Norsk Svømming nr 1 - Norges Svømmeforbund

legg fra min side. Han sender tilbakemeldinger
- ikke minst video-snutter.
Sammen med Johan Setterberg (ansvarlig
for landslagets teknikkanalyser)
kunne vi følge utviklingen tett.
Super-coach
Sondre Solberg
kan sagtens koste
på seg et bredt
glis!
– Ikke minst er Aleks flink til å stille krav
til alle ledd i prosessen. Til oss, og like
mye til seg selv. Med stor evne til å
holde fokus på det vesentlige, og skrelle
vekk mindre viktige ting.
– Jeg innrømmer gjerne at vi begge var
både spente og usikre når vi sammen
satte kursen for Eindhoven, etter et helt
år borte fra konkurranse. Men vi satt vår
lit til at han hadde tid til justeringer fra
forsøk til semi, og videre derfra til en
eventuell finale. Og det gikk jo bra…
Årets understatement (vår kommentar;
han tok sølv).
– Vi fikk to uvurderlige uker hjemme.
Alene på Hundsund, med god tid, og all
den hjelp og ro vi trengte. Mye fokus på
start og vending. Han har jobbet mye
med både fysisk og psykisk avspenning
de siste årene, og den tråden plukket vi
opp igjen. Så vi dro til VM med en god
følelse.
– Butterfly-sprinten som ”oppvarming”
ga en fin bekreftelse på formen (1/100
bak sin egen rekord, 18/100 fra semifinale).
I hovedøvelsen 50m bryst, gikk
det imidlertid nesten helt galt. Elendig
start - bare 1 av 40 gjør han så dårlig. 6.
plassen i heatet, og vi trodde løpet var
kjørt. Når han likevel fikk sjansen i finalen,
var forberedelsen relativt enkel.
– Med en spenst tilnærmet en høydehopper,
150 kg kapasitet i knebøy, dyktig
til å søke og å tåle press, var utgangpunktet
for justering søndag formiddag
bare gøy. Og så gikk det jo bra igjen da…
OK da, svært bra! Jeg mener han disse
ukene fikk ut det maksimale av sin
kapasitet. Som han nok har gjort de siste
årene. Derfor er det bare naturlig å leke
med tanken om en videre satsing. Klart
han har mer å by på, avslutter coach
Solberg.
I romjulen er så Aleksander selv klar.
Bursdagsfeiringen 2. juledag er vel
unnagjort, og verdens 3. raskeste brystsvømmer
har funnet roen.
– Jeg er først og fremst overrasket selv,
kommer det tankefullt fra Bærumsgutten.
– Det var spesielt å komme tilbake
til EM. Alle ”ikke-svømmere ”regnet
med” en ny medalje… Men så enkelt er
det jo ikke.
– Jeg var svært usikker i dagene før vi
dro til Eindhoven. Med treningsstart først
i september borte i Tampa*, var det ikke
all verden av forberedelser. Men jeg fikk
svømt meg godt i gang før finalen, og
sølvet der ga selvsagt trygghet foran
VM.
– Vel tilbake hjemme i Bærum fikk
Sondre (Solberg) og jeg noen uvurderlige
økter for oss selv i Hundsundbadet**.
God tid, video-analyser, fullt
fokus på detaljer. Det var gull verdt - vel,
i alle fall en VM-bronse verdt.
– I Dubai stilte jeg derfor mye bedre forberedt.
Greit forsøk, men så holdt det på
å gå galt i semi’n. Da jeg så sekstallet
foran navnet på tavla, skjønte jeg at
finalen røyk. Det er i slike situasjoner en
er glad for å ta feil…
– Droppet jo pent fra forsøket til semifinalen***,
selv om det var åpenbare ting å
rette på. Så Vi brukte tiden på søndag til
ytterligere start-arbeid, samt å komme
rett inn i første taket ved oppgang.
Ja, det var klasseforskjell på din start i
semifinalen lørdag, og finalen siste
dagen, der du kanskje var aller raskest
ut!
– Ja, det føltes godt. Deilig følelse, når
det vi trener på sitter når det er som viktigst.
Men så ble det en lang gli-fase inn
til vendingen, og jeg følte løpet var
kjørt. Men var jeg kommet helt fra
Florida, gjennom semifinalen med et
nødskrik, bare for å misse finalen etter
Kanonstarten? Nei! - så hjemgangen er
kanskje min beste noen gang. Var superfornøyd
da jeg så 26,2-tallet på tavla.
Bare gull-løpet i 2009, i superdrakta, var
raskere. Dette var, sett under ett, mitt
beste løp. Utvilsomt. Så da sluttiden
viste seg å holde til bronsemedalje i tillegg,
var mesterskapene mine kronet.
Det måtte en disk til…
– Ja, jeg kjenner jo følelsen selv. Det er
en del av gamet. Vi ligger så tett opp
mot det maksimale i alt vi foretar oss på
en sprint. Marginene er små. Jeg holdt
meg innenfor, Scozzoli ikke.
– Veien videre?
– Tja. Lysten på mer er der i fullt monn.
Tre måneders satsing viste at jeg fremdeles
har mer å gi. I mitt 9. mesterskap
var det kuleste faktisk å treffe igjen alle
de ”gamle” vennene. Like viktig å vise
dem, og kanskje mest meg selv (!) at
jeg hadde noe der å gjøre. Hvis jeg kan
kombinere jobben**** så…
Gratulerer, Aleksander, så krysser vi fingrene
for Shanghai-satsing. Og kanskje
London 2012…?!
*midt på Florida-halvøyas vestkyst
**på Fornebu, anlegg som Bærumsvømmerne
drifter
***13/100 sekunders dropp, og med
kun 24/100 som skilte fra 8. til 16.
plass…
****som markedssjef innen pet suplies -
smådyrsfór, utstyr, etc.
[NORSK SVØMMING 1/2011] 15