Prosjektrapport Hørende barn med døve foreldre - Helseetaten

helseetaten.oslo.kommune.no

Prosjektrapport Hørende barn med døve foreldre - Helseetaten

Prosjektrapport

Samtalegrupper for hørende barn med døve foreldre

Søkerorganisasjon: Norges Døveforbund

Rehabilitering 2004/0299

Prosjektrapport Hørende barn med døve foreldre

Januar 2007

1


Forord

Prosjektet Hørende barn med døve foreldre (prosjektnr.2004/0299) er gjennomført av

Rådgivningskontoret for hørselshemmede med Anne Mette Dahl, helsesøster for døve, som

prosjektleder. Prosjektet har strukket seg over 2005 og 2006 og søknaden til Helse og Rehabilitering

har gått via Norges Døveforbund.

I prosjektet har Rådgivningskontoret for hørselshemmede samarbeidet tett med Organisasjonen

Voksne for Barn, Foreningen Børn af Døve (DK) og de Statlige Kompetansesentra for

hørselshemmede (Statped).

Vi vil benytte anledningen til å takke alle gruppelederne for stort engasjement og for at de har stått på

for barna og for gjennomføringen av prosjektet. Også takk til alle foreldrene som har hjulpet oss med å

spre informasjon om prosjektet i miljøet og som fulgt har opp barna så de har kunnet delta i gruppene.

Prosjektrapport Hørende barn med døve foreldre

Januar 2007

2


Sammendrag

Hørende barn med døve foreldre omtales ofte som CODA, et begrep opprinnelig brukt i USA

(Children of Deaf Adults). I fortsettelsen av denne rapporten omtales hørende barn og unge med døve

foreldre som CODA’er.

Da prosjektet startet, fantes det ikke noe tilbud for CODA-barn som tok utgangspunkt i deres hverdag

og livssituasjon. Hørende barn med døve foreldre vokser opp med to kulturer, den hørende og den

døve. De hører til i begge verdener og foretar hver dag mange skift mellom disse. Tidligere hadde

mange døve sitt ”annet hjem” i døveforeningen som også ble et møtested for de hørende barna. Her

ble barna også kjent med voksne CODA’er.

Nå er døveforeningen ikke lenger en møteplass for døve familier og dagens CODA-barn får ikke

knyttet nettverk med andre CODA’er på samme måte som tidligere. CODA-samtalegruppene er derfor

en viktig arena for å møte andre barn og voksne i samme situasjon. Gruppene er også en av få arenaer

der barna kan utveksle erfaringer, snakke om og få informasjon om forskjellene på døv og hørende

kultur.

Med utgangspunkt i et opplegg for pedagogiske samtalegrupper utarbeidet av Organisasjonen Voksne

for Barn, laget vi i 2005 en veiledningsperm for CODA-samtalegrupper. Det opprinnelige opplegget

ble tilpasset vår målgruppe i samarbeid med Foreningen Børn af Døve i Danmark. Permen er et

arbeidsredskap for gruppelederne og inneholder bakgrunnsstoff, materiell, tips, ideer og detaljert

veiledning for 12 møter for en CODA- samtalegruppe.

Januar 2006 etter arrangerte vi et seminar der 34 gruppeledere fra Norge, Sverige, Danmark og Island

fikk opplæring i bruk av modellen. I løpet av 2006 har prosjektmidlene finansiert 7 CODAsamtalegrupper

i 6 norske byer med til sammen 48 barn fra 7 fylker. Gruppelederne er voksne

CODA’er og/eller fagfolk med kompetanse på barn, tegnspråk og døvekulturen. Da gruppene var i

gang, arrangerte vi en erfaringsamling for de norske gruppelederne. Her fikk de faglig påfyll,

veiledning og anledning til å utveksle erfaringer.

I prosjektperioden har fagmiljøene i Sverige og Danmark arrangert tilsvarende grupper i Sverige og

Danmark, mens Island jobber for å få i gang et tilbud til sine CODA-barn.

Prosjektrapport Hørende barn med døve foreldre

Januar 2007

3


Innholdsfortegnelse

FORORD.............................................................................................................................................. 2

SAMMENDRAG .................................................................................................................................... 3

INNHOLDSFORTEGNELSE ................................................................................................................... 4

1. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET................................................................................................... 5

2. PROSJEKTGJENNOMFØRING/METODE ...................................................................................... 6

3. RESULTATER OG RESULTATVURDERING .................................................................................. 7

4. OPPSUMMERING/VURDERING/VIDERE PLANER ........................................................................ 8

VEDLEGG ............................................................................................................................................ 8

Prosjektrapport Hørende barn med døve foreldre

Januar 2007

4


1. Bakgrunn for prosjektet

Hørende barn med døve foreldre vokser opp med to kulturer, den hørende og den døve. De hører til i

begge verdener og foretar hver dag mange skift mellom disse. De tilpasser seg miljøet de lever i og

lærer en "døv atferd" som de senere kan ta med ut i møtet med hørende. For eksempel er det blant

døve en forutsetning å etablere blikk-kontakt før man starter en samtale. Mange CODA-barn er derfor

avhengig av blikkontakt for å oppfatte det som sies, også blant hørende. I samtalegruppene snakker vi

med barna om hvorfor det er slik. Det kan være godt å høre at også andre barn opplever det på samme

måten. Plutselig får de en forklaring på at hvorfor det kan være vanskelig å oppfatte hva de som sitter

bak en i klassen sier.

I alle familier er det naturlig at man hjelper hverandre og at barn får oppgaver ut fra alder og hva de

mestrer. I døve familier tolker barna av og til mellom foreldrene og andre hørende. Det kan det være

vondt for et barn å oppleve at foreldrene faller utenfor eller ikke forstår hva som blir sagt ved

skoleavslutninger og andre sosiale arrangementer. Voksne døves egne foreldre og familie kan ha

mangelfull kompetanse i tegnspråk. Dette gjør at familieselskaper og kontakten med resten av familien

byr på utfordringer for barna som lett påtar seg ansvaret for at kommunikasjonen mellom foreldrene

og resten av familien skal fungere.

Blant hørende kan det være vanskelig for barna å takle situasjoner der andre kritiserer eller roper

nedsettende kommentarer etter foreldrene. Dette skaper en konflikt for barnet som er glad i og vil

”beskytte” sine foreldre, men som også syns det er vondt å skille seg ut. For barnet er det et dilemma

om de skal oversette kommentarene som de tenker kan oppleves sårende for foreldrene.

I barnehagene og skolene er det sjelden andre barn med døve foreldre og det er lett å føle seg

annerledes. I perioder kan det oppleves flaut og skamfullt at foreldrene har rar stemme og at de

snakker tegnspråk. Barna kan kvie seg for å ta med seg venner hjem eller skamme seg hvis far er med

på fotballkamp og heier med rar stemme. Å bruke tegnspråk blant hørende tiltrekker ofte mye

oppmerksomhet. For et barn som vil være ”som alle andre”, kan det i perioder oppleves slitsomt og

ubehagelig.

Tidligere hadde mange døve sitt ”annet hjem” i døveforeningen som også ble et møtested for de

hørende barna. Voksne CODA’er forteller at flere av dem fortsatt har kontakt med CODA’er de lekte

med som barn i døveforeningen. I døveforeningen ble barna også kjent med voksne CODA’er. Når

døveforeningen ikke lenger er en møteplass for døve familier, får heller dagens CODA-barn knyttet

nettverk med andre CODA’er på samme måte som tidligere. Skolen er heller ikke et sted de kan møte

andre med samme bakgrunn som dem selv, ettersom de vanligvis er de eneste i sitt miljø som har døve

foreldre. CODA-samtalegruppene er derfor en viktig arena for å møte andre barn og voksne i samme

situasjon og et sted der de kan snakke om og få informasjon om forskjellene på døv og hørende kultur.

I takt med utviklingen i resten av samfunnet, blir det stadig flere døve foreldre med fremmedkulturell

bakgrunn. Mange voksne døve innvandrere har liten kontakt med andre døve, og deres hørende

nettverk har ofte lav tegnspråkkompetanse. Ut fra det som er beskrevet, ovenfor er dette faktorer som

kan forsterke utfordringene barna deres stilles ovenfor. Disse barna har vært en viktig målgruppe for

prosjektet.

Prosjektrapport Hørende barn med døve foreldre

Januar 2007

5


2. Prosjektgjennomføring/metode

I starten av prosjektet utarbeidet vi en veiledningsperm med utgangspunkt i et opplegg for

pedagogiske samtalegrupper utarbeidet av Organisasjonen Voksne for Barn. Det opprinnelige

opplegget et tilpasset vår målgruppe i samarbeid med Foreningen Børn af Døve i Danmark.

Veiledningspermen skal være et arbeidsredskap for gruppelederne og inneholder bakgrunnsstoff,

materiell, tips, ideer og detaljert veiledning for 12 møter for en CODA- samtalegruppe. Permen

inneholder også tegninger/illustrasjoner fra situasjoner som er typiske for en CODA. Disse tegningene

kan fargelegges og er gode utgangspunkt for rollespill og samtale.

Da permen var klar, samlet vi gruppeledere fra fem norske byer til en 3 dagers konferanse der de fikk

opplæring i å lede grupper for CODA-barn. I Norden har fagfolk som jobber i forhold til døve foreldre

og hørende barn dannet et nettverk som møtes til seminar en gang i året. Fordi fagmiljøet er lite og vi

samarbeider tett i Norden, var det også deltagere fra Danmark, Sverige, Island på konferansen.

Gruppelederne dro så tilbake for å starte grupper i sine lokalmiljø.

For å spre informasjon og rekruttere deltagere, reiste prosjektleder og en av gruppelederne rundt til de

ulike byene og ledet et informasjonsmøter i de lokale døveforeningene før oppstart av gruppene. Vi

presenterte prosjektet og snakket om hvordan det er å vokse opp som hørende i en døv familie. De

lokale gruppelederne ble også presentert og foreldrene hadde anledning til å stille spørsmål.

I Norge har vi hatt en gruppe i Bergen med 9 barn, en i Stavanger med 8 barn, en i Vestfold med 7

barn, en i Trondheim med 4 barn, en i Tromsø med 5 barn og to i Oslo med henholdsvis 6 og 8 barn.

Trondheim starter sin gruppe høsten 2006. Det har vært stor interesse og oppslutning rundt prosjektet.

Fordi det bare var midler til en gruppe på hvert sted, ble tilbudet avgrenset til å gjelde barn mellom 8

og 12 år. I søknaden for 2004 var det oppgitt alder 8 – 14 år, noe vi fant ut var for stort et aldersspenn

for en gruppe.

Gruppene ledes av en voksen CODA og en fagperson fra det Statlige Kompetansesentret for

hørselshemmede på det enkelte sted. Mange av gruppelederne er medlemmer i den nye ”Foreningen

hørende barn av døve - CODA Norge”. Noen av fagpersonene har også bakgrunn som CODA. Mange

av CODA-gruppelederne sier at de har ønsket å være med på dette arbeidet fordi de gjerne skulle fått

et lignende tilbud da de selv var barn.

Da gruppene var i gang, arrangerte vi en erfaringsamling for de norske gruppelederne. Her fikk de

faglig påfyll og anledning til å utveksle erfaringer. Samlingen var også viktig med tanke på å få

tilbakemeldinger på hvordan opplegget fungerte. Lederne var fornød med gruppelederopplæringen og

med veiledningspermen. Helgesamlinger viste seg også å være en god måte å organisere møtene.

Gruppene som hadde kveldsmøter over lang tid, opplevde lite kontinuitet og hadde ofte følelsen av å

måtte avslutte når de endelig var kommet i gang. Dette gjorde at de siste gruppene prioriterte

helgesamlinger. Alle gruppene startet og avsluttet med et møte der barn og foreldre var sammen med

lederne.

Veiledningspermen inneholder stoff til 12 møter, og lederne i de ulike byene har organisert møtene

forskjellig. En gruppe hadde et intensivt forløp der de møttes to ganger i uken over fire uker, til

sammen 8 samlinger. Andre møttes en gang i uken med henholdsvis 4 samlinger før og 4 etter

sommerferien. Et par grupper hadde noen kveldsamlinger før de dro på helgetur med overnatting,

mens andre hadde samlingene fordelt på to helger. I Trondheim ble det arrangert et opplegg for

foreldrene parallelt med barnas møter. Her leide vi inn en døv fagperson og en dramapedagog som

laget et diskusjonsopplegg for de voksne.

Med unntak av noe aktivitet i Norden, har det vært lite fokus på CODA-barnas situasjon i fagmiljøet i

Europa. Prosjektleder deltok derfor på ESMHD (European Society for Mental Health and Deafness)

Special Interest Group Meeting på Tenerife i september 2006 for å presentere prosjektet.

Prosjektrapport Hørende barn med døve foreldre

Januar 2007

6


3. Resultater og resultatvurdering

Prosjektets målsetting var å styrke identitet, mestringsevne og selvfølelse hos hørende barn med døve

foreldre. Dette skulle skje ved å utvikle og etablere et tilbud med samtalegrupper for barn i alderen 8-

14 år. I gruppene kan barna møtes for å få kunnskap om tegnspråk/døv kultur/hørsel og dele

opplevelser og erfaringer knyttet til det å vokse opp med døve foreldre. De møter også en voksen

gruppeleder med samme bakgrunn som dem selv.

Det er vanskelig å måle hvorvidt vi har styrket identitet, mestringsevne og selvfølelse hos barna som

har vært med i gruppene. Men, tilbakemeldinger fra foreldre, gruppeledere og barna selv tyder på at de

har hatt stort utbytte av å være med i gruppene. Gruppelederne syns også dette har vært et meningsfullt

arbeid. Barn og foreldre har gitt uttrykk for at de ønsker en videreføring av arbeidet, og på alle

informasjonsmøtene ble det etterlyst et lignende tilbud for ungdom.

Prosjektet skulle videre spre kunnskap og erfaring om situasjonen i døve familier til fagmiljøene som

jobber med døve. Her har det skjedd mye. Det har vært artikler i Døves Tidskrift og på Statpeds

hjemmesider om prosjektet samt hvordan det er å vokse opp som CODA. 20. mars 2006 sendte NRK 1

programet ”CODA - hørende barn av døve foreldre” om samme tema. Programmet kan lastes ned fra

www.tegnwebben.no. Bla fram til 20. mars 2006 under ”Tegnsatt”.

Det finnes i dag liten kompetanse på hørende barns behov i døve familier innenfor de eksisterende

fagmiljøene i Norge. Dermed er det heller ikke mange som ser det som sitt ansvar å yte et tilbud til

disse barna. Det har blitt økt oppmerksomhet i døvemiljøet og fagmiljøet rundt det å vokse opp som

hørende i en døv familie. Døve foreldre og fagpersoner som jobber innen hørselssektoren har lenge

sett behovet og har uttrykt stor glede over CODA-prosjektet har fått fokus på å gi et tilbud til CODAbarn

og unge (se vedlegg).

Siden prosjektet har overføringsverdi for andre grupper barn som vokser opp med foreldre med

funksjonshemminger eller alvorlig sykdom, har vi også hatt en representant fra Norges Blindeforbund

i referansegruppen.

Gjennom prosjektet håpet vi å skaffe erfaringer som på sikt vil påvirke det offentlige, fortrinnsvis

Statlig pedagogisk støttesystem (Statped), så de ser nødvendigheten av å gi et lignende og permanent

tilbud til hørende barn og unge med døve foreldre. For å trekke Statped inn i arbeidet også i

prosjektperioden, har vi hatt gruppeledere som er ansatt på de Statlige Kompetansesentrene for

hørselshemmede i alle gruppene. Vi har også hatt en representant fra Skådalen Kompetansesenter i

styringsgruppa for prosjektet. Prosjektet har også samarbeidet tett med Foreningen CODA-Norge.

Prosjektet har allerede skapt positive ringvirkninger i fagmiljøet ved at CODA barna som er på kurs

med sine foreldre på Ål folkehøyskole og kurssenter, får møte voksne CODA’er som en del av tilbudet

på skolehuset. I Oslo planla noen familier på eget initiativ en helgesamling for CODA-ungdom

sommeren 2006. Av forskjellige grunner ble arrangementet utsatt. Vi regner med de prøver igjen i

2007. I Tromsø laget foreldrene et parallelt opplegg for 5 søsken som var for små til å være med i

gruppa, veldig vellykket. Her har også familiene i samarbeid med døvekirken avtalt nye treff for

hørende barn med døve foreldre, døve barn med døve foreldre og døve barn med hørende foreldre,

som en videreføring av prosjektet.

Slik søkerorganinasjonen, Norges Døveforbund ser det, har prosjektet gitt et viktig bidrag til å bedre

levekår for barna og de døve foreldre som har deltatt i prosjektet.

Prosjektrapport Hørende barn med døve foreldre

Januar 2007

7


4. Oppsummering/vurdering/videre planer

I prosjektsøknaden ba vi opprinnelig om midler til å utvikle et opplegg og til å starte 1-2 grupper. 17

norske gruppeledere og 17 ledere fra henholdsvis Sverige, Danmark og Island har fått opplæring å

bruke opplegget. Veiledningspermen er ferdig og er med godt resultat prøvd ut i 7 samtalegrupper

fordelt over hele landet. I Norge har 48 barn med døve foreldre deltatt i grupper.

Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse "...sammen om psykisk helse..."

nevner gruppevirksomhet som en fordelaktig metode å bruke i forhold til forebyggende virksomhet. I

Norden er det støtte for at samtalegrupper for barn og unge i spesielle livssituasjoner har god effekt på

deres evne til å mestre utfordringene de står ovenfor i hverdagen. Barn som har deltatt i slike grupper,

forteller at de har savnet noen å snakke med, og at de har savnet informasjon og kunnskap om det som

er spesielt for situasjonen i deres familie. Dette samsvarer med det vi har erfart i våre CODA

samtalegrupper.

Døve foreldre og fagpersoner som jobber innen hørselssektoren har lenge sett behovet og de uttrykker

stor glede over prosjektets tilbud til CODA-barn i Norge. Erfaringene fra gruppene, tyder på et behov

for slike grupper. Derfor vil vi i tett samarbeid med Norges Døveforbund jobbe opp mot

Kompetansesentrene for hørselshemmede/Statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped) for å sikre

en langsiktig forankring av tilbudet på landsbasis. Arbeidet med sentral forankring av dette arbeidet

ble diskutert i prosjektetsøknaden for dette prosjektet, men bestemt utsatt da vi først måtte samle

erfaringer gjennom å prøve ut opplegget.

Vi er fornøyd med at prosjektet har skapt oppmerksomhet rundt det å være hørende barn med døve

foreldre, både i fagmiljøet, blant foreldre og generelt i døvemiljøet.

Vedlegg

1) Veileder og opplegg for 12 møter fra veiledningspermen

2) Illustrasjoner fra veiledningspermen

3) Informasjonsfolder

4) Eksempel på invitasjon til informasjonsmøte (Vestfold)

5) Eksempel på diplom til deltagerne i samtalegruppe (Oslo)

6) Artikkel fra Døves Tidsskrift 4. april 2006

7) Tegnwebben 20. mars 2006

8) Manus foredrag Tenerife 21.september 2006

9) Anbefaling fra CODA-foreningen

10) Anbefaling fra BUP for døve

Prosjektrapport Hørende barn med døve foreldre

Januar 2007

8

More magazines by this user
Similar magazines