Nr 1 - nrapp.no

More documents

Recommendations

Info

LOFOTEN OG VESTERÅLEN 48 NR. 1 - 2011 Trenger areal, energi og gode maritime forhold: Langøya peker seg ut Andøya Gavlfjorden Langøya Gavlfjorden LANGØYA BEST: Johan Petter Barlindhaug tror at østsiden av Langøya passer best som område for utskiping av eventuelle oljefull i regionen. SKISSE: Statoil har operert med en skisse som viser at utskipning kan gjøres via Gavelfjorden. Fjorden går mellom Andøyas sørspiss og Langøya, Øksnes og Sortland peker seg dermed ut slik prosjektet står nå. Dersom Lofoten- og Vesterålen-området blir åpnet for oljeboring, blir trolig eventuelle landanlegg etablert på østsiden av Langøya, spår Johan Petter Barlindhaug. Geir Bjørn Nilsen Statoil mener at en eventuell oljeeller gassutbygging i Lofoten og Vesterålen vil gi cirka 2.000 nye arbeidsplasser. Kommunene har fra før fattet et vedtak om å dele på oljerikdommen om det skulle bli ilandføring i regionen, men hvilke steder peker seg ut for industriutvikling? Johan Petter Barlindhaug følger den nordnorske oljeutbygginga tett, særlig som styreleder i det norske oljeselskapet North Energy, men han har fulgt bransjen tett i flere tiår fra konsulentstolen i Barlindhaug i Tromsø. Han mener at det ikke er mange områder som kan få industriutvikling. To områder Barlindhaug sier at det selvsagt er eventuelle funn som først og fremst vil avgjøre hvor eventuelle anlegg på land skal ligge. Dernest er det avgjørende hvilken type funn som blir gjort. – Seismikken avslører at de mest interessante områdene er sør og vest for Røst. På nordsida av Lofoten – på yttersiden – er seismikkfunnene ikke så interessante. Men i Vesterålen-området er seismikken lovende. Det samme gjelder områder nord for Andøya, sier Barlindhaug. Dermed er det trolig Vesterålenområdet som er mest aktuell for utbygging, om området blir åpnet for oljeleting og drivverdige funn blir gjort. Ilandføring Barlindhaug peker på at det stedet eventuell olje og gass blir ilandført på, ikke nødvendigvis behøver å være det samme stedet der oljen eller gassen blir produsert eller skipet ut. – Ilandføringsstedet kommer til å bli valgt mest mulig optimalt i forhold til eventuelle funn. For å kunne begynne en utbygging, trenger man et areal som man kan vokse på. Bruk Kårstø som eksempel. I begynnelsen var det et lite areal i bruk. Det har vokst seg stort med årene, sier Barlindhaug. Flere områder i Vesterålen har arealer til å ha et industrianlegg, men legger man på ytterligere et krav; krav til maritim stabilitet, er valgene mer begrenset. Se på kartet Barlindhaug peker på at en rekke maritime krav begrenser hvor eventuell ilandført olje kan utskipes fra. – Det er veldig mange maritime krav som må tilfredsstilles, påpeker han. Barlindhaug viser til Melkøya ved Hammerfest. – Gasstankere som skal til Melkøya må ta opp los ved Fruholmen fyr. Når de kommer til Sørøya, må de hekte på en slepebåt på akterenden. Om de mislykkes med denne operasjonen, må båten gå rundt hele Sørøya for å prøve på nytt. Før båtene kommer til tankanlegget på Melkøya, må ytterligere to slepebåter kople seg på. Disse båtene opererer med ei styrefart på 10 knop. Da sier det seg selv at de trenger store områder for å manøvrere, sier Barlindhaug. Det gjør at eventuelle utbyggere har begrensede områder å velge i Lofoten- og Vesterålen-området. Statoil har operert med en skisse som viser at utskipning kan gjøres via Gavelfjorden. Fjorden går mellom Andøyas sørspiss og Langøya, Øksnes og Sortland peker seg dermed ut slik prosjektet står nå. Strøm En kjent problemstilling i Norge er debatten om kraftverk. Olje- og gassutvinning er særdeles kraftkrevende. Det har vært ført store nasjonale diskusjoner om energi. Den norske befolkningen klager over høg strømpris. Samtidig er det betydelig opposisjon mot å sette flere gasskraftverk i drift på grunn av utslippene av drivhusgasser. I Hordaland diskuteres det beinhardt om hvordan strømtilførselen til oljeindustrien skal løses. ”Monstermast-debatten” er kjent. Den debatten vil kunne flytte seg også til Vesterålen. – Energi er en helt klar flaskehals for både Lofoten og Vesterålen, kraftnettet i regionen er blant det dårligste i Norge. Det må utbedres, sier Barlindhaug. Han peker på at en slik utbedring i så fall vil komme alle innbyggerne i regionen til gode. Informasjonssjef Bjørnar Olsen i Statkraft bekrefter dette overfor Næringsrapport. – Dersom det skal bli en industriutbygging i Vesterlen eller Loftoen basert på fornybar energi, må ledningsnettet mellom Bjerkvik og regionen opprustes med i 420 kv-linje. Det er samme debatt som gjelder Hammerfestområdet og Goliat-utbyggingen. Det er selvsagt mulig å dekke et eventuelt energibehov ved en industriutbygging i Vesterålenområdet med gasskraftverk, men om man ønsker å bruke fornybar energi må nettet mest sannsynlig oppgraderes til en 420 kv-linje fra Bjerkvik, via Kanstadfjorden og til Lofoten og Vesterålen, sier Olsen til Næringsrapport. Han understreker at dette gjelder enten om man ønsker å elektrifisere produksjonen ute i sjøen, eller å drifte også et eventuelt prosessanlegg. Olsen sier at Nordland har nok egenproduksjon av energi. Det vil derfor ikke være snakk om noen energimangel for området. Problemet er energitilførselen. Kommunikasjoner På ett område er regionen godt forspent med ressurser. Det er innen området kommunikasjon. – Det er flyplasser på Andenes og Stokmarknes. Det er kort vei til Evenes og i vest har du flyplasser i Svolvær og på Leknes, sier Barlindhaug. Konsekvensutredning Forvaltningsplanen for Barentshavet-Lofoten fra 2006 skal oppdateres, og i den sammenheng skal regjeringen denne vinteren/våren ta stilling til om det skal igangsettes såkalt konsekvensutredning. En konsekvensutredning er en bred innhenting av kunnskap om oljeforekomster, fremtidige arbeidsplasser, lokale myndigheters synspunkter, påvirkning av miljøstandarden og muligheten for å drive annen næringsaktivitet i havområdet, som fiskerier, havbruk og sjøtransport. En konsekvensutredning vil ifølge petroleumsloven skje med sikte på tildeling av utvinningstillatelser. Regjeringspartiet SV og miljøbevegelsen vil ikke ha oljevirksomhet utenfor Lofoten og er motstander av konsekvensutredning. Oljebransjen mener det må åpnes, og blokkene utenfor Lofoten og Vesterålen og Senjen anslås til å inneholde omtrent 3,4 milliarder tonn olje og gass, noe som utgjør verdier for drøyt 1300 milliarder kroner. Striden gjelder blokkene Nordland VI (Lofoten), Nordland VII (Vesterålen) og Troms II (Senjen)
ILANDFØRINGSMODELL Tunnelbasrt oljeutbygging: Venter på politikerne NR. 1 - 2011 49 Knut Aneland mener at tunnelløsningen kan være et alternativ i kystnære strøk. POLITISK RESPONS? Den artistiske illustrasjonen viser et prosessanlegg på land og utskipingsterminal for råolje. Tunneltraseen er skjematisk vist. Fra land går tunnelene (tre stykker) ned til en omlastingshall før den ender ca. 30 km ut og 150 meter under havbunnen i en fjellhall – 20 m bred og 40 m høy. Fra fjellhallen bores alle produksjonsbrønnene ned i reservoaret som ligger ca. 2000 m under havbunnen. Oljelagertanker ligger innsprengt i fjellet Illustrasjon: Acona Wellpro Produksjon av olje under jorda trenger ikke være dyrere enn å bygge et flytende produksjonsskip ala Norneskipet. Geir Bjørn Nilsen Dette er konklusjonene fra arbeidsgruppen som har arbeidet med å planlegge ei tunnelbasert oljeutbygging utenfor Lofoten og Vesterålen. Planene er imidlertid lagt øverst i en skuff i påvente av en politisk avklaring. Den nærmer seg med stormskritt. Tradisjonell – Primært ønsker vi at det skal bli akseptert å lete og bore etter olje på normale vilkår, sier Knut Aaneland i North Energy til Næringsrapport. Forprosjektet til Eureka – som er navnet tunnelalternativet – viser imidlertid at dersom politikerne skulle komme til at vanlig oljeteknologi ikke er akseptabel i Lofoten og Vesterålen, så kan tunnelprosjektet raskt komme opp av skrivebordsskuffen. North Energy har samarbeidet med Leonard Nilsen & Sønner, Tromsøbaserte Acona Wellpro(konsepteier), Sintef, NTNU, Barlindhaug og Multiconsult. Det er med andre ord nesten et rent nordnorsk prosjekt. North Energy har vurdert tunneltraseer og geologi, Acona har hatt prosjektledelsen og vurdert teknologiske forhold, økonomi, sikkerhet og miljø. Sintef og NTNU har vurdert tunnelanlegg, fremdrift og gjennomføring, LNS og Muliticonsult har jobbet med verifikasjon av tunneldrift. mens Barlindhaug har vurdert maritime forhold og muligheter for utskipninger. Ingen «showstoppere» – Det er ikke funnet «showstoppere» som ikke kan håndteres, sier Knut Aaneland til Nærings- Rapport. De viktigste utfordringene i prosjektet er faren for vanninntrengning, grunne gasslommer i tunnelfasen, deteksjon av hydrokarbonlekkasjer, eventuelle utblåsninger og fastheten i de sedimentære lag. Aaneland sier at prosjektet samtidig har avslørt at man kan eliminere annen type risiko. Det gjelder for eksempel faren for helikopterulykker, uhell som følge av boring på rigg i produsksjonsfasen, supplybåtulykker, risikoen for utslipp til sjø under produksjon og økt risiko som følge av kaldt klima. Samtidig er tunnelalternativet gunstig fordi det ikke innebærer konflikt med fiskere i produksjonsfasen – Den største risikoen i et tunnelprosjekt er knyttet til produksjonstiden på tunnelen. Dersom man møter for hard grunn, går produksjonstiden opp. Møter man altfor løs, kan produksjonstiden TOTALLEVERANDØR AV AVFALLSTJENESTER I NORD 3 Avfall fra petroleumsindustri 3 Farlig avfall 3 Ordinært avfall 3 Tømming av spillolje, slop og forurenset vann 3 Tankrens av alle typer olje- og drivstofftanker 3 Egne dypvannskaier med tankanlegg 3 Beredskap ved uønskede hendelser/utslipp 3 24-timers service Perpetuum er Nord-Norges største private avfallsselskap og er engasjert i hele verdikjeden for oppsamling, innsamling, sortering, gjenvinning og sluttbehandling av avfall. Vi har den nødvendige ekspertisen, utstyret og tillatelsene, og besørger forsvarlig og miljøriktig behandling eller destruksjon av alle typer farlig avfall både fra land- og offshorevirksomhet. på tunnelen gå kraftig opp, påpeker Aaneland. Vi kobler deg til fremtiden... Kalkyler Arbeidsgruppen har laget en kalkyle som viser at tunnelprosjektet kan være konkurransedyktig på visse vilkår. Tunnelalternativet er sammenlignet med et middels stort landanlegg og et flytende produksjonsskip ala Norneskipet. De tre alternativene varierer bare med en halv milliard kroner i verdi, ifølge gruppen. Beregningene – som er høyst foreløpige – viser at tunnelalternativet er dyrest med en kostnad på 22,6 milliarder kroner. Et industrianlegg på land er billigst med en kostnad på 22,1 milliarder, mens alternativet med et produksjonsskip vil koste 22,5 milliarder kroner. Tunnelkostnadene er anslått til 11,5 milliarder kroner. Dette oppveies av at produksjonsskipet og landanlegget krever investeringer på sjøen i størrelsesorden seks-ni milliarder kroner. Brønnkostnadene er anslått til nesten to milliarder kroner for tunnelalternativet, men til 6,4 milliarder kroner for de to andre alternativene. «Break even» oljepris er beregnet til å være omrent den samme for alle tre alternativer. Venter på politikerne Arbeidsgruppen som har utredet en tunnelbasert oljeboringsløsning utenfor Lofoten og Vesterålen venter på at politikerne skal bestemme seg før de eventuelt drar planene opp av skuffen. Knut Aaneland legger til at tunnelløsningen ikke nødvendigvis er ment for Lofoten/Vesterålen, men kan være aktuell i kystnære strøk hvor konvensjonelle løsninger av ulike grunner ikke blir funnet samfunnsmessig akseptable. Vi tilbyr følgende tjenester: SkipSelektro n Totalleverandør av elektriske installasjoner av fartøy i alle størrelser. SkipSelektronikk n Dekker alle behov innen maritim elektronikk. n Fiskeleting/navigasjon og kommunikasjon. næringSbygg/boliger n Totalleverandør av elektriske installasjoner. n Prosjektering av nybygg/ombygninger, samt installasjon og service. n Termografering. n El. kontroll næringsbygg og boliger. n Varmestyring. n Varmepumper. www.perpetuum.no Perpetuum AS 340 00 29 29 u perpetuum@perpetuum.no Fagtrykk Ide AS Foto: Stian Klaussen Stakkevollveien 31, 9010 Tromsø Tlf. 77 66 46 00 • imes@imes.no • www.imes.no
Page 1 and 2: Nr. 1 - 2011 NORD-NORGES NÆRINGSBL
Page 3 and 4: LEDER Næring i nord NR. 1 - 2011 3
Page 5 and 6: NR. 1 - 2011 5 charterfeber SENTRAL
Page 7 and 8: NR. 1 - 2011 7 Disse styrer Snowman
Page 9 and 10: MÅLSELV FJELLANDSBY www.dongenergy
Page 11 and 12: NR. 1 - 2011 11 NOFI Tromsø AS har
Page 13 and 14: NR. 1 - 2011 13 Mexico-katastrofen
Page 15 and 16: OLJEVERNBEREDSKAP Harald Karlstrøm
Page 17 and 18: MARITIM NÆRING NR. 1 - 2011 17 Hus
Page 19 and 20: NORDLIGE SJØRUTE Jan Arne Markusse
Page 21 and 22: OLJESELSKAPENE NR. 1 - 2011 21 Nort
Page 23 and 24: BASEUTBYGGING Samarbeid gjør indus
Page 25 and 26: BASEUTBYGGING NordMiljø satser ste
Page 27 and 28: BASEUTBYGGING Kalle Tysnes har lede
Page 29 and 30: V&M-KONTRAKTENE Helgeland V&M fikk
Page 31 and 32: typer energi i forhold til usikkerh
Page 33 and 34: ELEKTRO Først på Melkøya og fort
Page 35 and 36: NR. 1 - 2011 35 TØFF SATSING: Sels
Page 37 and 38: KIRKENES Mudenia Elektro i Kirkenes
Page 39 and 40: NR. 1 - 2011 39 oljeeventyret Erik
Page 41 and 42: NR. 1 - 2011 41 Spenningen er ikke
Page 43 and 44: Til slutt OLJE- OG GASSRESSURSENE N
Page 45 and 46: NR. 1 - 2011 45 industrien Han sier
Page 47: LOFOTEN OG VESTERÅLEN Ja, Tja elle
Page 51 and 52: PROFILEN Kimek-leder Greger Mannsve
Page 53 and 54: SUPERBÅTENE NR. 1 - 2011 53 Superb
Page 55 and 56: DE BESTE FISKERNE Troms: Fisket for
Page 57 and 58: DE BESTE FISKERNE NR. 1 - 2011 57 s
Page 59 and 60: KONGEKRABBEFISKET NR. 1 - 2011 59
Page 61 and 62: identisk med den første hallen som
Page 63 and 64: Troms NR. 1 - 2011 INNOVASJON NORGE
Page 65 and 66: NR. 1 - 2011 65 15.000 KVADRATMETER
Page 67 and 68: Vekst i Narvik Da Nordkraft bestemt

Nr 1 - nrapp.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?