Mortepumpen nr. 3 2005 - Stavanger kommune

stavanger.kommune.no

Mortepumpen nr. 3 2005 - Stavanger kommune

En roman tar form

Denne historien startet Eikill å nedfelle

som roman allerede i 1996. Boka kom ut i

år 2005. – Altså, bemerker forfatteren,

gikk jeg 9 år svanger med denne, før den

endelig var ferdig. Vi registrerer at når et

normalt, menneskelig svangerskap går

over 9 måneder, kan svangerskapet til en

historisk roman, frembragt av en tannlege,

strekke seg over hele 9 år.

Boka har fått navnet «Lokes lek». Loke

var ingen «gud», men ifølge den norrøne

mytologien står han som skikkelsen, eller

representanten for svik og ondskap. Boka

starter med en «presentasjon» av Loke,

«sønn av en Jotun, Odins fosterbror.» Men

forekommer ellers ikke ved navns nevnelse

i boka. Derfor er vi nysgjerrige på hvorfor

boka har fått det navn den har? – Det er det

skikkelsen representerer, ikke nødvendigvis

hans navn, som gir boken dets tittel. Loke

står for lureri, svik og ondskap. Og Harald

Gille som er en sentral person i romanen,

har jeg vært «uvenn» med helt siden jeg

første gang leste Snorres kongesagaer i 12

års alderen. Loke leker med menneskenes

hjerter, lokker dem til ondskap og svik. Og

til og med bruker navnet «gudsdom» til å

nå urette mål ved løgn og falskhet. Vi vil

møte disse elementene i romanen. Derav

bokas navn, forklarer Eikill.

Som innledningsvis nevnt var han opptatt

av ideen om en gang å skrive en roman,

mens han praktiserte som tannlege. Hvordan

makte å skille konsentrasjonen mellom

amalgan/rotfylling/melketenner/jeksler og

tenner med krone, med den historiske fortsettelse

og dikte inn en fortelling som troverdig

gikk inn i Snorres kongesagaer med

utgangspunkt i et fantasigårdsbruk Rusla

ved Urafjorden, en dagsreise fra Stavanger?

Eikill har tydeligvis ikke hatt noen

problemer med dette. Og han tror ikke han

har gjort fatale feil hos sine pasienter ved å

tenke norrøn mytologi mens borren surret.

Han forteller videre at ideen, eller tanken

på en gang å skrive en roman er eldre hos

ham enn tannlegestudiet. – Som gymnasiast

drømte jeg om å skrive, men det praktiske

liv fortrengte dette. Da barna ble

voksne, slo lysten ned i meg igjen, ikke

minst på grunn av muligheten gjennom

bruken av PC. Med tannlegeyrket krever

full konsentrasjon i timevis. Så da handlet

det om å gjøre en god jobb for mine pasienter.

Etterpå var det godt å koble av med

skrivearbeidet.

Arbeidsmetode – praktisk og «teknisk»

Hvordan man går fram når man starter å

skrive en roman, er det sikkert flere enn

undertegnede som undres på. Det som vel

er sikkert, er at alle som skriver nok har sin

egen metode. Hvordan Eikill arbeidet med

sitt første manus, forteller han selv:

– Det var personen Grim Rusle, nevnt i en

eneste setning i sagaen, som først fanget

min interesse. Han oppnådde å få med seg

kongsmoren, Kristin Sigurdsdatter, til

Miklagard. Det var dette som satte meg i

gang. Og jeg hadde slett ikke hele historien

klart for meg. Den kom etter hvert, altså

«veien ble til mens jeg gikk». På godt stavangersk

ble det av og til litt «omman-idom»

med omskrivinger og rettelser. Men

hele tiden med blikket festet på sagaen, slik

at konflikter med etablerte historiske fakta

ble unngått.

– Hvordan holdt du greie på navn og

steder slik at personene ikke «tråkket» i

hverandres spor og steder byttet plass og

beliggenhet? Kanskje også en «omman-idom»??

spør vi.

Han medgir at dette kan være et problem.

7

More magazines by this user
Similar magazines