Lesing på papir Digital lesing New Zealand Lesing på papir Digital le 700 4 Hovedresultater gjen<strong>no</strong>msnittlig poeng Land Gjen<strong>no</strong>msnitt St. avvik Digital lesing Sør-Korea 568 (3,0) 68 I New PISAs Zealand leseprøve 537 (2,3) på 99 papir presterte sør-koreanske elever godt – og jevngodt med Australia 537 (2,8) 97 elevene fra Hong Kong. I PISAs digitale leseprøve utmerker Sør-Korea seg med klart Japan 519 (2,4) 76 bedre resultater enn alle andre deltakerland. Hong Kong (Kina) Island Sverige Irland Belgia Norge OECD gj.snitt Frankrike Macao (Kina) 515 512 510 509 507 500 499 494 492 (2,6) (1,4) (3,3) (2,8) (2,1) (2,8) (0,8) (5,2) (0,7) 82 91 89 87 94 83 90 96 66 5 Danmark 25 Spania Prosentiler 489 (2,6) 50 475 (3,8) 75 84 95 95 Ungarn 468 (4,2) 103 Gjen<strong>no</strong>msnitt og konfidensintervall (±2SE) Polen 464 (3,1) 91 Østerrike Chile Colombia 459 435 368 (3,9) (3,6) (3,4) 103 89 83 ( ) Standardfeil i parentes Land Gjen<strong>no</strong>msnitt St. avvik Digital lesing Sør-Korea New Zealand Australia Japan Hong Kong (Kina) Island Sverige Irland Belgia Norge OECD gj.snitt Frankrike Macao (Kina) 568 537 537 519 515 512 510 509 507 500 499 494 492 (3,0) (2,3) (2,8) (2,4) (2,6) (1,4) (3,3) (2,8) (2,1) (2,8) (0,8) (5,2) (0,7) 68 99 97 76 82 91 89 87 94 83 90 96 66 300 400 Danmark 489 500 (2,6) 84 600 700 Spania Ungarn Polen 475 468 464 (3,8) (4,2) (3,1) 95 103 91 Prosentiler 5 25 50 75 95 Gjen<strong>no</strong>msnitt og konfidensintervall (±2SE) Norge Irland Island Polen Australia Sverige OECD gj.snitt Belgia Japan Østerrike Ungarn Frankrike Spania Chile Sør-Korea Macao (Kina) Hong Kong (Kina) Danmark Colombia New Zealand Norge Irland Island Polen Australia Sverige OECD gj.snitt Belgia Japan Østerrike Ungarn Frankrike Spania Chile Sør-Korea Macao (Kina) Lesing på papir New Zealand Norge Irland Island Polen Australia Sverige OECD gj.snitt Belgia Japan Østerrike Ungarn Frankrike Spania Chile Sør-Korea Macao (Kina) Hong Kong (Kina) Digital lesing Figur 2: Kjønnsforskjeller i digital lesing og lesing på papir, sortert etter differansen på den digitale leseprøven. Differansen er oppgitt i skårpoeng på PISAskalaen. 5 Østerrike Chile Colombia 459 435 368 (3,9) (3,6) (3,4) 103 89 83 Prosentiler 5 25 50 75 95 0 10 20 30 Hong Kong (Kina) 40 Danmark 50 60 Danmark Colombia Gjen<strong>no</strong>msnittet på PISA-skalaen er opprinnelig satt til 500 poeng. OECD-gjen<strong>no</strong>msnittet for den digitale leseprøven er satt til 499, fordi dette var gjen<strong>no</strong>msnittsverdien for de deltakende OECDlandene i leseprøven på papir i 2009. Når man legger til grunn at et skoleår utgjør mellom 30 og 40 poeng på PISA-skalaen, viser resultatene at de sør-koreanske 15-åringene (568 poeng) ligger mer enn halvannet år foran de <strong>no</strong>rske 15-åringene (500 poeng) i digital lesing. New Zealand og Australia presterer nest best på den digitale leseprøven, og disse landene presterer igjen bedre enn Japan. Den kinesiske provinsen Hong Kong er neste på listen, foran det <strong>no</strong>rdiske landet som presterer best, Island. I et <strong>no</strong>rdisk perspektiv er det verdt å merke seg ( ) Standardfeil i parentes Figur 1: De internasjonale resultatene i digital lesing, sortert etter antall skårpoeng på PISAskalaen. 300 400 500 600 700 at det er små, men signifikante forskjeller mellom flere av deltakerlandene. Forskjellen mellom Island (512 poeng) og Sverige (510 poeng) er ikke statistisk signifikant, men begge landene presterer bedre enn Norge (500 poeng), som igjen presterer bedre enn Danmark (489 poeng). Finland, som i PISA-undersøkelsene alltid har prestert best blant de <strong>no</strong>rdiske landene, deltok ikke på PISAs digitale leseprøve. Standardavvik er et uttrykk for spredningen blant elevene. Blant de europeiske deltakerlandene i undersøkelsen har Norge aller minst spredning (83). Minst spredning av alle OECD-land har Sør- Korea (68), som har lyktes med å løfte en stor andel av sine elever til et høyt nivå. Gjen<strong>no</strong>msnitt og konfidensintervall (±2SE) Kjønnsforskjeller I alle land skårer jentene klart bedre enn guttene på den digitale leseprøven. Forskjellene er størst i engelskspråklige og <strong>no</strong>rdiske land. I OECD-området utgjorde differansen mellom gutter og jenter 39 poeng på den papirbaserte leseprøven. Kjønnsdifferansen har sunket til 24 poeng på den digitale leseprøven. Selv om forskjellene i Norge krymper når guttene får lov til å sette seg foran skjermen og tastaturet, så Colombia 0 kunne man ha forventet en enda mindre kjønnsforskjell. Jentene holder godt stand også i det digitale mediet: Kjønnsdifferansen synker med bare 12 poeng fra 47 til 35 poeng ved overgang til digital leseprøve. 0 10 20 10