Nr 1 - nrapp.no

More documents

Recommendations

Info

LOFOTEN OG VESTERÅLEN 46 NR. 1 - 2011 Rik bare på medlemmer Gaute Wahl og Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja er rik på medlemmer, men fattig på penger. Han har et totalbudsjett på bare drøyt en million kroner! Geir Bjørn Nilsen Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja har 4.000 medlemmer, en ansatt og et budsjett i 2011 på bare drøyt en million kroner. Wahl er krysstallklar: – Det er nok kunnskap til å si nei til at områdene åpnes for oljeboring. Det er ikke behov for å vedta en konsekvensutredning etter petroleumsloven. I løpet av våren/sommeren 2011 skal Stortinget bestemme om Lofoten- , Vesterålen- og Senjaområdet skal åpnes for oljeboring. Forvaltningsplanen skal rulleres. Det skjedde sist i stortingsmelding nummer 8 (2005/2006). Oljeentusiastene håper at denne behandlingen skal ende i et vedtak der de omstridte områdene åpnes for oljeleting. Sterke krefter trykker hardt på. Deriblant Statoil-sjef Helge Lund, som ofte i det siste har gått i bresjen for å få til en åpning av de omstridte havområdene. olje gass SLÅSS MOT OLJA: Gaute Wahl slåss mot at Lofoten og Vesterålen skal åpnes for oljeboring. Foto: Geir Bjørn Nilsen. En lokal forankret folkeaksjon, med et lite kontor i Kabelvåg, er den viktigste «motmakten» i debatten. Den øvrige motmakten består av to regjeringsparti, SV og Sp, og en samlet miljøbevegelse. – Og, presiserer Gaute Wahl, flere ganger i løpet av et par timers intervju; – Havforskningsinstituttet og Direktoratet for naturforvaltning, som frarår at områdene åpnes for oljeleting. Direktoratet har konkludert slik: «Lofoten/Vesterålen og de andre særlig verdifulle områdene er kjerneområder for produksjonsevne, mangfold og funksjon i hele Barentshavet og også deler av Norskehavet. Hvert av områdene har sin helt spesielle funksjon, de utfyller hverandre og kan ikke erstattes. På grunn av områdenes viktige funksjoner er det ikke forsvarlig å utsette dem for den risikoen som petroleumsaktivitet medføre». Lærer Folkeaksjonen ledes av Gaute Wahl, literaturviter fra Universitetet i Bergen. Wahl sier han ikke har noen lang og tung bakgrunn verken som politiker eller miljøverner. – Den eneste bakgrunnen jeg har, har jeg fra Bodø Unge Høyre. Der var jeg organisatorisk nestleder i 1992, sier Wahl til Næringsrapport. Han engasjerte seg i oljesaken da den ble aktuell, først i Lofotaksjonen deretter som betalt medarbeider etter at Lofotaksjonen slo seg sammen med Vesterålsaksjonen. – Først hadde jeg en 50 prosents stilling. Senere ble den 100 prosent, sier Wahl. I motsetning til «oljelobbyen», vasser ikke Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja i penger. – Vi har et budsjett på 1,1 millioner kroner, min lønn inkludert. Det rekker vel knapt til å betale en informasjonsmedarbeider i Statoil i årslønn, humrer Wahl. Kontoret til Folkeaksjonen ligger i andre etasje på Mix-kiosken i Kabelvåg. Så snart Wahl kommer utenfor ytterdøren, står han på torget i Kabelvåg. Han kan se Kong Øystein-statuen i fjellsiden. Øystein I Magnusson var konge i Norge fra 1103 til 1123. Han skuer fra fjellsiden ned på Torget i Kabelvåg. Kong Øystein bygget havn og Kirke i Vågan og han flyttet kongesetet fra Alrekstad til Holmen, ytterst i Vågen i Bergen. Historikere mener at dette valget kan ha sammenheng med tørrfiskhandelen mellom Nord-Norge og Lofoten. Kirkebyggingen i Vågan er også sett i sammenheng med tørrfisken og ønsket om å skattlegge innbyggerne. Mens Kong Øystein var en bygger, er Gaute Wahl og Folkeaksjonen en bevarer. Oljen bør bli liggende i havet utenfor Lofoten og Vesterålen. Blant annet for å bevare de rike fiskebestandene, deriblant torsken, som var grunnlaget for at Kong Øystein bygde i Vågan. – Du kan nesten ikke nevne navnet på en eneste fiskeart uten at det kan påvises at Lofoten- og Vesterålen-området har betydning for arten, sier Wahl. Konsekvensutredning Det politiske ordskiftet om Lofoten, Vesterålen og Senja har blitt mer fortettet etter nyttår. Sannheten skal for dagen om ikke altfor lenge. Vil politikerne utsette den betente saken, eller vil de vedta noe bindende nå? Oljetilhengerne ønsker at det skal komme et vedtak om konsekvensutredning. Få kan med troverdighet spå utfallet nå. – Jeg har for lengst sluttet å la meg overraske. Man kan tro, synse og mene og så kan resultatet bli noe helt annet, sier Wahl. Han medgir at han har et retorisk problem. De som ønsker utbygging, argumenterer sterkt for at det må skje en konsekvensutredning. Når Wahl & co. motsetter seg dette, klebes det merkelapper til organisasjonen: Hvorfor er dere mot mer kunnskap, spørres det? – Vi er ikke i mot mer kunnskap. Snarere tvert i mot. Vi har fått masse kunnskap gjennom det arbeidet som har vært gjort de siste fire-fem årene. Det er laget åtte tykke delrapporter, som, hvis Som kunde hos oss får du en engasjert og ansvarlig kontaktperson, som i tillegg til egen kompetanse og finansiell erfaring trekker på spesialkompetanse fra konsernets fagmiljøer. Slik får du tilgang til markedets mest komplette produkt- og tjenestetilbud. man legger dem oppå hverandre, utgjør en formidabel dokumenthaug. Disse dokumentene vil oljetilhengerne erstatte med et mye tynnere dokument, en konsekvensutredning. Men hva er en konsekvensutredning? Jo, det er en utredning som Olje- og energidepartementet lager med hensyn på utbygging av et felt, sier Wahl. Han mener at politikerne ved denne korsveien har fått mye mer kunnskaper i form av delrapportene. Wahl mener at den kunnskap som er presentert i utredningene, er så god at politikerne har et godt nok grunnlag til å si nei til oljeindustriens ønsker om å verne Lofoten-, Vesterålen- og Senja-området for oljeboring. Å forklare folk, gjennom et «radioog tv-vennlig» svar, forskjellen på en konsekvensutredning etter petroleumsloven og en bred konsekvensutredning er veldig vanskelig, selv for en literaturviter, medgir Wahl. Gode argumenter – Hvilke tre argumenter fra motstanderens side tror du appellerer mest til folket i området? – Arbeidsplasser, det økonomiske perspektivet og kompetansen, svarer Wahl. – Jeg synes det er mistenkelig at etter hvert som motstanden mot oljeplanene øker i området, så øker oljeselskapenes «løfter» om antall arbeidsplasser. De er nå oppe i 2.000 arbeidsplasser. Det er mange gode grunner til å ikke tro oljeselskapene på deres løfter, sier Wahl. Han tror at eventuelle olje- eller gassfunn i området er så små at det vil være mer lønnsomt å enten sende oljen og gassen sørover i rørledning, eller drive med bøyelasting der produksjonen skjer. Det blir ingen prosessanlegg på land i Lofoten og Vesterålen, mener Wahl. Han viser til Hasvik og Goliat-feltet. Wahl har heller ikke tro på at nordnorske arbeidstakere plutselig skal bli kvalifisert til å jobbe i oljeindustrien. – De vil måtte stille seg i kø bak arbeidstakere som allerede har kompetansen fra kjente «industriclustre» lengre sør i landet. Vil du vite mer, kontakt våre bedriftskundeavdelinger i Harstad, Hammerfest eller Tromsø, eller se www.dnbnor.no – Hva er alternativet deres? – Ottar Brox har sagt: – En diskusjon om hva Nord-Norge skal leve av i fremtiden, må ta utgangspunkt av hva de lever av i dag. Det er med grunnlag i den geografien, infrastrukturen og kompetansen vi besitter i dag vi bør bygge framtida. Og det handler ikke om olje. Vårt største potensiale for utvikling og vekstkraft ligger i ei oljefri framtid. Foto: StatoilHydro
LOFOTEN OG VESTERÅLEN Ja, Tja eller Nei? NR. 1 - 2011 Brann hos støveltramperne 47 Norsk fiskerinæring har gått fra å si tja til oljeboring i nord – til å si nei etter en beinhard intern kamp. Geir Bjørn Nilsen Er Norges Fiskarlag tilhengere eller motstandere av oljeboring i nord? En kikk i avisarkivene viser at det slett ikke er lett å svare på spørsmålet. Det kan være en krevende øvelse å lese hva Norges Fiskarlag har ment om oljeboring siden 2001. I Fiskarlaget sier de at organisasjonen er sterkest når de 1000 støvler tramper i takt. I oljesaken har noen av støvlene trampet i utakt i 10 år, går det fram av klipparkivet. Nei, men ja I 2001 overtok Reidar Nilsen som leder av Norges Fiskarlag. Nilsen kom fra Hasvik, en kort flytur, en middels lang fergetur fra Hammerfest, hvor man drømte om å få gass ilandført fra Snøhvitfeltet. Reidar Nilsen overtok som leder for et Fiskarlag som var massivt i mot oljeboring, så mang en fisker fikk kaffen i vranghalsen da de leste et intervju med Nilsen i Fiskaren høsten 2001. Tittelen var illevarslende for oljemotstanderne i Fiskarlaget: Til sengs med Snøhvit. Reidar Nilsen sa blant annet følgende i intervjuet: – Teknologien som skal brukes er helt spesiell, forklarer Reidar Nilsen tålmodig. Det slippes ikke ut produksjonsvann i det hele tatt. Teknologien er så bra at den kommer til å bli norsk eksportvare. Jeg forstår motstanden mot Snøhvit-utbyggingen fordi man dermed åpner porten til Barentshavet for petroleumsvirksomhet. Men gass etter Snøhvit-prinsippet og oljevirksomhet etter gamle prinsipper, er to helt forskjellige ting, sa Nilsen til Fiskaren 26. oktober 2001. Den nyvalgte lederen mente at 100-milliarderskontrakten betød mye for Hammerfest, for Nord- Norge og for hele landet. – Poenget er at det må tas nødvendig hensyn til miljøet, fiskeforekomstene og fiskerivirksomheten, sa Nilsen. • I 2009 fikk han kjeft fordi Fiskarlaget sa ja til oljeleting ved jan Mayen. • 1. april 2006 skrev Fiskeribladets mektige redaksjonssjef, Terje Jensen, at Reidar Nilsen og Norges Fiskarlag «svikter kysten». Bakgrunnen var et nytt oljevennlig vedtak fra Fiskarlaget der det ble sagt ja til oljenær boring langs hele norskekysten, med unntak av blokkene Nordland VI, VII og Troms II. Grensa ble satt ved 35 kilometer fra land. – Altfor nært, mente Jensen i 2006. Han ville ha grensa til minst 100 kilometer fra land. Norges Fiskarlag har deltatt i samråd med oljeindustrien, men har senere presisert at de er i mot at blokkene Nordland VI, VII , Troms II og Møre-blokkene skal åpnes for oljeboring. Også i Nordland I Nordland har det vært bråk om olje helt fram til i midten av januar i år. Tom Tobiassen fra Bø i Vesterålen er leder av fylkesfiskarlaget i Nordland. Også han Faksimile fra Fiskeribladet Fiskaren 14. januar i år. «tok en Reidar» før han ble valgt. Han talte næringa midt i mot. Det skjedde gjennom et intervju med Fiskeribladet 3. august i 2005. – Det blir stadig færre av oss. Jeg vil ha en revitalisering av distriktene. Oljevirksomhet utenfor Vesterålen vil gi aktivitet i minst 40 år. Det betyr at vi kan fø på en hel generasjon med nordlendinger om vi finner olje utenfor her, sier Tobiassen. Sverg heller ikke ved ditt hode, for du kan ikke gjøre et eneste hårstrå hvitt eller svart. La et ja være ja og et nei være nei! Alt som er mer enn det, er av det onde. Matteus 5,36-5,37 preget av de dårlige tidene i fiskeindustrien. Reaksjonene på uttalelsen lot ikke vente på seg. Tobiassen måtte til og med uttale at han var edru da han kom med uttalelsen. Han presiserte overfor Fiskeribladet at uttalelsen kom i et tenkende øyeblikk, men at det reflekterte hans syn på saken, ikke fylkesfiskarlagets. På det tidspunktet uttalelsen kom, var Tobiassen nestleder i Nordland fylkes fiskarlaget, Norges største fylkeslag i Fiskarlaget. Strid Ved flere anledninger har Tobiassen høstet sterk kritikk for sitt påståtte oljevennlige syn. Særlig har fiskerne fra Andøy vært hissige på å kritisere Tobiassen. De har truet med både det ene og det andre. I år kom kritikken på banen nok en gang, men denne gangen var det ikke Tobiassen som stod i stormen. Øksnes Fiskarlag fattet et vedtak som ble tatt meget ille opp. Øksnes Fiskarlag fattet et langt vedtak, som ble kjent ei god uke før jul i fjor. Vedtaket ble innledet med setningen: «Det er derfor en klar forutsetning når vi anbefaler en konsekvensutredning at følgende konkrete problemstillinger og krav klargjøres gjennom utredningen». Øksnes Fiskarlag fikk snart svar på tiltale. Gjennom Fiskeribladet Fiskaren kom det raskt tilbakemeldinger via Einar Helge Meløysund, en av Nord-Norges rikeste kystfiskere. – Olje-utspillet fra Kurt Karlsen i Øksnes Fiskarlag i går er forferdelig uheldig og jeg er voldsomt skuffet over at et styremedlem i Nordland Fylkes Fiskarlag for egen regning går ut og eliminerer det vedtaket som årsmøtet i Nordland ble enige om i høst, sier Einar Meløysund til Fiskeribladetfiskaren.no. Etter flere runder med oppklaringer i media, satte Nordland fylkes fiskarlag skapet på plass 17. januar. I et vedtak heter det: JA, JA, NEI, NEI: Reidar Nilsen fikk «oljesnut» av sine egne da han ble valgt til leder i Norges Fiskarlag i 2001. Foto: Norsk Fiskerinæring der en går imot at det skal foretas en konsekvensutredning i medhold av Petroleumsloven av havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Det må ikke herske tvil om at dette vedtaket står fast. Det er derfor ingen grunn til å trekke den konklusjonen at Nordland Fylkes Fiskarlag «setter døra på gløtt» i forhold til petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen. JA, JA, NEI, NEI: Tom Tobiassen fikk «oljesnut» av sine egne før han ble valgt til leder i Nordland fylkes fiskarlag. Foto: Norsk Fiskerinæring Dermed er det klart: Når Stortinget skal vedta om Lofoten-, Vesterålen- og Senja-området skal åpnes opp for oljeboring, så er Norges Fiskarlag og Nordland fylkes fiskarlag i mot. Om ikke Reidar Nilsen og Tom Tobiassen skulle komme med nye oljeutspill i siste liten. Det var ikke populær tale i Norges Fiskarlags lokaler. Ikke siste gang Det er imidlertid ikke siste gang Reidar Nilsen får «snut» for sin holdning til oljeindustrien. Han har snakket om sak-eksistens. Fått kjeft for at han har latt seg avbilde, og av alle ting – smilende, med Statoil-ledelsen. Han understreker at oljeindustrien også vil lette arbeidet med å rekruttere ny arbeidskraft om bord i båtene. Tobiassen nevner også sentraliseringa av kvoter som en medvirkende årsak til hans «olje-ja». Stadig færre har rett til å drive fiske. Tobiassen vil ha optimismen i lokalsamfunnet tilbake. Han bor i en skikkelig fraflyttingskommune, som de siste årene sterkt har vært – Styret beklager at et lokallag med et slikt innspill har skapt tvil om hva som er Nordland Fylkes Fiskarlags holdning til saken. Styreleder beklager det dersom styrelederens uttalelser i saken har bidratt til å så ytterligere tvil om hva som er fiskarlagets holdning til spørsmålet om konsekvensutredning. Nordland Fylkes Fiskarlag har et enstemmig årsmøtevedtak
Page 1 and 2: Nr. 1 - 2011 NORD-NORGES NÆRINGSBL
Page 3 and 4: LEDER Næring i nord NR. 1 - 2011 3
Page 5 and 6: NR. 1 - 2011 5 charterfeber SENTRAL
Page 7 and 8: NR. 1 - 2011 7 Disse styrer Snowman
Page 9 and 10: MÅLSELV FJELLANDSBY www.dongenergy
Page 11 and 12: NR. 1 - 2011 11 NOFI Tromsø AS har
Page 13 and 14: NR. 1 - 2011 13 Mexico-katastrofen
Page 15 and 16: OLJEVERNBEREDSKAP Harald Karlstrøm
Page 17 and 18: MARITIM NÆRING NR. 1 - 2011 17 Hus
Page 19 and 20: NORDLIGE SJØRUTE Jan Arne Markusse
Page 21 and 22: OLJESELSKAPENE NR. 1 - 2011 21 Nort
Page 23 and 24: BASEUTBYGGING Samarbeid gjør indus
Page 25 and 26: BASEUTBYGGING NordMiljø satser ste
Page 27 and 28: BASEUTBYGGING Kalle Tysnes har lede
Page 29 and 30: V&M-KONTRAKTENE Helgeland V&M fikk
Page 31 and 32: typer energi i forhold til usikkerh
Page 33 and 34: ELEKTRO Først på Melkøya og fort
Page 35 and 36: NR. 1 - 2011 35 TØFF SATSING: Sels
Page 37 and 38: KIRKENES Mudenia Elektro i Kirkenes
Page 39 and 40: NR. 1 - 2011 39 oljeeventyret Erik
Page 41 and 42: NR. 1 - 2011 41 Spenningen er ikke
Page 43 and 44: Til slutt OLJE- OG GASSRESSURSENE N
Page 45: NR. 1 - 2011 45 industrien Han sier
Page 49 and 50: ILANDFØRINGSMODELL Tunnelbasrt olj
Page 51 and 52: PROFILEN Kimek-leder Greger Mannsve
Page 53 and 54: SUPERBÅTENE NR. 1 - 2011 53 Superb
Page 55 and 56: DE BESTE FISKERNE Troms: Fisket for
Page 57 and 58: DE BESTE FISKERNE NR. 1 - 2011 57 s
Page 59 and 60: KONGEKRABBEFISKET NR. 1 - 2011 59
Page 61 and 62: identisk med den første hallen som
Page 63 and 64: Troms NR. 1 - 2011 INNOVASJON NORGE
Page 65 and 66: NR. 1 - 2011 65 15.000 KVADRATMETER
Page 67 and 68: Vekst i Narvik Da Nordkraft bestemt

Nr 1 - nrapp.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?