsjøen stige opp

over det flate Jærlandskapet.

Videre finner vi på Google-sidene

bilde av Irma Bruun Hodne sammen med

skultpturen «Skarven». Det er en sjøfugl

som illustrerer Rachel Carsons engasjement

for å redde livet i havet. Skulpturen

representerer en dyreart som er truet av

menneskets ukritiske bruk av kjemikalier.

Prisen ble delt ut under ENS-konferansen

i Stavanger i 1991. I 2001 var det

Kvinner Viser Vei-messen i Stavanger

som sto for utdelingen. I 2003 under

«Internasjonal uke» og i 2005 under

«Forskningsdagene». Rachel Carson var

en sterk forkjemper for ukritisk bruk av

kjemikalier og har en solid utdannelse og

bakgrunn for bekjempelse av miljøforringelse.

Og det er Irma Brunn Hodne

som har laget skulpturen som gis til pro-

4


filerte forkjempere for et bedre miljø for

oss alle.

Så langt internett. Nå direkte over til

byprofilen selv, som vi møter smilende og

vennlig i kunstnerhjemmet ved Hafrsfjorden.

Der tar vi utgangspunkt i nettopp

skulpturen «Skarven» som hun forteller

var vanskelig å danne seg et bilde av da

den for det meste var i flukt. Hun besøkte

derfor Stavanger Museum, hvor hun visste

det fantes en skarv som hun kunne ta

nærmere i øyesyn. Og dermed ble fuglen

til, også i leire.

Oppvekst og kunst

Det hører med til god folkeskikk ikke å

spørre om en dames alder. Men da forfatteren

Arvid Møller har skrevet bøker både

om forfattere, konger, dronninger og billedkunstnere,

og bl.a. også skrevet bok

om ekteparet Irma Bruun Hodne og mannen,

maleren Erling Hodne, hvor han ikke

har sjenert seg over å nevne fødsels-årstall,

må også vi få lov å nevne at hun ble

født i Oslo i 1919 og han i Stavanger

samme år. Hun følte tidlig lysten til å

arbeide med bilder og med farger. Imidlertid

hadde hun ikke helt «tak» på fargene

og dette gjorde det selvsagt vanskelig

å uttrykke seg i bilder. – Da jeg imidlertid

fikk en klump leire i hånden, da

følte jeg at dette måtte bli mitt materiale.

Leiren lå så godt i hånden, forteller hun.

Hun minnes videre hvordan også familien

etter hvert ble engasjert i det hun arbeidet

med. Og arbeide kunne ta tid når hun ikke

i første omgang fikk det slik hun ville.

Og hun fortsatte inntil det hun ville skape,

var skapt. Da nyttet det ikke at familien

rundt henne, mor, far og en søster mente

at skulpturen var fin nok. Den var ikke det

før hun mente det selv. – Det var sterkt

engasjement rundt meg når jeg arbeidet,

minnes hun med et smil.

Irma Bruun Hodne vokste opp på Stabæk

med alle skoleår på det hjemlige

plan, som hun uttrykker seg. Moren var

hjemmeværende, lærerutdannet og med

10 års «fartstid» i Oslo Øst og underviste

også i musikk. Profilen vår forteller

videre at hun selv var preget av et lite

«handikapp», noe som i våre dager ikke

betegnes som det. – Jeg var nemlig venstrehendt,

keivhendt, ler hun. Det har

tydeligvis ikke hatt noen synlig betydning

i negativ forstand for hennes kunst. – Da

jeg var 12 år fikk jeg prøve meg på ABCskolen,

en korrespondanseskole hvor det

også het at «kan du skrive, kan du også

tegne». Selv om jeg var venstrehendt, tegnet

jeg til alle tider. Jeg var da i 17–18 års

alderen og fikk en ungdomstid med interessante

utfordringer. Vi flyttet til Asker i

1932 hvor jeg bl.a. fikk bli med i Asker

kristelige ungdomsforening og fikk en fin

tid sammen med gode venner i et godt fellesskap

som siden har betydd mye for meg

i livet. Vi flakket noe om inntil vi i 1937

bosatte oss i den såkalte «Kunstnerdalen»

hvor Hulda og Arne Garborg i sin tid var

de to mest kjente som hadde bodd der. Jeg

begynte i 1937 å modellere i plastelin. Og

søkte meg inn på Statens Håndverks- og

Kunstindustriskole i 1939–1942. Jeg følte

at leire lå godt til rette for fingrene mine

og det var vel da jeg fant ut hva som kom

til å oppta meg i årene som da lå foran.

Veivalg og utdannelse

– Har du noen gang angret på at du

valgte «kunstens tornefulle vei»? spør

vi. Hun «arresterer» uttrykket «torneful-

5


Mor og barn, prototypen i atelieret. – Ferdig støpt i bronsje ved Mosheim sykehjem.

le». Og føyer til at denne utfordringen til å

skape, var noe hun påtok seg. – Å skape

noe, gir mening i livet. Hun har heller ikke

noe til overs for at det går et skille mellom

amatør og profesjonell kunstner, som vi

antydet under samtalen. – Alle starter vi

som amatører, mener hun. – Det er utviklingen

av vårt «amatørskap» som preger

oss senere i livet i det arbeid vi utfører.

I 1946 begynte Irma Bruun Hodne på

Statens Kunstakademi i Oslo, en studie på

3 år. Fra den tiden minnes hun med glede

sine lærere, Stinius Fredriksen og Per

Palle Storm. «Kravstore tungvektere»

innenfor faget, skriver Fredrik Koch om

disse i sitt forord til boken om ekteparet

Hodne. Hun snakker med varme og takknemlighet

om dem hun fikk sin utdannelse

gjennom. I 1952 var hun hospitant

ved Det kongelige Akademi i Kjøbenhavn.

Vi er videre interessert i hvordan hun

stiller seg til nåtidens uttrykksformer,

gjerne omtalt som den «non-figurative».

På den måten hun svarer får vi inntrykk

av respekt for andre uttrykksmåter enn

6


den hun selv representerer. Hun betegner

denne formen som «uten grenser» og med

det mener hun mangfoldig i sitt uttrykk.

Men hun lar skinne gjennom at om man

selv er utøvende kunstner, er det retninger

innen kunsten man ikke helt forstår, –

men respekterer. – Jeg får vel svare slik

Picasso ble omtalt, sier hun, at «han

åpnet alle veier, men stengte alle dører.»

Ideer og motiv

Vi er sikkert mange som har oppdaget at

Irma Bruun Hodne har en forkjærlighet

for portretter, særlig av barn. Hun understreker

da også at så er tilfelle. Hun forteller

at det er ulike opplevelser gjennom

livet som har gitt henne ideer til utforming

i leire. Og ved å se på hennes arbeider,

enten det nå er in natura, eller avbildninger

som vi bl.a. finner rikelig av i

boken til Arvid Møller, skriver han at

«arbeidene hennes først og fremst utmerket

seg ved at de er sikkert modellert i en

fast skulpturell form, samtidig som de

eier en stor grad av følsomhet i uttrykket.

– Hvordan er det så å bo sammen, være

sammen om alt som har med hverdagen å

gjøre, til og med yrkesutøvelsen, – i

samme hus? spør vi, – kanskje noe naivt

spurt?

– I vårt tilfelle, svarer hun, – har dette

vært en velsignelse. Vi har vært til gjensidig

inspirasjon og hatt respekt for hverandres

uttrykksmåter. Jeg prøvde meg jo,

som nevnt, med farger og palett, men fant

ut at jeg ikke skulle male, selv om jeg

beundret malingens kunst. Og så møter

jeg en mann som er maler, men som også

er interessert i skulpturer. Kan det tenkes

noen bedre kombinasjon for et ektepar

gjennom et langt liv?

Vi lar dette være sluttreplikken fra

samtalen med en beskjeden, men stor

kunstner både i ord og gjerning.

Kort litt fra Irma Bruun Hodnes

biografiske liste:

I 15 år, fra 1971 til 1986, var hun formingslærer

ved Døveskolen i Stavanger.

La oss videre se litt over noe av det hun

har vært representert ved gjennom

Utstillinger og innkjøp:

Statens høstutstilling fra 1952.

Vestlandsutstillingen fra 1954

Stavanger kunstforening

Kunstforeningene i Ålesund – Kristiansand

– Bergen – Klepp.

Stord kunstlag

Rogaland kunstmuseum

Innkjøpt av Norsk Kulturråd

Innkjøpt av Stavanger kommune

Barnegruppe Østre Bydel, Stavanger

Relieff Ganddal skole

Haugesund galleri

Relieff Ankerbygget

«Mor og barn» Mosheim aldershjem

Gustav Natvig Pedersen, byste i Kleivaparken,

Stavanger.

Medlemskap og verv:

Bildende kunstneres forening

Norsk billedhuggerforening

Jurymedlem Vestlandsutstillingen

Utsmykkingskonsulent ved flere skoler i

Stavanger

Styremedlem Stavanger kunstforening

Styremedlem i Stavanger faste galleri.

Omtalt i:

Norsk kulturleksikon – Norske billedhuggere

i dag – Kunstnerliv i Rogaland –

Skulptur i Norge – Skulptur i Stavanger

og mye, – mye mer.

7


Kongens fortjenestemedalje

i gull til Margot Pedersen

Tekst og foto: Helga Laake

I sin tale la Fylkesmann Tora Aasland særlig vekt på det som nok er det mest

imponerende i dette arbeidet, nemlig kafe- og kulturtilbudet på kreftavdelingen

ved Stavanger Universitetssjukehus, samt serveringstilbudet på «Lindrende

Enhet» ved Boganes sykehjem. Det kan ikke stikkes under en stol at det er disse

tiltakene Kongen har lagt særlig vekt på ved tildelingen av gullmedaljen.

Da Margot Pedersen (76) ble hedret med

Kongens fortjenestemedalje i gull for sitt

mangeårige frivillige arbeid for kreftrammede

og deres pårørende, var det stor stas

og mange blide ansikter å se på Ledaal.

Men den blideste var nok Margot selv.

Hun lyste som en sol, der hun sto i sin

vakre Rogalandsbunad og ønsket slekt og

venner velkommen til den fine markeringen

som Stavanger kommune hadde stelt i

stand for henne på selveste Ledaal.

I tillegg til sin nærmeste familie og venner,

gamle kollegaer og medarbeidere i

Statoil og Odd Fellow, var de der alle de

andre også, som må være tilstede ved en

slik anledning.

Ordfører Leif Johan Sevland i egen høye

person var der selvsagt – som vertskap for

evenementet, men også andre representanter

for den politiske ledelsen i kommunen,

blandt annet Hilmar Egeli som leder av

eldrerådet. Den viktigste av alle koryfeene

denne dagen var likevel fylkesmann Tora

Aasland, som representerte selveste

majesteten og som derfor også overrakte

medaljen.

Margot Pedersen og Leif Johan Sevland

Men før Tora Aasland fikk ordet, ble

oppmerksomheter rettet mot 2 musikere

som sto klar med sine instrumenter – en

fiolin og et trekkspill – åpenbart i den hensikt

å åpne denne høytidelige seremonien

med litt musikk. Og da det ble fortalt at

den ene av musikerne var Margots egen

sønn, Eivind One Pedersen, og den andre

var førstefiolinist i symfoniorkesteret,

Florian Kellerhals, ble selvsagt forvent-

8


Florian Kellerhals og Eivind One Pedersen.

ningen til det som nå skulle skje ekstra

stor. Og vi ble ikke skuffet. For i løpet av

noen sekunder klarte disse to musikerne –

med tonene fra en argentinsk tango – å

nesten få oss til å glemme hvorfor vi var

der! Jeg vil likevel

hevde at en mer henrivende

måte å innlede

en medaljeoverrekkelse

på, skal man lete

lenge etter!

Tora Aasland holdt

deretter en vakker tale

for Margot da hun

overrakte medaljen.

Hun omtalte først

Margot som det vennlige

og fine mennesket

hun er – og hvordan

dette kommer til

uttrykk i all hennes

gjøren og laden – ikke

minst i det frivillige

arbeidet. Deretter gav

hun en ganske detaljert

orientering både

om tilbudet for de kreftsyke på

Boganes Lindrende Enhet og

om det som nok er det mest

imponerende i dette arbeidet,

nemlig artoteket og kafeen

Sirius på kreftavdelingen ved

Stavanger Universitetssjukehus.

Det kan ikke stikkes under

en stol at det er disse tiltakene

Kongen har lagt særlig vekt på

ved tildelingen av gullmedaljen.

Men fordi både Sirius og

tiltaket på Boganes vil bli

omtalt spesielt i neste nummer

av Mortepumpen, tar jeg ikke

med mer om dette her.

Etter at fylkesmannen hadde festet medaljen

på brystet til den åpenbart stolte, men

samtidig så beskjedne mottakeren (for

egentlig syns Margot at dette er nesten for

mye av det gode!) fulgte flere talere opp

Rigmor Tou, leder for Rebekkalosjene, gratulerer.

9


Tora Aasland og Margot Pedersen.

med gode ord og blomster. Den første taleren

var Distrikts Storsire, eller mer forståelig

for de fleste av oss, lederen for alle

Rebekkalosjene i distriktet Rigmor Tou,

som meget generøst gav til kjenne den pris

man satte på Margot ikke bare i Rebekkalosjen

men i Odd Fellow som helhet. Deretter

hilste Hilmar Egeli fra eldrerådet,

også han med mange god-ord og blomster.

Den som likevel rørte oss mest var Margots

yngste sønn Morten Pedersen, da han

på en enkel og likefrem måte gratulerte

moren, og med kjærlige ord også hilste fra

de to andre brødrene.

Etter alle disse fine ordene, opplevde

nok samtlige av oss tilstedeværende at

gullmedaljen denne gang var kommet frem

til riktig adresse! Og da Margot avslutningsvis

holdt sin takketale, der hun også

oppsummerte sitt liv og sin livsgjerning,

ble denne opplevelsen ettertrykkelig

bekreftet.

Da Eivind One helt til slutt spilte en av

sine egne komposisjoner – et stykke han

faktisk laget til filmen «Karachi» – gav disse

eiendommelig vakre tonene akkurat den

stemningen og ikke minst pausen vi nå

trengte for å samle oss om det nest beste,

nemlig serveringen av mat og drikke. Serveringen

på Ledaal er alltid i en klasse for seg!

Etter at seremonien på Ledaal var avsluttet,

fortsatte feiringen av Margot på Skipper

Worse, men dette var i privat regi, og vil

derfor ikke bli omtalt i Mortepumpen!

10


Karsten Skadberg

Årets forfatter 2007

Stavangerbokens Venner har valgt Karsten Skadberg til Årets forfatter

2007, sikkert til glede for mange eldre som minnes læreren, misjonsmannen,

gutteklubblederen og forfatteren. «En hedersmann som betydde mye

for byen», sier noen. «Vi så opp til ham som en helt,» sier en som var med

i gutteklubben Sydkorset.

Foreldrene var innflyttere, men Karsten

Skadberg var ekte Stavangergutt. Han

ble født i Lysefjordsgaten i 1916, og

etter en del flytting slo familien seg til ro

i eget hus i Solbakkeveien 7, og det var

fra miljøet her at han hentet mye av sin

inspirasjon til forfatterskapet.

Foreldrene hadde haugianske røtter og

høye moralske idealer, noe som kom til å

prege Karsten Skadberg gjennom hele livet.

En engasjert Karsten Skadberg 17. mai.

11


Etter folkeskole på Solvang, realskole

og ettårig handelsskole fikk han jobb

som selger hos ingeniør Finn Brodal.

Siden tok han artium som privatist og

lærerskolen på Stord.

Dermed var livsveien staket ut. Det

var barna som alltid kom til å stå hans

hjerte nærmest.

Før han kunne gi seg i kast med lærergjerningen,

ble han imidlertid arrestert

av tyskerne, i forbindelse med læreropprøret

mot Quisling og hans direktiver,

men i 1943 kunne han endelig ta fatt som

lærer. Samme år giftet han seg med Gerd

Alice Torgersen fra Kampensgata. De

fikk to gutter, som begge ble lærere i

grunnskolen i Stavanger.

I 1946 til 1950 var han tilknyttet

litteraturavdelingen i NMS, og

her kom han inn i et litterært miljø

som stimulerte hans egen skrivelyst.

Det begynte med guttebøker

og misjonærbiografier. De tre guttebøkene

«Mot mål Ove», «Ove

Tjuvstarter» og «Ove i innspurten»

ble svært populære og kom ut

i henholdsvis 11000, 9000 og

8000 eksemplarer, oppsiktsvekkende

store tall til barnebøker å

være. Målet med disse bøkene var

å vise barna hvor viktig det var å

verdsette heim, skole og kirke.

Han skrev artikler, prologer og

dikt og var en skattet foredragsholder.

Karsten Skadberg var

interessert i historie, ikke minst

historien til den byen han vokste

opp i, og det var derfor med glede han

tok imot utfordringen om å skrive byens

historie for ungdom i forbindelse med

Stavanger bys 850-årsjubileum. Boka

kom i 1975 og har vært flittig brukt i

skolen like til våre dager.

I 1981 fikk han Aftenbladets hederspris

«Markblomster» for sin innsats som

lærer, og fordi han hadde gjort Auglend

til en syngende skole i 17. maitoget.

Karsten Skadberg døde på post. Han

ble funnet i sin kontorstol den 22. april

1982, åtte dager før han ville ha fylt 66

år. En hedersmann hadde «stridd den

gode strid, fullført løpet og bevart

troen.»

12


TRO OG TANKE

«Seier’n er vår!»

Noen minner sitter som spikret fast hos oss som har levd en stund. Ikke

minst dukker de opp i mai – maidagene i 1945! I Oslo, hvor jeg bodde, dro

vi tenåringer og mange andre – mot sentrum for å feire. Lastebiler åpnet planet

for oss – det ble mer enn fullt. Vi kjørte uten noe mål – vi måtte bare

juble: «Seier'n er vår!» En bokhandler satte plakat på døra: «Stengt p.g.a

glede!» og ble med... Men var egentlig «seier'n» vår? Hadde lille Norge

noen sjanse mot Hitler-Tyskland? Vel gjorde «gutta på skauen» og handelsflåten

en fantastisk innsats, men det var våre mektige allierte som sørget for

«seier'n».

Slik er det også i livet. I den store verden, og i vår lille. «Ondskapens

åndehær i himmelrommet» kaller Paulus det, og den merkes. «Dagsrevyen»

gir oss dystre eksempler hver dag fra den store verden. Og er vi bunn ærlige

mot oss selv, må vi innrømme at den ofte – for ofte – har gode kår også

i våre liv.

Da er det godt å kunne ty til den aller mektigste, han som vil være vår allierte

i livets kamp. Jesus beseiret den onde ved sin død og oppstandelse –

uansett. Vender vi oss til ham, er «seier'n» vår. Han har gjort opp for alt en

gang for alle. Vi lider små – kanskje også store – nederlag hver dag, men

den endelige seier er forlengst vunnet.

Så kan vi se framover mot den seierspris Gud har kalt oss til – ikke fordi

vi seiret, men fordi han gjorde det. «Look to Norway!» sa Roosevelt. Nei!

«Look to Jesus!»

«Stengt p.g.a. glede» – blir du med? Seierherren venter der framme. Han

har selv sagt han har gjort i stand et rom for deg. Og underveis kan du synge

med Johan Nordahl Brun: «Jesus vant, og jeg har vunnet!»

Carl Bjarne Johnson

13


Hvem er SeniorForbundet

Senior Norge startet i Rogaland allerede

i 2001, senere ble vi dessverre med på en

sammenslutting med Seniorsaken som

utviklet en organisasjonsmessig ukultur.

Dette medførte en udemokratisk organisasjonsform,

samarbeidsproblemer,

maktkonsentrasjon, økonomisk rot og

overkjøring av medlemmene, som også

var årsaken til splittelsen blant de tillitsvalgte

i styre og råd.

– Fra Aftenposten august 2004

Utbrytere fra Seniorsaken dannet nytt

forbund – Seniorforbundet

«De fikk nok av kjendiseri, hemmelighold

og økonomisk rot. I Rogaland har medlemmer

gjort opprør mot Seniorsaken og

dannet egen konkurrerende organisasjon –

Seniorforbundet med styreleder – tidligere

fylkeslege Egil Willumsen.

Med motto: «Gamle Stavanger Sykehus

– tilbake til Folket».

90% ble medlemmer på grunn av

saken, og «bleiesaken» i Haugesund.

– Udemokratisk. For oss var det umulig

å jobbe videre i en organisasjon som er så

udemokratisk som Seniorsaken. Seniorsaken

styres som en butikk og er en ren business

for få utvalgte.

– Det er uverdig for en forening som

skal ivareta de eldres interesser.

Organisasjonen mangler den organisasjonsmessige

og økonomiske ryddigheten

som er nødvendig for å få gjort en jobb til

medlemmenes beste, sier det nye styret i

Rogaland.

Styreleder Egil Willumsen.

Dagens fakta Seniorforbundet

Seniorforbundet er en landsomfattende frivillig

organisasjon/interesseorganisasjon

av norske menn og kvinner som til enhver

tid har sin oppmerksomhet rettet mot alle

forhold som har betydning for eldre menneskers

levevilkår og livskvalitet.

Seniorforbundet skal helt spesielt ivareta

interessene til de svakere eldre og motarbeide

alle former for diskriminering,

overgrep og mishandling.

Kjernesak:

Verdig behandling og omsorg av de svakeste

eldre.

Kampsaker:

1.) Krever nasjonal minstestandard på kvalitet

og kapasitet i alle ledd av pleie- og

omsorgstjenester.

2.) Lovfestet rett til sykehjemsplass når du

trenger det.

3.) Sikre rettferdig pensjonsordning for

alle, spesielt for kvinner.

14


For tiden arbeider vi med:

1.) Gamle Stavanger Sykehus – Tilbake

til folket.

2.) Etablere et utdannings- og forskningsfond

for eldres helseproblemer.

3.) Arbeider for å føre seniorene inn i

data- og internett-verden.

4.) Opprette egen boligavdeling, med

veiledning og rådgivning.

5.) Opprette egen hjemmeside.

6.) Utgi eget magasin. Seniorposten.

7.) Medlemsfordeler rabatter, advokat,

rådgivning

8.) Planlegger Landskonferanse Helse.

9.) Medlemsutsendelse.

10.) Fra institusjon til åpen omsorg.

Fellesskap gir styrke fra 40+ til 90+++

Seniorforbundet samarbeider og deler kontor

sammen med Norsk Pensjonistforbund

og Fagforbundet.

Seniorforbundet

Adr: Eldres Hus, Kongsgt. 43 – Pb. 592

4003 Stavanger

Tlf: 51 50 73 17 – Mob: 90 26 26 91

E-post: info@seniorforbundet.no

www.seniorforbundet.no

«Hvor lenge var Adam i Paradis»

Enhver nordmann ville forstå spørsmålet,

mens for ekempel en engelskmann

ville kikke på deg og svare: Til utpå høsten

– når eplene ble modne.

Uttrykket på engelsk er nemlig: It is a

fools Paradise. (Det er et Paradis for en

narr.)

Det engelske uttrykket er kanskje mer

dekkende enn vårt. I alle fall dersom det

gjelder hvor mye plass i det nye kleskapet

en mann kan disponere.

Et eksempel: Et nytt graderobeskap

ble montert – gulv til tak og med speil

skyvedører, lengde 180 centimeter.

Stor var gleden – bedre plass og bedre

oversikt. Høytidelig deling av centimeter

til hver – markert med en rød sløyfe på

midtstreken.

Men så er det dette med paradiset og

hvor lenge:

Mine 90 centimeter er skrumpet inn til

snaue 40 cm. Og da er høsten forlengst

passert og vinteren satt inn.

… Og jeg har lært hvor lenge Adam

var i paradiset.

Jan Ivarson

15


Norges eldste bedehus:

Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen

Det er sikkert mange i vår by som ikke

kjenner til at midt i sentrum, godt

skjult bak moderne forretningsfasader,

ligger vårt lands eldste bedehus, i

en artikkel i Stavanger Aftenblad i

1993, også betegnet som «byens mest

verneverdige hus», og med den sparsomme

betegnelse og anonyme adresse

som overskriften antyder. Navnet

ble senere endret til Nygatens forsamlingshus.

Tar man seg en liten tur

innom gårdsplassen mellom nabohuset,

vil man se en inngangsdør med et

lite, blått skilt på venstre side, som forteller

innledningen til den historien vi

her skal presentere.

Å få informasjon om noe som er «Norges

eldste», og refererer seg til et godt

stykke tilbake og inn i det attende

århundre, til å fortelle når og hva som da

begynte, er ikke enkelt å finne. Hvem

lever i dag som kan «huske» noe fra den

gang? For Mortepumpens utsendte fortoner

det seg likevel som om vi har funnet

fram til personen: Fredrik Moss-

Iversen, tidligere banksjef i Hetland

sparebank, nå formann i husets styre,

sitter inne med så mye informasjon om

det at man skulle tro han hadde vært

med allerede i byggefasen. Vi har bedt

ham fortelle hvem som tok initiativet og

hvilken virksomhet huset skulle

romme?

Han forteller at huset ble innviet i

1846 og at tomten det er bygget på i

utgangspunktet hadde navn av «Pralehaugen».

Ordet «prale» betyr egentlig i

den tidens språk, å «skryte». Og vi kan

16


gjerne «prale» over at vi midt i

byens sentrum har landets eldste

forsamlingshus, bygget på

den gang kjøpmann Johan

Prahls landsted, «Pralehaugen».

Tenk det; landsted midt i

Stavanger sentrum...

– Huset var i mange år samlingssted

for Hans Nielsen

Hauges venner. Og de første 30

årene ble lokalet for det meste

brukt til kristelige møter i byen.

Det var her Lars Oftedal holdt

sine første møter. Men da huset

ble for lite, bygde han Bethania

i 1875. I de kommunale

dokumenter fra den tid er huset

betegnet som «Haugianernes Hus», kan

Moss-Iversen fortelle. Han forteller

videre om bakgrunnen for at huset ble

bygget, var at de kristne oppbyggelsesmøtene

inntil da hadde foregått på to

steder i byen: På Valbjerget og hos John

Haugvaldstad på Jorenholmen. Det

hadde lenge vært et ønske om et felles

lokale av frykt for at to steder kunne

føre til splittelse. Det ble på et datidens

«almannamøte» vedtatt å kjøpe tomten

hvor huset nå står, av daværende eier,

Asser Tollagsen. Prisen var 346 spesiedaler

og 60 skilling. Materialene ble

hentet fra Suldal. Og finansieringen ble

ordnet i samarbeid mellom Valbjergetog

Jorenholmen foreningene. Byggetiden

tok kun 6 måneder og ble innviet

palmesøndag 5. april 1846.

Testamente og finansiering

– Hvordan ble den felles drift organisert?

spør vi.

– Det ble aller først valgt en komite

som fikk i oppgave å lage et «testament»,

eller vedtekter vil vel vi nærmest kalle

det. Dette testamentet, eller vedtektene

er et uhyre interessant dokument. Og

disse gjelder fortsatt. De er datert 24.

september 1846 og undertegnet av hele

103 personer hvorav 10 er kvinner. Protokollene

fra den tid er svært verdifulle

og er forsvarlig tatt vare på i bankboks,

sammen med protokollene fram til vår

egen tid og videre også, kan «banksjef

emeritus» Fredrik Moss-Iversen fortelle

oss. Han sier videre at utenom summen

for tomtekjøpet, viste byggeregnskapet

fra 17. juni 1847 at byggekostnadene

kom på 1.785 spesiedaler. Så i tillegg til

egeninnsatsen, måtte man også den gang

ut på lånemarkedet hos «Pensionindretningen

i Stavanger» og Haugianerne,

som var velstående mennesker, og var

sikre som Norges Bank, garanterte for

lånet på 380 spesiedaler.

17


Kvinner med fra starten og vern for

søndagens gudstjeneste

Det er særdeles viktig å legge merke til

at kvinnene var med i bestyrelsen allerede

fra starten av. Som Moss-Iversen

nevnte, var det blandt de 103 underskriverne

til vedtektene, også 10 kvinner. At

noen av disse har fått bokstavene «p.p.

Pen» (med påholden penn) under navnet

sitt, trenger ikke bety at de ikke selv

hadde samme innflytelse som de øvrige

underskriverne. Det er i det hele interessant

å se i hvilken grad kvinnene på den

tiden ble tillagt ansvar og medbestemmelse.

Det gjaldt ikke minst angående

stemmerett. Eksempelvis var Det Norske

Misjonsselskap med å gi sine kvinner

stemmerett for styre og stell i organisasjonen,

lenge før det ble innført almen

stemmerett for kvinner i Norge.

Man hadde også klare retningslinjer

for husets bruk, som skulle være til

«kristeligsinede oppbyggelsessøkende

venner i Stavanger by og omegn». Og

møtene måtte ikke konkurrere med den

vanlige gudstjeneste. Det står i testamentet

at det ikke skal arrangeres møter

i gudstjenestetiden om søndagen, understreker

Moss-Iversen. (Mortepumpens

utsendte gjør seg av dette refleksjoner

om hvordan kirkebesøket kunne være i

dag, dersom denne paragrafen også

hadde fått plass i flere kristne organisasjoners

«testamente»???)

Bruken den gang og i dag

– Det var haugianerne og brødrevennene

som vesentlig nyttet lokalet den gang.

Andre som har og sporadisk nytter det nå,

er Det Norske Misjonsselskap, Normisjon,

Israelsmisjonen og Sjømandsforeningen.

I omlag 30 år var lokalet i Nygaten

det best skikkede og mest brukte sted

for kristne møter i Stavanger. Huset har

derfor vært et midtpunkt for den åndelige

livsutfoldelse i byen og omegn, sier Moss-

Iversen og legger til at etter Lars Oftedal

bygde Bethania i 1875 kom også

Misjonshuset til. Dette ble oppført året

etter, altså i 1876. Det er i det hele litt rart

når vi i dag betrakter huset i Nygaten, der

det ligger med forretningsfasade for

moteklær ut mot en av byens mest travle

handlesentra. De fleste forbinder vel forretningsdriften

der med butikken A/S

Glas, som opp gjennom alle år skrev firmanavnet

med en s, slik det ble skrevet i

1926 da forretningen startet. Huset har

altså til alle tider vært tro mot fortiden.

– Hvem holder til her nå? Vi vil vite.

Til det forteller Moss-Iversen at leietakerne

i dag er Den kinesiske kirken i Stavanger,

foreningen Nytt Liv, Hafrsfjord

Hørsellag og Sjømannsmisjonens kvinneforening.

– Vi er meget stolte av huset, som altså

er landets eldste forsamlingshus, et lokale

for kristen virksomhet, midt i byen. Og

vi tar godt vare på det. Vi har av frykt for

brann i det sterkt belastede strøket, investert

i det aller beste verneutstyr som finnes

gjennom alarmsystemer. Og Brannvesenet

er våre gode veiledere. Vi er glade

for at huset også er i aktivt bruk i dag. I

tillegg til dem som allerede er nevnt, vil

jeg fremheve gleden ved å få avgangsklasser

fra den videregående skolen på

besøk til omvisning og orientering og å

registrere den store interessen disse viser.

Som et fromt ønske for huset er, at dets

18


Fredrik Moss-Iversen, styremedlem i 20 år hvorav 15 som formann, og fortsetter å være det.

historie og oppgave må bli enda bedre

kjent av byens og omegnens innbyggere,

sier Fredrik Moss-Iversen som har vært

med i styret for «Oppbyggelseshuset i

Nygaten» i hele 20 år, av disse 15 år som

formann og er det fremdeles.

– Styret har 7 medlemmer. Disse kommer

fra Det Norske Misjonsselskap og

Normisjon, forteller han.

Et lite PS

Mortepumpen synes det kan være interessant

med et sitat fra husets testamente,

hvordan første avsnitt med målsettingen

er utformet, både når det gjelder innhold,

språk og tegnsetting. Les bare:

Deels af Mangel paa tilstrækkelig Locale for

de Mange, der med os føle Trang til udenfor

de til den offentlige Gudstjeneste bestemte

Tider at samles med hverandre til gjensidig

christelig Opbyggelse i vor allerherligste Troe,

og dels i det Haab, næst Guds Bistand derved

maaske at bidrage til større Lyst til Guds Ords

Betragtning hos os selv og vore Medmennesker,

besluttede vi os for flere Aar siden til at

benytte to forskjellige Steder her i Byen til

saadanne vore Sammenkomster, og vi tør

haabe at ingen Aarsag til Partier derved hidtil

er afstedkommet.

(Det er tydelig at språkvettreglenes § 1

ikke er brukt i dette tilfellet. Der heter

det nemlig: «Det er ingen skam å sette

punktum». (Redaksjonens bemerkning)).

19


Samvirke – ideologi eller tilbudsmas?

Av Jan Gjerde

Gunnar Roalkvam:

Tjene hverandre – ikke tjene på andre.

Samvirke mellom ideal og virkelighet.

197 sider.

Wigestrand Forlag 2006

Boken er utgitt med støtte av Det faglitterære

fond, Sparebank 1 SR-bank og

COOP ØKONOM

Det er ikke så mange tiårene siden at

fine folk i Stavanger – av prinsipp –

ikke kunne gjøre sine innkjøp i et

samvirkelag. Folk var mer romslige

utenfor byens grenser. I dag handler

alle typer folk på Prix, Madla Handelslag

og OBS!, kanskje helt uten å

tenke på at disse virksomhetene –

sammen med mange andre – springer

ut av en idé som provoserte både

det gode borgerskap og det frie kjøpmannskap.

Men hvor mange er det

som tenker på det i dag? Kanskje

bare Gunnar M. Roalkvam.

Gunnar M. Roalkvam, historiker og

samfunnsviter, lektor, dikter og sosialist,

har allerede skrevet to bøker om

forbrukersamvirket i Rogaland og i

Stavanger. Det er fortellinger om de

samfunnsforhold som førte til at forbrukere

startet sine egne innkjøpsforeninger.

Virksomhetene hadde brodd mot

kjøpmannsstanden, dette var i klassesamfunnets

tid. Da Forbruksforeningen

Økonom kunne dele ut medlemsutbytte

på 20 % julen 1903, mente formannen i

Stavanger Handelsforening at det måtte

være feil i regnskapet. Det var det ikke.

Men vi skal også huske på at forbrukersamvirket

ikke bare hadde som formål

å gi medlemmene billigere varer og

kjøpeutbytte. Like viktig var det å oppdra

kundene. I samvirkelaget fikk

ingen handle på bok. Frihetstanken

som lå bak de første samvirkeforetakene

var også rettet mot den nød som

gjeld kunne forårsake.

Forbrukersamfunnet

I dag er samvirkebedriftene markedsaktører

i det moderne forbrukssamfunnet.

De konkurrerer som alle andre og

benytter de samme metoder i konkurransen.

De har måttet anerkjenne logikken

og spillereglene innenfor det kapitalistiske

markedssystemet. Men det er

ikke bare samvirkebedriftene som har

blitt mer og mer like alle andre typer

næringsvirksomheter. Også de store

private matvarekjedene tilbyr sine

kunder «kjøpeutbytte», selv om de kaller

det noe annet.

Det er dette som er bakgrunnen for at

Roalkvam har skrevet en annerledes

bok om samvirkebevegelsen. Hans tilnærmingsmåte

til «samvirketanken» er

ideologisk og politisk. Samtidig slår

20


han fast at folk flest kjenner lite til samvirkebevegelsens

idéhistoriske tradisjoner.

Selvhjelp, solidaritet, frihet og

likeverd er begreper med et innhold

som forfatteren brenner for. Og hans

engasjement når ut til mange i lyrikkens

form. «Va det ikkje ’an far å di?»

rører ved strenger hos oss, selv om

sannheten er at det ikke ville ha blitt

bygget grønne båter på Rosenberg uten

Bergesen. Hans dikt appellerer til det

idealistiske i oss og er blitt populære. I

sakprosa med ideologiske og politiske

over- og undertoner – ikke minst forfatterens

egne – blir disse tankene tyngre

å fordøye. Og de inviterer til debatt og

motforestillinger.

Samvirke som demokrati

Dette er forfatteren klar over. Som historiker

skiller Roalkvam seg fra mange

andre ved at han har en grundig innsikt

i samfunnets virkemåte i dag og de

økonomiske mekanismer som styrer

markedene og forbrukernes valg. Ikke

minst ser han at det er forskjell på den

nærhet de 34 medlemmene som startet

Forbruksforeningen Økonoms avdeling

nr. 1 i Pedersgadå opplevde i 1900 og

dagens mangel på medlemsengasjement.

Samvirkeforetakene skal styres

på demokratisk vis av medlemmene.

Det har i dag blitt til en formålsparagraf

og lite mer. Sist det var medlemsopprør

i et samvirkeforetak var for mer enn

tjue år siden da Domus på Bryne ville

sløyfe medlemsutbyttet for å bruke

pengene til ny Mega-butikk. Da ble det

rabalder.

Som agitasjon for samvirketanken

fungerer ikke denne boken. Til det er vi

for mette. Men det er nyttig for samfunnsengasjerte

mennesker å kjenne

samvirkebevegelsens historie, konflikter

og idéer. Og så er det nyttig å bli

minnet om at samvirke ikke bare dreier

seg om tilbudsvarer og bæreposer i vårt

moderne overflodssamfunn.

Idealisme som ble til milliardbutikk

Samvirkebevegelsen har satt sitt preg

også på andre sider ved samfunnet.

Både sparebankene og boligbyggelagene

er samvirkeforetak. Landbruksog

fiskerisamvirkets bedrifter er de

ledende i sine bransjer, både på innkjøps

og salgssiden. Det var arbeid og

overskudd i produksjonssamvirket

som reddet mang en familie fra

nødens absolutte konsekvens i en tid

da velferdssamfunnet var en utopisk

drøm. Det var kapital fra samvirkebedriftene

i Stavanger som reddet

Rosenberg gjennom de harde 30-

årene.

De frøene som ble sådd av pionerer

for lenge siden er i Norge i dag blitt til

et forbrukersamvirke med 28 milliarder

kroner i årlig omsetning og 25%

markedsandel for dagligvarer. Boligsamvirket

har 652 000 individuelle

medlemmer. Sparebankene forvalter

1231 milliarder kroner. I tillegg kommer

landbrukssamvirket med 52 milliarder

i omsetning og fiskerisamvirket

som blant annet er salgsledd for over

11.000 fiskefartøyer. Det lærer oss at

vi skal ikke smile av idealister.

21


Historien om et annerledes postbud

Av Randi Folkestad

Du støter på så mangt når du mer

eller mindre tilfeldig begir deg utenfor

motorveien i et fremmed land. På

kvelden trenger du kanskje nattelosji.

Du vet at slikt finner du gjerne i småbyen

når du søker deg ned mot jernbanelinja.

Der togene gikk hyppig i

gamle dager, der er hotellet, der tok de

inn de reisende. Er du heldig, er det

fortsatt liv i det.

Samlet stein langs landeveien

Cheval ble født i 1836 og kom først i

bakerlære, men trivdes ikke og ble i stedet

landpostbud. Hver dag trasket han

trettito kilometer mens han drømte om

Slik endte vi opp i byen Roman, i Frankrike.

Etter innlosjeringen spurte vi etter

restaurant og hva man hadde for severdigheter

i byen. Jo, det var et skomuseum

der. Fra den tiden da byen var senter

for skofabrikasjonen i Frankrike. Og

så fantes selvfølgelig, litt utenfor byen,

Det Ideelle Palé, livsverket til postbudet

Ferdinand Cheval.

Det ideelle palé er ingen menneskebolig.

Det er realiseringen av en visjon, et

sted for gjenfødt ånd og kanskje et tvettet

sind, slik Ibsen uttrykker det i Brand.

Fra den gang André Malraux klassifiserte

verket som historisk monument i

1969, har spotten stilnet rundt byggverket.

Ferdinand Cheval døde i 1924 og

fikk aldri oppleve turistbussene og alle

de som i dag synes det er bryet verdt å se

og gå inn i hans palé.

En trapp vrir seg mot annen etasje. Innenfor

ligger et galleri, rikt utsmykket med fantastiske

gestalter.

22


Tre ulike skulpturer kalte Cheval henholdsvis Cæsar, Arkimedes

og Vercingetorix. Ved føttene deres står Veleda og Isis.

Veleda var en druide, Isis en egyptisk gudinne.

byggverket han en dag skulle konstruere.

Men han ble førtitre år før han kom i

gang. Nesten like mange år tok det før

bygget sto ferdig. Skjønt, er det ferdig?

Han brukte all fritid pluss delvis nettene

på arbeidet. Han var arkitekt, murer og

skulptør av merkverdige former

og figurer. Han skapte

sitt eget verk, men hentet

samtidig ideer fra bilder han

så i bøker og tidsskrifter.

Sement måtte han kjøpe,

men stein plukket han med

seg langs postruten.

Jo mer synlig arbeidet ble,

jo mer ble han latterliggjort.

Intet kunne likevel stoppe

ham. Slik vokste det fram, et

eksempel på naivistisk arkitektur.

Da han ikke orket

mer, var bygget elleve meter

i høyden og strakte seg tjueseks

meter bortover sletten.

En av inskripsjonene lyder:

Den virkelige lykke finner en

i godhet. Cheval var utvilsomt

religiøs, men hans

byggformer og inskripsjoner

er ikke bare hentet fra den

kristne tradisjon. Her finnes

budistiske sitater, hinduistiske,

pluss kristne.

Selv om Det ideelle palé

ikke er et hus der mennesker

kan leve, er det et hus til å gå

inn i. Det har flere innganger.

En monumental trapp

leder for eksempel til annen

etasje. Gestalter, både inne og ute, forteller

om et skapende sinn. Hver sten, hver

utforming synes å ha en mening. Hele

bygget forteller om skjønnhet, universell

fred og kjærlighet.

23


Dongeribuksen og dens

forunderlige verden

Av Olav Vik

Når en har levd ganske lenge er det

mangt og meget en kan forundre seg

over, noe forstår en når en har tenkt en

stund, andre ting forstår en ikke uansett

hvor mye en grubler! En av de tingene

jeg aldri har forstått opp gjennom årene

er dongeribuksen som alle bruker, alle

fra to til seksti år – minst! Det begynte

sånn midt på femtitallet etter noen rockefilmer,

det var liksom starten på ungdomskulturen

– de hadde behov for å

skille seg litt ut fra andre voksne, og da

kom dongeribuksen for fullt. Vi som var

tenåringer litt tidligere og gikk i «vanlige

klær» fikk den gang høre av de noe

yngre at de ville ikke gå i den uniformen

som alle gikk i når de gikk ut på

dans og sånn. De ville kle seg som de

selv ville! Det er vel ikke noe klesplagg

som har blitt så mye uniform som

dongeribuksen!! Alt dette er vel og bra,

men at det skulle utvikle seg til å bli det

som det har blitt er for meg helt ufattelig:

Du kan reise i øst, sør eller vest, alle

går i denne dongeribuksen. Og ikke nok

med det, de ser stort sett like ut: I den

senere tid har de vært kvitskurte foran

og bak, men friskere blå på sidene. Jeg

har sett akkurat den samme buksen fra

St. Petersburg i øst til Los Angeles i

vest og Australia i sør! Hva er det? Er

folk redde for å skille seg ut fra massen,

er det en form for massesuggesjon, eller

har ikke folk en egen vilje eller smak?

Det er helt ufattelig at smaken er så ensrettet!

Jeg har sett de merkeligste kombinasjoner

opp gjennom årene: Jeg har

sett unge og eldre menn i blaser, eller

jakke med hvit skjorte og slips, og med

utvasket dongeri nederst! Eller hva sier

dere om en voksen, men ung dame med

fin selskapskjole ned til knærne og en

utvasket dongeribukse under der? Det

kan se ut som de av og til har lyst til å

kle seg «pent», men de klarer umulig å

få av seg dongeribuksen!!

Ett lite tankeeksperiment: Om jeg på

50-tallet hadde ant dette og kunne ha

tatt verdens-patent på dongeribuksene,

at jeg skulle ha fått en krone for hver

bukse som ble produsert i verden siden

da! Da hadde jeg vært verdens rikeste

uten sammenligning: Da kunne Røkke

og alle de andre rikingene sitte der med

småpengene sine!!

Er det tekstilbransjen som har klart å

få til dette? Det må i det tilfelle, for dem

være en begivenhet av rang: Noen

burde nesten få Nobel-prisen i økonomi

for denne bragden!

24


Vil du bli millionær?

Er du så heldig at du har PC og e-post,

kan det også være at du får useriøse henvendelser,

slik vi fikk det en dag. Noe

som kalte seg UK National Lottery,

kunne meddele oss at vi som 1 av 4 i hele

verden hadde vært så utrolig heldige, at

vi var blitt trukket ut med en gevinst

på hele £ 500 000, eller

ca. 1 000 000 NKr. Vi

skulle bare kontakte

en e-post adresse på

Internett. Dette virket

unektelig en smule

mistenkelig, så vi

slo opp på UK

National Lottery

på Internett og

fant det. Men det

vi fikk opp på

skjermen, var noe helt

annet. De advarte mot

slike tilbud, og anbefalte å

slette e-posten med det

samme. Dessuten var det en smule merkverdig

å trekke ut gevinster til folk som

ikke hadde kjøpt lodd!

To uker etter fikk vi en enda større

overraskelse. Denne gangen hadde vi

vunnet en million britiske pund, som en

av 6 heldige i verden!

De to neste tilbudene gjaldt plassering

av penger etter avdøde personer, med

løfte om høy avkastning. Begge kom fra

Nigeria.

Det er to ting svindlerne er ute etter,

enten personopplysninger eller penger

for å kunne «dekke utgifter» til overføring

av beløpet. «Gevinsten» ser du aldri

noe til.

Slik gikk det med en

mann ved navn Peter

… Han hadde et

barn med leukemi

og endte opp med å

betale til sammen

£ 20 000, penger

han aldri fikk

igjen. Det nytter

ikke å anmelde

bakmennene som

holder til i et helt

annet land, for eksempel

Nigeria.

Useriøse henvendelser og

reklamer på nettet kalles «spam»

eller søppel. Det fins antispam-programmer

som filtrerer ut useriøse e-p. La deg

for all del ikke lure, selv om tilbudene

kan virke forlokkende! Lykke til!

Johannes Borgenvik

25


Klenodiet i

Møllegaten 37

Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen

Flygelet som den russiske pianisten og komponisten Sergei Rachmaninoff

spilte på mandag 7. oktober 1918, står fortsatt i IOGTs lokaler og venter

på å bli satt mer pris på.

Det faktum at en av de virkelig store

komponistene og den som i fagkretser

gjerne betegnes som verdens største pianist

gjennom tidene, russeren Sergei

Rachmaninoff, har gitt konsert i Stavanger

på det flygelet som i dag står i

IOGTs lokaler i Møllegt. 37, Stavanger

hvor det vesentlig brukes som «tonefølge»

til allsang og mindre solistopptredener

i egen regi, burde engasjere flere enn

dem som har hatt forstand nok til å

verdsette klenodiet og fremdeles tar vare

på det for fremtiden. Men offentligheten

burde også hatt et større syn for dette,

både ved å sørge for en restaurering i tide

og at det ble langt mer verdsatt enn de

lykkelige medlemmene i IOGT som kan

nyte klangen fra det hver gang de møtes

i losjelokalene.

Bechsteinflygelet en «forløper»

for Steinway

Julaften for to år siden hadde Stavanger

Aftenblad en reportasje om denne hendelsen

fra 1918 rundt klenodiet i Møllegaten,

hvor tema var Rachmaninoff og

Bechsteinflygelet. For flygelet er et

Bechstein. Før annen verdenskrig hadde

nemlig dette flygelet den posisjon som

Steinway har i dag, verdensledende i

kvalitet både når det gjelder mekanikk

og klang. De hadde nok mer enn mye å

dele tanker og erfaringer de to som spesielt

er opptatt av at klenodiet blir bevart

for fremtiden, Bjørn Samuelsen, bror til

pianisten Arne Samuelsen, og pianisten

og musikkpedagogen Nils Audun Bjørnevik

fra Hundvåg. Bjørn Samuelsen er

utdannet typograf, bor fortsatt i Stavanger

og har vært den som har stått på for

bevaring av alt det stoff som knytter seg

til Rachmaninoffs besøk i Stavanger,

bl.a. overfor Statsarkivet. Et stort og viktig

arbeid for å bevare kulturhistorien

som knytter seg til byen.

En Rachmaninoff-entusiast fra

Hundvåg

Vi har tatt kontakt med Nils Audun Bjørnevik,

som er klavèr-pedagog og utøvende

kunstner. Han debuterte i unge

dager som klaversolist med Stavanger

Symfoniorkester. Under Festspillene i

Bergen spilte han i sin tid Rachmaninoff.

I 2001 spilte han bl.a. egne komposisjoner

under en soirèe i Oslo sammen med

Kjell Bækkelund. Bjørnevik var i mange

år nær venn av Kjell Bækkelund. Nå

26


underviser han i musikk ved Lundehaugen

videregående skole. Han er mer enn

villig til å reklamere for og lansere en

aktiv utnyttelse av flygelet.. Og nettopp

denne fysiske tilstedeværelsen av en

kunstner som kjenner Rachmaninoffsaken

ut og inn, gjør at Mortepumpens

utsendte har kunnet få kontakt med ham.

Og vi har mange spørsmål på lager. Men

for ikke å trø Stavanger Aftenblads

reportasje fra julekvelden 2005 for nær,

har vi litt andre ting å spørre ham om, for

eksempel fordi vi vet at han selv ofte har

spilt og spiller på dette instrumentet.

Han kan innledningsvis også fortelle at

pianisten Kjell Bækkelund sa, etter å ha

spilt på det, at «dette er en juvel av et

instrument».

– I forhold til dagens krav til et konsertflygel,

hvordan vil du karakterisere

dette, Bjørnevik?

Til dette innleder han med at for å

kunne gi en tilnærmet og fullgod/rettferdig

karakteristikk av dette flygelet, så

må man ikke bare legge dagens krav til

Nils Audun Bjørnevik forteller inspirert om

flygelet med Sergei Rachmaninoff lyttende

over skulderen.

et slikt instrument til grunn. Dette må

også ses i et historisk perspektiv og

bringe inn fortidens krav til et konsertflygel.

Det er formidable krav man skal stille

ved den byggekunst for instrumenter som

da rådet, her bare nevnt spesielt instrumentenes

unike klanglige kvalitet. I tid

snakker vi da om det som ble kalt for

«gullalderen» og som løper over en periode

på fra 80 til 100 år regnet fra 1860-

tallet. Man må også ta hensyn til at de

utøvende kunstnere den gang både var

pianister og komponister, og da kan vi

bare nevne de aller mest fremtredende,

så som Franz Liszt, Leopold Godovsky

og Sergei Rachmaninoff. Flygelet i

IOGT-losjen er et eksemplar fra denne

tiden, bygget omkring 1910 og er med

dette et av de få instrumentene fra denne

tiden. Altså av meget høy kvalitet.

Han forteller videre at Arne Samuelsen

ved Klaverinstituttet i Stavanger

som Bjørnevik hadde som hovedlærer i

13 år, mang en gang uttrykte begeistring

for instrumentet som han fikk bruke til

øvelse bl.a. foran sin debutkonsert i

1949. – Samuelsen karakteriserte flygelet

som sangbart, lødig, fulltonende,

brilliant, karakterfullt. Dette var rundt

1950. Hva har så skjedd med instrumentet

siden den gang? kan Bjørnevik med

rette spørre.

Han forteller videre at han selv i 2004

fikk samlet 8–10 konsertpianister

omkring IOGT-flygelet og det ble «lagt

under lupen» med internasjonale ører.

Testet og grundig utprøvd. Han siterer

den russiske pianisten, Juri Didenkov sin

uttalelse etter å ha spilt på det.

27


– Instrumentet har fortsatt flere av de

viktigste iboende kvaliteter i seg. Men da

må restaureringen være omfattende. Og

det kan nok Bechsteinfabrikkene, for å

skape det om til et konsertflygel ennå en

gang. Men han ser ikke bort fra at det

pianotekniske miljø i Norge også er i

stand til å gjøre et grundig kvalitetsarbeid

med det, til en langt rimeligere pris.

Bjørnevik sier farvel med en bravurmessig

«kadens» på sitt eget flygel.

Verdenspianisten sa det slik: «Jeg blir

fylt av ærbødighet og kjenner meg løftet

mot noe som fornemmes som hellig... En

stor opplevelse å få spille på dette

instrumentet.»

– Jeg gir min fulle tilslutning til disse

ordene fra pålitelig, faglig hold, sier

Bjørnevik.

Kvaliteten i dag

– Kan du si litt om hvordan Bechsteinflygelet

i kvalitet bedømmes i dag? spør vi.

Til dette svarer han at det i dag nok

ikke stiller i klasse med Steinway, selv

om et hvert flygel må utprøves individuelt.

Bechstein-fabrikkene, forteller han

videre, ble dessverre korrupt under Hitler-Tyskland,

noe som også fikk kvalitetsmessige

følger. – Fabrikkene er

visstnok nå på vei oppover igjen. Men de

har ikke maktet å ta igjen den tapte prestisjen

ennå.

Han er videre opptatt av at det bør

foretas en full restaurering av flygelet.

Unik anledning for Kulturåret 2008

– Du har en ide til Kulturåret 2008?

– Ja, – jeg ser for meg at flygelet blir

restaurert innen kulturbyårets oktobermåned.

Da er det 90 år siden Sergei

Rachmaninoff ga sin berømte konsert i

IOGT-lokalene. La oss se for oss den

berømte russiske pianisten, Arcadi Volodos

gjenåpne et restaurert Bechstein-flygel

med en konsert i Konserthuset den 7.

oktober 2008. En drøm! Et ønske! Og en

begivenhet av ypperste klasse i så vel

nasjonal, som internasjonal sammenheng,

sier en opprømt og begeistret

Rachmaninoff – og IOGT-flygel-fans til

slutt. Og han sier farvel til Mortepumpens

utsendte med en «kadens» (uttales

«kadangs)* på sitt eget flygel, et Steinway

«Makers», bygget i New York og

tidligere eiet av komponisten Eyvind

Alnæs. Og det han spiller oss ut med er

hentet fra hans eget verk, skrevet som en

«Hyllest til Rachmaninoff».

*En kadens er, forteller musikkleksikonet, «et

bravurmessig formet avsnitt for solisten alene». I

tidligere tider laget solisten selv sine kadenser.

Kadenser forekommer i orkesterverk med solist.

Det er derfor ikke helt relevant å omtale dette

utsnittet av solistverket som en kadens. Men det

føltes slik. Det var nemlig bravurmessig!!!!

28


Årsrapport – 2006

Fra FK VIDAR Senior Club

Fra og med onsdag 4. januar 06 til og med onsdag 20.

desember 06, har 575 vidargutter benket seg rundt bordene

i Vidarhuset til møte i FK Vidar Senior Club.

Felles for møtene er god stemning, mange gode historier

og godt humør.

En onsdag i desember hadde vi besøk av TV

Vest som laget et program om vårt møte, og

det blei sendt på lokal TV samme kveld. Til

glede for oss som var på møtet + andre

Vidarfans som overvar programmet.

Onsdag 20.12.06 hadde vi på vårt møte

fornøyelsen av å åpne en palle – direkte fra

trykkeriet inneholdende 100-årsbøkene om

Vidar. Det til stor fornøyelse og glede for de

20 frammøtte.

Boken blei gjennomgått fra perm til perm,

og alle syntes dette var et praktverk av en

bok. Diskusjonen gikk høyt om boken etter

som de fleste fikk se gjennom innholdet. Og

– redaktøren for boken er en av Vidar Senior

Clubs medlemmer – Kåre Mossige.

På hvert møte blir det disket opp med

nytrukket kaffe og nystekte lapper. Dette

ordner vår husøkonom Kjell Mathisen.

Såfremt hver deltaker spiser 2 lapper, har

Kjell stekt 1150 stk. lapper til disse møtene +

mange kaffekanner. Takk for god jobb

Kjell.

I tillegg har Gunvor Paulsen (konen til Jan

Gunnar) traktert oss med mange nybakte

Fyrstekaker i løpet av året.

Bjørg Skjæveland (konen til Alf) har traktert

oss med 2 stk. bløtkaker, og Brit (konen

til Jostein) har også traktert oss med bakverk.

Hennig Olsen Is v/John Nesvik har sponset

oss med stor iskake.

Hjertelig takk til alle sammen, fra oss i FK

Vidar Senior Club.

En aktiv Vidargutt gjennom

mange år – Asbjørn Lyster – har

vært med oss, men nå har han og

konen Liv solgt huset på Røyneberg

og bosatt seg i Oslo, av

familiære grunner – men vi prøver

å holde kontakten med han.

Dette var alt for 2006 – men vi

ønsker dere alle som leser dette,

hjertelig velkommen til våre

møter i Vidarhuset hver onsdag

kl. 10.00.

Med bestehilsen fra

FK Vidar Senior Club

Ingvald W. Jensen

29


Smil i hverdagen

fortalt til Halvor Ingebrethsen og illustrert av

Art design collection

Bordvers i kirken

Det skulle være dåp under gudstjenesten.

Og da det nå også er variasjonsmuligheter

for når dåpen skal finne sted, var

presten imøtekommende til at foreldrene

kunne bestemme dette alt etter det som

var praktisk i forhold til dåpsbarnet. I

den aktuelle kirken var det et spesielt

dåpssakresti hvor foreldrene via et vindu

inn til kirkesalen, kunne følge med i det

som foregikk, og gjøre seg klar til å

komme inn når presten annonserte dåpsseremonien.

Nå hadde det seg slik at idet

presten forkynner at «nå går vi over til

barnedåpen», og foreldrene gjennom

vinduet ser at det gjøres klar til dåp, så

må samtidig barnet ha mat. Og moren

gjør seg klar for amming. Barnets far må

da si til presten at – akkurat nå får dåpsbarnet

mat...

Presten skjønner «problemet» og forstår

at også menigheten har oppfattet det

hele. Han takler det hele på følgende elegante

måte idet han sier: – Flott, da

synger vi bordverset! Og så sang hele

menigheten

fulltonende «O

du som metter

liten fugl, velsign

vår mat O

Gud». Deretter

ble dåpshandlingen

fullbyrdet.

I drosjetaxi med «pen» radiostemme

En sjåfør av drosjetaxi med hovedoppgave

å frakte beboere på sykehjem ut på tur

og til andre adspredelser, opplevde følgende

på et av sine oppdrag: Foruten å

være aktpågivende for det som hadde

med kjøringen og trafikken ellers å

gjøre, kunne han heller ikke unngå å

høre hva passasjerene i bilen pratet om.

Like bak førersetet satt det en meget

snakkesalig dame som mer eller mindre

underholdt sine omkringsittende medreisende

med den ene historien etter den

andre. Ja faktisk snakket hun så mye at

de andre ikke kom til ordet i det hele tatt.

Under en ufrivillig liten pause i ordflommen,

lyktes det en mannlig turdeltaker

å smette inn med følgende replikk:

– Du sko sannelig ha vore i radioen du.

Den snakkesalige blir rosenrød i kinnene

av denne smigeren

og repliserer:

– Sier du

det? Har jeg

virkelig så pen

stemme? – Nei,

svarer mannen.

– Men då

konne me jo

skrudd deg av.

Egg og salmesang

Presten var kommet på husbesøk, slik

det sømmer seg for en som skal ha

30


omsorg for sine soknebarn. Det var en av

de eldre, enslige konene i menigheten

som denne gang fikk prestevisitt. Og

som seg hør og bør måtte presten få kaffe

med «något attåt». Mens presten ventet i

stuen hørte han konen rumstere på kjøkken

med kopper og kar. Samtidig hørte

han at hun sang for seg selv der ute. Det

var salmen «Nærmere deg min Gud» hun

sang.

Etter en stund kommer hun inn med

kaffe og smørbrød, med ost, egg og

ansjos, servelatpølse og alskens godt. Og

presten ble bedt til bords.

Mens de spiste, sier presten:

– Det var så fint å høre deg synge

denne vakre salmen mens du stelte

til på kjøkken!

– Ja, svarer kona. – Det er en

svært vakker salme. Og så er

den så god å koke egg etter.

For når jeg har sunget tre

vers, er egget bløtkokt.

Etter fire vers er det

passe kokt. Og etter

femte og siste verset

er det hardkokt.

Presten og kona

fikk seg et godt og

hyggelig måltid, ledsaget

av egg og salmesang.

Fødselsdager på samme dato

Han fylte 50 år og hadde åpent hus for

familie og venner. Noen av dem som

kom hadde ikke sett hverandre på meget

lenge. Spesielt en av vennene hadde

jubilanten ikke sett på mange år. Da

denne er i ferd med å ta avskjed og

takke for seg, sier «fødselsdagsbarnet»

til ham: – Det var hyggelig du kom. Nå

må du endelig komme tilbake

når jeg fyller 100 år». Vennen

lovet det og tok farvel.

Da han kommer hjem møter kona

ham i døra med en hyggelig familienyhet:

De er samme dag blitt besteforeldre

for første gang. Datteren var nettopp

nedkommet med en sønn. Den

nybakte bestefaren tar øyeblikkelig telefonen

og ringer til sin venn, 50 års jubilanten

og sier:

«Takk for en hyggelig stund hos deg i

dag. Men det jeg lovet deg; å besøke deg

på 100 års dagen, kan jeg nok dessverre

ikke holde. For du ser at nettopp den

dagen må jeg nok gå på 50 års visitt til

barnebarnet mitt.»

Ord som glimter

Fattig men gjeldfri – derfor er jeg

rik!

H. Larsen

Det er bedre å betale en kreditor

enn å gi til en venn. Aristoteles

31


Svar: Kjenner du byen II?

Vågsbunnen. Fiskehallen

i Vågen

1

ved Honnørbryggå

flyttet inn i nytt

bygg i november

1999. Takkonstruksjonen

består av

stålrør og glass.

Tidligere ble stedet også kalt for Fisketorget.

Fiskehandlerne stod i vær og vind og

solgte sine varer fra provisoriske disker

laget av fiskekasser og trebord, mens fisken

ble holdt levende i nettposer i sjøen eller i

fiskebrønner i sjøhusene i nærheten. Siden

kom det fiskekummer på land og seinere et

skur med tak og levegger som ga ly mot

nordvesten.

Opprinnelig Stavanger

Borgerveb-

2

ning. Et slags «heimevern»,

kalt Borgerkorps,

etablert i

1666 og avviklet i

1881. Merket finnes

på Borgerkorpsets

nye fane fra 1814 og

viser en avkuttet

eikestubbe med tre bladskudd. Siden ble det

benyttet som et uoffisielt byvåpen, det finnes

blant annet på Valbergtårnet. Stavangers

nåværende byvåpen er en liggende, avkvistet

vinranke med blader og slyngtråder. Det ble

tatt i bruk etter første verdenskrig og ble offisielt

vedtatt i 1939. Eikestubben har levd

videre som et bysymbol, blant annet i mange

år i logoene til Stavanger Sparekasse, Stavanger

og Rogalands Bank og Stavanger

Aftenblad. Benyttes fortsatt i vimpelen til

Viking Fotballklubb. Den avbildede utgaven

finnes på en vegg i Eiganesveien.

Straen – Gamle

3

Stavanger. I bakgrunnen

Vågen.

Det meste av

bebyggelsen som

er bevart er fra

1840-årene og

utover. Eldre bebyggelse

gikk tapt i bybranner. Opprinnelig

var det enfamiliehus her, men da byen

ekspanderte kraftig i forbindelse med sild,

seilskuter og hermetikk, var det ikke uvanlig

at det kunne bo 15 og 20 personer i de små

husene. Vern av bygningsmiljøet i Gamle

Stavanger ble startet med et bystyrevedtak i

1956, etter forslag fra Einar Héden i 1951. I

dag omfatter strøket 170 bygninger som er

regulert for bevaring. Litteratur: Gamle Stavanger,

Hans Eyvind Næss, 1998.

Låven til Breidablikk,

4

ved Eiganesveien 38.

Bygningen forvaltes

av Stavanger Museum

og rommer møtelokaler

og aktivitetslokaler,

dessuten utstillingsplass

for en

mindre del av Stavanger

Museums samling

av landauere og

hestekjøretøyer. Låven tilhørte eiendommen

som ble bebygd av skipsreder og handelsmann

Lars Gabrielsen som landsted i 1852.

Derfor kalles huset også for Gabrielsenhuset.

Det var på denne eiendommen skipsreder

Lars Berentsen i 1882 bygde patrisiervillaen

Breidablikk.

32


Kjenner du byen III?

Fra Jan Gjerde har vi fått et hyggelig innspill. Som den historiker han er vil han gjerne utfordre

dere lesere til å kjenne igjen og vite historien om ulike bygg i byen vår.

Her er fire nye bilder.

Vet du svaret sender du det til Mortepumpens redaksjon. Adressen finner du på 2. side. Du

kan også sende svarene på e-mail til Inger Lied eller Stein Hugo Kjelby.

Kanskje vanker det en premie for første uttrukne riktige løsning.

1. Disse murhusene på Våland har en spesiell

takutforming. Hva heter taktypen?

3. Dette sveitserhuset ligger på eiendommen

«Fjeldtun». Hvilket fjell er det nabo til?

2. Her holdt det til en brannstasjon. Hva het

den?

4. Bakken som dette huset fra 1830 ligger i er

oppkalt etter en Egenesløkke. Hvilken?

33


LOP – Stavanger og omegn lokallag

fyller 50 år

Foto og tekst ved Gerd Borgenvik

Landslaget blir stiftet

Stiftelsesmøtet ble holdt på Møllergata

skole i Oslo 15. februar 1939, og navnet

ble LANDSLAGET FOR STATSPEN-

SJONISTER, forkortet til LSP. Det var

bare medlemmer av Statens Pensjonskasse

som kunne melde seg inn, og bakgrunnen

for opprettelsen av laget var den at

pensjonistene stadig sakket akterut i forhold

til leveomkostningsindeksen.

De første årene hadde ikke LSP noen

lokallag. De fleste medlemmene bodde i

og omkring Oslo, men på årsmøtet i 1951

ble det vedtatt å opprette lokallag rundt

om i landet, fortrinnsvis i de største

byene. I alle disse årene var pensjonen

den største kampsaken. LSP stod hardt på,

men da saken ikke førte fram, begynte

medlemstallet å synke i takt med kampviljen.

I 70-årene tok de første etatene til med

å planlegge sine egne organisasjoner, og

Styret i jubileumsåret: Fra v.: Einar Svela, Jens Østrem (leder), Bjørg Lunde Rugland, Anna V.

Bjørklund, Kjell Bols, Reidun Hogstad og Roald Håland.

34


denne sterke oppsplittingen førte til sterk

tilbakegang for LSP og førte til at medlemstallet

sank fra over 8000 til vel 1000

i slutten av 80-årene. Mange lag gikk inn,

men på landsmøtet i 1989 skjedde det noe

viktig som fikk strømmen til å snu. Da ble

det gjort vedtak om å åpne Landslaget for

pensjonister fra kommunene, som til da

hadde hatt sin egen organisasjon. (Kommunal

Landspensjonskasse).

Dette førte også til navneforandring.

Fra nå av skulle det hete LANDSLAGET

FOR OFFENTLIGE PENSJONISTER

(LOP).

Starten i Stavanger

Den 14. juni 1957 ble det holdt et konstituerende

møte i Stavanger med det formål

å opprette et lokallag i Stavanger og

omegn. I et referat fra dette møtet står det:

«Ltn. Dirdal ønsket de 130 fremmøtte velkommen

og gav ordet til Landslagets sekretær,

overrettssakfører C. Platou, som

gav en redegjørelse for hovedorganisasjonens

og lokallagenes virksomhet og aktuelle

arbeidsoppgaver.

Man gikk deretter over til konstituering

av det nye lokallag, idet samtlige tilstedeværende

på en unntagelse nær gav sin tilslutning

til dette. Med overveldende flertall

ble det vedtatt at lokallagets navn

skulle være STAVANGER OG OMEGNS

STATSPENJONISTLAG».

Leder for det nye laget ble skattefogd

Ingvald Dirdal, med 4 styremedlemmer, 2

varamenn og revisorer.

«Overrettssakfører Platou rettet til slutt

på Landslagets vegne en takk til dem som

hadde bistått med forberedelsen av møtet,

og ønsket laget til lykke med arbeidet i

fremtiden».

Tiden etterpå

«LOP Stavanger og omegn lokallag» som

det nå heter, er i dag et livskraftig skudd

på stammen i Stavangers foreningsmiljø,

og teller pr. 01.02.07, 431 medlemmer.

Jens Østrem overtok ledervervet i 2002

etter Mathias Skjævesland, og før ham var

det Martin Enoksen som stod i spissen for

laget i mange år.

På medlemsmøtene i alle disse årene

har det ikke bare vært spørsmål angående

pensjon som har stått på programmet, men

det har vært allsidige innslag fra kulturliv

og samfunnsforhold i inn- og utland.

Foredragsholdere har for det meste kommet

utenfra, men også lagets egne medlemmer

har hatt mye å bidra med.

Hovedsaken har likevel hele tiden vært

de eldres situasjon og aktuelle saker, som

f.eks. sykehjemsplasser og framtidig bruk

av Stavanger sykehus. Et fast innslag på

medlemsmøtene er bl.a. nytt fra Eldrerådet,

der det jobbes aktivt med disse spørsmålene.

Laget har dessuten arrangert mange

fine turer, både i inn- og utland. Ikke

minst har Rogaland og Ryfylke blitt grundig

utforsket, slik at medlemmene har fått

anledning til å bli godt kjent med vårt

omkringliggende nabolag.

Praten går livlig rundt kaffebordet.

35


En omflakkende tilværelse

I løpet av de 50 årene som har gått, har

laget ført en omflakkende tilværelse. Til å

begynne med ble medlemsmøtene lagt til

hotell Atlantic, med tradisjonell middag,

skinkestek med surkål, kaffe og bløtkake

til dessert – som en del av programmet.

Styremøtene ble for det meste holdt

hjemme hos styrets medlemmer. Årsmøter

har vært holdt på Skipper Worse og på

hotellene Atlantic, St. Svithun, Victoria og

Alstor. Fra 1983 fikk laget et fast tilholdssted

på Havly Hotell, og fra 2000 ble styremøtene

holdt på Eldresenteret i Clausegata,

helt til dette senteret ble nedlagt, og

en flyttet over til Eldres hus ved Breiavatnet.

Medlemstallet stiger

Ettersom laget fikk flere medlemmer, ble

lokalitetene på Havly for små, og en måtte

se seg om etter et nytt sted å være.

I 2002 ble derfor medlemsmøtene flyttet

til Frelsesarmeens lokaler i Kongsgata

50.

Da julemøtet i 2005 sprengte grensene,

måtte møtene flyttes over til storsalen. Til

julemøtet i 2006 måtte det settes strek ved

150 deltakere. Flere var det ikke plass

til!

Er pensjonister sutrete?

«Hvorfor klager pensjonistene? De har

det jo så bra.» Det er ord som stadig går

igjen. En annen formulering lyder: «De

sitter med store hus og oppspart formue.»

Hvis så er tilfelle, kommer det av en nøktern

livsstil som har gjort det mulig å sette

til side midler for å få det litt romslig på

eldre dager.

Jeg avslutter med noen uttalelser av

Henning Henriksen, fhv. redaktør av

Leder i jubileumsåret, Jens Østrem.

SFK-Pensjonisten (Nå: «Vi i LOP»): «Me

har rett til ein god pensjon når me har

betalt inn 10% av bruttolønna, når me ser

premiane/avgiftene til pensjonskassa,

alderstrygd og folketrygda under eit. I tillegg

har arbeidsgjevarane våre betalt sin

del som ein del av vår løn.»

Og videre; «Då blir det så gale når politikarar

og media hevdar at det er dei yrkesaktive

som betalar pensjonane. Det er

ikkje sant, men det er sagt så ofte at folk

flest trur det er slik.»

«LOP har engasjert seg i å få fram sanninga

og dermed tilbakevisa utsegnene

om at dei offentlege pensjonistane er snyltarar

på dei yrkesaktive sine skattepenger.

Det er ikkje slik det er hevda i ei stor avis

at fremtidens unge må regne med at mer

av skatten de betaler går med til å holde

liv i bestemor og bestefar!»

LOP har enda et stykke vei å gå for å avlive

slike og liknende vrangforestillinger,

men kampviljen er stor. Mye har skjedd, og

det pågår stadig forhandlinger med myndighetene.

Vi vil ønske LOP’s LOKAL-

LAG til lykke med de 50 år og takker for

innsatsen hittil. Samtidig vil vi følge spent

med på utviklingen i tiden som kommer.

36


VELLYKKET PÅSKEKONSERT I STAVANGER DOMKIRKE

Også dette år arrangerte Domkirken

og Eldrerådet påskekonsert

i Stavanger Domkirke for

eldre og andre. Konserten fant

sted onsdag 28. mars. Kirken

var nesten fullsatt. Spesielt gledelig

var det at ca 200 beboere,

hvorav 40 rullestolbrukere, fra

byens sykehjem var tilstede.

Leder av Eldrerådet ønsket

velkommen og håpte at konserten

ville bidra til en begynnende

påskestemning hos den enkelte.

Sangkvartetten Norden, med

sin dirigent John Sterken, framførte

mange fine sanger. Sangkvartetten

Norden feirer i år 100 års jubileum.

Det var vakker sang og musikk ved

Ragnhild Hadland og Elisabeth Barstad på

fløyte. Vakker musikk var også et samspill

mellom domorganist Ivan Sarajishvili på

orgel og Elisabeth Barstad på fløyte,

Domorganisten spilte også til påskesalmene

som ble sunget.

Sogneprest Trond Hardeng hadde tale

for dagen om Påskens budskap.

Tilslutt takket varaordfører Bjørg Tysdal

Moe alle som hadde møtt frem og delte ut

blomster til de medvirkende i konserten.

Hun ønsket alle en riktig god påske.

Med vennlig hilsen Hilmar Egeli

Bispeinnvielsen i Stavanger Domkirke

I utgave nr. 1 for 2007, side 11, står det at biskop Støylen ble innsatt av domprost

Ragnvald Gjærløv 7. juni 1925 til biskop i Stavanger.

I følge «Minneboken om Stavanger», side 140, fant innsettelsen sted 6. juni

1925.

Videre var det biskop Bernt Støylen i Agder bispedømme som ordinerte J. C.

Petersen til biskop i det gjenreiste Stavanger bispedømme.

Det er også billede av biskopene Støylen og Petersen.

Med vennlig hilsen, Reidar Lie

37


ELDREDAGEN 1. OKTOBER 2007

PENSJONISTTREFF I ATLANTIC HALL KL 17.00

Stort program:

Ass. Dir. Geir Sverre Braut, Statens Helsetilsyn, holder foredrag med tittel

«Økende levealder, krav til samfunnet»

Tildeling av pensjonistprisen 2006 ved varaordføreren

Sang og musikk ved Jærbelgen Trekkspillklubb

Underholdning ved Arne Nordbø – bror til «han innante»

Allsang

Visning av filmopptak fra arrangementet rundt Mosvatnet

søndag 30 september.

Blomsterutlodning på inngangsbilletten

Det blir servert smørbrød, kaffe og kaker

BILLETTPRIS KR. 200,–

Billetter kan kjøpes fra tirsdag 12 juni ved Eldres hus, Kongsgt. 43

tlf. 51 50 72 71 eller Skipper Worse Ledaal tlf. 51 56 43 30

NB. Erfaringen viser at det er stor etterspørsel etter billetter til

1. oktober arrangementet.

Vær derfor ute i god tid og sikre deg billett.

Eldrerådet

Stavanger helsesportlag ble stiftet 20. september 1971 og er

fortsatt i opptur, med rundt 400 medlemmer i alle alderstrinn.

SHL er et helsesportlag på tvers av diagnoser. Vi kan tilby

trening i varmt vann i Tastabadet, tredning i boccia og curling

i Tastahallen og luftvåpen i egne lokaler i BUL.

Utenom har vi medlemsmøter i Bekkefarets bydelshus

siste onsdag i måneden. SHL arrangerer turer i inn- og utland,

med bl.a. den populære Helsereisen til Solgården som i år er

i tiden 4.–18. september 2007.

Ta kontakt hvis dette er av interesse, du er Hjertelig Velkommen!!

Tlf. 51 67 39 04.

Grethe Bertelsen

leder

38


På tvers av generasjoner

rundt Mosvatnet

For tredje år på rad blir det en stor aktivitetsdag

ved Mosvatnet i Stavanger i forbindelse

med Eldredagen. I år går arrangementet

av stabelen søndag 30. september.

Da blir eldre og yngre seniorer oppfordret

til å invitere med seg barn og barnebarn på

tur rundt Mosvatnet.

Opplegget blir som tidligere med 7 poster

rundt vannet. På alle postene er det

spørsmål og aktiviteter. Det blir mulig å

teste fiskelykken i Mosvatnet med bruk av

enkle redskaper, man kan få studere

fuglene på nært hold. Barna og de voksne

får prøve leker fra gamle dager som er

minst like morsomme i dag. På turen blir

det kafé og forhåpentligvis like god stemning

og godt vær som i fjor.

Det er ikke nødvendig å ha med seg barn

på turen. Det er en veldig koselig tur å delta

på enten man går alene eller sammen med

jevnaldrene også. Det er Eldrerådet i Stavanger

som arrangerer turen i samarbeid

med Stavanger Turistforening, Frivillighetssentralene

i Stavanger, Nasjonalforeningen

for Folkehelse i Stavanger med flere. Turen

er gratis og det er ingen påmelding.

Vår – sommer og eldreomsorg

Som vanlig er vi glade når sommeren er her igjen. Lengre og varmere dager. Komme oss

ut på trappen, sitte i hagemøbler eller det som passer enhver. Blomster i full flor og selvfølgelig

en liten kaffetår.

Bare herlig for oss som har helse og mulighet for det. Men kan ikke helt nyte det med

tanke å alle som ikke kan.

Har hatt familie på sykehjem, og da blir det en del besøk der. Pleiepersonalet som steller

og springer. De er i aktivitet stor sett hele tiden.

Jeg må mange ganger undre meg på hvor heldige vi er for at noen vil jobbe der. De har

ikke akkurat topplønn, som de skulle hatt.

I forrige nummer av Mortepumpen, hadde fylkesl. Egil Willumsen et innlegg angående

eldrepleien i Sverige. Når vi vet at folketallet i Sverige er omtrent det dobbelte av Norge,

og ser hva de gjør for de eldre der, må vi begynne å lure på hva våre politikere holder på

med. Som verdens rikeste land, burde mulighetene være der til å ordne opp i det meste.

Vi skal hjelpe u-land, fattige og folk som er i nød, selvsagt. Men hadde det ikke vært greit

å hjelpe våre egne og. Det er mye sorg og elendighet enda i Norge fra mange grupper i folket,

eller er prestisjen blant våre politikere så stor, at pytt, pytt, det går så greit så. Man kan

jo undres.

Allikevel, får vi glede oss til en forhåpentlig solrik sommer.

Hilsen Magnhild Høivik

39


VÅRTEGN

Borte i fra hjemlandet fjernt ifra Nord

går våre tanker mot fjell og fjord.

Senker seg ned over vidde og vang

spiller i rytme til storelvens sang.

Her var det høyder og himmelen blå

der var det frihetens tempel lå.

Marken så grønn og engen så fin

lyngheien dufter av honning og vin.

Fra stupbratte fjell høres fossens dur

som kaster seg i villsprett mot fjell og ur.

Fra stupet det faller i fosseveldet

med bulder og drønn fra høyden og fjellet.

Høyt under sky over fjell og tinder

seiler vi frem på ørnevinger.

Mot høyfjellets snedekte bre

til frihet og hvit kledte sne.

Langs stien som fører til høyfjellets topp

står blåveisen pyntet med nysprunget knopp.

Dens dugghvite blad er som stjerner ved polen

den skinner og stråler som bare solen.

Fra seter og støl kommer lokkende toner

som høres i dalen hvor ekkoet ljomer.

Det samspiller dumbjellens taktfulle klang

når ned fra seter mot nut og vang.

I fjellvann går ørreten vilter og lett

og laksen i elven gjør høye sprett.

Fra havet stimer sølvglans på seg inni fjorden

nå våkner alt liv det er vår i Norden.

Inne i skogen på høygranens topper

lett og ledig ekornet hopper.

Fra skogtroll i skjegg-granens sus

og risler fra storbekkens brus.

Fra syden trekker grå gåsens gang

og småfugler kvitrer sin muntre sang.

Og gjøken lokker og kaller

sin gjenkomst med vedmodige traller.

Alt er så stilt, bare stjernene blinker

fjernt ute i natten mot landet de vinker.

Og solmånen klart over himmelen smiler

stille er natten og jorden som hviler.

Bak åsen er himmelen morgen rød

snart solen vil sende sin varme og glød.

Og dagen vil våkne på ny

fra en solspekket rød flammet sky.

Johannes Tofte

40


Sjøyden

og

flaskå

Sjøyden og flaskå var venner

Men ein dag blei vennskapet brutt

Folk seie sånt noge hender

Me de som e samen stytt

Nå var de ikkje ganske lige

For Skjøyden var god og rund

Flaskå var som ei pige

Med former og saftig munn

Skjøyden blei ganske berusa

Av adle de heite kyss

Flaskå han slapp å krusa

Va villig te siste slutt

Ein morgning han våkna i stallen

Blant hestar og duftande høy

Det hamra så gysligt i skallen

Likt trommer på sydhavsøy

Eg orke ikkje dette lenger

Han reiste seg langsomt opp

For flaskå hu koste penger

Så nå får det vera stopp

Erik Jensen

41


Bruk av datamaskin, kurs i regi av

SeniorForbundet høsten 2007, på Eldres Hus

Ved: Gustav A. Waage, tidl. overingeniør og prosjektleder Statoil

Er datamaskin (PC) noe for meg?

Dette er kanskje det mest vanlige spørsmålet

vi stiller oss, vi «godt voksne» som

avsluttet vårt aktive arbeidsliv før PC ble et

vanlig bruksverktøy på arbeidsplassen.

Vi føler ofte vi har nok med å følge med

i de endringene som skjer innenfor de

mediene vi kjenner: TV med store flatskjermer,

mobiltelefonen som er blitt en

liten datamaskin i seg selv, og nye digitale

radioer. Teknologien synes å være i stadig

og akselererende forandring.

Vi har i løpet av vår levealder vært vitne

til en enorm teknologisk utvikling. Av alt,

må datamaskinen (PC-en) sies å være det

mest revolusjonerende teknologiske verktøyet

som noen sinne er blitt utviklet. Og

vi er blitt så avhengig av dette verktøyet i

vår eksistens at verden ville stanse opp om

det skulle forsvinne.

Dette er kanskje en god grunn nok til at

vi burde søke litt kunnskap om datamaskinens

virkemåte og muligheter, og hvilken

nytte vi i vårt daglige virke, kan ha av dette

verktøyet?

Er bruk av datamaskin vanskelig å lære?

Spør ungdommen. I dag er barn i førskolealder

kjent med bruken av datamaskin, og

de er spesialister når de er i 7–8 års alderen.

Har man barn i familien eller i nabolaget

har man tilgang på gode læremestre!

Kan de ha glede og nytte av datamaskinen

– så har vi det også!

En gammel onkel av meg pleide å si;

«Alt du kan er lett, det er bare det du ikke

kan som ikke er lett». Det å sette seg inn i

bruken av en datamaskin er noe alle kan

lære. Dette er ikke vanskelig. Det viktigste

er at man er: interessert i å sette i gang!

Med datamaskinen er det slik at, har

man gjennomgått en enkel innføring, og

fortsetter med litt personlig oppfølging på

hjemmeplan, vil man kunne bruke dette

hjelpemidlet til en rekke morsomme og

interessante aktiviteter.

Hvilken glede kan så jeg ha av å bruke

datamaskin?

Her nevner vi tre hovedemner fordi det er

disse du først bør bli kjent med. Det er

disse tre emnene vi vil gå igjennom på de

kursene SeniorForbundet setter opp på

Eldres Hus fra høsten 2007.

Kurs 1.

Du lærer litt om hvordan datamaskinen er

oppbygget og fungerer og hvilken nytte du

kan ha av den. Du lærer om bruksområdene

maskinen kan anvendes på. Vi starter opp

datamaskinen og går igjennom de forskjellige

programmene og bruksområdene. Du

vil lære om maskinens anvendelighet.

1. Begynnerkurs

Har du nettopp kjøpt datamaskin eller tenker

du på å gjøre det? Her lærer du i første

omgang hvordan en datamaskin (PC) er

oppbygget og fungerer, og hvilken nytte du

kan ha av den. Vi forteller deg hvordan du

42


kommer i gang og på en enkel måte får tilgang

til en helt ny verden av informasjon.

Antall timer: 4

Pris for kurset: kr. 350,–

Tid: Onsdag 19. sept. kl. 10.00–12.00

Torsdag 20. sept. kl. 10.00–12.00

Lærer: Gustav A. Waage

Kurs 2.

Du vil lære hvordan man åpner opp og

bruker Internett. Hvordan man enkelt får

tilgang på informasjon. Du kan blant annet

lese aviser fra alle steder i landet – og

utlandet. Finne informasjon om reisemål i

inn og utland. Finne bakgrunnsmateriale

til slektsgransking eller andre hobbyer du

måtte være engasjert i.

Vi vil fortelle deg hvordan du med litt trening

vil kunne bestille reiser, samtale med

banken, betale regninger via din nettbank, se

filmer, høre på musikk og andre ting du

kunne være interessert i å finne frem til.

2. Bruk av Internett

Åpning til en ny verden av informasjon.

Du lærer å finne frem til og hente opp

ønsket informasjon. Lese (alle verdens)

aviser om du ønsker. Markere dine favoritter

du ønsker å hente opp fra nettet og

komme tilbake til senere.

Antall timer: 6

Pris for kurset: Kr. 450,–

Tid: Onsdag 26. sept kl. 10.00–13.00

Torsdag 27. sept kl. 10.00–13.00

Lærer: Gustav A. Waage

Kurs 3.

Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin.

Skrive brev og notater. Kanskje skrive

dine memoarer (??) – eller annet av

nytte og interesse. Vi vil gå igjennom skriveprogrammet

Microsoft Word. Du lærer

hvordan du skal arkivere det du skriver

eller utreder på en grei måte, slik at du lett

kan finne det igjen. Du lærer å sende brev

og hilsener til venner og kjente, hvor de

måtte befinne seg på kloden.

3. Tekstbehandling (skriveprogram)

Hvordan skrive brev/notater. Hvordan du

lagrer det du har skrevet i filer. Hvordan du

kan samle det du har skrevet i hendige

mapper og arkivere mappene med navn for

senere opphenting og bruk.

Antall timer: 6

Pris for kurset: Kr. 450,–

Tid: Onsdag 03. okt. kl. 10.00–13.00

Torsdag 04. okt. kl. 10.00–13.00

Lærer: Gustav A. Waage

Kurs 4.

Vi går inn i dette med å sende og motta

elektronisk post (e-mail) og legge med

vedlegg av forskjellig art. Det kan være

bilder du har lagret, avisartikler eller annet

du har klippet ut fra Internett, eller notater

du har skrevet og lagret. Vi avslutter med å

oppsummere hva vi har gjennomgått.

4. Sende og motta e-post

Tekstbehandling. Du lærer å skrive/sette

opp brev, motta og sende. Hente opp vedlegg

du ønsker å legge ved brevet eller meldingen

din. Lagre dine notater og brever.

Antall timer: 6

Pris for kurset: Kr. 450,–

Tid: Onsdag 10. okt. kl. 10.00–13.00

Torsdag 10. okt. kl. 10.00–13.00

Lærer: Gustav A. Waage

Det vil være «åpent hus» hver tirsdag i

kursperioden fra kl. 10.30 – 11.30. Her

kan du komme og få fri informasjon. Deltar

du på kursene, kan du oppfriske ting du

ikke fikk helt tak i under gjennomgangen!

Velkommen – og lykke til!

43


For påmeldinger eller mer informasjon,

kontakt:

SeniorForbundet

Ved: Helge Carlsen

Eldres Hus

Kongsgt. 43

Pb. 592 – 4003 Stavanger

Telefon: 51 50 73 17 eller mobil:

902 62 691

SeniorForbundet har også til hensikt å

sette opp en del andre datakurs til høsten:

1. Bildebehandling (6 timer)

Her vil du lære å hente bilder fra digitale

kamera og sette dem inn i PC-en din og du

vil også få demonstrert hvordan (papir)

bilder legges inn på maskinen ved hjelp av

en scanner. Du vil få tilgang til et enkelt

bildebehandlingsprogram. Vi kommer til å

bruke gratis programmer som er tilgjengelig

på nettet slik at du kan arbeide med bildene

på PC-en hjemme.

2. Oppfriskingskurs for bilførere

(6 timer)

Begynner det å bli noen år siden du tok

sertifikat? Her kan du få frisket opp teorien.

Undervisningen legges opp etter kursdeltakernes

behov. Aktuelle tema kan

være: kjøring på motorvei, rundkjøring,

skilter, forbikjøring, fart, bruk av retningslys,

forsikringsbestemmelser. De som

ønsker kjøretimer kan avtale dette med

lærer under kurset.

Se oppslag i neste nummer av Mortepumpen

vedrørende tidspunkt, lærer og

priser.

3. Mobiltelefonkurs (2 timer)

Her vil du lære det mest grunnleggende

om hvordan du sender og mottar tekstmeldinger

(SMS) om adressebok og de viktigste

menyene på mobiltelefonen din. Du får

innføring i andre bruksmuligheter. Gjennom

praktiske øvelser og personlig veiledning

fra dyktige unge instruktører vil du

etter kurset være i stand til å kommunisere

enkelt, billig og effektivt ved hjelp av

tekstbehandling!

Deltakerpris kr. 200,- til dekning av

utgifter med kurset. Her inngår 1 gratis

time med oppfølging hvor deltakerne kan

få oppfrisking, eller svar på noe de måtte

lure på.

De som måtte ønske det kan også få råd

og veiledning om hvilke telefon og abonnementtype

som passer best for den enkelte.

Vi sees!

Helsetur til Det Skandinaviske Fysikalske

Institutt i Puerto Rico, Gran Canaria

Turen går fra 20. oktober 07 i 3 uker til 10. november 07.

Behandlingen er godkjent av Rikstrygdeverket

for fysikalsk behandling i utlandet.

Leilighetene er for to personer.

Ring til Marith Prøis tlf. 51 53 50 53 for påmelding og informasjon snarest.

Velkommen med på tur!

44


FESTREISE PÅ BALKAN

Tekst og foto: Gerd Borgenvik

Den 22. april satte 42 pensjonister seg på flyet til

Dubrovnik i Kroatia. Reiseleder var Anne Kari

Fossen fra Idéreiser AS.

Vi startet i regn og sur vind på Sola, og landet i

strålende sol og varme. Fra flyplassen ble vi kjørt

direkte til Montenegro, der vi tilbrakte fire døgn.

Underveis fikk vi anledning til å studere det vakre

landskapet, med sypressene som høye, slanke tårn

mot den blå himmelen.

Hotellet vårt lå i Becici, en forstad til byen

Budva.

Neste dag bar det så innover i landet, med Adriaterhavet

på den ene siden og høye fjellkjeder på

den andre.

I hovedstaden Podgorcia (Titograd) hadde vi et

lengre opphold. Stemningen var avslappet, ikke

hektisk som i andre storbyer. Vi ruslet langs den

ene gågata med små butikker uten de store fristelser,

og betraktet folkelivet fra skyggefulle fortausrestauranter.

Returen gikk til nasjonalparken i Cetinje, der vi

fikk omvisning på det gamle kongeslottet.

Tredje dag skulle det være Adriaterhavscruise.

Båten ventet på stranda nedenfor hotellet, men vi

ble litt betenkt da vi så vilkårene for ombordstigningen.

Båten lå på grunna, og vi måtte klatre opp

langs båtsiden på en metallstige, men det gikk

bra, og alle kom med. Verre var det da vi skulle gå

i land som stykkgods. I et tilfelle holdt det på å gå

galt. En av deltakerne falt ned mellom båten og

kaia. Heldigvis var det sterke karer der som stod

klar og fikk dratt ham opp, men det var en lite

hyggelig opplevelse. Guiden bestemte derfor at

returen skulle gå med buss til Budva, og det var

nok det eneste riktige.

Petrovac var en koselig by med blomstrende

oleandertrær, palmer og en fin strandpromenade.

Lunsjen bestod av sjømat med alle de delikatesser

som havet her har å by på.

I Budva stoppet vi og fikk omvisning i den gamle

bydelen. Mye var blitt ødelagt av jordskjelv i 1979,

men alt var restaurert med hjelp fra Unesco.

Onsdag slappet vi av på hotellet, og dagen etter

forlot vi Montenegro for å dra tilbake til Kroatia.

På veien stanset vi i Kotor, en by med gamle

Deltakere fra Stavanger og Omegn Lokallag.

Kun for spreke pensjonister?

45


middelaldermurer, anlagt av romerne. Den ble

også ødelagt av jordskjelvet i 1979, men er nå

fullstendig gjenoppbygd.

Fredagen var avsatt til et besøk i Dubrovnik, en

by som står på Unescos liste over verneverdige

kulturskatter. Byen ble anlagt på 600-tallet og har

en lang og turbulent historie bak seg. Den kan

beskues fra en 2 km lang bymur, men for oss holdt

det lenge med omvisning langs den brede hovedgata

Placa, med torg, trange sidegater, kirker og

palasser. I 1667 ble byen ødelagt av jordskjelv,

men ble bygget opp på ny. Verst var likevel den

meningsløse bombingen fra Serbia og Montenegro

i 1991–92, da mange av innbyggerne ble drept

og verneverdige bygninger lagt i grus.

Siste dag gikk turen til Mostar i Bosnia Herzegovina.

Byen har fått navn etter den berømte

1500-tallsbroen Stari Most som går over elva

Neretva, og var lenge under tyrkisk styre.

Broen ble bombet under Balkan-krigen i 1993,

men er gjenoppbygd og står nå som et symbol på

fred.

I Mostar besøkte vi et tyrkisk hjem slik det var

på 1700-tallet, og vi var dessuten inne i en moské.

Her ble vi guidet av Lana som hadde vært flytning

i Norge, der hun gikk fire og et halvt år på

barneskole. Dette var for ti år siden, men fortsatt

snakket hun klingende sunnmørsdialekt.

Gatedekket i byen bestod av såpeglatte rullesteiner,

og det var nok flere av oss som gikk rundt

med hjertet i halsen. Men også her gikk alt bra.

Stari Most, den berømte broen i Mostar.

Søndag 29. satt vi igjen på flyet, denne gang

med så mange inntrykk at det nok vil ta tid å fordøye

dem alle. Bortsett fra ruiner og kulehull i

murveggene, merket vi ikke mye til krigens herjinger.

Sårene fra borgerkrigen er i ferd med å

leges, og folk er optimistiske med tanke på fremtiden.

En stor takk til den kunnskapsrike guiden vår,

Anne Kari Fossen, som gjorde denne reisen til et

uforglemmelig minne. Uten henne hadde den ikke

blitt som den ble. Alltid blid, alltid hjelpsom, og

med omtanke for hver og en.

For oss i LOP Stavanger og omegn ble turen

samtidig en fin markering av at laget runder 50 år

som lokallag.

På vegne av alle som var med,

Gerd Borgenvik

LOP – Stavanger og omegn lokallag fyller 50 år

Vi feirer med fest på First Hotell Alstor lørdag 24 november 2007 kl. 18.00.

Festtaler: Ordfører Leif Johan Sevland.

Toastmaster: Arne Nordbø – bror til «han innante»

God underholdning. Festmiddag.

Forhåndssalg av billetter à kr. 500,– v/Jens Østrem tlf. 51 55 59 40

Vi garanterer en festlig kveld!

Festkomiteen

46


Seniorforbundet – «Reiser»

Nyhet: Tanntur til Budapest

Seniorforbundet vil forsette det gode

samarbeidet med Ingvars Reiser AS

Seniorforbundet ønsker de eldre en gladere

hverdag med nye reiseopplevelser.

Her får du nye venner, og det knyttes

nye sosiale nettverk.

Her er det virkelig hjelp mot ensomheten

i hverdagen.

Nå er det 4 bussturer til Balkan

Vi vil nå også gi sjansen til rimelige

tannlegebesøk på våre turer. Det gjelder

i første rekke Polen (Stettin) og Ungarn

(Budapest) her utføres ett førsteklasses

arbeid til en fjerdedels pris jfr. norske

priser.

Her kan du virkelig spare store beløp.

Romania ett land med de store kontraster:

Høst turer: 13.8 – 28.8 og 3.9 – 18.9.

Her vil du møte et folk – oppleve en

spennende kultur med våre erfarne reiseledere.

Vi har tema reisekvelder:

26.4 Balkan kveld:

Leif Magne Helgesen nå prest på Svalbard

viser glimt og forteller fra sin bok

om det mangfoldige og frodige livet på

Balkan.

Møt et folk – opplev en kultur

Ingvars Reiser AS viser opplevelser i

tekst/bilder særlig livet i Romania

Denne temakvelden vil også avholdes

torsdag 9.8 kl. 18.30

Samtidig vil vi ha korte turer til Ryfylke

i vår.

Og i høst vil vi avlegge Hardanger ett

besøk.

Vi legger en større høsttur til Danmark,

slik at du får oppleve å se hvordan danskene

gjør seniorenes hverdag litt lysere

og gladere.

Her er det impulser for den enkelte.

Samtidig vil vi ha temakvelder senere i

høst hvor du også kan kjøpe rimelige

bøker om tematurene.

– Balkan

– Ryfylke med bil og båt

– Eksotiske Rogaland

– Aiax – Den store

Velkommen til en opplevelse reise.

For ytterligere informasjon:

Seniorforbundet v/Helge Carlsen

Tlf: 51 50 73 17

Mob: 902 62 691

E-post: info@seniorforbundet.no

www.seniorforbundet.no

47


Valg av nytt eldreråd

Eldrerådet er et rådgivende organ for Stavanger

kommune og består av ni medlemmer

og fem varamedlemmer som foreslås

av pensjonistforeningene i Stavanger for

fire år om gangen. I forbindelse med kommunevalget

høsten 2007 skal det velges et

nytt Eldreråd. Brev sendes ut til Stavangers

pensjonistforeninger som oppfordres til å

sende valgkomiteen forslag på gode kandidater.

Valgkomiteen går gjennom de innkomne

forslagene og lager en innstilling til

allmøte for pensjonistforeningene som

holdes i september/oktober i år. Innstillingen

fra dette møtet oversendes Bystyret

som foretar det endelige og formelle valget

av Eldrerådet for perioden 2007–2011.

Hva er et eldreråd?

I lov om eldreråd fra 1991 er det bestemt at

alle kommuner i landet skal ha et Eldreråd.

Rådet er et rådgivende organ for kommunen

og skal behandle alle saker som gjelder

levekårene for de eldre. Rådet kan selv

ta opp saker som angår de eldre i kommunen

og bør drive informasjonsarbeid.

Rådet har også ansvar for fordeling av tilskudd

til organisasjoner som driver frivillig,

forebyggende arbeid for eldre. Rådet

har 10–12 møter i året. I tillegg kommer

arrangementer som rådet er arrangør av

eller deltar i og informasjonsmøter, konferanser

m.m.

Valgkomiteen består av:

Leder Ole Andreas Folgerø – Stavanger Senior Høyre

Reidun Hjelm – Skipper Worse pensjonistforening Ledaal

Olaug Ramsfjell – Stavanger Kommunale pensjonistforening

Gunleif Eriksen – Postpensjonistene i Stavanger

Kjell Bols – LOP, Stavanger og omegn

17. mai i Eldres hus

Det ble ett vellykket arrangement i det nydelige sommerværet.

51 pensjonister var samlet til fest på nasjonaldagen.

Eldrerådets leder, Hilmar Egeli, ønsket velkommen. Jens

Jacob Dreyer fra 17. mai komiteen gratulerte med dagen og

hilste fra Stavanger kommune med en fin blomsterbukett.

Knud Helliesen holdt en fin tale for dagen.

Det var musikk og sang ved Gunnar Barstad. Han spilte

også til allsang.

Det ble servert kaffe, smørbrød og kaker. Stemningen var

på topp og det ble en høytidelig feiring av nasjonaldagen.

Eli Pedersen

Eldrerådet

Jens Jacob Dreyer hilste

fra Stavanger kommune.

48


SYKEHJEMSTANKER FRA MOR

Du ser ikke håpet lyse i øynene mine,

ser ikke gleden bre seg i ansiktet

hver gang noen tar i døren,

for du er aldri her.

Du kjenner ikke lengselen etter luft,

etter vinddraget som stryker over kinnet

og rusker i håret.

Du kjenner ikke lengselen etter duft

av blomster, skog og jord.

Du kjenner ikke lengselen,

for du har aldri spurt.

Du kjenner ikke varmen fra hendene mine,

de som en gang strøk deg over håret,

tørket tårene dine

og folder seg i bønn for deg.

Du kjenner aldri varmen,

for du tar aldri på meg.

En gang bar jeg deg,

nynnet deg i søvn,

kysset bort vonde drømmer.

Nå tjener du

tidens nådeløse herre

i dansen om gullkalven.

Likevel elsker jeg deg

og gråter

fordi du en gang

vil bli gammel.

Reidun Norlemann Endresen

RIKDOM

Mot meg klinger lyden av en ukjent melodi,

den fyller meg med glede med sin myke harmoni.

Jeg løfter blikket sakte mot en himmel som er klar,

og er bevisst verdien av de sansene jeg har.

For intet er selvfølgelig, men nå er lykken min.

Jeg strekker meg og trekker begjærlig luften inn.

Den varme sommerbrisen gir tegn og tidlig bud

om sommer, der den føles som et kjærtegn mot min hud.

Mitt lykkebeger er så fullt av varm takknemlighet,

og i min lykke gjemmer jeg en fast besluttsomhet:

Jeg vil nyte veksters dufter, jeg vil lytte, jeg vil se,

for hva av livets goder kan måle seg med det?

Og intet kan jeg kjøpe som har en slik verdi,

med disse gaver følger ingen livslang garanti.

Jeg lytter til musikken – en nytelse så stor,

hva kan jeg si å mangle av rikdom her på jord?

Refleksjoner – dikt av Unni Rødland

49


Telepensjonistenes

Forening Stavanger

Leder Marit Torkildsen

Regimentveien 80,

4045 Hafrsfjord

Nestleder Liv Svendsen

Kasserer Bjørg Sørensen

Sekretær Liv Arnesen

Styremedlem Frida Dahlberg

- « - Ingeborg Gudmundsen

Varamedlem Torunn Grønning

Pr. 31. desember 2006 var medlemstallet

110 personer.

Styret i Øyane

Pensjonistklubb 2007

Leder: Aida Hillstad

Nestleder: Øystein Ingvaldsen

Kasserer: Solveig Foss Aksdal

Sekretær: Bjørg Haaland

Styremedl.: Mia Halvorsen

« – « Signy Nilsen

« – « Oskar Melkevik

Varamedl.: Marie Helgøy

« – « Arthur Langerud

Valgkomité: Leif Gordon

« – « Herdis Helgøy

« – « Oskar Melkevik

Revisor:

Brit Myklestad

Postpensjonistene

i Stavanger

Leder: Gudmund Buøen

Nestleder: Signe Holmgren

Sekretær: Bjørn Solbjørg

Kasserer/

Redaktør: Trygve Rødland

Styremedlem: Eva Hessen

Varamedl: Hanne Elise Brigtsen

og

Gerd H. Olsen

Rådgiver: Gunleif Eriksen

Rosenberg Pensjonistforening

har avholdt årsmøte og valgt følgende

styre for 2007:

Herreavd.:

Leder Rolf M. Amundsen

Nestleder Kåre Nilsen

Sekretær Reidar Malde

Kasserer Arne M. Vaage

Styremedlem Øyvind Hult

« – « Petter Wolden

« – « Gunnar Larsen

Varamedlem Bengt Røymstad

« – « Reidar Skogerbø

Dameavd.:

Leder Aida Hillstad

Nestleder Marie Viga

Sekretær Tonny Auestad

Kasserer Klara Fuglestad

Styremedlem Ruth Voll

« – « Olaug Wathne

« – « Oddbjørg Lunde

50


Nyhet!

Kurs i slektsgransking i høst på Eldres Hus

Etter et data forkurs på 4 timer – kr. 350,- gjør vi det enkelt for deg å løse din

slektsgåte. Etter dette kan du kommunisere med familien over hele verden.

Se oppslag i Eldres Hus og informasjon i neste nr. av Mortepumpen.

For ytterligere informasjon: Seniorforbundet v/Helge Carlsen

Tlf.: 51 50 73 17 – Mob: 902 62 691

E-post: info@seniorforbundet.no

www.seniorforbundet.no

Arr: Eldrerådet i Stavanger i samarbeid med Seniorforbundet

Festivaldager Sunde sykehjem

13. til 15. juni 2007

Vi har en gledelig melding

Sunde sykehjem holder åpent tre dager til ende, 13. til 15. juni 2007, for alle som

har lyst til å se og oppleve kulturglede sammen med pasienter, ansatte og mange

andre gode gjester.

For første gang arrangerer vi festivaldager ved Sunde sykehjem. Vi kommer

kulturåret i forkjøpet og setter i gang jo før jo heller.

Huset vårt er åpent fra ca. kl 11.00 til ca kl 19.00 både onsdag, torsdag og fredag.

Det vil myldre av barn fra barnehagene i distriktet som har utstillinger og

underholder, likeså skolekor og masse annen spennende underholdning. Madlaspeiderne

lager leir i vår hage som har den flotteste utsikten i hele byen. Lions

deltar med grilling av godsaker på utsiden og det vil bli kafé på innsiden. Vi har

egne utstillinger, og innvier vårt nye «mimrerom» disse dagene. Dessuten vil

mange delta med salgsboder og utstillinger disse dagene.

Går du inn på nettsiden vår vil du fra ca. 20. mai se program for dagene.

Uansett; ta en titt på siden å se så kjekt vi har det, da?!!

www.stavanger.kommune.no/kip/sykehjem/sunde.nsf

Velkommen ☺ ☺ ☺

51


Tyveri av antikk pidestall

Søndag formiddag, 22.4.07, ml. kl. 09.00–10.00,

var det et frekt innbrudd hos min far, snekkermester

John Bjerga, i hans møbelverksted- og forretning

i Peder Claussensgt. 19.

En nabo ble oppmerksom på at en mann kom ut;

kledd i snekkermesteren’s gamle brune skinnforkle,

som gjennom årene er godt patinert med flekker

av politurer, beiser, limer, mahognistøv, lakker

m.v.! Tyven syklet avgårde på stjålet sykkel med en

stor antikk pidestall over skulderen! Dette må ha

vært et spesielt syn for mulige formiddagsvandrere

i området søndag formiddag…

Bjerga sitter igjen med en fortvilet kunde som

eier den nylig restaurerte pidestallen. For eieren

har den stor affeksjonsverdi og Bjerga håper at den

før eller senere kommer til rette. Den er utført i

amerikansk valnøtt, er firkantet i formen, ca.

110 cm høy og har utskjæringer. Altså burde den være lett gjenkjennelig!

Far ber derfor om at de som måtte ha/få opplysninger, henvender seg direkte til

verkstedet hans på tlf. 51 52 18 16, eller kontakter undertegnede på tlf. 916 73 314.

Bare fint dersom dere kan spre etterlysningen videre.

Vennlig hilsen, John Sigmund Bjerga, Sundebråtet 19, 4046 Hafrsfjord, tlf. 916 73 314

Sølvberggjengen: Skjemt og fleip

De’ va’ om våren og hu Ruth fant ud at hu

måtte ta ein tur te doktoren. «Doktor, tror

du at de’ e någe farligt. Eg kjenne meg liksom

så grueligt friske!»

Der fôr ein svåvelpredikant øve bygdå, og

de’ blei møje anger og gru på mødene. På

de’ sista møde’ syntes hu Alma at hu

måtte sei någe: «Me e så inderligt gla’e

for at du konne komma te oss, for før du

kom visste me faktiskt ikkje ka synd va

for någe!»

«Ska’ me gå inn i baren å ta ein drink?»

– «Nei, eg drikke ikkje før middag, eg e

redde de’ ska bli ein vane.» – «Tull, eg har

tatt ein drink før middag i 30 år, og ennå

e de’ ikkje blitt någen vane!»

52


Betalingssatser

fra 1.1.2007

Stavanger kommune

■ Dagsenter opphold: Kr 59 pr dag

Avtalte dagsenterbesøk må betales for hvis fravær

ikke er varslet minst en uke på forhånd.

■ Korttidsopphold i institusjon inntil 60 døgn/år.

Over 60 døgn/år som for langtidsopphold: Kr 118 pr døgn

■ Opphold på trygghetsavdeling: Kr 118 pr døgn

■ Korttidsopphold på sykehjem i Spania: Kr 118 pr døgn

Langtidspasienter syke/aldershjem betaler sitt

faste vederlag.

I tillegg kommer reise og forsikring.

■ Langtidsopphold i institusjon: 75 % av inntekt mellom kr. 6 000,– og folketrygdens

grunnbeløp, 85 % av overskytende inntekt, maks 19.400 kr./mnd.

Abonnementsavgift

Praktisk bistand trygghetsalarm

Nettoinntekt pr. måned pr. time pr. måned

< 2G (0–125.784) kr. 150 kr. 181 kr. 150

2G–3G (125.784–188.676) kr. 270 kr. 181 kr. 180

3G–4G (188.676–251.568) kr. 890 kr. 181 kr. 335

• > 4G (251.568) kr. 1790 kr. 181 kr. 335

• Inntekt: Alminnelig inntekt 2004 tillagt ev. utenlandsk pensjon og hjelpestønad til

hjelp i huset, og fratrukket ev. omsorgslønnsbidrag i alminnelig inntekt.

• Inntekten gjelder for husstanden, dvs. hjelpemottaker og ektefelle/samboer, ev.

også foreldres inntekt dersom hjelpemottaker er under 18 år.

– «Arbeidsreise». Egenandel 15 kr. /tur.

– Faktureringsgebyr legevakt 40,- kroner

Avtalte dagsenterbesøk må betales for hvis fravær ikke er varslet minst en uke på

forhånd.

53


W

skipper worse

SKIPPER WORSE

MIDDAGSDISTRIBUERING

Skipper Worse AS bringer middag

hjem på døren til de som ønsker eller

trenger det. Det er næringsrik og

variert kost ut fra valgfri meny.

Ring Nina Jæger Innvær for spørsmål

eller bestilling: tlf. 51 56 43 44 eller

nina.innvaer@skipper-worse.no

Menyen er å finne på

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

HJEMSERVICE

Dette er en tjeneste for dem som har

behov/ønske for en samtalepartner, en

som stikker innom – en å gå tur med,

hjelp til personlig hygiene, dusj etter

behov, hjelp til matlaging, følge til

tannlege, lege, apotek, offentlige kontorer,

hjelp til rengjøring i hjemmet,

klesvask m.m. Hjelpe til med å gjøre

hverdagen triveligere og enklere rett og

slett.

Skipper Worse har fantastiske medarbeidere

som har ansvar for denne tjenesten,

slik at det blir stabilitet i det tilbudet

du får av oss.

Vi tilbyr våre tjenester også på

kveldstid og i helger.

Ta kontakt med oss for nærmere

informasjon tlf. 51 56 43 30.

W

skipper worse

SMÅJOBBSENTRAL

Formålet med Småjobbsentralen er å

formidle rimelig arbeidskraft til enkle

oppdrag til eldre og funksjonshemmede

som trenger slik hjelp. Hensikten er også

å fremme sosial kontakt og oppleve gleden

ved å hjelpe andre.

Småjobbsentralen tar sikte på å formidle

hjelp innen områdene: Sosial kontakt,

gå ærender, småreparasjoner o.l. Arbeidsområdene

vil bli utvidet i samsvar med

etterspørsel og tilgang på hjelpere.

Vi er å treffe hver mandag og torsdag

fra kl. 10.00 til 14.00, så ring oss på telefon

51 56 43 30.

W

skipper worse

SKIPPER WORSE LEDAAL

ønsker alle velkommen til senteret vårt.

Vi har koselig kafe, hvor det serveres

spennende gjærbakst, kaker, påsmurt mat

og middag. Her kan du prate med andre,

lese avis eller delta på de aktiviteter vi arrangerer.

Det er konsert, andakt eller «Syng

med oss» hvor alle er velkommen.

Har du lyst å gå på et kurs, delta i aktivitetsgruppe

eller være med på noen av våre

turer har vi mange tilbud. Hos oss finner du

informasjon og brosjyrer.

Vi har også lokaler for utleie til bryllup,

konfirmasjon, minnestund og feiring av åremålsdager.

Se vår hjemmeside: www.skipper-worse.no

54


W

skipper worse

HYGGELIGE LOKALER

PÅ SKIPPER WORSE LEDAAL OG

SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET!

Bryllup, konfirmasjon, fødselsdager og minnestund. Vi bistår med råd.

Tlf. 51 56 43 30 eller tlf. 51 58 14 57

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

TURGRUPPENE:

Skipper Worse Tasta hver tirsdag kl. 11.00 Sprek turgruppe

Skipper Worse Ledaal hver onsdag kl. 10.45

Skipper Worse Madla hver onsdag kl. 10.30 Sprek turgruppe

Skipper Worse Ågesentunet hver torsdag kl. 11.00

Mosjon, frisk luft og sosialt samvær. Etterpå samles vi til kaffe og «drøs».

SYKKELGRUPPER:

Skipper Worse Ledaal hver mandag kl. 10.00

Skipper Worse Tasta hver onsdag kl. 10.00

Vi sykler ulike ruter hver uke. Mosjon, frisk luft og sosialt samvær.

TRIMGRUPPENE:

Skipper Worse Tasta hver mandag kl. 09.30

Skipper Worse Ågesentunet hver mandag kl. 10.00

Skipper Worse Madla hver tirsdag kl. 11.00

55


W

skipper worse

INTENSIVE SOMMERKURS

DATAKURS – LÆR DEG DATA

PÅ EN UKE:

Mandag 11. til fredag 15. juni 2007

Ledaal Windows/tekstbehandling

nyb. (få ledige plasser) kl. 10.00

Mandag 18. til fredag 22. juni 2007

Ledaal Internett nyb.

(få ledige plasser) kl. 10.00

Tirsdag 12. til torsdag 21. juni 2007,

går over 2 uker (4 ganger)

Ledaal Spansk for å reise kl. 10.00

BÅTFØRERKURS:

Fredag 15. til søndag 17. juni 2007

Ledaal Båtførerkurs helg fredag kl. 17.30

lørdag/søndag kl. 09.00

SPRÅKKURS:

Mandag 11. til fredag 22. juni 2007,

går over 2 uker (6 ganger)

Ledaal Spansk nyb. kl. 10.00

Ny kurskatalog

for høsten 2007

foreligger i slutten av juli

W

skipper worse

Skreddersydde kurs for private:

Hva med å invitere venner, kollegaer, klubben, foreningen etc. med på kurs?

For grupper på minimum 5 personer kan vi tilby skreddersydde kurs innen språk,

data, kunstfag og ulike typer hobbykurs.

Kursopplegg skreddersys etter den enkelte gruppes behov. Undervisningen kan

foregå på dag og kveld i våre lokaler eller etter ønske.

Kontakt kursanvarlig Tone Sletten Ånestad, tlf. 51 56 43 38 for mer informasjon.

Ny kurskatalog for høsten 2007 foreligger i slutten av juli

56


Samlet oversikt over foreninger, lag,

organisasjoner og menigheter som

driver arbeid for eldre i Stavanger

«Mortepumpen» presenterer en samlet oversikt over aktiviteter som foregår for

eldre i Stavanger. Vi håper den kan gi et visst bilde av aktivitetene og være en

hjelp til de som ønsker å delta på noen av dem. Oversikten er laget pr. 1. mars

i år. Dersom leserne finner feil, eller aktiviteter som ikke er tatt med, så gi oss

i redaksjonen et vink.

Navn Adresse Tilbud Dag Tid

Bekkefaret Menighet Svend Foynsgt. 1 Formiddagstreff i kirken 3. tirsdag i mnd. 11.00–13.00

4019 Stavanger Andakt og kaffe 1. tirsdag

Tlf. 51 90 59 60 i kirkestuen i hver mnd, 11.00

Dagstur

Juni

Sommertreff Hver onsdag

20. juni–8 august 11.00–12.30

Bekkefaret pensjonist- Bekkefaret Bydelshus Medlemsmøte 1. onsdag i mnd. 18.00

forening Fr. Nansens vei 50 (untatt juli – august og

v/Ådne Føreland Bøygen 19, 4019 Stavanger des. – januar)

Tlf. 51 87 00 38

Bergeland Bydelssenter Jelsagt. 2 Kurs og aktivitetstilbud Mandag til torsdag 09.00–14.00

Tlf. 51 53 52 67 Snekkerverksted Mandag til torsdag 09.00–14.00

Fax 51 53 98 80 Åpent hus/håndarbeid Torsdag 10.00–13.00

4012 Stavanger Kafeteria Mandag til torsdag 10.00–13.00

Trim Mandag 10.15

Svømming Mandag 15.45–16.45

Frokost Siste onsdag i hver mnd. 09.30

Bingo Annenhver tirsdag 11.00–13.00

Bridge Annenhver tirsdag 10.00–13.00

Treskjæringsgruppe Hver tirsdag 09.00–13.00

Porselensmaling Torsdag 11.30–14.30

Oljemaling gr. Tirsdag 11.00

Boccia Hver onsdag 10.30–13.30

Den Gamle Garde Ny Olavskleiv 16 Medlemsmøter Siste mandag i mnd. 11.00–13.00

v/Gundhild Melkevik 4008 Stavanger Foredrag

Domkirkens menighet Bethel «Tirsdagstreff» Hver tirsdag 11.00–12.30

Løkkeveien 59

Sommertur og høsttur.

4008 Stavanger Dagstur Mai/Juni

Tlf. 51 53 95 86 Dagstur September

57


Navn Adresse Tilbud Dag Tid

Fagforbundets Bakergt. 15 Medlemsmøter 2. onsdag i mnd. 16.30

Pensjonistforening avd. 019 4013 Stavanger ellers turer til ca. 18.00

Fagforbundets fylkesstyre Folkets hus Styremøter gjennom året

for pensjonister Stavanger Spesielle arrangementer for pensjonister

Felleskjøpets Pensjonist- Medlemsmøter 2. mandag i mnd. 10.00–13.00

forening Berghagen 19 Foredrag osv.

v/Sverre Folkvord 4322 Sandnes Turer

Tlf. 51 67 35 95 Kaffekos

Frelsesarmeen Kongsgaten 50 Sang og musikk

Formiddagstreff Tlf. 51 56 41 70 Andakt – kaffe Hver 3. onsdag 11.00

Gudstjeneste 2. og 4. søndag 11.00

Gudstje. m/kveldsmat 1. søndag i mnd. 17.00

Frelsesarmeen Kongsgaten 50 Sang og musikk

Hjemforbund Tlf. 51 56 41 70 Andakt Hver torsdag 17.30

Offentlig møte for kvinner

Opplysning – kaffe

Hafrsfjord menighet Revheimsveien 159 Vi over 60 Siste søndag i mnd. 16.00

Tlf. 51 55 77 73 og andre onsdag i mnd. 11.00

4043 Hafrsfjord Hafrsfjordsenteret

Revheimsv. 159

Hillevåg kirkes Veumveien 55 Eldretreff 2. hver onsdag 11.00–13.00

Formiddagstreff Tlf. 51 90 53 50 Vårtur (dagstur)

Hillevåg menighets Veumveien 55 Vårtur m/overnatting

diakoniutvalg Tlf. 51 90 53 50 Besøkstjeneste

4016 Stavanger Fest to ganger i året

m.m.

Hinna Sanitetsforening Gamleveien 53 Hyggestund for eldre 2. tirsdag i mnd. 11.00–13.00

v/Borgny Opsahl Tlf. 51 58 97 74 Bingo v/Vågedalen sykehjem

4018 Stavanger Sommertur

Hinnasenteret Gamleveien 30B Kurs- og aktivitetstilbud Mandag t.o.m. fredag 08.00–14.00

Hårpleie 2 dager Timeavtale

4018 Stavanger Fotpleie Alle ukedager Timeavtale

v/Anne Lise Kvernsmyr Tlf. 51 90 57 90 Middagsombringing Mandag, onsdag og fredager Bestilles

Middag

Mandag, onsdag og fredag

Turer

Hinnasenterets pensjonist- Gamleveien 30 B Medlemsmøter Onsdag 10.30–12.30

forening 4018 Stavanger Turer

v/Elisabeth Helland Tlf.priv. 51 57 54 31

Hundvåg menighet Formiddagstreff 1 gang pr.mnd 11.00–12.30

Hundvåg kirke Tlf. 51 85 44 50

Vassøy bedehus Formiddagstreff 1 gang pr. mnd. 11.00–13.00

IMI – Kirken Gustavs Wareberggt.15 IMI – treffet Andakt, 2 g. pr. mnd. 11.00–12.30

4021 Stavanger Annonseres i Stav. A. sang og musikk

Tlf. 51 84 21 60 fredager Bevertning

Jernbanens Pensjonistlag Medlemsmøter Torsdag 16.00

Stavanger Distrikt NSB Hyggesamvær 1 g. pr. mnd. i Eldres Hus, Stavanger

v/Arvid Skregeli Øvre Stranda 33, 4460 Moi Stikk innom Hver fredag i Stjernesalen, Stav. 10.00–13.00

Stavanger Forening av KABB Sandvigå 27 Møte Siste fredag i mnd. 18.30–21.00

v/Wenche Torkelsen Sjøhusbakken 22

4028 Stavanger

58


Navn Adresse Tilbud Dag Tid

Kampen menighet Seehusensgt. 47 Hyggetreff 1. tirsdag i mnd 11.00

Tlf. 51 50 24 10 Menighetspleiens kv.f. Siste tirsdag i mnd 11.00

Åpent hus Hver onsdag 10.30

Lørdagskaffe 2–3 i semesteret 16.00

Julemiddag Romjulen 12.00

Påsketreff Påskeaften 14.00

Dagstur

Våren

Kiwanis Club Stavanger Eiganesv. 95, Møter. 2. hver onsdag 18.00

4009 Stavanger Busstur for sykehjemsbeboere

Kiwaniskonserten m/Stav. Symfoniorkester

Kvernevik Sanitetsforening Bydelshuset Eldretreff/ Onsdag og fredag 10.00–13.00

Kverneviksveien Formiddagstreff

Frisør Onsdag–fredag 09.00–13.00

Fotpleie Annenhver onsdag 09.00–13.00

Lyse Energi A/S Breiflåtveien 18 Temasamlinger 10.00–13.00

Pensjonistforeningen avd.

Onsdagssamlinger

Stavanger «Seniorklubben»

v/Senteret «Gamlingen»

v/Toralf Friestad Cedeberggt. 27

4015 Stavanger

Tlf. 51 52 81 32

Metodistkirken Vaisenhusgt. 7 Formiddagstreff 1. onsdag i mnd. 11.00–13.00

Tlf. 51 89 66 20 Hyggesamvær

Fax. 51 89 66 22

Besøkstjeneste

Biltjeneste til gudstjeneste

Kirkering/kvinneforening hver mandag 11.00–12.30

Epost: stavanger@metodistkirken.no

Madlamark menighet Madlamarkveien 135 Formiddagstreff Annen hver onsdag 11.00

4041 Hafrsfjord

Tlf. 51 59 93 50

Norsk Folkehjelp N. Strandgt. 13 Turer/Ferieopph. Se annonse/oppslag

Eldrestova Tlf. 51 52 08 02 Eldretreff Mandag, onsdag og fredag 09.00–14.00

v/Kari Gordon Damegruppe 1. onsdag i mnd. 17.00

Hyggesamvær 3. fredag i mnd. 18.00

Fagforbundets Bakergt. 15 Medlemsmøter 2. onsdag i mnd. 16.30

Pensjonistforening Tlf. 51 51 71 60 m/underholdning Adm. byggets kantine,

v/Magne Sjøtun Kurs Olav Kyrresgte. 23

51 87 00 81 Turer

Postpensjonistene i

Medlemsmøter 4 ganger pr. år

Stavanger. Postboks 565, Turer i inn- og utland

v/Gudmund Buøen 4003 Stavanger, Trimtur hver måned

«Kaffe og radl treff» i Stavanger og Sandnes hver måned

Rosenberg pensjonist- Postboks 106 Medlemsmøte 1. torsdag i mnd. 10.00

forening 4086 Hundvåg Trim/hyggetreff Man og torsdag 08.00

Rolf M. Amundsen Turer/medlemsfest Kunngjøres på møter

Aida Hillstad Calypsoveien 8 Medlemsmøte 2. tirsdag i mnd. 10.00

4085 Hundvåg Trim/hyggetreff Tirsdager 10.00

SiR Pensjonistforening Eldres Hus Medlemsmøte 2. onsdag i mnd. 18.00

v/Dagnar Veggeland Kongsgt. 43

Senior-Ynglingen Rektor Berntsengt. 7 Formiddagstreff Annenhver torsdag 11.00–13.00

Stavanger KFUM/KFUK

for menn

v/kontaktutvalgets leder Leiteveien 16

Gotleiv Hamre

4020 Stavanger

59


Navn Adresse Tilbud Dag Tid

Skipper Worse A/S Erling Skjalgssons Allé 10 Aktivitetssenter Se under

Tlf. 51 56 43 30

Skipper Worse

Fax. 51 56 43 31

Skipper Worse Ledaal Erling Skjalgssons Allé 10 Åpningstid Mandag t.o.m. fredag 08.00–15.30

v/Torhild Newermann Tlf. 51 56 43 30 Kafeteria Mandag, fredag 08.00–15.00

Telefax 51 56 43 31 Damefrisør Man, tirs, tors og fredag 09.30–14.00

Fotpleie Mandag t.o.m. fredag 08.00–15.30

Bridge Mandag 10.00–14.00

Turgruppe Onsdager 10.45–13.00

Ulike «kom sammen

grupper» Mandag–fredag 11.00–14.00

Bingo Tirsdag 12.45

Syng med oss Tirsdag 11.00–12.15

Andakt Torsdag 11.30–12.00

Konsert Torsdag 12.00–12.30

www.skipper-worse.no Kurs Se egen kurskatalog

Skipper Worse pensjonist- Medlemsmøte 1. fredag i mnd. 17.30

forening

Chr. Bjellandsgt.

v/Reidun Hjelm 51 53 39 43

Skipper Worse-Sport Johanne Dybvadsgt. 10A Trim i Stav. Idrettshall Tirsdag – torsdag 10.00–12.00

v/Ingvar Omdal

4018 Stavanger

Tlf. 51 58 77 61

Skipper Worse Skipper Worse Frivillige

FRIVILLIGE klubb Ledaal håndarbeidsgruppe Torsdag 12.30–15.00

Skipper Worse Madla Madla bydelshus Kafeteria Mandag til fredag 09.00–14.30

v/Astrid Aamodt Åsta Kongsmorsgt. 22 Trimgruppe Tirsdag 11.00–12.00

4048 Hafrsfjord Frisør dame/herre Man, ons og fredag 09.00–14.30

Tlf. 51 59 18 13 Fotpleie Tirsdag og torsdag 09.00–14.00

Telefax 51 59 18 18 Turgruppe Onsdag 10.30

Håndarbeidsgruppe Hver tirsdag 12.00–14.00

Bridge Mandag og torsdag 10.00–14.00

Trim hofteopererte Mandag 10.00–14.00

Amerikansk litteraturgr. Tirsdag 11.00–13.00

Seniordans

Onsdag

Trim Skipper W. sport Tirsdag

www.skipper-worse.no Kurs Se egen kurskatalog

Skipper Worse Tasta Tasta Bydelshus Åpningstid Mandag–fredag 08.30–14.30

v/Ingebjørg Eldfiskbakken 7 Frisør dame/herre Tirsdag til fredag Timebestilling

Nordbø Riskjell Postboks 5005 Fotpleie En dag i uken Timebestilling

4084 Stavanger Trim Mandager 09.30

Tlf. 51 54 13 47 Bridge Mandager 10.00

Fax 51 54 13 10 Håndarbeidsgruppe Mandager 10.00

Oljemaling «kom sammen» Mandager 10.00

Kryssordgruppe Mandager 10.30

Treskjæring «kom sammen» Tirsdager 10.00

Bingo Tirsdager 11.00

Sykkelgruppe Onsdag 10.00

Turgruppe Tirsdager 11.00

«Den nyttige time» Annenhver fredag 10.30

Andakt Annenhver onsdag 11.00

Håndarbeidsgruppe Fredager 09.30

Syng med oss Annenhver fredag 10.30

www.skipper-worse.no Kurser Se egen kurskatalog

Skipper Worse Ågesentunet Ågesenveien 6 Åpningstid Mandag – fredag 09.00–14.00

v/Gunvor Postboks 1001 Hårpleie Mandag – fredag Timebest.

Hognestad Hansen 4095 Stavanger Fotpleie Hver mandag Timebest.

Tlf. 51 58 14 57 Bingo Mandag 10.30–11.30

Telefax 51 58 14 25 Kafe «Fjøset» Mandag – fredag 09.00–14.00

Kortspillgruppe Torsdag 10.30–13.00

Trim Mandag 10.00–10.30

Kryssordgruppe Torsdag 10.00–11.30

Turgruppe Torsdag 11.00–12.30

Dart Onsdag 11.00–12.00

www.skipper-worse.no Kurs Se egen kurskatalog

60


Navn Adresse Tilbud Dag Tid

St. Johannes menighet Høgsfjordgt. 8 Mannsforening Hver 3. mandag 19.00

v/soknediakon Tlf. 51 89 00 80 Treffen hver tirsdag 11.00

Eva Tjemsland Morgenmesse m/nattv. Hver tirsdag morgen 08.00

Bibelgruppe Hver 2. onsdag 10.30-12.30

Bønnesamling Hver fredag 10.00-11.00

Besøkstjeneste Etter avt. med soknediakon

Kirkeskyss

Hver søndag etter avtale

Eldres kirkesøndag Februar 11.00-14.00

St. Petri menighet Klubbgt. 6 Turer Juni

v/Soknediakon Tlf. 51 84 04 20 Eldretreff 3. tirsdag i mnd. 11.00-13.00

Tine Bertelsen Fax 51 84 04 21 St. Petri menighetshus

på Våland

Rektor Steens plass 7

Besøkstj./Samtaletilbud Etter avtale m/soknediakon

St. Svithun menighet Dronningensgt. 8 Eldretreff Kontakt menighetskontoret

v/Ingrid Huster Jelsagt. 39 Tlf. 51 51 70 20

Stavanger Helsesportlag Postboks 4033 Medlemsmøter Siste onsdag i mnd. ann. i pressen

Leder: John Kvalvåg

Bekkefaret bydelshus

Telefon: 51 74 98 75 4092 Stavanger Svømmetrening for barn,

Nestleder: Grethe Bertelsen Tasta Helsesportbad Mandag 16.00-18.00

Svømmetrening for

ungdom/voksne,

Tasta Helsesportbad Mandag 18.00-21.00

Tasta Helsesportbad Torsdag 19.00-21.00

Trim i svømmebandet Mandag 18.30-19.00

Torsdag 19.00-19.15

Boccia - Curling,

Tastahallen Mandag 19.00-22.00

Luftpistolskyting

BU L’s lokaler Onsdag 18.00-20.00

Pistolskying cal. 22,

Bjergstedtunnelen Torsdag 19.00-20.00

Helsereise Solgården sept./okt. Påmelding til

Spania 14 dager Grete Bertelsen

Tlf. 51 67 39 04

Stavanger Sanitetsforenings Magnus Karlsonssgt. 15 21 leiligheter

Bo- og aktivitetssenter 4021 Stavanger Trim for beboerne Kun fredag v/Laila 12.15

Senterleder Tlf. 51 87 01 10 Kafé Mandag – lørdag 10.00-14.00

Greta Sønneland Reve Telefax 51 87 27 84 Morgenbad, voksne Onsdag og fredag 07.00-09.00

greta@sanitetsforeningen.no Voksne Onsdag 13.30-15.30

Publikumsbading, voksne, barn Tirsdag 11.30-12.30

Fredag 15.30-17.00

Lørdag 09.30-13.30

Fotpleie og aromaterapi Anne Marie Are Dyrdal

Frisør

Anne Gro Berge

Utleie av selskapslokale/kurslokaler

Stavanger Senior Høyre Møteadresse: Medlemsmøte Hver 3. mandag i mnd. 12.00

Leder: Aud Mork Knutsen Worsegården Turer

E-post: amorkn@frisurf.no Alexander Kiellandsgt 1. Kontakttjeneste

61


Navn Adresse Tilbud Dag Tid

Statoil Seniorklubb «Stasen» Medlemsmøter 1. mandag i mnd. 11.00-13.00

Leder: Kari Normann Opalveien 2 Trim Hver tirsdag 11.00-13.00

4318 Sandnes Turer

Stavanger Døvesenter Saudagt. 11 Seniortreff 1. onsdag i mnd. 11.00-15.00

v/daglig leder

4012 Stavanger

Margrete Solland Tlf. 51 53 38 81

Teksttelefon: Ring først 149 så 51 53 38 81

E-post: dagligleder@stavanger.dovesenter.no

Stavanger Hørselvern- Bergjelandsgt. 46 Møtevirksomhet 2. og 4. tirsdag i mnd. 19.00

forening Tlf. 51 53 23 48

v/Bernhard Mikelsen

Stavanger kommunale Kongsgt. 43 Servering av vafler/ Mandag - fredag 10.00-14.00

Pensjonistforening

rundstykker/kaffe

v/Kitty Janzon Møte i Eldres Hus 2. torsdag i mnd. 16.30

Stavangerlærernes Skytterlagsveien 41 Medlemsmøte 8 pr. år 11.00 og 18.00

pensjonistlag 4045 Hafrsfjord Treff på Vestlandske 4. hver mandag 12.00-14.00

v/Mathias Skjæveland Tlf. 51 55 56 03 Skolemuseum

Trim og svømming Hver onsdag 17.30-18.30

Litteraturgruppe, turer 16.30–18.00

Kunstgrupper

Stavanger Misjonsmenighet Knut Holms gate 8 Eldresenter Annenhver torsdag 11.00-13.00

Misjonskirken Tlf. 51 52 62 76 Hyggesamvær

v/Rudolf Pedersen Tlf. 51 56 37 98 Kaffe, kurs, turer, andakt

LOP Stavanger og omegn Medlemsmøter 6 ganger pr. år 11.00-13.00

lokallag Rektor Berntsensgt. 12A Turer Våre møter avholdes i

v/Jens Østrem 4022 Stavanger Bedriftsbesøk Frelsesarmens hus

Tlf. 51 55 59 40 Lengre turer sammen Kongsgt. 50

med LOP-lag

i Rogaland

Stavanger og omegn lokal- Sandvigå 27 Medlemsmøter 3. tirsdag i mnd. 18.00-21.00

lag av Norges blindeforbund

v/Wenche Torkelsen

Stavanger Røde Kors Eiganesveien 95 Fester for eldre fra institusjoner Forskj. tider

Tlf. 51 52 38 50 Bussturer for eldre fra institusjoner

v/Nina Elisabeth Molven

Fester for eldre fra private hjem

Bussturer for eldre fra private hjem

Stavanger Telepensjonistfor. Regimentsveien 80

v/Marit Torkildsen 4045 Hafrsfjord Medlemsmøter Siste mandag i hver måned 18.00-21.00

Tlf. 51 55 16 66 Turer

Stokka Kirke Chr. Skredsvigs vei 23 Tur 1 gang pr. år.

Tlf. 51 91 19 90 Formiddagstreff 2. onsdag i mnd. 11.00

Storebrand Medlemsmøter En onsdag pr. mnd 13.00-15.00

Pensjonistforening

Bedriftsbesøk

Rogaland

Kurs

v/M.E. Pedersen Boganessletta 50 Turer

Tlf.: 51 57 60 79

4020 Stavanger

Sunde menighet Mjukhøyden 9 Formiddagstreff Hver 14. dag 10.30-12.30

4048 Hafrsfjord Transport: Sunde kirke, Sunde bedehus

Sunde kirke Tlf. 51 59 46 00 Sunde kirke 51 59 46 05 Solheim bedehus

Sunde Bedehus Sunde Bedehus: Roterer mellom de tre stedene

Solheim Bedehus 922 53 496

Solheim Bedehus:

928 28 423

Turer

Sunde Sanitetsforenings Sunde sykehjem, dagsenter Eldretreff Hver 2. onsdag i mnd. 17.00

Eldretreff Revheimsveien 243 Fotpleie Tlf.best. 51 41 57 79

v/Laura Fjelde Tlf. priv. 51 59 08 03 Hårpleie Tlf.best. 51 91 23 04 Tirs. og fredag

62


Navn Adresse Tilbud Dag Tid

Tasta menighet Fagerstølveien 9b Eldretreff 1. tirsdag i mnd. 11.00

Tasta kirke Tlf. 51 54 51 80 Transport

Tur - se eget program

Tjensvoll menighet Tellusveien 43 Formiddagstreff Andre og siste tirsdag. i mnd. 11.00-13.00

Tjensvoll kirke Tlf. 51 59 96 60 Kirkeskyss Ring prestekontoret før kl. 10.15

v/Torill Falch Postboks 201 Besøkstjeneste Etter avtale

4001 Stavanger Dagstur Mai

Åpen gruppe 1. og 3. tirsdag 12.00–13.30

Åpen kirke 1. og 3. onsdag 19.00–20.30

Sommerkafe i juli Hver onsdag 11.00–13.00

Varden menighet Egersundsgt. 9 Pensjonisttreff 3. torsdag i mnd. 11.00-13.30

Tlf. 51 91 71 40

se også menighetsbladet

Formiddagskurs 12 onsdager høst/vinter 11.00-13.30

Paradisforeningen Siste tirsdag i mnd. 11.00-13.00

(eldre kvinner)

Sorggrupper for eldre Ved behov

Velferdssenteret for Kongsgt. 43 Hyggesamvær Alle dager 10.00-14.00

kommunale pensjonister (Arken) med enkel servering Unntatt lørdag

Eldre innvandrere på sykehjem

Det er få eldre innvandrere på sykehjem i Stavanger i dag. Fra innvandrerhold

hevdes det at det med tiden kan bli flere og flere eldre som vil søke om plass på

sykehjem. Er sykehjemmene beredt til en flerkulturell beboersammensetning?

For å drøfte og belyse spørsmålet om eldre innvandrere på sykehjem, arrangerte

Eldrerådet og Innvandrerrådet i samarbeid med Internasjonalt hus 28. februar

et seminar på Stokka sykehjem. Det var god oppslutning om seminaret fra innvandrerorganisasjonene.

Virksomhetsleder Mai Liss Sivertsen ved Stokka sykehjem orienterte om sykehjemmet

og de muligheter og tilbud sykehjemmet har til å ta imot eldre innvandrere.

Sykehjemmet har bl.a. mange nasjoner representert blant sine ansatte.

Rådgiver Marit Bore fra avdeling Levekår i Stavanger kommune informerte

om søknad om plass på sykehjem, tildelingskriterier og tildelingsprosessen.

Etter innleggene var det omvisning på sykehjemmet.

Flere innvandrere gav uttrykk for at det burde bli flere slike seminarer. Det ble

også reist spørsmål om ikke kommunen burde organisere et prosjekt om ELDRE

INNVANDRERE PÅ SYKEHJEM I STAVANGER.

Hilmar Egeli

63


Returadresse:

«Mortepumpen»

Eiganes og Tasta helse- og sosialdistrikt

Løkkeveien 99, postboks 55 – 4001 STAVANGER

Vi satser på god

kvalitet og service

Stavanger Helsebutikk

• Sykeartikler

• Hjelpemidler for

funksjonshemmede

• Førstehjelpsutstyr

• Stomiutstyr

• Inkontinensutstyr

Lars Hertervigsgt. 3 – 4001 Stavanger

Rett over Straen Senteret. Telefon: 51 52 35 31

Allservice

More magazines by this user
Similar magazines