Mortepumpen nr. 3 2008 - Stavanger kommune

stavanger.kommune.no

Mortepumpen nr. 3 2008 - Stavanger kommune

NR. 3

2008

31. ÅRGANG

INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGER


På redaktørkrakken:

Informasjonsblad for eldre

i Stavanger

Utgitt av:

Stavanger kommune

Oppvekst og levekår

Redaktør:

Stein Hugo Kjelby

Redaksjonskomité:

Inger Lied

inger.lied@stavanger.kommune.no

Helga Laake

hlaake@online.no

Halvor Ingebrethsen

halvor.ingebrethsen@getmail.no

Gerd Borgenvik

gebo80@msn.com

Stein Hugo Kjelby

skjelby@stavanger.kommune.no

Redaksjonens adresse:

«Mortepumpen»

Eiganes og Tasta

helse- og sosialdistrikt

Sverdrupsgt. 27

Postboks 55, 4001 Stavanger

Tlf. 52 04 82 77

Bladet kommer ut 4 ganger pr.

år og sendes fritt til alle over

67 år i Stavanger kommune

Neste nummer kommer ut

5. desember 2008

Stoff må være i redaksjonen

3. november 2008

Forsidebilde:

Oltesvik i september

Foto:

Karin Tønnessen

Opplag:

12.000 eksemplarer

Layout:

Allservice AS

4017 Stavanger

Internett:

www.stavanger.kommune.no

Publikasjoner

Tar du en utfordring?

Vel møtt igjen til en ny høst med nye muligheter

og utfordringer. Av en flott sommer har

vi fått mye god energi og gode opplevelser har

forhåpentligvis gitt styrke til det videre arbeidet.

Vi må se fremover og gå videre. Den som har

begge beina på jorden står stille, sies det. Det vil

vi jo ikke!

Tilbakemeldingen vi får fra dere lesere gir oss

i redaksjonen en god følelse av at Mortepumpen

blir lest og godt mottatt. Det gleder at så

mye frivillig arbeid blir satt pris på. Faren er

imidlertid at en kan gå seg til i faste spor. Det

ønsker vi heller ikke. Gledelig er det derfor når vi

får innspill fra dere lesere. Vi tenker i denne

sammenheng spesielt blant annet på Jørg Hvidings

artikkel om «Åpning av sardinboks.» Slike

innspill er ønskelig og nødvendig for å gi Mortepumpen

den rette balanse.

Du sitter inne med mye kunnskap og historie

som andre lesere vil ha glede av å bli kjent

med. Derfor blir høstens utfordring til deg: Vær

med på fortsatt å gi Mortepumpen et variert og

interessant innhold.

Lykke til!

2


BYPROFILEN

Marit Hølland Paulsen

Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen

vil gjerne fortsette med det. Blant annet

derfor, har vi denne gang kontaktet Marit

Hølland Paulsen for å få vite noe mer om hva

denne stiftelsen, «PårørendeSenteret» er og

står for. Ikke minst når det ved vår henvendelse,

nærmest i parentes, blir nevnt at virksomheten

har vært aktiv i 10 år.

(I det følgende vil vi kun bruke PS i stedet for hele

navnet på stiftelsen, av lesepraktiske hensyn.)

I disse dager feirer Stiftelsen PårørendeSenteret

sitt 10 års jubileum. Mortepumpen synes

derfor det passer godt å presentere senteret,

stifteren og senterlederen gjennom disse

årene, Marit Hølland Paulsen som byprofil.

Hun har ledet dette arbeidet i årene 1998 –

2004. Hun er nå gått over i pensjonistenes

rekker, men har vært seniorkonsulent de tre

siste årene. Hun betegner sin rolle her som

«det viktigste hun har gjort i arbeidslivet».

I denne spalten streber vi ikke etter å presentere

mennesker som til stadighet møter

oss gjennom presse og elektroniske medier.

Ingen forakt for dem. Men dem blir vi nesten

daglig konfrontert med i ulike sammenhenger.

Og så har vi så lett for å overse de

som gjør en minst like stor innsats for samfunnet,

men som i større grad gjør dette i det

stille. «De stille i landet!», har vi i tidligere

presentasjoner i denne spalten, kalt disse. Vi

Hva dette dreier seg om

– PS er en samarbeidsmodell for avlastning

av det offentlige hjelpeapparat og frivillige

organisasjoner. Det er et senter som skal

være en hjelp til beste for de pårørende som

sliter med at personer i en familie har problemer

som sterkt forplanter seg til de øvrige

familiemedlemmer. Det kan være psykiske

forstyrrelser, problemer med alkohol og

rusmidler. Det er viktig også å ha et tilbud til

de nærmeste om hjelp som er godt og faglig

fundert. Det kan være voksne barn, samlivspartnere,

ektefeller, foreldre, søsken og

andre som har nære relasjoner til den det

gjelder, sier Marit Hølland Paulsen innledningsvis.

Hvordan det hele begynte

– PS ble åpnet 19. august 1998 av daværende

sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa.

3


Marit Hølland Paulsen er engasjert når hun

forteller om PS.

Tilstede var da omkring 50 representanter fra

Stavanger kommune, politikere, fagfolk og

representanter fra frivillige organisasjoner

og andre samarbeidspartnere. Vi fikk dekning

også i lokal-TV og gjennom diverse avisjournalister.

Den store interesse som ble vist

den gang kom nok i stor grad av at dette senteret

var det første i sitt slag her i landet. Ser

jeg litt tilbake i tid, til 1965, var jeg da ansatt

ved Sosialbygg for kvinner i Oslo, som var

den første klinikk for kvinnelige rusmisbrukere

i Norge. Den gang så vi lite til de pårørende

og de fleste pasientene hadde ikke kontakt

med sitt gamle nettverk lenger. I 1972 var

jeg med og åpnet A-poliklinikken i Stavanger.

Der var de pårørende på banen på en helt

annen måte. I 1987 begynte vi å a imot pårørende

ved Rogaland A-senter uten at rusmisbrukeren

selv var pasient der. Vi gjorde den

gang flere forsøk for at politikerne skulle ta

stilling til hvem som skulle ha ansvaret for de

pårørende. Temaet var oppe i Stortingets

spørretimer og daværende sosialminister

Tove Veierød svarte at det kunne de institusjoner

gjøre, som hadde vilje og kapasitet til det.

Gjennom en senere Stortingsmelding kom det

fram at målsetningen fram mot år 2000 måtte

være at de pårørende ikke lenger skulle være

en forsømt gruppe. Derfor ble det uhyre viktig

å se til at de pårørende, med loven i hånd,

kunne henvende seg til en instans som både

plikter og, ikke minst, har kompetanse til å gi

dem den hjelp de trenger til. På bakgrunn av

dette modnet tanken hos meg om et pårørendesenter

for pasienter med psykiske lidelser

og/eller var rusmisbrukere.

Marit Hølland Paulsen forteller videre i

denne sammenheng, at det ofte er de pårørende

som først opplever at noe er galt, før

pasienten selv merker noe. Derfor var man

ikke opptatt av å lage et ferdigspikret opplegg

til å begynne med. Vi ville først se hvilke

konkrete problemstillinger man møtte. Men

målgruppen var klar: Samlivspartnere, voksne

barn, søsken, foreldre og eventuelt andre

med nære relasjoner til pasienten. Det viste

seg også at det nettopp var disse grupperinger

som oppsøkte senteret. Det trenges heller

ingen henvisning fra andre instanser for å få

hjelp. Et annet trekk var at det hjelpeapparat

som var tilgjengelig tidligere, kun fokuserte

på pasienten og at det var denne man skulle ta

seg av.

– Siden har både rusvernet og psykiatrien

endret sitt syn på de pårørende, poengterer

hun.

De pårørende ønsker kunnskap

Hva slags behandling er det dere tilbyr de

pårørende å være med i?

– Det er ikke det å delta i behandlingen de

pårørende oftest har behov for. Det de ønsker

og har behov for er kunnskap om rusproblematikk

og psykiske lidelser og hvordan bearbeide

det traumatiske ved det å være en pårørende

i slike forhold. Pårørende er vår primærklient!

Nå er hjelp til rusmiddelbrukeres pårørende

blitt en lovpålagt tjeneste gjennom Lov

4


Kontorene til PS i Waisenhusgt., like ovenfor «Stavangeren» (tidligere

Bethania).

om sosiale tjenester og i §6-1 heter det at

kommunene skal gi råd, veiledning og hjelp

til disse. I 1997 kom Stortingsmelding nr. 25

om psykiske lidelser og tjenestetilbud, «åpenhet

og helhet» hvor man skulle tro at oppmerksomhet

til de pårørendes situasjon var

viet stor oppmerksomhet. Men i en ellers

omfattende og god stortingsmelding, var det

forbausende lite om nettverket. Men i de

senere årene har nok de pårørendes situasjon

fått stadig mer oppmerksomhet av våre

nasjonale politikere. Det loves økte midler og

at man er oppmerksom på de pårørendes

behov. De pårørendes situasjon settes nok nå

i fokus på en ny måte, understreker Hølland

Paulsen.

Stabil økning av henvendelser til PS

Vi får tilgang på en statistikk over hvem og

hvor mange som gjør seg bruk av PS. Nedfelt

for de første 7 årene hadde ca. 1800 personer

vært i kontakt med senteret og det

hadde hatt til sammen ca 13.000 samtaler.

Dette har holdt seg stabilt med en gjennomsnittlig

tilgang på ca 260 nye

pr. år.

Fra første stund har det

vesentlig vært kvinnene, og i

særdeleshet mødrene, som

har vært i flertall, frem til

2004 med da omkring 80%.

Det viser også en annen statistikk,

f.eks. denne fra 2001,

hvor 982 mødre og 200 fedre

tok kontakt. I årene som ligger

mellom, fram til i dag

viser statistikkene for henholdsvis

mødre, fedre, samlivspartnere,

søsken og andre

nære tilknyttet pasienten, en

variasjon, men hvor fortsatt

mødrene «holder skansen»

for engasjement.

Avmakt og sorg

De pårørende rammes av mange slags

følelser. På vegne av en nær pasient er det

ofte skyldfølelse, skam, sinne og sorg og

hvor foreldre ofte føler seg mislykket i situasjonen.

Mødrenes reaksjon er oftest

avmakt og sorg. Andre praktiserer kanskje

en «ta deg sammen»- tenkning. Er barna i

tillegg til rusproblem også kommet i konflikt

med loven, er det mange som føler at de

har mislykket totalt. Og de er sårbare i møte

med hjelpeapparatet.

Å være søsken til en psykisk syk/rusmiddelbruker,

synes ikke å være lett. Følelsesløs

ambivalens, er vanlig. På den ene siden vil

de gjerne hjelpe og gi omsorg. På den annen

side ønsker de å bli kvitt byrden. Vanskeligheter

med å ta seg av sine andre barn, er

også et problem som det trengs hjelp til å få

råd om, fordi man synes å mangle kapasitet

til også disse. De øvrige barna kan ofte føle

seg tilsidesatt fordi den syke får all oppmerksomhet.

Følgende replikk har falt i et

5


slikt tilfelle, fra en av familiens barn: – Jeg

må visst begynne å ruse meg for at mor og

far skal ser meg!

Forholdet mellom familiemedlemmene

kan ofte bli vanskelig.

Forståelsesmodeller, arbeidsmetoder og

informasjon

PS er et lavterskeltilbud. Vårt mål med samtalene/gruppene

er at den enkelte pårørende

skal få anledning til å forstå sin egen situasjon

bedre og gjøre noe med den. For noen

betyr det å være i forkant slik at man unngår

å bli sykemeldt eller helt utslitt. For andre er

det viktig å komme tilbake til så normale tilstander

som mulig, sier Hølland Paulsen.

Hun understreker videre at det er viktig å

bedre livskvaliteten og PS vil dermed være

et forebyggende tiltak. Hun forteller videre

at i deres samtaler med de pårørende, gjøres

det ofte bruk av forskjellige forståelsesmodeller

for å belyse hvilke påkjenninger en

kan bli utsatt for, og hvordan en på den

måten kan forsøke å bedre situasjonen. Hun

forteller om flere typer modeller, men det vil

nok bli for langt, og kanskje også litt innviklet

å gå inn på disse metodene i en relativt

kort samtale, slik som her.

Når det gjelder informasjon har det vært

gjort, og gjøres fremdeles et vesentlig arbeid

med å spre kunnskap om senteret og dets

arbeid. Det er laget et eget opplegg som kalles

«Ungdom som pårørende» og dette har

vært gjennomført for over 500 konfirmanter,

eksempelvis. Senteret har også deltatt i

undervisning ved Universitetet i Stavanger,

på avdeling for sykepleierutdanning, sosionomutdanning,

videreutdannelse i rusproblematikk

og seminar for prester og diakoner.

Senteret har også arrangert halvdagsseminarer

for helse- og sosialarbeidere i hele

fylket. De ansatte har helt fra starten hatt

regelmessig veiledning ved psykolog. Og

Familien Paulsens landsted på Refsnes, hvor

Mortepumpens samtale fant sted.

det har vært til god hjelp og en nødvendig

kvalitetssikring.

Marit Hølland Paulsen er utdannet psykiatrisk

sykepleier og var ved oppstarten i 1998

eneste ansatte i 80% stilling. Senteret ble derfra

bygget opp med solid kompetanse og har

nå en sosionom som daglig leder i 100% stilling,

en klinisk sosionom i 100 stilling, psykiatisk

sykepleier i 50%. Hølland Paulsen var

leder av senteret fra 1998 til 2004, altså i seks

år. Deretter seniorkonsulent i 3 år.

De første årene var PS organisert som en

vanlig forening med årsmøte som øverste

organ hvor medlemmene betalte en årlig

kontingent. Denne formen ble det en

endring på i 2002 da PS ble en privat stiftelse.

En vesentlig del av styrets arbeid har

gått med til å arbeide med å få de økonomiske

forhold godt tilrettelagt. Det har de lykkes

med og vi finner det derfor unødvendig

å gå inn på hvordan dette omfattende arbeid

er blitt finansiert ved ulike modeller. Vi vil

heller konkludere med at arbeidet har vært i,

og stadig er i vekst.

– Vi tror at de pårørendes situasjon er

kommet på dagsorden for å bli der. Og vi

ønsker å bidra med vår direkte hjelp og støtte.

Men også å se til at samfunnets engasjement

for de pårørende holdes levende, sier

Marit Hølland Paulsen til slutt.

6


PÅ VANDRING

Tekst og foto: Elisabeth Larsson

Sommaren er tid for stevner av ulike slag,

og blant dei er det årlege pilegrimsstevne i

Røldal, som fann stad den fyrste helga i

juli.

Det er ein gamal kyrkjeleg tradisjon å gå

krossveg. Pilegrimane har nytta dei same

stigane i hundrevis av år. Ofte var dei sjuke

og vart støda av medvandrarar, og nokon

kraup siste bolken på sine knær, med trestykke

surra rundt knæa. Desse trestykke

er å finne på museum i Bergen.

Det var om å gjera å nå fram til det helsebringande

krusifikset i Røldalskyrkja.

Ein pilegrim er ein vandringsmann. Han

eller ho har ein veg å gå, ein von og ei velsigning

i tankane.

Frå gamalt av var pilegrimsvegen ein

kongeveg. Her rei dei frå aust mot vest i

naturskjønne parti. Dei stigane som vart

valde, hadde ulendt terreng: bratte fjellsider,

steinete vegar, myrer der ein måtte

hoppe frå stein til stein, men og flate sletter

med utsyn til alle kantar.

Det var andre året på rad at eg var pilegrim.

Eg gjekk siste etappen over Røldalsfjellet.

Me vart kjørde til Hølen Camping,

der me slo fylgje med dei som kom frå

Setesdal, og flokken frå Fister-øyane og

Suldal. Me var ca. 70 i aldre til øve 80 år.

(Og Elisabeth Larsson var den eldste av

alle. Red. anm.)

Alle hadde same ynskje og mål: over

fjellet til Røldalskyrkja.

Vegen minte om ein geitesti, men geitene

Undrer meg på …

Ved Ny Steinstokk bru.

7


Pilgrimsprest Arne Nataas ved ein av stasjonane.

møtte vi ikkje. Dei var sende til fjells. Geiter

er sosiale dyr. Hadde med snakka til dei,

ville med hatt dei med oss like inn i kyrkja.

På fjellet fekk med oppleva våren på ny.

Stigane var kransa av dei finaste blomar.

Fargane var klåre her kor det var kaldt om

natta.

Det var storkenebb, marihånd, marikåpe,

fjellfiol, duftorkidé, skogstjerne, tettegras,

tiriltunge og den sjeldne bergfrue.

Nokre bann seg ein blomekrans av desse

vakre blomane.

Jau, fjellheimen var mektig. Tidlegare i

vinter hadde det vore over 5 meter snø, og

ennå såg vi snø i skara.

Elvar og fossar velta utfor stup med øredøvande

dur. Elvevatnet rann klårt som

krystall og fann veg mot Røldalsvatnet i

dalbotnen.

Vi rusla gjenom fjellriket og trakk inn

den friske fjellufta med alle dei fine fargane

frå fjellfloraen festa på netthinna.

Men for oss pilegrimar var det noko

meir …

Pilegrimspresten Arne Nataas hadde i

lag med komitéen lagt inn 14 stasjonar

undervegs. Det var tekstlesing og bøner og

«Hen over jord et pilgrimstog så stille skrider frem.»

8


ein høveleg salme for kvar stopp. Me fekk

fylgja Jesus på vegen mot krossen i tankane

våre. I stille gjekk me vidare med

takk i hjarte og sinn for Guds kjærleik og

omsut for vandringsmannen.

Siste halvtimen av pilegrimsvegen fekk

vi sjå ned på kyrkja. Den låg der og venta

på oss. Der inne skulle me ha midnattsmesse.

Mykje bygdefolk tok imot oss og var

glade over at me var komne vel i mål.

Pilegrimsturen har gjeve meg rike tankar:

kor tidleg startar me egentlig vandringa

vår som pilegrimer? Den byrjar ved

døypefonten og varer livet ut.

«Me er døypte til å vera Kristi krossmenn

her på jord,» syng me.

Livsvegen vår er tilliks med pilegrimsvegen

full av spanande parti. Det gjeld å

trø varsamt og halde augo åpne for mulige

farer: skjulte hol, rullande steiner og glatte

berg.

Undervegs treng me næring for å leva.

Pilegrimen har vannflaske i sekken. Som

naturen treng vatn for å leva, treng me

menneske mat for både kropp og sjel.

«Av bekken drikker han ved vegen og

lyfter gla hovudet,» står det i Salmenes

bok.

Ein dag tek vandringa vår slutt, og da er

det trygt å veta at det er ein stad som ventar

oss der framme.

Deg Fader, Son og Ande rik

ver evig lov og pris!

Du lét oss sjå ein åpen port

inn til ditt paradis.

Der evig lovsong fyller alt

nær Herren Sebaot

Rådgivningskontoret for pensjonister

Trenger du hjelp til følgende problemer:

– fylle ut skjemaer, søknader, selvangivelsen m.m.

– råd i arvespørsmål eller skrive testamente

– overføre eiendom (hus eller hytte) til barna

– finne frem til rett person eller kontor som kan løse problemet for deg

– hvor du skal henvende deg vedrørende pensjonen din

– behov for en samtale om noe som plager deg

– andre problemer?

Da er det mulig at Rådgivningskontoret for pensjonister kan hjelpe deg.

Kontoret har åpent alle dager fra mandag til fredag mellom 10.00 og 12.00, men

stengt de dagene/ukene som grunnskolen har ferie.

Rådgivningskontoret drives av Fellesutvalget for pensjonistforeninger i Stavanger.

Rådgivningen er gratis og er et tilbud til alle pensjonister.

Vår adresse er Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Ring gjerne og bestill time på

telefon 51 50 78 90.

9


Kafeen på Eldres Hus

er blitt et av de mest populære møtestedene for eldre

i Stavanger sentrum.

Men visste du at du her også kan få kjøpe byens beste og

rimeligste middag?

På onsdag kan du få kjøttkaker med erterstuing, på torsdag

suppe med rundstykker, og på lørdag risengrynsgrøt.

Men hvis du på mandag vil ha lettsaltet torsk med gulrot, smeltet

smør og poteter, må du legge inn en bestilling på forhånd!

Av Helga Laake

Det synes faktisk nå som de fleste av byens

voksne innbyggere endelig er blitt klar

over at det finnes både hyggelige og nyttige

tilbud i Eldres Hus i Stavanger. Det er

nemlig flere og flere pensjonister – yngre

som eldre – som nå daglig besøker huset

og benytter seg av de forskjellige aktivitetene

som finnes der. Datakursene er for

eksempel veldig populære, Rådgivningskontoret

likeså, og ikke minst får den hyggelige

kafeen i huset svært så god omtale –

av både tilfeldig besøkende som faste gjester.

Og denne gang er det nettopp kafeen

jeg vil rette oppmerksomheten mot. Ikke

bare fordi den holder til i et hus som med

sin alder og mangslungne historie gir den

en særegen atmosfære (man bør ta en ekstra

titt på både vegger og tak når man trer

inn i disse stuene), men også fordi den har

en meny (mat-tilbud) som det ikke finnes

maken til i hele byen. I hvert fall ikke når

det gjelder pris.

Og dette gjelder både for selve kafeens

tilbud (tirsdag, torsdag, fredag og lørdag),

som drives av Eldrerådet i kommunen,

og for middagstilbudet som står på

menyen mandag og onsdag, og som drives

av Norsk Folkehjelp. For hva sier du til en

herlig hjemmelaget middag til sølle kroner

60.– pr. porsjon?

Et sikkert tegn på at folk trives et

sted, er at de kommer igjen og igjen. Og

Gudrun Gordon, mor til Leif, startet det hele.

10


Leif Gordon, Kari Gordon og Gerd Lentz.

Tre mette herrer.

det gjør gjestene på kafeen i Eldres Hus,

både de som i ensomhet inntar sin frokost

og leser sin morgenavis og de som kommer

to og to eller gruppevis. Slik sett er kafeen

et ypperlig sted både for den som liker å

drikke sin kaffe i fred og ro og den som

liker å være sammen med andre. Og den

som ikke minst sørger for at folk føler seg

velkommen både når de kommer og når de

går(velkommen igjen!!), er husets daglige

leder Brit Bjørkli og hennes lille stab av

ansatte og frivillige. Kitty Janzon, Stavangers

grand old lady i eldremiljøet i

byen, er naturlig nok en selvskreven dame

her også.

Middagsgjestene som kommer på

mandagen og onsdagen er kanskje blant

de hyppigste gjengangerne.

På mandagen serveres nemlig avkokt

lettsaltet torsk med gulerøtter, smør og

poteter, og på onsdagen byens beste kjøttkaker

med saus, og god gammeldags erterstuing.

Og dette kjære lesere, dette kan jeg

bekrefte er mat som tilfredsstiller den mest

kresne gane.

Den mest kresne gane i dette tilfellet

er nemlig min egen! Særlig når det gjelder

fisken. Jeg har nemlig alltid spist verdens

beste fisk. De første 20 årene av mitt liv

fikk jeg den servert fra min mors kjøkken,

og i de seneste 50, fra mitt eget! Men da

jeg hadde fortært min første munnfull av

dette kjøkkenets avkokte lettsaltede delikatesse,

måtte jeg innrømme at jeg hadde

møtt min overmann – på det området i

hvert fall. Det smakte bentfrem nydelig!

Og mesteren bak dette er ingen ringere

enn Leif R. Gordon (67), kjent og kjær

blant alle medlemmene i Stavangeravdelingen

av Norsk Folkehjelp, og staben

hans. Staben er for det første kona Kari

(58) som ble en del av Gordons liv og virke

i 1994, og for det andre – like uerstattelig –

Gerd Lentz (71) – også mangeårig medlem

av Norsk Folkehjelp, og som har vært Leif

og Karis faste medhjelper på kjøkkenet

siden 2003. Ingen av dem er utdannet i

kokkefaget (Leif er opprinnelig forskalingssnekker!),

og ingen av dem gjør

dette for å tjene penger (– selv om dagens

pensjoner kunne friste til det!) Dette er

nemlig frivillig arbeid fra ende til annen,

drevet i regi av Stavangeravdelingen av

Norsk Folkehjelp.

Norsk Folkehjelp er som de fleste sikkert

vet, fagbevegelsens humanitære hjelpe-

11


Brit Bjørkli.

organisasjon. Den har i dag 12 000 medlemmer

organisert i lokale lag over hele landet.

Selv om en vesentlig del av lokal-lagenes

arbeid omfatter førstehjelp, fjellredningsog

katastrofeberedskap, er Norsk Folkehjelp

også engasjert i drift av flyktningemottak

og frivillighetssentraler. De driver

også aktivt med antirasistisk arbeid og

minerydding(!), samt et stort og uegennyttig

arbeid for eldre og funksjonshemmede.

Det er på denne bakgrunn at den såkalte

Eldrestova med middagsservering 3 ganger

i uka kom i stand for 30 år siden. For den

gang var det også et stort behov blant

mange enslige ikke minst blant eldre enslige

menn; å få tilgang til god, billig og

næringsrik middag 3 ganger i uka.

I de første årene holdt Eldrestova hus i

det gamle Matsalget på kaien. Det gode

menneske bak grytene den gang var

Gudrun Gordon. Hun holdt det gående

både som sjef på kjøkkenet helt til vinteren

2004 – det vil si til hun fylte 84 år. Da

overtok Kari – kona til Leif G. ledelsen av

kjøkkenet, og Leif som allerede var leder

for hele Stavangeravdelingen – tok ansvaret

for grytene.

Eldrestova hadde imidlertid på det tidspunkt

for lengst flyttet sin virksomhet til

Kitty Janzon.

de gamle kontorene til Losse- og lasteforeningen

like ved. Og da kommunen

bestemte seg for å selge også dette huset

(2007), måtte man nok en gang finne seg

nye lokaler.

Heldigvis var Eldres Hus på det tidspunkt

etablert i byen, slik at valget ble

relativt enkelt. Jeg sier relativt, for på den

ene side passet dette middagstilbudet som

hånd i hanske til det kafé – tilbudet kommunen

allerede hadde etablert i Eldres

Hus. På den annen side er det en kjensgjerning

at det kjøkkenet som Leif G. og staben

hans nå må klare seg med, ikke er

beregnet for tilberedning av store middager.

Han innrømmer derfor at det er ikke

bare bare å lage full middag til de ca. 30

(mer eller mindre) faste gjestene som kommer

og spiser der 2 ganger i uka. Men det

går. Og når det gjelder gjestenes begeistring

og takknemlighet, er den til å ta og

føle på.

Jeg var nemlig til stede i kafeen onsdag

den 25. juni da Leif, Kari og Gerd serverte

den siste middagen før de tok sin vel

fortjente sommerferie. Som vanlig var det

fullt hus, og som vanlig var det mye snakk

og latter. Jøss, tenkte jeg, her koser folk

seg! Og da de var ferdige og tok farvel, ble

12


det sagt så mange gode ord og gitt så

mange klemmer som takk for den gode

maten, at halvparten kunne vært nok – selv

om de delte på det alle tre! Og de måtte

love å være på plass når sommerferien var

over, for lenger enn de avtalte ferieukene

kunne de ikke unnvære de gode middagene

Leif er mesteren for!

Nå er det kanskje mange som tror at da

kjøkkenet var ryddet og døra til Eldres Hus

lukket forsvarlig bak dem, så hengav disse

3 gode menneskene seg utelukkende til

sommer, fritid og late dager. Men da

tar man feil. Allerede dagen etter skulle

de nemlig inn til Fjordsyn feriesenter

på Judaberg og forberede sommerens

store weekend for 23 gjester –

d.v.s. de samme gjestene som er faste

middagsgjester på Eldres Hus!

Middagsservering i Eldres Hus er

med andre ord ikke det eneste frivillige

tiltaket Leif Gordon og staben hans

har ansvar for. For på programmet

deres står for eksempel stor søndagsmiddag

2 ganger i året, 17. Mai-fest

(kveldsarrangement), høstbasar, kosekveld

hver 3. fredag i måneden, damegruppe

hver 3. mandag i måneden,

stort julebord i slutten av november og

like før jul Syng Julen inn med julegrøt.

Og alt dette kjære lesere er frivillig

arbeid, og alt foregår i kafeen i

Eldres Hus!

*****

I forbindelse med at jeg skulle skrive

denne artikkelen tok jeg kontakt

med tre mette og tilfredse menn som

nettopp hadde fortært hver sin store

porsjon kjøttkaker, de ropte til meg;

skriv i Mortepumpen at kjøttkakene

var græveligt gode i dag og!

Jeg pratet også med noen trivelige

damer som var på veg ut etter å ha tilbrakt

en time og vel så det på kafeen.

Jeg spurte dem hva de likte best ved

kafeen på Eldres Hus. ALT, sa de og lo,

interiøret, maten, atmosfæren, betjeningen,

kort sagt alt!

Så kjære leser. Hvis du enda ikke har

besøkt kafeen på Eldres Hus, så ta deg

en tur du også da vel. Men husk; vil du

ha lettsaltet torsk med gulrot, smeltet

smør og poteter på mandag, må du

bestille bord et par dager i forvegen!

VI TILBYR:

– Brukerstyrte hjemmehjelpstjenester

– Tid til din disposisjon

– Allsidighet og fleksibilitet

– Punktlighet og nøyaktighet

– En person å forholde seg til

Vi etablerte hjemmetjenesten HaaTO

i september 2005 som et supplement til

den offentlige hjemmehjelpen.

Vi er det personlige og private alternativet.

KONTAKT OSS:

METTE THOMASSEN TLF. 959 66 117

SISSEL HAARR TLF. 975 64 523

BESØK VÅR HJEMMESIDE: WWW.HAATO.NO

13


Siste etappe av reisen i Hunan

Tekst og foto: Gerd Borgenvik

KVINNENE I OMA FUNG. Etter å ha tatt

en hjertelig avskjed med vår venn Chen

Yun De, gikk reisen videre til OMA FUNG,

der kvinnene i menigheten innstendig

hadde bedt om besøk.

De møtte oss på kirkebakken og hadde

barna sine med. Der stod de på rekke og

rad i sin fineste stas og sang for oss da vi

kom. Etterpå gikk vi inn i kirken. Den var

ganske ny og lå midt i et travelt industristrøk.

Kirken var bygd på dugnad, og mye av

arbeidet hadde disse fattige arbeiderkvinnene

stått for.

Steinleggingen foran kirken og muren

rundt var deres verk, og steinen hadde de

fraktet på ryggen i store kurver.

Det var ingen tvil om at de levde og

åndet for kirken sin. «Alt det vi selv ikke

trenger, gir vi til kirken,» sa de. Og ble

noen i menigheten syke, stilte de opp og

stelte for hverandre.

For dem var det en selvfølge og ikke noe

forsøk på å framheve seg selv. Tankene

gikk uvilkårlig til den første menigheten

som vi hører om i Apostlenes gjerninger:

«Alle som var blitt troende, holdt sammen

og hadde alt felles.»

Før vi dro videre ble vi traktert med te

og lykkekaker. I hver kake var det bakt inn

en lapp med et ord om velsignelse og gode

ønsker for gjestene.

Ved Jane Yaos hjelp fikk jeg sagt dem

hvor lei jeg var fordi jeg ikke snakket språket

deres, men at jeg var glad for det kristne

fellesskapet som visker ut grenser og

forener oss i den samme tro.

Barna i Oma Fung.

Ved inngangen til sykehuset i Taohwalun møter

vi denne statuen av mor og barn.

14


TAOHWALUN eller FERSKENBLOM-

STERHØYDEN er et navn som lyder kjent

og kjært i mange misjonsvenners ører. Men

om de gamle misjonærene hadde vendt tilbake,

ville de neppe ha kjent seg igjen, for

her har det skjedd store forandringer.

Her lå misjonsstasjonen, omgitt av

lærerskole, middelskole, blindeskole,

sykehus og skole for de norske barna.

Nå er det de kinesiske myndighetene

som styrer virksomheten på Taohwalun.

Misjonærboligen er omgjort til museum. I

første etasje er det samlinger av kalligrafi

og malerkunst, og på veggene i andre etasje

henger bilder av elever som har utmerket

seg på et eller annet vis. En kulturminister,

en undervisningsminister, noen

kunstnere og ikke mindre enn seks generaler.

Jane Yao siterte et ordtak som sier at

«uten ledere fra Hunan, ville ikke Kina hatt

noe militærvesen.»

Det er sterke mennesker med sterke

meninger som kommer fra Hunan. Ikke

bare Mao Tse Tung, men også andre kjente

menn som var med i «den lange marsjen.»

Det gamle misjonssykehuset er nå et

stort fylkessykehus med 1100 ansatte og

over 600 senger, og det vokser stadig.

Direktøren for sykehuset viste oss rundt,

og han unnlot ikke å understreke at det var

norsk misjon som hadde startet det hele. At

norsk misjon får ros av kinesiske myndigheter,

er i sannhet nye toner!

Vi var også innom det som nå kalles

No.1 Middle School, med over 1000 elever

fra 16 år og oppover. Engelskundervisningen

har høy prioritet. Alle er ivrige etter

å skaffe seg språkkunnskaper siden Kina

har åpnet grensene mot omverdenen.

Vi var innom i en av klassene. Der satt

60 elever stuet sammen to og to på smale

benker, men disiplinen var upåklagelig.

I øverste etasje fant vi skolens stolthet,

et moderne språklaboratorium og to saler

med computere.

SHAOSHAN. Selvsagt kunne vi ikke

forlate Hunan uten å ha vært innom Mao’s

fødested.

Selv har jeg alltid levd i den tro at Mao

kom fra små kår, men barndomshjemmet

var langt større enn det jeg hadde forestilt

meg.

Det bestod av tre store fløyer som huset

både folk og fe.

Gården var åpen for besøkende, og på

veggene hang portretter av Mao selv, hans

foreldre og de to brødrene, som begge ble

Her kunne den som ville, bli fotografert sammen

med Mao.

I samtale med to studenter utenfor universitetet

i Changsha.

15


drept i krig mot Chang Kai Chek og nasjonalisthæren.

Der det tidligere var en isolert landsbygd,

har det vokst fram en hel landsby,

der folk livnærer seg av turisme og av å

selge Mao-souvenirer.

Middagen inntok vi på en Mao-restaurant

før vi gikk til Maos «ørnerede». Hit

var det Mao skulle trekke seg tilbake i tilfelle

det gikk galt med kulturrevolusjonen.

Vi måtte famle oss fram gjennom trange,

mørklagte ganger for å komme til det

innerste rommet i den bombesikre betongkolossen.

Ved siden av lå det et hus med store rom,

beregnet til bruk i fredelige tider. Det sies at

det var her Mao satt og klekket ut planene

for kulturrevolusjonen i 1966.

Ingen visste om dette stedet før etter

Maos fall, da det ble åpnet for publikum.

Lenger opp i åssiden var det bygget opp

noen kunstige fjell, og her var det anledning

til å la seg fotografere sammen med en Mao

i helfigur, for den som måtte ønske det.

Været var kaldt og surt, og jeg krympet

meg ved tanken på hvordan det måtte være

her på vinterstid.

Blåfrosne og nysende reddet vi oss inn i

bilen og satte kursen for Changsha og

Xianjang hotell. Det var som å komme

hjem!

Med Dragonair tilbake til Hong Kong.

SISTE DAG I HUNAN tilbrakte vi som

vanlige turister med shopping av billige

sko, klær og kinesiske silkebroderier. Prisene

var langt lavere enn i Hong Kong, og

det var fristende å kvitte seg med de siste

yuan.

Midt på dagen spiste vi et siste måltid

med våre venner fra Christian Counsil,

som insisterte på at vi ikke kunne forlate

Changsha før vi hadde besøkt det gamle

universitetet, grunnlagt i år 976, før slaget

på Stiklestad.

Det var fire universiteter i Kina på den

tiden, og to av dem lå i Hunan. Bygningene

var godt bevart og lå i nydelige omgivelser,

i utkanten av byen.

I Visdomshallen ble jeg tilsnakket av en

fint antrukket eldre herre, mens jeg stod og

beundret den gamle kalligrafien på veggene.

Han gjorde tegn til at jeg skulle følge

etter ham, og da jeg trodde at det var noe

spesielt han ville vise meg, fulgte jeg villig

med.

Da det bar bortover en smal gang, ble

jeg litt usikker og stanset.

Vel, tenkte jeg. Det var lyse dagen og

folk i nærheten, så jeg fortsatte. Han stanset

omsider foran en dør med tegnet for

LADlES – kvinner! Deretter bukket han

høflig, snudde seg og forsvant.

Jeg lar dette stå som et eksempel på

kinesernes omtanke og hjelpsomhet, en

erfaring vi alle satt igjen med etter reisen.

Det var en trett, men takknemlig gjeng som

gikk om bord i flyet til Hong Kong den

kvelden.

Å få oppleve dette veldige landet på

grasrotplan, se hvordan folk lever og arbeider,

spise kinesisk mat, bli kjent med kinesiske

skikker og bli møtt med samme vennlighet

og gjestfrihet over alt hvor vi kom,

det hadde i sannhet vært både interessant

og berikende.

16


TRO OG TANKE

STORESØSTER

Jeg har det så klart for meg, blikket hennes, da jeg forlot henne i går.

Hun er der fremdeles, storesøsteren vår.

Bak et stadig blassere, glassaktig slør, når blikket hennes mitt.

Bare sekunder klarer hun å holde øynene åpne og blikket fokusert.

Likevel vil det bli værende i meg for alltid.

Jeg ser det forundrede og tillitsfulle i øynene til en nyfødt.

Jeg ser det varme og kloke i øynene til et menneske som har levd godt og

lenge. Jeg ser utrop som «ikke gå fra meg», «jeg må forlate deg nå», «er så sliten,

orker ikke mer, mister grepet,» men samtidig: «Jeg holder fast, vil ikke forlate

dere, jeg er her enda en stund.»

Jeg ser sorg, men også kjærlighet. «Jeg kommer tilbake lørdag,» sier jeg.

Da trekkes den ene munnviken opp til et forsiktig smil, og storesøsteren vår

er der, med hele seg. Klart og til stede et ørlite, men likevel evig øyeblikk, før

hun utmattet lar øynene gli igjen.

Så må jeg forlate henne. Kanskje er hun der når jeg kommer tilbake, kanskje

ikke.

Etterskrift: Storesøster sovnet fredfullt inn på Hospice Lovisenberg med alle

sine nærmeste rundt seg.

I det vakre kapellet står den aronittiske velsignelse skrevet langsmed det

ovale taket: «Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over

deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!»

I dette kapellet avla storesøster sin siste bekjennelse: «Her er jeg omgitt av

velsignelse. Nå trenger jeg ikke anstrenge meg mer.»

Så vond og samtidig så god kan døden være.

LILLESØSTER

17


Åpning av sardinboks

Av Jørg Hviding

«Alle» vet at ostehøvelen og bindersen

er norske oppfinnelser og er kry av det.

Men «ingen» vet at den såkalte «RING-

ÅPNINGEN», som er på alle Colabokser,

ølbokser m.v. også er en norsk oppfinnelse.

Den er til og med er oppfunnet

i Stavanger. Det vil du få bekreftet om

du tar deg en tur til HERMETIKK-

MUSEET hvor de vil kunne vise deg et

eksemplar.

«Ringåpningen» er i dag kommet i

alminnelig bruk over hele verden og har

fått langt større betydning enn både ostehøvelen

og bindersen. Derfor er det nå på

tide å fortelle at den allerede ble oppfunnet

i 1913 for åpning av sardinboks.

Oppfinnerne var med stor sannsynlighet

mekaniker Johan Thorkildsen og stansearbeider

Thoralf Thorsen. Stavanger var

da under full utvikling til å bli Norges

Sardinby og byens oppfinnere konkurrerte

om å finne på alle slags finurligheter

som kunne gjøre sardinfremstillingen

mer rasjonell. I perioden fra 1880 til

1915 ble det innvilget 316 patenter. Hele

202 av disse patentene ble innvilget til

borgere av Stavanger.

Grunnen til at «Ringåpningen» ikke

Dagens sardinboks med «Ringåpning».

18


Sardinboks med «Nøkkelåpningen».

fikk suksess allerede den gangen må

nok skyldes at boksene da ble laget av

forholdsvis tykt blikk og derfor var vanskelig

å åpne. Det var derfor den kjente

«Nøkkelåpningen» som slo igjennom

og var i bruk i rundt 80 år før man gikk

Opprinnelig «Ringåpning»

«Bjellandshempen»

over til aluminium som boksmateriale

og «Ringåpningen» ble tatt i bruk over

hele verden.

Patenter har begrenset «levetid» (20

år) og Thorkildsens og Thorsens åpningspatent

er derfor foreldet for mange år

siden. Om så ikke hadde vært tilfelle,

ville den vært en «gullgruve» for deres

etterkommere.

Jeg synes det «lukter» sterkt av sensasjon

av at «RINGÅPNINGEN» som i

dag brukes for alle slags bokser over

hele verden, allerede ble oppfunnet for

bortimot 100 år siden av 2 av Stavanger’s

«Petter Smarter» under byens sardinperiode.

Dette fikk jeg lyst å fortelle.

19


Nå er vi i gang igjen!

Det gleder oss å kunne fortelle at Rådgivningskontoret for pensjonister

også i høst kan tilby våre brukere svært kvalifiserte rådgivere.

Av Helga Laake

Selv om vi beklager sterkt at Finn Otterbech

fra høsten av ikke lenger er med i

rådgivergruppa vår – han og kona har nemlig

flyttet til Arendal – kan jeg med stor

glede fortelle at vi i vår fikk med oss to nye

rådgivere, nemlig Nic. Berven og Olav

Frafjord. Nic. Berven vil ta plassen etter

Finn O., mens Olav Frafjord vil få den alltid

travle oppgave å være vikar.

Vi har det nemlig slik på rådgivningskontoret,

at når en av oss såkalt faste rådgivere

skal reise bort en dag eller flere – uker

kanskje – så har vi alltid en vikar som kan

erstatte vedkommende. Og har vi ikke en

vikar som kan stille opp, ja, så er det en av

oss faste som tar en ekstra dag eller to. Helt

frivillig!

Det er ingen som tvinges eller er forpliktet

til å gjøre en ekstra innsats på

kontoret. Frivillig arbeid må nemlig gjøres

med lyst og glede! Slik holdes motivasjonen

oppe, en forutsetning for at

kontoret alltid er bemannet.

Den faste staben på rådgivningskontoret

i høst vil dermed bestå av følgende personer:

Helga Laake (mandag), Nic. Berven

(tirsdag), Petter Wolden (onsdag), Magnus

Emil Pedersen (torsdag), Olav T. Laake

(fredag).

Vikarer er Arne Reitan, Olav Frafjord og

Tormod Vaaland. Sistnevnte har sagt seg

villig til å la seg tilkalle som vikar, dersom

det skulle bli nødvendig!

Rådgivningskontoret ikke et

advokatkontor

For første gang i Rådgivningskontorets

historie har vi denne høsten ikke mindre

enn tre tidligere praktiserende advokater

som vil kunne bistå våre brukere med råd

Helga Laake Nic. Berven Petter Wolden

20


Magnus Emil Pedersen

Olav T. Laake

Arne Reitan

og veiledning. Men Rådgivningkontoret er

likevel ikke et advokatkontor! Vi driver

m.a.o. ikke i konkurranse med byens praktiserende

advokater.

Rådgivningskontoret for pensjonister er

hva det alltid har vært; et kontor for folk

som trenger noen å snakke med, enten det

gjelder problemer som har oppstått på

hjemmefronten, i naboskapet, i forholdet

til det offentlige, eller i andre forbindelser

eller steder der man ferdes og samhandler

med mennesker.

Som eksempel, kan jeg nevne spørsmål

som gjelder ens private økonomi; pensjonen,

forsikringen eller selvangivelsen. Men

ikke sjelden dreier det seg om arv og testamente,

eller overføring av

eiendom. Skal man, eller skal

man ikke overføre hytta til

barna nå? Er det kanskje lurt

å vente litt? Slike spørsmål

kan det være godt å få drøfte

med noen utenfor familien,

og særlig med noen som utelukkende

ønsker å hjelpe

vedkommende til å finne ut

hva hun eller han vil!

Vi tar ikke betaling for

våre tjenester.

Olav Frafjord

Hvorfor driver vi på med dette?

Vi får alltid spørsmål om hvorfor vi gjør

dette; driver på med frivillig arbeid. Det er

i og for seg et enkelt spørsmål, men jeg tror

at dersom alle skulle svare på dette, ville

man få et mangslungent svar. Men jeg tror

samtlige er enige om følgende: det er kjekt

å kunne være til nytte, og det er kjekt å få

bruke våre kunnskaper og erfaring – kort

sagt måtte skjerpe oss litt! Og sist men ikke

minst, er det kjekt å arbeide for et godt formål

sammen med andre mennesker.

Informasjon:

Rådgivningskontoret holder til i sokkeletasjen

i Eldres Hus, Kongsgaten 43.

Vi har åpent hver dag fra

klokken 10.00 til 12.00.

Vi liker best at du ringer

og gjør en avtale med oss.

Da vil du som regel få time

hos den personen vi mener er

den som i ditt tilfelle kan gi

den beste hjelp. Telefonnummeret

er: 51 50 78 90

Se ellers vår annonse i

Mortepumpen side 9.

Velkommen skal du være.

21


Små minner fra oppveksten i Stavanger

i årene 1905–1920

Tekst: Halvor Ingebrethsen

Mortepumpen har

fått innsyn i en

kombinert dag- og

minnebok, nedtegnet

av Stavangermannen

Henry

Havin, (8.9. 1902

– 30.12. 1981)

hvor han minnes

ulike sider ved

livet i Stavanger

fra årsskiftet 1905–1920.

I korte artikler vil Mortepumpen i hvert

nummer gi et lite tilbakeblikk på hendelser

og sedvane i byen fra begynnelsen

av forrige århundre.

Havin var magister i psykologi og tilknyttet

Statens filmkontroll, lærer og sensor

ved Universitetet i Oslo blant meget,

meget annet.

Vi fortsetter lesningen og mimringen

fra dagliglivet i Stavanger fra 1905 til

1920 årene. Denne gangen skal vi ta for

oss en del av de aktiviteter som var daglige

på denne tid, og da faller det naturlig

å se på hvilke fritidsaktiviteter den

oppvoksende slekt beskjeftiget seg med.

Ballspill og andre «leker»

Også den gang var det fritidsaktiviteter

etter skolegang og helligdager. Sett under

dagens synsvinkel, absolutt mer fredelig

og enkelt. Men likevel aktiviteter som var

med å ivareta lekens betydning for både

gutter og jenter. Selvsagt hadde guttene

sine aktiviteter, og jentene sine. Men noe

var de selvsagt sammen om, også den

gang.

– Ulike former for ballspill var utbredt.

Det gjeveste var vel det som ble betegnet

som «langball» eller «brentball», forteller

Havin. Når ballen var slått, gjaldt det i

det ene tilfellet å springe ballbanen rundt

og nå til mål før ballen var kastet tilbake.

Et annet var «stikkball», hvor det gjaldt å

treffe den med ballen som sprang banen

rundt før man nådde målet. Den som ble

truffet var «ute».

– Et annet ballspill ble kalt «somål»,

fortsetter Havin sin beskrivelse. Da la guttene

luene sine i rad og rekke langs husveggen.

Så trillet de ballen mot luene fra

en avstand på etpar-tre meter. Så gjaldt

det å løpe unna mens den som fikk ballen

i sin lue, måtte forsøke å treffe en av de

nærmeste guttene.

Kiksekuler

var en annen populær lek som ble utført

med marmorkuler, forteller Havin videre.

Vi forsøker oss på en kortfattet forklaring:

Noen hvite kuler i stor utgave og noen grå

i mindre utgave ble kalt «mablis» fra det

engelske «marbles». Spillet fungerte slik:

Guttene grov gjerne et hull i bakken.

22


Dette hullet ble kalt for «busserallå». Og

så gjaldt det å knipse mabliskulen ned i

hullet fra en viss avstand. Hvis man ikke

fikk treff, ble avstanden fra der hvor kulen

stoppet og til hullet, målt med håndgrep.

Kanskje var dette spillet opprinnelsen til

golf-spillet som i vår egen tid har tatt helt

av. Slik var det også den gang med

mablis, som ble praktisert både i gaten

hjemme og i skolegården under friminuttene.

Jentene derimot var mer interessert i å

«munke». En «munk» var lette metallgjenstander

som lignet på grå, doble

enkeltblomster i en syrinklase. Spillet forgikk

på en flat stenhelle. Så droppet de

marmorkulen på stenhellen slik at den

spratt opp i luften. Så gjaldt det, mens

kulen var i luften, å snappe så mange

«munker» med samme hånden før kulen

igjen nådde stenhellen.

Singleband

var nok helst en «guttegreie». Det var i

utgangspunktet en smal metallring på ca.

1

⁄2 meters diameter. Denne ble «pisket»

fremover på veien med

en kort stokk eller skjøvet

av gårde ved hjelp

av en metallstreng festet

til ringen med en

rommelig løkke. Det

fortelles mange historier

om singleband og

hvordan guttene lekte

seg med å forestille

dem som kjøretøy. En

gutt var en gang så opptatt

av at han kjørte tur

ved hjelp av singlebandet,

at da bandet plutselig kjørte på en

stabbestein og fikk en kraftig bulk og

gjorde bandet ubrukelig, utbrøt han:

«Søren og. Nå må eg gå hjem.»

Ellers var «sulletoppen», en sopplignende

snurrebass som ble smeiset med en

piske av lær, uhyrlig populært. En skolisse

eller en tykk hyssing, kunne også brukes

i nødsfall. Men det var en betingelse

for sulletoppens rotasjoner at vei-underlaget

var fast og jevnt.

- - - -

Så langt denne gangen.

I neste nummer skal vi ta for oss spesielle

begivenheter som vakte oppmerksomhet i

gaten når gutter og jenter hadde gjort ferdig

skolegangen. Det ble alltid stille i

gaten når Svelas praktfulle likvogn med to

hvite hester viste seg, med bedemann i

sid, svart frakk og flosshatt viste seg.

Men vi skal også ta med oss inntrykk fra

mer gledelige begivenheter i Stavanger,

slik Havin opplevde f.eks. 17. mai med

barne- og «borgertog». Vel møtt til fortsatt

mimring i neste nummer.

PÅRØRENDESKOLEN 2008

Et undervisningstilbud over 5 torsdager for deg/dere

som har omsorg for en med demenssykdom.

Starter torsdag 25. september, kl. 18.00

på Skipper Worse Ågesentunet

Informasjon og påmelding: tlf. 51 52 43 55

E-post: rogva@nasjonalforeningen.no

23


Mennesker jeg har møtt … 3

Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen

Kinamisjonæren Asbjørn Aavik

Allerede lenge før min bror fikk Asbjørn Aavik til svigerfar,

og på den måten brakte oss inn i et familieforhold,

hadde jeg lært ham å kjenne som en helt spesiell

mann. Som ganske liten fulgte jeg mor og far til møter

i «Salem» i Stavanger, hvor Aavik ofte hadde møter

med forkynnelse og historier fra tiden i Kina.

Selv om jeg bare var i tiårsalderen, følte

jeg at det var noe helt spesielt med det han

fortalte. Alt ble så levende, og dermed var

det spennende å være med på møtene. Jeg

fikk også høre av mor og far at Aavik også

skrev bøker om det han opplevde i Kina.

Kanskje var det nettopp dette som gjorde

det så spesielt å lytte til ham.

Jeg husker særlig en gang, og det var da

jeg oppdaget hva som var spesielt med

ham når han fortalte. Alt ble så levende at

jeg så for meg situasjonene han beskrev.

En kveld fortalte han om fem menn.

Hva disse hadde gjort eller skulle gjøre,

husker jeg faktisk ikke. Bare at det var

spennende. Da historien var til ende,

avsluttet Aavik med følgende replikk: «Så

gikk de da videre, opp bakken … de to og

de tre …»

Hva vår så spesielt ved nettopp det? Jo,

ved den måten å si det på, så jeg dem for

meg. Ikke fem personer som gikk oppover

en bakke. Nei, de to og de tre, altså: To

gikk først – deretter kom de øvrige tre.

Det var bildet jeg så, og som Aavik så

mesterlig formidlet synsinntrykket av.

Siden ble han for meg en stor forfatter.

Vi fikk etter dette mange gode stunder

og opplevelser med ham. For meg står han

som den altoverskyggende, helt spesielle

misjonæren, som ofret hele livet i tjeneste

for det kallet han hadde fått til å forkynne

evangeliet for kineserne. Tenk bare: Åtte

år alene i Kina under krigstiden, da krigsårene

kom i tillegg til den ordinære perioden.

Han kom hjem og møtte sin yngste

datter, som da var åtte år. De to hadde

aldri sett hverandre. Ikke rart at hun etter

noen dager spurte sin mor: «Mamma, skal

ikke denne mannen reise snart?»

Og da Kina ble stengt for misjonsarbeid,

fortsatte både han og kona Ragna sin

tjeneste på Taiwan. Etter hennes død og

som enkemann dro han rett som det var

tilbake til Taiwan for å holde seg orientert

om arbeidet. Helt for egen regning og i

egen interesse. En gang visste kun den

eldste datteren hvor faren var, da de fire

andre søstrene «etterlyste» ham. «Han er

bare en tur på Taiwan,» fikk de til svar.

Jeg husker også første gang han fortalte

om underet som skjedde da Maos røde

24


gitt oss av en kristen familie. «De røde»,

som soldatene ble kalt, hadde ikke gjort

dem noe vondt, men hadde skaffet seg

mat i sitt stormløp mot muren, i full

retrett. Soldatene hadde spurt dem om det

fantes to murer i Kina, for de kunne fortelle

at det måtte være to. For på den ytterste

muren, hvor soldatene angrep, sto det

høye, lyse skikkelser tett i tett langs brystvernet.

De hadde veldige sverd, og et

sterkt lys lå over dem. Hæren ble lammet

av skrekk og våpnene deres ble blytunge å

bære.

Alt dette skjedde mens vi knelte i bønn

og overga oss til Gud. Herren reiste en

ekstra mur omkring oss, usynlig for oss

og for alle i byen. Kun synlig for hæren

som sto oss etter livet.

Asbjørn Aavik.

hær var på jakt etter utlendingene. Hva de

opplevde, er vanskelig for oss å fatte, vi

som lever i en annen kultur. La meg

avslutte med å gjengi det Aavik selv forteller

da de opplevde «Engler på murene»,

slik han selv gjengir beretningen i boken

Himmelens østre port:

Stormløpet tok til. Mitraljøsene knitrer,

større slagvåpen dundrer og eksploderer.

Vi overgir oss på nytt til Gud og kryper

inntil veggene. Skytingen blir etter hvert

det rene inferno. Men plutselig kommer

en av portvaktene inn og forteller det helt

ufattelige, at angriperne plutselig flyktet i

full panikk. Senere fikk vi forklaringen,

Asbjørn Aavik brukte én aftenbønn

gjennom alle sine nitti år. Det var bønnen

«Når jeg legger meg til hvile, tretten engler

om meg står». Og selv legger han til:

«Jo visst er det engler – mange flere enn

tretten.»

Illustrasjon fra Helge Haugeruds omslagsdesign

til boken: Himmelens østre port.

25


TUR TIL DANMARK

SOMMEREN 2008

Bergeland Bydelssenter dro på tur til

Danmark 2. juni med 34 deltakere og 3

ansatte fra bydelssenteret. Vi ble hentet

med buss mandag formiddag, fra Bergeland,

i nydelig vær. Color Line’s nye ferje

«Super Speed», ventet på oss i Kristiansand.

Under overfarten koste vi oss i

buffé-resturanten, med deilig mat og drikke.

Bussen plukket oss opp på kaien i

Hirtshals og vi kjørte til Ebeltoft Park

Hotell. Det var sent på kveld da vi kom

frem, så det var bare å installere seg på

rommene og gå til ro.

Tirsdag 3. juni

Etter en god natts søvn og god frokost,

hadde vi sightseeing i Ebeltoft, med lokal

guide. Etter lunsj besøkte vi fregatten

«Jylland», der vi også fikk omvisning. Vi

klatret i smale trapper, fra øverste dekk til

bunn i båten. Vår egen Kong Haakon,

hadde i sin ungdom vært gast om bord i

«Jylland». Resten av dagen hadde vi til

egen disposisjon. Deilig middag om kvelden

og kaffe på terrassen i nydelig vær.

Onsdag 4. juni

Neste dag kjørte vi til Århus, der vi

besøkte «den Gamle by», som er et interessant

levende museum. Vi fikk et godt

inntrykk av hvordan menneskene levde og

arbeidet der før. Etter omvisningen hadde

vi lunsj i «Simansens hage», et koselig

sted som lå ved torget. Så dro vi videre

med bussen til en småbåthavn, hvor vi på

bryggen ble servert et glass med noe godt

i. Været var bra og noen ble fristet til en

dukkert i havet – og de påstår at det var

varmt og herlig. Deretter snudde bussen

nesa hjemover til hotellet og en god middag.

26


Torsdag 5. juni

Torsdagen opprant med samme fine været

og etter frokost dro vi til «Clausholm

slott» fra 1300-tallet. Slottet hadde stått

urørt i mange hundre år, men var nå

nyrestaurert. Vi hadde italiensk lunsjbuffé

i slottskafeen og en tur rundt i en

flott blomsterhage. Vi besøkte også en

gårdsbutikk, hvor vi ble servert kaffe i

hagen. Så var det hjem til avskjedsmiddag

på hotellet vårt, med frisk underholdning

av Gunn Mari og Margunn. Kvelden ble

avsluttet med kaffe og kringle på terrassen

og Gunn Mari var nesten ustoppelig med

sine vitser. Så var det tid for å pakke kofferten

for hjemreisen.

Fredag 6. juni

Etter frokost forlot vi hotellet vårt i Ebeltoft

og kjørte til Hirtshals. Der ventet

«Super Speed» for å frakte oss hjem.

Igjen var buffé-restauranten oppholdssted

for turen, men vi måtte selvfølgelig også

ha en tur i tax-free butikken. Været var

nydelig, sjøen rolig og vi kom til Kristiansand

ca. kl 16.00. Deretter kjørte busssen

oss til Bergeland Bydelssenter, hvor vi

ankom i 20-tiden.

Vår hjerteligste takk for nok en koselig

tur til Danmark, går til en hyggelig sjåfør

fra Hagabuss, og til personalet ved

Bydelssenteret.

Inger og Adele

27


OMSORG 2025

Eldrerådets innstilling

Eldrerådet behandlet saken 15.04.08 og

03.06.08 og kom med følgende innstilling:

Innledning

Eldrerådet har fått saken til uttalelse. Dokumentet

gir grei informasjon og føringer om

det framtidige arbeid med eldreomsorgen i

Stavanger kommune.

3.2. Individuell plan

Brukere med behov for langvarige og koordinerende

helsetjenester har lovfestet rett til å få

utarbeidet en individuell plan. En slik plan stimulerer

til brukermedvirkning og vil gi et

bedre tjenestetilbud.

Individuell plan blir i liten grad tilbudt

eldre tjenestemottakere i Stavanger kommune.

Eldrerådet foreslår at det snarest settes i

gang et arbeid med å utarbeide individueIle

planer for brukere med langvarige helsetjenester.

3.3. Helsefremmede arbeid

I siste avsnitt under dette punkt er anført at et

prosjektarbeid med hensikt å gjennomføre

systematisk hjemmebesøk for eldre mennesker

med funksjonssvikt bør prioriteres.

Eldrerådet gjorde i møte 23.10.07. følgende

vedtak «Eldrerådet anmoder om at det

utredes et opplegg for besøkstjeneste for

eldre over 75 år i Stavanger kommune med

iverksettelse av et prøveprosjekt i en bydel».

Drammen kommune har gjennomført et sånt

besøksopplegg, for eldre over 75 år, som er

meget vellykket. Selv om de enkelte eldre i

dag skulle føle seg frisk og uavhengig, får

den eldre og kommunen gjennom et besøk

god informasjon som kan være til nytte i

framtiden.

Eldrerådet foreslår at det snarest utredes et

prøveprosjekt for besøkstjeneste for alle eldre

over 75 år.

3.7. Frivillig arbeid

Stavanger kommune avsluttet i 2006 et to-årig

prosjekt om frivillighetsarbeide i sykehjem.

Eldrerådet synes at det har vært liten aktivitet

fra kommunens side til å motivere og engasjere

personer til aktivt frivillighetsarbeid i

eldreomsorgen i kommunen.

Eldrerådet foreslår at kommunen øker innsatsen

for å styrke frivillighetsarbeidet i

eldreomsorgen bl.a ved videreføring av erfaringene

fra frivillighetsprosjektet.

4.1. Byggeprosjekter

Eldrerådet har ved flere anledninger anmodet

om en samlet plan for rehabilitering av nåværende

sykehjem og bygging av nye. Dokumentet

gir en grei oversikt over de aktuelle

byggealternativer. Eldrerådet er glad for at

rehabilitering/bygging av Bergåstjern sykehjem

ikke ble utsatt i forhold til opprinnelig

plan. Eldrerådet er tidligere gjort kjent med at

det i tiden fram til år 2025 vil være behov for

ca 300 nye sykehjemsplasser.

Eldrerådet foreslår at kommunen prioriterer

bygging av nye sykehjem og rehabilitering

av eldre sykhjem/aldershjem til sykehjem

for eldre framfor bofellesskap med heldøgns

pleie og omsorg. Dette fordi sykehjemmene

reguleres av kommunehelsetjenes-

28


teloven som gir rett til lege, sykepleie og

fysioterapitjeneste.

5.3. Aktiv omsorg og kultur

Eldrerådet er enig i at omsorgsarbeidet må

dreies mer mot brukers ressurser enn brukers

funksjonstap. Det gjelder bl.a. å få mindre

aktive hjemmeboende ut av «godstolen» og

inn i aktiv trening og sosialt miljø. Treningen

kan være forebyggende og behandlende. Det

er i denne forbindelse viktig at kommunen

styrker fysio- og ergoterapitjenesten. Vurdert

ut fra behov har kommunen langt færre stillinger

innen denne tjeneste enn de fleste andre

kommuner.

Eldrerådet foreslår derfor at det settes en

tidsfrist for en opptrappingsplan for denne

tjenesten i kommunen.

8. Sykehjem

Terskelen for å få sykehjemsplass er for tiden

meget høy i Stavanger kommune. Dette fører

ofte til at søkerne til sykehjemsplass er meget

syke og at 70 – 80 % av beboerne på sykehjem

i dag er demente. Dette kan lett føre til

at beboerne får en meget passiv tilværelse på

sykehjemmet. Det er derfor viktig at det i tillegg

til pleie og omsorgtilbudet er et tilbud for

kulturelle og sosiale aktiviteter. Det vil derfor

være behov for å ansette aktivitører på sykehjemmene.

Eldrerådet foreslår at det utarbeides en

opptrappingsplan for ansettelse av aktivitører

ved sykehjemmene.

Gjennom pressen er Eldrerådet blitt kjent

med Helsetilsynets rapport som redegjør for

matsituasjonen for mange eldre på sykehjem.

Tross flere måltider, får ikke flere eldre på

sykehjem nok mat (næring) i seg til å opprettholde

en brukbar helse – og livskvalitet.

Eldrerådet krever at dette problemet får

høyeste prioritet på sykehjemmene og i

omsorgsboligene.

9. Hjemmetjenesten

Mange eldre foretrekker å bo lengst mulig i

sine egne hjem. Dette er også positivt i forhold

til presset på sykehjemsplasser. Kommunen

må derfor legge forholdene til rette

slik at den enkelte eldre som ønsker å bo

hjemme får dekket sine pleie- og omsorgsbehov

på en god og forsvarlig måte. Eldrerådet

mottar ofte klager på hjemmehjelptjenesten.

Det kan stilles spørsmål ved om det

i flere tilfeller er for lang tid mellom tjenestene,

tjenestenes innhold og om tjenestene

utføres av for mange personer overfor den

enkelte bruker.

Eldrerådet foreslår derfor at kommunen

med den erfaring som foreligger foretar en

evaluering av ABI systemet i hjemmetjenesten.

10. Dagsentertilbud

DAGSENTER

Dagsenter er et meget godt avlastningstilbud

for pårørende og brukere av hjemmetjenestene.

Det er derfor viktig at det til en hver tid

er et tilstrekkelig antall dagsenterplasser i

kommunen. Pårørende og brukere har behov

for avlastning og ikke minst treffe andre i et

annet sosialt miljø.

11. Rekruttere, utvikle og beholde ansatte

Det vil være en stor utfordring for kommunen

å dekke de økende behov innen eldreomsorgen

med nok ansatte innen alle kompetanseområder.

Eldrerådet har den erfaring at det

allerede i dag er for lav bemanning innen

enkelte sykehjem og i hjemmebaserte tjenester.

Alt må gjøres for å skaffe tilstrekkelig

bemanning innen de enkelte omsorgstjenester,

slik at ikke de eldre blir skadelidende

p.g.a. et stramt arbeidsmarked i regionen.

Eldrerådet foreslår derfor at kommunen

på alle områder holder høy aktivitet for å

rekruttere, utvikle og beholde ansatte.

29


En vei gjennom

skog i september.

Sensommervarmt

mellom trær.

Dufter av alt

som skogen gjemmer

i sin høstlige drakt,

går en sti som

jeg kjenner.

En stille vemod,

da sommeren snart

er forbi.

Margareth Larsen er utdannet ved

Statens Håndverk og Kunstindustriskole

1950–1953 på illustratør

og bokkunstlinja.

1968 hospitant ved Studie atelieret

i Stavanger. Har malt en del

portretter og landskapsbilder på

bestilling. Har vært med på utstillinger

i årene som har gått. Galleri

Rudolphs kunstutstilling 1977/78 .

Utstilling i Hetlandsbanken 1983.

Utstilling i Atlantic Sal F. 1984.

Har også utstilt bilder i flere

foretninger. Har deltatt i utstillinger

i de senere år.

En hilsen fra sommeren,

er den jo fordi,

den alltid gjemmer

på våre minner

fra den gamle sti.

En liten forsmak på Margareth

Larsen’s samling av tanker,

ord og tegninger som hun skal

gi ut på sensommeren 2008.

Mange hilsener fra Margareth.

30


Alle er velkommen

til Eldres Hus!

Kirkens SOS

i Rogaland

Eldres Hus

Kongsgt. 43 – tlf. 51 50 72 71

E-mail: eldres.hus@stavanger.kommune.no

Kafé:

Mandag til lørdag kl. 10.00–14.00

Torsdag: Suppe

Lørdag: Grøt

Frokost: 1. tirsdag hver måned

Mandag og onsdag:

Drives kafeen av Norsk Folkehjelp

Middagsservering

Internettkafé: Mandag til lørdag

kl. 10.00–14.00

Onsdag kl. 11.00–14.00 Eldre hjelper eldre

Frivillig kursinstruktør til stede

Rådgivningskontor:

Mandag til fredag kl. 10.00–12.00

Kan du investere litt av

din tid i andres liv?

Norges største krisetelefon trenger flere frivillige medarbeidere som telefonvakter.

Vi vil gjerne ha flere pensjonister med – også menn!

Senteret vårt ligger i Hillevåg og all kursing og vakttjeneste skjer på senteret.

I 2007 mottok Kirkens SOS på landsbasis over 200 000 henvendelser fra mennesker i krise.

Nytt innføringskurs starter onsdag 1. oktober, dag (10–13) eller kveld (19–22).

Vi tilbyr en velordnet tjeneste, mulighet for egen utvikling og et interessant innføringskurs

for oppgaven som telefonvakt. Vi søker vanlige mennesker som har evne til å lytte mer

enn å snakke, har et kristent livssyn, ikke selv er i en aktiv krise og har tid til denne tjenesten.

(2 vakter pr. mnd og 1 gruppeveiledning pr. mnd.)

Som medarbeider mottar du veiledning og blir en del av et utviklende fellesskap.

Ta gjerne kontakt med Kirkens SOS i Rogaland for nærmere opplysninger:

tlf. 51 88 45 15, mobil 971 70 995 eller e-post rogaland@kirkens-sos.no

Se også hjemmesiden www.kirkens-sos.no

NOEN TRENGER DEG!

31


Reidun Norlemann Endresen:

HERREN KOMMER

Hvem kan stå

når Herren kommer

med sin englehær i sky, –

stå, når himmellyset flommer

over evighetens gry?

Den kan stå

som har sin tillit

og sin tro befestet i

den rettferdighetens kledning

som et kors har kunnet gi.

Hvem kan stå

når Herren kommer

for å høste jordens folk,

stå, for evighetens dommer

uten forsvar, uten tolk?

Hvem kan stå

når jorden bever

og hvert øye skal få se

at den Herre Jesus lever

for hvem alle bøyer kne?

Den kan stå

som trofast ventet

på sin skaper og sin Gud,

den, som gransket skrift og tale

og som hegnet om Hans bud.

Den kan stå

som i sin vandel

husket nestens nød og trang,

glemte bort sin egen handel,

gav sitt offer gang på gang.

Den kan stå

som blind og naken

søkte redningen til sist

i den evig-hvite kjortel

vevet av den Herre Krist.

Se, han kommer

snar som lynet

i sin herlighet og prakt

seirende fra himmelbrynet,

akkurat som han har sagt.

Se, han kommer,

Herrers Herre

i sitt kongelige skrud,

fredens fyrste, ærens konge,

hele verdensaltets Gud!

Se, han kommer,

din gjenløser

for å hente hjem sin flokk.

For hans ansikt skal du sanne

at hans nåde er deg nok!

32


STAVANGER KOMMUNE, ELDRERÅDET

KULTURHOVEDSTAD 2008 «ELDRE OG KULTUR»

Den 13. september 2006 ble det avviklet et stort pensjonisttreff i Storsalen til Frelsesarmeen,

Kongsgt 50. Det var 160 pensjonister tilstede. Arrangementet var et samarbeid mellom

Stavanger 2008 og Eldrerådet i Stavanger. På møtet kom det en rekke forslag/ønsker til

arrangementer for pensjonister/eldre i Kulturbyåret. Forslagene er systematisert og ordnet

i et eget hefte PENSJONISTER SOM VIL KULTUR. Dette er grunnlaget for alle arrangementer

som Stavanger 2008 og Eldrerådet har avviklet for pensjonister vinteren og

våren 2008.

7. januar: Konsert i Atlantic Hall. Medvirkende Svein Tang Wa og Gunnar Roaldkvam

200 tilstede

15.17.18. januar: Kultur på Stavanger Sjøfartsmuseum. Grupper på 20 tilstede hver dag,

tilsammen 60.

24. februar: Bethania mimring på Stavangeren (tidligere Bethania) Medvirkende Kjell I.

Torgersen, Gunnar Roaldkvam , Arne Nordbø og Hans Petter Hansen. Ca 350 tilstede.

21. april: Korkonsert i St.Petri kirke. Medvirkende kor: Våghalsen, Sangbrødrene og

Næringskoret. Dir. Rannveig W. Skiri. 2 ungdommelige innslag. Ca 400 tilstede hvorav

161 fra sykehjemmene i Stavanger.

8. mai: Fredsmarsj rundt Mosvatnet. Ca 160 deltakere.

19. mai: Kulturarrangement i Madlaleiren Harald Hårfagre. Krigen og Motstandsbevegelsen.

Medvirkende: Hillevåg Veterankorps, Dan Dyrli Dåtland fra UIS. Filmer fra Forsvarets

Mediesenter. Ca 220 tilstede.

Kommentar

Fra Leif E. Tallaksen har Mortepumpen mottatt kommentarer på artikkelen på side

20 i nr. 2/08. Leif E. Tallaksen har jobbet ved kinoene i Stavanger og mener at

artikkelforfatteren har glemt Filmteateret og kinoen i Bjergsted, da konserthuset

ble åpnet.

Til dette nummer av Mortepumpen ble det signalisert at en del barneleker skulle

bli presentert.

Leif E. Tallaksen nevner i sitt innlegg at de hadde en lek som het «Vippe på

pinne». Han husker ikke reglene for dette spillet og utfordrer Tor G. Norås. Han

kan sikkert reglene?

33


Redigerte tekstavsnitt fra Kjell A. Jensens foredrag om Ynglingen: Halvor Ingebrethsen.

Billedredaktør fra Ynglingens festskrift i 1944: Sigurd Tveterås

Ynglingen:

Tent og engasjert

Utdrag og sitater fra rektor Kjell A.

Jensens studie omkring Stavanger

Ynglingeforenings start og utvikling

gjennom 140 år.

Kjell A. Jensen utenfor Ynglingens

lokaler på Lassa.

Rektor Kjell A. Jensen har også tidligere vært på

«besøk» hos oss i Mortepumpen. I nr. 3 i 2005

hadde han en interessant betraktning omkring

temaet «Ynglingen, en annerledes skole for barn

og unge i Stavanger». Nå møter han oss på ny

gjennom et hefte hvor han tar for seg det meste

av foreningens historie. Vi kan kun presentere

litt av dette, kun i et nøtteskall. Men det gir likevel

rom for mange interessante betraktninger

omkring denne viktige kulturinstitusjonen i Stavanger

som Ynglingen har vært, siden den første

start i 1868 da brødrene Rasmus og Peter

Hærem la grunnlaget for den tilknytning enkeltpersoner

og familier i Stavanger har fått til Ynglingen,

ikke minst gjennom utradisjonelle og det

noen vil kalle litt «vågale» arbeidsformer. Det

har etter hvert vist seg at mye av dette har båret

frukt og at andre senere er kommet til når man

har kunnet registrere verdien av det ansvar foreningen

har arbeidet under, nemlig det trekantete

merket som representerer, ansvar for Ånd –

for Sjel og for Legeme.

Akkurat dette kan vi se resultater av i dag,

ikke minst gjennom den yngste avdeling i

form, men den eldste av foreningen i gjennomsnittsalder

og hva den representerer av ulike

trossamfunn. Det gjelder Senior Ynglingen

som har til sammen omkring 300 registrerte

menn. Og som samler ca. halvparten av disse

hver annen torsdag. Her finner man lutheranere,

katolikker, pinsevenner, baptister, metodister,

organisasjoner som Misjonsselskapet,

Misjonssambandet, frimenigheter og mange,

mange flere.

Hvordan det begynte, … og fortsatte

Kjell A. Jensen har samlet stoffet i et lite, men

interessant hefte og gir historiske og morsomme

glimt fra en omfattende virksomhet,

som selv om navnet var Ynglingeforeningen,

som siden ble endret til Stavanger Kristelige

Ungdomsforening, så er det YNGLINGEN

som best tilkjennegir virksomhet, både den

gang og i nåtiden. Ynglingen, er det vel ingen

34


ekte siddis, eller «siddeisa» (Ajax betegnelse

av en kvinnelig siddis) som ikke vet hva det

gjelder når denne betegnelsen nevnes.

Jensen tar utgangspunkt i den begeistring

brødrene Hærem var grepet av etter å ha møtt

denne arbeidsform i Tyskland. Utgangspunktet

var at det den gang fantes lite å ta seg til

etter endt arbeidstid. Læregutter for eksempel

bodde gjerne hjemme hos sin håndverkmester

og på den måten ikke fikk utvide sin

bekjentskapskrets til annet enn det som knyttet

dem til arbeidsgiveren. Disse strømningene

om en trang til samfunnsbevissthet og

engasjement som kom fra utlandet, nådde

også fram til Stavanger. Og det grodde da

opp en mengde virksomheter med ulike formål,

så som: Stavanger Totalavholdsforening

i 1859, Kvinneforeningen for trengende sjøgutter

i 1864, Søndagsskolen i 1868, Ynglingen

i 1868, Håndverkerforeningen i 1873,

Bethania kom i 1875, Misjonshuset i 1878 og

Arbeidsskolen for gutter i 1879. Og slik

kunne vi fortsatt.

Verdslige venner og ting

Ynglingen har ved flere anledninger blitt omtalt

som «for verdslig». Det vi nevnte foran om tilstrømmingen

blant seniorene i dag og de mange

«samfunn» som nå møtes i Ynglingen, kan kanskje

bety at foreningen har «vært forut for sin

tid», og at de metoder man arbeidet ut fra ikke

var så «verdslige», men heller samlende og

representerte noe positivt. Det ble hevdet at

Peter Hærem var «verdslig» og at han tok seg et

glass vin og til og med røkte, omgikkes «verdslige

venner» og sang Bjørnson-sanger. Da skrev

Arne Garborg i tidsskriftet «Fedraheimen» at

«Peter Hærem var sterkt pietistisk og tok

avstand fra det man kalte verdslige ting».

Sekretær og domprost

Etter hvert som organiseringen av Ynglinge-

Landstedet Vier.

35


foreningen skred fram, ble det også behov for

fast ansatte, eksempelvis som foreningssekretær.

Senere domprost Jervell (far til professor

Jacob Jervell), var foreningens sekretær

omkring 1907. Han satte dype spor etter seg og

arbeidet og levde etter foreningens formål som

var «å fremme levende kristendom med harmonisk

utvikling av mennesket og en aktiv tjeneste

i menighet og samfunn». Han utformet også

sin egen målsetting for Ynglingens virksomhet:

«Det er skjønnhetens og godhetens verden

vi vil trenge inn i gjennom vårt arbeid. Målet

er at hver av oss kan vokse i sunn livsglede, bli

gode, sterke mennesker som kan tenke skjønne,

edle tanker og sette dem ut i livet. Det er det

tiden trenger.»

Egne lokaler og nye sysler

Asylgt. 6 er vel en magisk adresse for de fleste

av oss som hadde vårt tilholdssted i Ynglingen,

ikke minst i krigsårene. De yngste avdelingene

for henholdsvis gutter og jenter, samlet

hundrevis av unge en gang i uken. Spesielt

kjent er vel Gutteavdelingen, som samlet

omkring 500 gutter hver fredag og som sang

«Alltid freidig når du går» så kraftig at takbjelkene

dirret. Det sier litt om verdien av dette i

dag, når 150 aldrende menn i Senior Ynglingen

fremdeles avslutter sine torsdagsmøter med

den samme sangen.

Egne lokaler gjorde det også enklere å utvide

i andre programarter: Blandet kor, orkester

og korps kom til og utvidet interessefeltet for

Ynglingens arbeid, ennå mer. Og stadig flere

yrkesgrupper kom til og ble en samlet del av

fellesskapet, slik det også er i dag.

Leseværelset ble etablert med åpningstid fra

kl. 0800 til kl. 2200. Brødremenighetens boksamling

ble overlatt til Ynglingen. Byens

senere markante rådmann og arbeiderpartipolitiker,

Johannes Johnsen var eksempelvis en tid

leder for Ynglingens bibliotek. Dette ble

avviklet i 1936 og de fleste bøkene ble da overført

til Stavanger kommunebibliotek.

Friluftsliv og turer hadde en stor plass i

Ynglingens programmer, den gang som nå.

Flere dyktige og aktive arrangører av Ynglingens

turer, engasjerte seg senere som turledere i

Fra aftenunderholdningen 1934. «Stavanger i mortepumpens dager».

36


Gutteavdelingen 1943.

Stavanger Turistforening og gjorde en stor innsats

der.

Fester i egen og kommunal regi tok Ynglingen

seg av, gjennom sin årlige Aftenunderholdningsuke

og fester for eldre både til 17.

mai og i julehøytiden.

Kvinnene kom med

allerede i 1888 og har den hele tid spilt en

vesentlig rolle i Ynglingens arbeid og utvikling.

Også i dag, gjennom utvidete idrettsavdelinger,

ligger de langt framme når det gjelder profesjon.

Avdelingene Kristen kvinneforum og KFUK

ringen samler jevnlig voksne kvinner omkring

Ynglingens oppgaver og mål. En klassisk

replikk falt en gang i et mannsforum. Det lød

slik: «Ka hjelpe det om me har gardiner for

vinduene og dugar på bordene, når me ikkje har

kvinner te ‘hygga for oss?»

Likevel tok det litt tid før kvinnene ble fullverdige

medlemmer. Det skjedde først i 1907 da

det ble åpnet for kvinnelige medlemmer i Ynglingen

som da forandret det offisielle navnet til

Stavanger Kristelige ungdomsforening.

Det ble også et tidsskifte hvor ressurssterke

kvinner av en eller annen grunn meldte seg ut og

dannet Stavanger KFUK (Kristen forening for

unge kvinner). Disse holdt til i Dronningensgt.

12, det nåværende Telemuseet. Men i 1943 gikk

denne KFUK gruppen tilbake til sitt opprinnelige

arbeid som Ynglingen representerte.

Foreningen flytter

Ynglingen vokste etter hvert ut av sine lokaler

i Asylgt. og reiste et prektig bygg i Madlaveien

24. Da foreningen igjen trengte nye lokaler,

overtok Oddfellow-Losjen disse og Ynglingen

etablerte seg på Lassa hvor det også ble bygget

idrettshall. Dette skjedde i 1984.

Nå stilles det ennå flere utfordringer og krav

til arbeidet og i samarbeid med Stavanger

kommune vil det med tiden bli forandringer

også ved de nåværende lokaler. Men dette er

det for tidlig å si noe om nå. Bare understreke

at foreningen som har eksistert i 140 år, fortsatt

er moden for nye utfordringer.

Foredrag og skuespillet:

Stavanger i mortepumpens dager

Ynglingen har også i alle år vært oppdragende

37


på mange felt. På møtene til de forskjellige

avdelingene var det obligatorisk en og annen

gang å holde foredrag. Lederne for disse avdelingene

drev dermed også en viss opplæring i

hvordan et foredrag skal holdes, både når det

gjaldt kjennskap til stoffet og måten et slikt

skulle fremføres på. På samme måte var det

viktig å lære hvordan møter skulle forberedes

og ledes. Man skulle være ute i god tid. Man

skulle kontrollere at alt var i orden. At sang- og

notebøker var på plass. Hvordan programposter

skulle forberedes og fremføres.

Spesielt ved foreningens årlige Aftenunderholdning,

var det også vanlig å fremføre skuespill,

gjerne hentet fra tradisjonelle miljøer i

Stavanger. Et av de aller mest suksessrike

bragte hovedkasserer i Stavanger Sparekasse,

Andreas Bårdsen, senere forretningsfører i Det

Norske Misjonsselskap, til torgs da han kom

hjem fra Bergen med en idé, som ble omsatt

lokalt til Stavangermiljøet. Og tittelen på det

skuespillet som ble fremført i Asylgt. 6, fikk

navnet:

Stavanger i mortepumpens dager. Av

bilde fra forestillingen vil en kunne se at man

tok det nøye med både kostymer og dekorasjoner.

Per Inge Torkelsen

var også aktiv i Ynglingen. Og han forteller:

«I 1969 traff eg ein så va aktive i Ynglingen,

den kristelige ungdomsorganisasjonen. Eg sa

at eg va vanvittig goe te å trylla og at kunstnernavnet

mitt va Monsieur M, og at eg gjerna

konne opptre i Ynglingen viss de betalte meg

godt nok. De engasjerte meg. Det va kje i Ynglingen,

men i sommarhyttå dis på Vier ein lørdagskveld.

Eg måtte ha med meg såvepåse å

ligga øve te syndag. Eg sko sidda på me presten

fram og tebagers, og få et gedigent honorar

på 20 kroner. Kjempejobb. To dager med

salmesang, andakter, selskapsleger og tur i

skog og mark, – pluss forestillingen min på

lørdagskvelden. Det må ha våre ein suksess,

for eg fekk flerne jobbar i andre kristelige lag

og foreningar. Ryktet spredde seg, og eg begynde

å få sjøltillid.»

Tenk det: Ynglingen var den som banet veien

for klovnen Per Inge. Takhøyden har alltid

vært stor i Ynglingen. Og landstedet Vier må

bare nevnes som krumtappen i ungdomsarbeidet

da. Det stedet ville fortjent en hel artikkel

alene.

Biskopen får siste ord

Biskop Ernst Baasland har også merket seg

Ynglingens betydning for Stavanger. I sitt historiske

verk, «Korsfylket – Rogalands røtter

inn i vår tid» gir han sin betydning av Ynglingens

arbeid til kjenne på denne måten:

Ynglingen har like til i dag hatt en betydning

som knapt kan overvurderes.

Billedkunstneren

Arne Sørlie

viser utstillingen

LIVSFASER

i Eldres Hus, Kongsgt. 43.

Fra 8. september – 31. oktober

Utstillingen er en hyllest

til den eldre generasjon.

Velkommen!

Åpningstider 10.00 – 14.00.

38


Bruk av datamaskin, kurs i regi av Seniorforbundet høsten 2008, på Eldres hus.

De eldre vil – og kan!

Seniorforbundet kan se tilbake på en interessant

vår med kurs i datainnføring på

Eldres hus. Da kursene ble planlagt på

ettersommeren ble det satt opp 4 kurs, og

vi håpet på at nok ville melde seg til at vi

kunne utnytte de 7 datamaskinene som

Eldres Hus stiller til disposisjon. Interessen

for å delta ble stor. Vi måtte utvide tilbudet

og endte til slutt opp med 10 fulle kurs!

Det som har gledet oss mest har vært

den interessen og entusiasmen de eldre har

vist for å lære nytt. Det er tydelig at eldre

vil og eldre kan. Vår undervisningsmodell

har kanskje også truffet bra. Vi er svært

glad for den tilstrømmingen vi hadde i vår

og forsette etter samme modell for kursene

i 2008. Det vil fremgå nedenfor at i tillegg

til kursene vi kjørte i vår, har vi også utvidet

tilbudet våres med en del kurs innenfor

bildebehandling og brenning/nedlasting av

data, musikk etc., hvis de tekniske forhold

blir tilrettelagt for dette i huset.

Ellers vil vi nevne at på forespørsel vil

det være en instruktør tilstede hver onsdag

fra kl 11.00 så lenge kursene går om det

skulle være noe spesielt du ønsker å få

avklart. Dette er en gratis service til våre

kursdeltakere. Eldre hjelper eldre.

Skulle du ellers ha behov for en privat

time for innføring i din datamaskin, enten

hjemme eller du tar den med til senteret om

du bruker lap-top, kan dette arrangeres på

forespørsel, mot en godtgjørelse..

Vel møtt!

Kurs 1

Begynnerkurs

Vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt

om hvordan datamaskinen er oppbygget og

fungerer og hvilken nytte du kan ha av den.

Du lærer om de bruksområdene maskinen

kan anvendes på.

Kurs: 30.9.2008 kl 12.00 og 7.10.2008 -

2 timer hver gang. Ved stor påmelding vil

dette kurset bli arrangert i oktober, november

og desember

Kurs 2

Bruk av Internett

Du vil lære hvordan man åpner opp og bruker

Internett. Du kan blant annet lese aviser

fra alle steder i landet – og utlandet.

Finne informasjon om reisemål i inn- og

utland. Finne bakgrunnsmateriale til

slektsgransking eller andre hobbyer du

måtte være engasjert i. Vi vil fortelle deg

hvordan du med litt trening vil bestille

reise, samtale med banken, betale regninger

via din nettbank osv. Vil utarbeide egne

kurs i samarbeid med banker.

Kurs: 30.9.2008 kl 14.30 og 7.10.2008

kl 14.30 – 2 timer hver gang. Ved stor

påmelding vil dette kurset bli arrangert i

oktober, november og desember

Kurs 3

Tekstbehandling (skriveprogram)

Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin.

Skrive brev og notater. Du lærer hvordan

du skal arkivere det du skriver eller

utreder på en grei måte. Du lærer å sende

39


ev og hilsener til venner og kjente hvor

de måtte befinne seg på kloden. Hvordan

du lagrer det du har skrevet i filer. Hvordan

du kan samle det du har samlet i hendige

mapper, og arkivere mappene med navn for

senere opphenting og bruk.

Kurs: 29.9.2008 kl 15.00 og 6.10.2008

kl 15.00 2 timer hver gang. Ved stor påmelding

vil dette kurset bli arrangert i oktober,

november og desember

Kurs 4

Sende og motta e-post

Vi går inn i dette med å sende og motta

elektronisk post (e-mail) og legge med

vedlegg av forskjellige art.

Kurs: 14.10.2008 kl. 12.00 og

21.10.2008 kl 12.00 2 timer hver gang. Ved

stor påmelding vil dette kurset bli arrangert

i oktober, november og desember

Kurs 5

Innføring i bildebehandling

Her får alle deltakerne på en enkel måte en

god innføring i hvordan de får tilgang til et

enkelt bildebehandlingsprogram som hentes

ned fra Internett gratis. Du lærer om

bruk av skannere og overføring av bilder

fra ditt digitale kamera.

Kurs: etter avtale pr telefon

Kurs 6

Nedlasting av data/musikk/filmer

Vi går gjennom teknikken for nedlasting

og brenning av data, musikk, bilder. Du

gjør bruk av egne nedlastede bilder og går

gjennom hvordan du skal kunne lage et

flott program med både tekster og musikk

som du kan brenne på en CD eller DVS

Kurs: etter avtale pr telefon

Kurs 7

Seniorforbundet vil sette i gang kurs i

MSN Messenger

Hvordan holde kontakt med dem som

betyr mest for deg via talemeldinger eller

videoer. Du kan også snakke via tastaturet.

Med MSN Messenger kan du holde kontakt

med dine venner eller slektning over

hele verden. Det beste av alt er at det er

gratis via internett. Programmet du trenger

på din PC laster du ned gratis.

Kurs: Torsdag 25.9. 2008 kl 17 – 19 og

torsdag 2.10.2008 kl 17-19. Ved stor

påmelding vil dette kurset bli arrangert i

oktober, november og desember.

Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å

lære eldre data og samtidig stille spørsmålet

hva gjør den nye data/netteknologien

for deg?

Viktigheten for å ta i bruk MSN: For

hjelp mot ensomhet

Nettsamfunn gjør deg mer sosial.

Forskeres fakta om nettsamfunn:

En undersøkelse gjennomført av amerikanske

Pew Internet Project i 2006 viser at

Internet hjelper deg å bygge sosial kapital:

Folk som er på nett har større sosialt nettverk

enn de som ikke er det, mennesker

som har mye kontakt ansikt til ansikt og på

telefon.

De som sender E-post til en stor del av

nettverket sitt ukentlig, ser 50 % flere av

nettverket ansikt til ansikt enn dem som

ikke bruker e-post. Nettbruk erstatter altså

ikke telefon eller personlig kontakt, men

kommer i tillegg.

Pris for alle kurs kr. 500,–. Kursene

avholdes i Eldres hus

40


For påmelding eller mer informasjon

kontakt Seniorforbundet ved Helge

Carlsen – Eldres Hus – Kongsgaten 43 –

PB 592 –4003 Stavanger . Telefon 51 50

73 17 eller mobil 902 62 691 eller e-post:

info@seniorforbundet.no

Kunnskap og venner:

I sin undersøkelse har forskeren funnet ut

at de fleste som besøker et nettsamfunn

gjør det av sosiale årsaker: For å sjekke om

noen har tatt kontakt med dem siden sist,

for å ta kontakt med andre, for å skrive

eller lese meldinger.

Seniorforbundet ser fordelene for/til seniorene!

Den store arbeidskraftsutfordringen

framover vil kreve nytenking, ny kunnskap

og utradisjonelle virkemidler. I fremtiden

vil vi muligens møte mangel på

arbeidskraft ved å bruke teknologi.

Rabattavtale med Startit ved Kilden i

Hillevåg ved kjøp av datamaskin. Bærbar

PC med program med 3 års garanti

til vår medlemspris. Henvend deg til

Seniorforbundet for å få utlevert rabattkupong

til vår medlemspris.

Allservice starter nå opp Josephines kafé sammen med

Kirkens Bymisjon. Dette skal være et rimelig spisested

for folk flest. Vi ønsker på denne måten å tilby mat

også til studenter og pensjonister.

Dagens varmrett kr. 45,–.

Kaffe – Kaker – Sandwich

Åpningstider: Mandag – fredag, 11.00 – 15.00

Kongsgt. 48, Stavanger sentrum

41


Velkommen til Mosvatnet

Søndag 28. september

Vi håper på en folkevandring rundt Mosvatnet på tvers av generasjonene. De eldste vil

gjenoppfriske minnene om de gamle lekene og Mosvatnet i gamle dager mens de yngste

vil få gleden av å være med på aktiviteter uten krav til kjøpepress.

Det er med stor glede vi kan ønske velkommen

til dette arrangementet for 4. år på

rad. Denne søndagen skal gamle og nesten

glemte leker vekkes til liv. På turen rundt

Mosvatnet kan de som vil være med å lage

leker på den ene posten og leke på den

andre. Gode minner for de eldste blir nye

og spennende aktiviteter for de yngre. Vi

har en kråke som trenger et navn, noen

steiner som skal kiles, fiskeutstyret ligger

klart, fuglekikkerten blir montert, historiske

bilder er funnet fram, hundrevis av frø

ligger klar til planting, lurspill, musikkkorps,

vafler og mye mer. Vi håper og tror

dette kan bli en virkelig kjekk dag for alle.

Alle som er med på arrangementet er med

på trekningen av turutstyr og bøker.

Vi oppfordrer alle eldre til å invitere

med seg barn og barnebarn, eller ta med

venner og kjente og legge søndagsturen til

Mosvatnet.

7 poster er plassert med jevne mellom-

Barkebåt.

42


om rundt vannet og det er bare å starte ved

den posten som passer best. For dem som

har lyst til å ha med seg selve åpningen er

det bare å stille på Mosvangen kl. 12. Da

blir det en kort velkomsttale og musikk fra

”Gubbekorpset” fra Roaldsøy og lurspill.

Dagen arrangeres i samarbeid mellom

Eldrerådet og en rekke organisasjoner.

Mosvatnet 2007-frivillige.

Disse er Stavanger Turistforening, Nasjonalforeningen

i Stavanger, Frivillighetssentralene

i Stavanger, Grønn Hverdag,

Norsk Ornitologisk Forening avd. Rogaland,

Svithun husflidslag og NSF 2. Stavanger

speidergruppe.

Hjertelig velkommen, alene eller sammen

med små og store venner!

På tur med besteforeldre.

43


Fra Marit Kristine Sivertsen i Stavanger, har redaksjonen fått tilsendt et intervju som

avisen «Stavangeren» hadde med hennes oldemor den 4. mai 1922 i anledning dennes

90 års dag. Oldemoren må vel da være født i 1832. Selv om personen vel er ukjent for

de fleste av våre lesere, kan jo dette være et «pust» fra fortiden både hva gjelder opplevelser,

språk og hverdag for dem som vokste opp i den tiden. Det legges også til at

capen «geburstdagsbarnet» bærer på bildet er selvsydd. For øvrig er den nå overlatt til

Stavanger Museum, forteller innsenderen.

Hos «byens ældste»

Enkefru Kristine Nielsen

fylder 90 aar 8.ds.

Jeg tror nok jeg er byens ældste, sier fru

Nielsen, da jeg hilser på hende for at

«sætte henne i bla'e».

– Nei, da tar De visst feil.

– Neppe. Der er nok dem som bor her i

byen og er ældre, men de er fra landet et

eller andetsteds fra. Jeg derimod er vaskeegte

Stavanger-menneske - født i Urgaten,

hvor forældrene mine eiet hus. Holgersen

het far og saavel han som mor hadde tjent

hos Ploug & Sundt og i det firmas tjeneste

var far hele sit liv.

– Fortæl mig litt fra gamle dage da.

– Det blir bare «radl», ti jeg husker ikke

fuldt saa godt som i ungdommen, men

ellers er aandsevnerne gode, Gudsketak.

Det er værre med lemmerne. De har gigta

været slem mot.

– Det kommer for mit vedkommende

mest an paa aandsevnerne frue, altsaa?

– Byen var ikke stor, vet De. Og vi barn

fra «Urens rode» lekte paa kirkegaarden

omkring Domkirken. Der var særlig en stor

marmorplate til en Wath som var saa gjild

at leke paa. Park var der ikke dengang. Alle

de gamle trær tilhørte Kongsgaard. Jeg har

to brødre som ligger begravet nær Domkirken

- paa den siden som vender mod

Kongsgaard. Og saa drev vi barn paa med

at springe omkring i gaterne - de var faa og

trange - og «holdt tikken» eller «tribonius».

Nede i Søregaten bodde en madam

som holdt barneskole - sæt slikt! Nu har

jeg glemt navnet hendes. Der gik baade

smaagutter og smaajenter og lærte at læse.

Hun tok 8 skilling uken i skolepenge. Der

gik jeg til jeg kom i 2. klasse hos Didriksen

paa Almueskolen ved Parken. Der var bare

44


tre lærere: Svend Oftedal, Didriksen og

Sørensen. Jeg blev konfirmeret av gamle

presten Gjør og saa husker jeg at gamle

provsten Langberg bodde i Provestebakken.

Av forretninger var der ikke saa

mange i de dage. Jeg husker selvfølgelig

bedst de som var paa Skagen, nemlig

Sundt, Børre Persen og Schanche Jonasen.

Paa Torvet var baker Lindahl. Og borte i

Stenkargaten bodde baker Holm. De var

byens bedste bakere. Men skulle man ha

noget rigtig fint i kakevejen maatte man

gaa til Karen Knivsberg. Aa du for «halvmaaner»

hun kunde bake! Selveste Holdt

maatte lære det fineste konditori av hende.

Hun bodde paa «Timeanstorvet» (hjørnet

av Kirkegaten og øvre Holmegate).

Søndagene tilbragte vi med kirkegang

eller ogsaa samlet far familiens medlemmer

og læste i postillen. Der var ikke saa

megen spadsering dengang som nu, men

sandelig var folk friskere da end nu. Det

tilskriver jeg det sunde, tarvelige levevis.

Grove brød altid. Kun hver jul sigtet folk

selv mel og fik det stekt hos bakeren. Ellers

bakte man sit brød selv. Og folk malte

ogsaa sit mel selv - jeg tror det var inde i

Riskekverven. Først senere blev der møller

i Hillevaag og Nyman opførte en vindmølle

paa Egenes.

De «fine» i byen dengang var Kiellander,

Sundter og Helliesener. Stranden var

hovedbyen. Saalangt som til Nygaten var

bare mark.

Bredevandet var samlingsstedet om vinteren.

Der samledes ungdommen den lange

vinter - dengang var der aarlig vinter - og

ved Kannikbakken rendte vi paa «Skagenmoster»

langt ut paa vandet. Der var jo

ingen bebyggelse eller noget andet iveien

dengang.

To politibetjente husker jeg - det var

Aarreberg og Vestly. De var frygtelig sinte

og slog med køllerne, saa vi barn hadde en

svær redsel for dem. Av øvrighetspersoner

husker jeg ikke andre end byfogd Christensen.

Han var en svært fin mand.

Klævask foregik almindeligvis i Bredevandet,

men naar vi vilde sikre os rigtig

pent tøi gik vi til Mosvandet, bar kjel og

klær op til vandet, tændte baal mellem stenene

og varmet vand og skyllet tøiet i vandet.

Tøiet la vi saa paa «bleg» paa marken

eller stenene. De «fine» drog gjerne ut til

«Kristian i Krogen», som hadde et vaskehus

ned ved Mosvandet og som han leiet

ut. Disse utflugter til Mosvandet var meget

populære; det var som en landtur nu tildags.

Billig var det at leve i min barndom og

senere med. Jeg var gift kone da vi betalte

8 skilling marken for smørret og 2 skilling

marken for kjøtet og «Veabjødn» bar ved

til os for 9 ort favnen for bedste sort bjørkeved

og 6 ort for orreved. Men daglønnen

var ogsaa bare 1 ort og 8 skilling.

Da jeg var barn brændte Egenæs' hus i

Kirkegaten og der var stor bestyrtelse i

Urgaten dengang kan jeg huske. Da den

«store brand» fandt sted var jeg allerede

gift kone og jeg var oppe paa Valbjerget og

saa paa ildhavet. Med det er her nu ikke saa

længe siden (!).

Naar jeg tænker paa at vi ikke hadde

symaskiner dengang og tænker paa de fine

mansjetskjorter med folder i brystet vi

sydde med haand, saa maa jeg nok si at vi

var flinke. Jeg har sydd mange slike skjorter.

– Sydde De for stathauptmand Hansen?

– Nei, jeg har merket hans strømper.

Men til guldsmed Strøm har jeg syd mansjetskjorter.

Det er ved denne syingen jeg

har faat svækket syn (!)

(Fruen læser uten briller trods sine 90

aar).

45


– Det er sandt. Jeg snakket om skolerne

i min barndom. Jeg glemte jomfru Arnholdt,

som bodde likeoverfor os i Zetlizhuset.

Hun holdt skole for «fine mands barn»

og blandt hendes elever var ogsaa Lars

Oftedal. Det var til jomfru Arnholdt at frk.

Wiese - den senere saa bekjendte skolebestyrerinde

- kom som lærerinde.

– Hvor længe har De været enke?

– I 24 aar. Min mand var først sjømand

og var avanceret til skibsfører, men saa

sluttet han sjøen og blev postbud.

Den hyggelige gamle oldemor har den

lykke at være omgit av kjærlige barn og

barnebarn, hvem det er den største glæde at

være snille mot hende. Det er faldt sol over

hendes livskveld.

G.P.

Fra «Stavangeren» torsdag 4 mai 1922.

Harald L. Tveterårs:Strandhogg i Rogaland (1943), s. 225

46


Reidun Norlemann Endresen:

Buskene hadde fått vokse vilt ut mot

veien. Var nesten blitt store som trær. Det

var så vidt man skimtet det gule huset

innerst på tomta og den store hagen som

en gang hadde vært litt av et syn. Et riktig

villniss var det blitt. Det som en gang

hadde vært plen, minnet mer om en beitemark,

noe som ikke passet inn i det velordnede

villastrøket. Naboene likte det

ikke, selv om de som sagt ikke så så mye

til det.

De snakket seg i mellom, men hva

skulle de gjøre? Hente gressklipper og

hekksaks og begynne sjøl? Alle kvidde

seg for å ta det opp med eieren. De visste

så lite om han, kjente han ikke,- kjente

bare det rare utenlandske navnet som

stod på postkassen. Til tross for at han

hadde bodd der i tretti år, var han ikke en

av dem. I den tiden barna vokste opp,

hendte det vel at man vekslet noen ord.

Kona hadde de aldri sett mye til. Nå

hadde hun vært død i noen år, og barna

var for lengst ute av redet, så han var

alene i huset. De så han nesten aldri. Så

bare at bilen hans var vekke litt av og til.

For han måtte jo handle, måtte jo ha mat,

tenkte de. Men hvordan var det egentlig

med han?

Naboene fortsatte å undres og snakket

sammen, men ingen hadde mot til å foreta

seg noe. Det kunne være så enkelt som

å ringe på den massive teakdøra, som nå

var temmelig medtatt etter mange års

mangel på vedlikehold. Da ville de vel

fått vite noe? Hvis han lukket opp, da.-

Jürg Zolta satt i den velbrukte, slitte

RØTTER

lenestolen bak persiennen ved det store

stuevinduet og skimtet hagen sin så vidt

mellom sprossene. Hagen,- det var nå

sterkt sagt. Han så akkurat det samme

som naboene, visste hva de tenkte, og

han gremmet seg. Han kjempet mot

tårene, kjempet mot verken rundt hjerterøttene

over å se det som alltid hadde

vært hans stolthet og glede, ligge der

som en ruin i landskapet. Å, som han

ønsket å kunne hive på seg kjeledressen,

utstyre seg med gressklipper, hagesaks,

spade og rive og omskape dette villnisset

til det som det en gang hadde vært: en

Edens hage på jord. Og alt hadde vært

hans verk. Han kjente hver spire, hver

plante, stelte og hegnet om dem som

barn og fikk lønn for strevet i et fargesprakende

blomsterflor fra de første snøklokkene

viste seg i februar til høstlyngen

flammet i oktober.

Hagen hadde alltid vært stedet han

flyktet til når hjemlengselen meldte seg.

Han flyttet på seg i stolen, men det hjalp

ikke. Den overgrodde hagen der ute

holdt blikket hans fast, ville ikke slippe

det. Han visste ikke om han skulle le

eller gråte. I Norge hadde de et visdomsord

som lød omtrent slik: Det er

viljen som teller. Viljen frigjør eller feller.

Men hva hjalp det vel å ville, når

kroppen ikke orket mer? Han hadde sett

det på Livia, sett hvordan sykdommen

tappet henne for krefter. Hun hadde satt

sin ære i å holde huset prikkfritt. Til

slutt måtte hun bare gi opp, og det

hadde vært vondt for henne å se huset

47


forfalle. Det var godt hun ikke kunne se

det nå, tenkte han.

Den kjære Livia,- de hadde hatt et

langt og godt liv sammen. Så måtte hun

legges til hvile i et fremmed land. Det var

som han kvakk til. Fremmed? Hvor fikk

han det ordet fra? Var det ikke her de var

«hjemme»? Hadde vært det i mange år.

Hvorfor tenkte han plutselig slik nå? Jo,

for barna hadde det nok vært «hjemme».

Likevel var de ikke lenger i Norge. Emry

hadde entret den internasjonale finansverden

og pendlet visstnok mellom Amerika

og Østen. Je1ena var gift i utlandet.

Mer visste han ikke om henne. Å tenke

på Je1ena gjorde vondt, men han hadde

aldri villet innrømme det. I oppveksten

hadde det vært en del kulturkollisjoner.

Jelena ville ikke forstå at han hadde en

gammel kultur og en arv å bringe videre.

Hun trosset ham. Nå eksisterte hun ikke

lenger for ham, og han ikke for henne.

Hun hadde selv valgt.

Uff, som tankene vandret. Det var ikke

godt for ham å dvele ved triste ting. Hjertet

hans tålte det visst ikke. Han var aldri

blitt helt den samme etter hjerteoperasjonen.

Måtte bare være glad at han var

blant de levendes tall.

Men han følte på seg hva naboene

tenkte. og han kjente dem jo egentlig

ikke. Derfor orket han ikke gå ut og møte

dem. De ville vel bare si at han burde

selge hele greia og flytte inn i en lettstelt

liten leilighet. Han trodde ikke de ville

forstå ham. Jo, kanskje kona i nabohuset.

Hun ringte av og til på døren, kom med

vafler og sjokoladekake, vekslet noen

ord og smilte. Var det oppmuntrende

eller medfølende? Begge deler, følte han.

Derfor kunne han dele noen tanker med

henne. Men det ble alltid bare i døråpningen.

Han torde ikke slippe noen inn,

så rotet og støvete som det var. Alt fløt og

fikk visst bare seile. Han var fornøyd

med å sitte i stresslessen og oppgradere

seg i verdenssituasjonen og sitt fag. Eller

bare la tankene vandre.

I over tretti år hadde han bodd i dette

landet og syntes han mestret språket bra.

Men navnet hans fortalte sitt, Jürg Zolta.

Navnet var en arv fra tyske aner i et gammelt

keiser-rike. Under oppstand i hjemlandet

hadde han flyktet med kone og to

små barn til det lille ukjente Norge. De

hadde flyttet hit og dit inntil hans spesielle

ingeniørkompetanse skaffet han en

fot innenfor i oljebransjen. Der var han

blitt. Det var trygt og lukrativt. Og integreringen

gikk fint på jobben. Der var jo

så mange utlendinger, selv om de fleste

kom fra vest.

Han kunne takke Norge for så mye.

Likevel lengtet han «hjem» av og til. De

senere årene hadde han besøkt hjemlandet

ofte. Truffet gamle slektninger, opplevd

gleden ved å snakke morsmålet og å

kunne være rundhåndet og raus, hvis det

trengtes. Det var godt å se igjen steder

der han hadde trådt sine barnesko. fått

sin utdannelse og funnet sin kjærlighet.

Men til tross for alt dette lengtet han etter

en stund tilbake til det gule huset i villaveien.

Jürg flyttet på seg i godstolen. heiste

litt på persiennen og så ut. Visst var han

hjemme her med sterke røtter. Han tørket

tårer på et rynket kinn. Men plutselig så

han hagen sin som i en visjon, slik den en

gang hadde vært. Dette var hans kongerike!

Ingen tvil. her skulle han bli til de

måtte bære ham ut, – ut til Livia.

48


BERGELAND

BYDELSSENTER

Åpent mandag t.o.m. torsdag

kl. 09.00 – 14.00

Jelsagt. 2,

4012 Stavanger

Tlf. 51 53 52 67

Faks 51 53 98 80

E-mail:

astrid.gjuvsland@stavanger.kommune.no

Aktiviteter høst -08

Mandager

Snekkerverksted – Trim – Malergruppe

Tirsdager

Treskjæringsgruppe – Bingo/Bridge

Onsdager

Boccia

Torsdager

Snekkerverksted – Handarbeidsgruppe

Porselensmalingsgruppe – Bridge

Litteraturgruppe – Pilates

Kafeteria kl. 10–13

KURS

Svømming

start: Mandag 1. september

kl. 15.45–16.45

Oljemaling

start: Tirsdag 23. september

kl. 10.00–13.00

Treskjæring

start: Onsdag 1, oktober kl. 10.00–13.00

Pilfletting

start: 13. oktober kl. 13.00–17.00

Vårens aktiviteter:

Teaterbesøk, kulturkveld,

konsertbesøk o.l.

Velkommen innom for informasjon!

Sommerferie

Enda et år er gått. Utrolig, hvor blir

tiden av. Er det alderen som setter sitt

preg. Kanskje føles det slik, enda tid er

det vi har nok av.

Men det har vært en herlig sommer,

med det aller beste i hva vær angår, på

tross av alt som har skjedd i løpet av

året. Men det er vel helsen som avgjør

det meste. Vi kan komme oss ut, reise

litt, og gjøre litt som vi vil.

Jeg var så heldig å være med mine tre

døtre på tur til Mallorca 5 dager. Har

aldri vært der før, forbandt Mallorca med

sandstrender og hoteller. Men så langt

ifra. Vi bodde på et hotell i mer vanlig

bebyggelse, et stykke fra storbyen.

Der satt folk på trapper, på steingjerder

og pratet med forbigående. Det minnet

litt om før i tiden, mimrer litt nå.

Vi hadde travle dager. Var rundt i

gamle bydeler, katedralen ikke å forglemme,

gamle tog som vi reiste på tur

med, og mye annet. Var faktisk bare en

gang nede på stranden, flott badestrand.

Vi badet bare en gang, i basseng på

hotellet.

Utrolig, men vi var på farten hele

tiden. Jeg hadde de beste omviserne,

mine døtre, da kunne jeg mase og spørre

litt.

Dagene gikk fort, og jeg synes det var

en herlig ferie, så nå kan jeg gå hjemme

i hagen og å sitte på min trapp og kose

meg videre.

Har bare lyst til å hilse til et barnebarn

som fikk denne turen i gang.

Takk for en herlig sommer.

Hilsen Magnhild Høivik

49


FELLESUTVALGET FOR

PENSJONISTFORENINGER I

SAMARBEID MED ELDRERÅDET I STAVANGER

ARRANGERER

SYNG JULEN INN 2008

I ATLANTIC HALL

SØNDAG 14.12.08 – kl. 13.00

Program:

Taler ved sokneprest Trond Hardeng,

Ordføreren og leder av eldrerådet.

Underholdning av 3 søsken fra Sola på piano, fiolin og fløyte.

Allsang og underholdning v/Astrid og Bjørn Sunde.

Middag, kaffe og masse allsang

Blomstertrekning på billettene

Billetter kan bestilles i Eldres Hus, Kongsgt. 43, tlf. 51 50 72 71:

Torsdag 02.10., fredag 03.10. og lørdag 04.10. mellom kl. 10.00 – 14.00.

Det er stor rift om billettene så vær raske med bestillingen.

Bestilte billetter må hentes

torsdag 06.11., fredag 07.11. og lørdag 08.11.08

i Eldres Hus, Kongsgt. 43 mellom kl. 10.00 – 14.00.

Pris kr. 400,– pr. person

50


Rettelser til oversikten i Mortepumpen nr. 2/08,

over foreninger, lag, organisasjoner og menigheter

som driver arbeid for eldre i Stavanger

Navn Adresse Tilbud Dag Tid

Bekkefaret pensjonistforening er nedlagt

Norsk Pensjonistforbund Gamle Jåttåvågen 7 Ta kontakt for å få telefonnr. og navn til de

Avd. Rogaland 4020 Stavanger forskjellige lokale avd. i din kommune.

Idrettens Hus, Viking Stadion Tlf. 51 73 78 97 eller

mob. 907 23 526

tirsdag og torsdag

10.00–13.00

DATATILBUD PÅ ELDRES HUS

Datakurs i slektsgransking

Vi går i gang igjen med nye kurs i Slektsgransking på Eldres hus.

Kurset ledes av frivillige med god datakunnskap og vi bruker

slektsprogrammet Embla.

Det vil bli gitt informasjon om hvordan en finner fram i arkivmateriale

ved Statsarkivet og bygdebøker ved Biblioteket og via Internett

finner vi informasjon i kirkebøker.

For nærmere opplysninger og informasjon om oppstartdato v/påmelding

tlf. 908 56 468 og Eldres hus 51 50 72 71

Tidligere og nye kursdeltakere ønskes velkommen!

Eldre hjelper eldre – på PC

Internettkafeen på Eldres hus er et gratis tilbud til byens pensjonister hvor

de kan komme og øve og benytte PC tilknyttet Internett.

Har du tenkt å kjøpe PC? Har du problemer med å komme i gang?

I høst vil det være en frivillig instruktør med datakunnskap til stede på vår

internettkafe hver onsdag kl. 11.00–12.30, oppstart 24. september.

51


Temamøte i Eldres hus,

Kongsgt. 43

Onsdag 22. oktober, kl. 18.00,

informasjonssekretær

Rune Bugge Persson informerer om

trygdeoppgjøret og andre aktuelle

saker i Norsk Pensjonistforbund.

Enkel servering og utlodning.

Arr. Eldrerådet, Fellesutvalget for

pensjonister og Eldres hus

W

skipper worse

Har dere lyst til å

UNDERHOLDE

på våre sentre!

Vi søker band/kor/underholdere

som trenger øvingslokaler

og samtidig kan underholde

våre gjester på dagtid.

Ta kontakt med

Astrid Aamodt

51 56 43 32 / 51 56 43 30

www.skipper-worse.no

mailto: astrid.aamodt@skipper-worse.no

W

skipper worse

Hyggelige lokaler

på Skipper Worse Ledaal og

Skipper Worse Ågesentunet!

Bryllup, konfirmasjon, fødselsdager

og minnestund.

Vi bistår med råd

Tlf. 51 56 43 30 eller tlf. 51 58 14 57

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

SKIPPER WORSE

MIDDAGSDISTRIBUERING

Skipper Worse AS bringer middag

hjem på døren til de som ønsker eller

trenger det. Det er næringsrik og

variert kost ut fra valgfri, ny og

spennende meny.

Den finnes på våre internettsider.

– Ring Nina Jæger Innvær for

spørsmål eller

bestilling: tlf. 51 56 43 44 eller

nina.innvaer@skipper-worse.no

Menyen er å finne på:

www.skipper-worse.no

52


VELKOMMEN TIL FØRJULSTID PÅ SENTRENE

TASTA:

W

skipper worse

Lørdag 15. november kl. 11.00 – Julemesse med salg,

utlodning og kafeteria

Mandag 8. desember kl. 12.00 – Julekos med Lucia,

servering av riskrem, kaffe og julekaker

Mandag 15. desember kl. 15.00 – Julemiddag med

underholdning, andakt m.m. Påmelding

ÅGESENTUNET:

LEDAAL:

Lørdag 22. november kl. 11.00 – Julearrangement med

salg og nisse på låven, gang rundt juletreet

Torsdag 11. desember kl. 12.00 – Julemiddag med

underholdning. Påmelding

Lørdag 29. november kl. 11.00 – Julemesse

Torsdag 11. desember kl. 12.00 – Julekonsert med

Skipper Worse Ensemblet

Tirsdag 16. desember kl. 12.30 – Trekning av julelotteriet

Fredag 19. desember kl. 12.30 – Julemiddag. Påmelding

Søndag 21. desember kl. 16.00 – Salmer i førjulstid

MADLA: Lørdag 29. november kl. 11.00 – Julemesse

Tirsdag 9. desember kl. 12.30 – «Gamle juletradisjoner»

ved Målfrid Snørteland

Torsdag 11. desember kl. 10.00 – Luciaopptog

Onsdag 17. desember kl. 12.30 – Julemiddag med

underholdning. Påmelding

Lørdag 13. desember,

felles juletur til «Julebyen Egersund». Ved påmelding og nærmere info

ta kontakt med ett av sentrene.

På julemessene er det salg av fine håndlagede ting. Flere utstillere er med.

Åpen kafeteria på alle sentrene!

www.skipper-worse.no

53


W

skipper worse

HØST PÅ SKIPPER WORSE SENTRENE

Ågesentunet: Tlf. 51 58 14 57

Torsdag 9. oktober Kl 17.00 – Allsang og dans

Onsdag 8. oktober Kl 18.00 – «Tips og råd om vin». Påmelding

Onsdag 15. oktober Kl 16.30 – Underholdning ved Hans Petter Hansen. Påmelding

Onsdag 5. november Kl 11.00 – Italiensk dag

Tasta: Tlf. 51 54 13 47

Onsdag 22. oktober Kl 18.00 – Høstfest, Kjell Olav Stangeland kåserer om Torvald

Thu, underholdning. Svingom ved Jans Trio. Påmelding

«Den nyttige timen» annenhver fredag kl. 10.30

Fredag 3. oktober Fra Bedehusby til Kulturby ved Sven Egil Omdal

Fredag 17. oktober «På seiltur rundt Island» ved Odd Svendsen

Fredag 31. oktober Klimaendringer ved Mathew Reeve fra Storm

Fredag 14. november Lykkeveien, et barns opplevelser fra mai 1945 ved Else Olsen

Fredag 28. november «Bli med på en eventyrlig reise i ord» ved Marianne Stenersen

Fredag 12. desember Vi lager juledekorasjoner ved Marianne Lande. Lande gartneri

Randaberg

Madla: Tlf. 51 59 18 13

Onsdag 8. oktober Kl 18.00 – «Tips og råd om vin». Påmelding

Onsdag 15. oktober Kl 12.30 – «Flamencoskalderi» en fortellerkonsert. Kjærlighetsfulle

historier i herlig samspill med flamenco

Torsdag 16. oktober Kl 18.15 – Konsert med Song og Spelkorlaget. Billettsalg

Tirsdag 4. november Kl 12.30 – Vi får besøk av pasientombudet

Tirsdag 11. november Kl 12.30 – «Takt og tone/skikk og bruk» v/Reidar Helliesen

Tirsdag 2. desember Kl 12.30 – «Hekseforfølgelsen i Norge og Europa»

Ledaal: Tlf. 51 56 43 30

Onsdag 24. september Kl 14.00 – Kåseri v/fylkesordfører Tom Tvedt

Torsdag 9. oktober Kl 18.00 – Høstfest med god mat. Underholdning

v/Hans Petter Hansen. Billettsalg

Onsdag 22. oktober Kl 14.00 – Ordfører Leif Johan Sevland forteller om seg selv

og hva han driver med.

Onsdag 29. oktober Kl 13.30 – Høstmoro med Per Inge Torkelsen. Billettsalg

Tirsdag 25. november Kl 13.00 – Mannekengoppvisning v/Pels&Mote

Onsdag 26. november Kl 18.00 – Ny sykehjemsrevy «En tanke dement». Billettsalg

Dette er smakebiter av sentrenes høstprogram. Se våre hjemmesider eller få fullstendige

program på våre sentre. Forbehold om endringer utover høsten.

www.skipper-worse.no

54


W

skipper worse

SANGER TIL SØNDAGSKAFFEN

v/prest Harald Johnsen

kl. 16.00

Søndager

28. september

26. oktober

30. november

21. desember

Alle velkommen!

W

skipper worse

SØNDAGSDANS

Kl. 18.00

på Skipper Worse Ledaal

5. oktober

2. november

7. desember

Belg, Blås og Komp. spiller

Enkel servering

Inngang kr. 100,–

W

skipper worse

Lette fjellturer høsten 2008

Vi tar for oss steder i vårt nærmiljø

Gåtid ca. 4 timer

Kom bli med – flere jo bedre!

Torsdag 11. september

Madlandsheiene

med Njål Vadla og Arne Dahle

Torsdag 2. oktober

Giljastølene

med Egil Dahl og Kjell Asgautsen

Torsdag 13. november

Vi går fra Bersagel

med Njål Vadla og Arne Dahle

Torsdag 11. desember

Førjulstur til

Stokkavannet/Hålandsvannet

med Njål Vadla, Arne Dahle,

Kjell Asgautsen og Egil Dahl

Fremmøte:

Madla bydelshus kl 10.00

Husk godt fottøy og klær etter vær,

termos og god niste og

kr. 40 til sjåføren

55


Returadresse:

«Mortepumpen»

Eiganes og Tasta helse- og sosialdistrikt

Sverdrupsgt. 27, postboks 55,

4001 STAVANGER

993HJELP

TIL ALT MULIG

VI ER TOTAL LEVERANDØR

AV ALLE TYPER

HÅNDVERKTJENESTER

OG KAN HJELPE MED

♣ TØMMERARBEID

♣ MURERARBEID

♣ MALERARBEID

♣ RØRLEGGERARBEID

♣ ELEKTRIKERARBEID

♣ FLISELEGGING

♣ HAGEARBEID

♣ OG MYE MER

VI PÅTAR OSS OGSÅ TOTALRENOVERING AV

BADEROM

Ta kontakt på

Tlf. 993 45 357

www.993hjelp.no


Bryne Stavanger Offset

More magazines by this user
Similar magazines