Nr. 1 - 2013 (PDF) - Tromsø kommune

tromso.kommune.no

Nr. 1 - 2013 (PDF) - Tromsø kommune

INNBLiKK

INTERNAVIS FOR TROMSØ KOMMUNE • NR 1, 2013

NEDTUR

BLE OPPTUR

Fra å ha et underskudd på opp mot to

millioner kroner går avdelingen Laureng

nå i balanse. Hvordan? Ved hjelp av god

ledelse og målrettet innsats fra de ansatte

ved sykehjemmet.

SIDE 10-13

SYKEPLEIERNE

TRIVES BEDRE

SIDE 14-15

EKSTRA FOKUS

PÅ SIKKERHET

SIDE 4-5

VIL BLI MER

ATTRAKTIV

SIDE 6-7


LEDER

Oss og Facebook

M

M

Mer enn halve Norge deltar i ett eller flere sosiale medier. Også Tromsø

kommune. I den senere tid har vi forstått at stadig flere kommunale

enheter ønsker å opprette egen Facebook-side. Viljen til å ville nå ut til

publikum fortjener absolutt en tommel opp.

Men samtidig byr dette på utfordringer. Hvordan skal facebooksidene

overvåkes? Hvem skal svare på spørsmål fra publikum, og hvor raskt skal

de som spør få svar? Hvordan bør vi fremstå utad? Hvilke bilder legger vi

ut, hvilket innhold deler vi? Sosiale medier har en del fallgruver, og som en

del av en stor kommune er det viktig at all kommunikasjon på nett fremstår

samkjørt og ut fra felles kjøreregler. En Facebook-side bør yte service

og bidra til positiv oppbygging av vårt omdømme. Hvordan sikrer vi det?

Når og i hvilken form gjør vi oppdateringene? Spørsmålene er mange.

D

Det er ikke tvil om at Facebook er et nyttig redskap. Nettsamfunnet har et

potensiale til å nå raskt ut til mange, og er spesielt interessant med tanke

på at mer enn 70 prosent av oss nå er på bærbare medieplattformer, som

for eksempel smarttelefoner og nettbrett.

Vi har skapt nettet, og nå skaper nettet oss. Dermed må vi ha en felles

strategi for hvordan vi skal bevege oss i sosiale medier. Dette arbeidet

er blant de utfordringene vår nye kommunikasjonssjef,

Stein Lillebo, vil ta fatt på når

han tiltrer den 1. mars.

VVi i Kommunikasjonsavdelingen

forstår godt at flere av dere ivrer

etter å ta i bruk dette verktøyet

for deres enhet, både for å kunne

rekruttere medarbeidere og også

for å kunne gi informasjon.

Men vi håper at alle dere

som gjerne vil gå i gang

venter litt, til kommunens

egne kjøreregler

for sosiale medier

er på plass. Så får vi

gjort dette sammen og

grundig.

I

Inntil da vil jeg anmode

deg om å «like» siden

til Tromsø kommune

Face book, og dele den

med dine venner slik at

enda flere kan få informasjon

fra kommunen via

denne kanalen. Det vil vi like!

Eva Meyer Hanssen

Ansvarlig redaktør

Samhold, trygghet og mestring er viktig for Johannes M. Hofstra og resten av TIL-laget.

Mannen me

I mer enn 12 år har Johannes M. Hofstra ved Omsorgstjenesten

Sørøya brukt fritiden på å være trener, manager

og primus motor for en fotballgruppe med utviklingshemmede.

Til høsten skal han være med å arrangere den

store Landsturneringen i Tromsø.

Det er torsdag. Klokken er nesten seks om ettermiddagen.

I en gymsal på Stakkevollan strømmer

det inn ivrige fotballspillere. Gjensynsglede,

samhørighet og tonnevis med godt humør preger

gjengen som inntar banen for en ny treningsøkt.

− Enkelte av dem er så gira at de spør om det

er trening neste uke før vi i det hele tatt er begynt,

ler Hofstra og legger til at dette samtidig viser

hvor mye aktiviteten betyr for dem.

− Det betyr mye for meg personlig også. Å trene

dette laget gir så mye påfyll, at jeg nesten blir syk

om jeg må være borte fra en trening, sier Hofstra,

og trekker frem spillernes takknemlighet og idrettsglede

som to positive sider av trenergjerningen.

Fra tresko til fotballsko

Hofstra er født og oppvokst i Nederland. Etter

endt utdannelse som sykepleier tok han tjeneste

ombord i en båt hos den nederlandske marine.

På et av toktene kom han til Tromsø, og her traff

han sitt livs store kjærlighet: Marianne. Helt fra

Johannes gjorde det første strandhugget, har

9000-byen vært permanent adresse.

− Det første halvåret gjorde jeg ingenting, bortsett

fra å lære meg norsk, forteller Hofstra. Siden

jobbet han ett år ved Åsgård, tre år i hjemmebasert

omsorg og 12 år innen HVPU før han takket

ja til en jobb for Norges Fotballforbund. I fire år

arbeidet han for å integrere ulike grupper inn i fot-

Ansvarlig redaktør: Eva Meyer Hanssen

Redaksjon: Kommunikasjonsavdelingen og Krysspress ®

Produksjon: Krysspress ®

Trykk: Nr1Trykk as

Neste utgivelse er 26. april 2013.

Tips må være sendt innen 22. mars.

Kontakt oss på e-post: innblikk@tromso.kommune.no

Ta også kontakt med Kommunikasjonsavdelingen om du har

saker til intranett eller internett www.tromso.kommune.no

2 INNBLiKK l februar 2013


HVER-

DAGS-

HELTEN

JOHANNES M. HOFSTRA

Omsorgstjenesten Sørøya, Miljøtjenesten

Johannes gjør en fantastisk frivillig jobb

ved å drive en fotballgruppe for utviklingshemmede

i alderen 15 til 40 år. Hver

torsdag ettermiddag møte laget til trening

i Stakkevollan gymsal. Treningen fungerer

også som et viktig sosialt møtepunkt for

spillerne. Laget som er en del av Norges

fotballforbund gir et organisert tilbud til unge

mennesker med utviklingshemming.

d det store hjertet

ballen, deriblant de utviklingshemmede, før han

igjen kom tilbake til Tromsø kommune. I 2001

startet han opp et lag for utviklings hemmede i

byen, som siden er blitt en del av TIL.

Aktivitet er viktig

«The Boss», som han blir kalt på laget, er stadig

på utkikk etter nye spillere. For det har ikke

alltid vært like lett å holde på spillerne. Under

et foredrag på Vinterlyskonferansen i Tromsø i

januar, fyrte han av en salve til helsepersonellet

som satt i salen.

− Vi har mistet fem spillere fordi personalet,

som skulle følge spillerne, ikke var interessert i

fotball og ikke gadd å legge forholdene til rette.

Det er for dårlig! De utviklingshemmede trenger

også å være i aktivitet. Det gir dem mestring

og trygghet, noe vi alle vet skaper selvtillit og

livsglede, påpekte Hofstra.

Den ukentlige treningen skal være en times

positiv opplevelse. Hofstra har, sammen med

en trener og to hjelpetrenere, skapt et lag i

TIL-systemet som er til glede for både folk i og

utenfor laget.

Kjente fotballprofiler som Jonas Johansen og

Ruben Yttergård Jenssen har siden oppstarten

knyttet seg til laget og er stadig å finne på banen

når laget har trening.

− Hos oss er de en del av gjengen. Det er prisverdig

at de stiller opp så sant de har mulighet.

Det betyr mye for laget, og jeg tror de har utbytte

av det selv også, sier Hofstra.

Krever mye

Det er ikke et som å trene et vanlig lag. Her er

det mange behov å ta hensyn til. Ikke minst kan

logistikken rundt kamper og turneringer være

en stor utfordring. Når laget med 22 spillere og

i tilegg spillernes støtteapparat skal ut på tur

så kreves det detaljplanlegging og ikke minst

penger. Enkelte ganger mye penger.

− Noen av spillerne må ha med seg minst to

eller tre personer, og når de selv må dekke dette

blir det for dyrt. Altfor dyrt. Derfor bruker jeg også

mye tid på å få inn penger slik at flest mulig kan

delta, sier Hofstra og innrømmer at det går mye

tid til å administrere laget.

Landsturneringen 2013

Årets store mål er landsturneringen i begynnelsen

av september. For første gang skal den avholdes

nord for Trondheim, og den er lagt til Tromsø.

1.200 utviklingshemmede utøvere fra hele landet

skal gjeste Nordens Paris til vennskapelig dyst i

fotball og håndball.

Hofstra sitter i hovedkomiteen for arrangementet,

og sammen med Norges Håndballforbund

region nord og Troms fotballkrets, gjør han byen

klar for innrykk av minst 2.000 spillere og leder i

støtteapparatene.

Tekst: Knut E. Sandersen

Foto: Rune Stoltz Bertinussen

12.430

var innbyggertallet i Tromsø for 50 år siden. Året

etter spratt det opp til 32.664, noe som enkelt

kan forklares med den store kommunesammenslåingen

som preget mange kommuner i 1964.

Tromsø ble da slått sammen med Tromsøysund, Ullsfjord og en del av Hillesøy. Per 1.oktober i fjor var

det 70.059 innbyggere i kommunen.

13.296

menn mellom 20-44 år bor i Tromsø, mens

det bor 12.920 kvinner i samme aldersgruppe.

Tallene viser at det er flest gutter og menn

fra 0 til 44 år, men derifra og oppover overtar

kvinnene. Blant innbyggere over 80 år kan det telles 605 mannlige hoder, mens kvinnene utgjør 1003 i

tallet. Blant innbyggerne over 90 år er det 71 menn og 216 kvinner.

INNBLiKK l februar 2013 3


BYRÅDS-

LEDERENS

HJØRNE

Studentbyen Tromsø

1972 var året Tromsø kommune ble vertsby for et universitet. Reisen fra

det året til i dag har vært både spennende og humpete.

Ekstra fok

Kortet som Margrete (5) holder opp beviser at personalet i

barnehagen hennes har gjennomført sikkerhetskurs, og er

ekstra godt i stand til å gi henne en trygg hverdag.

Sommeren 2012 viste oss at det er en betydelig underdimensjonering

mellom antallet studenter som ankommer byen og antallet boliger som står

og venter på dem. Rett etter valget i 2011 satte byrådet ned et utvalg som

skulle levere et forslag til vertsbymelding for kommunen. Denne meldingen

ble lagt frem 5.2.13. Meldingen representerer en liten revolusjon i forholdet

mellom byen og universitetet.

Jeg er bekymret for at boligsituasjonen i byen kan bli en så stor hemsko at

studenter velger bort Tromsø av den grunn. En tapt student er en mulighet

vi har forspilt. Derfor ønsker jeg og byrådet å være åpne overfor universitet,

og de behovene de har.

Tidligere valgte studentene det universitetet som var nærmest. I dag er

dette bildet mer komplisert, men sentralt i det hele er en helhet mellom

tilgjengelighet, faglig kvalitet og bolyst. Tromsøs bolyst er stor, nærheten

til naturen er viktig for mange. Faglig kvalitet er jeg sikker på at universitetet

har bra kontroll på – da gjenstår tilgjengeligheten. Slik jeg tenker

inkluder dette konseptet ikke bare fly og bussruter. Men

også elementære velferdsordninger når du bor her. Mest

elementært er tak over hodet.

Det er flere grunner til å lansere en mer offensiv tilnærming

til UiT sine utfordringer. For det første legger nye

studenter igjen store summer i byen, for det andre representerer

studentene en uvurderlig arbeidskraftreserve

for byen. Det jobber utallige studenter i butikker,

skoler osv. i Tromsø. Målet med denne meldingen

er å bedre samarbeidet mellom universitet, samskipnad

og kommune. På kort sikt handler det

om å bedre vilkårene for studenter, på lengre

sikt handler dette om å danne et grunnlag for at

de som kommer til Tromsø for å studere, blir

her, også etter endte studier.

Tromsø har fått et universitet, og med denne

meldingen signaliserer vi at det politisk er

på tide å trekke synergier ut av forholdet

mellom byen og studentene. For å få dette

til er det essensielt at kommunen og kommunens

ansatte er positivt innstilt til de

initiativer som kommer derfra. Dette gjelder

innen alle kommunale tjenesteområder.

For å avslutte med et kjent Tromsø-utrykk: «Det

som er bra for Tromsø er bra for universitetet,

og det som er bra for universitetet er bra for

Tromsø». Det er noe vi ikke må glemme.

Derfor bør alle vi som har mulighet, selv om vi

ikke trenger det, vurdere en gang til om vi kan

leie ut det rommet som bare står tomt. Selv

om vi ikke trenger pengene, er det andre som

trenger rommet.

Tekst: Oddny J. Johnsen

Foto: Rune Stoltz Bertinussen

− Barna er det kjæreste vi har og jeg er opptatt

av at alle foreldre skal kjenne seg trygge når de

leverer sine små i barnehagen. I barnehagehverdagen

er det mange barn, mange ansatte og ikke

minst mange vikarer. Jeg har vært usikker på

hvor god kunnskapen var om sikkerhet hos den

enkelte ansatte i barnehagen. Derfor har vi tatt

initiativ til denne sertifiseringen, som innebærer at

alle ansatte må gjennom en sikkerhetsopplæring,

forklarer byråd for utdanning, Anna Amdahl Fyhn.

Eget kort

Investeringen på rundt en halv million kroner som

kommunen nå har gjort, innebærer at samtlige

ansatte og vikarer som jobber i kommunale

barnehager i Tromsø nå er pålagt å gjennomføre

et visuelt læringsprogram innen sikkerhet.

− Det er et v-læringsprogram som det tar en

og en halv time å gjennomføre. Sikkerheten har

selvsagt vært god hos oss før dette gjennom

et godt fokus på HMS (helse-miljø-sikkerhet),

men det gir en ny dimensjon å ha fått på plass

et system som sikrer at alle ansatte jobber seg

gjennom disse problemstillingene årlig. Og ikke

minst er det bra at det er arbeidsgiver som har

tatt tak i dette slik at det ikke lenger er opp til

hver enkelt barnehage, forklarer pedagogisk leder

Oskar Gjøstøl i Strimmelen barnehage.

Opplæringsprogrammet består av en filmsnutt

og en teoridel for hver enkelt kapittel. Fire sikkerhetsområder

er fremhevet i opplæringen: trafikk,

brann, forgiftning og forsvinning.

Når den ansatte har jobbet seg gjennom det

hele og bestått avsluttende test, får de tilsendt

et personlig sikkerhetskort. Testen er laget slik

at du er nødt til å forstå og huske alt sikkerhetsprogrammet

har omhandler, ellers får du

ikke bestått. Og sertifiseringen må fornyes hvert

eneste år, ellers får du ikke beholde kortet.

Enkel oversikt

Anne Amdahl Fyhn mener dette er en enkel måte

både for barnehagene og foreldrene å holde oversikt

over den enkeltes sikkerhetskompetanse.

Kommunens satsing involverer ikke de private

barnehagene.

− Vi tilbyr at private barnehager kan kjøpe seg

inn på kommunens sertifiseringsordning. Det er

ikke noe i veien for at også de private barne-

Øyvind Hilmarsen

Byrådsleder

Et byråd på lunsjbesøk er alltid populært og Anne Amdahl Fyhn så ut til å storkose seg. Fyhn h

som nå har barn i barnehagealder.

4 INNBLiKK l februar 2013


us på sikkerhet

hagene kan investere i sikkerhet på samme måte

som det vi nå har gjort, men vårt fokus her har

vært på de barnehagene som kommunen selv

eier, sier Fyhn.

− Etter at alle har tatt Sikkerhetskortet, merker

jeg at det snakkes mye mer om sikkerhet i barnehagen

og at det gjøres risikovurderinger blant

de ansatte i forkant av for eksempel utflukter og

arrangement. De diskuterer seg gjerne fram til de

sikreste valgene, forteller fagleder Karita Jørgensen

i Varden barnehage. Hun er for anledningen

på hospitering i Strimmelen barnehage. Enheten

Tromsøya Nord barnehager rullerer på fagledere

slik at de styrker det faglige nettverket mellom

barnehagene, og ikke minst gjør det mulig for de

ulike faglederne å vikariere for hverandre.

Barnas verneombud

Selv syntes hun det var en fin oppfriskning av

kunnskapen å få tatt Sikkerhetskortet.

− En aha-opplevelse var vel at refleksvestene

må sjekkes jevnlig, for eksempel, sier Jørgensen.

Det er rundt 600 ansatte i de kommunale

barnehagene i Tromsø. Gjennom Sikkerhetskortet

kan foreldre og ledere være tryggere på at

de ansatte forstår og mestrer ulike situasjoner

vedrørende sikkerhet.

− Sikkerhetskortet er et godt utgangspunkt for

en skjerping vedrørende sikkerhet. Alle barnehageansatte

er i praksis ungenes verneombud,

påpeker Anna Amdahl Fyhn.

ar selv hatt barn i Strimmelen barnehage. Barn

Margrethe (5) holder opp Karitas sikkerhetskort. Bak henne står pedagogisk leder Oskar Gjøstøl i Strimmelen barnehage

sammen med fagleder Karita Jørgensen i Varden barnehage.

INNBLiKK l februar 2013 5


Anne Grete Hansen, Rita Sætre og Merethe Dalseth ved Personalenheten «bobler over» av engasjement rundt den nye arbeidsgiverstrategien som de har vært sterke bidragsytere til – og ikke minst stolthet over å jobbe i Tromsø kom

«Dette er oss – kom

Med ny, tydelig arbeidsgiverstrategi skal Tromsø

kommune bli mer attraktiv for nye og eksisterende

medarbeidere. Denne settes ut i praksis

med blant annet felles introduksjonsdag

for nyansatte og

arbeidsgledekonferanse.

– Å vite hva vi vil som arbeidsgiver, og hvilken

arbeidsgiver vi vil være er viktig. Vi har hatt

en strategi fra 2002. Siden den gang har

det skjedd store forandringer i arbeidslivet,

innleder Line Fusdahl, byråd for finans. Hun er

ansvarlig for strategien på overordna nivå.

Essensen i denne er at Tromsø kommune skal

tiltrekke, utvikle og beholde både nok og riktig

kompetanse.

6 INNBLiKK l februar 2013

SAMMEN

Sammen betyr at vi i fellesskap

samhandler og lojalt slutter opp

om vårt viktige samfunnsoppdrag.

– For oss som har bruk for høyt kvalifisert

arbeidskraft, er det viktig å være en attraktiv

arbeidsgiver. Vi skal rekruttere nye arbeids takere

og være god i det daglige for at medarbeidere

skal bli hos oss. For å beholde arbeidskraft skal

vi legge til rette for egenutvikling sammen med

andre – og samtidig utvikling av de tjenestene vi

skal levere, sier byråden.

Et balansert fokus på nye og eksisterende

medarbeidere står sentralt, understreker Rita

Sætre, personalrådgiver og prosjektleder for

strategien.

– Vi har allerede en god base med mye

kompetanse. Den skal vi ivareta og rekruttere inn

til, sier Sætre.

Medarbeiderskap

Fusdahl og Sætre er sammen med Merethe

Dalseth og Anne Grete Hansen «kjernegruppa»

bak strategien. Samtidig har mange flere tatt

del i utforminga – arbeidet har vært partsammensatt

med tillitsvalgte, ledere, medarbeidere i

Personalenheten og ved andre ulike enheter. De

fire Innblikk møter påpeker at det nye i strategien

anno 2013, er en sterkere tydeliggjøring av

Tromsø kommune som arbeidsgiver – og av

forventninger og krav til medarbeiderne. Spesielt

vektlagt er medarbeiderskap; Hva kan jeg som

medarbeider bidra med i organisasjonen?

– Vi er mer tydelige på hvem vi er, og hva vi

krever av ledere og medarbeidere, stadfester

Dalseth og Hansen, rådgivere ved Personalenheten.

– Og vi legger vekt på både lederutvikling og

medarbeiderutvikling. Fokuset på medarbeiderrollen

er mer markant enn tidligere, fortsetter

Sætre.

Nettopp medarbeiderne i kommunen har vært


Tromsø kommunes visjon; «Sammen

for et varmt og livskraftig Tromsø».

en følelse av å jobbe i Tromsø kommune, sier

byråden.

Denne dagen skal kommunen presentere seg

som arbeidsgiver og snakke om blant annet

rettigheter, plikter og velferdsgoder. Dette blir

også en arena hvor de nyansatte kan bli kjent

med hverandre. Den todelte Arbeidsgledekonferansen

er åpen for alle medarbeidere

i kommunen – og ved å delta tar man medarbeideransvar.

– Vi har også fokus på mangfold – og

er nå i startgropa med et pilotprosjekt med å

utvikle et tilbud for språk- og kulturopplæring til

medarbeidere med fremmedspråklig bakgrunn.

Sør-Tromsøya sykehjem er piloten. Prosjektet

vil gå over tre år, og inngår som en del av medarbeiderutviklingen

i Tromsø kommune, forteller

Dalseth.

Stolte av arbeidsplassen

Arbeidsgiverstrategien skal altså ikke bare være

på glansa papir – den består både av eksisterende

prosesser og nye tiltak som skal iverksettes.

Fellesnevneren er at det er dette kommunen

mener er viktig å fokusere på nå.

– Denne strategien er en bedre paraply for det

daglige arbeidet vi gjør, sier Hansen.

Og gjengen tilføyer med stor entusiasme:

– Vi har ikke vært flinke nok til å bygge merkevaren

Tromsø kommune – nå får vi en rød tråd i

dette arbeidet. Det er en flott arbeidsplass, noe vi

trenger å formidle. Vi er stolte av å jobbe i Tromsø

kommune, og vi gjør et meningsfullt arbeid!

Tekst: Astri Edvardsen

Foto: Rune Stoltz Bertinussen

LIVS-

KRAFTIG

Livskraftig betyr at vi er engasjerte,

kreative og fremtidsrettede

• Arbeidsgiverstrategien ble vedtatt 30.

januar 2013

• Hovedmålet er at Tromsø kommune

skal være en attraktiv arbeidsgiver

– med engasjerte, kompetente og

ansvarsbevisste medarbeidere som

bruker sine ressurser til beste for organisasjonen,

og som tiltrekker, utvikler

og beholder nok og riktig kompetanse.

• Innsatsen rettes mot fire områder:

ledere og medarbeidere, rekruttering,

utviklings- og karrieremuligheter –

samt lønn- og arbeidsvilkår.

• Delen av strategien som omhandler

medarbeidere springer ut fra et

arbeidsseminar med ansatteambassadører

ved ulike enheter. Da ble også

betydningen av signalordene i kommunes

visjon formulert på ny.

mune.

og bli !»

viktige bidragsytere i utforminga av strategien. I

mars 2012 ble det arrangert arbeidsseminar med

30 ansatteambassadører fra ulike enheter.

VARMT

Varmt betyr at vi er inkluderende

og at vi skal møte alle med

åpenhet og respekt

– Spørsmål som «Hva betyr kommunens visjon

for oss i dag?» og «Hvilke medarbeidere ønsker vi

å være?» ble gjennomgått og svar formulert. Svarene

inngår i strategiteksten, altså er strategien

bredt forankra i kommunen. Det innebærer også

en ansvarliggjøring av medarbeidere på papiret,

ønsket av dem selv, forteller de.

I praksis

Av helt konkrete grep for å styrke

kommunens attraktivitet er introduksjonsdag

for nyansatte på rådhuset 15. mars, og

arrangering av Arbeids gledekonferanse; 15.

april og 9. september.

– Vi ønsker med introduksjonsdagen å skape

en sterkere tilhørighet til Tromsø kommune. At

en person som for eksempel begynner å jobbe

ved Kroken sykehjem og får faglig innføring der

og tilknytning til sykehjemmet, også skal ha

Oppdatering og tydeliggjøring av Tromsø kommunes arbeidsgiverstrategi er viktig for å møte nye

arbeidsgiverutfordringer og dekke behovet for høyt kvalifisert arbeidskraft, poengterer Line Fusdahl,

byråd for finans.

INNBLiKK l februar 2013 7


Klar for årsmelding

Kommunikasjonsrådgiver

Robert Greiner koordinerer

arbeidet med å skrive Tromsø

kommunes årsmelding for

2012.

− Det er mange å forholde seg til, mye som skal

med og du må gjøre jobben i rett rekkefølge. Det

er svært givende og lærerikt, og det mangler ikke

på hjelpsomhet rundt om i organisasjonen, slår

Greiner fast.

Han kommer fra NRK der han har jobbet som

journalist for nrk.no. Før det jobbet han i OLselskapet

Tromsø 2018.

Inntil ny kommunikasjonsrådgiver er på plass,

skal han ha ansvaret med å koordinere årsmeldingsarbeidet.

− Siden dette er avhengig av mange mennesker

og «alt henger sammen med alt», så håper jeg

folk holder deadlines og eller bidrar med bilder fra

sin arbeidshverdag. Vi skal speile året som gikk.

Kommunikasjonsrådgiver Robert Greiner koordinerer arbeidet med kommunens årsmelding.

Etter at bestillingen gikk ut har det kommet inn

noen bidrag, men Greiner vil gjerne ha flere og

helst i god tid før deadline 18. februar 2013.

− Jeg vil jo helst unngå at alt kommer inn

samme dag som deadline. Jo tidligere folk er ute,

jo bedre.

På post for innbyggerne

Tromsø-ordfører Jens Johan Hjort (H) startet Lytteposten

for å ta imot ris og ros fra innbyggerne.

− Dette gir meg veldig mye og jeg er blitt bedre

kjent med byen min. I tillegg er det en lettere

måte for folk å komme i kontakt med meg på.

Terskelen blir også lavere. Her kan alle komme,

slår Hjort fast.

Én fredag i måneden, mellom klokken 11 og

13, sitter han på Tromsø bibliotek for å lytte.

Da han startet Lytteposten før jul, ble to timer i

snaueste laget for ordføreren.

− Temaene varierer. Det er alt fra avfallshåndtering

til kulturtilbud, oppsummerer han.

Tar med innspill videre

Når Innblikk er innom, har Lars Sæbø (56) satt

seg ved bordet. Ute er det januarkaldt og mørketid.

Innendørs er det varmt gjensyn.

− Takk for sist, smiler ordføreren og skjenker

kaffe.

Praten går livlig rundt trafikkutfordringer ved

idrettsarrangementer og raketter folk ikke har

plukket opp etter nyttårsaften. Tonen er jovial, og

ordføreren noterer ivrig.

− Dette er innspill vi tar med videre, forsikrer

han.

Viktig å lytte

Bergens-ordfører Herman Friele (H) opprettet en

lignende tjeneste i 2003. Da stod han på Torgalmenningen

i Bergen for å lytte til innbyggerne.

Hjort har tatt tilbudet innendørs midt i Tromsø

sentrum.

− Det er viktig å lytte på innbyggerne, det er

de vi er til for. Jeg har for eksempel fått innsikt

i hvilke utfordringer handikappede har, men

også de som driver med dans eller er nabo til

kirkeklokker som kimer, oppsummerer han før

han legger til:

− Men Lytteposten har også en annen funksjon.

Jeg blir kjent med folk, noe jeg setter stor

pris på, smiler han.

56-åringen på andre siden av bordet nikker

enig.

− Jeg synes dette er et positivt tilbud. Det er

bra at det finnes en slik mulighet der vi som bor i

byen kan komme med våre innspill.

Tekst: Robert Greiner

Foto: Mark Ledingham

Stein Vidar Loftås på hilserunde på sin første arbeidsdag so

− Jeg k

å søke

Stein Vidar Loftås (45) er i

gang som ny kommunaldirektør

for næring, kultur

og idrett.

Ordfører Jens Johan Hjort får råd og innspill fra innbyggerne. Her representert ved Lars Sæbø.

− Av og til føler en at annonser snakker til

akkurat deg. I dette tilfellet var det noe med

tittelen; næring, kultur og idrett. Det er tre

fagområder som hver for seg har en god

klang, og samlet klinger fantastisk. Så jeg

kunne ikke la være å søke.

8 INNBLiKK l februar 2013


m kommunaldirektør for næring, kultur og idrett. Her hilser han på servicekonsulent Esben Nedrebø på Servicetorget.

unne ikke la være

denne jobben

1. februar tiltrådte han stillingen. Den første

tiden har gått til å bli kjent med organisasjonen og

de ansatte.

− Føler foreløpig at jeg har mer enn nok med å

orientere meg. Jeg kommer til å bruke tid i starten

til å lære organisasjonen og kulturen å kjenne.

Få oversikt over prosesser og metoder. Etter

hvert håper jeg at jeg kan bruke av meg selv og

mine erfaringer til å påvirke, og positivt forsterke

organisasjonen.

− Inntrykket så langt?

− Jeg ser at her finnes utrolig mye kompetanse.

Det er et godt grunnlag − uansett organisasjon.

Dessuten har jeg blitt mottatt på en svært

organisert og ordnet måte. Det er både viktig og

hyggelig.

Liker å se andre lykkes

Loftås kommer fra Telenor der han har vært regiondirektør.

Han beskriver seg som en som ikke lar

seg skremme av forandringer.

− I arbeidslivet er jeg glad i å få ting gjort. Jeg

liker fart, jeg liker endringer, og jeg liker å se

mine medarbeidere lykkes. Jeg håper at Tromsø

kommune om noen år vil si at det var et lurt trekk

å ansette meg, smiler han.

Bergenseren har bodd 25 år i Tromsø og har

blitt svært glad i byen og naturen i nord.

− Jeg er ihuga friluftsmann, og i så måte er

Tromsø uovertruffen. Jeg har pendlet mye til Oslo

de siste årene, og hver gang jeg kommer hjem og

kommer på utsiden av flyplassen kjenner jeg hvor

mye bedre jeg puster her enn i hovedstaden. Det

er noe med luften, avslutter den nye kommunaldirektøren

for næring, kultur og idrett.

Tekst: Robert Greiner

Foto: Mark Ledingham

STEIN VIDAR LOFTÅS

Sivilstand: Gift med Marte – på 22.

året. Døtre på 21 og 18 år

Tidligere stilling: Regiondirektør i

Telenor

Utdannelse: Teknisk utdannet fra Sjøforsvaret.

Bachelor of Management fra

BI. Har i tillegg studert journalistikk og

IKT på Høgskolen i Tromsø og i Bodø.

Har også gjennomført lederutdanning

nivå I, II, og III i Telenor

Fødested: Oppvokst i Bergen, bosatt i

Tromsø siden 1988

INNBLiKK l februar 2013 9


EN EKTE SOLSKINNSHISTORIE

Snudde nedtur

Lunsjrommet er jobbfri sone. Her skal

de ansatte slappe av. F.v: Ingrid Noste,

Oddrunn Pedersen, Eva Holm Thomassen,

Jorunn Mikalsen, Espen Jakobsen,

Else Marie Jensen, Vidar Hustad, Ning

Rasmussen og Raiza Respiao.

10 INNBLiKK l februar 2013


til opptur


Mangel på god ledelse skaper

fortvilte med arbeidere. Det blir fort

forferdelig dyrt for kommunen, sier

avdelings leder på Laureng, Jorun

Mikalsen.

Tekst: Knut E. Sandersen

Foto: Rune Stoltz Bertinussen

INNBLiKK l februar 2013 11


EN EKTE SOLSKINNSHISTORIE

Hun vet hva hun snakker om. Da

hun overtok som avdelingsleder

på Laureng var sykefraværet oppe

i hele 36 prosent, og avdelingen

hadde et underskudd tett opp mot to

millioner kroner i året.

– Jeg var her først for å observere, og så at

det manglet både struktur og ledelse. De ansatte

opplevde jeg som veldig slitne og frustrerte, og

det var tunge arbeidsforhold ved enheten, forteller

Mikalsen.

Med andre ord var det nok å ta tak i for den

nye lederen.

– Jeg begynte med å følge opp sykemeldte og

rekruttere nye folk. Samtidig skal det sies at vi

har en stamme med erfarne og pliktoppfyllende

medarbeidere som i den vanskelig tiden virkelig

sto på for å få endene til å møte på best mulig

måte, forteller avdelingslederen.

På rett vei

Med en økonomi som ikke var god, høyt sykefravær

og slitne medarbeidere hadde Mikalsen

en lang vei å gå. Sakte, men sikkert og stødig, har

hun snudd skuta. I dag er sykefraværet nesten

nede i syv prosent, millionunderskuddet er borte

og hun kan levere et resultat i balanse.

– Vi har ikke gjort store endringer for å snu

underskuddet. Det vi har gjort er å få ned sykefraværet

og vært flinke til å ta vare på hverandre og

bry oss. Høyt sykefravær er kjempedyrt for kommunen,

og vi visste at det var der vi måtte sette

inn kreftene og ressursene våre. I tillegg jobbet

jeg med å få til en struktur på de ansattes arbeidshverdag,

slik at vi sammen kunne forebygge

frustrasjon og usikkerhet, sier Mikalsen, og viser

til viktigheten av å utvikle gode arbeidsrutiner.

Delegering helt nødvendig

Delegering av arbeidsoppgaver og ansvar er viktig

for avdelingslederen. Hun tror fast bestemt på å

holde en flat struktur, og på den måten gi sine

medarbeidere en mulighet til å utvikle seg, og til

å ta ansvar.

– Jeg som leder kan ikke sitte med alle

detaljkunnskapene selv. Da ville jeg ha druknet i

arbeidsoppgaver. Det er en absolutt nødvendighet

å kunne fordele oppgavene, slik at jeg får

frigjort tid til å ta vare på selve organisasjonen,

sier Mikalsen og legger til at hun bruker mye tid

på personalet. Blant annet er kartlegging av den

enkeltes ressurser og ønsker viktig for henne.

– En ansatt som får lov til bruke av seg selv og

sin kompetanse vokser seg til større oppgaver,

og det tjener hele organisasjonen på, sier avdelingslederen.

Flat stuktur

Jorun Mikalsen trekker frem eventuelle konflikter

i personalet som et område hvor det skal finnes

en løsning slik at konflikter ikke får lov til å utvikle

seg.

− Selv om jeg er for en flat struktur, så trer jeg

frem som leder når det er behov for det. Vi hadde

tilløp til småsjefer som følge av den strukturendringen,

men det har vi jobbet gjennom og bort fra,

sier Mikalsen.

Som leder er Mikalsen opptatt av å kunne være

raus og ledig, samtidig som hun har en distanse

som gjør lederrollen enklere for henne selv.

– Du må våge å være privat og personlig, men

samtidig finne balansepunktet slik at det ikke er

tvil om at du er lederen. Det gjelder å holde litt

avstand, men samtidig være tilstede og skape

trygghet for den enkelte ansatte, sier avdelingsleder

Mikalsen og innrømmer at det er en prosess

hun lever med hele tiden.

Jobbfri sone

Et annet grep Mikalsen har tatt er å samle alle avdelingene

på Laureng på ett sted slik alle ansatte

omgås og kjenner hverandre.

Jorun Mikalsen har sammen med resten av personalet ved avdeling på Laureng snudd millionunderskudd til balanse.

– Jo bedre kjent vi er, jo lettere at det å

hjelpe hverandre med utfordringer på tvers av

avdelingene. Noe som også gjør det mulig å

bruke kompetansen vi har der den trenges mest.

Dette er noe vi jobber med å bli enda bedre på,

sier Mikalsen.

Pauserommet på Laureng er en jobbfri sone

hvor det kun skal slappes av og jabbes.

– Lunsjen er hellig. Da er det viktig å kunne

koble seg av jobben og hente seg litt inn. Vi er

inne i en krevende periode, og da er det ekstra

viktig å kunne lade batteriene i løpet av dagen,

sier Mikalsen.

Lagarbeid

Flere ganger under samtalen påpeker hun hvilke

flotte kollegaer hun har. Både assistenter, hjelpepleiere

og sykepleiere.

– Det er ikke jeg som har skapt de gode resultatene.

Det har vi alle her på Laureng vært med

på. Å lede denne avdelingen er ikke noe solospill,

det er et helt lag som står bak fremgangen vår.

Jeg er utrolig stolt av de ansatte som virkelig har

gått inn i seg selv og bidratt til denne snuoperasjonen,

sier avdelingsleder Jorun Mikalsen.

Tydelig ledelse gir suksess

Omsorgstjenesten Sentrum, som Laureng er en

del av, har snudd fra et underskudd på mellom

fem og seks millioner kroner til å komme omtrent

i balanse.

– Det kjennes godt for hele organisasjonen,

sier Oddgeir Djupnes, enhetsleder for omsorgstjenesten

Sentrum.

Djupnes innrømmer at avdelingen ved Laureng

12 INNBLiKK l februar 2013


Lettelse

blant de

ansatte

En ny leder skaper alltid en

viss forventning og håp om

bedre tider hos de ansatte.

Ved avdelingen på Laureng

ble forventningen innfridd.

– Det har vært en tøff periode for oss ansatte

før vi fikk vår nye leder. Det er det ingen tvil om,

forteller varatillitsvalgt Eva Holm Thomassen, som

nå opplever en viss lettelse blant personalet.

Tidligere var en del småsjefer, noe som i følge

Thomassen skyldtes en delvis mangel på struktur

og ledelse.

– Vi gjorde jobben vår, men det var også en

del rot. Heldigvis hadde vi ansatte som hadde

vært her i mange år og som tok tak når det gjaldt

som mest. De gjorde så godt de kunne ut i fra

omstendighetene, og fortjener mye ros for å ha

stått oppreist i en turbulent periode, sier Thomassen,

som berømmer sine kollegaer for evnen til å

holde humøret opp i den vanskelig tiden.

– Mange her har jobbet sammen i massevis

av år, og kjenner hverandre på godt og ondt. Så

latter og moro, det har vi alltid hatt mye av her på

Laureng, sier Thomassen med et stort smil.

De ansatte ved avdelingen er tydelig godt

fornøyd med Jorunn Mikalsen som sin avdelingsleder,

og Thomassen sier at det kommer

av at personalet opplevde en leder som tok tak

i problemene og gjorde noe med dem. Det ble

ryddet opp, og nye arbeidsrutiner ble lagt frem

og gjennomført. Noe som har gjort arbeidsdagen

bedre for den enkelte ansatte.

– Nylig hadde vi et møte hvor det ble sagt

mye positivt om Jorunn, ja faktisk kan jeg ikke

huske at det er blitt sagt noe negativt om henne

i det hele tatt. Hun er jo så positiv selv, sier

Thomassen.

var preget av en ustabil ledelsessituasjon før

Mikalsen overtok, og roser henne for den lederrollen

hun tok og de resultatene som avdelingen

sammen har skapt.

– Hun er en erfaren og tydelig leder som har

ryddet opp, ved at hun har gitt tilbakemeldinger

og fulgt opp de ansatte, sier enhetslederen.

Djupnes viser til at man også har oppnådd

gode resultater ellers i enheten, og mener at det

nettopp er det gode utnyttelsen av ressursene

blant de ansatte som er mye av forklaringen bak

oppturen.

– Bare det å få ting riktig registrert på Profil

har vært en stor jobb. Samtidig har det også

vært en viktig faktor til de gode resultatene, sier

Djupnes.

Riktig analyseverktøy

BUDDHA som er et analyseverktøy, utviklet

av Rune Devold AS, skal hjelpe den enkelte

kommune med å analysere ressursbruk og tjenesteprofil

i pleie og omsorg. Tromsø kommune

bruker systemet, og Djupnes mener enheten

kom dårlig ut og at det trengtes modifisering.

– Denne er nå kommet på plass, og det passer

bedre for vår bedrift, sier Djupnes.

Enhetslederen jobber for tiden med å utvikle

og styrke samarbeidet mellom avdelingene, og

dermed oppnå en bedre utnyttelse av ressursene

som befinner seg i enheten.

– Samhandlingsreformen gjør det mer

krevende å gi et helsefaglig godt tilbud, og derfor

er kartlegging av kompetanse og ressurser hos

personalet svært viktig. Det er kostnadseffektivt,

og frigjør ressurser slik at vi kan levere en så god

tjeneste som overhodet mulig, sier Djupnes.

Varatillitsvalgt Eva Holm Thomassen opplever nå

en viss lettelse blant personalet.

INNBLiKK l februar 2013 13


− Velkommen til oss, sier Karine Hansen, Liv Karlsen, Natalie Klazer, Ragnhild Svendsen Listad og Silje Soleng.

Trives med faglige utford

Sykepleierne ved Tromsø eldste sykehjem erkjenner

at samhandlingsreformen stiller større faglige krav. En

utfordring personalet ved sykehjemmet tar i mot med glede.

Tekst og foto: Knut E. Sandersen

– Det er en faglig utfordring som vi gjerne tar.

Fagfeltet er bredt, og en tilegner seg hele tiden

kunnskap om alle slags diagnoser og sykdommer.

Noe som gir oss en høy faglig standard, forteller

sykepleier Liv Karlsen ved Kvaløysletta sykehjem,

og legger til at det var en positiv oppdagelse for

hennes egen del.

– En har jo hørt en del fordommer om det å

jobbe på sykehjem, men jeg er stolt over å kunne

si at de som fortalte dem tok så grundig feil. Jeg

stortrives faglig og sosialt her, sier Karlsen.

Økt selvstendighet

Etter innføringen av reformen opplever pleierne

at beboerne som kommer til dem er blitt stadig

mer syke, noe som gjør sykehjemmet om til et

minisykehus. Sykepleierne forteller til Innblikk at

de opplever en allsidig arbeidsdag, hvor de blir

trent opp i mange ulike prosedyrer.

– Du blir mer selvstendig, allsidig og dyktig

og må stole på deg selv og dine avgjørelser.

Vi har ikke lege her til en hver tid som på et

sykehus, men må forholde oss legevakt og

tilsynslege, forteller sykepleier Natalie Klazer.

Nærheten til beboerne blir trukket frem som en

berikelse av personalet.

– Man blir godt kjent med beboerne og

pårørende ofte over lang tid, det er så fint å kunne

ta del i beboerens vandring i tid og historie, sier

sykepleier Ragnhild Svendsen Listad.

Tar vare på hele mennesket

Kvaløysletta sykehjem ble bygd i 1981, og har

71 beboere fordelt på fire avdelinger. Som byens

eldste sykehjem, så er det noen utfordringer med

små rom. Mye blir, ifølge personalet, oppveid av

de daglige samlingene for de eldre i fellesstuene.

n n n Hjelpepleierne er husets

skatte kiste, som besitter en enorm

kunnskap etter mange års erfaring

Liv Karlsen, sykepleier

− Hos oss har vi en fantastisk aktivitør, Karine

Hansen, som gjør sykehjemmet så vitalt, sier

sykepleier Silje Soleng. Hun vet hvor mye det

betyr for beboerne å få mentalt stimuli og sosialt

samvær gjennom dagen.

Faglig utvikling

Til sammen er det 18 sykepleiere ansatt ved

sykehjemmet, og de er fordelt på fire avdelinger.

− Det er et godt samarbeid mellom sykepleierne,

hjelpepleierne og assistentene på hele

huset. Hjelpepleierne er husets skattekiste, som

besitter en enorm kunnskap etter mange års

erfaring, sier Karlsen.

Noen ganger har sykepleierne ansvar på andre

avdelinger i tillegg til sin egen, og en sjelden gang

har man husvakt om det oppstår sykdom. Det

innebærer at man går inn som ekstra ressurs, ved

siden av øvrig personale.

− Tre av våre fire avdelinger er fullt besatt

med sykepleiere, og vi håper at vårt store fagmiljø

vil lokke nye sykepleiere hit slik at «stallen» vår

blir komplett. I tillegg til høy faglig standard og

14 INNBLiKK l februar 2013


Et år inn i reformen

ringer

Etter litt over ett år med samhandlingsreformen har kommuneoverlege

Trond Brattland skaffet seg sentralt innblikk i hvordan

reformen har slått ut for Tromsø kommune sin del.

Tekst: Knut E. Sandersen

− Det som har fått mest fokus i samhandlingsreformen

så langt er den nye finansieringsordningen.

Ganske enkelt fordi ressursene styrer

tjenestene. Den kommunale medfinansieringen,

og ikke minst utbetalingen for utskrivningsklare

pasienter, fikk umiddelbar effekt. Det var helt

fascinerende å se hvordan vi i løpet av kort tid

erfarte at antall utskrivningsklare pasienter på

landsbasis var halvert, sier Brattland.

Mens Universitetssykehuset i Nord-Norge

tidligere stadig måtte presse kommunene til å ta i

mot utskrivningsklare pasienter, så var problemet

med ett nesten borte. Kommunene sparte nå

penger på å ta hjem pasientene tidligere.

Lønnsomhet motiverer

Kommunelegen karakteriserer ordningen som

vellykket fordi kommunen fikk frigjort midler som

de kunne bruke på tiltak. Noe som igjen ga lavere

regning til Tromsø kommune.

− Vi betaler 4.000 kroner per døgn på UNN,

mens har vi en lavere døgnpris hos oss selv.

Dermed blir det lønnsomt for kommunen å få

pasienten ut av sykehuset, og lønnsomhet er

som kjent et veldig effektivt virkemiddel, sier

kommuneoverlegen.

− På spørsmål om reformen har gjort det

bedre for pasienten, er Brattland litt nølende.

− Det har ikke vært gjennomført noen undersøkelser

om pasienttilfredsheten som kan gi noe

objektivt svar. Vi har en tanke om at pasienter,

som tidligere lå passive i lengre tid på sykehuset,

nå kommer raskere ut og starter opptreningen.

Det har pasientene selv gitt positive tilbakemeldinger

på, slår Brattland fast.

Positive tilbakemeldinger til tross, noen

utfordringer er det med enkelte pasienter.

– Fortsatt har vi noen som er lengre på

sykehuset, og hvor vi bruker noe mer tid og følgelig

må betale for det. Det kan være tilfeller hvor det

er nødvendig å bruke litt ekstra tid for å kunne gi

disse pasientene et forsvarlig tilbud, sier Brattland.

Mer syk enn før

En side ved tidligere utskrivninger fra sykehus

er at pasientene som skal tas hånd om av den

kommunale helsetjenesten er langt sykere enn

før. Enten det er hjemmetjenesten, kort- eller

langtidsavdelinger, så er bildet det samme.

− Det er ikke et objektiv funn, men baserer

seg på rapporter jeg får fra så og si alle enhetene,

sier Brattland.

− Samtidig opplever ikke kommunelegen at

sykehuset skriver ut pasientene for tidlig.

− De er bare mer «ny-syk», og dermed

opplever vi mer av pasientens sykdomsperiode

og eventuelle komplikasjoner som kan komme

i etter kant. Tidligere lå de på sykehuset under

denne perioden, mener Brattland.

Hjemmebasert omsorg øker

Kommuneoverlegen tror ikke at man i fremtiden

vil bygge sykehjemsplasser i tritt med befolkningsøkningen.

− Det er en omlegging til mer hjemmebaserte

omsorg. Noe som er til det beste for folk, for det

er ikke tvil om at det er best for livskvaliteten til

pasientene å kunne bo hjemme hos seg selv,

mener Brattland.

− Det koster mer penger å drive tjenesten når

pasienten er sykere, og Brattland poengterer at

det også krever mer av personalet.

− Jeg har et inntrykk av de ansatte har tatt

dette sporty, og at vi har en felles forståelse av

at poenget med reformen er at det skal skje

mindre på sykehuset og desto mer i kommunen.

Fagfolkets bekymring er hvorvidt det følger nok

ressurser med til å få jobben forsvarlig gjort. Den

utfordringen ser jeg, og det er viktig at vi har

fokus på nettopp det, sier Brattland.

En annen utfordring er utveksling av informasjon

mellom sykehus og kommune. I dag

benyttes helt ulike rapporteringssystemer, og det

byr fortsatt på problemer i forhold til å få viktig

pasientinformasjon raskt nok frem fra sykehuset

og ut til personalet i kommunen.

Kvalitetsikring gir suksess

Tildelingskontoret har spilt en sentral rolle i reformens

første år i Tromsø. Gjennom dette kontoret

har sykehuset nå kun en kanal å forholde seg

til, noe som har resultert i en mye bedre oversikt

over pasientstrømmen enn tidligere.

– Vi har også en filial av Tildelingskontoret

inne på UNN, og vi har med det kunnet begynne

å jobbe med pasienten mens vedkommende

fortsatt ligger inne. Dermed kvalitetssikrer vi

tjenesten helt fra pasienten er på sykehuset til

vedkommende er hos oss. Det har utvilsomt vært

en suksessfaktor i arbeidet, sier Brattland.

Folkehelsen

En viktig del av samhandlingsreformen er det

forebyggende arbeidet som skal være med på å

hindre at folk blir syke.

− Vi har bort i mot verdens beste helsevesen

og friskeste befolkning, men det vi har noen

helse messige utfordringer i fremtiden: For

eksempel inaktivitet, overvekt, ensomhet og

psykiske problemer. Kan vi ta tak i disse problemene,

for så å gjøre noe med dem, ja da kan vi

faktisk få til noe som monner, sier Brattland.

Folkehelseloven sier at kommunen skal

utarbeide en oversikt over helsetilstanden i

befolkningen, og faktorene som påvirker den. Den

skal også inneholde vurderinger av hva som er

folkehelseutfordringer i Tromsø kommune.

– For oss er det viktig å få folk til å ta inn over

seg at folkehelsearbeid ikke bare er et anliggende

for helsesektoren. Det er et kommuneanliggende.

Folkehelsearbeidet griper inn i skoler, barnehager,

planavdeling og bydrift for å nevne noe. Derfor er

det trist at en så stor kommune som Tromsø ikke

har en folkehelsekoordinator på plass, til tross

for at vi har ønsket oss det de siste to årene, sier

Brattland.

godt samarbeid, kan vi love høyt tempo og

mulig heter for videre utvikling, sier Karlsen.

Sammen med resten av sykepleierne gleder

hun seg til å ta imot nye kollegaer.

n n Du blir mer

selvstendig,

allsidig og

dyktig og må

stole på deg

selv og dine

avgjørelser.

Natalie Klazer, sykepleier

Kommuneoverlege Trond Brattland etterlyser fortsatt en egen folkehelsekoordinator for Tromsø kommune.

Foto: Rune Stoltz Bertinussen

INNBLiKK l februar 2013 15


Dedikert.

Kompetent.

Elektriske installasjoner av høy kvalitet!

JM Hansen er en av landsdelens eldste og største lokalt eide elektrobedrifter. Som totalleverandør av elektro- og automasjon til

næringsliv, private og offentlig sektor. Hos oss står alltid høy faglig standard i fokus, og med vår kompetanse og erfaring kan du

være trygg på å få utført kostnadseffektive installasjoner av høy kvalitet. JM Hansen er et naturlig valg, enten det er omfattende

entrepriser eller mindre serviceoppdrag.

JM Hansen er stolt av å være en lokalt forankret bedrift som bidrar til utvikling i nord - både gjennom samarbeid med andre

bedrifter og ved å støtte aktiviteter som betyr mye for folks hverdag og trivsel. Derfor er vår visjon som bedrift og

samfunnsaktør; ”Lokal styrke – optimale løsninger”.

JM Hansen AS

Postboks 2604 , 9273 Tromsø

Tlf: 77 66 55 00

Ærfuglvegen 3A

www.jmhansen.no

16 INNBLiKK l februar 2013


Grønland

kan kopiere

Tromsø

− Renseanleggene til Vann og avløp er de mest interessante

vi har sett til nå, konkluderer Anthon Frederiksen,

minister for innenriks, natur og miljø på Grønland etter å

ha vært guidet rundt i Tromsø for å se på dritt.

Tekst og foto: Oddny J. Johnsen

Den grønlandske ministeren for miljø og innenrikssaker, Anthon Frederiksen, valgte selv å besøke Tromsø for

å lære hvordan Vann og avløp renser kloakken fra Tromsøs befolkning. Her sammen med Jan Stenersen i Vann

og avløp og Jeppe Bender Jørgensen fra Miljøstyrelsen i Danmark (t.h.).

Nå er riktignok renseanleggene til Vann og avløp

både rene og ryddige, men det er altså rensing

av kloakk grønlenderne trenger å få på plass. På

datoen 12.12.12 hadde Vann og avløp storfint

ministerbesøk fra Grønland.

− Det er sjelden vi har besøk på ministernivå,

men vi har relativt ofte gjester som kommer

langvegsfra for å se på og lære av våre løsninger.

For eksempel har representanter både fra Kina,

Sør-Afrika og Mexico har vært her i Tromsø for

å se hvordan «Tromsømodellen» fungerer. En

rensemetode for avløp som vi i Vann og avløp selv

har vært med på å utvikle, sier VA-sjef Geir Helø.

Gjestene fra Grønland har vært i Danmark og i

Finland og også andre steder i Norge for å se på

renseanlegg. Men både dimensjonene og ikke

minst klimaet i Tromsø har vært mest gjenkjennelig

for grønlenderne til nå. Selv om også Tromsøs

anlegg er i største laget for det Frederiksen og

hans folk nå skal til å investere i.

− Det ligger mange små samfunn langs kysten

av Grønland med noen få tusen innbyggere. Der

sender de fortsatt kloakken urenset ut i havet.

Våre renseanlegg kan enkelt skaleres både ned og

opp i forhold til antallet innbyggere, forklarer Helø.

Hans kollega Jan Stenersen viser rundt de to

representantene fra Grønland som snakker dansk,

på en imponerende blanding dansk-norsk.

− Dere må ikke glemme å planlegge hvor dere

skal gjøre av slammet, understreker Stenersen.

Slammet er det som blir igjen når avløpsvannet

er silt bort. Dette må deponeres på fornuftig

vis, og i Norge anvendes slammet gjerne under

veibygging som underlag for gressvegetasjon på

siden av veiene.

Ny ledning i sundet

Vann og avløp hadde flere merkedager i

desember. 7. desember ble den nye hovedvannledningen

fra Kvaløya til Tromsøya tatt i bruk.

Sjøledningen under Sandnessundet er bekostet av

Kystverket og skal vare i de neste 100 år.

Den nye hovedvannledningen ligger på 11,5

meters dyp og kommer ikke i konflikt med skipstrafikken.

Vannledningen er produsert i PE-materiale

med en dimensjon på 710 mm med hele 10 centimeter

tykke vegger, og er hele 1200 meter lang.

Kystverket mente at den eksisterende ledningen

ikke lå i dypt nok.

− Etter en dialog med Kystverket er den byttet

før tiden, og da er det lagt ned en ledning som

skal holde i minst 100 år fremover, sier Britt-Hege

Alvarstein, byråd for byutvikling.

Vannledningen er levert av Haplast på

Furuflaten. Det er den største PE-ledning de har

produsert noen gang.

Tromsø kommune

ønsker din kunnskap

Tromsø kommune er en av Nord-Norge største arbeidsplasser med over 4.000 stillinger organisert i 82 selvstendige

enheter. Kommunen innførte parlamentarisme høsten 2011.

SLETTAELVA SKOLE

Fagleder

Ledig fast stilling som fagleder fra 01.03.13.

Nærmere informasjon: Rektor Karin Balstad,

tlf. 77 60 24 70 / 993 71 873.

Søknadsfrist: 1. mars 2013

REHABILITERINGSTJENESTEN

Faglig rådgiver innen

rehabiliteringsfeltet

Ledig 100 % fast stilling som rådgiver i

enhetsleders stab.

Nærmere informasjon: enhetsleder Elin

Albrigtsen, tlf. 77 75 79 03 / 977 77 525 eller

stedfortreder Tone Isaksen, tlf. 77 75 79 16 /

414 07 894.

Søknadsfrist: 1. mars 2013

KVALØYA HJEMMETJENESTE

Sykepleier

100% stilling som sykepleier for snarlig

tiltredelse ved Avdeling Brensholmen.

Dersom det ikke kommer sykepleiersøkere,

kan helsefagarbeidere/hjelpepleiere bli

midlertidig tilsatt.

Nærmere informasjon: avdelingsleder

Elsabeth Storslett, tlf. 916 30 418.

Vernepleier

Ved Vikarpool Kvaløya har vi ledig 100%

stilling som vernepleier i engasjement ut året.

Nærmere informasjon: prosjektleder Lisabeth

Sørensen, tlf. 480 75 487 eller Turid Jensen,

tlf. 77 60 48 20.

Ferievikarer

Kvaløya hjemmetjeneste søker ferievikarer

til våre avdelinger - har du lyst på

sommerjobb og er sykepleier, vernepleier,

førskolelærere, hjelpepleier, helsefagarbeider

eller student under forannevnte

fag eller liker å arbeide med mennesker

FULLSTENDIG UTLYSNINGSTEKST

finner du under Ledige stillinger på kommunens hjemmeside www.tromso.kommune.no

Det gjøres oppmerksom på at navn på søkerne kan bli gjort tilgjengelig selv om søkeren

har anmodet om ikke å bli ført opp på søkerlisten, jfr. offentleglova § 25 annet ledd.

SE ALLE VÅRE LEDIGE STILLINGER PÅ:

Kommunen ønsker ikke å bli kontaktet av annonseselgere. All annonsering skal gå via Frantz.

(både eldre, barn og personer med nedsatt

funksjonsevne) - så har vi arbeid til deg!

Nærmere opplysninger fås ved sentralbordet

på tlf. 77 60 48 03.

Søknadsfrist: 23. februar 2013

KVALØYSLETTA SYKEHJEM

Fag- og

utviklingskonsulent

• 100 % stilling, med dagtid og jobb i

utøvende tjeneste hver 4. helg.

Nærmere informasjon: enhetsleder Wigdis A.

Olsen, tlf. 77 60 48 10 / 909 56 925.

Sykepleiere

• Avdeling for demente, avd. Nordstua:

1 x 80 % stilling.

• Avd. Blåmann: 2 x 100 % stilling.

• Avd. Rya: 1 x 66 % stilling.

Sykepleier natt

• Ved avd. Håja har vi ledig 1 x 59 % og

1 x 34 stilling som sykepleier natt.

Hjelpepleier

natt/ettermiddag

• Ved avd. Rya har vi ledig vikariat tom.

31.08.13 i 52 % stilling.

Hjelpepleier natt

• Avd. Blåmann: 1 x 55 % stilling.

• Avd. Nordstua: vikariat tom 10.11.13 i

51 % stilling.

For nærmere informasjon:

Avdelingsleder avd. Rya:

Ann Karin Reiersen tlf. 990 98 632

Avdelingsleder avd. Nordstua:

Sigrid Eriksen, tlf. 474 62 680

Avdelingsleder avd. Håja:

Birgitte Nordgaard, tlf. 990 97 380

Avdelingsleder avd. Blåmann:

Stein Petter Antonsen, tlf. 77 60 47 80.

Søknadsfrist: 24. februar 2013

f r a n t z . n o

INNBLiKK l februar 2013 17


PORTRETTET

18 INNBLiKK l februar 2013


Han kommer seilende med erfaringer som «Hurtigruten

minutt for minutt» i bagasjen. Men aller helst seiler den

nye kommunikasjonssjefen i Tromsø kommune ned

stupbratte fjellsider. Gjerne i bekmørtna.

Erobrer

gjerne toppen

STEIN

LILLEBO

Stilling: Påtroppende kommunikasjonssjef

Alder: 41

Sivilstatus: Gift, to gutter på

12 og 11 og ei jente på 8 år.

Siste kulturopplevelse: Juleavslutninga

til klasse 3a på

Tromsdalen barneskole.

Hvem vil du framsnakke:

Kontaktlærer Gørild Nikolaisen

samme sted. Hun er en fantastisk

ressurs!

− Nordlyset kommer om få år til å

være mye større for Nord-Norge

enn midnattsola. Årene med PRarbeid

for Hurtigruten har gjort

meg veldig bevisst på hvilke konkurransefortrinn

vi har her oppe.

Tromsø er en fantastisk by å bo i.

Og altså nordlyset…

Stein Lillebo sukker, fullstendig

forført. Nordlyset er noe han får

sett mye til når han går på topptur,

hvilket han prøver å gjøre to-tre

ganger hver uke. Gjerne etter

jobb.

− Men jeg har hodelykt da, sier

han, og smiler beroligende til

forestillingen om at han bare ser

nordlyset når han står på ski ned

fra fjelltoppen.

Nå gleder han seg til å ta fatt på

en toppjobb i Tromsø kommune.

Dette blir aller første gang han får

personalansvar.

− Jeg gleder meg! Jeg vet at jeg

får jobbe sammen med dyktige

folk, og at arbeidsdagene kommer

til å bli spennende. Hvis jeg ved

siden av det fortsatt får muligheten

til å klatre helt opp og kjøre veldig

fort ned igjen fra bratte fjelltopper

så ofte jeg kan, så er jeg fornøyd.

Stein Lillebo er stort sett alltid

fornøyd. En sosial og omgjengelig

fyr, sies det. Sjarmerende til og

med.

Etter å ha omfavnet intervjuforespørselen

like hjertelig som

en rotfylling, har sjarmen hjulpet

han til å få tre uker med utsettelser

på «tannlegetimen». Men

til slutt er han nå endelig fanget i

rådhuskantina. Det er et paradoks

det der at tidligere journalister er

så lite begeistret for å bli intervjuet

− spesielt når det skal handle om

dem selv.

− Javel, herr påtroppende

Innblikk-redaktør. Hvordan bilder

vil du at vi skal ta av deg?

Stein Lillebo flirer.

− Det synes jeg absolutt at fotografen

selv skal avgjøre.

− Og teksten da, herr snart

redaktør. Hvordan vil du ha den?

− Den synes jeg journalisten

skal bestemme helt alene.

Tillitsfull i tillegg, altså.

Viktig oppdrag

Den påtroppende kommunikasjonssjefen

har inntil nylig sittet

nedgravd i omstillingsprosessen i

Hurtigruten. Etter seks år i Hurtigruten

passer det perfekt med nye

utfordringer, og slik begrunner

han hvorfor det ble kommunen:

− Jeg må tro på det jeg holder

på med. Hurtigruten appellerte

til meg på grunn av at den er

en spennende hybrid mellom å

være reiselivsaktør og å inneha

samfunnsoppdraget med å lokal

transport langs kysten. Når det

gjelder kommunen så er kommuneinstitusjonen

vår desidert

viktigste tjenesteyter fra vi blir

født til vi forlater denne verden.

Den er et produkt som betyr noe

for alle, gjennom de tusenvis av

tjenestene som leveres fra alle de

ulike enhetene hver eneste dag.

Tromsø kommune er selvsagt

også fascinerende fordi det er

en av landsdelens aller største

arbeidsplasser.

Finnmarking

I denne landsdelen kom Lillebo

til verden i 1971, og han tilbrakte

sine aller første år i Lakselv i

Finnmark. Foreldrene var begge

lærere og det ledet etter hvert

familien til Tromsø hvor Stein tok

fatt på tredje klasse i barneskolen.

Gutten hadde nådd konfirmasjonsalderen

før familien sto på flyttefot

igjen. Først ble det til Kristiansund

og senere Trondheim.

I Trondheim rakk han bare å

fullføre 1. avdeling på jusstudiene

før han opp over ørene forelsket

bestemte seg for å flytte nordover

igjen sammen med ei jente fra

Tromsø. Ei jente som for øvrig i

dag er mamma til hans tre barn.

De har begge studert ved

Universitetet i Tromsø, og da hun

skulle ut i praksis fikk Lillebo på

ny adresse i Finnmark.

n n Jeg synes det er spennende

med meningsbrytninger. Min

viktigste jobb skjer før viktige

beslutninger tas.

− Jeg ble med henne for å skrive

ferdig hovedfagsoppgaven min i

statsvitenskap. Men allerede den

første sommeren begynte jeg å

frilanse for Finnmark Dagblad. Og

umiddelbart var jeg vel egentlig

tapt til journalistikken…

Senere ble det Bladet Tromsø

den unge journalisten. I og med at

brorparten av besteforeldrebataljonen

holdt til i Tromsø, ble byen

et naturlig valg da de to skulle bli

tre.

Tilfeldig journalist

− Men veien til journalistikk var

altså helt tilfeldig, understreker

Lillebo. Vel vitende om at han

kommer til å bli konfrontert med

arv og miljø. Hans lærerfar tok

nemlig overgang til journalistikken

og NRK ved ankomst Tromsø,

og senere ble Alf Kristian Lillebo

informasjonssjef i Norske Shell.

− Min aller første smak på

kommunikasjonsyrket var faktisk

i Norske Shell i Kristiansund, gjennom

prosjektoppdrag der.

− Hva er det ved kommunikasjonsfaget

som fascinerer deg?

− Jeg trives i rådgiverrollen og

jeg synes det er spennende med

meningsbrytninger. Min viktigste

jobb skjer før viktige beslutninger

tas. Jeg liker disse diskusjonene,

å få stille spørsmål og analysere

problemstillinger. Det er nok derfor

liker jeg kommunikasjonsfaget.

Som journalist jobbet Lillebo

mye inn mot offentlig forvaltning,

spesielt Tromsø kommune.

− Du vil spørre om jeg tror jeg

kommer til å møte meg selv i døra

nå? Garantert! ler Lillebo.

Få fram entusiasme

Med PR-ansvar for Norden var

det Stein Lillebo som fikk henvendelsen

om «Hurtigruten minutt for

minutt». Han sa ja på flekken, men

heller ikke han hadde forutsetning

for å forutse seerrekorden og den

enorme folkefesten langs hurtigruteleia.

− Du kan ikke planlegge en folkefest.

Den er det kun folket selv

som kan lage. Men det er utrolig

hvor lite som skal til når folk gis

muligheten til å vise fram sin entusiasme

og noe de er stolt av.

Derfor er han opptatt av å holde

fokus på PR-arbeid også i Tromsø

kommune, og å synliggjøre entusiasmen.

Det å få fram solskinnshistoriene

i kommuneorganisasjonen

skal ikke drukne i alle andre

gjøremål.

Den nye kommunikasjonssjefen

synes ikke det er verken rart eller

galt at kommunen, som nær sagt

daglig omtales i media, stort sett

alltid får kritikk. Det mener han er

et sunnhetstegn.

− Sånn er det når du driver med

noe som betyr noe for folk. Kritikk

er en bekreftelse på at vi gjør noe

viktig. Vi skal stå i det og vi skal

utvikle oss. Det verste som kan

skje oss er at folk blir likegyldige

til det vi holder på med.

Tekst: Oddny J. Johnsen

Foto: Rune Stoltz Bertinussen

INNBLiKK l februar 2013 19


kommunen rundt

KOMMUNIKASJONSAVDELINGEN/BYRÅDSLEDERS KONTOR

Har du tips til

Kommunen rundt?

Ta kontakt

med en av oss!

Eva Meyer Hansen

Kommunikasjonskonsulent

E-post: eva.meyer.hanssen

@tromso.kommune.no

Tlf: 77 79 05 82 / 488 99 078

Robert Greiner

Kommunikasjonsrådgiver

E-post: robert.greiner@

tromso.kommune.no

Tlf.: 77 79 01 04 / 911 39673

Mark Ledingham

Webkoordinator

E-post: mark.ledingham@

tromso.kommune.no

Tlf.: 777 90 337 / 971 83 153

Barnas Sparkiade

Fredag 1. februar hadde barna

på base Blåhvalen i Tomasjordneset

barnehage årets Sparkiade.

– Barna gikk sammen to og to.

De pyntet sparkene og samarbeidet

godt underveis på turen

som startet i barnehagen der de

fikk servert forrett. Så gikk turen

videre til Kroken Sør der vi fikk

servert hovedretten før vi avsluttet

med dessert på Lunheim Terrasse,

sier pedagogisk leder Silje Celius

på Tomasjordneset barnehage.

Foto: Silje Celius, Tomasjordneset barnehage

Tromsøhistorie – nå som app

Tromsøhistorie lanseres i egen app. Fv. Erling Steenstrup, Trygve Sanne Hardersen, Anniken Romuld, Christin Thobroe,

Per Hareide og Ron Røstad.

Rådhusutstillingene «Hvor går

Tromsø?», del 1 og 2, er nå tilgengelige

i Apple sin App Store som gratis applikasjoner.

Begge applikasjoner presenterer

Tromsøs historie, arkitektur og

byplanlegging i lyd og bilde. Appen som

dekker første del viser byens historie fra

1240 fram til i dag. Andre del beskriver

nåtidens Tromsø gjennom en sammenligning

mellom Sentrum, Breivika og

Langnes.

– Appene er flotte produkter for skoleverket

og innbyggerne for øvrig, sier

rådgiver for kulturminner og bygningsvern

Erling Steenstrup.

Arkitektene bak appene for iPad og

iPhone er Amund Schweder og Trygve

Sanne Hardersen (HypoBytes). Christin

Thobroe er ansvarlig for intervjuene i

del 2 og bloggeren Landsbyidioten, Ron

Røstad, har gått gjennom samtiden med

skarpt blikk, penn og kamera. Innholdet

blir presentert av Per Hareide, Anniken

Romuld og Erling Steenstrup.

20 INNBLiKK l februar 2013


Delte ut priser i fleng

Kulturpris, hederspris, likestillingspris, idrettspris

og kulturvernpris ble tildelt under kommunestyremøtet

i desember.

Hederspris

Kompetanse er kjernebegrepet

i all opplevelse, formidling og

utøvelse av kunst og kultur. Det er

den samlede kapitalen av kunnskap,

holdninger og erfaring som

er grunnlaget for et skapende

kunst- og kulturliv i dialog med

samfunnet rundt. Denne kapitalen

er ikke jevnt fordelt i befolkningen.

I sammenheng med årets

hederspris er vi vitne til at det

hender den flokker seg - eller

hoper seg opp som vi sier her

nord - ja, til og med geografisk

og familiært. Tromsø kommunes

hederspris for 2012 tildeles bandet

Violet Road.

Likestillingspris

Arbeidet som kandidaten driver er

grunnleggende basert på likestilling

og likeverd. Dette vises i kandidatens

daglige virke, som praktiserer

menneskers behov for å gi

og få omsorg. Ved å tilrettelegge

for at alle som lever i Tromsø får

mulighet til å praktisere omsorg

for hverandre, og selv være en

varm og inkluderende omsorgsgiver,

har kandidaten i lang tid

bidratt til utjamning og likeverd.

Kandidaten er et ideal for hvordan

vi bør behandle medmennesker

med ulike velferdsmessige behov,

ulik seksuell legning eller ulikt

livssyn eller religion.

Kirkens Bymisjon fikk tildelt Likestillingsprisen 2012.

Violet Road fikk tildelt Hedersprisen 2012.

Kulturpris

Stikkordene for årets kulturpris er

produsent, promotering, skaper,

framstiller, overvåker, formidler,

raushet – og ideer. Det sistnevnte

er et spesielt kjennetegn ved

prisvinneren. Det har i 10 år vært

like viktig for prisvinneren å være

inspirerende for andre – slik at det

skaper ringvirkninger – som det

at man bare er flink selv. For flink

er prisvinnere også. Han – for det

er en han – er overalt i verdikjeden,

skjønner behovene og ser

potensial. Han kan og vil omsette

det kunstnerisk skapende til publikum,

er en ivrig konsertgjenger

selv, skjønner «mekanismene» på

kunst- og kulturfeltet og er selv

tungvekter i byens musikkliv. Han

er selv en musikalsk twistpose – et

fenomen med mange smaker og

mange innpakninger.

Kulturvernpris

Begrepet kulturarv favner et bredt

spekter av materielle og immaterielle

kulturminner fra tidligere

tider. Et kjennetegn ved kulturminnevernet

er at det handler om

å ta vare på verdier som ellers

ville gått tapt. Kulturvernprisen

for 2012 tildeles en aktør som har

engasjert seg i å ta vare på en

bygning som i dag fremstår som

et levende kulturminne. Kulturvernprisen

2012 gikk til Synnøve

Steinsland for ivaretakelse av

«Gammelbutikken på Tulleng».

Butikken er restaurert i tråd med

kulturvernmyndighetenes anbefalinger

om vern, sikring og istandsetting

av bevaringsverdig bygg,

og ble ferdig restaurert i 2012.

Synnøve Steinsland fikk tildelt Kulturvernprisen 2012

Ola-Asdahl-Rokkones fikk tildelt Kulturprisen 2012.

Idrettspris

Året var så vidt kommet i gang da

Tromsø og Kvaløysletta fikk sin første

Olympiske mester noensinne.

Under ungdoms-OL i Innsbruck

gikk 17 år gamle Silje Theodorsen

fra Kvaløysletta Skilag helt til topps

på sprintdistansen. Hun åpnet med

å vinne prologen, vant sine heat i

kvart- og semifinalen, og viste seg

til slutt som den sterkeste i en skikkelig

spurtduell mellom tre løpere i

finaleheatet.

Begrunnelsene for prisene kan

leses på www.tromso.kommune.no

INNBLiKK l februar 2013 21


kommunen rundt

Åpnet

base

Anna

I juni 2012 ble nytt kjøkken på base Anna ved

SFO på Tromsdalen skole høytidelig åpnet av

byrådsleder Anna Amdahl Fyhn. Barna underholdt

med sang og Røris.

– Vår snille og flinke vaktmester som aldri

sier nei, har æren for det flotte kjøkkenet som

vi har blitt så glad i og har stått for renoveringen

av lokalet, sier barneveileder Marianne B.

Larsen på SFO ved Tromsdalen skole.

Klubb 4 og Filmfestivalen

– Vi ville gjøre noe ekstra for de eldste barna

på SFO. De er størst og skal ha en flott, morsom,

spennende og utfordrende dag på SFO.

Det kan lett bli kjedelig for de største barna og

Ammen med Anna Amdahl Fyhn står fra venstre inspektør Marit Weenås, SFO- leder Sonja Schei og barneveileder

Marianne B. Larsen

vi ønsket å gi de utfordringer som de yngste

barna på SFO ikke deltar i. Blant annet er de

«kjøkkenansvarlig» på SFO. De har også fått

eget klubblokale «Klubb 4», der 14 barn fra

fjerde trinnet tilbringer mye tid. De var også

arrangør i anledning den lokale filmfestivaluka

som gikk av stabelen i uke 3, sier Marianne B.

Larsen på SFO ved Tromsdalen skole.

Sandra, Anna Linea, Mikkel ,Aslak, Asgeir, Espen, Tage, Regine og Marius.

nytt om navn

Ny bedriftslege

Christin Ørbeck

Sørheim ble

1.januar ansatt

som bedriftslege

i 100 %

stilling ved

Arbeidsmiljøtjenesten

i Tromsø

kommune. Hun

kommer fra

stilling ved Arbeids- og miljømedisinsk

avdeling ved Universitetssykehuset

i Nord- Norge, der hun

har spesialisering i arbeidsmedisin.

Ved Arbeidsmiljøtjenesten

skal hun blant annet arbeide med

målrettede helseundersøkelser,

arbeidsmedisinsk utredning og

yte bistand ved kartlegging av

arbeidsmiljø.

Valgt inn som varamedlem

Under landsmøtet

i Forum for

offentlig service

i oktober, ble

servicesjef Marlene

Uvsløkk

valgt inn som

vara i styret.

Forumet arbeider

aktivt for at offentlige tjenester

skal bli best mulig, både gjennom

fysiske tilbud som f.eks. servicekontorer

og NAV-kontor, og gjennom

etablering av ulike elektroniske

tjenester. Forumet arbeider

aktivt for at den enkelte innbygger

skal få best mulig offentlige tjenester.

Forumet arbeider mot hele

offentlig sektor.

Ny prosjektleder

Bente Høiseth

er nå ansatt i

Byrådsavdeling

for utdanning

for å lede prosjektet

«Bedre

tverrfaglig innsats».

Prosjektet

innebærer

utprøving av en

dansk modell

Foto: Kommunikasjonsavdelingen

for tverrfaglig samarbeid rundt

barn og unge som vi har bekymringer

for. Tromsø kommune er

en av åtte kommuner som deltar i

arbeidet i regi av Helsedirektoratet.

Modellen er en strukturering

av det tverrfaglige samarbeidet,

der man tidlig trekker inn foreldrene

og konkretiserer sin bekymring

for barnet. Bente Høiseth

kommer fra Forebyggende helsetjenester

der hun har jobbet med

tverrfaglige prosjekter knyttet til

barn og ungdom.

20 år i Flyktningtjenesten

Fredag 25.

januar feiret

Flyktningtjenesten

20-års

tjenestetid for

sin ansatt Åse

Lødding. Gave

på dagen var

flott lunsj og

Foto: Flyktningtjenesten

hjerteformet

glassbolle med innskripsjon fra

glassblåseriet «Blåst». Åse Lødding

arbeider som konsulent

i Flyktningtjenesten og er den

22 INNBLiKK l februar 2013


Sjekk om løypa

er tråkka

Tromsø kommune installerer i

disse dager GPS-loggere i de fire

kommunale tråkkemaskinene

som tråkker løypene på Tromsøya,

Tromsdalen, Kvaløysletta og

Kroken – sistnevnte brukes også

til å tråkke løypene mellom Snarbyeidet/Tønsvika

og Tromsdalen.

Via Skisporet.no eller smarttelefon

kan du nå følge med når

Bydrift har tråkka skiløypene.

– En kan også klikke på de

enkelte løypene for å se navn,

lengde og høydeprofil, sier leder

av styringsgruppa for Tromsømarkaprosjektet,

Line Fusdahl

og tilføyer: Etter hvert vil vi også

tilby dette til andre lag og foreninger

som tråkker løyper innenfor

Tromsø kommunes grenser (Sør-

Kvaløya, Kattfjord, Movika og

Breivikeidet) slik at enda flere blir

oppmerksomme på det fantastiske

tilbudet av løyper i Tromsø

kommune, sier Fusdahl.

Løypesjef Jan Kåre Larsen på

Bydrift framholder at folk flest i

byen har en ski- eller turløype i

nærheten av seg.

– Bruk dem! Vi preparerer

løypene hver dag, sent og tidlig.

Ved snøfall er vi i løypa allerede

klokka 0500, og vi holder på til

klokka 2000.

Skisporet.no finnes som gratis

nettversjon og som App for

iPhone og Android.

I noen uker framover vil det

jobbes med å oppdatere informasjon

om løypenavn og løypeprofiler

for alle de kommunalt tråkkede

løypene. Brukerne vil derfor

se at systemet gradvis blir bedre

og bedre med flere løypenavn

også utenfor Tromsøya.

På Widding gård drives et skoletilbud

der de seks fastlandsskolene

samarbeider om et undervisningsopplegg.

Tre dager i uka kommer

elever til gården, i grupper

på seks elever. Disse er fra både

barne- og ungdomsskolene på

fastlandssida. Gårdsdrifta består

av både vinterfora sau og et større

hønsehus. Det finnes også en hest,

et par kyr, et par griser og noen

kaniner på gården.

– Rett etter nyttår var temaet

melk. Kua Ingrid fikk en kalv

rett før jul og av melka som kom

kunne vi lage mye spennende.

Første dagen fikk vi en fin demonstrasjon

av separering av melk.

Utstyret var moderne og elektrisk

men som på mer gammeldags

utstyr var det sentrifugalkraften

som gjorde jobben. Skummamelka

rant i den ene bollen og fløten i

den andre. Ikke uventet ble det

May Tove

Widding

med nykjernet

smør til

lunsjen.

Foto: Karianne

Gulbrandsen,

Ramfjord

skole

Kumelk som tema

på Widding gård

mye mer melk enn fløte, sier lærer

ved Ramfjord skole, Karianne

Gulbrandsen og tilføyer: – Senere

samme uke laget vi smør av fløten.

Fløten ble pisket til den tyknet

skikkelig. På slutten av prosessen

ble det helt på vann slik at smøret

ble ”vasket”. Vi måtte også smake

til med salt. Smøret ble nydelig

og elevene smurte et godt lag på

skiva si under lunsjen. Av skummamelka

laget vi cottage cheese.

Vi måtte prøve oss litt frem før vi

fikk det til å skille seg ordentlig,

men vi klarte det til slutt. Cottage

cheese er en ferskost og den skal

brukes til skinke pai senere. Etter

den siste kokeprosessen satt vi

igjen med mysen som vi tenker å

lage brunost av. Det tar nok noen

timer å koke den inn, men dette

skal vi prøve på. Vi har fått ei

kjempefin innføring i disse prosessene

på Widding gård.

med nest lengst sammenhengende

tjenestetid. Åse har opplevd

mange flyttinger, mange ansatte –

og hun har vært med på en fokusog

arbeidsendring i forholdet til

målgruppen flyktninger: fra nære

venner til «byråkrati», fra innvandrertjeneste

til sektororganisert

flyktningtjeneste, fra sosialtjenestelov

til introduksjonslov. Vi i

Flyktningtjenesten er stolte over å

ha Åse som kollega. Der vi andre

lurer, der vet hun – og hun er limet

i organisasjonen.

Ny kreftkoordinator

Nina Øien Paulsen ble 10. januar

ansatt som kreftkoordinator i 100

% stilling ved Tildelingskontoret i

Tromsø kommune. Nina kommer

fra stillingen som kreftsykepleier

ved Hjertelunge-

karkirurgisk

avdeling

på UNN. Som

kreftkoordinator

skal hun

bidra til å styrke

koordinering

av tjenester

innenfor kreftomsorgen og sikre

god samhandling med aktuelle

samarbeidspartnere. Samarbeidspartnere

vil være ulike kommunale

enheter, spesialisthelsetjenesten,

pasientforeninger, frivillige

og likemenn. Det skal også prøves

ut modeller som ivaretar sammenhengende

behandlings- og

pasientforløp overfor målgruppen.

Avskjed og jubileum

Inger Ludvigsen har avsluttet sin

lange karriere som førstesekretær

i Hillesøyskolen, og går nå

over i pensjonistenes rekker. Hun

begynte ved Brensholmen skole i

1981, og har i 32 år ordnet med alt

fra brevskriving, budsjettarbeid,

kopiering og arkivering til bestilling

av melk og frukt, busskort,

bøker og skolemateriell. Hun har i

løpet av denne tiden «slitt ut» hele

ni rektorer/ enhetsledere, og har

opplevd ei rivende utvikling, fra

bruk av spritduplikator til dagens

datateknologi. Inger har fulgt med

og sørget for kompetanse-utvikling

gjennom utallige kurs opp

gjennom årene. Inger har alltid

hatt med latter og godt humør på

personalrommet, og har vært en

viktig bidragsyter

til et

positivt arbeidsmiljø.

Hun har

vært yrkesaktiv

lenger enn de

fleste. At denne

flotte, ungdommelige

dama

fylte 70 år 16.januar, har vi vanskelig

for å tro (men det er sant!)

Gratulerer!

På Åpen skole til jul ble Inger

hedret med kake, blomster og tale

av enhetsleder Vegard Yttergård.

Vi vil takke for et godt og langt

samarbeid, og ønske Inger lykke

til videre!

Hilsen alle ansatte i Hillesøyskolen

INNBLiKK l februar 2013 23


KAFFE-

PAUSEN

kommunen rundt

Ordføreren delte ut førstepremien til klasse 8E på Sommerlyst skole.

Konkurrerte om

AIDS-kunnskaper

Edgar Edvardsen, 62 år. Går av med AFP i februar 2013. Edgar har jobbet

med renholdsfaget siden 1978 først som konsulent og veileder hos S-Gruppen og i

Lilleborg frem til han i november 1998 startet i Bygg forvaltningen/ renholdsavdelingen

i kommunen som husøkonom. Hans oppgave i Fagrent har vært å utvikle og

modernisere renholdet til en effektiv og moderne fagavdeling i kommunen. Fagrent

fremstår i dag som en av landets beste fagavdelinger på renhold i følge fagpersoner

som har besøkt og samarbeidet med Fagrent.

Hva synes du om innføring av parlamentarisme?

− Synes det er en god løsning, men trenger tid til at man

kan konkludere om dette har vært riktig.

Best og verst ved Tromsø kommune?

− En god og spennende arbeidsplass. Verst? – en del

unødvendig byråkrati som hindrer smidige løsninger.

Hvorfor liker du å jobbe i kommunen?

− Utfordringer med store muligheter for å utvikle tjenester

til beste for borgerne.

Si en ting om din arbeidsplass som du tror andre ikke

vet?

− Vi i Fagrent ser på oss selv som helsearbeidere som

forebygger belastninger på brukerne.

Du er byrådsleder for en dag, hva gjør du?

− Bli kjent med ansvarsområdet å prioritere det viktigste.

Hvordan tror du dine kolleger vil beskrive deg?

− Håper de vil si at jeg har vært en dyktig og god kollega.

I forkant av Verdens AIDS-dag

1.desember arrangerte Helsetjenesten

ved Sosialmedisinsk senter (SMS)

en konkurranse for ungdomsskoler

i Tromsø kommune. Ved å svare på

fire enkle spørsmål knyttet til HIV og

AIDS, var deltakerne med i trekningen

av kroner 15 000 til klassekassen.

Ved svarfristens utløp var det kommet

inn nesten 1.300 svar, der over

halvparten av Tromsøs ungdomsskoleelever

deltok i konkurransen.

Vinnerne av konkurransen var

klasse 8E på Sommerlyst skole.

Skoleklassen fikk 30. november

besøk av ordfører Jens Johan Hjort

som sammen med representanter

fra SMS delte ut førstepremien til

elevene. På bakgrunn av den store

responsen på konkurransen hadde

Helsetjenesten ved SMS også bestemt

seg for å dele ut en annen premie på

5 000 kroner. Denne gikk til klasse

10C ved Grønnåsen skole. Ingen av

skoleklassene visste om premiene på

forhånd, og det var derfor mange som

ble hyggelig overrasket.

Hvem i kommunen fortjener en rose?

− En rose er for lite. Jeg ville dele ut en rose til alle våre

renholdere som med stolthet utfører en viktig jobb for

alle som har sin arbeidsplass i kommunen. Uten renhold

stopper Norge.

Hvilken beskjed skulle du ønske du fikk fra sjefen din i dag?

− He-he-he! Kanskje en takk for innsatsen.

Hva bør Innblikk skrive mer om?

− Personer som setter sitt positive preg på jobben og

arbeidsmiljøet i kommunen.

Noe mer på hjertet?

− Effektivisering og omorganisering er bra så lenge man

bruker tid på å se og høre den enkelte som blir berørt.

Tekst: Eva Meyer Hanssen Foto: Fagrent

Premie ble også delt ut til klasse 10C ved Grønnåsen skole.

Nytte og hygge på Sommarøy

Rehabiliteringstjenesten samlet alle

tre avdelinger til kombinert fagdag,

miljøtur og julebord på Sommarøy to

dager i desember.

«Kindereggløsningen» ble godt

mottatt blant de ca femti deltakerne.

Det å samle alle avdelingene til

felles aktiviteter på et sted utenfor

byen var stemningssettende.

De ansatte bidro med flott underholdning

på jule bordet. Bål på

stranda med gløgg under stjernehimmelen

og badstue hørte også

med.

Til fagprogrammet var det engasjert

en ekstern og to interne

foredrags holdere. Morten Hammer

hadde et engasjerende seminar om

motiverende intervju. På dag to var

det Anne Grete Hansen og Rita Sætre,

rådgivere ved Personalenheten,

som kjørte en interessant seanse om

styrken i vår forskjellighet.

Tekst: Sidsel Figenschow

24 INNBLiKK l februar 2013


Mottok pris for

«Pepperkakebyens»

artigste hus

Barna ved basen Blåhvalen i

Tomasjordneset barnehage har

i noen år tenkt på å bake båtvraket

som ligger i sundet rett ved

barnehagen på Tomasjordneset.

Tanken var å bake til fjorårets

konkurranse, men desember er

hektisk også for barnehagebarna,

så det ble utsatt til i år. Lørdag 1.

desember var «pepperkakevraket»

ferdig og barna kunne stolt

levere bidraget på Biblioteket i

byen. Barna har bakt pepperkakedelene,

tovet skarvene, samlet

tang og sand fra fjæra og tilslutt

pyntet det hele med melisglasur.

- Fredag før juleferien fikk vi

en telefon fra Biblioteket der de

ønsket at noen av barna og de

ansatt kunne komme og ta i mot en

pris for pepperkakebyens artigste

hus. Stolte barn og ansatte mottok

et sentrumsgavekort på tusen kroner!

Nå kan vi ta ungene med oss

å feire det hele med å spise pizza

en plass i byen, sier pedagogisk

leder Silje Celius i Tomasjordneset

barnehage.

Minnetale til Grethe

Grethe begynte å jobbe i Tromsø kommune allerede i 1980: Da

var hun først i hjemmesykepleien som hjemmehjelper i noen år.

Fra 1988 ble Grethe ansatt på det som den gang ble kalt på Skrivestua

på helse- og sosial-avdelingens driftskontor. Der var hun

i mange år før hun kom inn i vår tjeneste; i stilling som sekretær

på Sentrum helsestasjon og på Sentrum legekontor fra 1993.

I 1999 begynte Grethe som sekretær på Langnes helse stasjon

og har hatt denne jobben helt fram til hun døde. Hun starta å

arbeide i kommunen da hun var 33 år og har nå vært hos oss

i 33 år. Sykdommen har medført lange sykemeldingsperioder,

men hun har vært tilbake i redusert jobb og har hatt god kontakt

med sin arbeidsplass hele veien. Det har vi satt pris på. Og

vi har satt stor pris på Grethe.

Grethe hadde et arbeid som hun passet svært godt til; Som

sekretær på en helsestasjon er hun på mange vis ansiktet

utad. Det var hun som tok i mot alle nye familier med barn

som kommer hit og det var hun som svarte på alle henvendelser

utenfra. Hun tilrettela for at annet helsepersonell fikk gjort

helse-undersøkelser på beste måte. Det krever god oversikt,

ro, tålmodighet, vennlighet, forståelse og imøtekommenhet. Alt

dette hadde Grethe. Når Grethe tok telefonen, var det alltid på

en behagelig måte. Dette klarte hun selv om man kunne ane at

det var mye å gjøre og mange å forholde seg til. Hun klarte likevel

å bevare roen og være tilstede for den enkelte.

Foto: Tomasjordneset barnehage

Grethe kunne den balansekunst å se den enkelte i møter med

familier med barn som kom til helsestasjonen samtidig med

mange andre krevende gjøremål som krever både nøyaktighet

og full konsentrasjon. Grethe var et klokt og enestående sympatisk

menneske som var på rett plass i sitt arbeid. I tillegg hadde

hun godt humør og en lun humor og var betydningsfull blant

sine kollegaer. Hun var opptatt av arbeidsmiljøet og var over

mange år verneombud på Langnes helsestasjon. Hun deltok i

den sentrale HMS-gruppen i enheten og var aktiv og med gode

innspill med tanke på å skape et godt miljø på sin arbeidsplass.

De ansatte

bidro med god

underholdning:

Torunn Fagerli

(fv), Jeanette

Vangen, Vigdis

Forsberg, Heidi

Paulsen, Liv

Johansen, Marie

Brønlund, Outi

Bøckmann og

Ellen Thomassen.

Foto: Tor Ketil

Hågland

Vi er takknemlige for å ha hatt Grethe i så mange år blant oss. Vi

hadde både tro og håp om at hun skulle bli frisk og fått mange

flere leveår. Slik skulle det ikke bli. Vi føler med i familiens sorg

og savn som har mistet sin Grethe. Vi vil få takke for den gode

innsatsen som Grethe har lagt ned hos oss i Tromsø kommune

og i helsestasjonstjenesten spesielt.

Vi lyser fred over Grethes minne.

Greta Jentoft

Enhetsleder Forebyggende helsetjenester

INNBLiKK l februar 2013 25


OPP-

SLAGS-

TAVLA

Skjema A-Å til

Kvalitetslosen

Arbeidet med å flytte skjemaer

fra Skjema A-Å på intranett over

til Kvalitetslosen er nå startet.

Etterhvert som dokumenter og

skjemaer blir flyttet over slettes

de fra A-Å oversikten. Dersom

du ikke finner det du leter etter

må du søke etter dokumenter og

skjemaer i Kvalitetslosen.

I Kvalitetslosen finner du lover

og forskrifter, retningslinjer,

rundskriv og prosedyrer som

gjelder for alle ansatte i Tromsø

kommune.

Spørsmål? kontakt superbruker

i egen enhet, eller en av administratorene

i Kvalitetsteamet;

Agnar Dalbakk,

telefon 77 79 05 08/997 09 833

Kjell Robert Pedersen,

telefon 77 79 02 74/ 917 19 981

Edel Pedersen,

telefon 77 79 03 74/ 480 64 546

Svein Arne Johansen,

telefon 77 79 03 90/ 915 27 701

Inger Marie Johanne Johansen,

telefon 77 79 01 62

Juridisk

bistand

våren 2013

Tilbudet med inntil 30 minutters

gratis juridisk bistand skal

gjelde for alle med adresse i

Tromsø kommune som ber om

bistand, uavhengig av inntekt og

sakstype. Annen hver onsdag

mellom kl 1200 og 1400 kan

du få inntil 30 minutters gratis

juridisk bistand på dagtid i Servicetorget.

n 27. februar

n 13. mars

n 10. april

n 24. april

n 8. mai

n 22. mai

n 5. juni

n 19. juni

Timebestilling

Timebestilling kan gjøres ved

personlig henvendelse til

Servicetorget eller på telefon

77 79 00 00. Spørsmål kan også

rettes på e-post til servicetorget@tromso.kommune.no

OBS: Dette tilbudet kommer i

tillegg til Advokatvakta som er

tilgjengelig på ettermiddagstid i

biblioteket.

Byttet adresse?

Lønns- og trekkoppgavene sendes

ut per post (blir ikke distribuert

elektronisk). Dersom du har

byttet adresse, er det kjempeviktig

at du melder fra om dette

til Personalenheten. Du kan også

endre dette selv i Ansattweb.

Blant annet sendes internavisa

Innblikk til den adressen du står

oppført med i lønnsregisteret.

Nye epostadresser

til

regnskap

Økonomienheten har fått ny

e-postadresse. Alle generelle

henvendelser til Økonomienheten

(regnskap) kan nå sendes til

regnskap@tromso.kommune.no.

Det er i tillegg opprettet e-postadressen

tvistefaktura@tromso.

kommune.no, som kan benyttes

mellom onsdag og fredag til

meldinger dersom det foreligger

uenighet mellom enheten og leverandør,

der leverandør ikke kan

utstede kreditnota. Bilagsnummer

må oppgis, slik at Økonomienheten

kan stoppe for utbetaling. Faktura

i Agresso WEB, skal allikevel

godkjennes. Det vises nærmere til

rutine på Kvalitetslosen.

Velkommen til

Vårkonferansen 2013

Utviklingssenter for sykehjem og helse- og omsorgsfaget.

hjemmetjenester (USHT) Troms Konferansen foregår på Teorifagbygget

på Universitetet og er

inviterer Kontaktadresse igjen til vårkonferansen : usht@tromso.kommune.no

som i år avholdes onsdag 13. gratis. Målgruppa er helsepersonell

og andre interesserte innen

mars. Hovedmålet med konferansen

er å Utviklingssenter bekjentgjøre prosjekter for sykehjem og kommune- hjemmetjenester og spesialisthelsetjenesten.

Troms

utviklet www.tromso.kommune.no/usht-troms

av ansatte i sykehjem og

hjemmetjeneste i Troms i 2012. Bindende påmelding innen

Prosjektene er kommet i gang 1. mars på elektronisk påmeldingsskjema

som du finner

Ønsker du informasjon om andre utviklingsprosjekt innen

ved hjelp av «Frie midler», prosjektmidler

som årlig tildeles fra

helse– og omsorgstjenesten i Norge se

www.utviklingssenter.no

USHT. Det vil være også være

stands med informasjon om ulike

utdanningsmuligheter innen

Omsorgstjenesten Sentrum

endrer avdelingsnavn

Omsorgstjenesten Sentrum har

fra 15. februar endret navn på

sine fem hjemmetjenesteavdelinger.

Formålet med endringene er

at hver avdeling skal ha geografisk

tilknytning til områdene

avdelingen betjener.

Felles postadresse er fortsatt

Vestregata 15, 9008 Tromsø

Nytt fra Kommunikasjonsavdelingen

Fv. Enhetsleder Oddgeir Djupnes, omsorgsarbeider Anne Iren Sølversen, og

hjelpepleierne Anne Gerd Hansen, Athina Myrvang, Tania Wold og Anne Brith

Warvik.

Foto: Omsorgstjenesten Sentrum

USHT`s visjon:

under www.tromso.kommune.

no/vaarkonferansen. Her vil

du også finne program og mere

informasjon.

Utvikling gjennom kunnskap

n Avdeling Nord

- tidligere sone Nord

n Avdeling Midt

- tidligere sone Sør

n Avdeling Sydspissen

- tidligere sone 1

n Avdeling Vesterlia

- tidligere sone 2

n Avdeling Laureng

- tidligere sone Laureng

I januar byttet Informasjonstjenesten

i kommunen navn til

Kommunikasjonsavdelingen. I

tillegg til WEB koordinator Mark

Ledingham og kommunikasjonskonsulent

og redaktør Eva Meyer

Hanssen, startet kommunikasjonsrådgiver

Robert Greiner opp

i januar i et vikariat for Gudrun

Gulldahl som tiltrer stillingen som

kommunikasjonsrådgiver i oktober

2013. Kommunens nye kommunikasjonssjef,

Stein Lillebo er

på plass i løpet av februar/mars.

Kjøp og salg

via intranett

Som ansatt kan du både selge og

kjøpe diverse ting på intranett.

Kommunens Kjøp og salg er blant

de mest populære sidene på vårt

interne nettsted. På websiden

Privat kan du legge ut ski og biler

som skal selges, leiligheter som

ønskes leid, klær som ønskes

kjøpt til ungene og mye mer. Det

beste av alt er at tjenesten er

gratis!

Vårsemesteret

på Kunstskolen

starter opp

Kunstskolen ønsker alle fra seks

år og opp til hundre velkommen

til kunstneriske aktiviteter på

Kunstskolen denne våren.

Semester programmet er klart og

du finner det på

www.tromso.kommune.no/

kunstskolen

Påmelding: Dette gjør du enklest

via e-post: kunstskolen@tromso.

kommune.no eller telefon 77 79

16 20 / 400 36 026.

26 INNBLiKK l februar 2013


Nytt ungdomsråd

valgt

Tirsdag 25. september ble nytt

Ungdomsråd for Tromsø kommune

valgt under Ungdomskonferansen

på Tvibit. Det nye ungdomsrådet

består av Martine Lødding, leder,

Magnus Windfeldt, nestleder,

Joakim Mortensen, PR-ansvarlig,

Amalie Stakkenes, helse og

omsorgsansvarlig, Marius Hansen,

ansvarlig for kontakten mellom

ungdomsrådene i BKT-regionen,

Brynjar Andersen Saus, utdanningsansvarlig,

Ella Stormo, elevrådsansvarlig,

Elise Johansen, kultur-

og idrettsansvarlig og Linnea

Karlberg, byutviklingsansvarlig.

Det nye rådet er godt i gang med

arbeidet sitt og har tatt med seg

mye av innspillene som kom fra

ungdommene på konferansen.

Introduksjon

av nye

medarbeidere

Som medarbeider i Tromsø kommune

har du både rettigheter og

plikter i tilsettingsforholdet. Dette

vil kommunen gjøre deg kjent

med gjennom sitt introduksjonsprogram.

Som nyansatt vil du

også få en introduksjonsdag som

arrangeres to ganger i året. Du vil

bli meldt på av din leder.

Dokumentene Velkommen som

medarbeider i Tromsø kommune

og Introduksjon av nye medarbeidere

og bruk av prøvetid, ble 15.

januar revidert og vedtatt av Byrådet.

Dokumentene finner du på

førstesida til kommunens intranett

under For nyansatte.

Målet med introduksjon er blant

annet at du skal få en innføring i

og informasjon om:

n Tromsø kommune som

arbeidsgiver

n Lover og regler som gjelder i

ditt tilsettingsforhold

n Organisering/oppbygging av

tjenestestedet

n Organisering og kort beskrivelse

av arbeidsoppgaver

n Praktiske forhold som dreier

seg om ditt arbeidsforhold

Dokumentet inneholder blant

annet sjekklister og skjemaer:

n Sjekkliste for introduksjon av

nye medarbeidere

n Skjema for samtale/vurdering

etter to måneders tilsetting

n Skjema for ny medarbeiders

vurdering etter tre måneders

tilsetting

n Skjema for samtale/vurdering

etter fire til fem måneders

tilsetting

MÅNEDENS FILM

A GOOD DAY

TO DIE HARD

Regi: John Moore

Skuespillere: Bruce Willis, Jai Courtney

Sjanger: Action / Thriller

Manus: Roderick Thorp, Skip Woods

Nasjonalitet: USA

Kinopremiere: 14.02.2013

Bruce Willis er endelig tilbake som vår

store actionhelt John McClane i filmen A

Good Day to Die Hard. Også denne gangen

havner den hardnakkede New York-politimannen

på feil plass til feil tid etter å ha

reist til Moskva for å hjelpe sin sønn Jack

(Jai Cortney).

John og Jack har et ikke helt ukomplisert

far-sønn forhold, og det faktum at Jack

er minst lik sta som sin far forenkler ikke

saken. Med Moskvas underverden etter

seg, og med tiden i mot seg for å stoppe et

krigsutbrudd, oppdager de to McClanes at

deres forskjellige metoder gjør dem til et

uovervinnelig team.

Bruce Willis (John McClane) er en av Hollywoods

store stjerner, og er kanskje mest

kjent nettopp for rollen som helten John

McClane fra Die Hard-filmene, med det

kjente uttrykket «Yippee ki-yay, motherfucker!».

Han har i tillegg spilt i en rekke kjente

filmer som Pulp Fiction, Døden kler henne,

Den Sjette sansen og Det femte Element.

Jai Courtney (Jack McClane) er en Australsk

skuespiller født i 1986. Han er mest kjent

for sin rolle som Varri i Spartacus: Blood

and Sand, men er nå også å se i den

kinoaktuelle filmen Jack Reacher hvor han

spiller mot Tom Cruise.

Aktiv på Dagtid

Aktiv på Dagtid er et aktivitetstilbud

for deg som er bosatt i

Tromsø kommune og som står helt

eller delvis utenfor arbeidslivet.

Aktivitetene foregår på dagtid

og er tilrettelagt for de med ulike

fysiske og psykiske utfordringer.

Vanngym, helsestudio, trimsykkel,

stavgang og bowling er noen av

tilbudene. Timeplanen for våren

2013 er nå klar og den finner du

på www.tromso.kommune.no

Si nei til internett oppføringer

Kommunikasjonsavdelingen

oppfordrer alle enheter til å si nei

til alle betalte internettoppføringer.

De siste årene er det konsekvent

sagt nei til alle selskap som vil selge

slike oppføringer. Tromsø kommune

har en meget god hjemmeside

der all informasjon ligger, og

da er det unødvendig at kommunen

skal betale store summer for å ligge

på andre nettsider. De som ikke kan

nettadressen vår, finner den likevel

på de mest brukte søkesidene som

eksempelvis Google og 1881.no. I

samarbeid med vårt annonsebyrå

Frantz og TNS Gallup har vi plukket

ut de tre mest brukte søkemotorene,

og lagt adressen ut der.

Tromsø kommunes blandakor

har nå eksistert siden høsten

2009. Koret består av ansatte

i kommunen innenfor mange

områder. Koret har jevnt og

trutt vokst med antall medlemmer,

og de har opptrådt mange

ganger i Rådhuset, på sykehjem

og hatt én stor konsert. Før jul

ble koret invitert til å være med

i Gatas Evangelium i Domkirka,

som var en stor opplevelse

for alle i koret. Koret ønsker å

gjøre seg kjent innenfor hele

kommunen. De tar gjerne i mot

Penger å spare

Kommunen kan spare betydelige

beløp ved at enhetene sier nei til

alle forespørsler om oppføringer

på forskjellige nettsteder. Slik

markedet har utviklet seg er det

dessuten meget viktig å sjekke

alle fakturaer som sendes. Vårt

råd er å be om å få se kontrakten.

Det viktigste er imidlertid å si nei

til alle. Kommunen har kun betalt

for å stå oppført med basisinformasjon

i Ditt Distrikt samt 1881/

Gule sider. Basisinformasjonen

inneholder telefonnummer, e-post

og internettoppføringen til kommunen.

Kor klar for oppdrag

HMS-seminarer 2013

opptredener først og fremst

innenfor Tromsø kommunes

mange arbeidsplasser og på

arrangementer i kommunal

regi. Dersom noen arbeidsplasser

ønsker litt sang og glede

– ta gjerne kontakt med Vivi J.

Sandberg på telefon 77 79 11

66/ 976 50 832 eller e-post vivi.

jakobsen.sandberg@tromso.

kommune.no

Mere informasjon om koret finnes

på intranett under Velferdstilbud.

Arbeidsmiljøtjenesten får stadige

henvendelser om opplæring og

kursing innenfor ulike temaer,

samt temaer som det ville være

gunstig å bygge opp kompetanse

på. De ønsker å legge til

rette for opplæring uten at det

skulle ta for mye av deltakernes

øvrige arbeidstid. Temaer er blant

annet Konflikthåndtering, AKAN,

Inkluderende arbeidsliv, Stress på

arbeidsplassen, kommunikasjon,

samspill m.m. Målgruppa er ledere

og mellomledere med personalansvar

og påmelding gjøres via

Kursportalen som du finner på

intranett. Plassbegrensning på

10 personer Varighet på de fleste

kursene er to timer. Kursene legges

fortløpende ut. Arbeidsmiljøtjenesten

håper at interessante og

nyttige temaer i kombinasjon med

effektiv bruk av tid, vil bidra til

at ledere og mellomledere griper

muligheten og melder seg på.

Arbeidsmiljøtjenesten finner du i

Skippergata 1C i Riebergården.

INNBLiKK l februar 2013 27


Returadresse:

Tromsø kommune,

informasjonstjenesten,

Rådhuset,

9299 TROMSØ.

Vi har utviklet over

ulike titler...

...på vegne av 41 ulike oppdragsgivere, og produsert over 900 utgaver av

bedriftsmagasiner, kundemagasiner, internmagasiner, årsmeldinger og brosjyrer.

Vi er et av Norges mest erfarne publiseringsbyrå,

og vet hva som kreves både av deg og av oss i en slik

produksjon, for at sluttresultatet skal bli lest og likt av

mottakeren.

Magasinet kan være en viktig bidragsyter både til å

bygge bedriftskultur og til å håndtere omstillinger.

Magasinet kan bidra til å skape felles kultur på tvers

av geografiske forskjeller, og til å skape et eget uttrykk

innenfor rammen av en kjede.

Magasiner kan også være et nyttig virkemiddel i

arbeidet med å snu fra en defensiv til et offensivt image.

Trenger din bedrift eller organisasjon hjelp med

intern eller ekstern kommunikasjon?

Ta kontakt med oss!

Grønnegata 4 • Postboks 724, 9257 Tromsø

Telefon 77 64 78 88 • e-post: pegasus@krysspress.no • krysspress.no

More magazines by this user
Similar magazines