Juni 2010 - Norsk Dystoniforening

More documents

Recommendations

Info

Lederens hjørne Når jeg sitter her og skriver i begynnelsen av mai har det igjen snødd litt i Molde. Det minner mer om vinter enn om vår, men når dere leser dette er det sommer, iallfall ifølge kalenderen og forhåpentligvis passe varmt vær som gjør godt for mange av oss med dystoni. Tulipanene som er mine yndlingsblomster vil nok dukke opp i år og. Som leder i <strong>Dystoniforening</strong>en vil jeg bestrebe å videreføre det gode arbeidet som jeg syns har vært gjort i foreningen før og strekke meg så langt mulig for å gjøre en best mulig jobb i forhold til strategiplanen 2 vår og til det beste for medlemmene. Jeg er så heldig å ha med meg et svært ressurssterkt styre som alle har vært med i styret før og har god kjennskap til forskjellige oppgaver. Stor takk til dere! Når jeg for ca. 5 år siden fikk diagnosen Cervikal Dystoni hadde jeg mange spørsmål og veldig god nytte av å møte andre med dystoni gjennom foreningen vår, på likemannsmøter, høre på foredrag av nevrologer, fysioterapeuter osv, lese Dysto- Nytt, og høre hvordan andre har taklet dette, hva som hjelper og hva som ikke hjelper. Jeg har møtt mange mennesker som har inspirert meg mye. Det har vært til god hjelp å være med i NDF for min del og jeg lærer stadig noe nytt. Noen synes det er langt å reise på de to samlingene vi har i året men kunne godt tenke seg å delta på lokalmøter. Det betyr mye for mange å treffes i mindre grupper og møte andre med dystoni, men dette tilbudet har vi ikke overalt. Det er imidlertid et av våre mål å opprette flere lokalgrupper. Dette krever at flere tar på seg vervet med å lede en lokal gruppe. Møtene trenger ikke være mer enn én eller to ganger i året. Helst det siste. Det er lov å prøve seg. De som kanskje kan tenke seg å lede en slik gruppe må gjerne ta kontakt med meg eller andre i styret. Til slutt håper jeg at denne utgaven av Dysto-Nytt vil være informativ, nyttig og spennende lesestoff for alle. Ønsker alle en riktig god sommer! Merete Haaseth Avery Leder Merete i landlige omgivelser. Foto: Leroy Avery.
Redaktørens hjørne Er det ikke dette som heter å jobbe overtid? Når man egentlig ikke er redaktør lenger, men likevel er det? Og når man dessuten bruker overtid utover overtiden om kvelder og helligdager for å gjøre jobben? Høres jeg ut som en surpomp nå, som bare synes synd på seg selv? I så fall så er det ikke meningen. For det fins selvsagt grunner til at jeg likevel fremdeles gjør denne jobben for dystoniforeningen, etter at jeg av kapasitetshensyn egentlig har sagt den fra meg. For det første så har jeg lært så mange flotte mennesker å kjenne den tiden jeg har vært med. At dystonikere er mindreverdige personer i forhold til andre har i hvert fall blitt grundig motbevist. For det andre så tilsier tilbakemeldingene at bladet er viktig for medlemmene. Da er det selvsagt om å gjøre at noen sørger for at det kommer ut hver gang. Og at det ser noenlunde presentabelt ut. Og for det tredje så er det fremdeles litt gøy å skrive og lage layout og slike ting. Ikke minst når styremedlemmene stiller opp med stoff til bladet, slik de virkelig har gjort denne gangen. For at det nye styret ser ut til å ta jobben sin alvorlig, er tydelig. Gamle ringrever begynner også noen av dem å bli, selv om man strengt tatt ikke har lov til å bruke ordet "gamle" om et forum med så stor kvinneandel. Ta Oddhild, bare som et eksempel. Hun er ikke den som har hatt det lettest med dystonien sin. Men ikke bare har hun bygget den nye Holmenkollbakken (ihvertfall firmaet hennes), men hun tar gjerne på seg ekstraoppgaver for foreningen også. Mange. Hun er den som er ansvarlig for fellesarrangementene, og nå er hun i full gang med planleggingen av høstmøtet i Stavanger (se siste side). Selv gleder jeg meg veldig til å komme på høstmøtet, denne gangen uten noen formelle plikter. Kanskje bortsett fra at blyanten må fram innimellom. Det gjelder å ikke hoppe helt av fordi om man går ut av styret. 3 Oddhild er en av de fargeklattene som jeg tidligere har skrevet at vi har mange av i foreningen. En annen er Turid, som vi hadde portrett av i forrige nummer av bladet. Hun er en dyktig fotograf, med sans for farger. Det har vært en fryd denne gangen å kunne sette sammen bladets forside fra to av de bildene hun har tatt. Denne forsiden er til å bli glad av. Se fargene på tomatene, hvor godt de matcher marihøna! I samme slengen må også Merete nevnes. Vår nye leder, som i dette nummeret viser at hun er en meget dyktig fotograf også. Når hun i tillegg stiller med mange gode tekster, så ligger alt til rette for at sjefen ikke bare er administrativ sjef, men også informasjonssjef. Lykke til med jobben, Merete! I det hele tatt har det gjennom mange år nå stått klart for meg at det er veldig viktig å dyrke de lyse sidene av livet, ikke de mørke. Når det ser som svartest ut, det er da du skal kose deg med lyspunktene og dyrke disse. La lyset slippe til, ved å stenge mørket ute, som det heter. Apropos overtid, som jeg startet dette lille filosofiske hjørnet med: I går kveld spilte Rosenborg mot Viking, og Rosenborg skåret vinnermålet ett minutt etter at den tillagte tiden var over. Så kom ikke her og si at det ikke kan være lurt å gjøre en innsats på overtid utover overtiden! Framsida Arne Gjerde Bildene er tatt av Turid Hantveit. Bakgrunn: Marihøne. Forgrunn: Tomater som Turid og mannen har dyrket i eget drivhus.
Page 1: DYSTO-NYTT Medlemsblad for Norsk Dy
Page 5 and 6: Fra medlemsmøtet I forbindelse med
Page 7 and 8: generalisert dystoni), og etter deb
Page 9 and 10: Lokalmøte i Molde og omegn dystoni
Page 11 and 12: Nettsidene Sølvi Engeland jobber m
Page 13 and 14: Kontaktinformasjon Organisasjonen:
Page 15 and 16: Bak fra venstre: Virpi Paasikoski (
Page 17 and 18: Fra julemøtet på Fagerborg Hotell
Page 19 and 20: Mulige behandlingsformer Dystoni er
Page 21 and 22: Noen kommer, noen går ... ... og n
Page 23 and 24: - Du kommer jo opprinnelig fra Nord

Juni 2010 - Norsk Dystoniforening

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?