Fagplan UBHH.pdf - Forsvaret

1 Fagplaner
1.1 Grunnlagsdokumenter for befalsutdanningen.
Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD) er grunnlagsdokumentet for Forsvarets
virksomhet.
Felles nasjonal rammeplan for GBU og Sjøforsvarets skoler definerer hvilket faglig innhold
kurset skal ha.
Utdanningen skal følge de retningslinjer som defineres i Tff kl. 4.
Holdninger, Etikk og Ledelse(HEL) samt Forsvarets pedagogiske grunnsyn er andre
aktuelle dokumenter som UBHH baserer sin utdanning på.
Studiehåndboken for UBHH er et sammenfattende oppslagsverk som beskriver
utdanningens innhold og gjennomføring og tar inn relevante føringer fra ovenfor nevnte
reglementer. Revidering av innholdet foretas jevnlig på bakgrunn av målsetninger,
tilbakemeldinger fra de enkelte kull, instruktørenes erfaringer, og pålagte endringer fra
Sjøforsvarets skoler.
1.2 Utdanningsmål for UBHH
Utdanningen skal dekke Sjøforsvarets behov for befal som skal bekle stillinger, og utføre
relevante oppdrag på laveste funksjonsnivå. Utdanningen skal gi grunnlag for videre
tjeneste og utdanning i Forsvaret.
Lederutviklingen er et av de bærende elementene i Sjøforsvarets utdanningssystem og skal
være et sammenhengende og prioritert område gjennom hele utdanningen. Lederskap skal
integreres og utvikles i alle fag, øvelser og seminarer.
Utdanningen ivaretar at man kan rekruttere både fra videregående skoler og fra
tjenestegjørende personell. Fullført og bestått Befalskurs gir sammen med nødvendig sivil
studiekompetanse mulighet til å søke krigsskoleutdanning.
1.2.1 Hovedmål for Utskrevet Befalskurs KNM Harald Haarfagre(UBHH)
Hovedmålet med befalskurset er å gi elevene:
optimal personlig vekst, lederutvikling iht gjeldende ledelsesfilosofi i Forsvaret og
tilstrekkelig fysisk og psykisk robusthet slik at pålagte oppgaver kan løses i krig, krise og
fred.
kunnskaper, ferdigheter og holdninger innenfor fagsøylene ledelse, idrett og trening,
stridsteknikk, stridsmiljø og overlevelse og holdningsfag.
forståelse for Sjøforsvarets kultur og tradisjoner.
Elevene skal i størst mulig grad oppleve kurset som en helhetlig arena som kontinuerlig
inspirerer til personlig vekst og lederutvikling.
1.2.2 Profesjonsutdanning
Grunnleggende befalsutdanning utgjør den innledende delen av profesjonsutdanningen som
befal i Sjøforsvaret. Den sjømilitære yrkesprofesjon består av to elementer, militær ledelse
som er nødvendig for at befalet skal fungere som ledere i fred, krise og krig, og
fagkompetanse rettet mot den enkelte bransje – ”den doble yrkespraksis”.
Profesjonsutdanningen kjennetegnes ved at den teoretiske og praktiske utdannelsen utvikles
parallelt med holdninger og verdier.

1.3 Fagområder UBHH
Fagkarakterene føres med bokstavsymbol. Orienteringsfag og fag uten eksamen føres inn på
vitnemålet som gjennomført eller bestått/ ikke bestått.
1.3.1 Fagpensum
Fagene skal gi alt befal i Sjøforsvaret den samme grunnleggende opplæring innenfor
militære disipliner og lederskap. Fagene er fordelt med følgende vektfaktorer.
Periode Kapittel Innhold Vektfaktor Evalueringsform
Befalskurset 5.3.1.1 Militært forhold 10 Observasjoner
” 5.3.1.2
” 5.3.1.3
” 5.3.1.4
” 5.3.1.5
” 5.3.1.6
” 5.3.1.7
” 5.3.1.8
” 5.3.1.9
Militært lederskap og etikk 10 Skriftlig eksamen
Praktisk eksamen
Militær
8 Praktisk eksamen
pedagogikk/undervisningslære
Stridsteknikk og samband 6 Teoretisk eksamen
Praktisk eksamen
Våpentjeneste og
6 Teoretisk eksamen
ammunisjonslære
Praktisk eksamen
Sanitet 3 Teoretisk eksamen
Praktisk eksamen
CBRN 3 Teoretisk eksamen
Praktisk eksamen
Militær idrett og trening 2 Teoretisk eksamen
Praktisk eksamen
Forsvarskunnskap 2 Teoretisk eksamen
” 5.3.1.10
Religion Og Kulturkunnskap i
forbindelse med Internasjonale
Operasjoner(ROKIO)
B/IB
Praksisperiode Militært forhold
30
Overhøringer
20
Totalt Befalskurset/Instruktør på tropp 100
Teoretisk eksamen
Observasjoner
Praktisk eksamen

1.3.1.1 Karakter i militært forhold
Vektfaktor: 10
Timetall: Hele
elevperioden.
Litteratur:
-SAP 1(D)
-UD 3-1
-HFL 400-1
-Beskrivelsen av de fem
utviklingsområdene(handout)
-Veiledning i skikk og bruk for Forsvaret
Ansvarlig:
Lt Kenneth Gorman
Utdanningsmål:
Militært forhold (MIFO) omfatter alle aktiviteter som gjennomføres i løpet av befalskurset. Kravet
for å bestå vil med andre ord reflektere minimumskravet som stilles til et befal i Sjøforsvaret hva
angår holdninger, kunnskaper, ferdigheter og fremtreden.
Karakteren i MIFO vurderes av befalet ved UBHH samt eksterne veiledere. Sjef befalskurs
godkjenner og fastsetter karakterene. Kullets karakterer skal føres inn i eksamensprotokollen og
signeres. Veiledning av elevene skal foregå gjennom hele skoletiden. Muntlig MIFO samtale skal
gjennomføres to ganger i løpet av elevperioden, en midtveis og en ved periodens slutt.
Ved elevperiodens slutt skal karakteren i militært forhold gis skriftlig.
”Tjenesteuttalelse for elever ved Forsvarets skoler” brukes som et hjelpemiddel til å systematisere
inntrykk og observasjoner av eleven, og er derfor en viktig del av grunnlaget for fastsettelse av
karakteren.
Den som i størst grad er med på å utforme tjenesteuttalelsens innhold er eleven selv. Jo bedre
befalet kjenner eleven, jo enklere er det å gi eleven en objektiv og rettferdig tjenesteuttalelse. Når
elevene hører uttrykk som ”vis deg frem”, ”eksponere deg”, ”gi av deg selv” og ”du må tørre å
prøve og feile” er det fordi befalet ønsker å se mer av den ”egentlige deg” gjennom handling. Den
”egentlige deg” er sentral både for oppfølgingen sin del og for at evalueringen skal bli rettferdig og
objektiv. Gjensidig tillit et nøkkelbegrep.
Følelsen av å bli målt kan ofte oppleves som en ”tvangstrøye” og i konflikt med skolens
overordnede filosofi om at utvikling og læring er i fokus. Det er derfor viktig å fortelle at Forsvaret
er avhengig av et ”minstemål”, dvs. et nivå der vi er trygge på at elevene innehar et minimum av
potensial for videre utvikling faglig sett og innenfor lederskap. Skolens jobb er bl.a. å vurdere
dette.
Elevene blir vurdert med tanke på de fem utviklingsområdene lederrolle, lederegenskaper,
selvforståelse, mestringstro og holdninger. Samtlige utviklingsområder må bestås.
Ledelsesfilosofien bygger på oppdragsbasert ledelse, fokus på kontinuerlig utvikling av militære
lederes handlingskompetanse og situasjonsbevissthet på alle nivåer(FFOD).
Lederutvikling trenes/øves i mange sammenhenger, og faget skal derfor ses i sammenheng med
alle andre fag og tjenester.

Utover dette henvises til normbeskrivelsen i tjenesteuttalelsen elevene mottar.
Sammenheng mellom bokstavkarakter og tjenesteuttalelse:
Karakter A = Over norm
Karakter B = Litt over norm
Karakter C = Norm
Karakter D = Norm
Karakter E = Litt under norm
Karakter F = Under norm
Eksamensform: Karakteren settes etter systematiske observasjoner og oppfølging av befal
gjennom hele vurderingsperioden.
1.3.1.2 Militært lederskap
Vektfaktor: 10 Litteratur:
Timetall: 227t
HFL 400-1 Håndbok i lederskap for
Luftforsvaret, Kap 1-9
FFOD side 74-82 og 162-163
Utdelte handouts fra etikkundervisningen.
Ansvarlig:
KL Hans M. Brustad
Instruktører:
Lt Gorman(Lederskap)
Maj Barlaup(Etikk)
Eksterne offiserer
Utdanningsmål:
Elevene skal etter avsluttet undervisning inneha et holdnings -, refleksjons- og ferdighetsnivå som
gjør elevene i stand til bevisst å utøve situasjonsbestemt lederskap på en målrettet måte. Dette med
bruk av kontinuerlige og sekvensielle lederskapsfunksjoner i tjenesten.
Eksamen:
o Teorieksamen er en teoretisk standpunktprøve med fokus på evnen til å knytte erfaringer fra
praktisk lederskap til teoriene i pensum (refleksjonsevne). Teorieksamen teller 60% av karakteren i
militært lederskap.
o Praktisk eksamen er øvelse Einherjer, der man har fokus på robusthet og praktisk lederskap i
oppdragsløsing. Praktisk eksamen teller 40% av karakteren i militært lederskap.

1.3.1.3 Militær pedagogikk og undervisningslære
Vektfaktor: 8 Litteratur:
UD 3-2 Veiledning i militærundervisning.
Timetall: 54t
Forsvarets Pedagogiske grunnsyn(FPG)
Utdelte reisebrev
Ansvarlig:
Lt Gorman
Utdanningsmål:
Målsettingen er å utvikle ledere som kan tilføre mannskaper i egen enhet kompetanse og
lærdom. Hensikten med dette er å utvikle avdelinger med evne til å løse pålagte oppdrag i
hele Forsvarets oppdragsportefølje. Befalselevene skal etter endt utdanning praktisere
pedagogiske prinsipper på en hensiktsmessig måte i tråd med FPG og UD 3-2.
Elevene skal kunne utarbeide strukturerte undervisningsplaner, gjennomføre selvstendig
undervisning og bruke pedagogiske verktøy på en formålstjenlig måte.
Faget skal gi elevene:
Trening i å gjennomføre en god leksjon for andre
Trening i å utarbeide leksjoner for underlagt personell
Trening i å gjennomføre selvstendige leksjoner for underlagt personell
Trening i å bruke undervisningstekniske hjelpemidler på en fornuftig måte
Eksamen:
Eksamen militær pedagogikk og undervisningslære gjennomføres som en praktisk
eksamen. Eksamen forutsetter at UV trinn 1 og 2 er gjennomført.
Eksamen (UV trinn 3) er gjennomføring av en 30 minutters individuell leksjon.
Det skal utarbeides en korrekt leksjonsanvisning til UV trinn 3.

1.3.1.4 Stridsteknikk og samband
Vektfaktor: 6 Litteratur:
UD 6-80 Geværlaget i strid
Timetall:150 t
Laget i strid 2.0
UD 17-2 Soldaten i felt
SÆP 42 Patruljetjeneste
UD 5-21-2 Kap 12,18-22
UD 9-17 Kamuflasje
UD 6-81 Vintertjeneste
Ansvarlig:
Fen Selven
Utdanningsmål:
Etter endt utdanning skal elevene:
o kunne grunnleggende feltdisipliner samt instruere i stridsteknikk på
geværlagsnivå
o lede et geværlag som lagfører og lede en patrulje som patruljefører.
o ha kjennskap til prinsippene for objektsikring.
o kunne betjene aktuelt radio/linje feltsamband i henhold til gjeldende
betjeningsreglementer.
o kunne nytte korrekt sambandsprosedyre både på radio og linje.
Eksamen:
Faget evalueres med en teoretisk og en praktisk eksamen.

1.3.1.5 Våpentjeneste og ammunisjonslære
Vektfaktor: 6 Litteratur:
UD 5-8 Våpenkjennskap
Timetall: 114t UD 5-9 Grl skyteutdannelse
UD 5-11 Vg. skyteutdannelse
UD 5-21-2 Skyteutdannelse
UD 2-1 Sikkerhetsbestemmelser
SDP 141 Skyteutdannelse KJK
SÆP 44 Grl Pistolskyting
UD 6-1-1 Våpenkjennskap Glock P-80
SÆP 41 Grl Skyterekker
Ansvarlig:
Lt Mikkelsen
Utdanningsmål:
Etter endt utdanning skal elevene:
o kunne betjene, vedlikeholde og undervise i AG-3 og Glock P80 i henhold til
gjeldende betjeningsreglementer.
o kunne nytte våpenet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte både under
feltforhold, på skytebanen og i undervisningssammenheng.
o Kunne lede skyteøvelser.
o kunne de grunnleggende reglene for oppbevaring, lagring, oppbygging /
virkemåte, transport, gjeldende sikkerhetsbestemmelser, merking av ammunisjon
og lokale rutiner ved KNM HH.
o Utvikle gode holdninger til behandling av våpen og ammunisjon.
Eksamen:

Faget evalueres med en teoretisk og en praktisk eksamen.
1.3.1.6 Sanitet
Vektfaktor: 3
Timetall: 39t
Litteratur:
UD 4-1-5
Ansvarlig:
Lt Sunde
Utdanningsmål:
Etter endt utdanning skal elevene:
o kunne yte livreddende førstehjelp ved akutte skader/sykdom iht FSANs
førstehjelp nivå 2.
o selvstendig kunne undervise underlagt personell i grunnleggende hygiene og
sanitetstjeneste
o kjenne til organisering/ ledelse av et større skadested.
o ha kjennskap til evakueringskjeden i Forsvaret i fred, krise og krig.
Faget har mange lederskapsmomenter og ses i sammenheng med faget lederskap
Eksamen:
Faget evalueres med en teoretisk og en praktisk eksamen. Bestått praktisk eksamen gir
status nivå 2 sanitet.

1.3.1.7 CBRN
Vektfaktor: 3
Timetall: 34t
Litteratur:
UD 4-2
UD 4-3 Kjemiske stridsmidler
UD 4-4 Atomstridsmidler og vernetiltak
Ansvarlig:
Fen Hjeltnes
Utdanningsmål:
Alt personell i Forsvaret skal kunne beskytte seg selv mot CBRN-midler. Krav til
individuelle ferdigheter er inndelt i overlevelseskrav og operative grunnkrav.
Overlevelseskrav er de ferdigheter den enkelte soldat må mestre for å redusere
skadevirkninger og sikre liv og helse. Operative grunnkrav er de ferdigheter den enkelte
soldat må mestre for å kunne medvirke til at egen avdeling kan operere i et C, B eller R-
forurenset miljø i begrenset tid. Grunnleggende individuelle ferdigheter skal tilegnes i løpet
av grunnleggende soldatutdanning. Regelmessig øving skal sikre at ferdighetene
vedlikeholdes og utvikles.
Befalseleven skal ha ferdigheter som tilfredsstiller overlevelseskravene og de operative
grunnkrav som nevnt over, men gis en mer omfattende CBRN utdanning i disse kravene,
slik at de er i stand til å utdanne underlagt personell i grunnleggende CBRN-vern
(overlevelseskrav).
Eksamen:
Faget evalueres med en teoretisk og en praktisk eksamen.

1.3.1.8 Militær idrett og trening
Vektfaktor: 2 Litteratur:
Kropp, bevegelse og energi
Timetall: 106t
Ansvarlig:
Fen Johnsen
Faglig rådgiver/instruktør:
KL Borthen
Utdanningsmål:
Etter endt befalskurs skal elevene ha opparbeidet det nødvendige fysiske grunnlaget, som
kreves for videre tjeneste i Forsvaret. De skal ha gode kunnskaper om betydningen av
den fysiske kapasitet, sett opp mot Forsvarets oppgaver i fred, krise og krig (krigens
krav). Elevene skal også ha tilegnet seg kunnskaper om betydningen og virkningen av
fysisk trening. De skal ha kjennskap til TfF gruppe 43. Elevene skal ha tilegnet seg
basisferdigheter i svømming med hovedvekt på livredning. Videre skal elevene kunne
orientere ved hjelp av kart og kompass.
I faget legges det stor vekt på å motivere elevene til å ta ansvar for utviklingen av egen
fysisk kapasitet, å skape positive og sunne holdninger i forhold til faget både i
skoleperioden og i den påfølgende tjenesten.
Eksamen:
Kurset Idrett og trening(teller 3/7 deler av faget Idrett og trening)
Karakteren fastsettes på bakgrunn av skriftlig prøve i forhold til pensum i kurset: ”Idrett

og trening i Forsvaret”, inkludert spørsmål fra TfF gr.43.
Egenferdighet (teller 4/7 deler av faget Idrett og trening)
Karakteren i egenferdighet fastsettes på grunnlag av resultater oppnådd på tellende
eksamener i følgende disipliner:
- 3000m (2/7 deler)
- Styrketest (1/7 del)
- Orientering med tidtaking (1/7 del)
Det gjennomføres to praktiske eksamener i hver disiplin, hvor det beste resultatet skal
gjelde. 3000m og styrketester gjennomføres normalt samme dag, mens orientering
gjennomføres separat. Den første eksamenen kommer tidlig i elevperioden, mens den
andre eksamenen skal gjennomføres i siste kvartal av elevperioden.
Kun sykemeldinger og på forhånd innvilgede permisjoner, blir akseptert som gyldig
grunn for fravær under eksamen.
Andre krav til egenferdighet:
- Svømmedyktighet, 200 meter svømming med tidskrav 7 minutter (bestått/ikke
bestått)
Ekstrapoeng ferdighetsmerker og livredning:
Under forutsetning at alle krav under pkt om egenferdighet er bestått kan den samlede
karakteren i egenferdighet (4/7 deler av faget) forbedres med 0,5 eller 1,0 karakterpoeng.
Dette gjøres dersom eleven består livredningstesten (gir 0,5 karakterpoeng)
og/eller tre av følgende ferdighetsmerker i løpet av befalskoleåret (gir 0,5 karakterpoeng)
- Marsjmerket
- Infanterimerket
- Femkampmerket
- Skimerket
- Feltidrettsmerket
- Skiskyttermerket
- Store havhesten
- Idrettsmerket
Karakteren i egenferdighet kan ikke overstige A(5,0 i tallkarakter):
Karakterene i Idrett og trening gis iht. karakterskala i TfF kl.4 gr 43.
1.3.1.9 Forsvarskunnskap
Vektfaktor: 2 Litteratur:
Forsvarets fellesoperative doktrine
(FFOD)
Timetall: 16t Fakta om Forsvaret
Forsvarets verdigrunnlag
Utlevert litteratur/ kompendier
Folk og forsvar
Ansvarlig:
Lt Osaland
Utdanningsmål:
Faget Forsvarskunnskap skal gi elevene et grunnleggende perspektiv på hva Forsvaret står
for i en nasjonal og internasjonal sammenheng. De skal også kjenne til hvorfor Forsvaret
eksisterer i en historisk sammenheng, Forsvarets ledelsesfilosofi, samt etiske og politiske
sammenhenger som er direkte involvert til Forsvaret som organisasjon.

Eksamen:
Faget evalueres med en teoretisk eksamen.
1.3.1.10 Religion og kulturkunnskap i forbindelse med internasjonale
operasjoner(ROKIO)
Vektfaktor: 0 Litteratur:
Ansvarlig:
Utdelt litteratur
Maj Barlaup
Timetall: 30t
Utdanningsmål:
Målsettingen med religions- og kulturkunnskapsfaget er å gi elevene et oversiktsbilde over
et utvalg viktige kulturfenomener, en oversikt over hvordan noen viktige religiøst
betingede aksiomer slår ut i kulturelle fenomener og noen modeller til analyse/tolkning
både av egne og fremmedkulturelle verdier. Det er et vesentlig poeng til en viss grad å lære
å se sitt eget samfunns verdier utenfra. I alle leksjonene berøres fenomener som har militær

operativ relevans.
Eksamen:
Faget evalueres med en teoretisk eksamen, bestått ikke bestått
1.4 Øvelser
Under perioden på befalskurset skal elevene gjennom en rekke øvelser. Disse benyttes som
hjelpemiddel for å prøve elevene i praktiske ferdigheter innenfor fagene stridsteknikk,
ledelse, våpentjeneste, sanitet, med mer. Det forventes at elevene viser tilstrekkelig
robusthet på øvelsene.
Kravet befalskurset legger i å være tilstrekkelig robust er følgende:
o Eleven evner å gjennomføre øvelsen med tilstrekkelig overskudd til å samtidig
utøve lederskap.

o Eleven evner å bære egen utrustning samt ta sin del av lagets belastning under
normale omstendigheter.
Øvelsene som skal gjennomføres er:
Øvelse Tyr – Feltdager
Øvelse Balder – Tilvenningsøvelse
Øvelse Fimbulvinter – Vinterøvelse
Øvelse Heimdal – Objektsikringsøvelse
Øvelse Hugin – Patrulje/lagførerøvelse
o Øvelse Einherjer – Avsluttende mestringsøvelse som der elevene får vist hva de har
lært gjennom perioden på befalskurset. Elevene blir testet i ledelse med fokus på lederskap i
praksis. Dette er en utfordrende øvelse som benyttes som eksamen i praktisk lederskap.
o Vurderingskriteriene for øvelsen er de fem utviklingsområdene som blir benyttet for å
sette karakter i Militært Forhold, i tillegg til at det stilles krav til at eleven som deltar er
tilstrekkelig robust.
o Normalt sett vil stryk medføre relegering fra utdanningen, det vil si at man ikke har
krav på kontinuasjon på denne øvelsen hvis man ikke fullfører eller består. Ved stryk eller
man bryter på øvelsen vil det tas opp i skoleråd hvorvidt eleven får anledning til
kontinuasjon neste halvår.