01.08.2014 Views

Mortepumpen nr. 3 2008 - Stavanger kommune

Mortepumpen nr. 3 2008 - Stavanger kommune

Mortepumpen nr. 3 2008 - Stavanger kommune

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

NR. 3<br />

<strong>2008</strong><br />

31. ÅRGANG<br />

INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGER


På redaktørkrakken:<br />

Informasjonsblad for eldre<br />

i <strong>Stavanger</strong><br />

Utgitt av:<br />

<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong><br />

Oppvekst og levekår<br />

Redaktør:<br />

Stein Hugo Kjelby<br />

Redaksjonskomité:<br />

Inger Lied<br />

inger.lied@stavanger.<strong>kommune</strong>.no<br />

Helga Laake<br />

hlaake@online.no<br />

Halvor Ingebrethsen<br />

halvor.ingebrethsen@getmail.no<br />

Gerd Borgenvik<br />

gebo80@msn.com<br />

Stein Hugo Kjelby<br />

skjelby@stavanger.<strong>kommune</strong>.no<br />

Redaksjonens adresse:<br />

«<strong>Mortepumpen</strong>»<br />

Eiganes og Tasta<br />

helse- og sosialdistrikt<br />

Sverdrupsgt. 27<br />

Postboks 55, 4001 <strong>Stavanger</strong><br />

Tlf. 52 04 82 77<br />

Bladet kommer ut 4 ganger pr.<br />

år og sendes fritt til alle over<br />

67 år i <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong><br />

Neste nummer kommer ut<br />

5. desember <strong>2008</strong><br />

Stoff må være i redaksjonen<br />

3. november <strong>2008</strong><br />

Forsidebilde:<br />

Oltesvik i september<br />

Foto:<br />

Karin Tønnessen<br />

Opplag:<br />

12.000 eksemplarer<br />

Layout:<br />

Allservice AS<br />

4017 <strong>Stavanger</strong><br />

Internett:<br />

www.stavanger.<strong>kommune</strong>.no<br />

Publikasjoner<br />

Tar du en utfordring?<br />

Vel møtt igjen til en ny høst med nye muligheter<br />

og utfordringer. Av en flott sommer har<br />

vi fått mye god energi og gode opplevelser har<br />

forhåpentligvis gitt styrke til det videre arbeidet.<br />

Vi må se fremover og gå videre. Den som har<br />

begge beina på jorden står stille, sies det. Det vil<br />

vi jo ikke!<br />

Tilbakemeldingen vi får fra dere lesere gir oss<br />

i redaksjonen en god følelse av at <strong>Mortepumpen</strong><br />

blir lest og godt mottatt. Det gleder at så<br />

mye frivillig arbeid blir satt pris på. Faren er<br />

imidlertid at en kan gå seg til i faste spor. Det<br />

ønsker vi heller ikke. Gledelig er det derfor når vi<br />

får innspill fra dere lesere. Vi tenker i denne<br />

sammenheng spesielt blant annet på Jørg Hvidings<br />

artikkel om «Åpning av sardinboks.» Slike<br />

innspill er ønskelig og nødvendig for å gi <strong>Mortepumpen</strong><br />

den rette balanse.<br />

Du sitter inne med mye kunnskap og historie<br />

som andre lesere vil ha glede av å bli kjent<br />

med. Derfor blir høstens utfordring til deg: Vær<br />

med på fortsatt å gi <strong>Mortepumpen</strong> et variert og<br />

interessant innhold.<br />

Lykke til!<br />

2


BYPROFILEN<br />

Marit Hølland Paulsen<br />

Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen<br />

vil gjerne fortsette med det. Blant annet<br />

derfor, har vi denne gang kontaktet Marit<br />

Hølland Paulsen for å få vite noe mer om hva<br />

denne stiftelsen, «PårørendeSenteret» er og<br />

står for. Ikke minst når det ved vår henvendelse,<br />

nærmest i parentes, blir nevnt at virksomheten<br />

har vært aktiv i 10 år.<br />

(I det følgende vil vi kun bruke PS i stedet for hele<br />

navnet på stiftelsen, av lesepraktiske hensyn.)<br />

I disse dager feirer Stiftelsen PårørendeSenteret<br />

sitt 10 års jubileum. <strong>Mortepumpen</strong> synes<br />

derfor det passer godt å presentere senteret,<br />

stifteren og senterlederen gjennom disse<br />

årene, Marit Hølland Paulsen som byprofil.<br />

Hun har ledet dette arbeidet i årene 1998 –<br />

2004. Hun er nå gått over i pensjonistenes<br />

rekker, men har vært seniorkonsulent de tre<br />

siste årene. Hun betegner sin rolle her som<br />

«det viktigste hun har gjort i arbeidslivet».<br />

I denne spalten streber vi ikke etter å presentere<br />

mennesker som til stadighet møter<br />

oss gjennom presse og elektroniske medier.<br />

Ingen forakt for dem. Men dem blir vi nesten<br />

daglig konfrontert med i ulike sammenhenger.<br />

Og så har vi så lett for å overse de<br />

som gjør en minst like stor innsats for samfunnet,<br />

men som i større grad gjør dette i det<br />

stille. «De stille i landet!», har vi i tidligere<br />

presentasjoner i denne spalten, kalt disse. Vi<br />

Hva dette dreier seg om<br />

– PS er en samarbeidsmodell for avlastning<br />

av det offentlige hjelpeapparat og frivillige<br />

organisasjoner. Det er et senter som skal<br />

være en hjelp til beste for de pårørende som<br />

sliter med at personer i en familie har problemer<br />

som sterkt forplanter seg til de øvrige<br />

familiemedlemmer. Det kan være psykiske<br />

forstyrrelser, problemer med alkohol og<br />

rusmidler. Det er viktig også å ha et tilbud til<br />

de nærmeste om hjelp som er godt og faglig<br />

fundert. Det kan være voksne barn, samlivspartnere,<br />

ektefeller, foreldre, søsken og<br />

andre som har nære relasjoner til den det<br />

gjelder, sier Marit Hølland Paulsen innledningsvis.<br />

Hvordan det hele begynte<br />

– PS ble åpnet 19. august 1998 av daværende<br />

sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa.<br />

3


Marit Hølland Paulsen er engasjert når hun<br />

forteller om PS.<br />

Tilstede var da omkring 50 representanter fra<br />

<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>, politikere, fagfolk og<br />

representanter fra frivillige organisasjoner<br />

og andre samarbeidspartnere. Vi fikk dekning<br />

også i lokal-TV og gjennom diverse avisjournalister.<br />

Den store interesse som ble vist<br />

den gang kom nok i stor grad av at dette senteret<br />

var det første i sitt slag her i landet. Ser<br />

jeg litt tilbake i tid, til 1965, var jeg da ansatt<br />

ved Sosialbygg for kvinner i Oslo, som var<br />

den første klinikk for kvinnelige rusmisbrukere<br />

i Norge. Den gang så vi lite til de pårørende<br />

og de fleste pasientene hadde ikke kontakt<br />

med sitt gamle nettverk lenger. I 1972 var<br />

jeg med og åpnet A-poliklinikken i <strong>Stavanger</strong>.<br />

Der var de pårørende på banen på en helt<br />

annen måte. I 1987 begynte vi å a imot pårørende<br />

ved Rogaland A-senter uten at rusmisbrukeren<br />

selv var pasient der. Vi gjorde den<br />

gang flere forsøk for at politikerne skulle ta<br />

stilling til hvem som skulle ha ansvaret for de<br />

pårørende. Temaet var oppe i Stortingets<br />

spørretimer og daværende sosialminister<br />

Tove Veierød svarte at det kunne de institusjoner<br />

gjøre, som hadde vilje og kapasitet til det.<br />

Gjennom en senere Stortingsmelding kom det<br />

fram at målsetningen fram mot år 2000 måtte<br />

være at de pårørende ikke lenger skulle være<br />

en forsømt gruppe. Derfor ble det uhyre viktig<br />

å se til at de pårørende, med loven i hånd,<br />

kunne henvende seg til en instans som både<br />

plikter og, ikke minst, har kompetanse til å gi<br />

dem den hjelp de trenger til. På bakgrunn av<br />

dette modnet tanken hos meg om et pårørendesenter<br />

for pasienter med psykiske lidelser<br />

og/eller var rusmisbrukere.<br />

Marit Hølland Paulsen forteller videre i<br />

denne sammenheng, at det ofte er de pårørende<br />

som først opplever at noe er galt, før<br />

pasienten selv merker noe. Derfor var man<br />

ikke opptatt av å lage et ferdigspikret opplegg<br />

til å begynne med. Vi ville først se hvilke<br />

konkrete problemstillinger man møtte. Men<br />

målgruppen var klar: Samlivspartnere, voksne<br />

barn, søsken, foreldre og eventuelt andre<br />

med nære relasjoner til pasienten. Det viste<br />

seg også at det nettopp var disse grupperinger<br />

som oppsøkte senteret. Det trenges heller<br />

ingen henvisning fra andre instanser for å få<br />

hjelp. Et annet trekk var at det hjelpeapparat<br />

som var tilgjengelig tidligere, kun fokuserte<br />

på pasienten og at det var denne man skulle ta<br />

seg av.<br />

– Siden har både rusvernet og psykiatrien<br />

endret sitt syn på de pårørende, poengterer<br />

hun.<br />

De pårørende ønsker kunnskap<br />

Hva slags behandling er det dere tilbyr de<br />

pårørende å være med i?<br />

– Det er ikke det å delta i behandlingen de<br />

pårørende oftest har behov for. Det de ønsker<br />

og har behov for er kunnskap om rusproblematikk<br />

og psykiske lidelser og hvordan bearbeide<br />

det traumatiske ved det å være en pårørende<br />

i slike forhold. Pårørende er vår primærklient!<br />

Nå er hjelp til rusmiddelbrukeres pårørende<br />

blitt en lovpålagt tjeneste gjennom Lov<br />

4


Kontorene til PS i Waisenhusgt., like ovenfor «<strong>Stavanger</strong>en» (tidligere<br />

Bethania).<br />

om sosiale tjenester og i §6-1 heter det at<br />

<strong>kommune</strong>ne skal gi råd, veiledning og hjelp<br />

til disse. I 1997 kom Stortingsmelding <strong>nr</strong>. 25<br />

om psykiske lidelser og tjenestetilbud, «åpenhet<br />

og helhet» hvor man skulle tro at oppmerksomhet<br />

til de pårørendes situasjon var<br />

viet stor oppmerksomhet. Men i en ellers<br />

omfattende og god stortingsmelding, var det<br />

forbausende lite om nettverket. Men i de<br />

senere årene har nok de pårørendes situasjon<br />

fått stadig mer oppmerksomhet av våre<br />

nasjonale politikere. Det loves økte midler og<br />

at man er oppmerksom på de pårørendes<br />

behov. De pårørendes situasjon settes nok nå<br />

i fokus på en ny måte, understreker Hølland<br />

Paulsen.<br />

Stabil økning av henvendelser til PS<br />

Vi får tilgang på en statistikk over hvem og<br />

hvor mange som gjør seg bruk av PS. Nedfelt<br />

for de første 7 årene hadde ca. 1800 personer<br />

vært i kontakt med senteret og det<br />

hadde hatt til sammen ca 13.000 samtaler.<br />

Dette har holdt seg stabilt med en gjennomsnittlig<br />

tilgang på ca 260 nye<br />

pr. år.<br />

Fra første stund har det<br />

vesentlig vært kvinnene, og i<br />

særdeleshet mødrene, som<br />

har vært i flertall, frem til<br />

2004 med da omkring 80%.<br />

Det viser også en annen statistikk,<br />

f.eks. denne fra 2001,<br />

hvor 982 mødre og 200 fedre<br />

tok kontakt. I årene som ligger<br />

mellom, fram til i dag<br />

viser statistikkene for henholdsvis<br />

mødre, fedre, samlivspartnere,<br />

søsken og andre<br />

nære tilknyttet pasienten, en<br />

variasjon, men hvor fortsatt<br />

mødrene «holder skansen»<br />

for engasjement.<br />

Avmakt og sorg<br />

De pårørende rammes av mange slags<br />

følelser. På vegne av en nær pasient er det<br />

ofte skyldfølelse, skam, sinne og sorg og<br />

hvor foreldre ofte føler seg mislykket i situasjonen.<br />

Mødrenes reaksjon er oftest<br />

avmakt og sorg. Andre praktiserer kanskje<br />

en «ta deg sammen»- tenkning. Er barna i<br />

tillegg til rusproblem også kommet i konflikt<br />

med loven, er det mange som føler at de<br />

har mislykket totalt. Og de er sårbare i møte<br />

med hjelpeapparatet.<br />

Å være søsken til en psykisk syk/rusmiddelbruker,<br />

synes ikke å være lett. Følelsesløs<br />

ambivalens, er vanlig. På den ene siden vil<br />

de gjerne hjelpe og gi omsorg. På den annen<br />

side ønsker de å bli kvitt byrden. Vanskeligheter<br />

med å ta seg av sine andre barn, er<br />

også et problem som det trengs hjelp til å få<br />

råd om, fordi man synes å mangle kapasitet<br />

til også disse. De øvrige barna kan ofte føle<br />

seg tilsidesatt fordi den syke får all oppmerksomhet.<br />

Følgende replikk har falt i et<br />

5


slikt tilfelle, fra en av familiens barn: – Jeg<br />

må visst begynne å ruse meg for at mor og<br />

far skal ser meg!<br />

Forholdet mellom familiemedlemmene<br />

kan ofte bli vanskelig.<br />

Forståelsesmodeller, arbeidsmetoder og<br />

informasjon<br />

PS er et lavterskeltilbud. Vårt mål med samtalene/gruppene<br />

er at den enkelte pårørende<br />

skal få anledning til å forstå sin egen situasjon<br />

bedre og gjøre noe med den. For noen<br />

betyr det å være i forkant slik at man unngår<br />

å bli sykemeldt eller helt utslitt. For andre er<br />

det viktig å komme tilbake til så normale tilstander<br />

som mulig, sier Hølland Paulsen.<br />

Hun understreker videre at det er viktig å<br />

bedre livskvaliteten og PS vil dermed være<br />

et forebyggende tiltak. Hun forteller videre<br />

at i deres samtaler med de pårørende, gjøres<br />

det ofte bruk av forskjellige forståelsesmodeller<br />

for å belyse hvilke påkjenninger en<br />

kan bli utsatt for, og hvordan en på den<br />

måten kan forsøke å bedre situasjonen. Hun<br />

forteller om flere typer modeller, men det vil<br />

nok bli for langt, og kanskje også litt innviklet<br />

å gå inn på disse metodene i en relativt<br />

kort samtale, slik som her.<br />

Når det gjelder informasjon har det vært<br />

gjort, og gjøres fremdeles et vesentlig arbeid<br />

med å spre kunnskap om senteret og dets<br />

arbeid. Det er laget et eget opplegg som kalles<br />

«Ungdom som pårørende» og dette har<br />

vært gjennomført for over 500 konfirmanter,<br />

eksempelvis. Senteret har også deltatt i<br />

undervisning ved Universitetet i <strong>Stavanger</strong>,<br />

på avdeling for sykepleierutdanning, sosionomutdanning,<br />

videreutdannelse i rusproblematikk<br />

og seminar for prester og diakoner.<br />

Senteret har også arrangert halvdagsseminarer<br />

for helse- og sosialarbeidere i hele<br />

fylket. De ansatte har helt fra starten hatt<br />

regelmessig veiledning ved psykolog. Og<br />

Familien Paulsens landsted på Refsnes, hvor<br />

<strong>Mortepumpen</strong>s samtale fant sted.<br />

det har vært til god hjelp og en nødvendig<br />

kvalitetssikring.<br />

Marit Hølland Paulsen er utdannet psykiatrisk<br />

sykepleier og var ved oppstarten i 1998<br />

eneste ansatte i 80% stilling. Senteret ble derfra<br />

bygget opp med solid kompetanse og har<br />

nå en sosionom som daglig leder i 100% stilling,<br />

en klinisk sosionom i 100 stilling, psykiatisk<br />

sykepleier i 50%. Hølland Paulsen var<br />

leder av senteret fra 1998 til 2004, altså i seks<br />

år. Deretter seniorkonsulent i 3 år.<br />

De første årene var PS organisert som en<br />

vanlig forening med årsmøte som øverste<br />

organ hvor medlemmene betalte en årlig<br />

kontingent. Denne formen ble det en<br />

endring på i 2002 da PS ble en privat stiftelse.<br />

En vesentlig del av styrets arbeid har<br />

gått med til å arbeide med å få de økonomiske<br />

forhold godt tilrettelagt. Det har de lykkes<br />

med og vi finner det derfor unødvendig<br />

å gå inn på hvordan dette omfattende arbeid<br />

er blitt finansiert ved ulike modeller. Vi vil<br />

heller konkludere med at arbeidet har vært i,<br />

og stadig er i vekst.<br />

– Vi tror at de pårørendes situasjon er<br />

kommet på dagsorden for å bli der. Og vi<br />

ønsker å bidra med vår direkte hjelp og støtte.<br />

Men også å se til at samfunnets engasjement<br />

for de pårørende holdes levende, sier<br />

Marit Hølland Paulsen til slutt.<br />

6


PÅ VANDRING<br />

Tekst og foto: Elisabeth Larsson<br />

Sommaren er tid for stevner av ulike slag,<br />

og blant dei er det årlege pilegrimsstevne i<br />

Røldal, som fann stad den fyrste helga i<br />

juli.<br />

Det er ein gamal kyrkjeleg tradisjon å gå<br />

krossveg. Pilegrimane har nytta dei same<br />

stigane i hundrevis av år. Ofte var dei sjuke<br />

og vart støda av medvandrarar, og nokon<br />

kraup siste bolken på sine knær, med trestykke<br />

surra rundt knæa. Desse trestykke<br />

er å finne på museum i Bergen.<br />

Det var om å gjera å nå fram til det helsebringande<br />

krusifikset i Røldalskyrkja.<br />

Ein pilegrim er ein vandringsmann. Han<br />

eller ho har ein veg å gå, ein von og ei velsigning<br />

i tankane.<br />

Frå gamalt av var pilegrimsvegen ein<br />

kongeveg. Her rei dei frå aust mot vest i<br />

naturskjønne parti. Dei stigane som vart<br />

valde, hadde ulendt terreng: bratte fjellsider,<br />

steinete vegar, myrer der ein måtte<br />

hoppe frå stein til stein, men og flate sletter<br />

med utsyn til alle kantar.<br />

Det var andre året på rad at eg var pilegrim.<br />

Eg gjekk siste etappen over Røldalsfjellet.<br />

Me vart kjørde til Hølen Camping,<br />

der me slo fylgje med dei som kom frå<br />

Setesdal, og flokken frå Fister-øyane og<br />

Suldal. Me var ca. 70 i aldre til øve 80 år.<br />

(Og Elisabeth Larsson var den eldste av<br />

alle. Red. anm.)<br />

Alle hadde same ynskje og mål: over<br />

fjellet til Røldalskyrkja.<br />

Vegen minte om ein geitesti, men geitene<br />

Undrer meg på …<br />

Ved Ny Steinstokk bru.<br />

7


Pilgrimsprest Arne Nataas ved ein av stasjonane.<br />

møtte vi ikkje. Dei var sende til fjells. Geiter<br />

er sosiale dyr. Hadde med snakka til dei,<br />

ville med hatt dei med oss like inn i kyrkja.<br />

På fjellet fekk med oppleva våren på ny.<br />

Stigane var kransa av dei finaste blomar.<br />

Fargane var klåre her kor det var kaldt om<br />

natta.<br />

Det var storkenebb, marihånd, marikåpe,<br />

fjellfiol, duftorkidé, skogstjerne, tettegras,<br />

tiriltunge og den sjeldne bergfrue.<br />

Nokre bann seg ein blomekrans av desse<br />

vakre blomane.<br />

Jau, fjellheimen var mektig. Tidlegare i<br />

vinter hadde det vore over 5 meter snø, og<br />

ennå såg vi snø i skara.<br />

Elvar og fossar velta utfor stup med øredøvande<br />

dur. Elvevatnet rann klårt som<br />

krystall og fann veg mot Røldalsvatnet i<br />

dalbotnen.<br />

Vi rusla gjenom fjellriket og trakk inn<br />

den friske fjellufta med alle dei fine fargane<br />

frå fjellfloraen festa på netthinna.<br />

Men for oss pilegrimar var det noko<br />

meir …<br />

Pilegrimspresten Arne Nataas hadde i<br />

lag med komitéen lagt inn 14 stasjonar<br />

undervegs. Det var tekstlesing og bøner og<br />

«Hen over jord et pilgrimstog så stille skrider frem.»<br />

8


ein høveleg salme for kvar stopp. Me fekk<br />

fylgja Jesus på vegen mot krossen i tankane<br />

våre. I stille gjekk me vidare med<br />

takk i hjarte og sinn for Guds kjærleik og<br />

omsut for vandringsmannen.<br />

Siste halvtimen av pilegrimsvegen fekk<br />

vi sjå ned på kyrkja. Den låg der og venta<br />

på oss. Der inne skulle me ha midnattsmesse.<br />

Mykje bygdefolk tok imot oss og var<br />

glade over at me var komne vel i mål.<br />

Pilegrimsturen har gjeve meg rike tankar:<br />

kor tidleg startar me egentlig vandringa<br />

vår som pilegrimer? Den byrjar ved<br />

døypefonten og varer livet ut.<br />

«Me er døypte til å vera Kristi krossmenn<br />

her på jord,» syng me.<br />

Livsvegen vår er tilliks med pilegrimsvegen<br />

full av spanande parti. Det gjeld å<br />

trø varsamt og halde augo åpne for mulige<br />

farer: skjulte hol, rullande steiner og glatte<br />

berg.<br />

Undervegs treng me næring for å leva.<br />

Pilegrimen har vannflaske i sekken. Som<br />

naturen treng vatn for å leva, treng me<br />

menneske mat for både kropp og sjel.<br />

«Av bekken drikker han ved vegen og<br />

lyfter gla hovudet,» står det i Salmenes<br />

bok.<br />

Ein dag tek vandringa vår slutt, og da er<br />

det trygt å veta at det er ein stad som ventar<br />

oss der framme.<br />

Deg Fader, Son og Ande rik<br />

ver evig lov og pris!<br />

Du lét oss sjå ein åpen port<br />

inn til ditt paradis.<br />

Der evig lovsong fyller alt<br />

nær Herren Sebaot<br />

Rådgivningskontoret for pensjonister<br />

Trenger du hjelp til følgende problemer:<br />

– fylle ut skjemaer, søknader, selvangivelsen m.m.<br />

– råd i arvespørsmål eller skrive testamente<br />

– overføre eiendom (hus eller hytte) til barna<br />

– finne frem til rett person eller kontor som kan løse problemet for deg<br />

– hvor du skal henvende deg vedrørende pensjonen din<br />

– behov for en samtale om noe som plager deg<br />

– andre problemer?<br />

Da er det mulig at Rådgivningskontoret for pensjonister kan hjelpe deg.<br />

Kontoret har åpent alle dager fra mandag til fredag mellom 10.00 og 12.00, men<br />

stengt de dagene/ukene som grunnskolen har ferie.<br />

Rådgivningskontoret drives av Fellesutvalget for pensjonistforeninger i <strong>Stavanger</strong>.<br />

Rådgivningen er gratis og er et tilbud til alle pensjonister.<br />

Vår adresse er Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Ring gjerne og bestill time på<br />

telefon 51 50 78 90.<br />

9


Kafeen på Eldres Hus<br />

er blitt et av de mest populære møtestedene for eldre<br />

i <strong>Stavanger</strong> sentrum.<br />

Men visste du at du her også kan få kjøpe byens beste og<br />

rimeligste middag?<br />

På onsdag kan du få kjøttkaker med erterstuing, på torsdag<br />

suppe med rundstykker, og på lørdag risengrynsgrøt.<br />

Men hvis du på mandag vil ha lettsaltet torsk med gulrot, smeltet<br />

smør og poteter, må du legge inn en bestilling på forhånd!<br />

Av Helga Laake<br />

Det synes faktisk nå som de fleste av byens<br />

voksne innbyggere endelig er blitt klar<br />

over at det finnes både hyggelige og nyttige<br />

tilbud i Eldres Hus i <strong>Stavanger</strong>. Det er<br />

nemlig flere og flere pensjonister – yngre<br />

som eldre – som nå daglig besøker huset<br />

og benytter seg av de forskjellige aktivitetene<br />

som finnes der. Datakursene er for<br />

eksempel veldig populære, Rådgivningskontoret<br />

likeså, og ikke minst får den hyggelige<br />

kafeen i huset svært så god omtale –<br />

av både tilfeldig besøkende som faste gjester.<br />

Og denne gang er det nettopp kafeen<br />

jeg vil rette oppmerksomheten mot. Ikke<br />

bare fordi den holder til i et hus som med<br />

sin alder og mangslungne historie gir den<br />

en særegen atmosfære (man bør ta en ekstra<br />

titt på både vegger og tak når man trer<br />

inn i disse stuene), men også fordi den har<br />

en meny (mat-tilbud) som det ikke finnes<br />

maken til i hele byen. I hvert fall ikke når<br />

det gjelder pris.<br />

Og dette gjelder både for selve kafeens<br />

tilbud (tirsdag, torsdag, fredag og lørdag),<br />

som drives av Eldrerådet i <strong>kommune</strong>n,<br />

og for middagstilbudet som står på<br />

menyen mandag og onsdag, og som drives<br />

av Norsk Folkehjelp. For hva sier du til en<br />

herlig hjemmelaget middag til sølle kroner<br />

60.– pr. porsjon?<br />

Et sikkert tegn på at folk trives et<br />

sted, er at de kommer igjen og igjen. Og<br />

Gudrun Gordon, mor til Leif, startet det hele.<br />

10


Leif Gordon, Kari Gordon og Gerd Lentz.<br />

Tre mette herrer.<br />

det gjør gjestene på kafeen i Eldres Hus,<br />

både de som i ensomhet inntar sin frokost<br />

og leser sin morgenavis og de som kommer<br />

to og to eller gruppevis. Slik sett er kafeen<br />

et ypperlig sted både for den som liker å<br />

drikke sin kaffe i fred og ro og den som<br />

liker å være sammen med andre. Og den<br />

som ikke minst sørger for at folk føler seg<br />

velkommen både når de kommer og når de<br />

går(velkommen igjen!!), er husets daglige<br />

leder Brit Bjørkli og hennes lille stab av<br />

ansatte og frivillige. Kitty Janzon, <strong>Stavanger</strong>s<br />

grand old lady i eldremiljøet i<br />

byen, er naturlig nok en selvskreven dame<br />

her også.<br />

Middagsgjestene som kommer på<br />

mandagen og onsdagen er kanskje blant<br />

de hyppigste gjengangerne.<br />

På mandagen serveres nemlig avkokt<br />

lettsaltet torsk med gulerøtter, smør og<br />

poteter, og på onsdagen byens beste kjøttkaker<br />

med saus, og god gammeldags erterstuing.<br />

Og dette kjære lesere, dette kan jeg<br />

bekrefte er mat som tilfredsstiller den mest<br />

kresne gane.<br />

Den mest kresne gane i dette tilfellet<br />

er nemlig min egen! Særlig når det gjelder<br />

fisken. Jeg har nemlig alltid spist verdens<br />

beste fisk. De første 20 årene av mitt liv<br />

fikk jeg den servert fra min mors kjøkken,<br />

og i de seneste 50, fra mitt eget! Men da<br />

jeg hadde fortært min første munnfull av<br />

dette kjøkkenets avkokte lettsaltede delikatesse,<br />

måtte jeg in<strong>nr</strong>ømme at jeg hadde<br />

møtt min overmann – på det området i<br />

hvert fall. Det smakte bentfrem nydelig!<br />

Og mesteren bak dette er ingen ringere<br />

enn Leif R. Gordon (67), kjent og kjær<br />

blant alle medlemmene i <strong>Stavanger</strong>avdelingen<br />

av Norsk Folkehjelp, og staben<br />

hans. Staben er for det første kona Kari<br />

(58) som ble en del av Gordons liv og virke<br />

i 1994, og for det andre – like uerstattelig –<br />

Gerd Lentz (71) – også mangeårig medlem<br />

av Norsk Folkehjelp, og som har vært Leif<br />

og Karis faste medhjelper på kjøkkenet<br />

siden 2003. Ingen av dem er utdannet i<br />

kokkefaget (Leif er opprinnelig forskalingssnekker!),<br />

og ingen av dem gjør<br />

dette for å tjene penger (– selv om dagens<br />

pensjoner kunne friste til det!) Dette er<br />

nemlig frivillig arbeid fra ende til annen,<br />

drevet i regi av <strong>Stavanger</strong>avdelingen av<br />

Norsk Folkehjelp.<br />

Norsk Folkehjelp er som de fleste sikkert<br />

vet, fagbevegelsens humanitære hjelpe-<br />

11


Brit Bjørkli.<br />

organisasjon. Den har i dag 12 000 medlemmer<br />

organisert i lokale lag over hele landet.<br />

Selv om en vesentlig del av lokal-lagenes<br />

arbeid omfatter førstehjelp, fjellredningsog<br />

katastrofeberedskap, er Norsk Folkehjelp<br />

også engasjert i drift av flyktningemottak<br />

og frivillighetssentraler. De driver<br />

også aktivt med antirasistisk arbeid og<br />

minerydding(!), samt et stort og uegennyttig<br />

arbeid for eldre og funksjonshemmede.<br />

Det er på denne bakgrunn at den såkalte<br />

Eldrestova med middagsservering 3 ganger<br />

i uka kom i stand for 30 år siden. For den<br />

gang var det også et stort behov blant<br />

mange enslige ikke minst blant eldre enslige<br />

menn; å få tilgang til god, billig og<br />

næringsrik middag 3 ganger i uka.<br />

I de første årene holdt Eldrestova hus i<br />

det gamle Matsalget på kaien. Det gode<br />

menneske bak grytene den gang var<br />

Gudrun Gordon. Hun holdt det gående<br />

både som sjef på kjøkkenet helt til vinteren<br />

2004 – det vil si til hun fylte 84 år. Da<br />

overtok Kari – kona til Leif G. ledelsen av<br />

kjøkkenet, og Leif som allerede var leder<br />

for hele <strong>Stavanger</strong>avdelingen – tok ansvaret<br />

for grytene.<br />

Eldrestova hadde imidlertid på det tidspunkt<br />

for lengst flyttet sin virksomhet til<br />

Kitty Janzon.<br />

de gamle kontorene til Losse- og lasteforeningen<br />

like ved. Og da <strong>kommune</strong>n<br />

bestemte seg for å selge også dette huset<br />

(2007), måtte man nok en gang finne seg<br />

nye lokaler.<br />

Heldigvis var Eldres Hus på det tidspunkt<br />

etablert i byen, slik at valget ble<br />

relativt enkelt. Jeg sier relativt, for på den<br />

ene side passet dette middagstilbudet som<br />

hånd i hanske til det kafé – tilbudet <strong>kommune</strong>n<br />

allerede hadde etablert i Eldres<br />

Hus. På den annen side er det en kjensgjerning<br />

at det kjøkkenet som Leif G. og staben<br />

hans nå må klare seg med, ikke er<br />

beregnet for tilberedning av store middager.<br />

Han in<strong>nr</strong>ømmer derfor at det er ikke<br />

bare bare å lage full middag til de ca. 30<br />

(mer eller mindre) faste gjestene som kommer<br />

og spiser der 2 ganger i uka. Men det<br />

går. Og når det gjelder gjestenes begeistring<br />

og takknemlighet, er den til å ta og<br />

føle på.<br />

Jeg var nemlig til stede i kafeen onsdag<br />

den 25. juni da Leif, Kari og Gerd serverte<br />

den siste middagen før de tok sin vel<br />

fortjente sommerferie. Som vanlig var det<br />

fullt hus, og som vanlig var det mye snakk<br />

og latter. Jøss, tenkte jeg, her koser folk<br />

seg! Og da de var ferdige og tok farvel, ble<br />

12


det sagt så mange gode ord og gitt så<br />

mange klemmer som takk for den gode<br />

maten, at halvparten kunne vært nok – selv<br />

om de delte på det alle tre! Og de måtte<br />

love å være på plass når sommerferien var<br />

over, for lenger enn de avtalte ferieukene<br />

kunne de ikke unnvære de gode middagene<br />

Leif er mesteren for!<br />

Nå er det kanskje mange som tror at da<br />

kjøkkenet var ryddet og døra til Eldres Hus<br />

lukket forsvarlig bak dem, så hengav disse<br />

3 gode menneskene seg utelukkende til<br />

sommer, fritid og late dager. Men da<br />

tar man feil. Allerede dagen etter skulle<br />

de nemlig inn til Fjordsyn feriesenter<br />

på Judaberg og forberede sommerens<br />

store weekend for 23 gjester –<br />

d.v.s. de samme gjestene som er faste<br />

middagsgjester på Eldres Hus!<br />

Middagsservering i Eldres Hus er<br />

med andre ord ikke det eneste frivillige<br />

tiltaket Leif Gordon og staben hans<br />

har ansvar for. For på programmet<br />

deres står for eksempel stor søndagsmiddag<br />

2 ganger i året, 17. Mai-fest<br />

(kveldsarrangement), høstbasar, kosekveld<br />

hver 3. fredag i måneden, damegruppe<br />

hver 3. mandag i måneden,<br />

stort julebord i slutten av november og<br />

like før jul Syng Julen inn med julegrøt.<br />

Og alt dette kjære lesere er frivillig<br />

arbeid, og alt foregår i kafeen i<br />

Eldres Hus!<br />

*****<br />

I forbindelse med at jeg skulle skrive<br />

denne artikkelen tok jeg kontakt<br />

med tre mette og tilfredse menn som<br />

nettopp hadde fortært hver sin store<br />

porsjon kjøttkaker, de ropte til meg;<br />

skriv i <strong>Mortepumpen</strong> at kjøttkakene<br />

var græveligt gode i dag og!<br />

Jeg pratet også med noen trivelige<br />

damer som var på veg ut etter å ha tilbrakt<br />

en time og vel så det på kafeen.<br />

Jeg spurte dem hva de likte best ved<br />

kafeen på Eldres Hus. ALT, sa de og lo,<br />

interiøret, maten, atmosfæren, betjeningen,<br />

kort sagt alt!<br />

Så kjære leser. Hvis du enda ikke har<br />

besøkt kafeen på Eldres Hus, så ta deg<br />

en tur du også da vel. Men husk; vil du<br />

ha lettsaltet torsk med gulrot, smeltet<br />

smør og poteter på mandag, må du<br />

bestille bord et par dager i forvegen!<br />

VI TILBYR:<br />

– Brukerstyrte hjemmehjelpstjenester<br />

– Tid til din disposisjon<br />

– Allsidighet og fleksibilitet<br />

– Punktlighet og nøyaktighet<br />

– En person å forholde seg til<br />

Vi etablerte hjemmetjenesten HaaTO<br />

i september 2005 som et supplement til<br />

den offentlige hjemmehjelpen.<br />

Vi er det personlige og private alternativet.<br />

KONTAKT OSS:<br />

METTE THOMASSEN TLF. 959 66 117<br />

SISSEL HAARR TLF. 975 64 523<br />

BESØK VÅR HJEMMESIDE: WWW.HAATO.NO<br />

13


Siste etappe av reisen i Hunan<br />

Tekst og foto: Gerd Borgenvik<br />

KVINNENE I OMA FUNG. Etter å ha tatt<br />

en hjertelig avskjed med vår venn Chen<br />

Yun De, gikk reisen videre til OMA FUNG,<br />

der kvinnene i menigheten innstendig<br />

hadde bedt om besøk.<br />

De møtte oss på kirkebakken og hadde<br />

barna sine med. Der stod de på rekke og<br />

rad i sin fineste stas og sang for oss da vi<br />

kom. Etterpå gikk vi inn i kirken. Den var<br />

ganske ny og lå midt i et travelt industristrøk.<br />

Kirken var bygd på dugnad, og mye av<br />

arbeidet hadde disse fattige arbeiderkvinnene<br />

stått for.<br />

Steinleggingen foran kirken og muren<br />

rundt var deres verk, og steinen hadde de<br />

fraktet på ryggen i store kurver.<br />

Det var ingen tvil om at de levde og<br />

åndet for kirken sin. «Alt det vi selv ikke<br />

trenger, gir vi til kirken,» sa de. Og ble<br />

noen i menigheten syke, stilte de opp og<br />

stelte for hverandre.<br />

For dem var det en selvfølge og ikke noe<br />

forsøk på å framheve seg selv. Tankene<br />

gikk uvilkårlig til den første menigheten<br />

som vi hører om i Apostlenes gjerninger:<br />

«Alle som var blitt troende, holdt sammen<br />

og hadde alt felles.»<br />

Før vi dro videre ble vi traktert med te<br />

og lykkekaker. I hver kake var det bakt inn<br />

en lapp med et ord om velsignelse og gode<br />

ønsker for gjestene.<br />

Ved Jane Yaos hjelp fikk jeg sagt dem<br />

hvor lei jeg var fordi jeg ikke snakket språket<br />

deres, men at jeg var glad for det kristne<br />

fellesskapet som visker ut grenser og<br />

forener oss i den samme tro.<br />

Barna i Oma Fung.<br />

Ved inngangen til sykehuset i Taohwalun møter<br />

vi denne statuen av mor og barn.<br />

14


TAOHWALUN eller FERSKENBLOM-<br />

STERHØYDEN er et navn som lyder kjent<br />

og kjært i mange misjonsvenners ører. Men<br />

om de gamle misjonærene hadde vendt tilbake,<br />

ville de neppe ha kjent seg igjen, for<br />

her har det skjedd store forandringer.<br />

Her lå misjonsstasjonen, omgitt av<br />

lærerskole, middelskole, blindeskole,<br />

sykehus og skole for de norske barna.<br />

Nå er det de kinesiske myndighetene<br />

som styrer virksomheten på Taohwalun.<br />

Misjonærboligen er omgjort til museum. I<br />

første etasje er det samlinger av kalligrafi<br />

og malerkunst, og på veggene i andre etasje<br />

henger bilder av elever som har utmerket<br />

seg på et eller annet vis. En kulturminister,<br />

en undervisningsminister, noen<br />

kunstnere og ikke mindre enn seks generaler.<br />

Jane Yao siterte et ordtak som sier at<br />

«uten ledere fra Hunan, ville ikke Kina hatt<br />

noe militærvesen.»<br />

Det er sterke mennesker med sterke<br />

meninger som kommer fra Hunan. Ikke<br />

bare Mao Tse Tung, men også andre kjente<br />

menn som var med i «den lange marsjen.»<br />

Det gamle misjonssykehuset er nå et<br />

stort fylkessykehus med 1100 ansatte og<br />

over 600 senger, og det vokser stadig.<br />

Direktøren for sykehuset viste oss rundt,<br />

og han unnlot ikke å understreke at det var<br />

norsk misjon som hadde startet det hele. At<br />

norsk misjon får ros av kinesiske myndigheter,<br />

er i sannhet nye toner!<br />

Vi var også innom det som nå kalles<br />

No.1 Middle School, med over 1000 elever<br />

fra 16 år og oppover. Engelskundervisningen<br />

har høy prioritet. Alle er ivrige etter<br />

å skaffe seg språkkunnskaper siden Kina<br />

har åpnet grensene mot omverdenen.<br />

Vi var innom i en av klassene. Der satt<br />

60 elever stuet sammen to og to på smale<br />

benker, men disiplinen var upåklagelig.<br />

I øverste etasje fant vi skolens stolthet,<br />

et moderne språklaboratorium og to saler<br />

med computere.<br />

SHAOSHAN. Selvsagt kunne vi ikke<br />

forlate Hunan uten å ha vært innom Mao’s<br />

fødested.<br />

Selv har jeg alltid levd i den tro at Mao<br />

kom fra små kår, men barndomshjemmet<br />

var langt større enn det jeg hadde forestilt<br />

meg.<br />

Det bestod av tre store fløyer som huset<br />

både folk og fe.<br />

Gården var åpen for besøkende, og på<br />

veggene hang portretter av Mao selv, hans<br />

foreldre og de to brødrene, som begge ble<br />

Her kunne den som ville, bli fotografert sammen<br />

med Mao.<br />

I samtale med to studenter utenfor universitetet<br />

i Changsha.<br />

15


drept i krig mot Chang Kai Chek og nasjonalisthæren.<br />

Der det tidligere var en isolert landsbygd,<br />

har det vokst fram en hel landsby,<br />

der folk livnærer seg av turisme og av å<br />

selge Mao-souvenirer.<br />

Middagen inntok vi på en Mao-restaurant<br />

før vi gikk til Maos «ørnerede». Hit<br />

var det Mao skulle trekke seg tilbake i tilfelle<br />

det gikk galt med kulturrevolusjonen.<br />

Vi måtte famle oss fram gjennom trange,<br />

mørklagte ganger for å komme til det<br />

innerste rommet i den bombesikre betongkolossen.<br />

Ved siden av lå det et hus med store rom,<br />

beregnet til bruk i fredelige tider. Det sies at<br />

det var her Mao satt og klekket ut planene<br />

for kulturrevolusjonen i 1966.<br />

Ingen visste om dette stedet før etter<br />

Maos fall, da det ble åpnet for publikum.<br />

Lenger opp i åssiden var det bygget opp<br />

noen kunstige fjell, og her var det anledning<br />

til å la seg fotografere sammen med en Mao<br />

i helfigur, for den som måtte ønske det.<br />

Været var kaldt og surt, og jeg krympet<br />

meg ved tanken på hvordan det måtte være<br />

her på vinterstid.<br />

Blåfrosne og nysende reddet vi oss inn i<br />

bilen og satte kursen for Changsha og<br />

Xianjang hotell. Det var som å komme<br />

hjem!<br />

Med Dragonair tilbake til Hong Kong.<br />

SISTE DAG I HUNAN tilbrakte vi som<br />

vanlige turister med shopping av billige<br />

sko, klær og kinesiske silkebroderier. Prisene<br />

var langt lavere enn i Hong Kong, og<br />

det var fristende å kvitte seg med de siste<br />

yuan.<br />

Midt på dagen spiste vi et siste måltid<br />

med våre venner fra Christian Counsil,<br />

som insisterte på at vi ikke kunne forlate<br />

Changsha før vi hadde besøkt det gamle<br />

universitetet, grunnlagt i år 976, før slaget<br />

på Stiklestad.<br />

Det var fire universiteter i Kina på den<br />

tiden, og to av dem lå i Hunan. Bygningene<br />

var godt bevart og lå i nydelige omgivelser,<br />

i utkanten av byen.<br />

I Visdomshallen ble jeg tilsnakket av en<br />

fint antrukket eldre herre, mens jeg stod og<br />

beundret den gamle kalligrafien på veggene.<br />

Han gjorde tegn til at jeg skulle følge<br />

etter ham, og da jeg trodde at det var noe<br />

spesielt han ville vise meg, fulgte jeg villig<br />

med.<br />

Da det bar bortover en smal gang, ble<br />

jeg litt usikker og stanset.<br />

Vel, tenkte jeg. Det var lyse dagen og<br />

folk i nærheten, så jeg fortsatte. Han stanset<br />

omsider foran en dør med tegnet for<br />

LADlES – kvinner! Deretter bukket han<br />

høflig, snudde seg og forsvant.<br />

Jeg lar dette stå som et eksempel på<br />

kinesernes omtanke og hjelpsomhet, en<br />

erfaring vi alle satt igjen med etter reisen.<br />

Det var en trett, men takknemlig gjeng som<br />

gikk om bord i flyet til Hong Kong den<br />

kvelden.<br />

Å få oppleve dette veldige landet på<br />

grasrotplan, se hvordan folk lever og arbeider,<br />

spise kinesisk mat, bli kjent med kinesiske<br />

skikker og bli møtt med samme vennlighet<br />

og gjestfrihet over alt hvor vi kom,<br />

det hadde i sannhet vært både interessant<br />

og berikende.<br />

16


TRO OG TANKE<br />

STORESØSTER<br />

Jeg har det så klart for meg, blikket hennes, da jeg forlot henne i går.<br />

Hun er der fremdeles, storesøsteren vår.<br />

Bak et stadig blassere, glassaktig slør, når blikket hennes mitt.<br />

Bare sekunder klarer hun å holde øynene åpne og blikket fokusert.<br />

Likevel vil det bli værende i meg for alltid.<br />

Jeg ser det forundrede og tillitsfulle i øynene til en nyfødt.<br />

Jeg ser det varme og kloke i øynene til et menneske som har levd godt og<br />

lenge. Jeg ser utrop som «ikke gå fra meg», «jeg må forlate deg nå», «er så sliten,<br />

orker ikke mer, mister grepet,» men samtidig: «Jeg holder fast, vil ikke forlate<br />

dere, jeg er her enda en stund.»<br />

Jeg ser sorg, men også kjærlighet. «Jeg kommer tilbake lørdag,» sier jeg.<br />

Da trekkes den ene munnviken opp til et forsiktig smil, og storesøsteren vår<br />

er der, med hele seg. Klart og til stede et ørlite, men likevel evig øyeblikk, før<br />

hun utmattet lar øynene gli igjen.<br />

Så må jeg forlate henne. Kanskje er hun der når jeg kommer tilbake, kanskje<br />

ikke.<br />

Etterskrift: Storesøster sovnet fredfullt inn på Hospice Lovisenberg med alle<br />

sine nærmeste rundt seg.<br />

I det vakre kapellet står den aronittiske velsignelse skrevet langsmed det<br />

ovale taket: «Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over<br />

deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!»<br />

I dette kapellet avla storesøster sin siste bekjennelse: «Her er jeg omgitt av<br />

velsignelse. Nå trenger jeg ikke anstrenge meg mer.»<br />

Så vond og samtidig så god kan døden være.<br />

LILLESØSTER<br />

17


Åpning av sardinboks<br />

Av Jørg Hviding<br />

«Alle» vet at ostehøvelen og bindersen<br />

er norske oppfinnelser og er kry av det.<br />

Men «ingen» vet at den såkalte «RING-<br />

ÅPNINGEN», som er på alle Colabokser,<br />

ølbokser m.v. også er en norsk oppfinnelse.<br />

Den er til og med er oppfunnet<br />

i <strong>Stavanger</strong>. Det vil du få bekreftet om<br />

du tar deg en tur til HERMETIKK-<br />

MUSEET hvor de vil kunne vise deg et<br />

eksemplar.<br />

«Ringåpningen» er i dag kommet i<br />

alminnelig bruk over hele verden og har<br />

fått langt større betydning enn både ostehøvelen<br />

og bindersen. Derfor er det nå på<br />

tide å fortelle at den allerede ble oppfunnet<br />

i 1913 for åpning av sardinboks.<br />

Oppfinnerne var med stor sannsynlighet<br />

mekaniker Johan Thorkildsen og stansearbeider<br />

Thoralf Thorsen. <strong>Stavanger</strong> var<br />

da under full utvikling til å bli Norges<br />

Sardinby og byens oppfinnere konkurrerte<br />

om å finne på alle slags finurligheter<br />

som kunne gjøre sardinfremstillingen<br />

mer rasjonell. I perioden fra 1880 til<br />

1915 ble det innvilget 316 patenter. Hele<br />

202 av disse patentene ble innvilget til<br />

borgere av <strong>Stavanger</strong>.<br />

Grunnen til at «Ringåpningen» ikke<br />

Dagens sardinboks med «Ringåpning».<br />

18


Sardinboks med «Nøkkelåpningen».<br />

fikk suksess allerede den gangen må<br />

nok skyldes at boksene da ble laget av<br />

forholdsvis tykt blikk og derfor var vanskelig<br />

å åpne. Det var derfor den kjente<br />

«Nøkkelåpningen» som slo igjennom<br />

og var i bruk i rundt 80 år før man gikk<br />

Opprinnelig «Ringåpning»<br />

«Bjellandshempen»<br />

over til aluminium som boksmateriale<br />

og «Ringåpningen» ble tatt i bruk over<br />

hele verden.<br />

Patenter har begrenset «levetid» (20<br />

år) og Thorkildsens og Thorsens åpningspatent<br />

er derfor foreldet for mange år<br />

siden. Om så ikke hadde vært tilfelle,<br />

ville den vært en «gullgruve» for deres<br />

etterkommere.<br />

Jeg synes det «lukter» sterkt av sensasjon<br />

av at «RINGÅPNINGEN» som i<br />

dag brukes for alle slags bokser over<br />

hele verden, allerede ble oppfunnet for<br />

bortimot 100 år siden av 2 av <strong>Stavanger</strong>’s<br />

«Petter Smarter» under byens sardinperiode.<br />

Dette fikk jeg lyst å fortelle.<br />

19


Nå er vi i gang igjen!<br />

Det gleder oss å kunne fortelle at Rådgivningskontoret for pensjonister<br />

også i høst kan tilby våre brukere svært kvalifiserte rådgivere.<br />

Av Helga Laake<br />

Selv om vi beklager sterkt at Finn Otterbech<br />

fra høsten av ikke lenger er med i<br />

rådgivergruppa vår – han og kona har nemlig<br />

flyttet til Arendal – kan jeg med stor<br />

glede fortelle at vi i vår fikk med oss to nye<br />

rådgivere, nemlig Nic. Berven og Olav<br />

Frafjord. Nic. Berven vil ta plassen etter<br />

Finn O., mens Olav Frafjord vil få den alltid<br />

travle oppgave å være vikar.<br />

Vi har det nemlig slik på rådgivningskontoret,<br />

at når en av oss såkalt faste rådgivere<br />

skal reise bort en dag eller flere – uker<br />

kanskje – så har vi alltid en vikar som kan<br />

erstatte vedkommende. Og har vi ikke en<br />

vikar som kan stille opp, ja, så er det en av<br />

oss faste som tar en ekstra dag eller to. Helt<br />

frivillig!<br />

Det er ingen som tvinges eller er forpliktet<br />

til å gjøre en ekstra innsats på<br />

kontoret. Frivillig arbeid må nemlig gjøres<br />

med lyst og glede! Slik holdes motivasjonen<br />

oppe, en forutsetning for at<br />

kontoret alltid er bemannet.<br />

Den faste staben på rådgivningskontoret<br />

i høst vil dermed bestå av følgende personer:<br />

Helga Laake (mandag), Nic. Berven<br />

(tirsdag), Petter Wolden (onsdag), Magnus<br />

Emil Pedersen (torsdag), Olav T. Laake<br />

(fredag).<br />

Vikarer er Arne Reitan, Olav Frafjord og<br />

Tormod Vaaland. Sistnevnte har sagt seg<br />

villig til å la seg tilkalle som vikar, dersom<br />

det skulle bli nødvendig!<br />

Rådgivningskontoret ikke et<br />

advokatkontor<br />

For første gang i Rådgivningskontorets<br />

historie har vi denne høsten ikke mindre<br />

enn tre tidligere praktiserende advokater<br />

som vil kunne bistå våre brukere med råd<br />

Helga Laake Nic. Berven Petter Wolden<br />

20


Magnus Emil Pedersen<br />

Olav T. Laake<br />

Arne Reitan<br />

og veiledning. Men Rådgivningkontoret er<br />

likevel ikke et advokatkontor! Vi driver<br />

m.a.o. ikke i konkurranse med byens praktiserende<br />

advokater.<br />

Rådgivningskontoret for pensjonister er<br />

hva det alltid har vært; et kontor for folk<br />

som trenger noen å snakke med, enten det<br />

gjelder problemer som har oppstått på<br />

hjemmefronten, i naboskapet, i forholdet<br />

til det offentlige, eller i andre forbindelser<br />

eller steder der man ferdes og samhandler<br />

med mennesker.<br />

Som eksempel, kan jeg nevne spørsmål<br />

som gjelder ens private økonomi; pensjonen,<br />

forsikringen eller selvangivelsen. Men<br />

ikke sjelden dreier det seg om arv og testamente,<br />

eller overføring av<br />

eiendom. Skal man, eller skal<br />

man ikke overføre hytta til<br />

barna nå? Er det kanskje lurt<br />

å vente litt? Slike spørsmål<br />

kan det være godt å få drøfte<br />

med noen utenfor familien,<br />

og særlig med noen som utelukkende<br />

ønsker å hjelpe<br />

vedkommende til å finne ut<br />

hva hun eller han vil!<br />

Vi tar ikke betaling for<br />

våre tjenester.<br />

Olav Frafjord<br />

Hvorfor driver vi på med dette?<br />

Vi får alltid spørsmål om hvorfor vi gjør<br />

dette; driver på med frivillig arbeid. Det er<br />

i og for seg et enkelt spørsmål, men jeg tror<br />

at dersom alle skulle svare på dette, ville<br />

man få et mangslungent svar. Men jeg tror<br />

samtlige er enige om følgende: det er kjekt<br />

å kunne være til nytte, og det er kjekt å få<br />

bruke våre kunnskaper og erfaring – kort<br />

sagt måtte skjerpe oss litt! Og sist men ikke<br />

minst, er det kjekt å arbeide for et godt formål<br />

sammen med andre mennesker.<br />

Informasjon:<br />

Rådgivningskontoret holder til i sokkeletasjen<br />

i Eldres Hus, Kongsgaten 43.<br />

Vi har åpent hver dag fra<br />

klokken 10.00 til 12.00.<br />

Vi liker best at du ringer<br />

og gjør en avtale med oss.<br />

Da vil du som regel få time<br />

hos den personen vi mener er<br />

den som i ditt tilfelle kan gi<br />

den beste hjelp. Telefonnummeret<br />

er: 51 50 78 90<br />

Se ellers vår annonse i<br />

<strong>Mortepumpen</strong> side 9.<br />

Velkommen skal du være.<br />

21


Små minner fra oppveksten i <strong>Stavanger</strong><br />

i årene 1905–1920<br />

Tekst: Halvor Ingebrethsen<br />

<strong>Mortepumpen</strong> har<br />

fått innsyn i en<br />

kombinert dag- og<br />

minnebok, nedtegnet<br />

av <strong>Stavanger</strong>mannen<br />

He<strong>nr</strong>y<br />

Havin, (8.9. 1902<br />

– 30.12. 1981)<br />

hvor han minnes<br />

ulike sider ved<br />

livet i <strong>Stavanger</strong><br />

fra årsskiftet 1905–1920.<br />

I korte artikler vil <strong>Mortepumpen</strong> i hvert<br />

nummer gi et lite tilbakeblikk på hendelser<br />

og sedvane i byen fra begynnelsen<br />

av forrige århundre.<br />

Havin var magister i psykologi og tilknyttet<br />

Statens filmkontroll, lærer og sensor<br />

ved Universitetet i Oslo blant meget,<br />

meget annet.<br />

Vi fortsetter lesningen og mimringen<br />

fra dagliglivet i <strong>Stavanger</strong> fra 1905 til<br />

1920 årene. Denne gangen skal vi ta for<br />

oss en del av de aktiviteter som var daglige<br />

på denne tid, og da faller det naturlig<br />

å se på hvilke fritidsaktiviteter den<br />

oppvoksende slekt beskjeftiget seg med.<br />

Ballspill og andre «leker»<br />

Også den gang var det fritidsaktiviteter<br />

etter skolegang og helligdager. Sett under<br />

dagens synsvinkel, absolutt mer fredelig<br />

og enkelt. Men likevel aktiviteter som var<br />

med å ivareta lekens betydning for både<br />

gutter og jenter. Selvsagt hadde guttene<br />

sine aktiviteter, og jentene sine. Men noe<br />

var de selvsagt sammen om, også den<br />

gang.<br />

– Ulike former for ballspill var utbredt.<br />

Det gjeveste var vel det som ble betegnet<br />

som «langball» eller «brentball», forteller<br />

Havin. Når ballen var slått, gjaldt det i<br />

det ene tilfellet å springe ballbanen rundt<br />

og nå til mål før ballen var kastet tilbake.<br />

Et annet var «stikkball», hvor det gjaldt å<br />

treffe den med ballen som sprang banen<br />

rundt før man nådde målet. Den som ble<br />

truffet var «ute».<br />

– Et annet ballspill ble kalt «somål»,<br />

fortsetter Havin sin beskrivelse. Da la guttene<br />

luene sine i rad og rekke langs husveggen.<br />

Så trillet de ballen mot luene fra<br />

en avstand på etpar-tre meter. Så gjaldt<br />

det å løpe unna mens den som fikk ballen<br />

i sin lue, måtte forsøke å treffe en av de<br />

nærmeste guttene.<br />

Kiksekuler<br />

var en annen populær lek som ble utført<br />

med marmorkuler, forteller Havin videre.<br />

Vi forsøker oss på en kortfattet forklaring:<br />

Noen hvite kuler i stor utgave og noen grå<br />

i mindre utgave ble kalt «mablis» fra det<br />

engelske «marbles». Spillet fungerte slik:<br />

Guttene grov gjerne et hull i bakken.<br />

22


Dette hullet ble kalt for «busserallå». Og<br />

så gjaldt det å knipse mabliskulen ned i<br />

hullet fra en viss avstand. Hvis man ikke<br />

fikk treff, ble avstanden fra der hvor kulen<br />

stoppet og til hullet, målt med håndgrep.<br />

Kanskje var dette spillet opprinnelsen til<br />

golf-spillet som i vår egen tid har tatt helt<br />

av. Slik var det også den gang med<br />

mablis, som ble praktisert både i gaten<br />

hjemme og i skolegården under friminuttene.<br />

Jentene derimot var mer interessert i å<br />

«munke». En «munk» var lette metallgjenstander<br />

som lignet på grå, doble<br />

enkeltblomster i en syrinklase. Spillet forgikk<br />

på en flat stenhelle. Så droppet de<br />

marmorkulen på stenhellen slik at den<br />

spratt opp i luften. Så gjaldt det, mens<br />

kulen var i luften, å snappe så mange<br />

«munker» med samme hånden før kulen<br />

igjen nådde stenhellen.<br />

Singleband<br />

var nok helst en «guttegreie». Det var i<br />

utgangspunktet en smal metallring på ca.<br />

1<br />

⁄2 meters diameter. Denne ble «pisket»<br />

fremover på veien med<br />

en kort stokk eller skjøvet<br />

av gårde ved hjelp<br />

av en metallstreng festet<br />

til ringen med en<br />

rommelig løkke. Det<br />

fortelles mange historier<br />

om singleband og<br />

hvordan guttene lekte<br />

seg med å forestille<br />

dem som kjøretøy. En<br />

gutt var en gang så opptatt<br />

av at han kjørte tur<br />

ved hjelp av singlebandet,<br />

at da bandet plutselig kjørte på en<br />

stabbestein og fikk en kraftig bulk og<br />

gjorde bandet ubrukelig, utbrøt han:<br />

«Søren og. Nå må eg gå hjem.»<br />

Ellers var «sulletoppen», en sopplignende<br />

snurrebass som ble smeiset med en<br />

piske av lær, uhyrlig populært. En skolisse<br />

eller en tykk hyssing, kunne også brukes<br />

i nødsfall. Men det var en betingelse<br />

for sulletoppens rotasjoner at vei-underlaget<br />

var fast og jevnt.<br />

- - - -<br />

Så langt denne gangen.<br />

I neste nummer skal vi ta for oss spesielle<br />

begivenheter som vakte oppmerksomhet i<br />

gaten når gutter og jenter hadde gjort ferdig<br />

skolegangen. Det ble alltid stille i<br />

gaten når Svelas praktfulle likvogn med to<br />

hvite hester viste seg, med bedemann i<br />

sid, svart frakk og flosshatt viste seg.<br />

Men vi skal også ta med oss inntrykk fra<br />

mer gledelige begivenheter i <strong>Stavanger</strong>,<br />

slik Havin opplevde f.eks. 17. mai med<br />

barne- og «borgertog». Vel møtt til fortsatt<br />

mimring i neste nummer.<br />

PÅRØRENDESKOLEN <strong>2008</strong><br />

Et undervisningstilbud over 5 torsdager for deg/dere<br />

som har omsorg for en med demenssykdom.<br />

Starter torsdag 25. september, kl. 18.00<br />

på Skipper Worse Ågesentunet<br />

Informasjon og påmelding: tlf. 51 52 43 55<br />

E-post: rogva@nasjonalforeningen.no<br />

23


Mennesker jeg har møtt … 3<br />

Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen<br />

Kinamisjonæren Asbjørn Aavik<br />

Allerede lenge før min bror fikk Asbjørn Aavik til svigerfar,<br />

og på den måten brakte oss inn i et familieforhold,<br />

hadde jeg lært ham å kjenne som en helt spesiell<br />

mann. Som ganske liten fulgte jeg mor og far til møter<br />

i «Salem» i <strong>Stavanger</strong>, hvor Aavik ofte hadde møter<br />

med forkynnelse og historier fra tiden i Kina.<br />

Selv om jeg bare var i tiårsalderen, følte<br />

jeg at det var noe helt spesielt med det han<br />

fortalte. Alt ble så levende, og dermed var<br />

det spennende å være med på møtene. Jeg<br />

fikk også høre av mor og far at Aavik også<br />

skrev bøker om det han opplevde i Kina.<br />

Kanskje var det nettopp dette som gjorde<br />

det så spesielt å lytte til ham.<br />

Jeg husker særlig en gang, og det var da<br />

jeg oppdaget hva som var spesielt med<br />

ham når han fortalte. Alt ble så levende at<br />

jeg så for meg situasjonene han beskrev.<br />

En kveld fortalte han om fem menn.<br />

Hva disse hadde gjort eller skulle gjøre,<br />

husker jeg faktisk ikke. Bare at det var<br />

spennende. Da historien var til ende,<br />

avsluttet Aavik med følgende replikk: «Så<br />

gikk de da videre, opp bakken … de to og<br />

de tre …»<br />

Hva vår så spesielt ved nettopp det? Jo,<br />

ved den måten å si det på, så jeg dem for<br />

meg. Ikke fem personer som gikk oppover<br />

en bakke. Nei, de to og de tre, altså: To<br />

gikk først – deretter kom de øvrige tre.<br />

Det var bildet jeg så, og som Aavik så<br />

mesterlig formidlet synsinntrykket av.<br />

Siden ble han for meg en stor forfatter.<br />

Vi fikk etter dette mange gode stunder<br />

og opplevelser med ham. For meg står han<br />

som den altoverskyggende, helt spesielle<br />

misjonæren, som ofret hele livet i tjeneste<br />

for det kallet han hadde fått til å forkynne<br />

evangeliet for kineserne. Tenk bare: Åtte<br />

år alene i Kina under krigstiden, da krigsårene<br />

kom i tillegg til den ordinære perioden.<br />

Han kom hjem og møtte sin yngste<br />

datter, som da var åtte år. De to hadde<br />

aldri sett hverandre. Ikke rart at hun etter<br />

noen dager spurte sin mor: «Mamma, skal<br />

ikke denne mannen reise snart?»<br />

Og da Kina ble stengt for misjonsarbeid,<br />

fortsatte både han og kona Ragna sin<br />

tjeneste på Taiwan. Etter hennes død og<br />

som enkemann dro han rett som det var<br />

tilbake til Taiwan for å holde seg orientert<br />

om arbeidet. Helt for egen regning og i<br />

egen interesse. En gang visste kun den<br />

eldste datteren hvor faren var, da de fire<br />

andre søstrene «etterlyste» ham. «Han er<br />

bare en tur på Taiwan,» fikk de til svar.<br />

Jeg husker også første gang han fortalte<br />

om underet som skjedde da Maos røde<br />

24


gitt oss av en kristen familie. «De røde»,<br />

som soldatene ble kalt, hadde ikke gjort<br />

dem noe vondt, men hadde skaffet seg<br />

mat i sitt stormløp mot muren, i full<br />

retrett. Soldatene hadde spurt dem om det<br />

fantes to murer i Kina, for de kunne fortelle<br />

at det måtte være to. For på den ytterste<br />

muren, hvor soldatene angrep, sto det<br />

høye, lyse skikkelser tett i tett langs brystvernet.<br />

De hadde veldige sverd, og et<br />

sterkt lys lå over dem. Hæren ble lammet<br />

av skrekk og våpnene deres ble blytunge å<br />

bære.<br />

Alt dette skjedde mens vi knelte i bønn<br />

og overga oss til Gud. Herren reiste en<br />

ekstra mur omkring oss, usynlig for oss<br />

og for alle i byen. Kun synlig for hæren<br />

som sto oss etter livet.<br />

Asbjørn Aavik.<br />

hær var på jakt etter utlendingene. Hva de<br />

opplevde, er vanskelig for oss å fatte, vi<br />

som lever i en annen kultur. La meg<br />

avslutte med å gjengi det Aavik selv forteller<br />

da de opplevde «Engler på murene»,<br />

slik han selv gjengir beretningen i boken<br />

Himmelens østre port:<br />

Stormløpet tok til. Mitraljøsene knitrer,<br />

større slagvåpen dundrer og eksploderer.<br />

Vi overgir oss på nytt til Gud og kryper<br />

inntil veggene. Skytingen blir etter hvert<br />

det rene inferno. Men plutselig kommer<br />

en av portvaktene inn og forteller det helt<br />

ufattelige, at angriperne plutselig flyktet i<br />

full panikk. Senere fikk vi forklaringen,<br />

Asbjørn Aavik brukte én aftenbønn<br />

gjennom alle sine nitti år. Det var bønnen<br />

«Når jeg legger meg til hvile, tretten engler<br />

om meg står». Og selv legger han til:<br />

«Jo visst er det engler – mange flere enn<br />

tretten.»<br />

Illustrasjon fra Helge Haugeruds omslagsdesign<br />

til boken: Himmelens østre port.<br />

25


TUR TIL DANMARK<br />

SOMMEREN <strong>2008</strong><br />

Bergeland Bydelssenter dro på tur til<br />

Danmark 2. juni med 34 deltakere og 3<br />

ansatte fra bydelssenteret. Vi ble hentet<br />

med buss mandag formiddag, fra Bergeland,<br />

i nydelig vær. Color Line’s nye ferje<br />

«Super Speed», ventet på oss i Kristiansand.<br />

Under overfarten koste vi oss i<br />

buffé-resturanten, med deilig mat og drikke.<br />

Bussen plukket oss opp på kaien i<br />

Hirtshals og vi kjørte til Ebeltoft Park<br />

Hotell. Det var sent på kveld da vi kom<br />

frem, så det var bare å installere seg på<br />

rommene og gå til ro.<br />

Tirsdag 3. juni<br />

Etter en god natts søvn og god frokost,<br />

hadde vi sightseeing i Ebeltoft, med lokal<br />

guide. Etter lunsj besøkte vi fregatten<br />

«Jylland», der vi også fikk omvisning. Vi<br />

klatret i smale trapper, fra øverste dekk til<br />

bunn i båten. Vår egen Kong Haakon,<br />

hadde i sin ungdom vært gast om bord i<br />

«Jylland». Resten av dagen hadde vi til<br />

egen disposisjon. Deilig middag om kvelden<br />

og kaffe på terrassen i nydelig vær.<br />

Onsdag 4. juni<br />

Neste dag kjørte vi til Århus, der vi<br />

besøkte «den Gamle by», som er et interessant<br />

levende museum. Vi fikk et godt<br />

inntrykk av hvordan menneskene levde og<br />

arbeidet der før. Etter omvisningen hadde<br />

vi lunsj i «Simansens hage», et koselig<br />

sted som lå ved torget. Så dro vi videre<br />

med bussen til en småbåthavn, hvor vi på<br />

bryggen ble servert et glass med noe godt<br />

i. Været var bra og noen ble fristet til en<br />

dukkert i havet – og de påstår at det var<br />

varmt og herlig. Deretter snudde bussen<br />

nesa hjemover til hotellet og en god middag.<br />

26


Torsdag 5. juni<br />

Torsdagen opprant med samme fine været<br />

og etter frokost dro vi til «Clausholm<br />

slott» fra 1300-tallet. Slottet hadde stått<br />

urørt i mange hundre år, men var nå<br />

nyrestaurert. Vi hadde italiensk lunsjbuffé<br />

i slottskafeen og en tur rundt i en<br />

flott blomsterhage. Vi besøkte også en<br />

gårdsbutikk, hvor vi ble servert kaffe i<br />

hagen. Så var det hjem til avskjedsmiddag<br />

på hotellet vårt, med frisk underholdning<br />

av Gunn Mari og Margunn. Kvelden ble<br />

avsluttet med kaffe og kringle på terrassen<br />

og Gunn Mari var nesten ustoppelig med<br />

sine vitser. Så var det tid for å pakke kofferten<br />

for hjemreisen.<br />

Fredag 6. juni<br />

Etter frokost forlot vi hotellet vårt i Ebeltoft<br />

og kjørte til Hirtshals. Der ventet<br />

«Super Speed» for å frakte oss hjem.<br />

Igjen var buffé-restauranten oppholdssted<br />

for turen, men vi måtte selvfølgelig også<br />

ha en tur i tax-free butikken. Været var<br />

nydelig, sjøen rolig og vi kom til Kristiansand<br />

ca. kl 16.00. Deretter kjørte busssen<br />

oss til Bergeland Bydelssenter, hvor vi<br />

ankom i 20-tiden.<br />

Vår hjerteligste takk for nok en koselig<br />

tur til Danmark, går til en hyggelig sjåfør<br />

fra Hagabuss, og til personalet ved<br />

Bydelssenteret.<br />

Inger og Adele<br />

27


OMSORG 2025<br />

Eldrerådets innstilling<br />

Eldrerådet behandlet saken 15.04.08 og<br />

03.06.08 og kom med følgende innstilling:<br />

Innledning<br />

Eldrerådet har fått saken til uttalelse. Dokumentet<br />

gir grei informasjon og føringer om<br />

det framtidige arbeid med eldreomsorgen i<br />

<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>.<br />

3.2. Individuell plan<br />

Brukere med behov for langvarige og koordinerende<br />

helsetjenester har lovfestet rett til å få<br />

utarbeidet en individuell plan. En slik plan stimulerer<br />

til brukermedvirkning og vil gi et<br />

bedre tjenestetilbud.<br />

Individuell plan blir i liten grad tilbudt<br />

eldre tjenestemottakere i <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>.<br />

Eldrerådet foreslår at det snarest settes i<br />

gang et arbeid med å utarbeide individueIle<br />

planer for brukere med langvarige helsetjenester.<br />

3.3. Helsefremmede arbeid<br />

I siste avsnitt under dette punkt er anført at et<br />

prosjektarbeid med hensikt å gjennomføre<br />

systematisk hjemmebesøk for eldre mennesker<br />

med funksjonssvikt bør prioriteres.<br />

Eldrerådet gjorde i møte 23.10.07. følgende<br />

vedtak «Eldrerådet anmoder om at det<br />

utredes et opplegg for besøkstjeneste for<br />

eldre over 75 år i <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> med<br />

iverksettelse av et prøveprosjekt i en bydel».<br />

Drammen <strong>kommune</strong> har gjennomført et sånt<br />

besøksopplegg, for eldre over 75 år, som er<br />

meget vellykket. Selv om de enkelte eldre i<br />

dag skulle føle seg frisk og uavhengig, får<br />

den eldre og <strong>kommune</strong>n gjennom et besøk<br />

god informasjon som kan være til nytte i<br />

framtiden.<br />

Eldrerådet foreslår at det snarest utredes et<br />

prøveprosjekt for besøkstjeneste for alle eldre<br />

over 75 år.<br />

3.7. Frivillig arbeid<br />

<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> avsluttet i 2006 et to-årig<br />

prosjekt om frivillighetsarbeide i sykehjem.<br />

Eldrerådet synes at det har vært liten aktivitet<br />

fra <strong>kommune</strong>ns side til å motivere og engasjere<br />

personer til aktivt frivillighetsarbeid i<br />

eldreomsorgen i <strong>kommune</strong>n.<br />

Eldrerådet foreslår at <strong>kommune</strong>n øker innsatsen<br />

for å styrke frivillighetsarbeidet i<br />

eldreomsorgen bl.a ved videreføring av erfaringene<br />

fra frivillighetsprosjektet.<br />

4.1. Byggeprosjekter<br />

Eldrerådet har ved flere anledninger anmodet<br />

om en samlet plan for rehabilitering av nåværende<br />

sykehjem og bygging av nye. Dokumentet<br />

gir en grei oversikt over de aktuelle<br />

byggealternativer. Eldrerådet er glad for at<br />

rehabilitering/bygging av Bergåstjern sykehjem<br />

ikke ble utsatt i forhold til opprinnelig<br />

plan. Eldrerådet er tidligere gjort kjent med at<br />

det i tiden fram til år 2025 vil være behov for<br />

ca 300 nye sykehjemsplasser.<br />

Eldrerådet foreslår at <strong>kommune</strong>n prioriterer<br />

bygging av nye sykehjem og rehabilitering<br />

av eldre sykhjem/aldershjem til sykehjem<br />

for eldre framfor bofellesskap med heldøgns<br />

pleie og omsorg. Dette fordi sykehjemmene<br />

reguleres av <strong>kommune</strong>helsetjenes-<br />

28


teloven som gir rett til lege, sykepleie og<br />

fysioterapitjeneste.<br />

5.3. Aktiv omsorg og kultur<br />

Eldrerådet er enig i at omsorgsarbeidet må<br />

dreies mer mot brukers ressurser enn brukers<br />

funksjonstap. Det gjelder bl.a. å få mindre<br />

aktive hjemmeboende ut av «godstolen» og<br />

inn i aktiv trening og sosialt miljø. Treningen<br />

kan være forebyggende og behandlende. Det<br />

er i denne forbindelse viktig at <strong>kommune</strong>n<br />

styrker fysio- og ergoterapitjenesten. Vurdert<br />

ut fra behov har <strong>kommune</strong>n langt færre stillinger<br />

innen denne tjeneste enn de fleste andre<br />

<strong>kommune</strong>r.<br />

Eldrerådet foreslår derfor at det settes en<br />

tidsfrist for en opptrappingsplan for denne<br />

tjenesten i <strong>kommune</strong>n.<br />

8. Sykehjem<br />

Terskelen for å få sykehjemsplass er for tiden<br />

meget høy i <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>. Dette fører<br />

ofte til at søkerne til sykehjemsplass er meget<br />

syke og at 70 – 80 % av beboerne på sykehjem<br />

i dag er demente. Dette kan lett føre til<br />

at beboerne får en meget passiv tilværelse på<br />

sykehjemmet. Det er derfor viktig at det i tillegg<br />

til pleie og omsorgtilbudet er et tilbud for<br />

kulturelle og sosiale aktiviteter. Det vil derfor<br />

være behov for å ansette aktivitører på sykehjemmene.<br />

Eldrerådet foreslår at det utarbeides en<br />

opptrappingsplan for ansettelse av aktivitører<br />

ved sykehjemmene.<br />

Gjennom pressen er Eldrerådet blitt kjent<br />

med Helsetilsynets rapport som redegjør for<br />

matsituasjonen for mange eldre på sykehjem.<br />

Tross flere måltider, får ikke flere eldre på<br />

sykehjem nok mat (næring) i seg til å opprettholde<br />

en brukbar helse – og livskvalitet.<br />

Eldrerådet krever at dette problemet får<br />

høyeste prioritet på sykehjemmene og i<br />

omsorgsboligene.<br />

9. Hjemmetjenesten<br />

Mange eldre foretrekker å bo lengst mulig i<br />

sine egne hjem. Dette er også positivt i forhold<br />

til presset på sykehjemsplasser. Kommunen<br />

må derfor legge forholdene til rette<br />

slik at den enkelte eldre som ønsker å bo<br />

hjemme får dekket sine pleie- og omsorgsbehov<br />

på en god og forsvarlig måte. Eldrerådet<br />

mottar ofte klager på hjemmehjelptjenesten.<br />

Det kan stilles spørsmål ved om det<br />

i flere tilfeller er for lang tid mellom tjenestene,<br />

tjenestenes innhold og om tjenestene<br />

utføres av for mange personer overfor den<br />

enkelte bruker.<br />

Eldrerådet foreslår derfor at <strong>kommune</strong>n<br />

med den erfaring som foreligger foretar en<br />

evaluering av ABI systemet i hjemmetjenesten.<br />

10. Dagsentertilbud<br />

DAGSENTER<br />

Dagsenter er et meget godt avlastningstilbud<br />

for pårørende og brukere av hjemmetjenestene.<br />

Det er derfor viktig at det til en hver tid<br />

er et tilstrekkelig antall dagsenterplasser i<br />

<strong>kommune</strong>n. Pårørende og brukere har behov<br />

for avlastning og ikke minst treffe andre i et<br />

annet sosialt miljø.<br />

11. Rekruttere, utvikle og beholde ansatte<br />

Det vil være en stor utfordring for <strong>kommune</strong>n<br />

å dekke de økende behov innen eldreomsorgen<br />

med nok ansatte innen alle kompetanseområder.<br />

Eldrerådet har den erfaring at det<br />

allerede i dag er for lav bemanning innen<br />

enkelte sykehjem og i hjemmebaserte tjenester.<br />

Alt må gjøres for å skaffe tilstrekkelig<br />

bemanning innen de enkelte omsorgstjenester,<br />

slik at ikke de eldre blir skadelidende<br />

p.g.a. et stramt arbeidsmarked i regionen.<br />

Eldrerådet foreslår derfor at <strong>kommune</strong>n<br />

på alle områder holder høy aktivitet for å<br />

rekruttere, utvikle og beholde ansatte.<br />

29


En vei gjennom<br />

skog i september.<br />

Sensommervarmt<br />

mellom trær.<br />

Dufter av alt<br />

som skogen gjemmer<br />

i sin høstlige drakt,<br />

går en sti som<br />

jeg kjenner.<br />

En stille vemod,<br />

da sommeren snart<br />

er forbi.<br />

Margareth Larsen er utdannet ved<br />

Statens Håndverk og Kunstindustriskole<br />

1950–1953 på illustratør<br />

og bokkunstlinja.<br />

1968 hospitant ved Studie atelieret<br />

i <strong>Stavanger</strong>. Har malt en del<br />

portretter og landskapsbilder på<br />

bestilling. Har vært med på utstillinger<br />

i årene som har gått. Galleri<br />

Rudolphs kunstutstilling 1977/78 .<br />

Utstilling i Hetlandsbanken 1983.<br />

Utstilling i Atlantic Sal F. 1984.<br />

Har også utstilt bilder i flere<br />

foretninger. Har deltatt i utstillinger<br />

i de senere år.<br />

En hilsen fra sommeren,<br />

er den jo fordi,<br />

den alltid gjemmer<br />

på våre minner<br />

fra den gamle sti.<br />

En liten forsmak på Margareth<br />

Larsen’s samling av tanker,<br />

ord og tegninger som hun skal<br />

gi ut på sensommeren <strong>2008</strong>.<br />

Mange hilsener fra Margareth.<br />

30


Alle er velkommen<br />

til Eldres Hus!<br />

Kirkens SOS<br />

i Rogaland<br />

Eldres Hus<br />

Kongsgt. 43 – tlf. 51 50 72 71<br />

E-mail: eldres.hus@stavanger.<strong>kommune</strong>.no<br />

Kafé:<br />

Mandag til lørdag kl. 10.00–14.00<br />

Torsdag: Suppe<br />

Lørdag: Grøt<br />

Frokost: 1. tirsdag hver måned<br />

Mandag og onsdag:<br />

Drives kafeen av Norsk Folkehjelp<br />

Middagsservering<br />

Internettkafé: Mandag til lørdag<br />

kl. 10.00–14.00<br />

Onsdag kl. 11.00–14.00 Eldre hjelper eldre<br />

Frivillig kursinstruktør til stede<br />

Rådgivningskontor:<br />

Mandag til fredag kl. 10.00–12.00<br />

Kan du investere litt av<br />

din tid i andres liv?<br />

Norges største krisetelefon trenger flere frivillige medarbeidere som telefonvakter.<br />

Vi vil gjerne ha flere pensjonister med – også menn!<br />

Senteret vårt ligger i Hillevåg og all kursing og vakttjeneste skjer på senteret.<br />

I 2007 mottok Kirkens SOS på landsbasis over 200 000 henvendelser fra mennesker i krise.<br />

Nytt innføringskurs starter onsdag 1. oktober, dag (10–13) eller kveld (19–22).<br />

Vi tilbyr en velordnet tjeneste, mulighet for egen utvikling og et interessant innføringskurs<br />

for oppgaven som telefonvakt. Vi søker vanlige mennesker som har evne til å lytte mer<br />

enn å snakke, har et kristent livssyn, ikke selv er i en aktiv krise og har tid til denne tjenesten.<br />

(2 vakter pr. mnd og 1 gruppeveiledning pr. mnd.)<br />

Som medarbeider mottar du veiledning og blir en del av et utviklende fellesskap.<br />

Ta gjerne kontakt med Kirkens SOS i Rogaland for nærmere opplysninger:<br />

tlf. 51 88 45 15, mobil 971 70 995 eller e-post rogaland@kirkens-sos.no<br />

Se også hjemmesiden www.kirkens-sos.no<br />

NOEN TRENGER DEG!<br />

31


Reidun Norlemann Endresen:<br />

HERREN KOMMER<br />

Hvem kan stå<br />

når Herren kommer<br />

med sin englehær i sky, –<br />

stå, når himmellyset flommer<br />

over evighetens gry?<br />

Den kan stå<br />

som har sin tillit<br />

og sin tro befestet i<br />

den rettferdighetens kledning<br />

som et kors har kunnet gi.<br />

Hvem kan stå<br />

når Herren kommer<br />

for å høste jordens folk,<br />

stå, for evighetens dommer<br />

uten forsvar, uten tolk?<br />

Hvem kan stå<br />

når jorden bever<br />

og hvert øye skal få se<br />

at den Herre Jesus lever<br />

for hvem alle bøyer kne?<br />

Den kan stå<br />

som trofast ventet<br />

på sin skaper og sin Gud,<br />

den, som gransket skrift og tale<br />

og som hegnet om Hans bud.<br />

Den kan stå<br />

som i sin vandel<br />

husket nestens nød og trang,<br />

glemte bort sin egen handel,<br />

gav sitt offer gang på gang.<br />

Den kan stå<br />

som blind og naken<br />

søkte redningen til sist<br />

i den evig-hvite kjortel<br />

vevet av den Herre Krist.<br />

Se, han kommer<br />

snar som lynet<br />

i sin herlighet og prakt<br />

seirende fra himmelbrynet,<br />

akkurat som han har sagt.<br />

Se, han kommer,<br />

Herrers Herre<br />

i sitt kongelige skrud,<br />

fredens fyrste, ærens konge,<br />

hele verdensaltets Gud!<br />

Se, han kommer,<br />

din gjenløser<br />

for å hente hjem sin flokk.<br />

For hans ansikt skal du sanne<br />

at hans nåde er deg nok!<br />

32


STAVANGER KOMMUNE, ELDRERÅDET<br />

KULTURHOVEDSTAD <strong>2008</strong> «ELDRE OG KULTUR»<br />

Den 13. september 2006 ble det avviklet et stort pensjonisttreff i Storsalen til Frelsesarmeen,<br />

Kongsgt 50. Det var 160 pensjonister tilstede. Arrangementet var et samarbeid mellom<br />

<strong>Stavanger</strong> <strong>2008</strong> og Eldrerådet i <strong>Stavanger</strong>. På møtet kom det en rekke forslag/ønsker til<br />

arrangementer for pensjonister/eldre i Kulturbyåret. Forslagene er systematisert og ordnet<br />

i et eget hefte PENSJONISTER SOM VIL KULTUR. Dette er grunnlaget for alle arrangementer<br />

som <strong>Stavanger</strong> <strong>2008</strong> og Eldrerådet har avviklet for pensjonister vinteren og<br />

våren <strong>2008</strong>.<br />

7. januar: Konsert i Atlantic Hall. Medvirkende Svein Tang Wa og Gunnar Roaldkvam<br />

200 tilstede<br />

15.17.18. januar: Kultur på <strong>Stavanger</strong> Sjøfartsmuseum. Grupper på 20 tilstede hver dag,<br />

tilsammen 60.<br />

24. februar: Bethania mimring på <strong>Stavanger</strong>en (tidligere Bethania) Medvirkende Kjell I.<br />

Torgersen, Gunnar Roaldkvam , Arne Nordbø og Hans Petter Hansen. Ca 350 tilstede.<br />

21. april: Korkonsert i St.Petri kirke. Medvirkende kor: Våghalsen, Sangbrødrene og<br />

Næringskoret. Dir. Rannveig W. Skiri. 2 ungdommelige innslag. Ca 400 tilstede hvorav<br />

161 fra sykehjemmene i <strong>Stavanger</strong>.<br />

8. mai: Fredsmarsj rundt Mosvatnet. Ca 160 deltakere.<br />

19. mai: Kulturarrangement i Madlaleiren Harald Hårfagre. Krigen og Motstandsbevegelsen.<br />

Medvirkende: Hillevåg Veterankorps, Dan Dyrli Dåtland fra UIS. Filmer fra Forsvarets<br />

Mediesenter. Ca 220 tilstede.<br />

Kommentar<br />

Fra Leif E. Tallaksen har <strong>Mortepumpen</strong> mottatt kommentarer på artikkelen på side<br />

20 i <strong>nr</strong>. 2/08. Leif E. Tallaksen har jobbet ved kinoene i <strong>Stavanger</strong> og mener at<br />

artikkelforfatteren har glemt Filmteateret og kinoen i Bjergsted, da konserthuset<br />

ble åpnet.<br />

Til dette nummer av <strong>Mortepumpen</strong> ble det signalisert at en del barneleker skulle<br />

bli presentert.<br />

Leif E. Tallaksen nevner i sitt innlegg at de hadde en lek som het «Vippe på<br />

pinne». Han husker ikke reglene for dette spillet og utfordrer Tor G. Norås. Han<br />

kan sikkert reglene?<br />

33


Redigerte tekstavsnitt fra Kjell A. Jensens foredrag om Ynglingen: Halvor Ingebrethsen.<br />

Billedredaktør fra Ynglingens festskrift i 1944: Sigurd Tveterås<br />

Ynglingen:<br />

Tent og engasjert<br />

Utdrag og sitater fra rektor Kjell A.<br />

Jensens studie omkring <strong>Stavanger</strong><br />

Ynglingeforenings start og utvikling<br />

gjennom 140 år.<br />

Kjell A. Jensen utenfor Ynglingens<br />

lokaler på Lassa.<br />

Rektor Kjell A. Jensen har også tidligere vært på<br />

«besøk» hos oss i <strong>Mortepumpen</strong>. I <strong>nr</strong>. 3 i 2005<br />

hadde han en interessant betraktning omkring<br />

temaet «Ynglingen, en annerledes skole for barn<br />

og unge i <strong>Stavanger</strong>». Nå møter han oss på ny<br />

gjennom et hefte hvor han tar for seg det meste<br />

av foreningens historie. Vi kan kun presentere<br />

litt av dette, kun i et nøtteskall. Men det gir likevel<br />

rom for mange interessante betraktninger<br />

omkring denne viktige kulturinstitusjonen i <strong>Stavanger</strong><br />

som Ynglingen har vært, siden den første<br />

start i 1868 da brødrene Rasmus og Peter<br />

Hærem la grunnlaget for den tilknytning enkeltpersoner<br />

og familier i <strong>Stavanger</strong> har fått til Ynglingen,<br />

ikke minst gjennom utradisjonelle og det<br />

noen vil kalle litt «vågale» arbeidsformer. Det<br />

har etter hvert vist seg at mye av dette har båret<br />

frukt og at andre senere er kommet til når man<br />

har kunnet registrere verdien av det ansvar foreningen<br />

har arbeidet under, nemlig det trekantete<br />

merket som representerer, ansvar for Ånd –<br />

for Sjel og for Legeme.<br />

Akkurat dette kan vi se resultater av i dag,<br />

ikke minst gjennom den yngste avdeling i<br />

form, men den eldste av foreningen i gjennomsnittsalder<br />

og hva den representerer av ulike<br />

trossamfunn. Det gjelder Senior Ynglingen<br />

som har til sammen omkring 300 registrerte<br />

menn. Og som samler ca. halvparten av disse<br />

hver annen torsdag. Her finner man lutheranere,<br />

katolikker, pinsevenner, baptister, metodister,<br />

organisasjoner som Misjonsselskapet,<br />

Misjonssambandet, frimenigheter og mange,<br />

mange flere.<br />

Hvordan det begynte, … og fortsatte<br />

Kjell A. Jensen har samlet stoffet i et lite, men<br />

interessant hefte og gir historiske og morsomme<br />

glimt fra en omfattende virksomhet,<br />

som selv om navnet var Ynglingeforeningen,<br />

som siden ble endret til <strong>Stavanger</strong> Kristelige<br />

Ungdomsforening, så er det YNGLINGEN<br />

som best tilkjennegir virksomhet, både den<br />

gang og i nåtiden. Ynglingen, er det vel ingen<br />

34


ekte siddis, eller «siddeisa» (Ajax betegnelse<br />

av en kvinnelig siddis) som ikke vet hva det<br />

gjelder når denne betegnelsen nevnes.<br />

Jensen tar utgangspunkt i den begeistring<br />

brødrene Hærem var grepet av etter å ha møtt<br />

denne arbeidsform i Tyskland. Utgangspunktet<br />

var at det den gang fantes lite å ta seg til<br />

etter endt arbeidstid. Læregutter for eksempel<br />

bodde gjerne hjemme hos sin håndverkmester<br />

og på den måten ikke fikk utvide sin<br />

bekjentskapskrets til annet enn det som knyttet<br />

dem til arbeidsgiveren. Disse strømningene<br />

om en trang til samfunnsbevissthet og<br />

engasjement som kom fra utlandet, nådde<br />

også fram til <strong>Stavanger</strong>. Og det grodde da<br />

opp en mengde virksomheter med ulike formål,<br />

så som: <strong>Stavanger</strong> Totalavholdsforening<br />

i 1859, Kvinneforeningen for trengende sjøgutter<br />

i 1864, Søndagsskolen i 1868, Ynglingen<br />

i 1868, Håndverkerforeningen i 1873,<br />

Bethania kom i 1875, Misjonshuset i 1878 og<br />

Arbeidsskolen for gutter i 1879. Og slik<br />

kunne vi fortsatt.<br />

Verdslige venner og ting<br />

Ynglingen har ved flere anledninger blitt omtalt<br />

som «for verdslig». Det vi nevnte foran om tilstrømmingen<br />

blant seniorene i dag og de mange<br />

«samfunn» som nå møtes i Ynglingen, kan kanskje<br />

bety at foreningen har «vært forut for sin<br />

tid», og at de metoder man arbeidet ut fra ikke<br />

var så «verdslige», men heller samlende og<br />

representerte noe positivt. Det ble hevdet at<br />

Peter Hærem var «verdslig» og at han tok seg et<br />

glass vin og til og med røkte, omgikkes «verdslige<br />

venner» og sang Bjørnson-sanger. Da skrev<br />

Arne Garborg i tidsskriftet «Fedraheimen» at<br />

«Peter Hærem var sterkt pietistisk og tok<br />

avstand fra det man kalte verdslige ting».<br />

Sekretær og domprost<br />

Etter hvert som organiseringen av Ynglinge-<br />

Landstedet Vier.<br />

35


foreningen skred fram, ble det også behov for<br />

fast ansatte, eksempelvis som foreningssekretær.<br />

Senere domprost Jervell (far til professor<br />

Jacob Jervell), var foreningens sekretær<br />

omkring 1907. Han satte dype spor etter seg og<br />

arbeidet og levde etter foreningens formål som<br />

var «å fremme levende kristendom med harmonisk<br />

utvikling av mennesket og en aktiv tjeneste<br />

i menighet og samfunn». Han utformet også<br />

sin egen målsetting for Ynglingens virksomhet:<br />

«Det er skjønnhetens og godhetens verden<br />

vi vil trenge inn i gjennom vårt arbeid. Målet<br />

er at hver av oss kan vokse i sunn livsglede, bli<br />

gode, sterke mennesker som kan tenke skjønne,<br />

edle tanker og sette dem ut i livet. Det er det<br />

tiden trenger.»<br />

Egne lokaler og nye sysler<br />

Asylgt. 6 er vel en magisk adresse for de fleste<br />

av oss som hadde vårt tilholdssted i Ynglingen,<br />

ikke minst i krigsårene. De yngste avdelingene<br />

for henholdsvis gutter og jenter, samlet<br />

hundrevis av unge en gang i uken. Spesielt<br />

kjent er vel Gutteavdelingen, som samlet<br />

omkring 500 gutter hver fredag og som sang<br />

«Alltid freidig når du går» så kraftig at takbjelkene<br />

dirret. Det sier litt om verdien av dette i<br />

dag, når 150 aldrende menn i Senior Ynglingen<br />

fremdeles avslutter sine torsdagsmøter med<br />

den samme sangen.<br />

Egne lokaler gjorde det også enklere å utvide<br />

i andre programarter: Blandet kor, orkester<br />

og korps kom til og utvidet interessefeltet for<br />

Ynglingens arbeid, ennå mer. Og stadig flere<br />

yrkesgrupper kom til og ble en samlet del av<br />

fellesskapet, slik det også er i dag.<br />

Leseværelset ble etablert med åpningstid fra<br />

kl. 0800 til kl. 2200. Brødremenighetens boksamling<br />

ble overlatt til Ynglingen. Byens<br />

senere markante rådmann og arbeiderpartipolitiker,<br />

Johannes Johnsen var eksempelvis en tid<br />

leder for Ynglingens bibliotek. Dette ble<br />

avviklet i 1936 og de fleste bøkene ble da overført<br />

til <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>bibliotek.<br />

Friluftsliv og turer hadde en stor plass i<br />

Ynglingens programmer, den gang som nå.<br />

Flere dyktige og aktive arrangører av Ynglingens<br />

turer, engasjerte seg senere som turledere i<br />

Fra aftenunderholdningen 1934. «<strong>Stavanger</strong> i mortepumpens dager».<br />

36


Gutteavdelingen 1943.<br />

<strong>Stavanger</strong> Turistforening og gjorde en stor innsats<br />

der.<br />

Fester i egen og kommunal regi tok Ynglingen<br />

seg av, gjennom sin årlige Aftenunderholdningsuke<br />

og fester for eldre både til 17.<br />

mai og i julehøytiden.<br />

Kvinnene kom med<br />

allerede i 1888 og har den hele tid spilt en<br />

vesentlig rolle i Ynglingens arbeid og utvikling.<br />

Også i dag, gjennom utvidete idrettsavdelinger,<br />

ligger de langt framme når det gjelder profesjon.<br />

Avdelingene Kristen kvinneforum og KFUK<br />

ringen samler jevnlig voksne kvinner omkring<br />

Ynglingens oppgaver og mål. En klassisk<br />

replikk falt en gang i et mannsforum. Det lød<br />

slik: «Ka hjelpe det om me har gardiner for<br />

vinduene og dugar på bordene, når me ikkje har<br />

kvinner te ‘hygga for oss?»<br />

Likevel tok det litt tid før kvinnene ble fullverdige<br />

medlemmer. Det skjedde først i 1907 da<br />

det ble åpnet for kvinnelige medlemmer i Ynglingen<br />

som da forandret det offisielle navnet til<br />

<strong>Stavanger</strong> Kristelige ungdomsforening.<br />

Det ble også et tidsskifte hvor ressurssterke<br />

kvinner av en eller annen grunn meldte seg ut og<br />

dannet <strong>Stavanger</strong> KFUK (Kristen forening for<br />

unge kvinner). Disse holdt til i Dronningensgt.<br />

12, det nåværende Telemuseet. Men i 1943 gikk<br />

denne KFUK gruppen tilbake til sitt opprinnelige<br />

arbeid som Ynglingen representerte.<br />

Foreningen flytter<br />

Ynglingen vokste etter hvert ut av sine lokaler<br />

i Asylgt. og reiste et prektig bygg i Madlaveien<br />

24. Da foreningen igjen trengte nye lokaler,<br />

overtok Oddfellow-Losjen disse og Ynglingen<br />

etablerte seg på Lassa hvor det også ble bygget<br />

idrettshall. Dette skjedde i 1984.<br />

Nå stilles det ennå flere utfordringer og krav<br />

til arbeidet og i samarbeid med <strong>Stavanger</strong><br />

<strong>kommune</strong> vil det med tiden bli forandringer<br />

også ved de nåværende lokaler. Men dette er<br />

det for tidlig å si noe om nå. Bare understreke<br />

at foreningen som har eksistert i 140 år, fortsatt<br />

er moden for nye utfordringer.<br />

Foredrag og skuespillet:<br />

<strong>Stavanger</strong> i mortepumpens dager<br />

Ynglingen har også i alle år vært oppdragende<br />

37


på mange felt. På møtene til de forskjellige<br />

avdelingene var det obligatorisk en og annen<br />

gang å holde foredrag. Lederne for disse avdelingene<br />

drev dermed også en viss opplæring i<br />

hvordan et foredrag skal holdes, både når det<br />

gjaldt kjennskap til stoffet og måten et slikt<br />

skulle fremføres på. På samme måte var det<br />

viktig å lære hvordan møter skulle forberedes<br />

og ledes. Man skulle være ute i god tid. Man<br />

skulle kontrollere at alt var i orden. At sang- og<br />

notebøker var på plass. Hvordan programposter<br />

skulle forberedes og fremføres.<br />

Spesielt ved foreningens årlige Aftenunderholdning,<br />

var det også vanlig å fremføre skuespill,<br />

gjerne hentet fra tradisjonelle miljøer i<br />

<strong>Stavanger</strong>. Et av de aller mest suksessrike<br />

bragte hovedkasserer i <strong>Stavanger</strong> Sparekasse,<br />

Andreas Bårdsen, senere forretningsfører i Det<br />

Norske Misjonsselskap, til torgs da han kom<br />

hjem fra Bergen med en idé, som ble omsatt<br />

lokalt til <strong>Stavanger</strong>miljøet. Og tittelen på det<br />

skuespillet som ble fremført i Asylgt. 6, fikk<br />

navnet:<br />

<strong>Stavanger</strong> i mortepumpens dager. Av<br />

bilde fra forestillingen vil en kunne se at man<br />

tok det nøye med både kostymer og dekorasjoner.<br />

Per Inge Torkelsen<br />

var også aktiv i Ynglingen. Og han forteller:<br />

«I 1969 traff eg ein så va aktive i Ynglingen,<br />

den kristelige ungdomsorganisasjonen. Eg sa<br />

at eg va vanvittig goe te å trylla og at kunstnernavnet<br />

mitt va Monsieur M, og at eg gjerna<br />

konne opptre i Ynglingen viss de betalte meg<br />

godt nok. De engasjerte meg. Det va kje i Ynglingen,<br />

men i sommarhyttå dis på Vier ein lørdagskveld.<br />

Eg måtte ha med meg såvepåse å<br />

ligga øve te syndag. Eg sko sidda på me presten<br />

fram og tebagers, og få et gedigent honorar<br />

på 20 kroner. Kjempejobb. To dager med<br />

salmesang, andakter, selskapsleger og tur i<br />

skog og mark, – pluss forestillingen min på<br />

lørdagskvelden. Det må ha våre ein suksess,<br />

for eg fekk flerne jobbar i andre kristelige lag<br />

og foreningar. Ryktet spredde seg, og eg begynde<br />

å få sjøltillid.»<br />

Tenk det: Ynglingen var den som banet veien<br />

for klovnen Per Inge. Takhøyden har alltid<br />

vært stor i Ynglingen. Og landstedet Vier må<br />

bare nevnes som krumtappen i ungdomsarbeidet<br />

da. Det stedet ville fortjent en hel artikkel<br />

alene.<br />

Biskopen får siste ord<br />

Biskop Ernst Baasland har også merket seg<br />

Ynglingens betydning for <strong>Stavanger</strong>. I sitt historiske<br />

verk, «Korsfylket – Rogalands røtter<br />

inn i vår tid» gir han sin betydning av Ynglingens<br />

arbeid til kjenne på denne måten:<br />

Ynglingen har like til i dag hatt en betydning<br />

som knapt kan overvurderes.<br />

Billedkunstneren<br />

Arne Sørlie<br />

viser utstillingen<br />

LIVSFASER<br />

i Eldres Hus, Kongsgt. 43.<br />

Fra 8. september – 31. oktober<br />

Utstillingen er en hyllest<br />

til den eldre generasjon.<br />

Velkommen!<br />

Åpningstider 10.00 – 14.00.<br />

38


Bruk av datamaskin, kurs i regi av Seniorforbundet høsten <strong>2008</strong>, på Eldres hus.<br />

De eldre vil – og kan!<br />

Seniorforbundet kan se tilbake på en interessant<br />

vår med kurs i datainnføring på<br />

Eldres hus. Da kursene ble planlagt på<br />

ettersommeren ble det satt opp 4 kurs, og<br />

vi håpet på at nok ville melde seg til at vi<br />

kunne utnytte de 7 datamaskinene som<br />

Eldres Hus stiller til disposisjon. Interessen<br />

for å delta ble stor. Vi måtte utvide tilbudet<br />

og endte til slutt opp med 10 fulle kurs!<br />

Det som har gledet oss mest har vært<br />

den interessen og entusiasmen de eldre har<br />

vist for å lære nytt. Det er tydelig at eldre<br />

vil og eldre kan. Vår undervisningsmodell<br />

har kanskje også truffet bra. Vi er svært<br />

glad for den tilstrømmingen vi hadde i vår<br />

og forsette etter samme modell for kursene<br />

i <strong>2008</strong>. Det vil fremgå nedenfor at i tillegg<br />

til kursene vi kjørte i vår, har vi også utvidet<br />

tilbudet våres med en del kurs innenfor<br />

bildebehandling og brenning/nedlasting av<br />

data, musikk etc., hvis de tekniske forhold<br />

blir tilrettelagt for dette i huset.<br />

Ellers vil vi nevne at på forespørsel vil<br />

det være en instruktør tilstede hver onsdag<br />

fra kl 11.00 så lenge kursene går om det<br />

skulle være noe spesielt du ønsker å få<br />

avklart. Dette er en gratis service til våre<br />

kursdeltakere. Eldre hjelper eldre.<br />

Skulle du ellers ha behov for en privat<br />

time for innføring i din datamaskin, enten<br />

hjemme eller du tar den med til senteret om<br />

du bruker lap-top, kan dette arrangeres på<br />

forespørsel, mot en godtgjørelse..<br />

Vel møtt!<br />

Kurs 1<br />

Begynnerkurs<br />

Vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt<br />

om hvordan datamaskinen er oppbygget og<br />

fungerer og hvilken nytte du kan ha av den.<br />

Du lærer om de bruksområdene maskinen<br />

kan anvendes på.<br />

Kurs: 30.9.<strong>2008</strong> kl 12.00 og 7.10.<strong>2008</strong> -<br />

2 timer hver gang. Ved stor påmelding vil<br />

dette kurset bli arrangert i oktober, november<br />

og desember<br />

Kurs 2<br />

Bruk av Internett<br />

Du vil lære hvordan man åpner opp og bruker<br />

Internett. Du kan blant annet lese aviser<br />

fra alle steder i landet – og utlandet.<br />

Finne informasjon om reisemål i inn- og<br />

utland. Finne bakgrunnsmateriale til<br />

slektsgransking eller andre hobbyer du<br />

måtte være engasjert i. Vi vil fortelle deg<br />

hvordan du med litt trening vil bestille<br />

reise, samtale med banken, betale regninger<br />

via din nettbank osv. Vil utarbeide egne<br />

kurs i samarbeid med banker.<br />

Kurs: 30.9.<strong>2008</strong> kl 14.30 og 7.10.<strong>2008</strong><br />

kl 14.30 – 2 timer hver gang. Ved stor<br />

påmelding vil dette kurset bli arrangert i<br />

oktober, november og desember<br />

Kurs 3<br />

Tekstbehandling (skriveprogram)<br />

Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin.<br />

Skrive brev og notater. Du lærer hvordan<br />

du skal arkivere det du skriver eller<br />

utreder på en grei måte. Du lærer å sende<br />

39


ev og hilsener til venner og kjente hvor<br />

de måtte befinne seg på kloden. Hvordan<br />

du lagrer det du har skrevet i filer. Hvordan<br />

du kan samle det du har samlet i hendige<br />

mapper, og arkivere mappene med navn for<br />

senere opphenting og bruk.<br />

Kurs: 29.9.<strong>2008</strong> kl 15.00 og 6.10.<strong>2008</strong><br />

kl 15.00 2 timer hver gang. Ved stor påmelding<br />

vil dette kurset bli arrangert i oktober,<br />

november og desember<br />

Kurs 4<br />

Sende og motta e-post<br />

Vi går inn i dette med å sende og motta<br />

elektronisk post (e-mail) og legge med<br />

vedlegg av forskjellige art.<br />

Kurs: 14.10.<strong>2008</strong> kl. 12.00 og<br />

21.10.<strong>2008</strong> kl 12.00 2 timer hver gang. Ved<br />

stor påmelding vil dette kurset bli arrangert<br />

i oktober, november og desember<br />

Kurs 5<br />

Innføring i bildebehandling<br />

Her får alle deltakerne på en enkel måte en<br />

god innføring i hvordan de får tilgang til et<br />

enkelt bildebehandlingsprogram som hentes<br />

ned fra Internett gratis. Du lærer om<br />

bruk av skannere og overføring av bilder<br />

fra ditt digitale kamera.<br />

Kurs: etter avtale pr telefon<br />

Kurs 6<br />

Nedlasting av data/musikk/filmer<br />

Vi går gjennom teknikken for nedlasting<br />

og brenning av data, musikk, bilder. Du<br />

gjør bruk av egne nedlastede bilder og går<br />

gjennom hvordan du skal kunne lage et<br />

flott program med både tekster og musikk<br />

som du kan brenne på en CD eller DVS<br />

Kurs: etter avtale pr telefon<br />

Kurs 7<br />

Seniorforbundet vil sette i gang kurs i<br />

MSN Messenger<br />

Hvordan holde kontakt med dem som<br />

betyr mest for deg via talemeldinger eller<br />

videoer. Du kan også snakke via tastaturet.<br />

Med MSN Messenger kan du holde kontakt<br />

med dine venner eller slektning over<br />

hele verden. Det beste av alt er at det er<br />

gratis via internett. Programmet du trenger<br />

på din PC laster du ned gratis.<br />

Kurs: Torsdag 25.9. <strong>2008</strong> kl 17 – 19 og<br />

torsdag 2.10.<strong>2008</strong> kl 17-19. Ved stor<br />

påmelding vil dette kurset bli arrangert i<br />

oktober, november og desember.<br />

Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å<br />

lære eldre data og samtidig stille spørsmålet<br />

hva gjør den nye data/netteknologien<br />

for deg?<br />

Viktigheten for å ta i bruk MSN: For<br />

hjelp mot ensomhet<br />

Nettsamfunn gjør deg mer sosial.<br />

Forskeres fakta om nettsamfunn:<br />

En undersøkelse gjennomført av amerikanske<br />

Pew Internet Project i 2006 viser at<br />

Internet hjelper deg å bygge sosial kapital:<br />

Folk som er på nett har større sosialt nettverk<br />

enn de som ikke er det, mennesker<br />

som har mye kontakt ansikt til ansikt og på<br />

telefon.<br />

De som sender E-post til en stor del av<br />

nettverket sitt ukentlig, ser 50 % flere av<br />

nettverket ansikt til ansikt enn dem som<br />

ikke bruker e-post. Nettbruk erstatter altså<br />

ikke telefon eller personlig kontakt, men<br />

kommer i tillegg.<br />

Pris for alle kurs kr. 500,–. Kursene<br />

avholdes i Eldres hus<br />

40


For påmelding eller mer informasjon<br />

kontakt Seniorforbundet ved Helge<br />

Carlsen – Eldres Hus – Kongsgaten 43 –<br />

PB 592 –4003 <strong>Stavanger</strong> . Telefon 51 50<br />

73 17 eller mobil 902 62 691 eller e-post:<br />

info@seniorforbundet.no<br />

Kunnskap og venner:<br />

I sin undersøkelse har forskeren funnet ut<br />

at de fleste som besøker et nettsamfunn<br />

gjør det av sosiale årsaker: For å sjekke om<br />

noen har tatt kontakt med dem siden sist,<br />

for å ta kontakt med andre, for å skrive<br />

eller lese meldinger.<br />

Seniorforbundet ser fordelene for/til seniorene!<br />

Den store arbeidskraftsutfordringen<br />

framover vil kreve nytenking, ny kunnskap<br />

og utradisjonelle virkemidler. I fremtiden<br />

vil vi muligens møte mangel på<br />

arbeidskraft ved å bruke teknologi.<br />

Rabattavtale med Startit ved Kilden i<br />

Hillevåg ved kjøp av datamaskin. Bærbar<br />

PC med program med 3 års garanti<br />

til vår medlemspris. Henvend deg til<br />

Seniorforbundet for å få utlevert rabattkupong<br />

til vår medlemspris.<br />

Allservice starter nå opp Josephines kafé sammen med<br />

Kirkens Bymisjon. Dette skal være et rimelig spisested<br />

for folk flest. Vi ønsker på denne måten å tilby mat<br />

også til studenter og pensjonister.<br />

Dagens varmrett kr. 45,–.<br />

Kaffe – Kaker – Sandwich<br />

Åpningstider: Mandag – fredag, 11.00 – 15.00<br />

Kongsgt. 48, <strong>Stavanger</strong> sentrum<br />

41


Velkommen til Mosvatnet<br />

Søndag 28. september<br />

Vi håper på en folkevandring rundt Mosvatnet på tvers av generasjonene. De eldste vil<br />

gjenoppfriske minnene om de gamle lekene og Mosvatnet i gamle dager mens de yngste<br />

vil få gleden av å være med på aktiviteter uten krav til kjøpepress.<br />

Det er med stor glede vi kan ønske velkommen<br />

til dette arrangementet for 4. år på<br />

rad. Denne søndagen skal gamle og nesten<br />

glemte leker vekkes til liv. På turen rundt<br />

Mosvatnet kan de som vil være med å lage<br />

leker på den ene posten og leke på den<br />

andre. Gode minner for de eldste blir nye<br />

og spennende aktiviteter for de yngre. Vi<br />

har en kråke som trenger et navn, noen<br />

steiner som skal kiles, fiskeutstyret ligger<br />

klart, fuglekikkerten blir montert, historiske<br />

bilder er funnet fram, hundrevis av frø<br />

ligger klar til planting, lurspill, musikkkorps,<br />

vafler og mye mer. Vi håper og tror<br />

dette kan bli en virkelig kjekk dag for alle.<br />

Alle som er med på arrangementet er med<br />

på trekningen av turutstyr og bøker.<br />

Vi oppfordrer alle eldre til å invitere<br />

med seg barn og barnebarn, eller ta med<br />

venner og kjente og legge søndagsturen til<br />

Mosvatnet.<br />

7 poster er plassert med jevne mellom-<br />

Barkebåt.<br />

42


om rundt vannet og det er bare å starte ved<br />

den posten som passer best. For dem som<br />

har lyst til å ha med seg selve åpningen er<br />

det bare å stille på Mosvangen kl. 12. Da<br />

blir det en kort velkomsttale og musikk fra<br />

”Gubbekorpset” fra Roaldsøy og lurspill.<br />

Dagen arrangeres i samarbeid mellom<br />

Eldrerådet og en rekke organisasjoner.<br />

Mosvatnet 2007-frivillige.<br />

Disse er <strong>Stavanger</strong> Turistforening, Nasjonalforeningen<br />

i <strong>Stavanger</strong>, Frivillighetssentralene<br />

i <strong>Stavanger</strong>, Grønn Hverdag,<br />

Norsk Ornitologisk Forening avd. Rogaland,<br />

Svithun husflidslag og NSF 2. <strong>Stavanger</strong><br />

speidergruppe.<br />

Hjertelig velkommen, alene eller sammen<br />

med små og store venner!<br />

På tur med besteforeldre.<br />

43


Fra Marit Kristine Sivertsen i <strong>Stavanger</strong>, har redaksjonen fått tilsendt et intervju som<br />

avisen «<strong>Stavanger</strong>en» hadde med hennes oldemor den 4. mai 1922 i anledning dennes<br />

90 års dag. Oldemoren må vel da være født i 1832. Selv om personen vel er ukjent for<br />

de fleste av våre lesere, kan jo dette være et «pust» fra fortiden både hva gjelder opplevelser,<br />

språk og hverdag for dem som vokste opp i den tiden. Det legges også til at<br />

capen «geburstdagsbarnet» bærer på bildet er selvsydd. For øvrig er den nå overlatt til<br />

<strong>Stavanger</strong> Museum, forteller innsenderen.<br />

Hos «byens ældste»<br />

Enkefru Kristine Nielsen<br />

fylder 90 aar 8.ds.<br />

Jeg tror nok jeg er byens ældste, sier fru<br />

Nielsen, da jeg hilser på hende for at<br />

«sætte henne i bla'e».<br />

– Nei, da tar De visst feil.<br />

– Neppe. Der er nok dem som bor her i<br />

byen og er ældre, men de er fra landet et<br />

eller andetsteds fra. Jeg derimod er vaskeegte<br />

<strong>Stavanger</strong>-menneske - født i Urgaten,<br />

hvor forældrene mine eiet hus. Holgersen<br />

het far og saavel han som mor hadde tjent<br />

hos Ploug & Sundt og i det firmas tjeneste<br />

var far hele sit liv.<br />

– Fortæl mig litt fra gamle dage da.<br />

– Det blir bare «radl», ti jeg husker ikke<br />

fuldt saa godt som i ungdommen, men<br />

ellers er aandsevnerne gode, Gudsketak.<br />

Det er værre med lemmerne. De har gigta<br />

været slem mot.<br />

– Det kommer for mit vedkommende<br />

mest an paa aandsevnerne frue, altsaa?<br />

– Byen var ikke stor, vet De. Og vi barn<br />

fra «Urens rode» lekte paa kirkegaarden<br />

omkring Domkirken. Der var særlig en stor<br />

marmorplate til en Wath som var saa gjild<br />

at leke paa. Park var der ikke dengang. Alle<br />

de gamle trær tilhørte Kongsgaard. Jeg har<br />

to brødre som ligger begravet nær Domkirken<br />

- paa den siden som vender mod<br />

Kongsgaard. Og saa drev vi barn paa med<br />

at springe omkring i gaterne - de var faa og<br />

trange - og «holdt tikken» eller «tribonius».<br />

Nede i Søregaten bodde en madam<br />

som holdt barneskole - sæt slikt! Nu har<br />

jeg glemt navnet hendes. Der gik baade<br />

smaagutter og smaajenter og lærte at læse.<br />

Hun tok 8 skilling uken i skolepenge. Der<br />

gik jeg til jeg kom i 2. klasse hos Didriksen<br />

paa Almueskolen ved Parken. Der var bare<br />

44


tre lærere: Svend Oftedal, Didriksen og<br />

Sørensen. Jeg blev konfirmeret av gamle<br />

presten Gjør og saa husker jeg at gamle<br />

provsten Langberg bodde i Provestebakken.<br />

Av forretninger var der ikke saa<br />

mange i de dage. Jeg husker selvfølgelig<br />

bedst de som var paa Skagen, nemlig<br />

Sundt, Børre Persen og Schanche Jonasen.<br />

Paa Torvet var baker Lindahl. Og borte i<br />

Stenkargaten bodde baker Holm. De var<br />

byens bedste bakere. Men skulle man ha<br />

noget rigtig fint i kakevejen maatte man<br />

gaa til Karen Knivsberg. Aa du for «halvmaaner»<br />

hun kunde bake! Selveste Holdt<br />

maatte lære det fineste konditori av hende.<br />

Hun bodde paa «Timeanstorvet» (hjørnet<br />

av Kirkegaten og øvre Holmegate).<br />

Søndagene tilbragte vi med kirkegang<br />

eller ogsaa samlet far familiens medlemmer<br />

og læste i postillen. Der var ikke saa<br />

megen spadsering dengang som nu, men<br />

sandelig var folk friskere da end nu. Det<br />

tilskriver jeg det sunde, tarvelige levevis.<br />

Grove brød altid. Kun hver jul sigtet folk<br />

selv mel og fik det stekt hos bakeren. Ellers<br />

bakte man sit brød selv. Og folk malte<br />

ogsaa sit mel selv - jeg tror det var inde i<br />

Riskekverven. Først senere blev der møller<br />

i Hillevaag og Nyman opførte en vindmølle<br />

paa Egenes.<br />

De «fine» i byen dengang var Kiellander,<br />

Sundter og Helliesener. Stranden var<br />

hovedbyen. Saalangt som til Nygaten var<br />

bare mark.<br />

Bredevandet var samlingsstedet om vinteren.<br />

Der samledes ungdommen den lange<br />

vinter - dengang var der aarlig vinter - og<br />

ved Kannikbakken rendte vi paa «Skagenmoster»<br />

langt ut paa vandet. Der var jo<br />

ingen bebyggelse eller noget andet iveien<br />

dengang.<br />

To politibetjente husker jeg - det var<br />

Aarreberg og Vestly. De var frygtelig sinte<br />

og slog med køllerne, saa vi barn hadde en<br />

svær redsel for dem. Av øvrighetspersoner<br />

husker jeg ikke andre end byfogd Christensen.<br />

Han var en svært fin mand.<br />

Klævask foregik almindeligvis i Bredevandet,<br />

men naar vi vilde sikre os rigtig<br />

pent tøi gik vi til Mosvandet, bar kjel og<br />

klær op til vandet, tændte baal mellem stenene<br />

og varmet vand og skyllet tøiet i vandet.<br />

Tøiet la vi saa paa «bleg» paa marken<br />

eller stenene. De «fine» drog gjerne ut til<br />

«Kristian i Krogen», som hadde et vaskehus<br />

ned ved Mosvandet og som han leiet<br />

ut. Disse utflugter til Mosvandet var meget<br />

populære; det var som en landtur nu tildags.<br />

Billig var det at leve i min barndom og<br />

senere med. Jeg var gift kone da vi betalte<br />

8 skilling marken for smørret og 2 skilling<br />

marken for kjøtet og «Veabjødn» bar ved<br />

til os for 9 ort favnen for bedste sort bjørkeved<br />

og 6 ort for orreved. Men daglønnen<br />

var ogsaa bare 1 ort og 8 skilling.<br />

Da jeg var barn brændte Egenæs' hus i<br />

Kirkegaten og der var stor bestyrtelse i<br />

Urgaten dengang kan jeg huske. Da den<br />

«store brand» fandt sted var jeg allerede<br />

gift kone og jeg var oppe paa Valbjerget og<br />

saa paa ildhavet. Med det er her nu ikke saa<br />

længe siden (!).<br />

Naar jeg tænker paa at vi ikke hadde<br />

symaskiner dengang og tænker paa de fine<br />

mansjetskjorter med folder i brystet vi<br />

sydde med haand, saa maa jeg nok si at vi<br />

var flinke. Jeg har sydd mange slike skjorter.<br />

– Sydde De for stathauptmand Hansen?<br />

– Nei, jeg har merket hans strømper.<br />

Men til guldsmed Strøm har jeg syd mansjetskjorter.<br />

Det er ved denne syingen jeg<br />

har faat svækket syn (!)<br />

(Fruen læser uten briller trods sine 90<br />

aar).<br />

45


– Det er sandt. Jeg snakket om skolerne<br />

i min barndom. Jeg glemte jomfru Arnholdt,<br />

som bodde likeoverfor os i Zetlizhuset.<br />

Hun holdt skole for «fine mands barn»<br />

og blandt hendes elever var ogsaa Lars<br />

Oftedal. Det var til jomfru Arnholdt at frk.<br />

Wiese - den senere saa bekjendte skolebestyrerinde<br />

- kom som lærerinde.<br />

– Hvor længe har De været enke?<br />

– I 24 aar. Min mand var først sjømand<br />

og var avanceret til skibsfører, men saa<br />

sluttet han sjøen og blev postbud.<br />

Den hyggelige gamle oldemor har den<br />

lykke at være omgit av kjærlige barn og<br />

barnebarn, hvem det er den største glæde at<br />

være snille mot hende. Det er faldt sol over<br />

hendes livskveld.<br />

G.P.<br />

Fra «<strong>Stavanger</strong>en» torsdag 4 mai 1922.<br />

Harald L. Tveterårs:Strandhogg i Rogaland (1943), s. 225<br />

46


Reidun Norlemann Endresen:<br />

Buskene hadde fått vokse vilt ut mot<br />

veien. Var nesten blitt store som trær. Det<br />

var så vidt man skimtet det gule huset<br />

innerst på tomta og den store hagen som<br />

en gang hadde vært litt av et syn. Et riktig<br />

villniss var det blitt. Det som en gang<br />

hadde vært plen, minnet mer om en beitemark,<br />

noe som ikke passet inn i det velordnede<br />

villastrøket. Naboene likte det<br />

ikke, selv om de som sagt ikke så så mye<br />

til det.<br />

De snakket seg i mellom, men hva<br />

skulle de gjøre? Hente gressklipper og<br />

hekksaks og begynne sjøl? Alle kvidde<br />

seg for å ta det opp med eieren. De visste<br />

så lite om han, kjente han ikke,- kjente<br />

bare det rare utenlandske navnet som<br />

stod på postkassen. Til tross for at han<br />

hadde bodd der i tretti år, var han ikke en<br />

av dem. I den tiden barna vokste opp,<br />

hendte det vel at man vekslet noen ord.<br />

Kona hadde de aldri sett mye til. Nå<br />

hadde hun vært død i noen år, og barna<br />

var for lengst ute av redet, så han var<br />

alene i huset. De så han nesten aldri. Så<br />

bare at bilen hans var vekke litt av og til.<br />

For han måtte jo handle, måtte jo ha mat,<br />

tenkte de. Men hvordan var det egentlig<br />

med han?<br />

Naboene fortsatte å undres og snakket<br />

sammen, men ingen hadde mot til å foreta<br />

seg noe. Det kunne være så enkelt som<br />

å ringe på den massive teakdøra, som nå<br />

var temmelig medtatt etter mange års<br />

mangel på vedlikehold. Da ville de vel<br />

fått vite noe? Hvis han lukket opp, da.-<br />

Jürg Zolta satt i den velbrukte, slitte<br />

RØTTER<br />

lenestolen bak persiennen ved det store<br />

stuevinduet og skimtet hagen sin så vidt<br />

mellom sprossene. Hagen,- det var nå<br />

sterkt sagt. Han så akkurat det samme<br />

som naboene, visste hva de tenkte, og<br />

han gremmet seg. Han kjempet mot<br />

tårene, kjempet mot verken rundt hjerterøttene<br />

over å se det som alltid hadde<br />

vært hans stolthet og glede, ligge der<br />

som en ruin i landskapet. Å, som han<br />

ønsket å kunne hive på seg kjeledressen,<br />

utstyre seg med gressklipper, hagesaks,<br />

spade og rive og omskape dette villnisset<br />

til det som det en gang hadde vært: en<br />

Edens hage på jord. Og alt hadde vært<br />

hans verk. Han kjente hver spire, hver<br />

plante, stelte og hegnet om dem som<br />

barn og fikk lønn for strevet i et fargesprakende<br />

blomsterflor fra de første snøklokkene<br />

viste seg i februar til høstlyngen<br />

flammet i oktober.<br />

Hagen hadde alltid vært stedet han<br />

flyktet til når hjemlengselen meldte seg.<br />

Han flyttet på seg i stolen, men det hjalp<br />

ikke. Den overgrodde hagen der ute<br />

holdt blikket hans fast, ville ikke slippe<br />

det. Han visste ikke om han skulle le<br />

eller gråte. I Norge hadde de et visdomsord<br />

som lød omtrent slik: Det er<br />

viljen som teller. Viljen frigjør eller feller.<br />

Men hva hjalp det vel å ville, når<br />

kroppen ikke orket mer? Han hadde sett<br />

det på Livia, sett hvordan sykdommen<br />

tappet henne for krefter. Hun hadde satt<br />

sin ære i å holde huset prikkfritt. Til<br />

slutt måtte hun bare gi opp, og det<br />

hadde vært vondt for henne å se huset<br />

47


forfalle. Det var godt hun ikke kunne se<br />

det nå, tenkte han.<br />

Den kjære Livia,- de hadde hatt et<br />

langt og godt liv sammen. Så måtte hun<br />

legges til hvile i et fremmed land. Det var<br />

som han kvakk til. Fremmed? Hvor fikk<br />

han det ordet fra? Var det ikke her de var<br />

«hjemme»? Hadde vært det i mange år.<br />

Hvorfor tenkte han plutselig slik nå? Jo,<br />

for barna hadde det nok vært «hjemme».<br />

Likevel var de ikke lenger i Norge. Emry<br />

hadde entret den internasjonale finansverden<br />

og pendlet visstnok mellom Amerika<br />

og Østen. Je1ena var gift i utlandet.<br />

Mer visste han ikke om henne. Å tenke<br />

på Je1ena gjorde vondt, men han hadde<br />

aldri villet in<strong>nr</strong>ømme det. I oppveksten<br />

hadde det vært en del kulturkollisjoner.<br />

Jelena ville ikke forstå at han hadde en<br />

gammel kultur og en arv å bringe videre.<br />

Hun trosset ham. Nå eksisterte hun ikke<br />

lenger for ham, og han ikke for henne.<br />

Hun hadde selv valgt.<br />

Uff, som tankene vandret. Det var ikke<br />

godt for ham å dvele ved triste ting. Hjertet<br />

hans tålte det visst ikke. Han var aldri<br />

blitt helt den samme etter hjerteoperasjonen.<br />

Måtte bare være glad at han var<br />

blant de levendes tall.<br />

Men han følte på seg hva naboene<br />

tenkte. og han kjente dem jo egentlig<br />

ikke. Derfor orket han ikke gå ut og møte<br />

dem. De ville vel bare si at han burde<br />

selge hele greia og flytte inn i en lettstelt<br />

liten leilighet. Han trodde ikke de ville<br />

forstå ham. Jo, kanskje kona i nabohuset.<br />

Hun ringte av og til på døren, kom med<br />

vafler og sjokoladekake, vekslet noen<br />

ord og smilte. Var det oppmuntrende<br />

eller medfølende? Begge deler, følte han.<br />

Derfor kunne han dele noen tanker med<br />

henne. Men det ble alltid bare i døråpningen.<br />

Han torde ikke slippe noen inn,<br />

så rotet og støvete som det var. Alt fløt og<br />

fikk visst bare seile. Han var fornøyd<br />

med å sitte i stresslessen og oppgradere<br />

seg i verdenssituasjonen og sitt fag. Eller<br />

bare la tankene vandre.<br />

I over tretti år hadde han bodd i dette<br />

landet og syntes han mestret språket bra.<br />

Men navnet hans fortalte sitt, Jürg Zolta.<br />

Navnet var en arv fra tyske aner i et gammelt<br />

keiser-rike. Under oppstand i hjemlandet<br />

hadde han flyktet med kone og to<br />

små barn til det lille ukjente Norge. De<br />

hadde flyttet hit og dit inntil hans spesielle<br />

ingeniørkompetanse skaffet han en<br />

fot innenfor i oljebransjen. Der var han<br />

blitt. Det var trygt og lukrativt. Og integreringen<br />

gikk fint på jobben. Der var jo<br />

så mange utlendinger, selv om de fleste<br />

kom fra vest.<br />

Han kunne takke Norge for så mye.<br />

Likevel lengtet han «hjem» av og til. De<br />

senere årene hadde han besøkt hjemlandet<br />

ofte. Truffet gamle slektninger, opplevd<br />

gleden ved å snakke morsmålet og å<br />

kunne være rundhåndet og raus, hvis det<br />

trengtes. Det var godt å se igjen steder<br />

der han hadde trådt sine barnesko. fått<br />

sin utdannelse og funnet sin kjærlighet.<br />

Men til tross for alt dette lengtet han etter<br />

en stund tilbake til det gule huset i villaveien.<br />

Jürg flyttet på seg i godstolen. heiste<br />

litt på persiennen og så ut. Visst var han<br />

hjemme her med sterke røtter. Han tørket<br />

tårer på et rynket kinn. Men plutselig så<br />

han hagen sin som i en visjon, slik den en<br />

gang hadde vært. Dette var hans kongerike!<br />

Ingen tvil. her skulle han bli til de<br />

måtte bære ham ut, – ut til Livia.<br />

48


BERGELAND<br />

BYDELSSENTER<br />

Åpent mandag t.o.m. torsdag<br />

kl. 09.00 – 14.00<br />

Jelsagt. 2,<br />

4012 <strong>Stavanger</strong><br />

Tlf. 51 53 52 67<br />

Faks 51 53 98 80<br />

E-mail:<br />

astrid.gjuvsland@stavanger.<strong>kommune</strong>.no<br />

Aktiviteter høst -08<br />

Mandager<br />

Snekkerverksted – Trim – Malergruppe<br />

Tirsdager<br />

Treskjæringsgruppe – Bingo/Bridge<br />

Onsdager<br />

Boccia<br />

Torsdager<br />

Snekkerverksted – Handarbeidsgruppe<br />

Porselensmalingsgruppe – Bridge<br />

Litteraturgruppe – Pilates<br />

Kafeteria kl. 10–13<br />

KURS<br />

Svømming<br />

start: Mandag 1. september<br />

kl. 15.45–16.45<br />

Oljemaling<br />

start: Tirsdag 23. september<br />

kl. 10.00–13.00<br />

Treskjæring<br />

start: Onsdag 1, oktober kl. 10.00–13.00<br />

Pilfletting<br />

start: 13. oktober kl. 13.00–17.00<br />

Vårens aktiviteter:<br />

Teaterbesøk, kulturkveld,<br />

konsertbesøk o.l.<br />

Velkommen innom for informasjon!<br />

Sommerferie<br />

Enda et år er gått. Utrolig, hvor blir<br />

tiden av. Er det alderen som setter sitt<br />

preg. Kanskje føles det slik, enda tid er<br />

det vi har nok av.<br />

Men det har vært en herlig sommer,<br />

med det aller beste i hva vær angår, på<br />

tross av alt som har skjedd i løpet av<br />

året. Men det er vel helsen som avgjør<br />

det meste. Vi kan komme oss ut, reise<br />

litt, og gjøre litt som vi vil.<br />

Jeg var så heldig å være med mine tre<br />

døtre på tur til Mallorca 5 dager. Har<br />

aldri vært der før, forbandt Mallorca med<br />

sandstrender og hoteller. Men så langt<br />

ifra. Vi bodde på et hotell i mer vanlig<br />

bebyggelse, et stykke fra storbyen.<br />

Der satt folk på trapper, på steingjerder<br />

og pratet med forbigående. Det minnet<br />

litt om før i tiden, mimrer litt nå.<br />

Vi hadde travle dager. Var rundt i<br />

gamle bydeler, katedralen ikke å forglemme,<br />

gamle tog som vi reiste på tur<br />

med, og mye annet. Var faktisk bare en<br />

gang nede på stranden, flott badestrand.<br />

Vi badet bare en gang, i basseng på<br />

hotellet.<br />

Utrolig, men vi var på farten hele<br />

tiden. Jeg hadde de beste omviserne,<br />

mine døtre, da kunne jeg mase og spørre<br />

litt.<br />

Dagene gikk fort, og jeg synes det var<br />

en herlig ferie, så nå kan jeg gå hjemme<br />

i hagen og å sitte på min trapp og kose<br />

meg videre.<br />

Har bare lyst til å hilse til et barnebarn<br />

som fikk denne turen i gang.<br />

Takk for en herlig sommer.<br />

Hilsen Magnhild Høivik<br />

49


FELLESUTVALGET FOR<br />

PENSJONISTFORENINGER I<br />

SAMARBEID MED ELDRERÅDET I STAVANGER<br />

ARRANGERER<br />

SYNG JULEN INN <strong>2008</strong><br />

I ATLANTIC HALL<br />

SØNDAG 14.12.08 – kl. 13.00<br />

Program:<br />

Taler ved sokneprest Trond Hardeng,<br />

Ordføreren og leder av eldrerådet.<br />

Underholdning av 3 søsken fra Sola på piano, fiolin og fløyte.<br />

Allsang og underholdning v/Astrid og Bjørn Sunde.<br />

Middag, kaffe og masse allsang<br />

Blomstertrekning på billettene<br />

Billetter kan bestilles i Eldres Hus, Kongsgt. 43, tlf. 51 50 72 71:<br />

Torsdag 02.10., fredag 03.10. og lørdag 04.10. mellom kl. 10.00 – 14.00.<br />

Det er stor rift om billettene så vær raske med bestillingen.<br />

Bestilte billetter må hentes<br />

torsdag 06.11., fredag 07.11. og lørdag 08.11.08<br />

i Eldres Hus, Kongsgt. 43 mellom kl. 10.00 – 14.00.<br />

Pris kr. 400,– pr. person<br />

50


Rettelser til oversikten i <strong>Mortepumpen</strong> <strong>nr</strong>. 2/08,<br />

over foreninger, lag, organisasjoner og menigheter<br />

som driver arbeid for eldre i <strong>Stavanger</strong><br />

Navn Adresse Tilbud Dag Tid<br />

Bekkefaret pensjonistforening er nedlagt<br />

Norsk Pensjonistforbund Gamle Jåttåvågen 7 Ta kontakt for å få telefon<strong>nr</strong>. og navn til de<br />

Avd. Rogaland 4020 <strong>Stavanger</strong> forskjellige lokale avd. i din <strong>kommune</strong>.<br />

Idrettens Hus, Viking Stadion Tlf. 51 73 78 97 eller<br />

mob. 907 23 526<br />

tirsdag og torsdag<br />

10.00–13.00<br />

DATATILBUD PÅ ELDRES HUS<br />

Datakurs i slektsgransking<br />

Vi går i gang igjen med nye kurs i Slektsgransking på Eldres hus.<br />

Kurset ledes av frivillige med god datakunnskap og vi bruker<br />

slektsprogrammet Embla.<br />

Det vil bli gitt informasjon om hvordan en finner fram i arkivmateriale<br />

ved Statsarkivet og bygdebøker ved Biblioteket og via Internett<br />

finner vi informasjon i kirkebøker.<br />

For nærmere opplysninger og informasjon om oppstartdato v/påmelding<br />

tlf. 908 56 468 og Eldres hus 51 50 72 71<br />

Tidligere og nye kursdeltakere ønskes velkommen!<br />

Eldre hjelper eldre – på PC<br />

Internettkafeen på Eldres hus er et gratis tilbud til byens pensjonister hvor<br />

de kan komme og øve og benytte PC tilknyttet Internett.<br />

Har du tenkt å kjøpe PC? Har du problemer med å komme i gang?<br />

I høst vil det være en frivillig instruktør med datakunnskap til stede på vår<br />

internettkafe hver onsdag kl. 11.00–12.30, oppstart 24. september.<br />

51


Temamøte i Eldres hus,<br />

Kongsgt. 43<br />

Onsdag 22. oktober, kl. 18.00,<br />

informasjonssekretær<br />

Rune Bugge Persson informerer om<br />

trygdeoppgjøret og andre aktuelle<br />

saker i Norsk Pensjonistforbund.<br />

Enkel servering og utlodning.<br />

Arr. Eldrerådet, Fellesutvalget for<br />

pensjonister og Eldres hus<br />

W<br />

skipper worse<br />

Har dere lyst til å<br />

UNDERHOLDE<br />

på våre sentre!<br />

Vi søker band/kor/underholdere<br />

som trenger øvingslokaler<br />

og samtidig kan underholde<br />

våre gjester på dagtid.<br />

Ta kontakt med<br />

Astrid Aamodt<br />

51 56 43 32 / 51 56 43 30<br />

www.skipper-worse.no<br />

mailto: astrid.aamodt@skipper-worse.no<br />

W<br />

skipper worse<br />

Hyggelige lokaler<br />

på Skipper Worse Ledaal og<br />

Skipper Worse Ågesentunet!<br />

Bryllup, konfirmasjon, fødselsdager<br />

og minnestund.<br />

Vi bistår med råd<br />

Tlf. 51 56 43 30 eller tlf. 51 58 14 57<br />

www.skipper-worse.no<br />

W<br />

skipper worse<br />

SKIPPER WORSE<br />

MIDDAGSDISTRIBUERING<br />

Skipper Worse AS bringer middag<br />

hjem på døren til de som ønsker eller<br />

trenger det. Det er næringsrik og<br />

variert kost ut fra valgfri, ny og<br />

spennende meny.<br />

Den finnes på våre internettsider.<br />

– Ring Nina Jæger Innvær for<br />

spørsmål eller<br />

bestilling: tlf. 51 56 43 44 eller<br />

nina.innvaer@skipper-worse.no<br />

Menyen er å finne på:<br />

www.skipper-worse.no<br />

52


VELKOMMEN TIL FØRJULSTID PÅ SENTRENE<br />

TASTA:<br />

W<br />

skipper worse<br />

Lørdag 15. november kl. 11.00 – Julemesse med salg,<br />

utlodning og kafeteria<br />

Mandag 8. desember kl. 12.00 – Julekos med Lucia,<br />

servering av riskrem, kaffe og julekaker<br />

Mandag 15. desember kl. 15.00 – Julemiddag med<br />

underholdning, andakt m.m. Påmelding<br />

ÅGESENTUNET:<br />

LEDAAL:<br />

Lørdag 22. november kl. 11.00 – Julearrangement med<br />

salg og nisse på låven, gang rundt juletreet<br />

Torsdag 11. desember kl. 12.00 – Julemiddag med<br />

underholdning. Påmelding<br />

Lørdag 29. november kl. 11.00 – Julemesse<br />

Torsdag 11. desember kl. 12.00 – Julekonsert med<br />

Skipper Worse Ensemblet<br />

Tirsdag 16. desember kl. 12.30 – Trekning av julelotteriet<br />

Fredag 19. desember kl. 12.30 – Julemiddag. Påmelding<br />

Søndag 21. desember kl. 16.00 – Salmer i førjulstid<br />

MADLA: Lørdag 29. november kl. 11.00 – Julemesse<br />

Tirsdag 9. desember kl. 12.30 – «Gamle juletradisjoner»<br />

ved Målfrid Snørteland<br />

Torsdag 11. desember kl. 10.00 – Luciaopptog<br />

Onsdag 17. desember kl. 12.30 – Julemiddag med<br />

underholdning. Påmelding<br />

Lørdag 13. desember,<br />

felles juletur til «Julebyen Egersund». Ved påmelding og nærmere info<br />

ta kontakt med ett av sentrene.<br />

På julemessene er det salg av fine håndlagede ting. Flere utstillere er med.<br />

Åpen kafeteria på alle sentrene!<br />

www.skipper-worse.no<br />

53


W<br />

skipper worse<br />

HØST PÅ SKIPPER WORSE SENTRENE<br />

Ågesentunet: Tlf. 51 58 14 57<br />

Torsdag 9. oktober Kl 17.00 – Allsang og dans<br />

Onsdag 8. oktober Kl 18.00 – «Tips og råd om vin». Påmelding<br />

Onsdag 15. oktober Kl 16.30 – Underholdning ved Hans Petter Hansen. Påmelding<br />

Onsdag 5. november Kl 11.00 – Italiensk dag<br />

Tasta: Tlf. 51 54 13 47<br />

Onsdag 22. oktober Kl 18.00 – Høstfest, Kjell Olav Stangeland kåserer om Torvald<br />

Thu, underholdning. Svingom ved Jans Trio. Påmelding<br />

«Den nyttige timen» annenhver fredag kl. 10.30<br />

Fredag 3. oktober Fra Bedehusby til Kulturby ved Sven Egil Omdal<br />

Fredag 17. oktober «På seiltur rundt Island» ved Odd Svendsen<br />

Fredag 31. oktober Klimaendringer ved Mathew Reeve fra Storm<br />

Fredag 14. november Lykkeveien, et barns opplevelser fra mai 1945 ved Else Olsen<br />

Fredag 28. november «Bli med på en eventyrlig reise i ord» ved Marianne Stenersen<br />

Fredag 12. desember Vi lager juledekorasjoner ved Marianne Lande. Lande gartneri<br />

Randaberg<br />

Madla: Tlf. 51 59 18 13<br />

Onsdag 8. oktober Kl 18.00 – «Tips og råd om vin». Påmelding<br />

Onsdag 15. oktober Kl 12.30 – «Flamencoskalderi» en fortellerkonsert. Kjærlighetsfulle<br />

historier i herlig samspill med flamenco<br />

Torsdag 16. oktober Kl 18.15 – Konsert med Song og Spelkorlaget. Billettsalg<br />

Tirsdag 4. november Kl 12.30 – Vi får besøk av pasientombudet<br />

Tirsdag 11. november Kl 12.30 – «Takt og tone/skikk og bruk» v/Reidar Helliesen<br />

Tirsdag 2. desember Kl 12.30 – «Hekseforfølgelsen i Norge og Europa»<br />

Ledaal: Tlf. 51 56 43 30<br />

Onsdag 24. september Kl 14.00 – Kåseri v/fylkesordfører Tom Tvedt<br />

Torsdag 9. oktober Kl 18.00 – Høstfest med god mat. Underholdning<br />

v/Hans Petter Hansen. Billettsalg<br />

Onsdag 22. oktober Kl 14.00 – Ordfører Leif Johan Sevland forteller om seg selv<br />

og hva han driver med.<br />

Onsdag 29. oktober Kl 13.30 – Høstmoro med Per Inge Torkelsen. Billettsalg<br />

Tirsdag 25. november Kl 13.00 – Mannekengoppvisning v/Pels&Mote<br />

Onsdag 26. november Kl 18.00 – Ny sykehjemsrevy «En tanke dement». Billettsalg<br />

Dette er smakebiter av sentrenes høstprogram. Se våre hjemmesider eller få fullstendige<br />

program på våre sentre. Forbehold om endringer utover høsten.<br />

www.skipper-worse.no<br />

54


W<br />

skipper worse<br />

SANGER TIL SØNDAGSKAFFEN<br />

v/prest Harald Johnsen<br />

kl. 16.00<br />

Søndager<br />

28. september<br />

26. oktober<br />

30. november<br />

21. desember<br />

Alle velkommen!<br />

W<br />

skipper worse<br />

SØNDAGSDANS<br />

Kl. 18.00<br />

på Skipper Worse Ledaal<br />

5. oktober<br />

2. november<br />

7. desember<br />

Belg, Blås og Komp. spiller<br />

Enkel servering<br />

Inngang kr. 100,–<br />

W<br />

skipper worse<br />

Lette fjellturer høsten <strong>2008</strong><br />

Vi tar for oss steder i vårt nærmiljø<br />

Gåtid ca. 4 timer<br />

Kom bli med – flere jo bedre!<br />

Torsdag 11. september<br />

Madlandsheiene<br />

med Njål Vadla og Arne Dahle<br />

Torsdag 2. oktober<br />

Giljastølene<br />

med Egil Dahl og Kjell Asgautsen<br />

Torsdag 13. november<br />

Vi går fra Bersagel<br />

med Njål Vadla og Arne Dahle<br />

Torsdag 11. desember<br />

Førjulstur til<br />

Stokkavannet/Hålandsvannet<br />

med Njål Vadla, Arne Dahle,<br />

Kjell Asgautsen og Egil Dahl<br />

Fremmøte:<br />

Madla bydelshus kl 10.00<br />

Husk godt fottøy og klær etter vær,<br />

termos og god niste og<br />

kr. 40 til sjåføren<br />

55


Returadresse:<br />

«<strong>Mortepumpen</strong>»<br />

Eiganes og Tasta helse- og sosialdistrikt<br />

Sverdrupsgt. 27, postboks 55,<br />

4001 STAVANGER<br />

993HJELP<br />

TIL ALT MULIG<br />

VI ER TOTAL LEVERANDØR<br />

AV ALLE TYPER<br />

HÅNDVERKTJENESTER<br />

OG KAN HJELPE MED<br />

♣ TØMMERARBEID<br />

♣ MURERARBEID<br />

♣ MALERARBEID<br />

♣ RØRLEGGERARBEID<br />

♣ ELEKTRIKERARBEID<br />

♣ FLISELEGGING<br />

♣ HAGEARBEID<br />

♣ OG MYE MER<br />

VI PÅTAR OSS OGSÅ TOTALRENOVERING AV<br />

BADEROM<br />

Ta kontakt på<br />

Tlf. 993 45 357<br />

www.993hjelp.no<br />

<br />

Bryne <strong>Stavanger</strong> Offset

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!