Digitale morsmålsressurser lærerveiledning - Fagbokforlaget

fagbokforlaget.no

Digitale morsmålsressurser lærerveiledning - Fagbokforlaget

DIGITALE MORSMÅLSRESSURSER

LÆRERVEILEDNING


Digitale morsmålsressurser

lærerveiledning


Forord

Artikkelsamlingen du sitter med i hånden, er tenkt å skulle være mange

ting på en gang. Vi ønsker at du som arbeider som tospråklig lærer, skal

finne inspirasjon og nytte i den. Vi ønsker også at du som samarbeider

med en eller flere tospråklige lærere, skal hente kunnskap og forståelse

gjennom den. I tillegg ønsker vi å knytte den tospråklige opplæringen

og morsmålsopplæringen sammen med den digitale porteføljen Fagbokforlaget

tilbyr de tospråklige elevene.

Den tospråklige læreren har en vesentlig rolle i skolehverdagen til den

tospråklige eleven. For mange er læreren avgjørende når fag og skolekoder

skal forstås. I tillegg er den tospråklige læreren et viktig bindeledd mellom

den norske hverdagen og hjemlandets kultur og språk.

Vi tror derfor at det er viktig med en utbredt forståelse for den jobben

den tospråklige læreren gjør. Samtidig ser vi viktigheten av at det finnes

læremidler som er fleksible og inspirerende for elevene. Samspillet mellom

lærer, elev og læremiddel gir undervisningen den styrken den fortjener.

Lykke til!

Anita Myskja

redaktør

2


Innhold

1 Di gi ta le læ re mid ler i mors måls opp læ ring, to språk lig

fag opp læ ring og grunn leg gen de norsk. .................. 5

av As gjerd Vea Karl sen

Hvor for bru ke di gi ta le læ re mid ler i opp læ rin gen?. ................. 5

Bruk av di gi ta le res sur ser. .................................... 7

Eks emp ler på digitalitet i læ re mid ler for mål grup pen. .............. 8

Kil der ................................................... 13

2 Opp læ ring i mors mål. Hvem, hvor for og hvor dan?. .... 14

av Sa leh Mousavi

To språk li ge læ re res opp ga ver og de res rol le. .................... 14

Mors må lets be tyd ning for ele ve nes læ ring. ...................... 18

Læ re pla ner i mors mål og i grunn leg gen de norsk. ................. 24

Vei led nin ger og kart leg gings verk tøy. ........................... 26

Kil der ................................................... 29

3 Rei sen de i læ ring. ...................................... 31

av Ani ta Mys kja

Un der vis nin gen. ........................................... 32

For eld re ne. ............................................... 33

Ut ford rin ger og gle der. ..................................... 34

3


4 Bru ker vei led ning til morsmålsmoduler. ................ 36

Inn led ning. ............................................... 36

Tek nis ke krav. ............................................. 36

Å kom me i gang ........................................... 37

Struk tur. ................................................. 41

Opp ga ve ty per. ............................................ 45

4


Di gi ta le læ re mid ler

i mors måls opp læ ring,

to språk lig fag opp læ ring

og grunn leg gen de norsk

av As gjerd Vea Karl sen

1

Hvor for bru ke di gi ta le læ re mid ler i opp læ rin gen?

Læ re pla nen (LK06) har som mål at ele ve ne skal bru ke di gi ta le verk tøy

som en in te grert ar beids form på tvers av fa ge ne. De di gi ta le læ re midle

ne skal inn gå på en slik måte at ele ve ne er for tro li ge med å bru ke verktøy

ene for å opp nå fag li ge mål. I til legg er det å kun ne bru ke di gi ta le

verk tøy de fi nert som en grunn leg gen de fer dig het på lik lin je med det å

kun ne ut tryk ke seg munt lig og skrift lig, lese og reg ne (Er stad 2005).

For å sik re at alle ele ver til eg ner seg di gi ta le fer dig he ter uav hen gig av

til gang til di gi ta le verk tøy i hjem met, er IKT i sko len nød ven dig (Kunnskapsdepartementet

2008).

Mo ti va sjon

De di gi ta le læ rings res sur se ne in ne hol der ofte man ge av de sam me oppga

ve ty pe ne og ele men te ne som en læ re bok. Hva er så egent lig ge vins ten

ved å bru ke dem? En ve sent lig for skjell er at det di gi ta le læremiddelet

sty res elek tro nisk og der for kan til by et mang fold av pre sen ta sjons måter.

Det kan ha lyd, bil der, tale, in ter ak ti ve opp ga ver og tekst. I til legg gis

til ba ke mel ding til ele ve ne raskt og pre sist. Den ne in ter ak sjo nen mel lom

ele ven og læremiddelet og va ria sjo nen i hvor dan ele ve ne får læ re stof fet

5


pre sen tert, kan gi ele ven økt mo ti va sjon. Forsk ning vi ser at mo ti va sjon

på vir ker sko le pre sta sjo ner uav hen gig av ele vens kog ni ti ve fer dig he ter

(Krumsvik 2011).

Til pas set opp læ ring

Ev nen til å va rie re un der vis nin gen med sik te på å nå alle ele ve ne er et

sen tralt ele ment i til pas set opp læ ring, og er av stor be tyd ning for å tilret

te leg ge for ele ve nes læ ring (Bjørns rud og Nil sen 2011). Ele ver læ rer

på uli ke må ter, og de tar i bruk for skjel li ge san ser for å lære. Fle re ele ver

tren ger det vi su el le as pek tet for å få med seg læ re stof fet, and re tren ger

det au di ti ve. Med di gi ta le verk tøy får ele ve ne se, høre, skri ve og gjø re.

Det te er med på å ska pe gode læ rings be tin gel ser for alle.

Sam spill mel lom ele ve ne

Det er også and re fak to rer som på vir ker ele ve nes læ ring. Sam spillet

mel lom ele ve ne vi ser seg å ha størst be tyd ning for ele ve nes læ ring

(Kunn skaps de par te men tet 2008:24). Læringsfellesskapet som ska pes

6


ved bruk av di gi ta le me di er, opp le ves av man ge som po si tivt. Ar beid i

grup per for an PC-en vil for eks em pel sti mu le re til bruk av språ ket for å

for kla re, in strue re, av kla re og dis ku te re fag li ge spørs mål.

Bruk av di gi ta le res sur ser

Er stad hev der at mye un der vis nings prak sis i sko len er pre get av ak ti vite

ter med ukla re mål (Er stad 2010). Det er der for nød ven dig at sko le

og læ re re for står hvil ke mu lig he ter tek no lo gi en kan gi, og at de ut vik ler

kon kre te pla ner for hvor dan de skal bru ke da ta ma ski ner i sko len (Arnseth

2004).

Det er vik tig at bruk av di gi ta le me di er skjer in nen for de fag li ge ramme

ne som læ re ren fast set ter. Læ re ren må set te opp kla re mål for opplæ

rin gen og vei le de ele ve ne i hvor dan de skal ar bei de for å opp fyl le

må le ne. Det bør være kla re in struk sjo ner om hvil ke opp ga ver som skal

lø ses og hvor dan. Krav om inn le ve ring av re sul ta te ne kan være en god

idé.

En læringsressurs kan ha god pedagogisk kvalitet i én sammenheng, men

ikke nødvendigvis i en annen. Kvalitet på læringsprosessene er tett koblet

til hvordan læringsressursen blir brukt i den enkelte læringssituasjon, og

at bru ken er til pas set den en kel te elev. Vi kan si at kva li te ten ska pes i sel ve

bruks si tua sjo nen. Tek no lo gi en og verk tøy ene i seg selv er i så måte ikke

tilstrekkelig for å oppnå en gevinst. Det er innholdet som teknologien fylles

med, og må ten verk tøy et bru kes på, som av gjør hvor stort ut byt tet blir

(Hat le vik, Tøm te, Skaug Høie og Ot te stad 2011).

Læringsressurser benyttes av ulike elevgrupper og med ulikt formål. Det

er vik tig for læ re ren å ha et be visst for hold til den kon teks ten læremiddelet

tas i bruk i. Læ re ren må ta hen syn til grup pe sam men set ning og grup pestørrelse,

alder på elevene, sted og menneskelige relasjoner når han eller

hun planlegger undervisningen. Læreren kan også møte på utfordringer;

7


tekniske og organisatoriske. Det kan for eksempel være varierende kvalitet

og al der på sko lens di gi ta le ut styr, og det er også svært va rie ren de hvor

god tilgjengeligheten til disse verktøyene er. Læreren må også ta hensyn til

sine egne begrensninger, da en bevisst bruk av digitale læremidler krever at

også læ rer ne bru ker tid til å lære de uli ke pro gram me ne og el lers får mu ligheten

til å utvikle sin digitale kompetanse.

Eks emp ler på digitalitet

i læ re mid ler for mål grup pen

Di gi ta le morsmålsressurser, Fag bok for la get

For ele ver som skal lære språk, det være seg eget mors mål el ler norsk,

er det vik tig med mu lig he ter for opp lest tekst. Ly den støt ter ele ven i forstå

el sen og inn læ rin gen av skrift språ ket. Læ re re sier at når lyd og bil der

bru kes sam men, er det mo ti ve ren de for ele ve ne.

I Fagbokforlagets nettressurser for morsmålsopplæring knyttes lyd, ordbilde

og bilde sammen. De blå trekantene i bildet under indikerer lydavspillingsmulighet.

I den ne opp ga ve ty pen kan man for eks em pel lese or det og

lyt te til ut ta len av or det før man vel ger rett ord til bil de ne.

8


Klar, fer dig, norsk! Fag bok for la get

I læ rings res sur sen Klar fer dig norsk! utnyttes også lydmulighetene.

Her skal ele ve ne dra rik tig ord til rik tig lin je. De kan lyt te til or det før de

flyt ter det. Vi de re kan de få opp lest hele set nin gen når opp ga ven er fer dig

løst. Ele ven kan selv vel ge hvor mye lyd støt te han eller hun vil ta i bruk.

Med res sur ser som det te kan ele ve ne en ten job be på hver sin PC el ler

job be sam men to og to. Det sis te kan være en god løs ning for di ele ve ne

da kan snak ke sam men og dis ku te re mens de lø ser opp ga ve ne. Har

man en in ter ak tiv tav le i klas se rom met, kan ele ve ne få læ rings res sur ser

i stort for mat, og alle kan være med og løse opp ga ver i fel les skap. Er farin

ger vi ser at ele ve ne li ker den ne må ten å ar bei de på (Høi land, Win je

og Wøl ner 2012).

LEXIN, Ut dan nings di rek to ra tet

Læ rings res sur sen LEXIN er la get spe si elt for mi no ri tets språk li ge i Norge.

Det er nett ba ser te ord bø ker som er over sikt li ge og enk le å bru ke.

9


Or de ne vi ses med tekst, bil de og lyd. I til legg til opp lys nin ger om ordklas

se, bøy ning og ut ta le fin ner du enk le for kla rin ger og eks emp ler på

or det i kon kret og bil led lig bruk. Når du sø ker på et ord i LEXIN, vil

du se høyttalerikonet bak fel te ne på bok mål og ny norsk. Man klik ker

på iko net for å få teks ten lest opp med syn te tisk tale.

Her er et eks em pel der ele ve ne skal lære om klær og sko. Klik ker man

på or det drakt, trek kes en lin je fra or det til bil det.

10


Du kan også få en for kla ring til or det på bok mål, eng elsk og et ut valg

and re språk. Læ re stof fet vi sua li se res, og ele ve ne kan nyt tig gjø re seg

både en vi su ell og en au di tiv pre sen ta sjons form. LEXIN kan bru kes

både i mors måls opp læ ring, to språk lig fag opp læ ring og i grunn leg gen de

norsk.

TV 2 Sko le og Pic tu re Communication Sym bols

TV 2 Sko le er et læ re mid del som hver uke le ve rer ny hets sen din ger med

en kelt språk og lang som tale, film inn slag og opp ga ver di rek te knyttet

til kom pe tan se mål in nen for sen tra le fag i grunn sko le, vi de re gå en de

sko le og vok sen opp læ ring. For voks ne inn vand re re har TV 2 Sko le tatt

i bruk pro gram va re som over set ter tekst til PCS-sym bo ler. Det te er en

svært vi su ell til nær ming også til de mer ab strak te de le ne av språ ket og

opp le ves for noen å være til stor hjelp for for stå el se av inn hol det i teksten.

Eksempel (Symwriter):

11


In ter ak tiv tav le

I fle re og fle re klas se rom fin nes det en di gi tal tav le. Alle di gi ta le læ remid

ler kan tas opp i stor for mat på en slik tav le og gir mu lig he ter for å

ar bei de i hel klas se el ler stør re grup per med opp ga ve lø sing di rek te på

tav len. I den to språk li ge fag opp læ rin gen vil man en kelt kun ne til pas se

læ re stoff ved å hen te inn bil der, fag len ker og ak tu el le film snut ter. Disse

me di ene kan også være ut gangs punkt for sam ta ler og dis ku sjo ner i

klas sen. Man kan vi de re ar bei de med kjen te el ler ukjen te teks ter og ta i

bruk tekstverktøy som un der stre king el ler mar ke ring av ord. Man kan

in tro du se re nytt læ re stoff, el ler re pe te re stoff man al le re de har ar bei det

med. Pro gram va re for di gi ta le tav ler til byr også en rek ke in ter ak ti ve

opp ga ver der læ re ren kan fyl le ut med ak tu elt læ re stoff selv. Vi får det

mer vi su elt, stof fet er ikke bare i en bok, sier lærere som bruker digitale

tav ler i sin hver dag.

I eks emp let un der skal ele ve ne tre ne på far ger på eng elsk. De skal for sø ke

å kombinere matche ordbilde og riktig farge ved å dra ordbildene til riktig

fargesirkel. I tillegg blir ordene lest opp når de trykker på fargesirklene.

Lærere sier at de lett kan legge inn ulike koblinger i undervisningsopplegget

til dyb de stoff, el ler at de kan leg ge inn len ker som le der til re pe ti sjons stoff.

Slik er det enkelt å levendegjøre og aktualisere undervisningen.

12


Opp sum me ring

Ved bruk av di gi ta le me di er åp nes det for mer va ri er te ak ti vi te ter. Va rier

te opp ga ve ty per gjør det enk le re for læ re ren å til pas se læ re stof fet til

den en kel te elev. Ak ti vi tet i seg selv gir dess uten ofte mo ti ver te ele ver.

De di gi ta le læremidlenes na tur gjør det en kelt for læ re ren å til pas se og

ak tua li se re un der vis nin gen. Opp sum mert kan vi si at ten den sen sy nes å

være at bruk av di gi ta le verk tøy gir økt læ rings gle de, som igjen kan gi

grunnlag for økt læringsutbytte.

Kil der

Arn seth, H.C. (2004). Discourse and artefacts in learning to ar gue: ana ly sing the practical

ma na ge ment of com pu ter supported collaborative learning, nr. 32. Oslo: Uni pub for lag.

Bjørns rud, H. og S. Nil sen (2011). Læ rer ar beid for til pas set opp læ ring: Til ret te leg ging for

læ ring og ut vik ling. Oslo: Gyl den dal Aka de misk.

Er stad, O. (2005). Di gi tal kom pe tan se i sko len: en inn fø ring. Oslo: Uni ver si tets for la get.

Er stad, O. (2010). Di gi tal kom pe tan se i sko len. Oslo: Uni ver si tets for la get.

Hat le vik, O.E., K. Tøm te, J. Skaug Høie og G. Ot te stad (2011). Mo ni tor 2010: sam ta ler om

IKT i sko len. Trom sø: Sen ter for IKT i ut dan nin gen.

Høi land, T., G. Win je og T.A. Wøl ner (2012). Di gi tal kom pe tan se: IKT på 1.–4. års trinn.

Kris tian sand: Høy sko le for la get.

Krums vik, R.J. (2011). Den di gi ta le lærar: Di gi tal kom pe tan se i prak sis. Oslo: Pedlex.

Kunn skaps de par te men tet. (2008). Kva li tet i sko len. (St.meld. nr. 31 (2007–2008)).

Oslo: Kunn skaps de par te men tet.

13


Opp læ ring i mors mål.

2

Hvem, hvor for og hvor dan?

av Sa leh Mousavi

To språk li ge læ re res opp ga ver og de res rol le

I da gens nor ske sko le er det man ge ele ver med bak grunn fra and re land.

Dis se ele ve ne kan vi kal le mi no ri tets språk li ge eller flerspråklige elever.

De har uli ke ev ner og uli ke er fa rin ger og kunn ska per om norsk sam­

14


funn, språk og kul tur. For at ele ver i den ne elev grup pen skal bli i stand

til å føl ge un der vis nin gen, er det nød ven dig å dri ve til pas set fag opp læring.

To språk lig opp læ ring er en til pas set opp læ ring for ele ver med et

an net mors mål enn norsk. En vel lyk ket to språk lig fag opp læ ring in nebæ

rer at norsk læ re ren, even tu el le fag læ re re og en læ rer som i til legg til

norsk kan ele vens språk, sam ar bei der tett. På den må ten kan ele ven få

en opp læ ring som er til pas set hans el ler hen nes nivå, ev ner og for ut setnin

ger. Læ re re som både be hers ker norsk og ele vens mors mål, kal les

mors måls læ re re el ler to språk li ge læ re re. Norsk sko le er helt av hen gig av

to språk li ge læ re re. De blir nøk kel per so ner, spe si elt i sko le–hjem-sam arbei

det, og ikke minst i til knyt ning til de bar na som stre ver.

Tospråklige lærere har mange ulike oppgaver. De skal sikre minoritetsspråklige

barns læring, utvikling, språk, identitet, sosialisering, trivsel m.m.

Ifølge den russiske psykologen Lev S. Vygotsky er det et gjensidig påvirknings

for hold mel lom førstespråkutviklingen og andrespråksutviklingen

(Øzerk 1996). Den to språk li ge læ re ren har der for en nøk kel rol le både i

morsmålsopplæringen og i norskopplæringen for de minoritetsspråklige

elevene. Siden tospråklige lærere kan elevenes morsmål, kan de i tillegg

sør ge for at ele ve ne bed re for står hva som fore går på sko len. De kan sør ge

for at elevene klarer å tilegne seg kunnskaper også når undervisningsspråket

ikke er norsk. Det te gjø res ved at ord og be gre per i fag stof fet både blir

over satt til mors må let og for klart på en måte som ele ven kan for stå. Noen

gan ger hol der det ikke bare å over set te or de ne til mors må let, men også

konteksten må forklares. Den tospråklige læreren som både kan elevenes

mors mål og har kom pe tan se i man ge sen tra le de ler av fag stof fet som blir

for mid let på sko len, har et guns tig ut gangs punkt for å kun ne løse den ne

opp ga ven på en god måte.

En annen rolle som de tospråklige lærerne spiller, er rollen som rollemodell

for elevene. Særlig vil man kunne inspirere elevene til videre skolegang.

Når ele ve ne ser at en per son med sam me bak grunn som dem fun ge rer som

læ rer på lik lin je med de and re læ rer ne på sko len, gir det et vik tig sig nal

15


om at en li ke ver dig del ta kel se i ar beids li vet er mu lig bare man er vil lig til å

satse på skole og utdanning.

Kulturforståelse og toleranse er kanskje viktigere i dag enn noen gang tidli

ge re. Det må være et mål at et nisk nor ske barn og mi no ri tets barn får

muligheter til å forstå hverandres kulturelle bakgrunn. Dette kan ha en

avgjørende betydning for neste generasjons demokratiforståelse. At skolen

gjennom sine elever og ansatte gjenspeiler den kulturelle og språklige sammen

set nin gen som fin nes i sam fun net el lers, gir også et bi drag i så måte.

Den vik tig ste fak to ren vil imid ler tid være ut veks ling av kunn skap og kommunikasjon

mellom elevene. Her kan tospråklige lærere bidra til å åpne

kommunikasjonen siden de kjenner både minoritetskulturen og majoritetskul

tu ren godt (Mousavi 2005 og 2006). De to språk li ge læ rer ne har byg get

for stå el se for en stor del av den nor ske kul tu ren gjen nom det å bo i Nor ge

og gjen nom sam vær og sam spill med uli ke de ler av det nor ske sam fun net.

Med denne kompetansen kan de tospråklige lærerne bidra til kulturfellesskap,

og det er også mu lig å for hind re kul tur kon flikt. De res brobyggerfunksjon

virker nemlig i to retninger: Minoritetsforeldrenes perspektiv kan

formidles til skolen, og skolens perspektiv kan formidles for minoritetsforeldrene

og deres barn.

To språk li ge læ re re er en li ten, men sam men satt grup pe i den nor ske grunnskolen.

De representerer mange etniske grupper og nasjoner og har forskjellig

språk- og kulturbakgrunn. Som i lærergruppen ellers eksisterer det blant

de tospråklige lærerne mange forskjellig syn på læring, lærerens og elevens

rolle og hvordan man skal drive undervisning. Noen tospråklige lærere har

lærerutdanning og praksis som lærere fra hjemlandet, andre ikke. Noen

mangler formell kompetanse som lærere, eller har en helt annen yrkesbakgrunn

enn læ rer yr ket fra hjem lan det (Mousavi 2005 og 2006). Uan sett

har de alle res sur ser som sko le ne kan be nyt te seg av. Det er der for vik tig at

både le del sen på sko le ne og de and re læ rer ne er kjent med de to språk li ge

læ rer nes kom pe tan se slik at de gjen nom et tett sam ar beid kan lage planer

for den to språk li ge un der vis nin gen. En slik ar beids form vil være med

16


og sikre at de minoritetsspråklige elevene får opplæring tilpasset evner og

forutsetninger. Det vil også være viktig at de tospråklige lærerne motiveres

til å byg ge på sin ut dan ning fra hjem lan det med stu di er spe si elt ret tet

mot deres arbeidssituasjon eller i noens tilfelle få godkjent den pedagogiske

utdanningen de allerede har.

Lederen for Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO), An-Magritt

Hau ge (2007), me ner at en vik tig side ved re la sjo ne ne i sko len er hvordan

majoritetslærere og minoritetslærere forholder seg til hverandre. Hauge

har hatt sam ta ler med majoritetslærere om sam ar bei det. I sam ta le ne

sier de for eks em pel at «Den tospråklige læreren bruker jeg til …». Hauge

me ner at når en sier at en bru ker den and re til noe, da ser en på den and re

som en gjenstand. I en slik situasjon mener Hauge at dominansforholdet

og definisjonsmakten ligger hos den majoritetsspråklige læreren. Når den

ene par ten i en re la sjon har en do mi ne ren de rol le og makt til å de fi ne re

for hol det, da blir sam ar bei det en form for læ rer–as si stent-for hold. Og i et

slikt forhold bestemmer læreren, og assistenten bare gjennomfører ordrene

(Mousavi 2005 og 2006). Hau ge me ner at sam ar bei det mel lom den nor ske

læreren og den tospråklige læreren må være likeverdig og fungere slik at de

for eks em pel kan veks le på å være ho ved læ rer i klas sen (Hau ge 2007). Når

det te skjer, kan det ha en god hold nings ska pen de ef fekt over for ele ve ne og

de andre ansatte ved skolen og overfor foreldregruppen.

For en del tospråklige lærere er tilværelsen strevsom. Særlig gjelder det dem

som har få ti mer på man ge for skjel li ge sko ler og der for rei ser rundt fra

sko le til sko le. Når de har sin til mål te tid ved den en kel te sko le, er det

nor malt man ge opp ga ver som ven ter. Det kan være å kon tak te for eld re,

oversettingsoppgaver eller andre oppgaver som krever deres kompetanse.

Ofte er det ikke sam svar mel lom den ti den de har til rå dig het, og opp gave

ne læ re ren øns ker å ut fø re. Det hen der også at sa ker som lig ger på si den

av en tospråklig lærers arbeidsinstruks, havner i dennes fang, for eksempel

å føl ge en elev til lege el ler op ti ker. For de to språk li ge læ rer ne som er an satt

i hel el ler halv stil ling på én sko le, er si tua sjo nen bed re. De res ar beids da ger

17


lir mer forutsigbare, og de oppnår en helt annen kontinuitet i samarbeidet

med de and re læ rer ne. Dis se vil også kun ne være til ste de ved de fel les

mø te ne for alle læ rer ne og vil på den må ten all tid være opp da tert på det

som skjer på sko len.

Mors må lets be tyd ning for ele ve nes læ ring

For å kun ne lese for å lære og el lers kla re seg fag lig i sko le hver da gen på

bar ne sko le ni vå reg ner man med at ord for rå det bør være på ca. 10 000

ord. Det å byg ge et slikt ord for råd er ikke bare å kun ne gjen gi or de ne,

men bar net må også lære hva or de ne be tyr, og i hvil ke sam men hen ger

de bru kes. I den ne be greps ut vik lin gen og fag til eg nel sen har mors må let

stor be tyd ning. Det vil være enk le re å fyl le nye be gre per med inn hold

på et språk der man har et stort ord for råd å støt te seg på. Der som nye

be gre per læ res først på mors må let, vil det å lære seg de nor ske be tegnel

se ne bli en kor te re pro sess da for stå el sen av be teg nel sens inn hold

al le re de er til ste de.

18


De fleste minoritetsspråklige barn lærer den muntlige, uformelle norsken

raskt og knekker lesekoden relativt fort. På høyere klassetrinn blir lærestof

fet mer kom plekst, og språ ket blir et ter hvert mer ab strakt. Det te kre ver

et begrepsrepertoar som er mer innholdsrikt enn den dagligdagse norsken.

Mange barn med minoritetsbakgrunn får derfor læreproblemer i skolefage

ne når de kom mer til mel lom trin net. Det er der for vik tig at man helt fra

barnehagealder arbeider med de minoritetsspråklige barnas ordforråd og

begrepsrepertoar på norsk.

Det er ikke til fel dig at det i opp læ rings lo ven § 2-8 slås fast at mi no ritets

språk li ge ele ver som ikke be hers ker norsk godt nok til å kla re seg

i den van li ge opp læ rin gen, har rett til nød ven dig mors måls opp læ ring,

to språk lig fag opp læ ring og sær skilt norsk. Tho mas og Col lier (2001) og

fle re tospråks forskere hev der at po en get med god to språk lig opp læ ring

er nett opp at ele ve ne får mu lig het til å lære gjen nom det språ ket de forstår

best i ut gangs punk tet. Det te skjer mens de ut vik ler språk num mer

to. Det er på bak grunn av det te ge vinst å hen te ut der som den før s te

lese- og skri ve opp læ rin gen skjer på ele vens mors mål. Da vil ikke bare

den tek nis ke le sin gen gå let te re, men man sik rer også le se for stå el sen. Å

for stå hva som står i teks ten, er vik tig for ele vers le se gle de og mo ti vasjon.

Mu lig he ten til raskt å møte et rikt fag språk er selv sagt også stør re

når ele ve ne for står or de ne. En to språk lig fag opp læ ring un der støt ter

den ne må ten å ten ke på når det gjel der ut vik ling av fag kom pe tan se hos

de fler språk li ge ele ve ne. Det hev des at fag opp læ ring gitt i og på morsmå

let i fem, seks år, vil kun ne ut vik le bar nets avan ser te språk li ge og

kog ni ti ve kom pe tan se i før s te språ ket, som se ne re kan bru kes i and resprå

ket (En gen og Kul brand stad 2004 og Aasen 2003).

Teknisk leseferdighet kan overføres fra morsmålet til et annet språk. Når

ele ver med et an net mors mål enn norsk skal lære seg å lese norsk, be hø ver

de ikke «knek ke le se ko den» på nytt, men det er stør re el ler mind re jus te ringer

som skal til. For språk med la tin ske bok sta ver er det lite jus te ring som

skal til, mens det for språk med and re skrift tegn, for eks em pel ara bisk og

19


per sisk, er et styk ke ar beid å knyt te språk ly de ne til de nye skrift teg ne ne.

Det er også uli ke prin sip per for hvor dan man gjen gir vo ka ler i de uli ke

skriftspråkene. Men det viktigste, prinsippet om at bokstaver representerer

språk ly der, og at ord kan de les inn i mind re en he ter, læ rer ele ve ne via le seopplæring

på morsmålet.

For å gi to språk li ge læ re re en mu lig het til å føl ge med på ele ve nes le seut

vik ling på mors må let er det ut vik let kart leg gings prø ver på en del

språk. Her er det vik tig å vite at for at sli ke prø ver skal kun ne bru kes,

må ele ve ne fak tisk ha fått le se opp læ ring på mors må let.

Et sam ar beid med de and re læ rer ne til ele ve ne er vik tig for å føl ge med på

le se ut vik lin gen på beg ge språk. Ser det ut til at en elev har få pro ble mer ut

fra kartleggingsresultater på morsmålet, men har lave skår på prøvene i

norsk, kan år sa ken være at ele ven er kom met kort i sin språk ut vik ling på

norsk. Har en to språk lig elev uven tet lav skår på beg ge språk, kan det være

grunn til å vur de re ele ven vi de re med tan ke på en fel les og mu lig bio lo gisk

årsak. Finner en samsvarende indikasjoner på spesifikke vansker på begge

20


språk, er det tro lig be hov for å gi ele ven tid lig og til pas set hjelp (ibid.). Om

ele ve ne blir kart lagt bare på norsk, kan lav skår ha man ge år sa ker. Fag folk

re age rer med ret te når sli ke prø ver blir brukt som det enes te grunn la get

for å vurdere elevers skoleferdigheter eller kvaliteten på undervisningen i

skolen.

Å lære in ne bæ rer å opp le ve mest ring, og det er der for vik tig at sko len til rette

leg ger for det te. Barn som i li ten grad be hers ker norsk, kla rer ikke å gjø re

seg nyt te av un der vis ning som fore går på norsk. I den ne si tua sjo nen får

ikke barnet mestringsopplevelse, men tvert imot en nederlagsopplevelse.

På den ne må ten kan bar nets selv til lit og selv bil de svek kes. Det er der for

vik tig at fag stof fet blir for mid let på et språk som bar net be hers ker. I den

sammenheng har tospråklige lærere en stor oppgave og rolle. Tospråklige

læ re re for kla rer ord og be gre per ved hjelp av ele ve nes mors mål. De får på

den må ten hjelp til å as so sie re og se sam men hen ger når de hø rer or det på

norsk. Dersom eleven før undervisningen i ordinære klasser har blitt forbe

redt på be gre per og fag stoff på sitt eget språk, er det enk le re for ele ven å

være delaktig i undervisningen. På denne måten opplever eleven mestring

og betydning i klasseromssituasjonen, noe som kan hjelpe eleven videre i

skolegangen.

Barnets språkutvikling er en del av barnets utvikling generelt. Språket er

nær knyttet til barnets identitet og følelsesmessige og sosiale utvikling. Det

er derfor viktig å se morsmålets betydning i relasjonen mellom barnet, foreldrene

og skolen. Tospråklige lærere som kjenner både norsk skole, norsk

kul tur og hjem lan dets kul tur og språk, er et vik tig bin de ledd mel lom sko le

og hjem. De kan bi dra til at hjem og sko le gjen si dig for ster ker hver and re,

og til at ele ven fø ler at sko le og hjem har et in ter es se fel les skap i ele vens presta

sjo ner og so sia le ut vik ling. I et slikt fel les skap vil det for ele ven kun ne

oppstå økt motivasjon for læring.

Noen for eld re med mi no ri tets bak grunn er usik re med hen syn til hva som

er best for bar net når det gjel der norskinnlæringen. Noen vel ger å snak ke

21


norsk med bar net sitt hjem me, og øns ker også at norsk skal være det enes te

språ ket brukt på sko len. Forsk ning vi ser at barn fint kla rer å lære to el ler

fle re språk sam ti dig. Det er der for vik tig at for eld re snak ker det språ ket med

bar net sitt som de be hers ker best, alt så mors må let. Slik vil bar na også kunne

ut vik le et godt fun da ment i mors må let sitt og få bed re for ut set nin ger for

å tilegne seg et andrespråk. De to språkene vil utfylle og berike hverandre

sna re re enn å stå i vei en for hver and re. Det at bar na snak ker mors må let sitt

hjemme, er altså ikke til hinder for den norskspråklige utviklingen (Engen

og Kulbrandstad 2004).

Mors må lets be tyd ning for andrespråksinnlæringen støt tes av man ge forskningsprosjekter

i inn- og utland. For eksempel viser undersøkelser gjort av

de amerikanske forskerne Wayne Thomas og Virginia Collier ved George

Ma son Uni ver si ty i Vir gi nia at det er nær sam men heng mel lom hvor mye

morsmålsopplæring elevene får, og resultatene de oppnår i andrespråket.

I til legg vi ser det seg at jo mer al ders til pas set opp læ rin gen de får på morsmå

let, er, jo bed re er andrespråksutviklingen (Tho mas og Col lier 2001).

Undersøkelsen peker videre på et stort prestasjonsgap mellom minoritetsspråklige

og majoritetsspråklige elever. Dette gapet blir stadig større når de

kom mer opp i høy ere klas se trinn, der det kre ves et høy ere aka de misk nivå

i språ ket. Iføl ge fors ker ne Tho mas og Col lier vil det te ga pet bli re du sert til

et minimum eller forsvinne helt ved avsluttende eksamen på videregående

skole dersom man tilbyr elevene tospråklig opplæring gjennom hele skolegangen

(ibid.).

An ders Bak ken ved NOVA har også gjen nom ført en del un der sø kel ser.

Han gir blant an net i en un der sø kel se fra 2003 klar støt te til to språk lig

un der vis ning, og har fun net at ele ver som har fått lese og skri ve på morsmålet

sitt gjennom mesteparten av barneskolen, oppnår klart bedre faglige

resultater enn andre tospråklige elever. Videre sier han at 40 prosent av

dem har ka rak te rer som lig ger over gren sen for et godt pre sta sjons ni vå.

Bakken konkluderer med at det er galt å bygge ned morsmålsundervisnin­

22


gen og bare fo ku se re på at mi no ri te ter må lære seg norsk. Det er vik tig å ta

hen syn til mors må let også (Bak ken 2003).

Vi har opp læ rings lo ven § 2-8, som gir rett til sær skilt norsk når ele ve ne ikke

har tilstrekkelige ferdigheter i norsk, og om nødvendig rett til morsmålsundervisning

og tospråklig opplæring. I praksis vil det være skoleeierens vilje

til å bru ke res sur ser på den ne un der vis nin gen som av gjør hva slags til bud

ele ve ne får. Når ele ve ne ikke får det til bu det opp læ rings lo ven gir dem rett

til, vil det for man ge gå ut over de res mu lig he ter til å til eg ne seg fag- og

språk kunn ska per på sko len. Det er der med vik tig å se at ele ve nes fag li ge

pro ble mer ikke all tid har rot i ele ven selv, men sna re re i det til bu det ele ven

får på sko len. Der som ele ve ne ikke for står det som blir for mid let på skolen,

og de ikke kan gi ut trykk for sine tan ker og fø lel ser, blir de ofte ta pe re

i den nor ske sko len. Det te ta pet ram mer ikke bare ele vens nå tid, men også

ele vens fram tid. Også sam fun net vil på leng re sikt tape på at bor ger ne ikke

har tilstrekkelig kompetanse til å kunne bidra i samfunnsutviklingen.

23


Ifølge Hauge (2007) skal målet være en flerkulturell skole som inkluderer

alle, og der opp læ rings til bud ret ter seg mot ele ve nes be hov. Får vi dreid

opp merk som he ten fra å fin ne år sa ker til dår lig mest ring i bar net selv og til

å analysere opplæringstilbudet i forhold til elevens behov, så har vi kommet

et langt skritt i ret ning av en fler kul tu rell og in klu de ren de sko le (ibid.).

I dette arbeidet vil elevens morsmål og den tospråklige læreren spille en

sentral rolle.

Læ re pla ner i mors mål og i grunn leg gen de norsk

Læ re pla ne ne i mors mål og grunn leg gen de norsk for språk li ge mi no ri teter

har sin hjem mel i opp læ rings lo ven § 2-8. Særskild språk opp læ ring

for elevar frå språk le ge minoritetar:

Elevar i grunn sko len med anna mors mål enn norsk og sa misk har rett

til særskild norsk opp læ ring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å

følgje den vanlege opp læ rin ga i sko len. Om nød ven dig har sli ke elevar

også rett til mors måls opp læ ring, tospråkleg fag opp læ ring el ler beg ge

delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til an nan sko le enn den ele ven

til vanleg går ved. Når mors måls opp læ ring og tospråkleg fag opp læ ring

ikkje kan givast av eigna un der vis nings per so na le, skal kom mu nen så

langt mogleg leggje til ret te for anna opp læ ring tilpassa føresetnadene

til elevane. Kom mu nen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk

før det blir gjort ved tak om særskild språk opp læ ring. Slik kart leg ging

skal også utførast undervegs i opp læ rin ga for elevar som får særskild

språk opp læ ring et ter føresegna, som grunn lag for å vur de re om elevane

har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opp læ rin ga i

sko len.

Det er ut ar bei det to læ re pla ner til bruk for mi no ri tets språk li ge ele ver

som har be hov for sær skilt språk opp læ ring, Læ re plan i grunn leg gen de

norsk for språk li ge mi no ri te ter og Læ re plan i mors mål for språk li ge

mi no ri te ter. Læ re pla ne ne skal frem me til pas set opp læ ring i hen hold

24


til be stem mel se ne i opp læ rings lo ven. De kan bru kes både i grunn skolen

og i vi de re gå en de sko le. I mot set ning til den or di næ re læ re pla nen i

norsk er den ikke årstrinnsbasert, men ni vå ba sert (ni vå ene 1, 2 og 3).

Før opp læ rin gen inn le des, må det vur de res og tas stand punkt til hvil ket

nivå i læ re pla nen opp læ rin gen skal ta ut gangs punkt i for den en kel te

ele ven. Det er der for vik tig med kart leg ging.

Læ re pla ne ne kan du fin ne her:

Læ re plan i grunn leg gen de norsk for språk li ge mi no ri te ter:

http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=84602

Læ re plan i mors mål for språk li ge mi no ri te ter:

http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=85113

Beg ge læ re pla ne ne er overgangsplaner uten vur de ring med ka rak ter. De

skal dek ke mi no ri tets språk li ge ele vers be hov for til pas set opp læ ring og

de res rett til sær skilt språk opp læ ring. Pla ne ne er al ders uav hen gi ge og

nivåbaserte. Morsmålsplanen skal bi dra til å ut vik le ele vens mors mål

og støt te ele vens fler språk lig het. Læ re pla nen i mors mål og læ re pla nen i

grunn leg gen de norsk må ses i sam men heng med hver and re og med den

or di næ re læ re pla nen i norsk og opp læ ring i øv ri ge fag.

At pla nen er en overgangsplan, be tyr at den ne pla nen bare skal be nyt tes

til elevene kan følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. Den

skal også bi dra til å øke ele ve nes ge ne rel le språk li ge fer dig he ter i to språk,

deres metaspråklige bevissthet og identitet som tospråklig menneske.

Med at pla nen er aldersuavhengig, me ner man at pla nen er uav hen gig av

al der og er fa rings bak grunn, og at den kan bru kes på alle trinn. Den retter

seg mot en uens ar tet grup pe og tar hen syn til at ele ve ne tren ger ulik tid

med morsmålsopplæring. Planen gir dermed ingen føringer når det gjelder

hvor lang tid elevene skal få opplæring for å nå kompetansemålene.

25


I og med at pla nen er nivåbasert, må man før opp læ rin gen inn le des, kartleg

ge ele ven og ta stand punkt til hvil ket nivå i læ re pla nen opp læ rin gen skal

ta utgangspunkt i. Læreplanen dekker språkopplæringen på nivåene 1, 2

og 3.

Læreplanene dekker fire hovedområder: lyt te og tale, lese og skri ve, språklæring,

språk og kultur. Kompetansemålene knyttet til de to første hovedom

rå de ne, det vil si lyt te og tale samt lese og skri ve, ut tryk ker hva ele ven

skal kunne gjøre på morsmålet, mens kompetansemålene knyttet til de to

andre hovedområdene, nemlig språklæring og språk og kultur, dreier seg

om inn sikt i og be visst het om språk læ rings pro ses sen og om språ kets kulturelle

betydning.

Vei led nin ger og kart leg gings verk tøy

4.1 Vei led ning til Læ re plan i mors mål for språk li ge mi no ri te ter

http://www.udir.no/Upload/Brosjyrer/5/Veiledning_morsmal_sprak_

min.pdf

Vei led nin gen in ne hol der blant an net sentra

le te ma er in nen for:

• fler språk lig het og språk læ ring i en to -

språk lig si tua sjon

• or ga ni se ring av opp læ rin gen

• bruk av di gi ta le verk tøy

• vur de ring og kart leg ging

• hen vis ning til læ re mid ler og pe da gogis

ke res sur ser

26


4.2 Vei led ning til Læ re plan i mors mål

for språk li ge mi no ri te ter (undervisningseksempler)

http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-LK06/Morsmal/

Morsmal/Morsmal/

Den ne vei led nin gen gir kon kre te råd om og eks emp ler på hvor dan du

kan ar bei de med Læ re plan i mors mål for språk li ge mi no ri te ter. Her

er det undervisningseksempler til pas set bar ne trinn, ung doms trinn og

vi de re gå en de opp læ ring på ni vå ene 1, 2 og 3.

4.3 Kart leg gings verk tøy

http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-LK06/Grunnleggende-norsk/

Grunnleggende-norsk/Grunnleggendenorsk/Hoyremeny/Kartleggingsverktoyog-veileder-til-lareplaner-for-minoritetsspraklige/

Kartleggingsmateriellet er tilpasset hovedområdene,

nivåene og kompetansemålene i

læreplanen og skal være et hjelpemiddel i

ar bei det med å vur de re om må le ne er nådd.

Materiellet skal gi støtte for beslutningen

om overgang for elevene til ordinær opplæring.

Arbeid med materiellet kan også bidra

til å gi fore sat te inn sikt i bar nas ut vik ling

av norskspråklige ferdigheter. Kartleggingsmateriellet

er til dels la get et ter møns ter av

det europeiske rammeverket for språklæring,

som byg ger på kjen te prin sip per for

læring og undervisning av fremmedspråk.

27


4.3.1 Kart leg ging av le se fer dig he ter på uli ke mi no ri tets språk

Til sam men fore lig ger det nå kart leg gings prø ver med to språk li ge læ rervei

led nin ger på 14 for skjel li ge mors mål på and re og tred je trinn. Forelø

pig fin nes kart leg gings prø ve ne på føl gen de språk:

• al bansk

• ara bisk

• kur disk badini/kurmanci

• kur disk so ra ni

• per sisk (far si)

• rus sisk

• polsk

• so ma li

• spansk

• ta mil

• thai

• tyr kisk

• urdu

• viet na me sisk

På fjer de el ler fem te trinn er det ut vik let en kart leg gings prø ve med

læ rer vei led ning på tre språk:

• al bansk

• so ma li

• tyr kisk

28


4.3.2 Kart leg ging av sko le fag li ge fer dig he ter

hos ny an kom ne mi no ri tets språk li ge ung dom mer

http://www.hioa.no/Om-HiOA/NAFO/Grunnskole/Kartleggingsmateriell-nyankomne-minoritetsspraaklige-ungdommer

Kartleggingsverktøyet er delt inn i tre

ho ved de ler:

(1) Kart leg ging av skolebakgrunnen:

un der vis nings språk, leng de på et sko le år,

hvor man ge år det tar å full fø re grunn sko le

i hjem lan det, pe da go gis ke tra di sjo ner, fag

og fag sam men set ning. Vi de re kart leg ges

ele vens øv ri ge fer dig he ter og er fa rin ger,

her un der språk kom pe tan se, ar beids er farin

ger samt kunn ska per og fer dig he ter tileg

net uten for opp læ rings in sti tu sjo ner.

(2) Kart leg ging av fer dig he ter i fa ge ne eng elsk, na tur fag, sam funns fag

og ma te ma tikk, samt di gi ta le fer dig he ter.

(3) Kart leg ging av lese- og skri ve fer dig he ter på mors må let, el ler på et

and re språk.

Kil der

An ders sen, S.I. (2002). Lo ven, læ re pla ner og den fler kul tu rel le vir ke lig he ten.

HiO-hovedfagsrapport 2002 nr. 22.

Bak ken, A. (2003). «Mors måls un der vis ning og sko le pre sta sjo ner», i Tidsskrift for ung domsforsk

ning, nr. 1/2003.

Bøye sen, L. (2003). Le sing på to språk. En un der sø kel se av tyr kisk-nor ske grunn sko le ele vers

le sing det sis te året av mel lom trin net. HiO-rap port 2003 nr. 24.

Hau ge, A.-M. (2007). Den fel les kul tu rel le sko len. Oslo: Uni ver si tets for la get.

Hoem, A. (1978). So sia li se ring: en teo re tisk og em pi risk mo dell ut vik ling. Oslo: Uni ver si tets ­

for la get.

En gen, T.O. og L.A. Kul brand stad (2004). To språk lig het, mi no ri tets språk og mi no ri tets un dervis

ning. Oslo: Gyl den dal Aka de misk.

29


Mousavi, S. (2005). «Hva kan jeg hjel pe deg med?» To språk lig opp læ ring og to språk li ge læ re res

ar beids si tua sjon og de res opp le vel ser av sin rol le. Ho ved fags opp ga ve i fler kul tu rell og utvik

lings ret tet ut dan ning. Høg sko len i Oslo.

Mousavi, S. (2006). «To språk li ge læ re re i den nor ske sko len». Kap. 5, i B. Brock-Utne og

L. Bøye sen (red.): Å greie seg i ut dan nings sy ste met i nord og sør: Inn fø ring i fler kul tu rell og

kom pa ra tiv pe da go gikk, ut dan ning og ut vik ling. Ber gen: Fag bok for la get.

Pihl, J. (2002). Kon struk sjon av nor ma li tet og av vik i den fler kul tu rel le sko len. Rap port fra konfe

ran se, Høg sko len i Oslo. 15.–16. sep tem ber 2001: To språk lig opp læ ring og in klu de ring i

den fler kul tu rel le sko len. Oslo: Sen ter for kom pe tan se ut vik ling i den fler kul tu rel le sko len.

Pihl, J. (2003). «Teo re tis ke re flek sjo ner over kon struk sjon av nor ma li tet og av vik i den fler kultu

rel le sko len», i J. Aasen, T.O. En gen og K. Nes: Ved nål øy et. Høg sko len i Hed mark Rapport

nr. 14–2003.

Tho mas, W. og V. Col lier (2001). A Na tio nal Study of School Effectiveness for Language Minority

Stu dents Long-Term Academic Achievement. Fi nal Re port. http://www.crede.ucsc.edu/

re search/llaa/1.1_es.html

Ut dan nings di rek to ra tet: www.udir.no

Øzerk, K. (1996). «Vy got sky i to språk lig hets forsk nin gen», i I. Brå ten (red.): Vy got sky i pe da gogik

ken. Oslo: Cap pe len Aka de misk.

Øzerk, K. (2003). Sam pe da go gikk. Vall set: Op lands ke Bok for lag.

Aasen, J. (2003). Fler kul tu rell pe da go gikk: en inn fø ring. Vall set: Op lands ke Bok for lag.

30


Rei sen de i læ ring

av Ani ta Mys kja

3

Rol len som mors måls læ rer el ler to språk lig læ rer, som fle re og fle re kommu

ner og sko ler kal ler det, fyl les med mye for skjel lig inn hold. Vi har

be søkt Lar vik læ rings sen ter og snak ket med et knip pe av de to språk li ge

lærerne i kommunen.

Som i man ge and re kom mu ner har de i Lar vik valgt å gi de ele ve ne i grunnskolen

som har fått innvilget norskopplæring etter læreplanen i grunnleggende

norsk, tilbud om tospråklig fagopplæring også. Dette betyr at elever

som har et an net mors mål enn norsk, får 1 til 2 ti mer i uka med en læ rer

som har sam me mors mål. Kom mu nen har ikke hatt til bud til den ne elevgruppa

om ren morsmålsopplæring siden 1998. Det forutsettes derimot at

den tospråklige opplæringen også vil utvikle morsmålet. De tospråklige

læ rer ne i kom mu nen er sam let un der én fel les rek tor og har til hø rig het til

en «ho ved sko le». Læ rer ne me ner det te er en for del. De opp le ver at de ved

å være or ga ni sert på den ne må ten blir en del av en hel het. For eks em pel

har alle de to språk li ge læ rer ne ny lig vært på tur sam men. – Det er bra å

bli bed re kjent med hver and re, sier de. – Da kan vi ut veks le er fa rin ger og

støtte hverandre.

31


Alle de to språk li ge læ rer ne vi snak ket med, har ele ver på fle re sko ler. De

har for eks em pel 50 % stil ling som to språk lig læ rer og har i den stil lin gen

ele ver på syv for skjel li ge sko ler. – Du må være glad i å kjø re, sier Has san

Mramer. – Og spi se mat pak ke i bi len, ler Branka Pasic. Hvor man ge elever

de har, og hvil ke sko ler de rei ser rundt til, va rie rer na tur lig nok fra år

til år. Det hele kom mer an på hvil ke ele ver som kom mer til kom mu nen,

og hvil ke søk na der som inn vil ges hvert år. Dis se læ rer ne er eni ge om at det

har vært et press for å re du se re ti me tal let til dis se ele ve ne de sis te åre ne, og

de er spent på hvor dan det te vil ut vik le seg i åre ne som kom mer. Samtidig

opp le ver de at de har fått støt te til å for ma li se re kom pe tan sen sin, og de

aller fleste rundt bordet er derfor pedagogisk utdannet enten i hjemlandet

eller i Norge.

Noen av læ rer ne sy nes det er van ske lig å bli en in te grert del av per so na let

på de en kel te sko le ne. I og med at de er kort tid på hvert sted, er det vanske

lig å bli kjent med de and re læ rer ne. Lau ra Petkeviciute me ner at det

kom mer mye an på en selv også. Der som man tar ini tia tiv selv og kla rer å

for mid le at man vet hva man hol der på med, vil man enk le re bli en na tur lig

del av per so nal rom met på sko le ne. Hun me ner det er vik tig at alle læ rer ne

på sko len vet hva de to språk li ge læ rer ne gjør, og at man sam ar bei der tett

om elevene.

Un der vis nin gen

Slik dis se læ rer ne ser det, er det de res opp ga ve å støt te ele ve ne i un dervis

nings si tua sjo nen. De for sø ker å til pas se un der vis nin gen til den

en kel te elev, men også til den un der vis nin gen klas sen el lers hol der

på med. – Vi bru ker mye tid på å hen te fram uke pla ner fra sko le nes

nett si der, sier Ivy Tare Berg lie. Hun har eng elsk og fi lip pinsk som sine

mors mål. – Det er uke pla ne ne vi plan leg ger vår un der vis ning et ter. Men

gan ske ofte ten ker ikke de and re læ rer ne på at vi tren ger å plan leg ge

un der vis nin gen vår, og glem mer å leg ge ut uke pla ne ne. Da må vi ha

noe plan lagt og bare være for be redt på å im pro vi se re når vi kom mer til

32


ti men. Ewa Oniszczuk er polsk to språk lig læ rer. Hun sier at hun til og

med har kom met til en sko le og ikke fun net ele ven som skul le ha un dervis

ning den ne da gen, for di klas sen var på tur. Hun bruk te der med mye

tid både på for be re del ser og kjø ring for gje ves. – Dess ver re, sier hun,

skjer det av og til at be skje der om end rin ger i ti me pla nen og slikt ikke

når fram til den to språk li ge læ re ren.

Noen ele ver øns ker ikke å bli tatt ut av klas se rom met når den to språk li ge

læ re ren er til ste de. Men de al ler fles te bru ker ti me ne de har sam men med

den to språk li ge læ re ren, ute av klas se rom met. For en del er det å for stå

uke pla nen en ut ford ring i seg selv, og de bru ker der for tid på det te sam men

med den tospråklige læreren. Andre ganger har læreren forberedt tekster

eller oppgaver som henger sammen med de kompetansemålene klassen for

øvrig arbeider med. Det arbeides mye med begrepsforståelse i fagtekster,

og her tas både norsk og mors mål til hjelp. Sær lig på mel lom trin net blir det

for mange utfordrende med det språklige nivået i norske lærebøker. Å ha

støt te i mors må let er der for for man ge nød ven dig for å kun ne lære fag stoffet.

Mange vil på dette stadiet utvide begrepsrepertoaret også på morsmålet,

da de to språk li ge læ rer ne ofte vil om ta le fag stof fet både på norsk og på

morsmålet.

For eld re ne

For eld re ne er vik ti ge kul tur- og hold nings bæ re re. Den to språk li ge læ reren

vil være et vik tig bin de ledd mel lom for eld re ne og sko len. De kan

sam men lig ne for hold i hjem lan det og Nor ge og for mid le for skjel ler og

lik he ter til for eld re ne. De to språk li ge læ rer ne vi snak ket med, men te

det var vik tig å gi for eld re ne ny an ser te til ba ke mel din ger om bar nets

språk- og fag læ ring. For eld re ne blir på den ne må ten kva li fi ser te til å

tref fe gode valg for sine barn med hen syn til den vi de re opp læ rin gen.

Får man høre om sitt barn at han el ler hun er en «flink» elev, vil man

i noen kul tu rer opp fat te det te som svært po si tivt, og man kan ten ke at

bar net ikke len ger tren ger spe si el le til tak el ler så tett opp føl ging.

33


Man ge for eld re er opp tatt av at bar na også skal ut vik le mors må let sitt. Det

er for de al ler fles te det språ ket som står dem nær mest, og der for språ ket

de best ut tryk ker fø lel ser på. De øns ker at mors må let skal være en del av

bar nas iden ti tet, og at de gjen nom mors må let kan få en for stå el se for de res

hjem lands og der med for eld re nes kul tur. De al ler fles te er også opp tatt av

at bar na skal lære norsk.

Ut ford rin ger og gle der

Til slutt vil vi gjer ne vite hva de to språk li ge læ rer ne me ner er de res største

ut ford ring, og også hva som er det bes te ved job ben de res. Grup pa

var gan ske sam stem te om hva de opp le ver som van ske lig:

– Den stør ste ut ford rin gen i job ben vår, sier Viridiana Avendaño Ma rin,

er man gel på tid. Vi har li ten tid til å bli kjent med ele ve ne og til å bygge

opp et godt til lits for hold. Vi har li ten tid til å ar bei de med de uli ke

fa ge ne, og vi har li ten tid til å sam ar bei de med fag læ rer og kon takt lærer.

De and re rundt bor det er eni ge. De opp le ver også at det va rie rer

mye fra sko le til sko le hvor godt til ret te lagt det er for den un der vis ningen

de dri ver. Ofte er det man gel på rom, el ler man må flyt te rundt fra

uke til uke. Da vet man for eks em pel ikke om man har tav le el ler PC

til gjen ge lig el ler ikke til un der vis nin gen. An net te Ber ge Moen er morsmåls

læ rer i tysk og har lang farts tid i den nor ske sko len. Hun sier det er

le del sen på den en kel te sko le som sit ter med nøk ke len for de to språk li ge

læ rer ne og til ret te leg gin gen på sko le ne. Det er enig het om at de sko le ne

som har hatt fler språk li ge ele ver på sko len i man ge år, ofte leg ger bedre

til ret te for den ne elev- og læ rer grup pa enn de sko le ne som ny lig har

be gynt å til by den ne un der vis nin gen.

– Det bes te med den ne job ben er når ele ve ne dine lyk kes! sier Branka. Hun

for tel ler om en tid li ge re elev som har fått sin mas ter grad i far ma si. – Jeg har

også hatt en elev som har tatt dok tor grad i as tro no mi, sier De mir Vlach.

– Det er også vel dig hyg ge lig å job be med barn og for eld re som har sam me

kul tur bak grunn som meg, sier Viridiana. Det er man ge av de and re eni ge i.

34


– Vi må se på oss selv som bro byg ge re, sier hun vi de re. – Det er ikke en kelt

å ba lan se re når man har to kul tu rer inne i seg. Vi må hjel pe dem med det te

og sam ti dig in spi re re ele ve ne til å job be og gri pe sjan sen de har fått. De kan

få hjelp av oss til ikke å glem me hva de kom mer fra, men tvert imot være

stol te av sin bak grunn og kul tur.

35


Bru ker vei led ning til

morsmålsmoduler

4

Inn led ning

Fag bok for la gets di gi ta le morsmålsressurser er ret tet mot ele ver i grunnsko

len som får mors måls opp læ ring. De kan bru kes både som selv stendi

ge læ re verk og sam men med and re læ re mid ler.

Nettressursene inneholder bl.a. oppgaver til bokstavene i alfabetet, lesetreningsoppgaver

med lyd, grammatikkoppgaver til ord klas se ne sub stan tiv,

verb og adjektiv og oppgaver knyttet til illustrasjoner og ulike typer tekster.

De bidrar til variert og spennende morsmålsundervisning.

Tek nis ke krav

For å kjø re nett res sur sen må man ha en da ta ma skin til kob let In ter nett.

Nettleser: Mi cro soft Internet Ex plo rer, Mozilla Firefox el ler en an nen

oppdatert nettleser.

Java: Mi ni mum ver sjon 1.5.0_06. Om nød ven dig må du opp da te re til

siste versjon.

36


Noen av oppgavetypene krever også den nyeste versjonen av Macromedias

Flash Player installert.

Font: For best mu lig le sing må man for noen språk las te ned fon ten.

Len ke til den ak tu el le fon ten fin nes un der in struk ser øverst til høy re i

nettressursen.

Språk og tas ta tur: For å gjø re innskrivingsoppgaver må man skif te til

ak tu elt språk og tas ta tur. Un der in struk ser øverst til høy re i nett res sursen

kan man klik ke seg inn i en vei led ning til hvor dan man gjør det te.

Å kom me i gang

Inn log ging

Finn først fram til innloggingssiden ved å skri ve nett ad res sen til res sursen

i ad res se fel tet til nett le se ren og tryk ke Linjeskift. Der som du ikke

hus ker nett ad res sen, vil du all tid kun ne kom me til innloggingssiden via

nettsidene til Fagbokforlaget.

Eksempel:

www.fagbokforlaget.no/urdu

Her vil du også få generell informasjon om nettressursen.

37


Innloggingssiden har noen fas te ele men ter:

– Felt for bru ker navn 1

– Felt for pass ord 2

– Knapp for inn log ging 3

– Knapp for glemt pass ord 4

– Knapp for re gist re ring av nye bru ke re 5

Eks em pel fra morsmålsmodul Urdu Gu li stan

Ele ver som har fått til sendt bru ker navn og pass ord på e-post el ler på

an nen måte, kan log ge inn ved å leg ge inn bru ker navn og pass ord i felte

ne før de klik ker Logg inn. De kom mer da rett inn i ho ved me ny en.

Re gist re ring av nye bru ke re

Når sko len be stil ler læremiddelet, får den som be stil ler en PIN-kode

som skal bru kes til re gist re ring av nye bru ke re. Ele ven selv el ler be stille

ren klik ker på Re gist rer ny bru ker 5.

38


Følgende skjermbilde vises:

For å re gist re re ny bru ker leg ges fel les-PIN-ko den inn i fel tet PIN-kode

6. Der et ter leg ges kon takt in for ma sjon, bru ker navn og pass ord inn i

fel te ne 7. E-post ad res se er nød ven dig for at ele ven skal kun ne få tilsendt

pass or det sitt på nytt der som det glem mes.

Til slutt klik ker man Opprett konto 8, og den nye bru ke ren får en e-post

med blant an net bru ker navn og pass ord.

Glemt pass ord

Der som en bru ker har glemt pass or det sitt, kan han eller hun klik ke på

Glemt pass ord 4. Da åp nes den ne si den:

39


Bru ke ren leg ger inn den re gist rer te e-post ad res sen i fel tet 9 og klik ker

på Send pass ord 10. Bru ke ren vil da få til sendt pass or det sitt i en e-post.

Sjekk spam-map pen der som ikke e-pos ten duk ker opp i inn bok sen.

Snar vei til innloggingssiden

For å gjø re det ras ke re og enk le re å log ge inn, kan du klik ke på høy re

mu se tast når du er inne på innloggingssiden. Da kan du vel ge Lag snarvei,

og det leg ger seg et ikon på skri ve bor det. Nes te gang kan du dobbelt

klik ke på det te iko net for å kom me til innloggingssiden.

40


Struk tur

Me ny ene

Nett res sur se ne er delt i fire trinn. Man klik ker på ak tu ell knapp for å

kom me til nes te nivå.

Hovedmeny:

Eks em pel fra morsmålsmodul Urdu Gu li stan

41


Un der me ny trinn 1:

Eks em pel fra morsmålsmodul Ara bisk

Un der me ny trinn 2:

Eks em pel fra morsmålsmodul Urdu Gu li stan

42


Un der me ny trinn 3:

Eks em pel fra morsmålsmodul Urdu Gu li stan

Un der me ny trinn 4:

Eks em pel fra morsmålsmodul Ara bisk

43


Sym bo ler på si de ne

Klikk på blå eller grønn trekant

(startknapp), og en lydfil spilles av.

Klikk på blå eller grønn stoppknapp,

og lydavspillingen stanser.

Når man klikker på denne knappen,

får man opp et resultat:

Eksempel: Ditt resultat er 16 %.

Dersom du prøver å løse en oppgave på

nytt, vil du kunne sjekke svaret på nytt

ved å klikke på knappen.

Å na vi ge re i res sur sen

For å be ve ge seg inn over i res sur sen klik ker man på knap pe ne på me nysi

de ne. Skal man bak over, bør man bru ke «brødsmulestien». Det er den

grøn ne stri pen i eks emp let på bil det. De en kel te ni vå ene er re pre sen tert

med en tekst. Klik ker man på teks ten, tas man di rek te til den ne me ny en.

Eks em pel fra morsmålsmodul Urdu Gu li stan

Man kan også navigere bakover ved å bruke funksjonalitet i nettleseren.

44


Opp ga ve ty per

Bokstavoppslag

Lytt til or de ne, og velg der et ter rik tig ord i nedtrekkslisten. Det er en

oppgaveside per bokstav/tegn.

Eks em pel fra morsmålsmodul Urdu Gu li stan

45


Når man klik ker på Sjekk svar, vil rik ti ge svar skif te far ge til grønt, og

gale svar får en rød ram me. Man kan for sø ke på nytt til man har alle

svar rik tig.

Le se tre ning

Le se teks ter med lyd støt te. Det er en side per bok stav/tegn.

Eks em pel fra morsmålsmodul Ara bisk

46


Klikk på blå start knapp for å spil le av hele set nin ger øverst på si den.

Den blå tre kan ten end res til en blå stopp knapp. Der som man vil stan se

av spil lin gen, klik ker man på stopp knap pen.

Klikk på den grøn ne start knap pen for å høre hele teks ten ne derst på

si den. Knap pen end res til en grønn stopp knapp, og man kan stan se lydav

spil lin gen ved å klik ke på den.

47


Klikk på den sto re, blå start knap pen for å set te i gang en opp le sing

av teks ten, ord for ord. Det or det som le ses, mar ke res med rød far ge.

Start knap pen end res til en stopp knapp un der opp le sin gen, og man kan

stan se lyd av spil lin gen ved å klik ke på den.

48


Sett ring

I den ne opp ga ve ty pen skal man klik ke på bil der/ord som opp fyl ler kriteriene

i oppgaveteksten.

Eks em pel fra morsmålsmodul Urdu Gu li stan

Rik ti ge svar vi ses med en grønn ring, gale svar med en rød boks. Rik tig

ord vi ses un der bil det der det er ak tu elt, el lers vi ses or det «rik tig» el ler

«galt».

49


Lag par

Ele men ter i høy re og venst re spal te skal kom bi ne res rik tig. Ele men tet

i høy re spal te dras til rik tig plass i midt fel tet. Der som man vel ger feil,

duk ker det opp en rød prikk til venst re for teks ten, og ele men tet spretter

til ba ke til høy re spal te. Der som man vel ger rik tig kom bi na sjon, blir

løsningen stående.

Det finnes flere varianter av denne oppgaven. Det kan være kombinasjon

av bilde/ord og enkelttegn/ord.

Eks em pel fra morsmålsmodul Ara bisk

50


Klikk på meg

Av skrift. Til hver bok stav fin nes det et word-do ku ment med en li ten

tekst eg net for av skrift di gi talt, el ler man kan skri ve ut do ku men tet og

skri ve teks ten for hånd. Det er selv sagt mu lig he ter for fri skri ving også.

Eks em pel fra morsmålsmodul Urdu Gu li stan

Man kom mer først til en introduksjonsside.

Klikker man på illustrasjonen, åpnes

word-dokumentet. Dokumentet kan lagres

på van lig måte.

51

Word-do ku ment


Klikk, lytt og skriv

Lytt på lyd fi len til teks ten, og skriv or de ne med ak tu ell bok stav i skrivefeltet.

Eks em pel fra morsmålsmodul Urdu Gu li stan

Rik tig svar mar ke res med grønn tekst, mens galt svar mar ke res med en

rød ram me.

52


Fler valgs opp ga ver

Fler valgs opp ga ver bru kes i uli ke sam men hen ger, for eks em pel knyt tet

til spørs mål til tekst. Man kan løse opp ga ven ved å vel ge ett av fle re

alternativer.

Eks em pel fra morsmålsmodul Ara bisk

Når man har valgt rik tig, vi ses sva ret med grønn far ge. Har man valgt

feil al ter na tiv, vil løs nin gen bli stå en de, og man kan vel ge et nytt al terna

tiv.

53


Lag par – me mo ry

I den ne opp ga ve ty pen skal man klik ke på me mo ry-kor te ne som hø rer

sam men. Vel ger man rik tig kom bi na sjon, snur kor te ne seg. Man kan

føl ge med på om man gjør rik tig el ler feil i sta tus in di ka to ren ne derst på

si den. Når man er fer dig med et spil le brett, kan man klik ke Stokk om

for å spil le igjen.

Me mory kom mer i uli ke va ri an ter. Nor ske ord / ord på mors mål, en kelttegn/ord,

ord/bilde, entall/flertall.

Eks em pel fra morsmålsmodul Urdu Gu li stan

54


Nedtrekksliste

Vel ge rik tig al ter na tiv til en luke el ler som svar på et spørs mål.

Eks em pel fra morsmålsmodul Ara bisk

Rik tig svar markeres med grønn tekst, mens galt svar markeres med en

rød ram me.

55


Klikk på knap per med ord

Opp ga ven går ut på å klik ke på ord som opp fyl ler kri te ri et i opp ga veteks

ten. Det kan være ord som har re la sjon til et bil de, el ler ord av en

be stemt ord klas se.

Eks em pel fra morsmålsmodul Urdu Gu li stan

Når man klik ker, får man opp til ba ke mel ding på om val get var rik tig

el ler galt.

56


Rik tig rek ke føl ge

Plas ser ord el ler bil der i en be stemt rek ke føl ge. For eks em pel skal man

plas se re ord i al fa be tisk rek ke føl ge. Ele men ter fra høyrespaltene dras til

det grå fel tet til høy re for rik tig num mer. Rik tig svar blir stå en de, mens

galt svar gir en rød prikk, og ele men tet spret ter til ba ke til høy re spal ten.

Eks em pel fra morsmålsmodul Urdu Gu li stan

57


Co py right © 2012 by

Fag bok for la get Vig mo stad & Bjør ke AS

All Rights Reserved

1. ut ga ve / 1. opp lag 2012

ISBN: 978-82-11-01387-3

Gra fisk pro duk sjon: John Grieg AS, Ber gen

Om slags de sign ved for la get

Omslagstegninger av Berit Akse

Vei le de ren er ut gitt med støt te fra Ut dan nings di rek to ra tet

Foto og andre illustrasjoner:

Dreamstime.com:

s. 23 © Rmarmion

© Fagbokforlaget: s. 35

iStockphoto:

s. 6 © Joshua Hodge Photography

s. 14 © Daniel Laflor

s. 18 © Chris Schmidt

s. 20 © Grzegorz Kula

© Utdanningsdirektoratet: s. 26–27 og 29

Spørs mål om den ne bo ken kan ret tes til:

Fag bok for la get

Ka nal vei en 51

5068 Ber gen

Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01

e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no

www.fagbokforlaget.no

Ma te ria let er ver net et ter ånds verk lo ven.

Uten ut tryk ke lig sam tyk ke er eksemplarfremstilling

bare til latt når det er hjem let i lov el ler av ta le med Ko pi nor.

More magazines by this user
Similar magazines