Mortepumpen nr. 3 2008 - Stavanger kommune

More documents

Recommendations

Info

– Det er sandt. Jeg snakket om skolerne i min barndom. Jeg glemte jomfru Arnholdt, som bodde likeoverfor os i Zetlizhuset. Hun holdt skole for «fine mands barn» og blandt hendes elever var ogsaa Lars Oftedal. Det var til jomfru Arnholdt at frk. Wiese - den senere saa bekjendte skolebestyrerinde - kom som lærerinde. – Hvor længe har De været enke? – I 24 aar. Min mand var først sjømand og var avanceret til skibsfører, men saa sluttet han sjøen og blev postbud. Den hyggelige gamle oldemor har den lykke at være omgit av kjærlige barn og barnebarn, hvem det er den største glæde at være snille mot hende. Det er faldt sol over hendes livskveld. G.P. Fra «<strong>Stavanger</strong>en» torsdag 4 mai 1922. Harald L. Tveterårs:Strandhogg i Rogaland (1943), s. 225 46
Reidun Norlemann Endresen: Buskene hadde fått vokse vilt ut mot veien. Var nesten blitt store som trær. Det var så vidt man skimtet det gule huset innerst på tomta og den store hagen som en gang hadde vært litt av et syn. Et riktig villniss var det blitt. Det som en gang hadde vært plen, minnet mer om en beitemark, noe som ikke passet inn i det velordnede villastrøket. Naboene likte det ikke, selv om de som sagt ikke så så mye til det. De snakket seg i mellom, men hva skulle de gjøre? Hente gressklipper og hekksaks og begynne sjøl? Alle kvidde seg for å ta det opp med eieren. De visste så lite om han, kjente han ikke,- kjente bare det rare utenlandske navnet som stod på postkassen. Til tross for at han hadde bodd der i tretti år, var han ikke en av dem. I den tiden barna vokste opp, hendte det vel at man vekslet noen ord. Kona hadde de aldri sett mye til. Nå hadde hun vært død i noen år, og barna var for lengst ute av redet, så han var alene i huset. De så han nesten aldri. Så bare at bilen hans var vekke litt av og til. For han måtte jo handle, måtte jo ha mat, tenkte de. Men hvordan var det egentlig med han? Naboene fortsatte å undres og snakket sammen, men ingen hadde mot til å foreta seg noe. Det kunne være så enkelt som å ringe på den massive teakdøra, som nå var temmelig medtatt etter mange års mangel på vedlikehold. Da ville de vel fått vite noe? Hvis han lukket opp, da.- Jürg Zolta satt i den velbrukte, slitte RØTTER lenestolen bak persiennen ved det store stuevinduet og skimtet hagen sin så vidt mellom sprossene. Hagen,- det var nå sterkt sagt. Han så akkurat det samme som naboene, visste hva de tenkte, og han gremmet seg. Han kjempet mot tårene, kjempet mot verken rundt hjerterøttene over å se det som alltid hadde vært hans stolthet og glede, ligge der som en ruin i landskapet. Å, som han ønsket å kunne hive på seg kjeledressen, utstyre seg med gressklipper, hagesaks, spade og rive og omskape dette villnisset til det som det en gang hadde vært: en Edens hage på jord. Og alt hadde vært hans verk. Han kjente hver spire, hver plante, stelte og hegnet om dem som barn og fikk lønn for strevet i et fargesprakende blomsterflor fra de første snøklokkene viste seg i februar til høstlyngen flammet i oktober. Hagen hadde alltid vært stedet han flyktet til når hjemlengselen meldte seg. Han flyttet på seg i stolen, men det hjalp ikke. Den overgrodde hagen der ute holdt blikket hans fast, ville ikke slippe det. Han visste ikke om han skulle le eller gråte. I Norge hadde de et visdomsord som lød omtrent slik: Det er viljen som teller. Viljen frigjør eller feller. Men hva hjalp det vel å ville, når kroppen ikke orket mer? Han hadde sett det på Livia, sett hvordan sykdommen tappet henne for krefter. Hun hadde satt sin ære i å holde huset prikkfritt. Til slutt måtte hun bare gi opp, og det hadde vært vondt for henne å se huset 47
Page 1 and 2: NR. 3 2008 31. ÅRGANG INFORMASJONS
Page 3 and 4: BYPROFILEN Marit Hølland Paulsen T
Page 5 and 6: Kontorene til PS i Waisenhusgt., li
Page 7 and 8: PÅ VANDRING Tekst og foto: Elisabe
Page 9 and 10: ein høveleg salme for kvar stopp.
Page 11 and 12: Leif Gordon, Kari Gordon og Gerd Le
Page 13 and 14: det sagt så mange gode ord og gitt
Page 15 and 16: TAOHWALUN eller FERSKENBLOM- STERH
Page 17 and 18: TRO OG TANKE STORESØSTER Jeg har d
Page 19 and 20: Sardinboks med «Nøkkelåpningen»
Page 21 and 22: Magnus Emil Pedersen Olav T. Laake
Page 23 and 24: Dette hullet ble kalt for «bussera
Page 25 and 26: gitt oss av en kristen familie. «D
Page 27 and 28: Torsdag 5. juni Torsdagen opprant m
Page 29 and 30: teloven som gir rett til lege, syke
Page 31 and 32: Alle er velkommen til Eldres Hus! K
Page 33 and 34: STAVANGER KOMMUNE, ELDRERÅDET KULT
Page 35 and 36: ekte siddis, eller «siddeisa» (Aj
Page 37 and 38: Gutteavdelingen 1943. Stavanger Tur
Page 39 and 40: Bruk av datamaskin, kurs i regi av
Page 41 and 42: For påmelding eller mer informasjo
Page 43 and 44: om rundt vannet og det er bare å s
Page 45: tre lærere: Svend Oftedal, Didriks
Page 49 and 50: BERGELAND BYDELSSENTER Åpent manda
Page 51 and 52: Rettelser til oversikten i Mortepum
Page 53 and 54: VELKOMMEN TIL FØRJULSTID PÅ SENTR
Page 55 and 56: W skipper worse SANGER TIL SØNDAGS

Mortepumpen nr. 3 2008 - Stavanger kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?