Naturindeksen for skog på kommunenivå - NINA

nina.no

Naturindeksen for skog på kommunenivå - NINA

NINA Rapport 918

5 Andre tilnærminger og løsninger

MiS-data

Bruken av lokale MiS-data for å etablere lokal naturindeks gir store forskjeller fra nasjonal naturindeks

og også avvik i forhold til sammenligning med regionale MiS-data. Bakgrunnen for

dette er blant annet knyttet til skalaforskjeller og lokal/regional prioritering av registreringsomfang

med utgangspunkt i nivåvurdering av antatte forekomster av MiS-elementer (inngangsverdier).

Dersom en naturindeks basert data fra skogbruksplanlegging skal gi relevans i forhold

til nasjonal naturindeks, må vi finne måter å fange opp de skalaforskjellene vi har observert

(jf kap. 4).

Det kan tenkes at vi kan utnytte det rike registreringsmaterialet i skogbruksplanene (jf vedlegg

7) som et tillegg til naturindeksindikatorene for å oppnå en rangering av kommuner innen en

skogregion. En annen oppgave er å sammenligne Landsskogtakseringsdata og MiS fra skogplandata

der vi har begge typer informasjon. Dette ville vise om det er noen skjevhet i faktiske

MIS-registreringer, noe som opplagt kan gi en skaleringsfeil. En slik sammenligning kan muligens

også benyttes som utgangspunkt for å korrigere skogplandata.

Modellering

En mulighet kan være å modellere (et utvalg) indikatorer i Naturindeksen for skog. Utbredelsesmodellering

er et raskt voksende fagfelt med aktive fagmiljøer og anvendelser også i Norge

(Stokland et al. 2008). Utbredelsen av en art kan modelleres svært godt i et økologisk rom med

begrenset antall observasjoner av tilstedeværelse og fravær, gitt at forekomst av den aktuelle

arten har veldefinert sammenheng med kjente miljøvariabler. For enkelte arter kan det økologiske

rommet beskrives ganske fullstendig gjennom noen få miljøvariabler for klima, terreng og

arealdekke, hentet fra eksisterende digitale datakilder eller ekstrahert fra ulike fjernmålingsdata

(f.eks. flybåren laserscanning, høyoppløselige flyfoto eller satellittdata). Ved å bygge opp regresjonsmodeller

basert Landsskogtakseringens data, for deretter å anvende dem skogbruksplandata

som presentert kartene foran, ville en kunne beregne en relativ verdi for alle

teiger i forhold til totalt skogareal. Dette kunne deretter brukes til å lage en naturindeks som

reflekterer lokal variasjon i biologisk mangfold og kan være godt egnet til å vurdere sammenhenger

mellom biologisk mangfold, virkninger og forvaltningstiltak. Samtidig ville en kunne

sammenligne med både MiS og naturtyperegistreringer for å vurdere kvaliteten av disse registreringene.

En svakhet med en tilnærming basert modellerte sammenhenger mellom tilstanden til biologisk

mangfold og virkninger (”dose-respons”), i stedet for direkte målinger av tilstand, er at

vi lett låser vår oppfatning om sammenhengen mellom indikatorene og virkninger (dvs modellen).

Vi mister muligheten til å fange opp andre virkninger og endringer i dose-responsforholdet

(over tid eller med økologiske forhold), med mindre dette fanges opp i kalibreringsdatasettet

(dvs Landsskogtakseringen), og modellene stadig revideres.

Lokal ekspertise og engasjement

I diskusjonen med kommunene ble det tatt opp om Naturindeksens rammeverk for kunnskapsoppbygging

kan bidra til å løfte fram lokal kunnskap og erfaring. Kanskje dialog mellom myndigheter

ulike nivåer, skognæring, andre berørte parter og forskere kan bidra til å løfte fram

lokal innsats, lokal kunnskap og lokal erfaring – slik at Naturindeksen både kan bli mer gjenkjennelig

lokalt nivå og dermed sikt bli et nyttig verktøy også i lokal forvaltning?

Tokke var den eneste kommunen som fylte ut med egne indikatorverdier. Ved forespørsel til

skogbrukssjefen kom det fram at han og en medarbeider hadde gjort disse registreringene basert

skjønn i løpet av en arbeidsdag. Tokke er neppe i noen særstilling når det gjelder datagrunnlag,

så det kan godt tenkes at en viss tilrettelegging av vurderinger ville gjort dette arbeidet

enklere. En tabell med angivelse av referanseverdier og hvilket område de refererer til,

vil hjelpe.

36

More magazines by this user
Similar magazines