[pdf] Eksamen 28. mai 2013 - Udir.no

Eksamen 28.05.2013
NOR1211–NOR1231 Norsk hovudmål/hovedmål
NOR1218–NOR1238 Norsk for elever med samisk som andrespråk
Elevar og privatistar / Elever og privatister
Nynorsk/Bokmål

Nynorsk
Eksamensinformasjon
Eksamenstid:
Hjelpemiddel:
Bruk av kjelder:
Vedlegg:
5 timar
Alle hjelpemiddel er tillatne, bortsett frå Internett og andre verktøy
som kan brukast til kommunikasjon. For norsk, samisk og
framandspråka er heller ikkje omsetjingsprogram tillatne.
Dersom du bruker kjelder i svaret ditt, skal dei alltid førast opp på
ein slik måte at lesaren kan finne fram til dei.
Du skal føre opp forfattar og fullstendig tittel på både lærebøker og
annan litteratur. Dersom du bruker utskrift eller sitat frå Internett,
skal du føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato.
Brandes, Georg: Hovedstrømninger i det 19de Aarhundredes
Litteratur, 1872
Bringsværd, Tor Åge: «Fantastisk litteratur», intervju frå 2007,
web2.gyldendal.no/toraage/innhold/anno2007.html
(nedlastingsdato 04.03.2013)
Ibsen, Henrik: Et Dukkehjem, 1879
Hamsun, Knut: «Fra det ubevisste sjeleliv», Samtiden 1890
«Hvorfor er det viktig å lese bøker?», Dagbladet 13.11.2003
Kielland, Alexander: Garman & Worse, 1880
«Mot Guds ord», frå www.stemmerett.no
(nedlastingsdato 22.12.2012)
«Shit happens», plakat frå Natur og ungdom, 2012
Aabø, Stein: «Kvinnene knuser oss», Dagbladet 12.10.2012, til
nynorsk ved Utdanningsdirektoratet
Andre opplysningar: Du skal svare på oppgåva i del A.
I del B er det fire oppgåver. Du skal svare på éi av dei.
Bruk linjeavstand 1,5 og skriftstorleik 12.
Rettleiing om
vurderinga:
Sjå vurderingsrettleiinga med kjenneteikn på måloppnåing til
sentralt gitt skriftleg eksamen. Vurderingsrettleiinga finn du på
nettsidene til Utdanningsdirektoratet. Kommentarane til kvar
oppgåve utfyller dei generelle kjenneteikna.
Side 8 er blank.
Eksamen NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238 Norsk Side 2 av 16

Nynorsk
Svar på oppgåva i del A og éi av oppgåvene i del B.
Del A Kortsvaroppgåve
Svaret bør ikkje vere på meir enn cirka 250 ord. Legg merke til at det står ein
kommentar under sjølve oppgåveinstruksen. Kommentaren vil vere til hjelp for å løyse
oppgåva.
Vedlegg:
«Shit happens», plakat frå Natur og Ungdom
Formuler kort bodskapen i den samansette teksten frå Natur og Ungdom. Peik på nokre
verkemiddel og den funksjonen dei har i teksten.
Kommentar:
I svaret ditt skal du skrive om både biletet og teksten og samspelet mellom dei. Du
skal svare på ein presis måte og bruke relevant fagspråk.
Del B Langsvaroppgåve
Skriv nummeret på den oppgåva du vel, og lag overskrift sjølv. Legg merke til at det står
ein kommentar under sjølve oppgåveinstruksen. Kommentaren vil vere til hjelp for å
løyse oppgåva.
Oppgåve 1
Vedlegg:
«Hvorfor er det viktig å lese bøker?» av Aslak Sira Myhre
«Fantastisk litteratur» av Tor Åge Bringsværd
«Fra det ubevisste sjeleliv» av Knut Hamsun
«Å sette problemer under debatt» av Georg Brandes
Dei vedlagde tekstutdraga uttrykkjer ulike syn på kva oppgåve skjønnlitteraturen har,
eller kva funksjon han kan ha for lesaren. Bruk tekstutdraga, og skriv eit essay eller ein
artikkel med tittelen «Kva skal vi med skjønnlitteratur?»
Kommentar:
I svaret ditt skal du vise tydeleg at du har brukt dei fire vedlegga, men du kan sjølv
velje kva du vil leggje mest vekt på. Du kan også velje korleis du vil strukturere
teksten din, men du skal tilpasse form og innhald til den sjangeren du vel.
Oppgåve 2, 3 og 4 står på neste side.
Eksamen NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238 Norsk Side 3 av 16

Oppgåve 2
Vedlegg:
Utdrag frå Et dukkehjem av Henrik Ibsen og Garman & Worse av Alexander Kielland
Samanlikn dei to tekstutdraga, og vis korleis tekstane er typiske for den realistiske
litteraturen på slutten av 1800-talet.
Kommentar:
Oppgåva er todelt. Du kan sjølv velje korleis du vil strukturere svaret ditt, men du
skal skrive om form og innhald i begge tekstutdraga. Du bør skrive omtrent like
mykje om kvart utdrag, og bruke eksempel for å vise på kva måte dei er typiske for
den realistiske litteraturen. Bruk relevant fagspråk.
Oppgåve 3
Vedlegg:
«Kvinnene knuser oss», kommentarartikkel av Stein Aabø
Analyser teksten. Bruk omgrep frå retorikken. Kommenter til slutt nokre av synspunkta.
Kommentar:
Oppgåva er todelt. I den første delen skal du bruke omgrep frå retorikken og
underbyggje analysen din med eksempel frå teksten. Du skal bruke eit relevant og
presist fagspråk, men det er viktigare at du viser at du forstår omgrepa, enn at du
bruker mange faguttrykk. I den siste delen av oppgåva skal du vise evne til
sjølvstendig refleksjon.
Oppgåve 4
Vedlegg:
«Kvinnene knuser oss», kommentarartikkel av Stein Aabø
«Mot Guds ord» av Åse Camilla Skaarer og Marte Ericsson
I år er det 100 år sidan kvinner i Noreg fekk stemmerett. Bruk dei to tekstvedlegga, og
skriv eit kåseri eller eit essay med tittelen «Kjønnskamp i hundre».
Kommentar:
Du skal vise med konkrete eksempel at du bruker tekstvedlegga, men du kan sjølv
velje innfallsvinkel og måten du vil strukturere svaret ditt på. Du skal tilpasse form
og innhald til sjangeren du vel. Du bør ha breidd i eksempla og momenta du tek
med.
Eksamen NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238 Norsk Side 4 av 16

Bokmål
Bokmål
Eksamensinformasjon
Eksamensinformasjon
Eksamenstid: 5 timer
Eksamenstid:
Hjelpemidler:
5
Alle
timer
hjelpemidler er tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som
Hjelpemidler: Alle kan hjelpemidler brukes til kommunikasjon. er tillatt, bortsett For fra norsk, Internett samisk og og andre verktøy som
kan fremmedspråkene brukes til kommunikasjon. er heller ikke For oversettelsesprogrammer norsk, samisk og tillatt.
Bruk av kilder:
fremmedspråkene
Hvis du bruker kilder
er
i
heller
besvarelsen
ikke oversettelsesprogrammer
din, skal de alltid oppgis
tillatt.
på en
Bruk av kilder: Hvis slik måte du bruker at leseren kilder kan i besvarelsen finne fram din, til dem. skal de alltid oppgis på en
slik måte at leseren kan finne fram til dem.
Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og
Du annen skal litteratur. oppgi forfatter Hvis du og bruker fullstendig utskrift tittel eller på sitat både fra lærebøker Internett, og skal
du annen oppgi litteratur. nøyaktig Hvis nettadresse du bruker og utskrift nedlastingsdato. eller sitat fra Internett, skal
Vedlegg:
du
Brandes,
oppgi nøyaktig
Georg: Hovedstrømninger
nettadresse og nedlastingsdato.
i det 19de Aarhundredes
Vedlegg:
Brandes, Litteratur, Georg: 1872 Hovedstrømninger i det 19de Aarhundredes
Litteratur, 1872
Bringsværd, Tor Åge: «Fantastisk litteratur», intervju fra 2007,
web2.gyldendal.no/toraage/innhold/anno2007.html
Bringsværd, Tor Åge: «Fantastisk litteratur», intervju fra 2007,
web2.gyldendal.no/toraage/innhold/anno2007.html
(nedlastingsdato 04.03.2013)
(nedlastingsdato 04.03.2013)
Ibsen, Henrik: Et Dukkehjem 1879
Ibsen, Henrik: Et Dukkehjem 1879
Hamsun, Knut: «Fra det ubevisste sjeleliv», Samtiden, 1890
Hamsun, Knut: «Fra det ubevisste sjeleliv», Samtiden, 1890
«Hvorfor er det viktig å lese bøker?», Dagbladet 13.11.2003
«Hvorfor er det viktig å lese bøker?», Dagbladet 13.11.2003
Kielland, Alexander: Garman & Worse, 1880
Kielland, Alexander: Garman & Worse, 1880
«Mot Guds ord», fra www.stemmerett.no
«Mot (nedlastingsdato Guds ord», fra 22.12.2012) www.stemmerett.no
(nedlastingsdato 22.12.2012)
«Shit happens», plakat fra Natur og ungdom, 2012
«Shit happens», plakat fra Natur og ungdom, 2012
Aabø, Stein: «Kvinnene knuser oss», Dagbladet 12.10.2012, til
Aabø, nynorsk Stein: ved «Kvinnene Utdanningsdirektoratet
knuser oss», Dagbladet 12.10.2012, til
nynorsk ved Utdanningsdirektoratet
Andre opplysninger: Du skal svare på oppgaven i del A.
Andre opplysninger: Du I del skal B er svare det fire på oppgaver. oppgaven i Du del skal A. svare på én av dem.
I del B er det fire oppgaver. Du skal svare på én av dem.
Bruk linjeavstand 1,5 og skriftstørrelse 12.
Bruk linjeavstand 1,5 og skriftstørrelse 12.
Veiledning om Se vurderingsveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til
Veiledning vurderingen: om Se sentralt vurderingsveiledningen gitt skriftlig eksamen. med Vurderingsveiledningen kjennetegn på måloppnåelse finner du til på
vurderingen: sentralt Utdanningsdirektoratets gitt skriftlig eksamen. nettsider. Vurderingsveiledningen Kommentarene til hver finner oppgave du på
Utdanningsdirektoratets utfyller de generelle kjennetegnene. nettsider. Kommentarene til hver oppgave
utfyller de generelle kjennetegnene.
Side 8 er blank.
Eksamen NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238 Norsk Side 5 av 16
Eksamen NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238 Norsk Side 5 av 16

Bokmål
Side 8 er blank.
Svar på oppgaven i del A og én av oppgavene i del B.
Del A Kortsvaroppgave
Svaret bør ikke være på mer enn cirka 250 ord. Legg merke til at det står en
kommentar under selve oppgaveinstruksen. Kommentaren vil være til hjelp for å løse
oppgaven.
Vedlegg:
«Shit happens», plakat fra Natur og Ungdom
Formuler kort budskapet i den sammensatte teksten fra Natur og Ungdom. Pek på noen
virkemidler og den funksjonen de har i teksten.
Kommentar:
I svaret ditt skal du skrive om både bildet og teksten og samspillet mellom dem.
Du skal svare på en presis måte og bruke relevant fagspråk.
Del B Langsvaroppgave
Skriv nummeret på den oppgaven du velger, og lag overskrift selv. Legg merke til at det
står en kommentar under selve oppgaveinstruksen. Kommentaren vil være til hjelp for å
løse oppgaven.
Oppgave 1
Vedlegg:
«Hvorfor er det viktig å lese bøker?» av Aslak Sira Myhre
«Fantastisk litteratur» av Tor Åge Bringsværd
«Fra det ubevisste sjeleliv» av Knut Hamsun
«Å sette problemer under debatt» av Georg Brandes
De vedlagte tekstutdragene uttrykker ulike syn på hva skjønnlitteraturens oppgave er,
eller hvilken funksjon den kan ha for leseren. Bruk tekstutdragene, og skriv et essay eller
en artikkel med tittelen «Hva skal vi med skjønnlitteratur?»
Kommentar:
I svaret ditt skal du vise tydelig at du har brukt de fire vedleggene, men du kan
selv velge hva du vil legge mest vekt på. Du kan også velge hvordan du vil
strukturere teksten din, men du skal tilpasse form og innhold til den sjangeren du
velger.
Oppgave 2, 3 og 4 står på neste side.
Eksamen NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238 Norsk Side 67 av 16

Bokmål
Oppgave 2
Svar på oppgaven i del A og én av oppgavene i del B.
Vedlegg:
Utdrag fra Et dukkehjem av Henrik Ibsen og Garman & Worse av Alexander Kielland
Del A Kortsvaroppgave
Sammenlign de to tekstutdragene, og vis hvordan tekstene er typiske for den realistiske
Svaret
litteraturen
bør ikke
på slutten
være på
av
mer
1800-tallet.
enn cirka 250 ord. Legg merke til at det står en
kommentar under selve oppgaveinstruksen. Kommentaren vil være til hjelp for å løse
oppgaven.
Kommentar:
Oppgaven er todelt. Du kan selv velge hvordan du vil strukturere svaret ditt, men
Vedlegg:
du skal skrive om form og innhold i begge tekstutdragene. Du bør skrive omtrent
«Shit happens»,
like mye om
plakat
hvert
fra
utdrag,
Natur og
og
Ungdom
bruke eksempler for å vise på hvilken måte de er
typiske for den realistiske litteraturen. Bruk relevant fagspråk.
Formuler kort budskapet i den sammensatte teksten fra Natur og Ungdom. Pek på noen
virkemidler og den funksjonen de har i teksten.
Oppgave 3
Kommentar:
I svaret ditt skal du skrive om både bildet og teksten og samspillet mellom dem.
Vedlegg: Du skal svare på en presis måte og bruke relevant fagspråk.
«Kvinnene knuser oss», kommentarartikkel av Stein Aabø
Analyser teksten. Bruk begreper fra retorikken. Kommenter til slutt noen av
synspunktene.
Del B Langsvaroppgave
Skriv nummeret
Kommentar:
på den oppgaven du velger, og lag overskrift selv. Legg merke til at det
står en
Oppgaven
kommentar
er
under
todelt.
selve
I den
oppgaveinstruksen.
første delen skal du
Kommentaren
bruke begrep fra
vil
retorikken
være til hjelp
og
for å
løse oppgaven.
underbygge analysen din ved å bruke eksempler fra teksten. Du skal bruke et
relevant og presist fagspråk, men det er viktigere at du viser at du forstår
begrepene, enn at du bruker mange faguttrykk. I den siste delen av oppgaven skal
Oppgave du vise 1 evne til selvstendig refleksjon.
Vedlegg:
Oppgave «Hvorfor er det 4 viktig å skrive bøker?» av Aslak Sira Myhre
«Fantastisk litteratur» av Tor Åge Bringsværd
Vedlegg:
«Fra det ubevisste sjeleliv» av Knut Hamsun
«Kvinnene «Å sette problemer knuser oss», under kommentarartikkel debatt» av Georg Brandes av Stein Aabø
«Mot Guds ord» av Åse Camilla Skaarer og Marte Ericsson
De vedlagte tekstutdragene uttrykker ulike syn på hva skjønnlitteraturens oppgave er,
eller I år er hvilken det 100 funksjon år siden den kvinner kan ha i Norge for leseren. fikk stemmerett. Bruk tekstutdragene, Bruk de to og tekstvedleggene, skriv et essay eller og
en skriv artikkel et kåseri med eller tittelen et essay «Hva med skal tittelen vi med «Kjønnskamp skjønnlitteratur?» i hundre».
Kommentar:
I Kommentar: svaret ditt skal du vise tydelig at du har brukt de fire vedleggene, men du kan
selv Du skal velge vise hva med du konkrete vil legge mest eksempler vekt på. at Du du bruker kan også tekstvedleggene, velge hvordan du men vil du kan
strukturere selv velge innfallsvinkel teksten din, og men måten du skal du tilpasse vil strukturere form og svaret innhold ditt til på. den Du sjangeren skal tilpasse du
velger. form og innhold til den sjangeren du velger. Du bør ha bredde i eksemplene og
momentene du tar med.
Oppgave 2, 3 og 4 står på neste side.
Eksamen NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238 Norsk Side 87 av 16

NORSKE
FJORDAR
ER TRUGA!
Gruveselskapet
Nordic Mining vil bruke Førdefjorden som avfalls-
plass. Dei vil dumpe gruveavfall i fjorden tilsvarande eit lastebillass
i minuttet, kvar dag i 50 år. Natur og Ungdom krev at miljøvern-
departementet seier nei till å bruke norske fjordar som avfallsplass. allsplass.
Les meir på Natur og Ungdom sine nettsider www.nu.no/naturvern
FOTO: Wim Lassche

Hvorfor er det viktig å lese bøker?
Hvorfor er det viktig å lese bøker?
– Den viktigste grunnen er at det er kjekt. Å lese en bok gir deg en unik mulighet
– Den til å viktigste være en grunnen annen er enn at deg det er sjøl. kjekt. Du Å er lese den en du bok leser gir deg om. en unik mulighet til å være en
annen enn deg sjøl. Du er den du leser om.
Fantastisk litteratur
Fantastisk litteratur
Aslak Sira Myhre, Dagbladet 13.11.2003
Aslak Sira Myhre, Dagbladet 13.11.2003
Fantastisk litteratur kan utforske alle muligheter ved en sak, snu den opp ned, zoome inn,
zoome ut, vende den rundt og utforske baksiden. Og dette kan forfatteren illustrere gjennom
faktisk handling, ved at ting virkelig skjer. Derfor er fantastisk litteratur det beste
Fantastisk litteratur kan utforske alle muligheter ved en sak, snu den opp ned, zoome inn,
zoome
hjelpemiddel
ut, vende
hvis
den
man
rundt
vil
og
finne
utforske
svar på
baksiden.
hypotetiske
Og
spørsmål
dette kan
–
forfatteren
de spørsmål
illustrere
jeg mener
gjennom
er de
faktisk mest handling, viktige man ved kan at stille, ting virkelig nemlig skjer. de vi Derfor kan samle er fantastisk under den litteratur engelske det fellestittel: beste hjelpemiddel What if?
hvis man vil finne svar på hypotetiske spørsmål – de spørsmål jeg mener er de mest viktige
man Realistisk kan stille, litteratur nemlig må de derimot vi kan samle holde seg under til det den vi engelske til enhver fellestittel: tid har omkring What oss if? – ikke noe
mer, ikke noe mindre. Sammenligner vi forfatteren med en bilkjører, så velger han altså å
Realistisk rygge inn litteratur i fremtiden. må derimot Mainstreamforfatteren holde seg til det ser vi på til sin enhver samtid tid i har lys av omkring gårsdagens oss – erfaringer. ikke noe
mer, Mens ikke en noe science mindre. fiction Sammenligner forfatter ser vi på forfatteren sin samtid med i lys av en morgendagens bilkjører, så velger muligheter. han altså å
rygge inn i fremtiden. Mainstreamforfatteren ser på sin samtid i lys av gårsdagens erfaringer.
Mens en science fiction forfatter ser på sin samtid i lys av morgendagens Tor muligheter.
Åge Bringsværd, 2007
Fra det ubevisste sjeleliv
Jeg kjenner et menneske, en absolutt sunn tredveårig landsmann, som for tre år siden skjøt sin
nabos hest fordi den så på ham fra siden. Merk: fra siden. Mannen vet ingen annen grunn til
Fra det ubevisste sjeleliv
Tor Åge Bringsværd, 2007
sin gjerning enn den at hestens skjeve blikk boret ham sinnssykt gjennom nervene. Da han
ikke torde åpenbare denne latterlige grunn til å drepe et fremmed dyr, måtte han tåle at hver
og en holdt det for et utslag av simpel ondskap. Hvorledes ville nå en sådan mann ta seg ut i
Jeg kjenner et menneske, en absolutt sunn tredveårig landsmann, som for tre år siden skjøt
en norsk roman? Moden for Gaustad!
sin nabos hest fordi den så på ham fra siden. Merk: fra siden. Mannen vet ingen annen grunn
til sin gjerning enn den at hestens skjeve blikk boret ham sinnssykt gjennom nervene. Da han
ikke Hva torde om åpenbare nå litteraturen denne i det latterlige hele tatt grunn begynte til å drepe beskjeftige et fremmed seg litt mer dyr, med måtte sjelelige han tåle tilstander at hver
og enn holdt med forlovelser det et utslag og baller av simpel og landturer ondskap. og ulykkeshendelser Hvorledes ville som nå en sådanne? mann Man måtte ta seg da ut i
en ganske norsk roman? visst gi avkall Moden på for å skrive Gaustad! «typer» – som alle sammen er skrevne før – «karakterer» –
som man treffer hver dag på fisketorget. Og for så vidt ville man kanskje miste en del av det
Hva publikum om nå litteraturen som leser for i det å se hele om tatt helten begynte og heltinnen å beskjeftige får hinannen. seg litt Men mer der med ble sjelelige til gjengjeld tilstander
enn flere med individuelle forlovelser tilfeller og baller i bøkene, og landturer og disse og for ulykkeshendelser så vidt kanskje mer som svarende sådanne? til Man det sinnsliv måtte da
ganske som moderne visst gi avkall mennesker på å skrive i nåtiden «typer» lever. – Vi som fikk alle erfare sammen litt om er de skrevne hemmelige før – bevegelser «karakterer» som –
som bedrives man treffer upåaktet hver på dag de avsides på fisketorget. steder i Og sjelen, for så den vidt fornemmelsens ville man kanskje uberegnelige miste uorden, del av det det
publikum delikate som fantasiliv leser for holdt å se under om lupen, helten disse og heltinnen tankens og får følelsens hinannen. vandringer Men der i ble det til blå, gjengjeld skrittløse,
flere sporløse individuelle reiser tilfeller med hjernen i bøkene, og hjertet, og disse selsomme for så vidt nervevirksomheter, kanskje mer svarende blodets til hvisken, det sinnsliv
som benpipenes moderne bønn, mennesker hele det i nåtiden ubevisste lever. sjeleliv. Vi fikk erfare litt om de hemmelige bevegelser som
bedrives upåaktet på de avsides steder i sjelen, den fornemmelsens uberegnelige uorden, det
delikate fantasiliv holdt under lupen, disse tankens og følelsens vandringer i Knut det Hamsun, blå, skrittløse,
sporløse reiser med hjernen og hjertet, selsomme nervevirksomheter, Språkleg/Språklig blodets modernisert hvisken,
1890
benpipenes bønn, hele det ubevisste sjeleliv.
Knut Hamsun, 1890
Språkleg/Språklig modernisert
Eksamen NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238 Norsk Side 10 av 16

Å sette problemer under debatt
Å sette problemer under debatt
Det Det at en at en litteratur i våre i våre dager lever, viser seg i i at at den setter problemer under debatt. Således Således
setter setter f. f. eks. eks. George Sand ekteskapet under debatt, Voltaire, Byron og og Feuerbach religionen,
Proud’hon Proud’hon eiendommen, eiendommen, den den yngre yngre Alexander Dumas Dumas forholdet mellom de de to to kjønn og og Emile
Augier Augier samfunnsforholdene. samfunnsforholdene. At At en en litteratur litteratur intet intet setter setter under under debatt, er er det det samme samme som som at at den
den
er
er
i ferd
i ferd
med
med
å tape
å tape
all betydning.
all betydning.
Det
Det
folk
folk
som
som
frembringer
frembringer
den,
den,
kan da
kan
lenge
da lenge
nok tro
nok
at
tro
all
at
all verdens frelse vil komme fra det, det vil se seg skuffet i sin forventning, det blir ikke mer et
verdens frelse vil komme fra det, det vil se seg skuffet i sin forventning, det blir ikke mer et
folk som styrer utvikling og fremskritt enn fluen gjorde det, da den mente drive vognen frem
folk som styrer utvikling og fremskritt enn fluen gjorde det, da den mente å drive vognen frem
fordi den nå og da gav dens fire hester et ubetydelig stikk.
fordi den nå og da gav dens fire hester et ubetydelig stikk.
Henrik Ibsen
Georg Brandes, Hovedstrømninger i det 19de Aarhundredes Litteratur, 1872
Georg Brandes, Hovedstrømninger i det 19de Aarhundredes Til norsk ved Litteratur, Utdanningsdirektoratet 1872
Til norsk ved Utdanningsdirektoratet
Henrik Ibsen
Et dukkehjem
Et dukkehjem
Nora og Helmer er gift. Denne samtalen finner sted rett før Nora forlater sin ektemann.
NORA
(i sin hverdagskjole). Ja, Torvald, nu har jeg kledd meg om.
Nora HELMER. og Helmer er Men gift. hvorfor, Denne samtalen nu, så sent finner –? sted rett før Nora forlater sin ektemann.
NORA. I natt sover jeg ikke.
NORA (i sin hverdagskjole). Ja, Torvald, nu har jeg kledd meg om.
HELMER. Men, kjære Nora –
HELMER Men hvorfor, nu, så sent –?
NORA (ser på sitt ur). Klokken er ennu ikke så mange. Sett deg her, Torvald; vi to har
NORA I natt meget sover å tale jeg ikke. sammen. (hun setter seg ved den ene side av bordet.)
HELMER HELMER. Men, Nora, kjære – hva Nora er dette – her? Dette stivnede uttrykk –
NORA
NORA.
(ser
Sett
på
deg
sitt ur).
ned.
Klokken
Det blir langt.
er ennu
Jeg
ikke
har
så
meget
mange.
å tale
Sett
med
deg
deg
her,
om.
Torvald; vi to har
meget å tale sammen. (hun setter seg ved den ene side av bordet.)
HELMER (setter seg ved bordet like overfor henne). Du engster meg, Nora. Og jeg forstår
HELMER Nora, deg – ikke. hva er dette her? Dette stivnede uttrykk –
NORA NORA. Sett Nei, deg det ned. er Det det just. blir langt. Du forstår Jeg har meg meget ikke. å Og tale jeg med har deg heller om. aldri forstått deg –
HELMER (setter før i seg aften. ved Nei, bordet du skal like overfor ikke avbryte henne). meg. Du Du engster skal bare meg, høre Nora. på Og hva jeg jeg forstår sier. – deg
Dette er et oppgjør, Torvald.
ikke.
HELMER. Hvorledes mener du det?
NORA Nei, det er det just. Du forstår meg ikke. Og jeg har heller aldri forstått deg –
NORA (efter en kort taushet). Er deg ikke én ting påfallende, således som vi sitter her?
før i aften. Nei, du skal ikke avbryte meg. Du skal bare høre på hva jeg sier. – Dette
HELMER. Hva skulle det være?
er et oppgjør, Torvald.
NORA.
HELMER Hvorledes
Vi har nu
mener
vært
du
gift
det?
i åtte år. Faller det deg ikke inn at det er første gang vi to,
du og jeg, mann og kone, taler alvorlig sammen?
NORA (efter en kort taushet). Er deg ikke én ting påfallende, således som vi sitter her?
HELMER. Ja, alvorlig, – hva vil det si?
HELMER Hva skulle det være?
NORA. I åtte samfulle år, – ja lenger, – like fra vårt første bekjentskap, har vi aldri
NORA Vi vekslet har nu vært et alvorlig gift i åtte ord år. om Faller alvorlige det deg ting. ikke inn at det er første gang vi to, du og
jeg, mann og kone, taler alvorlig sammen?
Eksamen NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238 Norsk Side 11 av 16

HELMER. Ja, Skulle alvorlig, jeg – da hva idelig vil det og si? alltid innvie deg i bekymringer som du dog ikke kunne
NORA I åtte hjelpe samfulle meg å år, bære? – ja lenger, – like fra vårt første bekjentskap, har vi aldri vekslet et
NORA. alvorlig Jeg taler ord ikke om alvorlige om bekymringer. ting. Jeg sier vi har aldri sittet i alvor sammen for å
søke å komme til bunns i noe.
HELMER Skulle jeg da idelig og alltid innvie deg i bekymringer som du dog ikke kunne hjelpe
HELMER.
meg
Men,
å bære?
kjæreste Nora, ville da det ha vært for deg?
NORA.
NORA Jeg
Der
taler
er
ikke
vi ved
om
saken.
bekymringer.
Du har aldri
Jeg sier
forstått
vi har
meg.
aldri
– Der
sittet
er
i alvor
øvet meget
sammen
urett
for
imot
å søke å
meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg.
komme til bunns i noe.
HELMER. Hva! Av oss to, – av oss to der har elsket deg høyere enn alle andre
HELMER Men, mennesker? kjæreste Nora, ville da det ha vært for deg?
NORA
NORA
Der
(ryster
er vi ved
på hodet).
saken. Du
Dere
har
har
aldri
aldri
forstått
elsket
meg.
meg.
–
Dere
Der
har
er øvet
bare
meget
syntes
urett
det var
imot meg,
Torvald. fornøyelig Først å av være pappa forelsket og siden i meg. av deg.
HELMER. Hva! Men Av Nora, oss to, hva – av er oss dette to for der ord? har elsket deg høyere enn alle andre mennesker?
NORA NORA. (ryster Ja, det på er hodet). nu så, Dere Torvald. har aldri Da jeg elsket var meg. hjemme Dere hos har pappa, bare syntes så fortalte det var han fornøyelig meg alle å
være sine forelsket meninger, i meg. og så hadde jeg de samme meninger; og hvis jeg hadde andre,
så skjulte jeg det; for det ville han ikke ha likt. Han kalte meg sitt dukkebarn,
HELMER Men
og
Nora,
han lekte
hva
med
er dette
meg
for
som
ord?
jeg lekte med mine dukker. Så kom jeg i huset til
NORA Ja, deg det – er nu så, Torvald. Da jeg var hjemme hos pappa, så fortalte han meg alle sine
HELMER. meninger, Hva er det og så for hadde uttrykk jeg du de bruker samme om meninger; vårt ekteskap? og hvis jeg hadde andre, så skjulte
NORA jeg (uforstyrret). det; det ville Jeg mener, han ikke så ha gikk likt. jeg Han fra kalte pappas meg hender sitt dukkebarn, over i dine. og Du han innrettet lekte med
meg all som ting jeg efter lekte din med smak, mine og så dukker. fikk jeg Så den kom samme jeg i huset smak til som deg du; – eller jeg lot
bare så; jeg vet ikke riktig –; jeg tror det var begge dele; snart det ene og snart
HELMER Hva
det
er
annet.
det for
Når
uttrykk
jeg nu
du
ser
bruker
på det,
om
så
vårt
synes
ekteskap?
jeg jeg har levet her som et fattig
NORA (uforstyrret). menneske – Jeg bare mener, fra hånden så gikk til jeg munnen. fra pappas Jeg hender har levet over av i å dine. gjøre Du kunster innrettet for all
ting
deg,
efter
Torvald.
din smak,
Men
og
du
så
ville
fikk
jo
jeg
ha
den
det
samme
så. Du
smak
og pappa
som
har
du;
gjort
eller
stor
jeg lot
synd
bare
imot
meg. Dere er skyld i at der ikke er blitt noe av meg.
så; jeg vet ikke riktig –; jeg tror det var begge dele; snart det ene og snart det annet.
HELMER. Nora, hvor du er urimelig og utakknemlig! Har du ikke vært lykkelig her?
Når jeg nu ser på det, så synes jeg jeg har levet her som et fattig menneske – bare fra
NORA. Nei, det har jeg aldri vært. Jeg trodde det; men jeg har aldri vært det.
hånden til munnen. Jeg har levet av å gjøre kunster for deg, Torvald. Men du ville jo
HELMER. Ikke – ikke lykkelig!
ha det så. Du og pappa har gjort stor synd imot meg. Dere er skyld i at der ikke er
NORA. Nei; bare lystig. Og du har alltid vært så snill imot meg. Men vårt hjem har
blitt noe av meg.
ikke vært annet enn en lekestue. Her har jeg vært din dukkehustru, liksom jeg
HELMER Nora, hjemme hvor var du er pappas urimelig dukkebarn. og utakknemlig! Og børnene, Har de du har ikke igjen vært vært lykkelig mine her? dukker. Jeg
NORA Nei, syntes det har det jeg var aldri fornøyelig vært. Jeg når trodde du tok det; og lekte men jeg med har meg, aldri liksom vært det.
syntes det var
fornøyelig når jeg tok og lekte med dem. Det har vært vårt ekteskap, Torvald.
HELMER Ikke – ikke lykkelig!
NORA Nei; bare lystig. Og du har alltid vært så snill imot meg. Men vårt hjem har ikke vært
Et dukkehjem, 1879
annet enn en lekestue. Her har jeg vært din dukkehustru, liksom jeg hjemme var
Språkleg/Språklig modernisert
pappas dukkebarn. Og børnene, de har igjen vært mine dukker. Jeg syntes det var
fornøyelig når du tok og lekte med meg, liksom de syntes det var fornøyelig når jeg
tok og lekte med dem. Det har vært vårt ekteskap, Torvald.
Et dukkehjem, 1879 Språkleg/Språklig modernisert
Eksamen NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238 Norsk Side 12 av 16

Alexander Kielland
Alexander Kielland
Garman & Worse & Worse
I dette utdraget får vi høre om to begravelser som foregår på samme dag i samme by. Det er Marianne
I dette og konsul utdraget Garman får som vi høre begraves. om to Marianne begravelser ble i sin som tid foregår forført av på Morten samme Garman, dag i konsul samme Garmans by.
Det sønn. er Marianne De fikk et barn og konsul utenfor Garman ekteskap, som men på begraves. grunn Marianne klasseskillet ble mellom i sin dem tid forført ble de aldri av gift.
Morten Garman, konsul Garmans sønn. De fikk et barn utenfor ekteskap, men på grunn
av Der klasseskillet var tre slags mellom likvogner, dem ble så man de aldri kunne gift. kjøre til kirkegården – ganske som man reiser med
jernbanen – i første, annen eller tredje klasses kupé; – medmindre man da forlot livet i en så
Der avpillet var tre forfatning, slags likvogner, at man så måtte man la seg kunne bære kjøre ut – til kirkegården fots av sine venner. – ganske Konsul som Garman reiser kjørte
med i 1. jernbanen klasse med – englehoder i første, annen og sølvsirater. eller tredje […] klasses kupé; – medmindre man da forlot
livet i Da en kisten så avpillet – dekket forfatning, med blomster at man og måtte hvite silkebånd la seg bære – ble ut båret – til ned fots ovenfra, av sine stod venner. jomfru
Konsul Cordsen Garman ved foten kjørte av i trappen, 1. klasse og alle med husets englehoder piker bakom. og sølvsirater. Den gamle dame la sin hånd på
brystet Da kisten og neiet – dekket dypt, da med de blomster bar ham forbi. og hvite Derpå silkebånd gikk hun – opp ble på båret sitt værelse ned ovenfra, og låste stod døren.
jomfru I den Cordsen lukkede ved vogn foten fulgte av trappen, husets damer og alle og husets onkel Richard, piker bakom. for å overvære Den gamle seremonien dame la i
sin kirken; hånd på Morten brystet og Gabriel og neiet kjørte dypt, i da åpen de vogn. bar ham Hele forbi. firmaets Derpå arbeidsstokk gikk hun og opp mange på sitt byfolk, værelse
og som låste ikke døren. ville nøyes med å følge fra kirken til graven, fulgte med til fots, da likvognen satte
seg I den i bevegelse. lukkede vogn Vårsolen fulgte skinte husets i sølvsirater, damer og på onkel englehodene Richard, og for på å de overvære blanke hester, seremonien som i
kirken; høytidelig Morten og og skritt Gabriel for skritt kjørte gjorde i åpen sin siste vogn. sørgelige Hele firmaets kjøretur. arbeidsstokk og mange byfolk,
som ikke – Det ville falt nøyes seg så med forkjært å følge at Marianne fra kirken også til skulle graven, begraves fulgte i med dag. til Martin fots, hadde da likvognen prøvd å satte
seg forhindre i bevegelse. det. Men Vårsolen i klokkerkontoret skinte i sølvsirater, hadde man på svart englehodene ham at man og ikke på kunne de blanke gjøre hester, som
høytidelig opphevelser og skritt for hans for skritt skyld; gjorde det falt sin mest siste bekvemt sørgelige for alle kjøretur. parter, når presten først var på
kirkegården – Det falt seg allikevel. så forkjært Det skulle at Marianne jo bare være også jordpåkastelse skulle begraves – ingen i dag. liktale? Martin hadde prøvd
å forhindre Nei – det det. skulle Men ikke i klokkerkontoret være liktale. Altså hadde på lørdag man svart mellom ham tolv at og man to. ikke kunne gjøre
opphevelser
Ute ved
for
bekmannens
hans skyld;
hytte
det
samlet
falt mest
det seg
bekvemt
noen unge
for
sjøfolk
alle parter,
fra west
når
end,
presten
som
først
hadde
var
kjent
på
kirkegården
Marianne,
allikevel.
et par slektninger
Det skulle
fra byen,
jo bare
Tom
være
Robson,
jordpåkastelse
Torpander og
– ingen
Veggelusen.
liktale?
Anders
Bekmann
Nei – det
var
skulle
der ikke.
ikke
Det
være
hjalp
liktale.
ikke,
Altså
hva de
på
sa,
lørdag
han måtte
mellom
følge
tolv
Husets
og to.
sjef.
Ute
I Mariannes
ved bekmannens
følge var
hytte
det ingen
samlet
bedemann,
det seg
og
noen
de unge
unge
sjømenn
sjøfolk
gikk
fra west
raskt
end,
innover
som
med
hadde
kisten.
kjent
Derfor
Marianne,
nådde de
et
byen
par slektninger
just som man
fra
bar
byen,
konsulens
Tom Robson,
lik inn i kirken.
Torpander og Veggelusen.
Nu kunne det ikke gå an for dem å passere gjennom byen og utover veien til kirkegården,
Anders Bekmann var der ikke. Det hjalp ikke, hva de sa, han måtte følge Husets sjef.
hvor det var strødd for konsul Garman med grønne blader, syriner og gullregn. Der var altså
I Mariannes følge var det ingen bedemann, og de unge sjømenn gikk raskt innover med
ikke annet å gjøre enn å vente, til de ble ferdige i kirken.
kisten. Derfor nådde de byen just som man bar konsulens lik inn i kirken.
Inne i et gårdsrom fikk man sette kisten fra seg på en stentrapp; det var varmt å bære lik i
Nu kunne det ikke gå an for dem å passere gjennom byen og utover veien til kirkegården,
hvor det var strødd for konsul Garman med grønne blader, syriner og gullregn.
søndagsklær, og flere trakk trøyen av, for å svale seg.
Der var altså ikke annet å gjøre enn å vente, til de ble ferdige i kirken.
Utdrag frå/fra romanen Garman & Worse, 1880
Inne i et gårdsrom fikk man sette kisten fra seg på en stentrapp; det var varmt å bære
Språkleg/Språklig modernisert
lik i søndagsklær, og flere trakk trøyen av, for å svale seg.
sølvsirater sølvsirater sølvpynt
west end fattigområde i Stavanger
west end fattigområde Stavanger
Martin den døde Mariannes bror
Martin Anders den Bekmann døde Mariannes den døde Mariannes bror farfar
Anders bekmannens Bekmann hytte den det døde vesle Mariannes huset til Anders farfar Bekmann
bekmannens bedemann person hytte det som vesle bad inn huset til bryllaup/bryllup, til Anders Bekmann barnedåp eller gravferder/begravelser
bedemann person som bad inn til bryllaup/bryllup, barnedåp eller gravferder/begravelser
Utdrag frå/fra romanen Garman & Worse, 1880
Språkleg/Språklig modernisert
Eksamen NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238 Norsk Side 13 av 16

Stemmerett for kvinner
– mot Guds ord
Stemmerett for kvinner – mot Guds ord
4. juli 1890 møtes stortingsmennene til debatt om et kontroversielt tema. Endelig skal forslaget
om 4. stemmerett juli 1890 møtes for kvinner stortingsmennene på samme vilkår til debatt som om menn et kontroversielt behandles. tema. I salen Endelig er temperaturen skal forslaget
høy om og stemmerett frontene harde. for kvinner Venstremannen på samme vilkår Viggo som Ullmann menn behandles. ypper til strid I salen med er kirkens temperaturen menn, høy
og og får frontene svar på harde. tiltale. Venstremannen Debatten som følger Viggo Ullmann strekker ypper seg over til strid to dager, med kirkens med Paulus, menn, og syndefallet,
tiltale. utviklingslæren, Debatten som familiepolitikk følger strekker og seg kvinnesaksbevegelsen over to dager, med Paulus, som syndefallet, hyppige ingredienser. utviklingslæren,
får svar på
Motstanderne familiepolitikk er og redde kvinnesaksbevegelsen for kvinnesakens som revolusjonære hyppige ingredienser. karakter, for Motstanderne at stemmerett er redde for kvinner for
vil oppløse kvinnesakens familiene revolusjonære og bryte med karakter, naturens for orden. stemmerett for kvinner vil oppløse familiene og bryte
med naturens orden.
Biskop J.C. Heuch fra Kristiansand markerer seg fort som en av de mest innbitte motstanderne
av Biskop stemmerett J.C. Heuch for kvinner. fra Kristiansand Han mener markerer en kvinne seg som fort som opptrer en av offentlig de mest forbryter innbitte motstanderne seg sin av
natur, stemmerett og at en for offentlig kvinner. kvinne Han mener er det en samme kvinne som en opptrer prostituert. offentlig «Hun forbryter kan seg ikke mot gjøre sin Mandens natur, og
Gjerning, at en offentlig og hun kvinne vil ikke er gjøre det samme Kvindens som Gjerning, en prostituert. hvad «Hun bliver kan hun ikke da? gjøre Hun Mandens bliver et Gjerning, vanskabt og
Misfoster, hun vil ikke hun gjøre bliver Kvindens et Neutrum», Gjerning, hevder hvad Heuch bliver hun under da? debatten. Hun bliver et vanskabt Misfoster, hun
bliver et Neutrum», hevder Heuch under debatten.
Også andre benytter seg av denne typen argumentasjon når de går imot stemmerett for
kvinner. Også andre Begrunnelsen benytter seg er ofte av denne at kvinnen typen har argumentasjon annen livsoppgave når de går imot enn stemmerett mannen. for kvinner.
Begrunnelsen er ofte at kvinnen har en annen livsoppgave enn mannen.
Stortingsrepresentantene som stiller seg bak forslaget om stemmerett for kvinner, legger vekt
på Stortingsrepresentantene at dette er et skritt i riktig som retning stiller - og seg en bak naturlig forslaget utvikling. om stemmerett Kvinners for stemmerett kvinner, legger er ikke vekt på
skadelig, at dette men er et en skritt utvikling i riktig mot retning stadig – og en mer naturlig demokratisk utvikling. samfunn. Kvinners stemmerett De peker på er at ikke «overalt, skadelig,
hvor men Kvindesagen en utvikling har mot faaet stadig Fodfæste, mer demokratisk der skrider samfunn. den stadig De peker videre på frem». at «overalt, hvor
Kvindesagen har faaet Fodfæste, der skrider den stadig videre frem».
Men stemmerett for kvinner er en tapt sak. Forslaget faller med 44 mot 70 stemmer.
Likevel Men har stemmerett tilhengerne for kvinner av stemmerett er en tapt for sak. kvinner Forslaget vunnet faller en med seier. 44 Endelig mot 70 er stemmer. saken der Likevel den har
hører tilhengerne hjemme: av på stemmerett den politiske for kvinner dagsordenen. vunnet en seier. Endelig er saken der den hører hjemme:
på den politiske dagsordenen.
Stein Aabø
Kvinnene knuser oss
Utdrag fra «Mot Guds ord» av Åse Camilla Skaarer og Marte Ericsson
www.stemmerett.no (nedlastingsdato 22.12.2012)
Utdrag frå/fra «Mot Guds ord» av Åse Camilla Skaarer og Marte Ericsson
www.stemmerett.no (nedlastingsdato 22.12.2012)
Utviklingstrekka er krystallklare. Kvinnene kjem i stigande grad til å ta seg av dei kollektive, siviliserte
pliktene, mens mennene vil gå tilbake til jungelen, slå seg på brystet og brøle mot bompengar og
miljøavgifter. Kvinnene har, objektivt sett, Kristin Halvorsen som rollemodell. Ansvarlege, ryddige og
føre var. Mennene liknar allereie Bård Hoksrud. Såre fornøgde og ubekymra for den fjerne framtida.
Mykje er sagt og skrive om kjønnsdeling av arbeidsmarknaden, mangel på likelønn, kvinners www.stemmerett.no
dobbeltarbeid heime og på jobb, kvinners høge sjukefråvær etc. Dette er ein del av sukk og stønn i
nyheitsmedia. Meir begeistring er det knytt til vellykka menn som blir bretta utover lyseraude avissider
Eksamen NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238 Norsk Side 14 av 16

Stein og Aabø eksponerer ein rikdom som er skammeleg, usømmeleg og usolidarisk.
Mindre er det skrive om menn som forsvinn, som blir overflødige på nedlagde industriarbeidsplassar,
som ikkje kjem inn igjen i arbeidslivet fordi dei gav blaffen i leksene, som sit att på landsbygda etter at
Kvinnene knuser oss
Kanskje har dei raske menn
ein for kort tidshorisont. Dei er
ungdomskjærasten drog til byen der jobbane er, som er einsame, forbigått og forlatne, mens lyden av
klikkande hælar forsvinn i det fjerne.
Utviklingstrekka er
for utolmodige. Dei vil raskt til (!) var det innvandrarkvinner og
krystallklare. Det er flest Kvinnene unge menn kjem som i droppar målet. ut av Dei vidaregåande vil oppnå rask skole. rikdom, Det blir sagt ikkje at innvandrarmenn skolen ikkje er tilpassa som fekk
stigande gutar, feminisert grad til å ta som seg han av er. dei Truleg rask er det innverknad. riktigare å Dei seie legg at unge ikkje elevar dei med første trong statsrådspostane.
til utfalding ikkje
kollektive,
finn seg
siviliserte
like godt til
pliktene,
rette bak pultane
planar.
i ein
Dei
teoribasert
vil leggje
skolesituasjon.
ned byttet, Nettverka sine har dei i fred, i ly
mens mennene vil gå tilbake nyte det søte liv og rulle over på av alle skriveria om dei skumle
Kanskje har dei raske menn ein for kort tidshorisont. Dei er for utolmodige. Dei vil raskt til målet. Dei
til jungelen, slå seg på brystet ryggen og utløyse finanskrise I, Ap-nettverka. […]
vil oppnå rask rikdom, rask innverknad. Dei legg ikkje planar. Dei vil leggje ned byttet, nyte det søte liv
og brøle mot bompengar og II og III. Dei er «risktakers». Eller
og rulle over på ryggen og utløyse finanskrise I, II og III. Dei er «risktakers». Eller dei gjer brekk, som
miljøavgifter. Kvinnene har, dei gjer brekk, som også kan
også kan føre til rask rikdom om dei er heldige. Fengsla er oversvømte
I
av
USA
menn
er
som
president
har bomma på
objektivt
slikt. Ikkje
sett,
alle
Kristin
får utløp
Halvorsen
for konkurranseinstinkta
føre til rask rikdom
sine i heiderleg
om dei er
kappestrid
heldige.
Fengsla er oversvømte av av kvinnelege veljarar for å
Barack
på idrettsbanen.
Obama heilt avhengig
som rollemodell. Ansvarlege,
ryddige Kvinner og føre er framleis var. Mennene det andre kjønn. menn Dei som blir diskriminerte har bomma på slikt. mange felt. vinne Det valet kan vi i lese november. om i Menn
liknar professor allereie Hege Bård Skjeies Hoksrud. tjukke rapport Ikkje om alle politikk får utløp og likestilling. for konkurranseinstinkta
Kvinner er sine i fleirtal i heiderleg på landets høgare hordane. lærestader. Blant anna i
Men rapporten dominerer har dei mange republikanske tabellar
Såre som fornøgde peiker mot og ubekymra tiltakande for kvinnemakt.
den fag fjerne som framtida. medisin, juss, biologi, økonomi kappestrid og administrasjon på idrettsbanen. og sjølvsagt i lærar- og pleiarutdanning. Dei
er i fleirtal som tilsette i staten og kommunane. Dei er meir organiserte enn I New menn. York Det Times er fleire er boka «The
Mykje tillitsvalde er sagt kvinner og skrive enn om menn. Dei trur Kvinner det er er nødvendig framleis å det gjere andre felles sak. End Dei of trur Men» ikkje av på Hanna eventyret Rosin for
kjønnsdeling om den einsame av arbeidsmarknaden,
mens mangel dei sjølve på likelønn, sørgjer kvin­
for å komme mange seg i felt. posisjon Det kan til stadig vi lese fleire om av landets Men Fail». nøkkelposisjonar. Dei ser same Dei ten­
har
cowboyen som rir kjønn. inn i solnedgangen. Dei blir diskriminerte Det vil seie, på dei lengst ser han meld ri ut under av eventyret, tittelen «Why
ners allereie dobbeltarbeid erobra toppstillingane heime og på i arbeidsgivarorganisasjonane i professor Hege Skjeies tjukke NHO, KS og dens, Virke. rett Sjølvsagt nok ut frå har amerikanske
jobb, lærarane, kvinners sjukepleiarane, høge sjukefråvær småbrukarane rapport kvinneleg om politikk leiar. og Kvinnelege likestilling. sjefredaktørar forhold, som er jo ikkje er svært lenger forskjellige
Det frå er blitt norske. vanleg Rosin med meiner
etc. noko Dette spesielt. er ein del Statsministerposten av sukk og Men har kvinner rapporten hatt har og mange vil truleg tabellar
som peiker Og blant mot våre tiltakande nye landsmenn frammarsjen (!) var det innvandrarkvinner
til kvinnene først og
få igjen.
stønn kvinnelege i nyheitsmedia. forsvarsministrar Meir begeistring
og ikkje er innvandrarmenn det knytt til vellykka som fekk kvinnemakt. dei første statsrådspostane. Kvinner er i fleirtal Nettverka fremst sine har kjem dei av i fred, evna i til ly å av tilpasse alle
og PST-sjefar.
menn skriveria som blir om bretta dei skumle utover Ap-nettverka. på landets […] høgare lærestader. seg nye forhold, slik som innvandrarar
i eit nytt samfunn, mens
lyseraude avissider og eksponerer
I ein USA rikdom er president som er skamme­
Barack Obama juss, heilt biologi, avhengig økonomi av kvinnelege og admi­
veljarar
Blant anna i fag som medisin,
mennene
for å vinne
stagnerer
valet i november.
i trua på at
leg,
Menn
usømmeleg
dominerer
og
dei
usolidarisk.
republikanske
nistrasjon
hordane.
og sjølvsagt i lærar- og gamle tider kjem tilbake.
pleiarutdanning. Dei er i fleirtal
I New York Times er boka «The End of Men» av Hanna Rosin for lengst meld under tittelen «Why Men
Mindre er det skrive om menn som tilsette i staten og kommunane.
Dei er meir organiserte kar til utviklinga. Mannsdominert
Endringane i arbeidslivet medver­
Fail». Dei ser same tendens, rett nok ut frå amerikanske forhold, som jo er svært forskjellige frå
som forsvinn, som blir overflødige
på nedlagde industriarbeids­
enn menn. Det er fleire tillitsval­
norske. Rosin meiner frammarsjen til kvinnene først og fremst kjem av evna til å tilpasse seg nye
forhold, slik som innvandrarar i eit nytt samfunn, mens mennene stagnerer
industri
i trua
blir
på
lagd
at gamle
ned.
tider
Offentleg
plassar,
kjem tilbake.
som ikkje kjem inn igjen de kvinner enn menn. Dei trur og privat tenesteyting er i vekst,
i arbeidslivet fordi dei gav blaffen det er nødvendig å gjere felles særleg innanfor helse og omsorgssektoren
blir lagd ned. der Offentleg kvinnene og er
i leksene, Endringane som i sit arbeidslivet att på landsbygda
privat etter tenesteyting at ungdomskjæras­
er i vekst, særleg om innanfor den einsame helse og cowboyen omsorgssektoren som i stort der kvinnene fleirtal. Menn er i stort er fleirtal. også
medverkar sak. til utviklinga. Dei trur ikkje Mannsdominert på eventyret industri
ten Menn drog til er byen også der mest jobbane utsette er, for konkurranse rir inn i solnedgangen. frå utanlandske Det arbeidsinnvandrarar. vil mest utsette Kvinner for konkurranse toler frå
som konkurransen er einsame, betre forbigått sidan og det forlatne,
menn mens med lyden alle tenkjelege av klikkande tungemål tyret, i mange mens tiår dei framover. sjølve sørgjer Kvinner toler konkurransen betre
i helse- seie, og dei omsorgssektoren ser han ri ut av vil even­
vere eit umetteleg utanlandske behov arbeidsinnvandrarar.
for kvinner og
hælar forsvinn i det fjerne. for å komme seg i posisjon til sidan det i helse- og omsorgssektoren
menn. vil vere eit umetteleg
Og det er typisk at det er kvinner stadig som i størst fleire av grad landets bekymrar nøkkelposisjonar.
Dei har allereie erobra behov for kvinner og menn med
seg for tapande
Det er flest unge menn som
droppar ut av vidaregåande toppstillingane i arbeidsgivaror­
alle tenkjelege tungemål i mange
skole. Det blir sagt at skolen
Kommentarartikkel i tiår Dagbladet framover. fredag 12. oktober 2012
Til nynorsk ved Utdanningsdirektoratet
ikkje er tilpassa gutar, feminisert
som han er. Truleg er det riktigare
å seie at unge elevar med
kvinner som i størst grad be­
Og det er typisk at det er
trong til utfalding ikkje finn seg
kymrar seg for tapande menn.
like godt til rette bak pultane i
ein teoribasert skolesituasjon.
ganisasjonane NHO, KS og Virke.
Sjølvsagt har lærarane, sjukepleiarane,
småbrukarane kvinneleg
leiar. Kvinnelege sjefredaktørar
er ikkje lenger noko spesielt.
Statsministerposten har kvinner
hatt og vil truleg få igjen. Det
er blitt vanleg med kvinnelege
forsvarsministrar og PST-sjefar.
Og blant våre nye landsmenn
Kommentarartikkel i Dagbladet
fredag 12. oktober 2012
Til nynorsk ved Utdanningsdirektoratet
Eksamen NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238 Norsk Side 15 av 16

Schweigaards gate 15
Postboks 9359 Grønland
0135 OSLO
Telefon 23 30 12 00
utdanningsdirektoratet.no