Miljørapport 06.indd - UMB

umb.no

Miljørapport 06.indd - UMB

MILJØRAPPORT FOR 2006

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP


INNHOLD

Leder ................................................................................................................................... 3

Innledning ..........................................................................................................................4

Virksomheten .....................................................................................................................6

Miljø- og ressursforhold .................................................................................................... 7

Ressursstrøm Inn – Ut ............................................................................................. 7

Miljøpolitikk og målsetning ...................................................................................... 7

Miljøstyring ................................................................................................................ 7

Betydelige miljøforhold ved UMB ............................................................................8

Resultater ............................................................................................................................9

Energi .........................................................................................................................9

Avfall ......................................................................................................................... 10

Innkjøp ..................................................................................................................... 12

Transport .................................................................................................................. 16

Utslipp ...................................................................................................................... 16

Vannforbruk og avløp .............................................................................................. 21

Økonomi ..........................................................................................................................22

Forskning og kandidatutdanning ................................................................................... 23

Miljøforskning ......................................................................................................... 23

Undervisning ...........................................................................................................24

Klipp fra Instituttene ............................................................................................... 25

Miljøindikatorer UMB .....................................................................................................27

Miljøpolitikk ....................................................................................................................28

Miljøstrategi for UMB .....................................................................................................30

Foto forside: Ingram Side 5: EdelPix. Side 14: Digital Vision. Rapporten er trykket på resirkulert, Svanemerket papir.

Grafisk Produksjon: Spekter Reklamebyrå as, www.spekter.com

2


Miljørapport for 2006

LEDER

I dagens samfunn er bærekraft et uttrykk som

nå nevnes i flere sammenhenger. I følge

Brundtlandsrapporten , hviler bærekraftighet

på tre søyler: økonomi, miljøhensyn og sosiale

forhold. Ved Universitetet for miljø- og biovitenskap

(UMB) mener vi at vårt samlede miljøbidrag

gjennom undervisning, forskning og

driftsmessige løsninger berører alle forhold

innenfor dette bærekraftighetsbegrepet.

UMBs investeringer på miljøsiden de siste årene

har vært målrettet, og i tillegg til god miljøeffekt,

gitt en besparelse på driftsbudsjettet på flere millioner

kroner årlig. Det er særlig investeringer i

vann/avløp og energireduserende tiltak som har

gitt store, positive utslag, og den årlige besparelsen

er nå kommet opp i nesten 13 millioner kroner!

Til tross for dette har UMB fremdeles store

utfordringer på avløpssiden, og ytterligere tiltak

vil måtte komme.

UMBs bevisste satsing på å redusere uheldig

miljøpåvirkning, har siden 1998 resultert i reduserte

utslipp til nærmiljøet, redusert vannforbruk,

redusert energiforbruk, økt antall miljøsertifiserte

leverandører og større oppmerksomhet

mot UMBs miljøprestasjoner på driftssiden.

Universitetets tradisjon og satsing på miljørelaterte

forskningsprosjekter har i flere år gitt

resultater som kommer samfunnet til nytte.

Noe av dette er nevnt bak i rapporten. I tillegg

utdanner UMB kandidater som har med seg

gode kunnskaper og en god miljøballast når de

trer ut i arbeidslivet.

Fra og med 1. januar 2005 fikk tidligere Norges

landbrukshøgskole universitetsstatus, og det

nye navnet framhever meget sterkt at miljøspørsmål

dominerer universitetets virksomhet.

Med det nye navnet viser universitetet at

”Det grønne universitet” ønsker å framstå som

en miljøinstitusjon også i framtiden, og at

dette skal gi seg uttrykk i høye prestasjoner

både når det gjelder undervisning, forskning

og hvordan vi forvalter vår virksomhet.

På styremøte i 2005, besluttet Universitetsstyret

at ”Universitetet skal bruke miljøvennlig

kretsløpsteknologi ved modernisering og rehabilitering

av bygninger og anlegg”. Dette anses

å være et positivt og framtidsrettet tiltak som

med tiden vil få store positive konsekvenser for

UMBs påvirkning på det ytre miljøet. Det vil

også være en viktig synliggjøring av den samfunnsmessige

nytteverdien av UMBs forskning,

og at vi makter å omgjøre egen forskning

til konkrete, praktiske tiltak til miljøets beste.

UMB er godt fornøyd med at innføringen av et

miljøledelsessystem for bevaring av det ytre

miljøet fungerer etter hensikten. UMBs ledelse

er fornøyd med det gode arbeidet enhetene

gjør i forhold til UMBs og miljømål-setninger.

UMB er nå midt i et omfattende prosjekt som

skal se på hele det administrative systemet ved

universitetet, for å se om det bør gjøres endringer

for å gjøre administrasjonen og styringssystemet

mer hensiktsmessig og effektivt. Som

en del av dette systemet, vil også miljøledelsessystemet

bli gjenstand for en slik vurdering.

Men som Universitetet for miljø- og biovitenskap

skal UMB fortsette å vise at vi har miljøspørsmål

som et sentralt område, og utvikle

oss videre som miljøinstitusjon i tråd med tradisjoner,

miljøstrategi og tidens behov.

Juni 2007

Nils Dugstad

Administrerende direktør

3


INNLEDNING

Universitetet for miljø- og biovitenskap

(UMB) begynner etter hvert å få en lang

rekke med produserte miljørapporter.

Dette er ikke noe som ISO-14001 – standarden

krever av UMB, men noe universitetet

har gjort på frivillig grunnlag helt

siden første året som Grønn stat – bedrift.

Ved UMB er vi litt stolte av dette, og selv

om universitetet gjør framskritt hvert

eneste år, så er det virkelig motiverende å

se hvilke framskritt og forbedringer institusjonen

har gjort siden starten i 1998.

Samtidig erkjenner UMB at vi fremdeles

har enormt mye å ta tak i, og at miljøutfordringer

med til dels betydelig forbedringspotensiale,

bare ligger og venter på

å bli tatt tak i.

I likhet med de andre miljørapportene,

dekker også denne enkeltresultater og

trender, og tar for seg flere av områdene

hvor Universitetet for miljø- og biovitenskap

påvirker det ytre miljø. Alle rapportene

viser at universitetet i hovedsak gjør

forbedringer på de områdene som UMB

mener er betydelige, og som det derfor er

gjort tiltak mot. Også denne rapporten

viser derfor omverdenen at UMB har vært

i stand til å leve opp til egne og andres forventninger.

Miljø har i mange ti-år vært et

faglig satsingsområde ved UMB, og institusjonens

forskning gir jevnlig større og

mindre bidrag for at samfunnet skal bli

mer bærekraftig.

I tillegg har fjorårets resertifisering bevist

at UMB har et miljøledelsessystem som

er i tråd med den nye versjonen av standarden

(NS-EN ISO 14001:2004), og kanskje

et enda bedre verktøy for å bidra til å

redusere universitetets driftsmessig negative

påvirkning på det ytre miljø, enn tidligere.

I det siste har det blitt arbeidet

med tiltak for å øke fokus på universitetets

positive miljøpåvirkning, bl.a. gjennom

bruk av resultater fra egen forskning

og utvikling. Noe av dette er presentert

bak i denne rapporten.

4


VIRKSOMHETEN

Universitetet for miljø- og biovitenskap

(UMB) har et nasjonalt ansvar for høyere

utdanning og forskning innen sitt fagfelt.

UMB ble etablert som vitenskapelig høgskole

i 1897. Fra 1. januar 2005 er UMB

etablert som universitet, og er landets

største biologiske forsknings- og utdanningsmiljø,

med spesiell fokus på tverrfaglighet

og problemløsning.

Hovedtyngden av studentene ved UMB

gjennomfører et femårig studium på universitetsnivå.

UMB tilbyr 16 bachelorprogram,

5 femårige masterprogram og flere

kortere studier. For studenter med bachelorgrad

har UMB 26 to-årige masterprogram

gjennom lokalt opptak, samt praktisk-pedagogisk

utdanning, etter- og videreutdanning

og kurs i enkeltemner. For noen av

programmene gjennomføres første studieår

ved en statlig høgskole. UMB har et

omfattende samarbeid med institusjoner i

inn- og utland. UMB har et eget institutt for

internasjonale miljø- og utviklings-studier,

Noragric. Der tilbys ett bachelorprogram,

to mastergradsprogrammer og ett Ph.D.-

program på engelsk spesielt rettet mot studenter

fra u-land. UMB er en av institusjonene

som utgjør samarbeidsorganisasjonen

NOVA - Nordic Veterinary, Forestry

and Agricultural University.

UMB har et tett samarbeid med andre forskningsinstitusjoner

i Ås-miljøet: Institutt

for akvakulturforskning (Akvaforsk), Senter

for jordfaglig miljøforskning (Jordforsk),

Norsk institutt for næringsmiddelforskning

(Matforsk), Norsk institutt for jordog

skogkartlegging (NIJOS), Norsk institutt

for skogforskning (Skogforsk) og Norsk

institutt for planteforskning (Planteforsk).

NØKKELTALL UMB

Universitetet for miljø- og biovitenskap er

underlagt Utdannings- og forskningsdepartementet

(UFD). UMB har ca. 2.800

studenter og utdanner årlig ca. 500 kandidater

og driver forskning innen en rekke

fagområder. I 2006 ble det avlagt 48 doktorgrader

ved vårt lærested. Av 895 årsverk

var ca. 455 av disse vitenskapelige. UMB er

organisert i 8 institutter og 5 sentre/avdelinger.

UMB har et totalbudsjett på ca. 500

million kr/år. Av dette er 1/3 finansiert av

eksterne kilder. UMB holder til 30 km sør

for Oslo i Ås kommune.

UMB består av ærverdige, gamle bygninger

i et av Norges største og vakreste

nyklassisistiske hageanlegg. UMB har 171

bygninger med til sammen ca.150.000 m2

gulvflate. Parkanalegg m/1400 plantearter

og veier utgjør 550 dekar. Universitetet driver

eget gårdsbruk på 2.400 dekar med et

stort og allsidig husdyrhold. Dyrene benyttes

i ulike typer forsøk. Flere institutter har

egne forsøksarealer. Skogen utgjør 1.800

dekar og samlet areal er ca. 6000 dekar.

6


Miljørapport for 2006

MILJØ- OG RESSURSFORHOLD

RESSURSSTRØM INN – UT

UMBs påvirkning på det ytre miljø kan

enkelt illustreres slik:

Studenter, menneskelige ressurser, energi,

materiell/utstyr, varer og tjenester, rent

vann, luft, informasjon

Utslipp, avfall, forskningsresultater,

samfunnsopplysning og kompetanse,

kandidater

MILJØPOLITIKK OG MÅLSETNING

UMB skal gjennom sin virksomhet bidra

til å sikre livsgrunnlaget til dagens og

framtidens generasjoner. Dette skal gjenspeiles

og dokumenteres i drift, forskning,

undervisning og etterutdanning.

Det legges vekt på å fremme en bedriftskultur

som tar hensyn til det indre og ytre

miljø, hvor mangler avdekkes og raskt rettes

opp, og hvor individuelle bidrag til fellesskapets

og miljøets beste verdsettes og

stimuleres. UMB forplikter seg til å bidra

til at virksomheten ikke forårsaker skader

på liv og helse, eller på det indre eller ytre

miljø. UMB forplikter seg også til å overholde

egne krav, samt aktuelle lover og forskrifter.

UMB vil kontinuerlig arbeide for å

forbedre alle vesentlige miljøaspekter.

UMB har som overordnet mål å ta

miljøhensyn i all sin aktivitet som omfatter

drift, forskning og undervisning.

UMB skal redusere sine utslipp til jord,

vann og luft, og være et forbilde for andre

universiteter og høyskoler hva gjelder

arbeid for det ytre miljøet. UMB skal også

arbeide for å fremme miljømessig forståelse

hos studenter og ansatte, samt i

lokalsamfunnet.

MILJØSTYRING

I september 2000 vedtok styret ”Miljøstrategi

for NLH”, institusjonen ble dermed

den første høyere undervisningsinstitusjonen

i Norge med en egen miljøstrategi.

Skal en strategi bli mer enn

bare ord, kreves det innsats fra alle – både

ledelse, ansatte og studenter. UMB ble

derfor sommeren 2003 sertifisert etter

NS-EN ISO 14001 miljøstyringsstandard,

og resertifisert i 2006 etter NS-EN ISO

14001:2004. Dette betyr bl.a. at UMB har

7


forpliktet seg til stadig å forbedre sin miljøinnsats.

UMB skal lage årlige miljøhandlingsplaner,

og resultatene skal

måles i form av indikatorer og dokumenteres

i en miljørapport med miljøregnskap.

Sertifiseringen innebærer at UMBs

miljøinnsats vil bli gått etter i sømmene

av et eksternt sertifiseringsorgan.

For Universitetet sentralt er det utarbeidet

en miljøhåndbok med tilhørende felles

rutiner og andre miljødokumenter.

Tilsvarende har enhetene laget sin lokale

miljøhåndbok, i tillegg til at de synliggjør

egne satsingsområder ut fra hvordan

enheten påvirker det ytre miljøet. Den

sentrale miljøhåndboken beskriver hele

miljøledelsessystemet, og har henvisninger

til interne og eksterne miljødokumenter.

UMBs miljøledelsessystem skal være

en del av UMBs ordinære ledelsessystem,

og miljøarbeid skal være en del av det

daglige arbeidet til alle ansatte ved UMB.

Erfaringene fra Grønn Stat viser at systematisk

miljøarbeid sparer både miljøet og

pengesekken.

områdene både direkte og indirekte, og

det er miljø- og økonomigevinster å hente

ved tiltak innen:

• energiforbruk

• vannforbruk

• utslipps- og avløpskontroll

• avrenning til Årungen

• transport, inkl. varetransport, intern

transport og reiser

• avfallsminimering og gjenvinningsog

ombruksordninger

• innkjøpsordninger og krav til leverandører

• luftforurensning, særlig, CO2 og

ammoniakk

• forbruk av plantevernmidler

• forbruk og handtering av kjemikalier i

laboratorier

• papirforbruk

• PCB

Disse områdene er ikke statiske, og vil i

varierende grad være en del av den årlige

handlingsplanen i form av delmål innenfor

de enkelte hovedområder.

BETYDELIGE MILJØFORHOLD VED UMB

En omfattende kartlegging som ble foretatt

i 1998-1999, viste at UMBs virksomhet

generer miljøbelastninger innenfor

hovedområdene: energi, avfall, utslipp,

innkjøp, transport og vannforbruk. UMBs

drift påvirker det ytre miljø innenfor disse

8


Miljørapport for 2006

RESULTATER

Ved UMB har det blitt valgt ut en rekke

miljøområder og indikatorer på basis av

målsetninger innenfor universitetets

hovedområder. For disse har UMB etter

hvert begynt å få ganske god statistikk,

men for de fleste av indikatorene har universitetet

kun valgt å vise trenden for de

siste fire årene. For hovedmengden av våre

miljøområder gjelder det ofte at volumet er

et resultat av aktivitet, dvs. at høyt volum

indikerer høy aktivitet. Hovedtrenden for

resultatene er i all hovedsak positiv, og

bekrefter at strategien for å nå flere av institusjonens

miljømål har vært riktig. Det forventes

at denne framgangen fortsetter også

i årene som kommer. Vi skal likevel ikke

underslå at universitetet har betydelige

utfordringer, særlig på avløpssiden. Forutsatt

tilstrekkelige investeringsmidler over

tid, vil også disse miljøutfordringene bli

løst på en tilfredsstillende måte.

På de neste sidene presenterer UMB siste

års resultater for universitetets miljøområder

innenfor noen utvalgte indikatorer.

Diagrammene viser oppnådde resultater

for det siste året, sammen med foregående

år for å vise trenden i utviklingen.

ENERGI

Hovedmål

2006: Redusert totalforbruk med 1%

Resultat: Redusert totalforbruk med 7%

Energiforbruket ved UMB er høyt, men

det arbeides systematisk for å redusere

dette. Forbruket hadde lenge en nedadgående

tendens. Denne ble brutt i 2002,

vesentlig på grunn av et stort, nytt bygg

på 7500m 2 . For 2003 og 2004 greide

UMB igjen å komme inn i en nedadgående

tendens. Alle tall er graddags-korrigerte.

I 2005 har UMB igjen en svak

økning som bl.a. har sammenheng med

økning av oppvarmet areal - dvs. mer

areal er tatt i bruk enn året før, og at det

ikke ble avsatt midler til ENØK-investeringer

for 2005. For 2006 har vi fått en

nedgang i registrert forbruk som er godt

over forventningene. Den vesentligste av

årets reduksjon har, i tillegg til generell

energioppfølging vha. bl.a. Sentral driftskontroll,

kommet pga. investeringer i

opprydding og organisering av målere og

fjerning av ”ukjente” forbruksposter på

el-siden, samt et noe redusert oppvarmet

areal. Når det gjelder den betydelige

reduksjonen på tallet for oljeforbruket, så

skyldes dette at UMB bevisst arbeider for

å overføre mest mulig av energiproduksjonen

til fyring med pellets.

9


h

10 000

0

El Olje Biopellets Totalt

2004

2003

Spesifikt energiforbruk i bygg

kWh/m2

300

250

200

150

100

50

2006 2005 2004 2003

Energiforbruk UMB

Energiforbruk UMB

1000 MWh

40 000

40 000

30 000

30 000

20 000

20 000

10 000

10 000

0 0

1000 MWh

El El Olje Olje Biopellets Totalt

2006

2006

2005

2005

2004

2004

2003 2003

AVFALL

Hovedmål 2006: Reduksjon av restavfallsmengden

med 5% av total avfallsmengde

Resultat: Økning av restavfallsmengden

EE-avfall og plast, og flere av disse områdene

er delt opp i mer enn en type avfall.

Flere av avfallstypene/-materialene vil

variere fra år til år, alt etter som det eksempelvis

er gjennomført større vedlikeholds-

med 8,2%

Spesifikt energiforbruk i bygg

Spesifikt energiforbruk prosjekter, i bygg nybygg eller opprydding i

UMB har siden 3001997 arbeidet med å gamle kjemikalier.

bedre gjenvinningen 300250

av avfallet vi genererer.

Resultatet 250 for de fire siste årene er satt For EE-avfallet er IKT-avfallet nå trukket

200

opp nedenfor. 200 Ved UMBs egen miljøstasjon,

skilles 150 det mellom metaller, glass, er medlem nr.1! FAIR er den eneste huma-

ut, og hentes av FAIR-recycling hvor UMB

150

100

dekk, batterier, 100treverk, 50 papir, farlig avfall, nitære organisasjonen i Norge som arbei-

50 2006 2005 2004 2003

10

2006 2005 2004 2003

kWh/m2

kWh/m2


Miljørapport for 2006

der med utbredelsen av IKT i utviklingsland.

Organisasjonen gjenbruker datautstyr

fra Norge i bistandsprosjekter i Afrika,

Asia, Øst-Europa og Russland. FAIR-recycling

tar en generell oppgradering av

PC’ene, foretar kvalitetssikret og fullstendig

sletting av harddisk og setter inn tilpasset

programvare før forsendelse til de

nevnte bistandsprosjekter. For å forhindre

forsøpling av de områder hvor det ikke finnes

ordninger for gjenvinning av EE-avfall,

vil FAIR samle opp og frakte kassert utstyr

tilbake til Norge for gjenvinning.

De siste årene har UMB opplevd en sterk

økning av store og små byggeprosjekter,

og dette har resultert i to nye avfallstyper

(impregnert treverk og fyllmasse) og en

volumøkning for flere andre fraksjoner.

Grunnet i de samme byggeprosjektene

har UMB nå dessverre hatt en økning av

restavfallsmengden gjennom flere år.

Denne trenden skal vi arbeide bevisst

med for å snu i inneværende år.

Avfallstypene registreres som innveid

avfall av renovatør. Samtidig har renovatørens

bruk av s.k. ”Smart-containere”

redusert transportbehovet og bedret registreringsmulighetene

for hvert enkelt

institutt/avdeling.

Farlig avfall leveres, ved behov, fra instituttene

til en spesialcontainer for slikt

avfall ved UMBs miljøstasjon, eller det

hentes direkte ved byggene. Dette leveres

800

700

600

500

400

300

200

100

0

Restavfall

1000 Tonn

800

700

600

500

400

300

200

100

0

Papir og papp

Glass

Impregn

Restavfall

Papir og pap

Glass

1000 Tonn

Kg

800

700

600

500

400

300

200

100

0

Papir og papp Jern

Glass

Impregnert tr

Restavfall Treverk

Avfall

900

800

700

600

500

Restavfall

Papir og papp

Avfall

Glass

Avfall

Impregnert treverk

Avfall

Elektrisk avfall

IKT til gjenbr

Jern Plast

Farlig avfall

Elektrisk avfa

Treverk IKT til gje

Jern

Farlig avfall

Impregnert treverk Elektrisk

Treverk

Jern

Glass Farlig av

Impregnert treve

Treverk

Treverk

Avfall

Jern

Farlig avfall

Elektrisk avfall

2005

Avfallsmengde/årsverk

2004

Elektrisk avfall Totalt

IKT til gjenbruk

Plast

Farlig avfall Fyllmass

2006

Plast

Fyllmasse

Totalt

IKT til gjenbruk

Plast

Fyllmasse

2003

IKT til gjenbruk

2006

2005

2004

2003

Totalt

Fyllmasse

Plast

Totalt

Fyllmasse

2006

2005

2004

2003

Totalt

2006

2005

2004

2003

2006

2005

2004

2003

11

Totalt avfall


1000 Tonn

700

600

500

500

800 400

700 300

600800200

500700100

800

400600

0

500

700

300

400

600

200

300

500

100

400

0

200

100

300

200

0

100

00

0 Tonn

Restavfall

1000 Tonn

1000 Tonn 1000

1000

Tonn

Tonn

400

300

200

100

0

Impregnert treverk

Glass

Papir og papp Impregnert treverk

Glass

Impregnert treverk

Glass

Papir og Glass papp

Restavfall

Papir og papp

Glass

Restavfall Papir og papp

Papir og papp

Restavfall

Papir og papp Restavfall

Restavfall

Avfall Avfall

Avfall

Avfall

Farlig Farlig avfall avfall

Elektrisk avfall

Treverk Elektrisk avfall Elektrisk avfall

Jern Jern Farlig avfall

Farlig avfall

Farlig avfall

Impregnert treverk Treverk

Treverk Jern

Jern

Jern

Treverk

Glass Impregnert

Treverk

treverk

Impregnert treverk

Treverk

Elektrisk Elektrisk avfall IKT avfall til gjenbruk

IKT til gjenbruk

Jern

IKT til gjenbruk

Totalt

Plast

Fyllmasse

Plast

Fyllmasse

Elektrisk avfall

Fyllmasse

IKT IKT til gjenbruk til gjenbruk

Plast

Farlig

Plast

avfall Plast

Avfallsmengde/årsverk

Avfallsmengde/årsverk

Fyllmasse

Fyllmasse

IKT til Totalt gjenbruk

Totalt

Plast

2006 2006

2005 2005

2004 2004

2003 2003

900

Avfallsmengde/årsverk

900

800

Avfallsmengde/årsverk

800

700

Avfallsmengde/årsverk

700 900

900

600

600 800

900 800

900 Kg 500

Kg 500 800

700

800

700

Totalt avfall

400

400

700600

700

600

Restavfall

300Kg

Kg 600500

300

600 500

Totalt Totalt avfall avfall

Kg 500

Kg 500 200

Totalt

Totalt

avfall

200 400 400

avfall

Restavfall

400

100 400 300 300 100

Restavfall

Restavfall

300

0 300 200 200 0

200

200 100 100

100

100 2006 2006 2005 2005 2004 2003 2004 2003

0 0

0

0

2006 2003

2006 2006 2005 2005 2004 2004 2003 2003

2006 2005 2004 2003

2006

2005

2004

2003

Totalt

Totalt

2006 2005

2005 2004

Fyllmasse

2004 2003

2003

2006

Totalt

2005

2004

2003

Totalt avfall

Restavfall

10000

Tonn

5000

0

2006 2005 2004 2003

12

Gjenbruk PC'er

Gjenbruk PC'er

Gjenbruk Gjenbruk PC'er PC'er

Gjenbruk Gjenbruk PC'er PC'er

80

80

70 80 80

60

80 80

70 70

70

70

60 70

50

60 60

Antall

60

50 60

100% gjenbruk

Antall 40

50

Antall

Antall 50

50

100% gjenbruk

40

Delvis 100% gjenbr./gjenvinn.

100% gjenbruk

gjenbruk 100% gjenbruk

Antall 50

30

40

40 40

Delvis gjenbr./gjenvinn.

30

Delvis 100% gjenbr./gjenvinn.

gjenbruk

40

Delvis gjenbr./gjenvinn. Delvis gjenbr./gjenvinn.

20 30

30

30

20

Delvis gjenbr./gjenvinn.

10

30

20 20

10 20

1020

10

0 0 10

010

0

2006 2006 2005

0

0

2006 2006 2005 2005

2006

2006

2005

2005

Restavfall/årsverk

Farlig avfall

Farlig Farlig avfall Farlig avfall avfall

15000

Farlig avfall Farlig avfall

15000 15000 15000

Tonn 10000

Tonn Tonn

10000 Tonn 10000 15000 10000 15000

5000

Tonn 5000

5000Tonn

10000 5000

0 10000

0 2006 2005 2004 2003

0 5000 0

5000 2006 2005 2004 2003

2006 2006 2005 2005 2004 2004 2003 2003

0

0

2006 2005 2004 2003

2006 2005 2004 2003

Restavfall/årsverk

Restavfall/årsverk

Restavfall/årsverk

Restavfall/årsverk

400

400

350

Kg

300

250

350 400

200

150

100

2006 2005 2004 2003

400

300 350

400

Restavfall/årsverk

Kg

300 350

250

350 Kg

Restavfall/årsverk

250400

300

200

300 Kg

150 200350

250 400

250

100 150300

200

350

200Kg

100 2006 2005 2004 2003

250

150

300

150

Kg100

2006 2005 2004 2003

200

250

100

2006 2005 2004 2003

150

2006200

2005 2004 2003

100

150

2006 2005 2004 2003

100

Kg

2006 2005 2004 2003


Miljørapport for 2006

senere til godkjent mottak. Mengdene

som leveres er svært avhengige av aktiviteten

ved de enkelte instituttene, og kan

derfor variere ganske mye. En relativt stor

mengde levert farlig avfall de to siste

årene må ses i sammenheng med at

mange enheter for tiden er bevisste mhp.

å rydde opp i gamle kjemikalier.

Andel restavfall

Andelen restavfall er god indikator på

hvor stor del av avfallet som går til gjenvinning.

Ved UMB fikk vi i 2006 dessverre

en høyning av restavfallsdelen tilbake

til 2004-nivå. Dette skyldes en relativt

liten økning av restavfallsvolumet

samtidig som det totale avfallsvolumet ble

betydelig redusert. Universitetet er ikke

tilfreds med at vi de fire siste årene har økt

det faktiske volumet på restavfall, og målet

videre må være at UMB gjennom forbedrede

fraksjoneringsrutiner reduserer det

FAKTISKE volumet av restavfallet.

INNKJØP

Hovedmål

2006: Redusert papirforbruk, økt

andel resirkulert papir

Resultat: Økt innkjøp av papir, andel

resirkulert papir økt til 3,5% av

totalinnkjøpet

UMB har utviklet en anskaffelsesstrategi,

og på bakgrunn av den er det laget et reglement

for anskaffelser, begge er gjort tilgjengelig

UMBs intranettside. Ved store

anskaffelser er det innført krav til å gjennomføre

en behovsverifisering/konsekvensanalyse

før innkjøpsprosessen startes.

Etter en reduksjon i verdien av innkjøpte

varer og tjenester i 2005, har UMB

for 2006 fått en markert økning i denne

verdien. Dette skyldes i hovedsak flere

store bygningsprosjekter det siste året.

UMBs rammeavtaler med leverandører

inneholder betingelser om miljø. Leverandøren

skal kunne dokumentere miljøtiltak

i egen bedrift, rutiner for å redusere

miljøbelastningen i produksjon, transport

og avfallshåndtering, samt at produktene

tilfredsstiller miljøkrav i forhold

til anerkjente standarder. Leverandørene

skal også kunne legge frem miljøvaredeklarasjon

på forespørsel.

Universitetet for miljø- og biovitenskap

har deltatt i ”Program for elektronisk handel

i det offentlige” siden pilotfasen startet

i mai 2000. UMB har implementert et

elektronisk bestillingssystem og er tilknyttet

den offenlige, elektroniske markedsplassen.

Arbeidet med å få UMBs avtaleleverandører

tilknyttet markedsplassen har

vært høyt prioritert og har kommet godt i

gang. Prioriterte områder har så langt

vært kjemiske forbruksvarer, laboratorierekvisita,

kontor- og datarekvisita.

13


Anskaffelser/årsverk

400

1000 kroner

350

300

250

200

2006 2005 2004 2003

Anskaffelser/årsverk

Innkjøpt kopipapir/årsverk

400

12000

350 10000

Antall ark 8000

300

6000

250 4000

1000 kroner

Resirk. Papir

Tot ant. Kopipapir

2000

200

0

400 12000

10000

Antall ark 8000

350

1000 kroner

20 6000

4000

300 15

Antall 2000

10

0

250 5

2006 2005 2004 2003

2006 2005 2004 2003

Innkjøpt kopipapir/årsverk

Miljøsertifiserte leverandører

2006 2005 2004 2003

Miljøsertifiserte leverandører

Anskaffelser/årsverk

Resirk. Papir

Tot ant. Kopipapir

0

200 2006 2005 2004 2003

2006 2005 2004 2003

14

20

Tjenestereiser (bil)/årsverk

15

Antall

10

650

5 12000

630

0

Km 610 10000

2006 2005 2004 2003

Antall ark 590 8000

20

1000

Plantedrepende middel

Forbruk 800 plantevernmidler, mengde virkestoff

Soppmiddel

600

1600

15

Innkjøpt kopipapir/årsverk

570

6000

550

4000 Tjenestereiser (bil)/årsverk

2006 2005 2004 2003

2000

650

630 0

Km 610 2006 2005 2004 2003

Forbruk plantevernmidler, mengde virkestoff

590

570

1600

550

1400 2006 2005 2004 2003

Gram

1200

400

Miljøsertifiserte leverandører

Ugrasmiddel

Resirk. Papir

Tot ant. Kopipapir


Miljørapport for 2006

UMB er også kontrollmedlem i Grønt

Punkt, tidligere Materialretur AS, og 91%

av våre leverandører med innkjøpsavtale,

er nå medlem av Grønt Punkt. Dette er en

ordning som finansieres ved at bedrifter

som bruker emballasje, betaler et vederlag

for de ulike typer emballasje de bruker

til Grønt Punkt, som igjen fordeler pengene

til de forskjellige materialselskapene

som gjenvinner dette. Som kontrollmedlem

er UMB forpliktet til å kontrollere at

våre leverandører betaler vederlag for eget

bruk av emballasje. Dette er en ordning

som UMB er nøye med å følge opp, og

som kontrolleres hvert år.

Årlig kopimengde

UMB er en institusjon med hovedaktiviteter

undervisning og forskning. Dette

medfører et stort forbruk av papir, ikke

minst når det gjelder kopiering!

På grunn av vanskeligheter med å kvalitetssikre

tallene, har universitetet f.o.m.

2003 derfor gått over til å registrere innkjøpt

papir, noe som kan gi variable tall

fra år til år, men samtidig gi en sikker tendens

over noe tid. Ved en institusjon som

UMB, er papirforbruket ofte en funksjon

av aktiviteten, og vi skal være stolte av at

den øker! Det er imidlertid et mål at universitetet

skal greie å redusere papirforbruket

sett i forhold til aktivitet.

Andel leverandører som er

miljøsertifisert

Blant annet på grunn av en meget desentralisert

innkjøpsstruktur, har UMB

mye som i underkant av 3000 leverandører.

Det er derfor vanskelig for institusjonen

å ha oversikt over hvilke av alle disse

som er miljøsertifiserte. UMB har imidlertid

nesten 80 leverandører som universitetet

nå har et kontraktsmessig forhold

til, og antall miljøsertifiserte leverandører

av disse har vært godt økende de siste

årene. Til tross for en innsats for å få en

bedre oversikt over våre leverandører, er

det nok fremdeles store mørketall. En

bedret oppfølging og oversikt over UMBs

leverandører, vil være et kontinuerlig

arbeid i årene som kommer, og det forventes

derfor at andelen miljøsertifiserte

leverandører vil fortsette å øke.

TRANSPORT

Hovedmål 2006: Bedre muligheten for

bruk av el-bil

Resultat: Tre ladestasjoner for el-bil tilgjengelig

for ansatte og publikum

Tidligere er det igangsatt flere prosjekter

for å redusere transport på UMB rettet

både mot ansatte, studenter og innkjøpsansvarlige.

Fordi mange nå bestiller

direkte på internett, har det vært vanskelig

å få korrekte tall for vår reisevirksomhet.

Det er dessverre slik at det derfor er

15


Miljøsertifiserte leverandører

Antall

20

15

10

5

0

2006 2005 2004 2003

Tjenestereiser (bil)/årsverk

Km

650

630

610

590

570

550

2006 2005 2004 2003

Forbruk plantevernmidler, mengde virkestoff

1600

1400

svært vanskelig å framskaffe sikre tall på

1200

utviklingen innenfor tjenestereiser med

1000

fly. Dette er et problem UMB deler med

800

andre tilsvarende institusjoner. For UMBs

600

del så kan vi imidlertid konstantere at

400

kostnadene i forbindelse med reiser ikke

200

har gått ned, men har hatt en svak økning.

0

Universitetet tar imidlertid foreløpig konsekvensen

av at det ikke er mulig å presentere

kvalitetssikrede tall på dette området

akkurat nå, og velger derfor å ikke

presentere disse tallene.

Gram

2006 2005

UTSLIPP

Hovedmål 2006:

Plantedrepende middel

• Økt renseevne av nitrogen (20%) og

Soppmiddel

fosfor (50%) Ugrasmiddelfra to av våre bekker

• Stabilt utslipp av CO2 fra oljefyring

• Fullføre tilrettelegging for el-bil

Resultat:

• Tilrettelegging for el-bil med tre ladestasjoner

fullført

• Utslipp av nitrogen og fosfor til Årungen

fra to bekker: ukjent resultat

Etter en ganske høy andel kjørte kilometer/årsverk

før 2000, har vi nå gjennom

mange år greid å stabilisere tjenestereiser

med bil på godt under 2001-nivå, noe som

vi er ganske fornøyd med. Variasjonene vi

har sett de siste årene har vært små, og

skyldes antakelig variasjoner i aktivitet.

Kretsløpsteknologi

Ledere og forskere ved UMB har tidligere

lansert idéen om at institusjonen skal

være et kretsløpsuniversitet. Dette er bl.a.

tenkt gjennomført ved at kretsløpsteknologi

utviklet ved UMB, og prøvd her og en

rekke andre steder, blir satt i verk og gjen-

16


Miljørapport for 2006

nomført for universitetets bygningsmasse.

Kretsløpsteknologi defineres som

teknikker og prosesser for lønnsom, lokal

behandling av avfall og avløp for vannsparing,

resirkulering av næringsstoffer og

vann samt energigjenvinning.

Resirkulering av næringsstoffer er grunnlaget

for å oppnå en bærekraftig utvikling

innen avløps- og avfallsbehandling og

matproduksjon. Å innføre kretsløpsteknologiske

vann-, avløps- og avfallsløsninger

ved UMB vil være i tråd med universitets

strategiske plan der det heter: ”UMB

skal gjennom utdanning og forskning

bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens

og fremtidens generasjoner. UMB skal

være i forskningsfronten innen sine kjerneområder

og aktivt stimulere til tverrvitenskaplig

forskning innen mat, natur og

helse, samt bruk av egne forskningsresultater

i egen drift”.

I 2005, vedtok UMBs styre at ”UMB skal

bruke miljøvennlig kretsløpsteknologi

ved modernisering og rehabilitering av

bygninger og anlegg”. Dette anses å være

et positivt og framtidsrettet vedtak, og vil

få stor betydning for den framtidige driften

av UMB. Dette vil også markere Universitetet

som en institusjon som virkelig

bidrar til bærekraftige løsninger som en

hel verden har behov for.

Forbruk av plantevernmidler

Ved UMB er de driftsansvarlige svært forsiktige

med bruken av plantevernmidler.

Forbruket er strengt behovsvurdert, og

kan variere fra år til år, alt etter hvordan

værforhold påvirker utviklingen av ugrasmengde

og angrep av sopp og insekter.

Utviklingen i den regionale rovdyrbestanden

(ulv) de senere årene, har også ført til

nye regler om sprøyting av gras ved strømgjerder

for å sikre at disse er strømførende,

og dette kan år om annet bidra til et relativt

høyt forbruk. Sett bort i fra slike forhold,

og væravhengige tiltak, har trenden

vært, og vil være, en nedgang i forbruket

av plantevernmidler. En påvirkende faktor

er at det benyttes stadig mer lavdosemidler

som i seg selv tilsier mindre mengder,

men også at det brukes mer mekanisk

ugrasbekjempelse der det er mulig. Samtidig

aksepteres en høyere skadeterskel for

ugrasmengder og skadeangrep i planteproduksjonen.

260 dekar av jordbruksarealet

drives etter økologiske prinsipper. I

Universitetets parkanlegg benyttes plantevernmidler

bare unntaksvis. For 2006 har

vi for første gang fått fram forbruket i

mengde virkestoff, hvilket vil gi oss et mye

bedre bilde av både forbruk og utvikling. I

diagrammet har vi også tatt med 2005,

men stolpene der er kun basert på forholdstall,

og må tas med en klype salt, selv

om det gir en indikasjon.

17


Tjenestereiser (bil)/årsverk

Km

650

630

610

590

570

550

2006 2005 2004 2003

Forbruk plantevernmidler, mengde virkestoff

Gram

1600

1400

1200

1000

800

600

400

200

0

Plantedrepende middel

Soppmiddel

Ugrasmiddel

2006 2005

Tonn CO2 (fra oljefyr)

Tonn

800

700

600

500

400

300

200

100

0

2006 2005 2004 2003

Vannforbruk/årsverk

18

m3

300

250

200

150


Miljørapport for 2006

CO2-utslipp

Som det framgår i avsnittet om Energi,

benytter universitetet tre typer energiforsyning:

elektrisk kraft, biopellets og olje.

Det er et mål å redusere bruken av fossile

energikilder, og derved oppnå redusert

utslipp av CO2 som et bidrag til bedring

av den globale miljøeffekten.

En bevisst satsing på fornybare energikilder

for flere år siden, har ført til at oljeforbruket

ved UMB har vært på relativt lavt

nivå siden 1999. Dette har ført til at

utslippet av CO2 fra fyringsolje i 2006

kun var litt over 10% av utslippet for

1998! UMBs forbruk av fyringsolje er nå

så lavt, at det bare er marginale gevinster

å hente på ytterligere forbruksreduserende

tiltak på oljefyren. UMB vil derfor

begynne et arbeide for å redusere universitetets

CO2- utslipp på andre måter.

Dette vil bety et fokus både på ansattes

transport til og fra arbeid, tjenestereiser,

samt UMBs kjøretøyer. Vi har startet dette

arbeidet med et prosjekt med tilrettelegging

for el-biler som ble ferdig i 2005.

Dette har foreløpig ført til kun tre ladestesjoner

for el-bil, men vil følges opp med

montering av flere ladestasjoner.

Avrenning til Årungen

Landbruk

Det blir årlig tilført fosfor og nitrogen til

Årungen fra landbruksarealene rundt,

deriblant også fra UMBs eiendommer. I

2001 ble det avsluttet et prosjekt i kommunal

regi som hadde til hensikt å redusere

avrenningen fra nedslagsfeltet til

Årungen. Dette prosjektet, hvor UMB var

en viktig bidragsyter, var svært vellykket,

og det er senere bygget videre på dette

arbeidet. Det arbeides nå med oppfølgningsprosjekter

i interkommunal regi

som forventes å ha ytterligere forbedringseffekt

på vannkvaliteten i Årungen.

Fangdammer

I to av nedløpsbekkene til Årungen har

UMB anlagt to fangdammer; en i Vollebekken

og en i Norderåsbekken. Fangdammene

er konstruerte våtmarker hvor

naturens selvrensningsprosess er forsøkt

optimalisert, og som her skal rense overflatevann

fra et nedslagsfelt på ca. 2000

dekar. Storparten av dette feltet ligger på

UMBs eiendom. Fangdammene har først

en sedimentasjonsgrop hvor jordpartikler

og fosfor bunnfelles, videre et våtmarksfilter

for oppfanging av nitrogen. Dammene

vil først oppnå full effekt når planter

dekker våtmarksfilteret. I Norderåsbekken

er et slikt plantedekke fullt

etablert, mens vegetasjonen i dammen i

Vollebekken ennå ikke er fullt etablert

pga. bl.a. andefugler som vegeterer det

som skal bli plantedekke.

19


Det tas i sommerhalvåret regelmessige

prøver av vannet som renner inn og ut av

fangdammene, og analysene viser en

reduksjon av innholdet av både fosfor og

nitrogen 1 i begge dammer. Med full effekt

var det forventet 75% oppfanging av jordpartikler,

ca 50% renseevne for fosfor og ca

20% for nitrogen. På grunn av en misforståelse,

så ble det dessverre ikke tatt prøver

fra disse fangdammene i 2006. Vi regner

det likevel som ganske sikkert at renseeffekten

for dammene i 2006 var på samme

nivå som for 2005, eller bedre. Gjennomsnittstallene

for 2004 og 2005 viste (Se

tabell under):

Forskjellen i renseeffekt for nitrogen i de

to dammene er markant. I Vollebekken

har det vært problemer med å få god

1

Nitrogentallene i Vollebekken er usikre

effekt av nitrogenrensingen pga. sterk

beiting i våtmarksfilteret fra andefugler.

Samtidig viser det seg også at dammen er

for liten til å få optimal sedimentasjonseffekt

og dermed heller ikke optimal fosforrensing.

Dammen i Norderåsbekken er

en god del større, der er det ikke problemer

med beitende andefugler, og tallene

har også vært ganske tilfredsstillende.

Resultatene viser også at i forhold til forventningene,

er renseeffekten en god del

i overkant for nitrogen, mens den er noe

lavere for fosfor.

Rengjøring

Gjennom økende bruk av tørrmopping,

har driftsavdelingen bidratt til å redusere

kjemikalieutslippene til avløp, samtidig

som renholderne gjennom økt bevisstgjøring

de siste årene, har økt andelen

miljømerkede vaskemidler betydelig.

Dette er en trend vi tror vil fortsette i

årene som kommer.

Næringsstoffer Lokasjon Renseeffekt 2005 Renseeffekt 2004

Nitrogen Dam Vollebekken Ikke signifikante tall Ikke signifikante tall

Nitrogen Dam Norderåsbekken -43% -26 %

Fosfor Dam Vollebekken -11% -12 %

Fosfor Dam Norderåsbekken -42% -38 %

20


Miljørapport for 2006

VANNFORBRUK OG AVLØP

Hovedmål 2006: Reduksjon i totalt

vannforbruk på 10%

Resultat: Reduksjon i totalt

vannforbruk på 7%

Vannforbruket for 2006 er det laveste

siden 1998, og har hatt en synkende tendens

siden 1999. Bortsett fra en mindre

vannmengde som tas ut fra Årungen til

irrigasjon og kjølesystem i veksthus, kjøpes

alt vann fra Ås kommune. I prisen

som betales pr. kubikkmeter, ligger også

inne kostnad til avløp og 800 rensing. Innkjøpt

vann registreres gjennom en hoved-

700

600

måler og videre gjennom Tonn 500 separate målere

400

i de fleste bygningene. Mistanke om lekkasjer

på nettet har resultert 200 i et intenst

300

100

registreringsarbeid, sammen

0

med bruk

av lytteutstyr. Gjennom dette arbeidet har

det de siste årene blitt oppdaget store lekkasjer

på vannrørene, hvilket igjen har

nødvendiggjort store investeringer. Disse

investeringene nyter vi nå god effekt av

gjennom store reduksjoner i forbruk, selv

om mye gjenstår. I løpet av våren 2007, vil

imidlertid en betydelig del av UMBs rørnett,

som betjener eksterne brukere, bli

overtatt av Ås kommune. Dette vil føre til

et lavere investeringsbehov, og universitetets

ressurser kan få en bedre utnyttelse.

Tilstanden til UMBs vann- og avløpsnett

vil uansett i årene framover kreve fortsatte

investeringer og løpende oppfølging

med sikte på kontroll og reduksjon av forbruket.

Det er i hele tatt behov for å bedre

kartleggingen av vannforbruket ved UMB,

og det må søkes etter enkeltårsaker som

bidrar til høyt forbruk

Tonn CO2 (fra oljefyr)

2006 2005 2004 2003

Vannforbruk/årsverk

300

250

m3

200

150

100

50

0

2006 2005 2004 2003

21


ØKONOMI

Til tross for god vilje, er en av betingelsene

for å lykkes med miljøarbeidet at det

at det kan vises til at det er god økonomi i

dette. Det viser all erfaring, og slik er det

også med UMB. Et økonomisk positivt

resultat, gjør det lettere for både styret,

sentrale ledere og instituttledere å gå inn

for dette. Samtidig vil det øke motivasjonen

til å følge opp rutiner og håndbøker

for å bruke dette som en del av styringsverktøyet.

Det bør også kunne være en

impuls til engasjement blant alle ansatte

for å finne nye tiltak som kan redusere

negative miljøeffekter og institutters/

avdelingers driftsbudsjetter. Fokusering

på energiforbruk, innkjøp og vannfor-

bruk viser tydelig at det med relativt enkle

grep er mulig å styrke UMBs budsjett

med ikke uvesentlige tall. Til tross for økt

aktivitet og økt bygningsareal med ca. 7%

de siste årene, så har universitetet maktet

å gjennomføre en sterk reduksjon av

vannforbruket og en svak reduksjon av

elektrisitetsforbruket. Gjennom miljørettede

tiltak har UMB faktisk, siden vi startet

opp med Grønn stat prosjektet i 1998,

maktet å redusere de årlige driftsutgiftene

med nesten 13 millioner kroner!

Dette er svært motiverende både fra et

økonomisk og miljømessig perspektiv, og

vil være en pådriver for ytterligere innsats

på disse og andre områder.

22


Miljørapport for 2006

FORSKNING OG KANDIDATUTDANNING

UMB utøver, gjennom sin forskning og

kandidatutdanning, en positiv påvirkning

på det ytre miljø, nasjonalt og internasjonalt.

Miljø er et av tre hovedsatsningsområder

i Universitetets strategiske plan, og

det må antas at UMB bidrar positivt til en

bærekraftig utvikling og miljøbevissthet

gjennom store deler av forsknings- og

utdanningsaktiviteten.

UMB ønsker å videreutvikle undervisning

og forskning særlig innenfor:

• De nye biovitenskapene, blant annet

gjennom satsingen på UMBs senter

for fremragende forskning (APC) og

Center for Integrative Genetics

(Cigene) i samarbeid med UMBs partnere

Akvaforsk og Norges veterinærhøgskole

• Matvitenskap og næringsmiddelrelatert

utdanning og forskning

• Landbruksrelatert utdanning og forskning

og ivaretakelse av det spesielle

sektoransvaret UMB har i den nasjonale

arbeidsdelingen• Biologi og naturforvaltning

i nasjonalt og internasjonalt

perspektiv

• Akvakultur og havbruksrelatert forskning

og utdanning

• Økonomi- og ressursforvaltning med

utdanning og forskning relatert til den

grønne sektor

• Næringsutvikling

• Landskapsarkitektur og arealdisponering

• Miljørelatert forskning og utdanning

MILJØFORSKNING

Miljøforskningen ved UMB omfatter rent

disiplinorientert forskning, og forskning

som involverer flere av fagdisiplinene ved

UMB: botanikk, zoologi, geologi og jordbunnslære,

arealforvaltning, kjemi, fysikk,

teknologiske fag, jus, og økonomi/adminstrative

fag. Denne forskningen er knyttet

sammen gjennom MiljøForsk-UMB, et

virtuelt senter for forskning på miljø.

Gjennom etablering av møteplasser og

økonomiske insentiver har MiljøForsk

bidratt til etablering av fler- og tverrfaglige

forskergrupper som har produsert søknader

om eksternt finansierte forskningsprosjekter.

Insentivmidlene brukes også

til å prøve ut nye metoder og tilnærmingsmåter

før prosjektsøknader utarbeides.

Universitetet har arrangert internasjonale

fagseminarer. Det er to pådrivere for dette:

mange av de problemstillingene vi opplever

i Norge er også meget aktuelle i andre

land, og samarbeid med topp forskere fra

andre land bidrar til å høyne kvaliteten på

forskningen ved UMB.

Bioenergi

UMBs forskere har engasjert seg i bruk

av biomasse til å produsere fornybar

23


energi. Universitetets kompetanse knyttet

til skogen som råstoffkilde omfatter

råstofftilgang og marked, klimaeffekter

(CO2-regnskap) og livsløpanalyser. Prosjektene

utvikler:

• neste generasjons teknologi for å konvertere

biomasse til drivstoff

• nye enzymer for nedbryting av lignocellulose

til etanol, som kan brukes

som drivstoff

• utvikles jordbruksplanter med høyt

innhold avenergi egnet for dyrking i

Norge

• flybåren teknologi fordetaljert kartlegging

og beregning av biomasse (skog)

i større områder

I tillegg samarbeider UMB om bioenergi

med Institutt for skog og landskap, Bioforsk

og University of Minnesota.

Vann

UMBs forskere arbeider med kretsløpsteknologi

for vann og næringsstoffer. Miljøvennlig

småskala renseteknologi og

lokale kretsløp for avløpsvann fra hus og

hytter er utviklet. Løsningene er særlig tilpasset

spredt bebyggelse og åpner forbygging

av boliger geografisk uavhengig av

avløpsnett. Løsningene utvikles i samarbeid

med næringslivet, og sikrer kontroll

med smittestoffer.

Vannkvalitet i ferskvann og saltvann, særlig

medtanke på fiskeoppdrett, er et voksende

forskningsområde ved UMB. Økosystemene

langs kysten påvirkes av miljøgifter

og radioaktiv forurensningsom

kommer via havstrømmer og fra elver,

særlig i flomperioder. Dette har stor

betydning for livet i havet langs kysten og

for lønnsomhet i oppdrettsnæringen.

Klima og jord

Klimaendringer påvirker jordkvalitet og

emisjoner av klimagasser fra jorda. UMBs

forskere deltar i internasjonale prosjekter

om samspillet mellom atmosfæren og

prosesser i dyrkingsjord og skogsjord,

særlig med tanke på klimaendringer.

UNDERVISNING

UMBs fagfelt tilsier at miljøprofilen ved

undervisning og forskning er, og har alltid

vært, høy. Miljøinnholdet i studiene er

tilstede i stor grad, både som egne

anvendte miljøkurs, og integrert i andre

generelle kurs. De fleste instituttene fokuserer

på kunnskap om registrering og

måling, metoder for å analysere og forstå

prosesser og systemer, forebygging og

hindring av miljøskader og miljøvennlig

produksjon. Kunnskap som styrker kulturelt

grunnlag, konsekvensvurdering,

systemanalyse og ressursfordeling varierer

i større grad. I den siste tiden har også

24


Miljørapport for 2006

kursansvarlige ved laboratoriekurs bl.a.

innført som en obligatorisk del, at studentene

skal kunne beskrive hvordan kjemikalier

brukt i øvelsene etterpå skal gjenvinnes

eller destrueres.

KLIPP FRA INSTITUTTENE

Institutt for kjemi, bioteknologi og

matvitenskap (IKBM)

Miljøvennlige soppmidler

All sopp er avhengig av enzymer for å

kunne vokse. Derfor er hemming av spesifikke

enzymer en mulig metode for å kontrollere

vekst av skadesopp. Spesielt har

enzymet kitinase, et enzym som bryter

ned celleveggen og forhindrer soppen i å

vokse, vært et mål for utvikling av soppdrepende

midler. Forskerne i Protein engineering

og proteomics gruppen har undersøkt

hvordan ulike fragmenter av kitin

hemmer kitinaser. Forskerne har funnet

strukturen til et kompleks mellom kitinasen

og et fragment som hemmer enzymaktiviteten

Kitinfragmenter har stort

potensial som miljøvennlige soppmidler

fordi de er enkle å framstille og brytes lett

ned i naturen.. Arbeidet er publisert i det

anerkjente tidsskriftet Angewandte Chemie

International Edition.

Institutt for landskapsplanlegging (ILP)

Miljøvennlige golfbaner

ILP har et pågående forskningsprosjekt

om golfbaners rolle i forvaltning av kulturminner,

kulturmiljø og biologisk mangfold.

Dette er en del av utviklingen av miljøvennlige

designrammer for golfbaner.

Metodene som utvikles, blir testet på teststudier

for bruk i konsekvensanalyse.

Institutt for naturforvaltning (INA)

Bioenergi fra skog

Bioenergi basert på skogens ressurser har

et stort potensial her til lands. Energiforbruket

øker stadig i Norge, og det er behov

for nye, rene energikilder. Forskningen

ved INA analyserer bl.a. kostnader og

flaskehalser for nyetablerte bioenergianlegg,

og hvordan ulike virkemidler, som

investeringsstøtte og pris, vil påvirkebruken

av bioenergi. En økning i varmeprisen

fra 0,5 til 0,7 kr/kWh vil kunne gi en

dobling av bioenergiproduksjonen her til

lands. Det er spesielt vedovner, pelletskaminer

og fjernvarmeanlegg basert på

skogråstoff som vil øke.

Forvaltning av ørret på Hardangervidda

Forskere ved Institutt for naturforvaltning

har gjort bevaringsgenetiske studier

av ørret fra Hardangervidda. Grunnlaget

for studiene er DNA isolert fra fiskeskjell

som er samlet inn over en årrekke. Hen-

25


sikten er å klarlegge den genetiske variasjonen

i ørretbestander i tid og rom, og

hvilke effekter av utsetting av fisk har. Det

gir viktig informasjon for forvaltning av

denne naturressursen.

Institutt for matematiske realfag og

teknologi (IMT)

Biologisk og termokjemisk nedbryting

av biologisk materiale

Utvikling av nye metoder for å løse avfallsproblemer

og produsere bioenergi. Integrasjon

av avfallsprodukter i den totale

verdiskapningskjeden for biomasse. Raffinering

av spaltingsprodukter, herunder

oppkonsentrering av forurensningsstoffer

og bioremediering.

Systemer for behandling av avløp

Bakteriologiske nedbrytningsmekanismer

i biofiltre. Nye metoder for utnyttelse

av vann, næringstoffer og energi. Systemer

for kildesortering hvor ressurser kvalitetssikres

og bringes tilbake i kretsløp.

Enkle biologiske behandlingsmetoder for

avløp uten klosettilknytning (gråvann).

Teknologi og metoder for binding av klimagasser

og reduksjon av miljøgifter.

Institutt for plante- og miljøvitenskap

(IPM)

Eutrofiering av Årungen

I et forskningsprosjekt undersøkes sammenhengen

mellom tilførsel av fosfor fra

land og fosforinnholdet i innsjøen Årungen

og dens sedimenter. Målet er å få økt

kunnskap om hvordan variasjoner i klima

påvirker fosfortilførselen fra land, hvordan

fosfor omsettes i Årungen og dens

sedimenter, og hva som er begrensende

for algeproduksjonen. Gode kunnskaper

om prosesser i naturmiljøet er av fundamental

betydning hvis tiltak mot forurensing

skal fungere.

Institutt for internasjonale miljø- og

utviklingsstudier (NORAGRIC)

Miljø og fattigdom

Dette er prosjekter som dreier seg om det

sivile samfunns deltagelse i globale miljøkonvensjoner

og fattigdomsbekjempelse.

Studiene ser på miljøforringelse, biologisk

mangfold, naturressursforvaltning

og fattigdom, spesielt i Afrika sør for

Sahara. Det undersøkes hvordan lokalsamfunn

kan inkluderes som part og

aktiv deltager i iverksetting og oppfølging

av globale miljøkonvensjoner på måter

som også bekjemper fattigdom

26


Miljørapport for 2006

MILJØINDIKATORER UMB

Hovedområde Miljøindikator Resultat

2006

Resultat

2005

Resultat

2004

Energi Energiforbruk pr m 2 240 kWh 252 kWh 247 kWh

Energiforbruk/

årsverk

Andel fornybare

energikilder

28987 kWh 31967 kWh 31704 kWh

96,1% 93,7 % 93,3 %

Avfall Mengde restavfall 317 tonn 298 tonn 293 tonn

Restavfallsmengde

pr årsverk

Mengde farlig avfall

levert til mottak

354 kg 341 kg 315 kg

8494 kg 10 705 kg 2471 kg

Andel restavfall 51,2% 43 % 50,6 %

Utslipp Utslipp av CO 2

353 tonn 587 tonn 574 tonn

Innkjøp

Utslipp av CO 2

/

årsverk

Forbruk av

plantevernmidler

Antall leveranser/

fakturaer

Antall miljøsertifiserte

leverandører

Kopimengde

(ant. kopier)

Andel miljømerkede

renholdsmidler

394 kg 672 kg 663 kg

939 g virkemiddel

26512 fakturaer 28000 fakturaer

136 kg løsning 155 kg løsning

23909 fakturaer

19 leverandører 13 leverandører 11 leverandører

8 243 000 8.000.000 9.660.000

32% 33 % 21 %

Transport Kjørte km/årsverk 621 km/årsverk 637 km/årsverk 643 km/årsverk

Antall

videokonferanser

7 stk 15 stk 0 stk

Vann Vannforbruk pr m 2 1,44m 3 1,50 m 3 1,53 m 3

Vannforbruk/årsverk 174m 3 191 m 3 196 m 3

27


MILJØPOLITIKK

GENERELT

UMBs miljøpolitikk beskriver de overordnede

prinsippene som gjelder for UMBs

miljøarbeid i en lengre tidsperiode, men

kan endres hvert år under ledelsens gjennomgang.

Miljøpolitikken er derfor i prinsippet

kun gyldig for inneværende

revisjonsperiode (1 år). Miljøpolitikkens

grunnlag er UMBs miljøstrategi, vedtatt i

US 28. september 2000.

Rektor, direktører og ledere av avdelinger og

institutter har ansvaret for at miljøpolitikken

følges opp innenfor sine ansvarsområder.

Miljøpolitikken er tilgjengelig for allmennheten,

og formidles til våre leverandører

og samarbeidspartnere.

MILJØPOLITIKK

Gjennom sin forskning og sin undervisning

skal UMB være et levende sentrum

for kunnskap om landbruk og forvaltning

av natur og miljø. UMB skal gjennom sin

virksomhet bidra til å sikre livsgrunnlaget

til dagens og framtidens generasjoner.

UMBs virksomhet skal ta ansvar for miljøet.

Dette skal gjenspeiles og dokumenteres i

drift, forskning, undervisning og etterutdanning.

UMBs øverste ledelse har ansvaret for

at miljøpolitikken integreres i eksisterende

styringssystem, og at den etterleves og holdes

ved like. Det primære miljøansvaret ligger

imidlertid hos den enkelte under utøvelsen

av sine arbeidsoppgaver.

Personalet skal gjennom medvirkning,

kompetanseoppbygging og gode rutiner

motiveres til å følge UMBs miljøstrategi og

innarbeidede miljørutiner. Det legges vekt

på å fremme en bedriftskultur som tar

hensyn til det indre og ytre miljø, hvor

mangler avdekkes og raskt rettes opp, og

hvor individuelle bidrag til fellesskapets og

miljøets beste verdsettes og stimuleres.

Undervisning og forskning ved UMB skal

ha et fokus på miljø som gir studenter og

unge forskere en ballast som vil bidra til å

øke samfunnsinteressen for å verne om

miljøet.

UMBs virksomhet skal følge prinsippene

for bærekraftig utvikling. Det medfører å:

• effektivisere ressursbruken og redusere

bruken av ikke fornybare ressurser

• redusere påvirkninger som kan skade

det biologiske mangfoldet

• søke tekniske løsninger som bidrar til

dette

For å kunne måle de kontinuerlige forbedringene,

er det opprettet miljøindikatorer

på områdene:

28


Miljørapport for 2006

• energi

• avfall

• utslipp

• innkjøp

• transport

• vann

• forskning og undervisning

UMB forplikter seg til å bidra til at virksomheten

ikke forårsaker skader på liv og

helse, eller på det indre eller ytre miljø.

UMB forplikter seg også til å overholde

egne krav, samt aktuelle lover og forskrifter

gjennom en kontinuerlig forpliktelse

til samsvar med aktuelle lovbestemte krav

og andre krav som Universitetet pålegger

seg. UMB vil kontinuerlig arbeide for å

forbedre alle vesentlige miljøaspekter.

UMB skal stille krav til lokale myndigheter,

operatører og leverandører slik at

disse stimuleres til å miljøtilpasse egen

virksomhet, tjenester, produksjon og produkter.

UMBs miljøpolitikk, skal formidles til allmennheten,

ansatte og studenter via

UMBs ulike informasjonskanaler.

29


MILJØSTRATEGI FOR UMB

VISJON

UMBs virksomhet skal være miljøvennlig.

Dette skal gjenspeiles og dokumenteres i drift,

forskning og etterutdanning. UMB skal medvirke

til, og være en pådriver for, bærekraftig

utvikling. UMB skal være forbilde og inspirator

for andre universiteter og høgskoler når

det gjelder miljøsatsing.

OVERORDNEDE MÅL

• Hensyn til det ytre miljø integreres i

styringssløyfen.

• Miljøhensyn integreres i drift av virksomheten.

Det forventes og legges opp

til at ansatte og studenter strekker seg

etter å handle miljøriktig.

• Negativ miljøpåvirkning minimeres.

UMB vil arbeide kontinuerlig for å ta i

bruk de mest miljøvennlige løsningene.

• Bærekraftig utvikling fremmes gjennom

forskning, utdanning og etterutdanning.

Det vil bidra til å styrke menneskers

evne til å forstå og løse miljøog

utviklingsproblemer.

UMB SKAL

• Dokumentere og være åpen om miljøsaker.

• Være premissleverandør til myndighetene

og sette miljøkrav til egen virksomhet

på områder der det ikke finnes

offentlige krav

• Skape miljøbevissthet blant ansatte og

studenter gjennom informasjon om

den enkeltes miljøpåvirkning og gjennom

veiledning i miljøriktig adferd.

• Gjøre miljøperspektivet fremtredende

i faglig virksomhet og eksplisitt vektlegge

miljøhensyn ved beslutningstakning.

• Styrke tverrfaglig studietilbud i miljørelaterte

emner for kandidat- og etterutdanning.

• Utnytte miljørelaterte forskningsresultater

i egen drift.

• Koordinere innkjøp

• Stille miljøkrav til leverandører av

varer og tjenester. Velge miljøvennlige

råvarer, materialer og emballasje. Så

langt det lar seg gjøre, sette miljøhensyn

foran kostnadshensyn ved innkjøp.

• Redusere energi- og vannforbruk,

minimalisere forurensende utslipp til

jord, vann og luft, og i størst mulig

grad bruke fornybare energikilder.

• Redusere avfallsmengder og legge til

rette for gjenbruk av ressurser.

• Legge til rette for at ansatte og studenter

velger miljøvennlig transport til og

fra UMB.

Vedtatt av Høgskolestyret 28. sept. 2000

30


Miljørapport for 2006

31


2408

2006

Spekter Reklamebyrå as, www.spekter.com Tor-

Universitetet 32 for miljø- og biovitenskap. Plan- og utviklingsavdelingen. Postboks 5003, N-1432 Ås

Telefon: +47 64 96 59 27. E-post: heikki.fjelldal@umb.no

More magazines by this user
Similar magazines