Sjekkposten nr. 3 - 2010

Sjekk 

NR 3 - 2010 

posten 

Den fremtidige 

veteranen Side 6 

TSJAD: 

Flagget ned Side 10 

NVIO: 

Landsmøte 2010 Side 18 

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner – NVIO

:innhold: 


veteranen 

Side 6-7 

Redaktør 

kbjerkli@nvio.no 

Velkommen til 

nettjenesten 

Kameratstøtte.no 

NR 3 - 2010 

Sjekk 

posten 

En ny utenlandsoperasjon har terminert. Denne gangen er det FN 

operasjonen i Tsjad, der Norge har deltatt med et brønnborer team og 

sanitetssykehus. 27. mai var det medaljeparade på Akershus festning. 

På sidene 5, 8, og 10 kan du lese om dette. 

Aktuelt 

Leder ........................................................................................................4 

Aktuelt hjemme: Kompensasjonsordningen ...........................................5 

Aktuelt hjemme: Hjemkomstparade for MINURCAT ................................5 

Portrett: Den fremtidige veteranen.......................................................6-7 

Aktuelt ute: Vannsuksess i Tsjad ..........................................................8-9 

Aktuelt ute: Flagget ned i Tsjad..........................................................10-11 

Portrett: Feltlegens veg heim.............................................................12-15 

Aktuelt hjemme: Landsmøtet 2010 .......................................................18-19 

Portrett: Fast, fritt og kjærlig .............................................................20-21 

FVS-spalten ............................................................................................22 

GS har ordet ...........................................................................................23 

Lokalforeningene 

Aktuelt hjemme: Webseminar ...............................................................24 

OSLO: Frigjørings- og Veterandagen 8. mai .....................................25-26 

RANA: Jubileumsfesten...........................................................................27 

MOSJØEN OG OMEGN: 8. mai - Frigjøringsdag og veterandag..............28 

MOSJØEN OG OMEGN: Mosjøen krigsminnesamling ............................29 

HAVØYSUND: 8. mai – både frigjøringsdag og veterandag ...................30 

RINGERIKE: Ringerike markerer 8. mai...................................................31 

FOLLO:Fossum bro 8. mai ...............................................................................31 


veteranen Side 6 

TSJAD: 

Flagget ned Side 10 

NVIO: 

Landsmøte 2010 Side 18 

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner – NVIO 

Nr. 3-2010 

ISSN: 1503-3309 

Ansvarlig utgiver: 

NVIO 

Postboks 1635, Vika 

0119 Oslo 

Informasjonssjef/redaktør: 

Kristin Bjerkli 

Tlf.: 23 09 35 54 

e-post: kbjerkli@nvio.no 

Neste nummer av Sjekkposten (nr 4-2010) 

kommer ut i august med deadline 

6. august 

Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse 

Mediainformasjon: 

Opplag: 9.500 

Lay Out: Høegh as 

Ansvarlig for 

produksjon og 

annonser: 

Høegh as 

Dette nummeret er viet portretter. Tre spennende personer kan du bli 

kjent med. Først Løytnant Janne Ekeli, en reflektert og fargerik ung 

kvinnelig soldat som snart drar til Afghanistan, og således er en 

fremtidig veteran. Hun kan dere stifte bekjentskap med på side 6, og 

vi håper på å følge henne underveis og etter endt kontingent. 

Vidar Lehmann, som leserne kjenner fra før som forfatteren av diktboka 

Den blå bunker, og som deltaker i arbeidsgruppen for Gulf War 

Illness (GWI), er aktuell med ny bok. På s. 12 kan du bli nærmere 

kjent med denne erfarne feltlegen og professor ved Haukeland 

Universitetssjukehus, som har vært med på så mye. 

Siste intervju er med den engasjerte sjef Forsvarets veteransenter 

(FVS) oberstløytnant John Petter Bachke. Bachke brenner for Bæreia 

og for ivaretakelse av veteraner . Vi introduserer en ny spalte i denne 

forbindelse – FVS spalten med informasjon om/fra FVS og Forsvarets 

veteranadministrasjon (FVA) ved behov. 

Landsmøtet 2010 gikk i år av stabelen i Alta, og oppsummeringen 

derifra kan du lese om på s.18, og i dette nummerets Leder side 4. og 

GS har ordet side 23. 

Kort etter Landsmøtet møtte en entusiastisk gjeng lokale 

webredaktører til Webseminar på Bæreia. Mer om dette på s.24. 

Tradisjonen tro har våre lokalforeninger rundt om kring i landet 

markert 8. mai på en verdig måte. Se lokalforeningsdelen av bladet. 

Sommeren står for døren, etter en lang og kald vinter og kjølig vår. 

Uansett hvilket Vær og temperaturer vi vil få, håper jeg det blir en fin 

sommer for oss alle. 

Mange opplever utenlandstjenesten 

som en positiv erfaring, men for noen 

kan tjenesten føre til ulike problemer 

senere i livet. Snakk om dine 

opplevelser med en likemann. 

Gå inn på 

www.kameratstotte.no 

Kontakt med leserne 

Det skandinaviske korps........................................................................32 

Vår omsorg.............................................................................................33 

Nye bøker..........................................................................................34-36 

Medlemsservice................................................................................37-39 

Annonsesalg: 

Per Ellef Amble, tlf: 990 08 009, 

e-post: per-eamb@online.no 

Trykk: Norby Grafisk as 

God sommer! 

eller ring vår landsdekkende 

Kameratstøttetelefon: 

800 48 500 

2 

3

:aktuelt: hjemme 

Leder 

oholsen@bluezone.no 

Takk for tilliten 

NVIOs landsmøte er avviklet med meget god stemning, konstruktive 

debatter og meget god deltakelse – tatt askeskyen i betraktning. 

Først vil jeg takke NVIO avd Alta og omegn ved leder Sigurd 

Pedersen som teknisk arrangør for et meget godt tilrettelagt landsmøte. 

Deretter vil jeg takke politisk rådgiver Kathrine Raadim som orienterte 

om status veteransaker og viste stor interesse for det 

veteran – og pårørendearbeid som NVIO utfører. 

Tilslutt vil jeg takke alle delegatene og sekretariatet som var med 

på å gjøre dette landsmøte til en stor suksess. 

Et enstemmig landsmøte slo fast langsiktige og overordnede mål 

frem til 2015. 

Jeg vil her utdype de viktigste og komme med noen personlige 

kommentarer. 

Veteranrettigheter 

NVIO skal fortsatt arbeide for at alle veteraner får den anerkjennelse 

de fortjener for den tjenesten de har utført og den støtten de 

fortjener fra samfunnet. 

Oppfølging av arbeidet med Regjeringens handlingsplan skal 

vektlegges sammen med arbeidet for å ivareta personer med fysiske 

skader som ikke er dekket under dagens ordning. 

Kameratstøtte. 

NVIO vil fortsette å arbeide med å utvikle vårt kameratstøttearbeid, 

med fokus på det lokale kameratstøttearbeid, inkludert 

veterankompanier, samt pårørende og familiearbeid. 

Styrking av rekrutteringsarbeid. 

I kommende periode skal NVIO ha rekruttering som et hovedsatsingsområde 

med vekt mot unge veteraner. Vi har satt oss et beskjedent 

mål, 25% økning av medlemsmassen i kommende 2-års 

periode. Forbundsstyret vil snarest etablere et eget utvalg med rekruttering 

som oppgave. Men i denne prosessen er det særdeles 

viktig at vi beholder alle som i dag er medlem. Her må Forbundsstyret, 

utvalget, sekretariatet og lokalforeningene samarbeide meget 

tett. 

Informasjon 

Etter min mening har NVIO et stort forbedringspotensial når det 

gjelder informasjon om veteranarbeid til norske politikere, det 

norske samfunn og til veteraner generelt. Viktig informasjonsformidling 

går i dag gjennom Sjekkposten, NVIO’s hjemmeside og 

alt for lite gjennom presse, radio og tv. Dette må vi snarest gjøre 

noe med, og da er det viktig at vi tenker nytt, fremtidsrettet og at 

vi er proaktive. Vi må på banen på en helt annen måte enn det vi 

har vært frem til nå. Det er ikke nok at en eller to deltar aktivt, 

flere ledd i forbundet må delta. 

Til slutt vil jeg takke avgått visepresident Jon Birger Berntsen (2 

år), forbundsstyremedlem Olav Tofte Larsen (5 år) og vararepresentant 

Johnny Brenna (2 år) for vel utført tillitsverv. 

Jeg ønsker ny visepresident Svein Dyrvik, nytt styre og vararepresentanter 

velkommen og ser frem til et godt og konstruktivt 

samarbeid til beste for alle veteraner fra internasjonale operasjon 

og pårørende. 

God sommer til dere alle! 

“ 

kommende periode skal NVIO ha 

rekruttering som et hovedsatsingsområde 

med vekt mot unge veteraner. 

Kompensasjonsordningen for 

psykiske belastningsskader 

Forskriften om særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader 

som følge av deltagelse i internasjonale operasjoner trådte i kraft 

1. januar i år. 

Hjemkomstparade 

for MINURCAT 

"Det er en stolt forsvarsminister som hilser 

dere i dag. Jeg er stolt av dere, og den innsatsen 

dere har gjort". Slik innledet forsvarsminister 

Grete Faremo sin tale på 

hjemkomstparaden for det norske feltsykehuset 

og brønnboreenheten i Tsjad på 

Akershus festning den 27. mai. Sjefen for 

Forsvarets operative hovedkvarter, 

generalløytnant Bernt Ivar Ferdinand 

Brovold var mønstringsherre, og sammen 

med forsvarsministeren delte han ut Forsvarets 

operasjonsmedalje Tsjad til 

veteranene fra MINURCAT. 

Forskriften skal gi en kompensasjon på 

inntil 35 G (for tiden kr 2 550 835) til 

veteraner som har blitt varig helt eller delvis 

arbeidsuføre på grunn av psykiske belastningsskader 

som følge av deltagelse i 

internasjonale operasjoner fra 1978 og til 

utløpet av 2009. 

Det er nå gått 6 måneder siden kompensasjonsordningen 

trådte i kraft, og NVIO 

ønske å komme i kontakt med veteraner 

som søker eller har søkt Statens Pensjonskasse 

etter denne kompensasjonsordningen, 

for å kartlegge erfaringene med 

ordningen så lang. Dette for å se om ordningen 

fungerer som tilsiktet. Alt fra tilgjengelig 

informasjon om ordningen og 

søkeprosessen, erfaringer fra selve søkeprosessen, 

behandlingstid, og evt. ferdig avgjørelse, 

er interessant. 

Ta kontakt med NVIOs sekretariat. Vi kan 

nåes på: 

E-post: post@nvio.no 

Telefon: 23 09 35 49 

Telefaks: 23 09 37 77 

Besøksadresse: 

Bygning 22, 2 etasje, på 

Akershus festning 

Postadresse: 

NVIO 

Postboks 1635, Vika 

0119 Oslo 

De som ønsker å søke om kompensasjon 

etter denne forskriften må henvende seg til 

Statens pensjonskasse og opplyse at de 

ønsker å søke, og be om informasjon om 

den videre fremgangsmåten. Forskriften er 

lagt ut på Lovdata og på Forsvardepartementets 

hjemmesider under erstatnings- 

og forsikringsordninger 

www.regjeringen.no/nb/dep/fd.html 

4 

5


veteranen 

Hun er en av 

mange unge som første gang drar 

ut i de internasjonale militære 

operasjonene for å utgjøre en forskjell 

og være til for andre. Når 

hun kommer hjem så er hun en 

masse erfaringer rikere. Og 

klokere. Og sist men ikke minst, 

hun er veteran. 

AV RogeR HelmeRS - RogeR@HelmeRS.no 

Foto: olA tomteR - ReKlAme@eASt.no 

KRYPTOOFFISER FRA ØSTFOLD 

Utenfor kjemper solen om å trenge gjennom 

skylaget som ligger over en tidlig vår. 

Den rødhårete jenta, som opprinnelig er 

fra Kjøkøya i Østfold, sitter foran meg i en 

sofa i Luftforsvarets befalsmesse på flystasjonen 

på Bardufoss. Med et rykende 

pappkrus kaffe. Det er lørdag og brunsjen 

er inntatt. En liten velfortjent pause i oppsetningen. 

Løytnant Janne Ekeli (27) skal være såkalt 

kryptooffiser i det nasjonale støtteelementet 

(NSE) i Afghanistan. Med utreise 

i begynnelsen av juli. Men først skal hun 

trenes på oppdraget. Og avdelingen skal 

bygges. 

Når jeg spør om hun kan forklare hva en 

kryptooffiser er for utenforstående, svarer 

hun: 

Enkelt forklart er det en som sørger for 

sambandssikkerhet 

slik at 

vi unngår å bli avlyttet, 

svarer hun kontant. For Janne har 

nemlig den samme jobben på Ørlandet 

hovedflystasjon og er således godt forberedt 

på denne delen av jobben. 

PLIKT SOM VERDENSBORGER 

Hvorfor reiser du til Afghanistan? 

Det er flere grunner til det, svarer hun 

ettertenksomt. Jeg har lyst til å hjelpe 

landet slik at det kan bygges opp igjen. Og 

håper at tilstedeværelsen min kan utgjøre 

en forskjell. Når jeg har sett bilder og 

filmer derfra så ser jeg fattigdom og 

elendighet. Og folk smiler sjelden. Kan jeg 

gjøre noe med det?, tenker jeg. 

Hun rynker pannen og leter tilsynelatende 

etter flere grunner for å dra: 

-Og så synes jeg at det er min plikt som 

verdensborger. 

Hun har uten tvil funnet en ny god grunn 

til å dra til en av de mest krigsherjede land 

i verden. 

Mamma synes jeg er gærn som drar dit, 

fortsetter hun og smiler. -Hun kan ikke 

skjønne at jeg vil reise dit og risikere å bli 

skutt. Men Janne har en bestemt følelse av 

at det er vanskelig å få de som ikke har 

vært oppi det og kjent det på kroppen, til å 

forstå. 

Men jeg tror at det handler om uvitenhet. 

Kanskje vi kan gjøre noe med inntrykket 

av landet? 

Janne er uten tvil glad i moren sin, selv om 

mødre som oftest har problemer med å 

innse barnas handlinger og valg. 

LAGER MUSIKK 

-Verdenssituasjonen er ikke bare bra. Det 

finnes mange mennesker rundt omkring 

som ikke har det så greit. 

Løytnanten fra den lille øya i Østfold er 

også en lidenskapelig kunstner. Hun lager 

nemlig musikk. Og synger. En av produksjonene 

heter ”Desert”. Hun forteller bakgrunnen: 

-Jeg så en dokumentar om amerikanske 

soldater som ble sendt til Irak. Og når de 

kom tilbake så fikk de en dårlig oppfølging. 

Rett og slett behandlet elendig. 

Familier gikk i oppløsning. Det gjorde 

sterkt inntrykk på meg og ble til denne 

sangen. 

DE VANSKELIGE SPØRSMÅLENE 

Tror du det blir farlig i Afghanistan? 

-Jeg tenker jo mye på det, sier hun. Det 

kan jo være farlig på veiene utenfor leirene, 

selv om jeg er der minimalt i forhold til 

andre. Hun tenker. -Men jeg er villig til å 

ta risikoen og være der mange har vært før 

meg. 

Jeg vet at jeg stiller Janne de vanskeligste 

spørsmålene. 

Har du tenkt noen tanker rundt det å 

gripe til våpen dersom du må? 

-Ja, sier hun og nøler. –Det der er sannelig 

ikke lett, men jeg mener at må man, så må 

man. Og dersom jeg skulle miste en 

kollega, ja det er ernt å tenke på. 

Hvordan føler du deg mentalt forberedt? 

-Jeg synes at forberedelsene er gode. Forsvaret 

setter fokus på stresshåndtering slik 

at vi få i gang diskusjonene rundt dette før 

vi drar. Og jeg forventer god oppfølging 

både underveis og etterpå. Dersom noe 

skjer håper jeg at vi blir tatt godt vare på. 

-Har du noen tanker allerede nå om 

hvorvidt du drar flere ganger dit?, 

Jeg spør i et forsøk på å røyke ut noen slike 

tanker hos en påtroppende veteran. 

-Nei, det er nok for tidlig å si noe om det 

nå. Men jeg tenker jo på om jeg skal ta en 

kontingent til rett etter denne. Det må jeg 

jo snart svare på uansett, sier hun. 

Men hun har tenkt en del på den dagen 

det er slutt. Når fellesskapet brytes opp. 

-Blir rart når alle er spredd, sier hun 

tankefullt. –Jeg tror det blir vanskelig å 

snakke med utenforstående om det jeg har 

vært med på. Å få noe særlig respons. Derfor 

skal det bli godt å komme sammen 

med gjengen fra støtteelementet igjen etter 

hvert. Og mimre. 

”COGITO ERGO SUM” 

Vet du at du snart er veteran? 

Hun trekker på det. 

-Vet du, det visste jeg ikke før du sa det nå. 

Jeg har alltid tenkt på det å være veteran 

for de som er 70 – 80 år som deltok i de 

siste verdenskrigene. 

Janne griper dagen, sier hun. Hun tenker 

mye ser det ut til. 

Er du et tenkende menneske? 

Jeg tenker, ergo er jeg, smiler Janne. 

Intervjuet er slutt. Jenta med det røde 

flagrende håret forsvinner inn i bygningsmassene 

på flystasjonen. På vei til samtrening 

med en gjeng hun synes er helt fantastisk. 

Og som hun senere drar til Afghanistan 

sammen med. Det er helt klart at hun 

gleder seg. 

Solen vant og lyser opp den skitne snøen. - 

Et godt tegn, tenker jeg og smaker på 

ordene til den franske filosofen. Cogito 

ergo sum. Et klokt resonnement. Atter en 

gang er en påtroppende veteran på vei ut i 

utenlandsoperasjonene. Og livet blir aldri 

det samme igjen. Jeg ønsker henne stille 

lykke til med oppdraget og etter hvert velkommen 

hjem. 

Hvordan det går med Janne i Afghanistan 

får du lese her i Sjekkposten til høsten. 

DESERT 

Av Janne Ekeli 

Musikalsk arrangement: Robin Johansen 

(Late Night Productions) 

Greatness walked your freedom land 

Pride was your desert, strenght your 

sand 

Pyramids were made by you 

Rule the world is what you do 

Past came by to knock on your door 

Winter came with smell of war 

Revenge promised through the snow 

God sent you were the lost ones go 

Roots forgotten, new ones made 

Life for life, that's how you trade 

Smell of spring won't reach your mind 

And all you left, you left behind 

Har du lyst til å høre Jannes musikk, gå inn her: 

http://www.reverbnation.com/janneekeli 

http://www.uhort.no/artist/JanneEkeli/ 

Sceletons of houses rise 

Every victory has its price 

Shadows in the sand you chase 

Seems like curses with no face 

Nightmares on the brightest day 

Dreams with only shades of grey 

Knowing time and space has left you 

Sky is grey, which used to be blue 

Roots forgotten, new ones made 

Life for life, that's how you trade 

Smell of spring won't reach your mind 

And all you left, you left behind 

6 

7

:aktuelt: ute 

:aktuelt: ute 

Vannsuksess i Tsjad 

TSJAD: Når den norske brønnboreenheten 

nå har forlatt Tsjad har de 

boret nok vann til å dekke behovet 

til over 200 000 mennesker i det 

fattige landet. 

AV FenRIK guStAV lotHe og 

KApteIn mARIt Rye RAmbeRg, 

pReSSeoFFISeR noRSKe StyRKeR I tSjAd 

Vann er en forutsetning for alt liv på 

jorden. Uten vann kan ikke mennesker 

overleve. Tsjad regnes for å være et av de 

tørrere stedene på jorda, og for menneskene 

som bor der er vann mer verdt enn 

gull. Etter konflikten i Darfur regionen i 

Sudan er østre Tsjad blitt oversvømt av 

flyktninger, flyktninger som tærer på en 

allerede begrenset vannressurs. Denne 

situasjonen gjør at vann blir grunnlag for 

konflikt i et av verdens fattigste land. 

EN UTFORDRENDE JOBB 

Da den norske brønnboreenheten ankom 

Tsjad visste de lite om jobben som lå foran 

dem. FN ønsket en norsk brønnboreenhet 

som kunne bore brønner til de forskjellige 

FN leiren slik at FN kunne bli selvforsynt 

med vann. Som oftest hadde disse leirene 

svært dårlig tilgang på vann og var 

avhengig av å kjøpe vann fra lokale 

sultaner og andre kilder. 

– Her er det veldig tørt, så vi hadde i utgangspunktet 

veldig lave forhåpninger om 

å finne vann her, sier brønnborer Per- 

Martin Bjerke. 

For å finne vann har Forsvaret leid inn 

ekstern hjelp gjennom et team med hydrogeologer 

som kan lese grunnforholdene og 

finne vann selv i verdens tørreste områder. 

Men om hydrogeologene skulle finne vann 

i bakken er det ikke sikkert at de norske 

brønnborerne sånn uten videre kan bore. 

– For alt arbeidet vi har gjort her nede har 

vi hatt to viktige prinsipper som vi har 

jobbet ut i fra. For det første har vi sørget 

for å unngå å bore i de vannkildene som de 

lokale allerede har hatt tilgang på. For det 

andre så har vi bare boret der man kan påvise 

en bærekraftig vannkilde som vil vare i 

mange år fremover. Det er viktig å ikke 

bidra til den allerede pågående vannkonflikten 

her nede, presiserer kaptein Bjørn 

Aarre, sjef for de norske brønnborerne. 

DEN LANGE TUREN TIL IRIBA 

Gjennom en lang kontingent har brønnborerne 

tilbakelagt mangfoldige kilometer 

på veien. Det har krevd erfarne lastebilsjåfører 

å frakte det tunge boreutstyret fra 

leir til leir. En av disse langturene fikk 

brønnborerne da de skulle til Iriba som 

ligger øst i landet, ikke langt fra grensen 

mot Sudan. 28 mil på dårlige sand- og 

grusveier hvor lastebilene måtte snirkle seg 

av gårde, ofte ikke fortere enn syv 

kilometer i timen. 

Iriba er den største leiren FN har i sektor 

nord. Innenfor et relativt kort avstandsområde 

finnes flere flyktningleirer som til 

sammen huser mellom 70- og 80 000 

flyktninger og internt fordrevne. Iriba 

leiren driftes av omtrent 250 mongolske 

soldater som sørger for sikkerheten i området. 

Gjennom det tørre området løper det en 

wadi (sandelv). Hvis grunnforholdene er 

riktige kan grunnellet demme opp små 

vannmagasin nede i sandelven. De lokale 

tsjaderne klarer relativt lett å grave i den 

porøse sanden og finne dette vannet, men 

skulle FN tatt vannet herfra ville de 

relativt fort ha brukt opp det lille vannet 

de lokale tsjaderne selv kan finne. 

For å unngå dette var brønnborerne nødt 

til å lete seg gjennom komplekse grunnforhold 

med leire og porøst ell. Gjennom en 

4 måneder lang innsats klarte borerne å 

finne 2 store vannkilder på 116 meters dyp. 

Disse brønnene er virkelig unike for den 

tørre regionen og kan til sammen gi en utrolige 

250 000 liter med vann hver dag i 

over 50 år. 

TUREN GÅR TIL BAHAI 

Etter fire lange måneder i Iriba satte 

brønnborerne kursen videre mot Bahai, 

nord for Iriba. De var nødt til å kjøre to 

turer fordi veien opp var for dårlig til at 

lastebilene kunne komme seg fram 

fullastet og med tilhenger. 

– Når du nærmer deg Bahai skjønner du at 

du har nådd utkanten av Sahara. Hele området 

ser mest ut som en stor sandkasse, 

sier kaptein Marius Alm, nestkommanderende 

i den norske brønnboreenheten. 

FN-leiren i Bahai er en liten leir bestående 

av bare 92 soldater fra den nepalske 

bataljonen. De nepalske soldatene i Bahai 

har ikke hatt tilgang på vann fra noen egen 

brønn, men har vært nødt til å kjøpe alt 

vannet sitt fra en lokal sultan. 

– Vannet nepeleserne brukte til å dusje seg 

i var så brunt at du stort sett var mer 

skitten etter en dusj enn før, forklarer 

kaptein Alm. 

Etter en uke med leting og analysering av 

data trodde hydrogeologene at de endelig 

hadde funnet et leirelag under bakken som 

fører vann. De norske brønnborerne startet 

boringen og da borestrengen traff 200 

meter startet vannet å flomme opp. 

– Det er ingen steder hvor vi har jobbet 

som har vært så øde som Bahai, men da vi 

startet testpumpingen av brønnen dukket 

det plutselig opp lokale som kom for å 

fylle vann. Til slutt hadde vi vel 40 kvinner 

og barn som sto der dag ut og dag inn for 

å fylle vann i kannene sine, forteller Alm. 

SISTE STOPPESTED, FARCHANA 

Etter ni måneder nærmer det seg nå 

slutten for den norske brønnboreenhetens 

oppdrag i Tsjad. Den siste brønnen de skal 

bore ligger ved en landsby som heter Farchana. 

Farchana ligger relativt nærme 

grensen mot Sudan og huser en flyktningleir 

med over 20 000 flyktninger. 

Landskapet her står i sterk kontrast til det 

øde ørkenlandskapet oppe i Bahai. Langs 

den sandfylte wadien vokser det flere 

mangotrær og bakken viser tydelig spor 

etter dyrkning fra regntiden. 

De ghanesiske soldatene som er stasjonert 

i området har hatt noe tilgang på vann 

gjennom to brønner inne i FN-leiren, men 

i den ene av brønnene har pumpen sluttet 

å virke. Brønnborerne hadde to strategier i 

Farchana. For det første ønsket de å bore 

en ny brønn i et lovende område bare 400 

meter utenfor leiren, og for det andre ville 

de prøve å få reparert den ødelagte 

brønnen. 

ARVEN ETTER BRØNNBORERNE 

Når brønnborerne nå har pakket sammen 

og satt kursen hjem mot Norge etterlater 

de seg et betydelig fotavtrykk på bakken i 

Tsjad. Fordelt på de til sammen 14 

produksjonsbrønnene som brønnborerne 

VARMT: Det er tungt fysisk arbeid i rundt 50 varmegrader når brønnborerne borer etter vann i ørkenlandet 

Tsjad. Foto: Fenrik Gustav Lothe/ Forsvaret. 

har boret har de funnet over 2000 kubikk 

med vann, noe som tilsvarer god tilgang på 

vann for over 200 000 mennesker eller nok 

til eksistensminimum for 2 millioner flyktninger. 

Disse bærekraftige brønnene vil 

kunne fungere som en sikker vannkilde i 

over 50 år. 

– Jeg er veldig fornøyd med alt vi har fått 

til her nede. Spesielt med tanke på 

brønnene vi etterlater oss i nordområdene 

hor vannmangelen og behovet har vært 

størst, sier Bjørn Aarre. 

Men brønnene er ikke det eneste de norske 

brønnboreren etterlater seg. 

– All forskningen som hydrogeologene har 

utført vil bli ferdigstilt og gjort tilgjengelig 

for allmennheten. Som et skattekart som 

viser veien til en av verdens mest dyrebare 

naturressurser. 

8 

9

:aktuelt: ute 

Flagget 

ned i Tsjad 

SISTE GANG: Det norske og det serbiske flagget fires ned for siste gang i Camp Nordlys i 

Tsjad. Foto: Fenrik Gustav Lothe 

Abechè: Flagget til det 

norske FN-bidraget i 

Tsjad fires ned for siste 

gang. Oppdraget i ørkenlandet 

i Afrika er over for 

de norske soldatene. 

KApteIn mARIt Rye RAmbeRg, 

pReSSeoFFISeR noRSKe StyRKeR I tSjAd 

Foto: FenRIK guStAV lotHe 

Dørene til det norske feltsykehuset 

(NDH) stenges lørdag 15. mai 2010 (red). 

Vannboretenheten har boret sitt siste hull, 

og de fleste av de norske soldatene reiser 

nå fortløpende hjem. Siden sykehuset ble 

erklært operativt i juni i or har det gjennomført 

5900 konsultasjoner, hvorav to 

tredjedeler har vært militære/ sivile FN 

personell, den siste tredjedelen har vært 

lokale tsjadere. 

I tilegg har det norske feltsykehuset gjennomført 

319 kirurgiske inngrep, hvorav 

299 er på lokale tsjadere, i løpet av det året 

det har vært operativt. 

– Heldigvis har vi i løpet av oppdraget i 

Tsjad hatt få alvorlige skader på Minurcat 

personell. Den ledige kapasiteten har vi 

derfor brukt til å støtte det lokale sykehuset 

i Abeche, som er underbemannet for 

å håndtere alle de helsemessige behovene 

de er ment å dekke, forklarer fungerende 

sjef for det norske feltsykehuset oberstløytnant 

Are Langaard Jensen. 

SAMARBEID I FELT 

Samarbeidet med det lokale sykehuset i 

Abechè har blandt annet bestått av at 

norske leger og sykepleiere regelmessig har 

gjennomført konsultasjoner ved det lokale 

sykehuset i tett samarbeid med lokale 

leger. 

– Samarbeidet med lokalsykehuset i 

Abeche har bidratt til at vårt personell har 

lært å behandle skader vi normalt ikke ville 

sett i Norge, samtidig som våre leger og 

sykepleiere har kunnet gi av sin kunnskap 

til personalet på lokalsykehuset, forteller 

oberstløytnant Jensen. 

– Vi har hatt stor gjensidig nytte av denne 

erfaringsutvekslingen. I tillegg har det gitt 

personellet i NDH en mulighet til å hjelpe 

en befolkning som trenger all den 

medisinske hjelpen de kan få - det er mer 

enn nok lidelse for alle som vil hjelpe blant 

befolkningen i Abeche, sier han. p/> Langsiktig 

bidrag 

Det arbeidet de norske styrkene har gjort 

for FN i Tsjad har blitt godt lagt merke til 

også av FNs øverste ledelse. 

– For å skape fred trenger man det elementære, 

slik som vann og et fungerende 

helsevesen. Ved å bore brønner i Tsjad og 

samarbeide med det lokale sykehuset i 

Abechè, har Norge lagt igjen langsiktige 

bidrag som er positive for regionen, sa 

sjefen for Minurcat, Youseff Mahmoud 

ved en tidligere anledning. 

Men det er ikke bare FN og Tsjad som har 

dratt nytte av norges bidrag i Afrika. 

– Forsvaret har igjen levert et bidrag til FN 

som vi alle kan være stolte av og vi som nasjon 

har på nytt lært FN bedre å kjenne. Vi 

står igjen bedre rustet til å bidra i samarbeid 

med andre nasjoner under FN flagg, 

forklarer sjef for de norske styrkene oberst 

Helge Lolland. 

GIR HÅP 

Tsjad er et land som sliter med mange utfordringer. 

Landet er rikt på naturressurser, 

men mangler et samfunnsystem for å sikre 

eget folk en plass i utnyttelsen av disse. 

- Det er et håp at vi som bidragsyter i FN 

har hjulpet noen til en bedre hverdag slik 

at de igjen kan bidra til å støtte egen utvikling 

i landet. Rent vann og helsevesen 

NORSK FELTSYKEHUS: Samarbeidet mellom det norske feltsykehuset og det lokale sykehuset i 

Abechè har vært til nytte for alle parter. Foto: Kaptein Marit Rye Ramberg 

tar vi ofte for gitt. Norge har i Tsjad 

sammen med Serbia bidratt til at flere har 

fått en bedre helsehverdag og at de for 

langt tid fremover kan få tilgang til rent 

drikkevann, en ressurs man ikke trodde 

fantes i særlig grad, forteller oberst Lolland. 

Nå venter medaljeparade 27. mai på 

Akershus Festning for de norske FNsoldatene. 

Det blir en verdig markering for 

å markere slutten på et viktig bidrag i FN. 

Oberst Lolland avslutter med et kjent 

sitat: “When in the end, the day came on 

which I was going away, I learned the 

strange learnings that things can happen 

which we ourselves cannot possibly 

imagine, either beforehand, or at the time 

when they are taking place, or afterwards 

when we look back on them.” –Out of 

Africa 1937, Karen Blixen. 

: f a k t a : 

Feltsykehus for FN 

Fra og med midten av mai 2009 har det 

norske Forsvaret drevet FNs feltsykehus 

i byen Abéché i det østlige Tsjad. Sykehuset 

er en del av FN-operasjonen 

MINURCAT (FNs operasjon i Den Sentral 

Afrikanske Republikk og Tsjad), som har 

som formål å bidra til sikkerhet for flyktninger, 

hjelpetrengende og humanitære 

hjelpearbeidere. 

Den humanitære situasjonen i området 

er akutt, og ifølge FN er det nærmere 1,2 

millioner som trenger hjelp. Mange av 

disse er flyktninger fra konflikten i 

Darfur i Sudan. Feltsykehuset har vært 

et nøkkelbidrag i FN-operasjonen og har 

muliggjort andre typer bidrag for andre 

nasjoner. 

10 

11

:portrett 

Feltlegens veg heim 

Vidar Lehmann (72) fekk torturofra i Libanon i fanget og hamna midt 

i giftpølen etter Golfkrigen. I boka «Blå beret, raud jord» tek han 

oss med i krigssonene - og på vegen heim. 

teKSt bjøRn ASlenoRd, bt 

Foto: jAn m. lIllebø, bt 

DEN RØYNDE FELTLEGEN sine refleksjonar 

og reaksjonar er høgaktuelle og relevante, 

med tanke på dei norske soldatane som 

deltek i krigen i Afghanistan i dag. 

- Dei som har kone og barn, som er usikre 

og redde - ikkje veit kor hardt krigen slår. 

Du kjem ikkje heim som før, dei møter ein 

annan i døra. 

HAN VAR 28 ÅR første gongen han drog 

ut, til seks månaders FN-teneste på Gazastripa 

i 1966. Det var starten på til saman 

tre år ute - i seks ulike FN-oppdrag - over 

ein tidsperiode på over tretti år. 

- Det var omsynslaust å reise frå ungane 

og kone som var gravid med nummer tre, 

seier den pensjonerte overlegen og professoren 

ved Haukeland Universitetssjukehus 

i dag. 

Eventyrlyst, rastløyse, god løn og idealisme 

dreiv prestesonen ut i felten. 

Dei dramatiske nærbileta og skjebnane er 

mange. Lidande menneske, frå tortur-ofra 

i Khiam til rømlingar frå Sebrenica-massakren 

i eks-Jugoslavia, fekk han tett på 

livet. 

- Eg har ikkje anger, ein kan ikkje endre 

det som er gjort. FN-åra var lærerike, 

meiningsfylte òg. Men hadde eg visst det 

eg veit i dag, hadde eg ikkje reist ut den 

gongen i 1978, seier 72-åringen. 

PALESTINSKE STYRKAR gjekk til åtak på 

Israel frå Sør-Libanon. Israel ville erne 

dei med militærmakt. FN oppretta 

UNIFIL. Lehmann drog frå kone og tenåring. 

- Det var full krig. Dei som sat heime fekk 

meldingar om berre elende på nyheitene. 

Eg fekk ikkje kontakta dei på lang tid. Det 

var ei stor påkjenning for dei heime, seier 

Lehmann. 

Vondt blei det for han òg. 

Sommaren 1978. Legen er heime i senga 

si i trygge Bergen no. Men heilt 

heimkomen etter tenesta i Sør-Libanon er 

han likevel ikkje. Han vaknar hyppig om 

nettene, famlar etter der han pleidde ha 

pistolen ved senga. Han kjempar med å 

finne seg til rette i rolla si, både heime og i 

jobben på sjukehuset. Ergrar seg over at 

folk klagar på småting, og kjenner seg 

åleine og utanfor. 

Det er tøffe opplevingar som fer gjennom 

han. Som episoden med den unge franske 

soldaten han måtte ta imot. Hardt råka av 

mitraljøseprosjektil kom det frå han under 

den blå hjelmen: «Kjem eg til å døy?». 

Ja, 19 år gamle Christian Marie frå 

Marseille miste livet. Han fekk FNmedaljen 

sin etter berre tre veker, etter at 

han døydde. 

Og så var det utrykkingane etter 

personellminer som small og slo beinet 

av midt på leggen, pepra alt i nærleiken 

med splintar, småstein og jord. Barn 

som gjette sauer på markene blei råka. 

Eller dei nepalske FN-soldatane som 

skulle rydde ei stilling israelarar 

motvillig hadde overlate til FN: 

«Som avskilshelsing hadde soldatane 

stukke ein handgranat inn mellom 

sandsekkene med splinten ute. Då 

nepalarane løfta sekken, spratt granaten ut 

og gjekk av. Den eine soldaten hadde rive 

opp pulsåra midt på leggen, og der testiklar 

og penis hadde vore, var det berre att ei 

blodig kake. Det var så vrient å få stoppa 

blodet at eg under evakueringa måtte 

klemma att lårarterien med fingrane.» 

Så den norske soldaten som døydde: 

«Etter ein dag med sol, sterk varme og 

bading, kortspel og rikeleg med vodka 

høyrdest eit revolverskot frå eit av telta. 

Eg, som nett var komen attende frå 

Kaukaba, rykte ut og fann ein død 

norsk soldat 

med innskotmerke rett over naserota og 

bakhovudet knust. Våpenbrørne hadde 

leikt russisk rulett. Han som skaut, hadde 

teke med sin «Saturday night special»- 

revolver frå Norge... det var mi oppgåve å 

følgje han heim». 

«Sjølv var eg sterkt prega av alt eg hadde 

vore gjennom, og hadde bruk for interesserte 

og tolmodige tilhøyrarar,» skriv 

Lehmann om første tida heime etter 

Libanon-oppdraget i 1978. 

- I starten høyrer alle på deg, så går dei 

etter kvart lei av å høyre på deg. 

AKKURAT IDET HAN er i ferd med å kome 

seg til hektene og vil leggje ting bak seg, 

skjer det som triggar triste bilete: 

Ein sundag morgon i februar 1979 sit han 

heime i Bergen og høyrer meldinga om eit 

norsk helikopter som hadde styrta i Sør- 

Libanon. Fire omkom. Piloten Per Frode 

Eriksen flaug han mykje med, og så var der 

ein lege om bord, Egil Kjeldås, som han 

hadde vore med å rekruttere som sin 

etterfølgjar. 

- Eg visste med ein gong nøyaktig kven 

som var døde, seier Lehmann. 

- Eg sa til Kjeldås at helikopterturane var 

risikable, og at han måtte tenkje seg godt 

om før han reiste, fortel han. 

Skuldkjensle blir avløyst av raseri, raseri av 

sorg. Internasjonalt kjem eit ras av hendingar 

som filleristar kjenslene hans. I Afghanistan 

brakar det laus. Iran og Irak 

krigar. Israel invaderer Libanon - igjen. 

Falklandskrigen bryt ut. 

«Kva slike prosessar gjer med sjelefreden 

til ein person som enno har krigshelvetet 

frå Midtausten dirrande i hovudet, er 

vanskeleg å skjøna for andre.» 

Det var posttraumatisk stress han sleit 

med. Ei liding som rammar mange 

menneske som vert eksponerte for 

traumatiske opplevingar, katastrofar, ikkje 

minst dei som har vore i krigssoner. Det 

tok legen tre-fire år å erkjenne at det var 

eit typisk tilfelle som plaga han. 

Heldigvis av den lettare sorten. 

«Sterke inntrykk frå væpna konfliktar kan 

slå ulikt. Nokre blir adrenalinjunkies og søkjer 

attende til slagmarkene for å få nye 

kicks. Andre får vondt i magen berre dei 

høyrer flerringa frå nære helikopterrotorar. 

Eg merka litt av begge deler». 

Helsepersonell er fortrulege med å sjå 

skader, ulykker, sjukdom. Men: 

- Det helsepersonell vert frustrert over, er å 

sjå så mykje menneskeskapt øydelegging. 

Det som òg fell mange tungt for hjartet, er 

kjensla av ikkje å ha kontroll. Du er i eit 

miljø der du er hjelpelaus i situasjonar og 

hendingar du vanlegvis kan gjere noko 

med. 

MIDTAUSTEN 1990-91. Tolv år sidan førre 

utanlandsoppdrag. Han får innvilga permisjon 

frå overlegestillinga ved sjukehuset og 

frå bystyrevervet for Ap i Bergen. Barna er 

vaksne. Vidar Lehmann er klar for å ikle 

seg den blå bereten igjen. No ventar 

NORBATT i Sør-Libanon - og etter 

kvart ein ny krigssone etter Saddam Husseins 

invasjon i Kuwait. 

«... halvvegs nede i grøfta drog den seksti 

år gamle drusaren Abu Amin sitt siste 

sukk. Den venstre armen og halve skuldra 

var skoten av med eit 12 millimeter fleirbruksprosjektil, 

avfyrt på tretti meters hald 

frå tårnet på stridsvogna ... den noko yngre 

sjåføren Jamil låg på rygg på den blod- 

FORTS NESTE SIDE 

12 

13

:portrett 

FORTS. FRA FORRIGE SIDE 

dynka asfalten, med halve under 

andletet og sida av halsen bortrive ... det 

heile var ei misforståing... dei enno varme 

tomhylsene frå Raufoss Ammunisjonsfabrik 

låg i vegkanten.» 

Flammar og røyk frå tallause oljebrannar. 

Restar av krig. Tomme hjelmar, spor etter 

drepne, utbrende køyretøy. Vidar 

Lehmann har landa i intermessoet i 

Kuwait april 1991. 

Etter operasjon «Desert Storm» mot 

Saddam og styrkane hans, er han vorten 

leiar for ei skandinavisk sanitets-, vaktog 

transporteining, UN Security Unit. 

Grensene mellom Kuwait og Irak skal 

voktast. Det skal setjast inn ei observatørstyrke 

i Irak, UNIKOM. Her, i giftcocktailen 

og minemarerittet etter Golfkrigen, 

etablerte og ein liten norsk sanitetstropp 

seg med feltsjukehus i Umm Qasr ved 

Irak-grensa. Koalisjonsstyrkane hadde fore 

nådelaust fram då dei pepra Saddams 

styrkar. 

«Hovudvegen nordover frå Kuwait by fekk 

rett etter namnet e Highway of Death. 

Ei høgd på vegen vart omdøypt Ambush 

Hill. Her vart vi møtt av eit utruleg syn. 

Under den djupgråe himmelen låg ei 

samanfiltra masse av eit hundretal militære 

og sivile køyretøy ... både synet og svilukta 

likna mest av alt dommedagsdraumane 

som barndommen sine bedehuspredikantar 

hadde mana fram. Ved den 

allierte teppebombinga miste fleire tusen 

militære og sivile livet her ...» 

USA OG NATO fyrte av ammunisjon med 

utarma uran, så det låg igjen eit kvitt støv 

på dei sundsprengde køyretøya. 700.000 

granatar, fleire hundre tonn, blei brukt. 

Bruk av utarma uran er omstridd. Misdanningar 

hos irakiske barn og kreft, både 

hjå sivile og allierte soldatar, er av nokre 

ekspertar kopla til eksponering for uranskya 

etter slik ammunisjonsbruk. 

Lehmann skriv: 

«Uranskya heng i lufta, spreier seg utover 

og bryr seg lite om kven som seinare pustar 

henne inn. Inne i kroppen vil utarma 

uran bli liggjande og kan i teorien gje frå 

seg skadeleg stråling ...» 

- Det manglar framleis tilstrekkeleg 

grunnforsking rundt seinverknadene. Det 

er langt frå semje om dette, påpeikar 

Lehmann. 

Golfkrigen har ry som ein av dei giftigaste 

i historia. 

«... dette var ikkje ein spesiell sunn stad å 

vere, men det som Kuwait-rømlingane 

hadde møtt, måtte ha vore eit helvete ...» 

Legen meiner verdspressa svikta, som ikkje 

fortalde om den «grenselaust brutale masseslaktinga 

av både soldatar og sivile». 

FELTLEGEN HADDE OPPLEVD mykje, men 

noko av det verste stod att. Etter Irak-oppdraget 

bar det rett tilbake til Ebl es Saqi i 

Libanon seinsommaren 1991. 

På FN sitt legekontor dukkar Salma 

Salama frå Blat opp. Ho fortel om grufulle 

opplevingar. Tortur. Krigsbrotsverk. Ikkje 

langt frå Ebl s Saqi ligg byen El Khiam. 

Her vert det drive eit fengsel av Israel si 

sørlibanesiske etterretning- og sikkerheitsteneste, 

omtala som GSS. Det sit tre 

hundre fangar. Motstandarar av okkupasjonen. 

Gislar. Kristne og muslimar. Menn 

og kvinner og unge. Fengsla i årevis, utan 

lov og dom. Eit tital er pint eller slegne i 

hel. El Khiam er ein konsentrasjonsleir, 

skildrar Lehmann. Ein som nett er komen 

ut av fengselet kjem til han: 

«Då han vart handfaren ved undersøkinga, 

var han brått livredd, dreiv av sveitte og 

vart enda stivare i kroppen ... begge 

skuldrene gjorde vondt i kvile, og både dei, 

hoftene og ryggen var ekstra smertefulle 

når han rørte seg ... det han hadde vore 

gjennom, kunne få ein stein til å gråta». 

Den norske legen tek opp det han ser og 

høyrer med nestkommanderande for FNstyrken, 

men han tek ikkje affære. Det ville 

gjere det vanskelegare for UNIFIL, hevdar 

FN-toppen. 

Ein fange som slepp ut, gir Lehmann ei 

liste med namn på dei unge han kjenner i 

torturfengselet. Nordmannen skriv av 

namna, syr lista inn i lærranda på den blå 

bereten og smuglar ho gjennom Ben 

Gurion-flyplassen. Eit to timar langt 

avhøyr stoggar han ikkje. I Oslo leverer 

han lista til Amnesty International. 

Fleire av fangane slepp seinare fri etter ei 

fangeutlevering. Lehmann skriv også 

rapport om det han har sett og høyrt til 

den dåverande norske forsvarsminsteren, 

Johan Jørgen Holst. 

I eit intervju med Dagbladet seier 

Lehmann at fleira av dei verst stilte 

torturofra treng medisinsk hjelp og at han 

vil forhøyre seg om Norge kan hjelpe. Han 

vender seg til UDI, men får nei. 

Dåverande statssekretær Jan Egeland vert 

kopla inn, det blir gitt løyve til å ta imot 

ein einaste fange. 

«Måten norske myndigheiter handsama 

denne saka på, tente ikkje Fridtjof Nansen 

sitt heimland mykje til ære.» 

Jakta på torturistane og mordarane i 

Khiam-fengselet går føre seg framleis. 

- Eg lova å gjere kva eg kan for at dei ansvarlege 

skal bli stilt til veggs. 

«Kontrastane mellom eit trygt heimeliv og 

dramatisk uteliv riv enno i sjela.» 

KRIGEN KOM RETT INN i julestemninga 

heime hjå Vidar Lehmann og familien i 

2008. Våpenkvila var broten, både av 

Hamas-styrde Gaza og Israel. Krig hadde 

brote laus. Minna frå hans eigne krigsopplevingar 

dukka opp endå ein gong. Han 

henta fram dagboknotat, brev og eit 

råmanus han hadde lagt til side. Det skulle 

bli bok. No ville han dele inntrykka med 

andre. 

Han likar ikkje å brette ut sjela si. Forlagssjefen 

i Spartacus måtte overtale han til å 

vere personleg i boka. Lehmann ser at det 

har relevans og kan hjelpe andre. 

- Eg fekk telefon frå ein gammal offiser 

etter diktboka eg skreiv. Han sa det gjekk 

bra då han var aktiv og i teneste. Men når 

alt var stille og han hadde tid til å tenkje, 

heldt han på å gå i oppløysing, med tanke 

på kvar alle kulene gjekk ... det hjelpte å 

lese dikta, sa han. 

Det er grundig avdekkja i media at mange 

veteranar slit med seinskadar. 

- Eg er av dei som har klart meg, vore i 

arbeid og ikkje hatt trong for psykolog, 

seier Lehmann. 

Fleire og fleire historier om veteranar som 

føler eit systematisk svik og svikt i oppfølging 

frå myndigheitene i åra etter tenesta, 

har kome ut. Sjølv om dei fleste klarar 

seg, slik Lehmann har gjort, gjeld det langt 

frå alle av dei 100.000 norske deltakarane i 

internasjonale fredsoperasjonar. 

- Men i dag blir det gjort meir for 

soldatane enn i mi tid. Tidlegare forsvarsminister 

Anne-Grete Strøm-Erichsen fortener 

respekt for den jobben ho har gjort, 

ho har ærleg prøvd å hjelpe. 

«Kan det henda at veteranane for ofte og 

urettvist er blitt oppfatta som ein 

stereotypi av livs-stils- og nerveproblem og 

difor ikkje kan takast på alvor? I tunge 

stunder har eg og tenkt at fleirtalet av politikarane 

i dag risikerer å gjera same feilen 

som forgjengarane deira gjorde overfor 

veteranane frå den andre verdskrigen.» 

- Eg er ingen pasifist. Men eg veit kva krig 

gjer med folk. Det er ei anna sak. Det er eg 

i tvil om lettbeinte politikarar forstår. Eg 

skulle ønskje at det blant regjerings- og 

stortingsrepresentantar sat folk med røynsle 

frå slagmarka. 

- Kva håpar du kjem ut av boka? 

- Sterkare avsky mot krig, og at fleire engasjerer 

seg i førebygging, fredsarbeid og 

nedrusting. Det er viktigare enn nokon 

gong. Vi har ikkje råd til å la vere. 

«Det har òg svidd seg inn nokre vonde 

minne, som åra ikkje har kunne leggja 

gløymsle over, og som melder seg vel så 

ofte som i yngre år.» 

VIDAR LEHMANN ER HEIME NO, sjølv om 

han stundom opplever å vakne om natta, 

somme gonger med mareritt. 

- På eit eller anna tidspunkt må ein leggje 

ting bak seg, nyorientere seg og sjå framover, 

seier han. 

- Så har eg i alle fall bøkene etter meg. 

14 15

Det går mot 

Caps, sort 

Logo i front 

Kr 100,- 

Praktisk vakuum matboks på tur og til grilling. 

Mariner kjøtt på 

1 time, holder mat friskere lenger. 

Kr 222,- 

vår og sommer 

Se våre aktuelle og nye produkter! 

Drikkeflaske 

Kr 85,- 

Fleecejakke, herre. 

Kr 350,- 

Fleecejakke, dame. 

Ordet Veteran 

skrevet i front 

Kr 350,- 

Solbriller, orange farge 

Kr 200,- 

Silkeslips 

m/logo 

Kr 299,- 

Bomulls t-skjorte med NVIO 

logo på armen samt tekst 

VETERAN på brystet 

NB Hvit t-skjorte leveres uten 

flagg 

på armen. 

Kr 125,- 

Farger: Hvit, mørk blå, 

oliven, skogkamu., 

ørkenkamu. 

HERREMODELL 

Andre farger: 

DAMEMODELL 

Nyhet! 

GJELDER FLEECE 

OG SHOFTSHELL: 

Ønsker du ikke 

«Veteran» på brystet 

vil NVIOs logo 

komme i stedet 

Andre farger: 

Pølsegaffel 

Kr 149,- 

Småskadepakke 

Kr 125,- 

Ryggsekk med trykk NVIO og 

Veteran 

Kr 275,- 

Belte 

Kr 299,- 

Headnecker, 4 farger 

Kr 80,- 

Shoftshell 

jakke (Tulsa), 

herre og dame 

Kr 607,- 

Andre farger: 

Kjølebag, farge: Turkis Finnes 

også i lime, 

sort og rød. 

Kr 350,- 

Andre farger: 

Kjøleryggsekk, farge: lime 

Finnes også i turkis, sort 

og rød. 

Kr 195,- 

NYE farger, 

oliven og sand 

På www.nvio.no finner du vår komplette utvalg av 

produkter, og du kan bestille direkte i vår nettbutikk der. 

Alternativt ta kontakt på post@nvio.no, eller ring oss på tlf: 2309 3549, 

så sender vi vår profilartikkel brosjyre og bestillingsskjema. 

Vindjakke, sort 

Kr 250,- 

Termokrus m/logo 

Kr 125,-

:aktuelt: ute 


Bildetekster: 

1) Hederstegn til joikeren Marit 

Øverli Hætta, her flankert av 

presidenten og æresmedlem Erling 

Hoem. 

1 2 

3 4 

2) Lavvomiddag med foredrag var 

et hyggelig innslag 

3) Hederstegn til avtroppende visepresident 

og styremedlem 

Berntsen og Tofte Larsen 

Landsmøtet 2010 i Alta 

4) Hederstegn til Erik Myroldhaug 

FVA og flere medlemmer. 

Ny Visepresident 

Det nye forbundsstyret 

Det var første gang landsmøtet 

gjennomførtes i Finnmark, Norges 

nordligste fylke og kanskje også et 

av Norges fineste fylke hva angår 

natur. Alta viset seg også fra sin 

beste side da landsmøte delegater 

fra hele landet trosset askeskyer 

fra Island og ankom Alta fredag 

23. april for å delta på landsmøtet 

2010. Strålende solskinn, glitrende 

snø på fjellene rundt og vårlige 

gater gav rene påskestemningen. 

AV KRIStIn bjeRKlI 

Forbundsstyret for perioden 2008-2010 

hadde ankommet alt torsdag 22. april for å 

holde et siste forbundsstyremøte fredag 23. 

april før Landsmøtet, og i tillegg noen av 

delegatene. For disse arrangerte NVIO avd. 

Alta og omegn middag i det fri – nydelig 

bålgrillet ørret ble servert i lavvo (takk til 

Knut Malin og Randi Johansen), med et 

foredrag av Kurt Johansen om senkingen 

av det tyske slagskipet Tirpitz og tyskernes 

okkupasjon i Alta under 2. verdenskrig. En 

flott kveld i nydelig natur, med god mat og 

drikke, og interessant foredrag. 

President Odd Helge Olsen åpnet landsmøtet 

og ga ordet til ordfører Geir Ove 

Bakken, som ønsket landsmøtet velkommen 

til Alta. Politisk Rådgiver i Forsvarsdepartementet 

(FD), Cathrine Raadim, 

holdt innlednings foredraget, og orienterte 

om status veteransaker, og viste stor 

interesse for det veteran – og pårørendearbeid 

som NVIO utfører. Landsmøtet 

merket seg med stor tilfredshet at politisk 

rådgiver Cathrine Raadim, signaliserte i 

sitt foredrag at FD tar sikte på å sikre 

støtte til videreføring av lavterskeltilbudet 

Kameratstøtte.no fram mot 2012. 

Det var et stramt program for Landsmøtet, 

som dirigentene Tor Munkelien, NVIO 

avd. Hadeland og Harald Mikael 

Markussen, NVIO avd. Oslo styrte med 

humor og hard hånd. Foruten å behandle 

ordinære landsmøtesaker, velge nytt styre 

og mål for neste periode (se leder s. 4, og 

GS har ordet s. 23 for nærmere presentasjon 

av målene), diskuterte landsmøtet 

Forbundets fremtidige organisasjonsstruktur. 

Landsmøtet i 2008 påla forbundsstyret å 

etablere en arbeidsgruppe som skulle utrede 

minst to organisasjonsmodeller, i tillegg 

til den eksisterende, og legge forslagene 

med konsekvensvurdering og 

anbefaling frem for neste LM 2010. 

Arbeidsgruppens sluttrapport ble sendt 

forbundsstyret i desember, som besluttet at 

innstillingen skulle sendes lokalforeningene 

til høring med frist 1 mars 2010. 

11 foreninger ga sine kommentarer. 

Organisasjonsutvalgets innstilling ble 

presentert medlemmene i Sjekkposten nr. 

6-2009. 

I sin behandling av saken fant styret at de 

økonomiske konsekvensene av forslagene 

ikke var tilstrekkelig drøftet, og det synes 

åpenbart at særlig alternativ B vil medføre 

kostnader til distriktsorganisasjonens aktiviteter. 

Disse må være klarlagt før løsningen 

evt. velges. Videre hadde arbeidsgruppen 

ikke valgt å vurdere en organisasjonsmodell 

med færre, geografisk større 

lokalforeninger med lokale klubber. Forbundsstyret 

mener at en slik modell bør utredes 

nærmere før en beslutning om forbundets 

fremtidige organisasjon blir 

truffet. 

Forbundsstyrets forslag til landsmøtet var 

derfor: Arbeidsgruppens innstilling 

vedlegges protokollen. Forbundsstyret 

pålegges å arbeide videre med å utrede 

mulige organisasjonsformer på den måten 

styret finner best. Vedtaks forslaget: 

NVIOs organisasjon endres ikke – ble enstemmig 

vedtatt. 

Landsmøtet sender alltid en hilsen til vår 

høye beskytter, H.M. Kong Harald V, ved 

oppstart av landsmøtet. En hilsen tilbake 

fra Kong Harald V, kom underveis i landsmøtet 

og ble lest opp. 

Under valg av nytt forbundsstyre kom et 

litt overraskende og interessant benkeforslag 

på ny president kandidat; 

Generalløytnant luftforsvaret (pensjonert) 

omas Colin Archer, men ved valget ble 

Odd Helge Olsen (NVIO avd. Kristiansand) 

gjenvalgt med 52 mot 24 

stemmer som President i Forbundet. 

Til Forbundsstyret for perioden 2010- 

2012 ble ellers følgende personer valgt inn: 

Visepresident Svein dyrvik, 

NVIO avd. Trøndelag 

Styremedlem Heidi j. brudal, 

NVIO avd. Ringerike og omegn 

Styremedlem Anne-Kari Andreassen, 

NVIO avd. Sunnmøre 

Styremedlem Kjetil Valrygg, 

NVIO avd. Mosjøen og omegn 

Styremedlem ola van der eynden, 

NVIO avd. Midt Finnmark 

Styremedlem Amund Flesvik, 

NVIO avd. Hadeland 

1. Varamedlem Kjell brosten, 

NVIO avd. Rogaland 

2. Varamedlem Frank Freding, 

NVIO avd. Bodø og omegn 

3. Varamedlem Sigurd jentoft pedersen, 

NVIO avd. Alta og omegn 

4. Varamedlem per morten bjørnstad, 

NVIO avd. Drammen og omegn 

5. Varamedlem dag Handal, 

NVIO avd. Bergen og omland 

Underholdningsinnslaget under Landsmøtets 

festmiddag var joikeren Marit 

Øverli Hætta og hennes gitarist, som 

fremførte sjelfull joik for delegatene. Den 

store overraskelsen var en egen nylaget joik 

– ”Fredssoldatenes joik” – som var tilegnet 

alle veteraner. 

Denne joiken får NVIO og lokalforeningene 

fritt spille internt innad i organisasjonen, 

men selvfølgelig ikke videreformidles 

eksternt. 

NVIOs hedersteg ble denne kvelden tildelt 

joikeren Marit Øverli Hætta, avgående 

styremedlemmer Jon Birger Berntsen og 

Olav Tofte Larsen, Anja Dahl, Osvald 

Ludviksen, Sjef Forsvarets Veteransenter 

Erik Myroldhaug, Helge Norderhus og 

Jon Aabakken. 

På landsmøtets siste dag informerte Heidi 

Brudal om den nystartede kampanjen 

"Støtt våre soldater", Geir Stamnes om 

arbeidsgruppen som kartlegger "Gulf krig 

Syndromet", samt informasjon fra Vigar 

Aabrek om den kommende jubileumsboken 

til NVIO. 

Så var et vellykket landsmøte kommet til 

veis ende. 

Svein Dyrvik (58) er 

NVIOs nye visepresident 

etter landsmøte 

i Alta 2010. For 

dem som ikke kjenner 

Svein ( og det kan ikke være mange ), 

så er han trønder og jobber til daglig i 

posten. 

Som veteran har Svein tjenestegjort i 

UNIFIL/ Norbat kont 1,18,19, og 21 og i 

alle tre kontingentene i Somalia. 

Svein har vært medlem av forbundet 

siden 1982 og medlem av UNIFIL Club 

mens den eksisterte. 

I Trøndelag veteranforening har Svein 

vært kasserer og leder fra 1994 og 

valgt frem til 2012. 

Svein har drevet med kameratstøttearbeid 

mer eller mindre fra 1990. 

Svein har tidligere også vært medlem i 

valgkomiteen, og fra 2006 vært 

medlem i forbundsstyret. 

Svein ble på landsmøte i Alta med akklamasjon 

valgt som visepresident. 

Nvio har nå en visepresident med bred 

internasjonal bakgrunn samt stor organisatorisk 

erfaring. Der andre driver 

med sport, idrett eller politikk driver 

Svein med veteranarbeid. 

NVIO ønsker Svein hjertelig velkommen 

som visepresident og ser fortsatt 

fram til et nært og konstruktivt 

samarbeid til beste for NVIOs veteranarbeid. 

18 

19

:portrett: 

De er faste i kjernen og frie i det perifere. Og så 

utøver de kjærlighet i alt. De er Forsvaret største 

enkeltsatsing på veteraner de siste årene. 

Og det andre er? 

-Det andre er at 4 av oss er militære og 

således går i uniform. Men nå er det 

engang slik at dette senteret er en militær 

avdeling og representerer Forsvaret. Og 

dermed viser at Forsvaret tar tak og er til 

det beste for veteranene. Det er en viktig 

del av den totale anerkjennelsen. 

teKSt: RogeR HelmeRS 

RogeR@HelmeRS.no 

Fast, fritt og kjærlig 

I skogene utenfor Kongsvinger. Langt fra 

byen. Langt fra høye boligblokker og 

støyende veier. Og ikke minst langt fra 

stridens larm. Etter noen kilometer langs 

det som kan betraktes som skogsveier, forbi 

et stort tjern, svinger vi inn på et tun. 

Omkranset av blåmalte lave bygninger står 

et lite klokketårn ved siden av en minnestein. 

Vi er på en plass som kalles Bæreia. 

Som huser Forsvarets veteransenter. 

Sjekkposten har en avtale med sjefen. Og 

på veien inn i korridoren hvor administrasjonen 

hører vi ham. For oberstløytnant 

John Petter Bachke (51) snakker høyt. Og 

tydelig. Han legger etter hvert på 

telefonrøret og inviterer oss inn. Den utflyttede 

trønderen, som på lik linje med 

mange av sine kolleger, har levd et 

nomadeliv rundt i landet, har tatt med seg 

to vesentlige ting fra hjemplassen 

Trondheim når han dro i Forsvaret i 1978. 

Det ene er trønderbarten. Det andre er 

dialekten som han filtrerer alt han sier 

mellom, og som beviser at Nils Arne 

Eggen ikke nødvendigvis er langt ute i 

språkslektsperiferien. Antar vi. Det er ikke 

mye tvil når det gjelder Bachke. Han er 

sterk og klar. Og han er veteran. Noe som 

han selv mener kommer godt med når han 

skal drive veteransenteret. 

-Jeg tror at det kan komme godt med i 

arbeidet å gjøre det bedre for veteraner, 

svarer han når vi spør om hvilken fordel 

veteranstatusen hans har. 

Bachke brenner for dette, som i stor grad 

har vært hans prosjekt etter at Forsvaret i 

2008 kjøpte og åpnet veteransenteret, som 

inntil da hadde vært et krigsinvalidehjem 

siden 1959. 

Hva er primærjobben din som sjef? 

Jeg overlater mye av driften her oppe til 

nestkommanderende. Han jobber inn og 

ned, jeg jobber opp og ut. Selv må jeg reise 

rundt på en rekke møter og sørge for å forankre 

veteransenteret i forskjellige miljøer. 

I det hele tatt pleie det viktige kontaktnettet, 

sier han. 

Bachke beskyldes for å være ekstremt opptatt 

av kommunikasjon, ifølge ham selv. 

–Det er innfallsvinkelen som er viktig for 

å få til mye, avhengig av å ha gode dialoger 

med gode samarbeidspartnerne. At vi får 

brakt veteransenteret videre og at det blir 

et kjent begrep hos så mange som mulig. 

- Og så er vi på Facebook. Antallet 

medlemmer har snart passert 1000. 

Han er opptatt av så mange som mulig ser 

de gode mulighetene, som for eksempel 

gjensynstreff for de som har kommet hjem 

fra Norges militære operasjoner i utlandet. 

-Og så er det viktig at de som er i kretsen 

rundt veteranene kjenner til dette også, 

fortsetter han. –Det er ikke alltid slik at 

veteranene selv ser behovet og da kan de 

nærmeste ta et initiativ mot oss. 

For på veteransenteret er det tilbud til 

veteraner og deres omgivelser. Både før og 

etter utenlandsoppholdet. 

-Her kan man for eksempel komme og 

tilbringe en helg sammen med familie, sier 

Bachke engasjert. 

Og Forsvaret dekker deler av oppholdet, 

da etter avtale med oss. I tillegg brukes det 

mye som konferansesenter av Forsvarets 

avdelinger. 

Det er fortsatt en rekke veteraner og krigsseilere, 

eller enkenes deres, fra annen 

verdenskrig som fortsatt besøker stedet og 

bor her i perioder. Og med veteraner fra de 

pågående konflikter via Balkan og 

Libanon, så gir det et vanvittig spenn på 

kundegruppen. Og det oppstår en helt 

unik kontakt mellom flere generasjoner: 

-Her treffes dem på en annen måte. 

Mange unge oppdager at de har mye til 

felles med de eldre veteranene. Og de eldste 

synes det er stort utbytte å snakke med 

de yngre, forteller Bachke. 

Et sterkt skjebnefellesskap, tenker vi. 

Og under disse besøkene så har også enker 

og enkemenn funnet hverandre. Og nye 

forhold har kommet til, forteller oberstløytnanten 

som er sikker på at veteraner 

fra annen verdenskrig vil besøke stedet i 

mange år fremover. 

Det er sagt at dere er strenge? 

-Vi er kritisert på to ting, det første er 

streng alkoholpolitikk. Men vi må forholde 

oss til alkohol som det gjøres i resten av 

samfunnet, med skjenkebevillinger og det 

hele. Videre så skal ikke Forsvarets 

Veteransenter være et sted hvor for eksempel 

alkoholikere pleier behovet for 

alkohol. Rus er et dårlig alternativ for 

mange. 

Veteransenteret går med døgndrift og 

stenges kun i perioder gjennom året. Og 

stedet er godt besøkt, med 7 000 gjestedøgn 

i 2009. Og prognosen for i år er 

ennå høyere. 

-Det er til og med oppe i julen, fortelle 

Bachke som hadde med seg moren sin, 

kona Grethe og sønnen Fredrik på siste 

juletilstelning. 

-Da var det faktisk 30 gjester her. Det var 

en annerledes med en veldig koselig jul, 

forteller han. 

20 ansatte i ledelse, administrasjon, 

kjøkken og renhold må til for å holde 

senteret i gang. 

-Ja, jeg vil gjerne fremheve de som jobber 

her, sier John Petter Bachke med tydelig 

stolthet i stemmen. Jeg er så imponert over 

den innsatsen de legger i dette. Ikke bare 

at de jobber her, men de trives også 

sammen med gjestene. Og suksessen er 

helt klart at de føler at de gjør noe for 

medmennesker og at det de gjør for dem 

utgjør en forskjell. 

Hva ligger bak filosofien i det dere kaller 

”innhold i opphold”? 

-Det skal være slik at om du er en veteran 

med behov for rekreasjon, eller at du har 

behov for å gjennomføre et seminar, så skal 

Veteransenteret ha gitt deg noe. Alt fra ro, 

til gode rammer og et velfunksjonerende 

konferansested. Eller rett og slett hjelp til 

trening, uansett hvor du befinner deg i 

dette landskapet. Treningsmulighetene er 

mange. Du har skog og mark, eller 

svømmebasseng og styrkerom. 

Kommer folk tilbake hit? 

-Ja, svarer han kontant. Folk er veldig fornøyd 

og mange kommer tilbake. Har du 

vært her en gang så blir du litt frelst, tror 

jeg. Et opphold som gir deg lyst til å komme 

igjen. Og senke skuldrene. 

”Fasthet i kjernen, frihet i det perifere, 

kjærlighet i alt” er mottoet deres. Bachke 

forklarer: 

-I dette så ligger det at gjestene skal ha en 

sikkerhet i forhold til produktet, det skal 

være klarhet, gode planer, tydelige 

produkter slik at de ansatte vet hva de skal 

levere. Frihet i det perifere betyr at gjester 

og ansatte skal få være med å videreutvikle 

senteret. Og det skal være enkelt å være 

her. Kjærlighet i alt betyr at vi ansatte 

ønsker så godt vi kan å legge hjertet og 

sjelen i alt det vi gjør. 

Jeg har lånt en sykkel av velferdsoffiseren 

Tom Svarva, og er på vei ned den lille 

bakken mot Bæreiavannet. Det er helt 

stille. Snøen ligger fortsatt på mange 

steder. Ikke en krusning på vannet. Ved 

bredden ligger det noen båter. Jeg sykler 

forbi en bom, innover langs skogsveier, inn 

i landskap med gran, furu og små koller. 

Etter hvert kommer jeg ut i det nasjonalromantiske 

bondelandet mot Kongsvinger. 

Jeg skjønner godt hvorfor dette har 

vært et viktig sted for mange av de som har 

vært ute i konflikt og krig for nasjonen. Jeg 

føler meg både fast i kjernen og fri i det 

perifere her jeg sykler. Og jaggu meg fornemmer 

jeg ikke kjærligheten fra landskapet 

rundt meg. 

På nettsiden www.veteraner.no finner du alt 

som er verdt å vite om Forsvarets 

Veteransenter (FVS), hvilke kriterier som 

ligger til grunn for opphold og hvilke tilbud 

som finnes. Du kan også følge FVS på Facebook 

ved å søke dem opp. 

20 

21

FVS spalten 

Gjensynstreff 

De fleste som har deltatt i internasjonal 

tjeneste har etter hvert et ønske om, og 

kanskje også et behov for, å treffe andre 

man har vært ute sammen med for å dele 

sine opplevelser, det være seg både 

hyggelige og kanskje mindre hyggelige 

opplevelser. 

Forsvaret mener det er viktig at det gjennomføres 

organiserte gjensynstreff for enheter 

som har tjenestegjort i utlandet. Disse 

treffene har til hensikt å være arenaer for 

både anerkjennelse og refleksjon. Videre 

ønsker Forsvaret å nytte slikte treff til å informere 

om rettigheter og pågående saker 

om og for veteraner. 

Forsvarets veteransenter (FVS) har som en 

av sine oppgaver å tilrettelegge for gjennomføring 

av gjensynstreff. 

Pr i dag er det ennå ikke etablert et fastlagt 

system for gjennomføring av gjensynstreff 

så det er opp til hver enkelt avdeling og/ 

eller enkeltpersoner å ta initiativ til gjensynstreff. 

prosedyre for gjennomføring av gjensynstreff: 

• Avdeling eller person tar kontakt med 

FVS og ber øm støtte til å gjennomføre 

gjensynstreff. 

Følgende opplysninger må fremskaffes fra 

den/ de som anmoder om støtte: 

• Sted for tjenestegjøring 

• Kontingent navn/ nr 

• Tidspunkt for tjenestegjøring 

• Navn på sjefer og andre fra kontingenten 

• Avtale om mulig tidspunkt for gjennomføring 

avtales med FVS 

• FVS mottar de nødvendige opplysninger 

fra den/ de som anmoder om gjensynstreff 

og fremsender dette til Vernepliktsverket 

(VPV) 

• VPV samler aktuelle data og returnerer 

dette til FVS 

• Program for gjensynstreff utarbeides i 

samarbeid mellom den/ de som anmoder 

om treff og FVS 

• FVS sender ut invitasjoner 

• Den/ de som har anmodet om treff 

mottar påmeldinger 

• Den/ de som har anmodet om treff administrerer 

påmeldingene og holder FVS 

oppdatert om antall 

• FVS fasiliterer gjensynstreffet 

For noen kan det kanskje virke som om 

denne prosedyren virker litt komplisert, 

men i praksis er det FVS i samarbeid med 

VPV som gjør det meste av jobben. Den/ 

de som anmoder om treff administrerer 

kun selve påmeldingsdelen. 

For de som ønsker å gjennomføre gjensynstreff 

er det viktig å være klar over at 

pågangen fra alle typer gjester ved FVS er 

ganske stor så man bør være ute i god tid 

med sine bestillinger. Om man har 

spesielle ønsker når det gjelder tidspunkt 

anbefales det å ligge opp til ca 6 mnd i forkant 

med bookingen. 

Vær i tillegg klar over at det arbeidet som 

må gjøres for å komme frem til ajoure og 

komplette adresselister kan ta tid, så når 

det anmodes om gjensynstreff må man 

også ta dette i betraktning. Jo mer presise 

opplysninger den/ de som anmoder om 

treff har, jo lettere blir det videre arbeidet 

og jo kortere tid tar det. 

Om det er ønskelig at det er spesielle ressurser 

tilstede, for eksempel psykolog, prest 

etc må den/ de som anmoder om gjensynstreff 

være tidlig ute med slike behov. 

Alle som har tjenestegjort i internasjonale 

operasjoner kan ta kontakt med FVS for å 

få gjennomført gjensynstreff, enten du har 

tilhørt en avdeling eller du har vært ute 

som observatør eller stabspersonell. 

Mange vil sikkert spørre om hvilke utgifter 

det er forbundet med å gjennomføre gjensynstreff 

ved FVS. Dette er veldig enkelt: 

Normal forpleining og opphold dekkes av 

Forsvaret. 

Refusjon av legitimerte reiseutgifter utover 

kr 1000,- kan etter søknad innvilges av 

Forsvaret. 

FVS har offentlig skjenkebevilling med 

alle rettigheter, med meget behagelige 

priser. 

Utgifter til alkohol dekkes ikke av Forsvaret. 

Ved gjennomføring av gjensynstreff er det 

en rekke muligheter for aktiviteter ved 

FVS. Aktiviteter som ønskes avtales 

normalt ved bestilling. 

Fakta: 

• FVS ligger ca 7 km sør Kongsvinger 

sentrum 

• 20 ansatte; 4 militær og 16 sivile 

• Ca 7000 gjestedøgn i 2009 

• Helpensjonspris pr døgn pr pers: 

320,- 

• Måltider: frokost, lunsj, 2 retters 

middag, kaffe og kaker 

• Konferanserom til 50 pers (med Fis- 

Basis og Internett) 

• 3 grupperom med plass til 10 pers i 

hvert (ett pr i dag med FisBasis og 

Internett) 

• Trenings studio, med apparater for 

utholdenhet og styrke, solarium, massasje- 

stol 

• Muligheter for skyting med luftgevær 

(også innendørs med elektronisk visning 

av treff) og bue 

• Rikholdig og oppdatert bibliotek 

• Film og spill rom (1000w Blue Ray 

Surround, Play Station 3, Internett, 63” 

LCD skjerm) 

• Trådløst nett på deler av senteret 

• Flere TV områder 

• Terrengsykler 

• Rikholdig depot med tur utrustning 

Åpningstider: 

Åpent 24 timer i døgnet det meste av 

året 

I påsken, 4 uker i juli samt de 2 første 

ukene i desember holder FVS stengt 

Kontaktinformasjon: 

Adresse: Bæreia vegen 588, 

2208 Kongsvinger 

Telefon: 62 82 01 00 

E- mail: baereia@ventelo.net 

Internett: www.veteraner.no 

Facebook: Forsvarets veteransenter 

Alle veteraner ønskes velkommen til 

Forsvarets veteransenter, til et opphold 

hvor vi skal gjøre det vi kan for at du 

som gjest opplever noe som er bedre 

enn forventet. 

G.S har ordet 

vfalck@nvio.no 

Et vellykket landsmøte 

Når dette leses er det allerede to måneder siden vi gjennomførte 

et meget vellykket landsmøte i Alta. På vegne av sekretariatet vil 

jeg benytte denne anledningen til å takke Alta og omegn for utmerket 

støtte både under forberedelsene og gjennomføringen av 

møtet. Et landsmøte er et stort og krevende arrangement, og uten 

helhjertet innsats fra lokalforeningen på stedet, ville det vært 

svært vanskelig å få alt til å klaffe. 

Ved siden av å velge et nytt forbundsstyre, var trolig det viktigste 

som ble gjort på landsmøtet å fastsette målene for forbundets 

arbeid de kommende årene. Nytt av året er det at landsmøtet både 

har fastsatt mål, og at det er gitt klare prioriteter innenfor hvert 

målområde. Det er mitt håp at virksomhetsmålene og landsmøtets 

prioriteringer ikke bare skal styre forbundsstyrets og sekretariatets 

arbeid, men at hver enkelt lokalforening vil gå gjennom målene og 

legge en plan for hva de kan gjøre lokalt eller i samarbeid med 

naboforeninger, for å bidra til å nå forbundets mål i perioden. 

Særlig innenfor områdene kameratstøtte, organisasjon og organisasjonsutvikling, 

informasjon og økonomi bør det være mulig 

å finne frem til effektive og gjennomførbare, lokale tiltak. 

Viktige satsingsområder for lokalforeningene kan være utvikling 

av det lokale kameratstøtte- og pårørendearbeidet, rekruttering av 

“ 

Særlig innenfor områdene kameratstøtte, 

organisasjon og organisasjonsutvikling, 

informasjon og økonomi bør det være mulig å 

finne frem til effektive og gjennomførbare, 

lokale tiltak. 

yngre veteraner, lokalt informasjonsarbeide og å finne frem til alternative 

inntektskilder, både ved å utnytte Grasrotandelen og om 

mulig på andre måter. 

Stiftelsen veteranhjelp har nå eksistert i to og et halvt år, og har 

bevist sin berettigelse ved å gi økonomisk førstehjelp til veteraner i 

akutte pengeproblemer. I løpet av 2008 og 2009 var det 21 utbetalinger 

på i alt kr 106 000. Hittil i år har det vært 16 utbetalinger 

på i alt kr 117 000! I tillegg til den opprinnelige kapitalen, 

har stiftelsen siden starten mottatt kr 89 500 i frivillige gaver. 

Dette betyr at dersom det ikke kommer inn penger, vil det snart 

ikke være disponible midler i igjen. Jeg oppfordrer derfor både lokalforeninger 

og enkeltmedlemmer til å "gi så det svir", enten det 

er enkeltgaver, kjøp av "Rapport fra en blå bunker", utlodning 

under medlemsmøter, kronerulling eller noe annet. Bidrag mottas 

med takk på konto nr 7058.31.07302, gjerne merket "Gave". 

God sommer! 

STILLING LEDIG: Vikariat som kontor-/informasjonsmedarbeider 

Søkeren må være selvstendig, 

samarbeidsvillig, fleksibel, villig 

til å ta i et tak under hektiske arbeidsperioder 

og ha relevant utdanning 

og arbeidserfaring, og 

ha gode engelskkunnskaper 

skriftlig og muntlig. 

Kjennskap til eller erfaring fra deltagelse i internasjonale, militære operasjoner er 

ønskelig. Noe reisevirksomhet og helgearbeid må påregnes. Lønn kr 328 000 - 355 000. 

For nærmere opplysninger om arbeidsoppgaver mm, se fullstendig utlysning 

på www.nvio.no . 

Søknad med kopier av attester og vitnemål sendes pr e-post til post@nvio.no, 

evt pr brev til NVIO, postboks 1635 Vika, 0119 Oslo, innen 1.august 2010. 

22 

23


:lokalforeningene 

Webseminar på Forsvarets 

veteransenter Bæreia 

Frigjørings- og Veterandagen 8. mai 

Fra webseminaret, Stian Johansen fra Østlandsnett. 

Fredag 7. mai var ti lokale webansvarlige 

fra hele landet samlet 

på Forsvarets veteransenter (FVS) - 

Bæreia til webseminar. Vi skulle 

gjerne ha sett at flere lokalforeninger, 

som ennå ikke har fått 

publisert sine sider, hadde 

kommet på webseminaret. 

AV KRIStIn bjeRKlI 

Flere av deltakerne ankom kvelden før, 

enten fordi de kom langveis fra, eller rett 

og slett fordi de ønsket å bruke anledningen 

til å bli kjent med andre veteraner. 

Sjef Forvsvarets veteransenter (FVS), 

Oberstløytnant John P Bachke, holdt en 

engasjert orientering om Forsvarets 

veteranadministrasjon (FVA) og Forsvarets 

Veteransenter (FVS), om de tiltak som er 

satt i verk og fremtidige planer for å 

ivareta veteranene på en god måte, for de 

av deltakerne som ankom kvelden i før. 

Etter presentasjonen ble det sosialt samvær 

med livlig prat ut over kvelden 

WEBSEMINARET. 

Det var Stian Johansen fra Østlandsnett 

som loset en engasjert gjeng med lokale 

webansvarlige gjennom alle funksjonene, 

og mulighetene i administrasjonsmodulen 

til NVIOs lokalforeningshjemmesider. 

Deretter stod ”tips om hvordan skrive for 

web”, og billedbruk på programmet – med 

gjennomgang av den splitter nye fotomodulen 

til lokalforeningshjemmesidene. 

En lenge etterlengtet funksjon 

– så i tiden fremover vil nok flere lokalforeninger 

publisere en rekke av sine 

bilder. 

Det var satt av god tid til praktisk arbeid, 

og til diskusjon, tips og erfaringsutveksling 

mellom de lokale webansvarlige for ulike 

måter å bygge opp lokalforeningshjemmesidene 

på. Flere fant dette både 

nyttig og inspirerende. 

Avslutningsvis fikk deltakerne en gjennomgang 

av mulighetene i lederforum, slik 

at de kan bistå sine lokalforeningsledere i 

bruken av lederforumet. 

Flere må få sine lokalforeningshjemmesider 

ferdige til publisering. 

Det er nå 6 måneder siden tilgangen ble 

overlevert, og dermed på tide at de resterende 

lokalforeninger med egne webansvarlige 

får gjort ferdig sine sider til 

publisering. Kanskje har flere webansvarlige 

behov for opplæring, men at dette ikke 

passet denne gangen. Disse ber vi om at 

snarest melder seg til sekretariatet, slik at vi 

kan vurdere behovet for å sette opp et nytt 

webseminar. 

Oblt John Petter 

Bachke holdt et 

foredrag om 

Forsvarets 

Veteransenter - 

Bæreia 

For ca 12-15 år siden fikk vi en 

forespørsel fra Samarbeidsrådet 

for krigsveteraner om vi kunne 

overta planleggingen og gjennomføringen 

av bekransningene 8 mai. 

For 8-10 år siden overtok John 

Monn som seremonimester og vi 

har siden da "utviklet" 

seremonien til å omfatte alle de 

allierte lands ambassadører, og 

også den tyske, japanske og 

italienske ambassadør, alle utenlandske 

militærattasjéer i Norge, 

militær musikk, barnekor, 

sekkepiper, feltprest og tale for 

dagen. 

joHnny gRøtHe og joHn monn 

I år var det, i anledning 70-års 

markeringen for kampene i Narvik, 

Frankrikets ambassadør HE Mdm 

Brigitte Collet, som holdt talen for dagen. 

I tillegg møter det frem mange krigsveteraner, 

pårørende, FN- og NATOveteraner, 

og publikum forøvrig. Det 

legges 14 store kranser og ca 150 roser i 

minnelunden, inkludert på den ukjente 

norske soldats grav. 

RETTERSTEDET 

Markeringen av Frigjørings- og 

Veterandagen startet på Retterstedet på 

Akershus festning. Det var Kai Ekanger 

som holdt talen for dagen. Han tok utgangspunkt 

i at selv om markeringen av 

minnet om de som mistet livet i sin innsats 

for freden blir holdt her hvor de som ble 

ofre for en dødsdom ble henrettet, er det 

også andre som ofret sitt liv som skal 

minnes nettopp her og på denne dagen. 

Forsvarssjefen, general Harald Sunde, sa 

i sin tale at det etter at krigen sluttet i 

1945 fortsatt er kvinner og menn som må 

ofre livet i sin innsats for freden. Norske 

veteraner kjemper for fredens sak i 

fremmede land. De er på farefulle oppdrag, 

og noen kommer ut for farer som 

krever deres liv. Også disse skal vi minnes 

på dette sted på en dag som denne. 

Generalen la ned krans ved minnesmerket. 

AKERSHUS SLOTTSKIRKE 

Det ble holdt kirkeparade i Akershus 

slottskirke. Gudstjenesten ble holdt av 

garnisonsprest, major Tor Simen Olberg. 

Major John Monn medvirket som kirketjener 

og leste Nordahl Griegs dikt “De 

beste”. Mannskaper fra veterankompaniet 

Aggerhusische Garnisons Compagnie No 

II var tilstede, og kompaniet stilte med 

flagg- og fanevakter. 

Presten nevnte i sin preken at på denne 

dagen skal vi ikke bare minnes de som 

ofret alt, men vi skal også la våre tanker gå 

til dagens veteraner. Norske kvinner og 

menn står i disse dager og stunder på vakt 

for freden. Noen ganger må de gå ut i strid 

med livet som innsats. 

MINNELUNDEN 

Dagens tale i Minnelunden på Akershus 

festning ble holdt av Generalinspektøren 

for Heimevernet, generalmajor Kristin 


24 

25



Frigjørings- og Veterandagen 

forts. fra forrige side 

Lund. Hun minnet om at tankene på en 

dag som denne over tid vil variere med 

skifte i generasjonene. Over tid er 

veteransaken løftet ut av det dødvanne den 

lenge befant seg i, å forsvare den og gi den 

gode livsvilkår er idag en realitet, den er nå 

gitt anerkjennelse. 

Det ble lagt ned blomster og kranser på 

de fire minnesmerkene i Minnelunden, og 

overflyging av tre jagerfly fra Luftforsvaret 

avsluttet seremonien i Minnelunden. 

NVIO Rana og jubileumsfesten 

ÆRESLUNDEN, VESTRE GRAVLUND 

Den tradisjonelle markeringen i Æreslunden, 

Vestre gravlund, ble som vanlig 

ledet av major John Monn. Den britiske 

og den kanadiske ambassadøren avduket 

minnesteinen for de sjømenn, soldater og 

flyvere fra Storbritannia og 

Commonwealth som ofret livet for fredens 

sak i Norge. Av disse er 102 gravlagt på 

den britiske krigskirkegården på Vestre 

gravlund. Tidligere år har alle deltakere 

etter seremonien i Æreslunden forflyttet 

seg til britenes minnesmerke ved deres 

graver og gjennomført en ny kransleggingsseremoni 

der. Men med dagens avduking 

av britenes minnestein legger foreningen 

til rette for at det for fremtiden 

gjennomføres en felles minnemarkering og 

kransenedlegging på Æreslunden for alle 

aktuelle allierte nasjoners falne i Norge. 

Dagens tale ble holdt av den franske ambassadøren, 

Brigitte Collet. Hun minnet 

Lokale webansvarlige søkes 

Noen lokalforeninger har av ulike årsaker ikke så 

langt lykkes med å få tak i noen som kan tenke seg 

å være lokal webansvarlig. 

NVIOs administrasjonsmodul er enkel å bruke, og 

krever ingen spesielle datakunnskaper. Vi har en 

enkel og lett forståelig bruksanvisning, og opplæring 

vil bli gitt til den som kan tenke seg en slik 

oppgave. Å være lokal webansvarlig er heller ikke 

arbeidskrevende. 

om at det i år er 70 år siden franske, britiske, 

polske og norske styrker forsvarte 

Narvik, et navn som fortsatt gir sterke 

minner i Frankrike. Denne hendelsen var 

en sterk kime til den motstand som reiste 

seg i Frankrike mot naziveldet. I dag er 

dette heldigvis snudd på hodet slik at tyskere 

og franskmenn samarbeider for 

fredens sak, og de to land som tidligere var 

fiender i tre store kriger, samarbeider i dag 

som solide demokratier og gode naboer i 

et forent Europa. 

De musikalske innslagene ble besørget 

av Heimevernets HV-02s orkester, en 

skotsk sekkepipeblåser, og Skøyen skolekor 

sang. Den britiske pastor og den norske 

garnisonspresten medvirket også. Kranser 

Vi søker lokale webansvarlige 

til følgende lokalforeninger: 

NVIO avd. Asker og Bærum 

NVIO avd. Aust-Agder 


NVIO avd. Gudbrandsdalen 

NVIO avd. Harstad 

NVIO avd. Havøysund 

NVIO avd. Kvalsund 

NVIO avd. Midt-Finnmark 

NVIO avd. Nedre Romerike 

NVIO avd. Namdal 

NVIO avd. Nordmøre 

NVIO avd. Oppdal 

NVIO avd. Svalbard 

NVIO avd. Søre-Sunnmøre 

NVIO avd. Sør-Varanger 

NVIO avd. Tana og omegn 

NVIO avd. Øvre Romerike 

ble lagt ned på de allierte minnesmerker, 

allierte krigsgraver og Den ukjente norske 

soldats grav av personell fra ambassadene 

assistert av landenes militærattachéer samt 

av andre representanter fra de forskjellige 

land og Norge, og den tyske ambassadør la 

ned krans på Den ukjente norske soldats 

grav. 

Seremonien ble gjennomført på en 

verdig og høytidelig måte. 

ANDRE SEREMONIER 

Det ble også holdt minnemarkeringer med 

bekransning ved bautaen for Tysklandsbrigadene 

på Akershus festning og ved 

Sjøfartsmuseet på Bygdøynes over 

Marinens og Handelsflåtens falne. 

Interesserte medlemmer eller 

pårørende bes ta kontakt med 

sekretariatet i NVIO på 

post@nvio.no. Husk å oppgi 

hvilken lokalforening det 

gjelder. Har du spørsmål om 

oppgaven som 

webansvarlig 

kan du ringe tlf: 

2309 3554. 

Det tradisjonelle klassebildet 

Et tredvetalls veteraner med 

”pårørende”hadde funnet veien til 

Bakeribygget og foreningens 20 

års jubileumsfest den 28.mai 

2010. 

AV olAV toFte lARSSen 

Hedersgjest var general og tidligere 

president i forbundet – Martin Vadset. 

Vadset var president og foreningens ”fødselshjelper”. 

Våpendrageren og tidligere 

generalsekretær Erling Hoem kunne dessverre 

ikke komme pga andre forpliktelser. 

Vadset kom litt tidlig på dagen fredag og 

det ble tid til en tur med innlagt lunsj på 

foreningshytten i Umbukta. 

Selve festen startet med fotoseanse og litt 

byvandring på Moholmen. Moholmen er 

den delen av Mo hvor den opprinnelige 

bebyggelsen er beholdt og holdt godt i 

hevd. 

Ansatte ved Kirkebakken barnehage var 

samme kveld ute på ”blåtur” og 

tilfeldighetene ville det slik at de var på 

samme sted til samme tid som oss. Resultatet 

ble en uforglemmelig og improvisert 

konsert i det fri ytterst på 

Moholmen. Aldri har vel sangen ”Nordlandsnetter” 

passet bedre. 

Foruten hedersgjesten Martin Vadset 

hadde også ordfører Geir Waage takket ja 

til invitasjonen og forbundsstyret var representert 

ved Kjetil Valrygg, for øvrig fra 

nabobygda Mosjøen. Valrygg ble mektig 

populær, særlig etter overlevering av en 

sjekk på kr. 10.000,- 

Store deler av kvelden ble et langt etegilde 

med det beste landsdelen har å by på av 

matvarer. Vi har til og med egen vin: 

Polarsirkelvin. Den passer til måltider som 

strekker seg over timer… 

Mye skulle det snakkes om og talerlisten 

ble deretter. 

Toastmaster mistet etter hvert oversikten 

og kontrollen. 

Kjartan Tømmeraas fikk forbundets 

hederstegn i bronse bl.a. på grunnlag av sin 

innsats på kjøkkenet under våre arrangementer. 

Det serveres ikke pizza. 

Vi hadde litt ungdommelig kultur med 

gitarspill og sang av ei ung jente fra 

Hemnes – Stine Frydenlund. Midt oppe i 

Melodi Grand Prix var det en befrielse å få 

oppleve ei naturlig norsk jente. 

Slik forløp kvelden. 

Resten kan dere gjette dere til selv. 

”Siste gjesten fulgte vi til porten” står det i 

et eller annet Ibsen drama. 

Det ble en fenomenal aften. 

Gode ord fra ordfører Geir Waage 

26 

27



Mosjøen krigsminnesamling 

8. mai - 

Frigjøringsdag 

og veterandag 

På Frigjøringsdagen 8. mai la leder 

i NVIO avd. Mosjøen og omegn, 

Roy Brubakk, ned krans på 

minnebautaen over de falne ved 

Dolstad kirke. Dagen er også 

markert som Veterandagen i 

Norge. Brubakk holdt tale for 

dagen. 

tRond eRIK Vollen 

Kjære alle sammen! 

I dag er det 65 år siden vi fikk tilbake vår 

frihet etter 5 år med nazi-styre. På en dag 

som denne er det viktig å minne om at vi 

alle har et ansvar for at lærdommene fra 

krigsgenerasjonen blir ført videre. 

Ingen enkeltmenneske eller familier i 

Norge unngikk å bli merket av krigen og 

den frykt, lidelse og undertrykkelse den 

brakte med seg, men noen sto opp og ble 

mer merket enn andre. Vi har mye å takke 

disse og andre helter i motstandsbevegelsen 

på land, sjø og i luften. 

Det norske folk står fortsatt i gjeld til dem 

som var villige til å ofre sine liv i kamper 

mot okkupasjonen, nazismen og for vår 

frihet. 

Stortinget har bestemt at 8. mai også skal 

være Norges Veterandag. 

Som veteran, leder av avd. NVIO Mosjøen 

og omegn og deltager i UNIFIL er jeg 

svært stolt av det jeg har vært med på. Å 

gjøre hverdagen bedre for dem som ikke 

har det så godt som vi har det i Norge. 

Etter 2. verdenskrig har Norge deltatt 

med mer enn 100 000 kvinner og menn 

ute i internasjonale operasjoner. De største 

operasjonene har vært Tysklandsbrigaden, 

Gaza, Kongo, Libanon, Balkan, Somalia 

og nå i Afghanistan. 

NVIO er i ferd med, sammen med en del 

andre organisasjoner, å få til en landsomfattende 

kampanje som tar sikte på å 

hedre tidligere og nåværende soldater for 

den innsats de har gjort for verdenssamfunnet 

og nasjonen Norge. Mottoet er 

”STØTT VÅRE SOLDATER”. Vi skal 

ikke ta stilling til hvor Norge skal delta. 

Dette gjør politikerne, men de som sendes 

ut skal føle at hele det norske folk står bak 

og støtter dem. 

Norges deltakelse i 2. verdenskrig og vår 

deltakelse i internasjonale operasjoner har 

kostet. Mange liv er gått tapt, andre har 

kommet hjem med skader. Vi skal i dag 

minnes disse. 

Det er en ære for meg å få lov til å legge 

ned en krans på denne minnebauta hvor 

alle disse minnes med 1 minutts stillhet. 

Etter bekransningen inviterte veteranforeningen 

sine medlemmer til kaffe og kake 

på Milano. Programmet ble avsluttet med 

et besøk til Mosjøen Krigsminne Samling 

på Skjervengan, hvor Rolf Gunnar Aanes 

iført Kompani Linge-uniform tok 

veteranene med på en rundtur i den 

imponerende samlingen. 

Forholdsvis anonymt lokalisert på 

HV-14s område på Skjervengan leir 

i Mosjøen ligger Mosjøen krigsminnesamling. 

Rolf Gunnar Aanes 

har gjennom vel 10 år klart å få en 

imponerende samling av uniformer, 

våpen og utstyr fra den 

lokale motstandskampen mot den 

tyske hærmakten under 2. 

verdenskrig. 

AV tRond eRIK Vollen 

Flere lokale helter og etterkommere har 

donert bort sine våpen og utstyr til samlingen, 

som også inneholder mye tysk utstyr, 

uniformer og likeså utstyr fra Nasjonal 

Samling. Det er også en god del fotografier 

fra distriktet i løpet av krigstiden. 

I enkelte tilfeller har Aanes vært nødt for å 

kjøpe utstyr for å få uniformer eller utstyr 

komplett. 

NVIO avd. Mosjøen og omegn inviterte 

sine medlemmer til et besøk i samlingen 

etter seremonien på Frigjørings- og 

Veterandagen 8. mai. De fleste av 

medlemmene hadde ikke vært innom samlingen 

tidligere. Alle ble imponerte over 

størrelsen av samlingen og likeså av måten 

alt var utstilt på. For anledningen stilte 

Aanes i Kompani Linge-uniform under 

rundturen med veteranene. 

Samlingen ligger på HV-14s område på 

Skjervengan leir i andre etasje i en lagerbygning 

med utvendig trapp. Adkomst for 

funksjonshemmede er sterkt begrenset, 

men Aanes håper han kan få til en avtale 

med Vefsn kommune slik at samlingen får 

bedre lokaler og 

med lettere adkomst. 

Åpningstider 

og nærmere 

informasjon finner 

du på www.mosjoen-krigsminnesamling.com 

28 

29


8. mai – både frigjøringsdag og veterandag 

At tyskerne kapitulerte 8. mai 1945 

har for alle nordmenn blitt minnet 

som frigjøringsdagen. I de 65 

årene som har gått siden, har 

mange minnemarkeringer blitt 

avholdt rundt om i landet. Noen 

mener det er for at vi ikke skal 

glemme, mens noen mener at vi 

for alltid skal vite hva som skjedde 

i krigsårene 1940 – 1945. 

teKSt/Foto: beRntH R. SjuRSen 

At Finnmark brant, og folk ble evakuert er 

for oss som ikke var født den gang nesten 

uforståelig. 

I dag blir vi servert krigsbilder gjennom 

media, fra land som ligger langt unna 

trygge Norge. Vi føler oss trygge, og tror 

gjerne at slikt aldri kan hende oss igjen. 

Bak disse bildene, bak dette kuleregnet – 

langt fra Norge, befinner det seg nordmenn. 

FN-styrkene har ”alltid” vært der 

ute i verden, og mange nordmenn har fått 

føle krigen på kroppen, lenge etter 1945. I 

dag, når disse kommer hjem fra tjeneste i 

står NVIO, Norges Veteranforbund for 

Internasjonale Operasjoner, klare for å trå 

støttende til for både veteraner og deres 

pårørende. 

NVIO avd. Havøysund, her representert med Kjell Vidar Simonsen (f.v), Edmund Mikkelsen Sr., Svein 

Henry Isaksen og Gunnar Jacobsen. 

NVIO har i dag 55 lokalforeninger og 

nærmer 7300 medlemmer. For disse er 8. 

mai blitt både frigjøringsdag og deres egen 

veterandag. 

Lørdag ble dagen markert i Havøysund. 

Det ble lagt ned blomster på 

minnebautaen som ble ”Reist av befolkningen 

til minne om tvangsevakueringen 

og brenningen av Måsøy kommune…”. 

FN-veteran, Gunnar Jacobsen – som for 

øvrig har flere perioder bak seg i tjeneste i 

Libanon, holdt en appell, som berørte 

lokale hendelser, til en lydhør forsamling. 

Alt som kunne brennes i Havøysund ble 

brent, og det som ikke brant ble sprengt, 

sagt med en innlevelse som gjorde at man 

nesten kunne se for seg bygda som et 

krigsområde likt de vi ser i media. I Rolvsøysundet 

ble flere båter offer for miner, 

blant andre fiskebåten Stanley og 

hurtigruteskipet Richard With, hvor 109 

mennesker omkom. Det er slike fortellinger 

som bidrar til at vi, som er av en 

annen generasjon, kan kjenne på hvor godt 

vi har det i trygge Norge. 

Under seremonien bidro musikanter fra 

Havøysund skolekorps med ”Ja, vi elsker” 

og ”Kongesangen”. 

8. mai er krysset av på kalenderen i Havøysund, 

og med minnebautaen på plass 

utenfor kirken er dette det 3. året at FNveteranene 

i NVIO avd. Havøysund 

markerer dagen på denne måte. 

Ringerike markerer 8. mai 

Kulturtjenesten ved kultursjef Jan 

Berg og Norske Veteraner fra 

Internasjonale Operasjoner (NVIO) 

avdeling Ringerike og Omegn 

markerte frigjøringsdagen i Nordre 

Park. 

Fossum 

bro 8. mai 


Kultursjefen gratulerte veteranene med 

dagen og hilste de frammøtte velkommen 

til markeringen. 

Taler for dagen var leder for NVIO 

Ringerike Heidi Brudal. 

I talen vektla hun at vi ikke må glemme 

krigen. Det er mange som opplevde krigsårene, 

og mange har sine fortellinger å dele 

med andre. 

”Sannheten er krigens første offer..” I dette 

la hun blant annet at ikke hele sannheten 

kommer fram. Etter at historien er skrevet, 

kommer mange ukjente helter fram, helter 

som ikke fikk sin anerkjennelse. 

Videre minnet hun oss om vår lokale 

krigshistorie fram til 17. april da Ringerike 

kom under tysk kontroll og okkupasjon. 

8.mai er en nasjonal festdag. Men dagen er 

også Veteranenes Dag. 

Denne dagen hedres veteraner fra vår egen 

frigjøringskamp, men også de som i vår 

samtid gjør tjeneste for fred, frihet og 

sikkerhet. 

Framfor minnebautaen i Nordre Park stod 

to æresvakter. Et norsk flagg og et FNflagg. 

Dette kunne symbolisere vår nasjonale 

frihetskamp som har vært, og FNsymbolet 

viser at kampen for fred og frihet 

ikke er slutt. Nye veteraner fyller rekkene. 

Fra bautaen kunne vi se et 40-talls 

frammøtte. Svært mange veteraner. 

Publikums gjennomsnittsalder var godt og 

vel 65+. 

Eldregenerasjonen, som var der, de kunne 

minnes. 

Den yngre generasjonen, som ikke var der, 

skulle påminnes. 

Så bak æresvaktene, navnene på steinen. 

Navnene til de veteranene som ikke opplevde 

8.mai. 

Gunnar Jacobsen fortalte om krigsårene i 

Måsøy kommune. 

Havøysund skolekorps 

AV ulF mAgnuSSen 

8. mai ble som tidligere år markert ved 

Fossum bro. Tidligere feltprest, nå Sogneprest 

i Trøgstad, holdt 8. mai talen i år 

og la ned blomster. I sin tale knyttet han 

opp veteranerne, og snakket spesielt om 

den psykiske siden etter endt tjeneste. 

Etter markeringen på Fossum bro, samlet 

der 48 stk. til bespisning på Folkets Hus., 

der vi så filmen om Felttoget i Norge i 

1940. 

30 

31

:kontakt: med leserne 

:kontakt: med leserne 

Det Skandinaviske Korps 

Vår omsorg for 

Norges gamle og 

unge krigsveteraner 

Den tidligere marineinfanterist 

Clint Eastwood har lagd film om 

frigjøringshelten Nelson Mandela. 

Til sommeren kan vi glede oss, 

selv om Norge ikke er med, til å 

følge VM i fotball fra Sør-Afrika. 

Ikke så godt kjent er at frivillige fra 

Norden deltok med heltmodig innsats 

i Boerkrigen for over 100 år 

siden. Kanskje kan det inspirere til 

ytterliggere nordisk samarbeid i 

internasjonale operasjoner? 

Ved utbruddet av boerkrigen var det ikke 

mange regjeringer som ønsket å gi offentlig 

støtte til boernes sak. Nederland var 

ikke lenger en stormakt. Det hjalp ikke at 

den unge dronning Wilhelmina personlig 

skal ha vært svært begeistret for president 

Kruger og de nederlandske ætlinger. 

Boernes utsendinger på turne til Europa i 

den hensikt å vinne støtte kom tomhendt 

hjem. Dette til tross for stor sympati fra 

opinion og media. Til syvende og sist ble 

utenlandsk engasjement begrenset til 

frivillige og naturaliserte borgere. 

En rekke dansker, svensker, finner og 

nordmenn møttes i Pretoria den 23. 

september 1899 og igjen den 4. oktober for 

å drøfte sine planer om å etablere en egen 

avdeling. Mange gruvearbeidere, hvalfangere 

og sjømenn meldte seg. Noen var 

eventyrere som hadde kommet til Syd-Afrika 

for å grave etter diamanter og gull. 

Det Skandinaviske korps besto av drøyt 

100 ryttere. De fikk utlevert oksevogner 

med trekkdyr, proviant, våpen og ammunisjon. 

En norsk lege og tre kvinnelige 

sykepleiere sluttet seg til avdelingen. Den 

16. oktober forlot korpset Pretoria med 

jernbanen. De hadde bare hatt noen få 

dagers eksersis. De fleste hadde verken 

skutt eller ridd før, og etter militære begreper 

var de en meget lite brukbar avdeling. 

MELDTE SEG FRIVILLIG 

I slutten av oktober ankom det Skandinaviske 

Korps Mafeking. Her sluttet de seg 

til den beleirende boerhær. Her ble de i om 

lag tre uker. Treningen var ypperlig. De var 

nesten daglig i kamp og fikk et godt 

omdømme. Rundt Mafeking hadde den 

engelske kommandant, general Baden- 

Powell, utplassert en rekke skjulte dynamittminer 

for å sprenge angriperne i 

luften. Boerne var meget redde for dette 

uvante våpen, hvis funksjonsmåte de ikke 

forsto. Når minene skulle uskaddeliggjøres 

måtte det skandinavere til. Skjult av 

nattemørket krøp de frem, fant minenes 

plassering, skar av ledningene og koplet til 

sine egne elektriske batterier og lot dem så 

gå av dagen etter. Britene fryktet 

skandinavene. 

Korpset fikk sin ilddåp ved Magersfontein. 

Britenes plan var å rykke frem nordover 

langs jernbanen for å befri Kimberley. 

Tapene var store sammenlignet med 

boernes. Boernes mobilitet gjorde det 

mulig å drive oppholdende strid. De 

påførte fiendens styrker store tap med 

minimale egne tap for så å foreta en rask 

tilbaketrekning. Etter flere trefninger tok 

britene hvil og omgrupperte. De mistet 

momentum og ga boerne tid til å forbrede 

forsvarstillinger ved Magersfontein. 

Magersfontains særpregede kjennetegn er 

selve Magersfontein høyden som reiser seg 

55 meter over høysletten. Den utgjorde et 

viktig strategisk posisjon på veien nordover 

til Kimberley. 

Britenes angrep ble fastsatt til den 11. 

desember. Natten var mørk og med tung 

nedbør. Boerne ventet i sine skyttergraver. 

Også de må ha hatt en strevsom natt i det 

kraftige regnet. De hadde ikke store 

muligheter til å bevege seg for å holde 

varmen og må ha vært våte og stivfrosne 

før de kunne åpne ild. 

Slaget begynte ved middagstider med en 

vedholdende artilleri ild, og beskyttet av 

denne foretok britene en strategisk 

manøver som førte et par engelske angrepsspisser 

mot boernes flanke. I dette 

område lå det frivillige Skandinaviske 

Korps. Boernes stilling var meget farlig. 

Boernes tropper hadde front i en annen 

retning og det trengtes tid til omgruppering 

og til å kjøre kanonene opp i 

nye stillinger. Skandinavene tilbød seg å 

holde området, mens disse manøvrene ble 

utført. Boer generalen skal ha samtykket 

selv om han skal ha funnet avdelingen 

svært liten for oppgaven. 

STOPPET ANGREPET 

Da det begynte å lysne kom angrepet. Det 

var soldater fra to engelske regimenter som 

rykket frem, avdeling etter avdeling, men 

hver bølge ble mottatt av sikre skudd fra 

skandinavene og hver gang ble angriperne 

drevet tilbake. Da kom et tredje engelsk 

regiment i ilmarsj til unnsetning, og med 

en overmakt av tretti mann mot en gikk de 

på nytt til angrep. Og det ble straks 

tynnere i skandinavenes rekke. Mennene 

falt den ene etter den andre, og da de tre 

valgte befalingsmenn sank om, ble kommandoen 

overtatt av Einar Olsen fra 

Mandal. Endelig ble det gitt ordre om at 

alle som kunne måtte redde seg, men da 

var de bare åtte mann som greide å berge 

seg tilbake til boernes linjer. Kampen 

hadde vart i tre timer. Boerne hadde fått 

omgruppert sine tropper samt fått forsterkninger. 

Boerne vant en stor seier ved 

Magersfontein takket være skandinavenes 

tapre innsats. 

Da de åtte kom tilbake til boernes linjer 

tok boer general Cronje dem i hånden, og 

med tårer i øynene skal han ha takket dem 

for deres heltemodige innsats. Og da de 

sårede skandinaver ble brakt inn til 

britenes linjer skal det ha blitt presentert 

gevær. Heltedåden ved Magersfontein 

vakte beundring både i Sør-Afrika og 

hjemme i Norden. Etter slaget ved 

Magersfontein løftet alltid boergeneral 

Cronje hatten når han hørte det Skandinaviske 

Korps bli nevnt! 

Det Skandinaviske Korps overlevde ikke 

boerkrigen. De overlevne ble sendt til 

Bloemfontein der korpset ble reorganisert 

og forsterket med 80 frivillige fra de fire 

hjemland. Etter ytterligere tap var korpset 

en del av general Cronje’s hær som ble 

tvunget i fangenskap etter slaget ved 

Paardeberg i 1900. 

Av Rasmus Falck 

Jeg har lenge ment at VG normalt har en utmerket lederartikkel 

på side to og en tilsvarende hovedartikkel på 

lørdager på side to og tre. Lørdag den 15. mai var begge viet 

våre krigsveteraner. 

I lederartikkelen skrives det om krigsveteranen 

Heidi Brudal. Hun ble alvorlig 

såret i Kosovo, og er i dag ufør. Vi har ikke 

gitt henne den oppfølging hun har krav på. 

I samme lederartikkel ble statsminister 

Jens Stoltenberg kritisert for ikke å vise 

tilstrekkelig interesse og omsorg for våre 

kjempende styrker i Afghanistan. Denne 

beskyldningen gjorde statsministeren 

grundig til skamme ved å feire selveste 17. 

mai sammen med dem der ute. Også 

under dette oppdraget viste statsministeren 

utmerket lederskap. 

Politisk redaktør Hanne Skartveit fulgte 

opp på side to (”Skartveit på en lørdag”) 

med en glimrende artikkel om våre gamle 

ungdommelige krigsveteraner, der representert 

ved Inge Steensland fra 

Marinen, Ingvald Wahl fra Handelsflåten, 

Wilhelm Mohr fra Flyvåpenet og Joachim 

Rønneberg og Gunnar Sønsteby fra 

Spesialstyrkene og Hæren. Og det er 

mange flere av samme slag rundt omkring 

i det ganske land. De var i ten- eller tidlig i 

tyve-årene da de meldte seg til krigstjeneste 

for Norge. Under det veterantreffet 

Hanne Skartveit beskriver i VG, advarte 

Joachim Rønneberg mot at det skapes avstand 

mellom folk og forsvar, og han slo 

fast den gamle sannhet om at forsvarsarbeid 

er fredsarbeid. 

I dag kjemper norske styrker heroisk i Afghanistan 

for Norge sammen med våre 

allierte. De skal stabilisere landet og gjøre 

Norge tryggere ved å erne mulighetene 

for at Afghanistan igjen skal kunne bli en 

base for internasjonal terrorisme. Flere av 

våre har falt i kamp. Mange har blitt såret. 

Når soldatene kommer hjem er de våre 

helter og veteraner på samme måte som 

Steensland, Wahl, Mohr, Rønneberg og 

Sønsteby er det. Hvem føler i dag ansvar 

for å gi vår krigsveteran Heidi Brudal den 

oppfølging hun trenger? 

Det er en selvfølge at vi opprettholder den 

høyest mulige standard på Forsvarets 

veteransenter Bæreia. Dertil bør vi snarest 

fokusere på Konvoybyen i Risør som det 

forlyder at lokale myndigheter ønsker å 

tilrive seg for generelle formål (en av dem 

som da ville vri seg i graven er Erik Bye). 

Hva ville være bedre enn at vi fører Konvoybyen 

videre ved å benytte den 

kapasiteten som etter hvert frigjøres for de 

av våre yngre krigsveteraner som måtte 

trenge den. Norge har god råd til det! 

La oss aldri glemme hvordan vi behandlet 

våre krigsseilere etter den annen verdenskrig. 

La oss bringe neste generasjon i en 

slik situasjon at den kan føle stolthet over 

hvordan vi tok vare på våre krigsveteraner. 

Bæreia er viktig i denne sammenheng. Hva 

med Konvoybyen? 

Steinar R. Paulsen 

32 

33

:kontakt: nye bøker 


AKSJONEN 

Av Rune Nøstvik 

Gyldendal Norsk 

Forlag AS 2010 

Innbundet 

308 sider 

ISBN 978-82-05- 

39548-0 

Forfatteren, Rune 

Nøstvik (f 1966) er 

tidligre NRK-journalist, FN-soldat og 

patruljefører i Sør-Libanon, nå informasjonssjef 

i NHO. Aksjonen er hans 

første bok, en samtidsthriller preget av forfatterens 

egne opplevelser som norsk FNsoldat 

i UNIFIL. Det er således en av våre 

egne som denne gangen trår til. Det gjør 

han så hårene reiser seg på leserens hode 

etter hvert som plottet utfolder seg,- fra 

Midt-Østen til Oslo og til New York med 

en historie som i seg selv er såpas usannsynlig 

at den godt kunne være sann, i hvert 

fall deler av den.. 

Handlingen tar utgangspunkt i en norsk 

FN-patruljes opplevelser i området 

Chebaa i Libanon en septemberdag i 1991 

men så skifter handlingen hurtig fra Midt- 

Østen til Norge hvor tre amerikanske 

sikkerhetsfolk en maidag i 2010 blir funnet 

drept på en skogsbilvei i Gardermo-området. 

Politiet står i utgangspunktet uten 

spor, men så oppretter politiets sikkerhetstjeneste 

et kriseteam, og midt opp i det 

hele blandet så både CIA og Mossad seg, 

offisielt for å bistå, men kanskje like mye 

for å forvirre. Sentralt i handlingen står 

den tidligere FN-soldaten or Lydersen, 

patruljeføreren for Chebaa-patruljen 

nesten ti år tidligere, som overraskende blir 

utsatt for et mislykket drapsforsøk i sin 

leilighet på Majorstua.. Lydersen overlever, 

forsvinner og varsler Aksjonen, et 

hemmelig, tidligere militært nettverk som 

sporer opp ettersøkte krigs-forbrytere.Så 

går det over stokk og stein, med ofte overraskende 

konstellasjoner og løsninger. 

Boken er som en kinesisk eske, blokker og 

grupperinger innen det som opprinnelig er 

egne grupperinger, med infiltrasjoner av 

personer som ikke er hva de gir seg ut for, 

og hvor det også er vanskelig å øyne 

motivene med mindre man som forfatteren 

sikter i dybden. Det er høk over 

høk, og Nøstvik skriver godt. Trusler, drap 

og utpressinger settes inn i økonomiske og 

politiske rammer, som godt kunne være 

sanne, men det er altså en roman hvor også 

FN organisasjonen spiller en rolle, i hvert 

fall som skalkeskjul for en gruppe idealister 

som i det stille arbeider med og løser de 

problemer som verdensorganisasjonen er 

avskåret fra rett og slett fordi ikke alle 

medlemsland er interessert i at alle saker 

løses. 

Boken er lettlest, i hovedsak fordi den er 

godt redigert og tilsvarende vanskelig å 

legge fra seg før siste blad er vendt, alle 

mysterier løst og alle krigsforbrytere 

funnet;- meget bra. Men, kunne handlingen 

virkelig ha skjedd slik som forfatteren 

beskriver den? Det er ikke godt *.å 

si, men så kan man som denne anmelder 

bare tenke sitt. Boken er god den, som 

underholdning;- anbefales på det beste! 

Lars Reiermark 

OPERASJON 

JUDGEMENT 

Angrepet på "Black 

Watch" -Kilbotn 

4.mai 1945 Av 

Harald Isachsen 

Full-illustrert - farger og sort/hvitt. 

Innbundet, pris kr 299, heftet kr 250.- 

Totalt 100 sider m/fotos, kart og skisser 

ISBN 978-82-998024-2-0 

Vågsord Krigshistorie ved krigshistorisk 

forfatter Harald Isachsen som har 

spesialisert seg på nord-norsk lokalhistorie, 

og som tidligere har gjort seg fordelaktig 

bemerket ved utgivelsen av boken om 

"Adolf Kanonene" ved Harstad, har utgitt 

en interessant bok om det britiske flyangrepet 

på "Black Watch" i Kilbotn så 

sent som 4.mai 1945, på et tidspunkt da 

krigen praktisk talt var over. 

Fra forfatterens hånd har det blitt en 

hendig og delikat 100 siders trykksak med 

et fantastisk billedmateriell på halvglanset 

papir med en veldokumentert beretning 

om begivenheter som i dag ligger mer enn 

65 år tilbake i tid. Det har blitt en meget 

omhyggelig, beskrevet og veldokumentet 

bok om en tragisk hendelse på slutten av 

en lang og grusom krig; spørsmålet er om 

angrepet i det hele tatt var nødvendig. Forfatteren 

mener ja. 

"Operation Judgement" ,er som forfatteren 

selv skriver, et lite omtalt kapitel i norsk 

krigshistorie. Han peker selv på årsaken - 

og det er nok riktig; -krigen i Europa var 

stort sett over, og bare dager etter angrepet 

og før ofrene var kommet i jorden, brøt 

freden løs. Det var heller ingen nordmenn 

involvert i selve angrepet som i sin helhet 

ble utført av Royal Navy Fleet Air Arm og 

som i antall fly var en av de største allierte 

offensiver mot mål i Nord-Norge og krigens 

siste angrep på tyske mål i luftkrigen 

over Europa i WW II (Tirpitz jakten og 

russernes bombing av Kirkenes var nok 

mer omfattende). 

Forfatteren selv gir uttrykk for at han har 

lagt stort vekt på å beskrive og forklare 

krigsutviklingen i Nord-Norge, spesielt i 

forhold til tyskernes sjømilitære operasjoner 

i Finnmark mot Murmansk konvoyene 

og mot russiske støttepunkter på 

Kola. Den egentlige endring av situasjonen 

i Nord kom som følge av den separatfred 

som Finland inngikk med Sovjet Unionen 

i 1944, noe som igjen førte til full tysk tilbaketrekning 

på Litzafronten og etableringen 

av Lyngen-linjen. 

De tyske marinebaser i Nord ble etter 

dette liggende foran forsvarslinjen og 

måtte flyttes lenger sørover, noe som i sin 

tur førte til opprettelsen av "Ubootstutzpunkt 

Kilbotn" med det norskeide 

(Fred Olsen & Co)rekvirerte tidligere passasjerskipet 

"Black Watch" og "Admiral 

Carl Herring" som forlegnings- og forsyningsskip. 

Etter senkingen av "Tirpitz" ved 

Tromsø, ble basen i Kilbotn ved Harstad 

ytterligere forsterket med luftvernskrysseren 

"etis" (Ex KNM Harald 

Haarfagre"). I tillegg var det anlagt 

luftvernbatterier på land og selve orden 

var sperret av ubåtnett supplert med vaktog 

patruljebåter. Det var denne basen som 

var målet for britenes angrep med både 

hangarskipbaserte jagerfly (Grumman 

FM-2 Wildcat) og torpedofly (Grumman 

TBM-3 Avenger) som tok av fra skip i 

havet ca 100 vest for Skogsøya i Vesterålen 

den 4.mai 1945. 

Forfatteren gir en detaljert gjennomgang 

av hvordan etterretningen virket, hva 

britene visste og ikke visste, hvorledes angrepet 

ble planlagt og hvilke skip og fly 

som inngikk i angrepsstyrken med vekt på 

å fremstille det som skjedde, ikke bare på 

tysk og britisk side, men også ved skildre 

hvordan bygdefolket opplevde angrepet. 

Dokumentasjonen som forfatteren 

fremlegger etter funn både i Storbritania, 

USA og i Tyskland er utrolig detaljrik og 

troverdig. Spesielt interessant er hva de 

gjenlevende sannhetsvitner kan berette. 

Mest interessant i den forbindelse er nok 

opplysninger forfatteren fikk i intervju 

29.oktober 2008 med den da 92-årige tidligere 

kaptlt. Hans Gunther Lange som i 

1945 var sjef for ubåten U-711 som også 

ble senket i angrepet. Hvor mange som 

mistet livet i angrepet er ikke endelig 

fastlagt og vil nok heller aldri bli det; det 

samme gjelder antall sårede. Antall døde 

og sårede må imidlertid ha vært betydelig 

(150).På alliert side gikk to britiske fly 

tapt;- besetningen er gravlagt henholdsvis 

på Sørvik kirkegård ved Harstad og på 

Narvik Krigskirkegård, Narvik. Tyske 

krigsgraver finnes ifølge forfatteren på hhv 

Narvik Krigskirkegård og på Botn Krigskirkegård 

i Rognan, til sammen 6.Av alle 

som omkom i Kilbotn er disse de eneste 

som fikk en kjent grav på land 

I sum er det et solid stykke historisk 

dokumentasjon som Harald Isachsen her 

fremlegger. På et punkt er denne anmelder 

imidlertid uenig med forfatteren der han i 

forordet forsøker å sette angrepet mot 

Kilbotn inn i et større historisk perspektiv 

med vekt på nødvendigheten av å ødelegge 

den tyske U-båt basen så sent som 4. Mai 

1945. 

For alle praktiske hensyn var krigen i Europa 

da over, og det var ikke lenger de 

samme behov for allierte konvoyer til 

Murmansk. Riktignok var det ennå 72 

timer til våpentilstand også i Norge, men 

på det tidspunkt operasjonen ble iverksatt 

(1/5) var Hitler alt død. (Nyheten om 

førerens død ble annonsert på radio 

samme dag kl 2200.),og russerne stod da 

alt i Berlin. Hitlers etterfølger, storadmiral 

Dønitz hadde allerede 2.mai gikk admiral 

Frideburg ordre om å oppsøke 

Montgomery og tilby overgivelse og 

sendte over radio ordre til at alle tyske 

ubåter om at de umiddelbart skulle innstille 

alle angrep på allierte fartøyer. Denne 

meldingen bekrefter Lange i intervju med 

forfatteren at han også fikk før han tok U- 

711 fra Harstad til Kilbotn 4.mai,samme 

dag som alle tyske styrker i Norvest -Tyskland, 

Danmark og Holland overga seg 

betingelsesløst til Mongomery ved 

Timmelohberg. 

Storadmiralens ordre om ikke å angripe 

allierte fartøyer var også kjent av britisk 

etterretning, som allerede fra 1943 leste de 

tyske u-båt koder via Ultra systemet, og 

denne anmelder kan derfor vanskelig forstå 

nødvendigheten av å angripe Kilbotn 

4.mai. Til sammenligning, i Europa forøvrig 

var det siste store allierte luftangrepet 

bombingen av Bremen 22.april, og den 

24.april kunne e Airborn Army (US 

82.Airborn/XVIII Airborn Corps) 

meddele Eisenhower at ytterligere operasjoner( 

mot Berlin) ikke lenger var 

nødvendig. I tillegg vet vi fra Milorgs forhandliger 

med tyskere 5.mai at den tyske 

Kriegsmarine i Norge ikke var problemet, 

selv om general Bøhme på Lillehammer 

nølte med å besvare general Eisenhowers 

telegrafiske tilbud om å kapitulere direkte 

til SHAEF.Som det står i Olav Njølstad 

store biografi om Jens Chr. Hauge (side 

243) "Bøhme gjorde ikke bruk av den åpningen 

Eisenhower hadde gitt ham, men 

det ville uansett ikke ha kunnet fremskynde 

kapitulasjonen noe særlig. Ved 

tretiden samme natt hadde nemlig 

storadmiral Dønitz gått med på at hans 

begrensede kapitulasjonserklæring av 

4.mai som gjaldt tyske styrker i Nord-Tyskland, 

Holland og Danmark, ble gjort 

gjeldende for alle frontavsnitt og alle tyske 

tropper, inklusive dem på norsk jord, fra og 

med klokken 0001 norsk tid natt til 9.mai" 

Ordren ble kringkastet over Radio Flensburg 

samme dag mens de britiske fly som 

hadde angrepet Kilbotn var på vei hjem vel 

ombord på de hangarskip som deltok, og 

britene var fullt orientert, også om at 

Dønitz hadde avsatt Terboven og at det 

ikke ville komme til kamper i Norge hvis 

alt gikk etter planen. Det var nå meget om 

å gjøre å unngå enhver form for provokasjoner 

i det tyskokkuperte Norge. Ifølge 

denne anmelders oppfatning var angrepet 

på Kibotn den 4.mai fullstendig 

unødvendig ,-og så kan man saktens diskutere 

om angrepet var et utslag av dårlig 

eller manglende etterretning eller et ønske 

om "å ta igjen " før det var for sent. Men 

uansett, boken dekker en tidligere hvit 

plett, -takk til forfatteren for boken; - 

anbefales. 

Lars Reiermark 

BLÅ BERET, RAUD 

JORD - FELTLEGE I 

FN-TENESTE 

Av Vidar Lehmann 

Spartacus forlag 

2010, ISBN 

9788242005402, 

160 s, innb kr 

299,00 

Norge har bidratt 

med styrker og enkeltpersoner til ulike 

fredsoperasjoner i mange land gjennom 

mer enn 60 år, og det er mange veteraner 

som både har mange kontingenter ute, og 

som har tjenestegjort i flere ulike misjoner. 

Det er imidlertid ikke mange som har tjenestegjort 

i så mange operasjoner over så 

lang tid som Vidar Lehmann. Fra 1966 til 

1995, en periode på nesten 30 år, deltok 

han som lege i en rekke operasjoner i 

Midt-Østen og på Balkan, med en samlet 

tjeneste på nesten 3 år. Nå, nesten 15 år 

etter siste gang han var ute, var tiden 

moden til å dele personlige inntrykk og erfaringer 

fra mange og ulike FN-oppdrag. 

Vidar Lehmann begynte sin karriere som 

”feltlege i FN-teneste” i United Nations 

Emergency Force (UNEF) i Gaza i 1966, 

og han avsluttet sin feltlegekarriere som 

sanitetssjef for FNs fredsbevarende styrke i 

det tidligere Jugoslavia 

(UNPROFOR/UNPF) i 1995. Han kom 

til Libanon i forbindelse med etableringen 

av det norske feltsykehuset i United 

Nations Interim Force in Lebanon 

(UNIFIL) og var med de første, dramatiske 

månedene sommeren 1978. Knappe 12 

år senere var han tilbake i Libanon, denne 

gang som bataljonslege i NORBATT. 

Mens han var der ble han sendt til Kuwait 

i forbindelse med etableringen av FNstyrken 

der etter frigjøringen av Kuwait. 

Etter en kort tur tilbake til UNIFIL og en 


34 

35


:medlemsservice 

snartur hjem, var han tilbake i Irak som 

medlem av FNs inspeksjonsgruppe på jakt 

etter Iraks masseødeleggelsesvåpen. 

I boken fremstår Vidar Lehmann slik en 

fredsbevarer skal være: upartisk, men med 

klare meninger både om realitetene, og 

ofte galskapen bak konfliktene, og en klar 

forståelse for kulturforskjellene mellom 

fredsbevarere fra ulike deler av verden og 

lokalbefolkningen. Han skriver meget 

godt, og gir med få ord et levende bilde av 

de politiske rammene rundt de operasjonene 

han har deltatt i, samtidig som 

han beskriver de menneskene han har 

møtt med følsomhet, medmenneskelighet, 

respekt og humor, noen ganger av det 

svarte slaget. Gjennom nøkterne, 

korthugne setninger gir han et nøkternt, av 

og til brutalt, bilde av den virkeligheten 

han som feltlege har arbeidet i, uten at det 

på noe tidspunkt smaker av arroganse eller 

kjekkaseri. 

Han beskriver hvordan det er å reise ut, og 

de utfordringene som møter de som 

kommer hjem, enten det er på et par 

dagers permisjon, eller etter endt oppdrag. 

Et privat besøk i Sør-Libanon i 2007 gir 

mulighet for refleksjon, ikke minst over 

den ukuelige optimismen blant de som bor 

i en del av verden der fred og sikkerhet 

fortsatt ligger i en uoverskuelig fremtid. 

I et eget kapittel om makt, avmakt og 

motmakt reflekterer han over de utfordringene 

FN står overfor, de begrensningene 

militær makt har i arbeidet for en 

 

Klipp 

Sett 

kryss for 

ønsket 

bok 

ut og send inn. 

 

Jeg bestiller herved boka om ADOLFKANONENE 

 

Jeg bestiller herved boka om BLA 

Kr 299,- 

+ porto/omk 

Kr 150,- 

+ porto/omk 

Les mer på: www.adolfkanonen.com - For spørsmål, send mail: hisach@online.no 

Navn: 

Adresse: 

tryggere verden, og hvordan enkelte land 

har en dobbelt agenda (minst) for sin tilstedeværelse 

i konfliktområder. I et etterskrift 

om helseproblemer etter deltagelse i 

internasjonale operasjoner, 

skriver han 

innsiktsfullt om PTSD 

og det som nå er kjent 

som golfkrigssykdommen. 

Vedlegget 

med hans rapport fra 

1991 om fanger i 

Khiam-fengselet bidrar 

med verdifull innsikt 

om en virkelighet som 

trolig er lite kjent for 

de fleste. 

Vidar Lehmann har 

skrevet en meget 

personlig bok, som 

nettopp derfor gir en 

verdifull innsikt i hva 

det vil si å være en 

fredsbevarer, samtidig 

som boken er et 

verdifullt bidrag til 

bedre forståelse av en 

viktig periode i vår 

nære fortid. Lehmann 

har gjort det litt lettere 

"å finna sanningane". 

Boken anbefales på det 

varmeste, og bør leses 

langt utenfor kretsen 

av de som har vært 

ADOLFKANONENE 

BLACK WATCH 

Kupongen sendes til: 

Vågsfjord Krigshistorie 

Gullhauggata 25, 9406 Harstad 

direkte eller indirekte involvert i internasjonale 

operasjoner gjennom det siste halve 

århundre. 

Vidar Falck 

Soldater med psykiske belastningsskader 

Per Jevne - Trond Haug 

Såret soldat - Psykiske skader, fredens pris 

ISBN 978-82-300-0667-2 

Heftet, 288 sider 

Kr. 278,-. 

I denne boken forteller 

veteraner med psykiske 

belastningsskader sin 

historie. Mange snakker for 

første gang ut om sitt nye 

liv, livet etter at det smalt. 

Også dette har hatt sin 

pris. Enkelte klarte ikke 

å fullføre sin beretning. 

Andre har snakket 

i timer og dager om 

sine opplevelser, og om 

kampen de fører – mot 

de psykiske sårene, og 

mot det offentlige. 

Manglende anerkjennelse 

og forståelse 

fra myndighetene 

oppleves som en 

tilleggsbelastning. 

Bestilles i din nærmeste bokhandel eller www.kolofon.com 

www.kolofon.com 

Nyttige lenker 

Her er et utvalg lenker til nyttige nettsteder. 

For enda flere, se våre nettsider www.nvio.no. 

VETERANER 

Forsvarets Veteran 

administrasjon/Forsvarets 

veteransenter 

www.mil.no/veteraner 

Roger Helmers: www.yonder.no, 

myspace.com/rogerhelmers, 

reverbnation.com/rogerhelmers 

Kameratstøtte.no: 


Dovrefjell alliansen: 

www.dovrefjellalliansen.com 

World Veterans Federation: 

www.wvf-fmac.org 

Courage to Care Campaign: 

usuhs.mil/psy/courage.html 

Veterans and Military Family 

Health: 

http://www.nlm.nih.gov/medlin 

eplus/veteransandmilitaryfamily 

health.html 

FORSVARET 

Forsvarsdepartementet: 

www.regjeringen.no/nb/dep/fd. 

html?id=380 

Forsvarsnett: www.mil.no 

Befalets Fellesorganisasjon: 

http://www.bfo.no/ 

Norges Offiserforbund 

www.milnytt.no 

Krigsskoleutdannede offiserers 

landsforening (KOL): www.kol.no 

Norsk Tjenestemannslag NTL: 

www.ntl.no 

Personellforbundet: 

www.pefo.no 

Hjelpetelefoner 

Kameratstøttetelefonen: 

800 48 500 

Mental Helses hjelpetelefon 

810 30 030 

Kirkens SOS 

815 33 300 

Krisetelefon, 

Forsvarets grønne linje: 800 30 445 

Hærens styrkers senter for 

pårørende: 800 89 520 

Forsvarets Forum: www.fofo.no 

FN-sambandet: www.fn.no 

Folk og Forsvar: 

www.folkogforsvar.no 

Milforum 

www.milforum.net 

Norske reserveoffiserers forbund 

www.nrof.no 

PSYKISK HELSE- 

ORGANISASJONER 


Mental Helse 

www.mentalhelse.no 

www.sidetmedord.no 

Modum Bad 

www.modum-bad.no 

Senter for Krisepsykologi: 

www.krisepsyk.no 

HELSE 

Doktor Online 

www.doktoronline.no 

Norsk Pasientskadeerstatning 

www.npe.no 

Fritt sykehusvalg 

www.frittsykehusvalg.no 

RUSTILTAK 

Anonyme Alkoholikere 

www.aa.no 

NaNorge 

www.nanorge.org 

ANDRE NYTTIGE NETTSIDER 

Advokaten hjelper deg 

www.advokatenhjelperdeg.no 

Sjøforsvarets pårørendetelefon 

800 87 850 

Luftforsvarets pårørendetelefon 

69 23 71 96 

Røde Kors-telefonen for 

barn og unge: 800 33 321 

Bekymringstelefonen 

Voksne for barn: 810 03 940 

President Odd Helge Olsen 

Skarpelunden 12 A 

4623 Kristiansand 

Mob: 408 34 501 

Tlf: 38 08 74 89 

oholsen@bluezone.no 

Visepresident Svein Dyrvik 

7105 Statsbygd 

Mob: 916 16 920 

ka-dyr@online.no 

Styremedlem Heidi J. Brudal 

Steinliveien 7, 

3518 Hønefoss 

Mob: 943 01 188 

heidi.brudal@online.no 

Styremedlem Anne-Kari Andreassen 

Niels Windsvei 35, 

6009 Ålesund 

Mob: 413 04 524 

Tlf: 70 13 82 92 

Fax: 70 10 57 03 

andreassen@portalen.no 

Styremedlem Kjetil Valrygg 

Jerpeveien 2b 

8665 Mosjøen 

Mob: 928 25 706 

valr@online.no 

Styremedlem Ola van der Eynden 

9710 Indre Billefjord 

Tlf: 78 46 31 33 

Mobil: 481 85 079 

Kontor Banak 

Mil tlf: 0590 2521 

oeynden@bluezone.no 

Forbundstyret i 

NVIO 2008/2010 

Styremedlem Amund Flesvik 

Skoleberget 51 

2742 Grua 

Mob: 979 59 951 

elsa.flesvik@hadeland-energi.net 

1. Varamedlem Kjell Brosten 

Øvre Stokkavei 21 

4023 Stavanger 

Tlf: 51 52 44 97 

Mob: 911 73 305 

post@rogaland.nvio.no 

2. Varamedlem Frank Freding 

Langstranda 5 

8003 Bodø 

Mob: 473 57 304 

ffreding@hotmail.com 

3. Varamedlem 

Sigurd Jentoft Pedersen 

Aronnesvn 70 

9514 Alta 

Mob: 990 42 240 

sijepe@gmail.com 

4. VaramedlemPer Morten Bjørnstad 

Korvaldveien 141 

3050 Mjøndalen 

Tlf: 32 87 41 71 

Mobil 470 43 200 

permortenbjornstad@gmail.com 

5. Varamedlem Dag Handal 

Hammerslandsgr 17 

5251 Søreidgrend 

Tlf: 55 22 15 34 

Mob: 920 87 301 

dhandal@rocketmail.com 

Geografiske ansvarsområder 

for styremedlemmene 

Region 1: Finnmark og Troms 

Ola van der Eyden og Frank Freding 

Region 2: Nordland 

Olav Tofte-Larssen 

Region 3: Trøndelag 

Svein Dyrvik og Jon Hildrum 

Region 4: Møre og Romsdal, 

Sogn og Fjordane 

Anne-Kari Andreassen 

For tiden under ny fordeling 

Region 5: Hordaland, Rogaland, 

Agder fylkene, Vestfold 

Odd Helge Olsen, 

Kjell Brosten, 

Odd J. Bentsen, 

Johnny Brenna 

Region 6: Resten av landet 

Jon Birger Berntsen og Heidi J. Brudal 

36 

37



Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner - NVIO 

Lokalforeningsoversikt 

NVIO avd. Alta og omegn 

Leder: Sigurd Pedersen 

Aronnesvei 70, 

9514 Alta 

Telefon: 78 60 08 51, 

Mobil: 99 04 22 40 

post@alta.nvio.no, 

www.alta.nvio.no 

NVIO avd. Asker og Bærum 

Leder: Knut Bjørnsen Teige 

Glassverkveien 21 B 

1363 Høvik 

Mobil:90 94 69 83 

post@asker-berum.nvio.no 

www.asker-berum.nvio.no 

NVIO avd. Aust-Agder 

Leder: Roy Gjertsen 

Postboks 1401, 4856 Arendal 

Telefon: 93 03 45 85 

post@aust-agder.nvio.no 

www.aust-agder.nvio.no 

NVIO avd. Bergen og omland 

Leder: Paul Harald Smines 

Mobil: 90073002 

Tlf: 55 20 32 72 

post@bergen.nvio.no 

www.bergen.nvio.no 


Leder: Audun Spjell 

Postboks 62, 8001 Bodø 

Mobil: 91 53 60 22, 

Telefon: 75 58 02 93 

post@bodo.nvio.no 

www.bodo.nvio.no 

NVIO avd. Drammen og omegn 

Leder: Per Morten Bjørnstad 

Korvaldveien 141, 

3050 Mjøndalen 

Telefon:32 87 41 71, 

Mobil: 47 04 32 00 

post@drammen.nvio.no, 

www.drammen.nvio.no 

NVIO avd. Follo 

og Indre Østfold 

Leder: Ulf Magnussen 

Kvartsveien 29, 1820 Spydeberg 

Mobil: 90 57 90 44 

post@follo.nvio.no, 

www.follo.nvio.no 

NVIO avd. Frøya og Hitra 

Leder: Yngve B. Larsen 

Skage, 7266 Kverna, 

Telefon: 72446891 

Mobil: 99098943 

post@froya-hitra.nvio.no, 

www.froya-hitra.nvio.no 

NVIO avd. Førde og omland 

Leder: Øyvind Hartveit 

Øvre Fossheim 9, 

6800 Førde Tlf: 99231886 

o-hartveit@hotmail.com 

NVIO avd. Gildeskål, Meløy, Rødøy 

Leder: Geir Haukland 

Postboks 90, 8151 Ørnes, 

Telefon: (p): 75754696, 

Mobil: 90821766 

Telefon: (a): 75710522 

post@meloy.nvio.no, 

www.meloy.nvio.no 

NVIO avd. Gjøvik og Toten 

Leder: Roald Høgberget 

Rosethaugv. 14, 2830 Raufoss 

Tlf: 61193734, Mobil: 91127395 

post@gjovik-toten.nvio.no 

www.gjovik-toten.nvio.no 

NVIO avd. Glåmdal 

Leder: Arve Nilsen 

Postboks 138, 2201 Kongsvinger, 

Mobil: 41 39 93 44 

post@glamdal.nvio.no, 

www.glamdal.nvio.no 

NVIO avd. Gudbrandsdalen 

Leder: Helge Norderhus 

Kjørrhovda 15, 

2660 Dombås, 

Mobil: 91161417, 

Telefon: 61241075, Fax: 61 24 04 36 

post@gudbrandsdalen.nvio.nowww.gud 

brandsdalen.nvio.no 

NVIO avd. Hadeland 

Leder: Tor Kjølberg Munkelien 

Nedre Ulven veg 108, 2720 Grindvoll 

Tlf: 61326370, Mobil: 92459912 

E-post: munkelie@online.no 

NVIO avd. Hamar og omegn 

Leder: Knut Johannessen 

Retterstadveien 145, 2353 Stavsjø, 

Mobil: 958 50543 

post@hamar.nvio.no, 

www.hamar.nvio.no 

NVIO avd. Hammerfest 

Leder: Tom Jacobsen 

Fjordaveien 18, 9610 Rypefjord 

Tlf: 90608919 

jacobsen@barentsnett.no 

NVIO avd. Harstad og omegn 

Leder: Knut Forn 

Postboks 615, 9486 Harstad 

Tlf: 77 09 34 93, Mobil: 99 74 75 39 

post@harstad.nvio.no 

www.harstad.nvio.no 

NVIO avd.Haugaland 

Leder: Odd J. Bentsen 

Kvednahaugveien 19, 

4260 Torvastad, 

Telefon: 52 83 81 16, 

Mobil: 959 10036 

post@haugaland.nvio.no, 

www.haugaland.nvio.no 

NVIO avd. Havøysund 

Leder: Gunnar Jacobsen 

Strandgate 294, 

9690 Havøysund 

Mobil: 90 99 65 55 

post@havoysund.nvio.no 

www.havoysund.no 

NVIO avd. Hedmark 

Leder: Johs Skogsrud 

Håkon Håkonssonsvei 20 B 

2618 Lillehammer 

Tlf: 61262801, 

M: 47900454 

post@hedmark.nvio.no 

www.hedmark.nvio.no 

NVIO avd. Kongsberg 

Leder: Stein Løvdok 

Postboks 492, 

3605 Kongsberg, 

Telefon:: 32766326, 

Mobil: 99720777 

post@kongsberg.nvio.no, 

www.kongsberg.nvio.no 

NVIO avd. Kristiansand 

og omegn 

Leder: Ragnar Olsen 

Sogndalsveien 255, 

4645 Nodeland, 

Telefon:: 412 77 139 

post@kristiansand.nvio.no, 

www.kristiansand.nvio.no 

NVIO avd. Kvalsund 

Leder: Peder B Pedersen 

Sandmovn. 15, 

9620 Kvalsund, 

Telefon: 78 41 52 87, 

Mobil: 99 26 92 77 

post@kvalsund.nvio.no, 

www.kvalsund.nvio.no 

NVIO avd. Mandal og Lister 

Leder: Thomas Fjell 

Heiveien 6, 

4517 Mandal, 

Telefon: 900 11 329 

post@mandal.nvio.no, 

www.mandal.nvio.no 

NVIO avd. Midt Finnmark 

Leder: Ola van der Eynden 

9710 Indre Billefjord 

Telefon: 78 46 31 33, 

Mobil: 48 18 50 79 

Kontor Banak: 

Mil tlf. 0590 2521 

post@midt-finnmark.nvio.no 

www.midt-finnmark.nvio.no 

NVIO avd. Mosjøen 

og omegn 

Leder: Roy Brubakk 

Postboks 14, 8651 Mosjøen, 

Mobil: 413 82 911 

post@mosjoen.nvio.no, 

www.mosjoen.nvio.no 

NVIO avd. Namdal 

Leder: Lars Petter Skaanes 

Fossbrennvn. 31A, 7800 Namsos, 

Mobil: 91312731, tlf: 74270294, 

lars.petter.skaanes@ntebb.no 

NVIO avd. Nedre Romerike 

Leder: Dan-Viggo Bergtun 

Solhaugveien 16 

2019 Skedsmokorset 

Mobil: 45 47 47 21 

post@nedre-romerike.nvio.no 

NVIO avd. Nordmøre 

Leder: Per Kvarsvik 

Postboks 84, 

6501 Kristiansund 

M.: 91842158 

Telefon: priv.: 71 51 24 56 

post@nordmore.nvio.no 

www.nordmore.nvio.no 

NVIO avd. Ofoten 

Leder: Hallgeir Ramstad 

Holmenveien 12, 8514 Narvik 

Mobil: 93 21 36 96 

Telefon: 76 96 07 83 

hallgeir.ramstad@nfk.no 

NVIO avd. Oppdal og omegn 

Leder: Svein Inge Øiamo 

Postboks 149, 7340 Oppdal, 

Telefon: 90 52 05 51 

post@oppdal.nvio.no, 

www.oppdal.nvio.no 

NVIO avd. Oslo 

Leder: Trond Werner 

Postadr: Bygn. 48, 

Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo 

Besøksadr.: «Veterankompaniet» 

Bygn. 58, Akershus festning 

Telefon: 992 08 739, 

post@oslo.nvio.no 

www.oslo.nvio.no 

NVIO avd. Rana og omegn 

Leder: Arnljot Skogheim 

Postboks 1426, 8602 Mo i Rana 

Mobil: 97 57 01 47 

post@rana.nvio.no 

www.rana.nvio.no 

NVIO avd. Ringerike og omegn 

Leder: Heidi J. Brudal 

Postboks 96, 3502 Hønefoss, 

Mobil.: 94 30 11 88 

post@ringerike.nvio.no 

www.ringerike.nvio.no 

NVIO avd. Rogaland 

Leder: Kjell Brosten 

Øvre Stokkavei 21, 

4023 Stavanger 

M 911 73305, 

Telefon: 51 52 44 97 

post@rogaland.nvio.no, 

www.rogaland.nvio.no 

NVIO avd. Romsdal 

Leder: Arne Vågseter 

Skåla, 6456 Skåla, 

Mobil: 900 99 115, 

Tlf: 71 24 05 27 

post@romsdal.nvio.no, 

www.romsdal.nvio.no 

NVIO avd. Røros og 

Fjellregionen 

Leder: Jan Lars Haugom 

7370 Brekkebygd 

Telefon: 72 41 32 08, 

Fax 72 40 63 11 

post@roros.nvio.no 

www.roros.nvio.no 

NVIO avd. Salten 

Leder: Torfinn Sollund 

Troseteveien 4 C, 8200 Fauske 

Mobil: 90 87 79 72 

post@salten.nvio.no 

NVIO avd. Sandefjord 

og Nordre Vestfold 

Leder: Anders Forreløkken 

Postboks 425, 3201 Sandefjord, 

Tlf: 33474729, Mobil: 99793383, 

Fax: 33472758 

post@sandefjord.nvio.no, 

www.sandefjord.nvio.no 

NVIO avd. Sunnmøre 

Leder: Harald Barstad 

Postboks 1114 Sentrum 

6000 Ålesund 

Telefon: 70 13 19 18 

Mobil: 99 71 86 21 

post@sunnmore.nvio.no 

www.sunnmore.nvio.no 

NVIO avd. Svalbard 

Leder: Jan Arild Lie 

PB. 0153 

9171 Longyearbyen 

Mobil: 94132607 

E.post: haifisk@hotmail.com 

NVIO avd. Søre Sunnmøre 

Leder: Per Inge Øye 

6170 Vartdal 

Peioe1@hotmail.com 

Telefon: 91 36 74 72 

NVIO avd. Sør - Varanger 

Leder: Jan Erik Meldgaard 

Postboks 70, 9916 Hesseng 

Telefon: 78999469, 

Mobil: 99094967 

post@sor-varanger.nvio.no, 

www.sor-varanger.nvio.no 

NVIO avd. Tana og omegn 

Leder: Asbjørn Dalsbø 

Smalfjord, 9845 Tana, 

Telefon: 78 92 72 18 

Mobil:41 25 03 93 

post@tana.nvio.no, 

www.tana.nvio.no 

NVIO avd. Troms 

Leder: Einar Ulleberg 

Postmottak Kappelvn. 2 

9325 Bardufoss 

Mobil: 40029817 

eulleberg@mil.no 

NVIO avd. Tromsø 

Leder: Dag Rydmark 

Leirstrandveien 797 

9106 Straumsbukt. 

M.: 934 96774 

drydmark@online.no 

NVIO avd. Trøndelag 

Leder: Svein Dyrvik 

7105 Stadsbygd, 

Telefon: 91 61 69 20 

post@trondelag.nvio.no, 

www.trondelag.nvio.no 

NVIO avd. Valdres 

Leder: Roger Markussen 

Postboks 5, 

2901 Fagernes, 

Tlf: 61347827, 

Mobil: 91361870 

post@valdres.nvio.no, 

www.valdres.nvio.no 

NVIO avd. Vestfold 

og Telemark 

Leder: Johnny Brenna 

Gårdsbakken 39 F, 

3256 Larvik, 

Mobil: 90 28 30 81 

post@vestfold-telemark.nvio.no 

www.vestfold-telemark.nvio.no 

NVIO avd. Vesterålen 

Leder: Rolf Harry Knudsen 

Martin Nilsensvei 10 

8430 Myre 

Mobil: 46897710 

Telefon: 76134206 

NVIO avd. Voss og omland 

Leder: Bernt Ove Røthe 

Postboks 567, 

5703 Voss, 

Tlf: 56 51 79 62, 

Mobil: 47 37 20 14 

post@voss.nvio.no, 

www.voss.nvio.no 

NVIO avd. Sør-Helgeland 

Leder: Roar Maasø 

Tyvikveien 7 

8900 Brønnøysund 

Mobil: 95 84 74 59 

roar.maaso@monet.no 

post@sor-helgeland.nvio.no 

NVIO avd. Ytre-Helgeland 

Leder: Ove Magne Myrvang 

Mølnhushaugen 22 

8800 Sandnessjøen 

Mobil: 95825071 

post@ytre-helgeland.nvio.no 

NVIO avd. Østfold 

Leder: Anne Mette Blix 

Idd, Skottene gård 

1765 Halden 

Tlf: 69196321 

Mobil: 91609746 

post@ostfold.nvio.no, 

www.ostfold.nvio.no 

NVIO avd. Øvre Romerike 

Leder: Brynjulf Jenssen 

Trondheimsveien 119 

2050 Jessheim 

Telefon: 63 97 34 45 

Mobil: 90 56 89 92 

post@ovre-romerike.nvio.no 

www.ovre-romerike.nvio.no 

Sist oppdatert:11.06.2010 

Forbundets 

høye beskytter: 

Hans Majestet 

Kong Harald V 

Norges Veteranforbund for 

Internasjonale Operasjoner 

Postboks 1635 Vika, 0119 Oslo 

Kontor: Bygning 22, 

Akershus Festning 

post@nvio.no 

Forbundets hjemmeside: 

www.nvio.n0 

Bankgiro 5082.07.40278 

Org.nr. 971 245 433 

Sekretariatet: 

Generalsekretær: 

Vidar Falck 

Tlf.: 23 09 35 48 

Mobil: 91 30 75 54 

e-post: vfalck@nvio.no 

Informasjonssjef/redaktør: 

Kristin Bjerkli 

Tlf.: 23 09 35 54 

Mobil: 91 57 85 73 

e-post: kbjerkli@nvio.no 

Leder kameratstøtte: 

Knut Østbøll 

Tlf.: 23 09 32 49 

Mobil: 91 17 63 51 

e-post: kostboll@nvio.no 

Forbundskontor: 

Berit Magnussen 

Tlf.: 23 09 35 49 

e-post: bemagnussen@nvio.no 

Jan Steen 

Telefon: 23 09 38 40 

e-post: jsteen@nvio.no 

Rådgivere: 

Bjørn Næss 

Telefon: 23 09 36 10 

Mobil: 90 87 08 85 

e-post: bnaess@nvio.no 

Geir Stamnes 

Mobil: 99 72 13 24 

e-post: gstamnes@nvio.no 

Husk å melde 

adresseforandring 

til NVIO 

38 

39

Returadresse: 

NVIO, Postboks 1635, Vika 

0119 Oslo 

Program for EUROTREFF 2010 

Justissektorens Kurs og Øvingssenter, Stavern 

Fredag 10. september 

Kl. 0900 – 120: Registrering/Innkvartering 

Kl. 1300: Historisk omvisning i leiren 

Kl. 1500: Båttur 

Kl. 1900: Grillaften 

Lørdag 11. september 

Kl. 0730 – 0900: Frokost 

Kl. 1000: Minnegudstjeneste Stavern kirke 

Kl. 1100: Avreise med buss til Larvik 

Kl. 1200: Parademarsj i Larvik 

Kl. 1300: Mottakelse hos ordfører i Larvik 

Kl. 1500: Retur med buss til Stavern 

Kl. 1530 – 1900: Tid til egen disposisjon 

Kl. 1900 - Festmiddag med dans 

Søndag 12. september 

Kl. 0800 - Frokost 

Kl. 0800 – 1200: Utsjekk/avreise 

Fasilitetene i leiren er førsteklasses med toalett og bad på alle rom. 

Deltakeravgiften dekker innkvartering og alt på det offisielle programmet. 

Pris pr person: Enkeltrom kr. 2.100,-, Dobbeltrom kr. 1.800,- 

Påmeldingsfrist er 1. august 2010. 

Kontaktpersoner for påmelding: 

Johnny Brenna, tlf: 902 83 081, e-post: leder@vet-intops.no 

Knut Erik Jørgensen, tlf:988 97 971, e-post: knut@vet-intops.no 

Påmeldingsskjema og annen informasjon om EUROTREFF 2010 finner 

dere på på vår hjemmeside www.vet-intops.no 

Giverglede søkes til stiftelsen «Veteranhjelp» 

En av Forbundets oppgaver er å hjelpe veteraner og deres pårørende som sliter etter utenlandstjenesten. 

Enkelte ganger kan veteranene få akutte økonomiske problemer som må løses 

umiddelbart. For å kunne gi slik øyeblikkelig hjelp, har NVIO opprettet Stiftelsen Veteranhjelp. 

Pengene går utelukkende til å hjelpe veteraner og pårørende 

som trenger økonomisk støtte. 

Betaling skjer til kontonr. 7058.31.07302

Sjekkposten nr. 3 - 2010 - Nvio

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Sjekkposten nr. 3 - 2010 - Nvio

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?