Utredning - Tromsø kommune

tromso.kommune.no

Utredning - Tromsø kommune

Utredning

Resultat av forprosjekt 01.08.08 - 15.02.09


INNHOLDSFORTEGNELSE

DEL 1: INNLEDNING

Innledning

Oppbygging av dokumentet

DEL 2: BAKGRUNN

Kulturnæring som basis for verdiskapning og innovasjon

Prosessen i forkant av forprosjektet

Mandat

Organisering

Arbeidsform

Begrepsavklaring kulturnæring

Andre definisjoner

DEL 3: BEHOV INNEN SATSNING PÅ KULTURNÆRINGER I TROMSØ-REGIONEN

Eksisterende virkemiddelapparat i regionen

Behov innen satsing på kulturnæring i Tromsø-regionen

Tromsø kulturnæringsfonds rolle i virkemiddelapparatet

DEL 4: MODELL FOR TROMSØ KULTURNÆRINGSFOND

Formål

Målgruppe

Modell

Hvorfor todelt modell?

Geografisk virkeområde

Overordnet strategi for Tromsø kulturnæringsfond

Satsningsområder for Tromsø kulturnæringsfond

1. Innovasjon og kommersialisering

1.1 Innovasjon

1.2 Kommersialisering

2. Attraktivitet, infrastruktur og stimulering

2.1 Attraktivitet

2.2 Infrastruktur og stimulering

Mål 2009-2013

Tromsø kulturnæringsfond som utviklingsaktør

Utdyping av Tromsø kulturnæringsfonds proaktive virksomhet

Anbefaling til tiltak som bør prioriteres i første fase

Forprosjekter og hovedprosjekter

Hva skal Tromsø kulturnæringsfond IKKE være?

Organisering av Utviklingsenheten og

Investeringsselskapet

Utviklingsenheten

Investeringsselskapet

DEL 5: JURIDISKE ANBEFALINGER

Tromsø kulturnæringsfond i lys av EØS-regelverket

Investeringsselskapet i lys av EØS-regelverket

4

4

5

6

6

7

7

8

8

8

9

10

10

12

14

15

15

15

15

17

17

17

20

20

20

20

21

21

22

24

26

27

27

27

27

29

29

33

35

35

35


DEL 6: FINANSIERING

Forslag til finansiering for Tromsø kulturnæringsfond 2009-2013

Merknader i forhold til videreføring av Tromsø kulturnæringsfond etter 2013

Forslag til finansiering av Investeringsselskapet ved oppstart

DEL 7: RISIKOANALYSE

DEL 8: KONKLUSJON

Konklusjon

Prosessen videre

Møtevirksomhet i forprosjektet

DEL 9: VEDLEGG

Tallgrunnlag for målsetningene til Tromsø kulturnæringsfond - utarbeidet av

Bedriftskompetanse VINN AS

Kommunale planer

Andre utredninger/prosjekter

Teori som har inspirert utviklingen av prosjektet

Utviklingsenheten

Overordnet aktivitetsplan 2009-2013

Forslag til budsjett for Tromsø kulturnæringsfond 2010

Forslag til Tildelingskriterier for Tromsø kulturnærings fond og krav til rapportering

Forslag til Tildelingskriterier for Talent

Forslag til vedtekter for Tromsø kulturnæringsfond

Forslag til design av forskningsprosessene knyttet til Tromsø kulturnæringsfond

Retningslinjer for Tromsø kulturnæringsfond - dersom det opprettes som kommunalt

kulturnæringsfond

Investeringsselskapet

Hvordan fungerer Investeringsselskapet i forhold til Tromsø kulturnæringsfond

og andre aktører?

Forslag til vedtekter for Investeringsselskapet …… AS

Forslag til budsjett for Investeringsselskapet ved oppstart

Næringsstøtte/-programmer som kulturnæringsinitiativ kan falle inn under

Litteratur

Juridiske vurderinger - Kommuneadvokaten

36

36

36

36

38

44

44

45

46

47

49

55

58

59

61

62

63

64

67

68

70

76

79

80

81

82

84

86

89


DEL 1: INNLEDNING

Innledning

Denne utredningen er resultatet av et 6-måneders forprosjekt med intensjon om å etablere et Tromsø

kulturnæringsfond.

En av de største vekstnæringene i Tromsø-regionen de siste årene er kulturnæring og kulturbasert næring. For å

sikre denne utviklingen og verdiskapningen trengs det nå en massiv satsning på kulturnæring og kreativ industri

i regionen. En slik satsning krever politisk vilje, kapital og felles innsats fra både næringsliv, reiseliv og

kulturaktører. Sammen kan vi bringe Tromsø mange steg videre på dette området!

Tromsø kulturnæringsfond vil være en helhetlig satsning som gjennom kompetanse og kapital skal bidra til nye

etableringer innen kulturnæring og økt verdiskapning i allerede eksisterende virksomheter. Denne satsningen vil

være viktig for å utvikle Tromsø som en modig og fremtidsrettet kulturby og for å øke Tromsøs evne til å tiltrekke

seg talenter og nye etableringer.

Tromsø kulturnæringsfond skal være en motor for nyskapende kulturnæring og kreativt talent!

Tromsø, 15.februar 2009

Interimstyret for forprosjektet ”Tromsø kulturnæringsfond”:

Vibeke Ek Tore Andreassen Gøril Bertheussen

leder

Harald Bredrup Roar Dons Lisa Therese Hoen Britt Kramvig

4


Oppbygging av dokumentet

Mandatet for forprosjektet har vært å utvikle et konsept for

Tromsø kulturnæringsfond og konkretisere de ulike delene

i organiseringen og administreringen av enheten.

De to første delene av dokumentet består av en innledning

og informasjon om bakgrunnen for forprosjektet, deriblant

organiseringen av forprosjektet, mandatet og en

begrepsavgrensning i forhold til kulturnæringer og

kulturbasert næring.

Del 3 i dokumentet tar for seg behovet innen kulturnæring

i Tromsø-regionen, det eksisterende virkemiddelapparatet

i regionen, og argumenter rundt forprosjektets konklusjon

om at en satsning på kulturnæring bør symboliseres gjennom

en selvstendig enhet fremfor å legges til det

eksisterende virkemiddelapparatet.

I Del 4 presenteres modellen for Tromsø kulturnæringsfond

med første periode 2009 - 2013. Her konkretiseres

modellen, formålet, målgruppe, geografisk virkeområde,

overordnet strategi, satsingsområder, samt organisering

av de to foreslåtte enhetene under Tromsø kulturnæringsfond.

I tillegg følger en anbefaling av tiltak som bør

prioriteres i første fase og tanker rundt hva Tromsø

kulturnæringsfond ikke skal være.

I Del 5 er de juridiske vurderingene i forhold til begge

enhetenes berøring med EØS-regelverket ytterligere

utdypet og i Del 6 følger forslag til finansiering av de to

enhetene (merk: forslag til budsjett for begge enhetene er

vedlagt i Del 9: Vedlegg).

Del 7 er en risikoanalyse som tar opp ulike

problemstillinger i forbindelse med opprettelsen og

videreføringen av Tromsø Kulturnæringsfond.

Videre følger Del 8 med konklusjon, prosessen videre og en

oversikt over møtevirksomheten i forprosjektet.

Til slutt, i dokumentets Del 9, følger ulike vedlegg. Først

følger en kvalitetssikring av tallmaterialet bak

målsetningene i Tromsø kulturnæringsfond.

Vurderingen er gjort av Bedriftskompetanse VINN AS. I de

øvrige vedleggene følger mer om bakgrunn for prosjektet,

deriblant kommunale planer, andre utredninger, prosjekter

og teori som har inspirert utviklingen av prosjektet. Videre

følger det forslag til overordnet aktivitetsplan, forslag til

budsjett, vedtekter, tildelingskriterier, retningslinjer, og

forslag til design av forskningsprosesser knyttet til Tromsø

kulturnæringsfond. Det er også lagt ved en oversikt over

næringsstøtte/-programmer som kulturnæringsinitiativ

kan falle inn under og en oversikt over litteratur brukt i

utredningen. Helt til slutt i vedleggene følger juridiske

vurderinger fra Kommuneadvokaten.

5


DEL 2: BAKGRUNN

Kulturnæring som basis for verdiskapning og innovasjon

I Nærings- og handelsdepartementets handlingsplan

”Kultur og næring” heter det: ”En bevisst satsning på kultur

og kulturnæringer er sentralt i arbeidet med å skape

attraktive lokalsamfunn, tettsteder og byer. Et

mangfoldig kunst- og kulturtilbud bidrar til å styrke

livskvaliteten, øke kjennskapen til stedet, bygge identitet

og er viktig for profilering og merkevarebygging.”

1

En undersøkelse utført av Østlandsforskning i 2004 basert

på tall fra 2001 viser at kulturnæringer da sto for 3,5%

av Norges BNP og at de skapte verdier for 33,6 milliarder

kroner brutto per år (ØF-rapport 10/2004: Kartlegging av

kulturnæringene i Norge)). Kulturnæringene sysselsatte i

2001 rundt 76 000 personer i Norge. Det finnes

foreløpig lite tallmateriale for utviklingen i de siste årene,

men tall fra andre land som har undersøkt kulturnæringenes

betydning viser at næringen utgjør i dag rundt 5%

av BNP og at vekstraten er på om lag 5% i året. Dette er

mer enn i de tradisjonelle industriene, og kulturnæringer

og kreativ industri er blant de næringene som har sterkest

vekst innen den globale økonomien i dag – sysselsettingen

i kulturnæringene i Norge vokste med drøyt 26% fra 1995-

2005, mens veksten i alle andre næringer i landet var på

om lag 17% i samme tidsperiode. Kulturnæringene har

også en stor andel av nyetableringene i Norge

sammen-liknet med deres andel av bedrifter, sysselsetting

og BNP.

Den enorme veksten og verdiskapningen innen

kulturnæringer må sees i lys av et økende marked for kultur

og kreative produkter og tjenester. Denne veksten har

oppstått som et resultat av langvarige sosioøkonomiske

trender slik som teknologiske forandringer, økt

internasjonal handel, økt velstand, mer fritid og høyere

grad av utdanning blant befolkningen.

Flere nasjonale og internasjonale undersøkelser viser at

kulturnæringer har og vil få en stor betydning for videre

vekst og utvikling i økonomien. Kulturnæringer og

kulturbaserte næringer innehar:

• et betydelig verdiskapingspotensial både direkte

gjennom egen produksjon og indirekte gjennom

produksjon av innsatsfaktorer til samfunnet

• en rekke av de egenskaper som andre vare- og

tjenesteproduserende næringer i dag etterstreber,

dvs. de betraktes som innovative og lærende næringer

• en sentral rolle innen innovasjon, gjennom å produsere

nye ideer, design/uttrykk, forretningsmodeller og

metoder for arbeid.

• en representasjon av mange unge, kreative, innovative

utøvere som gjennom sin aktivitet og interesse

representerer et stort verdiskapingspotensial

• mulighet for å øke et steds attraktivitet både i forhold

til befolkningen, næringslivet og tilreisende.

• en stor betydning for samfunnet, samfunnets utvikling

og for mangfold og toleranse

Tromsø har i dag en positiv befolkningsutvikling med en

vekst over landsgjennomsnittet. Byen har Norges høyest

befolkingsandel av gruppen under 30 år og det er rundt

10 000 studenter i Tromsø. I næringers andel av

sysselsatte har primær-, industri- og servicenæringer

alle gått ned siden begynnelsen av 90-tallet, og i samme

periode har kreative yrker økt i sin andel av de sysselsatte.

Tromsø er en ung, høyt utdannet og kreativ by.

I Tromsø har kulturlivet fått økt betydning over en lang

periode. Det offentlige har satset langsiktig på å bygge opp

det frie kulturlivet i regionen med stor suksess og man har i

dag et kulturtilbud som dekker hele spekteret fra

barnehage til voksenliv. Kunstnerisk virksomhet, frivillige

kulturaktiviteter, kulturskolen med mer er også grunnlaget

for utvikling av kultur som næring.

Byen profilerer seg også som en kulturby for å tiltrekke seg

studenter og arbeidskraft, og Tromsø er blitt

internasjonalt kjent for festivaler slik som Tromsø

Internasjonale Filmfestival, Nordlysfestivalen,

Bukta-festivalen o.l.. Både befolkingen, politikerne og

næringslivet i byen har innsett at kultur og kreativ industri

er viktig for fortsatt vekst i regionen. Samtidig har både

Nordlysfestivalen, Bukta-festivalen og Tromsø

Internasjonale Filmfestival gjennomført undersøkelser som

beviser det positive forholdet mellom omsetningen i disse

festivalene og omsetningen i byens næringsliv for øvrig. Og

ikke minst, et aktivt og spennende kulturliv gjør Tromsø til

en mer attraktiv by å bo i.

Kultur er en lønnsom samfunnsøkonomisk investering

som alle tjener på. Det er likevel ofte et stort løft å få

kulturnæringen til å bli en lønnsom næring. Til det kreves

startkapital, kompetanse og markedsgrunnlag. I Tromsø

har det vært en utfordring å få dette realisert. Det er blant

annet en utfordring at Tromsø i dag mangler kompetanse

på kommersialisering av kultur. Det er nå behov for flere

aktive, utfordrende og profesjonelle miljø i Tromsøs

kulturliv, i tillegg til å opprettholde og videreutvikle den

kulturaktiviteten som allerede finner sted i byen. For å

bidra til en fortsatt positiv utvikling innenfor kreative og

kulturrelaterte næringer i regionen, er det nødvendig at

det nå fokuseres på kommersialisering og innovasjon innen

kulturnæringer.

1 Handlingsplan for kultur og næring, s.6 http://www.regjeringen.no/upload/NHD/Vedlegg/Handlingsplaner2007/kulturognaering_handlingsplan_070625.pdf

6


Per i dag ser vi også en lekkasje av talenter ut fra regionen

på grunn av manglende rammevilkår og infrastruktur. For

å unngå å eksportere dyktige mennesker må tiltak her

ha ambisjoner ikke bare om beholde og få tilbake lokale

talenter, men også om å lage miljø som er så attraktive at

unge utenfor landet og landsdelen søker seg til regionen.

Prosessen i forkant av forprosjektet

Kultur og kulturnæringer har hatt stor betydning for

Tromsø-regionen over lang tid og i løpet av de siste årene

har det blitt satt spesielt fokus på kulturnæringenes positive

betydning for økt attraktivitet i regionen, økt

overrislingseffekt til det lokale næringslivet, økt antall

etableringer og arbeidsplasser, i tillegg til økt trivsel blant

befolkningen.

Ideen om et fond for kulturnæringer ble først lansert i

2005, og ble deretter diskutert i ulike fora over et par år.

Ideen kom også frem i en rekke prosesser slik som den

åpne prosessen rundt Utviklingsprogram Tromsø 2013, og

ble etter hvert også forankret i kommunens planer.

Tilsvarende tanker ble også trukket frem i Troms

Fylkeskommunes ”Årlig nærings- og utviklingsprogram

Tromsø 2007”, hvor større kultursatsninger er et av seks

overordnede programområder. Under Programområde 5b i

utviklingsprogrammet heter det: ”Stimulere til

gründervirksomhet innen kultur- og opplevelsesnæringene”,

hvor et konkret eksempel innenfor dette programområdet

er ”Kulturfond som skal bidra til tilrettelegging

og utvikling av store og nyskapende arrangement”.

Parallelt med dette har også behovet for en satsning

innenfor kulturnæringer blitt uttrykt gjennom ulike andre

studier og initiativ i Tromsø-regionen.

I 2007 tok daværende ordfører Herman Kristoffersen

initiativ til å nedsette en uformell arbeidsgruppe

bestående av representanter fra byens reiseliv og

næringsliv. Arbeidsgruppen utarbeidet en konseptskisse

som dannet grunnlag for å iverksette et forprosjekt som

skulle utrede muligheten til å etablere Tromsø

kulturnæringsfond. Initiativet ble behandlet i

Formannskapet og Kommunestyret i Tromsø kommune i

februar og mars 2008, og en forprosjektsøknad til RDA II

ble sendt i løpet av våren 2008. Etter et positivt tilsagn til

forprosjektet fra RDA II ble interimstyret for forprosjektet

nedsatt og prosjektledelsen startet 1.august 2008.

Mandat

Formålet med forprosjektet var å utvikle et konsept for

Tromsø kulturnæringsfond og konkretisere de ulike delene

i organiseringen og administreringen av enheten.

Initiativet til forprosjektet ble behandlet av Formannskapet

i Tromsø kommune 18.februar 2008 og i Kommunestyret

26.mars 2008 med følgende vedtak:

1.

2.

3.

4.

Tromsø kommune anbefaler at det etableres et

innovasjonsfond for kulturnæringer i Tromsø-regionen

i samarbeid med Troms fylkeskommune, aktører i

kultur- og næringslivet og andre samarbeidspartnere.

Det etableres et interimsstyre for

innovasjonsfondet slik skisse til forprosjektet

anbefaler.

Interimsstyret får i oppgave å utarbeide et forprosjekt

for utvikling av innovasjonsfondet, i tråd med vedlagte

beskrivelse. Anbefalingene i forprosjektet legges fram

for politisk behandling når disse foreligger.

Det søkes om midler fra RDA II til forprosjektet, i

henhold til vedlagte prosjektsøknad.

Vedtaket legger til grunn at forprosjektet skal arbeide frem

et beslutningsgrunnlag i forhold til innhold, organisering

og finansiering av et innovasjonsfond for kulturnæringer.

Resultatet av forprosjektet skal legges frem til politisk

behandling i Tromsø kommune.

Initiativet ble også behandlet i Formannskapet 3.mars

2008 i forbindelse med saken ”RDA – Programstyret for

næringsrettede midler til regional utvikling –

Orienteringssak” med følgende vedtak:

1. Årlig nærings- og utviklingsprogram 2008 tas til

orientering

2. Tromsø kommune mener at RDA-midlene må

prioriteres til de store prosjekter med langsiktig

betydning for regionen.

3. I første omgang vil Tromsø kommune peke på følgende

prosjekter:

1. Internasjonal skole

2. Tønsnes industrihavn

3. Kulturinnovasjonsfondet i Tromsø

4. Tromsø 2018

7


Organisering

Forprosjektet er initiert og eid av Tromsø kommune.

Etter tilsagn om midler fra RDA II til forprosjektet ble det

opprettet et interimstyre bestående av:

Vibeke Ek (leder for kultur-, oppvekst og idrettskomiteen i

Tromsø kommune) – som ble valgt til leder for interimstyret

Gøril Bertheussen (Rådmann Tromsø kommune)

Tore Andreassen (partner Pronord AS)

Harald Bredrup (adm.dir Macks Ølbryggeri)

Roar Dons (eier og styreleder A/S Pellerin, styreleder Visit

Tromsø og Nordlysfestivalen)

Lisa Therese Hoen (markeds- og informasjonssjef

Hålogaland teater, i permisjon fra samme stilling hos

Tromsø Internasjonale Filmfestival)

Britt Kramvig (forsker Norut Samfunnsforskning).

Sif Vik fra kultur- og idrettsavdelingen i Tromsø kommune

var prosjektleder for forprosjektet (100%). Karl Kristian

Hansen fra samme avdeling var prosjektmedarbeider

(50%).

Forprosjektet varte i perioden 1.august 2008 til 15.februar

2009.

Arbeidsform

Prosjektledelsen har først analysert lokale, regionale og

nasjonale utredninger og handlingsplaner innenfor feltet

kulturnæring og identifisert mangler/behov innen

kulturnæringen og i virkemiddelapparatet i regionen.

Det er gjennomført tre halvdagssamlinger, en heldagssamling

og et infomøte med interimstyret for Tromsø

kulturnæringsfond hvor man har avklart formål, mål,

innhold, satsningsområder, modell, organisering, juridisk

og økonomisk kvalitetssikring m.m.

Prosjektledelsen har hatt møter med aktører innen

kulturnæringen, næringsliv, reiseliv, politikk,

virke-middelapparatet, forskning og andre. Gjennom

møtene har vi fått innspill til prosjektet, avdekket behov

og også startet arbeidet med å forankre prosjektet hos de

berørte aktørene.

Prosjektledelsen har gjennomført to besøk hos to ulike

fond som opererer innenfor det samme nedslagsfeltet som

Tromsø kulturnæringsfond er tenkt å gjøre. Disse to

fondene er Cultiva i Kristiansand og Origo Kultur i Alta.

Formålet med besøkene var å innhente kunnskap,

erfaringer og innspill til utviklingen av

Tromsø kulturnæringsfond.

Det har i forprosjektet vært en utfordring at det finnes

få tall rundt behov og resultater innen kulturnæringen

i regionen, da virkemiddelapparatet i liten grad har ført

statistikk over dette temaet og man generelt ligger langt

bak innenfor forskning på kulturnæring.

Begrepsavklaring kulturnæring

Det finnes flere definisjoner på og avgrensninger av

kulturnæringene. I dette forprosjektet har man lagt til

grunn definisjonen som ble lansert i Handlingsplanen for

kultur og næring, utgitt av Nærings- og

2

handelsdepartementet i 2007 :

Kulturnæringene - definisjon

Ifølge Haraldsen et al (2004) er en av de mest sentrale

egenskapene ved kulturelle produkter at de fremstilles for

å kommunisere med/til konsumenten, dvs. de har et

budskap. Å definere kulturelle produkter som produkter

med formål å kommunisere med/til konsumenten,

innebærer at kulturnæringene defineres som næringer

som fremstiller slike produkter for salg. Kulturnæringene

består i første rekke av private bedrifter som fremstiller og

selger kulturelle produkter i form av varer eller tjenester i

markedet.

Kulturnæringene - operasjonalisering

Med basis i definisjonen av kulturelle produkter og

gjennomgang av næringskodene i offisiell statistikk kan

følgende næringer betegnes som kulturnæringer.

• Annonse- og reklamevirksomhet

• Arkitektur

• Bibliotek, museum, etc.

• Bøker, aviser, blader, etc.

• Design

• Film, foto, video

• Kunstnerisk virksomhet

(utøvende og skapende kunst, kunsthåndverk)

• Musikk

• TV, radio

Med unntak av bibliotek, museum, etc., er dette

næringsgrupper som tas med i de fleste internasjonale

kartleggingene. Det er imidlertid en glidende overgang

mellom det som her defineres som kulturnæringer og

kulturbaserte næringer.

2 http://www.regjeringen.no/upload/NHD/Vedlegg/Handlingsplaner2007/kulturognaering_handlingsplan_070625.pdf – Handlingsplanen baserer sin

definisjon på resultater fra Østlandsforsknings rapport ”Kartlegging av kulturnæringene i Norge”, ØF-rapport 10/2004

8


SMÅSKALA MAT RESTURANTER

Kulturbaserte næringer

Kulturbaserte næringer er næringer der den kunstneriske

og kulturelle dimensjonen er fremtredende. Dette er i

første rekke næringer som er svært avhengig av

innsatsfaktorer (varer og tjenester) fra kulturnæringene.

Kulturnæringene er svært viktige for verdiskapingen i

de kulturbaserte næringene og omvendt. Det er dette

samspillet som gir de største mulighetene for å utløse

kulturnæringenes verdiskapingspotensial. Samtidig gir

det muligheter for å øke verdiskapingspotensialet i både

kulturbaserte næringer og andre næringer.

Samspill med andre næringer

Kommunikasjon med/til konsumenten har fått økt

betydning for salg og kjøp av nesten alle typer produkter,

noe som gir kulturnæringene et stort vekstpotensial. Dette

har sammenheng med at kulturnæringene fremstiller

produkter som tilfører andre produkter et innhold, en form

og/eller symbolverdi, og får dem til å fremstå som spesielle.

Utløsing av kunst- og kulturnæringenes påvirkning

forutsetter samspill innen de ulike kunst- og

kulturnæringene, de kulturbaserte næringer og evt. andre

næringer (figur 1).

INDUSTRI

ANDRE NÆRINGER

TJENSESTER

KULTURBASERTE NÆRINGER

REISELIV OG REKREASJON

KULTURNÆRINGER

FILM,VIDEO, FOTO

BØKER, AVISER, BLADER, ETC.

KUNSTNERISK

VIRKSOMHET

BIBLIOTEKER, MUSEER, ETC. (IVARETAKELSE AV KULTURARV)

ARKITEKTUR

MUSIKK

DESIGN

ANNONSE- OG REKLAMEVIRKSOMHET

TV OG RADIO

ARRANGEMENTER

LANDBRUK OG FISKERI

Andre definisjoner:

Kulturarbeidsplass

Finnmark fylkeskommune har utviklet følgende forslag til

definisjon:

”Inntektsbringende arbeid med det formål å betjene et

privat eller offentlig marked med opplevelser (varer eller

tjenester) som bidrar til å gi innsikt i oss selv og verden

omkring oss, og som kjennetegnes av kreativ originalitet.”

Tromsø-regionen

I sin inndeling av næringsregioner definerer NHO Tromsøregionen

som kommunene Tromsø, Balsfjord og Karlsøy.

Denne definisjonen er derimot i utvikling, og det er stadig

flere direkte samarbeid med Nord-Troms, jevnfør Strategisk

næringsplan for Tromsø-regionen hvor både Tromsøregionen

og Nord-Troms er involvert. Det er meget mulig at

det geografiske virkeområdet til Tromsø kulturnæringsfond

vil utvides med tiden.

9


DEL 3: BEHOV INNEN SATSNING PÅ KULTURNÆRINGER I

TROMSØ-REGIONEN

Eksisterende virkemiddelapparat i regionen

Det finnes ikke støtteordninger eller et

virkemiddel-apparat i regionen som er spesielt rettet mot

eller tilrettelagt for kulturnæringene. Kulturnæringene kan

falle inn under mange ulike tilskuddsordninger og fond,

både som offentlig kulturstøtte og som næringsinitiativ (se

også Del 9: Vedlegg hvor det er inkludert en oversikt over

næringsstøtte/-programmer som

kulturnæringsinitiativ kan falle inn under). De ordningene

i regionen som kulturnæringene kan falle inn under er ikke

tilrettelagt for kulturnæringene, men har et annet

hovedfokus som f.eks kulturstøtte, generell

næringsutvikling, stedsutvikling eller annet.

Virkemiddelapparatet som er relevant for utviklingen av

kulturnæring i Tromsø-regionen er i hovedsak de ulike

kommunene i regionen, Troms Fylkeskommune og

Innovasjon Norge. Flere deler av virkemiddelapparatet

har begynt å interessere seg for kulturnæring og ser

viktigheten i en videre satsning innenfor dette område. Et

problem i dag er at en satsning på kulturnæring faller

mellom flere stoler og foreløpig har ingen deler av

virkemiddelapparatet i regionen hovedansvar for

kulturnæring. De eksisterende virkemidlene som

kulturnæringene kan falle inn under er heller ikke helhetlig

eller koordinert. Innovasjon Norge har som mål å fremme

bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom

næringsutvikling i hele landet innenfor ulike bransjer og

har ikke hovedfokus på kulturnæring, men har

kulturnæring som et av sine satsningsområder.

Kommunene og Troms Fylkeskommune har i hovedsak det

frivillige kulturlivet som sitt ansvarsområde. Tromsø

kommune har fokusert på kulturnæring i flere av sine

kommunale planer (se Del 9: Vedlegg i dette dokumentet),

men så langt har ikke kommunen fått på plass en egen

kunst- og kulturnæringsplan slik formannskapet tidligere

har vedtatt. Tromsø Fylkeskommune har satt i gang

arbeidet med å utarbeide en egen handlingsplan for kultur

og næring, men denne er foreløpig uferdig. I tillegg har

Tromsø Fylkeskommune inngått et samarbeid med

Innovasjon Norge hvor Innovasjon Norge saksbehandler

rene bedriftsrettede søknader på vegne av

fylkeskommunen. Arbeidsfordelingen går ut på at

Innovasjon Norge behandler søknader fra bedrifter mens

fylkeskommunen behandler søknader om tilrettelegging

for næringsutvikling.

I regionen er det i hovedsak Innovasjon Norge som har

ansvaret for næringsetablering. Dette har så langt hatt

liten effekt for satsningen på kulturnæring, og flere

kulturnæringsaktører gir uttrykk for at Innovasjon Norges

virkemidler ikke er tilpasset kulturnæringens behov.

Riksrevisjonen (2008-2009) har gjennomført en

undersøkelse av Innovasjon Norge som statlig

nærings-utviklingsaktør. I dokumentet heter det blant

annet: Undersøkelsen viser at de virkemidlene som

Innovasjon Norge rår over, er uoversiktlige og kompliserte

å forvalte. Dette kan føre til at tilbudet ikke blir godt nok

tilpasset kundenes behov, og at tjenestene blir lite

tilgjengelige.

Riksrevisjonen påpeker at en begrenset del av

Innovasjon Norges støtte går til innovasjon, og i

undersøkelsen stilles det spørsmål ved om

Innovasjon Norge i større grad burde støttet mer

risikoutsatte prosjektet (Riksrevisjonen 2008-2009:9).

I tillegg trekker Riksrevisjonen frem at Innovasjon Norge i

liten grad oppfattes som en proaktiv aktør og at

organisasjonen er for lite utadrettet i sin virksomhet for å

skape gode prosjekter og nettverk for næringsutvikling.

Denne undersøkelsen understøtter de resultatene som har

kommet frem i regionale utredninger og de

tilbakemeldingene som har kommet fra kulturnæringsaktører

i Tromsø-regionen vedrørende Innovasjon Norges

virkemidler. Dette viser også behovet for en selvstendig

aktør som kan bidra til endring og som også kan være med

på å gjøre det eksisterende virkemiddelapparatet

samordnet og mer hensiktsmessig for

kulturnærings-aktører.

Erfaringer viser at det er viktig å ha spesialkompetanse på

kulturnæring for best å kunne dekke behovene innenfor

denne bransjen. Det er i dag et problem både i regionen

og på landsbasis at det er manglende forståelse og kompetanse

for kulturnæringen i virkemiddelapparatet. Dette

kommer frem i utredninger og i samtaler med både

virkemiddelapparatet selv og kulturnæringsaktører.

Arne-Wilhelm Theodorsen påpeker i sin rapport

”Kulturnæringen – ei mangfoldig næring mellom mange

stoler” at det er for lite kompetanse i virkemiddelapparatet

vedr. kultur og kulturprodukter, bl.a innen forståelse for

produkter og tjenester, arbeidsprosesser, hvordan

produkter anvendes, hvilke

utviklingsprosesser og videreutviklingsprosesser som

gjøres gjeldende osv. I tillegg trekker flere aktører både

innefor virkemiddelapparatet og kulturnæringene frem

kulturkollisjoner og kommunikasjonsproblemer som en

viktig faktor til frustrasjon og manglende forståelse. Disse

problemene kan skyldes en kombinasjon av manglende

10


kompetanse om kulturnæring fra virkemiddelapparatets

side og manglende forståelse og erfaring med

forretningsutvikling og dets tilhørende ”språk” hos

kulturnærings-aktører.

Kommunal- og regionaldepartementet tok i 2006 initiativ

til et forprosjekt innenfor kulturbasert næringsutvikling i

perioden 2006-2007 og Norges forskningsråd, Innovasjon

Norge og SIVA hadde ansvaret for aktivitetene innenfor

forprosjektet. I evalueringsrapporten av satsningen

kommer det frem at:

”Selv om Innovasjon Norge oppgir at de har

forholdsvis lang erfaring med kulturnæringene, er

dette likevel et relativt nytt område innenfor

æringsutvikling. Vårt inntrykk er at kompetansen om

denne delen av næringslivet varierer ganske mye

mellom de forskjellige distriktskontorene til Innovasjon

Norge. Det er viktig at Innovasjon Norge arbeider med

å styrke kompetansen til de ansatte i sitt apparat på

dette området.” (Devoteam daVinci 2008:46).

Det er i dag også stor mangel på kapital til utvikling av

kulturnæring i regionen. Den offentlige kapitalen skal i

hovedsak gå til det frie kulturlivet og Innovasjon Norges

kapital eller ordninger har vist seg vanskelig tilgjengelig for

kulturnæringsaktører 3.

Innen offentlig støtte til det frie

kulturlivet har støttegiverne over flere år sett en stor

økning i antall søknader og initiativ, men har ikke hatt en

tilsvarende økning i sine budsjetter. Tall fra Tromsø

kommune innenfor tre sentrale støtteordninger til

kulturformål viser en nedgang i sum bevilget til

kulturinitiativ. Det er viktig å presisere at dette er støtte til

det frie kulturlivet og ikke til kulturnæringsinitiativ, men at

dette er et relevant eksempel pga kulturnæringens vesen

som gjør at det i enkelte tilfeller også kan falle inn under

offentlig kulturstøtte.

Troms fylkeskommune ved kulturetaten gir også signaler

om at deres virkemidler har blitt redusert over tid, noe

som spesielt rammer det frivillige kulturlivet og lag og

foreninger. Det som derimot er nytt fra og med 2008 er

at kulturetaten har fått tilgang til midler som er knyttet

opp til regionalt utviklingsprogram (RUP), og i 2008 har

størstedelen av denne delen av RUP (som kulturetaten

deler med Næringsetaten) gått til kultur. Dette er derimot

tilretteleggingsmidler og ikke midler til enkeltbedrifter.

Kulturetaten melder at et hovedproblem i forhold til dette

er at disse midlene ikke kan benyttes til driftsstøtte eller

produksjonsstøtte – og det er spesielt produksjonsstøtte

som oppleves som et stort behov hos kulturnæringene.

Flere av studiene både på lokalt og nasjonalt nivå

fremhever også behovet for en kompetent oppfølging eller

et støtteapparat rundt kulturnæringsinitiativer.

I Tromsø-regionen er det både behov for enkle

støttefunksjoner slik som søknadsskriving og rapportering,

forretningsutvikling, oppfølging og evaluering, men

også mer krevende inkubatorfunksjoner som skal bidra til å

utvikle innovasjonsbedrifter i en tidlig fase.

Diverse kunstformål:

År 2005 2006 2007 2008

Søknadsbeløp 893.000 1.827.000 1.679.000 2.214.000

Innvilget beløp 175.000 189.000 410.000 55.000

Prosent innvilget 20% 10% 24% 2,5%

Diverse kulturformål:

År 2005 2006 2007 2008

Søknadsbeløp 998.000 1.516.000 1.179.000 1.757.000

Innvilget beløp 250.000 268.000 259.000 149.000

Prosent innvilget 25% 18% 22% 8%

År 2005 2006 2007 2008

Søknadsbeløp 798.000 1.055.000 1.660.000 1.242.000

Innvilget beløp 350.000 280.000 530.000 285.000

Prosent innvilget 44% 27% 32% 23%

3 Det har i forprosjektet vært vanskelig å fremskaffe tall på behov, antall søknader, søknadsbeløp og avslag da det innen virkemiddelapparatet i liten grad har vært ført

statistikk på dette temaet og det har også vært gjort veldig lite forskning rundt kulturnæringer både på landsbasis, men spesielt i regionen. Tromsø kulturnæringsfond

må i løpet av sine første leveår igangsette utredninger med fokus på behov, overrisling, samfunnsregnskap, levekår, attraktivitet, skatteinngang og lignende.

11


Behov innen satsing på kulturnæring i Tromsø-regionen

• Behov for kapital til utvikling av kulturnæringene (bl.a.

produksjonsmidler og presåkornkapital)

• Behov for en aktør med spesielt fokus på kulturnæring

• Behov for spesialkompetanse på kulturnæring –

Problem med manglende erfaring og kompetanse for

kulturnæringen i virkemiddelapparatet

• Behov for støtteordninger som er spesielt tilrettelagt

for kulturnæringene

• Behov for koordinering i virkemiddelapparatet – De

esisterende virkemidlene som kulturnæringer kan falle

under er ikke helhetlig eller koordinert

• Behov for en kompetent oppfølging eller et

støtteapparat rundt kulturnæringsinitiativ

• Behov for å øke innovasjonsevnen innen kulturnæring

- nyskapningspotensialet i kulturnæringer i

regionen blir ikke utnyttet eller utviklet (Det kommer

få nye produkter eller produksjonsfellesskap og nye

markedsmuligheter blir ikke kartlagt)

Cultiva i Kristiansand har utarbeidet en modell for kommersialisering og kapitaltilførsel hvor de beskriver utviklingsforløpet

for en bedrift, hvilken type kapital som er nødvendig i de ulike stadiene og hvor kapitalen bør komme fra (offentlige eller

private finansieringskilder).

Generell modell

Støttefunksjoner

Utviklingsforløp

for en bedrift

Kunnskaps

utvikling

Innovasjon

Implementering

Bedriftsetablering

/

knoppskyting

Ung

bedrift

Etablert

bedrift

Børsnotert

selskap

Kompetent

kapital

Presåkorn

Såkorn

Venture

kapital

Oslo

Børs

Kapital

kilde

Private investorer

Livselskaper,

Pensjonskasser og

stiftelser

Modellen er hentert fra “modell for kommersialisering og kaptialtilførsel fra Cultiva og

bearbeidet av Sif Vik til forprosjektet for Tromsø kulturnæringsfond

12


Dersom man bruker denne modellen for Tromsø vil

man også se hvilke områder vi har store mangler i

Tromsø i dag (markert med rødt):

• Kunnskapsutvikling

• Innovasjon

• Bedriftsetablering – presåkornkapital

• Koordinering for hele kulturnæringen

• Støtteapparat/inkubatorer/oppfølging

• Venturekapital

Behov i Tromsø

Inkubator Tromsø/Norinnova

Utviklingsforløp

for en bedrift

Kunnskaps

utvikling

Innovasjon

Implementering

Bedriftsetablering

/

knoppskyting

Ung

bedrift

Etablert

bedrift

Børsnotert

selskap

Kompetent

kapital

Presåkorn

Såkorn

Venture

kapital

Oslo

Børs

Kapital

kilde

Innovasjon Norge

Norinnova

Private investorer

Private investorer

Livselskaper,

Pensjonskasser og

stiftelser

Modellen er hentert fra “modell for kommersialisering og kaptialtilførsel fra Cultiva og

bearbeidet av Sif Vik til forprosjektet for Tromsø kulturnæringsfond

13


Tromsø kulturnæringsfonds rolle i virkemiddelapparatet

– Behovet for en selvstendig utviklingsaktør for kulturnæringen

Tromsø har i dag behov for en tydelig satsning innenfor

kommersialisering av kultur. Offentlige virkemidler er i liten

grad tilpasset kulturnæring og skal heller ikke ha

kulturnæringsutvikling som sitt ansvarsområde. For å få til

en synlig og virkningsfull satsning innenfor dette temaet

bør det etableres et Tromsø kulturnæringsfond som kan

bidra med kapital og kompetanse til utvikling av

kulturnæringen, har fokus på nytenkning og

kommersialisering av kultur og mulighet for å stille

investeringskapital til kulturbedrifter. Tromsø

kulturnæringsfond bør opprettes som en selvstendig

enhet, fremfor å legge denne nye satsningen til

eksisterende virkemiddelapparat.

Som en selvstendig enhet vil satsningen få en

større signaleffekt. Tromsø kulturnæringsfond vil være det

synlige beviset på Tromsøs modige satsning på

kulturnæring – en satsning som inneholder både kapital og

kompetanse. Tromsø har her muligheten til å skape gode

rammevilkår og fremstå som en proaktiv by som satser

tydelig innenfor dette feltet, og en slik synlig satsning vil

gjøre Tromsø attraktiv for talenter som vil komme hit for å

gjennomføre prosjektene eller etableringene sine.

Tromsø kulturnæringsfond vil ha mulighet til å være en

viktig aktør innenfor utvikling av kulturnæringer både

regionalt og nasjonalt. En slik aktør må ha handlefrihet, må

kunne sette agenda, utfordre og ha mulighet til å provosere

både politikere og andre aktører for å sette

utviklingen av kulturnæring på dagsorden. Dette er

vanskelig for det eksisterende virkemiddelapparatet å

gjøre da de er bundet i mye større grad enn et selvstendig

Tromsø kulturnæringsfond vil være.

I Tromsø i dag er det behov for en ekstern pådriver og

tilrettelegger for utvikling og samordning av virkemidlene

og kulturnæringen. Eksisterende virkemiddelapparat

fungerer ikke optimalt og kulturnæringsaktørene selv er

heller ikke samordnet i sine initiativ og satsninger. Tromsø

kulturnæringsfond vil påta seg rollen som en

koordinerende og samordnende enhet som har som mål å

gjøre alle bedre innenfor dette området, både

virke-middelapparatet og næringen selv. Det et

selvstendig Tromsø kulturnæringsfond vil bidra til er å

dekke de behovene som virkemiddelapparatet i dag ikke

dekker, identifisere nye behov, bidra med kapital og

kompetanse til kulturnæringer i regionen og over tid skape

endring gjennom sitt virke. Kulturnæring er i konstant

utvikling og det er i dag vanskelig å forutse hvilke initiativ

som dukker opp i fremtiden. Tromsø kulturnæringsfond

vil ha en fleksibel og fremtidsrettet struktur – selskapet

må være fleksibel for nye behov og for nye initiativ. Det er

nærliggende å tro at det vil være lettere for en selvstendig

enhet å inneha en slik fleksibilitet, fremfor det

virkemiddelapparatet som eksisterer i dag.

Tromsø kulturnæringsfond skal bidra med kapital til

innovasjon og kommersialisering av kultur – kapital som er

vanskelig tilgjengelig for kulturnæringen i Tromsø i dag. Et

av hovedtiltakene for Tromsø kulturnæringsfond er å være

pådriver for utvikling og etablering av et

investeringsselskap som investerer direkte i

kulturbedrifter. Disse to delene henger sammen og er

gjensidig avhengig av hverandre for å skape utvikling og

kommersialisering.

Kapital til Tromsø kulturnæringsfond er tenkt å komme fra

RDA II og annen offentlig finansiering, mens

Investeringsselskapet er tenkt finansiert primært gjennom

annen kapital. Med en slik organisering vil det være

vanskelig å legge selskapet inn under RDA II eller andre

deler av virkemiddelapparatet, da finansieringen kommer

fra ulike hold, deriblant fra private investorer.

Et viktig mål for Tromsø kulturnæringsfond er å skape

varig verdi utover 2013 når RDA IIs virkeperiode er over.

Det blir viktig allerede fra starten å utvikle en strategi for

videreføring og videre finansiering etter 2013 og det antas

at dette arbeidet vil være lettere dersom selskapet er en

selvstendig enhet.

Konklusjonen fra sammenlikningen med andre deler av

virkemiddelapparatet er at Tromsø kulturnæringsfonds

arbeidsmåte og virkemidler skiller seg fra det eksisterende

virkemiddelapparatet i regionen. Tromsø kulturnæringsfond

som selvstendig organ, Utviklingsenhetens proaktive

virksomhet, satsningsområdene, tiltak og opprettelsen av

et investeringsselskap for kulturnæring gir en helhetlig

satsning på utvikling av kulturnæring som ikke eksisterer i

Tromsø-regionen i dag.

14


DEL 4: MODELL FOR TROMSØ KULTURNÆRINGSFOND

Formål

Tromsø kulturnæringsfond skal være en aktiv pådriver for

videreutvikling av Tromsøs attraktivitet gjennom å skape

vilje, evne og mulighet for innovasjon og kommersialisering

med basis i kulturvirksomhet.

Målgruppe

Kulturnæringsaktører og initiativ med kommersielt eller

nyskapende potensial og produksjonssted i

Tromsø-regionen.

Modell

Tromsø kulturnæringsfond er en helhetlig satsning på

utvikling av kulturnæring i Tromsø-regionen som

gjennom en Utviklingsenhet og et Investeringsselskap

for kulturnæringer skal tilrettelegge for næringsutvikling,

verdiskapning og innovasjon gjennom innovasjonstilskudd

til utvikling av kulturnæringene og gjennom

direkte investering i kulturnæringsbedrifter. Første fase

gjelder for perioden 2009 til 2013.

Utviklingsenheten har ansvar for å gjennomføre

målsetningene i Tromsø kulturnæringsfond, skal bidra med

kapital, kompetanse og koordinering for å utvikle

kulturnæringen i Tromsø-regionen og opprette et

investeringsselskap for kulturnæringsvirksomhet i løpet av

programmets 2 første leveår.

Forprosjektet anbefaler at Utviklingsenheten og

Investeringsselskapet opprettes som to selvstendige

juridiske enheter, henholdsvis en stiftelse og et

aksjeselskap. Enhetene har felles virksomhetsfelt og felles

overordnet formål.

PROGRAM FOR UTVIKLING AV KULTURNÆRING 2009-2013

TROMSØ KULTURNÆRINGSFOND

Ansvarlig styre

KULTURINVEST

Investeringsselskap

Investering i kulturnæring

Eget styre

Aksjeselskap

Privat/annen kapital

Aktivt eierskap

Oppstart 2011

UTVIKLINGSTILTAK

Stimulere eksterne aktører

innenfor:

1. Innovasjon og

kommersialisering

2. Attraktivitet, infrastruktur og

verdikjeder

15


Utviklingsenheten og Investeringsselskapet har ulike

styrer og finansiering.

Tromsø kulturnæringsfond er en utviklingsaktør som har

fokus på utvikling og styrking av kulturnæring i Tromsøregionen.

Enhetens virkemidler er kompetanse, kapital

og koordinering. Satsningen vil primært være offentlig

finansiert.

Investeringsselskapet er et ventureselskap som

investerer i kulturnæring og har fokus på å utvikle nye

bedrifter, arbeidsplasser og lønnsomme etableringer.

Investeringsselskapet har avkastningskrav og krever aktivt

eierskap i investeringsobjektene. Investeringsselskapet

har spesialkompetanse på kulturnæring og er et

aksjeselskap finansiert av privat kapital.

Før oppstart må det vurderes hva som skal til for å få

Investeringsselskapet realisert, bl.a om Utviklingsenheten

skal gå inn med kapital som eier eller gjennom lån, og om

Utviklingsenheten skal bidra til driften av

investeringsselskapet enten på administrativ side eller

med kompetanse.

Det er viktig å være oppmerksom på at ett enkelt prosjekt/

initiativ ikke kan dekke alle behovene innen kulturnæring i

Tromsø-regionen. Utviklingsenheten og

Investeringsselskapet vil ha ulike virkeområder i forhold

til f.eks utviklingsløpet for en bedrift, og gjennom den

helhetlige satsningen i Tromsø kulturnæringsfond vil man

ha mulighet til å dekke de områdene hvor det er mangler i

Tromsø i dag og hvor det vil komme mangler i fremtiden.

Inkubator Tromsø/Norinnova/

Stimulere samarbeid med Næringshager /

Forskningsparker.

Stimulere opprettelsen av nye initiativ til

støtteapparat

Utviklingsforløp

for en bedrift

Kunnskaps

utvikling

Innovasjon

Implementering

Bedriftsetablering

/

knoppskyting

Ung

bedrift

Etablert

bedrift

Børsnotert

selskap

Kompetent

kapital

Presåkorn

Såkorn

Venture

kapital

Oslo

Børs

Kapital

kilde

Utviklingsenhet

Innovasjon Norge

Norinnova

Private investorer

Investeringsselskap

Private investorer

Livselskaper,

Pensjonskasser og

stiftelser

Tromsø Kulturnæringsfond

Modellen er hentert fra “modell for kommersialisering og kaptialtilførsel fra Cultiva og bearbeidet av Sif Vik til forprosjektet for Tromsø kulturnæringsfond

16


I tillegg vil Tromsø kulturnæringsfond være en viktig

pådriver for at andre initiativ blir satt i gang og etablert, slik

som initiativ innen støtteapparat, kulturinkubator eller

oppfølging av prosjekter. Over tid vil Tromsø

kulturnæringsfond bidra til at flere eller alle hullene i

virkemiddelapparatet i Tromsø-regionen blir tettet.

Hvorfor todelt modell?

Forprosjektet har endt opp på en todelt modell for Tromsø

kulturnæringsfond med en Utviklingsenhet og et

Investeringsselskap da denne modellen er mest

hensiktsmessig for å få dekt de behovene som finnes

innen kulturnæring i Tromsø-regionen, men også for på

best mulig måte å utnytte de mulighetene som eksisterer

innenfor dette feltet.

I tillegg har ulike juridiske begrensninger ført til en deling i

to separate juridiske enheter, henholdsvis en stiftelse og

et aksjeselskap (jevnfør utredning fra Kommuneadvokaten

i Del 9: Vedlegg som tilhører dette dokumentet).

Den todelte modellen gjør det også mulig å få en større

kapitaltilførsel til kulturnæringer i regionen, gjennom både

offentlig kapital i Utviklingsenheten og primært privat

kapital i Investeringsselskapet.

Geografisk virkeområde

Tromsø kulturnæringsfonds geografiske virkeområde er

Tromsø-regionen. Det er naturlig å ha fokus på et større

område enn kun Tromsø kommune, da man i Tromsø er

avhengig av talenter, kompetanse og initiativ fra hele

regionen. Dersom det etter Tromsø kulturnæringsfonds

første fase blir aktuelt å invitere inn andre

finansieringskilder, f.eks Troms fylkeskommune eller

staten, kan man se på muligheten for å utvide det

geografiske virkeområdet til å gjelde større deler av

Nord-Norge.

Investeringsselskapet har etter oppstart et nasjonalt og

internasjonalt virkeområde, men har et spesielt fokus på

regionale kulturnæringsinitiativ dersom tilfanget av

potensielle investeringsobjekter er stort nok.

Overordnet strategi for Tromsø kulturnæringsfond:

Tromsø kulturnæringsfond skal være en helhetlig satsning

for å utvikle kulturnæringen i Tromsø-regionen og skape

lønnsomme etableringer gjennom å:

1.1 Stille kapital til utvikling av kulturnæring

Det finnes i dag lite kapital til kulturnæringer eller

kommersialisering av kultur i regionen utover det som

finnes av offentlige tilskuddsordninger til allmenn kultur,

og det som ligger innefor rammene til Innovasjon Norge.

Tromsø mangler kapital til innovasjons- og

4

kommersialiseringsprosjekter, presåkornkapital og til

investering i kulturbedrifter.

Gjennom ulike utredninger i regionen og intervjuer

med kulturnæringsaktører blir spesielt behovet for

presåkornkapital trukket frem – mangelen på kapital til

etablerings-/tidligfasen rammer de kulturbaserte

næringene spesielt hardt, da prosjekter i disse næringene

som oftest ikke oppfattes som attraktive av banker og

andre private finansieringsinstitusjoner. I tillegg er det

få venturefond som investerer innen kulturnæringer, da

tradisjonelle venturefond i stor grad mangler erfaring og

kompetanse innenfor dette området, og kulturnæringsaktører

har hittil vært lite markedsorienterte og

har liten erfaring med å ”selge seg inn” til investorer.

Tromsø kulturnæringsfond vil bidra med kapital til utvikling

av kulturnæring i regionen i form av innovasjonstilskudd og

presåkornkapital gjennom Utviklingsenheten og gjennom

opprettelsen av et investeringsselskap for kulturnæringsvirksomhet.

1.2 Bidra til innovasjon og nye initiativ

”Innovasjon kan forstås som et nytt produkt, en ny

tjeneste, ny produksjonsprosess, ny anvendelse eller ny

organisasjonsform lansert i markedet eller tatt i bruk.

Innovasjon bygger på ny kunnskap og nye kombinasjoner

av kjent kunnskap” (St.meld nr.20, 2004-2005:83). I tillegg

til disse har det blitt introdusert flere dimensjoner av

innovasjon, blant annet introduksjon av nye eller

forbedrede forretningsmodeller og inntektsmodeller, samt

nye eller forbedrede kundeopplevelser og/eller leveranser.

Nyskapningspotensialet i kulturnæringer blir i liten grad

utnyttet eller utviklet i Tromsø i dag – det kommer få

nye produkter eller produksjonsfellesskap frem og nye

4 Med presåkornkapital menes vekstmidler til en tidlig idéutviklingsfase eller etableringsfase (før såkornfasen).

17


markedsmuligheter blir ikke kartlagt. Tromsø

kulturnæringsfond har som mål å bidra til innovasjon

innenfor både nye og eksisterende kulturbedrifter.

1. 3 Bidra til kommersialisering

Tromsø har i dag behov for at flere kulturaktører prioriterer

kommersiell vekst og det er et stort marked for

kulturbedrifter som er i stand til å kommersialisere sin

produksjon og ikke ser en konflikt mellom kreativ utvikling

og kommersiell suksess.

Tromsø kulturnæringsfond har som mål å øke

kommersialiseringen i nye og eksisterende kulturbedrifter

gjennom Utviklingsenheten og Investeringsselskapet,

dvs gjennom tilskudd, presåkornkapital, kompetanse eller

investering.

1. 4 Utfylle det eksisterende

virkemiddelapparatet

Utviklingsenheten vil være en selvstendig og fleksibel

enhet med spesialkompetanse på kulturnæring. En

viktig arbeidsoppgave for Utviklingsenheten under Tromsø

kulturnæringsfond vil være å bidra på områder hvor

eksisterende virkemiddelapparat ikke strekker til overfor

kulturnæringer og Utviklingsenheten vil også identifisere

og dokumentere nye behov og områder innen næringen

(se nærmere beskrivelse av Tromsø kulturnæringsfond

som utviklingsaktør senere i dokumentet).

1.5 Bidra til samordning/helhet innen

kulturnæringen

Mange av virksomhetene innenfor kulturnæringer har

behov for mer enn ett virkemiddel. Det er derfor viktig å

se den offentlige virkemiddelbruken i sammenheng. Det

er også et behov for å samordne de ulike aktørene innen

kulturnæring i regionen.

En av konklusjonene i evalueringsrapporten for

“forprosjekt kulturbasert næringsutvikling” er at man

trenger større samordning innenfor virkemidlene for

kulturnæringer og at det bør legges økt vekt på erfaringsutveksling

mellom de ulike delene av

virkemiddelapparatet. ”På denne måten vil man kunne

unngå en fragmentering av innsatsen og man kan oppnå

en bedre samlet effekt.” (Devoteam daVinci 2008:52)

virkemiddelapparat er tilpasset det gjeldende behovet.

Utviklingsenheten under Tromsø kulturnæringsfond vil

stimulere og koordinere initiativ, identifisere behov

gjennom forskning, henvendelser og evaluering, og

stimulere til nettverksbygging og kompetanseutveksling

internt i virkemiddelapparatet og mellom

virkemiddelapparatet og næringen. Investeringsselskapet

vil på sin side stille med kompetent kapital til sine porteføljebedrifter

og på den måten legge til rette for

utviklingen av konkurransedyktige kulturbedrifter i

regionen.

1. 6 Bidra til at initiativ som dekker behov

blir iverksatt

Gjennom å ha helhetlig oversikt over kulturnæringen i

Tromsø-regionen og gjennom å bidra med kapital

innen innovasjon og kommersialisering av kulturnæringer

eller direkte investering i kulturbedrifter, vil Tromsø

kulturnæringsfond være en viktig pådriver for at initiativ

som dekker behov innen kulturnæringen blir igangsatt og

etablert. Over tid kan det medvirke til at flere eller alle

hullene i virkemiddelapparatet i Tromsø-regionen blir

tettet.

Tromsø kulturnæringsfond vil bidra til at andre aktører

iverksetter tiltak som kommer hele næringen og

verdikjedene til gode – det er ikke tenkt at Tromsø

kulturnæringsfond selv skal sette i gang slike tiltak, men

heller bygge på andre aktører, initiativ og kompetanse som

kommer utenfra.

1.7 Stimulere til kompetent oppfølging eller

støtteapparat rundt kulturnæringsinitiativ

I Tromsø i dag er det et stort behov for oppfølging og

støtteapparat rundt kulturnæringen. Det er behov for ulike

initiativ – både bransjespesifikke og mer generelle.

Tromsø kulturnæringsfond vil stimulere til kompetent

oppfølging og støtteapparat gjennom å identifisere behov

og støtte initiativ som kan dekke disse behovene. Tromsø

kulturnæringsfond bør ikke selv bygges opp som et

støtteapparat, da dette er meget ressurskrevende, men

heller støtte eksterne initiativ som har som mål å dekke

slike behov.

Tromsø kulturnæringsfond vil være en aktør som kan dekke

behov enten gjennom egen aktivitet eller styre

henvendelsene til riktig sted dersom eksisterende

18


1.8 Utvikle virkemiddelsynergier og utløse

annen finansiering

Innenfor kulturnæringer får man sjelden fullfinansiert

prosjekter hos en enkelt tilskuddsordning og det er i tillegg

ofte krav om egenkapital i prosjekter. Gjennom tilskudd,

presåkornkapital eller investering kan Tromsø

kulturnæringsfond bidra med egenkapital eller

toppfinansiering som er nødvendig i mange prosjekter og

som kan utløse andre regionale eller nasjonale midler. Et

mål vil være at flere nasjonale midler skal komme

kulturnæringsaktører i Tromsø-regionen til gode –

toppfinansiering fra Tromsø kulturnæringsfond er en

måte å få dette til på.

Dette er særlig relevant innenfor bransjespesifikke

tilskuddsordninger, slik som innenfor film og musikk. For at

Norsk Filmfond skal støtte produksjonen av en norsk

langfilm, må produksjonsselskapets egenfinansiering

utgjøre minimum 25% av filmens godkjente kalkyle –

(Eksempel: Spillefilmen Varg Veum – Falne Engler som

hadde premiere i 2008 hadde et totalbudsjett på 19,5

millioner og fikk tildelt et produksjonstilskudd fra Norsk

Filmfond på 7,5 millioner.) De resterende midlene må

skaffes enten gjennom investering eller toppfinansiering

fra andre

aktører 5 .

1.9 Utvikling og videreutvikling av verdikjeder

Utvikling av verdikjeder er avgjørende for utviklingen av

kulturnæring i Tromsø-regionen og for å stimulere

bedrifter til å etablere seg i Tromsø. For å sikre utviklingen

av gode produkter og et levedyktig kulturnæringsliv i

Tromsø, vil et viktig mål for Tromsø kulturnæringsfond

være å stimulere verdikjeder og produksjonsnettverk

innenfor ulike kreative bransjer. I tillegg vil stimulering og

oppbygging av verdikjedene også ha en økonomisk

6

motivasjon; Jo mer av verdikjeden som finnes i Tromsø, jo

mer av verdiene rundt produksjonen blir lagt igjen i Tromsø

istedenfor i andre deler av landet eller i utlandet.

Tromsø kulturnæringsfond må prioritere hvilke bransjer

eller verdikjeder som bør bygges opp med bakgrunn i hvilke

fortrinn og behov som finnes i Tromsø-regionen. Spesielt

innenfor film og musikk er det store mangler i verdikjedene

i Tromsø, men også et stort potensiale – dette er

verdikjeder og produksjonsnettverk som Tromsø

kulturnæringsfond bør prioritere i fondets første fase.

I tillegg vil nye forretningsmodeller skape nye verdikjeder

og behov, og Tromsø kulturnæringsfonds fokus på å øke

innovasjonen innen kulturnæring i Tromsø vil også kunne

føre til nye behov innen verdikjeder (jamfør utviklingen av

digital distribusjon av musikk o.l.).

1. 10 Skape varig verdi ut over 2013

Et mål med Tromsø kulturnæringsfond er å skape varig

verdi utover 2013, det vil si utover RDA IIs virkeperiode.

Utvikling innen kulturnæringene i Tromsø krever

kompetansebygging, erfaringsutveksling, holdningsendring

og kapital. Satsningen må være langsiktig for å

oppnå dette og for å sikre stabilitet!

Tromsø kulturnæringsfonds satsningsområder er

innovasjon og kommersialisering, og attraktivitet,

infrastruktur og stimulering.

Et eksempel på verdikjede innen musikk er:

Låtide

Innspilling

og miksing

av låt

Mastring

av låt

Produsering

av fysiske

produkter

Salg /

markedsføring

Distribusjon

Salg til

sluttbrukerne

I Tromsø har vi mange talenter og scener, det er nettopp åpnet et profesjonelt lydstudio i regi av Kompetasesenter for rock,

men de andre delen av verdikjende slik som management, plateselskap, konserbookingbyrå, distribusjonsledd m.m.

mangler i Tromsø.

5 I Bergen er det opprettet et eget investeringsselskap for film, kalt Filmfondet FUZZ AS. Dette investeringsfondet toppfinansierer kinofilmer og større

tv-produksjoner i regionen med mulighet for positiv avkastning. FUZZ eies av Bergen kommune, og lokal prosjekttilknytning er en betingelse for investering.

Det kan tenkes at Investeringsfondet for kulturnæringer, på samme måte som FUZZ AS, kan gå inn i slike prosjekter og dermed også utløse andre offentlige og

private midler.

6 En verdikjede er en serie sammenhengende forretningsprosesser som skaper verdi i produktene eller tjenestene som er presentert for en kunde. En verdikjede

fungerer på mange måter som en stafett der hver enkelt aktør har ansvar for sin etappe. Andy Pratt (2004) identifiserer 4 nøkkelfaktorer i verdikjeder innen

kreativ industri: ”creation/content origination; manufacture (of prototypes and production instruments); distribution and mass production; and exchange

(exhibtion and retailing)”.

19


Satsningsområder for Tromsø kulturnæringsfond:

1. Innovasjon og kommersialisering

1.1 Innovasjon

Tromsø kulturnæringsfond har som mål å satse på

innovasjon, særegenhet og nyskapning. Det er slike

initiativ som gjør Tromsø spesiell og som skiller Tromsø fra

andre byer. Et mål at flere nyskapende ideer i Tromsø skal

omsettes til handling. Gjennom åpenhet og å åpne opp for

det uforutsigbare senker man også terskelen for å

igangsette ting, skaper oppmerksomhet rundt byen og

utvikler nye, ukjente prosjekter.

a) Øke innovasjonsevnen innen kulturnæringer

Tromsø kulturnæringsfonds skal i utgangspunktet støtte

innovative prosjekter med mulig kommersielt potensial,

men bør også prioritere nyskapende prosjekter som ikke

umiddelbart ser ut til å gi avkastning. Dette vil være en

viktig del av utviklingen av kulturnæringsprosjekter i

Tromsø, da man må ha mange ulike kulturprosjekter og

mange ulike miljøer for å oppnå levedyktige

kulturnæringsinitiativ. Det er urealistisk å tro at man bare

kan planlegge seg frem til mange kulturaktiviteter som er

kommersialiserbare. Ved å legge til rette for mer ambisiøse

kulturprosjekter vil man legge til rette for utvikling og

oppdagelse av flere mulige kommersielle ideer. Gjennom

å støtte ulike nyskapende prosjekter utvikles nye talent,

nettverk, kompetanse og konsepter.

Satsningen på å øke innovasjonsevnen i kulturnæringene

gjelder både for nye og eksisterende kulturnæringsinitiativ.

For Tromsø kulturnæringsfond vil nyskapende

kulturnæringsprosjekter i form av nye ideer eller

etableringer, nye forretningsmodeller og inntektsmodeller

være spesielt attraktivt.

Investeringsselskapet vil også i stor grad være avhengig

av den aktiviteten Utviklingsenheten skaper for å sikre seg

nye konkurransedyktige investeringsobjekter da dette vil

øke deal flow til investeringsselskapet.

b) Stimulere fleksibilitet og det ukjente

Tromsø kulturnæringsfond skal være en proaktiv, fleksibel

og løsningsorientert aktør. For Tromsø kulturnæringsfond

er det spesielt viktig å være åpen for det ukjente og for nye

initiativ, da kulturnæringen er i stadig endring og en statisk

organisasjon vil ikke ha samme mulighet til å ta høyde for

den raske utviklingen innen næringen. For å best kunne

utvikle kulturnæringen videre og dermed også bygge opp

Tromsøs attraktivitet og kompetanse må Tromsø

kulturnæringsfond derfor være åpen for nye trender og

nye næringer som kan dukke opp i fremtiden.

c) Talentutvikling

Tromsø kulturnæringsfond vil ha fokus på utvikling av

fremtidens talenter, både som utøvere og produsenter.

Satsningsområdene innenfor talentutvikling er å forsterke

rammebetingelser for talentutvikling, identifisere talenter

på ulike områder, og bidra til å utvikle nye arenaer. Her vil

det være viktig å være oppmerksom på grenseskillet

mellom offentlige oppgaver og hva programmet skal

stimulere.

Cultiva har en egen tilskuddsordning for ungdom under

30 år som heter Cultiva Ekspress, med lavere søknadssum

og kortere behandlingstid. Inspirert av dette vil en del av

Tromsø kulturnæringsfonds tildelinger/virkemidler

prioritere talenter og prosjekter med målgruppe 18-30 år.

I Tromsø har vi 8 års erfaring med å utvikle

ungdomsprosjekter i denne aldersgruppen gjennom

Tvibit og vi har sett hvilke virkninger dette har for byen

og for fremtidige kulturnæringsprosjekter – både Buktafestivalen,

gratisavisa Grus, Nordisk Ungdomsfilmfestival,

enkeltpersonsforetak innen design og film har kommet fra

slike miljø. Det å gjennomføre prosjekter i ung alder utvikler

kompetanse, gründermentalitet og innovasjonsevne – en

15-åring som gjennomfører et prosjekt for kr.5.000,-, har

gode forutsetninger til å gjennomføre et prosjekt i millionklassen

når han/hun er i 25-årsalderen. En slik satsning på

de unge talentene kan også være med på å motvirke

eksporten av talenter fra regionen og medvirke til å

tiltrekke seg unge talenter til byen.

Denne satsningen vil også være et viktig ”oppdrettsanlegg”

for prosjekter og aktører som kan bli aktuelle for

Investeringsselskapet ved en senere anledning.

1.2 Kommersialisering

Kommersialisering dreier seg om hvordan nye så vel som

etablerte kulturnæringsaktører kan skape lønnsomme

etableringer. Potensialet for næringsetablering og

kommersialisering innenfor kulturnæringen er stort i

Tromsø-regionen. En viktig årsak til dette er nye konsummønster

som dermed skaper nye muligheter for inntekter.

Kommersialisering av deler av kulturlivet er det som nå er

nødvendig for en videre utvikling innenfor denne sektoren.

20


a) Kommersialisering av eksisterende og nye

kulturbedrifter

Tromsø har et rikt kulturliv og et mangfold av prosjekter,

men få i kulturlivet i Tromsø tar skrittet videre og fokuserer

på kommersialisering av produktet. Et viktig satsningsområde

for Tromsø kulturnæringsfond er næringsetablering

gjennom utvikling og kommersialisering av

kulturnæringsprosjekter. Det er i dag behov både for en

kommersialisering av eksisterende prosjekter, og utvikling

og kommersialisering av nye produkter. Tromsø kulturnæringsfond

skal bidra til å etablere nye kulturbedrifter

og initiativ, samtidig som det også skal bidra til

kommersialisering i allerede eksisterende kulturprosjekter.

Disse prosjektene bør ha som mål å være selvdrevne og ha

ambisjon om å gå i overskudd/gi avkastning i fremtiden.

Et mål er at en slik satsning skal kunne føre til flere arbeidsplasser

i Tromsø, men de bør også medføre en tilleggsverdi

for Tromsø og tilbakeføre verdier til næringslivet i

byen.

b) Supplement til det eksisterende

virkemiddelapparatet

Kulturnæringene kan falle inn under mange ulike

tilskuddsordninger og fond, både som offentlig kulturstøtte

og som næringsinitiativ, men det er til nå kun Innovasjon

Norge som har fokus på det kommersielle aspektet ved

kultur. Innovasjon Norges ordninger er ikke

tilstrekkelige for å dekke behovet dersom Tromsø skal

satse på å utvikle kulturnæringene og utvikle Tromsø som

en konkurransedyktig by på dette området. I Tromsø i dag

er det stort behov for mer kapital for kulturnæringsaktører

og et virkemiddelapparat som spesielt tilrettelagt og har

kompetanse på kommersialisering av kultur.

Tromsø kulturnæringsfond skal dekke behov som det

eksisterende virkemiddelapparatet ikke dekker når det

gjelder kommersialisering av kultur og utvikling av nye

kulturnæringsaktører og initiativ. Tromsø kulturnæringsfond

kommer ikke til å operere i et vakuum, men

vil bidra der det eksisterende virkemiddelapparatet ikke

strekker til eller der det er behov for mer kapital eller flere

aktører. I tillegg har Tromsø kulturnæringsfond

spesialkompetanse på kulturnæring og vil således også

kunne bistå det eksisterende virkemiddelapparatet i deres

satsninger.

c) Internasjonalisering/ Internasjonalt potensial

Tromsø kulturnæringsfond har som mål å øke

internasjonaliseringen i kulturnæringene i Tromsø. Lokale

kulturnæringsaktører kan ha mulighet til å høste av større

og flere markeder, samtidig som man innhenter kunnskap,

erfaring og nettverk internasjonalt. Flere lokale kulturbedrifter

kan ha mulighet til å få innpass på et voksende

nasjonalt og internasjonalt marked dersom de er villige

og har mulighet til å øke sitt kommersielle potensial. Flere

kulturnæringsaktører bør også få mulighet til å fokusere på

kommersiell innovasjon hvis de vil hevde seg i internasjonal

konkurranse. En slik type innovasjon og

kommersialisering innebærer å bevege seg mot nye

markeder og nå nye kunder gjennom å utnytte

kompetansen og ressurser som er utviklet i de

eksisterende markedene, gjennom å benytte seg av digital

teknologi for distribusjon for slik å omgå tradisjonelle

distribusjonskanaler og å bevege seg fra å kun produsere

til også å eie immaterielle rettigheter 7 (NESTA 2008:4).

2. Attraktivitet, infrastruktur og stimulering

2.1 Attraktivitet

Et steds omdømme formes både av oppfatninger blant

stedets befolkning om hvordan stedet ”er” og hvilke

muligheter som finnes der, og av utenforståendes

oppfatninger og omtale av stedet.

Et mål for Tromsø kulturnæringsfond er å styrke Tromsø

som merkevare både kulturelt og næringsmessig. Få andre

byer i Norge har en tilsvarende sterk satsning innenfor

kulturnæring. En aktiv og selvstendig aktør som Tromsø

kulturnæringsfond vil være et symbol på Tromsøs modige

satsning på kultur og vil ikke kun virke tiltrekkende for

kulturnæringsaktører som ønsker å etablere initiativene

sine her, men også for turister, studenter og folk som vil

bosette seg i en kreativ by.

a) Kulturbyen Tromsø

Tromsø har utviklet seg til å bli en anerkjent kulturby med

et stort antall prosjektorganisasjoner og Tromsø er en av

de byene i Norge som har høyest tetthet av

festivaler. Mangfoldet er stort og de største festivalene har

stor verdi for næringslivet og reiselivet i Tromsø i form av

overrislingseffekter, økt attraktivitet og kompetansebygging.

Et satsningsområde for Tromsø kulturnæringsfond

er å videreutvikle og sikre kontinuitet i kulturbyen

Tromsø, deriblant sikre de eksisterende prosjekt-

7 Immaterielle rettigheter: Opphavsrettigheter, patent, mønster, bruksmønster, varemerker, så langt slike rettigheter har vern etter norsk lovgivning som registrerte

rettigheter eller uten registrering.

21


organisasjonene og festivalene i byen.

Tromsø kulturnæringsfond vil bidra til økt innovasjon

og kommersialisering innen eksisterende festivaler og

prosjektorganisasjoner, i tillegg til nye etableringer i

fremtiden. I tillegg vil Tromsø kulturnæringsfond ha fokus

på å se sammenhengen mellom festivalene, samordne

initiativ der det er aktuelt og også kunne initiere samarbeid

med andre næringer (f.eks reiseliv og uteliv). Det vil være

spesielt aktuelt å tilrettelegge for samarbeidsprosjekter

festivalene imellom eller mellom festivaler og

andre næringer.

I tillegg vil Tromsø kulturnæringsfond ha fokus på å skape

8

”innovasjonsrom” for festivaler og prosjektorganisasjoner,

dvs sikre kontinuitet, kompetanseheving

og kompetanseoverføring i festivalene og mellom

festivaler. Dette vil kunne bidra til mer stabilitet og

sikkerhet for kulturbyen Tromsø.

b) Stedsutvikling med fokus på kulturnæring

En satsning på kulturnæringer er viktig for samfunnsutvikling

generelt, og stedsutvikling spesielt.

Stedsutviklingsperspektivet åpner også for nye måter å

organisere kulturnæringsvirksomhet på, samt nye modeller

for kommersialisering av kultur. Tromsø kulturnæringsfond

vil også ha som målsetting å støtte kulturnæringsinitiativ

som har betydning for utviklingen av Tromsø og regionen

rundt. Tromsø har en rolle som regional motor og

utviklingssenter både i forhold til kompetanse, kontakter/

nettverk, tilsig av talenter fra nærliggende områder etc, og

det er viktig at byen er seg dette bevisst. Gjennom å være

åpen og inkluderende i forhold til regionen rundt, vil også

Tromsø bli mer konkurransedyktig.

Stedsutviklingsprosjekter som får støtte fra Tromsø

kulturnæringsfond bør ha som mål å gå med profitt, men

for å oppnå lønnsomhet bør man også ha strategisk

samarbeid med andre aktører som har utbytte av den

aktiviteten som skapes.

c) Tiltrekke talent og kompetanse

Et viktig fokus for Tromsø kulturnæringsfond vil være å

hente inn og inkludere nasjonale og internasjonale aktører

i lokale prosjekter, ikke kun å søke ut. Satsningen

gjennom Tromsø kulturnæringsfond har mål om å bidra til

økt utveksling av ideer og kompetanse, og å gjøre Tromsø

attraktivt for talenter fra resten av landet og fra hele

verden. For å unngå å eksportere dyktige mennesker må

tiltak her ha ambisjoner ikke bare om beholde og få tilbake

lokale talenter, men også om å lage miljø som er så

attraktive at andre utenfor landet og landsdelen søker

seg til regionen. Et hovedmål med satsningen vil være at

Tromsø blir så attraktivt at talenter fra hele verden velger å

komme hit for å realisere sine prosjekter.

2.2 Infrastruktur og stimulering

I Tromsø i dag er det mange behov som ikke er dekt i

forhold til kulturnæring og dette er både et problem for

eksisterende kulturnæringsaktører og gjør det vanskelig

for nye aktører å utvikle og etablere nye initiativ. Det er i

dag behov for utvikling av verdikjeder i de fleste bransjene,

utvikling av rammevilkår og infrastruktur, det er behov for

støtteapparat rundt kulturnæringsaktører og det er behov

for mer forskning og kunnskap om kulturnæringene. Et

av Tromsø kulturnæringsfond viktigste satsningsområder

er å støtte tiltak som har som mål å dekke de overnevnte

behovene.

a) Utvikle/stimulere verdikjeder

Et mål for Tromsø kulturnæringsfond er å styrke

verdikjedene innenfor ulike deler av kulturnæringene,

utvikle kompetanse i de ulike miljøene og bidra til en

profesjonalisering av kommersielle ledd. Her er det viktig

å presisere at fokuset ikke er på kunstneren selv, men de

ulike støttefunksjonene rundt, f.eks. management,

produsenter, salg/markedsføring, distribusjon og lignende.

Det er de ulike leddene i verdikjedene som er viktige for

å utvikle produktene, ”pakke de inn” og selge de til større

markeder. Som tidligere nevnt vil Tromsø kulturnæringsfond

i sin første fase ha fokus på å utvikle verdikjeder

innenfor musikk og film, og å identifisere andre eller nye

bransjer hvor Tromsø har relative fortrinn eller størst

potensiale for å bygge opp verdikjeder.

b) Støtteapparat og prosjektutvikling

Flere studier både på lokalt og nasjonalt nivå fremhever

behovet for en kompetent oppfølging eller et støtteapparat

rundt kulturnæringsinitiativ. Dette er et stort

behov også i Tromsø. Et viktig satsningsområde for Tromsø

kulturnæringsfond vil være å støtte tiltak som utvikler hele

kulturnæringen generelt og som kommer hele næringen til

gode, som f.eks utvikling av støtteapparater,

inkubatorer, oppfølging av hele kulturnæringen,

identifisering av behov/mangler o.l.

Det er viktig her å presisere at selv om Tromsø

kulturnæringsfond har bred kompetanse på kulturnæring

8 Dette punktet er mer utførlig utdypet under ”Tromsø Kulturnæringsfond som utviklingsaktør” og ”Utdyping av Tromsø kulturnæringsfonds proaktive virksomhet”

22


og skal fungere som en samordnende og koordinerende

enhet, er det ikke naturlig at Tromsø kulturnæringsfond

selv fungerer som en inkubator eller et støtteapparat for

enkeltprosjekter – det vil være alt for ressurskrevende og

kan også føre til habilitetsproblemer i forhold til tildelinger.

Tromsø kulturnæringsfond skal ikke bedrive detaljstyring

eller mikromanagement, men derimot støtte andre aktører

eller initiativ som har som mål å utvikle støttefunksjoner

for næringen. En støtte fra Tromsø kulturnæringsfond til

slike prosjekter vil også kunne utløse annen offentlig og

privat støtte til det samme prosjektet, og slike

støttefunksjoner vil også kunne eksistere videre uavhengig

av om Tromsø kulturnæringsfond blir videreført etter 2013.

Målebehov i perioden 2009 - 2013:

• Omdømmemålinger

• Erfaringer med ulike typer virkemiddelbruk og effekter

ved virkemiddelapparatet

• Ringvirkninger og betydning av kulturnæring

• Samfunnsregnskap

• Betydning av samlokalisering og nettverk

Utredninger om utvikling og mangler ved verdikjeder i

ulike bransjer

• Bransjespesifikke utredninger

• Hvordan og hvor mye statlige midler som kommer

kulturnæringer i Tromsø-regionen til gode

c) Forskning, identifisere nye behov og

kvalitetssikring

Kulturnæring er en sektor hvor det er gjort lite systematisk

kunnskapsutvikling og det er et klart behov for forskning

og utvikling når det gjelder kommersialisering av kultur.

En viktig forutsetning for å styrke og øke innovasjonsevnen

innen kulturnæringene er en kompetanseutvikling i hele

kulturnæringen generelt, og en kunnskapsutvikling innen

FoU-behov i næringen (ØF-rapport 11/2007: Kunnskapsbehov

innen kultur- og opplevelsesnæringene).

Et satsningsområde for Tromsø kulturnæringsfond vil være

kompetanseheving gjennom forskning og identifisering av

nye behov innen kulturnæringen. Gjennom forskning på

kulturnæringen kan man bygge opp kompetanse i

forskningsmiljøer og virkemiddelapparat, og videreutvikle

gode samarbeidsformer mellom virksomhetene/bedriftene

og forskningsmiljøer. Dynamisk kunnskap må skapes,

gjenskapes og endres kontinuerlig, og Tromsø

kulturnæringsfond vil også få gjennomført en dynamisk

kvalitetssikring av prosjektene ved å bruke forskning

underveis og i evaluering av prosjektene. Se utdyping av

dette punktet i vedlegget ”Forslag til design av forskningsprosessene

knyttet til Tromsø kulturnæringsfond”.

Et slikt fokus på forskning og kompetanse vil også indirekte

medføre en heving i næringens status.

Studier fremover må være spisset og temaer som vil være

aktuelle er blant annet studier av effekter av ulike typer

virkemidler (nettverk, inkubasjon etc), ringvirkningsstudier,

kunnskap om kulturnæringer og stedsutvikling, etc.

23


MÅL 2009 – 2013

Tromsø kulturnæringsfond vil bidra med totalt NOK 150

millioner til utvikling av kulturnæringer i Tromsø over en

femårsperiode. Denne satsingen har følgende målsetninger:

• Utløse ytterligere NOK 150 millioner i ekstern finansiering

• Stimulere verdiskapning på NOK 1 milliard

• Etablere innvesteringselskap for kulturnæringer med

minimum 10 millioner i investeringskapital

• Skape minimum 25 nye bedrifter, 25 nye produkter

eller tjenester og 100 nye arbeidsplasser innen kultur

• Utvikle minimum 3 internasjonale suksesser

• Gjøre eksisterende aktører mer robust

• Være en motor for nyskapende næringsinitiativ og en

magnet for kreativt talent

Tallgrunnlaget for målsetningene er kvalitetssikret av

Bedriftskompetanse VINN AS og deres utredning er

vedlagt i DEL 9: Vedlegg i dette dokumentet.

Stimulere verdiskapning på NOK 1 milliard

Tromsø kulturnæringsfond har som mål å fordoble de

økonomiske ringvirkningene for det lokale næringslivet og

kulturbaserte næringslivet 9. Dette skal gjøres ved å:

• Øke innovasjonsevnen i kulturnæringen og bidra til

etableringen av nye eventer og festivaler

• Bidra til å etablere større deler av verdikjeder innen

ulike bransjer i Tromsø, slik at en større andel av

verdiene rundt produksjoner blir lagt igjen i regionen

• Bidra til at en større andel filmproduksjoner blir

gjennomført i regionen

• Bidra til å øke Tromsøs attraktivitet, som videre bidrar

til større turisttilgang og tilflytting

• Bidra til at eksisterende kulturnæringsaktører blir mer

robuste og lønnsomme

• Gjøre det lokale næringslivet bedre rustet til å benytte

seg av mulighetene som skapes av

kulturnæringsaktører

• Promotering av regionen i form av økt omtale gjennom

stimulering av kulturaktivitet og utvikling av

strukturert internasjonal markedsføring

BAKGRUNN MÅL

Etableringen av Tromsø kulturnæringsfond vil være en

tydelig og modig satsing på kulturnæringer. Den vil vise at

Tromsø mener alvor og har tro på potensialet som finnes.

Målsetningene synliggjør de reelle ambisjonene om å

utvikle kulturnæringer.

Utløse ytterligere NOK 150 millioner

Et av hovedmålene med kapitalsatsningen i Tromsø

kulturnæringsfond er at midlene skal bidra til å utløse

annen offentlig og privat kapital, både gjennom

Utviklingsenheten og Investeringsselskapet. Dersom

Utviklingsenheten har 30 MNOK til tildeling hvert år kan

disse midlene bidra til å utløse minimum 30 MNOK i annen

kapital i de ulike prosjektene.

Minimum 25 nye bedrifter og 100 nye

arbeidsplasser innen kultur

I følge tall fra Tromsø kommune v/kultur og

idrettsavdelingen er det for tiden 500 personer med

lønnet arbeid innen kultursektoren i Tromsø 10.

Tromsø kulturnæringsfond skal bidra til å skape 100 nye

arbeidsplasser innen kulturnæringen i løpet av perioden

2009-2013.

3 internasjonale suksesser

Tromsø har fostret flere internasjonale artister. Disse er

født eller oppvokst her og startet karrieren i byen, men har

utviklet seg til kulturnæringer utenfor landsdelen. Tromsø

kulturnæringsfond skal bidra til å kompensere for mangler

som tidligere har gjort seg gjeldende og målrettet utvikle

nødvendige ledd i verdikjeden rundt artistene. Det må

utvikles mekanismer som kan underbygge muligheter som

kan oppstå for aktører eller miljø der det er avgjørende med

hurtig respons og ressurstilgang.

24

9 I følge ringvirkningsanalysen utviklet av Bedriftskompetanse VINN AS for Bukta-festivalen 2008 bidrar festivalen med over 12 MNOK i direkte økonomiske

rivirkninger til det øvrige næringslivet i Tromsø. Tall for Tromsø Internasjonale filmfestival i 2006 viser over 9 MNOK i lokale økonomiske ringvirkninger.

10 2,3% av befolkningen i store norske byer arbeider innen kulturfeltet, i Tromsø utgjør dette om lag 1600 mennesker. Av disse har 37% lønnet arbeid innen

kultursektoren, dvs om lag 500 personer i Tromsø.


Etablere investeringsselskap

Minimum 10 millioner i investeringskapital. Avkastningskrav

og aktivt eierskap. Tilføring av kompetanse og kapital.

Gjøre eksisterende kulturnæringsaktører

mer robust

Tromsø kulturnæringsfond skal bidra til at etablerte

kulturnæringsaktører blir mer robuste og levedyktige.

Satsningen skal støtte initiativ fra eksisterende aktører

innenfor utvikling av drifts-/forretningsmodell og stimulere

tiltak for bedring av lønnsomhet og økning av omsetning.

På denne måten skal aktører kunne konsolideres og

muligheten for langsiktig utvikling, nye samarbeid og

knoppskyting utvikles. Dersom lønnsomheten i de 5

største festivalene økes med 10% vil det utgjøre store

ringvirkninger i form av antall arbeidsplasser, overrisling og

skatteinngang i Tromsø-regionen.

Øke innovasjonsevnen innen kulturnæring

Tiltakene skal fremme innovasjon i form av nye

forretningsmodeller, nye næringer, nye

produksjonsmønstre og nye samarbeid (for eksempel

kryss-samarbeid med teknologibedrifter, næringsliv, reiseliv,

uteliv og forskning)

Økt attraktivitet

Aktivitetsnivået og kvaliteten innenfor kulturlivet er

avgjørende for livskvalitet og byens rennomé. En utvikling

av potensialet innen kulturnæringer vil styrke det

øvrige kulturlivet og dermed bidra direkte og indirekte til

videreutviklingen av Tromsøs særegenhet. Tromsø

kulturnæringsfond skal også ha et spesielt fokus på å bidra

til at Tromsø skal ha en tydelig sterk tiltrekningskraft på

kreative talenter.

25


Tromsø kulturnæringsfond som utviklingsaktør

Tromsø kulturnæringsfond er ikke en ren tilskuddsordning,

og Utviklingsenheten er tenkt som en selvstendig

samordnende enhet som skal fungere som en

utviklingsaktør for kulturnæringen i tillegg til å bidra med

kapital. Utviklingsenheten vil ha en koordinerende funksjon

og skal både stimulere utvikling, finansiere, videreformidle,

evaluere, samordne og koordinere initiativ der

dette er nødvendig, og på den måten oppnå

målsetningene innenfor Tromsø kulturnæringsfond.

1. Stimulere utvikling (tilrettelegge og skape)

Utviklingsenheten er en proaktiv selvstendig aktør som

skal stimulere til utvikling i kulturnæringene i Tromsøregionen

gjennom kompetanse, kapital og koordinering.

Tromsø kulturnæringsfond som helhet skal tilrettelegge

for og skape nye initiativ og etableringer, samtidig som den

også skal bidra til å øke innovasjonsevnen og grad av kommersialisering

innen allerede eksisterende initiativ.

2. Kapital – utviklingstilskudd og

presåkornkapital og investering

Utviklingsenheten skal gi prosjekttilskudd eller presåkorntilskudd

til prosjekter rettet mot innovasjon innen

kulturnæringen, kommersialisering av kultur, attraktivitet

eller utvikling av infrastruktur. Investeringsselskapet skal

investere i kulturnæring

3. Samordne initiativ fra kulturnæringsaktører

På grunn av sin sentrale rolle innen satsning på

kulturnæring vil Utviklingsenheten få mange ulike

henvendelser og dermed sitte på informasjon om

initiativ fra ulike miljø. Dersom flere kulturnæringsaktører

har ambisjoner innefor samme tematikk skal det stimuleres

til samhandling mellom disse.

4. Koordinere initiativ innen

virkemiddelapparatet

Utviklingsenheten må ha en strategisk dialog med det

øvrige virkemiddelapparatet for å overføre egen

kompetanse, informasjon og planer utad, samt ta høyde for

relevante planlagte initiativ fra eksterne aktører.

6. Stimulere nødvendig forskning/evaluering

Utviklingsenheten vil gjennom tilgang til informasjon og

henvendelser fra mange ulike aktører kunne få

indikasjoner på større behov for kunnskap på spesifikke

områder som går utover den enkelte aktør. Her vil

Utviklingsenheten stimulere dokumentasjon av nye behov

og muligheter, samt bidra til kunnskapsutvikling og sette

agenda ved å:

• Igangsette utredning ved behov.

• Koble FoU med aktører, evaluering av aktivitet.

7. X-faktoren

Hvordan kan man planlegge og stimulere det ukjente?

Selv om Tromsø kulturnæringsfond skal være et robust og

fleksibelt system må den også kunne stimulere og tiltrekke

x-faktoren – det som kanskje er litt på siden og kanskje i

opposisjon. Utviklingsenheten vil ha fokus på å sikre og

stimulere dette, eksempelvis gjennom idékonkurranser,

arrangere idédugnader med eksterne deltakere, inspirere

gjennom eksempler fra fjernt og nært, e.l.

8. Skape ”Innovasjonsrom” – Sikre kontinuitet

hos etablerte aktører

Det eksisterer mye potensial for nyskapning og

kommersiell utvikling hos etablerte kulturaktører, for

eksempel festivaler. Disse har mange ressurser som ikke

lar seg realisere i kampen for å hele tiden holde neste

arrangement i live. En mulighet for Utviklingsenheten å

skape innovasjonsrom for etablerte aktører vil være å tilby

innovasjonsstipend etter visse kriterier (f.eks levetid,

størrelse, resultater) som skal bidra til innovasjon og

kompetanseheving internt i organisasjonen. Målet med en

slik satsning er å skape kontinuitet i prosjektorganisasjoner

og sikre overføring av kunnskap i

organisasjonene og mellom organisasjonene. Her må det

også lages koblinger mellom stipendmottakerne og koble

på andre relevante kompetansemiljøer.

5. Formidle søknader til andre i

virkemiddelapparatet

Ved avslag eller aksept av henvendelser som passer bedre

til andre deler av virkemiddelapparatet skal disse

viderefmidles til relevant aktør, f.eks Innovasjon Norge.

26


Utdyping av Tromsø kulturnæringsfonds

proaktive virksomhet

Tromsø kulturnæringsfonds virksomhet gjennom

Utviklingsenheten skal være utadrettet og ha fokus på å

utvikle og tilrettelegge for kulturnæringsvirksomhet. Som

en selvstendig enhet vil Utviklingsenheten ha mulighet

til både å igangsette initiativ selv, samarbeide med andre

organisasjoner, utfordre og sette agenda, blant annet

gjennom følgende tiltak:

• Arrangere temaseminarer – gjerne i samarbeid med

andre aktører i virkemiddelapparatet

• Bidra til idéstimulering, f.eks gjennom å iverksette

konkurranser e.l.

• Analysere søknader/prosjektideer – både med hensikt

å få oversikt over initiativ i regionen, men også for å

analysere kompetansebehov på områder som ikke blir

dekt

• Samordne initiativ ut fra søknader og forespørsler

• Initiere utredninger innen kulturnæring

• Sette agenda, for eksempel gjennom seminarer,

debatter, presentasjon av

Stortingsmeldinger/rapporter og lignende

• Initiere eller arrangere kryss-sektormøter (med

næringsliv, reiseliv, andre)

• Initiere eller arrangere prosjektpresentasjoner for å

offentliggjøre og synliggjøre resultater fra prosjekter

og Tromsø kulturnæringsfonds virksomhet (gjerne i

samarbeid med andre)

• Faste møter med virkemiddelapparatet (spesielt

Innovasjon Norge, Tromsø kommune og Troms

Fylkeskommune)

• Arbeide aktivt opp mot lokale, regionale og nasjonale

politikere – utfordre og informere

• Gjennom forforskning og følgeforskning aktivt koble

kulturnæringsaktører og akademia – gir mulighet for å

få inn akademisk kompetanse i forkant av prosjekter.

Anbefaling til tiltak som bør prioriteres

i første fase

• tiltak som konkret bidrar til etablering av

arbeidsplasser og bedrifter, økt omsetning eller

lønnsomhet, overrislingseffekter for næringslivet

• tiltak som bidrar til innovasjon innen nye eller

eksisterende kulturnæringsinitiativ

• tiltak som bidrar til kommersialisering av nye eller

eksisterende kulturnæringsinitiativ

• tiltak som utvikler verdikjeden innenfor musikk

• tiltak som utvikler verdikjeden innenfor film

• tiltak som går ut på å utvikle støtteapparat,

prosjektveiledning, inkubatorer for kulturnæringer

• tiltak som går ut på å identifisere behov og nye

retninger innen kulturnæringene

Forprosjekter og hovedprosjekter

Forprosjektet anbefaler at man har ulik prosentvis støtte

i ulike prosjekter/faser. Det vil være naturlig å dele opp

prosjekter i forprosjekter (FP) og hovedprosjekt (HP). Disse

kan/bør ha ulike støttesatser, for eksempel 75 % i forprosjekter

og 50 % i hovedprosjekter. Resterende finansieres

opp med egenkapital/egeninnsats. I spesielle tilfeller

kan forprosjekt støttes opp til 100% dersom spesielle

omstendigheter gjør at det er viktig å komme i gang raskt.

Hva skal Tromsø kulturnæringsfond

IKKE være?

Tromsø kulturnæringsfond er ikke en ny offentlig

støtteordning til allmenn kultur. Satsningsområdet til

Tromsø kulturnæringsfond ligger innenfor

kommersialisering av kultur og innovasjon innen

kulturnæringen.

Tromsø kulturnæringsfond skal igangsette og

stimulere andre aktører, IKKE drive aktivitetene selv.

Tromsø kulturnæringsfond skal ikke ta over noen

oppgaver som andre deler av virkemiddelapparatet

allerede gjør – men kan supplere der det er behov for

mer enn en aktør eller mer kapital.

• Investeringsselskapet er ikke et generelt

investeringsfond, men skal kun investere i

kulturnæring.

27


Tildelingene til initiativ skal fordeles innen Tromsø kulturnæringsfonds satsningsområder:

Budsjettområde/satsningsområde: Satsninger/tiltak: Mål:

Innovasjon og kommersialisering

Innovasjon:

a) Øke innovasjonsevnen innen kulturnæringer

b) Stimulere fleksibilitet og det ukjente

c) Talentutvikling

Kommersialisering:

a) Kommersialisering av eksisterende og nye

kulturbedrifter

b) Supplement til det eksisterende

virkemiddelapparatet

c) Internasjonalisering/Internasjonalt potensial

> Nyskapende etableringer

> X-faktor

> Innovasjon innen etablerte bedrifter

> Nye forretningsmodeller

> Nye distribusjonsmodeller

> Innovative samarbeid på tvers av næringer

> Forsterke rammebetingelsene for talentutvikling

> Bidra til overgang fra frivilling kulturliv til næringsvirksomhet

> Etablering av bedrifter og arbeidsplasser

> Utvikling og kommersialisering av nye produkter

> Identifiserer mangler og dekke behov

> Øke internasjonaliseringen av kulturnæringen i Tromsø

> Nå nye markeder og nye kunder

1. Øke innovasjonsevnen innen kulturnæringen

2. Minimum 25 nye bedrifter

3. 100 nye arbeidsplasser

4. 25 nye produkter eller tjenester

5. Minimum 3 internasjonale suksesser

6. Gjøre eksisterende kulturnæringsaktører mer

robust

7. Etablere investeringsselskap for

kulturnæringsvirksomhet

Attraktivitet, Infrastruktur og verdikjeder

Attraktivitet:

a) Kulturbyen Tromsø

b) Stedsutvikling med fokus på kulturnæring

c) Tiltrekke talent og kompetanse

Infrastruktur og verdikjeder:

a) Utvikle/stimulere verdikjeder

b) Støtteapparat og prosjektutvikling

c) Forskning, identifisere nye behov og

kvalitetssikring

> Videreutvikle kulturbyen Tromsø (sikre eksisterende initiativ +

bidra til nye etableringer)

> Lokale stedsutviklingsprosjekter med bakgrunn i kultur

> Beholde lokale talenter + tiltrekke talenter fra hele verden som

ønsker å etablere seg i Tromsø-regionen

> Tiltrekke kompetanse

> Markedsundersøkelser og andre målebehov

> Utvikle verdikjeder innen film og musikk

> Identifisere andre/nye bransjer hvor Tromsø har relative fortrinn

> Utvikle støtteapparat

> Utvikle modeller for kulturinkubatorer o.l.

> Kompetanseheving

> Akutte målebehov i regionen

1. Økt attraktivitet

2. Utløse NOK 150 millioner i ekstern finansiering

3. Heve/sikre kvalitet i kulturnærings-prosjekter

4. Sikre tallgrunnlag for å vise omdømme, behov og

oppnådde resultater

Sum Stimulere total verdiskapning på NOK 1 milliard

28


Organisering av Utviklingsenheten og Investeringsselskapet

Nedenfor er det gjort rede for oppbyggingen og

organiseringen av Utviklingsenheten og

Investeringsselskapet.

Utviklingsenheten

Tromsø kulturnæringsfond skal være en utviklingsaktør

som har ansvaret for å oppnå målsetningene som er

skissert for en femårsperiode, og har fokus på utvikling og

styrking av kulturnæring i Tromsø-regionen. Enheten vil

inneha en koordinerende og samordnende funksjon både

overfor det resterende virkemiddelapparatet og overfor

kulturnæringen selv.

Organisasjonsmodell for å sikre kompetanse i

Tromsø kulturnæringsfond:

KOMPETANSE

For å oppnå målsetningene innenfor Tromsø

kulturnæringsfond er det grunnleggende å hente inn

relevant kompetanse utenifra. Innovasjon begrenses av

ensidig lokale preferanser. Fokus på bred kompetanse, frisk

tilnærming, engasjement og ambisjoner må sikres i

Utviklingsenheten. Dette bør gjøres gjennom

kompetansekrav til styre, administrasjon og eventuelle

ressursgrupper.

Faglig referansegruppe

Styre

Forprosjektet har vurdert ulike organisasjonsmodeller,

deriblant kommunalt foretak, stiftelse, aksjeselskap og

mulighet for å legge Utviklingsenheten til allerede

eksisterende virkemiddelapparat eller RDA II-systemet.

Nedenfor gjøres det rede for 3 ulike scenario; Tromsø

kulturnæringsfond som stiftelse, Tromsø kulturnæringsfond

som kommunalt kulturnæringsfond og satsningen

som programområde under RDA II eller Innovasjon Norge.

Forprosjektet har valgt å anbefale det scenarioet som

sikrer kompetansebehovet i Utviklingsenheten på best

mulig måte og anbefaler at Utviklingsenheten opprettes

som en selvstendig enhet gjennom en stiftelse.

Hovedårsakene til at Utviklingsenheten bør være en

selvstendig enhet:

• Sikre uavhengighet, selvstendighet og handlingsrom

• Sikre spisskompetanse i administrasjonen og styret

• Satsningen må være fleksibel og spesialtilpasses

kulturnæringens behov og muligheter

• Mulighet for videreføring etter 2013

Administrasjon

Nedenfor følger de 3 scenarioene i prioritert rekkefølge.

Innholdet i satsningen, satsningsområdene,

målsetningene, tiltak m.m vil være det samme for Scenario

1 og 2, men vil ikke kunne oppnås med Scenario 3.

SCENARIO 1: TROMSØ KULTURNÆRINGSFOND

SOM STIFTELSE

Utviklingsenheten organiseres som en stiftelse, hvor

Tromsø kommune er en av medstifterne. Stifterne

oppnevner rådsforsamling eller styre og bestemmer

innholdet i vedtektene for stiftelsen.

Forslag til vedtekter for Tromsø kulturnæringsfond dersom

den etableres som en stiftelse er vedlagt i Del 9: Vedlegg i

dette dokumentet.

Rådsforsamlingen

Rådsforsamlingen består av representanter fra stifterne

av Tromsø kulturnæringsfond og har i oppgave å oppnevne

styret i Utviklingsenheten.

29


Rådsforsamlingens medlemmer velges for to år av gangen

og holder et møte hvert år innen utgangen av juni måned.

I tillegg til å velge styret, skal rådsforsamlingen fastsette

styrets godtgjørelse, velge revisor og godkjenne

stiftelsens årsregnskap.

Mer informasjon om Rådsforsamlingens oppgaver og rolle

står i forslag til vedtekter for Utviklingsenheten i Del 9:

Vedlegg i dette dokumentet.

Styret

Styret i Utviklingsenheten skal bestå av 5-7 personer og 2

varamedlemmer. Rådsforsamlingen velger styret, og kan

avsette styret. Styret oppnevnes for to år av gangen.

Styret vedtar tildelinger og strategi. Det vil være viktig å

sette sammen et styre med bred kompetanse og

forankring.

Kravspesifikasjon til styret:

Et grunnleggende krav er at styret i Utviklingsenheten må

inneha kompetanse på kulturnæring. I tillegg vil følgende

kravspesifikasjon være aktuell for styret:

• kompetanse på økonomi

• forretningsutvikling/kommersialisering

• Innovasjon

• forskning

• politisk forankring

• forankring i kultur, næringsliv og evt reiseliv

• Internasjonal kompetanse

Mer informasjon om styrets rolle står i forslag til vedtekter

for Utviklingsenheten i Del 9: Vedlegg i dette dokumentet.

Ved oppstart av Tromsø kulturnæringsfond må det

utarbeides en styreinstruks til styret i Utviklingsenheten.

Administrasjonen

Administrasjonen i Tromsø kulturnæringsfond skal være

relativt liten, i utgangspunktet 2-3 personer, da midlene i

Tromsø kulturnæringsfond i hovedsak skal gå til å

igangsette initiativ blant eksterne aktører og ikke til å

gjennomføre initiativ selv. Mye av den utadrettede

aktiviteten vil foregå i samarbeid med andre aktører.

Det er absolutt nødvendig at administrasjonen i Tromsø

kulturnæringsfond har spesialkompetanse på

kulturnæring. Det er også viktig at administrasjonen har

mulighet til å hente inn nødvendig kompetanse og

eksterne synspunkter, og i saksbehandlingen bør

administrasjonen også ha mulighet for å kjøpe inn

saksbehandlingskompetanse fra f.eks Innovasjon Norge

eller andre aktører når det er nødvendig. I tillegg bør det

vurderes om man i saksbehandlingen skal bruke utvalg/

grupper med bransjekompetanse, evt. krysskompetanse på

å vurdere ulike søknader.

Administrasjonen er avgjørende for det som skal utrettes

gjennom Tromsø kulturnæringsfond og det er viktig

opprette en administrasjon som består av personer med

rett innstilling, høye ambisjoner og høy kompetanse.

Lederen for Utviklingsenheten er Tromsø kulturnæringsfonds

ansikt utad. Det er en forutsetning at lederen har

kompetanse på kulturnæring, i tillegg til forståelse for

offentlig virksomhet og politiske prosesser. Staben har

ansvaret for saksbehandling og tilrettelegging.

Faglig referansegruppe/ekstern kompetanse

Det bør ved oppstarten vurderes om Tromsø

kulturnæringsfond bør opprette et uavhengig fagråd med

ekstern kompetanse for å bistå i utvikling og strategisk

arbeid. Dette organet bør bestå av fagpersoner med ulik

kompetanse, gjerne også personer fra utlandet. Balansen

mellom styret og den faglige referansegruppen må utredes

og spesifiseres, men det er ikke tenkt at den eksterne

kompetansen skal ha formell innflytelse på saksbehandling

og vedtak da dette lett kan bli en lobbeinstans. Den faglige

referansegruppen bør i utgangspunktet bidra i overordnet

strategisk arbeid og identifisering av nye

satsningsområder/næringer, og således være til hjelp for

styret og administrasjonen. Faglig referansegruppe møtes

1-2 ganger per år.

Utfordring: Delegering av myndighet

Kort tid før deadline i forprosjektet har det dukket opp en

problemstilling vedr delegering av myndighet til en

stiftelse. Det har kommet signaler fra

Troms fylkeskommune om at en tildeling til Tromsø

kulturnæringsfond som skal distribueres videre på ulike

prosjekt gjennom en stiftelse kan vurderes som en

delegering av myndighet fra RDA-styret. Dette må i så fall

godkjennes først av Fylkesrådet, deretter av

Finansdepartementet. En slik delegering er fullt lovlig, men

det er usikkert hvor tidkrevende dette vil være.

Forprosjektet vil påpeke dette som en problemstilling, men

det er sekretariatet i RDA II som i sin saksbehandling av en

evt søknad må behandle dette temaet. Prosjektledelsen

har tolket problemstillingen slik at den ligger utenfor

mandatet til forprosjektet, jevnfør saksfremlegget til RDA-

30


styret i behandlingen av tildeling til forprosjektet: ”Hvorvidt

det er mulig å bevilge RDA-midler til

kulturinnovasjonsfondet kan ikke tas stilling til før fondets

innhold er avklart. Det vil si etter endt forprosjekt”.

Fordeler med Scenario 1:

• Organiseringen sikrer selvstendighet og synlighet utad

• Organiseringen er fleksibel og kan tilpasses

målgruppens behov og muligheter

• Man sikrer spisskompetanse i både styre og

administrasjon

• Man har mulighet for ekstra kompetanse gjennom

kjøp av saksbehandling fra Innovasjon Norge, en faglig

referansegruppe og utvalg/grupper med

bransjekompetanse i vurderingen av ulike søknader

• Det vil være enklere å skre en videreføring etter 2013

dersom Utviklingsenheten er en stiftelse som allerede

fra starten begynner arbeidet med å sikre videre

finansiering

• En organisering som avlaster RDA-systemet

• Ryddighet i forhold til målgruppen og bedrifter –

Dersom Tromsø kommune er medstifter vil ingen

kommunale enheter kunne få tilskudd fra

Utviklingsenheten

Ulemper med Sceniario 1:

• Dersom denne organiseringen regnes som en

delegering av myndighet som må godkjennes av

Fylkesrådet og Finansdepartementet – dette kan være

tidkrevende

SCENARIO 2: TROMSØ KULTURNÆRINGSFOND

SOM KOMMUNALT KULTURNÆRINGSFOND

Tromsø kulturnæringsfond kan opprettes som et

kommunalt kulturnæringsfond á la kommunale

næringsfond. Kommunale næringsfond har tillatelse til å

være operatør for direkte bedriftsrettede tiltak innenfor

rammene av bagatellmessig støtte og de til enhver tid

gjeldende gruppeunntakene. Tromsø kulturnæringsfond er

tenkt å gi tilskudd til næringsutvikling og innovasjon

innenfor grensen av bagatellmessig støtte

(se Del 5: Juridiske vurderinger). Tromsø kulturnæringsfond

vil ved en slik organisering være underlagt kommuneloven.

Styret

Kommunestyret utnevner et fondsstyre som skal forvalte

Tromsø kulturnæringsfond. Styret skal bestå av 5-7

personer og 2 varamedlemmer. Tromsø kommunestyre

velger styret, og kan avsette styret. Styret oppnevnes for

to år av gangen. Styret vedtar tildelinger og strategi. Det vil

være viktig å sette sammen et styre med bred kompetanse

og forankring.

Kravspesifikasjon til styret samme som for Scenario 1.

Administrasjonen

Administrasjonen i Tromsø kulturnæringsfond er lagt til

Tromsø kommune, men bør opprettes som en selvstendig

administrasjon.

Budsjett og regnskap skal være integrert i kommunens

budsjett og regnskap i samsvar med gjeldende forskrifter.

Størrelse på administrasjonen, kompetansekrav og innhold

er det samme som for Scenario 1.

Faglig referansegruppe/ekstern kompetanse

Samme som for Scenarrio 1

Retningslinjer

Retningslinjer til Tromsø kulturnæringsfond dersom det

opprettes som kommunalt fond er vedlagt i DEL 9: Vedlegg.

Fordeler med Scenario 2:

• Kommunale næringsfond har mulighet til å tildele

bagatellmessig støtte

• Ordningen kan iverksettes relativt raskt

• Sikrer spisskompetanse i administrasjonen og styret

• Man har mulighet for ekstra kompetanse gjennom en

faglig referansegruppe og utvalg/grupper med

bransjekompetanse i vurderingen av ulike søknader

• En organisering som avlaster RDA-systemet

• Ryddighet i forhold til målgruppen og bedrifter –

Dersom Tromsø kommune er operatør for fondet vil

ingen kommunale enheter kunne få tilskudd fra

Utviklingsenheten

Ulemper med Sceniario 2:

• Underlagt Tromsø kommune – enheten blir mindre

uavhengig og selvstendig

• Man kan få politiske føringer på satsningen

• Usikkert om satsningen vil kunne være fleksibel og

spesialtilpasses kulturnæringens behov og muligheter

• Man binder opp Tromsø kommune til en mulig

videreføring av satsningen

31


SCENARIO 3: SATSNINGEN UNDERLAGT RDA II

ELLER INNOVASJON NORGE

Forprosjektet har også vurdert muligheten for å legge en

slik satsning som et program under RDA II eller overføre

satsningen til Innovasjon Norge. Forprosjektet vil ikke

anbefale en slik løsning.

Dersom satsningen legges som et program under

RDA-styret kan det ikke gis bagatellmessig støtte eller

støtte til bedriftsrettede tiltak til prosjekter – noe som vil

være fundamentalt for at satsningen og målsetningene

innenfor Tromsø kulturnæringsfond skal kunne oppnås. I

tillegg mister man mulighet for spesialkompetanse i styret

og det er usikkert om det vil være aktuelt å bygge opp en

egen administrasjon utenfor RDA-sekretariatet. En slik

løsning vil heller ikke avlaste RDA-systemet.

Dersom man skulle velge å bruke Innovasjon Norge som

operatør for en slik ordning må dette tilpasses Innovasjon

Norges system og retningslinjer, noe som bl.a vil kunne

føre til at satsningen blir lite fleksibel. Innovasjon Norge

mangler også spisskompetanse på kulturnæring og har lite

kredibilitet i de miljøene man har som hovedmål å utvikle.

Se forøvrig Del 3: Behov innen satsing på kulturnæring i

Tromsø-regionen i dette dokumentet.

HVORDAN SIKRE VIDEREFØRING AV

UTVIKLINGSENHETEN ETTER 2013?

Tromsø kulturnæringsfonds første fase er primært tenkt

finansiert gjennom RDA II. I alle 3 scenarioene er det en

utfordring å få videreført satsningen etter 2013, men dette

kan lettest oppnås dersom man organiserer

Utviklingsenheten som en stiftelse eller et kommunalt

kulturnæringsfond. Det vil da være aktuelt å starte en

prosess med å få utvidet finansieringen gjennom Tromsø

kommune, Troms Fylkeskommune og staten. Styret for

Utviklingsenheten må ved oppstart lage en strategi for

hvordan Tromsø kulturnæringsfond skal sikres videre

finansiering når RDA IIs virkeperiode er over.

Utviklingsenheten må i løpet av den første fasen kunne

vise til resultater og forsvare videre eksistens.

Utviklingsenheten må også rapportere milepæler og

oppnådde mål tilbake til RDA-styret. Tromsø kommune og

Troms Fylkeskommune bør så raskt som mulig inviteres inn

som større partnere og staten bør ansvarliggjøres

ytterligere.

Dette spørsmålet blir også drøftet videre i

Del 5: Finansiering og i Risikoanalysen i Del 7 i dette

dokumentet.

Det vil i begge tilfellene være vanskelig å få videreført

ordningen etter 2013.

Fordeler med Scenario 3:

• Kan iverksettes raskt

Ulemper med Scenario 3:

• Ikke mulighet for å støtte bedriftsrettede tiltak

• Mister mulighet for spesialkompetanse i styret

• Dersom Innovasjon Norge er operatør må ordningen

tilpasses Innovasjon Norges system og retningslinjer

• Vanskelig å få videreført ordningen etter 2013

• Avlaster ikke RDA-systemet

32


Investeringsselskapet

I løpet av Tromsø kulturnæringsfonds 2 første leveår skal

det opprettes et Investeringsselskap for kulturnæringer.

Siden Utviklingsenheten har fokus på kommersialisering

og innovasjon innenfor hele kulturnæringen og har blant

annet presåkornmidler som virkemiddel, vil Investeringsselskapet

primært operere som et venturefond

11

.

Formål

Investeringsselskapets virksomhet er investering i

kulturnæring, men som et tiltak gjennom Tromsø

kulturnæringsfond bidrar Investeringsselskapet til at det

overordnede formålet ”Være en aktiv pådriver for

videreutvikling av Tromsøs attraktivitet gjennom å skape

vilje, evne og mulighet for innovasjon og kommersialisering

med basis i kulturvirksomhet” blir realisert.

Andre tilsvarende investeringsselskap

Det finnes i dag få investeringsselskap i Norge med fokus

på kulturnæring. I Alta finner man Origo Kultur som er et

investeringsselskap med fokus på bedrifter innen

kulturnæring, og i Bergen er det etablert et

investeringsselskap for film, kalt FUZZ AS, og et

investeringsselskap for musikk er på trappene i Bergen i

2009. I Kristiansand har Cultiva bidratt til

toppfinansiering innen musikk og audiovisuelle digitale

næringer og til etablering av presåkornfondet Gallion

Sørlandets Etablererfond AS. Et Investeringsselskap i

Tromsø med fokus på kulturnæringer vil skape

oppmerksomhet og være en organisatorisk nyvinning som

vil styrke kulturbyen Tromsø ytterligere.

Spesialkompetanse på kulturnæring

I sin forskningsrapport ”Creating Value – How the UK can

invest in creative businesses” har den britiske

forsknings-institusjonen NESTA sett på potensialet

innenfor investering i kulturnæring og de utfordringene

man står overfor for å skaffe private investorer til denne

bransjen. Kulturnæringen har et stort

avkastningspotensiale og innehar store vekstmuligheter

for den nasjonale økonomien, men har likevel store

problemer med å sikre tilstrekkelig investeringer eller

egenkapital. Undersøkelser viser at banker og andre

finansieringsinstitusjoner har svært lav kunnskap om

kulturnæringen og derfor ofte unngår investeringer innen

disse bransjene. Resultatet er en klassisk ond sirkel med

redusert vekst, mislykkede etableringer og videre nøling

fra investorene

(NESTA 2005:1).

Undersøkelsene fra Storbritannia og etableringene i Alta,

Bergen og Kristiansand viser at det er viktig å etablere

investeringsselskap som prioriterer kulturnæring spesielt

og som har kunnskap og spesialkompetanse på næringen

for å sikre levedyktige etableringer og videre utvikling

innen kulturnæringen.

Krav

Det er viktig at Investeringsselskapet for kulturnæringer

stiller samme krav til kulturnæringen som andre

investeringsselskap stiller til bedrifter de vurderer å

investere i, og bedriftene vil måtte gjennomgå den samme

analysen av tilstand og potensial som ved vanlige

kommersielle investeringer. Det betyr at investeringene

må ha avkastningskrav og Investeringsselskapet skal kreve

aktivt eierskap i porteføljebedriftene.

Investeringsselskapet skal bidra med såkalt ”kompetent

kapital”. Det vil si at Investeringsselskapet ikke kun skal

bidra med kapital, men at selskapet gjennom aktivt

eierskap bidrar med kompetanse inn i porteføljebedriftene

som er nødvendig for å utvikle prosjektene til å bli

bedrifter med vekstpotensial. Aktivt eierskap vil også føre

til at man får kompetanse og erfaring tilbake som deretter

kan overføres til andre prosjekter. Det bør diskuteres om

det skal være daglig leder i Investeringsselskapet som går

inn i styrene til porteføljebedriftene, slik det f.eks er gjort i

Origo Kultur, eller om styremedlemmer i

nvesteringsselskapet også kan stille en slik kompetanse.

Å drive et investeringsselskap innebærer alltid risiko. Dette

Investeringsselskapet må før oppstart utarbeide en

risikoprofil hvor man både skal være modig i

investeringene, men også ha forventning om avkastning

i prosjektene man investerer i. Origo Kultur i Alta har et

avkastningskrav på 10% i sine porteføljebedrifter. Det vil

være naturlig at Investeringsselskapet for kulturnæringer i

Tromsø har

tilsvarende avkastningskrav. I tillegg bør man se på hvor

lang investeringshorisonten bør være før Investerings.

fondet selger seg ut av porteføljebedriftene.

Ved oppstart av Investeringsselskapet for kulturnæringer

må det utarbeides et informasjonsmemorandum 12.

11 I finansterminologi brukes begrepet “venturefond” om fond som går inn i selskaper som er forbi gründerfasen, og som står overfor mulige utvidelser av

virksomheten, men som ikke er børsnotert.

12 Beskrivelse av et selskap eller et prosjekt som dokumentasjon i forbindelse med dialog med potensielle investorer, partnere eller lignende. Benyttes som grunnlag

for investeringsvurdering og -beslutning.

33


Organisering – Administrasjon og

fondsforvaltning

Organisasjonskart Investeringsselskapet

Eiere

Styre

Administrasjon

Eierne av Investeringsselskapet består av de aktørene som

har gått inn med kapital i selskapet. Eierne velger styret.

Styret i Investeringsselskapet legger strategien for

selskapet, tar beslutning om investering og beslutning

om exit. Styret må ha kompetanse på, eller forståelse for,

kulturnæring, men også inneha kompetanse på

innovasjonsprosesser, forretningsutvikling m.m.

Det bør vurderes om Investeringsselskapet bør kjøpe

inn fondsforvaltningskompetanse, fremfor å ha en fast

administrasjon som forvalter selskapet. Man bør også sikre

kulturnæringskompetanse og kunnskap om

investeringsobjekter gjennom tett dialog med

Utviklingsenheten.

Det bør ved oppstart utredes om Tromsø

kulturnæringsfond bør ha eierandel i Investeringsselskapet

da dette kan føre til habilitetsproblemer.

Geografisk virkeområde for

investeringsselskapet

Investeringsselskapene i Alta, Bergen og Kristiansand er

forbeholdt sitt nærområde og gjør ikke investeringer

utenfor dette. I motsetning til det bør

Investeringsselskapet for kulturnæring i Tromsø ha et

nasjonalt og internasjonalt virkeområde. Det betyr at det

ikke kun er lokale prosjekter som blir vurdert, men også

interessante nasjonale og internasjonale prosjekter vil bli

tatt i betraktning. Dette vil innebære at de lokale

prosjektene som blir vurdert må stille i konkurranse med

andre prosjekter og slik sett vil man også sikre kvaliteten i

investeringsobjektene. I tillegg vil investeringer i nasjonale

og internasjonale objekter bidra tilk større

avkastningsmuligheter, men også bringe kompetanse og

erfaring tilbake til Tromsø gjennom

Investeringsselskapets aktive eierskap og på den måten

også komme lokale prosjekter til gode.

Dersom Investeringsselskapet har et nasjonalt og

internasjonalt virkeområde, vil det være mulighet for

samarbeid med andre investeringsselskap på tvers av

regiongrenser (f.eks. Origo Kultur i Alta) for å utløse mer

kapital til investering i kulturnæring.

Når bør Investeringsselskapet opprettes?

Investeringsselskapet bør etableres etter at

Utviklingsenhetener etablert og aktiviteten i

Utviklingsenheten er kommet godt i gang, det vil si rundt

2011. Investeringsselskapet vil da opprettes når deal flow,

dvs tilgangen til interessante investeringsobjekter, er

tilstrekkelig både fra det generelle markedet og gjennom

utvikling fra Tromsø kulturnæringsfond. Det er

Utviklingsenheten som må ta initiativ til, og jobbe frem,

opprettelsen av Investeringsselskapet.

Investeringsselskapet for kulturnæring har også mulighet

til å opprette ulike samarbeid med andre

investeringsselskap.

Forslag til vedtekter og budsjett for Investeringsselskapet

er vedlagt i Del 9: Vedlegg i dette dokumentet.

34


DEL 5: JURIDISKE ANBEFALINGER

Kommuneadvokaten har utredet spørsmål rundt

organiseringen av Utviklingsenheten og Investeringsselskapet

og de to enhetene i forhold til EØS-regelverket

for offentlig støtte. I denne delen ønsker forprosjektet å

trekke frem forholdet til EØS-regelverket. I Del 9:

Vedlegg finnes det en mer grundig redegjørelse for de ulike

spørsmålene som er vurdert av Kommuneadvokaten, ¨

deriblant de to juridiske enhetene som henholdsvis

stiftelse og aksjeselskap.

Utviklingsenheten i lys av

EØS-regelverket

Utviklingsenheten i Tromsø kulturnæringsfond er tenkt

finansiert gjennom midler fra RDA II og annen offentlig

finansiering. Da dette er offentlige midler og formålet ved

Tromsø kulturnæringsfond er kulturnæring er

EØS-regelverket for offentlig støtte relevant for

Utviklingsenheten tildelinger, da reglementet skal motvirke

at offentlig støtte virker konkurransevridende innenfor

næringslivet.

Forbudet mot offentlig støtte gjelder ikke for støttebeløp

på inntil 200 000 euro over en treårsperiode, såkalt

bagatellmessig støtte (de minimis aid). Støttebeløp opp til

denne grensen kan tildeles uten at Tromsø

kulturnæringsfond må forhåndsmelde og få godkjent

tildelingen fra EFTAs Overvåkningsorgan ESA.

Bagatell-messig støtte må være transparent. Det gjelder

også forbud mot kumulasjon av støtte, det vil si at

Utviklingsenheten ikke kan gi bagatellmessig støtte til

de samme kostnadene som er dekket av annen offentlig

støtte. En virksomhet som har fått støtte til et prosjekt kan

få støtte til andre formål/prosjekter i form av

bagatellmessig støtte.

Et av Tromsø kulturnæringsfonds satsningsområder er å

støtte tiltak som kommer hele kulturnæringen til gode.

Dette vil ikke virke konkurransevridende, da det har hele

næringen i fokus og ikke enkeltbedrifter. Dermed vil dette

ikke bli omfattet av regelverket for statsstøtte når de er

utformet som generelle virkemiddel som ikke skaper

særfordeler for enkeltbedrifter.

Det vil være uproblematisk i forhold til EØS-regelverket å

gjennomføre et eget satsningsområde ”Talent” med fokus

på unge talenter i alderen 18-30 år, da støttebeløpene innen

denne satsningen vil være langt under

maksimumsbeløpet for bagatellmessig støtte,

I EØS-regelverket finnes det sektorspesifikke regler/unntak

for film og annen audiovisuell produksjon. Her tillates det

normalt en støtteintensitet på 50%, men for ”vanskelige”

filmer og lavbudsjettfilmer kan støtten være høyere. ESA

har lagt til grunn at norske filmer er ”vanskelige” å

produsere pga. liten språkutbredelse, og dagens

støtteordning har en øvre grense på 75% i offentlig

tilskudd.

I tillegg finnes det en rekke gruppeunntak i

EØS-regelverket, men tildelinger under flere av disse må

notifiseres til ESA.

Konklusjonen er at tildelinger fra Utviklingsenheten vil

holde seg under bagatellmessig støtte og andre unntak

som ikke krever notifikasjon eller forhåndsmelding til ESA.

Støttebeløp innenfor bagatellmessig støtte kan tildeles

uten at støtteyter må forhåndsmelde til og få godkjent

støttetildelingen av ESA. Bagatellmessig støtte må heller

ikke forhåndsmeldes til Fornyings- og administrasjonsdepartementet

eller etterhåndsrapporteres årlig slik annen

offentlig støtte må.

Investeringsselskapet i lys av

EØS-regelverket

I utgangspunktet skal Investeringsfondet finansieres med

privat kapital og EØS-regelverket for offentlig støtte vil

således ikke være relevant. Dersom offentlig kapital går

inn i Investeringsfondet på noe vis vil dette heller ikke

være noe problem så lenge man følger EØS-regelverkets

”markedsinvestorprinsipp”. Dette betyr at offentlige

aktører kan opptre i markedet dersom det handler på

samme måte som en sammenlignbar (privat) investor ville

gjort og går inn på rent kommersielle premisser.

Et mulig scenario er at Tromsø kulturnæringsfond eller en

annen offentlig aktør går inn med driftsstøtte

i Investeringsselskapets første fase for å gjøre oppstarten

enklere og mer attraktiv for private investorer. Dersom det

gis en slik driftsstøtte til selskapet må det årlige

støttebeløpet være innenfor EØS-regelverkets grense for

”bagatellmessig støtte”, dvs under et maksimumsbeløp på

200 000 euro i løpet av 3 år.

35


DEL 6: FINANSIERING

Forslag til finansiering for

Utviklingsenheten 2009-2013

Det er forprosjektets anbefaling av Utviklingsenheten i

Tromsø kulturnæringsfond finansieres i hovedsak

gjennom midler fra RDA II i perioden 2009-2013, det vil si

frem til RDA IIs virkeperiode er over. Dersom en slik

finansiering ikke er mulig er det høyst usikkert om Tromsø

kulturnæringsfond i det hele tatt vil kunne etableres.

Finansieringen bør ligge på om lag 20 til 30 millioner

kroner per år for at satsningen skal bli signifikant og synlig

utover Tromsøs grenser. Forslag til budsjett er inkludert i

Del 9: Vedlegg. Dersom RDA II bidrar i finansieringen må

Utviklingsenheten rapportere tilbake til RDA II hvert år i

forhold til oppnådde milepæler og resultater, og om

enheten har oppnådd målsetningene innenfor hvert

satsningsområde.

Umiddelbart etter oppstart må styret og administrasjonen

i Utviklingsenheten legge opp en strategi for å invitere

andre offentlige aktører inn på finansieringssiden, og for

å sikre en videreføring av Tromsø kulturnæringsfond etter

2013. De to mest aktuelle offentlige aktørene som bør

inviteres inn i et samarbeid er Tromsø kommune og Troms

fylkeskommune. I tillegg bør staten utfordres, både

gjennom Kultur- og kirkedepartementet og Kommunal- og

regionaldepartementet.

I Risikoanalysen i Del 7 i dette dokumentet har

prosjektledelsen tatt følgende problemstillinger videre:

Avslag fra RDA II på søknad om finansiering av første fase

Dersom finansieringen gjennom RDA-ordningen tar slutt

før 2013 dersom RDA II endrer innhold

Merknader i forhold til videreføring av

Utviklingsenheten etter 2013

Dersom Utviklingsenheten skal føres videre etter 2013 må

andre offentlige, og eventuelt private, aktører inn i samarbeidet.

Dette arbeidet må som tidligere nevnt starte tidlig,

men det er grunn til å tro at finansieringen etter 2013 ikke

vil bli like signifikant som i Tromsø kulturnæringsfonds

første fase.

Det er også en grunnleggende tanke bak Utviklingsenheten

at dens aktiviteter og tildelinger skal bidra til å

utløse annen offentlig og privat kapital til utvikling av

kulturnæring og til å skape synergier med andre aktører og

midler. Etter 2013 vil Utviklingsenheten ha 5 års erfaring

med slikt arbeid og dersom Utviklingsenheten tildelings-

budsjett reduseres er det ikke sikkert at dette vil føre til en

stor nedgang av ekstern kapital til utviklingen i regionen.

Utviklingsenheten må likevel ha midler til administrasjonen

som skal arbeide med dette i tillegg til et tildelingsbudsjett

med mål om å utløse annen finansiering i prosjekter.

I Risikoanalysen i Del 7 i dette dokumentet har prosjektledelsen

også tatt opp problemstillingen om hva som kan

skje dersom Tromsø kulturnæringsfond ikke klarer å sikre

videre finansiering av Utviklingsenheten etter 2013.

Forslag til finansiering av

Investeringsselskapet ved oppstart

Det er sannsynlig at Investeringsselskapet opprettes 1-2 år

etter at Utviklingsenheten er i gang for å sikre at

tilgangen av investeringsobjekter er tilstrekkelig ved

oppstart. En tenkelig oppstart av Investeringsselskapet vil

da være rundt 2011.

Startkapitalen for Investeringsselskapet bør være 10

millioner kroner. Investeringskapitalen er i hovedsak tenkt

å komme fra private investorer. Selv om dette er et

investeringsselskap der målet er 10% avkastning til eierne,

bør Investeringsselskapet rette seg mot aktører som i

tillegg ser verdien og allmennytten i å utvikle

kulturnæringer i Tromsø-regionen, spesielt med bakgrunn

i et ønske om å bidra til å skape attraktive lokalsamfunn.

Styret bør ha som mål å øke denne kapitalen gradvis og få

inn ytterligere investorer i løpet av Investeringsselskapets

tre første driftsår.

Som nevnt under Del 5: juridiske utredninger er det også

fullt mulig for offentlige aktører å gå inn med kapital i

Investeringsselskapet 13. Da gjelder EØS-regelverkets

”markedsinvestorprinsipp” – den offentlige aktøren må da

opptre på samme måte som en sammenlignbar (privat)

investor.

I finansieringsmodellen til Investeringsselskapet bør man

vurdere en modell hvor det i tillegg til innskutt privat

investeringskapital gis et lån til fondet. I Norge finnes det

i dag flere fond som er oppkapitalisert på denne måten,

og et eksempel i Nord-Norge er KapNord Fond 14.

Et

lån fungerer da som en styrking av kapitalbasen og en

risikoavlastning for investorene. En slik avlastning vil være

nødvendig for at Investeringsselskapet for kulturnæring

skal kunne gå inn i en tidlig fase i prosjektene.

36

13 I den sammenhengen bør det nevnes at Bergen kommune i 2009 går inn med 5 millioner i Investeringsselskapet BUZZ AS, som er et investeringsselskap til

utvikling av musikkbransjen i Bergens-regionen.

14 www.kapnord.no


Et mulig scenario er også at RDA II, Tromsø kulturnæringsfond

eller en annen offentlig aktør går inn med driftsstøtte

i Investeringsselskapets første fase for å gjøre oppstarten

enklere og mer attraktiv for private investorer.

I finansieringsmodellen nedenfor er det foreslått et

driftstilskudd på kr.500.000,- per år, for på den måten å

holde seg innenfor bagatellmessig støtte og sikre at man

ikke kommer i konflikt med EØS-regelverket.

Investeringsselskapet for

kulturnæring i Tromsø ønskes oppkapitalisert og etablert

etter følgende retningslinjer:

Forslag til finansieringsmodell for

Investeringsselskapets 3 første leveår:

Lån

Adm. tilskudd

Tapsfond

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

Det etableres et fondsselskap etter

aksjeselskapsmodellen

Investorene skyter inn 10 MNOK. Disse eier fondet og

velger styre. Styret bestemmer strategien og

investeringsprofilen samt tar alle beslutninger om kjøp

og salg av aksjeposter i porteføljeselskapene.

Fondet gis et lån fra f.eks Innovasjon Norge på inntil 20

MNOK. Dette lånet skal tilbakebetales med en

rentesats tilsvarende NIBOR pluss 0,5 %.

Det etableres et tapsfond på 25% av lånebeløpet, dvs

inntil 5 MNNOK. Ved tap på investeringer vil 50% av

det konkrete tapet i en investering kunne trekkes fra

tapsfondet og redusere lånebeløpet tilsvarende. 50%

av tapet tas av investorene.

Innbetaling og opptrekking av lånet kan skje i flere

omganger (transjer).

RDA II eller en annen offentlig aktør yter et

driftstilskudd til fondet på kr 500.000 per år i fondets

levetid, f.eks 10 år

Avkastningsmålet for fondet bør være på minimum

10% av opptrukket privat investeringskapital

Det engasjeres en godkjent forvalter av fondet. Denne

ivaretar daglig leder-funksjonen, all saksbehandling,

oppfølging og rapportering til styret.

Privat

kapital

I Risikoanalysen i Del 7 i dette dokumentet har

prosjektledelsen også tatt opp problemstillingen om hva

som kan skje dersom det ikke er mulig å oppdrive privat

kapital til Investeringsselskapet.

37


DEL 7: RISIKOANALYSE

Risikoanalyse

Nedenfor følger en oversikt over ulike trusler eller

problemer som kan oppstå i forbindelse med etableringen

og driften av Tromsø kulturnæringsfond. Ved oppstart må

administrasjonen og styret gå videre inn i disse

utfordringene og lage en strategi som tar høyde for disse

og potensielt nye utfordringer.

15

Kritiske suksessfaktorer :

• Avslag fra RDA II på søknad om finansiering av første

fase

• Finansieringen gjennom RDA-ordningen tar slutt før

2013

• RDA II endrer innhold

• Delegering av myndighet må godkjennes av

Finansdepartementet

Tromsø kulturnæringsfond klarer ikke sikre videre

finansiering av Utviklingsenheten etter 2013

• Det er ikke mulig å oppdrive privat kapital til

Investeringsselskapet

• Man får ikke til et mentalitetsskifte hos både

kulturnæringsaktører og næringslivsaktører

• Konseptet for Tromsø kulturnæringsfond er ikke

forankret hos interessentene

Prosjektledelsen har identifisert ulike usikkerhetsfaktorer,

og vurdert sannsynlighet/konsekvens av at de inntreffer.

De ulike problemstillingene er også utdypet etter tabellen.

I tabellen nedenfor er usikkerhetsfaktorer med risikoverdi

over 9 såkalte kritiske faktorer.

15 En kritisk suksessfaktor er en faktor som, dersom den inntreffer, med rimelig høy sannsynlighet vil kunne hindre en vellykket gjennomføring av prosjektet.

38


Usikkerhetsfaktor

Avslag fra RDA II på søknad

om finansiering

Finansieringen gjennom

RDA-ordningen tar slutt før

2013

Sannsynlighet

1-5

Konsekvens

1-5

Risikoverdi

SxK

Tiltak

2 5 10 Utvikle et godt konsept som er forankret i behovet i

Tromsø-regionen, men også i RDA II satsningsområder

og strategi.

2 5 10 - Utviklingsenheten må levere gode resultater og

oppnå sine målsetninger – må kommuniseres

gjennom milepælsrapportering og god kontakt med

RDA II

- administrasjonen og styret må tidlig iverksette

arbeidet med å sikre annen offentlig finansiering

RDA II endrer innhold 1 4 4 Administrasjonen og styret i Utviklingsenheten må

utvikle en strategi og arbeide aktivt for at de fremtidige

årlige nærings- og utviklingsprogrammene for Tromsø

fortsatt bør inneholde en markant satsning på

kulturnæringer.

Delegering av myndighet

må godkjennes av

Finansdepartementet

Problemer med å sikre

videre finansiering av

Utviklingsenheten etter

2013

Ikke mulig å oppdrive privat

kapital til

Investeringsselskapet

Manglende

mentalitetsskifte hos

kulturnæringsaktører og

næringslivsaktører

Forankring hos

interessentene

4 2 8 RDA-sekretariatet må i søknadsbehandlingen vurdere

hvordan delegering av myndighet til Utviklingsenheten

skal foregå og om Finansdepartementet skal godkjenne

dette. Tromsø kommune bør arbeide opp mot

Finansdepartementet for å sikre denne prosessen og

dersom denne prosessen blir for langvarig vil

forprosjektet også foreslå et Scenario B som

sekretariatet bør ta stilling til.

3 4 12 - Utviklingsenheten må levere resultater i forhold til

målsetningene og bevise at den er berettiget videre

eksistens

- Andre offentlige og private aktører må inviteres inn

på et tidlig tidspunkt

- Styrene i Utviklingsenheten og

Investeringsselskapet bør se på en modell hvor

Investeringsselskapet går inn med midler i

Utviklingsenheten

2 4 8 - Sette opp en modell hvor Utviklingsenheten eller en

annen offentlig aktør betaler driftsstøtte til

Investeringsselskapet

- Kontakte relevante investorer tidlig

- Vurdere muligheten for at offentlige aktører bidrar

som investorer

- Eventuelt utsette opprettelsen av

investeringsselskapet

2 3 6 Gjennom sitt virke som en proaktiv, initierende aktør

arbeide aktivt for å sette agenda, påvirke og drive frem

mentalitetsendring.

2 3 6 Til enhver tid ha kontakt med ulike interessenter,

arrangere temaseminarer, sette agenda, gjennomføre

samarbeidsprosjekter med andre aktører, initiere eller

arrangere kryss-sektormøter, kommunisere resultater

og fortelle suksesshistoriene, arbeide aktivt opp mot

lokale, regionale og nasjonale politikere m.m

39


Hva skjer dersom RDA II avslår

søknaden om opprettelse av Tromsø

kulturnæringsfond?

I Tromsø kulturnæringsfonds første fase er det tenkt at

Utviklingsenheten skal finansieres gjennom RDA II, noe

som vil være avgjørende for å få satsningen i gang.

Dersom RDA II velger å avslå søknaden vil ikke Tromsø

kulturnæringsfond bli etablert.

Hva skjer dersom finansieringen

gjennom RDA-ordningen tar slutt før

2013?

RDA IIs virkeperiode er foreløpig satt til å vare til og med

2013, dvs at man kan tenke seg en potensiell finansiering

i en femårsperiode fremover dersom RDA II velger å støtte

satsningen i hele den første fasen.

En potensiell trussel er muligheten for at RDA-styret kun

velger å støtte prosjektet i en begrenset periode eller at

RDA-ordningen i seg selv ender før den forutsatte

virkeperioden er over. Dette kan medføre et problem for

satsningen innen Tromsø kulturnæringsfond –

Utviklingsenheten vil ha kortere tid på seg til å oppnå sine

målsetninger og levere resultater, og dette vil igjen

medføre større problemer med å sikre annen finansiering

til Utviklingsenheten etter at støtten fra RDA II faller bort.

Erfaringer viser at det å bringe frem nye innovasjoner og

etableringer tar tid. Dersom finansieringen faller bort før

man rekker å komme ordentlig i gang med satsningen og

levere gode resultater, kan dette mest sannsynlig føre til at

satsningen dør ut.

Dersom finansieringen faller bort på et senere tidspunkt

og Utviklingsenheten leverer etter planen vil dette

medføre at administrasjonen og styret må iverksette

arbeidet med å sikre annen offentlig finansiering på et

tidligere tidspunkt enn opprinnelig planlagt.

Hva skjer dersom RDA II endrer

innhold?

Foreløpig passer satsningen godt både i forhold til KRDs

satsninger og retningslinjer, og i forhold til RDA-styrets

uttrykte satsninger. I ”Årlig nærings- og utviklingsprogram

Tromsø 2008” faller satsningen under RDAs

Programområde 5: Større kulturbaserte næringssatsinger,

hvor strategien er:

5a. Tilrettelegging og utvikling av store og nyskapende

kulturarrangement

5b. Stimulere til grûndervirksomhet innen kultur og

opplevelsesnæringene

Eksempel på mulige tiltak, uten at disse er prioritert:

- Kulturfond som skal bidra til tilrettelegging og utvikling

for store og nyskapende arrangement

Videre finner man satsningen igjen i RDA IIs ”Nærings- og

utviklingsprogram Tromsø 2009-2013”, under

Programområde 3: Tromsø som attraktivt bo og

etableringssted, hvor strategien er:

3a. Tilrettelegging for utvikling av opplevelsesbaserte

aktiviteter

3b. Tilrettelegging og utvikling av store og nyskapende

kulturarrangement

3c. Stimulere til grûndervirksomhet innen kultur og

opplevelsesnæringene

3d. Øke den nasjonale og internasjonale attraktiviteten

Dette dokumentet er et strategisk dokument for perioden

2009-2013 og et årlig program for 2009.

Handlingsprogrammet skal derimot justeres årlig, noe som

gjør at administrasjonen i Tromsø kulturnæringsfond bør

være oppmerksom på at det kan komme endringer. Dette

må også styret i Utviklingsenheten ta inn i sin strategi og

arbeide aktivt for at de fremtidige årlige programmene

fortsatt bør inneholde en markant satsning på kulturnæringer.

Hva skjer dersom

Finansdepartementet må godkjenne

delegering av myndighet til

Utviklingsenheten?

Kort tid før avslutningen av forprosjektet kom det signaler

fra Troms Fylkeskommune om at det kunne være enkelt

utfordringer i forbindelse med tildeling av midler fra RDA

II til Utviklingsenheten som denne igjen skal dele videre til

kulturnæringsprosjekter. Det er på det nåværende

tidspunktet usikkert om tildelinger fra Utviklingsenheten

må anses som en delegering av myndighet fra RDA-styret

og om dette må godkjennes av Finansdepartementet.

Reglementet for økonomistyring i staten er i

utgangspunktet gjeldende i forhold til hvem som kan være

operatør for offentlige tilskuddsordninger og i reglementet

6.2.2.4 ”Tilskudd forvaltet av stiftelser, private mv.” heter

det:

40


Når det ikke er aktuelle offentlige instanser å overlate

forvaltningsansvar til (jf. punktene 6.2.2.1–6.2.2.3),

kan forvaltningen av statlige tilskudd overlates til en

annen instans (stiftelse, privat instans, selvstendig

rettssubjekt som staten eier delvis, mv.) når dette

anses som forsvarlig og vedkommende instans er villig

til det. Når tilskuddene fordeles på flere nivåer innenfor

en organisasjon, må departementet ha vurdert

om det sentrale leddet i organisasjonen skal stå som

tilskuddsforvalter eller som tilskuddsmottaker.

Vedtak om å overlate forvaltningsansvar for nye

tilskuddsordninger til stiftelser, private mv.må g

odkjennes av Finansdepartementet og omtales i

bevilgningsforslaget fra departementet. Det vises til

annet gjeldende lover og regler, herunder

forvaltningsloven, offentlighetsloven og regelverk om

offentlige anskaffelser.

Departementet skal utarbeide et oppdragsbrev der

kravene som følger av punktene a til d og eventuelt e

i pkt. 6.2.1.1 omtales for den enkelte tilskuddsordning,

eventuelt med henvisning til særskilt regelverk for

ordningen, jf. pkt. 6.2.1.2. Departementet skal før

kontroll med at forvaltningen utføres på en forsvarlig

måte, jf. bestemmelsene i pkt. 6.3.8.”

Dersom en tildeling fra RDA II til Utviklingsenheten

karakteriseres som en delegering av myndighet fra

RDA-styret må RDA-sekretariatet i søknadsbehandlingen

vurdere hvordan delegering av myndighet til

Utviklingsenheten skal foregå og om Finansdepartementet

skal godkjenne dette. Dersom det blir løsningen som blir

valgt, bør Tromsø kommune arbeide opp mot

Finansdepartementet for å sikre denne prosessen.

Dersom det viser seg at en slik løsning blir for langvarig

eller komplisert vil forprosjektet her foreslå at man i

søknadsprosessen også utreder Scenario 2: At Tromsø

kulturnæringsfond opprettes som et kommunalt kulturnæringsfond.

Man må da ha enda større fokus på å

sikre uavhengighet, fleksibilitet og mulighet for å tilpasse

satsningen til næringens behov. Dette spørsmålet vil

behandles mer utførlig i en eventuell søknad til RDA II som

utarbeides i løpet av mars og april 2009, hvor administrasjonen

også kommer til å ha kontakt med Troms fylkeskommune

og RDA-sekretariatet i søknadsprosessen.

Hvordan kan man sikre videre

finansiering av Utviklingsenheten

etter 2013?

I løpet av den første perioden må Tromsø

kulturnæringsfond bevise sin eksistens gjennom å både

oppnå sine målsetninger og å kommunisere sine resultater

gjennom konkrete suksesshistorier. Dersom

Utviklingsenheten gjennom sine resultater er berettiget

videre eksistens, må styret legge opp en strategi hvor

man inviterer Tromsø kommune og Troms Fylkeskommune

tyngre inn i satsningen. Man bør også utfordre staten til å

bidra i innenfor Tromsø kulturnæringsfond.

Dersom Investeringsselskapet opprettes og utvikles etter

planen kan styrene i Utviklingsenheten og

Investeringsselskapet også se på en modell hvor

Investeringsselskapet bidrar med noe midler i

Utviklingsenheten, da denne er utslagsgivende for

nvesteringsselskapets tilgang til investeringsobjekter:

Investeringsobjekter

Felles

formål

Kapital

Det eksisterer også en mulighet for at RDA-ordningen blir

videreført utover 2013. Det er for tidlig å si noe om dette

foreløpig og om hvilken form dette i så fall vil få, men dette

vil også kunne få innvirkning for en videre finansiering av

Tromsø kulturnæringsfond i fremtiden.

41


Hva skjer dersom man ikke klarer å

sikre videre finansiering av

Utviklingsenheten etter 2013?

Dersom finansieringen fra RDA II tar slutt uten at man har

sikret videre finansiering av Utviklingsenheten vil dette

føre til at Utviklingsenheten legges ned. Satsningen på

kulturnæringer i regionen vil da kun videreføres gjennom

Investeringsselskapet og eksisterende

virkemiddelapparat. Det er da avgjørende at Investeringsselskapet

har blitt opprettet etter planen og at

innovasjonsevnen innen kulturnæringen har økt slik at

tilfanget av investeringsobjekter er tilfredsstillende. I

tillegg vil det også være viktig at Utviklingsenhetens

tiltenkte rolle som en koordinerende og samordnende

enhet har fungert tilstrekkelig, og at man gjennom et

betydelig samarbeid har gjort det eksisterende

virkemiddelapparatet i stand til å dekke flere behov og

tette mange av hullene som eksisterer i regionen.

Et av satsningsområdene i Utviklingsenhetens første fase

vil være å bidra til utviklingen av støtteapparat rundt

kulturnæringen i regionen. Dersom dette har fungert

optimalt vil det være mange ulike aktører som kan bidra

videre innenfor ulike deler av satsningen, og spesielt viktig

blir det at noen tar opp stafettpinnen i forhold til å utløse

eksterne midler til kulturnæring i regionen.

Et hovedproblem dersom Utviklingsenheten ikke oppnår

videre finansiering vil være at Tromsø mister symbolet på

sin storstilte satsning på kulturnæring og at man mister

den koordinerende aktøren innenfor satsningen.

Et annet scenario er at Utviklingsenheten eksisterer videre

med mindre kapital enn i de første 5 årene. Erfaringen

med å utløse eksterne midler vil være større i tillegg til at

innovasjonsevnen og kompetansen har økt, og det kan

vurderes om Utviklingsenheten i fremtiden skal gi lavere

tildelinger med krav om annen finansiering eller

egenkapital og går bort fra muligheten til å fullfinansiere

prosjekter.

Hva skjer dersom det er mangel på

privat kapital til opprettelse av

Investeringsselskapet?

Det er planlagt at Investeringsselskapet skal opprettes

1 til 2 år etter Utviklingsenheten, det vil si når tilfanget

av potensielle investeringsobjekter er tilstrekkelig både

gjennom aktiviteten fra Utviklingsenheten og fra markedet

generelt.

Ulike årsaker kan ligge bak et evt problem med å reise

privat kapital til investeringsselskapet:

• Det lokale og regionale næringslivet har foreløpig ikke

kommet over finanskrisen og er ikke villige til å gå inn i

prosjektet

• Man har ikke klart å skape nok interesse eller forståelse

for satsningen

• Utviklingsenheten har ikke levert gode nok resultater

fra sitt virke til at satsningen er troverdig

• Deal flow’en til Investeringsselskapet er ikke

tilstrekkelig og det finnes foreløpig ikke stort nok

marked til å investere i kulturnæringsbedrifter

Dersom man får et problem i forhold til kapital til

Investeringsselskapet må administrasjonen og styret

analysere årsakene til dette.

Dersom næringslivet er uvillig til å satse penger pga

finanskrise eller uvilje til å ta risiko, er det mulig å foreslå

en løsning hvor Utviklingsenheten eller en annen offentlig

aktør eier Investeringsselskapet eller betaler driftsstøtte til

Investeringsselskapet for på den måten å gjøre det mer

attraktivt for næringslivet å investere i selskapet. Dette kan

gjøres så fremt driftsstøtten holdes under bagatellmessig

støtte (dvs maksimalt 200.000 euro over 3 år).

Finansieringsmodellen er forklart i Del 6: Finansiering i

dette dokumentet.

Dersom det er ”timingen” som ikke er riktig eller at tilfanget

av attraktive prosjekter ikke er stor nok, kan det vurderes å

utsette etableringen av Investeringsselskapet ytterligere.

Investeringsselskapet er primært tenkt finansiert av privat

kapital, men det er også mulig for det offentlige å stille

investeringsmidler til rådighet dersom man ønsker det.

Da gjelder ”markedsinvestorprinsippet” innenfor EØSregelverket,

dvs at det offentlige kan gå inn på samme

premisser som en privat investor ville gjort (se også Del 5:

Juridiske anbefalinger og vedlegg).

42


Hva skjer dersom man ikke får til et

mentalitetsskifte hos både

kulturnæringsaktører og

næringslivsaktører?

For å realisere satsningen på å utvikle kulturnæringene i

den skala som er tenkt rundt Tromsø kulturnæringsfond

vil et mentalitetsskifte hos både kulturnæringsaktører og

næringslivsaktører i regionen være nødvendig.

Kulturnæringsaktører må forholde seg mer til

forretningsutvikling, snakke næringslivets ”språk” og i

større grad bli i stand til å kommersialisere sin produksjon.

Næringslivet, på sin side, må gå over fra å i hovedsak tenke

tradisjonell sponsing overfor kulturlivet til å vurdere å

investere i kulturnæring med mulighet for avkastning.

Dette er nytt i regionen og en mentalitetsendring vil være

en forutsetning for å få dette realisert.

Tromsø kulturnæringsfond vil gjennom sitt virke som en

proaktiv, initierende aktør ha mulighet til å påvirke og drive

denne mentalitetsendringen frem. Virkemiddelapparatet

er i utvikling i forhold til satsning på kulturnæring, alle

kulturnæringsaktører forprosjektet har vært i kontakt med

er positiv til kommersialisering og de mulighetene som

ligger innenfor det, men foreløpig har ikke næringslivet i

regionen blitt forespeilet muligheten til aktivt å investere

i kulturnæring. Dette må settes på agendaen så snart som

mulig.

Dersom mentalitetsskiftet ikke finner sted vil dette kunne

føre til en mer ”slunken” satsning på kulturnæring, og i

verste fall kan det føre til at man får problemer med å

skaffe privat finansiering til etableringen av

Investeringsselskapet (jevnfør punktet overfor).

Hva skjer dersom konseptet for

Tromsø kulturnæringsfond ikke er

forankret hos interessentene?

Tromsø kulturnæringsfond er ikke kun aktuelt for

kulturnæringsaktører, men har interessenter innefor det

politiske liv, næringsliv, reiseliv, virkemiddelapparatet,

akademia og andre. Det vil være av avgjørende

betydning at konseptet og tankene bak Tromsø

kulturnæringsfond er forankret hos disse aktørene! Dette

arbeidet har blitt påbegynt under forprosjektet, men må

føres videre av stifterne, administrasjonen og styret for

Tromsø kulturnæringsfond.

Dersom satsningen ikke er forankret tilstrekkelig vil dette

kunne skade Tromsø kulturnæringsfonds virke og mulighet

til å oppnå resultater. For å unngå feilaktige forventninger

eller falske forhåpninger er det derfor viktig at Tromsø

kulturnæringsfond er tydelig på sine målsetninger,

satsningsområder, og ikke minst på hva Tromsø

kulturnæringsfond ikke skal være. For å oppnå kredibilitet

hos kulturnæringsaktører og andre interessenter er det

også utslagsgivende at både administrasjonen og styret

har kompetanse på kulturnæring.

Et suksesskriterium vil være å tidlig oppnå legitimitet hos

kulturnæringsaktører og samtidig få til en hensiktsmessig

bruk av midlene. En av satsningene bør være å stimulere

festivaler; først gjennom en utviklingsstøtte for å utvikle

en mer robust struktur i slike prosjektorganisasjoner,

senere som midler til knoppskyting som kan bidra til nye

etableringer og arbeidsplasser.

43


DEL 8: KONKLUSJON

Tromsø er godt kjent som en ledende kulturby og byen har

lenge satset på kulturtilbud for barn og unge. Til tross for

sine relative fortrinn har ikke Tromsø klart å ta ut det

kommersielle potensialet som ligger i kultur. Størstedelen

av kulturlivet er fundert på idealisme og frivillighet,

festivalene har små marginer og skjøre strukturer og de

internasjonale artistene fra Tromsø har blitt til industri

utenfor landsdelen.

Mange byer i Norge ønsker å satse på kulturnæring. Flere

av disse har både lokale og regionale handlingsplaner for

kulturnæringer, men veldig få norske byer har en

satsning som inneholder betydelig kapital og kompetanse

for å oppnå målsetningene. Ved å satse målrettet og aktivt

på å utvikle de relative fordelene som ligger til grunn i

regionen vil Tromsø kunne få til økt økonomisk aktivitet,

mer robuste kulturaktører og en bredere plattform for det

eksisterende kulturlivet.

En satsning på utvikling av kulturnæringer i

Tromsø-regionen bør gjennomføres og synliggjøres

gjennom etableringen av Tromsø kulturnæringsfond.

Denne aktøren vil kunne tilføre nødvendig målrettet

kompetent kapital som kan ta Tromsø til det neste nivået.

Tromsø kulturnæringsfond skal være en motor for

nyskapende næringsinitiativ og en magnet for kreativt

talent. Dersom Tromsø mener alvor og har reelle

ambisjoner om å utvikle potensialet i kulturnæringer må

det en aktiv, tydelig og modig satsing til.

trenger Tromsø en finansiering som virkelig vil gjøre en

forskjell.

Ved å bidra med NOK 150 millioner i utvikling av

kulturnæringer over 5 år skal Tromsø kulturnæringsfond

blant annet føre til at ringvirkninger til en verdi av 1 milliard

utløses, minimum 25 nye bedrifter og 100 arbeidsplasser

skapes, og 3 internasjonale suksesser utvikles.

Modellen som er foreslått for Tromsø kulturnæringsfond

er todelt for på best mulig måte å dekke de behovene som

finnes i Tromsø-regionen og utnytte det potensialet som

allerede eksisterer innen kulturnæringen. Den todelte

modellen gjør det også mulig å få en større kapitaltilførsel

til kulturnæringer i regionen, gjennom både offentlig

kapital i Utviklingsenheten og primært privat kapital i

Investeringsselskapet. I tillegg har ulike juridiske

begrensninger ført til en deling i to separate juridiske

enheter.

Slik virkemiddelsystemet fungerer i dag fyller Tromsø

kulturnæringsfond, gjennom sin arbeidsmåte og sine

satsningsområder, en rolle som ikke andre organer har.

Dersom satsningen ikke opprettes vil man ha store

problemer med å dekke behovene innen kommersialisering

av kultur og utviklingen av kulturnæringen i regionen. En av

suksessfaktorene for Tromsø kulturnæringsfond er at det

er en åpen, fleksibel og selvstendig aktør med

spesialkompetanse innenfor de områdene som skal

utvikles innen innovasjon og kommersialisering av kultur.

Intensjonen bak prosjektet er å utvikle kulturbyen Tromsø

og omegn, videreutvikle potensialet som allerede finnes,

kommersialisere kulturnæringer i regionen og ikke minst

etablere nye arbeidsplasser og skape ytterligere

overrislingseffekter i regionen. Tromsø kulturnæringsfond

skal være en proaktiv aktør som stimulerer igangsetting av

nye virksomheter, initiativ og kulturbedrifter, og til dette

44


Prosessen videre

15.februar 2009 til juli 2009:

Forprosjektet med mandat om å utrede organisering, administrering og finansiering av Tromsø kulturnæringsfond avsluttes

15.februar 2009. Resultatet vil være en rapport som skal være basis for politisk behandling og en mulig fremtidig etablering

av Tromsø kulturnæringsfond, og et prospekt som fremstiller hovedpunktene i konseptet.

Resultatet av forprosjektet skal til politisk behandling i Tromsø kommune i løpet av mars og april 2009; først skal saken opp i

Kultur-, idretts- og oppvekstkomiteen 10.mars, deretter Formannskapet 23.mars og Kommunestyret 29.april. Årsaken til at

konseptet for Tromsø kulturnæringsfond skal til politisk behandling selv om enheten, dersom den opprettes, ikke vil være

kommunal, er fordi det var Kommunestyret i Tromsø som bestilte forprosjektet. Med bakgrunn i den politiske behandlingen vil

det utarbeides en søknad til RDA II om etableringen av Tromsø kulturnæringsfond. Denne søknaden vil sendes om lag 1.mai

2009, med håp om en behandling hos RDA-styret før sommeren samme år.

27.01 Høringsrunde 08.02 Ferdigstilling 15.02 Politisk 29.04 Rapport forprosjekt 01.05 Behandling Sommer ´09

Design behandling Søknad RDA 2 søknad

Sommer 2009 til høst/vinter 2009 – dersom tildeling:

Dersom RDA-styret vedtar en tildeling til Tromsø kulturnæringsfond må man starte prosessen med å stifte selskapet,

oppnevne et styre og ansette daglig leder. En viktig problemstilling i den sammenhengen vil være å bestemme hvilke aktører

som skal stå som stifter av Tromsø kulturnæringsfond – de som er stifter av selskapet vil ikke kunne få tildelinger fra Tromsø

kulturnæringsfond.

Foreløpig arbeidsbetegnelse på prosjektet har vært Tromsø kulturnæringsfond. Dersom man får midler til etablering må

stifterne eller styret raskt gå i gang med å komme frem til et dekkende og attraktivt navn på satsningen, samt logo og profil.

Stiftelsen skal være det synlige beviset på Tromsø-regionens satsning på kulturnæring og navn og profil må gjenspeile dette.

Ved oppstart må administrasjonen og styret sette i gang flere parallelle prosesser; opprette et samarbeid med øvrig virke

middelapparat og fordele ansvarsområder, lage strategi for Tromsø kulturnæringsfonds første fase, markere Tromsø

kulturnæringsfonds rolle som koordinerende og samordnende aktør m.m. Det er forprosjektets intensjon at dette

dokumentet vil danne grunnlag for etableringen av Tromsø kulturnæringsfond og gjøre denne første fasen enklere, men det

vil også kunne dukke opp problemstillinger i fremtiden som ikke er besvart i dette dokumentet.

Sommer ´09

Stifte selskapet

Oppnevne styre

Ansette daglig leder

Navn

Høst / vinter´09

45


Møtevirksomhet i forprosjektet

I forkant av forprosjektet har det kommet innspill til et

innovasjonsfond for kulturnæringer ved ulike anledninger

og offentlige møter:

• Delrapport 1 og 2 av NUKIT (NæringsUtvikling i

Kultursektoren, Knutepunkt i Troms) utviklet i februar

2006 kartla kulturlivet i Tromsø og fikk innspill til

behov/mangler i systemet

• I utarbeidelsen av RDA II ble det holdt et åpent

innspillmøte for kulturaktører 15.desember 2006

(i prosessen med utarbeidelse av Utviklingsprogram

Tromsø 2013)

• I den samme prosessen var det også mulig for

kulturaktører og andre å komme med skriftlige

innspill til RDA II

• Arne-Wilhelm Theodorsens rapport

”Kulturnæringen – ei mangfoldig næring mellom

mange stoler” ble utviklet på oppdrag for Kulturetaten

og Næringsetaten i Troms Fylkeskommune i 2007 og

tok imot innspill fra kulturaktører til en fremtidig

fylkeskommunal handlingsplan for kultur og næring

Innspill fra alle disse prosessene har blitt tatt med videre i

forprosjektet for Tromsø kulturnæringsfond

Møtevirksomhet i forprosjektet:

Kultur(nærings)aktører:

Tromsø kunstforening v/Monica Grini og Svein Pedersen

• Bukta-festivalen v/Robert Dyrnes og Lasse Pettersen

Tromsø Internasjonale Filmfestival v/Martha Otte

• Hålogaland Teater v/Lisa T. Hoen

• Nordlysfestivalen og Forum for kultur og næringsliv v/

Ulf Jensen

• Ferske scener v/Kristin Eriksen Bjørn og Bernt Bjørn

• Kompetansesenter for rock v/Fredrik Forssman

• Insomniafestivalen v/Anette Tunheim Jakobsen

• RadArt v/Øystein Blix

• IKADA V/Elisabeth Fosseli

• Per Martinsen

• Aggie ”Frost” Petersson

• Sweet Films AS v/Joachim Lyng

Virkemiddelapparatet:

Tromsø kommune v/Kåre Sørensen og Erling Kjeldsen

• Troms Fylkeskommune v/Bente Nordhagen og

Anne Hjortdahl

• Innovasjon Norge v/Børge Hemmingsen,

Terje Berntsen og Rita Rognmo

Næringsliv:

• NHO Troms v/Arne Eidsmo

• Næringsforeningen v/Grete Kristoffersen

• Bedriftskompetanse VINN AS v/Marianne Telle og

Stein Windfeldt

• Troms Kraft Invest v/Børge Sørvoll

• Sparebank 1 Nord-Norge v/Hans Olav Karde

Forskning:

• Norut samfunnsforskning v/Britt Kramvig

• Acona v/Arne Rydningen

• Arne-Wilhelm Theodorsen


Reiseliv:

• Visit Tromsø v/styreleder Roar Dons

Andre:

• Kultur- og kirkedepartementet v/statsråd Trond Giske,

statssekretær Halvard Ingebrigtsen og statssekretær

Wegard Harsvik (i 3 ulike møter)

• Jan Einar Reiersen, Plan- og næringssjef i Tromsø

kommune

• Norinnova v/Bård Hall og Hilde Ludvigsen

• Øyvind Rasmussen, RDA-rådgiver i Tromsø kommune

• Marthe Olsen og Camilla Bjørn, RDA-rådgivere i

Troms Fylkeskommune

• Origo Kultur v/Arnt Øistein Pedersen

• Cultiva v/Erling Valvik

• Stein Bjelland, Great Moments, Stavanger

I tillegg har det vært gjennomført en lang rekke uformelle

møter og samtaler i forprosjektfasen.

46


DEL 9: VEDLEGG

Tallgrunnlag for målsetningene til Tromsø kulturnæringsfond

- utarbeidet av Bedriftskompetanse VINN AS

Kommunale planer

Andre utredninger/prosjekter

Teori som har inspirert utviklingen av prosjektet

Utviklingsenheten

Overordnet aktivitetsplan 2009-2013

Forslag til budsjett for Tromsø kulturnæringsfond 2010

Forslag til Tildelingskriterier for Tromsø kulturnæringsfond

og krav til rapportering

Forslag til Tildelingskriterier for Talent

Forslag til vedtekter for Tromsø kulturnæringsfond

Forslag til design av forskningsprosessene knyttet til

Tromsø kulturnæringsfond

Retningslinjer for Tromsø kulturnæringsfond – dersom det

opprettes som kommunalt kulturnæringsfond

Investeringsselskapet

Hvordan fungerer Investeringsselskapet i forhold til

Tromsø kulturnæringsfond og andre aktører?

Forslag til vedtekter for Investeringsselskapet …… AS

Forslag til budsjett for Investeringsselskapet ved oppstart

Næringsstøtte/-programmer som kulturnæringsinitiativ

kan falle inn under

Litteratur

Juridiske vurderinger - Kommuneadvokaten

47


NOTAT

Tromsø Kulturnæringsfond, vurdering av mulige økonomiske

ringvirkninger

Bedriftskompetanse VINN AS er blitt bedt av prosjektledelsen for Tromsø

Kulturnæringsfond (TKNF) om å vurdere de mulige økonomiske og næringsmessige

ringvirkningene av de foreliggende mål og planer for kulturnæringsfondet.

Vår tilnærming

Bedriftskompetanse VINN har i mange år vært tungt involvert i næringsutviklingsprosjekter i

Nord-Norge. I de senere år har vi fått anledning til å arbeide særlig tett med aktører i

kulturnæringen, og har gjennom dette vært involvert både i kommersiell utvikling av

kulturvirksomheter og vurderinger av sektorens betydning. Våre vurderinger rundt TKNF er

gjort med utgangspunkt i erfaringer og analyser som vi tidligere har gjort på dette området.

Tre vesentlige forutsetninger

Tilgang på talenter: Et vesentlig premiss for at målsetningene i fondet skal nås er at det er

nok ideer, prosjekter og talenter med kommersielt potensial, til å skape den betydelige

økningen i aktivitet som det legges opp til.

Tromsøregionen har et bredt kulturtilbud til barn og unge. Gjennom alt fra Kulturskolen,

Kulta, Tvibit, frivillig barne- og undomsarbeid, skolerevyer, rockeverksted, musikklinjen på

Kongsbakken vgs, studietilbudene på det kunstfaglige fakultetet, amatørband, semi- og

helprofesjonelle aktører, har regionen stimulert talenter innenfor de fleste områder av

kultursektoren. Men i flere sammenhenger er det nettopp muligheten til å hjelpe disse

talentene det siste trinnet opp på et profesjonelt nivå, som er etterlyst.

Marked: For at fondet skal nå sine målsetninger er det en viktig forutsetning at det

eksisterer et marked for å ta opp den økte omsetningen innenfor kultursektoren.

Målsetningene medfører en sysselsettingsvekst på rundt 20 % innenfor kultursektoren og

tilliggende bransjer, og en økt årlig omsetning på om lag 100 millioner kroner (utdypes

nedenfor). Tromsømarkedet kan bare ta unna en liten andel av denne økningen, og dermed

må en vesentlig andel av de økte inntektene hentes fra eksterne markeder.

Målrettet utvikling: TKNF skal i hovedsak stimulere den kommeriselle utviklingen innenfor

kulturnæringen. Målsetningene er ambisiøse, og ressursene må derfor settes inn på de

områder som bidrar til reell styrking av konkurransekraften. Det betyr igjen at det må legges

færrest mulige øvrige føringer på hvordan midlene kan benyttes.


Vurdering av de ulike delmålene

Målsetning 1: Utløse til sammen 300 mill kroner til finansiering av utvikling i

kulturnæring.

Fondet skal etableres med et årlig tilskudd fra RDA-midlene på 30 mill kroner over fem år,

til sammen 150 mill kroner. Det er en målsetning å oppnå tilsvarende finansiering fra andre

kilder. To forhold er vurdert:

A. Hva kan man få til av utvikling innenfor en årlig ramme på 30-60 mill kroner?

B. Hvilke finansieringskilder kan tenkes for de øvrige 30 mill kr per år?

A. Hva kan man få til av utvikling innenfor en årlig ramme på 30-60 mill kroner?

Prosjektet presenterer et tentativt budsjett for utviklingsarbeidet (vedlegg 8) som fordeler

utviklingsmidlene på 4 hovedområder:

Innovasjon

Kommersialisering

Attraktivitet

Infrastruktur/verdikjeder

Satsningsområdene favner tiltak som både vil styrke enkeltaktører, kulturnæringen som

helhet og samvirket med øvrige næringer/fagområder. Denne balansen er etter vår

oppfatning vesentlig for å skape varige resultater. Mange eksisterende aktører, så vel som

nye, er små og tilsvarende sårbare. Deres muligheter ligger i å kunne være del av et større,

kompetent og utfyllende nettverk.

I første fase vil det være naturlig at en relativt større andel av midlene går til å styrke

eksisterende aktører, mens de helt nye prosjektene vil komme sterkere etter hvert.

Bedriftskompetanse VINN har gjennom flere år arbeidet tett med en rekke av de etablerte

kulturvirksomhetene, blant annet med utvikling av forretningspotensialet. En fellesnevner

for disse virksomhetene er at de har et betydelig større kommersielt potensial enn de klarer

å ta ut i dag. Problemet er at de mangler ressursene til å ta ut denne økonomiske

merverdien. Gjennom å investere i utviklingstiltak som danner grunnlag for en tryggere

økonomisk situasjon vil dette kunne endres, ved at de i mye større grad kan fokusere på

egen utvikling.

Man bør imidlertid så langt det er mulig unngå å begrense hvilke type tiltak midlene kan

benyttes til. Utviklingsmidlene må kunne innrettes mot de typer aktivteter som gir reell

kommersiell utvikling, eksempelvis produkt- og markedsutvikling.

B. Hvilke finansieringskilder kan tenkes for de øvrige 30 mill kr per år?

Slik vi oppfatter det er et av målene med etableringen av TKNF at fordeling av midler

kobles med konkret kompetanse på utvikling av produkter, tjenester og aktører innenfor

kulturnæringen, og at det skal sikres en god samordning av de tiltakene som iverksettes.

Fylkeskommunen, kommunene og Innovasjon Norge har hittil vært de viktigste offentlige

bidragsyterne til denne type utviklingsprosjekter. Når TKNF overtar denne rollen er det

naturlig at de andre vrir bruken av sine midler i andre retninger. TKNF vil derfor i stor grad

bli en erstatning for, og ikke et rent tillegg til dagens støtte- og tilskuddsordninger. Den

2


eksterne finansieringen må derfor finnes andre steder. Miljøer det er naturlig å søke seg inn

mot er:

Forskningsmiljøene. Norges Forskningsråd har blant annet sitt VRI-program

(Virkemidler for regional FoU og Innovasjon), som også bør kunne favne

innovasjon innenfor kulturområdet.

Reiselivs- og destinasjonsutvikling. Kulturbasert reiselivsutvikling er et

satsningsområde.

Statlige støtte- og tilskuddsordninger av ulike slag.

Internasjonale program (EU, Interreg-program og lignende).

Ulike kommersielle kilder som ser verdi i utvikling av kultursektoren i regionen opp

mot egne målsetninger.

Andre program og satsingsområder fra bla Innovasjon Norge.

(Bedriftsutviklingsmidler)

Målsetning: Etablere investeringsfond

Det foreslåtte investeringsfondet er en vesentlig faktor for å kunne realisere vekstmålene.

Dette med grunnlag i at det fortsatt er liten erfaring (og kompetanse) med kommersielle

satsninger innenfor kultursektoren.

Størrelsen på fondet, 10 mill kr (+ ytterligere 20 mill i lånekapital), er etter vår oppfatning av

beskjeden størrelse. Dette vil i hovedsak være kapital som kan benyttes til å gå inn med

mindre eierandeler i kommersielle satsninger. Det må derfor forutsettes at det finnes øvrig

investorkapital tilgjengelig.

Det er gjennom de senere år etablert en rekke regionale investeringsfond, eksempelvis

SNN Invest, TK Invest, KapNord og Origo. Dette har bidratt til at tilgangen på venturekapital

i landsdelen er betydelig forbedret. Disse fondene har til sammen en så stor kapitalbase at

det i seg selv ikke bør være noe hinder, verken for etablering av investeringsfondet eller for

investering, i konkrete virksomheter. Det er imidlertid vesentlig å være klar over at man her

vil konkurrere med stort sett alle tenkelige investeringsprospekter innenfor alle typer

bransjer. For å nå opp i denne konkurransen må man fremvise både troverdige og

overbevisende forretningsideer, samt sannsynligjøre konkurransedyktig forventet

avkastning.

Målsetning: Skape minimim 25 nye bedrifter, 25 nye produkter eller tjenester

og 100 nye arbeidsplasser innen kultur

Vi har valgt å gjøre vår vurdering med utgangspunkt i potensialet for nye arbeidsplasser. De

to andre delmålene vil relativt naturlig følge etter dersom man lykkes med dette, fordi:

På en rekke områder mangler regionen i dag nødvendige deler av de verdikjeder

som skal støtte et kulturbasert talent til kommersiell suksess. Her er det rom for nye

produkter, tjenester og virksomheter.

Kulturbaserte virksomheter etableres ofte på én eller få personers talent og

interesse. Stordriftsfordeler er i mindre grad avgjørende for lønnsom drift. Dette

taler for etablering av flere mindre foretak, heller enn integrering i få og større

virksomheter.

3


Vi forstår måltallene dit hen at det i løpet av femårsperioden skal bygges opp varig aktivitet

som gir grunnlag for 100 årsverk. Noen av disse vil være av permanent art, mens andre vil

være periodiske/prosjektrelaterte.

100 nye arbeidsplasser er en økning på 20 % i forhold til dagens tall. For å konkretisere

dette har vi forsøkt å fordele måltallet ut på de områdene hvor den forventede

sysselsettingsveksten vil kunne komme:

Økt bemanning, kapasitet/kompetanse hos eksisterende etablerte aktører

(som f.eks. festivalene, friteater, film- og musikkprodusenter)

20

Nye enkeltmannsforetak etablert på talent som i dag drives på amatørnivå 20

Økt bemanning i støtteappatatet rundt kulturvirksomheten (scene, lyd,lys,

management, design)

20

Nye årsverk innenfor kulturbasert reiseliv 20

Prosjektstillinger, forskningsstillinger knyttet til utvikling av verdikjeder,

kulturnæringen som helhet. Behovet vil også øke som følge av et mye

høyere aktivitetsnivå

20

Totalt nye årsverk i et femårsperspektiv 100

Dersom en lykkes med en målrettet utnyttelse av midlene både i utviklings- og

investeringsvirksomheten, er ikke dette et urealistisk scenario etter vår oppfatning.

Må satse på eksport

100 nye årsverk medfører en samlet lønnskostnad på rundt 60 mill kroner. Medregnet

øvrige kostnader og avkastaningskrav medfører dette en omsetningsøkning på 100-120 mill

kroner. Bare en forsvinnende liten del av dette kan tas ut gjennom publikumsinntekter og

økte offentlige bevilgninger i Tromsømarkedet. (Til sammenligning var den totale

billettomsetningen på KulturHuset i Tromsø i 2008 på rundt 8,7 mill kr.)

En vesentlig forutsetning for at målene om økt aktivitet skal kunne nås er derfor at man

klarer å rette mesteparten av utviklingen inn mot eksport fra regionen. Dette kan skje i

mange former; eksempelvis flere tilreisende til kulturarrangementene i regionen, mer

turnévirksomhet med produksjoner gjort lokalt, ekstern etterspørsel etter kompetanse fra

Tromsømiljøet, en større andel av omsetningen i form av produkter/tjenester som film,

musikk, design og lignende.

4


Målsetning: Stimulere verdiskaping på 1 milliard kroner

Bedriftskompetanse VINN har i flere sammenhenger analysert de økonomiske

ringvirkningene av aktiviteter i kultursektoren. Dette har i hovedsak vært knyttet til

betydningen av de større festivalene i Tromsø og Bodø. En av de tydelige konklusjonene

fra disse analysene er at kulturarrangement som har kraft i seg til å tiltrekke seg publikum

utenfra, gir svært betydelige ringvirkninger for det øvrige næringslivet i regionen:

TIFF 06: For hver omsatt krone i festivalbilletter ble det brukt 3 kroner på andre

varer/tjenester lokalt. Denne faktoren kunne vært enda høyere dersom en større

del av den kompetansen TIFF har behov for hadde vært tilstede lokalt.

Buktafesitvalen 08: Buktafestivalen tar selv ansvar for store deler av verdikjeden

(også servering av mat og drikke), men festivalen bidrar til en omsetning hos andre

aktører som er like stor som deres egen.

En undersøkelse fra Sverige rundt 2004 viste at 85 % av de inntektene som kom

inn gjennom kulturvirksomhet gikk videre til kjøp av varer og tjenester eksternt.

Regnskapet til Filmpool Nord i Luleå viser at 75 % av deres omsetning går til kjøp

av eksterne varer og tjenester.

Hvis vi ser for oss at ringvirkningene

vil øke gradvis i takt med at effektene

av programmet vil komme, er ikke

totale ringvirkninger på 1 mrd kroner

uoppnåelig.

Dersom vi sammenholder dette med

omsetningstallene som er estimert

ovenfor, må det oppnås en faktor på

2x egenomsetning for at målet skal

nås. Vi har ovenfor også pekt på

viktigheten av at programmet innrettes særlig mot produkter og tjenester som har et

eksportpotensial, noe som bidrar til å øke denne faktoren.

Sysselsettingseffekten

Det er også naturlig å se på de

øknomiske effektene av en

sysselsettingsøkning på 100 årsverk.

Tabellen viser at de direkte

kommunale og fylkeskommunale

skatteinntektene av en slik vekst vil

være i overkant av 6 mill kroner per

år. Videre viser tabellen at lokal

etterspørsel etter varer og tjenester til

privat konsum vil øke med i overkant av 8 mill kr pr år.

Nye

årsverk

Brutto

årslønn

Prosentsats

Inntektsskatt kommune 100 350 000 12,05 % 4 217 500

Inntektsskatt fylke 2,65 % 927 500

Abeidsgiveravgift *) 2,80 % 980 000

Sum regional skatteeffekt 35 000 000 6 125 000

Netto disponibel inntekt 60 % 21 000 000

Andel av inntekt brukt til forbruk lokalt 40 % 8 400 000

*) DA-midler, tilbakeført differanse på arb.avgift i N-N og Tromsø (7,9 - 5,1 %)

5


3 internasjonale suksesser

Når en ser tilbake på de suksessene som er skapt i løpet av de siste årene, er det all grunn

til å tro at man kan få til flere slike, nettopp ved å satse på kommersialisering og

tilrettelegging i den øverste delen av amatørsjiktet.

Vi gjennomførte i 2006 en kartlegging og analyse blant kulturaktører i

Tromsø. Målet var å finne ut hva de hadde behov for av ressurser og kompetanse rundt

seg for å kunne gjøre sitt kunstneriske talent til levebrød. Blant de viktigste konklusjonene

var:

Administrativ støtte (kompetanse)

Ro til å kunne fokusere i den kunstneriske prosessen (likviditet)

Hjelp til å nå ut til markedet (kompetanse og ressurser)

Inntekstbringende aktiviteter også i fasene mellom egen prosjekter

Ut fra dette vil det bli en viktig oppgave for TKNP å utvikle og sikre tilgang til gode

distribusjonskanaler for kulturaktørene i regionen, både nasjonalt og internasjonalt.

Målsetning: Gjøre eksisterende aktører mer robuste

Basert på vår erfaring, ser vi at summen av de satsningsområdene og tiltakene som

skisserers i prosjektplanene vil bidra til å gjøre også de eksisterende aktørene mer robuste.

Det er imidlertid svært vesentlig at de ressursene som stilles til rådighet, og de aktivitetene

som igangsettes, er innrettet for å løse aktørenes reelle utfordringer. I dag opplever en ofte

det motsatte, at tiltakene i stor grad må tilpasses de stramme rammene som

virkemidelordningene jobber innenfor.

Målsetning: Være en motor for nyskapning og magnet for talenter

Det har i flere år foregått en bred diskusjon om hva som gjør en region attraktiv for kreativ

og kompetent arbeidskraft. Diskusjonen har også vært konkretisert på et nordnorsk nivå,

blant annet gjennom to av SpareBank 1 Nord-Norges Arenabilag: ”Kultur og Næring” i 2005

og ”Det attraktive Nord-Norge” i 2006. Noen av konklusjonene fra disse er:

Et rikt og variert kulturliv er i seg selv en viktig faktor for å tiltrekke seg unge,

kompetente mennesker.

Kreative og kompetente mennesker søker til miljøer hvor de møter den samme

type mennesker.

En målrettet satsning på utvikling av kulturnæringen i Tromsø vil også bidra til bedre tilgang

på kompetanse og talenter innenfor andre fag- og næringsgrener.

Tromsø, februar 2008

Bedriftskompetanse VINN AS

Stein Windfeldt

Senior rådgiver

6


Kommunale planer

I den senere tid har spørsmålet om de næringsmessige forholdene knyttet til kultur

kommet på dagsordenen. Kulturnæringen har et betydelig vekstpotensial i seg selv,

samtidig som den er en viktig forutsetning for vekst i andre næringer, ikke minst reiseliv.

Ønsket om et kulturnæringsfond er forankret i kommunens planer og er et viktig element

i næringsstrategien. Dette går klart fram av kommuneplanen for 2007-2018 som ble

vedtatt i kommunestyret i juni 2007, hvor Kultur både framheves i et eget kapittel og

som en viktig del av næringssatsingen.

Følgende strategier i Kommuneplanen er lagt til grunn for utviklingen av kulturnæringen:

– fremme vekst og utvikling i kulturnæringen lokalt gjennom å etablere et

kommunikasjons- og markedsmessig konkurransefortrinn ved planlegging som

sikrer samspillet, gode innovasjonssystemer, produktutvikling og

kommersialisering

– fremme kvalitet og gode vilkår for produksjon og formidling av profesjonell kunst

Tromsø må påta seg å utvikle lederrollen i arbeidet med å forsterke og utvikle

kulturnæringen og det kulturelle mangfoldet

I vedtaket om kulturplan for Tromsø kommune (sak 127/07) heter det; ”kunst og

kulturnæringer skal styrkes gjennom å satse på kunst- og kulturproduksjon. Tilskudd til

festivaler, etablering av en kunst- og kulturinkubator og videreutvikling av kommunens

kompetansesentre skal ha høy prioritet”.

Formannskapet i Tromsø kommune vedtok i sak 36/07:” Kulturnæringen – nyskaping

og vekstkraft” at ” kulturnæringen skal være en naturlig og selvstendig del av

kommunens næringspoliske strategi”. I nevnte formannskapssak nevnes også ideen om

et kulturfond som ett av flere virkemidler for å utvikle kulturnæringen.

Det er utarbeidet en Strategisk næringsplan for Tromsø-regionen i samarbeid med

ni nabokommuner. KRO-næringene (kultur-, reiselivs- og opplevelsesnæringen) er ett av

tre hovedsatsningsområder i Strategisk næringsplan. I planen heter det:

Kulturnæringen er en verdiskaper. Den inngår som en viktig innsatsfaktor i andre

næringer, og den bidrar til livskvalitet og trivsel i lokal og regional sammenheng.

For å skape gode lokalsamfunn som oppleves attraktive for befolkningen,

kompetent arbeidskraft og tilreisende, står en videre satsing på kultur, estetikk og

opplevelser sentralt.

En av strategiene som er nevnt i strategisk næringsplan for å utvikle KRO-næringene er

å ”intensivere satsingen på produktutvikling, innovasjon, profesjonalisering, sertifisering

og kompetanseheving”.

Videre er det relevant å nevne at i tilknytning til den nasjonale innovasjonsplanen

"Innovasjon 2010" deltar Tromsø kommune i storbyprosjektet for utvikling av kultur-,

reiseliv- og opplevelsesnæringene (KRO-næringene) som byutviklingsstrategi.

Hovedmålsettingen for prosjektet er å utforme og bearbeide strategier for å utvikle

storbyregionene gjennom satsing på et forbedret innovasjonssystem for KRO-næringene.

Prosjektet tar sikte på å ivareta et helhetlig fokus på innovasjon og kompetanseheving. I

dette perspektivet vil et Tromsø Kulturnæringsfond være et svært viktig element og

bidrag.

Tromsø kulturnæringsfond

DEL 9: VEDLEGG

55


Andre utredninger/prosjekter

Forprosjektet for Tromsø Kulturnæringsfond har primært fokusert på å finne veien fram

til etablering av et kulturnæringsfond, men det har også i prosessen vært viktig å

samarbeide med ulike kompetansemiljøer knyttet til kulturnæringsutvikling og se til

andre prosjekter og utredninger som har vært gjennomført i forkant av forprosjektet, for

eksempel NUKIT-rapportene 1 og prosjektet for KRO-næringene - jfr. omtale av sistnevnte

ovenfor.

Konklusjonene i nevnte NUKIT-rapporter har vært viktige utviklingsspor å ta

utgangspunkt i når det gjelder utviklingen av kulturnæringen lokalt. Å få frem

avgrensinger, forankringer og synergier til andre prosjekter har også vært et poeng i seg

selv.

Dette forprosjektet hadde ikke som mål å utrede status for kulturnæringene eller

kulturlivet i regionen eller andre aspekter ved kulturnæringene. Målet med forprosjektet

var å utrede muligheten for å etablere Tromsø kulturnæringsfond og hvordan et slikt

fond kan realiseres og administreres. Forprosjektet bygger derfor på flere utredninger om

kulturnæringer som har vært gjort både lokalt og nasjonalt i forkant av forprosjektet.

Som bakgrunnsmateriale vedr status for kulturnæringene i regionen har

prosjektledelsen støttet seg på:

o Delrapport 1 og 2 av NUKIT (NæringsUtvikling i Kultursektoren, Knutepunkt i

Troms), februar 2006

o Arenabilaget “Kultur og Næring” utviklet av SpareBank 1 Nord-Norge i 2005

o Innspill fra kulturaktører til Utviklingsprogram Tromsø 2013 (arbeidsgruppe ledet

av Rådmannen i 2006)

o Arne-Wilhelm Theodorsens rapport ”Kulturnæringen – ei mangfoldig næring

mellom mange stoler” som ble utviklet på oppdrag for Kulturetaten og

Næringsetaten i Troms Fylkeskommune i 2007

o Forprosjektets egen forstudie

o Ringvirkningsanalyser gjort av Nordlysfestivalen, Tromsø Internasjonale

Filmfestival og Buktafestivalen

o Møtevirksomhet i forprosjektet (vedlagt i Del 8: Vedlegg)

Følgende nasjonale studier har blitt brukt i forprosjektet:

o Nærings- og handelsdepartementet Handlingsplan Kultur og Næring

o Kultur- og kirkedepartementets Storingsmelding nr.22 Kultur og næring

o Oslo Teknopol 2006. Kulturnæringene i Oslo-regionen – fleksible småbedrifter i et

regionalt støttesystem

o Østlandsforskning:

- Kartlegging av kulturnæringene i Norge - økonomisk betydning, vekst- og

utviklingspotensial. ØF-rapport 10/2004.

- Kulturnæringene i storbyregionene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger -

kartlegging og analyse av økonomisk betydning, dynamikk, lokalisering og

utviklingsstrategier. ØF-rapport 05/2005.

- Kunnskapsbehov innen kultur- og opplevelsesnæringene. En studie av

behov for FoU og annen kunnskap i kultur- og opplevelsesnæringene og

reiselivet. ØF-rapport 11/2007

o Riksrevisjonene undersøkelse av Innovasjon Norge som statlig

næringsutviklingsaktør

56

1 Prosjektet NæringsUtvikling i kultursektoren, Knutepunkt i Troms utviklet 2 delrapporter i perioden 2005-

2006, hvor delrapport 1 tok for seg ”Dokumentasjon av eksisterende og potensielt marked for kulturbasert

næringsliv i Troms” og delrapport 2 omhandlet ”ønsker aktører i kultursektoren har i forhold til en eventuell

fremtidig knutepunktfunksjon innen kultursektoren”.

Tromsø kulturnæringsfond

DEL 9: VEDLEGG


I tillegg har internasjonale studier og resultater også blitt brukt i forprosjektet.

Fullstendig oversikt over litteratur finnes i Del 9: Vedlegg i denne rapporten.

Parallelt med forprosjektet til Tromsø kulturnæringsfond foregår det også flere prosjekter

i regionen med fokus på økt attraktivitet og næringsutvikling. Blant disse bør Tromsø

Living og Internasjonal konkurransekraft nevnes. Innovasjonsselskapet Norinnova har, i

samarbeid med Norut, gjennomført forstudien "Tromsø Living - for en mer attraktiv

Tromsø-region", hvor formålet er å få kunnskap om hva som kan gjøre Tromsø-regionen

mer attraktiv mht. å tiltrekke og beholde mennesker med høy kompetanse. Forstudien er

delfinansiert av RDA II og skal avsluttes innen utgangen av 1. kvartal 2009.

Næringsforeningen i Tromsø-regionen skal fra 2009 gjennomføre det toårige prosjektet

Internasjonal Konkurransekraft som har mål om å bidra til at Tromsø-regionen blir en

attraktiv næringsarena for samhandling med utenlandske foretak og det foretrukne

arbeids- og oppholdsstedet for utenlandsk kompetanse.

Tromsø kulturnæringsfond

DEL 9: VEDLEGG

57


Teori som har inspirert utviklingen av prosjektet

Ulike teorier og modeller ligger til grunn for vårt forslag til satsingsområder for Tromsø

kulturnæringsfond. De mest relevante som vi ønsker å utdype veldig kort her er Richard

Floridas teori om den kreative klassen og FUNK-modellen.

Richard Florida

Jakten på den kreative og høyt utdannede arbeidskraften er et sentralt tema i Richards

Floridas teori om den kreative klassen (”The Rise of the Creative Class” 2002). Hans

poeng er at høyt utdannede mennesker vurderer flere faktorer utover jobbmiljø og

stillingsbetingelser når de flytter på seg. Spesielt teller bestemte kvaliteter ved byer en

stor rolle ved flyttevalg. Regioner og byer som makter å utvikle og trekke til seg

medlemmer av den kreative klassen vil dermed stille sterkt i konkurransen om

arbeidskraft i fremtiden.

Den kreative klassen er den gruppen i befolkningen som arbeider innenfor innovative og

kreative yrker. De kreative er de som skaper nye ideer, produkter og tjenester. Den

kreative klassen er dermed definert i langt videre kontekst enn hva en intuitivt vil lese ut

av ordet kreativ; den kreative klassen er ikke bare kunstnere, designere og artister, men

også ingeniører, næringsdrivende, gründere og akademikere. Den kreative klassen er alle

som er involvert i å skape noe nytt.

Ifølge Florida er åpenhet, toleranse, mangfoldighet og flerkultur viktige stedskvaliteter

som er attraktive for den kreative klassen. Han hevder at denne gruppe mennesker er

svært mobil og at den trekkes mot tiltalende steder hvor den kan møte likesinnede, i

levende og inspirerende miljøer. Florida introduserer fire ”T-er” som avgjørende i forhold

til å tiltrekke seg den kreative klassen; Talent, Toleranse, Teknologi og Territoriale

aktiva (”Territorial Assets” i ”Who’s Your City” (2008)). Talent er viktig fordi den

kreative klassen ønsker å være i miljøer med andre kreative mennesker. Toleranse er

viktig fordi det avgjør i hvilken grad det er takhøyde for nye ideer. Teknologi er

nødvendig for all nyskapning og Territoriale aktiva er viktig for å skape en inspirerende

og levende fysisk ramme. Fra slike arenaer kan nye ideer og initiativ vokse frem, og en

slik fremvekst vil ytterligere videreutvikle stedet både sosialt og omgivelsesmessig – og

dermed øke trivselen for alle borgere.

FUNK:

FUNK er en modell for hvordan vekst innen opplevelsesindustrien kan støttes og

stimuleres. I tillegg viser FUNK-modellen hvordan samarbeidet mellom ulike aktører i

samfunnet bør styrkes for å skape vekst. Modellen er utviklet av KK-stiftelsen i

Stockholm som har som mål å styrke Sveriges konkurransekraft, og som har valgt

opplevelsesindustri som sitt arbeidsområde.

Modellen har som utgangspunkt at man gjennom å arbeide systematisk mot samme mål

og med stimulerende tiltak øker mulighetene for vekst og utvikling innen

opplevelsesindustrien. Potensialet for å innta en tetposisjon innenfor

opplevelsesindustrien i verden er stor, men det er et stort behov for økt samarbeid

mellom aktører på ulike nivåer i samfunnet for å nå dit.

Opplevelsesindustrien og kulturnæringer inneholder store variasjoner – fra mikroforetak

til multinasjonale selskaper, et flertall av ulike sektorer, og noen ganger en spenning

mellom kulturelt og kommersielt perspektiv. Personer og organisasjoner innenfor

næringen har som regel fullt opp med sin daglige agenda. Aktører innenfor

opplevelsesindustrien og støttefunksjonene forskning og utdanning har ofte ulike fokus

og mål, og det har derfor vært vanskelig å samles rundt en felles dagsorden. FUNKmodellen

forklarer hvordan et slikt samarbeid kan være mulig. Modellen beskriver

hvordan ressurser og virksomheter bedre kan samordnes for å maksimere ulike

innsatser. Modellen kan i tillegg anvendes både på nasjonalt og lokalt nivå.

58

Tromsø kulturnæringsfond

DEL 9: VEDLEGG


FUNK er en forkortelse for forskning, utdanning, næring og kultur. Det er innenfor disse

områdene hvor stimulerende tiltak først og fremst behøves for opplevelsesindustrien. For

å maksimere den potensielle utviklingen må tiltakene i tillegg virke sammen. I mange

tilfeller betyr det å utvikle samarbeidet mellom eksisterende virksomheter, ikke alltid

starte opp nye aktiviteter.

FUNK kan forklares gjennom fem faktorer:

1. Kultur

Stimulere bredden (”kulturlivet”). a) individer og virksomheter som benytter seg av

”kulturuttrykk” og b) forutsetninger, f.eks tradisjoner, aktiviteter for band og unge,

steder å øve og vise seg frem. Ikke-kommersiell virksomhet

2. Forskning

Utvikle, beskrive og strukturere kunnskap

3. Utdanning

Spre og forklare kunnskap

4. Næring (næringsutvikling)

Når kulturvirksomhetene blir næringsvirksomheter (kulturnæring). Vekstfremmende

tiltak for individer og virksomheter fra kulturlivet. Å stimulere eliten.

5. Sammenkobling

Samarbeidet mellom kultur, forskning, utdanning for å styrke opplevelsesindustrien, det

vil si næringslivet som drar nytte av, er avhengig av eller basert på kulturlivet og

kulturuttrykkene.

Stimulerende tiltak innenfor:

o

o

o

o

Forskning

Utdanning

Næring

Kultur

Økonomisk

vekst

Forutsetninger for vekst i

opplevelsesindustrien i henhold til FUNK:

Bredt kulturliv

Undervisning

Forskning

Næringsliv

Økende grad av samarbeid

Økende grad av profesjonalitet

Kultur-næring

Offentlig finansiering

Privat kapital

Tromsø kulturnæringsfond

DEL 9: VEDLEGG

59


60

Tromsø kulturnæringsfond

DEL 9: VEDLEGG


Utviklingsenheten

Overordnet aktivitetsplan 2009-2013

Forslag til tildelingskriterier for Utviklingsenheten og krav til rapportering

Forslag til tildelingskriterier for Talent

Forslag til vedtekter for Utviklingsenheten

Forslag til budsjett for Utviklingsenheten 2010

Forslag til design av forskningsprosessene knyttet til Tromsø

kulturnæringsfond

Retningslinjer for Tromsø kulturnæringsfond – dersom det opprettes som

kommunalt kulturnæringsfond

– vedleggene er kun forslag fra forprosjektet til aktivitetsplan,

tildelingskriterier, vedtekter, budsjett og retningslinjer. En fremtidig

administrasjon og styret i Tromsø kulturnæringsfond må bearbeide forslagene

og vedta den endelig versjonen.

Tromsø kulturnæringsfond

DEL 9: VEDLEGG

61


Overordnet aktivitetsplan 2009-2013

Den fremtidige administrasjonen og styret i Tromsø kulturnæringsfond må utvikle

handlingsplan og strategi for enheten ved oppstart. Nedenfor følger forslag fra

forprosjektet til overordnet aktivitetsplan som administrasjonen og styret kan ta

utgangspunkt i når de starter arbeidet. Arbeidet vil utvikle seg etter hvert som

Utviklingsenheten er i drift og derfor er aktivitetsplanen nedenfor naturlig nok mer

detaljert for de 3 første årene.

Etableringsfasen – Høst/vinter 2009:

o Stifte Tromsø kulturnæringsfond

o Stifterne oppnevner Rådsforsamlingen

o Rådsforsamlingen oppnevner styret i Tromsø kulturnæringsfond

o Styret ansetter daglig leder og stab – må i forkant utarbeide kravspesifikasjon

som bl.a. bør inneholde ambisjoner og krav til kulturnæringskompetanse

o Vedta et mer dekkende og attraktivt navn for Tromsø kulturnæringsfond

o Administrasjonen bearbeider forslag til budsjett for 2010 og årene fremover –

styret vedtar rammer/fordelingene innenfor de ulike budsjettområdene

o Utarbeide styreinstruks

o Utarbeide søknadsveiledning til søkere til Tromsø kulturnæringsfond og Talent

o Gjennomgå krav til rapportering

o Utarbeide kontrakt og tildelingsbrev til mottakere av Tromsø kulturnæringsfonds

fremtidige tildelinger

o Iverksette strategiarbeid

o Hente inn signaler fra aktører og markedet

o Igangsette koordinering og samordning med andre aktører

o Fellesmøte med øvrig virkemiddelapparat (Innovasjon Norge, Troms

Fylkeskommune, Tromsø kommune + andre relevante aktører)

o Utarbeide logo og grafisk profil

o Første søknadsfrist Tromsø kulturnæringsfond: 1.desember 2009 2

62

2 Prosjektstøtte inntil kr.200.000,- (deriblant forprosjektmidler) kan tildeles av

administrasjonen utenfor søknadsfristene.

Tromsø kulturnæringsfond

DEL 9: VEDLEGG


2010 2011 2012 2013

Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst

Hovedsøknadsfrist:

1.april

Hovedsøknadsfrist:

1.oktober

Hovedsøknadsfrist:

1.april

Hovedsøknadsfrist:

1.oktober

Hovedsøknadsfrist:

1.april

Hovedsøknadsfrist:

1.oktober

Hovedsøknadsfrist:

1.april

Hovedsøknadsfrist:

1.oktober

Søknadsfrist

Talent:

1.feb, 1.april, 1.juni

Søknadsfrist

Talent:

1.aug, 1.okt, 1.des

Søknadsfrist

Talent:

1.feb, 1.april, 1.juni

Søknadsfrist

Talent:

1.aug, 1.okt, 1.des

Søknadsfrist

Talent:

1.feb, 1.april, 1.juni

Søknadsfrist

Talent:

1.aug, 1.okt, 1.des

Søknadsfrist

Talent:

1.feb, 1.april, 1.juni

Søknadsfrist

Talent:

1.aug, 1.okt, 1.des

Februar:

Fast halvårlig møte

med virkemiddelapparatet

September:

Fast halvårlig møte

med virkemiddelapparatet

Februar:

Fast halvårlig møte

med virkemiddelapparatet

September:

Fast halvårlig møte

med virkemiddelapparatet

Februar:

Fast halvårlig møte

med virkemiddelapparatet

September:

Fast halvårlig møte

med virkemiddelapparatet

Februar:

Fast halvårlig møte

med virkemiddelapparatet

September:

Fast halvårlig møte

med virkemiddelapparatet

Starte

Utviklingsenhetens

proaktive/utadrette

de arbeid

– temaseminarer

– idékonkurranse

– Analysere

søknader/prosjek

tideer

– Samordne

initiativ

– utredninger/forsk

ning

– krysssektormøter

(med næringsliv,

reiseliv, andre)

– prosjektpresenta

sjoner

– påvirkning

Videreføre

Utviklingsenhetens

proaktive arbeid

Starte arbeidet med

opprettelse av

Investeringsselskap

– invitere inn

investorer

– utarbeide

informasjonsmemorandom

– hente inn

fondsforvaltnings

-kompetanse

Arbeide

kontinuerlig for å

oppnå resultater og

suksesshistorier

Videreføre

Utviklingsenhetens

proaktive arbeid

Opprette

Investeringsselskap

for kulturnæring

– eierne velger

styre

– styret bearbeider

og vedtar

vedtektene for

Investeringsselskapet

– iverksette

strategiarbeid

Arbeide

kontinuerlig for å

oppnå resultater og

suksesshistorier

Videreføre

Utviklingsenhetens

proaktive arbeid

Arbeide

kontinuerlig for å

oppnå resultater og

suksesshistorier

Fortsette arbeidet

med å sikre videre

finansiering av

Utviklingsenheten

når støtte fra RDA

II faller bort

Videreføre

Utviklingsenhetens

proaktive arbeid

Arbeide

kontinuerlig for å

oppnå resultater og

suksesshistorier

Videreføre

Utviklingsenhetens

proaktive arbeid

Arbeide

kontinuerlig for å

oppnå resultater og

suksesshistorier

Videreføre

Utviklingsenhetens

proaktive arbeid

Arbeide

kontinuerlig for å

oppnå resultater og

suksesshistorier

Videreføre

Utviklingsenhetens

proaktive arbeid

Arbeide

kontinuerlig for å

oppnå resultater og

suksesshistorier

Tromsø kulturnæringsfond

DEL 9: VEDLEGG


Forslag til budsjett for Tromsø kulturnæringsfond 2010

26.000.000

Lønn og sosiale kostnader 2.000.000

Lokalkostnader 150.000

Kjøp av tjenester (saksbehandling + krysskompetanse) 1.000.00

Reisekostnader 250.000

Diverse 600.000

Tildelingsmidler eksterne initiativ, samt igangsetting og

koordinering 3

Sum 30.000.000

Budsjettet vil presiseres ytterligere i en eventuell søknad til RDA II.

Tildelingene til eksterne initiativ skal fordeles innen Tromsø kulturnæringsfonds

satsningsområder slik vist i Utredningen DEL 4: Modell for Tromsø

kulturnæringsfond.

Forprosjektet anbefaler at man har ulik prosentvis støtte i ulike prosjekter/faser.

Det vil være naturlig å dele opp prosjekter i forprosjekter (FP) og hovedprosjekt (HP).

Disse kan/bør ha ulike støttesatser, for eksempel 75 % i forprosjekter og 50 % i

hovedprosjekter. Resterende finansieres opp med egenkapital/egeninnsats. I spesielle

tilfeller kan forprosjekt støttes opp til 100% dersom spesielle omstendigheter gjør at det

er viktig å komme i gang raskt.

3 Inkluderer også utviklingsenhetens initiering av egne aktiviteter/samarbeid med andre aktører

64

Tromsø kulturnæringsfond

DEL 9: VEDLEGG


Forslag til Tildelingskriterier for Tromsø kulturnæringsfond og krav til rapportering

Styret i Utviklingsenheten vedtar tildelinger. Tildelingskriteriene avgjør om en søknad blir

tatt i betraktning.

For å bli vurdert må en søknad falle inn under minst 1 av Utviklingsenheten 4

satsningsområder:

1. Innovasjon

– tiltak som bidrar til å øke innovasjonsevnen hos kulturnæringsaktører i Tromsø,

og bidra til innovasjon innenfor både nye og eksisterende kulturbedrifter.

2. Kommersialisering

– tiltak som bidrar til kommersialisering av eksisterende kulturnæringsprosjekter,

eller utvikling og kommersialisering av nye produkter

3. Attraktivitet

– kulturnæringstiltak som bidrar til å øke Tromsøs eller regionens attraktivitet

4. Infrastruktur/verdikjede

– tiltak som bidrar til å styrke verdikjeder i kulturnæringene, etablerer

støtteapparat rundt kulturnæringsaktører og eller fokuserer på forskning og

kunnskap om kulturnæringene.

Søknader blir vurdert etter følgende kriterier:

– Innovasjon

– Kommersialisering

– Attraktivitet

– Kompetanseheving

– Direkte økonomisk effekt

– Overrislingseffekt

– Mulighet for å utløse annen finansiering

– Internasjonalisering

– Støttefunksjon

– Realitetsvurdering – mulighet for gjennomføring

– X-faktor

1. Søkere:

Støtte kan gis til enkeltprosjekter eller –personer, grupper, private eller offentlige

organisasjoner, institusjoner og virksomheter innenfor kulturnæringsfeltet.

2. Søknadsfrist:

Utviklingsenheten har 2 søknadsfrister i året, men det er også mulighet for fortløpende

kontakt/møter gjennom året.

Administrasjonen har mulighet til å tildele tilskudd opp til kr.200.000,- utenom

styrebehandling.

Utviklingsenheten vil også kunne vurdere særskilte søknader utenom søknadsfrist der

tidsaspektet er vesentlig eller tiltaket anses som så viktig at det bør gå utenom

søknadsrundene.

3. Geografisk virkeområde:

Søkernes primære aktiviteter skal være lokalisert i Tromsø-regionen.

Tromsø kulturnæringsfond

DEL 9: VEDLEGG

65


4. Forprosjektmidler:

For spesielt innovative/interessante, men uferdige, prosjekter vil det også være aktuelt å

tildele utviklingsstipend eller forprosjektmidler for å utvikle/konkretisere prosjektet

ytterligere.

5. Delfinansiering/fullfinansiering:

Utviklingsenheten prioriterer delfinansierte prosjekter, men utelukker ikke fullfinansiering

i spesielle tilfeller.

6. Krav til søknad:

Støtte gis etter søknad med prosjektbeskrivelse som er tydelig på mål, fremdrift, ansvar

og finansiering. Søknaden må også inneholde informasjon om eventuell annen offentlig

finansiering av prosjektet.

7. Akseptfrist:

Søker har 45 dagers akseptfrist og tilsagnet står ved lag i 2 år.

8. Utbetaling:

Tilskuddet kan utbetales både gjennom delutbetalinger (etter mottatte delrapporter) og

evt sluttutbetaling med revidert regnskap.

9. Tildeling og rapportering

Dersom tildelinger fra Utviklingsenheten finansieres i hovedsak av RDA II-midler, må

tildelingene følge ”Reglement for økonomistyring i staten” og de krav som stilles til

utbetaling og rapportering i økonomistyringsreglementet. Utviklingsenheten må ivareta

kontroll med at tilskuddsmottakere oppfyller de vilkår som er stilt for tilskuddet.

Vilkårene for tilskuddet kommuniseres i tilsagnsbrevet som i følge

økonomistyringsreglementet 6.3.3 Tilskuddsbrev skal beskrive:

– formål og hva slags tiltak tilskuddet forutsettes benyttet til

– tilskuddsbeløp

– utbetalingsordning

– eventuelle vilkår for bruken av midlene og eventuell frist for mottakeren til

å akseptere vilkårene

– krav til rapportering

– kontrolltiltak som kan bli iverksatt, med henvisning til

bevilgningsreglementet § 10 annet ledd

– mulige reaksjonsformer dersom mottaker ikke opptrer i samsvar med

forutsetningene for tilskuddet

I tillegg må det fremgå av tilsagnsbrevet at det er bagatellmessig støtte som er gitt.

Rapportering på tilskudd skal gjøres gjennom en skriftlig rapport, revidert regnskap og

visuell dokumentasjon på at prosjektet har blitt gjennomført. Tilsagn under kr.50.000,-

er unntatt kravet om revisorattestasjon av regnskapet.

Anbefaling fra forprosjektet:

Etter opprettelsen av Utviklingsenheten må administrasjonen utarbeide

søknadsveiledning til søkere og ytterligere presisering av hvordan styret i

Utviklingsenheten skal vurdere søknader.

66

Tromsø kulturnæringsfond

DEL 9: VEDLEGG


Forslag til Tildelingskriterier for Talent

Talent er en tilskuddsordning for prosjekter opp til kr.50.000,- som gjennomføres av

unge mennesker i alderen 18-30 år.

Tildelingene gjøres av administrasjonen og styret underrettes om tildelingene.

For å bli vurdert må en søknad falle inn under minst 1 av Innovasjonsfondets 4

satsningsområder:

1. Innovasjon

– tiltak som bidrar til å øke innovasjonsevnen hos kulturnæringsaktører i Tromsø,

og bidra til innovasjon innenfor både nye og eksisterende kulturbedrifter.

2. Kommersialisering

– tiltak som bidrar til kommersialisering av eksisterende kulturnæringsprosjekter,

eller utvikling og kommersialisering av nye produkter

3. Attraktivitet

– kulturnæringstiltak som bidrar til å øke Tromsøs attraktivitet

4. Infrastruktur/verdikjede

– tiltak som bidrar til å styrke verdikjeder i kulturnæringene, etablerer

støtteapparat rundt kulturnæringsaktører og eller fokuserer på forskning og

kunnskap om kulturnæringene.

Talent gir prosjektstøtte til originale og kunstneriske prosjekter og arrangementer i

Tromsø-regionen. Det kan innvilges både prosjektstøtte og støtte til investeringer.

Tilskuddsmottaker må være mellom 18 og 30 år (fra det året man fyller 18 til og med det

året man fyller 30)

Prosjektet må gjennomføres i Tromsø-regionen

Tilskudd gis kun til enkeltpersoner og ad hoc-grupperinger

Talent har 6 søknadsfrister i året.

Støtte gis etter søknad med prosjektbeskrivelse.

Krav til rapportering:

Rapport og regnskap med kopi av bilag skal sendes Talent ved prosjektslutt (det

utarbeides eget rapportskjema for ordningen). En forutsetning for tilskuddet er at

rapporten inkluderer bilder, film eller annen visuell presentasjon av prosjektet.

Anbefaling:

Etter opprettelsen av Talent må administrasjonen utarbeide søknadsveiledning til søkere

og ytterligere presisering av hvordan søknader skal vurderes.

Forprosjektet anbefaler administrasjonen å ta kontakt med Tvibit for grundigere

orientering om deres erfaringer med Prosjektvugga og evt et mulig samarbeid om

administrering og tildelinger under Talent (jamfør Cultivas samarbeid med Trafo.no om

administreringen av Cultiva express).

Tromsø kulturnæringsfond

DEL 9: VEDLEGG

67


Forslag til vedtekter for Tromsø kulturnæringsfond

Vedtektene til Tromsø kulturnæringsfond regulerer stiftelsens overordnede virksomhet.

§1 Navn

Stiftelsens navn er ……….

§2 Forretningskontor

Stiftelsen er hjemmehørende i Tromsø kommune.

§3 Formål

Stiftelsens formål er å være en aktiv pådriver for videreutvikling av Tromsøs

attraktivitet gjennom å skape vilje, evne og mulighet for innovasjon og

kommersialisering med basis i kulturvirksomhet.

Stiftelsen skal både foreta tildelinger av midler til kommersielle eller nyskapende initiativ

og være en utviklingsaktør for kulturnæring.

Stiftelsen kan, enten selv eller via selskap som stiftelsen har dominerende eierinteresse i,

drive næringsvirksomhet.

§4 Grunnkapital

Grunnkapitalen er kr 200.000,- (2009). Grunnkapitalen er stilt til rådighet av stifterne

……………..

§5 Stiftelsens midler

Stiftelsens midler forvaltes av styret. Styret kan delegere forvaltningen til daglig leder,

men stiftelsens styre må gi instruks og retningslinjer for forvaltningen.

§6 Styret

Stiftelsens styre skal ha 5-7 medlemmer og 2 varamedlemmer.

Rådsforsamlingen skal velge styret, og kan avsette styret.

Styret skal sammensettes av personer som samlet gir den nødvendige kompetanse

innenfor stiftelsens virksomhet. Det er utarbeidet en egen kravspesifikasjon for styret.

Styret oppnevnes for fire år av gangen, slik at det annethvert år velges henholdsvis to

eller tre styremedlemmer og ett varamedlem.

Gjenvalg kan finne sted, men ingen kan sitte mer enn tre perioder.

Styrets leder velges av rådsforsamlingen.

Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvparten av styremedlemmene er til stede.

Styrets beslutninger treffes med alminnelig flertall.

Stiftelsen tegnes av daglig leder, eller styreleder og ett styremedlem i fellesskap.

Styrets referater skal være åpne for offentlig innsyn.

§7 Rådsforsamlingen

Rådsforsamlingen skal ha 5-7 representanter og 2 vararepresentanter.

Rådsforsamlingens representanter velges av stiftelsens stiftere.

Rådsforsamlingen velger selv sin leder.

Rådsforsamlingens medlemmer velges for fire år av gangen innen utgangen av mai

måned.

Rådsforsamlingen holder møte hvert år innen utgangen av juni måned, og ellers så ofte

leder, styret eller minst tre av medlemmene krever det. Innkallingen til rådsforsamlingen

68

Tromsø kulturnæringsfond

DEL 9: VEDLEGG


skal skje skriftlig med minst 14 dagers varsel til medlemmene. I innkallingen angis de

saker som skal behandles.

I tillegg til å velge styret, skal rådsforsamlingen fastsette styrets godtgjørelse.

Rådsforsamlingen skal velge revisor.

Rådsforsamlingen avgir uttalelse om stiftelsens årsregnskap og årsberetning.

§8 Daglig leder

Styret ansetter daglig leder og fastsetter dennes lønns- og arbeidsvilkår.

Det hører inn under den daglige ledelsen å sørge for forvaltning av midler i henhold til

styrets retningslinjer, behandle søknader om tilskudd og avgi innstilling overfor styret.

§ 9 Regnskap og revisjon

Stiftelsens regnskap føres i samsvar med de til enhver tid gjeldende regler for stiftelser.

Regnskapet skal revideres av en statsautorisert eller registrert revisor.

Tromsø kulturnæringsfond

DEL 9: VEDLEGG

69


Forslag til design av forskningsprosessene knyttet til Tromsø

kulturnæringsfond4

Hva er kulturnæringer?

I handlingsplan for kultur og næring legger man til grunn de grenseganger som er trukket

opp av Østlandsforskning i instituttets arbeid med å definere kulturnæringer. Ifølge

handlingsplanen kjennetegnes kulturnæringene av at de kommuniserer med og til

konsumenter og at dette kommunikative aspektet er den mest vesentlig egenskapen ved

produktet. I denne definisjonen legger man til grunn at kulturnæringer fremstiller produkter

for salg. Samtidig så fremheves det som utfordrende at mange av aktørene i kulturnæringene

ofte befinner seg i skjæringspunktet mellom privat og offentlig virksomhet og at slike

virksomheter mottar finansiell støtte fra både offentlige og private aktører. Mange av

aktørene i kulturnæringsfeltet har i tillegg ”gatekulturens 5 kjennetegn”, og vil befinne seg i et

spenningsfelt mellom den etablerte økonomien og markeds- og virkemiddelapparat. Dette

utgjør etter vår oppfatning en sentral utfordring for kulturnæringsfeltet og er noe som man må

ha sensitivitet i forhold til, samt vil søke å samle kunnskap om. Vi vil argumentere for at det

er to andre kunnskapsfelt som har relevans i forhold til og kan inspirere til tenkning om

kultur- og næringsfeltets kjennetegn.

• Det ene kommer fra analyser av kunnskapsøkonomien og de identifiserbare spesifikke

kjennetegn som dette feltet har (Sørhaug 2004, Kramvig & Olsen 2007).

• Den andre henter vi fra analyser av det som benevnes som ”den kulturelle

økonomien” (Berg 2003, Løfgren 2003, du Gay et al. 2002, Florida 2002) hvor fokus

er på de endringer som finner sted når kultur pakkes og markedsføres på nye måter.

Det er etablert utdanninger for kunst, film, musikk og kulturformidling i både Kabelvåg, Alta

og Tromsø 6 . Studenttallet ved disse utdanningsinstitusjonene tilsier at andelen profesjonelle

aktører innefor kunst og kulturfeltet vil øke i region i årene fremover. Det er samtidig

sannsynlig at mange av disse ikke nødvendigvis møter et arbeidsmarked og institusjoner som

vil etterspørre deres kultur- og kunstfaglige kompetanse, og at mange således vil være

avhengig av å etablere seg som selvstendige aktører i skjæringsfeltet mellom kultur og

næring. Uten at det finnes et klart tallmateriale på området kan man anslå at denne

næringssektoren har et høyere andel av frilansere og gründere enn andre kunnskaps- og

utdanningsfelt. I tillegg ser det som nevnt ovenfor ut til at virkemiddelapparatet ikke er

tilpasset denne sektorens behov.

I tillegg til kulturnæringsutviklingen i byene i Nord-Norge har det i løpet av de siste 10 årene

blitt etablert vitale kulturelle arenaer utenfor de store byene. Drivkraften i disse har vært

satsinger som Pikene på Broen i Kirkenes, Hermetikken i Vadsø og festivaler som Riddu

Riđđu, Påskefestivalen i Kautokeino og Trænafestivalen. Felles for disse satsingene er at de

er bygget opp over tid og at de i utgangspunktet ble sett på som ”motvindsprosjekter” som

ingen trodde var mulig å realisere. I dag er imidlertid disse etablerte institusjoner og drivere i

lokale, så vel som i regionale utviklingsprosesser. Det er festivalene som i størst grad er aktive

4 Utarbeidet i samarbeid med Britt Kramvig fra Norut samfunnsforskning, medlem i interimstyret for Tromsø

kulturnæringsfond

5 Begrepet Gatekultur er et bærende begrep i stiftelsen by:larm rapport og kartlegging av kulturelle entreprenører

som har etablert sine prosjekter i mindre norske byer og tettsteder. Begrepet viser til livsstil, identitet og

personlig overbevisning og om å lage felle sosiale møteplasser (se www.nisjelandet.no).

6 Kabelvåg har i en årrekke hatt filmutdanning og fikk i 2008 godkjenning av NOKUT av en toårig fagutdanning

i kunst. Visuell kunstutdanning ble etablert som et fagtilbud ved Høyskolen i Tromsø i 2007.

Tromsø kulturnæringsfond

DEL 9: VEDLEGG

70


i oppbyggingen av kunnskap og nettverk som leder til knoppskyting inn i andre områder. Et

eksempel på dette er etableringen av filmfestivalen i Kautokeino, som en knoppskyter fra

Påskefestivalen som har hatt stor betydning for oppbygging av et samisk filmmiljø. Ett annet

eksempel er Senter for Nordlige folk, som er fundert på den kompetanse og de nettverk som

har blitt etablert rundt den samiske festivalen Riddu Riđđu i Kåfjord. I kultur- og

næringsfeltet finner man ofte enkeltaktører som tar i bruk egen kreativ virksomhet i

næringsetablering. For disse er ofte målsettingen at de lykkes i å skape virksomheter som gir

en tilstrekkelig økonomisk avkastning, det vil si at prosjektet er selvbærende. Entreprenører

på slike arenaer er ofte kreative idealister som motiveres av helt andre forhold enn økonomisk

gevinst. Det fleksible begrepet ”tilstrekkelig avkastning” kan fungere som en beskrivelse av

den målsetting som disse har om at prosjektene skal gi overlevelse på litt lengre sikt. 7 Kulturog

næringsfeltet er uklart definert og har diffuse grenser. Samtidig er det uklart hva som

kjennetegner innovasjon, tilretteleggingsstrategier og oppbygging av robusthet i et

sirkulasjonsfelt hvor innsatsfaktorene og produktelementene er av en annen karakter enn

innefor den mer tradisjonelle økonomien. Teorier innenfor feltene kunnskapsøkonomi og den

kulturelle økonomien, innebærer forsøk på å synliggjøre, begrepsfeste og forstå denne

annerledesheten.

Kjennetegn ved kultur og næring

Når det skal bygges modeller for kultur og næring bør det trekkes veksler på teoriutvikling i

feltene kunnskapsøkonomi (Sørhaug 2004) og den kulturelle økonomien (Berg 2003, Løfgren

2003, du Gay et al. 2002, Florida 2002). Forskning- og teoriutvikling fra disse feltene skal

benyttes i prosjektets arbeide med å identifisere og beskrive kjennetegn og utfordringer for

koblingen mellom kultur og næring. Dette er en kobling som har potensial i og med at

kunnskapsbedrifter og kunst- og kulturbedrifter har til felles at produksjonen er mer avhengig

av de ansattes kompetanse enn andre innsatsfaktorer (Sørhaug 2004). Den nye

kultur/kunnskapsøkonomien kjennetegnes av at innovasjon innenfor digital teknologi har

endret våre måter å kommunisere på, i tillegg til at den har endret måten informasjon og

kunnskap sirkulerer, lagres og utvikles. I tillegg har denne utviklingen endret vår forståelse av

tid gjennom at nye informasjonssystemer gir mulighet til en raskere kommunikasjon og

sirkulering av kunnskap (Cassidy 2002). Dette økte tempoet i kunnskapsoverføring har også

betydning for hvordan forholdet mellom arbeid og kapital organiseres; og det presser frem

stadig større grad av fleksibilitet også internt i organisasjoner.

Sørhaug (2004) hevder at Kunnskapssamfunnet først og fremst endrer forholdet mellom

arbeid og kapital. Objektet som produseres og organiseringen av virksomheten må tilpasses

heterogene og skiftende omgivelser og markedsforhold. ”Objektet” eller tingen som

produseres er bare en del av produktet, og vel så viktig er organiseringen og den kunnskap

som følger med tingen til kunden eller brukeren (Sørhaug 1996). Dette innebærer at for alle

ledd i organisasjoner, øker behovet for kommunikative ferdigheter (Haraldsen, Overvåg og

Vaagland 2004,2005). Hvert ledd må være i stand til å sette seg inn i de behov som eksisterer

i de andre enheter som inngår i samme produksjonskjeder. Dette endrer både hva som inngår i

begrepet ”kapital”, i tillegg til at de endrer hvordan arbeid organiseres. Mens arbeidskraft i

industrisamfunnet var bundet opp i forhåndsdefinerte, avgrensede og rutinepregede oppgaver

vil man i kunnskapssamfunnet finne at det som er avgjørende er arbeidskraftens evner til å

opparbeide flerferdigheter og evne til omstilling og at dette må finne sted i miljø som gir rom

for selvregulering (Sørhaug 2004). JIT (just in time) blir en nøkkel i organiseringen av

7 Se mer www.nisjeland.no

Tromsø kulturnæringsfond

DEL 9: VEDLEGG

71


moderne produksjonsstrategier. Dette innebærer reduksjon av den tiden produksjonsfaktorene

venter på hverandre i en produksjonskjede. Dette stiller nye krav til design av produksjon, for

å kunne utnytte de ressurser som ligger i de kunnskapskjeder som bygges sammen. Det

innebærer i tillegg, at organiseringen av relasjonene mellom de ulike kunnskapsaktørene som

inngår i en slik prosess blir av vital betydning for effektivitet og måloppnåelse.

Hvis det er oppgaver som ansetter, så er det oppgaver som organiserer, samtidig som at

oppgaver består av relasjoner mellom personer. Dette gjør at organisering og produkt er

vanskelig å skille fra hverandre, fordi ”tingen” er innlemmet i organiseringen av drift,

vedlikehold og fornyelse. Produktet er en kombinasjon av materialitet og organisering, der det

organisatoriske aspektet ved produktet kan innholde kunnskapsstrukturer og prosedyrer så vel

som folk. Ledelse og utvikling av styringsverktøy settes på prøve innenfor slike nye

produksjonsformer. I et arbeidsliv der kunnskap er en avgjørende kapitalform vil et sentralt

ledelsesansvar ligge i det å utvikle kunnskapstradisjoner (Sørhaug 1996,2004). Dette

innebærer en organisering av konversasjoner som gjør at dialog kan finne sted mellom ulike

kunnskapsfelt. Sørhaug ser kunnskapstradisjoner som en løpende konversasjon der alle slags

media tas i bruk, og der kollegialitet og dialog er styrende organisatoriske logikker. Dette

innebærer at ledelsesansvar og lederarbeid handler om fortolkning like mye som beslutning.

Slike kunnskapstradisjonene er i tillegg produsenter av både kollektive og individuelle

identiteter, det vil si de utgjør en kilde til anerkjennelse for enkeltindivider så vel som for

grupper og bærer i tillegg den sårbarhet som kjennetegner identitetsproduserende prosesser.

Den kulturelle Økonomien

Den kulturelle økonomien 8 er et begrep som er ment å skulle peke på det vi kan observere av

raske og kompliserte, ofte uforutsigbare endringer i konsum, produksjon, stedsutvikling,

innpakking og kunnskapsutvikling. Samtidig har den kulturelle økonomien som tidligere

nevnt, gateøkonomiens kjennetegn. Det er ikke nødvendigvis høyere utdanning som er den

viktigste innsatsfaktoren, men snarere gode velfungerende nettverk inn i kunst, kultur, media

og musikksektoren både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg kreves det kunnskap om hvordan

produkter, steder og arrangementer må iscenesettes for å vekke oppsikt og oppmerksomhet.

Det kreves organisatorisk kompetanse, mobiliseringskompetanse i tillegg til mer tradisjonelle

kunnskapselementer som økonomistyring, salg etc. Både i den offentlige kultursektoren og

inn i de mer uformelle distribusjonssystemene for kunst og kultur er det viktig at man har

gode nettverk og ikke minst et godt omdømme blant andre kulturaktører. Intuisjon og

innovasjon i forhold til ”det nye”; er et annet viktig, men vanskelig identifiserbart kriterium.

Begreper som kulturelle horisonter, er blitt lansert for å imøtekomme behovet for å teoretisere

om ”det nye” I tillegg kjennetegnes transaksjonene i dette feltet av det man i

Nisjelandrapporten kaller for ”tomatmannens logikk”, og som kan omsettes til kjennetegn ved

gavebytteøkonomien.

Gaven som en spesifikk transaksjon ble først beskrevet av Mauss (1990[1924]). Han tar

utgangspunkt i Hávamal, og skriver om hvordan gavebytte er et kjennetegn ved mange

arkaiske samfunn; der pengeøkonomien ikke har fått feste. Gaven; både det å gi og det å få;

bygger opp et sett med forpliktelser som det kan investeres i. Samtidig har andre teoretisert

over måter gavebytte ikke bare er del av førmoderne bytterelasjoner men inngår i møter av

gjensidig anerkjennelse som setter seg utenfor markedsarenaer og dermed kan erfares som

øyeblikk av sannhet (Ricoeur 2005). Gjennom alternative nettverk og arenaer bygges det

forpliktende allianser som på et senere tidsrom kan mobiliseres men som óg er arenaer for å

8 Enkelte teoretikere benytter begrepet erfaringsøkonomien på det samme fenomenet.

72

Tromsø kulturnæringsfond

DEL 9: VEDLEGG


se seg selv gjennom relasjoner som holdes (delvis) utenfor den kommersielle arenaer. I kultur

og næringsfeltet kan det være at både objekter og aktører vil beveges seg innefor og forhandle

i spenningsfeltet mellom det kommersielle og det autentiske. Forskning innefor turismefeltet

tyder på at autentisitet, er en av de variablene som særlig urfolksturisme evalueres etter (Olsen

2008). Det går dermed an å se gavebytte som del av både nettverksbyggende og

identitetsbyggende prosesser (Kramvig 2009). Det er muligens nettopp dette som utgjør

vesentlig energi i kultur og næringsfeltet. Det kan være at festivaler og andre

kulturreisningsprosjekter som har god lønnsomhet, nettopp er de som mobiliserer til frivillig

deltagelse og besøk gjennom å henvende seg til ulike sosiokulturelle fellesskap på måter som

skyver det kommersielle i bakgrunnen mens gavebyttelogikken kommer i forgrunn innenfor

det økokulturelle feltet.

Løfgren (2000) har pekt på at det som er nytt, med den ”nye” økonomien er at kultur og

økonomi flettes sammen. Økonomien blir på et vis ”emosjonell”, der hastigheten,

utstrekningen og uforutsigbarheten i globale økonomiske prosesser skaper en nervøsitet og

uro over hvordan vi skal få kontroll med fremtiden. Denne nervøsiteten gjør at profil,

iscenesettelse eller det Miller (2001) kaller en ”Catwalk-economy” blir fremtredene. Steder,

regioner, produkter og opplevelser blir pakket inn, gitt et image og en klar profil gjennom at

sterke symboler knyttes til disse, for at de skal være attraktive på de globale markedsarenaer

(se også Kennedy 2002). De mer empirisk orienterte studiene rettet inn mot kunstsektoren

hevder at det ikke nødvendigvis hersker enighet og legitimitet for å knytte økonomiske og

kunstneriske argumenter sammen. Tvert om gjøres det fremdeles et arbeid med å holde disse

feltene adskilt (Røyseng 2007) Røyseng argumenter for, med utgangspunkt i studier av

institusjonsteater at det fremdeles eksisterer barrierer mellom kunst og økonomi som lener seg

på forestillinger om kunsten som et felt forskjellig fra andre felt. Grunnpremisset er, iflg.

Røyseng (2007) at kulturpolitikk, så vel som kunstledelse skal hegne om den rene kunsten.

Kunsten blir sett på, av utøverne som noe som ikke er og ikke skal infisert av markedets og

massemedias virkemåte. En konsekvens av dette er at kunst og økonomi sees på som atskilte

områder i den daglige driften, og blir et anliggende som kunstledelsen må forvalte men

samtidig underkommunisere.

Dialogbasert forskning

I kulturnæringsfondets statutter redegjøres det for intensjon om at programmet skal være

proaktivt. Satsingsområder skal utpekes, og det vil søkes å bygge ut spesifikke områder i

kulturnæringssatsingen for Tromsø-regionen. Kompetansebygging og forskningsbasert

kunnskap på disse områdene vil være av vital betydning. Samtidig er dette, både nasjonalt og

internasjonalt, et forholdsvis nytt forskningsområde. Kulturnæringssatsninger tar

utgangspunkt i det som er de ulike regioners etablerte kunst- og kulturaktiviteter, og er

dermed et felt som er i en dynamisk utvikling. Dette bør reflekteres i den forskningsdesign

som knyttes til prosjektet.

Vi er derfor av den oppfatning at kunnskap bør bygges med samtidighet i næringsfeltet og i

forskningsfeltet. Dette kan gjøres gjennom å knytte forskningsaktiviteter til de ulike

programområdene. Det bør utvikles et forskningsdesign som henter inspirasjon fra områdene

følgeforskning og aksjonsforskning – med en innrettning på dialogbasert virksomhet. Dette

vil sikre nærhet til det som er de ulike aktørenes anliggender og problemstillinger. Dette vil i

tillegg være en anledning til å evaluere de ulike prosjektene i prosess.

Tromsø kulturnæringsfond

DEL 9: VEDLEGG

73


Det er viktig å ha mulighet for å komme med tilbakemelding til ulike grupper av involverte

aktører underveis i prosjektene. Slik kan evalueringen skape refleksjon som vil være viktig

både med hensyn på utviklingen i dette konkrete tiltaket og med hensyn på en langsiktig

strategi for kultur og næring.

Dialogisme (Bhaktin 1986) er en nøkkelmetafor i et slikt forskningsdesign. Dette innebærer at

man ser de ulike involverte som kunnskapsaktører – og ikke lenger opererer med et fundamentalt

skille mellom de som forsker og de som utforskes. Det er utveksling som står i sentrum. Der det

bygges kunnskap parallelt i begge feltene. Bruk av dialogbasert forskning innebærer en

reorganisering av forskningsvirksomheten, der formidling og samarbeid blir sett på som verktøy

både i kunnskapsetablering og i formidlingsprosessene. Gullestad (2006) argumenterer i

forlengelsen av denne kunnskapsforståelsen for at vi metodisk må arbeide frem nye måter å gjøre

forskning på, der tiltale og samtale er viktige elementer i de kunnskapsgenererende prosessene

og for de utfordringene forskningsformidlingen står overfor i demokratiske samfunn. Vi er av

den oppfatning at å trekke dialoger inn i kulturelt meningsbrytende sammenhenger

imøtekommer et slikt krav.

Aksjonsforskning er som annen forskning systematisk, dokumenterende og argumentativ,

men har som sitt særlige kjennetegnet at den er kvalitativ i sitt datatilfang, problemfokusert og

kontekstspesifikk (Tiller 2004, Whitehead & McNiff 2006). Forsker og praktiker jobber tett

sammen, og har ulike oppgaver i de ulike fasene. Vanligvis kommer ideen fra praktikeren,

observasjon og refleksjonen er de felles om, men teoriutviklingen er forskerens oppgave. For

å sikre metodisk validitet, vil triangulering, dvs. studere og sammenlikne hva som er av annen

relevant forskning på feltet, prioriteres framfor teoriutvikling.

En slik dialogbasert følgeevalueringen krever en sammensatt metodisk tilnærming, det krever

evaluering av prosessen og av effektene. Figur 1, nedenfor, viser en skjematisk framstilling av

de to hovedlinjene i evalueringen. Vi skal i det følgende redegjøre for de enkelte

komponentene i disse to linjene.

Prosessevaluering

Effektevaluering

Helhetlig

analyse av

kultur og

næringssatsing

og dens

kortsiktige

effekter.

Vi har foreslått et forskningsdesign som adresserer ulike aspekter og nivå, som strategi,

aktivitet, kunnskap og fortolkning. Det er viktig å etablere et kunnskapsgrunnlag der alle

involverte aktører er blitt hørt: kunst og kulturarbeiderne, det regionale og kommunale nivået

og ikke minst kulturinstitusjonene. Enkelte elementer i undersøkelsen er viktige indikatorer

både med hensyn på prosessen og som effektmål. Slike elementer for eksempel motivasjon og

dialog/refleksjon over kultur og næringssatsingen. Nedenfor er angitt stikkordsmessig et

74

Tromsø kulturnæringsfond

DEL 9: VEDLEGG


knippe av viktige elementer i analysen av prosess og effekter. Denne opplistingen er selvsagt

ikke uttømmende. En mer detaljert utforming av disse må gjøres ved oppstarten av de enkelte

prosjekter.

Prosessevaluering.

- motivasjon

- ressurser

- informasjon

- samhandling

- flaskehalser

- barrierer

- dialog/refleksjon

Effektevaluering

- aktiviteter

- endring i aktivitetsprofil

- endring i tildelingsprofil

- samhandling

- motivasjon

- erfaringer

- dialog/refleksjon

Forskere vil evaluere effektene av blant annet gjennom resultatindikatorer. En indikator er et

tegn på at et mål er innfridd. For å utvikle resultatindikatorer må vi først identifisere mål og

forventede effekter for programmene. Det vil være en utviklingsjobb å formulere indikatorene

slik at de logisk støtter opp om målene for programmet. Resultatindikatorene som defineres

skal tilfredsstille følgende krav: Spesifikke, Målbare, Oppnåelige, Relevante og Tidsbestemte

(SMART) for å være egnet som resultatindikatorer. De skal uttrykke forventede og ønskede

virkninger og effekter av satsingen. Indikatoren skrives som et mål med en present

kvantifiserbar størrelse når det er mulig.

Bakhtin, M. 1986 Speech Genres and Other Late Essays. Austin: Texas University Press.

Bourdieu, P. 1996 Symbolsk makt Artikler i utvalg. Oslo: Pax Forlag.

Cassidy, J. 2002 Dot.Com: The greatest story ever sold, New York: Harper Collins.

Florida, R. 2002 The rise of the creative class: and how it’s transforming work, leisure, community and everyday life. New

York: Basic Books.

Gullestad, M. 2006 Plausible Prejudice. Oslo: Universitetsforlaget.

Haraldsen, T., S. K. Flygind, K. Overvåg og D. Power 2004 Kartlegging av kulturnæringene i Norge - økonomisk betydning,

vekst- og utviklingspotensial, Østlandsforskningsrapport nr.10/2004.

Haraldsen, T., K. Overvåg og J. Vaagland 2005 Kulturnæringene i storbyregionene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger,

Rapport 5/2005.

Kramvig, B. & E. F. Olsen 2007”Det er vårt teater” Kultur- og Omdømmeanalyse på og i samarbeid med Hålogaland

Teater; Norut-notat nr.1.

Löfgren, O. 2000 “Moving Metaphors” i Invoking a Transnational Metropolis The making of the Øresund Region, ed. P.O.

Berg, A. Linde-Laursen & O. Löfgren, , Studentlitteratur, Lund.

Lõfgren, O. 2003 “The new economy: a cultural history”, i Global Networks 3 s. 239-254.

Mauss, M.1990[1924] The Gift The form and reason for exchange in archaic societies, London, Routledge.

Miller, D. 2001 Consumption: critical concepts in the social sciences, London: Routledge.

Ricoeur, P. 2005 The Course of Recognition, London: Harvard University Press.

Røyseng, S. 2007 Den gode, hellige og disiplinerende kunsten. Forestillinger om kunstens autonomi i kulturpolitikk og

kunstledelse, Dr. gradsavhandling, Universitetet i Bergen.

Sørhaug, T. 1996 Om ledelse, makt og tillit i moderne organisering. Oslo: Universitetsforlaget.

Sørhaug, T. 2004 Managementalitet og autoritetens forvandling, Ledelse i en kunnskapsøkonomi, Oslo: Fagbokforlaget.

Tiller, Tom 2004 Aksjonsforskning i skole og utdanning Bergen: Høyskoleforlaget Whitehead, Jack og Jean McNiff 2006

Action Research Living Theory London Thosand Oaks New Dehli: SAGE Publications

Tromsø kulturnæringsfond

DEL 9: VEDLEGG

75


Retningslinjer for Tromsø kulturnæringsfond

– dersom det opprettes som kommunalt kulturnæringsfond

1. Formål

Tromsø kulturnæringsfond skal være en aktiv pådriver for videreutvikling av Tromsøs

attraktivitet gjennom å skape vilje, evne og mulighet for innovasjon og

kommersialisering med basis i kulturvirksomhet.

2. Målgruppe

Kulturnæringsaktører og initiativ med kommersielt eller nyskapende potensial og

produksjonssted i Tromsø kommune.

3. Fondsstyre og fondsforvaltning

Tromsø kommunestyre utnevner styret for Tromsø kulturnæringsfond etter en nærmere

angitt kravspesifikasjon. Styret vedtar tildelinger, og kan delegere avgjørelsesmyndighet

til administrasjonen. Tildelinger under kr.200.000,- er delegert til administrasjonen.

Fondsmidlene plasseres på rentebærende konto, eller annen hensiktsmessig plassering

slik at midlene er disponible til enhver tid. Renter og avdrag tilbakeføres til fondet.

Fondsmidlene kan overføres til neste år dersom de ikke fullt ut benyttes i tildelingsåret.

4. Beløpsgrense

Tromsø kulturnæringsfond kan gi bedriftsrettet støtte opp til grensen for bagatellmessig

støtte, som i 2009 er totalt 200.000 euro i løpet av 3 år. Fondet kan også gi

utviklingsstøtte som ikke er bedriftsrettet utover bagatellmessig støtte.

5. Tildelingskriterier

Styret i Tromsø kulturnæringsfond vedtar tildelinger. Tildelingskriteriene avgjør om en

søknad blir tatt i betraktning (se ”Forslag til tildelingskriterier for Tromsø

kulturnæringsfond”).

For å bli vurdert må en søknad falle inn under minst 1 av Tromsø kulturnæringsfonds 4

satsningsområder:

1. Innovasjon

– tiltak som bidrar til å øke innovasjonsevnen hos kulturnæringsaktører i Tromsø,

og bidra til innovasjon innenfor både nye og eksisterende kulturbedrifter.

2. Kommersialisering

– tiltak som bidrar til kommersialisering av eksisterende kulturnæringsprosjekter,

eller utvikling og kommersialisering av nye produkter. Økt verdiskapning,

arbeidsplasser og lønnsomme etableringer.

3. Attraktivitet

– kulturnæringstiltak som bidrar til å øke Tromsøs eller regionens attraktivitet

med basis i kulturnæringsvirksomhet

4. Infrastruktur/verdikjede

– tiltak som bidrar til å styrke verdikjeder i kulturnæringene, etablerer

støtteapparat rundt kulturnæringsaktører og eller fokuserer på forskning og

kunnskap om kulturnæringene.

76

Tromsø kulturnæringsfond

DEL 9: VEDLEGG


6. Tildeling og utbetaling

Tildeling skjer på bakgrunn av søknad som er tydelige på mål, fremdrift, ansvar og

finansiering. Søknaden må også inneholde informasjon om eventuell annen offentlig

finansiering av prosjektet.

Avgjørelse om tildeling av støtte skal være skriftlig dokumentert i form av tilsagnsbrev.

For tilsagnsbrev og utbetaling av tilskudd fra Tromsø kulturnæringsfond gjelder

”Reglement for økonomistyring i staten” og de krav som stilles til utbetaling og

rapportering i økonomistyringsreglementet. Ved tildeling av bagatellmessig støtte må

tilsagnsbrevet gi beskjed om at det er slik støtte som er gitt.

Søker har 45 dagers akseptfrist og tilsagnet står ved lag i 2 år.

Tilskuddet kan utbetales både gjennom delutbetalinger (etter mottatte delrapporter) og

evt sluttutbetaling med revidert regnskap.

7. Rapportering

Rapportering på tilskudd skal gjøres gjennom en skriftlig rapport, revidert regnskap og

visuell dokumentasjon på at prosjektet har blitt gjennomført. Tilsagn under kr.50.000,-

er unntatt kravet om revisorattestasjon av regnskapet.

Tromsø kulturnæringsfond rapporterer til Troms Fylkeskommune og bruker

rapporteringsverktøyet Rap 13.50.

Tromsø kulturnæringsfond

DEL 9: VEDLEGG

77


78

Tromsø kulturnæringsfond

DEL 9: VEDLEGG


Investeringsselskapet

Hvordan fungerer Investeringsselskapet i forhold til

Utviklingsenheten og andre aktører?

Forslag til vedtekter for Investeringsselskapet

Forslag til budsjett for Investeringsselskapet ved oppstart

– vedleggene er kun forslag fra forprosjektet til vedtekter og budsjett. Før

oppstart må administrasjonen i Utviklingsenheten bearbeide forslagene og det

fremtidige styret i Investeringsselskapet må vedta den endelig versjonen.

Tromsø kulturnæringsfond

DEL 9: VEDLEGG

79


Hvordan fungerer Investeringsselskapet i forhold til Utviklingsenheten og andre

aktører?

69

Tromsø kulturnæringsfond opererer ikke i et vakuum og det er mange andre aktører som

også skal bidra til at prosjekter blir realisert. Tidligere i dokumentet er det beskrevet

hvordan Utviklingsenheten skal fungere som en utviklende, koordinerende og

samordnende enhet for hele kulturnæringen. Investeringsselskapet er også avhengig av

at andre aktører hjelper frem prosjekter og bedrifter som er interessante

investeringsobjekter. Det eksisterende virkemiddelapparatet og etter hvert fremveksten

av ulike støtteapparat vil være viktige samarbeidspartnere i denne utviklingen.

Nedenfor er en modell fra Agderforskning til Cultiva om de ulike fasene som aktører må

igjennom ved et investeringsprosjekt. Helt til høyre har prosjektledelsen i forprosjekt

for Tromsø kulturnæringsfond lagt til en oversikt over hvilke aktører i Tromsø (inkl.

Utviklingsenheten og Investeringsselskapet) som kan ha en rolle i de ulike fasene i

utviklingen av investeringsprosjektet.

Oppbygging og styrking av bransjen

Fase Oppgave/aktivitet Tromsø

Idèfasen

Konseptualisering av idé.

Utviklingsenheten

Beskrivelse av konsept/prosjektidé

Kontakt med ressurssenter åpnes Utviklingsenheten

Dersom det er forventning om en Virkemiddelapparatet

fair sjanse til å tjene på

(Innovasjon Norge)

prosjektet/konseptet sendes det

videre til rådgivning/mentor

Støtteapparat/

inkubator/

ressursnettverk

Mentor/

rådgivningsfasen

Investeringsbeslutning

Gjennomføringsfasen

Tilbakeføringsfasen

Kontakt til en eller flere

rådgivere/mentorer opprettes. Det

videre arbeidet har som formål å i

samarbeid med involverte partnere,

gjøre prosjektet/konseptet

investeringsmodent. Her er det

viktig å se på:

– kunstnerisk kvalitet

– kommersialiserings- og

markedspotensial

– øvrig finansiering

forventet inntjening

Presentasjon av konseptet for en

kompetent jury

Juryen avgjør om det skal

investeres i prosjektet

Coaching og justeringer underveis i

prosjektgjennomføringen

Rapportering av prosjekt/konsept

resultat

Investorene henter ut eventuell

avkastning

Virkemiddelapparatet

(Innovasjon Norge)

Støtteapparat/

inkubator/

ressursnettverk

Investeringsselskapet

Investeringsselskapet

Investeringsselskapet

/

Støtteapparat/

ressursnettverk

Investeringsselskapet

Investeringsselskapet

80

Tromsø kulturnæringsfond

DEL 9: VEDLEGG


FORSLAG TIL VEDTEKTER FOR Investeringsselskapet …… AS

(dato)

§ 1 Navn

Selskapets navn er …….. AS

§ 2 Virksomhet

Selskapets virksomhet er investering i kulturnæring.

§ 3 Forretningskontor

Selskapets forretningskontor er i Tromsø kommune.

§ 4 Aksjekapital

Selskapets aksjekapital er kr 5 000 000,- fordelt på 5 000 aksjer à NOK 1 000,-.

Selskapets aksjer skal ikke være registrert i verdipapirregister.

§ 5 Styre

Selskapet skal ha et styre bestående av mellom 3 og 6 medlemmer etter

generalforsamlingens nærmere beslutning. Endelig vedtak om investering fattes av

styret.

§ 6 Firma

Selskapets firma tegnes av styrets leder og ett annet styremedlem i fellesskap. Styret

kan meddele prokura.

§ 7 Generalforsamlingen

Den ordinære generalforsamling skal behandle:

1. Godkjennelse av årsregnskap og årsberetning.

2. Anvendelse av overskuddet eller dekning av underskudd i henhold til den fastsatte

balanse, samt utdeling av utbytte.

3. Valg av styre.

4. Andre saker som i henhold til lov hører under generalforsamlingen.

5. Eventuelt

For øvrig henvises det til den til enhver tid gjeldende aksjelovgivning.

Tromsø kulturnæringsfond

DEL 9: VEDLEGG

81


Forslag til budsjett for Investeringsselskapet ved oppstart

Porteføljekostnader:

Lønnskostnad (styrehonorar) 100.000

Annen driftskostnad (kjøp av fondsforvaltningskompetanse) 9 700.000

Sum 800.000

Innskutt egenkapital:

Selskapskapital 10.000.000

Lån 20.000.000

Tapsfond 5.000.000

Driftstilskudd 500.000

Sum 35.500.000

Forslag til finansieringsmodell for Investeringsselskapets 3 første leveår:

Lån

Adm.tilskudd

Tapsfond

5 mill

500.000.-

20 mill

Privat

kapital

10 mill

82

9 Denne ivaretar daglig leder-funksjonen, all saksbehandling, oppfølging og rapportering

til styret

Tromsø kulturnæringsfond

DEL 9: VEDLEGG


Tromsø kulturnæringsfond

DEL 9: VEDLEGG 83


Næringsstøtte/-programmer som kulturnæringsinitiativ kan falle inn under

Eksisterende virkemiddelapparat:

Offentlig støtte til et bredt kulturliv:

Tromsø kommune

∗ Troms Fylkeskommune

∗ Norsk Kulturråd

∗ Andre offentlige tilskuddsordninger

Næringsstøtte/-programmer som kulturnæringsinitiativ kan falle inn under:

Innovasjon Norge:

- Kompetanseprogrammet

Innovasjon Norge tilbyr etablerere og bedrifter opplæring i etablering av egen

bedrift, strategi, ledelse, innovasjon og internasjonalisering.

Tjenestene Eksportkandidat, FRAM, etablerer.no, Styrekandidat, Fyrtårn og

Ledermentor inngår i Kompetanseprogrammet.

- Såkornkapitalordninger - distriktsrettet og landsdekkende

Såkornfondene investerer i innovative bedrifter som befinner seg i en tidlig

utviklingsfase, og går inn med egenkapital i risikoprosjekter med stort

verdiskapingspotensial.

- Også relatert: Innovasjon i reiselivsnæringen

Dette programmet tilbyr finansiering, rådgiving, nettverk og kompetanse til

aktører i reiselivsnæringen som ønsker å utvikle nye produkter av høy kvalitet.

Programmet leverer følgende tjenester: Rådgiving, Nettverk, Kompetanse

- Også relatert: Internasjonal vekst-programmet

Dette programmet gir bedrifter lokal bistand og rådgivning dersom man ønsker å

etablere bedriften i et utenlandsk marked eller dersom man forbereder

internasjonal markedsintroduksjon. De tre rådgivningstjenestene er: Internasjonal

Markedsrådgivning, Praktisk assistanse i internasjonale markeder, Kobling mot

kunnskapsmiljøer i utlandet.

- Spesialsatsning 2007 og 2008, med mulighet for videreføring i 2009:

nyskapende prosjekter, utviklings- og forsøksprosjekter innen

kulturnæringene

Det kan gis støtte til nyskapende prosjekter med en nærings- og kulturdimensjon,

internasjonalt rettede prosjekter og kompetanseutvikling. Nettverk som stimulerer

til samarbeid om innovasjon, kompetanse og internasjonalisering er spesielt

interessante. Prosjekter som støttes skal ha et verdiskapningspotensial, og det

vektlegges bedrifts- og samfunnsmessig lønnsomhet.

Troms Fylkeskommune:

- Regionale utviklingsmidler

- Festivaltilskudd

- RDA II

84

Tromsø kulturnæringsfond

DEL 9: VEDLEGG


Tromsø kommune:

- kommunal næringsstøtte - økonomiske virkemidler og næringsutvikling i distriktet

+ tilskudd til nyetablerere

Av konkrete tiltak for å utvikle forretningsmessig kompetanse til aktører innen kultur

og næring finner vi:

• Innovasjon Norge: Kompetanseprogrammet

• Støtte til etablering av nettverk rettet mot innovasjon og verdiskapning i kulturog

kulturbaserte næringer (Forskningsrådet).

Sjangerspesifikke ordninger:

• Innkjøp av kunst i næringslivet (initiativ uten penger, lagt til Forum for kultur og

næring)

• Jobbrelatert nettverksbygging og kompetanseutvikling for skuespillere (Norsk

skuespillersenter)

• Støtte til arrangører og klubber på rockeområdet (Norsk kulturråd)

• Styrking av innsatsen for kulturbasert næringsutvikling og kulturnæringer som

grunnlag for attraktive lokalsamfunn (KRD)

• Regional designsatsing (KKD)

• Videreføring av Verdiskapningsprogrammet for matproduksjon

• Styrke kulturbasert næringsutvikling basert på tradisjonshåndverk (KKD)

• Styrking av internasjonalt kulturarbeid (UD, kr. 5 mill øremerket internasjonalt

kultursamarbeid).

• Stimulere interessen for musikk i utlandet (Music Export Norway AS).

• Tiltak for profilering av norsk matkultur (kr. 4 mill til nasjonal og internasjonal

promotering, Landbruks- og matdepartementet).

Departementene:

De næringsmessige støtteordningene er gjerne generelle, mens flere og flere ordninger i

grenseområdene inkluderer kultur som middel for utvikling. Dette gjør seg utslag i at

flere av departementene har satsinger relatert til kulturnæringer;

Fiskeri- og kystdepartementet

- Fiskeri- og kystdepartementet vektlegger kulturens betydning i turisme og

utvikling og markedsføring av fiskeriprodukter

Landbruks- og matdepartementet

- Landbruks- og matdepartementets (LMD) satsing på ny næringsutvikling i

landbruket har grenseflater mot kultur

Miljøverndepartementet

- Miljøverndepartementet har igangsatt et verdiskapningsprogram på

kulturminneområdet (med pilotprosjekt med fokus på regional merkevarebygging)

Tromsø kulturnæringsfond

DEL 9: VEDLEGG

85


Litteratur brukt i utredingen for ”Tromsø kulturnæringsfond”

Altern, I. og L. Holtedahl. 1995. Kunnskap om oss og de andre. Norsk Antropologiske

tidskrift, 1:4-23.

Bakhtin, M. 1986 Speech Genres and Other Late Essays. Austin: Texas University Press.

Ball, L. 2003. Future Directions for Employability: Research in the Creative Industries.

Council for Higher Education in Art and Design: Brighton

Bedriftskompetanse VINN AS. Ringvirkningsanalyse 2008: Bukta Tromsø Open Air

Festival

Bedriftskompetanse VINN AS. Seks dagers intens festivalstemning i mørketida.

Markedsundersøkelse for Tromsø Internasjonale Filmfestival 2006.

Bergen kommune. 2008. Byrådssak vedr etablering av investeringsselskap for

musikkbransjen. www.bergen.kommune.no

Bråtå, H.O, Ericsson, B. & J. Kristoffersen. 2007. Kunnskapsbehov innen kultur- og

opplevelsesnæringene. En studie av behov for FoU og annen kunnskap i kultur- og

opplevelsesnæringene og reiselivet. ØF-rapport 11/2007. Lillehammer: Østlandsforskning

Creative Industries Management. 2004. Venture Fund for Creative Industries & Creative

Industries Markets. CIM, Helsinki

Devoteam daVinci. 2008. Evaluering av forprosjekt kulturbasert næringsutvikling. Oslo

Florida, R. 2002. The Rise of the Creative Class – and how it’s transforming work, leisure,

community and everyday life. New York: Basic Books

Haraldsen, T, Flygind, S.K, Overvåg, K & D. Power. 2004. Kartlegging av

kulturnæringene i

Norge - økonomisk betydning, vekst- og utviklingspotensial. ØF-rapport 10/2004.

Lillehammer: Østlandsforskning

Haraldsen, T, Overvåg, K & J. Vaagland. 2005. Kulturnæringene i storbyregionene Oslo,

Bergen, Trondheim og Stavanger - kartlegging og analyse av økonomisk betydning,

dynamikk, lokalisering og utviklingsstrategier. ØF-rapport 05/2005. Lillehammer:

Østlandsforskning

Hauge, E. S. 2006. Toppinvesteringer i musikkindustrien. Prosjektrapport nr.13/2006.

Kristiansand: Agderforskning

Hjemdahl, K. M., E.S.Hauge&Emma Lind. 2007. Festivaler på Sørlandet – kultur i

kraftformat. FoU-rapport nr.4/2007. Kristiansand: Agderforskning

IKADA. Prosjektbeskrivelse for inkubatorbedriften IKADA. www.ikada.no

Isaksen, A., Mathisen N., Thorvaldsen T.H &M.L. Engerud. 2006. Kulturnæringene i Osloregionen

– fleksible småbedrifter i et regionalt støttesystem. Oslo Teknopol

Kommunal- og regionaldepartementet.2003. St.meld.nr. 31 (2002-2003).

Storbymelding. Om utvikling av storbypolitikk.

86

Tromsø kulturnæringsfond

DEL 9: VEDLEGG


Kultur- og kirkedepartementet.2004. St.meld nr.22 (2004-2005) Kultur og næring,

NESTA. 2005. How the UK can invest in new creative businesses. London.

www.nesta.org.uk

NESTA. 2006. Creating growth – How the UK can develop world class creative

businesses. London. www.nesta.org.uk

NESTA. 2007. Innovation and the city. London. www.nesta.org.uk

Nielsèn, T. 2006. FUNK – en tillväxtmodell för upplevelseindustrin. Stockholm: KKstiftelsen

Nærings- og handelsdepartementet. 2007. Handlingsplan Kultur og Næring.

Porter, M. 2000. Location, Clusters, and Company Strategy. I Clark, G, Gertler, M and

Feldman, M (eds.): Oxford Handbook of Economic Geography. Oxford: Oxford

University Press

Power, D. 2002. ”Cultural Industries” in Sweden: An assessment of their Place in the

Swedish

Economy, Economic Geography, vol. 78, no. 2.

Pratt,A. 2004. Creative Clusters: Towards the Governance of the Creative Industries

Production System? Media International Australia

Riksrevisjonen. 2008-2009. Riksrevisjonens undersøkelse av Innovasjon Norge som

statlig næringsutviklingsaktør. Dokument nr.3:4

Scott, A.J. 2000. The cultural economy of cities: Essays on the geography of imageproducing

industries. London: Sage

SpareBank 1 Nord-Norge. 2005. Arenabilaget “Kultur og Næring”

Sørlandet kunnskapspark. 2008. Prosjektbeskrivelse: Utvikling av kultur, reiseliv og

opplevelsesnæringene som byutviklingsstrategi. Storbyprosjektet - Fellesprosjekt

Theodorsen, A.W. 2007. Kulturnæringen – ei mangfoldig næring mellom mange stoler.

Rapport utviklet på oppdrag fra Kulturetaten og Næringsetaten i Troms Fylkeskommune.

Wood, P. 1999. Think Global Act Local: looking forward to the creative region. Keynote

Speech to the Conference: The role of the creative industries in Local and Regional

Development, 12. February 1999, hosted by the Government Office for Yorkshire and

the Humber, and the Forum on Creative Industries (FOCI)

Wood, P. 2003. The Cycle of Urban Creativity. Comedia UK

Tromsø kulturnæringsfond

DEL 9: VEDLEGG

87


88

Tromsø kulturnæringsfond

DEL 9: VEDLEGG


Prosjektleder Sif Vik

Fredrik Langesgate 29

Unntatt offentlig ofl §14

9008 TROMSØ

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato:

08/3364 /4465/09-046 Thorbjørn Riise Haagensen 01.02.2009

Telefon:

77 79 04 33

REDEGJØRELSE FOR ORGANISASJONSFORMENE

1. Innledning

Jeg viser til e-post av 27. januar 2009 hvor det bes om en kort utredning vedrørende

organiseringen av Tromsø kulturnæringsfond og investeringsselskapet. Ettersom det er

opprettelsen av Tromsø kulturnæringsfond som er nærmest forestående og innholdet av

denne som på nåværende tidspunkt er mest konkretisert, velger jeg å legge hovedtyngden

på der.

2. Organisasjonsformene generelt

Tromsø kulturnæringsfond er tenkt opprettet som en stiftelse, mens investeringsfondet

tenkes etablert som et aksjeselskap.

En stiftelse er en formuseverdi som ved testament, gave eller annen rettslig disposisjon er

stilt til rådighet for et bestemt formål av ideell, humanitær, kulturell sosial,

utdanningsmessig økonomisk eller annen art, jf. lov om stiftelser (stiftl.) § 2, første setning.

Et vesentlig element ved en stiftelse er at den er et selveiende rettsubjekt. En stiftelse har

derfor ingen eiere med rett til selskapsformuen. Stifterne kan i utgangspunktet heller ikke

kreve tilbake stiftelsens midler eller på annen måte tilbakekalle opprettelsen av stiftelsen.

Stiftelsens formål vil angi rammen for stiftelsens virksomhet og kan som hovedregel ikke

endres etter at stiftelsen er opprettet. Det eksisterer et eget stiftelsestilsyn som blant annet

skal føre kontroll med at forvaltningen av stiftelsens skjer i samsvar med stiftelsens

vedtekter, herunder angivelsen av formål, jf. stiftl. § 7.

En stiftelse skal ha et styre, jf. stiftl. § 26 og i noen tilfeller også daglig leder. Andre

organer er ikke obligatoriske.

Et aksjeselskap har eiere (aksjonærer) med rett til del av selskapsformuen – og drives

normalt for å gi disse eierne økonomisk utbytte. Aksjonærene utøver sitt eierskap gjennom

generalforsamlingen, som er aksjeselskapets høyeste organ, jf. asl. § 5-1 (1).

Generalforsmalingen kan med 2/3 flertall endre vedtektene som setter rammene for

selskapets virksomhet, jf. asl. § 5-18.

Foruten generalforsamling skal aksjeselskap ha et styre, jf. asl. § 6-1 (1) og normalt også

daglig leder, jf. asl. § 6-2 (1). 1

1 I aksjeselskap med aksjekapital på mindre enn tre millioner kan styret bestemme at selskapet ikke skal ha

noen daglig leder, jf. asl. § 6-2 (1) annen setning.

POSTADRESSE GATEADRESSE ORG.NUMMER TELEFON/FAX E-POST BANK/POST

Rådhuset

Rådhusgt. 2 NO 940 101 808 MVA 77 79 00 00 postmottak@tromso. 4750 05 08236

9299 TROMSØ 9008 TROMSØ

77 63 72 00 kommune.no


3. Nærmere om Tromsø kulturnæringsfond

3.1 Generelt om vedtektenes omfang

Det bør vurderes nøye hva som skal angis i stiftelsens vedtekter, ut over minstekravene i

stiftl. § 10. Ettersom enhver vedtektsendring vil innebære omdanning, jf. stiftelsesloven §

45, er det hensiktsmessig at vedtektene ikke er for detaljerte. Dette er også et uttrykkelig

råd fra stiftelsestilsynet. Med mindre en vedtektsbestemmelse har reell betydning for

stiftelsens formål eller organisering bør den derfor vurderes utelatt. Vedtektsbestemmelser

inntatt av ”pedagogiske grunner” kan erstattes av en mer uformell beskrivelse til styret og

daglig leder.

3.2 Formål

Innovasjonsenhetens formål framgår av § 3, hvor det heter:

”Stiftelsens formål er å være en aktiv pådriver for videreutvikling av Tromsøs

attraktivitet gjennom å skape vilje, evne og mulighet for innovasjon og kommersialisering

med basis i kulturvirksomhet.

Stiftelsen skal både foreta tildelinger av midler til kommersielle eller nyskapende initiativ

og være en utviklingsaktør for kulturnæring.

Stiftelsen kan, enten selv eller via selskap som stiftelsen har dominerende eierinteresse i,

drive næringsvirksomhet.”

Formålet danner rammene for hva stiftelsen kan og skal beskjeftige seg med.

Utgangspunktet er at angivelsen av formålet er endelig – det kan ikke endres i ettertid,

unntatt i helt spesielle tilfeller.

Her fastsettes rammene geografisk, jf. uttrykkene ”Tromsøs attraktivitet” og i forhold til

type aktivitet stiftelsen skal fremme, jf. uttrykket ”innovasjon og kommersialisering med

basis i kulturvirksomhet.”

Tildelinger til kulturvirksomhet i Finnmark vil i utgangspunktet ikke være forenelig med

stiftelsens formål. Tildelinger til investeringsselskapet (dersom dette skulle være ønskelig)

må vurderes opp mot dette selskapets nedslagsfelt.

3.3 Næringsvirksomhet

Stiftelsesloven skiller mellom alminnelige stiftelser og næringsdrivende stiftelser, da det

gjelder enkelte særregler for næringsdrivende stiftelser.

Etter stiftl. § 4 annet ledd er en stiftelse å anse som næringsdrivende blant annet når:

a) stiftelsen har til formål å drive næringsvirksomhet selv

b)stiftelsen driver næringsomhet selv

I vedtektenes § 3 (formål) framgår det at stiftelsen kan drive næringsvirksomhet, men dette

kan neppe forstås slik at formålet med stiftelsen er nettopp dette, sml. alternativ a.

Avgjørende vil da være om stiftelsen faktisk driver næringsvirksomhet, se punkt b. I denne

vurderingen vil det være vesentlig om stiftelsen omsetter varer og tjenester av økonomisk

verdi i et visst omfang.


3.4 Grunnkapital

Grunnkapitalen er foreslått satt til kr 200 000,-. Dette innebærer at minstekravet til

grunnkapital for næringsdrivende stiftelser etter stiftl. § 4 annet ledd bokstav a) og b) er

tilfredsstilt.

Dersom stiftelsen blir å anse som næringsdrivende etter stiftl. § 4 annet ledd bokstav a)

eller b) vil kun den delen av egenkapitalen som overstiger grunnkapitalens størrelse deles

ut, jf. stiftl. § 24. Grunnkapitalen kan imidlertid nedsettes på nærmere angitte vilkår.

3.5 Rådsforsamling

Stiftelsen er foreslått å ha en rådsforsamling.

I stiftelsesloven benyttes ikke uttrykket ”rådsforsamlingen”. Det er imidlertid ingen ting i

veien for å opprette et slikt organ, selv om dette ikke er obligatorisk, slik som for eksempel

generalforsamlingen er i aksjeselskap. Til forskjell fra en generalforsamling i et

aksjeselskap kan et slikt organ kun i begrenset utstrekning tillegges kompetanse uten å

være underlagt styrets omgjørings- og instruksjonsmyndighet.

Den kompetanse som kan tillegges et slikt organ – uten å være underlagt styrets

omgjørings- og instruksjonsmyndighet, er opplistet i stiftl. § 36. Dette gjelder kompetanse

til:

a) å velge styremedlemmer og til å avsette styremedlemmer når vilkårene i § 29

er til stede

b) å fastsette styremedlemmenes godtgjørelse

c) å føre tilsyn med stiftelsens virksomhet

d) å avgi uttalelse om årsregnskapet og årsberetningen

e) å beslutte gransking

f) å velge stiftelsens revisor

g) å beslutte omdanning av stiftelsen etter forslag fra styret

h) å avgi uttalelse til styret eller annet organ i stiftelsen

I forslag til vedtekter skal rådsforsamlingen ha kompetanse som nevnt i punkt a, b, d og f.

Ettersom rådsforsamling ikke er et obligatorisk organ, kan det være naturlig at § 7

uttrykkelig etablerer organet og ikke kun forutsetter det. For eksempel kan § 7 innledes

slik: ”Stiftelsen skal ha en rådsforsamling, bestående av (…)”.

Andre setning (om hvem som velger rådsforsamlingen) bør justeres når det blir klart hvor

mange stiftere det blir og hvem. Det kan ellers oppstå uklarheter om hvor mange

representanter hver enkelt stifter skal velge dersom det f. eks er 4 stiftere.

3.6 Forbud mot utdeling til oppretteren

Stiftelsesloven inneholder et uttrykkelig forbud mot utdelinger til stifteren, jf. stiftl. § 19.

Stiftelsestilsynet kan gjøre unntak dersom det foreligger ”særlige grunner”, men dette er

en snever unntaksregel. Dersom Tromsø kommune er blant stifterne kan det altså ikke

foretas utdelinger til prosjekter i kommunal regi.


4. Kort om investeringsselskapet

4.1 Selskapets virksomhet

Ifølge utkast til vedtekter § 3 skal selskapets virksomhet være å investere i kulturnæring. I

motsetning til hva som gjelder for stiftelser kan dette endres i ettertid – men det krever

kvalifisert flertall på generalforsamlingen.

4.2 Aksjekapital

Aksjekapitalen er foreslått til kr 5 000 000,-.

Det gjøres her oppmerksom på at hele aksjekapitalen må være innbetalt før selskapet kan

registreres i foretaksregisteret, jf. asl. § 2-18 (2), i motsetning til etter den gamle aksjeloven

hvor det gjaldt en ettårsfrist etter selskapets etablering.

Med vennlig hilsen

Thorbjørn Riise Haagensen

advokat


Prosjektleder Sif Vik

Fredrik Langesgate 29

9008 TROMSØ

Unntatt offentlig ofl §14

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato:

08/3364 /8985/09-046 Thorbjørn Riise Haagensen 26.02.2009

Telefon:

77 79 04 33

KOMMUNALT KULTURNÆRINGSFOND – RETTSLIGE PROBLEMSTILLINGER

1. Innledning

Jeg viser til telefonsamtale og e-postkorrespondanse 25. februar 2009 vedrørende rettslige

spørsmål knyttet til mulig opprettelse av kommunalt kulturnæringsfond, som ønskes

utredet. Redegjørelsen nedenfor tar utgangspunkt i disse spørsmålene. Det gjøres

oppmerksom på at vurderingen er gjort under tidspress – og at det derfor tas et visst

forbehold om konklusjonene.

2. Opprettelsen av fondet – rent praktisk

Rent praktisk fremmer rådmannen sak for formannskap og kommunestyret på vanlig måte.

Den formelle opprettelsen skjer gjennom vedtak av kommunestyret, hvor fondet

m/vedtekter vedtas opprettet.

3. Blir fondet underlagt kommuneloven? Konsekvenser av dette.

Fondet – slik det er tenkt organisert, som en del av Tromsø kommune – vil være underlagt

kommuneloven da denne rent generelt får anvendelse på kommuners og fylkeskommuners

virksomhet, se lovens § 2.

Av regler i kommuneloven som kan ha praktisk betydning for fondet nevnes § 51 som

etablerer et forbud mot at det stilles kausjon eller annen økonomisk garanti knyttet til

næringsvirksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv.

Videre kan nevnes § 59, hvoretter tre eller flere medlemmer av kommunestyret sammen

kan bringe avgjørelse truffet av folkevalgt organ eller administrasjon inn for departementet

til kontroll av avgjørelsens lovlighet.

Det kan også spørres om saksbehandlingsreglene for folkevalgte organer i kommunelovens

kapittel 6 får anvendelse. Som ”folkevalgt organ” regnes ikke bare direkte valgte

kommunale styreorganene, men også de indirekte valgte kollegiale organene, det vil si

organer som er valgt av andre folkevalgte organer. 2 Ifølge retningslinjene fra kommunalog

regionaldepartementet skal næringsfond ha et fondsstyre, som utpekes av

kommunestyret. 3 Fondsstyret framstår med dette som et indirekte folkevalgt organ, med

den konsekvens at saksbehandlingsreglene i kommuneloven kapittel 6 får anvendelse. Der

finnes regler om møteoffentlig, vedtaksførhet osv, som jeg ikke går nærmere inn på her.

For øvrig får både offentlighetsloven og forvaltningsloven anvendelse. Etter

forvaltningsloven § 2 vil avslag på støtte være å anse som et enkeltvedtak. Ifølge

forvaltningsloven § 28 annet ledd kan enkeltvedtak truffet av forvaltningsorgan opprettet

etter kommuneloven påklages til kommunestyret.

2 Se Overå/Bernt: Kommuneloven med kommentarer (2006) s. 213.

3 Se rundskriv H-16/98.


4. Departementets retningslinjer for bruk av midler

Det kommunale kulturnæringsfondet er tenkt finansiert gjennom midler på statsbudsjettets

post 61 i kapittel 551 (Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt

arbeidsgiveravgift). I Kommunal – og regionaldepartementets retningslinjer for bruk av

midler på statsbudsjettets post 60 og 61, gjeldende fra 01.01.2009, heter det:

Midlane skal hjelpe til med å vidareutvikle regionale fortrinn for å utløyse

verdiskapingspotensialet i området. Tiltak som blir støtta må vere i tråd med mål og

strategiar i fylkesplanen og handlingsprogrammet i fylkesplanen. Midlane kan også

fordelast som rammer til oppfølging av til dømes fylkesplanar, fylkesdelplanar, kommunale

og regionale handlingsplanar/program eller til regionale/ lokale næringsfond.” (min

understrekning)

Formuleringen tyder på at Troms fylkeskommune har adgang til å tildele fondet midler fra

kapittel 551, post 61. Dette samsvarer med signaler fra fylkeskommunen selv – og jeg har

derfor ikke gått nærmere inn på problemstillingen. Endelig politisk avklaring av om

hvorvidt Troms Fylkeskommune ønsker en slik modell foreligger imidlertid ikke på

nåværende tidspunkt.

5. Retningslinjer fra fylket – Har kommunestyret adgang til å oppnevne

medlemmer av fondsstyret?

I retningslinjene fra departementet forutsettes det at medlemmene av fondsstyret skal

oppnevnes av kommunestyret. 4 Dette gjentas i Troms fylkeskommunes retningslinjer for

kommunale utviklingsfond i Troms, punkt 4. 5

For øvrig gjøres det oppmerksom på følgende avsnitt i departementets retningslinjer:

”Næringsfondet kan benyttes til tiltak med det formål å fremme utviklingsarbeidet gjennom

kommunal tilrettelegging og støtte til nyetableringer og videreutvikling av eksisterende

bedrifter. (…)

Det kan ikke gis støtte til gjeldssanering, driftstilskudd til bedrifter eller til ordinære

kommunale oppgaver som f.eks. avlønning av tiltakskonsulent.” 6

Det er særlig verdt å merke seg departementets forbud mot driftstilskudd til bedrifter.

Retningslinjene inneholder også forbud mot å benytte fondets midler til å tegne aksjer eller

andeler i privat næringsvirksomhet. Jeg går ikke nærmere inn på dette her.

Dersom noe er uklart eller dersom det er ytterligere spørsmål, vennligst ta kontakt.

Med vennlig hilsen

Thorbjørn Riise Haagensen

advokat

4 Se rundskriv H-16/98.

5 Vedtatt 07.04.2003.

6 Se rundskriv H-16/98.

More magazines by this user
Similar magazines