Vedlegg 2 – Forslag til forskriftsendringer – Vurdering i ... - Udir.no

Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen
Vår dato:
22.02.2011
Deres dato:
Vår referanse:
2012/1012
Deres referanse:
Vedlegg 2 – Forslag til forskriftsendringer – Vurdering i
innføringstilbud, retningslinjer for lokalt gitt eksamen og
kompetansebevis i grunnskoleopplæring for voksne
1. Innledning
Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven og
forskrift til privatskoleloven på høring. Vedlegg 2 omfatter følgende endringer:
Forskriftsfesting av fritak fra vurdering med karakter for elever i innføringstilbud.
Forskriftsfesting av plikt for skoleeier til å utarbeide retningslinjer for lokalt gitt eksamen.
Kompetansebevis som dokumentasjon i grunnskoleopplæring etter kapittel 4A.
2. Fritak fra vurdering med karakter for elever i innføringstilbud
Vi sender med dette på høring et forslag om forskriftsfesting av fritak fra vurdering med
karakter for elever i innføringstilbud. Det foreslås endringer både for ungdomstrinnet og
videregående opplæring. Vi foreslår endringer i
forskrift til opplæringsloven § 3-21
forskrift til privatskoleloven § 3-20
Kunnskapsdepartementet sendte den 4. oktober 2011 på høring et forslag om å innføre en
lovbestemmelse som klargjør at skoleeier kan organisere særskilte innføringstilbud for
nyankomne minoritetsspråklige elever. I opplæringsloven foreslås det et nytt femte ledd i § 2-8
og et nytt femte ledd i § 3-12. For private skoler med rett til statstilskudd foreslås det et nytt
femte ledd i privatskoleloven § 3-5. Det foreslås ikke en endring for private skoler godkjent etter
opplæringsloven § 2-12 i og med at opplæringsloven § 2-8 om særskilt språkopplæring for
elever fra språklige minoriteter ikke gjelder for disse skolene.
Forslaget til endring i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven foreslås under
forutsetning av at Stortinget vedtar disse lovforslagene.
I denne høringen er det bare forslaget om en forskriftsfesting av fritak fra vurdering med
karakter for nyankomne minoritetsspråklige elever som høres. Forslaget til lovreguleringen av
innføringstilbud og rammene for dette er hørt av departementet og faller utenfor denne
høringen.
2.1 Bakgrunn for forslaget
Direktoratet ble i oppdragsbrev 36-2011 bedt om å sende på høring et forslag om
forskriftsfesting av fritak fra vurdering med karakter for nyankomne elever i innføringstilbud.
Forslaget har sammenheng med forslaget om lovfesting av innføringstilbud til nyankomne
minoritetsspråklige elever.
Lovforslaget ble varslet i Meld. St. 22 (2010-2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter. Det ble i
meldingen vist til Østberg-utvalget som i NOU 2010:7 Mangfold og Mestring også omhandlet
bruk av innføringsklasser. Utvalget mente det er nødvendig med tydeligere retningslinjer for
hvordan opplæringen for nyankomne minoritetsspråklige elever organiseres. I høringsbrevet
Postadresse:
Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO
Besøksadresser:
Schweigaards gate 15 B, Oslo
Britveien 4, Molde
Parkgata 36, Hamar
Telefon:
+47 23 30 12 00
Telefaks:
+47 23 30 12 99
E-post:
post@utdanningsdirektoratet.no
Internett:
www.utdanningsdirektoratet.no
Bankgiro:
7694 05 10879
Org.nr.:
NO 970 018 131 MVA

Side 2 av 12
datert 4.oktober begrunner departementet forslaget med å vise til omtalen i Meld. St. 22 (2010-
2011). Om begrunnelsen for forslaget uttaler departementet i høringsbrevet på side 23:
Det vises til at elever som kommer til Norge underveis i skoleløpet, i grunnskolen eller i
videregående opplæring, gjerne har ekstra utfordringer ved at de både skal lære et nytt
språk og følge opplæringen på sitt alderstrinn. Nyankomne elever forventes ofte å følge
ordinær opplæring etter relativt kort tid. De elevene som kommer sent i skoleløpet, kan
stå foran ekstra store utfordringer. Elevene vil ha varierende grad av skolebakgrunn.
Noen har lang skolegang bak seg, mens andre har svært lite skolegang fra før. Det er
derfor spesielt viktig for nyankomne elever at opplæringen blir tilpasset den enkeltes
bakgrunn og kompetanse. Departementet peker i meldingen på de utfordringene elevene
her har og kommunenes korresponderende utfordringer med å organisere slike tilbud.
Det vises også til at ulike former for tilbud praktiseres i dag, men at det er usikkerhet
rundt det rettslige i forhold til organisering av slike tilbud. Departementet sier i meldingen
at regelverket ikke bør være til hinder for å organisere egne innføringsklasser og
innføringsskoler dersom skoleeier og elever/foreldre mener det er den beste løsningen. Et
av tiltakene i meldingen er derfor å sende lovforslag på høring som klargjør at skoleeier
kan tilby særskilte innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever i grunnskole
og i videregående opplæring.
I oppdragsbrev 36-2011 viser departementet til at de ser at det kan være behov for unntak fra
kravene om vurdering med karakter i den perioden eleven går i innføringstilbud.
2.2 Departementets forslag til lovregulering av innføringstilbud
Departementet har i høringsbrev datert 4.10.2011 gjort rede for gjeldende rett og bestemmelser
av betydning for bruk av innføringsklasser. Direktoratet viser her til departementets
redegjørelse når det gjelder organisering av elever i innføringsklasser.
Departementet understreker i høringsbrevet at elever i grunnskolen og på videregående skole
som har et annet morsmål enn norsk (og samisk) har en rett til særskilt språkopplæring til de
har tilstrekkelige kunnskaper til å følge den vanlige opplæringen. Departementet fremmer
forslag om at:
For nyankomne elever på grunnskolen og i videregående opplæring foreslås det at de
skal kunne organiseres i særskilte innføringstilbud, hvor formålet er å lære eleven
tilstrekkelig norsk til å kunne få utbytte av ordinær opplæring. Elever skal kun tilbys
innføringstilbud dersom dette er til det beste for eleven, jf. barnekonvensjonen artikkel 3.
Det foreslås at slike innføringstilbud kan ha en varighet på inntil ett år, men at det i
særskilte tilfeller kan vare inntil halvannet år. Videre foreslås det at det kan gjøres avvik
fra læreplanverket når dette er nødvendig for å ivareta elevens behov, herunder fag- og
timefordelingen og kompetansemål. For å sikre elevene/foresatte en valgfrihet foreslås
det at et slikt vedtak krever samtykke fra elev/foresatte. Det er kommunen som skal
fatte vedtak om særskilt språkopplæring for elever i grunnskolen, jf. § 2-8 fjerde ledd og
fylkeskommunen skal fatte tilsvarende vedtak for elever i videregående opplæring, jf. §
3-12 fjerde ledd. Tilsvarende gjelder for elever i private skoler, jf. privatskoleloven § 3-5.
Departementet foreslår at rammene for organisering av opplæringen for denne gruppen
elever i innføringstilbud knyttes til enkeltvedtaket om særskilt språkopplæring. Private
skoler som ønsker å tilby sine elever innføringstilbud må sørge for at
kommunen/fylkeskommunen har den informasjon som er nødvendig for at
kommunen/fylkeskommunen skal kunne treffe vedtak om at den private skolen kan gi
slikt opplæringstilbud.
Departementet understreker at alle de øvrige bestemmelsene i opplæringsloven vil gjelde for
innføringsklasser og innføringsskoler som for eksempel krav til lærerkompetanse, rektor,
skolemiljø, skyss mv.

Side 3 av 12
2.3 Gjeldende rett - individuell vurdering
Individuell vurdering for elever er regulert i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og forskrift til
privatskoleloven kapittel 3. Elever har rett til underveisvurdering, sluttvurdering og
dokumentasjon av opplæringen, jf. § 3-1. Fra 8. årstrinn skal elevene ha vurdering med
karakter, dette gjelder både ved halvårsvurderingen og standpunkt, jf. §§ 3-4, 3-13 og 3-18.
Når faglærer skal fastsette en standpunktkarakter må hun eller han ha grunnlag for vurdering i
forhold til de samlede kompetansemålene i læreplanen for faget, jf. § 3-18.
I noen tilfeller kan elever fritas fra vurdering med karakter. Dette er uttømmende regulert i §§
3-20 til 3-24. Paragraf 3-21 har en hjemmel til å innvilge fritak fra vurdering med karakter for
minoritetsspråklige elever i grunnskolen det første halvåret etter at de er kommet til Norge,
dersom dette er den siste halvdelen av et opplæringsår. Bestemmelsen hjemler ikke rett til
fritak utover det halvåret eleven starter opplæringen i Norge. Dette gjelder både for
halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakterer.
Minoritetsspråklige elever skal ikke fritas fra vurdering med karakter automatisk. Foreldrene til
eleven skal ha mulighet til å velge om de ønsker fritak fra vurdering med karakter eller ikke.
Skolen har ansvaret for å informere foreldrene og eleven om muligheten for fritak fra vurdering
med karakter. Fritaket vil ikke automatisk gjelde for alle fag, men de fagene hvor foreldrene ber
om dette. Rektor må fatte enkeltvedtak om at eleven skal ha fritak fra vurdering med karakter
etter § 3-21. Vedtaket må fastsette hvilke fag eleven skal fritas fra vurdering med karakter i.
Fritaket fra vurdering i denne bestemmelsen gjelder kun for vurdering med karakter. Elever som
får fritak etter denne bestemmelsen, vil fortsatt ha krav på underveisvurdering uten karakter,
herunder halvårsvurdering uten karakter. Det er viktig at slik vurdering gis.
Det er tilsvarende regler i forskrift til privatskoleloven kapittel 3. Her er det hjemmel for å frita
minoritetsspråklige elever fra vurdering med karakter det halvåret de ankommer i § 3-20.
2.4 Direktoratets vurdering
Departementet foreslår at elever både i grunnskolen og videregående opplæring skal kunne
motta hele eller deler av opplæringen i et innføringstilbud. Begrepet innføringstilbud omfatter for
de offentlige skolene innføringsskoler, innføringsklasser og innføringsgrupper. Private skoler med
rett til statstilskudd vil kun kunne gi innføringstilbud i form av innføringsklasser og
innføringsgrupper. Dette tilbudet kan normalt ha inntil et års varighet, i særlige tilfeller kan det
strekke seg til 1,5 år. For at elevene skal kunne motta opplæring i et innføringstilbud, enten det
er en innføringsskole, innføringsklasse eller innføringsgruppe, skal det treffes et enkeltvedtak
om særskilt språkopplæring hvor dette fastsettes. Departementet foreslår videre at skoleeier i
enkeltvedtaket kan fastsette at eleven skal ha avvik fra fag- og timefordelingen og
kompetansemål i læreplaner for fag. Denne typen avvik vil ofte innebære utfordringer når det
gjelder halvårsvurderinger med karakter og eventuelt fastsettelsen av standpunktkarakterer.
Departementet understreker i høringsbrevet også at de ser at det kan være behov for unntak fra
kravene til vurdering. De begrunner dette med at det kan være vanskelig å gi en elev vurdering
i form av en karakter i en nybegynnerfase på grunn av svake norskferdigheter. Videre kan
eleven for en periode ha fått unntak fra fag, slik at det ikke er grunnlag for vurdering.
Direktoratet ser at dette kan være utfordrende og at det bør vurderes hvilke konsekvenser dette
bør ha for vurdering med karakter. Vi mener at utfordringene vil være noe ulike i grunnskolen
og i videregående opplæring. Samtidig er det viktig å sikre, som departementet understreker, at
eleven skal ha underveisvurdering uten karakter. Det er viktig at eleven forstår hva hun eller
han skal lære og hva som er forventes, at hun eller han får tilbakemeldinger på kvaliteten på
eget arbeid eller prestasjon og råd om hvordan hun eller ha kan øke egen kompetanse. Et fritak
fra vurdering med karakter innebærer ikke et fritak fra vurdering uten karakter. Eleven skal
alltid ha underveisvurdering uten karakter i fagene.

Side 4 av 12
2.4.1 Grunnskolen
I grunnskolen er opplæringsplikten knyttet til elevens alder. Opplæringsplikten inntrer det året
eleven fyller seks år, og varer til det tiende opplæringsåret er fullført, jf. opplæringsloven § 2-1.
For elever som kommer til Norge i løpet av grunnskolen, vil hun eller han bli plassert på det
trinnet som årskullet hans eller hennes er på. Eleven fullfører normalt grunnskolen det året hun
eller han fyller 16 år, uavhengig av antall år med grunnskoleopplæring i Norge. Eleven får
vitnemål for fullført grunnskoleopplæring, også dersom faglæreren ikke har grunnlag for
vurdering. Eleven har rett til inntak til videregående opplæring, jf. opplæringsloven § 3-1.
Vi mener at også i grunnskolen bør det, så langt det er mulig, være slik at eleven får
halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakterer i fag. Imidlertid kan dette være
utfordrende i noen tilfeller hvor eleven mottar store deler av opplæringen i et innføringstilbud og
har avvik fra fag- og timefordelingen og avvik fra kompetansemål i en eller flere læreplaner for
fag. Det kan da være slik at det ikke er mulig å få et grunnlag for vurdering i ett eller flere fag. I
disse tilfellene foreslås det at adgangen til å innvilge fritak fra vurdering med karakter for
nyankomne minoritetsspråklige elever utvides til å gjelde hele perioden det er fastsatt i
enkeltvedtaket etter § 2-8 at eleven mottar opplæring i innføringstilbudet. Det foreslås at dette
gjelder både for halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakterer. I og med at eleven
har rett til inntak til videregående opplæring, uavhengig av om han eller hun får
standpunktkarakterer, vil eleven kunne tas inn til videregående opplæring.
Eleven og foreldrene må få den nødvendige veiledningen om hva henholdsvis vurdering med
eller uten karakter innebærer.
Vi ber om høringsinstansenes syn på om elever i innføringstilbud skal kunne gis fritak fra
vurdering slik det foreslås her.
2.4.2 Videregående opplæring
Departementet foreslår at det for elever i videregående opplæring kan fastsettes avvik fra fagog
timefordelingen på det utdanningsprogrammet eleven er tatt inn på ved at dette fastsettes i i
enkeltvedtaket om særskilt språkopplæring. Det skal også kunne fastsettes i enkeltvedtaket at
det skal gjøres avvik fra kompetansemål i læreplanen for fag. I videregående opplæring gis det i
forskrift til opplæringsloven kun fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål etter § 3-22
og i den praktiske delen i faget kroppsøving etter § 3-23. Tilsvarende gjelder for private skoler,
jf. forskrift til privatskoleloven § 3-21 og 3-22. Her vurderer vi rammene for at elever
videregående opplæring som mottar hele eller deler av opplæring i innføringstilbud skal kunne
innvilges fritak fra vurdering med karakter. I vurderingen her må det skilles mellom
halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakter.
Halvårsvurdering med karakter
Det første spørsmålet er om elever i videregående opplæring skal kunne gis fritak fra vurdering
med karakter i halvårsvurderingen. Departementet har i høringsbrevet presisert at det bør
komme tydelig frem i elevens enkeltvedtak om særskilt språkopplæring at det er vurdert om
eleven kan følge noen av fagene på Vg1. Hva som er fastsatt i enkeltvedtaket vil ha betydning
for om eleven har behov for fritak fra vurdering med karakter eller ikke. Fag som eleven ikke får
opplæring i, vil eleven ikke ha behov for fritak fra vurdering med karakter i. Paragraf 3-12 vil
ikke gi hjemmel til å frita eleven for opplæring i et fag som er fastsatt i fag- og timefordelingen.
Dette betyr at eleven på et senere tidspunkt vil måtte gjennomføre opplæring/ få en
sluttvurdering i de fagene som det fastsettes i enkeltvedtaket at eleven ikke skal følge opplæring
i i perioden for innføringstilbudet. Eleven vil da ha rett til vurdering i faget på vanlig måte.

Side 5 av 12
Det vil altså kun være i de fagene på Vg1 1 eleven følger opplæringen mens hun eller han går i et
innføringstilbud at hun eller han vil kunne ha behov for fritak fra vurdering med karakter.
Direktoratet foreslår at elever i videregående opplæring bør kunne få fritak fra vurdering med
karakter i fag hun eller han følger opplæring i mens eleven går i et innføringstilbud, dersom
dette er til elevens beste. I de tilfellene det er fastsatt at eleven skal ha avvik fra
kompetansemål i læreplaner for fag i perioden eleven går i et innføringstilbud vil det heller ikke
være mulig å gi eleven en halvårsvurdering med karakter. Det vil her kunne være aktuelt å gi
eleven fritak fra vurdering med karakter i perioden eleven er i innføringstilbud.
Eleven og foreldrene må få den nødvendige veiledningen om hva henholdsvis vurdering med
eller uten karakter innebærer.
Sluttvurdering
For videregående opplæring er forholdet til vurdering noe mer komplisert enn i grunnskolen,
dette har sammenheng med at standpunktkarakteren i videregående opplæring brukes ved
opptak til høyere utdanning, og at kravene for å få utstedt vitnemål i videregående opplæring er
annerledes enn i grunnskolen. I videregående opplæring er det krav om at eleven skal ha
bestått i fagene som det er fastsatt i fag- og timefordelingen for elevens utdanningsprogram, jf.
forskrift til opplæringsloven § 3-42. Det gis ikke andre fritak fra vurdering med karakter enn
nevnt over. Fritak fra vurdering med karakter i ett eller flere fag vil være en konkurransefordel.
Det er også viktig at vitnemålet for videregående opplæring uttrykker elevens faktiske
kompetanse. Dette har også et samfunnsmessig formål. Direktoratet foreslår at fritaket fra
vurdering med karakter for elever i innføringstilbud ikke skal omfatte standpunktkarakterer.
Elevene skal ha standpunktkarakterer i samsvar med det som er fastsatt i Læreplanverket for
Kunnskapsløftet for det aktuelle utdanningsprogrammet. Det er viktig at vitnemålet gir et riktig
bilde av elevens kompetanse i de ulike fagene.
I de tilfellene hvor det fastsettes at det skal gjøres avvik fra læreplanen for fag er det viktig å
huske på kravene til en standpunktkarakter, og at en standpunktkarakter skal settes på
grunnlag av de samlede kompetansemålene i læreplanen for faget ved avslutningen av
opplæringen i faget, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-18 og forskrift til privatskoleloven § 3-
17. Det er ikke mulig å sette en standpunktkarakter bare på grunnlag av noen kompetansemål.
Her vil det måtte vurderes hvilke tiltak som er nødvendig for at faglærer skal få et tilstrekkelig
grunnlag for vurdering, jf. § 3-3. Elevens videregående opplæring må organiseres på en slik
måte at eleven har mulighet til å få standpunktkarakter i de fagene som det er nødvendig med
sluttvurdering i det aktuelle utdanningsprogrammet eleven er tatt inn til. Eleven har også et
ansvar for å vise sin kompetanse og gi læreren et tilstrekkelig grunnlag for vurdering.
Vi ber om høringsinstansenes syn på forslaget til fritak fra vurdering med karakter i
videregående opplæring slik det går frem her.
2.5 Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget om at elever i innføringsklasser kan fritas fra vurdering med karakter har ikke
vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser. Elevene skal etter forskriften uansett ha
både underveis og sluttvurdering.
2.6 Forslag til endring i forskrift til opplæringsloven
Paragraf 3-21 skal lyde:
1 Dersom eleven allerede har gjennomgått og bestått deler av videregående opplæring i utlandet kan det være aktuelt å
godkjenne denne utdanning etter forskrift til opplæringsloven § 1-12 forskrift til privatskoleloven § 5a-2. Fra 1.8.2012
erstattes forskrift til opplæringsloven § 1-12 av ny § 1-15.

Side 6 av 12
§ 3-21. Fritak frå vurdering med karakter for minoritetsspråklege elevar som nyleg har kome
til Noreg
Minoritetsspråklege elevar i grunnskolen som begynner opplæringa i Noreg i siste halvdel
av eit opplæringsår, er fritekne frå vurdering med karakterar i fag dette opplæringsåret, dersom
foreldra ber om det. Dette gjeld både halvårsvurdering med karakter og standpunktvurdering.
Elevar i grunnskolen som har eit enkeltvedtak om særskild språkopplæring etter
opplæringslova § 2-8, der det er fastsett at eleven skal få heile eller delar av opplæringa i eit
innføringstilbod, kan fritakas frå vurdering med karakter i heile perioden han eller ho er i
innføringstilbodet. Eleven kan fritakast frå både halvårsvurdering med karakter og
standpunktvurdering.
Elevar i vidaregåande opplæring som har eit enkeltvedtak om særskild språkopplæring
etter opplæringslova § 3-12, der det er fastsett at eleven skal få heile eller delar av opplæringa i
eit innføringstilbod, kan fritakast frå vurdering med karakter i halvårsvurderinga i heile perioden
han eller ho er i innføringstilbodet. Eleven kan ikkje fritakast frå krava til standpunktvurdering.
Skoleeigaren skal syte for at eleven og foreldra får nødvendig rettleiing om kva valet av
vurdering utan og med karakter inneber for eleven.
2.6.1 Merknad til forslag
Bestemmelsens virkeområde foreslås utvidet til også å regulere videregående opplæring. Det
presiseres i overskriften at bestemmelsen gjelder for minoritetsspråklige elever som nylig har
ankommet Norge. Dersom eleven skal fritas fra vurdering med karakter etter denne
bestemmelsen kan dette fastsettes enten i enkeltvedtaket om særskilt språkopplæring eller i
eget enkeltvedtak. I bestemmelsen her brukes begrepet innføringstilbud. Det dekker opplæring
på egen innføringsskole, innføringsklasse eller innføringsgruppe.
Paragraf 3-21 første ledd er uendret. Første ledd foreslås videreført i og med at eleven ikke har
plikt til å motta opplæringen i en innføringsklasse. Dette vil ivareta elever på ungdomstrinnet
som ikke mottar opplæring i et innføringstilbud, slik at eleven likevel kan innvilges fritak fra
vurdering med karakter.
Paragraf 3-21 annet ledd er nytt. Her foreslås det at elever i grunnskolen som har et
enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter § 2-8 hvor det er fastsatt at eleven mottar hele
eller deler av opplæringen i en innføringsklasse, kan fritas fra vurdering med karakter. Fritaket
gjelder for den perioden eleven mottar opplæring i innføringsklasse. Etter at eleven er tilbake i
den ordinære klassen skal eleven ha vurdering med karakter. I grunnskolen kan fritaket omfatte
både halvårsvurderingen med karakter og standpunktvurdering. Elever som har fått innvilget
fritak vil oppfylle kravene til vitnemål, jf. § 3-40. Det understrekes at eleven ikke fritas fra
vurdering uten karakter. Eleven skal i hele perioden ha underveisvurdering uten karakter i
samsvar med bestemmelsen i forskrift til opplæringsloven §§ 3-11 til 3-15.
Paragraf 3-21 tredje ledd regulerer fritak fra vurdering med karakter for elever i videregående
opplæring som har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter § 3-12 hvor det er fastsatt at
eleven skal motta hele eller deler av opplæring i en innføringsklasse. I videregående opplæring
er det en snevrer adgang til fritak fra vurdering med karakter enn i grunnskolen. Dette har
sammenheng med at det er andre krav til vitnemålet her. For videregående opplæring foreslås
det at eleven kun kan fritas fra halvårsvurdering med karakter, ikke fra standpunktvurdering.
Paragraf 3-21 fjerde ledd er en videreføring av gjeldende andre ledd. Dette kommenteres derfor
ikke ytterligere.

Side 7 av 12
2.7 Forslag til endring i forskrift til privatskoleloven
Paragraf 3-21 skal lyde:
§ 3-20. Fritak frå vurdering med karakter for minoritetsspråklege elevar som nyleg har kome
til Noreg
Minoritetsspråklege elevar i grunnskolen som begynner opplæringa i Noreg i siste halvdel
av eit opplæringsår, er fritekne frå vurdering med karakterar i fag dette opplæringsåret, dersom
foreldra ber om det. Dette gjeld både halvårsvurdering med karakter og standpunktvurdering.
Elevar i grunnskolen som har eit enkeltvedtak om særskild språkopplæring etter
privatskolelova § 3-5, der det er fastsett at eleven skal få heile eller delar av opplæringa i ein
innføringsklasse, kan fritakast frå vurdering med karakter i heile perioden han eller ho er i
innføringsklassen. Eleven kan fritakast frå både halvårsvurdering med karakter og
standpunktvurdering.
Elevar i vidaregåande opplæring som har eit enkeltvedtak om særskild språkopplæring
etter privatskolelova § 3-5 femte ledd, der det er fastsett at eleven skal få heile eller delar av
opplæringa i ein innføringsklasse kan fritakast frå vurdering med karakter i halvårsvurdering i
heile perioden han eller ho er i innføringsklassen. Eleven kan ikkje fritakast frå krava til
standpunktvurdering.
Styret ved skolen skal syte for at eleven og foreldra får nødvendig rettleiing om kva valet av
vurdering utan og med karakter inneber for eleven.
2.7.1 Merknad til forslag
Forslag til endringer i forskrift til privatskoleloven er langt på vei likt som forslag til endringer i
forskrift til opplæringsloven § 3-21. Det vises til merknader til forskrift til opplæringsloven over.
3. Forskriftsfesting av plikt for skoleeier til å utarbeide retningslinjer
for lokalt gitt eksamen
Vi sender med dette på høring forslag til forskriftsfesting av en plikt for skoleeiere til å fastsette
retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen. Det foreslås endringer i:
forskrift til opplæringsloven §§ 3-29 første ledd og 3-30 første ledd
forskrift til opplæringsloven §§ 4-22 første ledd og 4-23 første ledd
forskrift til privatskoleloven §§ 3-27 første ledd og 3-28 første ledd
Endringene foreslås for både grunnskolen og videregående opplæring.
3.1 Bakgrunn for forslaget
Utdanningsdirektoratet ga våren 2010 alle fylkesmannsembetene i oppdrag å gjennomføre en
kartlegging av lokalt gitt muntlig eksamen i minst to av kommunene i fylket. Bakgrunnen for
kartleggingen var at vi hadde mottatt en rekke henvendelser knyttet til gjennomføringen av
lokalt gitt muntlig eksamen i grunnskolen. Bekymringene knyttet seg særlig til om ordningene
for muntlig eksamen har et godt nok skille mellom forberedelsesdel og selve eksamen. I
kartleggingen var det mange som etterlyste sterkere sentrale føringer knyttet til lokalt gitt
eksamen, og fra blant annet Fylkesmannen i Oslo og Akershus anbefales det å vurdere å
forskriftsfeste skoleeiers plikt til å utarbeide lokale retningslinjer for lokalt gitt muntlig eksamen.
Med bakgrunn i resultatene i denne kartleggingen foreslo vi for Kunnskapsdepartementet å
forplikte skoleeiere til å utarbeide lokale retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen.
Kunnskapsdepartementet ga sin tilslutning til dette forslaget.

Side 8 av 12
3.2 Gjeldende rett
Det er ikke noe krav i forskrift til opplæringsloven om at skoleeier eller skolen utarbeider
retningslinjer for gjennomføringen av lokalt gitt eksamen, men skoleeier eller skolen kan velge å
gjøre dette. Slike retningslinjer må være i samsvar med forskriften.
Eksamen er regulert i forskrift til opplæringsloven §§ 3-25 til 3-37. Eksamen skal være i
samsvar med disse bestemmelsene. Lokalt gitt eksamen i grunnskolen og videregående
opplæring er særskilt regulert i §§ 3-29 og 3-30. Her er det fastsatt at det er kommunen som
har ansvaret for å gjennomføre lokalt gitt eksamen i grunnskolen og fylkeskommunene som har
ansvaret i videregående opplæring. Rammene for lokalt gitt eksamen er nærmere utdypet i
disse bestemmelsene. Her er det blant annet fastsatt at eksamen kan organiseres i to deler; en
forberedelsesdel og selve eksamenen. Det er presisert i forskriften at forberedelsesdelen normalt
ikke skal være en del av vurderingsgrunnlaget. Det nærmere innholdet i disse bestemmelsene er
utdypet i rundskriv Udir-1-2010. I rundskrivet er det presisert at dersom eksamen har en
forberedelsesdel, må eksamen inneholde noe mer en presentasjon av det eleven har forberedt,
fordi eksamen skal måle elevens individuelle kompetanse slik denne kommer til uttrykk på
eksamen. Videre er det i samme rundskriv understreket at eksamineringen skal gi eleven
mulighet til å vise sin kompetanse i så stor del av faget som mulig.
I forskrift til opplæringsloven §§ 4-18 til 4-30 finnes det tilsvarende bestemmelser om
gjennomføring av eksamen i grunnskoleopplæring og videregående opplæring særskilt
organisert for voksne etter opplæringsloven kapittel 4A. Lokalt gitt eksamen er særlig regulert i
§§ 4-22 og 4-23.
Tilsvarende bestemmelser finnes også i forskrift til privatskoleloven §§ 3-24 og 3-3. Lokalt gitt
eksamen er regulert i §§ 3-27 og 3-28. Forskjellen er at ansvaret, som i offentlige skoler er lagt
til skoleeier, for private skoler er lagt til vertskommunen.
3.3 Direktoratets vurderinger
Fylkesmennenes kartlegging viste at det i de fleste fylker enten er felles retningslinjer for fylket,
eller lokale retningslinjer på kommune- eller skolenivå. I rapportene vi mottok fra
fylkesmennene ser det ut til at det lokale nivået gjennomgående har en høy bevissthet om
hvilke utfordringer gjennomføringen av lokalt gitt eksamen med forberedelsesdel innebærer. Det
fremkommer av rapportene at der hvor det er utarbeidet lokale retningslinjer for lokalt gitt
muntlig eksamen, er det også en større bevissthet om å kvalitetssikre lokalt gitt eksamen.
Hensikten med en slik forskriftsendring er derfor først og fremst å bevisstgjøre skoleeiere på
hvordan de ivaretar forskriftens krav til at eksamen skal måle elevens individuelle kompetanse
og at eksamen gjennomføres i samsvar med kravene i forskrift til opplæringsloven kapittel 3
eller 4 og forskrift til privatskoleloven kapittel 3.
Et annet spørsmål som ble stilt i kartleggingen var om kommunene oppfattet at forskrift til
opplæringsloven ga et tilstrekkelig grunnlag for å utarbeide lokale retningslinjer. De fleste svarer
bekreftende på dette, men flere presiserer at forskriften er såpass generell at den åpner for stor
variasjon. Det er direktoratets vurdering at en hensiktsmessig tilnærming til dette er å forplikte
skoleeierne til å ha retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen, uten å gi sentrale
føringer for hva som bør være innholdet i retningslinjene. På denne måten vil den lokale
handlefriheten ivaretas, samtidig som premissene for gjennomføringen av lokalt gitt eksamen
blir tydeligere. Dette siste punktet vil også bidra til en bedre og mer enhetlig gjennomføring av
lokalt gitt eksamen, og samtidig bidra til å styrke elevenes rettssikkerhet gjennom skriftliggjorte
retningslinjer for gjennomføringen av lokalt gitt eksamen. I tillegg vil det forhåpentligvis
redusere formelle feil som begås i forbindelse med muntlig eksamen.
Vi ber om høringsinstansenes syn på at det forskriftsfestes et krav om at skoleeier må ha
retningslinjer for lokalt gitt eksamen.

Side 9 av 12
3.4 Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget har ikke vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.
3.5 Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven
§ 3-29 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Kommunen skal ha retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen
§ 3-30 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Fylkeskommunen skal ha retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen
§ 4-22 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Kommunen skal ha retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen
§ 4-23 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Fylkeskommunen skal ha retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen
3.5.1 Merknader til forslaget
Forslag til nytt punktum innebærer at skoleeier må utarbeide retningslinjer for hvordan lokalt
gitt eksamen skal gjennomføres. Skoleeier fastsetter hvordan retningslinjene for
gjennomføringen av lokalt gitt eksamen skal utarbeides. Utarbeidelse av retningslinjer kan
fastsettes av skoleeier, men kan også delegeres til den enkelte skole, eller skje i
interkommunale samarbeid.
Retningslinjene for lokalt gitt eksamen må være i samsvar med bestemmelsene i forskrift til
opplæringsloven og tydeliggjøre rammene for lokalt gitt eksamen. Det vil være hensiktsmessig
at retningslinjene sier noe om oppgavegivingen, eksamensavviklingen og sensureringen. Det
minnes om at også kravene i for eksempel § 3-25 også gjelder for lokalt gitt eksamen. Dersom
eksamen organiseres med forberedelsesdel, bør retningslinjene omtale hvordan lokalt gitt
eksamen skal ivareta kravet i § 3-25 tredje ledd om at eksamen skal organiseres slik at eleven
eller privatisten skal få vist sin kompetanse i faget, og at karakteren som settes, skal gi uttrykk
for den kompetansen hun/han viser på eksamen. Retningslinjene bør også si noe om hva som
regnes som formelle feil ved eksamen.
3.6 Forslag til endring i forskrift til privatskoleloven
§ 3-27 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Vertskommunen skal ha retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen
§ 3-28 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Vertsfylket skal ha retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen

Side 10 av 12
3.6.1 Merknad
For de private skolene med rett til statstilskudd er det vertskommunen eller vertsfylket som har
ansvaret for å utarbeide retningslinjer. Dette kan delegeres til de private skolene. For øvrige
merknader til forslag til endringer i forskrift til privatskoleloven vises det til merknadene til
forslag til endring av forskrift til opplæringsloven over.
4. Kompetansebevis som dokumentasjon i grunnskole-opplæring for
voksne
Vi sender med dette ut forslag til forskriftsfesting av at kommunene skal utstede
kompetansebevis for voksne i grunnskolen som ikke oppfyller kravene til vitnemål, men som
ønsker dokumentasjon på sin kompetanse. Det foreslås en ny § 4-33a i forskrift til
opplæringsloven.
Det understrekes at bestemmelsen ikke gjelder for den ordinære grunnskoleopplæringen for
barn og ungdom etter opplæringsloven kapittel 2, men kun for grunnskoleopplæring særlig
organisert for voksne etter opplæringsloven kapittel 4A.
Det foreslås ikke tilsvarende endring i forskrift til privatskoleloven i og med at disse skolene ikke
har grunnskoleopplæring særskilt organisert for voksne etter opplæringsloven kapittel 4A.
4.1 Bakgrunn
I arbeidet med å klargjøre reglene om grunnskoleopplæring særskilt organisert for voksne har
direktoratet funnet behov for å klargjøre reglene om sluttdokumentasjon for voksne i
grunnskoleopplæring i forskrift til opplæringsloven. Vi viser også til spørsmål fra flere
fylkesmannsembeter og kommuner om hvordan dokumentasjonen til voksne i
grunnskoleopplæring som ikke oppfyller vitnemålskravene skal se ut.
4.2 Gjeldende rett
Voksne har rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven § 4A-1. Retten er til vanlig
knyttet til de fagene den voksne trenger for å få vitnemål etter forskrift til opplæringsloven § 4-
33, men kan også være til opplæring i deler av fag eller grunnleggende ferdigheter. Den voksne
har rett til å få dokumentert opplæringen hun eller han har gjennomført, jf. opplæringsloven §
4A-4 tredje ledd. Den eneste formen for dokumentasjon i grunnskoleopplæring for voksne som
er fastsatt i forskriften er vitnemålet. Vitnemålet utstedes til den voksne når hun eller han
oppfyller kravene i forskrift til opplæringsloven § 4-33. Dersom den voksne ønsker å få
dokumentert opplæringen sin før hun eller han oppfyller disse kravene så er dette ikke regulert i
forskriften. Kommunen må da avgjøre selv hvordan dokumentasjonen skal se ut.
I videregående opplæring er det flere former for sluttdokumentasjon. Her kan fylkeskommunen
også utstede kompetansebevis til voksne som ikke oppfyller kravene til vitnemål eller fag-
/svennebrev. På kompetansebeviset skal den voksnes kompetanse dokumenteres. Det som skal
føres på kompetansebeviset er oppnådde standpunkt- og eksamenskarakterer og godkjent
realkompetanse, jf. forskriften § 4-36. Utdanningsdirektoratet har laget en mal for
kompetansebevis i videregående opplæring, jf. bl.a. § 4-31.
4.3 Vurderinger
I dag er det ingen regulering knyttet til dokumentasjon av den voksnes kompetanse på
grunnskolenivå i tilfeller hvor den voksne ikke oppfyller kravene til vitnemål. Dette har ført til at
kommunene selv har måttet finne måter å dokumentere den voksnes kompetanse på. Dette har
ført til lokale variasjoner. Dersom det forskriftsfestes regler for føring av kompetansebevis og

Side 11 av 12
det utformes et formular for dette, kan dette være tidsbesparende for kommunene og
voksenopplæringssentrene.
Ved at det fastsettes regler for føring av kompetansebevis kan dette også sikre likebehandling
av voksne ved at det blir tydelig hva som skal dokumenteres. Dette vil også være viktig for den
voksnes rettssikkerhet.
Vi ber om høringsinstansenes syn på at kompetansebevis innføres som dokumentasjon i
grunnskoleopplæring for voksne.
4.4 Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget har ikke vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Kommunene skriver
i dag ut dokumentasjon til voksne i grunnskoleopplæringen. En innføring av kompetansebevis vil
legge faste rammer og må antas å forenkle kommunens jobb. Utdanningsdirektoratet må
utarbeide og fastsette et formular for kompetansebeviset.
4.5 Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven
Ny § 4-33a skal lyde:
§ 4-33a Kompetansebevis i grunnskolen
Kompetansebevis blir skrive ut som dokumentasjon for grunnskoleopplæring etter
opplæringslova kapittel 4A i dei tilfella der vilkåra for å få vitnemål ikkje er oppfylte.
Kompetansebeviset skal vise kva for standpunkt- og eksamenskarakterar som er
oppnådde, og godkjend realkompetanse. Kompetansebevis blir også skrive ut som
dokumentasjon på gjennomgått opplæring i dei tilfella der deltakaren berre har fått opplæring i
delar av eit fag.
Dersom deltakaren ikkje fullfører faget på nivået der læreplanverket fastset at
standpunktkarakter skal givast, men ønskjer å få dokumentert sin kompetanse i faget skal den
siste halvårsvurderinga med karakter som deltakaren har fått førast på kompetansebeviset. Det
skal då førast ein merknad om at karakteren er halvårsvurdering med karakter.
På kompetansebeviset skal berre kompetansen den vaksne har fått godkjent gjennom
realkompetansevurderinga førast. Det den vaksne eventuelt ikkje får godkjend i ei
realkompetansevurdering, skal ikkje førast på kompetansebeviset. Kompetansebeviset skal
førast på fagnivå. Dersom den vaksne har fått godkjend berre delar av eit fag, skal det førast
merknad om dette. Kva for kompetansemål som er godkjende, skal gå fram av eit vedlegg til
kompetansebeviset.
Kommunen er ansvarleg for å skrive ut kompetansebevis for deltakarar. Etter at
kommunen har realkompetansevurdert ein vaksen, skal det skrivast ut kompetansebevis.
4.6 Merknader til bestemmelser
I § 4-33a foreslås det å forskriftsfeste at det skal skrives ut kompetansebevis i
grunnskoleopplæring for voksne. Kompetansebeviset skal skrives ut i de tilfellene der vilkårene
for å utstede vitnemål etter § 4-33 ikke er oppfylt. Det vil si i tilfeller hvor den voksne avslutter
opplæringen eller ønsker et kompetansebevis for å dokumentere sin kompetanse med ikke har
sluttvurdering i de fagene som kreves for å få vitnemål.
Paragraf 3-45 annet ledd regulerer hvilke sluttvurderinger som skal føres på kompetansebeviset.
Det er fastsatt at det som skal føres, er eksamenskarakterer og standpunktkarakterer og
godkjent realkompetanse.
Paragraf 3-45 annet ledd femte punktum regulerer et annet særtilfelle. Dette er også nytt i
forskriften. For deltakere som kun har fått opplæring i deler av et fag, og dette fører til at

Side 12 av 12
læreren ikke har grunnlag for vurdering med karakter, skal det føres på kompetansebeviset hva
deltakeren har fått opplæring i. Det skal ikke føres hva deltakeren ikke kan eller ikke har fått
opplæring i. Kompetansebeviset skal dokumentere deltakerens kompetanse. Dette er for
eksempel relevant for deltakere med enkeltvedtak om spesialundervisning etter opplæringsloven
§ 4A-2 første ledd som har avvik fra en læreplan for fag slik at det ikke foreligger
vurderingsgrunnlag etter forskrift til opplæringsloven § 4-3 eller at det i enkeltvedtaket om
grunnskoleopplæring for voksne etter § 4A-1 er fastsatt at den voksne bare skal ha opplæring i
deler av et fag. For noen av disse vil vurdering med karakter ikke være mulig, men de skal
likevel få dokumentert sin kompetanse. Det er da viktig at kompetansebeviset uttrykker dette,
dette gjøres ved et vedlegg til kompetansebeviset.
I fjerde ledd er det fastsatt hvordan kompetansebevis skal føres når det gjelder
realkompetansevurdering. Leddet bruker begrepet voksne, siden dette ikke er knyttet til om
vedkommende har deltakerstatus eller ikke. Det understrekes her at det bare er godkjent
realkompetanse som skal føres. Dersom den voksne ikke får all sin realkompetanse godkjent,
skal ikke realkompetanse som ikke ble godkjent, føres på vitnemålet. Det skal heller ikke lages
et vedlegg over de kompetansemålene den voksne ikke fikk godkjent. Dette har sammenheng
med at hensikten med et kompetansebevis er å uttrykke det den voksne kan, ikke det den
voksne ikke kan. I tredje punktum er det fastsatt at kompetansebeviset skal føres på fagnivå,
dette er som i videregående opplæring. Dersom den voksne bare får godkjent deler av et fag
ved realkompetansevurdering, skal dette også fremgå av kompetansebeviset. Det må da lages
et vedlegg til kompetansebeviset hvor det fremgår hvilke kompetansemål den voksne har fått
godkjent. Dette vil blant annet være viktig når den voksnes videre opplæring skal avklares.
Paragraf 3-45 femte ledd regulerer hvem som skal utferdige kompetansebeviset. Det er her
foreslått at det er kommunen som har ansvaret for å skrive ut kompetansebevis. Dette har
sammenheng med at kommunen kan organisere grunnskoleopplæring på ulike måter, jf.
opplæringsloven § 4A-4. Kommunen er ansvarlig for at utstedelsen av kompetansebeviset
gjøres i samsvar med reglene i bestemmelsen her og eventuelle retningslinjer for direktoratet
for føring av kompetansebevis. Det er også slått fast i annet punktum at etter at kommunen har
gjennomført en realkompetansevurdering etter § 4-13, skal det alltid skrives ut et
kompetansebevis.