Nr. 1 - 2011 (PDF) - Tromsø kommune

tromso.kommune.no

Nr. 1 - 2011 (PDF) - Tromsø kommune

Internavis for Tromsø kommuneNr 1, 2011

– Helse er et

greit emne for å

komme i kontakt

med folk. Mange kommer

hit for å hente rent

brukerutstyr, og det er

en fin inngangsport

for oss til å prate om

generell helsetilstand.

Les mer om Helsetjenesten

SMS på side 16-17

Stolt av å jobbe

i kommunen

De ansatte på Kaldfjord skole er blant

de mest fornøyde i Tromsø kommune.

SIDE 6-7

Portrettet

Erik Smith-Meyer er ny kulturhussjef.

Møt ham i portrettet.

SIDE 14-15

Eksemplarisk

samarbeidsvilje

Elevene ved Gyllenborg skole er

glade for at rehabiliteringsarbeidet

på skolen snart er helt ferdig.

SIDE 8-9


LEDER

Gull-teamet

Emma blir

oppsagt

«Det er lov å feile, men det er ikke

lov å miste trua». Dette er et sitat

som hotellsjef Petter Stordalen ofte

bruker, og denne gangen velger jeg

å bruke det i forbindelse med vår digitale

assistent Emma på vårt nettsted

www.tromso.kommune.no.

For to år siden lanserte vi Emma, en

digital assistent, som innbyggerne

kan bruke til å få svar på spørsmål de

lurer på. Emma har jobbet 24 timer i

døgnet, året rundt uten ferie. Hun har

besvart mange spørsmål, men også

slitt med mange av spørsmålene, fordi

hun ikke har nok kunnskap om Tromsø

kommune.

Hele tiden har vi vært klar på at Emma

er ansatt på prøvetid fram til 28. mars

2011. Nå er avgjørelsen tatt: Vi forlenger

ikke prøvetiden. Med andre ord blir

Emma «sagt opp» og fjernet fra vårt

nettsted. Hun skal erstattes med en

chat (nettsamtale), der innbyggerne

kan få direkte svar fra våre dyktige

ansatte på Servicetorget. De jobber

ikke døgnet rundt, men er veldig på i

arbeidstiden.

Vi har prøvd, men feilet nok litt siden

Emma ikke ble like mye brukt som

forventet. Vi klarte heller ikke gjøre

Emma like klok som vi hadde håpet

på. Likevel har vi ikke mistet troen på

innovative løsninger. Tromsø kommune

skal alltid tenke nye kanaler i

kommunikasjonen med innbyggerne,

og vi skal forsøke å være så tilgjengelig

som mulig.

Morgan Lillegård

Ansvarlig redaktør

– Vi jobber på én plass, og forflytter oss ikke fra plass til plass, som andre vaskere ofte må gjøre. Dette gir oss stolthet og trygghet,

Ratchaba Johansen og Karen Engum.

Ansvarlig redaktør: Morgan Lillegård

Redaktør: Eva Meyer Hanssen

Redaksjon: Informasjonstjenesten og

Mediateam Reklame, avd. Tromsø

Produksjon:

Trykk: Nr1Trykk as

Neste utgivelse er planlagt til

6. mai 2011.

Tips må være inne før 8. april.

Kontakt oss på e-post:

innblikk@tromso.kommune.no

Ta også kontakt med Informasjonstjenesten

om du har saker til

intranett eller internett

www.tromso.kommune.no

2 Innblikk Februar 2011

Alle skryter av renholderne på Kroken

sykehjem. Hemmeligheten deres ligger

i gullende rene gulv.

Gull-teamet er en internasjonal gjeng:

Robert Corrigan kommer fra Skottland,

Ratchaba Johansen og Ratchanee

Thongplap er begge fra Thailand,

mens Karen Engum er vaskekte

tromsøværing. Alle er ansatt i Fagrent,

og til sammen har de over 30 års

erfaring med renhold på Kroken sykehjem.

– Det vises veldig godt når gulvene

er rene. Hvis et gulv er skittent, så kan

du ofte regne med at resten av rommet

er temmelig ille. Derfor er polering og

vedlikehold av gulv viktig, og ikke minst

så blir det lettere for oss å vaske i hverdagen,

forteller Corrigan og får støtte

av sin kollega Engum.

– Grunnarbeidet og gode rutiner er

helt avgjørende for at vi skal få det rent

og ordentlig.

Fornøyd

Administrasjonskonsulent på Kroken

sykehjem, Jorunn Amundsen, forteller

om andre enheter i kommunen som er

misunnelig på dem.

– Jeg får stadig høre av andre at det

er på Kroken de skulle ha vært. Våre

vaskere er flinke og oppegående folk,

noe som betyr mye for pasientene våre.

Én gang i året har vi rundvask, da får vi

alltid tilbakemelding på at det daglige

vedlikeholdet hos oss er utmerket.

Hun forteller videre at alle ansatte på

Kroken sykehjem er nøye med å ta vare

på arbeidsplassen sin.

– Vi passer på å ikke dra stoler og


Hverdagsheltene

Karen Engum

har tatt sin tørn

på vaskeriet.

TIPS

Kjenner du en hverdagshelt

i Tromsø kommune?

Send oss et tips!

sier Robert Corrigan sammen med sine kolleger fra venstre Ratchanee Thongplap,

Robert Corrigan og Ratchanee Thongplap rengjør ett av hele 70 pasientrom på

Kroken sykehjem.

– Altså, vi er ikke

Super-People - vi

gjør bare så godt

vi kan, men når

jeg kjøper meg en

fredagspils, så føler

jeg at den er fortjent,

ler Corrigan.

bord over gulvet slik at poleringen blir

ødelagt, og vi løfter alltid stoler og bord

opp fra gulvet når vi flytter på dem, sier

Amundsen.

– Hvis det er et problem av ett eller

annet slag, så fikser vi det. Vi vet hele

tiden hva som må prioriteres på huset

– et område kan bare stå uvasket opptil

tre dager, forsikrer Corrigan.

Hygiene

Til sammen har de fire renholderne

ansvaret for 3500 kvadratmeter, fordelt

på tre etasjer og fem forskjellige

avdelinger. Dette utgjør 70 pasientrom,

fem kjøkken, fem stuer, kontorer,

resepsjon, inngangsparti, dagsenter og

vaskerom. I tillegg drifter de et vaskeri

med tre vaskemaskiner og tørketromler.

– Hvorfor er det viktig med god vask?

– Det handler om helse og hygiene,

svarer Engum og opplyser om at de har

hele 76 pasienter og cirka 23 ansatte.

– På et sykehjem må vi være ekstra

nøye, med tanke på smittefare. Vi er

nøye med detaljer som dørhåndtak og

vindusvridere, sier Engum.

Motivasjon

– Hvordan er det å få så mye skryt for

at dere gjør et godt arbeid?

– Det er bra at noen legger merke

til at vi gjør en viktig jobb, spesielt de

gangene vi får skryt fra pasientene. Det

gir oss god motivasjon, men vi blir jo litt

flau av all skrytet da, for vi gjør jo bare

jobben vår, sier Engum.

– Vi er fire gode arbeidskolleger, som

kjenner rutinene her på huset veldig

godt. Altså, vi er ikke Super-People - vi

gjør bare så godt vi kan, men når jeg

kjøper meg en fredagspils, så føler jeg

at den er fortjent, ler Corrigan.

Tekst og foto: Roy-Morten Østerbøl

Februar 2011 Innblikk 3


aktuelt

Internasjonalt oppdrag

I fjor høst dro brannkonstabel Håvard

Malmedal fra Tromsø til Pakistan som frivillig.

Oppdraget var å bygge opp en leir for FNs

hjelpearbeidere.

I juli 2010 startet et kraftig monsunregn

nordvest i Pakistan som raskt ble den

største nedbørsmengden i området på

80 år. I august uttalte statssekretær

Ingrid Fiskaa at situasjonen i Pakistan

var kritisk for mer enn seks millioner

mennesker som trengte mat og rent

vann.

I Tromsø satt Håvard Malmedal og

fulgte med på katastrofen i media. Som

medlem av Norwegian Support Team

(NST), en gruppe frivillige som inngår

i en internasjonal beredskapsstyrke,

hadde han allerede begynt å forberede

seg mentalt på at han skulle reise til

Pakistan.

– Jeg forberedte kona og arbeidsgiver,

og så gikk jeg for å ta alle

vaksinene jeg trengte. Som frivillig

i NST er det mitt eget ansvar å oppdatere

helsekortet mitt og skaffe alle de

nødvendige papirene, sier Malmedal,

brannkonstabel ved Brann og redning

i Tromsø kommune.

Malmedal ble oppringt av NST og dro

rett til brannstasjonen og informerte

enhetsleder Nils Ove Sollid om forespørselen

om å reise ut. Da Malmedal

ble med i NST leverte han en permi-

sjonssøknad til Sollid, hvor Direktoratet

for samfunnssikkerhet og beredskap

og Justisdepartementet anbefaler at

medlemmene får innvilget permisjon

til å dra ut.

– Nils Ove aksepterte betingelsene

om at jeg kan reise ut hvor som helst,

når som helst. Dét er veldig generøst!

I forbindelse med turen til Pakistan var

det en brannmann i Sauda som sa opp

sin stilling i kommunen fordi han ikke

fikk permisjon til å dra. Vi har jo ikke

krav om å få fri, så vi er avhengige av

at arbeidsgiver er positiv til denne type

arbeid, og det har Tromsø kommune

vært hele tiden.

10. september i fjor reiste tre medlemmer

av NST til Pakistan, sammen

med 18 andre frivillige fra Sverige, Finland,

Danmark, Tyskland og Estland,

for å delta i etablering og drift av en

innkvarteringsleir for hjelpearbeidere i

byen Sukkur i Sindh-provinsen nord i

Pakistan. Håvard Malmedal var ansvarlig

for å sette opp leiren, og ble der i

seks uker.

– Arbeidet var særdeles krevende

på grunn av sikkerhetsutfordringene,

varmen, kompleksiteten i arbeidsoppgavene

og selvfølgelig store utfordringer

knyttet til samarbeidet med lokale

ressurser og forsyning.

Men etter cirka fjorten dagers hardt

arbeid var leiren stablet på beina.

Vannforsyning og strøm var på plass,

toalett var gravd ut og innkjøp av lokal

mat til kokkene var i gang. Endelig

kunne vi flytte i fra vårt midlertidige

bosted og inn i leiren.

Malmedal påpeker at det er spesielt

viktig at brannfolk reiser ut på slike oppdrag,

fordi de passer så godt til omstendighetene

som møter dem.

– Brannfolk er vant til høyt arbeidspress,

til stort psykisk press og de har

en veldig bred kompetanse i forhold til

alt som har med praktisk arbeid å gjøre.

Som brannmann må man kunne litt om

mekaniske ting, om bygg, om strøm,

om rør og så videre.

Håvard Malmedal

har erfaring med

utenlandsoppdrag

i Libanon fra

Forsvaret, og har

senere vært ute i

etterkant av

tsunamien på

Sumatra i 2005 og

jordskjelvet i Kashmir

to år senere.

Nils Ove Sollid sier at norske

myndigheter ønsker at landets brannvesen

skal avgi sine spesialister til

internasjonal tjeneste når det er behov

for det.

– Som brannsjef kan man tenke at

hvis man avgir sine egne brannfolk så

skaper man bare problemer med turnus

og ekstravakter, men hvis man løfter

blikket litt så ser man at det er en viktig

oppgave å hjelpe mennesker i krise. I

tillegg så kan brannfolk som reiser ut

være en inspirasjonskilde for andre når

de kommer tilbake, samtidig som de

tar med seg hjem ny kompetanse som

vi har bruk for i vårt lokale arbeid her i

Tromsø, sier Sollid.

Tekst: Frank Lande

Foto: Privat

Leiren i Sukkur

ble stablet på

beina i løpet av

to uker. Under

bakken i nordre

del av leiren er

det begravd en

container som

skal fungere

som bomberom

dersom leiren

blir angrepet.

Sandbeholderne

på sørsiden skal

beskytte mot

bomber som

detoneres

på gata

utenfor leiren.

4 Innblikk Februar 2011


Bank. Finansiering. Og deg.

Bank. Finansiering. Og deg.

Yaris S-Edition fra kr 211.600,-*

Nå inkl 3 år/50 000 km fri service

Kvalitet ser bra ut.

Bank. Finansiering. Og deg.

Utstyrspakke Yaris S-Edition

kampanjepris 6 500,-

Verdi kr 28 000,-

Kampanjerente 3,95%

• Aluminiumsfelger

• Tåkelys foran

• Bluetooth

• Perforert skinnratt

• Vinterdekk på

aluminiumsfelger

Auris fra kr 251 900,-*

Fra 1. januar 2011 innfrte vi 5 år/160 000 km garanti på alle nye iler. es mer på toyota.no

3 år/50 000 km fri service & vinterhjul**

Verdi kr 21 000,-

Kampanjerente 3,95%**

Avensis NaviTech Pluss

Kampanjepris 3 900,-

Verdi kr 3 000,-

Avensis NaviTech Pluss

fra kr 32.200,-*

• Navigasjon med stor

erringsskjerm

• USB og S inngang i front

• Ryggekamera

• Titanfarget senterkonsoll

• rke ruter ak på stv.

• 1 aluminiumsfelger sommer

• 16 aluminiumsfelger vinter

Kampanjerente 3,95%

*Inkl frakt-, lev. og reg.omk. kr -. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Avensis 2.0 D-4D: fra 0,53 l/mil, fra 139 g/km, fra 0,151 g/km. Avensis 1.6 VVT-i: fra 0,65 l/mil, fra 152 g/km, fra 0,010 g/km. Auris 1.4 D-4D: fra 0,43 l/mil, fra 114 g/km, fra 0,141 g/km. Auris

1.33 VVT-i: fra 0,59 l/mil, fra 136 g/km, fra 0,025 g/km. Yaris 1.4 D-4D: fra 0,42 l/mil, fra 110 g/km, fra 0,110 g/km. Yaris 1.0 VVT-i: fra 0,50 l/mil, fra 118 g/km, fra 0,016 g/km. **Gjelder ikke Auris HSD. Avbildede modeller kan ha ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil.

arila Troms AS, Skattøraveien 44, 9291 Tromsø - 6 98 00

arila Troms AS, arosseriavd., Hansjordnesgata 1, 9009 Tromsø - 61 29 00

.harila.no

pent: man-ons 030-100, tors 030-1900, fred 030-1600, lør 1100-1400

Februar 2011 Innblikk 5


medarbeiderundersøkelsen

Vi-skolen

– Hvis man trives på jobb og det er et godt arbeidsmiljø, så vil det få ringvirkninger ut i alle ledd, sier tillitsvalgt Øystein Antonsen. Fra venstre tillitsvalgt Øystein Antonsen, fag

Medarbeiderundersøkelsen viser at de

ansatte i Tromsø kommune er stolte av

arbeidsplassene sine. Spesielt fornøyde

er de på Kaldfjord skole.

Samlet på enhetslederens kontor

sitter rektoren selv, Elisabeth Helgaas,

sammen med fagleder Linda Elisabeth

Hansen, verneombud Line Berg og

tillitsvalgt Øystein Antonsen.

– Jeg føler jeg må si at da de

ansatte svarte på medarbeiderundersøkelsen,

så var det ikke med meg som

enhetsleder, sier Helgaas, som var

fagleder inntil 15. november 2010, da

6 Innblikk Februar 2011

hun overtok som enhetsleder etter Erik

Strand.

– Nei, du skal ikke ha skylda for den,

sier Øystein Antonsen og flirer.

– Nei, jeg har ikke vært rektor så

lenge, sier Helgaas.

– Lenge nok, kommer det kjapt

og spøkefullt fra den nye faglederen,

Linda Elisabeth Hansen, til alles fornøyelse.

Stolthet

Det blir mye fliring når disse fire skal

forklare hvorfor de er så fornøyde

med arbeidsplassen sin. Medarbeiderundersøkelsen

spør blant annet

om fysiske arbeidsforhold, trivsel og

samarbeid med kolleger.

– Vi har generelt gode svar i forhold

til resten av Tromsø kommune, men

jeg synes det er ekstra hyggelig at vi

har svart så positivt på spørsmålene

om stolthet over arbeidsplassen, sier

Helgaas, som forteller at bortsett fra én

ansatt som rangerte sin stolthetsfølelse

med terningkast 4, så har alle andre

krysset av på enten 5 eller 6.

– Hvorfor er dere så fornøyde?

Vi er ikke opptatt

av hvem som er

hvem, noe som

ikke er tilfeldig,

men noe vi har

jobbet bevisst med.

Vi kaller oss en

Vi-skole.


Lik oppfølging for alle

Arbeidsmiljøtjenesten skal bistå arbeidsgiver, arbeidstaker,

vernetjenesten og arbeidsmiljøutvalget med å skape trygge

og helsefremmende arbeidsplasser.

Tromsø kommunes egen bedriftshelsetjeneste,

Arbeidsmiljøtjenesten

(AMT) ble etablert 1. januar. Bakgrunnen

for etableringen var anbefalinger

fra et partsammensatt utvalg som i

2008 jobbet med arbeidsmiljøutfordringer,

samt at bransjeforskriftene,

som bestemmer hvem som skal være

tilknyttet bedriftshelsetjeneste, ble

gjeldende for skoler, barnehager og

helse, pleie og omsorg.

– For kommunens del innebærer

det en økning i antallet ansatte som

er lovpålagt tilknytning til bedriftshelsetjeneste

fra cirka 500 ansatte

til rundt 4000, sier Paul Martin Hansen,

fysioterapeut og faglig leder i

Arbeidsmiljøtjenesten.

– Det er et ønske om at alle ansatte

i Tromsø kommune skal være tilknyttet

AMT, derfor har rådmannen

bestemt at tjenesten skal gjelde

også for alle kommunens rundt 6000

ansatte.

Organisasjonsplan

I etableringsfasen har et partsammensatt

utvalg utarbeidet en organisasjonsplan,

som har vært ute til

høring blant fagforeninger og enheter.

Arbeidsmiljøutvalget har gitt anbefalinger

om opprettelse og bemanning.

– Vi jobber nå med å få bemannet

arbeidsmiljøtjenesten. Vi er i gang

med å rekruttere til en jordmorstilling

og en legestilling, og skal i tillegg ha

en ergonom og enda en person med

kompetanse innenfor psykososialt og

organisatorisk arbeidsmiljø.

I dag er det fire ansatte, men

når AMT er fulltallig så vil de være

dobbelt så mange.

– Nå er vi to fysioterapeuter, en

yrkeshygieniker og en med kompetanse

innenfor organisatorisk og psykososialt

arbeidsmiljø, sier Hansen.

Godkjent før 2013

Det er krav til godkjenning av en

bedriftshelsetjeneste, og man må

søke Arbeidstilsynet om godkjenning.

Hovedkravene til godkjenningen er

at man har kompetanse innen fagfeltene

ergonomi, yrkeshygiene, medisin/arbeidshelse,

samt psykososialt

og organisatorisk arbeidsmiljø.

– Innen 2013 skal vi være godkjent

bedriftshelsetjeneste. Vi søker om

godkjenning til Arbeidstilsynet nå, og

håper å få ansatt en lege raskt slik at

vi dekker alle kompetansekravene til

å bli godkjent innen 2013. Når vi er

fulltallige, så vil vi være åtte personer

som jobber her.

Tekst og foto: Frank Lande

leder Linda Elisabeth Hansen, verneombud Line Berg og bakerst Elisabeth Helgaas.

Arbeidsmiljøtjenesten: Fra venstre: Silvia Reinholdtsen (konsulent/fysioterapeut),

Beate Mortensen (kompetanse på organisatorisk og psykososialt

arbeidsmiljø), Kjell B. Amundsen (yrkeshygieniker) og Paul Martin Hansen

(fysioterapeut og fagleder).

– Vi har veldig godt humør her på

skolen, og så er det veldig få grenser

mellom ulike arbeidsgrupper. Vi er ikke

opptatt av hvem som er hvem, noe som

ikke er tilfeldig, men noe vi har jobbet

bevisst med. Vi kaller oss en Vi-skole,

sier Line Berg, verneombud i HMSgruppa.

– Vi-begrepet er viktig. Mange tror at

en skole består av lærere og enhetsledere,

men vi har jo også renholdere,

de som jobber på SFO, assistenter,

vaktmester og vi synes det er viktig at

alle er like godt inkludert i arbeidsmiljøet

og at alle deltar og bidrar på fellesarrangementer,

sier Øystein Antonsen,

tillitsvalgt og medlem i HMS-gruppa.

– Jeg tror alle her føler at de gjør en

viktig jobb, og det er et puslespill hvor

alle brikkene må være på plass for at

ting skal fungere, sier Helgaas.

Sosialt lim

Kaldfjord skole har høyt oppmøte på

sosiale aktiviteter.

– Vi har lyst til å være sammen, og

forsøker å finne på morsomme ting å

gjøre. Neste uke skal vi for eksempel

på skøytebanen og ramle på isen, sier

Antonsen.

– Vi har også en personalgruppe

hvor alle ansatte er inndelt i en gruppe,

enten «høst», «vinter» eller «vår».

Gruppa går da sammen i hemmelighet

og planlegger et arrangement, og så

får de gjerne litt økonomisk støtte fra

ledelsen til å gjennomføre det. Vi har

vært på lavvotur med rebusløp, på

aketur og så hadde vi en innebandyturnering.

Vi har også en slags strikkeklubb,

hvor formålet er å møtes hjemme

hos hverandre noen ganger og drikke

kaffe og flire litt, sier Berg.

– Det som blir spennende for oss

nå, er at det plutselig kommer en

del utskiftninger av personale. Vi har

vært en veldig stabil personalgruppe

her, men nå kommer det til noen nye

lærere. Da har vi en fadderordning for

å ivareta de nye, sier Antonsen.

– Ingen er redde for å brette opp

ermene og ta i et tak her, og dét er

veldig viktig, sier Helgaas.

– Ja, det er dét vi mener med

vi-skolen, sier Hansen.

– Sånn som hun ene kontordama her

ute, hun skal ikke ha noe for å ta over

undervisningen av en klasse hvis det

trengs, sier Berg.

– Neida, og jeg trodde jo i flere år at

hun var rektor her, sier Antonsen.

Tekst: Frank Lande

Foto: Marius Fiskum

Februar 2011 Innblikk 7


aktuelt

Et skoleeksem

Alle vinduene

har nå doble glass

etter dagens

standard.

– De gamle

vinduene var fra

60-tallet og bare

ett-lags. Det

ligger et enormt

sparingspotensial i

å skifte ut vinduer,

forteller Frank

Abrahamsen og

Birgitte Ryvoll.

Gyllenborg skole viste eksemplarisk

samarbeidsvilje da svake bærebjelker

ble oppdaget i forbindelse med tak- og

fasaderehabilitering.

En ny røykluke ble laget for trappetaket

i nordre fløy. – Nå vil Gyllenborg holde

seg fin i 100 år fremover, smiler vaktmester

Frank Hansen.

– Stab, elever, lærere og foreldre viste

stor forståelse for arbeidet som måtte

gjøres. De fortjener stor honnør for

løsningsvilje og samarbeidsevne, sier

driftssjef Frank Abrahamsen

Rehabiliteringsarbeidet ble startet

med hensyn til barneskolens sikkerhet.

Murpuss og takstein sto i fare for å falle

ned og kunne i verste fall skade noen.

Under utskiftningen av ett av vinduene

i tredje etasje i nordre fløy ble noe helt

uventet avdekket – bærebjelken som lå

rett over vinduet var i svak forfatning og

hadde begynt å ruste.

– Signalene var så tydelige at vi bare

var nødt å gjøre noe. Dårlig isolering i

overgangen yttervegg og tak, har sannsynligvis

i løpet av årene utsatt bjelken

for både kondens og fuktskader, forteller

Abrahamsen.

Omfattende problem

Siden selve bærekonstruksjonen lå

over vinduet med lite feste på sidene,

var det ikke bare å flytte bjelken uten at

trykket ble for stort på sidene. Dessuten

forplantet problemet seg nedover

etasjene. Og ikke nok med det:

Søylene i veggene var svake på begge

sider av nordre fløy.

– Vi måtte leie inn spesialister på

området. Det første som måtte gjøres

var å fordele kreftene rundt vinduene

på en ordentlig måte, før noen av

bjelkene ble skiftet ut. Bare det var et

tidkrevende og vanskelig arbeid. Til

sammen måtte ti søyler utbedres, og

vi kunne ikke rive mer enn én søyle om

gangen, forteller Abrahamsen.

– Dette problemet kunne blitt stående

i mange år fremover, uten at vi

hadde visst noe om det. På en måte

var det godt at vi oppdaget dette nå,

slik at vi kunne utføre reparasjonene

på en sikker og forsvarlig måte, sier

Beate Németh, eiendomssjef.

Ekstra kostnader

I utgangspunktet ble det satt av 17

millioner til rehabiliteringsarbeidet, men

på grunn av søyleproblematikken så

gikk kostnaden opp med omtrent tre

millioner. Prislappen på arbeidet ble

dermed totalt på cirka 20 millioner.

– Dessverre gikk dette utover

skolens arbeid, men vi var bare nødt å

gjøre det på denne måten på grunn av

skolens sikkerhet og trygghet. Vi kan

ikke spare på noe når det går på sikkerheten

løs. Jeg er glad og takknemlig for

– Hele tak- og fasaderehabiliteringen er

gjort i samråd med fylkeskommunens

kulturvernavdeling. Vi er veldig fornøyde

med at det opprinnelige utseendet på

skolen har blitt ivaretatt. Gyllenborg

skole er tross alt et signalbygg i Tromsø,

sier Beate Németh.

at vi har møtt forståelse fra alle parter

om dette, sier Németh.

Rehabiliteringsarbeidet har ført til

generelle oppgraderinger av skolen:

Alle vinduene er byttet ut til moderne

standard. Taket har blitt etterisolert,

fått nye takstein, taklektere og pipebeslag.

Ornamenter er fikset i overgangen

mellom yttervegg og tak, mens en

del kledninger og gulvbelegg har blitt

skiftet ut innvendig i nordre fløy.

Tekst og foto: Roy-Morten Østerbøl

8 Innblikk Februar 2011


pel

4 Beta-elevene

Storm Espolin

Andersen og Eva

Marie Hallen har

ikke noe i mot å

teste ut nye vinduskarmer

midt i en

travel mattetime.

Elevrådsrepresentantene på Gyllenborg skole jubler for at rehabiliteringsarbeidet

snart er helt ferdig. Sittende fra venstre: Magnus Børvik (7b), Emma Bøckmann

(7b), Eva Marie Hallen (4b), Tuva Nergård Nilssen (7a) og Storm Espolin Andersen

(4b). Stående fra venstre: Johannes Holmen (5a), Vebjørn Amundsen-Krane (5b),

Kine Kai Moe Holthe (5a), Hege Baardsgaard (5b) og Henrik Kavli (7a). Bakerst fra

venstre: Driftssjef Frank Abrahamsen, prosjektleder i eiendom Birgitte Ryvoll og

rektor på Gyllenborg skole Jill Solheim Nilsen.

Sunn flytting

Kunstskolen satser på mange

kunstneriske helbredelser fremover,

for de har flyttet til det tidligere

hospitalet Kysten.

Det var i fjor høst at Kunstskolen flyttet fra Kunstforeningen

i Muségata til fylkeskultursenteret Kysten ved

Strandveien. Med inngang på sørsiden av bygget,

har de nå kombinert tegne- og maleverksted samt

animasjons- og fotostudio i det som tidligere var kafé.

– Å gi et godt tilbud til barn og unge i Tromsø er

hovedsatsningen vår. I prinsippet skal vi kunne ta

i mot alle, men i praksis var dette vanskelig på et

loft i fjerde etasje uten heis. De med fysiske handikap

ble rett og slett ekskludert, forteller Hilde Renee

Opdal, leder for Kunstskolen – fagsenter for visuelle

kunstfag.

Ett sted

Kunstskolens keramikk- og tekstil-verksted whadde

allerede tilholdssted på Kysten.

Kunstskolen tilbyr undervising i tegning, maling, keramikk,

redesign/tekstil, animasjon og foto i nye lokaler

på Kysten. Fra venstre kunstner Marit Landsend og

leder Hilde Renee Opdal.

– Vi har hele tiden ønsket å være i ett bygg, ikke to.

Da blir det lettere å bygge opp ett sted, slik at folk ikke

er i tvil om hvem og hvor vi er, sier Opdal og beskriver

Kysten som et perfekt sted for dem.

– Her er det proppfullt av kunstneriske og kreative

mennesker. Dessuten hadde mange av våre ansatte

kontor eller verksted her fra før av.

Kafélook

Kunstskolen har beholdt kaféinteriøret i sitt nye lokale

med vilje.

– På den måten kan vi enkelt omgjøre lokalet til

å fungere for seminarer og kurs. Vi syns det gir en

uformell og åpen tone, sier Opdal.

– Hvordan har erfaringen vært så langt?

– Strålende. Brukere, ansatte og lærere er

kjempefornøyde med de nye lokalene. Spesielt er det

flott å være på gateplan, nå har vi skikkelig handikapinngang

og er dermed tilgjengelig for alle. Det passer

også bra i og med at vi har lyst å jobbe mer med

eldre, gjennom Den kulturelle spaserstokken, som

driver keramikkverkstedet.

Tekst og foto: Roy-Morten Østerbøl

Nysgjerrig på Kunstskolen?

Sjekk kunstskolen@tromso.kommune

Februar 2011 Innblikk 9


aktuelt

Langtidsvarsel

Tromsø kommune har lagt

en plan for å takle de varslede

omsorgsutfordringene som

for alvor vil komme til Tromsø

i 2024.

Rådgiver i Fag- og utviklingsenheten, Margrethe

Kristiansen, har et hefte på 36 sider foran seg

på bordet. På omslaget står det: Strategiplan for

rekruttering og kompetanse i pleie og omsorgstjenesten

2010 – 2030. Planen har vært ute til høring hos

fylkesmannen, UNN, UiT, Nav og andre, og er blitt

positivt mottatt også hos politikere og administrasjon.

– Tallene viser at befolkningen i aldersgruppa over

80 år, som er den gruppa som har størst behov for

pleie og omsorgstjenesten, øker dramatisk når man

kommer til år 2024, sier Kristiansen.

Forventet levealder blir stadig høyere i hele Norge.

Ettersom den eldre delen av befolkningen vokser, er

det stipulert behov for totalt 1105 nye årsverk i tjenesten

de neste 20 årene. Derimot vil det ikke være noen

tilsvarende vekst i den yngre delen av befolkningen.

– Dermed blir det et gap mellom behov for arbeidskraft

og tilgjengelig arbeidskraft. I tillegg har flere av

dagens ansatte en ganske høy gjennomsnittsalder,

så når vi nærmer oss 2024 vil mange gå av med pensjon,

noe som ytterligere øker behovet for å rekruttere

arbeidskraft.

Flere hender

Med færre helsearbeidere og flere omsorgstrengende

fram mot 2030, kreves tydelige strategier for

hvordan kommunen skal imøtekomme utfordringene.

– Planen inneholder sju strategiområder vi mener

det bør jobbes med for å sikre den nødvendige

kompetansen og rekrutteringen kommunen trenger

framover. For hvert strategiområde foreslår planen

en del tiltak og den skal revideres årlig for å gjøre

plass til nye tiltak.

Med mangel på arbeidskraft vil pleie- og omsorgstjenesten

havne i konkurranse med UNN og

andre aktører for å tiltrekke seg den tilgjengelige

kompetansen.

– Det er gjort en undersøkelse som viser at mange

nyutdannede sykepleiere ikke jobber som sykepleiere,

blant annet fordi de ikke får tilbud om fast

heltidsstilling. Vi kan derfor tiltrekke oss nyutdannet

kompetanse ved å tilby dem det de ønsker.

I tillegg til å oppsøke ferdig utdannede, skal

Atea AS

takker for trafikkavtale

på telefoni med

Tromsø kommune

Rådgiver i Fag- og utviklingsenheten, Margrethe Kristiansen, sier at virkningen av rekrutteringstiltakene vil ta tid.

– Derfor må vi tørre å handle i dag, og vente på den ønskede effekten.

kommunen også jobbe mot ungdom som fortsatt ikke

har tatt et yrkesvalg.

– Vi må presentere vår tjeneste som en attraktiv

arbeidsplass for ungdom. Alle profesjonsstudenter

skal jo ut i praksis, og Tromsø kommune ivaretar

årlig cirka 500 studenter, elever og lærlinger som er

inne i pleie- og omsorgstjenesten i praksis. Der har

vi utvilsomt en viktig rekrutteringsarena.

Velferdsteknologi

Framtidens pleietrengende vil være så mange at de

ikke vil kunne motta de samme helse- og velferdstjenestene

som på dagens nivå. Derfor har man

begynt å snakke om økt bruk av teknologi som

supplement og erstatning for «varme hender», blant

annet utvidet bruk av sensorer, trygghetsalarmer og

videoover-våkning.

– Målet med planen er at den skal være et arbeidsverktøy

for hvordan kommunen skal jobbe framover.

Det er to årsaker til at planen har et langsiktig

perspektiv: Den ene er at man må se såpass langt

fram for å se hva man egentlig trenger, og den

andre er at det tar minimum tre, fire år å utdanne

for eksempel en helsefagarbeider, vernepleier eller

sykepleier.

– Virkningen av tiltakene vil ta tid. Derfor må

vi tørre å handle i dag, og vente på den ønskede

effekten, sier Kristiansen.

Tekst og foto: Frank Lande

FAKTA

De sju strategiene

1) Rekruttering og stabilisering

2) Omdømmebygging

3) Kompetanseutvikling

4) Samhandling

5) Arbeidskraftressurser

6) IKT og velferdsteknologi

7) Ledelse

10 Innblikk Februar 2011


Hvorfor

er Blue Energy brosj

sjyren ditt

viktigs

gste verktøy?

De beste installatørene

vet allerede svaret

Blue Energy Inspirasjonsbrosjyre er nå

tilgjengelig. Bestill et eksemplar på

www.solarnorge.no/blueenergy

Elnr. 02 009 17

Din samarbeidspartner ved innleie av helsepersonell!

• Vi har rammeavtale med Tromsø kommune.

• Alle vi som jobber i administrasjonen er selv helsepersonell, noe som sikrer deg en faglig oppdatert samarbeidspartner.

• Våre ansatte er nøye vurdert ut i fra kvalifikasjoner og referanser. De er garantert kvalitetssikret opp mot SAFH.

Det skal være trygt å leie personell fra oss!

• Vi garanterer både dyktige og engasjerte medarbeidere, alltid klare til å gjøre en god innsats!

Du kan når som helst bestille din vikar på vår døgnåpne vakttelefon +47 23 05 55 55 eller kontakte oss på vikar@vacant.no

www.vacant.no +47 23 05 55 55 vikar@vacant.no

VacantTromsø Innblikk.pdf 10.02.2011 16:54:16

Vi er totalleverandør

■ Laboratorieprodukter

■ Tester og reagenser

■ Inkontinens

■ Sårbehandlingsprodukter

■ Diabetesprodukter

■ Stomiprodukter

■ Smittevern og beskyttelsesprodukter

■ Inventar

■ Førstehjelp

■ Anestesi- og intensivprodukter

■ Avfallsemballasje

■ Beklednings- og beskyttelsesprodukter

■ Dren, sonder og sug

■ Bind, strømper og støttebandasjer

■ Kateter og kateteriseringsprodukter

■ Hudpleie og personhygiene-produkter

■ Diagnostiske og behandlende instrumenter

■ Infusjons- og transfusjonsprodukter

■ Elektromedisinsk forbruksmateriell

■ Temperaturmålingsprodukter

■ Ernæringsprodukter

■ Instumenter, avdeling

■ Plaster og tape

■ Pleieprodukter

■ Sprøyter og kanyler

■ Suturmaskiner og -produkter

STarTproblemer?

www.vianor.no

baTTeri

fra kr

oljeSkifT

650,-

Gjelder ikke dette batteriet.

createurene.no

Helseservice engros AS

Postboks 114, 8455 Stokmarknes

T Fax 76 11 75 01

Netthandel: www.norengros.no

E-post: hs@norengros.no

Vianor Tromsø

Terminalgt 90, 9003 Tromsø

Tlf. 77 60 96 00

Februar 2011 Innblikk 11


aktuelt

Ønsker varme og livskraft

Omdømmeundersøkelsen

viste hvor

kommunen kan

forbedre seg. Et arbeid

som enhetslederne er

godt i gang med.

Den femte samlingen i LUP (Lederutviklingsprosjektet)

gikk av stabelen den

4. februar på Scandic Hotell, og der

var enhetslederne fra de forskjellige

kommunale enhetene samlet. Enhetslederne

er delt opp i grupper som

siden høsten 2009 har møttes jevnlig.

De har arbeidet med spørsmål som

etikk, arbeidsmiljø og omdømme. Etter

omdømmeundersøkelsen i november i

fjor har fokuset vært på erfaringene fra

undersøkelsen.

– Undersøkelsen viste at vi er for dårlige

på kommunikasjon og involvering,

og der skal vi bli bedre, sier Morgan

Lillegård, kommunikasjonssjef i Tromsø

kommune.

Gruppearbeid

De åtte medlemmene i Gruppe fem har

funnet seg til rette på Skarven møterom.

Etter å ha møttes hver måned i

over et år, er det lite sjenanse å spore

i gruppa. Det er høy trivselsfaktor, og

det diskuteres livlig. Det blir sagt ting

Enhetslederne i Gruppe fem samlet på Scandic Hotell. Fra venstre: Trond Lorntzsen,

Kvalsundskolen, Ann Bjørg Knutsen, Kvaløya barnehage, Roar Stangnes, boligkontoret,

Inger Synnøve Sætrum, Skittenelv skole og barnehage, John Pedersen,

Omsorgstjenesten Sørøya, Grethe Ollile, Storelva skole, Solrun Lilleby, Lunheim

skole og Helge Hartvigsen, Innfordring.

som: Hvordan får man enhetene til å

kommunisere bedre med hverandre?

Hvordan får man Vann og avløp til

å tenke på skolene som oss og ikke

dem? Viktigheten av struktur må ikke

glemmes.

Medlemmene i gruppa er enige om

at gruppearbeidet til å begynne med

hadde variabel suksess, men at det har

tatt seg opp i det siste.

– Arbeidet har fått en rød tråd

etter omdømmeundersøkelsen, sier

Helge Hartvigsen, enhetsleder, Innfordring.

Omdømmeplattform

Hver av de elleve gruppene har valgt

en representant fra sin gruppe. Denne

representanten skal delta i ei arbeidsgruppe

hvor de sammen skal utarbeide

en omdømmeplattform.

– Pilarene til plattformen er kvalitet,

involvering og informasjon. Hva innholdet

i selve plattformen skal være,

vil arbeidsgruppa finne ut av i løpet av

våren, sier Lillegård.

Tromsø kommunes visjon er å jobbe

sammen for et varmt og livskraftig

Tromsø, med kvalitet, involvering og

kommunikasjon i fokus.

– Jeg synes gruppene så langt har

gjort et veldig godt arbeid, sier Lillegård.

Tekst og foto: Ron Røstad

– Arbeidet har

fått en rød tråd

etter omdømmeundersøkelsen.

Innflyttingsfest

Langnes helsestasjon

har flyttet fra Jekta

handelspark til nye

og bedre lokaler ved

Langnesbakken.

– Her er stellebordene våre og der har

vi lekerommet.

Ledende helsesøster, May-Lis

Snarby, viser stolt fram sin nye arbeidsplass,

som hun deler med åtte helsesøstre

og to sekretærer. Fredag 10.

Kvaløyveien

Fiolvegen

Fiolvegen

Sjølundveien

Sildrevegen

Bregnevegen

Kløverveien

Langnesvegen

Simen Workinns veg

Langnes Søndre

Lyngvegen

Langnes helsestasjon ligger i Kløverveien

7 A, med avkjørsel fra Langnesveien.

12 Innblikk Februar 2011

Alvevegen

desember var det duket for en kort

åpningsseremoni i de nye lokalene,

etterfulgt av kake og kaffe.

Tok utgangspunkt i lokalet

Enhetsleder i Forebyggende helsetjenester,

Greta Jentoft, sier det var på

høy tid at Langnes helsestasjon flyttet.

– Vi har vært på utkikk etter nye lokaler

i årevis, men det er ikke så enkelt

å finne passende lokaler til en helsestasjon.

– Vi var her på befaring og så for

oss mange endringer vi ønsket å gjøre,

men det viste seg å bli for dyrt. Derfor

tok vi utgangspunkt i lokalet slik det var,

og jeg synes vi har klart å få det ganske

så bra til, sier Snarby.

1. etasje inneholder ekspedisjon,

venterom og kontorer. 2. etasje har et

stort landskapskontor som også kan

benyttes til å avholde kurs og møter. I

tillegg er det studentarbeidsplasser og

et hyggelig spiserom. Huset har også

lokaler i underetasjen på cirka 100 m2

som kanskje kan bli en framtidig åpen

barnehage for området, slik Stakkevollan

åpnet høsten 2010.

Midt i smørøyet

– Vi flyttet inn 1. juni 2010, og det har

vært en kjempeprosess. Vi leide en

flyttebil og med god hjelp fra blant

Enhetsleder Forebyggende helsetjenester Greta Jentoft (t.v.) og Ledende helsesøster

May-Lis Snarby i de nye lokalene under innflyttingsfesten 10. desember i

fjor.

andre Rune Karlsen i Eiendom flyttet

vi alt selv, sier Jentoft.

– Ja, personalet har vært fantastisk i

flytteprosessen, både med å pakke ned

det gamle kontoret i Langnes handelspark,

og flytte det hit og pakke ut igjen,

sier Snarby.

Helsestasjonen har endret sitt

befolkningsområde sørover til Fagereng

samtidig som Hamna-området er

gått over til Stakkevollan helsestasjon.

Av den grunn er nåværende plassering

av Langnes helsestasjon mer hensiktsmessig.

– Dette er en veldig god beliggenhet

for oss, midt i nedslagsfeltet vårt

i forhold til helsetjenester for skolene

i vårt distrikt og småbarnsfamiliers

boområde, sier Snarby.

Tekst og foto: Frank Lande


24

VVS24.com

ørleggertjenester

py a tette avløp

Tining av ør

Graving

T kontroll a ør

Nå 24.990,-

Døgnvakt

Tlf: 77 69 02 00

Sikker.

Rask. Effektiv.

Før 27.490,-

Oppvaskmaskinen “Hygiene”

– den perfekte beskyttelse mot infeksjoner.

inkl. frakt, eksl. mva.

Lemminkäinen Norge AS

er totalleverandør av

asfalt, pukk og grus

til Tromsø kommune.

Skattøraveien 53

Postboks 3443

9276 Tromsø

Tlf. 77 60 82 20

www.lemminkainen.no

• Kort programtid 18 min.

• Redusert infeksjonsfare – skyller på 85 grader

• Rikelig med plass

• Barnesikring

• Enkel 1-knappsbetjening

Kontakt Fredrik Klausen i dag!

Tlf. 915 84 498, e-post: fredrik.klausen@jmhansen.no

Bestill alt du trenger på www.jmhansen.no/total

Tlf: 47 66 65 00

Grønnegata 53, Tromsø

Februar 2011 Innblikk 13


Portrett

Positivisten

Kulturhussjef Erik Smith-Meyer synes all motgang er bra. Enhver hindring

som slår deg midt i trynet, vil lede til noe positivt. Det gjelder bare å ikke mistet motet.

– Det jeg snakker om nå er visjoner

jeg har, men jeg vet fortsatt ikke

hvordan det vil bli i praksis. Jeg har jo

ikke gått rundt de fem siste årene og

tenkt på hva jeg skal gjøre når jeg blir

kulturhussjef. Det er dét jeg skal finne

ut av nå, sier Erik Smith-Meyer og

tenker seg om.

Den nye kulturhussjefen har nettopp

snakket om at han som kulturarbeider

synes det er veldig viktig å

ta vare på de kunstformene som ikke

er helt godkjent og etablert. Det er

nemlig «der det skapes ting», mens

alt det andre er repetisjoner av seg

selv eller en kopi av andre.

– Men det er forskjell på teori og

praksis. Foreløpig har jeg ingen

bastante meninger om hvordan ting

skal være.

– Tror du de bastante meningene

kommer?

– Neida. Jeg har lang nok erfaring

i kulturlivet til å vite at ting uansett

endrer seg etter hvert. Man kan

begynne med en idé om å lage noe

om penger, og så ender man opp

med å lage noe om campingvogner i

stedet. Det er sånn det skal være!

Vi møtes på Smith-Meyers kontor i

tredje etasje på kulturhuset, men han

vil heller sitte i et større rom lenger

nede i korridoren. Han tilbyr kaffe fra

maskinen.

– Faen, det er jo ikke kopper her,

sier han og leter bak en skapdør uten

å finne noen.

– Vi får bruke disse her, sier han

og fyller kaffe i bunnen av to 0,4 liters

ølglass i plast.

– Vær så god!

Helt siden Smith-Meyer ble innstilt

på førsteplass for stillingen som

kulturhussjef, har media spurt ham

om hvordan kulturhuset vil bli med

ham som sjef. Men han svarer ikke.

– Jeg prøver å si så lite som

overhodet mulig. Man må jo sette seg

inn i ting før man kan si noe om det.

Den første prioriteringen er å bli kjent

med dem som jobber her, og det

– Vi kan ikke

bare skumme

fløten og

fortsatt kalle oss

kulturbærere.

Vi må ta et

ansvar.

gigantiske huset på 6000 kvadratmeter

som vi skal fylle med innhold.

Huset har tre scener og et hav av

muligheter!

– Og nå skal du styre det på din

måte?

– Ja, jeg har jo mine måter å tenke

på, og det er ikke helt sikkert at de

måtene er forenelige med hvordan

ting er blitt gjort før. Slik er det jo

gjerne når man ansetter en ny

person: Enten ønsker man å videreføre

noe, eller å velte om på det som

har vært.

Som ung mann var Smith-Meyer

vokalist i pønkbandet Norgez Bank,

og skulle vel derfor være godt vant til

ideen om å «velte om på det som har

vært». Han husker godt ungdomshuset

Brygga, det som i dag er

studenthuset Driv.

– Vi spilte musikken vår, og de som

drev Brygga tok vår idealisme og

brukte den til sin fordel, sier han og

legger ut på et lengre resonnement

om at ungdom ikke har godt av å bli

styrt og «dullet med» av voksne.

Han har vært en slik ungdom – en

som ikke liker å bli dullet med av de

voksne – hele livet, men nå er han

blitt voksen. Jobben som kulturhussjef

er hans første faste stilling noen

sinne.

– Jeg har jobbet med mange

forskjellige ting i løpet av livet, alt fra

malerkunst til teater til film, både i

form av regi, skuespill og skriving.

Nå handler det om at jeg har lyst til

å se andre gjøre det samme. Jeg vil

støtte folk og gi dem muligheten til å

vise seg fram.

– Ligner jobben på det å være

regissør?

– Det er akkurat det samme

prinsippet her som når man lager

en film. Man skal få 10.000 ting til å

trekke i samme retning, mot et

felles mål. En regissør skal få ting til

å fungere, og da må man begynne på

bunnen og jobbe med de som skal få

det til å bli slik som du ønsker, enten

det er fotografen, skuespillerne, lydmannen

eller vær og vind. Alle må

spille på lag.

– Og hva er målet?

– Å lage verdens beste kulturhus!

Kan ikke dét være et godt ambisjonsnivå?

Vi skal fylle huset med kvalitet

hele året igjennom.

– Hva betyr «kvalitet» for deg?

– Ja, hva er kvalitet? Er kvalitet

det som alle har hørt om og som

alle vil se, eller er kvalitet noe som

kommer helt uventet, for eksempel en

videoinstallasjon, som rører deg? Jeg

tenker at begge deler er viktig, og at

de skal kombineres. Vi kan ikke bare

skumme fløten og fortsatt kalle oss

kulturbærere. Vi må ta et ansvar.

Vi snakker om kulturhusets oppgave

i byen, og snur det på hodet og

spør hva vi ville gått glipp av hvis vi

fjernet kulturhuset.

– Da ville vi tapt muligheten til å

oppleve ting som vi aldri har opplevd

før. Vi har heldigvis andre scener her

i byen, men vi trenger et kulturhus

som lever opp til navnet sitt. Dette

huset er stort nok til å romme alt som

rører seg i Tromsø. To ganger, tror

jeg.

– Hva slags sjef er du?

– Jeg tror nok at jeg er en sjef som

forlanger klare svar, og dét tror jeg er

en fordel for meg fordi jeg nå befinner

meg i et byråkratisk system. Prosesser

er bra, men en byråkratisk

prosess er ikke bestandig så veldig

bra, sier han og ler.

– Du får direkte svar når du stiller

meg et spørsmål, og jeg forlanger

direkte svar når jeg spør deg om noe.

Eller, jeg forlanger det ikke, men jeg

ønsker det.

– Hva er fordelen med å være

direkte?

– At ting skjer.

Kulturhuset er det første Smith-

Meyer tenker på når han våkner, og

det siste han tenker på før han

sovner.

– Ditt håndavtrykk vil ikke bli synlig i

programmet før i 2012?

– Nei, det er som å lage film – det

går flere år fra du begynner til det er

ferdig. Det er jeg vant til fra alt jeg har

gjort tidligere. Skal man lage noe bra

så må man være tålmodig. Jeg vet at

ting tar tid. Og så får man seg noen

på trynet, og dét er bare bra!

– Du virker positivt innstilt til

motgang?

Han flirer.

– Jeg har lært meg at alle

hindringer som stiller seg i veien for

deg er kjempebra. Det kommer alltid

noe positivt ut av det – man må bare

ikke miste motet. Ei hindring, hurra!

Haha!

Han leter etter et eksempel.

– Jeg har ikke mat i dag…

– … så bra?

– Hehe, nettopp! Hva skal jeg finne

på for å få stilt sulten min? Da er

det nyttig å mestre kunsten å tenke

kreativt.

For å sjekke om Smith-Meyer

virkelig mestrer kunsten å tenke

kreativt, ber vi han om å tenke livet

sitt som en film som han skal klippe

ned til en to minutter lang trailer.

Hvordan ser den ut? Smith-Meyer

sitter taus i nesten et helt minutt før

han begynner å skildre den:

– Jeg hører bråkete musikk og ser

meg selv som en person i full action

som løper mellom atelier, lydstudio,

klipperom, filmsett, teaterscener, en

som er helt turbo, sier han og trekker

pusten.

– Av og til så stopper jeg opp, og

spør meg selv hva jeg egentlig tenker.

De øyeblikkene er viktige i mitt liv. Alt

er veldig bråkete, og så stopper man

bare plutselig opp, forsøker å finne

ut hva det egentlig er man springer

sånn for. Hva er det jeg vil? Men så

er det ingen svar, og så bare løper

jeg videre. Jeg dyrker de øyeblikkene

der, og nå som jeg er blitt eldre, varer

de litt lengre. Jeg blir stående i ro litt

lengre enn jeg gjorde før. Av og til ser

jeg tilbake på han unge gutten som

fløy rundt omkring, sier han og vifter

med fingrene mens han lager

tilhørende svusje-lyder.

– Og så rusler jeg videre…

Tekt: Frank Lande

Foto: Arthur Arnesen

14 Innblikk Februar 2011


FAKTA

Navn: Erik Smith-Meyer

Alder: 45

Fra: Tromsø

Bakgrunn: Skuespiller,

regissør, dramatiker, musiker

Stilling: Kulturhussjef i

Tromsø

Februar 2011 Innblikk 15


aktuelt

Forbildet Søndre

Styrker vennskapsbånd

Quetzaltenango i Guatemala har siden 1999 vært

én av Tromsøs vennskapsbyer. Byene samarbeider

om prosjekter rettet mot kvinner og miljø.

Nylig kom en delegasjon fra byen til Tromsø.

Slike besøk er viktige for å pleie vennskapet,

og for å hjelpe samarbeidet

mellom de to byene som er vidt forskjellige

på så mange områder.

– De besøkende har fått et innblikk i

hvordan vi jobber og tenker, sier varaordfører

Gunhild Johansen som er

leder for Internasjonalt utvalg.

16 Innblikk Februar 2011

Urbefolkning

Quetzaltenango er Guatemalas nest

største by, med rundt 300.000 innbyggere.

Byen kalles også Xela, som er

mayabefolkningns navn på byen. Quetzaltenango

har en historie som går

tilbake flere hundre år før spanjolene

kom, og flertallet tilhører den opprinnelige

mayabefolkningen.

Tromsø er en av seks norske byer

som har en vennskapsby i Guatemala.

Disse deltar i et tre-årig prosjekt i regi

av MIC (Municipal International Cooperation),

et program for samarbeid

og partnerskap mellom norske og afri-

kanske, asiatiske og latinamerikanske

kommuner.

Kvinner i politikken

– Det er få kvinner i politikken i Guatemala.

Det er en utbredt oppfatning

at kvinner ikke skal drive med politikk,

og kvinnelige politikere kan møte

motstand og trakassering fra andre

politikere og sine egne ektefeller, sier

Johansen. Gjennom det kommunale

kvinnekontoret arrangeres det lederkurs

rettet mot kvinner som ønsker å

drive med politikk, i tillegg til et radioprogram

med samme formål.

– I kommunestyret i Quetzaltenango

har antallet kvinner gått opp fra én i fjor

til fem i år, sier Johansen.

Miljø

Renovasjonstjenester er nesten ikkeeksisterende

på landsbygda, og selv i

de sentrale byområdene er de ganske

dårlige.

– Vi har et prosjekt hvor tre pikeskoler

driver kildesortering av eget avfall.

Dette går til resirkulering og salg. På

denne måten lærer elevene om viktigheten

av å sortere avfall, i tillegg til at

de får inntekter. Fohåpentligvis vil de

også påvirke foreldre og besteforeldre,

sier Johansen.

Tekst: Ron Røstad

Foto: Svenn A. Nielsen


Tollbodgate 7

Helsedirektoratet lanserte nylig boka Lav terskel – høy kvalitet.

Her presenteres fire helsetiltak for mennesker med rusmiddelproblemer.

Først i rekken er Helsetjenesten ved Sosialmedisinsk

senter (SMS).

Med Helsetjenesten

SMS

har rusmiddelavhengige

i Tromsø et

alternativ til det

ordinære helsetilbudet

i

samfunnet.

Fra venstre

Bente Emaus

Pedersen, Inger

Hilde Trandem,

Hans-Peter

Johnsen og

Unni Lande.

I boka, med forord av helse- og

omsorgsminister Anne-Grete Strøm-

Erichsen, beskrives mangfoldet av

lavterskel helsetilbud i Norge. Helsetjenesten

SMS blir ofte brukt som et

eksempel til etterfølgelse for andre,

både i forhold til virksomhet, tjenester,

legetilbud, organisering og måloppnåelse.

– Helsedirektoratet sendte en journalist

til oss. Hun intervjuet oss ansatte og

to av brukerne våre. Vi fortalte henne

om våre erfaringer og opplevelser,

og hun deltok i ulike jobbsituasjoner,

sier prosjektleder og lege Inger Hilde

Trandem.

– Vi har bestilt inn en hel eske med

bøker som vi skal dele ut til våre samarbeidspartnere

i Tromsø-området. Tanken

er å spre kunnskap og informasjon,

spesielt til politikere og administrasjon.

De kjenner kanskje ikke til tilbudene

våre så godt, ler utviklingskonsulent

Hans-Peter Johnsen.

Sammensatt: Helsetjenesten SMS

består av forskjellige typer helsepersonell,

noe som er et gode for

brukerne og deres varierte behov.

–Vi har flere målgrupper, men hovedsakelig

jobber vi med tyngre rusmiddelbrukere.

Mye av jobben vår handler

om å dele ut diverse brukerutstyr, sårskift-

og stell, vaksinering og nødvendig

medisinering. Vi har flere som har

hjerte- og lungesykdommer, og hos

oss får de livsviktig medisin, forteller

Trandem.

Mange har også psykososiale

Representanter fra Tromsø kommune og Quetzaltenango i kommunestyresalen.

Fra venstre varaordfører Gunhild Johansen, ordfører Arild Hausberg,

varaordfører i Quetzaltenango Carlos Prado, kommunestyremedlem i Q. Maria

Rosario Cotì de Boj, leder av det kommunale kvinnekontoret i Q. Martha

Urquizù Godoy og Bård Jørgensen, direktør for OMM Martha Urquizù.

– Det må sies at

det er lite å bråke

om hos oss.

Vi har verken

penger eller A

og B preparater.

Og det vi har

dét får de.

problemer knyttet til en vanskelig og

problematisk livssituasjon.

– Det kan handle om utfordringer

med familie, barn, bolig, eller plager

som depresjon og angst. Rusmisbrukere

har ofte et mangfold av problemer,

og en viktig del av jobben vår er å

hjelpe dem videre i systemene, forteller

helsesøster Bente Emaus Pedersen.

Paradokset: Rusmiddelavhengige er

en gruppe som er vanskelig å utrede,

følge opp og få gjennomført behandling

på. Mange av sykdommene deres

relateres bare til rusen og defineres

ofte som abstinens. Men denne

pasientgruppen har generelt sett et

stort behov for helsetilbud – de er utsatt

for sykdommer og har høy dødelighet.

– Hvorfor går de ikke bare til vanlige

leger?

– Mange rusmisbrukere benytter seg

ikke av de tradisjonelle helsetilbudene

i samfunnet. De sliter med å komme

til avtalt tid, de mangler penger og så

videre. Vårt tilbud er et supplement til

det tradisjonelle, sier Johnsen.

Helsetjenesten kan ikke dekke alle

mulige helsebehov, men de er opptatt

av at brukerne deres får de tilbudene

de har krav på.

– Våre brukere har like stor rett til

spesialisthelsetjenester som alle andre.

Noen ganger må vi kanskje følge dem

til sykehuset hvis de skal innlegges. Vi

har også kjøpt røyk og Donald, slik at

opplevelsen ikke skal bli altfor traumatisk,

smiler Trandem.

Rusfrihet er ikke et krav hos Helsetjenesten

SMS. Grunnen er enkel:

Rusmiddelavhengige trenger helsehjelp

som alle andre.

–Vi er først og fremst en helsetjeneste,

selv om vi selvfølgelig samarbeider

med rustjenesten. Hvis noen

ønsker å bli rusfri, så kan vi hjelpe dem

med det. Hvis jeg for eksempel ser at

en har stygge sår, så nevner jeg for

vedkommende at det kanskje hadde

vært lurt å trappe ned på rusmengden.

Mange utenforstående syns det er rart,

men de fleste rusmiddelmisbrukere er

faktisk veldig opptatt av helsa si, forteller

Trandem.

– Helse er et greit emne for å komme

i kontakt med folk. Mange kommer hit

for å hente rent brukerutstyr, og det er

en fin inngangsport for oss til å prate

om generell helsetilstand. Derfor vil vi

helst at alle bare skal hente sprøyter

til seg selv, slik at vi kan følge med på

helsetilstanden over tid, sier Johnsen.

Fredelig: Helsetjenesten SMS har sjelden

problemer av noe slag på huset,

de er vant til å forholde seg til brukere

i ulike situasjoner.

– Vi har lite problemer med utagering

og aggresjon. Jeg har jobbet her i 16

år og aldri vært redd. Møter vi folk med

respekt, så går det bra av seg selv, forteller

sykepleier Unni Lande.

Lokalene er bygd slik at de ansatte

kan skjerme andre hvis det oppstår

vanskelige situasjoner.

– Hvis vi opplever sinne og frustrasjon,

så er det som oftest på grunn

av noe annet enn oss. Når personer

er tungt rusa eller er psykotiske, så

maser vi ikke på dem, da lar vi dem

heller være i fred, sier Trandem.

– Det må sies at det er lite å bråke

om hos oss. Vi har verken penger eller

A og B preparater. Og det vi har, dét får

de, understreker Johnsen.

Tekst og foto: Roy-Morten Østerbøl

FAKTA

Fakta om Helsetjenesten ved

Sosialmedisinsk senter (SMS)

Oppstart: 1997

Forankring: Allmennlegetjenesten

i Tromsø

Antall brukere i året: Cirka 350

Ansatte: Cirka ti årsverk

fordelt på to leger, tre

sykepleiere, to helsesøstre, to

sentermedarbeidere, en leder

og en utviklingskonsulent.

Tjenester: Allmennmedisin,

smitteforebygging, sårstell,

vaksinering, kvinnehelse,

prevensjon, ernæring,

tannhelse og utdeling av

brukerutstyr

Adresse: Søndre Tollbodgate 7,

Sentrum

Februar 2011 Innblikk 17


aktuelt

I høst gikk enhetsleder Lise Arntzen og inspektør Kent Johansen ut til alle foresatte, ansatte og elever med en undersøkelse som spør etter kun de positive aspektene

ved Stakkevollan skole.

Godfot-teorien

Stakkevollan skole har tatt til seg

en ny teori: I stedet for å fokusere på

det som fungerer dårlig, skal de bygge

enheten rundt det de er gode på.

– Alle skoler pleier å få lav svarprosent

fra foresatte på brukerundersøkelsen

og SFO-undersøkelsen, og de svarene

vi får handler kun om hva de synes er

for dårlig. Vi føler at vi har vært inni

en litt negativ sirkel, hvor vi ikke har

samarbeidet om å skape en god skole,

men brukt alle kreftene på å fikse det

som var galt fra i går. Nå ønsker vi å

snu den tankegangen, og heller tenke

positivt, sier enhetsleder ved Stakkevollan

skole, Lise Arntzen.

I høst gikk enhetsleder Lise Arntzen

og inspektør Kent Johansen ut til alle

foresatte, ansatte og elever med en litt

annerledes undersøkelse. Appreciative

Inquiry, eller Det verdsettende øyet på

norsk, stiller spørsmål som retter fokus

mot det som fungerer.

– Vi spør blant annet de foresatte:

Hva er det du som foresatt setter mest

pris på ved Stakkevollan skole, ved

klassen og i måten du blir møtt på

18 Innblikk Februar 2011

som foresatt? Metoden handler om å

fokusere på det vi vil ha mer av de

gangene vi lykkes best, sier Arntzen.

Enormt råmateriale

Alle nordøya-skolene var på kurs og

lærte om hvordan metoden ble tatt i

bruk i både bedrifter, skoler og barnehager.

– Den vanlige måten å gjøre utviklingsarbeid

på er å ta tak i det man

er dårlig på, men her handler det om

å spørre seg selv hva man er god til

og så dyrke dét. Det er litt som godfot-teorien

til fotballtreneren Nils Arne

Eggen. Hvis du er god til å skyte med

venstrefoten, så skal du fortsette å

trene på den heller enn å bli litt bedre

til å skyte med høyrefoten også. Det er

gjort undersøkelser som viser at den

måten å jobbe på faktisk gir bedre

resultater enn å forsøke å rette opp det

som fungerer dårligere, sier Johansen.

Ledelsen på Stakkevollan avholdt

foreldremøte for alle trinn i høst, og ga

undersøkelsen til de foresatte.

– Dette jobbet alle foreldrene med

i gruppearbeid, og vi sitter igjen med

et enormt råmateriale fra det arbeidet.

Vi har bearbeidet deler av det på en

kursdag, og svarene vi har fått er veldig

positive, sier Arntzen.

I stedet for å fokusere på problemene,

skal Stakkevollan rette blikket

mot det som fungerer godt og dermed

komme seg inn i en positiv spiral.

I stedet for å

fokusere på

problemene, skal

Stakkevollan rette

blikket mot det

som fungerer godt

og dermed komme

seg inn i en positiv

spiral.

– Vi er trygge på at en slik metode

vil ha stor overføringsverdi. Det viser

seg hos bedrifter som innfører en

slik tankegang, at når de får spredt

dette tankemønsteret ut i alle ledd av

organisasjonen så får det positive ringvirkninger

over hele linja, sier Arntzen.

Bedre selvbilde

Råmaterialet fra undersøkelsen skal

brukes når ledelsen jobber videre med

deres grunnverdier på skolen, og gjør

seg tanker om hva slags verdiplattform

de skal ha.

– Sammen med de foresatte skal vi

komme fram til noen verdier som skal

ligge til grunn hos oss, sier Arntzen.

Johansen mener at mye vil være

gjort om de klarer å gjøre noe med

enhetens selvbilde.

– Har man et godt selvbilde, så er

selvsagt forutsetningen for å gjøre det

bra mye større. Språket former virkeligheten,

og ved å hente fram de positive

formuleringene og tankene, så vil det

forhåpentligvis påvirke virkeligheten på

en positiv måte, sier Johansen.

Tekst og foto: Frank Lande


Februar 2011 Innblikk 19


aktuelt

Bedre flyt i tjenesten

Barnevernet har omorganisert enheten

og samler seg rundt sin nye visjon:

Sammen om barnet.

Barneverntjenesten samlet seg i formannskapssalen

på rådhuset til det

symmetriske tidspunktet 11.01.11

klokka 11:11 for å markere en ny start

for enheten.

– Vi er her for å feire og markere at

vi fra kl. 11:11 i dag går over til en ny

organisering av enheten. Etter at vi har

feiret med kake skal vi ta fatt på arbeidet

vårt med en ny og mer spesialisert

arbeidsfordeling. Vi har jobbet mye

internt allerede med å bytte plasser,

utarbeide rutiner og fordele saker, sa

Elizabeth Kræmer til de ansatte som

var samlet til markeringen.

– Flyt-prosjektet avvikles nå, og

i dette øyeblikk er det null barn i kø

på den gamle prioriteringslista som

tidligere har vært oppi nesten 200 barn.

Alle saker er fordelt, og dét er veldig

bra. Poenget med disse endringene er

å skape bedre flyt i tjenesten og unngå

flaskehalser mellom avdelingene. Dette

er det første steget i riktig retning, og

så tar vi resten etter hvert.

Hva skal barnet hete?

I omorganiseringen av barnevernet har

flere avdelinger fått nye navn. Avdeling

for undersøkelse og tiltak skal nå hete

mottak- og oppfølgingsavdelingen,

hvor det er opprettet et undersøkelsesteam,

et voldsteam og et adferdsteam.

Tiltaksavdelingen endrer ikke navn,

men spesialiserer arbeidet i et

småbarnsteam, barneteam og ungdomsteam,

i tillegg til det etablerte

flerkulturelle teamet.

Kræmer hentet opp et bilde av en

Rema 1000-butikk på lerretet.

– Tanken bak navneendringene er

slagordet til Rema 1000: Det enkle er

ofte det beste. Vi ønsker at navnene

på de ulike avdelingene skal være

lett forståelige og gjenkjennelige for

kommunens innbyggere og våre viktigste

samarbeidspartnere. Når vi prater

om småbarnsteamet så skjønner alle

at vi snakker om de små barna, og så

videre.

I tillegg til navneendringer innad i

enheten, skal de også samle seg under

én visjon.

– Når vi kommer inn i vår nye lokaler

om kort tid, så ser vi en plakat hvor det

– Tanken bak

navneendringene

er slagordet til

Rema 1000:

Det enkle er

ofte det beste.

står Barneverntjenesten, og så står det:

Sammen om barnet.

Mer brukervennlig

Wenche Berg Mathisen, leder for mottak-

og oppfølgingsavdelingen, sier at

de allerede ser positive resultater av

omorganiseringen.

– Vi har spesialisert avdelingen

basert på problemområde. Vi har fått

et eget voldsteam inn på avdelingen,

som skal ivareta voldssaker fra de

kommer inn og helt til de er ferdigbehandlet.

Dermed unngår vi skifte

av saksbehandler underveis, og får

ivaretatt barna og familien på en best

mulig måte.

Wenche Frystad har vært ansvarlig

for Flyt-prosjektet, og har jobbet med

den store ventelista som Barneverntjenesten

har hatt siden 2008.

– Det har vært både lærerikt og

spennende å arbeide med dette, og jeg

gleder meg over det gode resultatet.

Tekst og foto: Frank Lande

Barnevernet skal gå fra å være én stor enhet hvor alle jobber litt med alt, til en mer spesialisert enhet. – Vi håper at den nye strukturen vil oppleves som mer brukervennlig

både for de som får hjelp fra oss og for våre samarbeidspartnere, sier enhetsleder i Barneverntjenesten, Elizabeth Kræmer (t.h). Wenche Berg Mathisen (t.v.) og Wenche

Frydstad (i midten).

20 Innblikk Februar 2011


KOMMUNEN RUNDT

Tromsø kommunes

hederspris til Lisa Stokke

KAFFEPAUSEN

Foto: Mark Ledingham

Tromsø kommunes Hederspris

for 2010 ble i kommunestyremøtet

onsdag 26. januar tildelt

Lisa Stokke. Årets Hedersprisvinner

er sanger og skuespiller

– kjent fra både scene, CDinnspillinger

og film. Hun er fra

Tromsø, men har uten tvil – og

med største selvfølgelighet –

hele verden som scene.

Prisen går til en artist som var

kjent i England og verden for

øvrig, før hun for alvor ble kjent

i hjemlandet og hjembyen. Prisvinneren

er begavet, dyktig, allsidig,

målbevist, uredd – og alltid

beredt og imøtekommende.

En glad Lisa Stokke tar i mot

kommunens hederspris fra ordfører

Arild Hausberg.

Kerry Macallan (39) er opprinnelig

fra Skottland, og jobber på fjerde

året som hovedtillitsvalgt for

Fagforbundet med fokusområde

helse og omsorg. Hun er frikjøpt

fra sin avdelingslederstilling på

Sør-Tromsøya sykehjem.

Best og verst ved Tromsø kommune?

– Mangfoldigheten, det er inkluderende og

plass for alle. Det verste er at budsjettet gir

lite rom for driftsmessig handling og personlig

utvikling.

Julebord på Kafé 103

Hvorfor liker du å jobbe i kommunen?

– Jobben er spennende, variert, utfordrende,

irriterende og så er det masse hyggelige folk.

Onsdag 15. desember gikk julebordet på Kafé

103 av stabelen.

Ansatte fra Miljøarbeidertjenesten, Boligkontoret,

ACT-teamet og flere frivillige stilte

opp med høy sigarføring for å lage til fest for

kafeens gjester.

Ann Sofi Lillegård og Karin Jensen gjorde et

formidabelt forarbeid og ledet julebordet med

trygg hånd. Julebordet hadde cirka 100 gjester

og ble en formidabel suksess.

Det ble servert full julebordsmeny med påfølgende

dessertbord. Etter middagen bidro Boknakaran

med god musikk og Finn Arve Sørbøe

underholdt i kjent stil – høydepunktet var Ho

Magnhild.

Kafé 103 ønsker å takke alle som bidro til at

de fikk et uforglemmelig julebord!

Chatrine Markhus klargjør en juletallerken til servitørene Astrid

Johansen og Bjarte Hellebust.

Foto: David Nilsen, Rus- og psykiatritjenesten

Si en ting om din arbeidsplass som du

tror andre ikke vet?

– Vi har veldig godt humør og flirer utrolig

mye. Takhøyden er stor hos oss.

Du er rådmann for en dag,

hva gjør du?

– Da ville jeg ha innført helgetillegg fra

fredags ettermiddag, og økt lørdags- og

søndagstillegget. Vi har lenge hatt fokus på

helge- og deltidsproblematikken. Hadde vi

fått dette på plass, så kunne vi fått en positiv

effekt med tanke på rekruttering, og ikke minst

fått større kvalitet i tjenestene våre.

Hvordan tror du dine kolleger vil

beskrive deg?

– Energisk. Engasjert. Aktiv. Og ofte sulten.

Best på mat for eldre

Hvem i kommunen fortjener en rose?

– Alle de tillitsvalgte fra ulike foreninger i

Tromsø kommune. De gjør en fantastisk jobb

og vi vet at folk ikke står i kø for å ta slike verv.

Juryen har gjort et lykkelig valg. På bildet juryleder Ivar Villa, kjøkkensjef Linda

Pedersen Vik ved Heracleum bo- og servicesenter og Reidun Jørgensen fra

Heracleums Venner og jurymedlemmene Janicke Gurijordet og Odd H. Vanebo.

Foto: Elisabeth Johanne Strøm

Heracleum bo- og

servicesenter i

Tromsø er vinner av

Matomsorgsprisen

2011.

Juryen begrunner sitt

valg på denne måten:

«Et forbilledlig samlingssted

tuftet på matomsorg for senterets

beboere og aktive eldre

i Tromsø sentrum, ved å servere

nordnorsk husmannskost

365 dager i året»

Hvilken beskjed skulle du ønske du

fikk fra sjefen din i dag?

– Jeg er heldig: Jeg får masse

tilbakemeldinger på godt og vondt fra både

min leder Bjørn Willumsen i Fagforbundet og

personalsjef Wenche Bergmo.

Hva bør Innblikk skrive mer om?

– Ungdommene og lærlingene som

jobber i kommunen.

Noe mer på hjertet?

– Jeg har mye på hjertet. For tiden er jeg

opptatt av at Arbeidsmiljøutvalget skal bli mer

synlig og bidra mer til at Tromsø kommune blir

bedre. Vi har høyt fokus på arbeidsmiljø, IA

og mye mer. Dessuten gleder vi oss til et godt

samarbeid med rådmannen.

Tekst: eva.meyer.hanssen@tromso.kommune.no

Foto: Mark Ledingham

Februar 2011 Innblikk 21


KOMMUNEN RUNDT

Danset seg

til Arkhangelsk

Åtte flinke danseelever i alderen 13-14 år fra Kulturskolen besøkte

Arkhangelsk i Russland i slutten av januar. Til vanlig danser de

klassisk ballett og jazz på Kulturskolen, men i Arkhangelsk hadde

de en hel uke med danseutveksling.

– Vi opptrådte sammen med danseensemblet Drushba, samt

med to andre forestillinger. Vi har også deltatt i klasser sammen

med de russiske danserne og lært mye nytt om russisk folkedans,

sier avdelingsleder for dans ved Kulturskolen, Sally Parkinson.

eva.meyer.hanssen@tromso.kommune.no

Foto: Kulturskolen

Ny lavvo ved Kvaløya

hjemmetjeneste Foto Kvaløya hjemmetjeneste

Antall boliger for psykisk utviklingshemmede

og funksjonshemmede har vokst hurtig de

siste årene på Kvaløysletta. Mange av beboerne

ved Finnvik og Ryllikvegen har ønsket

seg en plass de kunne møtes utenom

boligene. Avdelingslederne for de aktuelle

boligene ble enige om å søke om miljømidler

fra kommunen, for eventuelt å kunne

realisere drømmen om en lavvo. Nå er

lavvoen på plass, med tilpasset inngangsparti

for rullestoler. Beliggenheten er fin med

nærhet til både sjø og skog.

– Vi har nå fått en flott trelavvo nær

fjæra nedenfor Ryllikvegen ved siden av

Karveslettbanen. Den er på 40 kvadratmeter

og har benker, en ovn vi kan koke

på, en spade og lykter, sier avdelingsleder

ved Ryllikveien, Gerd-Marit Nilsen.

Torsdag 30. desember ble den tatt i

bruk for første gang, med romjulstreff og

pølsefest for brukerne. Det var stor suksess,

og alle var veldig fornøyde med den nye

lavvoen.

Tekst:

eva.meyer.hanssen@tromso.kommune.no

Riving av

Kvamstykket barnehage

Kvamstykket barnehage rives nå ned

og det skal i løpet av et års tid bygges

opp en stor ny modellbarnehage

på tomta. Kvamstykket barnehage var

en av Tromsø kommunes eldste barnehager.

– Vemodig og spennende på samme

tid for både barn og personalet. En av

de ansatte har jobbet i dette bygget i

31 år! Det ligger mye historie i dette

huset, det har blant annet vært vandrehjem

før det ble barnehage på 60-tallet.

Barnehagen ble kommunal fra midten

av 70-tallet, sier Torunn Sandnes, fagansvarlig

i barnehagen.

Foto: Kvamstykket barnehage

Feiring på Vikran

Lørdag 4. desember feiret Vikran skole

sitt 40-årsjubileum og barnehagen sitt

20-årsjubileum. Rundt 140 personer møtte

fram til markeringa.

For 40 år siden ble skolene på Kraksletta og

Bentsjord slått sammen til én skolekrets, og nyskolen

på Vikran ble tatt i bruk i november 1970. 20 år

etter, høsten 1990, ble det oppstart av barnehage

på Vikran.

Foreldrene til barn i barnehagen og elever i skolen

sørget for kafé under jubileet. Elevene underholdt

med sanger fra 70-tallet, dramatisering og

dans. Etter åpning med musikalsk innslag, var det

tale ved enhetsleder Karen Vollstad og fagansvarlig

Tove Strand Bakke i barnehagen. Til slutt i underholdningsdelen

framførte elever og lærere en selvdiktet

sang Alt for Vikran.

Barnehagen og skolen er svært takknemlige for

alle som bidro til at det ble ei strålende jubileumsfeiring

på Vikran.

22 Innblikk Februar 2011

Kommunalsjef Kari Henriksen representerte Tromsø

kommune med tale og overrekkelse av gave til

jubilantene på Vikran.

Foto: Jeanett Haugan, Vikran skole

Idrettsprisen til

Ivan Tzatchev

Idrettsprisen for 2010

ble i kommunestyremøtet

onsdag 26.

januar tildelt Ivan Tzatchev.

Han har valgt å

trene barn og unge

i taekwondo i lokalmiljøet,

og er leder

for Polar ATN-Taekwondo.

Han er også

opphav til taekwondoklubber

i Hamna,

Foto: Mark Ledingham

Lunheim, Reinen og Prestvannet. I løpet av årene

har han trent opp mer enn 1000 elever på ulike nivå.

Mange av dem er blitt voksne og er nå selv trenere,

mens andre er utøvere av sporten på et høyt nivå.

I dag er det mer enn 200 aktive utøvere mellom 6

og 70 år i de ulike bydelsklubbene han har ansvaret

for.


KOMMUNEN RUNDT

Praktiserer

norsk i lesegruppe

Teages Weredemrach (50) og

Henok Tesfay Zeratsion (38)

fra Eritrea møtes én gang i

uka til lesegruppe for menn

på biblioteket.

Henok og Teages går på Voksenopplæringa

hvor de får norskundervisning.

Begge synes det er

motiverende med tromsødialekten

og liker å bruke språket i sin nye

hjemby.

– Vi praktiserer norsk ved å lese

og samtale med andre og har det

hyggelig og sosialt. Med lesergruppa

får vi sjansen til å kommunisere,

forbedre våre muntlige ferdigheter

og øke leseforståelsen, smiler

duoen og tilføyer:

– Vi får anbefalt bøker som er

lett å lese og med tema som engasjerer.

For eksempel har vi lest Alt kan

fikses av Olav Viksmo-Slettan i

NRK. Den handler om dagligdagse

tips og råd innenfor husarbeid,

reparasjon av utstyr og mye mer.

Lesegruppen leser ellers alt fra

noveller, korte tekster, romanutdrag,

fortellinger og eventyr.

Tekst og foto: Sidsel Figenschow

I 2011 sammenfaller to jubileer av

betydning for Norge: Det er 150

år siden Fridtjof Nansen ble født

og 100 år siden Roald Amundsen

var først på Sørpolen.

For å få en felles overbygning på

jubileumsåret har regjeringen besluttet

etableringen av Nansen-Amundsenåret

2011. Målet for jubileet er å spre

kunnskap om og engasjement rundt

Nansen og Amundsens liv og virke.

Foto: Gro A Stokke

Polarhelter, kunnskap og mot

Søndag den 23. januar var det høytidelig

åpning av jubileumsåret av utenriksminister

Jonas Gahr Støre som

fremhevet følgende da han gjestet

Tromsø på åpningsarrangementet:

– Amundsen vant kappløpet mot

Sørpolen, og som Nansen var han en

mann med mot.

I hele jubileumsåret vil det være ulike

arrangement i Tromsø.

For mer informasjon:

http://www.nansenamundsen.no/no/

Gode lesere: Fra venstre: Teages Weredemrach (50) og Henok Tesfay

Zeratsion (38)

Ny praksis med eldre

Institutt for psykologi ved Det

helsevitenskapelige fakultet, har i

samarbeid med Tromsø kommune

gjennomført en ny og banebrytende

sykehjemspraksis for psykologistudenter.

24 tredjeårs psykologistudenter har fått sitt

første møte med kommunens sykehjem og

hjemmetjeneste. I løpet av en uke gjennomførte

studentene intervju og ulike utredningsarbeid

rettet mot eldre med fokus på helserelaterte

problemer som påvirker kognitiv og psykologisk

status.

Studentene har fått mulighet til å bli kjent med

pleie- og omsorgstjenesten og komme i kontakt

med eldre mennesker, noe som ikke har vært

inkludert tidligere i programmet for profesjonsstudiet

i psykologi. På den andre siden har

praksisfeltet fått nyttig kunnskapsoverføring i bruk

av vanlige utredningsinstrumenter som brukes

ved utredning av ulike psykologiske og kognitive

funksjoner hos eldre.

1. rad fra venstre: Sabine Høier,

Henriette Moseng, Ragna Espenes,

Andrea Ekeland, Eirin Eriksen,

Marit Moe Holthe og Margrethe Kristiansen.

2. rad fra venstre: Christian Haugli, Lotta Sjåfjell,

Kristin Kristensen, Mette Sevaldsen,

Svein Kvalnes, Susanne Katla, Nora Mortensen

Aalo, Ann Helen Holmen, Maria Tjeldnes.

Februar 2011 Innblikk 23


KOMMUNEN RUNDT

Kronprinsen på gårdsbesøk

Kronprins Haakon fikk hilse på den

nyfødte kalven Ingrid Alexandra,

da han besøkte Widding gård 10.

februar. Widding gård samarbeider

med seks skoler i Tromsø kommune

om prosjektet Inn på tunet.

18 grunnskoleelever tilbringer en

skole-dag i uka på gården, og kronprinsen

fikk se hvilke prosjekter

elevene jobber med. Han fikk også

møte hanen kong Harald, og ble

servert bålkaffe og vafler av elevene i

prosjektet.

En hel

uke med

kjærlighet

På bildet ser vi May Tove Widding

fra Widding gård, kronprins Haakon

og elevene Sofie Heimdal og

Margrethe Sørensen.

Aksjon sommerjobb 2010

ved Mortensnes sykehjem

Foto: Mortensnes sykehjem (Aksjons sommerjobb 2010)

«Hjelp meg å huske» - minnealbum

for personer med demenssykdom

Kroken sykehjem, Undervisningssykehjemmet i Troms

har utarbeidet en DVD med arbeidshefte for å illustrere

hvordan et minnealbum kan lages og brukes. «Hjelp meg

å huske» var Ottar Olsens bønn til avdelingssykepleier

Karin Svendsen. Dette resulterte i Frie midler prosjektet

«Å lage minnealbum».

– Etter at prosjektet var avsluttet ble det gjort filmopptak

av en samtale mellom Ottar Olsen og Karin Svendsen.

DVD-en og folderen er først og fremst laget med tanke på

personer med demenssykdom, men også andre personer

Avdelingssykepleier

Karin Svendsen

og Ottar Olsen.

Foto: Kroken

sykehjem

Seks ungdommer fra Langnes skole

deltok i prosjektet Aksjon sommerjobb,

som pågikk over tre uker i juni

og juli. Målet med prosjektet var å øke

ungdoms kunnskap om eldre i sykehjem

og om sykdommen demens, øke

kvalitetstiden til pasientene med ulike

aktiviteter, samt øke rekrutteringen til

helsefagutdanningen. Prosjektet var

et samarbeid mellom Undervisningssykehjemmet

Kroken, Langnes skole

og Mortensnes sykehjem. Elevene fikk

både teoretisk og praktisk undervisning

om det å jobbe i sykehjem.

– Prosjektet ble avsluttet med busstur

Tromsøya for beboere, elever

og veiledere. Beboerne var strålende

fornøyd med turen, og elevene sa det

hadde vært veldig lærerikt og at de

hadde fått god kontakt med de eldre.

I løpet av de tre ukene var både inneog

uteaktiviteter prioritert. Dårlig vær

var som bildet viser ingen hindring,

sier Judith Nerskogen, Fagutviklingssykepleier

ved Mortensnes sykehjem.

eva.meyer.hanssen@tromso.kommune.no

med redusert hukommelse eller problemer med å uttrykke

seg, kan ha nytte og glede av et slik minnealbum, sier Toril

Bülow Mobakken på Kroken sykehjem.

DVD og folder er gratis, det betales kun porto

og ekspedisjonsgebyr. Interesserte kan ta kontakt

med Toril Bülow Mobakken på Kroken sykehjem på

e-post ush@tromso.kommune.no eller telefon 77791300.

Tekst: eva.meyer.hanssen@tromso.kommune.no

Maja-Constance Helene Rolland og

Elisabeth Lund besøkte Helsestasjon

for ungdom under Kjærlighetsuka.

Helsetjenesten feiret kjærligheten

med gratis klamydiatest

og kondomer.

Valentinsdagen 14. februar er den

store kjærlighetsdagen. Helsetjenesten

på Sosialmedisinsk senter og

Helsestasjon for ungdom på Tvibit har

for fjerde gang markert dagen med en

egen kjærlighetsuke.

– Den beste gaven du kan gi noen du

er glad i, er å vise at du bryr deg om

dem, og det gjør du ved å ta klamydiatest

og bruke kondom, sier helsesøster

Merete Nypan og lege Gry H. Aandahl

i Helsetjenesten i Tromsø kommune.

Facebook-markedsføring

I år har Kjærlighetsuka blitt markedsført

gjennom nettsamfunnene Facebook

og Fronter, og responsen fra ungdommene

har vært god.

– Budskapet om kondombruk er stadig

like viktig og det kommer hele tida

nye ungdommer. Vi er glade for at så

mange har vært innom og testa seg

gjennom uka, sier Merete Nypan.

Fornøyde ungdommer

16 år gamle Maja-Constance Helene

Rolland og Elisabeth Lund visste ikke

om Kjærlighetsuka, før de kom inn på

venterommet på helsestasjonen, som

var pynta med kondomer og informasjonsbrosjyrer.

– Vi vet jo at det er mange som blir

smitta av klamydia, og vi håper virkelig

at mange benytter seg av tilbudet om

gratis klamydiatest, sier de to 16-åringene.

Kjærlighetsuka ble arrangert første

gang i 2005, etter en idé fra Nederland.

Tekst og foto:

inger.johanne.saeterbakk@

tromso.kommune.no

24 Innblikk Februar 2011


KOMMUNEN RUNDT

Geodata blir mer synlig

Geodata ved Byutvikling har i forbindelse

med fornying av bilparken uniformert

bilene for å bli mer synlig og

profilert under oppdrag. Ingeniørene

har i de fleste saker behov for bil til

befaring, transport av utstyr og oppmålingsforretning

med partene i feltet.

– En slik arbeidsform betyr nærhet

til innbyggerne generelt og partene

spesielt. Å møte en landmåler i feltarbeid

utløser ofte et informasjonsbehov,

alt fra «Hva er på gang her?» til

«Hvor henvender jeg meg ved ønske

om fradeling?» Vårt mål er økt service

og godt omdømme i hele kommunen.

På sikt skal ikke lenger innbyggerne

være i tvil om hva som foregår når

Geodata er på oppdrag, nemlig

registrering, kartlegging, forvaltning

og rettspleie innen fast eiendom, sier

landmåler og bilansvarlig Hermod

Johansen på Geodata.

Foto: Hermod Johansen

Fikk amerikanske barnebøker

Mandag 24. januar hadde

biblioteket besøk av den

amerikanske ambassadøren

Barry B. White

i anledning overrekking

av amerikanske barnebøker

til biblioteket.

Overrekkinga fant sted

på barneavdelinga hvor

biblioteksjef Paul Henrik

Kielland, sammen med

bibliotekfaglig leder Synnøve

Baustad, tok i mot

gaven til biblioteket.

Årets vakreste Luciatog

Tekst: eva.meyer.hanssen@tromso.kommune.no

Foto: Per Ivar Somby

På Luciadagen mandag 13. desember gikk Byutvikling, med

Henning Westerås i spissen, i Luciatog på rådhuset med sang,

levende lys og nybakte lussekatter.

Hele Rus- og psykiatritjenesten samlet

Onsdag 8. desember 2010 var 100 av Rus- og

psykiatritjenestens ansatte samlet til felles

fagdag. Kristian Figenschow jr. sparket

det hele i gang med å gi et livsnært og

latterskapende innslag.

Hensikten med dagen var å øke kjennskapen til

enhetens mange og ulike virksomheter. Hver avdeling

ble presentert med utgangspunkt i enhetens slagord

«Mestring skaper vekst» og praksisnære historier.

Foruten fortellinger, lysbilder og lysark, ble dette formidlet

med stor innlevelse gjennom egenprodusert

film, dramatisering og korsang.

Brukerorganisasjonene tilknyttet Rus- og psykiatritjenestens

brukerråd var invitert for å oppsummere

dagen med refleksjoner og tanker fra sitt perspektiv.

Dette ble gjort på en utmerket måte av Asbjørn

Larsen (RIO) og Marianne Hofstra (ADHD Norge).

Enhetsleder Trude Boldermo rammet inn dagen med

innledende tanker og avsluttende refleksjoner med

drøfting i plenum.

Tekst: Tore Ødegård

Foto: Leif-Are Angelsen

Februar 2011 Innblikk 25


OPPSLAGSTAVLA

Månedens film

Fjellet

Fjellet

Nora og Solveig er tilbake i

fjellheimen hvor de hadde en

traumatisk opplevelse to år

tilbake.

I stedet for å dele og være tilstede

i det vonde sammen med Solveig,

har Nora lukket seg for henne og

holdt den traumatiske opplevelsen

på avstand. Solveig har derfor tatt

initiativet til denne turen, så de kan

komme til bunns i det som hendte

og møte fremtiden sammen.

Det blir en lang og vond tur inn i

det vakre og ville fjellandskapet,

hvor forholdet settes ytterligere

på prøve. I små øyeblikk aner vi

likevel håp om at de skal finne

sammen igjen, men jo nærmere

åstedet for hendelsen de kommer,

jo mer krevende blir det.

Fjellet er en film om sorg og forsoning,

der vi etter hvert kommer

svært tett på de to kvinnene og får

avdekket dype sår, skam og fortvilelse.

Det er også en film om håp

og hvor langt mennesker er villige

til å gå for hverandre; om hvilke

kamper man kan møte sammen

og hvilke man må kjempe alene.

FILMFAKTA

Regi og manus: Ole Giæver

Skuespillere:

Ellen Dorrit Petersen og

Marte Magnusdotter Solem

Genre: Drama

Produsent: Ole Giæver og

Karin Julsrud

Produksjonsselskap: 4 1/2

og Ferdinand Films

Produksjonsår: 2011

Kinopremiere: 25.02.2011

26 Innblikk Februar 2011

Opplæring

i KF Infoserie

Abonnerer du ennå på informasjonsark

som du sorterer inn i

mapper? Har du sett et ikon på

skjermen din med KF Infoserie?

Trykk på knappen og du vil få tilgang

til oppdatert og omfattende

informasjon for ditt arbeidsområde.

Dersom du ikke har passord kan du

kontakte Toril Torgersen på telefon

777 91 489 eller e-post toril.torgersen@tromso.kommune.no.

Personalenheten inviterer

til informasjon og opplæring i

programmene tirsdag 22. februar

i kommunestyresalen. Påmelding

gjøres via kursportalen

som er på intranett. Kontaktperson

er personalkonsulent

Merethe Dalseth, telefon 777 90

117/ 911 17 813 eller e-post merethe.dalseth@tromso.kommune.no

KF Infoserie er et lovbasert informasjonssystem

spesielt utviklet for norske

kommuner og fylkeskommuner.

Vårsemesteret 2011

på Kulturskolen klar

Rockefabrikken har gode tilbud til den

som vil lære seg å spille ett eller flere

instrumenter. I år har Rockefabrikken

20-årsjubileum og feirer ved å sette

ned aldersgrensen fra 14 til 12 år. I tillegg

åpner de en ny filial på Stakkevollan.

Rockefabrikken tilbyr opplæring i

gitar, bass, keyboard, trommer, sang

og samspill i band.

Gravide

jobber lenger

Tromsø kommune

ser

allerede positive

resultater

av prosjektet

«Gravid og på

jobb», som ble

iverksatt i april

2009.

Målet med

prosjektet var

å redusere

sykefraværet blant gravide ansatte,

ved å legge bedre til rette for at de

gravide skal kunne være i jobb så

lenge som mulig. Særlig i barnehagene

har prosjektet gitt resultater.

Innenfor dette tjenesteområdet er

tallet på tapte dagsverk blant gravide

redusert med 26 prosent. Med

bedre tilrettelegging opplever de

gravide at det blir satt pris på kompetansen

deres, og dette fører til at

flere ønsker å være i jobb så lenge

de klarer.

Tekst: inger.johanne.saeterbakk@

tromso.kommune.no

Foto: Eva Meyer Hanssen

Kulturskolens skolerute finner du på http://kulturskolen.skoleveven.no

Rockefabrikken

senker aldersgrensen

Kontaktperson er Emil Bekkevold

som treffes på telefon 489 90 095.

For mer informasjon og påmelding:

www.tromso.kommune.no eller

www.kofor.no

eva.meyer.hanssen@

tromso.kommune.no

Vårkonferansen – like årviss

som solas tilbakekomst

Tirsdag 29. mars arrangeres Vårkonferansen

i regi av Utviklingssenter for

sykehjem og hjemmetjenester Troms.

Dette er 11. gang konferansen avvikles.

Mange vil nok undres over navnet på

arrangørene for konferansen, da navnet

kan virke ukjent. Dette har sin bakgrunn

i at Undervisningssykehjemmet

og Undervisningshjemmetjenesten i

Troms skiftet navn til Utviklingssenter

for sykehjem og hjemmetjenester

Troms 1. januar 2011. Øvrige samarbeidspartnere

er representanter fra

UNN, Fylkesmannen, Breivika videregående

skole og Universitetet i Tromsø.

Programmet består av innlegg hvor

ansatte fra sykehjem og hjemmetjeneste

legger fram spennende resultater

fra Frie midler prosjekt 2010, samt et

prosjekt drevet fram av miljøtjenesten

på Kvaløysletta hjemmetjeneste.

For mer informasjon om konferansen

og påmelding se

www.uit.no/helsefak/varkonferansen.

Nye rutiner for

bestillinger

til kantina i

rådhuset

Det er nå lagt ut et nytt bestillingsskjema

på intranett. Fra nå av skal

dette benyttes ved all bestilling til

kantina i forbindelse med kurs og

møter. På det nye bestillingsskjemaet

må blant annet konto, tjeneste,

ansvar og eventuelt prosjektnummer

fylles inn. For mer informasjon

se under kantine på intranettet. Ved

andre henvendelser til kantina kan

en benytte e-postadressen kantina.

radhuset@tromso.kommune.no eller

telefon 777 90 126.

Nettstedet vårt

på alle språk

På soldagen 21. januar lanserte

Informasjonstjenesten Google

Translater på kommunens nettside.

Ved å trykke på ett av flaggene i toppen,

oversettes nettsiden vår automatisk

til engelsk, fransk, russisk

eller et annet språk du ønsker.

Skoleruta for

de neste to

årene klar

Skoleruta viser skolestart og ferier

for skoler, SFO og kommunale

barnehager. Første skoledag etter

ferien neste år vil være mandag 22.

august, og siste skoledag før sommerferien

i 2012 vil være fredag 22.

juni. Skoleruta er for de store feriene

samordnet med fylkeskommunen og

de fleste andre kommunene i Troms.

Det betyr blant annet at vinterferien

kommer på samme tid, 5. til 9. mars,

både for grunnskolen og de videregående

skolene. Skoleruta finner du

på www.tromso.kommune.no

Nytt treffsted

for småbarnsforeldre

Torsdag 13. januar åpnet det opp en

ny småbarnskafé i regi av helsestasjonen

og sykehjemmet på Kvaløysletta.

Hensikten er å få til en sosial

møteplass for småbarnsforeldre.

Kafeen har åpent hver torsdag fra

klokken 12.30 til 14.30. Her får besøkende

kjøpt kaffe, men mat og leker

må medbringes.

– Vi har hatt godt oppmøte de

tre første gangene og foreldrene er

positive til tiltaket, sier helsesøster

Anne K. Evenseth.


NYTT OM NAVN

I januar startet Silvia Reinholdtsen

opp som konsulent i Arbeidsmiljøtjenesten

(AMT), som er Tromsø kommunes

egen bedriftshelsetjeneste.

– Jeg kommer til å ha en koordinerende

funksjon i tjenesten, og vil ha

en god del administrative oppgaver.

Jeg er utdannet fysioterapeut, og

vil av den grunn også kunne bistå i

spørsmål om blant annet ergonomi.

Christian Holte Wiig startet opp som

ny servicekonsulent på Servicetorget

i midten av januar.

– Jeg er utdannet statsviter fra verdens

nordligste universitet, samt at jeg

har noen år i kongens klær. I Tromsø

kommune skal jeg jobbe som valgmedarbeider

og servicekonsulent. Annethvert

år skal jeg delta i valgavviklingen,

Mandag 3. januar startet Nina Wihuri

opp som juridisk rådgiver i Fag- og

utviklingsenheten. Nina kommer fra

fylkesmannen i Troms hvor hun har

arbeidet på Helseavdelingen blant

annet med tilsynsoppgaver for Helsetilsynet

i Troms.

– Jeg skal blant annet jobbe med

juridisk rådgivning og utredninger for

rådmannen og rådgivning til de øvrige

Tirsdag 1. februar startet Inger Johanne

Sæterbakk opp som rådgiver i Informasjonstjenesten

/ Fag- og utviklingsenheten.

Sæterbakk kommer fra Orkanger og

har utdanning i språk og historie fra

Oslo, Volda og Tromsø.

Hun har vært praktikant ved NRK

Nynorsk mediesenter og har jobbet

blant annet ved NRK i Trondheim og

NRK Troms og Finnmark. De siste

årene har hun jobbet som markeds- og

Heidi Bjøru er utdannet sivilarkitekt med vekt på

planlegging. Hun har jobbet fem år i Alta kommune

med blant annet utvikling av Alta sentrum på

90-tallet, og siden 1998 på et privat arkitektkontor i

Tromsø, med vekt på boligprosjekter på reguleringsplannivå.

Bjøru skal jobbe med prosjekt Handlingsplan

for utvikling av eiendommer til bolig-, helse- og

omsorgsformål.

Vivi Ann Johnsen er utdannet sykepleier med videreutdanning

i ledelse, og master i Stedsutvikling.

Hun har jobbet 23 år i Nordreisa kommune. De første

10 år som leder ved sykehjem og en kort periode

i hjemmetjenesten. De siste 13 år som leder innen

desentraliserte spesialisthelsetjenester ved UNN

HF, lokalisert i Nordreisa med ansvar for områdegeriatri,

rehabilitering og fødselsomsorg. Johnsen

I tillegg vil alle i AMT kunne svare på

generelle HMS-spørsmål, sier Reinholdtsen.

Tekst og foto:

eva.meyer.hanssen@tromso.kommune.no

og til kommunevalget i september har

jeg til hensikt å fotfølge Arnt P. Pedersen

og bidra i den koordinerende delen,

forteller Holte Wiig.

Tekst og foto:

eva.meyer.hanssen@tromso.kommune.no

enhetene i kommunen. Ikke minst

håper jeg å få ta del i mye av utviklingsarbeidet

i kommunen ved å bidra med

juridiske innspill på systemer, rutiner

og lignende, sier Wihuri.

Tekst og foto:

eva.meyer.hanssen@tromso.kommune.no

Ny rådgiver på Informasjonstjenesten

To nye på Eiendom

Ny på Personalenheten

Ny på Servicetorget

Ny juridisk rådgiver

informasjonskonsulent ved Hålogaland

Teater. I Informasjonstjenesten skal

hun først og fremst jobbe med sosiale

medier og mediehåndtering, men også

med årsmelding og annet informasjonsarbeid.

Tekst og foto:

eva.meyer.hanssen@tromso.kommune.no

Fra venstre Heidi Bjøru og Vivi Ann Johansen

skal jobbe med prosjekt Handlingsplan for utvikling av

eiendommer til bolig-, helse- og omsorgsformål.

Tekst og foto:

eva.meyer.hanssen@tromso.kommune.no

MINNEORD

Asle Paul Emil Sommerseth

Født 7. september 1952

død 29. desember 2010

Det var med stor

sorg ansatte på

Vann og avløp mottok

budskapet om

Asle Sommerseths

plutselige bortgang.

De som var

på jobb da budskapet

kom kunne ikke

tro at det var sant.

Dagen før jobbet vi

sammen med Asle

med vanlig entusiasme og jobbglede, for så

å få vite at dette skulle vi ikke oppleve mer.

I vår sorg gikk tankene først og fremst til kona

Eva, de fire voksne barna og deres familier.

Vi følte oss alle «i familie» med Asle siden

mange av oss hadde jobbet sammen med

ham i mange tiår.

Asle var ekte bygutt og vokste opp i Grønnegata

i Tromsø sentrum. Han gikk ut av

Sommerlyst ungdomsskole i 1969. Han startet

tidlig i rørleggerfaget. Allerede mens han gikk

på ungdomsskolen var han knyttet til Tromsø

Rørleggerforretning, hvor han var til 1972.

Fra 1972 – 1975 jobbet han hos rørlegger

Svein Ulrik Knutsen. I denne perioden

giftet han seg og avtjente verneplikt. En kort

periode var han også hos Brødrene Brekmo

før han i april 1976 begynte i Tromsø kommune

ved Byingeniørens rørleggerverksted.

Her tok han Fagbrev som rørlegger i 1976,

Svennebrev i 1984 og Håndverker/Mesterbrev

i 1991. Han tok lederskole i 1991 og han

hadde en rekke kurs knyttet til rørleggerfaget.

Det var i vann og avløpsetaten i Tromsø

kommune - etter hvert Vann og avløp – at

han hadde sin yrkesmessige karriere. Først

som rørlegger, deretter formann og så oppsynsmann.

I 2005 begynte han som rørleggermester

med ansvar drift og teknisk kvalitet

Tromsø vannverk. Det Asle ikke kunne om

Tromsø vannverk var ikke verdt å kunne. Vi

kan ikke erstatte Asle – vi må nå bare lære

oss å jobbe annerledes.

Hans karriere var preget av å være en aktiv

fagperson. Han var veldig stolt over faget

– og stolt over det å være rørleggermester

i Tromsø kommune. Den faglige stoltheten

videreførte han også til nye generasjoner. Han

tok ansvar ved å undervise og kurse lærlinger

og la til rette for fagprøve. For å gjøre dette tok

han selv aktiv del i det faglige miljøet både i

og utenfor kommunen. Han var kunnskapsrik

og faglig à jour, med et stort faglig nettverk

både lokalt i Tromsø og resten av landet.

Vi kommer til å savne Asle dypt både faglig og

sosialt. Den alltid tilstedeværende Asle med

tre penner i brystlomma, mobiltelefonen og

nøkkelknippa hengende i beltet. Alltid beredt

til å bistå, veilede og ikke minst ta ledelsen

dersom store vannlekkasjer eller andre hendelser

skjedde ute på ledningsnettet – dag

som natt.

På vegne av kolleger på Vann og avløp,

Tromsø kommune

Geir Helø

VA-sjef

Februar 2011 Innblikk 27


Returadresse:

Tromsø kommune, Informasjonstjenesten, Rådhuset, 9299 TROMSØ.

Tromsø kommunes

Nord-Norge spesial

førstevalg

Xtra personell Care er Tromsø kommunes førstevalg for

helsepersonell til kommunens helse- og omsorgstjenester.

Kommunens midlertidige behov – både av kort og lang

varighet – dekkes av Xtra personell Care.

Avtalen løper i to år med opsjon på ytterligere

forlengelse i inntil to år og gjelder for både

spesialsykepleiere, sykepleiere, pleieassistenter

og hjelpepleiere.

– Det er hard konkurranse om disse avtalene,

og vi er spesielt stolte over at Tromsø

kommune har valgt oss som sitt førstevalg.

Dette innebærer at det er vi som først skal

forespørres når kommunen har bemanningsbehov.

Vi skal gjøre alt vi kan for å løse

behovene så raskt og effektivt som mulig,

sier Espen Eggen i Xtra personell Care.

Kvalifisert personell

Xtra personell Care er valgt på bakgrunn av

pris, kompetanse, selskapets faglige fokus,

tilgang på personell og tilgjengelighet.

– Vi har allerede avtale med UNN og flere

andre kommuner i Nord-Norge, og har god

tilgjengelighet til kvalifisert personell.

Vi kan derfor levere høy fagkompetanse

– 47 prosent av våre vikarer har minst

18 års erfaring fra helsesektoren. Våre

egne kundeansvarlige har også helsefaglig

bakgrunn, noe som gjør at vi har god innsikt

i de faglige behovene og bemanningsutfordringene

i kommunen, sier Eggen.

Ingen avbestillingsfrist

Xtra personell Care har ingen avbestillingsfrist,

og fakturerer kun for de timene som er

medgått i oppdraget.

– Vi vet hvor viktig det er å kunne fylle både

langsiktige og akutte hull i turnus. Derfor

har vi en 24-timers vakttelefon, og en stor

database med kandidater som raskt kan

flytte på seg for å ta ulike oppdrag, avslutter

Espen.

Trenger du helsepersonell

i nord; ta kontakt med en

av oss:

Espen Eggen

Espen.eggen@xtracare.no

Tom Erik Løkken

Tom.erik.lokken@xtracare.no

Øivind Aasland Håkonsen

Oivind.aasland.haakonsen@xtracare.no

Dette er Xtra personell Care

Xtra personell Care er et av Norges ledende byråer for utleie av helsepersonell.

I 2009 har selskapet over 1000 spesialsykepleiere, sykepleiere, hjelpepleiere

og pleiemedhjelpere i arbeid for norsk helsevesen – både det kommunale og

det statlige.

Xtra personell Care setter kompetanse først. De kundeansvarlige er selv

fagpersonell, hovedsaklig sykepleiere med erfaring fra helsevesenet.

Personellet som tilbys er grundig sjekket i forhold til utdanning, referanser og

autorisasjoner. Xtra personell Care ordner også all logistikk i forbindelse med

innleie av personell.

Xtra personell Care dekker helsefaglige bemanningsbehov i hele Norge.

Ring 02360 for alle behov – For mer informasjon se: www.xtracare.no

28 Innblikk Februar 2011

More magazines by this user
Similar magazines