opplevelse

Eksistensielle aspekt ved 

identitetsopplevelse i psykose 

– et fenomenologisk 

perspektiv 

Forsker/overlege dr.med. Paul MøllerM 

Forsknings- og utviklingsenheten 

Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Buskerud, 3401 Lier 

molp@sb-hf.no

Psykoseforklaring vs 

psykoseforståelse 

else 

• Forklaring handler om årsakssammenhenger 

• Sårbarhet/stress-modellen; arv og miljø; ; gener/ 

virus/fødselsskader/oppvekstforhold 

• Fakta er viktig – men gir utvendig anerkjennelse 

• Forståelse handler om mening 

• Hva betyr opplevelsene for deg, hva gjør r de med deg, og du 

med dem? 

• ”Jeg er egentlig død, d d, - fordi jeg opplever at tankene er ødelagt og ikke 

lenger kan styres av meg.” 

• Hvem skal forstå hva? 

• Pasienten: Hva opplever jeg? Hvilken mening har det? 

• Klinikeren: Genuin interesse for subjektiv opplevelse og 

mening, - PLUSS teoretisk forankring/forståelse. 

Paul Møller M 

- Identitetsopplevelse i 

psykose 

2

Hva er det å være menneske? 

• Hva er grunnleggende forutsetninger for å 

oppleve seg som menneskelig? 

• nb: : ikke det samme som medmenneskelig 

menneskelig 

• Finnes det evidens for hvordan det oppleves å 

være 

”umenneskelig”? 

• …når r den tause, selvfølgelige lgelige opplevelsen av å være 

menneske er fordreid? 



psykose 

3

Fenomenologi I 

• Fenos = det synlige 

• fenomenologi = læren l 

om det som kommer til syne eller 

viser seg 

• Filosofisk disiplin (Edmund( 

Husserl 1859-1938) 1938) med 

anvendelighet og aktualitet i en rekke andre 

vitenskapelige fagfelt, som medisin, psykiatri, 

psykologi, antropologi, teologi osv. 

• Svært forenklet: 

• Læren om den subjektive dimensjon og subjektivitet 

• Teorien om verden slik den umiddelbart fremtrer for den 

som opplever og oppfatter den 



psykose 

4

Fenomenologi II 

Husserl ville finne en universell plattform - mulighets- 

betingelsene - for forståelse av hvordan mennesket opplever, 

erfarer og finner mening, - en ”første filosofi” 

• Fenomenologien studerer opplevelsenes grunnstruktur, for å finne ut 

hvordan vi bygger opp vår v ”verden” 

• Svært sentrale begreper som bevissthetsstrøm og intensjonalitet 

stammer fra Husserl 

• Det meningsproduserende perspektivet er overordnet og sentralt; vi 

lever i en strøm m av opplevelser, som etter hvert gir subjektiv mening og 

forankring 

• Intensjonalitet: : Alle opplevelser, all bevissthet, er rettet mot objekter i 

vår r omverden. Denne rettethet er et av fundamentene i forståelsen av 

opplevelsene som meningsproduserende. Det som har retning har en 

5 

hensikt og mening 



psykose

Kontinental fenomenologi / 

fenomenologisk psykiatri 

• Kontinental fenomenologi: studiet av ”the 

lived 

experience, - den subjektive dimensjon” 

• Beskrivelse av åpenbare symptomer og tegn (am( 

am./ ./ateoretisk) → 

kun det subjektive (Jaspers( 

Jaspers/ateoretisk) → selv-bevissthetens 

infrastruktur (filosofisk teoriforankring) 

• Fenomenologisk psykiatri: Fenomenologi anvendt påp 

schizofreni/psykose 

• Grunnleggere: Minkowski 1885-1972; 

1972; Wolfgang Blankenburg 

1928-2002 

2002 

• Hvordan finne en forståelse? 

• Psykiatriens kopernikanske vending: normalpsykologi anvendt påp 

schizofreni– eller omvendt? 



psykose 

6

Fenomenologi: 

term med ulike betydninger (I) 

• En dagligdags betydning – det å gi detaljerte 

beskrivelser av subjektive opplevelser, 

situasjoner og erfaringer. 

• Det å leve med sykdom, eller det å møte den syke. 

• En filosofisk teori, , en ontologi, en ”lære om 

væren”, , om eksistens. Fenomenologien stiller 

grunnleggende spørsm 

rsmål: 

• Hva er kunnskap? Hva er psykisk helse og lidelse? Hva 

er sykdom? Hva er opplevelse? Hva er eksistens? 



psykose 

7

Fenomenologi: 

noen ulike betydninger (II) 

• En kvalitativ metode i empiriske forskning - for 

innlevende studier av opplevelsers mening, 

innhold og struktur. 

• Forståelse 

av det individuelle perspektivet, både b 

selvforståelsen elsen og forståelsen av andre - og den fysiske 

omverden. (=Kjernefelt for undersøkelser innen psykisk 

helse) 

• En kvalitativ metode i klinisk relasjonsarbeid – 

for målrettet, m 

innlevende ikke-tolkende 

klargjøring ring av meningsopplevelse 

• en systematisk handle- og væremv 

remåte, som skal sikre at 

pasientenes subjektive opplevelser knyttet til sykdommen 

blir fanget opp og aktivt utforsket 



psykose 

8

3 nivåer av identitetsopplevelse 

(selfhood) 

• Det narrative, sosiale nivå 

• Summen av personlighet, vaner, stil, erfaring, nettverk osv. 

• Det refleksive nivå; ; i hovedsak eksplisitt 

• Bevisst opplevelse av å være en og samme person, et 

samlet selv, stabilt over tid, sted og situasjon 

• Det prerefleksive nivå, , implisitt 

• subjektivitetsnivået 

et 

• first person givenness of experience; basic or minimal self; 

ipseity, ”selvheten” (selfhood)) i all opplevelse 



psykose 

9

Bevissthet - opplevelse - eksistens 

• Bevissthet = summen av opplevelser 

• Bevisstheten er alltid en bevissthet om noe - 

rettet mot noe (intensjonalitet) 

• Opplevelser er derfor eksistensgrunnlaget 

• Selvbevissthet = bevisstheten om (opplevelsen 

av) seg selv og sin egen eksistens 

• Ulike bevissthets-modaliteter 

= ulike typer 

intensjonalitet 



psykose 

10

Subjektivitet (1) 

• En mental komponent/fenomen som er.. 

• en absolutt obligatorisk, konstituerende bestanddel av 

harmonisk menneskelige bevissthet og alle menneskelige 

opplevelser, som.. 

• tenkning, affekter, sansning, selv-opplevelse 

og automatisk 

forståelse av omverdenen 

• den mest fundamentale fellesnevner i vår v r opplevelse og 

eksistens 



psykose 

11


• Gir oss den (nesten) bokstavlig talt livsviktige 

følelsen av å ha en kjerne, , et samlende referansepunkt 

(zero point of reference), som gjør r det mulig å være 

et subjekt 

• Kan betraktes som opplevelsenes infrastruktur, , et 

medium opplevelsene artikuleres gjennom 

• Taus, skjult, implisitt, unseen by the unaided eye 



psykose 

12


• Konstituerende for all menneskelig opplevelse 

• Fundamental implisitt fellesnevner 

• Det som gir mennesket en kjernefølelse 

• Enhetlig sentrum for opplevelse og handling 

• Strukturdelen i all opplevelse 

• Grunnlaget for selvmetning (selfhood( 

saturation) 

• Senter for den ”narrative gravitasjon” 



psykose 

13

Subjektivitet er opplevelsenes 

infrastruktur 

• To grunnkomponenter i all harmonisk 

opplevelse: 

• Opplevelsens innhold eller tema: : en konkret tanke, følelse, f 

sansning, minne, impuls etc. 

• Opplevelsens struktur eller form; ; den måten 

opplevelsen 

kommer til oss på, p - i dette tilfellet som min opplevelse 

• Saft-og 

og-vann 

metaforen 



psykose 

14

Subjektivitetens struktur og 

domener (1) 

• Bevissthetsstrømmen 

• Selvbevissthet og tilstedeværelse 

• Kroppsbevissthet 

• Avgrensning mot verden 

• Eksistensiell re-orientering 

• Globale/samlende begreper 

• ”Loss 

of vital contact” (Minkowski) 

• ”Loss 

of common sense” (Blankenburg) 



psykose 

15


domener (2) 

• Bevissthetsstrømmen (stream( 

of consciousness 

• Den jevne, ubrutte, flyt av tanker, følelser f 

og persepsjoner 

• Selvbevissthet og tilstedeværelse (i verden) (self( 

self- 

awareness and primary presence) 

• Jeg er meg (..jeg( 

vet ikke hvem jeg er..) 

• Jeg er fullt og helt tilstede (..det( 

er som om jeg ikke er tilstede.) 

• Det er jeg som opplever; tenker, føler, f 

sanser (..er( 

det jeg som 

tenker tankene mine..?) 

• Kroppsbevissthet (bodily( 

experience, corporeality, 

embodiment) 

• Psykofysisk enhet, helhet og sammenheng; harmonisk samspill 

mellom kroppen som levd subjekt og fysisk objekt 



psykose 

16


domener (3) 

• Avgrensning mot verden (demarcation( 

demarcation) 

• Selv/ikke-selv (meg/ikke-meg) meg) avgrensingen er egentlig 

en forutsetning for opplevelsers eierskap (myness( 

myness) ) og 

slik en del av nettopp selv-bevisstheten 

• Eksistensiell re-orientering (existential( 

re- 

orient.) 

• Samlende begreper 

• ”Loss 

of vital contact” (Minkowski) 

• ”Loss 

of common sense” (Blankenburg) 



psykose 

17

Subjektivitet i psykoseforståelse 

else 

To parallelle og overlappende dimensjoner: 

1. Subjektivitet/selv-bevissthet bevissthet er opplevelses-basert, 

og endres svært tidlig i utviklingen 

♦ 

♦ 

♦ 

Intakt subjektivitet 

Svekket/ustabil subjektivitet 

Tapt subjektivitet 

2. Psykosekvalitet er konvensjons-basert, og viser seg 

seinere enn subjektivitets-svekkelsen 

svekkelsen 

♦ 

♦ 

♦ 

Pre-psykose 

Grense-psykose 

Etablert psykose 



psykose 

18

Subjektivitetens eksistensielle 

hovedytringer 

Eller: mine eksistensielle, opplevelsesmessige rammevilkår 

• Subjektiviteten gjør r at jeg kan.. 

• føle at jeg selv eier mine opplevelser 

• føle meg som meg selv 

• føle meg fysisk og mentalt tilstede 

• føle meg levende og vital 

• erfare at jeg automatisk forstår r tilværelsen 

relsens 

selvfølgeligheter 

lgeligheter 



psykose 

19

Spørsm 

rsmål l som sjelden stilles 

• Føler du påp 

en naturlig og selvfølgelig lgelig måte m 

at 

opplevelsene er dine? (tanker, f 

(tanker, følelser, sansninger osv) 

• Føles det som du fullt ut er deg selv? 

• Føles det som du fullt ut er tilstede? 

• Føles det som du fullt ut er levende? ? (føle vitalitet 

og vital kontakt med andre) 

• Har det blitt vanskelig å forstå verden og 

tilværelsen? (common( 

sense) 



psykose 

20

• Jeg mister kontakten med meg selv 

• Det føles f 

som selve kjernen i meg mangler 

• Jeg har mistet hele meg 

• Jeg er ikke meg selv lenger 

• Noe har revet personligheten ut av meg 

• Noe inni meg har blitt umenneskelig 

• Jeg skjønner ikke lenger hvem jeg er 

• Er blitt en tilskuer til mitt eget liv 

• Jeget mitt forsvinner 

• Svekket 1. personperspektiv. 

• Føles det som du fullt ut er deg selv? 



psykose 

21

• Jeg er ikke en del av denne verden 

• Føler meg smertefullt avskåret fra verden 

• Føler meg ikke virkelig tilstede 

• Verden rundt meg er bare en illusjon 

• Skjønner ikke hva verden er, den er blitt et meningsløst 

st 

sted, der jeg ikke klarer å plassere meg selv 

• Vet ikke lenger hvor jeg skal være v 

eller hva jeg skal 

gjøre 

• Må hele tiden finne ut og analysere hvor jeg skal værev 

• Svekket oppl av tilstedeværelse (presence / immersion) 

• Føles det som du fullt ut er tilstede? 



psykose 

22

• Det tenkes i meg, - det er som om det ikke er jeg som 

tenker tankene i hodet 

• Jeg er ikke sikker påp 

om det er jeg som ser påp 

det 

bildet, eller om det er bildet som ser påp 

meg 

• Har en veldig dyp sorg dypt inni meg, som jeg ikke kan 

forstå, , for det er som om det ikke er min sorg 

• Ønsker og vilje er ikke mitt lenger, jeg greier ikke 

engang å tenke påp 

i morgen 

• Svekket oppl av eierskap til det mentale (ipseitet( 

ipseitet) 

• Føler du påp 

en naturlig måte m 

at opplevelsene er dine egne? 



psykose 

23

Føler du at opplevelsene er dine egne? 

• Først kommer selve følelsen, f 

sås 

kommer opplevelsen av 

at den (følelsen) er MIN – liksom et sekund forsinket 

• Er ikke sikker påp 

om det virkelig er jeg som ser alt det 

jeg ser 

• Musikken jeg hører h 

har mistet sin naturlighet - for meg 

• Jeg liksom betrakter min egen sansing,”lever 

lever” den ikke 

direkte 

• Jeg måm 

tenke ut hva jeg skal tenke 



psykose 

24

Selv-forstyrrelsen svekker 

vitalitet og common sense 

• Vitalitetsopplevelse bygger påp 

selvopplevelse 

• The loss of vital connectedness to the world (Eugene 

Minkowski 1885-1972) 

1972) 

• Common sense er den intuitive 

inntoning til andre og verden 

• Der Verlust der natürlichen Selbstverständlichkeit 

(Wolfgang Blankenburg 19xx-2002) 



psykose 

25

Vitalitet og common sense 

• Jeg eksisterer nesten ikke 

• Jeg vet at jeg ikke er dø, , men jeg føler 

meg død 

• Jeg senser ikke situasjonene 

• Greier bare ikke lenger å ta signalene 

• Jeg kan ikke ”lese” andre 

• Folk er alltid bare et mysterium for meg 

• Tapt subjektivitet: opplevd vitalitet og 

automatisk sosial inntoning 



psykose 

26

Har det blitt vanskelig å forstå verden 

og tilværelsen? (I) 

• Alt virker nytt, annerledes, kunstig, usannsynlig 

• Det har skjedd noe som gjør r at jeg ikke skjønner noen 

ting 

• Tilværelsen er snudd påp 

hodet, ingenting stemmer 

• Forstår r ingenting, alt er blitt meningsløst st og uforklarlig 

• Alt er blitt til ingenting 

• Dette dreier seg ikke om kunnskap, det kommer før f 

kunnskap: det jeg har mistet er påp 

en måte m 

sås 

smått, sås 

trivielt, at ethvert barn har det. 

• Tapt subjektivitet: common sense 

(perplexitet) 



psykose 

27

Har det blitt vanskelig å forstå verden 

og tilværelsen? (II) 

• Jeg kan se påp 

beina mine, en grein, et møbel, m 

en bil, - 

men det er som om beina ikke er mine, tingene ikke 

lenger de samme, umulig å kjenne igjen, meningsløse 

se 

• Det er som om perspektivene har klappet sammen, alt 

er blitt to-dimensjonalt 

• Hvorfor faller skyggen slik, - det stemmer ikke med 

hvor sola står 

• Sammenbrudd av den automatiske forståelsen av 

selvfølelige lelige sammenhenger i tilværelsen, en global 

fragmentering av mening 



psykose 

28

Subjektiviteten er taus (1) 

• Implisitt fenomen: Det viktigste i vår v r bevissthet er gir seg 

altså ikke åpent tilkjenne, men er 100% innvevd i 

opplevelsene: 

Bevissthetsfilosofi og nevrovitenskap bruker termene: 

• Preverbalt: dvs. uegnet for direkte verbalt uttrykk. Men kan 

uttrykkes indirekte, for eksempel som fordreide opplevelser 

ved schizofreni (Dvs( 

som ”configured 

self-report 

data”, 

Gottesman 2003) 

• Prerefleksivt: dvs. er vanligvis ikke i vår v r bevisste refleksjon. 

”Du vet ikke hva du har før f r du mister det” 



psykose 

29

• Med allmenne ord: 

Subjektiviteten er taus (2) 

• Opplevelsen av å være 

deg selv og følelsen f 

av tilstedeværelse 

er ikke 

noe du snakker om eller tenker over til daglig. Det bare er sånns 

nn… 

• Opplevelsen av IKKE å være 

deg selv, eller tilstede, er tilnærmet 

umulig å skulle uttrykke presist, dersom du selv ikke faktisk opplever 

det. 

• Med andre ord ”unseen 

by the unaided eye.” 

• Opplevelsen av IKKE å være 

seg selv, eller tilstede, er typiske 

eksempler påp 

svekket subjektivitet – og forekommer hyppig ved 

schizofreni. 

• En forutsetning for såkalt s 

bisarre symptomer 



psykose 

30

Svekket subjektivitet – som 

psykopatologisk grunnfenomen (1) 

• Innebærer en gjennomgripende og 

dyptgripende fordreining av strukturen i alle 

typer opplevelser: 

• Enkeltopplevelser: Tanker, affekter, sansninger mister 

subjektivitetskomponenten (selvforankringen, 

selvheten, minheten, ipseiteten ) 

• Tankens mulige transformasjoner: tema, minhet/ 

ipseitet (anonymitet), orden, retning, hastighet, 

singularitet, akustisk (perseptualisering( 

perseptualisering), romlighet 

(spatialisering), lokalisasjon 



psykose 

31

Svekket subjektivitet – som 

psykopatologisk grunnfenomen (2) 

• Komplekse opplevelser: Selvopplevelse, samt opplevd 

tilstedeværelse, kroppsbevissthet, vitalitet og common 

sense 

• Gjennomgående ende trekk: Uvirkelighet, fremmedhet, én- 

dimensjonalitet, , livløshet, perpleksitet (unfamiliarity( 

unfamiliarity) 



psykose 

32

Examination of 

EASE 

of Anomalous Self-Experience 

• Systematisk klinisk instrument for undersøkelse av 

selv-opplevelse 

opplevelse, , inndelt i 5 domener. 

• Eneste instrument med konsekvent fokus påp 

subjektiv psykopatologi – særlig ved SZ 

• Stream of consciousness / cognition 

• Self-awareness 

and presence 

• Bodily awareness 

• Demarcation and transitivism 

• Existential reorientation 

Parnas J, Møller M 

P, Kirscher et al. Psychopathology 2005; 38: 236-258. 

258. 



psykose 

33

For kommentarer og spørsm 

rsmål 

molp@sb-hf.no 



psykose 

34

The Phenomenological Critique and Self-disturbance: 

Implications for Ulta-High Risk (”Prodrome”) Research. 

Nelson, Yung, Bechdolf, McGorry. Schizophr Bull (Advance Access Publ) August 16, 2007 

• Det er ikke lenger berettiget tvil om at 

kjernefenomenet ved psykose/schizofreni er 

bevissthetens subjektivitet 

• Fenomenet er interdisiplinært rt forankret og beskrevet 

som sentral bestanddel i bevissthetens infrastruktur 

• Fenomenologisk psykiatri og filosofi, nyere 

nevrovitenskap og bevissthetsforskning har sammen 

levert solid empiri for subjektivitetens avgjørende 

rolle i normalitet og psykose 



psykose 

35

Fenomenologien vs UHR strategien 

• UHR identification process does not claim to 

identify core or essential features of psychotic 

vulnerability but rather provide a practical 

strategy for identifying those at risk of 

imminent onset of psychotic disorder. 

McGorry et al. Schiz Bull, 2003 



psykose 

36

Fenomenologien vs UHR strategien 

• The UHR criteria should serve a facilitative rather 

than limiting function, they should define a 

population in whom the issue of true vulnerability 

can be researched, rather than narrow thinking to 

equating psychotic vulnerability with the 

operationalized UHR criteria. 

• It is to this end that incorporating the 

phenomenological perspective into the UHR 

approach may be of value. 



psykose 

37

Kliniske konsekvenser for 

utredning/ diagnostikk og 

behandling 

• Det diagnostiske arbeidsdiagram: et instrument for 

opplevelsesorientert, informativt, innsikts-fremmende 

diagnostisk samarbeid 

• et møte m 

mellom amerikansk og kontinental 

fenomenologi 

• Den fenomenologiske metode er som skapt for 

terapeutisk relasjon 

• Respekt for og nysgjerrighet påp 

det subjektive er det bærende b 

element i enhver psykoterapeutisk arbeidsform 

• Utvider pasientens egen forståelse 

else, , og fremmer over-kommelighet 



psykose 

38

Fenomenologisk orienterte 

utredningsverktøy 

• Etablert psykose: Effektiv strukturert og 

dokumentert diagnostikk - sikker basis for 

behandling 

• Diagnostisk arbeidsdiagram: Pedagogisk, 

terapeutisk, opplevelsesorientert, 

innsiktsfremmende 

• Mulig økt psykoserisiko: Prepsykotisk 

identifisering av psykoseutvikling 

• SIMP; Strukturert Intervju for evaluering av 

Mulig Psykoserisiko: Prodrom og schizotypi 



psykose 

39

opplevelse

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?