NIM nr 2 2008.pdf

NORSK IDRETTS- 

MEDISINSK FORENING 

NFFs 

FAGGRUPPE FOR 

IDRETTSFYSIOTERAPI 

NUMMER 2 - 2008 

23. ÅRGANG 

■ Skader i jentefotball 

■ Aktivitet og hjerte-karsjukdom 

■ Olympic movement medical code 

■ Skadefri tropp 

■ Kvinneløftet 

■ Ankelforstuvning

ut på tur !!! 

I SKOG OG MARK 

dine trykksaker ordner vi 

• Bred erfaring 

• Kort leveringstid 

• Stort produktspekter 

Kontakt oss for pristilbud på dine trykksaker! 

Telefon: 64 91 71 01 • Telefax: 64 86 74 29 

E-post: post@follotrykk.no • www.follotrykk.no

ISSN 0806 - 9328 

Organ for Norsk Idrettsmedisinsk 

Forening/DNLF og Faggruppen for 

Idrettsfysioterapi 

Nr. 2 – 2008 – Årgang 23 

Adresse 

Norsk Idrettsmedisin 

co. Hilde Moseby Berge 

Hjelp24 NIMI AS 

Sognsveien 75 d 

Postboks 0805 Ullevål Stadion 

0805 Oslo 

Utgiver 

Leder i NIMF: Terje M Halvorsen 

Leder i FFI: Inger Holm 

Redaksjon 

Redaktør: Hilde Moseby Berge 

Redaksjonskomite: Bjørn Fossan og 

Thor Einar Andersen 

Annonse 

Henrik Døvre 

Formål 

Norsk Idrettsmedisin er medlemsblad 

for Norsk Idrettsmedisinsk Forening og 

Faggruppen for Idrettsfysioterapi. 

Tidsskriftet skal belyse tverrfaglige 

idrettsmedisinske forhold rettet mot 

fysisk aktivitet, mosjonsidrett og toppidrett. 

Tidsskriftet skal kunne stimulere 

til debatt og diskusjon av faglige og 

organisatoriske forhold. Ut fra dette kan 

tidsskriftet være med å påvirke 

utviklingen av idrettsmedisin i Norge. 

Abonnement 

Tidsskriftet sendes ut 4 ganger i året til 

medlemmer av Norsk Idrettsmedisinsk 

Forening og Faggruppen for 

Idrettsfysioterapi. 

Produksjon, layout og trykk 

Follotrykk as 

1405 Langhus 

Tlf. 64 91 71 01 

paul@follotrykk.no 

Opplag: 2400 

Neste nummer: Oktober 2008 

Forsidefoto: Guiness verdensrekord 

i HLR. 

Foto: Siv Harriet Birgitta Brevig. 

INNHOLD 

Skader i jentefotball og potensielle risikofaktorer for skader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 

Fysisk aktivitet og risiko for hjerte-karsjukdom hos kvinner og menn . . . . . . . . 10 

Det norske idrettshjertet – hjertescreening av mannlige 

norske elitefotballspillere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 

Effektiv opplæring i hjerte-lunge redning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 

Mange års røynsle – 3-regelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 

Kvinneløftet – Olympiatoppens kvinnesatsing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 

Håndball-legens betraktninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 

Klinikerens hjørne og ortopediingeniørens råd ved ankelforstuvning . . . . . . . . . 26 

Olympic movement medical code . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 

Rent idrettslag – nytt forebyggende prosjekt for idrettslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 

Skadefri tropp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 

Kronikk: Hva om det gjaldt bilen min? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 

Nå har vi gleden av å presentere siste papirutgave av tidsskriftet i form av en 

fyldig og variert sommerlektyre. Flere doktorander disputerer hvert år med 

aktuelle idretts-medisinske emner og to av dem presenterer deler av arbeidet 

sitt her. Først en kartlegging av skader i jentefotball og deretter en litteraturgjennomgang 

av betydningen av fysisk aktivitet for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom. 

Hva som skjer med hjertet hos dem med et veldig høyt aktivitetsnivå vet vi foreløpig 

ikke så mye om, men screeningen av elitefotballspilleres idrettshjerter er nå i gang og 

vil gi oss verdifull ny kunnskap om det. En sjelden gang stopper hjertet allikevel og da 

er det viktig å være best mulig trent i hjerte-lunge redning for å takle den situasjonen. 

Jeg gjengir en effektiv opplæringsmetode i HLR som vi bruker på min arbeidsplass. En 

erfaren lege deler sin pedagogiske metode for samarbeid med pasienten om rehabilitering 

etter en skade og Olympiatoppen viser oss hvordan de satser for at kvinnene 

skal hevde seg sterkere både som trenere og utøvere. Det er ikke alltid så lett å være 

laglege og vi får høre noen betrakninger rundt det. Ankelforstuvning er en vanlig skade 

og klinikeren redegjør for sin (u)vanlige behandling med ekstra tips fra ortopediingeniøren. 

Olympic movement medical code bør dere lese, den er like aktuell for alt helsepersonell 

innen idrett. Et tippeligalag leder i øyeblikket serien med ni poeng, kan det ha 

sammenheng med deres satsning på en skadefri tropp? Referatet fra den store og vellykkede 

nakke- og ryggkongressen i Oslo i april hvor FFI og NIMF var blant arrangørene 

kommer i form av en uhøytidelig kronikk. Idrettslag som er rene i sitt forhold til 

doping og juks kan nå bli sertifisert av Antidoping Norge og la oss håpe at vi får se 

mange R-er som symbol på en ren idrett i tiden fremover. 

Vi har nå fått samlet mange e-mail adresser fra sentralt hold, men adresselisten er 

ennå ikke komplett så fortsett å oppdatere oss på riktig e-mail adresse. Vi vil informere 

dere om neste nummer når alt er klart i god tid før høstkongressen. Ta forresten en 

titt på nettstedene i kongress-kalenderen, det er mye spennende som skjer i tiden som 

kommer. 

Og ha en riktig god sommer! 

Redaktørens kommentar 

Hilde Moseby Berge

NIMFs styre 

Terje Halvorsen, leder 

Stabæk-klinikken, Gamle Ringerikesv. 61, 1357 Bekkestua 

Tlf.: 23 26 56 56 (a) 

E-post: terje.halvorsen@stabakklinikken.no 

Ove Talsnes, sekretær 

Ort.avd., Sykehuset Innlandet, 2418 Elverum 

Tlf.: 62 43 83 97 (a) 

E-post: ove.talsnes@sykehuset-innlandet.no 

Knut Fjeldsgaard, kasserer 

Ort.avd., Haukeland Universitetssykehus, 5021 Bergen 

Tlf.: 55 97 50 00 (a) 

E-post: kfje@helse-bergen.no 

Agnar Tegnander, styremedlem 

Ort.avd., St. Olavs Hospital HF, 7006 Trondheim 

Tlf.: 06800 (a) 

E-post: agnar.tegnander@stolav.no 

Eva Kristin Birkelund, styremedlem 

Ort.avd., Sykehuset Innlandet, 2418 Elverum 

Tlf.: 62 43 80 00 (a) 

E-post: evabirk@broadpark.no 

Mona Nysted, varamedlem 

Ort.avd St Olavs Hospital HF, 7006 Trondheim 

Tlf.: 06800 (a) 

E-post: mona.nysted@mac.com 

Thor Einar Andersen, varamedlem 

NIMI Ullevaal, P.b. 3843, US, 0805 Oslo 

Tlf.: 23 26 56 56 (a) 

E-post: Thor.Einar.Andersen@nih.no 

Torbjørn Furuseth 

McKinsey & Co 

Olav V's gate 5 ,0120 Oslo 

Tlf: 932 11 101 

E-post: torbjofu@gmail.com 

Hilde Moseby Berge 

Hjelp24 NIMI AS, 

Sognsveien 75 D, 0805 Oslo 

Tlf: 81517090 

E-post hilde.berge@hjelp24.no 

FFIs styre 

Inger Holm, leder 

Klinikk for klinisk service / Division of Rehabilitation   

Rikshospitalet / University of Oslo   

Tlf +4723072278 

E-post: inger.arvollveien@gmail.com 

Hans Petter Lien, styremedlem/kasserer 

Kjørholt Salthammer Fysioterapi/ 

Kongsberg Medisinske Treningssenter 

Telefon: 932 54 796 

Mail: Hanshp-lien@online.no 

Merete Fosdahl, styremedlem 

Fysioterapiavdelingen, Rikshospitalet, 0027 Oslo 

Tlf: 23 07 00 00 (a) 

E-post: fosdahl@c2i.net 

Krister Næss, styremedlem/kurskomitè 

Spenst Fysioterapi/Hovland Fysioterapi, Larvik 

Telefon: 917 56 434 

Mail: k-naes2@online.no 

Karin Rydevik 

Fysioterapeut, NIMI Ullevål 


Tel: 23 26 56 68 

E-post: karin.rydevik@nimi.no 

Lasse Haugerud 

Moholt Fysioterapi 

Brøsetveien 145, 7048 Tr.heim 

Tlf: 73931844 

E-post: lhaugerud@yahoo.com 

Jan Løken 

Manuell terapeut NIMI Ullevål 


Tel: 23 26 56 19 

E-post: jan.loken@nimi.no 



Terje Halvorsen 

leder NIMF 

Vi har lagt vinteren bak oss, og våren er 

kommet for de fleste av våre medlemmer, 

i alle fall de som bor i litt sørligere 

strøk. Når du holder denne utgaven av NIM i 

hendene og leser denne, har forhåpentligvis 

sommertemperaturen kommet over hele 

Norge og de fleste kan se frem til en velfortjent 

ferie. Og dere kan glede dere med sommerutgaven 

av NIM. Samtidig er det litt 

vemodig, da dette er den siste utgaven i 

papirform. 

Neste utgave av NIM blir en nettbasert utgave. Tidsskriftet går inn i det moderne samfunn. 

Det er da på sin plass å takke Fredrik Bendiksen som var med å starte NIM i papirutgaven og 

de redaktørene og alle bidragsytere som har gitt oss god faglig og underholdende lesning 

gjennom mange år. Nåværende redaktør og medarbeidere arbeider iherdig med å legge rutiner 

for en nettbasert utgave. For å få dette til er vi nødt til å ha alle NIMF medlemmenes e- 

mail adresser, OGSÅ DIN! Jeg ber om at alle sender en oppdatert e-mail adresse til sekretariat@nimf.legeforeningen.no 

snarest! 

Styret i NIMF ønsker å rekruttere flere leger til foreningen og til høstkongressene. 

Et alternativ er at vi holder kurs for siste års legestudenter, og et annet at vi holder kurs for 

leger enten sammen med FFI eller alene. Temaene vil være innen idrettsmedisin, og disse kan 

være en kombinasjon av teori og klinisk undersøkelses-teknikk. Sistnevnte blir erfaringsmessig 

meget godt mottatt av både uerfarne og erfarne leger. 

Det er bare et snaut halvår til høstkongressen i Stavanger. Det er gledelig at det ser ut til at 

Legeforeningen har endret holdning i ”utstillingssaken”. Det ser ut til at de vil tillate èn kongress 

i året hvor utstillere med medisinskteknisk utstyr er tilstede. Det medfører at høstkongressen 

kan søke om timer tellende til ulike spesialiteter samtidig som utstillere kan være tilstede under 

kongressen. Vi har fått tilbakemelding fra en rekke allmennpraktikere om at de ser seg nødt til 

å prioritere kurs og kongresser som har tellende timer. Således har store deler av denne faggruppen 

vært fraværende på de siste kongressene. Nå vil de igjen få muligheten til å delta på 

fremtidige høstkongresser, og jeg ønsker de velkommen til Stavanger (og senere kongresser). 

Med høstkongressen følger også årsmøtet. 

Jeg ber de som har potensielle kandidater for styreverv eller andre verv innen foreningen 

om å kontakte meg innen neste utgivelse av NIM. 

Jeg ønsker dere alle en GOD SOMMER og ber dere om å følge med på nyheter i foreningen 

på nettsiden www.idrettsmedisin.org 

NFFs 

FAGGRUPPE FOR 


Inger Holm 

leder FFI 

Først av alt vil jeg få lov å ønske deg som 

er ny i FFI hjertelig velkommen til oss. 

NFF hadde i mars / april en vervekampanje 

både for å verve nye medlemmer til 

organisasjonen, men ikke minst for å verve 

flere medlemmer til faggruppene. For FFI 

har tilstrømningen av nye medlemmer vært 

over all forventning, ved kampanjens slutt er 

det innmeldt ca 100 nye medlemmer. 

Pulsklokken du fikk ved innmelding får du 

ansvaret for å bruke selv, ellers skal vi i styret 

ta ansvaret for å holde deg oppdatert om hva som skjer av aktiviteter når det gjelder 

møter, kurs og kongresser både gjennom NIM (som du leser nå) og på nettsidene våre. 

I 2007 utarbeidet Roald Bahr et foredrag med tittelen ”Barn, fysisk aktivitet & helse”, 

som ble distribuert til alle medlemmene våre på en CD (nye medlemmer skal ha fått 

CDen som en velkomsthilsen). Hensikten med å lage CDen var at foredraget skulle kunne 

brukes av FFIs medlemmer i jobben med å øke forståelsen for og betydningen av å satse 

på fysisk aktivitet – særlig for barn og unge. Vi hadde satt veldig pris på å få tilbakemeldinger 

på denne måten å fremme et viktig tema på; har du brukt CDen, evt i hvilke 

sammenhenger har du brukt den, er det andre viktige temaer som kunne lanseres på 

samme måte osv??? 

I skrivende stund er det ikke mange dager igjen til Fagdagene 2007 går av stabelen. Det 

er andre året vi i FFI er med NFF på dette arrangementet, et samarbeid som har vært nyttig 

og interessant for begge parter. Fagkomiteen har satt opp et utrolig spennende og variert 

program, problemet blir nesten å velge hva man skal prioritere. Jeg tror de fleste vil 

dra hjem igjen med både oppdatert teoretisk kunnskap, men også en masse praktiske tips 

som kan anvendes i klinikken umiddelbart! 

Ønsker alle våre medlemmer en fysisk aktiv sommer ;-) 

2 

IDRETTSMEDISIN 2•2008

Skader i jentefotball og potensielle 

risikofaktorer for skader 

Tidligere skader/nedsatt funksjon, psykologiske karakteristika og spill på kunstgress 

KATHRIN STEFFEN 

JOBBER SOM FORSKER PÅ SENTER FOR IDRETTSSKADEFORSKNING, NORGES IDRETTSHØGSKOLE 

Introduksjon 

Kvinnefotball har opplevd en stigende 

interesse og popularitet verden over de 

siste årene, og kvinnelige fotballspillere 

står nå for mer enn 10 mill av de rundt 

265 mill organiserte spillere (2). I begynnelsen 

av det 20. århundre ble fotball 

utelukkende spilt av menn. Det første 

Europamesterskapet for kvinner ble spilt 

i 1982 i Italia (UEFA), og det første 

Verdensmesterskapet i 1991 i Kina 

(FIFA). Kvinnefotballens økende popularitet 

blir for eksempel også gjenspeilet i 

at finalen i VM i 2003, Tyskland mot 

Sverige, ble sett av 10.4 mill tyske TV 

seere, som den gangen tilsvarte hele 34% 

av alle tyske TV-hustander (http://fifaworldcup.yahoo.com/03/de/031013/1/68r 

_pf.html). Uten tvil har kvinnefotball de 

siste årene etablert seg på et høyt nivå, 

og Norge har alltid vært en av frontfigurene 

i kvinnefotball. 

I disse dager er mer enn 100.000 

kvinner og jenter registrert som spillere i 

IDRETTSMEDISIN 2•2008 3

SKADER I JENTEFOTBALL 

Norges Fotball Forbund (1), dvs. hver 

fjerde spiller er av kvinnelig kjønn. Fra 

2001-2006 ble det i Norge observert en 

årlig økning i antall kvinnelige spillere på 

6-10% og på hele 10-13% blant de 13-19 

år gamle jentene. Bare fra 2004 til 2005 

ble det blant jenter 16-lagene (11er fotball) 

registrert en økning på 17% flere lag 

(1), noe som godt illustrerer interessen 

for jentefotball i Norge. 

Den siste års utvikling i kvinnefotball 

har også ført til mer fokus på de medisinske 

problemstillingene som er forbundet 

med fotballspill. Skaderisikoen for 

kvinnelige elitespillere er dokumentert 

tilnærmet like høy som for menn på 

samme nivå (16, 17, 22, 26, 49). Alle studiene 

er gjort i land hvor kvinnefotballen 

står sterkt og som har vært ledende 

internasjonalt de siste årene (USA, 

Tyskland, Sverige og Norge), og bør derfor 

være representative. 

Norsk skadestatistikk viser at det på 

kvinneelitenivå er en spiller per kamp 

som skader seg slik at hun ikke kan trene 

eller spille fotball dagen etter, og risikoen 

er omtrent like høy i Toppserien som i 

Tippeligaen (5, 49). Hos yngre spillere er 

det færre skader enn hos voksne, men 

selv blant 16-årige jentespillere er det 3- 

6 spillere som skader seg alvorlig hver 

sesong (14, 31, 42). 

Uansett alder og spillenivå er det bena 

som er mest utsatt; skadebildet domineres 

av ligamentskader i ankel og kne og 

strekkskader i lår og lyske. Alle disse skadene 

kan føre til langvarige avbrekk fra 

fotball, ofte på mer enn 3-4 uker. 

Blant unge kvinnelige fotballspillere 

utgjør kne- og ankelskader mer enn halvparten 

av alle skadene, og det ser ut til at 

jenter har høyere risiko for slike skader 

(14, 23, 31, 32, 38, 42). Særlig gjelder 

dette de fryktede fremre korsbåndskadene 

(18), som fører til lange skadeavbrekk 

(oftest opp mot 12 måneder). 

Disse skadene gir også betydelig økt risiko 

for slitasjegikt i kneet etter 15-20 år 

(33, 35, 51), selv om de behandles etter 

alle kunstens regler med kirurgi og/eller 

rehabilitering hos fysioterapeut. 

Risikofaktormodell 

For å kunne forebygge skader er det helt 

avgjørende at man har en god forståelse 

av årsakene til skaden man ønsker å forebygge. 

Ettersom årsaker til skaden ofte 

er sammensatt, er det utviklet modeller 

som beskriver de multikausale sammenhengene 

(10, 34). Indre – personavhengige 

risikofaktorer og ytre risikofaktorer – faktorer 

som påvirker utøveren utenfra - er 

sjelden alene årsak til en skade, men kan 

sammen med skademekanismer føre til 

at risikoen øker for at en skade oppstår. 

Kunnskapen om risikofaktorer for skader 

i jentefotball er foreløpig svært 

begrenset. Basert på mangel av god 

dokumentasjon i litteraturen har vi i vårt 

prosjekt konsentrert oss om følgende 

indre risikofaktorer (tidligere skader/nedsatt 

funksjon, psykologiske spiller karakteristika) 

og ytre risikofaktorer (spill på 

kunstgress). 

Tidligere skader/nedsatt muskelog 

leddfunksjon 

Noen av de mest hyppige diskuterte 

indre risikofaktorene for skader i fotball er 

alder (jo høyere alder desto høyere skaderisiko) 

(7, 37), redusert muskelstyrke 

(8, 30, 43), nedsatt nevromuskulær kontroll 

(48, 50) og ikke minst tidligere skader 

samt utilstrekkelig rehabilitering etter 

skaden (7, 25, 48, 50). 

Når skaden først er oppstått, er ofte 

en av ulempene for lagene i ungdomsfotball 

at disse, inklusive trener, spiller og foreldre 

sjelden er i direkte kontakt med et 

profesjonelt helseapparat. Dette problemet, 

samt treneres og foreldres (mulige) 

mangel på kunnskap om skadeforebygging 

og -behandling, kan medføre en økt 

fare for gjentatte skader. Hvis treneren i 

begynnelsen av sesongen kunne screene 

spillerne ved hjelp av et enkelt spørreskjema, 

kunne han/hun finne dem som 

stod i faresonen for å skade seg og følge 

opp disse spesielt med ekstra mye tid på 

balanse-og styrketrening. 

Psykologi 

Ved siden av å styrke spillernes fysiske 

prestasjoner, tekniske og taktiske ferdigheter, 

og å forebygge skader, vil også spillernes 

karakterer være medbestemmende 

for lagets suksess på fotballbanen 

(28). I litteraturen diskuteres det hvorfor 

enkelte utøvere har lettere for å bli skadet 

enn andre. Er det en bestemt profil 

som karakteriserer den risikoutsatte utøveren? 

Få studier har undersøkt psykologiske 

variabler som risikofaktorer for skader 

blant idrettsutøvere. Det foreligger studier 

som gir indikasjoner på at utøvere 

som er påvirket av stress, dårlige stresstaklingsstrategier 

og dårlig sosial støtte i 

og utenfor idrettsarenaen, er mer utsatt 

for skader enn utøvere som ikke opplever 

stress eller miljøet rundt dem som 

negativt (24, 27, 29, 41, 52). Det finnes så 

langt ingen studie i jentefotball som har 

belyst sammenhengen mellom psykologiske 

faktorer og skaderisiko. 

Kunstgress 

Med kunstgressets inntog har fotball 

utviklet seg til å bli en helårsidrett, og det 

bygges stadig flere kunstgressbaner til 

nytte for både bredde- og toppfotball 

uten at skaderisikoen på kunstgress er tilfredsstillende 

kartlagt. 

De aller første banene fra begynnelsen 

av 70-tallet var uten sandfylling og medførte 

stor friksjon, høy ballstuss og harde 

baner. Den andre generasjonen kunstgressbane 

kom til Norge i 1986. Den 

hadde lavere friksjon og lavere ballstuss, 

og var spillemessig mer lik en naturgressbane. 

Den tredje generasjonen kunstgress har 

blitt lagt på de fleste nye kunstgressbaner 

siden 2000. Disse banene skiller seg fra 

de eldre gjennom lengre gressfibre og en 

høyere kvalitet av gummigranulat og støtdempingssjikt 

enn tidligere (9, 12). 

Mens det er en dokumentert høyere 

skadeforekomst på eldre generasjoner 

kunstgressbaner sammenlignet med 

naturgress (6, 15), tyder data fra tredje 

generasjons kunstgress på at skaderisikoen 

på de to underlagene er lik. I disse to 

nylig publiserte studier ble mannlige elitespillere 

(12) og amerikanske college 

fotballspillere (19, 20) undersøkt. 

Kunstgress har i løpet av de siste 10 

årene blitt vanlig i aldersbestemte klasser 

og i lavere divisjoner, men per dags dato 

foreligger det ingen publiserte data fra 

ungdomsfotball som spesielt belyser skaderisikoen 

på kunstgress. 

Metode 

Populasjon 

For å kunne få et økt innblikk i skadeforekomst 

i norsk jentefotball og deres 

indre og ytre risikofaktorer til skader, ble 

det i 2005-sesongen i regi av Senter for 

idrettsskadeforskning gjennomført et 

stort prosjekt. Alle jenter-16 lagene fra 

Østlandet (fotballkretsene Indre Østland, 

Akershus, Oslo, Buskerud, Østfold, Vest - 

fold og Telemark) ble invitert til prosjektet, 

og 113 lag (71%) takket ja til å delta; 

ca. 2100 jenter i alderen 14-16 år. Pro - 

sjek tet hadde som overordnet mål å 

4 



undersøke effekten av et nyutviklet oppvarmingsprogram 

på skaderisiko i nevnte 

populasjon (46). (Effekten av programmet 

er ikke beskrevet i denne artikkelen). 

Skade- og eksponerings - 

registreringen 

Den prospektive skade- og eksponeringsregistreringen 

pågikk over åtte 

måneder (mars – oktober 2005). Alle 

treninger, spilte kamper (inkludert trenings- 

og turneringskamper) og skader 

ble rapportert inn, og data ble samlet inn 

på fire underlag (naturgress, kunstgress, 

grus og innendørs) (44). Fysioterapeuter 

hadde jevnlig telefon- og/eller mailkontakt 

med trenere og skadde spillere, 

minst en gang i måneden, og en skade ble 

registrert gjennom et standardisert telefonintervju 

med den skadde spilleren. En 

skade ble definert som en fraværsskade 

når spilleren måtte være borte fra trening 

og/eller kamp grunnet en skade oppstått 

under organisert fotballspill (21). 

De to månedene før sesongstart ble 

også benyttet for å introdusere et to-delt 

spørreskjema til spillerne for å samle inn 

data på spillerbakgrunn, tidligere skader 

og selvoppfattet funksjonsopplevelse i 

underekstremitetene, samt psykologiske 

spillerkarakteristika. Spørreskjemaet ble 

fylt ut på et lagmøte med skolert personell 

tilstede. Analysen av spørreskjemadata 

kunne baseres på 1430 spørreskjema, 

en svarprosent på 71%. 

Del 1 av spørreskjemaet konsentrerte 

seg spesielt rundt spørsmål om tidligere 

skader i ankel, kne, lår eller lyske, samt 

spillernes nåværende smerte- og funksjonsopplevelse 

i disse fire kroppsdelene. 

For ankel og kne benyttet vi de mye 

brukte skjemaene FAOS og KOOS (39, 

40) og tilsvarende funksjonsskjema ble av 

oss utviklet for å evaluere risikofaktorene 

”lår- og lyskefunksjon”. 

Skjemaene ga oss muskelog leddspesifikk 

informasjon om smerte, stivhet, 

hverdagsfunksjon, sport og livskvalitet. En 

spiller ble definert som en ”risiko-utøver” 

dersom hun hadde hatt en tidligere 

skade i ankel, kne, lår eller lyske eller en 

funksjonsscore mindre enn 80% av maksimum 

verdi for minst en av de fire 

kroppsdeler (45). 

I del 2 av spørreskjemaet ble data 

registrert på spillernes selvoppfatning av 

målorientering (suksess), treningsklima, 

stressnivå, hvordan de taklet stress og 

hvilke strategier de brukte for å håndtere 

Tabell 1. Antall og proporsjoner av fraværsskader (akutte og belastningsskader). 

Slag Leddbånd Strekk Luksasjon Brudd Smerter Andre Total (%) 

Hode/Nakke 17 1 1 7 26 (4.9) 

Skulder, arm, hand 14 7 5 1 10 13 50 (9.5) 

Underekstremitet 84 195 91 2 2 1 75 450 (85.6) 

Hofte 5 1 6 (1.1) 

Lyske 1 22 23 (4.4) 

Lår 7 1 61 3 72 (13.7) 

Kne 24 37 2 2 25 90 (17.1) 

Legg 15 4 32 51 (9.7) 

Ankel 16 154 5 175 (33.3) 

Fot 16 3 2 2 1 1 33 (6.3) 

Total (%) 115 (21.9) 203 (38.6) 96 (18.3) 3 (0.6) 12 (2.3) 2 (0.4) 95 (18.1) 526 (100) 

stress. Svarene ble evaluert på basis av 

fem validerte del-spørreskjemaer (47). 

Resultater 

Skader i norsk jentefotball 

I 2005-sesongen opplevde hver femte 

jente (21%) minst en skade, og totalt 526 

skader ble registrert. Dermed lå den totale 

skadeinsidensen på 3.7 skader/1000 

spilte timer: 9.0/1000 kamptimer og 

1.5/1000 treningstimer. Skadeinsidensen 

på akutte skader og belastningsskader var 

3.2 og 0.5/1000 timer. Tabell 1 gir en 

oversikt over skadetype og -lokalisasjon. 

De mest hyppige skadene var leddbåndskader 

i ankel og kne, samt strekkskader i 

lår. Disse tallene er i samsvar med det 

som ble rapportert fra svensk (42), canadisk 

(13) og fransk jentefotball (31). 

Figur 1. Tidligere skader og skaderisiko blant unge kvinnelige fotballspillere. 

Tidligere skader og nedsatt 

funksjon økte skaderisiko 

Ingen studie i ballsport har så langt målt 

spillernes funksjonsopplevelse ved hjelp 

av et spørreskjema, og dermed var formålet 

med denne del-studien å identifisere 

spillere med økt risiko for skader på 

bakgrunn av tidligere skader eller nedsatt 

funksjon i underekstremiteten. 

Det viste seg at om lag 70% av spillerne 

hadde hatt minst en tidligere skade i 

ankel, kne, lår eller lyske. For disse spillerne, 

samt for spillere med dårlig muskelog 

leddfunksjon, var risikoen for å skade 

samme sted på nytt dobbelt så stor som 

for spillere uten en slik skadehistorie 

(OR=1.9 [1.4,2.5], P>0.001). 

Når vi så nærmere på de ulike kroppsdeler, 

hadde spillere med en tidligere 

ankelskade en RR (relativ risiko) på 1.2, 

dvs en 20% høyere risiko for å skade 

ankelen på nytt enn spillere uten en tidligere 

ankelskade (P

TELEFON; +47 69 35 20 80 TELEFAX; +47 69 35 20 81 

e-mail; info@skanlab.no - www.skanlab.no 

Vi feirer 

20 gode år 

med et 

jubileumstilbud 

som er verdt å få med seg! 

Super start på rehabiliteringen 

Global dyp muskulatur + tilhørende trigger-/akupunktur punkter 

Skanlab 25 Bodywave® gir optimal dyp varme 

etter kun 6 minutter som varer i 45minutter 

etter endt behandling! 

Skanlab Laser CW500F har en diode med 

bølgelengde 808nm og en max effekt på hele 

500mW! 10sek gir 5 J/cm 2 ! 

Vi har testet kombinasjonen Skanlab 25 og 

Skanlab Laser med optimal påvirkning av 

den globale dype muskulaturen med Skanlab 

25 Bodywave® og tilhørende trigger-/akupunktur 

punkter med Skanlab Laser med ypperlig 

resultat! 

KUN 7-10min behandling gir en optimal start 

+ + 

JUBILEUMSPRIS; kr. 49.000,- 

Leiepris pr måned *) kr. 1.598,- 

Ordinær pris; kr 60.040,- 

Offisielle Samarbeidspartnere 

*) GE Capital Solutions; Eksempel med beregningsrente pr 01.02.08: Leieperiode 36.mnd 

Beløp pr. mnd. eksklusiv gebyrer. Etableringsgebyr tilkommer. Forskuddvis betaling. Restverdi er 1-månedsbeløp 

Tilbudet gjelder til 30/6-08 - Alle priser er eks. mva og frakt.


Figur 2. Nedsatt funksjon og skaderisiko blant unge kvinnelige fotballspillere. 

Spillere med 20% nedsatt funksjon ved 

sesongstart, dvs mindre enn 80% av maksimalt 

oppnåelig funksjonsscore, hadde 

to til tre ganger høyere risiko for å pådra 

seg en ny ankel- (P=0.021) eller kneskade 

(P


Figur 4. Skaderisiko på kunstgress versus naturgress i forhold til skadenes alvorlighetsgrad. 

Selv om hovedresultatene er i tråd med 

to andre nylig presenterte studier med 

elite herrespillere (12) og collegespillere 

(19, 20) trengs det flere undersøkelser 

fra ulike populasjoner som understøtter 

funnene. Det er en rekke spørsmål som 

ikke kunne besvares med denne del-studien. 

Sannsynligvis spiller friksjonen 

mellom sko og underlag en avgjørende 

rolle for skaderisiko (11, 36). I den presenterte 

undersøkelsen har det ikke vært 

mulig å registrere på hvilken generasjons 

kunstgressbane jentene har spilt eller 

hvilken skotype de hadde på seg. 

Praktiske konsekvenser 

Dette prosjektet har bidratt til økt kunnskap 

om skadeforekomst blant unge norske 

kvinnelige fotballspillere. Samtidig har 

vi fått en bedre forståelse for hvilke ut fordringer 

som ligger i ungdomsfotball med 

tanke på skadeforebygging; tilgang til helseapparat, 

som regel lite kunnskap om rehabilitering 

og forebygging av idrettsskader, 

samt spillernes totale stress- situasjon. 

Tidligere skader og selvoppfattet nedsatt 

funksjon ved sesongstart økte risikoen 

for nye skader. Resultatene understreker 

hvor viktig det er at skaden er godt 

rehabilitert før spilleren utsettes for 

kampbelastning. Spørsmål angående 

symptomopplevelse vil være essensielt 

for en trener å spørre den skadde spilleren 

om i rehabiliteringsprosessen. En spiller 

som under trening fortsatt klager over 

smerter eller andre symptomer i skadet 

ledd eller muskulatur, anbefales videre 

rehabilitering og opptrening av skaden. 

En for tidlig retur til kampspill bør unngås 

under slike omstendigheter da dette vil 

øke faren for gjentatte og nye skader. 

En analyse av spillernes selvoppfattet 

målorientering, treningsklima og stressnivå 

viste at spillere med et høyt stressnivå før 

sesongstart var spesielt utsatt for nye skader. 

Resultatene underbygger betydningen 

av et positiv og lite stressfylt treningsklima. 

For en trener er det om å gjøre å ha et så 

godt som mulig innblikk i den totale fysiske 

og psykiske belastningen spillerne blir 

utsatt for; unngå intern rivalisering, skape 

et positivt treningsklima, finne en balanse 

mellom utvikling og utfordring og dempe 

stressnivået i laget og hos den enkelte. I 

ung alder kan elementer som for eksempel 

skolesituasjon, pubertet og kjærester 

være med på å skape både positive og 

negative stress-situasjoner som påvirker 

spillernes fokus på fotballbanen og muligens 

bidrar til økt skaderisiko. 

Det ser ikke ut til at spill på kunstgress 

er forbundet med en høyere skaderisiko 

for unge fotballjenter, og fotballspill på 

kunstgress bør vurderes i større grad som 

en alternativ banetype for denne populasjonen. 

Likevel må det sies at spørsmålet 

rundt friksjon mellom bane- og skotype 

per dags dato er vanskelig å svare på. 

Blant gressbaner finnes det antageligvis 

en enda høyere variasjon i baneprofil enn 

vi ser på kunstgressbaner. Utvalget av 

ulike fotballsko- og merker er stort. Det 

finnes fotballsko som er spesiallaget for 

enten gress, kunstgress eller grus, og det 

er nødvendig å bruke sko med riktige 

knotter i forhold til underlaget. En god 

fotballsko skal være smidig, lett og ha 

støtdempende evne som minsker belastningen 

på fot og legg. Den bør ha knotter 

som gir godt feste, men samtidig ikke 

så godt grep på underlaget at foten 

henger igjen og forårsaker økt risiko for 

leddbåndskader i kne- og ankelledd. 

Reference List 

1. Norsk Fotballforbund. Statistikk breddefotball. 2006. 

http://www.fotball.no/t2.aspx?p=53256&cat=51833. 

2. FIFA Big Count 2006: 270 million people active in 

football. 2007a. http://www.fifa.com/aboutfifa/media/ 

newsid=529882.html. 31 May 2007. 

3. Ames C. Achievement goals, motivational climate, and 

motivational processes. In: Roberts GC, ed. Motivation 

in sport and exercise, 1st edition Champaign, IL. Human 

Kinetics Publishers. 1992: 161-76. 

4. Andersen MB, Williams JM. Athletic injury, psychosocial 

factors and perceptual changes during stress. 

J Sports Sci 1999; 17(9): 735-41. 

5. Andersen TE, Larsen O, Tenga A, et al. Football 

incident analysis: a new video based method to describe 

injury mechanisms in professional football. Br J 

Sports Med 2003; 37(3): 226-32. 

6. Árnason A, Gudmundsson A, Dahl HA, et al. 

Soccer injuries in Iceland. Scand J Med Sci Sports 

1996; 6(1): 40-5. 

7. Árnason A, Sigurdsson SB, Gudmundsson A, et al. 

Risk factors for injuries in football. Am J Sports Med 

2004; 32(1 Suppl): S5-S16. 

8. Askling C, Karlsson J, Thorstensson A. Hamstring 

injury occurrence in elite soccer players after preseason 

strength training with eccentric overload. 

Scand J Med Sci Sports 2003; 13(4): 244-50 

9. Aune S, Myrvold O, Roa M. Kunstgressboka. 

Bygging, drift og vedlikehold av kunstgressbaner. 2003. 

10. Bahr R, Krosshaug T. Understanding injury 

mechanisms: a key component of preventing injuries 

in sport. Br J Sports Med 2005; 39(6): 324-9. 

11. Ekstrand J, Nigg BM. Surface-related injuries in 

soccer. Sports Med 1989; 8(1): 56-62 

12. Ekstrand J, Timpka T, Hägglund M. The risk for 

injury when playing elite football on artificial turf 

versus natural grass - a prospective two-cohort 

study. Br J Sports Med 2006; 40(12): 975-80. 

13. Emery CA. Risk factors for injury in child and 

adolescent sport: a systematic review of the literature. 

Clin J Sport Med 2003; 13(4): 256-68. 

14. Emery CA, Meeuwisse WH, Hartmann SE. Evaluation 

of risk factors for injury in adolescent soccer: 

implementation and validation of an injury surveillance 

system. Am J Sports Med 2005; 33(12): 1882-91. 

15. Engebretsen L, Kase T. [Soccer injuries and artificial 

turf]. Tidsskr Nor Laegeforen 1987; 107(26): 

2215-7 

16. Engström B, Johansson C, Törnkvist H. Soccer 

injuries among elite female players. Am J Sports 

Med 1991; 19(4): 372-5 

17. Faude O, Junge A, Kindermann W, et al. Injuries 

in female soccer players: a prospective study in the 

German national league. Am J Sports Med 2005; 

33(11): 1694-700. 

18. Ford IW, Eklund RC, Gordon S. An examination 

of psychosocial variables moderating the relations- 

8 



hip between life stress and injury time-loss among 

athletes of a high standard. J Sports Sci 2000; 18(5): 

301-12. 

19. Fuller CW, Dick RW, Corlette J, et al. 

Comparison of the incidence, nature and cause of 

injuries sustained on grass and new generation artificial 

turf by male and female football players. Part 1: 

match injuries. Br J Sports Med 2007; 41 Suppl 1: 

i20-i26. 

20. Fuller CW, Dick RW, Corlette J, et al. 

Comparison of the incidence, nature and cause of 

injuries sustained on grass and new generation artificial 

turf by male and female football players. Part 2: 

training injuries. Br J Sports Med 2007; 41 Suppl 1: 

i27-i32 

21. Fuller CW, Ekstrand J, Junge A, et al. Consensus 

statement on injury definitions and data collection 

procedures in studies of football (soccer) injuries. Br 

J Sports Med 2006; 40(3): 193-201. 

22. Giza E, Mithofer K, Farrell L, et al. Injuries in 

women's professional soccer. Br J Sports Med 2005; 

39(4): 212-6. 

23. Griffin LY, Albohm MJ, Arendt EA, et al. 

Understanding and preventing noncontact anterior 

cruciate ligament injuries: a review of the Hunt 

Valley II meeting, January 2005. Am J Sports Med 

2006; 34(9): 1512-32. 

24. Gunnoe AJ, Horodyski M, Tennant LK, et al. The 

effect of life events on incidence of injury in high 

school football players. J Athl Train 2001; 36(2): 150-5. 

25. Hägglund M, Walden M, Ekstrand J. Previous injury 

as a risk factor for injury in elite football: a prospective 

study over two consecutive seasons. Br J 

Sports Med 2006; 40(9): 767-72. 

26. Jacobson I, Tegner Y. Injuries among Swedish 

female elite football players: a prospective population 

study. Scand J Med Sci Sports 2007; 17(1): 84-91. 

27. Johnson U, Ekengren J, Andersen MB. Injury prevention 

in Sweden: helping soccer players at risk. J 

Sport Exerc Psychol 2005; 27: 32-8 

28. Junge A. The influence of psychological factors 

on sports injuries. Review of the literature. Am J 

Sports Med 2000; 28(5 Suppl): S10-S15. 

29. Junge A, Dvorak J, Rösch D, et al. Psychological 

and sport-specific characteristics of football players. 

Am J Sports Med 2000; 28(5 Suppl): S22-S28. 

30. Knapik JJ, Bauman CL, Jones BH, et al. Preseason 

strength and flexibility imbalances associated with 

athletic injuries in female collegiate athletes. Am J 

Sports Med 1991; 19(1): 76-81. 

31. Le Gall F, Carling C, Reilly T. Injuries in young elite 

female soccer players: an 8-season prospective 

study. Am J Sports Med 2008; 36(2): 276-84. 

32. Le Gall F, Carling C, Reilly T, et al. Incidence of 

injuries in elite French youth soccer players: a 10- 

season study. Am J Sports Med 2006; 34(6): 928-38. 

33. Lohmander LS, Östenberg A, Englund M, et al. 

High prevalence of knee osteoarthritis, pain, and 

functional limitations in female soccer players twelve 

years after anterior cruciate ligament injury. 

Arthritis Rheum 2004; 50(10): 3145-52 

34. Meeuwisse WH, Tyreman H, Hagel B, et al. A 

dynamic model of etiology in sport injury: the recursive 

nature of risk and causation. Clin J Sport Med 

2007; 17(3): 215-9. 

35. Myklebust G, Bahr R. Return to play guidelines 

after anterior cruciate ligament surgery. Br J Sports 

Med 2005; 39(3): 127-31. 

36. Olsen O, Myklebust G, Engebretsen L, et al. 

Relationship between floor type and risk of ACL 

injury in team handball. Scand J Med Sci Sports 

2003; 13(5): 299-304 

37. Östenberg A, Roos H. Injury risk factors in female 

European football. A prospective study of 123 

players during one season. Scand J Med Sci Sports 

2000; 10(5): 279-85 

38. Price RJ, Hawkins RD, Hulse MA, et al. The Foot - 

ball Association medical research programme: an 

audit of injuries in academy youth football. Br J 

Sports Med 2004; 38(4): 466-71. 

39. Roos EM, Brandsson S, Karlsson J. Validation of 

the foot and ankle outcome score for ankle ligament 

reconstruction. Foot Ankle Int 2001; 22(10): 

788-94. 

40. Roos EM, Roos HP, Ekdahl C, et al. Knee injury 

and Osteoarthritis Outcome Score (KOOS)-validation 

of a Swedish version. Scand J Med Sci Sports 

1998; 8(6): 439-48. 

41. Schwebel DC, Banaszek MM, McDaniel M. Brief 

report: Behavioral risk factors for youth soccer 

(football) injury. J Pediatr Psychol 2007; 32(4): 411-6. 

42. Söderman K, Adolphson J, Lorentzon R, et al. 

Injuries in adolescent female players in European 

football: a prospective study over one outdoor soccer 

season. Scand J Med Sci Sports 2001; 11(5): 

299-304. 

43. Söderman K, Alfredson H, Pietila T, et al. Risk factors 

for leg injuries in female soccer players: a prospective 

investigation during one out-door season. 

Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc 2001; 9(5): 

313-21. 

44. Steffen K, Andersen TE, Bahr R. Risk of injury on 

artificial turf and natural grass in young female football 

players. Br J Sports Med 2007; 41 Suppl 1: i33-i37. 

45. Steffen K, Myklebust G, Andersen TE, et al. Selfreported 

injury history and lower limb function as 

risk factors for injuries in female youth soccer. Am J 

Sports Med 2008; 36(4): 700-8. 

46. Steffen K, Myklebust G, Olsen OE, et al. Pre - 

venting injuries in female youth football - a clusterrandomized 

controlled trial. Scand J Med Sci Sports 

2008; Epub January 14. 

47. Steffen K, Pensgaard AM, Bahr R. Self-reported 

psychological characteristics as risk factors for injuries 

in female youth football. Scand J Med Sci Sports 

2008; Epub Apr 23. 

48. Surve I, Schwellnus MP, Noakes T, et al. A fivefold 

reduction in the incidence of recurrent ankle sprains 

in soccer players using the Sport-Stirrup orthosis. 

Am J Sports Med 1994; 22(5): 601-6. 

49. Tegnander A, Olsen OE, Moholdt TT. Injuries in 

Norwegian female elite soccer: a prospective oneseason 

cohort study. Knee Surg Sports Traumatol 

Arthrosc 2007; 

50. Tropp H, Askling C, Gillquist J. Prevention of 

ankle sprains. Am J Sports Med 1985; 13(4): 259-62 

51. von Porat A, Roos EM, Roos H. High prevalence 

of osteoarthritis 14 years after an anterior cruciate 

ligament tear in male soccer players: a study of 

radiographic and patient relevant outcomes. Ann 

Rheum Dis 2004; 63(3): 269-73. 

52. Williams JM, Andersen MB. Psychosocial antecedents 

of athletic injury: review and critique of the 

stress injury model. J Appl Sport Psychol 1998; 10: 

5-26. 

Referat fra møtet i Oslo og Akershus idrettsmedisinske forum 

Skrevet av Bjørn Fossan 

Lokalforumet er nå inne i en revitaliseringsprosess. 

Det seneste medlemsmøtet 

ble avholdt på Olympiatoppen 14/5 

kl 18-20. Vi blir litt flere deltakere til 

stede for hvert møte og denne gangen 

var vi en fin blanding av gamle travere og 

yngre krefter. 

Temaet denne gangen var "Idrettens 

slagskader". 

Vi hadde invitert to foredragsholdere 

med spesialkompetanse som få andre i 

vårt idrettsmedisinske miljø innehar. Først 

snakket kardiolog Erik Ekker Solberg om 

”commotio cordis” med utgangspunkt i 

en hendelse fra Tippe ligaen i fjor. Han 

redegjorde om forekomst og refererte til 

tall fra USA. Videre fortalte han om utløsende 

årsak og mekanismene bak utvikling 

av ventrikkelflimmer. Han understreket 

hvor liten tid man har for å unngå 

fatalt utfall - og ikke minst hva man bør 

gjøre. Alle som på forhånd følte seg trygge 

og rutinerte med hensyn til hvordan 

en skal opptre i en tilsvarende situasjon 

på tennis- eller golfbanen fikk kanskje forandret 

sitt syn? De tilstedeværende fikk 

med seg viktige presiseringer og en klar 

forståelse for hvor vanskelig det kan være 

å håndtere disse situasjonene etter boka. 

Deltakerne deltok også aktivt i en interessant 

debatt rundt stressmomentet ved 

slike hendelser. 

Arild Danielsen snakket deretter om 

støtskader i hals-, nakke- og ansiktsregionen, 

med unntak av commotio/hjerneskader. 

Ved et litteratursøk på temaet 

fikk han ingen treff, så her må det være 

stor grad av underrapportering. Fore - 

lesningen ga oss en fin oversikt over ulike 

skadetyper. Han understreket faren for 

senkomplikasjoner ved nesebrudd som 

ikke blir håndtert riktig eller hvor utøveren 

begynner for tidlig etter skaden. Han 

understreket også hva du skal gjøre om 

du blir oppsøkt av en orienteringsløper 

med en kvist som stikker ut fra ansiktet. 

. Møtet ble en fin blanding av forelesninger 

om faglige, klinisk relevante 

emner og gruppediskusjon, helt i tråd 

med styrets intensjoner. 

Til høsten planlegger vi 2 møter som 

begge omhandler skuldertematikk. 

Nærmere info kommer senere og vi 

håper vi må rydde plass til enda flere 

deltakere da. 

God sommer fra styret 

Kjetil Huseby 


Fysisk aktivitet og risiko for hjertekarsjukdom 

hos kvinner og menn 

ANNE KRISTINE HJELSTUEN 

DR. MED. JOBBER VED HEMATOLOGISK AVDELING ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS. 

Hjerte-karsjukdom (HKS) er eit samleomgrep for fleire tilstandar 

som i stor grad har felles underliggande årsaker og der aterosklerose 

– ”åreforkalking”- i karsystemet spelar ei hovedrolle 

i sjukdomsutviklinga. 

Koronarsjukdom – skuldast aterosklerose i hjertets kransarterier 

som medfører surstoffmangel –iskemi- i hjertemuskelen, 

og gir symptom som angina pectoris, hjerteinfarkt eller kronisk 

iskemisk hjertesjukdom, dvs. kronisk hjertesvikt pga iskemi. 

Hjerneslag er ein samlebetegnelse for hjerneblødning og 

hjerneinfarkt. Sist nemnte er resultat av tromboemboli eller 

blodpropp til hjernen. Desse tilstandane har ulik patogenese og 

ulik samanheng med risikofaktorar. Tromboembolisk slag er 

resultat av ein aterosklerotisk sjukdomsprosess, og har mange 

felles risikofaktorar med koronarsjukdom. I mange forskningsstudiar 

og statistikkar er det ikkje skilt mellom ulike former for 

slag, men sidan dei aller fleste (80-90%) skuldast hjerneinfarkt, 

vil resultata da vera mest gyldige for denne tilstanden. 

Perifer karsjukdom kan gi utslag i såkalla røykebein eller 

claudicatio, og aneurismer, som særleg er betydningsfulle i 

hovedpulsåra. 

Sidan desse tilstandane har felles opphav, førekjem dei ofte 

hos ein og same pasient. 

Denne artikkelen omhandlar koronarsjukdom og hjerneslag, 

for det er desse formene for aterosklerotisk sjukdom som gjev 

dei store utslaga på statistikken over sjukelegheit og dødelegheit. 

Tal frå statistisk sentralbyrå i 2005 viser at 34% av menn og 

36% av kvinner dør av iskemisk, altså koronar hjertesjukdom. 

For hjerneslag er tala hhv. 7.5 og 10%. Samanlagt er dette altså 

årsaken til over 40% av alle dødsfall, og HKS er den viktigaste 

dødsårsak her i landet som i resten av den vestlege verda, og i 

aukande grad på verdsbasis. 

Både menn og kvinner er utsette, men for koronarsjukdom er 

det ein del forskjellar mellom kjønna i måten dette rammar på. 

Kvinner har mindre førekomst enn menn gjennom heile livsløpet 

og er i gjennomsnitt 10 år eldre enn menn når dei får sitt 

første hjerteinfarkt. Sidan kvinnene lever lengre, blir likevel 

andelen med sjukdom høg til slutt. 

Vi veit mindre om sjukelegheiten, altså kor mange som lever 

med sjukdommen, enn om dødelegheit. Det anslås i 2002 at 

Figur 1. 

16% av den totale befolkningen hadde HKS, og heile 40% blant 

dei over 67 år. 

Dei fleste risikofaktorar er vel kjente, og påverkar risikoen for 

både slag og hjertesjukdom, sjølv om dei enkelte faktorane kan 

ha noe ulik betydning. Til dømes er høgt blodtrykk ein særleg 

sterk risikofaktor for hjerneslag,- både blodpropp og blødning. 

Risikofaktorane kan også ha noe ulik betydning hos dei to kjønn; 

for kvinner ser det ut til at diabetes mellitus og kanskje også 

røyking er særleg betydningsfulle faktorar. Lista i figur 1 er henta 

frå INTERHEART-studien, som såg på risikofaktorars betydning 

hos 15 000 hjerteinfarktpasientar av begge kjønn frå 52 land i 

alle verdsdelar, og fann at dei 9 faktorane på lista forklarte minst 

90% (94% hos kvinner) av den totale risikoen for å få hjerteinfarkt 

(19). Alle desse faktorane er det mulg å gjera noko med. I 

tillegg spelar sjølvsagt andre forhold som t.d. arv inn. 

Fysisk inaktivitet er ein av faktorane på lista. Regelmessig fysisk 

aktivitet reduserte infarktrisikoen også uavhengig av andre risikofaktorer, 

og det var ingen tegn til at fysisk aktivitet hadde ulik 

effekt hos kvinner og menn. 

Fysisk aktivitet er definert som alle kroppsrørsler som gir 

vesentleg auke i energiforbruket utover kvile-nivå, altså utover 

kvile-stoffskiftet. 

10 


HJERTE- KARSJUKDOM 

Figur 2. Figur 3. 

Fysisk form er eit uttrykk for evnen kroppen har til å utføre 

eit arbeid. Denne evnen er bestemt av fleire fysiske eigenskapar 

(som t.d. muskelstyrke og -samansetning og cellemetabolisme), 

men i denne samanhengen brukast det synonymt med kardiorespiratorisk 

form; respirasjons- og sirkulasjonssystemets 

kapasitet til å tilføre kroppen surstoff under arbeid. 

Kanskje så mye som 50% av fysisk form er bestemt av arvelege 

faktorar. Resten avheng av aktivitetsnivået, og det trengs ein 

viss mengde aktivitet for å auke formen. 

Trening er planlagt aktivitet av ein viss type med det formål å 

auke eller vedlikehalde den fysiske formen. 

Fysisk aktivitetsnivå blir i større undersøkingar typisk målt ved 

spørreskjema og sjølvrapportering. Fysisk form kan målast meir 

objektivt ved t.d. maksimalt surstoffopptak i ein sykkel- eller tredemøllestest, 

og blir ofte også brukt som eit mål på aktivitetsnivå. 

Men fysisk form og fysisk aktivitet er altså to forskjellige 

mål, og er ikkje nødvendigvis uttrykk for same fysiske eigenskapar. 

Lågt aktivitetsnivå og dårleg form er begge vist å auke risikoen 

for HKS uavhengig av andre risikofaktorar (16). Det er 

uavklart om dei to parametra har kvar sin sjølvstendige effekt 

på sjukdomsutvikling. 

Fysisk aktivitetsnivå blir registrert på ulik måte, og dette kan 

gjera samanlikning mellom ulike undersøkingar vanskeleg (fig 2). 

Mengden eller dosen av aktivitet, dvs det totale energiforbruket 

som aktiviteten medfører, er samansett av intensiteten 

(energibruk per tidseining) og av hyppighet og varighet. 

Metabolske einingar, METs, blir brukt for å anslå energiforbruket 

knytta til eit arbeid. 1 MET tilsvarar energiforbruket i kvile, altså 

kvilestoffskiftet. 

Aktivitet med energiforbruk under 3 MET tilsvarar lett aktivitet, 

som gange i roleg tempo og lettare husarbeid. 

Energiforbruk mellom 3 og 6 MET, som rask gange og tyngre 

husarbeid, er definert som moderat aktivitet, og over 6 MET, 

eksempelvis jogging og tungt kroppsarbeid, som hard. 

Det er viktig å ta høgde for individuelt utgangspunkt. For ein 

svært inaktiv person kan det som her er angitt som moderat 

faktisk utgjera aktivitet av hard type, og omvendt av lett type for 

ein svært trena person. 

Fysisk inaktivitet er definert som ein tilstand med hovedsakleg 

stillesitting i både fritid og på arbeid og i transport til og 

frå. Dette er ein ufysiologisk tilstand som medfører uheldige 

endringar i mange kroppsfunksjonar. 

Så skal vi sjå på korleis fysisk aktivitet kan påvirke risikoen for 

HKS. Ein metaanalyse frå 2003 har sett på effekten i ulike studiar 

av trening i inntil 1 år på klassiske risikofaktorar (15). 

Intensiteten var ein blanding av moderat og hard i dei inkluderte 

studiene. 

Vekttnedgang låg mellom ½-4 kg. Uavhengig av vekttapet 

reduserte treninga diastolisk blodtrykk, triglycerider og blodsukker, 

og auka HDL-kolesterol. Både menn og kvinner var representerte 

i analysen, og det var ingen kjønnsforskjell i effekt på 

desse faktorane. Effekten kan verke relativt beskjeden, men sjølv 

små endringar i desse viktige risikofaktorane kan ha stor innverknad 

på sjukdomsførekomsten i store befolkningsgrupper. 

Dessuten kan samtidige endringar av fleire faktorar ha ein 

potensierande verknad og gi ein effekt på risiko større enn 

endring av enkeltfaktorer vil gjera. 

Fysisk aktivitet har og ein direkte effekt på hjertets funksjon 

ved å auke pumpekraft og slagvolum og redusere kvilepulsen, 

og dermed redusere hjertets arbeid og surstoffbehov. Trening 

kan også auke nydanning av koronarkar. 

Noko som har vorte meir studert dei seinare åra, er effekten 

av av fysisk aktivitet på endotelets funksjon. 

Figur 3 er henta frå ei undersøking av 27 000 friske kvinner, 

deltakarane i Womens Health Study i USA(10). Forska rane forsøkte 

å finne ut gjennom kva for faktorar den gunstige effekten 

av fysisk aktivitet vart mediert. 

Deltakarane var delt inn i fire grupper ut frå aktivitetsnivå, og 

følgd i 10 år. Risikoreduksjonen for den samla sjukeligheit og 

dødeligheit av koronar årsak og iskemisk hjerneslag i den mest 

aktive gruppa var 40% samanlikna med den minst aktive gruppa. 

Figuren viser kor stor andel av denne risiko-reduksjonen 

mellom dei mest og minst aktive som kan tilskrivast ulike risikofaktorer. 

Samla forklarte alle risikofaktorane som var undersøkt 

53% av risikoreduksjonen knytta til høgt aktivitetsnivå. For 

koronarsjukdom spesielt, forklarte faktorane 36%. Med andre 

ord er altså ein stor del av effekten av fysisk aktivitet uforklart 

og må skuldast andre forhold enn det som er undersøkt her. 

Det som kallast inflammatoriske/hemostatiske faktorar (markørane 

CRP/ICAM/fibrinogen) er den viktigaste bidragsyter, og 

forklarer nesten ein tredjedel av risikoreduksjonen. Deretter følgjer 

effekten av fysisk aktivitet på endringar i meir tradisjonelle 

faktorar som blodtrykk, lipidprofil, overvekt og blodsukkerkontroll. 



Figur 4. Oppsummering 1. 

Reduksjon av inflammasjon og hemostase-forstyrrelser, som 

begge er tegn på endotel dysfunksjon og aterosklerotisk aktivitet, 

kan altså vera ein viktig effekt av fysisk effekt. Eg skal gå litt 

nærmare inn på dette. 

Åreveggen er oppbygd av ulike lag, og den aller innerste 

delen består av eit enkelt lag med endotelceller. Endotelet er eit 

svært aktivt organ som kontrollerar balansen mellom trombedannande 

og -oppløysande krefter, regulerar kar-tonus, , hovedsakleg 

via produksjon av vasodilaterande NO - nitrogenoksid, 

og styrer det lokale forsvaret ved å igangsette ein inflammasjonsreaksjon 

for å fjerne skadelege faktorar. Endotelet styrer 

også gjennomtrengeligheiten inn i karveggen av ulike stoff, f.eks 

lipid. Det friske endotelet er antiinflammatorisk, antitrombotisk 

og fremjer vasodilatasjon ved behov for større blodtilførsel. 

Alle kjente risikofaktorer for HKS kan påvirke endotelet – 

sannsynlegvis b.l.a. via økt oksidativt stress- og resultere i det 

som kalles endotel dysfunksjon og som er karakterisert av auka 

trombosetendens, redusert evne til å utvide karet, og ein kronisk 

inflammasjon i det subendoteliale rom som er det første 

steget i aterosklerose-prosessen (fig 4). 

Det dysfunksjonelle endotelet produserer mindre NO, samtidig 

som oksidative substansar aukar NO-nedbrytinga. 

Endotelcellene aukar utskiljinga av protrombotiske substansar 

og ekspresjonen av celleadhesjons-molekyl, CAMs, på overflata. 

Desse fanger opp kvite blodlegemer frå sirkulasjonen som vandrar 

inn i rommet under endotelet for å fagocytere oksidert 

LDL-kolesterol, som har lettare for å kome igjennom det dysfungerende 

endotelet. Dette sett i gang ein inflammasjonsprosess. 

Dersom den ytre påverknaden på endotelet vedvarar, får 

vi ein kronisk tilstand som er sjølvforsterkande og til slutt ender 

opp i aterosklerotisk sjukdom. 

Fysisk aktivitet ser ut til å innverke på endotelfunksjonen på 

fleire måtar. Mekanismene bak er fortsatt for ein stor del ukjente. 

Trening er vist å auke NO-produksjonen, sannsynlegvis på 

enzym-nivå (4). Det er antatt at dette kan induserast pga auka 

blodstrøm og auka skjerekrefter på endotel-laget. 

Inflammasjonsaktiviteten blir redusert; både har NO ein antiinflammatorisk 

virkning, proinflammatoriske cytokiner blir redusert 

og HDL-kolesterol, som øker ved fysisk aktivitet, kan indirekte 

hemme ekspresjonen av CAMs (1). 

I tillegg er det haldepunkter for at hemostase-balansen blir 

påverka i gunstig retning ved at produksjonen av protrombotiske 

faktorer reduserast og antitrombotiske aukast (18). 

Oppsummering I 

Dei fleste studiar på samanhengen mellom FA og HKS på dette 

feltet er prospektive, dvs at ein følgjer ei befolkningsgruppe 

over tid og ser på om det er forskjell i sjukdom og død ved ulikt 

aktivitetsnivå. Dette kan gi ein god peikepinn på samanhengar, 

men ingen heilt sikker viten om årsaksforhold. Vi veit at fysisk 

aktive også har ein sunnare levestil på mange andre områder; 

slik at det som verkar årsaka av høgt aktivitetsnivå kan skuldast 

andre helsefremjande faktorar. 

For å kunne si noko sikkert om årsak og verknad, trengst intervensjonsstudiar, 

der ein gir ei gruppe ein bestemt behandling 

og samanliknar med ei gruppe som ikkje får slik behandling. 

Eg skal si noko om resultatet av slike studiar –i den grad dei 

finst- både i primær- og sekundær-prevensjon av HKS, dv.s effekt på 

sjukdom hos dei som er friske i utgangspunktet, og hos dei som alt 

har sjukdom. 

Mest forsking finst på koronarsjukdom, så eg skal ta for meg det 

først. 

Dei siste 40 åra er det gjort mange prospektive studier på dette 

området (referanser i stedet for tabell?eller hoppe over oppramsing) 

Dei tidlege studiane hadde stort sett mannlege deltakarar, 

Tabell 1. 

12 



Figur 5. Figur 6. 

men dei siste åra har det kome fleire store studiar på kvinner. 

Studiene gjort på hjertefriske personar og fysisk aktivitetsnivå er 

oftast registrert ut frå sjølvrapportar. Generelt viser resultata ein 

omvendt samanheng mellom aktivitetsnivå og førekomst av 

koronarsjukdom og -død hos begge kjønn og både yngre og 

eldre. Det er eit dose-respons-forhold der aukande aktivitet gir 

aukande beskyttelse, og der førekomsten hos dei mest aktive er 

30-50% mindre enn hos dei minst aktive. 

Tabell 1 viser resultat frå den amerikanske Nurses Health 

Study (9). Her vart effekten av fysisk aktivitet i form av gange 

undersøkt blant over 70 000 friske sjukepleiarar som var følgd 

i 10 år. Deltakarane vart sett opp i 5 like grupper ut frå energien 

dei var estimert å bruke per veke ved å gå. Risikoen for 

koronarsjukdom og død gjekk ned for kvar kvintil. For dei to 

mest aktive gruppene, som hadde eit energiforbruk svarande til 

minst 3 timer med rask gange per veke, var risikoen 40-50% 

mindre enn hos dei som gjekk minst. Justert for andre risikofaktorar 

var risikoreduksjonen fortsatt på 30-40%. Det samsvarar 

med funn frå andre studiar, at eit slikt energiforbruk, definert 

som eit moderat aktivitetsnivå, effektivt reduserar risiko hos 

begge kjønn. Ei ytterlegare aktivitetsauke utover dette vil 

beskytte enda meir. 

Det er også gjort fleire undersøkingar på forholdet mellom 

fysisk form og hjerte-karsjukdom. Generelt er samanhengene 

her enda sterkare enn ved sjølvrapportert fysisk aktivitet, truleg 

pga. meir eksakte målemetodar. Den inverse samanhengen 

mellom fysisk form og koronarsjukdom blir funne hos begge 

kjønn. 

Figur 5 viser resultat frå ein norsk studie med nesten 2 000 

friske menn mellom 40 og 60 år som vart følgd frå 1972 og 16 

år framover (14). Dei var delt i 4 grupper ut frå sin fysiske form 

målt ved ein sykkeltest. Figuren viser aldersjustert dødeligheit av 

kardiovaskulær årsak i dei 4 gruppene. Gruppa med best form 

hadde, etter justering for andre risikofaktorar, omtrent 60% 

mindre dødeligheit enn gruppa med dårlegast form. Blant deltakarane 

i dette prosjektet er det også vist at det å betre sin 

fysisk form, også i høgare alder, er forbunde med reduksjon av 

risikoen. 

Ein annan studie som målte både fysisk form og aktivitetsnivå 

(Aerobic senter longitudinal Study) viste at personar med 

moderat fysisk form, har 60% mindre sjanse for å dø av HKS 

enn dei med låg fysisk form (10) . Å ha høg fysisk form ga ytterlegare 

8% risikoreduksjon. Den største forskjellen var altså 

mellom lågt og moderat form-nivå. Denne studien viste og at 

moderat fysisk form er oppnåeleg ved moderat fysisk aktivitet, 

eller til og med i underkant av dette. Det vil avhenge av utgangspunktet 

til enkeltindividet. 

Intervensjonsstudiar på trening/fysisk ak tivitet for førebygging 

av koronarsjukdom. 

Det finst ingen studiar på effekten av aktivitet på sjukelegheit 

og dødelegheit, (”harde endepunkt”) som primær-preventiv 

behandling av koronarsjukdom, altså å førebygge sjukdom hos 

hjertefriske. 

Ein del studiar, ofte små, er gjort på såkalla surrogatendepunkt, 

altså på markørar som ein trur kan forutsi risiko for sjukdom 

(11). Ein reduksjon av desse skulle da teoretisk gi redusert 

sjukdomsførekomst. Markørar for aterosklerose som ofte blir 

brukt i slike undersøkingar er intima-media-tjukkelse, dvs tjukkelsen 

av arterieveggen, proinflammatoriske og hemostatiske 

markørar og grad av endotelavhengig kardilatasjon. Resultata av 

desse prosjekta er noko varierande, men generelt kan funna 

tyde på ein reduksjon i aterosklerotisk aktivitet som følge av 

auka fysisk aktivitet. 

Som førebyggande behandling hos pasientar med kjent koronarsjukdom 

(sekundær-prevensjon) er det gjort fleire studiar på 

treningsbaserte rehabiliteringsprogram, for det meste etter 

gjennomgått hjerteinfarkt. Ein metaanalyse av desse studiene 

viste at dei som deltok i slike program hadde redusert totaldødelegheit 

med 27% og dødelegheit av koronarsjukdom med 

35% (7). Antal nye infarkt vart ikkje redusert, men det ser ut til 

at desse var mindre dødelege. Resultata tyder på at trening er 

viktig som sekundærforebyggande tiltak i denne gruppa. Det var 

få kvinner med, berre 10% av dei vel 8 000 deltakarane. Det var 

også få pasientar med koronarsjukdom utan gjennomgått 

infarkt, slik at kunnskapsgrunnlaget i denne gruppa er liten. 

Figur 6 er frå eit forsøk gjort på 100 mannlege pasienter som 

hadde fått påvist behandlingstrengande stenose i eit koronarkar 

(5). Dei vart delt i 2 grupper, den eine gruppa vart behandla 

med utblokking av stenosen (PCI), og den andre gruppa fekk 

treningsopplegg. Etter 1 år var det ein signifikant forskjell i overleving 

utan nye hjerteepisodar mellom dei to gruppene. 

Hendingsfri overleving i treningsgruppa låg på 88%, og i PCI- 



Tabell 2. 

Oppsummering 2. 

gruppa på 70%. Dette kan indikere at fysisk aktivitet, som verkar 

på ateroskleroseprosessen i heile kartreet, kan ha betre 

effekt enn blokking av ein lokalisert forsnevring. Forskarane bak 

studien konkluderar med at trening kan vera eit alternativ til 

invasiv behandling hos pasientar med stabil koronarsjukdom. 

Det finst også data som tyder på at regelmessig trening aukar 

overlevingstida hos pasientar med kronisk hjertesvikt –som ofte 

er eit resultat av koronarsjukdom (13). I studiar på dette er også 

kvinner underrepresenterte, men i ein metaanalyse fann ein ikkje 

tegn til at det var nokon forskjell i effekt mellom kjønna (14). 

Hjerneslag 

Effekten av fysisk aktivitet på hjerneslag er mindre undersøkt. 

Prospektive studiar har generelt vist invers samanheng 

mellom fysisk aktivitetsnivå og fysisk form og risikoen for å få 

hjerneslag. Tabell_2 er henta frå den amerikanske Physicians 

Health Study (20 000 menn følgd i vel 10 år) (8). 

Resultata viser at alt ved 1 times trening per veke, vart risikoen 

for å få eit slag redusert med 20%. Ved aukende treningsmengde 

til 2-4 timer per veke gjekk risikoen ned med 26%. I 

denne studien var det ingen ytterlegare effekt ved auke av aktivitetsnivået 

over dette. 

Tala er for hjerneslag samla, både infarkt og blødning. 

Risikoreduksjonen gjaldt begge slagformer, -det var faktisk større 

risikoreduksjon for blødning, noko som også er funne i andre 

studiar. Det er antatt at mekanismene bak den beskyttande 

effekten ved til tromboembolisk slag er dei same som for koronarsjukdom. 

Ved hjerneblødning kan blodtrykksreduksjon spesielt 

spele ei avgjerande rolle. 

Det var lenge uklart om også kvinner hadde same gunstige 

effekt av fysisk aktivitet i førebygging av hjerneslag. 

Tabell_3 viser resultat frå ein undersøkelse på 14 000 kvinner 

(50-100 år) frå HUNT-studien i Nord-Trøndelag (2). 

Deltakarane var fri for hjerte-kar-sjukdom i utgangspunktet og 

vart følgd i 10 år. Tabellen viser forskjell i risiko for å dø av slag 

(blødning inkludert) i forhold til aktivitetsnivå. Her er det ein 

gradert effekt, med størst risikoreduksjon i den mest aktive 

gruppa på heile 53%. Same tendens vart funne i alle aldersgrupper. 

Ein metaanalyse har bekrefta at det ikkje ser ut til å vera kjønnsforskjell 

i effekten av fysisk aktivitet på hjerneslag (17). Denne 

analysen viste at den største forskjellen i risiko var mellom dei 

Tabell 3. 

Tabell 4. 

14 



lite aktive og dei som var moderat aktive, med ein risikoreduksjon 

på 20-30% for iskemiske slag. For dei mest aktive var det 

ytterlegare 5-10% risikoreduksjon. 

Ut frå den gunstige effekten på ei rekkje risikofaktorer for slag 

er det nærliggande å tenke seg at fysisk aktivitet både kan førebygge 

førstegongsslag og den ganske store risikoen for å få fleire 

slag. Dette finst det imidlertid ikkje randomiserte intervensjonsstudiar 

på. 

Oppsummering II 

Epidemiologiske studier tyder på ein sterk samanheng mellom 

moderat fysisk aktivitet og sjukelighet og dødelighet av HKS for 

begge kjønn. 

Som primærpreventiv behandling finst det berre studier på 

surrogatendepunkter og på effekten på andre risikofaktorer, 

som gir ein indirekte peikepinn om gunstig effekt. 

Som sekundær-forebyggande behandling tyder forskningen 

på ein gunstig effekt av økt FA på dødelegheit og sjukelegheit av 

koronarsjukdom, sjølv om det er relativt få studier, og kvinner er 

underrepresentert. Det er ikkje gitt at det som virker på menn 

også virker på kvinner, så her trengst meir forskning. Det gjeld 

også for hjerneslag, der det ikkje finst randomiserte studiar på 

verken primær- eller sekundær-forebyggande effekt. 

Denne viten har munna ut i internasjonale anbefalingar for 

befolkningen generelt, både med og utan HKS (tab 4). 

Alle blir anbefalt moderat fysisk aktivitet i minst 30 minutt minst 

5 dagar i veka ELLER intens fysisk aktivitet i minst 20 minutt 3 

dagar i veka. Eventuelt kan dette kombinerast, for eksempel 

intens aktivitet i 2 dagar og moderat i 2 dagar (6). 

Fleire undersøkingar har vist at akkumulering av bolkar –vanlegvis 

av varigheit på 10 minutt- har same effekt på risikofaktorar 

(lipidprofil, blodtrykk m.m) og kan auke fysisk form i same grad 

som samanhengande aktivitet av tilsvarande varigheit. Dette har 

leia fram til det siste punktet i anbefalingen. 

Frå USA viser undersøkingar at under halvparten av innbyggarane 

har eit aktivitetsnivå som tilvarar desse anbefalingane, og 

at det er noko fleire kvinner enn menn som er fysisk inaktive 

(19). 

I Norge har det vorte ein nedgang av total fysisk aktivitet i 

befolkningen frå 70-talet til midt på 90-talet (fig 7). Andelen 

menn med tungt arbeid har gått ned frå 20-30% til rundt 15%, 

og andel kvinner med slikt arbeid har også blitt redusert. 

Samtidig har andelen med stillestittande arbeid auka frå ca. 20% 

til 30-40% for menn, og frå ca. 10% til 20-30% for kvinner (3). 

Eit aktivitetsnivå som skissert vil auke fysisk form hos dei som 

er meir inaktive på førehand. Betring av fysisk form er imidlertid 

ikkje nødvendig for å oppnå effekt. 

Nokre undersøkingar har vist at aktivitet under dei anbefalte 

nivåa, tilsvarande eit halvparten så stort energiforbruk, også er 

assosiert med redusert HKS-risiko. Dette gjeld kanskje spesielt 

dei som er svært inaktive frå før. Ein studie frå Trøndelag har vist 

at ei hard treningsøkt ein gong i veka kan gi opptil halvert risiko 

for kardiovaskulær død (17). 

Den eksakte formen på dose-respons-kurva mellom fysisk aktivitet 

og risiko er altså fortsatt uklar. 

I amerikanske retningsliner understrekast viktigheiten av -spesielt 

hos kvinner- å sjå på livslang risiko framfor dei 10 åra som 

tradisjonelt har vore brukt i risiko-estimeringar. 

Fysisk inaktivitet er rekna som ein av dei viktigaste risikofaktorane 

for HKS, og ein årsak i seg sjøl til å igangsette førebyggande 

tiltak (11). 

Aukende inaktivitet er den mest nærliggande forklaringa på 

den sterke stigningen i kroppsvekt som er observert hos begge 

kjønn dei siste åra. Likeeins er andelen menn med diabetes mellitus 

type 2 på veg opp. 

Tabell 5 illustrerer utviklinga med tal henta frå HUNT-studien. 

Denne illustrasjonen er laga frå tal i HUNT-studien og viser andelen 

menn med kroppsmasseindeks > 30-dvs fedme- i ulike tidsperioder. 

Dei siste tala er riktignok foreløpige og uoffisielle, men vi ser 

det er ein kraftig økning frå 7.5% midt på 80-talet til over 20% nå 

(23 pers meddelelse). 

Randomiserte intervensjonsstudiar viser at fysisk aktivitet kan 

førebygge diabetes type 2, som er ein sterk risikofaktor for HKS. 

Ein kinesisk studie randomiserte nesten 600 personer med glukoseintoleranse 

til kostveiledning, trening, kombinasjonen av 

dette og ubehandla kontrollgruppe (12). I kontrollgruppa fekk 

da også 68% av deltakarane diabetes ila 10 år . Den reduserte 

risikoen for å utvikle diabetes i treningsgruppa var 46%, 42% i 

den kombinerte gruppa, og 32% i kostgruppa. Dette var uavhengig 

av vekt. 

Hjertekar-pasientene har forandra seg, dei røyker mindre, har 

blitt overvektige og med diabetes-tendens som følge av sin 

Figur 7. Tabell 5. 



inaktivitet. Dei har også blitt eldre og til 

dels skifta kjønn. 

Da må kanskje strategiene for forebyggande 

behandling også forandres? 

KONKLUSJON: 

Fysisk inaktivitet er ein av dei viktigste 

risikofaktorane for HKS, og vil også få 

aukande betydning etterkvart som diabetes 

og overvekt blir meir og meir vanleg. 

Fysisk aktivitet er forbunde med 

tydeleg reduksjon av denne risikoen. 

Høgare aktivitetsnivå framtrer som eit 

av hovedmåla i det førebyggande arbeidet, 

både hos menn og kvinner, unge og 

eldre, og både i primær- og sekundærforebyggande 

hensikt. 

References 

1. Abramson JL, Vaccarino V. Relationship between 

physical activity and inflammation among apparently 

healthy middle-aged and older US adults. 

Arch.Intern.Med. 2002;162:1286-92. 

2. Ellekjaer H et al. Physical activity and stroke mortality 

in women. Ten-year follow-up of the Nord- 

Trondelag health survey, 1984-1986. Stroke 

2000;31:14-8. 

3. Graff-Iversen S et al. [Trends when it comes to 

occupational physical activity among Norwegians 

aged 40-42 years during the period 1974-94]. 

Tidsskr.Nor Laegeforen. 2001;121:2584-8. 

4. Hambrecht R et al. Regular physical activity 

improves endothelial function in patients with coronary 

artery disease by increasing phosphorylation 

of endothelial nitric oxide synthase. Circulation 

2003;107:3152-8. 

5. Hambrecht R et al. Percutaneous coronary angioplasty 

compared with exercise training in patients 

with stable coronary artery disease: a randomized 

trial. Circulation 2004;109:1371-8. 

6. Haskell WL et al. Physical activity and public health: 

updated recommendation for adults from the Ameri - 

can College of Sports Medicine and the American 

Heart Association. Circulation 2007;116:1081-93. 

7. Joliffe. Cochrane Database of Systematic Reviews 

2001. 

8. Lee IM et al. Exercise and risk of stroke in male 

physicians. Stroke 1999;30:1-6. 

9. Manson JE et al. A prospective study of walking as 

compared with vigorous exercise in the prevention 

of coronary heart disease in women. N.Engl.J.Med. 

1999;341:650-8. 

10. Mora S et al. Physical activity and reduced risk of 

cardiovascular events: potential mediating mechanisms. 

Circulation 2007;116:2110-8. 

11. Mosca L et al. Evidence-based guidelines for cardiovascular 

disease prevention in women: 2007 

update. Circulation 2007;115:1481-501. 

12. Pan XR et al. Effects of diet and exercise in preventing 

NIDDM in people with impaired glucose 

tolerance. The Da Qing IGT and Diabetes Study. 

Diabetes Care 1997;20:537-44. 

13. Piepoli MF. Exercise training in heart failure. 

Curr.Cardiol.Rep. 2005;7:216-22. 

14. Sandvik L et al. Physical fitness as a predictor of 

mortality among healthy, middle-aged Norwegian 

men. N.Engl.J.Med. 1993;328:533-7. 

15. shaw. Cochrane Database of Systematic 

Reviews 2003. 

16. Williams PT. Physical fitness and activity as separate 

heart disease risk factors: a meta-analysis. 

Med.Sci.Sports Exerc. 2001;33:754-61. 

17. Wisloff U et al. A single weekly bout of exercise 

may reduce cardiovascular mortality: how little pain 

for cardiac gain? 'The HUNT study, Norway'. 

Eur.J.Cardiovasc.Prev.Rehabil. 2006;13:798-804. 

18. Womack CJ, Nagelkirk PR, Coughlin AM. 

Exercise-induced changes in coagulation and fibrinolysis 

in healthy populations and patients with cardiovascular 

disease. Sports Med. 2003;33:795-807. 

19. Yusuf S et al. Effect of potentially modifiable risk 

factors associated with myocardial infarction in 52 

countries (the INTERHEART study): case-control 

study. Lancet 2004;364:937-52. 

kurstilbud 

2007 

0 Kinesio ® -taping 

Din leverandør 

av idrettsmedisinsk 

tsmedisinsk 

forbruksmateriell! 

AlfaCare har Norges 

bredeste sortiment av 

idrettsmedisinsk forbruksmateriell. ruksmateriell. Vi tilbyr 

dere som terapeuter 

forhandlerbetingelser, 

noe som gir dere opptil ptil 40% rabatt 

uavhengig av om dere bestiller for 

videresalg eller eget bruk. Ta 

kontakt for 

brukernavn og passord for innlogging på 

våre websider. 

Be om besøk av en av 

våre selgere for 

produktgjennomgangg og opplæring i bruk 

av Formthotics System, et sålekonsept med 

dokumenterte resultater. 

 

 

 

 

 

 

Nyhet 2007 

Ropes slyngetrening 

www.alfacare.no 

16 

AlfaCare AS 

Merdeveien 12B - 3676 Notodden 

odden 

Tlf:35 02 95 95 - Fax: x:3502 95 99 

post@alfacare.no acare.no-ww 

www.alfacare.no 

w. 

ac 


Det norske idrettshjertet 

Hjertescreening av mannlige norske elitefotballspillere 

ERIK EKKER SOLBERG 1 , THOR EINAR ANDERSEN 2,3 OG KJETIL STEINE 4 

1 

DIAKONHJEMMETS SYKEHUS, 2 SENTER FOR IDRETTSSKADEFORSKNING, NORGES IDRETTSHØGSKOLE, 

3 

NORGES FOTBALLFORBUND, 4 AKER UNIVERSITETSSYKEHUS 

Studien evaluerer hjertescreening av ca. 650 norske elitefotballspillere fra Tippeligaen og Adecco - 

ligaen og beskriver ekg, blodtrykk og ekkofunn sammenlignet med en kontrollgruppe. I tillegg er 

målet med studien å utføre en fullstendig hjerteundersøkelse av norske elitefotballspillere, beskrive 

”det norske idrettshjertet”, relatere ekkokardiografiske data til maksimalt oksygenopptak og ekko 

definerte trykk i lungekretsløpet. 

Bakgrunn 

Selv om idrett er dokumentert helsefremmende, 

foreligger det samtidig også 

økt risiko for å dø plutselig i idrett 

sammenlignet med i hvile (1). Studier 

viser at hos unge under 35 år med ikkeerkjent 

hjertesykdom, kombinert med 

fysisk aktivitet som øker sympatikotonus 

og hjerteminuttvolum,i sjeldne tilfeller 

kan utløse plutselig død. De vanligste 

underliggende kardiale årsakene til plutselig 

død i idrett er kardiomyopatier 

(medfødt sykdom i hjertemusklene i 

hjertets venstre- og høyre hovedkammer), 

koronare anomalier (avvikende 

avgang av hjertets egne kar), prematur 

koronar sykdom (sykdom i hjertets egne 

kar) og myokarditt (infeksjon i hjertemuskelen) 

(2). 

Amerikanerne har hatt anbefalinger 

om grad av idrettsdeltagelse hos hjertesyke 

fra 1994, de såkalte Bethesda konferansene 

(3). I Europa, i regi av European 

Society of Cardiology (den europeiske 

hjertemedisinske organisasjonen), ble det 

i 2001 dannet en bredt sammensatt 

gruppe for idrettskardiologi med to norske 

medlemmer. Gruppens forslag om å 

utarbeide en felles europeisk screeningprotokoll 

tilpasset det enkelte lands forutsetninger, 

har vært mye debattert (4). 

Ankepunktene mot screening har vært at 

man finner for lite patologi, kostnadene 

er ikke forsvarlige i forhold til klinisk nytteverdi, 

og vanskelighetene med å skille 

falske og sanne patologiske funn. Sverige 

har innført screening fra 2006 av toppidrettsutøvere 

så vel på senior- som juniornivå. 

Danmark har nylig sagt ja til screening. 

Italia har hatt screening i over tretti 

år og har vært et foregangsland i dette 

arbeidet. De dokumenterte nylig at over 

en periode på 25 år hadde screeningprogrammet 

redusert den økte risikoen 

ved plutselig død i idrett sammenlignet 


HJERTESCREENING 

med i hvile. Absolutt reduksjon i antall 

døde i idrett fra start til slutten av undersøkelsesperioden 

var 89% (5). Reduk sjo - 

nen i antall døde idrettsutøvere tilskrives 

i særlig grad med at venstre- og høyre 

ventrikkel kardiomyopatier ble tatt ut av 

konkurranseidrett (5). Disse resultatene 

viser at screening i prinsippet kan ha en 

nytteverdi ved å redusere antall idrettsrelaterte 

dødsfall. Noe annet er det om 

det fungerer i andre land og med andre 

prioriteringer enn i Italia. 

Dødsfall i fotball 

De fleste plutselige dødsfallene i idrett 

skjer i fotball (2). Det foreligger imidlertid 

ikke sammenlignende vitenskapelige data 

som tilsier at fotball er farligere enn 

andre idretter. Innen idretten er det imidlertid 

fotballmiljøet som har tatt screeningspørsmålet 

mest alvorlig. FIFA som 

arrangør av VM i fotball i 2006, krevde 

hjertescreening av alle spillere. Den 

europeiske fotballorganisasjonen UEFA 

har bestemt at alle elitefotballag skal hjertescreenes 

(undersøkelse inkluderer 

anamnese, blodtrykk, hvile-ekg og ekko 

av hjertet) fra og med 2008 for å få godkjent 

klubblisens. Den europeiske screeningmodellen 

foreslår for øvrig ikke ekko 

i primærscreeningen. Norges fotballforbund 

har bestemt at kravet fra UEFA skal 

innføres for spillerne i Tippeligaen og 

Adeccoligaen, i alt 30 lag, ca. 750 spillere. 

Organisasjonen Norsk Toppfotball har et 

overordnet organisatorisk ansvar for 

dette. 

Populasjonsspesifikke årsaker til 

plutselig død i idrett? 

Studier av plutselig dødsfall i idrett indikerer 

at det kan foreligge populasjonsspesifikke 

årsaker. Amerikanerne har 

mange dødsfall på grunn av hypertrofisk 

kardiomyopati (HCM). Italienerne har 

mange grunnet arytmogen høyre ventrikkel 

dysplasi (ARVD) (hjertemuskelsykdom 

i høyre hovedkammer i hjertet). 

Et norsk materiale viser at mange døde 

som følge av koronar sykdom (in prep, 

Solberg). Den amerikanske overvekten 

av kardiomyopatier i venstre hjertekammer 

kan forklares med at afroamerikanere 

har overvekt av HCM og samtidig 

deltar mye og hevder seg godt i toppidrett. 

Dette kan også vise seg å slå ut på 

europeiske materialer. I engelsk toppfotball 

er nå én av tre spillere afroamerikanske. 

Antallet i norsk toppfotball har man 

ikke oversikt over. En rekke gener som 

koder for henholdsvis venstre og høyre 

ventrikkel kardiomyopatier er identifisert. 

Overvekten av ARVD i Italia kan således 

ha genetisk årsak, muligens også overvekten 

av HCM i USA. Den norske overhyppigheten 

av prematur koronar sykdom 

har man ikke forklaring på. 

Screeningen 

Anamnese 

Anamnestiske data vil basere seg på 

UEFAs kriterier som er utarbeidet fra italienske 

undersøkelser og Bethesda konferansen(3). 

Kriteriene har i oversettelse 

vært brukt over hele verden. Det er klinisk 

enighet om de fleste av kriteriene, 

spesielt prematur plutselig død hos nær 

slektning, abnormale symptomer under 

idrettsaktivitet og familiær opphopning av 

kardial sykdom. Det kan imidlertid stilles 

spørsmål ved hvor godt skjemaene er 

validerte. Ingen norske eller nordiske 

data foreligger om dette. 

Hvileekg 

Hvileekg er av europeiske idrettskardiologer 

ansett som det viktigste verktøy i 

primær screening. Grunnen er at HCM 

avspeiles i ekg i > 80 % av tilfellene. 

Likedeles vil ARVD indikeres i ekg i > 50 

% av tilfellene. Man kan få signaler i ekg 

om hypertrofi, arytmier, myokarditt, avvik 

i QT tiden (økt fare for hjertearytmier) 

samt eventuell koronarsykdom, selv om 

arbeids ekg er et bedre verktøy for å 

avdekke sistnevnte. Fortolkning av ekg på 

idrettsutøvere vil imidlertid medføre 

mange falske positive funn. Corrado og 

medarb. fant 30-40 % positive funn i en 

toppidrettspopulasjon . I en ekg screening 

av uselekterte personer hadde11 % 

positive funn(4). Majoriteten av funnene 

vil være falske positive. I fortolkningen av 

ekg’ene bør man ta hensyn til at ekg fra 

en idrettsutøver kan ha andre normalitetsgrenser 

enn ekg fra en ikke-idrettsutøver. 

Det pågår et arbeid innen idrettskardiologimiljøet 

for å definere kriterier 

som kan diskriminere sanne og falske 

positive ekg funn hos idrettsutøvere. 

Ekko 

Det idrettskardiologiske feltet kan karakteriseres 

av to hovedområder; forebyggelse 

av plutselig død og studier av utvikling 

av det såkalte ”idrettshjertet”. Sist - 

nevnte antar man representerer normal 

fysiologisk adaptasjon til hard fysisk trening. 

Ekko er det viktigste hjelpemiddel til 

å studere idrettshjerte, som kjennetegnes 

ved eksentrisk symmetrisk hypertrofi 

(fortykkelse av hjerteveggen), i motsetning 

til HCM, som ofte kjennetegnes av 

konsentrisk asymmetrisk hypertrofi. 

Hypertrofi som følge av høyt blodtrykk 

kjennetegnes av konsentrisk symmetrisk 

hypertrofi. Idrettshjerte er altså ikke 

involvert som bakgrunnsårsak til plutselig 

død i idrett, slik tilfellet er for medfødte 

hjertesykdommer, som f eks kardiomyopatiene. 

Klinisk er det svært viktig å skille 

mellom normalfysiologiske og patofysiologiske 

årsaker til hypertrofi, fordi tilstedeværelse 

av patologisk hypertrofi kan 

påvirke både prognose og behandling. 

Dette er en problemstilling allmennleger 

og indremedisinske spesialister møter 

relativt ofte. Beskrivelser av skandinaviske 

idrettshjerter foreligger i liten grad. Det 

foreligger beskrivelser av idrettshjerte og 

hjertekammerstørrelse fra flere andre 

land, spesielt er dette studert i Italia og en 

meta-analyse foreligger. Hovedfunnene i 

disse studiene er at det kan foreligge 

større hjertekamre hos idrettsutøvere i 

forhold til ikke-idrettsutøvere. Spesielt er 

dette studert med hensyn på endediastolisk 

dimensjon av venstre ventrikkel og 

venstre atrium. Det foreligger imidlertid 

lite data med hensyn til volummål av venstre 

ventrikkel og ingen data på venstre 

atrium. 

Hypoteser og mål med studien 

Vi antar at en viss andel av norske 

idrettshjerter har eksentrisk hypertrofi av 

venstre ventrikkel. Videre venter vi å finne 

at idrettshjertet har økt høyresidig trykkbelastning 

som gir seg utslag i økt volummål 

av hjertets høyre side. Dernest antar 

vi at VO2 max vil være positivt assosiert 

med volum- og masse av hjerte både på 

høyre og venstre side og at hjertets 

ekkokardiografisk definerte mål for hjertets 

fylningstrykk på venstre side vil være 

lavere enn en sammenlignbar aldersmatchet 

kontrollgruppe. Det er et håp at studien 

kan være med på å danne grunnlag 

for en fremtidig definisjon av et idrettshjerte 

så vel nasjonalt som internasjonalt. 

Gjennomføring 

Overlege Erik Ekker Solberg, Diakon - 

hjemmet sykehus, og lege for A-landslaget 

i fotball for menn, Thor Einar 

Andersen, forsker ved Senter for idrettskadeforskning, 

Norges Idrettshøyskole 

18 


HJERTESCREENING 

og overlege ved Hjelp 24-NIMI, og har 

tatt initiativ til dette prosjektet hvor man 

ikke bare screener hjertene til fotballspillerne, 

men også gjør hjerteundersøkelsene 

som et forskningsprosjekt som 

kan bidra til kunnskap til nytte for norsk 

idrettsmedisin og kardiologi. I tillegg er 

leger fra særlig Aker-, men også Ullevål - 

og Haukeland universitetssykehus og 

leger fra Lovisenberg sykehus viktige 

bidragsytere i gjennomføringen av prosjektet. 

Tjueåtte av 30 lag fra Tippeligaen 

og Adeccoligaen har gjennomført screeningen 

i en kvalitetssikret protokoll mens 

de var på treningsleir på La Manga i 

februar og mars. De to resterende 

lagene screenes lokalt, men etter mal fra 

Selekterte referanser 

1. Corrado D, Basso C, Rizzoli G, Schiavon M, Thiene 

G. Does sports activity enhance the risk of sudden 

death in adolescents and young adults? J Am 

Coll.Cardiol. 42 (11), 1959-1963. 2003. 

Ref Type: Generic 

2. Bille K, Figueiras D, Shamasch P, Kappenberger L, 

Brenner JI, Meijboom FJ et al. Sudden cardiac death 

in athletes: the Lausanne recommendations. Eur J 

Cardiovasc Prev Rehab 13, 859-875. 2006. 


prosjektets screening protokoll. Spillerne 

vil bli testet i en moderat hard treningsperiode. 

Lisens 

Spillere som har unormale funn ved hjerteundersøkelsen, 

og som skal utredes 

videre vil bli kontaktet direkte. Hvis det 

er tvil om spilleren skal få lisens, vil en 

egen lisenskomite informere og gi råd til 

spilleren direkte. Spilleren velger selv om 

han vil informere klubblegen og klubben. 

Lisenskomiteen ekskluderer ikke spillerne 

fra idrett. Dette er et idrettspolitisk tema 

som ennå ikke er behandlet, derfor kan 

lisenskomiteen kun gi råd til spilleren og 

de som utøveren velger å involvere. 

3. Maron BJ, Zipes DP. 36th Bethesda Conference. 

Introduction: eligibility recommendations for competitve 

athletes with cardiovascular abnormalities. J 

Am Coll.Cardiol. 45, 1318-1321. 2005. 


4. Corrado D, Pelliccia A, Bjørnstad H, Vanhees L, Biffi 

A, Børjesson M et al. Cardiovascular pre-participation 

screening of young competitive athletes for prevention 

of sudden death: proposal for a common 

European protocol. Eur Heart J 26, 516-524. 2005. 


Avsluttende kommentar 

Det har kommet fram ulike synspunkter 

i forhold til om Norge bør innføre screening 

eller ikke av ulike idrettspopulasjoner. 

Det har imidlertid ikke vært uenighet 

om behovet for studier som kan belyse 

teamet bedre. Det foreligger ikke beskrivelser 

av screeningresultater fra de nordiske 

landene. Denne studien vil i så 

måte kunne generere original kunnskap, 

og vil forhåpentligvis ikke bare øke kunnskapen 

om det norske idrettshjertet, 

men også øke den internasjonale kunnskapen 

på området. 

5. Corrado D, Basso C, Pavei A, Michieli P, Schiavon 

M, Thiene G. Trends in sudden cardiovascular death 

in young competitive athletes after imprelmentation 

of a preparticipation screening program. JAMA 296, 

1593-1601. 2006. 


ARENA fitness er et totalkonsept innen helse, trening og spa som åpner på Fornebu arena i 2009. Vi kan tilby våre kunder 

et bredt spekter av medisinske tjenester, samt et eksklusivt og moderne treningssenter og spa. ARENA medisinske tilbyr 

allmennhelsetjenester, bedriftshelsetjenester, spesialistlegesenter, dagkirurgi, kosmetisk behandling, fysikalsk behandling 

og kiropraktikk. 

ARENA medisinske søker legespesialister, med eller uten avtalehjemmel, deltid 

eller heltid som ønsker å arbeide i et tverrfaglig miljø der brukeren står i sentrum. 

Vi søker spesialister innen: 

• 

• Allmennmedisin 

• Bedriftsmedisin/arbeidsmedisin 

Fysikalsk medisin og rehabilitering 

• 

• Gynekologi 

Hudsykdommer 

• Indremedisin 

• Nevrologi 

• Ortopedisk kirurgi 

• 

• Plastikkirurgi 

Psykiatri 

• 

• Urologi 

Øre-nese-halssykdommer 

• Øyesykdommer 

For ytterligere opplysninger, kontakt overlege/faglig direktør Terje M Halvorsen på epost: 

terje.halvorsen@arenafitness.no 


Effektiv opplæring i HLR 

(hjerte– lunge redning) 

30:2 

HILDE MOSEBY BERGE 

SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN, IDRETTSLEGE NIMF OG JOBBER PÅ NORSK 

IDRETTSMEDISINSK INSTITUTT PÅ FJERDE ÅRET 

Du har nå lest hvordan fotballspillerne i de to høyeste divisjonene 

blir screenet for hjerte-karsykdom. Allikevel kan uhellet 

være ute og en idrettsutøver, tilskuer eller pasient kan falle om 

når vi er tilstede på idrettsarenaen eller arbeidsplassen. Da 

gjelder det å være best mulig rustet til å yte effektiv hjertelungeredning 

umiddelbart. Her følger opplæringsprogrammet vi 

benytter på Hjelp24 NIMI AS 

Tobias øver til Guiness verdensrekord i HLR. 

En enkel måte å lære HLR på er å bruke 

den nye Mini-Anne dukken som er utviklet 

av norske Lærdal Medical AS sammen 

med American Heart Association. Den 

inneholder en oppblåsbar dukke og DVD 

til hver deltager og den guider deg 

gjennom montering av dukken, hvordan 

du ser ser etter tegn til liv, munn- til 

munn-metode, brystkompresjoner med 

klikk når det gjøres riktig og stabilt sideleie. 

Alle øvelser blir akkopagnert med 

musikk i riktig tempo så du skal klare 100 

brystkompresjoner i minuttet. Luftambu - 

lansen i Norge har kjøpt dukker til alle 

landets 7- klassinger i tre år på rad og alle 

elevene har fått i lekse å lære opp familien 

sin hjemme fordi dette er så enkelt at 

alle skal kunne klare det. 

Flere studier fra USA og Danmark viser 

at personer som har lært hjerte-lungeredning 

på en halv time med Mini-Anne blir 

minst like gode som personer som lærer 

på tradisjonelle tre timers kurs. 

Etter at man har lært HLR kan man 

lære å bruke halvautomatisk hjertestarter. 

De nye hjertestarterne er nå så enkle 

i bruk at man ikke trenger lang opplæring 

for å bruke dem. Men her trenger vi 

store Anne-dukker som kan føre strøm 

gjennom pålimte aluminiumsstrimler og 

treningsapparater som er identiske med 

hjertestarterne, men uten sterk strøm. 

Disse må kjøpes separat. Kurset starter 

med en gang ved at ”pasienten” er livløs 

og en deltager tar kontroll over hjertestarteren 

mens den andre starter HLR så 

snart de har konstatert at ”personen” 

ikke puster. Hjertestarteren vil nå guide 

deg gjennom hele prosessen fra du kler 

av pasienten, plasserer elektrodene som 

vist på tegningene, flytter deg fra pasienten 

mens apparatet måler hjerteaktivitet 

og du gir støt når du får beskjed om det. 

Mens den andre deltageren hele tiden er 

”hands-on” og utfører HLR. Ved å trykke 

på en informasjonsknapp kan man også 

få høre hvordan man utfører HLR og takten 

30 brystkompresjoner / 2 innblåsninger 

blir spilt i bakgrunnen. Etterpå bytter 

man roller og gjentar prosedyren. 

I tråd med anbefalinger utarbeidet av 

Norsk Resuscitasjonsråd for beredskap 

mot hjertestans skal ansatte kunne: 

1. Alt helsepersonell: 

Alle i administrasjonen, alle ansatte i 

forskningsavdelingen og alt helsepersonell 

i sekretariatet uten pasientkontakt 

- gjenkjenne hjertestans 

- alarmere umiddelbart 

- starte HLR innen ett minutt etter 

erkjent hjertestans 

2. Alt helsepersonell med 

pasientkontakt: 

Alle pasientbehandlere, treningsveiledere 

og resepsjonister 

dessuten kunne 

- defibrillere (DHLR) innen tre minutter 

etter erkjent hjertestans 

3. Alt overvåkningspersonell og 

leger med akuttansvar i sykehus: 

dessuten kunne 

- utføre AHLR (Avansert hjerte-lungeredning 

med medikamenter) 

Hvert år skal alle ansatte lære seg / repetere 

HLR i 30 minutter ved hjelp av treningsdukken 

Mini-Anne og en instruksjons 

DVD. Det blir arrangert kurs hvert kvartal 

for alle nyansatte og de øvrige ansatte fordeler 

seg på disse kursene minst en gang i 

året. Deltagelse på kurs bekreftes ved 

underskrift og alle får kursbevis. 

Nyansatte som ikke kan bekrefte 

gjennomgått førstehjelpskurs i løpet av 

siste år får låne med seg en dukke hjem 

for å trene i løpet av den første uken. 

20 


3-regelen 

JOHNNY MJELL 

MANGE ÅRS RØYNSLE 

MED PIL OG BOGE 

Da jeg var ung lege, eller om det var i studietiden, lærte jeg om 

noe som ble kalt for 3-regelen. Jeg husker ikke om den var 

vitenskapelig validert og vet ikke om den senere er evidensbasert, 

men jeg bruker den likevel. Jeg bruker den pedagogisk. 

Det er den svarte prikken 

midt i skiva du skal treffa, 

nett den, der 

skal pila stå og dirra! 

Men nett der treffer du ikkje. 

Du er nær, nærare, 

nei, ikkje nær nok. 

Så lyt du gå og plukka upp 

pilene, 

gå tilbake, prøva på nytt. 

Den svarte prikken tergar deg. 

Til du forstår pili 

som stend der og dirrar: 

Her er og eit midtpunkt. 

Olav H. 

Hauge 

Jeg er så heldig at jeg har en fastlegeliste 

med mange barn og unge, gjennomsnittalderen 

på mine 1300 pasienter er ca 32 

år! Mange av disse er aktive idrettsut - 

øvere, og enda flere driver mosjonsidrett 

på ulikt nivå. Da blir det jo ikke så rent 

sjelden at noen skader seg eller får tegn 

til belastningslidelser. Sistnevnte kan man 

jo også få i arbeid, i forbindelse med oppsussing 

hjemme, eller andre fritidsaktiviteter 

enn idrett. 

Mange med belastningslidelser kommer 

til lege først etter å ha hatt smerter 

og nedsatt funksjon over tid, mange tenker 

at ”dette går over”. Når det da ikke 

gjør det, så kommer de til oss. Et typisk 

eksempel er Olav på 37 som på kvelden 

bygget hus ved siden av kontorjobben. 

Kroppen hans var ikke vant til det harde 

fysiske arbeidet. Smertene i albu og skuldre 

kom gradvis, og etter 5-6 ukers 

økende plager ble han ”jaget” til lege av 

kona. Han hadde da fått dårligere og dårligere 

søvn, skuldre og armer verket, og 

han hadde ikke tilstrekkelig effekt av de 

smertestillende tablettene de hadde 

hjemme. 

Behandlingen blir da et tålmodighetsprosjekt, 

mest for pasienten, men også 

for oss leger. Det tar nemlig ofte mye 

lengre tid enn man tror å lege en belastningsskade. 

Jeg har i slike tilfeller god 


3-REGELEN 

nytte av å fortelle at ”i gamle dager lærte 

vi at det var noe som het 3-regelen. Den er 

slik: Det tar tre ganger så lang tid å bli bra, 

som den tiden du går med dette før du 

behandler det ordentlig.” Jeg sier det akkurat 

slik, temmelig ordrett. Men så fortsetter 

jeg med å si at hvis du følger mine råd 

vil det gå en del raskere enn det. Ingen 

husbyggere har tid (eller råd) til 4 måneders 

stopp i arbeidet… 

Hva oppnår jeg med dette? Jo, jeg oppnår 

både at pasientene forstår at dette vil 

ta tid, men de blir samtidig veldig motiverte 

for å følge mine råd. I tillegg har jeg 

over tid oppnådd at de (og deres familie 

og venner) ikke venter like lenge med å 

behandle slike overbelastninger ordentlig 

neste gang. Dette er en av fordelene 

med fastlegeordningen, hvis vi blir i 

samme praksis over tid vil det være vel 

verdt å bruke tid på å gi våre pasienter 

gode forebyggende råd. 

Når ungdom som er ivrige i en idrett 

får en skade, vil de i mange tilfeller være 

svært motiverte for å følge rådene vi gir. 

Men ikke alle er like flinke til å trene 

”alternativt”, som det så fint heter. For å 

forklare at det vil ta tid å trene den skadede 

delen opp, men samtidig motivere 

for å trene de delene av kroppen som 

ikke er skadet, bruker jeg nok en gang 3- 

regelen, men denne gang med en litt 

annen vri. Jeg sier til dem at ”det tar tre 

ganger så lang tid å trene seg opp igjen til 

samme nivå, som den tiden du har vært 

ute av trening”. Også i dette tilfelle oppnår 

jeg at de blir veldig motivert for å 

følge behandlingsrådene, slik at skaden 

leges så fort som mulig. I tillegg får jeg 

noen av dem til å fokusere positivt, på 

hva de kan trene aktivt, og som de kanskje 

ikke bruker så mye tid på å trene til 

vanlig. 

Fredrik, en 13 år gammel fotballspiller, 

smalt sammen med to andre spillere på 

trening og fikk en kraftig bløtdelsskade på 

leggen. ”Dritvondt” var det, og han kunne 

ikke delta på fotballtreningene på 4-5 

uker. Unge fotballspillere trener med fotball, 

fotball og fotball - de fleste av dem 

trener lite overkropp, mage og rygg hvis 

de ikke har en trener som legger inn slike 

øvelser på treningen. Heller ikke balanse 

og skadeforebyggende øvelser står så 

ofte på programmet til de fleste lag. 

Fredrik ble skikkelig motivert av 3-regelen, 

og brukte skadetiden ivrig til å trene 

overkropp, rygg/mage og balanse på den 

friske foten. Da han kom tilbake i spill og 

fellestrening var han tydelig sterkere i 

kroppen og vant flere mann-mot-mann 

dueller enn før. 

Jeg har ikke sett noe om 3-regelen i de 

nye idrettsskadebøkene, så det er mulig 

jeg ”juger” litt når jeg bruker den, men ut 

fra dokumentasjon om hvor raskt muskler, 

brusk og ligamenter atrofierer ved 

inaktivitet så vil jeg tro at det heller tar 

mer tid enn 3-gangen enn mindre å 

komme tilbake i samme fysiske nivå. Så 

da fortsetter jeg å bruke 3-regelen! 

Nettstedet ”SKADEFRI.NO” er lansert 

SKADEFRI! er et forum for nettbasert 

læring utviklet for norsk idrett. 

Omfattende kunnskap om forebygging 

av idrettsskader basert på dokumentert 

forskning blir nå lett tilgjengelig for alle. 

SKADEFRI! er utviklet for å gi norsk 

idrett på alle nivå lett tilgang på oppdatert 

informasjon om idrettsskader – 

med vekt på øvelsesprogram og andre 

tiltak for å forebygge de mest vanlige og 

mest alvorlige skadene. Frontfigurene er 

Kjetil Andre Aamodt, Gro Hammerseng 

og Ole Gunnar Solskjær, som gjennom 

en interaktiv design understreker hvor 

viktig det er for unge utøvere å satse på 

riktig trening. Men selv om forsiden av 

SKADEFRI! særlig fokuserer på fotball, 

håndball og alpint – fordi disse til sammen 

står for mer enn halvparten av alle 

behandlingstrengende idrettsskader i 

Norge – inneholder sidene også et vell av 

informasjon for utøvere og trenere fra 

andre idretter. Her er det aller meste du 

trenger om de vanligste skadene som 

skjer i forbindelse med idrett og fysisk 

aktivitet, uansett idrett. Hovedmål gruppen 

er alle aktive, trenere, ledere og foreldre i 

norsk idrett. Målet med de nye sidene er 

å nå frem til utøvere og trenere med 

praktisk, brukerrettet informasjon; treningsprogrammer 

og praktiske tips. 

SKADEFRI! er utviklet i samarbeid 

med NIF og Norsk Tipping as. Ansvarlig 

for det faglige innholdet er Senter for 

idrettsskadeforskning, et nasjonalt senter 

som arbeider for å forebygge idrettsskader 

gjennom et langsiktig forskningsprogram 

med fokus på risikofaktorer, skademekanismer 

og skadeforebyggende tiltak. 

Senter for idrettskadeforskning er 

siden mai 2000 etablert ved Norges 

idrettshøgskole, som et tverrfaglig forskningsmiljø 

med både idrettsfaglig og 

medisinsk kompetanse med utgangspunkt 

i miljøene ved NIH og Ortopedisk 

senter, Ullevål universitetssykehus. 

Senteret ledes av professor dr. med. 

Roald Bahr og professor dr. med. Lars 

Engebretsen. Senteret støttes økonomisk 

av Helse Øst, Kultur- og kirkedepartementet, 

Norges Idrettsforbund og 

Olympiske Komité og Norsk Tipping as. 

Hvis du vil vite mer om Senter for 

idrettsskadeforskning, kan du gå til senterets 

forskningssider, www.klokeavskade.no, 

hvor du kan lese mer om forskningen 

ved senteret (”Om oss”); nyheter, 

personer, pågående prosjekter og 

andre aktiviteter. 

Lanseringen av sidene vil skje torsdag 8. 

mai 2008 kl. 13.30 i Colosseum, UBC, 

Ullevål 

Vi ønsker å nå ut så bredt som mulig 

til trenere og utøvere med informasjon 

som kan bidra til færre skader, større 

idrettsglede og enda bedre resultater i 

norsk idrett. 

Du finner link til sidene på våre hjemmesider 

www.idrettsmedisin.org 

22 


Kvinneløftet 

-Olympiatoppens kvinnesatsing! 

SKREVET AV ANNE GRETHE JEPPESEN 

I Norge er det i dag få kvinner som satser på internasjonal toppidrett både på utøver-siden og 

ikke minst på leder- og trener-siden. For å bidra til en økning av antall kvinnelige utøvere og trenere/ledere 

og for å bedre nivået, startet Olympiatoppen i 2006 et utviklingsprosjekt med ca 

100 kvinnelige deltakere. Kvinneløftet kjennetegnes ved at det er tverridrettslig og utviklet for å 

optimalisering toppidrettssatsingen. Prosjektet har fra starten av vært ledet av Dag Kaas. 

Prosjektets visjon: ”Vi trener, coacher og forbereder oss best i verden” 

Historie: 

I perioden 1995-2000 ble det forrige 

utøverprosjektet for kvinner gjennomført 

i Olympiatoppen (OLT). Prosjektet 

var med og bidro til at det ble flere utøvere 

på internasjonalt topp-nivå. Norge 

doblet faktisk antall medaljer på kvinnesiden 

i perioden og seks medaljer i sommer-OL 

2000 i Sydney ble en verdig 

avslutning. På leder-siden økte kvinneandelen 

fra

KVINNELØFTET 

Organisering 

Prosjektet ledes av en styringsgruppe på 

åtte personer som er sammensatt av 

representanter fra aktuelle særforbund, 

OLTs ledelse og prosjektleder. 

Prosjektleder er Dag Kaas og koordinatorer 

er Ingrid Bahr og Anne Grethe 

Jeppesen. 

Prosjektets utøver- og trener/leder-del 

har vært gjennom en endringsprosess og 

er i dag organisert i 5 deler: 

Lagdel 1. Individuelle sommeridretter (orientering, 

kickboxing, roing, golf, 

styrkeløft, judo, taekwondo, bryting, 

padling, vektløfting, friidrett, 

svømming, skytter, og seiling.) 

Gruppen vil ha tre samlinger i år. 

Lagdel 2. Lagspill idretter.(håndball, fotball, 

beachvolleyball). 

Landslagene vil bli fulgt opp i 

hver idrett. Vi vil i større grad 

oppsøke hele laget, evnt. flere 

lag på felles-samling. Vi vurderer 

også enkelte storsamlinger frem 

mot OL i 2012. 

Lagdel 3. Vinteridretter utholdenhet. 

(skøyter, langrenn, skiskyting). 

Utøverne og trenerne er innkalt til 

vinter-utholdenhets-samling i mai. 

Kvinneløftet vil der ha noen økter 

hvor vi vil jobbe med gruppen 

kvinnelige utøvere/trenere. Ut 

over dette vil landslagene bli fulgt 

opp individuelt av OLT Coach/ 

prosjektledelse i Kvinneløftet. 

Bak fra v. Marianne Andersen (orientering), (foran til 

venstre) Gyda Olssen (skyting), (foran til h) Mette 

Solli (kickboxing), Lisa Sheriff (padling) bak til høyre. 

Lagdel 4. Vinteridretter tekniske/taktiske.(telemark, 

alpint, snowboard, 

freestyle, hopp og curling) 

På samlingen i mai vil Kvinne - 

løftet har to økter hvor vi vil 

jobbe med landslagene samlet. 

Håndball-legen 

LENE DÆHLEN SELNES, SPES. ALLMENNMEDISIN 

ARBEIDSSTED I SØRBYEN LEGEGRUPPE PÅ GJØVIK SOM FASTLEGE SIDEN 2000. HAR VÆRT ”HÅNDBALL-LEGE” FOR GJØVIK OG 

VARDAL HÅNDBALLKLUBB SIDEN SESONGEN 2004/2005. 

Jeg har fått utfordringen å dele noen av mine erfaringer og betraktninger om 

det å være håndball-lege med bladets lesere. 

Det var en spennende utfordring for 

meg som allmennpraktiserende lege å 

komme inn i et håndball-lag som 

”idrettslege”. Laget hadde ikke hatt stor 

erfaring med et aktivt sportslig apparat 

fra tidligere og jeg hadde ingen erfaring 

med å være tilknyttet idrettsutøvere tidligere. 

Vi hadde en god første sesong da 

helseteamet bestod av en fysioterapeut 

som selv var aktiv spiller på laget, en 

radiolog og undertegnede i tillegg til en 

”ve og vel-person” som knyttet kontakt 

mellom spillere og helseteamet. Det var 

tett kontakt med treneren for jentene. 

Teamet holdt seg uforandret sesongen 

igjennom og spillerne var nokså stabile. I 

løpet av første halvår utviklet vi en god 

arbeidsfordeling uten at det var noen 

klar konstitusjon over lederskapet av 

sportslig apparat. Det ble utarbeidet 

noen rutiner for hvordan spillerne 

kunne melde fra om behov for kontakt 

med sportslig apparat, og videre håndtering 

av dette. Jeg opplevde tett samhandling 

med fysioterapeut, som hadde 

kontakt med jentene så å si på hver trening 

da hun selv var spiller på laget. Som 

lege i laget - litt perifert tilknyttet, var 

dette samarbeidet avgjørende for at jeg 

ble innlemmet i laget. Før sesongstart 

møtte jeg alle spillerene i individuelle 

samtaler og gjorde undersøkelser etter 

behov. Fysiotera peuten hadde utarbeidet 

et skjema som spillerne skulle fylle 

ut på forhånd i forhold til deres fysiske 

status. De skulle anslå hvor mange treningstimer 

de hadde per uke, gamle og 

nye skader, ernæringsforhold, andre sykdomstilstander, 

bruk av medisiner og 

egen oppfatning av psykisk helse. Dette 

ga et godt grunnlag for å drøfte mange 

ulike forhold med spillerne og ga også 

muligheten til å fange opp områder som 

var vanskelige for den enkelte. Med bakgrunn 

som allmennpraktiker har det falt 

naturlig å innlemme flere ulike problemstillinger 

i vurderingen av spillerne enn 

rene fysiske skader. Det er viktig for spillerens 

yteevne å finne et balansepunkt – 

hvor samspillet mellom fysiske, psykiske, 

sosiale og praktiske forhold ligger til 

rette. For å få til utredning og behandling 

har det vært samarbeide mellom 

ulike fysioterapeuter, og andre fastleger, 

noen arbeidsgivere, skoler og 2. og 3. linjetjeneste 

for enkelte spillere. Fore - 

byggende tiltak som f. eks såler, sko, og 

24 


KVINNELØFTET 

Ut over dette vil landslagene bli 

fulgt opp individuelt av OLT 

Coach/prosjektledelse i Kvinne - 

løftet. 

Lagdel 5. Kvinnelige ledere, trenere og 

mentorer. 

Vi fortsetter arbeidet med å 

samspille med Særforbundene 

vedrørende deltakernes treningsarena. 

Vi vil ta initiativ til 

møter (i juni) med alle som har 

deltakere i gruppen. For de av 

deltakerne i prosjektet som har 

en treningsarena med konkrete 

oppgaver og ansvar med landslagene, 

vil det bli ny samling i 

høst. Vi vil også jobbe for at alle 

deltakerne fra høsten av skal få 

en mentor som er tilknyttet SF 

eller OLT med kunnskap og 

erfaring fra tilsvarende ansvarsområder. 

Evaluering i prosjektet 

Evaluering vil foregå fortløpende og årlig 

etter resultater. Hovedkriteriet for å delta 

videre er at de konkrete treningsmålene 

i henhold til en utviklingstrapp nås. 

Trenerne og lederne vil hvert år i evalueringen 

rapportere utvikling av sine utøvere 

i forhold til utviklingen av idretten 

internasjonalt i tillegg til egen trener- 

/lederutvikling. Utøvere/trenere/ledere 

som ikke følger den oppsatte utviklingstrappen 

vil falle ut av prosjektet (unntatt 

ved skader eller andre naturlige grunner 

til temporære avvik). Det vil også bli tatt 

ut nye utøvere/trenere/ledere som viser 

god utvikling underveis i prosjektet. 

Generelt 

Prosjektet kjennetegnes som nevnt av at 

det er tverridrettslig. I møter, i treningsøkter 

og på samlinger blir deltakerne mer 

kjent, de deler erfaringer knyttet til suksess/nederlag 

og erfaring med trening og 

mesterskap. Spesielt er det også for utøvere 

som kommer fra små idretter hvor 

de er alene på toppnivå. I Kvinneløftet kan 

de for første gang oppleve å dele erfaringer 

med andre kvinner på samme nivå. 

Sentralt i prosjektet er også ”oppfølging 

og coaching”. Prosjektledelse, OLT-coacher 

og OLT-ledelse støtter, veileder og 

viser deltakerne ”retning” i toppidretten. 

Les mer om OLT og Kvinneløftet på 

www.olympiatoppen.no 

smittevern har vært viktig. Vurdering av 

ernæringsforhold, og av og til mental 

støtte i forhold til krevende perioder for 

enkelte spillere har vært prioritert. Jeg 

har opplevd det meningsfylt å være tilstede 

i sentrum av det som skjer med 

spillerne som skal yte. Tidvis har jeg savnet 

noe av den rene fysikalske medisinen 

og undersøkelsen av spillere, da vi 

har vært to leger tilknyttet laget, og 

noen spillere har blitt vurdert direkte av 

radiolog i forhold til skader. 

Av ulike årsaker har andre og tredje 

sesong i klubben fortonet seg nokså 

ulikt første sesong. Det har vært utskiftning 

av fysioterapeuter flere ganger i tillegg 

til trenere, samt en viss forandring i 

spillerstallen. I to sesonger har vi fått til å 

holde et seminar for spillerne. Et seminar 

som er ment å inneholde generell 

helseopplysning som f. eks vanlig informasjon 

og råd om de vanligste medisinske 

problemstillinger som kan dukke 

opp - tips om håndtering av disse i forhold 

til ikke reseptbelagte midler og litt 

om bruk av legemidler ved akutte skader. 

Vanlig helseinformasjon kan ikke 

gjentas for ofte, det er stadig nye spillere 

og det går fort ½ - 1 år mellom hver 

gang vi har hatt et seminar. Jeg opplevde 

denne kontakten med spillerne som veldig 

nyttig og viktig for å ”få tak i” hvor de 

befant seg med hensyn til det å ta vare 

på egen helse. 

Jeg har ikke spilt håndball – det var 

lysten til å arbeide med idrettsmedisin 

som trakk meg til klubben. Jeg har mest 

erfaring fra individuelle idretter som 

turn, friidrett, ballett - i de senere ungdomsår 

var jeg innom fotball og volleyball. 

Nivået i i idrettene jeg har vært 

med på har vært varierende, men det 

som er spennende og utfordrende med 

idrettsmedisinen er å møte konkurranseinstinktet 

hos enkeltutøveren. 

Innenfor idretten er det stort sett presumptivt 

friske personer som tyner sine 

ressurser til det ytterste for å oppnå 

målet de har satt seg. På idrettsmedisinsk 

grunnkurs har jeg tatt til meg noen 

betraktninger om faget idrettsmedisin 

som var nyttige. Arbeidet med gruppen 

idrettsmennesker krever at de behandles 

annerledes enn andre pasientgrupper 

i forhold til hvordan man tenker 

innen andre medisinske fagområder – 

både mentalt og fysisk. De fleste grenser 

strekkes litt lengre hos disse personene 

enn hos pasienter for øvrig i vanlig fastlegepraksis. 

Noe av det som er mest 

spennende i hele arbeidet er å forsøke 

å oppnå en form for allianse med 

enkeltutøvere for å skjønne hvordan de 

tenker om seg selv, om egen ytelse og 

om sterke og svake sider sett i forhold 

til om de klarer å holde seg på riktig side 

av skaderisiko og overtrening. I tillegg er 

det viktig at idrettsutøvere har med seg 

et perspektiv utover sin egen idrettsaktivitet, 

og at de har et virke utover jobben 

de utfører på håndballbanen. Det 

bør fungere som en inspirasjon, et supplement 

og som en balansefaktor for 

enkeltutøveren. 

For å få til dette tror jeg det er nødvendig 

at sportslig apparat – spesielt 

fysioterapeuter og leger jobber nokså 

tett på spillerne og laget som helhet. 

Det er vanskelig å oppnå innflytelse ved 

bare å ha en form for tilkallingsfunksjon. 

Erfaringene jeg har gjort meg reiser 

noen spørsmål om hvordan idrettsleger 

skal fungere i ulike idrettsmiljø. Hvor 

etablert er det å ha leger tilknyttet et 

idrettslag? Det er ingen utbredt kultur 

og tradisjon der hvor jeg holder til at 

det tilsettes lege formelt i klubben. Det 

meste av kontakten er basert på frivillighet 

og dugnadsånd, som selvfølgelig er 

viktig, men samtidig kan det by på utfordringer 

i forhold til tidsbruk – forventningene 

om hva en idrettslege skal gjøre 

fra klubbens side og hva legen selv 

finner nødvendig, er ikke alltid helt i takt. 

Det har nok vært en viss avstand 

mellom mine forventninger til hva jeg 

ønsker å gjøre for spillerne og det klubben 

signaliserer at de vil jeg skal gjøre. 

Det er mange ulike måter å være idrettslege 

på – alt fra hvilken spesialitet vi leger 

er tilknyttet, vårt idrettslige fokus og øvrige 

erfaring former oss i oppgaven. 

Jeg hadde ideelt sett ønsket meg en 

deltidsstilling som ”håndballege” for 

laget, med en definert arbeidstid og 

faste møtepunkter med laget. 

Lene 


Klinikerens hjørne 

MARK FAGAN 

SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN, JOBBER PÅ TROMØY LEGESENTER. ELSKERÅGÅPÅSKI, STÅ PÅ TELEMARK, PADLE KAJAKK. 

En vanlig skade, 

en enkel behandling 

Ankel forstuvning er uten tvil en av de 

hyppigste idrettsskader. Det er de færreste 

sports- eller friluftsinteresserte som 

slipper å oppleve overtråkk i ankelen. Og 

om man skulle være så heldig å slippe det 

selv, er det noen i familien eller nær vennekrets 

som har opplevd eller kommer 

til å oppleve en forstuet ankel. Om det er 

på bane eller i hall, i hage eller i skog så 

er ankelen et utsatt ledd. Jeg skal fortelle 

om en enkel behandling som jeg har 

brukt på meg selv og på pasienter med 

godt resultat. 

Teknikken lærte jeg mens jeg var turnuskandidat 

i Seattle. Jeg forstuet ankelen 

i forbindelse med en treningsøkt foran en 

triatlon konkurranse. Dette var langt fra 

den første gangen jeg hadde tråkket over. 

Fysioterapeuten som arbeidet på sykehuset 

fortalte at han lærte en behandlingsmetode 

mens han studerte i Nederland. 

Han påsto at teknikken ble brukte på fotballspillere 

på det nederlandske landslaget. 

Hvorvidt dette er sant eller ei går jeg 

ikke god for, men jeg hadde en forbausende 

rask rekonvallesens med denne 

behandlingen. Jeg foreslo den derfor også 

for en kollega da uhellet var ute på en 

joggetur i skogen. 

Kollegaen var en aktiv langdistanseløper 

med en pers på ti tusen meter på litt 

over 30 minutter. To uker før NM i halvmaraton 

var han ute i skogen på en intervall 

økt. Plutselig tråkket han feil og fikk 

Alle foto: 

Emma Sveipe Fagan. 

26 


KLINIKEREN´S HJØRNE 

«Ankel forstuvning» 

akutte smerter samtidig som han hørte 

en ”knasende” lyd fra ankelen. Han klarte 

ikke å belaste beinet og måtte støttes av 

to løpekamerater tilbake til bilen. 

Hans lateral malleol var nesten dobbelt 

så stor som vanlig og det var spesielt mye 

hevelsedistalt til malleolen over festet for 

ligamentum talofibulare på talus. Hele 

lateralsiden var ekstremt palpasjonsøm, 

men det var ikke smerter over mediale 

malleol. Det var heller ikke noe slakkhet i 

ankelen i anterior/posterior retning. På 

grunn av smerter var det ikke mulig å 

teste supinasjon/pronasjon. Røntgen viste 

heldigvis ikke tegn til brudd. Men så var 

det Norgesmesterskapet... 

Han var riktignok fortvilet over situasjonen. 

Treningen til NM hadde pågått i 

nesten ett år. I perioder løp han over 100 

km i uka. Han var nå i sluttfasen av en 

knallhard innsats. Jeg traff ham på jobb 

neste dag, med krykker (han kunne tross 

alt skrive og undersøke pasienter ….). Jeg 

fortalte om behandlingen jeg hadde fått i 

Seattle som bestod av isvannbad og 

taping. Han var villig til å forsøke. 

Behandlingen begynner med isvann. 

Bøtta må være høy nok til at vannet kan 

komme vel 10 cm over malleolen. Vannet 

skal holde tilnærmet null grader som i 

praksis betyr at enkelte isbiter ikke har 

smeltet. Dette krever en del is. Foten skal 

opp i badet i 10 minutter. De første 2 

minuttene er en prøvelse på grunn av 

ekstremt ubehag. Men etter ca 2 minutter 

begynner foten å bli så nummen at 

ubehaget gir seg noe. Etter 10 min tar 

man foten opp, tørker av og er klar for 

taping. Det er en fordel å barbere huden 

der tapen skal festes. Man må bruke sterk 

atletisk tape. Tapen skal festes på en måte 

som gir kompresjon, spesielt over 

hevelsen (se bildet). Legg merke til at det 

er et ”vindu” uten tape midt over fotryggen 

slik at verken venøs eller arteriell sirkulasjon 

komprimeres. Behandlingen 

utføres to ganger daglig frem til man kan 

belaste fullt uten smerter. 

Kollegaen avlastet foten og gikk med 

krykker den første uken. Tre dager før 

NM var hevelsen nesten helt borte. Det 

var fortsatt antydning til ecchymose distal 

for malleolen. Han løp ca tusen meter 

forsiktig på banen og merket litt smerter 

i ankelen, men ikke så ille at det var galt å 

begynne å belaste. Han var innstilt på å 

stille opp i NM. Dagen deretter løp han 

3 x 400 meters intervaller uten problemer. 

Dagen før NM løp han et par tusen 

meter på banen i et bedagelig tempo og 

et par 200 metere med løpetempo. 

Halv maraton dagen derpå gikk fint! Han 

løp på litt under 1:08 uten å merke stort 

ubehag fra ankelen . 

Hvorvidt behandlingsopplegget var 

ansvarlig for bedringen kan diskuteres. 

Men kasuistikken illustrerer ikke bare 

behandlingsopplegg, men også at et godt 

grunnlag ikke forspilles av et avbrekk rett 

før en konkurranse. Kasuistikken her er 

tatt fra virkeligheten, den er ikke evidence 

based medice på noen måte. Med det 

er deilig å vite at noe så enkelt kan virke 

uten en mils lang litteraturliste til støtte. 

Redaktørens kommentar: 

Behandlingen med kompresjon og is 

får allikevel støtte av en lang litteraturliste, 

se litteraturgjennomgangen av 

PRICE-prinsippet i forrige nummer av 

Norsk Idrettsmedisin ( NIM Nr 1- 

2008). I følge disse studiene er effekten 

av isbehandling størst de første ti 

minuttene og man reduserer også risikoen 

for frostskader ved å ikke holde 

på lengre. En våt barriere (vannet i 

bøtta) gir også best nedkjøling av 

dypere vev samtidig som temperaturen 

i huden blir mindre redusert enn 

ved tørr barriere. Og det godt å vite at 

ikke all trening har vært forgjeves selv 

om man ikke får forberdt seg optimalt 

de siste dagene før en konkurranse. 


NYTTIGE RÅD FRA ORTOPEDIINGENIØREN 

Lars Goplen 

Utdannet ortopediingeniør i Oslo 1985. Ansatt i Ortopediteknikk AS frem til 1997. 

Drevet eget firma, Ortopediske Hjelpemidler AS, siden da. Det ligger i NIMI,s lokaler på 

Ullevaal Stadion. 

Klientellet er aktive på alle nivåer. Er fra Manglerud i Oslo. Da følger man grundig med på 

fotball med ishockey som god nr 2. Nyter ellers livet i en passende Alfa Romeo. 

Inversjonstraume 

Inversjonstraume, supinasjonstraume 

eller overtråkk er en vanlig skade i 

idrett, spesielt ballidretter. 

AV LARS GOPLEN 

ORTOPEDIINGENIØR 

Skaden skjer ved landing med foten supinert. 

Resultatet er ofte ruptur i ett eller 

flere av ankelens laterale ligamenter. Lig. 

talofibulare ant. ryker først, så lig. calcaneofibulare 

og en sjelden gang lig. talofibulare 

post. 

Skaden tilheler i løpet av 6-8 uker. I 

denne perioden og ved risikoaktivitet i 

inntil 6 mnd vil det være nødvendig å stabilisere 

ankelen med tape eller en fotankel 

ortose. Denne stabiliseringen skal 

erstatte de laterale ligamenters funksjon 

og hindre strekk i disse. 

En fot-ankel ortose har mulighet til 

dette ved å etablere et trepunktstrykk 

(Ill.1). Hovedkraften skal være på eller 

nær laterale malleol. Motkreftene må da 

være på medialsiden, så distalt som mulig 

og så proksimalt som mulig. 

Disse tre kreftene danner en situasjon 

med likevekt som gir stabilitet i mediolateral 

retning. Ortosen må tillate plantarog 

dorsalfleksjon for å kunne brukes i 

aktivitet/idrett (Eksempel 1 og 2). 

For de mindre aktive eller ved kronisk 

instabilitet kan en benytte en lateral kile 

(Ill.2). 

Kilen skal gi foten et valgiserende 

moment. Den kan legges inn i skoen som 

en del av en innleggsåle eller ved å bygge 

kilen utenpå skosålen. 

En lateral kile oppleves som mindre 

”fremmedlegeme” enn en ortose av pasienten 

hvis aktivitetsnivået er relativt lavt. 

For å stabilisere en ankel med ortose 

er det mange muligheter. Din lokale 

ortopediingeniør har sikkert synspunkter 

som kan være til hjelp. 

Eksempel 1a og b: Active ankle fra Rehband har fri 

plantar- (a)/dorsal (b) bevegelse. Kan benyttes sammen 

med individuelle innleggsåler. 

Illustrasjoner: 

Jarle Aga, Ortopediingeniør. 

Ill.1: Trepunktstrykk. 

Ill.2: Valgusmoment. 

Eksempel 2: Velocity fra DonJoy har fri plantar/dorsal 

bevegelse. Kan benyttes i fotballsko pga slank profil. 

28 


Kommentarer til Medical Code fra Lars Engebretsen 

The IOC Medical Code er et svært viktig 

dokument for oss idrettsmedisinere. 

Koden setter regler for idrettslegens 

arbeid og har som mål å beskytte utøverens 

helse. Meningen er at den koden 

skal utfylle WADAs anti-doping code. 

Arbeidet med Medical Code startet 

allerede i 2004 og koden ble godkjent av 

Executive Board IOC 27 oktober 2005. 

Målet er å få alle 205 olympiske land og 

alle internasjonale særforbund til å 

underskrive dokumentet. Som dere ser 

så behandler koden forholdet mellom 

utøvere og deres helsekontakter. For - 

målet er å beskytte utøveren og derfor 

er det strenge straffebestemmelser for 

helsepersonell som bryter koden. 

I mars 2006 sendte IOC ut en invitasjon 

til å underskrive koden til alle nasjonale 

olympiske komiteer (NOCs) og 

internasjonale særforbund (IFs). Ved 

utgangen av 2007 hadde 66% av IFs 

enten underskrevet eller behandlet 

koden. Kun 15% av NOCs hadde skrevet 

under. 

En Medical Code som denne er selvsagt 

ingenting verdt om ikke IFs og 

NOCs informerer om innholdet og 

overholder reglene. IOC har idrettsmedisinske 

kurs og kongresser verden over 

og har innført obligatoriske forelesninger 

om dette for å gi støtte til møter. I 

Norge må NIF sørge for at kunnskap om 

the Medical Code spres og at reglene 

overholdes. I Norge er Idrettsmedisinsk 

Råd (IMR) NIFs rådgiver i medisinske 

saker og det er kanskje naturlig at brudd 

på koden behandles i IMR. IOC kommer 

til å publisere prosedyrer for klager med 

støtte i koden og det kan være naturlig 

at NIF adopterer denne framgangsmåten. 

I mellomtiden vil jeg oppfordre dere 

alle til å gjøre dere kjent med the IOC 

Medical Code! 

Hjelp24 NIMI-prisen 

for beste internasjonale publikasjon 

Prisen gis til førsteforfatter av den beste publikasjonen i et internasjonalt 

tidsskrift. Prisen ble for første gang utdelt i 2004. 

Kriteriene for prisen er som følger: Artikkelen må være publisert, dvs trykket og utgitt i perioden 1. september 2007 til 1. 

september 2008. Prisen kan kun gis til medlemmer av Norsk Idrettsmedisinsk Forening (NIMF) eller Faggruppen for 

Idrettsfysioterapi (FFI). Beløpet er på kr. 20.000- tyvetusenkroner. 

Prisen/beløpet kan ikke deles. Prisen gis til førsteforfatteren i publikasjonen. Bedømmelseskomiteen vil være den samme 

som vurderer Nycomed prisene. Utdeling/bekjentgjørelse av vinner: Prisen deles ut på Idrettsmedisinsk høstkongress 2008 

av representant fra Hjelp24 NIMI. Prisvinner bekjentgjøres også i de nedenstående tidsskrifter. Prisvinner presenterer sitt 

arbeid i et 20 minutters foredrag i forbindelse med utdeling av prisen. Begrensninger: Samme person kan ikke vinne prisen 

mer enn to ganger, og samme person kan ikke vinne prisen to år på rad. 

Utlysning: Norsk Idrettsmedisin, Tidsskrift for Den norske Lægeforening, Fysioterapeuten. 

Søknadsfrist: 1. september 2008. Søknaden, sammen med tre eksemplarer av 

publikasjonen, sendes professor Inger Holm, Fysioterapiavdelingen, Rikshospitalet, 

Sognsvannsveien 20, 0027 Oslo. 

Opprettelsen av prisen er godkjent av styrene i NIMF og FFI. Prisen deles ut årlig 


30 



32 



Nytt forebyggende prosjekt for idrettslag 

HILDE BJERKHOLT JENSSEN 

ANTIDOPING NORGE 

Doping er et problem i enkelte ungdoms- og treningsmiljø i dag. Dette gjør at også idretten må ta 

sine forholdsregler. Hva vet utøverne om dopinglista og bruk av kosttilskudd? Har de reflektert 

over hvorfor doping er forbudt i idretten? ”Rent idrettslag”-kampanjen skal gi utøverne nødvendig 

basiskunnskap om antidoping. Støttepersonell kan ta initiativ til at idrettslag gjennomfører dette. 

Doping er ikke et utbredt problem i 

norsk idrett. Men blant norsk ungdom er 

bruk av dopingmidler dessverre ikke 

uvanlig. I en undersøkelse fra Akershus i 

2003 svarte 4 prosent av 16 åringene at 

de hadde brukt dopingmidler. Vi lever i en 

kultur som er svært kroppsfiksert, og der 

utseende er veldig viktig for mange. I tillegg 

er det lav terskel til bruk av legemidler. 

Alt dette medfører at ledere i 

idretten bør tenke gjennom hvordan 

doping kan forebygges i sitt idrettslag. 

Antidoping Norge mener at idrettslaget 

har en viktig rolle å spille i det holdningsskapende 

arbeidet. Idrettslaget kan 

ta et aktivt samfunnsansvar for en ren og 

ærlig idrett. Derfor har vi laget et opplegg 

for idrettslag og idrettsklubber. 

Hva er status i mitt idrettslag? 

Antidoping Norge anbefaler at idrettslagets 

ledelse på egen hånd gjør en kort 

kartlegging av situasjonen i eget idrettslag. 

Hva vet de om det som foregår blant 

de aktive i idrettslaget? 

• Er det risiko for at noen tar kosttilskudd 

som er forurenset med dopingmidler? 

• Trener utøverne på et treningssenter 

der noen bruker dopingmidler? 

• Er det noen av de aktive som bruker 

legemidler på dopinglista, og er de klar 

over at de da må følge reglene for 

medisinsk fritak? 

• Har idrettslaget rutiner for hva de gjør 

dersom en av utøverne får en positiv 

dopingprøve? 

Målet videre er at idrettslagets ledelse 

skal utforme klubbens egen antidopingpolicy. 

I opplegget er det forslag til policypunkter, 

slik at policyen skal kunne 

lages på en enkel måte, men likevel med 

lokal tilpasning. Erfaring så langt har vist at 

dette er noe idrettslag setter pris på. 

Utøversamtale 

En sentral del av opplegget er at idrettslaget, 

via trenere/ledere skal gjennomføre 

utøversamtaler. Samtalene kan brukes 

som et verktøy for å få i gang gode diskusjoner 

og bevisstgjøring av verdier. 

Utøversamtalene er 15 minutters seanser 

som kan gjennomføres for eksempel 

på slutten av en treningsøkt der hele 

gruppen deltar. Disse samtalene skal gi 

grunnleggende kunnskaper om antidoping. 

Medisinsk støttepersonell får her 

hjelp til å sikre at utøverne har nødvendig 

kunnskap. Det er også mulig å få etablert 

gode rutiner for bruk av legemidler 

og kosttilskudd gjennom dette opplegget. 

Beredskapsplan 

Hva gjør idrettslaget i det øyeblikket de 

får en dopingsak i fanget, eller de oppdager 

at noen i idrettslaget bruker ulovlige 

midler? I opplegget er det laget en veiledning 

som ledelsen i laget kan benytte 

for å lage en beredskapsplan. Et viktig 

prinsipp i slike saker er å ta avstand fra 

handlingen som har skjedd, men ikke utøveren. 

Det er viktig å tenke gjennom problemstillingene 

som dukker opp slik at 

ledelsen lettere kan takle slike saker på 

en ryddig og ordentlig måte. Når slike 

saker dukker opp kan det være naturlig 

at helsepersonell tilknyttet idrettslaget 

spiller en rolle. 

Rent idrettslag-sertifikat 

De idrettslagene som gjennomfører opplegget 

og registrerer seg, vil få tilsendt et 

Rent idrettslag-sertifikat. Sertifikatet vil 

synliggjør idrettslagets holdninger i forhold 

til doping. Idrettslaget oppfordres 

også til å profilere seg som et Rent 

idrettslag på flere måter. Det kan være 

gjennom nettsider, programblad eller i 

kontakt med media. 

Bruk R’en! 

R’en er det nye symbolet for en Ren 

idrett, en idrett uten juks og uten bruk av 

medikamenter for å prestere bedre. Ved 

å bruke R’en kan alle markere sin holdning 

mot doping. R-symbolet kan settes 

på drakter. Det er mulig å kjøpe klistremerker, 

t-skjorter, hettegensere, drikkeflasker 

og kortstokker med R-symbolet. 

Som R’en læreren satte på den riktige 

leksa, skal denne R’en markere hva som 

er Riktig i idretten. 

Bilde av R-symbol 

rentidrettslag.no 

På rentidrettslag.no ligger materialet som 

skal benyttes. Gi et tips til ledelsen i din 

klubb! Det er mulig for idrettslaget å få 

besøk fra Antidoping Norge til gjennomføringen. 

34 


”Skadefri tropp” 

AV KNUT FRITZVOLD OG TOR ØSTHAGEN 

FYSIOTERAPEUTER I STABÆK FOTBALL 

Artikkelen tar for seg oppbyggingen av dagens medisinske støtteapparat i Stabæk Fotball, samt 

hvordan vi arbeider for å ha en mest mulig frisk og skadefri tropp. Viktige stikkord i dette arbeidet 

er kompetanse, kontinuitet, kommunikasjon, kroner - og en liten porsjon flaks…. 

Kompetanse: 

Inntil sesongen 2008 var det i Stabæk en 

fysioterapeut på heltid rundt A-laget. 2 

leger var tilknyttet på deltid; en fastlege 

og en ortoped. De var med på hjemmekamper 

og hadde ansvar for utredning 

ved sykdom og kirurgisk oppfølging. Man 

samarbeidet også med en kiropraktor og 

en massør, samt at en fysioterapeut fulgte 

opp spillere i junioravdelingen og deltok 

på andrelagskampene. 

Stabæk Fotball har sett viktigheten av å 

ha et velfungerende medisinsk støtteapparat, 

og har valgt å satse stadig mer på 

dette. Det har i tillegg kommet nye 

lisenskrav fra UEFA. I følge disse skal det 

i hver klubb blant annet være en lege 

som medisinsk ansvarlig, samt at det skal 

være fysioterapeut tilgjengelig på all aktivitet 

med A – laget. I tillegg skal det være 

fysioterapeut tilgengelig for juniorlaget. 

Naprapat og osteopat er ikke godkjent 

av UEFA. På bakgrunn av dette ser oppbyggingen 

av det medisinske teamet i 

Stabæk Fotball 2008 slik ut: 

• Medisinsk ansvarlig. Lege, spesialist i 

fysikalskmedisin og rehabilitering. 

Deltid - øker til 50 % stilling fra 2009. 

Daglig oppfølging og tilstedeværelse på 

hjemmekamper. 

• Fastlege. Deltid. Oppfølging ved sykdom. 

• 150% fysioterapistilling (2 x 75 %). Fysio - 

terapeutene har daglig tilstedeværelse 

på alle treninger, kamper og aktiviteter 

som spillegruppen har. Øker til 200 % 

stilling i sesongen 2009 for A-laget. 

Fysioterapeut på Stabæk-klinikken tilgjengelig 

for junioravdelingen. 

• Kiropraktor på deltid. 

• Massasjeterapeut på deltid. 

• Fysisk trener i full stilling. Er i utgangspunktet 

en del av trenerteamet, men 

har en overlappende funksjon og dermed 

en klar rolle også inn i det medisinske 

teamet. 

Kontinuitet: 

Til tross for utvidelse av det medisinske 

støtteapparatet de senere år har det 

vært en kontinuitet i ”teamet” slik at vi 

over tid har kunnet drive med det vi har 

hatt tro på. Mange av personene har 

vært involvert i flere år, og nye personer 

som har blitt inkludert i teamet har blitt 

godt satt inn i filosofi, arbeidsmetoder og 

rutiner. I tillegg har man lagt vekt på å 

rekruttere personer med så vel faglige 

som personlige egenskaper som passer 

inn i teamet og som er kjent med idrettsmiljøer 

og deres ”særegenheter”. 

Skader er dessverre en naturlig og 

uunngåelig del av fotballen. En stor del av 

jobben vår er undersøkelse, diagnostisering 

og behandling av skader. Riktig og 

effektiv behandling er viktig, men hovedfokus 

for oss har i høy grad vært den skadeforebyggende 

delen av vårt fagområde. 

Dette favner om mye og inkluderer 

alt fra konkrete forebyggende øvelser til 

daglig oversikt over den medisinske tilstanden 

til alle i spillegruppen. 


SKADEFRI TROPP 

kommunikasjon. I tillegg avholdes daglige møter og ukentlige 

oppsummeringsmøter sammen med trenerteamet med 

gjennomgang av spillergruppen. På denne måten har alle til enhver 

tid oversikt, og vi har er et medium der vi kan diskutere og gjøre 

vurderinger med hensyn til den enkeltes og gruppens status. 

Kartlegging av spillere er viktig for å identifisere risikofaktorer 

for skader og potensielt forstyrrende aspekter for utvikling. Med 

denne informasjonen kan man skreddersy opplegg i form av 

nødvendige behandlingstiltak og treningsprogram, forebyggende 

så vel som prestasjonsfremmende. Det er viktig at det i treningshverdagen 

er rom for å styre den enkeltes belastning og 

type trening for å redusere sjansen for overbelastning eller nedsatt 

prestasjon. 

Vi har gjennom flere år utviklet en kultur blant spillerne der 

det sees på som naturlig at de selv i stor grad tar ansvar for 

egen kropp og helse. Bevisstgjøring og kunnskap om trening, 

ernæring, søvn, sykdom og skader bidrar til at hver enkelt lærer 

seg selv bedre å kjenne. På denne måten blir man flinkere til å 

tolke signalene kroppen gir. Dette fører igjen til at man kan være 

i forkant av en rekke problemstillinger og ta tak i dem på et tidlig 

tidspunkt. Av praktiske årsaker har en del av den fysiske treningen 

blitt utført i mindre grupper på forskjellige steder. 

Treningsopplegget er styrt av vår fysiske trener og det medisinske 

team, men spillerne blir i stor grad ”overlatt” til seg selv. Her 

er det frihet under ansvar som råder, men generelt i spillergruppen 

har man gode grunnholdninger og en god treningskultur. 

Spillere som trenger veiledning eller å bli ”sparket litt bak” 

følges nøye opp. 

En annen viktig del av våre rutiner er restitusjon. Dette innebærer 

rett treningsbelastning til rett tid, inntak av rett mat og 

drikke til rett tid og nok søvn og hvile mellom slagene. Dette er 

meget viktig for at spillerne skal hente seg inn raskt og bygge 

seg opp best mulig før neste utfordring. Det er samtidig innarbeidet 

gode rutiner for å i størst mulig grad hindre eventuelle 

smittekilder ved sykdom. 

Når det gjelder behandling, øvelser og fysisk trening baseres 

dette i høy grad på den siste tids forskning. Man ønsker til 

enhver tid å presse grensene maksimalt for å oppnå raske, men 

gode resultater. Nøkkelord her er smidig og godt timet samarbeid 

slik at man oppnår riktig tiltak på riktig tidspunkt. Her kreves 

det at teamet er samkjørt og at det eksisterer en gjensidig 

respekt og tillit på tvers av de ulike fagområdene og med alle 

involverte i støtteapparatet. 

Kommunikasjon: 

For at det ovennevnte skal fungere optimalt er god kommunikasjon 

helt essensielt. 

Det er flere aspekter ved dette; kommunikasjon mellom 

medisinsk team og trenere, mellom medisinsk team og spillere, 

samt mellom spillere og trenere. Fysioterapeuten har daglig 

kontakt med spillergruppen og blir en naturlig koordinator i det 

medisinske teamet. Innad i teamet foregår en løpende, daglig 

Kroner: 

Fotballen er i konstant utvikling og satsningen de senere årene 

har vært enorm. I hvilken grad det medisinske apparatet har 

vært en del av denne satsningen varierer fra klubb til klubb, men 

Stabæk Fotball har sett viktigheten av at det medisinske apparatet 

er velfungerende og med tilstrekkelige ressurser. Tynne 

spillerstaller og et stadig tøffere marked for kjøp og salg har ført 

til økt fokus på å holde seg skadefrie og til å kunne utvikle og 

bygge opp egne unge spillere. Dette krever tett oppfølging, og 

klubben stiller med økonomiske rammer som gjør dette mulig. 

Den bidrar samtidig til utvikling av den medisinske kompetansen 

via videreutdanning og kurs. Gjennom klubbens satsning og 

utvidelse av det medisinske støtteapparatet nå i 2008 og videre 

i 2009 tar de ytterligere steg i satsningen på dette området. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

36 


Norsk Tippings idrettsmedisinske pris 

Statutter for Norsk Tippings Idrettsmedisinske Pris 

1. Prisens navn er Norsk Tippings Idrettsmedisinske Pris. 

2. Det utdeles to priser á kr. 20.000,- én gang årlig i forbindelse med Idrettsmedisinsk Høstkongress. 

3. Prisen tildeles medlemmer av Faggruppen For Idrettsfysioterapi (FFI) og Norsk Idrettsmedisinsk 

Forening (NIMF). 

4. Det deles ut én pris i hvert av fagområdene idrettsfysioterapi og idrettsmedisin. Prisen utdeles på grunnlag 

av eget forskningsarbeid av betydning for utviklingen innen disse områdene. 

5. FFI og NIMF foretar utlysning av prisen gjennom tidsskriftet Norsk Idrettsmedisin minst 6 mnd. før høstkongressen. 

6. Prisoppgaven utformes som et fullstendig manuskript til et 20 minutter langt foredrag, inkludert de figurer 

og tabeller prisvinneren vil presentere i foredraget. Besvarelsen skal utformes på norsk og dessuten 

inneholde fullstendig referanseliste. 

7. Vinnerne skal presentere sine arbeider som foredrag under prisutdelingen ved kongressen. En representant 

fra Norsk Tipping deler ut prisen sammen med lederne av NIMF og FFI. 

8. Norsk Tipping betaler reise, opphold og kongressavgift under kongressen for de to prisvinnerne som 

presentere besvarelsen. 

9. Forskningsrådene i NIMF og FFI vurderer de innsendte arbeider og fatter vedtak om tildeling av prisene. 

10. Dersom det ikke finnes kvalifiserte søkere fra NIMF eller FFI, kan prisen tildeles person eller institusjon 

som på en helt spesiell måte har fremmet fagfeltene idrettsfysioterapi/idrettsmedisin i Norge. I disse tilfellene 

er det styrene i henholdsvis NIMF og FFI som velger prisvinneren. 

11. Dersom prisen ikke deles ut, skal pengene overføres til Forskningsfondet. 

12. Statuttene kan endres etter avtale mellom styrene i NIMF og FFI i samråd med Norsk Tipping. 

Nycomed Pharmas priser for beste frie foredrag 2008 

Faggruppen for Idrettsfysioterapi (FFI) og Norsk 

Idrettsmedisinsk Forening (NIMF) har også i år gleden 

av å annonsere Nycomed-prisene for beste frie 

foredrag for 2008. Det utdeles to priser, et reisestipend 

på kr. 15.000 og et stipend på kr. 5.000. Prisene 

utdeles under Idrettsmedisinsk Høstkongress. Reise - 

stipendet skal benyttes til deltagelse på årsmøtet til 

American College of Sports Medicine (ACSM) 

påfølgende år, hvor prisvinnerforedraget vil bli presentert 

som "The Nycomed Pharma Norwegian 

Sport Medicine Award". ACSM vil dessuten dekke 

kongressavgiften for prisvinneren. Prisene utdeles til 

de to beste foredrag. Foredraget kan presenteres 

som et vanlig foredrag, poster eller som en video 

med fastsatt tidsramme. Innsendte videoer må også 

presenteres med et sammendrag. Forskningsrådene 

i FFI og NIMF innstiller hver de fem beste arbeidene 

på grunnlag av innsendte sammendrag, uavhengig av 

fagområde. En priskomité bestående av to medlemmer 

fra hvert av forskningsrådene samt en representant 

fra kongresskomiteen velger ut prisvinnerne 

blant de innstilte etter at de er presentert på 

Høstkongressen. Alle sammendrag som sendes inn 

til Høst kongressen vil delta i konkurransen med 

mindre man reserverer seg fra deltagelse ved innsending. 


Jon Peter Wehrlin forsvarte sin doktorgrad: 

Doktordisputas på Norges idrettshøgskole 

Jon Peter Wehrlin vil forsvare sin doktoravhandling “Altitude and Endurance Athletes – Effects of 

acute and chronic hypoxic exposure” for Doctor Scientiarum ved Norges idrettshøyskole, 

Seksjon for fysisk prestasjonsevne. Veileder har vært professor Jostein Hallén fra Norges idrettshøgskole 

og professor Bernard Marti fra "Federal Institute of Sport Magglingen", Sveits. 

Onsdag, 2. april 2008 i Auditorium A 

Jon Peter Wehrlin (f. 10.09.1971) er født 

og oppvokst i Sveits, nær Bern. Han er 

utdannet faglærer i idrett (Universitet 

Bern, Sveits,1998) og har hovedfag fra 

Norges idrettshøgskole (2000) med spesialisering 

innen idrettsbiologi. Jon har 

siden 2000 jobbet ved "Section for Elite 

Sport", ved "Federal Institute of Sport" i 

Magglingen, Sveits. 

Bakgrunn og hensikt med avhandlingen 

"Hvordan virker høyde på fysisk prestasjonsevne"? 

Dette spørsmålet har blitt 

diskutert blant utøvere, trenere og fysiologer 

i mange år. Nylig ble høydetreningskonseptet 

"Live-high train-low" 

(LHTL) introdusert med hensikten å forbedre 

utholdenhetsprestasjon i høyden 

og i lavlandet. Det har vært en debatt om 

LHTL regimet gir en økning i total hemoglobinmengde 

(Hbmass) hos eliteutøvere 

og det har blitt antydet at "hypoksidosen" 

(kombinasjonen av høyde og tilbrakt 

tid i høyden) er den viktigste faktoren 

i denne sammenheng. Hovedmålene 

i denne avhandlingen har både vært å 

studere akutte effekter av hypoksi 

(høyde) på VO2maks og utholdenhetsprestasjonen 

og å se på effektene av en og 

flere LHTL høydetreningsleirer på 

Hbmass og utholdenhetsprestasjonen 

hos sveitsiske landslagsutøvere. Avhand - 

lingen er basert på fire delstudier og 

totalt 34 utøvere ble inkludert. 

Resultater og konsekvenser 

for praksis 

I den første studien fant vi at når utøvere 

blir utsatt for akutt høyde, uten akklimatisering, 

ble det maksimale oksygenopptaket 

(VO2maks) og prestasjon redusert 

allerede ved 800m over havet. Videre, ved 

økende høyde ble VO2maks og prestasjon 

redusertes lineært med 6.3% og 14.3% 

per 1000m. I praksis anbefaler vi derfor, at 

når utøvere skal kvalifisere seg for et viktig 

mesterskap med en absolutt prestasjon 

(tid), bør de velge et kvalifikasjonsløp som 

er så nær havnivå som mulig. 

I tre andre studier fant vi at når utøvere 

(sveitsiske landslagsutøvere i orientering, 

langrenn og friidrett) bor 24-26 

dager på rundt 2500m (mellom 400 og 

470 timer) og trener på mellom 1000 og 

1800m, økte Hbmass (5%). Dette viser at 

LHTL høydetrening kan forbedre utholdenhetsprestasjonen. 

Tre én-ukers opphold 

i høyden på om lag 2700 m i løpet 

av fem måneder (tradisjonell høydetrening) 

førte ikke til en økning av VO2maks 

og Hbmass. Derimot økte Hbmass og 

VO2maks når oppholdene ble forlenget til 

3 uker kombinert med å trene mellom 

1000 og 1800 m. Vi anbefaler derfor at 

utholdenhetsutøvere gjennomfører høydetreningsleirer 

hvor de bor mer enn 

400 timer på ca. 2500m. 

Program 2. april 

10.15 – 11.00 Prøveforelesning: ”Responses to long-term living at 

moderate and high altitude" 

13.00 – 16.00 Avhandlingsforedrag med etterfølgende diskusjon 

Tips oss gjerne om nye doktorgrader 

innen idrettsmedisin! 

38 


Disputas: 

Cand.med. Truls Martin Straume-Næsheim forsvarte fredag 9. mai 2008 for graden dr. med. 

Arbeidet ble utført ved Senter for idrettsskadeforskning, Norges Idrettshøgskole og det medisinske fakultet, UiO. 

"Head Impacts in Football" 

Fotballspillere får kanskje flere hjernerystelser enn de selv erkjenner 

Truls 

in 

action. 

Sammendrag 

En større studie av spillerne i Tippeligaen 

gjennom 2004- og 2005-sesongene viste 

at reaksjonstiden var redusert dagen 

etter kamp hos spillere som hadde fått 

en smell mot hodet i en duell e.l. i løpet 

av kampen. De 44 spillerne som ble testet, 

representerte riktignok de mer 

alvorlige hendelsene innenfor spektrumet 

av milde hodeskader, men likevel var 

kun seks av disse rapportert som hjernerystelser, 

og 60 % fortsatte å spille etter 

hodeskaden. Videre var reaksjonsevnen 

redusert fra det ene året til det neste hos 

de spillerne hvor man hadde registrert én 

eller flere smeller mot hodet i løpet av 

sesongen. Men alle disse testene var 

innenfor normalområdet, og betydningen 

av dette funnet er dermed usikkert. 

Bakgrunnen for studien var en bekymring 

for at nikking og små hodeskader 

kunne føre til kognitive svekkelser hos 

fotballspillere. Mens kontrollert nikking 

nærmest er avskrevet som en risikofaktor 

for å utvikle slike skader, er følgene av 

gjentatte milde hodeskader med eller 

uten hjernerystelse som resultat ikke 

avklart. 

Foruten databasert testing av reaksjonstid, 

kortidshukommelse, læring etc., ble 

det også tatt en blodprøve rett etter 

kampen av de spillerne som hadde fått 

seg en smell mot hodet. Vi så her etter en 

markør på nervecelleskade, protein 

S100B, men prøvene viste ikke tegn til at 

disse små hodeskadene skulle gi skader 

på hjernevevet. På den andre siden var 

prøven svært påvirkelig av fysisk aktivitet, 

og den er således ingen ideell markør på 

nervecelleskade etter små hodeskader 

hos idrettsutøvere. 

Truls og disputasleder professor dr. med Johan K. Stanghelle. 

Med tanke på langtidskonsekvenser av 

slike små hodetraumer, ble prestasjonen 

på de nevropsykologiske testene 

sammenholdt med egenrapportert forekomst 

av tidligere hjernerystelser og normal 

nikkefrekvens for hver enkelt spiller. 

Men verken tidligere antall hjernerystelser 

eller nikkefrekvens hadde noen 

effekt på spillernes testprestasjon. I tillegg 

presterte hele 96,1 % av spillerne innenfor 

testenes normalområde. 


WELCOME TO THE 9TH SCANDINAVIAN 

CONGRESS OF MEDICINE AND SCIENCE 

IN SPORTS STAVANGER 6. - 9. NOV 2008 

STAVANGER, NORWAY 

Welcome to Stavanger, Norway, and the 9th 

Scandinavian Congress of Medicine and Science 

in Sports 6th to 9th November 2008. 

We hope to see many participants, not only from 

Norway, but also from the other Scandinavian 

countries and the rest of Europe. With your help 

we hope that we can make this possible. 

Apart from the scientific programme, we will also 

be organising social events every evening during 

the congress. Welcome to some great scientific 

days in Stavanger! 

The Congress Hotel is the Clarion Hotel in the 

centre of Stavanger 

Stavanger is situated in the 

south-western corner of 

Norway. The population is 

approxomately 117 000. 

Stavanger is Norway’s 4th 

largest city, 3rd largest city 

region, European Capital 

of Culture 2008 and a university 

town. The Stavanger 

region has numerous 

attractions, among others 

The Pulpit Rock. 

SCIENTIFIC PROGRAMME 

• ACL injuries 

• Children and physical activity 

• Cardiac screening in Sports 

• The chronic painful tendon 

• The overweight epidemic. Effect of 

intervention program

SOCIAL PROGRAMME 

The social programme is always an integral part of our 

congress, whether Norwegian or International. Making new 

contacts and exchanging ideas in a relaxed atmosphere is 

an important part of any congress. 

Stavanger is one of the European cultural capitals in 2008 

which will influence the city in the coming year and as a 

congress participant you will experience a little of what 

our cultural capital and congress city have to offer. 

Bit Reklamekraft Foto: Øystein Stangeland 

WORKSHOPS 

1. Foot and ankle examination 

2. Knee examination 

3. Shoulder examination 

4. The chronic painful tendon using real 

time ultrasound 

5. Practical use of the Heartstarter 

6. Knee rehabilitation- eccentric training 

7. ACL rehabilitation 

IINVITED LECTURERS 

• Håkan Alfredsson, Sweden 

• Roald Bahr, Norway 

• Martin Handeland, Norway 

• Katja Mjøsund, Finland 

• Bjørn Inge Larsen , Norway 

CALL FOR ABSTRACTS 

Submission date: 1. sept. 2008 

Further information: See website 

www.scmss2008.org 

Registration on: 


Conventian Bureau: Døvre Event & Marketing www.eventogarrangement.no 

THE SCANDINAVIAN 

FOUNDATION OF MEDICINE 

AND SCIENCE IN SPORTS 

CONGRESS COMMITEE 

Oddvar Skramstad, President 

Irma B. Blaker 

Inger Holm 

Jon Olav Drogset 

Anne Torkelsen 

Gaute Bjaanes 

Beate Løkken 

Øystein Dale 

Arne Sture 

Marit Kristiansen 

John Fleck 

Kenneth Rosbach

Fondet til fremme av idrettsmedisin og idrettsfysioterapi i Norge 

Utlysning av fondsmidler 

Søknad om tildeling av fondsmidler fra forskningsfondet 

innsendes i tre eksemplarer. Søknaden skal utformes som en 

full søknad om forskningsstøtte med prosjektmål, prosjekt - 

beskrivelse og budsjett-/finansieringsplan (se veiledning). 

Søknadsberettigede skal være medlemmer av NIMF eller FFI. 

Søknaden sendes 

innen 15. september 2008 til: 

Styreleder Kjersti Storheim 

Kurveien 39 

0495 Oslo 

Veiledning for søknad av forskningsmidler 

Søknadsfrist 15. september hvert år 

Fond til fremme av idrettsmedisin og idrettsfysioterapi i Norge 

(nedenfor kalt fondet) lyser med dette ut midler. Søknads - 

berettigede må være medlem i NIMF eller FFI (og ha sitt daglige 

virke i Norge). 

Midler blir tildelt etter følgende kriterier 1 : 

• Midler gis først og fremst til forskningsprosjekter. 

• Prosjektet skal være klinisk relevant og ha til hensikt å styrke 

fagutøvelsen innenfor områdene idrettsmedisin og 

idretts fysioterapi. 

• Midler kan tildeles prosjekter som tar sikte på å 

o utvikle nye eller forbedre eksisterende undersøkelses-, 

behandlings- og forebyggingsprosedyrer og metoder 

o utvikle/bedre teorigrunnlaget for fagutøvelsen 

• Midler kan gis til lege eller fysioterapeut – eller grupper av 

samme – som medvirker til å fremme fagområdene idrettsmedisin 

og idrettsfysioterapi i Norge. 

I vurderingene vil det bli lagt vekt på: 

• Prosjektets kvalitet både hva gjelder innhold og gjennom - 

føring. Søknaden skal utformes som en full søknad om 

forskningsstøtte med teoretisk bakgrunn og formål, 

metode beskrivelse, budsjett-/finansieringsplan og fremdriftsplan. 

For ytterligere spesifisering av søknadens utforming, se 

senere. 

• Fagmiljøet prosjektet skal gjennomføres i. 

• Søkerens kvalifikasjoner for å gjennomføre prosjektet, eventuelt 

avtale om kvalifisert veiledning. 

• Tidsplan for gjennomføring av prosjekt et. 

• Planer for formidling av resultater fra prosjektet nasjonalt 

og/eller internasjonalt. 

Andre opplysninger 

Tildeling forplikter mottaker til å avgi rapport med regnskap 

om midlenes anvendelse og oppnådde resultater. Tildelte 

midler som ikke er brukt innen den frist som er fastsatt i det 

enkelte tilfelle, faller tilbake til fondet. 

Innsending av søknad 

Fondet lyser ut midler en gang i året. Søknaden sendes til fondets 

styre i brevs form i tre eksemplar med nødvendige 

vedlegg. Avslag kan ikke ankes, men ny søknad kan fremmes 

ved fremtidig utlysning. Større og langsiktige prosjekter kan tilgodesees 

flere ganger, men i ny søknad for hvert år. 

Søknaden må være poststemplet senest 15. september. 

Spesifisering av hvordan søknaden utformes 

• Innledning / prosjektets formål: teoretisk bakgrunn for hvorfor 

det er viktig å gjøre dette prosjektet og hvilken relevans 

prosjektet har til områdene idrettsmedisin eller idrettsfysioterapi. 

Det må henvises til relevante referans er. 

• Problemstilling / hypotese: formuleres eksplisitt. 

• Metode: bør inneholde design for studien, utvalg / hvem som 

skal inkluderes (beskrives gjerne med inklusjons- og eksklusjonskriterier), 

hvor mange man planlegger å inkludere, hvilke 

målemetoder som skal brukes, og eventuelt hvilke statistiske 

metoder man vil bruke. I intervensjonsprosjekter må 

også intervensjonen(e) beskrives. I noen studier må tillatelse 

fra etisk komité og datatilsynet foreligge før prosjektet kan 

starte opp. Angi i tilfelle om prosjektet det søkes støtte for 

faller inn under dette og om det eventuelt er søkt / planlegges 

å søke om slik til latelse. 

• Plan for rapportering / publisering av resultater fra prosjektet. 

Dette kan være nasjonalt og / eller internasjonalt, i foredragsform 

og / eller artikkelform. 

• Finansieringsplan: angi finansieringsplan for hele prosjektet. 

Planlegges en samfinansiering med andre miljøer, oppgi 

eventuelle andre finansieringskilder det er søkt, innvilget eller 

planlagt å søke midler fra. Beløp som søkes fondet må 

eksplisitt angis. 

• Fremdriftsplan for prosjektet (tidspunkt for start og avslutning 

på prosjektet, i store prosjekter eventuelt når ulike faser av 

prosjektet planlegges gjennomført). 

1 

Fondets statutter: kontakt fondsstyreleder. 

42 


HVA OM DET GJALDT BILEN MIN…? 

AV MORTEN BERNER 

SPESIALIST I FYSIKALSK MEDISIN OG 

REHABILITERING. OVERLEGE HJELP24 NIMI AS 

Jeg har nylig vært med på en 

konferanse om nakke- og 

ryggproblemer. Konferansen 

var profesjonelt gjennomført 

med dyktige og engasjerte 

forelesere fra inn- og utland. 

De delte sine forsknings- og 

kliniske erfaringer med en 

faglig bredt sammensatt tilhørerskare. 

Det var et fint avbrekk fra 

den kliniske hverdagen på 

Hjelp24 NIMI. 

Anton Thune Holm i sin Ford Jeep fra 1945. 

Illustrasjonsfoto: Hilde Moseby Berge. 

Tilbake i den klinisk hverdagen dukket 

igjen problemene og utfordringene opp. 

Jeg tenkte; mon tro om bilmekanikeren 

sliter like mye som jeg med å vite om han 

har verktøy som kan og bør brukes og 

når det i så fall skal benyttes. 

Følgende tankespinn tok gradvis form: 

Som eier av en eldre bil kunne jeg 

kanskje fortelle følgene historie: 

Da bilen var ny kunne jeg kjøre på lange 

turer for å gå i skog og fjell. Bilen malte 

som en katt. Tiden gikk og jeg fikk familie 

og det ble mest køkjøring på stressende 

dager til og fra arbeidet og bilen 

ble nesten brukt som lastebil og traktor 

i forbindelse med tungt arbeid og husbygging. 

Første gangen bilen kranglet var for 

mange år siden, plutselig røyk det fra 

motoren og den stoppet. Det gikk seg til 

igjen, jeg husker ikke hvordan. Siden den 

gang har bilen stoppet av og til, men jeg 

har fått den i gang igjen. 

Jeg har brukt en bilmekaniker i nærmiljøet 

og det virker som om bilen går 

bedre efter at han har utført service på 

den og gjort sitt. 

Så ble det oftere at bilen fusket og til 

tider stoppet helt, jeg måtte bruke taxi 

(sykemelding) av og til. 

Jeg søkte annen hjelp. Jeg har vært hos 

mange forskjellige. Noen mente at det var 

luften og forurensningene som var avgjørende 

og mente at jeg trengte en bedre 

olje, andre foreslo en helt ny vindusspylervæske 

som skulle gjøre stor forskjell. 

De elektriske ledningen ble sjekket, 

men det var visst ikke noe spesielt med 

ledningssystemet. Så var bilen i en kjempemaskin 

hvor den ble gjennomlyst. Jeg 

fikk da høre at det var nok en del rust, 

noe slitte og lave pakninger og noen av 

pakningene så litt morkne ut. RUUUUST 

og MORKNE PAKNINGER……. Jeg 

trengte visst mer avansert hjelp. 

Noen forsøkte med silikon injeksjoner 

i en del viktige punkter. Bilen gikk vel litt 

bedre efter det.. 

Noen foreslo en bilmekaniker i Tysk - 

land som kunne stive av hele fjærings - 

systemet. Det hadde jeg lest om i VG og 

at det hadde hjulpet mange, der hvor 

norske bilmekanikere ikke skjønte noe. 

Det ble for dyrt for meg. 

Jeg snakket med arbeidsgiver og kommunen 

og de foreslo at jeg burde kjøre 

andre veier til jobben, slik at det ble flere 

nedoverbakker hvor jeg kunne trille når 

bilen stoppet og gjerne at det var steder 

hvor jeg kunne parkere bilen når det 

røyk mye fra den. Slik at jeg kunne vente 

til det gikk over. Det var ikke så lett å få 

til. Ingen ville ha en slik gammel bil kjørende 

i nærmiljøet, så av flere grunner 

gikk ikke det. 


HVA OM DET GJALDT BILEN MIN 

Jeg kontaktet en annen som skulle 

kunne en del og der fikk jeg råd om å 

tenke positivt, tenke på alle de gangene 

jeg tross alt kom meg til jobben. Dette 

var jo ikke noe farlig. Jeg burde bli flinkere 

til å bruke gass, brems og gir riktig eller 

annerledes, når bilen fusket. Sikkert gode 

råd, men bilen gikk egentlig ikke så mye 

bedre allikevel. 

Så fikk jeg høre om et sted hvor 

de hadde mange fagfolk og skulle 

være flinke: AID 24 BILI 

Jeg fikk en time hos overingeniøren. 

Han lyttet til min historie lenge og tålmodig. 

Så undersøkte han bilen, kjente 

på hjulene, at de satt fast, testet blinklys 

og bremser med mer. 

Så noterte han en god del. Så kom 

forklaringen. Jeg hadde sett på det han 

skrev at det var et felt med ”røde flagg 

og et med ”gule flagg”. 

Han sa at det var ikke tegn til røde 

flagg. Bilen ville ikke eksplodere pga dette 

og heller ikke ta fyr.. 

Det stod også en del på lappen hans 

under ”gule flagg”. Det stod at bilen var 

jo ikke akkurat noen Ferrari, den var jo 

heller ikke helt ny, hadde kjørt mye i 

stress/ kø og det var dårlig luft der den 

kjørte og så stod den jo parkert i en fuktig 

garasje. Det stod litt annet også, men 

det så jeg ikke. 

Om de ”gule flaggene” sa han ikke noe. 

Så forklarte han altså at det var ikke noe 

farlig galt med bilen. Det er egentlig ganske 

vanlig at biler ikke alltid går like godt. 

Rust og morkne pakningene er det i 

mange biler, uten at man behøver å 

merke noe til det. 

Han sa at vi ingeniører vi er egentlig 

ikke så flinke til å finne ut hva som er galt 

med bilene, men vi er ganske flinke til å si 

hva som ikke er galt og til å plukke ut de 

farligste bilene. I 80 -90 % av tilfelene kan 

man egentlig ikke si hva som er galt med 

en bil… 

Vel, det var jo oppløftende.. 

”Men er det noe man kan gjøre da for at 

bilen skal fungere bedre?” spurte jeg så. 

Jeg ble da fortalt at det er gjort en del 

studier, de fleste riktignok ikke helt optimale 

kvalitetsmessig, men det man har 

sett er at det er bedre å gjøre noe enn 

ikke å gjøre noe. Det er vist at det er 

bedre å bytte vindusviskere, eller olje 

eller dekk, eller setetrekk eller endre 

måten man bruker gasspedalen, enn ikke 

å gjøre noe, når bilen ikke fungerer normalt. 

Man har ikke funnet ut hva som er 

best å gjøre for den enkelte bil. 

Jeg sier da at min vanlige mekaniker 

han gjør og ofte litt av hvert, bytter olje 

og tennplugger, justerer tenning, gir 

meg råd om hvordan jeg bør kjøre 

med mer. Da synes jeg at bilen fungerer 

bedre en stund. Jeg får da svaret at 

det er sikkert riktig at jeg OPPLEVER 

det slik, men man har ikke kunnet vise 

det i gode studier. Det er vanskelig å få 

gjort gode undersøkelser med så 

mange variabler. Det blir da ikke statistisk 

signifikante resultat med akseptable 

P-verdier… 

Så hva gjør vi så? 

Jo her på BILI har vi veldig sans for langkjøring 

ute i åpne landskap. Få blåst reint 

i systemene. Det høres jo fint ut, men 

problemet er at jeg ofte ikke får kjørt så 

langt før bilen svikter, ikke har jeg så god 

tid heller.. 

Vi har noen folk, svarer overingeniøren, 

som er flinke til å forsøke å få til langkjøring. 

De har forskjellige teknikker for å 

klare det bedre… 

Det blir forsøkt og jeg klarer noen 

langturer og bilen virker å trives med det, 

men uff, tilbake i hverdagen begynner 

den å fuske igjen… 

Så mange kroner fattigere går vel 

egentlig bilen like dårlig som før, eller skal 

jeg si like bra, jeg har jo lært at det er viktig 

å se lyst på livet og bilen… 

Egentlig var jeg vel litt skuffet over den 

(manglende) hjelpen som var å få, selv om 

alle hadde vært forståelsesfulle, beleste og 

med lange og kostbare utdannelser… 

Jaja det var godt det bare var en historie 

om biler… 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

44 


KURS 

Universitetet i Oslo og Norsk Idrettsmedisinsk Institutt arrangerer 

Grunnkurs i idrettsmedisin 

trinn 1 

for leger og fysioterapeuter i perioden 

6. – 10. oktober 2008 i Oslo. 

Idrettsmedisin for leger – trinn 1 

Læringsmål: Kursets formål er å gi legen forståelse for idrettsmedisinske problemstillinger, å sette legen i stand til 

å diagnostisere, utrede og iverksette primærbehandling av de hyppigste idrettsskader med vekt på akutte skader, å 

sette legen i stand til å veilede om idrettsskadeprofylakse og allmenn sykdomsprofylakse i forbindelse med idrett, 

å sette legen i stand til å veilede vedrørende doping og farmakologiske problemer i forbindelse med idrett. 

Faglig innhold: Basal idrettsfysiologi, treningslære, kosthold hos idrettsutøvere, doping, idrett og helse, helserelatert 

trening, idrettstraumatologi med vekt på diagnostikk og primærbehandling av akutte skader. Patofysiologi, 

behandling og rehabilitering ved akutte idrettsskader, taping/ortose, rygg/nakkeskader og akutte rygg-/nakkesmerter, 

skader i skulder, kneskader, legg-/ankel-/fotskader. Barn og idrett. Kvinner og idrett – spiseforstyrrelser, 

menstruasjonsforstyrrelser og osteoporose. 

Idrettsmedisin for fysioterapeuter – trinn 1 

Læringsmål: Kursets formål er å gi fysioterapeuten forståelse for idrettsmedisinske problemstillinger og skape 

interesse for fordypning i fagfeltet, sette fysioterapeuten i stand til å se sammenheng mellom idrettens krav til funksjon 

og utøverens forutsetninger som alder, kjønn og treningstilstand, og a sette fysioterapeuten i stand til å stille 

funksjonsdiagnose og behandle de vanligste akutte idrettsskader. Med idrett menes i denne sammenheng alle former 

for fysisk aktivitet, både på konkurranse- og mosjonsplan. 

Treningslære: Kosthold hos idrettsutøvere, doping, idrett og helse, helserelatert trening. Idrettstraumatologi med 

vekt på diagnostikk og primærbehandling av akutte skader, Patofysiologi, behandling og rehabilitering ved akutte 

idrettsskader, taping/ortoser, rygg/nakkeskader og akutte rygg/nakkesmerter, skader i skulder, kneskader, legg-/ankel- 

/fotskader. Barn og idrett. Kvinner og idrett – spiseforstyrrelser, menstruasjonsforstyrrelser og osteoporose. 

Kurstimer: 40, inkludert kursprøve. Timene er søkt godkjent av Den norske Lægeforening. Kurset er godkjent 

som tellende timer til Idrettsfysioterapeut FFI. 

Kurskoordinator: Overlege Sverre Mælum og Fysioterapeut Jan Løken , NIMI. 

Kurssted: Opplev Norsk Fotball (tidl. UBC) Ullevål Stadion. 

Kursavgift m/kursmateriell: Kr.5.000,- 

Bevertning: Kr. 1.650,- (obligatorisk) 

Søknadsfrist: 20. august 2006 

Påmelding: NIMI v/June Midtsian, Postboks 3843 Ullevål Stadion, 0805 Oslo. 

Telefon 23 26 56 84, telefaks 23 26 56 66, mail: june.midtsian@hjelp24.no 

Alle søkere må opplyse om: Utdanning med evt. spesialitet, eksamensår, tidligere idrettsmedisinske 

kurs, evt. avslag på tidligere søknad om kursdeltakelse, idrettsmedisinsk 

praksis/engasjement i klubb/landslag. 


KURS 

MÅLGRUPPE 

Norsk Idrettsmedisinsk Institutt arrangerer 

Idrettsmedisinsk grunnkurs 

trinn 3 

”Kurset for den erfarne idrettslege og idrettsfysioterapeut”. 

Leger og fysioterapeuter med god erfaring innen idrettsmedisin og idrettsfysioterapi som ønsker en oppdatering på det siste 

innen aktuelle fagområder, og som ønsker å være med å belyse problemstillinger (og mulige løsninger) i samspillet mellom 

trener og helseteam. 

Kurset er obligatorisk for autorisasjon som idrettsfysioterapeut (FFI) og idrettslege (NIMF). 

FORMÅL 

Kursets formål er å: 

- gi kursdeltakeren en oppdatering innen spesifikke fagområder 

- kartlegge og få økt forståelse for problemstillinger i samspillet mellom trenere og helseteam 

- prøve å finne løsninger ved problemstillinger mellom trenere og helseteam 

KURSINNHOLD 

TRAUMATOLOGI (6 t): 

Siste oppdateringer innen utredning, behandling og rehabilitering av: 

- Hamstringsskader 

- Bruskskader / betydning av bone bruise 

- Den ”ikke fungerende utøver” 

Hvert av emnene innledes med en presentasjon av de siste internasjonale oppdateringer, og resten av tiden vil bli brukt til 

diskusjon. I forhold til hamstringsskader vil det også bli praktisk demonstrasjon av øvelser. 

TRENING (4 t): 

Bakgrunnen, og prinsippene for styrketrening og utholdenhetstrening innen toppidretten i Norge. 

Forelesere fra NIH og /eller NTNU. Resten av tiden vil bli brukt til diskusjon. 

UTFORDRINGER MELLOM TRENER OG HELSETEAM (2 t): 

Topptrenere fra de største idrettene i Norge med tilhørende helseteam innleder om hvilke utfordringer som er i samarbeidet 

mellom dem. Resten av tiden vil bli brukt til diskusjon, og å prøve å finne mulige løsninger. 

ØVRIGE OPPLYSNINGER: 

Kurstimer: 12. Kurset vil bli søkt godkjent som tellende kurstimer for Idrettslege NIMF og Idrettsfysioterapeut FFI. 

Kurskoordinator: Lege og leder for Hjelp24Nimi spesialist-legesenter Thomas Torgalsen 

og fysioterapeut og dr. scient. Grethe Myklebust. 

Kurssted og tid: Ullevaal UBC- losjen, Ullevål Stadion. 

Mandag 6. oktober kl 12.00 -16.00 og Tirsdag 7. oktober kl 08.30 -16.00 

Kursavgift: kr. 2460,- som inkluderer bevertning begge dager og kursmateriell. 

Søknadsfrist: 20. august 2008. 

Påmelding: Hjelp24 NIMI v/June Midtsian Kurssekretær, Postboks 3843 Ullevål Stadion, 

0805 Oslo. Telefon 23 26 56 56, telefaks 23 26 56 66, june.midtsian@hjelp24.no 

46 


KURS 

TAPE KURS 

Tapekurs I, underekstremiteter 

Målgruppe: Leger, fysioterapeuter, kiropraktorer, trenere, utøvere 

Innhold: 

Teori ca. 1 x 45 min 

Skadeforekomst i idrett 

Teori Akuttskader/belastningskader 

Akutt behandling – rehab/faser 

Effekt av taping 

Praktiske råd ved bruk av tape 

Praksis ca 6 x 45 min 

Lår, kne, ankel, legg, fot 

Kursforelesere: Fysioterapeut Lars Håvard Sæbø og 

manuellterapeut Jan Løken, begge NIMI og Norges Håndballforbund. 

Kurssted: Nimi Ullevaal Stadion 

Tidspunkt: 27. september 2008 kl. 0900-1700 

Antall deltagere: 30 

Kursavgift: Kr. 1.700,- (inkl. kursmateriell og lunsj) 

Påmelding: Skriftlig – til NIMI v/kurssekretær June Midtsian 

June.midtsian@hjelp24.no, Postboks 3843 Ullevål Stadion, 0805 Oslo, telefaks 23 26 56 66 

KURS I UNDERSØKELSE, REHABILITERING OG FOREBYGGING 

AV AKUTTE KNESKADER VED HJELP24 NIMI ULLEVAAL 

Målgruppe: Fysioterapeuter som ønsker en grundig innføring og praktisk trening i klinisk undersøkelse, rehabilitering 

og forebygging av akutte kneskader. Hovedfokus rettes mot fremre korsbåndsskader. 

Innhold: Kurset vil inkludere forelesninger, trening på undersøkelsesteknikker og pasientdemonstrasjoner. 

Praktiske sesjoner med rehabiliteringsøvelser i treningssal. Kurset vil være en kombinasjon av teori og praksis hvor 

deltagerne er aktive. Progresjon i trening, operasjon versus funksjonell rehabilitering, øvelsesutvalg og tilbake til 

idrett er sentrale tema. 

Godkjenninger: Kurset er søkt godkjent med 13 timer tellende til tittelen Spesialist i idrettsfysioterapi NFF og 

Autorisasjon som idrettsfysioterapeut FFI 

Kursledelselse: Grethe Myklebust, fysioterapeut dr. scient, spesialist i idrettsfysioterapi og Håvard Moksnes, 

fysioterapeut, forskningsmedarbeider NAR 

Kurssted: NIMI Ullevål, Ullevål stadion 

Tidspunkt: 10. – 11.oktober 2008 

Antall deltakere: 30 

Kursavgift: 2.300,- (Kursavgift: 1.911,-/Bevertning 389,-) 

Påmelding: Skriftlig – sendes til NIMI v/kurssekretær June Midtsian, 

Postboks 3843 Ullevål Stadion, 0805 Oslo, eller e-post: june.midtsian@hjelp24.no 




Årsmøte/generalforsamling i 

Norsk Idrettsmedisinsk Forening 2008 avholdes lørdag 

8. november 2008 kl. 17.00 på Clarion Hotell Stavanger. 

Saker som ønskes behandlet bes sendt styret ved undertegnede. 

Det vil bli annonsert årsmøte og saksliste iht. statuttene. 

Terje M. Halvorsen 

(terje.halvorsen@stabakklinikken.no) 

Styreleder NIMF 

Norsk Idrettsmedisin blir nettbasert 

Under fellestyremøtet til NIMF og FFI ble det besluttet at Norsk 

Idrettsmedisin skal bli nettbasert. Papirutgaven forsvinner fra høsten 

2008, og blir erstattet av en ny og spennende internett-versjon. 

Denne kommer sannsynligvis til å bli passordbeskyttet, og det er 

derfor viktig at du oppdaterer kontaktinformasjonen din. 

Dere må snarest sende oss følgende informasjon: 

Navn, adresse, stilling, arbeidssted, telefon og e-mail. 

Er du medlem i NIMF, sender du informasjonen til sekretariat@nimf.legeforeningen.no 

Er du medlem i FFI, sender du informasjonen til informasjon@fysio.no 

NFFs 

FAGGRUPPE FOR 


Inger Holm 

Leder FFI 

Terje M Halvorsen 

Leder i NIMF 



48 


KONGRESS KALENDER 

JUNI 

21 – 24: Advanced Team Physician Course. 

Arrangeres av Senter for Idrettsskadeforskning 

i samarbeid med American Medical Society 

for Sports Medicine og ISAKOS. 

www.ostrc.no/congress2008 

26 – 28: 2nd World Congress on Sports Injury Prevention. 

www.ostrc.no/congress2008 

JULI 

9 – 12: Estoril, Portugal. 13th Annual European 

College of Sport Science (ECSS) 

Congress 2008. www.ecss-congress.eu 

AUGUST 

1 – 5: Guangzhou, China. International Convention 

on Science Education and Medicine in Sport. 

www.icsemis2008.org/ 

OKTOBER 

2 – 4: Halmstad University, Sweden. Nordic Conference 

2008 – Health, Participation and Effects 

of Sport and Exercise. 

16 – 18: Luxembourg. EISCSA – SPORTMEDICA 

CONGRESS 2008. Optimization of Physical 

Activity. Implications for sports, prevention and 

rehabilitation. www.sportmedica.lu 

NOVEMBER 

6 – 9: Stavanger. 9th Scandinavian Congress of 

Medicine and Science in Sports 2008. 


18 – 23: Barcelona. Sports Medicine World Congress of 

the Internacional Sports Medicine Federation. 

www.femede.es/congressbarcelona08 

Tips oss. Denne listen er ikke fullstendig. Hjelp oss å gjøre den bedre. Tips oss om kongresser og seminar som kan være 

av interesse for våre lesere, så kan vi bidra til at de kan planlegge sin deltakelse i god tid.

B 

Returadresse: 

NIMF 

Postboks 112 

1401 Ski 

MiniAnne 

kostnads- og tidsbesparende HLR-trening 

MiniAnne 

HLR-kurs på 30 minutter 

HLR-kurs av høy kvalitet på 30 minutter. 

Tidsbesparende og kostnadseffektiv 

For mer informasjon eller bestilling av MiniAnne: 

Hjertevakten ® as 

Nedre Gjerde 10, 5474 Løfallstrand 

Telefon: 53 48 20 50 

E-post: hlr.post@hjertevakten.no 

Hjertestartere til alle miljøer 

www.hjertevakten.no 

www.laerdal.com

NIM nr 2 2008.pdf

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?