Last ned hele årsmeldingen her...

www2.norden.no

Last ned hele årsmeldingen her...

Å R S M E L D I N G 2010

F O R E N I N G E N N O R D E N N O R G E

1


INNHOLDSFORTEGNELSE

FORENINGEN NORDENS PRIORITERINGER 2010 4

LANDSMØTE I TROMSØ 6

BRUK SKANDINAVISK! 7

Språkseminar 7

Nettside, facebook og brosjyre/plakat 7

Skrivekonkurranse 7

Nordiske forfatterbesøk 7

Nordens språkpris 7

GRUNNLOVSJUBILEET 2014 9

LOKALLAG OG DISTRIKTER 10

Vennskapskommuner 10

Vennskapsarrangementer og lokale aktiviteter i Norden 10

Ungdomsvirksomhet 11

Frifond 12

Nordisk gjestebud 12

Nordisk bibliotek-uke 12

Norge leser nordisk 13

Grasrothandel og frivillighetsregisteret 13

Vervekampanjer 13

Besøk i lokallag og distrikter 14

Gustaf Fröding 150 år 14

Nordkalottkonferansen 15

Eksempler fra lokallagsvirksomheten 15

FORENINGEN NORDENS INFORMASJONSVIRKSOMHET 17

Magasinet Norden 17

Nettstedet www.norden.no 17

Nyhetsbrev og Facebook 17

FORENINGEN NORDENS SKOLEVIRKSOMHET 18

Kontakt og vennskap 18

Kunnskap 20

ARRANGEMENTER FOR SAMARBEIDSPARTNERE 22

Sommermottagelse 22

Julemottagelse 22

PROSJEKTENE 23

Hallo Norden 23

Norden i fokus 24

Nordjobb 25

LANDSSTYRET OG KONTROLLUTVALGET 26

FORENINGENE NORDENS FORBUND 27

ABBEDIENGEN HOVEDGÅRD 28

FORENINGEN NORDENS ORGANISASJON 29

Styrende organer i Foreningen Norden 30

Foreningen Nordens administrasjon 31

Oversikt over lokallag, distrikt, kommunemedlemmer og samarbeidende medlemmer 32

3


F O R E N I N G E N N O R D E N S P R I O R I T E R I N G E R I 2 0 1 0

Foreningen Norden skal styrke den nordiske

samfølelsen gjennom å formidle kunnskap om

nordisk kultur og nordiske samfunnsforhold,

samt gjennom å bidra til å formidle nordiske

opplevelser.

I 2010 STO den nordiske språkforståelsen sentralt i alle

deler av foreningens virksomhet. Språk var hovedtemaet

og skolene var primærmålgruppen. I foreningens nye

prinsipprogram for 2010–12, slo Landsmøtet fast at

foreningen vil arbeide for at den praktiske språkforståelsen

i Norden skal bli styrket, og for at nordboere i første

rekke skal kunne kommunisere med hverandre på et

skandinavisk språk. Vi er derfor glade over å se at den

nordiske dimensjonen er med i de nye nasjonale retningslinjene

for grunnskolelærerutdanningen som kom i 2010.

Her står det at lærerstudentene skal kunne legge til rette

for møter med dansk og svensk tekst og ha kunnskap om

svensk, dansk og samisk og kjennskap til andre nordiske

språk og nasjonale minoritetsspråk.

Holdningskampanjen Bruk skandinavisk! ble lansert av

Foreningen Norden i 2010 på et velbesøkt seminar på

Litteraturhuset i Oslo. Vi ønsket å bidra til å gjøre unge

mer bevisste på verdien av, og mulighetene som ligger i,

det skandinaviske språkfellesskapet. Det gir oss tilgang

til vår egen kultur og er selve grunnlaget for at vi skal

kunne ha en felles identitet i Norden. Skal vi kunne

delta i det nordiske kultur- og samfunnslivet, er det en

forutsetning at vi har et språklig fellesskap. Året ble

avsluttet med utdelingen av Foreningen Nordens første

språkpris på Abbediengen hovedgård, og prisen gikk til

Fredrik Skavlan. Nordens språkpris bidro til å synliggjøre

foreningens arbeid i media.

Programleder Fredrik Skavlan mottok Nordens språkpris i 2010.

Prisen var et trykk av kunstner Magne Furuholmen.

Skolevirksomheten i Foreningen Norden er sentral når

det gjelder å spre informasjon, kunnskap og nordiske

opplevelser til unge mennesker. Det er i skolen og

gjennom engasjerte lærere at barn og unge får et møte

4


PRIORITERINGER 2010

med nabospråkene. Foreningen har et mål om å gi alle

barn og unge en nordisk opplevelse i løpet av skoletiden. I

2010 fikk flere hundre elever og lærere muligheten til å få

nordiske erfaringer gjennom ulike stipender og prosjekter.

Det har vært et aktivt år i foreningens lokallag, som har et

mangfold av aktiviteter, og som knytter kontakter på

tvers av landegrensene. I Nittedal arrangeres Nyårsmoro

for femte året på rad i samarbeid med innvandrerorganisasjoner

i kommunen. Her skapes en nordisk møteplass

for deltagere fra hele verden.

Språksaken ble tatt opp både i debatten under Nordisk

råds sesjon i Reykjavik høsten 2010 og i debatten om

nordisk samarbeid i Stortinget. Det ble blant annet

vist til det arbeidet Foreningen Norden gjør på dette

området. Nordisk samarbeidsminister Rigmor Aasrud

sa under debatten at hun ville “berømme Foreningen

Nordens aktiviteter, som bidrar til å stimulere til økt

språkforståelse”. Foreningen Norden har imidlertid

fortsatt en viktig jobb å gjøre med hensyn til å styrke

nabospråkforståelsen i Norden.

Debatten om et dypere nordisk samarbeid har engasjert

mennesker i hele Norden. Nordisk Råds og Ministerråds

årbok Forbudsstaten Norden ble lansert i forbindelse

med sesjonen i Reykjavik i november 2010. Foreningene

Norden oppfordret rådet til å nedsette et utvalg med

representanter fra forskning, næringsliv, politikk og

frivillige organisasjoner som skal se nærmere på hvordan

man kan få til et dypere samarbeid mellom de nordiske

landene.

Vi vil gjerne få takke våre bidragsytere og samarbeidspartnere

for et godt og konstruktivt samarbeid i 2010. En

varm takk til alle for det engasjementet, den innsatsen

og det frivillige arbeidet som er lagt ned i lokallag og

distrikter.

OLEMIC THOMMESSEN

styreleder

Gunnar

Wetterbergs bok

Forbundsstaten

Norden var

Nordisk Råds

og Ministerråds

årbok i 2010

ESPEN STEDJE

generalsekretær

5


L A N D S M Ø T E I T R O M S Ø

FORENINGEN NORDENS LANDSMØTE ble for første

gang arrangert i Nord-Norge 5.–6. juni 2010. Gruppen

Super Strings fikk æren av å åpne landsmøtet, og nordisk

samarbeidsminister, Rigmor Aasrud, fylkesmannen i

Troms, Svein Ludvigsen, og varaordføreren i Tromsø,

Gunhild Johansen, hilste landsmøtet ved åpningen.

Styreleder Tove Veierød stilte ikke til gjenvalg etter

å ha sittet to perioder, men overlot ledervervet til

stortingspolitiker Olemic Thommessen. (Se side 30 for

tillitsvalgte i foreningen.)

Landsmøtet vedtok et nytt prinsipprogram for perioden

2010–12, der det ble slått fast at Foreningen Norden

vil arbeide for at den praktiske språkforståelsen i

Norden skal bli styrket, og for at nordboere i første

rekke skal kunne kommunisere med hverandre på et

skandinavisk språk. Videre vil foreningen at arbeidet

med å harmonisere rettskrivningen mellom de fire

skandinaviske skriftspråkene skal videreføres og

intensiveres, særlig i forhold til nye ord. I tillegg tok

landsmøtet inn flere punkter fra Stoltenberg-rapporten,

blant annet at de nordiske landene gjensidig bør utstede

en sikkerhetspolitisk erklæring.

Landsmøtet fikk høre flere flotte foredrag og innlegg,

blant annet av professor Einar Niemi, som fortalte om

Nordkalotten som møtested for folk og nasjoner i tusen

år. Rektor ved universitetet i Tromsø, Jarle Aarbakke, holdt

et innlegg om universitetet som kraftmotor i regionen.

Nordisk språkkoordinator, Bodil Aurstad understreket

i sitt innlegg til landsmøtet hvor viktig det er med et

språkfellesskap i Norden.

Fra landsmøtet i Tromsø

Avtroppende leder, Tove Veierød gir klubba videre til nyvalgt

leder, Olemic Thommessen

Landsmøtekomiteen

Landsmøtekomiteen hadde lagt ned mye arbeid i

forbindelse med møtet. Det ble arrangert en kulturkveld

i ølhallen, en konsert i Ishavskatedralen og en tur med

Hurtigruta. Under landsmøtets festmiddag, som besto av

en arktisk meny, holdt Nils Magne Knutsen et kåseri der

han så med skråblikk på Tromsø.

Konstituert generalsekretær, Espen Stedje, takker Tove Veierød

for hennes innsats som styreleder i Foreningen Norden.

6


B R U K S K A N D I N AV I S K !

HOLDNINGSKAMPANJEN BRUK SKANDINAVISK! har

gjennom arbeidet i 2010 hatt som mål å bidra til å

gjøre unge mennesker (15–30 år) mer bevisste på det

skandinaviske språkfellesskapet som en viktig verdi og

ressurs. Gjennom ulike aktiviteter har vi ønsket å vise

unge at det er naturlig å lese/høre dansk og svensk. Vi

har også tilrettelagt for at det skal bli enklere å få tilgang

til relevante tekster, oppgaver og ressurser til bruk i

utdannings- og formidlingssammenheng, både for lærere,

bibliotekarer, elever og studenter.

SPRÅKSEMINAR

Den 27. mai 2010 arrangerte Bruk skandinavisk! et

temaseminar på Litteraturhuset i Oslo. Formålet var

å sette fokus på den skandinaviske språkforståelsen

og presentere kampanjens ulike aktiviteter. Rundt

200 lærere, bibliotekarer, studenter, elever og andre

samarbeidspartnere deltok med viktige innspill i

språksaken og arbeidet for å styrke det skandinaviske

språkfellesskapet. Dette ble annonsert i flere aviser og

bidro til å sette språksaken på agendaen i God morgen

Norge (TV2) og Kulturnytt (NRK radio). Medvirkende:

direktør i språkrådet, Sylfest Lomheim, de nordiske

ambassadørene i Norge, forfatter Lene Kaaberbøl,

nordisk språkkoordinator, Bodil Aurstad, administrerende

direktør i Opinion, Ola Gaute Aas Askheim, professor

Arne Torp og språkpilot Thomas Henriksen. Konferansier

var Petter Schjerven.

NETTSIDE, FACEBOOK OG BROSJYRE/PLAKAT

Kampanjens brosjyre og plakat ble sendt ut til skoler,

biblioteker, høgskoler, universiteter og arrangementer

høsten 2010 for å informere om det skandinaviske

språkfellesskapet og kampanjens aktiviteter. Nettsiden

www.brukskandinavisk.no fungerer som en ressursbase for

lærere, elever og studenter om Norden og det skandinaviske

språkfellesskapet. Nettsiden inneholder fagstoff, ferdig

utviklet undervisningsopplegg tilpasset læreplanens kompetansemål,

oversikt over aktuelle arrangementer og

lenker til relaterte nettsider, artikler, ordbøker og oppgaver.

Det er også mulig å bestille skolemateriell fra nettsiden.

Facebook-siden til kampanjen fikk over 1000 tilhengere

i løpet av året. Her finner du blant annet morsomme og

interessante videoklipp, konkurranser og tester relatert til

de skandinaviske språkene.

SKRIVEKONKURRANSE

Bruk skandinavisk! arrangerte en skrivekonkurranse

med temaet Det skandinaviske språkfellesskapet og

språkforståelse blant unge. Over 50 flotte bidrag ble sendt

inn, og en jury kåret én vinner over og én vinner under 19

år. Vinnerbidragene kan leses på www.brukskandinavisk.

no.

NORDISKE FORFATTERBESØK

I oktober arrangerte Bruk skandinavisk! nordisk forfatterbesøk.

Forfatterne Sissel Bergfjord fra Danmark og

Catharina Ingelman-Sundberg fra Sverige holdt foredrag

på skoler og biblioteker og sørget for at drøye 1000 elever

på 10. trinn og i den videregående skolen fikk et møte

med nordisk litteratur og en positiv og konkret erfaring

med dansk og svensk språk.

NORDENS SPRÅKPRIS

Programleder Fredrik Skavlan mottok mandag den 6.

desember 2010 den nyopprettede Nordens språkpris.

Skavlan leder Nordens største talkshow og fikk prisen

7


BRUK SKANDINAVISK!

for å ha økt bevisstheten rundt det skandinaviske

språkfellesskapet. 130 gjester var til stede på Abbediengen

hovedgård ved utdelingen. Prisen fikk stor mediedekning,

både i aviser, TV og radio, og blåste blant annet liv i

debatten om “svorsk”.

Foreningen Norden deler ut Nordens språkpris “til en

person, institusjon, myndighet, organisasjon, bedrift eller

ildsjel som på en innovativ og god måte bidrar til å styrke

den nordiske språkforståelsen.”

Landsstyrets begrunnelse

Landsstyret i Foreningen Norden Norge begrunner

tildelingen slik: “Fredrik Skavlan gir en genuin mulighet

for norske og svenske seere til å lytte til norsk og svensk,

da programmets gjester ofte er hentet fra norsk og

svensk kulturliv, politikk, forskning og underholdning.

Fredrik Skavlan benytter seg av svenske ord der han

mener det gjør det lettere for svensker å forstå, men gir

likevel en mulighet til å lytte til norsk tonefall og språk.

At programmets skandinavisktalende gjester møtes

og samtaler på sine respektive morsmål, bidrar til en

bevisstgjøring om vårt skandinaviske språkfellesskap.

Like viktig er introduksjonen av norske og svenske

personligheter innen de allerede nevnte sektorer. At

nordmenn får innblikk i hvilke artister som er aktuelle i

Sverige, at svenske seere får høre samfunnskommentarer

fra norske politikere, eller at svenske og norske

forfattere og forskere diskuterer sammen, bidrar til felles

referanserammer og opplevelsen av å dele en felles

kultur. Dette skaper en felles offentlighet. Fredrik Skavlan

har selv vært en del av initiativet til å utvide programmet

til Sverige og svenske gjester og seere. Han er ansiktet

og navnet som har blitt populært blant et norsk-svensk

publikum, og derfor fortjener han oppmerksomhet for

dette.”

Fredrik Skavlan ble tildelt Nordens språkpris 2010. Her mottar

han prisen på Abbediengen hovedgård i desember.

samfunn, vitenskap og underholdning. SVT og NRK

inngikk etter hvert en samproduksjon av programmet, og

episodene ble sendt av begge rikskringkasterne. Fredrik

Skavlans eget produksjonsselskap, Monkberry, selger nå

programmet til SVT og NRK og består av medlemmer fra

både den norske og den svenske redaksjonen. Skavlan har

oppnådd seerrekord med hele tre millioner tv-seere og

har fått gode kritikker fra tv-anmelderne både i Norge og

Sverige.

BRUK SKANDINAVISK! ER STØTTET AV:

Fredrik Skavlan

Fredrik Skavlan har de siste årene underholdt et norsk

og svensk publikum med programmene Først og sist og

Skavlan. I hvert program inviteres nye norske, svenske

og internasjonale gjester for å diskutere kultur, politikk,

8


G R U N N L O V S J U B I L E E T 2 0 1 4

FORENINGEN NORDEN er en av 26 organisasjoner i

hovedkomiteen for grunnlovsjubileet som er oppnevnt av

Stortinget. Den 5. mai inviterte foreningen til et idémøte på

Abbediengen for å drøfte hvordan sentrale aktører innen

kultur- og samfunnsfeltet – i og utenfor hovedkomiteen

– kan bidra til å løfte frem det nordiske perspektivet i

forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014.

Stortinget har uttrykt at 200-årsjubileet vil bli den

største feiringen av grunnloven siden 100-årsjubileet og

jubileumsutstillingen i Kristiania i 1914. Hendelsene på

begynnelsen av 1800-tallet som førte frem til en norsk

grunnlov, involverte i høy grad våre nordiske naboland.

Blant annet gjennom bombardementet av København,

handelsblokaden, rikssprengningen av Sverige-Finland,

valget av Christian (Carl) August og senere Jean Baptiste

Bernadotte som svensk kronprins, og valget av Christian

Fredrik som norsk konge.

Doktorgradsstipendiat Bård Frydenlund ved Universitetet

i Oslo orienterte om det historiske bakteppet for

jubileet. Eva J. Vaagland, som var direktør for Norge

2005 AS i avslutningsfasen, delte nyttige erfaringer

fra hundreårsmarkeringen. På Livrustkammaren ved

Stockholms slott viste man i 2009 utstillingen 1809

Rikssprängning och begynnelse. Utställningskommissarie

Per Sandin fortalte om utstillingen og erfaringer fra

Märkesåret 1809.

I tillegg til innlederne deltok følgende organisasjoner på

møtet: Danmarks, Finlands, Islands og Sveriges ambassader,

Eidsvoll 1814, Finsk-norsk kulturinstitutt, Fondet for

dansk-norsk samarbeid / Lysebu, Kulturdepartementet,

Nasjonalbiblioteket, Norsk Folkemuseum, NRK, Riksarkivet,

Stortinget og Voksenåsen.

Magasinet Norden har en serie med historiske artikler fra

begynnelsen av 1800-tallet. Morten Nordhagen Ottosen

ved Universitetet i Oslo skrev om Prinsen av Skandinavia,

og Rasmus Glenthøj ved Syddansk Universitet skrev om

Årene efter 1814.

HISTORISKE NORDEN

HISTORISKE NORDEN

Prins Christian August

portrettert som kronprins

Carl August av Sverige.

tet i mars 1809, så han derfor muligheten til

å legge til rette for en slik fred gjennom en

forening av Sverige og Danmark-Norge.

Etter at forsøket på å få i stand en forening

under kong Frederik VI av Danmark-Norge

– noe Christian August oppriktig ønsket –

havarerte, ble prins Christian August selv

valgt som svensk tronfølger. Fra svensk side

var nok hensikten mest av alt å bruke prinsen

til å erobre Norge, men Christian August

så seg selv mest av alt som en mulighet

til å realisere en skandinavisk union.

ET FORENT SKANDINAVIA?

Konkret hvordan Carl August som svensk

kronprins hadde kunnet forene Danmark,

Norge og Sverige, er i og for seg et åpent

spørsmål. Han gjorde seg noen tanker om å

overlate kronen til Frederik VI, men svenskene

– som overhodet ikke likte Frederik

VI – hadde neppe godtatt dette. Carl August

kunne kanskje ha forsøkt å forene de tre

landene under seg selv, men lojaliteten til

Frederik VI stakk nok altfor dypt til at han

ville ha forsøkt noe slik, eller for den saks

skyld forsøkt å forene Norge med Sverige.

Slik sett lå nok den største muligheten for et

forent Skandinavia i napoleonstiden – paradoksalt

nok – i etterspillet som fulgte Carl

Augusts død.

10

Prinsen av Skandinavia

Den 28. mai 1810 døde kronprins Carl August av Sverige av hjerneslag under en militærøvelse

i Skåne, 41 år gammel. Dødsfallet kom helt ut av det blå og satte Skandinavias historie på en

helt annen kurs enn den nok ellers ville ha tatt. TEKST: MORTEN NORDHAGEN OTTOSEN

Uten Carl Augusts dødsfall hadde

ikke Carl Johan blitt svensk kronprins.

Og uten Carl Johan hadde neppe begivenhetene

i Norge i 1814 – eller løsrivelsen

fra Danmark – funnet sted. I stedet kan det

hende at de tre skandinaviske rikene, på et

03/2010 www.norden.no

eller annet tidspunkt og en eller annen måte,

hadde blitt forent.

CHRISTIAN AUGUST

Carl August het opprinnelig Christian August

og var prins av Augustenborg. Under

krigen mellom Danmark-Norge og Sverige

i 1808-09 var han i praksis øverste militære

og sivile leder i Norge og lyktes derfor i å

stanse den svenske invasjonen våren 1808.

Men mest av alt ønsket han fred i Norden.

Da kong Gustav IV Adolf av Sverige ble styr-

KONTRAFAKTISKE SCENARIER

Uten Carl Johan som svensk kronprins i

1814 er det forsvinnende lite sannsynlig at

Norge ville ha blitt løsrevet fra Danmark og

forent med Sverige. Og da Carl Augusts etterfølger

skulle velges sommeren 1810, var

Carl Johan (som da het Jean Baptiste Bernadotte)

i utgangspunktet en svært lite sannsynlig

kandidat. Vi kan for eksempel tenke

oss at arveprins Christian Frederik av Danmark-Norge

i stedet hadde blitt valgt som

Carl Augusts etterfølger. Det var slett ikke

et usannsynlig utfall. I så fall ville Christian

Frederik ha blitt arving til både Danmark-

Norge og Sverige, som da hadde blitt forent

ved Frederik VIs død i 1839.

Vi kan også tenke oss et litt mindre fredelig

scenario. Hertug Frederik Christian

av Augustenborg – Carl Augusts bror – var

mildt sagt en høyaktuell kandidat som sin

brors etterfølger i 1810. Frederik Christian

hadde ikke det beste forholdet til Frederik

VI og ville derfor neppe ha overlatt kronen

til ham. Men vi kan tenke oss at den liberale

Frederik Christian (hvis han fremdeles

Prins Christian August som general flankert av sine adjutanter under krigen i 1808.

hadde levd) eller sønnen Christian August i

1840-årene kunne ha blitt et mobiliseringspunkt

for dansker og nordmenn som var lei Christian / Carl August

av eneveldet. I så fall kunne kanskje Sverige,

(9. JULI 1768 – 28. MAI 1810)

Danmark og Norge for eksempel ha blitt Ligger i dag begravet i Riddarholmskyrkan

i Stockholm.

forent gjennom opprør og revolusjon i årene

1848–50.

Gjorde karriere som offiser og deltok

PRINSEN AV SKANDINAVIA

blant annet på østerriksk side i krigene

Man kan gjerne kalle Christian / Carl August

for prinsen av Skandinavia, slik hans

mot Frankrike i 1797–1801.

Valgt til svensk kronprins i juli 1809 og

biograf Lee Sather har gjort. Samtidig skal vi

reiste til Sverige for å ta fatt på gjerningen

6. januar 1810.

naturligvis ikke se oss blinde på hans skandinavistiske

ambisjoner. For Christian / Carl

August var ikke et forent Skandinavia et mål Monumenter over Christian / Carl

i seg selv, men snarere et middel for å skape August finnes i dag blant annet på

fred i Skandinavia – naturligvis uten at det Bygdøy og Kvidinge Hed.

på noen måte var et mindre nobelt mål.

www.norden.no 03/2010 11

Magasinet Norden skrev

om Prinsen av Skandinavia

i sin serie “historiske

Norden” i forbindelse med

grunnlovsjubileet 2014.

9


L O K A L L A G O G D I S T R I K T E R

FORENINGEN NORDEN har 92 lokallag fordelt over hele

landet. Lagene kan vise til et mangfold av aktiviteter.

Alle lokallag utarbeider egne årsmeldinger. Et utvalg av

aktiviteter er presentert i avsnittet Virksomhet i Lokallag

på side 15.

I 2010 fikk Foreningen Norden distrikter som dekker hele

landet, og har nå 13 distrikter: Agder, Buskerud, Hedmark,

Hordaland / Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nord-

Norge, Oppland, Oslo/Akershus, Rogaland, Telemark,

Trøndelag, Vestfold og Østfold.

I etterkant av landsmøtet i Tromsø, dro en del av delegatene

på tur med hurtigruten.

Ve n n s k a p s k o m m u n e r

GJENNOM VENNSKAPSKOMMUNEKJEDENE får innbyggere,

foreninger, kommunale tjenestemenn og tillitsvalgte

en unik mulighet til å ta del i det nordiske samarbeidet

og knytte personlige og faglige kontakter på tvers

av landegrensene.

Ingen vennskapsnettverk i verden kan vise til så mange

grenseoverskridende kontakter på så mange ulike plan

som nettverkene i Norden, og i disse nettverkene står

vennskapsbyer og vennskapskommuner helt sentralt.

I 2010 har har vi hatt en debatt, både i kommuner og på

nordisk nivå, om hvordan vennskapskommunesamarbeidet

skal se ut i årene som kommer. Etter omfattende

kommunereformer, først og fremst i Danmark, står flere

vennskapskjeder uten en dansk kommune.

Ve n n s k a p s a r r a n g e m e n t e r

o g l o k a l e a k t i v i t e t e r i N o r d e n

LOKALLAG OG DISTRIKTER kunne i 2010 søke om

midler til vennskapsarrangementer og lokale aktiviteter i

Norden. Det ble bevilget rundt 100 000 kroner til følgende

lag: Hamar, Stange, Trøndelag distrikt, Oslo, Alta, Harstad,

Nordreisa, Tromsø, Ullensaker, Midtre Gauldal, Asker,

Trondheim, Gjøvik, Sør-Fron, Nittedal, Østre Toten,

Stjørdal, Arendal og Lier.

Aktiviteter i forhold til å gi unge mennesker kunnskap om

Norden, det nordiske kulturfellesskapet og særlig nordisk

språkforståelse ble i samsvar med handlingsplanen

prioritert.

1 0


LOKALLAG OG DISTRIKTER

U n g d o m s v i r k s o m h e t

PÅ FORENINGENS LANDSMØTE i Tromsø i juni 2010

deltok ungdommer både fra Norge og andre land i

Norden. De hadde et eget opplegg i forbindelse med

møtet og ble invitert til å kommentere forslaget til nytt

prinsipprogram. Sammen med Nordisk studentforening

på Blindern, som er et lag i Foreningen Norden, ønsker en

gruppe ungdommer fra ulike deler av landet å formalisere

ungdomsvirksomheten i foreningen. Gruppen ønsker

å opprette et styre som skal koordinere aktiviteter for

foreningsmedlemmer mellom 18 og 30 år. I desember

møttes en arbeidsgruppe i Rygge for å planlegge den

videre ungdomsaktiviteten i Foreningen Norden Norge.

Ungdomsgruppen valgte styre og avholdt sitt første styremøte på konferansen. Fra venstre, bak: Siri Tromsdal, Trondheim, Knut-Ola

Martinussen, Sande, Fredric Nygård, Rygge, Sofie Skriung, Rygge, Josefine Risrem, Nordisk studentforening (NSF), Line Heltorp, NSF,

Vigdis Garåsen, Trondheim, Lars Khildahl, Moss, Ronny Valentinsen, Nittedal, Andreas Skauen Pedersen, NSF

1 1


LOKALLAG OG DISTRIKTER

F r i f o n d

FRIFOND-MIDLER DELES ut til organisasjoner med

barne- og ungdomsmedlemmer under 26 år. I 2010 fikk

Foreningen Norden 148 000 kroner til fordeling. Lokallag

med aktiviteter for barn og unge kunne søke om midlene.

Det ble gitt støtte til lokallagene i Rygge, Moss, Lillehammer,

Nordreisa, Harstad, Tromsø, Nittedal, Trondheim,

Sande og Foreningen Nordens Studentforening. Noen

av prosjektene som fikk støtte, var Nordisk Bibliotekuke,

Kunst og kulturleir, Aktivitetsuke Fritidsklubb,

lunsjarrangement med foredrag og medlemsmøte, Venner

i nord, Nordisk Ungdomsfilmfestival, markering av Nordens

dag, ungdommers deltagelse på tillitsvalgtkonferansen,

ungdomstreff i regi av FNUF, Skumringstime, internasjonal

nordisk integrering, foredrag om Kalmarunionen /

Dronning Margrete, Nordisk gjestebud og sommerleir.

N o r d i s k g j e s t e b u d

HELSINGFORSAVTALEN BLE underskrevet den 23.

mars 1962. Avtalen fungerer som det offisielle nordiske

samarbeidets “grunnlov”. På denne datoen feires

Nordens Dag med Nordisk gjestebud. Her serveres

nordisk mat, ofte ny nordisk mat. Noen steder inviteres

andre frivillige organisasjoner til å delta, spesielt

innvandrerorganisasjoner. Nordisk mat har alltid

hentet impulser utenfra. I møte med andre kulturer

videreutvikles og berikes de nordiske mattradisjonene.

Nordisk

Gjestebud

N o r d i s k b i b l i o t e k- u k e

TEMA FOR NORDISK BIBLIOTEK-UKE 2010 var “Det

magiske Norden”. Blant mange lesere, særlig unge, er

fantastisk litteratur svært populært. Ringenes herre,

Harry Potter og, i senere tid, Twilight-serien er blant de

bøkene som har slått an stort hos barn og unge, men

også hos voksne lesere. Med temaet Det magiske Norden

ønsket foreningen å vise at også vi i Norden har tradisjon

for såkalt “fantasy”-litteratur eller fantastisk litteratur,

og at det finnes mye magisk og fantastisk i den nordiske

litteratur- og fortellertradisjonen. I alt 1416 lokallag,

biblioteker og skoler var registrert som påmeldte under

prosjektet i 2010, og lokallag over hele landet arrangerte

Skumringstime i samarbeid med det lokale biblioteket.

Dette arrangementet ble svært godt dekket i lokale

medier. Nordisk bibliotek-uke ble arrangert for 14. gang

den 8.–14. november.

1 2


LOKALLAG OG DISTRIKTER

N o r g e l e s e r n o r d i s k

NORDISK INFORMASJONSKONTOR i Sør-Norge har sammen med Foreningen Norden Agder og Aust-Agder bibliotekog

kulturformidling i en årrekke utarbeidet studiehefter om nordisk litteratur til bruk i lesesirkler i Agder. I 2010 fikk

interesserte i hele landet mulighet til å ta i bruk studieheftene. Temaet i 2010 var Familien i Norden. Det var også mulig

å bestille studiehefter fra tidligere år.

G r a s r o t a n d e l o g

F r i v i l l i g h e t s r e g i s t e r e t

FORENINGEN NORDENS lokallag har mulighet til å registre seg i Frivillighetsregisteret i Brønnøysund og ta del i

Grasrotandelen. Dette er en ordning som gjør det mulig for spillere hos Norsk Tipping å gi en andel på inntil 5 % av

innsatsbeløpet direkte til en lokal organisasjon. Per 31.12.2010 var følgende lag og distrikter registrert: Oslo, Oslo/

Akershus, Risør, Rogaland, Stavanger, Ullensaker og Ørsta/Volda.

Ve r v e k a m p a n j e r

ALLE SOM MELDTE seg inn i Foreningen Norden fra og

med 1. oktober 2009 og ut året, ble med i trekningen om

to billetter med Hurtigruta i 2010. Til sammen meldte 369

nye medlemmer seg inn i Foreningen Norden i løpet av

2009. Vinneren av turen med Hurtigruta ble Knut Georg

Flo fra Bergen. Han meldte inn hele familien etter å ha

blitt inspirert av en tur til Finland.

Nye innmeldingsbrosjyrer ble trykket opp i 2010 med

utdrag fra prinsipprogrammet for 2010–2012. Høsten

2010 ble en ny vervekampanje satt i gang, med reiser i

Norden som premier. Det vil bli utdelt premier til de som

verver flest personer, og til noen av de som melder seg

inn. Vinnerne vil bli offentliggjort i 2011.

VERV OG VINN!

Delta i Foreningen Nordens vervekampanje. De tre som verver flest nye

medlemmer*, vinner en tur til et valgfritt sted i Norden til en verdi av 3000 kroner.

Lykke til!

Klipp av og send til Foreningen Norden, Harbitzalleen 24, 0275 Oslo

Navn:

Vervet av:

Navn:

Adresse:

Medlemsnummer:

Stockholm

Vervepremier:

I vervepremie kan du velge mellom

en Norden-pin eller en utvalgt bok

med nordisk tema.

Norden-pin

Postnr.:

Bostedskommune:

E-post:

Telefon:

Fødselsdato:

Sted:

Åland

Vennligst bruk blokkbokstaver ved utfylling.

København

*Vervede medlemmer må være innmeldt i Foreningen Norden i perioden 1. oktober 2010 – 31. mars 2011 og ha betalt kontingent for 2011. Opptelling vil skje

30. april 2011 og vinnere kontaktet i løpet av mai måned. Familie-,skole- og bibliotek-, samarbeidende- og kommunemedlemskap telles som ett medlemskap.

VELG MEDLEMSKAPSTYPE:

Hovedmedlem (kr. 300,–)

Familiemedlemskap (kr. 400,–) *

Ungdomsmedlem, t.o.m 25 år (kr. 100,–)

Pensjonistmedlem (kr. 200,–)

* Ved familiemedlemskap: Skriv inn navn og fødselsdato på alle

familiemedlemmer i samme husstand. (Inkludert barn opp til 18 år)

Bok med nordisk tema

(Ta kontakt for informasjon

om bok)

Signatur:

JEG ØNSKER Å MOTTA INFORMASJON OG TILBUD

FRA FORENINGEN NORDEN PER E-POST.

1 3


LOKALLAG OG DISTRIKTER

B e s ø k i l o k a l l a g o g d i s t r i k t e r

DET HAR VÆRT viktig å ha tett kontakt mellom lokallag, distrikter og sentralleddet. I 2010 hadde Vestfold distrikt møte

med styreleder Olemic Thommessen på Stortinget, og Østfold distrikt møtte med nestleder Tove Hassel på Abbediengen

hovedgård. Nedre Eiker fikk besøk av landsstyremedlemmene Knut Bjørkmann og Mona Marie Mathisen i forbindelse med

lagets 40-årsmarkering.

Konstituert generalsekretær Espen Stedje besøkte følgende lag og distrikter: Oslo, Nannestad, Arendal/Grimstad, lagene på

Øvre Romerike, Buskerud og Harstad. Det ble arrangert flere møter med lokallaget i Tromsø i forbindelse med planleggingen

av landsmøtet. I tillegg holdt Stedje foredrag om Nordens glemte historie i Nittedal, Skedsmo, Hole, Ås, Ringerike og

Rogaland distrikt.

I arbeidet med foredraget har han sett på historiske hendelser som har ført til et tettere nordisk samarbeid. Fra unioner,

felles erkebispesete og monarker, skandinavisme, nordiske møterekker på 1800-tallet, myntunion og språksamarbeid til

etableringen av Foreningen Norden og dagens nordiske grupper på Internett.

G u s t a f F r ö d i n g 1 5 0 å r

I 2010 VAR det 150 år siden Gustaf Fröding ble født. Flere

av Nordens lokallag har markert dette på ulikt vis. Leder

i Agder distrikt, Arne Bergersen, har holdt et foredrag

om hans forhold til Norge, blant annet med støtte fra

Foreningen Norden og Svensk-norska samarbetsfonden.

Foredraget ble holdt i Foreningen Nordens lokallag

i Arendal, Kristiansand, Hamar og Grimstad. I tillegg

har han holdt foredraget for Arendal Y’s Men Club,

Utdanningsforbundets Pensjonistklubb i Arendal, Fylkesansattes

pensjonistforening, Bokbyen ved Skagerrak i

Tvedestrand, Senioruniversitetet i Arendal og på seminar

på Voksenåsen for diverse organisasjoner.

Unionspoeten Gustaf Frödings

150 års dag ble markert på

ulikt vis i flere av Foreningen

Nordens lokallag.

1 4


LOKALLAG OG DISTRIKTER

N o r d k a l o t t k o n f e r a n s e n 2 0 1 0

NORDKALOTTKONFERANSEN 2010 ble arrangert i

Ylläs i Kolari den 20.–22. august. Dette var 24. gang

Norden-foreningene på oppdrag fra Finlands, Norges og

Sveriges regjering inviterte innbyggere på Nordkalotten,

organisasjoner, kommunale og regionale politikere for å

diskutere områdets fremtid. Tema for konferansen var

Blicken på Kalotten, og man så her på hvordan man kunne

få ungdommer til å vende tilbake etter studier, hvordan

tiltrekningskraften i regionen var, og hvordan man tok

imot folk utenfra i regionen. Det var rundt 200 deltagere

på konferansen.

E ksempler fra l o ka l l a g sv i r ksomhete n

Lokallagene i Foreningen Norden utarbeider egne årsmeldinger.

Her er noen eksempler på aktiviteter i lagene:

HAMAR

Det var stinn brakke og god stemning da Foreningen

Norden Hamar og Stange sammen med Sons of Norway

arrangerte årets Nordiske gjestebud på Utvandrermuseet

på Åkershagan i Stange kommune. Det ble servert nordisk

mat, og til kaffen fikk gjestene smake Runeberg-tårta etter

finsk oppskrift. Lederen i Stange lokallag, Steinar Kjeverud

(gitar og sang), og Jan Arne Berg (trekkspill) fremførte

nordiske viser, og ellers var det allsang med meget bra

resultat. Tore Gulbraar leste utvalgte nordiske dikt, og

Lilja Palovaara Søberg, opprinnelig fra Finland, kåserte

om nordiske mattradisjoner.

Nordisk gjestebud på Utvandrermuseet i Stange kommune.

HARSTAD

Foreningen Norden Harstad var medarrangører i

jubileumsutstillingen til Harstad kunstforening og

Västerbotten konstförening. Denne utstillingen ble senere

også vist i Harstads vennskapsby Umeå.

HALDEN

Det ble en meget vellykket Skumringstime på Halden

bibliotek mandag den 8. november. Rundt 50 personer

møtte opp for å høre lektor Per Oddvar Jacobsen fortelle

om og lese utdrag fra Voluspå. Deretter ble det servert

kaffe og kringle. Elna Marie Pedersen fra Køhn Libris leste

og fortalte til slutt om noen av høstens bøker.

LEVANGER

Distriktsstyret i Foreningen Norden i Trøndelag har

gjennom flere år arbeidet med å etablere kontakt

mellom kommuner på Sør-Island og i Trøndelagsfylkene.

Kommuner i begge land har vist interesse for kontakt.

Dette har ført til at kommunene Levanger i Nord-

Trøndelag og Rangárþing eystra på Island har gått inn

for å formalisere et vennskapskommunesamarbeid.

Levanger kommunestyre besluttet å drøfte dette konkret

med Rangárþing eystra. Ordfører Robert Svarva og

rådmann Ola Stene reiste derfor sammen med lederen

for distriktsstyret i Trøndelag til Island 4.–6. mars.

1 5


LOKALLAG OG DISTRIKTER

Ett av de stedene mange nordmenn har kjennskap til,

er Hlidarende og Gunnars grønne li, som er omtalt

i Njålssagaen. Dette stedet ligger i Rangárþing, og i

kommunesentret Hvolsvöllur ligger det et flott sagasenter

som viser hovedtrekkene i denne sagaen. Men i samtalene

kom det fram at en annen av de mer sentrale sagaene,

sagaen om Gunnlaug Ormtunga, foregår i Levangertraktene.

Gunnlaug ble faktisk drept på Levanger!

Dermed er de to mest sentrale sagaene i Snorre koblet

sammen gjennom vennskapssamarbeidet – uten at denne

informasjonen var kjent på forhånd!

Fra distriktsstyret i Trøndelag merket man seg den gode

kontakten som raskt ble etablert mellom ledelsen i de to

kommunene. Det er mange fellestrekk når det gjelder bl.a.

næringsliv og historie, og dette gir gode forutsetninger

for et godt framtidig nordisk samarbeid.

NITTEDAL

For femte gang på rad ble det i år arrangert Nyårsmoro på

Utheim grendehus i Nittedal. Og også denne gangen var

det både gamle og nye nordiske innbyggere til stede som

la fra seg nasjonalitet, kultur og religion for å spise kake

og synge sanger sammen. – Det er gøy, sier Kanwaljit Kaur

fra India. Hun og familien var med i fjor også. – Vi sitter

alle sammen og prater med hverandre. En god måte å bli

kjent på, utdyper ektemannen Balihar Singh. Matin Tamin

fra Afghanistan hadde også funnet veien til Utheim. – Jeg

meldte meg på på skolen, sier han og koser seg med grøt

og hyggelig selskap. Det ble også musikkunderholdning

med det lokale bandet Epic Factory, Tommy tryllet frem

kaniner fra hatten, og selveste Sørlinissen kom med

pakker til de fremmøtte, noe som vekte stor begeistring.

– Et vellykket arrangement, konstaterte lokallagsleder

Thorvald Moi.

OSLO OG AKERSHUS

Foreningen Norden Oslo og Akershus arrangerte tur for

nordenmedlemmer til Karlstad fra 30. april til 2. mai 2010.

Her skulle de feire Valborgsmesse og samtidig besøke

Alsters Herregård, hvor Gustaf Fröding ble født for 150

år siden.

Fredag kveld var det stor fest i Mariebergskogen. Det var

nydelig korsang av studentkoret i Karlstad, tale til ære for

Gustaf Fröding, stort, flott bål og et fantastisk fyrverkeri.

Lørdag 1. mai reiste vi ut til Alsters Herregård, hvor vi fikk

en orientering om hovedpersonen av en dyktig ung guide.

Rundt hovedhuset var det vårmesse, og her var det først

og fremst svensk brukskunst man solgte i de mange

bodene. Kvelden tilbrakte vi sammen med medlemmer

fra Föreningen Norden Karlstad og Hammarö. De hadde

satt opp et program med temaet Fröding for oss. Gustaf

Fröding Sällskapets sekretær, Maj-Lis Falck, leste opp

noen av Frödings dikt og fortalte om livet hans. Kjell

Kvarnevik, kjent tolker av Frödings viser, spilte og sang

vakkert for oss.

Med på turen var nordenmedlemmer fra Oslo og Akershus,

Buskerud, Østfold og Vestfold. Vi var i alt 44 personer og

hadde det svært hyggelig og fikk mange nye gode venner.

Fra Nyårsmoro i Nittedal med

lokallagsleder Thorvald Moi

som Sørlinissen.

1 6


I N F O R M A S J O N S V I R K S O M H E T

M a g a s i n e t N o r d e n

DET BLE I 2010 gitt ut fire numre av Magasinet Norden. Gjennomgangstemaet for 2010 har vært språk og litteratur i

forbindelse med Leseåret 2010. I tillegg har Magasinet Norden formidlet historier om nordisk kultur, historie og identitet.

magasinet

NORDENNr. 1 – 2010

magasinet

NORDENNr. 2 – 2010

magasinet

NORDENNr. 3 – 2010

magasinet

NORDENNr. 4 – 2010

portrettet:

OLEMIC

THOMMESSEN

Gunnar Wetterberg:

Vil ha en nordisk

forbundsstat

Annbjørg Lien:

Folkemusikk

forener Norden

H o l d n i n g s k a m p a n j e n

Bruk skandinavisk!

Designhovedstaden

HELSINGFORS

Portrettet:

Michael Nyqvist

N o r d e n s s t ø r s t e

samtidsmusikkfestival:

Ultimafestivalen

H i s t o r i s k e N o r d e n :

Prinsen av Skandinavia

Portrettet:

Melissa Horn

Julekunstneren

Darwin blir opera

Fokus på Marimekko

www.norden.no 01/2010 1

Lars Moa

Orkester www.norden.no Norden

02/2010 1

Bruk skandinavisk!

Landsmøtet www.norden.no i Tromsø

03/2010 1

Nytt i Norden

Kunstens ridder – Irma Salo www.norden.no Jæger

04/2010 1

N e t t s t e d e t w w w. n o r d e n . n o

NETTSTEDET NORDEN.NO er en viktig informasjonskanal

for Foreningen Norden. Nettstedet innholder aktuelt stoff for

tillitsvalgte, medlemmer og andre som leter etter informasjon

om foreningen og ulike aktiviteter. Lokallag og tillitsvalgte

kan rapportere inn styresammensetning, finne aktuelle

skjemaer og bestille materiell via denne siden. I tillegg blir all

informasjon som sendes ut til lokallagene en gang i halvåret i

den halvårlige lokallagssendingen, gjort tilgjengelig på sidene

for tillitsvalgte. I 2010 ble nettsidene kontinuerlig oppdatert

med relevant informasjon og kunne formidle nyheter av både

ekstern og intern interesse.

N y h e t s b r e v o g F a c e b o o k

NYHETSBREV

Det har blitt sendt ut nyhetsbrev til de medlemmene

som har oppgitt e-postadresse. Nyhetsbrevet har fungert

som en kontinuerlig kontakt med medlemmene og har

formidlet nyheter fra foreningen sentralt samt inneholdt

invitasjoner til ulike foredrag og seminarer.

FACEBOOK

Foreningen har i 2010 fortsatt å være aktiv på Facebook

gjennom en egen profil samt en egen gruppe. Facebook

har blitt benyttet til å formidle nordiske nyheter, og til

å informere om hendelser, seminarer og tilstelninger i

nordisk regi.

1 7


S KO L E V I R K S O M H E T

FORENINGEN NORDENS målsetting er at alle elever

skal tilbys en nordisk opplevelse i løpet av skolegangen.

Foreningen Nordens skolevirksomhet drives med

tilskudd fra blant annet Kunnskapsdepartementet, via

Utdanningsdirektoratet. Foreningen Norden har 538

skoler og biblioteker som medlemmer og tilbyr

undervisningsmateriell til alle grunnskoler og videregående

skoler. Kjernen i Foreningen Nordens skolevirksomhet

er å legge til rette for kontakt mellom elever på

tvers av landegrensene i Norden, og å formidle kunnskap

om Norden og nordiske språk til barn og unge.

Foto: Magnus Fröderberg / norden.org

Foto: Magnus Fröderberg / norden.org

K o n t a k t o g v e n n s k a p

ELEV-/LÆRERSTIPEND

Grunnkoler og videregående skoler kan søke om stipend

fra Foreningen Norden til utvekslingsreiser innen Norden.

Ordningen skal stimulere til at unge knytter vennskapsbånd

med jevnaldrende i andre nordiske land, og inspirere til

økt samarbeid mellom norske skoler og andre nordiske

skoler. I 2010 ble 27 elev- og lærergrupper tildelt stipender

på totalt 450 000 kroner. Stipendordningen gjelder både

for klasser (elevgrupper), og for lærere og skoleledere

som besøker samarbeidsskoler i Norden.

NORDISKE SOMMERLEIRER

Foreningen Norden arrangerte to sommerleirer for barn

og unge i alderen 11 til 15 år i 2010. Den tradisjonsrike

leiren i Hillerød for barn mellom 11 og 13 år ble holdt

i perioden 28. juni til 4. juli og hadde i år 98 deltagere

fra Norden og Baltikum. Den 17.–20. juni var Foreningen

Norden medarrangør for en bildekunstleir på Biskops

Arnö utenfor Stockholm. 15 barn fra Norge, Sverige og

Finland deltok på denne leiren.

1 8


SKOLEVIRKSOMHET

Nordenkorrespondentene: Elever fra Ringve videregående skole intervjuer islandske elever.

NORDENKORRESPONDENTENE 2010

Foreningen Norden Norge arrangerte i samarbeid

med Foreningen Norden Sverige stipendiatreisen

Nordenkorrespondentene 2010 til Island 1.–5. november.

Korrespondentreisen fant sted i forbindelse med Nordisk

Råds sesjon og var et tilbud til videregående skoler

som gikk ut på å sende én lærer og to elever ut som

nordenkorrespondent. Under oppholdet deltok elevene

på statsministernes pressekonferanse og var til stede

under sesjonen. Som en del av opplegget skrev elevene

artikler og blogginnlegg som ble publisert på Foreningen

Nordens nettsider og i deltakerskolenes respektive

lokale medier. Målet med Nordenkorrespondentene er

å gi elevene kunnskap om og interesse for det nordiske

samarbeidet. I tillegg er formålet å knytte vennskapsbånd

over de nordiske landegrensene. I alt deltok 24 elever og

lærere fra Norge, Sverige og Finland. Elevene har i ettertid

etablert en Facebook-gruppe, der de holder kontakten.

Se korrespondentenes artikler på www.norden.no/

korrespondentene2010.

STIPENDER TIL ISLANDSKE UNGDOMMER

I henhold til samarbeidsavtaler mellom utdanningsdepartementene

på Island og i Norge, samt Norræna

félagid, tildeler Foreningen Norden stipender til islandske

ungdommer som tar utdanning i Norge. Stipendiatene

innstilles av islandske myndigheter og Norræna félagid.

Foreningen Norden holder kontakt med stipendiatene

i Norge og administrerer stipendene. I 2010 ble det

bevilget 10 stipender til studenter som tar spesialisert

yrkesutdanning på til sammen 180 000 kroner, og 4

stipender på totalt 40 000 kroner til folkehøyskoleelever.

VENNSKAPSKLASSER OG NORDISKE

SAMARBEIDSSKOLER

Foreningen Norden jobber kontinuerlig med å opprette

forbindelser mellom skoler i Norden. Mange skoler

kontakter foreningen for å få hjelp til å finne en egnet

samarbeidsskole for faglig samarbeid og utvekslinger.

Foreningen Nordens ordning med vennskapsklasser

er en av foreningens eldste. I dag foregår mye av

kommunikasjonen mellom elevene via e-post og sosiale

medier, og i 2010 har mye av denne kontakten skjedd

i forbindelse med kampanjen Bruk skandinavisk!. En

forutsetning for å kunne søke om bidrag til utvekslinger

og skolebesøk er at skolene har en vennskapsklasse/

samarbeidsskole.

1 9


SKOLEVIRKSOMHET

K u n n s k a p

UNDERVISNINGSMATERIELL

Foreningen Nordens skole- og bibliotekmedlemmer

mottar hvert år en skolepakke med undervisningsmateriell,

informasjon, søknadsskjema for utvekslingsstipend samt

en bok, CD, DVD eller liknende til bruk i undervisningen

om Norden og nordisk språkforståelse. I år ble det

sendt ut tre pakker med innhold tilpasset grunnskoler,

videregående skoler og biblioteker. Medlemsboken 2010

for barneskoler var Sagostunden 2, en lydbok med klassiske

eventyr lest på svensk. Ungdomsskoler, videregående

skoler, høyskoler og folkehøyskoler fikk velge mellom

e-boken Mod fuldt demokrati og velfærdsstaten – de

nordiske nationer siden 1800 og filmpakken Norden i Bio

(se under). Biblioteker kunne velge mellom Sagostunden

2 og e-boken. Foreningen Norden tilbyr kontinuerlig

skoler å bestille undervisningshefter, kart, bøker og filmer

til bruk i undervisningen.

Dronning Margrete:

Gjennomgangsfigur i

undervisningsheftet om

Norden for grunnskolen.

UNDERVISNINGSMATERIELL PÅ NETT

I forbindelse med Foreningen Nordens satsing på

nabospråksforståelse i 2010 ble det opprettet et nytt

undervisningsopplegg med tilhørende lærerveiledning

tilpasset læreplanens kompetansemål om kunnskap om

nordiske og skandinaviske språk i grunnskoleutdanningen.

Dette materiellet inngår i Foreningen Nordens

språkkampanje Bruk skandinavisk! og er gratis tilgjengelig

på www.brukskandinavisk.no. Les mer om kampanjen på

side 7.

NORDISK BIBLIOTEK-UKE 2010

Foreningene Norden arrangerer hver høst to

arrangementer i forbindelse med Nordisk bibliotekuke.

Disse kalles Morgengry og Skumringstime. Dette

er høytlesningsarrangementer som holdes i klasserom,

biblioteker og andre forsamlingslokaler til samme tid over

hele Norden. Man tenner lys, og den samme teksten leses

på hvert av landenes språk samtidig. Arrangementene skal

formidle nordisk litteratur og fortellertradisjon til barn

og unge spesielt (Morgengry), men også befolkningen

generelt (Skumringstimen). Årets tema var Det magiske

Norden. 1416 skoler, biblioteker og lokallag i Foreningen

Norden deltok totalt i Norden. Antallet norske deltagere

utgjorde 197 registrerte institusjoner. Alle medlemsskoler

og biblioteker fikk tilsendt informasjon om bibliotekuken

gjennom medlemspakken, og det ble også sendt ut

e-post til landets folkebiblioteker. I tillegg sendte Norsk

Bibliotekforening e-post til sine 3200 medlemmer og la ut

en annonse på sine nettsider.

2 0


SKOLEVIRKSOMHET

NORDEN I BIO

Norden i Bio (NiB) er en av Foreningen Nordens satsinger på

nabospråksundervisningen i skolen. NiB ble startet i 2006

og er et fellesnordisk kortfilmsbasert undervisningsprosjekt

med mål om å øke nordiske skolelevers kunnskap om de

skandinaviske språkene samt fremme interessen for

nordisk kultur, film og dagsaktuelle spørsmål. NiB består

av en DVD med fem nordiske kortfilmer og et tilhørende

undervisningskompendium. Tilbud om NiB 08/09 inngikk i

skolepakken (se under avsnittet Undervisningsmateriell). I

tillegg fikk ungdomsskoler, videregående skoler, høyskoler

og folkehøyskoler tilbud om å bestille årets NiB, Uppdrag

REClimate, et samnordisk nettbasert undervisningsprosjekt

for elever mellom 14 og 19 år. Filmen og kompendiet kan

lastes ned gratis.

LOKALE NORDISKE SKOLETILTAK

Foreningen Nordens lokallag arrangerte i 2010 flere

lokale nordiske skoletiltak. Lokallag deltok blant annet

på rektormøter, holdt informasjonsmøter for lærere om

foreningens virksomhet og bidro med andre arrangementer

for barn og unge.

SKOLESEMINAR

27. mai lanserte foreningen språkkampanjen Bruk

skandinavisk! med et seminar på Litteraturhuset i Oslo. Her

ble kampanjemateriellet, nettsiden og høstens aktiviteter

presentert. Seminaret var rettet mot elever, lærere,

lærerstudenter og foreningens tillitsvalgte i lokallagene. Les

mer om seminaret på side 7.

INFORMASJONSVIRKSOMHET

Foreningen Nordens tilbud til norske skoler blir hvert

år gjort synlig gjennom flere kanaler. Foreningens

viktigste informasjonskanaler er den årlige skolepakken,

nettsidene og Magasinet Norden. Utover dette sender

foreningen to ganger i året ut informasjon til alle

landets grunnskoler i form av en brosjyre. Hver høst

mottar også skolekontorene i kommunene og fylkene

informasjon per e-post om foreningens skolevirksomhet.

Mange lokallag er også aktive i forhold til skolene og

kommunen og besøker skoler, arrangerer informasjonsmøter

for lærere og deltar på rektormøter.

RAMMEPLAN FOR LÆRERUTDANNING

Da en ny rammeplan for lærerutdanningen var under

utarbeidelse i 2009, var Foreningen Norden opptatt av å

sikre at de øvrige skandinaviske språkene skulle få en plass i

opplæringen av fremtidige lærere. Foreningen Norden kom,

i samarbeid med Språkrådet, med en høringsuttalelse om

blant annet nabospråkundervisningen.

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen

ble lagt frem i mars 2010, og i retningslinjene for lærere på 1.–7.

trinn heter det at læreren skal “kunne leggje til rette for møte

med tekstar på dansk og svensk, både munnlege og skriftlege,

og samiske og utanlandske tekstar i omsetjing”, (Læringsutbytte

norsk 1, s. 30). Læreren skal også kunne “setje sentrale norske

tekstar inn i ein historisk samanheng, tolke dei og sjå dei i lys

av nordisk og annan internasjonal litteratur” (Læringsutbytte

norsk 2, s. 32).

I retningslinjene for 5.–10. trinn heter det at lærerstudenten

“har kunnskap om svensk, dansk og samisk

og kjennskap til andre nordiske språk og nasjonale

minoritetsspråk” (Læringsutbytte, norsk 2, s.29).

RØDE KORS NORDISKE UNITED WORLD COLLEGE

Et nytt prosjekt for felles nordisk morsmålsundervisning er nå i

gang på Røde Kors Nordisk United World College. Prosjektet er

et samarbeid med Foreningen Norden og har fått økonomisk

støtte gjennom Nordplus Språk. Morsmålsfaget inngår i

pensum som et litteraturstudium. 30 % av elevene på skolen

kommer fra Norden, og det gis i dag undervisning i dansk, norsk

og svensk. Som en skole med fellesnordiske ambisjoner vil de

nordiske elevene fra skolestart 2011 få ta del i nabolandenes

litteratur innenfor rammene av disse fagene. Gjennom studier

og faglige diskusjoner skal de gjøre seg kjent med nabolandets

språk i tillegg til å lære å uttrykke seg bedre på sitt eget.

Siktemålet for prosjektet er å utvikle et kurs som både

gir en fullgod morsmålsopplæring og en forståelse for språk

og kultur i de øvrige skandinaviske landene. Rent praktisk vil

dette innebære at elevene i løpet av sine to år på RKNUWC

vil ha ett år i blandede nordiske klasser og ett år der de går i

en ren morsmålsklasse: norsk, svensk eller dansk. Gjennom

prosjektet ønsker skolen å være et satsingsområde for nordisk

samarbeid, slik det kommer til uttrykk gjennom Foreningen

Norden og Nordisk Råd. Når RKNUWC har høstet erfaring

med det nye kurset, ønsker de å samarbeide med andre

skoler som vil kunne ha interesse av en større fellesnordisk

komponent i morsmålsfaget.

2 1


ARRANGEMENTER FOR SAMARBEIDSPARTNERE

S o m m e r m o t t a g e l s e

FORENINGEN NORDEN inviterte til sommermottagelse på Abbediengen for samarbeidspartnere 16. juni 2010. Over

70 deltagere møttes i hagen på Abbediengen. Gisle Børge Styves trio sto for underholdningen. Tidligere styreleder Tove

Veierød ble takket for innsatsen og fikk overrakt et grafisk trykk.

J u l e m o t t a g e l s e

JULEMOTTAGELSEN FOR samarbeidspartnere på Abbediengen

ble holdt 6. desember 2010, og over 130

personer deltok da foreningens første språkpris ble delt

ut til Fredrik Skavlan. Åse Kleveland overrakte prisen, som

var et trykk av Magne Furuholmen. Kunstneren var også

til stede på mottagelsen.

Prisvinner Fredrik Skavlan, Åse Kleveland og generalsekretær

Espen Stedje.

2 2


P R O S J E K T E N E

H a l l o N o r d e n

HALLO NORDEN er Nordisk Ministerråds informasjonstjeneste

for folk som flytter over grensene i Norden for

å bosette seg, arbeide eller studere. Hallo Norden har i

løpet av 2010 mottatt og besvart over 500 henvendelser

som har kommet inn per telefon, via våre hjemmesider

eller per e-post.

Hallo Norden forsøker også å gjøre det nordiske

regelverket kjent for saksbehandlere i det offentlige, slik

at saksbehandlingen skal bli enklere. I den forbindelse

har Hallo Norden i Norge samarbeidet med Hallo Norden

i Sverige og arrangert to informasjonsseminarer. Titlene

på seminarene i 2010 var Familienormer og familieformer

og Fri rørlighet – for hvem?. Tema på disse seminarene

var trygdeforhold for familier på tvers av de nordiske

landegrensene og mulighetene for å bevege seg over

landegrensene for personer med funksjonsnedsettelser.

Fra seminaret “Familienormer og familieformer”

I 2010 flyttet Hallo Norden hjemmesidene til Nordisk

Ministerråds nettportal www.norden.org. Dette førte med

seg et omfattende oppdaterings- og redigeringsarbeid.

Bakgrunnen for flyttingen var at de nye sidene skulle bli

mer dynamiske, brukerrettede og kontinuerlig oppdaterte.

I tillegg har Hallo Norden arbeidet med grensehindre,

som også er en viktig del av Hallo Nordens mandat.

Grensehinderarbeidet går ut på å utrede ulike problemstillinger

rundt grensehindre og informere relevante

myndigheter om disse. Dette har blitt gjort i samarbeid

med blant andre Grensehinderforum, Nordisk InnovasjonsCenter

og Grensetjenesten. Hallo Norden har også

samarbeidet med de nordiske ambassadene i Oslo for å

kartlegge problemer som ofte oppstår for personer som

flytter til Norge.

Fra seminaret “Fri rørlighet – for hvem?”

2 3


PROSJEKTENE

N o r d e n i F o k u s

NORDEN I FOKUS er Nordisk Ministerråds kommunikasjonsenhet

i de nordiske hovedstedene. Prosjektet er

et tilskudd til Ministerrådets kommunikasjonsarbeid.

Formålet med Norden i Fokus er å synliggjøre Ministerrådets

globaliseringsinitiativ og formannskapsprogram

samt løpende prosesser på nordisk nivå. I 2010 hadde

Danmark formannskapet.

Norden i Fokus bidro i 2010 til organisatorisk og

økonomisk støtte til forskningsmiljøer, forvaltning og

frivillige organisasjoner i Oslo som ønsket å bygge

kontakter og kompetanse på tvers av landegrensene.

Tilbudet fra Norden i Fokus til samarbeidspartnerne

bestod av prosjektledelse, organisasjonsrådgivning

og arrangementsutvikling, oppstartsstøtte og hjelp

til søknadsskriving. Tilbudet ble annonsert gjennom

sosiale medier, nettsidene, brev, e-postlister, og gjennom

Norden i Fokus’ seminarserie. Fra 2009 til 2010 så man en

fordobling av etterspørselen etter Norden i Fokus’ tilbud.

Nordisk samarbeidsminister Rigmor Aasrud åpnet

årets første seminar (6. mars) om organisering av

velferdstjenester i de nordiske landene. I panelet satt

forskere og politikere fra alle nordiske land. Rundt 300

personer deltok på seminaret.

På seminaret om den nordiske bistandsmodellen

(12. april) ble for første gang riksrevisjonene i Norden

samlet til åpen debatt om bistand. Seminaret ble utviklet

med støtte fra Fritt Ord og Stortingets delegasjon til

Nordisk Råd. Seminaret fikk bred omtale i media.

Norden i Fokus arrangerte også to seminarer for

henholdsvis Migrasjonsutvalget og Velferdsutvalget

(7. september) og Inkluderingsutvalget (17. november).

Førstnevnte seminar tok for seg betydningen og

konsekvensene av innvandring for velferdsstaten.

Fokuset var på innvandreres bosettingsmønster i nordiske

storbyer. Begge seminarene var svært godt besøkte.

SEMINARSERIE 2010

I 2010 ble seminarseriekonseptet fra høsten 2009

videreført. Tidligere NRK-journalist Bjørn Hansen var

ordstyrer, og seminarene fant sted på Litteraturhuset i

Oslo. Seminarene kom til i samarbeid med organisasjoner

i Oslo, og med dagsaktuelle politiske temaer på

programmet.

NORDEN I FOKUS’ SEMINARER 2010:

Nordisk sjenerøsitet, farvel? (6. mars)

Den nordiske bistandsmodellen (12. april)

Kompetansekampen (11. mai)

Etter oljen: grønn teknologi? (25. mai)

Innvandring: hvor går grensen? (7. september)

Kulturarven vår – vinn eller forsvinn? (19. oktober)

Etnisk segregering (17. november)

Nordisk samarbeidsminister Rigmor Aasrud åpnet årets første

seminar (6. mars) om organisering av velferdstjenester i de

nordiske landene. Foto: Johnny Syversen.

Norden i Fokus

2 4


N o r d j o b b

NORDJOBB ER ET arbeidsutvekslingsprogram som tilbyr

ungdom mellom 18 og 28 år jobberfaring i et annet nordisk

land i tillegg til bolig og et kulturprogram. Nordjobb

bidrar til å øke kjennskapen til de nordiske landenes

kultur og språk, og gjør unge kjent med det nordiske

arbeidsmarkedet. Prosjektet finansieres blant annet av

Nordisk Ministerråd og i Norge av NAV. I 2010 deltok 757

ungdommer i Nordjobb-prosjektet i hele Norden.

Nordjobb har samarbeidet med Adaptus Bemanning og

Student Consulting i 2010, som har gjort det mulig å ta

imot flere nordjobbere enn tidligere. Blant de største

arbeidsgiverne er ISS kantiner, Tusenfryd, Securitas,

Hunderfossen familiepark, Sommarland i Bø og

hjemmetjenesten i ulike bydeler i Oslo kommune.

I 2010 var det 282 nordjobbere i Norge. Den aller største

gruppen nordjobbere kommer fra Sverige, og et stort

antall kommer fra Island. I tillegg kom det ungdommer fra

PROSJEKTENE

Danmark, Finland og Åland. Fordelingen av nordjobbere

viser trendene i det nordiske arbeidsmarkedet, med

relativt stor ungdomsarbeidsledighet i landene det

kommer flest arbeidere fra. Nordjobb er med på å vise

hvor fleksibelt det nordiske arbeidsmarkedet er, og kan

bidra til at ungdom ser mulighetene for å jobbe i et

naboland.

Det har vært et uttalt mål og fokus på handikappspørsmål,

og tre av nordjobberne hadde lettere funksjonshemninger.

Et annet mål har vært å få med europeere med kunnskap

i et nordisk språk. I 2010 ble det ansatt to polakker, en

engelskmann og en tysker.

Alle nordjobbere som kommer til Norge, får tilbud om å

leie bolig i perioden de arbeider her. I Oslo har prosjektet

et samarbeid med studentsamskipnaden i Oslo (SIO) og

Anker Studentboliger. Visse arbeidsgivere har mulighet til

å tilby boliger i tilknytning til arbeidsplassen.

KULTURPROGRAM

Nordjobb er et viktig verktøy med henblikk på å styrke

ungdommers språkkunnskaper og engasjement for det

nordiske samarbeidet. Dette kommer blant annet til

uttrykk i det finske formannskapsprogrammet for Nordisk

Ministerråd i 2011. Kulturprogrammet er derfor, i tillegg

til arbeidslivserfaringen, en viktig komponent i Nordjobb.

Sommeren 2010 fikk de nordiske ungdommene tilbud om

språkkurs i norsk, og det ble også tilbudt et eget språkkurs

for islendinger. I tillegg ble det arrangert et språkseminar

rettet mot nordjobbere fra andre deler av Europa. En tur

til den nye operaen i Bjørvika, Holmenkollen og Nobels

fredssenter stod også på programmet. Ungdommene

fikk mulighet til å være med på helgetur til Hemsedal

og prøve seg på aktiviteter som klatring og kanopadling.

Nordjobbere fra ulike land fikk presentere kultur fra

sine respektive land i forbindelse med en islandsk aften

på Islands nasjonaldag. På midtsommerfesten ble det

presentert svensk kultur. I løpet av sommeren arrangerte

Nordjobb dagstur til Göteborg, litteraturkveld om magisk

nordisk litteratur og temakveld om funksjonsnedsetting à

la Unsicht-Bar i Berlin.

2 5


LANDSSTYRET OG KONTROLLUTVALGET

MØTER I LANDSSTYRET

Landsstyret hadde i 2010 fem møter og behandlet 70

saker. Under følger noen eksempler på saker som har

engasjert Landsstyret i løpet av 2010.

SITUASJONEN PÅ ISLAND

Foreningen Norden har de seneste årene vært svært

opptatt av forholdene for befolkningen på Island

etter finanskrisen. Tómas Orri Ragnarsson, første

ambassadesekretær ved Islands ambassade i Norge,

orienterte landsstyret i april 2010 om situasjonen på

Island, spesielt om de økonomiske forholdene i landet.

VENNSKAPSKOMMUNESAMARBEIDET

Det nordiske vennskapskommunesamarbeidet står

foran nye utfordringer, blant annet på grunn av

kommunesammenslåinger i Danmark. Landsstyret ønsket

å innhente informasjon om hvordan kommuner og lokale

Norden-lag opplevde vennskapskommunesamarbeidet.

En gruppe i landsstyret bestående av Ole Harald

Flåten, Kjell Reitan og Børge Fiksdal, utarbeidet en

spørreundersøkelse som ble sendt ut til distrikter i

foreningen, og til Kommunens Sentralforbunds distrikter.

Undersøkelsen viste at det var flere kommuner som

var med i et nordisk vennskapssamarbeid uten at det

var noen Norden-forening i kommunen. Flere kjeder

har faste møter med politikere, og ofte er det liten

eller ingen kontakt mellom kommunen og Foreningen

Norden. I kommuner med et aktivt vennskapssamarbeid

er erfaringene positive. Det rapporteres imidlertid om

vanskeligheter når kommuner slås sammen.

Etter landsmøtet satte landsstyret ned en ny gruppe

som skal se på utviklingsmuligheter i forhold til

vennskapskjedene. Gruppen består av Børge Fiksdal, Ole

Harald Flåten og Mona Marie Mathisen.

BESØK HOS NORDISK MINISTERRÅD OG NORDISK

KULTURFOND

Landsstyret deltok på et felles nordisk styreseminar på

Schæffergården i september 2010. I den forbindelse

benyttet landsstyret anledningen til å besøke Nordisk

Ministerråd og Nordisk kulturfond i deres nye lokaler

sentralt i København. Seniorrådgiver Michael Funch

orienterte om rådets prioriteringer, direktør Karen

Bue fortalte om Nordisk Kulturfond, seniorrådgiver

Hulda Zober Holm fortalte om språksamarbeidet og

seniorrådgiver Johan Lindblad orienterte om arbeidet

med å fjerne grensehindre.

KONTROLLUTVALGET

Kontrollutvalget avholdt to møter og behandlet 15 saker i

2010. På landsmøtet la lederen av utvalget, Bjarne Mørk-

Eidem, frem melding fra kontrollutvalget.

Idylliske Schæffergården utenfor København.

2 6


FORENINGENE NORDENS FORBUND

FORENINGENE NORDENS FORBUND koordinerer samarbeidet mellom de nasjonale Norden-foreningene. I 2010

arbeidet forbundet blant annet med nordiske spørsmål som å fordype det nordiske samarbeidet, øke språkforståelsen i

Norden og endre dansk praksis ved utsending av nordiske borgere. Forbundet støttet også tanken om å etablere en ny

nordisk kulturkanal. FNF administrerte prosjektene Nordjobb, Norden i Bio og Nordisk bibliotek-uke. Under følger noen

eksempler på FNFs virksomhet i 2010.

FORBUNDSSTATEN NORDEN

Den svenske historikeren og samfunnsdebattøren Gunnar

Wetterberg og generalsekretær i Nordisk Ministerråd,

Halldór Ásgrímsson, ble invitert på et presidiemøte i FNF

på Christiansborg slott i København i januar 2010 for å

diskutere tankene om en moderne nordisk forbundsstat.

Foreningene Norden oppfordret i juni 2010 Nordisk

Råds presidium til å sette i gang en forstudie om Gunnar

Wetterbergs tanker om et dypere nordisk samarbeid.

Foreningene Norden ønsker at det blir nedsatt et utvalg

med representanter fra forskning, næringsliv, politikk og

frivillige organisasjoner som kan se nærmere på hvordan

man kan fordype samarbeidet mellom de nordiske

landene.

På oppdrag fra Nordisk Råd og Nordisk Ministerråds

årbok 2010 skrev Wetterberg Förbundsstaten Norden. Da

boken ble lansert 1. november 2010 i Reykjavik, etterlyste

lederen i Foreningene Nordens Forbund, Ragnheiður H.

Þórarinsdóttir, svar fra Nordisk Råds presidium.

Diskusjonen om et dypere nordisk samarbeid vil fortsette.

FELLESNORDISK STYREMØTE PÅ SCHÆFFERGÅRDEN

Landsstyret deltok på et fellesnordisk styremøte på

Schæffergården i Gentofte 11. og 12. september 2010 i

regi av FNF. Samarbeidet mellom foreningene ble drøftet.

Det ble holdt foredrag om de nordiske unionstankene, og

Danmarks nordiske samarbeidsminister, Karen Ellemann,

holdt et innlegg på møtet.

ARTE NORDEN

Foreningene Norden i alle de nordiske landene samlet seg

rundt forslaget om å etablere en fellesnordisk tv-kanal,

og vil arbeide aktivt for å få realisert dette. Nordisk Råd

Gunnar Wetterberg. Foto: Johannes Jansson / Norden.org

vedtok på sesjonen i Reykjavik i november 2010 å se

på mulighetene for å etablere en fellesnordisk tv-kanal.

Ideen ble presentert for de nordiske kulturministrene. De

var umiddelbart positive til å se nærmere på forslaget.

Styreleder Olemic Thommessen har løftet frem forslaget i

flere sammenhenger.

NORDISKE INFORMASJONSKONTORER

Foreningen Norden samarbeider med de nordiske

informasjonskontorene i Nord-Norge og Sør-Norge.

Foreningen er representert i kontorenes styrer og

samarbeider om aktiviteter og utarbeider informasjon.

www.ninn.no

www.nordeninfo.no

2 7


ABBEDIENGEN HOVEDGÅRD

NORDENS HUS - ABBEDIENGEN HOVEDGÅRD

Foreningen Norden har siden slutten av 1970-tallet holdt til på Abbediengen hovedgård. En rekke ulike lag og

foreninger over hele landet bidro til Nordens hus ved å kjøpe andeler. I dag holder Foreningen Nordens

administrasjon til her. I 2010 ble det utført nødvendig vedlikehold på eiendommen, blant annet maling av hovedbygningen.

2 8


FORENINGEN NORDENS ORGANISASJON

FINANSIERING

Foreningen Norden hadde i 2010 en samlet inntekt på kr. 10.597.114. Av dette utgjorde medlemskontingent kr 1.069.699,

tilskudd fra staten kr 5.689.000, tilskudd fra Nordisk Ministerråd kr 2.323.270 og andre inntekter utgjorde kr 1.515.145.

MEDLEMMER

Ved utgangen av året hadde foreningen ca. 5000 medlemmer.

Medlemmene fordelte seg på følgende kategorier per 31.12.2010:

1234 hovedmedlemmer

680 familiemedlemskap (2 eller flere personer)

1150 pensjonister

94 ungdomsmedlemmer

202 livsvarige medlemmer

538 skoler og biblioteker

30 kommuner

71 samarbeidende medlemmer

MEDLEMSKONTINGENT

Til sammen fikk Foreningen Norden inn kr. 1.069.699 i 2010. Lokallagene fikk refundert 60 % og distriktene 20 % av

kontingenten for personlige medlemmer. Av kontingent for skolemedlemskap gikk 30 % til lokallagene. Der det ikke var

lokallag, gikk refusjonen til distriktet.

Kontingentsatser for 2010: Hovedmedlemskap kr 300, familiemedlemskap kr 400, pensjonistmedlemskap kr 300 og

ungdomsmedlemskap kr 100. Skolemedlemskap koster kr 450 og kommunemedlemskap kr 500. Samarbeidende

medlemmer betalte etter nærmere avtale.

2 9


ORGANISASJON

S t y r e n d e o r ga n e r fø r j u n i 2 0 1 0

LANDSSTYRET

Leder:

Tove Veierød, Oslo

Nestledere:

Gunalf Bækkeli, Gran

Tove Hassel, Trondheim

Representanter:

Inger Mjøsund, Troms

Børge Fiksdal, Stavanger

Ole Harald Flåten, Tønsberg

Elisabeth Tirkkonen, Asker

Rikke Hauge, Oslo

Kjell Reitan, Midtre-Gauldal

Hilde Røen, ansattes representant

Vararepresentanter:

Einfrid Halvorsen, Skien

Karl Olsen, Sør-Fron

William Gunnesdal, Bærum

Kåre Sørby, Rygge

Per Idar Morken, Hamar

KONTROLLUTVALGET

Leder:

Bjarne Mørk Eidem, Oslo

Medlemmer:

Grethe Fossli, Oslo

Steinar Nygård, Trondheim

Vararepresentanter:

1. Eirik Fiva, Bodø

2. Erik Evang, Kongsvinger

3. Hans Lindemann, Bærum

S t y r e n d e o r ga n e r e t t e r j u n i 2 0 1 0

LANDSSTYRET

Leder:

Olemic Thommessen, Lillehammer

Nestleder:

Tove Hassel, Trondheim

Representanter:

Inger Mjøsund, Troms

Børge Fiksdal, Stavanger

Mona-Marie Mathisen, Ullensaker

Karl Olsen, Sør-Fron

Knut E. Bjørkmann, Aurskog-Høland

Kathrine Eriksen, ansattes representant

Vararepresentanter:

Rikke Elisabeth Hauge, Oslo

Dagfinn Larsen, Holmestrand

Johan Solheim, Steinkjer

Gunnalf Bækkeli, Gran

Elisabeth Tirkkonen, Asker

KONTROLLUTVALGET

Leder:

Bjarne Mørk Eidem, Oslo

Medlemmer:

Grethe Fossli, Oslo

Steinar Nygård, Trondheim

Vararepresentanter:

1. Erik Evang, Kongsvinger

2. Vidar Eng, Tromsø

3. Jon Lindset, Arendal

3 0


ORGANISASJON

Fo re n i n gen Nord e n s a d m i n i st ra s j o n

GENERALSEKRETÆR PER RITZLER hadde permisjon i 2010, og Espen Stedje var konstituert som generalsekretær i

perioden. Ritzler sa opp sin stilling i juni, og Stedje ble ansatt som generalsekretær fra og med desember 2010.

ADMINISTRASJONEN HADDE PER 31.12.2010 FØLGENDE ANSATTE:

Espen Stedje generalsekretær (fra 1.12.)

Rune Carlsson skoleansvarlig (permisjon 1.8.–31.10.)

Kathrine Hytten Eriksen redaktør/grafisk designer

Grete Hobber sekretær (50 %)

Hilde Røen konsulent (50 %)

Arvid Uldal økonomikonsulent (33 %)

Astrid Grindheim prosjektleder Hallo Norden

Heidi Lønne Grønseth prosjektleder Bruk skandinavisk! (fra 18.3.)

Jens Maseng

prosjektleder Norden i Fokus

Lina Tørum Hallo Norden-/skolemedarbeider (fra 1.5.)

________

Carl-Mikael Teglund prosjekt Nordjobb (1.1.–31.8.)

Sara Skovgaard

prosjektassistent Nordjobb (25 %, mai–april)

Sjasmin Marie Hoff fritidsleder Nordjobb (1.06.–15.6.)

Camilla Andres

Nordjobb Høst (50 %, oktober–desember)

Karin Christoffersen og Håkon Dalby Trætteberg var engasjert som reiseledere til sommerleiren i Hillerød.

Nora Marie Matara Uhrig var praktikant i august 2010.

3 1


ORGANISASJON

O v e r s i k t o v e r l o k a l l a g o g d i s t r i k t

FYLKESVIS OVERSIKT OVER LOKALLAG:

ØSTFOLD

Eidsberg

Halden

Hobøl

Moss

Rygge

AKERSHUS

Asker

Aurskog-Høland

Bærum

Eidsvoll

Nannestad

Nes

Nittedal

Rælingen

Skedsmo

Sørum

Ullensaker

Ås

OSLO

Oslo

Nordisk studentforening

HEDMARK

Hamar

Kongsvinger

Odal

Stange

Trysil

Åsnes

OPPLAND

Gausdal

Gjøvik

Gran

Jevnaker

Lillehammer

Nord-Fron

Sel

Sør-Fron

Vestre Toten

Vågå

Østre Toten

BUSKERUD

Drammen

Flesberg

Hole

Lier

Modum

Nedre Eiker

Ringerike

Sigdal

Øvre Eiker

VESTFOLD

Holmestrand

Horten

Larvik

Sande

Svelvik

Tønsberg

TELEMARK

Bamble

Brevik

Skien

Tinn

AUST-AGDER

Arendal

Grimstad

Risør

Tvedestrand

VEST-AGDER

Kristiansand

ROGALAND

Karmøy

Randaberg

Sandnes

Stavanger

Time

HORDALAND

Bergen

Bømlo

SOGN OG FJORDANE

Dalsfjorden

MØRE OG ROMSDAL

Molde

Rauma

Ørsta/Volda

Ålesund

SØR-TRØNDELAG

Midtre Gauldal

Oppdal

Røros

Skaun

Trondheim

Ørland

NORD-TRØNDELAG

Levanger/ Verdal

Namsos

Steinkjer

Stjørdal

NORDLAND

Bodø

Narvik

Rana

Tysfjord

TROMS

Harstad

Kåfjord/Storfjord

Nordreisa

Tromsø

FINNMARK

Alta

Sør-Varanger

DISTRIKT:

Agder

Buskerud

Hedmark

Hordaland/

Sogn og Fjordane

Møre og Romsdal

Nord-Norge

Oppland

Oslo/Akershus

Rogaland

Telemark

Trøndelag

Vestfold

Østfold

3 2


ORGANISASJON

K o m m u n e m e d l e m m e r

Alta kommune

Askvoll kommune

Aurskog-Høland kommune

Dovre kommune

Fjaler kommune

Fredrikstad kommune

Fylkeskomm. i Sogn og Fjordane

Gaular kommune

Gjøvik kommune

Halden kommune

Hamar kommune

Hol kommune

Hole kommune

Kongsvinger kommune

Levanger kommune

Lier kommune

Midtre Gauldal kommune

Møre og Romsdal fylke

Namsos kommune

Nannestad kommune

Nedre Eiker kommune

Nord-Fron kommune

Ringerike kommune

Sande kommune

Sarpsborg kommune

Sigdal kommune

Stange kommune

Sør-Odal kommune

Vågå kommune

Øvre Eiker kommune

S a m a r b e i d e n d e m e d l e m m e r

Aja Samiske Senter Ba

Aurskog-Høland

kommunale fritidsklubb

Aurskog-Høland

Kunstforening

Coop Norge SA

Den Danske Forening Oslo

Den norske kirke i Rygge

Det Brinner En Eld

Eidsvoll 1814

Fellesrådet for kunstfagene

i skolen

Festspillene i Nord-Norge

Finlands Ambassade

Folkeakademienes

Landsforbund

Foreningen Norge-Litauen

Gjøvik Spelemannslag

Hadeland Seniorforum

Høland Sparebank

Idrettens Barentsutvalg

Industri Energi

Kgl. Danske Ambassade

Kommunenes

Sentralforbund

Kor Sandra

Kulturveteranene i Norge

Landslaget Fysisk

Fostring i Skolen

Lederne

Leikarringen Rakne

Lilleborg As

Lillehammer Spel og

Dansarlag

LO Norge

NHO

Nordisk Informasjonskontor

Sør-Norge

Nordisk InnovationsCenter

Nordisk Kunstnersenter

Nordisk Råd

Nordisk Union För

Musikutbildare

Noregs Ungdomslag

Norges Bondelag

Norges Museumsforb.

Norges Skogeierforbund

Norges Speiderforbund

Norsk Bibliotekforening

Norsk Litteraturkritikerlag

Norsk lokalhistorisk institutt

(NLI)

Norsk Musikkråd

Norsk Pensjonistforbund

Norsk Post- og

Kommunikasjonsforbund

Norsk Skuespillerforb.

Norsk teaterråd

Norsk transportarbeiderforbund

Norsk Viseforum

Norske Billedkunstnere

Norske Kveners Forbund

Norsk-estisk forening

Norsk-Finsk forbund

Norsk-Finsk Forening /

Norjalais-Suomalainen

Yhdistys

Norsk-færøysk lag

Norsk-svensk forening

Ringerike Mannskor

Senterpartiets

Hovedorganisasjon

Senterungdommen

Språkrådet

Sveriges Ambassade

Swea Avd. Oslo

Teatrets Venner

Unge Høyres Landsforbund

Utdanningsforbundet

Venstre

Vinterfestuka i Narvik

Voksenåsen

Yrkesorganisasjonenes

Sentralforbund (YS)

3 3


3 4


3 5


OM FORENINGEN NORDEN

Foreningen Norden har til sammen 50 000 medlemmer i foreningene i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige

samt Færøyene, Grønland og Åland. Vi er en partipolitisk uavhengig forening for enkeltmedlemmer og organisasjoner.

Foreningen Norden arbeider for å gjøre det enklere og bedre for mennesker å bo og leve i Norden gjennom å

påvirke myndigheter og øke samarbeidet mellom landene. Vi er en aktiv organisasjon som formidler kunnskap,

opplevelser og løsninger. Ved å være bidrar du til et sterkere og smidigere Norden.

Foreningen Norden i Norge har 5000 medlemmer fordelt på 92 lokallag over hele landet.

Rundt 60 landsdekkende organisasjoner samarbeider med foreningen, deriblant

LO og NHO. 540 skoler og biblioteker er også medlemmer.

Se www.norden.no for mer informasjon

Se www.norden.no for mer informasjon.

3 6

More magazines by this user
Similar magazines