Introduksjon - Nettverksuniversitetet

Fagforum for produksjonsteknikk – 

introduksjon til essay-serie 

Prosjektleder Atle Løkken, 

Høgskolen i Stavanger, NettOp 

Nettverksuniversitetet, mars 2004 

Introduksjon til Fagforum for produksjonsteknikk

NVU-Forum for produksjonsteknikk, 2004 

Introduksjon 

Innhold 

1 Bakgrunn ......................................................................................................................................... 3 

2 Innholdet i forumets arbeid ............................................................................................................. 3 

2.1 Verktøy og teknikker for hurtig innholdsproduksjon av e-læringsobjekter, er Microsoftprodukter 

et alternativ?........................................................................................................................ 4 

2.2 Verktøy for innholdsproduksjon til nettbasert undervisning ................................................. 5 

2.3 Personlig publiseringssystem som læringsverktøy ................................................................ 5 

2.4 Back to basic: fokus på innhold, tekniske forutsetninger og formater for deling og gjenbruk 

6 

2.5 Innholdsproduksjon og organisering av dette i nettbasert læring .......................................... 7 

3 Teknisk standardisering for innhold til nettbasert læring................................................................ 8 

Prosjektleder Atle Løkken, HiS 2



1 Bakgrunn 

Nettverksuniversitetet (NVU) gav høsten 2003, Fagforum for produksjonsteknikk følgende mandat: 

Gruppen skal utvikle forslag til metoder, verktøy og organisering av innholdsproduksjon for e- 

læring. Utvikling av gode nettbaserte studietilbud krever at det er et bevisst forhold til hvilke 

tekniske løsninger og tekniske muligheter som kreves. Dette må også settes i relasjon til fagets 

egenart. Gruppens rapport skal gi kunnskap om de muligheter som finnes, gode 

løsningsforslag, gjøre rede for erfaringer som er gjort og peke på nye muligheter. Den skal 

også komme med forslag til hvordan utvikling av nettstøttede/nettbaserte (kurs) studier bør 

organiseres internt på institusjonene, hvilke fagressurser som kreves og hvilke insitamenter 

som er tilgjengelige for å øke interessen for å utvikle nettstøttede/nettbaserte kurs. 

Forumet har bestått av følgende deltakere: 

Leder: Prosjektleder Atle Løkken, HiS 

Deltakere: Høgskolelektor Bjørn Grøva, HiNT 

Førstelektor Svein Ove Hareide, HiN 

Høgskolelektor Jarle Larsen, HiST 

Høgskolelektor Arnstein Gjestland, HSH 

Førstekonsulent/stipendiat Jon Hoem, HiB 

Mandatet setter fokus på to områder: 

1. Teknologi og verktøy for innholdsutvikling 

2. Organisasjonsmodeller og forvaltning av nettinnhold 

Vi har valgt å belyse disse gjennom en serie essay. Emnet og innfallsvinkelen for hvert essay er 

definert i fellesskap av forumets deltakere gjennom den debatten som har vært ført for hvilke områder 

det ville være kritisk å belyse. Serien av essay vil med andre ord samlet sett besvare forumets mandat. 

Hvert essay har likevel en individuell innfallsvinkel og kan gjerne leses uavhengig av de andre – hvis 

man kun har interesse for det aktuelle emnet. 

Innholdet i hvert essay har vært drøftet i forumet. Den enkelte forfatter står likevel ansvarlig for sitt 

eget arbeid. Dette betyr at innholdet kan være preget av forfatterens egen oppfatning og synsvinkel. 

Det individuelle preget gir imidlertid et interessant perspektiv for arbeidets målgruppe. De ulike 

forfatterne er til daglig i den samme situasjonen som dem fagarbeidet i NVU i hovedsak retter seg 

mot. Forfatterne skriver med andre ord ut fra egne forutsetninger og opplevelser i sin jobb på egen 

høgskole, som nettopp gjør at overføringsverdien til kollegaer på andre høgskoler burde være stor. 

2 Innholdet i forumets arbeid 

For å besvare fagforumets mandat, har vi valgt å levere fem essay som behandler følgende emner: 

• Verktøy og teknikker for hurtig innholdsproduksjon av e-læringsobjekter, er Microsoftprodukter 

et alternativ? 

• Verktøy for innholdsproduksjon til nettbasert undervisning 

• Personlig publiseringssystem som læringsverktøy 

• Back to basic: En skrivbar web; fokus på innhold, tekniske forutsetninger og formater for 

deling og gjenbruk 

• Innholdsproduksjon og organisering av dette i nettbasert læring 




2.1 Verktøy og teknikker for hurtig innholdsproduksjon av e- 

læringsobjekter, er Microsoft-produkter et alternativ? 

Du har sikkert hørt det før: ”Vi kan ikke få laget innholdet til nettstudiene våre før vi har fått et nytt 

verktøy.” 

Naturligvis innebærer det en terskel å komme i gang med utvikling av et nettbasert studietilbud. Nettet 

har andre rammefaktorer enn de kanalene for læring vi er vandt til. Med mulig unntak for et 

administrasjonssystem (LMS), er det likevel en missoppfatning å tro at det er nye verktøy som skal til 

for å komme i gang. De fleste har både kunnskapen og de verktøyene som skal til for å ta det første 

skrittet som lærer på nettet. De er bare ikke klar over at de allerede er i stand til det! 

Microsoft Office er etter all sannsynlighet den mest utbredde ”editoren” i verden, og sannsynligheten 

for at nettopp du både har den installert på din datamaskin og allerede behersker den er stor. Verdien 

av de innvestringene høgskole- og universitetssektoren har gjort i dette verktøyet er vanskelig å 

estimere, men de er uomtvistelig store. Investeringene er gjort med en annen hensikt enn nettstudier, 

men når mange av de spesielle ”editorene” for e-læring viser seg ikke å kunne utrette annet enn det 

Office allerede kan, er det naturlig først å undersøke hva vi kan få til med dette verktøyet. Til 

sammenlikning beskriver vi også den konkurrerende løsningen fra Sun, OpenOffice. 

Essayet er skrevet av Førstelektor, Siv.ing. Svein Ove Hareide, HiN, og består av følgende 

hoveddeler: 

1 Er Microsoft-produkter effektive produksjonsverktøy for e-læring? 

1.1 OpenOffice 

1.2 Tekniske svakheter og begrensninger ved Microsoft Office-produkter brukt i e-læring 

1.3 Konvertering og endring av filformat 

2 Riktig innholdsproduksjon – en forutsetning for effektiv e-læring 

2.1 Læringsstrategi 

2.2 Emnets egenart 

2.3 Medieteknisk nivå 

2.4 Hjelpeverktøy ved produksjon av video 

2.5 Distribusjon 

2.6 Bruk av eksisterende undervisningsmateriell 

2.7 Behov for sporing av studentene 

2.8 Budsjett 

3 Referanser 




2.2 Verktøy for innholdsproduksjon til nettbasert undervisning 

Like viktig som det er å se mulighetene i de verktøyene vi allerede har, er det å erkjenne deres 

begrensning. Prøv å kutte et tau med en gaffel. En kniv er verktøyet du trenger! Det betyr ikke at det er 

noe i veien med gaffelen. Den er bare laget for et annet formål. Likeledes er det innholdsløsninger som 

naturlig vil kreve andre utviklingsverktøy enn våre vanlige kontorverktøy i MS-Office og Suns 

programvare. I dette essayet omtaler vi verktøy som har stor utbredelse i markedet, spesielt beregnet 

for innholdutvikling for nett. Dette er verktøy med ulike egenskaper, og vi omtaler dem ut fra hvilken 

undervisningsmetode de legger til rette for og hvilke type innhold de vil være best egnet. 

Essayet er skrevet av Høgskolelektor Bjørn Grøva, HiNT, og består av følgende hoveddeler: 

1 Innledning 

1.1 Begreper 

1.2 Produksjon av elektroniske læremidler 

2 Aktuelle produksjonsverktøy 

2.1 It’s Learning e:plus 

2.2 Lectora Publisher 

2.3 Xstream RapidBuilder 

2.4 Macromedia DreamWeaver / eLearning Extensions 

2.5 ToolBook Instructor 

2.6 TopClass Publisher 

2.7 TrainerSoft Desktop Author 

2.8 Mozilla Composer 

2.9 NVU 

2.10 Microsoft Office 

2.11 Adobe Acrobat PDF-format 

3 Diskusjon 

3.1 Brukergrupper 

3.2 Proprietært eller åpent? 

3.3 Konklusjon 

4 Referanser 

2.3 Personlig publiseringssystem som læringsverktøy 

Nettets egenskaper for samhandling uavhengig av tid og rom gir den individuelle student spesielle 

muligheter for deltagelse i og utvikling av sitt eget studium. ”Blogger”, eller ”weblogs”, er en 

samhandlings og delingsform som raskt vokser frem på nettet. Systemene bak konseptet legger til rette 

for arbeidsmåter som er vesentlig forskjellige fra de mer statiske formatene som benyttes i de 

administrative, LMS-systemene. Konseptet dreier seg om ulike former for personlig publisering der 

studentenes egenaktivitet som kunnskapsprodusent, er det vesentlige. Blogger er et nytt virkemiddel i 

nettstudier. 

Essayet er skrevet av Stipendiat Jon Hoem, HiB, og består av følgende hoveddeler: 

1 Introduksjon 

2 Bakgrunn 

3 Litt mer om weblogger 

4 Pedagogiske fordeler 

5 Eksempler på praktisk bruk 




5.1 Lærerblogg 

5.2 Studentblogg 

5.3 Fellesblogg 

5.4 Komplett system 

6 Utfordringer 

7 Oppsummering 

8 Referanser 

8.1 Forskjellige system 

8.2 Bøker om bruken av weblogger i praksis 

9 Appendiks - Eksisterende løsninger 

9.1 Egenskaper WordPress 

9.2 Egenskaper Blogger 

9.3 Egenskaper Manila 

9.4 Egenskaper Movable Type 

9.5 Egenskaper Antville 

2.4 Back to basic: fokus på innhold, tekniske forutsetninger og 

formater for deling og gjenbruk 

Like fort som du er i gang på nettet, vil du oppdage at du ikke er det! Trøsten er at denne opplevelsen 

er du ikke alene om. Nettet er ikke rosenrødt. Snarere dreier det seg om gråsoner! Uttrykk som 

”kompatibelt” og ”proprietært” vil du fort lære deg betydningen av. I dette essayet tar vi en puristisk 

innfallsvinkel til innholdsproduksjon, -distribusjon og -gjenbruk. Det er en erkjennelse at mesteparten 

av det innholdet som benyttes i et nettbasert studietilbud er tekst. Det kan da oppleves som 

unødvendig og komplisert å gå via spesielle editorer for innholdsutvikling når for eksempel det 

grunnleggende formatet for nett, HTML, alene gir det som er nødvendig for å sette opp en ryddig og 

leservennlig tekst. Teknisk sett, vil rene format også øke levetiden og sikre gjenbrukbarhet for 

innholdet. Forholdet blir mer komplisert når det er matematikk som skal formidles, og hvis det er 

behov for medierike og interaktive innholdsløsninger. Uansett er moralen: keep it simple! Essayet 

omtaler en rekke fundamentale format og verktøy som gjør deg i stand til å benytte disse. 

Essayet er skrevet av Høgskolelektor Arnstein Gjestland, HSH, og består av følgende hoveddeler: 

1 Innledning 

2 Innhold, det er tekst det 

3 Skillet mellom struktur og utsende 

4 ”Håndskrevet” html 

5 Navigasjonssystemet 

6 Hvor bør kompleksiteten ligge? 

7 En og bare én versjon 

8 Matematikk, webens «grimme elling» 

9 LAMP 

10 Standarder for e-læring 

11 Utviklingen innen e-læringssystemer 

12 Konklusjon 




2.5 Innholdsproduksjon og organisering av dette i nettbasert 

læring 

Det finnes ingen fasit for hvordan et nettstudium skal se ut eller hva det skal inneholde. Det finnes heller ingen 

fasit for hvilke verktøy eller system som skal brukes eller ikke brukes. Det er derfor også vanskelig å slå fast 

hvilke løsninger som er ”gode” og ”dårlige”, det vil si før formålet med studiet og innholdet er gitt. Dette betyr også 

at det vil være feil å påstå at alle deler i et nettstudium skal baseres på de samme virkemidlene. I mange tilfeller 

vil enkle tekstbaserte løsninger være tilfredsstillende. For andre formål vil det eneste riktige være en avansert, 

simulert løsning. De enkleste løsningene kan utvikles uten spesiell verktøykompetanse eller teknisk forståelse. De 

mer komplekse løsningene krever i det ytterste omfattende programmeringsbakgrunn. Det vil være urimelig å 

forvente at enhver vitenskapelig ansatt skal kunne ”kode” egne løsninger samtidig som dette ville ha vært det 

reneste missbruk av vedkommendes tid og fagkompetanse. Vi kan ikke alle bli ”Hollywood-regissører” selv om vi 

alle er i stand til å holde i et hjemmevideokamera! Dette understreker behovet for en annen organiseringsform når 

det gjelder utviklingen av nettstudier til forskjell fra tradisjonelle, campusbaserte studier. Løsningen kan være å 

etablere grupper med spesialkompetanse i utvikling av nettinnhold. Underforstått peker essayet på en 

profesjonaliseringsprosess for deler av innholdsutviklingen og inntoget i et domene tradisjonelt kontrollert av 

forlagene. Dette reiser en rekke nye utfordringer både når det gjelder gjenbruk, kommersielle rettigheter, 

konkurranse og foretningsmodeller. Organisering dreier seg derfor også om hvordan innhold skal forvaltes. 

Essayet behandler tekniske forutsetninger og modeller for å få til dette. 

Essayet er skrevet av Høgskolelektor Jarle Larsen, HiST, og består av følgende hoveddeler: 

1 Innledning 

2 Produksjon av lærestoff 

2.1 Målgrupper for lærestoffet 

2.2 Kostnader 

2.3 Pedagogiske forhold 

2.4 Læringsobjekt 

3 Læringsobjekt og standarder 

3.1 Standarder 

3.2 Oppsummering 

4 Lagring av læringsobjekt 

5 Distribusjon av læringsinnhold 

6 Organisering av innholdsproduksjon 

6.1 Personlig kompetanse 

6.2 Komplementære ferdigheter 

6.3 Ressursteam 

6.4 Multimediesenter 

7 Nettpedagogikk 

8 Sluttkommentar 

9 Referanser 




3 Teknisk standardisering for innhold til nettbasert læring 

Flere av essayene omtaler SCORM (Shareable Content Object Reference Model). Dette er en såkalt 

referansemodell utviklet av ADL (the Advanced, Distributed Learning Initiative), et amerikansk 

initiativ som bl.a. har som formål å etablere tekniske spesifikasjoner som skal sikre mulighetene til 

gjenfinning, utveksling og gjenbruk av læreinnhold, samt enkel individtilpassing av nettkurs. SCORM 

er ingen standard, men blir både av ADL og mange av de internasjonale aktørene med interesser i 

standardiseringsarbeidet, omtalt som et ”prototype”-ledd i arbeidet med å etablere internasjonalt, 

akkrediterte, tekniske standarder for innhold til nettbaserte kurs. Dette betyr at ADL henter inn 

spesifikasjonene til en rekke andre aktører, utvikler en samlet modell, tester og videreutvikler den, før 

den eventuelt går videre for akkreditering og gis ut som standard. 

Illustrasjonen fra ADL viser denne prosessen: 

Les mer på: www.adlnet.org 

Det er en rekke aktører som deltar i utviklingen av relevante, tekniske spesifikasjoner for nettbasert 

læring. Grunnen til at SCORM ofte omtales, er at spesifikasjonene i denne modellen allerede benyttes 

av store innholdsleverandører og er implementert i en rekke kommersielt tilgjengelige editorer og 

LMS/LCMS. I et markedsperspektiv kan SCORM derfor oppfattes som de facto standard. Spesielt for 

innholdsutviklere vil det etter hvert derfor bli vanskelig ikke å ta hensyn til denne modellen. Se 

forøvrig vårt essay, ”Back to basic: fokus på innhold, tekniske forutsetninger og formater for deling 

og gjenbruk”, som bl.a. diskuterer SCORM, potensialet i modellen og hvilke problemstillinger den 

innebærer.

Introduksjon - Nettverksuniversitetet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?