Studiekatalog 2012

Studiekatalog 2012 

Kompetanse for kvalitet 

– videreutdanning for lærere og rektorutdanning

Innhold 

3 Hilsen fra Kristin Halvorsen 

5 Nye muligheter for deg som lærer og skoleleder 

6 Videreutdanning for lærere 

7 Hvem finansierer? 

8 Hvordan søker jeg? 

11 Spørsmål og svar 

12 Møt to lærere som deler sine erfaringer 

14 Studietilbudene 

26 Rektorutdanningen 

29 Hvordan søker jeg? 

30 Spørsmål og svar om rektorutdanningen 

31 Møt en rektor 

Design: Siste Skrik Kommunikasjon 

Illustrasjoner: Elisabeth Moseng 

Foto: Jannecke Sanne Normann 

Foto Robert Stoltenberg: Kåre Eide 

Trykk: Andvord Grafisk AS 

Utgiver: Utdanningsdirektoratet 2012 

2

“ 

Du kan gi elevene en 

enda bedre opplæring. 

Vi vet at videreutdanning virker. 

Kristin Halvorsen 

Foto: Statsministerens kontor 

Fleksibel videreutdanning 

for lærere og skoleledere 

Høy faglig og pedagogisk kompetanse blant lærere og 

skoleledere gir bedre læringsvilkår og for elevene. Det 

er derfor viktig å legge til rette for at flere deltar på videreutdanning 

for å øke sin formelle kompetanse. 

Kunnskapsdepartementet, KS, Utdanningsforbundet, 

Norsk lektorlag, Skolenes Landsforbund, Skolelederforbundet 

og Nasjonalt råd for lærerutdanning har skrevet 

under en ny strategi: ”Kompetanse for kvalitet - Strategi 

for etter- og videreutdanning”. Formålet er å styrke elevens 

læring og motivasjon i grunnopplæringen, ved å øke 

læreres og skolelederes kompetanse. 

Studietilbudene er fleksible, slik at du som deltar, kan 

tilpasse videreutdanningen til din livssituasjon. Vi håper 

videreutdanningen vil motivere deg til å stå lenger 

i arbeidet og at økt kompetanse gjør læreryrket og skolelederrollen 

mer attraktiv. 

I denne studiekatalogen kan du lese om studietilbudene 

som tilbys, og hvordan du går frem for å søke på tilbudene. 

Vi håper at det vil inspirere deg til å søke. Snakk med din 

skoleleder om mulighet for å delta. Søknadsfristen er 15. 

mars 2012. 

Lykke til! 

Vennlig hilsen 

Kristin Halvorsen 

Kunnskapsminister 

3

Nye muligheter for deg som er 

lærer og skoleleder 

Kompetanse for kvalitet - Strategi for etter- og videreutdanning 2012 – 2015 

Kompetanse for kvalitet – Strategi for etter- og videreutdanning er navnet på 

satsingen på etter- og videreutdanning 2012- 2015. Formålet med strategien 

er å øke elevenes læring og motivasjon i grunnopplæringen. Videreutdanningen 

er rettet mot fag og områder som det er særlig behov for å styrke. Du kan øke 

elevenes prestasjoner ved å styrke din egen kompetanse. Deltakerundersøkelser 

viser at både lærere og skoleledere er svært fornøyde med tilbudene. 

Høy faglig kompetanse har stor betydning for elevenes utbytte av opplæringen. 

En felles strategi for kompetanseutvikling gjør sammenhengen mellom etter- og 

videreutdanning og rektorutdanning mer tydelig, samtidig som satsingen bidrar 

til at kompetansen i opplæringen styrkes i alle ledd. Systematisk kompetanseutvikling 

forutsetter dyktige skoleledere. Den nasjonale rektorutdanningen 

synliggjør skoleledernes rolle og ansvar. 

Det er skoleeier som har ansvar for at det finnes riktig og nødvendig kompetanse 

på skolen, og at det er et system som gir lærere og skoleledere kompetanseutvikling. 

Gjennom Kompetanse for kvalitet bidrar staten med studieplasser 

og vikarmidler. Målet er at flest mulig lærere og skoleledere deltar. 

Mål for Kompetanse for kvalitet 

2012 – 2015 er å: 

• øke antall lærere som har faglig og fagdidaktisk kompetanse opp til 

60 studiepoeng 

• øke lærernes kompetanse gjennom etterutdanning på prioriterte fag 

og områder 

• styrke skolelederes kompetanse gjennom det nasjonale rektorprogrammet 

Videreutdanning for lærere: 

• Vikarkostnadene fordeles 

mellom skoleeier (25 %) og 

staten (50 %). Lærerens bidrag 

er bruk av tid (25 %). 

• Lærerne som deltar går ikke ned 

i lønn i studieperioden. 

• Kompetanse for kvalitet er et 

samarbeid mellom KS, Utdanningsforbundet, 

Skolenes landsforbund, 

Skolelederforbundet, 

Norsk lektorlag og Nasjonalt råd 

for lærerutdanning (NRLU). 

• 74 studietilbud ved 25 universiteter 

og høgskoler er særskilt 

opprettet for strategien. 

• Prioriterte fag og områder er 

norsk, samisk, matematikk, 

engelsk, leseopplæring, rådgivning, 

andrespråkspedagogikk 

samt mat og helse, kroppsøving, 

musikk og kunst 

og håndverk. 

• Det er også opprettet tilbud 

for lærere som arbeider i videregående 

opplæring 

Rektorutdanning: 

•Rektor beholder full lønn og 

betaler ikke for studiet. 

• Det blir ikke satt inn vikar mens 

rektor går på rektorutdanningen. 

• Eventuelle utgifter til reise, 

opphold og læremidler dekkes 

av skoleeier. 

Strategien Kompetanse for kvalitet – Strategi for etter- og 

videreutdanning kan lastes ned på www.udir.no/videreutdanning 

• Rektorutdanningen tilbys ved 

seks universiteter og høgskoler 

fordelt over hele landet. 

5

By the way, 

hva heter de to 

andre primærfargene 

i tillegg til rødt? 

Svart 

og hvitt? 

Nei, 

nei, nei! 

Gult og blått! 

Wake 

up! 

Det er dere 

som har ansvar 

for Norges 

new generation! 

Se Yngve Freiholt i filmen for videreutdanning av lærere! 

udir.no/videreutdanning

Videreutdanning for lærere 

Hvem finansierer videreutdanningen? 

Lærere som deltar i Kompetanse for kvalitet, skal få fri fra sine ordinære 

arbeidsoppgaver for å studere. Kompetanse for kvalitet er et spleiselag 

mellom staten, skoleeiere og den enkelte læreren. Staten bidrar med 50 % 

av kostnadene, mens skoleeier og lærer bidrar med 25 % prosent hver. 

Lærerens bidrag er bruk av tid. Skoleeier skal dekke eventuelle utgifter 

til reise, opphold og læremidler. 

Læreren bidrar med en del av kostnadene uten at de går ned i lønn. 

Lærere som tar 30 studiepoeng over et år, og som er ansatt i 100 % 

stilling, skal arbeide 62,5 % stilling. 

7

Hvordan søker jeg? 

Ta kontakt med din rektor før du søker. 

På udir.no/videreutdanning finner du også informasjon om hvordan 

du søker, søknadsskjema og lenker til studiestedene. 

Andre studietilbud 

Finner du ikke studietilbud som passer for deg i studiekatalogen, 

kan du søke på andre tilbud ved universiteter og høgskoler, 

og få de samme betingelsene. 

Andre studietilbud er ordinære tilbud ved høgskoler og universiteter. 

Ønsker du å delta på andre tilbud, må du både søke på Utdanningsdirektoratets 

nettside og søke om studieplass ved den aktuelle 

høgskolen eller universitetet på egen hånd. 

Søk innen 15. mars på 

www.udir.no/videreutdanning 

Skoleeier har frist til 15. april til å 

prioritere mellom søknadene. 

8

1. Velg 

studietilbud 

2. Snakk 

med din rektor 

3. Søk på 

udir.no/videreutdanning 

9

Oversikt over 

fag- og studiesteder 

Andrespråkspedagogikk 

Engelsk 

Kroppsøving 

Kunst og håndverk 

Leseopplæring 

Mat og helse 

Musikk 

Matematikk 

Norsk 

Rådgivning 

Samisk 

Yrkesfag/vgs 

Høgskolen i Oslo og Akershus 2 1 1+2 1+2 1+2 

Høgskolen i Bergen 1 2 1+2 1+2 1 

Yrkesretting av 

programfag 

Høgskolen i Finnmark 1 

Høgskolen i Hedmark 1 1 2 

Høgskolen i Lillehammer 2 

Høgskolen i Nesna 1 

Læringsledelse 

og vurdering 

Høgskolen i Nord-Trøndelag 1 1 1 Sørsamisk 1 

Høgskulen i Sogn og Fjordane 1 

Høgskolen Stord/Haugesund 1 

Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 1 2 1+2 

Høgskolen i Telemark 1 2 

Høgskolen i Vestfold 1 1 2 

Prosjekt til fordypning 

Vurdering i elevenes 

læringsarbeid 

Høgskulen i Volda 1 

Høgskolen i Østfold 1+2 1+2 

Norges musikkhøgskole 1 

Norges idrettshøgskole 1 

NLA Høgskolen 1+2 

NTNU 2 1 2 

Samisk Høgskole 1 

Teknikk og industriell 

produksjon og Fysikk 2 

Universitetet i Agder 1 1 2 

Universitetet i Bergen 

UMB 

Matematikk 

Naturbruk og matematikk 

med fagdidaktikk 

Universitetet i Nordland 1 1 Lulesamisk 3 

Universitetet i Stavanger 1 1+2 

Lesing, læring 

og vurdering 

Universitetet i Tromsø 1 1 2 

Kjemi 2 og naturfag 

for vg. opplæring 

10

Ofte stilte 

spørsmål og svar 

Hvem kan delta på videreutdanningen? 

Tilbudene er for lærere i grunnskolen og videregående 

opplæring, og lærere som underviser voksne på disse 

områdene. 

Kan jeg som arbeider ved en privat skole søke om 

å delta? 

Ja. Du kan søke om å delta. 

Hva er fristen for å søke? 

Fristen for å søke er 15. mars. Det er samme søknadsfrist 

for videreutdanningen for lærere og rektorutdanningen. 

Må jeg avklare med min skoleleder for å søke? 

Ja, du må ha godkjenning fra din rektor for å søke. 

Skoleeier prioriterer blant lærerne som har søkt, og 

bestemmer hvilke av søknadene som skal sendes til 

Utdanningsdirektoratet. 

Når får jeg vite om jeg har fått studieplass? 

Det er skoleeier som gir deg svar på søknaden din. 

Skoleeiere får tilbakemelding om fordeling av studieplasser 

innen 10. juni. 

Hvilke fag og områder er prioriterte? 

Prioriterte fag og områder er norsk, samisk, matematikk, 

engelsk, leseopplæring, rådgivning, andrespråkspedagogikk, 

mat og helse, kroppsøving, musikk og kunst 

og håndverk. Tilbudene til lærere i videregående opplæring 

er prioritert ut fra skoleeiers lokale behov. 

Hvor mange studiepoeng kan jeg ta? 

Du kan ta opp til 60 studiepoeng. De fleste tilbudene 

du finner i studiekatalogen, er på 30 studiepoeng. Studietilbudene 

er delt inn i 2 moduler på 15 studiepoeng hver. 

Du kan velge om du bare vil ta en av modulene eller 

begge modulene. 

Må jeg betale noe for å delta på videreutdanningen? 

Nei, men du må bidra med bruk av egen tid. Dette vil si at 

du som deltar (og arbeider i 100 % stilling) skal frigjøres fra 

dine ordinære arbeidsoppgaver tilsvarende 37,5 %, selv om 

arbeidsbelastningen på studiet tilsvarer 50 % ved studier 

på 30 studiepoeng. 

Hvor kan jeg finne informasjon om studietilbud, 

frister og informasjon om søknadsprosessen? 

Informasjon om Kompetanse for kvalitet 2012/2013 kan 

du finne på Utdanningsdirektoratets nettsider 

www.udir.no/videreutdanning. Her kan du også laste ned 

studiekatalogen med oversikt over tilbudene som du kan 

søke på. Utfyllende informasjon om studietilbudene kan du 

finne på universitetenes og høgskolenes egne nettsider. 

Hvor kan jeg henvende meg hvis jeg vil ha svar på 

spørsmål i søkeprosessen? 

Har du spørsmål om Kompetanse for kvalitet, kan du 

enten stille oss spørsmål på Utdanningsdirektoratets 

side på facebook.com/Utdanningsdirektoratet eller 

på twitter.com/udir. Du kan også sende oss e-post til 

videreutdanning@udir.no. 

Kan jeg søke på andre studietilbud enn de som står 

i studiekatalogen? 

Ja, det kan du. Du kan søke på ordinære videreutdanningstilbud 

ved universiteter og høgskoler. Ønsker du å delta 

på disse tilbudene må du både søke om opptak på 

www.udir.no/videreutdanning og søke om studieplass ved 

den aktuelle høgskolen eller universitetet på egen hånd. 

Du får de samme betingelsene som når du søker på tilbud 

i studiekatalogen. 

11

Møt to lærere som gjerne deler 

Vi har snakket med to engasjerte lærere som har deltatt på videreutdanning. 

Navn: Oddveig Jorunn Winsjansen 

Alder: 55 år 

Jobb: Lærer på Botngård skole 

Kurs: Norsk 1 og 2 ved 

Høgskolen i Sør-Trøndelag 

Foto: Fosen Foto 

Hvordan vil du bli 

husket som lærer? 

Inspirerende og morsom 

Kunnskapsrik og klok 

Streng, men rettferdig 

Hvorfor valgte du å ta 

videreutdanning? 

Jeg fikk tilbud fra ledelsen ved skolen 

og takket ja fordi jeg syntes det ville 

være fint med faglig påfyll. 

Hvorfor valgte du norsk? 

Jeg underviste i norsk på barnetrinnet 

fra før, og skolen hadde behov for en 

lærer med videreutdanning i faget. 

Synes du utdanningen svarte 

til forventningene? 

For meg var det en skikkelig bra 

opplevelse. Videreutdanningen var 

veldig matnyttig. Det jeg lærte, kunne 

jeg ta med meg direkte inn i undervisningen. 

Hva synes du om å møte andre 

lærere på ”skolebenken”? 

Veldig bra. Vi var 14-15 lærere som 

tok Norsk I og tolv av oss tok senere 

Norsk II. Vi var en gjeng som fikk 

god kontakt og som stiller opp for 

hverandre hvis vi har behov for å 

diskutere noe. 

Hvordan var det å kombinere 

utdanningen med jobb? 

Jeg har studert før ved siden av full 

jobb, men dette var noe helt annet. 

Med studiepermisjon fikk jeg tid til 

å jobbe skikkelig med oppgavene. 

Det er en veldig bra ordning! 

Har du blitt en ”ny” lærer på 

noen måte? 

Jeg lærte mye av prosessen med 

eksamensoppgaven, der vi fikk 

respons fra medstudentene og foreleserne 

underveis. Den har jeg med 

stort hell adoptert til bruk for mine 

egne elever. 

Bør flere lærere ta videreutdanning? 

Absolutt! 

Hvordan påvirker videreutdanningen 

undervisningen 

i klasserommet? 

Videreutdanningen har gitt meg faglig 

trygghet, noe som gjør at jeg ikke lar 

meg styre av lærebøkene på samme 

måte som tidligere. 

12

sine erfaringer med deg 

Navn: Torill Stordalen 

Alder: 60 år 

Jobb: Lærer på Madlavoll skole 

Kurs: Lesing 1 og 2 ved 

Universitet i Stavanger 

Foto: Kjetil Alsvik 

Hvordan vil du bli 

husket som lærer? 

Inspirerende og morsom 

Kunnskapsrik og klok 

Streng, men rettferdig 

Hvorfor valgte du å ta videreutdanning? 

Jeg har vært praksislærer i mange 

år og har følt at det har vært og er 

et rom for forbedring blant lærere. 

Hvorfor valgte du lesing? 

Jeg så at Lesing 1 og 2 har mange 

temaer jeg synes er interessante – 

og som ville gi meg muligheter til å 

forbedre min undervisningspraksis. 

Det er friskt å ta videreutdanning 

i en alder av 60? 

Ja, men det er friskt at skolen satte 

meg opp som kandidat, og at kommunen 

godkjente søknaden også. 

Synes du utdanningen svarte til 

forventningene? 

For meg som har jobbet 20 år i 

skolen, er det fantastisk inspirerende 

å få slikt påfyll! 


lærere på ”skolebenken”? 

Kjempebra. Flere av dem som tok 

Lesing 1 i fjor, tar Lesing 2 i år. 

Vi har nettbaserte diskusjoner og 

responderer på hverandres oppgaver. 

Det har gjort at vi har blitt godt kjent 

med hverandre. 

Hvordan er det å kombinere 


I starten tok det litt tid å knekke 

koden for riktig oppgaveskriving. 

Men kombinasjonen av jobb og utdanning 

er egentlig ypperlig – teori og 

praksis går hånd i hånd, og du kan 

bruke ny kunnskap i undervisningen 

med én gang. 

Har du blitt en ”ny” lærer på 

noen måte? 

Ja absolutt. Jeg har blitt mer bevisst 

på å gjøre ting bedre og tar med meg 

kunnskap fra forelesningene ut i 

praksis i undervisningen. 

Bør flere lærere ta videreutdanning? 

Det er fantastisk at lærere har fått 

denne muligheten. Samtidig vil jeg 

si til andre lærere at det er viktig at 

de selv viser interesse for å gjøre en 

innsats for skolen. 

Til syvende og sist – tror du 

videreutdanningen gjør noen 

forskjell for elevene dine? 

Ja, jeg ser at det engasjerer og 

motiverer elevene når jeg prøver ut 

nye undervisningsopplegg, og det er 

inspirerende. 

13

Studietilbod 

På dei neste sidene finn du informasjon om tilboda som er særskilt oppretta for 

Kompetanse for kvalitet. For å bli teken opp som student ved desse studietilboda, 

er det eit krav at du har fullført utdanning som lærar. Ved somme av tilboda kan det 

vere særskilde opptakskrav. Desse opptakskrava er det gjort greie for på nettsidene til 

høgskolane og universiteta. Lenkjer til lærestader finn du på www.udir.no/videreutdanning. 

14

Studietilbod Vidareutdanning for lærarar 2012/2013 

Dei fleste av studietilboda er delte inn i modular på 15 studiepoeng. Du finn meir informasjon om tilboda på 

nettsidene til universiteta og høgskolane. Lenkjer finn du på www.udir.no/videreutdanning 

Høgskolen i 

Oslo og Akershus 

Norsk 1 

Studiet gir ei fagdidaktisk tilnærming 

til sentrale emne i tekstfaget norsk: 

skjønnlitteratur, sakprosa, læreboktekstar, 

språkkunnskap, retorikk, 

vidaregåande leseog skriveopplæring, 

mappe som arbeids- og 

vurderingsform og IKT som reiskap 

i norskfaget. Tilpassa opplæring og 

den fleirkulturelle skolen er gjennomgåande 

perspektiv. Samanhengen 

mellom teoretisk fagstoff, didaktisk 

refleksjon og praksisaktivitetar står 

sentralt. Studiet rettar seg mot lærarar 

som underviser på ungdomssteget. 

Norsk 2 

Studiet fokuserer på forståing og 

produksjon av munnlege, samansette 

og skriftlege tekstar. Vidareutvikling 

av leseog skriveferdigheiter og munnlege 

ferdigheiter står sentralt. Eit mål 

for studiet er å skape forståing for linjene 

mellom fortid og samtid i språkog 

tekstkultur. Blant emna som blir 

tekne opp, er retorikk, språkutvikling 

og språkvariasjon, fleirspråklegheit, 

eldre litteratur og samtidslitteratur – 

både skjønnlitteratur, sakprosasjangrar 

og samansette tekstar. 

Engelsk 2 

Studiet skal gi deltakarane eit solid 

grunnlag for det praktiske arbeidet 

med engelsk på slutten av barnesteget 

og på ungdomssteget. Engelsk 2 er 

eit fordjupingsstudium som byggjer 

på engelsk 1 og består av to modular. 

Studiet fokuserer på vidareutvikling av 

munnlege ferdigheiter og auka presisjon 

og samanheng i den skriftlege 

språkbruken. Faget er sett inn i ein 

historisk samanheng, og det blir stilt 

krav til kritisk vurdering og kunnskapsbaserte 

grunngivingar for faglege og 

didaktiske val. I begge modulane 

arbeider studentane didaktisk med 

språkets struktur, tekst og kultur, med 

læringsfremmande vurdering og med 

tilpassa opplæring for ei mangfaldig 

elevgruppe. 

Matematikk 1 

Studiet er meint for lærarar som 

underviser i matematikk på ungdomssteget, 

men som har mindre enn 30 

studiepoeng i faget frå før. Studiet tek 

i hovudsak for seg tal, talforståing og 

algebra. Emna blir behandla utover 

grunnskolenivået for å gi grunnlag 

for ei djupare forståing av faget. 

I arbeidet med hovudemna ser vi også 

på bruken av matematikk. 

Matematikk 2 

Studiet omfattar ulike emne knytte til 

matematikkfaget og til undervisning 

og læring i faget. Innhaldet er valt 

ut frå sentrale emne innan matematikk 

på ungdomssteget og omfattar 

tal og algebra, funksjonar og grafar, 

geometri og måling, statistikk og 

sannsynsrekning. Emna blir behandla 

utover grunnskolenivået for å gi grunnlag 

for ei djupare forståing. Vi vil også 

sjå nærmare på bruken av matematikk. 

Det matematikkdidaktiske arbeidet 

skal gi innsikt og kompetanse i å 

planleggje, gjennomføre og vurdere 

undervisninga. Opptakskravet er 30 

studiepoeng i matematikk. 

Leseopplæring 1 

Samanhengen mellom teori og praksis 

dannar grunnlaget for studiet, og ein 

sentral del av arbeidet er knytt til 

eigen undervisningspraksis og eigne 

praksiserfaringar. Leseopplæring 1 

er retta inn mot begynnaropplæringa 

i lesing. I studiet inngår mellom anna 

emna teoriar om lesing, leseog 

skriveopplæring i ein fleirkulturell 

skole, leseog skrivevanskar: 

førebygging og tiltak, lesetestar og 

kartleggingsverktøy som grunnlag for 

tilpassa undervisning og lesing i eit 

breitt tekstperspektiv. 


Studiet inneheld emna vidaregåande 

og tilpassa leseopplæring, lesing 

og skriving som læringsreiskap og 

fagspesifikk kompetanse, og kartlegging 

av lesekompetanse i norsk og 

internasjonalt perspektiv. I tillegg 

dreiar studiet seg om forholdet mellom 

munnleg og skriftleg litteratur, 

fiksjonslesing, læreboktekst og lesing 

av samansette tekstar. Leseopplæring 

1 og leseopplæring 2 ved Høgskolen 

i Oslo og Akershus er to sidestilte 

modular. 

Digital kunst og handverk 

Studiet digital kunst og handverk 1 

dekkjer hovudområda visuell kommunikasjon, 

design, kunst og arkitektur 

i grunnskolen. Deltakarane får ei 

innføring i ulike materiale og teknikkar 

på verkstad, og opplæring i digitale 

verktøy som biletbehandlingsverktøyet 

Gimp, skjermdump, blogg, wiki, 

PowerPoint, bruk av LMS og Google 

SketchUp. Det blir lagt stor vekt på 

tverrfagleg arbeid og samarbeid på 

eigen skole. Arbeid med det fleirfaglege 

emnet teknologi, design og entreprenørskap 

er òg ein del av studiet. 

Yrkesretting av programfag 

Tilbodet i yrkesretting av programfag 

er retta mot yrkesfaglærarar i vidaregåande 

opplæring. Studiet er tilrettelagt 

for lærarar som ønskjer å 

vidareutvikle sin eigen kompetanse, 

særleg breiddekompetanse, knytt til 

undervisning i programfag. Studiet 

er praksisbasert og røyndomsnært 

og tek utgangspunkt i verksemda på 

skolen og den kompetansehevinga 

kvar enkelt student treng. Praksis i ei 

bedrift eller ein institusjon og utvikling 

av god kvardagsdokumentasjon inngår 

i studiet. 

15


Høgskolen i Bergen 

Norsk 1 

Hovudtemaa i studietilbodet er tekstkunnskap, 

med fokus på tekstlesing 

og tekstteori, og språkkunnskap, med 

fokus på grammatikk. Inhaldet i studietilbodet 

rettar seg mot undervisning 

på mellomsteget og ungdomssteget. 

Målgruppa for studietilbodet norsk 1 

er lærarar med mindre enn 30 studiepoeng 

i norsk. Studietilbodet er eit 

samarbeid mellom Høgskolen i Bergen 

og Høgskulen i Sogn og Fjordane. 

Norsk 2 

Norsk 2 rettar seg mot lærarar som 

har minst 30 studiepoeng i norsk, 

og som underviser på mellomsteget 

eller ungdomssteget. Studiet er delt 

inn i to modular: språkdidaktikk, med 

blant anna fokus på nynorskdidaktikk 

og norsk som andrespråk, og 

lesekunnskap, med fokus på lesing av 

ulike typar tekstar og lesing for ulike 

formål. Lesing av samansette tekstar 

og bruk av digitale verktøy i litteraturundervisninga 

er også ein del av 

fagstoffet i dette emnet. Høgskolen i 

Bergen og Høgskulen i Sogn og 

Fjordane samarbeider om tilbodet. 

Engelsk 2 

Gjennom dette studiet skal deltakarane 

utvikle kompetansen sin og 

tileigne seg ferdigheiter og didaktisk 

kompetanse i faget. Studiet fokuserer 

på korleis ein kan få elevane til å 

utvikle munnleg og skriftleg kompetanse, 

sjangerkunnskap og andre 

grunnleggjande ferdigheiter i engelskfaget, 

gjennom relevante tema som 

vurdering for læring og språkpermen. 

Studiet er praksisretta, og deltakarane 

skal gjennomføre eit didaktisk 

prosjekt der dei reflekterer over eigen 

praksis. Studietilbodet er eit samarbeid 

mellom Høgskolen i Bergen og 

Høgskolen Stord/Haugesund. 

Matematikk 1 

Målgruppa for dette studiet er lærarar 

i grunnskulen (særleg ungdomssteget) 

som ønskjer undervisningskompetanse 

i matematikk. Studiet er 

praksisretta, og yrkespraksisen til 

deltakarane vil bli brukt som utprøvingsarena 

og refleksjonsgrunnlag. 

Tilbodet legg spesielt vekt på arbeidet 

med dei grunnleggjande ferdigheitene, 

vurdering for læring, undersøkjande 

verksemd, IKT i undervisninga og 

læringssamtalen som instrument 

i den praktiske matematikkundervisninga. 

Studietilbodet består av to 

modular: tall og algebra og geometri 

og måling. 

Matematikk 2 

Studiet handlar om emna funksjonar, 

statistikk, kombinatorikk og sannsyn. 

Målgruppa er lærarar i grunnskolen 

(særleg ungdomssteget) som ønskjer 

undervisningskompetanse i matematikk. 

Yrkespraksisen til deltakarane 

blir knytt til studiet og brukt som utprøvingsarena 

og refleksjonsgrunnlag. 

Gjennom utforsking, utprøving, erfaring, 

refleksjon og litteraturstudium blir 

deltakarane utfordra til å vinne innsikt 

i og utvikle sin eigen kunnskap. 

Rådgiving 1 

Studiet er samansett av to emne og 

tek blant anna opp problemstillingar 

knytte til rettleiing og kommunikasjon, 

etikk i rettleiinga, rådgiving opp mot 

ungdomskulturen, og systemretta 

arbeid med førebygging og tilrettelegging 

for enkeltelevar og skolemiljø. 

Gjennom utprøving blir studiet knytt 

tett opp mot arbeidet i skolen. 

Tilbodet er et samarbeid mellom 

Høgskolen i Bergen, NLA Høgskolen, 

og Høgskulen i Sogn og Fjordane. 


Studiet rettar seg mot lærarar i 

grunnskolen og gir grunnlag for arbeid 

med elevar som ikkje har norsk 

som morsmål (tospråklegheit), og 

elevar med fleire morsmål enn norsk 

(fleirspråklegheit). Yrkeserfaringa til 

studentane blir knytt til arbeidet med 

faget, og dei får høve til å prøve ut og 

reflektere over emne og fagstoff 

gjennom eiga undervisning. 

Høgskolen i Finnmark 


Studiet skal inspirere til å undervise, 

rettleie og evaluere i lesing og 

skriving. Målgruppa er lærarar som 

underviser på 1.–7. klassesteg, og 

som har gjennomført allmennlærarutdanning 

med norsk 1. Deltakarane 

skal tileigne seg kompetanse i tekstproduksjon, 

tekstrefleksjon, tekstvurdering 

og skriftlege og samansette 

tekstar. 

Høgskolen i Hedmark 

Engelsk 1 

Studiet er organisert i to modular: 

language in use og literature and 

culture, og målgruppa er lærarar som 

underviser eller ønskjer å undervise 

på 5.–10. klassesteg. Studiet skal 

medverke til å heve deltakarane sin 

eigen kompetanse i engelsk. I modulane 

inngår blant anna praktisk 

engelsk språkbruk, engelsk lydsystem 

og grammatikk, engelskspråkleg 

barne- og ungdomslitteratur, og korleis 

ein kan fremme læring og leseglede 

blant elevane. Det blir lagt vekt på 

bruk av digitale verktøy gjennom 

heile studiet. 


Studiet er bygd opp rundt hovudtema 

tilpassa leseopplæring og organisering 

og utvikling av leseundervisning. 

Innhaldet i studiet er i stor grad knytt 

til daglege arbeidet lærarane gjer på 

skolen. Gjennom eit praksisorientert 

16


prosjekt, som står sentralt i studiet, 

kan den enkelte deltakaren fordjupe 

seg i eit hovudtema innan leseopplæring 

etter avtale med faglæraren. 



grunnskolen og er samansett av to 

modular: kunnskap om språk og 

språkutvikling i fleirspråkleg perspektiv 

og lese-, skrive- og språkopplæring 

for elevar med norsk som andrespråk. 

Målet med studiet er å utvikle føresetnadene 

for å drive norskopplæring 

for elevar som ikkje har norsk som 

førstespråk, anten med utgangspunkt 

i læreplanen i grunnleggjande norsk 

for språklege minoritetar eller gjennom 

ei tilpassing av den ordinære 

læreplanen. I den første modulen 

ligg hovudvekta på språkkunnskapar 

og kunnskapar om språkutvikling og 

språklæring som er nyttige i undervisninga 

i norsk som andrespråk. 

Sentralt i den andre modulen står 

didaktiske utfordringar og moglegheiter 

i opplæringa for minoritetsspråklege 

elevar. 

Høgskolen i Lillehammer 

Læringsleiing og vurdering 

Tilbodet fokuserer på faktorar ved 

undervisningspraksis som har stor 

innverknad på elevars læring. Studiet 

legg til rette for kompetanseutvikling i 

eigen praksis, men også for kvalitetsutvikling 

av den organisasjonen 

studenten jobbar innanfor. Studenten 

utviklar seg i ei rolle som pedagogisk 

ressursperson på eigen skole, og det 

er derfor ein føresetnad at skoleleiinga 

blir involvert. 

Rådgiving 2 

I dette studiet blir det lagt vekt på ei 

heilskapleg tilnærming til utdanningsog 

yrkesrådgiving og sosialpedagogisk 

rådgiving. Vi ser på varierte 

undervisningsmetodar og legg vekt 

på at studentane skal delta aktivt i 

læringsprosessen, både individuelt 

og i gruppe. I mellomperiodane vil 

deltakarane jobbe med praksisretta 

arbeidskrav, der deira eigen arbeidsplass 

blir ein sentral arena for læring 

og refleksjon. Studietilbodet er eit 

samarbeid mellom Høgskolen i 

Lillehammer og Høgskolen i Hedmark. 

Høgskolen i Nesna 

Rådgiving 1 

Rådgiving 1 byggjer på rettleiande 

nasjonale kompetansekriterium for 

sosialpedagogiske rådgivarar og utdannings- 

og yrkesrådgivarar i skolen. 

Målgruppa er lærarar, rådgivarar og 

leiarar i grunnskole og vidaregåande 

skole. Studiet går over eitt studieår og 

er bygd opp rundt to emne: sosialisering 

og danning og rådgivarrolla. 

Høgskolen i Nord-Trøndelag 

Matematikk 1 for 1.–7. steg 

Studiet er samansett av to modular 

som gir ei fagleg og fagdidaktisk fordjuping 

i matematikk retta mot undervisning 

på barnesteget. Studiet skal 

hjelpe lærarar å utvikle kompetanse til 

å analysere den matematiske utviklinga 

til elevane, å vere gode matematiske 

rettleiarar og samtalepartnarar, 

å velje ut og lage gode matematiske 

eksempel og oppgåver, og å evaluere 

og velje ut materiell til bruk i matematikkundervisninga. 

Målgruppa er 

lærarar som underviser i matematikk 

på barnesteget, og som har mindre 

enn 30 studiepoeng i matematikk. 

Lærarar som har 15 studiepoeng i 

matematikk frå før, kan begynne 

direkte på modul 2. Matematikk 1 

ved Høgskolen i Nord-Trøndelag er 

et samarbeid med Høgskolen i 

Sør-Trøndelag. 

Mat og helse i grunnskolen 

Gjennom dette studiet skal lærarane 

utvikle kompetansen til å støtte barn 

og unge i val av helsefremmande, 

kulturorientert og forbrukaransvarleg 

åtferd. Hovudemna i tilbodet er mat i 

eit læringsperspektiv og mat og fysisk 

aktivitet i eit helseperspektiv. Det blir 

lagt vekt på praktisk matlaging, kostplanlegging 

og verdien av fysisk 

aktivitet, mat og måltid for enkeltindivid 

og samfunn. Gjennom ulike 

didaktiske og metodiske øvingar vil 

studentane tileigne seg kunnskap og 

ferdigheiter i førebyggjande og helsefremmande 

tiltak. Studietilbodet er eit 

samarbeid mellom Høgskolen i Nord- 

Trøndelag, NTNU og Høgskolen 

i Sør-Trøndelag. 

Musikkproduksjon og rytmikk 

Studiet vil gi lærarar kompetanse i å 

arbeide med musikk gjennom bruk 

av ulike digitale verktøy. Deltakarane 

vil lære å utføre ulike former for 

lydopptak, redigering og editering og 

få erfaring med studioarbeid. Mykje 

av arbeidet vil vere knytt til grunnleggjande 

ferdigheiter, blant anna 

gjennom bruk av ferdigproduserte og 

eigne tekstar. Innhaldet i tilbodet vil 

bli tilpassa deltakarane og skoleeigarane. 

Musikkproduksjon og rytmikk 

ved Høgskolen i Nord-Trøndelag 

er et samarbeid med NTNU. 

17


Sørsamisk 1 

Det faglege innhaldet i studiet er 

språkkunnskap, litteratur- og kulturkunnskap 

og fagdidaktikk. Gjennom 

studieåret arbeider deltakarane med 

utfordringar knytte til språkbevaring, 

tospråklegheit og språkutvikling. 

Studiet er samlingsbasert med ulike 

former for nettstøtte. 

Høgskulen i 

Sogn og Fjordane 

Kroppsøving 

Målgruppa for dette studietilbodet 

er lærarar i grunnskolen som treng 

påfyll og oppdatering i kroppsøvingsfaget. 

Blant temaa som blir tekne 

opp i studiet, er kroppsøvingsfagets 

eigenart, lærarrolla i kroppsøvingsfaget, 

og faglege og fagdidaktiske 

vurderingar knytte til undervising og 

læring for elevar på 5.–10 klassesteg. 

Studiet legg til rette for at studentane 

skal tileigne seg kompetanse til å 

leie læringsarbeid med spesielt blikk 

på motivasjon, ferdigheitsutvikling og 

tilpassa opplæring. 

Prosjekt til fordjuping 

Dette studietilbodet skal gi grunnlag 

for å vidareutvikle arbeidet med lokale 

læreplanar og praksis i faget med 

utgangspunkt i dei erfaringane deltakarane 

har frå eigen praksis. 

Studiet høver for lærarar og rådgivarar 

som arbeider på yrkesfaglege program 

i vidaregåande skole. Blant tema som 

blir tekne opp gjennom studiet, er 

arbeid med læreplanar, organisering, 

vurdering, identitetsutvikling og val 

av yrke. 

Høgskolen 

Stord/Haugesund 

Musikk 

Studiet er samansett av to modular 

og fokuserer på innføring i musikkfaglege 

element og musikkproduksjon. 

Musikkdidaktikk, bruksinstrument, 

høyrelære og song/stemmebruk er 

nokre av emna som blir tekne opp. 

Det er lagt opp til at deltakarane skal 

arbeide med fagstoff i sine eigne 

skoleklasser gjennom utdanninga. 

Studiet er eit samarbeid mellom 

Høgskolen i Bergen og Høgskolen 

Stord/Haugesund. 

Høgskolen i Sør-Trøndelag 

Norsk 1 

Studiet har to modular, norskfaget 

på 1.–3. steg og norskfaget på 4 –7. 

steg, og gir brei innføring i sentrale 

emne. Studiet handlar om språk og 

språkutvikling, metaspråkleg medvit, 

den første og den vidare leseog 

skriveopplæringa, rettleidd lesing og 

skriving, litteraturarbeid, munnleg 

arbeid i klasserommet, norsk for 

minoritetsspråklege elevar og utvikling 

av digital kompetanse. Begge 

modulane tek for seg grunnleggjande 

språklege ferdigheiter, inkludert 

kartlegging og vurdering for læring. 

Målgruppa er lærarar på 1.–7. klassesteg 

som har mindre enn 30 studiepoeng 

i norsk, eller som ønskjer å 

oppdatere og utvikle den norskfaglege 

kompetansen sin. Studietilbodet er 

eit samarbeid mellom Høgskolen i 

Sør-Trøndelag og Høgskolen i Nord- 

Trøndelag. 

Norsk 2, 8.–10. steg 

Studiet har to modular, språkleg og 

tekstleg mangfald og tekst og kommunikasjon 

i ulike medium, som gir norskfagleg 

fordjuping. Eit overgripande 

perspektiv i studiet er norskfaget i 

endring, og deltakarane studerer alle 

emne i lys av den historiske utviklinga. 

Arbeidet med språkleg mangfald inkluderer 

dialektvariasjon og språknormering 

så vel som nabo-språk og fleirkulturalitet. 

Studentane får arbeide 

med språk, tekst og kommunikasjon 

i ulike medium og med munnlege og 

skriftlege sjangrar i endring. 

Litteraturarbeid og arbeid med leseog 

skrivestrategiar står sentralt. 

Målgruppa er lærarar som underviser 

på 1.–7. klassesteg på grunnskolen, 

og som har minst 30 studiepoeng 

i norsk. Norsk 2 ved Høgskolen i 

Sør-Trøndelag er et samarbeid med 

Høgskolen i Nord-Trøndelag og NTNU. 

Engelsk 1 

Studiet gir ei innføring i språkopplæring 

og fagdidaktikk med spesiell 

vekt på begynnaropplæringa i engelsk. 

Utvikling av eigen språkferdigheit og 

tekstkompetanse er sentrale tema. 

Studiet omfattar engelskundervisning 

for barnesteget og kva som er kjenneteikn 

for barn i denne aldersgruppa og 

språkutviklinga deira. I tillegg tek vi 

for oss varierte aktivitetar og metodar 

innan engelskopplæringa i skolen. 

Vi legg vekt på å bruke praksiserfaringar 

som deltakarane sjølv har, for å 

forstå språkutviklinga hos yngre barn. 

Målgruppa er lærarar som ønskjer å 

undervise i engelsk på barnesteget. 

Matematikk 2 (5.–10. steg) 

I studiet er det lagt vekt på matematikkfaglege 

emne som står sentralt på 

barnesteget, slik som talforståing og 

rekning, tidleg algebra, geometri og 

måling. Fagdidaktiske emne vil vere 

knytte til å identifisere, karakterisere 

og forstå fenomen og prosessar som 

kan inngå i matematikkundervisning 

og -læring, spesielt innanfor dei 

fagemna som inngår i studieeininga. 

I kvar av dei to modulane blir det gitt 

konkrete oppdrag som har karakter 

av klasseromsforsking, der målet 

er at deltakarane skal utvikle større 

18


biletbehandlingsprogram er integrert 

i emna. Viktige perspektiv i studiet er 

vurdering, det fleirkulturelle perspektivet, 

grunnleggjande ferdigheiter og 

bruk av praksiserfaringar. Målgruppa 

er lærarar som underviser i grunnskolen. 

Vurdering i elevars læringsarbeid 

i vidaregåande opplæring 

Studiet tek for seg vurdering sett i 

lys av Kunnskapsløftet (LK06) i den 

vidaregåande skolen. Vurdering for 

og av læring tek utgangspunkt i den 

praktiske lærarkvardagen og er sett 

inn i eit forskings- og teoriperspektiv 

for å utvide forståinga og handlingskompetansen 

i møte med læringsarbeidet 

til elevane. Gjennom fokus 

på læreplanen og operasjonalisering 

av kompetansemåla blir tema som 

tilpassa opplæring, grunnleggjande 

ferdigheiter, klasseleiing og elevmedverknad 

lyfta fram i eit vurderingsperspektiv. 

kunnskap om korleis elevar lærer 

matematikk. Målgruppa for studiet er 

lærarar på barnesteget som allereie 

har 30 studiepoeng i matematikk. 

Matematikk 2 ved Høgskolen i Sør- 

Trøndelag er et samarbeid med 

Høgskolen i Nord-Trøndelag og NTNU. 

Lesing og tekstkunnskap 1 

Studiet fokuserer på korleis lærarar 

på barne- og mellomsteget kan utvikle 

leseinteressene og leseferdigheitene 

til elevane i ulike fag. Studiet har to 

modular: grunnleggjande leseog 

skriveopplæring og vidareutvikling av 

leseog skriveferdigheiter. Her set vi 

søkjelyset på skriveopplæring, lesestimulering 

og leseutvikling, lesestrategiar, 

arbeid med skjønnlitteratur 

og faktatekstar, lesing av samansette 

tekstar, IKT i leseog skriveopplæringa 

og lesing og læring i alle fag. 

Kartleggingsmateriell, ulike vurderingsformer 

og tilrettelegging av lesing for 

elevar med spesielle behov er ein del 

av studiet. Målgruppa er lærarar i alle 

fag på barnesteget i grunnskolen. Lesing 

og tekstkunnskap ved Høgskolen 

i Sør-Trøndelag er et samarbeid med 

Høgskolen i Nord-Trøndelag. 

Høgskolen i Telemark 

Matematikk 2 

Studiet er delt inn i to modular, kvar 

på 15 studiepoeng. Modul 1 er funksjonslære, 

og modul 2 er statistikk 

og sannsynsrekning. Fagdidaktikk 

inngår som ein integrert del av begge 

modulane. Målgruppa er lærarar som 

underviser i grunnskolen. 

Kunst og handverk 

Studiet er delt inn i modulane design 

og kunst og søkjer å vidareføre handverkstradisjonar 

frå sløyd og handarbeid 

og skapande arbeid innanfor 

bilete og skulptur. Bruk av digitale 

Høgskolen i Vestfold 


Studiet er retta mot lærarar som 

underviser på 1.–4. steg, og består 

av to modular. Sentrale emne er blant 

anna teoriar om lesing og leseog 

skriveopplæring, lesing som grunnleggjande 

ferdigheit i alle fag og leseog 

skrivestrategiar. Studiet har eit 

vidt tekstperspektiv, og studentane vil 

gjennom studiet arbeide med lesing 

av fagtekstar, samansette tekstar og 

digitale tekstar. Studiet er utforma 

med særleg omsyn til skolens behov 

for kompetanseheving innanfor lesing 

som grunnleggjande ferdigheit i alle 

fag. Studie-tilbodet er eit samarbeid 

mellom Høgskolen i Vestfold og Høgskolen 

i Buskerud. 

19


å utvikle leseog skrivekompetansen 

til elevane i alle fag i ein fleirkulturell 

skole. Studietilbodet er eit samarbeid 

mellom Høgskulen i Volda og Høgskolen 

Stord/Haugesund. 

Høgskolen i Østfold 

Engelsk 1 


grunnskolen som har mindre enn 

30 studiepoeng i faget. Studiet er 

praksisnært og profesjonsretta, og 

studieplanen er utforma i tråd med 

kompetansemåla og andre sentrale 

element i Kunnskapsløftet. Deltakarane 

skal bruke undervisningserfaringa 

og undervisningskompetansen 

sin som utgangspunkt for å 

tileigne seg og vidareutvikle kunnskapar, 

ferdigheiter og haldningar som 

er nødvendige for å bli ein dugande 

lærar i engelsk. 

Mat og helse 1 

Studiet tek opp tema som mat, 

identitet og religion, matlagingsog 

måltidshistorikk, helsepolitikk, 

ernæring, trygg matlaging, matmerking, 

vurdering og fagdidaktikk. Målet 

er å gi studentane kompetanse til 

å undervise i skolefaget mat og 

helse. Det nettbaserte studiet byggjer 

på forskrift om rammeplan for 

grunnskolelærarutdanningane for 

1.–7. steg og 5.–10. steg, læreplanverket 

for Kunnskapsløftet og norsk 

helsepolitikk. Studietilbodet er eit 

samarbeid mellom Høgskolen i Vestfold 

og Høgskolen i Buskerud. 

Norsk 2 

Studiet er retta mot lærarar som 

underviser i norsk på 5.–10. steg i 

grunnskolen. Studiet består av to 

modular. Modul 1 er konsentrert 

om tre fagområde: lesing og leseopplæring, 

litteratur og litteraturdidaktikk 

og munnleg opplæring. 

Det fleirspråklege og fleirkulturelle 

perspektivet vil bli integrert i alle tre 

fagområda. Modul 2 tek for seg fem 

fagområde: skriveopplæring og arbeid 

med elevtekstar med vekt på 5.–10. 

steg, språket som system, språkutvikling, 

språknormering – bokmål og 

nynorsk, og skriveopplæring med vekt 

på ungdomssteget. Studietilbodet er 

eit samarbeid mellom Høgskolen i 

Vestfold og Høgskolen i Buskerud. 

Høgskulen i Volda 


Målgruppa for studietilbodet er lærarar 

som underviser frå 5. til 10. klasse i 

alle fag. Studiet skal gi kompetanse 

i leseopplæring i tråd med føresetnadene 

i Kunnskapsløftet. Lesing er 

både ein norskfagleg og ein fleirfagleg 

kompetanse, og dette studiet tek sikte 

på å kvalifisere lærarar til arbeid med 

Engelsk 2 


grunnskolen som har 30 studiepoeng 

i faget frå før. Studiet er praksisnært 

og profesjonsretta, og studieplanen er 

utforma i tråd med kompetansemåla 

og andre sentrale element i Kunnskapsløftet. 

Deltakarane skal bruke 

undervisningserfaringa og undervisningskompetansen 

sin som utgangspunkt 

for å tileigne seg og vidareutvikle 

kunnskap, ferdigheiter og haldningar 

som er nødvendige for å bli ein 

dugande lærar i engelsk. Studiet er 

samansett av to emne: språklærar og 

profesjonsutøvar og kultur, samfunn 

og litteratur. 

Matematikk 1 

Studiet rettar seg primært mot lærarar 

som underviser på ungdomssteget, 

men lærarar på mellomsteget kan 

også delta. Studiet er samansett av to 

emne, V1: tal og algebra, statistikk og 

funksjonar 1 og V2: geometri, måling 

20


og grunnleggjande sannsyn 1. Ein 

tek opp alle hovudområda i Kunnskapsløftet 

(tal og algebra, geometri, 

måling, statistikk og sannsynsrekning, 

funksjonar) og didaktikk i tilknyting til 

det matematikkfaglege stoffet. Tema 

er grunnleggjande ferdigheiter, ulike 

arbeidsmåtar, tilpassa opplæring, 

elevars læring og forståing, bruk av 

IKT, ulike typar matematikkoppgåver 

og vurdering. 

Matematikk 2 

Studiet rettar seg primært mot 

lærarar som underviser på ungdomssteget, 

men lærarar på mellomsteget 

kan også delta. Studiet er samansett 

av to emne: tal og algebra, statistikk 

og funksjonar 2 og geometri, måling 

og grunnleggjande sannsyn 2. Det 

er dei matematikkfaglege emna frå 

matematikk 1 som blir utdjupa, og dei 

blir knytte opp mot matematikkdidaktikk. 

Matematikkdidaktiske emne 

er elles kunnskap om nyare forsking 

innan matematikkdidaktikk, erfaring 

og innsikt i den matematiske oppdagingsprosessen, 

kartlegging av 

matematikkvanskar, vurdering, 

erfaring med ulike arbeidsmåtar. 

Norges idrettshøgskole 

Kroppsøving 

Studiet eignar seg for lærarar på alle 

klassesteg på grunnskolen. Innhaldet 

blir tilpassa dei ulike skolestega og 

det behovet for kompetanseutvikling 

som deltakarane har. Gjennom studiet 

får studentane kunnskap om mål, 

innhald, tilrettelegging, gjennomføring 

og vurdering av undervisninga i kroppsøving. 

I tillegg vil studentane gjennom 

undervisninga få kunnskap om 

grunnleggjande ferdigheiter i kroppsøvingsfaget, 

fysisk aktivitet som del 

av skolekvardagen og kroppsøving i 

eit tverrfagleg perspektiv. 

Norges musikkhøgskole 

Musikk 1 

Målgruppa for studiet er lærarar som 

ønskjer å utvikle kompetansen sin i 

musikk, og som har mindre enn 30 

studiepoeng i musikk frå før. Innhald 

og arbeidsformer reflekterer lærarens 

arbeid med musikkfaget i Kunnskapsløftet 

og er hovudsakleg retta inn mot 

ungdomssteget. Studiet er samansett 

av dei to modulane musikalsk eigenutvikling 

og musikkdidaktikk og vil 

blant anna ta for seg emna musisere, 

komponere og lytte, musikalsk mangfald 

og sjangerbreidd, tematikk om 

musikkoppleving og musikalske 

erfaringar, og analyse og fortolking av 

musikk og musikkbruk. Det er ingen 

særskilte krav til forkunnskapar, men 

studentane bør ha musikalsk erfaring 

frå kor, orkester, korps, band eller 

liknande. Studiet blir gjennomført i 

samarbeid med Høgskolen i Hedmark. 

NLA Høgskolen 


Leseopplæring 1 er eit tilbod for 

lærarar på barnesteget. Studiet skal 

gi grunnlag for refleksjon over og vidareutvikling 

av praktisk yrkesutøving, 

knytt både til den grunnleggjande og 

den vidare leseopplæringa på barnesteget. 

Eit delmål er at deltakarane 

skal kunne brukast som leserettleiarar 

på eigen skole. Opptakskrav er 

avslutta allmennlærarutdanning med 

norsk i fagkrinsen eller tilsvarande 

utdanning. 


Studietilbodet er retta mot lærarar på 

barnesteget og skal gi grunnlag for 

refleksjon over og vidareutvikling av 

den praktiske yrkesutøvinga. Eit 

delmål er at deltakarane skal kunne 

brukast som leserettleiarar på sin 

eigen skole. Opptakskrav til studiet 

er leseopplæring 1 eller tilsvarande 

studium. Det er ein føresetnad at deltakarane 

har kontakt med ein barneskole 

der dei kan hente inn materiale 

og ta del i læringsarbeidet. Studietilbodet 

er eit samarbeid mellom NLA 

Høgskolen og Høgskolen i Bergen. 

NTNU 

Leseopplæring for 8.–10. steg 

Hovudemne i studiet er lesevitskap og 

vurdering, leseog læringsstrategiar, 

multimodalitet og digital literacy, og 

literacy coaching. Å lese i alle fag er 

eit sentralt satsingsområde som er 

relevant for alle lærarar som underviser 

i ungdomsskolen. Studiet gir eit 

fagleg fundament for tekstarbeid og 

vurdering av korleis elevane handterer 

alt frå statistikk og leksikalske opplysningar 

til historiske primærtekstar, 

anekdotar og filosofiske essay. 

Tilbodet er tilpassa lærarar som 

underviser på 8.–10. klassesteg. 

Studietilbodet er eit samarbeid mellom 

NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag 

og Høgskolen i Nord-Trøndelag. 

Engelsk 2 for 8.–10. steg 

Studiet byggjer på engelsk 1 og gir eit 

godt fagleg fundament for undervisning 

på ungdomssteget i grunnskolen. 

Det er eit praksisretta studium der utprøving 

av undervisning i eiga klasse 

og refleksjon over eigen praksis står 

sentralt. Differensiering, vurdering, 

kompetansemål og grunnleggjande 

ferdigheiter er viktige element, og 

deltakarane får trening i bruk av IKT 

gjennom arbeidet. Målgruppa for 

tilbodet er lærarar som har 30 studiepoeng 

i engelsk frå før og/eller tek 

sikte på å undervise i engelsk på 

ungdomssteget. Studietilbodet er eit 

samarbeid mellom NTNU, Høgskolen 

i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Nord- 

Trøndelag. 

21


Rådgiving 2 

Gjennom dette studiet får studentane 

erfaring med reiskapar innan ulike former 

for rettleiing. Profesjonsutvikling 

som rådgivar skjer gjennom aksjonslæring 

knytt til eigen arbeidsplass. 

Innhaldet i studiet tek utgangspunkt 

i behovet for ulike rådgivingstenester 

i skolen. Blant emna som blir tekne 

opp, er rettleiing i eit sosialpedagogisk 

perspektiv og rådgiving i skolen 

som organisasjon. Målgruppa er 

rettleiarar, rådgivarar og andre med 

rådgivaroppgåver i grunnskolen eller 

den vidaregåande skolen. Studiet 

byggjer på rådgiving 1. Rådgivning 2 

ved NTNU er et samarbeid med Høgskolen 

i Sør-Trøndelag. 

Teknikk og industriell produksjon 

– yrkesfag 

Studiet er organisert i to modular: 

materiallære med verkstadteknikk og 

automatiseringsteknikk med hydraulikk. 

Yrkesdidaktikk er ein vesentleg 

del av modulane. Undervisninga 

består av forelesingar, laboratoriearbeid, 

teoretiske øvingar og ekskursjonar. 

Fysikk 2 

Studiet er tilpassa lærarar som 

ønskjer å undervise i naturfag og/ 

eller fysikk. Det er spesielt tilrådd for 

naturfaglærarar som ikkje har fysikk 

i fagkombinasjonen frå før. Studiet 

dreiar seg om elektromagnetisme, 

elektrisitetslære, elektronikk, moderne 

fysikk, lys og optikk. Fysikkdidaktikk 

er ein integrert del av alle tema. 

Fysikk 2 byggjer på fysikk 1 eller 

tilsvarande. 

Samisk Høgskole 

Samisk andrespråkspedagogikk 

Studiet består av to modular med 

fokus på språkpedagogikk og metodikk 

og på samanhengen mellom samfunn 

og samiskopplæring. Blant emna 

som blir tekne opp, er språktileigning 

hos barn, strategiar for tospråkleg 

opplæring, urfolksspråk som skolefag 

og samisk sosiolingvistikk. 

Universitetet i Agder 

Norsk 2 (5.–10. steg) 

Gjennom dette studiet får deltakarane 

solid bakgrunn i tradisjonelle 

fagemne innan språk og litteratur som 

er vektlagde i norskplanen for ungdomssteget. 

I tillegg får studentane 

oppdatert kompetanse på sentrale felt 

i den andre leseopplæringa, slik som 

lesing og lesestrategiar, lesing og 

skriving i skolen og i kulturen, ungdomslitteratur, 

medietekstar for 

ungdom og adaptasjon, samansette 

tekstar, tekstskaping i ulike sjangrar 

og medium. 

Matematikk 1 

Studiet gir deltakarane ei innføring 

i inquiry-basert undervisning og 

undervisning som legg til rette for 

utforsking, diskusjon og refleksjon. 

Sentrale element er forsking rundt 

eigen praksis og trening i å utvikle 

undervisningsopplegg i matematikk. 

Gjennom dette studiet får deltakarane 

auka kunnskap i tal og algebra og i 

funksjonslære. 

Mat og helse 

Sentrale tema i studiet er fagdidaktikk, 

læreplanforståing, vurdering, 

rettleiing, tilpassa opplæring, digital 

kompetanse, grunnleggjande ferdigheiter, 

tverrfagleg undervisning, 

matvarekunnskap, praktiske matlagingsteknikkar 

på kjøkkenet, ernæring 

og helse og kosthaldstilrådingar. Mat 

og helse er eit nettbasert studium 

med to samlingar i tre dagar kvart 

semester kombinert med nettstøtta 

undervisningsformer. 

22


Universitetet i Bergen 

Matematikk for 

vidaregåande skole 

Studietilbodet har hovudsakleg eit 

matematikkfagleg innhald, men 

inneheld òg element som skal gi deltakarane 

auka kompetanse, kunnskap 

og perspektiv som er viktige i ein 

matematikkdidaktisk samanheng. 

Målet er at deltakarane skal få eit 

breiare bilete av matematikkfaget og 

større forståing for eigenarten i faget. 

Gjennom studiet vil deltakarane blant 

anna møte læringsutfordringar på 

same måte som elevane gjer det. 

Universitetet for 

miljø- og biovitenskap 

Naturbruk 

Studiet gir solid kompetanse innan 

grunnleggjande termofysikk, klima 

og klimaendringar, og innan fornybar 

energi med vekt på bioenergi og 

solenergi (solvarme og solceller). 

Deltakarane får i tillegg kompetanse 

i bruk av metodar for kartlegging av 

etterspørsel etter varer og tenester 

frå naturbruk. Øvingane inneheld 

refleksjonsoppgåver knytte til utvikling 

av undervisningsopplegg for elevar. 

Deltakarane blir inviterte til å bruke 

UMBs energilaboratorium saman med 

elevane sine etter at studiet 

er fullført. 

Matematikk med fagdidaktikk 

Studiet gir kunnskap om grunnleggjande 

omgrep og setningar i teorien, 

og studentane lærer å meistre 

standardmetodar for å analysere og 

operere med skalerbare funksjonar og 

vektorfunksjonar med éin eller fleire 

variablar. Blant emna som inngår i 

studiet, er grunnleggjande algebra, 

elementære funksjonar (lineære og 

kvadratiske funksjonar, polynom og 

trigonometriske funksjonar). Opptakskrav 

utover godkjend lærarutdanning 

er minimum matematikk 1 og 2 frå 

allmennlærarutdanninga eller fullfordjuping 

i matematikk frå vidaregåande 

skole tilsvarande R2. 

Universitetet i Nordland 

Matematikk 1 

Studiet gir ei fagleg og didaktisk 

utdjuping innan tal, algebra, geometri, 

måling og didaktikk for ungdomssteget. 

Sentrale element i Kunnskapsløftet 

inngår i studiet, slik som kompetansemål, 

vurdering, tilpassa opplæring 

og grunnleggjande ferdigheiter. 

Det blir fokusert spesielt på bruk av 

digitale læremiddel i undervisninga. 

Kunst og handverk 

Studiet er basert på grunnskolefaget 

kunst og handverk. Vesentlege delar 

av fagkunnskapen blir utvikla og internalisert 

gjennom skapande formgiving, 

og studentane skal derfor sjølv 

arbeide praktisk på samlingane. Det 

blir vidare lagt vekt på fagleg og fagdidaktisk 

undervisning og refleksjon, 

visuell og digital kompetanse. Vi ser 

også på korleis nasjonale og regionale 

satsingar – som vurdering for læring, 

entreprenørskap og samisk duodje – 

kjem til uttrykk i kunst og handverk. 

Lulesamisk 3 

Studiet er eit vidareutdanningstilbod 

for lærarar og kan også inngå som del 

av ei bachelorutdanning i lulesamisk. 

Universitetet i Nordland har ein samarbeidsavtale 

med det lulesamiske 

senteret Árran i Tysfjord, og ein stor 

del av studiet, som kombinerer nettstudium 

og samlingar, vil bli lagd til 

dette senteret. 

Universitetet i Stavanger 

Engelsk 1 

Gjennom dette studiet skal deltakarane 

tileigne seg kompetanse i å 

uttrykkje seg munnleg og skriftleg i 

engelsk. Målgruppa er hovudsakleg 

lærarar som underviser på 1.–7. 

klassesteg. Studiet består av dels 

samlingar med forelesingar, seminargrupper, 

diskusjon, demonstrasjon og 

praktiske øvingar og dels nettbasert 

studentarbeid. 


Målgruppa for dette studiet er lærarar 

som arbeider i grunnskolen på 1.–10. 

klassesteg. Målet er å gi kunnskap 

og innsikt i nyare teoriar om lesing 

og skriving. Samanhengen mellom 

teori og praksis dannar grunnlag for 

studiet, og ein sentral del er knytt til 

eigen undervisningspraksis. Studiet 

føreset at deltakarane har ei undervisningsstilling. 


Målgruppa er lærarar som arbeider 

i grunnskolen på 1.–10. klassesteg. 

Studiet skal gi grunnlag for refleksjon 

over og vidareutvikling av praktisk 

yrkesutøving knytt til skriftspråksopplæring 

i grunnskolen. Gjennom 

studiet skal deltakarane blant anna 

få kompetanse til å vurdere sterke og 

svake sider ved ulike typar læremiddel 

til bruk i skolen, og dei skal få 

kunnskapar om spesielle utfordringar 

som elevar kan møte når dei skal lese 

og lære på eit andrespråk. I tillegg 

skal dei lære å bruke vurdering for å 

fremme læring. 

Lesing, læring og vurdering i 

vidaregåande skole 

Studiet passar for lærarar i alle fag 

i vidaregåande skole, men spesielt 

for lærarar i yrkesfaglege studieprogram. 

Studieeininga er på 15 studiepoeng. 

Målet er å gi deltakarane 

23


Tromsø, Høgskolen i Finnmark, Høgskolen 

i Nesna og Universitetet 

i Nordland. 

Naturfag for vidaregåande 

opplæring 

Studietilbodet i naturfag er primært 

meint for lærarar som vil kvalifisere 

seg til å undervise i naturfag i vidaregåande 

skole, men naturfaglærarar i 

ungdomsskolen som ønskjer å utvikle 

kompetansen sin, kan også delta. 

Studiet vil fokusere på hovudområda 

ernæring og helse, stråling og radioaktivitet, 

energi for framtida, bioteknologi 

og forskarspira. 

betre kunnskapar og ferdigheiter til 

å fremme elevars læring og kontroll 

over eiga læring. Vidare er det eit mål 

å utvikle kompetente lærarar som 

veit kva det inneber å fokusere på 

grunnleggjande ferdigheiter i alle fag. 

Studiet vil vere nær knytt opp til praksis 

i skolen. Deltakarane vil kunne 

byggje på studiet til 30 studiepoeng 

ved å ta emne innanfor vidareutdanningstilboda 

lesing 1 eller lesing 2. 

Engelsk 1 

Engelsk 1 er eit studietilbod særleg 

for lærarar som er tilsette på ungdomssteget, 

og som ikkje har kompetanse 

i faget frå før. Studiet er delt 

inn i to modular: kultur, samfunn og 

litteratur og språklæring og kommunikasjon. 

Målet er at lærarane skal 

utvikle fagleg kunnskap, språkferdigheiter 

og fagdidaktisk kompetanse 

gjennom utprøving i eige klasserom. 

Kjemi 2 

Kjemi 2 er primært meint for lærarar 

som vil kvalifisere seg til å undervise i 

kjemi. Studiet byggjer på kjemi 1, men 

lærarar som har grunnleggjande kjemi 

og ønskjer påbygging i faget, kan også 

delta. Studiet er samansett av to 

modular: fysikalsk kjemi og analytisk 

kjemi for lærarar og uorganisk kjemi 

og organisk kjemi 2. 

Universitetet i Tromsø 

Norsk 2 

Norsk 2 er eit studietilbod for lærarar 

i ungdomsskolen og vender seg til 

lærarar som har norsk 1 (30 studiepoeng). 

Det blir lagt vekt på eit fagleg 

og fagdidaktisk innhald i kombinasjon 

med utprøving av og refleksjon over 

praksis. Studiet har to modular: skriving 

og utforsking av språk og lesing og 

litteratur. Studiet er samlings- og nettbasert 

og knytt til arbeid og utprøving 

i praksis. 

Mat og helse 

Studietilbodet er primært for lærarar 

på ungdomssteget som manglar 

formell kompetanse i faget. Studiet 

er bygd opp av modulane eksperimentell 

matlaging, kultur og tradisjon og 

ernæring, helse og fysisk aktivitet / 

idrett. Studentane skal tileigne seg 

kompetanse i faget på generelt nivå. 

Studentane skal tileigne seg kompetanse 

som koplar mat og helse – både 

på eit generelt nivå og med tanke på 

livsstilssjukdommar. Studietilbodet er 

eit samarbeid mellom Universitetet i 

24

Hva er vitsen 

med å henge opp lister 

og legga seg i sælene 

når det ikke blir 

fulgt opp? 

Senere på kontoret... 

Detta er 

som å bli kalt 

inn på rektors 

kontor 

Medfører det 

riktighet at du ved 

tre tilfeller har tørka 

undertøy på verranndan 

til tross for at søndag 

er en tørkefri dag? 

Det 

kan godt 

hende... 

Det å hånntere 

elever er ikke´no 

mot å få beboera i 

Tertitten til å gjøre 

hjemmeleksa! 

Se Roy Narvestad og Ruth i filmen for rektorutdanningen 

udir.no/rektorutdanning 

26

Rektorutdanningen 

Den nasjonale rektorutdanningen ble opprettet i 2009. Fra studieåret 

2012/2013 er rektorutdanningen også en del av Kompetanse for kvalitet 

– strategi for etter- og videreutdanning. Du som er skoleleder, assisterende 

skoleleder, inspektør eller avdelingsleder har mulighet til å søke. 

Målet med rektorutdanningen er at deltakerne skal videreutvikle sin 

kompetanse og sine ferdigheter som skoleleder. Studiet fokuserer på 

fem kompetanseområder: 

• Elevenes/barns læring og utvikling 

• Styring og administrasjon 

• Samarbeid og organisasjonsbygging, veiledning av personalet 

• Utvikling og endring 

• Lederrollen 

27

God ledelse er viktig for 

å utvikle skolen 

Rektorutdanningen er et viktig satsingsområde i Kompetanse for kvalitet 

2012 – 2015. Videreutdanningstilbudet gir deltakerne verktøy til å analysere, 

forvalte, utvikle og vurdere skolen. 

Rektorutdanningen gir deg kunnskap om forskning, teori om styring, ledelse, 

læring og organisasjonsutvikling. Den knyttes opp mot din lederfaring og gir 

deg verktøy som kan brukes i praksis. Utdanningen kvalifiserer for ledelse i 

skolen, og for videre studier på mastergradsnivå. 

Slik er studiet organisert 

Studiet går over tre semester, og deltakerne møter på ledersamlinger. 

Samlingene er organisert på forskjellige måter. Du finner mer informasjon 

om antall samlinger og når de finner sted på www.udir.no/rektorutdanning 

Studiet er gratis for deltakerne. Skoleeier dekker eventuelle kostnader til 

reise, opphold og læremidler. 

Søk innen 15. mars på 

www.udir.no/rektorutdanning 

Skoleeier har frist til 15. april 

til å prioritere mellom søknadene. 

28

Hvordan søker jeg? 

Ønsker du å søke på rektorutdanningen, finner du søknadsskjema på 

www.udir.no/rektorutdanning 

Søknaden din sendes til skoleeier for godkjenning. Skoleeier prioriterer 

mellom søkere dersom det er oversøkning. Utdanningsdirektoratet 

tildeler studieplassene. 

Har du spørsmål kan du kontakte Utdanningsdirektoratet på 

facebook.com/Utdanningsdirektoratet eller twitter.com/udir. 

Du kan også kontakte direktoratet på e-postadressen 

rektorutdanning@udir.no 

NTNU Tromsø 

NTNU Trondheim 

Administrativt 

forskningsfond (AFF) 

Universitetet 

i Bergen (UiB) 

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) 

Universitetet i Oslo (UiO) 

Norges handelshøyskole (NHH) 

Handelshøyskolen BI 

29

Ofte stilte 

spørsmål og svar 

Hvem kan søke på rektorutdanningen? 

Du som jobber som rektor, assisterende rektor, 

inspektør eller avdelingsleder 

Kan skoleledere som arbeider på private skoler 

søke på rektorutdanningen? 

Ja. Tilbudet gjelder alle skoletyper. 

Skal jeg søke selv, eller er det skoleeier som 

søker for meg? 

Alle som ønsker å delta, søker direkte, men med 

godkjenning av skoleeier. 

Kan rektorutdanningen inngå som en master 

i skoleledelse? 

Ja. Det er mulig å bygge på rektorutdanningen slik 

at rektorutdanningen blir en del av en mastergrad. 

Du må da søke om opptak på vanlig måte, og etter 

opptakskriterier som gjelder for det enkelte lærested. 

Du må selv finansiere en eventuell påbygning. 

Hva er omfanget på rektorutdanningen? 

Utdanningen er på 30 studiepoeng i universitets-/ 

høgskolesystemet, og varer 1,5 år. 

Når er fristen for å søke på rektorutdanningen? 

Søknadsfristen er 15. mars. 

Kan jeg selv velge studiested? 

Nei. Du kan prioritere hvilket studiested du 

ønsker å søke på, men det gis ingen garantier 

for at du får ønsket studiested. 

Hvilke læresteder tilbyr den nasjonale 

rektorutdanningen? 

• Universitetet i Oslo (UiO) 

• Universitetet i Bergen (UiB) 

• Handelshøyskolen BI 

• Administrativt forskningsfond (AFF) 

ved Norges handelshøyskole (NHH) 

• Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) 

• NTNU 

30

Møt en rektor og la deg inspirere 

Navn: Christer Høyning 

Alder: 35 år 

Jobb: Rektor på Trømborg skole 

Kurs: Rektorutdanning på ILS, 

Universitetet i Oslo 

Foto: Fotograf Grinna 

Hvilken type rektor vil 

du bli husket som? 

Rettferdig, men streng 

Effektiv, men ikke så farlig 

Morsom og rettferdig 

Hvorfor valgte du å ta 

rektorutdanning? 

Jeg tok rektorutdanningen i mitt femte 

år som rektor, og var ferdig i november. 

Jeg synes det er viktig å få faglig 

og teoretisk påfyll med hensyn til 

skole og skoleutvikling. Det er klart 

det er viktig å henge med på det som 

skjer ute i verden. 

Synes du at rektorutdanningen 

svarte til forventningene? 

Ja, den ga meg masse, både i 

forhold til det å diskutere og reflektere 

sammen med andre skoleledere. 

Ikke minst er det fint å forankre mine 

egne tanker som skoleleder i teorien. 

Det gjør at jeg føler meg mer faglig 

sterkere. 


rektorer på «skolebenken»? 

Klart det er nyttig å kaste ball med 

folk i samme situasjon, og det er fint 

å bli utfordret. Det å drøfte sin egen 

lederstil gjør at en blir mer bevisst på 

svakheter og fordeler med sin egen 

måte å lede på. 

Har du konkrete utfordringer på 

skolen din som rektorutdanningen 

har hjulpet deg med å løse? 

Ikke akkurat konkrete utfordringer, 

men det har hjulpet meg til å tenke 

prosesser på en annen måte. En konkret 

ting kan være det at jeg har klart 

å organisere deler av arbeidstiden til 

lærerne slik at vi setter av tid og rom 

til å drive felles skoleutvikling. 

Hvordan er det å kombinere 


Det var verdt det! Til tider hektisk, 

men på den annen side fikk jeg stort 

utbytte av det. Samlingene ble på en 

måte et fristed der vi kunne ta i mot 

kunnskap og tenke videre og lengre 

enn det vi ellers tar oss tid til. 

Føler du at du har blitt «ny» 

som leder? 

De fleste lærere som tar videreutdanning, 

synes det er flott å kunne trekke 

kunnskapene rett inn i skolehverdagen, 

og slik er det for oss rektorer 

også. Det er jo ikke bare for oss selv 

vi gjør dette. 

På hvilken måte har du blitt «ny”? 

Jeg er blitt mer bevisst på hvilke veier 

vi velger, og hvordan jeg setter i gang 

prosesser. Forhåpentligvis har hele 

skolen glede av at jeg er blitt bedre 

som leder. 

Får du mer tid til å drive faglig 

ledelse nå? 

Jeg har alltid forsøkt å prioritere faglig 

ledelse. Nå har jeg den teoretiske bakgrunnen 

på plass. Jeg ser tydeligere 

hva som kan gjøres annerledes. Kanskje 

jeg er tydeligere som leder? 

Hva er din mest positive opplevelse 

ved utdanningen? 

Coachingen gjorde meg mer bevisst 

på mine positive og negative sider. 

Vi fikk også det teoretiske bakteppet 

som skal til for å utvikle skolen som 

en lærende organisasjon. 

Vil du anbefale andre rektorer å 

gjøre det samme? 

Utvilsomt, det burde være obligatorisk! 

Til syvende og sist - tror du at 

rektorutdanningen gjør noen 

forskjell for skolen din – for 

elever og lærere? 

Den vil kanskje gjøre en forskjell på 

lang sikt. Jeg har fått et sett med 

verktøy i forhold til teori og forskning 

om hvordan en skole kan bli bedre. 

Vi skal i hvert fall ha tydelige mål og 

retning for vårt arbeid. 

31

Telefon 23 30 12 00 

www.utdanningsdirektoratet.no

Studiekatalog 2012 - Udir.no

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Studiekatalog 2012 - Udir.no

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?