Studieprogram 2004.pdf - Universitetet i Agder

Bachelorprogram i økonomi og administrasjon 

Grunnstudium- 180 studiepoeng - 3 år - Grimstad 

Mål for studiet 

Studiet er et tverrfaglig, yrkesrettet studium som kvalifiserer for ulike jobber eller for videre studier. Fullført 

treårig studium gir graden bachelor i økonomi og administrasjon. Det er mulig å avslutte studiet etter 2. studieår 

og få tittelen høgskolekandidat i økonomisk-administrative fag. 

Yrkesmuligheter og videre utdanning 

Studiet er en basisutdanning som gir grunnlag for arbeid innen næringsliv og forvaltning. Det er mulig å velge 

emner i 2. studieår slik at utdanningskravet til autorisert regnskapsfører blir oppfylt. Dersom studenten velger 

bestemte jussemner i 2. studieår og revisjon i 3. studieår, vil utdanningen oppfylle utdanningskravet til registrert 

revisor. Studenter som har fullført bachelorstudiet i økonomi og administrasjon vil være kvalifisert for opptak til 

mastergradsstudiet i økonomi og administrasjon ved Høgskolen i Agder. Bachelorstudiet gir også et godt grunnlag 

for videre studier ved andre institusjoner nasjonalt eller internasjonalt. 

Opptakskrav/målgruppe 

Generell studiekompetanse. 

Anbefalte forkunnskaper 

Godt grunnlag i matematikk, for eksempel 2MY. De som har svakt grunnlag, må regne med å arbeide mye med 

matematikk. Et godt grunnlag i engelsk og bedriftsøkonomi anbefales også. 

Innhold 

Høgskolens krav om etisk refleksjon i profesjonsutdanningen blir ivaretatt med relevante oppgaver i ulike emner, 

for eksempel på feltene samfunnsvitenskapelig metode, fordelingsspørsmål i samfunnsøkonomi og økonomisk 

historie, forretningsjuss, skatterett, finansregnskap, markedsføring samt i arbeidspsykologi og organisasjonsteori. 

Studieplan 

Denne studieplanen viser undervisning i 2004-2005 for studenter som er tatt opp høsten 2004 

(1. studieår) og høsten 2003 (2. studieår) i Grimstad: 

1. studieår 2. studieår 3. studieår 

1. semester 

Høst 

BE-101 

Finansregnskap 

10 sp 

ORG101 

Organisasjonsfag 

10 sp 

MA-114 

Matematikk for 

økonomer 

10 sp 

2. semester 

Vår 

BE-102 

Bedriftsøkonomiske 

beslutninger 

10 sp 

SE-101 

Mikroøkonomi 

10 sp 

MF-100 

Markedsføring og 

forretningsstrategi 

10 sp 

Det tas forbehold om endringer i tilbudet i 3. studieår. 

3. semester 

Høst 

BE-201 

Finansielle emner 

10 sp 

ME-102 

Samfunnsvitenskapelig 

metode og 

statistikk 

10 sp 

SE-202 

Makroøkonomi 

10 sp 

4. 

semester 

Vår 

Valgemner 

30 sp 

5. 

semester 

Høst 

6. 

semester 

Vår 

Valgfri enhet på 60 sp 

Grimstad 

· Entreprenørskap og 

nettverksøkonomi 

· Programmering og 

multimedia 

Kristiansand 

· Økonomi og 

administrasjon 

· Revisjon 

· Offentlig 


· Informasjonssystemer 

· ÅRSSTUDIER 

(Se eget avsnitt for 

mer detaljer.) 

Følgende valgemner kan være aktuelle i Grimstad 4. semester – vår 2005: 

· BE-2200 Finansregnskap med årsavslutning 6 sp. Krav til regnskapsfører 

· JU-1100 Privatrettslige emner 6 sp. Krav til regnskapsfører 

· JU-2600 Juss for økonomer og revisorer (revisoreksamen) 18 sp. Krav til revisor. 

NB! Undervisningen utgjør 12 studiepoeng, mens eksamen utgjør 18 studiepoeng og dekker 

også pensum i JU-1100 (6 sp). De som skal ta JU-2600, må derfor også ta JU-1100. 

· JU-2650 Juss for økonomer (12 sp). Emnet er identisk med JU-2600 bortsett fra at studentene

ikke går opp til nasjonal revisoreksamen i rettslære på 18 studiepoeng, men tar en 12 studiepoengs 

eksamen. Emnet er aktuelt for studenter som ønsker juss, men som ikke har tenkt å ta revisjon 

i 3. studieår. 

· JU-2700 Innføring i skatteog avgiftsrett 12 sp, undervisningen går over høst og vår. 

Krav til revisor og krav til regnskapsfører. 

· ORG204 Strategi og ledelse 10 sp. Obligatorisk for de som vil søke opptak på mastergradsstudiet 

i økonomi og administrasjon ved Høgskolen i Agder, Kristiansand. 

· SE-203 Ressursøkonomi og internasjonal handel 10 sp 

Det er mulig å velge emner i 2. studieår slik at utdanningskravet til registrert regnskapsfører blir 

oppfylt. Det er Kredittilsynet som gir autorisasjon av regnskapsførere. Det er også krav om praksis. 

For mer detaljer, se Kredittilsynets nettsider. Forskriften for utdanningskravet blir for tiden revidert. 

Endringer kan derfor påregnes. I henhold til nåværende regelverk må søkere dokumentere toårig 

høyere økonomisk utdanning (120 studiepoeng) med fordypning i regnskap (12 sp), skatterett (12 sp), 

rettslære (6 sp) og bedriftsøkonomi (18 sp). 

For å imøtekomme disse nåværende kravene tilbys valgemner med studiepoeng som til sammen kan 

gi mer enn 30 studiepoeng i 4. semester. 

Studenter som ønsker å ta revisjon i 3. studieår, bør ta rettslære og skatterett i 4. semester. Disse 

emnene kan også resultere i at studenten får mer enn 30 studiepoeng i 4. semester. 

Valgfri enhet i 3. studieår 

Påmelding til den valgfrie enheten i 3. studieår skjer i løpet av vårsemesteret i 2. studieår. 

Studenter i Kristiansand kan velge enhet i Grimstad, og studenter i Grimstad kan velge enhet i 

Kristiansand. Dersom det er plassbegrensing og/eller karakterkrav, er opptaket regulert av 

karakterer fra første studieår. Det tas forbehold om igangsettelse av enkelte enheter/årsstudier. 

Studenter med studiestart høsten 2003 og høsten 2004 kan velge mellom følgende valgfrie 

enheter i 3. studieår: 

Grimstad: 

Entreprenørskap og nettverksøkonomi 

Programmering og multimedia 

Kristiansand 

Økonomi og administrasjon *) 

Revisjon 

Informasjonssystemer 

Offentlig administrasjon 

ÅRSSTUDIER - Kristiansand 

Språk (engelsk, tysk eller fransk) 

Utviklingsstudiet 

Matematikk 

Statsvitenskap 

Samfunnsfag 

Kommunikasjon 

Kristendom, religion og livssyn 

Pedagogikk 

Litteratur 

Nordisk 

Historie

*) Tredjeårsenheten Økonomi og adminstrasjon er beskrevet i studieplan for bachelorstudiet i 

økonomi og administrasjon (Kristiansand), studiestart høsten 2004. 

Vi gjør oppmerksom på at igangsettelse av enkelte enheter er avhengig av tilstrekkelig påmelding 

og tilgjengelige ressurser. Endringer i tilbudet kan forekomme. 

Denne studieplanen gjelder for studenter som er tatt opp høsten 2002 i Grimstad: 

1. studieår 2002-2003 2. studieår 2003-2004 3. studieår 

2004-2005 

1. semester 

Høst 

BE-1400 


12 sp 

OR-1110 

Arbeidspsykologi 

og organisasjonsteori 

12 sp 

MA-1030 

Grunnkurs i 

matematikk 

6 sp 

2. semester 

Vår 

BE-1500 


beslutninger 

12 sp 

SE-1200 

Mikro- og offentlig 

økonomi 

12 sp 

JU-1100 

Privatrettslige 

emner 

6 sp 

3. semester 

Høst 

BE-2500 

Finansielle emner og 

strategi 

12 sp 

ME-2100 


metode og statistikk 

12 sp 

Valgemner 

12 sp 

4. semester 

Vår 

SE-2400 

Makroøkonomi 

6 sp 

MF-1000 

Markedsføring 

6 sp 

Valgemner 

12 sp 

5. 

semester 

Høst 

6. 

semester 

Vår 

Valgfri enhet 

Kristiansand 

· Økonomisk teori 

· Offentlig økonomi og 


· Revisjon 


· Offentlig 


· Språk (Årsstudium i 

engelsk, tysk, fransk) 

· Utviklingsstudiet 

Grimstad 

· Personalledelse og 

kompetanseutvikling 




multimedia 

Studenter kan i studieåret 2004-2005 velge mellom: 

Økonomisk teori (Kristiansand) 

Enheten er identisk med 3. studieår i siviløkonomstudiet. Det er beregnet for de som ønsker en 

bredere bakgrunn i økonomi. Det gir et godt grunnlag for videre studier i økonomi. Det er et 

karakterkrav: 2,7 (eller C) eller bedre som gjennomsnittskarakter fra første studieår. 

Studenter som velger Økonomisk teori 2004-2005, kan i vårsemesteret 2005 melde skriftlig ønske 

om å ta 4. studieår i fireårig siviløkonomutdanning 2005-2006. Siste kull i fireårig 

siviløkonomutdanning uteksamineres våren 2006. 

Se beskrivelse av 3. studieår i fireårig siviløkonomstudium for mer detaljer. 

Offentlig økonomi og administrasjon (Kristiansand) 

Enheten gir en god bakgrunn for saksbehandling og økonomistyring i offentlig virksomhet. 

Det er først og fremst et yrkesrettet tilbud for de som tenker seg ut i arbeidslivet etter avsluttet 

bachelorstudium. Emnene her hentet fra bachelorstudiet i offentlig administrasjon og 

bachelorstudiet i statsvitenskap. 

Høst: 

ORG200 Administrasjon og ledelse i offentlig forvaltning, 10 sp 

ST-100 Offentlig politikk og administrasjon I, 10 sp 

JU-3200 Arbeidsrett og arbeidsmiljø , 15 sp 

Vår:

SE-3400 Offentlig økonomistyring, 15 sp 

JU-200 Forvaltningsrett , 10 sp 

Revisjon – påbyggingsstudium (Kristiansand) 

Påbyggingsstudiet i revisjon utgjør det siste året i en treårig revisjonsutdanning. Studiet gir 

kunnskaper i revisjon, regnskap, skatterett og rettslære. Studiet oppfyller utdanningskravene 

til registrert revisor. 

Se egen omtale av påbyggingsstudiet i revisjon, 60 studiepoeng. 

Informasjonssystemer (Kristiansand) 

Emnene er hentet fra første, andre og tredje studieår i bachelorstudiet IT og informasjonssystemer. 

Høst: 

IS-100 Informasjonssystemer, 10 sp 

IS-104 Brukergrensesnitt, utvikling 10 sp 

IS-200 Systemanalyse og systemutvikling 10 sp 

Vår: 

IS-3020 Prosjektoppgave 15 sp* 

IS-3200 Prosjektarbeid og kvalitetssikring 7.5 sp 

IS-3500 Forvaltning av IT-ressurser 7.5 sp 

*) Emnet samkjøres med IS-3000 Prosjektoppgave/applikasjonsutvikling 15 sp. Det er 

ulike koder fordi bachelorstudentene i økonomi og administrasjon har vesentlig andre 

forkunnskaper enn IT-studentene som tar IS-3000. 

Offentlig administrasjon (Kristiansand) 

Studenter som velger denne enheten i sitt 3. studieår vil være kvalifisert for opptak til 

mastergradsstudiet i offentlig administrasjon. Emner er hentet fra både 1. og 2. studieår i 


Høst: 

ORG200 Administrasjon og ledelse i offentlig forvaltning (10 sp) 

ST-100 Offentlig politikk og administrasjon I (10 sp) 

ST-200 Offentlig politikk og administrasjon II (10 sp) 

Vår: 

ST-101 Politisk teori (10 sp) 

ST-102 Internasjonal politikk (10 sp) 

ST-103 Comparative Politics (10 sp) 

Språk - årsstudier i engelsk, tysk og fransk (Kristiansand) 

Ved Høgskolen i Agder tilbys årsstudier i engelsk, tysk og fransk. 

Se egne omtaler av de enkelte årsstudiene. 

Utviklingsstudiet – årsstudium (Kristiansand) 

Det ettårige utviklingsstudiet er et tverrfaglig, samfunnsvitenskapelig studium som fokuserer på 

utviklingsprosesser både på det globale og det lokale planet. Noe av undervisningen vil foregå 

på engelsk, og det er derfor nødvendig at studentene har gode engelskkunnskaper. 

Det er plassbegrensing (inntil 10 studieplasser). 

Merk: Studietur til et utviklingssland inngår ikke når studiet utgjør en valgfri breddeenhet i et 

fastlagt bachelorprogram ved Høgskolen i Agder. 

Se egen omtale av Utviklingsstudiet, 60 studiepoeng /årsstudium. 

Personalledelse og kompetanseutvikling – påbyggingsstudium (Grimstad) 

Studiet gir god innsikt i sammenhenger i personalarbeid, ledelse og organisasjonsutvikling. Det er

egrenset antall studieplasser. Se egen omtale av påbyggingsstudiet. 

Entreprenørskap og nettverksøkonomi – påbyggingsstudium (Grimstad) 

Studiet skal gi kandidatene faglige forutsetninger for selv å kunne starte en bedrift, fungere som 

ressurspersoner for andre med planer om å starte bedrifter, eller bidra ved omstilling og 

nyskaping i eksisterende bedrifter. 

Se egen omtale omtale av påbyggingsstudiet. 

Programmering og multimedia – påbyggingsstudium (Grimstad) 

Studiet består av en grunnleggende innføring i programmering og multimedia og en rekke 

valgfrie emner. Den enkelte student kan velge emner innen drift, multimedia eller web ut fra 

forkunnskaper og egne interesser. Påbyggingsstudiet gir kompetanse til å arbeide med 

programsystemer, utvikling av web, presentasjoner og animasjoner. 


Organisering, Undervisnings- og vurderingsformer 

En rekke forskjellige undervisningsformer blir brukt. Mest vanlig er fellesforelesninger og gruppearbeid. I tillegg 

kommer skriftlige innleveringer (individuelt eller i grupper) og muntlige presentasjoner. Se hver enkelt 

emnebeskrivelse. 

Vilkår for å gå videre i studiet 

En rekke valgfrie enhetene i tredje studieår krever at studenten har fullført de to første studieårene, mens andre 

enheter har generell studiekompetanse som opptakskrav, for eksempel årsstudier i språk eller utviklingsstudiet. 

Se omtale av hver enkelt tredjeårsenhet. 

Studentutveksling 

Studenter som har studiestart høsten 2004 eller høsten 2003, kan reise på utveksling i 3. studieår. Det er inngått 

flere utvekslingsavtaler med utenlandske institusjoner. Ta kontakt med Internasjonalt kontor for flere 

opplysninger. 

Andre opplysninger 

I oktober 2002 besluttet departementet å oppheve nasjonal rammeplan for toårig økonomisk-administrativ 

utdanning fra og med studieåret 2003-04. Hensynet til samordning mellom lærestedene vil bli ivaretatt av frivillig 

samarbeid mellom de institusjoner som tilbyr utdanningen. Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning 

(NRØA) ivaretar dette samarbeidet og har anbefalt en plan for utforming av bachelorutdanninger i økonomi og 

administrasjon. Studieplanene for bachelorstudiet i økonomi og administrasjon i Grimstad og Kristiansand er begge 

i tråd med NRØAs anbefalinger.

Bachelorprogram i økonomi og administrasjon 

Grunnstudium- 180 studiepoeng - 3 år - Kristiansand 


Studiet er et tverrfaglig, yrkesrettet studium som kvalifiserer for ulike typer jobber eller for videre studier i Norge 

og internasjonalt. Fullført treårig studium gir graden Bachelor i økonomi og administrasjon. Det er mulig å 

avsluttet etter 2. studieår og få graden Høgskolekandidat i økonomisk administrative fag. 


Studiet er en basisutdanning som gir grunnlag for arbeid innen privat næringsliv, organisasjoner og offentlig 

forvaltning. Det er mulig å velge emner i 4 semester (2. studieår) slik at utdanningskravet til autorisert 

regnskapsfører blir tilfredsstilt. Velges bestemte emner innen juss og bedriftsøkonomi i 4., 5. og 6. semester, vil 

utdanningen tilfredsstille utdanningskravet til registrert revisor. Det er også krav om praksis for å bli autorisert 

regnskapsfører eller registrert revisor. Se Kredittilsynets nettsider for mer detaljer. 

Studenter som har fullført bachelorstudiet i økonomi og administrasjon vil være kvalifisert for opptak til 

masterstudiet i økonomi og administrasjon ved Høgskolen i Agder. Bachelor studiet danner også et godt grunnlag 

for videre studier ved andre institusjoner nasjonalt eller internasjonalt. 




Godt grunnlag i matematikk, for eksempel 2MY. De som har svakt grunnlag, må påregne mye arbeid med faget. 

Det tilbys gode forkurs i matematikk. Et godt grunnlag i engelsk og bedriftsøkonomiske fag anbefales også. 

Innhold 

Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon består av obligatoriske emner (de tre første semestrene), valgemner 

(4. semester) og en valgfri enhet i 3. studieår. Studentene har mange muligheter i 3. studieår i tillegg til 

hovedløpet i Økonomi og administrasjon. Studentene kan velge å spesialisere seg innen økonomisk-administrative 

fag eller revisjonsfag, eller de kan velge en årsenhet som ikke tilhører de økonomisk-administrative fagområdene. 

Studieplan 

Denne studieplanen gjelder for studenter som er tatt opp høsten 2004 i Kristiansand: 

1. studieår 2004-2005 2. studieår 2005-2006 3. studieår 2006-2007 

1. semester 

Høst 

2. semester 

Vår 

3. semester 

Høst 

4. 

semester 

Vår 

5. semester 

Høst 

6. sem. 

Vår 

BE-100 


med analyse 

10 sp 

SE-104 

Innføring i 

økonomisk 

tenkning og etikk 

5 sp 

ORG104 

Organisasjon og 

ledelse 

BE-104 

Kostnads- og 

inntektsanalyse 

10 sp 

JU-100 

Rettslære 1 

5 sp 

MA-116 

Statistikk med 

anvendelse i 

økonomi 

BE-200 

Finansiering og 

investering 

10 sp 

ME-104 


metode 

5 sp 

MF-102 


Valgemner 

30 sp 

Valgemner 

20 sp 

BE-304 

Statistikk og 

finans 

5 sp 

ORG308 

Personalledelse 

BE-305 

Økonomisk 

styring 

5 sp 

ORG309 

Strategi 

7,5 sp 

MA-115 

Matematikk med 

anvendelse i 

økonomi 

7,5 sp 

7,5 sp 

SE-105 

Innføring i 

mikroøkonomi 

7,5 sp 

7,5 sp 

SE-204 

Makroøkonomi 

7,5 sp 

7,5 sp 

SE-302 

Videregående 

mikroøkonomi 

7,5 sp 

7,5 sp 

SE-303 

Internasjonal 

handel og 

økonomisk 

vekst 

7,5 sp

Merk: Studieplanen over viser hovedløpet med Økonomi og administrasjon i 3. studieår. 

Studenter som er tatt opp på femårig mastergradsstudium i økonomi og administrasjon, følger 

normalt dette løpet. Studenter kan velge andre tredjeårsenheter. Se eget avsnitt. 

Vi gjør oppmerksom på at studenter som ønsker å studere videre på mastergradsstudiet i økonomi 

og administrasjon – siviløkonom, må ta et emne i strategi eller foretaksstrategi i løpet av studiet. 

Dette emnet inngår i 3. studieår for studenter som velger Økonomi og administrasjon og Revisjon. 

Øvrige studenter må ta ORG205 Foretaksstrategi (5 studiepoeng) i 4. semester. 

Valgemner i 4. semester 

I 4. semester kan studentene velge mellom en rekke valgemner, blant annet regnskap, juss, 

samfunnsøkonomi, europakunnskap, språk og informasjonssystemer. 

Enkelte valgemner er rettet mot studenter som ønsker å oppfylle utdanningskravet til å bli autorisert 

regnskapsfører. Det er Kredittilsynet som gir autorisasjon av regnskapsførere. Det er også krav 

om praksis. For mer detaljer, se Kredittilsynets nettsider. Forskriften for utdanningskravet blir for 

tiden revidert. Endringer kan derfor påregnes. I henhold til nåværende regelverk må søkere dokumentere 

toårig høyere økonomisk utdanning (120 studiepoeng) med fordypning i regnskap (12 sp), 

skatterett (12 sp), rettslære (6 sp) og bedriftsøkonomi (18 sp). 

Andre valgemner er rettet mot studenter som ønsker å ta revisjon i 3. studieår. Disse må ta 

revisjonsemner i regnskap, skatterett og rettslære. Se omtale av bachelorstudiet i revisjon, 4. semester. 

Valgemner i tredjeårsenheten Økonomi og administrasjon 

Valgemner er under utarbeidelse, og det vil bli lagt vekt på å gi mulighet for en faglig profilering i 

en rekke fagområder, for eksempel entreprenørskap og innovasjon, eller skipsfartsøkonomi. 

Tilbudet av valgemner kan variere fra år til år. 

Denne studieplanen gjelder for studenter som er tatt opp høsten 2003 i Kristiansand 


2005-2006 

1. semester 

Høst 

BE-1400 


12 sp 

OR-1110 



12 sp 

MA-1030 

Grunnkurs i 

matematikk 

6 sp 

2. semester 

Vår 

BE-1500 Bedriftsøkonomiske 

beslutninger 

12 sp 

SE-1200 


økonomi 

12 sp 

JU-1100 


emner 

6 sp 

Det tas forbehold om endringer i tilbudet i 3. studieår. 

3. semester 

Høst 

BE-2500 


strategi 

12 sp 

ME-2100 Samfunnsvitenskapelig 

metode 

og statistikk 

12 sp 

Valgemner 

12 sp 

4. semester 

Vår 

SE-2400 

Makroøkonomi 

6 sp 

MF-1000 


6 sp 

Valgemner 

12 sp 

5. 

semester 

Høst 

6. 

semester 

Vår 

Valgfri enhet på 60 sp 

Grimstad 




multimedia 

Kristiansand 

· Økonomi og 


· Revisjon 

· Offentlig 



· ÅRSSTUDIER: 

(se eget avsnitt) 

12 studiepoengs valgemner over to semestre høst-vår 2004-2005: 

Høst 2004 Vår 2005 

· BE-2200 Finansregnskap med årsavslutning 

6 sp Krav til regnskapsfører 

· BE-2300 Regnskapsorganisasjon og systemer 

6 sp 

· IN-3000 EUs institusjoner og politikk 6 sp · IN-3200 Sørøst-Asia: Økonomi og samfunn 

6 sp

· EN-1400 Business English 12 sp Går over 2 

· IS-3710 Informasjonsteknologi 12 sp 

semestre 

høst-vår 

· JU-2400 Sjørett 12 sp 

· JU-2600 Juss for økonomer og revisorer (18 sp revisoreksamen) Krav til 

revisor 

· SE-3301 Norsk økonomisk politikk 12 sp 

12 studiepoengs valgemner vårsemester 2005: 

Høst 2004 Vår 2005 

· JU-2700 Innføring i skatteog avgiftsrett12 

sp Krav til revisor og krav til 

regnskapsfører 

· SE-2110 Maritim økonomi 12 sp 

· SE-2600 Arbeidsmarkedsøkonomi og 

europeisk integrasjon 12 sp 

Merk: Forbehold om tilstrekkelig påmelding til de enkelte emner og timeplanmessige årsaker 

kan begrense den faktiske valgfriheten. Studenter som ønsker å ta revisjon i 3. studieår, anbefales 

å ta emnene JU-2600 og JU-2700. 

Valgfri enhet i 3. studieår 

Påmelding til den valgfrie enheten i 3. studieår skjer i løpet av vårsemesteret i 2. studieår. 

Studenter i Kristiansand kan velge enhet i Grimstad, og studenter i Grimstad kan velge enhet 

i Kristiansand. Dersom det er plassbegrensing, er opptaket regulert av karakterer. Det tas 

forbehold om igangsettelse av enkelte enheter/årsstudier. 

Studenter med studiestart høsten 2003 og høsten 2004 kan velge mellom følgende valgfrie 

enheter i 3. studieår: 

Grimstad: 


Programmering og multimedia 

Kristiansand 

Økonomi og administrasjon *) 

Revisjon 


Offentlig administrasjon 

ÅRSSTUDIER - Kristiansand 

Språk (engelsk, tysk eller fransk) 

Utviklingsstudiet 

Matematikk 

Statsvitenskap 

Samfunnsfag 

Kommunikasjon 


Pedagogikk 

Litteratur 

Nordisk 

Historie

*) Tredjeårsenheten Økonomi og adminstrasjon er beskrevet i studieplan for bachelorstudiet 

i økonomi og administrasjon (Kristiansand), studiestart høsten 2004. 

Vi gjør oppmerksom på at igangsettelse av enkelte enheter er avhengig av tilstrekkelig påmelding 

og tilgjengelige ressurser. Endringer i tilbudet kan forekomme. 

Denne studieplanen gjelder for studenter som er tatt opp høsten 2002 i Kristiansand 


2004-2005 

1. semester 

Høst 

BE-1400 


12 sp 

OR-1110 



12 sp 

MA-1030 

Grunnkurs i 

matematikk 

6 sp 

2. semester 

Vår 

BE-1500 


beslutninger 

12 sp 

SE-1200 


økonomi 

12 sp 

JU-1100 


emner 

6 sp 

3. semester 

Høst 

BE-2500 


strategi 

12 sp 

ME-2100 


metode og statistikk 

12 sp 

Valgemner 

12 sp 

4. semester 

Vår 

SE-2400 

Makroøkonomi 

6 sp 

MF-1000 


6 sp 

Valgemner 

12 sp 

5. 

semester 

Høst 

6. 

semester 

Vår 

Valgfri enhet 

Kristiansand 

· Økonomisk teori 

· Offentlig økonomi og 


· Revisjon 


· Offentlig 


· Språk (Årsstudium i 

engelsk, tysk, fransk) 

· Utviklingsstudiet 

Grimstad 

· Personalledelse og 

kompetanseutvikling 




multimedia 

Studenter kan i studieåret 2004-2005 velge mellom: 

Økonomisk teori (Kristiansand) 

Enheten er identisk med 3. studieår i siviløkonomstudiet. Det er beregnet for de som ønsker en 

bredere bakgrunn i økonomi. Det gir et godt grunnlag for videre studier i økonomi. 

Studenter som velger Økonomisk teori 2004-2005, kan i vårsemesteret 2005 melde skriftlig ønske om 

å ta 4. studieår i fireårig siviløkonomutdanning 2005-2006. Siste kull i fireårig siviløkonomutdanning 

uteksamineres våren 2006. 

Se beskrivelse av 3. studieår i fireårig siviløkonomstudium for mer detaljer. 

Offentlig økonomi og administrasjon (Kristiansand) 

Enheten gir en god bakgrunn for saksbehandling og økonomistyring i offentlig virksomhet. Det er først 

og fremst et yrkesrettet tilbud for de som tenker seg ut i arbeidslivet etter avsluttet bachelorstudium. 

Emnene her hentet fra bachelorstudiet i offentlig administrasjon og bachelorstudiet i statsvitenskap. 

Høst: 

ORG200 Administrasjon og ledelse i offentlig forvaltning, 10 sp 

ST-100 Offentlig politikk og administrasjon I, 10 sp 

JU-3200 Arbeidsrett og arbeidsmiljø , 15 sp 

Vår: 

SE-3400 Offentlig økonomistyring, 15 sp 

JU-200 Forvaltningsrett , 10 sp

Revisjon – påbyggingsstudium (Kristiansand) 

Påbyggingsstudiet i revisjon utgjør det siste året i en treårig revisjonsutdanning. Studiet gir 

kunnskaper i revisjon, regnskap, skatterett og rettslære. Studiet oppfyller utdanningskravene 

til registrert revisor. 

Se egen omtale av påbyggingsstudiet i revisjon, 60 studiepoeng. 

Informasjonssystemer (Kristiansand) 

Emnene er hentet fra første, andre og tredje studieår i bachelorstudiet IT og informasjonssystemer. 

Høst: 

IS-100 Informasjonssystemer, 10 sp 

IS-104 Brukergrensesnitt, utvikling 10 sp 

IS-200 Systemanalyse og systemutvikling 10 sp 

Vår: 

IS-3020 Prosjektoppgave 15 sp* 

IS-3200 Prosjektarbeid og kvalitetssikring 7.5 sp 

IS-3500 Forvaltning av IT-ressurser 7.5 sp 

*) Emnet samkjøres med IS-3000 Prosjektoppgave/applikasjonsutvikling 15 sp. Det er ulike 

koder fordi bachelorstudentene i økonomi og administrasjon har vesentlig andre forkunnskaper 

enn IT-studentene som tar IS-3000. 

Offentlig administrasjon (Kristiansand) 

Studenter som velger denne enheten i sitt 3. studieår vil være kvalifisert for opptak til 

mastergradsstudiet i offentlig administrasjon. Emner er hentet fra både 1. og 2. studieår i 


Høst: 

ORG200 Administrasjon og ledelse i offentlig forvaltning (10 sp) 

ST-100 Offentlig politikk og administrasjon I (10 sp) 

ST-200 Offentlig politikk og administrasjon II (10 sp) 

Vår: 

ST-101 Politisk teori (10 sp) 

ST-102 Internasjonal politikk (10 sp) 

ST-103 Comparative Politics (10 sp) 

Språk - årsstudier i engelsk, tysk og fransk (Kristiansand) 

Ved Høgskolen i Agder tilbys årsstudier i engelsk, tysk og fransk. 

Se egne omtaler av de enkelte årsstudiene. 

Utviklingsstudiet – årsstudium (Kristiansand) 

Det ettårige utviklingsstudiet er et tverrfaglig, samfunnsvitenskapelig studium som fokuserer 

på utviklingsprosesser både på det globale og det lokale planet. Noe av undervisningen vil 

foregå på engelsk, og det er derfor nødvendig at studentene har gode engelskkunnskaper. 

Det er plassbegrensing (inntil 10 studieplasser). 

Merk: Studietur til et utviklingssland inngår ikke når studiet utgjør en valgfri breddeenhet i et 

fastlagt bachelorprogram ved Høgskolen i Agder. 

Se egen omtale av Utviklingsstudiet, 60 studiepoeng /årsstudium. 

Personalledelse og kompetanseutvikling – påbyggingsstudium (Grimstad) 

Studiet gir god innsikt i sammenhenger i personalarbeid, ledelse og organisasjonsutvikling. Det er 

begrenset antall studieplasser. Se egen omtale av påbyggingsstudiet. 

Entreprenørskap og nettverksøkonomi – påbyggingsstudium (Grimstad)

Studiet skal gi kandidatene faglige forutsetninger for selv å kunne starte en bedrift, fungere som 

ressurspersoner for andre med planer om å starte bedrifter, eller bidra ved omstilling og nyskaping 

i eksisterende bedrifter. 


Programmering og multimedia – påbyggingsstudium (Grimstad) 

Studiet består av en grunnleggende innføring i programmering og multimedia og en rekke valgfrie 

emner. Den enkelte student kan velge emner innen drift, multimedia eller web ut fra forkunnskaper 

og egne interesser. Påbyggingsstudiet gir kompetanse til å arbeide med programsystemer, 

utvikling av web, presentasjoner og animasjoner. 



En rekke forskjellige undervisningsformer blir brukt. Mest vanlig er fellesforelesninger og gruppearbeid. I tillegg 

kommer skriftlige innleveringer (individuelt eller i grupper) og muntlige presentasjoner. Se hver enkelt 

emnebeskrivelse. 


En rekke av de valgfrie enheter i tredje studieår krever at studenten har fullført de to første studieårene, mens 

andre enheter har generell studiekompetanse som opptakskrav, for eksempel årsstudier i språk eller 

utviklingsstudiet. Se omtale av hver enkelt tredjeårsenhet. 


Studenter som følger ny studieplan, det vil si har studiestart høsten 2004, kan reise på utveksling i vårsemesteret 

i 2. studieår. Det arbeides med å få i stand nye avtaler om utveksling i 3. studieår. 


I oktober 2002 besluttet departementet å oppheve nasjonal rammeplan for toårig økonomisk-administrativ 

utdanning fra og med studieåret 2003-04. Hensynet til samordning mellom lærestedene vil bli ivaretatt av frivillig 

samarbeid mellom de institusjoner som tilbyr utdanningen. Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning 

(NRØA) ivaretar dette samarbeidet og har anbefalt en plan for utforming av bachelorutdanninger i økonomi og 

administrasjon. Studieplanene for bachelorstudiet i økonomi og administrasjon i Grimstad og Kristiansand er begge 

i tråd med NRØAs anbefalinger.

Bachelorprogram i revisjon 

Grunnstudium - 180 studiepoeng - 3 år - Kristiansand 


Studiet er et studium i henhold til nasjonal rammeplan fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 25. 

juni 2003. Studiet kvalifiserer for ulike typer jobber eller for videre studier i Norge og internasjonalt og tar sikte på 

å gi studentene den teoretiske utdanningen som en anser nødvendig for utføringen av de oppgaver som tilligger 

registrert revisor. Utdanningen gir solide og konkrete kunnskaper i hovedområdene revisjon, regnskap, skatterett 

og rettslære. 

Fullført treårig studium gir graden Bachelor i revisjonsfag. Det er mulig å avslutte etter 2. studieår og få graden 

Høgskolekandidat i økonomisk administrative fag. 


Studiet er profesjonsorientert og gir grunnlag for arbeid innen privat næringsliv, organisasjoner og offentlig 

forvaltning. Fullført bachelorstudium i revisjon tilfredsstiller utdanningskravet til registrert revisor. En registrert 

revisors primære oppgave er å utføre revisjon i privat og/eller offentlig sektor. Studiet gir videre et teoretisk 

fundament for rådgivningsoppgaver innenfor økonomi og revisjon. Studenter som har fullført bachelorstudiet i 

revisjon vil kunne søke opptak på masterstudiet i økonomi og administrasjon ved Høgskolen i Agder. 

Bachelorstudiet danner også et godt grunnlag for videre studier ved andre institusjoner nasjonalt eller 

internasjonalt. Det kan i denne sammenheng spesielt nevnes at fullført studium kan være grunnlag for videre 

studier innenfor revisjon (masterstudier) ved BI og NHH som gir den teoretiske utdanningen for å oppnå 

godkjenning som statsautorisert revisor. 




Godt grunnlag i matematikk, for eksempel 2MY. De som har svakt grunnlag, må regne med å arbeide mye med 

matematikk. Det tilbys forkurs i matematikk. Et godt grunnlag i bedriftsøkonomi anbefales også. 

Innhold 

Alle studiets totalt 180 studiepoeng er fastsatt med utgangspunkt i nasjonal rammeplan og det er derfor ingen 

valgmuligheter i de 3 studieårene. 

Studieplan 

Denne studieplanen gjelder for studenter med opptak høsten 2004: 


1. semester 

Høst 

2. semester 

Vår 

3. semester 

Høst 

4. semester 

Vår 

5. semester 

Høst 

6. semester 

Vår 

BE-100 


med analyse 

BE-200 

Finansiering og 

investering 

BE-302 

Regnskaps-teori 

10 sp 

SE-104 

Innføring i 

økonomisk 

tenkning og 

etikk 

5 sp 

ORG104 

Organisasjon-og 

ledelse 

7,5 sp 

MA-115 

Matematikk med 

anvendelse i 

økonomi 

7,5 sp 

BE-104 

Kostnads- og 

inntektsanalyse 

10 sp 

JU-100 

Rettslære 1 

5 sp 

MA-116 

Statistikk med 

anvendelse i 

økonomi 

7,5 sp 

SE-105 

Innføring i 

mikroøkonomi 

7,5 sp 

10 sp 

ME-104 


metode 

5 sp 

MF-102 


7,5 sp 

SE-204 

Makroøkonomi 

7,5 sp 

BE-202 


med 

årsavslutning 

5 sp 

BE-203 

Regnskapsorganisasjon 

og –systemer 

5 sp 

JU-202 

Rettslære 2 

5 sp 

JU-203 

Skatterett 1 

15 sp 

5sp 

RE-301 

Årsegnskaps og 

god 

regnskapsskikk 

(revisoreksamen) 

15 sp 

RE-300 

Revisjon 


20 sp 

JU-303 

Rettslære 3 

(15 sp revisoreksamen) 

5 (15) sp 

JU-304 

Skatterett 2 

(20 sp revisoreksamen) 

5(20) sp 

BE-303 

Regnskap og 

budsjettering i 

offentlig sektor 

5 sp 

ORG205 

Foretaksstrategi 

5 sp

Denne studieplanen gjelder for studenter som er tatt opp høsten 2003: 


2005-2006 

1. semester 

Høst 

BE-1400 


12 sp 

OR-1110 



12 sp 

MA-1030 

Grunnkurs i 

matematikk 

6 sp 

2. semester 

Vår 

BE-1500 Bedriftsøkonomiske 

beslutninger 

12 sp 

SE-1200 


økonomi 

12 sp 

JU-1100 


emner 

6 sp 

3. semester 

Høst 

BE-2500 


strategi 

12 sp 

ME-2100 Samfunnsvitenskapelig 

metode 

og statistikk 

12 sp 

4. semester 

Vår 

SE-2400 

Makroøkonomi 

6 sp 

MF-1000 


6 sp 

JU-2700 

Innføring i 

skatteog 

avgiftsrett 

12 sp 

JU-2600 

Juss for økonomer og revisorer 

18 sp (revisoreksamen) 

5. 

semester 

Høst 

6. 

semester 

Vår 

Revisjon, påbygging 

60 sp 

Se egen omtale av 

studiet 

2004-2005. 

Studieplanen for 

2005-2006 vil være 

den samme. 


De fleste emner har fellesforelesninger og gruppearbeid. Se hver enkelt emnebeskrivelse for mer utfyllende 

opplysninger om undervisnings- og vurderingsform. 


For å gå videre på 3. studieår skal normalt minimum 108 studiepoeng fra de to første studieårene være bestått 

(se forskrift og utfyllende regler med krav til fagsammensetning for opptak til ettårig påbygging i revisjon). 


Av hensyn til Nasjonal rammeplan for revisjonsstudiet er det ikke rom for studentutveksling i dette studiet. 


Revisoreksamen består av en kombinasjon av eksamener ved det økonomisk-administrative studiet og 

eksamener i de spesielle revisjonsfagene. Se egen omtale i beskrivelsen av påbyggingsstudiet i revisjon.

Revisjonsstudiet (1 år) 

Påbyggingsstudium - 60 studiepoeng - 1 år - Kristiansand 


Studiet kan velges som 3. år i bachelorprogrammet i økonomi og administrasjon. Fullført studium gir graden 

bachelor i revisjonsfag forutsatt at kravene i høgskolens bachelorforskrift er oppfylt. Utdanningen skal kvalifisere 

kandidatene til å ivareta arbeidsoppgaver innenfor det regnskaps- og revisjonsfaglige emneområdet i privat 

næringsliv, organisasjoner og offentlig sektor. Etter fullført studium skal kandidatene tilfredsstille de faglige 

kravene for å oppnå bevilling som registrert revisor. Utdanningen gir solide og konkrete kunnskaper i 

hovedområdene revisjon, regnskap, skatterett og rettslære. 


En registrert revisors primære oppgave er å utføre revisjon i privat sektor og/eller offentlig sektor. Studiet skal i 

tillegg kvalifisere for rådgivningsoppgaver innenfor økonomi og revisjon. Fullført studium kvalifiserer for opptak til 

det høyere revisjonsstudiet ved Norges Handelshøyskole og Handelshøyskolen BI (det vil etter all sannsynlighet 

også kvalifisere til fremtidige mastergradsstudier i revisjon ved NHH og BI). 


Søkere skal normalt ha fullført de 2 første studieår i bachelorstudiet i økonomisk-administrative fag. Se Forskrift 

om opptak til revisjonsstudiet og Utfyllende regler om krav til fagsammensetning. 

Studieplan 

Studieåret 2004 - 2005 

1. (5.) semester høst 2. (6.) semester vår 

JU-302 Fordypning i skatteog avgiftsrett 

5 sp *) RE-301 Årsregnskap og god regnskapsskikk 

BE-300 Regnskapsorganisasjon og – systemer 5 

sp 

BE-301 Finansregnskap med avslutning 

5 sp 

BE-302 Regnskapsteori 5 sp 

15 sp 

BE-303 Regnskap og budsjettering i offentlig sektor 

5 sp 

RE-300 Revisjon 

20 sp 

*) Eksamen i JU-302 er en 17 studiepoeng revisoreksamen i skatterett som også dekker pensum 

i JU-2700. 

Studiet gis i henhold til Nasjonal rammeplan for revisjonsstudiet, datert 25. juni 2003. 

(Nåværende vekting av revisoreksamene i rettslære og skatterett er en overgangsordning inntil 

rammeplanen er fullt ut implementert). 


Revisorksamen 

Revisoreksamen består av en kombinasjon av eksamener ved bachelorstudiet i økonomi og 

administrasjon og eksamener i de spesielle revisjonsfagene. Selve revisoreksamen består av en 

gruppe emner med eksamen som koordineres på landsbasis slik: 

Emne Nasjonal revisoreksamen Eksamen 

JU-302 Fordypning i skatteog 

avgiftsrett 


17 studiepoeng skatteretteksamen * som 

dekker pensum i emnene 

· JU-2700 Innføring i skatteog avgiftsrett 

· JU -302 Fordypning i skatteog 

avgiftsrett 

i 6. semester (eksamen gis 

både høst og vår)

JU-2600 Juss for økonomer 

og revisorer 


RE-300 Revisjon 


RE-301 Årsregnskap og god 

regnskapsskikk 


*) Vektingen er en overgangsordning. 

18 studiepoeng rettslæreeksamen * 

som dekker pensum i emnene 

· JU-1100 Privatrettslige emner 

· JU-2600 Juss for økonomer og revisorer 

vil normalt være 

gjennomført i 

4. semester i 

bachelorstudiet i økonomi 

og administrasjon 

(eksamen gis både høst og 

vår) 

20 studiepoeng revisoreksamen i 6. semester. (eksamen 

gis kun vår) 

15 studiepoeng revisoreksamen i 6. semester (eksamen gis 

kun vår) 

For å oppnå godkjenning som registrert revisor kreves en minimumskarakter (enten 3.0 eller C) 

i de 4 revisoreksamenene. I tillegg må alle øvrige emner i rammeplanen for bachelorstudiet i 

revisjon være dekket. Se for øvrig hver enkelt emnebeskrivelse. 

Når studenter har avlagt eksamen i både JU-302 og JU-2700 og/eller i både JU-2600 og JU-1100, 

vil studiepoengreduksjon bli gjort på karaktermessig gunstigst måte for studentene: 

Hvis karakteren til revisoreksamen (JU-302/JU-2600) er bedre enn karakterene i de foregående 

emnene (JU-2700/JU-1100), vil revisoreksamen telle med henholdsvis 17 og 18 studiepoeng. 

Karakterene i JU-2700/JU-1100 vil ikke framgå av vitnemålet. Hvis karakteren til revisoreksamen 

er dårligere enn karakterene i de foregående emnene, vil begge karakterene framgå på vitnemålet, 

med studiepoengreduksjon for revisoreksamen. (Dette gjelder kun hvis vitnemål ikke tidligere 

har vært utstedt). 

Forutsetningen for at revisoreksamen kan telle med henholdsvis 17 og 18 studiepoeng er at både 

revisoreksamen og den foregående eksamen inngår på samme vitnemål. Hvis den ene eksamenen 

inngår i 2-årig økonomisk-administrativt studium og den andre i 1-årig påbyggingsstudium i revisjon, 

vil studiepoengene for revisoreksamen bli redusert uavhengig av hvilken karakter som er best. 


De fleste emnene har fellesforelesninger og gruppearbeid. Se hver enkelt emnebeskrivelse for mer utfyllende 

opplysninger om undervisnings- og vurderingsform.

Mastergradsstudium i økonomi og administrasjon 



Det ble tatt opp studenter på mastergradsstudiet i bedriftsøkonomi høsten 2003. Studiet har siden endret navn til 

mastergradsstudiet i økonomi og administrasjon. Se omtale av toårig mastergradsstudium i økonomi og 

administrasjon.

Siviløkonomstudiet 



På grunn av omlegging av norsk gradsstruktur (Kvalitetsreformen) var siste opptak til 2. avdeling av 

siviløkonomstudiet ved Høgskolen i Agder høsten 2003. Dette kullet skal i gang med sitt siste og fjerde studieår i 

2004-2005. 

Fireårig siviløkonomstudium ved Høgskolen i Agder var organisert i to avdelinger: 1. avdeling bestod av toårig 

økonomisk-administrativt studium. Studiets 2. avdeling bestod av et toårig påbyggingsstudium. 

Studiet tar sikte på å utdanne siviløkonomer som har en god faglig bakgrunn innen økonomi og administrasjon 

med fordypning innenfor enten internasjonalisering, prosjektadministrasjon, regnskap og økonomistyring eller 

informasjonssystemer. 

Studiet kan avsluttes etter 1. (3.) studieår og gir da graden bachelor i økonomi og administrasjon, forutsatt at 

kravene i høgskolens bachelorforskrift er oppfylt. Fullført fireårig studium gir rett til tittelen siviløkonom (beskyttet 

tittel). 


Siviløkonomer er kvalifisert for stillinger innen bank/finans, privat næringsliv og offentlig sektor. Det gjelder 

stillinger som i tillegg til en bred økonomisk forståelse krever trening i prosjektarbeid, inngående kjennskap til 

regnskap og økonomistyring, internasjonal virksomhet og effektiv bruk av IT og informasjonssystemer. 

Studiet vil også kvalifisere for opptak til mastergradsstudier, for eksempel Mastergradsstudiet i bedriftsøkonomi 

ved Høgskolen i Agder. For søkere som har fireårig siviløkonomutdanning fra Høgskolen i Agder, vil det være 

mulig å fullføre mastergradsstudiet på kortere tid. Ta kontakt med studieleder for nærmere informasjon. Se 

forskrift og utfyllende regler om opptak til mastergradsstudier ved Høgskolen i Agder. 

Studieplan 


1. (3.) studieår 2003-2004 2. (4.) studieår 2004-2005 

5. semester Høst 6. semester Vår 7. semester Høst 8. semester Vår 

SE-3100 

Ressursallokering, 

næringsstruktur og 

internasjonal handel 

12 sp 

MA-1020 

Videregående kurs i 

statistikk 6 sp 

BE-3220 

Økonomisk styring 

6 sp 

BE-3230 

Finansiell økonomi 

6 sp 

SE-3801 

Makroøkonomi og 

konjunkturanalyse 6 sp 

OR-3200 

Strategisk ledelse, organisasjon og innovasjon 

12 sp 

Fordypningsemne 

7,5 sp 


7,5 sp 


7,5 sp 

OP-7520 

Siviløkonom 

oppgave 

15 sp 


7,5 sp 

Valgfrie emner 12 sp 


7,5 sp 


7,5 sp 

Fjerde studieår 2004 – 2005 

I sitt fjerde studieår skal studentene velge en fordypning og skrive siviløkonomoppgave 

(15 studiepoeng) i vårsemesteret. Valg av spesialiseringsretning og fordypningsområde skal gjøres 

innen 1. mars i 3. studieår. Hver student må ta minst 30 studiepoeng (=10 vekttall) innenfor sitt 

valgte fordypningsområde. Utover dette skal studenten velge 15 studiepoeng andre fordypningsfag, 

enten fra eget fordypningsområde eller fra et annet fordypningsområde. 

Oversikten nedenfor viser valgmulighetene for studenter i 4. studieår 2004-2005. Enkelte emner har 

fått ny kode fordi de også inngår i mastergradsstudiet i økonomi og administrasjon (toårig). 

Engelske emnenavn indikerer at emnet undervises på engelsk (avhengig av påmelding av 

utenlandske studenter).

Merk: Den faktiske valgfriheten kan bli begrenset av et forbehold om tilstrekkelig påmelding til de 

enkelte emner og av timeplanmessige årsaker. Studentenes valg er med på å avgjøre hvilke fordypninger 

og hvilke fordypningsemner som blir gitt. 

Spesialiseringsretning i informasjonssystemer 

Fordypning i informasjonssystemer 

HØST sp VÅR sp 

IS-4700 IT i et forretningsperspektiv 7,5 IS-4730 E-handel og elektroniske 15 

markeder 

IS-4710 IT og endringsledelse 7,5 

IS-4720 Evaluering av IT-investeringer, 

strategiske og organisatoriske effekter 

15 

Spesialiseringsretning i internasjonalisering 

Fordypning i internasjonal ledelse og markedsføring 


BE-407 International Accounting 

IN-4600 Næringspolitikk og 

7,5 

(gammel kode IN-5600) 

konkurransedyktighet 

7,5 

BE-408 International Finance 


7,5 IN-4900 Internasjonal markedsanalyse 7,5 

IN-4200 Internasjonaliseringsprosessen i 

7,5 IN-5700 Shipping Economics 7,5 

små og mellomstore bedrifter 

ORG408 Culture and Ethics in 

Multinational Organisations 


ORG409 International Management 


7,5 MF-401 International Marketing 


7,5 ORG410 International Strategy 


7,5 SE-404 International Economics 


Spesialiseringsretning i prosjektadministrasjon 

Fordypning i organisasjon og endringsledelse 


OR-4100 Administrativ utvikling og 

15 OR-4300 Teamarbeid og endringsledelse 7,5 

organisasjonsforandring 

OR-4200 Forhandlingsteori og 

konflikthåndtering 

7,5 

OR-4400 Informasjonsteknologi og 

organisasjon 

7,5 

7,5 

7,5 

7,5 

PA-4600 Konsulentprosessen 7,5 

Fordypning i prosjektstyring 


PA-4200 Kvalitetsledelse 7,5 

PA-4000 Logistikk og 

materialadministrasjon 

7,5 

PA-4300 Prosjektorganisasjon og 


7,5 PA-4101 Prosjekt- og entreprisekontrakter 7,5 

JU-4400 Kontraktsrett 7,5 PA-4600 Konsulentprosessen 7,5 

PA-4700 Project Management 1 

(obligatorisk) 

7,5 PA-4800 Prosjektstyring 2 7,5 

PA-4900 Prosjektstyring 3 7,5 

Fordypning i regnskap og økonomistyring 



BE-406 Økonomisystemer og styring 

7,5 


(gammel kode BE-4200) 

7,5 

BE-408 International Finance 

BE-4100 Verdsettelse, valg av 


7,5 

selskapsform og generasjonsskifte 

7,5 

BE-4000 Foretakets finansiering 7,5 BE-4300 Derivater og risikostyring 7,5 

RE-4000 Regnskap 15 

RE-4101 Revisjon (går over 2 semestre, høst-vår) 

15

Øvrige fordypningsemner 


BE-404 Incentives in Organisations 7,5 

SE-4801 Internasjonal økonomi i det 20. 

århundre i et maritimt perspektiv 

7,5 

JU-400 EC Competition Law for 

Economists 

7,5 

ME-407 Research Methods 7,5 

ORG406 Strategy Foundations 7,5 

SE-4710 History of Economic Thought and 

7,5 

Ethics 


I de enkelte emnebeskrivelsene er det gjort rede for hvordan undervisningen er lagt opp. En rekke forskjellige 

undervisningsformer blir benyttet. Av disse kan nevnes: fellesforelesninger, seminar, gruppearbeid, 

oppgaveseminar, individuelle oppgaver og case-studier individuelt og i grupper. Fra tid til annen blir det gitt 

anledning til å delta i aktuelle forsknings- og utredningsprosjekter. 


Minimum 48 studiepoeng må være bestått fra 3. studieår før studenten kan ta emner i 4. studieår. 


I høstsemesteret i fjerde studieår er det mulighet for å reise som utvekslingsstudent til en av høgskolens 

samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Et antall studieplasser i utlandet fordeles etter søknad. Nærmere opplysninger 

blir gitt i tredje studieår. Eksamener fra den utenlandske institusjonen innenfor rammen av samarbeidsavtalen 

godkjennes som del av siviløkonomstudiet. 

Se Internasjonalt kontors nettsider for mer informasjon.

Siviløkonomstudiet (4 år) 



Siste opptak til fireårig siviløkonomstudium var høsten 2002. På grunn av ny gradsstruktur i Norge (bachelor og 

master) tas det ikke lenger opp til fireårig siviløkonomstudium. 

Fullført treårig studium gir graden bachelor i økonomi og administrasjon. Fullført fireårig studium gir rett til tittelen 

siviløkonom (beskyttet tittel). 

Innhold 

De to første studieårene er identisk med de to første årene i bachelorstudiet i økonomi og administrasjon, 

studiestart høsten 2002 (se egen omtale). De to siste årene er identisk med 2. avdeling av siviløkonomstudiet (se 

egen omtale). 

Studieplan 

Denne studieplanen gjelder for studenter som er tatt opp på fireårig siviløkonomstudium 

høsten 2002 og som skal i gang med sitt 3. studieår 2004-2005: 

3. studieår 2004-2005 4. studieår 2005-2006 


SE-3100 

Ressursallokering, 

næringsstruktur og 

internasjonal handel 

12 sp 

MA-1020 

Videregående kurs i 

statistikk 6 sp 

BE-3220 

Økonomisk styring 

6 sp 

BE-3230 

Finansiell økonomi 

6 sp 

SE-3801 

Makroøkonomi og 

konjunkturanalyse 6 sp 

OR-3200 

Strategisk ledelse, organisasjon og innovasjon 

12 sp 


7,5 sp 


7,5 sp 


7,5 sp 

OP-7520 

Siviløkonom 

oppgave 

15 sp 


7,5 sp 

Valgfrie emner 12 sp 


7,5 sp 


7,5 sp 

Valgfrie emner: 

Høst 2004 Vår 2005 

BE-2200 Finansregnskap med årsavslutning BE-2300 Regnskapsorganisasjon og systemer 

6 sp Krav til regnskapsfører 

6 sp 

IN-3000 EUs institusjoner og politikk 6 sp IN-3200 Sørøst-Asia: Økonomi og samfunn 

6 sp 

EN-1400 Business English 12 sp Går over 2 

IS-3710 Informasjonsteknologi 12 sp 

semestre 

JU-2400 Sjørett 12 sp 

høst-vår 

JU-2600 Juss for økonomer og revisorer 12 sp Krav til revisor 

SE-3301 Norsk økonomisk politikk 12 sp 

Merk: Studenter som ønsker å ta fordypning i regnskap og økonomistyring i 4. året på 

siviløkonomstudiet og som ønsker å tilfredsstille faglige krav til registrert revisor, må i tillegg velge: 

· JU-302 Fordypning i skatteog avgiftsrett (revisoreksamen), 5 sp i høstsemesteret 

· BE-303 Regnskap og budsjettering i offentlig sektor, 5 sp i vårsemesteret 

Den faktiske valgfriheten kan bli begrenset av et forbehold om tilstrekkelig påmelding til de 

enkelte emner og av timeplanmessige årsaker. 

Organisering, Undervisnings- og vurderingsformer

I de enkelte emnebeskrivelsene er det gjort rede for hvordan undervisningen er lagt opp. En rekke forskjellige 

undervisningsformer blir benyttet. Av disse kan nevnes: fellesforelesninger, seminar, gruppearbeid, 

oppgaveseminar, individuelle oppgaver og case-studier individuelt og i grupper. 


Fireårig siviløkonomutdanning fases ut og erstattes av et femårig studium i økonomi og adminstrasjon. Det 3. 

studieåret i fireårig siviløkonomutdanning gis siste gang studieåret 2004-2005.

Mastergradsstudium i økonomi og administrasjon 



Mastergradsstudiet i økonomi og administrasjon tar sikte på å utdanne kandidater med høy kompetanse i økonomi 

og ledelsesfag. Fullført studium gir graden master i økonomi og administrasjon - siviløkonom. 


Studiet gir solide kunnskaper i økonomisk-administrative fag og er et godt fundament for kompetansekrevende 

stillinger i privat og offentlig sektor. Fullført studium vil også kvalifisere for opptak til doktorgradsstudier i inn- og 

utland. 


Fullført treårig økonomisk-administrativ utdanning (180 studiepoeng /60 vekttall) tilsvarende bachelorstudiet i 

økonomi og administrasjon. Se forskrift og utfyllende regler for opptak til mastergradsstudier ved Høgskolen i 

Agder. 


Gode engelskkunnskaper anbefales. En rekke emner undervises på engelsk. 

Innhold 

Studiet består av 12 emner, hver på 7,5 studiepoeng. I tillegg kommer en masteroppgave i siste semester på 30 

studiepoeng. Emnene fordeler seg på 6 spesialiseringsemner (hvorav ett emne i metode), 2 breddeemner (i 

økonomisk-administrative fag) og 4 frie valgemner. 

Studieplan 

Merk: Den faktiske valgfriheten kan bli begrenset av et forbehold om tilstrekkelig påmelding. 

Studentenes valg er med på å avgjøre hvilke spesialiseringsretninger og emner som blir gitt. 

Det tilbys tre spesialiseringsretninger: 

Bedriftsøkonomi 

Strategisk ledelse 

International Management (Tilbys i sin helhet på engelsk) 

Breddeemner: Det er et breddekrav i studiet. Alle studenter skal ha dekket både økonomi og 

administrasjonsfag i løpet av studiet. Studenter som tar spesialiseringsretningen i Bedriftsøkonomi, 

må ta minimum to emner i administrasjons- og ledelsesfag (ORG eller MF- fagkode som hovedregel). 

Studenter som tar spesialiseringsretningen Strategisk ledelse eller International Management, 

må ta minimum to emner i økonomi (BE- eller SE-fagkode som hovedregel). Studenter som mangl 

er videregående mikroøkonomi i bachelorstudiet, må ta 

SE-402 Applied microeconomics (Anvendt mikroøkonomi) i første semester. 

Spesialiseringsemner: Av de 6 spesifiserte emnene i hver spesialiseringsretning, vil ett være 

valgfritt. Studenten kan bygge videre på arbeidet i de valgfrie spesialiseringsemnene ved å skrive 

sin masteroppgave innenfor emnet. 

Frie valgemner: De 4 valgemnene kan velges fritt blant alle emner som inngår i mastergradsstudiet 

i økonomi og administrasjon og blant enkelte emner i fjerde studieår i fireårig siviløkonomstudium. 

I tillegg kan studenten velge et utvalg av emner som inngår i de øvrige mastergradsstudiene ved 

Fakultet for økonomi og samfunnsfag, dvs. mastergradsstudiene i informasjonssystemer, 

offentlig administrasjon og industriell økonomi og informasjonsledelse.

Masteroppgaven: Problemstilling og tema i masteroppgaven må være knyttet til 

spesialiseringsretningen. 

I det følgende vil engelsk emnenavn som hovedregel bety at emnet undervises på engelsk. 

Studieplan - spesialiseringsretning Bedriftsøkonomi, studiestart høsten 2004 


1. semester 

Høst 

2. semester 

Vår 

3. semester 

Høst 

4. semester 

Vår 

ME-407 

Research Methods 

7,5 sp 

BE-405 

Finans I 

7,5 sp 

Valgemne 

7,5 sp 

SE-402 

Applied Microeconomics 

7,5 sp 

SE-403 

Applied Macroeconomics 

7,5 sp 

Valgemne * 

BE-406 

Økonomisystemer og styring 

7,5 sp 

Valgemne** 

7,5 sp 

Valgemne** 

7,5 sp 

Valgemne 

7,5 sp 

Valgemne 

7,5 sp 

Valgemne 

7,5 sp 

7,5 sp 

*) Vi anbefaler studentene å ta et breddemne første semester. BE 404 Incentives in Organisations 

anbefales da det kan brukes som både valgfritt spesialiseringsemne og som breddeemne i 

spesialiseringsretning bedriftsøkonomi. 

**) Vi anbefaler studenten om å kontakte studieveileder/studiekoordinator før han/hun velger valgemner 

for andre semester. For studenter som starter studiet i 2004/05 vil vi tilby valgfrie spesialiseringsemner 

innenfor både bedriftsøkonomi og samfunnsøkonomi. 

BE-501 

Masteroppgave i økonomi og 


30 sp 

Studieplan - spesialiseringsretning Strategisk ledelse, studiestart høsten 2004 


1. semester 

Høst 

2. semester 

Vår 

3. semester 

Høst 

4. semester 

Vår 

ME-407 

Research methods 

7,5 sp 

ORG407 

Ledelse 

7,5 sp 

Valgemne** 

7,5 sp 

ORG406 

Strategy Foundations 

7,5 sp 

BE-404 

Incentives in Organisations 

7,5 sp 

Valgemne * 

7,5 sp 

MF-400 

Markedsføringsledelse 

7,5 sp 

Valgemne** 

7,5 sp 

Valgemne ** 

7,5 sp 

Valgemne 

7,5 sp 

Valgemne 

7,5 sp 

Valgemne 

7,5 sp 

*) Studenter som mangler videregående mikroøkonomi fra bachelorstudiet, må ta 

SE-402 Applied Microeconomics. 

**) Vi anbefaler studenten om å kontakte studieveileder/studiekoordinator før han/hun velger valgemner 

for andre semester. For studenter som starter studiet i 2004/05, tar vi sikte på å tilby valgfrie 

spesialiseringsemner innenfor prosjektledelse, informasjonssystemer, innovasjon og entreprenørskap, 

eierstyring (Corporate Governance) og strategisk endringsledelse (Strategic Change). 

BE-501 

Masteroppgave i økonomi og 


30 sp 

Studyprogramme - specialisation International Management, starting autumn 2004 

1st year 2004-2005 2nd year 2005-2006 

1st Semester 

Autumn 

2nd Semester 

Spring 

3rd Semester 

Autumn 

4th Semester 

Spring 

ME-407 

Research methods 

7,5 ECTS 

ORG410 

International Strategy 

7,5 ECTS 

Elective 

7,5 ECTS 

BE-501 

Masterthesis

ORG408 

Culture and Ethics in 

Multinational Organisations 

7,5 ECTS 

ORG409 

International Management 

7,5 ECTS 

Elective * 

MF-401 

International Marketing 

7,5 ECTS 

Elective** 

7,5 ECTS 

Elective * 

Elective 

7,5 ECTS 

Elective 

7,5 ECTS 

Elective 

30 ECTS 

7,5 ECTS 

7,5 ECTS 

7,5 ECTS 

* We recommed students to take their cross-dicipline courses in their first and second semester. 

Students without intermediate microeconomics in their bachelorprogramme must take 

SE-402 Applied Microeconomics in their first semester. 

** Students should discuss with their academic adviser before choosing courses for spring 2005. 

We are planning to offer electives which give the students an opportunity to choose European Union, 

International Economics and Development Studies as their profile. 

Denne studieplanen gjelder for studenter som er tatt opp høsten 2003 - spesialisering i 

Økonomisk styring: 

1. semester 

Høst 

SE-400 

History of Economic Thought 

and Ethics 

10 sp 

ME-402 

Research Methods I in 

Management and 

ICT-Tools 

10 sp 

BE-401 

Incentives, Organisations and 

Externalities 

10 sp 


2. semester 

Vår 

BE-400 

Internregnskap I 

10 sp 

BE-402 

Strategic Analysis I 

10 sp 

BE-403 

Finans I: Verdisettelse og 

risikostyring 

10 sp 

3. semester 

Høst 

BE-500 

Internregnskap II: 

Design av økonomisystemer 

10 sp 

Valgemne *) 

10 sp 

Valgemne 

*) Studenter kan velge BE-502 Strategic Analysis II: International Management and Strategy som valgemne. 

10 sp 

4. semester 

Vår 

BE-501 

Masteroppgave 

30 sp 

Denne studieplanen gjelder for studenter som er tatt opp høsten 2003 - spesialisering i Strategi: 

1. semester 

Høst 

SE-400 

History of Economic Thought 

and Ethics 

10 sp 

ME-402 

Research Methods I in 

Management and 

ICT-Tools 

10 sp 

BE-401 

Incentives, Organisations and 

Externalities 

10 sp 


2. semester 

Vår 

BE-400 

Internregnskap I 

10 sp 

BE-402 

Strategic Analysis I 

10 sp 

BE-403 

Finans I: Verdisettelse og 

risikostyring 

10 sp 

3. semester 

Høst 

Valgemne 

10 sp 

BE-502 

Strategic analysis II: 

International Management and 

Strategy 

10 sp 

Valgemne *) 

10 sp 

4. semester 

Vår 

BE-501 

Masteroppgave 

30 sp

*) Studenter kan velge BE-500 Internregnskap II: Design av økonomisystemer som valgemne. 

Aktuelle valgemner høsten 2004 (10 studiepoeng – undervises på engelsk som hovedregel): 


(undervisning samkjøres med BE-407 International Accounting på 7,5 sp) 

ME-403 Research Methods II: Econometrics 

SE-401 Applied Microeconomics – Industrial Economics 

(undervisning samkjøres med SE-402 Applied Microeconomics på 7,5 sp) 

Det er mulig å velge andre valgemner etter avtale med studiekoordinator. 




Mastergradsstudiet i økonomi og administrasjon er et ordinært fulltidsstudium. Undervisningen vil variere med av 

kombinasjon av forelesninger, prosjektarbeid i grupper og skriftlige innleveringsoppgaver. Bruk av IKT og 

biblioteksdatabaser inngår som en naturlig del av arbeids- og undervisningsformen i flere av emnene. Se hver 

enkelt emnebeskrivelse for mer detaljer. 


Det vil være mulig å tilbringe 3. semester ved et utenlandsk lærested. Fakultet for økonomi og samfunnsfag har 

etablert avtaler om studentutveksling med en rekke universiteter i Europa, USA, Australia og Asia.

Mastergradsstudium i økonomi og administrasjon, 5-årig 



Mastergradsstudiet i økonomi og administrasjon tar sikte på å utdanne kandidater med høy kompetanse i økonomi 

og ledelsesfag. Fullført studium gir graden master i økonomi og administrasjon - siviløkonom. 

Det femårige studiet erstatter den tidligere fireårige siviløkonomutdanningen. Studiet er organisert som en 3 + 2 

modell der studenter kan avslutte med bachelorgrad etter tre år. Studenter som tas opp til den femårige 

utdanningen, trenger ikke søke opptak til de to siste årene, men er garantert et femårig løp. 


Studiet gir solide kunnskaper i økonomisk-administrative fag og er et godt fundament for kompetansekrevende 

stillinger i privat og offentlig sektor. Fullført studium vil også kvalifisere for opptak til doktorgradsstudier i inn- og 

utland. 


Generell studiekompetanse. Fra og med opptaksåret 2005 endres opptakskravene med særkrav om mer 

matematikk: 2MX/2MY/3MZ. 


Godt grunnlag i matematikk, for eksempel 2MY. Gode engelskkunnskaper anbefales. En rekke emner undervises 

på engelsk. 

Innhold 

De tre første årene er identiske med bachelorstudiet i økonomi og administrasjon, Kristiansand. Se omtale av 

bachelorstudiet i økonomi og administrasjon, med hovedløpet Økonomi og administrasjon i 3. studieår 

De to siste årene giren ytterligere fordypning i økonomisk-administrative fag. Se egen omtale av masterstudium i 

økonomi og administrasjon (toårig). 


Studenten skal normalt ha fullført bachelorstudiet i økonomi og administrasjon, totalt 180 studiepoeng, før 

han/hun kan gå videre på mastergradsstudiet. 


Se omtale av bachelorstudiet og toårig mastergradsstudium. Begge kan gi mulighet for studentutveksling.

Bachelorprogram i utviklingsstudier 



Studiet skal skape økt forståelse for forhold som fører til forskjeller i sosial og økonomisk utvikling mellom ulike 

land og regioner og har som mål å gi kunnskap om globale utviklingsprosesser og sammenhenger i et tverrfaglig, 

samfunnsvitenskapelig perspektiv. 

Fullført studium gir graden bachelor i utviklingsstudier forutsatt at kravene i høgskolens bachelorforskrift er 

oppfylt. 


Fullført studium vil gi god bakgrunn for stillinger i forbindelse med utviklingsprosjekter, for arbeid i utviklingsland 

for nasjonale og internasjonale bistandsorganisasjoner og administrasjon av bistandsarbeid, internasjonalt 

samarbeid, undervisning, journalistikk, arbeid i forbindelse med innvandringsspørsmål, utenrikstjeneste, i 

næringslivet og det offentlige. 

En bachelorgrad i utviklingsstudier gir kompetanse og grunnlag for videre studier. 


Opptakskrav er generell studiekompetanse. 

Studiet egner seg godt for personer som har en teoretisk interesse og/eller en praktisk bakgrunn i 

utviklingsproblematikk, bistand eller u-landsspørsmål. 


Gode engelskkunnskaper. 

Studieplan 

Denne studieplanen gjelder for studenter med studiestart høsten 2004: 


1. semester 

Høst 

2. semester Vår 

3. semester 

Høst 

4. semester 

Vår 

5. 

semester 

Høst 

6. 

semester 

Vår 

UT-106 

Introduction 

to 

development 

issues and 

regional 

analysis 

10 sp 

UT-101 

Økonomisk 

geografi 

10 sp 

EX-100 

Ex.phil. 

10 sp 

UT-200 

Feltarbeid 

15 sp 

Breddeemner / Valgfri 

enhet 

60 sp 

UT-103 

Sosialantropologi 

10 sp 

HI-106 

Global 

historie I 

10 sp 

UT-107 

Bistand og 

konfliktløsnin 

10 sp 

UT-108 

Seminaroppgave 

i 

bachelorstudiet 

10 sp 

EX-104 

Ex.fac. 


variant 

10 sp 

ME-100 


metode 

10 sp 

UT-201 

Fordypningsoppgave 

15 sp 

Denne studieplanen gjelder for studenter med studiestart høsten 2003: 

1. studieår 2003-2004 2. studieår 2004-2005 3. studieår 2005-2006

1. semester 

Høst 

2. semester 

Vår 

3. semester 

Høst 

4. semester 

Vår 

5. semester 

Høst 

6. semester 

Vår 

UT-100 

Introduction 

to 

development 

issues 

10 sp 

UT-101 

Økonomisk 

geografi 

10 sp 

UT-102 

Utviklingsstrategier og 

bistand 

10 sp 

UT-103 


10 sp 

HI-106 

Global 

historie I 

10 sp 

UT-104 

Regional 

analysis and 

conflict 

resolution 

10 sp 

EX-100 

Ex.phil. 

10 sp 

EX-104 

Ex.fac. 


variant 

10 sp 

ME-100 


metode 

10 sp 

UT-200 

Feltarbeid 

15 sp 

UT-201 


15 sp 

Breddeemner / Valgfri 

enhet 

60 sp 


Studiet er satt sammen av: 

· Kjerneemner: 90 studiepoeng emner, dvs alle emner med UT-fagkode pluss HI-106 Global historie. Emnene i 4. 

semester, UT-200 Feltarbeid og UT-201 Fordypningsoppgave, bygger på emner i første studieår. 

· Obligatoriske emner: 30 studiepoeng i 3. semester: Ex. phil. og Ex. fac. og samfunnsvitenskapelig metode. 

· Breddeemner: valgfri enhet på 60 studiepoeng. Innenfor bachelorsprogrammet tilbys følgende årsstudier ved 

Høgskolen i Agder: historie, statsvitenskap, mediekunnskap eller språk (engelsk, tysk og fransk). 

I tillegg kan studentene velge emnekombinasjonen Økonomisk-administrative fag (60 studiepoeng) som består av 

emner hentet fra bachelorstudiet i økonomi og administrasjon. Mer informasjon om denne emnekombinasjonen vil 

bli gitt i vårsemesteret 2005. 

Se hver enkelt emnebeskrivelse for detaljer om undervisnings- og vurderingsform. 


Det vil være muligheter for utvekslingsopphold i utlandet i 3. studieår. 


Feltarbeid: Som en del av studiet inngår et feltarbeid i et utviklingsland. Feltarbeidet foregår i vårsemesteret i 2. 

studieår. Studentene må selv dekke utgiftene, men kan søke Lånekassen om tilleggslån. Feltarbeidet kan også 

gjennomføres i Norge.

Utviklingsstudiet, årsstudium 



Studiet gir kunnskaper om globale utviklingsprosesser og sammenhenger i et tverrfaglig, samfunnsvitenskapelig 

perspektiv. Sentrale temaer som drøftes, er teorier om utvikling og underutvikling, globaliseringen og det 

internasjonale økonomiske systemet, nord-sør forholdet, bistand og fattigdomsproblematikk. 


Utviklingsstudiet kan bidra til å styrke kompetansen og grunnlaget for stillinger knyttet til konkrete 

utviklingsprosjekter, for arbeid i utviklingsland for nasjonale og internasjonale bistandsorganisasjoner og 

u-hjelpsadministrasjon. Det passer også for stillinger knyttet til forskning og undervisning, utenrikstjeneste, 

massemedia, internasjonalt samarbeid, innvandring og det private næringsliv. 

Studiet kan kombineres med annen utdanning og passer spesielt godt sammen med samfunnsvitenskapelige og 

økonomiske fag. Studiet kan inngå som en 60 studiepoengs enhet i en selvvalgt bachelorgrad. 


Generell studiekompetanse. Studiet egner seg godt for personer som har en teoretisk interesse og/eller en 

praktisk bakgrunn i utviklingsproblematikk, bistand eller u-landsspørsmål. 


Gode engelskkunnskaper. 

Studieplan 

Studieåret 2004-2005 

1. semester høst 2. semester vår 

UT-106 

Introduction to development 

issues and regional analysis 

10 sp 

UT-103 


10 sp 

HI-106 

Global historie I 

10 sp 

UT-101 

Økonomisk geografi 

10 sp 

UT-107 

Bistand og konfliktløsning 

10 sp 

UT-109 

Studietur 

10 sp *) 

*) Studenter som ikke deltar på studieturen, skriver seminaroppgave i stedet: 

UT-110 Seminaroppgave i årsstudiet 


Se hver enkelt emnebeskrivelse. 


Som en del av studiet inngår det en studietur til et utviklingsland. Turen foregår i januar og varer fire uker. 

Studentene må selv dekke utgiftene, men kan søke Lånekassen om tilleggslån.


Påbyggingsstudium - 60 studiepoeng - 1 år - Grimstad 


Studiet kan velges som 3. år i bachelorprogrammet i økonomi og administrasjon. Fullført studium gir graden 

bachelor i økonomi og administrasjon forutsatt at kravene i høgskolens bachelorforskrift er oppfylt. Studiet skal gi 

kandidatene faglige forutsetninger for selv å kunne starte en bedrift, fungere som ressurspersoner for andre med 

planer om å starte bedrifter, eller bidra ved omstilling og nyskaping i eksisterende bedrifter. Studiet vil gi 

studentene økt innsikt i den nye nettverksøkonomien. I denne økonomien står de betingelser som er skapt av 

informasjonsteknologien sentralt. Studentene skal også utvikle sine kunnskaper og ferdigheter innen ledelse og 

teamarbeid i nettverk. Studentene ved dette studiet vil etter avtale kunne bli evaluert for deltakelse i 

Gründerskolens (ved Universitetet i Oslo) utdanningstilbud. Ved siden av et forkurs og et avslutningsseminar, 

omfatter tilbudet hospitering ved oppstartsbedrifter i USA (Silicon Vally og Boston), Singapore og Shanghai. 


Både offentlig og privat sektor møter stadig større krav til inntjening, og endringstakten øker. Kandidater som har 

en grunnleggende økonomisk-administrativ utdanning og som har en særskilt kompetanse innen nyetablering og 

bedriftsutvikling, vil være godt rustet til å møte de nye utfordringene. Aktuelle arbeidsoppgaver kan være å starte 

egen bedrift, delta i omstillingsarbeidet i en eksisterende bedrift eller ha en offentlig veilederoppgave for 

entreprenører. 

Fullført studium gir bachelorgrad og gir mulighet til å søke på mastergradsstudium. 


Toårig økonomisk-administrativt studium eller tilsvarende. 

Studieplan 

Studieåret 2003 - 2004 

1. (5) semester høst 2. (6) semester vår 

SE-300 

ORG300 

Entreprenørskap og innovasjon Ledelse og samarbeid i nettverk 

10 sp 

10 sp 

ORG301 

Forretningsutvikling 

10 sp 

SE-301 

Nettverksøkonomi 

10 sp 

Valgemne 

10 sp 

OP-300 

Bacheloroppgave 

10 sp 

Valgemner: 

· ME-300 Kompetanseutvikling og veiledningsmetodikk 10 sp 

· ORG302 Kontraktsforhandling og salgsteknikk 10 sp 


Det legges vekt på prosjekt- og gruppearbeid med case- og oppgavepresentasjoner. Studiet har som mål å ha et 

tett forhold til ressurspersoner i næringslivet både som forelesere og veiledere. Se emnebeskrivelsene for detaljer 

om undervisning og vurdering.

Bachelorprogram i IT og informasjonssystemer 



Ved siden av den faktiske innlæringen av kunnskaper, sikter studiet mot å oppøve studentenes analytiske evner 

og stimulere evnen til samarbeid, kommunikasjon, kreativitet og kritisk vurdering. 

I de enkelte emnebeskrivelser er det redegjort nærmere for hvordan undervisningen er lagt opp. Da fagområdet 

er i sterk utvikling, vil det forekomme endringer i en rekke emner. 

Etter fullført studium tildeles kandidatene graden bachelor i IT og informasjonssystemer. 


Det er et stort behov for kompetanse innen utvikling, innføring og drift av IT-systemer både i privat og offentlig 

sektor. Samtidig er det behov for kandidater med ulik profil, både kandidater som er dyktige innen smalere nisjer, 

og kandidater som innehar en"all-round"-kompetanse. Det er videre behov for kandidater med en viss bakgrunn 

innen økonomi- og organisasjonsfag for å kunne forstå samspillet mellom teknologi og organisasjon. 

Studiet gir studentene en framtidsrettet og reell yrkeskompetanse innen utvikling og drift av 

informasjonssystemer. 

Studiet skal kvalifisere til stillinger innen program- og systemutvikling, drift og installasjon samt brukerstøtte og 

opplæring. Studiet kvalifiserer også til videre studier innen fagfeltet, for eksempel til det toårige 

mastergradsstudiet i informasjonssystemer ved Høgskolen i Agder, Kristiansand. 


Opptakskravet er generell studiekompetanse. 


Det er en fordel med minst 2 år matematikk fra allmennfaglig studieretning (for eksempel 2 MY). Studentene må 

være forberedt på at noen av emnene vil kunne bli forelest på engelsk. 

Studieplan 


1. semester 

Høst 

2. semester 

Vår 

3. semester 

Høst 

4. semester 

Vår 

5. semester 

Høst 

6. semester 

Vår 

IS-100 


10 sp 

IS-104 

Brukergrense 

snitt, utvikling 

10 sp 

IS-105 

Datakommunikasjon 

og 

operativsystem 

10 sp 

IS-102 

Metodisk 

programmering 

10 sp 

ORG103 Organisasjonsteori, 

kommunikasjon og samarbeid 

10 sp 

TFL101 Bedriftsøkonomi og 

matematikk for IT-studenter 

10 sp 

IS-200 

Systemanalyse og 

systemutvikling 

10 sp 

IS-201 

Data-modellering 

og databasesystemer 

10 sp 

IS-202 Programmerings-relaterte 

emner 10 sp 

Spesialisering 

30 sp 


30 sp 

IS-304 

Prosjektoppgave, 

applikasjonsutvikling, 

kvalitetssikring 

20 sp 

IS-305 

Forvaltning av 

IT-ressurser 

10 sp 

Spesialisering i 4. og 5. semester for studenter med studiestart høsten 2004 

Det skal velges to spesialiseringer fra lista nedenfor. En av spesialiseringene må være i fagområdet 

IT/IS og må velges blant nr 1. – 3 på lista. Den andre spesialiseringen kan velges fritt. 

Hver spesialisering utgjør 30 studiepoeng, dvs ett semester. 

Merk: Den faktiske valgfriheten kan bli begrenset av et forbehold om tilstrekkelig påmelding.

Studentene velger mellom følgende fem spesialiseringer 

1. Systemutvikling 

2. IT-drift 

3. IT og samfunnsfag 

4. Bredde 

5. Utveksling 

1: Systemutvikling 

- IS-205 Utviklingsarkitekturer (10 sp) 

- IS-203 Videregående databasesystemer (10 sp) 

- Enten IS-302 Praksisprosjekt (10 sp) eller 

IS-303 Arkitekturer for distribuerte systemer (10 sp) 

- IS-101 PC-systemer /operativsystemer (konfigurasjon og installasjon) (10 sp) 

- IS-204 Drift av IT-ressurser (10 sp) 

- Enten IS-301 Nettverk og sikkerhet (10 sp) eller 

IS-302 Praksisprosjekt (10 sp) eller 

IS-206 Open Source (10 sp) 

mfunnsfag 

tning 

g 

- ME-100 Samfunnsvitenskapelig metode (10 sp) 

- ORG203 Organisasjon, bedrift og IT (10 sp) 

- TFL102 IT og samfunn (10 sp) 

Fordypning i støttefag: emner i økonomi, organisasjonsfag, statsvitenskap eller andre relevante 

emner etter godkjenning, på til sammen 30 studiepoeng. Emnekombinasjonen kan inkludere 

Ex. phil (10 sp). 

Studenter som reiser på utvekslingsopphold, kan ta en emnekombinasjon i utlandet som kan 

godkjennes som en IT/IS spesialisering. 


1. studieår 2003-2004 2. studieår 2004-2005 3. studieår 2005/06 

1. semester 

Høst 

2. semester 

Vår 

3. semester 

Høst 

4. semester 

Vår 

5. semester 

Høst 

6. semester 

Vår 

IS-100 


10 sp 

IS-102 

Metodisk 

program-mering 

10 sp 

IS-200 

System-analyse 

og systemutvikling 

10 sp 

ORG203 

Organisasjon, 

bedrift og IT 

10 sp 

Valgfritt 

emne 

I 

10 sp 

IS-304 

IS-101 

PC-systemer/ 

operativsystemer 

10 sp 

IS-103 

Datakommunika-sjon 

10 sp 

ORG103 

Organisasjonsteori, 

kommunikasjon og samarbeid 

10 sp 

IS-201 

Data-modellering 


10 sp 

IS-202 

Program- 

merings- 

IS-203 

Videregående 

databasesystemer 

10 sp 

IS-204 

Drift av 

IT-ressurser 

Valgfritt 

emne 

II 

10 sp 

IS-300 

Brukergrensesnitt 

10 sp 

Prosjektoppgave 

Applikasjons- 

Utvikling 

Kvalitetssikring 

20 sp 

IS-305 


IT-ressurser 

10 sp

TFL101 

Bedriftsøkonomi og matematikk 

for IT-studenter 10 sp 

relaterte 

emner 

10 sp 

10 sp 



1. semester 

Høst 

2. semester 

Vår 

3. semester 

Høst 

4. semester 

Vår 

5. semester 

Høst 

6. semester 

Vår 

IS-1200 


12 sp 

IS-1100 

Metodisk 

programmering 12 

sp 

IS-2200 

Systemanalyse og 

system-utvikling 

12 sp 

IS-2500 


12 sp 

IS-3410 

Brukergrense-snitt 

7,5 sp 

IS-3200 

Prosjektarbeid og 

kvalitetssikring 

7,5 sp 

IS-1110 

Kommunika-sjon 

og samarbeid 

6 sp 

MA-1040 

Matematikk for 

IT-studenter 

6 sp 

IS-1120 

PC-systemer/operativsystemer 12 sp 

BE-1110 OR-1120 


for med 

Organisasjons-teori 

IT-studenter arbeidspsyko-logi 

6 sp 

6 sp 

IS-2400 

Datamodeller-ing 


12 sp 

IS-2710 

Programmeringsrelaterte 

emner 

6 sp 

IS-3700 

Videregående 

databasesystemer 

12 sp 

IS-2100 

IT og 

bedriftslære 

6 sp 

Aktuelle valgemner høsten 2004 (alle på 7,5 studiepoeng): 

· IS-3010 Arkitekturer for distribuerte systemer 

· IS-3110 Nettverk og sikkerhet 

· IS-3210 Systemutviklingsarkitektur 

· IS-3600 Praksisprosjekt 

· ME-4000 Samfunnsvitenskapelig metodelære for IT-studenter 

Valgfrie emner 15 

sp 

IS-3100 

Drift av 

IT-ressurser 

7,5 sp 

IS-3000 

Prosjektopp-gave/ 

Applikasjonsutvikling 

15 sp 

IS-3500 


IT-ressurser 

7,5 sp 




En rekke forskjellige undervisningsformer blir brukt: fellesforelesninger, emner og diskusjonsgrupper på Internett, 

seminarer, gruppearbeid, gruppeøvinger og individuelle øvinger på datamaskin. I tillegg kommer 

innleveringsarbeider (ofte utført på datamaskin - individuelt eller i grupper), case-studier og deltaking i aktuelle 

forsknings- eller utredningsprosjekter. 

I de fleste emner må obligatoriske oppgaver og/eller prosjektarbeid være bestått før man får gå opp til eksamen. 


Aktuelle institusjoner er: 

University of Georgia (USA) 

Boise State University, Idaho (USA) 

University of Nebraska (USA) 

Queensland University of Technology, Brisbane (Australia) 

University of New South Wales, Sydney (Australia) 

Curtin University of Technology, Perth (Australia) 

City University of Hong Kong (Hong Kong) 

Ålborg Universitet (Danmark) 

Høstsemesteret i 3. studieår i grunnstudiet kan, etter søknad, tas ved et av disse universitetene eller andre 

institusjoner som Fakultetet har avtale med.

Mastergradsstudium i informasjonssystemer 



Mastergradsstudiet skal utdanne kandidater med god forståelse for vekselvirkningen mellom IT og organisasjon. 

Kandidatene skal kunne lede utviklingsprosjekter og endringsprosesser i privat og offentlig virksomhet, og de vil 

ha en helhetsforståelse av hvilken rolle IT kan spille i organisasjoner for å oppnå strategiske mål og øke 

konkurransekraften. 

Fullført studium gir graden master i informasjonssystemer. 


Kandidatene skal oppnå en forståelse og et overblikk som vil gjøre dem til verdifulle konsulenter og ledere. 

Mastergraden er internasjonalt anerkjent og gir et godt utgangspunkt for internasjonalt arbeid. Studiet kvalifiserer 

som opptaksgrunnlag for doktorgradsstudier. 


Studiet bygger på en grunnutdanning på 180 studiepoeng/60 vekttall. Se Forskrift om opptak til 

mastergradsstudier ved Høgskolen i Agder med utfyllende regler. Studenter som mangler emne i 

samfunnsvitenskapelig metode i opptaksgrunnlaget, må ta ME-4000 Samfunnsvitenskapelig metodelære for 

IT-studenter i tillegg til ordinær studiebelastning i første semester. 


Studiet forutsetter grunnleggende kunnskap innen fagområdet IT og organisasjon. Studenter som mangler dette 

forutsettes å opparbeide det i løpet av første semester gjennom å ta et introduksjonskurs eller gjennom 

selvstudier. 

Gode engelskkunnskaper er en fordel. Studentene må være forberedt på at noen av emnene vil kunne bli gitt på 

engelsk, enten på grunn av engelsktalende forelesere (gjesteprofessorer) eller av hensyn til utvekslingsstudenter. 

Eksamensoppgavene vil da også bli gitt på engelsk, og studentene må besvare på engelsk. 

Studieplan 




IS-400 

Samarbeidsteknologi 

10 sp 

IS-403 

IT og forretningsutvikling 

10 sp 

IS-402 Systemutviklingsprosesser 

og 

metoder I 10 sp 

ELLER 

valgemne 10 sp 

IS-401 

Evaluering av 

IT-investeringer 

10 sp 

IS-404 

Forskningsmetoder innen 

informasjonssystemer 10 

sp 

Valgemne 10 sp 

IS-500 

IT og ledelse 

10 sp 


IS-402 

Systemutviklingsprosesser 

og 


ELLER 


IS-501 

Masteroppgave 

30 sp 




IS-400 

Samarbeidsteknologi 

10 sp 

IS-401 

Evaluering av 

IT-investeringer 

10 sp 

IS-403 

IT og forretningsutvikling 

10 sp 

IS-404 

Forskningsmetoder innen 

informasjonssystemer 10 

sp 

IS-500 

IT og ledelse 

10 sp 


IS-501 

Masteroppgave 

30 sp

IS-402 Systemutviklingsprosesser 

og 


ELLER 



IS-402 

Systemutviklingsprosesser 

og 


ELLER 


Aktuelle valgemner (hver på 10 sp) for både 1. og 2. års studenter: 

· IS-405 Elektronisk handel 

· IS-406 Enterprise systems I 

· IS-407 Ledelse av IT-prosjekter 

· IS-408 Forsknings- eller utviklingsprosjekt 

· IS-409 Enterprise Systems II 

· IS-410 Aktuelle IS-relaterte emner II 

· IS-411 Aktuelle tema i systemutvikling 

· IS-412 E-forvaltning 

Merk: Den faktiske valgfriheten kan bli begrenset av et forbehold om disponible lærerressurser 

og av timeplanmessige årsaker. Det vil også være faglige koplinger mellom de ulike valgemnene, 

og det vil bli utarbeidet egne retningslinjer for valg av kombinasjoner som utgjør en naturlig 

fordypning. 

IS-402 Systemutviklingsprosesser og metoder I må tas enten i 1. eller i 3. semester avhengig 

av valgt fagkombinasjon. 

Masteroppgaven 

Masteroppgaven på 30 studiepoeng skal gjennomføres i siste semester av studiet og skal gi 

mulighet for faglig fordypning i tilknytning til gjennomføring av et prosjekt for en privat eller 

offentlig virksomhet. Studentene vil være ansvarlige for å legge opp et selvvalgt pensum i 

tilknytning til masteroppgaven og kan bli hørt i dette under muntlig eksamen. En forventer at 

studentene selv opptrer aktivt overfor mulige oppdragsgivere og tar initiativ til meningsfylte 

oppgaver. Høgskolen vil så langt råd er forsøke å bidra med kontakter. 

Det er utarbeidet egne retningslinjer for masteroppgaven som kan fås ved henvendelse til 

Fakultet for økonomi og samfunnsfag. Se også emnebeskrivelse for IS-501. 


Av undervisningsformer nevnes: fellesforelesninger, gruppearbeid, prosjektarbeid, øvinger på PC-lab, muntlige 

presentasjoner og intensiv undervisning i form av samlinger eller arbeidsseminar. Fellesforelesninger baseres i 

stor grad på diskusjon av pensumlitteraturen. Se hver enkelt emnebeskrivelse for mer utfyllende opplysninger. 


Se oversikt over samarbeidsinstitusjoner under omtalen av bachelorstudiet i IT og informasjonssystemer.

Studiet i offentlig administrasjon (3 år) 



Studiet er tverrfaglig studium som skal gi både teoretiske perspektiver og praktiske yrkesrettede ferdigheter og 

kunnskaper om vårt administrative og politiske system. Det skal også kunnskap om samspillet mellom samfunnet 

og offentlig forvaltning, og om norsk offentlig forvaltning i et internasjonalt perspektiv. Fag som statsvitenskap, 

organisasjonsteori, samfunnsplanlegging, forvaltningsrett og samfunnsøkonomi vil gi studentene kompetanse om 

hvordan organisasjoner fungerer, om vårt politisk/administrative system og om de juridiske og økonomiske 

rammene for offentlig virksomhet. 


Først og fremst kvalifiserer dette studiet for saksbehandler- og mellomlederstillinger i offentlig sektor, men det gir 

også god bakgrunn for administrativt arbeid i næringsliv, interesseorganisasjoner og frivillige organisasjoner. 

Fullført studium gir graden bachelor i offentlig administrasjon og kvalifiserer også for opptak til mastergradsstudiet 

i offentlig administrasjon ved Høgskolen i Agder. 



Studieplan 

Denne studieplanen gjelder for studenter som er tatt opp på bachelorstudiet i offentlig 

administrasjon høsten 2002: 


1. semester 

Høst 

ST-1000 

Offentlig 

politikk og 


15 sp 

ME-1000 

Innføring i 

samfunnsvitenskapelig 

metodelære 

15 sp 

2. semester 

Vår 

OR-2100 

Organisasjons-teori 

og analyse 

15 sp 

JU-2000 

Forvaltningsrett og 

saksbehandling 

15 sp 

3. semester 

Høst 

OR-2400 

IKT som 

styringsverktøy i 

offentlig 

forvaltning 

15 sp 

SE-3000 

Innføring i 

samfunnsøkonomi 

15 sp 

4. semester 

Vår 

SV-2300 

Demografi og 

samfunnsplanlegging 

15 sp 

ST-2000 

Comparative 

politics 

7,5 sp 

ST-2100 

Politisk teori 

7,5 sp 

5. 

semester 

Høst 

6. 

semester 

Vår 


Administrasjon og 

ledelse 

Sosial- og 

velferdspolitikk 

Alternative valg 

(utvekslingsmuligheter) 


I tredje studieår kan studentene velge mellom to spesialiseringer: 

Administrasjon og ledelse 

Spesialiseringen i administrasjon og ledelse er på mange måter en videreføring av emnene 

i de to første studieårene. Følgende emner inngår: 

Høst: 

JU-3200 Arbeidsrett og arbeidsmiljø 15 sp 

OR-3500 Administrasjon og ledelse i offentlig forvaltning 15 sp 

Vår: 

SE-3400 Offentlig økonomistyring 15 sp 

ST-3000 Internasjonalisering og internasjonal politikk 15 sp 

Sosial- og velferdspolitikk 

I denne spesialiseringen vil studentene fordype seg i den moderne velferdsstatens 

problemstillinger og utfordringer ut fra en sosiologisk, psykologisk og juridisk tilnærming. 

Følgende emner inngår (endret fra opprinnelig studieplan fra h-01): 

Høst:

OR-3500 Administrasjon og ledelse i offentlig forvaltning 15 sp 

SV-2200 Velferdssosiologi og sosialpolitikk 15 sp *) 

Vår: 

SV-101 Medisin, helse og samfunn 15 sp 

SV-102 Brukermedvirkning og samhandling 15 sp 

*) Studenter følger undervisning i SV-100 Velferdssosiologi, velferdsadministrasjon og 

sosialpolitikk 10 sp. Skriftlig eksamen er samkjørt for SV-100 og SV-2200. 

Studenter som tar SV-2200 skriver en 5 studiepoengsoppgave i tillegg. 


Det vil bli tatt i bruk ulike undervisningsformer som forelesninger, gruppearbeid, seminarer og arbeid med 

semesteroppgaver. Tradisjonelle undervisningsformer vil i enkelte emner bli kombinert med bruk av Internett og 

utviklingsorienterte prosjektoppgaver. En rekke forskjellige vurderingsformer blir benyttet. Eksamen kan være 

skriftlig eller muntlig, individuell eller i gruppe. Det kan for eksempel være en refleksjonsoppgave, en 

hjemmeeksamen eller en kombinasjon av flere vurderingsformer. 


Det er muligheter for å fullføre det tredje året ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i Europa og USA. Det gjøres 

oppmerksom på at det er begrenset med plasser. 


Siste kull på bachelorstudiet i offentlig administrasjon ble tatt opp høsten 2002. Studiet erstattes av 

bachelorstudiet i statsvitenskap høsten 2003.

Mastergradsstudium i offentlig administrasjon 



Mastergradsstudiet er et toårig studium med samfunnsvitenskapelig profil. Det skal gi innsikt i strukturer og 

endringsprosesser i organisasjoner, samfunnsliv og i det politiske liv. Studiet skal også formidle kunnskaper og 

ferdigheter knyttet til å planlegge, administrere og gjennomføre tiltak. Studiet gir muligheter for fordypning i 

samfunnsvitenskapelig metode og innen ulike valgområder. 

Fullført studium gir graden master i offentlig administrasjon. 


Studiet tar primært sikte på å utdanne lederkandidater til offentlig sektor, men det retter seg også mot 

næringsliv, interesseorganisasjoner og frivillig sektor. Mastergraden er internasjonalt anerkjent, og den gir et godt 

utgangspunkt for internasjonalt arbeid og videre studier i inn- og utland. 


Studiet bygger på en treårig grunnutdanning på 180 studiepoeng / 60 vekttall. For nærmere opplysninger om 

opptakskrav, vises til Forskrift om opptak til mastergradsstudier ved Høgskolen i Agder. Se også utfyllende regler 

for opptak til mastergradsstudiet i offentlig administrasjon. 

Studiet er aktuelt både for studenter som ønsker å gå direkte videre fra en grunnutdanning og for personer som 

har vært yrkesaktive en stund og som ønsker å styrke sin formelle og reelle kompetanse. 


Det er en fordel med gode engelskkunnskaper, da enkelte emner kan bli undervist på engelsk. 

Studieplan 

Studieplan for studenter som er tatt opp høsten 2004 (1. studieår) og høsten 2003 (2. studieår) 

for studieåret 2004 – 2005: 

1. studieår 2. studieår 


ORG400 

Offentlig sektor i endring 

10 sp 

ST-400 

Politiske styringssystemer 

10 sp 

ME-400 * 

Metode og statistikk 

10 sp 



ME-501 

Masteroppgave i offentlig 


30 sp 

Valgemne 10 sp Valgemne 10 sp Valgemne 10 sp Valgemne 10 sp 

*) Studentene kan eventuelt velge engelskspråklig versjon av dette emnet som gis høsten 2004 

for utenlandske studenter: ME-400 Methodology and Statistics. 

Emnene på mastergradsstudiet er på 10 studiepoeng. For studenter som er tatt opp på studiet i 2002 

eller tidligere vil det etter avtale kunne gjennomføres emner med andre studiepoengsomfang enn 

det som gjelder i nåværende studieplan. Denne tilpasningen mellom gammel og ny studieordning 

blir gjennomført for andre og siste gang for studieåret 2004-2005. De studenter det gjelder, bes 

kontakte studieleder. 

Spesialiseringer 

Studenten kan velge mellom to spesialiseringer: 

· Administrasjon og ledelse 

· Europeisk integrasjon 

En spesialisering er på minimum 40 studiepoeng. Utover dette kan studentene velge fritt, enten fra 

den valgte spesialiseringen, fra den andre spesialiseringen eller fra kategorien felles valgemner. 

Valgmulighetene fremgår i tabellen nedenfor. Alle emner er på 10 studiepoeng bortsett fra to 

15 studiepoengsemner som gis om sommeren: ST-401 og ST-402. Engelsk emnenavn betyr at emnet 

undervises på engelsk. I begge semester legges det opp til at innkommende utvekslingsstudenter

skal få et fullverdig studietilbud på engelsk 

Følgende valgemner tilbys i studieåret 2004-2005: 

Spesialisering Høst 2004 Vår 2005 

ST-405 Kommuner og regioner under 

Administrasjon og 

endring 

ledelse 

ORG402 Personal- og ledelsespsykologi 

Europeisk 

integrasjon 

Felles valgemner 

Sommer 2004 

ST-401 History, institutions and policies of 

European integration (15) 

ST-402 Current issues in the European 

Union (15) 

ORG412 Konflikthåndtering og 

forhandlingsteori 

ST-407 Kultur som politisk strategi i 

byutvikling og regionale endringsprosesser 

ORG411 Organisasjonsendring og 

endringsledelse 

ST-403 Institusjonell teori 

ST-403 Institusjonell teori 

ST-408 The European Union and Domestic 

Public Administration at a Crossroad 

ORG413 Teamarbeid 

SV-400 Demografi 

For studieåret 2005-2006 vil enkelte emnene bli gjentatt, noen vil gå ut og nye valgemner vil bli 

tilbudt. 

Merk! Valgemnene vil bli tilbudt under forutsetning av at tilstrekkelig antall studenter melder seg på. 

Det tas også forbehold om å begrense antall studenter til det som er praktisk og pedagogisk 

hensiktsmessig. Nærmere opplysninger om tilbudet og frister for påmelding vil bli lagt ut på 

Internett under fakultetets nettsted: www.hia.no/oksam/studier. 

Masteroppgaven 

I siste semester skal studentene skrive en masteroppgave på 30 studiepoeng. Ved normal 

studieprogresjon tar en fatt på arbeidet i 3. semester. Målet med oppgaven er at studentene skal 

lære å ta i bruk vitenskapelige metoder på en anvendt problemstilling, og det legges vekt på en 

eksplisitt kopling av teori og empiri. Det er utarbeidet egne retningslinjer for masteroppgaven som 

kan fås ved henvendelse til fakultetet. 

Studentene vil være ansvarlige for å legge opp et selvvalgt pensum i tilknytning til 

masteroppgaven og kan bli hørt i dette under muntlig eksamen. 


Det legges opp til bolkevis undervisning med 4 studiesamlinger á 2-3 dager i hvert av emnene. I tillegg vil det 

tilbys trening i oppgaveskriving, muntlig presentasjon og praksis i offentlig forvaltning. 

Undervisningen skjer gjennom fellesforelesninger, gruppearbeid, skriftlig/muntlige innleveringer og 

presentasjoner. Vurderingsformer er forskjellig i de ulike emnene. Det kan være muntlig eller skriftlig 

skoleeksamen, gruppeeksamen, hjemmeeksamen eller semesteroppgave. Se hver enkelt emnebeskrivelse for 

mer utfyllende opplysninger. 


De obligatoriske emnene må normalt være gjennomført før man kan få veiledning i forbindelse med 

masteroppgaven. 


Studenter kan velge utveksling som et Alternativt valg i 3. semester. Ta kontakt med studieleder.

Årsstudium i samfunnsfag 



Studiet er bygd opp med utgangspunkt i rammeplanene for samfunnsfaget i grunnskolen. Målet er å gi en innsikt i 

problemer knyttet til konflikt og fred, styringen av det norske samfunnet og det norske politiske systemet sett i et 

internasjonalt perspektiv. I tillegg studeres problemstillinger knyttet til ressurser og miljø. Studiet er tverrfaglig og 

basere seg på disipliner som statsvitenskap, sosiologi, antropologi og geografi. 


Studiet kan inngå i lærerutdanningen. Dette fordrer at studentene tar emnet SV-108 Fagdidaktikk i samfunnsfag. 

Årsstudiet kan også inngå i en selvvalgt bachelorgrad. 



Studieplan 


1. semester Høst 2. semester Vår 

ME-100 

ST-103 

Samfunnsvitenskapelig metode 

Comparative politics 

10 sp 

10 sp 

ST-100 

Offentlig politikk og administrasjon 

10 sp 

SV-103 

Ressurser, produksjon og utvikling 

10 sp 

ST-104 

Demokratiets framvekst og utfordringer 

10 sp 

ST-105 

Konflikt, samarbeid og fred 

10 sp 

Studenter som tar studiet som del av lærerutdanningen må ta emnet 

· SV-108 Fagdidaktikk i samfunnsfag, 10 sp (emnet går over 2 semestre høst-vår) 

Emnet tas enten i tillegg eller i stedet for et av emnene i studieplanen. Emnet SV-108 ivaretar kravene 

om praksisopplæring ifølge rammeplan og forskrift for fireårig allmennlærerutdanning av 1.07.99. 


Se hver enkelt emnebeskrivelse. 


Det foreligger planer om en 30 studiepoengs påbyggingsenhet fra høsten 2005. Ta kontakt med fakultetet for mer 

informasjon.

Bachelorprogram i statsvitenskap 



Studiet legger vekt på statsvitenskapelige fag som offentlig politikk og administrasjon, internasjonal politikk, 

politisk teori, organisasjonsteori og sammenlignende politikk. I tillegg inneholder studiet juridiske, økonomiske, 

metodiske og sosiologiske fag som gir bachelorstudiet et tverrfaglig perspektiv. 

Bachelorstudiet i statsvitenskap skal gi både teoretiske perspektiver og praktiske yrkesrettede ferdigheter. Målet 

er å utdanne kandidater med kunnskaper om vårt administrative og politiske system, både lokalt, nasjonalt og 

internasjonalt, og om samspillet mellom offentlig forvaltning og samfunnet for øvrig. 

Fullført bachelorstudium i statsvitenskap gir graden bachelor i statsvitenskap. 


Studiet kvalifiserer for saksbehandler- og mellomlederstillinger i offentlig sektor. Det gir også god bakgrunn for 

administrativt arbeid i næringsliv, interesseorganisasjoner og frivillige organisasjoner. Fullført studium kvalifiserer 

for opptak til mastergradsstudiet i offentlig administrasjon ved Høgskolen i Agder. 



Innhold 

Første studieår på bachelorstudiet i statsvitenskap er identisk med årsstudiet i statsvitenskap. 

Bachelorstudiet i statsvitenskap er satt sammen av statsvitenskapelige fag (90 studiepoeng), ex. phil., ex. fac. og 

et valgemne (til sammen 30 studiepoeng), samt en valgfri enhet (60 studiepoeng) i tredje studieår. 

Emnene i 3. semester (ST-201, ST-200 og ORG200) bygger på emner i 1. studieår. 

Studieplan 



1. semester 

Høst 

2. semester 

Vår 

3. semester 

Høst 

4. semester 

Vår 

5. semester 

Høst 

6. semester 

Vår 

ME-100 ST-101 ST-201 


metode 

10 sp 


10 sp 

Demokrati, makt 

og 

kommunika-sjon 

Valgemne 

10 sp 

Valgfri enhet 

60 sp 

ORG100 

Organisasjonsteori 

og analyse 

10 sp 

ST-102 

Internasjonal 

politikk 

10 sp 

10 sp 

ST-200 

Offentlig politikk 

og 

administrasjon II 

10 sp 

EX-104 

Ex.fac 


variant 

10 sp 

Se eget avsnitt for mer 

detaljer. 

ST-100 

Offentlig 

politikk og 

administrasjon I 

10 sp 

ST-103 

Comparative 

politics 

10 sp 

ORG200 

Administrasjon 

og ledelse i 

offentlig 

forvaltning 

10 sp 

EX-100 

Ex.phil 

10 sp 



1. semester 

Høst 

2. semester 

Vår 

3. semester 

Høst 

4. semester 

Vår 

5. semester 

Høst 

6. semester 

Vår 

ME-100 ST-102 ST-201 Valgemne 


metode 

10 sp 

Internasjonal 

politikk 

10 sp 

Demokrati, makt 

og 


10 sp 

Valgfri enhet 

60 sp

ST-101 


10 sp 

ST-100 

Offentlig 

politikk og 


10 sp 

ST-103 

Comparative 

politics 

10 sp 

ORG100 


og analyse 

10 sp 

10 sp 

ST-200 

Offentlig politikk 

og 

administrasjon II 

10 sp 

ORG200 


og ledelse i 

offentlig 

forvaltning 

10 sp 

EX-100 

Ex.phil 

10 sp 

EX-104 

Ex.fac. 

Samf.vit.variant 

10 sp 

Se eget avsnitt for mer 

detaljer. 

Følgende emner kan være aktuelle som valgemner i 4. semester: 

· HI-101 Verdenshistorisk oversikt II 1800-2000 (10 sp) 

· JU-200 Forvaltningsrett (10 sp) 

· SE-100 Innføring i samfunnsøkonomi (10 sp) 

· ST-105 Konflikt, samarbeid og fred (10 sp) 

Studenter som velger enheten Endring og omstilling, må ta både 

JU-200 og SE-100 i 4. semester og tar EX-104 i 5. semester. Se studieplan nedenfor. 

Denne studieplanen gjelder for studenter som er tatt opp høsten 2003 og viser enheten 

Endring og omstilling i de tre siste semestrene: 


1. semester 

Høst 

ME-100 


metode 

10 sp 

ST-101 


10 sp 

ST-100 

Offentlig 

politikk og 


I 

10 sp 

2. semester 

Vår 

ST-102 

Internasjonal 

politikk 

10 sp 

ST-103 

Comparative 

politics 

10 sp 

ORG100 


og 

analyse 

10 sp 

3. semester 

Høst 

ST-201 

Demokrati, 

makt og 


10 sp 

ST-200 

Offentlig 

politikk og 


II 

10 sp 

ORG200 


og ledelse i 

offentlig 

forvaltning 

10 sp 

4. semester 

Vår 

JU-200 

Forvaltningsrett 

10 sp 

SE-100 

Innføring i 


10 sp 

EX-100 

Ex.phil 

10 sp 

5. semester 

Høst 

JU-300 

Arbeidsrett og 

arbeidsmiljø 

10 sp 

SE-201 

Offentlig 

økonomistyring 

10 sp 

EX-104 

Ex.fac 


variant 

10 sp 

6. semester 

Vår 

ORG201 

IKT som 

styringsredskap 

i offentlig 

forvaltning 

10 sp 

SV-200 

Samfunnsplanlegging 

10 sp 

Enten 

SV-202 

Evaluering og 

endringsarbeid 

10 sp 

Eller 

ORG307 

Skjønnsutøvelse 

og 

vedtaksfatting 

under utrygghet 

10 sp 

Valgfri enhet i tredje studieår 

Studentene velger mellom: 

· Endring og omstilling - gir en ytterligere fordypning i organisasjons- og administrasjonfag. 

Studentene studerer endringsprosesser i samfunnet og organisasjoner og ser på muligheter for 

å styre slike prosesser. For 2003-kullet utgjør enheten 70 studiepoeng (se studieplan over). 

For senere kull vil enheten utgjøre 60 studiepoeng. 

· Politisk historie - gir et historisk perspektiv på politisk utvikling både nasjonalt og internasjonalt. 

Emner er hentet fra bachelorstudiet i historie. 

· Økonomisk-administrative fag – gir en god innføring i regnskap, markedsføring, 

samfunnsøkonomi, organisasjonsfag og juss. Emner er hentet fra bachelorstudiet i 

økonomi og administrasjon.

I tillegg kan studentene velge mellom følgende årsstudier ved høgskolen (60 studiepoeng): 

Nordisk språk og litteratur 

Kommunikasjon 


Pedagogikk 

Utviklingsstudiet* 

Matematikk 

Engelsk 

Tysk 

Fransk

*) Studietur inngår ikke når Utviklingsstudiet inngår som valgfri enhet i fastlagte bachelorprogram. 

Mer informasjon om valgmulighetene i tredje studieår vil bli gitt i høstsemesteret i andre studieår. 


Det vil bli tatt i bruk ulike undervisningsformer som forelesninger, gruppearbeid, seminarer og arbeid med 

semesteroppgaver. Tradisjonelle undervisningsformer vil i enkelte emner bli kombinert med bruk av Internett og 

utviklingsorienterte prosjektoppgaver. En rekke forskjellige vurderingsformer blir benyttet. Eksamen kan være 

skriftlig eller muntlig, individuell eller i gruppe. Det kan for eksempel være en refleksjonsoppgave, en 

hjemmeeksamen eller en kombinasjon av flere vurderingsformer. 


Det er muligheter for å fullføre det tredje året ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i Europa og USA. Det gjøres 

oppmerksom på at det er begrenset med plasser. 


Første studieår starter med et oppstartseminar som skal gi en introduksjon til studiet og binde fagene sammen. 

Seminaret bidrar til at studentene blir kjent med hverandre og legger til rette for aktiv læring og et godt 

studiemiljø. Erstatter bachelorstudiet i offentlig administrasjon.

Statsvitenskap, årsstudium 



Studiet skal gi en teoretisk innføring i vårt politiske og administrative styringssystem. Det norske politiske system 

sammenliknes med andre politiske system og sees i et internasjonalt perspektiv. 


Årsstudiet i statsvitenskap er identisk med første studieår i bachelorstudiet i statsvitenskap og kan inngå i dette 

studiet. Studiet kan også inngå som en del av andre bachelorstudier eller inngå i et selvvalgt bachelorløp. 



Studieplan 



ME-100 

ST-101 

Samfunnsvitenskapelig metode 


10 sp 

10 sp 

ORG100 

Organisasjonsteori og analyse 

10 sp 

ST-100 

Offentlig politikk og administrasjon I 

10 sp 

ST-102 

Internasjonal politikk 

10 sp 

ST-103 

Comparative politics 

10 sp 


Se hver enkelt emnebeskrivelse.

Sosionomstudiet, bachelorstudium 



Sosionomstudiet er en generell utdanning i sosialt arbeid. Formålet med sosionomutdanningen er å utdanne 

brukerorienterte yrkesutøvere som er kvalifiserte til å arbeide med å forebygge, løse eller redusere sosiale 

problemer. En sosionom skal ha oversikt over de rettigheter, behandlings- og hjelpetilbud som finnes for å gi råd 

og veiledning om hvordan klienten kan komme ut av en vanskelig sosial situasjon. Utdanningen skal derfor gi 

kunnskaper om de faktorer i samfunnet som skaper og opprettholder sosiale problem, folks lovmessige rettigheter 

til hjelp og de forskjellige metodene i sosialt arbeid. 

Fullført studium gir graden bachelor i sosialt arbeid 


Studiet gir grunnlag for tilsetting blant annet innen sosialtjenesten, barneverntjenesten, på sykehus, innen ulike 

organisasjoner og institusjoner, i rusomsorg, psykiatri, PP-tjeneste og familierådgivning. Studiet kvalifiserer for 

ulike videreutdanninger, for eksempel høgskolens egne tilbud (mastergradsstudiet i offentlig administrasjon, 

veiledningspedagogikk og videreutdanning i psykisk helsearbeid). 


Generell studiekompetanse. Søkere må legge fram politiattest i forbindelse med opptak. 


Utover generell studiekompetanse forventes det at studenten kan tilegne seg engelsk pensumlitteratur og kan 

bruke data som arbeidsredskap, både til oppgavebesvarelser og for å tilegne seg kunnskap gjennom Internett. 

Innhold 

Studiet bygger på Rammeplan for sosionomutdanning som er fastsatt av Kirke-, utdannings- og 

forskningsdepartementet i 1999. Studiet er tverrfaglig. Det integrerer ulike fagområder som sammen med de mer 

profesjonsspesifikke fagene i sosialt arbeid, utgjør sosionomkompetansen. Innlagt i studiet ligger møter med 

sosialt arbeids praksisfelt gjennom feltarbeid og en direkte klientrettet praksisperiode på 18 uker. Se ellers 

emnebeskrivelsene. Mer detaljerte forelesningsplaner deles ut ved semesterstart og fås ved henvendelse til 

fakultetet. 

Studieplan 

Studieplan for studenter som er tatt opp høsten 2004 (1. studieår) og høsten 2003 (2. studieår) 

For studieåret 2004-2005: 


1. semester Høst 2. semester 

Vår 

ME-100 


metode 

10 sp 

ST-100 

Offentlig politikk og 


10 sp 

SV-100 

Velferds-sosiologi, 

velferdsadministrasjon 

og sosialpolitikk 

10 sp 

SO-100 

Sosialt 

arbeid 1 

Innføring i 

teorier om 

sosialt arbeid 

15 sp 

SV-102 

Brukermedvirkning 

og 

samhandling 

15 sp 

3. semester 

Høst 

SV-104 

Etikk og 

profesjonsutøving 

10 sp 

4. 

semester 

Vår 

SO-201 

Sosialt 

arbeid 3 

Arbeid med 

barn og 

familier 

10 sp 

PS-100 

Psykologiske emner 

15 sp 

SO-200 

Sosialt arbeid 2 

Gruppemetode 

og 

samfunnsarbeid 

10 sp 

JU-201 

Juridiske emner 

15 sp 

5. 

semester 

Høst 

SO-300 

Sosialt 

arbeid 4 

Klientrettet 

praksis 

30 sp 

6. semester 

Vår 

SO-301 

Sosialt arbeid 

5 

Marginaliseringsprosesser. 


15 sp 

SO-302 


6 

Prosjektarbeid 

15 sp

Det er felles undervisning med 1. studieår i velferdsadministrasjon 

(bortsett fra emnet SO-100 Sosialt arbeid 1). 



1. semester 

Høst 

2. semester Vår 3. semester 

Høst 

4. 

semester 

Vår 

5. semester 

Høst 

6. semester 

Vår 

PS-1000 

Psykologiske emner 15 sp 

SO-1000 

Sosialt arbeid 1 15 sp 

ME-1100 

Samfunnskunnskap 

og metode 

15 sp 

SV-2200 

Velferdssosio-logi 

og sosialpolitikk 

15 sp 

JU-201 

Juridiske emner 15 sp 

SO-2100 

Sosialt arbeid 3 15 sp 

SO-2000 


15 sp 

ST-1000 

Offentlig 

politikk og 


15 sp 

SO-300 


4 

Klientrettet 

praksis 

30 sp 

SO-301 


Marginaliseringsprosesser. 


15 sp 

SO-302 



15 sp 


Ferdighetstrening og feltarbeid er innarbeidet i enkelte emner. I tredje studieår inngår klientrettet praksis av ett 

semesters varighet. Emnet SO-302 inkluderer prosjektarbeid som utføres i gruppe. Det kan også bli gitt 

undervisning på nett i deler av enkelte emner. Frammøte på forelesningene er normalt frivillig, men det er krav 

om frammøte i deler av emnene, slik som ferdighetstrening og undervisning i praksisfeltet. 

Det avlegges eksamen i hvert emne. Evalueringsformen varierer mellom individuell skoleeksamen, 

hjemmeeksamen, muntlig eksamen og prosjektarbeid i gruppe. Se hver enkelt emnebeskrivelse. 


Studentene skal ha fullført og bestått alle emner i de to første årene for å begynne på 3. studieår. 


Det er muligheter for utvekslingsopphold i praksisperioden, det vil si høstsemesteret i 3. studieår. Det er inngått 

avtaler med institusjoner i England. Se Internasjonalt kontors nettsider for mer informasjon.

Bachelorprogram i velferdsadministrasjon 



Målet er å utdanne kandidater med tverrsektorielt perspektiv og kompetanse, og kunnskap i forhold til hele 

velferdssektoren. Studiet tar sikte på å utdanne profesjonelle og løsningsorienterte medarbeidere som kan 

medvirke til en ansvarlig forvaltning av ressursene innen velferdssektoren. 

Fullført studium gir graden bachelor i velferdsadministrasjon. 


Studiet kvalifiserer for saksbehandling, administrasjon og ledelse i helseog sosialsektoren, trygdeetaten, 

arbeidsmarkedsetaten med mer. 

Fullført studium gir grunnlag for å søke opptak til mastergradsstudiet i offentlig administrasjon ved Høgskolen i 

Agder. 



Studieplan 

Studieplan for studenter som er tatt opp høsten 2004 (1. studieår) og høsten 2003 (2. studieår) for 

studieåret 2004-2005 gjelder for studenter som er tatt opp høsten 2004: 


1. semester 

Høst 

2. semester 

Vår 

3. semester 

Høst 

4. semester 

Vår 

5. semester 

Høst 

6. semester 

Vår 

ME-100 


metode 

10 sp 

ST-100 

Offentlig 

politikk og 


10 sp 

SV-101 

Medisin, helse 

og samfunn 

15 sp 

SV-102 

Brukermedvirkning 

og 

sam-handling 

SV-104 

Etikk og 

profesjonsutøving 

10 sp 

SV-201 

Brukerveiledning, 

utredning og 

oppfølging 

SE-100 

Innføring i 


10 sp 

JU-200 

Forvaltnings-rett 

10 sp 

SE-200 

Arbeidsmarkeds- 

og 

velferdsøkonomi 

10 sp 

JU-300 

Arbeidsrett og 

arbeidsmiljø 

10 sp 

SV-300 

Habilitering og 

rehabilitering 

10 sp 

JU-301 

Velferdsrett 

10 sp 

SV-100 

Velferdssosiologi 

, 

velferdsadministrasjon 

og 

sosialpolitikk 

10 sp 

15 sp 

20 sp 

SV-202 

Evaluering og 

endringsarbeid 

10 sp 

ORG200 


og ledelse i 

offentlig 

forvaltning II 

10 sp 

ORG307 

Skjønnsutøvelse 

og 

vedtaksfatting 

under utrygghet 

10 sp 


Det vil bli tatt i bruk ulike undervisningsformer som for eksempel forelesninger, grupper, seminar og arbeid med 

semesteroppgaver. En rekke forskjellige vurderingsformer blir benyttet. Eksamen kan være skriftlig eller muntlig, 

individuell eller i gruppe. Det kan for eksempel være en refleksjonsoppgave, en hjemmeeksamen eller en 

kombinasjon av flere vurderingsformer. 

Emnene Habilitering og rehabilitering og Skjønnsutøvelse og vedtaksfatting under utrygghet (6. semester) 

planlegges undervist på engelsk. 


Fakultetet har et utstrakt samarbeid med ulike institusjoner både i inn- og utland. Dette vil også komme 

bachelorstudentene i velferdsadministrasjon til gode. Det vil innenfor bachelorprogrammet bli gitt mulighet for et 

semester ved universitetet i Nebraska, Omaha, College of Public Affairs and Community Service.


Det er felles undervisning med sosionomstudiet i første studieår (unntatt emnet SV-101 Medisin, helse og 

samfunn). I andre studieår er SV-104 felles med sosionomstudiet.

Personalledelse og kompetanseutvikling 



Studiet er beregnet for personer som ønsker å kvalifisere seg til lederstillinger i privat og offentlig virksomhet, 

eller som arbeider med personalsaker, organisasjonsutvikling og opplæringsspørsmål Sentralt i studiet er hvordan 

man kan utvikle mennesker som den viktigste ressurs i all virksomhet. Innholdsmessig og metodisk er studiet 

praktisk innrettet og gir god forståelse for sammenhenger i personalarbeid, ledelse og organisasjonsutvikling. 


Studiet kvalifiserer for stillinger i offentlig eller privat virksomhet. Det gir god bakgrunn for stillinger som medfører 

ansvar for personalarbeid, kompetanse- og organisasjonsutvikling. 

Studiet kan velges som 3. året i bachelorstudiet i økonomi og administrasjon. 


Opptakskrav er godkjent høgskoleutdanning tilsvarende minst 120 studiepoeng / 40 vekttall. Praksis fra ledereller 

personalfunksjon kan etter individuell vurdering telle som del av opptaksgrunnlaget. Studiet er beregnet på 

personer med ulik yrkesbakgrunn, f.eks. lærere, sykepleiere, ingeniører eller personer med økonomiskadministrativ 

bakgrunn, som ønsker å kvalifisere seg til lederstillinger. Det legges vekt på å etablere et 

studentkull med en allsidig sammensetning når det gjelder yrkes- og utdanningsbakgrunn. Se Forskrift om opptak 

til Personalledelse og kompetanseutvikling. 

Studieplan 


1. (5.) semester høst 2. (6.) semester vår 

ORG303 

Strategi, personalledelse og arbeidsrett 

15 sp 

ORG304 

Organisasjonslæring og metodelære 

15 sp 

ORG305 

Forhandlinger og konfliktløsning 

10 sp 

ORG306 

Arbeidssosiologi og 

arbeidsmiljøutvikling 

20 sp 


Studentene arbeider i grupper med ulike prosjektoppgaver. Prosjektoppgavene er knyttet til en bedrift eller 

organisasjon. Det benyttes prinsipper fra erfaringsbasert og løsningsorientert læring. 

Studentene arbeider fra første dag i grupper. Her utføres to større prosjektoppgaver knyttet til en arbeidsplass. I 

løpet av høstsemesteret skal studentene ved aktiv bruk av metodelære utarbeide en prosjektoppgave i emnet 

organisasjonslæring og metodelære. Prosjektoppgaven i vårsemesteret er knyttet til emnet arbeidssosiologi og 

arbeidsmiljøutvikling. Gjennom prosjektoppgavene får studentene trening i å omsette teoretisk kunnskap til 

praksis. Videre får en øve seg i metodebruk og rapportskriving. Det blir for øvrig brukt ulike læringsformer: 

Forelesninger, arbeid med case og selvstudier. Studenten vil selv gi forelesninger eller deler av forelesninger.

Europeisk integrasjon 

Påbyggingsstudium - 30 studiepoeng - sommersemester - Kristiansand 


Målet er å gi studentene oppdatert empirisk kunnskap og nye analytiske modeller for å forstå den politiske, 

økonomiske og sosiale integrasjonen i Europa. 


Studiet kan inngå i mastergradsstudiet i offentlig administrasjon. Det kan også kombineres med ulike 

samfunnsfag, økonomi og juss. Studiet er aktuelt for personer som tar sikte på å arbeide internasjonalt eller 

nasjonalt og lokalt med Europa-relaterte oppgaver, samt for andre med interesse for europeisk politikk og 

utvikling. 


Søkere til studiet i europeisk integrasjon må ha en bachelorgrad eller tilsvarende utdanning på 180 studiepoeng / 

60 vekttall med bestemte krav til fagsammensetning. 


Studiet undervises på engelsk og forutsetter derfor gode engelskkunnskaper. 

Innhold 

Studiet består av to emner på 15 studiepoeng hver: 

· ST-401 History, institutions and policies of European integration 

· ST-402 Current issues in the European Union 

Det første emnet gir en problemorientert introduksjon til de historiske, økonomiske og politiske prosessene som 

har resultert i dagens europeisk samarbeid. Videre gir det en innføring i hvordan EUs institusjoner fungerer og en 

oppdatert analyse av sentrale problemområder knyttet til disse institusjonene. Det andre emnet fokuserer på 

sentrale tema i den politiske utviklingen generelt og i den europeiske union spesielt: økonomisk politikk, regionalog 

sosialpolitikk, utenriks- og sikkerhetspolitikk på et overnasjonalt nivå og i forhold til de enkelte medlemslands 

individuelle politikk. 


Studiet er svært intensivt og undervises i løpet av 6 sommeruker. Undervisningen varierer mellom rene 

forelesninger, seminarer og gruppediskusjoner. Studentene forventes å ta aktiv del i undervisningen. Det 

forutsettes tilstedeværelse ved undervisningen. 

Vurdering omfatter individuell skriftlig eksamen (skoleeksamen) og hjemmeeksamen. Se emnebeskrivelsene for 

nærmere detaljer. 

Fakultet for humanistiske fag

Litteratur for mellom og ungdomstrinnet

Førstesemesterstudiet 

Examen philosophicum - Examen facultatum - Skriveteknikk og informasjonssøk / Innføring i latin 

Grunnstudium - 10 + 10 + 10 studiepoeng - 1 semester (høst og vår) - Kristiansand 



Examen philosophicum (ex. phil.) og examen facultatum (ex. fac.) inngår som en obligatorisk del ved mange av 

bachelorprogrammene som tilbys ved Høgskolen i Agder. I disse programmene vil ex. phil. og ex. fac. integreres 

på ulike steder i studieløpet. Ex.phil og ex.fac kan også inngå i en selvvalgt bachelorgrad. 

For studenter som ikke er opptatt på programmer, men som likevel ønsker å ta i alt 30 studiepoeng første 

semester, kan Fakultet for humanistiske fag i tillegg tilby enten NO-120 Skriveteknikk og informasjonssøk eller 

LAT100 Innføring i latin (kun høstsemesteret). 

Komponentene i Førstesemesterstudiet kan tas uavhengig av hverandre. Det er mulig å ta én eller flere av 

komponentene. 

NO-120 Skriveteknikk og informasjonssøk og LAT100 Innføring i latin kan også tas som fritt valg i en rekke 

bachelorprogrammer. 

Innhold 

Examen philosophicum (EX-100) 

Ex. phil. har som formål å gi studentene innblikk i noen grunnleggende filosofiske problemstillinger som utgjør en 

del av bakgrunnen for vitenskapelig virksomhet. Ex. phil. består av følgende to hoveddisipliner: Del I, filosofi- og 

vitenskapshistorie (2/3) og del II, etikk (1/3). 

I del I gjennomgås filosofi- og vitenskapshistorien ut fra emneområder som: 

- Virkelighetsbilder som har blitt fremmet gjennom historien og hvordan disse har endret seg i vekselvirkning med 

samfunnets utvikling. 

- Kunnskapsidealer og de gyldighetskriterier for kunnskap som har blitt fremsatt. 

- Menneskesyn. Hvordan synet på mennesket har forandret seg i lys av filosofiske, religiøse og vitenskapelige 

idéer. Begreper som mening og eksistens blir viktige nøkler til forståelsen av dette perspektivet. 

- Hvordan etiske og politiske forestillinger har utviklet seg og endret seg i tett dialog med både virkelighetsbilder 

og menneskesyn 

I del II gjennomgås etikken ut fra et systematisk og problemorientert perspektiv. Denne delen bygger på den mer 

historiske gjennomgangen som er gitt i del I. Det vil legges vekt på områder som: 

- Metaetikk med vekt på moralsk språk og etisk argumentasjon 

- Etiske teorier 

Examen facultatum 

Ex. fac. skal gi et innblikk i viktige forutsetninger for vitenskapelig virksomhet. 

Høgskolen tilbyr følgende varianter av examen facultatum: 

- EX-101 Examen facultatum allmennvariant (Fakultet for humanistiske fag) 

- EX-102 Examen facultatum humanioravariant (Fakultet for humanistiske fag) 

- EX-103 Examen facultatum lingvistikkvariant (Fakultet for humanistiske fag) kun høst 

- EX-104 Examen facultatum samfunnsvitenskapelig variant (Fakultet for økonomi og samfunnsfag) 

- EX-105 Examen facultatum pedagogisk variant (Fakultet for pedagogikk) 

Ex. fac. er delt opp i en fellesdel og en fagspesifikk del. Fellesdelen utgjør ca. 1/3 og skal gi innsikt i generelle 

vitenskapsfilosofiske problemer knyttet til vitenskapelig virksomhet, slik som vitenskapelig metode, 

vitenskapsfilosofiske retninger i samtiden, osv. 

Den fagspesifikke delen vil videreføre og utdype de problemstillinger som er behandlet både i ex. phil. og i 

fellesdelen i ex. fac. Pensum skal gi studentene innsikt i de grunnleggende vitenskapsteoretiske problemstillinger, 

begrep, metoder og forskningsinnsatser innenfor det fagområde de senere skal spesialisere seg i. 

Allmennvarianten er åpen og retter seg mot studenter som ennå ikke har valgt bachelorprogram. 

Skriveteknikk og informasjonssøk (NO-120) 

Emnet har som mål å øke både informasjonskompetansen ("information literacy") og uttrykksferdigheten hos 

studentene gjennom praktiske øvinger knyttet til et teoripensum. 

Kurset er delt i to deler, skriveteknikk og informasjonssøk, der skriveteknikkutgjør 2/3, mens informasjonsdelen 

utgjør 1/3.

Skriveteknikk består av praktiske øvinger og et fast teoripensum. I de praktiske øvingene drøftes blant annet 

ulike skrivesituasjoner, det arbeides med prosessorientert skriving og med skriving i ulike sjangrer. I tillegg 

drøftes temaer fra pensum. 

Informasjonssøkdelen har som mål å øke informasjonskompetansen hos den enkelte student ved å lære å 

beherske verktøy, kjenne adekvate informasjonskilder og opparbeide evnen til kildekritikk. Målet er å bli i stand 

til å framskaffe data som en, med utgangspunkt i egen kunnskap, kan omsette til ny kunnskap. 

Informasjonssøkdelen består av praktiske øvinger og simuleringer av aktuelle problemer. 

Innføring i Latin (LAT100) kun høst 

Latin var Vest-Europas dominerende vitenskapelige og litterære språk fra antikken fram til 1600-tallet. Kurset vil 

ta utgangspunkt i den klassiske antikke latintradisjonen, ettersom denne lå til grunn også for middelalder- og 

renessanselatinen. Emnet vil på denne måten være et grunnlag for videre studier av latinsk litteratur uansett 

tidsperiode. Det vil også være en nyttig inngangsportal for alle som ønsker å lære mer om europeisk historie og 

kultur fra antikken til renessansen. 

Emnet skal gi en grunnleggende kjennskap til språket, i første rekke ved nødvendige grammatikkunnskaper, 

leseferdigheter for enkle tekster samt morfologikunnskap og et grunnleggende ordforråd. Ettersom latin er et 

viktig utgangspunkt for medisinsk og juridisk terminologi, så vel som for et stort antall fremmed- og lånord 

generelt, vil kurset ha stor nytteverdi også for studenter ut over de humanistiske fag. 


Se de enkelte emnebeskrivelsene.

Bachelorprogram i historie 

Grunnstudium - 180 studiepoeng - 3 år (opptak høst og vår) - Kristiansand 


Hovedmålet for studiet er å gi studentene en grunnleggende forståelse for den verden vi lever i. De skal trenes i å 

tenke helhetlig og kritisk om samfunnsforhold i fortid, nåtid og framtid. Studiet gir kunnskaper om hvordan forhold 

i fortiden bidrar til å kunne forstå det samfunnet vi er en del av, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. I en tid 

med stadig tettere internasjonale forbindelser er det viktig å oppøve forståelse for den vestlige så vel som den 

ikke-vestlige verdens historie. 


Både i offentlig forvaltning og privat forretningsvirksomhet er det etterspørsel etter mennesker som har en bred 

forståelse for det samfunnet vi lever i, og som har trening i å kunne tenke helhetlig og kritisk. Bachelorstudiet i 

historie kvalifiserer for mange yrker. Det gir kompetanse for arbeid innen media, presse og forlag, arkiv, museum 

og andre kulturinstitusjoner, statlig og kommunal forvaltning, nasjonale og internasjonale organisasjoner, 

utdanning og privat virksomhet. Sammen med praktisk-pedagogisk utdanning kvalifiserer det for undervisning i 

videregående skole og i 5. - 10. klassetrinn i grunnskolen. Studiet kan også danne grunnlag for videre 

forskerkarriere. 




Man må regne med at deler av pensum og noen forelesninger/seminarer er på engelsk. 

Innhold 

Bachelorprogrammet i historie består av minst 90 studiepoeng i historie, hvorav 30 studiepoeng må være på nivå 

2. Ex. phil. (10 studiepoeng), Ex. fac. (10 studiepoeng), fritt valg (10 studiepoeng) og en 60 studiepoengs valgdel, 

der studentene kan velge spesialisering i statsvitenskap, utviklingsstudiet, språkfag (nordisk, engelsk, tysk, 

fransk), litteratur eller kristendom, religion og livssyn. 

Studentene må velge 3 av følgende påbyggingsemner: 

HI-200 Motkulturer og massebevegelser. Norsk historie ca. 1870-1940 (gis ikke våren 2005) 

HI-201 Norsk skipsfart i internasjonalt perspektiv 1600 - i dag 

HI-202 Palestina-konflikten (gis ikke våren 2005) 

HI-203 Gresk historie rekonstruert gjennom litteratur. 5. århundre f. Kr. - 1453 

HI-204 Landskap, arkitektur, byggeskikk I 

HI-205 Landskap, arkitektur, byggeskikk II 

HI-206 Migrasjon fra, til og i Norge ca. 1600-2000 (gis ikke våren 2005) 

Studieplan 

Denne studieplanen gjelder for studenter som er tatt opp høsten 2004. 


1.semester 

høst 

HI-100 

Verdenshistorisk 

oversikt I 

(10 sp) 

HI-102 


før 1350 

(10 sp) 

EX-100 

Ex.phil. 

(10 sp) 

2. semester 

vår 

HI-101 


oversikt II 

(10 sp) 

HI-103 


1350-1800 

(10 sp) 

EX-fac.* 

(10 sp) 

3. semester 

høst 

HI-104 / HI-114 


1800-1900 

(10 sp) 

HI-105 / HI-115 


1900-2000 

(10 sp) 

Fritt valg 

(10 sp) 

4.semester 

vår 

Påbygging 

(10 sp) 

Påbygging 

(10 sp) 

Påbygging 

(10 sp) 

5.semester 

vår 

Valgdel 

Valgdel 

Valgdel 

6.semester 

høst 

Valgdel 

Valgdel 

Valgdel 

* Både humanioravariant, lingvistikkvariant, samfunnsvitenskapelig variant og allmennvariant godkjennes,

men det anbefales at studentene på dette programmet tar humanioravarianten (EX-102). 

Denne studieplanen gjelder for studenter som er tatt opp høsten 2003, alternativ 1. 


1.semester 

2. semester 

3. semester 

4.semester 

5.semester 

6.semester 

høst 

vår 

høst 

vår 

høst 

vår 

HI-100 

HI-101 

HI-114 

HI-200-206 

Valgdel 

Valgdel 




Påbygging 

oversikt I 

oversikt II 

1800-1900 

(10 sp) 

(10 sp) 

(10 sp) 

(10 sp) 

HI-102 

HI-103 

HI-115 

HI-200-206 

Valgdel 

Valgdel 


før 1350 

(10 sp) 


1350-1800 

(10 sp) 


1900-2000 

(10 sp) 

Påbygging 

(10 sp) 

EX-100 

EX-fac.* 

fritt valg 

HI-200-206 

Valgdel 

Valgdel 

Ex.phil. 

(10 sp) 

(10 sp) 

Påbygging 

(10 sp) 

(10 sp) 

Denne studieplanen gjelder for studenter som er tatt opp høsten 2003, alternativ 2. 


1.semester 

2. semester 

3. semester 

4.semester 

5.semester 

6.semester 

høst 

vår 

høst 

vår 

høst 

vår 

HI-100 

HI-101 

HI-114 

Valgdel Valgdel Påbygging 




(10 sp) 

oversikt I 

oversikt II 

1800-1900 

(10 sp) 

(10 sp) 

(10 sp) 

HI-102 

HI-103 

HI-115 



før 1350 

(10 sp) 


1350-1800 

(10 sp) 


1900-2000 

(10 sp) 

(10 sp) 

EX-100 

EX-fac.* 

fritt valg 


Ex.phil. 

(10 sp) 

(10 sp) 

(10 sp) 

(10 sp) 


Det blir gitt undervisning i ett oversiktsemne og minst to fordypningsemner hvert semester. Innenfor enkelte 

tidsperioder kan fordypningsemnene alternere fra semester til semester, og det vil ikke bli gitt undervisning i alle 

alternativene hvert semester. Hvilke emner som blir tilbudt, vil bli opplyst ved semesterstart. 

Det er lagt vekt på at studentene skal møte en variasjon av undervisnings- og vurderingsformer gjennom studiet. 

Undervisningen gis som forelesning og seminar og suppleres med gruppearbeid, kollokvium og selvstudium. 

Aktuelle vurderingsformer er skriftlig eksamen, muntlig eksamen, hjemmeeksamen, semesteroppgave, 

innleveringsoppgave og mappevurdering. Se emnebeskrivelsene. 


Studenter som ønsker å erstatte deler av studiet med tilsvarende moduler fra andre læresteder i inn- og utland, 

kan søke om dette.

Historie årsstudium 



Årsstudiet i historie skal gi grunnleggende oversikt over norges- og verdenshistorien. Det skal gi innsikt i og 

forståelse for økonomiske, politiske og kulturelle utviklingsprosesser, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. 

Studiet skal også gi kjennskap til historisk metode og historiografi, samt innblikk i fagets formidlingsproblematikk. 


Studiet gir adgang til videre studier i historie, og kvalifiserer til mange yrker (se under beskrivelsen av 

bachelorstudiet). Det kan også inngå i en selvvalgt bachelorgrad. Modulene kan også utgjøre valgdelen av andre 

bachelorprogrammer og inngå som valg i lærerutdanningen. 



Innhold 

Årsstudiet i historie består av seks emnemoduler, to oversiktsemner og fire fordypningsemner, som til sammen 

dekker både norsk, europeisk og utenomeuropeisk historie. Oversiktsemnene trekker de lange linjene i historien. 

Ett av fordypningsemnene dekker perioden før 1350, ett dekker perioden 1350 - 1800, ett perioden 1800 - 1900 

og det siste perioden fra 1900 - 2000. Historisk metode inkorporeres i emnene. 

Studieplan 



1. semester 

2. semester 

høst 

vår 

HI-100 

HI-101 

Verdenshistorisk oversikt I 

Verdenshistorisk oversikt II 

(10 sp) 

(10 sp) 

HI-102 

Fordypningsemne før 1350 I 

(10 sp) 

HI-103 

Fordypningsemne 1350-1800 I 

(10 sp) 

HI-104 

Fordypningsemne 1800-1900 I 

(10 sp) 

eller 

HI-114 

Fordypningsemne 1800-1900 II 

(10 sp) 

HI-115 

Fordypningsemne 1900-2000 II 

(10 sp) 

eller 

HI-116 

Konflikt og fred 

- historiske og etiske perspektiver 

(10 sp) 


Det blir gitt undervisning i ett oversiktsemne og minst to fordypningsemner hvert semester. Innenfor enkelte 

tidsperioder kan fordypningsemnene alternere fra semester til semester, og det vil ikke bli gitt undervisning i alle 

alternativene hvert semester. Hvilke emner som blir tilbudt, vil bli opplyst ved semesterstart. 

Det blir lagt vekt på at studentene skal møte en variasjon av undervisnings- og vurderingsformer i løpet av 

studiet. Undervisningen blir gitt som forelesninger, seminarer og individuell veiledning. Aktuelle vurderingsformer 

er skriftlig eksamen, innleveringsoppgave og mappevurdering. 



kan søke om dette.

Historie påbygging 

Påbyggingsstudium - 30 studiepoeng - 1 semester (opptak høst og vår) - Kristiansand 


Påbyggingsstudiet i historie skal gi studentene anledning til å fordype seg i historisk metode, teori og historiske 

problemstillinger ut over de perspektiver som årsstudiet gir. 


Historie årsstudium (60 studiepoeng) eller tilsvarende. 

Innhold 

Studiet er bygd opp av tre emnemoduler, hver på 10 studiepoeng, som til sammen er normert til ett semester. 

Emnene kan variere fra semester til semester, og enkelte semestre vil studentene kunne velge mellom flere enn 

tre emner. Se emnebeskrivelsen for de aktuelle emnene. 

Enkelte emner vil gå i dybden innenfor et avgrenset tema, mens andre vil få fram de lange linjer i historien. 


Det blir gitt undervisning i minst tre påbyggingsemner hvert semester. Emnene alternerer fra semester til 

semester, og det vil ikke bli gitt undervisning i alle alternativene hvert semster. Hvilke emner som blir tilbudt, vil 

bli opplyst ved semsterstart. Hver emnemodul utgjør en enhet for seg med et avgrenset pensum. 

Studentene må velge 3 av følgende emner: 

HI-200 Motkulturer og massebevegelser. 

Norsk historie ca. 1870-1940 (gis ikke våren 2005) 

HI-201 Norsk skipsfart i internasjonalt perspektiv 1600 - i dag 

HI-202 Palestina-konflikten (gis ikke våren 2005) 

HI-203 Gresk historie rekonstruert gjennom litteratur. 5. århundre f.KR - i dag 

HI-204 Landskap, arkitektur, byggeskikk I 

HI-205 Landskap, arkitektur, byggeskikk II 

HI-206 Migrasjon fra, til og i Norge ca. 1600 - 2000 (gis ikke våren 2005) 

Det blir lagt vekt på at studentene skal møte en variasjon av undervisnings- og vurderingsformer i løpet av 

studiet. Undervisningen gis som forelesning og seminar og suppleres med gruppearbeid, kollokvium og 

selvstudium. Aktuelle vurderingsformer er skriftlig eksamen, muntlig eksamen, hjemmeeksamen, 

semesteroppgave, innleveringsoppgave og mappevurdering. 



kan søke om dette. 


Studiestart høst og vår.

Bachelorprogram i kommunikasjon 



Studiet er et humanistisk vinklet kommunikasjonsfag. Det skal utvikle både teoretisk og praktisk kompetanse. 

Teori og arbeidsmetoder sikter mot å bevisstgjøre studentene som kreative produsenter av tekst og informasjon 

innen ulike sjangrer. Tekstbasert formidling står sentralt i studiet, men studentene arbeider praktisk med både 

trykte medier, nettbaserte medier og lyd- og bildemedier. I studiet ses verbal og visuell kommunikasjon i 

sammenheng, liksom kunnskaper om tekstsjangrer ses i sammenheng med kunnskaper om medienes teknologi 

og virkemåte. 

Målet er at studentene skal utvikle kompetanse både på innholdssiden og kanalsiden, slik at de kritisk og reflektert 

kan gjennomføre en formidlingsprosess fra idéstadium til ferdig medieprodukt. 

Fullført studium gir graden Bachelor i kommunikasjon. 


Programmet sikter mot alle profesjoner der kommunikasjon og formidling gjennom ulike medier inngår. Aktuelle 

yrkesområder er offentlig og privat informasjonsvirksomhet, journalistikk og annen medievirksomhet, samt 

undervisning. Studiet kan kvalifisere for opptak til en rekke masterstudier: kommunikasjonsfag, mediefag, 

språkfag, kulturfag, journalistikkfag, avhengig av emnesammensetningen man velger og de ulike masterstudienes 

spesifikke opptakskrav. 


Det stilles krav om generell studiekompetanse. Det er en forutsetning at man har interesse for språk og praktisk 

kommunikasjon. Studiet tar sikte på å nå en bredmålgruppe studenter som ønsker å styrke sin kompetanse innen 

språklig formidling og mediebasert kommunikasjon, teoretisk så vel som praktisk. 

Innhold 

Programmet har 90 poeng fordypning. Sju av de ni emnene som utgjør fordypningen, er på nivå 1, mens to av 

emnene (til sammen 20 studiepoeng) er på nivå 2, dvs. at de bygger på mer grunnleggende emner fra første 

studieår. 

Studentene kan i valgdelen i programmet velge flere emner i kommunikasjonsfag, men programmet kan også gi 

plass for et språkfag eller bibliotekfag. I tillegg kan valgdel fra samfunnsfag, kunstfag eller andre relevante fag 

godkjennes etter søknad. I valgdelen må minst 30 studiepoeng utgjøre en sammenhengende faglig enhet. 

Studieplan 



1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

NO-100 KOM102 KOM101 KOM201 Valgdel Valgdel 

Tekst og 

Massekommunikasjon 

Diskursanalyse 

Mellommenneskelig 

(10 sp) 

tolkning 

(10 sp) kommunikasjon 

(10 sp) 

(10 sp) 

KOM104 

Skrift og bilde 

(10 sp) 

KOM103 

Digital formidling 

(10 sp) 

KOM105 

Lyd og video 

(10 sp) 

KOM200 

Medie- 

Produksjon 

(10 sp) 

Valgdel 

Valgdel 

Ex fac* 

(10 sp) 

EX-100 

Ex phil 

(10 sp) 

Fritt valg 

(10 sp) 

KOM106 

Sjanger og 

estetikk 

(10 sp) 

Valgdel 

Valgdel 

* Både humanioravariant, lingvistikkvariant, samfunnsvitenskapelig variant og allmennvariant 

godkjennes, men det anbefales at studentene på dette programmet tar humanioravarianten (EX-102).



1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

NO-100 

Tekst og 

KOM101 


KOM102 

Mellommenneskelig 

KOM200 

Medieproduksjon 

Valgdel Valgdel 

tolkning 

(10 sp) 

kommunikasjon 

(10 sp) 

(10 sp) 

(10 sp) 

NO-111 

Setnings- og 

tekstlære 

(10 sp) 

KOM100 

Praktisk formidling 

(10 sp) 

KOM103 


(10 sp) 

KOM201 


(10 sp) 

Valgdel 

Valgdel 

Ex fac* 

(10 sp) 

EX-100 

Ex phil 

(10 sp) 

Fritt valg 

(10 sp) 

KOM106 

Sjanger og estetikk 

(10 sp) 

Valgdel 

Valgdel 


I sammensetningen av emner er det lagt vekt på at hvert semester skal gi varierte arbeidsformer og 

problemstillinger. I hvert emne gis det normalt 2 timer undervisning/seminar og 2 timer gruppeøvelser per uke. I 

undervisningsopplegget kombineres forelesninger, gruppearbeid og individuelle oppgaver. Eksamensformene i de 

enkelte emnene vil være varierte og fremgår av emnebeskrivelsene. 


For å gå videre til påbyggingsdelen (nivå 2), må studentene ha avlagt 40 studiepoeng på grunnivået (nivå 1) i 

kommunikasjons- og norskemner. For å melde seg opp til eksamen i emnet KOM201 Diskursanalyse, må emnet 

NO-100 Tekst og tolkning (eller tilsvarende) være bestått. For å melde seg opp til eksamen i emnet KOM200 

Medieproduksjon 2, må minst ett av emnene KOM100 Praktisk formidling / KOM104 Skrift og bilde, KOM105 Lyd og 

video eller KOM103 Digital formidling (eller tilsvarende) være bestått. 


Et eventuelt utvekslingsopphold (30-60 sp) kan innpasses i studieforløpet i ett eller to av de tre siste semestrene. 

Det er foreløpig ikke inngått noen institusjonsavtaler som gjelder dette spesifikke programmet, men HiA har 

utvekslingsavtaler for mediestudenter. Aktuelle studiesteder som HiA har utvekslingsavtale med, er Universitetet i 

Aalborg, Universitetet i Stockholm, Universitet i Modena og Reggio Emilia, Queensland University of Technology, 

Deakin University, Melbourne. Dessuten Darlington College of Technology og London University College. 


Overgangsordninger 

Eksamen fra hele eller deler av årsstudiet i Språk, kommunikasjon og teknologi kan inngå i bachelorgraden i 

kommunikasjon etter søknad. Nordisk grunnfag eller studier innen medier og kommunikasjon vil kunne gi fritak 

for deler av programmet, avhengig av tidligere eksamener og pensa. Kontakt fakultetet for nærmere informasjon.

Kommunikasjon årsstudium 



Studiet skal gi en innføring i sentrale emner innen kommunikasjonsfaget. Det skal utvikle både teoretisk og 

praktisk kompetanse hos studentene. I tillegg til å studere tekster - i vid forstand - innen ulike sjangrer og ulike 

medier, skal studentene selv bli bevisstgjort som produsenter av tekst og informasjon. 


Studiet kan inngå i en bachelorgrad. Det kan bygges ut med flere emner innen beslektede fagområder, og derved 

gi grunnlag for opptak til masterstudier innen eksempelvis språk-, kultur- eller kommunikasjonsrelaterte fag. 

Studiet er relevant for en rekke yrker, eksempelvis innen informasjon, journalistikk og annen medievirksomhet, 

samt undervisning. 


Det stilles krav om generell studiekompetanse. Det er en forutsetning at man har interesse for språk og praktisk 

kommunikasjon. Studiet tar sikte på å nå en bred målgruppe studenter som ønsker å styrke sin kompetanse innen 

språklig formidling og mediebasert kommunikasjon, teoretisk så vel som praktisk. 

Studieplan 


1. semester 

høst 

NO-100 

Tekst og tolkning 

(10 sp) 


2. semester 

vår 

KOM102 

Mellommenneskelig kommunikasjon 

(10 sp) 

KOM101 


(10 sp) 

KOM104 


(10 sp) 

KOM103 


(10 sp) 

KOM106 


(10 sp) 

Denne studieplanen gjelder for studenter som tas opp våren 2005. 

Studieåret 2005 

1. semester 

2. semester 

vår 

høst 

KOM102 

NO-100 

Mellommenneskelig kommunikasjon 

Tekst og tolkning 

(10 sp) 

(10 sp) 

KOM103 

KOM101 



(10 sp) 

(10 sp)

KOM106 


(10 sp) 

KOM104 


(10 sp) 


I sammensetningen av emner er det lagt vekt på at hvert semester skal gi varierte arbeidsformer og 

problemstillinger. I hvert emne gis det normalt 2 timer undervisning/seminar og 2 timer gruppeøvelser per uke. I 

undervisningsopplegget kombineres forelesninger, gruppearbeid og individuelle oppgaver. 

Eksamensformene i de enkelte emnene vil være varierte og fremgår av emnebeskrivelsene.

Mediefag årsstudium 



Studiet skal gi praktiske ferdigheter, erfaring og refleksjon omkring pedagogisk arbeid med og om medier, 

informasjons- og kommunikasjonsteknologi for ulike grupper i ulike fagområder. Gjennom praktisk, analytisk og 

teoretisk arbeid skal studentene utvikle forståelse for hvordan ulike medier og ulike læringsarenaer inngår i og 

preges av en kommunikasjonskultur. Et særlig søkelys settes på de kompetanser barn og unge utvikler i medieog 

informasjonssamfunnet, og på hvordan disse inngår i formelle og uformelle læreprosesser. 


Studiet kan inngå som valgfritt år i allmennlærerutdanning eller i en bachelorgrad. Studiet er relevant for lærere, 

men også for andre yrker eksempelvis innen informasjon og formidling. 


Det stilles krav om generell studiekompetanse. Studenter med grunnutdanning for lærere prioriteres ved opptak. 

Innhold 

Høstsemesteret gir grunnleggende praktiske ferdigheter og teoretisk innsikt i basismedier og 

kommunikasjonsteori. Vårsemesteret bygger videre på dette med pedagogiske, didaktiske og kulturelle 

problemstillinger. 

Studieplan 



1. semester 

2. semester 

høst 

vår 

KOM104 


KOM107 

(10 sp) 

Medier, IKT og læring 

KOM101 

(30 sp) 


(10 sp) 

KOM105 

Lyd og video 

(10 sp) 


I høstsemesteret er studiet organisert som tre moduler som kan tas uavhengig av hverandre. I vårsemesteret 

arbeider studentene i tematiske bolker. I undervisningsopplegget kombineres forelesninger, gruppearbeid, 

kreative produksjonsoppgaver og prosjektarbeid. 

Eksamensformene i de enkelte emnene vil være varierte og fremgår av emnebeskrivelsene.

Bachelorprogram i kristendom, religion og livssyn 



Studiet fører fram til graden Bachelor i kristendom, religion og livssyn. Programmet gir fordypning i religioner og 

livssyn. En studerer tekster, idéer, religiøs praksis og etikk, og de rollene religioner og livssyn spiller historisk og i 

vår tids samfunn. Studiet av kristendommen har en sentral plass i programmet, men det gir også innføring i andre 

religioner og livssyn. 


Programmet kvalifiserer for ulike kulturrelaterte yrker. Sammen med praktisk- pedagogisk utdanning kvalifiserer 

det for undervisning i grunnskolen og videregående skole. Programmet kvalifiserer videre for opptak til 

masterstudier i kristendomskunnskap. 


Generell studiekompetanse 

Innhold 

Innenfor bachelorprogrammet i kristendom, religion og livssyn kan studentene velge en rekke forskjellige løp som 

alle kvalifiserer til mastergradsstudier i kristendomskunnskap. De studenter som ønsker å fordype seg i Det nye 

testamente på masterstudiet, må ha forkunnskaper i gresk tilsvarende 20 studiepoeng (jf Bachelor i KRL med 

gresk nedenfor). Nedenfor har vi satt opp tre eksempler på mulige bachelorløp. 

Det kan være mulig å studere emnene i en annen rekkefølge enn det som er skissert. For å begynne med 

påbyggingsemner må en imidlertid ha gjennomført minst 4 emner på nivå 1. 

Det kreves i alt 80 studiepoeng i KRL. Av disse må minst 20 poeng må være påbyggingsemner. 

Emnetilbudet i KRL på nivå 1 studieåret 2004-2005: 

(Fakultetet forplikter seg til å tilby minst tre emner hvert semester.) 

Høst 2004 

- KR-100 Bibelkunnskap 

- KR-102 Kristendommens historie 

- KR-103 Innføring i religion og livssyn 

Vår 2005 

- KR-104 Etikk 

- KR-105 Samfunnsvitenskapelige religionsstudier 

- KR-108 Kristen tro: lære og praksis 

To av KR-emnene som tilbys om våren kan erstattes med GR-100 Klassisk gresk. 

Ex.phil. og ex.fac. undervises i både høst- og vårsemesteret. 

Studieplan 


Bachelor i kristendom, religion og livssyn, allmenn variant 

Studieåret 2004-2005 Studieåret 2005-2006 Studieåret 2006-2007 

1. semester 

høst 

EX-100 

Ex.phil 

(10 sp.) 

Ex.fac.* 

(10 sp) 

NO-120 

Skriveteknikk og 

informasjonssøk 

2. semester 

vår 

KR-104 Etikk 

(10 sp) 

KR-105 

Samfunnsvitenskaplige 

religionsstudier 

(10 sp) 

KR-108 

Kristen tro: lære 

og praksis 

3. semester 

høst 

KR-100 

Bibelkunnskap 

(10 sp) 

KR-102 

Kristendommens 

historie 

(10 sp) 

KR-103 

Innføring i religion 

og livssyn 

4. semester 

vår 

KRL 

påbyggingsemne 

(10 sp) 

KRL 


(10 sp) 

KRL 


(10 sp) 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

I det tredje året er det lagt til 

rette for studier av en rekke 

breddefag: 

1 Historie og språk: 

Årsstudium i historie (60 sp) 

Årsstudium i engelsk (60 sp) 

Årsstudium i nordisk språk og 

litteratur (60 sp)

eller 

LAT100 

Latin 

eller 

Fritt valg 

(10sp) 

(10 sp) (10 sp) eller 

fritt valg 

(10 sp) 

Bachelor i kristendom, religion og livssyn med gresk, 

teologivariant 

Studieåret 2004-2005 Studieåret 2005-2006 

1. semester 

høst 

EX-100 Ex.phil 

(10 sp) 

Ex.fac* 

(10 sp) 

KR-103 

Innføring i 

religion og 

livssyn 

(10 sp) 

2. semester 

vår 

KR-104 Etikk 

(10 sp) 

KR-105 



(10 sp) 

KR-108 


og praksis 

(10 sp) 

3. semester 

høst 

KR-100 

Bibelkunnskap 

(10 sp) 

KR-102 

Kristendommens 

historie 

(10 sp) 

KRL 


(10 sp) 

4. semester 

vår 

GR-100 

Klassisk gresk 

(20 sp) 

KRL 


(10 sp) 

Bachelor i kristendom, religion og livssyn med Religionsstudier på 

Sri Lanka 

Årsstudium i tysk (60 sp) 

Årsstudium i fransk (60 sp) 

Årsstudium i litteratur (60 sp) 

2 Samfunnsfag: 

Årsstudium i statsvitenskap (60 

sp) 

Årsstudium i samfunnsfag (60 

sp) 

Utviklingsstudiet (60 sp) 

Tverrkulturell kommunikasjon, 

Mediehøgskolen (60 sp) 

Etter søknad kan også andre fag 

godkjennes. 

Det er også mulig å ta enda 

flere moduler med kristendom, 

religion og livssyn og teologi. 

Dette er særlig aktuelt for 

studenter som tenker å gå 

videre på profesjonsstudier i 

teologi: 

3 Kristendom,religion og 

livssyn 

og teologifag: 

Valgemner i KRL og teologi 

Studieåret 2004-2005 Studieåret 2005-2006 

1. semester 

høst 

EX-100 

Ex.phil 

(10 sp.) 

Ex.fac* 

(10sp.) 

KR-103 

Innføring i religion 

og livssyn 

(10 sp) 

2. semester 

vår 

KR-104 

Etikk (10 sp) 

KR-105 



(10 sp) 

KR-108 


og praksis 

(10 sp) 

3. semester 

høst 

KR-100 

Bibelkunnskap 

(10 sp) 

KR-102 

Kristendommes 

historie 

(10 sp) 

KRL påbyggingsemne 

(10 sp) 

eller 

fritt valg (10 sp) 

4. semester 

vår 

KR-109 

Kristendommen i 

vår tid 

(10 sp) 

(Sri Lanka) 

KR-200 

Islam i vår tid 

(10 sp) 

(Sri Lanka) 

KR-201 

Østlig religion i 

vår tid 

(10 sp) 

(Sri Lanka) 

* Både humanioravariant, lingvistikkvariant, samfunnsvitenskapelig variant og allmennvariant godkjennes.


Studieåret 2003-2004 Studieåret 2004-2005 Studieåret 2005-2006 

1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

EX-100 

Ex. phil. 

(10 sp) 

KR-104 

Etikk 

(10 sp) 

KRL (Nivå 1) 

(10 sp) 

Valgdel 

(10 sp) 

Valgdel 

(10 sp) 

KRL (Nivå 2) 

(10 sp) 

Ex. fac.* 

(10 sp) 

KRL (Nivå 1) 

(10 sp) 

KR-105 



(10 sp) 

KR-106 

Mangfold og enhet 

i kristenheten 

(10 sp) 

KRL (Nivå 1) 

(10 sp) 

Valgdel 

(10 sp) 

Valgdel 

(10 sp) 

Valgdel 

(10 sp) 

Valgdel 

(10 sp) 

KRL (Nivå 2) 

(10 sp) 

Fritt valg 

(10 sp) 

Fritt valg 

(10 sp) 

* Både humanioravariant, lingvistikkvariant, samfunnsvitenskapelig variant og allmennvariant godkjennes. 


Undervisningen gis i form av forelesninger, seminarer og veiledning. I noen tilfeller skal studentene presentere 

innlegg eller essays. Disse kan få status som eksamenskrav eller de kan tas med i grunnlaget for den endelige 

vurderingen. Individuelle skoleeksamener inngår også i vurderingen. Lærings- og vurderingsformene er nærmere 

omtalt i de enkelte emnebeskrivelsene. 


Studenter som ønsker å erstatte deler av studiet med lignende moduler fra andre læresteder i inn- og utland, kan 

søke om dette. En tar sikte på å gjøre avtaler med andre institusjoner om gjensidig anerkjennelse av deler av 

studier for å forenkle situasjonen for studenter med slike ønsker. Ved vurdering av slike godkjenninger skal en 

legge vekt på at læringsmålene for studiet som helhet nås, mer enn å se på detaljer i pensum.

Kristendom, religion og livssyn årsstudium 



Studiet gir bred og allmenn innføring i kristendommen og andre religioner og livssyn. En skal studere tekster, 

idéer, religiøs praksis og etikk, og de rollene religioner og livssyn spiller i historien og i vår tids samfunn. 


Studiet kan inngå i en bachelorgrad. Det kan bygges ut med flere emner innen samme fagområde og kvalifisere til 

opptak til masterstudium i kristendomskunnskap. 



Innhold 

Studentene tar hvert semester 3 emner (tilsvarende 30 studiepoeng). 

I løpet av studiet blir det vanligvis arrangert studieturer til Oslo og til Midtøsten eller Roma. 

I ett av emnene kan undervisnigen bli gitt på engelsk. 

Studieplan 



1. semester høst 2. semester vår 

KR-100 

Bibelkunnskap 

(10 sp) 

KR-104 

Etikk 

(10 sp) 

KR-102 

Kristendommens historie 

(10 sp) 

KR-103 

Innføring i religion og livssyn 

(10 sp) 

KR-105 

Samfunnsvitenskaplige religionsstudier 

(10 sp) 

KR-108 

Kristen tro: lære og praksis 

(10 sp) 

To av KR-emnene som tilbys om våren kan erstattes med GR-100. 


Lærings- og vurderingsformene er nærmere omtalt i de enkelte emnebeskrivelsene. Undervisningen gis i form av 

forelesninger, seminarer og veiledning.To av KR-emnene som tilbys om våren kan erstattes med GR-100. 


Det er opptak til studiet både høst og vår.

Kristendom, religion og livssyn 2 (KRL2) 

Påbyggingsstudium - 30 studiepoeng - 1 semester (høst) - Kristiansand 


Studiet er en videreutdanning i KRL som bygger på den obligatoriske studieenheten i allmennlærerutdanningen 

KRL 1. Det skal gi fordypning og utvidelse av kunnskapsområdet som ble studert i KRL 1. Målsettingen er å 

dyktiggjøre studentene for undervisning i grunnskolens KRL-fag. 


Studiet kan velges som del av den fireårige allmennlærerutdanningen og som videreutdanning for lærere. KRL 2 

gir sammen med KRL 1 60 studiepoeng og kvalifiserer dermed for videre studier. 

Sammen med en fordypning på 20 studiepoeng innen samme fagområde kan dette gi opptak til 

mastergradsstudiet i kristendomskunnskap. 


Det kreves bestått KRL 1. 

Innhold 

Studiet inneholder 6 målområder: 

Religionspedagogikk med religionssosiologi og religionspsykologi (4,5 sp) 

Bibelen (6 sp) 

Kristendommens historie (4,5 sp) 

Kristen tro og livstolkning (3 sp) 

Andre religioner og livssyn (7,5 sp) 

Etikk og filosofi (4,5 sp) 

Studieplan og forelesningsplan fås ved semesterstart eller ved henvendelse til fakultetet 


Undervisningen er i hovedsak frivillig. Hver student skal imidlertid delta i utarbeidelsen av et undervisningsopplegg 

som inneholder faglig og didaktisk drøfting. Opplegget skal, dersom det kan legges til rette for det, prøves ut i 

praksis. Undervisningen blir gitt i seminarer. 

Studiet avsluttes med en skriftlig individuell 8-timers eksamen. Det kan gis essayoppgaver og kortsvarsoppgaver. 

Til essayoppgavene gis det normalt alternative oppgaver. For å kunne gå opp til eksamen må kandidaten ha 

deltatt i utarbeidelsen av et undervisningsopplegg. Arbeidet må være godkjent av faglærer for at kandidaten kan 

få godkjent eksamen. Se emnebeskrivelse for KR-1610

Kristendom, religion og livssyn, påbygging 

Påbyggingsstudium - 30 studiepoeng (høst og vår) - 1 semester - Kristiansand 


Studiet vil gi studentene mulighet til å fordype seg både i teologiske, filosofiske og sosiologiske problemstillinger, 

på et dypere plan enn på grunnstudiet. 


Studiet kvalifiserer til arbeid i videregående skole og til stillinger i kirkelig virksomhet. Det gir adgang til 

videregående studier i kristendom, religion og livssyn og teologi. Modulene vil utgjøre påbyggingen i 

bachelorstudiet i kristendom, religion og livssyn, og vil kunne inngå som fordypning i en selvvalgt bachelorgrad. 

Sammen med årsstudiet kvalifiserer påbyggingen for opptak til mastergradstudiet i kristendomskunnskap. 


Studiet bygger på bestått årsstudium i Kristendom, religion og livssyn eller tilsvarende. 

Innhold 

Studiet er bygd opp av tre emnemoduler, hver på 10 studiepoeng. Emnene varierer fra semester til semester. 

Fakultetet forplikter seg til å tilby minst tre emner hvert semester. 

Følgende emner tilbys høsten 2004: 

KR-203 Religionsfilosofi 

KR-204 Religionssosiologi 

KR-208 Kontekstuell teologi 

Følgende emner tilbys våren 2005: 

KR-202 Teologi og samfunn i oldkirken 

KR-205 Kultur, religion og religionslærerrollen 

KR-207 Religionspsykologi 

KR-209 Spiritualitet 


Lærings- og undervisningsformene er nærmere omtalt i de enkelte emnebeskrivelsene. Undervisningen gis i form 

av forelesninger, plenumsdiskusjoner og veiledning.

Kristendom, religion og livssyn 3 (KRL3) 

Påbyggingsstudium - 30 studiepoeng (vår) - 1 semester - Kristiansand 


Studiet vil gi studentene mulighet til å fordype seg både i teologiske, filosofiske, KRL-didaktiske og sosiologiske 

problemstillinger, på et dypere plan enn på grunnstudiet. 



videregående studier i kristendom, religion og livssyn og teologi. Modulene vil kunne inngå som fordypning i en 

selvvalgt bachelorgrad og vil kunne utgjøre en valgdel i ALU. 

KRL1 + KRL2 + KRL3 oppfyller fordypningskravet i KRL for opptak til masterstudiet i kristendomskunnskap. 


Studiet bygger på bestått KRL2 eller tilsvarende. 

Innhold 

Studiet er bygd opp av tre emnemoduler, hver på 10 studiepoeng. Emnene varierer fra semester til semester. 

Fakultetet forplikter seg til å tilby minst tre emner hvert semester. 

Følgende emner tilbys våren 2005: 

KR-202 Teologi og samfunn i oldkirken 

KR-205 Kultur, religion og religionslærerrollen (obligatorisk i KRL3) 

KR-207 Religionspsykologi 

KR-209 Spiritualitet 


Lærings- og undervisningsformene er nærmere omtalt i de enkelte emnebeskrivelsene. Undervisningen gis i form 

av forelesninger, plenumsdiskusjoner og veiledning.

Mastergradsstudium i kristendomskunnskap 



Studiet legger vekt på den kristne trostradisjonens brytninger og samspill med sosial kontekst og med andre 

livstolkninger. Det fokuseres på to tidsperioder: tidlig kristen tid og vår egen moderne tid. Studentene skal møte 

både teologiske og samfunnsvitenskaplige tilnærmingsmåter til religion, og bli i stand til å beherske og drøfte 

disse. 

Studentene velger selv hvilken profil deres masterløp skal ha. Det er mulig å fordype seg i nytestamentlige og 

historiske emner og i emner om religion i moderne samfunn. 

Både gjennom arbeidet med masteroppgaven og i studiet for øvrig skal studentene utvikle evnen til selvstendige 

faglige vurderinger. 


Masterstudiet kvalifiserer for ulike kulturrelaterte yrker i det private og det offentlige. Studiet kvalifiserer sammen 

med praktisk-pedagogisk utdanning for undervisning i videregående skole. Det kvalifiserer også for arbeid som 

kateket. Det finnes fleksible overgangsordninger fra masterstudiet til profesjonsstudiet i teologi. 


Bachelorgrad eller tilsvarende der det inngår en fordypning i kristendomskunnskap eller kristendom, religion og 

livssyn på minst 80 studiepoeng, hvorav 20 må være på nivå 2. Søkere med fordypning i religionsvitenskap eller 

religionsstudier kan tas opp dersom de har innslag i kristendomsstudier og kristendomsrelaterte fag på minst 45 

studiepoeng. Ett av valgemnene, KR-404 Tekststudier i NT, krever forkunnskaper i klassisk eller nytestamentelig 

gresk på 20 studiepoeng eller tilsvarende. Gresk kan inngå i bachelorgraden, eventuelt som en del av 

fordypningen i KRL på 80 studiepoeng. 

Studiet krever ex.phil. og ex.fac. eller tilsvarende kunnskaper i filosofihistorie og etikk. 

Innhold 

Siden studiet består av moduler, kan det også tas på deltid. I tillegg til de 3 obligatoriske modulene, fins det 7 

valgemner, hvorav man skal velge 3. Av ressursmessige grunner vil det kun bli gitt undervisning i 4 valgemner 

samtidig. I løpet av høstsemesteret blir det avgjort hvilke 

valgemner det skal gis undervisning i. 

Valgemnene, hvert på 10 studiepoeng, er: 

- KR-400 Kristendommen i Romerriket: spredning og læreutvikling (gis ikke våren 2005) 

- KR-404 Tekststudier i NT 

- KR-405 Religion, dannelse og sosialisering (gis ikke våren 2005) 

- KR-406 Religionsfag og sosial kontekst (gis ikke våren 2005) 

- KR-407 Sosiologiske perspektiver på norsk religiøst liv 

- KR-408 Kontekstuell teologi og religionsteologi 

- KR-409 Konflikt og forsoning 

Studieplan 



1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

KR-401 

Valgemne 

Kristendom og 

modernitet 

(10 sp) 

(10 sp) KR-500 

Masteroppgave med oppgaverelatert 

KR-402 

Dannelse, livstolkning 

og etikk: NT og 

antikken 

(10 sp) 

KR-403 

Dannelse, 

livstolkning og etikk: 

Vår tid 

(10 sp) 

Valgemne 

(10 sp) 

Valgemne 

(10 sp) 

vitenskapsteori og metode 

(60 sp)



1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

KR-401 

Kristendom og 

modernitet 

(10 sp) 

KR-404 

Teksstudier i NT 

(10 sp) 

KR-402 

Dannelse, livstolkning 

og etikk: NT og 

antikken 

(10 sp) 

KR-403 

Dannelse, 

livstolkning og etikk: 

Vår tid 

(10 sp) 

Valgemne 

(10 sp) 

Valgemne 

(10 sp) 

KR-500 

Masteroppgave med oppgaverelatert 

vitenskapsteori og metode 

(60 sp) 


Lærings- og vurderingsformene er nærmere omtalt i de enkelte emnebeskrivelsene. Innføringsmodulene i første 

semester stiller krav til at studentene skal oppnå en viss oversikt over det aktuelle feltet. Dette skal etablere og 

sikre et felles kunnskapsgrunnlag. I disse modulene er det derfor hovedvekt på individuelle muntlige og skriftlige 

eksamener. I de neste modulene brukes ulike former for hjemmeeksamener. I samtlige moduler blir det lagt inn 

arbeidskrav av ulike slag, som vil gi studentene trening i skriftlige og muntlige framlegg. 

Som for andre studier på mastergradsnivå gjelder det at det er studentenes eget ansvar å skaffe seg nødvendige 

forkunnskaper dersom studiet forutsetter realkunnskaper studentene ikke har fått gjennom utdanning til lavere 

grad. Veiledning om nødvendige oppdaterende lesning vil bli gitt ved studiestart. Innenfor mastergradsstudiet 

bygger valgemnene på de obligatoriske emnene slik det er angitt i de enkelte emnebeskrivelsene. 


Studenter som ønsker å erstatte deler av studiet med lignende moduler fra andre læresteder i inn- og utland, kan 

søke om dette. En tar sikte på å gjøre avtaler med andre institusjoner om gjensidig anerkjennelse av deler av 

studier for å forenkle situasjonen for studenter med slike ønsker. Ved vurdering av slike godkjenninger skal en 

legge vekt på at læringsmålene for studiet som helhet nås, mer enn å se på detaljer i pensum.

Religionstudier på Sri Lanka 

Påbyggingsstudium - 30 studiepoeng - 1 semester (vår) - Sri Lanka 


Studentene skal gjennom feltarbeid og undervisning få inngående kjennskap til de fire store verdensreligionene 

buddhisme, hinduisme, islam og kristendom. Studiet utgjør en fordypning både i forhold til årsstudiet i kristendom, 

religion og livssyn og i forhold til KRL 1 og 2. 



videregående studier i kristendom, religion og livssyn og teologi. Modulene vil utgjøre påbyggingen i 

bachelorstudiet i kristendom, religion og livssyn, og vil kunne inngå som fordypning i en selvvalgt bachelorgrad. 

KRL 1 + KRL 2 + KRL 3 oppfyller fordypningskravet i KRL for opptak til masterstudiet i kristendomskunnskap. 


For bachelorstudenter: KR-103 Innføring i religion og livssynskunnskap, eller tilsvarende. 

For lærerstudenter: Bestått KRL 1. 


Årsstudium i kristendom, religion og livssyn eller KRL 1 og 2, eller tilsvarende. 

Innhold 

Våren 2005: 

KR-109 Kristendommen i vår tid 

KR-200 Islam i vår tid 

KR-201 Østlig religion i vår tid 


Alle modulene har innslag av feltarbeid, forelesninger og seminarer. Lærings- og undervisningsformene er 

nærmere omtalt i de enkelte emnebeskrivelsene. 


Nærmere opplysninger om studiet fås ved henvendelse til fakultetet.

Bachelorprogram i litteratur 



Studiet tar sikte på: 

- å gi innføring i et utvalg sentrale skjønnlitterære og delvis også saksorienterte tekster fra ulike land, i 

tidsspennet fra antikken og fram til vår egen tid 

- å gi studentene kunnskap om sammenhenger mellom teksten og den historiske epoke den er blitt til i, og om 

samspillet mellom tekster innenfor en kultur 

- å gi innføring i litteraturvitenskapens utviklingstrekk gjennom skiftende epoker 

- å utvikle studentenes evne til å bruke litteraturteoretiske begreper i analyse og tolkning av tekster 

- å bevisstgjøre studentene på bruken av litterære virkemidler og litterær komposisjon, slik at de blir i stand til 

selvstendig og kritisk å drøfte funksjonen til enkelte uttrykkselement i større tekstmønstre 

- å utvikle studentenes evne til å uttrykke seg muntlig og skriftlig om litterære emner 

Fullført studium gir graden Bachelor i litteratur. 


Programmet gir grunnlag for arbeid med litteratur i undervisning, forskning og innenfor andre felt som produserer 

og formidler tekst: forlag, medier, næringsliv, offentlig forvaltning. Studiet kan gi grunnlag for opptak til ulike 

mastergrader, avhengig av emnesammensetningen i kombinasjonen mellom fordypningsfag og valgdel. Fakultetet 

gir rådgivning og nærmere opplysninger. 




I minst ett av emnene i programmet må man regne med at undervisningen gis på engelsk. Det er også en del 

teoretisk litteratur på engelsk i studiet. Det er derfor en fordel å ha kunnskaper i engelsk ut over minstekravet til 

generell studiekompetanse. 

Dersom en i fjerde semester av programmet ønsker fordypning på nivå 2 i fransk eller tysk litteratur, må en følge 

undervisning på fransk og/eller tysk og dette forutsetter gode tysk- eller fransk kunnskaper. 

Innhold 

Bachelorprogrammet i litteratur inneholder en faglig fordypning på 80 studiepoeng. Faget er organisert i åtte 

10-poengsemner - seks emner på nivå 1 og to emner på nivå 2. I Valgdelen kan øvrige emner i nordisk eller 

fremmedspråkene inngå (sperre mot overlappende emner). Etter søknad kan andre fag godkjennes. 

Studieplan 



1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

EX-100 

Ex. phil. 

(10 sp) 

LIT100 

Litteraturteori og 

tekstanalyse 

(10 sp) 

LIT101 

Vår klassiske arv 

(10 sp) 

Ex. fac* 

(10 sp) 

FR-106 

Hovedverk i 

fransk litteratur 

(10 sp) 

NO-108 

Litterært 

motivstudium 

(10 sp) 

eller 

NO-109 

Litterært 

epokestudium 

(10 sp) 

EN-107 

Den dramatiske 

sjanger i en 

verden i endring 

(10 sp) 

TY-107 

Hovedverk i 

tysk litteratur 

(10 sp) 

Fritt valg 

nivå 1 

LIT200 

Litterært 

sjangerstudium 2: 

Dramatikk 

(10 sp) 

LIT201 

Teksten – 

formidleren – 

leseren 

(10 sp) 

Fritt valg 

nivå 1 eller 2 

Valgdel 

Valgdel 

Valgdel 

Valgdel 

Valgdel 

Valgdel 

*Både humanioravariant, lingvistikkvariant, samfunnsvitenskapelig variant og allmennvariant godkjennes, 

men det anbefales at studentene på dette programmet tar humanioravarianten (EX-102).



1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

EX-100 

Ex. phil. 

(10 sp) 

Ex. fac* 

(10 sp). 


LIT100 

Litteraturteori og 

tekstanalyse 

(10 sp) 

LIT101 


(10 sp) 

FR-106 

Hovedverk i 

fransk litteratur 

(10 sp) 

NO-108 

Litterært 

motivstudium 

(10 sp) 

eller 

NO-109 

Litterært 

epokestudium 

(10 sp) 

EN-107 

Den dramatiske 

sjanger i en 

verden i endring 

(10 sp) 

TY-107 

Hovedverk i 

tysk litteratur 

(10 sp) 

Fritt valg 

nivå 1 

(10 sp) 

LIT200 

Litterært 


Dramatikk 

(10 sp) 

LIT201 

Teksten – 

formidleren – 

leseren 

(10 sp) 

Fritt valg 

nivå 1 eller 2 

(10 sp) 

Valgdel 

Valgdel 

Valgdel 

Valgdel 


Undervisningen i emnene har i hovedsak form som forelesning og seminar. I tillegg kommer mer selvstendig 

studentarbeid i gruppetimer, assistert av lærer. Studiet forutsetter også selvstudium, gjerne knyttet til 

kollokviearbeid. I hvert kurs kan undervisningen veksle mellom forelesning, seminar og gruppearbeid. 

Hvert emne utgjør en enhet for seg, med et avgrenset pensum og varierende vurderingsordninger, se 

emnebeskrivelsene. 

I valgdelen i 5. og 6. semester kan studentene velge blant følgende studier : 

- nordisk 

- engelsk 

- tysk 

- fransk 

- kommunikasjon (plassbegrensning) 

- kunstfag (plassbegrensning) 

Andre studier kan godkjennes etter søknad. 


Høgskolen og fakultetet samarbeider med en rekke utenlandske læresteder. Etter søknad kan 4. semester tas ved 

et av partneruniversitetene i utlandet. Det vil også være mulig å ta valgdelen (5. og/eller 6. semester) i utlandet 

ettter avtale og med forhåndsgodkjenning fra fakultetet.

Litteratur årsstudium 



Studiet har litteraturen, særlig skjønnlitteraturen, som sitt studieområde. Studentene leser bøker fra den eldste 

litteraturen - Bibelen og den klassiske (greske, romerske, norrøne) arven - og fram til samtidslitteraturen. 

Studentene lærer også mange ulike tilnærmingsmåter til litteratur (teori og analyse), og de får variert øving i å 

uttrykke seg skriftlig. 


Studiet gir grunnlag for arbeid med litteratur i undervisning og innenfor andre felt hvor litteratur blir produsert og 

formidlet: forlag, medier, næringslivet, offentlig forvaltning. Det kan inngå i bachelorstudiet i litteratur. 



Årsstudiet passer for alle som er interessert i å fordype seg litteratur og som videreutdanning for f.eks. lærere og 

bibliotekarer. 


I minst ett av emnene i studiet må man regne med at undervisningen gis på engelsk. Der er også en del teoretisk 

litteratur på engelsk i studiet. Det er derfor en fordel å ha kunnskaper i engelsk ut over minstekravet til generell 

studiekompetanse. 

Innhold 

Studiet er organisert i seks 10-poengsemner og kan påbegynnes både i høst- og vårsemesteret, dersom det er 

ledige studieplasser. 

Studieplan 



1. semester 

2. semester 

høst 

vår 

LIT100 

FR-106 

Litteraturteori og tekstanalyse 

Hovedverk i fransk litteratur 

(10 sp) 

(10 sp) 

LIT101 


(10 sp) 

TY-107 

Tysk: 

Hovedverk i tysk litteratur 

(10 sp) 

EN-105 

Den moderne britiske roman 

(10 sp) 

NO-108 

Litterært 

motivstudium 

(10 sp) 

eller 

NO-109 

Litterært epokestudium 

(10 sp) 

Denne studieplanen gjelder for studenter som tas opp våren 2005. 

Studieåret 2005 

1. semester 

2. semester 

vår 

høst 

FR-106 

LIT100 

Hovedverk i fransk litteratur 

Litteraturteori og tekstanalyse 

(10 sp) 

(10 sp) 

EN-105 

Den moderne britiske roman 

(10 sp) 

LIT101 


(10 sp)

NO-108 

Litterært 

motivstudium 

(10 sp) 

eller 

NO-109 


(10 sp) 

TY-107 

Hovedverk i tysk litteratur 

(10 sp) 


Undervisningen i emnene har i hovedsak form som forelesning og seminar. I tillegg kommer mer selvstendig 

studentarbeid i gruppetimer, assistert av lærer. Studiet forutsetter også selvstudium, gjerne knyttet til 

kollokviearbeid.

Bachelorprogram i oversetting og fagspråk - engelsk 


Studieplan 



1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

NO-105 

Språklære og språkanalyse 

(10 sp) 

OF-102 

Praktisk norsk med oversetting 

engelsk - norsk 

(10 sp) 

eller 

OF-104 


fransk - norsk 

(10 sp) 

EN-111 

Engelsk språklære (10 sp) 

eller 

FR-109 

Fransk språklære (10 sp) 

EN-112 

Britisk og amerikansk 

kulturkunnskap 

(10 sp) 

eller 

FR -110 

3. semester 

høst 

OF-206 

Engelsk språk 

og oversetting 

til og fra 

engelsk 

(15 sp) 

eller 

OF-207 

Fransk språk og 

oversetting til 

og fra fransk 

(15 sp) 

4.semester 

vår 

OF-209 

Utenlandsopphold 

(40 sp) 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

OF-300 

Allmenn oversetting og språklære, 

norsk - engelsk 

(10 sp) 

eller 

OF-301 


norsk - fransk 

(10 sp) 

OF-303 

Fagoversetting 


(10 sp) 

eller 

OF-304 


norsk – fransk 

(10 sp) 

NO-300 

Norsk språklære 

(10 sp)- 

OF-306 

Oversetting 

engelsk – norsk 

(10 sp) 

eller 

OF-307 

Oversetting 


(10sp) 

OF-309 

Oversettingsteori, yrkesetikk, 

dokumentasjon 

(15 sp)

Fransk kulturkunnskap 

(10 sp) 

OF-100 

Engelsk oversetting 

(10 sp) 

eller 

OF-105 

Fransk oversetting 

(10 sp) 

SV-105 

Samfunnsfag for oversettere I 

(10 sp) 

SV-111 

Samfunnsfag for oversettere II 

(10 sp) 



1. semester 

haust 

NO-105 

Språklære og 

språkanalyse 

(10 sp) 

2. semester 

vår 

OF-102 

Praktisk norsk 

med oversetting 


(10 sp) 

EN-111 

Engelsk språklære 

(10 sp) 

EN-112 



(10 sp) 

OF-100 

Engelsk oversettelse 

(10 sp) 

SV-105 


(10 sp) 

3. semester 

haust 

OF-206 

Engelsk språk og 

oversetting til og 

fra engelsk 

(15 sp) 

4. semester 

vår 

OF-209 


(40 sp) 

5. semester 6. semester 

haust vår 

OF-300 


norsk – engelsk 

(10 sp) 

OF-303 



(10 sp) 

NO-300 


(10 sp) 

OF-306 

Oversetting 


(10 sp) 

OF-309 


dokumentasjon 

(15 sp) 

SV-111 


(10 sp)

Bachelorprogram i oversetting og fagspråk - fransk 

Grunnstudium - 180 studiepoeng - 3 år- Kristiansand 

Studieplan 



1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

NO-105 

Språklære og språkanalyse 

(10 sp) 

OF-102 



(10 sp) 

eller 

OF-104 



(10 sp) 

EN-111 

Engelsk språklære (10 sp) 

eller 

FR-109 

Fransk språklære (10 sp) 

EN-112 



(10 sp) 

eller 

FR -110 

3. semester 

høst 

OF-206 


og oversetting 

til og fra 

engelsk 

(15 sp) 

eller 

OF-207 

Fransk språk og 

oversetting til 

og fra fransk 

(15 sp) 

4.semester 

vår 

OF-209 


(40 sp) 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

OF-300 



(10 sp) 

eller 

OF-301 


norsk - fransk 

(10 sp) 

OF-303 



(10 sp) 

eller 

OF-304 



(10 sp) 

NO-300 


(10 sp)- 

OF-306 

Oversetting 


(10 sp) 

eller 

OF-307 

Oversetting 


(10sp) 

OF-309 


dokumentasjon 

(15 sp)

Fransk kulturkunnskap 

(10 sp) 

OF-100 

Engelsk oversetting 

(10 sp) 

eller 

OF-105 

Fransk oversetting 

(10 sp) 

SV-105 


(10 sp) 

SV-111 


(10 sp)

Fagoversetterstudiet - engelsk (4 år) 


Studieplan 


1. studieår 2. studieår 2003-2004 3. studieår 2004-2005 4. studieår 2005-2006 

2002-2003 3. semester 

høst 

4.semester 

vår 

5. semester 

høst 

6.semester 

vår 

7. semester 

høst 

8. semester 

vår 

NO-105 

NO-300 Norsk språklære 


(10 sp) 

språkanalyse 

(10 sp) 

Engelsk 

grunnfag 

eller 

Fransk 

grunnfag 

(60 sp) 

OF-204 

Praktisk 

norsk med 

oversetting 

engelsk - 

norsk 

(10 sp) 

eller 

OF-205 

Praktisk 

norsk med 

oversetting 

fransk-norsk 

(10 sp) 

OF-200 

Allmennoversettelse 


(10 sp) 

eller 

OF-202 

Allmenn oversettelse 

norsk- fransk 

(10 sp) 

OF-201 

Fagoversettelse 


(10 sp) 

eller 

OF-203 

Fagoversettelse norsk- fransk 

(10 sp) 

EN-200 

Språklære, engelsk 

eller 

FR-200 

Språklære, fransk 

(10 sp) 

SV-105 


(10 sp) 

EN-3200 

eller 

FR-3200 


(60 sp) 

OF-404 

Oversetting engelsk – norsk 

(10 sp) 

eller 

OF-405 

Oversetting fransk – norsk 

(10 sp) 

OF-309 


dokumentasjon 

(15 sp) 

OF-400 

Allmennoversetting og 

språklære, norsk - engelsk 

(10 sp) 

eller 

OF-401 


språklære, norsk - fransk 

(10 sp) 

OF-402 



(10 sp) 

eller 

OF-403 



(10 sp) 

SV-111 


(10 sp) 


1. 2. studieår 2002-2003 3. studieår 2003-2004 4. studieår 2004-2005 

studieår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

7. semester 

høst 

8. semester 

vår 

NO-1100 og NO-1105 

Norsk 

(18 sp) 

NO-3300 

Norsk språkbruk 2, fellesdel 

(9 sp)

NO-3305 

Engelsk 

grunnfag 

(60 sp) 

EN-2100 

Engelsk språk 1 

(24 sp) 

IS-1600 

Grunnkurs i 

databehandling 

for filologer 

(6 sp) 

SE-1000 

Samfunnsøkonomi 

for 

fagoversettere 

(6 sp) 

BE-1200 


for 


(6 sp) 

EN-3200 

Utenlandsår 

(60 sp) 

IN-3000 

EUs 

institusjoner 

og politikk 

(6 sp) 

Oversettelse 2, 

Engelsk - norsk 

(15 sp) 

EN-4300 

Engelsk språk 2 

(24 sp) 

JU-1000 

Juss for 


(6 sp)

Fagoversetterstudiet - fransk (4 år) 


Studieplan 



2002-2003 3. semester 

høst 

4.semester 

vår 

5. semester 

høst 

6.semester 

vår 

7. semester 

høst 

8. semester 

vår 

NO-105 

NO-300 Norsk språklære 


(10 sp) 

språkanalyse 

(10 sp) 

Engelsk 

grunnfag 

eller 

Fransk 

grunnfag 

(60 sp) 

OF-204 

Praktisk 

norsk med 

oversetting 

engelsk - 

norsk 

(10 sp) 

eller 

OF-205 

Praktisk 

norsk med 

oversetting 

fransk-norsk 

(10 sp) 

OF-200 

Allmennoversettelse 


(10 sp) 

eller 

OF-202 

Allmenn oversettelse 

norsk- fransk 

(10 sp) 

OF-201 

Fagoversettelse 


(10 sp) 

eller 

OF-203 

Fagoversettelse norsk- fransk 

(10 sp) 

EN-200 

Språklære, engelsk 

eller 

FR-200 

Språklære, fransk 

(10 sp) 

SV-105 


(10 sp) 

EN-3200 

eller 

FR-3200 


(60 sp) 

OF-404 

Oversetting engelsk – norsk 

(10 sp) 

eller 

OF-405 

Oversetting fransk – norsk 

(10 sp) 

OF-309 


dokumentasjon 

(15 sp) 

OF-400 


språklære, norsk - engelsk 

(10 sp) 

eller 

OF-401 


språklære, norsk - fransk 

(10 sp) 

OF-402 



(10 sp) 

eller 

OF-403 



(10 sp) 

SV-111 


(10 sp)

Bachelorprogram i språk og kultur - nordisk fordypning 



Studiet gir en grunnleggende innføring i nordisk, særlig norsk språk og litteratur i et kulturelt perspektiv, i teorier 

om språk og tekst, og norsk og i nordisk kultur i fortid og nåtid. Påbyggingsdelen gir rom for spesialiserte kurs. 

Studiet gir en bred kompetanse i nordisk språk og litteratur på dansk, svensk og norsk (bokmål og nynorsk). 

Barne-, ungdoms- og voksenlitteratur fra ulike epoker og sjangrer er representert i pensum. Språkstudiet gir 

kompetanse i nordiskfagets basisdisipliner både i samtidig og historisk perspektiv, og øvelse i tekstproduksjon. 

Studieplan 



1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

EX-100 

Ex. phil 

(10 sp). 

NO-107 

Lyd- og ordlære 

(10 sp) 

NO-102 

Litterært 

sjangerstudium 

(10 sp) 

Påbygging 

(10 sp) 


Ex. fac.* 

(10 sp) 

NO-100 

Tekst og 

tolkning 

(10 sp) 

NO-108 

Litterært 

motivstudium 

(10 sp) 

NO-109 

Litterært 

epokestudium 

(10 sp) 

NO-103 

Språket i 

variasjon og 

utvikling 

(10 sp) 

NO-111 

Setnings- og 

tekstlære 

(10 sp) 

Påbygging 

(10 sp) 

Påbygging 

(10 sp) 

eller 

Fritt valg 

(10 sp) 

Valgdel 

Valgdel 

* Både humanioravarianten, lingvistikkvarianten, samfunnsvitenskapelig variant og allmennvarianten 

godkjennes, men det anbefales at studentene på dette programmet tar lingvistikkvarianten (EX-103). 

Valgdel 

Valgdel 



1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

EX-100 

Ex. phil 

(10 sp). 

NO-107 


(10 sp) 


Ex. fac.* 

(10 sp) 

NO-100 

Tekst og 

tolkning 

(10 sp) 

NO-108 

Litterært 

motivstudium 

(10 sp) 

NO-109 

Litterært 

epokestudium 

(10 sp) 

NO-102 

Litterært 


(10 sp) 

NO-103 

Språket i 

variasjon og 

utvikling 

(10 sp) 

NO-111 

Setnings- og 

tekstlære 

(10 sp) 

2 av emnene: 

NO-203 

Litteratur- og 

språkdidaktikk 3 

(10 sp) 

eller 

LIT200 

Litterært 


Dramatikk 

(10 sp) 

eller 

LIT201 

Teksten - 

formidleren - 

leseren 

(10 sp) 

eller 

KOM201 


(10 sp) 

eller 

fritt valg 

(10 sp) 

Valgdel 

Valgdel 

Valgdel 

Valgdel


Gjennom selvstudium og undervisning skal studenten tilegne seg faktiske kunnskaper og utvikle sin evne til å 

arbeide selvstendig med faglige problemer. 

Undervisningsformene veksler mellom forelesninger, seminarer og gruppearbeid, og det blir lagt vekt på at 

studentene får trening i å legge frem språklige og litterære emner på en pedagogisk god måte, både skriftlig og 

muntlig. I hvert kurs I hvert kurs kan undervisningen veksle mellom forelesning, seminar og gruppearbeid. 

Det vil være varierte eksamensformer i enkeltkursene, se emnebeskrivelsene. 

Oppmelding skjer til eksamenskontoret. Studenten skal levere inn utfylt og godkjent pensumliste i enkeltkursene 

til instituttet. 


Minst 40 studiepoeng må være bestått på nivå 1 for å gå videre på nivå 2. 

For å få godkjent fordypningen i nordisk i bachelorgraden i språk og kultur må også kravet om målform være 

oppfylt når det gjelder emnene i 2. og 3. semester: 

De to skriftlige skoleeksamenene (Litterært epokestudium/Setnings-og tekstlære) skal skrives i hver sin målform, 

én på bokmål og én på nynorsk. Det samme gjelder de to hjemmeeksamenene (Litterært motivstudium/Språket i 

variasjon og utvikling). 


Det gis mulighet for ett semesters studium ved et universitet eller høgskole som Høgskolen i Agder har avtale 

med i et av de nordiske landene, spesifikt knyttet til nordiskfaget. Oppholdet kan tas som en del av valgdelen, 

eller tas i stedet for påbyggingskursene siste semester. 


Tidligere avlagt eksamen i nordisk mellomfag gir fritak for hele fordypningen i nordisk i bachelorstudiet i Språk og 

kultur.

Bachelorprogram i språk og kultur - fransk fordypning 



Studiet skal: 

- oppøve studentene til sikre språklige ferdigheter, muntlig og skriftlig 

- gi en bred innføring i fransk litteratur 

- gi en bred innføring i sosiale, politiske, kulturelle og geografiske forhold i Frankrike og i moderne fransk historie 

- gi gode teoretiske og praktiske kunnskaper i fransk grammatikk 

- gi en innføring i fransk fonetikk 

- gi en kort innføring i fagdidaktiske teorier og metoder i faget fransk 

Innhold 

I januar iførste studieår er det lagt inn et fireukers utenlandsopphold i Caen, Frankrike. Utenlandsoppholdet inngår 

på et naturlig tidspunkt i studentenes utvikling når det gjelder forståelse og praktisering av fransk, og studentene 

skal skrive en særoppgave i løpet av oppholdet. Særoppgaven, med 5 siders lengde, skal baseres på intervjuer. 

Emnet for særoppgaven velger studentene selv innenfor fransk samfunnskunnskap, men det må godkjennes av 

faglærer. 

Særoppgaven utgjør en del av grunnlaget ved muntlig eksamen i Fransk språk 2. Fritak fra selve 

utenlandsoppholdet kan gis etter begrunnet søknad. Emnet for særoppgaven må da avtales med faglærer. 

Påbyggingen inneholder tre 10-poengs moduler. Hvilke tema som tilbys, vil variere fra tid til annen. 

Studieplan 



1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

FR-100 

Fransk grunnkurs 

(10 sp) 

FR-103 

Fransk litteratur 2 

(10 sp) 

FR-201 

Fransk 

påbygging: 

fellesemne 

(10 sp) 

EX-100 

Ex. phil. 

(10 sp) 


FR-101 

Fransk litteratur 

og kulturkunnskap 

1 

(10 sp) 

FR-102 

Fransk språk 1 

(10 sp) 

FR-104 

Fransk 

kulturkunnskap 2 

(10 sp) 

FR-105 


(10 sp) 

FR-202 

Fransk 

påbygging: språk 

(10 sp) 

eller 

FR-203 

Fransk 

påbygging: 

litteratur 

(10 sp) 

FR-202 

Fransk 

påbygging: språk 

(10 sp) 

eller 

FR-203 

Fransk 

påbygging: 

litteratur 

(10 sp) 

eller 

fritt valg 

(10 sp) 

Ex. fac.* 

(10 sp) 

Fritt valg 

(10 sp) 

Valgdel 

Valgdel 


godkjennes. 

Valgdel 

Valgdel 



1. semester høst 2. semester vår 3. semester høst 4. semester vår 5. semester høst 6. semester vår

FR-100 


(10 sp) 

FR-103 


(10 sp) 

FR-201 

Fransk påbygging: 

fellesemne 

(10 sp) 

EX-100 

Ex. phil. 

(10 sp) 

Valgdel 

Valgdel 

FR-101 

Fransk litteratur og 


(10 sp) 

FR-104 

Fransk 


(10 sp) 

FR-202 


språk 

(10 sp) 

eller 

FR-203 


Litteratur 

(10 sp) 

Ex. fac.* 

(10 sp) 

Valgdel 

Valgdel 

FR-102 


(10 sp) 

FR-105 


(10 sp) 

FR-202 


språk 

(10 sp) 

eller 

FR-203 


litteratur 

(10 sp) 

eller 

fritt valg 

(10 sp) 

Fritt valg 

(10 sp) 

Valgdel 

eller 

fritt valg 

Valgdel 




Det vil bli gitt forskjellige typer undervisning som forelesninger, seminarer og øvelser i språklaboratoriet. 

Vurderingsformene vil variere (se emnebeskrivelsene). 


Studenten må ha bestått 60 studiepoeng i fransk for å kunne gå videre til påbygningen i fransk (nivå 2). 


Et utenlandsopphold av ett semesters varighet (30 sp) kan gjennomføres i tredje, fjerde, femte eller sjette 

semester. 


Studiet kan også inngå i den valgfrie delen av allmennlærerutdanningen. Det vil da bli stilt krav om en veiledet 

didaktisk oppgave. Nærmere opplysninger fås hos studieleder. 

Studentene må selv dekke utgiftene til utenlandsoppholdet, men Statens lånekasse gir støtte i form av stipend og 

lån.

Bachelorprogram i språk og kultur - tysk fordypning 



Tysk fordypning skal gi bred innsikt i tysk språk og tyskspråklig litteratur samt i historie og kultur i tyskspråklige 

land. Studentene kan ta inntil 100 studiepoeng tysk avhengig av hvilke valgfagemner som velges. Minst 20 

studiepoeng må være påbyggingsemner (nivå 2). 

Studiet skal 

- oppøve studentene i muntlig og skriftlig språkferdighet 

- gi bred innsikt i tysk språk (eldre og moderne tysk) 

- gi gode kunnskaper om tyskspråklig litteratur fra ca. 1750 - 2000 

- gi dypere innsikt i historie og kultur i tyskspråklige land 

Innhold 

Det tilbys til sammen 7 basismoduler på 10 studiepoeng i tysk. Et tilbud om studieopphold i et tyskspråklige land 

kan komme i tillegg. Utgifter til en evt. studietur må dekkes av studentene selv. 

Påbyggingen inneholder én 10-poengs modul i tysk språk, én i kulturkunnskap og én i litteratur. En modulen er 

valgfri innenfor tysk eller valgdelen i programmet. 

Følgende påbyggingsemner tilbys høsten 2004: 

TY-200 Tysk språk 3 

TY-201 Kulturkunnskap og praktisk tysk skriftlig 

TY-202 Tysk litteratur og historie 3 

Studieplan 



1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

EX-100 

Ex. phil. 

(10 sp) 

TY-103 

Praktisk tysk 2 

(10 sp) 

TY-101 

Tysk språk 1 

(10 sp) 

TY-200 

Tysk språk 3 

(10sp) 


Ex.fac* 

(10 sp) 

TY-100 

Innføring i tysk 

språk 

(10 sp) 

TY-104 

Tysk språk 2 

(10sp) 

TY-106 

Kulturkunnskap 

og litteratur 2 

(10 sp) 

TY-102 


(10 sp) 

TY-105 



(10 sp) 

TY-201 


og praktisk tysk 

skriftlig 

(10sp) 

TY-202 

Tysk litteratur og 

historie 3 

(10 sp) 

Valgdel 

Valgdel 



Valgdel 

Valgdel 



1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

EX-100 

Ex. phil. 

(10 sp) 

Valgdel Valgdel TY-200 

Tysk språk 3 

(10sp) 

TY-101 

Tysk språk 1 

(10 sp) 

Ex. fac.* 

eller 

TY-102 


(10 sp) 

TY-103 


(10 sp) 

eller 

TY-104 

Tysk språk 2 

(10 sp) 

Ex. fac.* 

eller 

TY-101 

Tysk språk 1 

(10 sp) 

TY-103 


(10 sp) 

eller 

TY-105 





og praktisk tysk 

skriftlig 

(10sp)

TY-102 


(10 sp) 

eller 

TY-105 



(10 sp) 

TY-106 



(10 sp) 

(10 sp) 

Fritt valg 

(10 sp) 


Tysk litteratur og 

historie 3 

(10 sp) 




Det vil bli gitt forskjellig typer undervisning som forelesninger, seminarer, språklabøvelser mv. 



Studenten må ha bestått 60 studiepoeng i tysk for å kunne gå videre til påbygningen i tysk (nivå 2). 


Et utenlandsopphold av ett semesters varighet (30 sp) kan gjennomføres i 4., 5. eller 6.semester. 


Studiet kan også inngå i den valgfrie delen av allmennlærerutdanningen. Det vil da bli stilt krav om en veiledet 

didaktisk oppgave. Nærmere opplysninger fås hos studieleder.

Bachelorprogram i språk og kultur - engelsk fordypning 



Studiet skal gi en grunnleggende innføring i engelsk språk, litteratur og kultur med hovedvekt på den britiske og 

den amerikanske kultur. I påbyggingsdelen gis det tilbud om en rekke spesialiserte kurs innen språk, litteratur og 

kultur. 

Studiet skal gi bred kunnskap om det engelske språk og dets forskjellige uttrykksformer, og skal gi innsikt i den 

engelskspråklige litteraturen og kulturen. Studiet gir kunnskap om varierte sjangre og epoker i litteraturen, samt 

innsikt i kulturelle forhold hovedsakelige gjennom tekster. Det legges vekt på å utvikle ferdigheter både skriftlig 

og muntlig. 

Innhold 

I tillegg til de faste emnene i fordypningsdelen av programmet/årsstudiet, fins det 5 valgemner, hvorav man i 

løpet av 2. og 3. semster skal velge 2. 

Av ressursmessige grunner kan det ikke bli gitt undervisning i alle emnene samtidig. I god tid før semesterstart vil 

det være avgjort hvilke emner som skal tilbys. Ta kontakt med instituttet. 

Valgfrie fordypningsemner: 

Høsten 2004 

EN-107 Den dramatiske sjanger i en verden i endring 

EN-117 Images of Englishness 

Våren 2005 

EN-105 Den moderne britiske roman 

EN-110 Amerikansk kultur (med forbehold) 

EN-118 The Literature of horror 

Studentene må ha 100 studiepoeng med emner innen engelskfaget, hvorav minst 20 studiepoeng skal være 

påbyggingsemner (nivå 2). 

Den valgfrie delen av programmet er beskrevet under den generelle delen av programmet Språk og kultur. 

Studieplan 



1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

EX-100 

Ex. phil. 

(10 sp) 

Påbyggingsemne 

(10sp) 


Ex. fac.* 

(10 sp) 

EN-100 

Innføring i 

engelsk språk 

(10 sp) 

EN-101 

Engelsk språk med 

hovedvekt på 

grammatikk og 

praktisk språkbruk 

(10 sp) 

EN-104 

Innføring i 

amerikanske 

studier 

(10 sp) 

Valgfritt 

fordypningsemne 

(10 sp). 

EN-102 

Engelsk språk med 

hovedvekt på 

grammatikk og 

fonetikk 

(10 sp) 

EN-103 

Innføring i britiske 

studier 

(10 sp) 

Valgfritt 


(10 sp). 

Påbyggingsemne 

(10sp) 

Fritt valgt 


(nivå 1 eller 2) 

(10 sp) 

Valgdel 

Valgdel 



Valgdel 

Valgdel 



1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår

EX-100 

Ex. phil. 

(10 sp) 

Ex. fac.* 

(10 sp) 

EN-100 

Innføring i 

engelsk språk 

(10 sp) 

EN-101 


med hovedvekt på 

grammatikk og 

praktisk språkbruk 

(10 sp) 

EN-104 

Innføring i 

amerikanske 

studier 

(10 sp) 

Valgfritt 


(10 sp). 

EN-102 



grammatikk og 

fonetikk 

(10 sp) 

EN-103 

Innføring i britiske 

studier 

(10 sp) 

Valgfritt 


(10 sp). 

Valgdel Valgdel Påbyggingsemne 

(10sp) 

Valgdel Valgdel Påbyggingsemne 

(10sp) 

Valgdel Valgdel Fritt valgt 


(nivå 1 eller 2) 

(10 sp) 


Gjennom undervisning og gruppearbeid skal studenten bedre sine ferdigheter i engelsk, utvikle sine analytiske 

evner og gjennom selvstudium utvikle sin evne til selvstendig arbeid. Det vil bli lagt vekt på at studenten skal gi 

både skriftlige og muntlige presentasjoner. Veiledning gis underveis i studiet, men det kreves aktiv deltagelse 

både i grupper og i form av innleveringer og presentasjoner fra studentens side. Det vil bli stilt krav om 

obligatorisk frammøte (minst 80%) til deler av emnene (se emnebeskrivelsene). Vurderingsformene vil variere 

mellom emnene. 


Studenten må ha bestått 60 studiepoeng i engelsk for å kunne gå videre til påbygningen i engelsk (nivå 2). 


Det gismulighet for ett semesters studium ved et universitet eller høgskole som Høgskolen i Agder har avtale med 

i Europa, USA, Canada eller Australia. Oppholdet kan tas som del av valgdelen (4. og/eller 5. semester), eller det 

tas i stedet for påbyggingskursene i siste semester. Oversikt og nærmere opplysninger over aktuelle 

utvekslingsinstitusjoner fås hos studieleder. 


Studietur 

Det har i mange år vært et samarbeid med Det norske studiesenter i York. Et 2 ukers studieopphold i 

vårsemesteret inngår i studiet. Fritak kan gis etter søknad. Det vil bli gitt nærmere opplysninger ved studiestart.

Engelsk årsstudium 


Innhold 

Studiet tilsvarer 2. og 3. semester i bachelorprogrammet Språk og kultur, engelsk fordypning. 

Studieplan 



1. semester 

2. semester 

høst 

vår 

EN-102 

EN-101 

Engelsk språk med hovedvekt på Engelsk språk med hovedvekt på grammatikk 

grammatikk og fonetikk 

og praktisk språkbruk 

(10 sp) 

(10 sp) 

EN-103 

Innføring i britiske studier 

(10 sp) 

EN-107 

Den dramatiske sjanger i en verden i 

endring 

(10 sp) 

eller 

EN-117 

Images of Englishness 

(10 sp) 

EN-104 

Innføring i amerikanske studier 

(10 sp) 

EN-105 

Den moderne Britiske roman 

(10 sp) 

eller 

EN-118 

The Literature of horror 

(10 sp) 

eller 

EN-110 

Amerikansk kultur (med forbehold) 

(10 sp) 


Gjennom undervisning og gruppearbeid skal studenten bedre sine ferdigheter i engelsk, utvikle sine analytiske 

evner og ved hjelp av selvstudium utvikle sin evne til selvstendig arbeid. Det vil bli lagt vekt på at studenten skal 

gi både skriftlige og muntlige presentasjoner. Veiledning gis underveis i studiet, men det kreves aktiv deltagelse 

både i grupper og i form av innlevering og presentasjoner fra studentens side. Det vil bli stilt krav om obligatorisk 

frammøte (minimum 80%) til deler av emnene (se emnebeskrivelsene). 

Vurderingsformene vil variere mellom emnene. 


Det har i mange år vært et samarbeid med Det norske studiesenteret i York. Et 2 ukers studieopphold i 

vårsemesteret inngår i studiet. Fritak kan gis etter søknad. Det vil bli gitt nærmere opplysninger ved studiestart. 

Se emnebeskrivelsen for EN-002.

Engelsk 1 halvårsstudium 

Grunnstudium - 30 studiepoeng - 1 semester (høst) - Kristiansand 


Målet er å gi et solid grunnlag i engelsk språk, litteratur og kultur for å kunne møte utfordringene i læreplanen for 

grunnskolen, L97. Studiet skal også utvikle studentenes evne til didaktisk refleksjon omkring språk, litteratur og 

kultur. 


Studiet tilbys innen allmennlærerutdanningen, men kan også benyttes som videreutdanning for allmennlærere og 

førskolelærere. Det er siktet inn mot engelskundervisningen i grunnskolen. Studiet gir grunnlag for opptak til 

engelsk 2. 



Innhold 

Studiet består av: 

EN-1610 Litteratur, kulturkunnskap og didaktikk (15 sp) 

EN-1620 Språkkunnskap og didaktikk (15 sp) 


Undervisningen veksler mellom forelesninger, seminar og språklaboratorium, og det er undervisningspraksis på 

barnetrinnet i grunnskolen. 

Det er obligatorisk frammøte til seminarundervisning og praksis. Se fagplan. 

Eksamen: 

Det er skriftlig eksamen i begge emner. Se emnebeskrivelsene. 

Muntlig eksamen: 

For å kunne gå opp til muntlig eksamen må begge de to skriftlige eksamenene være bestått. 

Ved fastsettelse av endelig karakter for engelsk 1 teller muntlig eksamen 1/5 av den totale karakteren. Muntlig 

eksamen varer i ca 25 minutter. Det vises for øvrig til fagplan.

Engelsk 2 halvårsstudium 

Påbyggingssstudium - 30 studiepoeng - 1 semester (vår) - Kristiansand 


Målet er å bygge på de kunnskapene studentene har tilegnet seg ved engelsk 1 i engelsk språk, litteratur og 

kultur, slik at de vil kunne møte utfordringene i læreplanen for grunnskolen, L97. 


Studiet tilbys innen allmennlærerutdanningen, men kan også benyttes som videreutdanning for allmennlærere og 

førskolelærere. Det er siktet inn mot engelskundervisningen i grunnskolen. 


Engelsk 1. 

Innhold 

Studiet består av: 

EN-1710 Litteratur, kulturkunnskap og didaktikk (15 sp) 

EN-1720 Språkkunnskap og didaktikk (15 sp) 

Studietur til Det norske studiesenteret i York inngår i studiet, men fritak kan gis, etter søknad. Studentene må 

selv dekke utgiftene, men lånekassen bevilger tilleggslån. Se emnebeskrivelse for EN-0030. 


Undervisningen veksler mellom forelesninger, seminar og språklaboratorium, og det er undervisningspraksis på 

ungdomstrinnet i grunnskolen. 

Det er obligatorisk frammøte til seminarundervisning ogpraksis. Se fagplan. 

Eksamen: Det er skriftlig eksamen i begge emnene. Se emnebeskrivelsene. 

Muntlig eksamen: For å kunne gå opp til muntlig eksamen må de to skriftlige eksamenene være bestått. Ved 

fastsettelse av endelig karakter for engelsk 2 teller muntlig eksamen 1/5 av den totale karakteren. Muntlig 

eksamen varer i ca. 25 minutter. Se for øvrig fagplan.

Mastergradsstudium i engelsk 



Masterstudiet i engelsk skal som helhet utvikle kunnskap om engelskspråkliglitteratur og engelsk språk sett i en 

kulturell og kommunikativ sammenheng. Det skal videre oppøve evnen til å analysere litterære/kulturelle og 

språklige problemstillinger. Avanserte ferdigheter i muntlig og skriftlig engelsk er et delmål. Studentene skal få 

opplæring i bruk av vitenskaplig metode og gjennom arbeide med faget utvikle selvstendige og kritiske 

holdninger. Masteroppgaven vil gi anledning til å fordype seg i et selvstendig arbeide basert på faglige 

problemstillinger som blir berørt gjennom studiet. 

Studiet gir rett til tittelen Master i engelsk. 


Studiet gir grunnlag for å arbeide med engelsk språk og litteratur i undervisning, forskning og kulturformidling. 

Også andre arbeidsområder som krever god kjennskap til engelskspråklige ferdigheter vil være aktuelle, for 

eksempel forlagsvirksomhet, media, reklame, utenrikstjenesten og reiselivsbransjen. 

Studiet kvalifiserer til opptak på doktorgradsstudier innen litteratur- eller språkvitenskap. 


Opptak til mastergradsstudiet forutsetter bestått cand.mag. - grad med engelsk mellomfag, eller bachelorgrad 

med engelsk fordypning med minst 80 studiepoeng engelsk, hvorav minimum 20 studiepoeng skal være på nivå 2. 

Målgruppen er studenter med interesse for litteratur- og språkvitenskaplige problemstillinger, samt 

kulturforståelse, språkbruk og kommunikasjon. 

Innhold 

Mastergradsstudiet er på tilsammen 120 studiepoeng og er sammensatt slik: 

- Obligatorisk fellesemne 15 sp 

- 3 eller 4 emner tilsammen 45 eller 60 sp 

- Masteroppgave 45 eller 60 sp 

Studiet innledes med et obligatorisk fellesemne. Dette er to-delt og gir en innføring i både litteraturteori og språkog 

kommunikasjonsteori. 

Spesialiseringsmuligheter 

Det er mulig å velge enten litterær eller språklig spesialisering. 

Studenter som skal skrive litterær masteroppgave må legge opp minst 2 emner i litteratur og disse emnene må 

falle innenfor kategorien periodeemner. Nærmere beskrivelse av periodeemnene vil bli gitt ved semesterstart. 

Studenter som skriver språklig masteroppgave må legge opp minst 2 språklige emner. 

En mer utfyllende studieplan fås ved henvendelse til instituttet. 

Studieplan 


Alternativ 1 (Masteroppgave på 60 sp): 


1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

EN-400 

Fellesemne 

(15 sp) 

EN-401 

Early Modern Short 

Fiction 

(15 sp) 

EN-402 

Litterært emne 

(15 sp) 

eller 

EN-405 

Språklig emne 

(15 sp) 

EN-403 


(15 sp) 

eller 

EN-406 


EN-500 

Masteroppgave 

(60 sp)

(15 sp) 

Alternativ 2 (Masteroppgave på 45 sp): 


1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

EN-400 

Fellesemne 

(15 sp) 

EN-402 


(15 sp) 

eller 

EN-405 


(15 sp) 

EN-407 


(15 sp) 

eller 

EN-408 


(15 sp) 

4. semester 

vår 

EN-401 

Early Modern Short 

Fiction 

(15 sp) 

EN-403 


(15 sp) 

eller 

EN-406 


(15 sp) 

EN-501 

Masteroppgave 

(45 sp) 


Studiet går normalt over to år. Undervisningsspråket er engelsk. 

Undervisningen skjer i form av seminargrupper, studentpresentasjoner, studentledede diskusjoner og veiledning. 

Konkret valg av undervisningsform og arbeidsmetoder i det enkelte emne vil være avhengig av studentgruppens 

størrelse. 

Skriftlig språkferdighet oppøves gjennom skriving av kortere seminarinnlegg, semesteroppgaver og 

masteroppgaven.Vurdering av skriftlig språkferdighet er en del av bedømmelsen av de skriftlige eksamenene. 

Dette gjelder eksamenene i mastergradsemnene så vel som i masteroppgaven. 

Muntlige ferdigheter oppøves kontinuerlig gjennom deltakelse på seminarene. Studentene skal i tillegg gi en 

muntlig presentasjon av et utkast til semesteroppgave i et fagseminar. 

Fellesemnet avsluttes med skriftlig eksamen. Masteremnene forøvrig prøves ved semesteroppgaver eller en 

portefølje på 3-4 mindre arbeider. 


Studenten må ha bestått alle emner fra første studieår for å få begynne sin masteroppgave. Oppgaven kan ikke 

leveres til sensur før alle emner er bestått. For nærmere opplysninger, ta kontakt med studieleder. 


Det legges tilrette for studieopphold i utlandet dersom studenten ønsker det. Etter fohåndsgodkjenning kan inntil 2 

emner godkjennes. 


Før studenten starter på masteroppgave inngås avtale om veiledning og gjennomføring av denne.

Tysk årsstudium 



Årsstudiet i tysk skal gi innsikt i tysk språk, tyskspråklig litteratur, og i historie og kultur i tyskspråklige land. 

Studiet skal: 

- oppøve studentene i muntlig og skriftlig språkferdighet 

- gi grunnleggende innsikt i tysk språk (grammatikk og fonetikk) 

- gi en innføring i tyskspråklig litteratur 

- gi en innføring i historie og kultur i tyskspråklige land 


Studiet gir undervisningskompetanse både i ungdomsskole og videregående skole, men er også nyttig bakgrunn 

innenfor et bredt spekter av arbeidsområder hvor kunnskaper i tysk språk er viktig. Årsstudiet gir også grunnlag 

for videre studier i tysk. Studiet kan også inngå i den valgfrie delen av allmennlærerutdanningen. Det vil da bli stilt 

krav om en veiledet didaktisk oppgave. Nærmere opplysninger fås hos studieleder. 




Det anbefales at studentene har tysk B- eller C-språk fra videregående skole. 

Studieplan 



1. semester 

høst 

TY-101 

Tysk språk 1 

(10 sp) 

TY-102 


(10 sp) 

TY-105 

Kulturkunnskap og litteratur 1 

(10 sp) 

2. semester 

vår 

TY-103 


(10 sp) 

TY-104 

Tysk språk 2 

(10 sp) 

TY-106 

Kulturkunnskap og litteratur 2 

(10 sp) 


Det vil bli gitt forskjellig typer undervisning som forelesninger, seminarer, øvelser i språklaboratoriet m.v. Et 

tilbud om studieopphold i et tyskspråklig land kan komme i tillegg. Utgifter til en evt. studietur må dekkes av 

studentene selv. Statens lånekasse er behjelpelig. 

Vurderingsformene vil variere. Se emnebeskrivelsene. 


Opptak både høst og vår.

Tysk påbygging 



Målet med studiet er å skape en dypere forståelse for og kjennskap til den litteratur, de kulturer og de samfunn 

som allerede har vært studert i årsstudiet. Studiet skal også gi en sikrere kompetanse i det tyske språk. Det 

legges vekt på å oppøve studentenes evne til selvstendig tenkning. 


Studiet gir faglig kompetanse for å undervise i faget på videregående skoles nivå. Det gir også mulighet for videre 

studier i tysk. 


Det kreves bestått årsstudium i tysk, eller tilsvarende. 

Innhold 

Høsten 2004: 

TY-200 Tysk språk 3 

TY-201 Kulturkunnskap og praktisk tysk skriftlig 

TY-202 Tysk litteratur og historie 3 


Undervisningen gis i all hovedsak i form av forelesninger og seminarer. Eksamensformen varierer noe fra emne til 

emne. Se den enkelte emnebeskrivelse for nærmere opplysninger.

Fransk årsstudium 



Fransk årsstudium gir grunnleggende kunnskaper i fransk språk, kultur og litteratur. Spesielt blir det lagt vekt på 

språklige ferdigheter. Et utenlandsopphold på én måned inngår derfor i studiet. 

Studiet skal: 

- oppøve studentene til sikre språklige ferdigheter, muntlig og skriftlig 

- gi en innføring i fransk litteratur 

- gi en innføring i sosiale, politiske, kulturelle og geografiske forhold i Frankrike og i moderne fransk historie 

- gi grunnleggende teoretiske og praktiske kunnskaper i fransk grammatikk 

- gi en innføring i fransk fonetikk 


Studiet gir undervisningskompetanse både i ungdomsskole og i videregående skole, men er også en nyttig 

bakgrunn innenfor et bredt spekter av arbeidsområder hvor kunnskap om Frankrike og fransk språk er viktig. Det 

gir grunnlag for videre studier i fransk, for eksempel ved å ta påbygningen i fransk innenfor bachelorstudiet i språk 

og kultur for å skaffe seg fransk fordypning (80 eller 90 studiepoeng.) og evt. ytterligere studier i fransk. Studiet 

kan også inngå i den valgfrie delen av allmennlærerutdanningen. Det vil da bli stilt krav om en veiledet didaktisk 

oppgave. Nærmere opplysninger fås hos studieleder. 




Da det meste av undervisningen foregår på fransk, er det viktig at franskkunnskapene er så gode som mulig. Det 

anbefales å ha et nivå tilsvarende B-språk i studieretning for allmenne fag i videregående skole. Språkkurs og 

tidligere opphold i Frankrike vil også være en fordel. 

Innhold 

Studiet går over 10 måneder (høst- og vårsemesteret) inklusive et opphold på 4 uker i Frankrike i januar. Studiet 

består av 6 emner. Utenlandsoppholdet i Frankrike i januar inngår på et naturlig tidspunkt i studentenes utvikling 

når det gjelder forståelse og praktisering av fransk, og studentene skal skrive en særoppgave i løpet av oppholdet. 

Særoppgaven, med 5 siders lengde, skal baseres på intervjuer. Emnet for særoppgaven velger studentene selv 

innenfor fransk samfunnskunnskap, men det må godkjennes av faglærer. Særoppgaven utgjør en del av 

grunnlaget ved muntlig eksamen i Fransk språk 2. 

Fritak fra selve utenlandsoppholdet kan gis etter begrunnet søknad. Emnet for særoppgaven må da avtales med 

faglærer. 

Studieplan 



1. semester 

2. semester 

høst 

vår 

FR-100 

FR-103 



(10 sp) 

(10 sp) 

FR-101 

Fransk litteratur og kulturkunnskap 1 

(10 sp) 

FR-102 


(10 sp) 

FR-104 

Fransk kulturkunnskap 2 

(10 sp) 

FR-105 


(10 sp) 


Det vil bli gitt forskjellig typer undervisning som forelesninger, seminarer og øvelser i språklaboratorier. 


Andre opplysninger

Studentene må selv dekke utgiftene til utenlandsoppholdet, men Statens lånekasse er behjelpelig.

Fransk påbygging 



Målet med studiet er å skape en dypere forståelse for og kjennskap til det franske språk, den franske litteratur og 

kultur, ut over det som allerede har vært studert i årsstudiet. Det legges vekt på å oppøve studentenes evne til 

selvstendig tenkning. 


Studiet gir faglig kompetanse for å undervise i faget på videregående skoles nivå. Det gir også mulighet for videre 

studier i fransk. 


Det kreves bestått årsstudium i fransk, eller tilsvarende. 

Innhold 

Høsten 2004: 

FR-201 Fransk påbygging: fellesemne 

FR-202 Fransk påbygging: språk 

FR-203 Fransk påbygging: litteratur 


Undervisningen gis i all hovedsak i form av forelesninger og seminarer. Eksamensformen varierer noe fra emne til 

emne. Se den enkelte emnebeskrivelse for nærmere opplysninger.

Nordisk språk og litteratur årsstudium 



Studiet skal gi en grunnleggende innføring i norsk og nordisk språk og litteratur i et bredt kulturelt perspektiv. 

Studiet har som mål å gi studentene grunnleggende kunnskap om språk og tekst, gjennom både teoretiske og 

praktiske tilnærmingsmåter. Ut fra denne kunnskapen skal studentene utvikle et personlig og kritisk forhold til 

nordisk, og særlig norsk språk, litteratur og kultur. Samtidig skal studiet gi en dypere forståelse for 

sammenhengen mellom denne kulturen og politiske og sosiale forhold i fortid og nåtid. 


Studiet gir kompetanse for å undervise i faget ved ulike skoleslag, eller for å arbeide med språklig og litterært 

materiale i andre yrkesforhold. I det ettårige fagstudiets obligatoriske moduler legges dessuten grunnlaget for 

videre studier i nordisk. Studiet kan inngå i flere bachelorprogram ved høgskolen. 


Generell studiekompetanse. Studiet forutsetter gode norskkunnskaper. 

Innhold 

Studiet kan påbegynnes både i høst- og vårsemesteret. 

Studieplan 



1. semester 

2. semester 

høst 

vår 

NO-102 

Litterært sjangerstudium 

(10 sp) 

NO-103 

Språket i variasjon og utvikling 

(10 sp) 

NO-111 

Setnings- og tekstlære 

(10 sp) 

NO-107 


(10 sp) 

NO-108 

Litterært motivstudium 

(10 sp) 

NO-109 


(10 sp) 


Gjennom selvstudium og undervisning skal studenten tilegne seg faktiske kunnskaper og utvikle sin evne til å 

arbeide selvstendig med faglige problemer. Undervisningsformene veksler mellom forelesninger, seminarer og 

gruppearbeid, og det blir lagt vekt på at studentene får trening i å legge fram språklige og litterære emner på en 

pedagogisk god måte, både skriftlig og muntlig. I hvert kurs kan undervisningen veksle mellom forelesning, 

seminar og gruppearbeid. 

Det vil være varierte eksamensformer i de enkelte emnene, se emnebeskrivelsene. 

For å få de 6 enkeltemnene godkjent som årsstudium i nordisk må også kravet om målform være oppfylt. De to 

skriftlige skoleeksamenene (Litterært epokestudium/Setnings- og tekstlære) skal skrives i hver sin målform, én på 

bokmål og én på nynorsk. Det samme gjelder de to hjemmeeksamenene (Litterært motivstudium/Språket i 

variasjon og utvikling).

Norsk 2 



På grunnlag av kunnskapene de har fått i norsk 1, skal studentene utvikle sin egen tekstkompetanse muntlig og 

skriftlig. De skal styrke sin evne til å formidle innsikt i språk og litteratur og oppøves i å veilede i tekstlige 

læringsprosesser. 


Kompetansen i å forstå og formidle tekster kan komme til nytte i mange typer kulturarbeid. Studiet kan inngå i 

den valgfrie delen av allmennlærerutdanningen. Norsk 2 sammen med norsk 1 gir årsstudium i nordisk og gir 

dermed kompetanse til å undervise i norsk på alle trinn i skoleverket. Det gir også grunnlag for videre studier. 


Bestått eksamen i Norsk 1. 

Innhold 

Studiet er organisert i tre moduler som hver tilsvarer 10 sp: 

- NO-101 Litteratur- og språkdidaktikk 1 

- NO-102 Litterært sjangerstudium 

- NO-103 Språket i variasjon og utvikling 

I norsk 2 fordyper studentene seg i samspillet mellom tekst, tid og omgivelser. 

I studiet arbeider studentene med representative tekster fra ulike epoker. Tekstene er både skriftlige og muntlige, 

kunstneriske og saksorienterte. Det arbeides både analytisk, systematisk og kreativt med tekstene for å utforske 

hvordan meningsdannelsen endres gjennom tid, sjangrer og ulike medier. I dette arbeidet blir synsmåter på 

fagdidaktikk og formidling trukket inn. 

Deltidsstudenter kan ta NO-101 Litteratur- og språkdidaktikk 1 og NO-103 Språket i variasjon og utvikling høsten 

2004, og LIT104 Litteratur for mellom- og ungdomstrinnet våren 2005. 


Undervisningen blir gitt i forelesninger og seminartimer. I studiet skal studentene gjennomføre en ukes praksis og 

skrive en praksisrapport. De skal også skrive et semesterarbeid (individuelt eller gruppe) knyttet til praksis. 

Arbeidet skrives på bokmål. 

Eksamen: For å gå opp til eksamen må kandidaten ha fått godkjent praksis og praksisrapport. 

Den avsluttende vurderingen i norsk 2 bygger på: 

- semesteroppgave i didaktikk i NO-101 Litteratur og språkdidaktikk 

- muntlig eksamen i NO-102 Litterært sjangerstudium 

- en individuell hjemmeeksamen over en uke i NO-103 Språket i variasjon og utvikling 

Semesteroppgave og hjemmeeksamen skal skrives i hver sin målform, en på bokmål og en på nynorsk.

Norsk 3 

Påbyggingsstudium - 30 studiepoeng - 1 semester (vår) - Kristiansand 


Studiet bygger på Norsk 2 og tilsvarer påbyggingsstudiet i nordisk. Det gir en fordypning i emner fra nordisk språk 

og litteratur ut over Norsk 1 og Norsk 2 i allmennlærerutdanningen. 


Studiet styrker den faglige kompetansen for å undervise i norskfaget i skoleverket, men gir også kompetanse for 

arbeid med tekst og tekstformidling i andre sammenhenger. Det gir også mulighet for opptak til masterstudier i 

nordisk. 


Opptakskrav er Norsk 1+ Norsk 2 eller tilsvarende. Norsk 2 og Norsk 3 kan sammen utgjøre 3. eller 4. året i 

allmennlærerutdanningen. Norsk 3 kan også tas som videreutdanning. 

Innhold 

Vår 2005 

- NO-203 Litteratur- og språkdidaktikk 3 (10 sp) 

- LIT201Teksten - formidleren - leseren (10 sp) 

- KOM201 Diskursanalyse (10 sp) 


Forelesninger og seminarer.

Nordisk språk og litteratur påbyggingsstudium 

Påbyggingsstudium - 30 studiepoeng - 1 semester (høst og vår) - Kristiansand 


Påbyggingsstudiet gir fordypning i nordisk språk og litteratur ut over årsstudiet, 60 studiepoeng. Emnene som 

tilbys, kan bygge videre på emner fra årsstudiet, eller de kan ha en mer selvstendig profil. Det nordiske 

perspektivet betones noe sterkere enn i årsstudiet. 


Studiet styrker den faglige kompetansen for å undervise i norskfaget i videregående skole. Det gir også mulighet 

for opptak til masterstudier i nordisk. Det formelle opptakskravet for opptak til masterstudiet ved høgskolen er 

minimum 20 studiepoeng påbygging. Ved andre institusjoner kan kravet være 30 studiepoeng. 


Det kreves 40 studiepoeng i nordisk eller tilsvarende. Enkelte emner vil kunne være felles med påbyggingsstudiet 

i bachelorstudiet i kommunikasjon eller litteratur. 

Innhold 

Høst 2004 

- NO-200 Litterært epokestudium 2: Moderne nordisk litteratur (10 sp) 

- NO-201 Språk og samfunn i Norden (10 sp) 

- NO-202 Litterært motivstudium 2: Kroppen (10 sp) 

Vår 2005 

- NO-203 Litteratur- og språkdidaktikk 3 

- LIT200 Litterært sjangerstudium 2: Dramatikk 

- LIT201 Teksten - formidleren - leseren 

- KOM201 Diskursanalyse 

Deltidsstudenter kan fritt kombinere emnene som tilbys i løpet av høst/vår 2004-2005. 


Forelesninger og seminarer. 


Vilkår for å gå videre til masterstudiet i nordisk språk og litteratur er 20 studiepoeng, altså 2 emner.

Mastergradsstudium i nordisk språk og litteratur 



Gjennom mastergradsstudiet skal studenten tilegne seg større innsikt og mer omfattende kunnskaper enn til 

mellomfag (påbyggingen) innen deler av fagområdet nordisk språk og litteratur. Studenten skal sette seg inn i 

vitenskapelig teori og metode, i fagets historie, tradisjoner og egenart, og i tillegg utvikle sjølstendige og kritiske 

holdninger til vitenskapelig grunnmateriale og framstilling. Ved studiet av språklige og litterære emnekretser skal 

studenten få dyperegående kunnskaper om særskilte deler av faget. Gjennom arbeidet med 

mastergradsoppgaven skal studenten utføre en sjølstendig undersøkelse med utgangspunkt i faglige 

problemstillinger. 

Studiet gir rett til tittelen Master i nordisk språk og litteratur. 


Studiet gir grunnlag for å arbeide med norsk og nordisk språk og litteratur først og fremst i undervisning og 

forskning, men også på andre områder hvor det kreves gode kvalifikasjoner i norsk språk, og hvor litteratur blir 

produsert og formidlet. De kvalifikasjoner man får gjennom mastergradsstudiet i nordisk språk og litteratur, gir 

yrkesmuligheter i forlagsvirksomhet, medier, reklamebransjen, biblioteker og andre kulturinstitusjoner og den 

offentlige forvaltningen. Det gir også muligheter for ulike typer arbeid med formidling av norsk og nordisk språk 

og litteratur i utlandet. 


Mastergradsstudiet bygger på avlagt cand. mag.- grad eller bachelorgrad med bestått mellomfagseksamen eller 

nordisk fordypning med minst 80 studiepoeng nordisk språk og litteratur. Av disse 80 poeng skal minimum 30 

poeng være avlagt i språklige moduler og minimum 30 poeng i litterære. Man kan ikke bygge mastergradsstudiet 

på et rent språklig eller et rent litterært fordypningsfag i bachelorgraden. Minst 20 studiepoeng skal være på 

påbyggingsnivå. 

Det kan fastsettes særskilte forkunnskapskrav i forbindelse med enkelte emnekretser. 

Innhold 

Mastergradsstudiet er på til sammen 120 sp, sammensatt slik: 

- et obligatorisk fellesemne (15 sp) 

- tre valgfrie emnekretser (à 15 sp, i alt 45 sp) 

- mastergradsoppgaven (60 sp) 

Fellesemnet inneholder 

- faghistorie 

- vitenskapsteori 

- språkvitenskapelig og litteraturvitenskapelig basisteori 

Emnekretser 

De tre valgfrie emnekretsene skal representere klart atskilte disipliner i faget. Det kan velges fritt innenfor nordisk 

litteratur eller språk, eller de kan utgjøre kombinerte emner, men det anbefales å ta utgangspunkt i instituttets 

undervisningstilbud. Ett emne kan knytte an til mastergradsoppgaven. Det blir normalt tilbudt undervisning både i 

språklige og litterære emnekretser hvert semester. De emnekretser som det vil bli tilbudt undervisning i, blir 

presentert ved særskilte kursbeskrivelser før semesteret starter. 

Mastergradsoppgave 

Mastergradsoppgaven skal være et selvstendig arbeid, utført i samråd med en oppnevnt veileder. Oppgaven kan 

være individuell eller del av et samarbeidsprosjekt. Fakultetet bidrar med hjelp til å formulere problemstillinger 

for oppgaven. Studenten får tildelt veileder på grunnlag av en prosjektbeskrivelse. 

Omfanget av mastergradsoppgaven er normalt 80 - 120 maskinskrevne sider. 

Kurstilbud høsten 2004 

Høsten 2004 gis det undervisning i fellesemnet og i to emnekretser, én språklig og én litterær. Undervisningen 

foregår for det meste i seminarer. 

Studieplan 



1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

NO-400 

Fellesemne 

(15 sp) 

NO-500 


(60 sp)

NO-401 

Emnekrets 1, språk 

(15 sp) 

eller 

NO-403 

Emnekrets 1, litteratur 

(15 sp) 

NO-402 


(15 sp) 

eller 

NO-404 


(15 sp) 

NO-501 

Emnekrets 3 

(15 sp) 



1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

NO-400 

Fellesemne 

(15 sp) 

NO-500 


(60 sp) 

NO-401 


(15 sp) 

eller 

NO-403 


(15 sp) 

NO-402 


(15 sp) 

eller 

NO-404 


(15 sp) 

NO-501 

Emnekrets 3 

(15 sp) 


Fellesemnet avsluttes med en individuell hjemmeeksamen som teller 12,5% av endelig karakter. Hver av 

eksamenene i emnekretsene teller også 12,5% av endelig karakter. For emnekretsene benyttes varierte 

eksamensformer, se emnebeskrivelsene. 

Mastergradsoppgaven og skriftlig skoleeksamen i emnekrets 1 skal være på ulike målformer. Karakteren på 

mastergradsoppgaven teller 50% av endelig karakter og føres separat på vitnemålet. 


Eksamen i fellesemnet må være avlagt før eller avlegges samtidig med første emnekretseksamen. 


Det gis anledning til studieopphold i et av de nordiske landa i deler av mastergradsstudiet. Eksamen fra utlandet 

kan erstatte én til to av emnekretsene (etter forhåndsgodkjenning). 

Man kan søke om å få deler av eksamener fra andre mastergradsstudier i nordisk innpasset i studiet.

Mastergradsstudium i nordisk språk og litteratur, integrert 



Studiet fører fram til mastergrad i nordisk språk og litteratur og inneholder et årsstudium (60 stp) i et annet 

skolefag, f. eks. et fremmedspråk, historie eller KRL-faget, og praktisk-pedagogisk utdanning i tillegg til nordisk. 


Programmet gir en integrert utdannelse med undervisningskompetanse i norsk og et annet skolefag på 

ungdomstrinn i grunnskole og videregående skole. 


Opptakskrav til programmet er generell studiekompetanse, eventuelt realkompetanse etter særskilt vurdering. 

Innhold 

De tre første årene av den integrerte mastergradsstudiet i nordisk språk og litteratur gir en faglig og fagdidaktisk 

fordypning på 90 studiepoeng. 

Første år: 

I første semester gis en innføring i hvordan tekst og språk varierer med tid, sted og sosial sammenheng. 

Litteraturstudiet gir oversikt over viktige perioder i norsk litteraturhistorie og drøfter tekst og tolkning i forhold til 

ulike historiske kontekster. Den språklige delen fokuserer på hvordan språk og tekst varierer til ulike tider, på 

ulike steder og i ulike sosiale sammenhenger fra norrøn tid til våre dagers elektroniske medier. Det arbeides både 

analytisk, systematisk og kreativt med tekstene for å utforske hvordan meningsdannelsen endres gjennom tid, 

sjangre og ulike medier. I språk- og litteraturdidaktikken vil teorier om språk- og litteraturlæring, sjangre, 

perioder og litteraturhistorie gi en teoretisk plattform for fagdidaktisk refleksjon. I tillegg kommer en uke med 

hovedsakelig observasjonspraksis på ungdomstrinnet der studenten skal ha ansvar for forberedelse og 

gjennomføring av korte undervisningsinnslag. 

Språkprogrammet i andre semester tar for seg basale språklige kunnskaper innen lyd- og ordlære (fonologi og 

morfologi). Det litterære motivstudiet arbeider med og problematiserer en innholdsmessig tilnærmingsmåte til 

litteratur som i stor grad preger skolens arbeid med litterære tekster. I den didaktiske komponenten er det mer 

det praktiske arbeidet mot undervisningsinstitusjonen som blir styrende. Praksisuken legges til videregående skole 

og skal innebære observasjon der også deltakelse i forberedelse og gjennomføring av kortere 

undervisningsopplegg inngår. 

Andre år: 

Tredje og fjerde semester brukes til annet skolefag. 

Tredje år: 

Femte og sjette semester består av 30 studiepoeng pedagogikk fordelt over to semester og 30 studiepoeng norsk 

på nivå 2. I femte semester avsluttes et valgfritt fordypningsemne i litteratur, mens språkemnet på nivå 2 går 

over begge semester og bindes til syntaks og tekstlingvistikk. Den didaktiske komponenten legges i sjette 

semester og knyttes an til praksisperioden. Det blir observasjonspraksis i femte semester i til sammen 4 uker i 

begge skoleslag og en 7-8 ukers sammenhengende individuell praksis i sjette semester. 

Fjerde og femte år: 

I fjerde og femte år er opplegget identisk med mastergradsstudiet i nordisk språk og litteratur. 

Studieplan 



1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

NO-101 



(10 sp) 

NO-106 



(10 sp) 

Skolefag Skolefag Pedagogikk 

(15 sp) 

Pedagogikk 

(15 sp) 

NO-103 

Språket i 

variasjon og 

utvikling 

(10 sp) 

NO-107 


(10 sp) 

Skolefag Skolefag Syntaks og tekstlingvistikk 

(10 sp)

NO-102 

Litterært 


(10 sp) 

NO-108 

Litterært 

motivstudium 

(10 sp) 

Skolefag Skolefag Valgfri 

fordypning i 

litteratur 

(10 sp) 

NO-203 



(10 sp) 


7. semester høst 8. semester vår 9. semester høst 10. semester vår 

NO-400 

Fellesemne 

(15 sp) 

NO-500 


(60 sp) 

NO-401 


(15 sp) 

eller 

NO-403 


(15 sp) 

NO-402 


(15 sp) 

eller 

NO-404 


(15 sp) 

NO-501 

Emnekrets 3 

(15 sp) 



1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

NO-101 



(10 sp) 

NO-106 



(10 sp) 

Skolefag Skolefag Pedagogikk 

(15 sp) 

Pedagogikk 

(15 sp) 

NO-103 

Språket i 

variasjon og 

utvikling 

(10 sp) 

NO-104 

Litteraturen i 

variasjon og 

utvikling 

(10 sp) 

NO-107 


(10 sp) 

NO-108 

Litterært 

motivstudium 

(10 sp) 

Skolefag Skolefag Syntaks og tekstlingvistikk 

(10 sp) 

Skolefag Skolefag Valgfri 

fordypning i 

litteratur 

(10 sp) 

NO-203 



(10 sp) 


7. semester 

høst 

8. semester 

vår 

9. semester 

høst 

10. semester 

vår 

NO-400 

Fellesemne 

(15 sp) 

NO-500 


(60 sp) 

NO-401 


(15 sp) 

eller 

NO-403 


(15 sp) 

NO-402 


(15 sp) 

eller 

NO-404 


(15 sp) 

NO-501 

Emnekrets 3 

(15 sp) 


Hvert emne utgjør en enhet for seg, med et avgrenset pensum og en vurderingsordning som er gjort rede for i 

emnebeskrivelsene. Undervisningen i emnene har i hovedsak form av forelesning og seminar. I tillegg kommer 

mer selvstendig studentarbeid i gruppetimer, assistert av lærer. Studiet forutsetter også selvstudium, med fordel 

knyttet til kollokviearbeid. Det er lagt vekt på at studentene skal møte en viss variasjon i vurderingsformer 

gjennom studiet. Vurderingsordningene kan f.eks. omfatte semesteroppgaver, hjemmeeksamen, skriftlig 

skoleprøve og muntlig prøve. 

Praksis er obligatorisk. 

I noen emner på nivå 1 og 2 i nordisk litteratur og språk har studentene felles undervisning med 

bachelorprogrammet i språk og kultur med nordisk fordypning, Nordisk årsstudium og Norsk 2. I emner innenfor 

masterdelen har studentene felles opplegg med det 2-årige mastergradsprogrammet i nordisk språk og litteratur. 


Man må ha bestått emnene i første og andre studieår før en kan gå videre med tredje studieår. Tredje studieår må

være bestått før en påbegynner fjerde studieår. 


Det legges til rette for at en i løpet av studiet kan ta 30 studiepoeng ved utenlandske institusjoner som HiA 

samarbeider med.

Doktorgradsstudium i nordisk språk og litteratur (ph.d.-grad) 


Doktorgradsutdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet og for annet arbeid hvor det stilles store krav til 

vitenskapelig innsikt. Studiet har et selvstendig forskningsarbeid på et spesialfelt med en vitenskapelig avhandling 

på høyt nivå som mål. For å bli opptatt til doktorgradsutdanningen må søkeren ha oppnådd eksamen av høyere 

grad innen nordisk litteraturvitenskap eller nordisk språkvitenskap, eller ha annen utdanning godkjent av 

fakultetet som grunnlag for opptak. 

Søkeren må også dokumentere at det økonomiske grunnlaget for et tre års studium på heltid er ivaretatt. 

Doktorgradsutdanningen skal normalt fullføres innenfor en tre års effektiv forskerutdanningsperiode. Det 

arrangeres regelmessig seminarer som inngår i den obligatoriske opplæringsdelen av doktorgradsprogrammet, og 

det gis individuell veiledning.

Norsk fordypning i førskolelærerutdanningen, halvårsstudium 



Fordypningsenhet i norsk (NO-117) skal gi studentene ferdigheter i å analysere, tolke og vurdere tekster som barn 

møter og skaper. Formidlingsaspektet står sentralt i dette studiet. Studiet har som hovedmål å videreutvikle 

studentenes evner til bevisst kultur- og språkarbeid med og for barn, først og fremst i barnehage, men også i 

første klasse og i skolefritidsordning. 


Fordypningsstudiet er først og fremst et tilbud om fordypningsemne i 

førskolelærerutdanningen/allmennlærerutdanningen, men egner seg også som videreutdanning for førskolelærere 

og allmennlærere. 


Studiet forutsetter innsikt og erfaring som studentene har tilegnet seg gjennom faglig-pedagogisk studium i de 

første 2½ årene av den treårige førskolelærerutdanningen eller de tre første årene av allmennlærerutdanningen. 

Innhold 

Fullstendig studie-/fagplan deles ut ved semesterstart. I studiet inngår fire hovedemner: tekster, litteratur og 

mediekunnskap, barnekultur og språk- og kulturtilegnelse hos barn. Det legges vekt på at studentene skal tilegne 

seg god kjennskap til barnelitteratur og bli trygge på egen formidlingsevne. I løpet av studiet vil studentene få tjue 

timer dramaundervisning. Språkstimulering muntlig og skriftlig, også i et tospråklig perspektiv, er en sentral del 

av studiet. Studentene velger selv et emne de ønsker å fordype seg i og skriver en individuell hjemmeoppgave. I 

studiet inngår en tidagers praksisperiode. Denne perioden er knyttet til et prosjekt der studentene får erfaring i 

litteraturformidling. Fagplanen åpner for ekskursjoner og studietur. 


Arbeidsformen varierer mellom forelesninger, arbeid i grupper, samtaler og diskusjoner, skriftlig arbeid, 

prosjektarbeid, verkstedarbeid og studentframlegg. Praksis med ett gruppeframlegg samt individuell 

hjemmeoppgave med muntlig framlegg er obligatorisk. 

Eksamen/eksamenskrav: 

Se fagplanen og emnebeskrivelsen for NO-117.

Norsk som andrespråk og kulturkunnskap 

Grunnstudium - 30 studiepoeng - 1 år (deltid) - Kristiansand 


Gi innsikt i å undervise elever med ulik språklig og kulturell bakgrunn. Studentene skal kvalifiseres til å anlegge et 

kontrastivt perspektiv på språk og kultur og få bred innsikt i språklige og kulturelle emner. 


Studiet kan inngå som en valgfri del av allmennlærerutdanningen eller i bachelorprogrammet i språk og kultur. I 

tillegg kan studiet være tilleggsutdanning for lærere, førskolelærere og andre relevante yrkesgrupper. 


Studiet krever generell studiekompetanse. Det er beregnet på kommende lærere og ferdig utdannede lærere eller 

andre ansatte med studiekompetanse i barnehage, grunnskole, skolefritidsordning og videregående skole som 

arbeider med barn fra språklige minoriteter. Det kan også være aktuelt for ansatte i andre etater som har samme 

arbeidsfelt. 

Innhold 

Studiet består av tre komponenter: 

- Norsk som andrespråk (ca. 12 sp) 

- Kulturkunnskap (ca. 12 sp) 

- Et valgfritt fordypningsemne i norsk som andrespråk eller kulturkunnskap eller en kombinasjon av disse (ca. 6 

sp). 

Innholdet i den første delen er: 

- Den norske språksituasjonen 

- Kontrastiv lingvistikk og språktypologi 

- Norsk grammatikk og tekstoppbygging i et andrespråksperspektiv 

- Språklæringsteorier og teorier om flerspråklighet 

- Skjønnlitteratur i et estetisk, kulturelt og didaktisk perspektiv 

- Læreplaner i norsk som andrespråk for grunnskole og videregående skole 

Innholdet i den andre delen er: 

- Kulturforståelse og kulturelle uttrykk 

- Flerkulturelt samfunn og flerkulturell skole 

- Kulturmøter i praktisk hverdag 

- Etnisitet og rasisme 

- Morsmålsopplæring 

Studieplan fås ved henvendelse til fakultetet. 


Undervisningen vil foregå på til sammen sju samlinger i løpet av de to semestrene og består av forelesninger, 

diskusjoner og mindre gruppearbeid. Studentene arbeider individuelt eller i gruppe med fordypningsemnet og vil 

få veiledning under arbeidet. 

Eksamen: Se emnebeskrivelse for NO-110.

Skolebibliotekkunnskap 1. halvårsstudium 

Grunnstudium - 30 studiepoeng - 1 år (deltid) - Kristiansand 


Studiet skal gi kunnskaper og ferdigheter i å organisere, utvikle og drive et skolebibliotek som en del av skolens 

læringsmiljø. 


Studiet kvalifiserer for stilling som bibliotekar primært i grunnskole, men også i videregående skole der det ikke 

er fagutdannet skolebibliotekar. Studiet gir i tillegg relevant etterutdanning, spesielt i norskfaget, og relevant 

etterutdanning for bibliotekarer som ønsker mer kunnskap og pedagogisk bruk av bibliotek. 

Studiet kan om ønskelig koples sammen med Skolebibliotekkunnskap 2 (30 stp), et fordypningsstudium i barneog 

ungdomslitteratur. (Høgskolen veksler mellom å tilby Skolebibliotekkunnskap 1 og 2.). Det kan inngå i den 

valgfrie delen av bachelorprogrammet i språk og kultur. 


Ferdig utdannede lærere og lærerstudenter prioriteres. Dersom det er ledige plasser, vil også andre søkere med 

generell studiekompetanse eller realkompetanse kunne få plass. 


En viss erfaring fra pedagogisk arbeid i skole eller arbeid i bibliotek er en fordel. 

Innhold 

Studiet er delt inn i tre hovedemner: 

1. Skolebiblioteket i skolens læringsmiljø 

2. Bibliotekfaglig kunnskap 

3. Litteratur- og mediekunnskap 

Studiet bygger på Rammeplan for halvårsenhet i Skolebibliotekkunnskap, godkjent av Kultur og 

vitenskapsdepartementet, 1987. 

Utfyllende opplysninger om studiet kan fås ved henvendelse til fakultetet. 

Se emnebeskrivelse for SK-100. 


Undervisningen omfatter forelesning, faglig dialog, gruppearbeid og veiledning. En viktig del av studiet er videre 

studentenes selvstendige arbeid med bl.a. prosjektoppgave og praksisoppgave. Studiet inneholder også 

obligatoriske ekskursjoner til skolebibliotek, med innlagte forelesninger og orienteringer. 

Studiet benytter ClassFronter som kommunikasjonsplattform.

Klassisk gresk språk 

Grunnstudium - 20 studiepoeng - 1 semester (vår) - Kristiansand 



Innhold 

Emnet gir grunnleggende innføring i klassisk gresk språk. Det retter seg i første rekke mot studenter som ønsker 

forprøve i gresk for videre studier. Dette er aktuelt for teologistudiet og for mastergradstudiet i 

kristendomskunnskap. Modulen gir grunnlag for å arbeide med nytestamentlige og andre tidligkristne tekster på 

originalspråket, samt oldtidens filosofiske tekster. Modulen er selvstendig og kan også tas av dem som har 

allmenn interesse for gresk språk og kultur. 

Fakultet for kunstfag

Drama halvårsstudium FLU 

Grunnstudium - 30 studiepoeng - 1/2 år - Kristiansand og Grimstad 


Studiet skal gi studenten innsikt i den dramatiske lekens estetiske dimensjon, og det skal videreutvikle studentens 

ferdigheter i å uttrykk tanker, følelser og opplevelser i en kommuniserbar form. Studenten skal også få et faglig 

grunnlag for å legge til rette for barns dramatiske lek, og de skal videreutvikle et faglig grunnlag for å vurdere 

eget og andres dramapedagogiske arbeid med barn. 


Studiet er primært tilrettelagt for kunstpedagogisk arbeid i barnehage og barneskole, men vil også være et tilbud 

for studenter som ønsker å kvalifisere seg for arbeid i skolefritidsordningen eller i frivillige organisasjoner. 


Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse. Førskole- og allmennlærerstudenter 

prioriteres. 

Innhold 

Studiet har følgende hoveddeler: 

- Teaterfaglig egenutvikling 

- Barns spontane og dramatiske lek 

- Dramapedagogisk arbeid 

- Dramapedagogikkens historie og teori 

- Teater for barn 

- Utviklingsarbeid 

Studiet bygger på Rammeplan for førskolelærerutdanningen 2003. 

Det er utarbeidet egen fagplan for studiet som kan fås ved henvendelse Fakultet for kunstfag. 


Studiet organiseres i så stor grad som mulig i perioder, hvor de ulike delene praktisk arbeid, forelesninger, 

seminar og kollokvier inngår i mer eller mindre avsluttede helheter. Arbeidet på kurset vil starte med innføring i 

de ulike grunnleggende teknikkene og etter hvert omfatte større og mer sammensatte prosjekter. Teori og 

praksis vil hele tiden bli sett i forhold til hverandre for å kunne virke gjensidig berikende. 

Mye av arbeidet foregår i grupper. Det vil bli arbeidet i grupper av ulik størrelse, og gruppearbeidene vil være av 

ulik varighet. 

Se emnebeskrivelse for DR-100. 


Det blir lagt inn en obligatorisk studietur på 3-4 dager. Hensikten er å bli bedre kjent med drama og teaterarbeid 

for barn andre steder eller i andre land.

Faglærerutdanning i musikk, dans, drama - hovedområde drama, bachelor 



Studiet skal utvikle studentens forståelse for drama som estetisk erkjennelsesform og teater som kunstart. Det 

skal utvikle spillkompetanse som omfatter kunnskaper, ferdigheter og holdninger i forhold til dramatiske 

uttrykksformer. Studentene skal videre utvikle kyndighet i å planlegge, gjennomføre og vurdere 

dramaundervisning i samsvar med gjeldende læreplaner og tilpasset barn, unge og voksne med ulike 

forutsetninger og ulik kulturell bakgrunn. Utvikling av egen profesjonalitet, både som pedagog og skuespiller er et 

overordnet mål for studiet, samtidig som studenten skal utvikle et engasjert, reflektert og utviklingsorientert 

forhold til dramafaget og fagfeltets oppgaver i skole, kultur og samfunn. Faglærere vil på en rekke områder og 

nivå i opplæringssystemet gå inn i lærerkollegier der lærere med ulik utdanningsbakgrunn samlet skal dekke både 

krav til allsidighet og til faglig spesialisering. Faglærere i musikk, dans og drama kan i denne sammenheng bidra i 

samarbeidet med sin sterke faglige kompetanse i enkelte fag. Foruten å undervise kan de delta i tverrfaglig arbeid 

og ta ansvar for ulike former for kunstnerisk virksomhet ved skolen. 

Fullført studium gir graden Bachelor. 


Utdanningen gir kompetanse som faglærer i drama og kvalifiserer for lærerarbeid i grunnskolen, i den 

videregående skole, folkehøgskole og i musikk- og kulturskole. I tillegg kommer annet pedagogisk arbeid knyttet 

til faglig og kulturell virksomhet for barn, unge og voksne. Studiet er også ment å gi studentene en betydelig 

egenferdighet innen fagområdet. 

Studieplan 

Studieoversikt for studenter som er tatt opp i 2002 og 2003 

1. semester 

Høst 


2. semester 3. semester 4. semester 5. semester 

Vår Høst Vår Høst 

DR-106 

Grunnstudium i drama 

(60 sp) 

DR-300 

Tverrfaglig 

arbeid 

(15 sp) 

6. semester 

Vår 


DR-107 

Hjelpedisipliner 

(15 sp) 

DR-200 / DR-201 

Valgemne i drama 

(15 sp) 

MUT151 

Pedagogikk 

(30 sp) 

MUT150 

Kunstfagdidaktikk 

(15 sp) 

Studieoversikt for studenter kull 2004-2007 (opptak høst-04): 

1. semester 

Høst 


2. semester 

Vår 

3. semester Høst 4.semester 

Vår 

5. semester Høst 6.semester 

Vår 

DR-108 

Hovedområde 

Drama 1 

DR-109 

Hovedområde 

Drama 2 

DR-111 

Pedagogikk 

(30sp) 

DR-202 

Valg 

DR-110

(30 sp) (30 sp) (30 sp) Støttefag og 

fagteori 

DR-113 

(30 sp) 

Fagdidaktikk og tverrfaglig arbeid 

(30 sp) 


Studiet organiseres i så stor grad som mulig i perioder hvor de ulike delene praktisk arbeid, forelesninger, 

seminar og kollokvier inngår i mer eller mindre avsluttede helheter. Hovedtyngden av arbeidet vil være av 

praktisk art. Det vil bli lagt opp til en verkstedpreget undervisningsform, der utprøving og egenaktivitet vil være 

sentrale undervisningsformer. Teori og praksis vil hele tiden bli stilt opp mot hverandre for å kunne virke gjensidig 

berikende. 

Drama er i stor grad en kollektiv uttrykks- og arbeidsform. Derfor er det naturlig at mye av arbeidet foregår i 

grupper. Det vil bli arbeidet i grupper av ulik størrelse, og gruppearbeidene vil være av ulik varighet. På grunn av 

dramafagets egenart vil all praktisk undervisning være obligatorisk. 

Studentene skal aktivt søke miljøer der de kan møte fagområdet og kunsten både i lokalt miljø og gjennom ulike 

media. Utøvende praksis og undervisningspraksis blir gitt i egnede sammenhenger under veiledning. Studentene 

skal gjennom hele studiet få veiledning som hjelper dem til å utvikle personlige og profesjonelle kvaliteter som de 

trenger i læreryrket. Veiledning er nødvendig for å kunne forbedre egen kyndighet og utvikle et reflektert forhold 

til lærerrollen og for å utvikle evne til egenvurdering. 


I 3. studieår kan studentene, etter søknad, ta emner ved en av institusjonene fakultetet har avtale med. 

Fakultetet har for tiden avtaler med institusjoner i bl.a.: 

Brisbane, Australia 

Cardiff, Wales 

Århus, Danmark 



for barn og unge i andre land eller andre miljøer. 

Søkere til lærerutdanningene må legge frem politiattest og dokumentere tuberkulinprøve før deltakelse i praksis.

Drama årsstudium 



Studentene skal gjennom studiet gjøre seg kjent med grunnelementene i dramatisk skaping, bevegelsesmessig og 

stemmemessig, slik at de kan oppleve og anvende drama som uttrykks- og kommunikasjonsmiddel. De skal få 

faglig grunnlag for å forstå og videreutvikle barns egen dramatiske lek, og i tillegg få praktisk og teoretisk innsikt i 

de forskjellige sidene ved en teaterproduksjon fra tekst til forestilling. Tyngdepunktet i studiet ligger på utvikling 

av spillferdigheter, drama- og teaterpedagogikk og teaterproduksjon. Studentene skal også utvikle ferdigheter i å 

planlegge, gjennomføre og vurdere dramaundervisning for elever med ulike forutsetninger. Sentralt i studiet står 

teater for barn og ungdom. 


Studiet er tilrettelagt både for arbeid i hele skoleverket, fra grunnskole og skolefritidsordning til videregående 

skole, og for arbeid med amatørteater. 


Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse. 

Innhold 

Studiet har et klart praktisk preg, med teoristoffet lagt i tilknytning til de ulike praktiske aktivitetene. Det vil i så 

stor grad som mulig bli arbeidet i perioder knyttet til temaer, emner eller teaterproduksjoner, mens en del 

generell egentrening vil gå gjennom hele studiet. Gjennom praktisk arbeid og teoretiske studier siktes det mot å 

videreutvikle den enkelte students eget skapende potensiale. Dette er en grunnleggende nødvendighet for å kunne 

bruke drama i sitt senere pedagogiske arbeid. Det vil bli arbeidet med ulike drama- og teaterpedagogiske 

metoder med tanke på å gi studentene et arbeidsredskap i sin kommende pedagogiske virksomhet. På samme 

måten vil det bli arbeidet med lys, lyd, sminke, kostyme og scenografi i sammenheng med dramaarbeid og 

teaterproduksjoner. Tekststudier, såvel av skuespill som av teoristoff, vil også ha sin naturlige plass i helheten. 

Studiet har følgende hoveddeler: 

- Dramatiske uttrykksformer 

- Teaterproduksjon 

- Dramapedagogikk og metodikk 

- Fagteori 

Studieplan 

Høstsemester 

2004 

DR-101 

Drama 1: 

Innføring i drama og teater 

(30 studiepoeng) 

Vårsemester 

2005 

DR-102 

Drama 2: 

Drama og teater - teori og praksis 



Det vil bli lagt opp til en verkstedpreget og produksjonsbasert undervisningsform, der utprøving og egenaktivitet 

vil være sentrale undervisningsformer. Arbeidet vil for det meste være gruppebasert, og hovedtyngden av 

arbeidet vil være av praktisk art. Studiet organiseres i så stor grad som mulig i perioder, hvor de ulike delene 

praktisk arbeid, forelesninger, seminar og kollokvier inngår i mer eller mindre avsluttede helheter. Teori og 

praksis vil hele tiden bli stilt opp mot hverandre for å kunne virke gjensidig berikende. 

Drama er i stor grad en kollektiv uttrykks- og arbeidsform. Derfor er det naturlig at mye av arbeidet foregår i 

grupper. Det vil bli arbeidet i grupper av ulike størrelser, og gruppearbeidene vil være av ulik varighet. 

Det er for en stor del obligatorisk frammøte til studiet. Det er obligatorisk frammøte i verkstedarbeid og i 

teaterproduksjonsdelene. Detaljert oversikt over dette vil bli lagt fram ved studiets begynnelse. 

Praksis inngår som en obligatorisk del av studiet. I høstsemesteret er praksis en teaterforestilling som det jobbes 

med i grupper. I vårsemesteret er praksis organisert i to deler. Den ene delen er en dramapedagogisk praksis 

med barn eller unge. Andre del er teaterpraksis i grupper, der gruppene lager forestillinger som vises for ulike 

barne- eller ungdomsgrupper. 



for barn andre steder eller i andre land.

Bachelorstudium i kunstfag med fordypning i musikk 



Bachelorprogrammet i kunstfag med fordypning i musikk skal gi studentene kompetanse innenfor fagfeltet musikk 

og samtidig kvalifisere for arbeid innenfor felter hvor kunstfag generelt står sentralt. 

Det er et mål at studentene i stor grad skal utvikle egenferdighet innenfor sitt fagområde, og på den måten 

kombinere formell kompetanse med kunstnerisk utøving. 

Fullført studium gir tittelen Bachelor i kunstfag med fordypning i musikk. 


Etter endte studier vil en student bl.a. være kvalifisert for arbeid innenfor følgende sektorer: 

- Undervise i kunstfag i grunnskolen. Studiet må da kombineres med en PPU-utdanning i etterkant. 

- Jobbe i kulturskoler 

- Jobbe i offentlig forvaltning med kultursaker. 

I tillegg vil studenten ha tilegnet seg lærdom og kunnskap om kunstfagene som ikke nødvendigvis resulterer i et 

definert yrke, men som kan brukes i flere sammenhenger, bl.a. som kulturkonsulent og kulturformidler. Studiet 

legger også opp til egenutvikling innenfor det fagfelt som ligger i fordypningen. 



Studieplan 


1. semester 

Høst 

2. semester 

Vår 

3. semester 

Høst 

4. semester 

Vår 

5. semester 

Høst 

6. semester 

Vår 

MU-103 

Musikk 1: 

Utøvende 

disipliner 

(10 sp) 

MU-107 

Musikk 2: 

Utøvende 

disipliner 

(10 sp) 

KH-102 / 

KH-103 

Kunst og håndverk 

1: 

(30 sp) 

KH-104 / 

KH-105 

Kunst og 

håndverk 2 

(30 sp) 

MU-200: 

Musikk 3 

Utøvende 

disipliner 

(10 sp) 

Valgfritt emne 

(30 sp)/ 

Semester i 

utlandet 

MU-104 

Musikk 1: 

Teoretiske 

disipliner 

(10 sp) 

MU-105 

Musikk 1: 

Metodiske 

disipliner 

(10 sp) 

MU-108 

Musikk 2: 

Teoretiske 

disipliner 

(10 sp) 

MU-109 

Musikk 2: 

Metodiske 

disipliner 

(10 sp) 

eller 

DR-101: 

Drama 1 

(30 sp) 

eller 

Annet 

kunstfagrelatert 

fag 

eller 

DR-102: 

Drama 2 

(30 sp) 

eller 

Annet 


fag 

MU-202 

Musikk 3: 

Teoretiske 

disipliner 

(10 sp) 

MU-203 

Musikk 3 

Metodiske 

disipliner 

(10 sp) 


Bachelorprogrammet er organisert slik at man første studieår tar 60 studiepoeng i musikk. Andre studieår skal 

studenten velge et annet kunstfag som breddefag. Her kan et praktisk-estetisk/kunstfagrelatert fag fra annet 

fakultet ved HiA eller fra en ekstern institusjon godkjennes etter søknad. Dette gjelder bl.a. Litteratur, 

Mediekunnskap, Kunsthistorie og Dans. 

Tredje studieår vil inneholde påbyggingsemner i musikk, samt et semester med valgfritt emne på 30 studiepoeng. 

Det siste semesteret er det også muligheter for utveksling i utlandet. 

Alle emnene som inngår i dette bachelorprogrammet krever egen øving og innsats. For å få gjennomført 

undervisningen er man avhengig av at studentene er til stede. Flere av emnene har obligatorisk frammøte. 

Undervisningen vil for en stor del være av praktisk art gjennom hele studiet, og teori og praksis vil hele tiden bli 

stilt opp mot hverandre for å kunne virke gjensidig berikende. 

Undervisningsformene varierer mellom praktisk arbeid, fellesforelesninger, gruppearbeid og veiledning. 

Alternativ praksis vil inngå i de to første årene i bachelorprogrammet. 


Vårsemesteret i 3.studieår kan tas ved en utenlandsk institusjon fakultetet har avtale med. Fakultetet har for tiden 

avtaler med institusjoner i bl.a.: 

Cardiff, Wales

Orleans, Frankrike 

Caen, Frankrike 

Linz, Østerrike 

York, England 


Newcastle, Aaustralia 

Salamanca, Spania 


Gøteborg, Sverige

Musikk årsstudium 

Grunnstudium - 60 studiepoeng (30+30) - 1 år - Kristiansand 


Studiet i musikk skal gi studentene faglig og didaktisk kompetanse for arbeid med musikk. 

Det skal gi studentene forståelse for musikkens funksjon i undervisning og oppdragelse, og de skal videreutvikle 

sin forståelse for musikk som kunstart, skapende uttrykk, samfunnsfenomen og skolefag. I tillegg skal studiet gi 

studentene praktiske ferdigheter, og det skal øke deres evne til å formidle musikk. 


Studiet kvalifiserer for å undervise i musikk i grunnskolen. Etter endt grunnstudium kan studentene fortsette på 

fordypningsstudiet i musikk. Dette kvalifiserer for undervisning også i den videregående skolen. 



Søkere som allerede har 30 studiepoeng i musikk, kan søke opptak til Musikk 2. 


Studenten bør ha grunnleggende kunnskaper og ferdigheter med hensyn til notekunnskaper og sang og de bør ha 

større eller mindre ferdigheter i å kunne spille et instrument. 

Innhold 

Studiet består av Musikk 1(M 1) og Musikk 2 (M 2), hver på 30 studiepoeng. De to delene kan tas hver for seg. 

Innholdet i studiet kan relateres til følgende fire hovedområder: 

- Musisere og danse 

- Komponere 

- Lytte 

- Reflektere og integrere 

Studieplan 

Høstsemester 

M 1 

MU-103 

Musikk 1: 

Utøvende disipliner 

(10 sp) 

MU-104 

Musikk 1: 

Teoretiske disipliner 

(10 sp) 

MU-105 

Musikk 1: 

Metodiske disipliner 

(10 sp) 

Vårsemester 

M 2 

MU-107 

Musikk 2: 

Utøvende disipliner 

(10 sp) 

MU-108 

Musikk 2: 

Teoretiske disipliner 

(10 sp) 

MU-109 

Musikk 2: 

Metodiske disipliner 

(10 sp) 


Musikk er obligatorisk i 3.studieår i Allmennlærerutdanningen etter Rammeplan av 1999, med 30 studiepoeng 

fordelt på to semestre. Musikk 1 (30 sp) er også et obligatorisk studium i Faglærerutdanningen i praktiske og 

estetiske fag. I 2004-2005 vil M1 bli tilbudt både høst og vår. 

Studiet organiseres både som forelesninger, gruppeundervisning, enkeltundervisning og seminarer. Studentenes 

egenøving og innsats er vesentlig. For å få gjennomført undervisningen er man avhengig av at studentene er 

tilstede. En del timer er derfor obligatoriske. Nærmere oversikt over dette vil bli gitt ved semesterstart. I tillegg 

er praksis i grunnskolen en obligatorisk del av studiet. Praksisperiodene er to uker i høstsemesteret og to uker i 

vårsemesteret. De studentene som tar studiet som en del av et bachelorprogram vil få tilbud om alternativ 

praksis. 


Dersom det er ledige studieplasser kan studenter som tidligere har tatt 30 studiepoeng i faget ta Musikk 2 andre 

semester. I høstsemesteret blir det arrangert et obligatorisk kurs i folkemusikk. Dette er et 5-dagers kurs som 

foregår på Ole Bull Akademiet i Valle i Setesdalen. Studenter som er forhindret fra å delta på kurset må ta det ved 

en senere anledning for å få studiet godkjent. 

I vårsemesteret blir det arrangert en obligatorisk studietur til utlandet.

Musikk, påbyggingsstudium 

Påbyggingsstudium - 30 studiepoeng - 1/2 år - Kristiansand 


Studiet skal utvide studentenes grunnlag for et reflektert arbeid med musikk - både som utøver og som pedagog. 

Studenten skal kvalifisere seg for å løse oppgaver innen musikkformidling på et høyere nivå, og de skal skaffe seg 

kunnskap om repertoar, teknikker, metoder og musikalsk tilrettelegging. Studenten skal også øke sin innsikt om 

barn og unges musikkopplevelse og musikkforståelse. 


Studeit er rettet mot musikkpedagogisk virksomhet og musikkformidling innen grunnskole, videregående skole og 

det frivillige musikkliv. 


Opptakskrav er bestått 60 studiepoeng eller tilsvarende i musikk. 

Innhold 

Studiet er delt inn i følgende moduler: 

- MU-200 

Musikk 3 - Utøvende disipliner (10 studiepoeng) 

- MU-202 

Musikk 3 - Teoretiske disipliner (10 studiepoeng) 

- MU-203 

Musikk 3 - Teoretiske disipliner (10 studiepoeng) 

Studiet er bygd opp omkring hovedpunktene musisere og danse, komponere og lytte og reflektere og integrere. 

Det er laget egen fagplan som kan fås ved henvendelse Fakultet for kunstfag. 


Studiet inkluderer forelesninger, kollokviegrupper, ensembleøvelser, komposisjonsarbeid, litteraturstudier og 

prosjektarbeid. Store deler av undervisningen består av praktisk øvings- eller komposisjonsarbeid. Det legges opp 

til prosjekter som inkluderer samarbeid med institusjoner utenfor høgskolen. Det må beregnes tid både til 

individuell øvind og deltakelse i et mindre ensemble. 

Det er obligatorisk fremmøte til noen av kursene, og et par seminarer og kurs er lagt til ettermiddagstid.

Faglærer i musikk, dans og drama - hovedområde klassisk musikk, bachelor 



Studiet skal bidra til allsidighet og til faglig spesialisering i musikk. Studiet legger også opp til at studentene skal 

tilegne seg grunnleggende innsikt og ferdighet i forhold til tverrfaglig arbeid. De skal også utvikle evner til å legge 

til rette for og inspirere elever til opplevelse og utøvelse av kunstnerisk, skapende virksomhet. Studiet skal 

fremme den personlige og profesjonelle utvikling hos studentene og vekke interesse for pedagogisk og kunstnerisk 

forsknings- og utviklingsarbeid. 



Utdanningen gir kompetanse som faglærer i musikk. Studentene blir kvalifiserte for lærerarbeid i grunnskolen, i 

videregående opplæring, i musikk- og kulturskoler og i det frivillige musikklivet. Studiet kvalifiserer også for 

arbeid som musikkonsulent, musikkleder, orkestermusiker, bandmusiker, freelancemusiker og kommunal- og 

fylkesmusiker. 

Studiet danner grunnlag for studier innen fagområdet på masternivå. 


Bestått opptaksprøve og generell studiekompetanse eller dokumentert realkompetanse. 

Søknadsfrist: 15 desember. 


Det kreves meget gode kunnskaper og ferdigheter i hovedinstrument, gehør og musikkteori for å bestå 

opptaksprøvene. 

Innhold 

Studiet bygger på Rammeplan for faglærerutdanning i musikk, dans og drama 2003. Det er utarbeidet en egen 

fagplan for studiet som kan fås ved henvendelse Fakultet for kunstfag. 

Utdanningen har to studieretninger: 

Klassisk studieretning - der det gis undervisning i sang, klaver, gitar, fløyte, klarinett, fiolin, bratsj og cello. 

Rytmisk studieretning - gir undervisning i sang, tangentinstrumenter, gitar, el-bass, saksofon, trompet, trombone 

og trommesett. De rytmiske fagene er rettet inn mot sjangrene jazz, blues, rock, pop, fusion m.fl. 

Studieplan 



1. semester 

Høst 

2. semester 

Vår 

3. semester 

Høst 

4. semester 

Vår 

5. semester 

Høst 

6. semester 

Vår 

MUT151 

Pedagogikk 

(30 sp.) 

MUT150 


(15 sp.) 

Grunnstudium i musikk (60 sp.) 

MUK150 / MUK151 / MUK152 / MUK153 

MUK350 

Musikkutøving 

(30 sp.) 

MUK154 


(15 sp.) 

MUK155 

Musikkdidaktikk 

(15 sp.) 

MUT350 

Tverrfaglig 

arbeid 

(15 sp.)


Studiet organiseres i så stor grad som mulig i perioder hvor de ullike delene praktisk arbeid, forelesninger, 

seminar og kollokvier inngår i mer eller mindre avsluttet helheter. Hovedtyngden av arbeidet er av praktisk art. 

Undervisningen er en blanding av forelesninger, gruppeundervisning, individuell veiledning og seminarer. 

Studentene skal aktivt søke miljøer der de kan møte fagområdet både i lokalt miljø og gjennom ulike media. 

Studentene skal gjennom hele studiet få veiledning som hjelper dem til å utvikle personlige og profesjonelle 

kvaliteter som de trenger i læreryrket. Noen emner har obligatorisk fremmøte. Nærmere opplysninger om dette 

vil bli gitt ved semesterstart. 


Det er muligheter for et semester i utlandet i løpet av studietiden. Tidspunkt for utveksling kan variere. 

Fakultetet har for tiden avtaler med bl.a. følgende institusjoner: 

Universitetet i Posznan i Polen 

Musikkakademiet i Beograd, Serbia 

Maasricht, Holland 

Groningen, Holland 

Rytmisk Musikkonservatorium, København 



Faglærer i musikk, dans og drama - hovedomr. rytmisk musikk, bachelor 



Studiet skal bidra til allsidighet og til faglig spesialisering i musikk. Studiet legger også opp til at studentene skal 

tilegne seg grunnleggende innsikt og ferdighet i forhold til tverrfaglig arbeid. De skal også utvikle evner til å legge 

til rette for og inspirere elever til opplevelse og utøvelse av kunstnerisk, skapende virksomhet. Studiet skal 

fremme den personlige og profesjonelle utvikling hos studentene og vekke interesse for pedagogisk og kunstnerisk 

forsknings- og utviklingsarbeid. 



Utdanningen gir kompetanse som faglærer i musikk. Studentene blir kvalifiserte for lærerarbeid i grunnskolen, i 

videregående opplæring, i musikk- og kulturskoler og i det frivillige musikklivet. Studiet kvalifiserer også for 

arbeid som musikkonsulent, musikkleder, orkestermusiker, bandmusiker, freelancemusiker og kommunal- og 

fylkesmusiker. 

Studiet danner grunnlag for studier innen fagområdet på masternivå. 







Innhold 

Studiet bygger på Rammeplan for faglærerutdanning i musikk, dans og drama 2003. Det er utarbeidet en egen 

fagplan for studiet som kan fås ved henvendelse Fakultet for kunstfag. 

Utdanningen har to studieretninger: 

Klassisk studieretning - der det gis undervisning i sang, klaver, gitar, fløyte, klarinett, fiolin, bratsj og cello. 

Rytmisk studieretning - gir undervisning i sang, tangentinstrumenter, gitar, el-bass, saksofon, trompet, trombone 

og trommesett. De rytmiske fagene er rettet inn mot sjangrene jazz, blues, rock, pop, fusion m.fl. 

Studieplan 



1. semester 

Høst 

2. semester 

Vår 

3. semester 

Høst 

4. semester 

Vår 

5. semester 

Høst 

6. semester 

Vår 

MUT151 

Pedagogikk 

(30 sp.) 

MUT150 


(15 sp.) 

Grunnstudium i musikk (60 sp.) 

MUR150 / MUR151 / MUR152 / MUR153 

MUR350 

Musikkutøving 

(30 sp.) 

MUR154 


(15 sp.) 

MUR155 

Musikkdidaktikk 

(15 sp.) 

MUT350 

Tverrfaglig 

arbeid 

(15 sp.)


Studiet organiseres i så stor grad som mulig i perioder hvor de ullike delene praktisk arbeid, forelesninger, 

seminar og kollokvier inngår i mer eller mindre avsluttet helheter. Hovedtyngden av arbeidet er av praktisk art. 

Undervisningen er en blanding av forelesninger, gruppeundervisning, individuell veiledning og seminarer. 

Studentene skal aktivt søke miljøer der de kan møte fagområdet både i lokalt miljø og gjennom ulike media. 

Studentene skal gjennom hele studiet få veiledning som hjelper dem til å utvikle personlige og profesjonelle 

kvaliteter som de trenger i læreryrket. Noen emner har obligatorisk fremmøte. Nærmere opplysninger om dette 

vil bli gitt ved semesterstart. 


Det er muligheter for et semester i utlandet i løpet av studietiden. Tidspunkt for utveksling kan variere. 




Maasricht, Holland 


Rytmisk Musikkonservatorium, København 



Bachelorprogram i kunstfag med fordyning i kunst og håndverk 



Bachelorprogrammet i kunstfag med fordypning i kunst og håndverk skal gi studentene kompetanse innenfor 

fagfeltet kunst og håndverk og samtidig kvalifisere for arbeid innenfor felter hvor kunstfag generelt står sentralt. 

Det er et mål at studentene i stor grad skal utvikle egenferdighet innenfor sitt fagområde, og på den måten 

kombinere formell kompetanse med kunstnerisk utøving. 

Fullført studium gir tittelen Bachelor i kunstfag med fordypning i kunst og håndverk. 


Etter endte studier vil en student bl.a. være kvalifisert for arbeid innenfor følgende sektorer: 

- Undervise i kunstfag i grunnskolen. Studiet må da kombineres med en PPU-utdanning i etterkant. 

- Jobbe i kulturskoler 

- Jobbe i offentlig forvaltning med kultursaker. 

I tillegg vil studenten ha tilegnet seg lærdom og kunnskap om kunstfagene som ikke nødvendigvis resulterer i et 

definert yrke, men som kan brukes i flere sammenhenger, bl.a. som kulturkonsulent og kulturformidler. Studiet 

legger også opp til egenutvikling innenfor det fagfelt som ligger i fordypningen. 



Studieplan 


2. semester 3. semester 4. semester 5. semester 

Vår 

Høst 

Vår Høst 

1. semester 

Høst 

KH-102 

Kunst og 

håndverk 1: 

Verkstedarbeid 

(20 sp) 

KH-104 

Kunst og 

håndverk 2: 


(20 sp) 

MU-103 / 

MU-104 / 

MU-105 

Musikk 1: 

(30 sp) 

eller 

MU-107 / 

MU-108 / 

MU-109 

Musikk 2: 

(30 sp) 

eller 

KH-200 / 

KH-201 

Fordypningsstudie 

i kunst 

og håndverk 

(30 sp) 

6. 

semester 

Vår 

Valgfritt 

emne 

(30 sp)/ 

Semester i 

utlandet 

KH-103 

Kunst og 

håndverk 1: 

Teori 

(10 sp) 

KH-105 

Kunst og 

håndverk 2: 

Teori 

(10 sp) 

DR-101: 

Drama 1 

(30 sp) 

eller 

Annet 


fag 

DR-102: 

Drama 2 

(30 sp) 

eller 

Annet 


fag 


Bachelorprogrammet er organisert slik at man første studieår tar 60 studiepoeng i kunst og håndverk. Andre 

studieår skal studenten velge et annet kunstfag som breddefag. Her kan et praktisk-estetisk/kunstfagrelatert fag 

fra annet fakultet ved HiA eller fra en ekstern institusjon godkjennes etter søknad. Dette gjelder bl.a. Litteratur, 

Mediekunnskap, Kunsthistorie og Dans. 

Tredje studieår vil inneholde påbyggingsemner i kunst og håndverk, samt et semester med valgfritt emne på 30 

studiepoeng. Det siste semesteret er det også muligheter for utveksling i utlandet. 

Alle emnene som inngår i dette bachelorprogrammet krever egen øving og innsats. For å få gjennomført 

undervisningen er man avhengig av at studentene er til stede. Flere av emnene har obligatorisk frammøte. 

Undervisningen vil for en stor del være av praktisk art gjennom hele studiet, og teori og praksis vil hele tiden bli 

stilt opp mot hverandre for å kunne virke gjensidig berikende. 

Undervisningsformene varierer mellom praktisk arbeid, fellesforelesninger, gruppearbeid og veiledning. 

Alternativ praksis vil inngå i de to første årene i bachelorprogrammet. 


Vårsemesteret i 3.studieår kan tas ved en utenlandsk institusjon fakultetet har avtale med. Fakultetet har for tiden

avtaler med institusjoner i bl.a.: 

Newcastle, Australia 


Arnheim, Tysklan 

Linz, Østerrike 

Salamanca, Spania 


Gøteborg, Sverige 

Cardiff, Wales 

York, England

Kunst og håndverk årsstudium 

Grunnstudium - 60 studiepoeng (30+30) - 1 år - Kristiansand 


Studentene skal gjennom studiet utvikle egen form- og uttrykksevne og øke sin praktiske og teoretiske innsikt. De 

skal også utvikle forståelse for fagets betydning i undervisning og kulturliv. Det å lede og inspirere barn og unge i 

arbeid med skapende arbeid i ulike materialer er et viktig mål med studiet. Samtidig skal studentene få erfaring 

med IKT-basert dokumentasjon av eget arbeid og de skal utvikle ferdigheter i å gjøre hensiktsmessige valg av 

materialer og visuelle virkemidler. 


Studiet er først og fremst lagt til rette med tanke på undervisning i faget kunst og håndverk i grunnskolen. Studiet 

vil også kunne gi utbytte for arbeid i andre skoleslag, eller i andre sammenhenger der skapende virksomhet i 

konkrete materialer er av betydning. 


Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Søkere med lærerutdanning prioriteres. 

Innhold 

Studiet består av Kunst og håndverk 1 (KH 1) og Kunst og håndverk 2 (KH 2). De to delene kan tas hver for seg. 

Studieplan 

Høstsemester 

KH 1 

KH-102 

Kunst og håndverk 1: 


(20 sp) 

KH-103 


Teori 

(10 sp) 

Vårsemester 

KH 2 

KH-104 



(20 sp) 

KH-105 


Teori 

(10 sp) 


Kunst og håndverk er obligatorisk i 3.studieår i Allmennlærerutdanningen etter Rammeplan av 1999, med 30 

studiepoeng fordelt på to semestre. I 2004-2005 vil KH-102 bli tilbudt både høst og vår. 

Studiet forutsetter stor grad av selvstudium utover de timeplanfestede timene. Verkstedene vil være tilgjengelige 

for arbeid når de ikke er opptatt til annen undervisning. Det er obligatorisk fremmøte til all verkstedundervisning. 

I KH 2 vil studentene også få erfaring med utstillingsarbeid gjennom presentasjon av egne arbeider og 

organisering av felles utstillinger. 

Praksis i grunnskolen inngår i studiet. De studentene som tar studiet som en del av et bachelorprogram vil få 

tilbud om et formidlingsprosjekt der undervisningen foregår i tilknytning til et museum. 

KH-102 og KH-103 (KH1) går som deltidsstudium på Dømmesmoen over tre semestre (7,5 sp + 7,5 sp + 15 sp). 

Plassene er forbeholdt ALU-studenter, men andre kan søke opptak hvis det er ledige plasser. 


Dersom det er ledige studieplasser kan studenter som tidligere har tatt 30 studiepoeng i faget ta KH 2 andre 

semester. 

I høstsemesteret er det en 2-3 dagers studietur, hovedsakelig for å oppleve bildende kunst og kunsthåndverk, 

men også for å tegne og male. I vårsemesteret er det en 2-3 dagers studietur som er knyttet til pensum i kunst 

og formkultur. 

Studentene må betale materialkostnader. For studenter som bare skal ta KH 1 er kostnadene kr. 1500,-. 

Studenter som bare skal ta KH 2 må betale kr. 1500,-. 

For studenter som skal ta hele årsstudiet er kostnadene kr 3000,-.

Forming halvårsstudium flu 

Grunnstudium - 30 studiepoeng - 1/2 år - Kristiansand og Grimstad 


Studentene skal utvikle egen form- og uttrykksevne og øke sin praktiske og teoretiske innsikt. De vil få en 

forståelse for fagets betydning i undervisning og kulturliv, og de vil utvikle evnen til å lede barn og unge i arbeid 

med skapende arbeid i ulike materialer. 


Studiet gir kompetanse for arbeid med forming i barnehage og småskole. Det er primært en del av 

førskolelærerstudiet, men kan også tas av allmennlærerstudenter eller som videreutdanning av førskole- og 

allmennlærere. Studiet gir grunnlag for opptak til KH 2. 


Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse. Førskole- og allmennlærerstudenter og søkere 

med fullført lærerutdanning prioriteres. 

Innhold 

Studiet består av følgende moduler: 

- KH-100: 

Forming - Verkstedarbeid (20 studiepoeng) 

- KH-101: 

Forming - Teori (10 studiepoeng) 

Det arbeides i et bredt spekter av materialer fordelt på verksteder for leire, tekstil, tre og bilde. 

I tillegg gis det teoriundervisning i fagdidaktikk og kunst og formkultur. 

Studentene får praksis med barn i barnehagealder i 2-4 uker i løpet av studiet. 

Studiet bygger på Rammeplan for førskolelærerutdanningen 2003. 


Semesteret deles inn i ulike perioder der det veksles mellom arbeid på de forskjellige verkstedene. Studiet 

forutsetter stor grad av selvstudium utover de timeplanfestede timene. Undervisningen vil være en kombinasjon 

av fellesforelesninger, gruppetimer og veiledning. 

Verkstedene vil være tilgjengelige for arbeid når de ikke er opptatt til annen undervisning. 

Det er obligatorisk tilstedeværelse på all verkstedundervisning. 


Det vil bli arrangert en studietur på 2-3 dagers varighet knyttet til pensum i kunst og formkultur. Alle utgifter til 

studieturen og ekskursjoner må dekkes av studentene. 

Studentene må betale materialkostnader på kr. 1500,-.

Sang og musikk i barnehage og småskole 

Grunnstudium - 30 studiepoeng - 1/2 år - Kristiansand 


Gjennom studiet skal studenten tilegne seg et musikalsk faglig og pedagogisk grunnlag til å kunne lede varierte og 

helhetlige musikkaktiviteter for barn med ulike forutsetninger. De skal finne sammenheng mellom teori og 

praktisk musisk arbeid og stimulere og utvikle egne skapende evner. Studentene skal også styrke sine ferdigheter 

i sang, spill, bevegelse og lytting som grunnlag for formidling og samhandling med barn og voksne i en 

yrkessammenheng. 


Fordypningsenheten i musikk er primært rettet mot studenter i den 3-årige førskoleutdanningen og kvalifiserer for 

pedagogisk arbeid med barn i de aldersgrupper som Rammeplan for førskolelærerutdanningen legger opp til. Den 

kan også inngå som videreutdanning for allmennlærere og førskolelærere. Studenter som har fullført studiet, kan 

søke opptak på M2 (se omtale under Musikk årsstudium). 



Førskole- og allmennlærerstudenter og søkere med fullført lærerutdanning prioriteres. 

Innhold 

Studiet er delt inn i følgende moduler: 

- MU-100 

Musikalske inntrykk og uttrykk 

- MU-101 

Musikk, samfunn og kultur 

- MU-102 

Musikk og yrke 

Studiet bygger på Rammeplan for førskolelærerutdanningen 2003. Det er utarbeidet egen fagplan for studiet som 

kan fås ved henvendelse Fakultet for kunstfag. 


Studiet baserer seg på en kombinasjon av undervisning og studentstyrt arbeid. Undervisningen foregår som 

fellesforelesninger, gruppeundervisning og individuell undervisning. Studiet er organisert slik at musikkpedagogisk 

teori fortløpende knyttes til praktisk-estetisk arbeid. Emner som presenteres i fellesforelesninger vil bli fulgt opp 

med eksemplifisering, drøfting og musisering i den praktiske delen av studiet. 

Enkelte deler av studiet er obligatorisk. Nærmere opplysninger om dette blir gitt ved semesterstart. 


Det blir arrangert et obligatorisk kurs i folkemusikk. Dette er et 5-dagers kurs som foregår på Ole Bull Akademiet i 

Valle i Setesdal. Studenter som er forhindret fra å delta på kurset må ta det ved en senere anledning for å få 

studiet godkjent.

Bachelorprogram i utøvende musikk, rytmisk studieretning 



Studiet skal gi studentene et høyt utøvende nivå på hovedinstrumentet, både solistisk og i ensemblesammenheng. 

Det skal skape en plattform for studentene hvor de kan utvikle seg personlig og kunstnerisk, utøve og formidle 

musikk på et høyt nivå, samt utvikle kreative og selvstendige arbeidsmåter i studiet slik at studenten er best 

mulig rustet for fremtidige arbeidssituasjoner. 


Studiet kvalifiserer for arbeid som orkestermusiker, bandmusiker, freelancemusiker, kommunal- og 

fylkesmusiker, musikkonsulent og musikkleder. Studiet danner grunnlag for studier innen fagområdet på 

masternivå. 







Innhold 

Studiet har to hovedprofiler: Klassisk studieretning der det gis undervisning i sang, klaver, gitar, fløyte, klarinett, 

fiolin, bratsj og cello, og rytmisk studieretning med undervisning i sang, tangentinstrumenter, gitar, el-bass, 

saksofon, trompet, trombone og trommesett. De rytmiske fagene er rettet inn mot sjangrene jazz, blues, rock, 

pop, fusion m.fl. 

Studiet er rent musikkfaglig, og studieforløpet er noe forskjellig for Rytmisk studieretning og Klassisk 

studieretning. 

Studieplan 

Studieplan for studenter tatt opp studieåret 2003/2004 


1. semester 

Høst 

2. semester 

Vår 

3. semester 

Høst 

4. semester 

Vår 

5. semester 

Høst 

6. semester 

Vår 

MUR100 

Hovedinstrument 1 


MUR200 



MUR300 



MUR106 

Samspill (15 studiepoeng) 

MUR108 

Musikkteknologi (10 studiepoeng) 

MUR-STP 

( MUR103, MUR104 og MUR105 ) 

Støttedisipliner 


MUR102 

Musikkhistorie og analyse 


MUR109 

Komponering/Arrangering I 


MUR101 

Gehørtrening og rytmikk I 


Spesialisering: 

MUR301 

Utøving 

eller 

MUR302 

Opptaksteknikk og 

musikkproduksjon 

eller 

MUR303 

Komponering/Arrangering III 

(30 studiepoeng)

MUR107 

Estetikk og vitenskapsteori 

(10 studiepoeng)

Studieplan for studenter tatt opp studieåret 2004/2005 


1. semester 

Høst 

2. semester 

Vår 

3. semester 

Høst 

4. semester 

Vår 

5. semester 

Høst 

6. semester 

Vår 

MUR100 

Hovedinstrument 

1 


MUR108 

Musikkteknologi 


MUR200 


2 


MUR106 

Samspill 


MUR306 


3 


MUR110 

Utøvende støttedisipliner 


MUR107 

Estetikk og vitenskapsteori 


MUR102 

Musikkhistorie og analyse 


MUR109 

Komponering/Arrangering I 


MUR101 

Gehørtrening og rytmikk I 


MUR111 



Spesialisering: 

MUR307 

Utøving 

eller 

MUR302 

Opptaksteknikk og 

musikkproduksjon 

eller 

MUR303 

Komponering/Arrangering III 



Aktuelle undervisningsformer kan være individuell undervisning, gruppeundervisning, forelesninger, 

gruppeprosjekter, seminarer og workshops med gjesteforelesere/gjestemusikere. Det vil også bli aktuelt med 

ekskursjoner. Deltakelse ved høgskolens konserter inngår som en del av undervisningen. 


Det er muligheter for et semester i utlandet i løpet av studietiden - fortrinnsvis i 3. studieår. 




Maastricht, Holland 


Rytmisk Musikkonservatorium, København

Bachelorprogram i utøvende musikk, klassisk studieretning 



Studiet skal gi studentene et høyt utøvende nivå på hovedinstrumentet, både solistisk og i ensemblesammenheng. 

Det skal skape en plattform for studentene hvor de kan utvikle seg personlig og kunstnerisk, utøve og formidle 

musikk på et høyt nivå, samt utvikle kreative og selvstendige arbeidsmåter i studiet slik at studenten er best 

mulig rustet for fremtidige arbeidssituasjoner. 



fylkesmusiker, musikkonsulent og musikkleder. Studiet danner grunnlag for studier innen fagområdet på 

masternivå. 







Innhold 

Studiet har to hovedprofiler: Klassisk studieretning der det gis undervisning i sang, klaver, gitar, fløyte, klarinett, 

fiolin, bratsj og cello, og rytmisk studieretning med undervisning i sang, tangentinstrumenter, gitar, el-bass, 

saksofon, trompet, trombone og trommesett. De rytmiske fagene er rettet inn mot sjangrene jazz, blues, rock, 

pop, fusion m.fl. 

Studiet er rent musikkfaglig, og studieforløpet er noe forskjellig for Rytmisk studieretning og Klassisk 

studieretning. 

Studieplan 

1. semester 

Høst 


2. semester 

Vår 

3. semester 

Høst 

4. semester 

Vår 

5. semester 

Høst 

6. semester 

Vår 

MUK100 



MUK200 



MUK300 



MUK106 

Kammermusikk (15 studiepoeng) 

MUK-ITB 

( MUK103, MUK104 og MUK105 ) 



MUK-VALG 

Valgfrie emner 


MUK101 

Gehør- og lyttetrening 


MUK201 

Musikkformidling 


MUK102 

Musikkhistorie og musikalsk analyse 

(15 studiepoeng)

MUK107 

Musikkteoretiske emner/Estetikk og vitenskapsteori 


MUK202 

Komponering/Arrangering 



Aktuelle undervisningsformer kan være individuell undervisning, gruppeundervisning, forelesninger, 

gruppeprosjekter, seminarer og workshops med gjesteforelesere/gjestemusikere. Det vil også bli aktuelt med 

ekskursjoner. Deltakelse ved høgskolens konserter inngår som en del av undervisningen. 


Det er muligheter for et semester i utlandet i løpet av studietiden - fortrinnsvis i 3. studieår. 




Maastricht, Holland 


Rytmisk Musikkonservatorium, København

Mastergradsstudium i utøvende musikk, rytmisk 

Påbyggingsstudium - 2 år - 120 studiepoeng - Kristiansand 


Gjennom studiet skal studentene utvikle seg personlig og kunstnerisk skal at de har et grunnlag for å utøve og 

formidle musikk på et høyt profesjonelt nivå. I dette grunnlaget ligger kunnskap om og forståelse for 

sammenhenger mellom teoretiske disipliner og praktisk musikkutøvelse, samt kunnskap om og forståelse for 

formidling av musikk. Studentene skal også få styrket sitt faglige grunnlag for refleksjon og kreativ tenkning og 

nyskaping gjennom arbeidet med masteroppgaven. 



fylkesmusiker, musikkonsulent og musikkleder. 





Studiet krever et meget høyt nivå på hovedinstrument, samt høy musikkteoretisk kompetanse. 

Studieplan 


1.semester 

Høst 

ME-406 

Vitenskapsteori og 

Vitenskapelig metode 

(15 sp) 

2.semester 

Vår 

3.semester 

Høst 

4.semester 

Vår 

MUK500 / MUR500 

Masteroppgave med utøving 

(60 sp) 

MUK400 / MUR400 

Individuell utøving og Ensemblevirksomhet 

(45 sp) 


En vesentlig del av studentenes arbeidstid vil gå med til øving, både individuelt og i ensembler. Undervisningen gis 

som en kombinasjon av forelesninger, individuelle timer og veiledning i tilknytning til utøvende prosjekter. Det er 

obligatorisk for studentene å delta i planlegging og gjennomføring av konsertvirksomhet i høgskolens regi. I tillegg 

gis det individuell veiledning i tilknytning til masteroppgaven med relevans til det fordypningsområdet den enkelte 

student har valgt.

Mastergradsstudium i utøvende musikk, klassisk 

Påbyggingsstudium - 2 år - 120 studiepoeng - Kristiansand 


Gjennom studiet skal studentene utvikle seg personlig og kunstnerisk skal at de har et grunnlag for å utøve og 

formidle musikk på et høyt profesjonelt nivå. I dette grunnlaget ligger kunnskap om og forståelse for 

sammenhenger mellom teoretiske disipliner og praktisk musikkutøvelse, samt kunnskap om og forståelse for 

formidling av musikk. Studentene skal også få styrket sitt faglige grunnlag for refleksjon og kreativ tenkning og 

nyskaping gjennom arbeidet med masteroppgaven. 



fylkesmusiker, musikkonsulent og musikkleder 





Studiet krever et meget høyt nivå på hovedinstrument, samt høy musikkteoretisk kompetanse. 

Studieplan 


1.semester 

Høst 

ME-406 


Vitenskapelig metode 

(15 sp) 

2.semester 

Vår 

3.semester 

Høst 

4.semester 

Vår 

MUK500 / MUR500 

Masteroppgave med utøving 

(60 sp) 

MUK400 / MUR400 

Individuell utøving og Ensemblevirksomhet 

(45 sp) 


En vesentlig del av studentenes arbeidstid vil gå med til øving, både individuelt og i ensembler. Undervisningen gis 

som en kombinasjon av forelesninger, individuelle timer og veiledning i tilknytning til utøvende prosjekter. Det er 

obligatorisk for studentene å delta i planlegging og gjennomføring av konsertvirksomhet i høgskolens regi. I tillegg 

gis det individuell veiledning i tilknytning til masteroppgaven med relevans til det fordypningsområdet den enkelte 

student har valgt. 

Fakultet for pedagogikk

Mastergradsstudium i pedagogikk (Undervisningog læring.) Deltid

Yrkesrettet attføring, 30sp

Pedagogikk 1 - undervisning og læring, deltid 



Studiet skal gi studentene en innføring i sentrale begreper i pedagogikkfaget og i ulike arbeidsområder for 

utøvelse av pedagogisk praksis (barnehage, skole og arbeidsliv). Det er et mål at studentene etter endt studium 

er i stand til å gjenkjenne pedagogisk kvalitet og selv kan være i stand til å bidra i ulike sammenhenger på en 

måte som fremmer en slik kvalitet. 


Studiet skal gi et grunnlag for pedagogisk arbeid i ulike sammenhenger som skole, barnehage, arbeidsliv og 

annet. Studiet kan inngå som del av et selvvalgt bachelorløp og kan gi opptak til Pedagogikk 2 og deretter 3 som 

tilsammen kan utgjøre fordypning i pedagogikk. 



Studieplan 


PED101 

Pedagogikk som profesjon 

(10 sp) 

PED102 

Profesjonell praksis i ulike kontekster 

(10 sp) 

PED103 

Pedagogisk utviklingsarbeid - nivå 1 

(10 sp) 


Arbeidsformene vil variere mellom forelesninger, arbeid i basis- og seminargrupper, veiledning, trening i 

møteledelse- og presentasjonsformer og rollespill. I studiet skal studentene gjennomføre et pedagogisk 

utviklingsarbeid. 

Vurderingsformer: Se emnebeskrivelsene.

Pedagogikk 2 - Dannelse 

Påbyggingstudium - 30 studiepoeng - 1/2 eller 1år - Kristiansand 


Å utvikle studentenes kjennskap til dannelse og dannelsesproblematikk både i en historisk, filosofisk og 

samfunnsmessig sammenheng samt å klargjøre hvilke krav som stilles til pedagogisk ledelse. Studiet skal gi et 

grunnlag for analyse og vurderinger av ulike pedagogiske utfordringer vedrørende sosialisering og dannelse i lys 

av samfunnstrekk som globalisering og økende bruk av elektroniske medier. Studiet skal utvikle studentenes 

forutsetninger for å kunne anvende relevante teorier og vurderinger på et konkret utviklingsarbeid. 


Studiet skal gi et grunnlag for pedagogisk arbeid i ulike sammenhenger som skole, barnehage, arbeidsliv og 

annet. Studiet bygger på Pedagogikk 1 eller tilsvarende og danner grunnlag for opptak til Pedagogikk 3. Studiet 

kan inngå som del av et selvvalgt bachelorløp og kan sammen med Ped 1 og Ped 3 utgjøre fordypning i 

pedagogikk. Studiet kan også tas som del av fjerde året i allmennlærerutdanningen. 


Generell studiekompetanse + Pedagogikk 1 eller pedagogikk i den obligatoriske delen av lærerutdanningen. 

Studieplan 

1. semester Høst 2.semester Vår 

PED104 

PED105 

Dannelse og utdanning 

Dannelse, medier og teknologi 

(10 sp) 

(10 sp) 

PED106 

Pedagogisk utviklingsarbeid – nivå 2 

(10 sp) 

PED107 

Dannelse og globalisering 

(10 sp) 

PED108 

Ledelse av pedagogisk virksomhet 

(10 sp) 

PED121 

Fred- opplæring i dialog og forståelse 

(10 sp) 

I vårsemesteret velger studentene to av følgende moduler: PED105, PED107, PED108 og PED121. 

PED106 er obligatorisk. 


Arbeidsformene vil variere mellom forelesninger, arbeid i basis- og seminargrupper, veiledning, IKT-basert bruk 

av video, utviklingssamtaler, bruk av case, øvelser. 

Vurderingsformer: Se emnebeskrivelser

Pedagogikk påbygging - Pedagogikk 3 



Studiet skal gi kompetanse til å kunne analysere og vurdere ulike didaktiske evaulerings- og forskningsarbeider og 

bidra med ulike perspektiver på pedagogisk profesjonalitet, yrkesetikk og på profesjonens rolle i samfunnet. 

Studiet skal utvikle studentenes forutsetninger for å kunne analysere og vurdere didaktiske utfordringer og 

yrkesetiske dilemmaer i profesjonelt pedagogisk arbeid, og til å kunne foreta adekvate og kritiske vurderinger 

knyttet til gjennomføringen av et utviklingsarbeid. 


Studiet skal gi grunnlag for pedagogisk arbeid i ulike sammenhenger som skole, barnehage, arbeidsliv og annet. 

Studiet kan inngå som del i en selvvalgt bachelor utdanning og utgjør sammen med Ped 1 og Ped 2 fordypning i 

pedagogikk. 

Studieplan 

1. semester Høst 

EX-105 / PED104 

Pedagogisk variant/Dannelse og utdanning 

(10/10 sp) 

PED202 

Profesjonsdidaktikk 

(10 sp) 

PED203 


(10 sp) 


Arbeidsformene vil variere mellom forelesninger, arbeid i basis- og seminargrupper, kollokvier og selvstendig 

arbeid, bruk av case og rollespill. I studiet skal studentene gjennomføre et pedagogisk utviklingsarbeid. 

Vurderingsformer: Se emnebeskrivelser

Bachelorprogram i pedagogikk 



Bachelorprogrammet i pedagogikk henvender seg til studenter som ønsker å arbeide med formidlings-, 

opplærings- eller oppdragelsesvirksomhet i ulike sammenhenger, offentlige som private, formelle som uformelle. 

I dette programmet har vi valgt å fremheve formidling og opplæring relatert til bestemte fagfelt og 

yrkesperspektiver 


Etter avsluttet bachelorstudium skal studentene ha utviklet en yrkeskompetanse som gjør dem i stand til 

planlegge, tilrettelegge, gjennomføre og evaluere formidlings-, opplærings- eller oppdragelsesvirksomhet i ulike 

sammenhenger. 

Aktuelle områder vil blant annet være: 

- skole- og utdanningsadministrasjon og pedagogiske sentra 

- kultur- og fritidsaktiviteter (SFO, fritidsklubber, frivillige organisasjoner) 

- sosialt arbeid knyttet til barn og unge 

- teknologi og IKT i forbindelse med undervisning og kommunikasjon 

Med avsluttet bachelorutdannelse i pedagogikk vil studentene kunne fortsette med et mastergradsstudium i 

pedagogikk; 



Studieplan 

1.studieår 2004-2005 2.studieår 2005-2006 3.studieår 2006-2007 

1.semester 

Høst 

2. semester 

Vår 

3. semester 

Høst 

4.semester Vår 

Valgfrie emner 


6.semester Vår 

PED101 

Pedagogikk 

som 

profesjon 

(10 sp) 

PED102 

Profesjonell 

praksis i 

ulike 

kontekster 

(10 s) 

EX-100 

Ex.phil 

(10 sp) 

PED105 

Dannelse 

medier og 

teknologi 

(10 sp) 

PED107 

Dannelse og 

globalisering 

(10 sp) 

PED106 

Pedagogisk 

utviklingsarbeid 

(10 sp) 

EX-105 

Ex.fac. 

pedagogisk 

variant 

(10 sp) 

PED202 

Profesjonsdidaktikk 

(10 sp) 

PED203 

Pedagogisk 

Utviklingsarbeid 

(10 sp) 

(10+10+10 sp) 

PED213 

Grunnleggende 

veiledningsteori 

(10 sp) 

PED214 

Veiledning i 

yrke og 

utdanning (10 sp) 

PED215 

Metodeutvikling 

i 

veiledning (10 

sp) 

PED109 

Inkludering og 

tilpasset 

opplæring I 

(10 sp) 

PED120 

Inkludering og 

tilpasset 

opplæring II 

(10 sp) 

PED108 Ledelse 

av 

pedagogisk 

virksomhet (10 

sp) 

PED121 

Opplæring i 

dialog 

og forståelse (10 

sp) 

Studentene skal her velge 

ett fag/emneområde 

innen følgende felt 

à 60 studiepoeng: 

- årsstudium i samfunnsfag 

- informasjonsteknologi for lærere 

- årsstudium i mediekunnskap - 

/kommunikasjon 

- /idrett/kroppsøving 

- / ernæring, mat og kultur 

(heimkunnskap) 

- 

/fremmedspråk 

(engelsk/tysk/fransk) 

Evt. andre fag må 

godkjennes av fakultetet

ST-105 Konflikt, 

samarbeid 

og fred (10 sp) 

HI-116 Konflikt 

og fred – 

Historiske og 

etiske 

perspektiver (10 

sp) 

Annet 

spesialemne i 

pedagogikk 

fortrinnsvis i 

utlandet (30 sp) 


Forelesning, litteraturstudier, arbeid i basis-grupper/ seminargrupper/ kollokvier, praksisseminarer, veiledning og 

trening i møte- og gruppeledelse samt presentasjonsformer, individuelt arbeid og IKT basert bruk av video, 

fronter.

Pedagogikk årsstudium 



Utvikle studentenes kjennskap til sentrale begreper i pedagogikkfaget og til ulike arbeidsområder for utøvelse av 

pedagogisk praksis og profesjonalitet (barnehage, skole og arbeidsliv). Studiet skal kvalifisere studentene til å 

kunne foreta analyser og vurdere pedagogisk virksomhet i lys av en samfunnsutvikling preget av økt mobilitet, 

internasjonaliserte medier, globalisering og av større mangfold. I tillegg skal studiet utvikle studentenes 

forutsetninger til å kunne anvende relevante teorier og vurderinger på et konkret utviklingsarbeid 


Studiet skal gi grunnlag for pedagogisk arbeid i ulike sammenhenger som skole, barnehage, arbeidsliv og annet. 

Studiet kan inngå som del av et selvvalgt bachelorløp og kvalifiserer for opptak til Pedagogikk 3. 

Studieplan 

1. studieår 


PED101 

PED105 

Pedagogikk som profesjon 

Dannelse, medier og teknologi 

(10 sp) 

(10 sp) 

PED102 

Profesjonell praksis i ulike kontekster 

(10 sp) 

PED104 

Dannelse og utdanning 

(10 sp) 

PED107 

Dannelse og globalisering 

(10 sp) 

PED108 

Ledelse av pedagogisk virksomhet 

(10 sp) 

PED106 


(10 sp) 

PED121 

Fred- Opplæring i dialog og forståelse 

(10 sp) 

I andre semester velger studentene 2 moduler av følgende: PED105, PED107, PED108 og PED121. 

PED106 er obligatorisk. 


Arbeidsformene vil variere mellom forelesninger, arbeid i basis- og seminargrupper, veiledning, trening i 

møteledelse- og presentasjonsformer og rollespill. I studiet skal studentene gjennomføre et pedagogisk 

utviklingsarbeid. 

Vurderingsformer: Se emnebeskrivelser.

Småbarnspedagogikk, halvårsstudium 

Påbyggingsstudium - 30 studiepoeng - 1/2 år - Kristiansand fra 1.nov. i Grimstad 


Studiet skal dyktiggjøre studentene til arbeidet med de yngste barna (0-3 år) i barnehagen og til samarbeid med 

barnas foreldre samt personalet i barnehagen. Studentene skal initiere og gjennomføre pedagogisk 

utviklingsarbeid, styrke sin profesjonalitet og endringskompetanse. 


Studiet skal gi førskolelærere økt kompetanse for arbeidet med de yngste barna i barnehagen. 


Studiet kan tas som en del av 3.år i førskolelærerutdanning og som videreutdanning for førskolelærere. Andre kan 

søke på individuelt grunnlag. 

Studieplan 

2. semester Vår 

PED301 

Sosialt samspill- utvikling og læring 

(10 sp) 

PED302 

Kultur og kulturformidling 

(10 sp) 

PED303 

Utviklingsoppgave 

(10 sp) 


Arbeidsformene vil variere mellom forelesninger, dialogbasert undervisning, seminargrupper, veiledning og 

selvstudium. 

Det kan også bli lagt inn obligatoriske oppgaver/framlegg og tilstedeværelse i de enkelte modulene. 

Vurderingsformer: Se emnebeskrivelsene

Veiledningspedagogikk 2 - videreutdanning, deltid 



Veiledningspedagogikk knytter seg både til en virksomhet og et fagområde. Hensikten 

med studiet er at studenten skal utvikle sin veiledningspraksis og sin analytiske evne. Studenten skal settes i 

stand til å gi adekvat veiledning i utdannings- og yrkessammenheng og selv kunne initiere og drive systematisk 

innovasjonsarbeid. 

Gjennom teoretiske studier, bevisstgjøring av verdier og tilegning og utvikling av veiledningsmetoder skal 

studenten utvikle de nødvendige ferdigheter, kunnskaper og holdninger for å fungere som veileder i ulike 

sammenhenger. Studiet retter seg derfor mot veiledning både på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå. 


Studiet vil kunne gi studenten mulighet til å søke om ulike typer spesialistgodkjenning. For øvrig vil studiet kunne 

åpne for forskjellige arbeidsoppgaver i forbindelse med yrke og utdanning.

Spesialpedagogikk 1 - Dannelse og spesielle behov 



Studentene skal få innsikt i grunnleggende kunnskap innenfor det spesialpedagogiske området og kunne anvende 

denne i spesialpedagogisk virksomhet. 


Fullført studium kvalifiserer for spesialpedagogisk arbeid i barnehage, skole og annen spesialpedagogisk 

virksomhet med barn, unge eller voksne med særskilte behov. Studiet kvalifiserer for opptak til 

Spesialpedagogikk 2. 


Fullført obligatorisk del av lærerutdanning eller bestått Pedagogikk 1 eller tilsvarende Studiet kan tas som del av 

siste studieår i allmennlærerutdanningen 

Studieplan 


PED113 

Spesialpedagogikk i et helhetsperspektiv 

(10 sp) 

PED114 

Barn, unge og voksne med spesielle behov 

(10 sp) 

PED115 

Spesialpedagogisk utviklingsoppgave – nivå 1 

(10 sp) 


PED113 og PED114 starter samtidig og kjøres parallelt. 

Undervisning: Forelesning, kollokviearbeid, gruppearbeid og selvstudium. Obligatorisk: Oppgaver individuelt og i 

gruppe, praksis og prosjektseminar. Se semesterplan. 

Vurderingsformer: Se emnebeskrivelse

Spesialpedagogikk 2 - Spesialpedagogisk didaktikk 



Fokus på samspillproblemer hos barn/ungdom, og hvordan en gjennom et profesjonelt spesialpedagogisk / 

didaktisk arbeid kan hjelpe til å forbedre livskvalitet og levevilkår - og da særlig med vekt på et systemteoretisk 

perspektiv. 


Fullført studium kvalifiserer for spesialpedagogisk virksomhet i barnehage/skole, sosialpedagogisk 

arbeid/miljøarbeid med barn, unge eller voksne i sosiale eller medisinske institusjoner, eller tilsvarende. 


Fullført lærerutdanning eller Pedagogikk 1 + Spesialpedagogikk 1 eller tilsvarende. 

Studieplan 


PED204 

Livskvalitet og levevilkår 

(10 sp) 

PED205 

Barn og unge med samspillsvansker 

(10 sp) 

PED206 

Spesialpedagogisk utviklingsoppgave - 2 

(10 sp) 


PED204 og PED205 starter samtidig og kjøres parallelt. 

Undervisningen består av forelesninger, gruppearbeid og selvstudium. 

Vurderingsformer: Se emnebeskrivelsene.

Bachelorprogram i spesialpedagogikk 



Målgruppen er studenter som ønsker å arbeide med barn, unge eller voksne med behov for særskilt hjelp og 

støtte, i forbindelse med opplæringsvirksomhet av ulik karakter, i skole, arbeidsliv, fritid eller andre sosiale 

sammenhenger. 


Studiet er rettet mot ulike typer stillinger i skole, barnehage, skolefritidsordninger, sykehus og andre institusjoner 

med barn, unge og voksne som har behov for særskilt støtte. Også arbeidsmarkedsbedrifter og A-etaten vurderes 

som aktuelle yrkesfelter. 

Fullført bachelorstudium i spesialpedagogikk gir grunnlag for opptak til masterstudium i pedagogikk (med 

fordypning i"læring") 



Studieplan 

1.studieår 2004-2005 2.studieår 2005-2006 3.studieår 2006-2007 

1. 

semester 

Høst 

2. 

semester 

Vår 

3. semester 

Høst 

4.semester 

Vår 

5. semester 

Høst 

PED101 

Pedagogikk 

som 

profesjon 

(10 sp) 

EX-100 

EX.phil 

(10 sp) 

EX-105 

EX.fac 

Pedagogisk 

variant 

(10 sp) 

PED109 

Inkludering 

og 

tilpasset 

opplæring 

I 

(10 sp) 

PED120 

Inkludering 

og 

tilpasset 

opplæring 

II 

(10 sp) 

PED108 

Ledelse av 

pedagogisk 

virksomhet 

(10 sp) 

PED113 

Spesialpedagogikk 

i et 

helhetsperspektiv 

(10 sp) 

PED114 

Barn, unge og 

voksne med 

spesielle behov 

(10 sp) 

PED115 

Spesialpedagogisk 


nivå 1 

(10 sp) 

PED204 

Livskvalitet og 

levevilkår 

(10 sp) 

PED205 

Barn og unge med 

samspillsvansker 

(10 sp) 

PED206 

Spesialpedagogisk 


nivå 2 

(10 sp) 

PED304 

Samspillsvansker 

med bakgrunn i 

sosiale og 

emosjonelle 

forhold 

(10 sp) 

PED305 

Kommunikasjon 

og sosialisering i 

spesialpedagogisk 

sammenheng 

(10 sp) 

PED306 

Lærevansker 

(10 sp) 

6.semester 

Vår 

PED213 

Grunnleggende 

veiledningsteori 

(10 sp) 

PED307 

Arbeid med 

sosiale nettverk 

1 

(10 sp) 

eller 

PED309 

Yrkesrettet 

rehabilitering 1 

(10 sp) 

PED308 

Arbeid med 

sosiale nettverk 

2 

(10 sp) 

eller 

PED310 

Yrkesrettet 

rehabilitering 2 

(10 sp) 


Arbeidsformene vil variere mellom forelesninger, arbeid i grupper, veiledning, bruk av case og øvelser.

Skolekunnskap for lærere med utenlandsk utdanning, deltid 



Studiet er beregnet for lærere med utenlandsk utdanning som ønsker å kvalifisere seg for undervisning i norsk 

skole, og som eventuelt også vil ta"tilleggsprøven", samt til studenter som har tatt deler av lærerutdanning i 

hjemlandet og ønsker å komplettere denne. 


Studiet tar sikte på at studentene vil kunne påta seg ulike undervisningsoppgaver og sosialpedagogiske oppgaver. 

De vil også kunne bidra med informasjsonsarbeid knyttet til minoritetselevers situasjon. Studiet vil kunne danne 

grunnlag for videre fagstudier i det norske utdanningssystemet. 


Studiet er et tilbud til personer som har fullført allemnnlærerutdanning eller faglærerutdanning fra hjemlandet. 

Søkere med beslektet utdanning eller deler av utdanning vil bli vurdert på individuelt grunnlag. Gode 

norskkunnskaper er et krav. 

Innhold 

Studiet består av tre deler, en pedagogisk, en språklig og en samfunnsfaglig del. I studiet inngår også praksis. 

Studentene vil møte: 

* pedagogiske emner som: skolehistorie, læreplanforståelse, arbeidsformer. 

* språklige emner som: språklære, tospråklighet, språklæring, den norske språksituasjonen. 

* samfunnsfaglige emner som: innvandring, kulturforståelse, oppvekstvilkår. 

Praksis blir tilrettlagt nær hjemstedet og på eget arbeidssted. 


Studiet er organisert som samlinger, 3-4 per semester.

Comparative Educational Studies 

An international course for undergraduate and postgraduate students 

30 ECTS credits - 1/2 year - Kristiansand 


The course provides insight into the Norwegian educational system (particularly, preschool and school phases), and 

encourages students to make comparisons with their own countries. The main goal is to help students to become 

internationally aware practitioners and/or scholars when they return home. 


The course in Comparative Educational Studies is available to student teachers and students of education from 

institutions outside of Norway. Education researchers (for example, Master's Degree students). The language of 

instruction is English. Requirements: Students should be reasonably proficient in English. 

Applications are welcome from: 

Students in the second or third year of an undergraduate teacher education programme leading to a qualified 

teacher status 

Students in the second or third year of an undergraduate programme in education that does not in itself lead to a 

qualified teacher status 

Postgraduate students in programmes leading to a qualified teacher status 

Research students in education (for example, Master's and Doctoral students) 

Studieplan 

1. year 

1. term autumn 2. term spring 

PED216 

Education in Norway and in other countries 

15 ECTS credits 

PED208 

School Practice and/or Research Project 

15 ECTS credits 


Instruction is comprised of the following: lectures, group seminars, tutorials and supervised assignments/reports 

/research. For those students who wish to complete teaching practice in Norway, the practice is tailored to 

individual needs and interests, with on-site supervision from school mentors. 

The plan is subject to approval. We need a sufficient number of applicants to start the course.

Veiledningspedagogikk 1, videreutdanning, deltid 

Påbyggingsstudium - 30 studiepoeng - 1 år - deltidsstudium - Kristiansand 


Gjennom teoretiske studier, bevisstgjøring av verdier, tilegning og utvikling av veiledningsmetoder og praktisk 

øving skal studenten utvikle de nødvendige ferdigheter, kunnskaper og holdninger for å fungere som veileder i 

ulike sammenhenger. I første enhet legges hovedvekten på individnivå, men det legges også vekt på 

gruppenivået. 


Studiet gir grunnlag for opptak til Veiledningspedagogikk 2 (30 studipoeng). For øvrig vil studiet kvalifisere for 

veiledningsoppgaver i forbindelse med yrke og utdanning. 


Studiet er organisert som et tverrfaglig studium og blir gitt som et samarbeid mellom Fakultet for pedagogikk og 

Fakultet for Helse- og idrettsfag. For å bli tatt opp til studiet med helse- eller sosialfaglig bakgrunn kreves 3-årig 

utdanning (grunn-/profesjonsutdanning) på høgskole- eller universitetsnivå og minst 1 års praksis. I tillegg kreves 

at studenten er i arbeid og kan bruke sin arbeidsplass som praksisplass. 

Studiet er beregnet for personer som ønsker å videreutvikle sin kompetanse innenfor veiledningsfeltet og er særlig 

rettet mot personer som arbeider med veiledning i tilknytning til utdanning, klientarbeid, pasientarbeid, ledelse og 

organisasjonsutvikling. 

Innhold 

Grunnleggende veiledningsteori, sentrale veiledningsmodeller, -prinsipper og metoder, alternative metoder, 

grupper og gruppeprosesser, innføring i didaktikk, innføring i innovasjonsarbeid, evaluering, observasjon, 

yrkessosialisering, kollegaveiledning, etikk. 

Studieplan 

1. studieår 


PED411 

Veiledningspedagogikk 1 - Innføringsmodul 

(15 sp) 

PED412 

Veiledningspedagogikk 1 - Påbyggingsmodul 

(15 sp) 


Arbeidsmåtene vil veksle mellom fellessamlinger - med forelesninger, veiledningsøvelser, og gruppearbeid - og 

arbeid i basisgrupper med drøftinger og gjensidig veiledning. Basisgrupper settes sammen utfra bo-/arbeidssted. 

Det vil bli undervisning både på dag- og kveldstid. Det gjennomføres en praksisperiode. 

Eksamen: Se emnebeskrivelsen for emne PED411 og PED412. 

Fakultet for realfag

Matematikk 2 halvårsstudium 



Målet er å gi studentene en solid innføring i matematikk. 


Matematikk 2 sammen med matematikk 3 gir faglig grunnlag for å undervise i matematikk i grunnskole og i 

videregående skole. 

Allmennlærerstudenter som velger Matematikk 2 og 3, kan søke på master i matematikkdidaktikk. Det vil i tillegg 

være krav til en vektet gjennomsnittskarakter på minst C på matematikk 2 og 3. 


Matematikk 2 (høst) og matematikk 3 (vår) kan velges som valgfag i allmennlærerutdanningen. Matematikk 2 og 

matematikk 3 kan velges uavhengig av hverandre. 


Studiet passer for studenter med interesse for matematikk. 


To eller tre år med matematikk fra videregående skole. 

Studieplan 

Matematikk 2 

Høst 

MA-100 

Kalkulus 1 

(10 sp) 

MA-101 

Lineær og endelig matematikk 

(10 sp) 

MA-102 

Tallteori 

(10 sp) 


Undervisningen gis i form av forelesninger, arbeid i smågrupper og PC-lab. Det inngår obligatorisk arbeid i form av 

oppgaver og prosjektarbeid.

Matematikk 3 halvårsstudium 

Grunnstudium - 30 studiepoeng - 1 semester (vår) - Kristiansand 


Målet er å gi studentene en solid innføring i matematikk. 


Matematikk 3 sammen med matematikk 2 gir faglig grunnlag for å undervise i matematikk i grunnskole og i 


Allmennlærerstudenter som velger Matematikk 2 og 3, kan søke på master i matematikkdidaktikk. Det vil i tillegg 

være krav til en vektet gjennomsnittskarakter på minst C på matematikk 2 og 3. 


Matematikk 2 (høst) og matematikk 3 (vår) kan velges som valgfag i allmennlærerutdanningen. Matematikk 2 og 

matematikk 3 kan velges uavhengig av hverandre. 




To eller tre år med matematikk fra videregående skole. 

Studieplan 

Matematikk 3 

Vår 

MA-207 

Matematikkdidaktikk 

(10 sp) 

MA-104 

Geometri 

(10 sp) 

MA-105 

Statistikk 1 

(10 sp) 



oppgaver og prosjektarbeid. Deler av undervisningen i MA-207 har krav til frammøte, og det inngår obligatorisk 

praksis.

Matematikk årsstudium 



Målet er å gi studentene en solid innføring i matematikk med innslag av statistikk. 


Årsstudiet gir faglig grunnlag for å undervise i matematikk i grunnskole og i videregående skole. 

Årsstudiet i matematikk kan brukes som del av en selvvalgt bachelorgrad. Etter gjennomført studium kan 

studentene søke opptak på andre studier, enten ved bachelorstudiene ved fakultetet, eller studere ved andre 

steder i Norge eller utlandet. Aktuelle fag er f.eks. matematikk, informatikk, fysikk, økonomi og teknologi. 





To eller tre år med matematikk fra videregående skole. Det holdes forkurs i matematikk før studiestart. Dette 

fungerer som oppfriskningskurs og kan ikke erstatte manglende forkunnskaper. 

Studieplan 

1. semester 

Høst 

MA-100 

Kalkulus 1 

(10 sp) 

MA-101 


(10 sp) 

INF100* 

Grunnkurs i informatikk 

(10 sp) 

2. semester 

Vår 

MA-103 

Lineær algebra 

(10 sp) 

MA-104 * 

Geometri 

(10 sp) 

MA-105 

Statistikk 1 

(10 sp) 

*INF100 kan erstattes av MA-102 Tallteori og MA-104 kan erstattes av 

MA-200 Kalkulus 2. 




Bachelorprogram i matematikk 



Målet er å gi studentene solide kunnskaper i matematikk og statistikk sammen med et annet realfag. Studiet skal 

gi en solid trening i analytisk tenkning og problemløsning. Studiet gir en integrert innføring i noen av de 

matematiske og statistiske teknikkene som brukes mest i praksis. Det legges stor vekt på å utvikle evnen til å 

sette seg inn i abstrakte problemstillinger, bearbeide disse og å kommunisere løsningene til andre. Dette gjør 

kandidatene egnet til senere å sette seg inn i matematiske problemstillinger som måtte dukke opp i en 

yrkessammenheng uavhengig av hvilket område av matematikken problemet faller inn under. Studentene blir 

trent i skriftlig og muntlig presentasjon, og de skal bli vant til å bruke matematisk programvare. 


Studiet gir faglig grunnlag for å undervise i matematikk og et annet realfag i grunnskole og videregående skole. 

Aktuelle arbeidsplasser er visse deler av privat næringsliv, f.eks. innen IT-industrien, og i annen industri med 

forsknings- og utviklingsavdelinger. 

Studiet kvalifiserer ved fullført PPU for opptak til mastergradsstudium i matematikkdidaktikk ved HiA, og for 

videregående studier i matematikk. Studentene vil ha det nødvendige grunnlaget i matematikk for videre studier i 

matematikktunge fag som fysikk, geofysikk, mekanikk, og for andre studier i økonomi, ingeniørfag og realfag. 



Studiet passer for studenter som trives med matematikk. 




Studieplan 

Denne studieplanen gjelder også for studenter tatt opp høsten 2003. 


1. semester 

Høst 

2. semester 

Vår 

3. semester 

Høst 

4. semester 

Vår 

5. semester 

Høst 

6. semester 

Vår 

MA-100 

Kalkulus 1 

MA-105 

Statistikk 1 

EX-100 

exphil 

MA-200 */ MA-104 

Kalkulus 2/Geometri 

(10 sp) (10 sp) (10 sp) 

(10 sp) Realfag 2 

MA-101 

Lineær og 

endelig 

matematikk 

(10 sp) 

INF100 

Grunnkurs i 

informatikk 

(10 sp) 

MA-103 

Lineær algebra 

(10 sp) 

MA-104 / 

MA-200 

Geometri/Kalkulus 

2 

(10 sp) 

MA-201 

Algebra 

(10 sp) 

MA-202 * 

Statistikk 2 

(10 sp) 

MA-203 * 

Differensiallikninger 

(10 sp) 

MA-204 

Reell analyse 

(10 sp) 

(60 sp) 

I 3. studieår velger studentene realfag 2. Fakultetet kan da tilby årsstudier i informatikk, fysikk, kjemi og 

biologi. Studenter som velger informatikk eller fysikk som realfag 2, vil få noe overlapping, 

der det kan legges 

inn nye emner. Ta kontakt med studieveileder. 

* I 3. semester kan MA-202 erstattes av MA-206 Kompleks analyse. 

*I 4. semester kan MA-200 eller MA-203 erstattes av INF200 Numerisk matematikk. 

Lærere kan ta deler av studiet som videreutdanning i matematikk.



oppgaver og prosjektarbeid. 


I deler av 2. og 3. studieår gis det mulighet for utenlandsopphold. 

Instituttets emner i 5. og 6. semester kan undervises på engelsk.

Mastergradsstudium i matematikkdidaktikk 

Påbyggingsstudium. 


Målet er å gi studentene solide kunnskaper i matematikk og matematikkdidaktikk, med fordypning og 

spesialisering innenfor matematikkundervisning som praksisområde og som vitenskap. Studiet er en 

masterutdanning for lærere og fagveiledere i matematikk i grunnskole og videregående skole. 


Studiet kvalifiserer for undervisning i grunnskole og videregående skole. Det kvalifiserer også for stillinger som 

lærerutdannere i matematikk innen universitet- og høgskolesystemet. Det ser ut til å bli et meget stort behov for 

lærere med slik bakgrunn i årene framover. 

Studiet gir et godt grunnlag for videre fordypning innenfor aktuelle problemstillinger, for eksempel som grunnlag 

for en doktorgrad i matematikkdidaktikk. 


Allmennlærerutdanning eller bachelorgrad og praktisk-pedagogisk utdanning, begge med relevant faglig innhold - 

se utfyllende regler for opptak. 

Det er krav til karakterer i matematikk. 

Målgruppe er personer som ønsker å bli lærere og som liker matematikk. 


En god del av litteraturen og noe av undervisningen er på engelsk. 

Studieplan 

1. studieår (2004-2005) 2. studieår (2004-2005) 

1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

MA-401 

Modellering og 

MA-500 

problemløsning 

Masteroppgave 

(10 sp) 

60 sp 

MA-403 

Matematikkens historie 


moderne matematikk 

(10 sp) 

MA-406 

Forskningsmetoder og 

moderne teknologi 

(10 sp) 

MA-201 / MA-202 

Algebra/Statistikk 2 

(10 sp) 

MA-404 

Læring og undervisning av 

matematikk 

(10 sp) 

MA-204 / MA-405 

Reell 

analyse/Matematikkens 

historie: fordypningskurs 

(10 sp) 

4. semester 

vår 

Styrt valg 

Studieplanen vil variere avhengig av hvilken bakgrunn den enkelte student har i matematikk. Om høsten 

velger studentene et av emnene MA-201 Algebra eller MA-202 Statistikk 2. Dersom en student har begge 

disse fra før, kan studenten velge mellom andre emner på 200-nivå. Om våren velger studentene mellom 

MA-204 Reell analyse og MA-205 Matematikkens historie: fordypningskurs. 


Undervisningen gis som forelesninger, seminarer og arbeid med oppgaver i grupper og individuelt, med 

veiledning. 

En viktig del av arbeidet knyttes til forskningsartikler, de fleste på engelsk. I flere av emnene arbeider studentene 

med essays og mer omfattende prosjekter med utvalgte temaer. Studentene arbeider selvstendig med den 

skriftlige masteroppgaven, under veiledning. 

Masterstudiet i matematikkdidaktikk krever normalt at studentene oppholder seg ved høgskolen hele studietida. 

Studentene er forpliktet til å være med på en del av undervisningen og de faglige seminarene. I spesielle tilfeller 

kan det godkjennes en ordning der studentene oppholder seg ved høgskolen i kortere tidsrom. 


Før studenten starter på masteroppgaven, lages en kontrakt for veiledning og gjennomføring av denne.

Mastergradsstudium i matematikkdidaktikk, integrert 



Målet er å gi studentene solide kunnskaper i matematikk og matematikkdidaktikk, med fordypning og 

spesialisering innenfor matematikkundervisning som praksisområde og som vitenskap. Studentene får også 

mulighet til å skaffe seg undervisningskompetanse i et skolefag 2. Studiet er en utdanning for lærere og 

fagveiledere i matematikk og skolefag 2 i grunnskole og videregående skole. 


Studiet kvalifiserer for undervisning i grunnskole og videregående skole. Det kvalifiserer også for stillinger som 

lærerutdannere i matematikk innen universitet- og høgskolesystemet. Det ser ut til å bli et meget stort behov for 

lærere med slik bakgrunn i årene framover. 

Studiet gir et godt grunnlag for videre fordypning innenfor aktuelle problemstillinger, for eksempel som grunnlag 

for en doktorgrad i matematikkdidaktikk. 


Generell studiekompetanse. Studenter med allmennlærerutdanning etter rammeplan av 2003, kan etter 3. 

studieår søke direkte på opptak til 4. studieår i mastergradsstudiet. De må da velge matematikk isitt 3. studieår i 

allmennlærerutdanninga. 

Målgruppe er personer som ønsker å bli lærere og som liker matematikk. 


Studiet forutsetter interesse for og gode grunnleggende kunnskaper i matematikk og for undervisning i faget. En 

god del av litteraturen og noe av undervisningen er på engelsk. 

Innhold 


Studieplan 


1. studieår (2004-2005) 2. studieår (2005-2006) 3. studieår (2006-2007) 

1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

MA-100 

Kalkulus 1 

(10 sp) 

MA-104 

Geometri 

(10 sp) 

PED116 

Pedagogikk 

(30 sp) 

MA-101 

Lineær og 

endelig 

matematikk 

(10 sp) 

MA-102 

Tallteori 

(10 sp) 

MA-105 

Statistikk 1 

(10 sp) 

MA-203 / MA-103 

Differensiallikninger/Lineær 

algebra 

(10 sp) 

Skolefag 2 (60 sp) 

MA-112 

Fagdidaktikk i matematikk 

(15 sp) 

Fagdidaktikk i skolefag 2 

(15 sp) 

4. studieår (2007-2008) 5. studieår (2008-2009) 

7. semester 

høst 

MA-403 

Matematikkens historie 


moderne matematikk 

(10 sp) 

MA-406 

Forskningsmetoder og 

moderne teknologi 

(10 sp) 

8. semester 

vår 

MA-401 

Modellering og 

problemløsning 

(10 sp) 

MA-404 

Læring og undervisning av 

matematikk 

(10 sp) 

9. semester 

høst 

MA-201 

Algebra 

(10 sp) 

EX-100 

exphil 

(10 sp) 

10. semester 

vår 

MA-501 

Masteroppgave 

(30 sp)

MA-202 

Statistikk 2 

(10 sp) 

MA-204 / MA-405 

Reell 

analyse/Matematikkens 

historie: fordypningskurs 

(10 sp) 

MA-501 

Masteroppgave 

(10 sp) 

I tillegg til emnene i tabellen arrangeres det også faglige seminarer. 


Undervisningen gis som forelesninger, seminarer og arbeid med oppgaver i grupper og individuelt, med 

veiledning. 

I 2. studieår inngår et skolefag 2 med 60 sp. I 3. studieår inngår det skolepraksis. 

En viktig del av arbeidet i 4. og 5. studieår knyttes til forskningsartikler, de fleste på engelsk. I flere av emnene 

arbeider studentene med essays og mer omfattende prosjekter med utvalgte temaer. Studentene arbeider 

selvstendig med den skriftlige masteroppgaven, under veiledning. 

Masterstudiet i matematikkdidaktikk krever normalt at studentene oppholder seg ved høgskolen hele studietida. 

Studentene er forpliktet til å være med på en del av undervisningen og de faglige seminarene. I spesielle tilfeller 

kan det godkjennes en ordning der studentene oppholder seg ved høgskolen i kortere tidsrom. 


I 2. studieår gis det mulighet for utenlandsopphold. 


Før studenten starter på masteroppgaven, lages en kontrakt for veiledning og gjennomføring av denne.

Doktorgradsprogram i matematikkdidaktikk 



Målet med studiet er å heve kunnskapen om læring og undervisning av matematikk, og utvikle 

forskerkompetanse innen dette området. 


Lærerutdanning, undervisning og forskning i matematikk og matematikkdidaktikk. 


Dette er et program for doktorgrad med organisert forskeropplæring. Studiet krever som bakgrunn cand.scient 

eller mastergrad i matematikkdidaktikk, matematikk eller tilsvarende, og det kreves kompetanse i 

matematikkdidaktikk. 

Innhold 

Følgende doktorgradsemner gis ved Høgskolen i Agder: 

MA-601 Vitenskapsteori fra et matematikkdidaktisk perspektiv 

MA-602 Teorier for læring og undervisning av matematikk 

MA-603 Metaperspektiver på matematikk og matematikklæring i et teknologisk miljø 

MA-604 Problemløsning 

MA-605 Forskningsdesign og forskningsmetoder for matematikkdidaktikk 

MA-606 Matematikkens historie med hovedvekt på moderne matematikk 


Fakultetet kan tilby et doktorgradsprogram fram mot ph.d i matematikkdidaktikk. Dette er en forskerutdanning 

som består av en opplæringsdel av et samlet omfang på 60 studiepoeng, og en forskningsoppgave, 

doktoravhandlingen som arbeidsmessig regnes til 120 studiepoeng. Avhandlingen utarbeides under veiledning av 

en eller to toppkvalifiserte fagpersoner. Det bygges ut et samarbeid på nasjonalt, nordisk og internasjonalt nivå. 


Nærmere informasjon finnes på fakultetets hjemmeside: 

http://www.hia.no/realfag/om/matinst/drgrad/

Informasjonsteknologi for lærere 1 



Studentene skal utvikle reflekterte holdninger til hvordan elektroniske læremidler påvirker og endrer mål, innhold, 

arbeidsmåter og elev-/lærerroller i skole og opplæring. Studentene skal få et grunnlag for å bruke IKT slik at det 

fremmer samarbeid og kommunikasjon mellom mennesker. Studiet skal videre gi innsikt i drift og vedlikehold av 

programvare og utstyr. 

Studiet skal gi studentene grunnleggende faglig, didaktisk og metodisk innsikt i å kunne bruke 

informasjonsteknologi som hjelpemiddel i undervisning og å bruke standard programvare i eget arbeid. 


Studiet kan tas som fordypning i lærerutdanningen eller som videreutdanning for lærere og førskolelærere. Studiet 

passer videre godt for IKT-veiledere i skolen. 




Det forutsettes elementær kjennskap til IKT tilsvarende grunnkurset i økonomi og informasjonsbehandling i 


Studieplan 

IKT for lærere 1 

Høst 

INF103 

Standard programvare i undervisning 

(10 sp) 

INF104 

Teknologi, Internett og kommunikasjon 

(10 sp) 

INF105 

IKT i undervisning 

(10 sp) 


IKT for lærere 1 er organisert i tre obligatoriske emner der følgende inngår: arbeid med standard programvare, 

tekstbehandling, regneark, database og presentasjonsprogram, pedagogisk programvare og bruk av 

verktøyprogrammer for undervisning, IKT i samfunnet, praktisk datateknologi, datakommunikasjon og Internett 

som kilde for å hente og formidle informasjoner, problemløsning med bruk av informasjonsteknologi, praksis med 

IKT i undervisning. 

Studieplanen tar utgangspunkt i Rammeplan for videreutdanning i informasjonsteknologi (IT) for lærere (datert 

02.06.1997) og i rammeplanutkast datert 09.12.02 for ny allmennlærerutdanning. 

Undervisningen vil variere med forelesninger, demonstrasjoner, gruppearbeid og praktisk arbeid med 

datamaskiner og eventuelt tilleggsutstyr. Ekskursjoner kan inngå. Praksis inngår i INF105. 


IKT for lærere I er et fulltidsstudium på 1/2 år. Denne første halvårsenheten kan også tas som deltidsstudium i de 

tre modulene på 10 studiepoeng. Studiet er også tilrettelagt for lærere i jobb, ved at vi hver høst tilbyr 

undervisning i en av modulene på kveldstid (tirsdager, med undervisning fra 17.15-20.00). I tillegg gis det 

nettstøttet undervisning. For mer informasjon kontakt studiekonsulenten ved Fakultet for realfag.

Informasjonsteknologi for lærere 2 



Studentene skal utvikle reflekterte holdninger til hvordan elektroniske læremidler påvirker og endrer mål, innhold, 

arbeidsmåter og elev-/lærerroller i skole og opplæring. Studentene skal få et grunnlag for å bruke IKT slik at det 

fremmer samarbeid og kommunikasjon mellom mennesker. Studiet skal videre gi innsikt i drift og vedlikehold av 

programvare og utstyr. 

IKT for lærere 2 bygger på IKT for lærere 1. Studiet skal gi studentene en fordypning i IKT med vekt på den 

pedagogiske bruken. 


Studiet kan tas som fordypning i lærerutdanningen eller som videreutdanning for lærere og førskolelærere. Studiet 

passer videre godt for IKT-veiledere i skolen. 


IKT for lærere 1 eller tilsvarende pedagogisk- faglig kunnskap og praksis. 

Studieplan 

IKT for lærere 2 

Vår 

INF106 

Verktøy for multimedia og webdesign 

(10 sp) 

INF107 

Elektroniske læremidler - design og utvikling 

(10 sp) 

INF108-111 

Valgfritt emne 

(10 sp) 


IKT for lærere 2 er organisert i tre emner. To obligatorisk hovedemner (INF106 og INF107), der en større 

prosjektoppgave som skal testes ut i skolen er en vesentlig del av INF107. I tillegg inngår et valgfritt emne. 

Valgfritt emne kan velges blant følgende: 

INF108 Lokale nettverk og datakommunikasjon (10 sp) 

INF109 Læremiddeltilpasning, systemløsninger (10 sp) 

INF110 Læremiddeltilpasning, programutvikling (10 sp) 

INF111 Læremiddeltilpasning, tilpasning til brukere (10 sp) 

Undervisningen i de valgfrie emnene kan tilbys som fjernundervisning, eventuelt i samarbeid med andre fakulteter 

eller høgskoler etter nærmere avtale. Hvor mange av de valgfrie emnene som reelt kan tilbys, vil avhenge av 

antall studenter, undervisningskapasiteten og samarbeidsavtaler med andre fakulteter eller 

utdanningsinstitusjoner. 

Studieplanen tar utgangspunkt i Rammeplan for videreutdanning i informasjonsteknologi (IT) for lærere (datert 

02.06.1997) og i rammeplanutkast datert 09.12.02 for ny allmennlærerutdanning. 

Undervisningen vil variere med forelesninger, demonstrasjoner, gruppearbeid og praktisk arbeid med 

datamaskiner og eventuelt tilleggsutstyr. Ekskursjoner kan inngå. Praksis inngår i INF107. 


IKT for lærere 2 er et fulltidsstudium på 1/2 år. Denne andre halvårsenheten kan også tas som deltidsstudium i de 

tre modulene på 10 studiepoeng. Studiet er også tilrettelagt for lærere i jobb, ved at vi hver høst tilbyr 

undervisning i en av modulene på kveldstid (tirsdager, med undervisning fra 17.15-20.00). I tillegg gis det 

nettstøttet undervisning. For mer informasjon kontakt studiekonsulenten ved Fakultet for realfag.

Informatikk årsstudium 



Målet for studiet er å gi studentene en solid innføring i informatikk med innslag av matematikk. Studiet inneholder 

blant annet emner i programmering, algoritmer og datastrukturer, databaser, datakommunikasjon og lineær og 

endelig matematikk. 


Årsstudiet gir faglig grunnlag for å undervise i informatikk i grunnskole og i videregående skole. 

Etter gjennomført studium kan studentene søke opptak til bachelorstudiene i informatikk og matematikk eller 

matematikk ved fakultetet, eller studere andre steder i Norge eller utlandet. Årsstudiet i informatikk kan også 

brukes som del av en selvvalgt bachelorgrad. 



Studiet passer for studenter med interesse for informatikk. 


To år med matematikk fra videregående skole. 

Studieplan 

1. semester 

høst 

INF100 

Grunnkurs i informatikk 

(10 sp) ) 

INF101 

Programmering 

(10 sp) 

MA-101 


(10 sp) 

2. semester 

vår 

INF102 

Algoritmer og datastrukturer 

(10 sp) 

INF201 

Databaser 

(10 sp) 

IS-103 


(10 sp) 




Bachelorprogram i informatikk og matematikk 



Målet er å gi studentene solide kunnskaper i informatikk med vekt på programmering og systemering, og et godt 

grunnlag i matematikk og statistikk. Studentene skal få en generell innføring i faget informatikk. De vil få 

praktiske ferdigheter i programmering og bruk av datamaskiner, samt kjennskap til formell teori om dette. Med 

dette grunnlaget vil de kunne utføre avansert arbeid innen alle deler av arbeidslivet, blant annet industri, 

forskning, formidling og administrasjon. 


Studiet kvalifiserer for stillinger i næringsliv, industri og i offentlig sektor. Studiet gir et faglig grunnlag for å 

undervise i informatikk og matematikk. Studiet gir også et grunnlag for videre studier på mastergradsnivå ved 

universiteter og høyskoler. Studiet vil være et godt grunnlag for mastergradsstudier i informatikk og kan etter 

fullført PPU også brukes som grunnlag for mastergradsstudium i matematikkdidaktikk. 



Studiet passer for studenter som ønsker å kvalifisere seg innen programutvikling. 




Studieplan 

1. studieår (2004-2005) 2. studieår (2005-2006) 3. studieår (2006-2007) 

1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

INF100 

Grunnkurs i 

informatikk 

(10 sp) ) 

INF102 

Algoritmer og 

datastrukturer 

(10 sp) 

MA-100 

Kalkulus 

(10 sp 

EX-100 

Exphil 

(10 sp) 

INF202 

Datagrafikk 

(10 sp) 

INF205 

Programmeringslaboratorium 

(10 sp) 

MA-101 

Lineær og 

endelig 

matematikk 

(10 sp) 

INF101 

Programmering 

(10 sp) 

INF201 

Databaser 

(10 sp) 

IS-103 


(10 sp) 

MA-102 

Tallteori 

(10 sp) 

INF204 

Distribuerte 

systemer 

(10 sp) 

MA-103 

Lineær 

algebra 

(10 sp) 

MA-105 

Statistikk 1 

(10 sp) 

INF203 

Systemutvikling 

1 

(10 sp) 

Valg 

(10 sp) 

INF206 

Systemutvikling 2 

(10 sp) 

INF200 

Numerisk 

matematikk 

(10 sp) 

Valgemner (10 studiepoeng): 

Anbefalt valg er MA-202 Statistikk 2. Andre valg om høsten kan være: MA-201, MA-206, EX-101. Det er 

mulig å bytte plass på valg og exphil, dersom en student ønsker å velge et valgemne på våren. Dersom en 

ønsker å velge andre emner, ta kontakt med studieveileder. 


Undervisningen gis i form av forelesninger, arbeid i smågrupper og PC-lab. I informatikkdelen er det mye arbeid 

med datamaskiner. Det inngår obligatorisk arbeid i form av oppgaver og prosjektarbeid. 


I 5. og/eller 6. semester gis det mulighet for utenlandsopphold. Innholdet i INF203 bør være inkludert i 

utenlandsoppholdet, dersom en student kun er borte i 5. semester. Instituttets emner i 5. og 6. semester kan 

undervises på engelsk. 


Studenter som ønsker å ta emner i andre fag, f.eks. økonomi eller fysikk, har mulighet til å velge bort inntil 30 

studiepoeng.

Biologi, årsstudium 

Grunnstudium - 60 studiepoeng - 1år - Kristinsand 


Gi en grundig innføring i sentrale deler av biologien, med kjemi som støttefag. 


Årsstudiet gir fullt fritak fra første studieår i bachelorstudiet i biologi. Videre studier kan gi grunnlag for stillinger 

innen forskning, konsulent- og utredningsvirksomhet tilknyttet fagfeltet. Studiet gir en solid faglig basis for 

undervisning i biologi i grunnskole og videregående skole når årsstudiet kombineres med andre fag og praktiskpedagogisk 

utdanning. 




Undervisningen bygger på videregående skole med kunnskaper tilsvarende 3BI og 2KJ. 

Innhold 

Det ettårige studiet i biologi består av 50 studiepoeng i biologi og 10 studiepoeng i kjemi. Studiet gir innføring i 

cellebiologi, mikrobiologi, human fysiologi og anatomi, zoologi, botanikk, genetikk og evolusjon. I tillegg gis 

innføring i grunnleggendekjemi. 

Studieplan 

1. semester Høst 04 2. semester Vår 05 

KJ-100 

BIO102 

Generell kjemi 

Botanikk 

(10 sp) 

(10 sp) 

BIO101 

Cellebiologi og mikrobiologi 

(10 sp) 

BIO103 

Zoologi 

(10 sp) 

BIO104 

Human fysiologi og anatomi 

(10 sp) 

BIO105 

Genetikk og evolusjon 

(10 sp) 


De naturvitenskapelige emner er basert på en sammenstilling av teori (forelesninger), praktiske 

laboratorieøvinger og / eller feltkurs. I enkelte emner gjennomføres også teoretiske øvinger i form av seminarer 

og / eller kollokviegrupper. Det er obligatorisk frammøte til laboratorieøvinger, feltkurs og seminarer i hvert 

emne, og godkjente laboratorie-/felt-/seminarrapporter er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen. Kun 

fravær p.g.a. særlige omstendigheter vil bli godkjent. Det arrangeres ikke ekstra laboratorieøvinger, feltkurs eller 

seminarer. 

Vurderingsformer; se Biologi bachelor. 


Studenter som ikke møter på laboratoriet 1. laboratoriedag etter semesterets begynnelse, kan bli fratatt sin 

studieplass, såfremt ikke gyldig fravær er meldt. Studenter som ikke avlegger eksamen i et emne etter at 

laboratorie-/felt-/seminarrapporter er godkjent vil få godskrevet denne del, og kan gå opp til eksamen på et 

senere tidspunkt.

Bachelorprogram i biologi 



Gi kunnskap i sentrale temaer innen biologi og kjemi som vil lede til økt naturforståelse. Gjennom kopling av 

feltbiologi, eksperimentell biologi og kjemiske teknikker skal studentene også tilegne seg kunnskap om bruk av 

moderne bioteknologiske metoder. I en avsluttende bachelor oppgave skal det erverves ferdigheter og 

vitenskapelig forståelse for å kunne skrive faglige rapporter og utredninger på et selvstendig grunnlag. Etter 

fullført studium oppnås tittelen Bachelor i biologi. 


I skoleverket foreligger det et klart behov for kompetanse innen naturvitenskapelige fag. Studiet tar sikte på å gi 

studentene en fullverdig faglig bakgrunn innen biologi og kjemi for undervisning på ungdoms- og videregående 

skoletrinn. I tillegg har både offentlig forvaltning og deler av det private næringsliv behov for integrert kunnskap 

av denne type til utrednings- og teknisk arbeid innen natur og miljøfag. Studiet vil kunne gi grunnlag for et videre 

mastergradsstudium i biologi ved norske og utenlandske universiteter ( jfr. omtale under Innhold). 




Studiet bygger på kunnskaper tilsvarende 3BI, 2MX og 2KJ. 

Innhold 

Studiet er sammensatt av 110 studiepoeng i biologi, 40 studiepoeng i kjemi, 20 studiepoeng matematikk, samt 

examen philosophicum. Kjemiemnene gir en innføring i teori og laboratorieteknikk, spesielt i de temaer som 

danner grunnlaget for å forstå sentrale biologiske prosesser (dvs. organisk kjemi og biokjemi). De biologiske 

grunnemner på 100-nivå omfatter i alt 50 studiepoeng. Påbygningsemnene på 200-nivå omfatter 40 studiepoeng, 

og utgjør det faglige grunnlag for å gjennomføre den avsluttende bacheloroppgaven. Relevante påbygningsemner 

fra andre læresteder kan også inngå i studieplanen (jfr. mulighet for utenlandsopphold ved studentutveksling). 

MA-100 Kalkulus 1 og MA-105 Statistikk 1 kreves for opptak til mastergradsstudier ved universitetene. 

Studieplan 



1. semester 

Høst 04 

2. semester 

Vår 05 


05 

4. semester 

Vår 06 

5. semester 

Høst 06 

6. semester 

Vår 07 

KJ-100 


(10 sp) 

BIO102 

Botanikk 

(10 sp) 

KJ-201 

Biokjemi 

(10 sp) 

MA-105 

BIO203 

Terrestrisk 

økologi 

(10 sp) 

KJ-102 

Organisk / 

Bioorganisk 

kjemi 

(10 sp) 

Statistikk 1 

(10 sp) 

BIO101 

Cellebiologi og 

mikrobiologi 

(10 sp) 

BIO103 

Zoologi 

(10 sp) 

KJ-108 

Analyseteknologi 

(10 sp) 

BIO201 

Akvatisk 

økologi 

(10 sp) 

BIO204 

Zoofysiologi 

(10 sp) 

BIO300 


i 

biologi 

(20 sp) 

BIO104 

Human 

fysiologi og 

anatomi 

(10 sp) 

BIO105 

Genetikk og 

evolusjon 

(10 sp) 

EX-100 

Examen 

philosophicum 

(10 sp) 

BIO202 

Histologi og 

immunologi 

(10 sp) 

MA-100 

Kalkulus 1 

(10 

sp) 



1. semester høst 

03 

2. semester vår 

04 


04 


05 


05 


06

KJ-100 


(10 sp) 

KJ-102 

Organisk og 

bioorganisk 

kjemi 

(10 sp) 

KJ-201 

Biokjemi 

(10 sp) 

BIO105 

Genetikk og 

evolusjon 

(10 sp) 

BIO203 

Terrestrisk 

økologi 

(10 sp) 

MA-105 

Statistikk 1 

(10sp.) 

KJ-101 

Generell lab. 

teknikk 

(10 sp) 

BIO101 

Cellebiologi og 

mikrobiologi 

(10 sp) 

BIO102 

Botanikk 

(10 sp) 

BIO103 

Zoologi 

(10 sp) 

BIO104 

Human fysiologi 

og anatomi (10 

sp) 

EX-100 

Examen 

philosophicum 

(10 sp) 

BIO201 

Akvatisk økologi 

(10 sp) 

BIO202 

Histologi og 

immunologi 

(10 sp) 

BIO204 

Zoofysiologi 

(10 sp) 

MA-100 

Kalkulus 1 

(10 sp) 

BIO300 


i 

biologi 

(20 sp) 

Denne studieplanen gjelder for studenter som er tatt opp høsten 2003 og fikk årsstudiet innpasset i 

studieplanen. 



02 

KJ-1100 


(15 sp) 

BIO1110 

Grunnleggende 

livsprosesser og 

human fysiologi 

(15sp.) 


03 

BIO1120 

Botaniske emner 

(12sp.) 

BIO1130 

Zoologiske 

emner 

(18sp.) 


03 

KJ-2120 

Organisk kjemi 

(15sp.) 

EX-100 

Examen 

philosophicum 

(10 sp) 


04 

KJ-2260 

Biokjemi 

(9sp.) 

BIO201 

Akvatisk 

økologi 

(10 sp) 

BIO202 

Histologi og 

immunologi 

(10 sp) 


04 

BIO203 

Terrestrisk 

økologi 

(10 sp) 

BIO204 

Zoofysiologi 

(10 sp) 

MA-100 

Kalkulus 1 

(10 sp) 

KJ-2270 

Biokjemilab. 

(6sp.) 


05 

BIO300 


i 

biologi 

(20 sp) 

MA-105 

Statistikk 1 

(10sp.) 


De naturvitenskapelige emner er basert på en sammenstilling av teori (forelesninger), praktiske 

laboratorieøvinger og / eller feltkurs. I enkelte emner gjennomføres også teoretiske øvinger i form av seminarer 

og / eller kollokviegrupper. Det er obligatorisk frammøte til laboratorieøvinger, feltkurs og seminarer i hvert 

emne, og godkjente laboratorie-, felt-, seminarrapporter er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen. Kun 

fravær p.g.a. særlige omstendigheter vil bli godkjent. Det arrangeres ikke ekstra laboratorieøvinger, feltkurs eller 

seminarer. 

Det anvendes kun én tellende (summativ) vurdering for hvert naturvitenskapelig emne. Denne vurdering gis 

vanligvis ved semesterslutt, men kan alternativt gis midt i semesteret når all undervisning i emnet er lagt til 

semesterets første del. Grunnlaget for vurderingen vil være skriftlig prøve, muntlig prøve eller flervalgstest. 

Vurderingsformen til avsluttende prøve for det enkelte emne er oppgitt i emnebeskrivelsene. 

Innen hvert emne vil den enkelte student bli underlagt flere underveisvurderinger i løpet av semesteret. Disse 

vurderinger vil ikke telle i den avsluttende karakter for emnet (normativ vurdering), og vil utføres på én av 

følgende måter: 

Alternativ 1: I løpet av semesteret gis vurderinger etter første gangs innlevering av den enkelte rapport fra 

laboratorieøvinger, feltkurs og / eller seminarer. 

Alternativ 2: Det anvendes flervalgstester i tilknytning til avgrensede deler av pensum, som hver gir grunnlag for 

vurdering. 

Alternativ 3: Det anvendes flervalgstester i tilknytning til avgrensede deler av pensum, som i kombinasjon med

første gangs innlevering av rapporter fra laboratorieøvinger, feltkurs og / eller seminarer danner grunnlag for 

vurderingene. 

Vurderingene gis i personlig møte med lærer. Som en veiledende tallfesting av nivået på den enkelte test og/eller 

rapport vil prosent av maksimalt oppnåelig resultat benyttes. 


Det arbeides med tilrettelegging av opphold ved utenlandsk lærested , fortrinnsvis i 5. semester. 




laboratorie-, felt-, seminarrapporter er godkjent vil få godskrevet denne del, og kan gå opp til eksamen på et 

senere tidspunkt.

Fysikk, årsstudium 

Grunnstudium - 60 studiepoeng - 1år - Kristiansand 


Gi studentene innsikt i den klassiske - og den moderne fysikkens beskrivelse av naturfenomener. 


Fysikk årsstudiet danner grunnlag for videre studier i fysikk ved universitetene. Årsstudiet kan inngå i en selvvalgt 

bachelorgrad ved HiA. Studiet gir en solid faglig basis for undervisning i fysikk i grunnskole og videregående skole 

når årsstudiet kombineres med andre fag og praktisk-pedagogisk utdanning. 




Studiet bygger på kunnskaper tilsvarende 2FY og 3 MX. 

Studieplan 

1.semester Høst 04 2.semester Vår 05 

FYS101 

FYS104 

Mekanikk 

Fysikkens historie 

(10 sp) 

(10 sp) 

FYS102 

Elektromagnetisme 

(10 sp) 

MA-100 

Kalkulus 1 

(10 sp) 

FYS106 

Moderne fysikk 

(10 sp) 

FYS107 

Eksperimentalfysikk 

(10sp.) 


Undervisningen består hovedsakelig av forelesninger og veiledning i oppgaveløsning, laboratorie- og 

prosjektarbeid. 

Vurderingen av studentene er basert på avsluttende skriftlig og muntlig eksamen samt prosjektarbeid. Se 

emnebeskrivelsene. 





senere tidspunkt.

Kjemi årsstudium 

Grunnstudium - 60 studiepoeng - 1år - Kristiansand 


Årsstudiet i kjemi er primært for studenter som ønsker å begynne sine realfagstudier i Kristiansand for så å 

fortsette studier mot bachelorgrad ved HiA eller et universitet. Studenter med andre fag og som ønsker å 

kombinere disse med kjemifag, vil kunne bruke årsstudiet som en del av en selvvalgt bachelorgrad. 


Årsstudiet gir fullt fritak fra første studieår i bachelorstudiet i kjemi. Årsstudiet kan inngå i en selvvalgt 

bachelorgrad ved HiA. Studiet gir en solid faglig basis for undervisning i kjemi i grunnskole og videregående skole 

når årsstudiet kombineres med andre fag og praktisk-pedagogisk utdanning. 




Studiet bygger på kunnskaper tilsvarende 2KJ og 2MX. 

Studieplan 

1. semester Høst 04 2. semester Vår 05 

KJ-100 

KJ-102 


Organisk og bioorganisk kjemi 

(10 sp) 

(10 sp) 

KJ-108 


(10 sp) 

KJ-104 


(10 sp) 

KJ-103 

Bioorganisk analyse 

(10 sp) 

KJ-105 

Uorganisk og fysikalsk kjemi 

(10sp.) 




laboratorie-, felt-, seminarrapporter er godkjent vil få godskrevet denne del, og kan gå opp til eksamen på et 

senere tidspunkt.

Bachelorprogram i kjemi 



Studiet skal gi en innføring i grunnleggende kjemi og en fordypning i analytisk kjemi. Analytisk kjemi er en gren 

av kjemien som omfatter prinsippene og teknikkene for analyse av forskjellige typer prøver. Kjemisk analyse er 

en viktig og nødvendig forutsetning for kvantitativt og kvalitativt å kunne vurdere materialer, produkter og 

prosesser. Samtidig er det et viktig verktøy for å studere tilstander og prosesser i naturen. Dette gjør kjemisk 

analyse til en interessant og verdifull disiplin innen kjemisk industri, matvareproduksjon, medisin, farmasi, 

oljeindustri og ved studier av biologiske prosesser. Gjennom emner i uorganisk, organisk og fysikalsk kjemi 

sammen med biokjemi og bioorganisk kjemi legges et grunnlag for å forstå de kjemiske prinsipper i klassiske og 

instrumentelle analysemetoder. Emner i kvalitetskontroll, kvalitetssikring og multivariat analyse sikrer en solid 

basis for vurdering av kvalitet og kvalitetssystemer, samtidig som det gis mulighet for kritisk analyse av 

prøvetaking, standardisering, optimalisering og vurdering av analysedata. 


Studiet kvalifiserer for arbeid i kjemisk, farmasøytisk og bioteknologisk industri, natur og miljøvern, offentlig 

kontroll, forskningsinstitusjoner og oljerelatert virksomhet. Studiet gir en fordypning i analytisk kjemi og på den 

måten kvalifisere for arbeid i de fleste analyselaboratorier. Studiet danner et godt grunnlag for et 

mastergradsstudium i kjemi ved norske eller utenlandske universiteter. 




Studiet bygger på kunnskaper tilsvarende 2KJ og 2MX. 

Studieplan 



1.semester 

Høst 04 

KJ-100 


(10 sp) 

2. semester 

Vår 05 

KJ-102 

Organisk og 

bioorganisk 

kjemi 

(10 sp) 

3. semester 

Høst 05 

KJ-201 

Biokjemi 

(10sp) 

4. semester 

Vår 06 

KJ-203 

Uorganisk 

analyse 

(10sp.) 

5. semester 

Høst 06 

KJ-206 

Multivariat 

analyse 

(10sp.) 

6. semester 

Vår 07 

KJ-209 

Ekstern 

praksis 

(10sp.) 

KJ-108 


(10 sp) 

KJ-103 

Bioorganisk 

analyse 

(10 sp) 

KJ-200 

Grunnleggende 

analytisk kjemi 

(10sp.) 

ML-200 

Kvalitetssikring 

i 

analytisk arbeid 

(10sp.) 

KJ-207 

Molekylær 

spektroskopi 

(10sp.) 

KJ-210 

Bachelorprosjekt 

(20sp.) 

KJ-104 

Informasjonsteknologi 

for 

kjemikere 

(10 sp) 

KJ-105 

Uorganisk og 

fysikalsk kjemi 

(10sp.) 

EX-100 

Examen 

philosophicum 

(10sp.) 

KJ-205 

Instrumentelle 

separasjonsmetoder 

(10sp.) 

ML-100 

Molekylær 

biologi I 

(10sp.) 

Det var ikke opptak til studiet i 2003. 


1.semester 

Høst 02 


2. semester 


Vår 03 

Vår 04 Høst 04 

3. 

semester 

Høst 03 

6. semester 

Vår 05

KJ-1100 

Generell kjemi (15 

sp.) 

KJ-1120 

Innføring i 

informasjonsteknologi 

for kjemikere 

(6sp.) 

MA-1440 

Statistikk I 

(9sp.) 

KJ-1110 

Uorganisk 

kjemi 

(15sp.) 

MA-1400 

Matematiske 

metoder 

(15 sp.) 

KJ-2120 

Organisk 

(15sp.) 

FYS 1400 

Fysikk 

(15 sp.) 

KJ-2130 

Analytisk 

kjemi I 

(12 sp.) 

KJ-2260 

Biokjemi 

(9sp.) 

KJ-2150 

Organisk 

molekylspektroskopi 

(9sp.) 

KJ-2170 

Analyseteori 

(9 sp.) 

KJ-2110 

Analytisk 

kjemi II 

(12 sp.) 

KJ-2220 

Miljøkjemi I 

(9 sp.) 

KJ-2160 

Kromatografi 

(9 sp.) 

KJ-2230 

Miljøkjemi II 

(6 sp.) 

KJ-2280 


(15 sp.) 


Undervisningen gis i form av forelesninger, kollokvier og veiledning i laboratoriet. Studiet avsluttes med en 

prosjektoppgave. Prosjektet gjennomføres i grupper på 2-3 studenter, og omfatter litteraturstudium, 

prosjektplanlegging, eksperimentelt arbeid, rapportering og presentasjon av resultater. Normalt gjennomføres 

bachelorprosjektet og emnet; ekstern praksis i samarbeid med lokal industri. Emnene avsluttes med en skriftlig 

eller muntlig eksamen. De konkrete vurderingsformer fremgår av emnebeskrivelsene. 


Studenter som ønsker det, kan gjennomføre en del av studiet ved et utenlandsk universitet eller høyskole. Et 

normalt utenlandsopphold vil omfatte et semester med eksamen i 30 studiepoeng, og vil kunne gjennomføres i 4. 

eller 5. semester av studiet.

Bachelorprogram i bioingeniørfag 



Mål for bioingeniørstudiet er å utdanne velkvalifiserte, ansvarsbevisste og reflekterte yrkesutøvere for arbeid i 

medisinske laboratorier. Høgskolen skal legge til rette for at studentene tilegner seg kunnskaper og ferdigheter 

som er i tråd med samfunnets krav til medisinske laboratorietjenester. Bestått eksamen kvalifiserer til å søke om 

autorisasjon, og til å bruke den beskyttede yrkestittelen bioingeniør. 

Utdanningen skal være nasjonalt og internasjonalt faglig oppdatert, framtidsrettet og i dialog med yrkesfeltet. 


De fleste bioingeniører arbeider i medisinske laboratorier i offentlige sykehus. Det er også gode yrkesmuligheter 

utenfor det offentlige helsevesen i bl.a. forskningslaboratorier, private analyselaboratorier, legemiddelfirmaer og 

farmasøytiske bedrifter. 

Bachelorgraden kan benyttes som grunnlag for videre studier mot en mastergrad i beslektede fagområder ved 

universitetene. Høgskolen i Telemark har utviklet en variant av masterstudiet i natur-, miljø- og helsevern som er 

spesielt tilrettelagt for bioingeniører. 


Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Tilleggskrav: 2MX/2MY/3MZ og enten 2BI eller 2FY 

eller 2KJ. 


Studiet bygger på kunnskaper tilsvarende 2BI og 2KJ. 

Studieplan 

Denne studieplanen gjelder for studenter som er tatt opp høsten 2004 


1. semester 

Høst 

KJ-100 


(10 sp.) 

2. semester 

Vår 

KJ-102 

Organisk og 

bioorganisk kjemi 

(10 sp.) 

3. 

semester 

Høst 

KJ-201 

Biokjemi 

(10 sp.) 

4. semester 

Vår 

ML-101 

Molekylærbiologi 

II 

(10 sp.) 

5. semester 

Høst 

ML-102 

Laboratoriemedisin 

I 

(10 sp.) 

6. semester 

Vår 

ML-104 

Laboratoriemedisin 

II 

(10 sp.) 

KJ-108 


(10 sp.) 

Bio101 

Cellebiologi 

Mikrobiologi 

(10 sp.) 

KJ-103 

Bioorganisk 

analyse 

(10 sp.) 

SV-112 

Samfunnsvitenskap 

og humanistiske 

emner 

(10 sp.) 

BIO104 

Human 

fysiologi 

og anatomi 

(10 sp.) 

ML-100 

Molekylær- 

Biologi I 

(10 sp.) 

ML-200 

Kval.sikring. i 

analytisk arb. 

(10 sp.) 

Bio202 

Histologi 

Immunologi 

(10 sp.) 

ML-103 

Laboratorieteknologi 

I 

(10 sp.) 

ML-300 

Prosjektplanlegging 

(10 sp.) 

ML-105 

Laboratorieteknologi 

II 

(10 sp.) 

ML-301 

Bachelor 

prosjekt 

(10 sp.) 

Temaet Kommunikasjon,samhandling og konfliktløsning (6 sp) gis i form av seminarvirksomhet 


Studiet er bygget opp av emner fra tre fagområder ; naturvitenskapelige emner, samfunnsvitenskapelige og 

humanistiske emner samt medisinske laboratorieemner. 

Studiet er organisert slik at studentene gis først et solid naturvitenskapelig fundament før de begynner på de 

medisinske laboratorieemner og de samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner. Praksisundervisningen vil 

foregå i medisinske laboratorier ved Sørlandet sykehus (ekstern praksis) og i forsknings- og undervisnings 

laboratorier ved Høgskolen (intern praksis) og utgjør i omfang henholdsvis 21 sp og 48 sp. Avslutningsvis 

gjennomføres et prosjektarbeid som går over begge semestre i 3.studieår.

Arbeids- og studieformene skal føre til integrering av kunnskaper, ferdigheter og holdninger og ha størst mulig 

overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Aktuelle arbeidsformer kan være; forelesninger, demonstrasjoner, 

ekskursjoner, litteraturstudier, gruppearbeid, seminar, prosjektarbeid, selvstudium, muntlige og skriftlige 

presentasjoner. Omfanget av studentaktive arbeids- og studieformer øker utover i studiet. Studiet stiller store 

krav til studentenes egenaktivitet, selvstendighet og vilje til samarbeid. 

Praksisstudiene skal gi grunnlag for overføring av teoretisk kunnskap til praksisfeltet, gi kompetanse til å 

samarbeide med kollegaer og andre helsefaglige yrkesgrupper, og til å gå inn i selvstendige vaktrutiner etter 

opplæring ved det aktuelle arbeidsstedet. 

Praksisstudiene omfatter planlegging, gjenomføring, rapportering og formidling av bioingeniørfaglige 

arbeidsoppgaver. 

Vurderingsformene skal ha som mål å gi høgskole og studenter informasjon om studieframgang, herunder 

tilegnelse av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Vurderingsformene skal sikre at studentene har tilegnet seg 

de kvalifikasjoner som rammeplanen beskriver som nødvendige for yrkesutøvelse, og bidra til at studentene 

deltar aktivt i læreprosessen. 

Det benyttes ulike vurderingsformer, som: 

- Skriftlig eksamen. 

- Muntlig eksamen. 

- Vurdering av laboratoriearbeid, laboratoriejournaler, prosjektoppgaver og andre obligatoriske oppgaver. 

- Vurderingssamtaler med enkeltstudenter eller grupper av studenter. 

Studentene har krav på vurdering underveis i praksisstudiene. Praksisstudiene vurderes med bestått/ikke bestått. 

Studentene skal få skriftlig melding dersom det oppstår tvil om godkjenning. 

Vurderingsformene er angitt i emnebeskrivelsene. 


Minimum 40 studiepoeng hvert år må være bestått for å fortsette i neste studieår. Alle studiepoengene i første 

studieår må være bestått for å fortsette i 3. studieår. 


Studentene vil kunne oppholde seg inntil et semester ved et utenlandsk lærested. 

Instituttet arbeider med å få til en avtale med Bioanalytiker utdannelsen i Aarhus. 





senere tidspunkt. 

Fakultet for teknologi

2-årig sivilingeniørutdanning

Datateknikk, 1-årig videreutdanning 



Programmering og programutvikling står sentralt i studiet, og det legges særlig vekt på objektorientert 

programmering. Påbyggingsstudiet i datateknikk er bygd opp av emner hvor den enkelte student selv kan bygge 

opp studiet avhengig av forkunnskaper og interesser. 


Opptakskrav til påbyggingsstudiet er ingeniørutdanning, sivilingeniørutdanning (mastergrad i teknologi), treårig 

teknisk-økonomisk utdanning, bachelor i energi og økonomi eller tilsvarende. Studiet er ikke beregnet på 

dataingeniører. 

Innhold 

Studiet består av 60 studiepoeng datatekniske emner. Aktuelle emner er DAT101 Programmering grunnkurs, 

DAT200 Grafisk databehandling, DAT214 Multimedieteknologi, DAT2460 Multimediedesign, DAT215 

Multimedieprosjekt, DAT2650 og DAT2660 Web-teknikker 1 og 2, DAT203 Avansert Windows-programmering, 

DAT202 Databaser, DAT2311 Operativsystem og systemprogrammering, DAT201 Algoritmer og datastrukturer, 

DAT204 Datakommunikasjon, DAT2730 Informasjonssystemer, DAT2770 IT-strategi og økonomi, DAT211 

Nettverksdrift og sikkerhet.

Forkurs for ingeniørutdanning 

Forkus - 0 studiepoeng - 1 år - Grimstad og Kristiansand 


Ettårig forkurs til ingeniørutdanning kvalifiserer for opptak til bachelorstudium i ingeniørfag (tidligere 

høgskoleingeniørutdanning). Ved høgskolene er det en kvote med reserverte studieplasser for søkere med bestått 

(fullt) forkurs, som sikrer studieplass ved ingeniørutdanning i Norge. Høgskolen har forkurs både i Grimstad og 

Kristiansand. 


Forkurs er blant annet for søkere som har tatt en ren yrkesfaglig studieretning i videregående skole eller voksne 

med lang arbeidserfaring. Opptakskrav er enten a) bestått grunnkurs og videregående kurs 1 (+ eventuelt 

videregående kurs 2), yrkesfaglig studieretning, b) bestått grunnskole og minst fem års yrkeserfaring, c) bestått 

helt eller delvis grunnkurs, videregående kurs 1 og 2 på studieretning som gir generell studiekompetanse eller d) 

opptak på realkompetanse.

Bachelorprogram i ingeniørfag - byggdesign 

Grunnstudium - 180 studiepoeng - 3 år - Grimstad 


Utdanningen gir kunnskap om byggevirksomhetens teknologi, prinsipper, metoder, regelverk og økonomi. 

Byggingeniøren skal ha forståelse av, og en kritisk holdning til, følgene av blant annet byggevirksomhet og 

materialvalg og skal kunne kommunisere med omverdenen ved bruk av tegninger, beskrivelser og dataverktøy. 

Studieretning konstruksjonsteknikk 

Studieretningen konstruksjonsteknikk, gir et bredt grunnlag i formgiving, konstruksjonsteknikk, 

planlegging/økonomi med fokus på dataassistert design og bruk av dataprogramvare. Ferdige ingeniører får jobb i 

rådgivende ingeniørkontorer, byggeledelse- og entreprenørfirmaer. 

Ved rådgivende ingeniørkontorer vil arbeidsoppgavene bl.a. være statiske beregninger, utarbeidelse av 

arbeidstegninger for boliger, forretningsbygg og industribygg utført i stål, betong og tre, samt utarbeidelse av 

kostnadsoverslag og anbudsbeskrivelser. I entreprenørfirmaer er arbeidsoppgavene sterkt knyttet til selve 

byggeprosessen på byggeplassen. Videre tar en del i anbudsregning, arbeidsledelse på byggeplassen, utarbeidelse 

av fremdriftsplaner med mer. En del bygningsingeniører får arbeid i byggelederfirmaer som arbeider med styring 

av planleggings- og byggeprosessen. Videre har en del bygningsingeniører funnet sin arbeidsplass på 

arkitektkontorer og i firmaer som produserer/selger produkter til bygningsindustrien. 

Studieretning teknisk planlegging 

Studieretningen teknisk planlegging gir et bredt grunnlag i formgivning, arealplanlegging og planlegging av 

kommunaltekniske anlegg med fokus på dataassistert design og bruk av dataprogramvare. Studiet tar sikte på å 

utdanne ingeniører for å løse ulike tekniske samfunnsoppgaver. Det er stort behov for ingeniører innenfor denne 

fagretningen. Som ferdig utdannet ingeniør kan en velge blant flere spennende arbeidsoppgaver. En kan forvente 

å finne arbeid ved rådgivende ingeniørkontorer, i kommuner/fylkeskommuner, ved vegkontoret eller i 

entreprenørbedrifter. Renovasjon og brannvesen kan også være aktuelle arbeidssteder. 

Som rådgivende ingeniør kan arbeidsoppgavene variere mye. Blant annet kan arbeidet bestå av 

prosjektering/anbudsutarbeidelse, beregninger, byggeledelse med mer. Ved å delta i byggeprosessen ved 

oppfølging/byggeledelse har en muligheten til å tilegne seg praktiske kunnskaper samtidig som en får en 

varierende arbeidssituasjon med både kontorarbeid og utearbeid. I det offentlige vil en kunne finne mange av de 

samme arbeidsoppgavene, men med større vekt på saksbehandling, drift og oppfølgingsoppgaver 


Byggingeniører jobber som rådgivende ingeniør, innenfor konstruksjon, med prosjektering og beregninger, med 

bruk av anvendt datateknikk, i byggeleder- og entreprenørvirksomhet, innenfor arealplanlegging og landmåling, 

med planlegging av boligområder, veier, idrettsanlegg og parker og innenfor offentlig teknisk forvaltning med 

blant annet byggesaksbehandling og prosjektering av veg, vann og avløp. 

Utdanningen gir grunnlag for videre studier ved høgskoler og universiteter i inn- og utland. 

Studieplan 

Studieplanramme for byggdesign - konstruksjonsteknikk, start høsten 2003 og 2004 


1. semester 

høst 

MA-108 

Kalkulus (5 

sp) 

DAT100 

Datateknikk (5 

sp) 

KJ-106 

Kjemi og 

miljø 

(10 sp) 

2. semester 

vår 

MA-109 

Matematikk 

1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

BYG100 

Mekanikk (10 sp) 

3. semester 

høst 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 

Statistikk (5 sp) 

BYG102 

Autocad og 

fundamentering 

(10 sp) 

BYG121 

Statikk og 

4. semester 

vår 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

BYG103 

Husbygging og 

landmåling 

(10 sp) 

BYG122 

5. semester 

høst 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

BYG104 

Prosjektadministrasjon 

(10 sp) 

BYG123 

Dataverktøy i 

6. semester 

vår 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

BYG300 

Hovedprosjekt 

(20 sp)

BYG101 

Teknisk design (10 sp) 

betongdimensjonering 

(10 sp) 

Tre og 

stål-dimensjonering 

(10 sp) 

konstruksjonsteknikk 

(10 sp) 

Studieplanramme for byggdesign - teknisk planlegging, start høsten 2003 og 2004 


1. semester 

høst 

MA-108 

Kalkulus (5 

sp) 

DAT100 


sp) 

KJ-106 

Kjemi og miljø 

(10 sp) 

2. semester 

vår 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

3. semester 

høst 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 Statistikk 

(5 sp) 

BYG102 

Autocad og 

fundamentering 

4. semester 

vår 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

BYG103 

Husbygging og 

landmåling 

5. semester 

høst 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

BYG104 

Prosjektadministrasjon 

6. semester 

vår 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

BYG300 

Hovedprosjekt 

(20 sp) 

BYG100 


BYG101 

Teknisk design (10 sp) 

(10 sp) 

BYG141 

Arealplanlegging 

(10 sp) 

(10 sp) 

BYG142 

Veg, vann og 

avløpsteknikk 

(10 sp) 

(10 sp) 

BYG143 

Veg og 

terrengmodeller 

(10 sp) 

Studieplanramme for dataassistert design, start høsten 2002 


1. semester 

høst 

MA-1610 

Matematikk 

gr.kurs (6 sp) 

MIL0460 

Etikk og miljøfilosofi 

(6 sp) 

BYG1251 

Bygn.material-lab. 

(6 sp) 

BYG1260 

Design 1. 

Formgiving 

(6 sp) 

BYG0311 

Mekanikk 

(12 sp) 

2. semester 

vår 

MA-1620 

Matem. met. 

1 (6 sp) 

FYS0340 

Fysikk 

(6 sp) 

BYG1321 

Landmåling 

(6 sp) 

BYG2120 

Husbygging 

(6 sp) 

3. semester 

høst 

MA-2610 

Matem. met. 

2 (6 sp) 

BYG1112 

Design 2. 

Konstr.l. (6 

sp) 

BYG0533 

CAD 1. 

AutocadPoint 

(6 sp) 

BYG1331 

CAD 2. GIS 

(6 sp) 

BYG3110 

Betong 1 

(6 sp) 

4. semester 

vår 

MA-1640 

Statistikk 

(6 sp) 

KJ-1630 

Vannkjemi og 

renset. (6 sp) 

BYG3231 

Trekonstruksjon 

(6 sp) 

BYG0550 

CAD 3. Visualisering 

(6 sp) 

BYG4251 

Plan og drift 1. 

Lover og 

forskrifter (6 sp) 

5. semester 

høst 

BYG3211 

Stål 1 

(6 sp) 

BYG1401 

Design 3. 

Arealplanprosjekt 

(12 sp) 

BYG3331 

Fundamentering 

6. semester 

vår 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(6 sp) 

BYG3501 

CAD4 Datav. i 

konstr.fagene 

(6 sp) 

BYG3122 

Betong og stål 

2 

(6 sp) 

(6 sp) BYG6100 

Hovedprosjekt 

(12 sp) 

BYG4202 

Plan og drift 2. 

Økonomi og 

byggadm. (6 sp)

Bachelorprogram i ingeniørfag - data 



Studiet gir en bred og grunnleggende innføring i datafag og en grundig innføring opplæring i programmering 

(studieretning datateknikk) og i nettverksdrift og sikkerhet (studieretning nettverksdrift og sikkerhet). 

Studieretning datateknikk 

Studieretningen utdanner dataingeniører som skal være i stand til å utvikle, vedlikeholde og anvende moderne 

programsystemer. Studiet tar sikte på å gi gode kunnskaper i oppbygging og anvendelse av kommunikasjonsnett. 

Sentralt i studiet står programmering, grafisk databehandling, databaseutvikling, system- og nettverkstenkning. 

Studentene skal også få gode kunnskaper i formidling basert på moderne teknologi. Eksempler på dette er 

presentasjoner, design, animasjoner og multimedia. Det blir lagt stor vekt på objektorientert programmering. 

Programmeringsspråkene som hovedsakelig benyttes, er Java, C#, C/C++ og SQL. Det er gode muligheter til å 

fordype seg i multimediefag. 

Studieretning nettverksdrift og sikkerhet 

Driftsstudiet utdanner ingeniører med kunnskaper om innføring, drift, konfigurering og tilrettelegging av maskiner, 

programmer, applikasjoner, operativ- og nettverkssystemer. Spesielt fokuseres det på sikkerhet knyttet til 

nettverk og datasystemer. Studiet gir også innføring i strategi, økonomi og organisasjon. Studiet gir en praktisk 

innføring i en driftsingeniørs hverdag. 


For å følge med utviklingen i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er fagområdet i konstant endring. 

Arbeidsmulighetene er mange, for eksempel i alle typer bedrifter med moderne dataverktøy hvor det jobbes med 

IKT og i konsulentfirmaer som arbeider med programutvikling og brukerstøtte. Det finnes interessante oppgaver i 

modellering, grafiske systemer, drift av datasystemer, datasikkerhet, multimedia, web/html og Java. 

Operativsystemene som brukes er primært Windows og Linux. 

Studiet kvalifiserer for en rekke masterprogram i inn- og utland, blant annet masterstudium i informasjons- og 

kommunikasjonsteknologi og masterstudium i industriell økonomi og informasjonsledelse ved Høgskolen i Agder. 

Studieplan 

Studieplanramme for data, datateknikk, start høsten 2003 og 2004 


1. semester 

høst 

MA-108 

Kalkulus 

(5 sp) 

DAT100 

Datateknikk 

(5 sp) 

KJ-106 

Kjemi og 

miljø 

(10 sp) 

2. semester 

vår 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

DAT101 

Programmering grunnkurs (10 

sp) 

DAT103 Digitale kretser, 

mikropr.tek. og op.sys. 

(10 sp) 

3. semester 

høst 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 


DAT200 

Grafisk databehandling 

(10 sp) 

DAT201 

Algoritmer og 


(10 sp) 

4. semester 

vår 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

DAT203 

Avansert 

Windowsprogr. 

(10 sp) 

DAT202 

Databaser 

(10 sp) 

5. semester 

høst 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

Valgfag 

(10 sp) 

DAT204 


(10 sp) 

6. semester 

vår 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

Bedriftsetablering 

(5 sp) 

DAT300 

Hovedprosjekt 

(15 sp) 

Studieplanramme for data, datateknikk, start høsten 2002 


1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår

MA-1610 

Matematikk 


KJ-1620 

Kjemi, 

miljø og 

samfunn 

(12 sp) 

MA-1620 

Matem. met. 1 

(6 sp) 

FYS0340 

Fysikk 

(6 sp) 

DAT1250 

Mikropr. og 

dig.tek. (6 sp) 

DAT0530 

Programmering grunnkurs 

(12 sp) 

DAT2006 

Dataverktøy 

(6 sp) 

MF-1000 / 

BE-1050 

(6 sp) 

MA-2610 

Matem. met. 2 

(6 sp) 

DAT2132 

Algoritm. og 

datastr. (6 sp) 

MA-1640 

Statistikk 

(6 sp) 

DAT2311 

Op.sys. og 

sys.prog. (6 

sp) 

DAT2450 

Grafisk databehandling 

(12 sp) 

DAT2251 

Avansert Windowsprogrammering 

(12 sp) 

DAT2800 

Databaser 1 

(6 sp) 

MA-2620 / 

DAT2950 / 

JU-1100 (6 

sp) 

DAT2610 


(6 sp) 

18 sp velges: 

DAT2430 (6 sp) 

DAT2460 (6 sp) 

DAT2631 (6 sp) 

DAT2650 (6 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(6 sp) 

. 

Studieplanramme for data, nettverksdrift og sikkerhet, start høsten 2003 og 2004 


1. semester 

høst 

MA-108 

Kalkulus (5 

sp) 

DAT100 


sp) 

KJ-106 


(10 sp) 

2. semester 

vår 

MA-109 

Matematikk 

1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

DAT101 


sp) 

DAT103 Digitale kretser, 

mikropr.tek. og op.sys. (10 sp) 

3. semester 

høst 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 

Statistikk (5 

sp) 

DAT210 

Nettverksdrift 

1 

(10 sp) 

DAT204 


(10 sp) 

4. semester 

vår 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

DAT217 


2 (10 sp) 

DAT211 

Nettverk og 

sikkerhet 

(10 sp) 

5. semester 

høst 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

DAT212 

Info.sys, strategi 

og øk. (10 sp) 

DAT213 

Katalogtjenester 

og 

databaseadmin. 

(10 sp) 

DAT6000 

Hovedprosjekt 

(12 sp) 

12 sp velges: 

DAT2422 (6 sp) 

DAT2621 (6 sp) 

DAT2636 (6 sp) 

DAT2660 (6 sp) 

DAT2820 (6 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(6 sp) 

6. semester 

vår 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 


(5 sp) 

DAT301 

Hovedprosjekt 

(15 sp) 

Studieplanramme for data, nettverksdrift og sikkerhet, start høsten 2002 


1. semester 

høst 

MA-1610 

Matematikk 


KJ-1620 

Kjemi, 

miljø og 

samfunn 

(12 sp) 

2. semester 

vår 

MA-1620 

Matem. met. 

1 (6 sp) 

FYS0340 

Fysikk 

(6 sp) 

DAT1250 

Mikropr. og 

dig.tek. (6 

sp) 

DAT0530 


(12 sp) 

DAT2006 

Dataverktøy 

(6 sp) 

MF-1000 / 

BE-1050 

(6 sp) 

3. semester 

høst 

MA-2610 

Matem. met. 2 

(6 sp) 

DAT2132 

Algoritm. og 

datastr. (6 sp) 

DAT2610 

Datakom. 

(6 sp) 

DAT2900 


(6 sp) 

MIL0461 

Etikk og kom. 

(6 sp) 

4. semester 

vår 

MA-1640 

Statistikk 

(6 sp) 

DAT2311 

Op.sys. og 

sys.prog. (6 

sp) 

DAT2700 

Katalogtjenester 

(6 

sp) 

DAT2950 

Nettverk og 

sikkerhet (6 

sp) 

MA-2620 / 

JU-1100 

(6 sp) 

5. semester 

høst 

DAT2631 

Telematikknett 

(6 sp) 

DAT2920 

Nettverksdrift 2 

(6 sp) 

DAT2050 

Datamaskinarkitektur 

(6 sp) 

DAT2730 


(6 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(6 sp) 

6. semester 

vår 

DAT6000 

Hovedprosjekt 

(12 sp) 

DAT2750 

Internetttjenester 

(6 sp) 

DAT2770 

IT-strategi og 

økonomi (6 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(6 sp)

Bachelorprogram i ingeniørfag - energi- og elkraftteknikk 



Energiteknikkstudiet gir kunnskaper i nye fornybare energikilder, produksjon, overføring, omforming og effektiv 

bruk av elektrisk energi og viser hvordan datateknikk brukes for å styre store kraftsystemer, elektriske maskiner, 

lys og varme. Studiet omfatter hvordan ulike energikilder som vann, sol, vind, olje, gass og biobrensel kan settes 

sammen i integrerte energisystem som tar hensyn til miljøkrav. 


Ingeniører med energi- og elkraftbakgrunn har mange muligheter. Det kan nevnes jobber ved energiverk og hos 

energidistributører, i kraftintensiv industri, konsulent- og rådgivningsbransjen, i offshorevirksomhet, i 

transportselskaper og offentlig forvaltning. 

Studiet kvalifiserer for videre studier ved en rekke universiteter i inn- og utland. 

Studieplan 

Studieplanramme for elektro, energi- og elkraftteknikk, start høsten 2003 og 2004 


1. semester 

høst 

MA-108 

Kalkulus (5 sp) 

DAT100 

Datateknikk 

(5 sp) 

KJ-106 


(10 sp) 

2. semester 

vår 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

ENE100 

Energilab og fornybar energi 

(10 sp) 

ENE101 

Elektroteknisk grunnlag (10 sp) 

3. semester 

høst 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 

Statistikk (5 

sp) 

4. semester 

vår 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

ENE203 

Energiomvandling (10 sp) 

ENE200 

El.anlegg og maskiner (10 sp) 

ENE201 

Elkraft 1 

(10 sp) 

ENE103 

Reguleringstekn. 

(10 sp) 

5. semester 

høst 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

ENE204 

Ind. måleog 

instr.tek 

(10 sp) 

ENE202 

Elkraft 2 

(15 sp) 

6. semester 

vår 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

ENE300 

Hovedprosjekt 

(15 sp) 

Studieplanramme for elektro, energi- og elkraftteknikk, start høsten 2002 


1. semester 

høst 

MA-1610 

Matematikk 


KJ-1620 

Kjemi, 

miljø og 

samfunn 

(12 sp) 

DAT0511 

IKT gr.kurs 

(6 sp) 

2. semester 

vår 

MA-1620 

Matem. met. 

1 (6 sp) 

FYS0340 

Fysikk 

(6 sp) 

MAS8610 

Digital 

styring (6 sp) 

ELE2241 

El. kretser 1 

(6 sp) 

ENE4605 


(12 sp) 


høst 

vår 

MA-2610 MA-1640 

Matem. met. 2 Statistikk 

(6 sp) (6 sp) 

ELE3300 ENE4625 

Lineære El.kj. energiomv. 

(6 sp) 

sy-stemer (6 

sp) 

ENE7300 

Elektriske anlegg og maskiner 

(12 sp) 

ELE2250 

El. kretser 2 

(6 sp) 

ENE2125 

Fornybar 

energi 2 (6 sp) 

ELE5102 

Industriell 

måle- og 

instrumenteringsteknikk 

(12 sp) 

5. semester 

høst 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(6 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(6 sp) 

ENE7310/ 

MAS3531 

(6 sp) 

ELE7343 

Høgspenningsteknikk 

(6 sp) 

ELE7351 

Kraftelektronikk 

(6 sp) 

6. semester 

vår 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(6 sp) 

ENE6400 

Hovedprosjekt 

(18 sp) 

MAS2610 

Pål.hetsbasert 

vedl. (6 sp)

Bachelorprogram i ingeniørfag - elektro, teleteknikk 



I studieretningen teleteknikk står informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i fokus. 

Teleteknikkingeniørene skal være i stand til å utvikle, vedlikeholde og anvende moderne telesystem. Dette 

inkluderer programutvikling, design og testing av hele telekommunikasjonssystem. 


Elektroingeniører jobber med utvikling og konstruksjon av elektronisk utstyr som datamaskiner, telefonsystemer, 

datakommunikasjonsutstyr, fjernstyringsutstyr av ulike slag, instrumenter og industriroboter, har ansvar for drift 

og service av elektriske og elektroniske anlegg, leder elektroavdeling i annen industri, markedsfører og selger 

elektroteknisk utstyr og data og jobber i energiselskaper, elektroteknisk industri og installasjonsfirmaer 

Studiet kvalifiserer for en rekke masterprogram i inn- og utland, blant annet masterstudium i informasjons- og 

kommunikasjonsteknologi og masterstudium i industriell økonomi og informasjonsledelse ved Høgskolen i Agder. 

Studieplan 

Studieplanramme for elektro, teleteknikk, start høsten 2003 og 2004 


1. semester 

høst 

MA-108 


DAT100 

Datateknikk 

(5 sp) 

KJ-106 


(10 sp) 

2. semester 

vår 

MA-109 

Matematikk 

1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

DAT101 


(10 sp) 

ELE100 

Elektroniske kretser (10 sp) 

3. semester 

høst 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 

Statistikk (5 

sp) 

ELE200 

Elektronikk 1 

(20 sp) 

ELE201 

Teleteknikk 

(10 sp) 

4. semester 

vår 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

ELE205 

Elektronikk 2 

(10 sp) 

ELE202 

Mikroprosessorteknikk 

(10 sp) 

5. semester 

høst 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

DAT204 


(10 sp) 

ELE204 

Telekommunikasj. 

prosjekt 

(10 sp) 

6. semester 

vår 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

ELE203 

Mobil 

kom-munikasj. 

(5 sp) 

ELE300 

Hovedprosjekt 

(15 sp) 

Studieplanramme for elektro, teleteknikk, start høsten 2002 


1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

MA-1610 MA-1620 

Matematikk Matem. met. 

gr.kurs (6 sp) 1 (6 sp) 

KJ-1620 FYS0340 

Kjemi, Fysikk 

miljø og (6 sp) 

samfunn ELE2241 

(12 sp) El. kretser 1 

(6 sp) 

DAT0530 


(12 sp) 

ELE1220 

Elektronikklab 

(6 sp) 

ELE1230 

Gr.l. mikropr.tek. 

(6 

sp) 

3. semester 

høst 

MA-2610 

Matem. met. 2 

(6 sp) 

ELE3300 

Lineære 

sy-stemer (6 sp) 

ELE1530 

Vid.mikroprosessortek. 

(6 sp) 

DAT2132 / 

MIL0461 Etikk 

og kom. (6 sp) 

ELE2340 

Elektronikk 

(12 sp) 

4. semester 

vår 

MA-1640 

Statistikk 

(6 sp) 

ELE3100 

Teleteknikk 

(6 sp) 

ELE1520 

Digitalteknikk 

(6 sp) 

MA-2620 / 

DAT2311 / 

MF-1000 

(6 sp) 

5. semester 

høst 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(6 sp) 

DAT2610 


(6 sp) 

ELE3202 

Dig. signalbehandl. 

(6 sp) 

DAT2631 

Telematikknett 

(6 sp) 

ELE4313 

Sanntidssystemer 

(6 sp) 

6. semester 

vår 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(6 sp) 

ELE6401 

Hovedprosjekt 

(18 sp) 

DAT2636 

Mobil kommunikasjon 

(6 sp)

Bachelorprogram i maskin - flyteknikk 



Studiet bygger på maskinteknisk grunnlag. Strømningsteknikk, materialteknikk, lettkonstruksjoner, energiteknikk 

og vedlikeholdsteknikk er viktige emner. Emnene er spesielt rettet mot flyteknikk, og studentene spesialiserer seg 

i dette fagområdet. 


En ingeniør fra denne studieretningen har kompetanse til å arbeide med teknisk drift og vedlikehold av fly innenfor 

sivil- og militær sektor. Med denne bakgrunnen vil en ingeniør også kunne arbeide med andre fagområder enn 

flyteknikk. Studiet kvalifiserer for videre studier ved universiteter og høgskoler i både inn- og utland. 

Studieplan 

Studieplanramme for maskin, flyteknikk, start høsten 2003 og 2004 


1. semester 

høst 

MA-108 


DAT100 

Datateknikk 

(5 sp) 

KJ-106 


(10 sp) 

2. semester 

vår 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

3. semester 

høst 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 

Statistikk 

(5 sp) 

MAS102 

Maskindesign 

(10 sp) 

4. semester 

vår 

Samfunnsfag/ 

valgfag 

(10 sp) 

MAS103 

Materiallære og 

lettkonstruksjon 

(10 sp) 

5. semester 

høst 

Samfunnsfag/ 

valgfag 

(10 sp) 

MAS104 

Servoteknikk 

(10 sp) 

6. semester 

vår 

Samfunnsfag/ 

valgfag 

(10 sp) 

MAS300 

Hovedprosjekt 

(20 sp) 

MAS100 


MAS101 

3D-konstr. og modellering 

(10 sp) 

MAS109 

Flyteknisk 

grunnkurs 

(10 sp) 

MAS201 

Flymekanikk og 

motorlære 

(10 sp) 

MAS110 

Utmatting, 

korrosjon og 

vedlikehold 

(10 sp) 

Studieplanramme for maskin, flyteknikk, start høsten 2002 


1. semester 

høst 

MA-1610 

Matematikk 


MAS4104 

Materialteknologi 

(6 sp) 

2. semester 

vår 

MA-1620 

Matem.met. 1 

(6 sp) 

FYS0340 

Fysikk 

(6 sp) 

MAS3532 

3D-konstruksjon og 

dataverktøy (12 sp) 

MIL0460 

Etikk og 

miljøfilosofi 

(6 sp) 

MAS7111 

Fly grunnkurs 

(6 sp) 

3. semester 

høst 

MA-2610 

Matem. met. 2 

(6 sp) 

MAS8620 

Produktutvikling 

(6 sp) 

MAS2104 

Energi og 

varme 

(6 sp) 

MAS3104 

Maskindesign 

(12 sp) 

4. semester 

vår 

MA-1640 

Statistikk 

(6 sp) 

MAS7202 

Aero- og 

hydrodynamikk 

(6 sp) 

MAS4665 

Lettmetall og 

plast (6 sp) 

MAS7600 

Utmatting og 

korrosjon 

(6 sp) 


høst 

vår 

MAS7510 

Aerodynamikk og flymekanikk 

(12 sp) 

MAS2610 

MAS7315 Pålitelighetsbasert 

Motorlære 

(6 sp) vedlikehold 

(6 sp) 

MAS7430 MAS6100 

Hovedprosjekt 

Lettkonstruksjon 

(6 sp) (12 sp) 

Samfunnsfag/ 

valgfag 

(6 sp)

MAS0403 

Mekanikk 

(12 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(6 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(6 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(6 sp) 


Høgskolen har en avtale med University of Kansas om videreutdanning i flyteknikk.

Bachelorprogram i ingeniørfag - maskin 



Studieretning marinteknikk 

Det tas ikke opp studenter til dette studiet høsten 2004. 

I studiet legges det vekt på utvikling av konstruksjoner og utstyr til den oljerelaterte virksomheten som foregår til 

havs. I tillegg til ordinære maskintekniske fag, blir det undervist i spesielle emner som havmiljø, skipsteknikk, 

styrkeberegning og undervannsteknikk. Databasert verktøy er et viktig hjelpemiddel i undervisningen. 

Studieretning mekatronikk 

Mekatronikk er et samspill mellom elektronikk, mekanikk og data brukt i mekaniske produkter og systemer. 

Hovedinnholdet i denne studieretningen er styring og automatisering av prosesser og operasjoner ved hjelp av 

datateknikk. Dette omfatter utvikling og bruk av utstyr basert på mekaniske og elektroniske komponenter. 


Maskiningeniører jobber med konstruksjon av maskiner og utstyr, olje- og gassutvinning til havs, automatisering 

og styring av prosesser, miljøforbedring og energiøkonomisering, operasjon og vedlikehold av fly og testing av 

nye produkter og konstruksjonsmaterialer. Studiet kvalifiserer for masterprogrammer i inn- og utland

Bachelorprogram i energi og økonomi 



Studiet skal gi kunnskaper om ulike energikilder og produksjonsmetoder i sammenheng med økonomiske 

vurderinger og innsikt i energihandel. Energimarkeder, handel på energibørs, optimalisering, simulering og 

modellering av vannkraft og andre fornybare energikilder er sentrale temaer i studiet. Fullført utdanning gir 

graden bachelor i energi og økonomi. 


En energiøkonom vil ha en solid bakgrunn for å arbeide med planlegging og prosjektering, både for produsent og 

bruker av energi. Andre aktuelle arbeidsområder kan være energiøkonomisering, energihandel og kvalitetssikring 

av energitjenester. 

Studiet kvalifiserer for opptak til mastergradsstudium i teknologi (tidligere sivilingeniørutdanning) i IndØk ved 

Høgskolen i Agder dersom det velges riktig kombinasjon av valgfag. 



Innhold 

Studieplan 

Studiet er bygget opp om de to hovedlinjene økonomiske analysefag og energifag. Studiet har i tillegg noen 

grunnlagsfag. Bruk av data som verktøy er gjennomgående i hele studiet. Studiet avsluttes med et større 

prosjektarbeid som tar for seg aktuelle tekniske og økonomiske muligheter ved bruk av forskjellige former for 

fornybar energi. 

I studieplanrammen nedenfor er noen emnenavn forkortet eller bare angitt med koder. Det vises til 

emnebeskrivelsene. Etter søknad kan andre emner godkjennes som valgfag. Dette gjelder også emner fra andre 

institusjoner og emner tatt ved Nettverksuniversitetet, se Internett: http://www.nvu.no. Studenter som skal søke 

på mastergradsstudium i teknologi i IndØk, må ta all matematikk i ingeniørutdanningen, inkludert"Matematikk 3", 

i løpet av utdanningen, som valgfag og/eller tilleggsfag. 

Studieplan 

Studieplanramme for energi og økonomi, start høsten 2004 


1. studieår 

1. semester 

høst 

MA-114 

Matematikk 

for økonomer 

(10 sp) 

ENE102 

Realfag for 

energi 

(10 sp) 

2. semester 

vår 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

BE-103 

Innføring i 

regnskap 

(10 sp) 

ENE100 


(10 sp) 

ENE101 

Elektroteknisk grunnlag (10 

sp) 

3. semester 

høst 

KJ-107 

Kjemi (5 sp) 

MA-108 

Kalkulus (5 

sp) 

BE-201 

Finansielle 

emner 

(10 sp) 

4. semester 

vår 

EX-106 

Vit.teori, etikk og 

prof. rolle 

(10 sp) 

ENE206 

Energioptimalisering 

(10 sp) 

ENE203 

Energiomvandling 

(10 sp) 

ENE200 

El. anlegg og maskiner (10 sp) 

5. semester 

høst 

Valgfag 

(10 sp) 

ENE207 

Energihandel 

(10 sp) 

ENE205 

Termiske 

energisystemer og 

forbrenning 

(15 sp) 



1. studieår 

1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

Valgfag 

(10 sp) 

ENE300 

Prosjekt 

(15 sp) 

6. semester 

vår

MA-114 

Matematikk 

for økonomer 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

ENE102 

Realfag for energi (10 sp) 

BE-103 

Innføring i regnskap (10 sp) 

ENE100 


(10 sp) 

ENE101 

Elektroteknisk grunnlag (10 

sp) 

KJ-107 

Kjemi (5 sp) 

MA-108 

Kalkulus (5 

sp) 

BE-201 

Finansielle 

emner 

(10 sp) 

EX-106 

Vit.teori, etikk og 

prof. rolle 

(10 sp) 

ENE206 


(10 sp) 

ENE203 

Energiomvandling 

(10 sp) 

ENE200 

El. anlegg og maskiner (10 sp) 

ENE207 

Energihandel 

(10 sp) 

Valgfag 

(10 sp) 

ENE205 

Termiske 

energisystemer og 

forbrenning 

(15 sp) 

Valgfag 

(10 sp) 

ENE301 

Prosjekt 

(15 sp) 



1. studieår 

1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

MA-1030 MA-1601 

Gr.kurs i Realfag 

matematikk (6 sp) 

(6 sp) 

KJ-1600 FYS0340 

Kjemi Fysikk 

(6 sp) (6 sp) 

DAT0510 ELE2241 

IKT gr.kurs El. kretser 1 

(6 sp) (6 sp) 

ENE4605 


(12 sp) 

BE-1150 

Regnskap 

(6 sp) 

BE-1050 


(6 sp) 

3. semester 

høst 

MA-1610 

Matematikk 


4. semester 

vår 

MA-1640 

Statistikk 

(6 sp) 

ENE7300 

Elektriske anlegg og maskiner 

(12 sp) 

ENE2125 

Fornybar 

energi 2 (6 sp) 

BE-2500 

Finansielle 

emner 

og strategi 

(12 sp) 

ENE4625 

El.kj. energiomv. 

(6 sp) 

Valgfag 

(12 sp) 

5. semester 

høst 

ENE7310 

Vannkraftanlegg 

(6 sp) 

ENE5110 

Energiplanlegging 

(6 sp) 

ENE5120 


(6 sp) 

ENE5130 

Energihandel 

(6 sp) 

Samfunnsfag 

(6 sp) 

6. semester 

vår 

MAS2610 

Pål.hetsbasert 

vedlikeh. (6 sp) 

ENE4655 

Termiske 

energisystemer 

(12 sp) 

ENE6401 

Prosjekt 

(12 sp) 


Organiseringen av studiet i energi og økonomi er beskrevet over. Undervisningsformene skal i tillegg til faglig 

utvikling, utvikle evne til praktisk problemløsing, samarbeid og kommunikasjon. Studentene utfordres til å ta 

ansvar for egen læringssituasjon. Det forutsettes at studentene på egen hånd tilegner seg en stor del av lære- og 

arbeidsstoffet som hører med til studiet. 

En rekke forskjellige undervisningsformer blir brukt: fellesforelesninger, diskusjonsgrupper på Internett, 

seminarer, gruppearbeid, gruppeøvinger og individuelle øvinger på datamaskin, laboratorieøvinger, 

innleveringsarbeider (ofte utført på datamaskin, individuelt eller i gruppe), case-studier og deltaking i aktuelle 


Det er ikke frammøteplikt til de ordinære forelesningene, men enkelte emner kan ha obligatorisk frammøte. Dette 

kunngjøres spesielt. 

En del tid er timeplanfestet til øving og laboratoriearbeid. Dette er arrangert slik for at alle studenter skal ha 

tilgang til utstyr og/eller assistanse slik at øvingsarbeid kan utføres. Studentene må likevel regne med å arbeide 

utover den timeplanfestede tiden for å utføre oppgavene tilfredsstillende. Det vil heller ikke alltid være 

hjelpelærere/studentassistenter til stede i alle de timeplanfestede timene. 

I tillegg til nye timeplaner i starten av hvert semester, blir det også endringer i timeplanene i vårsemesteret på 

grunn av avgangsstudentenes eksamen og prosjekt. Studentene må selv orientere seg om dette fra oppslag på 

høgskolen eller på timeplanoversikten som finnes på Internett (http://reke.grm.hia.no:81). 

Det benyttes ulike vurderingsformer. I noen emner er det krav om innlevering av oppgaver eller andre krav for å 

gå opp til eksamen. Andre emner har delprøver og/eller øvingsoppgaver gjennom semesteret som del av 

eksamen eller har delprøver og/eller øvingsoppgaver gjennom semesteret som selve eksamen. Vurderingsform

for det enkelte emnet er beskrevet i emnebeskrivelsene, jf. det som står om eksamen. 


Fakultetet samarbeider med utenlandske læresteder hvor man kan studere ett eller to semester, som integrert 

del av bachelorgraden i energi og økonomi, gjerne i siste studieår.

Bachelorprogram i multimedieteknologi og -design 



Studiet skal utdanne kandidater i multimedieteknologi og -design. Studiet omfatter teknologi som skal til for å 

skape multimedieinnhold med tanke på web, video, DVD og mobiltelefon. Det legges vekt på å gi forståelse for 

behandling av 2D, 3D, lyd og video, programmering og matematikk som er nødvendig for å forstå avanserte 

animasjoner/transformasjoner. Kandidatene skal kunne beherske teknologien innenfor bildehandling, animasjoner 

og video som er nødvendig for å kunne produsere innhold benyttet i industrien. Fullført utdanning gir graden 

bachelor i multimedieteknologi og -design. 


Yrkesmuligheter er omfattende innenfor det å skape multimedieinnhold med tanke på web, video, DVD og 

mobiltelefon og teknikker for bildehandling, animasjoner og video for å kunne produsere innhold til industri, 

næringsliv og øvrig virksomhet. Fakultet gir veiledning om mulige andre aktuelle påbyggingsstudier til 

mastergrad. Høgskolen i Gjøvik søker om å tilby mastergradsstudium i medieteknikk (forutsetter departementets 

godkjenning). Bachelorgrad i multimedieteknologi og -design fra Høgskolen i Agder kvalifiserer for opptak til det 

planlagte mastergradsstudiet i medieteknikk ved Høgskolen i Gjøvik. 



Innhold 

Studieplan 

Studiet er bygget opp med design-, multimedie-, programmerings-, real- og samfunnsfag. Studiet avsluttes med 

et større prosjektarbeid som omfatter en større oppgave i multimedieteknologi eller design. 

I studieplanrammen nedenfor er noen emnenavn forkortet eller bare angitt med koder. For øvrig vises det til 

emnebeskrivelser. Etter søknad kan andre emner godkjennes som valgfag. Dette gjelder også emner fra andre 

institusjoner og emner tatt ved Nettverksuniversitetet, se Internett: http://www.nvu.no. 

Studieplan 

Studieplanramme for multimedieteknologi og -design, start høsten 2004 


1. semester 

høst 

DAT104 

Multimediedesign 

(10 

sp) 

2. semester 

vår 

EX-106 

Vit.teori, etikk 

og prof. rolle 

(10 sp) 

DAT101 


sp) 

MA-111 

Matematikk for multimedia (10 

DAT100 

Datateknikk 

(5 sp) 

sp) 

DAT106 

Webpublisering 

(5 sp) 

3. semester 

høst 

DAT214 

Multimedieteknikk 

(10 sp) 

DAT200 

Grafisk 

databeh. 

(10 sp) 

Valgfag 

(10 sp) 

4. semester 

vår 

DAT216 

3D-modellering 

og animasjon 

(10 sp) 

DAT202 

Databaser 

(10 sp) 

Valgfag 

(10 sp) 

5. semester 

høst 

DAT208 

Webteknikker 

(10 sp) 

DAT201 

Algoritmer og 


(10 sp) 

Valgfag 

(10 sp) 

6. semester 

vår 


(5 sp) 

DAT302 

Prosjekt 

(15 sp) 

Valgfag 

(10 sp) 

DAT105 

Video og lyd 

(10 sp) 

Studieplanramme for multimedieteknologi og -design, start høsten 2003 


1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår

DAT104 

Multimediedesign 

(10 sp) 

DAT105 

Video og lyd 

(10 sp) 

DAT101 


sp) 

MA-111 

Matematikk for multimedia (10 

sp) 

DAT102 

Datateknikk og 

webpublisering 

(10 sp) 

Valgfag 

(10 sp) 

DAT214 


(10 sp) 

DAT200 

Grafisk 

databeh. 

(10 sp) 

Valgfag 

(10 sp) 

DAT216 

3D-modellering 

og animasjon 

(10 sp) 

DAT202 

Databaser 

(10 sp) 

EX-106 

Vit.teori, etikk 

og prof. rolle 

(10 sp) 

DAT208 

Webteknikker 

(10 sp) 

DAT201 

Algoritmer og 


(10 sp) 

Valgfag 

(10 sp) 


(5 sp) 

DAT302 

Prosjekt 

(15 sp) 

Valgfag 

(5 sp) 


Organiseringen av studiet i multimedieteknologi og -design er beskrevet over. Undervisningsformene skal i tillegg 

til faglig utvikling, utvikle evne til praktisk problemløsing, samarbeid og kommunikasjon. Studentene utfordres til 

å ta ansvar for egen læringssituasjon. Det forutsettes at studentene på egen hånd tilegner seg en stor del av læreog 








En del tid er timeplanfestet til øving og laboratoriearbeid. Dette er arrangert slik for at alle studenter skal ha 

tilgang til utstyr og/eller assistanse slik at øvingsarbeid kan utføres. Studentene må likevel regne med å arbeide 

utover den timeplanfestede tiden for å utføre oppgavene tilfredsstillende. Det vil heller ikke alltid være 

hjelpelærere/studentassistenter til stede i alle de timeplanfestede timene. 

I tillegg til nye timeplaner i starten av hvert semester, blir det også endringer i timeplanene i vårsemesteret på 

grunn av avgangsstudentenes eksamen og prosjekt. Studentene må selv orientere seg om dette fra oppslag på 

høgskolen eller på timeplanoversikten som finnes på Internett (http://reke.grm.hia.no:81). 



eksamen eller har delprøver og/eller øvingsoppgaver gjennom semesteret som selve eksamen. Vurderingsform 



Fakultetet samarbeider med utenlandske læresteder blant annet Queensland University of Technology i Australia 

og Fachhochshcule Stralsund i Tyskland. Det anbefales at utenlandsoppholdet tas over et helt studieår, fortrinnsvis 

at det siste studieåret tas i utlandet.

Høgskolekandidatstudium i ingeniørfag - bygg 



Utdanningen gir kunnskap om byggevirksomhetens teknologi, prinsipper, metoder, regelverk og økonomi. 

Byggingeniøren skal ha forståelse av, og en kritisk holdning til, følgene av blant annet byggevirksomhet og 

materialvalg og skal kunne kommunisere med omverdenen ved bruk av tegninger, beskrivelser og dataverktøy. 

Studieretning konstruksjonsteknikk 

Studieretningen konstruksjonsteknikk, gir et bredt grunnlag i formgiving, konstruksjonsteknikk, 

planlegging/økonomi med fokus på dataassistert design og bruk av dataprogramvare. Ferdige ingeniører får jobb i 

rådgivende ingeniørkontorer, byggeledelse- og entreprenørfirmaer. 

Studieretning teknisk planlegging 

Studieretningen teknisk planlegging gir et bredt grunnlag i formgivning, arealplanlegging og planlegging av 

kommunaltekniske anlegg med fokus på dataassistert design og bruk av dataprogramvare. Studiet tar sikte på å 

utdanne ingeniører for å løse ulike tekniske samfunnsoppgaver. Det er stort behov for ingeniører innenfor denne 

fagretningen. Som ferdig utdannet ingeniør kan en velge blant flere spennende arbeidsoppgaver. En kan forvente 

å finne arbeid ved rådgivende ingeniørkontorer, i kommuner/fylkeskommuner, ved vegkontoret eller i 

entreprenørbedrifter. Renovasjon og brannvesen kan også være aktuelle arbeidssteder. 


Byggingeniører jobber som rådgivende ingeniør, innenfor konstruksjon, med prosjektering og beregninger, med 

bruk av anvendt datateknikk, i byggeleder- og entreprenørvirksomhet, innenfor arealplanlegging og landmåling, 

med planlegging av boligområder, veier, idrettsanlegg og parker og innenfor offentlig teknisk forvaltning med 

blant annet byggesaksbehandling og prosjektering av veg, vann og avløp. 

Ved rådgivende ingeniørkontorer vil arbeidsoppgavene bl.a. være statiske beregninger, utarbeidelse av 

arbeidstegninger for boliger, forretningsbygg og industribygg utført i stål, betong og tre, samt utarbeidelse av 

kostnadsoverslag og anbudsbeskrivelser. I entreprenørfirmaer er arbeidsoppgavene sterkt knyttet til selve 

byggeprosessen på byggeplassen. Videre tar en del i anbudsregning, arbeidsledelse på byggeplassen, utarbeidelse 

av fremdriftsplaner med mer. En del bygningsingeniører får arbeid i byggelederfirmaer som arbeider med styring 

av planleggings- og byggeprosessen. Videre har en del bygningsingeniører funnet sin arbeidsplass på 

arkitektkontorer og i firmaer som produserer/selger produkter til bygningsindustrien. 

Som rådgivende ingeniør kan arbeidsoppgavene variere mye. Blant annet kan arbeidet bestå av 

prosjektering/anbudsutarbeidelse, beregninger, byggeledelse med mer. Ved å delta i byggeprosessen ved 

oppfølging/byggeledelse har en muligheten til å tilegne seg praktiske kunnskaper samtidig som en får en 

varierende arbeidssituasjon med både kontorarbeid og utearbeid. I det offentlige vil en kunne finne mange av de 

samme arbeidsoppgavene, men med større vekt på saksbehandling, drift og oppfølgingsoppgaver 

Studieplan 

Studieplanramme for byggdesign, konstruksjonsteknikk, toårig, start høsten 2004 


1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

MA-108 


MA-109 

Matematikk 1 

MA-208 

Matematikk 2 

Valgfag/ samfunnsfag 

(10 sp) 

(10 sp) 

(5 sp) 

DAT100 

MA-110 

Datateknikk (5 sp) 

KJ-106 


(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 


BYG102 

Autocad og 

fundamentering (10 sp) 

BYG300 

Hovedprosjekt (20 sp) 

BYG121 

Statikk og betongdimensjonering 

(10 sp) 

BYG122 

Tre og 

stål-dimensonering 

(10 sp) 

BYG123 

Dataverktøy i 

konstruksjons-teknikk 

(10 sp) 

Studieplanramme for byggdesign, teknisk planlegging, toårig studium, start høsten 2004 

1. studieår 2. studieår

1. semester 

høst 

MA-108 


DAT100 


KJ-106 


(10 sp) 

2. semester 

vår 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

3. semester 

høst 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 


BYG102 

Autocad og 

fundamentering (10 sp) 

4. semester 

vår 


(10 sp) 

BYG300 

Hovedprosjekt (20 sp) 

BYG141 

Arealplanlegging 

(10 sp) 

BYG142 

Veg, vann- og 

avløpsteknikk (10 sp) 

BYG143 

Veg og terrengmodeller 

(10 sp) 

Studieplanramme for dataassistert design, toårig studium, start høsten 2003 


1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

MA-108 


BYG3501 

CAD 4 (6 sp) 

DAT100 


KJ-106 


(10 sp) 

BYG1112 

Design 2. Konstruksjonslære 

(6 sp) 

BYG0533 

CAD 1. AutocadPoint 

(6 sp) 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

BYG4251 

Plan og drift 1. Lover 

og forskrifter (6 sp) 

BYG3231 

Trekonstruksjon (6 

sp) 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 


BYG2231 

Fundamentering 

(6 sp) 

BYG3211 

Stål 1 (6 sp) 

BYG3110 

Betong (6 sp) 

BYG3122 

Betong og stål 2 (6 

sp) 

BYG3130 

Design 4 

(6 sp) 

BYG6101 

Hovedprosjekt (10 

sp)

Høgskolekandidatstudium i ingeniørfag - data, nettverksdrift og sikkerhet 



Driftsstudiet utdanner ingeniører med kunnskaper om innføring, drift, konfigurering og tilrettelegging av maskiner, 

programmer, applikasjoner, operativ- og nettverkssystemer. Spesielt fokuseres det på sikkerhet knyttet til 

nettverk og datasystemer. Studiet gir også innføring i strategi, økonomi og organisasjon. Studiet gir en praktisk 

innføring i en driftsingeniørs hverdag. 


For å følge med utviklingen i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er fagområdet i konstant endring. 

Arbeidsmulighetene er mange, for eksempel i alle typer bedrifter med moderne dataverktøy hvor det jobbes med 

IKT og i konsulentfirmaer som arbeider med programutvikling og brukerstøtte. Det finnes interessante oppgaver i 

modellering, grafiske systemer, drift av datasystemer, datasikkerhet, multimedia, web/html og Java. 

Operativsystemene som brukes er primært Windows og Linux. 

Studieplan 

Studieplanramme for data, nettverksdrift og sikkerhet, toårig studium, start høsten 2004 


1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

MA-108 


DAT100 


KJ-106 


(10 sp) 

DAT210 

Nettverksdrift 1 

(10 sp) 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

DAT217 

Nettverksdrift 2 (10 

sp) 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 


DAT213 

Katalogtjenester og 

databaseadmin. (10 

sp) 

DAT204 

Datakom-munikasjon 

(10 sp) 

DAT211 Nettverk og 

sikkerhet 

(10 sp) 

Bedriftsetablering (5 

sp) 

DAT300 


sp)

Høgskolekandidatprogram i elektronikk 



Moderne elektronikk er et fagområde som i stor grad gjør bruk av datateknikk. For elektroingeniøren har 

datamaskinen blitt et like viktig verktøy som loddebolten. Mange industribedrifter ønsker å ansette ingeniører som 

har god kjennskap til datamaskiner og databehandling i tillegg til elektrofag. Studieretning elektronikk tar sikte på 

å kombinere datateknikk med moderne elektronikk. Studieretningen har også en sterk grad av spesialisering 

innenfor områdene elektronikksystemer, styringssystemer, mikroprosessorteknikk og digital signalbehandling. 

Studiet i elektronikk gir en bred bakgrunn i konstruksjon og anvendelse av elektronikk. 


Som ingeniør i elektronikk får du en utdanning som gjør deg i stand til å mestre en jobb både innen utvikling av 

nye elektronikk- og kommunikasjonsprodukter, og tilpassing, drift, feilretting og salg av slikt utstyr. 

Høgskolen tilbyr oppgradering til bachelorgrad i teleteknikk. Deretter kan du studere ved en av våre veletablerte 

masterutdanninger i IKT eller INDØK. 

Studieplan 

Studieplanramme for elektro, elektronikk, toårig studium, start høsten 2004 


1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

MA-108 


DAT100 


KJ-106 


(10 sp) 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

ELE100 

Elektroniske kretser (10 sp) 

ELE202 

Mikroprosessorteknikk (10 sp) 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 


DAT204 

Datakom-munikasjon 

(10 sp) 

ELE200 

Elektronikk 1 

(10 sp) 

ELE205 Elektronikk 

2 

(10 sp) 

Bedriftsutvikling (5 

sp) 

ELE300 


sp)

Høgskolekandidatstudium i energi- og elkraftteknikk 



Energi- og elkraftteknikkstudiet gir kunnskap om tradisjonell elkraftteknikk som produksjon, overføring, 

distribusjon og bruk av elektrisk energi. Studiet gir i tillegg en oppdatert innsikt i nye energikilder, og hvordan 

kompliserte energisystemer kan dimensjoneres og drives på en effektiv måte. Det blir fokusert på miljøvennlige 

løsninger som bl.a. utnyttelse av overskudds varmeenergi til fjernvarme. Den nye brenselcelleteknologien drevet 

med hydrogen eller naturgass for produksjon av elektrisitet er et eksempel på nye løsninger. 


Ingeniører med energi- og elkraftbakgrunn har mange muligheter. Det kan nevnes jobber ved energiverk og hos 

energidistributører, i kraftintensiv industri, konsulent- og rådgivningsbransjen, i offshorevirksomhet, i 

transportselskaper og offentlig forvaltning. 

Studieplan 

Studieplanramme for elektro, energi- og elkraftteknikk, toårig studium, 

start høsten 2004 


1. semester 

høst 

MA-108 


DAT100 


KJ-106 


(10 sp) 

ENE204 

Ind. måle- og 

instr.teknikk 

(10 sp) 

2. semester 

vår 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

ENE103 

Reguleringstekn. 

(10 sp) 

3. semester 

høst 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 


ENE208 

Termiske 

energisystemer 

(10 sp) 

ENE202 

Elkraft 2 

(15 sp) 

4. semester 

vår 


(10 sp) 

ENE300 

Hovedprosjekt 

(15 sp)

Høgskolekandidatstudium i ingeniørfag - maskin 



Studieretning marinteknikk 

Høsten 2004 tas det ikke opp nye studenter på dette studiet. 

Studieretningen legger vekt på utvikling av konstruksjoner og utstyr til den oljerelaterte virksomheten som 

foregår til havs. Det blir undervist i spesielle emner som havmiljø, skipsteknikk, styrkeberegning og 

undervannsteknikk. Databasert verktøy er et viktig hjelpemiddel i undervisningen. Fra opptaksåret 2004-2005 er 

det ikke opptak til studieretningen marinteknikk. 

Studieretning mekatronikk 

Mekatronikk er et samspill mellom elektronikk, mekanikk og data brukt i mekaniske produkter og systemer. 

Hovedinnholdet i denne studieretningen er styring og automatisering av prosesser og operasjoner ved hjelp av 

datateknikk. Dette omfatter utvikling og bruk av utstyr basert på mekaniske og elektroniske komponenter. 


Maskiningeniører jobber med konstruksjon av maskiner og utstyr, olje- og gassutvinning til havs, automatisering 

og styring av prosesser, miljøforbedring og energiøkonomisering og testing av nye produkter og 

konstruksjonsmaterialer. 

Studieplan 

Studieplanramme for maskin, mekatronikk, toårig, start høsten 2004 


1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

MA-108 


DAT100 


KJ-106 


(10 sp) 

MAS106 El.kretser og 

digital styring 

(10 sp) 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

MAS107 

Regulerings-teknikk 

(10 sp) 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 


MAS108 

Mikroprosessor 

(5 sp) 

MAS200 Mekatronikk 

(10 sp) 

MAS104 Servoteknikk 

(10 sp) 

Studieplanramme for maskin, marinteknikk, toårig, start høsten 2003 


4. semester 

vår 

MAS302 

Hovedprosjekt 

(15 sp) 

MAS105 


(10 sp) 

1. semester 

høst 

MA-108 


DAT100 


KJ-106 


(10 sp) 

2. semester 

vår 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

3. semester 

høst 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 


MAS3700 

Undervannstekn. 

(6 sp) 

4. semester 

vår 

MAS2610 

Pålitelighets-basert 

vedlikehold 

(6 sp) 

MAS3215 

Design og styrke (6 sp) 

MAS8620 


(6 sp) 

MAS7600 

Utmatting og korr. (6 

sp) 

MAS3225 

Styrkeanalyse og 

dimensjonering 

(6 sp) 

MAS6101 

Hovedprosjekt 

(16 sp)

MAS3540 

Design av skip 

(6 sp) 

MAS4665 Lettmetaller 

og plast (6 sp) 

Samfunnsfag 

(6 sp) 

Studieplanramme for mekatronikk, toårig, start høsten 2003 


1. semester 

høst 

MA-108 


DAT100 


KJ-106 


(10 sp) 

2. semester 

vår 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

ENE101 

Elektroteknisk grunnlag (10 sp) 

MAS8500 

Mikroprosessor 

(6 sp) 

MAS3340 

Oljehydraulikk (6 sp) 

3. semester 

høst 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 


ELE5000 

Servotekn. (6 sp) 

ELE3300 

Lin. systemer 

(6 sp) 

MAS8601 

Mekatronikk (12 sp) 

4. semester 

vår 

MAS6100 

Hovedprosjekt 

(12 sp) 

MAS8620 

Prod.utv. (6 sp) 


(6 sp)

Mastergradsstudium i teknologi - informasjons- og kommunikasjonsteknologi 



Mastergradsstudiet i teknologi i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT): å utdanne 

teknologer/sivilingeniører med spesialisering i mobil datakommunikasjon, systemutvikling, åpne systemer og 

informasjons- og kommunikasjonsledelse, og med sikkerhet som gjennomgående tema i studiene. 


Teknologer/sivilingeniører i IKT jobber ofte i data- og telekommunikasjonsbedrifter, men også i alle større 

teknologiavhengige bedrifter. Den raske utviklingen innen IKT gjør seg stadig mer gjeldende i alle bransjer, også 

for"vanlige"små og mellomstore bedrifter, og høy kompetanse innenfor IKT er nødvendig for planlegging, innføring 

og bruk av ny teknologi for de bedrifter som vil hevde seg i den stadig økende konkurransen. Mange teknologer 

går også til konsulentselskaper, banker, flyselskaper, Forsvaret eller annen offentlig virksomhet. 

Mastergradsstudiet i teknologi gir også grunnlag for å fortsette innenfor undervisnings- og forskningssektoren i 

Norge eller utlandet, for eksempel med en doktorgrad. 


Opptakskrav til påbyggingsstudiene er fullført og bestått treårig ingeniørutdanning, eller tilsvarende utdanning. For 

studiet i IKT kreves en av følgende linjer/studieretninger: data, elektronikk, teleteknikk, eller tilsvarende. Det 

kreves bestått eksamen tilsvarende"matematikk 3". 

Innhold 

Oppbyggingen av de toårige påbyggingsstudiene er beskrevet nedenfor, inkludert figur med studieplanrammer. I 

studieplanrammene er noen emnenavn forkortet eller bare angitt med koder. For øvrig vises det til 

emnebeskrivelser. 

Studieplan 

Studiet består av grunnlags- og utjevningsfag i 1. semester, fordypningsfag og metodefag i 2. og 3. semester og 

hovedoppgaven, som er en selvstendig fordypning, i 4. semester. 

Grunnlags- og utjevningsfag 

Emnene i 1. semester gir grunnlag for fordypning. Hensikten med valgfaget er at studenter med forskjellig 

bakgrunn skal få bedre grunnlag for emnene videre i studiet. Dataingeniører vil kunne velge IKT400 

Telekommunikasjon innføring, mens elektronikk- og teleteknikkingeniører vil kunne velge IKT403 Objektorientert 

systemutvikling. Studenter med kompetanse innen både data- og teleteknikk kan ta IND406 Operasjonsanalyse 

og logistikk, eller IKT407 Web mining and data analysis. 

Fordypningsfag 

Studiet er bygget opp ved at studenten i 2. og 3. semester velger fordypningsområde. Fordypningsområdene er 

"Mobil datakommunikasjon 

"Systemutvikling med fokus på distribuerte systemer 

"Informasjonssystemer med fokus på kommunikasjonstjenester 

Fordypningen består av emner med til sammen 60 studiepoeng. Minimum 30, maksimum 40 studiepoeng må 

velges innenfor ett fordypningsområde. 

Det kan også velges fordypningsfag fra IndØk i Grimstad, eller informasjonssystemer fra Fakultet for økonomi- og 

samfunn i Kristiansand, der dette lar seg tilpasse timeplanen. 

I 2. semester tar studentene to emner fra sin egen fordypning og ett emne fra en annen fordypning. I 3. semester 

tar studentene to emner fra sin egen fordypning og ett emne fra en annen fordypning, eventuelt metodefaget. 

Studieplan 

Studieplanramme for master i teknologi/sivilingeniør i IKT, toårig påbyggingsstudium, 


4. studieår 

5. studieår 

(1. påbyggingsår) 


7. semester 

høst 

MA-408 

Diskret 

matematikk 

8. semester 

9. semester 

vår 

høst 

Fordypning i 

mobil datakommunikasjon 

IKT401 

IKT500 

10. semester 

vår 

IKT590 

Hovedoppgave 

(30 sp)

(10 sp) 

ORG405 

Kommunikasjon og 

samarbeid 

(10 sp) 

Valgfag 

IKT400 / 

IKT403 / 

IKT407 / 

IND406 

(10 sp) 

IKT402 

IKT501 

Fordypning i 


IKT404 

IKT502 

IKT408 

IKT504 


IKT405 

IKT503 

IKT406 

IS-valgfag 

IKT505 

Metodeseminar 

Studieplanramme for master i teknologi i IKT, toårig påbyggingsstudium, 


4. studieår 

2. studieår 



7. semester 

høst 

MA-408 

Diskret 

matematikk 

(10 sp) 

ORG405 

Kommunikasjon og 

samarbeid 

(10 sp) 

IKT400 / 

IKT403 

(10 sp) 

8. semester 

9. semester 

vår 

høst 

Fordypning i 

mobil datakommunikasjon 

IKT401 

IKT500 

IKT402 

IKT501 

Fordypning i 


IKT404 

IKT502 

Valgfag 

IKT504 


IKT405 

IKT503 

IKT406 

Valgfag 

IKT505 

Metodesem. 

(10 sp) 

10. semester 

vår 

IKT590 

Hovedoppgave 

(30 sp) 


Organiseringen av mastergradsstudiet i teknologi er beskrevet over. Undervisningsformene skal i tillegg til faglig 

utvikling, utvikle evne til praktisk problemløsing, samarbeid og kommunikasjon. Studentene utfordres til å ta 

ansvar for egen læringssituasjon. Det forutsettes at studentene på egen hånd tilegner seg en stor del av lære- og 










eksamen eller har delprøver og/eller øvingsoppgaver gjennom semesteret som selve eksamen. Vurderingsform 



Studenter som ved opptak manglet Matematikk 3, må ha bestått emnet før de kan begynne i 2. studieår. 


Mastergradsstudentene kan integrere utlandsstudier i sitt mastergradsopplegg og som utvekslingsstudent ta 3. 

semester ved et partneruniversitet i utlandet. Ved nærmere avtale kan også hovedoppgaven tas i 4. og siste 

semester i utlandet som del av et utvekslingsopphold. 


Metodefag

I 3. semester gis et metodefag på 10 studiepoeng, som er felles for de tre fordypningene. Undervisningen legges 

opp som ledet selvstudium, og er ment som forberedelse for hovedoppgaven. Eksamen er en skriftlig oppgave. 

Hovedoppgave 

Hovedoppgaven er et selvstendig arbeid i et aktuelt tema. Retningslinjer for gjennomføring av hovedoppgave og 

en historikk med gjennomførte hovedoppgaver finnes på Internett: http://fag.grm.hia.no/ikt6400. Oppgavene 

utføres for en stor del i samarbeid med næringslivet.

Mastergradsstudium i teknologi - informasjons- og kommunikasjonsteknologi, 5-årig 



For studentene som tas opp til femårig mastergradsstudium i teknologi i informasjons- og 

kommunikasjonsteknologi (IKT), tilsvarer de tre første årene i ingeniørutdanningen i data eller teleteknikk, 

med"Matematikk 3"som obligatorisk emne i stedet for valgfag. De to siste årene tilsvarer påbyggingsstudiet som 

er beskrevet nedenfor. Hvilken linje den enkelte student på femårig IKT tar de tre første årene, avhenger av 

studentens ønske og fakultetets anbefalinger. 


Opptakskrav til femårig mastergradsstudium i teknologi er det samme som for bachelorstudium i ingeniørfag, se 

avsnittet om opptakskrav for bachelor i ingeniørfag (tidligere høgskoleingeniør). 


Studenter som er tatt opp på femårig studium må følge normert studieprogresjon for å gå videre i 1. 

påbyggingsår.

Mastergradsstudium i teknologi - industriell økonomi, 5-årig 



For studentene som tas opp til femårig mastergradsstudium i teknologi i industriell økonomi og 

informasjonsledelse (IndØk), tilsvarer de tre første årene bachelorstudiet i ingeniørfag i byggdesign, data, elektro 

eller maskin, med"Matematikk 3"som obligatorisk emne i stedet for valgfag. De to siste årene tilsvarer 

påbyggingsstudiet som er beskrevet nedenfor. Hvilken linje den enkelte student på femårig IndØk tar de tre første 

årene avhenger av studentens ønske. 


Opptakskrav til femårig mastergradsstudium i teknologi er det samme som for bachelorstudium i ingeniørfag, se 

avsnittet om opptakskrav for bachelor i ingeniørfag (tidligere høgskoleingeniør). 


Studenter som er tatt opp på femårig studium må følge normert studieprogresjon for å gå videre i 1. 

påbyggingsår.

Mastergradsstudium i teknologi - industriell økonomi 



Mastergradsstudiet i teknologi i industriell økonomi og informasjonsledelse (IndØk): å gi studentene kunnskap på 

høyt praktisk og metodisk nivå innenfor bedriftsøkonomi, styring av verdikjeder og bruk av informasjons- og 

kommunikasjonsteknologi (IKT) som verktøy og styringsredskap. Studiet skal gi studentene forståelse for 

betydningen av kunnskap som bedriftens viktigste ressurs og læring som viktigste prosess for å oppnå 

konkurransefortrinn. 

Studieplan 

Studiet konsentrerer seg om bedriftens kjerneområder; økonomisk styring, verdikjedestyring, 

informasjonsbehandling og ledelse. Utdanningen er bygd opp omkring tre fagsøyler. 

"En søyle omhandler bedriftsøkonomiske analyser og bedriftsøkonomisk styring. Denne søylen gir studenter 

kunnskap om sentrale emner innenfor økonomisk styring, strategi og prosjektanalyse. Spesielt rettes 

oppmerksomhet mot hvordan problemer og verktøy kan kombineres i styringssystemer for kontroll og 

beslutningstaking. 

"En annen søyle tar for seg styring av verdikjeder. Verdikjede betegner i hovedtrekk trinnene i 

produksjonsprosessen fra råvare til et produkt er ute hos kunder. Fagsøylen skal gi god forståelse av 

styringsproblemer i verdikjeder, og den skal gi et grunnlag og praktiske verktøy for å optimere verdikjeder, som 

ofte omfatter flere bedrifter. 

"Den tredje søylen består av ledelsesfag. Studenter skal få kunnskap om metoder for ledelse av team, innføring 

av informasjonsteknologi som et redskap for ledelse, risikostyring og ledelse av prosesser for 

kunnskapsoppbygging og nyskaping i bedrifter. 

Studiet fanger opp viktige utviklingstrekk i næringslivet. Det gjelder framveksten av en mer nettverksbasert 

økonomi med økt flyt av produkter, tjenester og informasjon mellom bedrifter. Det gjelder økt vekt på sosiale 

relasjoner for å arbeide i tverrfaglige team i bedrifter og på tvers av organisasjoner. Og det gjelder økt betydning 

av læring og nyskaping som en konkurransefaktor for bedrifter. 


Teknologer/sivilingeniører i IndØk er etterspurte til en lang rekke jobber i industri, handel, konsulentvirksomhet, 

bank og offentlig sektor, og de har den styrke at de kan arbeide innefor både tekniske og økonomiske arbeidsfelt. 

Mastergradsstudiet i teknologi gir også grunnlag for å fortsette innenfor undervisnings- og forskningssektoren i 

Norge eller utlandet, for eksempel med en doktorgrad. 

Innhold 

Valgfri spesialisering: Studentene velger IND501 Supply chain management eller IND502 Samarbeid i nettverk 

Valgfri fordypning: Studentene velger ett av følgende 

IND503 Strategisk økonomistyring 

IND504 Koordinerings- og samarbeidsteknologi 

IND505 Innovasjon og entreprenørskap 

IND506 Risikostyring og kvalitetsledelse 

IND501 Verdikjedestyring/IND502 Samarbeid i nettverk (emnet som ikke velges som spesialisering kan velges) 

I hovedoppgaven inngår et obligatorisk metodeseminar som påbegynnes i 3. semester. 

Studieplan 

Studieplanramme for master i teknologi/sivilingeniør i IndØk, 

toårig påbyggingsstudium, start høsten 2004 

7. semester 

høst 

IND400 

Bedriftsøkonomisk 

analyse 1 (10 sp) 

4. studieår 


8. semester 

vår 

IND500 

Bedriftsøko-nomisk 


9. semester 

høst 

Valgfri spesialisering 1) 

(10 sp) 

2. studieår 


10. semester 

vår 

IND590 

Hovedoppgave 

(30 sp) 

IND401 

Operasjons-analyse 

(10 sp) 

IND403 

Informasjons-ledelse 

(10 sp) 

Valgfri fordypning 2) 

(10 sp)

IND402 

Logistikk og nettverk 

(10 sp) 

IND404 

System-dynamikk 

(10 sp) 

IND507 

Metode 

(10 sp) 

1) Studentene velger IND501 Supply chain management eller IND502 Samarbeid i nettverk. 

2) Studentene velger ett av følgende: 






** I hovedoppgaven inngår et obligatorisk metodeseminar som påbegynnes i 9. semester. 

Studieplanramme for master i teknologi i IndØk, toårig påbyggingsstudium, 


4. studieår 

2. studieår 



7. semester 

høst 

IND400 

Bedriftsøkonomisk 


8. semester 

vår 

IND500 

Bedriftsøko-nomisk 


9. semester 

høst 

Valgfri spesialisering 1) 

(10 sp) 

10. semester 

vår 

IND590 

Hovedoppgave 

(30 sp) 

IND401 

Operasjons-analyse 

(10 sp) 

IND403 

Informasjons-ledelse 

(10 sp) 

Valgfri fordypning 2) 

(10 sp) 

IND402 

Logistikk og nettverk 

(10 sp) 

IND404 

System-dynamikk 

(10 sp) 

IND507 

Metode 

(10 sp) 

3) Studentene velger IND501 Supply chain management eller IND502 Samarbeid i nettverk. 

4) Studentene velger ett av følgende: 






** I hovedoppgaven inngår et obligatorisk metodeseminar som påbegynnes i 9. semester 


Undervisningsformene skal i tillegg til faglig utvikling, utvikle evne til praktisk problemløsning og teamarbeid. 

Gjennom hele studiet er prosjektarbeid i grupper sentralt. En del av prosjektarbeidet foregår i tilknytning til 

bedrifter. Prosjektarbeidet skal gi studenter trening i å anvende teoretisk kunnskap og verktøy til å løse konkrete 

utfordringer i bedrifter og organisasjoner. I tillegg skal gruppearbeid utvikle evner til samarbeid og 

kommunikasjon. 

Det brukes en rekke forskjellige undervisningsformer: vanlige forelesninger, seminarer, gruppearbeid, 

gruppeøvinger, individuelle øvinger, innleveringsarbeider, casestudier og deltaking i aktuelle forsknings- eller 

utredningsprosjekter. Studentene oppfordres også til å ta ansvar for egen læringssituasjon. Det forutsettes at 

studentene på egen hånd tilegner seg en del av pensum. 

Det er ikke frammøteplikt til de ordinære forelesningene, men enkelte emner kan ha obligatorisk frammøte. Dette


Det benyttes ulike vurderingsformer. I noen emner der det krav om innlevering av oppgaver eller andre krav for 

å gå opp til eksamen. Andre emner har delprøver, prosjektoppgaver og/eller øvingsoppgaver gjennom semesteret 

som del av eksamen. Vurderingsformer er beskrevet i emnebeskrivelsene, jamfør det som står om eksamen. 


Mastergradstudentene kan integrere utenlandsstudier i sitt mastergradsopplegg og ta 9. semester som 

utvekslingsstudent ved et partneruniversitet i utlandet. Ved nærmere avtale kan også hovedoppgaven i 10. og 

siste semester tas i utlandet.

5-årig sivilingeniørutdanning

Programmering og multimedia, årsstudium 



Studiet gir en tilleggskompetanse til å arbeide med programsystemer, utvikling av web, presentasjoner og 

animasjoner for kandidater med en basis i økonomi og administrasjon fra toårig økonomisk-administrativt 

studium. Fullført treårig bachelorstudium, der de første to årene er økonomisk-administrativt studium, gir graden 

bachelor i økonomi og administrasjon. 


Toårig økonomisk-administrativt studium. 

Innhold 

Studiet består av en grunnleggende innføring i programmering og multimedia og en rekke valgfrie emner. Den 

enkelte student kan velge emner innenfor drift, multimedia eller web ut fra forkunnskaper og egne interesser. 

Studiet er satt sammen av programmering, datateknikk, webpublisering, multimediedesign, prosjekt og valgfrie 

emner i enten drift, multimedia eller webteknikker. 

Studieplan 

Studieplanen til påbyggingsstudiet i programmering og multimedia er satt sammen av emner fra ulike 

studieprogram og vil derfor i en overgangsperiode bestå av"gamle"emner (6 og 18 studiepoeng) og"nye"emner 

(10 studiepoeng). 

Det velges emner innenfor kun ett av fagområdene drift, multimedia eller web. 

Studieplan 

1. semester 

høst 

DAT102 

Datateknikk 

(5 sp) 

DAT104 

Multimedie-design 

(10 sp) 

1. studieår 

DAT101 

Programmering grunnkurs (10 sp) 

2. semester 

vår 

DATzzz 

Webpublisering 

(5 sp) 

DAT6010 Hovedprosjekt 

(18 sp) 

Valgfag* (12 sp) 

* Det velges emner innenfor kun ett av fagområdene drift, multimedia eller web. 

Valgfagsretninger: Valgfag i høstsemesteret: Valgfag i vårsemesteret: 

Retning Drift 

Retning Multimedia 

Retning Web 

DAT2730 (6 sp) 


DAT2430 (6 sp) 


DAT2650 (6 sp) 

Webteknikker 1 

DAT2770 (6 sp) 

IT-strategi og økonomi 

DAT2422 (6 sp) 

Multimedieprosjekt 

DAT2660 (6 sp) 

Webteknikker 2

Helse- og sosialinformatikk, tverrfaglig videreutdanning 

Påbyggingsstudium - 60 studiepoeng - 2 år - Nettbasert, Arendal 


Studiet skal gi en grunnleggende teoretisk, analytisk, metodisk og praktisk innsikt i helseog sosialinformatikk. 

Studentene skal bli i stand til kritisk å kunne vurdere hvilke muligheter og begrensninger det er for anvendelse av 

informasjonsteknologi i helseog sosialsektoren. Studentene skal bli i stand til å kunne gå aktivt inn i forbindelse 

med planlegging, utvikling og ta i bruk informasjonssystemer samt tilretteleggelse av arbeidsrutiner i forbindelse 

med anvendelse av disse systemene. Studentene skal bli i stand til å analysere og behandle informasjon i helseog 

sosialsektoren med utgangspunkt i teorier og metoder om teknologivurdering, organisasjon og 

kommunikasjon. Studentene skal opparbeide en generell forståelse for hvordan informasjonssystemer kan 

utvikles, innføres, anvendes og evalueres i helseog sosialsektoren. Studiet skal gi en grunnleggende innsikt i de 

forskjellige vitenskapelige forskningsmetoder, samt gi viten om relevans og anvendelse av de enkelte metoder i 

konkrete sammenhenger. Studentene skal få kunnskap om helseog sosialpolitiske målsettinger og rammevilkår i 

forbindelse med utvikling og bruk av IKT i sektoren. 


Studiet er først og fremst utviklet med tanke på følgende tre målgrupper: 

1. Kandidater til IKT/administrasjons- og ledelsesrelatert arbeid i helseog sosialsektoren. 

2. Kandidater som ønsker kompetanse om hvordan IKT kan forbedre tjenestetilbudet i helsesektoren, økt 

kompetanse i praktisk bruk av IKT og kunnskap om ulike anvendelsesområder. 

3. Kandidater som ønsker å skaffe seg mastergrad innen helseinformatikk med påfølgende studier. 

Høgskolen i Agder har avtale med Universitetet i Aalborg. Eksamen fra fullført studium ved Høgskolen i Agder gir 

grunnlag for opptak på siste år på masterstudiet i sundhedsinformatik ved Aalborg Universitet. Mastergraden 

utstedes av Aalborg Universitet på grunnlag av beståtte eksamener ved begge læresteder. 


Opptakskrav er fullført helse- eller sosialfaglig utdanning. Aktuelle søkergrupper er for eksempel sykepleiere, 

radiografer, leger, vernepleiere, barnevernspedagoger, bioingeniører, ergoterapeuter, fysioterapeuter, 

sosionomer og tannleger. Søkerne må ha minst ett års praksis etter fullført grunnutdanning. Det anbefales noe 

erfaring i bruk av Internett, e-post og enkel bruk av tekstbehandling. 

Innhold 

Studiet ved Høgskolen i Agder er organisert som et nettbasert, desentralisert deltidsstudium over to år. Det er to 

samlinger for studentene hvert semester. Det er fleksible undervisnings- og læringsformer slik at studiet kan 

tilpasses ulike behov hos utdanningssøkere. Studiet er bygd opp av fire moduler på 10 studiepoeng (sp) hver. I 

tillegg er det prosjektarbeider i 1. og 2. studieår på 10 sp hver: 

HSI400 Teknologiforståelse, 10 sp 

HSI401 Systemutvikling, prosjektstyring og evaluering, 10 sp 

HSI402 HSI-prosjekt 1, 10 sp 

HSI403 IKT, ledelse, organisasjon og metode, 10 sp 

HSI404 IKT og helseog sosialpolitikk, 10 sp 

HSI405 HSI-prosjekt 2, 10 sp

Tresemester studieordning ingeniør med sommerkurs 

Grunnstudium - 60 studiepoeng - 1 1/2 år - Grimstad 


TRES er for søkere som har generell studiekompetanse og som mangler den påkrevde fordypningen i matematikk 

og/eller fysikk (tilsvarende 3MX og 2FY). Ved å ta TRES taper studenten ikke tid i ingeniørutdanningen, men må 

bruke noen uker ekstra i to somre. Studieplanrammen for TRES er vist nedenfor. 

Innhold 

Studiene kan avvike noe fra denne generelle studieplanrammen. I tillegg til emner i ingeniørutdanningen 

undervises det tilsvarende 2MX, 3MX og 2FY i videregående skole: MA-006 Matematikk oppgradering 1, MA-007 

Matematikk oppgradering 2 og FYS002 Fysikk oppgradering. 

I første sommersemester er det undervisning i matematikk oppgradering 1. Undervisningen starter ca. 8 uker før 

ordinær studiestart og varer i 6 uker. Andre sommersemester starter etter at eksamensperioden avsluttes i juni 

og varer i 3 eller 6 uker. 

Studieplan 

1. 

semester 

høst 

MA-108 

Kalkulus (5 

sp) 

DAT100 

Datateknikk 

(5 sp) 

MA-007 

Mat.opp. 2 

og FYS002 

Fys.opp. 

(0 sp) 

1. studieår 2. 

2. 

semester 

vår 

MA-109 

Matematikk 

1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

1. 

sommersemester 

MA-006 

Mat.opp. 1 

(0 sp) 

sommersemester 

KJ-106 

Kjemi og 

miljø 

(10 sp) 

3. 

semester 

høst 


4. 

semester 

vår 

5. 

semester 

høst 

6. 

semester 

vår 

Andre 

Tekniske fag (20 sp) 

opplysninger 

TRES-studentene får utdelt et hefte ved studiestart på sommeren som inneholder nyttige opplysninger. Det er 

nødvendig at TRES-studentene gjør seg kjent med dette heftet. Heftet oppdateres i forkant av TRES-studiestart og 

kan finnes via Internett-siden http://grimstad.hia.no/studveil/AT/informasjon.htm

Realfag og teknologi 

Grunnstudium - 30 studiepoeng - ½ år - Grimstad 


Dette er et tilbud på et halvt års studium som vi planlegger å gjennomføre første gang våren 2005. Studiet er for 

søkere med generell studiekompetanse, og som mangler fordypning i matematikk og fysikk for opptak til 

bachelorstudier ved Høgskolen i Agder. Igangsetting forutsetter styrets godkjenning. 



Fakultet for helseog idrettsfag

Kroppsøving 2 halvårsstudium 

Påbyggingsstudium - 30 studiepoeng - 1 år eller 1 1/2 år - Kristiansand og Grimstad 


Studiet skal gi en grunnleggende kroppsøvingsfaglig utdanning rettet mot lærer- og instruktørarbeid i grunnskolen. 


Kroppsøving 2 gir kompetanse for undervisning i grunnskolen og frivillig idrett. 


Kroppsøving 2 kan velges i tredje studieår i allmennlærer utdanningen eller som videreutdanning for lærere. 

Kroppsøving 2 kan velges både av studenter som har fullført kroppsøving 1 og av studenter som ikke har denne 

studieenheten. Studenter som bygger videre på kroppsøving 1, skal gjennomføre en fordypning som er nærmere 

beskrevet i rammeplan for kroppsøving 2. 

Innhold 

- Sansemotorikk 

- Lek 

- Kropp, trening og helse 

- Kroppsøvingsdidaktikk 


Undervisningen er en kombinasjon av teori og praksis og fysisk aktivitet. Studentene grupperes på ulike måter i 

forhold til innhold og arbeidsform som til enhver tid er aktuell. 

Det er obligatorisk deltakelse i alle timer med praktisk metodisk arbeidsstoff. 

Eksamen: Det er ulik eksamensordning for studenter med og uten kroppsøving 1 fra før. 

Se emnebeskrivelse for IDR1700 (gjelder de som ikke har Kroppsøving 1 fra før) 

Se emnebeskrivelse for IDR1710 (gjelder de som har Kroppsøving 1 fra før) 


Utgifter til obligatorisk undervisning som er lagt utenfor høgskolens arealer må dekkes av studenten selv.

Idrett/kroppsøving årsstudium 



Grunnstudiet i idrett/kroppsøving skal gi en grunnleggende faglig og pedagogisk utdanning, - i første rekke rettet 

mot lærer- og instruksjonsarbeid med barn og unge. 

I løpet av studiet skal studentene med bakgrunn i opplevelser, kunnskap og ferdigheter i idrett gis forutsetninger 

for lærer- og instruktørarbeid ved å: 

- planlegge, tilrettelegge, gjennomføre, veilede og vurdere allsidig fysisk aktivitet i samsvar med skolens 

læreplaner og i forbindelse med idrettsarbeid i fritiden 

- tilegne seg viten om den betydning idrettslige aktiviteter og miljøer kan ha for den enkeltes utvikling og helse 


Studiet er godkjent som del av den 4-årige lærerutdanningen og som etterutdanning for lærere. Sammen med 

annen pedagogisk utdanning gir studiet undervisningskompetanse i den videregående skolen. Studiet danner også 

et godt grunnlag for arbeid som trener/instruktør innen den frivillige idretten og trenings-/helsestudioer. 

Studiet kan inngå i den 3-årige bachelorutdanningen i idrett eller i selvvalgt bachelorløp. 


Generell studiekompetanse eller realkompetanse. 


Det er ingen spesielle krav om ferdigheter, men det er likevel en fordel å være i normalt god fysisk form ved 

studiestart. 

Studieplan 

Studieåret 2004/2005 


IDR100 

Samfunnsvitenskaplige emner 1 

(10 sp) 

IDR103 

Barn og unge, bevegelse og utvikling 

(10 sp) 

IDR101 

Biologiske emner I 

(10 sp) 

IDR102 

Trenings- og aktivitetslære I 

(10 sp) 

IDR104 

Biologiske emner II 

(10 sp) 

IDR105 

Trenings- og aktivitetslære II 

(10 sp) 


Omfanget av obligatorisk undervisning vil fremgå av emnebeskrivelsene, men i utgangspunktet er all undervisning 

i praktisk idrettsaktivitet, laboratorieundervisning og ekskursjoner obligatorisk med 100 % fremmøte. 

Undervisningen vil bli gitt i form av forelesningstimer, gruppearbeid med veiledning, seminarer, demonstrasjoner, 

praktisk idrettsaktivitet og ekskursjoner. 


Høgskolen i Agder deltar i flere multilaterale og bilaterale utvekslingsprogrammer, blant annen EU’s 

Sokratesprogram og det nordiske Nordplusprogrammet. 

Fakultet for Helse- og idrettsfag har bilateral avtale med Karol Marcinowski University of Medical Sciences i 

Poznan, Polen. 

Idrettsfag deltar i Nordplus nettverket i kroppsøving og i Sokrates-nettverket i Physical Education. 

Fakultetet har bilaterale avtaler med bl.a. University College i Worcester, Hanzehogeschool i Groningen og 

Deutsche Sportshochschule Køln, og har også studentutveksling med University of South Australia i Adelaid og 

University of Queensland i Brisbane samt med University of Wisconsin - La Crosse i USA. 

Fakultetet er gjennom Sokratesnettverket deltakende i curriculumsutvikling av et europeisk bachelorprogram i

Physical Education og et internasjonalt bachelorprogram i friluftsliv. 


En del av undervisningen skjer i form av kurs andre steder enn Kristiansand. Utgifter til reise og opphold i 

forbindelse med disse kursene må studentene dekke selv.

Idrett - kroppsøving, påbygging, halvårsstudium 



Påbyggingsstudiet skal gi en utvidet idrettsfaglig forståelse innen idretts- og kroppsøvingsfag. Studiet tar sikte på 

at studenten skal tilegne seg utvidede kvalifikasjoner for å undervise i grunnskolen og videregående skoler, samt 

for arbeid i det frivillige idrettsliv. 


Studiet kan gi grunnlag for å gå videre på mastergrad i idrettsvitenskap og kvalifiserer for lærer- og 

instruktørarbeid innen kroppsøving og idrett. 

Studiet kan inngå i den 3-årige bachelorutdanningen i idrett eller i selvvalgt bachelorløp. 


Årsstudiet i idrett/kroppsøving, idrett grunnfag eller tilsvarende idrettsfaglig utdannelse på 60 studiepoeng. 

Studieplan 


Høstsemesteret 04 

IDR200 

Samfunnsvitenskaplige emner II 

(10 sp) 

IDR201 

Biologiske emner III 

(10 sp) 

IDR202 

Statistikk, metode, oppgave 

(10 sp) 


All undervisning knyttet til laboratorieundervisning og ekskursjoner er obligatorisk (100% fremmøte). 


Høgskolen i Agder deltar i flere multilaterale og bilaterale utvekslingsprogrammer, blant annen EU’s 

Sokratesprogram og det nordiske Nordplusprogrammet. 

Det er inngått bilaterale avtaler med bl.a. University College i Worcester, Hanzehogeschool i Groningen og 

Deutsche Sportshochschule Køln. Høgskolen og Institutt for idrettsfag har også studentutveksling med University of 

South Australia i Adelaid og University of Queensland i Brisbane samt med University of Wisconsin - La Crosse i 

USA. 

Fakultetet er gjennom Sokratesnettverket deltakende i curriculumsutvikling av et europeisk bachelorprogram i 

Physical Education og et internasjonalt bachelorprogram i friluftsliv. 




Bachelorprogram i idrett 



Studiet skal kvalifisere for arbeid som trener, leder og veileder i idrett, helserettet mosjon, friluftsliv og 

naturguiding. 


Fullført studium gir graden Bachelorprogram i idrett og gir grunnlag for videre studier på masternivå. Med 

praktisk-pedagogisk utdanning i tillegg kvalifiserer utdanningen for undervisning i kroppsøving i grunnskole og 


Gjennom valg av frie moduler vil studiet også gi yrkeskompetanse som veileder og instruktør innen den 

kommersielle treningsbransjen og i offentlige helseinstitusjoner. 





studiestart. 

Innhold 

I 1. år vil hovedfokuset være på idretts- og kroppsøvingsfag. Sentrale temaer her vil være aktivitetslære samt 

biologiske og samfunnsvitenskaplige emner. 

I 2. år er hovedfokuset friluftsliv. I tillegg til friluftslivsteori vil teoretisk og praktisk 

kompetanse innen ulike naturmiljøer som sjø, skjærgård, fjell og vidde stå sentralt. 

I 3. år vil ett semester ha fokus på fordypningstemaer innen idretts- og kroppsøvingsfag. I det andre semesteret 

vil man kunne velge mellom ulike idrettsrelaterte emner. Hvilke idrettsmoduler som kan inngå i 

bachelorprogrammet, vil variere fra år til år. Det anbefales å ta en 30 studiepoengs modul innen idrett i utlandet. 

Her har fakultetet inngått avtale om studier av 1 semesters varighet i Köln, Worcester og Groningen. 

Idrettsledelse for funksjonshemmede, topptrener friidrett, topptrener håndball, helseog fitnesstrening samt 

trenerutdanninger i fotball, alpint eller langrenn er eksempler på alternativer som kan bli aktuelle. 

Studieplan 

Innhold for kull H04 (1. studieår) og kull H03 (2. studieår) for studieåret 2004 – 2005: 

1. studieår 2004/2005 2. studieår 2004/2005 3. studieår 2005/2006 

1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

IDR100 


emner 1 

(10 sp) 

IDR101 

Biologiske emner I 

(10 sp) 

IDR103 

Barn og 

unge, 

bevegelse og 

utvikling 

(10 sp) 

IDR104 

Biologiske 

emner II 

(10 sp) 

FRI100 

Friluftslivsteori I - 

- Norsk 

friluftslivtradisjon, 

Menneske, 

samfunn, natur 

(10 sp) 

FRI102 

Vann og vassdrag 

(10 sp) 

FRI101 

Friluftslivsteori 

II - Veiledning, 

undervisning, 

guiding og 

ledelse 

(10 sp) 

FRI104 

Vinter, skog og 

høgfjell 

(10 sp) 

IDR200 


emner II 

(10 sp) 

IDR201 

Biologiske emner III 

(10 sp) 

Valgfrie 

idrettsemner 

på til 

sammen 30 

studiepoeng. 

IDR102 

IDR105 

FRI103 

FRI105 

IDR202 

Trenings- og 

aktivitetslære I 

(10 sp) 

Trenings- og 

aktivitetslære 

II 

(10 sp) 

Barmark, skog og 

høgfjell 

(10 sp) 

Sjø og 

skjærgård 

(10 sp) 

Statistikk/ 

metode/oppgave 

(10 sp)


Omfanget av obligatorisk undervisning vil fremgå av emnebeskrivelsene, men i utgangspunktet er all undervisning 

i praktisk idrettsaktivitet, laboratorieundervisning og ekskursjoner obligatoriske med 100 % fremmøte. 

Undervisningen vil bli gitt i form av forelesningstimer, gruppearbeid med veiledning, seminarer, demonstrasjoner, 

praktisk idrettsaktivitet og ekskursjoner. 


For å kunne begynne på fordypningsstudiet i idrett/kroppsøving (modulene IDR200, IDR201 og IDR202), må alle 

eksamener tilhørende 1. studieår være bestått. 


Det er lagt opp til internasjonal utveksling i 5. eller 6. semester. 

Det er inngått avtaler om utveksling med Hanzehogeschool i Groningen Nederland, University College i Worcester 

England og Deutsche Sportshochschule Køln, Tyskland. Andre land kanogså bli aktuelle. 




Mastergradsstudium i idrettsvitenskap 



Mastergradsstudiet i idrettsvitenskap er et fordypningsstudium, med spesiell 

vekt på en forskningsmessig forståelse og tilnærming til idrettsfaglige problemstillinger. 

Studiet har en samfunnsvitenskapelig tilnærming til idrett der begrepene prestasjon, læring og utvikling 

(performance, learning, development (PLD)) i idrettsvitenskap vil stå sentralt. Videre tar studiet sikte på å gi 

studentene et grunnlag for praktisk og vitenskapelig arbeid innenfor idrett. Fullført studium fører fram til graden 

master i idrettsvitenskap. 


Studiet kvalifiserer for lærerstillinger i idrett / kroppsøving i alle skoleslag, spesielt i videregående skole og 

høgskolene, for trener- og 

lederoppgaver i idrett, rådgiving, administrasjon og utredningsarbeid i idrettsorganisasjonene og offentlig 

forvaltning, samt forskningsarbeid. 

Studiet danner grunnlag for opptak til doktorgradsstudium i idrettsvitenskap. 


Det tas opp studenter èn gang pr år, med studiestart hvert høstsemester. Opptak 

til mastergradsstudiet forutsetter bachelorgrad i idrett med fordypningsfag 90 studiepoeng i idrett eller tilsvarende 

godkjente (tilsvarende tidligere 20 vekttall grunnfag- og mellomfagsutdanning) 90 studiepoeng i idrett. 

Studenter som er tatt opp på mastergradsstudiet oppretter i 1.semester en mastergradsavtale 

med fakultetet. 


Det anbefales at studentene har tilegnet seg forkunnskaper i statistikk og vitenskapelig metode tilsvarende SIB 1, 

før en starter mastergradsstudiet. 

Studieplan 

1.studieår 

2.studieår 

1.semester 2.semester 3.semester 4.semester 

IDR402 

IDR504 


Mastergradsoppgaven 

metodelære 



IDR400 

Sosiale og 

psykologiske aspekt 

ved prestasjon, 

læring og utvikling 


IDR401 

Fysiologiske aspekt 

ved prestasjon, 

læring og utvikling 


IDR403 

Sosiale og psykologiske 

aspekt ved fysisk 

aktivitet og prestasjon 

(20 sp) 

eller 

IDR404 

Fysiologiske aspekt ved 

fysisk aktivitet og 

prestasjon 

(20 sp) 

IDR500 

Anvendte forskningsmetoder, 

eksperimentell 

design og analyse 

(statistikk) 


IDR501 

Å studere sosiologiske og 

psykologiske fenomener 

(10 sp) 

eller 

IDR502 

Å studere fysiologiske 

fenomener 

(10 sp) 

IDR503 

Forskningspraksis 



Studiet legger i tråd med Kvalitetsreformen opp til varierte undervisnings- og arbeidsmåter og tett oppfølging av 

den enkelte student. Det gis ulike tilbakemeldinger underveis, bl. a. i form av samtaler og flere mindre 

eksamener samt innlevering av oppgaver. 


Det er progresjonskrav i studiet. Se under den enkelte modul.


Høgskolen i Agder deltar i flere multilaterale og bilaterale utvekslingsprogrammer, blant annen EU's 

Sokratesprogram og det nordiske Nordplussprogrammet. 

Fakultet for helseog idrettsfag har bilateral avtale med Karol Marcinowski University of Medical Sciences i 

Poznan, Polen. 

På studieenhetsnivå deltar Studieenhet - idrettsfag i Nordpluss nettverket i kroppsøving og i Sokrates nettverket i 

Physical Education. 

Studieenheten har gjennom Høgskolen bilaterale avtaler med bl.a. University College i Worcester, 

Hanzehogeschool i Groningen og Deutsche Sportshochschule Køln. Høgskolen og Studieenhet - idrettsfag har også 

studentutveksling med University of South Australia i Adelaid og University of Queensland i Brisbane samt med 

University of Wisconsin - La Crosse i USA. 

Studieenheten er gjennom Sokratesnettverket deltakende i curriculumsutvikling av en europeisk bachelor i 

Physical Education og en internasjonal bachelor i friluftsliv.

Friluftsliv og naturguiding, årsstudium 

Grunnstudium -60 studiepoeng - 1 år - Kristiansand og desentraliserte miljøbaser 


Gjennom faglig innsikt og praktiske erfaringer skal studentene bli i stand til å undervise i friluftsliv samt å lede, 

guide og veilede ulike grupper i frie og organiserte friluftslivsaktiviteter i ulike naturmiljø. 

Med friluftsliv menes i denne sammenheng aktiviteter i natur-, oftest med fokus på norsk frilufstradisjon. Med 

naturguiding menes både tradisjonell turledelse for forskjellige kategorier deltakere i ulike typer natur- og 

kulturlandskap og i tillegg guiding i natur-, kultur- og næringslandskap der hovedvekten legges på formidling av 

kunnskap om kultur, næring, zoologi, botanikk, geologi o.s.v. 


Studiet er en grunnleggende friluftsfaglig utdanning på 60 studiepoeng rettet mot undervisning i skoleverket, 

virksomhet knyttet til utmarksnæring/ næringsutvikling, turisme og annet arbeid i offentlig og privat sektor. 

Studiet kan inngå i den 3-årige bachelorutdanningen i idrett eller i selvvalgt bachelorløp. Det kan også inngå som 

en del av lærerutdanning. 





studiestart. 

Studieplan 


1. semester - høst 2. semester – vår 

FRI100 

Friluftslivteori I - Norsk friluftslivtradisjon, 

Menneske, samfunn, natur 

(10 sp) 

FRI102 

Vann og vassdrag 

(10 sp) 

FRI103 

Barmark, skog og høgfjell 

(10 sp) 

FRI101 

Friluftslivteori II - Veiledning, undervisning, guiding 

og ledelse 

(10 sp) 

FRI104 

Vinter, skog og høgfjell 

(10 sp) 

FRI105 

Sjø og skjærgård 

(10 sp) 


Undervisningen i de ulike modulene vil tidsmessig overlappe hverandre, og vil kunne strekke seg over store deler 

av semesteret. Det vil bli utarbeidet egne forelesnings-/ semesterplaner. 

Studentaktive arbeidsmåter har en lang og sterk tradisjon i friluftslivsveiledning. Studiet vil veksle mellom felles 

teoretisk og praktisk undervisning - gjerne i mindre grupper. Studentstyrt undervisning utgjør en del av studiet. 

Arbeidsformene vil være forelesninger, seminarer, egenstudier, feltkurs, ekskursjoner og 

veileder/undervisningspraksis. Studiet vektlegger deltaking, medvirkning og medansvar. 

Feltkursene og ekskursjonene er obligatoriske og vil strekke seg over flere døgn. Disse blir gjennomført med 

utgangspunkt i desentraliserte miljøbaser. 

Vurdering: 

Se beskrivelse av hver enkelt modul. 


Fakultetet er internasjonalt engasjert bl.a. gjennom EU- programmene Nordplus og Erasmus. I tillegg er det

inngått bilaterale samarbeidsavtaler med Hansehochscol i Groningen, Nederland, University College i Worcester, 

England, og Deutsche Sporthochschule i Køln, Tyskland. 

Det arbeides med at hele-, eller deler av studiet kan inngå i en framtidig internasjonal bachelorgrad i Physical 

Education. 


Kostnader 

Studiet setter store krav til personlig utstyr. Det medfører mye reisevirksomhet og opphold utenfor fast 

studiested. Disse utgiftene må studentene selv bekoste. 

Overgangsordninger 

Studenter som har gjennomført studiet Utefag ved HiA, gis fritak i overlappende emner i modulene FRI101 

Friluftslivteori II, FRI104 Vinter, skog og høgfjell og FRI105 Sjø og skjærgård. Disse emnene erstattes av 

refleksjons/- prosjektoppgaver som vurderes til godkjent / ikke godkjent.

Utefag halvårsstudium 

Grunnstudium - 30 studiepoeng - ½ år - Kristiansand 


Studiet tar sikte på å gi studentene handlingsberedskap til å arbeide sammen med barn ute i naturen og på den 

måten stimulere til lek, kreativitet, fysisk utfoldelse og nysgjerrighet. 

Se ellers vedlagt rammeplan (i fagplanen). 


Fagplanen bygger på Kirke, utdannings- og forskningsdepartementets 

rammeplan for utefag (se vedlegg i faplanen). 

Fordypningsenheten Utefag, 30 studiepoeng, er en videreføring av og en fordypning i fagene naturkjennskap og 

fysisk fostring i førskolelærerutdanningen. 

Rammeplanen er knyttet til rammeplan for barnehagen, rammeplan for førskolelærerutdanning og læreplan for 

grunnskolen. Utefag skal medvirke til å sikre allsidig faglig kompetanse til personalet både i barnehager, 

skolefritidsordninger og på småskoletrinnet. Studiet kan inngå som fordypningsenhet i førskolelærerutdanningen 

eller i den valgfrie delen av allmenlærerutdanningen samt i den valgfrie delen av bachelorprogrammet i idrett. 


Generell studiekompetanse. Målgruppen er primært studenter i førskolelærerutdanningen og 

allmennlærerutdanningen. 


IDR106 Fysisk fostring og NAT100 Naturkjennskap 

Innhold 

Utefag er en helhetlig studieenhet som faglig sentreres om følgende hovedområder: 

- Naturen og mennesket 

- Barn-bevegelse-natur 

- Barnehagens og skolens uteområde og nærmiljø som arena for fagdidaktisk og pedagogisk utprøving 


Undervisningen vil bli tilrettelagt som: gruppearbeid, eksursjoner, praktisk arbeid, forelesninger, prosjektarbeid 

og problembasert læring. Det er krav om obligatorisk deltakelse (se emnebeskrivelse for FRI106). 


Studentene må selv bære kostnadene ved ekskursjonene. Utgiftene er moderate, da overnatting hovedsakelig 

skjer i telt / lavvu / snøhule / hytte.

Helse- og fitnesstrening, halvårsstudium 

Grunnstudium - 30 studiepoeng - 1/2 år - Kristiansand 


Formen på, og omfanget av folks fysiske aktivitet avspeiler samfunnet rundt. Vår hverdag har blitt mer og mer 

stillesittende, tidsressursene er knappere og samfunnet preges av en tiltakende individualisering. Behovet for 

fysisk aktivitet er imidlertid fremdeles til stede, men det får andre utløp i dag enn de gjorde for noen tiår siden. Et 

utviklingstrekk i folks valg av aktivitetsform som har vært særlig fremtredende de senere årene er økningen av 

trenende i kommersielle treningssentre. 

En forklaring på denne utviklingen er at det i treningssentrene kan tas hensyn til de forandringene samfunnet 

gjennomgår, og at aktivitetsformene og -tilbudet til enhver tid kan utvikles og tilpasses markedets behov og 

ønsker. 

Den kontinuerlige utviklingen i treningsbransjen krever derfor organisasjoner som takler stadige forandringer. Den 

viktigste ressursen i en typisk"lærende organisasjon"er de menneskene som utgjør organisasjonen. 

Studiet i helse og fitnesstrening skal utdanne treningsveiledere og personlige trenere som er kvalifisert til å 

arbeide i treningssentre, i friskvernforetak, med mosjonsgrupper, i idrettslag eller andre steder hvor det drives 

fysisk aktivitet. 

Treningsveilederen eller den personlige treneren må være treningsfaglig sterk, ha god evne til å motivere, 

inspirere og samhandle med alle typer mennesker. Gjennom utdanningen lærer en å planlegge og gjennomføre 

profesjonell personlig trening og trening i grupper. 


Studiet kvalifiserer til jobb som trener/instruktør i den kommersielle treningssenterbransjen og innen frivillig idrett 

som tilbyr individuell og gruppetrening innen helseog fitness. 

Studiet kan også inngå som del av en bachelorgrad. 


Studiet er åpent for søkere som har generell studiekompetanse eller realkompetanse ved studiestart. 


Erfaring som instruktør eller trener. 

Studieplan 


Vårsemesteret 05 

IDR118 

Personlig trening/-instruksjon 

(10 sp) 

IDR119 

Gruppetrening/-instruksjon 

(10 sp) 

IDR117 

Fitnesstrening/-instruksjon 

(10 sp) 

IDR116 

Idrettsfaglig basis for trenere 

(10 sp) 


Studiet er lagt opp med både obligatoriske og valgfrie emner. For en detaljert oversikt over innholdet, henvises 

det til beskrivelsen av den enkelte modul. 

Det vil bli lagt vekt på å integrere teori og praksis. 


Studiet er et ordinært studium som bl. a. tilbys som valgfri del i 6. semester i bachelorstudium i idrett. 

Studenter med årsenhet innen idrett/kroppsøving (60 sp) eller tilsvarende trenger ikke ta modul IDR116 (se

emnebeskrivelse IDR116).

Trenerutdanning i fotball (Trener I+II), deltid - betalingsstudium 

Grunnstudium - 30 studiepoeng - 1 år - deltidsstudium - betalingsstudium - Kristiansand 


Flere sider ved samfunnsutviklingen virker fysisk passifiserende både for barn og 

voksne. I fotballmiljøet skal utøverne få tilfredsstilt sine sunne behov, og fotballmiljøet skal være en positiv 

sosialiserende samfunnsfaktor. Gjennom fotballutfoldelse skal en forsøke å skape varig positiv interesse for fysisk 

aktivitet. Fotballspill kan på denne måten være et viktig ledd i det forebyggende helsearbeidet. 

Studentenes opplevelser og erfaringer gjennom arbeidet med de praktiske aktivitetene, kombinert med teoretiske 

kunnskaper, bør ha verdi både i videre trener- og instruktørfunksjon og for studentenes egen personlige utvikling. 

Vitenskapsbaserte basisemner fra naturvitenskap og samfunnsvitenskap skal bidra til å utdype og begrunne det 

praktiske fotballstoffet. 

Utvikling og fornying vil være en viktig del av trenerfunksjonen. Kritisk vurdering, utvelging og organisering av ny 

kunnskap vil være viktige egenskaper for enhver trener. 

Tilpasning vil være å bygge på det beste i fotballtradisjonen og samtidig søke fornying. Kunnskap er et viktig 


Studiet vil i stor grad ha et fokus på breddeaktivitet og på arbeid med fotballutvikling for spesielle grupper. 

Kandidatene skal i løpet av studiet: 

- Tilegne seg forståelse for verdien av å skape fotballmiljøer preget av trygghet, mestring og trivsel. 

- Tilegne seg utdypende kjennskap til forhold av betydning for å kunne planlegge, lede og analysere trening for et 

lag. 

- Tilegne seg kunnskaper om sentrale faktorer som er av betydning for å utvikle spillere på alle nivå, men med 

spesielt fokus på barn og unge. 

- Kunne formidle kunnskaper og erfaringer, muntlig og skriftlig, om ulike forhold knyttet til utøving av 

fotballspillet. 

- Kunne tilegne seg relevant kunnskap fra sentrale fagområder og gjennom kritisk vurdering avgjøre hvordan 

disse kan utnyttes best mulig for fotballspillet for den aktuelle spillergruppen.. 

- Kunne fordype seg i og arbeide metodisk innenfor et avgrenset problem innen fotballsporten. 

- Få godkjennskap til undervisningsmetoder og arbeidsmåter i fotballtrening. 

- Få kjennskap til og ha egne meninger om spillerutviklingsprogrammer i fotball. 

Studieplan for Trenerutdanning i fotball, 30 studiepoeng, bygger på: 

- NIF´s Trenerstige (1995) 

- Studieplan for Trener I (1995) i NFF og Studieplan for Trener II-utdanningen i NFF (2003) 


Studiet gir grunnlag for arbeid som fotballtrener, fotballinstruktør, fotball-lærer. 

Studiet kan inngå i bachelorgrad og som videreutdanning for lærere. 

Studiet tar sikte på å gjøre studentene godt kvalifisert til å trene fotballag av begge kjønn og på alle alderstrinn, 

og til å kunne bruke fotball som aktivitet i skolen på alle nivåer. 


Studiet er åpent for søkere som har generell studiekompetanse ved studiestart. 


Erfaring som fotballtrener. 

Innhold 

Studieplan for Trenerutdanning i fotball, 30 studiepoeng, bygger på: 

- NIF´s Trenerstige (1995) 

- Studieplan for Trener I (1995) i NFF og Studieplan for Trener II-utdanningen i NFF (2003) 

Studieplan 


1. semester 2. semester

IDR911 

Grunnleggende fotballtrening (trener I) 

(10 sp) 

IDR916 


(10 sp) 

IDR912 

Videregående fotballtrening (trener II) 

(10 sp) 


For en detaljert oversikt over innholdet, henvises det til beskrivelsen av den enkelte modul. 

Studiet er organisert med samlinger og faste undervisningsdager. Det vil bli lagt vekt på å integrere teori og 

praksis. 


Studiet er et betalingsstudium når det organiseres som deltidsstudium. 

Studenter med årsenhet innen idrett/kroppsøving (60 sp) eller tilsvarende trenger ikke ta modul IDR916 (se 

emnebeskrivelse IDR916 Idrettsfaglig basis for trenere). 

Det vil bli arrangert en obligatorisk studietur til Köln som studentene må betale selv.

Trenerutdanning i alpint (Trener I+II+II) deltid - betalingsstudium 

Grunnstudium - 30 studiepoeng - 1 år - deltidsstudium - betalingsstudium - Kristiansand og Hovden 


Flere sider ved samfunnsutviklingen virker fysisk pasifiserende både for barn og 

voksne. I skimiljøet skal utøverne få tilfredsstilt sine sunne behov, og skimiljøet skal være en positiv 

sosialiserende samfunnsfaktor. Gjennom skiaktivitet skal en forsøke å skape varig positiv interesse for fysisk 

aktivitet. Skiaktivitet kan på denne måten være et viktig ledd i det forebyggende helsearbeidet. 




praktiske stoffet. 



Tilpasning vil være å bygge på det beste i skitradisjonen og samtidig søke fornying. Kunnskap er et viktig 


Studiet skal: 

1. Utvikle trenere som skaper god aktivitet og et godt miljø på skitreningene for barn. Det skal være gøy å lære å 

gå på ski. 

2. Utdanne trenere som legger til rette for stor og god aktivitet og et godt miljø på skitreningene for yngre 

ungdom. Det skal være gøy og fartsfylt å utvikle seg som ung skiløper. 

3. Gi treneren basiskunnskap om fysiologi, anatomi og bevegelseslære for å gi en bedre forståelse av hvordan 

trening påvirker fysisk yteevne hos unge og voksne. Det vil gis innsikt i organismens biologiske rammebetingelser 

samt organismens beredskap og tilpasning til trening som grunnlag for en bedre forståelse av treningslære. 

4. Gi treneren basiskunnskap innenfor bevegelseslære, samt dypere forståelse av bevegelsesløsninger innen 

alpint. 

5. Gi treneren økt forståelse for det å lede, veilede og motivere utøvere. 

6. Gi grunnleggende kunnskap innenfor planlegging av trening og konkurranser. 


Studiet gir grunnlag for arbeid som alpintrener, alpininstruktør, skilærer. 


Studiet tar sikte på å gjøre studentene godt kvalifisert til å trene alpinutøvere av begge kjønn og på alle 

alderstrinn, og til å kunne bruke skiaktiviteter i skolen på alle nivåer. 




Erfaring som alpintrener. 

Innhold 

Studieplan for Trenerutdanning i alpint, 30 studiepoeng, bygger på: 

- Norges Skiforbunds trenerutdanning 

- Trener 1/Trener 2/Trener 3 i NSF 

Studieplan 



IDR913 

Grunnleggende alpintrening 

(trener I + II) 

(10 sp) 

IDR916 


(10 sp) 

IDR914 

Videregående alpintrening 

(trener III) 

(10 sp)



Studiet organiseres med samlinger og faste undervisningsdager. Det vil bli lagt vekt på å integrere teori og 

praksis. 




Studiet er et betalingsstudium. En del av undervisningen kan ved snømangel skje i form av 

kurs/praksisundervisning andre steder enn Hovden, Setesdal. Studenten må selv dekke utgifter til reise og 

opphold til dette i tillegg til studieavgiften.

Trenerutdanning i langrenn (I+II+III) deltid - betalingsstudium 

Grunnstudium - 30 studiepoeng - 1 år - deltidsstudium - betalingsstudium - Kristiansand og Hovden 


Flere sider ved samfunnsutviklingen virker fysisk pasifiserende både for barn og 

voksne. I skimiljøet skal utøverne få tilfredsstilt sine sunne behov, og skimiljøet skal være en positiv 

sosialiserende samfunnsfaktor. Gjennom skiaktivitet skal en forsøke å skape varig positiv interesse for fysisk 

aktivitet. Skiaktivitet kan på denne måten være et viktig ledd i det forebyggende helsearbeidet. 




praktiske stoffet. 



Tilpasning vil være å bygge på det beste i skitradisjonen og samtidig søke fornying. Kunnskap er et viktig 


Studiet skal: 

1. Utvikle trenere som skaper god aktivitet og et godt miljø på skitreningene for barn. Det skal være gøy å lære å 

gå på ski. 

2. Utdanne trenere som legger til rette for stor og god aktivitet og et godt miljø på skitreningene for yngre 

ungdom. Det skal være gøy og fartsfylt å utvikle seg som ung skiløper. 

3. Gi treneren basiskunnskap om fysiologi, anatomi og bevegelseslære for å gi en bedre forståelse av hvordan 

trening påvirker fysisk yteevne hos unge og voksne. Det vil gis innsikt i organismens biologiske rammebetingelser 

samt organismens beredskap og tilpasning til trening som grunnlag for en bedre forståelse av treningslære. 

4. Gi treneren basiskunnskap innenfor bevegelseslære, samt dypere forståelse av bevegelsesløsninger inne 

langrenn. 

5. Gi treneren økt forståelse for det å lede, veilede og motivere utøvere. 

6. Gi grunnleggende kunnskap innenfor planlegging av trening og konkurranser. 


Studiet gir grunnlag for arbeid som langrennstrener, langrennsinstruktør, skilærer. 


Studiet tar sikte på å gjøre studentene godt kvalifisert til å trene langrennsutøvere av begge kjønn og på alle 

alderstrinn, og til å kunne bruke skiaktiviteter i skolen på alle nivåer. 




Erfaring som langrennstrener. 

Innhold 

Studieplan for Trenerutdanning i langrenn, 30 studiepoeng, bygger på: 

- Norges Skiforbunds trenerutdanning 

- Trener 1/Trener 2/Trener 3 i NSF 

Studieplan 



IDR915 

Grunnleggende langrennstrening (trener I + II) 

(10 sp) 

IDR916 


(10 sp) 

IDR921 

Videregående langrennstrening 

(trener III) 

(10 sp)



Studiet organiseres med samlinger og faste undervisningsdager. Det vil bli lagt vekt på å integrere teori og 

praksis. 




Studiet er et betalingsstudium. En del av undervisningen kan ved snømangel skje i form av 

kurs/praksisundervisning andre steder enn Hovden, Setesdal. Studenten må selv dekke utgifter til reise og 

opphold til dette i tillegg til studieavgiften.

Helse og fitnesstrening, deltid - betalingsstudium 

Grunnstudium - 30 studiepoeng - 1 år - deltidsstudium - betalingsstudium - Kristiansand 


Formen på, og omfanget av folks fysiske aktivitet avspeiler samfunnet rundt. Vår hverdag har blitt mer og mer 

stillesittende, tidsressursene er knappere og samfunnet preges av en tiltakende individualisering. Behovet for 

fysisk aktivitet er imidlertid fremdeles til stede, men det får andre utløp i dag enn de gjorde for noen tiår siden. Et 

utviklingstrekk i folks valg av aktivitetsform som har vært særlig fremtredende de senere årene er økningen av 

trenende i kommersielle treningssentre. 

En forklaring på denne utviklingen er at det i treningssentrene kan tas hensyn til de forandringene samfunnet 

gjennomgår, og at aktivitetsformene og -tilbudet til enhver tid kan utvikles og tilpasses markedets behov og 

ønsker. 

Den kontinuerlige utviklingen i treningsbransjen krever derfor organisasjoner som takler stadige forandringer. Den 

viktigste ressursen i en typisk"lærende organisasjon"er de menneskene som utgjør organisasjonen. 

Studiet i helse og fitnesstrening skal utdanne treningsveiledere og personlige trenere som er kvalifisert til å 

arbeide i treningssentre, i friskvernforetak, med mosjonsgrupper, i idrettslag eller andre steder hvor det drives 

fysisk aktivitet. 

Treningsveilederen eller den personlige treneren må være treningsfaglig sterk, ha god evne til å motivere, 


Studiet kvalifiserer til jobb som trener/instruktør i den kommersielle treningssenterbransjen og innen frivillig idrett 

som tilbyr individuell og gruppetrening innen helseog fitness. 

Studiet kan også inngå som del av en bachelorgrad. 


Studiet er åpent for søkere som har generell studiekompetanse eller realkompetanse ved studiestart. 


Erfaring som instruktør eller trener. 

Studieplan 



IDR917 

Fitnesstrening/-instruksjon 

(10 sp) 

IDR916 


(10 sp) 

IDR919 

Gruppetrening/-instruksjon 

(10 sp) 

og/eller 

IDR918 

Personlig trening/-instruksjon 

(10 sp) 


Studiet er lagt opp med både obligatoriske og valgfrie emner. For en detaljert oversikt over innholdet, henvises 

det til beskrivelsen av den enkelte modul. 

Det vil bli lagt vekt på å integrere teori og praksis. 


Studiet er et betalingsstudium. Det kan inngå som valgfri del i 6. semester i bachelorstudium i idrett. 


emnebeskrivelse IDR916).

Heimkunnskap 2, halvvårsstudium deltid 



Heimkunnskap skal bidra til å utvikle holdninger, ferdigheter og kunnskaper som barn og ungdom trenger for å 

velge en helsefremmende livsstil og mestre dagliglivets oppgaver. 

Faget omfatter holdninger til, ferdigheter i og kunnskaper om mat, matlaging og måltider, ernæring og kosthold, 

hygiene og renhold, fysisk, psykisk og sosial helse, ressurs- og forbrukerspørsmål, økonomistyring og barneog 

familiekunnskap. Faget bærer i seg en kulturarv knyttet til mat og måltider i hjem og samfunn til hverdag, høytid 

og fest. 

Under arbeidet med studieenheten vil de fem målområdene til dels bli behandlet separat, men også tverrfaglig og 

sett i sammenheng. Studiet legges opp slik at studentene erfarer og medvirker til at teoretisk stoff integreres i 

fagets praktiske del. Fagdidaktikk er både et eget målområde og integrert i de andre målområdene. Målene i de 

ulike målområdene griper inn i hverandre, utfyller og støtter hverandre i en helhetlig opplæring. 


Studiet gir grunnlag for å gå videre og ta modulene HE-104, HE-105 og HE-106. Heimkunnskap 2 og disse 

modulene vil gi undervisningskompetanse for allmenlærere i grunnskolen. 


Heimkunnskap 2 kan velges i tredje studieår i allmennlærerutdanningen eller som videreudanning for lærere. 

Innhold 

- Fagdidaktikk 

- Mat og kultur 

- Livsstil og helse 

- Forbruk og økonomi 

- Barne- og familiekunnskap 


Det vil være varierende arbeidsformer med bl.a. forelesning, demonstrasjoner, oppgaveløsning både individuelt 

og i grupper og prosjektarbeid. I tillegg er det mye praktisk trening på undervisningskjøkken. 

Studentene skal ha seks ukers praksis. Denne organiseres slik: 

1. 3 uker praksis i høstsemesteret med hovedvekt på Natur, samfunn og miljø (NSM) og heimkunnskap 

2. 3 uker veiledet skoleovertaking i vårsemesteret (en uke til for- og etterarbeid, og to uker til gjennomføring) 

Det er obligatorisk deltakelse i alt praktisk arbeid, ved gjesteforelesninger og ekskursjoner, i emner med lite 

relevant litteratur, ved framlegg av prosjekter og i praksis. 

Se også emnebeskrivelse: HE-111 


I forbindelse med praktiske øvelser må det påregnes noe kostpenger.

Ernæring, mat og kultur (Heimkunnskap) årsstudium 



Ernæring, mat og kultur (Heimkunnskap) bærer i seg en kulturarv knyttet til mat og måltider til hverdag, høytid 

og fest. Studiet gir grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i heimkunnskap som skolefag, og en innføring i 

ernæring, mat og kultur til bruk i andre sammenhenger. 

Studentene skal tilegne seg verdier og viten om matkultur, kosthold og ernæring, fysisk, psykisk og sosial helse, 

forbruk og økonomi, samhandling og livsstil. Gjennom deres medvirkning skal de utvikle vitalitet både i studiet og 

i sin egen fagforståelse. Se for øvrig målområdene i Rammeplanene og for de enkelte moduler. 

I dette studiet spiller alle fem kompetanseområder inn. Studentene får utviklet fagdidaktisk kompetanse ved å gi 

opplæring i heimkunnskap etter gjeldende planverk for grunnskolen. Praksisopplæringen bidrar til at studentene 

får utviklet helhetlig kompetanse. 


Studiet kan inngå i den valgfrie delen av ulike lærerutdanninger eller som et fag/moduler i en bachelorgrad. Det 

kan bygges på med 30 studiepoeng fordypning og med mastergrad ved andre læresteder i inn- og utland. Studiet 

kan være nyttig som faglig grunnlag f. eks for opptak til medisin, fysioterapi, ergoterapi, sykepleie og vernepleie. 

Det er god etterspørsel etter heimkunnskapslærere i grunnskolen. Etter L-97 har faget egne timer på alle 

hovedtrinn i grunnskolen. I en teoretisk preget skole er heimkunnskap med vekt på praktisk arbeid et trivselsfag 

både for elever og lærere. Det er også utmerket til tema- og prosjektarbeid og i tverrfaglige opplegg. 



Innhold 

Fagplanen bygger på Rammeplan for Allmennlærerutdanningen og Rammeplan for 

Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 03.04.03. 

Ernæring, mat og kultur (Heimkunnskap) er delt opp i 7 moduler på 10 studiepoeng. Studentene skal velge 6 av 

disse. Modulene HE-100 til HE-103 tilbys i høstsemesteret, mens modulene HE-104 til HE-106 tilbys i 

vårsemesteret: 

Studieplan 


1. semester (høst) 2. semester (vår) 

HE-100 

Ernæring og helse 1 

(10 sp) 

HE-101 

Forbruk – Familie - Fagdidaktikk 

(10 sp) 

HE-102 

Praktisk mat og kultur 1 

(10 sp) 

En av følgende 2 moduler: 

HE-103 

Fordypningsprosjekt i 

Ernæring, mat og kultur 

(Heimkunnskap) 

(10 sp) 

HE-104 

Ernæring og helse 2 

(10 sp) 

HE-105 

Praktisk mat og kultur 2 

(10 sp) 

HE-106 

Heimkunnskap som ressursfag i grunnskolen 

(10 sp) 

(for de med 5 vt/15 

studiepoeng heimkunnskap fra 

før)


Forskjellige arbeids- og undervisningsmetoder vil bli benyttet: Forelesninger, individuelle oppgaver, 

gruppeoppgaver, demonstrasjoner, forevisninger, praktisk arbeid, stasjonsundervisning, tema- og prosjektarbeid, 

problembasert læring og bruk av IKT. 

Det er obligatorisk deltakelse: 

"i alle timer med praktisk arbeid og laboratoriearbeid 

"ved gjesteforelesninger og ekskursjoner 

"i emner med lite relevant litteratur for selvstudium 

"ved presentasjon av prosjekter 

Det vil fremgå av semesterplan eller modulbeskrivelse hvilke timer og oppgaver som er obligatoriske. Om en 

student er fraværende fra obligatorisk undervisning, må dette tas igjen. For øvrig vises det til 

Høgskolens"Retningslinjer for obligatorisk undervisning og annen obligatorisk studiedeltaking". 

Følgende vurderingsordninger vil bli benyttet: Arbeidsmapper, individuelle eksamensmapper, praktiskfagdidaktisk 

eksamen, gruppeoppgaver, prosjektoppgaver m/presentasjon og skriftlig, individuell eksamen. Det er 

redegjort for vurderingsordninger under hver modulbeskrivelse. 


Det er gode muligheter for studentutveksling både innen Europa og med to universiteter i Australia. Ved studier i 

Australia blir det anbefalt å bygge på dette studiet med 30 eller 60 studiepoeng i etterkant. 


Det må påregnes noe materialpenger, spesielt for de praktiske modulene. Det tas forbehold om justeringer i 

planen.

Bachelorprogram i sykepleie 

Grunnstudium - 180 studiepoeng - 3 år - Kristiansand og Arendal / 4 år - deltidsstudier - Flekkefjord 

og Byremo 


Å utdanne sykepleiere som har faglig kyndighet, personlig engasjement og ansvarlighet til å utøve sykepleie i 

samsvar med de prinsipper og ideer som er nedfelt i Rammeplan for sykepleierutdanning januar 2000. 

Sykepleiefaglig kompetanse uttrykker helheten i de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som skal kjennetegne 

yrkesutøvelsen. Denne kompetansen utvikles gjennom et samspill mellom teoretiske og praktiske erfaringer. 

Studiet fører frem til graden bachelor i sykepleie. 


Sykepleiere arbeider i alle deler av helsevesenet i spesialist- og kommunehelsetjenesten. 

Utdanningen gir grunnlag for en rekke studier på mastergrads- og videreutdanningsnivå på høgskoler og 

universitet. 




Høgskolen anbefaler at studentene skaffer seg forkunnskaper i kjemi og matematikk og tilbyr i den forbindelsen 

forkurs. 

Innhold 

Det henvises til rammeplan for sykepleierutdanning av januar 2000 for beskrivelse av studiets mål og innhold, og 

nærmere beskrivelse av de enkelte moduler bak i studiehåndboka. For studenter i kull H03 og H04 er det 

utarbeidet egne modulhefter mens det for studenter i kull H02 henvises til nærmere beskrivelse i fagplanen. 

Praktiske studier utgjør totalt 90 studiepoeng. Dette inkluderer ferdighetstrening, som omfatter forberedelse til og 

refleksjon over praksisstudiene, og fordypningspraksis ifm bachelorprosjektet. 

Studieplan 

Emner (emnekoder) knyttet til sykepleierutdanningen gjelder for alle studiesteder 



1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

SY-100 

Sykepleie 1 

(10 sp) 

SY-200 

Sykepleie 2 

(15 sp) 

SY-300 

Sykepleie 3 

(10 sp) 

SYP300 


i 

sykepleie 

(15 sp) 

NV-001 

Medikamentregning 

(0 sp) 

NV-100 

Naturvitenskap 1 

(15 sp) 

SV-107 

Samfunnsvitenskap 1 

(15 sp) 

NV-200 


(15 sp) 

SYP202 

Forberedelse til og refleksjon 

over praksis i 2. år 

(10 sp) 

SV-302 

Samfunnsvitenskap og 

sykepleiens 

faglige/vitenskaplige grunnlag 

2 

(10 sp) 

SY-303 

Forberedelse og refleksjon 

over praksis i 3. år

(5 sp) 

Praktiske studier i 1. år Praktiske studier i 2. år Praktiske studier i 3. år 

SYP100 

Praktiske studier på pleie- og 

omsorgsenter 

(20 sp) 

1 av modulene: * 

SYP200 (kir.) 

SYP201 (med.) 

SYP301 (psyk) 

SYP302 

(hj.spl) 

(10 sp) 

1 av 

modulene: * 

SYP200 (kir.) 

SYP201 (med.) 

SYP301 (psyk) 

SYP302 

(hj.spl) 

(10 sp) 

1 av 

modulene: * 

SYP200 (kir.) 

SYP201 

(med.) 

SYP301 (psyk) 

SYP302 

(hj.spl) 

(10 sp) 

1 av 

modulene: * 

SYP200 (kir.) 

SYP201 (med.) 

SYP301 (psyk) 

SYP302 

(hj.spl) 

(10 sp) 

* I løpet av de 2 siste årene skal man igjennom alle 4 emnene 

Innhold for kull H02, studieåret 2004 - 2005: 


1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

SY-1201 

Sykepleie 1 

7 vekttall 

SY-2200 

Sykepleie 2 

8 vekttall 

SY-3300 

Sykepleie 3 

(15 sp) 

SY-3200 


(12 sp) 

SYP1201 

Sykehjemspraksis 

7 vekttall 

NV-1201 

Naturvitenskaplige fag 1 

6 vekttall 

1 av emnene: * 

SYP2200 

SYP2210 

SYP3200 

SYP3210 


SYP2210 

SYP3200 

SYP3210 

SYP2200 


SYP3200 

SYP3210 

SYP2200 

SYP2210 

* I løpet av de 2 siste årene skal man igjennom alle 4 emnene (totalt 69 studiepoeng/23 vekttall). 


SYP3210 

SYP2200 

SYP2210 

SYP3200 

Fakultetet tilbyr desentralisert deltidsutdanning over 4 år i samarbeid med kommunene i de respektive 

distriktene rundt Flekkefjord (Lister) og Byremo (IVAR). For Lister går utdanningen fra 2003 til 2007 

og for IVAR fra 2004 til 2008. 

Innhold for desentralisert deltidsutdanning i Flekkefjord (Lister - kull H03, 1. / 2 . studieår) 

for studieåret 2004 – 2005. 

1.studieår 2003-2004 

2.studieår 2005-2006 3.studieår 2006-2007 

Høst 2003 Vår 2004 Høst 

2004 

Vår 2005 

Høst 

2005 

Vår 2006 Vår 2006 Høst 

2006 

Vår 2007 

SV-107 

Samfunnsvitenskap 1 

(15 sp) 

SY-200 

Sykepleie 2 

(15 sp) 

SY-300 

Sykepleie 3 

(10 sp) 

SYP300 


i 

sykepleie 

(15 sp) 

NV-001 

Medikamentregning 

(0 sp) 

NV-200 


(15 sp) 

SV-302 

Samfunnsvitenskap og 

sykepleiens faglige/vitenskaplige 

grunnlag 2 

(10 sp) 

NV-100 


(15 sp)

SY-100 

Sykepleie 1 

(10 sp) 

SYP202 

Forberedelse til og refleksjon 


(10 sp) 

SY-303 

Forberedelse og refleksjon 


(5 sp) 

Praktiske studier i 1. år Praktiske studier i 2. år Praktiske studier i 3. år 

SYP100 

Praktiske studier på pleie- og 

omsorgsenter 

(20 sp) 

1 av 

modulene: * 

SYP200 (kir.) 

SYP201 

(med.) 

SYP301 (psyk) 

SYP302 

(hj.spl) 

1 av modulene: * 

SYP200 (kir.) 

SYP201 (med.) 

SYP301 (psyk) 

SYP302 

(hj.spl) 

(10 sp) 

1 av 

modulene: * 

SYP200 (kir.) 

SYP201 (med.) 

SYP301 (psyk) 

SYP302 

(hj.spl) 

(10 sp) 

1 av 

modulene: * 

SYP200 (kir.) 

SYP201 (med.) 

SYP301 (psyk) 

SYP302 

(hj.spl) 

(10 sp) 

(10 sp) 

For utdanningen på Byremo (IVAR - kull H04) planlegges samme progresjon som Flekkefjord, 

men det tas forbehold om evt. endringer i opplegget. 


Det anvendes ulike undervisnings- og læringsformer: forelesning, veiledning, problembasert læring, gruppe- og 

prosjektarbeid, rollespill, demonstrasjon, ferdighetstrening i øvingsavdeling og praksisstudier i 

kommunehelsetjenesten og i sykehusavdelinger. 

Det er obligatorisk deltakelse i alle praksisstudier og ferdighetstrening, samt i en del av gruppestudiene gjennom 

alle tre år. Alle spesifiserte krav knyttet til eksamen eller praksis, er obligatoriske. Krav om obligatorisk deltakelse 

og spesifiserte eksamenskrav er beskrevet under den enkelte modul. 

Dersom det på et tidspunkt i en veiledet praksisperiode kan være tvil om studenten vil bestå praksisperioden, skal 

studenten gis skriftlig beskjed om dette snarest, og senest 3 uker før praksisperiodens avslutning. Dette er ikke til 

hinder for at studenten kan få en veiledet praksisperiode vurdert til"ikke bestått"dersom ikke akseptabel praksis 

skjer de siste tre ukene av periode.. 


Vilkår for å gå videre i studiet (gjelder for kull H03 og H04) 

Studentene skal ha fullført og bestått alle teoretiske eksamener tilhørende 1. studieår for å kunne fremstille seg til 

teoretiske eksamener tilhørende 2. studieår. Eksamen i medikamentregning må være bestått før studenten kan 

starte praksisstudier i 4. semester (3. praksisperiode). 

En student som i løpet av 3. semester ikke har bestått alle eksamener tilhørende 1. studieår, må avbryte studiet 

ved slutten av 3. semester og fremstille seg til eventuelt nytt eksamensforsøk ved neste ordinære eksamen. 

Praksisstudiene i 3. semester kan fullføres og evalueres. 


teoretiske eksamener tilhørende 3. studieår. 

En student som ikke har bestått alle teoretiske eksamener tilhørende 2. studieår i 5. semester må avbryte studiet 



Praksisstudier med tilhørende eksamenskrav må være bestått for at studenten kan framstille seg til eksamen i 

sykepleie i det aktuelle studieår. Studenter som ikke har gjennomført en praksisperiode (inklusive eksamenskrav) 

kan likevel i særlige tilfeller og etter søknad framstille seg til eksamen. 

Vilkår for å gå videre i studiet (gjelder for kull H02) 


teoretiske eksamener tilhørende 2. studieår. Eksamen i medikamentregning må være bestått før studenten kan 

starte praksisstudier i 4. semester (3. praksisperiode). 



En student som i løpet av 3. semester ikke har bestått alle eksamener tilhørende 1. studieår, må avbryte studiet 


Praksisstudiene i 3. semester kan fullføres og evalueres.

En student som ikke har bestått alle teoretiske eksamener tilhørende 2. studieår i 5. semester må avbryte studiet 




Studentene har mulighet til å søke om å få ta deler av utdanningen i 2. eller 3. studieår i utlandet på en 

utdannings- eller praksisinstitusjon hvor HiA har inngått avtale. 

Fakultetet har internasjonalt utvekslingssamarbeid med bl.a. sykepleieutdanninger i Norden og universiteter i 

Polen, Australia, New Zealand og Botswana. Studentene har også mulighet for å ta et studieopphold i Spania. I 

tillegg arbeides det med å inngå avtaler med nye utdanningsinstitusjoner i flere andre land, bl.a. i Afrika. Det 

henvises for øvrig til fakultetets nettsider for detaljert informasjon. 

Fakultetet arbeider med at engelskspråklige studenter fra sykepleierutdanninger i andre land kan ta deler av sin 

utdanning ved HiA. 


Studentene må påregne å dekke helt eller delvis reise- og boutgifter ifm praksisgjennomføring. Videre må det 

påregnes utgifter til innkjøp av noe undervisningsmateriell, for eksempel arbeidsantrekk.

Bachelorprogram i vernepleie 

Grunnstudium - 180 studiepoeng - 3 år - Arendal 


Det er et overordnet mål at vernepleierutdanningen bidrar til å utvikle studentenes evne til forståelse av 

enkeltmenneskets behov og ønsker som grunnlag for fremtidige yrkesutøvelse. Videre skal 

vernepleierutdanningen, innenfor rammen av den generelle velferdsutviklingen, bidra til å fremme gode levekår 

og høy livskvalitet for personer med ulike funksjonsvansker. Å kunne møte/avhjelpe funksjonsvansker som følger 

av psykisk utviklingshemming, har vært og vil fortsatt være et viktig læremål i vernepleierutdanningen. Gjennom 

utdanning skal studentene tilegne seg kunnskaper, holdninger og ferdigheter som fremmer samarbeid med 

funksjonshemmede, personell og andre samarbeidspartnere. 


Som ferdig utdannet vernepleier kan en arbeide i den kommunale helseog sosialtjenesten, i barnehager og 

skoler. En finner også mange vernepleiere tilsatt innen psykiatrien (spesielt i forhold til barn og unge), innen 

rusomsorgen, oppsøkende ungdomsarbeid og i barnevernet. 

Det finnes mulighet for videre studier f.eks. tverrfaglige videreutdanninger ved høgskoler og universiteter. 

Aktuelle videreutdanninger er bl.a. tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid, pedagogisk veiledning, 

pedagogikk/spesialpedagogikk, rehabilitering, administrasjon og ledelse, målrettet miljøarbeid og sexologi. 



Innhold 

Fagplanen bygger på rammeplan og forskrift for 3-årig vernepleierutdanning, fastsatt av Kirke- og utdannings- og 

forskningsdepartementet 28. januar 1999 i. h. t. § 46, nr. 2 i lov av 12. mai 1995 nr. 22"Om universitet og 

høgskoler". Innbakt i foreliggende rammeplan og forskrift ligger felles generell del i rammeplanene for helseog 

sosialfagene med godkjenning av hhv. 08.12.94 og 07.08.95. 

Studieplan 



1. semester Høst 2. semester 3. semester 4. semester 5. semester 6. semester Vår 

Vår 

Høst 

Vår Høst 

VER100 

Fagets utvikling 

og ideologi 

10 studiepoeng 

VER104 

Brukerstyring 

- 

HBO-praksis 

10 

studiepoeng 

VER200 

Medisinske og 

naturvit. emner 


VER202 

Fysisk, 

psykisk og 

sosial 

funksjonshemming 

10 

VER304 

Individrettet 

miljøpraksis 

20 

studiepoeng 

VER301 

Forskning, 

vitenskapsteori 

og etikk 


VER101 

Pedagogikk og 

psykologi 


VER103 

Samfunnsfaglige 

emner 

20 

studiepoeng 

VER201 

Sykdom, pleie 

og omsorg 


studiepoeng 

VER203 

Kartlegging 

opplæring og 

mestring 

10 

studiepoeng 

VER302 


i vernepleie 


VER102 

Kommunikasjon 

og etikk 


VER205 

Pleie- og 

omsorgspraksis 


VER204 

Behandling og 

atferdslæring 

10 

studiepoeng 

VER300 

Tjenesteorganisering 

10 

studiepoeng 

Innhold for kull H02, studieåret 2004- 2005: 

1. Studieår 2002/2003 2. Studieår 2003/2004 3. Studieår 2004/2005 

1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår

VER 1201 

Individ og 

samfunn 

(10 vekttall) 

VER 1211 

Hjemmebasert 


(3 vekttall) 

VER 2110 

Pleie- og 


(12 sp) 

VER 2101 

Funksjonshemming 

og 

miljøarbeid 

(30 sp) 

VER 3100 

Tjenesteorganisering 

(15 sp) 

VER 3120 

Prosjektpraksis 

(12 sp) 

VER 1201 

Individ og 

samfunn 

(7 vekttall) 

VER 2121 

Medisinske og 

naturvitenskaplige 

emner. 

(18 sp) 

VER 3110 

Praksis i 

miljøarbeid 

(15 sp) 

VER 3130 


og 

selvvalgt 

pensum 

(18 sp) 


Organisering 

Studiet integrerer ulike fagområder som sammen med de mer profesjonsspesifikke fagene i miljøarbeid, utgjør 

vernepleierkompetansen. Studiet baserer seg i stor grad på det pedagogiske prinsippet om fagintegrert 

undervisning. Videre vil fagplanen være fundert på et annet og nær beslektet pedagogisk prinsipp, prinsippet om 

Problem Basert Læring (PBL). Dette innebærer at mye av undervisningen foregår i grupper under veiledning. Det 

vil være trening av ferdigheter både i gruppe og individuelt. 

Gjennom studiet vil det bli gitt obligatoriske oppgaver - arbeidskrav. Dette kan være skriftlige 

utredningsoppgaver, framlegg på egne produkter ferdighetstrening og praksisstudier. 

Hver enkel modul beskrives i egne modulhefter som legges tilgjengelig for studentene. Heftene inneholder 

nærmere beskrivelser av delmål, innhold, litteratur, arbeidskrav, ferdighetstrening og hvordan det forventes at 

studentene skal arbeide. Det vil her også være inndeling i grupper. 

Modulenes innhold beskrives ut fra rammeplanens inndeling i hovedemner og delemner, benevnt som 1C, 2A, 

4D…osv. 

I fagplanen videre fremkommer vernepleierutdanningens kunnskapsområder som fire emneområder: 

1. Samfunnsvitenskapelig og juridiske emner 

2. Psykologiske og pedagogiske emner 

3. Helsefaglige emner 

4. Miljøarbeid og habiliteringsog rehabiliteringsarbeid 

Praksisundervisning 

Studiet har fire praksisperioder. Når det gjelder størrelse og plassering av de enkelte periodene, vises det til 

innhold i studiet (tabell over). 

Praksisstudier og ferdighetstrening skal utgjøre til sammen minst 60 studiepoeng, hvorav 50 studiepoeng skal 

være i samarbeid med bruker. Alle hovedemner kan danne utgangspunkt for praksisstudier. Praksisstudiene er 

fordelt på følgende 4 praksisperioder: 

1. Hjemmebasert omsorgspraksis 

2. Pleie- og omsorgspraksis 

3. Miljøarbeid - habiliteringsarbeid 

4. Forskning og fordypning i praksis 

Studentene bør få direkte erfaring i arbeid med psykisk utviklingshemmede i minimum en av praksisperiodene. 

Ferdighetstrening 

Gjennom hele studiet er det krav om at studentene øker kunnskaper, danner holdninger og tilegner seg 

ferdigheter. Studentene lærer seg ferdigheter blant annet i de ulike praksisperiodene. I tillegg til dette er det satt 

av tid til trening på bestemte ferdigheter som er sentrale i studiet. Ferdighetene trenes både individuelt og i 

grupper. Ferdighetstrening er obligatorisk. 

Arbeidskrav 

Arbeidskrav kan være skriftlige utredningsoppgaver eller krav om muntlig framstilling både for medstudenter, 

lærere og i noen tilfelle også andre interesserte. Arbeidskravene kan være gruppeoppgaver eller individuelle 

oppgaver. Det tilbys veiledning i tilknytning til arbeidskravene. Oppgaver som vurderes til"ikke godkjent", vil 

måtte omarbeides innen en viss frist. 

Manglende levering av oppgave eller ikke deltagelse i framlegg av produktet, kan medføre at studenten ikke får 

adgang til eksamen eller ikke får godkjent modulen. 

Det er knyttet arbeidskrav både til teoriundervisning og til praksis.

Frammøte 

Vernepleiestudiet omfatter tre former for undervisning: 

1. Teori- eller vanlig klasseromsundervisning 

2. Praksisundervisning knyttet til et arbeidssted utenfor høgskolen 

3. Indirekte praktiske studier som ferdighetstrening, avtalte veiledningstimer og framlegg/gjennomføring av 

arbeidskrav 

Praksisundervisning (2) er obligatorisk. Praksisstudier krever 90 % deltaking. Skriftlig søknad om forskyving av 

praksis der tilstedeværelse på 90 % ikke kan oppfylles, behandles av studieleder. 

Indirekte praktiske studier (3) er obligatoriske for studentene. Det vil framgå av timeplan/"modulhefter"hvilke 

undervisning dette gjelder. Fravær fra denne undervisningen må tas igjen, eventuelt må denne kunnskapen kunne 

dokumenteres på annen måte innen det semesteret undervisningen har vært avholdt i. Faglærer og studieleder 

avklarer hvordan og når slik undervisning skal tas igjen eller dokumenteres. 

Pensum 

Pensum er på ca 10 000 sider. 8 000 sider er fastsatt av høgskolen og godkjennes av høgskolens styringsorganer. 

Høgskolen forbeholder seg retten til å gjøre justeringer på pensumlistene underveis i studiet. 

Studentene velger selv 2 000 sider pensum fordelt over 3 år, og sørger for at dette er fordelt over de ulike 

hovedtemaene. Liste over selvvalgt pensum skal godkjennes av veileder innen utgangen av hvert studieår. 

Studenten skal velge pensum etter en fordelingsnøkkel: 

1. studieår: 400 sider 



Pensumlisten kan revurderes i 3. studieår hvis studenten finner dette formålstjenlig. Endelig forslag til selvvalgt 

pensumliste skal godkjennes av høgskolen til fastsatt frist. 

Innlevering av pensumliste til selvvalgt pensum, er å betrakte som arbeidskrav. Studentene høres i det selvvalgte 

pensum i 3.studieår under eksamen VER302. 

For øvrig vises til pensumlister som foreligger ved studiets oppstart, og som forefinnes i de enkelte modulhefter. 



teoretiske eksamener tilhørende 2. studieår. En student som i løpet av 3. semester ikke har bestått alle 

eksamener tilhørende 1. studieår, må avbryte studiet ved slutten av 3. semester og framstille seg til eventuelt 

nytt eksamensforsøk ved neste ordinære eksamen. Praksisstudiene i 3. semester kan fullføres og evalueres. 



En student som ikke har bestått alle teoretiske eksamener tilhørende 2. studieår i 5. semester, må avbryte studiet 



Praksisstudier med tilhørende eksamenskrav må være bestått for at studenten kan framstille seg til teoretiske 

eksamener i det aktuelle studieår. I særskilte tilfelle f. eks. ved sykdom kan det gjøres unntak fra denne 

bestemmelsen. 


Studiet har lagt til rette for studentutveksling i 5. semester (høstsemesteret i 3. studieår). 

Studentene har mulighet til å søke om å følge deler av utdanningen i utlandet og også følge hele eller deler av 

nettbasert undervisning i samme semester med veiledning i den grad dette lar seg gjøre av hensyn til 

teknologiske muligheter i de enkelte vertsland. 


Det vil påløpe utgifter i forbindelse med at det i studiet arrangeres et obligatorisk aktivitetskurs for 

funksjonshemmede. Studentene må her selv påkoste utgifter til reise og opphold. 

I noen tilfeller kan undervisning legges utenfor Arendal (eks i Grimstad eller Kristiansand). Studentene må da selv 

påkoste reise til og fra disse stedene.

Videreutdanning i barnesykepleie 

Påbyggingsstudium - 90 studiepoeng - 1 1/2 år - oppdragsstudium - Kristiansand / Arendal 


Hensikten med videreutdanningen er å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere som kan utøve spesialsykepleie til 

pasienter og bistå deres pårørende i et høyteknologisk miljø. Utøvelsen skal være i samsvar med 

helselovgivningens krav til yrkesutøvelse, fagets kunnskaper og verdier. 


Utdanningen leder fram til tittelen Spesialsykepleier (i barnesykepleie). Barnesykepleieren har sitt arbeid i 

neonatal-, barneog intensivavdelinger, poliklinikker og voksenavdelinger med sengeplasser for barn. 

Habiliteringsavdelinger, kommunehelsetjenesten og barneog ungdomspsykiatri vil også være aktuelle 

arbeidsområder. Barnesykepleieren skal være en ressursperson i veiledning av annet helsepersonell som arbeider 

med barn og unge, både i sykehus og i primærhelsetjenesten. 


Søkere må være autorisert sykepleier og minimum ha 2 års klinisk praksis. Relevant praksis og annen utdanning 

vektlegges. 


Det anbefales erfaringer fra arbeid med barn. 

Innhold 

Fagplanen er utarbeidet etter Rammeplan og forskrift for Videreutdanning i barnesykepleie, godkjent av Kirke-, 

utdannings- og forskningsdepartementet 17. november 1999. 

Det faglige innholdet i studiet består av 3 hovedemner: 

Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner 

Naturvitenskapelige og medisinske emner 

Barnesykepleie – fag og yrkesutøvelse 

Alle hovedemner inneholder både teori og praksis. Praksisstudier utgjør minimum 50 % av studiet. 

Studiet går over 3 semestre: 

1. Semester: Hovedsakelig teori, 3 ukers observasjons-/introduksjonspraksis 

2. Semester: 14 ukers praksisperiode, resten teori 

3. Semester: 14 ukers praksisperiode, 3 ukers hospiteringspraksis og noe teori 

Studieplan 

1. studieår 2003 /2004 2. studieår 2004/2005 

1. semester - vår 2. semester - høst 3. semester - vår 

SY-903 

Barnesykepleie – fag og yrkesutøvelse 

(15 sp) 

SY-904 

Medisinske og naturvitenskaplige emner 

(15 sp) 

SY-905 

Fordypningsoppgave i barnesykepleie 

(15 sp) 

SYP903 

2. praksisperiode barnesykepleie 

(24 sp) 

SYP902 

1. praksisperiode barnesykepleie 

(21 sp) 


Teoriundervisningen vil være fordelt mellom Arendal og Kristiansand. Praksisstudier foregår ved Sørlandet 

sykehus HF Kristiansand eller Arendal. Videreutdanningen utføres som et oppdrag fra sykehusene til Høgskolen i 

Agder, Fakultet for helse og idrettsfag. 

Teori og praksis ses ikke som to atskilte kunnskapsformer, og det nyttes derfor metoder for å integrere teori i 

praksis og omvendt. Aktuelle undervisningsformer er forelesning, problembasert læring, veiledet praksis og

selvstudium. 

Det vil være tverrfaglige veiledningsgrupper gjennom hele studiet. 

Eksamen: Se emnebeskrivelsene. 


Det gjøres oppmerksom på at studiet ikke følger ordinær høgskolekalender. Fagplanen er under revisjon. Det tas 

forbehold om endringer.

Videreutdanning i intensivsykepleie 

Påbyggingsstudium - 90 studiepoeng - 1 1/2 år - oppdragsstudium - Kristiansand / Arendal 


Utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere som kan utøve intensivsykepleie til pasienter og ivareta deres pårørende i et 

høyteknologisk miljø. Utøvelsen skal være i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets 

kunnskaper og verdier. 


Utdanningen leder fram til tittelen Spesialsykepleier (i intensivsykepleie). De fleste finner sin arbeidsplass primært 

i spesialavdelinger på sykehus; dvs: intensivavdelinger, overvåkningsavdelinger og postoperativavdelinger. 

Følgende avdelinger kan også være arbeidsplass for intensivsykepleieren: nyfødtavdelinger, ambulansetjenesten, 

AMK-sentraler, akuttmottak og dialyseavdelinger. Nye og avanserte behandlingsformer har medført at vanlige 

sengeavdelinger, poliklinikker og kommunehelsetjenesten har et økende behov for intensivsykepleiere. 


Autorisasjon som sykepleier og minst 2 års relevant yrkespraksis etter autorisasjon. 


Det anbefales erfaringer fra akuttsykepleie. 

Innhold 

Fagplanen er utarbeidet etter Rammeplan og forskrift for Videreutdanning i intensivsykepleie, godkjent av Kirke-, 

utdannings- og forskningsdepartementet 17. november 1999. 




Intensivsykepleie – fag og yrkesutøvelse 



1. Semester: Hovedsakelig teori, 3 ukers introduksjonspraksis 



Studieplan 



SY-906 

Intensivsykepleie – fag og yrkesutøvelse 

(15 sp) 

SY-907 


(15 sp) 

SY-908 

Fordypningsoppgave i intensivsykepleie 

(15 sp) 

SYP905 

2. praksisperiode intensivsykepleie 

(24 sp) 

SYP904 

1. praksisperiode intensivsykepleie 

(21 sp) 





Teori og praksis sees ikke som to atskilte kunnskapsformer, og det nyttes derfor metoder for å integrere teori i 

praksis og omvendt. Aktuelle undervisningsformer er forelesning, problembasert læring, veiledet praksis og

selvstudium. 


Eksamen: Se emnebeskrivelsene. 




Videreutdanning i operasjonssykepleie 

Påbyggingsstudium - 90 studiepoeng- 1 1/2 - oppdragsstudium år - Kristiansand / Arendal 


Utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere til å gi faglig forsvarlig operasjonssykepleie til pasienter som gjennomgår 

kirurgiske undersøkelser og/eller inngrep. Utøvelsen skal være i samsvar med helselovgivningens krav til 

yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier. 


Utdanningen leder fram til tittelen Spesialsykepleier (i operasjonssykepleie). De fleste finner sin arbeidsplass i 

sykehusenes operasjonsavdelinger, dagkirurgiske enheter/kirurgiske poliklinikk, akuttmottak/skadestuer, 

legevakt, sterilsentral, katastrofeteam og i krigs- og katastrofeområder. 


Autorisasjon som sykepleier og minst 2 års relevant yrkespraksis etter autorisasjon. 


Det anbefales erfaringer fra kirurgisk avdeling eller akuttsykepleie. 

Innhold 

Fagplanen er utarbeidet etter Rammeplan og forskrift for Videreutdanning i operasjonssykepleie, godkjent av 

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 17. november 1999. 




Operasjonssykepleie – fag og yrkesutøvelse 



1. Semester: Hovedsakelig teori, 3 ukers introduksjonspraksis 



Studieplan 



SY-909 

Operasjonssykepleie – fag og yrkesutøvelse 

(15 sp) 

SY-910 


(15 sp) 

SY-911 

Fordypningsoppgave i operasjonssykepleie 

(15 sp) 

SYP907 

2. praksisperiode operasjonssykepleie 

(24 sp) 

SYP906 

1. praksisperiode operasjonssykepleie 

(21 sp) 





Teori og praksis sees ikke som to atskilte kunnskapsformer, og det nyttes derfor metoder for å integrere teori i 

praksis og omvendt. Aktuelle undervisningsformer er forelesning, problembasert læring, veiledet praksis og 

selvstudium. 


Eksamen: Se emnebeskrivelsene.




Videreutdanning i rehabilitering og habilitering 



Etter gjennomgått studium har studentene; 

- felles forståelse av begrepene habilitering og rehabilitering og et bevisst forhold til de verdisyn som habiliteringsog 

rehabiliteringsprosessen bygger på 

- felles forståelse av roller og funksjoner for de ulike aktører, og kunnskap om hva 

- brukermedvirkning innebærer og krever av de involverte - tilegnet seg innsikt og ferdigheter i å planlegge, 

gjennomføre og vurdere målrettet habiliteringsog rehabiliteringsarbeid 

- god kompetanse om samarbeid, rådgiving og veiledning 

- kjennskap til de bærende prinsipper og ideer i utformingen og gjennomføringen av brukerens individuelle 

habiliterings/rehabiliteringsplan 

- forståelse for at habilitering og rehabilitering skal utvikles i et nettverk der brukere, fagfolk, frivillige og 

brukerorganisasjoner samarbeider 

- utviklet kunnskaper, ferdigheter, forståelse og holdninger for den merviten en tilegner seg i møte med andre 

profesjoner og brukere. 


Studiet kvalifiserer for stillinger som koordinator i kommunene, saksbehandler i ulike etater og 

mellomlederstillinger i første og annen linjetjenesten. En forutsetter at masterstudium i rehablilitering settes i 

gang ved Høgskolen i Bodø fra høsten 2004. 


Videreutdanningen i habilitering og rehabilitering er et studietilbud for fagpersoner som ønsker å styrke og 

videreutvikle sin kompetanse innen rehabiliteringsarbeid. Rehabilitering er et tverrfaglig arbeidsområde med 

behov for kompetanse fra mange profesjoner, og det vil være viktig i denne utdanningen å skape en felles 

referanseramme for fagpersoner som arbeider innen rehabiliteringsvirksomheten. 

Målgruppen for studiet vil derfor være helseog sosialpersonell på alle nivå, ansatte i arbeidsmarkedsetat, 

trygdeetat, undervisningsetat, kulturetat og teknisk etat. 

Opptakskrav til studiet er 3-årig høgskole eller relevant universitetsutdanning og minst 1 års relevant 

yrkeserfaring. 

Ved stor søkning til studiet vil høgskolen tilstrebe å ivareta bredden i sammensetning av studentene. 

Innhold 

Studiet gir faglig innsikt og kunnskaper om rehabilitering og habilitering, som styrker den tverrfaglige 

samhandlingen slik at en aktivt kan være med i planleggings- og tilretteleggingsarbeid på samfunnsnivå og bidra i 

målrettet rehabiliteringsarbeid på individnivå. 

Studieplan 

Studieåret 2004/2005 Studieåret 2005/2006 

1. semester – høst 2.semester – vår 3. semester – høst 4. semester- vår 

REH400 

Perspektiv, system og prosess 

(30 sp) 

REH401 

Rehabilitering i et livsløpsperspektiv. 

Kvalitetssikring og forskning. 

(30 sp) 


Det legges opp til varierte arbeidsmetoder. Aktuelle undervisningsformer er forelesninger, seminarer, 

opplevelsesorientert undervisning, arbeid med reflekterende prosesser, prosjektarbeid, arbeid i smågrupper og 

selvstudier. Gjennom hele studiet får studentene ulike studiekrav som samles i studentenes individuelle mappe. 

Denne er utgangspunktet for avsluttende vurdering i modul REH401. 

Eksamen: Se emnebeskrivelsen REH400. 


Det er ikke opptak til studiet høsten 2005.

Videreutdanning i psykisk helsearbeid 

Påbyggingsstudium - 60 studiepoeng - 1 år heltid eller 2 år deltid - Arendal/Kristiansand 


Videreutdanning i psykisk helsearbeid er et tverrfaglig studietilbud for fagpersoner som ønsker å styrke og 

videreutvikle sin kompetanse for arbeid med mennesker i vanskelige livssituasjoner og/eller har psykiske 

problemer. Studiet omfatter psykisk helse i et livsløpsperspektiv, og inviterer til både teoretiske og kliniske 

studier. Videreutdanningen bidrar til en bred og fleksibel handlingskompetanse i psykisk helsearbeid. Studiet 

kvalifiserer helseog sosialarbeidere til forebyggende og helsefremmende arbeid og behandlingssamarbeid med 

mennesker som har psykiske problemer, innenfor den kommunale helseog sosialtjenesten og 

spesialisthelsetjenesten. 

Kandidaten skal etter endt studium ha: 

- kunnskap om menneskets utvikling, forståelse for menneskelig mangfold og risiko for utvikling av psykiske 

lidelser 

- kunnskap om ulike perspektiver på psykiske lidelser og kunne forholde seg analytisk til sammenhengene mellom 

ulike årsaksforklaringer og behandlingsmodeller 

- evne til å sette seg inn i opplevelser og konsekvenser av psykiske lidelser 

- kompetanse i å etablere relasjoner med og gi omsorg til mennesker som har psykiske lidelser og deres 

pårørende, med utgangspunkt i deres ressurser, ønsker og behov 

- erkjent og utviklet sin personlige kompetanse; kreativitet og mot 

- utviklet forståelse for behovet for sammenhengende og helhetlige tilbud 

- kunnskap om, anerkjenne og kunne gjøre seg bruk av andre faggruppers kompetanse i et forpliktende 

samarbeid og utvikle evne til kommunikasjon og samhandling på tvers av faggrupper og nivåer 

- evne til kritisk og etisk refleksjon i psykisk helsearbeid 

- evne til å systematisere og formidle erfaringsbasert kunnskap 

- kunnskap om og evne til å anvende eget fags særegne bidrag i psykisk helsearbeid 

- utviklet seg faglig og personlig, og styrket evnen til videre utvikling." 

(Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 1997, s. 11-12) 


Utdanningen leder ikke frem til en entydig ny tittel, men mange går inn i stillinger der utdanningen er et krav og 

av den grunn også gir lønnsmessig uttelling. Andre får gjennom en utdanning et bedre redskap til å utføre den 

jobben de allerede har eller vi ha i fremtiden – og da ikke bare innen psykisk helsevern. De langt fleste finner sin 

arbeidsplass innenfor den kommunale helseog sosialtjeneste og spesialisttjenesten. 


Krav til opptak er 3-årig helseog/eller sosialfaglig utdanning på høyere nivå, og minst 1 års yrkespraksis fra 

direkte pasient/klientarbeid etter fullført utdanning. Søkere med 2-årige høyere helse- eller sosialfaglig utdanning 

etter tidligere rammeplaner kan også tas opp. Søkere med annen 3-årig høgskole- eller universitetsutdanning kan 

etter særskilt vurdering tas opp til studiet. 


Videreutdanningen forutsetter at studentene innehar grunnleggende kunnskaper innen de fagområder som inngår i 

studiet. Det forventes at studenten før oppstart har generelle kunnskaper innen vitenskapsteori, etikk, 

kommunikasjon, sosiologi, psykologi, psykiatri og metodisk arbeid. Følgende bøker anbefales, og kan antyde en 

felles utgangspunkt: 

- Aadland, E. (1997). Og eg ser på deg.... Oslo. Tano Aschehoug. 

- Bunkholdt, V. (2002). Psykologi: en innføring for helseog sosialarbeidere. 2.utg. Oslo. Universitetsforlaget. 

- Christoffersen, S.Å. (1997). Handling, person og samfunn. En innføring i grunnlagsetikk for helseog 

sosialfagene. Oslo. Tano Aschehoug. 

- Holme, I.M. og Solvang, B.K. (1996). Metodevalg og metodebruk. 3. utg. Oslo. Tano Aschehoug. 

- Repstad, P. (1997). Sosiologiske perspektiver for helseog sosialarbeidere. Oslo. Tano Aschehoug. 

- Snoek, J.E. og Engedal, K. (2000). Psykiatri. Kunnskap-Forståelse-Utfordringer. Oslo. Akribe forlag. 

- Wallin Weihe, H-J. (1997). Relasjonsarbeid og kommunikasjon. Oslo. Tano Aschehoug 

Innhold 

Videreutdanningen er delt inn i en modul på 30 studiepoeng (PSY400/PSY406) og to valgfrie moduler også på 30 

studiepoeng hver. Studentene må velge fordypningsretning i løpet av første semester. 

1.Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid (PSY401 og PSY402) 

Modulen fokuserer på konkrete kunnskapspraksiser i psykososialt arbeid og utfordrer studenten i forhold til eget 

fags teorier og arbeidsmåter i psykisk helsearbeid. Den gir rom for individuell fordypning i forhold til 

aldersgrupper, problemområder, institusjonstyper eller i forhold til individuelt -, familie-, gruppe- og/eller 

lokalsamfunnsarbeid. En del av pensum er valgfritt, og studenten får stor grad av frihet i valg av praksisstudier og 

temavalg i brukerrettet prosjektarbeid.

2.Psykososialt arbeid med barn, ungdom og deres familier (PSY403 og PSY404) 

Modulen bygger på samme rammeplansinnhold som tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid, og har felles 

temaområder, undervisning og pensum tilsvarende 5 studiepoeng. Studenten får imidlertid en mer begrenset 

valgfrihet når det gjelder fordypningsområde. Hovedhensikten er å forsterke barneog ungdomsperspektiver i 

psykisk helsearbeid, og fokusere kontekstavhengige forståelser og hjelpetiltak. Studenten kvalifiseres til å initiere 

og gjennomføre helsefremmende og forebyggende arbeid med barn og ungdom, og videreutvikle en bred 

relasjonsforankret handlingskompetanse med barn, ungdom og familier i krise. Modulen er utviklet og 

gjennomføres i samarbeid med Regionsenter for barn- og unges psykiske helse - Helseregion øst og sør (R.BUP). 

Modulen inviterer studenten til praksisnær og konkret kunnskapsutvikling, og studentene må arbeide direkte med 

barn og/eller ungdom under utdanningen. Fordypningen kan også gjennomføres som et utdanningsprogram 

uavhengig av PSY400/406. Det tas forbehold om oppstart av denne fordypningen for studieåret 2005/2006. 

Studieplan 

Oversikt som gjelder deltidskull med oppstart høst 2003 (D03): 

1. studieår 2003/2004 2. studieår 2004/2005 

1. og 2. semester 3. og 4. semester 

En av følgende 2 fordypninger 

PSY401 

Psykososialt arbeid – 

klinisk fordypning 

PSY406 

Forståelser, organisering og samarbeid 

(30 sp) 

(10 sp) 

PSY402 


faglig fundament, teori og 

etikk 

PSY403 

Barne- og 

ungdomsperspektiver i 

psykososialt arbeid 

(10 sp) 

PSY404 

Psykososialt arbeid med 

barn og unge – ulike 

praksisformer 

(20 sp) 

(20 sp) 

PSY405 

Avsluttende eksamen i psykisk helsearbeid 

(0 sp) 

Oversikt som gjelder heltidskull med oppstart høst 2004 (H04) [1] : 


1. semester – høst 2. semester – vår 

PSY400 


(30 sp) 

Oversikt som gjelder deltidskull med oppstart høst 2004 (D04): 

PSY406 


(30 sp) 

PSY401 

Psykososialt arbeid – klinisk fordypning 

(10 sp) 

PSY402 

Psykososialt arbeid – faglig fundament, teori og etikk 

(20 sp) 

PSY405 


(0 sp) 


1. og 2. semester 3. og 4. semester 

En av følgende 2 fordypninger 

PSY401 


klinisk fordypning 

(10 sp) 

PSY402 


faglig fundament, teori og 

etikk 

PSY403 

Barne- og 

ungdomsperspektiver i 

psykososialt arbeid 

(10 sp) 

PSY404 

Psykososialt arbeid med 

barn og unge – ulike 

praksisformer 

(20 sp)

(20 sp) 

PSY405 


(0 sp) 

Studentene kan også velge tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid med barn, ungdom og deres familier 

(PSY403 og PSY404). Disse emnene tilbys imidlertid kun på deltid over 1 år. Det vil si at studenter som 

begynner på heltid høsten 2004 må vente til studieåret 2005-2006 med å ta denne fordypningen. 

Oversikt for de som kun ønsker å gjennomføre "Psykososialt arbeid med barn, ungdom og deres 

familier” (BU04): 



PSY403 

Barne- og ungdomsperspektiver i psykososialt arbeid 

(10 sp) 

PSY404 

Psykososialt arbeid med barn og unge – ulike praksisformer 

(20 sp) 

[1] Studentene kan også velge tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid med barn, ungdom og deres familier (PSY403 og 

PSY404). Disse emnene tilbys imidlertid kun på deltid over 1 år. Det vil si at studenter som begynner på heltid høsten 2004 må 

vente til studieåret 2005-2006 med å ta denne fordypningen. 


Videreutdanningen i psykisk helsearbeid stimulerer til både personlig og faglig videreutvikling. Studiet utfordrer 

studentene på egne verdier og holdninger til mennesker med psykiske lidelser og andre samarbeidspartnere. Det 

blir lagt opp til ulike og fleksible studie- og arbeidsformer, og disse presenteres i tilknytning til de ulike 

fagmodulene. 

Innenfor fagplanens rammer gis mulighet for at studentene kan delta aktivt med utvikling av læresituasjoner og 

metoder i samarbeid med studiets lærere. Aktiv påvirkning og evaluering av studiet skjer gjennom organer som 

klasseråd, studieråd og fakultetsstyre. 

Når det gjelder undervisningssted, så vil noen deler av undervisningsprogrammet foregå i Arendal, andre i 

Kristiansand. Alle studenter må derfor påregne noe reisetid i forbindelse med studiet. 


Fagplanen er utarbeidet etter Rammeplan og forskrift for videreutdanning i psykisk helsearbeid, fastsatt av Kirke-, 

utdannings- og forskningsdepartementet 27. mai 1997. Studentene må beregne noe kostnader i forbindelse med 

studieturer under utdanningen. Det tas forbehold om endringer.

Sexologi, tverrfaglig videreutdanning, deltid 



Studiet vil gi en grunnleggende og allsidig kunnskap i sexologi basert på aktuelle forskningsresultater, samt 

kliniske og pedagogiske erfaringer. Sexologisk forskning og klinisk virksomhet kan forventes å ekspandere kraftig, 

hvilket også medfører behov for videreutdanning. Kurslitteraturen er derfor lagt på et akademisk nivå der den vil 

gi en god basis for videre 

studium. 


Selv om sexologi er et fagområde som har eksistert i flere tiår, har det ikke fått nevneverdig innpass i de ulike 

helseog sosialutdanninger. Resultatet er at det i mange faggrupper i dag er mangel på kunnskap og kompetanse 

i forhold til behovet for fagkunnskaper og ferdigheter med hensyn til å gi veiledning/rådgivning. Studiet vil kunne 

være en verdifull tilleggsutdanning for de aktuelle faggruppene. 


Helse- og/eller sosialfaglig utdanning eller annen relevant utdanning fra universitet eller høgskole av minst tre års 

varighet. 

For opptak til modulen sexologisk rådgiving (se senere) kreves det i tillegg minst 6 måneders relevant praksis 

etter avsluttet grunnutdanning og praksis i studietiden knyttet til prosjektarbeidet i studiet. 

Studiet er beregnet på de faggrupper som allerede kjenner behov for slik tilleggsutdanning: leger, sykepleiere, 

ergoterapeuter, psykologer, teologer, familierådgivere, sosionomer, vernepleiere, lærere, politiet, barneog 

ungdomsarbeidere med relevant utdanning, m. fl. 

Innhold 

Studiet inneholder to hovedmoduler hver på 10 vekttall / 30 studiepoeng. Modulene har følgende målsettinger: 

Basal sexologi ( 30 studiepoeng) 

Studenten har etter endt utdanning: 

- basale kunnskaper om menneskelig seksualitet og uttrykk for seksualitet 

- evne til kritisk og etisk vurdering av seksualitetens ulike uttrykk 

- evne til å bevisstgjøre egne og andres holdninger, verdier og emosjonelle reaksjoner i forhold til seksualitet 

- evne til å presentere og behandle den menneskelige seksualiteten som en integrert del av individets totale 

livssituasjon 

- evne til saklig og fri kommunikasjon/informasjon om tema med seksuelt innhold 

- evne til å identifisere og problematisere kunnskaper og verdier som uttrykkes gjennom lovverk og media 

- evne til å bidra med å fremme kunnskap som grunnlag for videre arbeid i forhold til sexologisk rådgivning, 

behandling, utdanning og forskning 

Sexologisk rådgivning (30 studiepoeng) 

Studenten har etter endt utdanning: 

- kunnskaper om PLISSIT-modellens tre første stadier (Permission, Limited Information og Spesific Suggestions). 

Studenten skal kunne arbeide ut fra denne med utgangspunkt i eget fag/egen profesjon. 

- evne til å erkjenne og diskutere seksuelle problemstillinger innen sine respektive fagområder 

- kunnskaper om relevante fagpersoner som arbeider med seksuelle problemstillinger av medisinsk, psykologisk 

og sosial karakter og samarbeide med disse 

Se nærmere omtale i emnebeskrivelsene og fagplanen. 

Studieplan 


1. semester - høst 2. semester - vår 3. semester - høst 4. semester - vår 

2 ukessamlinger 3 ukessamlinger 2 ukessamlinger 3 ukessamlinger 

12 basisgruppemøter 14 basisgruppemøter 12 basisgruppemøter 14 basisgruppemøter 

SEX400 

Basal sexologi I 

(15 sp) 

SEX401 

Basal sexologi II 

(15 sp) 

SEX402 

Sexologisk rådgivning I 

(15 sp) 

SEX403 

Sexologisk rådgivning 

II 

(15 sp)


Studiet er bygd opp med et tverrfaglig siktemål. Når flere faggrupper er representert i studentgruppen, gis 

muligheter for at studentene kan berike hverandre faglig. 

Studiet vil gjøre bruk av Problembasert Læring og veiledning/rådgivning som undervisningsmetode. Forelesninger 

vil også utgjøre en viktig del av kunnskapsformidlingen. Det forventes stor egenaktivitet gjennom deltakelse i 

basisgrupper og gjennom selvstudium. 

Lærerutdanning

Allmennlærerutdanning, fireårig 


Allmennlærerutdanningen skal kvalifisere for arbeid som lærer i grunnskolen og fremme personlig danning hos 

studentene. Studiet er yrkesrettet og praksisbasert og tar utgangspunkt i lærerens arbeidsfelt, prinsippene i 

opplæringsloven og gjeldende læreplaner for grunnskolen. 


Allmennlærerutdanningen forbereder for arbeid i grunnskolen, samt for voksenopplæring i grunnskolens fag. 

Utdanningens allsidighet gir et visst grunnlag for arbeid i andre yrker, f.eks. i media og i ulike typer 

informasjonsarbeid.Studentene kan tildeles bachelorgrad etter 3 år/180 studiepoeng dersom de har 60 

studiepoeng i ett fag. En faglig fordypning på 80 studiepoeng kan gi grunnlag for opptak til mastergradsstudium. 

Mastergrad kan oppnås etter 5 eller 6 år avhengig av fagkombinasjon. 

Høgskolen i Agder tilbyr mastergradsstudier i kristendomskunnskap, matematikkdidaktikk og nordisk språk og 

litteratur. 




Best mulige kunnskaper i matematikk og norsk. 

Innhold 

Rammeplan for 4-årig allmennlærerutdanning fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) 2003 

gjelder for studiet. Høgskolen i Agder praktiserer en såkalt tofagsmodell, dvs at det bare er to fag i hvert 

semester å forholde seg til. 

Allmennlærerutdanning bygger på følgende grunnelementer: 

"fagstudier kombinert med fagdidaktikk 

"studier i pedagogikk 

"praksisopplæring 

En profesjonsrettet allmennlærerutdanning forutsetter at det er sammenheng mellom fagene, pedagogikken og 

praksisopplæringen. Læringsmiljøet i allmennlærerutdanningen skal utvikles i samarbeid mellom de ulike fag og 

fagområder og med grunnskolen. 

Studieplan 

Allmennlærerutdanning, kull 2004-2008 heltid, Kristiansand/Grimstad 

1. studieår 2004-2005 2. studieår 2005-2006 3-4. studieår 

2006-2008 

1. semester 

Høst 

2. semester 

Vår 

3. semester 

Høst 

4. semester 

Vår 

5-8. semester 

MA-107 

Matematikk 

(30 sp =20+10) 

PED110 

Pedagogikk 

(10 sp) 

PRA001 

Praksis 

1+3 uker 

NO-112 og 

NO-113 

Norsk 

(10+10 sp) 

PRA002 

Praksis 

4 uker 

TFL006 

Rusproblematikk 

TFL007 

Førstehjelp 

KR-113 

Kristendomskunnskap med religions- og 

livssynsorientering 

(20 sp =10+10) 

TFL100 * 

Grunnleggende 

lese-, skrive og 

matematikkopplæring 

(10 sp) 

NO-114 

Norsk 

(10 sp) 

PRA003 

Praksis 

4 uker 

PRA004 

Praksis 

2 uker 

PED209 

PED210 

Pedagogikk 

(20 sp) 

PRA005 

Skoleovertakelse 

2 uker 

Allmennlærerutdanning, kull 2003-2007 heltid, Kristiansand/Lister 

Valgdel: 120 sp i ett 

eller flere fag, 

sammensatt av fag på 

minst 30 sp. Minst 60 

sp må være skolefag. 

Det blir 4 ukers 

fagpraksis i løpet av de 

to siste årene i studiet.

1. studieår 2003-2004 2. studieår 2004-2005 3-4. studieår 2005-2007 

1. semester 2. semester 3. semester 4. semester 5-8. semester 

Høst 

Vår 

Høst 

Vår 

MA-107 

Matematikk 

(30 sp =20+10) 

PED110 

Pedagogikk 

(10 sp) 

PRA001 

Praksis 

1+3 uker 

TFL100 * 

Grunnleggende 

lese-, skrive og 

matematikkopplæring 

(10 sp) 

NO-112 

Norsk 

(10 sp) 

PRA002 

Praksis 

4 uker 

TFL106 


TFL107 

Førstehjelp 

KR-113 

Kristendomskunnskap med religions- og 


(20 sp =10+10) 

NO-113 

NO-114 

Norsk 

(20 sp) 

PRA003 

Praksis 

4 uker 

PRA004 

Praksis 

2 uker 

PED209 

PED210 

Pedagogikk 

(20 sp) 

PRA005 


2 uker 

Valgdel: 120 sp i ett 

eller flere fag, 

sammensatt av fag på 

minst 30 sp. Minst 60 sp 

må være skolefag. 

Det blir 4 ukers 

fagpraksis i løpet av de 

to siste årene i studiet. 

Allmennlærerutdanning, kull 2002-2006 heltid, Kristiansand 

1. studieår 

2002-2003 

2. studieår 

2003-2004 

3. studieår 

2004-2005 

1. 2. 3. 4. 5. 

semester semester semester semester semester 

Høst Vår Høst Vår Høst 

PED1550 

Pedagogikk 

(15 sp) 

PED1510 

Praksis 

3 uker 

MA-1210 

Matematikk 

(30 sp) 

NO-1510 

NO-1530 

Norsk 

(15 sp) 

PED1520 

Praksis 

3 uker 

TFL1010 IT-prøve for lærere 

TFL1020 ANT-kurs 

TFL1030 Førstehjelp 

KR-1520 og KR-1530 

(KRL1) 

Kristendomskunnskap 

med religions- og 


(30 sp) 

NO-1510 

NO-1530 

Norsk 

(15 sp) 

PED2510 

Praksis 

3 uker 

NSM1400 

Natur, 

Samfunn, 

Miljø 

(De første 

15 sp) 

PED2520 

Praksis 

3 uker 

6. 

semester 

Vår 

Praktisk/estetisk fag: 

IDR1700 

Kroppsøving, 

MU-103, MU-104 

og MU-105 

Musikk 1 

HE-111 

Heimkunnskap 

eller 

KH-102 og KH-103 

Kunst og håndverk 1 

(30 sp) 

NSM1400 

NSM 

(de siste 

15 sp) 

PED3510 

Praksis 

3 uker 

PED3550 

Pedagogikk 

(15 sp) 

PED3520 

skoleovertakelse 

3 uker 

4. studieår 

2005-2006 

7. 

semester 

Høst 

8. 

semester 

Vår 

60 studiepoeng innen ett 

valgt fagområde, eller 

2x30 studiepoeng i to 

ulike fag 

Allmennlærerutdanning, kull 2001-2005 heltid, Kristiansand 

1. studieår 

2001-2002 

2. studieår 

2002-2003 

3. studieår 2003-2004 4. studieår 

2004-2005

1. 

semester 

Høst 

MA-1210 

Matematikk 

(30 sp) 

PED1550 

Pedagogikk 

(15 sp) 

PED1510 

Praksis 

3 uker 

2. 

semester 

Vår 

3. 

semester 

Høst 

NO-1510, NO-1520 

og NO-1530 

Norsk 

(30 sp) 

PED1520 

Praksis 

3 uker 




4. 

semester 

Vår 

KR-1520 og KR-1530 




(30 sp) 

PED2510 

Praksis 

3 uker 

NSM1400 

NSM 

(de første 

15 sp) 

PED2520 

Praksis 

3 uker 

5. 

semester 

Høst 

6. 

semester 

Vår 

Praktisk/estetisk fag: 

IDR1700 

Kroppsøving, 

MU-103, MU-104 

og MU-105 

Musikk 1, 

HE-111 

Heimkunnskap 

eller 

KH-102 og KH-103 


(30 sp) 

NSM1400 

Natur, 

Samfunn, 

Miljø 

(15 sp) 

PED3510 

Praksis 

3 uker 

PED3550 

Pedagogikk 

(15 sp) 

PED3520 


3 uker 

7. 

semester 

Høst 

8. 

semester 

Vår 

60 studiepoeng innen ett 

valgt fagområde, eller 

2x30 studiepoeng i to 

ulike fag 

Allmennlærerutdanning, kull 2003-2008 deltid, Grimstad (og Kristiansand) 

1. studieår 

2003-2004 

2. studieår 

2004-2005 

3. studieår 

2005-2006 

4. studieår 

2006-2007 

1. semester 

Høst 

2. 

semester 

Vår 

3. 

semester 

Høst 

4. 

semester 

Vår 

5. 

semester 

Høst 

6. 

semester 

Vår 

7. 

semester 

Høst 

8. 

semester 

Vår 

5. studieår 

2007-2008 

9. 

semester 

Høst 

10. 

semester 

Vår 

PED110 

Pedagogikk 

10 sp 

NO-112 

Norsk 

(10 sp) 

PRA011Praksis 

2 uker 

MA-107 

Matematikk 

(De første 

10 sp) 

NO-113 

Norsk 

(10 sp) 

PRA012 

Praksis 

3 uker 

TFL100 * 

GLSM 

(10 sp) 

NO-114 

Norsk 

(10 sp) 

PRA013 

Praksis 

3 uker 

MA-107 

Matematikk 

(neste 10sp) 

PED209 

Pedagogikk 

10 sp 

PRA014 

Praksis 

3 uker 

MA-107 

Mate-matikk 

(siste 10sp) 

PED210 

Pedagogikk 

10 sp 

KR-113 




(20 sp = 10+10) 

PRA015 

Praksis 

3 uker 

PRA016 

Skole 

overtakelse 

2 uker 

120 sp i ett eller flere fag i studieenheter på 

minst 30 sp. Minst ett år må være skolefag. 

Det blir 4 ukers fagpraksis i løpet av de to 

siste årene i studiet. 


TFL106 Rusproblematikk 



1. studieår 

2002-2003 

2. studieår 

2003-2004 

3. studieår 

2004-2005 

4. studieår 

2005-2006 

1. semester 2. 3. 4. semester 5. semester 6. 7. 8. 

Høst semester semester Vår Høst semester semester semester 

Vår Høst 

Vår Høst Vår 

PED1550 

Pedago-gikk 

(7,5 sp) 

NO-1510 

NO-1530 

Norsk 

(15 sp) 

NO-1510 

NO-1530 

Norsk 

(15 sp) 

PED1550 

Pedago-gikk 

(7,5 sp) 

Praktisk/estetisk.fag 

KH-102 og KH-103 


eller 

IDR1700 

Kroppsøving 

Pr.est. 

fag 

(de siste 

15 sp) 

PED3550 

Pedago-gikk 

(15 sp) 

5. studieår 

2006-2007 

9. 

semester 

Høst 

10. 

semester 

Vår 

60 studiepoeng innen 

ett valgt fagområde, 

eller 2x30 

studiepoeng i to 

ulike fag

KR-1520, KR-1530 




(30 sp = 15+7,5+7,5) 

PED1610 

Praksis 

2 uker 

PED1615 

Praksis 

2 uker 




KRL 

(De siste 

7.5 sp) 

PED1620 

Praksis 

2 uker 

MA-1210 

Matematikk 

(30 sp = 

15+15) 

PED1625 

Praksis 

3 uker 

(de første 15 sp 

= 7,5+7,5) 

Matema-tikk 

(De siste 15 

sp) 

PED1630 

Praksis 

2 uker 

NSM1400 

Natur, 

Samfunn, 

Miljø 

(første 15sp) 

PED1635 

Praksis 

2 uker 

NSM1400 

Natur, Samfunn, Miljø 

(de siste 15 sp = 

7,5+7,5) 

PED1640 

Praksis 

2 uker 

PED1645 


3 uker 


1. studieår 

2001-2002 

2. studieår 

2002-2003 

3. studieår 

2003-2004 

4. studieår 

2004-2005 

1. semester 2. 3. 4. semester 5. 6. semester 7. 8. 

Høst semester semester Vår semester Vår semester semester 

Vår Høst 

Høst 

Høst Vår 

Pedago-gikk 

(7,5 sp) 

NO-1510, NO-1520 

og NO-1530 

Norsk 

(30 sp = 15+15 ) 

KR-1520 og KR-1530 

Kristendomskunnskap med 

religions- og livssynsorientering 

(30 sp = 15+7,5+7,5) 

PED1610 

Praksis 

2 uker 

PED1615 

Praksis 

2 uker 




PED1620 

Praksis 

2 uker 

PED1550 

Pedago-gikk 

(7,5 sp) 

MA-1210 

Matematikk 

(15 sp) 

PED1625 

Praksis 

3 uker 

Praktisk/estetisk.fag 

KH-102 og KH-103 Kunst 

og håndverk I 

(30 sp =7,5+7,5+15) 

MA-1210 

Matema-tikk 

(15 sp) 

PED1630 

Praksis 

2 uker 

NSM1400Natur, 

Samfunn, Miljø 

(15 sp) 

PED1635 

Praksis 

2 uker 

Pr.est.fag 

(De siste 

15 sp) 

PED3550 

Pedago-gikk 

(15 sp) 

NSM1400 

NSM 

(de siste 15 sp) 

PED1640 

Praksis 

2 uker 

PED1645 


3 uker 

5. studieår 

2005-2006 

9. 

semester 

Høst 

10. 

semester 

Vår 

60 studiepoeng innen 

ett valgt fagområde, 

eller 2x30 

studiepoeng i to 

ulike fag 


Studentene skal erfare at de arbeidsformer som beskrives i Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L 97). 

Man vil få erfaring i å reise egne problemstillinger og drive undersøkende og forskningspreget arbeid gjennom 

prosjekt- og temaarbeid og i tverrfaglige oppgaver. Samarbeid med medstudenter og i vurdering av eget og 

andres arbeid er vanlige arbeidsformer. Studentene skal erfare reell medvirkning i utformingen av sitt studium. 

Slike erfaringer vil gi studentene et grunnlag til å ta i bruk tilsvarende arbeidsformer i sin senere yrkesutøvelse. 

Videre skal studiets arbeidsformer føre til forståelse av at fagkunnskap alltid innebærer analyse, kritisk vurdering 

og valg. 

Obligatorisk studiedeltaking 

Vil framgå av de enkelte fagplanene. Studentene har selv hovedansvaret for at utbyttet av studiet blir best mulig. 

Dette gjelder særlig studiearbeidet utenom de lærerledede timene. Studentene blir oppfordret til å organisere 

dette arbeidet i kollokviegrupper. Det er viktig å arbeide både individuelt og i samarbeid med andre studenter. 

Obligatoriske kurs 

For å dekke rammeplanens samlede krav vil det bli gjennomført en del emner på tvers/utenfor fagene. Det 

gjelder f.eks. førstehjelp, rusproblematikk, bibliotekbruk, informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og 

lignende. Omfanget av dette og tidspunkt i studiet vil bli nærmere angitt ved studiestart. 

Praksis: 

For kull 2003 og 2004: Det er 5 perioder med til sammen 16 uker med praksis i løpet av de to første årene. Det er 

også 4 uker praksis i løpet av tredje studieår. All praksis inklusiv forberedelsesmøter og oppsummeringsmøter er 

obligatoriske. Det vises til detaljert omtale av praksis i Samlet plan for allmennlærerutdanningen. 

For tidligere kull: Kull 2002 og før følger samlet plan for kullet mht praksis. Se også tidligere studiehåndbøker. 

Eksamen 

Se emnebeskrivelser for de enkelte fag.


Se forskrift om eksamen. 


Etter nærmere godkjenning kan studenter ta fag eller praksis i utlandet som del av utdanningen i det siste 

studieåret. 


Politiattest og evt. tuberkuloseundersøkelse 

Studentene må legge fram politiattest og evt. dokumentere tuberkuloseundersøkelse før deltakelse i praksis (hvis 

forutgående opphold på minst 3 måneder i visse land). 

Skikkethetsvurdering 

Forskrift om skikkethetsvurdering og utfyllende lokale retningslinjer: Se http://www.hia.no/lu 

Regler for fritak og innpassing av fag 

Det er utarbeidet retningslinjer for fritak og innpassing av fag. Studenter med tidligere utdanning som i hovedsak 

faller sammen med studieenheter i den obligatoriske delen av allmennlærer-utdanningen, kan få fritak for 

tilsvarende deler av studiet etter særskilt søknad. Fagdidaktikk må inngå i faget.

Faglærerutdanning i praktiskeog estetiske fag 


Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag skal gi faglig, pedagogisk og praktisk grunnlag for planlegging, 

gjennomføring og vurdering av undervisning og oppdragelse med basis i ulike forutsetninger hos elevene og i 

samsvar med opplæringsloven og læreplanverket for grunnskolen. Studentene skal også utvikle et praktisk, 

reflektert, didaktisk og faglig grunnlag for realisering av den estetiske dimensjonen i grunnskolen. 

Fagene som inngår i utdanningen har feste i kunstneriske og kulturelle uttrykksformer, estetisk opplevelse og 

praktisk handling. Utvikling av kunnskap i fagene er avhengig av oppøvelse av ferdigheter og utførelse gjennom 

praktiske og estetiske handlinger. Studiet kjennetegnes ved sammenheng mellom studentens egen utvikling som 

utøver, evne til å resonnere på bakgrunn av egen og andres praksis og bygging av didaktisk beredskap. Studiet er 

praksisbasert og yrkesrettet. Gjennom hele studiet er skapende virksomhet sentralt. Fagstudiene i 

faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag omfatter derfor didaktikk og praksisopplæring. 


Studiet kvalifiserer for arbeid på alle trinn i grunnskolen i tråd med gjeldende læreplan i de fagene utdanningen 

omfatter. I tillegg kvalifiserer den for arbeid i kulturlivet generelt og undervisning i musikk- og kulturskolen. 


Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. 


Best mulige kunnskaper i norsk. 

Innhold 

Rammeplan for 4-årig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag fastsatt av Utdannings- og 

forskningsdepartementet (UFD) 2003 gjelder for studiet. 

I 4. studieår kan studentene velge enten et emne på 60 studiepoeng eller to emner av 30 studiepoeng hver. Det 

må velges fra fag som inngår i utdanningen. 

For studenter som sikter mot en mastergrad, kan kravet om bundne fagvalg fravikes slik at de kan oppfylle 

kravene til faglig fordypning etter tre år. I det fjerde året kan de da velge studieenheter som inngår som første år 

i et masterstudium, slik at mastergraden samlet tas innenfor en ramme på fem år. Pt har høgskolen ikke et tilbud 

på mastergradsnivå i praktiske eller estetiske fag. Men mastergrad i nordisk språk og litteratur kan være aktuelt. 

Studieplan 

Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag, kull 2004-2008 heltid, Kristiansand 

1. studieår 2004-2005 2. studieår 2005-2006 3. studieår 2006-2007 4. studieår 2007-2008 

1. semester 

Høst 

2. semester 

Vår 

3. semester 

Høst 

4. semester 

Vår 

5. semester 

Høst 

6. semester 

Vår 

7. semester 

Høst 

8. semester 

Vår 

KH-109 MU-114 KH-110 MU-113 

Påbygging av tidligere fag 

Kunst og Musikk 1 Kunst og Musikk 1 

eller fag som er valgt bort i 3. 

håndverk 1 (10 sp) 

håndverk 1 (10 sp) 

studieår: 

(10 sp) 

(10sp) 

Enten ett emne på 60 

. 

studiepoeng eller to emner på 

30 studiepoeng hver. 

KH-103 

Kunst og 

håndverk 1 

(10 sp) 

PED110 

Pedagogikk 

(10 sp) 

PRA051 

Praksis 

1+3 uker 

MU-106 

Musikk 1 

(10 sp) 

NO-112 

Norsk 

(10sp) 

PRA052 

Praksis 

4 uker 

TFL006 


TFL007 

Førstehjelp 

NO-113 

Norsk 

(10+10 sp) 

PRA053 

Praksis 

4 uker 

PED209 

PED210 

Pedagogikk 

(20 sp) 

PRA054 

Praksis 

4 uker 

PRA055 


2 uker 

DR-100 

Drama 

(30 sp) 

og 

HE-109 

Heimkunnskap 

(30 sp) 

eller 

IDR1700 

Kroppsøving 

(30 sp) 

Om drama blir obligatorisk 

er ikke vedtatt. 

Det blir 2-4 ukers praksis i løpet av de to siste årene. 

Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag, kull 2003-2007 heltid, Kristiansand


1. semester 

Høst 

2. semester 

Vår 

3. semester 

Høst 

4. semester 

Vår 

5. semester 

Høst 

6. semester 

Vår 

7. semester 

Høst 

8. semester 

Vår 

KH-102* MU-104 KH-102* MU-103 

Kunst og Musikk 1 Kunst og Musikk 1 

håndverk 1 (10 sp) håndverk 1 (10 sp) 

(10 sp) 

(10sp) 

KH-103 

Kunst og 

håndverk 1 

(10 sp) 

PED110 

Pedagogikk 

(10 sp) 

PRA001 

Praksis 

1+3 uker 

MU-106 

Musikk 1 

(10 sp) 

NO-112 

Norsk 

(10sp) 

PRA002 

Praksis 

4 uker 

TFL005 

IKT-prøve for lærere 

TFL006 


TFL107 

Førstehjelp 

* KH-102 har avsluttende vurdering i 3. semester. 

NO-113 

Norsk 

(10+10 sp) 

PRA053 

Praksis 

4 uker 

PED209 

PED210 

Pedagogikk 

(20 sp) 

PRA054 

Praksis 

2 uker 

PRA055 


2 uker 

DR-100 

Drama 

(30 sp) 

og 

HE-109 

Heimkunnskap 

(30 sp) 

eller 

IDR1700 

Kroppsøving 

(30 sp) 

Om drama blir obligatorisk 

er ikke vedtatt. 

Påbygging av tidligere fag 

eller fag som er valgt bort i 3. 

studieår: 

Enten ett emne på 60 

studiepoeng eller to emner på 

30 studiepoeng hver. 

Det blir 2-4 ukers praksis i løpet av de to siste årene. 


Studentene skal oppleve de arbeidsformer som beskrives i Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L 97). 

Studentene vil få erfaring i å reise egne problemstillinger og drive undersøkende og forskningspreget arbeid, bl.a. 

ved prosjekt- og temaarbeid og i tverrfaglige oppgaver. Studentene vil få erfaring i samarbeid med medstudenter 

og i vurdering av eget og andres arbeid. De skal erfare reell medvirkning i utformingen av sitt studium. Slike 

erfaringer vil gi studentene et grunnlag til å ta i bruk tilsvarende arbeidsformer i sin senere yrkesutøvelse. Videre 

skal studiets arbeidsformer føre til forståelse av at fagkunnskap alltid innebærer analyse, kritisk vurdering og 

valg. 


Obligatorisk deltaking vil framgå av de enkelte fagplanene. Studentene har selv hovedansvaret for at utbyttet av 

studiet blir best mulig. Dette gjelder særlig studiearbeidet utenom de lærerledede timene. Studentene blir 

oppfordret til å organisere dette arbeidet systematisk. Det er viktig å arbeide både individueltog i samarbeid med 

andre studenter. 


For å dekke rammeplanens samlede krav vil det bli gjennomført en del emner på tvers/utenfor fagene. Det 

gjelder f.eks. drama som metode, førstehjelp, bibliotekbruk, informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og 

lignende. Omfanget av dette og tidspunkt i studiet vil bli nærmere konkretisert ved studiestart. 

Praksisbr 

Det er 4 perioder á til sammen 4 uker med praksis i løpet av de to første årene, men det er også 4 uker praksis i 

løpet av tredje og fjerde studieår. (I deltidsstudiet er det 6 perioder i løpet av de tre første årene.) All praksis 

inklusiv forberedelsesmøter og oppsummeringsmøter er obligatoriske. Det vises til detaljert omtale av praksis i 

Samlet plan for faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag. 





studieåret. 



Forskrift om skikkethetsvurdering og utfyllende lokale retningslinjer: Se samlet plan for faglærerutdanning i 

praktiske og estetiske fag. 

Regler for fritak og innpassing av fag

Det er utarbeidet retningslinjer for fritak og innpassing av fag. Studenter med tidligere utdanning som i hovedsak 

faller sammen med studieenheter i den obligatoriske delen av allmennlærer-utdanningen, kan få fritak for 

tilsvarende deler av studiet etter særskilt søknad. Fagdidaktikk må inngå i faget. 



opphold på minst 3 måneder i visse land).

Førskolelærerutdanning, bachelorstudium 


Gjennom førskolelærerutdanningen skal studentene utvikle faglig, didaktisk, sosial, yrkesetisk og endrings- og 

utviklingskompetanse. Studiet skal bygge på forskningsbasert kunnskap og samtidig være yrkesrettet og 

praksisnært, slik at det tar utgangspunkt i førskolelærerens arbeidsområde og gjeldende lovverk og planverk for 

virksomheten. Utdanningen skal bidra til at studenten kan delta aktivt i debatten om utviklingen av gode 

barnehager for alle barn, i dagens og morgendagens samfunn. 


Førskolelærerutdanning (treårig) kvalifiserer for pedagogisk arbeid i barnehagen og første klassetrinn i 

grunnskolen.Fullført førskolelærerutdanning gir bachelorgrad. 

Med ett års relevant videreutdanning kan førskolelærere tilsettes for arbeid på første til fjerde klassetrinn. 

Samlet fordypning på 80 studiepoeng i ett fag kan gi grunnlag for opptak til mastergradsstudium. 

Mastergrad kan oppnås etter 5 eller 6 år avhengig av fagkombinasjon. 




Best mulige kunnskaper i norsk. 

Innhold 

Generelt 

Rammeplan for 3-årig førskolelærerutdanning godkjent av Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) 2003 

gjelder for utdanningen. Læring skjer på tre arenaer: Gjennom praktisk opplæring i barnehage og skole, gjennom 

fagstudier, og gjennom samhandling, utforsking og refleksjon. 

De to første studieårene er obligatoriske og like i begge modellene. Fagene fremgår av tabellene. 

Det tredje studieåret tilbys en breddemodell eller en linjemodell. Minst 50 % av studentene må velge 

breddemodellen. 

Breddemodellen 

Høstsemester: 

- Drama, 10 studiepoeng 

- Forming, 10 studiepoeng 

- Musikk, 10 studiepoeng 

Vårsemester: 

- Fordypningsenhet, 30 studiepoeng 

Linjemodellen 

Enten to fordypningsenheter á 30 studiepoeng eller ett fordypningsfag på 60 studiepoeng. 

Studieplan 

Emner (emnekoder) knyttet til førskolelærerutdanningen gjelder for alle studeiesteder. 

Førskolelærerutdanning, kull 2004-2007 heltid, Kristiansand/Grimstad 


1. semester 

Høst 

2. semester 

Vår 

3. semester 

Høst 

4. semester 

Vår 

5. semester 

Høst 

6. semester 

Vår

PED111 

Pedagogikk 

(10 sp) 

NO-115 

Norsk 

(10 sp) 

SV-106 

Samfunnsfag 

(10 sp) 

TFL001 

Prosjekt 1 

PRA021 

Praksis 

4 uker 

PED112 

Pedagogikk 

(10 sp) 

IDR106 

Fysisk 

fostring 

(10 sp) 

KR-110 

KRL 

(10 sp) 

TFL002 

Prosjekt 2 

PRA022 

Praksis 

4 uker 

PED211 

Pedagogikk 

(10 sp) 

TFL103 * 

Kunstfag 

(10 sp) 

NAT100 

Naturfag 

(10 sp) 

PED212 

Pedagogikk 

(15 sp) 

NO-116 

Norsk 

(5 sp) 

MA-106 

Matematikk 

(10 sp) 

DR-103 

Drama 

(10 sp) 

KH-106 

Forming 

(10 sp) 

MU-110 

Musikk 

(10 sp) 

Fordypnings-enhet 

(30 sp) 

eller 


(30 sp) 


(30 sp) 

eller 

Fordypningsfag (60 sp) 

TFL003 

Prosjekt 3 

TFL004 

Prosjekt 4 

PRA023 PRA024 Praksis 

Praksis 

Praksis Praksis 

4 uker 2 uker 

PRA 025 

Grunnskolepraksis 

2 uker 

*Dette er et emne bestående av forming, musikk og drama. De tre delene vektes likt. 



1. semester 

Høst 

2. semester 

Vår 

3. semester 

Høst 

4. semester 

Vår 

5. semester 

Høst 

6. semester 

Vår 

PED111 

Pedagogikk 

(10 sp) 

PED112 

Pedagogikk 

(10 sp) 

PED211 

Pedagogikk 

(10 sp) 

PED212 

Pedagogikk 

(15 sp) 

DR-103 

Drama 

(10 sp) 

KH-106 

Forming 

(10 sp) 

MU-109 

Musikk 

(10 sp) 


(30 sp) 

NO-115 

Norsk 

(10 sp) 

SV-106 

Samfunnsfag 

(10 sp) 

TFL001 

Prosjekt 1 

TFL005 

IKT-prøve for 

lærere 

PRA021 

Praksis 

4 uker 

IDR106 

Fysisk 

fostring 

(10 sp) 

KR-110 

KRL 

(10 sp) 

TFL002 

Prosjekt 2 

PRA022 

Praksis 

4 uker 

TFL103 * 

Kunstfag 

(10 sp) 

NAT100 

Naturfag 

(10 sp) 

TFL003 

Prosjekt 3 

PRA023 

Praksis 

4 uker 

NO-116 

Norsk 

(5 sp) 

MA-106 

Matematikk 

(10 sp) 

TFL004 

Prosjekt 4 

PRA024 

Praksis 

2 uker 

eller 


(30 sp) 

eller 

Praksis 

Fordypningsfag 

(60 sp) 


(30 sp) 

Praksis 

PRA025 


2 uker 

* Dette er et emne bestående av forming, musikk og drama. De tre delene vektes likt.



1. semester 

Høst 

2. semester 

Vår 

3. semester 

Høst 

4. semester 

Vår 

5. semester 

Høst 

6. semester 

Vår 

PED1051 

Pedagogikk 

(15 sp) 

PED2051 

Pedagogikk 

(15 sp) 

PED3051 

Pedagogikk 

(15 sp) 


(30 sp) 

NA-1250 

Naturfag med miljølære 

(15 sp) 

IDR1500 

Fysisk fostring 

(12 sp) 

KR-1300 

Religion-etikk 

(12 sp) 

MA-1250 

Matematikk 

(6 sp) 

PED1060 

Praksis 

3+5 uker 

TFL1010 

IT-prøve for 

lærere. 

TFL1050 

Prosjekt 

3 uker 

TFL1060 

Prosjekt 

3 uker 

NO-1400 

Norsk 

(12 sp) 

DR-1110 

Drama 

(10 sp) 

KH-1130 

Forming 

(10 sp) 

MU-1120 

Musikk 

(10 sp) 

PED2060 

Praksis 

8 uker 

SV-1400 

Samfunnsfag 

(15 sp) 

og 

Fordypnigspraksis 

Førskolelærerutdanning, kull 2002-2006 deltid, Kristiansand 


1. 

semester 

Høst 

2. 

semester 

Vår 

3. 

semester 

Høst 

4. 

semester 

Vår 

5. 

semester 

Høst 

6. 

semester 

Vår 

7. 

semester 

Høst 

8. 

semester 

Vår 

Individuelle studieplaner 

Førskolelærerutdanning, kull 2001-2005 deltid, Grimstad 


2001-2002 

1. 

semester 

Høst 

2. 

semester 

Vår 

3. 

semester 

Høst 

4. semester 

Vår 

5. semester 

Høst 

6. 

semester 

Vår 

7. 

semester 

Høst 

8. 

semester 

Vår 

PED1051 

Pedagogikk 

(15 sp) 

NO-1400 

Norsk 

(15 sp) 

DR-1110 

Drama 

(10 sp) 

KH-1130 

Forming 

(10 sp) 

MU-1120 

Musikk 

(10 sp) 

TFL1010 

IT-prøve 

for 

lærere 

TFL1050 

Prosjektperiode 

4 uker 

PED1060 

Praksis 

3+5 uker 

PED2051 

Pedagogikk 

(12 sp) 

KR-1300 


SV-1400 

Samfunns-fag 

(15 sp) 

Studietur 

1 uke 

PED3051 

Pedagogikk 

(De første 9 sp) 

KR-1300 


(12 sp) 

NA-1250 

Naturfag med miljølære 

(15 sp) 

IDR1500 

Fysisk fostring 

(12 sp) 

TFL1060 

Prosjektperiode 

4 uker 

PED2060 

Praksis 

8 uker 

PED3051 

Pedagogikk 

(9 sp) 

MA-1250 

Matematikk 

(6 sp) 

PED3060 

Gr.skolepraksis 

2 uker 


(30 sp) 

og 

PED3060 


2 uker 

Studietur 

1 uke 

Fordypnigspraksis 

(Starter i 

november) 

Organisering, Undervisnings- og vurderingsformer

Studiet består av forelesninger, gruppearbeid, prosjektarbeid og tverrfaglig arbeid, selvstudium og praksis i 

barnehage og skole. Den lærerstyrte undervisningen er et vesentlig utgangspunkt for å få fram det enkelte fags 

særegne perspektiv, innhold og yrkesretting. Studentene vil få erfaring i samarbeid med medstudenter og i 

vurdering av eget og andres arbeid. De skal erfare reell medvirkning i utformingen av sitt studium. Samtidig må 

det framhevesat studentens selvstudium og egeninnsats også er bærende gjennom hele studiet. Lærerne i alle fag 

har hovedansvar for veiledning av studentene knyttet til undervisning (fagspesifikke oppgaver, tverrfaglige 

oppgaver, gruppearbeid, prosjekt m.v.). Veiledning i forbindelse med praksisopplæring er i hovedsak 

øvingslærernes ansvar i samarbeid med faglærere og praksisveiledere. I alle fag vil studentene få oppgaver som 

enten skal løses i gruppe eller individuelt. Oppgavene framgår av den enkelte fagplan. I forbindelse med 

praksisopplæringen vil oppgaver bli utviklet i samarbeid mellom studenter og lærere. 


Dette vil framgå av de enkelte fagplanene. 

Studentene skal delta aktivt i planlegging, gjennomføring og vurdering av utdanningen. De skal utvikle en aktiv 

kunnskapssøking og kritisk gransking av ulike kilder. I tillegg skal de få øvelse i kritisk tenkning og refleksjon 

rettet mot historiske, kulturelle og dagsaktuelle aspekter ved barnehagen og yrkesprofesjonen. 

Praksis 

Praksis og all undervisning i forbindelse med praksis er obligatorisk. Det er 4 uker praksis hvert semester i de to 

første studieårene. I tredje studieår er det 2 uker hvert semester. Praksis organiseres på ulike måter. 


I førskolelærerutdanningen er det et obligatorisk kurs i bruk av Class Fronter. 

Se også om obligatoriske kurs i fagplanene. 

Eksamen 

Se emnebeskrivelse for de enkelte fag. 



Dersom studenten ikke består en praksisperiode, kan samme periode bare gjennomføres en gang til. 



studieåret. 






Forskrift om skikkethetsvurdering og utfyllende lokale retningslinjer: Se Samlet plan for førskolelærerutdanningen.

Praktisk-pedagogisk utdanning 


Formålet med utdanningen er å kvalifisere studenter for lærerarbeid på mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen, 

i videregående opplæring og voksenopplæring. Studiet er yrkesrettet og praksisbasert og tar utgangspunkt i 

lærerens arbeidsfelt, prinsipper i opplæringslova og gjeldende læreplaner for grunnskole og videregående skole. 


Praktisk-pedagogisk utdanning kvalifiserer for arbeid på mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen, for 

videregående opplæring og voksenopplæring. 


For allmennfaglærere (PPU-A): 

Det kreves fullført allmennfaglig universitets- eller høgskoleutdanning av minimum tre års omfang. 

Høgskolen må ha et tilbud om fagdidaktikkundervisning i minst ett fag. 

For yrkesfaglærere (PPU-Y): 

For å bli tatt opp som yrkesfaglærerstudent kreves en av følgende typer utdanningsbakgrunn: 

Enten 

profesjonsrettet høgskoleutdanning (ingeniørutdanning, sykepleiehøgskole eller kunst- og 

håndverksskole) 

og minimum 2 års yrkespraksis 

eller 

fagbrev/maritimt sertifikat eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående skole nivå, 

generell studiekompetanse eller dokumentert realkompetanse, 

2 års yrkesteoretisk utdanning etter videregående skole 

og minimum 2 års yrkespraksis. 

Høgskolen må ha et tilbud om yrkesdidaktikk i de fagene en tar opp studenter til. 

Innhold 

Rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) 2003 

gjelder for studiet. 

Praktisk-pedagogisk utdanning for allmenn- og yrkesfag omfatter studieenhetene pedagogikk, fag-/yrkesdidaktikk 

og praksisopplæring. 

Første året 

Pedagogikkfaget har 120 timer felles undervisning i klasse/storgrupper 

Andre året 

Allmennfaglærerne følger fagdidaktikkundervisningen sammen med allmennfaglærere som gjennomfører studiet 

på ett år. Undervisningen i fagdidaktikk er fordelt på minst 2 dager i uka. 

Yrkesfaglærerne får undervisning i yrkesdidaktikk 120 timer. 

Omkring halvparten av undervisningstiden er felles for alle studentene. Den andre delen er spesielt rettet mot det 

faget den enkelte student er faglig kvalifisert for å undervise i. Deler av spesialiseringen vil være undervisning på 

høgskolen, og andre deler vil være knyttet til praksisplassen. 

Praksis i deltidsstudiet 

Praksis har et omfang på 6-7 uker per år. Den organiseres ulikt, avhengig av om studentene har arbeid som lærer 

i skolen eller ikke. Se samlet plan for praktisk-pedagogisk utdanning. 

Aktuelle emner/koder i fagdidaktikk og yrkesdidaktikk 

15 studiepoeng/30 studiepoeng 

Fagdidaktikk i engelsk EN-108 / EN-109 

Fagdidaktikk i fransk FR-107 / FR-108 

Fagdidaktikk i historie HI-108 / HI-109

Fagdidaktikk i IKT INF112 / INF113 

Fagdidaktikk i matematikk MA-112 / MA-113 

Fagdidaktikk i naturfag NAT101 / NAT102 

Fagdidaktikk i norsk NO-118 / NO-119 

Fagdidaktikk i kristendom, religion, livssyn og etikk KR-111 / KR-112 

Fagdidaktikk i samfunnskunnskap SV-109 / SV-110 

Fagdidaktikk i sammenholdt gruppe PED118 / PED 119 

Fagdidaktikk i tysk TY-110 / TY-111 

Fagdidaktikk i økonomiske fag SE-102 / SE-103 

Fagdidaktikk i kroppsøving og idrettsfag IDR 107 / IDR 108 

Yrkesdidaktikk PED117 

I utgangspunktet skal studenten ha fagdidaktikk i to fag. 

Det kan også bli fagdidaktikk i andre fag avhengig av opptaket. 

Studieplan 

Praktisk-pedagogisk utdanning, kull 2004-2005 heltid, Kristiansand 


1. semester 

2. semester 

Høst 

Vår 

PED116 

Pedagogikk 

(30 sp) 

Fagdidaktikk fag 1 (15 sp) og fagdidaktikk fag 2 (15 sp) 

eller yrkesdidaktikk (30 sp) 

PRA041 

Praksis (6 uker) 

PRA042 


Praktisk-pedagogisk utdanning, kull 2004-2006 deltid, 1. studieår, Kristiansand/Grimstad 


1. semester 

Høst 

2. semester 

Vår 

3. semester 

Høst 

4. semester 

Vår 

PED116 

Pedagogikk 

(30 sp) 

Fagdidaktikk fag 1 (15 sp) og fagdidaktikk fag 2 (15 

sp) 

eller 

yrkesdidaktikk (30 sp) 

PRA043 


enten utplassert i 6 uker eller på eget arbeidssted 

PRA042 


Praktisk-pedagogisk utdanning, kull 2003-2005 deltid, 2. studieår, Kristiansand 


1. semester 

Høst 

2. semester 

Vår 

3. semester 

Høst 

4. semester 

Vår 

PED116 

Pedagogikk 

(30 sp) 

Fagdidaktikk fag 1 (15 sp) og fagdidaktikk fag 2 (15 

sp) 

eller 

yrkesdidaktikk (30 sp) 

PRA041 


enten utplassert i 6 uker eller i egen jobb 

TFL005 IKT-prøve for lærere 

PRA042 

enten utplassert i 6 uker eller i egen jobb


Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)er et praksisbasert og yrkesrettet studium. 

PPU-studiet skiller seg fra annen lærerutdanning på et vesentlig punkt. Til forskjell fra andre lærerutdanninger 

bygger studiet på helt eller delvis fullført fagutdanning fra universitet, høgskole eller andre institusjoner. Studiet er 

ettårig og består av fag-/yrkesetikk, pedagogikk og praksis. Studentene har allerede sikret seg tilstrekkelig 

fagkompetanse når de begynner på studiet. Innholdet i PPU en er en videre utvikling av studentens 

lærerprofesjonalitet 

Lærerprofesjonalitet innebærer fem kompetanseområder. Et av kompetanseområdene er faglig kompetanse. De 

resterende fire kompetanseområdene som gjelder for PPU er: Yrkesetisk kompetanse, didaktisk kompetanse, 

sosial kompetanse og endringskompetanse. 

I studiet blir det lagt vekt på ulike arbeids- og vurderingsformer som fremmer studentenes læring. Bruk av IKT vil 

være en av arbeidsformene. Arbeids- og vurderingsformene i studiet krever at studenten deltar aktivt i sitt 

læringsarbeid mot å bli bevisst eget faglig og yrkesfaglig ståsted. 

Didaktisk kompetanse innebærer at studenten skal kunne planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring i samsvar 

med grunnleggende prinsipper i Opplæringsloven og samfunnets og arbeidslivets kompetansebehov slik de er 

nedfelt i aktuelle læreplaner. I studiet skal studenten arbeide med oppgaver individuelt og i grupper. I denne 

prosessen skal studenten utvikle sine evner når det gjelder å legge til rette for å skape sosiale og mentale 

prosesser slik at læring kan skje hos den som skal lære. 

Praksis med elever i grunnopplæringen og voksenopplæring er en vesentlig del av studiet. 

PPU skal fremme kreativitet, håndverkstrygghet og endringsvilje. I studiet legges det vekt på samarbeid mellom 

studenter, faglærere og øvingslærere. 


Etter nærmere godkjenning kan studenter få praksis i utlandet 






Forskrift om skikkethetsvurdering og utfyllende lokale retningslinjer: Se http://www.hia.no/lu

Studieprogram 2004.pdf - Universitetet i Agder

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?