Mortepumpen nr. 3 2008 - Stavanger kommune

More documents

Recommendations

Info

Marit Hølland Paulsen er engasjert når hun forteller om PS. Tilstede var da omkring 50 representanter fra Stavanger kommune, politikere, fagfolk og representanter fra frivillige organisasjoner og andre samarbeidspartnere. Vi fikk dekning også i lokal-TV og gjennom diverse avisjournalister. Den store interesse som ble vist den gang kom nok i stor grad av at dette senteret var det første i sitt slag her i landet. Ser jeg litt tilbake i tid, til 1965, var jeg da ansatt ved Sosialbygg for kvinner i Oslo, som var den første klinikk for kvinnelige rusmisbrukere i Norge. Den gang så vi lite til de pårørende og de fleste pasientene hadde ikke kontakt med sitt gamle nettverk lenger. I 1972 var jeg med og åpnet A-poliklinikken i Stavanger. Der var de pårørende på banen på en helt annen måte. I 1987 begynte vi å a imot pårørende ved Rogaland A-senter uten at rusmisbrukeren selv var pasient der. Vi gjorde den gang flere forsøk for at politikerne skulle ta stilling til hvem som skulle ha ansvaret for de pårørende. Temaet var oppe i Stortingets spørretimer og daværende sosialminister Tove Veierød svarte at det kunne de institusjoner gjøre, som hadde vilje og kapasitet til det. Gjennom en senere Stortingsmelding kom det fram at målsetningen fram mot år 2000 måtte være at de pårørende ikke lenger skulle være en forsømt gruppe. Derfor ble det uhyre viktig å se til at de pårørende, med loven i hånd, kunne henvende seg til en instans som både plikter og, ikke minst, har kompetanse til å gi dem den hjelp de trenger til. På bakgrunn av dette modnet tanken hos meg om et pårørendesenter for pasienter med psykiske lidelser og/eller var rusmisbrukere. Marit Hølland Paulsen forteller videre i denne sammenheng, at det ofte er de pårørende som først opplever at noe er galt, før pasienten selv merker noe. Derfor var man ikke opptatt av å lage et ferdigspikret opplegg til å begynne med. Vi ville først se hvilke konkrete problemstillinger man møtte. Men målgruppen var klar: Samlivspartnere, voksne barn, søsken, foreldre og eventuelt andre med nære relasjoner til pasienten. Det viste seg også at det nettopp var disse grupperinger som oppsøkte senteret. Det trenges heller ingen henvisning fra andre instanser for å få hjelp. Et annet trekk var at det hjelpeapparat som var tilgjengelig tidligere, kun fokuserte på pasienten og at det var denne man skulle ta seg av. – Siden har både rusvernet og psykiatrien endret sitt syn på de pårørende, poengterer hun. De pårørende ønsker kunnskap Hva slags behandling er det dere tilbyr de pårørende å være med i? – Det er ikke det å delta i behandlingen de pårørende oftest har behov for. Det de ønsker og har behov for er kunnskap om rusproblematikk og psykiske lidelser og hvordan bearbeide det traumatiske ved det å være en pårørende i slike forhold. Pårørende er vår primærklient! Nå er hjelp til rusmiddelbrukeres pårørende blitt en lovpålagt tjeneste gjennom Lov 4
Kontorene til PS i Waisenhusgt., like ovenfor «Stavangeren» (tidligere Bethania). om sosiale tjenester og i §6-1 heter det at kommunene skal gi råd, veiledning og hjelp til disse. I 1997 kom Stortingsmelding nr. 25 om psykiske lidelser og tjenestetilbud, «åpenhet og helhet» hvor man skulle tro at oppmerksomhet til de pårørendes situasjon var viet stor oppmerksomhet. Men i en ellers omfattende og god stortingsmelding, var det forbausende lite om nettverket. Men i de senere årene har nok de pårørendes situasjon fått stadig mer oppmerksomhet av våre nasjonale politikere. Det loves økte midler og at man er oppmerksom på de pårørendes behov. De pårørendes situasjon settes nok nå i fokus på en ny måte, understreker Hølland Paulsen. Stabil økning av henvendelser til PS Vi får tilgang på en statistikk over hvem og hvor mange som gjør seg bruk av PS. Nedfelt for de første 7 årene hadde ca. 1800 personer vært i kontakt med senteret og det hadde hatt til sammen ca 13.000 samtaler. Dette har holdt seg stabilt med en gjennomsnittlig tilgang på ca 260 nye pr. år. Fra første stund har det vesentlig vært kvinnene, og i særdeleshet mødrene, som har vært i flertall, frem til 2004 med da omkring 80%. Det viser også en annen statistikk, f.eks. denne fra 2001, hvor 982 mødre og 200 fedre tok kontakt. I årene som ligger mellom, fram til i dag viser statistikkene for henholdsvis mødre, fedre, samlivspartnere, søsken og andre nære tilknyttet pasienten, en variasjon, men hvor fortsatt mødrene «holder skansen» for engasjement. Avmakt og sorg De pårørende rammes av mange slags følelser. På vegne av en nær pasient er det ofte skyldfølelse, skam, sinne og sorg og hvor foreldre ofte føler seg mislykket i situasjonen. Mødrenes reaksjon er oftest avmakt og sorg. Andre praktiserer kanskje en «ta deg sammen»- tenkning. Er barna i tillegg til rusproblem også kommet i konflikt med loven, er det mange som føler at de har mislykket totalt. Og de er sårbare i møte med hjelpeapparatet. Å være søsken til en psykisk syk/rusmiddelbruker, synes ikke å være lett. Følelsesløs ambivalens, er vanlig. På den ene siden vil de gjerne hjelpe og gi omsorg. På den annen side ønsker de å bli kvitt byrden. Vanskeligheter med å ta seg av sine andre barn, er også et problem som det trengs hjelp til å få råd om, fordi man synes å mangle kapasitet til også disse. De øvrige barna kan ofte føle seg tilsidesatt fordi den syke får all oppmerksomhet. Følgende replikk har falt i et 5
Page 1 and 2: NR. 3 2008 31. ÅRGANG INFORMASJONS
Page 3: BYPROFILEN Marit Hølland Paulsen T
Page 7 and 8: PÅ VANDRING Tekst og foto: Elisabe
Page 9 and 10: ein høveleg salme for kvar stopp.
Page 11 and 12: Leif Gordon, Kari Gordon og Gerd Le
Page 13 and 14: det sagt så mange gode ord og gitt
Page 15 and 16: TAOHWALUN eller FERSKENBLOM- STERH
Page 17 and 18: TRO OG TANKE STORESØSTER Jeg har d
Page 19 and 20: Sardinboks med «Nøkkelåpningen»
Page 21 and 22: Magnus Emil Pedersen Olav T. Laake
Page 23 and 24: Dette hullet ble kalt for «bussera
Page 25 and 26: gitt oss av en kristen familie. «D
Page 27 and 28: Torsdag 5. juni Torsdagen opprant m
Page 29 and 30: teloven som gir rett til lege, syke
Page 31 and 32: Alle er velkommen til Eldres Hus! K
Page 33 and 34: STAVANGER KOMMUNE, ELDRERÅDET KULT
Page 35 and 36: ekte siddis, eller «siddeisa» (Aj
Page 37 and 38: Gutteavdelingen 1943. Stavanger Tur
Page 39 and 40: Bruk av datamaskin, kurs i regi av
Page 41 and 42: For påmelding eller mer informasjo
Page 43 and 44: om rundt vannet og det er bare å s
Page 45 and 46: tre lærere: Svend Oftedal, Didriks
Page 47 and 48: Reidun Norlemann Endresen: Buskene
Page 49 and 50: BERGELAND BYDELSSENTER Åpent manda
Page 51 and 52: Rettelser til oversikten i Mortepum
Page 53 and 54: VELKOMMEN TIL FØRJULSTID PÅ SENTR
Page 55 and 56:
W skipper worse SANGER TIL SØNDAGS
show all

Mortepumpen nr. 3 2008 - Stavanger kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?