Samfunnsviteren 4/2003 - Samfunnsviterne

More documents

Recommendations

Info

4 styret Synnøve Bøen leder Synnøve K. Bøen kan nåes via e-post: synnove.boen@samfunnsviterne.no eller på tlf: 2102 3393, mobil: 4145 9371 Samfunnsviternes fagforening er medlemsvinner! Fagforeningene fikk i fjor 24.000 nye medlemmer. Den største prosentvise økningen kom i Akademikerne. Dette er i overensstemmelse med at det særlig er de med høyere utdanning som nå strømmer til fagorganisasjonene, mens enkelte store industriarbeiderforbund mister medlemmer. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) er 1.498.000 fagorganiserte det høyeste tallet fra målingene startet i 1977. Samfunnsviternes fagforening økte mest prosentvis av alle forbund og foreninger med en vekst på 18 % (ca 700 nye medlemmer). Den sterke økningen i antall fagorganiserte skyldes trolig flere faktorer. Arbeidslivet for akademikere har blitt mer usikkert, vi opplever flere omstillinger, budsjettkutt og nedbemanninger både i offentlig og privat sektor. Et symptom på dette er økning på 20 prosent i saksbunken med arbeidstvister hos tingrettene. Mange saker kommer heldigvis ikke så langt fordi fagforeningene klarer å bistå medlemmene i å komme frem til en minnelig ordning med arbeidsgiver. For Samfunnsviternes del tror vi også at Samfunnsviterne har blitt et tydeligere alternativ for akademikere, og at vi klarer å gi et godt faglig tilbud samtidig som vi øker vår forhandlingsstyrke i offentlig sektor. Samtidig gjør etableringen av lokale foreninger oss mer synlige på arbeidsplassene. Så langt i år har vi hatt en brutto tilvekst på 400 medlemmer. Den største veksten, ca. 70 %, kommer naturlig nok i offentlig sektor, hvor vi har hovedtyngden av våre medlemmer. Men veksten er også vesentlig i privat sektor og blant studentmedlemmer. Lokale tillitsvalgte skal ha en god del av æren for at vi rekrutterer nye medlemmer jevnt og trutt i hele landet. Og medlemmene selv er optimistiske. Opinion har nylig gjennomført en undersøkelse blant 700 medlemmer i Akademikernes femten medlemsorganisasjoner. 90 prosent av de spurte mener de har svært gode eller nokså gode muligheter i jobbmarkedet. Når arbeidsmarkedet strammer seg til, viser det seg at det er verdifullt å ha høyere utdanning. Få akademikere er langtidsledige og går sjelden ledige lengre enn et halvt år. Men nyutdannede kan slite lenger med å skaffe seg jobb. Samfunnsviternes fagforening Våren er tid for gjennomføring av årsmøter. I flere av fylkesavdelingene har det vært avholdt årsmøte med spennende faglige debatter. Dette lover bra for utviklingen av foreningen. Flere av fylkesavdelingene begynner på ulike måter å fylle rollen som møteplass for medlemmene i fylket. Forberedelsene til foreningens landsmøte i månedsskiftet oktober/november er i full gang. Landsmøtet er Samfunnsviternes høyeste organ og vedtar rammer og retningslinjer for foreningens virksomhet. Fylkesavdelingenes rolle og funksjon som ”førstelinje” mot medlemmene og foreningens organisering og bruk av de samlede ressurser vil være tema for høstens landsmøte. Hovedstyret har i styreperioden fulgt opp flere viktige vedtak fra landsmøtet i 2001. Hovedstyret nedsatte våren 2002 to arbeidsgrupper for å følge opp landsmøtets ønske om at foreningen skal arbeide hhv. mot diskriminering av minoriteter og med internasjonal solidaritet. Hovedstyret vil legge anbefalinger basert på arbeidsgruppenes forslag frem for høstens landsmøte. Foreningen har også engasjert seg i Statens lånekasse for utdanning sin fremtidige organisering og jobbet for overgang til politisk styrt rente. I følge en fersk rapport fra en intern arbeidsgruppe i Utdannings- og forskningsdepartementet, er ikke privatisering av utlånsvirksomheten, det såkalte ”bankalternativet” lenger aktuelt. Vi mener dette er positivt da dette alternative ville kunne svekke Lånekassen som utdanningspolitisk virkemiddel. Politisk styrt rente har det vært vanskeligere å få gjennomslag for. Fallet i renta gjør at markedsstyrt rente for Lånekassen blir mer spiselig, i hvert fall inntil renta stiger igjen… og i følge ekspertene blir det en stund til. Samfunnsviternes leder har også sett behovet for at foreningen engasjerer seg i Akademikernes ulike debatter og høringer om blant annet pensjonskommisjonen, skatteutvalget og flytting og ny rolle for statlige tilsyn. Dette er saker som på ulike måter får stor betydning for medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. Fortsatt god sommer!
Tenk på eit tall Abelkonkurransen i Oslo. Bildet er lånt ut av nettstedet matematikk.org. Abelprisen i matematikk skal verke til at barn og unge blir interesserte i matematikk. Men korleis skal dei bli det, når altfor mange vaksne ser på matematikken som tran; sikkert sunt, men ein vil helst vere utan? AV NINA REFSETH Mfrå Oslo til Haugesund. Dotter mi er nesten amma, veit du kva 234 gonger 2000 er?” Spørsmålet kom da vi passerte Åmot, på veg 9, og ein åtte timar køyretur set høge krav til underhaldningstiltaka. Vi hadde spelt cd, vi hadde konkurrert i å telje bilar av ymse fargar, og vi hadde gjetta kva det neste dyret vi kom til å møte, var. (Det er nesten alltid ein sau, så det er ein ganske kjedeleg konkurranse.). Uansett var vi komne til det punktet at vi var over på gjette- og kunnskapskonkurransar inne i bilen. Mine oppgåver frå den vesle gongetabellen var tilbakelagdet, no var vi over på dei meir fantastiske delane av matematikken. Fascinasjonen auka med storleiken på tala. Kva heiter det når du set ein null bak tusen milliardar, da? For dotter mi er matematikken framleis ei fascinerande og mysteriøs verd som skal utforskast. Matematikk er leik, det er forsøk på å setje verda i system og sjå henne falde seg ut. Den første delen av matematikken barn leiker med, er talrekkja. Kor langt kan du telje? Så, på eit eller anna underleg tidspunkt, skjøner ein at ein kan telje så langt ein vil. Ein kan berre halde fram og halde fram, leggje til ein, to eller ti, og så er ein på ein ny stad. Eller ein kan dele opp i små eller store bitar. Ein kan dele opp ein meter, eller ein kan dele opp avstanden til månen. Barn let seg fascinere av denne verda. Men snart endrar forholdet karakter; matematikk er treigt, det er unyttig og det er først og fremst – kjedeleg. I rapporten «Key data on education in Europe» som vart lagt fram i februar i år, figurerer Noreg blant dei aller svakaste skolelanda i Europa i matematikk og realfag. I følgje rapporten ligg vi langt etter EU-landa. Men er det rart norske barn ikkje blir gode i rekning – for kva er det vaksne seier? Nødvendige ting å kunne ”Nei, prosentrekning kan eg ikkje!” Sitatet er ikkje frå ein 11-åring klar for Clemets nye kunnskapsskole. Mannen er godt vaksen, han har høgare utdanning og arbeider i ei høgare stilling i det offentlege. Han blir på alle vis rekna som ein danna mann, ein mann med kunnskapar på mange område. Vel trur eg han overdreiv, og vel kunne han finne ut av det med kalkulator, men utsegna er likevel oppsiktsvekkjande: Eg kan ikkje prosentrekning. Det som vekkjer oppsikt, er ikkje at ein enkelt person innrømmer at han har problem med matematikken. Det oppsiktsvekkjande er at dette ikkje er ei oppsiktvekkjande utsegn; det er i aukande grad heilt greitt å seie at ein ikkje beherskar sjølv enkel og grunnleggjande matematikk, trass i at ein elles har alle føresetnader for å lære seg det. Prosentrekning er obligatorisk omtrent i femte klasse i grunnskolen. Ein mann – det kunne elles minst like godt vore ei kvinne – kan likevel bli rekna som både danna og intellektuell, samtidig som han innrømmer at han ikkje ein gong kjenner pensum i femte klasse. Det absurde i situasjonen blir enda tydelegare dersom vi bytter fag til norsk, slik at han til dømes sa: ”Nei, dobbelt konsonant 5
Page 1 and 2: Samfunnsviteren Organ for Samfunnsv
Page 3: innhold les De teites løsning t en
Page 7 and 8: unyttig matematikk er det derimot v
Page 9: De teites løsning Skrått blikk Kr
Page 12 and 13: per de som har kommet seg ut. Men s
Page 14 and 15: Fremdeles krigstilstand i Nagorno-K
Page 16 and 17: Kompetanseutvikling Skreddersydd vi
Page 18 and 19: Til debatt Er akademia for ensidig
Page 20 and 21: Til debatt og privat sektor er ikke
Page 22 and 23: Lønnsoppgjøret Et annerledes løn
Page 24: B-blad RETURADRESSE: Samfunnsvitern

Samfunnsviteren 4/2003 - Samfunnsviterne

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?