Last ned - Tromsø kommune

tromso.kommune.no

Last ned - Tromsø kommune

Stopper vann

fra stua

Side 8-9

VANN

magasinet

Utgis dann og vann

Varmer bydel

med kloakk

Side 10-11

Trendy med

springvann

Side 16-17


fra barnemunn

Asgeir 5 år:

Om vann: – Jeg liker å spise isbiter.

De har sjokoladepudding inni... Neida,

bare tulla! For jeg er den tulleste gutten

i barnehagen. Jeg liker å drikke vann

og sprute vann. Enten med munnen eller

med vannpistol, så bare pass deg! Jeg tror

jeg bruker tjuetretti liter vann hver dag!

Om avløp: – Når man skyller bæsjen i do,

havner den i bæsjeland. Dopapiret havner

i papirland. Tisset er jeg ikke sikker på,

men man må aldri tisse i vasken!

caroline 5 år:

Om vann: – Jeg drikker masse vann,

også tisser jeg vannet etterpå. Også

dusjer jeg i vann, og bader i badebasseng.

Det er også fint å bade i

badekar. Da har jeg leker i badekaret

og masse, masse skum! Det artigste er

å dykke under skummet, fordi det tør

jeg!

Om avløp: – Når man skyller ned i doen,

havner alt i kloakken.

sølve 5 år:

Om vann: – Jeg liker å drikke vann. Også

liker jeg å drikke vann med saft oppi. Men

det artigste er å lage eksperiment med

vann! Særlig å fylle kinderegg med mel og

vann. Det er kult når det eksploderer!

Om avløp: – Når man skyller ned bæsjen

i do, går den gjennom et rør og ut i havet.

Da kan den komme inn i munnen til fiskene...

emma 5 år:

Om vann: – Jeg liker å sprute med

vann, men jeg liker ikke å bli våt…

Men når jeg bader liker jeg å bli

kjempevåt! Også liker jeg å drikke

vann. Vannet er best med

isbiter.

Om avløp: – Når man skyller

ned en bæsj i do, sklir

den i et rør som går ut i

havet. Tisset går samme

veien. Dopapiret er jeg

ikke helt sikker på…

Tekst: Thomas Schanche Foto: Rune Stoltz Bertinussen

...og bæsjen havner i bæsjeland!

Aslak 5 år:

Om vann: – Jeg liker å drikke vann. Særlig

vann med isbiter og særlig isbiter.

Isbiter er godt! Også liker jeg å sprute

vann med vannpistol. Vannballonger

er råartig! Kanskje man kan legge

vannballongen i en stol – også kommer

det noen og setter seg – Hi hi..

Om avløp: – Bæsjen blir tatt av en

stor bølge nede i doen. Så går den i

et rør. Så kommer en skorpion som spiser

den. Den har skarpe klør og en spiss

bak på ryggen. Dopapiret blir også tatt av

skorpionen. Tisset blir bare borte i vannet.

Men når man propper, så forvinner

proppen opp i lufta. Jentepropp og guttepropp

lukter like ekkelt.

anne line 5 år:

Om vann: – Jeg synes vann er artig!

Særlig til å bade i. Jeg drikker vann

hver eneste dag.

Om avløp: – Når man skyller ned

do, så går bæsjen ned i kloakken.

Den bare forvinner der nede, fordi

ingen vil ha den.

oliver 5 år:

Om vann: – Jeg drikker vann, også griser

jeg med vann. Jeg har en hai-vannpistol

som skyter vann ut av munnen. Den

var full av godteri før, men nå er det

bare en vannpistol. Før brukte jeg

å gjemme meg bak badekaret for

å skyte mamma. Men hun ble så

sur og våt at jeg måtte slutte. Jeg

skal ikke skyte pappa heller…

Om avløp: – Når man trekker ned

snora, så forsvinner bæsjen ned i

noen rør som noen har gravd ned.

Så blir bæsjen til vann, også spyles

alt i havet – nesten som en

vannpistol!

jenny 5 år:

Om vann: – Jeg liker å drikke

vann. Særlig vann med saft oppi!

Også liker jeg å bade. Svømming er enda

artigere, for det kan jeg. Helt sant!

Om avløp: – Alt man skyller ned i do,

havner i kloakken.

[2] vannmagasinet vannmagasinet [3]


leder

VANN

magasinet

UTGIVER:

Vann og avløp

Tromsø kommune

ANSVARLIG REDAKTØR:

Geir Helø VA-sjef

ADRESSE:

Tromsø kommune

Vann og Avløp

Postboks 2513,

9272 Tromsø

TELEFON:

77 79 14 50

VAKTTELEFON:

97 00 90 10

E-POST:

Utgis dann og vann

va.kundeservice@

tromso.kommune.no

NETTADRESSE:

www.tromso.kommune.no

REDAKSJONELL OG GRAFISK PRODUKSJON:

Krysspress as

i samarbeid med ansatte i Vann og Avløp.

Ei rein vannlinje

HVOR KOMMER DRIKKEVANNET FRA?

HVA SKJER MED AVLØPET?

DETTE ER TO spørsmål som mange vet

lite om. Det er synd, fordi vannforsyningen

i Tromsø kommune er den viktigste

næringsmiddelbedriften - og avløpet er

tilsvarende den viktigste miljøbedriften.

Den menige mann i gata vet lite om disse

to viktige kommunale tjenestene. Vann og

avløp i dag er langt mer enn «noen rør i

gata».

VANN ER DEN desidert viktigste ressursen

i verden. Vi lever ikke mange dagene uten

vann. I Norge har vi overflod av ferskvann

– faktisk så har vi så mye disponibelt at

vi kunne forsyne hele verden med drikkevann.

Vi tar drikkevann for gitt, mens det

i andre deler av verden er mangelvare og

derfor grobunn for konflikter. I framtiden

kommer verdens ferskvannsressurser til

å bli mer og mer verdifulle.

SELV OM VI har massevis av rent ferskvann

i kommunen, må vannet behandles

og desinfiseres før det kan leveres ut som

drikkevann. Dette må gjøres for at kommunens

innbyggere skal få så mye betryggende

rent drikkevann de ønsker. Vannbehandling

og transport av drikkevann

fra kilde og fram til deg som forbruker,

koster bare i snitt 0,5 øre for en halvliter.

Med andre ord nesten ingen ting – det er

luksus det – sett i et verdensperspektiv.

Mange hevder at kommunale avgifter er

skyhøye. Er de det? Betaler ikke de fleste

20 kr for en halvliter med flaskevann uten

å bekymre seg i det hele tatt?

NÅR VANNET ER brukt, slippes det ut i

avløpssystemet og renner mot sjøen. Inntil

for få år siden rant det ut i fjæra eller

strandnære områder. I løpet av 2009 er

mesteparten av avløpet fra Tromsø by

samlet sammen og blir pumpet fram til

fem renseanlegg. Da kommer vi til å fjerne

nærmere 5.000 tonn med kloakkslam fra

sundene rundt Tromsø. Resipientundersøkelser

viser at tiltakene nytter – undersøkelsene

fra 2008 viser at vannkvaliteten

rundt byen er stabile

eller har forbedret

seg de siste

fire årene. Lokalt

Vann er den desidert

langs fjæra er miljøkvaliteten

blitt

vesentlig bedre –

og bedre skal den

bli.

For at du som innbygger

skal være

sikker på at Tromsø kommune leverer

drikkevann med god kvalitet og håndterer

avløpet på en miljøriktig måte, er

våre tjenester underlagt Matloven med

Mattilsynet som tilsynsmyndighet (drikkevann)

og forurensingsforskriften med

Fylkesmannen/SFT som tilsynsmyndighet

(avløp). Slik kan du være sikker på at Vann

og avløp ikke håndterer våre oppgaver

som «bukken og havresekken».

viktigste ressursen i verden.

Vi lever ikke mange

dagene uten vann.

FOR AT VÅR virksomhet skal bli mer kjent

blant kommunens innbyggere, og da spesielt

de yngre generasjoner, har vi laget

«Vannmagasinet» som du nå sitter med

første utgave av. Gjennom denne satsingen

ønsker Vann

og avløp – Tromsø

kommune, å fortelle

hva vi gjør og

hvordan vannet

behandles og fraktes

rundt «som ei

rein vannlinje fra

kilde til fjord». Vi

er stolte av det vi

holder på med og

vi skal gjøre vårt for at du kan tappe deg

et iskaldt glass rent vann fra springen

når du er tørst og skylle ned i do,

uten å bekymre deg for om du er

et «miljøsvin».

Geir Helø

VA-sjef

10 12 20

28 32

PROSJEKTLEDER:

Marit Alvig Espenes

TRYKK:

Norbye & Konsepta AS

Stopper vann

fra stua

Side 8-9

Varmer bydel

med kloakk

Side 10-11

Trendy med

springvann

Side 16-17

V A N N

magasinet

Utgis dann og vann

Gjenbruker

badevann

10

Vann og avløp har klart å utnytte

varmen i avløpsvannet til noe fornuftig.

Beboerne i den nye bydelen

på Strandkanten kan varme

leilighetene og badevannet sitt

med overskuddsvarmen.

12 Rent og kaldt

Det finnes ingen gode unnskyldninger for

å ikke bade i havet i Tromsø. Med mindre

du er en pyse. Stadig mer avløpsvann renses

før det slippes ut. Det betyr at vannet

er rent – men iskaldt.

16 Selger springvann

Nå er det slutt på å selge flaskevann hos

hotellkjeden Scandic. Det er verken billig

eller miljøvennlig. Nå er det filtrert springvann

på flaske som gjelder.

20 Vann med trøkk

Brannvesenet trenger mer trøkk enn deg

og meg. Når det gjelder, må brannbilen

fylles i full fart. Da hentes det ut slokkevann

med en fart på mellom 20 og 50

liter vann i sekundet.

28 En liten lekekamerat

Vann og Avløps kameratraktor kommer seg

fram over alt. Den lille krabaten kan sjekke

tette rør og kummer, og finne underjordiske

feil på rørnettet. Dermed vet vi i Vann

og avløp hvor vi skal grave.

32 Enorm kapasitet

Tromsøs nye renseanlegg blir byens største.

Det kan ta unna hele 33 millioner

liter avløpsmann hver dag. Prosjektleder

Harald M. Grape får fint plass i de enorme

rørene.

Barnevennlige sider

2-3 Bæsjeland

12-13 Flaskevanntrenden

20-21 Det er ikke alt som går i dass

38-39 Vannet kommer inn

– vannet går ut

Fagstoff

40-41 Ser inn i framtida

42-43 Utdanning til VA-ingeniør

30-31 Utvikler ny teknologi

[4] VANNmagasinet VANNmagasinet [5]

5


vannkuriosa

Kilder: wewanttap.com, wikipedia.org, Norges vassdrags- og energidirektorat (nve.no)

Flaske-

VaNN

= dyrt

VaNN

deN stOre

VaNNspøkeN

kjÆrt BarN

har MaNge NaVN

i kjemien kjenner vi vann best

som h2O, men kjært barn har

som sagt mange navn. For

eksempel aqua, hydrogenoksid,

hydrogen hydroksid,

hydrat, oksidan, dihydrogen

monoksid, hydronium hydroksid,

dihydrogen oksid, hOh

eller lettvann er bare noen av

navnene som brukes.

Har nok

vann til

hele

verden

I teorien har Norge nok vann til

hele verden. Vi kan gi 175 liter

hvert døgn til alle personer i verden.

Forbruket av vann er ujevnt.

Mens det i den utviklede delen av

verden forbrukes opp mot 600 liter

per dag per person, er det til sammenlikning

rundt 20 liter for u-land.

For samme prisen som en liter

flaskevann får du 4.000 liter

vann fra kranen. Vann fra

kranen har så god kvalitet at over 25

prosent av alt flaskevann kommer fra

kranen, filtreres, settes klistremerke på,

og selges for enorm fortjeneste. Vann

fra kranen bruker bare 0,3 prosent

av den energien som går med til

å produsere vann på flaske.

I 1997 stod en gruppe som kalte seg

Coalition to Ban Dihydrogen Monoxide

frem i amerikansk media med følgende

advarsel: Dihydrogenmonoksid er en av

de største bestanddelene i sur nedbør,

det bidrar til drivhuseffekten, det sørger

for at landskapet eroderes, ruster

metaller, kan føre til feil i elektriske

anlegg, og har blitt påvist i svulster hos

kreftpasienter. Gruppen mente derfor at

dihydrogenmonoksid burde forbys.

Spøken ble fulgt opp 1. april året etter

da et medlem av det australske parlamentet

offentliggjorde en kampanje for

å forby kjemikaliet.

I 2004 nådde spøken et foreløpig

klimaks da byen Aliso Viejo i California

kom nært et forbud av isoporkopper.

Grunnen? Koppene var laget ved hjelp

av det usannsynlig livsfarlige kjemikaliet

dihydrogenmonoksid.

To år senere bestemte myndighetene i

Louisville, Kentucky seg for å dra nytte

av publikums totale mangel på kunnskap

om vannets kjemiske bestanddeler.

De hadde sett seg lei av at folk badet i

fontener, så de fikk satt opp skilt som

sa: «DANGER WATER – Contains high

levels of hydrogen – KEEP OUT!»

Lettere å koke

egg på fjellet

Kokepunktet til vann er ikke nødvendigvis

ved 100 grader Celcius, men avhenger av

det barometriske trykket. På toppen av

Mount Everest koker vann helt nede ved

68 grader.

VaNN Og MytOlOgi

I kosmologien anses vann å være det

grunnleggende materialet i universet. I

gresk filosofi og alkymi er vann ett av

de fire klassiske elementene sammen

med ild, jord og luft. I kinesisk taoisme

er det et av de fem elementene

sammen med luft, ild, tre og metall.

helseFarlig VaNN

1,1 milliard mennesker lever uten rent

vann. Urent vann dreper 1,8 millioner

mennesker hvert år. 90 prosent av

disse er barn. I enkelte utviklingsland

må fattige mennesker ofte betale ti

ganger mer for vannet enn rike mennesker

i samme by.

under grunnen...

Helsebringende

vann

Visste du at SPA står for Saludis Per Aqua

- helse gjennom vann? På et spa dyrkes

vannets helsebringende egenskaper. På

1600-tallet hadde byen Spa i Belgia sin

storhetstid med sine kurbad basert på

varme kilder. I dag brukes betegnelsen

gjerne om et luksushotell eller feriested

som ligger i nærheten av en spesiell

vannkilde, eller som tilbyr massasjebad

eller andre former for hydroterapi til sine

gjester.

dette ser du ikke: Under bakken er det et mylder av vann- og avløpsrør,

kummer og ledninger. Noen går inn i husene, andre under veien, gata eller

ned i havet. Det er en hel verden under bakken som du ikke ser...

Illustrasjon: Uponor

[6] vannmagasinet vannmagasinet [7]


teknologi

Styrer vannet

fra stua

Ann-May Berg og de andre som overvåker vannet i

Tromsø, kan styre vann med et tastetrykk.

Tekst: Camilla Solheim

Foto: Rune Stoltz Bertinussen

24 timer i døgnet 365 dager i året står

vakttelefonen på hos medarbeiderne i

Vann og avløp. Vaktteamet består av en

ingeniør, to fagarbeidere for avløp og en

rørlegger. De står klar til å rykke ut dersom

alarmen går.

– For et par uker siden ringte en fortvilt

mann i 5-tida om morgenen. Det fløt

vann i hele leiligheten hans. Jeg gikk da inn

på driftskontrollanlegget som overvåker

vannettet i Tromsø, og så at vannforbru-

ket hadde gått opp, noe som tydet på en

lekkasje. Den vannmengden som gikk ut,

tydet også på at det ikke var lekkasje i den

private stikkledningen, men i et offentlig

rør. Da sendte jeg ut rørlegger som fikk

stengt av vannet rimelig fort, sier Berg.

OVerVåker

Gjennom sentral driftskontrollanlegget

kan man styre, overvåke og oppdage

eventuelle feil ved vannettet i Tromsø.

Ann-May Berg peker på den grønne grafen

på PC-skjermen. Den viser vannet som

forbrukes til enhver tid.

– Hvis det renner ekstra mye vann ut,

så kommer det en alarm til telefonen.

Dette er et redskap til å sjekke hva som

skjer og begynne å lokalisere skaden. Ved

dette kan vi overvåke mengde og trykk

på ledningsnettet, samt alle inntak og

vannbehandlingsanleggene i Simavika og

Kvaløya. Hvis det for eksempel er brudd

på ledningsnettet et sted, så forsvinner

vannet for raskt, da kan vi regulere innfyll

i trykkbassenget. Programmet hjelper

oss til å ta en avgjørelse om hva man bør

gjøre. Men vi er også avhengig av at fagarbeiderne

drar ut for å finne feilen og

rette den opp, sier Berg.

Driftskontrollanlegget overvåker også

alle avløpspumpestasjoner og avløpsanlegg

i Tromsø.

lekkasje

Å få bukt med lekkasjer er viktig. Gjennom

programmet kan man se hvor mye

vann som brukes gjennom hele døgnet.

Dersom det brukes mer vann enn vanlig,

kan det tyde på en lekkasje.

– Det koster å produsere vann, så da

begynner vi med én gang å lete etter lekkasjer.

Etter at det nye systemet kom i gang

for åtte år siden har totalforbruket av vann

gått ned fra 42.000 kubikkmeter vann i

døgnet til 29.000. Alt skyldes ikke lekkasjer,

men det er en kombinasjon av nye ledninger,

mindre vannkrevende industri og at vi

har tettet lekkasjer. Dette innebærer en stor

besparelse for kommunen, sier Berg.

på Vakt

Vaktteamet har kort utrykningstid, de har

ikke lov til å være mer enn en halv time

unna Tromsø sentrum.

– Det betyr at vi ikke har lov til å ta

en skitur eller lignende. Vaktteamet skal

være i nærheten av vaktbilen. Vi skal

være tilgjengelig hele tiden, sier Berg.

FaKTa

BereDsKaPsvaKTa

Tromsø byvannverk og åtte av

14 distriktsvannverk overvåkes

og kan delvis styres ved hjelp av

dataprogrammet.

■ Beredskapsvakta reparerer ikke

bare lekkasjer, men styrer og

overvåker også alt av stasjoner

og anlegg.

■ Det er i snitt en hendelse annenhver

dag, og vakttelefonen ringer

stort sett hver dag.

■ Feilmeldinger fra sentral driftsovervåking

er delt inn i to:

a-alarmer og b-alarmer. A-alarmene

ringes direkte inn til vakttelefonen.

B-alarmer er feil som

ikke er akutt.

Avdelingsingeniør og leder for

beredskapsvakta Ann-May Berg

overvåker vannettet i Tromsø.

Rørlegger Stig Hansen drar ut for å

finne feilene og rette dem opp.

Ta kontakt med beredskapsvakta

hvis du vil melde fra om en

hendelse. Telefon 97 00 90 10.

[8] vannmagasinet vannmagasinet [9]


g jenvinning

Lager

varme

av avløpsvann

Badevann og annet avløpsvann

fra de tusen hjem ble tidligere

sett på som verdiløst. Nå er det

blitt en ressurs.

Tekst: Sverre Bottenvann

Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Avløpsvannet fra hjemmet ditt, enten du

dusjer eller skyller ned i do, blir utnyttet

til oppvarmingen av renseanleggbygninger.

Ved Strandveien rense- og fjernvarmeanlegg

blir restvarmen i avløpsvannet

utnyttet til oppvarmingen av hele Strandkanten

bydel.

Fra ord til handling

Ideen om å utnytte avløpsvannet til noe

fornuftig oppsto for noen år siden.

– Å ha nesten ubegrenset tilgang til

avløpsvann på åtte grader er en ubenyttet,

ren ressurs. Når man kan bruke varmepumper

til å gjøre luft med adskillige

minusgrader om til varme, bør man i hvert

fall kunne bruke vann på flere plussgrader

til det samme. Teknologien vi bruker er

altså velkjent, bare at vi har byttet ut luft

med vann, sier driftsingeniør Fred Magne

Johansen.

Slike anlegg som Vann og avløp har på

Langnes og Breivika renseanlegg, og som

er under ferdigstillelse på Strandvegen

renseanlegg ved Hålogaland Teater, er

naturligvis en stor investering.

– Men vi ser at det er god økonomi i

dette. Det er som å investere i en varmepumpe

i et hus, som kan være kostbar å

anskaffe, men som gjør at man sparer litt

hvert år. Det er bare ikke så mange som

tenker at man kan gjøre penger av skit,

sier driftsingeniøren.

Mange bruksområder

Vann og avløp har over flere år foretatt

betydelige oppgraderinger av avløpsrenseanleggene

i Tromsø. I den forbindelse

har man også hatt fokus på utnyttelse av

den energien som temperaturen i avløpsvannet

representerer. Avløpsvannet holder

en snittemperatur på hele åtte grader

året gjennom, noe som Vann og avløp så

potensial i. Dette avløpsvannet sendes til

en varmeveksler som trekker varmen ut

av avløpsvannet.

– I veksleren er det to kanaler, en for

avløpsvannet og en annen separat rørledning

for flytende glykol. Disse rørene ligger

så tett på hverandre at glykolmediet

varmes opp. Men avløpsvannet er bare

varmt nok til å forvarme glykolet, som

sendes til en varmepumpe og el-kjele for

videre oppvarming. Når glykolet er oppvarmet

til ca. 60 grader benyttes det til å

varme opp radiatorer, varmtvannsberedere,

ventilasjonssystemer og utvendige

trafikkareal, sier Johansen.

Varmer en bydel

Ved Strandveien rense- og fjernvarmeanlegg

er restvarmen i avløpsvannet utnyttet

i stor skala.

- Dette anlegget skal sørge for oppvarming

og varmtvann til hele Strandkanten

bydel (1.200 boenheter) i tillegg til Hålogaland

Teater og Fylkesbygget. Anlegget

er et samarbeidsprosjekt mellom Vann og

avløp og SIAS (Strandkanten Infrastruktur

AS) som er eid av Troms Kraft Varme AS.

Av anleggets totale kapasitet på 13,5 GWh

hentes ca. 60 prosent ut av avløpsvannet.

Renseanlegget leverer inntil 100 l/s

renset avløpsvann inn til to store varmevekslere.

Deretter økes temperaturen på

glykolvæsken ennå mer via elkjeler eller

oljebrennere før det pumpes videre til

Strandkanten bydel. Slike anlegg har en

betydelig investeringskostnad og er støttet

finansielt gjennom Miljøbyprosjektet.

Selv om det kan virke som en genistrek

å dra nytte av varmen i avløpsvannet,

tror ikke Johansen at prosessen er noe

alle i Tromsø kan nyttiggjøre seg.

– Dette er nok forbeholdt større bygg.

Men grunntanken er det besnærende her,

at man kan bruke avløpsvann som en miljøvennlig

faktor i produksjon av varme,

sier Johansen.

Driftsingeniør Fred Magne

Johansen står ved varmeveksleren

som sørger for at

kloakken gir varme til fjernvarmeanlegget.

[10] vannmagasinet vannmagasinet [11]


adeliv

Bruk sommeren til

et forfriskende bad.

vannet blir bare

renere og renere.

Hopp

i havet

Tekst: Camilla Solheim

Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Miljøet i havet i Tromsø blir stadig

bedre, viser en ny undersøkelse.

Forklaringen er enkel: mer avløpsvann

renses før det slippes ut.

Fra september 2007 til april 2008

har Akvaplan-niva as tatt prøver

fra hard bunn, bløt bunn, fjæra og

havvannet på forskjellige steder i

Tromsø. I 2001/2002 ble samme

undersøkelse utført.

– Resultatet viser at situasjonen

er bedre eller lik som sist. Vi har

bygd tre nye renseanlegg siden

forrige prøvetaking, og nå er vi i

gang med å bygge renseanlegg på

Tomasjord. Det betyr at vi renser

mer avløpsvann nå enn ved forrige

undersøkelse, sier miljøingeniør

Ingrid Ann Berg i Vann- og

avløp i Tromsø kommune.

100 prOseNt

I 2001 var 50 prosent av avløpsvannet

fra Tromsø by renset, i dag

er 70 prosent renset. I løpet av

neste høst eller vinter skal renseanlegget

på Tomasjord være ferdig,

og da er renseanleggene så godt

utbygd at 100 prosent av avløpsvannet

fra Tromsø by blir renset.

Avløpsvannet renses mekanisk.

Det innebærer at avløpsvannet

går igjennom fine siler, før vannet

renner ut i havet. I rensinga fjernes

alle organiske partikler over

0,3 millimeter. Det tilsvarer 4.500

tonn slam i året.

– I kalde strøk som her i Tromsø,

så ville slikt organisk materiale

føre til nedslamming av havbunnen

og fjæra, sier Berg. Skulle man

ha renset vannet ytterligere, måtte

man ha tilsatt kjemikalier.

Flere BuNNdyr

Prøver av bløtbunnsedimentet

viser at det er flere arter enn ved

forrige undersøkelse.

– Det er et godt tegn. Det er et

kjennetegn ved forurensing at det

er få arter, men mange individer.

Nå viser undersøkelsen at det er

flere arter, sier Berg. Det er også

gjennomført prøver i skjell og i

tang, som viser lave konsentrasjoner

av tungmetaller. Samtidig

viser undersøkelsen at havbunnen

i Nordbotn og Sørbotn ved Håkøya

er sårbar for ytterligere tilførsel

av organisk materiale, fordi det er

begrenset vannutskifting og lite

oksygen i vannet i perioder.

gOdt BadeVaNN

Fra mai til september tas det hvert

år prøver av vannet på de to badeplassene

Telegrafbukta og ved

stranda på Tomasjordnes. Her ses

det etter tarmbakterier, i tillegg til

at temperaturen måles. – Det er

iskaldt og rent. Det er trygt å bade

i Tromsø, konstaterer miljøingeniør

Ingrid Ann Berg.

FaKTa

mILJØOvervÅKIng av

Hav Og HavBunn:

■ EUs avløpsdirektiv sier at tettbebygde

strøk med minst 10.000

innbyggere skal ha såkalt sekundær

rensing, som betyr rensing

med kjemikalier. Tromsø kommune

har fått unntak for loven,

som gis hvis undersøkelser viser

at primærrensing gir god miljøkvalitet

og at en ytterligere rensing

ikke gir bedring.

■ Undersøkelsen i 2007/08

er en del av den regelmessige

overvåkingen av miljøtilstanden

i hav og havbunn.

[12] vannmagasinet

vannmagasinet [13]


innovasjon

vanngranskeren

Hver uke gransker Vegard Tennes vann fra hele Tromsø

på jakt etter bakterier. Det gode drikkevannet vårt oppfyller

strenge forskrifter fra Mattilsynet.

sjekker alt VaNN

Drikkevann skal være rent, klart og

uten fremtredende lukt, smak eller

farge. Derfor tar Toslab også kjemiske

analyser av vannet og undersøker

blant annet ph-verdi, ledningsevne,

farge og hvor klart vannet er. Avløpsvannet

sjekkes også, både på vei inn

og ut av renseanlegget.

Det er spesielt viktig at renseanlegget

fanger opp organisk materiale, slik

at det ikke kommer ut i havet og dermed

bruker opp oksygenet i vannet.

Mye organisk materiale kan føre til

algeoppblomstring og bunnslam.

Tekst: Camilla Solheim

Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Godt drikkevann er en forutsetning for

god helse. Hver uke leverer Vann og avløp

vann til analyse på Toslab. Her undersøker

laboratoriesjef Vegard

Tennes (bildet) og hans

kollegaer om det finnes

skadelige mikroorganismer

og andre stoffer

som gjør vannet helsefarlig

å drikke.

dyrker

I laboratoriet legger Vegard Tennes først

et filter, deretter fyller han opp vann i

målebegeret. Så starter vakuumpumpen

som suger vannet gjennom filteret. Filteret

har så små hull at vannet går igjennom,

mens eventuelle bakterier ligger

igjen. Deretter legges filteret i et vekstmedium

som så settes inn i et skap. Det

er det såkalte inkubatorskapet. Her får

eventuelle bakterier nok næring og nok

varme til å vokse.

– Vi har klare retningslinjer fra Mattilsynet

på hva som er grenseverdiene i drikkevannet.

Det skal ikke være påvist ugunstige

bakterier i drikkevann, sier Tennes.

Etter en til tre dager i inkubatorskapet tas

prøvene ut igjen, og da kan den eventuelle

bakterien ha vokst seg til en million stor

bakteriekoloni.

– Hvis vi ser en bakteriekoloni, så tar

vi nye prøver for å bekrefte dette. Hvis

denne prøven også er positiv, så ringer

vi til Vann og avløp og gir beskjed, sier

laboratoriesjefen.

reNser

I tillegg til å ta prøver av drikkevannet

gjør Toslab også analyser av råvannet,

både før og etter rensing.

– Hvis vi påviser en bakterie i råvannet,

er det en indikasjon på at det for eksempel

er fersk avføring fra dyr eller mennesker

i drikkevannskilden. Det kan også

være at det ligger et dødt dyr der, sier

laboratoriesjefen. Bakterier i vannet kan

også skyldes at jordsmonnet i nærheten

av kilden er mettet. Hvis det i en periode

regner mye, kan overflatevannet føre med

seg skitt til kilden, og dermed også smitte.

– Derfor er det viktig med rensing. Spesielt

på høsten kan dette være et problem,

sier Tennes.

iNFOrMere

Vann og avløp er forpliktet til å gjøre flere

tiltak dersom det oppdages bakterier i

drikkevannet.

– Vi er forpliktet til å informere våre

abonnenter. Det kan vi gjøre på forskjellig

vis, enten gjennom media eller å kontakte

hver enkelt, sier avdelingsingeniør Ann-

May Berg. Hun opplyser at det sjelden

forekommer bakterier og at analysene

derfor viser god drift og stor kunnskap

blant medarbeiderne.

– Har noen blitt syk av vannet i

Tromsø?

– Det vet vi ikke, men vi vet at vannet

er rent, sier Berg.

Tromsø kommune er en av de

største kundene hos Toslab. Hver

uke analyseres Tromsø-vannet av

laboratoriesjef Vegard Tennes.

FaKTa

vannPrØver

■ Drikkevannsforskriften stiller

krav til kvaliteten på drikkevannet.

Mattilsynet godkjenner

kommunens plan om hvor ofte

og hvor det skal tas vannprøver.

■ Det tas prøver av råvann,

behandlet vann og nettvann.

Ukentlige prøver tas fra vannbehandlingsstasjonene

i Simavika

og Kvaløya.

■ I vannprøvene letes det etter

såkalte indikatorbakterier. Dersom

de påvises er det et varsel

om at vannet kan inneholde

andre potensielt helsefarlige

tarmbakterier.

■ Toslab er et akkreditert laboratorium

som følger mikrobiologiske

retningslinjer gitt av Mattilsynet.

Det grumsete avløpsvannet sjekkes

også, både når det går inn i renseanlegget

og når det går ut i havet,

forteller Liv Nesset ved Toslab.

[14] vannmagasinet vannmagasinet [15]


trendy

Selger

vann fra

kranen

Hotellkjeden Scandic går nye veier for å spare

miljøet og har kuttet ut alt salg av flaskevann.

Nå er det kun springvann som gjelder.

Tekst: Espen Andreassen

slutt på, sier Elde.

Foto: Rune Stoltz Bertinussen

– Jeg trodde folk skulle bli mer skeptisk

enn de er. Det har vist seg å være et bra

Hos hotellkjeden Scandic er alt av tiltak, selv om det ikke er billig. Scandic

flaskevann vraket til fordel for

springvann. Det gjelder både vann

med og uten kullsyre. Initiativet er i

tråd med hotellkjedens status som

miljøfyrtårn.

Scandic Hotell i Tromsø har nå

installert fire tappetårn for vann.

Et i restauranten, et i baren og to

i konferanserommene. Vannet

blir ekstra kjølt og hvis ønskelig

tilsatt kullsyre før det havner

i glassene, men ellers er det

ingenting som skiller det fra helt

vanlig tappevann.

– Gjestene våre er stort sett

kjempepositive, forteller F&B

manager ved Scandic Hotel

Tromsø, Anders Elde.

tjente mer penger på vann før, understreker

han. De nye tappetårnene er installert

i hoteller i hele Skandinavia, noe som har

kostet penger.

MiljøVerN

Det ble slutt på absolutt alt salg av flaskevann

på hotellet 1. desember 2008.

Miljøet spares ifølge Eide fra dag én

med at det nå er filtrert tappevann

som selges til kundene. Uansett

type flaskevann vil det være en

grad av transport, og dermed

forurensning, involvert. Tidligere

ble det transportert

så mye som 3,6 millioner

flasker vann i året til kjedens

hoteller, noe som

utgjør utslipp av 160

tonn karbondioksid.

I tillegg doneres

én krone fra

hver solgte

flaske med

springvann

til Scandic

Sustainability

Fund for å støtte initiativer som går

til et mer bærekraftig samfunn.

desigNFlaske

De nye flaskene er spesialdesignet for

Scandic av den svenske svømmeren Therese

Alshammar og designeren Jonas Torstensson.

De produseres i Italia og er laget

av resirkulert glass og plast.

Etter at flaskene har blitt kjøpt i baren

eller restauranten kan man ta de med på

rommet om man vil, men gjestene får ikke

ta de med seg hjem. De skal gjenbrukes og

nyter dermed samme status som hotellets

håndduker og badekåper.

– Man må vel regne med litt svinn, men

det står Scandic på korken så på en måte

er det jo reklame, sier Elde.

tjeNer MiNdre

Selv om den miljømessige

gevinsten er til stede kommer

hotellkjeden økonomisk

sett dårligere ut med

det nye vannet.

– Selv om folk alltid har

villet hatt vanlig vann har

det blitt solgt mye sprudlevann

som for eksempel

Farris. Det er det nå helt

Ifølge Anders Elde ved Scandic

Hotell Tromsø har det «nye» vannet

slått godt an hos gjestene.

Flaskene er spesialdesignet av

den svenske svømmeren Therese

Alshammar og designeren Jonas

Torstensson.

[16] vannmagasinet vannmagasinet [17]


kvalitet

Videreforedlet vann

Ingenting overlates til tilfeldighetene når

verdens nordligste bryggeri kvalitetssikrer

sitt viktigste produksjonsmiddel – vann.

Tekst: Thomas Schanche

Foto: Rune Stoltz Bertinussen

– Dessuten blir det fra Vann og avløps

side gjort utvidede kvalitetstester tre ganger

i året. Vi har et veldig godt samarbeid

samme kvaliteten på springvannet som

oss, legger Andreassen til.

– Det innebærer at vannet må gå gjennom

Mack trenger hele 150 millioner liter vann

hvert år i produksjonen av øl og mineralvann.

Av dette produseres årlig 25 millioner

liter brus og 11 millioner liter øl. Resten

av vannet brukes på omfattende renhold

av flasker, lokaler og produksjonsutstyr.

Mack er ikke bare avhengig av enorme

mengder vann. Trykket på vannet må

være riktig og kvaliteten må alltid være

den beste.

med dem, slår Andreassen fast.

Revisorer

Som produsent av produkter fra Coca-

Cola Company, må Mack også forholde seg

til omfattende retningslinjer fra hovedkontoret

i Atlanta, Georgia. Revisorer fra

Lloyds i London kommer jevnlig til Tromsø

for sjekke kvaliteten i springvannet, samt

prosessene fra springvann til ferdige produkter.

en klorings- og avkloringsprosess før

vannet går gjennom, ultrafilter, kullfilter,

sandfilter og posefilter.

Andreassen legger ikke skjul på at revisorene

fra Lloyds i London opererer med

strenge krav til kvaliteten på de ulike

prosessene.

– Kravene fra Lloyds er enda strengere

enn kravene til ISO-sertifisering. Revisorene

sjekker blant annet at vi har loggført

de ansattes opplæring og forståelse av

Testing

Bryggerimester Rune Lennart Andreassen

har hatt all grunn til å være fornøyd

med vannet som Vann og avløp leverer

i Tromsø.

– Vannet vi får er av veldig god kvalitet

og vi er stolte av smaken det setter på de

ferdige produktene.

For å være sikker på at vannet virkelig

er av aller beste kvalitet, tester Mack

springvannet hyppig og grundig.

– Blant annet gjør vi analyser av kjemiske

og mikrobiologiske parametere i

vannet. Vi har aldri funnet noen avvik på

vannkvaliteten, legger han til.

– Vi må forholde oss til de samme

reglene og rutinene som alle andre produsenter

av Coca-Cola produkter verden

over. Produsenter som oftest ikke har

opplæringen, humrer Andreassen.

Bløtt vann

Mack har fått skryt av revisorene fra

Lloyds og Coca-Cola Company for kvaliteten

på vannet og sluttproduktene. Dette i

tillegg til godord i utallige forbrukertester

av øl som ikke går gjennom samme renseprosessen

som mineralvannet, da vannet

kokes i produksjonsprosessen.

– Siden vann er den råvaren vi bruker

mest av, har også springvannet mye å si

for smaken og kvaliteten på produktene

våre.

Bryggerimesteren viser til at springvannet

i Tromsø er overflatevann, som ikke

har blitt silt gjennom fjellag som ville ha

ført til avsetning av salter og kalsium.

– «Mykt vann», som er vann uten salter

og mineraler, er spesielt gunstig for

bryggeriet. Både i produktene og i vaskeprosessene.

– Hvis man har prøver å bruke såpe i

saltvann, så lærer man fort at saltvann

og såpe ikke skummer, forklarer bryggerisjefen.

Bryggerimester Rune

Lennart Andreassen er

fornøyd med vannet

som Vann og avløp

leverer i Tromsø.

[18] vannmagasinet vannmagasinet [19]


strålende

Trenger

sKIKKeLIg

trøkk

nÅr DeT Brenner i Tromsø kan

Brann og redning hente ut slokkevann

fra byens brannkummer. En brannbil kan

romme ca 3.000 liter vann, noen ganger

må man likevel hente mer fra kummer

eller fra sjøen. Å slokke en vanlig boligbrann

krever et sted mellom 3.000 og

10.000 liter vann.

– Vi kobler oss på egne brannkummer

spredt rundt i byen. Her er det godt trykk

og vi henter ut mellom 20 og 50 liter vann

i sekundet fra disse, opplyser varabrannsjef

Kaj Christiansen.

Det betyr at det ikke tar mer enn halvannet

minutt å fylle en brannbil med

vann. Strålerørene på brannslangene kan

sprute ut 200 liter til 1.000 liter vann i

minuttet. Til sammenligning får man kanskje

ut 20 liter i minuttet fra en vanlig

hageslange.

– Vi har et godt samarbeid med Vann og

avløp om kart og vanntrykk. Ved brann

kan de regulere vanntrykket ved brannstedet,

slik at vi er sikret nok vann. Jeg

har aldri opplevd at det har vært noe tull

med vanntilførselen, understreker varabrannsjefen.

[20] vannmagasinet

vannmagasinet [21]


hvor går hva?

Vannet

kommer

inn

Selv om du bare drikker én eller

to liter vann om dagen, bruker du

omtrent 200 liter vann hver eneste

dag. Det er like mye som en diger

elefant drikker i løpet av en varm

dag i Afrika eller India. Elefantene

liker også å bade. De synes det er

morsomt å sprute vann på ryggen

med den lange snabelen sin, eller ha

vannkrig med hverandre.

Du derimot, trenger nesten 200

liter vann for å få sjampoen ut av

håret ditt, tannkrem bort fra tennene

og yoghurt bort fra skjeen

din. Du trenger vann til å lage såpebobler.

Du trenger vann til å fylle

vannpistolen med. Du trenger vann

til tusen andre ting. Minst!

Men ellers trenger ikke elefantene

like mye vann som deg. De

er alltid nakne, så de trenger ikke

å vaske klær, de pusser aldri tennene

sine og de skyller aldri ned

etter seg fordi de ikke har noen

doer. Elefanter bruker ikke kniv og

gaffel, så de trenger ikke å ta oppvasken.

Dessuten er de for store og

klumpete til å sykle, så sykkelvask

er noe elefanter aldri behøver å

tenke på.

Men hvordan får du vannet

ditt inn i krana på kjøkkenet og på

badet? Heldigvis er det mange som

har som jobb å frakte vannet fra

innsjøer oppe på fjellet, gjennom

lange rør under jorden og inn på

badet og på kjøkkenet ditt. Samtidig

er en viktig del av jobben å sørge

for at vannet er rent og godt. Her

kan du se hvordan de får det til.

For å få vannet ut til alle de

tusenvis av vannkraner i byen,

trenger man hele 350.000 meter

med vannledning. Ledningene går

under bakken og mellom alle hus,

blokker, skoler og andre bygninger

i byen. På veien passerer de 3.000

vannkummer.

Selv om vannet er rent, må man

likevel rense det skikkelig i to forskjellige

renseanlegg. Da er man

sikker på at det ikke har sneket seg

med noe ekkelt på veien.

I Tromsø blir vannet ført fra rene

fjellvann i Simavika og på Kvaløya

og ned i fem vannmagasin. De ser

nesten ut som vanlige basseng, men

ingen får lov å bade i dem. Du pleier

ikke drikke badevannet ditt, gjør du

vel?

Vann renner jo nedover. Så for

å få vannet til å renne i full fart til

alle kranene, blir vannet pumpet

opp i basseng som ligger så høyt

oppe som mulig. Da kan vannet ta

skikkelig rennefart!

Alt vannet som kommer inn i

huset, må jo også gå ut av huset.

Når man har vasket grøtkjelen med

oppvaskmiddel, har ingen i huset

bruk for vannet med grøtrester og

såpe. Vi heller det ut i vasken. Og

når vi har vært på do vil vi gjerne

kvitte oss med vannet, tisset og

bæsjen som ligger der og lukter

ille i doskåla.

Når du trekker i snora på do

eller skyller tannkremvann og såpevann

i sluken, så renner vannet i

kloakkrør under huset og under

veien.

Når vannet kommer ut av krana

på kjøkkenet er det rent og godt.

I Tromsø koster vannet fra krana

mindre enn et halvt øre pr. drikkeflaske.

Det betyr at du kan tappe

over 2.000 drikkeflasker med vann

på kjøkkenet, for samme prisen

som du betaler for én flaske vann

på kiosken.

Kloakkrøret samler opp skittent

vann fra andre hus og bygninger.

På veien renner vannet forbi

avløpskummer, som samler opp

regnvann og smeltevann fra snøen.

Smeltevann, dopapir, tannkremvann,

bæsj samler seg i kloakkrørene

på vei bort fra hus, skoler og

andre bygninger.

Vannet

går ut

for å få kloakken frem til renseanleggene

har vi circa 100 pumpestasjoner

rundt om i Tromsø. Der

siles kloakken gjennom en slags

duk. Det som blir igjen etter denne

rensingen er skittent vann. Vannet

føres ut i sjøen midt ute i sundet,

på 20 meters dyp.

Det som blir igjen etter at man har

renset kloakken kan brukes som

jord i veiskråninger. Først må det

lagres en stund.

Nå lukter kloakkvannet skikkelig

promp og fis og litt tiss. Hvis

vi hadde sluppet ut all kloakken i

naturen, hadde naturen også luktet

ekkelt. I tillegg ville mennesker, dyr

og planter blitt syke om vi hadde

sluppet kloakken ut i naturen. Derfor

må kloakken renses i de fem

renseanleggene i byen.

Tekst: Thomas Schanche

Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Tegning: Kenneth Kirkpatrick

[22] vannmagasinet

vannmagasinet [23]


vannvane

Vannsugne

unge

fotballspillere

Rent vann

og renset

avløp for

13

kroner

dagen

For 13 kr dagen sikrer Vann og avløp at

hustanden får ubegrenset tilgang til rent

vann og at avløpet blir tatt hånd om på

en miljøvennlig måte.

I 2009 får Vann og avløp inn i overkant

av 130 millioner kroner gjennom gebyrer

til innbyggerne i Tromsø kommune.

Gebyrene blir beregnet ut fra blant annet

størrelsen på huset man bor i, og for en

familie i et 120 kvm stort hus vil det

koste rundt 4.600 kroner i avgifter

til vann og avløp i inneværende år.

– En husstand betaler for tiden

bare 13 kroner dagen for ubegrenset

tilgang på rent og friskt springvann,

samt at vi tar hånd om kloakken

på en miljømessig forsvarlig

måte. Jeg tror forbrukerne synes

dette er en veldig real pris å betale,

sier VA-sjef Geir Helø.

– Vann og avløp driftes etter

selvkostprinsippet. Det betyr at vi

er 100 prosent gebyrfinansiert og

at alle gebyrkronene går til å drifte

virksomheten, opplyser økonomirådgiver

Asle Tjeldflåt.

I perioden 2003 - 2007 har de

samlede VA-gebyrer gått ned fra

3.170 kr (2003-kroner) til 2.790

kr (2007-kroner) for en 120 m2

bolig. Økningen de siste to årene

har sammenheng med store investeringer,

spesielt innenfor avløpsrensing.

Med andre ord justeres

gebyrene etter investeringsaktiviteten

til Vann og avløp.

– Det vi bruker av midler gjennom

et år blir avstemt mot et selvkostfond.

Hvis vi bruker mindre enn planlagt i

løpet av ett år, går overskuddet fra de

pengene vi får inn gjennom gebyrene

hit. Da kan vi redusere gebyrkostnadene

det påfølgende året, skisserer

Tjeldflåt.

Spillerne på TUIL G 95

drikker helst vann og

har full oversikt over

fordelene ved det.

Ola Lindberg (13) t.v. og Jonas

Kaspersen (14) på TUIL G 95

drikker mye vann. – Hvis du

ikke drikker vann, blir du svimmel.

Kroppen trenger vann! slår

Lindberg fast.

Tekst: Astri Edvardsen

Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Mørket har lagt seg ute, men i gymsalen

ved Tromstun barneskole er det fullt opplyst.

Lettere andpustne 13- og 14-åringer

løper rundt i salen etter ballen. De får en

liten pause når Vannmagasinet vil høre

om deres «vannvaner».

– Drikker dere mye vann?

– Ja! Hele tiden, svarer guttegjengen

unisont. Hvorfor? Jo, fordi det er naturlig,

fordi juice er skadelig for tennene, og ikke

minst fordi vann slukker tørsten bedre

enn andre drikker.

For guttene er det fast rutine å ha vannflasker

med på trening. Også på skolen

drikker de mye vann.

– Tapper dere vann i springen?

Igjen er svaret et samstemt ja. Helt inntil

Jonas Kaspersen (14) innrømmer at han

pleier å kjøpe flaskevann. Kaspersen kan

også fortelle at han følger en tommelfingerregel

når det gjelder væskeinntak.

– Jeg drikker juice til mat, og vann hvis

jeg er tørst, sier han, og legger til at det

er noe han har hørt anbefalt. De unge

fotballspillerne er også bevisste på viktigheten

av å få i seg vann.

– Hvis du ikke drikker vann, blir du

svimmel. Kroppen trenger vann! konkluderer

Ola Lindberg (13). Trener Magne

Amundsen forteller at det fra hans side

ikke har vært mye fokus på å skifte ut

sukkerholdige drikker – overgangen til

vann har gått naturlig.

– Nå er det slutt på sportsdrikker og

saft, slår han fast.

Vann og avløp sponser Tromsøturneringa

med vannflasker for å bidra til gode

drikkevaner blant ungdom.

TUIL-guttene vet mye om

fordelene ved å drikke

vann. Det er slutt på saft og

sportsdrikker.

[24] vannmagasinet vannmagasinet [25]


kasteguide for de minste

du kaN kOMMe til å treNge

trøst, ikke kast deN

lOMMelykt

BadekaMerater

håNdklÆr Og

Vaskekluter

DeT er

BOMull, Q-tips

MaMMas sMiNke

Bleier

IKKe aLT

sOm sKaL

I DO

klÆr, sOkker, skO

■ ■ Vann og Avløp finner til stadighet de utroligste ting

i avløpet. Vi forventer at de store passer på de små, og

forhindrer at avløpet blir et sted man putter ting man

ikke vil ha, enten det skulle være gamle leker, smokker

eller q-tips. Det er både dyrt og vanskelig å fjerne disse

fra avløpsnettet. En gammel strømpebukse kan stanse

hele maskineriet vårt.

■ ■ Noen ganger er det de voksne som ikke tenker seg

om. Flytende fett, bensin, maling eller andre miljøfarlige

stoffer har ingenting i avløpet å gjøre. Dette kan føre til

miljøforurensning, problemer i ledningsnett og renseanlegg

samt hindre miljøvennlig bruk av slam. Pass på at

din skole/arbeidsplass og familie leverer inn farlig avfall

på miljøstasjonene.

taNNBørsteN diN

skal ikke i dO!

leker

Utvalg: Marit Alvig Espenes Foto: Rune Stoltz Bertinussen

[26] vannmagasinet vannmagasinet [27]


lekende lett

dyreste

Tromsøs

fjernstyrte bil

Med denne kameratraktoren finner Bjørn Are Jenssen

både underjordiske lekkasjer og én og annen reke.

Tekst: Sverre Bottenvann

nuerlig, slik at vi kan dokumentere hvordan

rørene rundt om i byen er. På den

Foto: Rune Stoltz Bertinussen

måten kan vi forebygge akutte situasjoner,

for eksempel ved at vi ser om det er

– Jeg pleier å si at dette er den dyreste

fjernstyrte bilen jeg noen sinne har kjørt, slitasje på rørene – og med det antyde

ler Jenssen. Vann og avløps (VA) kameratraktor

har sekshjulsdrift og kommer seg

rørets levetid, forklarer Jenssen.

frem hvor det skal være.

haMMer Og reker

Så langt er rørene på Tomasjord, Tromsdalen

og Lunheim behørig dokumentert.

dOkuMeNterer aVløpsNettet

VA sitt supervåpen for å finne underjordiske

feil på rørnettet kostet rundt det er ikke måte på hva kameratraktoren

Arbeidet fortsetter i resten av byen, og

250.000 kroner. Jenssen, som betjener fester til film under jorda.

bilen, synes det er spennende å se hva – Den filmer alt mulig rart der nede.

som befinner seg i rørene.

På Kvaløysletta fant vi en stor hammer

– Denne karen er jo et utrolig fint verktøy!

Vi heiser den ned i avløpsrørene når vi begynte å lete etter snekkeren også.

i avløpsrøret, så det var nummeret før

vi opplever kloakkstopp, så styrer jeg den Ellers ser vi jo en del rotter og en gang

fra varebilen her. Her inne er det godt og så vi noen reker komme svømmende i

varmt og så ser jeg på en skjerm hva som røret da det var springflo i Sjøgata, ler

er årsaken til at rørene er tette.

Jenssen.

I tillegg til akutte situasjoner skal kameratraktoren

brukes for å kartlegge avløps-

vet nøyaktig hvor eventuelle tilstoppelser

En innebygd radiosender gjør at man

rørenes tilstand.

befinner seg.

– Målet er at den skal gå nesten konti- – Når feilen er lokalisert er det bare å

merke det av på kartet, og sende jobben

videre innad i Vann og avløp. Da vet de

hvor de skal grave for å utbedre feilen.

– Det var noe annet før, da man

Mye Fett

i Vann og avløp måtte søke

Kameratraktoren er en kompakt liten sak

med staker og målbånd for å

og veier rundt 10 kilo. Vekten gjør at bilen

lokalisere feil og uregelmessigheter.

Med denne bilen sparer

kommelighet, og god fremkommelighet

ligger stabilt i røret og sikrer bra frem-

vi oss for mye arbeid, smiler

ser ut til å bli viktigere og viktigere.

Bjørn Are Jenssen.

– Vi ser en tendens til at det blir mer og

mer fett i rørene. Dette fører til at bilen

kan bli stående og spinne på stedet hvil.

Om dette skyldes at man bruker mer olje

i matlagingen eller noe annet, tør jeg ikke

si.

Til forskjell fra tidligere tider da man

måtte lokalisere tette rør manuelt, med

staker og målbånd, mener Jenssen de nå

har en enkel og grei jobb.

– Det er et artig og spennende arbeid,

selv om vi jobber i mye «mannskjit». Det

gjelder bare å ha riktige klær.

FaKTa

KameraTraKTOr

■ Ble kjøpt inn i 2002 og kostet

komplett 250.000 kroner.

■ Veier 10 kilo.

■ Har roterende kamera som kan

styres med fjernkontroll inne

fra en operasjonsbil. Her er det

monitor hvor man ser det som

kamerabilen filmer.

■ Går i en hastighet av 11 meter

i minuttet.

■ Brukes for å spore opp akutte

tilstoppelser i rørnettet spesielt

og for å dokumentere rørnettets

tilstand generelt.

■ Det er rundt 30 akutte situasjoner

i året, hvor man bruker

kameratraktoren for å ta rede

på hva som har skjedd

[28] vannmagasinet vannmagasinet [29]


inspeksjon

Tekst: Espen Andreassen

Foto: Rune Stoltz Bertinussen

rørenes

røntgenleger

Breivoll har som jobb å inspisere vannrør.

Firmaet tilbyr tilstandsvurdering av

rørene gjennom noe som kalles Akustisk

Resonans Teknologi (ART) utviklet av Det

Norske Veritas.

Ved hjelp av avansert teknologi kan Tromsøfirmaet

Breivoll Inspection Technologies stille

vannrørenes diagnose.

Breivoll er ledende i verden i bruk av

denne teknologien på vannrør, noe som

har ført til stor interesse fra både nasjonale

og internasjonale aktører.

– Det vi gjør er å foreta en vurdering

av tilstanden på vannrør. Det gjelder for

eksempel innvendig topografi av rørene,

gjenværende godstykkelse, kartlegging av

rustangrep, ventiler, anboringer og hvorvidt

skadene er innvendige eller utvendige,

forteller administrerende direktør

Arne Christian Vangdal.

kartlegger rør

Dette gjøres ved å føre en sonde, en

såkalt ”Pipescanner”, inn i røret. Sonden er

utstyrt med et apparat som likner ultralyd

i funksjon. Metoden gir et komplett kart

over rørets tilstand.

– Vi er røntgenlegen til røret. Vi gjør

målingene, analyserer resultatene og gir

beskjed til kunden hvor det er eventuelt

tynnere eller svekket, forteller Vangdal.

– Hensikten er å gi kunden som bestiller

oppdraget oversikt over rørnettet slik

at de kan gjøre en bedre risikovurdering,

legger han til.

Det er eiere av rørnett som kan dra

størst nytte av teknologien. Kommuner

rundt om i landet kan kartlegge rørenes

tilstand, omfanget av eventuelle mindre

skader og dermed komme større skader

som for eksempel brudd på rør i forkjøpet

ved å gå inn og foretar reparasjoner,

noe som kan spare de for unødvendig

arbeid og reparasjoner som egentlig ikke

trengs.

kOstNadsBespareNde

Metoden er et alternativ til å grave opp

hele rørlengden for inspeksjon.

– Det gjør at man kan bruke infrastrukturen

lenger og gjør at man bruker pengene

der de bør brukes. Det har vært en

del unødvendige utgifter og det har blitt

satt i gang tiltak med ønske om å være

proaktiv. Besparelsene for kundene og

dermed den enkelte innbygger og ikke

minst de ulemper graving i gater kan

medføre vil være meget store, forteller

markedssjef Ernst Kloosterman. Dette har

FaKTa

Markedssjef Ernst Kloosterman og administrerende direktør Arne Christian Vangdal

sjekker måleresultat.

spesielt Oslo kommune innsett og de vil bidratt til vår utvikling. Det har de gjort

i 2009 inspisere flere kilometer vannrør sammen med Oslo, Bergen, Stavanger og

med Breivolls metode. Likevel oppdager Bærum, forteller Vangdal.

de at noen kommuner ikke tar seg råd til Firmaet leies inn for å foreta målinger

tjenestene Breivoll tilbyr.

i hele landet, i det siste også i Sverige. I

– Hovedutfordringen har vært at mange tillegg er de i startfasen i en satsning i det

kommuner ikke har hatt ressurser i form britiske, franske og spanske markedet.

av folk til å tenke lengre frem i tid. De har – Vi har nå blitt testet til fulle i Norge

mye å gjøre med dag til dag utfordringer og Sverige. Vi utvider sakte, men sikkert,

og det vi tilbyr er et strategisk beslutningsstøtteverktøy,

forteller Kloostermann.

forteller Vangdal. Breivoll er enn så lenge mer eller min-

Tromsø er derimot en av kommunene dre enerådende på det europeiske markedet.

som har vært med fra start og planlegger

Det finnes en liknende aktør i

gjennomføring av flere oppdrag.

Nederland, men de har ikke kommet så

langt i den teknologiske utviklingen som

saMarBeidsprOsjekt

Tromsø-firmaet.

– Vi er et helt nytt produkt, og Vann og

avløp i Tromsø kommune har vært med og

«pipescanneren» som føres

inn i røret gjør operatørene i

stand til å måle hver millimeter

av rørets inn- og utside.

BreIvOLL InsPeCTIOn

TeCHnOLOgIes:

■ Opererer med 8 ansatte.

■ Har hovedkontor i Tromsø, men

vil i nær fremtid gjøre ansettelser

i Oslo.

■ Etablert i 1998. Da var aksjekapitalen

på 100.000 kroner.

■ Aksjekapitalen var ved utgangen

av 2008 2,2 millioner kroner.

■ Breivoll ble i 2007 tildelt pris for

Årets Ingeniørbragd av Teknisk

Ukeblad.

Dette plottet er faktisk et detaljert røntgenbilde av røret.

[30] vannmagasinet vannmagasinet [31]


ensing

skitt o’hoi

Tromsøs nye renseanlegg blir byens største.

Det kan daglig ta unna 33 millioner

liter avløpsvann – eller en avløpsmann.

Tekst: Sverre Bottenvann

Foto: Rune Stoltz Bertinussen

– Renseanlegget på Tomasjord blir det

største i Tromsø. Anlegget skal sørge for

at det blir renere vann i sundet, sier prosjektleder

Harald M. Grape i Vann og avløp.

Han viser rundt på anlegget på Tomasjord

og de enorme avløpsrørene som kreves for

å ta unna alt avløpsvannet.

eu-direktiV

Anlegget skal stå ferdig i desember 2009

og blir med det Vann og avløps julegave

til hele Tromsøs befolkning.

– Så langt har avløpsvannet på fastlandssida

ikke blitt renset. Gjennomstrømmingen

i sundet har ført til en naturlig

fortynning, som vi kvalitetskontrollerer

gjennom hyppige analyser. Men nå har det

kommet EU-direktiv som vi må forholde

oss til, som tilsier at alt avløpsvannet skal

renses. For innbyggerne vil dette bety at

vannet i Tromsøysundet blir renere, og

at havmiljøet spares for årlige utslipp av

nærmere 5.000 tonn slam, sier Grape.

OMFatteNde prOsess

Per i dag er det rundt 17.000 innbyggere

i virkeområdet til det kommende anlegget.

Avløpsvann fra Gammelgård i sør til

Movika i nord, samt rundt Nansenplass i

sentrum, skal fraktes til Tomasjord.

– Vi har forberedt anlegget til å kunne

håndtere avløpsvann fra det dobbelte, i

overkant av 38.000 personer. Denne kloakken

vil bli mekanisk renset ved anlegget

og det rensete vannet vi slipper ut inneholder

ikke partikler over 0,3 millimeter. Dette

blir så sluppet ut 300 meter ute i sundet,

på vel 20 meters dyp. Slammet som blir

til overs etter renseprosessen går til kompostering

på Stormoen. Og på samme måte

som ved renseanlegget på Langnes skal

vi utnytte varmen fra avløpsvannet til å

varme opp bygget og arealene utenfor, så

det er litt av en prosess, smiler prosjektlederen,

og legger til.

Tromsø kommune har per i dag gode

rensesystemer, spesielt på selve Tromsøya.

Når anlegget på Tomasjord er ferdig,

er vi forberedt på flere innbyggere og

fremtidige avløpsutfordringer.

FaKTa

renseanLeggeT

PÅ TOmasJOrD

■ Blir Tromsøs største renseanlegg,

med kapasitet til å håndtere

avløpsvann fra over 38.000

personer

■ Prosjektet har en kostnadsramme

på vel 60 millioner kroner

■ Renser avløpsvannet mekanisk,

gjennom åtte siler som tar ut alle

partikler over 0,3 millimeter

■ Varmen fra avløpsvannet skal

brukes for å varme opp selve

bygget og deler av utearealet

■ Renseanlegget skal etter planen

være klart til bruk desember

2009

dimensjonen på avløpsrørene på tomasjorda er

det ingenting å si på. – Med dette er vi forberedt

på håndtere 33 millioner liter avløpsvann i døgnet,

sier en fornøyd prosjektleder, harald M. grape, som

velvillig viser hvor mye rørene rommer.

[32] vannmagasinet vannmagasinet [33]


økonomi

Viktige oppdrag

for næringslivet

I løpet av en fireårsperiode skal Vann og avløp

investere for 0,6 milliarder kroner. Da drypper det

på det lokale næringslivet.

Tekst: Sverre Bottenvann

Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Med det står Vann og avløp alene for

25 prosent av Tromsø kommunes totale

investeringer de kommende fire år.

– Nedgangstider er oppgangstider for

oss. Da går prisene ned og vi får mest

for pengene, sier VA-sjef Geir Helø fornøyd.

Ikke fornøyd på egne vegne, men

på vegne av innbyggerne i Tromsø kommune.

Det er de som skal merke at pengene

fra vann- og avløpsavgiften strekker

seg lengre. Samtidig understrekes det

samfunnsmessige ansvaret som Vann og

avløp har som offentlig virksomhet, for

å være med på å holde hjulene i gang i

nedgangstider.

Alt for forbrukerne

Fra 2009-2012 skal i alt 573 millioner kroner

investeres i blant annet nye anlegg,

utskiftning av ledningnettet og asfaltering

av veier etter gravevirksomhet.

– Av driftsbudsjettet vårt går en del

til næringslivet i byen. Vi kjøper strøm,

rørdeler, bensin, biler, alt det vi trenger

for å drive virksomheten vår. Men det

er investeringsbudsjettet som virkelig gir

ringvirkninger for andre næringer. I begynnelsen

av de store prosjektene våre hyrer

vi inn rådgivere som planlegger sammen

med oss. Og siden vi ikke bygger anlegg

selv, blir det satt ut på anbud til private

maskin- og byggentreprenører. Entreprenørene

handler hos sine leverandører og

leverandørene fra produsentene. Slik blir

Vann og avløp en stor næringslivsaktør.

Investeringene gjør vi for å forbedre vannforsyningen,

avløpshåndteringen samt å

sørge for et sikkert ledningsnett. Alt kommer

forbrukerne til gode! slår Helø fast..

Viktig oppdragsgiver

For maskinentreprenøren Antek har oppdragene

for Vann og avløp stor betydning.

– Vi jobber svært mye for Vann og

avløp og har gjort det i nærmere 20 år. De

senere år har vi på sett og vis spesialisert

oss på slike oppdrag, som står for godt

over 50 prosent av omsetningen vår, sier

driftssjef Kenneth Brekmo i Antek.

I urolige finanstider merker driftssjefen

at stadig flere søker mot trygge oppdragsgivere.

– Nå er det flere aktører som regner på

anbudene fra Vann og avløp, det blir flere

om beinet i forbindelse med finanskrisa.

Vi har nettopp hatt en totalentreprise på

Buktelia vannverk på 15 millioner kroner,

så det er helt klart viktig for oss å være

med på anbudsrundene fremover, fastholder

Brekmo.

Driftssjef Kenneth Brekmo i Antek.

[34] vannmagasinet vannmagasinet [35]


nye rør

Nytt avløpsanlegg


Kvaløya

Til nå har avløpsutslippet nord for der

Slettaelva renner ut i havet, og utslippet

sør for Sandnessundbrua gått rett i havet,

men det skal det nå bli en slutt på.

– Vi skal bygge et avløpsanlegg for å

samle avløpsvannet fra disse to punktene

og føre det over til renseanlegget på

Langnes. Det er snakk om å opprette

to pumpestasjoner: en som pumper

avløpsvannet fra Slettaelva til et

punkt sør for brua, og en pumpestasjon

der som fører det videre

over til Langnes, sier prosjektleder

Cato Lind Eriksen på Vann og

avløp. Alt i alt er det snakk om

nesten 2 km landledning, og 1,5

km sjøledning. Byggestart er

bebudet våren 2009.

– Deler av prosjektet skal

gjennomføres i samarbeid

med Statens vegvesen, så

det første som settes i

gang blir nok graving og

bygging rundt den nye

terminalen som skal

oppføres like ved brua,

sier Eriksen.

Totalbudsjettet for

prosjektet er ca.

17 millioner. Dette

inkluderer også

alle utredninger

og planlegging

som er foretatt

frem til i dag.

Anlegget vil ta

imot avløpsvann

tilsvarende ca.

3.200 personek

vivalenter,

eller ca. 800

husstander, og

er planlagt ferdigstilt

innen utgangen

av 2009.

NYE PUMPESTASJONER

– På fastlandet skal det bygges to nye

pumpestasjoner, en på Lunheim og en

i Kroken, i løpet av 2009. Disse stasjonene

skal føre avløpsvannet til det

nye renseanlegget på Tomasjordnes.

Oppstarten er foreløpig ikke klar, men

vi regner med å være i havn i løpet av

høsten, sier prosjektleder Asle Ræder

i Vann og avløp.

PROSJEKT SKJELNAN-KROKEN

Moderniserer

hele Håpet

– Det skal legges ny vannledning fra

Kroken og ut til Skjelnan. Samtidig blir

avløpsvannet fra Skjelnan ført til Kroken,

som videre pumpes til nye Tomasjord

renseanlegg. Vi vurderer også alternative

avløpsløsninger opplyser Jørn-Eirik

Schjetne, som er leder for prosjektet.

Vann og avløpstraseen legges i en

nyregulert gang- og sykkelveg som skal

Det 40 år gamle rørnettet på Håpet er under utskiftning.

Tiden for store oversvømmelser er snart forbi.

Tekst: Sverre Bottenvann

Foto: Rune Stoltz Bertinussen

– Innen sommeren 2010 vil hele bydelen

få nye kloakkrør, vannledninger og overvannsrør.

Utskiftninger i Måsevegen og

Duevegen pågår nå og skal være ferdig

til sommeren. I august starter jobben med

å skifte ut rørnettet i WC-vegen, Stærvegen

og Rypevegen, opplyser prosjektleder

Max Johansen.

SLUTT PÅ OVERSVØMMELSER

Bydelen har vært plaget med en del lekkasjer

og oversvømmelser opp gjennom

årene, som har ført til problemer blant

annet for flyplassen. De nye rørene vil

fjerne dette problemet.

– Det nye overvannsrøret måler 1,2

meter i diameter og er gravd ned 10

meter under jorda. Dette er et knutepunkt

for rørene på Håpet, Langnes og

deler av Sjømannsbyen. Røret er så stort

fordi det ikke bare skal ta unna dagens

vannmengder, men også skal tåle framtidens

behov. Alle veiene blir ødelagt når vi

oppgraderer rørnettet, så vi må fikse det

også. Det betyr nye veier i de gatene hvor

vi holder på, i samarbeid med Eiendom i

bygges samtidig, en jobb som koordineres

med Statens vegvesen og alle kabeletater.

Prosjektering vil bli utført i 2009,

anleggsstart senest våren 2010 – så sant

alt er avklart med øvrige etater. De lokale

vannverkene i området legges ned.

SJØLEDNING MELLOM

SOLSTRAND OG STRANDVEIEN

En sjøledning skal føre avløpsvann fra

Tromsø kommune. Kort sagt vil hele bydelen

moderniseres, komplett med fortau og

asfaltering, forklarer Johansen.

NY INDUSTRI

Hele moderniseringen er planlagt med

bakgrunn i klimaendringene, som vil gi

mer nedbør og dermed mer vann som skal

transporteres via rørnettet.

– Ledningene skal tåle adskillig mer

vann enn det vi tar unna i dag. Ved siden

av mer nedbør i tiden fremover, vil havet

stige. Det betyr at vannet presses bakover

i rørene på det flate området ved

Giæverbukta hvor det rene vannet går ut

i havet. Sweco har gjort fremskrivninger

på vegne av Vann og avløp, hvor havstigning

og ekstremnedbør blir simulert for å

se hva rørene må tåle i fremtiden. Når det

høljer ned i dag, brukes bare halvparten

av kapasiteten til rørene, så vi er godt

forberedt på det som måtte komme.

Dette betyr også at ny industri kan legges

til Håpet.

– Det var restriksjoner på utbygging her

tidligere, på grunn av dårlig kapasitet på

vann- og avløpsnettet. Når det nå blir utbedret,

vil området være i stand til å ta i mot

nye virksomheter, sier Max Johansen.

fastlandet til Strandveien renseanlegg.

– Valg av prosjekterende foregikk i

januar. Selve gjennomføringen kan inngå

som en del av andre lignede prosjekter,

som utføres i samme tidsrom. Prosjektet

skal være ferdigstilt i løpet av 2009,

opplyser prosjektleder Atle R. Tollånes.

[36] VANNmagasinet VANNmagasinet [37]


Hva skjer

Tromsø kommunes ledningskartverk er av varierende kvalitet.

Vann og avløp anser beliggenhet og høyder som veiledende,

og tar ikke ansvar for skader som måtte oppstå som følge av avvik

på kommunale ledninger inntegnet i kartet.

For private stikkledninger inntegnet i kommunalt ledningskart, har

kommunen intet ansvar for riktigheten av beliggenhet og høyde,

eller for manglende inntegning.

Dette er huseiers ansvar.

Ta evt. kontakt med Vann og avløp for ytterligere informasjon

Rent vann

– og rent avløp

Et avansert transportsystem av vannrør, avløpsrør,

høydebassenger, pumpestasjoner og renseanlegg

sørger for at vi alltid har rent vann og renset avløp.

Hvor kommer drikkevannet fra?

Tromsøs innbyggere får vannet sitt fra

flere vannverk. Vi har to byvannverk; i

Simavika og på Kvaløya. Simavika består

av kildene Damvann og Øvre Langvann.

På Kvaløya har vi kildene Amundvann og

Øvre og Nedre Svarthammervatn. I tillegg

finnes 14 distriktsvannverk som leverer

vann til cirka 2.000 personer, en rekke

skoler, sykehjem, gårdsbruk og butikker.

Totalt forsyner vannkildene i Tromsø cirka

60.000 personer med vann. Hver av oss

bruker i gjennomsnitt 200 liter vann i

døgnet.

Du kan være med på å beskytte vannkildene

mot forurensning når du beveger

deg i naturen. Vis hensyn i nærheten av

drikkevannskilder (disse er skiltet).

Hva har skjedd med vannet før du

får det?

Når vannet kommer ut av kranen hjemme

hos deg, har det vært på en lang reise.

Fra en innsjø eller grunnvannsbrønn, til

vannbehandlingsanlegget som renser

og foredler råvann til drikkevann, via

et mange kilometer langt transportsystem

som består av nedgravde vannrør,

pumpestasjoner og høydebassenger – og

hjem til deg. Vi vedlikeholder og reparerer

transportsystemet, slik at du kan få vann

hele døgnet.



Pumpeledning felles

Pumpeledning spillvann

Avløp felles

Spillvann

Pumpestasjon spillvann

Renseanlegg















Merknad til det kommunale kartverket:


















Dato:

Sign:






2009.01.22

SFO









Hovedledninger avløp





0 1km

Kartet til høyre viser hvor vannet vårt kommer fra. Våre viktigste

vannkilder ligger i Simavika og på Kvaløya. Kartet over

viser avløpssystemet som består av pumpeledninger, pumpestasjoner

og renseanlegg (de sorte firkantene).

N

Målestokk

1:30000

Ansvarlig

håndtering

av avløpsvann

Når du forbruker rent vann, produseres

skittent vann. Det håndterer vi på

en måte som ikke skader miljøet, eller

de sjøområder og vassdrag som tar

imot avløpsvannet.

Hvor blir avløpsvannet av?

Det skitne vannet går i egne avløpsrør.

Avløpsnettet er nedgravde rør som

samler opp og leder avløpsvannet til

renseanlegg. Årlig transporterer vi 5,9

milliarder liter avløpsvann gjennom et

nettverk av ledninger som til sammen

er 270 kilometer langt. Kumlokkene

dekker hull ned til avløpsrørene og

brukes til overvåking, prøvetaking og

reparasjoner.

Avløpsnettet består av to typer

rør; overvannsrør og spillrør. Et overvannsrør

frakter regnvann og vann fra

snøsmelting bort fra veier og bygg.

Regnvannet er ”rent” og når det ikke er

forurenset av for eksempel biltrafikk,

kan det slippes ut i bekker, elver eller

sjø. Spillvannsrør er de rørene som

fører avløpsvann fra boliger, skoler

og industri til avløpsrenseanlegget.

Hvordan renses avløpsvannet?

Avløpsvannet må renses i et avløpsrenseanlegg

fordi det inneholder mye

forurensning. Her fjernes grovt søppel,

mindre partikler og annen forurensning.

Renset vann kan slippes ut

i fjorden. Partikler og næringssalter

som fjernes fra avløpsvannet i et renseanlegg,

kalles avløpsslam. Det ser ut

som fuktig jord. Rent slam kan brukes

som jordforbedringsmiddel eller til

å produsere energi. Det kan finnes

miljøgifter i avløpsvann fra industri,

biltrafikk, veier og boliger.

Ved å levere farlig miljøavfall til miljøstasjonene

i kommunene, bidrar du

til at vi får renere slam og en renere

fjord.

[38] vannmagasinet vannmagasinet [39]


oversikt

Ser inn i

framtiden

Fysiker Tommy Jakobsen arbeider med et

digitalt vannett som gjør at han kan simulere

vannforsyningen i Tromsø om ti år.

Tekst: Camilla Solheim

Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Hva skjer med vanntrykket i Kroken dersom

man fyller et badeland på Tromsøya?

Er det nok vann til en brannbil på

Kvaløysletta? Hvor mye mer vann må

tilføres høydebassenget på Stakkevollan

hvis det bygges tusen nye boliger? Hvor

mye ekstra vann trengs for å arrangere

olympiske leker? Fysiker Tommy Jakobsen

i Vann og avløp kan gi deg svaret.

Han sitter rett og slett på en komplett

beskrivelse av vannettet i Tromsø og kan

beregne alle typer scenarioer.

– Vi kan se veldig langt fram i tid. Det

er en risikoøvelse og vi ser for oss ulike

scenarioer og vurderer effekten av dem.

Vi vet hvordan situasjonen er i dag, og så

kan vi se hvordan framtiden ser ut, sier

Jakobsen.

Full oversikt

I Tromsø er det over 600 kilometer vannledninger,

cirka 3.000 kummer og rundt

250 andre installasjoner for vann og

avløp. Det er trykkøkningsstasjoner og

høydebasseng som skal sikre både kontinuerlig

vannforsyning og tilstrekkelig

trykk, og det er rensestasjoner, slamavskillere

og pumpestasjoner.

Det er ikke alltid like lett å ha den fulle

oversikten til enhver tid, men det har

Tommy Jakobsen. Ikke bare vet han den

geografiske plasseringen til alt, men også

en god del annen informasjon, slik som

materiale, dimensjon, alder og annet montert

utstyr. Hver eneste vannpumpe, ledning,

trykkmåler, ventil og kum er lagt inn.

Det er informasjonen om vann og avløp.

I tillegg har han informasjon fra kartverket

om boliger, veier og høyder, fra folkeregisteret

vet han hvor mange personer

som bor i husene og så har han selv lagt

inn vannføring, pumpestyring og nivåer i

trykkbassengene. All denne informasjonen

«oversetter» dataprogrammet slik at

man kan kjøre ulike framtidsscenarioer.

Basseng

Denne dagen jobber Jakobsen med hva

som skjer hvis et potensielt badeland skal

fylles med vann.

– Jeg ser på hva som skjer hvis man

skal fylle et badeland med 10 liter i

sekundet i løpet av 14 dager. Da kjører

jeg en beregning og ser for eksempel på

hvordan brannvannsdekningen blir eller

om det oppstår undertrykk, sier Jakobsen.

Brannvannstapping krever 20-50

liter vann per sekund og ved kraftig tapping

et sted kan man risikere undertrykk

andre steder i vannettet.

200 liter i døgnet

Vann og avløp legger til grunn at en person

forbruker 200 liter vann i døgnet.

Det aller meste vannet brukes på dagtid,

og forsynes via trykkbassengene. Når

vannledninger og annet dimensjoneres

så legges personforbruket på toppen av

det hele.

– I hovedsak fylles trykkbassengene om

natta og vannet forbrukes om dagen. Vi

kan da beregne vannets oppholdstid i

nettet, altså hvor «gammelt» vannet er.

Det ønsker vi jo å unngå fordi kvaliteten

forringes når vannet blir stående lenge,

sier Jakobsen.

– Hva er det villeste du har beregnet?

– Nei, det kan jeg ikke si, men det var

morsomt, humrer Jakobsen.

[40] vannmagasinet vannmagasinet [41]


ekruttering

Trenger flere

fagfolk

Vann og Avløp strekker seg langt for å jobbe

tettest mulig med studenter i praksis. – Vi

ser at det er matnyttig å ha disse studentene

hos oss fra dag én, sier Jan Stenersen.

Tekst: Espen Andreassen

Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Behovet for ingeniører og fagpersonell

som kan jobbe med vann eller avløp har

i takt med utviklingen vokst til å bli meget

stort, samtidig som det tradisjonelt er veldig

få som velger fag som kan knyttes

til vann og avløp. Dette er for tiden en

av de mest sentrale problemstillingene i

VA-miljøet. Hvordan man skal tilegne seg

flere dyktige mennesker er noe som blir

diskutert flittig både internt i Tromsø samt

kommunene mellom.

– Mer enn en fyr med spade

– Det har vist seg at studenter ofte ønsker

å jobbe bredt når de er ferdig utdannet i

stedet for å spesialisere seg alt for tidlig,

forteller VA-sjef Geir Helø. I tillegg er det

veldig ofte bygge-, olje- eller fiskeribransjen

som er det mest attraktive for unge

nyutdannete.

– Kommunene skal mer inn i skolene

og bli mer synlig. Vi vil at folk skal se at

VA er noe mer enn bare en fyr som støtter

seg til en spade ved et hull i veien. Vi

ønsker å få studentene til å se verdensproblematikken

i det å utdanne seg innen

vann. Tilgang på ferskt vann er tross alt

en av de største utfordringene i verden,

sier Helø.

Rekruttering på skolene

Satsningen gjennom Høgskolen i Narvik

har blitt veldig viktig for mange av kommunene

i Nord-Norge. Høgskolen er primærkilden

for fremtidig kompetanse for

VA, men studenter fra NTNU i Trondheim

og Høgskolen i Tromsø er også tatt i mot

med åpne armer.

– En del av det å rekruttere er å være

til stede ved høyskolene, vise oss frem og

tilby tilrettelegging i form av oppgaver,

praksis, hovedoppgaver og så videre, forteller

driftsleder avløp, Jan Stenersen.

I oktober 2008 var Vann og avløp

representert ved Næringslivsdagen på

Høgskolen i Narvik hvor formålet var å

vise seg frem for studentene. Ifølge Stenersen

kom fire henvendelser på bordet

hvorav to ble realisert i oppgaver.

Stiller med alt av utstyr

– En hovedoppgave går for eksempel på

fremtidig økt havnivå og hvilken konsekvens

det har for avløpene i Tromsø kommune,

forteller Stenersen.

– Vi må huske på at vannet innen år

2100 vil heve seg fra 60 til 90 centimeter

over det høyeste havnivået vi har nå,

og det er bare 90 år til, legger han til.

Langsiktig planlegging er viktig i Stenersens

bransje, og oppgaver som den nevnt

ovenfor er meget viktig for eiere av ledningsnett.

– Vi ser at det er matnyttig å ha disse

studentene hos oss fra dag én. Vi stiller

med alt av utstyr til deres disposisjon,

det være seg alt fra analyser, filmbil eller

mannskap. Målet er å få en oppgave som

er mest mulig realistisk og helt på linje

med andre konsulentoppdrag, sier Stenersen.

Jan Stenersen gir Ermir Kyqyku en gjennomgang av en av prosessene som brukes til rensing av avløpsvann i Tromsø.

Avløpsstudenten

Student Ermir Kyqyku

håper å ta det han lærer

i Tromsø med seg tilbake

til Kosovo.

Kyqyku er student ved Høgskolen i

Narvik for fjerde året. Han begynte

med å studere landmåling, og nå er

han snart ferdig med en bachelor i allmennbygg.

Bare oppgaven gjenstår,

og den skal handle om avløpsrensing i jeg kommer fra, Gjakowa, går elva rett

Tromsø.

gjennom sentrum, og da kjenner du lukten

Ishavsbyen er helt fremst i Norge i godt, forteller han.

teknologisk utvikling, noe som er mye av Folk bor veldig tett i byen på 120.000

grunnen til at Kyqyku velger Tromsø som innbyggere, noe som ikke gjør tilstanden

utgangspunkt i sin avsluttende oppgave. bedre. I hovedstaden Pristina bor det over

én million mennesker, og der har de det

Ikke rensing i Kosovo

samme problemet.

– I Kosovo er det et stort behov for kunnskap

om dette emnet. Det er jo tross alt Trenger fagarbeidere

ikke et eneste renseanlegg der. Avløpet Kunnskapen Kyqyku tar med seg tilbake

går som regel rett i nærmeste elv. I byen vil uten tvil bli satt stor pris på. Det har

den i hvert fall blitt i Tromsø. VA legger

det meste til rette for han slik at han kan

få fullført oppgaven sin om automatiserte

renseanlegg. Det er nettopp automatikken

som har gjort fagfolk som Kyqyku så

populære hos Vann og Avløp.

– Før var det som oftest rørleggere

og ufaglærte med egenopplæring innen

avløpsteknikk som jobbet hos oss, mens

vi nå ser et nesten utelukkende behov

for mer kvalifiserte fagarbeidere, forteller

Stenersen.

[42] vannmagasinet vannmagasinet [43]


VAKTTELEFON:

97 00 90 10

NETTADRESSE:

www.tromso.kommune.no

E-POST:

va.kundeservice@

tromso.kommune.no

More magazines by this user
Similar magazines